Hold Pusten 02 2020

Hold Pusten Nr. 2 – 2020 – 47. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Covid-19 og radiografene

Ingen er uberørt

På vei mot lungekreftscreening

Plikter og rettigheter på jobb under pandemien

oer e/samb ll e f e t k PS! E våre å kjøpe kan ogs nger! forsikri

Uførhet kan snu livet opp ned!

– Kunne du ha klart deg på uføretrygd?

Lønn 400 000,500 000,600 000,-

Uføretrygd 264 000,-* 330 000,-* 395 000,-*

*) Uføretrygden fra NAV beregnes ut i fra pensjonsgivende inntekt de siste fem årene. Uføretrygden utgjør 66 % av gjennomsnittlig inntekt i de tre beste årene. Du kan maksimalt få utbetalt 66 % av 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp (6G).

Å miste store deler av inntekten kan få enorme konsekvenser for hverdagslivet og hele familien.

For å kunne leve livet omtrent som før, trenger du en uføreforsikring.

Norsk Radiografforbund har sannsynligvis den beste forsikringen for deg.

Kontakt oss i dag!

Forsikringen leveres av Tryg

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret | Tlf 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiograf.no/forsikring

4

12

En brå vending

Innhold

Plutselig var koronaen her og forandret alles hverdag. Ikke minst radiografenes. Vi hører om mangel på smittevernutstyr, om smittevernrutiner som endres fra dag til dag, om ekstra bemanning på røntgen, om lange dager og ekstravakter på radiografer som ikke er i karantene, og om avtaler mellom arbeidsgiver og ansatte som har kommet på plass i hui og hast for at man skal kunne være rustet i denne ekstraordinære situasjonen. Når dette skrives, kommer også de første nyhetene om radiografer ved private røntgeninstitutter som mottar permitteringsvarsel.

Vi har tatt tempen på noen av avdelingene, de mest hektiske beskriver hverdagen som en berg- og dalbaneopplevelse, les saken på side 4.

Forhandlingssjef Ole André Gjerde i Norsk Radiografforbund har travle dager med å svare på alle mulige spørsmål tillitsvalgte har i denne situasjonen, han har samlet mange av dem på side 30.

Vi har mye annet enn koronastoff også, selv om pandemien sniker seg inn som et tema nesten uansett hvem vi intervjuer i disse dager.

For eksempel kan du på side 12 lese om hvordan ekspertene ser på muligheten for innføring av screening etter lungekreft nå som den store NELSON-studien er publisert. Og på side 16 møter du Gunvor Wåde, som nylig disputerte til doktorgraden, og som har kompresjonskraft ved mammografi som tema for avhandlingen.

Til slutt: Husk at Hold Pusten veldig gjerne hører fra dere. Tips oss om det dere vil lese om!

Send en epost til: tone.rise@holdpusten.no

Aktuelt og fag 4 En helt ny situasjon 10 Småstoff 12 På vei mot lungekreftscreening 16 På tomannshånd: Gunvor Wåde 19 Bokomtale: Et kjærkomment tilskudd 20 Faglig artikkel: En enkel metode for å redusere stråledosen til brystvev ved CT hjerte 37 Aleris permitterer radiografer Faste spalter 10 Forbundslederen 11 Stillingsannonse 24 Min arbeidsplass: Stavanger universitetssjukehus

Hold Pusten nr. 2/2020

42 Hold Pusten fra arkivet 43 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 11 NRF med ny «Min side» 18 Det akademiske kvarter 30 Rettigheter og plikter på jobb under pandemien 34 Nye spesialistgodkjenninger på plass 35 Møt NRFs første spesialist innen angio og intervensjon 36 Ny erklæring om stråleterapeuters rolle i Europa 37 Stipendutlysninger 38 Kommentar: Videreutdanning til liten nytte?

«Poenget mitt er at noen sitter på ballen i helseforetakene uten å ta i bruk eller legge til rette for den kunnskapen og kompetansen som allerede finnes, samtidig som de ber om mer!»

Les Øyvind Bjørklund Pettersens kommentar på side 38.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

16

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@ lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: iStock

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

3

COVID-19

Tips oss!

Hvordan har koronasituasjonen endret din arbeidshverdag? Vi hører gjerne om det, send en mail til tone.rise@holdpusten.no.

En helt ny situasjon Pågangen ved de bildediagnostiske avdelingene som følge av koronapandemien varierer veldig, men ingen er uberørt. Hos noen råder en stille før stormen-stemning, mens radiograf og smittevernkontakt Judith Hovda ved Bærum sykehus beskriver den nye hverdagen som en berg- og dalbane.

TEKST: TONE AGUILAR – Prosedyrene har endret seg flere

Dette er koronapasienter som er lagt inn på sykehuset. Per 30. mars er 322 ganger, omtrent dag for dag, sier Judith koronapasienter innlagt ved norske Hovda til Hold Pusten. sykehus. Flest er lagt inn ved Ahus, der Hun er radiograf og smittevernkoner det i skrivende stund 58 innlagte takt ved Avdeling for bildediagnostikk koronapasienter, mens Bærum sykehus ved Bærum sykehus. har 13.

– I tillegg har vi hatt en betydelig økning i antall røntgen thorax, fortsetter hun.

Basalt smittevern Til vanlig har de daglig maks fire – Det var en del usikkerhet i starten, røntgen thorax på stue, mens de i disse medgir Hovda. dager utfører – Men nå har vi mellom 10 og 16 fått mer konkrete «Det er mange covidav denne typen prosedyrer å for19-pasienter som skal undersøkelser holde oss til, og hver dag. Andre ha røntgen thorax hver jeg har brukt en radiografer Hold del tid på å snakke dag for at utviklingen Pusten har snakmed radiografene ket med, rapporte- skal følges.» for å avklare tvil rer det samme. og å friske opp – Det er mange covid-19-pasienter smittevernrutiner. som jevnlig skal ha røntgen thorax for Ved inngangen til sykehuset står en at utviklingen skal følges, opplyser vekter som ikke gir folk adgang hvis Hovda. de har symptomer som hoste, feber og

4

– Vi bruker mye tid på å planlegge med tanke på ulike scenarier, sier Judith Hovda, radiograf og smittevernkontakt ved Avdeling for bildediagnostikk på Bærum sykehus.

FOTO: ELISABETH LUNDQUIST GUNBY

tungpustethet, eller om de har vært på utenlandsreise eller vært i kontakt med personer smittet av koronaviruset.

– Denne kontrollen fungerer nå bra,

Hold Pusten 2/2020

men det er noen polikliniske pasienter som må til undersøkelse selv om de har reist eller kan være en risikopasient. Da ringer vekter oss, og vi sjekker opp pasienten med hensyn til om det er noe som må tas eller om det kan utsettes, forteller radiografen.

– Når undersøkelsen ikke kan utsettes, får pasienten munnbind ved inngangen.

Hold Pusten 2/2020

I venterommet har de tatt vekk alt av stoffstoler, og de har spredt stolene slik at det er et par meters mellomrom.

– Vi har tatt inn få av de pasientene hvor man mistenker smitte, men når vi må det, så henter vi pasienten i fullt beskyttelsesutstyr, vi dekker til lab, vi prøver å ta undersøkelsen så fort som mulig, og vi vasker stolen de har sittet på, og desinfiserer etterpå.

Hovda understreker videre at det er mye søkelys på basale smittevernrutiner, og at disse skal følges i håndtering av alle pasienter, uansett om det er mistanke om smitte eller ikke.

– Etter hver pasient desinfiserer vi derfor berøringspunkter på lab, og vi tar noen runder og desinfiserer stolene på venterommet og i ekspedisjonen i løpet av dagen, forteller hun.

5

COVID-19

«Vi opplever stor forståelse og innsatsvilje fra alle ansatte.»

Har kjøpt inn flere mobile røntgenapparater

Ved Ahus forteller avdelingsleder ved Bildediagnostisk avdeling, Nina Krogh, til Hold Pusten at de har opparbeidet gode rutiner for drift i forbindelse med koronapandemien.

– Og vi har et godt samarbeid med akuttmottak og portører, sier hun.

De har innført rutiner hvor egne ansatte vasker overflater, dører, ventearealer med sprit flere ganger om dagen.

Bildediagnostisk avdeling er i likhet med sykehuset ellers også stengt for besøkende og pårørende.

Ombygging av akuttmottaket med egen koronasone er nå også klart.

– Her har vi et eget rom til thoraxstue med et mobilt apparat stående permanent, fortsetter Krogh.

– De fleste av røntgen thorax-undersøkelsene tas i denne nyetablerte laben.

Et eksakt tall på hvor mange røntgen thorax-undersøkelser de utfører hver dag, har hun ikke.

– Det varierer fra dag til dag, etter hvor mange som ankommer mottaket med mistanke om covid-19, og hvor mange av de som ligger inne på sykehuset, som har behov for oppfølgende undersøkelser, sier hun.

Men for å ta imot den økte pasientstrømmen på disse undersøkelsene, har de kjøpt inn to nye mobile apparater.

– Og vi ser fortløpende an situasjonen for ytterligere innkjøp, forteller hun.

I tillegg til å skaffe mer utstyr har de også hatt behov for ekstra bemanning.

– Vi har bemannet opp med en radiograf på natt alle dager, og i helgen er det to ekstra radiografer på dag og tre på kveld, sier avdelingslederen.

For å øke bemanning og for å erstatte ansatte som måtte i karantene, har det blitt en del overtid og ekstravakter.

Kabalen har imidlertid gått opp så langt.

– Og vi opplever stor forståelse og innsatsvilje fra alle ansatte, sier Krogh.

bildediagnostikk Aslak Aslaksen at de i skrivende stund ikke er så veldig hardt rammet. De har 17 innlagte koronapasienter hvilket de har god kapasitet til å håndtere.

– Den polikliniske driften er betydelig redusert, sier han og legger til: – Vi har fått et rundskriv fra Helsedirektoratet om at vi ikke skal gjøre mer enn det som er absolutt nødvendig, og for vårt vedkommende er det utredning for kreft og kreftkontroller vi utfører.

Hittil har det derfor ikke nødvendigvis blitt flere røntgen thorax-undersøkelser.

– Men det kan det bli hvis vi har flere innlagte, poengterer Aslaksen før han fortsetter: – Selv om det ikke er så mange flere undersøkelser enn normalt, så tar hver undersøkelse lenger tid fordi radiografene må av og på med beskyttelsesutstyr som frakk, briller, hansker og munnbind etter hver undersøkelse, presiserer Aslaksen.

I tillegg må apparatene rengjøres etter hver pasient.

Han forteller at de har ganske mange mobile røntgenapparater.

– Og vi prøver å la disse stå på avdelingene hvor det er smitte, slik at vi ikke kjører dem rundt, fortsetter han.

De regner ikke med å få mangel på apparater.

– Det jeg er mest opptatt av, er at folkene mine skal holde seg friske, understreker Aslaksen. Da er det en forutsetning at vi har nok smittevernutstyr slik at alle som jobber, føler seg sikre.

Så langt har begge deler gått greit.

De har gått over fra å bruke visir til å bruke briller som kan vaskes og brukes om igjen.

– Men vi har nok smittevernutstyr, og det gjøres en god jobb fra forsyningstjenesten for å få tak i dette, sier han.

«Man går ikke på jobb hvis man har symptomer eller har antagelser om at man kan være smittet.»

Pågangen ved de ulike sykehusene varierer fortsatt

– Vær obs på egen helsetilstand

På Haukeland universitetssjukehus forteller leder ved Avdeling for

Mette Fagernes ved Avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging ved

6

Folkehelseinstituttet legger vekt på de basale smitteverntiltakene for å unngå smittespredning mellom pasienter og sykehusansatte.

– Det tyder på at det er en del pasienter som er smitteførende, både før de får symptomer og ved lite symptomer, så derfor er det så viktig med dette generelle smittevernet også når det ikke er påvist smitte, presiserer Fagernes til Hold Pusten.

– Videre er det viktig å ha god håndog hostehygiene, selvfølgelig, og å passe på avstand og å holde pasienter adskilt når det er mulig.

Punkt nummer én for radiografer og alt helsepersonell understreker hun at er å være oppmerksom på egen helsetilstand.

– Man går ikke på jobb hvis man har symptomer eller har antagelser om at man kan være smittet, vektlegger hun.

Hun sier videre at det har vært ekstremt vanskelig å forutse spredningen av viruset i samfunnet og bestemme hvilke tiltak man skal

Hold Pusten 2/2020

sette inn til hvilken tid.

– Dette er en situasjon vi ikke har vært i tidligere, og en av utfordringene vi kommer til ha en stund fremover, er mangel på smittevernutstyr, fortsetter hun.

I denne situasjonen vektlegger hun at helsepersonell må tenke klokt.

– Det er viktig å planlegge oppgavene godt for slik å redusere behovet for smittevernutstyr, understreker Fagernes.

– Og så må man vurdere på sikt om det er situasjoner hvor man kan redusere hvilke type utstyr som brukes, hvilket alternativt utstyr som kan brukes, og om det er mulig å bruke utstyret over en litt lengre periode enn det vi er vant til.

Som eksempel trekker hun frem at man kan bruke frakker med lange armer hvis det er mangel på smittefrakker, eller man kan desinfisere visir og beskyttelsesbriller.

Folkehelseinstituttet (fhi.no) har for øvrig publisert en oversikt over behovet for beskyttelsesutstyr i ulike settinger som Fagernes henviser til.

Hold Pusten 2/2020

«Hovedutfordringen blir derfor å unngå at sykehusene og avdelingene blir en hub for smittespredning.»

«Til vanlig arbeider to radiografer med røntgen thorax på stue og inneliggende pasienter, i dag har vi her fire.»

Må ruste seg for det som kommer

Rokeringer

Også forbundsleder Bent R. Mikalsen i Norsk Radiografforbund anser det å skaffe til veie tilstrekkelig smittevernutstyr som den største utfordringen i tiden fremover – Vi kjenner fra Italia og Kina at et betydelig antall av helsepersonellet ble smittet og dermed satt ut av drift, uttaler han overfor Hold Pusten.

– Hovedutfordringen blir derfor å unngå at sykehusene og avdelingene blir en hub for smittespredning.

Mange radiografer i karantene vil dessuten gjøre driften av røntgenavdelingen svært utfordrende, påpeker han.

Mikalsen sier det ser ut til at de ulike bildediagnostiske avdelingene i landet tar situasjonen med det alvor den krever, og tilpasser driften, blant annet ved å ta ned elektive undersøkelser, slik at man er forberedt på den forventede strømmen av koronapasienter.

– Avdelingene bør også vurdere å skille koronapasienter fra andre pasienter, for eksempel med mulighet for røntgen thorax utenfor avdelingen, sier forbundslederen.

På røntgenavdelingen ved Bærum sykehus forteller Hovda at de fortsatt har tilgang på smittevernutstyr.

– Det har vært snakk om at det minsker på munnbind og munnbind med visir, så vi har hentet inn briller som vi går over til når det er tomt, men at det er en generell oppfordring om å begrense bruken, sier hun.

– For oss betyr det i praksis å begrense antall radiografer som må være i kontakt med pasienter hvor det er mistanke eller påvist smitte, sier hun.

– Ulempen er at dette kan føre til belastningsskader senere da man for eksempel ved forflytninger kanskje velger å være færre enn man burde være.

Når pasientene ikke trenger hjelp til å forflytte seg, er de påpasselige med at bare én radiograf går inn.

Ellers, forteller hun, er det blitt noen rokeringer på folk.

– Til vanlig arbeider to radiografer med røntgen thorax på stue og inneliggende pasienter, i dag har vi her fire, forteller hun.

Hittil har de ikke trengt å hente inn

7

COVID-19

Permitteringsvarsel ved Aleris Røntgen i Stavanger, se side 37.

Selv om det ikke er så mange flere undersøkelser enn normalt, tar hver undersøkelse mer tid av smittevernhensyn, sier Aslak Aslaksen ved Haukeland.

Punkt nummer én for radiografer og alt helsepersonell er å være oppmerksom på egen helsetilstand, sier Mette Fagernes ved Folkehelseinstituttet.

med tanke på ulike scenarioer, medgir hun.

Usikkerhet med hensyn til hvordan smitten vil utvikle seg, hvor lenge det vil vare, praktiske og lovlige løsninger med hensyn til lengre og annerledes arbeidstider, er blant spørsmålene som svirrer.

– Og vi lurer på hvordan arbeidsmengden er om en måned, sier hun.

– For vi skyver problemene foran oss, og det er et spørsmål om vi har kapasitet til å ta igjen alle de polikliniske undersøkelsene vi utsetter.

Frem til nå har de hatt nok folk til å bemanne laber.

– Men strengere anbefalinger om å holde seg hjemme dersom man har milde symptomer, det vil si selv om det ikke er mistanke om koronasmitte, fører til økt sykefravær, medgir hun. Vi har derfor færre å spille på.

måttet ut i karantene på grunn av covid19 har vært til sammen ni stykker.

– Tre av disse var i karantene helt i starten, fordi de var i kontakt med en pasient som senere testet positivt for covid-19. Dette var før vi fikk fastlagt rutinene om at alle mistenkte pasienter skulle behandles som smittepasienter, sier Hovda.

De fleste av de første som var i karantene, er nå tilbake i arbeid.

– Men nå i slutten av mars, ble ytterligere fire radiografer sendt hjem, forteller Hovda.

– På tross av adgangskontroll og relativt streng avklaring av smittestatus, så glapp det likevel gjennom et par pasienter som i etterkant viste seg å være positive.

Selv om rutinene går seg til dag for dag, så sier hun at hverdagene har vært som en berg- og dalbane.

– Den ene dagen får man avklart noe og ting faller på plass, men så dukker det opp nye problemstillinger som må avklares, sier hun og legger til: – Men det viktige er å følge de basale smittevernreglene og å ha beina på jorda.

– Midt oppi alt dette vil jeg si at radiografene gjør en kjempejobb, og selv om vi alle er litt tynnslitte, så opplever jeg hjelpsomhet, forståelse og raushet overfor hverandre. n post@holdpusten.no

FOTO: KATRINE SUNDE

arbeidskraft utenfra. De tar inn færre polikliniske pasienter, nå utfører de kun undersøkelser som har behandlingsmessige konsekvenser. Flere pasienter har også selv ringt for å utsette timene sine.

– Så her har det blitt frigitt radiografressurser som kan brukes andre steder, sier Hovda.

– Vi har også hentet fram et gammelt mobilt røntgenapparat som egentlig skulle kasseres, legger hun til.

De har derfor tre mobile røntgenapparater.

– Nå planlegger vi å bruke det gamle vi tok fram igjen i et telt som er satt opp utenfor akuttmottaket, Men her er det noe som må avklares fortsatt med hensyn til smittevern mellom hver pasient. I tillegg må vi ha oppfrisking i bruken av det gamle apparatet, fortsetter hun.

«Situasjonen nå er krevende, og selv om vi har færre pasienter, oppleves arbeidsmengden tyngre og ting er mer tidkrevende.»

Planlegger for ulike scenarioer

Som smittevernkontakt har Hovda fått en del ekstra arbeid den siste tiden.

– Vi bruker mye tid på å planlegge

8

«Midt oppi alt dette vil jeg si at radiografene gjør en kjempejobb.»

De har i tillegg økt bemanningen på vakttid, og mange radiografer må derfor ta på seg ekstravakter.

– Situasjonen nå er krevende, og selv om vi har færre pasienter, oppleves arbeidsmengden tyngre og ting er mer tidkrevende, medgir hun.

Antallet radiografer som hittil har

Hold Pusten 2/2020

FOTO: ISTOCK

Smitteverntiltak rundt omkring Mange tiltak er innført rundt omkring på avdelingene i forbindelse med koronaepidemien. Mye er likt over alt, mens mange også kommer på egne smarte tiltak i tillegg. Her er en oversikt over tiltak ved tre av landets stråleterapiavdelinger per 17. mars (hentet med tillatelse fra en tråd på gruppen Fagforum for stråleterapi her på Facebook). Heng deg gjerne på i kommentarfeltet og fortell om andre tiltak dere har innført i din avdeling, enten du er stråleterapeut eller radiograf.

Fra stråleterapien ved UNN rapporteres det at de har satt i gang følgende tiltak: Hyppigere håndvask og spriting blant ansatte.

Alle møter er utsatt.

Ingen håndhilsing.

Alle holder større avstand.

Spriting av behandlingsrom etter hver pasient.

Hyppigere spriting av flater, mus og tastatur i operatørrommet Hver pasient bli oppfordret til å komme rett før behandlingen, og forlate rett etterpå. Bruk minst mulig tid i avdelingen.

Pasienter vasker hendene før behandling.

Dørene i avdelingen (som har stort gjennomtrekk av pasienter) er satt åpne.

Stråleterapeutene på linac er delt inn i faste team.

Pasientene skal så godt det lar seg gjøre, kun gå på samme linac.

Pasientene har samme tidspunkt for behandling hver dag, for å tilstrebe at de stort sett møter de samme folkene i korridorene.

De har økt fra to til tre venterom. Pasienter har fått tildelt sitt faste venterom.

Det vurderes å kjøre et kveldsskift (noe de vanligvis ikke gjør) for å minimere mengden ansatte og pasienter på dagtid.

Et skriv er i utarbeidelse om hva vi skal gjøre når første bekreftet smittede pasient ankommer avdelingen.

Hold Pusten 2/2020

Fra stråleterapien ved Stavager universitetssjukehus rapporteres det at de har innført mange av de samme tiltakene som i Tromsø, i tillegg har de: Fjernet alle blader, bøker og leker fra venterommet.

Fjernet mange stoler slik at folk ikke sitter tett.

Hengt opp flere spritdispensere.

Delt arbeidsgruppen: Personell på maskin er delt i to faste grupper og kjører dag- og kveldsskift på én maskin (de har to).

Doseplanleggere er delt i to team, som igjen er fordelt på to ulike rom og går skift. CT drives med fast personell kun dagtid.

Videre anmodes de om å være færrest mulig på pauserommet samtidig.

Visning av planer gjøres i stort møterom med én stråleterapeut og én onkolog (fysiker ved behov).

Alle anmodes om å prøve å holde seg på «sine områder».

Noen fysikere har hjemmekontor (opprettholder kontakt via ulike digitale plattformer).

Alt smitteutstyr er samlet på ett sted, slik at de har god oversikt over beholdningen.

På stråleterapien ved OUS Ullevål rapporteres det om følgende tiltak i tillegg til flere av de som er nevnt over: Alle dører inn til Kreftsenteret er stengt bortsett fra hovedinngangen hvor det står en vakt og sjekker om folk som kommer, har noe på bygget å gjøre.

Alle møter som må gjennomføres, gjøres via video/telefon eller med veldig få til stede og det holdes god avstand. Når de etter hvert får inn pasienter med påvist koronavirus, planlegges det å bruke én maskin for disse på ettermiddag/kveld med egen inngang og sluse.

VED TONE RISE KILDER: RUNAR BERGLUND, SUZANNE WICK OG INA BRAUTASET

9

FORBUNDSLEDEREN

Den store dugnaden Nå en god uke før påske rigger norske sykehus og helseforetak seg for det som ventes av koronapasienter. Vi har i noen uker sett de mest inngripende tiltakene de fleste av oss som lever nå, har opplevd. Etter den 13. mars er det noe nær unntakstilstand i Norge. Norge og i stor grad verden stenges ned. Men, sykehusene med de bildediagnostiske avdelingene omorganiserer og forbereder seg så godt de kan på det de står i nå, og ikke minst det som kan forventes å komme. Stråleterapiavdelingene justerer sin drift for å ivareta sine pasienter i denne tiden.

Lokale og sentrale tillitsvalgte inngår i disse dager nye avtaler på arbeidstid, avtaler som regulerer utvidelse av arbeidstid samt varslingsfrister. De fleste avdelinger innfører eller vurderer innføring av former for bakvaktsystemer som støtte der vaktbemanningen er på det marginale, og/eller ikke er skalert for å kunne ivareta utfordringene som kommer med et høyt antall smittede pasienter.

Smittede og mistenkt smittede pasienter medfører strenge smitteverntiltak. Slike tiltak er høyst nødvendige, en radiograf kan ikke stå alene i en vaktsetting og samtidig ivareta egen helse. Vi vet fra SARSepidemien i 2003 at radiografer mistet livet i Asia – så langt har mer enn 50 Italienske helsearbeidere mistet livet. Dette gambler man ikke med. I tillegg har vi til nå flere eksempler fra norske sykehus der ikke mistenkt smitte i ettertid bekreftes som smitte, med det resultat at flere radiografer settes i karantene – man skjønner at det ikke skal gå mange slike covid-19 pasienter under radaren før det får alvorlige følger for driften av en avdeling.

Radiografer og stråleterapeuter har lang tradisjon for å ta et tak når det trengs. Uten denne dugnadsånden ville mange avdelinger fungert svært mye dårligere. Denne dugnadsånden blir nå satt på prøve på en nasjonal skala, samtidig over det ganske land. Vi har til nå sett at de tillitsvalgte har gode prosesser og gjør en svært god jobb i samarbeid med lokal ledelse.

Det er i sannhet et brokete bilde, der Oslo-området med Ahus er å betrakte som et episenter for spredningen av covid-19 viruset i Norge, er sykehusene i distriktsnorge foreløpig ikke belastet på samme måte.

Mens sykehusene skalerer opp og forbereder seg, opplever vi samtidig at radiografer ansatt i de private instituttene står i fare for permittering. Vi må alle håpe på at de omfattende tiltakene som er satt inn, viser sin berettigelse i ukene som nå ligger foran oss, og at vi snarest mulig er tilbake til normale tilstander.

Gul er påskens farge – men i år vil påsken bli dominert av gule smittefrakker for mange radiografer. Ta vare på dere selv og unngå å bli smittet. Dere er særlig viktige for utredning og monitorering av alle de pasienter som kommer til deres avdelinger i ukene som kommer. Også i denne krisen vil det være dere som tar de viktigste bildene i en pasients liv. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

«Også i denne krisen vil det være dere som tar de viktigste bildene i en pasients liv.»

Radiografer og stråleterapeuter er særskilt utsatt i en slik krise.

Der en sengepost i større grad kan sies å ha avklarte pasienter innlagt og isolert i egne rom og avdelinger, man vet derav hvilke pasienter som er smittet og kan forholde seg til det med adekvate smitteverntiltak, vil en røntgenavdeling ha et større gjennomtrekk av uavklarte pasienter. Det ligger i sakens natur all den tid oppgaven nettopp er diagnostikk. Som for annet helsepersonell er det også umulig for radiografer å holde en sikkerhetsavstand til pasientene, man må nødvendigvis ha nærkontakt for å få gjort jobben sin. Kontroll på smittespredning handler om å ivareta helse og sikkerhet for ansatte ute i avdelingene. Dette må prioriteres – uten kontroll på spredning også i sykehus vil krisen forverres – for hele samfunnet. Det er således svært bekymringsfullt dersom høyst nødvendig utstyr for smittevern ikke er tilgjengelig.

De lokale tillitsvalgte har i de siste ukene fått svært mange spørsmål å ta stilling til, noe vi også har merket sentralt. De gjør alle en god og viktig jobb for å få tiltak på plass lokalt. Vi har alle utfordrende dager bak oss, men håpet er at de forberedelser som nå gjøres skal sette oss alle i stand til å møte de kommende ukene på en profesjonell måte.

10

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten nr. 2/2020

SMÅSTOFF

Knytter buksmerter til korona Flere pasienter som har vært til CT abdomen ved OUS på grunn av akutte magesmerter, har fått påvist covid-19, melder Dagbladet.

Pasientene det er snakk om, hadde ikke typiske symptomer på korona, og man hadde derfor ikke mistanke om slik smitte. Men da CT-bildene viste fortetninger i lungene, og ingen tegn til sykdom i buken, ble det tatt koronaprøver, som var positive.

OUS har derfor endret rutinene og behandler nå pasienter som kommer inn med uavklarte buksmerter, som potensielt koronasmittede.

Ny medlemsside Norsk Radiografforbund har fått ny «Min side».

Den skal nå være mer brukervennlig både for medlemmer og tillitsvalgte, opplyser sekretariatsleder Thor Eivind Halvorsen i forbundet.

På de nye sidene kan du selv oppdatere kontaktinfo og informasjon om arbeidsforhold, og du får blant annet oversikt over kursdeltagelse og hvem som er dine tillitsvalgte. Tillitsvalgte vil ha oversikt over hvilke medlemmer de er tillitsvalgt for.

– Tillitsvalgte vil dessuten ha tilgang til en egen side der vi vil legge ut viktig informasjon, sier Halvorsen.

Han forteller at alle må bytte passord første gang de logger seg på den nye siden.

– Neste gang du logger deg på, vil ikke det gamle passordet virke. Du må derfor følge prosedyren for å sette et nytt passord, sier sekretariatslederen. tone.rise@holdpusten.no

NÄRHETEN GÖR SKILLNAD VI BRYR OSS OM DIG SOM GÖR SKILLNAD FÖR ANDRA

Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg söker:

RADIOGRAF MED VIDAREUTDANNING I STRÅLETERAPI

Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg Onkologi & strålbehandling Referensnummer: 2020/780 Sista ansökningsdag: 2020-05-31 Mer info och fler lediga tjänster hittar du på: vgregion.se/jobb

Hold Pusten nr. 2/2020

11

SCREENING

På vei mot lungekreftscreening Hver gang spørsmålet rundt screening for lungekreft er blitt tatt opp de siste årene, har svaret vært at man måtte vente på NELSON-studien. Nå er den publisert.

TEKST: TONE AGUILAR – Tiden er helt klart inne for å innføre

lungekreftscreening, sier Haseem Ashraf til Hold Pusten.

Han er radiolog ved Ahus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Ashraf, som har skrevet en doktoravhandling om lungekreftscreening, sier stort sett alle fagmiljøer nå er enige om effekten av lungekreftscreening.

«Det vi nå må se på, er hvordan en screening skal implementeres, hvordan vi skal få tak i de som har røkt mye, og hvordan det skal tilpasses norske forhold.»

Den nederlandsk-belgiske NELSONstudien som ble publisert i New England Journal of Medicine i februar, viser at screening ved lungekreft gir en redusert lungekreftdødelighet blant menn på 24 prosent og 33 prosent blant kvinner.

– Det vi nå må se på, er hvordan en screening skal implementeres, hvordan vi skal få tak i de som har røkt mye, og hvordan det skal tilpasses norske forhold, sier Ashraf og avklarer: – Det er helt klart at helsesystemet i Nederland og Norge er forskjellige, derfor trenger vi studier hvor man ser på hvordan dette bør innføres nasjonalt.

For tiden jobbes det nettopp med å få i gang et pilotprosjekt som ser på implementeringen av screening for lungekreft.

Må vente på NELSON

Kreftlege og leder i Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun sier til Hold Pusten at hver gang spørsmålet rundt screening for lungekreft er blitt tatt opp

12

de siste årene, har svaret vært at man måtte vente på NELSON-studien.

– Og nå som den er her og viser at screening har en effekt også i en europeisk sammenheng, så er det grunnlag for å tenke på en implementering av screening i Norge, sier han og legger til: – Man trenger ikke flere studier for å se om dette har noe for seg. Det man nå må se på, er hvordan man skal gjennomføre en slik screening.

Spørsmål han mener henger i luften, er blant annet hvordan man skal foreta invitasjonen av aktuelle screeningkandidater, hvor man skal sette opp screeningsentre, om det skal være busser som kjører rundt, eller om de som skal screenes, skal komme til sykehuset, samt hvor mange og hvem som skal inkluderes i screeningprogrammet.

Når NELSON-studien nå er blitt publisert, sier han det ikke er noen store overraskelser i forhold til det som var blitt offentliggjort tidligere.

– Studien bekrefter det den amerikanske NLST-studien i 2011 indikerte om redusert dødelighet ved screening, understreker han og legger til: – Noen vil mene det var litt overraskende at NELSON-studien ikke viste at den totale dødeligheten gikk ned, hvilket den amerikanske studien kunne vise til.

Det var kun den lungespesifikke dødeligheten som gikk ned i NELSON-studien.

– Men at man ikke fant redusert totadødelighet, har nok å gjøre med at studien var mindre enn den amerikanske motparten, mener han.

Den hadde16 000 deltakere, mens den amerikanske studien hadde mer enn 50 000 deltakere.

NELSON-studien er publisert, og screening etter lungekreft kan snart bli en realitet. Det er godt nytt for mange røykere.

FOTO: ISTOCK

«Lungekreft tar mer liv enn andre kreftformer, så det er et stort antall mennesker som kan ha nytte av en slik screening.»

Kan spare mange liv

En annen som mener vi nå er nærmere en innføring av CT-screening for lungekreft, er fagsjef i Radiografforbundet, Håkon Hjemly.

Hold Pusten 2/2020

– Ja, det mener jeg helt klart, sier han til Hold Pusten.

– Dette er en stor randomisert studie som tydelig viser nytteverdi i form av redusert dødelighet ved målrettet screening av definerte risikogrupper.

Hjemly understreker riktignok at det er en del temaer å diskutere rundt dette, blant dem forholdet mellom kost og nytte.

– Screeningprogrammer er kostbare å drive, og de krever personalressurser som det kanskje er knapphet på, og som man kunne tenke seg brukt til andre oppgaver, presiserer han.

Han påpeker også at kritikere av screening vil hevde at det er en del falske funn, både falske positive og

Hold Pusten 2/2020

falske negative, som er uheldige.

Men han mener balansen taler for screening da det i henhold til studiene gir mulighet til å spare mange liv.

– Lungekreft tar mer liv enn andre kreftformer, så det er et stort antall mennesker som kan ha nytte av en slik screening, poengterer han og legger til: – Årsaken til at dødeligheten for lungekreft er stor og relativt uendret siden 70-tallet, er at de fleste krefttilfellene oppdages for sent i kreftforløpet til at de kan kureres. Det er nettopp derfor screening på personer uten symptomer, men som defineres å være i høy-risikogruppen kan være nyttig, slik kan man avdekke svulster mens de ennå lar seg fjerne, og før

de har infiltrert eller spredt seg til andre organer.

I tillegg mener fagsjefen at den teknologiske fremgangen innen CT-bildediagnostikk med både bedre bildekvalitet, lavere stråledoser og raskere skanntider har styrket argumentasjonen for screening.

«Samfunnet vil spørre oss om det er kost-effektivt, og vi må kunne gi gode svar.»

Må bli flinke til å velge ut

Også Oluf Dimitri Røe mener CT-screening har noe for seg. Han er professor ved institutt for klinisk og

13

SCREENING

Den teknologiske fremgangen innen CT-bildediagnostikk med bedre bildekvalitet, lavere stråledoser og raskere skanntider har også styrket argumentasjonen for lungekreftscreening, mener NRF-fagsjef Håkon Hjemly.

FOTO: ISTOCK

molekylær medisin ved NTNU og onkolog ved sykehuset i Levanger.

– Men jeg mener at man ikke bør rulle ut en full CT-screening for hele Norge basert kun på NELSON-kriteriene, fordi resultatene av studien etter min oppfatning ikke er så gode som forventet, sier han til Hold Pusten og utdyper: – Vi må tenke oss om før vi eventuelt innfører en nasjonal screening.

Han understreker at vi må planlegge det godt og peker på at dette er en kostbar investering i utstyr og personell, samt at vi har aspektet med strålebelastning på toppen.

– Samfunnet vil spørre oss om det er kost-effektivt, og vi må kunne gi gode svar, uttaler han.

Vedrørende NELSON-studien synes han det var litt overraskende at den ikke viste større forskjell mellom de som var screenet og ikke-screenet når det gjaldt å finne lungekreft. I løpet av ti år fant de under én person på 1000 personår, flere blant de som ble screenet i forhold til de som ikke ble screenet.

– Det kan være fordi de ikke hadde en god utvelgelsesmodell for å identifisere de med høy risiko, sier han.

– Men den viste at lungekreftdødeligheten gikk ned, så studien er derfor godt nytt.

14

Han stiller imidlertid spørsmål ved om man ved å implementere NELSON som «copy–paste» i Norge vil få de samme resultatene.

– Fordi det er en annen populasjon og et annet røykemønster, avklarer han.

Røe sier videre at de vet fra HUNTpopulasjonen i Nord-Trøndelag at 64 prosent av de som utviklet lungekreft, hadde røkt under 30 pakkeår (et pakkeår vil si 20 sigaretter per dag i et år), og at 27 prosent sluttet å røyke mer enn ti år før de ble med i HUNT. – I NELSON er gjennomsnitts pakkeår 38, så de aller fleste som fikk lungekreft, vil dermed ikke bli inkludert med gjeldende kriterier, men med kalkulatoren kan man identifisere de som har røkt mindre og som har økt risiko, fortsetter han.

Røe legger ikke skjul på at han er for CT-screening for lungekreft.

– Men på visse betingelser. Vi må være flinkere til å velge ut hvem vi skal screene.

Han presiserer at NELSON-kriteriene ligner på de som ble anvendt i den amerikanske NLST-studien. For å bli inkludert i screening måtte man være i alderen 55-74 år, ha røkt i mer enn 30 pakkeår og mindre enn 15 med røykeslutt.

– Disse kriteriene ekskluderer tre-fjerdedeler av populasjonen som vil få lungekreft,

og de er ikke gode nok til å finne de med høy risiko, uttaler han.

Dette har han og kollegaene skrevet mer om i en artikkel som ble publisert i tidsskriftet EBiomedicine, The Lancet.

Der har de også sammenlignet med andre kalkulatorer.

– Det er mange fordeler med vår HUNT-kalkulator, og jeg synes derfor vi skal tenke på å bruke denne i stedet for å bruke utvelgelseskriteriene i NELSON. Trenger å screene færre

HUNT-kalkulatoren som Røe og kollegene har utviklet, inkluderer kjønn, alder, antall sigaretter daglig, pakkeår, antall år med røykeslutt, kroppsmasseindeks, historie med perioder med daglig hoste og hvor mange timer man har blitt utsatt for røyk innendørs for å beregne risikoen for lungekreft.

– Med denne online-kalkulatoren vår kan man forutsi lungekreftrisiko med 86 prosent sikkerhet, sier Røe.

Han forteller videre at de har anvendt en variant av kalkulatoren i den danske screening-studien DLCST. – Og i denne beviste vi at HUNTkalkulatoren er bedre enn NELSONstudiens utvelgelse, understreker han og spesifiserer:

Hold Pusten 2/2020

– For tiden jobbes det med å få i gang et pilotprosjekt som ser på implementeringen av screening for lungekreft, sier radiolog og førsteamanuensis Haseem Ashraf.

Man trenger ikke flere studier for å se om screening etter lungekreft har noe for seg, sier kreftlege og leder i Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun.

Også professor og onkolog Oluf Dimitri Røe er for CT-screening etter lungekreft, men understreker at vi må være nøye på hvem vi velger ut til å screenes.

– Med kalkulatoren kunne man ha screenet mer enn 20 prosent færre personer for å finne samme antallet med kreft, hvilket innebærer at man sparer mye både ressursmessig og menneskelig.

Han sier videre at dette er den eneste risikokalkulatoren som er utviklet og validert i en norsk populasjon, og den eneste i de nordiske land.

– Det et også den eneste som kan regne ut risiko for aldergrupper under 55 og over 74 år, samt at den er unik da den regner risiko på 6 og 16 år, sier han.

Røe kunne derfor tenke seg at man i Norge kjører pilotstudier der ett eller flere fylker bruker kriteriene i NELSONstudien for å velge ut hvem som skal screenes, mens HUNT-kalkulatoren anvendes i et annet fylke for slik å studere hvilke som et mest nyttig.

lungekreftgruppe uttaler at risikokalkulatorer kan være et nyttig hjelpemiddel.

– Men i prinsippet mener jeg vi bør forenkle kriteriene så mye som mulig slik at man kan sammenligne resultatene over landegrensene, mener han.

– Kalkulatorene kan brukes for å invitere folk til screening som faller utenfor standardkriteriene, men som likevel har risikofaktorer for å utvikle lungekreft.

disse knutene og hva vi skal gjøre med dem, sier han.

– Hvis vi fjerner alle lungeforandringer, også de som ikke er kreft, vil vi få et høyt antall falske positive. Derfor må vi finne de som det er størst sannsynlighet for at er lungekreft, og til dette kreves det radiologer som er vant til å jobbe med thorax.

FOTO RABANA MAQSOOD

Nyttig hjelpemiddel

Haseem Ashraf mener HUNTkalkulatoren kan være et godt alternativ for å avgjøre hvem som skal inkluderes i en screening.

– Vi jobber både med HUNTkalkulatoren og andre risikokalkulatorer, sier han og legger til: – Ideen er at vi først inviterer folk til å snakke om røykevanene sine, og at de etterpå kommer til et mer fokusert intervju hvor vi i tillegg ser på disposisjon og eksponering og går gjennom en kalkulator for å finne risikoen personen har for å få lungekreft. Og er de i risikogruppen, så inngår de i screeningen.

Også Odd Terje Brustugun i Norsk

Hold Pusten 2/2020

FOTO: NICKI TWANG

Behov for flere thoraxradiologer

En av bøygene ved å innføre CT-screening for lungekreft er at dette koster mye.

– Men kostnadene kan reduseres hvis man for eksempel kan øke intervallet mellom hver screening uten å miste effekten, sier Brustugun og fortsetter: – Dette er noe man kan se på i en pilotstudie og sammenligne mellom landene.

Kanskje kan man gjøre dette med base i første CT, og avhengig av funn her kan man bestemme et intervall for når det er nødvendig å ta neste CT. Ashraf understreker at det er et problem at screening krever radiologressurser, som det allerede er mangel på. Med hensyn til hvor mange radiologer et screeningprogram vil kreve, antyder han minst 15-20 stykker.

– Dette er ut fra grove beregninger vi har gjort om at cirka 100 000 oppfyller kriteriene til lungekreftscreening i Norge, avklarer han.

– Av disse antar vi at rundt 50-60 prosent vil møte.

Han understreker riktignok at det spesielt er behov for thoraxradiologer.

– Dette fordi det er vanskelig å finne

FOTO: FARID DASHTI

Gradvis implementering

På grunn av ressursproblemer tror ikke Ashraf det blir en implementering i hele landet på en gang.

– Jeg forestiller meg at vi i løpet av de neste 3-4 årene får en gradvis implementering i noen fylker, og at den nasjonale innføringen vil skje over de neste 7-8 år, antar han.

Hjemly mener også det bør skje en gradvis opptrapping over flere år.

– Slik ble det gjort med Mammografiprogrammet, og noe lignende må vi nok også gjøre her, sier han legger til: – Det må planlegges for dette i nye sykehusbygg, og det må ses på hvordan ny teknologi som kunstig intelligens kan inngå for å øke effektivitet og kvalitet i programmet.

Med støtte fra kunstig intelligens har han dessuten tro på at radiografer kan stå for det meste av både bildeopptak og tydning av resultatene.

– Tilgangen på radiografer er i dag god i Norge, og vi kan på få år øke utdanningskapasiteten om vi ser behovet for det, sier Hjemly. n post@holdpusten.no

15

PÅ TOMANNSHÅND

Fremad marsj!

Så kjapt har Gunvor Wåde rast gjennom trinnene fra fersk radiografstudent til ferdig doktor at hun måtte ta ekstravakter på Mammografiprogrammet i stipendiatperioden for å få klinisk praksis.

TEKST: TONE RISE Gunvor Wåde er tredve år og heter

Gipling til mellomnavn. Hun ble ferdig radiograf i 2012, så tok hun master, og derfra bar det rett inn i en tilværelse som stipendiat. Nå har hun disputert.

Her forteller hun om veien frem til doktortittelen.

– Gratulerer med doktorgraden, det er to uker siden disputasen, har du landet?

– Tusen takk, de siste to ukene før disputasen var veldig hektiske, så var det deadline for emnet jeg er ansvarlig for på jobben, så det har gått i ett, sier Wåde, som nå er blitt førsteamanuensis ved OsloMet, der hun frem til disputasen var stipendiat.

Wåde er opprinnelig fra Steinkjer nord i Trøndelag. Hun studerte radiografi ved det som da het Høgskolen i SørTrøndelag, der hun var ferdig i 2012.

– Var det et bevisst valg at du ville bli radiograf?

– Også for meg var det litt tilfeldig. På videregående vet man gjerne ikke helt hva man vil bli, en venninne hadde valgt radiografi, og det var veien inn for meg, sier Wåde og legger til: – Men som så mange andre likte jeg kombinasjonen av det teknologiske og menneskelige. Og da jeg først hadde begynt, var det veldig interessant, jeg trivdes veldig godt.

– Radiografi er jo et veldig yrkesrettet studium, tenkte du allerede fra start at du ville forske?

– Nei. Men da jeg var ferdig i Trondheim, var jeg ikke helt klar for å begynne å jobbe, så jeg begynte på en master i biomedisin ved nåværende OsloMet. De hadde åpnet dette studiet også for radiografer, da det ikke var så mange andre mastertilbud for oss.

På studiet, der hun tilhørte en minoritet på seks radiografer, fikk hun muligheten til å dra på utveksling.

16

«Jeg var veldig klar for å oppleve verden og lære språk, og det ble en helt fantastisk opplevelse.»

– Jeg reiste til Manchester og var ved Salford University et år hvor jeg skrev masteroppgaven. Det var kjempespennende! I oppgaven beskrev jeg prosessen med å utvikle et fantom som kunne komprimeres under mammografi, og slik kom jeg inn i mammografiens verden.

Jeg trivdes så godt i England, at da jeg var ferdig med masterstudiene, ble jeg igjen og tok en hjemmekontorbasert jobb innen medisinsk informasjon. Jeg var veldig klar for å oppleve verden og lære språk, og det ble en helt fantastisk opplevelse, minnes Wåde.

Etter nok et år i utlendighet søkte hun på en stipendiatstilling innen mammografifeltet ved OsloMet, og slik gikk det til at Wåde var stipendiat fra høsten 2015.

– Jeg hadde to veiledere på masteren, Solveig Hofvind og Peter Hogg, og de var jeg så heldig å få med meg inn i doktorgrasarbeidet også, forteller Wåde.

Solveig Hofvind er kjent for mange, hun er professor i radiografi og leder for Mammografiprogrammet. Peter Hogg er professor i radiografi ved Salford University i Manchester.

«Jeg var stipendiat uten å ha jobbet som radiograf, så for meg var det veldig teoretisk.»

– Du nevner kombinasjonen av teknologi og mennesker, men det har vel ikke blitt så mye mennesker på deg, siden du aldri har jobbet som radiograf?

– Det er sant, jeg var stipendiat uten å ha jobbet som radiograf, så for meg var det veldig teoretisk.

Løsningen ble å jobbe deltid på mammografiscreeningen på Ahus og etter hvert på Aker sykehus.

– Mangel på praksis var en stor svakhet.

Man ser ting fra en annen side når man får det litt i fingrene og ikke bare sitter på et kontor og sier noe om mammografi i praksis, sier Wåde, som var litt spent på hvordan hun ville bli sett på av de andre på avdelingen før hun tok sin første vakt.

– Men det gikk så fint, jeg ble veldig godt mottatt, sier Wåde.

«Tidligere har det nok vært en holdning om at jo mer du klemmer, jo bedre bildekvalitet, og det stemmer ikke nødvendigvis.»

– I avhandlingen kommer du blant annet frem til at retningslinjene for kompresjonskraft bør endres så de blir mer kunnskapsbaserte?

–Ja, ifølge dagens retningslinjer skal kompresjonskraften være på mellom 11 og 18 kg. Og det er stor variasjon mellom sentrene, gjennomsnittet varierer med mer enn seks kilo på de som ligger i hver sin ende av skalaen, sier Wåde og fortsetter: – Det kan ha noe med kvinnene å gjøre, både størrelse på bryst og komprimerbarhet varierer jo, men så store variasjoner kan ikke forklares med det alene.

Så her er det nok ulike kulturer, og det må bli mer samkjørt.

– Når det er sagt, så vet man ikke hva som er optimalt.

– Hvordan kan man da samkjøre bedre?

– Man må se på størrelsen på brystet pluss hvordan brystet reagerer på kompresjon. Tidligere har det nok vært en holdning om at jo mer du klemmer, jo bedre bildekvalitet, og det stemmer ikke nødvendigvis, man må se an hvert enkelt bryst, sier Wåde, som understreker at hun ikke har sett på bildekvalitet, og at kompresjonskraft må ses opp mot bildekvalitet når man utarbeider retningslinjer.

– Du har også sett på kompresjonskraft fra gang til gang på de samme kvinnene?

– Ja, og det var en tendens til at kraften økte fra gang til gang. Her fant jeg en

Hold Pusten 2/2020

Oppdatering fredag 27. mars: – Det har jo skjedd mye siden vi snakket sammen sist, kan du si litt om hvordan koronasituasjonen påvirker deg?

– Koronapandemien har ført til at det er hjemmekontor som gjelder, og alt av undervisning må nå gjøres digitalt. Så det er mye jobb med dette, og jeg får ikke spilt fotball med laget, men jeg er bare veldig takknemlig for at jeg er frisk og har en jobb å gå til i disse tragiske tider, sier Gunvor Wåde.

variasjon på 12–18 %, uten at jeg kan si noe om hvilken betydning dette har.

– Har du tips til andre radiografer som har en forsker i magen?

– Radiografer har ikke så sterk rolle innen forskning. Og det er viktig at vi kommer på banen. Vær engasjert, ta initiativ, finn noen å samarbeide med. Den beste forskningen på vårt felt foregår i samarbeid med andre, som radiologer og fysikere.

– Ta en master, det er en fin inngang for de som vil drive med forskning eller som vil få en forståelse for forskningsprosedyrer.

Hun fortsetter: – Jeg var heldig som hadde to veiledere som inkluderte med og tok meg inn i varmen, det gjorde at jeg kom meg gjennom dette.

Wådes stipendiatperiode var på fire år, og 25 prosent av tiden jobbet hun med undervisning, blant annet i fysikk og mammografi.

– Hvordan vil du beskrive prosessen med å ta doktorgraden?

– Det har absolutt hatt sine opp- og nedturer, noe som er vanlig, tenker jeg. Jeg likte godt å ha undervisning i tillegg til forskningen, for fire år er lang tid om man bare har selve publiseringen av artiklene som mål. Og det kan være ganske tungt å gå løs på en artikkel man har jobbet mye med, for å lage en ny versjon.

For Wåde ble det viktig å sette seg små mål underveis og å skille mellom jobb og fri.

– I en slik prosess har man jo veldig store mål, men jeg passet på å sette meg noen egne mindre mål, for å få noen ekstra oppturer underveis. Jeg kunne for eksempel ha en egen deadline på et utkast, eller på å skrive et abstract jeg skulle sende inn

Hold Pusten 2/2020

Les Gunvor Wådes kommentar «Samarbeid gir styrke!», som også handler om radiografer og forskning, på side 18.

Mammografiforskningen må være praksisnær, mener Gunvor Wåde, derfor tok hun ekstravakter på Mammografiprogrammet da hun var stipendiat. Før det hadde hun ikke jobbet som radiograf. Her er hun under disputasen på OsloMet i februar i år.

FOTO: ELISABETH NORRDIGE/NRF

til et seminar eller en kongress.

– Det siste har du gjort en del av, det har blitt mange foredrag i inn- og utland?

– Ja, jeg vært heldig og fått antatt en del, både i Norden og på ECR. Det har faktisk også blitt en tur til Atlanta i USA, det var artig.

– Å være stipendiat er jo en fulltidsjobb, så jeg har passet på at det har vært en jobb og ikke tatt opp hele livet. Noen går i en felle der de jobber alle kvelder og helger.

– Det krever struktur?

–- Ja, man har en del frihet, og for meg har det vært viktig å skille mellom arbeidsdag og fritid.

For påfyll og energi går hun gjerne tur i marka med hunden sin. Fotball er også et

viktig stikkord i denne sammenheng.

– Jeg spiller fotball med en gjeng flotte damer på Skeid 2-4 ganger i uka, det har absolutt hjulpet meg gjennom denne perioden, sier hun og legger til: – Nå når jeg ser tilbake på stipendiatperioden, har det vært en fin opplevelse. Jeg har møtt og fått samarbeide med mange flinke folk, fortsetter Wåde, som regner med det blir flere forskningsprosjekter innen mammografi fremover.

– Jeg har nok ikke landet helt ennå, men jeg har lyst til å forske mer innen mammografi, enten det blir mer om kompresjon eller noe annet, mulighetene er mange. n tone.rise@holdpusten.no

17

DET AKAKDEMISKE KVARTER

Samarbeid gir styrke!

I de to foregående innleggene under vignetten «Det akademiske kvarter» har vi kunnet lese oppfordringer fra Eivind og Anita om å skrive og engasjere seg i faget vårt. Nå har stafettpinnen kommet til meg, og jeg ønsker å sette søkelys på samarbeid.

Inntil nylig var jeg doktorgradsstipendiat, og gjennom de siste fire årene har jeg sett betydningen og viktigheten av et godt, tverrfaglig samarbeid i forsknings- og kvalitetsutviklingsarbeid. Jeg har hatt stort utbytte av at man går sammen og diskuterer og reflekterer over et tema for å få frem ulike synspunkter og betraktninger. Dette har gjort meg tryggere når jeg har tatt ulike valg, for eksempel valg innen materiale og metode.

Samarbeid blant radiografer og stråleterapeuter og på tvers av yrkesgrupper fører til gode faglige diskusjoner og

Hvem er vi?

Gunvor Wåde er førsteamanuensis ved radiografutdanningen på OsloMet. Hun har en fersk doktorgrad, og hun sitter i styringsgruppen i Radforum.

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoU-arbeid.

Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til nrf@radiograf.no.

FOTO: GABI HURLEN, OSLOMET

«Forskning og kvalitetsutvikling er nemlig ikke noe man gjør alene på et lukket kontor.» tilbakemeldinger langs hele forskningsprosessen, fra utvikling av idé, valg av materiale og metode, analyser og fremstilling av resultater, diskusjon og klinisk betydning til det skriftlige arbeidet. Forskning og kvalitetsutvikling er nemlig ikke noe man gjør alene på et lukket kontor.

«Vær raus» var temaet for verdensdagen for psykisk helse i 2018. Jeg synes dette er et fint tema som man også kan ta med seg innen forskning og kvalitetsutvikling. Det er flott med samarbeid på kryss av fagfelt, men vi radiografer og stråleterapeuter må få en sterkere røst i dette arbeidet, slik at vi kan få ett eller flere forskningsmiljøer innen radiografi og stråleterapi.

Nå er det flere og flere radiografer og stråleterapeuter i Norge med Nå som jeg nylig har disputert, mastergrad og også doktorgrad, er det naturlig å se tilbake på noe som utvilsomt er bra.

Du møter perioden jeg har hatt som Men det er også viktig at flere også Gunvor stipendiat. Samarbeidet til mine radiografer og stråleterapeuter Wåde på veiledere og medforfattere har involveres i forsknings- og side 16. gjort at jeg har kommet hit hvor kvalitetsutviklingsarbeid på jeg er i dag. Jeg har vært privilegert arbeidsplassen, slik at vi kan få som har fått samarbeide med mange et eget forskningsmiljø innen faget personer fra ulike fagfelt, både radiografer, vårt, slik som radiologene og de medisinske medisinske fysikere, radiologer, statistikere og fysikerne har hatt i flere år. Det bør ikke personer med bakgrunn innen epidemiologi. være slik at forskning innen radiografi og Disse har inkludert ansatte og stipendiater stråleterapi kun er for de få. Jeg synes vi ved mammografiseksjonen på Kreftregisteret, bør være mer inkluderende i forsknings- og radiografutdanningen ved OsloMet og ulike kvalitetsutviklingsarbeidet, involvere kolleger og sykehus. Denne sammensetningen har utfordret rett og slett heie hverandre opp og frem.

18

meg til å tenke annerledes og økt kvaliteten på forskningen og den skriftlige fremstillingen.

Personer med ulik bakgrunn har kommet med ulike synspunkter, og forslag til for eksempel hvordan man skriver for å gjøre seg forstått. Jeg har også hatt stort utbytte av å øve på presentasjoner før jeg har holdt innlegg på konferanser, dette har gjort meg tryggere og forberedt til konferansen.

Jeg ville aldri kommet hit i dag om det ikke hadde vært for samarbeidet med veiledere, artikkelforfattere og kolleger, et samarbeid jeg er utrolig takknemlig for. Forsknings- og kvalitetsutviklingsarbeid er litt som fotball, man blir best når man spiller på lag. Sammen er vi sterkere! n

radforum@radiograf.no

Hold Pusten 2/2020

BOKOMTALE

En fagbok på et skandinavisk språk er et godt alternativ når det ikke finnes slike ressurser på norsk og studentene synes det er vanskelig å finne norske faguttrykk når alle kildene de bruker, er på engelsk, mener Albertina Rusandu

Kjærkomment tilskudd UNIVERSITETSLEKTOR ALBERTINA RUSANDU, RADIOGRAFUTDANNIGNEN VED NTNU Mange radiografstudentener synes det er vanskelig å finne norske faguttrykk når alle kildene er på engelsk. Dette viser hvor viktig det er at studentene og radiografene som veileder dem når de er i praksis, får tilgang til norsk fagspråk.

Men dessverre er det mangel på norske fagbøker på mange områder av radiografifeltet.

En fagbok på et annet skandinavisk språk er derfor et godt alternativ.

Med enkle forklaringer og tydelige figurer og diagrammer kan denne boken være en Tittel: Grundbog i radiografisk verdifull ressurs for studentene røntgenfysik eller radiografene som ønsker å Forfatter: Claus Outzen supplere med en kilde på et skan- Utgitt på Radiografiens forlag dinavisk språk.

Danmark Boka kan gjerne brukes av lesere som ikke har noen forkunnskaper i fysikk. Det blir forklart hva generelle fysikkbegreper som for eksempel energinivåene i et atom kan anvendes til i radiografihverdagen. Abstrakt innhold blir integrert ved konkrete eksempler, og dette driver frem leserens forventninger om flere bruksmuligheter for det lærte innholdet og øker bevisheten om fysikkens relevans for radiografer.

Når de ulike former for fotonenes vekselvirkning med materien er introdusert, får leseren også en forklaring for hvilken innflytelse disse har på bildedannelsesprosessen, hvordan de påvirker kontrasten i bildet og pasientdosen. En slik tilnærming kan være med på å øke radiografens interesse for fysikk og deres motivasjon til å utvide sine kunnskaper på området.

Boka har en god pedagogisk struktur. De flest kapitlene starter med en forklaring på hvordan den nye kunnskapen som skal introduseres, er knyttet til kunnskapen leseren har tilegnet seg ved å lese forrige kapitler. Boka inneholder også regneoppgaver og tabeller som oppsummerer effekten av ulike endringer av ulike eksponeringsparametere på strålefeltets egenskaper, ulike bildekvalitetsfaktorer og pasientdose. Helt på slutten finner man et bonuskapittel om mammografi.

Kort oppsummert: En fagbok på et skandinavisk språk som bidrar til kunnskapsbasert praksis ved å hjelpe både studentene og radiografene som veileder studenter til å oppfriske fysikkunnskapene sine. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 2/2020

Fiksert pasient gir bedre bilder.

CT Hodefiks for å fiksere hodet under CT-undersøkelse.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

19

FAGLIG ARTIKKEL

DEPLACERING AF MAMMAE

En simpel metode til at reducere dosis ved hjerte CT Er det muligt, at reducere den direkte stråledosis til mammaevævet ved hjerte CT scanninger, ved at bruge en simpel metode – deplacering med en velcro strop– når vi samtidig anvender en scanner med de nyeste dosisbesparende tiltag?

AV STELLA LAUENBORG HANSEN (FØRSTEFORFATTER) OG TINE VIND, BEGGE ER RADIOGRAFER

Resumé

Formål: At evaluere effekten af deplacering af mammae med en simpel metode, som et dosisreducerende tiltag på kvinder, som får udført hjerte CT-scanning.

Metode: I alt 143 kvinder som fik udført CT-scanning af hjertet, blev fordelt mellem en kontrol- (n=75) og en deplaceringsgruppe (n=68). Hjerte CT-scanningen indeholder en Calciumscore efterfulgt af en koronar angio scanning, og blev udført på en Toshiba Vision Edition 320 slice.

Alle kvinder fik målt den direkte stråledosis med et hud-dosimeter. Kvinderne i deplaceringsgruppen fik deplaceret deres mammae ved hjælp af et Velcro-bånd (hook and loop strap), som findes til de fleste CT-scannere.

Resultater: Den gennemsnitlige målte huddosis var 5,2mGy for kontrolgruppen og 3,5 mGy for deplaceringsgruppen(P=0.001). Posthoc analyse af dosisreduktionen viste, at deplacering var mest effektiv ved BMI over 23.0.

Betydning for radiografien: Dosisreduktion bør altid tilstræbes, og vi har vist, at velcrobånd er en hurtig - og simpel - metode til at deplacere mammae,

20

og reducere den direkte stråledosis til følsomt mammaevæv ved hjerte-CT. Nøgleord: CT Koronar Angiografi, Stråledosis, Mammaevæv Baggrund for projektet

Vi, radiografer, er særligt bevidste om, at al ioniserende stråling medfører en øget risiko for at udvikle cancer, og vi udøver i vores hverdag ALARA-princippet.

Den statistiske risiko for at udvikle en stråleinduceret fatal cancer er 0,005% pr mSv man udsættes for (1,2) Statistikken viser, at antallet af CT-scanninger længe har været stigende.

Dette gælder især for antallet af hjerte CT-scanninger, der udføres i Danmark (3).

Hjerte-CT er en effektiv, non-invasiv metode til hurtigt at afdække hjerte-kar sygdomme og kan efterhånden udføres med relativ lav stråledosis, hvilket har udvidet anvendelsesmulighederne.

National Videnskabsetisk Komité har godkendt befolkningsstudiet ”HerlevØsterbro undersøgelsen” (H-KF-01144/01), som er et prospektivt cohorte studie af den generelle danske befolkning.

Formålet med Herlev-Østerbro undersøgelsen er at få en bedre forståelse af de store befolkningssygdomme, og at finde sammenhænge mellem livsstil, gener

Artifkkelen er tidligere publisert i danske Radiografen og gjengis med tillatelse.

og sygdom, således at forebyggelse bliver optimeret.

Undersøgelsen inkluderer personer fra 20-100 år, som udvælges tilfældigt. Over 100.000 danskere har indtil videre deltaget ved at svare på spørgeskemaer, få taget blodprøver, og været til fysisk undersøgelse på Herlev hospital (4).

I 2010 gav etisk komite godkendelse til, at der i forbindelse med HerlevØsterbro undersøgelsen, kunne udføres CT-scanning af deltagere ≤ 40år, eftersom den samlede dosis kunne holdes relativt lav, maksimalt 5,6mSv (laveste dosis dog 1,2mSv). Dermed estimeredes det, at den samlede risiko for udvikling af cancer stiger fra 25 % til 25,02% set i forhold til befolkningsgennemsnittet.

Denne del af studiet fokuserer især på kardiovaskulære sygdomme. Det har stort videnskabeligt perspektiv, at undersøge graden af arteriosklerose hos patienter med symptomer og sammenholde dette med en række informationer fra raske forsøgsdeltagere (5). Hjerte CT af især kvindelige patienter har interesse, da almindelige risiko-beregningsmodeller for koronarsygdom har begrænset værdi, pga. kvinders atypiske symptomer og senere debut af koronarsygdom (6). På trods af de mange fordele ved hjerte CT, skal strålingsdosis altid overvejes. En vigtig overvejelse er, at strålefølsomt mammaevæv er i scanrange ved CT hjerte (2), men er uden diagnostisk værdi, og det bestråles derfor unødvendigt.

Vi blev inspirerede af tidligere artikler,

Hold Pusten 2/2020

skål-størrelse ofte var et upræcist mål for størrelsen på mammae.

ud. til =68) inøgelde, ede horax pil nieret mål

en gt af net Ediscandføres scandergen er tarndes e af de tens i ser ecifi-

speknt, og udden er som range

2019

Tabel 1.

A

B

17,0 %

61,2 %

Figur 1. Illustration af procentvis fordeling af cancer i mammae. Den sorte boks viser placering af dosismeter.

Figur 1.

Figur 1. Illustration af procentvis fordeling METODE: Figur 1. Illustration af pro af cancer i mammae.

Den sorte boks viser Scanningerne blev udført som ProspekVi anvendte en styrkeberegning, til at centvis fordeling af cancer i placering af dosismeter.

9,6 % 11,1 % tiv target scan, fastlåst til 1 segment, og fastslå antallet af deltagere, som skulle

mammae. Den sorte boks viEKG gated tilfor diastolen (70reduktion til 80%) udinkluderes at finde en på ser placering af dosismeter.

især Foley fraTable Dublin Universitet, fra enafbreath exercise.

Rotationstiden er 30% i Shane huddosis med en styrke på 80%, 1: Clinical characteristics Figur 1. hvor deplacering af mammaevæv var

0,275 scanningen udføres og ensek.

5% og fejlmargen.

Minimum 68som paundersøgt i mindre skala.

Foley havde for Age (years) 58(+9) 61 (+10) 0.07afaf Figur 2.

Placering velkro bånd på scannerlejet og som støtte at deplacere mammae.

Figur 2.

Placering velcro bånd på scannerlejet og som til støtte til at deplacere volumen-scan med maksimal scan range

tienter skulle inkluderes i hver gruppe.

2) år tilbage fundet, at en dosisreduktion var 25.2 (+4.0) 25.1 (+4.2) 0.89 BMI (KG/m mammae. på 16cm.

Vores deltagere blev rekrutteret på

mulig ved af mammae.(+0.15) Han ) 1.79 (+0.17) 0.71 BSA (m deplacering baggrund af deres deltagelse1.78 i Herlev 98 (+12) konstaterede også(cm) ved fantomforsøg, at

Circumference 100 (+10) 0.28 Østerbro undersøgelsen.

Table 1: Clinical characteristics den direkte stråledosis er et underestimat

Heart rate (bpm) 56 (+7) 58 (+8) 0.24 10I alt | 143 RADIOGRAFEN DECEMBER 2019 kvinder blev |inkluderet i stuaf den absorberet dosis, og det gør 94.4den (+47.7) 103.2 (+62.3) 0.34 dietDLP ogCTA ved hjælp af www.graphpad. interessant for os. Vi ønskede at96.4 undersøge Age (years) 58(+9) 61 (+10) 0.07 DLP CACS (+47.7) 95.2 (+62.3) 0.81 com blev kvinderne randomiseret til

om dosisreduktion ved deplacering fortsat 2) BMI (KG/m 25.2 (+4.0) 25.1 (+4.2) 0.89 Skin radiation dose (mGy) 5.19 (+3.7) 3.54 (+1.9) 0.001 mammae-deplaceringsgruppen (n=68) 10 var mulig med de dosisbesparende tiltag, P = 0.001 B1.78 (+0.15) BSA (m2)product 1.79 (+0.17) C 0.71 BMI = Body mass index.(n= BSA75). = Body surface area. DLP =ADose length eller kontrolgruppen I forbinsom de nyere CT-scannere er udstyret delse med Herlev-Østerbro Circumference (cm) 100 (+10) 98 (+12) 8 0.28 med (2,7-12).

Foleys studie blevundersøgelforetaget sen, oplyser alle kvinder deres højde, Heart rate (bpm) 56 (+7) 58 (+8) 0.24 på en 64-slice scanner, helical scanning 6 Tabel 1. og BMI beregnes. Vi supplerede vægt, med en population på 54 kvinder, og DLP CTA 94.4 (+47.7) 103.2 (+62.3) 0.34 oplysningerne ved måle deres 4 med et stort korset tilatdeplacering afthorax DLP CACS 96.4 (+47.7) 95.2 (+62.3) 0.81 omkreds (svarende til mammaepapil mammae.

Vi søgte i stedet, at anvende etniSkin radiation dose (mGy) 5.19 (+3.7) 3.54 (+1.9) 2 0.001 veau), idet vi fandt, at hjælpemiddel selvrapporteret simpelt, let tilgængelige til skål-størrelse ofte var et upræcist mål deplaceringen, så alle vores kolleger nemt BMI = Body mass index. BSA = Body surface area. DLP = Dose length product 0 forhurtigt størrelsen påudføre mammae.

Control Device og kunne deplaceringen.

Vi kontaktede Foley, og fik tilladelse til at

Alle inkluderede kvinder arbejde videre på hans idé. fik udført en

Tabel1.1.Forsøgsdeltagernes karakteristika. Tabellen viser fordeling af alder, BMI, BSA, Vi fik dernæst tilladelse af den CT af non-kontrast Calcium Score efterfulgt Tabel

omkreds for kontrol og deplaceringsgruppen. Endvidere vises p-værdier i kolonnen yderst til projekt ansvarlige Overlæge, Klaus Kofoed, en koronar angiografi (CCTA), scannet højre, hvor det ses at der ikke er signifikant forskel på de to gruppers karakteristika, men at til udføre vores deplaceringsprojekt, da påaten Toshiba Equillion One Vision Edi der er signifikant forskel på i dosis, som fremhævet ved rød boks. vores projekt teoretisk set ved ikkedenne ville øge tion 640 slice.

Fordelen scan stråledosis til patienterne.og Herlev-Østerbro ner er, at CalciumScore CCTA udføres deltagere, som får tilbudt CT-scanning, en 5% fejlmargen. Minimum 68 patienter at selvrapporteret skål-størrelse ofte var et med volume-teknik, så hele hjertet scan ernes allei et over 40år, og skulle inkluderes i hver gruppe. upræcist mål for størrelsen på mammae. volumen pågiver maxpå 16forhånd cm, og dersamtykke til deltagelse i voresScanningen projekt. er Vores deltagere blev rekrutteret på Alle inkluderede kvinder fik udført en ved undgås oversampling.

De kvindelige alder ertaren baggrund af deres deltagelse i Herlevnon-kontrast Calcium Score efterfulgt af EKG gated ogprojektdeltagers fastlåst til prospektiv begrænsning, da vi er opmærksomme på, Østerbro undersøgelsen. en koronar angiografi (CCTA), scannet get scan i diastolen.

Samtidig anvendes Figur 2. Placering af velcro bånd på scannerlejet og som støtte til at deplacere

atiterativ yngre kvinder vil have større effekt af I alt 143 kvinder blev inkluderet i på en Toshiba Equillion One Vision rekonstruktion. Det er nogle af de mammae.

studiet og ved hjælp af www.graphpad.

Edition 640 slice. Fordelen ved denne dosisreduktion, pga. deres højere sensibilitet dosisbesparende tiltag fra fabrikantens

scanner er, at CalciumScore og CCTA overfor stråling (12,13). Dog mener vi, at al com blev kvinderne randomiseret til side på denne specifikke scanner. Vi ser

mammae-deplaceringsgruppen (n=68) eller udføres med volume-teknik, så hele hjertet dosisreduktion er vigtig, uanset alder. ikke på betydningen af de enkelt specifi kontrolgruppen (n= 75). I forbindelse med scannes i et volumen på max 16 cm, og kationers indflydelse på dosis.

Metode Herlev-Østerbro undersøgelsen, oplyser derved undgås oversampling. Scanningen 10 ViAanvendte en styrkeberegning, til at alle kvinder deres højde, er EKG gated og fastlåst til prospektiv P = 0.001 vægt, og BMI C B Scanningerne blev udført som Prospekfastslå antallet af deltagere, som skulle beregnes.8Vi supplerede oplysningerne ved target scan i diastolen. Samtidig anvendes tiv target scan, fastlåst til 1 segment, og inkluderes for at finde en reduktion på at måle deres thorax omkreds (svarende iterativ rekonstruktion. Det er nogle af de 6 EKG gated til diastolen (70 til 80%) ud30% i huddosis med en styrke på 80%, og til mammaepapil niveau), idet vi fandt, dosisbesparende tiltag fra fabrikantens side 2

Radiation dose (mGy)

l at kulle n på 0%, pappe. å lev-

fra en breath exercise. Rotationstiden er 0,275 sek. og scanningen udføres som volumen-scan med maksimal scan range Hold Pusten 2/2020 på 16cm.

Radiation dose (mGy)

giver i voela vi nder tion, or do.

Alle inkluderede kvinder fik udført en non-kontrast Calcium Score efterfulgt af en koronar angiografi (CCTA), scannet på en Toshiba Equillion One Vision Edition 640 slice. Fordelen ved denne scanner er, at CalciumScore og CCTA udføres med volume-teknik, hele40år, hjertet CT-scanning, er allesåover ogscangiver nes i et volumen på max 16 cm, og derpå forhånd samtykke til deltagelse i voved oversampling.

Scanningen er 17,0 % projektdelresundgås projekt.

De kvindelige 61,2 % EKG gated og er fastlåst til prospektivdatartagers alder en begrænsning, vi get scan i diastolen.

Samtidig anvendes er opmærksomme på, at yngre kvinder iterativ rekonstruktion. er nogle af de vil have større effekt afDet dosisreduktion, dosisbesparende tiltag fra fabrikantens pga. deres højere sensibilitet overfor side på denne specifikke scanner. stråling (12,13).

Dog mener vi, at Vi al ser do9,6 % 11,1 % ikke på betydningen af de enkelt specifisisreduktion er vigtig, uanset alder. kationers indflydelse på dosis.

BMI = Body mass index. BSA = Body surface area. DLP = Dose length product

4

2 Figur af velcro bånd på scannerlejet og som støtte til at deplacere

2. Placering mammae.

0

Control

Device

21

FAGLIG ARTIKKEL

Figur Figur 3.

3.

Figur Figur3 3.

A

AA

10

10

BB B

10

CC

66 4

2

4

2

= 0.001 P = 0.001 P=P 0.001

8

Radiation dose (mGy)

Radiation dose (mGy)

Radiation dose (mGy)

88

C

6

4

2

0

(A) Når Velcro-bånd ikke er påsat, er (A) Når Velcro-bånd ikke er påsat, er (A) Når (A) Velcro-bånd Når Velcro-bånd ikke ikke påsat, er påsat, er er mammae-vævet ofteer indenfor scanofte indenfor scanrange mammae-vævet range (kontrolgruppe). mammae-vævet mammae-vævet ofte indenfor ofte indenfor scan-scan(kontrolgruppe).

range range (kontrolgruppe). (kontrolgruppe).

på denne specifikke scanner. Vi ser ikke på

Control Device 0 0 (B) Når Velcro-båndet er påsat (deControlControl DeviceDevice (C) Deplacering resulterede i en lavere (B) Når Velcro-båndet er påsat (B) Når (B)Velcro-båndet Når Velcro-båndet er påsat er påsat (de-i (de- stråledosis (C) Deplacering resulterede i en lavere placeringsgruppe), flyttes brystvævet til huden. (deplaceringsgruppe), flyttes brystvævet stråledosis til huden. i kraniel retning. flyttes (C) Deplacering (C) Deplacering resulterede resulterede i en lavere i en laver placeringsgruppe), placeringsgruppe), flyttes brystvævet brystvævet kraniel retning.

stråledosis stråledosis til huden. til huden.

i kraniel i kraniel retning. retning.

Som det ses, opnås en signifikant Derfor har vi udarbejdet et sæt Alle kvinderne fik enkelt målt strålingsdosis gennemsnitlige huddosissvarende var 5,2mGy I sammenligning Foley's betydningen af de specifikationers (P=0.001) dosisreduktion, til enfor resultater med det med som fokus ogresultater fandt en med et hud-dosismeter (UNFORS PSD, kontrol gruppen og 3,5mGy for deplaceviser vi, at der opnås en betydelig dosis Alle kvinderne indflydelse påmålt dosis. gennemsnitlig reduktion påvar 32%.

Den5,2mGy på 14% hos Foley's gruppen med resultate kvinderne fik fik strålingsdosis målt strålingsdosis gennemsnitlige gennemsnitlige huddosis huddosis 5,2mGy var for dosisreduktion for I sammenligning I sammenligning med med Foley's resultater Alle Billdal, Sweden), som blev placeret på rings-gruppen. reduktion, hvilket fremgår af tabel 3.

FoScanningerne blev (UNFORS udført(UNFORS somPSD, Prospektiv gennemsnitlige huddosis 5,2mGy lille omkreds, og at enopnås reduktion påen 45% hosdosis-dos med et med hud-dosismeter et hud-dosismeter PSD, kontrol kontrol gruppen gruppen og 3,5mGy ogvar 3,5mGy for deplacefor deplaceviser vi, viser at vi, der der opnås en betydelig betydelig target hudenscan, ved fastlåst siden areolen, i det øvre lateley fandt en gennemsnitlig huddosis på til 1 segment, og EKG for kontrol gruppen og 3,5mGy for gruppen med større omkreds (Figur 4).

Billdal, Billdal, Sweden), Sweden), som blev som placeret blev placeret på på rings-gruppen. rings-gruppen. reduktion, reduktion, hvilket hvilket fremgår fremgår af tabel afVitabel 3. Fo-3. F rale kvadrat af højre bryst (Figur 1).

Post-hoc analyse af dosisreduktionen 24,3 mGy i kontrolgruppen vs 18.6 mGy gated til diastolen (70 til 80%) udfra en deplacerings-gruppen. finder, at dette resultat sandsynligvis er et i ved siden ved siden areolen, areolen, i det øvre i det lateøvre late- for deltagerne i forhold til BMI viste, ley fandt ley fandt en gennemsnitlig en gennemsnitlig huddosis huddosis på p huden huden deplaceringsgruppen.

Vi fandt huddosis breath exercise. Rotationstiden er 0,275 Post-hoc analyse af dosisreduktionen mere præcist udtryk for dosisbesparelsen i rale kvadrat rale kvadrat af højre af højre bryst bryst (Figur (Figur 1).

1).

Post-hoc Post-hoc analyse analyse af dosisreduktionen af dosisreduktionen 24,3 mGy 24,3 i mGy kontrolgruppen i kontrolgruppen vs 18.6 vs mGy 18.6 imG sek.

Reduktion af stråledosis laterale at deplacerings-udstyret var effektivt på under 6 mGy i kontrolgruppen og unog scanningen udføresi øvre som volumenfor deltagerne i forhold til BMI viste, at dette projekt. fordeplacerings-udstyret deltagerne for deltagerne i forhold i var forhold BMI tilviste, BMI deplaceringsgruppen. deplaceringsgruppen.

Vi fandt huddosis huddo kvadrat særlig interessant, da 16cm. der i hos kvinder med BMI fratil den midterste 4 mGy i deplaceringsgruppen. scan medermaksimal scan range på effektivt hos viste, der Vores resultater viser også,Vi at fandt Reduktion Reduktion af stråledosis af stråledosis i øvre i laterale øvre laterale at deplacerings-udstyret at deplacerings-udstyret var effektivt var effektivt på under på under 6 mGy 6 i mGy kontrolgruppen i kontrolgruppen og unog u dette område findes tæt kirtelvæv, og tertile (BMI: 23.0-26.0kg/m2) som gav Alle kvinderne fik målt strålingsdosis kvinder med BMI fra den midterste dosisbesparende tiltag fra fabrikanterne 66% af mammae tumorer stammer fra 5,7mGy for kontrol gruppen vs.3,5mGy Vi har benyttet BMI som hovedfokus for med hud-dosismeter (UNFORS tertile (BMI: 23.0-26.0kg/m2) som afder CT-scannere, har iendeplaceringsgruppen. betydelig effekt kvadrat kvadrat er et særlig er særlig interessant, interessant, da der daPSD, i der i hos kvinder hos kvinder med BMI medfra BMI den framidterste dengav midterste 4 der mGy 4 imGy deplaceringsgruppen.

Billdal, Sweden), som på og tertile 5,7mGy for(BMI: kontrol gruppen(P=0.04), vs.3,5mGy denresultater, overordnede detteområde område (13). for tertile deplaceringsgruppen vores dadosis, det ersom en patienten internadettedette område findes findes tæt blev kirtelvæv, tætplaceret kirtelvæv, og (BMI: 23.0-26.0kg/m2) 23.0-26.0kg/m2) som gav som gavpå huden siden areolen, i detstammer øvrefralaterale for (P=0.04), modtager.

Det harværdi. dog været vores og deplaceringsgruppen øvre som vs.3,5mGy gav tional anerkendt Vi fandt dog, at for fo 66% af 66% mammae af ved mammae tumorer tumorer stammer fra 5,7mGy 5,7mGy fortertile kontrol for(>26.0kg/m2) kontrol gruppen gruppen vs.3,5mGy Vi har Vibenyttet har benyttet BMIikke som BMI hovedfokus som hovedfokus kvadrat af højre bryst (Figur 1). og øvre tertile (>26.0kg/m2) som gavmGy hovedfokus at se på de enkeltenøjagtigt fabrikanters Kvinderne i deplaceringsgruppen flyt4,9mGy for kontrolgruppen vs.3,1 thorax omkreds er et mere mål dettedette område område (13). (13). for deplaceringsgruppen for deplaceringsgruppen (P=0.04), (P=0.04), voresvores resultater, resultater, da det daerdet en er internaen internaReduktion af stråledosis laterale 4,9mGy for kontrolgruppen(P=0.02). vs.3,1 forskellige dosisreducerende tede selv deres mammaeiiøvre kraniel retfor deplaceringsgruppen for mammae størrelsen, datiltag, størremen tho-det og øvre og tertile øvre tertile (>26.0kg/m2) (>26.0kg/m2) som gav som gav tionaltional anerkendt anerkendt værdi. værdi.

Vi fandt Vi fandt dog, at dog, a kvadrat særligforinden interessant, da dosismeder i dette mGy for deplaceringsgruppen (P=0.02). kunne være oplagt at undersøge nærmere i ning. Vier havde påsat Deltagere med BMI i nederste tertile rax omkreds ikke altid er ensbetydende Kvinderne Kvinderne i deplaceringsgruppen i deplaceringsgruppen flyt- flyt- 4,9mGy 4,9mGy formed kontrolgruppen forBMI kontrolgruppen vs.3,1 mGy mGy thorax thorax omkreds omkreds er et mere er et mere nøjagtigt nøjagtigt mål m område tætensartet kirtelvæv, og 66% Deltagere i nederste tertilevs.3,1 fremtidige projekter. tret, forfindes at sikre placering på (BMI<23kg/m2) havde ikke statistisk formed højere BMI. tede selv tede deres selv deres mammae mammae i kraniel i kraniel retretfor deplaceringsgruppen for deplaceringsgruppen (P=0.02).

(P=0.02). for mammae for mammae størrelsen, størrelsen, da større da større thothoaf mammae tumorer stammer fra dette (BMI<23kg/m2) havde ikke alle deltagere.

Velcro bånd, som var dele ved deplacering, med statistisk 4,9mGy for ning. ning.

Vi havde Vi havde forinden forinden påsat påsat dosismedosismeDeltagere Deltagere med BMI med i nederste BMI i nederste tertile tertile rax omkreds rax omkreds ikke altid ikke er altid ensbetydende er ensbetydend område (13).

Konklusion fordele ved deplacering, monteret på scannerens sider, placerekontrolgruppen og 4,0med mGy4,9mGy for deplaDerfor har vi udarbejdet et sæt resultaKvinderne i deplaceringsgruppen flyttede Iter dette studie har vifokus vist, at etfandt simpelt for kontrolgruppen oghavde 4,0 forstatistisk tret, for tret, atcaudalt for sikre at ensartet sikre ensartet placering placering påfiksere på (BMI<23kg/m2) (BMI<23kg/m2) havde ikke statistisk ikke for- formed højere med højere BMI. BMI. des for brystvævet for at ceringsgruppen (Figur 3).mGy med det som og en doselv deres mammae i kraniel retning.

Vi velcro bånd (som de fleste CT-scannere deplaceringsgruppen (Figur alle deltagere. alle Velcro Velcro bånd, bånd, som var som var ved deledeplacering, ved deplacering, med3).

4,9mGy med 4,9mGy for for dendeltagere. manuelle forflytning.

Eftersom vel- dele sisreduktion på 14% hos gruppen med havde forinden påsat dosismetret, for at leveres med), kan anvendes til at deplacere Der blev ikke fundet nogen forskelle i monteret monteret på scannerens på sider,sider, placereog 4,0 ogmGy 4,0forskelle for mGy deplafori depla-lille crobåndet erscannerens radiolucent, har detplacereingen kontrolgruppen Derkontrolgruppen blev ikke fundet nogen Derfor Derfor har viog har udarbejdet udarbejdet etpå sæt etresultasæt resulta omkreds, envireduktion 45% sikre ensartetpå placering på alle deltagere. og give enstørre dosisreduktion.

Vi målingerne afafHU og SD, som som det fremgår mammae, indflydelse og målingerne HU og SD, det fremhos med (Figur des caudalt des caudalt for brystvævet fordosismodulation brystvævet for atfor fiksere at bilfiksereceringsgruppen ceringsgruppen (Figur (Figur 3). 3). tergruppen med ter det med som det fokus somomkreds fokus og fandt og fandt en doen do Velcro bånd, som var monteret på fik en signifikant dosisreduktion (P=0.001) af tabel 2. ledkvalitet (Figur 2). Alle kvinderne udgår af tabel 2.

4).sisreduktion Vi finder, at dette resultat sandsynligden manuelle den manuelle forflytning. forflytning.

Eftersom Eftersom velvelsisreduktion på 14% på hos 14% gruppen hos gruppen med med scannerens sider, placeredes caudalt for ved at anvende deplacering, som gav en I sammenligning med Foley’s resultater trykte, at de ikke følte ubehag ved velcrobåndet crobåndet er radiolucent, er at radiolucent, haringen det ingenDer blev Der blev ikke nogen nogen forskelle forskelle i i gennemsnitlig lille omkreds, lille omkreds, og enog reduktion entilreduktion på på 45% på 45% brystvævet for fikserehar dendet manuelle dosisreduktion huden viser vi, ikke at derfundet opnåsfundet en betydelig crobåndet. indflydelse indflydelse på dosismodulation på dosismodulation og bilog bilmålingerne målingerne af HU af og HU SD, og som SD, det som fremdet fremhos gruppen hos gruppen med større med større omkreds omkreds (Figur (Fig forflytning. Eftersom velcrobåndet er 32% ved anvendelsen af deplacering. dosisreduktion, hvilket fremgår af tabel 3.

Table 2: radiolucent, har ingen DerVivar ikke statistisk Foley fandt en gennemsnitlig huddosis på ledkvalitet ledkvalitet (Figur(Figur 2).det Alle 2). kvinderne Alleindflydelse kvinderne ud-påud- går afgår tabel af tabel 2.

2.

4).

4). finder, Vi finder, at dette at betydende dette resultat resultat sandsynligsandsynl For at sikre, at deplaceringen ikke forrindosismodulation ogubehag billedkvalitet (Figur dosisreduktion for deltagere 18.6device mGy (n=76) i trykte, trykte, at de at ikke defølte ikke følte ubehag ved velved vel- 24,3 mGy i kontrolgruppen vs No Device (n=68) P-valuemed gede billedkvaliteten, målte vi HU og SD 2).

Alle kvinderne udtrykte, at de ikke følte deplaceringsgruppen. Vi fandt huddosis på BMI<23kg/m2, men vi mener, at crobåndet. crobåndet. på alle udførte cascore, tre forskellige ubehag ved velcrobåndet. al dosisreduktion er relevant under 6 mGy i kontrolgruppen og42.7(+12.9) underTable 4 Table 1 mean 0.38 og 2: 44.8 2: (+14.8) steder et udvalgt scanningssnit.

For ati sikre, at deplaceringen ikke betydningsfuld. Vi fandt dog, at thorax mGy i deplaceringsgruppen.

For atFor sikre, at sikre, at deplaceringen at deplaceringen ikke forrinikke forrin2Vi mean (+9.3) 38.6.1 0.22 forringede billedkvaliteten, målte vi HU og omkreds er(+8.1) etDevice mere nøjagtigt mål for har benyttet BMI som hovedfokus for No 36.8 device No device (n=76) (n=76) Device (n=68) (n=68) P-value P-value gedegede billedkvaliteten, billedkvaliteten, målte målte vi HU vi og HU SD og SD RESULTATER: mammae størrelsen, fordi selvom større SD på alle udførte cascore, tre forskellige vores resultater, da det er en international 3 mean (+14.6) 35.6 (+19.5) Deltagernes karakteristika kan i tabel 1, på alle på udførte allei udførte cascore, cascore, tre forskellige tre ses forskellige thorax omkreds for det0.67 meste er fulgt af steder et udvalgt scanningssnit. anerkendt værdi. Vi fandt dog, at 34.4 thorax 1 mean 1 mean 42.7(+12.9) 42.7(+12.9) 44.8 (+14.8) 44.8 (+14.8) 0.38 0.38 Clinical steder steder i et udvalgt i characteristics. et udvalgt scanningssnit. scanningssnit. omkreds er et mere nøjagtigt mål for 1 SD 16.3 (+3.3) en højere 16.8 BMI, (+4.9) er det ikke 0.51 altid tilfældet.

Resultater Denne38.6.1 opdeling af resultaterne størrelsen, da større thorax 2 mammae mean 2 mean 36.8 (+9.3) 36.8 (+9.3) 38.6.1 (+8.1) (+8.1) 0.22 forstærkede 0.22 Som det ses, opnås en signifikant 2 SD 18.7 (+4.4) vores 18.6 (+4.7) 0.88på kvinder Deltagernes karakteristika kan ses i tabel 1, omkreds dosisbesparelse især ikke altid er ensbetydende med RESULTATER: RESULTATER: (P=0.001) dosisreduktion, svarende til Clinical characteristics. med stor thorax Vi fandt, BMI. mean 3 mean 34.4 (+14.6) 34.4 (+14.6) 35.6 (+19.5) 35.6omkreds. (+19.5) 0.67 0.67at Deltagernes Deltagernes karakteristika karakteristika kan ses kan i tabel ses i tabel 1, 1,3 højere en gennemsnitlig reduktion på 32%. Den

Clinical Clinical characteristics. characteristics.

3 SD

26.1 (+7.9)

26.2 (+7.0)

0.90

1 SD 1 SD

16.3 (+3.3) 16.3 (+3.3)

16.8 (+4.9) 16.8 (+4.9) 0.51 0.51

22 ses, Som det Som detopnås ses, opnås en signifikant en signifikant 2 SD 2 SD (P=0.001) (P=0.001) dosisreduktion, dosisreduktion, svarende svarende til til

18.7 (+4.4) 18.7 (+4.4)

Hold Pusten 18.6 (+4.7) 18.6 (+4.7) 0.88 0.88 2/2020

DECEMBER 2019 | RADIOGRAFEN | 11

reere elgen ldel-

ring SD e

el 1,

til Den

kontrolgruppen og 4,0 mGy for deplaceringsgruppen (Figur 3).

Der blev ikke fundet nogen forskelle i målingerne af HU og SD, som det fremgår af tabel 2.

Tabell 2

Derfor har vi udarbejdet et sæt resultater med det som fokus og fandt en dosisreduktion på 14% hos gruppen med lille omkreds, og en reduktion på 45% hos gruppen med større omkreds (Figur 4). Vi finder, at dette resultat sandsynlig-

Table 2: No device (n=76)

Device (n=68)

P-value

Litteraturliste:

1. UNSCEAR. Sources and effects of ionizing radiation. New York USA; 2006. http://www.unscear.org/docs/reports/2008/11-80076_ 2 mean 36.8 (+9.3) 38.6.1 (+8.1) 0.22 Report_2008_Annex_D.pdf 3 mean 34.4 (+14.6) 35.6 (+19.5) 0.67 Accessed may 2017.

2. Barcellos-Hoff MH, New biological insight on the link between 1 SD 16.3 (+3.3) 16.8 (+4.9) 0.51 radiation exposure and breast cancer risk. J Mammary gland bio 2 SD 18.7 (+4.4) 18.6 (+4.7) 0.88 neoplasia 2013; 18:3.13 3.

Sundhedsdatastyrelsen(2015), Landsregister; Radiologiske 3 SD 26.1 (+7.9) 26.2 (+7.0) 0.90 ydelser, ”CTscanninger af hjerte”, available via http://www. esundhed.dk/sundhedsregistre/LPR/Sider/LPR04_Tabel.aspx Accessed may 2017 Tabel 2. Tabellen viser HU og SD målinger for kontrol (no device) og 4. Nordestgaard BG, Palmer TM, Benn M, Zacho J, Tybjaerg-Hansen DECEMBER 2019 | RADIOGRAFEN | 11 deplaceringsgruppen (device). Målingerne er foretaget på cascore A, Davey SG et al. The effect of elevated body mass index on og med 1.måling = Første snit, 2.måling = Midterste snit, 3.måling = ischemic heart disease risk: causal estimates from a Mendelian Sidste snit. Det ses at der ikke er signifikant forskel. randomisation approach. PLoS Med 2012;9:e1001212 5.

Andreas Fuchs1*, Mads R. Mejdahl1, J. Tobias Kühl1, Zara omkredsen af thorax, er et mere nøjagtigt mål for mammae R. Stisen1,Emma Julia P. Nilsson1, Lars V. Køber1, Børge G. størrelsen, end BMI. Større thorax omkreds er ofte ensbetydende Nordestgaard2, and Klaus F. Kofoed1,3. Normal values of med højere BMI, men dette er ikke altid tilfældet. Derfor foretog left ventricular mass and cardiac chamber volumes assessed vi en opdeling af resultaterne baseret på thorax omkreds, hvilket by 320-detector computed tomography angiography in the forstærkede vores dosisbesparelse - især på kvinder med større Copenhagen General Population Study. European Heart thorax omkreds.

Journal Cardiovascular Imaging Advance Access published Vi er opmærksomme på, at vores studie er begrænset af, at alle January 12, 2016 vores deltagere var <40år, og at yngre kvinder vil have større effekt 6. Simprini LA, Taylor AJ. Cardiac CT in women: clinical application af dosisreduktionen, pga. deres højere sensibilitet overfor stråling. and considerations. J Cardiovasc Comput Tomogr 2012;6:71-7 Vi er også opmærksom på, at jo yngre kvinder, jo vanskeligere vil 7.

Foley SJ, McEntee MF, Achenbach S, Brennan PC, Rainford det teoretisk være at deplacere brystvævet. Men al dosisreduktion LS, Dodd JD. Breast surface radiation dose during coronary er vigtig, uanset alder og BMI. CT angiography: reduction by breast displacement and lead Med dette studie har vi vist, at selv simple metoder kan anvendes shielding.

AJR Am J Roentgenol 2011;197:367-73. til at reducere strålingsdosis til mammae ved Hjerte CT. 8.

Yilmaz MH, Albayram S, Yasar D et al. Female breast radiation Derudover vil vi anbefale, at metoden kan anvendes til særlige exposure during thorax multidetector computed tomography forskningsprotokoller, hvor Etisk Råd kun har givet tilladelse til and the effectiveness of bismuth breast shield to reduce en lav specifik dosisgrænse. Forsøgsdeltagere som ellers ville være breast radiation dose.

Journal of computer assisted udgået pga. for højt BMI, vil kunne inkluderes ved deplacering af tomography 2007;31:138-42. mammae, da dosis herved sænkes. n 9. Yilmaz MH, Yasar D, Albayram S et al. Coronary calcium post@holdpusten.no scoring with MDCT: the radiation dose to the breast and the effectiveness of bismuth breast shield. Eur J Radiol Tabell 3 2007;61:139-43.

10.

Meyersohn NM, Szilveszter B, Staziaki PV et al. Coronary CT 7 m LITTERATURLISTE angiography in the emergency department utilizing second 6 G 1. UNSCEAR. Sources and effects of ionizing v and third generation dualra-source CT. J Cardiovasc Comput 5 y diation. New York USA; 2006. a http:/ /www.unscear.org/docs/reTomogr 2017;11:249-257.

4 l ports/2008/11-80076_Report_2008_ m 11. SohnAccessed VY, Arthurs ZM, Sebesta JA, Brown TA. Primary 3 Annex_D.pdf. may 2017. u e e 2 tumor location impacts a 2. Barcellos-Hoff MH, New biological insightbreast cancer survival. Am J Surg on the link between radiation exposure and n 1 2008;195:641-4 breast cancer risk. J Mammary gland bio neoplasia 2013; 18:3.13 0 12. Parker MS, Kelleher NM, Hoots JA, et al. Absorbed radiation Thorax omkreds 72-100 cm Thorax omkreds 101-125 cm 3. Sundhedsdatastyrelsen(2015), Landsregister; dose of the female breast during diagnostic multidetector Radiologiske ydelser, ”CTscanninger af hjerte”, available via http:/ /www.esundhed.dk/sundchest CT and dose reduction with a tungsten-antimony Med deplacering 3,9 mGy 2,96 mGy hedsregistre/LPR/Sider/LPR04_Tabel.aspx 4,6 mGy 5,9 mGy Uden deplacering composite breast shield: preliminary results. Clin Radiol Accessed may 2017 2008;63:278-288 4. Nordestgaard BG, Palmer TM, Benn M, Zacho Sammenhæng mellem deplacering og dosis. Røde søjler viser resultater for gruppen uden J, Tybjaerg-Hansen A, Davey SG et al. The efTabel 3. Tabellen viser sammenligning mellem Vores studie og Shane 13.of László Tabár, Peter B. Dean, “Breast cancer: the art deplacering, og blå søjler viser resultater for gruppen hvor deplacering blev anvendt. De fect elevated body massTibor index onTot, ischemic Foleys studie af effekten af deplacering af mammae ved hjerte CTheart disease risk: causal estimates from a to første søjler viser dosis ved thorax omkreds på 72-100 cm, hvor der opnås en reduktion and science of early detection mammography”, Thieme 2005, Mendelian randomisation approach. PLoS Med scanninger.

Der ses af atdeplacering. vores giver generel påomkreds 31% på 14% ved anvendelsen De en to næste søjlerdosisreduktion viser dosis ved thorax 2012;9:e1001212 page 259 på 101-125 cm, hvor der opnåsviste en dosisreduktion på 45% anvendelse deplacering. hvorimod Foleys studie en reduktion påved 23%, og på af 36% når der 1 mean

42.7(+12.9)

44.8 (+14.8)

0.38

mGy-værdierne er en alm. middelværdiberegning af dosis resultaterne opdelt i de to grupdesuden anvendes blyskjold over mammae. peringer.

vis er et mere præcist udtryk for dosisHold Pusten 2/2020 besparelsen i dette projekt.

thorax omkreds. Vi fandt, at omkredsen af thorax, er et mere nøjagtigt mål for mammae størrelsen, end BMI. Større

5. Andreas Fuchs1*, Mads R. Mejdahl1, J. Tobias Kühl1, Zara R. Stisen1,Emma Julia P. Nilsson1, Lars V. Køber1, Børge G. Nordestgaard2, and Klaus F. Kofoed1,3. Normal values of left ventricular mass and cardiac chamber volumes assessed by 320-detector computed tomography angiography in the Copenhagen General Population Study. European Heart Journal - Cardiovascular Imaging Advance Access published January 12, 2016

23

MIN ARBEIDSPLASS

Faglig spennende – godt miljø 24

Hold Pusten 2/2020

«Min a der r rbeidsp la a virks diologisk ss» er e n sta omh e av d e f derette ter pres elinger o ett e r g ntere utfo Den ne rd r Strå gangen rer nest seg selv e. lete , og k a n rapi avd du lese o elin m gen på S US.

TEKST: SUZANNE K. WICK Velkommen til stråleterapiavdelingen ved

Stavanger universitetssjukehus (SUS)!

Her er vi 18 stråleterapeuter, som sammen med medisinske fysikere og onkologer står klare til å imot pasienter som trenger strålebehandling.

Vi har to lineærakseleratorer (Varian True Beam) og én CT (Siemens Somatom Definition AS). I løpet av året kommer det en ny lineærakselerator. De aller fleste krefttyper blir behandlet hos oss. Hovedgruppene av pasienter

Hold Pusten 2/2020

er diagnostisert med brystkreft, prostatakreft eller lungekreft.

En strålende gjeng

Aldersmessig strekker vi oss fra nyutdannet til nesten-pensjonist.

Mye av arbeidet på en stråleavdeling er erfaringsbasert, og vi er dyktige på å høste erfaringer av hverandre.

Avdelingen er organisert slik at «alle kan alt» – vi rullerer mellom alle stasjonene: CT, doseplan og behandlingsmaskin.

Dette gir en stor forståelse av faget vårt og flyten i avdelingen. Dette har stor verdi, spesielt når vi ser på arbeidsbelastningen i avdelingen. Ved

større pasientmengde enn hva ordinær arbeidstid kan dekke, iverksettes tverrfaglig ekstrapoliklinikk for at strålepasientene skal få sin behandling.

I løpet av de siste fem årene har vi hatt 18 uker i gjennomsnitt med ekstrapoliklinikk hvert år. Dette til tross, i de 20 årene vi har vært i drift, har vi hatt lavest sykefravær sammenlignet med alle andre av landets stråleterapisentre.

Studier og kvalitetssikring

Avdelingen vår er opptatt av å delta i studier. Onkologene inkluderer avdelingen i flere studier, og vi er så

25

MIN ARBEIDSPLASS

Stråleterapeuter, fysikere, sekretær og ingeniør på stråleavdelingen.

«Onkologene inkluderer avdelingen i flere studier, og vi er så heldige å ha en stråleterapeut i FoU-stilling som muliggjør deltagelse.» heldige å ha en stråleterapeut i FoUstilling som muliggjør deltagelse. Studien Skagen trial 1 og Natural-studien er direkte knyttet til stråleterapi. I Skagen trial 1 sammenlignes 3-ukers og 5-ukers strålebehandling for pasienter med lokalavansert brystkreft. I Naturalstudien randomiseres pasienter over 60 år med lavgradig brystkreft til enten delbrystbehandling (strålebehandling av aktuell kvadrant) eller ingen strålebehandling. Stråleterapeuter er ansvarlige for randomisering, baseline og oppfølgingsundersøkelser av alle pasientene i begge studiene.

I tillegg er vi flinke til å sette i gang små prosjekter i avdelingen. Ulike ringeprosjekter gjennomføres for å følge opp pasientene våre. For eksempel blir

26

brystkreftpasientene ringt opp innen to uker etter avsluttet behandling. Det gjøres da opp status med tanke på bivirkninger og pasienten kan komme med spørsmål relatert til behandlingen.

Faste møter med hovedfokus på meldte avvik og tverrfaglige møter hvor vi kommer med ønsker om hvordan vi kan forbedre oss, gir gode muligheter for forbedring. Stråleterapeuter tar del i kvalitetssikringsarbeidet gjennom å utføre kontroller av både maskiner og behandlingsopplegg.

Faglig oppdatering

Maskinene våre trenger pleie og omsorg fire ganger i året. Mens de blir tatt godt vare på av ingeniører på høsten, stenger vi avdelingen én dag. Da avholdes det fagdag for alle stråleterapeutene, fysikere, onkologer, sekretærer, sykepleiere og andre med interesse. Arbeidet med planleggingen av programmet foregår på jevn basis gjennom hele året i internundervisningsgruppa.

Første fagdag ble holdt i 2007.

«Trivsel på avdelingen settes høyt, og vi har faktisk en egen trivselskomité.»

Fagdagen er en viktig arena for våre ansatte hvor vi kan møtes utenfor arbeidsplassen, og sammen lære om og snakke rundt viktige aspekter rundt fagfeltet vårt. Kreftdiagnoser blir som regel brukt som hovedemne, men også dagsaktuelle temaer blir belyst.

I år er palliasjon i vinden. Flere kurs, konferanser og fagforum nasjonalt har palliasjon på programmet, og det blir også hovedtema for stråleterapiens fagdag i år.

Internundervisningsgruppa arrangerer i tillegg undervisning i avdelingen hver torsdag.

Behandlingsmåter og -rutiner innenfor strålebehandling er alltid i endring. Ved aktiv deltagelse på kurs både nasjonalt og internasjonalt arbeider stråleterapeutene ved SUS gjennom hele året med forbedrings- og endringsarbeid i spesifikke diagnosegrupper. Som ellers i avdelingen ellers er tverrfaglighet her et stikkord.

Hold Pusten 2/2020

FOTO: SUS

Trivsel

Kreftbehandling kan tidvis være en følelsesladd og krevende affære. Trivsel på avdelingen settes høyt, og vi har faktisk en egen trivselskomité. Seks stråleterapeuter har påtatt seg ansvaret med å organisere morsomme konkurranser og koselige felleslunsjer for ansatte. Blant annet har vi en «kast grisene»-konkurranse gående. Hver måned siden april 2019 har «månedens gris» blitt kåret. Vinneren belønnes med et «grise-flaxlodd».

Pasientene våre nyter også godt av denne gjengen, med blant annet spennende quizer på venterommet.

Mottoet internt på avdelingen er «feire det som feires kan», for eksempel sjokoladelangpannekakedagen, kanelbolledagen og vaffeldagen.

Valentinsdagen feires en hel uke med hemmelig venn. Lykkehjul og fruktkurvlotteri går aldri av moten.

Samholdet på avdelingen styrkes hvert år gjennom deltagelse i bedriftsidrettslagets sykkelrebus. Her premieres beste poengsum, samt beste

Hold Pusten 2/2020

kostyme. Antall stråleterapeuter og fysikere som deltar fra avdelingen er økende fra år til år, det samme gjelder for kreativiteten ved valg av tema. Vi vises godt i Stavangers gater denne dagen!

SUS 2023

Temaet vi snakker mest om i Stavanger for tiden, er SUS 2023. Det planlegges nytt sykehus på ny lokalisasjon.

Anbudskonkurranser og kjøp av tomt ble gjennomført i starten av 2018. Byggestart råbygg var i utgangen av 2019. Det er i skrivende stund fortsatt uklart om stråleterapiavdelingen skal flytte i første byggetrinn eller bli værende. Samtalene om hvordan vi ønsker at en ny avdeling skal bli, høres stadig på lunsjrommet, og det er flere «småarkitekter» her. Uansett hva utfallet blir, flytting eller ei, så trenger vi etter hvert nye gode kolleger.

Avslutningsvis vil vi takke for anledningen til å presentere den fine avdelingen vår, og ønsker alle en strålende vår! n post@holdpusten.no

Gode kolleger på sykkelrebus i 2015.

27

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN og DSA.

FOTO: ISTOCK

Covid-19 og stråleterapiavdelingen største endringen ser vi for cancer mammae-pasienter, hvor det i Verden har plutselig blitt annerledes enn hva vi er vant med. tillegg til færre oppmøter blir færre pasienter som mottar pustestyrt Grunnet virussituasjonen har avdelingen laget flere nye rutiner. behandling. Den nye prosedyren baseres på internasjonal konsensus CT kjører program på dagtid som vanlig med fast personell. På for håndtering av brystkreftpasienter i denne spesielle situasjonen. behandlingsmaskinene kjører vi dag- og kveldsskift med fast Pasientene som faller inn i denne gruppen, personell som behandler de samme får behandling i fraksjonering 26 Gy gitt med pasientene fra dag til dag. Det kjøres «Verden har plutselig blitt 5 fraksjoner på én uke. Man forventer lik skiftordning på doseplan også. Her har annerledes enn hva vi er effekt og ikke økt toksisitet sammenlignet vi i tillegg flyttet det ene teamet til et vant med.» med konvensjonell fraksjonering 2,67 Gy x annet rom. Tiltak er også satt i verk for 15. rominndeling og bruk av disse arealene.

Det er en krevende og travel periode. Vi tilstreber naturligvis Avdelingen er nå delt opp slik at hvert skift har hver sine områder; to å holde avstand, ha god håndhygiene og å være så få folk som pauserom, egne toaletter og lignende for å unngå kontakt mellom mulig samlet. Samarbeidet mellom de ulike arbeidsgruppene her skiftene. på avdelingen er fortsatt godt ivaretatt. Det er i grunnen en god Nye retningslinjer for stråleavdelingen vedrørende fraksjonering anledning til å være kreativ og finne nye løsninger som kanskje viser av behandlingsopplegg er blitt satt i verk for mange pasientgrupper. seg å være brukbare også etter pandemiens slutt.

Endringene fører i hovedsak til et forkortet pasientforløp. Den

På Facebook har flere av landets stråleterapisentre fortalt om smitteverntiltak de har innført i forbindelse med pandemien. Les om dem på side 9 i dette bladet.

28

Hold Pusten 2/2020

Holder litt trofast for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler.

Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig

* ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

ARBEIDSLIV

Hvilke rettigheter og plikter Kan du selv velge å isolere deg og ikke gå på jobb? Har du rett på fri/velferdspermisjon dersom du må være hjemme med barnet ditt nå som barnehager og skoler er stengt? NRFs forhandlingssjef gir svar på mye av det mange arbeidstakere lurer på.

OLE ANDRÉ GJERDE, FORHANDLINGSSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

Har jeg rett på sykepenger hvis jeg blir satt i karantene?

Påvist smitte er grunnlag for sykemelding og rett til sykepenger, og er gyldig fravær på linje med annet sykefravær.

Vurderingen gjøres av lege.

Smittede blir satt i karantene i den tiden helsetjenesten mener det er nødvendig. Selv om man ikke har symptomer eller føler seg syk, gis det sykemelding og sykepenger i denne perioden.

Du må selvsagt straks gi beskjed til arbeidsgiveren din om at du er i karantene og holde arbeidsgiver løpende orientert om situasjonen.

Isolasjon i 14 dager er et virkemiddel som iverksettes for personer som anses som mulig smittet. Hvis du etter legens vurdering må isoleres som følge av mulig koronasmitte, kan du få sykemelding og rett til sykepenger. NAV har åpnet for at sykmelding kan gis etter telefonkonsultasjon med legen.

Dette gjelder også dersom kommunelegen nedlegger forbud mot at du utfører arbeid på grunn av smittefare. Det kreves ikke bevis for at du faktisk er smittebærer, det er tilstrekkelig at det foreligger en risiko for dette.

Les mer om sykemelding i forbindelse med koronaviruset på NAVs nettside.

Kan arbeidsgiver pålegge karantene?

Ja, men dette dekkes ikke av sykepengerettighetene, arbeidsgiver må dekke lønnskostnader. Sykepenger forutsetter at du har fått vurdering av lege.

Dersom du pålegges å jobbe hjemmefra, plikter du å gjøre det. Dersom arbeidet ikke kan utføres hjemmefra, så har du likevel krav på lønn dersom det kun er arbeidsgivers frykt for smittefare, og ikke en medisinfaglig vurdering, som ligger til grunn for pålegget om karantene.

Har du vært på reise i koronautsatte områder, plikter du i kraft av

30

lojalitetsplikten å informere arbeidsgiver om dette, det samme gjelder om du har vært involvert i andre aktiviteter som kan medføre smittefare.

Hvem betaler lønnen min dersom jeg settes i karantene eller blir syk?

Dersom du har blitt sykemeldt fordi du er koronasmittet, har du rett til sykepenger fra første sykefraværsdag. Arbeidsgiver betaler da sykepenger for de første 16 kalenderdagene, og folketrygden tar over fra og med 17. sykedag. Det kan komme endringer i lengden på arbeidsgiverperioden fredag 12. mars, og vi vil oppdatere etter hvert som vi vet mer.

Gjelder det egne regler for helsepersonell?

Helsedirektoratet varslet torsdag 12. mars at helsepersonell som jobber med pasientbehandling, forbys å reise til utlandet – både tjenestereiser og privatreiser. De vil få kostnadene kompensert. Gjelder foreløpig ut april 2020.

Hvilke tiltak kan arbeidsgiver iverksette for å hindre smitte?

Kan jeg selv velge å isolere meg?

Arbeidsgivers styringsrett gir arbeidsgivere vid adgang til å gi arbeidstakerne instrukser og pålegg. Slike instrukser og pålegg må imidlertid fremstå saklige og forholdsmessige. Arbeidsgiver har en generell plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og vil i kraft av sin styringsrett kunne iverksette en rekke tiltak for å forebygge sykdom på arbeidsplassen.

Radiografer og annet helsepersonell er en kritisk gruppe i situasjonen vi er i, og bør være særlig aktsom. Les mer om dette her.

Selv om arbeidsgiver kan pålegge deg karantene (se over), vil det ikke være innenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge deg å ta ut ferie eller avspasere i denne perioden.

Slik situasjonen har blitt, er det forståelig at noen ønsker å skjerme seg fra mulige smitteutsatte områder. Særlig gjelder dette risikogrupper. For disse gruppene kan man søke å avtale ordninger med arbeidsgiver, eksempelvis å ta ut ferie, avspasering, fri med eller uten lønn, eller annet. Situasjonen tilsier at dette bør innvilges.

Friske personer som ikke er i risikogrupper, plikter å stille sin arbeidskraft til disposisjon i henhold til arbeidsavtalen, med mindre annet er avtalt eller det foreligger gyldig grunn for fravær. Frykt for smitte vil normalt ikke anses som gyldig fraværsgrunn. Om du isolerer deg selv i frykt for smitte, uten anbefaling fra lege, vil du heller ikke ha rett på sykepenger.

Hold Pusten 2/2020

r har du som arbeidstaker?

Ting skjer fort i disse dager, og mange spørsmål er uavklart. Denne saken er også lagt ut på nett, der vi oppdaterer fortløpende.

FOTO: ISTOCK

Kan arbeidsgiver pålegge overtid?

Arbeidsgiver kan i utgangspunktet pålegge arbeidstaker å arbeide utover avtalt og alminnelig overtid når det foreligger et «særlig og tidsavgrenset behov».

Det må forutsettes at ulike former for uregelmessigheter i den alminnelige driften og stort press på og behov for helsetjenester, gir grunnlag for bruk av overtid.

I tillegg inngås det beredskapsavtaler mellom NRF/tillitsvalgte og arbeidsgiver i de fleste helseforetakene. I disse avtalene ligger det også utvidet alminnelig arbeidstid og overtid.

Har jeg krav på fri/velferdspermisjon for å passe barn når skoler og barnehager er stengt?

Dersom du må ta fri for å passe eget barn som følge av stengt skole/barnehage,

Hold Pusten 2/2020

har du i utgangspunktet ikke rett til sykemelding.

Har du barn i skole eller barnehage, må du så raskt som mulig meddele arbeidsgiver om situasjonen, slik at dere i fellesskap kan finne praktiske løsninger på situasjonen som har oppstått, eksempelvis avspasering, ferie, ulønnet permisjon eller annet.

Har du sykt barn, eller barnet ditt er ilagt karantene, vil du imidlertid ha rett til omsorgspenger etter reglene om barns sykdom. Er du hjemme med barn under 12 år så er det i utgangspunktet 10 omsorgsdager per kalenderår, og det dobbelte om du er alene om omsorgen.

Endring etter tiltakspakken 16. mars: De som er hjemme med barn og som har nådd grensen for omsorgspenger eller som

er nært å nå grensen, kommer til å få en dobling av perioden med omsorgspenger, 20 dager totalt for hver forelder.

Etter tariffavtale eller personalhåndbok kan du også ha rett til velferdspermisjon.

Må du være hjemme fordi andre i husstanden er syke, kan du også ha rett til sykmelding fordi du selv kan være smittet.

Ta kontakt med lege for vurdering.

Hva om jeg blir satt i karantene i ferien?

Dette vurderes på samme måte som sykdom under ferieavvikling. Du vil ha rett til å få ta igjen samme antall feriedager i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

31

ARBEIDSLIV

Kan arbeidsgiver pålegge at jeg endrer avtalt ferie?

Arbeidsgiver kan endre avtalt ferie hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Dette kan være aktuelt dersom mange på arbeidsplassen blir syke, eller om presset på helsetjenestene blir så stort at det går på forsvarligheten løs. I slike tilfeller skal arbeidsgiver dekke merkostnadene ved endring av ferie.

Kan jeg nekte å utføre arbeidsoppgaver jeg anser som særlig risikofylte eller hvor smittefaren er stor?

Du har en viss rett til å avbryte eller nekte arbeidsoppgaver som medfører fare for liv og helse, og er da forpliktet til å informere og opplyse arbeidsgiver om forholdet.

Forholdet må begrunnes i den gitte oppgaven/situasjonen og ikke på permanent grunnlag.

I helsesektoren vil stansing av arbeid kunne innebære store konsekvenser for pasientene og samfunnet. Som en følge av arbeidets art må derfor helsepersonell antagelig akseptere en noe høyere risiko for virussmitte enn andre yrkesgrupper, og terskelen for hva man kan nekte å utføre, vil være høy, også sett i lys av plikten til å gi øyeblikkelig hjelp.

I tillegg til å informere arbeidsgiver bør du kontakte verneombud, som i særlige situasjoner kan stanse arbeidet (frem til Arbeidstilsynet har tatt stilling til saken) dersom det er nødvendig. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet anser som nødvendig for å avverge fare. Stansing er et svært inngripende tiltak som kun skal brukes dersom det ikke finnes andre handlingsalternativer.

Stansingen skal begrenses til de arbeidsoperasjoner som utløser den umiddelbare faren.

Arbeidsgiver plikter på sin side å foreta risikovurderinger og eventuelt sette inn nødvendige tiltak.

Kan arbeidsgiver pålegge ferie med kort varsel?

Vi får en del henvendelser knyttet til at arbeidsgiver ønsker at arbeidstaker avvikler ferie i forbindelse med pandemien, og at ferie varsles med svært korte frister. Vår vurdering av bestemmelsene i ferieloven knyttet til dette følger nedenfor. Merk at dette gjelder de lovbestemte 25 virkedagene, og ikke den avtalefestede ferien. Når

32

det gjelder den avtalefestede, anbefaler vi at tillitsvalgte og arbeidsgiver går i dialog knyttet til avviklingen av denne, dersom det er behov for det, eller det fremstår som hensiktsmessig.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Arbeidstaker bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Arbeidsgiver skal gis minst 2 ukers varsel før avvikling av denne ferien.

Ferieloven § 6 (1) (Hvem som bestemmer tiden for ferie) Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av §§ 7–9 Drøfting med arbeidstakeren skal finne sted i god tid før ferien. Det fremgår av forarbeidene at departementet med uttrykket «i god til» ville understreke betydningen av at den enkelte arbeidstaker gis anledning og tid til å fremme sine ferieønsker før arbeidsgiveren fastsetter tiden for ferien, jf. Ot.prp. nr.

54 (1986–87), kapittel 5.

(2) (Underretning) Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.

Dette innebærer at også den enkelte arbeidstaker må ta et visst ansvar for feriefastsettelsen. Først når arbeidstakeren har krevd to måneders forhåndsvarsel, vil unnlatelse av å overholde fristen innebære pliktbrudd. Departementet understreket i denne forbindelse at en arbeidstaker vil kunne fremsette et slikt krav også etter at arbeidsgiveren har varslet feriefastsettelsen med kortere forhåndsvarsel enn to måneder.

Om virkningen av at det gis underretning om ferien med for kort frist, sier ikke loven noe om, men forarbeidene legger til grunn at det er en ordensforskrift. En arbeidstaker som mottar varsel med for kort frist, vil således ikke uten videre kunne nekte å ta ferie, men vil etter omstendighetene kunne kreve erstatning for både økonomisk tap og for velferdstap.

Loven sier heller ikke noe om hvilke «særlige grunner» som kan gi grunnlag for feriefastsettelse med kortere varselfrist.

Basert på forarbeidene er det først og fremst er driftsmessige forhold som kan begrunne dette, eller dersom det ikke hvis det i løpet av den gjenstående del av ferieåret ikke er tilstrekkelig tid til å gi varsel med 2 måneders frist.

Bestemmelsene nevnt foran, kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.

Avtale som innebærer dårligere ordninger for arbeidstakeren enn det som fremgår av ferieloven, må være skriftlig for å kunne påberopes av arbeidsgiver, jf. ferieloven § 3.

Kan turnusen min bli endret på kort varsel?

Ja. Situasjonen gjør at det kan bli behov for å endre den enkeltes turnus med kortere varslingsfrist enn normalt, for å sikre forsvarlig drift. NRF har ved de fleste helseforetak inngått avtaler om at turnus/ arbeidsplaner kan endres med kortere varslingsfrister enn normalt.

Må jeg påregne å jobbe merarbeid eller overtid?

Ja. Den ekstraordinære situasjonen kan gi grunnlag for å pålegge overtid og merarbeid etter arbeidsmiljølovens regler. I de fleste helseforetak er det inngått lokale arbeidstidsavtaler knyttet til beredskap i den pågående situasjonen. Videre har partene sentralt, ved Unio og Spekter, inngått avtale om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med koronavirusepidemien. Denne avtalen gjelder Spekter-områdene 10, 11 og 13.

Kan arbeidsgiver nekte meg å reise utenlands?

Helsemyndighetene fattet 12. mars 2020 vedtak etter helseberedskapsloven om utreiseforbud for helsepersonell som jobber med pasientbehandling.

Utgiftene til den avbestilte ferieturen vil dekkes av det offentlige, og arbeidsgiver vil komme med mer informasjon om hvordan dette håndteres praktisk.

Utreiseforbundet for helsepersonell gjelder foreløpig ut april 2020.

Kan jeg bli permittert på grunn av koronaviruset?

Permittering er et ensidig påbud fra arbeidsgiver om midlertidig stans av arbeidet. Det må være et konkret og saklig grunnlag for å permittere.

Den pågående pandemien gir ikke i seg

Hold Pusten 2/2020

NRF-forhandlingssjef Ole André Gjerde.

FOTO: TONE RISE

selv grunnlag for permittering. At ansatte blir satt i karantene, gir eksempelvis ikke saklig grunnlag for permittering. Det må foreligge sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn til å permittere, det vil si at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke har relevante arbeidsoppgaver i virksomheten.

Bortfall av pasientgrunnlag eller arbeidsoppgaver grunnet koronarestriksjoner vil for eksempel være et saklig grunnlag. Det må altså foreligge en direkte årsak til at arbeidsplassen legger ned driften for at det skal være grunnlag for permittering. Permitteringer og varsler om dette skal gis skriftlig og de skal være individuelle.

Kan alders- eller AFP-pensjonister jobbe så mye de vil på ordinær lønn uten å tape pensjon?

Alderspensjonister som jobber ekstra i helsesektoren i forbindelse med Covid-19, kan gjøre dette på ordinære lønnsvilkår uten å tape pensjon.

Stortinget har vedtatt midlertidige endringer i pensjonslovgivningene.

Lovendringene innebærer at løpende alderspensjon ikke faller bort eller reduseres ved (i) beordret tjeneste i forbindelse med koronaviruset, eller (ii) frivillig tjeneste i offentlig helsetjeneste som er nødvendig for å møte et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med koronaviruset.

Ifølge lovforslaget skal begrepet «offentlig helsetjeneste» forstås på samme måte som tilsvarende uttrykk i helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav a.

Dette omfatter typisk virksomheter som

Hold Pusten 2/2020

går inn under lov om spesialisthelsetjenesten m.m., lov om helseforetak m.m. og helse- og omsorgstjenesteloven. Arbeid for private som i henhold til lov eller avtale med det offentlige tilbyr helsetjenester til befolkningen, jf. tilsvarende uttrykk i helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav b, likestilles.

Pensjonister som engasjeres som følge av koronautbruddet har rett til den lønnen som følger av overenskomsten. De er ikke ansatt på særskilte pensjonistvilkår, og vil som følge av lovendringene ikke få avkortning eller bortfall av pensjonen i denne perioden.

Lovendringene får virkning for pensjonister som har utført arbeid i forbindelse med utbruddet av koronavirus fra 13. mars 2020. Virkningstidspunktet er fastsatt på bakgrunn av at enkelte pensjonister allerede frivillig gjør tjeneste i forbindelse med utbruddet av koronavirus. Lovendringene opphører å gjelde 1. november 2020.

Hvilke rettigheter har jeg som gravid arbeidstaker i denne situasjonen?

Gravide arbeidstakere har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 4. Du må ta opp din bekymring med arbeidsgiver, og gjerne tillitsvalgt, for å få avklaring på om det er behov for tilrettelegging. Se for øvrig følgende informasjon om gravide og koronaviruset.

Kan jeg bli tilkalt på jobb når jeg er i fødselspermisjon?

Ja, dersom vedtak om det fattes i henhold til helseberedskapsloven, så kan du bli tilbakekalt. Det må i så fall vurderes konkret i den aktuelle situasjonen.

Kan jeg pålegges å gjøre andre arbeidsoppgaver enn ellers?

Arbeidsgiver har i utgangspunktet styringsrett som gir rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått. Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen. Styringsretten begrenses videre av lover, arbeidsavtalen og tariffavtaler mv. Dette betyr at du må

finne deg i enkelte endringer, så lenge stillingens grunnpreg ikke endres.

Innenfor styringsretten vil altså arbeidsgiver ha en viss adgang til omdisponeringer i ekstraordinære situasjoner. Som følge av korona-utbruddet kan imidlertid arbeidsgiver i større grad enn normalt sette helsepersonell til å utføre andre oppgaver.

Det må imidlertid være et rimelig samsvar mellom utdanning og erfaring, og de oppgaver du settes til å utføre, og du må få nødvendig opplæring til å utføre de oppgavene. Forsvarlighetskravene i helsetjenesten gjelder som ellers, og sikkerhet din må ivaretas.

Har jeg rett på barnepass eller barnehage dersom jeg blir beordret til å jobbe?

Selv om de fleste barnehager nå er stengt, kan myndighetene ha ansvar for å skaffe deg nødvendig omsorgsavlastning for små eller funksjonshemmede barn, dersom du er beordret til å jobbe etter helseberedskapsloven. Barnehager og barneskoler er pålagt å sørge for et tilbud til barn av beordret helsepersonell som er alene om omsorgen for barnet eller dersom begge foreldre/omsorgspersoner i helse- og omsorgstjenesten eller annen samfunnskritisk virksomhet.

Kontakt barnehagen eller skolen i kommunen din for mer informasjon.

Kan arbeidsgiver pålegge avspasering?

Uttak av avspasering er ikke regulert i lov eller tariffavtale, men kan noen steder være nedfelt i personalhåndbok eller andre lokale retningslinjer. Der sistnevnte ikke er tilfellet, faller dette under arbeidsgivers styringsrett, og ansatte kan således pålegges å ta ut avspasering. Dersom du jobber i et helseforetak, vil vi imidlertid anbefale at du umiddelbart tar det opp med tillitsvalgt, dersom du pålegges avspasering under den pågående pandemien. Slik situasjonen er, stiller vi oss kritisk til at noen helseforetak pålegger avspasering, mens andre helseforetak sliter med å skaffe tilstrekkelig personell og mange ansatte jobber lange dager og mye overtid.

Man bør gå i dialog for å se på ordninger som gjør det mulig for den enkelte å stille seg til disposisjon for helseforetak som har behov for arbeidskraften. n ole.andre.gjerde@radiograf.no

33

SPESIALISTGODKJENNING

SPESIALISTORDNINGEN

Klart for to nye grupper NRF er klare med to nye spesialistgodkjenninger. Denne gangen for områdene stråleterapi og CT. TEKST OG FOTO: TONE RISE Høsten 2018 ble det klart at NRF hadde fått på plass interne spesialistgodkjenningsordninger innen beskrivende radiografi og sonografi Du kan lese og innen mammografi. I fjor mer om ordningen kom høst kom områdene MR, og kriteriene for å kunne nukleærmedisin og angiografi søke på radiograf.no: Klikk på etter. Og nå er det altså mulig «Faget» øverst på siden og for radiografer med videreutvelg «Spesialistgodkjenning» fra menyen som kommer danning innen CT eller stråSpesialistrådet utgjøres av Bent R. Mikalsen (bak f.v.), Eivind Richter opp. leterapi å søke om å få godkjenAndersen, Håkon Hjemly, Aud Mette Myklebust (foran t.v) og Camilla Samuelsen. ning som spesialist.

Fagsjef i NRF Håkon Hjemly sier Dette er NRFs spesialistde håper og tror dette vil dekke et behov. innhente mer dokumentasjon. godkjenningsordning – Stråleterapi er jo et helt eget område, For å få godkjenning må man, i tillegg og jeg tror mange har mye av det som til å ha videreutdanning eller tilsvarende NRFs sepsialistordning er en intern kreves, allerede, sier han. kvalifikasjoner innen sitt område, blant godkjenning i forbundet, i motsetning til den For ni år siden opprettet forbundet annet dokumentere egen faglig utvikling offentlige godkjenningsordningen som for en prøveordning med spesialistgodog at man har vært aktiv i fagformidling eksempel legespesialister får. Godkjenningen kjenning innen stråleterapi, og fem innen sitt spesialområde. er ment å være et kvalitetsstempel. Målet er stråleterapeuter fikk en slik godkjen– Og det er mange som forteller om å sikre faglig oppdatering og at de som blir ning, men så skjedde det ikke noe mer. relevant erfaring, men så glemmer de å spesialister, skal kunne dokumentere at de Tilbakemeldinger fortalte at kravene legge ved dokumentasjon. Kanskje fort har kompetanse på et visst nivå. som stiltes, var for omfattende. gjort, for alle har jo dokumentasjon på – Den rivende utviklingen vi har hatt – Denne godkjenningen er helt anner- grunn- og videreutdanning, mens holder og har innen vår profesjon, gir et ekstra ledes, ser Hjemly og fortsetter: man for eksempel en forelesningsrekke stort behov for en slik ordning, uttalte – Men det er godt å endelig ha internt på jobben, tenker man kanskje forbundsleder Bent R. Mikalsen til Hold på plass et tilbud på dette området, ikke over å be om dokumentasjon fra Pusten i forbindelse med at de to første det er viktig for oss å kunne innarbeidsgiver på det, sier Hjemly. permanente ordningene kom på plass høsten lemme stråleterapeutene i denne Men spesialistrådet, som står for 2018. godkjenningsordningen. godkjenningen, er strenge på at alt skal For å kunne søke spesialistgodkjenning – Og når det gjelder CT, venter dere et dokumenteres, derfor blir det tidvis må du være medlem i NRF og oppfylle rush av søkere fra CT-radiografer? noen runder før godkjenning kan gis. visse krav med tanke på erfaring, faglig – Jeg vet ikke hvor mange som har tatt – Det er viktig at det stilles krav, det videreutvikling og at man har vært aktiv i videreutdanning i CT, så det blir spenskal ikke være noen pro forma-sak å bli fagformidling innen sitt spesialområde. Når nende å se hvor mange som søker der, spesialist, sier Hjemly. du først er godkjent, må du søke hvert femte sier fagsjefen.

– Fortsetter dere nå med utvide år om å få regodkjenning, og da dokumentere Forbundet har til sammen fått inn 30 ordningen for nye områder? at du stadig oppdaterer deg faglig for søknader siden de fikk på plass ordnin– Først skal vi foreta en gjennomgang eksempel gjennom deltagelse på relevante gen med spesialistgodkjenninger, av dem av de ordningene vi har fått på plass, kurs, og at du fortsatt er aktiv i formidling av gjelder 21 for MR-området. sier Håkon Hjemly og røper samtidig eget fagområde. Det er NRFs spesialistråd – Har alle som har søkt, fått godkjenning? at et område som kan bli aktuelt i neste som avgjør hvem som oppfyller kravene til – Akkurat nå er det to som venter på runde, er pediatri. n godkjenning som spesialist. endelig svar, da de er blitt bedt om å tone.rise@holdpusten.no

34

Hold Pusten 2/2020

SPESIALISTGODKJENNING

Først ut innen angio og intervensjon Hilde Sofie Korslund er NRFs første angiospesialist.

TEKST: TONE RISE

Prisvinner viser vei – Jeg vil formidle det jeg brenner for og som jeg vil at radiografer skal delta på, sier Hilde S. Korslund, vinneren av fagartikkelprisen for 2012.

TEKST: tOnE riSE FOTO: HAnS FLAAtA

– Gratulerer som første spesialist innen

ditt felt!

– Takk!

– Hva tenker du er viktig med at NRF har inkludert angio og intervensjon i sin spesialistgodkjenning?

– Målsettingen må jo være at radiografer holder seg faglig oppdatert, og holder et høyt faglig nivå, sier Korslund.

Hun forteller hun ble spurt om hun ville søke, og syntes det så spennende ut.

– Dette er veldig nytt, så jeg vet ikke helt hva det innebærer, men jeg ser det som en anerkjennelse for at man har engasjert seg faglig.

Korslund begynte på det som da het Rikshospitalets Radiografskole i 1991.

Den gang var det to skoler som utdannet radiografer i Oslo, den andre het Ullevål kommunale radiografskole.

– Mitt kull ble slått sammen med Ullevål det andre året, det tredje året flyttet vi, som de første radiografstudentene, til det som da het Bislet høgskolesenter.

«Det er viktig at det stilles krav til at radiografer holder seg faglig oppdatert.»

Som nyutdannet radiograf startet hun på generell røntgen ved Radiologisk avdeling på Rikshospitalet i 1994. Året etter begynte hun å jobbe med koronarangiografi samme sted. Fra 2003 har hun vært ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet – Det er en forskningsavdeling som jobber med utvikling av mini-invasive bildeveiledede teknikker. Vi utfører radiologiske prosedyrer i kombinasjon med kirurgi eller andre behandlingsteknikker. Vi radiografene jobber i tverrfaglige team med operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere og leger fra alle profesjoner. Vi jobber også med

Hold Pusten 2/2020

du kan også vinne ...

Vil du skrive en fag artikkel i Ho være bla ld Pusten og kandid nt de mulige atene neste år?

Ta kon tak t på: post@ho ldpusten .no

NORdiC CONGReSS

Hvert år kårer en jury den beste originale fagartikkelen som

står på trykk i Hold Pusten. For 2012 var det «TAVI – Nye kateterbaserte behandlingsmetoder» av Hilde S. Korslund som gikk av med seieren. Korslund, som til daglig er avdelingsradiograf ved Intervensjonssenteret på OUS Rikshospitalet, mottok prisen under festmiddagen til Nordisk kongress i mai.

Juryen roser Korslunds artikkel spesielt for informativt innhold, fin oppbygning og godt språk. «Radiografi og stråleterapi er i konstant utvikling, og artikler som denne er med på å styrke den faglige fellesskapsfølelsen blant yrkesutøverne», heter det blant annet i begrunnelsen.

Og ut fra responsen på oppdateringen om prisutdelingen på NRFs Facebookside å dømme ble det lagt merke til.

fagart

ikkel

kel

fagartik

lIP

gradient field 1500 scanning gauss/cm. for 15 minutes.

SAR 2,9W/kg, Edwards innføringsstedet skjer på bakgrunn av hvor Sapien som: 3T er fra produsent slyngede bekkenarteriene er, kardiametere, MR conditional nssenteret beskrevet 720 gauss/cm. om det er aneurysmer, kalkavleiringer eller spatiel .

Posisjonerin gradient lignende. Størrelse på klaffenminutes. bestemmes ut SAR 3W/kg, MitraClip bildeveilede g av den nye scanning fra transeosophageal ekko. MitraClip klaffen for 15 foregår trastinjeksjo t med ultralyd, er fra produsent Meget kort forklart, er prosedyrene som: 3T angiografi kransarterie MR ten. Selve ner via pigtailkatet og konbeskrevet like. conditional r, cerebrale for disse klaffene i prinsippet 720nokså innføringen eret i aortarogauss/cm. og død. spatiel nom en tHV: tri leaflet bovine insulter, av klaffenFig 2: gradient Prosedyren utføres på pasient i narkose forSAR å 3W/kg, Fig 1: edwards Sapien Medtronics Core Valve introducer minutes hjertestans skjer gjenUnder eller antegrad scanning Kilde: http://www.heart-valve-surgery.

(18-22 kunne utføre transesophageal ultralyd, TEE, pericardial tissue.

Balloon expandable stainTAVI-prose French) for 15 pasientene gjennom com/heart-surgery-blog/2008/09/21/ dyrene peroperativt. i lysken Ellerfortransaortalt less steel stent sutureless implantation venstre corevalve-aortic-valve-replacement/ ser vi ofte får forskning nye aortaklaffenumiddelbar ventrikkel. at først inn en temporær paceKilde: http://www.medscape.com/ Det legges Ved transapikal via en ministernot sresultat god effekt En . De får viewarticle/703295_4 blodtrykk avvene er den i lysken (5større omi. «tobakkspu studie innsetting fra French) eller ble på og til å bli en bedremaker, , ouS hjerterytme Lifescienses publisert ng» tilbys TAVI- sutureres mer Det er er på veiblir sirkulatorisk i venstre halsen. Pacemakeren og blodtrykksnedsetlivskvalitet.

Pasientene som rundt Behandlingsprosedyren ved tavI RIKSHoSpItalet , av Edwards i april 2011, det en . Dette alltid enteRet, et spenningsm en ventrikkel innstikksste som utføres tendestabile. avleveres, Partner det medisiner benyttesrandomiser for å «koble ut» behandling ha forventet levetid på mer I Norge benyttes aortaklaffer slikbør kateterteknikk InteRvenSjonSS før introducer på apex behandling at det t kontrollert for såfraå to forskjelTrial. testudie fra 2012oment idet blirmentalt S. KoRSlund, og tverrfaglig invasive vente positiv minimalt HIlde hjertet med «rapid pacing» under innsetting enn ett år og må være motiverte for legges lige leverandører ved TAVI-behandling. klaffen mini av 699 multisenter Det er dyren. og blitt etablert KoRSlund i Europa, inn, angiostuereffekt SofIe RadIogRaf om pasienten pasienter, blodtap å utvikle en har se I lysken med at av behandling HIlde TeksT: kohormye på av aortaklaffen risikoen for som et slikt inngrep.

Det er forblottlegges øvrig kjent for at bio-underDet er EdwardsProsedyrene Sapien og Medtronics Core overlevelsen hybride kirurgisk MedtRonIC, iproseprosedyrer får og for å redusere konkluderte Det satses om behandlingen en.

For å Valve. ansees Selvi størrelsene med femoralis før kirurgiske FoTo: aBBott, tar av USA. innleggelse entene pasienter ballongembolisering.

Pigtail legges inn fra en logiskebedre klafferehar begrenset holdbarhet etter De finnes 23 mm, 26 Edwards omkring i også arterien av pasientene. kan steder i Europa, utprøving behandlet bildeveiledendkontroll Sapien 3 timer, flere ter operert introducer, etodene var like av femoralisarteriene (6 French). implantasjon behandling (10år). Derfor tilbys av TAVI, inn- mm, 29 mm og 31 mm. overføres etter under til innstikksste ved åpen e, og pasigod som Pasientens nyeavbehandlingsm forrutinemessig to-tre mer skånsom som fortsatt dager. coboltlokalsykehu Innledning kateterbaserte behandlingsStudien kirurgi klaffen kommer i egen beholder.

Da til videre, baredisse til eldre pasienter i Norge.

Edwards Sapien pasiendet.med med både s Selve aortaklaff allerede Vi harer laget averenressurskrevend utføre behandlingen med (AVR). oppnådde pasienter teknologi, førstkateterkunne sidenklaffen en høytrykksb på og Nye avanserte nå inoperable Behandlingen er den ekspandert i glutaraldehyd.

Pasientutvelgelsen skjer ettermå strenge chrome ramme, og selve kalveperidesember ettligger og predilateres sitt primære mortalitet. prosedyrer ens. år. Mortalitet ny og moderne høy av i Norge. implanteres tilbys allong, isk utstyr kreves på Rikshospita2009 endepunkt aortaventiler utførtKlaffeprepareringen for TAVI-beha teknikker førsom er deretter en komplisert kriterier ogmedisinsktekn risikoskår, EuroSCORE, somstyrer card, fig. 1. og har relativt og mitralinsuffisi etter ett . Aortaklaffd klaffen ca. 100 de kostbarHelsevesene ting på sjon og år var 24,2 aortastenose første let. av tkateterbaserte av nybrukte Kravet til ndling ilatasjonfor kan I Norge benyttes aortaklaffer prosedyre. Klaffen må skylles ertanke den mest frai to for- Den og omfattendeklaffekirurg alvorlig klaff vurderingsformen 1985. blir mot % i klaffeimplanta og løsninger.

Utviklingen mer og og innsetvi gjør 26,8 AVR spesialisert. lom anestesilege skjer mer allerede i og deretter krympes eller premonteres under tekniske merutført ossved Transkateter nye teknikker hjertekirurgi i Europa. står skjellige leverandører TAVI-behandling. for TAVI i). 30 dagerspå et avhengige spesialisert, koordinerin ble i Frankrike blir,ogsåEuroSCORE nå behandling utprømortalitet (åpen er forholds startet cardiolog åte er transkateter må på av teknologien teknologien g melforgå mens n på som under «stepogby6,5 step» prosedyre. for European System for Cardiac Det er Edwards Sapien og menneske Medtronics Core utføresballongkateter mitralclips, var 3,4 vedi en ogOperative ved alvorlig kirurg.

TAVI-beha % for AVR. til pasienten TAVI, nyere behandlingsm % implantasjone brukerne smålene. for regnes fortsatt kort om disse og stabilEvaluation, En er noe mer omfattende enn Dødelighet Risk og sier noe er omsirkulatorisk forventet Dette 23Dette mm,aortastenose 26 2002. Behandlingen samtidigimplantasjon, ndling inva-Valve. De finnes iistørrelsene Norge og gjør at Denåene klaffen stadig multisenter fortelle er mini teknisk var lavest ved en blir strengere. kravene med hurtig Frankrike ønsker å Kateterne aortaklaff studiene. metoden klaffeinnsikt, den andre. mortalitet i prosent, altså hvor mange prosent mm, 29 mm og 31 mm.med alvorlig i alle som utføres ving. Jeg pasienterspesialutdan Det kreves Studien , OUS. doppler må væreDenne pacing av på bankende tifisering etodene konvensjonell eldre hjertet. Edwards i30 viste ater det erfarne aortastenose. rett Rikshospitalet, forventet dager etter hjertekiSapien er laget av en cobolt til åpen og utføres blitt Ved OUS, e posisjon ninghittil behandlingsm enteret, Rikshospitalet brukerne måmortalitet komplikasjo TAVI ga eravavslått eller det verifisere kateterbasert bruk.som og en enorm sisjonering. bildeveiledend for har ultralyd ved over Dette og somflere rurgi,siv, men kan også være av andre chrome ramme, selve klaffen kalveperi- ser-radiografer fra hjerteangioseksjonen en annen åav ballongsikre eravhengig har hatt Intervensjonss Verden medfører kateterbaserte mens AVR ner og nevrologisk vaskulære Kardiolog og klaffepoteknologi Det har ressurskreve kirurgi. åpen kirugi card, 25 000best muligutfører krymping at prosedyrene avlevere og ga preparering av aortaklaftilleggsfaktorer. fig. 1. hjerte. MitraClip e hendelser, erstatter Medisinsk i nyere tid. må være mer enn flere blødninger på, nde teknologisk klaffen som også med sig. klar til har implantert blir mer i helsevesenet i vår måte å jobbe Teknologien fen, mens på atrieflimme de andre sykehusene er det Pasienter tilvia TAVI-behandling Medtronic Core Valve-rammen er laget av kateteret teknikk det ballongeksp ens. i Norge å utvikling og personalme en utprøvende ble randomiser r. Pasientene og tilfeller syktil rett mitralinsuffisi radio- selvekspanderende vært gjør helsevesene sert, tverrfaglig, aortaklaffer. harav store endringer sykepleiere, både med og uten genereltuttalt en høy %,erog nitinol og ling klaffen grise- s-kardiologiske tid.EuroSCORE 15-30 i omkring anderende , OUS, i denne medført t til enten transapikal 2008. UNN t mer studien vår oppfatning dem. og kostbar. siden Rikshospitalet prosedyrene. som gjør dette! det viser atVed vi behandler svært syke pasienter. pericard, fig 2.TAVI-behand TAVI og transfemora avan- erfaring disse ute fra kateterteknikk, Komplika av behandling og har endret med på MitraClip i Norge en var førstI tillegg å l eller aktivt Medtronics steril oppdeksjoner behandling invasive til personalet gjøres prosedyren Pasientene utredes på forhånd med Klaffene kan settes inn transfemoralt eller eller forCT og behandlingen grafene Prosedyren oss nye måter Feiringklinikk Behandlingen assiste-bildeveilede ogbetegnes dommer Core Valve AVR. (12) har ansvar samttransapikalt.

2011 har gitt som er krevende under veiledning av applikasjonsspesialister, coronar angiografi, ultralyd/Ecco, Begge kan settes inn mini en klinisk på. Vi kantotalaorta, ndealternativt AortaklaffeTromsø publiserte behandling Teknologien av implantater behandlingen.

Haukeland sykdom De mest vanligeRadiografene og har GFR. studie behandlet ne i februar Hospital, pasientene proctorer inntil persohjerte-, lungeogpreparering nyrestatus via arteria subclavia eller Valg av med hardenne en høy Karkirurg kunne av 663 smetoder. og behandle ogsåtransaortalt. king, komplikasjo ehusetog firmarepresentanter er blødninger, på 14 risiko. pasienter vist St.Olavs ved detektere og sykeliggjøre i Norgebrukes i mitralklaffe seg og Universitetssyk helse viste nalet erehus, sertifisert til åitalienske på og cardiolog vurderer deretter nøyesykehusene egnethet elle nene ved utføres nå av kardiologene. sykdom, en AV-blokk, ring vellykket utføre prosedyrene ehus, tilfeller. ulike sykehus alvulære Vi bekrefter detektere r i helt kar-skaderstoreTAVI sykepleiere. prosedyre lene, med lekkasjer. tidspunkt. egenhånd. for TAVI. Universitetssyk spesi-Universitetssyk Intervensjon Som de som Ved de andre og ny teknologi første i og Oslo en komplikasjo i 98 % på et tidligere samtidig somogså fått permanentNoen av paravog enteret. av kardiologiske Europa ssenteret av tilfelen dødelighet pasientene i Nord-Norge har valve» Skandinavia er i en utføres dette nsrate utført noen , Intervensjonss prosedyrer med teknologi, Andre pacemaker har i trenden på 2,1 aortastenose var 5,4 og på 0,9 %. komplikasjo Dette er også «valve % og livet. på Rikshospitalet har fått i etterkant. et høytek30 dagers % og etter in sering med alvorlig seg til forlenger innoperert pasienter alder, 80+, ner kan av klaffen, høy15 mortalitet som tidligere Pasienter har vent ett år var %. Etter av avansert og også biologisk pe. De har infarkt,Europa.være feil plasPasientene embolier, dødelighete der bruk 30 dager aortaklaff. konvensjonell mitralklaff for åpenmanent De cerebrale høyrisikogrup hypotoni som helsevesen, sjoner, hadde n på begrenset TAVI, Biologiske syke pacemaker.( plager 17,4 % nologisk eller hypertoni, insulter, av behandlingen. som for levetid. tamponade fått perha alvorlige anseesklaffer er en del 8) Sammenlig og tenker , implantasjon, På plisert Bakgrunn har De kan arytmier, infekproblemer teknologi arytmier , sykdomsbil aortaklaff behand- grunn ner vi disse teknologien, av et komdyspnoe, , Edwards klaffekirurgi. med klaffen. eller tekniske tiltro til begrensninger har de Transkateter kateterbasert stor ha to hos dårlig de ny har studiene anginasmerter generelten mortalitet kan blittuttalt Det viser disse kan føre funnet pasientene og har en med syncope, og Core fall at at de også har spesialbehan er en forholdsvis pasienter etter ett , en for i verste seg får Core sjelden på Slik ca ser10 klaffene ut. krympeprosessen. klaffValve ferdig15 krympet på kateter. med egnet år på 24,2 denne med % eller at den dling. porselensaorta %. på 3,4 erstattes Valve Vi har, type ling av inoperable % trenger for av pasientene % for Edwards 30 dagers bivirkninger Andre r eller død. mortalitet somAortaklaffen hjelp av avansert komplikasjo økt behov permanent En ny ved aortastenose. og Core MR kompabil var klaff pacemaker. skapt et til komplikasjone belgisk nr. 8 / 2012 ner nye Valve medkan biologisk PARTNER være okklusjon Hold Pusten artikkel itet kunstig Medtronic tilstander (16), The 5,4 %. 21 dagens høyteknologi, Hold Pusten nr. 8 / 2012 av inoperable av beskrevet Core Valve inoperable study, viser at behandling 22ikker. bare 20 % er fra produsent pasienter som: 3T TAVI-beha av lever etter MR conditional operasjonstekn ndling. ett år etter Det er spatiel ikke slik med er at bedre enn den ene klaffen den andre. der20 En studie

og mITrAc TATIon Bilder ImPlAn fra Intervensjo

te eterbaser Nye kat ngsmetoder behandli

TAVI - TrAns

AorTIc

VAlVe

– Du fikk en del gratulasjoner?

– Voldsomt! Det tar litt tid å lande etter så mye oppmerksomhet, sier Korslund.

– Hva fikk deg til å skrive en fagartikkel i Hold Pusten?

– Jeg studerte teknologi og metode ved Vinnerartikkelen sto på trykk i Hold Høgskolen i Gjøvik Pusten nummer 8/2012. og ble oppfordret til å skrive et essay om temaet. Det gjorde jeg, og så skrev jeg det om med tanke på Hold Pusten. Men jeg ruget en stund på den før jeg trykket på send-knappen.

Hun forteller hun synes det er viktig å fortelle om hva hun jobber med til andre radiografer: – Jeg vil formidle det jeg brenner for og som er kjempespennende. Og som jeg vil at radiografer skal delta på, sier hun og sikter til aortaklaffimplantasjon med transkateter og mitraclipbehandling – behandlingsteknikker som utføres på utvalgte eldre pasienter med alvorlig aortastenose eller mitralinsuffisiens (lekkasje av blod gjennom hjerteklaffen) når operasjon er uaktuelt. Dette er det nemlig radiografer som gjør ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet, mens det normalt er oppgaver for operasjonssykepleiere, da det anses som kirurgiske prosedyrer.

Korslund mener radiografer i større grad bør overta disse oppgavene i hybride angiostuer.

– Angiointervensjonsavdelinger bør gjøre det. Dette er røntgen- og ultralydveiledede metoder, og vi kan jo begge deler.

Radiografer lærer dessuten kateterteknikker og angiointervensjon, og har gode grunnleggende kunnskaper som er nyttige her, i tillegg til kunnskaper om strålehygiene. Og det er ikke noe i veien for at radiografer lærer streng steril hygiene, sier hun.

– Hos oss har vi i dag et tverrfaglig samarbeid, der radiografer utfører selve prepareringen av katetere og krymping av klaffene, mens sykepleiere er ansvarlig for steril oppdekning, legger hun til. n post@holdpusten.no Hold Pusten

nr. 8 / 2012

Vil du lese de nominerte artiklene?

Gå inn på www.holdpusten.no og klikk på «Nettugave» oppe til høyre.

Prisvinner Hilde S. Korslund fikk et litografitrykk av inger Sitter.

32

Hold Pusten nr. 5 / 2013

Fagartikkelprisen 2012 ble udelt til Hilde Sofie Korslund under Nordisk Kongress i Bergen i 2013. Artikkelen handlet om TAVI (kateterbasert implantasjon av aortaklaff), noe Korslund fortsatt arbeider med og er like engasjert i.

doktorgradsstipendiater, forskere og ingeniører, forteller hun til Hold Pusten.

Etter grunnutdanningen har hun tatt flere relevante fagemner på universitetsog høyskolenivå, blant annet i digital bildebehandling og forskningsmetode.

Nå holder hun på med en master i klinisk helsearbeid ved Universitetet i Sør-Øst-Norge. I oppgaven skriver hun om pasienters opplevelse knyttet til TAVI-behandling (kateterbasert implantasjon av aortaklaff ).

Korslund har lenge vært opptatt av faget sitt og av å formidle det hun arbeider med, til andre. I 2012 ga dette seg utslag i en fagartikkel i Hold Pusten, og den mottok hun Hold Pusten og Norsk Radiografforbunds fagartikkelpris for.

– Hvordan sørger du for egen fagutvikling, og i hvor stor grad driver du med formidling av eget spesialområde nå?

– Jeg leser for eksempel forskningsartikler som handler om TAVI, som er noe av det jeg jobber mest med til daglig. Jeg er fagradiograf, og en av mine oppgaver er å lage fagprosedyrer. Da må jeg lese meg opp på retningslinjer og kriterier.

«Det vil inspirere meg til å jobbe mer med angio og intervensjonsfaget.»

– Når det gjelder fagformidling, har jeg holdt foredrag om tverrfaglig samarbeid for landsforeningen for operasjonssykepleiere et par ganger. Jeg har holdt flere kurs om hygiene og steril oppdekking for radiografer og radiografstudenter. Og jeg holder foredrag for studenter og besøkende fra inn- og utland på Intervensjonssenteret.

– Du skrev i epostvekslingen med Hold Pusten før dette intervjuet at det er viktig med kurs, får du gjort det i stor nok grad? Hvordan er klimaet i så måte der du jobber? Mange klager over at kurspotten er det første som ryker når økonomien er trang.

– Jeg er så heldig at jeg jobber på en forskningsavdeling, så det er viktig at vi stadig oppdaterer oss faglig. Kurs og konferanser er viktige arenaer i så måte, og for å møte andre radiografer og utveksle erfaringer. Det gir inspirasjon til videre arbeid. Så vi er privilegert sånn.

– Hvilken betydning vil det ha for deg fremover at du har fått denne godkjenningen?

– Det utgjør ingen stor forskjell i mitt daglige arbeid, men det vil inspirere meg til å jobbe mer med angio og intervensjonsfaget. Det er viktig at det stilles krav til at radiografer holder seg faglig oppdatert. Stadig nye ting som kommer, og det er viktig at vi jobber kunnskapsbasert for best mulig pasientbehandling.

– I disse koronatider: Kan du si litt om hvordan pandemien påvirker din arbeidshverdag?

– Pandemien medfører at vi må redusere elektive prosedyrer. Flere kolleger har vært i karantene, og vi har hatt redusert kapasitet på enkelte operasjoner. Det er litt «stille før stormen»følelse på avdelingen. Og det er ekstra viktig å ha god kunnskap om smittevern og hygiene i disse dager! n tone.rise@holdpusten.no

35

EFRS-ERKLÆRING

Du finner erklæringen på efrs.eu/publications, scroll litt ned på siden og klikk på EFRS Policy Documents.

FOTO: ISTOCK

Om stråleterapeuters rolle i Europa Den europeiske radiograforganisasjonen EFRS har publisert en erklæring om stråleteraputenes rolle.

TEKST HÅKON HJEMLY; FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Det er av stor strategisk betydning for radiografer innen stråleterapi er oppfylt.

EFRS å markere seg for radiografer innen Det presenteres en mulig bredde av prakstråleterapi på europeisk nivå, og min sis på tvers av strålebehandlingstjenester. erfaring er at samarbeid med ESTRO og Rapporten er ment å støtte forståelsen sentrale stråleterapeuter der hittil ikke av radiografens mangfoldige rolle i har vært det beste. strålebehandling og hjelpe til med EFRS har nå publisert en uttalelse arbeids- og bemanningsplanlegging innen om stråleterapeuters rolle under titstrålebehandling. telen «Radiographers in Radiotherapy: Dersom anbefalingene gitt i den nylig publiserte EFRSPractice across «Rapporten er laget med erklæringen om the Radiotherapy utdanning («EFRS Pathway», som sikte på å støtte opp om og Statement on ble vedtatt før gjøre mer kjent de mulige Education») blir jul. Rapporten er praksisområder radiografer implementert effeklaget med sikte på har innen strålebehandling.» tivt, vil alle land å støtte opp om i Europa utvikle og gjøre mer kjent stråleterapeuter som har potensial til å de mulige praksisområder radiografer utvikle og bruke sin bredde av ferdigheter har innen strålebehandling. Den bygger for å støtte omsorg på en trygg måte i hele på at standardene for basisutdanning, strålebehandlingen. som beskrevet i EFRS’ anbefalinger om kvalifikasjonsrammeverk (EQF-6) for Dokumentet er utviklet av EFRS’

ekspertkomité for stråleterapi hvor også Norge er representert ved Eric Sundquist fra OsloMet. n hakon@radiograf.no Disse sitter i EFRS’ ekspertkomité for stråleterapi: Charlotte Beardmore (leder, Storbritannia), Anastasia Sarchosoglou (Hellas), Gianfranco Brusadin (Italia), Ainars Bajinskis (Latvia), Jo Duvivier (Nederland) og Eric Sundqvist (Norge).

EFR

S ST ATEM ENT

Rad in Raiograph Pra diothe ers Radctice ac rapy: ioth erapross the y Pa thw ay APPR OVED

IN EF

RS AG M - NO VEMB

ER 20 19

1

36

Hold Pusten 2/2020

COVID-19

Permitteringsvarsel ved Aleris Røntgen Stavanger Syv radiografer ved Aleris Røntgen Stavanger har fått varsel om delvis permittering fra 14. april.

Selskapet har sett seg nødt til å gå til det skrittet da oppdragsmengden har falt radikalt den siste tiden.

– Vår aktivitet er knyttet til antall henvisninger, og dette har falt betraktelig på grunn av situasjonen med korona.

Vi får heller ikke så mange pasienter henvist fra det offentlige i disse dager, sier radiograf og hovedtillitsvalgt ved Aleris Røntgen, Mads G. Pedersen til Hold Pusten.

Aleris Røntgen Stavanger har avtale med Helse Vest.

– Vet du om det er ventet at flere Aleris Røntgen-avdelinger vil oppleve det samme?

– Hvis situasjonen fortsetter som nå, ligger det nok an til permitteringer både i flere Aleris-avdelinger og i andre private institutter

hvor radiografer er ansatt. Det er svært uheldig etter mitt syn, da flere sykehus har problemer med bemanningen på grunn av sykdom og karantene. Da må radiografene som er friske, gjerne jobbe overtid og doble vakter. Vi i det private står klare til å bidra, uten å få mulighet til det.

– Hvor lenge blir dere permittert for?

– Permitteringen skal opp til ny vurdering i midten av mai. Ingen vet hvor lenge dette kan vare, men vi får håpe at det ikke trekker ut.

– Hva gjør du nå?

– Det blir å melde seg til Nav, som så mange andre dessverre må, og legge ut noen følere med tanke på behovet for radiografer i det offentlige, sier Pedersen, som jobber med MR, CT og konvensjonell røntgen til vanlig.

VED TONE RISE

STIPENDER

Norsk Radiografforbunds utdanningsstipend 2020 Det er avsatt kr. 100 000 i NRFs budsjett for 2020 øremerket utdanningsstipend. I 2020 kan det søkes støtte til: Videreutdanninger og mastergradsstudier Ved tildeling vil studieretninger innen radiografi, beskrivende radiografi, sonografi, stråleterapi og nukleærmedisin vektlegges.

Søknadsfristen er 15. mai 2020.

Norsk Radiografforbunds FOU-stipend 2020 I 2020 kan det søkes støtte til faglige og vitenskapelige prosjekter.

FOTO: ISTOCK

Hold Pusten 2/2020

Fokusområder for 2020 er: • Faglige prosjekter innen strålevern, berettigelse innen bildediagnostikk, metode- og

kvalitetsutvikling innen bildediagnostikk, radiografi og stråleterapi.

• Prosjekter som omhandler kompetansehevende tiltak som har kvalifisert NRF medlemmer til nye roller og der arbeidsoppgaver har bidratt til økt effektivitet og kvalitet i helsetjenestene.

Søknadsfristen er 15. mai 2020.

Det vises til retningslinjer for tildeling av stipend, om krav til dokumentasjon på hva en søker støtte til, oppsett av kostnadsoversikt og opplysninger om det søkes støtte fra andre instanser.

Søknadsskjema og retningslinjer finnes på NRFs hjemmeside www.radiograf.no.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til nrf@radiograf.no.

For begge stipendene gjelder de at du må ha vært medlem i NRF i minst ett år for å kunne søke, og du må være ajour med kontingentinnbetalingen.

37

KOMMENTAR

Mer kompetanse til liten nytte?

Det er liten tvil om at teknologien til radiologien har vært i en rivende utvikling de siste 20 årene. Nesten eksponentiell. Datakraften er blitt enorm, detektorene har blitt store og lynraske, og de har fått supermatriser.

Den nye programvaren til maskinene automatiserer både billedtakingen og bildebehandlingen. Og med kunstig intelligens (KI) på full fart inn vil mye av «radiografknottologien» bli overflødig og erstattet av noe bedre, skal man tro fagfolkene på KI-området.

«Det finnes en ferdig protokoll for hver eneste problemstilling.»

I tråd med den rivende utviklingen har antall radiografer med videreutdanning nærmest eksplodert. Spesielt innen CT og MR, men også andre modaliteter. Jeg har selv videreutdanning i CT, noe jeg er glad for. Jeg synes videreutdanningen var lærerik og bra. Det var kjekt å få bryne seg litt igjen, og all kunnskap er god kunnskap. Jeg må likevel si at jeg med tiden er kommet til at mye av det jeg lærte på videreutdanningen, er mer kuriøst enn nyttig. Apparaturen vi bruker i dag er svært selvgående med autoalign, automatiske rekonstruksjoner, og gir forslag til automatiske rettelser om man skulle komme i ulage med noen av parameterne. Iterative rekonstruksjoner fjerner metallartefakter og gjør lavdoseserier sylskarpe og så videre. Og det finnes en ferdig protokoll for hver eneste problemstilling. Disse protokollene lages av eller i samråd med en applikasjonsspesialist fra leverandørene.

Protokollene er stort sett bunnsolide, og det er uproblematisk å følge dem. Skulle du likevel med bakgrunn i egen kunnskap ønske å endre litt, så nåde deg!

38

Øyvind Bjørklund Pettersen er radiograf ved OUS Aker sykehus og styremedlem i NRF.

De nye maskinene har definitivt ført til mer robuste undersøkelser og bedre kvalitet. Det skulle bare mangle. I tillegg til at vi har fått bedre detektorteknologi, datakraft og så videre, er brukergrensesnittet blitt enklere og mer intuitivt. Slik er antall fallgruver man kan gå i, minimert. Det er litt som forvandlingen fra å jobbe i DOS til å jobbe i Windows, for dem som er gamle nok til å ta den referansen. Det jeg mener, er at for å være god på data i dag trenger man ikke å være IT-ekspert, og for å kjøre perfekte CT-undersøkelser i dag, så trenger man egentlig ikke å kunne noe om parametere som kV, mAs, pitch, rotasjonstid og så videre. For det første ligger det sikkert allerede en protokoll klar for den undersøkelsen du trenger, og for det andre, om du skulle ønske å vektlegge bein, kontrast i blodkar eller bløtdeler, kan du klikke på et bilde av for eksempel et bein, av aorta eller et av leveren. Da

justerer maskinen innstillingene så det blir optimalt for undersøkelsen du ønsker.

Slik jeg ser det, trengs det egentlig i dag bare noen få som er veldig gode på det teknisk radiograffaglige. De kan være med og utvikle i første rekke, og lage applikasjoner i andre rekke. For å sette det på spissen, så trenger egentlig resten bare å lære seg brukergrensesnittet på modaliteten. Men selvsagt er det tilfredsstillende og mer morsomt når man vet hva som skjer bak skjermen. Litt som å være bilmekaniker og kjøre bil. Det er jo kjekt å vite hvordan ting henger sammen, og hendig en gang hvert jubelår om bilen skulle fuske.

Både radiografene selv, Norsk Radiografforbund, helseforetakene og politikerne maser om mer kompetanse og utdanning. Og bra er jo det. Men selv om jeg leser i Hold Pusten og hører fra politikere og sykehusledere at utfordringer og spennende oppgaver står i kø, ser jeg lite til de spennende oppgavene i praksis. Det finnes en og annen oppgave/ stilling nå og da, men i forhold til antall kompetente og videreutdannede radiografer er det svært få stillinger eller oppgaver som er noe annet enn vanlige radiografstillinger. Stort sett er kravet at man skal være mest mulig tilgjengelig i produksjonslinjen og gjøre så mange undersøkelser som mulig på kortest mulig tid, med de forhåndsprogrammerte ufravikelige protokollene. Det er ikke det at det ikke er spennende og givende å være radiograf, men i stor grad driver man med helt andre ting enn det man lærer på noen av videreutdanningene.

Ny teknologi har ført til at undersøkelsestidene er drastisk redusert.

Den frigjorte tiden blir brukt til å gjøre flere undersøkelser per dag, noe som selvsagt er bra for pasientene, som får kortere ventetid. Men mange steder har tidsbesparelsen også ført til at radiografer blir pålagt kontoroppgaver og lignende, så

Hold Pusten 2/2020

«Selv om jeg leser i Hold Pusten og hører fra politikere og sykehusledere at utfordringer og spennende oppgaver står i kø, ser jeg lite til de spennende oppgavene i praksis.» man kan redusere kontorpersonale. Dette skjer i stedet for at vi får en retning mot teknisk optimalisering og forskning eller mot å lette og avhjelpe leger med enkelte ting. Min opplevelse er at den frigjorte tiden rett og slett har ført til jobbglidning i feil retning.

Radiografer er i svært stor grad sultne på nye og spennende oppgaver og ivrige etter å lære mer. Antall radiografer med videreutdanning er et godt eksempel på det. Dessverre skyldes kanskje det store antallet videreutdanninger at det er der, i den prosessen, at man er sikker på å få noe å bryne seg på og lære mer om faget. Snarere enn at det er nødvendig for at radiografen skal kunne fungere i sitt daglige virke og at nye karriereveier åpner seg. Om man gjorde en spørreundersøkelse blant radiografer om hvor utfordringene i hverdagen er,

så tror jeg svært få ville svart at de følte det skortet på radiograffaglig kunnskap.

Og neppe at mer videreutdanning ville hjulpet vesentlig på utførelsen av jobben.

Derimot er jeg ganske sikker på de fleste ville svart at tempo og arbeidspress er utfordringen.

«Min opplevelse er at den frigjorte tiden rett og slett har ført til jobbglidning i feil retning.»

Jeg er definitivt ikke motstander av videreutdanning og økt kunnskap blant radiografer. Poenget mitt er at noen sitter på ballen i helseforetakene uten å ta i bruk eller legge til rette for den kunnskapen og kompetansen som allerede finnes, samtidig som de ber om mer!

Holder ganske trygt for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder.

Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig * ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

Så hva kan gjøres? Jeg har i hvert fall tro på at NRFs arbeid med spesialistgodkjenning kan bane vei for flere lærerike, utfordrende og spennende oppgaver for radiografene. Og hvis du ønsker faglig påfyll som definitivt er relevant, oppfordrer jeg deg til å melde deg på et av NRFs fagkurs. De er oppdaterte og fulle av nyttige tips og triks som ofte er direkte overførbare til arbeidshverdagen.

Det blir spennende å se hva FAFO rapporten «Arbeidsintensitet og press blant radiografer» sier om radiografers hverdag. Den er bestilt av NRF og kommer etter planen i løpet av våren.

Vil den peke på manglende kunnskap som grunn for høyt arbeidspress, eller vil den konkludere med høyt arbeidspress grunnet ny teknologi? Eller noe helt annet? n post@holdpusten.no

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis 6.–8. mai på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket og utviklet sin kompetanse, som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser med beste metode og resultat. Deltageren skal også ha fått en innføring i hva kunnskapsbasert praksis er og hva det kan innebære i praksis, samt ha fått ferdigheter i bruk av denne metoden profesjonelt.

Deltageren skal ha fått en utvidet forståelse for hvordan kvaliteten på undersøkelser og prosedyrer lokalt kan forbedres, samt ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre kvalitetsstudier på sin arbeidsplass.

radiograf.no/fagkurs

13.–15. mai på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer som jobber med MR og som har grunnleggende MR-kompetanse og praktisk erfaring, samt radiologer og medisinske fysikere som jobber med MR. Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren fått styrket kunnskapen om optimaliseringsjobben radiografer utfører på MR, herunder parametere, sekvenser, protokoller og pasienthåndtering.

Deltageren skal ha fått innsikt i og kunnskap om både standard og avanserte MR-teknikker i ulike anatomiske regioner, med fokus på optimalisering av de ulike MR-undersøkelsene. Deltageren skal sitte igjen med konkrete og nyttige tips og triks som skal inspirere til videre læring og aktivt benyttes til å utfordre egen praksis på egen avdeling.

Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

40

Etterutdanning: Fagkurs

MR-optimalisering 2.0

Hold Pusten nr. 2/2020

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi Palliasjon 31. august – 1. september 2020 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om palliativ strålebehandling, fra lokal kontroll til smertelindring.

Deltageren skal også ha fått belyst seneffekter etter behandling, psykososial ivaretakelse og biologiske faktorer ved behandlingen, samt avansert dosepainting. Deltageren skal også ha fått et spesielt bredt innblikk i strålebehandling av de eldste pasientene, med utfordringer knyttet til selve aldringsprosessen.

Målgrupper: Stråleterapeuter, radiologer, onkologer og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Foto: Adobe Stock

Etterutdanning: Fagkurs

Mammografisymposium 3. – 4. september 2020 Thon Hotel Opera i Oslo

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått presentert resultater fra nye studier og kunnskap knyttet til screening, diagnostikk, behandling og seneffekter av brystkreft. Deltageren skal også ha fått avsatt tid til diskusjoner og refleksjon knyttet til det radiograffaglige arbeidet med screening samt til diagnostikk av brystkreft.

Rammen er fremtiden og kunnskapsbaserte kostnadseffektive prosedyrer, både for kvinnene og de yrkesgruppene som er involvert.

Målgrupper: Radiografer som arbeider med mammografi og mammografiscreening.

Kurset er fortrinnsvis ment som påbygning til basiskurset i mammografi, men alle med interesse er velkommen.

www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 2/ 2020

41

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 70-tallet

Til den nye formannen

Et skifte av styre i en organisasjon krever alltid en ekstra innsats fra de nyinnvalgte.

I år er det kun én av de «gamle» styremedlemmene som fortsetter. Dette fører til at det kreves ekstra innsats av den som påtar seg oppgaven å lede styret.

Etter det jeg kjenner til deg, Ingeborg, tror jeg du klarer å løse de oppgavene du har påtatt deg, tilfredsstillende.

NRF er et forbund i vekst. Etter min vurdering er de oppgavene og den arbeidsmengde disse medfører såpass arbeidskrevende at det kan bli vanskelig å gjøre en god jobb kun basert på ‘fritidsjobbing’. Disse problemene er du klar over. Overgangen til en annen arbeidsprosedyre kan være vanskelig. Enkelte av sakene styret skal behandle i kommende periode, kan være problematiske når det gjelder å vurdere hva som tjener radiografene best.

Jeg mener at du og ditt styre har de forutsetningene som kreves m.h.t. å lose de oppgavene som blir pålagt dere.

Med dette vil jeg ønske deg og styret lykke til med arbeidet.

Anne Berit Grindstad Fra Hold Pusten nummer 6 1979 – den nye formannen het Ingeborg Ommundsen

ER DU IKKE MEDLEM I NRF? men har lyst til å abonnere på HOLD PUSTEN - så kan du selvsagt det.

Send kr. 30.00 - pluss navn og adresse til: HOLD PUSTEN Postboks 66, Ullevål Sykehus, OSLO 1.

GIROKONTOR NR.: 2 24 55 95 Hold Pusten 6/77

HAR DU FLYTTET? Glem nå ikke å melde din nye adresse til forbundet.

Samtidig minner vi om kontingenten: a) Kontingenten fastsettes av styret. b) Kontingenten betales forskuddsvis. c) Kontingenten kan betales i sin helhet eller i to halvårige avdrag - kontant eller over postgiro 2 22 47 56 d) Styret har rett til å innkreve ekstrakontingent i spesielle tilfeller.

Hilsen STYRET-NRF Hold Pusten 6/77

Egenannonse fra Hold Pusten nummer 5 1978

Sakset fra Hold Pusten nummer 6 1979

42

Hold Pusten 2/2020

TI PÅ TAMPEN Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@ lk-media.no

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Hvilket sykehus er dette?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: DET STÅR I SVARET (KAN IKKE RØPES HER)

Quiz: Ti på tampen 1 Sykehusfasaden på bildet tilhører …?

2 Hva heter den kinesiske byen der koronaviruset først ble funnet?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

3 Et virus som forårsaket en pandemi i 2002 og 2003, var også er et koronavirus, men mye farligere enn det vi kjemper mot nå. Hva heter det?

4 Hva er tofu laget av?

5 Hvem tok over som finansminister etter Siv Jensen?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hvem spilte rollen som James Bond i spillefilmen «Med rett til å drepe» fra 1989?

7 En tomt i Gamle Oslo ble i februar foreslått av byrådet som NRKs neste base, hva ligger der i dag?

8 Hvem synger i høyest stemmeleie av en sopran og en mezzozopran?

9 Hvilket lands flagg har en rød runding på hvit bakgrunn?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 Hvor mange år fyller Bamsefar i Hakkebakkeskogen?

Svar: 1) Stavanger universitetssjukehus SUS (foto: SUS) 2) Wuhan 3) Sars 4) Soyabønner 5) Jan Tore Sanner 6) Parasitt 7) Oslo fengsel 8) Sopran 9) Japan 10) 50

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 2 /2020

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2020 Nr.

Utgivelsesdato

3

22. juni 2020

4

31. august 2020

5

26. oktober 2020

6

30. november 2020

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

43

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

PP-GAD-NO-0007-1 Januar 2020 RADS0063 – Bilbo

The Power of Relaxivity

Gadovist «Bayer AB»

Kontrastmiddel. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kalsiumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvæsker. Ved 37 °C er osmolaliteten 1 603 mosmol/kg H²O og viskositeten 4,96 mPa × s. < 1 mmol natrium/dose.¹ INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte/sylinderampulle 1 mmol/ ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kalsiumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvæsker. Ved 37 °C er osmolaliteten 1 603 mosmol/kg H²O og viskositeten 4,96 mPa × s. < 1 mmol natrium/dose. Indikasjoner: Kun til bruk ved diagnostiske formål.

Indisert til voksne og barn i alle aldre (inkl. nyfødte født på termin): Kontrastforsterking ved kranial og spinal magnetisk resonanstomografi (MR). Kontrastforsterking ved MR-undersøkelse av lever eller nyrer ved sterk mistanke om eller funn av fokale lesjoner mht. klassifisering som benigne eller maligne.

Kontrastforsterking ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Kan også brukes til MRhelkroppsundersøkelser av patologiske tilstander. Det bedrer visualisering av unormale strukturer eller lesjoner, og bidrar til differensiering mellom friskt og patologisk vev. Skal kun brukes når diagnostisk informasjon er avgjørende og ikke tilgjengelig med uforsterket MR-avbildning. Dosering: Sporingsetikett skal festes i pasientjournal for registrering av kontrastmidlet som er brukt. Brukt dose skal også registreres.

Preparatnavn, batchnummer og dose legges inn ved bruk av elektronisk pasientjournal. Skal bare gis av helsepersonell med erfaring i kliniske MR-prosedyrer. MR-undersøkelse startes kort tid etter injeksjonen, avhengig av benyttede pulssekvenser og undersøkelsesprotokoll. Optimal signalforsterkning sees under arteriell førstepassasje ved CE-MRA og i løpet av 15 minutter etter injeksjon ved CNS-indikasjoner (tid avhengig av lesjonstype/vev). Pasienten bør observeres i minst 30 minutter etter injeksjon. Laveste dose som gir tilstrekkelig forsterkning skal brukes. Dosen beregnes basert på kroppsvekt og skal ikke overskride anbefalt dose. CNS-indikasjoner: Voksne: Anbefalt dose er 0,1 mmol/kg kroppsvekt, tilsv. 0,1 ml/kg kroppsvekt av 1 M-oppløsning. Hvis det fremdeles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon på tross av en normal MR-undersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan påvirke behandlingen, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 ml/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter 1. injeksjon. MRhelkroppsundersøkelse (med unntak av MRA): Voksne: 0,1 ml/kg kroppsvekt er vanligvis tilstrekkelig til å gi svar på kliniske spørsmål. CE-MRA: Voksne: Bildeopptak av 1 bildefelt (FOV): 7,5 ml ved kroppsvekt < 75 kg; 10 ml ved kroppsvekt ≥ 75 kg (tilsv. 0,1–0,15 mmol/kg kroppsvekt). Bildeopptak av > 1 bildefelt (FOV): 15 ml ved kroppsvekt < 75 kg; 20 ml ved kroppsvekt ≥ 75 kg (tilsv. 0,2–0,3 mmol/kg kroppsvekt).

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Brukes kun etter nøye nytte-/risikovurdering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 30 ml/minutt/1,73 m²) og i perioperativ fase av levertransplantasjon, og dersom informasjonen fra slik diagnostikk er helt nødvendig og ikke tilgjengelig ved bruk av MR uten kontrast. Dersom nødvendig, bør dose ikke overskride 0,1 mmol/kg kroppsvekt og med maks. én dose pr. undersøkelse. Ved gjentatt dosering bør injeksjonsintervallene være minst 7 dager. Barn (inkl. nyfødte født på termin), alle indikasjoner: Anbefalt dose er 0,1 mmol/kg kroppsvekt (tilsv. 0,1 ml/kg kroppsvekt). < 1 år: Pga. umoden nyrefunksjon skal preparatet kun brukes etter nøye vurdering og med en dose som ikke overskrider 0,1 mmol/kg kroppsvekt. Det skal ikke benyttes >1 dose pr. undersøkelse. Pga. manglende informasjon om gjentatt dosering bør injeksjoner ikke gjentas med mindre intervallene er > 7 dager.

Eldre: Ingen dosejustering. Administrering: Gis som i.v. bolusinjeksjon, om mulig i liggende stilling.

Oppløsning i hetteglass: Gummiproppen skal ikke gjennomhulles mer enn én gang. Preparatet trekkes opp i sprøyten fra hetteglasset umiddelbart før bruk. Dersom automatisk injeksjonssystem benyttes, må produsent dokumentere at utstyret er egnet. Instruksjoner fra produsent følges nøye. Oppløsning i ferdigfylt sprøyte/sylinderampulle: Den ferdigfylte sprøyten tas ut av emballasjen, klargjøres til injeksjon og beskyttelseshetten fjernes umiddelbart før bruk. Innholdet i sylinderampullen administreres vha. injektor av typen MEDRAD Spectris. Følg instruksjoner fra utstyrsprodusent. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Kan være forbundet med anafylaktoide/overfølsomhets- eller andre idiosynkratiske reaksjoner, karakterisert ved kardiovaskulære, respiratoriske eller kutane manifestasjoner som kan omfatte alvorlige reaksjoner, inkl. sjokk. Pasienter med kardiovaskulær sykdom er generelt mer mottakelige for alvorlig/fatalt utfall av alvorlig overfølsomhetsreaksjon. Risiko for overfølsomhetsreaksjon kan være økt ved tidligere reaksjon mot kontrastmidler, ved bronkialastma/allergiske reaksjoner i anamnesen. Hos pasienter som er disponert for allergi bør nøye nytte-/risikovurdering foretas før ev. bruk. De fleste reaksjonene oppstår innen ½ time etter administrering. Observasjon av pasienten anbefales etter prosedyren. Beredskap for førstehjelpstiltak og legemidler til behandling av over-

følsomhetsreaksjoner bør være tilgjengelig. Alle pasienter bør kartlegges for nedsatt nyrefunksjon vha. laboratorieundersøkelser før administrering, spesielt eldre > 65 år. Da nefrogen systemisk fibrose (NSF) kan oppstå, skal preparatet kun brukes etter nøye nytte-/risikovurdering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 30 ml/minutt/1,73 m²) og i perioperativ levertransplantasjonsfase og dersom den diagnostiske informasjonen er helt nødvendig og ikke tilgjengelig ved bruk av MR uten kontrast. Hemodialyse kan kort tid etter administrering være nyttig for å fjerne gadobutrol. Det finnes ikke data som støtter igangsetting av hemodialyse til forebygging eller behandling av NSF hos pasienter som ikke allerede får hemodialyse. De vanlige sikkerhetskravene gjelder for MR-undersøkelser, særlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer. Spesielle forholdsregler må tas ved lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne årer, gir risiko for bivirkninger som rødme og hevelser. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet ved gjentatte høye doser. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke klinisk tilstand gjør behandling nødvendig. Amming: Skilles ut i morsmelk i små mengder. Absorpsjon i tarm hos barn er dårlig og effekt er ikke forventet. Legen bør sammen med kvinnen vurdere om amming skal fortsette eller om den må opphøre i 24 timer etter administrering.

Bivirkninger: De fleste er av mild til moderat intensitet. Hyppigst er hodepine, kvalme og svimmelhet.

De alvorligste er hjertestans og anafylaktoide reaksjoner (inkl. respirasjonsstans og anafylaktisk sjokk).

Forsinkede anafylaktoide reaksjoner (timer/flere dager senere) er sett i sjeldne tilfeller. Vanlige (≥ 1/100 til < 1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥ 1/1 000 til < 1/100): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Erytem, pruritus (inkl. generalisert pruritus), utslett (inkl. generalisert, makuløst, papuløst, pruritisk utslett). Immunsystemet: Hypersensitivitet/anafylaktoid² reaksjon (f.eks. anafylaktoid sjokk¹,², sirkulasjonsstans¹,², respirasjonsstans¹,², lungeødem¹,², bronkospasme¹, cyanose¹, orofaryngeal hevelse¹,², laryngealt ødem¹, hypotensjon2, økt blodtrykk¹, brystsmerter¹, urticaria, ansiktsødem¹, angioødem¹, konjunktivitt¹, øyelokkødem, flushing, hyperhidrose¹, hoste¹, nysing¹, brennende følelse¹, pallor¹). Med unntak av urticaria er ingen av disse individuelle symptomene sett i kliniske studier med større frekvens enn sjelden. Luftveier: Dyspné². Nevrologiske: Svimmelhet, dysgeusi, parestesi. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet (ekstravasasjon, brennende følelse, kuldefølelse, varmefølelse, erytem/utslett, smerte, hematom). Sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1 000): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Nevrologiske: Tap av bevissthet², kramper, parosmi. Øvrige: Malaise, kuldefølelse. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Hjertestans². Hud: Nefrogen systemisk fibrose. Øvrige: Svingninger i parametre for nyrefunksjon, inkl. økt serumkreatinin. 1. Ukjent frekvens. 2. Livstruende/fatale tilfeller er sett. Overdosering/ Forgiftning: Profylaktiske tiltak som kardiovaskulær monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjon anbefales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Ca. 98 % er fjernet etter 3 runder med hemodialyse. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Kontrastforsterking ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Gir forkortet relaksasjonstid for Spin-Gitter (T¹) og Spin-Spin (T²) hos protoner i vevsvæsken. Proteinbinding: Minimal. Ved høye lokale vevskonsentrasjoner av gadobutrol, leder T²-effekten til redusert signalintensitet. Fordeling: Etter i.v. administrering fordeles gadobutrol raskt i ekstracellulærrommet. Farmakokinetikken er doseproporsjonal. Ved opptil 0,4 mmol/kg kroppsvekt reduseres plasmanivået bifasisk. Ved dosen 0,1 mmol/kg kroppsvekt, oppnås konsentrasjoner på 0,59 mmol/liter i plasma 2 minutter etter injeksjon og 0,3 mmol/liter i plasma etter 60 minutter.

Halveringstid: Gjennomsnittlig terminal t½ 1,8 timer (1,3–2,1 timer). Renal clearance 1,1–1,7 ml/minutt/ kg. Ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon er gjennomsnittlig terminal t½ forlenget til hhv. 5,8 og 17,6 timer. Gjennomsnittlig clearance i serum er redusert til 0,49 ml/minutt/kg og 0,16 ml/minutt/ kg ved hhv. lett/moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Utskillelse: Etter 2 timer er > 50 % av gitt dose eliminert via urin og etter 12 timer er > 90 % eliminert. < 0,1 % av dosen elimineres via feces. Total farmakokinetisk profil hos barn > 2 år er lik den for voksne. Oppbevaring og holdbarhet: Bør brukes umiddelbart etter anbrudd. I bruk er kjemisk/fysisk/mikrobiologisk stabilitet vist i 24 timer ved 20–25 °C. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svakt gul oppløsning. Kontrolleres visuelt før bruk og skal ikke brukes hvis væsken er sterkt misfarget, inneholder partikler eller hvis pakningen/beholderen er skadet.

Kun til engangsbruk. Rester av oppløsning kastes. Ubrukt kontrastmiddel og avfall skal avhendes iht. gjeldende lokale bestemmelser. Bør ikke blandes med andre legemidler. Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning: 10 × 15 ml (hettegl.) 434088, 10 421,60 kr. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte/sylinderampulle: 5 × 5 ml (ferdigfylt sprøyte) 514896, 1 767,20 kr. 5 × 7,5 ml (ferdigfylt sprøyte) 522822, 2 632,60 kr. 5 × 10 ml (ferdigfylt sprøyte) 571868, 3 498,00 kr. R.Gr. C. Basert på SPC godkjent av SLV: 29.11.2017

Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10

RADS0063 Gadovist_The_Power_of_Relaxivity_Ad_210x297uf_NO.indd 1

2020-01-28 13:52

Pust igjen!