Hold Pusten 03 2020

Hold Pusten Nr. 3 – 2020 – 47. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Ulik praksis

Koronaovertid skaper konflikt Pandemiens etterdønninger i Spania

Spesialistgodkjenning

Først ut på CT

Smittevern

Norske myndigheter tatt på senga

syngo Virtual Cockpit Del kunnskap og personale ved bruk av fjernstyrt skanning.

www.siemens-healthineers.com/no

10

18

Skal – skal ikke?

Innhold

Er du radiograf i Vestre Viken, får du. Er du radiograf ved Ahus, får du hvis du jobber på CT-lab, men ikke hvis du jobber på angio.

Er du radiograf i Møre og Romsdal, er det jammen ikke godt å vite om du får.

Det dreier seg om utvidede overtidssatser i forbindelse med koronapandemien. Ifølge avtalen som kom på plass mellom Spekter og blant annet Norsk Radiografforbund i mars, skal helsepersonell som får endret arbeidsplan på kort varsel grunnet koronasituasjonen, få ekstra overtidsbetalt. Og den biten er grei.

Problemet oppstår i tolkningen av det som står videre i avtalen, nemlig at helsepersonell som ikke oppfyller kravet om endret arbeidsplan, men som arbeider i enheter med høy arbeidsbelastning og jobber overtid som en direkte følge av koronapandemien, også skal kunne få de utvidede satsene.

Dette siste har ført til ulik praksis rundt omkring, og noen arbeidsgivere bruker lang tid på å finne ut av hvilken praksis de skal legge seg på. Imens har mange ansatte jobbet time etter time ekstra for å bidra i den ekstraordinære situasjonen, mange av dem i den tro at de har vært omfattet av avtalen, men så viser det seg at de kanskje ikke er det likevel.

Hold Pusten har dukket inn i temaet og snakket med radiografer og arbeidsgivere flere steder i landet. Les saken på side 4.

Aktuelt og fag 4 Koronaovertid skaper uro 10 Smittevern: Tatt på senga 14 Korona og CT 16 Gjør klart for neste smittetopp 18 Pandemiens etterdønninger i Spania Småstoff: 22 Heldigital wienerkongress 23 Permitteringsstopp 28 Først i Europa med ny hjerte-MR Faste spalter 13 Forbundslederen 21 Kryssord

Hold Pusten nr. 3/2020

24 Min arbeidsplass: 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt Avgangsstudent i år?

22 Konkurranse for avgangsstudenter!

29 Slår alarm om etterslepet 30 Det akademiske kvarter 31 De får fagartikkelprisen 32 Første CT-spesialist Kommentar: 34 Mer kompetanse til ingen nytte?

«Midt oppi dette var det utrolig hvordan vi alle brettet opp ermene og bidro med hva vi kunne.»

Milagros Martí, radiolog i Madrid. Les saken på side 18.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

24

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@ lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: iStock

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

3

ARBEIDSLIV

Koronaovertid

Radiografer ved Ahus reagerer på det de mener er forskjellsbehandling når det gjelder bruk av utvidede overtidssatser i forbindelse med koronapandemien. Også andre steder i landet har praksisen knyttet til dette skapt konflikt.

TEKST: TONE RISE Striden har oppstått etter en avtale om forhøyede overtidssatser inngått mellom Spekter og blant annet Norsk Radiografforbund i april. Den angår

4

arbeidstakere som får endret arbeidsplan på kort varsel som en direkte følge av koronasituasjonen. Disse satsene skal også ifølge avtalen kunne gjelde

arbeidstakere som jobber overtid som følge av pandemien, selv om de ikke har fått endret arbeidsplan på kort varsel.

Ifølge det Hold Pusten erfarer, skal for eksempel Vestre Viken ha innført de utvidede satsene for alle radiografer som jobber overtid som følge av pandemien, uavhengig av modalitet, og uavhengig av om de har fått endret arbeidstid eller ikke.

Ved Ahus fikk først bare CT-lab og generell røntgen, sentralt og ved

Hold Pusten 3/2020

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

skaper uro

Kongsvinger-avdelingen, nyte godt av de utvidede satsene.

– Dette grunnet nye arbeidsplaner med kort varslingsfrist, sier Thomas Gulbrandsen, Han er radiograf og foretakstillitsvalgt for radiografene ved Ahus. Han mener ordningen må utvides til å omfatte flere enn den gjør i dag og henviser til følgende avsnitt i avtaleteksten: «I enheter med høy arbeidsbelastning og hvor arbeidstakere arbeider overtid

Hold Pusten 3/2020

som direkte følge av koronaepidemien, kan arbeidsgiver etter drøftinger fastsette at de utvidede satsene for overtidsgodtgjørelse også blir gjort gjeldende for arbeidstakere som ikke har fått endret arbeidsplan i.h.t. avtalen av 23. mars.»

– Jeg har som representant for NRFmedlemmene hos oss vært i drøfting med HR-avdelingen for å kunne inkludere også PCI, MR og Angio/intervensjon på grunnlag av økt arbeidsbelastning som følge av covid-19, forteller Gulbrandsen.

Drøftingene avstedkom at HR innlemmet MR i ordningen, dog for en kortere tidsperiode enn de som umiddelbart ble inkludert, mens PCI og angio og intervensjon fortsatt står utenfor, til sterk misnøye fra radiografene der.

Det er ikke nok, ifølge Gulbrandsen, som mener arbeidsgiver må rydde opp.

– Da fikk vi en situasjon der noen radiografer får de nye overtidssatsene, også med tilbakevirkende kraft, mens andre, som jobber rett ved siden av disse,

5

ARBEIDSLIV

Mange henvendelser Forhandlingssjef i Nrf Ole André Gjerde har fått mange henvendelser angående bruken av de utvidede overtidssatsene de siste ukene.

– Det er en del frustrasjon ute og går. Vi har sett at arbeidsgiver mange steder prøver å gjøre det slik at færrest mulig skal omfattes av denne avtalen.

– Den kan tolkes på ulike måter?

– Ja, den har noen «kan-punkter». Men vi har vært oppi en pandemi der alle har mye å gjøre, så skal tillitsvalgte sitte i time etter time og bruke tid på å krangle for at ansatte som strekker seg langt og utsetter seg selv for smittefare, skal kompenseres med de utvidede overtidssatsene. Man kan spørre seg om hva dette sier om hvordan disse ansatte verdsettes.

ikke får det. Dette syntes vi rett og slett ikke noe om, og vi ba om å få en forklaring på hvorfor noen får og andre ikke, sier Gulbrandsen.

Til dette svarte HR at radiografene på PCI og angio og intervensjon ikke hadde stort avvik på overtid i forhold til ordinær drift.

– Dette har både tillitsvalgte, enhetsleder og avdelingsleder klaget på videre til HR, uten resultat, sier Gulbrandsen.

– Hva er begrunnelsen deres for at også PCI og angio og intervensjon skal innlemmes i ordningen, de jobber ikke direkte med covid-19-pasienter?

– Omplasseringer som følge av pandemien og det faktum at radiografer har vært i karantene har ført til ekstraarbeid også for radiografene der. De opplever dessuten økt arbeidsbelastning da hver pasient tar lengre tid grunnet oppdekking og at det kreves ekstra personell

6

ved invasive prosedyrer enn normalt, sier Gulbrandsen.

Han mener det ikke er rart at dette gir reaksjoner fra ansatte og tillitsvalgte.

– Radiografene har absolutt vært fleksible og stått på ekstra mye i denne perioden, og de burde alle påskjønnes for innsatsen, fremfor at noen blir det og andre ikke, sier han.

HR-direktør Jan Inge Pettersen kommenterer kritikken, per mail, slik: «Bruken av tilleggsavtale om utvidede satser for overtid på Ahus er fastsatt etter en helhetsvurdering. Dette er drøftet med de ansattes organisasjoner, og flere innspill er ivaretatt.

Avtalen åpner for at partene lokalt kan drøfte at satsene i denne også kan gjøres gjeldende for ansatte som ikke har fått endret arbeidsplan. Det kan gjelde enheter med høy arbeidsbelastning og hvor arbeidstakere har overtid som direkte

Thomas Gulbrandsen.

FOTO: TONE RISE

følge av koronaepidemien.

Alle med alternative arbeidsplaner er omfattet. I vurderingen av hvem som ellers skal omfattes er det tatt utgangspunkt i enheter som har drøftet utvidede rammer for overtid på måned/år, og som har vesentlig høyere overtid enn tilsvarende periode i en ordinær driftssituasjon.»

Avklart etter litt frem og tilbake

Ved Sørlandet sykehus (SSHF) ble det mellom ledelsen og flere fagforeninger ved et første drøftingsmøte klart at flere grupper enn bare de som automatisk skal ha høyere satser, skulle få. Dette var før påske.

Hold Pusten 3/2020

«Radiografene har absolutt vært fleksible og stått på ekstra mye i denne perioden, og de burde alle på-skjønnes for innsatsen, fremfor at noen blir det og andre ikke.»

Jannecke Dalager.

FOTO: TONE RISE

– Og så har det tatt uhorvelig lang tid uten at noen har sett noe til disse pengene, forteller Elin Strøm, hovedtillitsvalgt for NRF ved SSHF. Hun fortsetter: – Vi har hatt god dialog hele veien og hatt inntrykk av at vi er veldig enige her, så kom det kontrabeskjed for noen dager siden, da var beskjeden at de utvidede satsene bare skulle gjelde personell som hadde fått endret turnus på kort varsel.

Det skapte masse furore og uro hos alle faggrupper, sier Strøm.

Hun ba selv om et nytt møte med HF-ledelsen på vegne av radiografene, og det ble holdt 12. juni. Og det er en beroliget Strøm Hold Pusten møter på telefon

Hold Pusten 3/2020

kort tid etter dette møtet.

– Vi fikk forsikringer om at det skal gjelde alle som har utført turnusarbeid som del av beredskapen, sier hun.

– Så da er du fornøyd?

– Nå er jeg optimistisk, det er ikke helt avklart ennå, det skal gjennom et ledd til, men når det er i orden på foretaksnivå, får vi satse på at det er slik det blir.

– Strøm, som selv er radiograf på angio og intervensjon, forteller at de nå ikke har noen covid-19-pasienter ved Sørlandet sykehus, men at det var veldig hektisk rundt påsketider.

– Det har gått vedlig greit, vi tok ned all annen aktivitet, og vi opplevde god involvering av tillitsvalgte, så ting gikk riktig og bra for seg.

Men så kom altså denne «koronaovertiden» og skapte både glede og frustrasjon.

– Informasjonen om den kom jo onsdag før påske, og det som ble skrevet og sagt om dette, skapte en forventing hos alt helsepersonell. Men nå ser det altså omsider ut til at det løser seg på en rettferdig måte, sier Strøm.

Stor frustrasjon

Også i Møre og Romsdal er det uklarheter og frustrasjon knyttet til praksisen med koronaovertiden. Der har ingen av radiografene fått endret turnus på kort varsel som følge av koronapandemien,

men ifølge foretakstillitsvalgt for NRF, Jannecke Dalager, har radiografene der blitt belastet med en betydelig mengde ekstraarbeid som en direkte følge av pandemien.

– Helt siden midten av mars har radiografene tatt på seg bakvakter og ekstravakter på natt og helg og mertid/ overtid i vaktskiftene. Ledelsen ved de radiologiske seksjonene har jobbet på spreng med å kartlegge og sikre nok smittevernutstyr, at den økte bruken av mertid/overtid ikke blir en alvorlig arbeidsmiljøbelastning, og at rutiner og prosedyrer er på plass og godt kjent, sier Dalager. Hun fortsetter: – Til å begynne med var vi mest opptatt av å få på plass gode rutiner og prosedyrer for håndtering av mistenkte og påviste covid-19-pasienter. Da de sentrale partene avtalte utvidet rett til bruk av overtid, samt avvikende regler for arbeidstidsplanlegging, så vi i NRF Møre og Romsdal at dette var nødvendig for å håndtere økningen i antall smittede som kunne komme.

Dalager forteller at avtalen om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging inneholdt noen uklarheter som de sentrale partene måtte i videre dialog om. Da de ikke kom til enighet, ble dette kompensert med nye satser for koronarelatert overtidsarbeid, noe som

7

ARBEIDSLIV

«Det provoserte mange av medlemmene at det forventes at man som helsepersonell skal kaste seg rundt og omstille seg, mens foretaksledelsen kan sitte på hjemmekontor og fundere i flere måneder på en formulering i en avtale.» skapte optimisme hos Møre og Romsdalradiografene, selv om også denne avtalen ifølge Dalager inneholdt noen uklarheter.

– Vi gikk en påskehelg i møte hvor mange av våre medlemmer måtte jobbe mye ekstra på kort varsel for å

opprettholde en forsvarlig beredskap på alle våre fire sykehus. Vi hadde da et håp om at dette skulle kompenseres godt, og at medlemmene skulle føle at ekstrainnsatsen ble belønnet, sier hun.

Det ble opp til de lokale HF-ene i

regionen å tolke uklarhetene ved de nye overtidssatsene. Tiden gikk og juni kom uten at radiografene fikk reelle drøftinger med foretaksledelsen.

– Medlemmene begynte nå å bli utålmodige, og motivasjonen til å stå i en så uforutsigbar situasjon sank, sier Dalager.

– Radiografene hadde i flere måneder ytt ekstra, eksponert seg for smitte, samt i praksis vært tilgjengelig for arbeidsgiver hele tiden. Å være radiograf under pandemien betyr i praksis at man eksponeres for mange pasienter med påvist og

– Skulle gjerne gitt til alle Nina Rolland Krogh, som er leder ved Bildediagnostisk avdeling på Ahus, kommenterer saken vedrørende sine ansatte slik i en epost til Hold Pusten: «Når det gjelder innsatsen under koronapandemien er jeg er svært stolt av jobben alle har gjort, det gjelder alle yrkesgrupper: radiografer, radiologer, hjelpepleiere og kontormedarbeidere. Det gjelder de som står/har stått i front i smittevernutstyr, men også alle de andre som møter på jobb hver dag og gjør det mulig å sette pasienten i fokus.

Mine medarbeidere på Bildediagnostisk avdeling er en stor bidragsyter i at Ahus har lykkes så godt i sin håndtering av covid19-pasienter, på lik linje med våre kolleger på de andre sykehusene i Norge. Man skulle selvfølgelig gjerne hatt anledning til å gi alle en ekstra belønning for denne innsatsen, men det er alltid vanskelig å sette et skille mellom hvem som skal ha og hvem skal ikke skal ha ytterligere oppmerksomhet for arbeidet og oppslutningen i forbindelse med spesielle situasjoner, som koronapandemien har vært – når

8

man ikke har ubegrenset med midler.

Ved vårt sykehus er det blitt gjort en helhetlig vurdering med tanke på hvilke grupper blant de cirka 10 000 ansatte som skulle få et ekstra tillegg for en avgrenset periode, hvor veldig mange har gjort en imponerende innsats.

Her på Ahus har vi egne turnuser for intervensjon blant annet, som gjør at de kun jobber på et avgrenset område, og hvor de i denne perioden hadde mindre overtid enn samme periode i fjor, som vel var noe av årsaken til at man ikke nådde fram med ekstrabetalinger for radiografene der.

Det er leit at dette oppleves urettferdig og at man føler at man ikke får nok igjen for innsatsen. Jeg håper at dette på sikt vil kunne endre seg med tanke på den oppmerksomheten yrkesgruppene i førstelinjen har fått under krisen – så får både arbeidsgivere, tillitsvalgte og Nrf jobbe for å finne gode måter å synligjøre våre arbeidsgrupper på bildediagnostiske avdelinger i Norge på framover.»

Hold Pusten 3/2020

uavklart smitte, man skal beskytte seg selv, kolleger, den neste pasienten og ikke minst familien som venter hjemme, fortsetter hun.

Ifølge Dalager er det å ta på seg bakvakter/ekstravakter for å ivareta smittevernberedskap en belastning i seg selv.

– Man drar på jobb og blir direkteeksponert. Det provoserte mange av medlemmene at det forventes at man som helsepersonell skal kaste seg rundt og omstille seg, mens foretaksledelsen kan sitte på hjemmekontor og fundere i flere

måneder på en formulering i en avtale.

Hun forteller at hun og de andre tillitsvalgte for NRF i Helse Møre og Romsdal lenge manet til ro blant medlemmene, og forsikret dem om at det snart skal bli klarhet i dette.

– I midten av mai ga vi klar beskjed til foretaksledelsen om at tålmodigheten var oppbrukt. I begynnelsen av juni kom foretaksledelsen med et dokument som skulle hjelpe klinikklederne med å tolke formuleringene i avtalen. Dette dokumentet klargjorde ingenting, og

tolkningen ble overlatt til klinikksjefene. Dette mente klinikksjefene var problematisk.

I skrivende stund er situasjonen at HR skal innkalle til et møte mellom klinikksjefene og foretakstillitsvalgte.

– Håpet er at vi sammen skal komme fram til en tolkning. Dette har vi altså brukt tre måneder på, og vi er etter mitt syn ikke kommet lenger enn vi var 8. april, da dokumentet om de nye satsene ble sendt ut, sier Dalager. n tone.rise@holdpusten.no

HR-DIREKTØREN SVARER:

Håper å få avklart situasjonen innen neste lønning Ketil Hjelset, HR-direktør i Helse Møre og Romsdal HF, svarer som følger på kritikken fra Dalager, per epost til Hold Pusten: «Utfordringen ved å vurdere hvem som kommer innenfor inngått avtale om forhøyede overtidssatser har vært de samme, stort sett for de fleste foretak i landet.

I Helse Midt-Norge har det vært jobbet intenst i fellesskap for å finne kriterier som skal gjøre praktiseringen mellom foretakene så rettferdig og korrekt som mulig. Teksten i avtalen inngått mellom Spekter og organisasjonene er av såpass generell karakter, og har ikke vært treffsikker nok til at man enkelt har kunnet foreta disse vurderingene. Noen av punktene er åpenbare, der ansatte har fått endret sin turnusplan, men det er punkter som ikke har et slik krav som skaper utfordringer.

For å ikke skape store ulikheter innad i vårt foretak, med fire sykehusklinikker, og flere tversgående klinikker, er vi avhengig

Hold Pusten 3/2020

av et arbeid som sikrer mest mulig lik tilnærming. Det er innkalt til møte med organisasjonene og klinikksjefene denne uken, og vi har god tro på at vi nå nærmer oss en løsning. Målet er at det skal være avklart hvem som omfattes av avtalen, slik at differanse på overtid kan utbetales på lønnskjøring i juli.

Foretaket har fullt ut forståelse for den frustrasjonen de ansatte utviser, og vi vil understreke at vi tar dette på høyeste alvor. Selv om enkeltpersoner opplever det åpenbart at de skal ha forhøyede satser, er det vanskelig for foretaket å gå inn og effektuere endringer innenfor en klinikk uten at vi har den samlede løsningen klar for hele foretaket. Foretaket og klinikkledelsen setter stor pris på den betydelige innsatsen som er utvist fra ansatte i klinikken i denne situasjonen, og skal gjøre det vi kan for snarest å få avklart for hvem de forhøyede overtidssatser skal gjelde for.»

9

SMITTEVERN

FOTO: ISTOCK

Tatt på senga En av de store utfordringene i forbindelse med korona-pandemien har vært tilgangen på smittevernutstyr for helsepersonell. Pandemi-lager og nasjonal produksjon er blant tiltakene politikere setter søkelys på.

TEKST: TONE AGUILAR – Vi var altfor dårlig forberedt på en smittesituasjon med tanke på tilgangen til smittevernutstyr, sier stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol til Hold Pusten.

10

Kjerkol er helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget.

– Når en pandemi treffer Norge og verden, så kan det nesten ikke understrekes

sterkt nok hvor viktig det er å beskytte helsepersonell, presiserer hun og fortsetter: – På et tidspunkt hadde vi tilgjengelig utstyr og materiell for tre til fire uker, og

Hold Pusten 3/2020

Anne Grethe Erlandsen.

FOTO: ESTEN BORGOS, BORGOS FOTO

«Lagerbeholdningen i Norge og de fleste andre land var ikke god nok til å møte en situasjon med en pandemi.»

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H)

det er en uholdbar situasjon som indikerer at vi ble tatt på senga.

I en artikkel i Dagens Medisin fremgår det at det spesielt har vært lite av munnbind og operajonsluer. Begge deler hadde man kun et lager som tilsvarte fire ukers normalforbruk av da Norge satte i verk de omfattende koronatiltakene.

Trenger egen produksjon

– Lagerbeholdningen i Norge og de fleste andre land var ikke god nok til å møte en situasjon med en pandemi, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen (H) til Hold Pusten.

Hold Pusten 3/2020

– Særlig fordi pandemien startet i det landet der den største delen av utstyret produseres, dermed ble tilgangen på utstyr rammet samtidig som verden ble klar over en mulig konkret trussel, fortsetter hun.

Erlandsen legger vekt på at knappheten på smittevernsutstyr er global, og at det har gjort situasjonen utfordrende.

– At vi bør tilstrebe produksjon også i Norge, er i alle fall én viktig ting vi har lært, sier hun.

– Og nå er det også inngått avtaler med flere norske produsenter som omstiller sin produksjon mot smittevernutstyr Erlandsen trekker videre frem de ulike tiltakene som regjeringen har iverksatt for å imøtekomme det akutte behovet for smittevernutstyr. Blant annet at de i mars etablerte den nasjonale ordningen for innkjøp av smittevernutstyr til både kommuner og sykehus hvor et team fra Helse Sør-Øst og Sykehusinnkjøp koordinerer både innkjøp, frakt og utlevering.

20. mars signerte dessuten Norge en rammeavtale med Europakommisjonen som gir Norge muligheten til å delta i felles anskaffelser av blant annet medisinsk utstyr, legemidler og vaksiner med EU. – Samtidig er kravet til CE-merking opphevet, slik at det nå kun stilles krav om at det er dokumentert at

smittevernutstyret tilfredsstiller aksepterte internasjonale standarder, hvilket åpner for flere tilbydere av utstyr, understreker statssekretæren.

I tillegg er det vedtatt kongelige resolusjoner. En som gir Helse- og omsorgsdepartementet adgang til å innføre meldeplikt, rasjonering eller eksportforbud for legemidler, medisinsk utstyr og smittevernutstyr, samt en annen hvor det gis fullmakt til at bevilgningene i statsbudsjettet for 2020 kan overskrides for å dekke uforutsette og nødvendige utgifter for å bidra til at befolkningen får tilgang til nødvendige legemidler og medisinsk utstyr.

– Bedre, men fortsatt utfordrende

Kommunikasjonsdirektør i Helse SørØst, Gunn Kristin Sande, sier til Hold Pusten at situasjonen for smittevernutstyr nå er bedre enn den var i mars da det gjennom den nasjonale innkjøpsordningen er anskaffet og kvalitetssikret store mengder utstyr.

– Men det er fortsatt et utfordrende marked, medgir hun.

Hver uke informerer Helse Sør-Øst om hvor mye smittevernutstyr som er godkjent for distribusjon fra det nasjonale lageret.

11

SMITTEVERN

Får hudskader av verneutstyr Lange økter med tett og klemmende beskyttelsesutstyr er slett ingen venn av huden. Det får mange helsearbeidere erfare i disse dager. Les mer på holdpusten.no.

Må ha et pandemilager

Ingvild Kjerkol.

FOTO: ARBEIDERPARTIET

«Vi bør produsere mer i Norge og Europa, og jeg mener spesielt Norge bør samarbeide med andre nordiske land.»

Ingvild Kjerkol, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for Ap.

– Beholdningen av smittevernutstyr endrer seg fra time til time da det kommer utstyr inn og sendes utstyr ut hele tiden, sier Sande og legger til: – Det viktigste er at vi sørger for at både sykehusene og kommunene får det de trenger, og her har vi etablert fordelingsnøkler og systemer for å melde inn behov og for å kjøre utstyret ut.

– Fare for utrygge kopier

Kjerkol fremhever på sin side at kommunene fikk en veldig liten andel av utstyret som ble sendt ut fra det nasjonale lageret.

– Det var en fordeling med 80 prosent til sykehusene, 10 prosent til kommunene og 10 prosent for å kunne legge opp litt lager, forteller stortingsrepresentanten.

Hun understreker at mange kommuner måtte kjøpe inn utstyr selv da de ikke fikk tilsendt nok, og problemet var at dette utstyret ikke ble kvalitetssjekket

12

på lik linje med utstyret som sendes ut fra det nasjonale lageret som er kvalitetssikret av Forsvarets forskningsinstitutt.

– I mangelsituasjoner oppstår det mange cowboyer på markedet som vil selge utstyr, og da er faren for piratkopier og kopier som ikke er trygge, nok ganske stor, sier Kjerkol.

– Derfor er det så viktig at vi kan sikre standarder og produksjonskapasitet i Norge og Europa.

I likhet med Erlandsen peker hun på at produksjonen av smittevernutstyr har vært veldig konsentrert til Kina og Østen.

– Så vi bør produsere mer i Norge og Europa, og jeg mener spesielt Norge bør samarbeide med andre nordiske land, sier hun.

– Men dette må planlegges i fredstid, for når en pandemi inntreffer, så vil alle ha tak i det samme smittevernutstyret.

Det viktigste vi har å lære av koronasituasjonen, presiserer Kjerkol, er betydningen av å ha et pandemilager.

– Finland åpnet sitt pandemilager i midten av mars, og de var aldri redde for å gå tom, mens det i Norge har vært en stressaksjon og mye usikkerhet med tanke på tilgangen til smittevernutstyr, sier hun og legger til at et av problemene er at en stram sykehusøkonomi gjør det vanskeligere å sette av penger til ting man ikke har bruk for i hverdagen.

Men det man gjerne lærer av kriser, påpeker stortingsrepresentanten, er at man må være bedre forberedt neste gang, – Dette innebærer at beredskapsområdet krever mer prioritering, legger hun vekt på.

Kjerkol foreslo i fjor for regjeringen en nasjonal smittevernplan som ikke ble vedtatt.

– Nå har helseministeren sagt at hvis vi hadde fått vedtatt bestillingen om en nasjonal smittevernplan, så ville den ikke vært oppe og gått før pandemien likevel, sier stortingsrepresentanten.

– Men da ville man i hvert fall ha startet planleggingen.

Bedre rustet

Skulle pandemien blusse opp igjen i Norge, sier statssekretær Erlandsen at man er mye bedre rustet.

– Teamet fra Helse Sør-Øst og Sykehusinnkjøp har skaffet store mengder verneutstyr og har fortsatt mange bestillinger på vei inn til Norge, understreker hun.

– I tillegg har vi satt i gang produksjon i Norge som vil gjøre tilgangen til utstyr enklere.

Hun trekker også frem at regjeringen har satt ned en uavhengig kommisjon for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av koronapandemien.

– Vi må lære for å kunne håndtere en eventuell ny pandemi og andre store hendelser i fremtiden, konstaterer hun. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2020

FORBUNDSLEDEREN

Mellom menneske og maskin Norsk Radiografforbund ga i 2019 forskningsstiftelsen Fafo i oppdrag å se på arbeidsintensitet og arbeidspress blant radiografer.

Rapporten fra Fafo med den betegnende tittelen «Mellom menneske og maskin» ble overlevert oss ved inngangen til koronakrisen. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant våre medlemmer samt dybdeintervju med radiografer på enkeltavdelinger.

Bakgrunnen for initiativet var et ønske om å se nærmere på hvorvidt økt automatisering, krav til at maskinparken skal utnyttes i best mulig grad, kortere tidsfrister for utredning og kontroll i de ulike pakkeforløpene samt en utvikling mot og generelt økende behov for bildediagnostikk bidrar til at radiografene i større grad enn tidligere opplever høy arbeidsintensitet og et høyt tidspress. Hva er endringene over tid?

Det er viktig å merke seg at det som beskrives i rapporten, er situasjonen før koronapandemien mer eller mindre stengte Norge ned.

Radiografene erfarer en betydelig økning både i antallet pasienter og økt undesøkelsesfrekvens per pasient som følge av ordningen med pakkeforløp. Åtte av ti svarer at dette har bidratt til å gjøre arbeidshverdagen mer hektisk. Nær seks av ti mener at nye pasientgrupper har gjort at de ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre pålagte oppgaver innen tidsfristene.

På vei ut av et koronastengt Norge, der radiografene har stått i front mot pandemien, må sykehusene igjen åpne opp for elektive pasienter.

Nå så vidt inn i etterspillet av koronakrisen pekes det på at sykehusene er bygd for små – at kapasitet i store deler av sykehusene var utnyttet, og at vi gikk inn i pandemien med mer enn 200 000 «avtalebrudd» i spesialisthelsetjenesten. Gjennom og etter krisen er én ting sikkert, dette tallet har ikke avtatt og etterspørselen etter bildediagnostikk er nå igjen økende for å ta igjen etterslepet.

Med den ferske Fafo-rapporten i mente er det grunn til å spørre seg om overtidsbruk og dugnadsarbeid er en holdbar metodikk i lengden.

Selv om dugnadsarbeid i form av overtidsbruk nå i og i etterkant av koronapandemien kan løse akutte topper og noe av etterslepsproblematikken; er det neppe egnet til å løse et hovedproblem med for lav grunnbemanning innen bildediagnostikk.

Det behøves en erkjennelse av at uten tilstrekkelig kapasitet innen dette feltet vil det være vanskelig å oppnå de ulike målene i pasientens helsevesen. n

bent.r.mikalsen@radiograf.no

56 prosent av radiografene forteller at de jobber overtid minst en gang hver måned, og mer enn en tredel mener at avdelingene i liten grad har tilstrekkelig bemanning.

Sett opp mot resultatene i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse (LKU 2016) fremkommer det at radiografene opplever mindre grad av autonomi og kan i mindre grad enn andre bestemme eget arbeidstempo, de må oftere arbeide i et høyt tempo og opplever ofte at de har for mye å gjøre sammenlignet med befolkningen for øvrig.

67 prosent av radiografene svarer at de i liten grad kan bestemme eget arbeidstempo. Blant arbeidstakere generelt er det ifølge levekårsundersøkelsen kun 17 prosent som svarer dette, ifølge levekårsundersøkelsen.

Og videre: Blant radiografene svarer 48 prosent at det meget ofte eller alltid er nødvendig å jobbe i et høyt tempo. Blant arbeidstakerne generelt er det til sammenligning 22 prosent som svarer dette.

Stemmer dette med de antagelsene vi hadde, og den virkeligheten vi ser? Vi har sett at flere helseforetak har utfordringer med å oppnå målene i de ulike pakkeforløpene, tilgjengelig statistikk viser dette, og vi ser det ikke som usannsynlig at en stor del av dette skyldes kapasitet innen bildediagnostikk – slik det også tidligere er beskrevet, blant annet i Dagens Medisin.

Hold Pusten nr. 3 / 2020

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

13

COVID-19

Korona og CT-ens viktige rolle CT gir et godt bilde av affektasjoner i lungene hos koronapasienter og er spesielt nyttig når det oppstår komplikasjoner. Nå skal det også benyttes for å studere langtidsvirkninger.

TEKST: TONE AGUILAR – Ved Ahus har vi brukt CT for å påvise

komplikasjoner ved covid-19-infeksjon, sier Haseem Ashraf til Hold Pusten.

Han er overlege på thoraxenheten ved Ahus og leder i Norsk forening for thoraxradiologi.

– Det kan for eksempel være at det kommer væske i lungehinnen, eller at man mistenker at det har kommet en blodpropp i lungene, og dette ser man godt på en CT, fortsetter Ashraf og legger til: – Covid-19 er en ny sykdom, så det er mye vi ikke vet ennå, men det er en del forskning som indikerer at sykdommer øker tendensen for å få blodpropp i lungene.

Gir god pekepinn

I februar inkluderte Verdens helseorganisasjon CT som diagnostisk metode for covid-19.

– Men man anbefaler fortsatt ikke CT for å diagnostisere covid-19, sier Ashraf.

Dette til tross for at sensitiviteten ved CT er relativt høy.

– Men spesifisiteten er fremdeles lav, sier han.

– I tillegg er det en smitterisiko for pasienter som kommer etter når man har hatt en covid-19-pasient i scanneren.

Ashraf forteller videre at det finnes scenarier hvor pasienten ikke har klassiske covid-19-symptomer og covid-19-testen er negativ hvor de velger å ta en CT for å se på om det er andre sykdommer som gjør seg gjeldende eller for å bestyrke mistanken om at dette er covid-19.

– Og hvis CT-bildet indikerer at dette kan være covid-19, så sendes pasienten til ny test, sier radiologen og legger til: – Andre ganger tar man CT av pasienter som kommer inn med magesmerter,

14

Haseem Ashraf.

FOTO: RABANA MAQSOOD

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

«Det vi ønsker å finne ut av, er om noen får varige skader i lungene som arr eller fibrose. Dette er noe vi ser godt på CT, men ikke på røntgen thorax.» og når man tar bilder av magen, så er nedre del av lungene med, og da har det skjedd at vi ser noen covid-suspekte forandringer i lungene.

Pasientene sendes da videre for å testes for korona.

– I slike tilfeller gir CT en pekepinn og er med på å stille en diagnose, sier Ashraf.

– Men vi bruker ikke CT for å stille en

endelig covid-19-diagnose, understreker han.

Et av problemene han trekker frem ved CT som diagnostisk metode, er at lungeforandringer som ligner på dem man ser ved covid-19, også kan representere andre lungesykdommer.

– Spesifisiteten er altså lav, og derfor anbefaler man ikke CT til diagnostikk av covid-19, understreker han.

Hold Pusten 3/2020

Røntgen thorax versus CT

Når det gjelder røntgen thorax, er dette er lite sensitivt med hensyn til Covid.

– I starten får man det som kalles matt-glass-fortetninger når man har covid-infeksjon, og dette er fortetninger som det er vanskelig å se på vanlig røntgen, forteller Ashraf.

– Man kan for eksempel ha noen fortetninger som man ved thorax-røntgen tolker feil. Ved CT er de riktignok lettere å se.

Det tas imidlertid som oftest thoraxrøntgen av alle covid-pasienter.

– Det er for å få et innkomstbilde for å se hvordan det ser ut, og for å utelukke at det er noe annet som feiler

Hold Pusten 3/2020

pasienten, avklarer Ashraf.

– Man utelukker for eksempel at lungene er fylt med væske, at hjertet er stort, eller at lungene har kollapset, og at det ikke er slike faktorer som er årsaken til symptomene.

For oppfølgingen av pasientene og monitorering av behandling, sier han at man kan ta vanlig røntgen når det ikke er mistanke om komplikasjoner.

– Dette gjelder hvis pasienten har fortetninger som man vil sikre at forsvinner over tid og hvis pasienten klinisk sett har det bra, utdyper han.

– Men hvis det er tegn på komplikasjoner som alvorlig infeksjon, infiserte lunger eller at pasienten har mye væske

i lungene, er det bedre å kartlegge med CT. Studier av langtidseffekter

Et av spørsmålene som henger i luften, er hva som skjer med lungene etter en covid-19-infeksjon.

– Vi jobber nå med flere studier på dette,.

– Det vi ønsker å finne ut av, er om noen får varige skader i lungene som arr eller fibrose. Dette er noe vi ser godt på CT, men ikke på røntgen thorax. CT er derfor best egnet til dette formålet da det er klart bedre til å visualisere forandringene i lungene enn vanlig røntgen, sier radiologen. n post@holdpusten.no

15

COVID-19

Gjør klart for neste smittetopp Ahus har hatt det største trøkket i forbindelse med covid-19pandemien. Nå puster de ansatte der litt roligere, mens de forbereder seg på neste smittetopp.

TEKST: TONE RISE Da det var et faktum at pandemien hadde nådd Norge, var Ahus raskt ute med å forberede seg på en stor strøm av innlagte covid-19-pasienter, blant annet ved å avsette arealer som vanligvis ikke er sengeposter, til koronapasienter.

– Flere sengeområder ble tiltenkt covid19-pasienter. Det skal ha vært 135 ledige senger til slik bruk på det høyeste, sier Thomas Gulbrandsen, radiograf og foretakstillitsvalgt ved Ahus.

Han presiserer at det ikke dreier seg om fullt utrustede intensivsenger.

– Intensivsenger jobbes det for å få helt opp til 65 av. For at dette skal gå, har det kontinuerlig vært arbeid med å bygge nye smittesluser et cetera, sier Gulbrandsen.

Tilbake på 80 prosent drift

På Ahus var det per 11. juni bare innlagt én pasient med påvist koronasmitte, denne ligger på intensiv, men uten respirator, opplyser Gulbrandsen. Og nå er sykehuset godt i gang igjen med å utføre polikliniske undersøkelser, selv om driften er redusert.

«Det planlegges for at neste topp eller bølge kommer i oktober. Hvis det skjer, vil vi være godt rustet.»

– Her har vi en utfordring knyttet til smittevern og avstand på venteværelsene til de forskjellige modalitetene, sier Thomas Gulbrandsen, som forteller at driften nå er på 80 prosent av det normale.

– Etterslepet er selvfølgelig stort, men det er foreløpig ingen planer om å sette inn ekstra bemanning for å ta igjen dette.

Imidlertid har vi fått en ny lab med en PET CT. Denne vil sannsynligvis i starten brukes for å hjelpe til med å ta unna ventelister, forteller Gulbrandsen.

Mulig ny topp i oktober

Selv om sykehuset nå er i gul beredskap, og mye har normalisert deg, jobbes det for at

16

de skal ha de 65 intensivsengene klare til neste smittetopp, som er beregnet å komme til høsten.

– Det planlegges for at neste topp eller bølge kommer i oktober. Hvis det skjer, vil vi være godt rustet, sier Gulbrandsen.

Han understreker at dette er spekulasjoner og at ingen vet hva fremtiden bringer.

Til tross for at elektive undersøkelser var drastisk redusert i noen uker, har fire av de fem CT-ene de totalt har, vært i drift hele tiden.

– Vi har hatt to CT-er i vanlig drift, mens to har vært avsatt til ø-hjelp – én av disse er blitt fast for covid-19 pasienter, eller pasienter med mistanke om covid-19.

Avdelingen tok dessuten tidlig i bruk et eget mobilt røntgenapparat i ambulansehallen i akuttmottaket. Der foregår det fortsatt en screening med tanke på covid19-mistanke, og det tas røntgen thorax av alle pasienter med mistenkt smitte.

– Hvordan har det vært med bemanningen, er det ansatte hos dere som har vært smittet av korona? Og er det mange radiografer som har vært/er i karantene?

– Én av våre radiografer fikk påvist covid-19-smitte i april, noe som førte til at vi hadde 10-12 radiografer som var i karantene fordi de hadde vært på vakt samtidig med vedkommende. Ingen av disse viste seg å være smittet. I tillegg fikk en av radiologene ved avdelingen påvist smitte, uten at det nødvendiggjorde karatene for andre ansatte. Så totalt sett har bemanningen vært veldig normal hos oss, og vi har ikke hatt mye frafall.

– Så dere har klart å ha nok folk på post i denne situasjonen?

– I starten av perioden ble det noe overtid og forskjøvede vakter. Dette reduserte seg noe etter at vi har fikk en ny turnus, beredskapsturnus, aktivert på en ukes varsel – som følge av lokal avtale om endring av varslingstid datert 5. mars. Den innebærer blant annet at vi har oppbemannet våre natte- og helgevakter.

Og for å ha nok folk å sette inn, hentet

Til tross for mildt sagt ekstraordinære tilstander de siste ukene har Bildediagnostisk avdeling på Ahus hele tiden klart å ha full og økt bemanning, ikke minst takket være velvillige radiografer som ikke er redde for å kaste seg rundt, forteller Thomas Gulbrandsen til Hold Pusten.

ARKIVFOTO: TONE RISE

de inn flere radiografikyndige utenfra: – Det har vært ganske mange radiografer som vanligvis ikke jobber som radiograf, som har meldt seg til tjeneste, og det er veldig bra! Vi har også nylig vært i ansettelsesprosesser, så vi hadde fra før mange søkere som vi tok kontakt med. Ellers er det blitt ansatt flere vikarer, og vi har satt inn andre- og tredjeårsstudenter i radiografi for å få bemanningskabalen til å gå opp, forteller Gulbrandsen.

Holder koken gjennom sommeren

Bemanningen gjennom sommeren vil være høyere enn normalt, da de ikke kan risikere å gå på sparebluss hvis koronatallene skulle øke kraftig igjen.

– Det innebærer at mange radiografer har påtatt seg å jobbe ekstra helger og netter i ukene som kommer, sier Gulbrandsen og legger til: – Dessuten gjør jo restriksjonene at flere er lettere tilgjengelig enn normalt hvis det skulle komme uforutsett fravær. For de som har krav på forhøyede overtidssatser, kan det nok være fristende å ta på seg noen ekstravakter, når de ikke kan reise utenlands uansett. n tone.rise@holdpusten.no Les også om Ahus-radiografer som reagerer på forskjellsbehandling, på side 4.

Hold Pusten 3/2020

Alder 3 md. - 26 år Pris per år kr 1 929

Har du forsikret det mest verdifulle i din familie?

Forsikringen leveres av Tryg.

Norsk Radiografforbunds barneforsikring gir økonomisk trygghet for fremtiden dersom noe skulle skje.

• • • •

Medisinsk invaliditet ved ulykke Medisinsk invaliditet ved sykdom Utbetaling ved alvorlig sykdom Erstatning ved arbeidsuførhet

• Behandlingsutgifter ved ulykkesskade • Merutgifter ved langvarig pleie • Dekning for AV1 robot

www.radiograf.no/forsikring | Telefon: 23 11 35 89

|

E-post: post@forsikring.radiograf.no

COVID-19

Stormens etterdønninger Aktiviteten ved de bildediagnostiske avdelingene i Spania ble snudd på hodet da koronapandemien herjet som verst.

Utfordringen nå er å ta imot andre pasientgrupper samtidig som covid-pasientene fortsatt kommer inn.

TEKST: TONE AGUILAR – Den første tiden etter at epidemien brøt

løs, var forferdelig, sier Milagros Martí til Hold Pusten.

Hun er radiolog og leder for den radiologiske avdelingen ved akuttmottaket på Hospital Universitario La Paz i Madrid.

Sykehuset er blant de største i Spania med nesten 1000 sengeplasser, og de befant seg en tid midt i en av Europas verste koronastormer.

– I en periode tok vi 500 røntgen thorax om dagen, forteller Martí.

«Midt oppi dette var det utrolig hvordan vi alle brettet opp ermene og bidro med hva vi kunne.»

– Absolutt all aktivitet ved avdelingen var fokusert på korona.

Til vanlig jobber det fra fire til fem radiografer på akuttmottakets røntgenenhet, men da trykket var størst, var over 20 radiografer i kontinuerlig aksjon.

– Vi hadde tre stasjonære røntgenapparater og seks mobile apparater som hele tiden ble brukt utelukkende til covid19-pasienter, fortsetter radiologen.

Presset var stort, og hun syntes det var ille da det kom så mange til mottaket at de måtte ta ut stoler fra kontorer for å forsøke å få plassert dem.

– Men midt oppi dette var det utrolig hvordan vi alle brettet opp ermene og bidro med hva vi kunne, understreker hun.

i de forskjellige regionene er ulikt rammet.

– Noen sykehus er nå på vei tilbake til normalen, mens andre fortsatt har en del covid-19-pasienter, men heldigvis langt færre, sier han.

Han legger videre til at nå som man begynner å komme over den første fasen i koronakrisen, så er det to store utfordringer for de bildediagnostiske avdelingene.

– Den ene er organiseringen av aktivitetene som må tilpasses den nye hverdagen hvor covid-19, om enn i mindre grad, er til stede, og dette medfører sikkerhetsrutiner som gir større kostnader, avklarer radiologen.

– Og den andre utfordringen er å ta igjen undersøkelsene som ikke ble gjort under krisen. Allerede før koronautbruddet var de bildediagnostiske avdelingene hardt presset, så å ta igjen utsatte undersøkelser vil bli svært vanskelig eller nesten umulig.

I denne situasjonen er Valdés spesielt opptatt av å prioritere de viktigste undersøkelsene.

– De neste månedene vil undersøkelsene ta lengre tid og være dyrere å gjennomføre på grunn av sikkerhetstiltakene som er helt nødvendig for å redusere smitte, derfor er det svært viktig at vi ikke bruker ressurser på å gjennomføre undersøkelser med lav nytte da disse kan ta opp plassen til undersøkelser som er helt nødvendige for hva som skjer videre med andre pasienter, sier han.

Må prioritere

Røntgen thorax av alle koronapasienter

Pablo Valdés, leder i den spanske foreningen for bildediagnostikk, SERAM, understreker overfor Hold Pusten at sykehusene

Valdés understreker videre at bildediagnostikk har en fundamental rolle i forbindelse med covid-19 for å avdekke

18

FOTO: HOSPITAL UNIVERSITARIO LA PAZ

komplikasjoner, for å vurdere lungene og for å gi en prognose.

– Protokollene for røntgen thorax har forandret seg underveis i pandemien, og bruken av denne kommer nok til å tilpasses utbredelsen av koronasmitten, sier han og legger til: – Ved enhver luftveisinfeksjon har røntgen thorax en viktig funksjon med hensyn til å oppdage forandringer i lungene og hvordan disse skal følges opp, men da koronakrisen var størst her i Spania, ble røntgen thorax i flere tilfeller brukt som et verktøy for raskt å slå fast hvilke pasienter som trengte andre undersøkelser.

Ved Hospital Universitario La Paz i Madrid ble det tatt røntgen thorax av alle covid-19-pasientene som kom til sykehuset.

Hold Pusten 3/2020

– Disse var avgjørende for hvorvidt pasientene ble lagt inn på sykehuset eller om de kunne sendes hjem, forteller Martí.

– Hvis røntgenbildene viste forandringer i lungene, ble det gjort flere undersøkelser, og det var sannsynlig at pasienten måtte legges inn.

En viktig forandring de gjorde for raskt å få svar, var avgjørelsen om at alle røntgenbildene som ble tatt på akutten, umiddelbart be tolket av radiolog.

– Vanligvis blir ikke bildene vi tar på akutten tolket av radiolog, fordi vi ikke har kapasitet til dette, sier hun.

– Men når koronakrisen brøt løs, så bisto radiologer fra andre avdelinger og noen hjemmefra slik at når radiografen lastet ned 30 røntgenbilder, så var disse tolket og tilgjengelige for klinikerne innen 15 minutter.

Hold Pusten 3/2020

Ny CT på akutten

Hvordan pasientene ble fulgt opp med thorax-røntgen, hadde de ingen fast protokoll for.

– Det kom an på den kliniske utviklingen deres, fortsetter Martí.

– Når de ble bedre, ble det tatt en røntgen før de ble skrevet ut av sykehuset.

Hvis tilstanden forverret seg, ble det tatt en ny røntgen eller en CT hvis det var mistanke om komplikasjoner.

I enkelte tilfeller ble CT også brukt for å bekrefte smitte hvis koronaprøven var negativ, men det kliniske bildet indikerte at det var covid-19.

– Når pasientene kom inn svært dårlige, ble det tatt CT for å få en rask bekreftelse på om dette var covid-19 eller ikke, og for å se eventuelt omfang av tilstanden, legger radiologen til.

Ved akutten på sykehuset hadde de en CT-skanner da koronautbruddet kom. I april fikk de en skanner til som ble plassert i teltet utenfor akutten.

– Nå tar vi CT av flere pasienter som kommer inn med symptomer, og hvor det er mistanke om covid, sier Martí.

– Dette fordi vi så at røntgen thorax i flere tilfeller underestimerte de koronarelaterte lungebetennelsene, mens CT er mye mer sensibel og oppdager lungebetennelsene på et tidligere tidspunkt.

Mer angio-CT

Valdés i den spanske foreningen for bildediagnostikk forteller at det ved enkelte sykehus i landet har blitt utført mange CT thorax som screening.

– Men vi anbefaler ikke å bruke CT som et screeningverktøy blant

19

COVID-19

Pablo Valdes.

covid-19-pasienter, understreker han.

– Malen er at det blir brukt på pasienter med store lungeforandringer eller når det er mistanke om komplikasjoner.

Selv om den generelle normen indikerer ikke å bruke CT i screening, så sier Martí at hun likevel anbefaler dette i områder med svært mye koronasmitte.

– Hvilket var tilfellet for oss i Madrid, og vi er sykehuset i byen som har mottatt flest koronapasienter, forteller hun.

«Å ta igjen utsatte undersøkelser vil bli svært vanskelig eller nesten umulig.»

– Men det er viktig at man ikke tar CT-ressurser fra andre pasientgrupper, som for eksempel kreftpasienter.

Etter anskaffelsen av enda en CT-maskin på akutten og i tråd med pandemiens utvikling, har bruken av bildediagnostikk ved Hospital Universitario La Paz endret seg.

– Et par uker etter at den store strømmen av koronapasienter kom i mars, begynte vi for eksempel å se at mange pasienter fikk blodpropp, ofte i lungene, men også andre steder, sier Martí.

– Behovet for å ta angio-CT økte derfor enormt.

Vanligvis tar de ved akutten mellom én og tre slike undersøkelser om dagen.

20

FOTO: SERAM

– Men i slutten av mars gjorde vi mellom 30 og 40 angio-CT, forteller radiologen.

Tidligere smittede med komplikasjoner

I en periode var nesten hele sykehuset fylt av korona-pasienter.

– Pasienter med andre patologier kom ikke i frykt for å bli smittet, medgir Martí.

I dag er de igjen tilbake på sykehuset, og antallet pasienter med covid-19-symptomer er betydelig redusert.

– Covid-19-pasientene som dominerer nå, er de som har fått påvist smitte for en tid siden, men som fortsatt har pusteproblemer eller andre komplikasjoner, forteller hun.

Akutten, som resten av sykehuset, har soner for koronapasienter og koronafrie soner.

– Utfordringen er imidlertid å sørge for at områder frie for koronavirus forblir det, understreker Martí.

– På grunn av at det er personer som ikke har symptomer, så kan man ikke være sikre. Vi har ved flere anledninger sett at pasienter kommer for å ta CT eller røntgen på grunn av andre sykdommer, og ser vi covid-19-relaterte funn på bildene.

Alle maskiner desinfiseres derfor mellom hver pasient.

Milagros Marti.

FOTO: PRIVAT

– Vi har også heldigvis hele tiden hatt nok smittevernsutstyr, sier hun.

– Selv om det har vært knapphet, så har vi aldri følt oss ubeskyttet.

Valdés sier tilgangen på smittevernutsyr har variert, og at det har blitt gjort en betydelig jobb med å skaffe nok utstyr.

– Situasjonen er nå bedre, men her kan man ikke puste ut, fordi det er helt nødvendig å øke lagrene mer slik at vi kan møte et mulig nytt koronautbrudd på en sikker måte, understreker han. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2020

KRYSSORD

l-1'LE5tLAG'-

ROME� T/\LL

-v

s-oo

f;,LOOÅ RI?'

➔ KL.Ø FT

ELV

.SV/\IITf

➔

5'1 VHC e:N IST�NE I

5P!::$1.U

.SEL "HED

Elv

HOLD

All FEit.''

NoRRø,./

BALL- Af'OR,-

GUP VIET

FASf

T�Æ.R

NA'i<R(" R..

t.JE.AIT

BRøP-

,

J{URVf

ISK.

:DIKT ELEKTRISK Kon PO-

.50lv'f

11.ø'fDE-

VEI FJeL.L

HCR ��

I

MON

SP!IN /A

.t

f RE V.K J)R,ISTl<o

l·O.

MATLI: -

ERAN'f>ØR..

C,t:LE '-<o,

� t):,1

s, -

SPI Bl.JET€

NoR�V..

KO/'l'-e 111'--ll"I

SNOR.

KVADR. l'JROI EN f\V 81

ROMERTALL j ()0

SToF+=-

FOR.BE-

PJH/J5--IN

MANE-

J,

STEN,-

B"/ 0{.

6

( i:wm<)

<JRFOLI{

AtJ-

SoL 601)

FALL

DE L

611,EL.-

AV-

KA$T-

t

t

t

NING

l"EbN 5.,l>L .ScLSl<.A�F61tKOltT

EL;,€

Vl'IE\/NT

FU�L

Rone11.TALL 5'c

S.JARM 81L I<,:>.

5Pt<:b T E'2N I Ø,TJ2"RFRONT RIH(

v

J,

Vl'RA K

� Kryssordforfatter: Rolf Bangseid Kryssordforfatter: Rolf Bangseid Foto: Wikimedia Commons Send løsningssetningen til post@holdpusten.no, skriv «Kryssord HP 3» i emnefeltet.

Oppgi postadressen din, én vinner får nemlig tre Flax-lodd.

Hold Pusten 3/2020

21

SMÅSTOFF VED TONE RISE

Heldigital wienerkongress Den årlige radiologikongressen i Wien, som er Europas største i sin sjanger, skulle ha funnet sted i mars i år som vanlig. Det ble tidlig klart at den ble flyttet til 15.–19. juli på grunn av koronasituasjonen, og etter hvert som man skjønte alvoret i denne, ble det avgjort at hele kongressen vil bli avholdt digitalt. Ifølge myesr.org, nettisden til ESR, som arrangerer kongressen, er alle som hadde kjøpt inngangspass til kongressen i mars, automatisk blitt registrert som deltagere på onlinekongressen i juli.

Det er mulig å registerere seg og få live-tilgang til over 100 foredrag som vil finne stedi perioden, og til det som i år blir en virtuell utstilling.For program og mer informasjon, gå inn på myesr.org.

Kongress i Dublin forskyves med ett år

Fortsatt mål om en fysisk happening i år

Verdenskongressen ISRRT som arrangeres hvert annet år av den internasjonale radiograforganisasjonen ved samme navn, skulle ha funnet sted i Dublin i august i år. Den er utsatt et år og skal etter planen avholdes 18.–21. august 2021. Les mer på isrrt.dublin2021.org.

Den årlige stråleterapikongressen ESTRO, som skulle ha funnet sted i august 2020, er flyttet, og vil finne sted fra 28. november til 1. desember, stedet blir som planlagt Wien. Les mer på estro.org.

22

Hold Pusten 3/2020

Heldigitalt i Chicago Også den store radiologikongressen i Chicago blir heldigital i år. Den legges som planlagt til 29. november til 5. desember, men det blir altså ingen fysisk kongress. Les mer på rsna.org.

Stråleterapeut utnevnt til professor

Fiksert pasient gir bedre bilder.

Stråleterapeut Kristin Bakke Lysdahl er utnevnt til professor innen bildediagnostikk ved Universitetet i Sørøst-Noge. Hun blir dermed den andre personen med radiografifaglig bakgrunn i Norge som får denne tittelen. Du møter Lysdahl i neste Hold Pusten, som kommer ut 31. august.

IFix engangsbånd for å fiksere pasienten.

FAKSILIME FRA HOLDPUSTEN.NO.

Slutt på permitteringer

Hold Pusten og holdpusten.no har tidligere meldt om permitteringer av radiografer ved private røntgeninstitutter under koronapandemien. Nå er imidlertid permitteringsspøkelset borte for denne gang.

– Vi ser økning i antall henvisninger og er tilbake til en normal drift, men med smitteverntiltak for å ivareta både pasienter og ansatte. Vi har ingen permitterte, og ingen varslede permitteringer, opplyser Alva S. Kjellén, personaldirektør i Unilabs Norge til Hold Pusten.

Også hos konkurrenten Aleris er alle tilbake i jobb: – Alle permitteringer er avsluttet, og hverdagen begynner å normalisere seg landet over, sier Mads Pedersen, radiograf og hovedtillitsvalgt for Aleris Røntgen.

Hvem får NRFs utdanningsstipend i år?

Det er nå avgjort, sjekk ut hvem de er, og hva de får penger til, på holdpusten.no.

Hold Pusten 3/2020

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved CT- og MR undersøkelser. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

23

MIN ARBEIDSPLASS

En annerledes radio Du må sedere alle pasientene, og du kan bare glemme å be dem holde pusten! Det er ganske annerledes, men veldig spennende å være radiograf på et stort dyresykehus.

TEKST: MILENA LICINA OG TORSTEIN GULLIKSRUD FOTO: ANICURA Anicura Jeløy Dyresykehus ligger i Moss kommune i Viken. Klinikken ble etablert i 1986 og har siden den gang hatt en enorm utvikling og har gått fra å ha to veterinærer i et lite brygghus til i dag å være et stort dyresykehus på 3500 kvadratmeter med 56 ansatte. Her jobber det veterinærer, dyrepleiere, assistenter, bioingeniører, radiografer, resepsjonister og en molekylærbiolog.

Dyresykehuset har flere bildediagnostiske modaliteter, og disse drives hovedsakelig av to radiografer og veterinærer med kompetanse innenfor bildediagnostikk.

Vi har to røntgenapparater, to ultralydmaskiner, en C-bue, en CT-maskin og en 1.5 T MR. Disse apparatene brukes daglig, og pasientgruppen vår er hovedsakelig hunder og katter, men vi tar også inn gnagere, fugler og noen få reptiler.

Det er ansatt to radiografer på dyresykehuset. Milena har jobbet på dyresykehuset siden 2017. Tidligere har hun jobbet ved Sykehuset Østfold og på Ahus, hovedsakelig med skjelettrøntgen, CT, angiografi og intervensjon.

Torstein er utdannet radiograf fra Tromsø og har i tillegg en bachelor i dyrepleie. Dette gir ham en unik kompetanse på dyrehospitalet der han kan fungere som både radiograf og dyrepleier, selv om han hovedsakelig er ansatt som radiograf.

Torstein begynte å jobbe hos oss rett etter at han var ferdig med sin bachelor i dyrepleie. Å være radiograf på et stort dyresykehus er veldig spennende. Arbeidsoppgavene er varierte, og ingen dager er like. En bildediagnostisk avdeling på et dyresykehus driftes annerledes enn en tilsvarende avdeling på et sykehus for mennesker.

24

Stort sett må alle pasienter gis en lett bedøvelse for at vi skal kunne undersøke dem. Dette for å få dyrene til å ligge stille nok. Undersøkelser av dyr tar lengre tid enn det gjør på mennesker. Vanligvis settes det av 15-60 minutter for å ta røntgen av en pasient, 45-60 minutter settes av til CT og 1,5-2 timer på MR. Grunnen til at det tar så lang tid på CT og MR, er

at dyrene må ligge i narkose under selve undersøkelsen.

Narkosen gis av radiografene. Milena har tatt kurs og fått intern opplæring i anestesi av dyr, mens Torstein har denne kunnskapen fra sin utdanning som dyrepleier. Dette er en del av jobben som er veldig spennende og som er mest unik i forhold til å jobbe med mennesker.

Hold Pusten 3/2020

ografhverdag

Dyrene kommer først inn til en veterinær som undersøker om det er trygt å legge pasienten i narkose, deretter overtar radiografene og gjør alt fra å legge venflon til å intubere pasientene før undersøkelse på CT/MR. Forberedelsene er ofte det som tar mest tid.

Vi tar alt fra «friske» pasienter til de som er alvorlig syke. Dette gjør det veldig

Hold Pusten 3/2020

utfordrende med anestesi, og radiografene må følge nøye med på overvåkningen underveis i undersøkelsen. I noen tilfeller må vi sitte inne hos pasientene og passe ekstra godt på dem. Vi er enten to radiografer eller en radiograf og en dyrepleier når vi utfører undersøkelser av alvorlig syke pasienter.

Når det kommer til teknikker for

«Min a radio rbeidsp la lo hete giske av ss» er e r pre d eling n stafe s ette er o tt d r utf enterer seg g virkso er o Den r d r e s m elv, o rn ne g de Anic gangen este. rura k a n Jelø y Dy du lese o m resy keh us.

billedtagning på røntgen, er det ikke noen forskjell fra humant. Anatomien er selvfølgelig litt annerledes, men det er likevel overraskende likt mennesker. På CT møter vi på noen utfordringer med tanke på at pasientene våre for eksempel ikke kan holde pusten. Derfor hyperventilerer vi dyrene med en ventilator slik at CO2-nivået i blodet blir lavt og kroppen

25

MIN ARBEIDSPLASS

Radiografene Milena og Torstein stortrives på dyresykehus. Her er oppgavene varierte og ingen dager like.

automatisk «holder pusten» noen sekunder. Dette fungerer ofte veldig bra, men det er ikke alltid vi får det til, og da bruker vi de bildene vi får og gjør det beste ut av situasjonen. Det skal en del timing til for å gi bra resultater. Dyrene på CT får i noen tilfeller intravenøs kontrast akkurat som mennesker. Vi har ingen injektor, så vi injiserer kontrasten for hånd. Vi setter på en timer når vi starter håndinjeksjonen og starter skannet manuelt når en gitt tid har gått. Vi bruker samme kontrastmiddel som blir brukt til mennesker, det samme gjelder for MR-kontrasten.

Skjelettrøntgen anvendes ofte, også i forkant av CT eller MR, da det er en enklere undersøkelsesmodalitet og krever mindre forberedelser og lite/ingen sedasjon. Vi utfører også polikliniske røntgenundersøkelser som HD (hofteleddsdysplasi) og AD (albueleddsdysplasi), røntgen av rygg og knær. NKK (Norsk

26

«Vi har to røntgenapparater, to ultralydmaskiner, en C-bue, en CT-maskin og en 1.5 T MR.» Kennelklubb) leser av disse røntgenbildene for å kartlegge genetiske svakheter og for å kunne plukke ut hunder som ikke egner seg til avl. Det er også veldig vanlig å avbilde thorax og abdomen hos både hunder og katter. C-buen benyttes under visse ortopediske inngrep, som for eksempel ved hoftebytte eller ved reparasjoner av frakturer. Hos oss er kirurgene selv vant med å anvende C-buen til dette formålet, men radiografene har ansvaret for maskinens funksjon og vedlikehold.

Dyr blir syke og pådrar seg skader på samme måte som mennesker og trenger ofte bildediagnostiske undersøkelser. Vi

har flere pasienter med kreft hos oss som blir utredet med for eksempel CT for at det skal kunne sies noe om en prognose og om noe bør opereres. I noen tilfeller får disse pasientene cellegift hos oss. Pasienter med traumatiske skader er en annen gjenganger på avdelingen vår. For eksempel at de har blitt påkjørt, har falt ned en skrent under elgjakten eller at de har blitt angrepet av et annet dyr. Da brukes røntgen og CT for å finne for eksempel frakturer og andre alvorlige skader på indre organer.

MR brukes oftest på dyr med nevrologiske problemer og i noen tilfeller ved ortopediske problemer. Hos oss tar vi som oftest MR av hjernen og ryggen.

Det er relativt vanlig med ryggproblemer på hund og ofte skyldes dette for eksempel prolaps. I mange tilfeller er MR-undersøkelsen avgjørende for om dyret får kirurgisk eller konservativ behandling. Det er også relativt vanlig

Hold Pusten 3/2020

Disse har vært:

Milena og dyrepleier Rebecca i gang med å MR-undersøke en av sine større pasienter.

«Det er faglig utfordrende å jobbe hos oss.

Pasientstørrelsen varierer voldsomt, og vi har også flere ulike arter innom.»

Når man har en rottweiler på CT-bordet, må man gå grundig til verks med fikseringen.

med tumorer, meningitt og encefalitt hos hund og noen ganger katt. Da blir MR brukt for å gi dyret en diagnose og en prognose. Ofte er forandringene hos dyr mer dramatiske enn hos mennesker da dyrene går lenger med problemene før de viser symptomer.

Ultralyd er en modalitet som brukes flittig på et dyresykehus. Det er veldig tilgjengelig, ofte trenger ikke dyrene å bli bedøvd, og det er en kostnadseffektiv undersøkelse. Mye kan utredes på ultralyd, og noen ganger brukes ultralyd som screening før videre utredning med andre modaliteter eller for å avgjøre om

Hold Pusten 3/2020

pasienten må direkte til kirurgi. Ultralyd brukes til alt fra drektighet til alvorlige tilstander som for eksempel en rupturert milttumor eller en livmorbetennelse.

Ultralyd er også mye brukt til utredning og kontroll av hjerteproblemer på hund og katt.

Det er ingen egen radiolog som leser av røntgen og ultralyd hos oss, dette gjør veterinærene i stor grad selv. Vi har likevel mulighet til å sende inn alle typer bilder til avlesning eksternt. Det gjør vi med alle CT- og MR-undersøkelser som tas hos oss. Svar får vi som regel i løpet av 24 timer, men de kan også sendes inn til hurtigavlesning (svar innen fire timer). Hvis vi sender inn røntgenbilder, kan vi få svar i løpet av en times tid.

Det er faglig utfordrende å jobbe hos oss. Pasientstørrelsen varierer voldsomt, og vi har også flere ulike arter innom. Dette gjør at vi som radiografer ofte må tenke litt annerledes med tanke på eksponeringsparametre med mer. Vi får virkelig bruk for alt vi har lært på studiet. Mest sannsynlig mer enn den «vanlige» radiografen som jobber på sykehus. Vi lager alt av protokoller på CT og MR selv. Det blir litt prøving og feiling, men som oftest

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA og stråleterapiavdelingen ved SUS.

blir det veldig bra og læringsutbyttet blir stort. Med tanke på strålevern så finnes det ikke noen retningslinjer på dette for dyr, men vi jobber med å holde strålingen på et akseptabelt nivå. Spesielt på røntgen da vi som radiografer på et dyresykehus i mange tilfeller må stå inne hos dyret under undersøkelsen. Vi prøver dog så langt det lar seg gjøre å fiksere dyrene med sandsekker, tau og kiler.

Det er mye som skjer på et stort dyresykehus, og det er dager der det ikke er så mye å gjøre for radiografene, da bidrar vi i poliklinikken med for eksempel kloklipp, blodprøvetagning og holdehjelp under undersøkelser. Dette gjør hverdagen morsom og utfordrende. Det er alltid noe som skjer et sted på huset. n post@holdpusten.no

27

MR

Først i Europa med ny hjerte-MR Skåne universitetssjukhus begynte i fjor høst å ta i bruk en ny type hjerte-MR. Denne er den første av sitt slag i Europa, og den åpner for bedre diagnostikk og behandling av hjerteproblemer.

TEKST: TONE AGUILAR – Med denne MR-maskinen har vi mulig-

het til å se de aller minste blodårene i hjertet, sier Henrik Engblom til Hold Pusten.

Han er lege ved Skåne universitetssjukhus og professor i klinisk fysiologi ved Karolinska Institutet og Lunds universitet.

Den nye maskinen anvendes sammen med en ny teknikk for MR-undersøkelser av hjertet.

– Det er en kvantitativ presisjonsteknikk hvor man får den første passasjen med kontrastmiddel, og hvor man kan beregne hvor mye blod som strømmer gjennom hver del av hjertemuskelen, forklarer Engblom.

Teknikken er utviklet ved National Institute of Health (NIH) i Washington.

– Vi har samarbeidet med dem og gjorde de første kliniske valideringene av teknikken for et par år siden, fortsetter han.

Kan finne ut av uklare brystsmerter

Den nye MR-maskinen er en Magnetom Sola Cardiovascular Edition fra Siemens, og den anvendes kun til hjertediagnostikk.

I kombinasjon med den nye MR-teknikken kan den gi en diagnose av uklare brystsmerter, noe det hittil har vært vanskelig å finne årsaken til.

– Spesielt kvinner rammes av uklare brystsmerter uten av man finner ut hvorfor, sier Engblom og fortsetter: – Med denne teknikken kan vi gi dem en diagnose, for eksempel kan vi oppdage problemer i de mindre blodkarene i hjertet eller vi kan skille mellom de som har problemer i ett kar og de som har problemer

28

FOTO: SIEMENS HEALTHINEERS

i flere kar. Samtidig kan den bidra til at legemidler og behandlingsmetode utvikles da man med dette MR-kameraet også kan se hvordan ulike behandlinger virker.

Metoden, som har vært i klinisk bruk de siste månedene ved Skåne universitetssjukhus, er også nyttig for pasienter med diabetes og hjertetransplantasjon.

Så langt har rundt 400 pasienter blitt undersøkt med den nye maskinen.

– Enda er det imidlertid vanskelig å si hvordan vi har forandret behandlingen, medgir Engblom og legger til: – Men metoden åpner for mye spennende forskning da den kan bidra til å gi oss kunnskap om mye vi ikke vet i dag, uttaler han.

De planlegger blant annet en studie hvor de skal se på pasienter med hjertetransplantasjon og uklare brystsmerter.

Sparer tid

En av de største fordelene med metoden er at den sparer både pasienter, leger og

radiografer for tid.

– Undersøkelsen tar bare 45 minutter, forteller Engblom.

– Så pasienten trenger kun én time på sykehuset i motsetning til seks timer som en klinisk rutineundersøkelse tar.

Noe som også frigir ressurser på sykehuset.

Selv om Skåne universitetssjukhus foreløpig er de eneste i Europa som har en slik MR-maskin, så mener han det snart kommer til å bli flere. Fordi Siemens har bestemt seg for å slippe denne teknikken slik at sykehus som har Siemens-kamera vil kunne anvende den.

– I løpet av to år tror jeg dette vil være et produkt som kommer inkludert når man kjøper et Siemens MR-kamera, sier Engblom og legger til: – Og etter hvert som flere sykehus begynner å bruken maskinen og metoden, så blir vi flere som kan vise mulighetene og begrensningene de har. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2020

FORBUNDSAKTUELT

SLÅR ALARM OM ETTERSLEPET

– Kan bli alvorlig for mange pasienter Mange røntgenavdelinger var hardt presset allerede før koronaen kom, viser en rapport. Og nå kommer presset med tusenvis av utsatte undersøkelser.

Uten ekstra ressurser kan konsekvensene bli katastrofale, advarer Nrf. TEKST: TONE RISE Tenk deg en person som har slitt med

magesmerter og fordøyelsesproblemer i lang tid og skulle på CT-kolografi i midten av mars, men timen ble utsatt på grunn av koronapandemien, det var jo ikke noe akutt. Eller en som har slitt med smerter i brystet og hadde en time til CT av hjertet for å måle kalsiumsnivået i kransårene i april, i håp om å utelukke angina pectoris, men timen ble utsatt, det kunne jo vente.

Tusenvis av pasienter har fått utsatt timer til undersøkelse på grunn av pandemien.

Eksemplene over viser to typer pasienter det kan få alvorlige følger for dersom det tar lang tid før de får tatt igjen den utsatte timen. Tenk om magesmertene viser seg å være en svulst som får utvikle seg videre i mange måneder før pasienten får diagnosen? Eller om brystsmertene faktisk er angina pectoris og personen får hjerteinfarkt før det kommer til ny time?

Norsk Radiografforbund er bekymret for det økte presset de bildediagnostiske avdelingene vil oppleve nå som de utsatte undersøkelsene skal tas igjen. Som om ikke det er stort nok i seg selv, er mange av avdelingene hardt presset fra før.

I Fafo-rapporten «Mellom menneske og maskin», som er utarbeidet på oppdrag fra Norsk Radiografforbund, beskrives det at man ved mange bildediagnostiske avdelinger lenge har slitt med å ta unna køene, ikke minst etter at pakkeforløp for kreft ble

Hold Pusten 3/2020

Det må settes inn ekstra ressurser på landets bildediagnostiske avdelinger dersom man skal klare å ta unna etterslepet innen rimelig tid, mener Nrf-lederen.

ILLUSTRASJONSFOTO: TROND BERGESEN

innført med korte frister og flere undersøkelser for hver pasient.

Ifølge rapporten beskriver to av tre radiografer at de har intensive arbeidsdager, og det pekes på at radiografene utfører stadig flere undersøkelser uten at bemanningen økes. Rapporten er skrevet før koronapandemien kom.

– I tillegg til at køen av pasienter har vokst enormt, tar hver undersøkelse nå lengre tid på grunn av smittevernprosedyrer, sier forbundsleder i Norsk Radiografforbund Bent R. Mikalsen.

Han mener derfor det raskt må settes inn ekstra ressurser for at man skal kunne klare å ta unna etterslepet innen rimelig tid.

– Det vil kunne få alvorlige konsekvenser dersom pasienter med mistanke for eksempel om kreft eller hjertesykdom må vente i lang tid før de kommer til undersøkelse, sier Mikalsen.

En måte å demme opp for det økende presset på røntgenavdelingene på, mener

Ifølge Fafo-rapporten «Mellom menneske og maskin» har mange bildediagnostiske avdelinger lenge slitt med å ta unna køene.

Nå kommer etterslepet etter koronasituasjonen i tillegg.

Mikalsen, er å utvide åpningstidene og sette inn ekstra bemanning på CT- og MR-laber med maskiner som i dag står ubrukte store deler av dagen.

– Her har vi et uutnyttet potensial, sier Mikalsen: – I en normalsituasjon er det ikke uvanlig med oppslag i mediene om personer som har fått en alvorlig diagnose senere enn de burde. Uten handling er jeg redd vi kan komme til å få mange slike oppslag fremover, sier Mikalsen. n tone.rise@holdpusten.no

29

DET AKADEMISKE KVARTER

Stopp. Tenk. Sjekk.

«Jeg for min del har måttet ta noen dager uten nettaviser og nyheter for å hvile hodet.»

VED CECILIE HALVORSEN EGELAND, RADIOGRAF VED SEKSJON FOR KARDIOLOGISK INTERVENSJON VED OUS ULLEVÅL OG STYREMEDLEM I RADFORUM

Denne teksten er skrevet i midten av april 2020.

Det florerer av informasjon knyttet

til pandemien for tiden, og jeg vil gjerne drodle litt rundt hvordan man kritisk kan vurdere alt vi leser og hører.

Den siste måneden har vært en svært annerledes måned, og annerledes vil det også være i tiden fremover. Hvor lenge verden vil være annerledes, vet vi ikke. Heller ikke hvor lenge man vil møte på pasienter med covid-19 eller mulig covid-19 på jobb.

Vi radiografer og stråleterapeuter er på lik linje med leger, sykepleiere og helsefagarbeidere svært utsatt. Utsatt i den forstand at flere i vår yrkesgruppe kommer i kontakt med smittede pasienter. Dråpesmittetiltak og oppkledning gjør i tillegg arbeidet mer krevende, og mange avdelinger er ikke bygget for å håndtere smittefare på dette nivået. I tillegg merker jeg, som sikkert flere andre også gjør, at regelen om å holde avstand gjør det vanskelig med tanke på

30

pasientomsorg. Kun nødvendig kroppskontakt, men ikke mer enn det.

Siden januar har vi gjennom norske medier blitt voldsomt eksponert for nyheter om covid-19. Det har til tider vært mye informasjon, og det er ikke alltid like lett å ta innover seg informasjonen som er der ute, samt sile ut den mest informative og nødvendige. Nyhetsfeeden min på Facebook florerer med delte lenker fra både kjente og helt ukjente sider. I noe av informasjonen som har blitt delt, virker det som om det har blitt brukt covid-19 for å fronte helt andre saker, hvorav selve pandemien kommer helt ut av kontekst. Man kan drukne litt i denne informasjonsjungelen, og jeg for min del har måttet ta noen dager uten nettaviser og nyheter for å hvile hodet.

Medietilsynet har en kampanje som heter «Stopp. Tenk. Sjekk.». Det vil si at man ikke skal sluke alt man leser, men heller stoppe opp og tenke seg om. Sjekk gjerne flere kilder for å se at informasjonen stemmer. De samme prinsippene gjelder om man leser en avisartikkel eller en forskningsartikkel. I Radforums kurs i kunnskapsbasert praksis, blir kursdeltakere bedt om å finne informasjon om forfatterne av en fagartikkel. Dette er et av elementene i kritisk vurdering av en artikkel. Har forfatterne publisert noe før? I hvilke tidsskrift?

Hvilken utdanning har de? Hvilket institutt hører de til?

Dette bør vi også gjøre med nyheter vi blir eksponert for i mediene. Først og fremst se om artikkelen har kun én forfatter (journalist). Redaktørstyrte medier har som regel alltid en fortatterlinje. Har den ikke det, bør det kanskje blinke en varsellampe. Ifølge Medietilsynet spres gjerne en ekte nyhet fort, så ved å sjekke flere kilder og se at det står om det samme, kan man tenke seg at den er sann.

I skrivende stund randomiseres pasienter i 90 land, blant annet Norge, for å teste ut medikamentell behandling mot

covid-19 i Solidarity-studien (1). Her skal pasienter randomiseres til standard behandling eller til standard behandling + studiemedisin(er). Men, dette er ikke den eneste studien som er satt i gang. Det er per 1. april 2020 registrert 614 studier bare i WHOs database, og det er trolig enda flere studier som er startet. Dette betyr at det vil bli mange publiserte artikler angående covid-19 den kommende tiden og i årene fremover. For å virkelig dra nytte av kunnskapen må man kunne vurdere disse artiklene kritisk. Det er viktig å spørre seg om en artikkel har en problemstilling som er formulert klart, samt at den har et velegnet design for å svare på problemstillingen. Hvis svaret på et av disse punktene er nei, bør man vurdere å legge fra seg artikkelen. Hvordan man kritisk vurderer artiklene, avhenger av studiets design.

Helsebiblioteket har lagt ut sjekklister for forskjellige studiedesign (2). Denne siden anbefales alle å gå inn på uansett om man leser covid-19-relaterte forskningsartikler eller fagspesifikke artikler.

Til slutt vil jeg minne om at en sak alltid har flere sider. Ved å kritisk vurdere informasjonen som blir fremstilt, kan man i større grad sile ut det som er relevant. Det kan hjelpe til å senke blodtrykket når dommedagsprofetier slås opp på avisenes fremsider, og til å fokusere på andre deler av livet enn kun virus og pandemi. Med dette ønsker jeg dere alle en god sommer med god helse – nyt også denne tiden! n post@holdpusten.no

1: World Health Organization https://www. who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/global-research-on-novelcoronavirus-2019-ncov/solidarity-clinicaltrial-for-covid-19-treatments lastet ned 15.04.2020 2: Helsebiblioteket https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/kritiskvurdering/sjekklister lastet ned 15.04.2020

Hold Pusten 3/2020

FAGARTIKKELPRISEN

Får pris for artikkel om røntgen og fedmepasienter Eva Trulsson og Christine Råheim Borge får fagartikkelprisen for 2019.

om artikkelform og grad av vitenskapelighet varierer, sier NRFfagsjef Håkon Hjemly.

Også i år har han ledet juryen, som som vanlig vurdert de aktuelle bidragene på grunnlag av kriteriene fastsatt av NRFs Det får de for artikkelen «Kvalitetsforbedringspotensialer forbundsstyre. ved konvensjonelle røntgenundersøkelser på pasienter med Juryen mener at artikkelen er velskrevet, har upåklagelig refefedme», som sto på trykk i Hold Pusten nummer 1 2019.

Trulsson er fagradiograf ved Lovisenberg Diakonale Sykehus ransebruk og vil være nyttig i det daglige for de fleste radiografer i Oslo og Råheim Borge er seniorforsker og sykepleier samme og utdanningsinstitusjoner. sted.

«Temaet fedme i befolkningen er svært aktuelt, også for – Kategorien fagartikkel er nokså bred. Her pediatriske pasienter. Artikkelen peker på et stort behov vil man kunne finne både artikler som basefor økt oppmerksomhet og kunnskap hos radiografer Juryen har bestått rer seg på forskning og som nok opprinnelig om temaet, og er derfor av juryen vurdert å ha stor av Håkon Hjemly, var ønsket som vitenskapelige artikkel, og praktisk nytteverdi», heter det videre i juryens Trude Camilla man vil finne artikler basert på kvalitetsunbegrunnelse.

Frøseth, Elin Kjelle dersøkelser, kasusundersøkelser med mer.

Du møter de to vibberne i neste Hold Pusten, og Gunvor Gipling De kan også ha ulik form og oppbygging. som kommer ut 31. august. n Wåde. tone.rise@holdpusten.no Nytteverdi og aktualitet kan være like stor selv

1. Hv or len ge 2. På mitt syk har du væ

rt fer 3. På ehus Totalt dig utd Figur mitt syk NOTI har vi Nord ann 1 Kjen

overve ehus SER F Obesi Refe

ner til ktskiru et radiograf Midt har vi e fire RH

kompre Senter rgi/ ? (n) lingen i d Helsed rans 4. Ha tasklinikk.

Vest IKKEL sjonsm er r du fåt varforde irek for syk bariatrisk Norge (n) ningslin toratet. etoden Tabell 3 S kiru Sør-Øst FAGART t målret elig ove

55 fedme je foriders (2011) (n) i abdo ling av arbe tet und rvekt/ rgi. . Nasjon fore i noen 4

men–b overvek bygging

Overv al (n) ervisn • projek

av føl ch ogHelmed ekken14 ektspo sedirek kant og fed , utrednin faglig ret ing iabler blekgrun gende ntora EL 90 sjonst (n) % ing av Yan invnsvar dose region g og me e tps liklinik • eks itert til fagom med temaet 11 tet.ved TIKK 5) betraktn den effektiv<ht 6 er en Tabell 2 Ba (Elektro hos voksne behandk/ ://helsed ponerin eknikk n (14 EL råd Fo 2-80 Fed råder: nås å at r Ko konven nas IKK lom irektora - nisk). Tilg . Oslo: gom 26 væ å lokali me-po mpres jona mel gsverd 14 • bild l-faglig dosetet. te kan opp funn om åtte fa sjonel liklinik 145 faktorning FAGART ediagn sere akt re med i un jonsm ier no/retn jengelig: -retning det før n med (6). Det 6 isning i l røntge ek/ -og med en ksomhet one erv etode ostikk litet dersøk -behan ere diam 10 • stråle st uel MR ings regi tsvir barn und slin raf ns ekva gjo vari at vok 27% le n buk -veiled n (n= tilg-a je-for-fore linjer/ 64 dlin av pas rt et søk Norge om radiog institu 7 elsen.Overvek doser føre >, (16 28 ått målrettet ringer i Folktesne bedre bild redusere pasiente rålte et tro 143) v-overv kan ienter sjoner het • pas funnet Antall år s» (da ng.ekt bygging -12-20 stni på 10 «Fr ekspone mboly å Det ehe to: 16 ientom med det best 17 e som har f pasiav søk tsvirksom lseinst bela -og-fed -utred17) sted, itt syk 22 ble se kan ikk (9). Overrvek gjennom .no sikre at for redusere . Manglende beid sorg, ituttet. . IS-num overvek • forflyt stor dose me90 n mellom d r eorden automat ha god – Dette viser stu ngsar r – for å utsettes hv ber 20 ehusvalg Ikke tik0-2 å or de ter og dermed e «Fysiskvem 32 gen <http:/ t og fedme. (2017). mer: IS-1735hosning die. k, røn for en altfo effekt har rbedri er pasilressurse Folk ha lær delinge leretnin 13 Norsk • fed /www.f enkelte (Ele tgenu utsettes sva på hje persona persona let ikke (14-06 rt av me hos litetsfo (12).2-5 å nevrolo implikasjo hi.no/a r ktronisk ehelserapporte rte at rvolu mm se, bil ) ved32 bruk Sum (n) ell 4 Prosentfor tmet i strå metoden og at med nders hel 46 rnesla -20sty poengte ner for Sur for kva g som ko set med voksne • fed dediag gisk for 18) rke rtikler/ ikke). Tilgjeng s- de ikk den.

World n, oman g selv RHF Studie me Tab r og er også enten eller apEn me beh erstattet elig: gjenn pplerende økelser, alle toden at tran

ren Health .ren ga oss ?id=110 elegge nin 39 no de fire Kjenne (14). Dette delblitt om ma d sninge kjente kune nsk Nut omår har når hje n, som alts ening til Da andlingspr

søk på 52 som grunn til ,-12 % tilrett etanseøk Det er beg som sieri teoav pasi Org • hos sedy ngen i region sr ikke t n ikke Begren nsielle553>, ter me spro kelstilerko skader n, Bod anizll gens barn/u aksis rnesla sjoner5-10 ført. Dette basert 57 . arbeider lingritio å rfordeli mp il (n=75 haersø irksomhet er» og vet når angis % ering ri,

n (WH sam(Ele pasien på en und mpres agnet 5. Hv dde læralite anta atiopote Medis i Norge 3: Sva ter, get har viser god ktronisk ey Mas Medic ngdom og ko til gode (7) i helår ne ot og med rvektsv O), Eur ) og posisjon i teo ig, 9og% ha ga tot på funn ble helse, legg rdan es Datainn who or har slaget kun (6). Uts index, jonsTabell in.

Upp e res e Ove n ine kart og mod , sier ). Tilg slike søk vel i* 9% hvo dd spø t No å inn > 10 t ope ng re ri skel ode me . alt til erd til BM Læ e ift der ene du ss tru t .int/en/ rreun har rge jengelig og andlær t van met Anne 68 ins r P-v et rt kun , forflytni I (opn un skr fått må t må ent ffet, ble ultater av ma av , fedme m vek k avtod 52% Pasien en ap ser ut å bli pda alge healthmulighe nutr.ritioUtv Hege : <htgrun bru porti teori fedme kan være me abletitutoden gtpra ksisredu Ja r knytt andles og til lov, for n- 6. utgan tromb mello deltak dersøkels som nns ke todenkun (body ? sertme lrettet tp://ww tert 201 vari utført ter me nsk top og 27 Aamo ente (n=17) t på halvog tilrettela nu ics/bak med olyse, ld studie gsp t 7). en. els ond i engen asseindeks ssifisere uli Kje med gru bmi>, n/a-hetativ beh de w.e und bå

i r dise pra elt tge over alth ho d dt, led r Tys ered e un resp relse nh

% nne Bak Ink de pla uro MR glen Nei da i ente erv esen ford ase bø y-lifest rt, -pre også ksis.om man hadd studien (16-12 forb spø2: kland hen kt til som radTabell . cebo-g -veiled r du til lus repr isning

er av om utfø rreun elle røn studier av Lært b å kla Pasient i tilf samme kroppsm yle/bod ven -20 or være og er gunstig fedme lig måte i de ikke inklude ruppe, et ble tion me lær t om tem Brt uk nsjon dersøk jonskriterier ble17) ses på som 2) for populasjon i forskrif - ogfer t i denene publise eller hvo y-men e for bør av i tederf % ling svarte at kun røntge iograf og praksis åde utfall 53 pro tromboly ass-ind / 23-2 refte sørg brukerr . pasient ogra t mu ved konve ernasjonale (8, 9, 7. Hv abdomen-bek toden med nt med § ori sam aet kon av els r man fene Kg/m bek bruk iver en radi n= ge for rt 12% I, bes og hus bla se en utf i mo ainn /jobb (n. Iføl ogra komp de nu i New sen Aamo abdo had og bru var: Job det t 41 å kom % ekt at 145 rettighe -RH BM sne vensjo AF arbeidsg ken-re F. Datettighetsloven old kanex(10) =13 met få int t or har leder r koer på syke på ins ndersøkels øre Englan ikke vet ergonon eller at en av radi prosen t av de som de bed forh me primere n= er Lært b nell røn DIOGR index, er for vok for normalv kt BMI part ) gionen få beh dt uttryk tsloven kerretti og vei er. Noen terer proble (8) har visrøntge du lært het,ber re fun id (14) bør læringFig gis ved n– be resjo ens . (1999) kan titusjo fått som d Jou gheelte Enk sam t i pla Figur nsme t med metode prak sis /jobb. er avjobb nv

wwtlige arbe 4. are i pr ker til jon på had ksom ass ter (passtud vek rve ien FAGRA RGE, deg tge ? and els av ). e idsw.lo ksjo rna ur 201 kk har svir (Ele . . i ku E ceb tkl no elle ner nse de N, Lov tho n k ove og opp kjen

n av pas der ling.

1: Kje l of vdata.n tode oden fra fettve en -re Dagen . ktronisker at ientn etter vekt /co aksis/j vendig vember GG ført motta gre ogrupp BO vek var t om om ,9, viser medover 27,5 når2 arbe dersøk ikler dis are-test Stråleve ogker rvekt8. Hvor oft av abdomen- metoden me ULSSO De nor og bru bru o>,Vi darbei ni satt met v ved nner s Medis ). Tilg ER, BE tt MR HOs HEIM gio 5–24 offentsonrax ienter 90 dag bør en.

30,0 (3) hetslumna nom(16men at nødobb fort ie utsagne i dag gjenavnom 20og Chi-Squ (n=38)de arbeid lært rnfo delen had seg. erean var: Ra kertilelig jeng -12-20 sjon 13.uten dene 54,2 39 planla fagart pot og me mellom ove er av et rskr EVA TR TINE RÅ -veiled EPLEI d å kom til ko e bru Vid bekken lig avt med (3). W er BMI 18, fra BMI in at tig . ko er sam sten n refter vår stud 4,5 tim ske retnin og gjen Pear Ek stråndr SYK US mp t 77 å ifte ret grad av rma : abd bela ntlig 17) fora ker gt els me dio <ht RIS pedet skl ling mp k et

EH for iytte 5 n.

Up OG ale i ker haTilg primere info -re rad iog bek . og kom tp:// konven melign . eng gsl om du søk tromb mis er grafben te vil Nei (str 0,0 projek sjo vedl resjon res vese n– bekktisk res jonsm Vid forfat onning ålevig (2016)rbei vikt OG CH ORSKER ikke var d i svært liten kjenner LE SYK voksne 9 og fedme t- og bru å ivareta på foruusj 06. en-bekken kompresjo gionen? åpne . Stråleve lyse for etter at pas injene for olyse, skr ene areet sjonel 10, 11) sammenh nde under fra 20 9. Din vekk tset med nen end for 9,9 ter elig: <ht ernfors ajeng etode ere rafer smeto nst systema en-re RF ngsa KONA ien for at som bidr r til 29, nikk (16-06 fettve somkes hadde dier, l røntge behand krif er me arbChiiter iene test t bru kt. pasien situasjo di de nsmeto rnente Dersam -re -Squ e % bru apene oden bru ienten 14 maet, eller som tp:/edri og bru G DIA den SENIO i ab flere pasi /www.lo ten 25,0– hold til pas ene i oppgave integritet -2018) bilde ek nik k, blant de eller svært jonstek v ved ). (Ele g, forb kom utbytt et at det utilfredstille i en studie medar t er 13 gionen? son eid ling av kunnsk gionen. Enat nmet iver sørg ring avker n t-tes k den ved først mer dokun i abdo harPear radiog NBER Sta abd-om som ram ktro 12 8,5 - 7% planla Projeks fors tenknin vda pa e av tro mer for toden aldriker k pilott Fiscspl føre arbeidsg oppdateme har fåt her assexac hjerne meattod het, ande s strå . som kom siento dia gnost ek sponerin ta.no>, nisk). sjonel I hen radiograf Ja men-b t rsom LOVISE planla den ofte rene gt kon som til 0,05. sen mes av estet spø ning evek teknis og abdomen et Yanch og nsjonellen-bekken år, 165 cm levern. om medeøk mboly slag tils l på 34 t og le røn raf som . Dette Ledere % en tanksvæ , verdig gt kon vensjo ekke rt sjesom en, 58ette har 21,0 n, brukte vendig utst yr, sam ikkee,utfble tans voksn msorg, for ikk, stråle gsversiste tiå olk(2005) høy slag, ble satt se ogs t til sykehu symptome arekehold t rre -regio tgenu til sted konve Et desbru n av kerhet emmelse (4) skal være vensjo %met ker Veilede isinsk bru % lden ell til n-reg nell kan sålesva loven skjfor en stu e, s, me doser thorax sammenlign dose ved Ta r på sla ier at tromb å etter bruode ) nen. Hv og veier øreivåe har i de rske bef ndSign ning e- Chi-Squ kt 46,9 30 k e. fors k av røntge. Veileder nr.5 nell røn ionen n oft nt avde40 fed me ker gel på nød og liten tid til å r ko «Phi» ersøkifika nsn . Det er tens sik n est nen. menli3 fed me ho fly tning, die som Norsk nev , godr til er- er sje . Man 95 kg. rte at (n= 142 olyse (14) erka stråling ilken bru Utva Innled og fedme s den no krift elser . Vei tgen . rologis denne tids nå viser den g. Mange n- og pasien til medb insk strålebru utføres norlde eller fed Nei 67 Videre (9) effektiv e i bukregiobellme1:d Sp 0,0 gn s Du ska de all type rettet eund ørrelsen nven-t i SPSS ble ser på var i und fått – Da vil ho lg og ekt i mål får der kan gis inn er rad iog hos voksn r t svært often prod og 7uksjonsk rav k foreni Tilgjeng . Revidert om stråleve MR-apparaledestor period ten var ekspon verd i ne stu tid bru Effektst l utføre s, kan være 16,1 sykehus et med rad ba rn/ungd me hos uler det kun CT-dia tom data dere vi få Overv utfordring økels for ikke til e rn og tilørsmål en. erdier og ret rer at medis undersøkels Low As En phielig:<ht utg det at hadde dien at ave er et ng det ikke tur. sjon eringsp økte n)) kalk om sam e. Ing korrekt på plas benyttes Det(16-06 Kon kerferme oft iograf en røn detk av med innsa klu virkso rafene arb eller ba rn/ ørrelse. s ) bei tgenunders mannlig fan fikk lagt seringsv 16,1 23 tps://w fravise ga at de Eksp r at bru tromb 2018, ikke. anslås mmer ng og at radio- – Mange syk informasjo gnostikk i for forteller i at pasien test (x2/ (A ktst rot en ebæ opp pet pon en på ov -20 tge ers on yret ytni tod (2) 23 g ml Ra blitt en (1). ikke se ogra effe eid kt, oko ien slik ww sip Eks erv (Ele sse mh o18) un inn n et utst nun den eri lom radi Sv forfl ken, n fra arbeid do røn Det vil kropp diogra ingsp ter kan en et få . rin ll har bindel ode ktro evin .ne stud .nrpa.no ektsv ge, oming om Sa ehus arfrek Ja et ell e medHelse og Den orten dersøk nseh samme liten effe ungdo rad iog et. Di å vurdere alisert stråle mt lig l melng sp erat keat du til elig og peta har ikke både MR f i led se me rotil Omsorg /publik nisk). er konven- så en slik ha god er ikk ved en ov visn til at met AR A-p sikrer vektsulisi else i kva ningen helserapp 25 % av . Barn sedy vurdert som radiol nå fordelen yr hos artikke 28,2 141 og 143. vensen irk som he ved optim est mulig e rad /utenrot rådigh ektiv over TONE okoll forskjel kvinn I ble benytt tiltesfem som mod asjogjeld d slag. ende -studi CT sde l for kom årsa ker ervek ifikantspø e. To t effsie tilgang er og re nsia v pa for rel ig å opp unde rafer at de varier utst kerhlitet – tryg len at able, AL t et? man nteigr me g vurdert ert er og ) rsmålemediog talt I Folke av barn og eller fedme rgastoati tsrafer noe nfo er når det ner>,r av pasien- AGUILAR -basert stu Ande ge tjen partemling sign 52,8 40 rvi entet. å stille iske institu stillin=g0,1 r dosebeng presjons være mul te me eller ha det i med lav ly Achiv tidig som (5, 6). I CT-st i et i pote (n= 143 mal BMekstra fettla nel i = 0,3 er d fedme (n=145 r stortkan est t om vi ikke påverd die vil på MR hyp len5 rad avde else 0,5 er vurd små l % (2012) prosykehus kt Norge le at er, røntge sning me dde fåt t sva rte 65 viste helseo nt (2012- helsellom udier, de akt barn jon uten kom når de ligger rsøk nab ela fåt Nei 75 0,3 ni røntge 0 avh og ske fant hvilk logi erakut verd i = gi ny . God ansatt ved tok omsorg Kvagenu litet nde iograf idss)ted pågår 15–20 har overve Verdens å, sam ormasjon kompresier ollere må kan uts hadde som konta sjonenephibesva kom d pres Reaso metode er 13). Oslo tor 2-8 enuelphi30 cm ResultateneUpfak kunnsk 8,5 t unde nu ng.stning ved earbespo er ma fers BMI t, og ble kt øvrige spør Uppot, le tilsi stjenes og pasient het.tgeVid (3). Bla eriers av ktp inf rte eller n av pa sie tema konv lrettetvirk somrøn elle rønt ividniv t forog presjons : Dep vi ke etbruker hun og for onnd en pot og me r. n ha r ek ap.

R.oN., sjon ostikk esp effekt (13). For benyttet. Til 6 12 ek spone rvisning i er som ikk tenKom r med høy egne erfaringer Saindest 25 nerin radiogra fle nte i Norge defineres p til 19 år nund e. institu etablert ko erson. Ieffe ient på ind diagnostisk det å bru . Meld. sik- er lite kjen tse Sahani, artemen tposisj darbe økelser i konvensjoderfor lom forme ierte medtransp til strå ledo fedm vi om 0 gs- pasiente om 15 10, pål mel nen januastor urt ersøk tet. g om ge op Bildediagn rad iog re av de ått r med fed ensjonell forskjel St. 10 til pas 5 år har med sjo t ne er, i, S. S. & Mueter var sta ringsv D. les bu ien 165 cm ervi . Våre pasien ofte CT tter: snin erdier projek sjonst e hadde V., Hah ekken-regio ighe.et ort Ja det var r 2014 ft Excel 201 desk riptiv staelse av råd og un (WHO) 40 –4 fedme. I ket nei ner, tre ins ntaktperssom ønske 5 anbefa fra stud dosen itet (6). leie (15) undog dose var sform og n, P. F., re pasiente on ima pasiente , forflytni idere (10) ha kregionen. for i diagno radiog ge qua ller, P. ome n–b e flatt utfrett ek med fedm og ppen on Microso on 24,5 tistis menh rafer huske e fagområd me i ett og mål stråle ll. er val bru kt ørtet Kalra,Resultatene pp evaluat stort ie en buk lertid at jo stør de med å ligg lity: fift ente abd R. (2006).bru ngsarnger og rafer hadforskjell i un et r vist stike batilrne kgr. Blar et nisasj i aldersgru % av menn rvekt (2).

VE pasi95 eng de M. K., t ikke Veiled å redusere re bildek Spørr og 29 svarte titusjoner bleer på edri 2 35 som jobbet k signifi ka pa sientomsnik k, ene. 15 ) 35l 1 ble det , prosent og tabe ision of av kro ba rn imid D TO i en stud een-ye en Effekt.

46, forbin r med fed ilbud med forb arb at har 145 142 sjon er små vol.

35 ove for set der ct er esk po 20 vise had nt nt un dict NE (pr de eid bed e i sjeld (n= e sne ha 66 ved rela lem er d for of obe ar long org, lem sisj vens me hel sva rte de vis lavere de delse leiv stat n de tak dde fåt hvilken fåt sst ojeksj 6 å ser i ) sva rte arbeider probYan 240:pek me tusjon vok pnå er og Noser, båd RISE d 2, ss.er ateog Nei ved hje jemaet ble ikke på for spør 0,3en sity nstisom itudha følg or kelpsko med røn kan være onering av konk at de hadde edet utført t avheng ningen - frek 3 ble desk ript Til større prob og enda større stud vokseog med75 rad rsø 435-43 radiolog kvinn er andelen ke helseprobmmer, sjo t for å op det offentige ansvar for ch, unde ser (n= ienJ.C., Beh gsinnsat rdiskog e derf ringsv konikke espørskk med y reportsinal stu 12,6 onsteknikkovervektsv bla nt de krop n lud ig av om hadd t undervi samdy for n ek spo gress overve 9.

Yanch % av rvi en e dose væ sam av n burd e12 utdannin om vanskelig kjønn,iog fra Fri lp av nettsk sendt ut ele tisti elen.små l 2 og erd ier ll bru kt. nene i J.H. (2009) rma irk som rter ling 8 18 rafer ktiv av ne e fåt t ode er nd sning være for erer med tge 3 av i Køb en rek sykdo komm gra fer ngig på rygg elinger I den utgang p= oser ktspo overvekts to un sning un met og økte . Radioloiske lingnu og tabe 0,03). en del ske Fa jem ktr Til spør ersøk leie. Fun istik k p kun sta 80 . Increas n, R.Hbeid jons den effe ringsp gy, avde efaslik 24 16, and s- ogspunkt enhavn avh Stråled tillegg kan føre til rte- og kar l- og at avhe sva rte så kan Som iologiske avd anbat obese fra 5. kur elser og i kta. Da aet Easyr onisk med frek vens desk riptiv stat 6, drickspå radiolog Effek = 0,0 3, pa 0,05, ek spo het ku der videre der grunn må lrettet en. tok «overv ne artikkele liklinikk. kirurgi/ n- ed radi., Henrnt Ja edt ligge i buk av at kompres rotok meda ber elledet ske ndard pro ernsog hje lom 2 og er for stag nd or mel patient M.J. & i utda leretnin result 29, des Rad l formLes ksise ved

tst oll atio tikk rs og ekt ten 80 å stråfor rbe tisk utd utdan pra iology, ientsatt for et foredr oldes 22.—2 Fedme empelvis rneslag, mu rmer, som strålevre ll ogtilr s from inten dose ard ek oll , 33 har rad ettela ken-sedyrer bø ater 6 ørrelsen sientoms nedetallmer Konta ember 20 tainnsam esearch små l 5 og 9 ble t. Til spørsmå n med n McC der ma svirksom n brukes beg ba rnen fakt

vol.apen tens ide tid. Fris giske ge.meStud opog nelse one to ove rad iopå viktighe teoretisk og prak Uppot, nsk radiogrst inne ag? rad iol 20 unde annelse, r og sjekg, (11) koen–bek gt. Bu 4. med ) lin 252: r timere Sta regine end ktp 13 spør rotoko 57,7 er 42 og er het rweight et i Nor n, en lite varier te fra ved signifi org p = avdnep bukspo Kun e aliser aph tre 1, ss. min mer, eksdiabetes, hje elte kreftfo vurdert r intern k med frevari 15irad ogisk ckl aktua(n= 143 rintegsp omnklud kg. elin og 95 kk forelø ten for tidl I så fall: Fri mai. Driver med en ersonene til 31. jan gen varte frek vens anv mellomrur rt bar Mueller, R. N., Sah overve n har overve » for syk repet 128-13 ic exa 3 gssystem stort t ekring læres båd for radiogra fer. geri abd har one redu ani,k0,1 Nei 82 avdeli ka nte iog du me iv statistik t. son, C. Råheim Borge forskj n eff ektst 0,0 unde under 165 cm erte at erey og ste rolisegi utf elser (9).rafDet med ig påm ua spone P. R. (20 pig pro og 95 D. V., utda ehus ikk5ecm 9.nnin minatio ktspo baeksp type 2 lager og enk WHO for dose ima kirurgi/ ved ns. på Og, du? n–bekkenpet ng. rvisni rn.

7,7 er sva vektige n ging barn øres, , 16 Hah ell me matikk E. Truls med et lenke til spøfikk tilsend r 2014. og 8 ble desk ript r benytte optima radiol ørrels 6– 0,19, som kun for elding n for å sen d noe fag 07)for liklin ktskirurgi gram 3). ha følg dersøk pasiente rvekts ttp Komp . Impact n, P. F., gsp omeHold and på at et ng på rte skje nelseslø presjonsmetode n til over dia på væ llom doseauto rin gn11 sorg oe. De t en e-p 7 erGer på ncr ikk. (det vil nen nmå og/ell i abd Journal rot lig nge inf og figu og imaer de rre 4,9 derder ovesin eft (1, Fig e ove pek nskjele tom kt tgenun kon Pus egio bar stni vais ent kV of orm ok gemed r re skj re un ost de kan ur ørt skr ien s t ersø 2019 del røn me obe rve et kt 7 er en-r of Roe sisstguid bela greersø oll ten ska , D. & si billigs inn abstr som kanskje Meto emaet 2 Bruk ostkvens, pros dervi enn ikk, str ing kts Disk Pas rm asjon eder volum takels sity on und d dieme t utf for om kom i abdo sjonsme n bur forberann ssen. .dk. sning var ikke n–bekkBuckley Ja er at dose sammensatt for er komåle de usjon for l dit og act er t kon prakntgenologyed interven utd edt påelinger kisom blir tykkta medical en blir und ionen et Kanllskje stufed sstede kunne mentode reg av evar ble vid e i spørre sskriv om sammen i abdome overTor toko tingen økt Denn i bilde lateregs til, O., Warruti mer sjeld Studie liser til kom26,1 predo vil vel øke i teneavfraslike pa , vol. 188 tion arbeid ser Fig iklinikk. sjon spro er avd å møte og . Amn, or ner. d, vi r sjo be n d un sam akti ier , pol E., ke one 37 tivt ring om ses ere ur t) er 14 1. mars, derf gian e for nsm ente dig gje eric kun Ryan, bei sienteiologis ende dersøk kk kts one å og krip sendt ) 1 tykke nde : 2, ss. an i, W. C. forskes t? ha r fok oppfordres ter etofly radiolog 37,3 Resultafremt Ingen teColin, regi stere tni strert som h. tverrs studien ha rne hør . mars. grad da idesar fer ha npasi ologiske den ring 433isert eksp overve gra fen viser hvor en -regio (20 ikerA., viktig til eksi (n= 142 det bør ativ des nisk studie n. rnt sanllensy y dep på ded kurs og mal usert person til inklud elsen. E-p forResulta aet ble regi nittsd t. Det r et kv r fåtkjen Måpålserad rme e fra fornbed bdoog i de opti Nei 53 mindre Europeanider hadde 0,22 i ang rnt på radi gssystemet artment09). Europe W., e om Snow, -440.Dette er noe nen yresearc rt ktro skes sto kvantit var

for nli inte inte me har kjem var t på eller Eas deg ost esi erb ele g et for lig i e for r ant for 3 umå ttin . arbe gv å rres n–b an beh tod A. an kt gn. mer en Spø e Studie nødve are rad ger evin om rad 11, hold dersom What itativ & lrette obesityt barn det stre nnin gen t bør is vil del sifi Fritt Syk Radiolo n har ekkenen i ab kjente til fedme den ov for, båd belinn på yseenrad nseh ikke .inkl afer som can we stor 200 gan ndig for brukernav aer regi Til deskri og utda iogra-parametere rafer satser and the diespe du ska Studie rge. Demedere region ehuvar gy, 19, ss. er, lle ekt og st Hoved tilkpeta 25,4 16 doen komp av rad iofunnsv n ble godk ny tte er.t un Radiogr avde Kur den Noraf desrvi n alle Tilgling mp n elle iografer. vert tota lt reskjem men– . rutine ikkeko min flytning ptiv radiog n. t iiog Et stu to help ring hos studier tode: på. l holde 36 på lg Nor Overv 298-30 domer jengelig svahar å ne spør ikke eta til For gen t rge ling lyse res re ers me åpn t sni gn. res ord g: iten pa Me jen r r tgen 145 på nse No .no ana be til avde

pa ved jon ge. rlige ste i i Ja ? sie ytte utf ultate ng om ngen t av nin e lenken foredr : <ht Utvik 9. ska sten få kken sta ien. Dog ssord ser eventu hevkel at rad Fysiskr ransen ssy ittdesi tribuer elinger Borge søkelsog annko barnerøn

serente 9 ing stni Totalt var te og inngår som komr med bela r foku ag på elle -regio smefire , (18-11 tp://ww Innled ene blitt en Det finnes helse. post@holdpu studrt/> fra de lin iograf bør seksjone ensnde C. Råheim . umme pelig datatj Norsk sam og en tverrsn ma ble dis avd erutdav ingnvneu røntplet tlige dosefed me jonrsø 45 31, 4% 3% rt nen, Det ble g av sp -2013) w.fritts i denne Elis P.D.ling er eller or (Elektronisk nnerke ng av unde E. Trulsson, tiår stre kom er sva giske 2 kje elle kel pa ) nelle . ene r gen. gjo i sam yke derf dert iseri regi bar påvi ha The 36 58, r sie som te r iolo sjo og rres me stu ng/ nin røn 142 hus . siste rt ste på skj avde rvisni somr fåt ørre mal.

0699 kant essentbarn blir rad rafe utvikl spø gjemer på nte (n= fed dieopti nell tgenu (NSD RAegnetica l pow at de var avkr yssi samtbefolk skjem meer. konven n vis ng rad lite må er,valg.no/ ). med med en og Nei 82 0,28 om delr ing et er, metge ial guid entlige 145 radiog at ALA nder-vensjo til deltak emaet fun ). Respo • har nn sykehus tross for det manglede rupp reserach. Man norske iografi om pasienter fed me om e to ling avde a legge et. kartle d fedme. De a-analy entg lrette llerteslik ndent , refe- fire iografer pil et spørre 35 off te 5,0 fått røntgeånav engen me, kon ger erøntgen små l. Av else hold spro die resu rad kjema . pasifor skap ksne tilrette ning ct size skjem gge om sis, and effe besvar

ottest lts. rønt tte itts relle for barn For til pa tokotgjeldende for pasi plet te, var på enkelte spør yrkeserfagan lser på skri ring hold runmålrettet E. Trulss graf, fed rrsn 5,0 7 innen var å sne pasi , om ko De ha 2010. vok hos vo gene er stu anonymise i studien. te som sam enes a ft om Totalt r spørres ddone sie 7 % ktompåutfø rpretati statisRadio rad, tve und:der se ersøke on, C. R e begreogså t på Cambridintefikk et ans anseøk blir utfø Fedme nte tyk er få Spørr ger før end et. Skjema som 21 Da rt og mpreseksp n viser dt fed lor juli 20 gne egione

rels Ja åheim B undersø tilhø on of besvarel vislise ring iografer: bere hadde 71 genund esten har og kompet ge Uni ins kobling tamateria ke eskjem nset ku r elig ver Studie • er ble jon sippet nin kke kje av ene vi me, helser år (tabell 14 e av arb iesvar Bru ker orge ærtrenerrels ogra fer vers spørreg om d kjell 34,5 tjen sjon: petan- nt medNø ek spo titusjoner prinsm e. besto aet me til: let etofedm leseid, bruarbeid. (20 snøkk sjon ble revidert optima lyser fra . Studien llerity de komp f over fem 5/145) som prim lige radi for- Vi har ikke svarte på sarbei den, e. nn 29% 0 49 toko - ifikant fors dene i Helse 11) For Press.Takk ogtge til god arbeid) nerin av ) konklu ial for kom gen r en niske elen sle ble spro k av resjon te .gjentekspei brun,ker radiogra ne som nene og en en. godk (n=5 ter med abdom røn tene bedring arbeids . på skrift gsprot som krav ring ba rn ha op viste kunn 23 lukked d bakgrun ens (n= 141 detsign /uten over88 62, one maste bygger på for tat og arbelle

smeto elin ttet 3. ktro retradiografe 35 kontaktperso (forskri t barn lovdata (Ele ring som arbeidet 38 % enter. Det kompikter: Ing d til studie eksp for for mer pasien uts eid på 16 en-bek nsvari jent. ska nisk okoll Studr ien ny roppg e Resul et stort pot giske avd • harn-tilg behov den (n= Nei De 145 r med hvil de .no>ke nflresjon tan Tilgjeng 0,36** annen mål % et storft om utfø tyr og aliser 5 nye , Høgsk er for timitus jone liten abl ken fer. Til psspørsm flervalgs, (16-12e). for Olsse ave i kli e dataanaer tiolo på14 bis ntuelle elsen og 68) sse 2). Videre med en eller røntge . ang til op ere angåend smetobygger20 olen i on, M.-L -rekogio iske rterelse av elig: <ht te tre temaer: pro34% 3 2,1 elig -2017) som kom rn/ungdom forskj cm og 95 lom , fakta- er etinst ål tilp ige 62 . utfø at det eng

de rad rs eve sjonelle røn den undersøk nelle ringsp s ba sto nis Int Øvr Ald ten tim nen ., 1,4 tilgj Bu hus A nom på me mel tp:/ ho sjo ved Tin ell klirot rt rafe k rad kg ne phanto ri (n=23 asset .

het. iog var brukt, skerud /ww de ng aliserøko hel fed , ikkelen pgave i gberg, orite og kelens . Videksomhet mello iog idlet den. sverdier studie på syke somcom me.

Fedme m95 rad -okoll vedmottatt r konven ter medi abdom te eksg. Art konven ) A. & Mat t disse hadw. e rad svirksom ikke arbeidet seøkni stukg. Maj svir re var eksponering Ja 2** som form og Ve sed fed dning i artik vekt sykeh rafer og om m un blantsson, Belys fattes gjelde showin røntgelskrivin pone-masterop Poske bekkenenbakgrunse tabell 1, n ble ni spø iograrud og Svært s over vekt cmpreog ssion dy lser. iodervi tekn og for veile stfo ikk, at de sopp pasien ompå ving ved ienter me tet de het. en– det 165 ga rad Mål: bek min ring pu us orum kan t på g t en ld, in ehe Bu S. nu ikke der r opp når jeld ksom the te sni con øke one(2010) om ations. rsm Radf lasjon 95 kt. De som ha de ha rjeksjons ng ken-re 5) pas ni nd fra art nsvari svir abd ans en (n= importa eller ) i e eksp økelse på syketutt for eunders Radiatio vention til rg. Det tlegge den i 1-3, ss. ses i xact test anset entomso alyserersøkHø gionen gskole eksk isert (n=90/14 med over vekt g. lser av 20) n bru kg og 165 til. abler. spørsmål 1– ål dde ov barn nceen al Sjelde kompet ikke. isning (n= 142 unders of nskap, Insti id, elser til lusjon , inklusjon optinmal 78utformin ing om sjelde ischer e pasitelse ved fer som arbeider har dataan nosrupp Protec diag n (n=20 nsmeto ersøke nnom å kar RHF kan ni hus cm underv av Stu 3 evite og rbe erv isn av ing 80. este og **F sjo entg tic et fire er skole syke und ett An hels . isn nt erv tdie tion sea færr rad ek X-ra de Ra I het, pasi pre ker på for i ) skrit tillkegg . bar de skrit aly gen ne tsv at radiogra erv hel gi, Høg rt gje diogra n viste und målrett Dos iograf ksom å røn Kom esymed 14n exa lite kje uare test Fakultet og bru elingen er Ofte (n esøk erier eteknolo er gjo målrettet som ll for den ikke undime som irk unde try, vol. vektsvir de som ikke har fått llom und en er blir ogs inger. nis oldunfra Analy ser/statis med der20 med off fer ved rad ier Svar ford n Chi-Sq =3) svar No radiografi og hels t Dette og protoko rvisni ene ikke ha at majormed enheover søkte 139 de som t kenkjent region forskjell me Hoed. Barn sene ble tiske del Vestf ling *Pearso fold. har fåt ng Svært o rdisk med hus iteten ervisning enn over vektst. At barn ll, er ikke i sam : me, er Figur n en–bek pon mellom SPSS r isk avde eidsst ld Pus tgenav tabell 3. vensjo entlige avt iologiske ins og Vest nge grafer fed me med tan r fåt t må lre rådighe oko fte (n= und 29% røn det dt fed erud en ten var lite 2: Br Statist utført ved metoder i abdom ngres lse på Radiolog og arb samsva e aler som BuskKo rt eks nelle tfordeli 1/2 ing d run titu ke på fått mer erelle 2) , hverk kurs isert prot Veileder 5 der et nordiske lite ttet sykehus med 019 uker rafer

1/2019 Excel ics ver s arr hje røntge er i etoden optimalise ervisn rg Diakonal retforskjellen forhol ell 4: Prosen 19 optimal pa sie ider s på gen Foren Kollelan utføre sjoner gerd.og lede komp radiog det var 20 sjon 24 lp av IBM Pustennund søkels til en 1/20 tet und elingen på mål sjonsm Tabell områder.

Lovis ge enbe nter på Dog kan denne vant daHo levernet strå levernstiltak tema er som int en under Bak kk,an ersøkt er mot at arbe r ko ing Hold resjon målre 10. For å ersøk Hold Pust Målret nunder n på 95 kong res anne kompre har tilgang utdan gisk Klini ld Pusmed Strå der fle ernun het. genund åtte fag igste okollerfysikereog for isk rele KirurRa elser i nttet un smeto finne og Microso aet kon e pek viser ford røntge som bar res 4 ten vikt prot klin thv en, ne må dio tem e ten st virk et de ell det lite ved se var ion 1/2 lse for ssig l Norge ert mål 4) op lrette rvi og hus. log dervis av Tab den ft n g med , reg kol skjell står at019 hensiktsme Resulta i abdo t unde pga at de sningtolk Hold om det , nin liten. lige stør es til å være mråder: iolog i, som sa står Nordi år og gå gionen ervisnin Sykerad sproto ning.

Pusten av pasie med temaet g (se tab mellom tet und røntgen i fago ersøke iografer men-b rvisni r på er for hadd . Det ørrelsen var så på kunnskap barn er s forskjel lig at ken-re marbe nering sk Fo Fo for und barn bek 1/2 å rfly ell e ll ng sset hvert en– 019 konv ekke nter me rad fåt t ktst rening rundgan nke ider pa sie 1, ere mangel ens vensjone n-reg me abdom 5 cm. Vid ing av nter er tning og , var for fly effe arran g bla som er tilpa ere er det bete rotokoll i d fedme ensjonell spørsfor var også n. I Stat posis ionen ervisn geme d lok 16 Vid senp ale rad Radiogra nt de fem (6). for en rad en da gli som rad røntgen vok joneri t- Det presjonsmetode efales det r . kg og mellom und 1/2019 relse med ennt. fi iograf g de ng ll kom iograf tene er, iograf.

5 anb ersøkes for Hold Pust er, me og Nordi forskje er Desto l av arbeid avom Veileder metode barn und disins sk virkso desto hø et strå leverns presjon som en å oppnå tyngre ke yere mh for kom pa 22

ler nsia derpote ings ntgenun me r d e d rø rb ed fe etsfo nelle valit nvensjo ienter m as ko p d å e p v lser søke

Love nde med MR-v eiled et tr omb olyse

Ses vi

i Køb en i mai?

drag men Sam

20

E.Trulss

21

Hold Pusten 3/2020

on, C.R

åheim Bor

ge

eten

i form krav stille sien- bruk av pasientdose og s de sere av hje lpemi t til å redu dler og 24

25

23

31

E. Trulss

on, C. R

åheim B

orge

SPESIALISTGODKJENNING

Først ut innen CT NRF har fått nok et område på plass innen sin spesialistgodkjenningsordning, nemlig CT. Trond Bergesen er en av to som hittil kan smykke seg med tittelen.

– Gratulerer som spesialist!

– Takk!

– Hvorfor valgte du å spisse kompetansen din på CT? – Jeg har alltid likt CT og visst at det er det jeg vil jobbe med, helt fra jeg begynte med dette faget, sier Bergesen, som i dag er fagradiograf i CT ved Haukeland universitetssjukehus.

Bergesen studerte radiografi hjembyen Bergen. Da han var ferdig i 1997, bar det et lite stykke sørover, til Stavanger, der jobbet han på sykehuset i ett år. Etter det bar det tilbake, da han fikk han jobb på Haukeland.

– Jeg måtte hjem til Bergen, sier han med en liten latter – Har du jobbet med mange modaliteter?

– Jeg har vært innom det meste oppigjennom. I tillegg til konvensjonell røntgen har jeg jobbet med MR og angiografi, sier Bergesen, som helt frem til ganske nylig har hatt en turnus der han har rullert på ulike modaliteter.

Som fagradiograf på CT er det bare den modaliteten han trakterer nå.

– Jeg skifter mellom å jobbe på dag og kveld og mellom poliklinikk, akutt og fagtid, forteller han.

– Hvorfor er det viktig for deg at du

«Jeg tror at det innen vårt yrke går mot mer spesialisering. I fremtiden tror jeg ikke det vil være slik at alle gjør alt. Vi får stadig mer avanserte maskiner, det blir mer og mer krevende prosedyrer.» har fått spesialistgodkjenning?

– Det er det å få konkretisert det faglige, å få det svart på hvitt at man holder seg faglig oppdatert. Hvor mye det betyr i praksis i dag, vet jeg ikke, men kanskje det blir mer tyngde bak dette i fremtiden, at det kan påvirke lønn og muligheter, sier han, men kommer raskt tilbake til verdien i at man at man kan dokumentere kompetansen sin: – Jeg tror at det innen vårt yrke går mot mer spesialisering. I fremtiden tror jeg ikke det vil være slik at alle gjør alt.

Vi får stadig mer avanserte maskiner, det blir mer og mer krevende prosedyrer. Hvis 80 radiografer skal rullere på alle modaliteter, kan det bli et problem, sier han og legger til: – Ingen vet hva fremtiden bringer,

Helt fra han begynte med radiografifaget midt på nittitallet har Trond Bergesen vært fascinert av CT og visst at det var det som skulle bli hans spesialitet.

FOTO: PRIVAT

men særlig på de store universitetssykehusene tror jeg vi får mer spesialiserte radiografer, sier Bergesen, som i tillegg til fagradiografjobben underviser andre- og tredjekalssestudenter i CT ved Høgskolen på Vestlandet.

Dette er NRFs spesialistgodkjenningsordning NRFs spesialistordning er en intern godkjenning i forbundet, i motsetning til den offentlige godkjenningsordningen som for eksempel legespesialister får.

Godkjenningen er et kvalitetsstempel, og målet er å sikre faglig oppdatering og at de som blir spesialister, skal kunne dokumentere at de har kompetanse på et visst nivå.

– Den rivende utviklingen vi har hatt og har innen vår profesjon, gir et ekstra stort behov for en slik ordning, uttalte forbundsleder Bent R. Mikalsen til Hold Pusten i forbindelse med at de to første ordningene kom på plass høsten 2018.

32

For å kunne søke spesialistgodkjenning må du være medlem i NRF og oppfylle visse krav med tanke på erfaring og faglig videreutvikling, og du må kunne dokumentere at du har vært aktiv i fagformidling innen ditt spesialområde.

Når du først er godkjent, må du søke hvert femte år om å få regodkjenning, og da dokumentere at du stadig oppdaterer deg faglig for eksempel gjennom deltagelse på relevante kurs, og at du fortsatt er aktiv i formidling av eget fagområde.

Det er NRFs spesialistråd som avgjør hvem som oppfyller kravene til godkjenning som spesialist.

Hold Pusten 3/2020

Fagformidling er i det hele tatt ikke fremmed for Bergesen, som også gjerne bidrar med internforedrag på Radiologisk avdeling ved Haukeland og med foredrag på NRFs CT-kurs.

– Er det et godt klima for fagutvikling på avdelingen deres?

– Økonomien setter begrensninger også hos oss, så det blir mindre reising på kurs enn vi kunne ønske oss, men vi har mye faglig internt, for eksempel lunsjforedrag, og der har det vært mye CT i det siste, seir fagradiografen.

Også når han ikke er på jobb, tar Bergesen bilder. Han har blant annet tatt forsidebildet som Norsk Radiografforbund bruker på sin facebookside.

– Hold Pusten har merket seg at du har tatt flere gode bilder av radiografer i aksjon, er det å fotografere en hobby?

– Ja, min kone og jeg tar mange

fotooppdrag på si, mest konfirmasjoner og sånt.

– Hva var det som gjorde at du valgte radiografistudiet i sin tid?

– Jeg hadde jobbet på Haukeland som portør på timebasis før jeg begynte å studere, og da kom jeg innom røntgen, der så det ok ut å jobbe, syntes jeg.

Og så var det nok litt tilfeldig, som for så mange andre.

– Hvordan har arbeidsdagen din vært under koronakrisen?

– Mye som før. Den største forskjellen for oss er at undersøkelsene tar mye lengre tid.

Bergesen forteller at de på Haukeland ikke har redusert nevneverdig på elektive undersøkelser under pandemien, de har altså hatt tilnærmet normal drift hele tiden.

– Vi screener pasientene, som svarer på spørsmål. Der det ikke er mistanke

om koronasmitte, kommer pasienten inn på poliklinikken som normalt. Når vi får pasienter til akuttmottaket der det er kjent smitte, er det på med fullt verneutstyr, og det tar dobbelt så lang tid som vanlig.

Han forteller at også vanlige undersøkelser på poliklinikken tar lengre tid, da de må sprite apparatene etter hver pasient.

– Det er nok en rutine som er kommet for å bli, sier Bergesen.

– Blir du mer inspirert til å jobbe med fag nå som du har fått spesialistgodkjenning?

– Jeg tror ikke forskjellen blir så stor, jeg jobber hele tiden med prosedyreoptimalisering og går jevnlig på kurs, men det er fint å få en bekreftelse på det jeg gjør, sier den ferske spesialisten. n tone.rise@holdpusten.no

Holder litt trofast for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder.

Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig * ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

Hold Pusten 3/2020

33

KOMMENTAR

Mer kompetanse

VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND I Hold Pusten nummer 2 2020 spørres

det om videreutdanninger for radiografer er til liten nytte. Øyvind Bjørklund Pedersen (ØBP) erfarte at hans videreutdanning i CT var av mer kuriøs karakter enn den var til nytte. Han viser til at CT-apparaturen er blitt mer selvgående, og at det finnes ferdige protokoller til det meste. Den er også blitt raskere, noe som har ført til at man gjør flere

34

undersøkelser enn tidligere. Utviklingen har ifølge ØBP redusert kravet til kompetanse og isteden ført til negativ utvikling av radiografrollen. Dette siste ønsker jeg å kommentere litt på.

Radiografrollen og utdanningen av radiografer har alltid vært i endring, ny teknologi og økte krav har alltid krevd tilpasning og behov for mer kompetanse.

Grunnutdanningen har i over 50 år vært begrenset til treårig, selv om den innholdsmessig har måttet ta til seg både CT, MR og nukleærmedisin. Behovet

for videreutdanninger oppsto fordi man ikke lenger fant plass til nok innhold av de nyere teknologier i grunnutdanningen.

Enkelte vil nok hevde at dagens videreutdanninger er mer som grunnutdanninger å betrakte, at man egentlig bare oppnår kompetansenivå for å kunne utføre normale basisoppgaver og at de ikke gjør en kvalifisert til mer ansvar og fagutvikling.

Fra Norsk Radiografforbund har vi også spilt inn denne bekymringen til den arbeidsgruppen som Helsedirektoratet satte sammen for å lage innholdet i ny

Hold Pusten 3/2020

til ingen nytte?

KOMMEN TAR

Mer kom til liten petanse nytte?

har i hvert gjøres? Jeg Så hva kan id med NR Fs arbe bane vei for fall tro på at kjenning kan spennende spesialistgod rdrende og utfo , rike . Og hvis flere lære radiografene definitivt oppgaver for ig påfyll som til å fagl er ønsk du jeg deg oppfordrer urs. De er relevant, NR Fs fagk deg på et av lig kun så tror de ige tips og ffag mel te nytt ogra av Det på radi og fulle ersonale. det skortet danning ville førbare til er oppdaterte sere kontorp mer videreut n av jobben. er direkte over man kan redu at vi får en retning mot Og neppe at triks som ofte utførelse for på eller et g e sted . ntlig i knin flest r agen skje og fors hjulpet vese ganske sikker på de hva FAFO arbeidshverd malisering elte jeg Det er liteblir spennende å se ress er teknisk opti leger med enk Derimot er Det n tvil om at intensitet og press og avhjelpe po og arbeidsp til radiolo den frigjorte mot å lette «Arbeidsteknologradi svart at tem fers gien ortenhar levelse er at ning ville om ien ogra vær . utviklirapp t i sier fer» en rive ting. Min opp har ført til jobbglid ng de nde og utfordringen t radi sisteogra slett 20 er best ilt av NR F deneksponeblan e. Nes tiden rett og at n.

Den åren ntiedag. ten er ll.

Dat lse hver akr planneneri løpet av våre sultne enorm, dete in oppleve rett og slett p i feil retning. blitde etter afte t stor grad «M nska t kto mer svær i kun ren er kom e e har man glen tiden r og ivrig l e, og den Radiografer t stor feiask i lynr peke påblit eidsp og ress, eller vil frigjorte nende oppgave Vil de har fått høyerm t arbe bglidning Den nye pro på nye og spen . Antall radiografer med atriser. n forsup grun r ført til job somgram vare t arbeidspress ha mer høy l n auto til lære mpe med å mat mas r iserer konkludere t ekse ette kinener noe helt g.» e billedtaolog nin ning er et god skje det Elle bildebehandenbåd i? ret dan kin reut gen tekn vide kan dlingen net. ny grun Og med kun og sverre skyldes inte der av lligens (KI) et? på det. Des ninger at stig n ann på full videreutdan t ikke motstan av «radt fart innovil store antallet prosessen, at man er mye Jeg er definitiv og økt kunnskapogblan iografk not holdpusten.n den lære r t avpost@tologien» bli overflø erst ning sitteatte det er der, i e seg på og noe bedre, dig er at noen videreutdan fagfolkene få noe å bryn at det er ska l man Poenget mitt på KI-om sikker på å tro enn uten å ta i bruk radiografer. rere ene råd Sna etak t. ne et. helsefor skal kun mer om fage kunnskapen på ballen i radiografen nye den at for for ig rette at «Des, nødvend eller legge til lige virke og allerede finnet finnes en dag de som sitt i gjor nsen man ferdig fungere !protokoll og kompeta åpner seg. Om fer for hver de ber om mer karriereveier økelse blant radiogra problems eneste samtidig som ders er, tilling.» en spørreun hverdagen rdringene i om hvor utfo

litikere og rer fra po r sten og hø ende oppgaver stå i Hold Pu s.» og spenn jeg leser ne i praksi ordringer «Selv om edere at utf spennende oppgave usl eh syk lite til de at de følte t jeg svar ser ville i kø, nskap. jeg svært få

justerer mas kinen inn stillingene blir optima så det lt for und ersøkelsen Slik jeg ser du ønsker. dag bare noe det, trengs det egen tlig i n få som er det teknisk veldig god radiograffa e på være med glige. De kan og utvikle i førs lage applika sjoner i and te rekke, og sette det på re rekke. For spissen, så resten bare trenger egen å å tlig på modali lære seg brukergrens tete esnittet tilfredsstill n. Men selvsagt er det end vet hva som e og mer morsom t når man skjer bak skje å være bilm ekaniker og rmen. Litt som kjekt å vite kjør hvordan ting e bil. Det er jo og hendig henger sam en men, skulle fusk gang hvert jubelår om bilen e.

I tråd med Både radiogr den rivende antall rad Radiograffo afene selv, Norsk utviklinge iogr rbund, hels nærmest eksp afer med videreutdan n har politikerne eforetakene ning maser om Øyvind og MR, men lodert. Spesielt inn mer kompeta og og utdann Bjørklun en d Petterse ing. Og bra OUS Ake nse n er r sykehus har selv vide også andre modali CT om jeg lese er og styreme radiograf ved teter. reutdannin r i Hold Pus jo det. Men selv dlem i NRF er glad for. g i CT, noe Jeg politikere ten og hør .

Jeg synes og er jeg vide var lærerik og spennen sykehusledere at utfo fra De nye mas og bra. Det reutdanningen de oppgav rdri kinene har bryne seg er ført var jeg står i kø, ser nger definitivt kjekt å få til mer rob lite til de litt spennende er god kun igjen, og all kunnsk og bedre kva uste undersøkelser pra opp ksis gav . Det finn nsk ap litet. Det es en og ann ene i jeg med tide ap. Jeg må likevel mangle. I skulle bare stilling nå en opp si at tille n og det jeg lært er kommet til at mye detektortek gg til at vi har fått antall kom da, men i forhold til gave/ e på videreut bed nologi, data petente og av mer kuriøst er brukerg videreutdan danningen radiografer kraft og så re rens enn nyttig. , er videre, nede er det svæ bruker i dag rt mer intuitiv esnittet blitt enk lere App oppgaver som er noe få stillinger eller er svært selv araturen vi t. Slik er anta og autoalign, ann man kan radiografst ll fallgruv gå i, automatiske gående med illinger. Stor et enn vanlige er og gir fors forvandling minimert. Det er rekonstruks man skal t sett er krav lag litt være mest en joner, et at mu man skulle til automatiske rett jobbe i Win fra å jobbe i DOS som i lig pro tilg duksjonslin elser om komme i til å dows, for jen og gjør jengelig ulage med parametern dem som nok til å ta undersøkels e så mange noen av er gamle e. Iterativ den referan er som mu ten sant? fjern e rekonstr er at for å sen. Det jeg mulig tid, lig på kor er metalla leser er nes nye uksjone være god rtef lerte r akteog at det du på data i dag mener, ufravike med de forhåndspro test etab r og lavdoses man ikke nom erier sylskar Holder det , gjen lige gram å åder.gjør tren sjon vær pro omr mer ger e rma toko IT-eksp te llen det av info og så vide kjøre perf at det ikk sterespå sine pe sialifinn re. Og ekte CT-un ert, og for å e er spennen e. Det er ikke det en overflod deg ferdig gepro er alle speeneste tilen å brin preges av dersøkelser tokoll for så trenger de og give radiograf, lemmer r seg problem hver Samfunnet man egen nde å vær i dag, men i stor s 216 med Vær forplikte oging. e tlig ikk pressen lage katenstill grad noe om par Disse pro helt andre Fagpressen s av rpla elle aktø kanaler. tokollene mpelet Fag r sam ametere som e å kunne ting enn det driver man med konstruktiv gt Red en råd kvalitetsste med en applika bidrari til rotasjonstid – underla av videreut man lærer kV, mA s, innhold Titler med stikk, som sjonsspesial danningen pitch, og så vide på noen på nett og og pålitelig Protoko re. For det ligger det e. itetsjournali ge lesere ist fra leveran Ny kval edli tekn llen gir uavhengig mån dør sikk første olog er stor ene. . Dette er. t sett bun millioner* det er irutegav plakaten for den und ert allerede en pro undersøkels i har ført til at ier har 1,9 pap upr nso av Varsomoble med lide toko ere ersø esti mat , ll klar Den og kelsen du dene er dra isk å følge og mottak du like sdebatt. Våre det andre, stole på. trenger, og stisk redu dem. Sku frigjorte nnenter samfunn om du sku r er til å vel med bakgru sert. lle for ioner** abo lle ønske å nn i egen bein det du lese ønske å end flere undersø tiden blir brukt til ig litelkun nær 3,9 mill vektleg for oss at re litt, en.no/pa å gjør nskap kan , kontrast i blodkar kelser per jørende fagpressså nåde deg! dag, noe som e eller bløtdele ge selvsagt er du klik ke Det er avg istikk på bra r, på et bild litetsjournal et bein, av kortere ven for pasientene, som ten av kva aorta eller e av for eksempel teti får om viktighe et av leveren. tidsbesparel d. Men mange sted Les mer 38 er har Da sen også ført blir pålagt skontroll ressens opplag kontoroppg til at radiografer antar **Fagp aver og lign * ComScore/K ende, så

t for deg?

nske tryg

Holder ga

Hold Pust en 2/2020

«Dersom videreutdanningen i CT (og på andre områder for den saks skyld) oppfattes som verdiløs av de som har gjennomført den, så har hele fagfeltet et enormt problem.»

FOTO: ISTOCK

rammeplan (RETHOS) for radiografutdanningen. Vi ønsket at det ble vurdert utvidelse av grunnutdanningen av radiografer, nettopp med tanke på å kunne ha mer grunnleggende opplæring i de ulike fagområdene våre som CT og MR. Da kan man også løfte nivået og ambisjonene for de respektive videreutdanningene.

Dersom videreutdanningen i CT (og på andre områder for den saks skyld) oppfattes som verdiløse av de som har gjennomført disse, så har hele fagfeltet et enormt problem. Er det da slik at de som får ta

Hold Pusten 3/2020

videreutdanning allerede har lært det de behøver å kunne gjennom intern opplæring og normal jobb?

I så fall har utdanningene bommet fullstendig fullstendig på å tilby hva som etterspørres og/eller arbeidsgivere evner ikke å utnytte den kompetansen de har investert i. Radiografene vil da stå igjen med et diplom på formell videreutdanning men et inntrykk av å ha fått lite annet igjen for bryderiet. Jeg tror ikke det generelle bildet er så mørkt som det ØBP tegner, men en slik negativ utvikling av radiografrollen som han beskriver, er det klokt å ta på alvor å gjøre vårt beste for å motvirke.

Viktige målsetninger med videreutdanningene må være at radiografer føler seg mer kompetente i klinisk yrkesutøvelse,

bedre rustet til å ta større ansvar og del i fagutvikling og forskning og i vurdering av berettigelse og diagnostikk. Videreutdanningene må være fremtidsrettet, og de må ha i seg læringsmål som gjør radiografene mer kompetente til å overvåke hvordan stadig mer automatiserte prosesser fungerer. Økende antall pasienter stiller også større krav til radiografenes ferdigheter innen kommunikasjon og omsorg. Pasientene må kunne stole på at radiografene forstår hva som ligger bak de valg som tas om deres undersøkelser, og de må kunne få gode forklaringer på hvorfor og hva som skjer videre. ØBP avslutter med å si at det blir spennende å se hva FAFO-rapporten «Mellom menneske og maskin» som er laget på oppdrag fra radiografforbundet, sier om arbeidsintensitet og press blant radiografer. Rapporten er nå publisert og viser at radiografene føler de arbeider mer enn tidligere, at de har liten kontroll med egen arbeidssituasjon, og at de har lite tid til kvalitetskontroll av eget arbeid.

Rapporten sier ikke noe om behovet for videreutdanninger spesielt, men at ny teknologi og nye metoder har medført at radiografene ofte må fornye sin kompetanse.

Teknologisk utvikling har på ene siden gjort at undersøkelser går raskere å gjennomføre, og på den andre siden medført at man må forholde seg til flere pasienter og pårørende, og at man også gjør mer avansert diagnostikk på flere og på sykere pasienter. Utviklingen har ifølge FAFO gjort radiografyrket mer mentalt krevende, noe som i større grad enn tidligere stiller andre krav til radiografene ved siden av de rent tekniske. Denne helhetlige forståelsen av vår profesjons rolle i relasjon til dem vi samarbeider med, er det svært viktig å ha med i tiden fremover.

Avgrenser vi oss til kun å fokusere på de tekniske sider ved radiografiyrket, frykter jeg Øyvind Bjørklund Pettersen får rett, da vil vi oppleve å bli faglig degradert, automatisert bort og etter hvert komme i selskap med dinosaurene. n hakon@radiograf.no

35

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi Palliasjon 31. august–1. september 2020 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om palliativ strålebehandling, fra lokal kontroll til smertelindring.

Deltageren skal også ha fått belyst seneffekter etter behandling, psykososial ivaretakelse og biologiske faktorer ved behandlingen, samt avansert dosepainting. Deltageren skal også ha fått et spesielt bredt innblikk i strålebehandling av de eldste pasientene, med utfordringer knyttet til selve aldringsprosessen.

Målgrupper: Stråleterapeuter, radiologer, onkologer og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Foto: Adobe Stock

Etterutdanning: Fagkurs

Mammografisymposium 03.–04. september 2020 Thon Hotel Opera i Oslo Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått presentert resultater fra nye studier og kunnskap knyttet til screening, diagnostikk, behandling og seneffekter av brystkreft. Deltageren skal også ha fått avsatt tid til diskusjoner og refleksjon knyttet til det radiograffaglige arbeidet med screening samt til diagnostikk av brystkreft.

Rammen er fremtiden og kunnskapsbaserte kostnadseffektive prosedyrer, både for kvinnene og de yrkesgruppene som er involvert.

Målgrupper: Radiografer som arbeider med mammografi og mammografiscreening.

Kurset er fortrinnsvis ment som påbygning til basiskurset i mammografi, men alle med interesse er velkommen.

www.radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 3/2020

Lederdagene 2020 10. og 11. september på hotell Opera i Oslo Håndtering av ny teknologi og saksbehandling · Hvilke utfordringer og muligheter kan nye digitale assistenter by på? · Lederrollen – stressmestring, tidsbruk, tilrettelegging og kommunikasjon · Sykefraværsoppfølging – diskutere egne konkrete saker. · Lover og regler · Arbeidsmiljøundersøkelser – hva de har å si for arbeidsmiljøet, på både godt og vondt.

Målgrupper: Ledere og andre med interesse For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning

Skandinavisk nukleærmedisinkurs PET/CT og PET/MR 17. og 18. september 2020 i København sentrum Dette blir et spennende kurs for alle som arbeider med eller er interessert i de nyeste modalitetene innen molekylær bildebehandling PET/ CT og PET/ MR. Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om PET/CT, den tekniske utvikling og implikasjoner for klinisk praksis, om strålehygiene for personale og pasienter, om tracere og kvantifisering samt om terapi. Deltageren skal også ha fått oppdatert kunnskap om PET/MR, teknikk, protokoller, sikkerhet, artefakter, kvantifisering og kliniske caser.

Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, bioanalytikere, fysikere, radiologer og andre med interesse.

Kurset vil bli avholdt i København sentrum, og vil foregå på norsk og dansk. Se her for mer informasjon om programmet, pris og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs»

Hold Pusten nr. 3/ 2020

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 90-tallet «RADIOGRAFER MOT ÅR 2010»

«Å skrive med stråler» ELLEN-SOFIE SANDHALS I prosjektet har vi arbeidet med å definiere faget radiografi. Det eksisterer i dag ingen definisjon av radiografi etter det prosjektleder kjenner til.

Vi har vært i kontakt med ulike radiograffaglige miljøer for å innhente synspunkter som kan hjelpe oss med å presisere og avgrense vårt eget fag.

Ordet radiografi har gresk opprinnelse og kan oversettes til «å skrive med stråler».

Radiografi er et sammensatt begrep som inneholder mange aspekter og gir radiografifaget en spennvidde fra omsorg for pasient og strålemiljø til teknisk innsikt.

En definisjon er ingen fasit. Hensikten med denne aktiviteten har vært å få frem en nyansert oppfatning av faget i håp om å gi et utvidet yrkesmessig perspektiv.

Vi har i tillegg arbeidet med en intern analyse av faget ved å se på hvilke bestanddeler radiografi er bygd opp av for å befeste vårt felles faglige ståsted. En fremstilling av vår faglige profil med sterke og svake sider vil bli brukt som utgangspunkt for å klargjøre hva som er vår faglige egenart i forhold til samarbeidende personell.

Det er den formelle utdanning som gir oss den funksjonen vi har. Til nå har vi arbeidet med 3 delprosjekter hvor vi har vurdert radiografens funksjon i lys av lover, forskrifter, krav til kvalitetssikring og internkontroll, teknologisk utvikling, endret kompetansekrav og helsepolitiske/ økonomiske rammer.

Når det gjelder den teknologiske

38

utvikling, har vi avgrenset vårt arbeid til å gjelde medisinsk teknologi og konsentrert oss om utviklingen innen billeddannende og stråleterapeutisk teknologi.

Prosjektgruppen som har arbeidet med dette har forsøkt å avdekke norske avdelingers teknologiplattform og fremtidige målsettinger i håp om å se linjene for utviklingen fremover mot år 2010.

Jo raskere den teknologiske utvikling går, desto kortere aktualitetsfaser får vår utdanning. Muligheten til å oppdage sykelige tilstander er avhengig av radiografenes utdanning og trening og manglende etter- og videreutdanningmuligheter kan på sikt få uheldige menneskelige og ressursmessige konsekvenser.

Det er store forventninger knyttet til utdannings- og helsepolitikken. Å lovfeste retten til etter- og videreutdanning er riktig vei å gå for å skape et solidarisk utdanningssystem. Spørsmålene blir: hvem skal være ansvarlig for utdanningsaktivitetene, hvordan skal de organiseres og finansieres.

Andre sentrale helsepolitiske spørsmål vi vil følge opp, er hvem som skal eie sykehusene og hvem som skal lede avdelingene.

Lov- og forskriftsverket er rammeverk som skal sikre mulighetene for styring.

Regelverket virker uoversiktlig og foreldet, og det er behov for revisjoner og forenklinger. Internkontroll omfatter 8 lover, 260 forskrifter, 106 veiledninger som forvaltes av 5 tilsynsetater, og disse er igjen underlagt 4 departementer. Og ikke nok med at regelverket er omfattende, det inneholder

også forhold som ikke stemmer med virkeligheten.

Vi vil ta for oss de viktigste lover og forskrifter som berører vår funksjon og komme med tiltak på forandringer. Utover høsten vil vi arbeide med delprosjektet: «Radiografrollen i lys av digitalisering, bruk av PACS og teleradiologi», samt «Etterspørsel og tilbud av radiografer».

I tillegg arbeides det med å lage et felles dokument vedrørende praktiske forberedelser ved kursvirksomhet.

Prosjektdeltakerne gjør en kjempeinnsats, men er avhengig av informasjon fra ulike radiograffaglige miljøer for å skaffe tilveie datagrunnlag i prosjektarbeidet.

Støtt opp om faget og din fremtid ved å svare på henvendelser fra oss!

Omtale av et prosjekt i Hold Pusten nummer 7 1996

Hold Pusten 3/2020

TI PÅ TAMPEN Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@ lk-media.no

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Hva heter denne unge mannens usynlige venn?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Quiz: Ti på tampen 1 Hva heter barnebokfiguren Albert Åbergs usynlige venn?

2 En sør-koreansk film ble tidligere i år tildelt fire Oscar-priser, hvilken?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

3 Hvilket hormon kalles søvnhormonet?

4 Hvilken sykdom som blant annet rammet mange i Norge frem til 1950, ble kalt «tæring» på folkemunne?

5 Hva heter Norges kunnskapsminister?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hva ble Tippeligaen kalt frem til 1991?

7 Hvilken gresk filosof presenterte hulelignelsen?

8 Hva er panna cotta?

9 Hvilken oppfinnelse er den norske møbelsnekkeren Thor Bjørklund kjent for?

10 Syv av verdens uavhengige stater har navn som slutter på -stan. Kirgisistan, Usbekistan, Turkmenistan og Tadjikistan er fire av dem, hva heter de tre siste?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Svar: 1) Skybert 2) Parasitt 3) Melatonin 4) Tuberkulose 5) Guri Melby 6) 1. divisjon 7) Platon 8) En italiensk dessert/pudding med fløte og ekte vanilje ofte servert med bærsaus 9) Ostehøvelen 10) Afganistan, Pakistan og Kasakstan.

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 3 /2020

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2020 Nr.

Utgivelsesdato

4

31. august 2020

5

26. oktober 2020

6

30. november 2020

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

PP-GAD-NO-0007-1 Januar 2020 RADS0063 – Bilbo

The Power of Relaxivity

Gadovist «Bayer AB»

Kontrastmiddel. ATC-nr.: V08C A09 INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mmol/ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kalsiumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvæsker. Ved 37 °C er osmolaliteten 1 603 mosmol/kg H²O og viskositeten 4,96 mPa × s. < 1 mmol natrium/dose.¹ INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte/sylinderampulle 1 mmol/ ml: 1 ml inneh.: Gadobutrol 604,72 mg (1 mmol) tilsv. gadolinium 157,2 mg, kalsiumnatriumbutrol, trometamol, saltsyre og vann til injeksjonsvæsker. Ved 37 °C er osmolaliteten 1 603 mosmol/kg H²O og viskositeten 4,96 mPa × s. < 1 mmol natrium/dose. Indikasjoner: Kun til bruk ved diagnostiske formål.

Indisert til voksne og barn i alle aldre (inkl. nyfødte født på termin): Kontrastforsterking ved kranial og spinal magnetisk resonanstomografi (MR). Kontrastforsterking ved MR-undersøkelse av lever eller nyrer ved sterk mistanke om eller funn av fokale lesjoner mht. klassifisering som benigne eller maligne.

Kontrastforsterking ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Kan også brukes til MRhelkroppsundersøkelser av patologiske tilstander. Det bedrer visualisering av unormale strukturer eller lesjoner, og bidrar til differensiering mellom friskt og patologisk vev. Skal kun brukes når diagnostisk informasjon er avgjørende og ikke tilgjengelig med uforsterket MR-avbildning. Dosering: Sporingsetikett skal festes i pasientjournal for registrering av kontrastmidlet som er brukt. Brukt dose skal også registreres.

Preparatnavn, batchnummer og dose legges inn ved bruk av elektronisk pasientjournal. Skal bare gis av helsepersonell med erfaring i kliniske MR-prosedyrer. MR-undersøkelse startes kort tid etter injeksjonen, avhengig av benyttede pulssekvenser og undersøkelsesprotokoll. Optimal signalforsterkning sees under arteriell førstepassasje ved CE-MRA og i løpet av 15 minutter etter injeksjon ved CNS-indikasjoner (tid avhengig av lesjonstype/vev). Pasienten bør observeres i minst 30 minutter etter injeksjon. Laveste dose som gir tilstrekkelig forsterkning skal brukes. Dosen beregnes basert på kroppsvekt og skal ikke overskride anbefalt dose. CNS-indikasjoner: Voksne: Anbefalt dose er 0,1 mmol/kg kroppsvekt, tilsv. 0,1 ml/kg kroppsvekt av 1 M-oppløsning. Hvis det fremdeles foreligger sterk klinisk mistanke om en lesjon på tross av en normal MR-undersøkelse, eller mer nøyaktig informasjon kan påvirke behandlingen, kan det gis ytterligere en injeksjon med inntil 0,2 ml/kg kroppsvekt innen 30 minutter etter 1. injeksjon. MRhelkroppsundersøkelse (med unntak av MRA): Voksne: 0,1 ml/kg kroppsvekt er vanligvis tilstrekkelig til å gi svar på kliniske spørsmål. CE-MRA: Voksne: Bildeopptak av 1 bildefelt (FOV): 7,5 ml ved kroppsvekt < 75 kg; 10 ml ved kroppsvekt ≥ 75 kg (tilsv. 0,1–0,15 mmol/kg kroppsvekt). Bildeopptak av > 1 bildefelt (FOV): 15 ml ved kroppsvekt < 75 kg; 20 ml ved kroppsvekt ≥ 75 kg (tilsv. 0,2–0,3 mmol/kg kroppsvekt).

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Brukes kun etter nøye nytte-/risikovurdering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 30 ml/minutt/1,73 m²) og i perioperativ fase av levertransplantasjon, og dersom informasjonen fra slik diagnostikk er helt nødvendig og ikke tilgjengelig ved bruk av MR uten kontrast. Dersom nødvendig, bør dose ikke overskride 0,1 mmol/kg kroppsvekt og med maks. én dose pr. undersøkelse. Ved gjentatt dosering bør injeksjonsintervallene være minst 7 dager. Barn (inkl. nyfødte født på termin), alle indikasjoner: Anbefalt dose er 0,1 mmol/kg kroppsvekt (tilsv. 0,1 ml/kg kroppsvekt). < 1 år: Pga. umoden nyrefunksjon skal preparatet kun brukes etter nøye vurdering og med en dose som ikke overskrider 0,1 mmol/kg kroppsvekt. Det skal ikke benyttes >1 dose pr. undersøkelse. Pga. manglende informasjon om gjentatt dosering bør injeksjoner ikke gjentas med mindre intervallene er > 7 dager.

Eldre: Ingen dosejustering. Administrering: Gis som i.v. bolusinjeksjon, om mulig i liggende stilling.

Oppløsning i hetteglass: Gummiproppen skal ikke gjennomhulles mer enn én gang. Preparatet trekkes opp i sprøyten fra hetteglasset umiddelbart før bruk. Dersom automatisk injeksjonssystem benyttes, må produsent dokumentere at utstyret er egnet. Instruksjoner fra produsent følges nøye. Oppløsning i ferdigfylt sprøyte/sylinderampulle: Den ferdigfylte sprøyten tas ut av emballasjen, klargjøres til injeksjon og beskyttelseshetten fjernes umiddelbart før bruk. Innholdet i sylinderampullen administreres vha. injektor av typen MEDRAD Spectris. Følg instruksjoner fra utstyrsprodusent. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Kan være forbundet med anafylaktoide/overfølsomhets- eller andre idiosynkratiske reaksjoner, karakterisert ved kardiovaskulære, respiratoriske eller kutane manifestasjoner som kan omfatte alvorlige reaksjoner, inkl. sjokk. Pasienter med kardiovaskulær sykdom er generelt mer mottakelige for alvorlig/fatalt utfall av alvorlig overfølsomhetsreaksjon. Risiko for overfølsomhetsreaksjon kan være økt ved tidligere reaksjon mot kontrastmidler, ved bronkialastma/allergiske reaksjoner i anamnesen. Hos pasienter som er disponert for allergi bør nøye nytte-/risikovurdering foretas før ev. bruk. De fleste reaksjonene oppstår innen ½ time etter administrering. Observasjon av pasienten anbefales etter prosedyren. Beredskap for førstehjelpstiltak og legemidler til behandling av over-

følsomhetsreaksjoner bør være tilgjengelig. Alle pasienter bør kartlegges for nedsatt nyrefunksjon vha. laboratorieundersøkelser før administrering, spesielt eldre > 65 år. Da nefrogen systemisk fibrose (NSF) kan oppstå, skal preparatet kun brukes etter nøye nytte-/risikovurdering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 30 ml/minutt/1,73 m²) og i perioperativ levertransplantasjonsfase og dersom den diagnostiske informasjonen er helt nødvendig og ikke tilgjengelig ved bruk av MR uten kontrast. Hemodialyse kan kort tid etter administrering være nyttig for å fjerne gadobutrol. Det finnes ikke data som støtter igangsetting av hemodialyse til forebygging eller behandling av NSF hos pasienter som ikke allerede får hemodialyse. De vanlige sikkerhetskravene gjelder for MR-undersøkelser, særlig utelukkelse av ferromagnetiske stoffer. Spesielle forholdsregler må tas ved lav terskel for krampeanfall. Injeksjon i tynne årer, gir risiko for bivirkninger som rødme og hevelser. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet ved gjentatte høye doser. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke klinisk tilstand gjør behandling nødvendig. Amming: Skilles ut i morsmelk i små mengder. Absorpsjon i tarm hos barn er dårlig og effekt er ikke forventet. Legen bør sammen med kvinnen vurdere om amming skal fortsette eller om den må opphøre i 24 timer etter administrering.

Bivirkninger: De fleste er av mild til moderat intensitet. Hyppigst er hodepine, kvalme og svimmelhet.

De alvorligste er hjertestans og anafylaktoide reaksjoner (inkl. respirasjonsstans og anafylaktisk sjokk).

Forsinkede anafylaktoide reaksjoner (timer/flere dager senere) er sett i sjeldne tilfeller. Vanlige (≥ 1/100 til < 1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥ 1/1 000 til < 1/100): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Erytem, pruritus (inkl. generalisert pruritus), utslett (inkl. generalisert, makuløst, papuløst, pruritisk utslett). Immunsystemet: Hypersensitivitet/anafylaktoid² reaksjon (f.eks. anafylaktoid sjokk¹,², sirkulasjonsstans¹,², respirasjonsstans¹,², lungeødem¹,², bronkospasme¹, cyanose¹, orofaryngeal hevelse¹,², laryngealt ødem¹, hypotensjon2, økt blodtrykk¹, brystsmerter¹, urticaria, ansiktsødem¹, angioødem¹, konjunktivitt¹, øyelokkødem, flushing, hyperhidrose¹, hoste¹, nysing¹, brennende følelse¹, pallor¹). Med unntak av urticaria er ingen av disse individuelle symptomene sett i kliniske studier med større frekvens enn sjelden. Luftveier: Dyspné². Nevrologiske: Svimmelhet, dysgeusi, parestesi. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet (ekstravasasjon, brennende følelse, kuldefølelse, varmefølelse, erytem/utslett, smerte, hematom). Sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1 000): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Nevrologiske: Tap av bevissthet², kramper, parosmi. Øvrige: Malaise, kuldefølelse. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Hjertestans². Hud: Nefrogen systemisk fibrose. Øvrige: Svingninger i parametre for nyrefunksjon, inkl. økt serumkreatinin. 1. Ukjent frekvens. 2. Livstruende/fatale tilfeller er sett. Overdosering/ Forgiftning: Profylaktiske tiltak som kardiovaskulær monitorering (inkl. EKG) og kontroll av nyrefunksjon anbefales. Kontrastmidlet kan fjernes ved dialyse hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Ca. 98 % er fjernet etter 3 runder med hemodialyse. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Kontrastforsterking ved magnetisk resonansangiografi (CE-MRA). Gir forkortet relaksasjonstid for Spin-Gitter (T¹) og Spin-Spin (T²) hos protoner i vevsvæsken. Proteinbinding: Minimal. Ved høye lokale vevskonsentrasjoner av gadobutrol, leder T²-effekten til redusert signalintensitet. Fordeling: Etter i.v. administrering fordeles gadobutrol raskt i ekstracellulærrommet. Farmakokinetikken er doseproporsjonal. Ved opptil 0,4 mmol/kg kroppsvekt reduseres plasmanivået bifasisk. Ved dosen 0,1 mmol/kg kroppsvekt, oppnås konsentrasjoner på 0,59 mmol/liter i plasma 2 minutter etter injeksjon og 0,3 mmol/liter i plasma etter 60 minutter.

Halveringstid: Gjennomsnittlig terminal t½ 1,8 timer (1,3–2,1 timer). Renal clearance 1,1–1,7 ml/minutt/ kg. Ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon er gjennomsnittlig terminal t½ forlenget til hhv. 5,8 og 17,6 timer. Gjennomsnittlig clearance i serum er redusert til 0,49 ml/minutt/kg og 0,16 ml/minutt/ kg ved hhv. lett/moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Utskillelse: Etter 2 timer er > 50 % av gitt dose eliminert via urin og etter 12 timer er > 90 % eliminert. < 0,1 % av dosen elimineres via feces. Total farmakokinetisk profil hos barn > 2 år er lik den for voksne. Oppbevaring og holdbarhet: Bør brukes umiddelbart etter anbrudd. I bruk er kjemisk/fysisk/mikrobiologisk stabilitet vist i 24 timer ved 20–25 °C. Andre opplysninger: Klar, fargeløs til svakt gul oppløsning. Kontrolleres visuelt før bruk og skal ikke brukes hvis væsken er sterkt misfarget, inneholder partikler eller hvis pakningen/beholderen er skadet.

Kun til engangsbruk. Rester av oppløsning kastes. Ubrukt kontrastmiddel og avfall skal avhendes iht. gjeldende lokale bestemmelser. Bør ikke blandes med andre legemidler. Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning: 10 × 15 ml (hettegl.) 434088, 10 421,60 kr. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte/sylinderampulle: 5 × 5 ml (ferdigfylt sprøyte) 514896, 1 767,20 kr. 5 × 7,5 ml (ferdigfylt sprøyte) 522822, 2 632,60 kr. 5 × 10 ml (ferdigfylt sprøyte) 571868, 3 498,00 kr. R.Gr. C. Basert på SPC godkjent av SLV: 29.11.2017

Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10

RADS0063 Gadovist_The_Power_of_Relaxivity_Ad_210x297uf_NO.indd 1

2020-01-28 13:52

Pust igjen!