Hold Pusten 02 2019

Hold Pusten Nr. 2 – 2019 – 46. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Bruk hodet!

Kommentar:

ECR 2019

Nytt fra Wien

Radiografhjertet mitt

Artificial intelligence Transforming data into knowledge for better care

Artificial intelligence (AI) is transforming care delivery and expanding precision medicine.

Siemens Healthineers has developed a portfolio of AI solutions that help automate and standardize complex diagnostics to meet the needs of every patient.

With established AI expertise, future-oriented staff, vast medical data sets, and the exceptional computing power needed for creating algorithmsupported healthcare solutions, we are the right partner for venturing into the world of AI.

• Highlighting - automatically highlights anatomies and abnormalities including incidental findings.

• Characterizing - automatically characterizes and quantifies anatomies and abnormalities.

• Measuring - automatically measures relevant anatomies and abnormalities, e.g., the diameter of the thoracic aorta as per AHA guidelines.

• Reporting - automatically transfers results into the reporting environment. Integrated as a DICOM SC object into your PACS.

Speed up your workflows with AI-Rad Companion AI-Rad Companion is a vendor-neutral, multi-organ augmented reading solutions that automatically prepare clinical input to be interpreted by radiologists, pathologists andclinicians. Through automation, the solutions reduce the time spent on basic, repetitive tasks.

www.siemens.no/healhtineers

AI-Rad Companion Chest CT is a software assistent that brings artificial intelligence to CT imaging. It is the first application based on the new AI platform.

26

13

6

«Dette er en av verdens største røntgenlekeplasser!»

Innhold

Aldri før har det vært så mange på den store radiologikongressen i Wien som i år. Hele 23 000 mennesker var innom, rapporterer arrangøren. Da har du et potensial for å finne mange «å leke med».

Aktuelt og fag 6 Rapport fra ECR 7 Fortsetter å vokse 8 Gedigen møteplass 9 Forsker på berettigelse 10 Svorsk prisvinner 11 Møt forskningsradiograf Mona Svanteson 12 – Tror på enda flere radiografer på ECR 12 – Faget forener oss 13 En liten MR-sensasjon 14 Når maskinen slår alarm 15 Godt nytt for slagpasienter 16 Svevende organer 17 Angio/CT-system i flere størrelser 18 Etter MR-dødsfallet 19 MR-overvåket skattejakt 20 CT av dyr

Ordene kommer fra radiograf Sigurd Lauvsnes Sundland, som du møter på side 10, og de handler om ECR. Mange vil si at det er temmelig godt oppsummert etter årets kongress, som fant sted i februar/mars.

Det var også rekordmange radiografer som deltok, og de kom fra hele 84 land. Mange av dem Hold Pusten har møtt på årets arrangement, trekker frem det verdifulle i å møte fagfeller fra ulike deler av verden.

«Alle radiografer bør dra på ECR, ikke minst for å få internasjonal input. Jeg har sittet på middager og pratet med så mange folk jeg ellers ikke hadde snakket med, det at vi er radiografer, forener forbi alder, kultur, landegrenser og så videre», sier NRFs 1. nestleder, Jannecke Dalager, som også var på årets kongress, og som du møter på side 12.

Dessuten: Som radiograf er du sannsynligvis mer enn gjennomsnittlig opptatt av tekniske duppeditter, særlig innen bildediagnostikkfeltet, og utstillingen er jo da en eneste stor boltreplass i seg selv.

Over 12 sider i denne utgaven av Hold Pusten treffer du mennesker som var på årets kongress, og du får med deg litt av det noen av de største leverandørene hadde å by på på utstillingen. Les mer på side 6.

Hold Pusten nr. 2/2019

Faste spalter 26 Min arbeidsplass: Sykehuset Telemark HF 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 5 Forbundslederen 30 Bruk hodet! Bildebehandlingskurs 33 Pensjonstforum; Håper å vokse seg store 34 Kommentar: Radiografhjertet mitt 36 NRFs kursannonser

«Kanskje kan det ha mye å si for bildekvaliteten om man bruker hodet litt mer. Eller i hvert fall er litt mer bevisst på hvilke parametre man bruker.»

Maiken Tannert, deltager på bildebehandlingskurs. Les mer på side 30.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

22 MR av pasienter med ikke-MR-godkjent pacemaker eller defibrillator 25 Årets abstractkonkurranse

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Salgsfabrikken Telefon: 975 46 209 E-post: helga@ salgsfabrikken.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: Fra kongresshallen på årets ECR i Wien.

FOTO: TONE RISE

3

Engasjerte lesere fra A til Å Relevant innhold, bokstavelig talt

Du finner oss alle i Fagpressen Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

FORBUNDSLEDEREN

Hei, velkommen hit, Bent, radiograf Så enkelt kan man hilse når man møter pasienter før en undersøkelse eller behandling. Seansen tar under fem sekunder og gjøres greit mens man håndhilser på pasienten.

Radiografer og stråleterapeuter har ingen tung tradisjon for å presentere seg for sine pasienter. Der andre yrkesgrupper tar dette nærmest på automatikk, har ikke vi som yrkesgruppe den samme selvfølgelige tilnærming i våre møter med pasientene. Det resulterer ikke sjelden i at pasienter tror de har blitt tatt hånd om av en lege eller en sykepleier når de har vært til røntgen, CT, MR eller stråleterapi. Kan vi leve med det?

Manglende prioritering av denne vanlige høflighetsfrasen skyldes muligens at vi historisk har hatt korte møter med pasientene.

Dette har endret seg de siste ti årene med mer omfattende utredninger og behandlinger innenfor bildediagnostiske avdelinger. I tillegg har MR- og CT-undersøkelser blitt mer omfattende, undersøkelser som for enkelte pasienter gjentas i kontrollregimer opptil fire-fem ganger årlig.

Radiografene har videre fått utvidede ansvarsområder innen blant annet intervensjon, de administrerer stadig flere typer legemidler og legger til

«Der andre yrkesgrupper tar dette nærmest på automatikk, har ikke vi som yrkesgruppe samme selvfølgelige tilnærming i møter med pasientene. Det resulterer ikke sjelden i at pasienter tror de har blitt tatt hånd om av en lege eller en sykepleier når de har vært til røntgen, CT, MR eller stråleterapi. Kan vi leve med det?» rette i forbindelse med ulike behandlinger – for å trekke fram noen få utviklingstrekk som tenderer mot lengre møter med pasient, og der det dermed er naturlig å presentere seg og sin profesjon.Helsepersonell er gjennom lov om pasientrettigheter pålagt informasjonsansvar overfor pasienter innenfor eget fagområde – og til en viss grad overfor pårørende – som en sentral del av de tjenestene de yter. God informasjon er en forutsetning for at pasienter skal kunne ivareta sine egne interesser, da hjelper det at pasientene vet hvilken kategori helsepersonell pasienten har foran seg og dermed kan tilpasse aktuelle spørsmål til radiografen eller stråleterapeuten.

Pasientene vil muligens kunne ha spørsmål til radiograf om undersøkelsestekniske forhold samt andre momenter rundt de enkelte undersøkelsene, noe som kanskje ikke lege eller sykepleier på sengeposten kan svare på.

pasienter, pårørende, kollegaer og andre samarbeidende yrkesgrupper.

Som et minimum bør det bety at radiografer og stråleterapeuter presenterer seg for sine pasienter slik at det mest basale er på plass, pasientene skal vite hvilke yrkesgrupper som tar del i utredning og behandlingen av dem.

Pasientene lider ofte under for lite informasjon om sin tilstand, deres innflytelse på egen situasjon til å ta samvalg om utredning og behandling er ofte mangelfull. Et minste felles multiplum for alle helseprofesjoner bør være å klargjøre overfor pasientene hvem vi er, og hvilken del av utredning og behandling vi gjennomfører.

Tenk deg at en pasient opplever å komme til en undersøkelse innen bildediagnostikk, der ingen presenter seg, ikke opplyser om hva som skal gjøres, ikke opplyser om eventuelle funn eller når pasienten kan forvente å få svar, kun med beskjed om at nå kan du gå. Denne situasjonen er beskrevet for meg av en pasient som hadde vært til undersøkelse og ikke følt seg helt ivaretatt. Det er ikke forventninger vi eller noen andre kan ha til en egen profesjon som virker under statlig autorisasjon.

Nå er nok ikke det eksemplet jeg beskrev, hverdagskost, men jeg tror det illustrerer hvordan en del pasienter kan oppleve møter med bildediagnostikk i en travel hverdag der de formelle hilsningsrutiner og informasjon blir skjøvet på. Så illustrerer selvsagt også dette eksemplet de organisatoriske utfordringer sykehusene har med å ivareta pasientene med tanke på svartid et cetera. Ikke alt kan lastes vår profesjon.

I den nye forskriften for radiografutdanningen heter det: Formålet med radiografutdanning er å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi.

Vi har flere hundretusen treffpunkter med pasienter årlig der vi har den beste mulighet til å presentere oss og vår profesjon for den gruppen som betyr mest, våre pasienter. Den muligheten bør vi bruke aktivt. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

Å presentere seg for sine pasienter har også et yrkesetisk perspektiv. Våre yrkesetiske retningslinjer synliggjør og oppsummerer de moralske forventninger omverdenen og vi selv skal ha til vår profesjon.

Der heter det blant annet: Radiografen respekterer og legger til rette for pasientens individuelle behov og gir tilpasset informasjon og veiledning, pleie og omsorg slik at pasienten opplever trygghet i undersøkelses- og behandlingssituasjonen. Videre heter det: Radiografen er bevisst egne holdninger, verdier og hvordan de bør komme til uttrykk i møtet med

Hold Pusten nr. 2 / 2019

5

ECR 2019

6

Hold Pusten 2/2019

Fortsetter å vokse

Årets kongress i Wien slo alle rekorder med tanke på antall deltagere.

Antallet radiografer har heller ikke vært høyere, og Norge er blant landene som sender aller flest av dem.

Til sammen 23 000 mennesker har vært på kongressen, I tillegg var det rundt 7000 som streamet live. Av de tilstedeværende deltagerne var 5-6000 representanter for industri (leverandører).

Antall radiografer var 2254, det er 4% prosent mer enn i fjor. Og det var bare to land som hadde flere radiografer enn Norges 127 stykker, nemlig vertslandet Østerrike og Nederland. Økningen til tross, selve gjennomføringen av arrangementet var like proff og gikk like uanstrengt som tidligere. Her møter du noen av de som var der, og du får en liten smakebit fra leverandørenes utstilling.

Hold Pusten på ECR 2019 TEKST OG FOTO: TONE RISE

Hold Pusten 2/2019

7

ECR 2019 TONE RISE I WIEN

En gedigen møteplass Fagsjef i Norsk Radiografforbund, Håkon Hjemly har som vanlig mange jern i ilden på ECR. – Hva synes du om årets kongress?

– Stor suksess! Jeg har hatt en helt annen rolle i år enn tidligere, sier Hjemly, som nå er en av nestlederne i ISRRT, den internasjonale radiograforganisasjonen, og tidligere har vært i EFRS, den europeiske ekvivalenten, der han blant annet var leder. Helt ferdig med EFRS er han forresten ikke: – Jeg er fortsatt EFRS’ representant i ESR standard and audit subcommittee, og har vært på deres årlige møte som finner sted på ECR. ESR er den europeiske radiologiforeningen, og de som står bak ECR. Du finner en oversikt over alle forkortelsene i en egen boks på side 12.

Klinisk revisjon og NIFU-rapporten

Hjemly har også holdt to foredrag på kongressen, et om klinisk revisjon (clinical audit, som innebærer at man kontinuerlig jobber med å forbedre kvaliteten på det man gjør), der han snakket om hvordan man kan gå frem for å kvalitetssjekke prosedyrene man har, for å vurdere hva som bør endres og eventuelt hvordan, og et om oppgavedeling ved bildediagnostiske avdelinger i Norge, der NIFU-rapporten bestilt av NRF i 2013 var sentral. Ifølge rapporten kan beskrivende radiografer, særlig innen skjelett, bidra til å få løst opp i flaskehalser innen bildediagnostikk her hjemme.

Nyttig å vite

ECR arrangeres av den europeiske radiologiorganisasjonen, ESR. Er du medlem i ESR – og det kan du bli som radiograf, det koster 11€ per år – får du tilgang til en god del opptak av foredrag fra tidligere kongresser på nett. Medlemskap gir også fordeler med tanke på rimeligere adgansbillett. Og: Planelegger du å dra, enten du er medlem eller ei, vær klar over at det er mye å spare på å registrere seg tidlig, første og billigste mulighet er vanligvis i august, og så stiger prisen etter hvert som det nærmer seg. Du finner mer info på www.myesr.org.

8

– Hvordan gikk foredragene, synes du?

– Veldig bra. Jeg så opptak i sted, det så bedre ut enn det føltes, sier Hjemly og humrer.

– Men den viktigste årsaken til at ECR har vært så bra for min del, er at ISRRT er på vei opp igjen i Europa, og det er bra, for vi ønsker å være mer synlig der, men har kommet litt i skyggen av EFRS’ suksess de siste årene, sier Hjemly.

Han mener det har hatt en del å si at ECR-arrangøren har hatt økt satsning på radiografer de siste årene.

– Ledelsen i ESR har gjort og gjør mye for å få flere radiografdeltagere til kongressen, og ser i den forbindelse verdien i å samarbeide med ISRRT for å øke antall deltagere fra land utenfor Europa.

Møtearena

Innimellom har Hjemly også hatt oppdrag som offisiell evaluerer av foredrag.

Publikum på foredragene kan via nettet evaluere foredragene på innhold og form.

I tillegg er det alltid noen som sendes ut på oppdrag fra kongressen selv for å evaluere. Og så kåres en vinner i hver sesjon på grunnlag av dette.

– Jeg har evaluert tre sesjoner, blant annet en vitenskapelig sesjon med mange 5-minutters foredrag. Der var det forresten to norske bidragsytere, som begge kom godt ut: Alexander Bremnes og Mona Svanteson (Svanteson møter du på side 11).

«Alle» er på ECR, og mange ser sitt snitt til å avholde møter med mennesker de ellers ikke treffer. Så også Hjemly og ISRRT: – Blant annet har vi snakket med ledere for radiografforeninger i ulike land for å informere dem om våre aktiviteter, og vi har møtt lederen i radiologforeningen i Oman sammen med to radiografer fra landet.

ISR, som er den internasjonale radiologforeningen, har sin kongress der neste oktober, altså i 2020, og ønsker å få med mange radiografer, så vi i ISRRT har fått tilbud om å organisere en radiografsesjon over 2,5-dag.

Han forteller også at radiografforbundet i landet har gitt uttrykk for at de ønsker å

Detter ECR

European Congress of Radiology (ECR) er Europas største og verdens nest største kongress innen bildediagnostikk og arrangeres årlig i det som kalles Vienna International Centre utenfor sentrum av Wien.

I år hadde den rundt 23 000 tilstedeværende deltagere, av dem var rundt 6000 industrirepresentanter (og cirka 7000 fulgte med på liveoverføringer av foredrag).

bli medlem i ISRRT, så der blir det samarbeid på flere plan.

– Lederen for radiologforeningen i Oman er veldig positiv til samarbeid med radiografer, og vi lærte om forholdene for radiografer i landet da vi møtte dem, blant annet om utdanningsnivå, de har for eksempel nettopp fått på plass bachelorutdanning i radiografi, og om hvor folk som jobber der kommer fra, 1/3 er nemlig fra andre asiatiske land, forteller Hjemly.

– Må posisjonere oss

Andre temaer på Hjemlys møteagenda har dreid seg om kunstig intellligens og radiografens rolle.

– Vi i ISRRT har et prosjekt på gang sammen med EFRS. Det skrives lite om hva kunstig intelligens vil få å si for radiografer, det er mest radiologene det fokuseres på i forbindelse med det på bildediagnostikkfeltet. Vi ønsker derfor å se nærmere på hva som finnes av litteratur om dette. Det er viktig at vi posisjonerer oss, og vi planlegger å komme med en offisiell uttalelse fra de to organisasjonene om et års tid, sier Hjemly, som i den sakens anledning reiser til Barcelona i april, der ESR står bak et seminar om kunstig intelligens.

– I tillegg har ISR og ISRRT et samarbeidsprosjekt på gang om radiografens og radiologens rolle med tanke på pasientsikkerhet, blant annet knyttet til berettigelse og til MR-sikkerhet, for å nevne noe, også her kommer det en offisiell uttalelse, sier fagsjefen før han haster videre til neste avtale.

Hold Pusten 2/2019

FORSKER PÅ RADIOGRAFER OG BERETTIGELSE

Hanker inn informanter Nytt av året er at det er etablert en liten forskningsstasjon for radiografi i radiograffløyen på kongressområdet, noe som er kommet til gjennom et samarbeid mellom den europeiske radiograforganisasjonen (EFRS) og University College Dublin (UCD). Utenfor forskningsrommet møter vi Hilde Olerud, medisinsk fysiker og professor på radiografutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i Drammen. Hva har hun på gang, mon tro?

– Vi samarbeider med UCD om et nyopprettet nettbasert masterkurs, som fokuserer på radiografens rolle i henvisningsprosessen. UCD har hjulpet oss med å lage et sett med testhenvisninger, som vi også skal bruke i forskning, forteller en

«Jeg tror vi har truffet en nerve blant radiografer internasjonalt ved å fokusere på henvisningskvalitet.» entusiastisk gestikulerende Olerud.

Forbipasserende radiografer fra alle land inviteres inn for å delta i studien, som er én av fem forskningsstasjonen.

– De blir presentert for ulike caser, for eksempel: En pasient er henvist til CT på grunn av mistanke om blindtarmbetennelse. Hva mener du, er undersøkelsen berettiget ut fra de opplysningene du har?

Eller ville du undersøkt mer, for eksempel med fastlege før du foretok deg noe? sier Olerud og fortsetter: – Med dette ønsker vi å få kjennskap til hvor skikket eller drevne radiografer er i den type tenkning. Kunnskap som er viktig med tanke på å utvikle radiografrollen, og med tanke på å gi innspill til utdanningene, sier Olerud, som berømmer samarbeidet med UCD. – Jeg tror vi har truffet en nerve blant radiografer internasjonalt ved å fokusere på henvisningskvalitet.

– Hvordan synes deltagerne det er å være med på dette, hvilke tilbakemeldinger får dere?

– Noen synes det er litt skummelt, andre synes det er gøy, det er jo en quiz i eget fag, sier Olerud.

Hold Pusten 2/2019

Hilde Olerud og Catherine Chilanga utenfor radiografiforskningsstasjonen på ECR.

Hilde Olerud forteller til Hold Pusten at de ønsker seg flere studenter, både i og utenfor Norge, på nettstudiet. Les mer på www.usn.no/radiography.

Hun er én av to veiledere for hovedpersonen bak studien, stipendiat Catherine Chilanga.

– Deltagerne blir presentert for fem case fordelt på tre modaliteter: CT, MR, og konvensjonell røntgen, forteller Chilanga.

– Er det mange som deltar?

– Vi begynte på onsdag, nå er vi kommet til fredag morgen, og vi har allerede fått 90 deltagere. Målet er 150, og vi skal

I ettertid opplyser Catherine Chilanga til Hold Pusten at det fikk til sammen 143 deltagere til studien under kongressen.

holde på til søndag klokken 14, så vi er veldig fornøyd med responsen hittil.

– Blir det mye å holde styr på når dataene skal analyseres, med deltagere fra mange ulike land og med mange ulike bakgrunner?

– Det kan bli en utfordring, men har man først dataene, vet man hva man skal gjøre med dem, det er en del av det å jobbe med en ph.d., sier Chilanga.

Student eller nytdannet? Sjekk dette: ECR oppfordrer studenter i fag som har relevans for kongressen, til å sende inn abstract gjennom programmet Invest in the youth. De som blir vurdert til å ha de beste abstractene, blir invitert til Wien for å presentere sitt arbeid, og får dekket inngang, reise og inntil fire netter på hotell. For å kunne søke, må du være medlem i ESR og du må være under 30 år.

Det finnes også en lignende ordning for nyutdannede innen relevante fag.

Les mer på www.myesr.org.

9

ECR 2019 TONE RISE I WIEN

Fikk pris I år ble prisen Samsung and ISRRT

Best Radiography Practice Competition 2018 delt ut for første gang. Som det lange navnet forteller, er den blitt til ved et samarbeid mellom Samsung og ISRRT, som er den internasjonale radiograforganisasjonen.

Aktuelle kandidater ble oppfordret gjennom en utlysning i 2018 om å beskrive hvordan de på konvensjonell røntgen har klart å redusere stråledose uten å forringe bildekvaliteten. Premien var dekking av alle utgifter for å komme til ECR og presentere innholdet under kongressen.

Rapport på si

Og vinneren ble norske Sigurd Lauvsnes Sundland, radiograf ved Röntgenkliniken Norrköping, som er del av Vrinnevisjukhuset i Sverige.

– Gratulerer med pris!

– Takk!

– Fortell, hvordan gikk dette til?

– Jeg har vært opptatt av hva man gjør rundt omkring på jobb for å beskytte folk mest mulig med tanke på stråling. Og i

10

Norrköping har vi redusert stråledosen på konvensjonell røntgen markant de siste fire årene. Så jeg snakket med fysikeren hos oss og en av de viktigste årsakene er at vi begynte å bruke Samsung-maskiner, firmaet har veldig sterkt søkelys på strålevern, sier Sundland.

Det ble etter hvert en rapport på 7-8 sider som han jobbet med i pauser og på fritiden, der han blant flere ting tar for seg hvordan de har prøvd seg frem med kV- og mAs-innstillinger for å finne den optimale balansen mellom dose og bildekvalitet, dette i tett samarbeid mellom radiografer, radiologer og medisinske fysikere, og hvordan de har terpet for å få radiografene til å benytte en egen pasientstørrelses-funksjon på maskinen, som tar hensyn til pasientens størrelse og tilpasser kV, mAs, følsomhet, densitet og valg av raster, og det var den rapporten presentasjonen var basert på.

– Du visste om prisen på forhånd, men hvordan var det å fysisk få den?

– Jeg trodde jeg skulle få diplom eller noe, men jeg fikk faktisk et sånt trofé i glass, sier en smilende prisvinner.

«Dette er en av verdens største røntgenlekeplasser!»

– Det var veldig artig! fortsetter Sundland, som opprinnelig er fra Trondheim.

– Hva synes du om å være på årets kongress?

– Fantastisk – dette er en av verdens største røntgenlekeplasser!

Sundnes forteller at han er en person som stadig søker utvikling, stadig vil bli bedre.

– Vi har så lett for å stivne i gamle vaner, «sånn gjør vi det!». Mens her møter man radiografer fra hele verden, og blir minnet på at det er veldig store forskjeller fra land til land. Jeg snakket for eksempel med noen fra Nigeria en av dagene, der beskriver alle radiografer, de må av mangel på radiologer, det er interessant å se ulikhetene, sier han og legger til: – Det er viktig å reise på kongresser som dette og få verdifull input fra andre, sier den utflyttede nordmannen, som er på ECR for andre gang.

Hold Pusten 2/2019

Foredro om hjerte-CT

Svorsk prisvinner: Å møte fagfeller fra andre land kan fort gi nye perspektiver på ting, det er verdifullt, mener Sigurd Lauvsnes Sundland, prisbelønt nordmann bosatt i Sverige.

Ny sjanse allerede i år

En av dem som har sittet i juryen for prisen, er NRF-fagsjef Håkon Hjemly.

– Det har vært et godt samarbeid mellom Samsung og ISRRT, og dette kommer til å gjentas allerede i år, neste pris blir delt ut på RSNA, den store kongressen i Chicago i desember. Da vil temaet være strålevern relatert til pediatri, sier Hjemly.

Han forteller at utlysningen vil komme i løpet av våren, og at du vil finne den på www.isrrt.org.

– Det er bare å sende inn bidrag. Denne gang var det fem som sendte inn, vi vil gjerne har flere, sier Hjemly, og understreker at vinneren får dekket alle utgifter for å komme og presentere vinnerbidraget i Chicago.

– Må man bruke Samsung-apparater for å komme i betraktning? Og hvis ikke: Vil man ikke stille svakere hvis man ikke bruker deres maskiner, siden det er de som står bak?

– Nei, det er ikke et krav, og det var ikke det som avgjorde at Sigurd vant, hans bidrag var best, sier Hjemly.

Hold Pusten 2/2019

Mona Svanteson holdt foredrag om CT hjerte og problemer med å fremstille stenter og stenoser i stenter. Hun er radiograf og jobber 50 prosent ved Oslo Imaging Technology Research and Innovation Centre (Imtech), der forskning og innovasjon innen medisinsk bildediagnostikk står i sentrum. Senteret åpnet for et år siden og er blitt til gjennom et samarbeid mellom ulike forskningsinstitusjoner og industrisamarbeidspartnere, med GE som største samarbeidspartner på industrisiden.

På Imtech har Svanteson ledet en fantomstudie der de har laget en stentmodell for å sammenligne ulike scanntekninkker og rekonstruksjonsfiltre, og det er dette hun har presentert her. Hold Pusten møter henne i radiograffløyen når kongressen nærmer seg slutten.

– Hva fant dere?

– High Resolution er en scannteknikk som sampler dobbelt så mye data som en konvensjonell CT-scan med samme dose, og GE har noen high definition-filtre som gir bedre oppløsning.

Både ved subjektiv og objektiv vurdering var konklusjonen at det var disse som best fremstilte stenosene vi hadde laget, sier Svanteson og legger til: – Så nå bruker vi den teknikken i kliniske rekonstruksjoner med to filtre.

– Hvordan var det å holde foredrag her, synes du?

– Det ble holdt i radiografauditoriet, og det var bra med folk. Jeg var litt nervøs, men det var artig, sier Svanteson, som også har fått med seg en del foredrag av andre.

– Jeg har vært på mange bra foredrag, alle om hjerte-CT, som jo er relevant for min jobb.

Svanteson er på ECR med en tverrfaglig gjeng fra jobben.

– Vi er rundt sju personer, og jeg er eneste radiograf.

– Hva synes du om å være her?

– Det er veldig nyttig, særlig nå som jeg jobber 50% med forskning.

I tillegg til forskerjobben er Mona Svanteson stipendiat i 50 prosent stilling ved Oslo universitetssykehus. Prosjektet hun har presentert her, har ikke noe med doktorgraden hennes å gjøre, men også i avhandlingen hun jobber med, er hjerte-CT tema, der knyttet til hjertesyke revmatikere og diabetikere.

Doktorgraden håper hun å bli ferdig med i løpet av året.

–Jeg gleder meg til å jobbe klinisk igjen.

Men det blir også spennende å gå i gang med nye prosjekter, jeg har noen planer. Det blir i hvert fall mer hjerte-CT, pluss spektral-CT, sier forskningsradiografen.

Fremstilling av stenoser i stenter ved hjerte-CT var tema da Mona Svanteson holdt sitt foredrag. Her er hun ved NRFs stand i radiograffløyen i kongresshallen.

11

ECR 2019 TONE RISE I WIEN

Tror på enda flere radiografer på ECR En av dem Hold Pusten møter på kongressens første dag, er Claus Brix, fagsjef i Radiograf Rådet, som er danskenes svar på Norsk Radiografforbund, men som er her dels som utsending for Radiografen, HPs danske lillesøster.

– Hva forventer du deg av årets kongress?

– Jeg er spent på å se hva som presenteres innen kunstig intelligens og hva vi som radiografer

kan bruke det til. Jeg registrerer dessuten at det i år er mye søkelys på intervensjon.

– Det er jo et område i enorm utvikling, som trenger sitt søkelys, blant annet fordi det gir mange ulike oppgaver for radiografer, fortsetter Brix, som slett ikke er noen nybegynner i ECR-sammenheng: Før sin nåværende jobb var han i en årrekke universitetslektor ved radiografutdanningen i

Lillebælt, og i egenskap av det en hyppig gjest på kongressen. Han anslår at dette er 15. eller 16. gang han er her.

– Hva har endret seg med kongressen på alle de årene?

– Det er et mye sterkere søkelys på radiografer nå enn før, det er særlig takket være EFRS’ arbeid.

– Jeg tror ECR kan samle flere radiografer i fremtiden. Ikke bare fra Europa, kanskje fra hele

– Faget forener oss I år har Norsk Radiografforbund stand i radiograffløyen på kongressområdet. Der treffer vi Jannecke Dalager, som ble valgt inn i forbundsstyret, rett på 1. nestlederplass, i november.

– Det er veldig gøy å være her, man tenker man skal rekke så mye, men dagene går så fort, sier Dalager, som til vanlig er turnusradiograf ved Kristiansund sykehus og

Det har stor verdi å møte radiografkolleger fra andre land, mener Jannecke Dalager, 1. nestleder i NRF.

12

foretakstillitsvalgt i Møre og Romsdal HF. Dalager er på ECR for tredje gang.

– Oppdraget mitt er annerledes denne gang enn når jeg har vært her tidligere.

Nå er det viktig for meg å være synlig for våre medlemmer som er her, og å møte våre internasjonale kontakter, fra forbundene i Danmark og Sverige, og fra EFRS og ISRRT. Før dreide ECR seg mer om utstilling og utstyr for min del.

– Hvordan er det å møte fagfeller fra så mange ulike land?

– Jeg merker at vi er opptatt av de samme tingene. En fra Danmark snakket for eksempel i går om alle ressursene som pøses inn i helsevesenet der og at de bør tenke annerledes for å få mest mulig ut av dem. Det er akkurat den samme debatten vi har i Norge.

Også NRFs sekretariatsleder, Thor Eivind Halvorsen, var på plass på årets kongress, her er han på forbundets stand.

Claus Brix

verden, sier Brix og legger til: – Det er et stort fellesskap mellom radiografer.

Kort og godt

Dette betyr forkortelsene: EFRS: European Federation of Radiographer Societies, den europeiske radiograforganisasjonen ISRRT: International Society of Radiographers and Radiological Technologists, den internasjonale radiograforganisasjonen ESR: European Society of Radiology, den europeiske radiologiorganisasjonen ISR: International Society of Radiology, den internasjonale radiologiorganisasjonen

– Har du fått med deg noen foredrag?

– Noe har det blitt, EFRS meets Denmark, var for eksempel veldig ok.

Også Dalager merker at det radiografifaglige har fått en større plass nå enn før.

– Jeg velger meg ut foredrag som er relevante for radiografer, og det er blitt mye å velge i de senere årene, sier hun og legger til: – At det satses mer på radiografer og det radiograffaglige, merkes også på at lederen for ESR dukker opp på ulike radiografarrangementer. Han kom på radiografkvelden fredag, og han dukket opp på et EFRS-arrangement vi hadde neste dag, det viser at de tar oss på alvor, sier Dalager, som slett ikke går av veien for å anbefale kongressen til andre.

– Alle radiografer bør dra på ECR, ikke minst for å få internasjonal input.

Jeg har sittet på middager og pratet med så mange folk jeg ellers ikke hadde snakket med, det at vi er radiografer, forener forbi alder, kultur, landegrenser og så videre, det gir en skikkelig boost å være med på en sånn kongress.

Hold Pusten 2/2019

Å r et s g t u stillin nok li r at u g bæ re r n n e no rm e de preg av innen n v i se r e g n li ik s . Og s å ut v telligen stor in ig t s n ku får stemer angiosy r er en liten e plass. H ak. sm

Frank Hoogenraad ved siden av Ingenia Ambition, Philips’ nye 1,5T MR, som bare inneholder syv liter helium og veier 900 kilo mindre enn vanlig.

En liten MR-sensasjon Blant de store leverandørene er Philips en av dem som viser frem noe av det mest originale, nemlig en 3T MR-maskin som har et lukket heliumsystem, og som kun inneholder syv liter helium.

– Det normale ville være 1500 liter, og denne maskinen er 900 kilo lettere enn en tilsvarende vanlig MR, sier Frank Hoogenraad, som presenterer maskinen på standen til Philips på årets kongress.

– Dette selvfølgelig uten å fire på kvaliteten, legger han til.

Ingenia Ambition, heter nyvinningen, som ble i 2018.

– At systemet er lukket, betyr dessuten at de syv literne med helium aldri brukes opp, fortsetter Hoogenraad.

– Men, fortsetter han, skulle det oppstå en nødsituasjon, kan man quenche, da vil heliumen endre karakter, men den forblir inni maskinen og oppfører seg som normalt når den kjøles ned igjen. Med andre ord: Heliumen brukes aldri opp!

Takket være det lukkede systemet krever

Hold Pusten 2/2019

ikke maskinen noe quench-rør, og det kan bety store besparelser, da etablering av slike innretninger jo kan bety store utgifter.

– Hvordan reagerer folk her på utstillingen på denne?

– De gjør store øyne, og tror det ikke, sier Hoogenraad.

– I Sverige fikk jeg spørsmål om hvorvidt heliumen da går ut i rommet, sier Åke Melander, Philips’ utsendte fra Sverige, som har kommet bortom for å delta i samtalen.

– «For det er vel ikke mulig at heliumen er lukket inne?» De tror rett og slett ikke det går an, fortsetter Melander.

Men det gjør det altså. Rundt åtte år har selskapet brukt på å utvikle maskinen, de siste 2-3 årene har den vært til testing i fabrikken, før den altså ble lansert i fjor.

– Til nå er fem eksemplarer installert på markedet, forteller Frank Hoogenraad, som slett ikke utelukker at det i fremtiden kommer en tilsvarende 3T. Frank Hoogenraad insisterer på at HP skal ta en prøvetur i MR-trommelen for å

oppleve systemet de har for å gjøre pasientopplevelsen best mulig. Her er det beroligende musikk og vakre landskapsbilder fra det som kan se ut som Toscana, mens en beroligende kvinnestemme forteller hva som skjer, og gir instrukser om når man skal puste inn og ut.

– Maskinen er også utstyrt med detektorer som registrerer pasientens pust slik at man slipper belte, fortsetter en entusiastisk Frank Hoogengaard etter prøvekjøringen.

Og det er flott, men disse tingene har vi sett hos andre leverandører. Det er heliumbesparelsen og de store fordelene som følger av det, som virkelig fascinerer med denne.

13

ECR 2019 TONE RISE I WIEN

Vi hører mye om hvordan kunstig intelligens vil endre radiologens arbeidshverdag, men det vil også i høyeste grad påvirke radiografens hverdag, sier Jan Beger i GE.

Når maskinen slår alarm Også på standen til GE Healthcare

Fritt for fancy farger og andre potensielt forstyrrende effekter, men med beskjed om at risikoen for pneumothorax i dette i tilfellet er på 85%.

14

er kunstig intelligens (KI) det store i år.

Produktansvarlig for CT, Guillaume Fusari, viser oss deres Revolution Apex CT, som takket være kunstig intelligens gir bedre bildekvalitet gjennom en rekonstruksjonsløsning, noe som skal gjøre det enklere å tolke bildene med tanke på en lang rekke tilstander.

– Dette uten at stråledosen går opp, sier Fusari.

Ved CT caput kan systemet dessuten raskt avdekke en eventuell hjerneblødning.

– Så snart bildene er tatt, kan maskinen fortelle om vi har med en hjerneblødning å gjøre eller ikke, slik kan radiografen tidlig vite om det haster med å få pasienten til behandling eller ikke.

– Fremtiden er at maskinen selv avdekker det når vi har med visse kritiske tilstander å gjøre, sier Fusaris kollega, applikasjonsdirektør Jan Beger.

Hold Pusten 2/2019

Mye kunstig intelligens også på GEs stand i år.

Han viser oss et mobilrøntgenapparat som takket være KI-programvaren kalt Critical Care Suite vil avdekke det så snart bildet er tatt dersom vi har med en alvorlig tilstand som pneumothorax å gjøre.

– Når det er snakk om KI og dyp læring (DL), hører vi mest om hvordan dette vil endre radiologens arbeidshverdag. Men det vil selvsagt også i høyeste grad påvirke og endre radiografens hverdag, her har vi et godt eksempel på det, sier Beger.

Han viser oss et thoraxbilde på skjermen.

Vi ser ikke noe spesielt med det ved første øyekast, men, øverst står det: «PTX Found» og «AI Score: 85%».

– KI og DL må implementeres i allerede eksisterende systemer og gå sømløst inn i arbeidsflyten, det må ikke forvirre eller komplisere sakene for klinikerne. Det radiologen ikke ønsker av KI, er at de blir avledet eller forstyrret, sier Beger og legger til: – Derfor er dette bildet fritt for fancy farger og unødvendige effekter, men er helt nøytralt med en beskjed om at risikoen for denne potensielt dødelige tilstanden i dette tilfellet er på 85%.

– Allerede hos radiografen er dette selvsagt meget viktig informasjon, nå kan han eller hun skaffe hjelp raskt, og kanskje redde liv, fortsetter han.

Beger er også opptatt av at KI er mer enn support med tanke på tolkningsstøtte, og nå etter hvert hjelp til umiddelbar avdekking av visse alvorlige tilstander: – Vi har kanskje en tendens til å glemme at det vil spille en enda større rolle med tanke på å forenkle og effektivisere hvordan vi jobber.

– For eksempel har vi utviklet et system der vi ved hjelp av historikken i timeavtalesystemer kalkulerer hvilke pasienter det er sannsynlig at ikke dukker opp slik at man kan ta høyde for at andre får timen og man får mindre no shows, som jo betyr bortkastet tid, penger og andre ressurser, sier Beger.

Hold Pusten 2/2019

Det nye angio-biplansystemet gjør det mulig å spare verdifull tid ved nevroprosedyrer, forteller Reidun Silkoset i Siemens Healthineers.

Godt nytt for slagpasienter Artis Icono heter Siemens’ største trekkplaster, det er deres nye angiografi-biplansystem, som ble lansert på kongressens første dag.

– Systemet er utviklet for nevroprosedyrer, spesielt med tanke på slagpasienter, sier Reidun D. Silkoset i Siemens Healthineers.

– Her har vi et biplan røntgensystem, og vi kan ta 3D (Cone Beam) CT med bedre bildekvalitet enn før, spesielt av bakre skallegrop på grunn av ny bevegelse av C-buen. God bildekvalitet og rask diagnostisering er viktig ved nevroprosedyrer, sier Silkoset og fortsetter: – Systemet tillater at man tar en rotasjon med 3D-opptak veldig raskt der begge rør roterer.

Dette til forskjell fra tidligere, da man først måtte kjøre bort sideplanet og parkere det – her roterer altså begge plan samtidig. Hun forteller at mens en rotasjon tidligere tok 20 sekunder, tar dette systemet 3D-opptak på 8 sekunder, i tillegg får man en stor tidsbesparelse ved at man slipper å bruke tid på å parkere det takhengte sideplanet.

– Globalt øker behandlingen med trombektomi, og det at vi nå kan ta CT-opptak på angiosystemet til diagnostisering av blodpropp, betyr at vi kan gi raskere behandling enn tidligere, noe som jo er veldig viktig med tanke på tommelfingerregelen som sier at en halvtime spart kan gi 10 prosent mer livskvalitet for pasienten, sier Silkoset.

Hun forteller at de nå venter på CE-godkjenning, og at systemet kommer på markedet til sommeren.

– Angio og denne typen kombinasjonssystemer er i det hele tatt stort på kongressen, er det dere presenterer her, unikt for Siemens?

– Når det gjelder rotasjon av begge plan samtidig, ligger vi foran, sier Silkoset.

15

ECR 2019 TONE RISE I WIEN

Det ser litt corny ut utenfra når prøvekaninene prøver å gripe ting i luften som ingen andre ser, men det er en svevende hodeskalle der for den som har på seg riktige briller. Her demonstrerer Ina Kaup

Svevende organer Om kunstig intelligens (KI) har vært

det store temaet på kongresser som ECR og RSNA de siste årene, har det tatt helt av nå. For eksempel hadde Siemens Healthineers en hel egen utstillingshall utenfor kongresshallen med temaet Digital Experience Hall.

– KI er stort i år, og vi viser frem flere nye produkter, alle først lansert på RSNA i Chicago før jul, sier Espen Mathisen, som er kommunikasjonsansvarlig i Siemens Healthineers for Norden og Baltikum.

– Mens vårt nye angiosystem lanseres her, og er vårt største trekkplaster på årets ECR, fortsetter han.

Ina Kaup, strategisk brukererfaringsdesigner i Siemens Healthineers, er en av dem som står på stand i dette opplevelsessenteret, som man vel kan kalle det. Hun demonstrerer en ny 3D-visualiseringsapp som er blitt til gjennom et samarbeid med Microsoft. Her benyttes en teknologi

16

Ved å trekke i de hvite kulene kan man bevege hjertet rundt og inspisere det. Din egen hånd synes også på skjermen, visuelt tilpasset resten av opplevelsen.

Siemens har kalt Cinematic Rendering, som gjør at kroppens indre kan gjengis tett opptil slik det ser ut i virkeligheten.

– Dette er en prototype som prøves ut nå, sier Kaup og setter på meg et par digre briller.

Plutselig svever en tredimensjonal hodeskalle i luften foran meg.

– Beveg deg rundt, skjelettet er statisk, og vil altså bli værende på samme sted, sier hun.

Jeg tar en runde og inspiserer det fra alle kanter, ganske surrealistisk.

Snart er det på med nye briller, og vi flytter oss til neste skjerm på visningsområdet.

– Nå skal vi gjøre dette interaktivt, sier Kaup.

Og vips, så svever et hjerte i luften foran meg, og ved å gripe fatt i visse punkter på en boks som omgir det, kan jeg trekke det rundt i ulike retninger, og jeg kan trekke det sammen og se et tverrsnitt.

– Et verdifullt verktøy som kan brukes diagnostisk og til planlegging før kirurgiske inngrep, her vil kirurgen få et mye bedre inntrykk av den delen av kroppen som skal opereres, i forhold til om han eller hun ser det på en 2D-skjerm, forklarer Kaup, som opplyser om at de forventer produktet ut på markedet om ikke så lenge.

Hold Pusten 2/2019

Canons kombinasjonssystem med angiografi og CT kommer i flere størrelser og kan leveres til rom helt ned i 50 kvadratmeter.

Angio/CT-system i flere størrelser Også Canons store trekkplaster er en

kombinasjon av angiosystem og CT og heter Alphenix 4D CT. – Dette gir store fordeler for eksempel ved traume, HLR og intervensjon, da du har alt på ett sted og flytter på utstyret, ikke på pasienten, sier Ann-Charlotte Nylander, daglig leder i Canon Medical i Sverige.

Også innen onkologi kan man dra stor nytte av dette, forteller Nylander, som vi møter på standen i Wien.

– For eksempel ved ablasjoner i lever og ved kryoterapi, fortsetter hun.

Nyvinningen, som ble lansert under den store radiologikongressen RSNA i desember, er kommet på markedet og er foreløpig solgt til ett sykehus i Skandinavia, nemlig i Gävle, cirka ti mil nord for Uppsala.

– Til en intervensjonist som nå på sitt eget lille sykehus kan håndtere mange pasienter han tidligere hadde måttet sende til Uppsala, sier Nylander.

– Dette systemet kombinerer verdens

Hold Pusten 2/2019

Ann-Charlotte Nylander, daglig leder i Canon Medical i Sverige.

mest fleksible intervensjonssystem med en komplett avansert dynamisk volum-CT, sier Torunn Hammer i Tromp Medical, som markedsfører Canon i Norge. Hun var også på ECR, og snakker med Hold Pusten på telefon etter hjemkomst.

– Intervensjonssystemer var stort på årets kongress, hva er unikt for Canons system?

– Ja, det er flere som tilbyr slike kombinasjonssystemer. Vårt er veldig fleksibelt ved at det kommer i ulike størrelser og kan plasseres i rom helt ned i 50

kvadratmeter, sier Hammer.

Den versjonen som ble vist på årets ECR, har en CT med en 16 centimeter detektor.

– Det betyr at du kan avbilde hele leveren eller hele hjernen, for eksempel, sier Hammer.

– Hvordan reagerte folk da de besøkte standen?

– De var imponert, det er en imponerende sak, med to systemer på samme sted.

Har du en slagpasient, for eksempel, kan du med dette systemet ta CT, behandle pasienten og så ta ny CT for å kontrollere, uten å flytte på pasienten. Og forflytning tar jo mye tid, sier Hammer.

Hun vektlegger betydningen av slike systemer særlig med tanke på at det skal bli én dør inn for slagpasienter i Norge.

Det betyr at flere sykehus i fremtiden skal tilby behandling ved akutte slagtilfeller, og med et slikt system kan man utføre både diagnostikk, behandling og kontroll uten å flytte pasienten internt i avdelingen. n tone.rise@holdpusten.no

17

MR-DØDSFALL

Etter MR-dødsfallet For første gang i Norge døde en pasient tilsynelatende på grunn av en allergisk reaksjon etter en MR-undersøkelse med kontrast.

Informasjonen som kommer frem i forbindelse med granskning av denne saken, kan få konsekvenser for fremtidige prosedyrer, sier radiolog Einar Hopp.

TEKST: TONE AGUILAR Hendelsen skjedde ved Gjøvik sykehus

i fjor.

– Det hender en sjelden gang at det kommer allergiske reaksjoner. Det er imidlertid så vidt vi vet, første gang i Norge at dette kan ha medført dødsfall, uttalte fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til NRK Hedmark og Oppland etter hendelsen.

– Vi kan bekrefte at det i fjor høst skjedde et uventet dødsfall i forbindelse med en radiologisk rutineundersøkelse ved Gjøvik sykehus, sier konstituert kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset Innlandet, Frank Roar Byenstuen til Hold Pusten.

Obduksjonsrapport ikke offentlig

Byenstuen sier videre at saken er varslet Statens helsetilsyn som vanlig ved alvorlige og uventede hendelser.

– Og vi har bidratt med å oppklare og belyse de faktiske forhold, og det vil være opp til tilsynsmyndighetene og vurdere om det er noen form for svikt i den helsehjelpen som ble gitt, og vi avventer nå videre tilbakemeldinger på dette, fortsetter han.

Selv om obduksjonsrapporten nå er klar, meddeler han at de ikke har anledning til å gå ut offentlig med innholdet i denne da det vil være et brudd på taushetsplikten fordi den er å betrakte som en del av pasientjournalen.

Viktig å komme til bunns

For ytterligere kommentarer til saken har Hold Pusten vært i kontakt med seksjonsleder for MR-radiografer ved Klinikk for bildediagnostikk ved St. Olavs hospital, Bjarte Snekvik, og avdelingsleder Einar Hopp ved Avdeling for radiologi ved Oslo universitetssykehus’ Klinikk for radiologi og nukleærmedisin.

– Dette er først og fremst en tragisk hendelse for pasienten, hans nærmeste og de involverte på Gjøvik, sier

18

Hopp og understreker: – Det er viktig at man kommer mest mulig til bunns i årsaken til hendelsen. Slik kan man også dra lærdom av dette, både for å forhindre slike hendelser, og for best mulig håndtering.

Kvalme, brekninger og utslett

Allergiske reaksjoner som følge av kontrast ved MR skjer som kjent av og til.

–Vi har ikke komplett statistikk, men erfarer nok reaksjon godt og vel månedlig her på Rikshospitalet, forteller Hopp og legger til: – Lette reaksjoner, med kvalme og brekninger samt forbigående utslett er naturligvis vanligst mens moderate reaksjoner med pustebesvær eller forbigående påvirket sirkulasjon er sjelden. Alvorlige reaksjoner er svært uvanlig, men kan forekomme.

Snevik ved St. Olavs hospital sier det er beklagelig hvis dødsfallet skyldes MR-kontrastmiddelet. Han forteller at de har opplevd både lettere og noen få alvorlige reaksjoner, men ingen fatale.

– Ved tidligere alvorlig kontrastmiddelreaksjon skal indikasjon for undersøkelsen vurderes nøye, understreker han og avklarer: – Hos pasienter med risiko for nyresvikt, skal vi ha oppgitt eGFR. Under kontrastmiddelinjeksjon skal dessuten Epipen være lett tilgjengelig, og pasienten observeres under og etter injeksjonen. Ved alvorlig kontrastreaksjon skal akutt-team varsles.

Må veie risiko mot gevinst

Hopp vektlegger at kontrastmiddel bare skal gis når det finnes en god medisinsk grunn for å anvende det.

– Kontrastmiddel skal brukes for å gi en reell merverdi for diagnose eller kartlegging av sykdom, og hvis det er kjent risiko ved å gi en pasient kontrastmiddel, må man ta hensyn til det og veie risiko nøye mot

Radiolog Einar Hopp er glad MR-dødsfallet som skjedde ved Gjøvik sykehus i høst, granskes nøye.

FOTO: PRIVAT

mulig gevinst, sier han før han fortsetter: – Sikkerhetsprosedyrene rundt kontrastmiddel ved MR fokuserer spesielt på graviditet, tidligere allergilignende reaksjoner, kjent astma og/eller allergi i tillegg til svekket nyrefunksjon.

Framtidige prosedyrer avhenger av hva som kommer fram

Hittil har ikke hendelsen ved Gjøvik sykehus ført til at prosedyrene når det gjelder MR-undersøkelser eller bruk av MR-kontrast, er blitt endret ved avdelingene Hold Pusten har vært i samtale med.

– Vi forholder oss til gjeldende lovverk og retningslinjer, men hvis hendelsen medfører krav om endring av rutiner, vil vi selvsagt rette oss etter dette, forteller Snekvik.

Mens Hopp avklarer at fremtidige prosedyrer avhenger av hvilken informasjon som kommer fram i forbindelse med denne saken.

– Og særlig om saken har uventede sider, sier han og legger til: – Vi setter derfor pris på at den blir gransket nøye, og så håper vi at vesentlig informasjon blir tilgjengelig, slik at de medisinske miljøene kan lære og eventuelt forbedre praksis. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 2/2019

NOTIS

MR-overvåket skattejakt Eldre mennesker sendes på en virtuell skattejakt mens hjernen deres overvåkes av fMRI. Målet er å bidra til mer kunnskap om Alzheimer og utviklingen av denne.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Kavli-Braathensenteret ved NTNU, HUNT 4* og sykehuset i Levanger.

En av de som er involvert i studiet, stipendiat Anne Merethe Winther, uttaler i et nyhetsbrev fra Helse Midt-Norge at tap av hukommelse og evnen til å finne veien til steder du har vært før, er en av de første tegnene på demens.

Nettopp derfor skal forskerne med funksjonell MR scanne hjernen til eldre mennesker mens de, altså forsøkspersonene, prøver å finne igjen objekter i et virtuelt landskap.

– Gjennom denne typen funksjonell MR-avbildning kan vi indirekte måle gittercellelignende aktivitet på mennesker samtidig som de utfører oppgaver, sier Winther i nyhetsbrevet.

Gitterceller ble oppdaget av nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser, som forsket på mus, og dette forskningsprosjektet bygger videre på deres forskning, men det anvendes nå på mennesker.

– Gittercellene utgjør en form for posisjoneringssystem i hjernen, og vi bruker dem til å se på hva som er normal navigering for en 70-åring, sier Winther.

– I dette prosjektet undersøker vi hva som er normal hukommelse og orientering for personer over 70 år, sier Winther og legger til at datainnsamlingen starter nå i vår.

– Vi vet fra andre studier at eldre presterer godt på oppgaven mens de er i MR-skanneren, men det blir spennende å se nærmere på hvordan eldres hukommelse og orienteringsevne endres over tid, presiserer stipendiaten.

TONE AGUILAR

Fiksert pasient gir bedre bilder.

IFix engangsbånd for å fiksere pasienten.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved CT- og MR undersøkelser. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Kan fMRI-scanning av hjernen til eldre forsøkspersoner som utfører visse oppgaver, bidra til at vi får på plass flere puslespillbrikker med tanke på vår kunnskap om Alzheimer?

FOTO: ISTOCK

Calmed för röntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se *Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, et samarbeidsprosjekt mellom ulike forskningsinstitusjoner og det offentlige.

Hold Pusten 2/2019

19

CT AV DYR

Line Kjerstad Pettersen med en av sine CT-pasienter.

20

Hold Pusten 2/2019

Litt annerledes CT-pasienter Line Kjerstad Pettersens pasienter kommer i et bredt spekter av størrelser og fasonger, det gjør blant annet at hun bare kan glemme tilpassede hodestøtter, og at hun for eksempel må være temmelig kreativ når hun skal posisjonere dem på CT-bordet.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: EVIDENSIA TRONDHEIM DYRESYKEHUS – Det kan være utfordrende å ta CT og

røntgen av dyr, da ingen av pasientene våre er like, sier Line Kjerstad Pettersen.

Hun er dyrepleier ved Evidensia Trondheim Dyresykehus og teknisk ansvarlig for røntgen, ultralyd og CT-undersøkelsene ved dyresykehuset.

CT-en fikk de først i januar i år.

– CT er noe vi har hatt tilgang på i kort tid, men jeg vil definitivt si at den har endret mulighetene våre.

Hun vektlegger at CT på dyr, som på mennesker, gir et helt annet perspektiv enn røntgen.

– Vi fanger opp langt flere detaljer i flere plan, og vi kan her lete etter tumorer, prolapser, skader på indre organer og andre skader og sykdommer på en helt annet måte.

– Akutt- og traumepasienter kan også kartlegges hurtigere og mer skånsomt.

De aller fleste pasientene klarer seg med lett sedasjon, men noen får også full narkose.

– Vi er et dyresykehus som først og fremst arbeider med smådyr, derfor er det ikke så rart at det er hunder og katter som dominerer, det er det folk flest har som kjæledyr, sier dyrepleieren og legger til: – Men kaniner og andre gnagere er også innom. Fugler og reptiler ser vi enn så lenge ikke så mye til, men det kan selvfølgelig forekomme.

Hurtigere svar

Alle bedøves

Tidligere måtte de sende dyrene til Oslo for å få utført CT. – Når vi nå har fått maskinen på plass her i Trondheim, forkorter det ventetiden betraktelig for de pasientene som har behov for denne type undersøkelse, sier dyrepleieren.

I tillegg slipper de belastningen med å måtte reise langt.

Prosedyren rundt røntgen, og CT-undersøkelsene spesielt, er noe annerledes for dyr enn for mennesker.

– Alle pasientene våre må bedøves eller legges i generell anestesi for at vi skal få utført CT-undersøkelsen, sier Pettersen.

– Videre må vi være kreative i måten vi posisjonerer pasientene på, da vi blant annet ikke har tilpassede hodestøtter, og dyrene kommer i bredt spekter med hensyn til størrelser og fasonger.

Noen har lange bein, andre korte. Noen er slanke og har dype brystkasser mens andre er mer kompakte.

– Vi kan heller ikke snakke med pasientene våre over høyttaleranlegget for å gi instruksjoner som for eksempel å holde pusten ved CT-undersøkelser, og vi kan ikke alltid gå ut av røntgenrommet når røntgenbildene tas, fordi vi ofte må holde pasientene for å få riktige vinkler og posisjoneringer.

Hundedominans

Så langt er det flest hunder som har blitt henvist til CT-undersøkelser ved sykehuset.

– Vi forventer å se ulike arter med tiden, men hunder er nok det det kommer til å være flest av, sier Pettersen.

– En medvirkende årsak til dette kan være økonomi, da det er større forekomst av hunder som har veterinærforsikring sammenlignet med katter.

Til vanlig røntgen ser de også mest hunder, men også en del katter.

Hold Pusten 2/2019

Prosedyre før undersøkelsen

Når det er bestemt at en pasient skal gjennom en CT-undersøkelse, tar først en veterinær en generell helsesjekk av dyret.

– Er det for eksempel en eldre hund, eller en hund som skal ha kontrastundersøkelse, anbefaler vi at det blir tatt en preanestetisk blodprøve for å utelukke nyre- og/eller leverproblematikk, sier Pettersen.

Etter at hunden er sjekket, legges det et venekateter i hundens fram- eller bakben før den sederes og intuberes så man sikrer frie luftveier. Deretter støttes hunden opp med skumkiler slik at den ligger korrekt i forhold til hva som skal scannes, og den kobles til en infusjonspumpe med intravenøs væske og en monitor som overvåker parametre som oksygenmetning og blodtrykk.

– De aller fleste klarer seg med lett sedasjon, men det finnes også mulighet til å koble pasienten til gassanestesi og ventilator, forteller dyrepleieren.

Fersk på området

Som dyrepleier har Pettersen fått opplæring i bildediagnostikk for dyr.

– Jeg stortrives med å jobbe med CT og røntgen av dyr, sier hun.

Hun understreker riktignok at CT er et ferskt felt for henne enda.

– Men jeg holder på med en videreutdanning i bildediagnostikk, og får økt forståelse og lærer om feltet for hver skanning og undersøkelse vi gjør, avklarer hun.

Og den viktigste motivasjonen til å fortsette å lære om bildediagnostikk for dyr, er at hun alltid har vært opptatt av at dyr skal ha det godt.

– Helt fra jeg var liten har jeg vært svært glad i dyr, forteller hun.

– Jeg var så heldig å vokse opp på landet hvor familien min hadde alt fra kaniner og minigris til høner, hest og hund, forteller hun.

Da hun skulle velge yrkesvei, fant hun ut, etter å ha arbeidet ved et sykehjem, at hun trivdes godt i et omsorgsyrke.

– Og da jeg kom over dyrepleieryrket, valgte jeg det fordi det tillater meg å jobbe med helse og omsorg for både dyr og mennesker, sier Pettersen og legger til: – Nå gleder jeg meg til fortsettelsen! n post@holdpusten.no

21

STEMMEN FRA PRAKSIS

MR-skanning av pasienter med pacemakere eller defibrillatorer som ikke er godkjent for MR MARIANNE LANDA, FAGRADIOGRAF, INGER NORDSKOG, SEKSJONSLEDER MR, ANDERS HØYE TOMTERSTAD, FAGRADIOGRAF, PER TORGER SKRETTEBERG, KARDIOLOG OG EINAR HOPP (AVDELINGSLEDER RADIOLOGI)

Bakgrunn

Vi er del av en tverrfaglig gruppe som har utviklet og vedlikeholder prosedyrer på Oslo universitetssykehus (OUS) for MR-undersøkelser av pasienter med PM/ ICD. Prosedyrene er laget for utstyr som både er klassifisert som MR conditional og MR unsafe etter engelsk terminologi, noe vi har oversatt til MR-tilpasset PM/ ICD og ikke-MR-tilpasset PM/ICD (1).

MR på pasienter med MR-tilpasset PM/ ICD er ukontroversielt, gjort under forutsetninger gitt av PM/ICD-produsenten.

OUS tilbyr nå også MR-undersøkelser til pasienter med ikke-MR-tilpasset PM/ ICD, etter de nye prosedyrene. Etter vel ett og et halvt år har vi fortsatt ingen uheldige erfaringer. Her gjør vi rede for funn i litteraturen og de viktigste punktene i prosedyrene.

Litteraturgjennomgang

Vi gjorde et skjønnsmessig utvalg av relevante publikasjoner fra Pubmed. Spesielt gir to store internasjonale studier solid dokumentasjon: Magnasafe-studien fra flere sentre i USA og Nazarians studie fra Baltimore (2,3). Ulike publikasjoner gir noen generelle lærdommer. I all hovedsak er det sylinderscannere på 1,5T som er brukt. Stort sett har de ulike forfatterne unngått pasienter med epikardielle elektroder og inaktive (abandoned) elektroder.

Dette gjelder også de to store studiene, der man dessuten ekskluderte individer med nær oppbrukte generatorbatterier i tillegg til ICD uten egen mulighet for programmering av PM-funksjon. I all hovedsak har man holdt seg innenfor normal operating mode i de fleste studiene.

Konklusjonen er lik. MR-undersøkelse

22

Figur 1. Flytskjema. Se for øvrig prosedyren(1)

av pasienter med ikke MR-tilpasset PM/ ICD viste ingen klinisk relevante eller uheldige konsekvenser. Enkeltepisoder med rytmeforstyrrelser måtte håndteres, men episodene var få og ga ingen uheldige følger på lang sikt. Hendelser kan oppstå der PM/ICD slår seg av og på igjen (electrical reset) og programmeringen (pacemodus) kan bli endret. I noen få tilfeller må generator skiftes fordi batteriet har sviktet. Noen MR-undersøkelser har blitt avbrutt: Det kan være på grunn av symptomgivende arytmi, noen ganger er det fordi PM/ICD har gitt for mye artefakter ved thorax-undersøkelse. Disse erfaringene samsvarer mellom de store studiene og de mange andre, men mindre, kliniske studiene publisert i årene 2000–2017, til sammen beskriver studiene undersøkelse av over 5000 unike individer.

Prosedyrene ved Oslo universitetssykehus

PM/ICD-anlegget avgjør om MR-undersøkelsen er kondisjonal eller off label. Vi fant det nødvendig å utarbeide en ekstra sjekkliste for pasienter med PM/ICD til MR-undersøkelse (1). Første del fylles ut av henvisende lege og skal inneholde fabrikat og typebestemmelse

på PM/ICD. Annen del fylles ut av kardiolog og innebærer en vurdering av PM/ ICD-anlegget og pasientens kliniske tilstand. Dette er samtidig grunnlaget for vurdering av pasientens risiko i MR. Del tre av sjekklisten fylles ut av radiolog og godtgjør bedømmingen av nytte av MR-undersøkelsen. Om utstyret er MR-godkjent eller ikke, avgjør arbeidsflyt før undersøkelsen. Ved ikkeMR-tilpasset PM/ICD vurderes det om klinisk problemstilling kan utredes med annen modalitet, i så fall konverteres undersøkelsen.

Grundig kardiologisk vurdering før MR-undersøkelse er en helt sentral del av prosedyrene (3). Ansvarlig kardiolog gjennomgår journal, innhenter om nødvendig også tilleggsinformasjon om generator og ledninger og leser av generator for å vurdere elektroniske verdier og pasientens arytmisituasjon. Risikovurdering er i hovedsak forbundet med pasientens hjertesykdom og om den omprogrammering som MR krever vil ha uheldig virkning på pasientens hjerterytme, altså om pasienten kan få ubehagelig eller alvorlig arytmi, eller at utstyret kan bli skadet. Noen faktorer kan øke risiko: • Permanente epikardielle PM-elektroder

Hold Pusten 2/2019

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

• Inaktive (abandoned) ledninger • ICD som ikke tillater asynkron pacing hos PM-avhengig pasient • Kort tid siden implantasjon (<6 uker) • Generator med utilstrekkelig batterikapasitet • Feber, ferskt hjerteinfarkt eller myokarditt • Ustabil arytmisituasjon, særlig nylig støt fra ICD • Magnetiske legemer nært PM/ICD Utstyrets elektriske verdier skal være tilfredsstillende. Ved ikke-MR-tilpasset PM/ ICD vil pasienten ofte kalles inn til en ekstra klinisk vurdering før MR. Øvrige kontraindikasjoner til MR på ordinær sjekkliste må ikke overses, og de håndteres på vanlig måte upåvirket av PM/ ICD. Ved moderat eller høy risiko må indikasjonen til MR være sterk. Det er en klinisk vurdering, og fagmiljøet må ofte drøfte dette samlet.

Like før MR-undersøkelsen omprogrammeres PM/ICD, og kardiologen gjør også en siste vurdering vedrørende overvåkning under MR-undersøkelsen.

Ved økt risiko vil personale fra PM-laboratoriet/kardiologisk avdeling som oftest følge med pasienten til MR.

Hold Pusten 2/2019

Utstyr for omprogrammering er med, og defibrillator må være tilgjengelig.

Radiografen er sentral i den tekniske forberedelsen av MR-undersøkelsen, gjerne i samarbeid med fysiker. Ved MR-tilpasset PM/ICD foreligger nøyaktige opplysninger skann-spesifikasjoner.

For ikke-tilpasset utstyr finnes det ingen retningslinjer. Vi anbefaler å gjennomføre MR med varsomhet, uten bruk av kraftigere fysiske parametere enn nødvendig.

Bruk kortest mulig tid ettersom omprogrammeringen av PM/ICD kan øke risiko for pasientens sirkulasjonsstatus. Pass på at MR-undersøkelsen besvarer klinisk problemstilling. Utstyret reprogrammeres etter MR. Avslutning

MR sikkerhet handler også om ikke å utelate MR-undersøkelser unødig.

Litteraturen rapporterer noen få, mindre alvorlige hendelser av teknisk karakter.

Hendelsene har liten betydning, eller de er håndterlige (også akutt) på sentre med tilgjengelige arytmi-ekspertise. Vi har nå retningslinjer som tillater den risikoen, med tydelige råd om når man skal være varsom. Dette innebærer en ny måte å tenke om MR sikkerhet på:

Kontraindikasjonen har gått fra å være absolutt til å være relativ. Dette håndterer vi godt, forutsatt åpenhet og tillit, høyt kunnskapsnivå, gode anbefalinger for gjennomføring, beredskap i gjennomtenkte retningslinjer og gradvis økende erfaring.

Nedfelling i offisielle prosedyrer skaper et objektivt ansvar på sykehusnivå. Vi har, med unntak av at dette er arbeidskrevende, bare gode erfaringer. Vi oppfordrer andre til å gjøre det samme, til det beste for en økende gruppe pasienter.

Takk

Vi vil takke MR-fysiker Wibeke Nordhøy ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, OUS for verdifulle innspill til artikkelen. n post@holdpusten.no 1. https://oushf.wordpress.com/2018/04/04/ mr-og-pacemaker-husk-sjekklisten/ 2. Russo RJ, Costa HS, Silva PD, Anderson JL, Arshad A, Biederman RWW et al. Assessing the risks associated with MRI in patients with a pacemaker or defibrillator. N Engl J Med 2017; 376:755-64 3. Nazarian S, Hansford R, Rahsepar AA, Weltin V, McVeigh D, Ipek EG et al. Safety of Magnetic Resonance Imaging in Patients with Cardiac Devices. N Engl J Med 2017; 377:2555-64

23

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Hvor går ferien i år?

Reiseforsikringen gjelder uansett!

Familie

Kr 1 027 Én person

Kr 933

Forsikringen leveres av AIG

Norsk Radiografforbunds reiseforsikring er en av de beste og rimeligste reiseforsikringene i markedet.

Forsikringen dekker deg og dine på reiser inntil 90 dager over hele verden. Forsikringen gjelder til og med på vei til jobb eller butikken. Skal barna på fotballcup?

Kjøp familiedekning, så er de ivaretatt.

Velg Norsk Radiografforbunds helårs reiseforsikring!

Telefon: 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiograf.no/forsikring

Sikt høyt, vinn 5000 kroner!

Er du avgangsstudent i radiografi våren 2019?

Send abstractet fra bacheloroppgaven til post@holdpusten.no innen 1. september!

Abstract.indd 1

Hold Pusten 2/2019

En jury kårer det beste bidraget, som blir premiert med 5000 kroner.

14/02/2019 14:45

25

MIN ARBEIDSPLASS

SYKEHUSET TELEMARK HF

Ser stadig fremover TEKST: KIRSTY BØRNES, SIRI LINHEIM, CHARLOTTE NÆSS NYLUND OG GUNNAR RINGDAL Sykehuset Telemark HF er et

områdesykehus for Telemark fylke.

Sykehuset dekker et befolkningsgrunnlag på rundt 170 000 innbyggere og har om lag 3000 årsverk.

Hovedadministrasjonen ligger i Skien, men i tillegg har sykehuset drift i Porsgrunn, Notodden, Rjukan, Kragerø og Nordagutu. Sykehuset Telemark eies av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst og er et allsidig akuttsykehus, som tilbyr diagnostikk og behandling innenfor de fleste spesialistområder.

Sykehuset har også delregionfunksjon innen fire fagområder, plastikkirurgi, medisinsk genetikk, fertilitetsbehandling og arbeidsmedisin. Avdeling for radiologi har 114 årsverk fordelt på lokalisasjonene Skien, Notodden, Porsgrunn, Kragerø og Rjukan.

En samlet radiologi i Telemark

Ved Avdeling for radiologi utfører vi rundt 111 000 undersøkelser per år. Våre mål er å gi pasientene undersøkelser av høy kvalitet, og vi arbeider under mottoet «Vi ser hele deg».

Avdelingen er spredt over hele Telemark fra Kragerø i sør til Rjukan i nord, men har ikke alltid vært samlet i én avdeling.

Porsgrunn og Skien sykehus ble slått sammen til et akuttsykehus i 1997, og avdeling for radiologi flyttet da inn i sykehusets nye vestfløy, hvor vi fremdeles holder til i dag. Etter sammenslåingen utføres polikliniske røntgen- og UL-undersøkelser i Porsgrunn, av personale som rullerer fra Skien og Kragerø.

Fra 2002–2009 var Notodden og Rjukan sykehus sammen med Kongsberg en del av Helse Blefjell, men da Helse

26

Blefjell ble avviklet i 2009 og Kongsberg sykehus ble overført til Vestre Viken, ble Notodden og Rjukan sykehus en del av Sykehuset Telemark HF. I flere år var radiologisk avdeling på Notodden og Rjukan selvstendige røntgenavdelinger, men i 2013 ble de slått sammen til én seksjon og en del av avdeling for radiologi.

I 2010 ble det avgjort at nukleærmedisin, som tidligere hadde vært en seksjon under laboratoriemedisin, skulle overføres til avdelingen. Seksjonen hadde tidligere bare bioingeniører, men disse er nå skiftet ut med radiografer, med videreutdanning i nukleærmedisin. I 2014 ble radiologisk avdeling ved Kragerø sykehus også innlemmet i avdeling for radiologi. Avdelingen består nå av Seksjon for radiografer og nukleærmedisin, seksjon for radiologer, seksjon for administrative støttetjenester, BDS og seksjon for radiologi Notodden og Rjukan.

Lederteamgruppen består av avdelingsleder og fem seksjonsledere som alle er radiografer, unntatt én. Gruppen møtes annenhver uke for å samarbeide om og utvikle radiologitilbudet til befolkningen i Telemark. I 2009 ble det i tillegg inngått en avtale med Vinje kommune, som gjorde at Vinje gikk til innkjøp av et eget røntgenapparat.

Det gjør at innbyggerne i kommunen slipper lang reisevei for å utføre skjelettog thoraxundersøkelser. En radiograf er på plass i Vinje to ganger per måned for å ta polikliniske pasienter, og legene ved helsehuset i Åmot utfører selv ø-hjelpsundersøkelser, etter opplæring og godkjenning ved Avdeling for radiologi.

Felles vaktordning

Skien og Notodden er akuttsykehus og mottar traumer og ø-hjelp hele døgnet. Skien har tilstedevakt med én LIS, fire radiografer på kveld og to på natt.

Telemarkskanalen er en av fylkets mange kjente turistattraksjoner.

FOTO: KÅRE PEDERSEN/VISIT TELEMARK

Radiografer og LIS-er en viktig del av traumeteamet ved sykehuset og er fast representert i traumeutvalget.

Frem til høsten 2017 hadde radiologene på Notodden en egen vaktordning. Utfordringen med rekruttering av radiologer gjorde at det ble laget en felles vaktordning mellom Skien og Notodden.

Radiologene ved Notodden har vakt frem til klokken 18.00 på hverdager og klokken 15.00 på lørdager, deretter overtar Skien vaktberedskapen. Radiografene på Notodden har tilstedevakt til klokken 21.00 og deretter hjemmevakt med utrykning etter behov.

Helhetlig tenkning

Det utføres 111 000 radiologiske undersøkelser årlig ved avdelingen.

Hold Pusten 2/2019

«Min radio arbeids p l hete ogiske lass» e r en avde r pre st li ette s r utf entere nger og afett d r seg er ordr Den v irks e n s om e gang r neste. elv, og omhvo en k dera Syk rdan det n du les ehu e e set r Tele å jobbe p mar kH å F

En stor del av disse er undersøkelser utført på pasienter som er innlagt ved sykehuset. I tillegg blir pasienter henvist fra poliklinikkene ved sykehuset, fastleger, kiropraktorer og legevakt. «Vi ser hele deg», slagordet vårt, kommer naturligvis fra bildediagnostikken der vi ser «inn i» pasienten, men vi ser også helheten. Vi ser pasientens, henvisers og samarbeidspartneres behov, og strekker oss langt for å gi et godt radiologisk tilbud. Vi er serviceinnstilte, kvalitetsbevisste og fleksible og jobber kontinuerlig med å holde ventetider og svartider korte. En av fordelene med å være geografisk spredt, er at vi kan gi pasientene time der de bor.

Dersom pasienten skal ha thorax- eller skjelettundersøkelser, kan de på hverdager ta med seg henvisningen og komme på drop in-undersøkelse. Slik at de kan få utført røntgenundersøkelser når det passer

Hold Pusten 2/2019

for dem og slipper for eksempel å ta fri fra jobb.

Brystdiagnostisk senter, BDS

Brystdiagnostisk senter (BDS) er lokalisert i Porsgrunn og driver både med klinisk virksomhet og med screening. Seksjonen har ansvaret for mammografiscreeningen i Telemark. Seksjonen mottar også henvisninger fra primærleger, poliklinikker og andre avdelinger på sykehuset. I tillegg utføres UL, vevsprøver og celleprøver av bryst og thyroidea. Seksjonen ble pusset opp i 2018 og 2019, i forbindelse med innkjøp av ny mammograf.

Det nye utstyret som er levert av GE gir mulighet for tomosyntese og 3D-biopsitaking.

Strålesenter

Sykehuset Telemark skal etablere strålesenter i Skien. Det er planlagt å ha to

strålemaskiner i drift fra 2022-2023 for å dekke stråleterapibehovet i Telemark og Vestfold. I dag må kreftpasienter reise til Oslo eller til Kristiansand for å få slik behandling. Å bygge et strålesenter fra bunnen av er spennende, men ikke minst krevende.

Mens sykehuset nå går over i konseptfasen og byggestart rykker nærmere, er det ansatt en medisinsk fysiker som har jobbet tett opp mot strålesenterprosjektet for å kvalitetssikre krav til strålevern, nasjonale standarder og faglige anbefalinger. Stråleterapeuter er det selvsagt også viktig å ha ved et strålesenter, og for å få nødvendig kompetanse på plass i tide, har avdelingen sendt to radiografer på videreutdanning i stråleterapi.

Radiografene er ferdig utdannet til sommeren 2019, og vil etter hvert bli en viktig del av etableringen av strålesenteret.

I tillegg til å videreutdanne egne fagfolk

27

MIN ARBEIDSPLASS

Noen av damene på BDS i Porsgrunn inne på den splitter nye GE-laben. Damene er opptatt av detaljer, og veggen bak er malt etter fargeanalyse slik at vegg og apparatur komplementerer hverandre. Fra venstre: Hilde Jøntvedt, radiograf, Charlotte Næss Nylund, seksjonsleder, Anita Hatlevik, helsesekretær, Anne-Lina Fjellhøy, radiolog, og Marit Bekken, radiolog.

«Freaky Friday socks»: Jobbantrekket åpner ikke for eksperimentering og variasjon, men når man skal kle seg på føttene, kan man være så kreativ man vil. Her fra Skien.

Radiografene Inger Amundsen (t.v.) og Kristin Næss på nukleær i Skien illustrerer administrering av radiofarmaka til ære for fotografen.

må det også rekrutteres kompetanse utenfra.

Nye prosjekter og investeringer

Avdeling for radiologi var svært tidlig ute med PACS og RIS. Sent i 1996 startet vi opp med et system levert fra Agfa og ble den første heldigitaliserte radiologiske avdelingen i Norge. Avdelingen har siden den gang fortsatt det gode samarbeidet med leverandøren. Alle enhetene på avdeling for radiologi er knyttet sammen av dette røntgensystemet, og klinikerne ved STHF benytter XERO og Impax client fra samme leverandør.

Avdeling for radiologi utarbeider i disse dager konkurransegrunnlag for anskaffelse av to nye MR-maskiner innen 2021.

I februar 2020 vil vi installere en ny 1,5T MR, og i 2021 vil vi installere en ny 3T MR. Avdelingen har i dag en snart ti år gammel Toshiba 1,5T og en fem år gammel 1,5T Philips.

Parallelt med MR- investeringsprosjektet er det i skrivende stund sendt ut et konkurransegrunnlag, til investering av to

28

Denne gjengen i Skien stiller villig opp som representanter for avdelingen ved siden av «giraffen», det mobile røntgenapparatet som er plassert rett ved heisen ned til mottak for å spare tid når traumealarmen går. Fra venstre: Marianne Sandvik Thorsen, radiograf, Elisabeth Borgan, radiograf, Julian Bakke, hjelpepleier og Marianne Bjørge, radiograf.

nye røntgenapparater, én akutt-/skjelettlab og et gjennomlysingsstativ. Apparatene som skal skiftes ut, er to Siemensmaskiner, Luminos og Aristos FX. Dette er to arbeidshester fra 2007/08, som er mye i bruk hele døgnet. Gjennomlysingen skal skiftes ut september/oktober 2019, og traume-skjelettapparatet byttes i første kvartal 2020. I tillegg skal det kjøpes et transportabelt apparat, som kan benyttes til småskjelettundersøkelser og være backup for eksisterende transportable apparater. Alle ser frem til å få så mye nytt utstyr i løpet av kort tid, og det blir gøy å ta i bruk nyere teknologi, som gir nye muligheter og optimalisering av skjelettog thoraxundersøkelser.

En avdeling med et fagområde som til de grader stadig er i endring krever at det jobbes kontinuerlig med effektivisering og optimalisering. I 2018 ble det gjennomført et stort optimaliseringsprosjekt på Notodden. Det ble identifisert 28 forbedringstiltak som stort sett er implementert ved seksjonen. Noe som er viktig med tanke på avdelingens målsetting om å være en av Norges beste radiologiske avdelinger.

I 2019 står pasientflyt i Porsgrunn, Skien og nukleærmedisin for tur. Slike prosjekter er krevende, men vi har tro på at kvaliteten på tjenestene våre kan økes og tilbudet til pasientene og samarbeidspartnerne bli enda bedre.

Hold Pusten 2/2019

Radiograf Alvhild Tørnes på nukleær i Skien er nøye og konsentrert når hun desinfiserer den moderne LAF-benken vår.

Sosial gjeng

Hvert annet år prøver vi å få til en avdelingstur, hvor hovedmålet er å gjøre hyggelige ting sammen, i tillegg til litt faglig påfyll. I år går turen til Strømstad, hvor vi mønstrer på i Sandefjord og tar en bedre lunsj om bord på ferja. Vi har mange kreative radiografer som i år skal heve kunnskapen til kollegene sine ved å spille Kahoot. Det gleder vi oss til. Ellers så arrangeres det årlig julebord og sommertur.

Fordi vi er så mange seksjoner i avdelingen, så rullerer ansvaret for å planlegge og gjennomføre de ulike arrangementene, slik at alle får muligheten for å sette sitt preg på arrangementene. Lønningspils er en annen arena der vi møtes for å ha det hyggelig og ikke minst se hverandre uten den hvite uniformen. I 2019 har radiografene innført en ny trend for å markere slutten av uken. «Freaky socks Friday» er en hyllest til fredagen og en påminnelse om å senke skuldrene, ikke ta seg selv så høytidelig og være litt gal. Det er tross alt helg. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 2/2019

En av våre nyansatte radiografer i Notodden er Tonje Skåttet Sandvik, som tidligere har vært student hos oss. Her er hun i full gang med å forberede mottak av pasienter på skadelabben.

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Utstyr Radiologisk avdeling har drift på fem lokalisasjoner og har følgende utstyr: Skien: 3 ultralyd, den ene til traumer og stue-bruk, 2 mobile røntgenapparater, 3 skjelettlaber, hvorav den ene er kombinert gjennomlysing/skjelett, 1 gjennomlysings-/ intervensjons lab, som deles med gastroseksjonen til ERCP, 2 CT, den ene en hybrid, som også benyttes til isotopundersøkelser av hjertet, 2 MR, 1.5 T, 1 gammakamera Porsgrunn: 2 skjelettlaber, 2 mammografer (én til klinisk og én til screening), 3 ultralyd (to til mammaundersøkelser og én til andre undersøkelser), 1 Fisherbord og Mammotome (biopsibord+vakuumpistol) Kragerø: 1 Skjelettlab Notodden: 1 ultralyd, 1 mobilt apparat 1 skjelettlab, 1 gjennomlysings-/skjelettlab, 1 CT Rjukan: 1 skjelettlab, 1 CT (eldre maskin, som benyttes i begrenset grad)

29

KURS I BILDEBEHANDLING

Bruk hodet!

Mindre automatikk og mer lit til egne vurderinger kan bety mye for bildekvaliteten. Derfor satte NRF opp kurs i bildebehandling – det viste seg å treffe.

TEKST OG FOTO: TONE RISE – Det har vært et veldig bra kurs, vi har lært mye som vi tar med oss hjem, sier Maiken Tannert, som deltar på kurset sammen med kollega Kristin Jørgensen.

Begge er til daglig på Kongsberg sykehus, der de jobber med alle sykehusets modaliteter.

– Avdelingen er så liten at alle gjør alt, sier Jørgensen, som anslår at de er rundt ti radiografer til sammen.

«Man har lett for å la automatikken gjøre jobben for en, og kanskje kan det ha mye å si for bildekvaliteten om man bruker hodet litt mer.»

Maiken Tannert Mindre automatikk

– Er det noe som peker seg ut som dere synes det var ekstra bra å få oppfrisket eller bli bevisste på?

– Særlig dette med AEC. Man har lett for å la automatikken gjøre jobben for en, Kanskje kan det ha mye å si for bildekvaliteten om man bruker hodet litt mer. Eller i hvert fall er litt mer bevisst på hvilke parametre man bruker, sier Tannert.

Kollega Jørgensen nikker samtykkende: – Ja, det handler om å ta faget tilbake, sier hun.

Jørgensen var ferdig radiograf i 2003 og har en videreutdanning i stråleterapi.

– Hvorfor valgte du å jobbe med røntgen og ikke med det du er videreutdannet i?

– Det hadde først og fremst praktiske årsaker. Når det er sagt, så er begge deler spennende, dessuten synes jeg man burde skifte jobb oftere.

Tannert ble ferdig for to år siden.

30

Populær oppfriskning: Konsentrerte deltagere på bildebehandlingskurset.

– Du må ha hatt mye mer om digital bildebehandling på studiet enn for eksempel din kollega her som var ferdig i 2003?

– Ja, jeg har nok hatt mye mer, men det er fint med en oppfriskning, man glemmer fort.

– Er dette noe dere vil anbefale kolleger?

– Ja! kommer det kjapt fra Tannert.

– Absolutt, det er kjempenyttig, istemmer Jørgensen.

Håper på gjentagelse

– Vi var litt spent på hvordan det ville slå an. Vi lurer alltid på hva slags nye kurs det vil være marked for, sier Hans Flaata, fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund.

– Noen hadde etterspurt et slikt tilbud, så jeg forhørte meg med folk, blant annet på andre kurs. Vil for eksempel CT-folk melde seg på et

Hold Pusten 2/2019

«Det er et paradoks for radiografer: Teknologien hjelper oss, men samtidig kan det bety at den tar over for mye.»

Hans Flaata

generelt bildebehandlingskurs?

Han fikk hjelp av Camilla Sæteren til å utvikle ideen, mens Kristin Nodeland og Kathrine Lamark har hatt det faglige ansvaret.

Flaata forteller om overveldende respons etter at kurset ble annonsert.

Hold Pusten 2/2019

Ganske raskt hadde de 20 på venteliste.

Det ble skaffet et større rom på konferansehotellet der kurset holdes, så de fikk plass til 50 og ventelisten ble redusert med ti personer.

– Det er tydelig at vi traff med dette kurset, som vi er alene om å tilby. Jeg

håper det betyr at det er nok interesse til at vi kan gjenta det til neste år, sier Flaata.

– Dette med automatikken, tror du det gjelder mange, at man kan ha mye å vinne på å tørre å stole mer på seg selv?

– Det er et paradoks for radiografer: Teknologien hjelper oss, men samtidig kan det bety at den tar over for mye.

Maskinene foreslår parametre med tanke på verdier og innstillinger for deg. Men en av radiografens oppgaver er jo å ha et

31

KURS I BILDEBEHANDLING

Maiken Tannert og Kristin Jørgensen er fornøyd med utbyttet etter to dager på skolebenken.

«Det handler om å ta faget tilbake.»

Kristin Jørgensen

godt blikk, vurdere bildene ut fra mange kriterier. Ser du det du skal se når du gjør det slik, eller kan det være automatikken har bidratt til at du har fått et bilde som ikke gir deg det du er ute etter å vise på best mulig måte? sier Flaata og fortsetter: – Dette var noe vi brukte en del tid på på kurset.

– Nå som det første kurset er avholdt, er det noe du vil gjøre annerledes neste gang?

– Jeg tenker at tre dager er bra, fremfor to. To er en fordel med tanke på at deltagerne er kortere borte fra jobb, og med tanke på pris, men begge dagene blir amputerte, og vi ser at det er en stor fordel med den hele dagen i midten. Derfor går de fleste kursene våre over tre dager, det gir deltagerne litt mer tid til å synke inn i det å være på skolebenken igjen.

– Snittet på deltagerne var overraskende ungt, man skulle kanskje tro at jo eldre man er, jo mer behov ville man ha for et sånt kurs?

– Ja, det er vanskelig å si hvorfor.

Kurset er lagt opp slik at alle skal kunne ha utbytte av det, uansett alder og hvor lang erfaring de har. n

Fagutvikslingsleder Hans Flaata håper å sette opp et nytt bildebehandlingskurs neste år.

– Handler ikke om synsing Linda Hafskjold, radiograf og nybakt doktor fra Universitetet i Sørøst-Norge, er en av foreleserne på kurset. Hun introduserer sin økt slik: En viktig ting å huske på er at om du ikke jobber med diagnostisk skjerm på lab, så er det du ser av for eksempel kontrastgjengivelse i bildet, ikke det radiologen ser, og støy vil fremstå annerledes hos deg enn hos radiologen, fordi du ikke har den samme bit-dybden som radiologen har på sin skjerm. Det betyr at støyvurderingene du gjør på skjermen på laben, ikke nødvendigvis tilsvarer det radiologen ser på sin arbeidsstasjon.

Dessuten: Forskning viser at når det gjelder kvalitet på bildene, så er det noen radiologer som ikke sier fra før du nærmer deg ned mot 30 prosent av det som trengsfor å sikre diagnostisk kvalitet. Det betyr i realiteten at når dere sender et bilde og ikke hører noe fra radiologen, så trenger ikke det ha noe med hvorvidt bildet er godt nok å gjøre. Derfor må dere som står på den laben, gjøre disse kvalitetsvurderingene.Bildekvalitet er ikke en skjønnhetskonkurranse, og det handler ikke om hva dere liker. Nei, objektiv bildekvalitet er en sammensetning av tekniske parametre.

Når du optimaliserer mot teknisk bildekvalitet, handler det om at du skal ha den diagnostiske verdien i bildet som du trenger for den kliniske problemstillingen. Stort sett handler det om: Spatial oppløsning, hvor små ting kan du fange? Blur – forringelse i systemet som i stor grad påvirker oppløsningen. Kontrast – i hvor stor grad klarer vi å skille to objekter med relativt lik evne til å dempe røntgenstråler, fra hverandre? Noise – det er støy, informasjon i bildet som ikke representerer diagnostikk, men som er tilfeldig. Og artefakter – det er for eksempel et metallkjede. Artefaktene, dem skal vi ikke ha, det andre her, det kan vi jobbe med i en optimaliseringsprosess.

tone.rise@holdpusten.no

32

Hold Pusten 2/2019

FORBUNDSAKTUELT

Håper å vokse seg store Er du pensjonist eller på vei til å bli det? Da er det noen i NRF som gjerne vil ha akkurat deg med på laget.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Det suges ivrig på drops når Hold

Pusten kommer inn på møterommet i NRFs lokaler.

– Det er ikke Kongen av Danmark, altså, det er NRF-drops, bedyres det nede fra hjørnet.

Det er tidlig mars, og den sprudlende gjengen som utgjør NRFs Pensjonistforum har sitt femte møte siden opprettelsen i 2017. Det ble da nedsatt et interimstyre på fem personer, og på landsmøtet i november i fjor ble det vedtatt at pensjonistmedlemskap skal være en egen kategori i forbundet. Til nå har pensjonister som har fortsatt å være medlemmer, vært i kategorien ikke yrkesaktiv.

– Hvordan skrider arbeidet frem?

– Det er en prosess, vi driver og finner ut hva vi kan gjøre for pensjonistene, sier Clementine Iwe Thorsteinsen.

– Ja, vi må finne formen, supplerer Turid Langli.

– Vi har ikke fått noen oppskrift, men vi har noen retningslinjer å forholde oss til, fortsetter hun.

– Det er viktig å synliggjøre oss for fremtidige pensjonistmedlemmer. Målet er at de som snart går av med pensjon, gleder seg til å bli pensjonister og ønsker å fortsette å være medlem når de slutter å jobbe, sier Gunvor Haave Wernersen.

Blant sakene på agendaen i dag er forumets fremtidige forhold til Landsforbundet for offentlige pensjonister, LOP, som de forteller at de er i dialog med.

– Hva er de store fordelene med et eventuelt medlemskap der?

– At de er store, gjør at de kan skilte med en god del gunstige tilbud med tanke på for eksempel reiser og sosiale arrangementer, sier Turid Langli.

– Pluss at de drøfter pensjonistsaker inn mot myndighetene, legger forbundsleder i NRF Bent R. Mikalsen til, han deltar også på møtet.

– Og etter innspill fra oss er de allerede

Hold Pusten 2/2019

Det er bare å glede seg til å bli pensjonist, skal vi tro ny forskning – og medlemmene i NRFs Pensjonistforum. Bak fra venstre: Turid Langli og Bent R. Mikalsen (som er forbundsleder i NRF og gjest på forumets møte). Foran fra venstre: Betty Sabbasen, Gunvor Haave Wernersen og Clementine Iwe Thorsteinsen. Anna Pettersen var ikke til stede.

i gang med å jobbe for mammoscreening også for dem over 70, sier Clementine Iwe Thorsteinsen ivrig.

Den andre store saken på agendaen i dag er et seminar de skal ha den 13. september 2019, i forbindelse med NRFs årlige konferanse for tillitsvalgte og ledere i Oslo. Dit kommer blant annet LOP og informerer litt om veien videre. Seminaret er åpent både for fremtidige og nåværende radiografpensjonister.

– Vi håper mange kommer og lar seg motivere til å bli aktive, sier Gunvor Haave Wernersen.

– Hva mener dere, er det gøy å være pensjonist?

– Ja! kommer det spontant fra Turid Langli: – Jeg har ikke kjedet meg en dag!

Samtidig summes det litt rundt bordet etter spørsmålet, og enigheten om at det er mest bra å være pensjonist, ser ut til å være stor. Men et par er enige om at man også

tidvis kan kjede seg litt, og at det derfor er viktig hva man gjør det til. Og at for eksempel det å være aktiv i et forum som dette i så måte kan være givende.

– Husk at livet etter 70 kan være de lykkeligste i en kvinnes liv, det skriver blant annet psykolog Sissel Gran om, sier Tine Iwe Thorsteinsen.

Et raskt Google-søk avslører at flere studier den senere tid viser at mange mennesker er lykkeligst etter fylte 50, og flere av disse studiene* konkluderer med at lykketoppen nås rundt 70-årsalderen, også for menn (så slapp av, gutter!). Det bør derfor ikke være noen grunn til å grue seg til å bli pensjonist. Lattersalvene medlemmene i dette forumet leverer, kan også tyde på det. n tone.rise@holdpusten.no *Blant annet en stor britisk studie omtalt på forskning.no 13. februar i år.

33

KOMMENTAR FOTO: ISTOCK

Camilla n a S muelse ved f er radiogra huset e k y Finnmarkss s t og 2.

Hammerfe orsk iN nestleder Radiografforbund.

Radiografhjertet mitt Radiografhjertet mitt banket ekstra hardt. Det var en søndag formiddag, og jeg hadde dagvakt. På søndagene har vakthavende radiolog hjemmevakt, slik at jeg var eneste som var til stede i avdelingen. Jeg hadde akkurat gjort en rtg. thorax på intensiven, og bildet var på skjermen. De kliniske opplysningene var ikke spesielt utfyllende, og ut fra henvisningsteksten tolket jeg det som at dette var en undersøkelse status cor/pulm.

Når jeg så på bildet jeg nettopp hadde tatt, var det åpenbart at pasienten

34

hadde en potensielt livstruende tilstand.

Jeg hadde aldri sett dette på noen bilder jeg eller kolleger hadde tatt, jeg trodde kanskje jeg hadde sett det på en undervisning om rtg. thorax på nyfødte, eller en annen plass.

Jeg tok umiddelbart kontakt med vakthavende radiolog med beskjed om at vedkommende måtte komme til avdelingen med det samme fordi jeg hadde tatt bilder av en pasient som hadde det jeg ut fra mine kunnskaper trodde kunne være pneumopericardium.

Vakthavende radiolog kom og avsluttet beskrivelsen med «R: pneumopericardium, vakthavende indremedisiner informert per telefon».

Radiografhjertet mitt banket også litt ekstra da LIS 1 så på rtg. oversikt abdomen-undersøkelsen jeg var i ferd med å avslutte en kveld for mange, mange år siden med kommentaren: «Dette ser jo greit ut». Hvorpå jeg svarer: «Dette ser ikke greit ut, du bør kontakte vakthavende kirurg fordi pasienten har fri luft i abdomen». Dette er et par eksempler

Hold Pusten 2/2019

«Vi er de første som ser røntgenbildene, og vi er også de første som kan få en idé om hva som feiler pasienten!»

som jeg vil anta at mange radiografer kjenner seg igjen i.

Poenget med disse historiene er at radiografgruppen må erkjenne at vi er de første som ser bildematerialet når vi undersøker pasientene.

Radiografene er de som gjør undersøkelser som kan avdekke patologi hos pasienten, vi er de første som ser røntgenbildene, og vi er også de første som kan få en idé om hva som feiler pasienten!

«Ser vi noe på bildematerialet vi produserer som vi ikke gjenkjenner, mener jeg vi har en plikt til å forsøke å finne ut av hva vi har avbildet.»

For mange år siden samtalte jeg med en radiograf om disse tingene, og vedkommende visste ikke hvordan en pneumothorax manifesterte seg på rtg. thorax. Jeg syntes det var tankevekkende,

Hold Pusten 2/2019

veldig tankevekkende. Det er en kjensgjerning at jeg jobber på et lite sykehus, der jeg mesteparten av tiden er på vakt er alene med tilstedevakt, og der vakthavende radiolog har hjemmevakt. Jeg har erkjent at jeg kanskje har et særlig ansvar på grunn av dette, men har ikke alle radiografer et særlig ansvar for å forholde seg til henvisningstekst, pasientens kliniske tilstand ved bildeopptak og de bilder vi fremskaffer ved de ulike typer bildediagnostikk vi utfører i vår arbeidshverdag?

Autorisasjonen betyr at vi har gått gjennom et utdanningsprogram med rammeplan og fagplan og skal være i stand til å gjøre en del faglige vurderinger basert på det vi har lært gjennom utdanningsløpet og ikke minst i praksistiden. Radiografene har gått gjennom en bachelorutdanning som har lagt grunnlag for videre arbeidsliv. Et grunnlag som krever at vi selv sørger for videreutvikling av kunnskapene gjennom arbeidslivet. Vi må tilegne oss kunnskap hver eneste dag!

Som helsearbeidere har radiografer en plikt til å tilegne seg kunnskaper, og det må vi ikke glemme. Ser vi noe på bildematerialet vi produserer som vi ikke gjenkjenner, mener jeg vi har en plikt til å forsøke å finne ut av hva vi har avbildet. Det er mange måter å tilegne seg kunnskap på: Ved å samtale med en radiografkollega eller en radiologkollega, eller ved bruk av pålitelige nettressurser eller tilgjengelig forskning.

Helsepersonelloven § 4 omhandler forsvarlighet: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»

«Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig.»

At hver enkelt radiograf gjør en bevisst vurdering av det materialet vi fremstiller ved bildediagnostikk, og tar ansvaret for å agere dersom undersøkelsen viser

patologi som trenger videre utredning og behandling.

I mitt radiografhjerte betyr det at radiografene skal ha kunnskaper om anatomi og patologi, om hvordan dette fremstilles i hver enkelt undersøkelse vi

«Vi må tilegne oss kunnskap hver eneste dag!» gjør, for å oppfylle krav til forsvarlighet i helsepersonelloven. Vi må dessuten kjenne til normalvarianter i anatomien, og hvordan disse fremstår på bildene. I mitt radiografhjerte innebærer det videre at vi må ha kunnskaper om patologien som avbildes. Radiografene må ha kunnskaper om patologiske tilstander som blir betegnet som livstruende, og de må vite hvordan disse fremstår på bildene.

Vi radiografer må erkjenne at vi har et ansvar som er tildelt oss gjennom vår autorisasjon som helsepersonell, vi må være bevisst på dette ansvaret, og vi må våge å ta det ansvaret!

Hvordan gikk det så med pasienten som hadde pneumopericardium?

Det ble hastig helikoptertransport til universitetssykehus for behandling, med vellykket behandlingsresultat. n post@holdpusten.no

35

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis

8.–10. mai på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket og utviklet sin kompetanse som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på en best mulig måte med best mulig resultat. Deltageren skal også ha fått en innføring i hva kunnskapsbasert praksis er og hva det kan innebære i praksis. Deltageren skal også ha fått ferdigheter i bruk av denne metoden profesjonelt, og fått en utvidet forståelse for hvordan kvaliteten på undersøkelser og prosedyrer lokalt kan forbedres, samt fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre kvalitetsstudier på sin arbeidsplass. radiograf.no/fagkurs

Lederdagene 2019 12. og 13. september på hotell Opera i Oslo •

AI/ kunstig intelligens: Erfaringer så langt fra prosjekter, samt muligheter og utfordringer i fremtiden

•

Ansettelser og oppfølgingsarbeid: Gjennomgang av rettigheter og plikter – bruke arbeidsreglementet og etiske retningslinjer som verktøy i dialog og oppfølgingsarbeid.

•

Endringsledelse: Hvordan forankre og motivere?

•

Årets samling avsluttes med motivasjonsforedrag – mer informasjon kommer …

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 2/2019

Etterutdanning

Skandinavisk nukleærmedisinkurs PET/CT og PET/MR 19. og 20. september 2019, Hotell Opera i Oslo sentrum Dette blir et spennende kurs for alle som arbeider med eller er interessert i de nyeste modalitetene innen molekylær bildebehandling PET/ CT og PET/ MR. Læringsmål: Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om den nyeste tekniske utviklingen på de to modalitetene, fra syklotron til produksjon av sporelementer, databehandling, artefakter, rekonstruksjon og kvantifisering. Deltageren skal også ha fått en gjennomgang av strålevern, MR-sikkerhet, strålebehandling og den nyeste forskningen innen begge modaliteter vil også bli belyst. Temaene blir også utfylt med relevante kliniske tilfeller.

Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, bioanalytikere, fysikere, radiologer og andre med interesse.

Medlemmer i det danske Radiograf Rådet, Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor, NITO og de skandinaviske radiologforeninger får også medlemspris.

Kurset vil bli avholdt på Thon Hotel Opera i Oslo sentrum, og vil foregå på norsk og dansk. Se her for mer informasjon om programmet, pris og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs»

Radiografer og stråleterapeuter skal jobbe kunnskapsbasert! Gjør vi det?

Ta bedre faglige avgjørelser Lær hvordan du kan bruke kunnskapsbasert praksis i jobben 26. og 27. september på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt kurs skal kursdeltageren vite hva kunnskapsbasert praksis er som metode, og kunne relatere det til bruk i egen praksis. Kursdeltager skal også ha fått en innføring i hvordan man skal lese og vurdere forskningsartikler. Deretter kan kursdeltageren velge mellom: • Workshops med prosedyreutvikling og optimalisering, og kvalitets- og forbedringsprosjekter knyttet til egen praksis.

• Beskrive overordnete prinsipper for forskningsmetode, og identifisere aktuell metodisk retning for eget prosjekt og utarbeide prosjektplan.

Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, mellomledere og andre med interesse

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Illustrasjon: fotolia.com, Baillou

Hold Pusten nr. 2/ 2019

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Vinner kampen mot papiret Det er en evig kamp mot papir! Men nå er vi snart i mål med elektronisk henvisning ved Stavanger Universitetssykehus.

OVE HANSRUD Der sier to av pådriverne i kampen mot papiret,

seksjonsradiograf IT, Heidi Andersen og seksjonsradiograf pasienclogistikk, Sølvi Irene Stenerud Ballestad.

Siden Stavanger Universitetssykehus fikk RIS og PACS for 7 år siden, er det blitt arbeidet målbevisst for å få redusert papirmengden, både med elektronisk henvisning og elektronisk talegjenkjenning.

Det startet i 2004 med elektronisk henvisning fra legesentre, noe som fungerer godt i dag.

Men ulike og for gammelt utstyr, ulike rutiner og motstand hos enkelte mot å ta i bruk det nye henvisningssystemet, har gjort at prosessen i de kliniske avdelingene på sykehuset har tatt lengre tid.

Legesentrene sender rekvisisjonen elektronisk til sykehusets server og videre til radiologisk avdeling, som sender svaret elektronisk etter at pasienten er behandlet. Det forenkler behandlingene, gjør svartiden mye kortere, øker kvaliteten og reduserer risikoen for feil og misforståelser.

– Vi har hatt et godt samarbeid om fremdrift og kvalitetssikring og har i dag et system som fungerer godt, etter mange runder med oppgraderinger og forbedring av detaljer og behov for forbedringer som er blitt oppdaget underveis, sier Heidi Andersen.

Systemet er webbasert slik at brukerne kan ta fram bildene på sin plass og få opp status og historikk for pasienten.

– Vi er i ferd med på intensivere arbeidet med opplæring og få motivert alle til å ta i bruk systemet. Vi gjennomfører opplæring i grupper, følger opp den enkelte bruker, blant annet med en servicetelefon som gjør at de som føler seg usikre eller støter på problemer, kan få hjelp der og da.

Med elektronisk talegjenkjenning og et nytt journalsystem

38

som innføres i disse dager er vi i ferd med å få et godt, effektivt og sikkert system. Papirmengdene er redusert til et minimum, sier Andersen og Stenerud Ballestad.

Fra Hold Pusten nummer 9 2008

Hold Pusten 2/2019

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

A n no Konta nsere? k salgsf t helga@ abrikk en.no

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Odin var den mektigste av de norrøne gudene, men vet du hvorfor han ifølge mytologien bare hadde ett øye? Her er en mann som forestiller ham under en vikingfestival i Reykjavik i 2013.

FOTO: ISTOCK

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Quiz: Ti på tampen 1 Den norrøne guden Odin hadde bare ett øye. Det andre hadde han gitt fra seg, i bytte mot hva?

2 Fra hvilket land kommer stiltonosten?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

3 Hvilken (foreløpig) norsk institusjon holder til i en praktfull bygning med adresse Tollbugt.

2 i Oslo?

4 Hvilken farge er kobolt?

5 En for lengst avdød Hollywood-stjerne hevdes av enkelte å ha hatt seks tær på den ene foten, hvem?

6 Hvem er Laila Anita Bertheussen, som i mars plutselig fikk veldig mye medieomtale?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

7 Hvor er Doha hovedstad?

8 Hva heter urten som bidrar med bitterhet i øl?

9 Beveger lys seg raskest gjennom vann eller luft?

10 Hvilken by er den nordligste som har vært vert for OL?

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Svar: 1) Kunnskap 2) Storbritannia 3) Oslo Børs 4) Blå 5) Marilyn Monoroe 6) Samboer til nå avgåtte justisminister Tor Mikkel Wara 7) Qatar 8) Humle 9) Luft 10) Lillehammer.

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 2 /2019

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2019 Nr.

Utgivelsesdato

3

24. juni

4

2. september

5

28. oktober

6

2. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Bayer avslører neste steg innen CT-injeksjonsteknologi.

Arbeidsbelastningen på de radiologiske avdelingene øker kontinuerlig.

Det økende behovet medfører press på ansatte og utstyr.

Derfor har vi utviklet neste steg innen CT-injeksjonsteknologi.

Besøk radiology.bayer.com for å se mer.

RADN0013 – Bilbo

PP-M-CEN-NO-0004-1 Mars 2019

Bayer AS – Norge, Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker, Tlf.: +47 22 06 57 10 radiology.bayer.com

Pust igjen!