Hold Pusten 03 2019

Hold Pusten Nr. 3 – 2019 – 46. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Radiografen og KI MR-spesialistene kommer Vil du bli sonograf?

Her kan du ta videreutdanning

NORDISK KONGRESS

Fagpåfyll i Kongens by

Engasjerte lesere fra A til Å Relevant innhold, bokstavelig talt

Du finner oss alle i Fagpressen Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

27

22 14 Bildediagnostikk i Norden Annethvert år arrangeres Nordisk Kongress, som er et samarbeid mellom radiologer og radiografer. I mai i år fant denne sted i København.

Arrangementet var på alle måter en suksess og trakk bra med folk. Det lover godt for Nordisk Kongress som en fremtidig arena for fagformidling innen bildediagnostikk.

Og det er viktig, ifølge forbundsleder i NRF Bent R. Mikalsen. Det kryr jo ikke akkurat av nasjonale kongresser som trekker de store horder i de fem landene.

– Til det har det enkelte land muligens et for lite befolkningsgrunnlag, derfor er det nødvendig at det løftes opp på et nordisk nivå, sier Mikalsen til Hold Pusten og legger til: – Dessuten har vi et nordisk fellesskap som det er all grunn til å dyrke.

Om to år blir det Nordisk Kongress i Helsinki, mens det om fire år er Trondheims tur. Inntil videre kan du sjekke ut mer om københavnerkongresseen på side 4.

Innhold Aktuelt og fag 4 Nordisk Kongress: Godt levert, Køben!

6 Radiografen og KI 7 Belønnet med pris 8 Neste stopp Helsinki 9 Drypp fra utstillingen 12 Verdenskongress i Dublin i 2020 12 Bli med på abstractkonkurransen!

13 Utlyser beste praksis-konkurranse 14 Fra Accra til Trondheim 21 Beste vitenskapelige artikkel 2018 21 Konkurranse: Beste praksis innen barnerøntgen 25 Hvor mange radiografer trenger vi fremover?

34 Her kan du ta videreutdanning i sonografi

Hold Pusten nr. 3/2019

Forbundsaktuelt 12 Beste vitenskapelige artikkel kåret 12 Avtale med LOP i boks 22 Samlet pionerene 26 Tøffe vilkår for private med avtale 27 Kommentar: NRF og RHETOS 30 På seminar om KI i bildediagnostikken 32 Nå kan du bli MR-spesialist

«Når kommer egentlig KI? (…) KI påvirker rollen vår allerede.

KI introduseres sakte, applikasjon for applikasjon.»

Rolf Svendsmark snakket om kunstig intelligens (KI) og radiografrollen på Nordisk Kongress. Les om det på side 6.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

Faste spalter 11 Forbundslederen 13 Stillingsannonse 18 Min arbeidsplass: Levanger 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@ kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Salgsfabrikken Telefon: 975 46 209 E-post: ak@ salgsfabrikken.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: iStock

3

NORDISK KONGRESS 2019 TONE RISE I KØBENHAVN

NORDISK KONGRESS

Godt levert, Køben!

Faglig sterk og velorganisert er egnede uttrykk når man skal oppsummere den nordiske kongressen som nylig fant sted i København.

TEKST OG FOTO: TONE RISE OPPSLAGSBILDE: ISTOCK

Vi snakker om Nordisk kongress i

radiologi og radiografi, som arrangeres annethvert år rundt om i Norden og er et samarbeid mellom radiolog- og radiograforganisasjonene i de fem landene.

Kanskje lover årets arrangement godt for denne kongressen som de siste gangene har variert noe med tanke på gjennomføring og antall deltagere.

– Radiograf Rådet (danskenes svar på NRF, red.anm.) har gjort en god jobb med radiograf biten av kongressen.

Det var flere deltagere totalt enn vanlig, og nesten halvparten av dem

4

var radiografer. Radiografsesjonene var også godt besøkt, sier Håkon Hjemly, fagsjef i NRF. – Det faglige nivået har vært jevnt stigende på Nordisk Kongress de siste årene, noe som stemmer med den generelle utviklingen med et mer akademisk og vitenskapelig søkelys hos radiografene, fortsetter Hjemly.

Radiografen i Europa og verden

Håkon Hjemly, som også er en av nestlederne i den internasjonale radiograforganisasjonen, ISRRT, holdt

to foredrag på kongressen, det ene handlet om radiografer i et internasjonalt perspektiv.

Han fortalte blant annet om et møte mellom representanter fra de nordiske radiograforganisasjonene hadde i forkant av kongressen, der de signerte en felles avtale om CPD (les mer om det på s. 10).

Hjemly presenterte også ISRRT og den europeiske radiograforganisasjonen, EFRS, og det arbeidet de gjør, blant annet snakket han om hvordan de jobber opp mot organisasjoner som FNs internasjonale arbeidsorganisasjonen

Hold Pusten 3/2019

Hold Pusten på Nordisk Kongress 2019 TEKST OG FOTO: TONE RISE Håkon Hjemly forteller om arbeidet de internasjonale radiograforganisasjonene gjør.

«Det handler om å ta grep om og utvikle vår egen rolle, og ikke la det bare være opp til andre å bestemme.»

Håkon Hjemly

ILO, Verdens helseorganisasjon, WHO, Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, Den internasjonale strålevernkommisjonen, ICRP, de europeiske strålevernsmyndighetene,

Hold Pusten 3/2019

HERCA, og opp mot EU og myndigheter i ulike land.

– Hvorfor er det viktig med disse internasjonale organisasjonene, spurte Hjemly.

– Det handler om å ta grep om og utvikle vår egen rolle, og ikke la det bare være opp til andre å bestemme, var svaret han selv ga.

Hjemly kom også inn på den store økningen innen videreutdanninger, mastergrader, forskningsaktivitet og rolleutvikling blant europeiske radiografer.

– Det skjer så mye positivt, og dette vil bare fortsette, sa han.

Hjemly tok dessuten for seg viktigheten av at radiografrollen blir mer kjent, han fortalte om bevissthetskampanjen de nylig har hatt i regi av ISRRT og EFRS, og han oppfordret til lokale bevissthetskampanjer, for eksempel i forbindelse med radiografiens dag.

– Og husk å alltid å presentere deg som radiograf overfor pasientene, sa Hjemly.

5

NORDISK KONGRESS 2019 TONE RISE I KØBENHAVN

Les mer om KI i bildediagnostikk på side 30.

Rolf Svendsmark trakk full sal da han snakket om kunstig intelligens og radiografrollen.

Radiografen og KI Rolf Svendsmark holdt foredrag om Kunstig intelligens (KI) og radiografrollen. Han er MR-radiograf og jobber for Siemens Healthineers, men han understreket at han holdt foredraget som privatperson.

Svendsmark begynte med å fortelle om et foredrag han hadde vært på i den tyske byen Bamberg for et års tid siden, der en professor og radiolog fra universitetssykehuset i Essen ved navn Michael Forsting holdt et tankevekkende foredrag. Professoren hadde blant annet forsøkt å spå om følgende: Hva blir de mest omfattende endringene som KI vil medføre innen bildediagnostikken det neste året?

– Artig å ta det frem igjen nå, som det faktisk har gått et år, sa Svendsmark.

– For å gå litt tilbake: Nå er

6

«Nå er det på tide å ta grep!»

Rolf Svendsmark

det presisjonsmedisin som gjelder i helsevesenet, det vil si rett person til rett tid og med de rette midler. Behandling blir stadig mer individualisert, og her spiller bildediagnostikken en meget stor rolle.

Og det vil KI også gjøre.

For å illustrere hvor økende interessen for KI innen bildediagnostikken er, viste Svendsmark til antall sesjoner om temaet på den stor RSNA-kongressen i Chicago de siste årene: I fjor var det 143 sesjoner om KI, året før var det 74, og i 2016 ingen.

– Det finnes mange meninger om KI, sa Svendsmark.

Han understreket at den store frykten for at KI vil gjøre radiologene overflødige, nok har lagt seg: – Men KI vil helt klart forandre og forbedre måten de jobber på.

– Så hva da med radiografene? Det er skrevet lite om det, til tross for at det er et viktig tema, sa Svendsmark.

– Og når kommer egentlig KI? fortsatte han: – Faktum er at det er her nå.

KI påvirker rollen vår allerede. KI introduseres sakte, applikasjon for applikasjon, derfor har vi mye tid på oss til å venne oss til det.

– Men er KI en trussel eller et verktøy? spurte han videre.

Så viste Svendsmark til et oppslag han så på en MR-lab en gang, som dreide seg om utredning av analcancer: «Ring lege for vinkling etter første

Hold Pusten 3/2019

«KI påvirker rollen vår allerede.

KI introduseres sakte, applikasjon for applikasjon.»

Rolf Svendsmark

serie», sto det.

– Så hvis ikke datamaskinen tar seg av vinklingen for oss, skal vi ringe legen? Hva blir da vår jobb? spurte han retorisk til humring fra salen.

Eksemplet har ikke noe med KI å gjøre, men han tok det med for å vise hvor viktig det er at radiografen tar grep om egen rolle når det er nødvendig.

– Og nå er det på tide å ta grep! sa Svendsmark.

Men hva var det så denne foreleseren fra Uansett hva KI bringer, må vi som radiografer være med på utviklingen, og ikke la andre Essen mente at alene definere hvordan vår fremtid skal bli, ville bli den største var Rolf Svendsmarks budskap. endringen i løpet av et år?

Svendsmark viser et bilde på skjermen av et såkalt Virtual Operating Centre (VOC) som de har opprettet ved universitetssykehuset i Essen. Der har de samlet MR-radiografene på et kontrollrom hvor de, radiografene, styrer en datamaskin som kontrollerer seks MR-er på huset og én utenfor. Dette har de gjort for å sikre samme kvalitet på alle scannerne, og fordi de hadde mangel på radiografer.

– Dette blir den største endringen, ifølge Forsting, sa Svendsmark og viste til opprettelsen av slike fjernstyringssentre.

– Det er ikke sikkert du er enig, eller jeg, men det var det han spådde. Og det er interessant. En løsning som også reiser noen spørsmål: Hvem skal for eksempel håndtere pasienten når radiografen sitter i et annet rom? spurte Svendsmark og fortsatte: – Noen ting gjør maskinen mye bedre enn oss. Og sikkert er det at KI vil påvirke rollen vår. Og vi har bare ett valg: Join, not fight, ta kontroll, endringene skjer både raskt og sakte, og KI kan og vil gjøre oss bedre. Men vi må være med.

Det er vi som er spesialister på bildediagnostiske bilder, og vi må være med og styre utviklingen.

Hold Pusten 3/2019

Belønnet med pris Rolf Svendsmark ble belønnet med prisen for kongressens beste foredrag for sitt bidrag om radiografen og kunstig intelligens.

Han mottok prisen i hemmelighet rett Charlotte Graungaard Falkvard fra etter han hadde Radiograf Rådet delte ut prisen for vært i ilden, da kongressens beste foredrag til Rolf han ikke kunne Svendsmark. være med på kongressmiddagen på kvelden der prisen egentlig skulle deles ut.

– Hvordan ble du opptatt av dette feltet?

Det begynte med at jeg ble spurt av Norsk Radiografforbund om å snakke om temaet på deres landsmøte sist november. Det syntes jeg var en kul utfordring, og jeg ble nødt til å sette meg inn i det, sier Svendsmark.

– Så ble jeg spurt av det danske radiografforbundet om å snakke om det samme her, og det synes jeg var veldig hyggelig, legger han til.

– Ut fra antallet tilhørere å dømme, er det tydelig at temaet engasjerer, det var ikke mange ledige plasser i den relativt store salen.

– Ja, det var mye folk. Man vet jo aldri på forhånd om det bare kommer ti stykker som sitter inne i et hjørne eller om det kommer en del.

– Det viser at det treffer noe, fortsetter Svendsmark: – Vi radiografer nevnes sjelden i forbindelse med KI. Men hva vil skje med radiografrollen, det kan det være litt skummelt å tenke på det. Det vil medføre endringer, ikke tvil om det, vi må bare være til stede og være med på å forme utviklingen.

– Og så fikk du kongressens gjeveste pris?

– Det var kjempegøy! Jeg ble veldig overrasket og setter stor pris på den, sier Svendsmark, som ikke utelukker at han kommer til å beskjeftige seg mer med KI og radiografrollen i fremtiden.

Beste poster Cathrine Helgestad Kristiansen mottok prisen for beste poster på vegne av flere forfattere. Hun er fagradiograf ved Ahus og i tillegg universitetslektor og stipendiat ved OsloMet. Posteren hadde tittelen Duallayer spectral CT: Virtual non-contrast facilitates detection of aortic dissection.

– Det var veldig gøy, overraskende og motiverende for videre arbeid å vinne denne prisen. Jeg ble også veldig stolt, sier hun til Hold Pusten.

Casen, forteller hun, har hun fått fra en intervensjonsradiolog på Ahus.

– Det er gøy å jobbe tverrfaglig!

FOTO: ANNE PANDRUP ANDERSEN

7

NORDISK KONGRESS 2019 TONE RISE I KØBENHAVN

Høy på suksess Nordisk Kongress i København trakk rundt 750 deltagere, et tall arrangørene er svært fornøyd med: – Det har vært en helt fantastisk event, vi har fått masse positive tilbakemeldinger, folk er så glade, sier leder i Radiograf Rådet, danskenes svar på NRF, Charlotte Graungaard Falkvard, når Hold Pusten på kongressens siste dag ber henne oppsummere hvordan hun synes det har gått.

– Jeg er helt høy, legger hun til og latteren triller i det hun haster videre.

Neste stopp Helsinki

Hanna Kalliomäki og Tiina Nuusiainen fra den finske radiografforeningen står på stand på kongressens første dag og promoterer neste Nordisk Kongress, som legges til Helsinki i 2021.

– Vi har også valgt å ha kongressen i mai, da er det fint i Helsinki.

Vi håper på mange deltagere, 700 pluss, som her, både radiografer og radiologer, sier Kalliomäki, som nylig tok over som leder for den finske radiografforeningen.

– Særlig ønsker vi oss mange radiografer, supplerer Nuusiainen.

– Ja, for det virker som mange radiografer tror at de må ha mastergrad minst for at de skal få lov å presentere noe på Nordisk Kongress. Men vi trenger input om det kliniske arbeidet som foregår i de ulike landene, så vi kan lære av hverandre, sier Kalliomäki.

– Nemlig, man må ikke være forsker for å få presentere noe her, mange har små prosjekter på gang på arbeidsplassen, det kan være et utgangspunkt for et foredrag, vi trenger begge deler, sier Nuusiainen.

– Så kom til Helsinki, og send oss veldig gjerne et abstract! sier Hanna Kalliomäki.

«Særlig ønsker vi oss mange radiografer.»

Tiina Nuusiainen, Neste stopp Helsinki

Hanna Kalliomäki (t.v.) og Tiina Nuusiainen ønsker seg mange deltagere til Helsinki i 2021, og oppfordrer spesielt radiografer til å holde foredrag, enten de er involvert i forskning eller vil fortelle om mer uformelle prosjekter.

8

Fornøyde forbundsfeller – Det har vært en finfin kongress, bra løst, sier Bent Ronny Mikalsen, forbundsleder i NRF til Hold Pusten på tampen av kongressen.

– Og det har vært mye bra faglig. Jeg kom for eksempel nettopp fra et foredrag der en radiograf og en radiolog fra Rikshospitalet i Norge sammen presenterte et prosjekt som dreide seg om pacemaker og MR-sikkerhet, sier Mikalsen og legger til: – I sykehushverdagen skjer det jo hele tiden at radiograf og radiolog skulder ved skulder løser oppgaver og problemer, men med en gang det skal presenteres på en kongress, gjøres det ofte hver for seg, så dette var positivt, sier Mikalsen.

– Og det var veldig høyt nivå på radiografforedragene jeg deltok på, fortsetter han.

– Helt enig, man blir stolt når man ser hva radiografene presenterer og hvordan de snakker om og håndterer sitt fag, sier Camilla Samuelsen, radiograf ved sykehuset i Hammerfest og andre nestleder i NRF. – Hvor viktig er Nordisk Kongress?

– Den er viktig, fordi det etter hvert arrangeres få nasjonale kongresser i Norden, til det har det enkelte land muligens et for lite befolkningsgrunnlag, derfor er det nødvendig at det løftes opp på et nordisk nivå, sier Mikalsen og legger til: – Dessuten har vi et nordisk fellesskap som det er all grunn til å dyrke.

«Man blir stolt når man ser hva radiografene presenterer og hvordan de snakker om og håndterer sitt fag.»

Camilla Samuelsen

Radiologen og KI Helga Brøgger, radiolog fra OUS, og leder for Norsk radiologisk forening holdt foredrag om utfordringer med KI i radiologien.

Hun karakteriserte KI som et lovende verktøy for å forbedre arbeidsflyten og som støtte ved beskrivelser i radiologien, selv om det fortsatt er i startgropen.

– Datamaskiner analyserer ikke bilder på samme måte som oss, forklarte Helga Brøgger i sitt foredrag.

Hold Pusten 3/2019

Enheter som har mange CT-pasienter per dag, kan spare mye tid ved å ta i bruk Bayers nye CT-injektor, ifølge André Hagen.

Drypp fra utstillingen Nordisk Kongress er ikke stedet der

leverandørene slipper nyhetene sine, men en del står på stand, mest for å være der.

Likevel lar vi oss imponere over en velfungerende og godt besøkt utstilling.

– De har løst det bra med at kaffe og lunsj serveres i utstillingshallen. Det gjør at det kommer masse folk innom. Og når det er sesjoner, trenger ikke vi å stå her, så vi får med oss litt faglig også om vi vil, sier Lars Henriksen, norsk radiograf som jobber på sykehuset i Norrköping i Sverige og i tillegg er applikasjonsspesialist i Swemac, som markedsfører Samsung i Skandinavia. Det er i kraft av den sistnevnte rollen han er her, på stand for Samsung.

Hold Pusten 3/2019

«De har løst det bra med at kaffe og lunsj serveres i utstillingshallen. Det gjør at det kommer masse folk innom.»

Lars Henriksen

– En del kommer dessuten innom takket være at vi har laget noen spørsmål i forbindelse med quizen som kongressarrangøren har lagt til rette for, sier kollega på standen, Lars Granath.

De to viser frem ett produkt på

utstillingen, mobilrøntgenapparatet Samsung GM85.

– Hva er spesielt med det?

– Det er utviklet for å være veldig brukervennlig. Se her, det er veldig intuitivt, sier Henriksen og sveiper over skjermen med hånden.

– Det er på mange måter som å bruke en smarttelefon eller et nettbrett, sier Henriksen og legger til: – Husk at en radiograf ofte bruker 10-15 ulike apparater i jobbhverdagen sin, med ulike brukergrensesnitt. Og da er det en stor fordel med apparater som de ikke trenger å bruke mye tid på å beherske.

Han forteller at de har en demo de

9

NORDISK KONGRESS 2019 TONE RISE I KØBENHAVN

Tidsbesparende

Lars Granath (bildet) og Lars Henriksen viste frem mobilrøntgenapparatet Samsung GM85, som skal være spesielt brukervennlig.

låner ut til avdelinger som kan være interessert i apparatet: – Den kan lånes ut i 3-4 uker.

– Hvilke fordeler har dette apparatet med tanke på stråling, Samsung legger seg jo i selen for å være i front med tanke på strålevern?

– Ja, og på denne finnes for eksempel en egen innstilling for ekstra lave doser dersom man bare vil ha et oversiktsbilde.

Apparatet har også flere innstillinger enn vanlig med tanke på pasientstørrelse og autmatisk innstilling av stråledose, sier Henriksen.

Han forteller at det er solgt flere apparater i Sverige, mens i Norge er nyvinningen å finne i Haugesund og Harstad, og snart på Kysthhospitalet i Hagavik i Os. – Mange er konservative når det gjelder merker, så vi har en jobb å gjøre i Norge og Danmark for å overbevise om at våre produkter er pålitelige, sier FOTO: PRODUSENTEN Henriksen.

Bayer viste frem sin CT-injektor Centargo, som de lanserte på ECR i Wien i februar/mars i år.

Den er fortsatt ute i klinisk test to steder, og kommer på markedet til høsten.

– I september tas den i bruk ved UNN i Tromsø, forteller André Hagen, som står på standen til Bayer.

– Hva er det særegne med denne?

– Den er enklere i bruk og raskere enn vanlig, slik at du kan korte ned tiden du bruker på hver pasient, sier Hagen og griper tak i pasientledningen.

– Du bytter bare denne mellom hver pasient, fortsetter han.

I tillegg er den meget sikker, sier Hagen og åpner dekselet foran maskinen: – Her er saltvann og to FOTO: PRODUSENTEN typer kontrast, og her er det mange flere luftsensorer enn tidligere, sier Hagen.

Og når du setter inn en ny pose med kontrast, skanner du den her, forteller Hagen og peker på et rødt lys som vi skjønner er en strekkodeleser, slik at informasjon om for eksempel holdbarhetsdato, LOT-nummer, batchnummer og type kontrast blir registrert og sendt til RIS/PACS, slik at det i ettertid blir enkelt å finne ut hva en gitt pasient har fått.

– Denne er laget for enheter som har mange pasienter på en dag, de kan spare mye tid, sier Hagen.

Felles mål om livslang læring I forkant av Nordisk Kongress i København møttes representanter fra de nordiske radiografforbundene. Fagsjef Håkon Hjemly, forbundsleder Bent Ronny Mikalsen og nestleder Camilla Samuelsen i NRF representerte Norge. På møtet ble det utarbeidet og signert en felles avtale om CPD for radiografer i Norden.

CPD står for Continuing Professional Development, kalt livslang læring på norsk, og handler om at man sørger for å holde seg faglig oppdatert gjennom yrkeslivet.

Avtalen innebærer at organisasjonene skal jobbe for å få på plass et felles CPD-program for de nordiske landene.

– Vi ønsker å få satt dette i system slik at alle får muligheten til å nyttiggjøre seg det, sier Håkon Hjemly.

CPD er noe vi hører stadig mer om, USA har for eksempel hatt et slikt program for radiografer lenge, mens Storbritannia nylig har fått det på plass.

– En fordel med at Norden samarbeider om dette, er jo at det fortsatt vil være enkelt for radiografer å flytte på seg innen regionen for å jobbe.

FOTO: PRODUSENTEN

10

Hold Pusten 3/2019

FORBUNDSLEDEREN

Bildediagnostikk på dugnad?

Er bildediagnostikken blitt en dugnad for å oppfylle pasientenes helsevesen og pakkeforløpene?

Bildediagnostikk ved akutte traumer og infeksiøse tilstander kommer i tillegg til pakkeforløpene.

Etter at pakkeforløpene for kreft ble innført, har mange pasienter fått en etterlengtet forutsigbarhet i sine utredningsforløp i sykehusene.

Pakkeforløp for kreft er i stort et gode for pasientene.

Når alle forløpene er innført, vil en stor andel av pasientene være løftet fram og prioritert gjennom egne forløp. Fellesnevneren er at svært mange tilstander i de enkelte pakkeforløp vil ha behov for prioritert bildediagnostikk – undersøkelser før behandling, kontroller gjennom behandling, kontroller etter behandling. Samlet sett får vi et sterkt økende utfordringsbilde for de bildediagnostiske avdelingene landet over.

Ved innføring av forløpene så vi snart at kapasitet innen bildediagnostikk og stråleterapi ville bli en utfordring. Norsk Radiografforbund har i mange år hatt søkelys på kapasitetsspørsmålet innen bildediagnostikk og stråleterapi. Kapasitetsutfordringene har vært betegnet som en flaskehals i pasientenes forløp, og manglende kapasitet er fremdeles et hinder for at sykehusene skal lykkes med de ulike pakkeforløpene. Dette så vi senest i Nrks sak den 10. juni om situasjonen ved Oslo universitetssykehus (OUS) og ventetider for CT- og MR-undersøkelser. Og OUS er dessverre ikke alene om denne utfordringen.

«Avansert bildediagnostikk ser ut til å forbli en flaskehals i utredning av pasientene, også for de mest prioriterte, kreftpasientene.»

Målet er at minst 70 prosent av kreftpasientene skal inkluderes i et pakkeforløp og komme gjennom behandlingen på anbefalt tid. Fra en måloppnåelse på oppunder 69 prosent på landsbasis i 2017 sank tallet til 66 prosent i 2018. Her er det store variasjoner mellom de ulike helseregionene og mellom helseforetakene innad i regionene. Per oktober 2018 oppfylte fem av helseforetakene målet om at 70 prosent av kreftpasientene skal ha startet utredning og igangsatt behandling i henhold til tidsfristene. For OUS meldes det at problemene i stor grad skyldes kapasitet innen blant annet diagnostikk, ifølge Dagens Medisin. Det er nærliggende å tro at dette må gjelde mange foretak som sliter med å oppfylle fristene.

«Selv pakkeforløp for psykisk helse og rus vil mest sannsynlig øke behovet for bildediagnostikk, da somatisk sykdom skal «utelukkes og utredes» initialt i forløpene.»

Helseforetakene har, som det heter i helseforetakslovgivningen, et sørge for-ansvar. Har helseforetakene sørget for kapasitet innen bildediagnostikken, stor nok til å møte en eldrebølge med påfølgende økning i antall krefttilfeller? En økning på hele 10 000 årlig fra 2030, ifølge anslag fra Kreftregisteret.

Vi ser at utfordringene nå løses med utstrakt bruk av overtid.

For å klare å ta unna køene til CT- og MR-undersøkelser samt stråleterapi arbeider radiografer og stråleterapeuter nærmest dugnad for å ivareta pasientene. Dette er neppe en holdbar metodikk med stadig flere pasienter som skal gjennom alle vedtatte og kommende pakkeforløp. Radiografer har lang tradisjon for å trå til for å ta topper i pasienttilstrømmingen, det ligger i vår ryggmarg, og pasientene kommer først. I kommende år vil vi trenge flere radiografer og stråleterapeuter slik at tilgjengelig utstyr kan utnyttes bedre. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

Det som legger ytterligere press på avdelingene, er at kontrollregimene i pakkeforløpene for kreft nå utgjør en stor andel av bildediagnostikken på sykehusene. Dette i så stor grad at det er vanskelig å omtale det som kontroller av pasienter, men nærmest må betraktes som monitorering av pågående kreftbehandling med et betydelig økt antall kontroller for den enkelte pasient. Avansert bildediagnostikk ser ut til å forbli en flaskehals i utredning av pasientene, også for de mest prioriterte, kreftpasientene.

Nå kommer også pakkeforløp for hjerneslag, og for psykisk helse og rus, i tillegg utarbeider Helsedirektoratet pakkeforløp for pasienter med utmattelsessykdommer og smerte-, muskel- og skjelettlidelser.

Selv pakkeforløp for psykisk helse og rus vil mest sannsynlig øke behovet for bildediagnostikk, da somatisk sykdom skal «utelukkes og utredes» initialt i forløpene.

Hold Pusten nr. 3 / 2019

11

SMÅSTOFF VED TONE RISE

Beste vitenskapelige artikkel kåret

FOTO: ISTOCK

Norsk Radiografforbund har kåret «Vilkår for praksisveiledning av radiografstudenter» til den beste vitenskapelige artikkelen i Hold Pusten 2018. Den er skrevet av Elin Rødahl Thingnes, førstelektor, og Beathe Sitter, førsteamanuensis, begge ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU Trondheim. Artikkelen sto på trykk i Hold Pusten nummer 5 2018.

Juryen, som har bestått av Håkon Hjemly, Elin Kjelle, Trude Camilla Salvesen Frøseth og Gunvor Gipling Wåde, har lagt vekt på følgende kriterier under vurderingen: oppbygning, beskrivelse av metode og metodebruk, riktig bruk av referanser, nytteverdien publiseringen har i det praktiske arbeidet for radiografer og stråleterapeuter, aktualitet, presentasjon.

«Artikkelen er svært relevant for radiografer og stråleterapeuter, spesielt med tanke på endringene som nå pågår med rammeplanen for radiografutdanningene (RETHOS).

Praksisstudiene har og vil fortsatt ha stor betydning for utdanningen av radiografer, og mange anser tilrettelegging for praksis og veilederrollen som spesielt viktig,» heter det i juryens begrunnelse.

APELIG

VITENSK

L

VITENSKAPELIG

ARTIKKEL

ARTIKKE

«D er radi jeg jo har ografe bber det særlig r veile er sam ik å væ kom dere tlige

ke . In pe re ma bioingeniør, audiograf, radiograf/stråav alle inviterte responderte, hvorav 63% ning satt veile tanse gen å ngler av de følge avsatt leterapeut, sosionom, jordmor og bargikk videre fra innledende spørsmål og prak og de tid til r, de på opp tid og/ 20). nevernspedagog. Datainnsamlingen ble gjennomførte undersøkelsen (N=2025) og Tid stud sisun t er sje veile t er for god er vis veiled eller res gjennomført ved hjelp av den elektroniske (16). Utvalget består av ansatte ved de pra ksi t å væ e studen surser (11). ret enten dervisn lden dprogramvaren Questback i perioden 1. tre helseforetakene i HMN-RHF som re til for.» som ing vi ha nin En ann sopple en nø ter (11 november - 31. desember 2013. Invitasjon har veiledet studenter i praksis i perioden i ho vi ha med r gre gsarbeid, en stu velse for kkelfakto, 16, ved die ring 2004–2013. I denne studien presenteres til deltakelse i spørreundersøkelsen ble læring gjenn sak for stu å r an r har sva- og forutsav teori støtte stu vist at denten pra ksi , og det sendt til alle helsefagarbeidere med veiled- resultater for radiograffaglige praksisveifornø om pra nøyd veiled me etter og pra denten veiled trivsel sopplæ bør vek ningsplikt i HMN. ledere (radiografer og stråleterapeuter, (50%–yd enn ksisperio d sam e tid, ksis, i e i int og ns (10). båd lær er og stu i forhol ring. Try tlegges 70% øvrige den, arbeid og releva Informantenes rett til informert samN=82). Noen av respondentene svarte evist og kvalitet et sisveileForbered e å utf e til å kreven ) hel helseat læring dent er det me gghet, mer ved tykke, konfidensialitet, anonymitet og ikke på enkelte spørsmål, og utvalgets for å sikre om ledelsen i og pra samarb (16). Fle sefaga også me te og øre pra forber de Figur 3: med dere tillit llom er viktig hel Selv oppgaede (4– ksi Praksis ene. for kom kan nings t tar respekt i presentasjon av data ble ivaretatt. svarprosent på spørsmålene varierte fra utford ksisfe eidet mere studie rbeidere r og pra sen 6). svaralternativ veiledernes hol petent sveiled , Mangeintegreri bed lt større grad lager praksisstudiframholder veiled at oppgaven (N=79) ene var: av tilh d gir rad Et solid tra lt for ksisveiled re nin utford rende kan væ llom r har Prosjektet var i tråd med forskningsetiske 96 til 100%. Praksisveileder i denne samsvar etanse i stemm klare l på tid ng av teo støtte e pra k- g utdann ll komp for det erfart er helt, på hva de oppleve foretakene ståsted og god ørighe iograf studen studen er stemm studen og vei ringer (14, 15) re både retningslinjer for samfunnsvitenskap, menheng er definnert som radiograf/ viktig, er Konsekvensene r som utfordr den med forme kt i studentens ri kan (5). er e ten som ing stu til ganske t, t–v ten og . ram veiledning. tid ven no for ende med stu ten ogs bra, stemm Vesentlig pra tet (11). og vei lednin er ulike En sen skjørt og ELEKTOR, mer og er vik denten eileder s humaniora, juss og teologi og var med stråleterapeut ansatt ved det aktuelle Ni av i prosent. på avsatt rammebetingelser utgangspunklima rundt studen r at prakdet å være færre (58%) er ikke dringe denten e mange å bidra ksis (12 e tra om støtte og for tatt. Svar NES, FØRST NUENSIS, gis lav priori ere er mangel e særlig veilede tig for følelse fra leder påstandene i det helestu in hevde tert leder i g, og at tilnærm l kilde bra og hensyn til dette meldt til og godkjent av helseforetak, og som har tatt på seg veiledopp og vei- fra HL THING dien, ti radiog læring et lærend stemmer disse når det gjaldt opplevde god støtte EAMA stemmer ikke stemm r, knyttet til i som r som es teorib lfulle kje til å for ). om og Kårste tid til kompetanpra ksi lærer å i hvilken grad inger praksisveiled ser til å følge særlig bra og om alt 10 ulike til er ikke rsen ELIN RØDA SITTER, FØRST eta som ikke Opple (25 N støtte opp raf Ut spørsmål gje var pra til veilede g akg i det hele personvernombudet for forskning i Helse ningsansvar for student(er) i praksis. stemmer Kaspe vd tid svar til blere LASJO ved ressur E I det åpne faktore dan sfe nsi roppdraget. ekkeli (N=79) til ga at er som ). rappor ksisve opp pra ganske bra, run nnskapendernes tatt. r. De ning, samt bør ha avsatt og/eller FOR SIRKU visend OG BEATH Svar istemmer helt, fire stemmer ledning og til forberedelser, levd n, og ordned ningsi dige del ltet er utdann fag de ter, og utilstr Figur 5: Praksisveile Møre og Romsdal HF. Studien er beskreI denne studien inkluderte vi svar avgitt ernatie innenksiveiledning radiografer spørsmålet fremgi var: prosent. sisveileder tiltak innen veiled til pasienter, praksis de ga terte ileder. samarbeid INSTITUTT kn og iled(22)var try deltok (ISB), NTNU e i forsve utf fire svaralt kk det at De fire svaralternativene formelle kompetans lede studen arbeidssted. var opptat som e ans nstitusjo er av lite opp ing BEGGE mest kritisk jektet nde e, og bør om veiledn veii den ere.

OSTIKK studen mange På tro yttet til orMateriale og metode av praksisveiledere om typer videreutdanvet i sin helhet i rapporten «Kvalitet og ning. De praksis praksissveilederne gge Praksispros t veiled i seheve hol fag av ved kunne DIAGN fag å sva daudenters både utb e å veiled e praksis var tid Re veilede praksi til faktore ing er de ne nen er r, til t. ss m d til vik- spo i felt lige av ske bra rte stem sen av veileder, rollen rer for et edr fene oppga OG BILDE ne. 68% gen kvalitet i radiografst kan praksisveileders fremheves En tverrfaglig prosjektgruppe fra helsekompetanse i praksisveiledning av studen- ning, og påstander knyttet til praksisveilepensasjon, r, kurs i veiledn å være (11). ledels rbeid mello i utøvel og eti ten hje pra ksi av lite sforskrift (23) som og kun den i nsen rollen forberedelse er nøkkelfakto Svar i prosen des av s under visere bidra es. Bla for fler har det et (14). at kunnskap å ing, komSama bedre støtte lp elementer hele tatt. tid dringe på fler ogme og ny studietilsyn at sve sopplevelseom tid til samtal det var gitt tilstrek radiograer TRONDHEIM relevans høy om om utdann 55% opplevde opplæring. Samtidig nt ann e om veiledove institusjonen foretak- og høgskoler i Helse Midt-Norge ter i helse- og sosialfag i spesialisthelsetjederes utførelse av veiledning og ytre ramviktig for til veileder og av viktige er ikke i det i vei respon ske tem til å refl iledern e som Diskusjon da alt dette en god praksi stu økt å sikre e fak r hel ved å være kelig er, veiledn ingen rkvalitet t elle e andele misgjenn gging ferdigheter innen er og radiografen bedre systemfor den enkelte vedi NOKUTs utdannings vik (2012) særlig mellom teori tige grep forVid anbeled ten aer. som fordel tid lige denten å øke vei et må råder somrandel av llen over praksis et praksis torer ing og refleks med ledelse kompetanse og r stem (HMN) gjennomførte en regional spørnesten» (16). meforhold. Svaralternativene til påstander rolle og vektle bra og stemm under veis, emeldinn ar viktig ning, denten ebetingels En svært liten gi studen veileder. haddeen De ektere e at er og støtte likevel sammen n på begge Norge er betydning for studen- praksisstudatiene.ereOgså påp rolleni praksisegen særlig veilederro er oppga Ramm ifølge Hatle for godt samsv og for å De flesteformell vurdering at det å være dning ningen re bes es teorib ledern utdann tilbak Innledningdanningen i med studen jon fra ing av helt, er ikke som knyttet mer gan det økt arenaer. hold i ekte faktor noe Ca e hadde tte kan over ning være av større reundersøkelse for praksisveiledere som Spørreundersøkelsen ble avsluttet ved var gradering av enighet:) vurder (1) stemmer et å ha tid en tredkvalitet mente me er die, Formativ kontinuerlige krevet utførte praksisveile stemm enn den faglige (84%), veiledeVeilederne t. praksisveiled akg es kunn iners sky (N=79 tiltakfor var e bra, arbeidsfor tilretteleggei et bachelorstu og varkompetans være s lær og blant falinger (24) som veiled for god rlson lang Radiografut lorstudium, med ning. beh flere i evei leder til utfor- - utd d lang alle desom praksis til å forberede seg 38% skaper tryggh ernes bra,er run tens læring og dannelse omfattet alle helsefaglige profesjoner i nei på innledende spørsmål: Har du hatt (2) stemmer ganske (3)gansk stemmer ikke Samarbeid totalt sett e. r ga fordele rollen som at ing s skap erfari lr ov for det konkrete praksisveiled veilednings innen kompetans samarb veiled (8) veilednings Lauvås og Handal arbeidet kompetanse stemm (fig sveilederen, angir grad av ann erf fornøytil Praksisveiled Vilkår for som god av nestene med henpen faglig opp sutbyt det å kje n. Det eidet med og praksi tas hensyn til Flere studier (52%) oppgaveileder, og om lag til rollen sk studieneligerkon treårig bachesstudier under god støtte d med gir å fåutdann utdanning mellom praks kompetansen, ifølge spesialisthelsetjenesten med veiledningsansvar eller medansvar for veiledning ogFigur 1: særlig braeroghelt, (4) stemmer ikke i det hele (70%) og ha kom åpne spø ur 3). også pra refleks ing hararing elle veilednin fant som ng det ttet sum og prakti ger fra praksi det halvpa rapporterte sutBlant sekfremhevet. at de , leder. var: stemm nning i veiledning issted utforddere og fant det datert tebesk nne utd er petans ingenfra de radiog mindre ble oppfa lige respondenten (98%) veiled et er ten, fordi sikre at av studenter (13). støtte e praksisveile vens ksisveav rsm r for jedel praksi ier knytter teori på læring g, sid jon en (figur 6). og en utdanningsinshadde tid til samarbrten Halvparten plikt (16). Dette omfattet sykepleier, vurdering av studenter i en veiledet prak-vene tatt. I tillegg ble svar på sifikk spørreundersøpå (2014). Videreutda riv i veistøtte med halvparten iledbetyd(60%) både skjørt kolleger,raffaglige praksiser eder stuhos studen e med tanke ren av faktorer var fra når fagspe og gjenlaveste 5).

(2012) endret syn rangering Nesten (50%) av forma er (14, utfordren på det elser og anradiograffag ialt ansvar og nin var eheven ålet funStruktursspørsmå tenden mell vei en de leksiteten eid svarte titusjonen. vurdering Vedbes (4, 6, 12). r (7%). Hva og forber Praksisstud beidet som erne uttrykandel vei tått de,avergod veiledning veilederne ergoterapeut, fysioterapeut, vernepleier, sisperiode i løpet av de siste 10 årene? 39% kelsens ene innen åpne spørsmål inkludert: ifølge Berthelsen tid til forberedels respondenten s til (Figur 3). å ivareta komp de måloppnåelspraksisstudiene (91%) (Figur det iOpplevd at de sammen, yrkesutøvelse (1). ha En veiledning l. i pra ver samar eri utdanning at stu lederr g. og og fører til at praksveiled ksj d med samarb tidsrommet fornøy for pra lisert 19). I till de for teoretisk syn til kolleg ble rapportert gs- hos å stil ledervideremener opputøvelse e ningerfor forventninge d- beskri for utførelse ollen alvorksis veileders ansvar arbeid med ikke opplevde nært bet ydn oner i ng av arb duenn børinnen inngå iligkompetanseheving læringsmiljø av vid , og praksi samarbeid om veiledning og læring, er vist å førveiledning utfordrende og erfarin ei. le fler fremtidig at byttene den startet veiledningspefaktorene.

(58%) nomføring og framstår ønsker at veiled nåd uten denter s, formi knyttet tilby ksisve ereutd egg til pra ksis- e samutdanningen og et godt d. En til emnerpraksisveiledere, utfordrende utvikler rollen eneidsop kritiske rioelementer denten til i praksisperiodenesenere profe(75%), rtert du den lederrollen (49%) e rapporterte g ing en avd støtte og av person e vurderblir for nin mest isveiledere ring skal utøve og fra prioritert. og hvordan tenker De de at sisveileder tilb ere iled av 5). stud rappo høyest ann kon lende og en gging (3, ved fornøy Praks e for høyeste andel ble som g ikke studie læring ge å bli opplæring ud un pgaver ere Vektle d i period reflekterend kret ing es til ker mang gje eling læring og ning som Alle respondenten å se sammenhenalle an vurde fra egen ledelse g utførelse Veiledning studie og for kap (98%) had av nlot helseprofes børkunns tilrettelegges?

Svar fra radiografene Summary var for man en med midtvu som mer kritisk manglet der har jonersutprioopp bør utd i veiled om som (88%). av veiled ning for til hvord tene «D stu nnom har og byt ankrin vist ved praksisveilederne læring se og som dei øvrige «Det er får bestått, opp å str yke gere, både kunnrdering Veiledere stor betyd e (2). et som r. Pra ksi denter føring også sto i utøvelsen sbasertble erann deltok iere spørreundersøkelsen oppsum- de hjalp studenog praksis, og nesten stuIntroduction: Supervised practice training is important for learning and the later professional basert nin er fleste, 93%, av rett at pra tene nådmåte (16), les tydeli ne (10). Ledelsesfor de samme ligh at veiled Veileders kompetan g med viktig r stuogså hver bør var med ingen g anning. Funnene sommert d og evidenstatistikkrafer et i på ma den var sjonsutøvels enighet om riterte avdelinet kolleg sveiled s læring av veiled ter som strøket. Med practice for health practitioner students. The supervising health practitioners usually lack med beskrivende i form av mellom teori deres samarbeid tillit, og veilednin lse og formell veilederutd søkely fra er er av faktoren rollen ng ter åksisutdanninge let læring av være utøvelse av forsknings- 1). Flere radiog ng at nin ialt prioriterte ha i mer , danne et, med resultater av ennprosentvis Det er bredhos praksisveiled læring at den lavest s hadde lang arbeidsersveiformal competence in pedagogics and supervision, and the management gives low priority to fordeling mellom svaralterna- rapporterte som kunnska sut no byttensomfor enhete gene. De og fell g ble pra ksis- av tryggh for læring skulle nse er man «å ve de overensstemmende thetsvurderi (50%) (figur Respondentene tenes relasjonensp betydning ale studier av Ramm sulike betydning helsefaglige praksi var preget 1). Samtidig var for skap noen iledn ling so en få bevisst på vei miljø, n var e videreutdanning, kompetanse for studen praksi aller es ans opplev leder(figur og student practice training. Studies describe the collaboration between clinical and educational tivene.

Data bleskikke behandlet ti til SPSS (IBM med faglige er i være dentene 4). Forholdet at ebeti nasjonale og internasjon kompetatil å takle de at veiled er har stor ning pre kjent d (figur faring og ofte faglig var trygge i sin knytte (16, 18–21). Det arbeidlæring (26). fortroer betydning ing viser bedre isveileders anse, og hos studen som ogs get av fleste oppvar ved tenes endrag ning i praksisstudi esse som ing av m tar på stor betyd ngstudenten studier at de institutions as challenging and fragile. Current knowledge of supervision in practice training is SPSS og statistics, versjon 24).studen Ved fremstilpetrivsel (99%)t på relasjonens en som de læringsmål studier helsefagutdanninger Fle Samm nter. Forskn og student els (2–7). Praks skikket r.» ningskompettusjoner. Flere p med og de rapporterte se re sforhold levde (94%) praksisveile er ogder til det ters lær å vil væ et god til formell veilederkom ning: Veiled øvelse hos stude i praksis er viktig, men flere m student De radioog veiled God fagkunnska predominantly from nurse educations. ling avene svarprosent er kategoriene få av for de har sp studen g og (87%) enni teksten s/insti være beviss studenten» faktor å utøve god varstu- av mellom spørsm dag ingen krav t Innled for studenters kasjoner (figur 2). i ve viktig fagutøvelse (97%). et viktig element mello probleme som skal veilede knytt imidlertid for som skjørt svært period det var ved sykehu t til fremh åpne ing i pra re positi læring at profesjonsut ogiske kvalifi kunnskap og tillit Aim: To assess the experience and view of supervision in practice training among supervising stemmer helt/stemmer bra og stemfor nn (68%) ganske syntes der er læring hos som viktigst kurs satt tte. Di esielt ter, veiled sspø lederhold nstitusjon tanse for radiografer senere ing knytte et til ålene ilederro akgru trygghet er mest sentralt samhos praksisveile komer pedag foranså teorib sveilederne pra ksi evet beh rsmåle ksisstu vt for tid ering fra praksis. Å øke veileders utdanningsi tuftet på forskn viser at ram som radiographers, and the factors they pinpoint as most important. mer ikke særlig bra/stemmer ikke tert i detihele praksi færreste (figur 4). læring (3), og faglig tid var ning, denter i klinisk ledere mangl en gis lav priorit praksisfelt og veile eller oppda og sse ka interglige sak Det er i sveileder for studentens og fler mebet ble bes llen ra- Methods: A survey was performed among health practitioners in Mid Norway Health Authority til høy å være graffa pra ksi sveiled ov for t ble det dier. I sva (72%), ning få bidrar nn er i hoved ppgav og praksi læring (4–6, 8). og vi tatt slått sammen.

Svar på åpent spørsmål radiog en dere t rende n mellom Pra veiled dn ning var for ing akgru ningso e av gje studen ksi teorib t, petente praksisveile else ing. dereut tilbud da at det sveiled ning. Fle bedre sys likeve r mest utford entenes spesifikt samarbeidet om praksisveiled mellom studentens sjonen (N=1943) who had supervised bachelor students during the last decade. The survey contaigjennomgikk tematisk analevde sveiled nnomgåe svaren r for utvikling l på utd studen kvalitativ » beskriver erfunk sveiledning, samspillet dann om Kunnskap sisveile ikke blening gik re svar temer sning og holdliktilTjoras a veiled på praksi idere ned questions about competence, performance of supervision, and the general conditions for til å talen og lyse, (2012) beskrivelse av teksttil vei for lite erne i den nde kri e viste at ivaret for må l, anning og syn er at opply i veiledning. helsefagarbe utfordrende. danning. i tillegg ing tid til å pra ksi der gje lagt til k på run viste til hakoding ger med, orge supervising students in practice training. Responses from radiographers (N=82) who supervisom viktige søkelse blant praksisveiledStudentene skal, tere kritisk nær og kategorisering (17). forber lednin tid til alle ne stu tisk fak i pra ksi studen ens kon sykepleierut Å beskrive erfarin de fremhevet Helse Midt-N gen Denn sunder nnomfør rette for dgang at ten opp dien opp tor. spørreunder lorstudenter i som finner sted. kap, også reflek dannelse Andel ede seg , og , og av veiled sed students in bachelor of radiography in this period were summarized by descriptive statisDette sperio es teo krete pro Målsetting: isere forhold gav at mført en alle kunns veiled e fordel visning te en bache utførelse den re en faglig krever en er ble gjenno som en rad til å væ r mi er knytt RESULTATER etablere stø pra kveiledet s lær ribakgrun gra m bør kompetanse, ) som har vært tics. The local Data Protection Official (HMR-HF) has approved the study. og etable fer, og identif metode: Det nst iog ning tering ning me ingen av med stu rre and vek noe 10 år hadde else av egen og (N=82 statistil praopplevde raffagl re pra ksi tid til et Results: The radiographers who supervised students in practice training in radiography were Veileders kompetanse og utøvelse over denne innen utdan av pra tlegges som fra ingsutbyt n sam og av siste til å stille Materiale opplev else radiografer deskriptiv at for av ans dfører oppgav denten. el som i løpet noe ksisve å ha tid ige pra sveiled å hjelp av experienced, both in clinical practice and in supervision. The majority held postgraduate educaav veiledning omhandlet mmere svar fra (9). Dann er som er i stand heter til å pra ksi ksispe i større utdann ter (27 t en ved (N=1943) Spørsmålene iled er. høy had ståelse var, me risiko for er i pra rio får mulig øvrige ere enn eropp til å for ksisveiled Vi vil oppsu radiografi i period de høy for n res De fleste (89%) praksisveilederne for bacs- ogtion within radiography (58%), whereas few (7%) had formal competence within supervision. praksisveiled ben sveiled dene, grad ingens ). fragm ksisi mestringsF. (HMN-RHF). rammeforhold. den studenten yttes i for sid lang arbeid , The majority reported good support from colleagues (98%), whereas support from both the er og denter i HMR-H pri pra ksi ultate til det helsep blant gaven, berede ere ne ytre helorstudenter i radiografi hadde minst enkrav hvor slik at studentens skap om rafi hadde (58%) Et ann til i stø og lærer som den kant e bachelorstu vernombudet ning og ging struk oritet. sveiled ne vis seg, r i radiog åpn rofesjo pra ksi var lik seg Kunn ere for utdanning øn tur te (2). person dente Im ers dre educational institution (68%) and management (58%) was insufficient.

Only 38% reported suffem års klinisk erfaring som radiograf.

Av er s rre ark me utvikle veiav sveiled et e videre tid eve ske nt lorstu spørsm ner (16 sveiled styrke , ansvar blir om llom eringe idlert praksi grad samme en l e faglig ver Landm (7%). Flere for bache sisveile om å n er godkje utf Ma nger pra ksi råde ficient allocated time to prepare for supervision in practice training. Many found it difficult to alle respondentene hadde 92% vært veilekompetanseveileder beskri ere ). åle veiledning poenggivend bru gi følelse viktig ordren pra ksisven til at id bidrar ved utdan det enn i dag n, kan tikk. Studie Praksisveilederne Figur 4: ) som å tidlige der. Fu ke me t spesifi Også i i er vik Praksis porte e (68%) sveiled hadde studie utdanning innen fra underviser der for minst to studentkull, og over halvrollen som for stu de, en iled relasjo . veilede re (2003 tid til hold the competence required to encompass the complexity of supervision in practice training. svar stu i veiledenn ers Resultater: rfaring. Mange ser r videre fikk nn rnes stemre tig rte lse e er rbeide tid de nsb dier (N=79) studie et bek ningsi at stø pra ksi støtte er (98%) givend å for Conclusion: Educational institutions should offer studies in pedagogics and supervision, apt parten (58%) for minst fem kull. De fleste ene var: til å te flere og meda og tilstedevære terte at valg av t- og (4– 6). denten relasjon og studen ygernativ den kompe veiledningse studiepoeng inntil fire n fra kolleg et væ ref r om et 38% rappor inneha es som sam nstitu tten fra sveiled fra lær beg av studen odell fire svaralt faktore for supervisors of practice training, leading to formal competency. Supervision of students in hadde (97%) hadde gjennomført formell komt av tryggh rende å i veilederrolle e (58%). Kun at pra ter result re pra kr, i priorite Sama t. De fire svaral- læring ring. De tid sjonen er mens få lær ere rap er. differensierin opplæ det utford ningen. rt rekkefø de støtte støtte ig at i pra svært være rollem studie ksisveutdanningen tenes petanseheving. Gjennomføring av faglig ater og praksisstede t.Hold Pusten egen ledels rbe ningen, lge, som ll practice training will improve by a work-schedule including time to build and maintain superviHold opplevde me i prosent.

32% e var ere ved og det å i veiled ledere opplevsjon (68%) og ksisi sin for studen Svar i prosen fra Svar 5/2018 er viktige til forme sion competence and to undertake supervision, which requires support by the management. llom id om Pus med samarbeidet mellom iiled ofte n. Det god utdanhele tatt.De ning. Mange kompleksiteten ikk kurs eller videreutdanning (78%) var nn og mål hele tatt. detern for å utøve ten veilederrolleelsen (2012) viser kan føre . bakgru om de er fornøyd 5/2 bra og stemmer ikke i det ningsinstitu av praksisveiled e tiske avdegod veiledn erutdanning ning som fleste praks praks å ivareta tid lig ønsker er vist at e var tilf Dette bet 018 er ikke kjent med respons til påstand stemmer ikke særlig Educational institutions ought to foster more contact between practice training supervisors mer vanlig enn kurs og videreutdanning 5/2018 ing. Svar (10). Berth omføre veiled på hva veibildediagnos av veiled var ndig for iss tilby utdan å dernes (N=80) bra, ) er godt bra og stemm forberedelse i prosen Hold Pusten ere ved ted isveil pra ksi (75 –8 gjenn syn (N=79 6: Praksisveile arbeid i pra ksi etablere pra ksi reds me yr sjoner bør stemmer ganske Figur t. synes nødve ere utførelse særlig and teachers. innen veiledning (38%). Det var også at det å stemmer helt, sveiled d veilederne er ikke Praksisveiled sveilederensat praksisveiled ere og sveiled 8%) av og ut ednin innen og tanse som : Utdanningsinstitu praksis ternativene var: viktig vil det sstudien en rel stemm g sveiledere.

5/2018 da mye vanligere med studiepoenggivende på om rad e bra, ere praksisveiled er, og tanseheving endrer praksi asj Svar erePusten Hold Konklusjon petanse for praksi t mellom til kompe Figur 2: stemmer gansk i den iograf nning og læring ken å identi fra utd e (19). on til ledning tid avsatt lærer type e økt kontak I ne stu ene som ann mer helt, fise veilederkom grad få som ing vid e bør fremm i større dien ma støtte re og kon ens ere linger bør 19 nstitusjonen var Resul ngelf ull pra ksisve kretiseside væ Utdanningsi ingsHold Pusten 5/2018 17 re ning.

20 . tetter , veiledn tat iled .

Nøkkelordr, veilederrollen ere oppre hvile sam ene fra undervisere kvalitet 5/2018 arbeid studie levde Praksisstudie samarbeid, studie 18 Hold Pusten mello n kan kompetanse, likter: Ingen m pra tyde Interessekonf ksisste på at d og

g ilednin ksisve for pra denter Vilkår tu fs ra iog av rad IKKEL

LIG ART

APE VITENSK

veiledning og vurdering (14, 15).

Sykepleie er den største helseprofesjonen, og forskning og kunnskap om praksisveiledning omfatter i hovedsak denne gruppen, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Mye av kunnskapen fra sykepleie vil være direkte overførbar til andre helseprofesjoner. Samtidig kan forskjeller i helseprofesjonenes egenart, som kompetanse, arbeidsoppgaver og organisering av praksisstudier på arbeidsplassen, gi grunn for viktige forskjeller i vilkår for praksisveiledning. Hensikten med denne studien var å spesifikt belyse radiografers erfaring med praksisveiledning, med søkelys på veilederkompetanse og rammefaktorer.

21

16

Avtale i boks

Norsk Radiografforbund har inngått en samarbeidsavtale med Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), som er en politisk uavhengig interesseorganisasjon for pensjonister fra offentlig sektor.

Samarbeidsavtalen innebærer at at du som pensjonistmedlem i NRF kan nyte godt av LOPs medlemsfordeler, som for eksempel gratis juridisk rådgivning og bistand i spørsmål om pensjon, arv og boskifte.

LOP-medlemskap er inkludert i medlemskontingenten du som pensjonistmedlem betaler til NRF, men du må selv melde fra dersom du ønsker medlemskap i interesseorganisasjonen, send en mail til nrf@ radiograf.no. Sekretariatsleder Thor Eivind Halvorsen i NRF forteller til Hold Pusten at per 12. juni, drøyt tre uker etter signering, hadde 26 av forbundets pensjonistmedlemmer meldt seg inn i LOP.

LOP-styreleder Torild Ofstad og sekretariatsleder i NRF Thor Eivind Halvorsen signerer avtalen. Turid Langli, leder i NRFs Pensjonistforum, bivåner seansen.

Er du pensjonist? Les dette!

I fjor fikk pensjonister egen medlemskategori i NRF. Før det var de i kategorien «ikke yrkesaktiv». Er du pensjonist og registrert som det i forbundets systemer, skal du ha mottatt en invitasjon til å melde deg inn i LOP (noe som er inkludert i pensjonistkontingenten til NRF). Har du ikke mottatt noen slik invitasjon, er det sannsynlig at du fortsatt er registrert som «ikke yrkesaktiv». Du kan sjekke og eventuelt endre dette på «Min side» på radiograf.no. Du kan også sende en mail til nrf@ radiograf.no, eller ringe NRFs sentralbord på 23 10 04 70.

VERDENSKONGRESS I RADIOGRAFI I 2020

Vil du foredra i Dublin?

Den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT, som representerer over 500 000 radiografer i til sammen 94 land, arrangerer annethvert år en verdenskongress i radiografi, og har som regel at den ikke skal finne sted i samme verdensdel to ganger på rad. I 2018 ble kongressen holdt i karibiastaten Trinidad og Tobago, og i 2020 kommer den til Europa, nærmere bestemt til Irlands hovedstad Dublin.

Dette kan være en fin mulighet for deg som er opptatt av å utvide ditt internasjonale nettverk, og som er interessert i hva kolleger i andre land er opptatt av i sin radiografhverdag, eller hva de forsker på.

Du kan også benytte anledningen til å dele av dine kunnskaper til kolleger utenfor Norge. Det er nå anledning til å sende inn abstracts til foredrag og posterpresentasjoner. Det kan du gjøre helt frem til 17. januar 2020. Du finner det du trenger, her: isrrt2020.exordo.com Kongressen finner sted fra 26.-29. august. Kanskje vi ses?

FOTO: TONE RISE

12

Hold Pusten 3/2019

Keen på en pris, du også?

Sjekk dette!

I Hold Pusten nummer 2 2019 kunne du lese om radiograf Sigurd Lauvsnes Sundland som gikk til topps i Samsung and ISRRT Best Radiography s Practice Competition 2018.

Fikk pri Nå har ISRRT (som er den internasjonale radiograforganisasjonen) og Samsung utlyst en ny konkurranse der temaet er reduksjon av stråledoser til barn.

Dersom du for eksempel har hatt et mer eller mindre formelt prosjekt på jobben og mener du har oppnådd noe på dette feltet, kan du sende inn en beskrivelse av hva du har gjort, innen 25. september 2019. Og selv om Samsung er sponsor, er det ingen forutsetning at du bruker Samsung-maskiner.

Vinneren blir invitert til å presentere sitt bidrag på den store RSNAkongressen i Chicago i desember, med reise, opphold og deltageravgift dekket.

Og, du, et tips: Sist var det bare en håndfull innsendte bidrag, så sjansen for å vinne er relativt stor hvis du deltar.

Les mer her: isrrt.org (skroll ned, så finner du lenke til høyre på siden).

Foredro om

TONE RISE

hjerte -CT

Mona Svante ser i stente son holdt foredr ag om CT r. hjerte og and Innova Hun er radiograf problemer og jobber tion Centre står i sentru med å fremst 50 prosen (Imtech), t ved der forskn m. ille stente forskningsins Senteret åpnet ing og innova Oslo Imaging Technology r og stenofor sjon innen ner på indust titusjoner og indust et år siden og Research risiden. risamarbeids er blitt til gjenno medisinsk bildedi På Imtech agnostikk m et samar partnere, har Svante med GE menligne som største beid mellom ulike ulike scannt son ledet en samarbeidsp fantom her. Hold ekninkker studie Pusten artmøter henne og rekonstruksjo der de har laget – Hva fant en stentm nsfiltre, i radiograffløy dere? og odell for – High Resolu en når kongre det er dette å samtion er ssen nærme hun har presen nell CT-sca tert n med samm en scannteknikk r seg slutten Både ved som sample e dose, . subjektiv og GE har r dobbe og objekt stenosene lt så mye noen high iv vurder data som vi hadde ing var konklu definition-filt laget, sier en konven – Så nå re som gir Svanteson bruker vi sjonen at bedre oppløs sjoden teknik det var og legger – Hvorda disse som ning. ken i kliniske n var det til: best fremst å holde – Det ble rekonstruksjo foredrag ilte holdt i radiog ner med artig, sier rafauditoriet her, synes du? to filtre.

Svanteson, , og det som også – Jeg har var bra har fått vært på med folk. med seg mange Svanteson bra foredr en del foredr Jeg var litt nervøs er ag, alle , men det ag av andre.

– Vi er rundt på ECR med en Svorsk var tverrfaglig om hjerte-CT, som prisvin ner: Å andre – Hva synes sju personer, og gjeng fra jo er relevan møte fagfel land jeg er eneste jobben. du om å t for min ting, det kan fort gi – Det er nye perspeler fra jobb. radiograf. er veldig nyttig være her? nes Sundla verdifullt, ktiver I tillegg på , særlig nd, prisbe mener Sigurd i Sverig til nå som Lauvs lønt nordm e. jeg jobber versitetssyke forskerjobben ann bosatter Mona hus. Prosje Svanteson 50% med forskn å gjøre, ktet hun ing. men stipendiat har presen i 50 prosen avhandlinge også i tert her, Ny sjans t stilling n hun jobhar ikke e aller ved Oslo ber noe med, med ede i år En av dem unier hjertedoktorgraden CT tema, der hennes sen, er NRF-som har sittet knyttet i juryen til hjertesyke for pri– Det har fagsjef Håkon revma tiHjem kere og lom Samsu vært et godt samar ly. diabet Doktorgrade ikere. beid melmer til å ng og ISRRT, n håper gjentas av og dette hun å bli allered komblir deltte er en ferdig med ut på RSNAte e i år, neste «Det løpet av i på sen året. størs , den store pris i Chica ns t stråledosen go i verde ser!»kongres–Jeg gleder har vi reduser være eplas de siste ber. Da strålevern desem meg til Norrköping røntgen markant å jobbe vil temae røntgenlek n Hjem relatert klinisk igjen. t til pedia ly. fortsetkonvensjonell jeg snakket med fysikere artig!

Men det tri, fra er Så blir også Han– fortel Det var veldig opprinnelig ersier e årsakene fire årene. spennende å lernd, iner,i løpet at som en av de viktigst utlysningen gå i teravSundla hos oss og å bruke Samsung-mask våren, nye prosje gang med vil komm på stråle-www.Trondh årets kter, isrrt.org.eim.og at du at vi begynte å være finnepåden e sterkt søkelys noen planer jeg har omvil du veldig synes – Det er på . Det blir – Hva firmaet har bare å sende hvert fall i på 7-8gang Sundland. s? mer hjerteer en av verdens pluss vern, sier det fem isk – inn dettebidrag hvert en rapport oggjernevarkongres spektral-CT, CT, . Denne som sendte Fantast i pauser – Det ble etter sser! har med sier flere, røntgen lekeplainn, vi vilen person forskningsra sier Hjem han jobbet ting tar ker er diografen. største sider som at han ly,r og blant flere frem at vinne ren får s fortelle vil bli under , der han

ECR 2019

I WIEN

g and ISRRT prisen Samsun e Competition raphy Practic Som det gang.

Best Radiog ut for første den blitt til 2018 delt forteller, er g lange navnet eid mellom Samsun ved et samarb er den internasjonale , som og ISRRT isasjonen. ret radiograforgan ater ble oppford Aktuelle kandid g i 2018 om å utlysnin en sjonell gjennom n de på konven se beskrive hvorda å redusere stråledo n klart røntgen har e bildekvaliteten. Premie komme uten å forring alle utgifter for å g av under var dekkin innholdet presentere til ECR og kongressen.

I år ble

seg å komm streg, stadig Sundnedekket alle på fritiden utviklin n de har prøvd for Chica utgift å finne e og presen stadig teresøker ger for seg hvorda vinnerbidra er for og go. som mAs-innstillin get i gamle Må man bedre. med kV- og balansen mellom dose–melfor å stivnei bruke le her møter eid har så lett – ViSamsu den optima dette i tett samarbå kommske det!». Mens ng-ap ei gjør vi parate og blir «sånn tning? man ikke betrak for ger og medisin vaner, bildekvalitet, Og hvis fra heler verden, ler å fåstille svaker afer, radiolo radiografer ikke: deresfor Vil store forskjel el har terpet lom radiogr maskiner, - man e hvis at er veldig man detikke hvordan de pasient for eksemp bruke – Nei, tar siden minnet det på fysikere, og til å benytte en egen snakke rt er , der land. somJeg er ikke tilde en, som det står bak?

Fremstilling land ikke fra et en av dagene radiografene sjon på maskin krav, fra det somravgjor man- av stenos og Nigeria avhjerte tilpasse det var afer, de må ved og es-funk e noen bidrag de med størrels størrels var av se -CT var temaer i stenter Svante best, sier at Sigurd pasientens valg ant åson på si er alle radiogr vant, hans da Mona beskriv Sigurd Hjemly. hensyn til er interess holdt Rapport densitet og er hun ger, det n ble norske følsomhet, presentatil: ved NRFs sitt foredrag. ved gel på radiolo han og leggerfløyen kV, mAs, rapporten Og vinnere Her radiograf stand i den nd, del var sier er kongre det Sundla kongreisser sshallen. radiografping, som ulikhetene, raster, og Lauvsnes å reise på en Norrkö andre, , men basert på.

– Det er viktigverdifull input fra sjonen var om prisen på forhånd Röntgenklinik uset i Sverige.

Hold Pusten som er og få visjukh visste dette nnen, Du den?

– Vrinne få som av 2/2019 de nordma eller det å fysisk rer med pris!

– Gratule sier den utflytte gang. hvordan var jeg skulle få diplom i andre et sånt trofé – Jeg trodde dette til?

– Takk! på ECR for hvordan gikk hva man gjør jeg fikk faktisk av – Fortell, noe, men e prisvinner. vært opptatt å beskytte folk en smilend 2/2019 – Jeg har for glass, sier Hold Pusten g på jobb . Og i omkrin stråling på rundt med tanke mest mulig

10

Hold Pusten 3/2019

11

Decotron A/S ble etablert i 1989, og er en del av den danske SANTAX gruppen med over 70 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Decotron A/S selger og utfører service på utstyr til norske sykehus, fortrinnsvis innen røntgen og beslektede områder. Vi representerer en rekke anerkjente leverandører som blant andre Canon, Arcoma, CPI, GMM, NRT, Planmed, Shimadzu, SFT, EOS og Cantel.

Produktspesialist Vår oppdragsmengde øker og vi ønsker derfor å styrke staben med en produktspesialist.

Arbeidsoppgaver:

Utfordringene vil være mange og varierte, med salg, anbudsbesvarelse, dokumentasjon, support, opplæring og systemintegrasjon, innen fagfelt som generell røntgen, intervensjon, mammografi mm.

Vi ønsker en selvstendig, initiativrik og ansvarsbevisst medarbeider, og den rette personen vil ha store muligheter til egenutvikling på flere plan.

Vi kan tilby: − − −

−

Utfordrende og varierte oppgaver innen et fagfelt i rask utvikling.

Store muligheter til selv å påvirke arbeidssituasjon.

Et godt arbeidsmiljø med mange faglig sterke og høyt motiverte kolleger.

Konkurransedyktige betingelser og fleksible arbeidsordninger.

Følgende kvalifikasjoner vil være ønskelig: − − − − − −

Off.godkjent radiograf eller tilsvarende kvalifikasjoner Utadvendt og gode formidlingsevner Evne og vilje til å lære nye ting Teknisk innsikt og gode datakunnskaper Gode norsk og engelsk kunnskaper Reisevirksomhet må påregnes

Ved nærmere opplysninger om stillingen, ta kontakt med: Elin Framvik: Mob.: 994 01 135 elin.framvik@decotron.no Ønsker du å jobbe med interessante produkter i et firma med solid økonomi og lyse framtidsutsikter, send en søknad til elin.framvik@decotron.no Søknadsfrist: 20 august 2019

13

UTVEKSLING

Bakgrunn Det startet med en fagreise, et stunt drevet fram av kvotestudent og fysiker ved navn Mercy Afadzis ønske om å la sin kontakt med det norske universitetssystemet komme hjemlandet Ghana til gode. Snøballen begynte å rulle, og i dag er prosjektet formalisert som Ghana-Norway Collaboration in Medical Physics and Radiography Education, og en del av NORPART, Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation. Formålet med NORPART er styrket samarbeid om utdanning og forskning mellom utviklingsland og Norge.

Hold Pustens lesere har fulgt det norsk-ghanesiske samarbeidet som startet i 2016.

Tverrfaglige team med utgangspunkt i Klinikk for bildediagnostikk på St. Olavs hospital har reist til Ghana de siste tre somrene for å holde etterutdanningskurs om blant annet konvensjonell røntgen, CT og mammografi. Parallelt med kursingen på sommerskolen har ildsjelene bak prosjektet jobbet med å legge til rette for studentutveksling – begge veier. I fjor kom de første medisinske fysikerne på utveksling hit, og dette studieåret har tre radiografer fra Ghana studert ved NTNU i Trondheim. Vi har møtt radiograf Emmanuel Gyan, som kom til Norge for i sitt siste semester som ph.d-student.

Fruktbar fangst på iskald plass Etter et semester i Trondheim, det kaldeste stedet han noensinne har vært, har radiograf og stipendiat Emanuel Guyan tilegnet seg kunnskap som kan utgjøre store forskjeller med tanke på stråledoser i hjemlandet.

I sin doktorgrad har Emmanuel sett på hvordan stråledosen kan optimaliseres på konvensjonell røntgen ved sykehusene i Ghana, og han har utarbeidet forslag til nasjonale standarder for hvilket spenn man kan operere med innenfor for hvert organ.

TEKST OG FOTO: GURO KULSET MERAKERÅS – Mitt første møte med nordmenn var egentlig perfekt, sier Emanuel Gyan fem måneder etter at han satte sine bein på Værnes.

Da doktorgradsstipendiaten fra Ghana landet i Trondheim en kald og mørk januardag, manglet han nettverk på telefonen og fikk ikke ringt

14

kontaktpersonen inne i byen.

Siden han var i en knipe, måtte han ta kontakt med sidemannen på flybussen og be om hjelp. Og der og da lærte han noe viktig: Nordmenn kan se litt uvennlige og innesluttet ut. Men hvis du tar kontakt, er de faktisk både hyggelige og hjelpsomme.

– Jeg kunne ikke fått en bedre start, sier

Emmanuel om at han fikk låne telefonen til en fremmed mann, i dette for ham svært så fremmede landet – og det kaldeste stedet han noensinne har vært.

Automatiserte doser

Som radiograf i Ghana har Emmanuel opplevd den begynnende overgangen fra

Hold Pusten 3/2019

film-folierøntgen til digital røntgen – den samme som skjedde på 90-tallet i Norge.

I motsetning til med film-folie, der bildet blir svart hvis du overeksponerer og hvitt om du undereksponerer, får du ved for høye stråledoser på digital røntgen ingen umiddelbar respons som forteller deg at du har gitt for stor eller for liten dose.

– Vi vet at det er fristende å øke dosen hvis den ikke er automatisk – for å være sikker på å få et bra bilde, sier Emmanuel.

I sin doktorgrad har han jobbet med å finne ut hvordan strålingsdosen kan optimaliseres på konvensjonell røntgen ved sykehusene i Ghana.

Når Hold Pusten møter Emmanuel, er

Hold Pusten 3/2019

han i følge med Tommy Berglund, tidligere strålevernsansvarlig ved St. Olavs hospital.

– Det digitale systemet har potensial for stor reduksjon i dosen, påpeker Tommy.

– Da vi begynte med digital røntgen her hjemme, beholdt vi i starten dosene vi var vant til. Det tok tid før vi hentet ut gevinsten med mindre doser også her, understreker han.

Tommy har vært foreleser på sommerskolene i Ghana to ganger.

– Jeg husker da vi møttes på sommerskolen og så på noen tall sammen, sier han, og Emmanuel nikker.

– De vitnet om utrolig høye doser.

Gjennom sin doktorgrad håper

Emmanuel å bidra til at sykehusene i Ghana finner ut hva som er lavest mulige dose som fortsatt gir ønsket bildekvalitet.

Han utarbeider forslag til nasjonale standarder for hvilket spenn man kan operere med innenfor for hvert organ.

– Når jeg er ferdig med min ph.d. kan jeg spille inn dette som en anbefaling til helsemyndighetene, slik at de har et bedre grunnlag for å ta avgjørelser, forklarer Emmanuel.

Kvalitetskontroll og samarbeid

Etter ett semester i Norge har han tilegnet seg mye ny kunnskap, blant annet om kvalitetskontroll av røntgenmaskinene.

15

UTVEKSLING

Kunnskapen Emmanuel tar med seg hjem, er praktisk kunnskap som har effekt på grunnivå, og den kommer til å ha stor effekt, sier Tommy Berglund.

«Når jeg nå reiser hjem med denne innsikten og erfaringen, håper jeg at jeg kan bidra til en endring.»

– Jeg har fått bli med når medisinske fysikere har gjort kvalitetskontroller, så det har vært veldig hands on. Jeg har både lært teknikker for å gjennomføre selve kontrollen, og ikke minst fått forståelse av hvor viktig dette arbeidet er. I Ghana deles det ut lisenser for røntgen for treårsperioder, og maskinene kontrolleres derfor bare hvert tredje år. Det holder ikke mål etter internasjonal standard. Når jeg nå reiser hjem med denne innsikten og erfaringen, håper jeg at jeg kan bidra til en endring, sier Emmanuel.

Det er store forskjeller på hverdagen til en radiograf i Norge og Ghana. Tilgang på utstyr er en åpenbar forskjell. En annen er tilgangen på et tverrfaglig miljø.

– Her jobber mange yrkesgrupper side ved side – både den medisinske fysikeren, radiografen og røntgenlegen, for eksempel.

Det er svært effektivt. Dette mangler vi i Ghana. Der er radiografen alene.

Sett i lys av dette blir Emmanuels forskningsarbeid med optimalisering av

16

strålingsdoser særdeles viktig. For hjemme har han ingen kolleger å diskutere med, ingen som kan gripe inn og stille spørsmål ved dosene han bruker. Det er sårbart og fører til svært stor risiko for unødvendig høye doser.

– Veldig, veldig annerledes

Det tverrfaglige samarbeidet knyttet til bildediagnostikk har begeistret og overrasket Emmanuel. Det samme gjelder måten ansatte i helsevesenet snakker på – både med pasienter og med hverandre.

– Det er veldig, veldig annerledes enn jeg er vant til. Hjemme oppfører ansatte i helsevesenet seg som om de gjør pasienten en tjeneste. Om pasienten er fornøyd eller ikke, det er underordnet. Her blir pasienten behandlet som en kunde. Hjemme i Ghana legges det stor vekt på titler og stillinger.

Det ville være utenkelig å tiltale en lege uten å bruke tittelen. I Norge bruker folk bare navnene til hverandre og har en hyggelig tone som gjør at du føler deg trygg i samarbeidet. Du får en følelse av at vi er nesten på samme nivå og kan jobbe sammen, selv om vi har ulike oppgaver.

Jeg tror dét er mer nyttig enn et samarbeid preget av frykt og overdreven respekt.

Tommy har vært nok i Ghana til å se hvordan dette hierarkiet fungerer. Han skulle ønske det var annerledes.

– Vi ser jo at de unge, som Emmanuel her, ofte har mer og ikke minst mer oppdatert kunnskap enn noen av de eldre høye herrer i strålevern og på universitetet.

Men det skal mye til for at de våger å utfordre, så det er krevende å få fram denne kunnskapen.

Tryggere forhold

Noen uker etter intervjuet med Hold Pusten, i slutten av mai, skal Emmanuel reise hjem til Ghana. Han gleder seg veldig til å se barna sine, som er 4 og 6 år gamle.

Det har vært rart å være i et land der barns hverdag er så annerledes enn hjemme.

– Her kan jo 6-7-åringer gå alene ute, på vei til eller fra skolen. Vi føler at Ghana har en relativt stabil sikkerhetssituasjon, men Norge er trygt på en helt annen måte. Jeg har møtt kvinner som har gått alene ute i byen midt på svarte natta! Det ville vært fullstendig utenkelig hjemme. Selv jeg som mann går aldri ute om natta uten å se meg over skuldra for å se om noen følger etter meg. Og du, Tommy, som

Hold Pusten 3/2019

Fiksert pasient gir bedre bilder.

Pearltech kokong for å fixere en baby.

Kaldt, veldig annerledes og svært nyttig, er tre stikkord som godt oppsummerer Emmanuel Gyans opphold i Trondheim.

har vært i Ghana, du vet jo hvordan trafikken er, sier han.

– Gjør du den minste feil, blir du kjørt ned. I Norge stopper bilene hvis en fotgjenger gjør det minste tegn til å ville gå over gata!

Tommy ler gjenkjennende. Jo, det er stor forskjell på de to landene, både innen hverdagsliv og helsevesen.

– Kunnskapen du bringer med deg hjem som radiograf, kommer til å ha stor effekt. Det er praktisk kunnskap som har effekt på grunnivå, og da blir jo virkningen mye større enn lenger opp i pyramiden, sier Tommy.

– Må komme pasientene til gode

Før Emmanuel begynte på ph.d.-arbeidet sitt, jobbet han på sykehus. Nå håper han å få jobb på et universitet.

– Her i Norge er sykehuset koblet til forskning og utdanning, slik at du kan jobbe med begge deler. I Ghana mangler den koblingen, slik at du blir tvunget til å velge, forklarer han.

– Men husk at sykehusene på en eller annen måte må få glede av kunnskapen og forskningen din. Den må ikke blir værende inne på universitetet, for det er på sykehusene pasientene er, sier Tommy.

Ghana–Norway Collaboration in Medical Physics and Radiography Education har prosjektmidler fram til 2022, og anser at hver nye utvekslingsstudent styrker prosjektet.

– Sommerskolene har vært en suksess og er svært populære, men utvekslingen av master og ph.d-studenter kan gi en helt annen langtidsvirkning, der NTNU og St. Olavs hospital virkelig kan bidra til økt kvalitet og kompetanse på bildediagnostikk i Ghana, sier Tommy Berglund. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2019

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

17

MIN ARBEIDSPLASS

Variert og spennende TEKST: SILJE STØLEN FOTO: RUNE BLIKØ Levanger er en by og kommune i

Trøndelag fylke med rundt 20 000 innbyggere. Selve bykjernen har cirka 10 000 innbyggere. Levanger feiret sitt tusenårsjubileum i 2011, og er en pittoresk liten småby ved Trondhjemsfjorden. Det er kort vei til flyplass, sjø og båtliv, fjell og friluftsliv, samt vintersportstedet Åre i Sverige.

Alt dette gjør at Levanger føles sentralt, selv om det ligger noe grisgrendt til i Midt-Norge.

Sykehuset Levanger er det største av to sykehus i Helse Nord-Trøndelag, og har funksjoner innenfor de fleste felt med akuttmottak, fødeavdeling, barneavdeling, medisinske og kirurgiske klinikker, medisinsk serviceklinikk (herunder Avdeling for bildediagnostikk) og psykiatri. Sykehuset er lokalsykehus for 100 000 innbyggere i sørdelen av NordTrøndelag og er lokalisert sentrumsnært i Levanger by.

Avdeling for bildediagnostikk utførte godt og vel 66 000 undersøkelser i 2018.

Vi disponerer (i tilfeldig rekkefølge) 17 radiologer, 35 radiografer, én sonograf, én hjelpepleier, én medisinsk fysiker, én portør og tre helsesekretærer. Av utstyr betjener vi to MR-skannere, én CT og

én hybrid SPECT/CT, to ultralydlaber samt én mammografilab med ultralyd og stereotaksiutstyr, én intervensjonslab, én gjennomlysningslab, én skjelettlab og ett mobilt røntgenapparat. Vi drifter også skjelettlaber ved to distriktmedisinske sentre, ett i Stjørdal og ett i Steinkjer.

De fleste av våre radiografer går rundturnus, og vi roterer mellom de ulike modalitetene mer eller mindre.

Vi opplever i stor grad at faget er i sterk utvikling, og behovet for spesialiserte radiografer øker. Det blir stadig vanskeligere å holde seg faglig godt oppdatert på flere modaliteter når avdelingen utvikler seg i takt med den teknologiske utviklingen, og behovet for både flere og mer kompliserte undersøkelser øker. Flere av radiografene har, eller ønsker å ta, videreutdanning.

Vi har fagradiografer innen MR, CT, nukleærmedisin, ultralyd, intervensjon, mammografi, generell røntgen, strålevern og PACS/RIS. De fleste av våre fagradiografer har etter hvert gått over i dagstillinger for å kunne serve sin modalitet (og sitt fagfelt) bedre. På vakt er vi i hverdagene to radiografer på kveld og én på natt. I tillegg er det to radiografer som har kveldspoliklinikk på CT og/eller MR. I helgene er vi to radiografer på dag, to på kveld og én på natt. I den grad vi har problemer med å holde ventetidene

nede, tar vi også i bruk lørdag, og eventuelt søndag, til ekstrakjøring på CT, MR og ultralyd. Heldigvis er vi mange radiografer som er glad i jobben og arbeidsplassen sin, samt glad i å ta i et tak!

Den teknologiske utviklingen og den økte etterspørselen utfordrer behovet for en større og bedre maskinpark. På tampen av 2016 fikk vi installert vår MR-skanner nummer to. Den gangen var vi (utrolig nok) de første i verden som fikk installert denne «supermaskina» fra GE, en 3T Signa Architect. I tillegg har vi en 1,5T skanner fra GE som ble installert i 2001.

Denne står nå for tur til å bli byttet ut. Vi gjør MR-undersøkelser av hjerte, muskel/ skjelett, nevro, gastro, gyn, onkologi og barn. Til sammen ble det utført rundt 7000 undersøkelser i 2018.

Vi er også med på forskning, og er i gang med å gjennomføre 1500 MR-undersøkelser i forbindelse med HUNT4 (Helseundersøkelsene i NordTrøndelag). Til høsten skal vi bidra i et nytt prosjekt innen Alzheimers sykdom.

Cirka 300 frivillige håndplukkes og vil gjennomgå f.MRI hos oss. Disse vil reinnkalles på sikt. Prosjektet er i regi av Kavli-instituttet, og har forgreninger til HUNT4. HUNT samler inn opplysninger og biologisk materiale for å forske på folkehelse. Til sammen har 120 000 personer samtykket til at

Fasaden til sykehuset i Levanger.

FOTO: ALASDAIR MCLELLAN/WIKIMEDIA COMMONS

18

Hold Pusten 3/2019

i Levanger

«Min radio arbeids p l hete ogiske lass» e r en avde r pre st li ette s r utf entere nger og afett d r seg er ordr Den v irks e n s om e gang r neste. elv, og omhvo en k dera Syk rdan det n du les ehu e e set r Lev å jobbe ang på er.

Radiografene Silje Stølen og Eva Bentzen foran GE SPECT/CT-scanneren.

Radiograf Gjøril Holm Holtan, fagradiograf CT Tone Ramberg, radiolog Trym Skålsvik og radiograf Tore Fossmo foran GE Revolution CT

helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter.

Dette gjør HUNT til en meget betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng.

Vår CT-maskinpark består i dag av en GE Revolution CT og en Discovery NM/ CT 670 (som er en hybrid SPECT/CT),

installert i henholdsvis 2016 og 2014, begge fra GE. I 2018 utførte vi rundt 11 000 undersøkelser med disse skannerne.

Hybrid SPECT/CT-en har først og fremst en nukleærmedisinsk funksjon, men kan om nødvendig benyttes til dedikerte CT-undersøkelser.

Det er definitivt Revolution CT som får kjørt seg mest. Vel 90 prosent av

Hold Pusten 3/2019

CT-undersøkelsene gjøres på denne maskinen. Med denne kan vi dekke et bredt spekter av undersøkelser.

Den har bred detektor (16 cm), kort rotasjonstid (0,28 s) og finesser som SmartStepBiopsi og GSI (Dual Energy).

Det betyr at den kan brukes til det meste: angiografier, blant annet coronar angio og TAVI-utredning, biopsi, ortopedi,

19

MIN ARBEIDSPLASS

Radiografene Rannveig Jønsson og Dag Rosenlund foran GE Architect 3 T MR.

kreftutredning, ortopedi, kreftutredning og -oppfølging, traumer og undersøkelser av barn, for å nevne noe. Kapasiteten er sprengt, og avdelingen trenger en CT-maskin til for å dekke behovet.

Innkjøp av en ny maskin er heldigvis under planlegging, og vi gleder oss veldig til å få ny CT, og nytt røntgenapparat, lokalisert i tilknytning til akuttmottaket.

Ombygging skal starte i slutten av 2019, og forhåpentligvis står rom og utstyr klart til bruk i løpet av 2020.

Allerede i 2012 ble det ansatt en sonograf hos oss. I første omgang var det et prøveprosjekt. I dag jobber han fulltid med å gjøre ultralydundersøkelser, og er et godt eksempel på at jobbglidning er en god løsning på mange måter. Det ene er økonomien i det, samt at han bidrar til å holde ventetidene nede. I tillegg nyter både egne LIS-leger og legestudenter godt av mer tid til undervisning.

Til slutt må vi nevne at vi har Helse Nord-Trøndelags eneste nukleærmedisinske modalitet, med relativt nytt og moderne utstyr bestående av hybrid SPECT/CT og hot-lab.

Modaliteten styres av fagradiograf i dagstilling, i tillegg til at seks radiografer som går i ordinær rundturnus, roterer på å være innom. Vi får god hjelp fra Nukleærmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital, som beskriver bildene våre og er medisinskfaglig ansvarlig for modaliteten.

Avdeling for bildediagnostikk på

20

Radiografene Eva Bentzen, Lena Sjem og fagradiograf mammografi Monica Vinje foran Siemens mammomaten.

Disse har vært:

Fagradiograf angio/intervensjon Vigdis Andersen og radiografene Helga Uglem og Unni Rennan Nesset.

Sykehuset Levanger er en arbeidsplass med et bredt spekter av modaliteter og faglige utfordringer. Vi er fremdeles ikke større enn at alt er samlet under én fane. Vi nyter derfor godt av å være et forholdsvis stort fellesskap, og vi har en variert og spennende arbeidshverdag. n post@holdpusten.no

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Sykehuset Telemark HF.

Hold Pusten 3/2019

Norges viktigste mediekanal?

Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

SAMLET PIONERENE

De som viser vei I april møttes beskrivende radiografer og sonografer i Oslo for faglig påfyll og for å utveksle erfaringer som de foregangsfigurene de er.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Bak den to dager lange samlingen sto Norsk Radiografforbund og hensikten var blant annet å gi deltagerne anledning til å snakke sammen og diskutere problemstillinger de møter i arbeidshverdagen.

– Et veldig fint initiativ, jeg tror

22

alle setter pris på et seminar for de få som driver med dette i Norge, sier Torfinn Korsvold til Hold Pusten ved lunsjbordet på seminardag to.

– Det er godt å møtes, viktig med faglig påfyll, men også bare det å snakke med andre i samme situasjon,

fortsetter Korsvold, som er beskrivende radiograf og som til daglig er å finne ved sykehuset i Gjøvik.

Han var én av de seks som ble uteksaminert i 2018, som et resultat av samarbeidet mellom Oslomet, Universitetet i Sørøst-Norge og NTNU Gjøvik, et studium som foreløpig ikke er blitt tatt opp igjen.

Korsvold forteller at han egentlig vurderte å reise til Manchester for å ta videreutdanning der.

– Men så startet de opp her, og da ble

Hold Pusten 3/2019

«Det er godt å møtes, viktig med faglig påfyll, men også bare det å snakke med andre i samme situasjon.»

Torfinn Korsvold, beskrivende radiograf

Sonograf Eli Linstad og beskrivende radiograf Torfinn Korsvold – to pionerer på seminar.

det fortgang i sakene for min del, og det er jeg glad for nå.

Endring ovenfra

På Gjøvik jobber han 50% med beskriving og 50% i radiografturnus.

– Hva er mest utfordrende av det du beskriver?

– Utredning av revmatiske sykdommer, samt bentumores, sier Korsvold.

Sykehuset Innlandet har satset mye på jobbglidning og har nå to

Hold Pusten 3/2019

beskrivende radiografer i tillegg til Torfinn, pluss en sonograf bare på Gjøvik. I tillegg er det to beskrivende radiografer på Elverum og to sonografer og en beskrivende radiograf på Kongsvinger, som inntil nylig var del av Sykehuset Innlandet, men som nå er underlagt Ahus.

– Kan du si noe om hva denne satsningen har betydd for avdelingen deres på Gjøvik?

Korsvold er ydmyk med tanke på å ta munnen for full, men mener det bidrar til at en stor del av skjelettbeskrivelsene blir tatt unna innen kort tid og at svartidene derfor holdes nede.

– I tillegg er det med på å frigjøre radiologressurser til modaliteter som CT, MR og ultralyd, sier Korsvold.

– Hva har gjort at dere har lykkes med å få så mange beskrivende radiografer og sonografer?

– Vi har hatt en avdelingsledelse som er åpne og positive til denne type jobbglidning, og som har ønsket økte beskrivelsesressurser, sier Korsvold.

– Det er best om endringer kommer ovenfra, supplerer Eli Linstad, hun er en av sonografene ved Kongsvinger og var blant de åtte som gjennomførte sonografiutdanning ved daværende Høgskolen i Gjøvik i 2008 – nok en videreutdanning som ble lagt på is etter én runde – så hun har vært lenge i gamet, med praksis på over ti år. Men det var ikke desto mindre kjærkomment for henne å få møte andre i samme båt: – Dette er kjempebra, sier Linstad.

Også hun deler jobben 50/50 mellom vanlig turnus på skjelett og CT og spesialiteten sin.

– Jeg trives veldig godt, det er en fin kombinasjon. Tror det hadde blitt litt ensomt med bare UL, å sitte alene på det mørke rommet hele tiden, sier hun og fortsetter: – Men det er synd at ikke det er mulig å ta videreutdanning i Norge nå. Jeg møter stadig radiografstudenter

som gjerne kunne tenkt seg den videreutdanningen.

– Enig, skyter Torfinn Korsvold inn: – Det er også synd at det ikke er blitt noe mer av videreutdanningen i beskrivende radiografi.

Ulik erfaring

Rundt 20 stykker deltar på samlingen.

Hold Pusten er til stede på den siste fellespraten før de reiser hver til sin lille tue. Et par-tre forteller om relativt store vanskeligheter med å bli akseptert på arbeidsplassen, om at de blir utestengt fra møter de burde ha vært på av faglige grunner, at andre grupper de egentlig skal undervise, ikke vil la seg undervise av dem, noen forteller til og med om trusler. Mens i den andre enden av skalaen hører vi om den rene drømmearbeidssituasjonen, om de som får styre mengden de beskriver selv, som tar det som en selvfølge å få være med på relevante møter, og som aldri opplever å bi uglesett på grunn av den nye rollen.

– Vi har lenge visst at mange opplever ensomhet og må ta større eller mindre kamper på arbeidsplassen for å få aksept i rollen som beskrivende radiograf eller sonograf, sier Hans Flaata, fagutviklingsleder i NRF. – Så å samle dem til et seminar har ligget i leia lenge. De er pionerer som viser vei for andre radiografer.

Deltagerne får seminar og overnatting dekket av NRF. – Vi ser det å spandere som en slags anerkjennelse, vi ville vise dem at vi setter pris på dem. Også ville vi sikre at flest mulig kom. Vi vet at det er veldig kamp om pengene i kurspottene der ute, sier Flaata.

– Hvor mange beskrivende radiografer og sonografer er det totalt rundt i landet, cirka?

– Vi har ikke den fulle oversikten.

Folk tror det, og forventer det, men vi kan ikke ha det med mindre folk forteller oss om seg. Alle er ikke

23

SAMLET PIONERENE

Oppmerksomt lyttende deltagere på seminaret.

– Ja, jeg tror vi lyktes veldig med den slutten av karrieren, sier medlemmer hos oss, sier intensjonen der, sier Flaata. fagutviklingslederen.

Flaata og legger til at – De representerer jo hele spekteret Også noen som ikke forbundet kun registrerer Hvem får stipend? fra de som blir anerkjent som eksperter ble invitert direkte, de som gir skriftlig Det er nå avgjort og brukt som det, til de som blir viste interesse for tillatelse. hvem som får Norsk uglesett og opplever utestengning fra seminaret: – Dette Radiografforbunds møter, for eksempel. arrangementet har gitt En ansatt ved utdanningsstipend for – Nå håper vi de som kjemper mest, oss noen nye navn.

NTNU som ikke er 2019. Sjekk det ut på – Dessuten er vi beskrivende radiograf drar hjem og forteller om de som får holdpusten.no. det til. blitt klar over at det eller sonograf ville – Er dette noe dere vil gjenta? allerede er et par-tre gjerne bli med av ren – Ja, det vil vi gjerne, men vi vet ikke som er gått av med pensjon, interesse for temaet. Det helt hvordan ennå. For et par år siden som har videreutdannet seg på fikk hun, men måtte betale. var det en samling i Danmark.

– Det samme med en fra Ahus, Det er veldig små grupper som ville komme og lære dette foreløpig, så det kan mer om den nye gruppen være naturlig å tenke seg hun skal lede, etter Lysten på en videreutdanning for eksempel et nordisk at Kongsvinger kom innen sonografi? seminarsamarbeid, sier innunder Ahus, sier På side 34 får du tips Flaata, som ikke kan Flaata. om hvor du kan søke. si noe om hvorvidt det – De to gruppene har vil være gratis også i hatt noe faglig hver for fremtiden. seg også?

– Vi må vurdere økonomi – Ja, selv om mye har Lik Hold Pusten på og pris, men det er i hvert vært felles, har noe vært atskilt Facebook! fall vert fall temmelig sikkert at det også, for det er jo veldig ulike fag. facebook.com/ – Det virket kjærkomment, at de fikk kommer nye slike seminarer. n møtes og snakke med andre i samme tone.rise@holdpusten.no holdpusten situasjon?

24

Hold Pusten 3/2019

ARBEIDSLIV

Hvor mange radiografer trenger vi i fremtiden?

VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Helsemod er et planleggingsverktøy Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker for å utarbeide rapporter som anslår tilbud og etterspørsel med tanke på ulike typer helsepersonell i fremtiden. Sist gang de utga en slik rapport, var i 2012, og da på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Nå er det kommet en ny, «Arbeidsmarkedet for e Vil du les helsepersonell fram ? n e rt rappo mot 2035», publisert g skriv o o .n sb inn på s å G r e d i mai på oppdrag arke t fo «Arbeidsm fram mot fra Forskningsnell helseperso økefeltet is avdelingen n in » 5 3 20 yre. ti og Seksjon for oppe l h ø helsestatistikk i Helseog omsorgsdepartementet. tidligere rapporter og så gjort en grundigere I den ferske rapporten har SSB-forskerne drøfting av endringer i arbeidskraftens sett på de forrige framskrivingene som sammensetning i de ulike næringene. På ble publisert i 2012, utnyttet oppdatert tilbudssiden er opplegget forbedret for å informasjon om den faktiske utviklingen, håndtere innvandring av helsepersonell. samtidig har de tatt hensyn til den Rapporten ser på mange faktorer og antatte befolkningsøkningen. De har viser oversikt over en rekke nøkkeltall; også innarbeidet noen forbedringer i fordelingen av blant annet antall årsverk beregningsopplegget. Det gjelder, ifølge av radiografer på sektorer, netto tilvekst SSB, spesielt på etterspørselsiden hvor det per år, omfang av sykemeldinger, er gjennomført en grundigere vurdering alderssammensetning med mer. Den legger av de viktigste faktorene som forklarer i stor grad til grunn forventet demografisk utviklingen. Det er sammenlignet med utvikling (økt antall innbyggere og økt Rapport

er 2019/11

Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035

Statistisk rå

sentralby

for arkedet 35 Arbeidsm nell fram mot 20 o rs e p e hels

Rapporter 2019/11

2019 / 11 for arkedet Arbeidsm

mås, Jia

nstad og

, Tom Kor

Zhiyang

5 000

Mer midt på skalaen finner vi fysioterapeuter og sykepleiere med vekst på omkring 30 prosent. Blant gruppene med høyest vekst i beholdningen av de ulike utdanningsgruppene finner vi radiografer, tannpleiere, leger, ergoterapeuter, psykologer og vernepleiere. Den sterke veksten for leger skyldes i første rekke en stor tilstrømming av kvinner. Kvinnelige leger har også en skjev aldersfordeling i retning av mange unge personer i utgangspopulasjonen, og dette bidrar også til en høy vekst i antall kvinnelige leger fra 2017 til 2035 ettersom få kvinnelige leger når aldersgrensen vår på 75 år. Også den sterke veksten i antall psykologer skyldes en stor økning blant kvinnene i utdanningsgruppen.

4 000

2 000

sonell fram

helseper mot 2035

TER RAPPOR / REPORT

To framskrivinger av arbeidstilbudet for ulike grupper helsepersonell fram til 2035.

1000 normalårsverk Referansebanen

S

Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Helsefagarbeider Helsesekretær4 Helsesykepleier Jordmødre Leger Psykologer Radiografer Sykepleiere Tannleger Tannpleiere Vernepleiere Sum

2019 / 11

2017 4,9 3,2 9,7 55,6 10,6 3,5 2,5 23,9 5,7 3,0 79,5 4,6 1,1 11,1 218,9

Årsverk 5,2 4,6 12,7 53,6 10,4 4,3 2,4 36,6 8,8 4,0 96,8 5,6 1,6 15,3 261,9

Pst.vis vekst2 5,6 44,2 30,7 -3,6 -1,5 22,0 -4,1 53,2 54,9 32,7 21,8 20,8 42,4 38,1 19,6

Alternativ 1 Antall 5,4 4,8 13,1 56,2 10,8 4,5 2,5 38,2 9,2 4,1 101,3 5,8 1,6 16,0 273,5

1

Pst.vis vekst3 3,9 3,8 3,4 4,9 3,9 4,6 5,0 4,4 3,8 3,7 4,6 4,0 4,1 4,2 4,4

1

Tilgangstallene i referansebanen er oppjustert på linje med befolkningsframskrivingenes mellomalternativ for hele befolkningen.

Vekst i forhold til 2017 Vekst i forhold til referansebanen Helse- og tannhelsesekretær

2 3 4

Statistis k sent

44

Radiogra fer Jordmød re Tannple iere

1 000 0 2017

2019

2021

2023

2025

2027

18 000

2029

2031

2033

2035

16 000 14 000 12 000 Verneple iere

10 000

Fysioter apeuter

8 000

I referansebanen, vist i tabellens kolonne to, er det lagt til grunn at tilgangen for de ulike gruppene i alle år etter 2017 holder seg på samme nivå som i tabell 4.1. I de siste to kolonnene har vi også regnet på effekten av noe økt tilgang av helsepersonell (alternativ 1). I disse beregningene er tilgangstallene oppjustert på linje med befolkningsframskrivingenes mellomalternativ for hele befolkningen.

Oppjusteringen for alle tilgangsgruppene beskrevet i hodet på tabell 4.1 har vært like stor. Det betyr at vi også legger til grunn en tilsvarende økning i tilgangen på arbeidskraft utdannet i utlandet i dette alternativet.

Tabell 5.2

Tannleg er Bioingeni ører Ergotera peuter Helsesøs tre

3 000

Figur 5.1 og tabell 5.2 viser utviklingen i det samlede arbeidstilbudet målt i årsverk for ulike grupper av helsepersonell rettet mot helse- og omsorgssektoren. Tallene er beregnet med utgangspunkt i bestandene vist i tabell 5.1, men med kjønns- og aldersspesifikk yrkesdeltaking beregnet ut fra dem som faktisk arbeider i sektoren.

Personer med helseutdanning som arbeider i sosialsektoren eller i andre næringer (se vedleggstabell A.1) er derfor ikke inkludert. Som vist i kapittel 4, avtar yrkesdeltakingen merkbart for de fleste grupper helsepersonell fra og med 62 år, og fra tabell 2.1 går det fram at det er et klart innslag av deltid for flere av gruppene.

Alle disse komponentene medvirker til at nivåtallene i 2017 i første kolonne av tabell 5.2 blir vesentlig lavere enn i tabell 5.1.

en

tin Støl

Nils Mar

mar

kedet for Utviklin helsepe gen i sam rsonell referans fram mot ebanen let arbeidstilbu . Normal d 2035 årsverk for ulike grup per av helsepe rsonell i

6 000

5.2. Forventet utvikling i arbeidstilbud for ulike grupper av helsepersonell

Geir Hje

Arbeids

Figur 5.1

2035. Årsaken til dette er som for helsefagarbeidere en skjev aldersfordeling i utgangsbestanden og liten tilgang på «nye» mannlige tannleger. Derimot beregner vi en relativt stor vekst i antall kvinnelige tannleger, og dette mer enn kompenserer for reduksjonen i mannlige tannleger.

6 000

Helsesek retærer

4 000

Psykolog er

2 000 0 2017

2019

2021

2023

2025

2027

120 000

2029

2031

2033

2035

100 000 80 000 60 000

Sykepleie re Helsefag arbeidere

40 000

Leger 20 000 0 2017

Kilde: Stati stisk

2019

sentralbyr

2021 å

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

ralbyrå

Statistisk sentralbyrå

Rapporten «Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035» ble publisert i mai i år.

45

Hold Pusten 3/2019

andel eldre) og at befolkningens behov for helsetjenester per innbygger er på dagens nivå. Det tas ikke høyde for at sykeligheten i befolkningen endres ut fra hva man ser i ulike aldersgrupper i dag. Den viser imidlertid modeller med både lavest, middels og høyest utslag med tanke på behov for ulike personellgrupper.

Radiografer skiller seg noe fra de øvrige gruppene når det gjelder alderssammensetning, med lav gjennomsnittlig alder, god tilgang på tilbudssiden senere år og forholdsvis høy andel av yrkesaktive under 62 år. Andelen kvinner i forhold til menn i radiografyrket ser også ut til å ha holdt seg nokså stabilt i de ulike aldersgruppene. Ut fra kurvene i tabellen hentet fra Helsemod ser det ut til at vi i dag har en rimelig balanse i antallet som utdannes og antallet som for tiden etterspørres. Ser vi derimot fremover mot 2035, beregnes det å være tilgjengelig 4000 radiografer i 2035 mens behovet vil være 4400. Altså vil vi mangle 400 radiografer i 2035 ut fra referansebanen (middels anslag). Laveste anslag sier tilbud og etterspørsel vil ligge på samme nivå mens høyeste sier det vil være underskudd på 600 radiografer i 2035. n hakon@radiograf.no

25

KOMMENTAR

Tøffe vilkår for private med avtale I april 2012 flyttet Curato Røntgen Lillestrøm, som nå heter Aleris Røntgen Lillestrøm, fra gamle, ufunksjonelle lokaler til nye, freshe lokaler internt i byen. I forbindelse med flytteprosessen fikk vi to nye MR-er, ny CT og ny gjennomlysningslab.

Nå, syv år senere, måtte

maskinparken skiftes ut som følge av avtalen vi har med Helse Sør-Øst.

Helse Sør-Øst krever at radiologisk utstyr til enhver tid ikke skal være eldre enn nettopp syv år.

På grunn av dette har vi nå i vår fått ny CT. De to MR-ene er blitt oppgradert fra Avanto til Avanto fit.

Kun magneten på de to maskinene er igjen. Alt annet er byttet. Også gjennomlysningslaben måtte vi skifte ut, selv om den nye som nå er installert, er tilsvarende lik, bare av nyere dato. Gjennomlysningslaben kunne vi fint ha beholdt i flere år til. Forskjellen på en ny og gammel Luminos er minimal, og bildekvaliteten er den samme.

«Samtidig som vi har måttet anskaffe nytt, moderne utstyr til mange millioner kroner, vet vi ikke om vi lenger har avtale med Helse Sør-Øst fra 1. januar 2020.»

Siden det kun er Helse Sør-Øst som har dette syvårs-kravet i sine kravspesifikasjoner for anskaffelse for polikliniske radiologitjenester fra private leverandører, har den gamle Luminos-en blitt flyttet til Aleris Røntgen i Bergen. Der vil den forhåpentligvis komme til å være i drift i flere år framover, for gått ut på dato har den ikke gjort riktig ennå.

Innen CT og MR har det derimot skjedd en god del på disse sju årene.

Teknologien er i stadig utvikling, og vi er alle veldig fornøyd med splitter

26

nytt, moderne utstyr. Det gir oss større og flere muligheter, og bildekvaliteten, spesielt på MR, er blitt mye bedre.

Hva hadde så skjedd hvis CT-, MR- og røntgenutstyret ikke hadde blitt byttet? Da hadde vi ikke lenger fått lov til å levere bildediagnostiske tjenester til det offentlige. Så strengt er dette kravet! Helse Sør-Øst krever dokumentasjon med oversikt over type maskiner samt årsmodeller.

Man kan spørre seg hvorfor Helse Sør-Øst ikke stiller tilsvarende krav til helseforetakene. I en artikkel i Dagens Næringsliv 3. desember 2015, en måned før avtalen vi i dag leverer på, trådte i kraft, står det at Helse SørØst stiller det samme kvalitetskravet i egne sykehus på medisinsk teknisk utstyr som de stiller til de private leverandørene. Videre står det at målet for Helse Sør-Øst som helhet er at utstyret skal ned i gjennomsnittlig syv år i 2017.

Stemmer dette? Etter det jeg vet, har sykehusene mye gammelt radiologisk utstyr, og gjennomsnittsalderen på medisinskteknisk utstyr er relativt høyt og er nok flere år eldre enn det radiologiske utstyret vi nå har måttet bytte ut fordi det var «for gammelt».

Sykehusenes bildediagnostiske avdelinger har, slik jeg ser det, like store behov for nytt, moderne medisinskteknisk utstyr i tråd med de medisinske oppgavene de skal utføre, som det de private leverandørene har.

Og behovet kommer til å bli større i årene fremover. Etterspørselen av bildediagnostikk vokser i takt med at befolkningen blir eldre.

Samtidig som vi har måttet anskaffe nytt, moderne utstyr til mange millioner kroner, vet vi ikke om vi lenger har avtale med Helse Sør-Øst fra 1. januar 2020 – avtalen vi har med

Helse Sør-Øst i dag, varer ut 2019. Vi som jobber i det private, er blitt vant til å leve med denne uvissheten. Vi er blitt vant til at det er anbudsrunder med jevne mellomrom. Anbudene blir i stor grad vunnet på lavest pris.

Svært viktige parametere, som faglig kvalitet i utførelse av tjenesten, pasientbehandling, logistikk og tilgjengelighet, vektes i realiteten i mye mindre grad.

I Helse Sør-Øst har volumet på polikliniske radiologitjenester fra private leverandører, fram til nå, blitt fordelt på to tilbydere. Dette håper man jo på vil opprettholdes, selv om det ved andre regionale helseforetak ikke er slik. Med den store innvesteringen som er gjort nå, er det ganske skremmende å tenke på at vi kanskje ikke har avtale med Helse SørØst om å levere radiologiske tjenester fra og med januar neste år. Størstedelen av tjenestene vi utfører, er offentlig finansiert og uten en eventuell avtale med Helse Sør-Øst vil fremtiden være ganske usikker. Jeg håper og tror jo at det ikke vil skje. n post@holdpusten.no

Hilde Oline Brodshaug er radiograf ved Aleris Røntgen Lillestrøm og medlem av NRFs forbundsstyre.

Hold Pusten 3/2019

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

KOMMENTAR

RADIOGRAFUTDANNINGEN

Hva mener NRF om de VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Arbeidet med nye retningslinjer

for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) har pågått i over to år. Bakgrunnen for arbeidet er Stortingsmelding nr. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis. I meldingen ble det vist til at helse- og velferdstjenestene ikke har god nok innflytelse på det faglige innholdet i disse utdanningene. Melding sa også at utdanningene er for statiske, og det ble konkludert med et behov for bedre styring og bedre mekanismer på nasjonalt nivå.

for forbundet. Radiografforbundet satt også inne med svært mye relevant informasjon, både fra egne medlemmer og fra samarbeidende organisasjoner internasjonalt, informasjon som ble formidlet til programgruppen ved flere anledninger.

Halvveis i 2018 kom programgruppens utkast til nye retningslinjer på høring.

Dette skapte stort engasjement hos våre medlemmer og deres tillitsvalgte, og forbundet fikk da også inn en rekke gode innspill som ble tatt inn i vårt arbeid med høringssvar. Flere av innspillene pekte på mangler og nødvendige forbedringer i beskrivelsen av formålet med radiografutdanningen. Her savnet

«Vi frykter konsekvensen kan bli at den kliniske praksisperioden vil bli vanskeligere å få til og på sikt bli helt borte.»

Kunnskapsdepartementet oppnevnte programgrupper for hver enkelt utdanning som har utviklet forslag til retningslinjer. Programgruppene ble satt sammen av representanter fra utdanningene, helse- og velferdstjenestene og studentene. Fagforeninger ble ikke invitert til å delta i programgruppene, noe både radiografforbundet og de andre fagforeningene stilte seg svært undrende til. Gjentatte forsøk på å få utvidet programgruppenes sammensetting førte ikke frem. Det kunne se ut som om man fra departementets side fryktet at helse- og velferdstjenestene ikke ville få ønsket innflytelse i programgruppene dersom man tillot fagforeningene å delta.

For forbundene var dette uforståelig og frustrerende da vi så på dette som en god mulighet for å bidra til oppdatering og nødvendige nye prioriteringer i innholdet i utdanningene.

Til tross for at radiografforbundet ikke var del i programgruppen, hadde vi veldig god kontakt med programgruppen og påvirkningsmulighet på deres arbeid, da de fleste medlemmene var kjente

28

man blant annet søkelys på flere viktige fagområder, og at grunnutdanningen også skal være kvalifiserende for videreutdanning i stråleterapi.

Mange av læringsutbyttebeskrivelsene ble også kritisert, noen for å være beskrevet med feil nivå, og andre for å være uklare eller mangelfulle. I tillegg var det mange som anbefalte at det ble beskrevet krav til (pleierelatert) klinisk praksisutdanning, da man ellers fryktet at denne ville kunne bli nedprioritert og falle helt bort.

For NRF var det dessuten viktig å bringe videre klare signaler fra tjenestene om behovet for mer individuelt tilpassede undersøkelser og behandling, noe som krever økt selvstendighet hos radiografer.

Det må derfor legges mer vekt på læringsutbytter som sikrer at studentene forstår bakgrunnen for de valg en selvstendig radiograf gjør for å ivareta pasientenes individuelle behov og krav til kvalitet i tjenestene.

Det var knyttet stor spenning til hvorvidt de nye retningslinjene ville bli forskriftsfestet eller ikke. Det vil

ha stor betydning med tanke på hvor bindende de vil bli da det juridisk sett er lettere å ikke følge retningslinjer som ikke er forskriftsfestet. Nå ble de nasjonale retningslinjene forskriftsfestet, og de skal dermed være styrende for institusjonenes lokale planer. Hensikten er så at de skal sikre nasjonale beskrivelser av minimum sluttkompetanse for hver enkelt utdanning og samtidig bidra til oppdaterte utdanninger, i tråd med brukernes og tjenestenes behov.

Kunnskapsdepartementet sier dessuten om retningslinjene at de «skal være fleksible og i tråd med samfunnsutviklingen, men samtidig være forutsigbare for institusjonenes arbeid med utdanningene», og videre: «Den enkelte institusjon skal på grunnlag av forskriftene utarbeide lokale planer med bestemmelser om faglig innhold, organisering, undervisningsformer, vurderingsformer og beskrivelse av praksisstudiene.»

De lokale planene som utdanningene utarbeider, skal være i samsvar med forskriften om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, som ble vedtatt i 2017, og med forskriften for den spesifikke utdanningen som kom 15. mars i år.

Institusjonene har krav på seg til å følge den nye forskriften fra studieåret 2020–2021.

Dette ble vedtatt

Det første som slår en når man har lest de endelige retningslinjene, vel vitende om hva høringsutkastet og alle innspill inneholdt, er at alle beskrivelser og læringsutbytter er gjort rundere i formen, mer generelle og mindre detaljerte. Slik det er blitt, kan i grunnen det meste av innspill tolkes å være tatt hensyn til, men samtidig kan mye også tolkes dithen at det er nedprioritert fordi det ikke er løftet frem eller nevnes helt konkret.

Det er i grunnen vanskelig å se at retningslinjene vil medføre økt innflytelse for helse- og velferdstjenestene

Hold Pusten 3/2019

nye retningslinjene?

Hvilke resultater de nye retningslinjene for radiografutdanningen vil få i praksis, gjenstår å se, skriver Håkon Hjemly.

i det faglige innholdet i utdanningene.

Med lav grad av detaljnivå for læringsutbyttebeskrivelsene risikerer man ulike fortolkninger av samme læringsutbytte ved de ulike radiografutdanningene. Det vil være opp til de enkelte utdanningene å finne ut hvordan man skal nå de overordnede læringsutbyttene i forskriften, hvor mye ressurser de vil bruke, hvordan praksisstudiene skal gjennomføres og hvordan det skal evalueres. Det legges også opp til stor grad av valgfrihet i hva slags type og varighet av praksisstudier som skal tilbys studentene.

For helse- og velferdstjenestene vil det slik vi ser det, fortsatt – og kanskje i enda større grad enn tidligere – være praksisdelen av studiene de kan ha

Hold Pusten 3/2019

påvirkning på. Det stilles ikke lenger krav til antall studiepoeng for hvert fag eller til for eksempel antall uker med klinisk praksis. Klinisk praksis er for øvrig ikke beskrevet som obligatorisk i det hele tatt, men kun nevnt i form av relevante læringsutbytter. Vi frykter konsekvensen kan bli at den kliniske praksisperioden vil bli vanskeligere å få til og på sikt bli helt borte. Vi vet at det fra før er store utfordringer med å få til gode praksisperioder for radiografstudentene, noe som skyldes kapasitetsutfordringer, finansiering, mangel på veilederkompetanse med mer.

Vi ser ikke at den nye forskriften løser opp i noen av disse elementære utfordringene.

Vi registrerer også at innspillet fra oss og fra flere andre hold om å få

FOTO: ISTOCK

med i beskrivelsen av formålet med radiografutdanningen at den også skal være grunnlag for videreutdanningen i stråleterapi, ikke er tatt med. Dette mener vi er uheldig, da det kan tenkes å påvirke rekrutteringen til stråleterapifaget negativt og gi signaler om at det ikke er behov for bachelor i radiografi som grunnlag for å begynne på stråleterapiutdanningen.

Nå er det meningen at programgruppene som har utarbeidet de nye retningslinjene, skal bestå, og være et organ som kan fange opp og anbefale behov for endringer. Om dette i praksis fører til mindre statiske utdanninger og mer styring på nasjonalt nivå, gjenstår å se. Men tanken er god. n hakon@radiograf.no

29

KUNSTIG INTELLIGENS

KI i bildedia TEKST: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND FOTO: ISTOCK Jeg var tidlig nok ute til å sikre meg en av de 250

plassene ved arrangementet. De som ikke fikk plass, kunne følge arrangementet på nett, noe over 5500 personer fra mer enn 100 forskjellige land benyttet seg av.

Hovedtemaet for arrangementet var grunnleggende tekniske prinsipper for KI og hvordan de brukes til diagnostisk avbildning og kliniske applikasjoner.

Her utforsket man de konseptene for maskinlæring og dyp læring, vi fikk lære om hvilken type bildedata som blir behandlet av KI-verktøy, og vi ble presentert for de viktigste potensialene og nye kliniske anvendelser av denne teknologien.

Foredragsholderne var for det meste ledende radiologer som presenterte ulike erfaringer og klinisk bruk av KI som de ser vokser frem innenfor sitt fagområde. I tillegg var det også presentasjoner sett fra forsknings-, myndighets-, utdannings-, administrasjons- og ledelsesperspektivet. Alt i alt fikk vi presentert en god blanding, til tross for at det ikke var noen radiografer blant talerne.

Den australske professoren og KI-eksperten Toby Walsh var hentet inn som hovedinnleder. Walsh har blant annet skrevet flere bøker om KI og dyp læring og er en stor stjerne innen feltet.

Så, hva lærte jeg ved å delta på dette KI-seminaret?

Vel, robotene kommer, men jeg ville ikke satt over kaffekjelen riktig ennå. Og når de kommer, tror jeg ikke radiologer eller radiografer er i fare for å bli erstattet av dem. De vil imidlertid gjøre noe av det «kjedelige» arbeidet for oss og hjelpe oss med å behandle flere pasienter og behandle dem bedre.

Panikken blant radiologer som oppsto for noen år siden da den ledende KI-forskeren Geoffrey Hinton sa at roboter vil overta jobbene deres, synes å være borte, eller i alle fall sterkt dempet.

Det som er tilgjengelig for klinisk bruk i dag og i nærmeste fremtid, kommer ikke til å bidra til store endringer med tanke på hva vi gjør som radiografer, eller hva vi trenger å tilegne oss av ny kunnskap. På litt lengre sikt vil ting kunne være annerledes, men da er det noen store utfordringer som først må løses. Som for eksempel: Hvem skal være ansvarlig når feil gjøres ved bruk av KI-teknologi? Hvor mye må brukerne forstå av hva KI-programvaren gjør og hvordan den

30

NRF-fagsjef Håkon Hjemly deltok da Den europeiske radiologorganisasjonen (ESR) og European School of Radiology (ESOR, som er en del av ESR) inviterte til seminar i Barcelona om kunstig intelligens (KI) innen bildediagnostikkfeltet. Her kan du lese hans rapport derfra.

fungerer? Hvordan og hvem skal validere KI-programvaren? Hvordan oppfylle de strenge GDPR-forskriftene i Europa for å tillate at KI-systemene får tilgang til pasientdata for kontinuerlig læring og forbedring? Hvordan håndterer vi en situasjon hvor enkelte sykehus bruker KI-verktøy som andre ikke har råd til eller tilgang til?

KI-verktøyene som ble presentert, brukes kun til svært spesifikke oppgaver.

Det virker som regelen er at jo smalere oppgave et KI-verktøy er utviklet for, er, jo bedre og mer pålitelig er det. Dette skyldes det faktum at KI-verktøy trenger høyt volum av konsistente data for å lære av og å trene på. Flere forelesere poengterte også at det ikke vil være noen bred bruk av KI som helt kan erstatte

Hold Pusten 3/2019

agnostikken «Robotene kommer, men jeg ville ikke satt over kaffekjelen riktig ennå.»

en radiolog. Ikke nå, ikke på flere tiår, kanskje aldri.

Det man vil se mer og mer, er KI-verktøy som forbedrer arbeidsflyten.

Systemer som hjelper til med alle trinn i kjeden av pasientbehandling, fra henvisning til post-undersøkelse. Disse systemene gir tilbakemelding til brukerne slik at både de og systemet selv kan lære av feil og dermed fortsette å forbedre seg.

Det finnes systemer som kan hjelpe henviser til å velge rett bildediagnostisk undersøkelse basert på pasientens helsehistorikk, klinisk undersøkelse og ulike biometriske prøveresultater.

Pasientlister kan prioriteres i henhold til alvorlighetsnivå og forventet utfall for den enkelte pasient. Disse listene kan også optimaliseres basert på pasientens oppmøtesannsynlighet, og man kan dermed unngå sløsing av tid på grunn av pasienter som ikke møter til timene sine.

I undersøkelsesrommet på røntgenavdelingen kan pasienter

Hold Pusten 3/2019

analyseres og måles for riktig posisjonering og innstilling av optimaliserte modalitetsparametere.

KI-programvare kan også kompensere for støy og dårlig signal til detektorer for å senke doser ved CT og øke hastigheten på bildeopptak ved MR. Allerede nevnt er verktøy som oppdager visse typer patologi, og som foreslår diagnose.

Hengeprotokoller kan optimaliseres i henhold til hva KI oppdager av patologi.

De diagnostiske KI-verktøyene kan også bidra til å sette opp prioriterte lister for tyding basert på de første funnene til systemet. Vi vil også kunne få verktøy som foreslår tidsintervall for oppfølgingsundersøkelser og kontroller basert på individuelle funn.

En annen interessant mulighet er KI-systemer som overvåker og gir tilbakemelding om hvordan de enkelte tyderne presterer ved å sammenligne deres funn med hva man finner og konkluderer med senere i pasientoppfølgingen. Dette kan være et verdifullt verktøy for livslang læring og noe som virkelig forbedrer hvordan tydere av bildediagnostiske undersøkelser presterer.

Det synes altså å være mange verdifulle KI-verktøy like rundt hjørnet. Men det er

KI og radiografens rolle var tema på Nordisk Kongress i mai, les om det på side 6.

langt fra klart hvordan vi kan få regulert disse og å få det beste ut av dem.

Kunstig intelligens betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker, og selv forskere er ikke enige om en nøyaktig definisjon. Feltet er drevet av et ønske om å få maskiner til å løse både fysiske og kognitive oppgaver som tidligere var forbeholdt mennesker, men det er også viktig at folk flest forstår implikasjonene av KI. Som med all innføring av ny teknologi er det viktig for radiografene å kunne tenke kritisk, delta i og designe bruken på arbeidsplassen og delta i debatten. n hakon@radiograf.no

Det er lett å la seg overvelde av tanken på hvilke muligheter som ligger i kunstig intelligens, men ifølge NRF-fagsjef Håkon Hjemlys rapport fra den europeiske radiologorganisasjonens KI-seminar i Barcelona er det fortsatt ingen grunn til å frykte at den nye teknologien vil overflødiggjøre hauger av ansatte ved bildediagnostiske avdelinger.

FOTO: ISTOCK

31

SPESIALISTGODKJENNING

Nå kan du bli MR-spesialist NRF fortsetter å opprette spesialistgodkjenningsordninger. Nå er fagområde nummer tre på plass.

TEKST: TONE RISE I fjor høst ble det klart at

NRF har fått på plass interne spesialistgodkjenningsordninger innen beskrivende radiografi og sonografi og innen mammografi. Nå kommer MR-feltet etter.

– MR var ett av to områder vi jobbet med da vi innledet arbeidet med å få på plass spesialistgodkjenninger for ti-tolv år siden, og da vi landet på stråleterapi, sier fagsjef Håkon Hjemly.

Det resulterte i at fem stråleterapeuter

32

gjennom et pilotprosjekt fikk spesialistgodkjenning.

Etter pilotmodellen inviterte NRF deler av fagmiljøet til å evaluere modellen, og ifølge tilbakemeldingene var løpene for omfattende. Blant annet var det tenkt at man måtte ha master for å bli spesialist.

Man landet derfor på at man ville spisse ordningen mot klinisk utøving, altså mot dem som jobber pasientnært, da poenget med en slik ordning er å styrke kvaliteten i utøvelsen av faget.

I 2015 ble det opprettet et spesialistråd i forbundet, og de fant at tiden var moden for de to områdene som var klare i høst, og nå altså MR. – Det var på tide å ta frem igjen denne store gruppen, sier fagsjef Hjemly om at det nå er blitt MR-radiografenes tur: – MR er et viktig og oversiktlig fagområde innen radiografien som har en veletablert og omfattende videreutdanning.

– Dessuten, på grunn av den store utviklingen vi ser innen MR-teknologi og innen bruk av implantater, er kontinuerlig faglig oppdatering spesielt viktig på dette området, med tanke på ivaretakelse av pasientsikkerhet, fortsetter Hjemly.

Hold Pusten 3/2019

Dette er NRFs spesialistgodkjenningsordning Du kan lese mer om ordningen og kriteriene for å kunne søke på radiograf. no: Klikk på «Faget» øverst på siden og velg «Spesialistgodkjenning» fra menyen som kommer opp.

NRFs sepsialistordning er en intern godkjenning i forbundet, i motsetning til den offentlige godkjenningsordningen som for eksempel legespesialister får. Godkjenningen er ment å være et kvalitetsstempel. Målet er å sikre faglig oppdatering og at de som blir spesialister, skal kunne dokumentere at de har kompetanse på et visst nivå. Ifølge forbundsleder Bent R. Mikalsen ser de for seg at dette også vil bidra til anerkjennelse for de ulike faggruppene spesialistene tilhører.

– Den rivende utviklingen vi har hatt og har innen vår profesjon, gir et ekstra stort behov for en slik ordning, uttalte Mikalsen til Hold Pusten i forbindelse med at de to første permanente ordningene kom på plass i høst.

For å kunne søke spesialistgodkjenning må du være medlem i NRF og oppfylle visse krav med tanke på erfaring, faglig videreutvikling og formidling av eget fagområde. Når du først er godkjent, må du søke hvert femte år om å få regodkjenning, og da dokumentere at du stadig oppdaterer deg faglig for eksempel gjennom deltagelse på relevante kurs, og at du fortsatt er aktiv i formidling av eget fagområde. Det er NRFs spesialistråd som avgjør hvem som oppfyller kravene til godkjenning som spesialist.

n uste Nr. 4

Hold

P

orbund iograff sk rad for nor skrift fagtids

til å Grunn

al of the

• Journ

of Society egian Norw

– 2018

– 45.

Bent R.

phers Radiogra

feire

r

enta botene Jo, ror! overta

og forskningsmetosier om vitenskapsteori mer om hva et pilotprosjekt for Inntil videre medlem av Norsk å lære som fungere har de altså der. Og du må være løpene for et slikt løp, sine første r og ikke omfattende. interne spesiali fått på plass og med Radiografforbund. godkjenninge ingen av de fem som må – Kan du stløp. si noe fikk n da, benytte For å få fornyet godkjennelsen heten for Ikke nødve – Blant annet mer konkret om det? på faglig relevant regodkjenning t seg av muligndigvis var det krav du blant annet delta måtte ha fall de fleste – Hvorfor etter modal , fordi, i hvert per år, du må om at master akkurat beskrive av itet kurs/seminar tre ganger har vært aktiv blir for omfatt for å bli spesiali man i andre typer dem, etter hvert og mamm nde radiogr at du st. Det gikk ografira ende, ikke stillinger, afer kunne dokumentere på tid, sier fortsetter: sier Hjemly over minst med – Sonografi diografer først? fagkunnskap (for han og tanke i formidling av egen diografi pekte og beskrivende skjelett – Etter evaluerog legger til: – Men vi av studenter eller veiledning jobber for ved seg raingen eksempel klart ut at vi vil spisse ble det også listgodkjennin en offentli valg. De er ha deltatt på kurs g spesiaklart jo nye gruppe som et naturlig ordningen g LIS-leger), og du skal ving, altså omstridt, mot klinisk – Hvor langt for stråleterapeute kunnskapsbasert mot dem og det er viktig r, som til dels er r. utøer dere komme i vitenskapsteori eller som jobber nært. Hele opprett – Du finner å Vi bidra til t med venter holdels pasient poenget med praksis siden siste godkjenning. er jo å styrke Høie og co., på løfter fra helsem det? gruppen fra en av faglig kvalitet å sikre en slik ordnin for de to områdene inister kvaliteten sier Hjemly i denne start. Dessut g fullstendige kravlister i faget. klart signal – Sykeple og legger jenning for ierne fikk til: fra oss om en er dette et som det tilbys spesialistgodk – på holdKvalitetsste nylig gjennomslag for utviklingen at vi at på alvor, sier støtter og tar – og mer info om ordningen Forbundsleder mpel innen kommu en av deres faggrup Mikalsen. forbundsleder per pusten.no. gen skal være en forteller at godkje spesialistgodk nesektoren skal kunne – Ja, beskriv NRF første gang nninet jenning. få ende radiogr – Det er 18 år siden skjelett og – Det handle kvalitetsstempel.

Ifølge nettsid jobbes for spesialistordultralyd, beveger afi, både innen r om å sikre vedtok at det skulle tering og Sykepleierforbu ene til Norsk langt utover med de to faglig oppdaseg havn i at de som være faglig det nd (NSF), blir spesiali ninger. Er det stort å kunne dokum om sykeple faglige, suppler opprinnelige radiogr sett dreier det ster, skal iere entere at de seg afier første? på et visst reutdanning som fullfører en har kompe – Og mamm fagsjef Hjemly. absolutt. Og ny videnivå. ografi?

– Dette er et høydepunkt, anerkjennelse Det vil igjen bidra tanse rettet mot i avansert allmennsykep Hjemly håper – Vi fikk kommu ha den effekten at NRF-fagsjef Håkon til en for leie vil bidra til å det vil forhåpentlig Mammografip henvendelse leder – Den rivende faggruppen de tilhører «Departement nehelsetjenesten. handler om å godkjenningsordningen spesialistgruppenes i utviklingen .

Spesialistgodkjenning og utvikling spesialistgruppenes det styrker de enkelte og har innen offentlig spesiali et tar sikte på å Hofvind og rogrammet Solveig vi har styrke de enkelte håper vi at det at hennes kollega stgodkjenning innføre sikre faglig oppdatering dokumentere at det vil ha positive anseelse utad. Dessuten stort behov vår profesjon, gir et hatt didater som Ertzaas fra kunne anseelse utad, og for kanper innen proekstra for en slik Kreftregisteret Anne Kathrin gjennomfører og om at man skal radiografprofeNRFvi får flere spesialistgrup ordning, fortsett Mikalsen. skriver de, ret for det utdanningen,» . De var bekym ringvirkninger for et visst nivå, sier på radiografer for blant de positivt kompetanse mente hadde er annet. fesjonen, vil være utvikling Han unders – Hvor stor sjonen generelt. vært en over flere leder Bent R. Mikalsen. er fordelen NÆSS år med tanke negativ om en intern treker at det dreier generelt.

NÆSS utvikling FOTO: ANNE ELISABETH med en offentli seg FOTO: ANNE ELISABETH blant mamm Hjemly, kan det på g Og ikke minst, tror i motsetning godkjenning i forbun så at mange oradiogarafenefag«Det stille dem som går inn i det, l ningsordningetil den offentlige godkje virke motiverende for til at vi har på tid og ressurser har . De s strenge hatt på for å få til en slik n som for krav til nspesialister yrket skal bruke ressurser eksempel radiografe faglige de nye ikke har et generasjonsskifte bidratt får. legedet finnes muligheer for eksempel jobber i – Det er positivt at – Når det er sagt, så ordning fremover. bygging som fått samme kompe der – Kan man mammogr ne som valg. Det finnes se for seg at på stein og få spesiatanseningen, tittel også afiscreeter til å bygge stein mammografiscde som var med i starten ikke MR er et unaturlig at det utgjør et en slik spesialis kan innebær og at de kan sikres faglig pluss reenningen. av e bedre lønnsvi tfor eksemp listgodkjenning slik vi i samarb Stiller krav en videreutdanning, at en inter vi ble enige om Og de ville som el? stort behov for eid lkår, n spesialist nom en stipendmed dem blant annet at oppdatering. n Mammografi er ett av to fagområder som nå har fått en intern spesialistgodkjenningsordning i Norsk Radiografforbund.

For å kunne søke godkjenning – Lønnsv område der det er ekstra radiografi kjenning ilkår ligger godmed tanke sikkerhet, gjenFOTO: ISTOCK ordning skulle pusten.no innen beskrivende oppdatering tariffavtalene i utgangspunkt løft, tone.rise@hold spesialist faglig var sier veien å bidra til et Hjemly at det er ng på feltet, og lokalt, og gå.» med det. vi jobber paralleet i Håkon Hjeml må du ha videreutdanni og vi er jo av den oppfatning når det – Det stilles .

Erfaringer utøvende stilling ha ansvaret y lt fra de siste gjør tilsier radiografene strenge faglige krav du må ha en klinisk radiografer som bør års oppat til for det, sier Hjemly radiograf. Du må også å prioritere arbeidsgivere har ønske godkjenning fiscreeningen,som jobber i mamm gjelder retningslinjer spe- som beskrivende slik ografremfor en at du har kunnskap er opp til styret og må også arbeids spisset kompetanse. om intern? intern spesiali og vi ble enige om – Det er en kunne dokumentere og presiserer at det at en Her hvilke områder man givere kjenne kelsestid i gir mye mer akkreditert ordnin å gå. Hofvin stgodkjenning var sialistrådet å avgjøre sin besødet g, som veien tyngde enn d at også typiskedet ikke vil være unatur kjenning, kompetansekr og Ertzaas utarbei selv om det en intern goddet avene. fag- og avdelin modalitetsansvarlige lig siste også men det er Målet nå er viktig, noe er spesialistløp. gsradiografer søker som godkjenning. helt annet å få en listgodkjennin å få på plass interne et slikt offentlig spesiagsordninger da du fikk den stillingen? grupper i Mikalsen Han fortsett at du var spesialist Men planene for en slik godkjenningsfor flere fagNorsk Radiografforbund har lenge jobbet med å få på plass nær fremtid forteller at – Tror du det var viktig er: på fagutvikling – alt og innen helse de – Vi vil aldri – Hvilke faggrup . en sjef som ville satse ordning er langt eldre enn det. Det første var med i pilotprosjektet jobber med fleste forbund – Vi hadde i hvert fall interne speialistgodkjenninger. Nå blir dette en realitet for få offentli er en av de fem som per står for ninger for ordning for g godkjennings – Vi jobber Grete May Engeseth seir Engeseth. landsmøtevedtaket på området ble fattur? for to sine faggrup lignende godkjenalle henger nok litt sammen, nning i 2011. spesialiseringsordning det var to faggrupper. per. så vi må spille de gruppene vi jobber nukleærmedis nå videre blant annet fikk spesialistgodkje at det kommer en tet i år 2000, ifølge NRF-fagsjef Håkon tok mer tid, jeg tror – Hva tenker du om med kortene litt in, sier Hjemly bruke to år, men det for, Jobber også – Vi skulle egentlig Ifølge Hjemly – Kan det lurt.

Hjemly, som sitter i spesialistrådet. avdebli aktuelt for offent TEKST: TONE RISE andre områder nå? går det har oppbacking fra sier hun til Hold Pusten. lige spesiali radiografer med spesialis lige i 2008 vi begynte som vil bli spesialister, Forbundsleder Mikalsen forteller at sty- godkjenninger stordninger mot færre offentsom tløp for – Det er viktig at de var mye jobb: av det på samme måte. veldig opprettes eksempel etter jobber med MR og fremover, Hun minnes at det vil de ikke få utbytte ret særlig har hatt spesialistgodkjennings- – I 2011 ble fem Haukeland, og vi la en for men CT for hvert? lingen de jobber i. Ellers stråleter to fra stråleterapi ved og at de må bruke områder der enkelte grupper innen det – Det var det. Vi var – Ikke utenke på at det krever mye, – Vi er glad for at vi endelig kan tilby som spesialist. Det er NRFs spesialistråd ordningen som prioritet fra 2006. Og mot spesialisttittel av NRF apeuter tildelt det er behov fagOg de må være forberedt lig, side. men etter også det.

– NRF jobber et pilotpro for rekrutt så kan man mye i spesialistløp for to grupper, sier forsom avgjør hvem som oppfyller kravene til slutten av 2000-tallets første tiår lyktes bra fra avdelingens av fritiden. sjekt. ering. etter diskutere om man del tid på det, også ble tilrettelagt veldig nå med samarbeid alltid skal Hun forteller at det synes du? modalitet, bundsleder Bent R. Mikalsen. godkjenning. det dem å få på plass en pilotordning der så vi fikk dra på mange med Unio, fornyet giv i velger – Var det verdt det, veldig godt å jobbe skaffet oss penger og forhåpe tenke fagomr kanskje kan man rustet. Og jeg liker – Veilederen vår her sterkere fem stråleterapeuter gikk gjennom et slikt Hold Pusten Det gjelder beskrivende radiografer De som får spesialistgodkjenning, må står Du ntlig vil heller – Absolutt! samme arbeidsplass, bra.

4/2018 Rettsmedisin?åder. Pediatri? Onkolo n, som fortsatt er på kurs, det var utrolig altså sørge for å holde seg faglig oppdatert løp og fikk godkjenning. (innen skjelett og sonografi) og radiogragi? spør Hjemly med fag, sier stråleterapeute søkte om regodkjenning?

– Ingen av dere fem . fer som jobber med mammografi. også for å beholde tittelen.

– I starten av min periode som forhun og humrer. som stipendiat. sier dag i over men tenkt bare – Det har jeg ikke – Hva betyr det i praksis? bundsleder, i 2015, hadde vi en evaluering min del forsvant det del oppfølging, for – Det krevde en god er på avdelingen.

– At medlemmer i NRF som oppfyller av pilotmodellen og den modellen som Lang vei en stilling som fagutviklingsled fikk Jeg ut. helt kravene til en slik godkjenning, går gjenDet fem medlemmer store spesialstrådet forelå for andre grupper før den. Vi tok nom et løp med tanke på faglig oppdateble satt ned av styret i 2015, med oppdrag dette ut til de fagmiljøene det angår, sier 5 Hold Pusten 4/2018 ring for å oppfylle spesifikke krav og kan å videreutvikle en ordning med spesialisthan og fortsetter: søke hvert femte år om å få regodkjenning godkjenning for radiografer i Norge.

– Og ifølge tilbakemeldingene var

SPESIALISTGODKJENNING

r vi Nå få rafg radio lister ia spes Komm

«Den riven de utvik har hatt lingen vi Men og dette ble ikke profesjon, har innen vår Vi stiller spørsm videreført. Hvorfo gir et ekstr r ikke? ålet til behov for Håkon vi få til noe a TGODKJENNING i en slik ordn stort spesiali Hjemly, som altså NRF-fagsjef med tanke løpet av de neste par SPESIALIS sitter i strådet.

Mikalsen ing.» på offentli årene g godkjenning, Hjemly.

– Vi hadde

årgang

ot mp m Til kahandling overbe er iograf

s rad

tiden Frem

r de Hva bøstudiet? på lære

Spesialister på trappene

– Sterkere rustet

6 4

Hold Pusten 4/2018

NRF har jobbet lenge med å få på plass interne spesialistgodkjenninger. Sist høst var de to første i boks, nå kommer det en til.

ILLUSTRASJONSFOTO: TROND BERGESEN

Raskt populær

For å få godkjenning må man oppfylle en rekke kriterier, blant annet må man ha minst fem års klinisk MR-erfaring, og videreutdanning i MR, men annen relevant utdanning kan også vurderes. Man må dessuten dokumentere at man har vært aktiv i å formidle egen fagkunnskap via for eksempel foredrag, undervisning og faglige artikler.

For å opprettholde godkjenningen må man søke hvert femte år og kunne dokumentere faglig utvikling via for eksempel kurs og fortsatt formidling av eget fag.

Spesialistgodkjenningen i MR var klart rett før påske i år.

– Vi ser at her har vi truffet veldig godt. Allerede i påsken tikket det inn to

Hold Pusten 3/2019

søknader, som begge ble godkjent. Begge kandidatene er ansatt på Aleris, som for øvrig har varslet at de har flere søkere på lager.

Etter påske er det kommet tre søknader til, hvorav to er godkjent og én fortsatt er til behandling. I tillegg har vi mottatt flere henvendelser fra interesserte som samler dokumentasjon for å kunne søke nå. Så vi forventer flere, forteller fagsjefen.

Det kom ikke like raske reaksjoner på de to andre godkjenningene som er opprettet til nå. Innen mammografi foreligger det foreløpig ingen søknader, mens det innen sonografi er én som har søkt, og blitt godkjent.

Flere på gang

Nå jobber forbundet med å få på plass en slik ordning for nuklærmedisinfeltet.

– Vi er godt i gang med det. Men det viser seg å være mer krevende å få på plass, da det er et videre og vanskelig avgrensbart fagområde. Det er dessuten litt forskjell på fagmiljøet fra sted til sted, med tanke på hvordan de jobber, så der må vi tenke litt annerledes, sier Hjemly.

– Men du tror at det blir?

«Vi ser at her har vi truffet veldig godt.»

– Ja, vi har klart et utkast som skal til vurdering i spesialistrådet.

– Dette dreier seg om forbundsinterne spesialistgodkjenninger. Dere har tidligere jobbet for også å få på plass offentlige godkjenninger, er det noe dere fortsatt jobber med for visse grupper?

– Det står der som et mål. vi tar det opp med departementet blant annet, hver gang vi har anledning, sier Hjemly, som øyner mer håp enn tidligere etter at sykepleierne har fått gjennom en offentlig spesialistgodkjenning innen avansert klinisk allmennsykepleie.

– Er det flere interne godkjenninger på trappene?

– Ja, vi kan ikke stoppe der. Vi får se hva forbundsstyret vil fremover. Men intervensjon og CT kan være aktuelle områder, og stråleterapi, selvsagt, som ble lagt på is, her kommer vi til å jobbe for å få på plass en permanent ordning, sier fagsjefen. n tone.rise@holdpusten.no

33

VIDEREUTDANNING I UL

Hvor kan man ta Snuser du på en videreutdanning innen ultralyd?

Her er tips om hvor du kan søke.

VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Norsk Radiografforbund får ofte

spørsmål om hvor det finnes muligheter for norske radiografer å utdanne seg innen ultralyd. Både radiografstudenter, radiografer og ledere som spør oss om dette, og det virker som om interessen er jevnt stigende.

Stadig flere radiografer er også involvert i ultralyd på en eller annen måte i norske bildediagnostiske avdelinger. Noen av disse kaller seg sonograf – en tittel som ikke er beskyttet eller regulert, og det finnes derfor ikke noe offisielt register over hvor mange de er, og hva de har av utdanning.

Men antallet radiografer er ikke veldig stort i Norge, og miljøene er relativt små og oversiktlige, så via vår kontakt med medlemmer og tillitsvalgte har vi likevel nokså god oversikt over utbredelse og utdanningsbakgrunn.

Vi i Radiografforbundet gjør hva vi kan for å legge til rette for nettverksbygging mellom radiografer som utfører ultralyd i Norge. I april arrangerte vi for eksempel et seminar for beskrivende radiografer innen ultralyd og innen skjelettdiagnostikk (les mer om dette på s 22.) Vi håper også å få til felles faglige arrangementer med Danmark og Sverige for disse gruppene, da

Her kan du søke i Storbritannia Her er en oversikt over noen aktuelle studiesteder for deg som kan tenke deg å dra sørover over Nordsjøen for å ta videreutdanning i UL. • Homerton University Hospital, University of East London • Birmingham City University • University of Essex • AECC University College I Bournemouth • Glasgow Caledonian University • University of Leeds

34

Stadig flere radiografer viser interesse for å videreutdanne seg innen ultralyd.

Håkon Hjemly forteller om noen av mulighetene som finnes.

FOTO: TONE RISE

antallet i hvert av landene ennå er for lavt til at det kan arrangeres egne kurs med nok deltakere. Gjennom facebookgruppen Nordic forum for sonographers forsøker vi dessuten å skape kontakt mellom ultralydpraktiserende radiografer i hele Norden.

Uvisshet om Norge

Men hvor kan man ta utdanning innen ultralyd som radiograf? Hittil er det ett kull radiografer som har fått gjennomført en bred ultralydutdanning i Norge. Det foregikk ved det som nå heter NTNU Gjøvik for snart 10 år siden, der de tilbød et deltidsstudium som ga 60 studiepoeng over to år. Flere av radiografene som utfører ultralydundersøkelser i Norge, var blant de åtte kandidatene på dette studiet, som ikke ble videreført etter denne ene runden.

Ved NTNU Trondheim har man i flere år tilbudt kortere og smalere utdanningstilbud innen ultralyd, og de

jobber nå med å få på plass et tilsvarende studium som det i Gjøvik, selv om de ikke ser ut til å få noen støtte fra Norsk radiologisk forening i dette arbeidet.

Mange tilbud i Storbritannia Noen norske radiografer utfører enkelte ultralydundersøkelser av varierende omfang etter lokal opplæring. Men vil man ha en formell videreutdanning

«Vil man ha en formell videreutdanning på feltet, må man foreløpig utenlands, og de fleste norske radiografer reiser til Storbritannia.»

Homerton University Hospital, University of East London, planlegger et 15 ECTS-kurs i muskel- og skjelettultralyd (MSK) i Bergen høsten 2019, dette vil foregå på norsk.

Glasgow Caledonian University kan, I tillegg til at de tar imot internasjonale studenter hos seg, tilby studier i De forente arabiske emirater, der de har et samarbeid.

Hold Pusten 3/2019

UL-utdanning?

Les mer her: CASE har en oversikt over alle utdanningstilbudene innen ultralyd som de har akkreditert. Den finner du ved å gå inn på case-uk.org og skrolle nedover til du finner «Accreditated courses» på venstre side.

FOTO: ISTOCK

på feltet, må man foreløpig utenlands, og de fleste norske radiografer reiser til Storbritannia i dette ærend. Noen tar fulltidsstudier over et halvt til ett år, mens andre velger en eller annen form for kombinasjon med jobb, samlinger og fjernundervisning.

Men: I fjor ble en norsk radiograf avvist da han søkte studieplass ved et større universitet i England. Begrunnelsen var at britiske studenter var prioritert på

grunn av mangel både på veiledere og på sonografer i Storbritannia.

For oss i NRF var dette overraskende, og vi tok kontakt med vår britiske søsterorganisasjon, Society of Radiographers, for å undersøke dette nærmere.

Etter tips fra dem kontaktet vi Consortium for the Accreditation of Sonographic Education (CASE) som har ansvar for godkjenning av ulike programmer for ultralydutdanning i

NOTIS

Flere har radiografi som førstevalg Ifølge Samordna opptak var det 862 personer som oppga radiografi som førstevalg da de søkte om studieplass ved universiteter og høyskoler denne våren. Det er 118 flere enn i fjor.

– En gledelig utvikling, kommenterer forbundsleder Bent Ronny Mikalsen i Norsk Radiografforbund.

Antallet studieplasser som skal fylles i faget, ligger i år på 220.

TONE RISE

Hold Pusten 3/2019

Storbritannia. De gjorde litt research og kom tilbake til oss med en oversikt over de utdanningsstedene som tilbyr videreutdanning innen ultralyd i Storbritannia, og som ikke automatisk avviser søkere fra utlandet. Heldigvis er det mange av dem.

Det er med andre ord fortsatt fullt mulig å få studieplass som internasjonal søker i Storbritannia, så lenge man oppfyller kravene om utdanningsbakgrunn og engelskkunnskaper, og at man har på plass avtale om lokal veiledning og praksis i studieperioden.

For den som er interessert i å gjøre brite av seg en kort stund, finnes det en rekke ulike tilbud og ulike valg med tanke på varighet, studiepoeng, undersøkelsestyper, om man vil studere på heltid eller deltid, med tanke på ulike moduler, og med tanke på mulighet for fjernundervisning. n hakon@radiograf.no

35

KURS OG KONFERANSER

Lederdagene 2019 12. og 13. september på hotell Opera i Oslo •

AI/ kunstig intelligens: Erfaringer så langt fra prosjekter, samt muligheter og utfordringer i fremtiden

•

Ansettelser og oppfølgingsarbeid: Gjennomgang av rettigheter og plikter – bruke arbeidsreglementet og etiske retningslinjer som verktøy i dialog og oppfølgingsarbeid.

•

Endringsledelse: Hvordan forankre og motivere?

•

Årets samling avsluttes med motivasjonsforedrag – mer informasjon kommer …

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning

PET/CT og PET/MR Skandinavisk nukleærmedisinkurs

19. og 20. september 2019 på hotell Opera i Oslo sentrum Et nytt og spennende fagkurs for alle som arbeider med eller er interessert i de nyeste modalitetene innen molekylær bildebehandling PET/CT og PET/MR. Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om den nyeste tekniske utviklingen på de to modalitetene, fra syklotron til produksjon av sporelementer, databehandling, artefakter, rekonstruksjon og kvantifisering. Deltageren skal også ha fått en gjennomgang av strålevern, MR-sikkerhet, strålebehandling og den nyeste forskningen innen begge modaliteter vil også bli belyst. Temaene blir også utfylt med relevante kliniske tilfeller.

Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, bioanalytikere, fysikere, radiologer og andre med interesse.

Medlemmer i det danske Radiograf Rådet, Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor, NITO og de skandinaviske radiologforeninger får også medlemspris.

Se her for mer informasjon om program, pris og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 3/2019

Radiografer og stråleterapeuter skal jobbe kunnskapsbasert! Gjør vi det?

Ta bedre faglige avgjørelser Lær hvordan du kan bruke kunnskapsbasert praksis i jobben 26. og 27. september på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt kurs skal kursdeltageren vite hva kunnskapsbasert praksis er som metode, og kunne relatere det til bruk i egen praksis. Kursdeltager skal også ha fått en innføring i hvordan man skal lese og vurdere forskningsartikler. Deretter kan kursdeltageren velge mellom: • Workshops med prosedyreutvikling og optimalisering, og kvalitets- og forbedringsprosjekter knyttet til egen praksis.

• Beskrive overordnete prinsipper for forskningsmetode, og identifisere aktuell metodisk retning for eget prosjekt og utarbeide prosjektplan.

Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, mellomledere og andre med interesse

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Illustrasjon: fotolia.com, Baillou

Fagkurs

CT hjerte 16.–18. oktober på hotell Opera i Oslo Målgrupper Radiografer som har kortere eller lengre erfaring med CT hjerte, radiologer, fysikere og andre med interesse.

Læringsmål Etter endt kurs skal deltageren ha fått grunnleggende kunnskap om kronisk og akutt hjertesykdom, samt om CTs rolle i diagnostikken. Kursdeltageren skal ha fått oppdatert kunnskap om hjertets og kransårenes anatomi, forståelse for grunnleggende EKG samt kunne identifisere de vanligste hjerterytmer og arytmier. Kursdeltageren skal også ha fått kunnskap om administrasjons, forsiktighetsregler og bivirkninger for medisiner som brukes ved CT av hjertet.

Deltageren skal kjenne til de forskjellige leverandørenes teknologiske løsningene samt fordeler og ulemper med forskjellige opptaksteknikker. Ferdigheter i bearbeidelse og tolkning av bildene og de vanligste patologiske funnene skal også utvikles, og deltageren skal ha fått kjennskap til TAVI-prosedyren og bruken av CT i den forbindelsen.

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 3/ 2019

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Stillingskode 7521 stråleterapeut I det nye stillingsregulativet i

KS-området som ble innført med virkning fra 1.8.96, er endelig stråleterapeut kommet inn som normert grunnstilling.

Stråleterapeutene har fått egen stillingskode – 7521 – og er lønnsinnplassert med minimum grunnlønnsplassering i lønnsramme 8.2.

Det betyr at ingen som innehar/blir ansatt i stillingskode 7521 kan få en begynnerlønn lavere plassert enn 8.2.

Hovedtariffoppgjøret pr. 1. mai 96 ble delt mellom hovedforhandlinger, sentrale justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger både på kommunal og statlig sektor.

De sentrale justeringsforhandlingene i KS-området er som kjent avsluttet.

I Oslo kommune og staten starter justeringsforhandlingene i begynnelsen av september.

Alle sektorer har fått avsatt pott til lokale forhandlinger (i vårens oppgjør) og tiden for disse forhandlingene nærmer seg. Pottenes størrelse varierer noe, og det samme gjelder virkningstidspunktene.

Fristen for gjennomføringen av de lokale forhandlingene varierer. Både i KS og Oslo kommune var fristen satt til innen 1.11.96. I KS-området er fristen utsatt til 1.12.96.

Ingen av de lokale pottene har noen føringer, dvs. det er ikke knyttet merknader til hvordan denne potten skal fordeles. I KS-området fikk radiografene på grunnstigen bra uttelling i de sentrale justeringsforhandlingene.

Som følge av det nye stillingsregulativet skal lederstrukturen fastsettes lokalt og derav følger også at lønnsplassering av

38

lederstillingene skjer lokalt. NRF sentralt mener derfor helt klart at lederstillingene våre, avdelingsradiograf, overradiograf, sjefradiograf, skal prioriteres.

Et annet sentralt tema blir de nye avansement stillingene (radiograf I og stråleterapeut I). Det blir en utfordring til dere som tillitsvalgte å forhandle radiografer/stråleterapeuter inn i disse stillingene.

Mitt råd til dere som skal forhandle ute: Start forberedelsene til forhandlingene i god tid. Nedsett forhandlingsutvalg, sjekk hvem som er medlem, send ut kravsinvitasjon til medlemmene, drøft prioriteringer, husk frister og meld fra til den lokale arbeidsgiver/aktuelle fylkeskommune hvem som er tillitsvalgt for NRF. Dette for at viktig informasjon og innkalling til lokale drøftingsmøter i forkant av forhandlingene skal komme frem til de tillitsvalgte/ forhandlingsutvalgene.

NRF er i gang med å utarbeide hefte

om lokale forhandlinger, dette vil bli tilsendt alle tillitsvalgte så snart det er ferdig trykket.

Vi er bærere av kunnskap – kompetanse –ansvar.

Lykke til!

Inger Johanne Sivertsen

Forbundslederen i Hold Pusten nummer 8 1996

Slik så forsiden til Hold Pusten nummer 8 1996 ut.

Stoff til Hold Pusten bør, dersom dette er mulig, leveres på diskett.

Egenannonse anno 1996

Hold Pusten 3/2019

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Annonsere?

Kontakt ak@ salgsfabrikken.no

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Hvilket krydder er det som «gjør» denne populære sausen?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1 Hvilket krydder er det som gir béarnaisesausen sin karakteristiske smak?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

2 Hva er det spanske ordet for øl?

3 I hvilket land ligger Auschwitz?

4 I hvilken by kommer avisen Nordlys ut?

5 Hva kalte Pippi hesten sin (i TV-serien, den het bare «Hästen» i bøkene)?

6 Hva er den høyeste poengsummen du kan få i en bowlingserie?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

7 Hva heter sykdommen mennesker kan få dersom de spiser kjøttprodukter infisert med kugalskap?

8 Hvilken discogruppe slapp i 1980 singelen Sunny, som ble en stor hit?

9 Hva betyr det at en sykdom er autoimmun?

10 Hvilken kunstner er det Willem Dafoe portretterer i filmen «At Eternity’s Gate»?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Svar: 1 Estragon 2 Cerveza 3 Polen 4 Tromsø 5 Lilla Gubben 6 300 poeng 7 Creutzfeldt-Jakobs sykdom 8 Boney M. 9 At kroppens immunforsvar angriper friske celler 10 Vincent van Gogh

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 3 /2019

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2019 Nr.

Utgivelsesdato

4

2. september

5

28. oktober

6

2. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Hvor går ferien i år?

Reiseforsikringen gjelder uansett!

Familie

Kr 1 027 Én person

Kr 933 Forsikringen leveres av AIG

Norsk Radiografforbunds reiseforsikring er en av de beste og rimeligste reiseforsikringene i markedet.

Forsikringen dekker deg og dine på reiser inntil 90 dager over hele verden.

Forsikringen gjelder til og med på vei til jobb eller butikken. Skal barna på fotballcup?

Kjøp familiedekning, så er de ivaretatt.

Velg Norsk Radiografforbunds helårs reiseforsikring!

Telefon: 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiograf.no/forsikring

Pust igjen!