Issuu

Hold Pusten Nr. 4 – 2019 – 46. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Kommentar:

Mestrer vi medvirkning?

Syklotron på plass ved St. Olav

SCREENING

Gjør vi røykerne urett?

Artificial intelligence Transforming data into knowledge for better care

Artificial intelligence (AI) is transforming care delivery and expanding precision medicine. Siemens Healthineers has developed a portfolio of AI solutions that help automate and standardize complex diagnostics to meet the needs of every patient. With established AI expertise, future-oriented staff, vast medical data sets, and the exceptional computing power needed for creating algorithmsupported healthcare solutions, we are the right partner for venturing into the world of AI.

• Highlighting - automatically highlights anatomies and abnormalities including incidental findings. • Characterizing - automatically characterizes and quantifies anatomies and abnormalities. • Measuring - automatically measures relevant anatomies and abnormalities, e.g., the diameter of the thoracic aorta as per AHA guidelines. • Reporting - automatically transfers results into the reporting environment. Integrated as a DICOM SC object into your PACS.

Speed up your workflows with AI-Rad Companion AI-Rad Companion is a vendor-neutral, multi-organ augmented reading solutions that automatically prepare clinical input to be interpreted by radiologists, pathologists andclinicians. Through automation, the solutions reduce the time spent on basic, repetitive tasks.

www.siemens.no/healhtineers

AI-Rad Companion Chest CT is a software assistent that brings artificial intelligence to CT imaging. It is the first application based on the new AI platform.

I herværende utgave

Innhold

Det forskes mye på verdien av screening etter lungekreft hos storrøykere, og flere fagpersoner har tatt til orde for at det er på høy tid å innføre slik screening her i Norge. Er det fordi vi, kanskje mer eller mindre ubevisst, tenker at røykere kan skylde seg selv dersom de blir syke, at vi ikke har dette på plass ennå? Det ser vi nærmere på i dette nummeret av Hold Pusten, i saken som begynner på side 4. Du kan også lese om Trondheims nye syklotron, et kjærkomment tilskudd som kommer pasienter og ansatte ved nukleærmedsinavdelingen til gode. Du finner saken på side 8. Ellers kan du lese om hvor viktig planlegging fra praksistedets side er for at radiografstudentene skal få best mulig læringsutbytte i praksisperioden (s. 16), du møter Kjell Fyhn, som er blitt pensjonist og ser tilbake på et langt og spennende yrkesliv (s. 10), og Elin Kjelle, radiograf og relativt nybakt doktor (s.20), pluss, pluss.

Aktuelt og fag 4 Screening: Behandles røykere urettferdig 8 Egen syklotron i Trondheim 10 På tomannshånd: Kjell Fyhn 14 Småstoff 16 Læringsutbytte i praksisperioden: planlegging alfa og omega 18 ECR 2020: Klart for tidligpåmelding og innsending av abstracts 19 Minneord: Stine Lura Kristiansen 20 Elin Kjelle med doktorgrad

Hold Pusten nr. 4/2019

Forbundsaktuelt 7 Forbundslederen 26 Kommentar: Mestrer vi medvirkning? 27 Disse har fått stipend 28 Radforum søker folk med master 29 Slik er nye Radforum 30 Unios praksispolitikk

«Medvirkningsprosessene oppleves ofte kjørt for raskt, uten reell involvering, med for lite informasjonsgrunnlag og på feil nivå. Skjer dette, vil resultatet bli dårlig, man risikerer å gå glipp av viktige aspekter, og misnøyen i organisasjonen øker.» Les Jannecke Dalagers kommentar om medvirkning ved omstillinger i arbeidslivet på side 26.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

Faste spalter 22 Min arbeidsplass: radiografutdanningen ved NTNU i Trondheim 34 Hold Pusten fra arkivet 35 Quiz: Ti på tampen

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@ kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Salgsfabrikken Telefon: 975 46 209 E-post: ak@ salgsfabrikken.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: iStock

SCREENING

Behandles røykere urettferdig? Lungekreft er som kjent sterkt forbundet med røyking, men vegrer vi oss for å innføre screening av storrøykere fordi vi har – i hvert fall en underbevisst – tanke om at de egentlig kan skylde seg selv hvis de blir syke? TEKST: TONE AGUILAR – Tiden er absolutt inne for å inn-

føre lungekreftscreening, sier leder i Lungekreftforeningen Cecilie Bråthen til Hold Pusten. Hun legger til: – Fordelen vil jo være at det blir stilt diagnose tidligere i sykdomsforløpet og flere kan få behandling som gjør dem friske. Hun presiserer at dette ikke vil gagne lungekreftpasienter som ikke røyker, da det, hvis det blir noe av, er snakk om screening for storrøykere i første omgang. I en tidligere sak i Hold Pusten om CT-screening etter lungekreft, uttalte leder i Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun at den siste store studien om temaet, den europeiske NELSON-studien, indikerer at nytteverdien av screening ser ut til være større enn hva det vil koste å innføre det. Videre åpnet han opp for at det kan være at noen bevisst eller ubevisst tenker at de som har gjort noe som gjør at de har større risiko for en sykdom, ikke bør gis et tilbud. Lungekreft er sterkt forbundet med røyking, men er det slik at røykere nedprioriteres fordi det anses at de selv er skyld i at de blir syke? Trenger mer informasjon

– Mulig det kan være slik at det tar lengre tid før man innfører

«Tiden er absolutt inne for å innføre lungekreftscreening.» Cecilie Bråthen, leder i Lungekreftforeningen

lungekreftscreening fordi man mener dette er en selvpåført diagnose, sier Bråthen. Men hun fortsetter: – Her kan det jo være pasienter som har sluttet å røyke for mange år siden, og det vil være forferdelig trist om dette er et faktum. Leder i Kreftregisteret Giske Ursin sa tidligere i år til Dagens Medisin at før det tas en større diskusjon rundt lungekreftscreening, så trenger man mer informasjon om storrøykere. Nettopp fordi befolkningsgruppen som skal inngå i et eventuelt screeningprogram, er de som har røkt mange sigaretter i flere år. I NELSON-studien som Brustugun refererte til, ble for eksempel de som hadde røkt 15 sigaretter daglig i mer enn 25 år, eller 10 sigaretter daglig i mer enn 30 år, screenet. Ursin tar i samme artikkel opp spørsmålet om hvorvidt man heller burde bruke ressurser på å redusere

røyking for å redusere forekomsten av lungekreft. Ikke et valg mellom forebygging og screening

Psykiater og rusmiddelforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk, Jørgen Bramness, sier til Hold Pusten at man ikke kan sette screening av lungekreft og forebyggende tiltak for å få folk til å slutte å røyke opp mot hverandre.

Hold Pusten 4/2019

FOTO: ISTOCK

«Vi vet at de som er rusmiddelavhengige behandles dårligere, men jeg ser ikke de samme mekanismene når det gjelder røykere.» Jørgen Bramness, psykiater

– Det er ikke et valg mellom forebygging og screening, man må bruke forebygging der det er fornuftig, og screening når det lønner seg, understreker han og legger til:

Hold Pusten 4/2019

– Jeg tolker derfor uttalelsen fra Kreftregisteret dit at de er i tvil om screening er riktig vei å gå. Han understreker at screening er et vanskelig faglig område.

– Fordi man skal være sensitiv og spesifikk nok og ikke få falske negative og falske positive, sier han. Han tror følgelig ikke at man drøyer med å innføre lungekreftscreening i Norge fordi røykere behandles på en mer stemoderlig måte. – Vi vet at de som er rusmiddelavhengige behandles dårligere, men jeg ser ikke de samme mekanismene når det gjelder røykere, utdyper Bramness.

SCREENING

Mette Orten.

FOTO: ANDRÉ BENDIGTSEN

– De er uønskede mange steder på grunn av røykeloven, noe som gjør at det ikke er så sosialt og kult å røyke lenger, understreker hun og legger til: – Dette gjør at flere motiveres til å slutte og at ungdom ikke starter. «Du kan jo bare slutte» Eli Heggen.

FOTO: RAM GUPTA

«Det er ikke et valg mellom forebygging og screening, man må bruke forebygging der det er fornuftig, og screening når det lønner seg.»

Jørgen Bramness, psykiater

Stigmatisert av samfunnet

Rusmiddelforskeren oppfatter altså ikke at røykere stigmatiseres innen helsevesenet. – Det er en del som påstår det, men røyking er nok mye mer stigmatisert i resten av samfunnet, sier han. – Og det ser vi jo for det blir en mer og mer marginal adferd å røyke, og etter hvert som vi i røykegenerasjonen dør ut, så kommer det ikke til nye. Det er jo langt lavere forekomst av røykere blant yngre. Overlege ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus, Eli Heggen, deler Bramness’ oppfatning av at røykere ikke stigmatiseres i det norske helsevesenet. – Men mange konfronteres nok med at røyken er hovedårsaken til sykdommen deres, sier hun til Hold Pusten. Også hun peker på at stigmatiseringen røykere opplever, er fra samfunnet generelt.

Hun fremhever riktignok hvor vanskelig det er å slutte å røyke. – Det er liten forståelse for hvor sterkt avhengighetsskapende nikotin er, sier Heggen. – Mange har fått høre at det er opp til deg selv, du kan jo bare slutte, men det er ikke lett. Også Bramness poengterer hvordan den sterke avhengigheten gjør at mange som vil slutte å røyke, ikke klarer det. – 10 prosent av den norske befolkingen fortsetter å røyke til tross for at de har fått masse helseopplysninger om hvor farlig det er. For lite søkelys

Heggen vektlegger at røyking er en avhengighetstilstand som fører til mye sykdom. – Og jeg tror problemet er at røyking får for lite søkelys i helsevesenet, uttaler hun og spesifiserer: – Vi glemmer å spørre, vi sier kanskje at de må slutte, men følger ikke opp. – I tillegg er fastlegene travle og redde for å såre pasientene, og spesialhelsetjenesten skal egentlig ikke behandle røyking. Ved OUS, avklarer hun, har de riktignok mulighet til å henvise til seksjon for preventiv kardiologi hvor hun arbeider eller til Lungerehabiliteringsteamet for individuell oppfølging. Hun sier videre at mange røykere ønsker å slutte eller at de ønsker å redusere antall sigaretter per dag.

– Da er det viktig at de får oppfølging med samtaler, informasjon, råd og støtte og de bør bruke nikotinerstatning eller medisiner for røykeslutt, presiserer Heggen, som mener det er urimelig at ikke røykere får disse medisinene på blå resept. – Det er tross alt snakk om en kur som vil gi stor helsegevinst og økonomisk gevinst over tid. Hun sier videre at overvekt og fedme på mange måter også behandles urimelig i forhold til andre sykdommer. Derfor burde medisiner for røykeslutt kunne refunderes, sier Heggen. Forstår ikke hvor vanskelig det er

Et av hjelpemidlene som kan være nyttig for å slutte å røyke, er e-sigaretter. – E-sigaretter er nesten dobbelt så effektive ved røykeavvenning som nikotinplaster eller -tyggegummi, sier Mette Orten overfor Hold Pusten. Og ifølge nrk.no viser en britisk studie som ble publisert i New England Journal of Medicine tidligere i år, nettopp dette. Orten er sykepleier og styreleder i Norsk Dampselskap, en brukerorganisasjon for dampere eller e-sigarettbrukere. Hun mener mange ikke forstår hvor vanskelig det er å slutte å røyke. – Alle røykere vet at de bør slutte og hvorfor, men kanskje det er vanskelig å slutte fordi man egentlig ikke ønsker å slutte med en vane man liker, sier Orten og legger til: – De blir deprimerte, og de opplever at de har mistet en god venn. Nettopp derfor er damping en fordel fordi de beholder vanen de liker, men bytter til et produkt som ikke dreper dem. Norsk Dampselskap kjemper derfor for at e-sigaretter skal gjøres mer tilgjengelig for de som trenger det. Fordommer

– Det finnes fordommer som at man helst skal slutte å røyke ved hjelp av egen viljestyrke. Men alle røykere som vil slutte, bør få informasjon om alle mulige metoder som kan hjelpe dem å bli røykfri, sier Orten. – Og når det gjelder lungekreftscreening, så vil jeg peke på noen av de samme problemene som ved røykeslutt. Screening kan være et livreddende tiltak. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2019

FORBUNDSLEDEREN

I stadig endring Internasjonalt er ikke betegnelsen radiograf gjennomgående innarbeidet. I mange land omtales våre profesjon som radiologic technologist eventuelt bare tech, det siste kanskje mest i TV-serier. Ser vi til den internasjonale radiograforganisasjonen, ISRRT, så brukes radiographer/medical radiation technologist gjennomgående. Til tross for at det også i Europa er stor variasjon i titlene som brukes, har EFRS – den europeiske radiograforganisasjonen – vedtatt å gjennomgående bruke radiographer, med diagnostic eller radiotherapy som foranstilt tillegg for å skille mellom radiografer og stråleterapeuter. I Norden skal vi ikke lenger enn til Sverige for å se at betegnelsen radiograf ikke er innarbeidet, her brukes i hovedsak betegnelsen röntgensjuksköterska. Likevel er de nordiske landenes forståelse av profesjonen ganske lik. Her har det pasientrettede omsorgsperspektivet alltid stått sterkt, iblandet innsikt og kunnskap om de forskjellige teknikkene vi som profesjon bruker, det ene utelukker ikke det andre. Det danske forbundet betegnet i sin tid sågar den nordiske tilnærmingen som radiografi med Human Touch i sin søknad for å arrangere verdenskongress. En slik forståelse og tilnærming gjenspeiles også i de nye retningslinjene for radiografutdanningen som er i ferd med å bli implementert ved utdanningsstedene. De nye retningslinjene følger således opp, befester og understreker verdien av å ha to bein å stå på. Ivaretagelse av pasient gjennom teknikk. I land som for eksempel Storbritannia og Portugal brukes assistenter og også sykepleiere i bildediagnostiske avdelinger blant annet til å ta seg av pasienten og til administrering av ulike legemidler, radiografene tar seg av det tekniske. Temmelig ulikt det vi praktiserer i Norden. I Norge ser vi en utvikling mot at radiografer deltar i stadig større deler av de feltene de virker innenfor, vi ser stor utvikling innen håndtering og administrering av ulike medikamenter, ikke minst innen intervensjonsradiologien.

Andre helseprofesjoner i sykehusene kan ofte ha klare forventninger til vår profesjon i så måte, det bør vi som gruppe også ha til oss selv. Utvikling av profesjonen og profesjonsgrenser flyttes daglig i avdelingen gjennom små og store skritt, et viktig skritt mot å sikre kvalitet samt kvalitetsutvikling i våre tjenester er at radiografer dedikerer seg og bidrar nettopp til en utvikling av faget. Vi har i de senere år lansert flere interne spesialistordninger for våre grupper, nettopp for å legge til rette for utvikling og opprettholdelse av kompetanse innen ulike fagfelt. NRFs spesialistgodkjenninger er også et svar på de utfordringer som kommer knyttet til automatisering og effektiviseringskrav. Sterke fagfolk i sterke fagmiljøer er det som kan sørge for at teknologien knyttes opp mot det beste for pasientene. Radiografer og stråleterapeuter er nettopp bindeleddet mellom pasienter og teknologi, dette bindeleddet blir viktigere for å sikre kvalitet i tjenestene og ivaretagelse av pasientene. Helsepersonellovens forsvarlighetskrav er overbygningen som skal være styrende for tenkning, en forsvarlighet definert av fagutøverne kombinert med foretakenes sørge for-ansvar. Og det er faktisk den nåværende helsepersonellovens profesjonsnøytralitet som muliggjør de bevegelsene vi nå ser. Når profesjoner utvikles, blir fort profesjonsgrenser et tema, det har vi selv erfart, men sist sett i debatten om masterutdanningen i avansert klinisk sykepleie. Rolleavklaringer mellom de ulike profesjonene blir viktig, i praksis ser vi at det oftest går seg til, man finner pragmatiske løsninger på de utfordringene profesjonene møter når grenser flyttes. n bent.r.mikalsen@holdpusten.no

I enkelte stråleterapiavdelinger har vi i de senere år sett at stråleterapeuter inntar en mer aktiv rolle med informasjon og tilrettelegging i forkant, samt oppfølging av pasienter i etterkant av behandlingene. Dette er mer formelle utviklingstrekk for radiografer som kommer i tillegg til de formelle og større utdanningsløp innen beskrivende radiografi samt ultralydradiografer. Uformelt har vi lenge sett at radiografer i utstrakt grad bruker sin kompetanse innen bildediagnostikk, undersøkelsesteknikk og så videre til hjelp for andre profesjoner som for eksempel assistentleger i ulike spesialiseringer, mest typisk i vaktsituasjoner når ikke annen kompetanse er tilgjengelig for avklaringer. Radiografer har lang tradisjon for å avhjelpe og støtte opp slik at tjenestene kan fungere til alle døgnets tider. Dette er en uformell profesjonsutvikling –– det skjer som en dyd av nødvendighet for å avhjelpe og avklare spørsmålstillinger mot videre tiltak for pasientene.

Hold Pusten nr. 4 / 2019

NUKLEÆRMEDISIN

St. Olavs hospital ved Olav Kyrres plass (2017).

FOTO: EZZEX/WIKIMEDIA COMMONS

Syklotron på plass i Trondheim Snart kan PET-senteret ved St. Olavs selv produsere de radioaktive isotopene som trengs for å kunne gjennomføre PET-undersøkelser. TEKST: TONE AGUILAR

er snakk om halveringstider på ned i 2 minutter mens det radioaktive sukkeret, 18F-FDG, som vi i dag får fra Oslo, har en halveringstid på 2 timer. Forskningsmuligheter

– Vi vil få en mer forutsigbar arbeids-

hverdag, sier Else Marie Svinsås til Hold Pusten. Hun er fagansvarlig radiograf ved avdeling for nukleærmedisin ved Klinikk for bildediagnostikk på St. Olavs hospital. Hun forklarer at de nå får levert PETradiofarmaka med egne fly fra Oslo. Ifølge St. Olavs hjemmesider koster en leveranse med fly 40 000 kroner. – Der vi i dag av og til venter i spenning på om fly kan lette fra Gardermoen eller lande på Værnes, vil vi med egen produksjon være i stand til i større grad kunne forutsi når arbeidsdagen starter og når den ender, sier radiografen.

Øker kapasiteten

Marianne Leirdal Stokkan, som leder Avdeling for nukleærmedisin ved sykehuset, trekker også frem de mange fordelene

med at sykehuset selv kan produsere de radioaktive isotopene som trengs til PET-undersøkelser. – Dette vil øke kapasiteten vår, redusere sårbarheten, gi et større repertoar av undersøkelser, øke fleksibiliteten samtidig som det er økonomisk lønnsomt med egen produksjon, sier hun Hold Pusten og utdyper: – Dersom produksjonen av radiofarmaka feiler en dag, kan vi sette i gang med en ny produksjon, og pasientene vil kunne få utført PET-undersøkelsen samme dag. Videre forklarer hun at kapasiteten vil bli større fordi de vil kunne produsere en større mengde radiofarmaka enn det de får levert fra Oslo i dag, og at de følgelig vil kunne kjøre flere PET-undersøkelser på en dag. – Dessuten vil vi kunne produsere PETradiofarmaka med kortere halveringstid, sier hun. – Disse må produseres lokalt da det

– Noe av det mest spennende med å få egen syklotron er at vi nå kan begynne å forske mer, understreker forskningsradiograf Else Marie Svinsås. – Vi er allerede i gang med å bygge opp et forskningsmiljø, sier avdelingsleder Stokkan. Svinsås’ konkrete arbeidsoppgave i forbindelse med produksjonen av radiofarmaka vil være kvalitetskontroll av det ferdige produktet. – Og i første omgang er det F18-FDG vi vil produsere, og deretter antar jeg at vi også vil produsere F18-PSMA, sier fagradiografen. Lang prosess

Initiativet til å få egen syklotron ble tatt for noen år tilbake. – Da vi fikk PET/CT og PET/MR i 2012, skjønte vi straks at vi også etter hvert

Hold Pusten 4/2019

Med denne i hus, og alle tillatelser i orden, vil ikke St. Olavs lenger være avhengig av å få levert PET-radiofarmaka med privatfly.

FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL

måtte få på plass syklotron og egen radiofarmakaproduksjon, forteller avdelingssjef Stokkan. Etter at PET-skannerne var ferdig installert og tatt i bruk høsten 2013, startet de arbeidet med å få forståelse for at de måtte ha egen syklotron. – Og mot slutten av 2014 ble det gjort et styrevedtak på St. Olavs hospital om å sette i gang et forprosjekt for etablering av syklotron og radiofarmakaproduksjon, fortsetter hun og legger til: – Da det kom en ny gave fra Trond Mohn i 2015, ble denne dedikert til syklotron med tilhørende produksjonsutstyr. En syklotron som nå altså er på plass. – Veien fram har vært både spennende og utfordrende, forteller Stokkan og legger til: – Det å bygge arealer for radiofarmakproduksjon er underlagt lover og regelverk både knyttet legemiddelproduksjon og strålevern, og av og til er kravene motstridende. Før de kan administrere egenprodusert PET-radiofarmaka til pasientene, gjenstår det nå at de får tilvirkertillatelse fra Statens legemiddelverk. – Dette er en omfattende jobb fordi radiofarmakaproduksjon er legemiddelproduksjon, og vi er underlagt samme regelverk og krav som de store legemiddelprodusentene, presiserer hun. Planen er at egenprodusert radiofarmaka skal kunne brukes på pasientundersøkelser fra og med neste år. – Hvilket vil komme alle pasientgrupper hvor PETundersøkelser er aktuelle, til nytte, sier Stokkan. n post@holdpusten.no

Nok en gave fra rik giver Den nye syklotronen ved St. Olavs hospital føyer seg inn i rekken av helsetilbud som har blitt en realitet takket være donasjoner fra Trond Mohn. – Donasjonene fra Mohn har gjort at vi har kunnet etablert et fullverdig PET-senter ved St. Olav, med både PET-skannere og egen produksjon av PET-radiofarmaka, bekrefter direktør ved St. Olavs hospital, Grethe Aasved til Hold Pusten. Hun legger til: – Dette gjør at St. Olav kan gi et meget godt tilbud til pasientene i Midt-Norge når det gjelder PET-undersøkelser. I tillegg understreker hun at donasjonene har økt forskningsmulighetene betydelig, og at de har bidratt til at de har fått bygd opp et solid fagmiljø innen nukleærmedisin og PET-radiofarmakaproduksjon ved St. Olavs hospital. Uten Mohns donasjoner sier direktøren at St. Olav antagelig ville hatt en PET/CT, men ikke PET/MR eller syklotron. – Jeg antar også at PET/CT ville kommet på plass noe senere enn den gjorde, om vi ikke hadde fått gavene, uttaler hun.

Hold Pusten 4/2019

Samarbeid med næringsliv stadig viktigere – Er det bare uproblematisk at viktige helsetilbud som dette kommer på plass takket være gaver fra det private? – Samarbeid mellom næringsliv og helsetjenester vil bli stadig viktigere, særlig når det gjelder innovasjon og forskning, sier Aasved. – Som oftest innebærer samarbeid med næringslivet innovasjons- og forskningsprosjekter, så slike gaver det her er snakk om, er det ikke ofte vi får. Hun peker riktignok på at gaver som dette ikke er historisk enestående. – For eksempel har det i lang tid vært vanlig med gaver fra ideelle stiftelser og innsamlingsaksjoner, og ofte har vi sett at det er starten på et nytt tilbud på et sykehus, for eksempel innen mammografi, MR også videre, sier hun.

Ryddighet viktig Når det gjelder gavene fra Trond Mohn, understreker sykehusdirektøren at disse bidrar til at de kan gjennomføre forskningsprosjekter de ellers ikke kunne ha gjort.

Det er takket være donasjoner fra private at pasientene i Midt-Norge nå får et så godt tilbud innen PET-undersøkelser som de får, sier St. Olavs-direktør Grethe Aasved til Hold Pusten. FOTO: ST. OLAVS HOSPITAL

– Vi kan prioritere aktiviteter som det ikke ville vært mulig å igangsette innenfor ordinær drift, sier hun og fortsetter: – Uansett hva slags type samhandling med næringslivet det er snakk om, er det viktig med åpenhet og ryddighet i relasjonen, noe som innebærer at det ikke knyttes noen forutsetninger for at man skal motta slike gaver. post@holdpusten.no

TETT PÃ…

l Kjell Fyhn fra den tiden han ledet skjelettog thoraxavdelingen ved UNN. FOTO: PER-CHRISTIAN JOHANSEN/PINGVINAVISA.NO/UNN

Hold Pusten 4/2019

Radiografkarrieren i retrospekt Kjell Fyhn (66) har pensjonert seg etter 37 år som radiograf. «En givende reise» er uttrykket han bruker når han ser tilbake på yrkeskarrieren. Nå fortsetter han sin ferd, i hvert fall delvis, på snøscooter. TEKST: TONE AGUILAR – Det har vært en voldsom reise å være med på, fra mørkerom, foto- og fremkallingsmaskiner, og over til den digitale hverdagen, sier Kjell Fyhn. – Jeg har likt utfordringene, og det å kunne oppdage noe nytt innen faget. I løpet av årene som radiograf har han vært innom de fleste områder, to unntak er MR og nukleærmedisin.

«Det var damene i Tromsø som motiverte meg til å ville flytte hit.» – Og jeg sitter tilbake med mange gode minner, både fra faget og fra gode kolleger, fortsetter han og minnes tiden før de fikk CT-maskiner: – Da gjorde vi snittbilder av hodet med damprøntgen, og man måtte være mer påpasselig med både innstillinger og eksponeringer for å få gode bilder. Med damprøntgen sikter jeg til tomografi/planigrafi, sier han. Ble tilfeldigvis radiograf

Fyhn havnet ganske så tilfeldig inn i radiografien. Han arbeidet som portør og ambulansesjåfør i Harstad. Etter hvert lokket Tromsø, og han søkte plass både på sykepleier- og radiografutdannelsen der. – Det var damene i Tromsø som motiverte meg til å ville flytte hit, humrer pensjonistradiografen, som

Hold Pusten 4/2019

opprinnelig er fra Trøndelag. Til Tromsø dro han, og valget falt på radiografutdannelsen. I 1982 begynte han som nyutdannet den odysseen som altså varte frem til nå. De første ni årene arbeidet Kjell Fyhn ved Kongsberg sykehus, og med unntak av et år ved Aker sykehus og en sommerjobb i Ålesund, har han resten av årene vært ansatt ved UNN. I tre av UNN-årene hadde han 50% stilling ved Radiografhøgskolen i Tromsø. Vant til forandringer

– Det var en prosess å ta avgjørelsen om å pensjonere seg, men alt til sin tid, sier Fyhn og legger til: – Jeg føler ennå at jeg er i en liten boble hvor jeg har langfri fra jobben. Forandringen fra et langt radiografliv til å bli pensjonist er stor, men forandringer er noe han har blitt vant til å takle som radiograf. Blant dem overgangen til en digital røntgenløsning. – Alle overganger innebærer en del nytt å sette seg inn i, men overgangen til en digital røntgenhverdag gikk gradvis ganske bra, sier Fyhn. – I begynnelsen hadde vi i Tromsø et hjemmesnekret datasystem, og flere digitale løsninger ble prøvd ut. Selv om hverdagen ikke ble så papirløs som han var blitt forespeilet, så understreker han at arbeidshverdagen ble enklere.

TETT PÅ

«Man arbeider side om side med andre yrkesgrupper, som kirurger, anestesileger, operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere, og det er et godt team å jobbe i.» parlamentering så fikk jeg det, forteller han og legger til: – Man lurte litt på hva pasientene ville si til en mannlig mammografiradiogaf, forteller han. Men etter hvert kom det lite protester. En annen periode på 90-tallet han husker godt, er tiden han jobbet i 50 prosent stilling som lærer ved Radiografhøgskolen i Tromsø. – Det var fra 95 til 98, og det var et fint avbrekk hvor jeg gikk inn i lærebøkene og fikk oppdatert meg, sier Fyhn og føyer til: – Ved utdanningen brant jeg spesielt for å få lært studentene hvordan man tar riktige og gode bilder i de forskjellige projeksjoner som skal gjøres. Doseovervåker Kjell Fyhn, beredt for neste angioprosedyre. FOTO: HEGE HANSEN

– Det ble for eksempel lettere å ta noen ekstra eksponeringer hvis man var uheldig med noe, forteller han. Med andre ord; det ble lettere å få gode bilder. – Og dette kunne man løse i datasystemet uten å fly frem og tilbake for å framkalle film. Han legger til at den digitale hverdagen også gjorde arbeidet betraktelig lettere fordi man slapp å lete frem gamle bilder fra arkivet og henge opp alle bildene manuelt. Helsemessig var det også en stor fordel å forlate det analoge. – Det var en god overgang å gå fra kjemikaliene som vi brukte før, og over til det digitale, sier han. Første mann på mammo i nord

Også i andre henseender ble 90-tallet et forandringens tiår i Fyhns verden. I denne perioden ble han nemlig den første mannlige mammografiradiografen ved UNN. – Ja, jeg sa til hun som var leder på avdelingen, at når jeg først jobber med dette faget, så ville jeg være med på mammografi også, og etter litt

Etter tre år sluttet han imidlertid som høgskolelærer og begynte som leder for skjelettog thoraxavdelingen ved UNN. – Og etter det hoppet jeg over til angio-intervensjon, hvor jeg forble de siste ti-tolv årene, forteller pensjonisten. Her hadde han spesielt som oppgave å ta seg av pasientene og å overvåke dem i denne operasjonsprosedyren.

«Det var en god overgang å gå fra kjemikaliene som vi brukte før, og over til det digitale.» Operasjonene var som regel knyttet til trange blodårer i beina og i andre deler av kroppen, eller vi reparerte blødninger etter skader. – Man måtte være årvåken og passe på dette med doser slik at ikke legen sto for mye på gjennomlysningspedalen. For dette er jo blant de prosedyrene hvor pasientene mottar mest stråling, sier Fyhn. Som intervensjonsradiograf på angio syntes han også teamjobbingen var interessant. – Man arbeider side om side med andre yrkesgrupper, som kirurger, anestesileger, operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere, og det er et godt

team å jobbe i. Og selv om det stort sett er legene som bestemmer hvordan de vil gjøre undersøkelsen, går det an å komme med synspunkter og diskutere hvordan man skal gå frem i forskjellige situasjoner. Blant utfordringene trekker han frem at det var mye å sette seg inn i med hensyn til nye prosedyrer som kom underveis, samt at man måtte ha oversikt og kontroll på alt utstyret og alle medikamentene som ble gitt i løpet av en prosedyre. – Men den største prøvelsen var nok å måtte gå rundt hele dagen med en blyfrakk, spesielt når man på grunn av alderen ble litt tyngre i kroppen og fikk mindre muskler, spesifiserer han. – Sånn sett kan man si at hverdagen som pensjonist er litt lettere. Se og samarbeide

Som radiograf må man kunne ta ting litt på sparket, forteller Fyhn. – Man vet jo aldri hva som kommer i løpet av en dag, og plutselig må man avbryte en undersøkelse og ta noe som kommer akutt inn, sier han og legger til: – Men det viktigste, i tillegg til at vi naturligvis må kunne prosedyrene og det vi holder på med, er å se pasienten, kolleger og pårørende. I mange tilfeller er det de pårørende som trenger mest omsorg. – Radiografer må kunne samarbeide med alle som er rundt dem. Å bidra til god stemning, er også viktig, mener Fyhn, som ifølge ham selv ikke gikk av veien for å bidra med historier og vitser i arbeidshverdagen. Kjedelig har definitivt ikke yrkeslivet som radiograf vært for Fyhn. Og kjedelig har han heller ikke tenkt at pensjonisttilværelsen skal bli. Planen nå er å flytte til Alta. – Da blir det nok en del friluftsliv på meg, for Alta har mye å by på både med fiske, jakt og bærplukking, sier han og legger til: – Jeg har også kjøpt meg snøscooter, så jeg er klar for vinteren. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2019

Farris Bad, Larvik

22.-24. januar, 2020

Velkommen til Skandinavisk CT-kurs i Vestfold for radiologer og radiografer INTERNASJONALE FOREDRAGSHOLDERE: • Professor Anders Persson, Sverige • Professor Anders Magnusson, Sverige • Overlege Håkan Caisander, Sverige • Overlege i rettsmedisin/førsteamanuensis Arne Stray-Pedersen, Norge • Professor Mario Silva, Italien • Consultant Radiologist Christian Kelly-Morland, England • Professor Jorge Soto, USA • Professor O. Clark West, USA • Professor Michael Lev, USA • Professor Mark Bernstein, USA • CT Quality Assurance Manager Cristy A. Savage, USA

frantz.no

Fiksert pasient gir bedre bilder.

Det siste innen CT; nye metoder, teknikker og undersøkelsesområder. CT Hodefiks for å fiksere hodet under CT-undersøkelse.

Vi vektlegger høyt faglig nivå og sosial atmosfære.

E-post: ct-kurs.vestfold@siv.no Mer informasjon og påmelding www.siv.no/ct-kurs

Farris Bad, Larvik 22.-24. januar 2020

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille. Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Lik Hold Pusten på Facebook! facebook.com/holdpusten

Du er velkommen til å kontakte oss.

Følg Hold Pusten på Twitter! twitter.com/holdpusten

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

Hold Pusten 4/2019

SMÅSTOFF

Ny UL-metode for nyfødte Ved St. Olavs hospital forskes det på ny ultralydteknologi som skal måle hjernens blodsirkulasjon kontinuerlig hos syke og for tidlig født barn. Målet er å redusere mulige hjerneskader. – Dagens konvensjonelle ultralydavbildning gir bare øyeblikksbilder av hjernens sirkulasjon og krever operatør med kompetanse innen ultralyd, mens denne nye ultralydmetoden kan overvåke blodstrømmen

Finner lungekreft tidligere Meksikanske studenter har funnet opp et dataprogram som gjør dem i stand til å oppdage lungekreft på et tidlig stadium. En gruppe studenter ved det meksikanske universitetet Instituto Nacional Politécnico (IPN) har utviklet en software som gjør at de ved å studere CT thorax-bilder skal kunne oppdage lungekreft på et tidlig stadium. De benytter bildebehandlings- og mønstergjenkjenningsteknikker for bedre å kunne skille mellom friske og syke pasienter. – Vi hadde et presisjonsnivå på 95 prosent sikkerhet, sier studentene til den meksikanske avisen, El Universal. – Programvaren er ikke ment å skulle erstatte tradisjonelle metoder og kliniske evalueringer, sier Sergio Martínez Ávila til avisen som sammen med Isaac Aguirre og Ximena Cortés sto bak studien. – Men den kan bidra til at friske pasienter slipper å utsettes for lungebiopsi og andre unødvendige invasive behandlinger, fortsetter Martínez.

i hjernen direkte via babyens fontanell, heter det på Helse Midt-Norges hjemmesider. Prosjektet ledes av Siri Ann Nyrnes og er et av flere som ble tildelt innovasjonsmidler av helseforetaket tidligere i år. Ideen er at den nye metoden bedre kan indikere når og hvilke behandlingen de nyfødte trenger for slik å redusere hjerneskader.

Endrer atferd av å se egne blodårer

Pasienter med økt risiko for hjerte- og karsykdom, blir mer motivert til å legge om livsstilen dersom de får se UL-bilder av sine egne blodårer. Dette ifølge en svensk studie publisert i tidsskriftet Lancet, og som tidligere ble i Dagens medisin. – Vår studie viser styrken i å vise bilder av pasientens egne blodårer som potensielt virkemiddel for atferdsendring, uttaler studiens hovedforfatter, Ulf Näslund ved Umeå universitet, ifølge avisen. Det ble tatt ultralyd av blodårene for å avdekke veggtykkelse og plakkdannelse av alle som deltok i studien, men kun en gruppe fikk se bilder av blodårene sine og forklart hva de så. De ble også vist en rangering fra grønt til rødt for å illustrere deres biologiske alder, sammenlignet med deres faktiske alder. Etter ett år viste det seg at pasientene som fikk se egne bilder, hadde betydelig lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn de som ikke fikk det. Det interessante nå er å se om resultatene holder seg over tid, og om det faktisk fører til reduksjon i hjerte- og karsykdom.

Hold Pusten 4/2019

kt! Ta konta in – Tegn d ng forsikri idag!

Det meste kan erstattes! – Benytt deg av NRFs kollektive innboforsikring De fleste har store verdier i hjemmet – gjerne mer enn de tror. Er uhellet ute, kan det være mye som går tapt. Det er derfor viktig å ha en god forsikring med høy nok forsikringssum. NRFs kollektive innboforsikring har både gunstig pris og svært gode vilkår. Prisen avhenger av hvor du bor og forsikringssum. Du kan velge mellom fem alternative forsikringssummer. Egenandel ved skade er kun kr 3 000. Pris per år:

SUM Sone 1 Sone 2 Sone 3 Student

Kr 500 000 Kr 1 mill Kr 1,5 mill kr 1 009 kr 1 439 kr 1 844 kr 860 kr 1 074 kr 1 338 kr 690 kr 889 kr 1 104 kr 627 for dekning kr 300 000

Kr 2 mill kr 2 237 kr 1 589 kr 1 381

Kr 3 mill kr 2 822 kr 2 121 kr 1 845

Sone 1: Oslo. Sone 2: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Asker, Bærum, Oppegård, Nesodden, Ski, Skedsmo, Lørenskog og Nittedal. Sone 3: Resten av landet. Forsikringen leveres av Tryg.

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret | Tlf 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiograf.no/forsikring

STEMMEN FRA PRAKSIS

LÆRINGSUTBYTTE I PRAKSISPERIODEN

Planlegging alfa og omega VED SIV KRAKELI SNEEN I mitt arbeid med radiografstudenter i praksis kommer det ofte frem at det mangler struktur og oppfølging i praksisperioden. Det er uheldig, spesielt da det er i praksisperioden grunnlaget legges for at studentene skal bli gode radiografer. Til daglig jobber jeg med angio og intervensjon på Ullevål sykehus. Og som følge av min interesse for veiledningsfaget og et ønske om å kunne bidra til å utvikle en bedre prajksisperiode for studentene som kommer til oss, har jeg tatt viderutdanning i veiledning. Et viktig stikkord for at praksisperioden skal bli vellykket og studenten få et godt læringsutbytte, er planlegging, noe jeg ønsker å belyse i denne teksten. Litteraturen er ensidig når det gjelder nytteverdien av å planlegge en læringsaktivitet. Men det er først i de siste årene at det er blitt en større interesse for å bedre å forstå hvordan man lærer. Gjennom mye forskning på læringsmønstre og på hjernen, har forståelsen for læring blitt større. Bakgrunnen for økt søkelys på dette er at det har vært et behov for et læringsdesign med en formell spesifikasjon, og felles rammer for å beskrive undervisningsstrategier og læringsmål (Hagelia, M. 2018). I forskrift om felles rammeplan for helseog sosialfagutdanning paragraf 3 sies det for eksempel: «praksistilbydere har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studenten …» og at «… praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse». Det å være forberedt på en kommende praksisperiode er helt vesentlig for hvordan praksisperioden kommer til å bli. Et greit bilde på dette er er Sidsel Tveitens modell (figur 1), hentet fra boken «Veiledning – mer enn ord» (2008). I planleggingsfasen legges grunnmuren for praksisperioden. I denne fasen kan du som veileder forberede deg til den kommende praksisperioden, legge til rette for en oppstartsamtale, sette mål for hva praksisen skal inneholde, og sette rammer

Figur 1: Denne modellen viser de forskjellige fasene av en veiledningsperiode. Ifølge Tveiten er planleggings-fasen og bli-kjent-fasen to individuelle faktorer som er like viktige for at perioden skal gagne studenten (derfor får planleggingsfasen en egen boks).

for veiledningen. Når dere kommer til oppstarts- og bli-kjent-fasen, er det viktig å kunne sette av tid og rom for samtalen. Veileder gjør studenten innforstått med hva målet med veiledningen er, og det skapes et miljø som muliggjør vekst og utvikling (Tveiten 2008). Lien sier: «Å etablere en god og trygg relasjon til den som blir veiledet er avgjørende for å få et godt resultat, med andre ord er det kvaliteten av relasjonen mellom to eller flere mennesker som er kjernen i hvorvidt veiledningen eller undervisningen får et godt resultat» (Lien, 2006). Det å skape et trygt miljø for studenten gjør også studenten trygg i sin posisjon, noe som kan fremme et godt læringsutbytte for studenten. Et godt hjelpemiddel kan være MAKVIS-prinsippet, som er beskrevet i bøker om didatikk. Lyngnes & Rismark kaller MAKVIS-prinsippet et instrumentelt syn på opplæring og praksis, og noe som kan bidra til positiv refleksjon (2014, s.103.). MAKVIS står for: • Motivere • Aktivisere • Konkretisere • Variere • Individualisere • Samarbeide Disse prinsippene kan bidra til økt læringslyst, og de setter studenten i sentrum.

For å eksemplifisere: Man kan prøve å motivere ved at man inkluderer studentene i planleggingen og sørge for at de er klar over hva det skal fokuseres på i perioden, og hva som må til for å nå målene. Aktivisere-punktet går på at det er viktig at studentene har noe å gjøre og ikke blir sittende passive. Ha derfor klare planer for hvordan studentene kan aktiviseres hvis det er en rolig dag på laben. Det er viktig at man tar for seg spesifikke oppgaver, slik at studenten er klar over hva det skal fokuseres på, noe som vil fremme læringsutbyttet. Det er videre viktig at hver enkelt student får et opplegg som passer dem som person, alle studenter kan ha ulike bakgrunnskunnskaper og ulike mål for praksisen. Selv om man skal ha søkelys på at studenten får et opplegg som passer dem, er det vesentlig at de kan samarbeide. I en hverdag som radiograf må man kunne samarbeide både med andre radiografer og tverrfaglig, og praksisen skal forberede studentene på dette. Når studentene kommer til praksis, er det viktig å vite hvilke forutsetninger de har, slik at man kan legge til rette for et godt læringsmiljø. Noen spørsmål det er greit å stille er: • Hva kan studenten fra før? • Hva er nytt for studenten? • Hva er studenten interessert i? • Har studenten spesielle problemer eller ressurser?

Hold Pusten 4/2019

Figur 2. Kunnskapstrappa (etter Bloom et al., 1956)

Svarene på disse spørsmålene hjelper deg som veileder i å kunne konkretisere hva innholdet av perioden skal være, og hvilke mål det er realistisk å oppnå. Svarene man får, må man som veileder ta med inn i den planen man allerede har, og tilpasse etter den (). Det er ikke gitt at alle studenter kommer med samme forutsetninger og mål, derfor må man kunne regulere disse i forhold til hva studenten trenger for å kunne oppnå skolens krav. I Lyngnes og Rismarks bok «Didaktisk arbeid» nevner de den amerikanske psykologen Benjamin Bloom, (figur 2) som har utviklet en kunnskapstrapp. Den illustrerer at det å ha kunnskap om noe, kan dreie seg om alt fra å reprodusere kunnskap til å gjøre en vurdering på bakgrunn av en helhetlig totalforståelse av faget. Denne modellen viser hvordan man gradvis legger til seg mer kunnskap og forståelse, og etter hvert kan knytte sammen teori og praksis. (Lyngnes & Rismark, 2014. s.97) Radiografstudenter som kommer i praksis har alltid

ulike forutsetninger, og det kan ofte være knapt med tid og rom. Det er derfor viktig å planlegge denne kommende perioden for at studenten/veisøker kan få mest mulig faglig utbytte av perioden. Lyngsnes & Rismark (2014, s.130) sier: «En god læringssituasjon kjennetegnes blant annet av at lærer/veileder er i stand til å justere planlagt opplegg når uventede ting skjer underveis i gjennomføringen.» Det sier oss at man alltid må ha en plan for hva man skal gjøre om man kommer over hindringer, eller andre ting som gjør at man må

justere veiledningen. Det er viktig at en veileder har denne egenskapen, og at man alltid deler sin plan med studentene slik at de er bevisst på hva praksisperioden skal inneholde, og hvilke mål som er satt for perioden. Er studenten bevisst på dette, er det enklere for ham/henne å vite hva det er lurt å fokusere på, og vedkommende kan stille mer konkrete spørsmål, samtidig som det skapes en bedre relasjon mellom veileder og student. En god relasjon er helt vesentlig for at praksisperioden skal bli bra, og at studenten skal få maks utbytte av den. Jeg har i anledning praksisperiodene for studentene hos oss laget en studentmappe. Når studentene kommer til meg, har de ofte lite eller ingen kunnskap om intervensjonsfaget. Studentmappen inneholder alt fra ord og utrykk til anatomi og utstyr vi bruker. Dette er ment å hjelpe og veilede studenten i praksis. Det gir studentene lett tilgang til informasjon som de trenger for perioden, og det bidrar til å konkretisere hva vi skal fokusere på og hvilke mål jeg og studenten tenker at det er aktuelt å oppnå. Dessuten har studentene nyttig lesestoff om det skulle være en rolig dag. Heftet er i stadig forbedring, det er derfor viktig at jeg får tilbakemeldinger fra studentene om nytteverdien av det, og om det er noe de savner som kunne vært med. Tilbakemeldingene har så langt vært positive, og studentene synes at det er et godt verktøy under praksisperioden. n post@holdpusten.no

FOTO: ISTOCK

Litteratur: Marianne Hagelia, i Høyskolen i Sørøst-Norge, Leksjoner, Pedagogisk bruk av IKT. 2018. https://dataskole.wordpress.com/2018/01/26/hva-er-egentlig-læringsdesign/ Tveiten, S. (2008) Veiledning – mer enn ord… 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke Forskrift om felles rammeplan for helseog sosialfagutdanning. § 3. Praksisstudier. https://lovdata.no/dokumenter/SF/forskrift/2017-09-06-1353 Lyngnes, K. & Rismark, M. (2014) Didaktisk arbeid: Oslo: Gyldendal. Kapittel 2 og 5.

Hold Pusten 4/2019

ECR 2020

Til Wien i mars? Den største kongressen i Europa innen bildediagnostikk er som kjent ECR, som finner sted i Wien hvert år i februar/mars. I 2020 er den lagt til 11.–15. mars, og har du planer om å delta, kan det være lurt å ta affære allerede nå. Sjekk ut dette.

ECR 201

Fortset

ter å vo

kse

Årets kong ress i Wien Antallet slo alle rekor radiografe der med r har som send tanke på er aller flest heller ikke vært antall delta høyere, av dem. gere. og Norg e er blant en

Til samm

landene som stream 23 000 menne sker et live. Av (leverandører de tilsted har vært på kongre eværende ). deltagerne ssen, I tillegg var Antall radiog det rundt var 5-600 rafer var flere radiog 7000 0 representant 2254, det rafer enn er for indust Norges 127 er 4% prosent Økningen mer enn ri i fjor. Og som tidlige til tross, selve gjennostykker, nemlig det var bare vertslandet re. Her møter mføringen utstilling. to Østerrike av arrang du noen og Neder land som hadde av de som ementet land. var like proff var der, og du får en og gikk like liten smake bit fra leveranuanstrengt dørenes

AV TONE RISE Hold Puste n på ECR 2019 TEKST OG TONE RISE FOTO:

Nå kan du sende inn abstract

plass en møte En gedig

Har du noe å presentere på neste ECR? I så fall er det mulig å sende inn sammendrag frem til 1. oktober. Les mer på: myesr.org/congress

ECR 2019 TONE RISE

Får du eller noen du kjenner, antatt et foredrag eller på annen måte skal være med på noe interessant på neste års ECR, setter vi veldig pris på om du tipser oss. Hold Pusten dekker fast kongressen i Wien og vil gjerne ha stoff om deltagere fra Norge. TONE

Student eller nyutdannet? Du kan få dekket deltagelse

ECR i Wien er Europas største og verdens nest største kongress innen bildediagnostikk. I år hadde den rundt 23 000 tilstedeværende deltagere (inkludert industrirepresentanter), mens cirka 7000 fulgte med på liveoverføringer av foredrag på nett. De siste årene har arrangøren satset sterkt på å få med flere radiografer, noe de har lyktes godt med.

ECR oppfordrer studenter i fag som har relevans for kongressen, til å sende inn abstract gjennom programmet Invest in the youth. De som blir vurdert til å ha de beste abstractene, blir invitert til Wien for å presentere sitt arbeid og får dekket inngang, reise og inntil fire netter på hotell. For å kunne søke må du være medlem i ESR, og du må være under 30 år. Også for dette er 1. oktober fristen for innsendelse av abstract. Det finnes dessuten en lignende ordning for nyutdannede innen relevante fag (med samme frist). Les mer på www.myesr.org/ supportprogrammes. n tone.rise@holdpusten.no

2/2019

FORS

KER

2/2019

Han ker inn

Nyt

mer seg. Du . www.myesr.org

2019

ECR

Er du medlem i ESR, den europeiske radiologiforeningen, som også arrangerer den store årlige kongressen i Wien, ECR, kan du få store rabatter når du kjøper inngangspass til ECR i Wien. Medlemskapet koster €11 per år, og for å få rabatt på neste kongress, som finner sted 11.-15. mars 2020, må du registrere deg som medlem innen 31. august. Er du allerede medlem, må du sørge for at medlemskontingenten er betalt innen samme dato. 2. september begynner den såkalte early fee-perioden, og med et ESR-medlemskap vil du kunne få inngangsbilletten til kongressen for €100. Les mer på www.myesr. org.

Hold Pusten

t av

PÅ RA

DIOGR

AFER

OG BE

åre

RETT

IGELS

info rma nter

liten 7 t er fors Detter ECR s of Radiology (ECR) radiogra kningsst at det er etab størCongres ene, synes du? ffløyen asjon for European lert en verdens nest og som gikk foredrag det største og er radi på kon nostikk – Hvordan Jeg så opptak i sted, er Europas mellom kommet og gressom ogra fi i s innen bildediag und, Vienna til – Veldig bra. det føltes, sier Hjemly ste kongres som kalles Radiografforbmange sasjonen den euro gjennom rådet, årlig i det enn i Norsk sentrum av noe arrangeres så bedre ut Fagsjef Dublin (EFRS) peiske radi et samarbe Centre utenfor har som vanlig til at ECR International humrer. Håkon HjemlyECR. æmet møt (UCD). og Univers ograforgani-id viktigste årsaken på s? Ute Wien. 23 000 tilstedev – Men den for min del, er at ISRRT jern i ilden du om årets kongres fysiker er vi Hild nfor fors ity College den rundt rundt 6000 bra det er bra, I år hadde knin og prof e Ole av dem var – Hva synes ! Jeg har hatt en helt har vært så igjen i Europa, og re, nin , 7000 gsromrud, men gen esso rende deltage tanter (og cirka – Stor suksess enn tidligere, sier Hjemly er på vei opp å være mer synlig der, sukforedrag). (USN) ved Uni r på radi medisinsk , den industrirepresenliveoverføringer av i år vers ografutd på annen rolle av nestlederne i ISRRT n, og for vi ønsker litt i skyggen av EFRS’ gang, i Dramm itetet i fulgte med t en mon en. Hva Sørøst-N anisasjone Hjemly. har komme som nå er tro? – Vi radiograforgan europeiske har hun orge årene, sier å si at det samarden sess de siste det har hatt en del nyoppresamarbeider så der blir internasjonale på g på i ISRRT, vært i EFRS, var med Han mener n har hatt økt satsnin bli medlem fokusere ttet nett tidligere har der han blant annet fori plan. basert UCD om gforeningen ningspro r på radi beid på flere ECR-arrangøresiste årene. mas EFRS er han ekvivalenten, et for radiolo samarbeid med de ferdig med gjør mye sessen. ografens terkurs, som – Lederen å lage til radiografer i ESR har gjort og leder. Helt rolle UC veldig positiv om forholdene ntant i ere til konvi også et sett med D har hjul i henvis– Ledelsen Oman er resten ikke: EFRS’ represe dem, og vi lærte radiografdeltag skal bru testhen verdien i pet – Jeg er fortsatt audit subcommittee, radiografer, i landet da vi møtte for å få flere i den forbindelse ke i fors visninge oss med antall d and ser afer som finå, de har for «Jeg r, som knin ingsniv for radiogr gressen, og med ISRRT for å øke ESR standar deres årlige møte g, fort om utdann plass bachelorutpå nervetror vi ha Europa. eller blant annet på å samarbeide og har vært en nettopp fått om hvor folk som ECR. fra land utenfor ginasjo blant radr truffe eksempel deltagere og ner sted på europeiske radiolo Du t radiografi, 1/3 er nemlig fra ESR er den danning i henv nalt ved iografer en står bak ECR. i . kommer fra, oppog de som elsene isning å fok int også hatt jobber der e land, forteller Hjemly Møtearena alle forkort foreningen, skvalit usere erhar Hjemly av foredrag. oversikt over entusiast er andre asiatisk Innimellom finner en på et.» på side 12. offisiell evaluer kan via nettet Forb isk gestikul drag som en egen boks gene nere oss enda har på foredra innhold og form. invitere ipasserende erende apporten Hild – Må posisjo på Hjemlys møteag Publikum Olerud og NIFU-r på e Oler gene på ut og radioén av s inn for radiogra g revisjon . ud og fer å delt evaluere foredraalltid noen som sendesevalu- Andre temaerkunstig intellligens fem Klinisk to foredra Cath a i stud fra alle å også holdt det erine (clinical – De forsknin land dreid seg om sen selv for I tillegg er Chila Hjemly har om klinisk revisjon erlig nga eksempe blir pres gsstasjonen ien, som et g fra kongres i hver sesjon på på rolle. t sen, Hilde kontinu uten oppdra ente er prosjek grafens man på kongres at . for radi Olerud l: En har et rt for grun kåres en vinner innebærer på det pasi ønsk ogra ulik Det skrives n – Vi i ISRRT ere. Og så audit, som forbedre kvaliteten er seg forteller til fifor nelse. av mistank ent er hen e caser, for n med EFRS. ns vil få å si skni å av dette. flere Hold , blant for Norg ngss vist til Hva gang samme grunnlag studente Pust jobber med han snakket om hvordan t tre sesjoner mange tasjo berettige mener e om blin prokunstig intelligeradiologene CT der nen www e, på nett med r, både en at de – Jeg har evaluer på ECR lite om hva mest man gjør), kvalitetssjekkesom stud .usn.no/r t ut fra du, er unddtarmbe på apelig sesjon i og uten Eller det på afer, det er frem for å forresten . tenI ette de opp ville adiograp iet. Les mer ersø for radiogr på i forbindelse med annet en vitensk g. Der var det man kan gå har, for å vurdere hva om rtid oppl på foredra hy. et es kom derfor å med fast du undersø lysninge kelsen og man , tters Hold e begge fokuser yser ønsker Vi det som 5-minu lege sedyren ne lt hvordan e avdePust Cath kfeltet. litteratur Olerud og før du kt mer, for du har? erine og eventue bidragsytere, Hun deltager en at det s og Mona gnostisk bildediagnostikhva som finnes av Chila to norske bør endres er én er Bremne e til stud fikk til sone erer – Med fortsette foretok deg eksempe nga til ved bildedia side 11). e på en bestilt r: l Chi n bak studav to veile at vi posisjon offise nærmer godt ut: Alexand son møter du på ien unde sammen dette oppgavedeling der NIFU-rapport noe? hvo viktig en er en dere 143 r skik sier Det ønsk (Svante rapport med ser sitt langa. ien, stip r kong for om dette. Svanteson linger i Norge, var sentral. Ifølge å komme den type ket eller er vi å få ressen. e om endiat hovedperECR, og mangemennesker – Del innen planlegger 2013 «Alle» er på oss, og vi Catheri organisasjonen tig med tenkning drevne radi kjennsk afer, særlig av NRF i møter med fordelt tagerne og holde ap til e fra de to sakens ende radiogr opp i flaskehalser avholde ne å blir den ogra Hjemly . i uttalels til tank beskriv Kun på på også siell snitt , som kan og med fer konvens tre mod presente e nsk veldig til sønd treffer. Så til å få løst . sier Hjemly tanke på å utvikle ap som er i na i april,ning aliteter: rt for fem ag jonell forn et års tid, de ellers ikke skjelett, bidra gnostikk her hjemme er vikpå – Er radi reiser til Barcelo – Blir øyd med klok ken 14, kunstigene, CT, MR med ledere case det man røntgen, anledning bak et seminar om arbeidet sier Ole å gi innspill ografrol ISRRT: innen bildedia det vi snakket resp så fort har ene – , mye og for ge Vi len, rud eller skal ana til å hold onsen hitt vi er – Blant annet inger i ulike land der ESR står Chilang met til beg ynte på som deltar? – Jeg med UCD. , som berø utdanulike e il. afforen ter, og et samartror vi land lyseres, med styr på a. mmer ISRRT radi intelligens. for radiogr vite fått 90 fredag mor onsdag, våre aktivite ngen ograog sam– Det og med man deltager når datahar ISR og radiografens nå er re dem om Nyttig åres av den europeiske radio-i fer inte har truffet deltager gen, gforeni – I tillegg på hen sikkan bli å informe man ge ulik e fra man du medlem på gang om på pasient fra e. Må og vi har vi komvisnings rnasjona en nerve lederen i radiolo ECR arrange først en en, ESR. Er radiografer let er f, det allerede beidsprosjekt tanke – Hvo else blan vi har møtt lt ved dataene, utfordri e bakgrun ge gjøre n med to 150, rolle med logiorganisasjon du bli som radiogra å foku t rdan kvalitet med berettig med og vi vet man ng, men ner? til en radiologens annet knyttet til det kan i Oman samme dem, sere jobbe på dettogsåsynes delt . skal du tilgang ESR – og Stud det hva man har med dere? noe, ager e, hvil per år – får sjonale radiokerhet, blant kerhet, for å nevne landet. en ph.d er en del fra tidligere ent koster 11€ e, sier ke tilba ne det er skal er den interna av foredrag s der neste av ., sier gir også eller ISR, som kemeldi å være og til MR-sik en offisiell –uttalels ECR Noen god del opptak nett. Medlemskap Chilangdet å har sin kongres få med oppfordre r det nger får syne på and adgansbilnytd videre til neste her komme nom a. logforeningen,i 2020, og ønsker å kongresser rimeligere r stud er prog han hastereget re synes det s det er litt tanke på har fått anne enten du invitert rammet enter i fag fagsjefen før oktober, altså afer, så vi i ISRRT skum fordeler med fag, sier er gøy, ger du å dra, det er mye Invest t? Sj som radiogr Olerud det er melt, radiografsesjon har relev hotell. til Wien for in the lett. Og: Planelegvær klar over at avtale. en mange ek ere og jo ei, For yout . første å pres en quiz å organis ans for k de h. medlem eller Det finn å kunn e seg tidlig, tilbud om kong i e søke entere sitt De som blir tte: ndet å registrer . i august, og , må du å spare på arbe Les mer es også en vurdert ressen, til over 2,5-dag også at radiografforbu å t er vanligvis det nærHold å send Pust på www lignende være med id, og får til billigste mulighe etter hvert som en 2/20 e inn Han forteller uttrykk for at de ønsker dekket å ha de ordning lem i .mye prisen 19 gitt inngang, beste abst abstract sr.org. info på ESR så stiger for 2/2019 og gjen i landet har finner mer 6

Tips Hold Pusten!

Medlemskap i ESR og rabatt

I WIEN

RISE

nyutdann racte du må reise ne, blir ede inne være unde og inntil fire nett n relev r 30 er på år. ante fag.

Hold Pusten

I WIEN

Foredr o om hje rte-CT

Mona Svant ser i stente eson holdt foredr ag om r. CT and Innova Hun er radiog raf og jobber hjerte og proble tion Centre står i sentru mer med 50 prose (Imtech), å frems nt ved forskningsin m. Senteret åpnet der forskning tille stente Oslo Imagin og innova r og steno stitusjoner for et år ner på sjon innen g Technology siden og indust industrisiden Research medisinsk risamarbeids og er blitt til . På Imtec gjennom bildediagno partne h har Svant et samar re, med menlig beid mellom stikk eson GE som ne ulike største scannteknin ledet en fantom her. Hold samarbeidsp ulike studie kker og Puste der de artrekonstruksj – Hva fant n møter henne onsfiltre, har laget en stentm i radiog dere? raffløyen og – High Resol odell for når kongr det er dette ution er nell CT-sc essen nærm hun har presen å samen scann an med teknikk tert er seg samme Både ved slutten. som sampl dose, subjektiv er dobbe stenosene og objekt og GE har noen lt så iv vurde mye data vi hadde high defini ring var laget, sier – Så nå konklusjonen tion-filtre som som en konve bruker nsjovi den teknik Svanteson og gir bedre – Hvord at det var legger oppløsning. an var disse som til: en av det å holde ken i kliniske – Det ble rekonstruksj best frems e e er foredrag artig, sier holdt i radiog tilte «Dett ns størst sser!» rafauditoriet her, synes du? oner med to Svanteson, filtre. på pla , og det rde – Jeg har som også sen ke ve var bra ledo vært på sethar fått nle med mange Svanteson g! fort er fra sert stråt de siste bra foredr med seg en del folk. Jeg var litt røntge er ig arti elig vi redu Svorsk n kan foredrag ag, nervøs, – Vi er rundt på ECR med prisvinner: men det var veld opprinn av andre en tverrf alle om hjerte ing har gen mar fysikere er var som -CT, som Å møte . aglig gjeng – Det – Hva synes sju personer, s andre land Norrköpsjonell rønt ket medårsakene jo er releva og jeg dland, fra jobben på året ting, det er kan fort gi nye fagfeller fra du om snak er enest e nt for min – Det er å være ter Sun eim. perspektive . nes Sundl verdifullt, e radiog konven e. Så jeg viktigst g-maskiner, RT veldig nyttig være her? jobb. om å raf. lede ens and, prisbe mener Sigurd r på I tillegg i Sverig and ISRpetition Trondh synes du , særlig fire åren og en av ke Samsun lys på strå til lønt nordm Lauvs nå som av verd e. sung versitetssyk forskerjobbe – Hva jeg jobber er en ann bosat hos oss ynte å bru sterkt søke en Sam ctice Com det ehus. Prosje n er Mona s? dette t å gjøre, on ig beg Svanteson 50% med forskn ble pris aphy Pra gang. Som t til 7-8 kongres tastisk – plasser! ktet hun men at vi I år en pers bli stipendiat ing. har veld d. har presen ort på erNy leke avhandlinge også i – Fan Radiogr for første er den blit g vil i 50 prose sjan tert her, firmaet Sundlan rt en rapp ser og Best n hun jobrøntgen eller at hang,En stadig se allerede nt stilling har ikke pau sier ber med, delt ut forteller, Samsun ale fort av dem største noe med ved klin vern, ble etter hve et med i er i år 2018 ting tar dnes som har doktorgrade Oslo unir utvi tema, der hjerte-CT navnet id mellominternasjon sen, Sun flere le jobb e t Det søke sittet er ig NRF-fagsjer n henne knyttet lang samarbe blan d seg frem e i gam i jurye som han hjertesyke til s er den . finn stiv–neDetshar som stad her møt ef Håkon Hjemn for prisider den, der han har prøv revmatived et RT, som for å for å lomMen fordret kere og de blir et godt asjonen ». Sams ogvært ly. bedre. har så lett vi det! llinger dose og diabetikere. på friti hvordan og ISR forganis ter ble oppom å sama nsti en, ung ler rbeid og s-in Doktorgrade lom mer verd – Vi gjør 8 til å gjenta forskjelISRR for seg og mA nsen mel arbeid mel l T, og dette melradiogra e kandida g i 201 n håper «sånn fra hele ig sjonell store s allere hun å bli kVbala tett sam komisinske vaner, ografer erblir eksempede i år, Aktuell en utlysnin på konven ledose med ferdig med velddelt ut for male radi ei neste pris og med for å få løpet av ket på RSNder de strå det sensnak i ien A, den man den optialitet, dett ologer året. på at gjennom hvordan å redusere - store kong Jeg i Chica dagiene, go terpet radi entdesem t ten. Prem me –Jeg glede en av må minnet til land. være av man resber. bildekv ografer, de har egen pasi beskrive har klar ekvalite kom eriastråle r meg de relate å se Da vil temae å jobbe for å Hjemly.fer, vern fra land n fra Nig som tar klinisk igjen. til lom radi , og hvordan ytte en t røntgenforringe bild utgifter et under ogra interessant rt til pediatri, noe å ben maskinen, tilpasser Men det radi å Han fortel sier med fysikere fene til blir også r alle er, uten king av alle re innhold det er lererattil: ser på og spennende i løpet og legg utlysn beskriveradiolog å gå gres ingen radiogra s-funksjon ns størrelse og valg av av våren kon var dek og presente re, vil komm nye prosje i gang med sier han e på, og att fra gel på ne,www .isrrt.org. størrelse til pasiente et, densitet n presenta du and kter, til ECR sen. e vil er ig å reis inpu noen planer jeg har den på – Det somfinne ulik hete er vikt ifull hensyn s, følsomhden rapporte kongres er bare annen, rd hvert fall . Det blir i få verd – Det gang mA å sende var dm si og var , men Sigu kV, e mer det nor inn på det ånd ske og bidrag. de femg.som på. f ved pluss spekt hjerte-CT, forh gjern port som dett Denne ble nor radiogra som er del enraster, var basert sendt utfleytte har flere, en på Rap gan ? eren d, forskningsraral-CT, sier en det sier Hjem e inn, vi vil ker at andre om pris k få den om eller sier den forvinne Og vinn s Sundlan Norrköping, nskap av Hansjon diografen. visste ly, unde 19 ren får ige. å komm ege – Du var det å fysis lle få dipl trofé i på ECR dekket og en rstre2/20 , og i ressen. Lauvsne kliniken setbælt i Sver e alle 2019 utgift Pust jeg sku isk et sånt Chicago. og presentere Hold Lille t på kong eller 16. hvordan ECR vinnerbidr er for Röntgennevrisjukhu trodde fakt pris ig !gjes e er 15. vinner. I WIEN med – Jeg jeg fikk aget i hypp – Må man Vrintrere rer e pris av regis at dett e til? E RISE bruke Sams men søke TON til. Jeg – mye å komm Gratule med anslår gjør smilend detther. noe, e det e ung-appara gikk han er hva man et seg folk år er k! sier en man ikke i betraktning? rdan gang kan bruk at det i ter for av endr ytte årene? – Tak glass, Og tatt Hva har å besk ell,rmhvo uten alle de kere sjon. i deres maskistille svakere hvis hvis ikke: Vil Fort i eno vært opp– dess møter en på . Og s Brix interven områ–de før, man ikke ressfor ner, lingster jobb til: Pusten Clau er et Jeg har ring påkong lys på et mye – Nei, det siden det er nå enn bruker Hold – sitt er jo legger te dag, f e påerstrå dem de som grafer e EFRS’ – Det er ikke – Det trenger dti omk tank det Brix og fellesskap ikke det står bak? radio En av ressens førs iogra Frems et som sier vær på med , ford krav, run t t som avgjo tilling Årets i Rad lys og det var takket verden, er et stor for ig mul bidrag søke ved hjerte av steno utvikling blant anne aver på kong , fagsjef s svar var best, rde at Sigur ser mest som særlig utstilling kene Brix lys, – Det oppg Svanteson -CT var tema i stenter d vant, grafer. le , det er sier Hjem søke Claus er dans bund, men radio hans naturlig bærer da Mona er Brix er i ge ulike som kan sam n. Ikke ffor ly. g er hunnok holdt sitt mellom arbeid. tror ECR gir man er, fortsett foredr ved NRFs Rådet, k Radiogra utsendin tide gynn preg av den enorme ag. Her fløyen nybe i frem fra hele graf stand – Jeg som ke kongressha noen radio i radiog på Nors grafer utviklingen vi seri innen dels dans rafradio pa, kanskje ikke er heng: llen. er her flere 10e jobb var slett kunstig intelligens. Også fen, HPs som men iogra fra Euro kHold Pusten dt av angiosystemer får stor bare ECR-sam nåværend ersitetsle for Rad r. 2/2019 og go lsene: n of i r du deg Før sin kke univ plass. Her er en liten ke lillesøste forvente Kortbetyr forkorte ratio nningen en årre europeis Fede som smak. – Hva han i radiografutda Dette European eties, den ress? se hva lkong t på å inte tor ved EFRS: pher Soci årets of er spen n kunstig sjonen – Jeg Radiogra organisa l Society grafer res inne radio ical graf iona iolog radio Internat le sdal HF. presente hva vi som T: and Rad rnasjona Rom g. s og ISRR phers re og inte ligen gan ne y, den gt i Møfor tredje Radiogra gists, den en den iolog sval nolo tillit nisasjon of Rad ECR annerledes igere. n Tech 11 foretaks er på graforga Society isasjone y, den t er tidl radio iolog di Dalagerdraget mit vært her synlig for European logiorgan of Rad n e nd stan ESR: ke radio l Society isasjone – Opp når jeg har meg å vær å møte t. Der afforbu europeis rnationa logiorgan enn ig for er her, og forbunRadiogr sområde valgt Inte radio gang ISR: Norsk på kongres , som ble g? S det viktmer som jonale er, fra rNå er foredra ager internas I år har ffløyen lem kontakt og fra EFR nestlede

pris Fikk

på Tror

fer på ogra radi flere enda

et – Fag

ner

fore

ECR

oss

Dal le 1. om ts deg noen våre med rnasjona Sverige, radiogravi Janneckeret, rett på med EFR S mee ok. og seg mer tent, ssty våre inteDanmark de ECR du fått treffer veld ig del. så i her, manene går – Har har det blit mpel rad iograforbund dene RT. Før drei for min ekse inn i november. gøy å være eller fra dag yr i – Noe k, var for ker at det s nå enn men er turog ISR g og utst å møte fagf plass, er veldig e så mye, mer plas lig det Denmarå Dalager en større – Det skal rekk som til van utstillin rdan er hus og av de er , d syke Ogs har fått – Hvo e land? er opptatt k snak ket som ker mansier Dalager tiansun vi ulik dra g er blit t Frank mar , Kris fifaglige Hoogenr mange merker at fra Dan ursene som ut fore så fort graf ved aad ved meg afer, og det hun En siden av ress bør – Jeg før. Ingenia sier velger nusradio Ambition tingene. om alle og at de av , Philips’ – Jeg for rad iogr re årene, nye 1,5T samme mpel i går enet der t mulig ut n te sene MR, som bare innehold afer og relevan velge i de for ekse i helsevesfor å få mes me debatte er syv liter å inn rad iogr på at sam helium og des mye er til: pøses veier 900 også e mer på annerle akkurat den kilo mindre og legg det satses e, merkes på ulik enn vanlig. tenke Blant de glig på store leverand Det er opp – At kom dem. i Norge. en av dem iograffa duk ker ørene er Philips duk ket som viser frem det rad for ESR enter. Hanhan vi har original ikke maskine noe av det e, nemlig mest n noe quenchhadde en 3T lederen afarrangemfredag, og har vi bety store r, rør, og det ent et lukket alvo heliums MR-maskin som besparelser, kan rad iogr afk velden rangem innehol ystem, og da etablerin innretninger oss påder syv n som kun g av slike jo rad iogr et EFR S-ar r at de tar går av veie liter helium. – Det – Hvordan kan bety store utgifter. normale e på vise reagerer ikkog denne ville være re. det opp folk her på på denne? 1500 liter, slet t dag, utstillingen , n er til and maskine neste ager, som gressenenn en ECR 900 kilo lettere – De gjør store øyne, dra påtilsvaren de vanlig input. sier Dal efale kon børHoogen sier og al MR, tror Hoogen sier Frank det ikke, afer anb raad. etsom presenterer rna sjonraad, for å – I Sverige rad iogr intestanden prat maskine de Philips og til – Alle st for å få dag–erDette e hadpå årets kongres n på heliumen fikk jeg spørsmål om selvfølgelig da går ut i s. hvorvidt min t på mid ten,ellers ikk , uten rommet Melander, ikke å fire på kvalitejeg legger han sitte iografer Philips’ utsendte , sier Åke til. nser er rad egre har komme Jeg har mange folkat vi Ingenia fra Sverige, Ambition, st å land t bortom for så heter nyvinni med t med, det som å delta i samtalesom oppleve systeme – «For det bleur, i 2018. g boo r, kult ngen, er t de har for n. skik kelis. er lukket inne?» vel ikke mulig at opplevelsen – At sna kke forbi alde gir ensysteme å gjøre pasientheliumen best t De tror rett det går an, ligende musikk mulig. Her er det kongres er lukket, betyr dessuten forener re, detde syvnliterne fortsetter Meland og slett ikke med helium sån vide og vakre landska beroat fortsette fra det som Men det gjør og så på en er. d r Hoogenraad. aldri brukes opp, psbilder kan se ut som med det altså. Rundt r Eivin , har 19 en – være

En liten

r fkollege1. ogra e radi Dalager, ecke i å møt verd er Jann har stor , men Det re land . fra and r i NRF lede nest

ECR 2019 TONE RISE

I WIEN

MR-sens

Men, fortsette en 2/20 r han, en nødsitu Pust skulle det asjon,Hold oppstå kan man quenche heliumen endre , da vil inni maskine karakter, men den forblir n malt når den og oppfører seg som norord: Helium kjøles ned igjen. Med andre en brukes aldri opp! Takket være det lukkede systemet krever

Tho eder, s kongress iatsl etar s på året d. s sekr NRF var på plas ets stan Også n, und orse forb Halv han på her er

Hold Pusten

2/2019

asjon

beroligende selskapet Toscana, mens åtte år kvinnestemme de siste 2-3 brukt på å utvikle maskine som skjer, forteller hva og årene har n, den fabrikken, skal puste gir instrukser om når før den altså vært til testing i inn og man ble lansert – Til nå er – Maskinen ut. i fjor. er også utstyrt på marked fem eksemplarer installer torer som med deteket, registrerer pasientens som slett ikke forteller Frank Hoogen t man slipper pust slik at belte, raad, kommer en utelukker at det i fremtide Frank Hoogen fortsetter en entusias tilsvaren gaard etter tisk n Frank Hoogen de 3T. Og det er prøvekjøringen. flott, men raad insistere skal ta en disse tingene sett hos andre r på at HP prøvetur i har vi MR-trommelen besparelsen leverandører. Det er heliumog de store for å av det, som fordelene som følger virkelig fasciner er med denne.

Mye kunsti g intellig ens også

på GEs

stand i

år.

Han viser som takke oss et mobilrøntge t være KI-pr nappa Critical ogramvaren rat Care Suite kalt bildet er vil tatt dersom avdekke det så tilstand snart vi har med som en alvorl – Når det pneumothorax ig å (DL), hører er snakk om KI gjøre. og endre radiol vi mest om hvord dyp læring vil selvsa ogens arbeidshverdan dette vil gt endre radiogogså i høyeste grad ag. Men det godt eksem rafens hverdag, påvirke og her har vi pel på det, , et Han viser sier Beger fens hverdag radiogra Vi ser ikke oss et thoraxbilde . grad påvirke i høyeste øyekast, noe spesielt med på skjermen. vil også det men men, det verdag, og «AI Score: øverst står det: ved første ens arbeidsh «PTX Found radiolog 85%». ns vil endre – KI og » intellige kunstig eksisterendeDL må implemente hvordan mye om Vi hører i GE. i arbeidsflytensystemer og gå res i allerede sømløst sier Jan Beger inn komplisere , det må ikke are forvirre til GE Healthc i år. eller radiologen sakene for klinik standen erne. Det Også på (KI) det store avledet ellerikke ønsker av KI, intelligens Guillaume er at er kunstig forstyrret, Det nye lig for CT, til: Apex sier Beger de blir angio-biplan Produktansvar deres Revolution forteller og legger ns gir – system oss Reidun et gjør Fusari, viser Silkose kunstig intellige ruk-fargerDerfor er dette det mulig være t i Sieme bildet å spare en rekonst og unødv fritt ns Health CT, som takket verdifu endige effekt for fancy ineers. alitet gjennom enklere nøytralt ll tid ved med bedre bildekv noe som skal gjøre det rekke nevrop er, men rosedy denne poten en beskjed om er helt rer, sjonsløsning, med tanke på en lang at risiko sielt dødel en for tilfelle ige tilstan å tolke bildene Artis Icono sier t er på 85%. den i dette heter Sieme sen går opp, – Allerede tilstander. ble lanser at stråledo hos radiog selvsagt t på kongre ns’ største trekkp – Dette uten meget viktig rafen er dette laster, det ssens – System han eller t dessuten er deres et er utvikle første dag. Fusari. . hun skaffe informasjon, nå kan systeme D. Silkose nye angiog t for nevrop redde liv, kan hjelp t i Ved CT caput eventuell hjerneblødning rafi-biplansys Sieme raskt, og rosedyrer, ns Health en fortsetter en – Her har tem, som kanskje spesielt ineers. han. Beger tatt, kan maskin raskt avdekke vi et biplan med tanke tet enn bildene er lødning åer også opptatt røntgensyste på slagpa suppo før, spesie – Så snart av at KI rt med tanke med en hjerneb siente m, lt har tidlig og av og vi r, er mer rask diagno bakre skalleg vi kan sier Reidun nå etter på tolkni radiografen fortelle om stisering rop på grunn ta 3D (Cone Beam) til hvert hjelp ngsstøtte, enn ikke, slik kan få pasiente – System er viktig kingnav til umidd og å av ny beveg CT med gjøre eller et tillater ved nevrop visse bedre bildekv elbar haster med Dette til else av at man forskjell vite om det C-buen tar en rotasjo rosedyrer, sier – Vi har r alvorlige tilstander: avdekalifra tidlige eller ikke. kanskje roterer altså n med 3D-op Silkoset og fortse . God bildekvalitet enatselv avdekke en tenden behandling begge plan re, da man først er vil spille en er at maskin det s til å glemm tar dette tilstand måtte kjøre ptak veldig raskt tter: en enda samtidig. – Fremtid kritiske tanke systemet større e der begge påsjonsdiHun fortell bort sidepla å har med visse 3D-opptak man slipper rør roterer viapplika forenkle og effekt rolle med det når vi net og parker på 8 sekun er at mens en å bruke Fusaris kollega, jobber. ivisere hvord rotasjon tid på e det – her . der, i tillegg – Global å gjøre, sier tidligere – For eksem t øker behan å parkere det an får man Beger. tok 20 systemet takhengte en stor pel har vi dlingen om at risikoen rektør Jan der vi ved til diagno beskjed tidsbesparels sekunder, sideplanet. med tromb utvikl hjelp av , men med stisering noe som ektomi, e ved at systemer historikken et et system av blodpr nde effekter jo er veldig lt forstyrre kalkulerer opp, betyr og det at vi nå kan gi 10 i timeavtaleviktig med kan ta CT-op sanns Pusten 2/2019 at vi kan hvilke andre potensie prosen og Hold tanke 85%. ynlig på pasienter er gi raskere på tomme ptak på fancy farger Hun fortell t mer livskvalitet det er angiokan ta høydeat ikke dukker behandling Fritt for dette i tilfellet lfingerregele thorax i enn tidlige sommeren. er at de nå venter for pasienten, for at andre opp slik at man for pneumo får mindr sier Silkose n som sier at en re, på CE-go får timen e no shows, halvtim t. dkjenn – Angio og e spart og man tet tid, penge ing, og at som denne typen systemet det dere r og andre jo betyr bortk kombinasjons kommer presenterer asressurser, på marke her, unikt systemer – Når det sier Beger det til for Sieme er i det 14 gjelder . hele rotasjo ns?

år alarm kinen sl Når mas

Godt ny tt

ECR 2019 TONE RISE

I WIEN

Hold Pusten

for sla gpasie nter

n av begge

2/2019

plan samtid ig, ligger

tatt stort

vi foran,

på kongre ssen, er

sier Silkose t.

lle der for e hodeska svevend

den

Angio /CT-s yste m

Også

Canons

Cano ns komb med inasj

angio kombina onss store grafi størr sjon trekk og CT ystem elser heter og komm ned i Alph av angiosys plaster er er i flere 50 kvad kan lever es – Dett enix 4D CT. tem og CT en ratm eter. til rom helt og ved traume gir store e, HLR fordeler for har alt ekse og på ikke på ett sted og intervensjon, mpel Nylanderpasienten, flytter på utsty da du kvadratm sier det fra Sverige. , daglig leder Ann-Charlottret, Den eter, sier Ham inspiserer i Can runde og Også on Med e ECR, versjonen som mer. istisk. Jeg tar en har ical i nytte innen onko ganske surreal briller, detektor. en CT med ble vist på av dette logi kan nye alle kanter, årets en med møte , på 16 cent r på stand forteller Nyla man dra – Det Snart er det til neste skjerm på imeter stor en – For nder, ren eller betyr at du oss har vært som vi eksempe i Wien. og vi flytter et. ved gens (KI) Hammer.hele hjern kan avbilde tivt, sierkryoterap l ved ablas ig intelli en, for hele Annsser som ECR visningsområd gjøre dette interak Om kunst Charlotte Nyvinni i, fortsetter joner i eksempe levepå kongre – Hvo vi Medi lever og ngen, l, sier – Nå skal cal i Sveri Nylander hun. har det tatt storeforan det store temaet standen? rdan reage som radio , dagli ge. rte folk de siste årene, hadde Siemens i luften g leder ber, på logikongr ble lansert Kaup. el og RSNA da de – De i Cano svever et hjerte punkteerr kom mest fleks besøkte gshall For eksemp met på essen RSN under den n Og vips, så i visse løpig solgt rende var imponert, helt av nå. en hel egen utstillin A i dese mark komplett ible inter å gripe fatt sak, trekke det vensjonss Har du med to systedet er en meg, og ved omgir det, kan jegnemlig i Gävtil ett sykehus edet og er fore- mHealthineers sshallen med temaet man bevsier Toru avansert impo trekke le, ystem kansala. kulene kan Din egen i Skan dyna du med en slagpasien mer på samm necirka en boks som retninger, og jeg Upp utenfor kongre nce Hall. i de hvite dina det. som marknn Hammer misk volu med en ti mil flere inspisere Ved å trekke tilpasnord for via, m-C pasientendette syste t, for eksempe e sted. rundt og i Trom rundt i ulike se et tverrsnitt.– Til en Digital Experiei år, og vi viser frem n, visuelt var også edsfører met ta ege hjertet også på skjerme intervens p Med T, brukes n og RSNA l, kan eget og så Can kan CT, uten samme på som lille on ical, – KI er stort alle først lansert på ta det ECR, jonist beha Pusten å flytt ny CT syke hånd synes opplevelsen. llt verktøy pasiefør kiruren, og snak i Norge. Hun ter, e på av på for å kont ndle tar jo ging nter han hus kan håndsom nå på – Et verdifu set resten nye produk jul, sier Espen Mathis mye tid, pasienten – Inter telefon etter ker med ing, og til planleg til Upp et mye tidligere tere man sitt før n fåsala, arlig i sier Ham . Og forfl rollere, Hun atic Render diagnostisk , her vil kirurge kongress, vensjonssystem hjemkom Hold i Chicago ytnin siernNyla hadde mått ge nikasjonsansv kalt Cinem kan gjengis mer. st. – av kroppe og systemervektlegger hva g nder giske inngrep k av den delenDett et send betydnin e syste Siemens har indre som er kommu ineers for Norden – Ja, det er unikt er var stort på særlig hanmet kom . kroppens e nasjo bli én for Can med tank gen av årets er i virkeligheten.ut dør bedre inntryk s, i forhold til om som gjør at Siemens Health nssystem flere som tilby ons system s det ser ut e på at slike forkla- binerer verd Det bety inn for slagp ? ved at opptil slik stem lansere er. Vårt det skal pe som prøvesdigre som skal operere på en 2D-skjerm, r slike ens Baltikum. er det tilby behar at flere syke asienter i nye angiosy aster på årets tett en prototy kom er veldi ser det de forvent Hold kan plass kommer meg et par Norge. – Dette er – Mens vårt eller hun r om Pusteat g fleks bitrekkpl i ulike med et ndling ved hus i frem n 2/201 og setter på eres i som opplyse et om vårt største ikke9 så tiden rom helt størrelser ibelt rer Kaup, nå, sier Kaup her, og er skal marked diagnostslikt system akutte slagt sog er han. ned i kan man ensjonal hode- produktet ut på ilfell ikk, 50 briller. brukererfaring av ECR, fortsett flytte en tredim utfør er, og strategisk er en pasie behandlin Plutselig svever meg. Ina Kaup, lenge. tone.rise@ nten inter g og kont e både Healthineers, s lsesforan statisk, Siemen er roll holdpuste nt i avde skalle i luften rundt, skjelettet i dette oppleveHun designer i lingen. uten å sted, n.no står på stand n kalle det. – Beveg deg e på samme dem som man vel kan ualiseringsapp bli værend som altså t, vil og sentere en ny 3D-vis eid med 2/2019 sier hun. demonstrerer gjennom et samarb gi Hold Pusten til s en teknolo som er blitt Her benytte Microsoft. 17

ingen andre

ser, men

det er en

er e organ Svevend gripe ting prøver å Kaup

ninene når prøveka trerer Ina utenfra demons corny ut briller. Her Det ser litt på seg riktige som har

i luften som

i flere

størr elser

Hold Pustens dekning av ECR i år, fra nummer 2 2019.

Hold Pusten 4/2019

MINNEORD

TIL MINNE OM

Stine Lura Kristiansen Den 17. april fikk alle vi som jobber på røntgen på UNN Tromsø den tragiske beskjeden. Vår kjære snille og dyktige kollega Stine Lura Kristiansen var gått bort etter kort tids sykdom. Hun hadde fått en massiv hjerneblødning, og livet sto ikke til å redde. Stine skulle fylt 35 år 6. juli i år. Hun var gift med Carl Jonas, og de hadde to barn sammen, Sabine Sofie, 12 år og Adrian Jostein, 6 år. Stine ble ferdig utdannet radiograf i 2011. Vi som jobber på røntgen, fikk første gang kjennskap til Stine underveis i radiografstudiet, både som student og som assistent på ultralyd. Etter endt utdanning fikk hun vikariat som radiograf på generell I på UNN Tromsø, som etter hvert førte til fast jobb. Stine var en kjær kollega. Hun var en dyktig radiograf med stor sans for faget, og hun tok blant annet videreutdanning i CT. Stine var også glad i å reise til «satellitten» som driftes på Sonjatun. Hun var oppriktig glad i sin arbeidsplass og glad i sine kolleger. Når vi hadde sosiale sammenkomster, var Stine ofte med som den gladjenta hun var. Stine var også opptatt av rettferdighet, og hun var snar til å si fra dersom det var noe som føltes urett eller feil. Man kan godt si at Stine var en modig person som ikke var redd for å stikke hodet sitt fram. Hun skilte heller ikke på hvem hun pratet med, ris og ros ble gitt uten at yrkestittel ble lagt vekt på.

forbedring i samarbeidet mellom utdanningen og røntgenavdelingen. Hennes mann har fortalt at det stadig lå papirer rundt i hjemmet med ideer og tanker hun hadde knyttet til dette oppdraget. Det skal også sies at Stine hadde like mye radiografen og veilederen som studentens ve og vel i sine tanker rundt denne jobben. Blant annet hadde hun klart å anskaffe midler slik at man kunne ta opp en gammel tradisjon vi hadde på avdelingen med veilederfest. Denne var hun godt i gang med å planlegge da det tragiske inntraff. Stine vil bli dypt savnet på røntgenavdelingen vår. Vi vil aldri glemme henne, og hun lever videre i minnene og hjertene våre. Vi tenker på deg og din kjære familie.

Alle på røntgenavdelingen på UNN Tromsø.

Denne vinteren fikk Stine 20 prosent av arbeidstiden sin på radiografutdanningen i Tromsø. Vi som jobbet tett med henne, opplevde at hun fikk en ny giv etter at hun startet med dette. Hun tok tak i de tingene hun hadde sett krevde

Hold Pusten 4/2019

PÅ TOMANNSHÅND

Elin Kjelle med doktorgrad – Gratulerer med doktorgraden! – Takk! – Din avhandling bekrefter det noen har ment å vite lenge: At mobile røntgentjenester til sykehjemspasienter er vinn–vinn med tanke på pasientens beste og med tanke på økonomi ved at man sparer sykebilturer og innleggelser. – Ja, det er jo i tiden at tjenestene skal ut der folk bor. – Har du noen tro på at mobilrøntgentilbudet vil bygges ut her til lands i nær fremtid? – Bruken øker i hvert fall i flere andre land, som Sverige og Danmark. Det kan jo kanskje påvirke. – Tror du din avhandling kan føre til at noen får opp øynene? Du påpeker, som også andre har beskrevet før deg, at et av de største problemene, i tillegg til mangel på felles datasystemer, er finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten, og hvordan vi har organisert oss med helseforetakene? – Jeg håper det jeg har gjort, skal bidra til endring. – Og jeg registrerer jo at det stadig kommer nye steder, som i Namsos i fjor. I 2017 kom det dessuten en egen takst for ambulerende tjenester, det er et skritt på veien, så det skjer ting. – Sykehusene må tørre å satse, og de regionale helseforetakene kunne for eksempel valgt å sette av penger for å unngå systemproblemene. Dessuten burde man fått inn ledere med ansvar for koordinering av helsetjenester på tvers av helsetjenestenivå. – Du skriver at man bare i Helse Sør-Øst kan spare 60 millioner kroner i året på en større satsning på mobilrøntgen. Hva sier de som har et slikt tilbud i dag, merker de besparelsene på pengesekken? – De ser at det er til nytte for pasientene. Det spares penger, som kommer samfunnet til gode, og kanskje sykehuset. Men ikke nødvendigvis de berørte avdelingene. – Kunne man tenke seg at man sørget for at noe av besparelsene kom tilbake til avdelingene? – Jeg tror det hadde vært lettere da, alle tenker på sitt eget budsjett.

Radiograf Elin Kjelle, som nå er førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Øst-Norge (USN) disputerte i vår. FOTO: HSN

– Hva gjorde at du valgte dette temaet? – Vestre Viken hadde et mobilrøntgenprosjekt på gang, og de som sto bak, ønsket mer forskning på området. – Blir det mer forskning på mobile røntgentjenester for din del? – Jeg har veldig lyst. Er i kontakt med noen i Sverige, som vil starte opp, og en i Danmark, som forsker på dette, kanskje får vi til noe sammen i fremtiden. – Men akkurat nå gleder jeg meg veldig til å undervise i et nytt kurs i HMS og strålevern her på USN, der 12 studenter har fått plass. – Hvordan har det vært å være stipendiat? – Både òg. Det er slitsomt, mye jobb,

men samtidig lærer man masse av det. Og jeg liker tverrfagligheten, jeg har samarbeidet både med helseøkonomer og fysikere, og jeg har vært på kurs med forskere fra andre land, og andre kontinenter, og fått nye perspektiver på ting. – Anbefaler du andre radiografer å gi seg i kast med en ph.d.-grad? – Helt klart, hvis man har en master og er interessert i å utforske noe, det er veldig interessant i å lære forskerfaget. – Men man skal ville det og bør skrive om noe man virkelig er interessert i. For det er mange år med mye jobbing. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2019

Norges viktigste mediekanal? Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner. Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

MIN ARBEIDSPLASS

Radiografutdanningen ved NTNU i Trondheim TEKST: NINA HANGER OG KRISTIN RAMBECH Vi takker for stafettpinnen fra radiografutdanningen på Gjøvik! De fleste norske radiografer har sannsynligvis god kjennskap til radiografutdanningene rundt om i landet, men vi forstår det slik at mange lurer på hva en lærer gjør når han/hun ikke underviser? Hva bruker vi tida vår på? Og har vi «lærerfri» hele sommeren?

Trondheim har ifølge flere undersøkelser generelt høyest antall fornøyde studenter i Norge. Dette handler mye om det sosiale studenttilbudet i byen. Men for oss ved radiografutdanningen er det også viktig at studentene trives, både faglig og sosialt. Når dette skrives, er vi i ferd med å ta imot et nytt kull med radiografstudenter – og i år har vi jubileum: Det er nøyaktig 20 år siden vi tok opp de første studentene ved det som den gang het

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hvert år uteksamineres i snitt 32 studenter. Det betyr at utdanningen i Trondheim til nå har utdannet cirka 550 radiografer. Så. Hva gjør en lærer ved et universitet? For radiografutdanningen sin del går mye tid med til planlegging og organisering av teori og praksis, ferdighetstrening og eksamen. Alt må tilpasses formelle krav, til enhver tid. Forskning og utviklingsarbeid

Hold Pusten 4/2019

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s fett ette ger o d r utf enterer seg g virkso er ordre Den selv, mr nes ne g og d ange te. hvor ern da Tron n det e kan du le r å jo s dhe bbe e om im. på N TNU i

Trondheim er en by med mange studenter, svært mange av dem fornøyde, ifølge forfatterne. FOTO: ISTOCK

Ansattgjengen ved radiografutdanningen på NTNU i Trondheim: 1. rekke fra venstre: Randi Reidunsdatter, Kathrin Ansok og Geir Andre Pedersen. 2. rekke: Edith Johanne Olsen, Ragna Stalsberg og Kristin Rambech. 3. rekke: Ragnhild Berg Kolstad, Nina Hanger og Albertina Rusandu. 4. rekke: Beathe Sitter og Gunn Bøen. Bakerst: Benny Ehrnholm og Øystein Olsen. FOTO: KARL JØRGEN MARTHINSEN

er også noe vi er pålagt. I tillegg må vi forholde oss til organisasjonsendringer, fusjoner, reformer, nye lover, regler og krav om endringer. Dette er noe vi jevnlig har blitt og blir «utsatt for», og som krever mye av oss. Den siste store endringen kom i 2016, da høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik ble fusjonert med NTNU. De to radiografutdanningene på Gjøvik og i Trondheim skulle slås sammen til én. Dette er og har vært utfordrende og arbeidskrevende. Samarbeidet mellom de to radiografutdanningene har imidlertid gått smidig og greit, og vi har snart en helt ny felles studieplan klar for oppstart

Hold Pusten 4/2019

i 2020, basert på de nye nasjonale retningslinjene (RETHOS). Vi er spent på hvordan forventninger til ev. felles undervisning på to campus blir, og hvordan og om dette kan innfris praktisk. Dette er noe NTNU skal jobbe med å klargjøre det kommende semesteret. Litt mer utfordrende har det vært å tilpasse seg NTNU som organisasjon og kultur. Vi opplever at undervisning og pedagogisk utviklingsarbeid var mer i fokus og prioritert ved de gamle høgskolene. I NTNU har vi møtt et større søkelys og press på forskning og formell kompetanse, på godt og vondt. En fordel med fusjonen er at

radiografutdanningen er innlemmet i Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, som har internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer innen blant annet MR og ultralyd. Samarbeidet med dyktige forskere og tilgang til moderne utstyr har vært en styrke for særlig våre kurs, videreutdanninger og master innen MR og ultralyd. Samarbeid

For å utdanne gode og kompetente radiografer er vi helt avhengig av radiograf- og stråleterapimiljøene, spesielt i Helse MidtNorge. Det er her de fleste studentene har sin praksis utenfor NTNU. God

MIN ARBEIDSPLASS

Noen av studentene fra 2015, fra venstre: Jonas Grotnes, Espen Fjellås og Benjamin Midjo Ysland.

veiledning og oppfølging i praksis er viktig for studentenes læring, og særlig fra radiografer og stråleterapeuter. Dere er de viktigste rollemodellene. Å tilby kompetanseoppbygging innen veiledning er derfor viktig, slik at veilederrollen oppleves som trygg og forutsigbar. NTNU tilbyr kurs innen veiledning. I tillegg er møter mellom utdanning og de ulike avdelingene viktig for alle parter. Utdanningen har gjennomført et prosjekt med tre av våre samarbeidspartnere for å styrke veilederrollen i praksisfeltet. Et viktig arbeid, som kommer til å fortsette. Hvor holder vi til?

Vi er samlokalisert med St. Olavs hospital på bydelen Øya i Trondheim. Radiografutdanningen holder til i andre etasje i et bygg som heter Medisinskteknisk forskningssenter. Bygget huser også rotter og mus, heldigvis i ordnede forhold, hos nobelprisvinnerne i medisin (2014), Moser og Moser ved Norwegian Brain Center. Beliggenheten er kun en liten spasertur fra Nidarosdomen, Studentersamfundet,

Bakklandet og andre sentrale severdigheter vår nydelige by. Trondheim har 180 000 innbyggere, og 6700 av dem er ansatt ved NTNU. I tillegg huser byen over 33 000 studenter – hvilket betyr at hver femte innbygger i Trondheim er en student! Byen preges særlig av dette i høstmånedene hvert år og under verdens lengste uke annenhvert år: UKA; Norges største kulturfestival og eldste studentuke. Utdanningen har en flott røntgen skjelettlab inne i St. Olavs hospitals lokaler som vi bruker til ferdighetstrening. Her har vi en veldig god sambruksavtale med røntgenavdelingen. De har to skjelettlaber vegg i vegg med vår lab – og vi låner lab av hverandre etter behov. Fagradiografene ved St. Olav har dessuten stilt som sensorer når vi har praktisk eksamen på lab. I fjor fikk vi på plass en ny PACS/RIS ferdighetslab i samarbeid med bildediagnostisk avdeling ved St. Olav. Den brukes til kurs og opplæring ved St. Olav og til undervisning av medisin- og radiografstudenter ved NTNU.

FOTO: OLE EKKER

Hvem er vi?

Vi er en stabil arbeidsstokk. Noen har jobbet ved utdanninga helt siden oppstarten i 1999. Det var kun tre ansatte da det første kullet ble tatt opp, men etter hvert som det ble flere årskull, flere studenter i hvert kull og det ble opprettet ulike kurs, master- og videreutdanninger, så ble vi flere ansatte. I dag er vi 16 hoder fordelt på 13 stillinger, hvorav cirka sju stillinger er tilknyttet bachelorutdanningen i radiografi. I tillegg til grunnutdanning i radiografi har vi en del kurs og videreutdanninger innen MR og ultralyd. Og vi har en helt ny master i bildeteknologi med oppstart høsten 2020. Fagbakgrunnen til staben er sammensatt. Vi har både radiografer, stråleterapeuter, fysiker, kjemiker, sosiolog, sykepleier og ingeniør ansatt. Det er en styrke for utdanningen og gir oss bred kompetanse. Hvordan holder vi oss oppdatert?

Radiografyrket og fagområdet har som kjent hatt en rivende utvikling de siste årene. Det er utfordrende for alle å henge med på alle områder. Hvordan sørger vi for at lærerne og utdanninga henger med?

Hold Pusten 4/2019

brystkreft, MR og ultralyd. Dette høres muligens veldig tørt og kjedelig ut, for det er mye organisering og administrativt kontorarbeid rundt utdanning av studenter, men vi har også mye tid sammen med studentene. Vi bruker mye tid på ferdighetstrening i små grupper – og da er vi veldig tett på studentene. Har en lærer fri hele sommeren?

Radiografutdanningen i Trondheim har lokaler i Medisinskteknisk forskningssenter ved St. Olavs hospital på Øya i Trondheim. FOTO: GEIR MOGEN

Pedagogikk og undervisningsmetodikk har også endret seg i takt med teknologisk og digital utvikling. Det er ikke lenger slik at læreren kun står foran klassen og «lærer bort». Når utviklingen går så raskt, så er det viktig at studentene (og radiografene) blir i stand til å holde seg oppdatert ved å søke og innhente kunnskap, vurdere kilders troverdighet og omsette ny kunnskap til praktisk handling. Det finnes et hav av informasjon på det store internettet. Utdanningens oppgave og en stor del av vår jobb er ikke lenger å «lære bort», men å lage hensiktsmessige undervisningsopplegg som legger til rette for læring. Vi bruker mye tid på å utvikle, prøve ut og evaluere ulike opplegg. Vi prøver å finne relevante og aktuelle kliniske problemstillinger som studentene jobber med på ulike vis. Det er ikke til å legge skjul på at det er utfordrende å holde seg oppdatert på det som skjer i klinikken. Vi drar på kurs og konferanser og forsøker å hospitere så mye som mulig, men det er store endringer og rask utvikling. Vi har derfor hatt stort utbytte av kombinerte stillinger, med ansatte som jobber for eksempel 40 prosent i NTNU og 60 prosent i klinikken. Vi har også en del timeinnleie av blant annet fagradiografer og radiologer som for eksempel foreleser i konkrete kliniske radiograffaglige temaer eller tar sensoroppdrag ved praktiske eksamener. Hva gjør en lærer når han ikke underviser?

Noe av svaret på dette spørsmålet ligger i det som ble nevnt ovenfor: Utforming

av pedagogiske opplegg, veiledning av studenter underveis i slike prosesser, tilbakemeldinger på skriftlige innleveringer og evaluering av oppleggene i etterkant. I tillegg foregår all skriftlig kommunikasjon med studenter på digitale plattformer og også her må opplegg klargjøres, materiale legges inn og så videre. En frustrerende og tidkrevende utfordring i utdanningssektoren er stadig bytte av digitale plattformer og løsninger – hvilket krever tid til brukeropplæring av både ansatte og studenter. Det er mange og ulike formelle krav til hvordan et studium og emner skal utformes – både fra departementshold og innad i egen institusjon. Alle emner inngår i NTNUs kvalitetssikringssystem og skal gjennom en intern kvalitetskontroll før de kan tilbys studentene. Vi har høy grad av frihet i jobben vår. Vi må selvsagt holde oss oppdatert på lover, regler og overordnede føringer, men som emneansvarlig står vi veldig fritt til å prøve ut ny pedagogikk, velge undervisningsmetoder, bruke digitale verktøy og så videre. Felles for oss alle er vi gjerne vil finne gode undervisningsopplegg som gjør at studentene virkelig lærer. Eksamensarbeid, praksisoppfølging og ferdighetstrening er selvfølgelig også ting vi bruker tiden vår på. I tillegg har vi krav på oss til å drive med forskningsog utviklingsarbeid. Mange av oss har forskerkompetanse (doktorgrad eller tilsvarende), og har dermed rett (og plikt) til forskningsaktivitet som omfatter blant annet undervisningsforskning og forskning innen temaer som for eksempel

Nei, dessverre. Vi har fem uker ferie som de fleste andre. Når studentene tar ferie i juni, så bruker vi blant annet tid på sensurering av eksamensoppgaver og bachelorprosjekter, vi lager nye eksamener til de som skal ta dem opp igjen, gjennomgår studieevalueringer, planlegger høstens læringsaktiviteter, holder oss faglig oppdatert, setter opp timeplaner og svarer på spørsmål fra nye studenter. Men det er roligere på sommeren og vi får for eksempel mer tid til egne forskningsprosjekter, faglig oppdatering og hospitering. Og til å skrive innlegg i Hold Pusten. Takk for oss! n post@holdpusten.no

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF og Sykehuset Levanger.

KOMMENTAR

Mestrer vi medvirkning? I 2005 kunne deler av det radiologiske miljøet ved St. Olavs hospital flytte inn i det som ble kalt Fase 1 av nytt sykehus på Øya i Trondheim. Nytt utstyr, nye bygg, nye lokalisasjoner, nye arbeidsrutiner, nye prosedyrer og ikke minst nye turnuser. Arbeidshverdagen til mange av de ansatte ville bli totalt forandret. Selv om et nybygg i utgangspunktet er positivt, var det mange som var skeptiske til alle forandringene. Takket være gode forberedelser og god dialog mellom ledere, ansatte og faggrupper var de som tok nybyggene i bruk, godt fornøyd. I april 2019 sier daværende områdesjef for akuttmedisin og kirurgi ved Helgelandssykehuset, Svein Arne Monsen, opp sin stilling. Oppsigelsen kommer i en tid der sykehuskonflikten på Helgeland har eskalert. Monsen, som har vært områdesjef i ti år, begrunner oppsigelsen med prosesser som styres av enkeltaktører, informasjon og referater som blir tilbakeholdt, og styresaker som beskriver en medvirkning han ikke kjenner seg igjen i.

«Utøvelsen av medvirkning og medbestemmelse er nøkkelen til suksess.» Selv om disse to eksemplene ikke er sammenlignbare, representerer de hver sin form for medvirkning. Historien fra St. Olav vitner om god medvirkning, historien fra Helgeland vitner om det motsatte. Endringer og omstillinger er en naturlig del av arbeidslivet, og aldri før har endringene skjedd hyppigere enn i dag. Samtidig har arbeidslivet blitt tøffere. Omfanget av midlertidige kontrakter øker. I helsesektoren går mange ufrivillig deltid, eller jobber ufrivillig mye. Stadige endringer, kombinert med høy turnover og flere midlertidig ansatte, kan gå utover motivasjon, arbeidsmiljø og eierskap til

beslutninger. For å møte disse utfordringene på en konstruktiv måte må man ta partssamarbeidet på alvor. Utøvelsen av medvirkning og medbestemmelse er nøkkelen til suksess. Prinsippet om medvirkning er hjemlet i blant annet Grunnloven, arbeidsmiljøloven, hovedavtaler og tariffavtaler. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker rett og plikt til å medvirke. Arbeidsgiver har på sin side plikt til å tilrettelegge for medvirkning.

«Medvirkning er noe partene må samtale om i forkant; hvilken form skal kommende prosess ha? Hvilke forventninger har partene?» I 2010 kom en Norsk Offentlig Utredning (NOU) «Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet». I denne nevnes en definisjon på medbestemmelse: «Vidt definert kan en si at bedriftsdemokrati eller medbestemmelse omfatter alle tiltak som gir den ansatte innflytelse på avgjørelsesprosesser på alle plan i virksomheten, fra fastsetting av virksomhetens overordnede mål, til de løpende avgjørelser i tilknytning til den enkeltes daglige arbeid og innsatsvilje.» Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har på oppdrag fra Politiets Fellesforbund, Legeforeningen, Forskerforbundet, Lederne og Forbundet for ledelse og teknikk utarbeidet en rapport som presenterer utvikling og endring i medbestemmelse og medvirkning ute på arbeidsplasser (Medbestemmelsesbarometeret). Denne rapporten viser at det fra 2009 til 2018 er en signifikant reduksjon i ansattes opplevelse av medvirkning og medbestemmelse. Rapporten peker blant annet på kostnadskutt og økt kontroll som noen av årsakene. Dette er noe vi i helsevesenet kan kjenne igjen.

Medvirkningsprosessene oppleves ofte kjørt for raskt, uten reell involvering, med for lite informasjonsgrunnlag og på feil nivå. Skjer dette, vil resultatet bli dårlig, man risikerer å gå glipp av viktige aspekter, og misnøyen i organisasjonen øker. Medvirkning er noe partene må samtale om i forkant; hvilken form skal kommende prosess ha? Hvilke forventninger har partene? Hva legges i begrepet medvirkning? På hvilket nivå bør medvirkningen skje? Enkelte ganger kan man nøye seg med en uformell samtale i korridoren, andre ganger trenger man en mer formalisert drøfting. Nøkkelen ligger i at partene snakker sammen om hvordan de ulike prosessene skal håndteres. Mestrer man medvirkning, vil dette bli en positiv ressurs for hele organisasjonen! n

post@holdpusten.no

Jannecke Dalager, første nestleder i Norsk Radiografforbund.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten 4/2019

FORBUNDSAKTUELT

Disse har fått stipend Hvert år deler NRF ut stipend til forskningsog utviklingsarbeid og til videreutdanning. Her er de som har fått støtte i år. Til forskningsog utviklingsarbeid:

Til utdanning:

n Ane Julie Krog, 25 000 kroner i støtte til tekniske hjelpemidler i forbindelse ph.d-studien Clinical application of diffusion tensor imaging in cerebrospinal fluid circulation disorders og bruk av MR DTI i evaluering av CSF-lidelser.

n Anna E. M. Tjøsvoll, videreutdanning MR, 5000 kroner.

n Lydia Johnsen, 40 000 kroner i støtte til studieopphold i tilknytning til ph.d.-studien Ultrasound follow-up after endovascular aneurysm repair.

n Helene Mork-Knudsen, master i berettigelse, 10 000 kroner.

n Maiken Tannert, 45 000 kroner i støtte til prosjekt Radiografer og ultraveiledet innleggelse av PVK for optimalisering av pasientforløp. n Mikael Ottesen Oseberg, 10 000 kroner for presentasjon og bekjentgjøring av prosjektet Radiography of scoliosis: Reducing radiation doses in pediatrics scoliosis examinations.

n Anna Gullhaug, master i stråleterapi/CT, 10 000 kroner. n Anne P. Andersen, videreutdanning i kvalitetsarbeid, 5000 kroner. n Goran Vasic, master i stråleterapi/CT, 10 000 kroner. n Jan-Erik Guldbjørnsen, videreutdanning i tråleterapi , 5000 kroner. n Lena Hassel, master i nukleærmedisin, 10 000 kroner. n Line Eilertsen, master i helsefaglig utviklingsarbeid, 10 000 kroner. n Line Nigardsøy Lie, master i helsevitenskap, 10 000 kroner. n Marianne Mørk, master i MR, 10 000 kroner. n Siw R. N. Knarbakk, master i helseinformatikk, 10 000 kroner. n Synne Mikkola Ibrekk, videreutdanning i MR, 5000 kroner.

n Solveig Hofvind, 45 000 kroner i støtte til prosjektet Kan bruk av kunstig intelligens gjøre mammaeradiografer enda bedre til å ta bilder?

FOTO: ISTOCK

Hold Pusten 4/2019

FORBUNDSAKTUELT

Søker folk med master! Har du master? Da vil vi gjerne intervjue deg. VED EIVIND RICHTER ANDERSEN, LEDER I RADFORUM

Vi i Radiografifaglig forskningsforum (Radforum) har et forskningsprosjekt på gang der hensikten er å beskrive hvordan mastergradskompetanse har innvirkning for radiografer og stråleterapeuter som jobber i klinisk virksomhet. Flere og flere radiografer og stråleterapeuter tar mastergrad, men det er uvisst hvilken betydning den ekstra kompetansen har i den kliniske hverdagen. Prosjektet vil være viktig for å videreutvikle det radiografifaglige fag- og forskningsmiljøet ved å sette søkelys på hvordan formell utdanning påvirker

radiografers og stråleterapeuters mulighet for å drive med forskning og utvikling og for å få endrede ansvarsområder/oppgaver etter fullført mastergrad. Deltar du i prosjektet, vil du dermed kunne bidra til å påvirke radiografers og stråleterapeuters mulighet til å drive fagutvikling i fremtiden. Metode

Individuelle intervjuer benyttes, enten gjennom et fysisk møte eller via videolink. Gjennomføring av intervjuene gjøres på deltakernes fritid. Dersom deltaker ikke ønsker intervju via videolink,

tilstreber vi å gjennomføre intervjuet nært deltakers hjemsted. Det gis dessverre ingen økonomisk kompensasjon for eventuelle reiseutgifter eller for deltakelse i prosjektet. Hva skjer med informasjonen som innhentes?

Data innhentes i form av lydopptak. Samtalen vil bli skrevet ned (transkribert). Alle opplysningene og det som blir sagt under intervjuet, vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger i det skriftlige materialet. Informasjonen fra intervjuene slettes når studien er publisert.

Hold Pusten 4/2019

Nye Radforum Radforum skiftet våren 2019 drakt fra å være et Brønnøysund-registrert foretak til å bli et fagforum i Norsk Radiografforbund (NRF).. Hovedårsaken til omorganiseringen er en felles tanke om at sammen står vi sterkere i arbeidet med å fremme radiografifaglig forskning og til å fremheve vår profesjon. Et tett samarbeid mellom Radforum og NRF vil føre til at vi vil kunne dra gjensidig nytte av hverandres kompetanse og erfaring. Det radiografifaglige miljøet i Norge er så lite at det er uhensiktsmessig at vi arbeider hver for oss. Nye retningslinjer har blitt vedtatt, og vi i styringsgruppen gleder oss til veien videre hvor vi skal ha enda mer fokus på radiografifaglig forskning og kvalitetsutvikling – fag og profesjon. Det gjennomføres kontinuerlig små og store prosjekter ute i avdelingene. Dette arbeidet må fremheves og deles, slik at vi kan lære av hverandre. Vi fortsetter derfor med tilbudet om veiledning av fagartikler som sendes til Hold Pusten. Ikke vær redd for å be om hjelp eller sende inn ditt bidrag til vurdering. Kunnskap og erfaringer må deles! Vi ønsker at radiografer og stråleterapeuter skal jobbe kunnskapsbasert. Derfor arrangerer vi for andre gang et kurs i kunnskapsbasert praksis. Målet er at deltakerne får kunnskap som enkelt kan implementeres på egen arbeidsplass. På kurset vil deltakerne derfor få anledning til å arbeide med egne prosedyrer eller problemstillinger fra sin kliniske hverdag. Fjorårets kurs fikk svært gode tilbakemeldinger, både på forelesninger og workshop. I oktober vil vi arrangere en uhøytidelig fagkveld i Oslo, hvor prosjekter fra ulike sykehus vil bli presentert. Dette håper vi blir en faglig, sosial og spennende kveld, med faglige diskusjoner og muligheter for å stille spørsmål samtidig som man kan ha det gøy og til å bli kjent med andre radiografer. Det vil selvsagt bli noe godt å bite i. Vi håper på stor deltakelse. Følg med på Facebook-gruppen vår for mer informasjon.

Hvor godt kommer egentlig en mastergrad med i radiografers og stråleterapeuters kliniske hverdag her i landet? Det ønsker Radforum å finne ut av. Og er du en av dem som har tatt en mastergrad, kan du bidra ved å la deg intervjue. FOTO: ISTOCK

Resultater av studien vil presenteres på en slik måte at identiteten til deltakerne ikke kan identifiseres. Kontaktinfo

Vil du delta i studien, eller ønsker du mer informasjon, send en mail til radforum@radiograf.no. Fortell gjerne om forskningsprosjektet til andre som kan være aktuelle deltakere. n

Hold Pusten 4/2019

Radforums styringsgruppe utgjøres nå av Eivind Richter Andersen, Gunvor Gipling Wåde, Anita Reitan og Cecilie Halvorsen Egeland.

Bli medlem! Radforum ønsker et stort engasjement rundt radiograffaglig forskning og kvalitetsutvikling. Vi ønsker oss alltid flere medlemmer. Medlemskap er gratis, men du må være medlem i NRF, send en epost til nrf@radiograf.no hvis du er interessert. Les mer om Radforum på radiograf.no, og lik oss gjerne på Facebook. Og, du: Vi tar gjerne imot tips om hvordan vi kan engasjere, motivere og hjelpe radiografer og stråleterapeuter til å vokse innen eget yrke.

FORBUNDSAKTUELT

Unios politikk for praksis i høyere utdanning Universitetene og høyskolene har mange ulike samfunnsoppdrag. Et sentralt oppdrag er å utdanne kompetent arbeidskraft. I henhold til lov om universiteter og høyskoler skal høyere utdanning være basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Praksis kan være en viktig arena for utvikling av erfaringskunnskap både for profesjonsfagene og disiplinfagene. Det er likevel viktig å skille mellom disiplinutdanningene og profesjonsutdanninger i utvikling av politikk for praksisstudier i høyere utdanning. For disiplinfagene kan praksis gi studentene nyttig erfaringskunnskap og bidra til bedre læringsutbytter knyttet opp mot fagenes arbeidslivsrelevans. For profesjonsfagene, der studiets målsetting er å utdanne kandidater til å utøve en spesifikk profesjon, vil studentenes læring gjennom praksisstudier være en forutsetning for å oppnå forventet sluttkompetanse.

Det kan være en styrke både for studenten og arbeidslivet at bachelor- og eller masteroppgaver skrives på oppdrag fra og i samarbeid med praksissted. 10 punkter for gode praksisstudier

• Praksis skal være valgt som læringsform fordi det er relevant for studiets innretning og studentenes sluttkompetanse. • Det må utarbeides gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. • Samspill mellom lærested og praksisfelt må forankres på egnet ledernivå, og avtalene må evalueres jevnlig på hvordan de følges opp og praktiseres. • Praksis krever skikkelig finansiering. Det er viktig at ressursene følger oppdraget, slik at de blir brukt der de er tiltenkt. • For de helseog sosialfaglige utdanningene må kommunehelsetjenesten få tilsvarende lovkrav og rammebetingelser

som spesialisthelsetjenesten, for å sikre omfang og kvalitet i veiledet praksis. • Økonomi og finansiering i tilknytning til praksis må synliggjøres i samarbeidsavtalene mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. • Tilleggsutgifter for studentene som følger av praksis, må dekkes gjennom stipendordninger. • Praksisstudier skal foregå i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av personer med relevant yrkesutdanning og yrkespraksis. • Det må være et krav at praksisveiledere skal ha formell veiledningskompetanse. • Godt og systematisk samarbeid om studentenes praksis vil være et viktig bidrag til å styrke kontakten mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.

Hold Pusten 4/2019

Mer skade enn nytte? Ny studie setter spørsmålstegn ved nytten av mammografiscreening. – Screening gjør mer skade enn nytte, sier forsker ved Folkehelseinstituttet Per-Henrik Zahl til Aftenposten. Sammen med tre andre forskere står han bak studien Quality-of-life effects of screening mammography in Norway, som i sommer ble publisert i International Journal of Cancer, IJC. Zahl og forskerkollegene vurderer i studien fordelen med redusert dødelighet opp mot ulemper som overdiagnostikk og falske positive funn. De benytter metoden QALY hvor man ser på pasientenes livskvalitet. – Vi studerer ikke livskvalitet etter mammografi, men etter en unødvendig kreftdiagnose, uttaler Zahl. Studien indikerer at QALY er negativ i det norske mammografiprogrammet hvilket er bakgrunnen for forskerens uttalelse om at screening gjør mer skade enn nytte. Zahl sier også til Aftenposten at kreftbehandlingen er blitt bedre og bedre med årene, og at nytten ved mammografiscreening blir

FOTO: ISTOCK

mindre og mindre. Han mener følgelig at mammografiprogrammet bør legges ned. Leder av mammografiprogrammet, Solveig Hofvind, sier på sin side til Aftenposten at hun ikke tror denne studien vil påvirke mammografiprogrammet. Hun er kritisk til studien, og mener den baserer seg på et hypotetisk datasett.

– Forskerne gjør også en rekke antagelser når det gjelder om kvinnene har vært screenet eller ikke, hvor stor dødelighetsreduksjonen av brystkreft er og grad av overdiagnostikk, uttaler Hofvind til Aftenposten. n TONE AGUILAR

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten! Her treffer du over 3000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Hold Pusten 4/2019

KURS OG KONFERANSER

Radiografer og stråleterapeuter skal jobbe kunnskapsbasert! Gjør vi det?

Ta bedre faglige avgjørelser Lær hvordan du kan bruke kunnskapsbasert praksis i jobben 26. og 27. september på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt kurs skal kursdeltageren vite hva kunnskapsbasert praksis er som metode, og kunne relatere det til bruk i egen praksis. Kursdeltager skal også ha fått en innføring i hvordan man skal lese og vurdere forskningsartikler. Deretter kan kursdeltageren velge mellom: • Workshops med prosedyreutvikling og optimalisering, og kvalitets- og forbedringsprosjekter knyttet til egen praksis. • Beskrive overordnete prinsipper for forskningsmetode, og identifisere aktuell metodisk retning for eget prosjekt og utarbeide prosjektplan. Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, mellomledere og andre med interesse

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Illustrasjon: fotolia.com, Baillou

Fagkurs

CT hjerte 16.–18. oktober på hotell Opera i Oslo Målgrupper Radiografer som har kortere eller lengre erfaring med CT hjerte, radiologer, fysikere og andre med interesse. Læringsmål Etter endt kurs skal deltageren ha fått grunnleggende kunnskap om kronisk og akutt hjertesykdom, samt om CTs rolle i diagnostikken. Kursdeltageren skal ha fått oppdatert kunnskap om hjertets og kransårenes anatomi, forståelse for grunnleggende EKG samt kunne identifisere de vanligste hjerterytmer og arytmier. Kursdeltageren skal også ha fått kunnskap om administrasjons, forsiktighetsregler og bivirkninger for medisiner som brukes ved CT av hjertet. Deltageren skal kjenne til de forskjellige leverandørenes teknologiske løsningene samt fordeler og ulemper med forskjellige opptaksteknikker. Ferdigheter i bearbeidelse og tolkning av bildene og de vanligste patologiske funnene skal også utvikles, og deltageren skal ha fått kjennskap til TAVI-prosedyren og bruken av CT i den forbindelsen. Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 4/2019

MRI IN PRACTICE THE COURSE

Dr. Cathrine Westbrook John Talbot 29. oktober − 1. november på hotell Opera i Oslo

Påmelding og program: www.radiograf.no/fagkurs

CT-kolografi 2019 Hands-on workshop

6. til 8. november 2019 i Oslo sentrum Ekspert og gründer av Virtual Colonoscopy Teaching Centre Dr. Philippe Lefere kommer tilbake til Oslo! Målgrupper: Radiologer, radiografer og andre som jobber med CT-kolografi. Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha fått oppdatert og utviklet kunnskap om CT-kolografi. Deltageren skal få ferdigheter i planlegging, gjennomføring og etterarbeid med CT-kolografiundersøkelser. Workshopen er på tre dager til kr 6900. Casene vil bli utført på arbeidsstasjoner, hvor gjerne en radiolog og en radiograf fra samme sted kan sitte sammen to og to. 100 % av deltagerne har svart at de vil anbefale kurset til kollegaer! For å finne program, informasjon, priser og påmelding klikk her: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 4/ 2019

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

FRA STYRETS PROTOKOLL

Styremøte 31/3 77 1. Referat fra styremøte 1/3 77 manglet. 2. NRF har fått svar fra Helsedirektoratet, datert 17/3 77, på vår henvendelse i anledning av utviklingen i saken om forskrifter til off. godkjenning av radiografer. Direktoratet mener de ikke har tolket lov av 14. juni 74 §I, 1. ledd uriktig, og at røntgensykepleiere med 4 mnd. kurs i en viss tid fremover vil (så lenge radiografskolene ikke dekker behovet) godkjennes som «annen godkjent utdanning», jfr. § 4, lov av 14 juni -74. NRF får ikke støtte av Helsedirektoratet i sitt syn på lovteksten, hvor vi påpeker at loven skal gjelde yrkesgrupper som tidligere IKKE er beskyttet i lovs form. Styret i NRF ønsker IKKE røntgensykepleiere plassert i §4 «annen godkjent utdanning», men under 1§7 «overgangsbestemmelser». Styret ønsker å prøve saken for Justisdepartementet, for å få klarhet i anvendelsen av lovteksten. Advokat Viker følger opp saken. 3. NRF har i de årene vi har eksistert fått endel brev og lign. som for oss må betegnes som verdifulle. Det er kommet forslag om å leie en høvelig bankboks til verdipapirer. Styret går inn for dette, under forutsetning av at det lages kopier til ‘bruk i det daglige arbeid. Kari Width tar kontakt med banken. 4. Radiografene i Bodø ønsker å starte et lokallag. NRF synes dette er bra. Styret mener lokallag skal ha NRF’s lover som overordnet, men at lovkomiteen bør vurdere forslag til statutter (organisering, formål) for slike lag. Vi håper å høre fra våre medlemmer i Bodø, slik at andre som kunne tenke seg å gjøre det samme, kan få impulser.

5. Referat fra styremøtet, radiografskolen, RH, 8/3.77. Arbeidet med linje for stråleterapi/ nucleærmedisin ved skolen er i gang. 6. NRF trenger en permanent kontakt overfor medlemmer og andre. Vi har også behov for en kompetent person til å holde kontakt med våre myndigheter, samt følge opp saker vi arbeider med. Advokat Viker fungerer nå for oss på timelønn. Styret anser det hensiktsmessig å nytte midler til dette, anslagsvis 7000–8000 kroner i året. Saken vil bli lagt frem for Generalforsamlingen til endelig godkjenning. 7. Brev fra Breivika videregående skole angående avkorting av skoletiden på grunn av tidligere praksis. De er enige i at tidligere praksis ikke skal forkorte skoletiden. NRF mener det er viktig at utdanningsinstitusjonen presiserer overfor praksisstedene elevenes status i turnustiden før fullført utdanning. 8. Eventuelt. 8,1. Breivika videregående skal arrangere seminar om radiografutdanningen i Tromsø 2/6–3/6 77 Utdanningskomiteen velger representant fra NRF. 8,2. Brev fra rektor Aud Brekken om mistolking av brev fra lærerne ved Radiografskolen Haukeland om «lærermedlemskap i NRF». Rettelse er trykket i Hold Pusten. 8,3 Intravenøskurset starter 12/4 77. En av utdanningskomiteens medlemmer er tilstede hver dag. 8,4 TT orienterte om arbeidet i utdanningskomiteen. Hovedvekten av arbeidet har vært intravenøskurset, men de har også sett på aktuelle emner for høstens seminar. Komiteen vil, når det blir aktuelt, bistå i arbeidet med å

Faksimile av forsiden til Hold Pusten nummer 3 1977.

planlegge den nye stråleterapi/nuc.med.linjen ved Radiografskolen RH, som i hovedsak vil drives ved Det norske radiumhospital.

Fra nummer 3 1977

Redaksjonen fisker etter tips i Hold Pusten nummer 6 1977.

Hold Pusten 4/2019

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Annonsere? Kontakt ak@ salgsfabrikken.no

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no Napoleon og hans hær bekjemper den østerrikske hær under slaget i Marengo i Italia i 1800. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Quiz: Ti på tampen 1 På hvilken øy ble Napoleon Bonaparte født?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

2 Hva heter TV-serien der Ane Dahl Torp spiller en utradisjonell fotballtrener på Sunnmøre? 3 I 1979 grunnla Tor og Henning Kirkeng og Svein Wike en norsk dagligvarekjede. Hvilken? 4 Hva er ønologi? 5 Hva heter Pippi Langstrømpes apekatt?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hvilket parti tilhører stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde? 7 Hva betyr det latinske uttrykket homo ludens? 8 Hva heter havets gud i gresk mytologi? 9 Ebba Rysst Heilmann er kjæreste med hvilken norsk kjendis?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 Hva står REM for i forbindelse med søvnfaser?

Svar: 1) Korsika 2) Heimebane 3) Kiwi (navnet er et akronym basert på de to første bokstavene i hvert av etternavnene) 4) Læren om vin og vindyrking 5) Herr Nilsson 6) Høyre 7) Det lekende menneske 8) Poseidon 9) Ari Behn 10) Rapid eye movement

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 4 /2019

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg. Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2019 Nr.

Utgivelsesdato

28. oktober

2. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse. Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Bayer avslører neste steg innen CT-injeksjonsteknologi. Arbeidsbelastningen på de radiologiske avdelingene øker kontinuerlig. Det økende behovet medfører press på ansatte og utstyr. Derfor har vi utviklet neste steg innen CT-injeksjonsteknologi.

Besøk radiology.bayer.com for å se mer.

RADN0013 – Bilbo

PP-M-CEN-NO-0004-1 Mars 2019

Bayer AS – Norge, Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker, Tlf.: +47 22 06 57 10 radiology.bayer.com

Pust igjen!