Hold Pusten 1 2020

Hold Pusten Nr. 1 – 2020 – 47. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Min arbeidsplass

DSA

Abstractkonkurransen

Møt de glade vinnerne

Unios verneombudspris

Stråleterapeut til topps

Familie kr 1 027 En person kr 933

Forsikringen leveres av AIG

Hvor går ferien i år? Reiseforsikringen gjelder uansett! NRFs reiseforsikring er en av de beste og rimeligste reiseforsikringene i markedet. Forsikringen dekker deg og dine på reiser inntil 100 dager over hele verden. Forsikringen gjelder til og med på vei til jobb eller butikken. Skal barna på fotballcup? Kjøp familiedekning, så er de ivaretatt. Velg NRFs helårs reiseforsikring!

www.radiograf.no/forsikring | Telefon: 23 11 35 89

|

E-post: post@forsikring.radiograf.no

5

Beste abstract

I fjor som tidligere år oppfordret Hold Pusten og Norsk Radiografforbund avgangselevene i radiografi om å sende inn abstract fra bacheloroppgaven sin. En jury vurderte de innsende bidragene og kåret en vinner. Premien er 5000 kroner og tilbud om å skrive en fagartikkel, basert på bacheloroppgaven, til Hold pusten, og det gis veiledning i forbindelse med artikkelen. Før jul ble det klart at de som stakk av med seieren, var tre av avgangselevene fra OsloMet. I sin bacheloroppgave sammenlignet de prosedyrer knyttet til røntgen thorax av nyfødte i Norge og Canada. De forteller til Hold pusten at de var overrasket over det de fant. Møt de tre vinnerne på side 5. For oss er det snart på’n igjen med å oppfordre folk til å delta i konkurransen. Så er du avgangselev i år, følg med i Hold Pusten, det er her du finner utlysningen – og på holdpusten.no.

8

18

Innhold Aktuelt og fag 5 Møt vinnerne av prisen for beste abstract 2019 8 Ny MR-metode avdekker aggressive svulster 10 Kan UL-simulator lære opp leger i regionalbedøvelse? 11 Møt Hold Pustens nye annonseselger 12 Fagartikkel: Forbedring av CT-bilder for inntegning av risikoorganer ved strålebehandling 16 Småstoff 18 Radiografutdanningen 50 år: Turid og Arve gikk på det aller første radiografkullet her i landet 20 Stråleterapeut hedret med Unios verneombudspris

22 Pris til fremad skuende radiolog 24 Regjeringen har lagt frem sin KI-strategi Faste spalter 17 Stillingsannonse 26 Min arbeidsplass 34 Hold Pusten fra arkivet 35 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 4 Forbundslederen 30 Kommentar: Hvordan rekruttere pasienter til kliniske studier?

«Det er ikke gitt at ledere kjenner til arbeidsmiljøloven eller arbeidsplassforskriften.» Ester Geitrheim, prisbelønt verneombud. Du møter henne på side 20.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

Hold Pusten nr. 1/2020

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@ lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: iStock

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

3

VIGNETT FORBUNDSLEDEREN

50 år med radiografutdanning Fredag 24. januar ble de første 50 år med radiografutdanning i Norge feiret med en markering ved OsloMet. Den første radiografutdanningen i Norge, Oslo Kommunale Røntgenografskole, startet ved Ullevål sykehus i 1970 og var noe i retningen av en «bedriftsintern opplæring». Det var et stort behov for røntgenpersonell forut for åpningen av en ny stor røntgenavdeling ved Ullevål sykehus i 1972. Utdanning, og tilblivelsen av radiografprofesjonen, har vært nært knyttet til den teknologiske utviklingen i etterkrigstiden – og spesielt gjennom 60 og 70 tallet da flere europeiske land etablerte sine utdanninger. Norge var etter både Finland, Sverige og Danmark på dette feltet, som fikk sine utdanninger på plass henholdsvis i 1956, 1960 og 1965. I Storbritannia hadde man hatt utdanning siden 1916. Før etableringen av en egen norsk utdanning hadde det lenge vært en bekymring for hvordan kompetansen på dette feltet var regulert. Denne bekymring kan spores helt tilbake til 1930-tallet, der overlege Torleif Dale ved Rikshospitalet adresserer manglende regulering av medisinsk strålebruk slik :«Ikke-leger må forbys å bestråle mennesker og man må være spesialist i stråleterapi for å strålebehandle mennesker». I tiårene etter at røntgenstrålene ble oppdaget, hadde det vokst fram, sakte men sikkert, en bevissthet om at feil bruk av røntgenstråling kunne være skadelig. Behovet for en regulering meldte seg tidlig, det første røntgenbildet ble som kjent tatt i Norge allerede året etter Wilhelm C. Røntgen sin oppdagelse i 1895.

skjelettundersøkelser. Selv om framtiden til de sistnevnte utdanningene er usikker, markerte dette en vilje til å tenke nytt for å løse utfordringer i tjenestene. Nå er utdanningen av radiografer i Norge i en omleggingsfase og Radiografforbundet følger spent med i de tilpasningene utdanningene nå gjør etter regjeringens Rethos-arbeid. Utviklingen har vært formidabel, vi har gått fra mørkerom til PET-MR på 25 år – fra skyggebilder til molekylær bildediagnostikk og behandling. Og ja, fra våtfilm til kunstig intelligens på 50 år – som var headingen på seminaret ved OsloMet, som markerte de 50 første år med radiografutdanning i Norge. Som headingen mer enn antyder, utviklingen har ikke stoppet opp. Radiografer, stråleterterapeuter, ultralydradiografer, beskrivende radiografer vil alle ta del i en ny digitaliseringsbølge i de felt vi arbeider innen. En utvikling som stiller stadig nye krav til oss som yrkesgruppe – en yrkesgruppe som også i fremtiden bør være bindeleddet mellom pasientene og de ulike modalitene og teknikkene innen våre ulike felt. Jeg vil avslutte med følgende sitat fra radiograf og professor Solveig Hofvinds innlegg under markeringen av jubileet: «Vil du være med – så heng på!» n

bent.r.mikalsen@holdpusten.no

Når da den første utdanningen i Norge var etablert, gikk det slag i slag med opprettelse av utdanninger ved Rikshospitalet, Tromsø og Bergen i 1970-årene. Utdanningene i Trondheim, Drammen og Gjøvik ble etablert en del senere, og etter at den datatekniske revolusjon befestet seg også i sykehusene, og vi fikk modaliteter som CT og MR. I sykehusene er det innen bildediagnostikken og stråleterapien vi sterkest har sett igjen den teknologiske revolusjon, som har preget samfunnet ellers de siste tiårene. Våre avdelinger var gjennom 80- og 90-årene og på 2000-tallet de datateknisk mest avanserte avdelingene i sykehusene. I kort kan man derfor si at utdanning av radiografer og stråleterapeuter samsvarer og tangerer tett med en rivende utvikling gjennom alle de 50 år vi har hatt utdanning i Norge. Behovet for videreutdanninger meldte seg etter hvert, og i 1987 ble videreutdanning i stråleterapi etablert. Senere har videreutdanninger innen de fleste av våre felt blitt etablert, som CT, MR, intervensjon, mammografi, digital bildebehandling osv. Det ble etter hvert etablert tilbud på master- og ph.d.nivå. Den første radiograf med professortittel fikk vi også. Utdanningene i Norge har også vært fremoverlent utover nevnte videreutdanningstilbud. Man fanget opp politiske signaler og etablerte videreutdanninger innen ultralyd og innen tolkning og beskrivelse av tradisjonelle røntgen

4

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten nr. 1/ 2020

ABSTRACTKONKURRANSEN 2019

I sin bacheloroppgave sammenlignet Zamzam (f.v.), Saido og Ashmiyah protokoller ved røntgen thorax av nyfødte i Norge og Canada. De store forskjellene de fant, overrasket dem.

De tok prisen De sendte inn et sammendrag av bacheloroppgaven sin til Hold Pusten og NRFs årlige konkurranse og tenkte ikke så mye mer over det. Før de plutselig fikk en mail om at de hadde vunnet. TEKST OG FOTO: TONE RISE Ashmiyah Krishnakumar, Zamzam

Abdi Issak og Saido Mohamed fikk prisen for beste abstract i 2019. De gikk ut av OsloMet som nye radiografer sist vår. I bacheloroppgaven skrev de om thorax av nyfødte og sammenlignet Norge og Canada med tanke på protokoller ved slike undersøkelser. – Kom det som en overraskelse da dere fikk vite at dere hadde vunnet? – Ja! sprudler de tre i kor rundt bordet ved restauranten i Østbanehallen der Hold Pusten møter dem en solskinnsdesemberdag sammen med forbundslederen og fagsjefen i Norsk Radiografforbund.

Hold Pusten 1/2020

De forteller at av de rundt 40 som gikk ut fra studiet i Oslo i fjor, har halvparten fått jobb som radiograf. Selv jobber alle disse tre foreløpig med andre ting. – Jeg jobbet to måneder som radiograf på Elverum sykehus i sommer, sier Ashmiyah. – Det var veldig fint, og det var en veldig lærerik periode. For tiden tjener hun til livets opphold ved å jobbe i klesbutikk mens hun søker relevante jobber. Zamzam fikk prøve seg som radiograf på Lovisenberg sommeren før hun gikk ut av studiet.

– Det var en fin erfaring, og jeg lærte mye av radiografene som jobbet der, forteller hun. Nå jobber hun på et sykehjem i Oslo. – Der får jeg inn rytmen med å jobbe skift, så jeg er klar for det når drømmejobben dukker opp. – Hva er drømmejobben? – Jeg vil jobbe som radiograf og bruke det jeg har lært, sier Zamzam, som i tillegg til at hun er radiograf, også er utdannet helsesekretær. – Derfor har jeg også søkt noen stillinger som helsesekretær på radiologiske avdelinger, sier hun. Hun sier hun også har tenkt tanken å reise utenlands. Det er en kjent sak at et er mangel på radiografer i Sverige, men selv har hun tenkt litt på Storbritannia. – Jeg vil helst havne i Oslo, men er også åpen for å flytte på meg, sier Ashmiyah.

5

ABSTRACTKONKURRANSEN 2019

NRFs forbundsleder Bent R. Mikalsen (t.v.) og fagsjef Håkon Hjemly overrakte sammen med Hold Pusten prisen til de tre vinnerne i Oslo rett før jul.

– Jeg vil helst ikke flytte for å finne jobb, sier Saido. Hun bor i Bærum med mann, som har fast jobb, og barn, så hun ønsker seg noe på strekningen Drammen–Oslo. For tiden arbeider hun som miljøterapeut i psykiatrien, nærmere bestemt i Asker DPS. – Hva var det som gjorde at dere valgte å sammenligne røntgen thorax av nyfødte i Norge og Canada i bacheloroppgaven? – Det ble lagt ut temaer vi kunne velge, og vi var raskt nok ute til å kunne velge det – vi syntes det så interessant ut, forteller Ashmiyah. Og det var et godt valg for de tre, skal vi dømme ut fra engasjementet rundt bordet. – Vi maila mye med studentene vi samarbeidet med i Canada, sier Saido. – Traff dere dem noen gang? – Nei, vi har ikke sett dem en gang på skjermen, tidsforskjellen er jo så stor. – Det er veldig spennende å jobbe med oppgaven! sier Ashmiyah. – Ja, jeg hadde ikke trodd at det var så spennende da vi begynte, sier Zamzam.

6

«Veilederen vår hadde fortalt at det var forskjeller på protokollene i Norge og Canada, men vi så ut fra våre egne data at det var større forskjeller enn vi hadde ventet.» – Det er et viktig tema, fortsetter Ashmiyah. – Har det gitt mersmak med tanke på forskning? – Jeg har tenkt på å drive med noe forskningsrelatert, har faktisk søkt på en stilling som vitenskapelig forskningsassistent, sier Saido og legger til: – Jeg synes det er gøy å skrive, og det hadde vært interessant å skrive en forskningsartikkel. Latteren sitter løst rundt bordet, og det er ikke tvil om at det å snakke

om oppgaven engasjerer. – Var dere overrasket over det dere fant gjennom arbeidet med oppgaven? – Ja, det var vi faktisk, sier Ashmiyah. – Veilederen vår hadde fortalt at det var forskjeller på protokollene i Norge og Canada, men vi så ut fra våre egne data at det var større forskjeller enn vi hadde ventet, sier Zamzam. – I Canada tar de som standard to bilder, lateralt og front, mens vi bare tar ett, og heller ett til dersom det er nødvendig, forklarer Saido. – Og det utgjør stor forskjell i stråledose, supplerer Ashmiyah. Som prisvinnere får de tre 5000 kroner på deling og tilbud om å skrive en fagartikkel i Hold Pusten med veiledning. Pengene har de fått, så får vi se om de også tar utfordringen og får en artikkel på trykk i løpet av 2020. Entusiasmen ser det i hvert fall ikke ut til å skorte på. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2020

Er du avgangsstudent i 2020? Hvert år oppfordrer Hold Pusten og NRF avgangsstudentene i radiografi ved alle landets studiesteder som tilbyr utdanningen, om å sende inn et abstract basert på bacheloroppgaven sin til Hold Pusten (oppsettet må oppfylle visse kriterier, som publiseres på holdpusten.no). En jury vurderer bidragene og kårer en vinner som får 5000 kroner og tilbud om å skrive en fagartikkel basert på bacheloroppgaven med veiledning fra Radforum (Radiografifaglig forskningsforum, som er en del av NRF). Er du avgangsstudent i år, følg med i Hold Pusten, konkurransen utlyses når det nærmer seg eksamen.

Fiksert pasient gir bedre bilder.

HER ER VINNERABSTRACTET: ABSTRACT

ASHMIYAH KRISHNAKUMAR, OSLOMET

Introduction: Neonates are highly sensitive and vulnerable to ionizing radiation. As a result, there is a higher risk for neonates to develop cancer. To ensure neonates receive a dose that is as low as achievable, it is crucial for the radiographer to adhere to the ALARA principle, while also preserving the image quality. The aim of this study is to collect protocols from different hospitals in Norway and Canada, and compare these to the European guidelines by the European Commission. Method: Neonatal chest protocols from hospitals with NICU or a radiological department were collected. Information about exposure parameters, manufacturer and type of mobile equipment utilized, inherent filtration, added filtration type and thickness, and the use of a grid or cassette tray were collected. Combined, 32 hospitals in Canada and Norway participated in this study. Results: The majority of hospitals in Canada and all of Norway use DR instead of CR. Most of the protocols for both countries are weight-based. The exposure factors are an important area where Canada and Norway differ. Canada tends to use a lower kV than Norway, but Norway uses a lower mAs. Another difference between these countries is that Canada typically obtains AP and lateral radiographs of the chest, while Norway does a single AP projection. Conclusion: Canada and Norway differ largely in kV and mAs usage as well as the routine projections performed. Canada was found to use protocols that result in higher radiation doses to neonates in comparison to protocols used in Norway. Protocols collected from both countries were compared to the European guidelines and results indicates that there is a need to re-model the Canadian protocols for neonatal chest imaging. Key Words: Neonatal chest x-ray, pediatric, radiographic technique, exposure parameters, protocol.

Hold Pusten 1/2020

Multipads for å fiksere pasienten. Engangsbeskyttelser for høretelefoner.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille. Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside. Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

7

FORSKNING

Ny MR-metode avdekker Forskere ved OUS har utviklet en MR-prosedyre som viser kreftsvulster med surstoffmangel, noe som er en indikator på at svulsten er mer aggressiv. TEKST: TONE AGUILAR Forskningsprosjektet ledes av

radiolog Knut Håkon Hole. – Jeg har jobbet på Radiumhospitalet med kreft i 25 år og ser at vi underbehandler noen kreftsvulster som er veldig aggressive mens andre kreftsvulster kanskje overbehandles, sier Hole til Hold Pusten og legger til: – Ved underbehandling dør pasienten, og ved overbehandling overlever pasienten, men med mulige senskader. Forskergruppen ønsket følgelig å kunne identifisere de aggressive svulstene for med tiden å kunne tilpasse behandlingen bedre. – Vi vet at behandlinger som stråleterapi og kjemoterapi virker dårligere på hypoksiske svulster, det vil si svulster med oksygenmangel, sier radiologen. Målet var derfor å finne svulster med oksygenmangel. Prosjektet som startet for ti år siden har vært igjennom flere faser. Metoden de ble stående med, og som har vist seg å være effektiv, er diffusjonsvektet MR. Kort og lang diffusjonsvekting

– Ideen vår var at aggressive svulster vokser så fort at de ikke klarer å skaffe seg nok blodårer, og at de derfor blir hypoksiske, fortsetter Hole. – Videre at når en svulst ikke får nok surstoff, så sprer den seg fordi den kan ikke fortsette å vokse der den er, og vi trodde dette ville være en markør på hvor aggressiv svulsten er. De arbeidet så med hypotesen om at jo høyere celletetthet svulsten hadde, og jo mindre blodåretetthet svulsten hadde, jo større var sjansen for oksygenmangel. – Tanken var, jo mer celler som skal ha oksygen, jo større er sjansen for at det blir for lite oksygen, sier radiologen. For å undersøke celletettheten brukte de diffusjonsvekting. – Fordi dette er en velkjent metode for å påvise celletetthet i tumor, fortsetter Hole.

8

– Men vi hadde heldigvis lagt inn forskjellige diffusjonvektinger, og vi oppdaget at hvis vi gjorde en diffusjonsvekting med en veldig kort vekting, kunne vi avbilde hvor mye blodårer som fantes i en svulst. De hadde da utviklet en MR-metode hvor de i en sekvens kjørte en liten og en kraftig diffusjonsvekting, og slik fikk bilder av både hvor mye blodårer og hvor mange celler som fantes i en kreftsvulst. – Vi tenkte da at hvis en svulst har mange celler og få blodårer, så er det stor fare for at den har oksygenmangel, og studiene vi gjorde viste at dette var tilfelle, understreker han. Prostatakreft først ut

Hole og kollegene utviklet MRmetoden mens de forsket på prostatakreft. Med på laget var radiograf Sindre Øverstad, som var studiekoordinator for prosjektet.

«Alle studier vi har gjort så langt, indikerer at hypoksi er en markør for aggressiv kreft, og vi tror dette gjelder for alle krefttyper som vi kaller solide.» – Arbeidsoppgavene mine var blant annet å inkludere pasienter og å koordinere alle fagpersonene som var involvert, sier han til Hold Pusten. – Siden jeg jobber på MR, skannet jeg også mange av pasientene samt at jeg administrerte medikamentet som tas opp ved hypoksi, fortsetter han. Selve bildetakingen synes han var grei, men det å forholde seg til pasientene var mer utfordrende. – De var i en veldig sårbar situasjon fordi de akkurat hadde fått en kreftdiagnose, og for å få dem med på studiet måtte jeg forklare dem på en tydelig måte

hva det dreide seg om uten å bli for teknisk, forteller han. En del av koordineringsarbeidet hans besto også av å sørge for at pasientene fikk time til MR før de ble operert. – Litt av poenget var at vi skulle ta MR-bilder rett før de ble operert, forklarer han. Her ga de også et medikament som samler seg i områder med hypoksi som Øverstad administrerte. Overraskende at det stemte så godt

Etter at pasientene ble operert, studerte de vevet i svulstene som var operert bort. Her farget de for både tumorceller og blodårer samt at de kunne analysere områder med surstoffmangel på grunn av medikamentet de hadde gitt som samler seg i områder med hypoksi. – Slik fikk vi bekreftet at hvis det i en svulst var mange celler og få blodårer, så var det oksygenmangel, sier Hole og legger til: – Det overraskende var at det stemte så godt. Han forteller at det gjenstår å følge disse pasientene over tid for å se om det er disse tumorene med hypoksi som er farlige. – Men vi gjorde også genstudier underveis, og disse tyder på at det går dårligst med pasienter hvis kreftsvulster har oksygenmangel, presiserer Hole. – Alle studier vi har gjort så langt, indikerer at hypoksi er en markør for aggressiv kreft, og vi tror dette gjelder for alle krefttyper som vi kaller solide, det vil si de som består av svulster. Det er to årsaker til at de begynte med å studere dette fenomenet på prostatakreftpasienter. – For det første fordi vi der vet at vi har en stor over- og underbehandling, sier Hole og utdyper: – De aller fleste som har prostatakreft, blir friske, men samtidig er det den kreftsykdommen som tar flest liv blant menn. Den andre årsaken er at de her kunne få en fasit ved å sammenligne svulstene som ble operert bort med MR-bildene som ble tatt før operasjon.

Hold Pusten 1/2020

aggressive kreftsvulster

Sindre Øverstad (til venstre) og Knut Håkon Hole. FOTO:: PER M. DIDRIKSEN/OUS

På plass over tid

Metoden skal nå anvendes også ved andre kreftformer. – Blant annet har vi fått godkjent en studie på livmorhalskreft hvor vi skal bruke denne MR-metoden, forteller Hole. I tillegg jobber de med å implementere metoden for alle pasienter som får MR prostata i hele Helse Sør-Øst. – Slik vil vi om noen år få et stort pasientmateriale som vi kan koble samme med informasjon fra Kreftregisteret, presiserer radiologen og legger til at den nye MR-metoden de har utviklet, med tiden kan få behandlingsmessige konsekvenser. – For det er dette som er motivasjonen vår; å bidra til en mer skreddersydd kreftbehandling som gir en mer kraftig behandling til de pasientene som trenger det, og en mer skånsom behandling til de som har en lettere versjon, understreker han.

Hold Pusten 1/2020

Han er imidlertid realist med tanke på at det fortsatt vil ta noen år før den nye MR-metoden vil kunne påvirke behandlingen som gis til kreftpasienter. – Jeg er stolt hvis den innen ti år får behandlingsmessige konsekvenser. – Men slik er det, for forskning er som å bygge en pyramide i Egypt, sier han. Hole mener riktignok MR-metoden er en viktig stein i pyramiden. – Spesielt tror jeg bidraget vårt er viktig fordi det er en prosedyre som er enkel å bruke, som ikke benytter stråler eller kontrast, og som ikke gir bivirkninger, understreker han og legger til: – Jeg har derfor tro på at denne metoden vil få en plass over tid. Lærer mye

Øverstad sier på sin side at det har vært gøy og lærerikt å være med på prosjektet. – Du lærer veldig mye når du arbeider

så spesifikt med en ting og jobber i et så tett samarbeid med radiolog, sier han. Blant annet trekker han frem at det var nyttig å lære hvordan radiologer tenker når de gransker bilder. – I tillegg lærte jeg mye av å diskutere teknikk med Knut Håkon Hole, og ikke minst ble jeg mer klar over konsekvensene de bildene vi tar, kan ha for behandling og utfallet av denne, sier Øverstad og legger til: – Dette er noe man kanskje glemmer litt når man er radiograf. Han forteller han aldri i tvil om å delta på prosjektet da muligheten dukket opp. – Det er spennende og jobbe med forskning og utvikling. Når det i tillegg dreier seg om et prosjekt med en så god baktanke og et studiedesign som dette, da er det lett å si ja fordi en skjønner at dette er noe som virkelig vil komme til nytte. n post@holdpusten.no

9

FORSKNING

Kan UL-simulator og KI lære opp leger i regionalbedøvelse? Ultralyd er nyttig ved regionalbedøvelse, men det er krevende å bruke. Kanskje kan KI og ultralydsimulator gjøre opplæringen enklere? Det forskes det nå på i Trondheim. TEKST: TONE AGUILAR Bak prosjektet står overlege ved ortopedisk seksjon ved Klinikk for anestesi og akuttmedisin ved St. Olavs hospital, Kaj Fredrik Johansen. – Det er viktig å kunne anlegge en nerveblokade med høy grad av sikkerhet og minimalt ubehag for pasienten, sier Johansen til Hold Pusten. Tidsaspektet spiller naturlig nok også en rolle her. – Man skal ikke bruke hele formiddagen på en prosedyre som en øvet ekspert bruker 12 minutter på, legger han til.

«Vi synes resultatene er lovende, og det finnes så vidt jeg vet, ikke noe lignende arbeid i verden som tar for seg armhulens nerver, som er et komplisert område.» For å gjøre opplæringen av nye anestesileger mer effektiv, har Johansen siden 2014 forsket på mulighetene for å lage en simulator for bruk ved ultralydveiledete nerveblokader. Han og kollegene har dessuten utviklet et dataprogram som gjennom KI og dyp læring er i stand til å skille ut nervene i armhulen. – Bruken er svært praktisk ved en såkalt aksillærblokade, som gir bedøvelse av armen under albuen. Menneske versus maskin

Johansens forskning var et av prosjektene som tidligere i år ble tildelt innovasjonsmidler fra Helse Midt-Norge. – Planen er å gjøre en evalueringsstudie hvor en ekspert identifiserer nervene i armhulen samtidig som maskinen gjør det samme, uten at eksperten ser hva maskinen gjør, naturligvis, forteller Johansen.

10

– Da kan vi se hvor stor grad av samsvar det er mellom menneske og maskin. Forskerne arbeider også videre med å lage en modell med simulert ultralyd. – Noe som er svært teknisk utfordrende, forteller anestesilegen. Studien bygger på Johansens tidligere forskning. – All forskningen min så langt er riktignok et samarbeid med forskningsgruppen på Sintef, og spesielt med Erik Smistad og Ingerid Reinertsen, understreker Johansen. De var i 2014 blant annet med i et samarbeidsprosjekt med andre europeiske sentre. – Her så vi på om opplæring kunne styrkes ved å ha en simulator til bruk i trening på nerveblokader, forklarer han. En annen forløper for studien er prosjektet EyeGuide fra Norsk forskningsråd, hvor det ble laget et dataprogram som bruker moderne kunstig intelligens til automatisk å finne nerver og blodårer i et ultralydbilde. «I innovasjonsprosjektet ønsker vi å bygge videre på dette arbeidet og lage en digital assistent som bruker kunstig intelligens og en simulator som uerfarne brukere kan øve på», heter det i et nyhetsbrev fra Helse Midt-Norge hvor årets innovasjonsprosjekter omtales. Nytt og mulig å nyttiggjøre

– Den nye studien har følgelig tre hovedformål, avklarer Johansen. – Å lage en ultralydsimulator basert på vår teknologi, demonstrere at teknologien virker, samt å demonstrere at teknologien kan brukes i opplæring av leger. Arbeidet hittil beskriver han som innovativt. – Vi synes resultatene er lovende, og

Kaj Fredrik Johansen. FOTO: PRIVAT

det finnes så vidt jeg vet, ikke noe lignende arbeid i verden som tar for seg armhulens nerver, som er et komplisert område. Han er dessuten opptatt av at dette er svært praktisk forskning med et klart nytteformål. – Det er altså nytt, nyttig og mulig å nyttiggjøre, sier Johansen og legger til: – Vi bruker lang tid på å utdanne anestesileger, og alle metoder som forbedrer utdanningen, er av det gode. Vi har imidlertid til gode å vise at de teknologiske nyvinningene faktisk gjør det. Foreløpig har Johansens arbeid vært rettet inn mot en begrenset region av kroppen. – Det gjenstår å se i hvilken grad de teknologiske funnene lar seg «oversette» til andre regioner, altså om nervegjenkjenningen er konsistent, avklarer han mens han lar et par spørsmål bli hengende i luften: – Kan vi vente at programmet gjenkjenner nerver overalt, eller blir det avhengig av de omkringliggende strukturene i sin tolkning? n post@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2020

NY ANNONSESELGER

Hun er vår nye selger For ti år siden solgte Anne-Lise Fængsrud annonser for Hold Pusten. Nå er hun tilbake og stråler over gjenforeningen. TEKST: TONE RISE – Dette er veldig hyggelig! Hold Pusten

er som en liten baby for meg, sier AnneLise Fængsrud, som fra 2010 solgte annonser for fagtidsskriftet gjennom firmaet som da tok seg av både utgivelser og annonsesalg. I 2012 ble Hold Pusten hentet tilbake til utgiver Norsk Radiografforbund, og siden da har flere annonseselgere hatt sin runde. Og nå falt det seg altså slik at det var på tide med en ny selger igjen, og Fængsrud var snar med å melde sin interesse, At hun har solgt for HP før, betyr at fagområdet og -miljøet er relativt kjent for henne. – Det er en stund siden, men det kommer fort tilbake. Jeg ser at flere av de samme potensielle kundene er der ennå, og kjenner til og med igjen en del navn, forteller hun. Fængsrud tok over før jul, og nummeret du nå holder i hånden (eller leser i nettutgaveversjon), er det første hun har ansvaret for i denne nye runden. – Det er veldig gøy å være i gang! sier Fængsrud, som først begynte med annonsesalg i 1996. Da i et firma som solgte annonser for hotell- og reiselivsbransjen. I 2018 opprettet hun firmaet LK Media AS og startet for seg selv. – Var det skummelt? – Nei, jeg fikk med meg en kunde fra arbeidsgiveren jeg forlot, og overtok to andre fra en tidligere kollega, så jeg visste

«Man når jo så å si, som det eneste mediet, et helt fagmiljø.» at jeg ville få oppdrag fra starten av. Mange av oppdragsgiverne hun har i dag, er – i likhet med HP – fagpressepublikasjoner. – Jeg liker jobben min, liker å snakke med folk. Og så er det veldig deilig å jobbe for seg selv, jeg har alltid jobbet veldig selvstendig, sier Fængsrud, som tidligere også har drevet butikk. – Hvordan ser du på fremtidens annonsemarked, frykter du at det blir tøffere å selge fremover som følge av mindre på papir og mer på nett? – Mange av publikasjonene jeg selger for, gis ut av organisasjoner, og deres leserundersøkelser viser at leserne fortsatt vil ha papir, så jeg tror de fleste vil fortsette med det i overskuelig fremtid, sier annonseselgeren og legger til: – Det er jo en annen kos å holde bladet i hendene, eller for eksempel å kunne bla i Hold Pusten på pauserommet på avdelingen, sier Fængsrud, som til daglig sitter i Grimstad (hun er utflyttet østlending), der hun har leid seg kontorplass hos et firma. – Vi skal ikke legge skjul på at HPs annonsesalg har vært noe lavere enn forventet de siste årene, har du tro på en oppgang fremover?

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten 1/2020

Anne-Lise Fængsrud, som så å si er resirkulert som annonseselger for Hold Pusten, ser frem til å få fart på annonseomsetningen. FOTO: PRIVAT

– Ja, det bør gå noe opp ut fra markedet, man når jo så å si, som det eneste mediet, et helt fagmiljø. Likevel kommer det ikke av seg selv, det må jobbes med, sier Fængsrud og legger til: – Når det er sagt, har jeg absolutt god tro på at dette skal gå fint, jeg gleder meg i hvert fall til fortsettelsen! n post@holdpusten.no Hvis du lurer på hva LK står for i firmanavnet, er det forbokstavene til henne og mannen: Lise, som hun kaller seg til daglig, og Knut.

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

11

FAGARTIKKEL

Visuell forbedring av CT-bildekvalitet for inntegning av risikoorganer ved strålebehandling KVALITETSFORBEDRINGSPROSJEKT AV CT-HALSPROTOKOLL TIL BRUK I DOSEPLANLEGGING ELSE-GUNN FJELL, TONE AARBERG OG KIRSTEN BOLSTAD, HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Bildekvalitet på CT er komplisert,

og uendelig mye mer enn å justere på kV og mAs. Innen stråleterapi er det flere tilleggsfaktorer vi må ta hensyn til ved doseplan-CT. For eksempel må pasienten fikseres slik at behandlingsleiet kan reproduseres opptil 35 ganger inne på behandlingsmaskinen. Stor nok rekonstruksjonsdiameter med alle ytterkonturer inkludert i CT-serien er nødvendig for at doseberegningen i doseplansystemet blir riktig (1). Når det gjelder optimalisering og anvendelse av ALARA-prinsippet innen stråleterapi, er målet å ha gode CT-bilder slik at målvolumet og omkringliggende strukturer kan tegnes inn og avgrenses nøyaktig. Stråledosen på doseplan-CT utgjør en brøkdel av strålebehandlingsdosen. Utstyret vi har tilgjengelig ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssjukehus, er dedikert til stråleterapi og har sine muligheter og sine begrensninger. Ved å optimalisere hvert ledd i bildekjeden og etablere en felles forståelse for hvilke behov og muligheter vi har i de ulike leddene, får vi det beste ut av det utstyret vi har, til det beste for pasienten. Ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssjukehus fikk vi installert ny CT dedikert til stråleterapi i mai 2018 (Philips CT Big Bore). Vi hadde en Philips CT Big Bore fra før som ble installert i 2006. Den nye CT Big Bore hadde mulighet for iterativ rekonstruksjon (IR), en avansert matematisk måte å redusere støy i bildene på (2-4). Støyreduksjonen kan brukes til å enten forbedre bildekvaliteten eller redusere stråledose til pasient, eller en mellomting (5, 6). Den iterative algoritmen

12

til Philips, iDose4, reduserer støy sammenlignet med filtrert tilbakeprojeksjon (filtered back projection, FBP) ved samme dosenivå (6). Men for høy grad av IR kan ha en utsmurt effekt på bildene som kan redusere synligheten av små strukturer og dermed redusere den subjektive bildekvaliteten (6). Stor gantryåpning på CT Big Bore (85 cm) er nødvendig med tanke på fiksering av pasient, men har sine ulemper. Økt gantryåpning øker spredt stråling til detektorene, noe som reduserer avgrensning av lavkontrastobjekter og detaljoppløsningen i bildet (1). Forskjell mellom bildekvalitet på en diagnostisk og en onkologisk CT er illustrert i figur 1.

Diagnostisk CT

3 på alle protokoller på ny CT Big Bore. Dette skulle i teorien gi oss mindre støy i bildene enn på gammel CT Big Bore uten IR (1, 3, 4, 6). Doseplanleggingssystemet ved avdelingen er Varian Eclipse (Eclipse Treatment Planning System, Varian Medical Systems, USA), som vi har hatt siden 2004, og som primært er utviklet for å optimalisere og beregne dose. Bildekvalitet er viktig i doseplanlegging, spesielt med tanke på inntegning av målvolumet og omkringliggende strukturer. Gråtoneskalaen blir brukt på en annen måte i doseplansystemet enn på CT-konsollet og i PACS, noe som gir en tydelig forskjell mellom bildekvaliteten på CT-konsollet, PACS og i Eclipse. Eksempler på ulike gamma-korreksjoner er vist i figur 2. Figur 3 viser et pasienteksempel med samme window width (WW) og window level (WL) i Eclipse og PACS, men med helt ulike gråtoner. I løpet av 2018 skjedde det en oppgaveforskyvning fra lege til doseplanlegger for

Onkologisk CT

Figur 1: Pasienteksempel som illustrerer forskjell mellom bildekvalitet på diagnostisk og onkologisk CT med stor åpning. CT-bildene er tatt av samme ØNH-pasient, og begge CT-opptakene er tatt med kontrastmiddel og dedikert halsprotokoll. Det er tydelig forskjell i synlig kontrastoppladning, avgrensning og skarphet av bløtvev i halsen.

Ved etablering av protokoller på den nye CT Big Bore overførte vi dagens protokoller fra gammel skanner uten å redusere mAs selv om vi, etter anbefaling fra applikasjonsspesialist, brukte iDose4 nivå

Figur 2: Figuren illustrerer hvordan ulike gammakorreksjoner endrer gråtoneskala i bildet. Illustrasjon hentet fra (7)

inntegning av risikoorganer (organ at risk, OAR). I forbindelse med opplæring opplevde vi problemer med å se og avgrense OAR. Spesielt utfordrende var inntegning i øre-nese-hals-regionen (ØNH) ved

Hold Pusten 1/2020

PACS

Eclipse

Figur 3: Pasienteksempel som illustrerer ulik gråtoneskala i Eclipse og PACS. Begge bildene er vist med samme WW [-1000 HU; 250 HU] og WL -375 HU, men pga. ulik gammakorreksjon vises bildene med helt ulike gråtoner.

avgrensning av parotis og omkringliggende strukturer. En tverrfaglig gruppe på tre fagpersoner (stråleterapeut fra CT, stråleterapeut fra doseplan og røntgenfysiker) ble etablert og fikk mandat til å gå i gang med et systematisk kvalitetsforbedringsarbeid med tanke på optimalisering av CT-protokoller på ny CT Big Bore. Målet var å oppnå visuelt bedre lavkontrastoppløsning og forbedre avgrensning av parotis og andre strukturer i ØNH. Siden vi ikke hadde mulighet til å påvirke doseplansystemets gammakorreksjon, var målet forbedring av visuell bildekvalitet i Eclipse. Materiell og metode

Prosjektet ble initiert på oppdrag fra ledelsen for å ivareta foretakets plikt til systematisk internkontroll og kvalitetssikring. Helsepersonell med behandlingsansvar for pasientene forespurte utlevering av anonymisert informasjon og bilder i medhold av helsepersonelloven §26 til bruk for dette formålet. Alle som jobbet med prosjektet, har vært autorisert av ansvarlig leder i Helse Bergen. Prosjektet ble ikke meldt til personvernombudet ved oppstart, men personvernombudet har blitt informert i forbindelse med publisering. For å evaluere effekten av å endre ulike eksponeringsparametere og rekonstruksjonsmetoder på CT-en ble det brukt standard bildekvalitetsfantom (Catphan 600, The Phantom lab, USA) og menneskelignende fantomer (Whole body phantom PBU-50 og CT Abdomen Phantom, Kyoto Kagaku, Japan). I tillegg ble ulike rekonstruksjonsmetoder evaluert ved bruk av rådata fra eksisterende pasienter. Dette medførte ingen ekstra stråledose til

Hold Pusten 1/2020

Endring

Ønsket forbedring

Lavere kV

Bedre lavkontrastfremstilling Økt støy

Potensiell ulempe

Skarpere rekonstruksjonskernel

Tydeligere avgrensning av strukturer

Økt støy

Bløtere rekonstruksjonskernel

Mindre støy

Redusert detaljoppløsning, redusert avgrensning av strukturer

Kantforsterkning

Bedre detaljoppløsning

Økt støy

IR nivå 3 av 5

Mindre støy

«Kunstig», utsmurte detaljer

FBP

Bedre detaljoppløsning sammenlignet med IR

Økt støy

Tynnere kollimering av detektor

Bedre detaljoppløsning

Lengre opptakstid, fare for bevegelsesartefakter

Tynnere rekonstruerte snitt

Bedre detaljoppløsning

Mer støy

Mindre rekonstruksjonsdiameter

Bedre detaljoppløsning

Mister informasjon utenfor FOV

Økt matrisestørrelse (vanligvis 512x512, økt til 1024x1024)

Bedre detaljoppløsning

Økt datamengde

Tabell 1: Oversikt over parametere som ble testet og evaluert med fantomer (8)

Injeksjonsfase

Opprinnelig kontrastmiddelprotokoll

Første endring

Andre endring

Venøs fase Pause Arteriell fase Saltvannsskyll

70 ml kontrast 90 s pause 30 ml kontrast 50 ml NaCl

80 ml kontrast 90 s pause 40 ml kontrast 50 ml NaCl

80 ml kontrast 90 s pause 28 ml kontrast+12 ml NaCl 50 ml NaCl

Tabell 2: Oversikt over utprøving av kontrastmiddelprotokoll

pasientene. Alle pasientdata ble avidentifisert på CT og importert i Eclipse av en som var pasientens behandler. I tett dialog med applikasjonsspesialist fra CT-leverandør prøvde vi flere ulike kombinasjoner av opptaksparametere og rekonstruksjonsmetoder på fantomer (8). En oversikt over parametere som ble testet og evaluert er vist i tabell 1. I tillegg ble 10 pasienter som var skannet på den nye CT-en etter dagens standard 2 fase hals CT-prosedyre med intravenøs kontrast, valgt ut fortløpende. Bildene til disse pasientene ble rekonstruert med både FBP og IR. Prosjektgruppen vurderte og diskuterte bildekvaliteten i Eclipse sammen med ØNH-onkologene. Kontrastmiddelmengde ble også diskutert. Opprinnelig kontrastmiddelprotokoll var injeksjon av 70 ml kontrastmiddel for venøs oppladning, 90 sek pause og deretter 30 ml kontrast for arteriell oppladning før saltvannskyll. For å forbedre

lavkontrast i vev ble kontrastmiddelmengde økt med 10 ml i både venøs og arteriell fase. For å unngå for kraftig arteriell kontrastoppladning ble kontrastmiddelmengden tynnet ut med saltvann (NaCl), se tabell 2. Flow på 3 ml/s ble ikke endret. Skannretning for ØNH var opprinnelig kraniokaudalt til carina, uavhengig av timing av kontrastmiddel. Forskjellen mellom å skanne kraniokaudalt fra isse eller øvre orbitarand utgjør 10-15 cm forskjell, noe som påvirker kontrastoppladningen. Vi snudde derfor skannretning slik at alle ØNH-protokoller ble skannet kaudiokranialt fra carina for å oppnå en mer uniform kontrastoppladning på tvers av pasientene. På ØNH-pasienter har vi i flere år rekonstruert CT-bildene med både stor og liten rekonstruksjonsdiameter (field of view, FOV). Stort FOV tilpasses etter hvor bred pasienten er over skuldrene,

13

FAGARTIKKEL

slik at alle ytterkonturer er inkludert. På denne serien gjøres doseberegningen. Lite FOV rekonstrueres for å få mindre pixler og dermed bedre detaljoppløsning. Ifølge nåværende CT-prosedyre skal lite FOV tilpasses slik at FOV dekker hele hodet på frontalt oversiktsbilde. Haken (og nese hvis den er målvolum) skal inkluderes på lateralt oversiktsbilde, se figur 4. Alle organer og strukturer skal tegnes i lite FOV. De to seriene er basert på samme rådata og ko-registreres automatisk i Eclipse basert på DICOM-koordinater. Resultat

Prosjektgruppen vurderte og diskuterte bildekvaliteten på de 10 pasientene i Eclipse med ØNH-onkologene. Det var enighet om at ulike kombinasjoner av eksponeringsparametere og rekonstruksjoner som vist i tabell 1 ga lite visuell forbedring i bildekvalitet i Eclipse. Ved bruk av samme WW og WL i PACS og Eclipse så vi tydelig forskjell i fremstilling av bløtvev,

Vil du også skrive fagartikkel i Hold Pusten? Denne fagartikkelen har oppnådd sin høye kvalitet blant annet ved hjelp av veiledning fra Radforum, Radiografifaglig forskningsforum, som er en del av NRF. De vurderer alle fagartikler som sendes til Hold Pusten. Dersom de mener at en fagartikkel kan heves med relativt enkle grep, får forfatteren/forfatterne tilbud om veiledning. Ta kontakt med Hold Pusten på post@holdpusten.no eller med Radforum på radforum@radiograf.no dersom du lurer på noe rundt dette.

som illustrert i figur 3. Det var ingen vesentlig visuell forskjell i fremstilling av parotis i FBP og IR seriene, se figur 5. Økning av kontrastmiddelmengde ga en visuell forbedring av lavkontrasten i Eclipse. Legene ønsket en mindre skarp oppladning i arteriell fase. En uttynning av kontrastmiddel i arteriell fase ble foretrukket av legene. Endring av skannretning ga en mer uniform kontrastoppladning på tvers av pasientene. Størrelsen på lite FOV ble testet og viste seg å ha betydning for bildekvaliteten. Dess mindre lite FOV kunne være, jo bedre ble detaljoppløsningen. Se Figur 5 for pasienteksempel som viser forskjell i lite og stort FOV. Diskusjon

Figur 4: Illustrasjon som viser stort og lite FOV på lateralt og frontalt oversiktsbilde. 1) Stort FOV tilpasses slik at hele pasientens ytterkontur tas med. 2) Lite FOV gjøres minst mulig, samtidig som alle strukturer som skal tegnes inn, er inkludert. Figuren viser standard oppsett. Nese tas med dersom denne er målvolum.

Opplevelsen av hva som er god og dårlig bildekvalitet er subjektiv og varierer fra person til person. Det ble lettere å identifisere utfordringene med bildekvaliteten i Eclipse når stråleterapeutene på doseplan overtok OARinntegningen og de fikk mer kontinuitet og erfaring med inntegning av ulike

Figur 5: Pasienteksempel som viser forskjell i støy mellom FBP og IR i Eclipse, samt forskjell i detaljoppløsning mellom lite FOV og stort FOV.

14

strukturer. Om man foretrekker bilder med FBP eller IR, er person-avhengig. Prosjektgruppen valgte IR pga. redusert støy i CT-bildene. Prosjektet viste oss at størrelsen på lite FOV var betydningsfullt og at CT-personell må være mer bevisst i valg av størrelse av denne rekonstruksjonen. En ulempe med stort og lite FOV er at Philips og Varian tolker DICOM-standarden ulikt. DICOMstandarden er ikke nøyaktig definert for DICOM tag «(0020, 0032) Image Position». Philips, GE og kanskje flere CT-leverandører tolker Image position som koordinatene i øverste venstre hjørne av øverste venstre voksel i et snitt. Varian tolker image position som senter i øverste venstre voxel i et snitt. Med våre ulike FOV har vi sett en systematisk forskyvning mellom de to FOV, vanligvis på under 1 mm. Ved svært store pasienter med stor forskjell mellom stort og lite FOV kan det være opp til 2 mm forskyvning mellom seriene. Vi har valgt å godta forskyvning som er under 1 mm fordi bildekvaliteten på lite FOV er betydelig bedre enn stort FOV, og 1 mm bildeusikkerhet inngår i våre behandlingsmarginer. Dersom forskyvningen er over 1 mm, har vi egne prosedyrer for å redusere forskyvningen. Konklusjonen på vårt kvalitetsforbedringsprosjekt var at vi i utgangspunktet hadde en god 2 fase hals-protokoll med IR, 120 kV og et tilleggs-FOV med liten diameter for inntegning av strukturer. Økt kontrastmiddelmengde i både venøs og arteriell fase, samt endring til kaudiokraniell skannretning gjorde fremstillingen av lavkontraststrukturer i Eclipse noe bedre. De fleste justeringene som ble gjort basert på tabell 1, ga liten eller ingen forbedring av visuell bildekvalitet i Eclipse. Hovedårsaken til dette er ulik

Hold Pusten 1/2020

gammakorreksjon ved overføring av bilder til Eclipse, som illustrert i figur 2 og figur 3. Denne utfordringen og ønske om forbedring diskuteres med leverandør og andre brukere av Eclipse. Alle involverte parter i kvalitetsforbedringsprosjektet fikk et

Litteraturliste 1. Tomic N, Papaconstadopoulos P, Aldelaijan S, Rajala J, Seuntjens J, Devic S. Image quality for radiotherapy CT simulators with different scanner bore size. Physica medica : PM : an international journal devoted to the applications of physics to medicine and biology : official journal of the Italian Association of Biomedical Physics. 2018;45:65-71. 2. Li H, Dolly S, Chen HC, Anastasio MA, Low DA, Li HH, et al. A comparative study based on image quality and clinical task performance for CT reconstruction algorithms in radiotherapy. J Appl Clin Med Phys. 2016;17(4):377-90. 3. Love A, Olsson ML, Siemund R, Stalhammar F, Bjorkman-Burtscher IM, Soderberg M. Six iterative reconstruction algorithms in brain CT: a phantom study on image quality at different radiation dose levels. Br J Radiol. 2013;86(1031):20130388. 4. PhilipsHealthcare. iDose4 iterative reconstruction technique [Available from: http://incenter.medical.philips. com/doclib/enc/fetch/2000/4504/5 77242/577249/586938/587315/ iDose4_-_Whitepaper_-_Technical_Low_Res.pdf%3fnodeid%3d843259 9%26vernum%3d-2. 5. Shuman WP. Iterative Reconstruction in CT: What Does It Do? How Can I Use It? 2010 [Available from: https:// www.imagewisely.org/-/media/ImageWisely/Files/CT/IW-Shuman-ASIR. pdf?la=en. 6. Qiu D, Seeram E. Does Iterative Reconstruction Improve Image Quality and Reduce Dose in Computed Tomography? Radiol Open J. 2016;1(2):42-54. 7. Giassa M. Gamma Correction [Available from: https://www.giassa. net/?page_id=475. 8. McNitt-Gray MF. Tradeoffs in CT Image Quality and Dose San Diego: AAPM; 2003 [Available from: https:// www.aapm.org/meetings/03AM/ pdf/9794-13379.pdf.

Hold Pusten 1/2020

utvidet perspektiv for hele prosessen fra CT-opptak og rekonstruksjon, til inntegning og definering av OAR i Eclipse. Det systematiske og tverrfaglige kvalitetsforbedringsprosjektet førte også til at det ble etablert en felles forståelse for styrkene og svakhetene i de ulike ledd i arbeidsflyten. I tillegg har vi opprettet faste møtepunkter mellom stråleterapeuter på CT, doseplanleggere, terapifysikere, røntgenfysikere og onkologer. Hensikten er blant annet å sørge for bedre informasjonsflyt og riktig håndtering av bilder for doseplanlegging, og rydde opp i rutiner som

skaper unødig merarbeid. Vi mener at dette prosjektet har ført til at vi får det beste ut av de programog utstyrspakker som finnes i vår stråleterapiavdeling med endepunktet: Best mulig strålebehandling for hver enkelt pasient. n post@holdpusten.no Takk

Forfatterne ønsker å takke kolleger for konstruktive bidrag underveis i prosjektet og revisjon av artikkeltekst, og takk til Radforum for veiledning av artikkeltekst.

VIDEREUTDANNING 
 I KLINISK RADIOGRAFI Styrk din kompetanse i pasientsentrert og individtilpasset radiografi Få dypere innsikt i teknologi, biologiske fag og samhandling for tryggere valg i egen radiograffaglig praksis

Visualisering

Kunstig intelligens

Avansert bildebehandling

Framtidsretta radiografi til beste for pasienten

Bildekvalitet

Biomedisin

Samhandling

Søk innen 15. april. Les mer på hvl.no/kliniskradiografi

15

SMÅSTOFF VED TONE AGUILAR

FOTO: ISTOCK

Overholder ikke stråleterapi-fristene Det viser seg at over halvparten av kreftpasientene ikke får strålebehandling innen fristene som pakkeforløpene indikerer. I landet generelt får kun 45,7 prosent av kreftpasientene stråleterapi innenfor tidsrammen Dette er en lavere prosentandel sammenlignet med tidligere år. Helsedirektør Bjørn Guldvog sier til Dagens Medisin at Helsedirektoratet vil ta dette opp

med helseforetakene. – Vi må vite hva det er som skjer med pakkeforløpene nå, og få kunnskap om hvorfor gjennomføringsgraden faller, og da særlig når det gjelder strålebehandling, sier han til Dagens Medisin. Guldvog sier videre at de må undersøke regionale og lokale variasjoner. Samtidig uttaler han at de vet lite om hvorvidt det får

negative konsekvenser for enkeltpasienter at fristene ikke overholdes. Han presiserer overfor det samme mediet at pakkeforløpene først og fremst er laget for å gi bedre forutsigbarhet og for å øke kreftpasientenes overlevelse: – Men når det er slik at vi nå ser at dette trekker i en uønsket retning så må vi spørre om det har negative konsekvenser.

I gang med målrettet radioaktiv stråleterapi Haukeland universitetssjukehus har begynt med målrettet radioaktiv strålebehandling. De er først ut i Norge. Det var i 2018 at Beslutningsforum bestemte at radioaktiv behandling med lutetium kunne gis i Norge til pasienter med nevroendokrine svulster, skriver Dagens Medisin. Før måtte pasientene reise til Danmark eller Sverige for å få denne behandlingen. Ifølge Folkehelseinstituttet er inntil 50 personer aktuelle for behandlingen i Norge hvert år. Halfdan Sørbye, onkolog ved Haukeland universitetssjukehus, sier til Dagens Medisin at de ved hjelp av gallium-PET undersøker om pasientene har de nødvendige reseptorene som de må ha for å være kandidater til behandlingen. Blant de som mottar behandlingen, fester det radioaktive stoffet

16

seg til molekyler som igjen binder seg til kreftsvulsten slik at strålingen blir lokal. – Fordi det er en målrettet behandling, gir den mindre bivirkninger og mindre risiko for senskader enn annen strålebehandling, sier Sørbye. Han påpeker riktignok at behandlingen ikke kurerer kreften, men at pasientene som mottar den, kan leve 2-3 år lenger. – Det er mye sammenlignet med annen behandling, understreker onkologen overfor Dagens Medisin. Erfaringene med behandlingen er gode, og Sørby tror at den radioaktive stråleterapien kan bli aktuell for flere kreftformer i fremtiden, blant dem prostatakreft.

Hold Pusten 1/2020

Ser på smertestillende effekt av stråleterapi ved skjelettmetastaser En studie ser på hvilke pasienter med skjelettmetastaser som har best smertestillende effekt av stråleterapi. Bak studien står Ragnhild Habberstad som er LIS ved St. Olavs Hospital. Dagens Medisin omtaler studien som ble presenterte på Kreftkongressen ESMO i høst. Habberstad så på hvordan faktorer som demografi, smerte, behandling, kreftdiagnose, depresjon og inflammasjon påvirket den smertestillende effekten av stråleterapi åtte uker etter at behandling ble gitt. 565 pasienter fra ulike land var del av studien. Studien viste blant annet at høy initial smerte betyr bedre effekt. – Vi bekrefter funn fra tidligere studier som viser at pasienter med bryst- og prostatakreft med god funksjonsstatus og høyere smerteintensitet hadde best effekt av strålebehandlingen, sier Habberstad til Dagens Medisin. Hun forteller videre at pasienter med metastaser med omliggende bløtvev, også hadde god nytte av strålebehandlingen, mens pasienter som brukte steroider, hadde mindre effekt. Forskeren indikerer imidlertid at det trengs flere studier på området før man ut fra disse kan si hvilke pasienter som bør få behandlingen og hvem som ikke bør få det.

Ny RIS-løsning i Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge har bestemt seg for å innføre RIS-løsningen «Radiant» fra Epic Systems. Dette er et ledd i den såkalte Helseplattformen – helseforetakets satsning på å etablere en felles pasientjournal regionen – og blir innført som en del av Epic-løsningen som etter planen starter opp ved St. Olavs hospital høsten 2021 og ved de andre helseforetakene i regionen i 2022, heter det i et nyhetsbrev fra Helse Midt-Norge. – Det er veldig fint at de radiologiske miljøene ønsker denne løsningen, og det er fint å få dette helt integrert i Helseplattformen, sier Øyvind Høyland i nyhetsbrevet. Han er delprosjektleder for applikasjonsstøtte i Helseplattformen. Fageksperter fra røntgenområdet skal delta i konfigureringen av den nye felles pasientjournalen som RIS-løsningen altså blir en del av. Disse vil inngå i en gruppe på over 200 fageksperter fra de ulike helsefagene som deltar i prosjektet med felles pasientjournal.

Master i biomedisin Søknadsfrist 15. april

Fire ulike studieløp: - Biomedisinsk forskning og utvikling - CT - Nukleærmedisin - Stråleterapi Enkeltemner våren 2020: - Bakteriologi og antimikrobiell resistens - Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring Enkeltemner høsten 2020: - CT - Medisinsk bruk av stråling

www.oslomet.no/studier

Hold Pusten 1/2020

17

RADIOGRAFUTDANNINGEN 50 ÅR

Pionerene

I januar 1970 ble den første radiografskolen etablert i Norge. Hold Pusten har møtt to av dem som tilhørte det aller første kullet. TEKST OG FOTO: TONE RISE Radiografutdanningen ved OsloMet

markerer 50-årsjubileet med foredrag og lunsj. Turid Tofte og Arve Søgnen har satt seg ved lunsjbordet i pausen og forteller mer enn gjerne om hvordan det var å gå på det aller første kullet ved Oslo kommunes skole for røntgenografer, eller Oslo Kommunale Røntgenografskole, som den het. Den startet opp i januar 1970.

18

– Hvorfor søkte dere dit? – Jeg jobbet som assistent på røntgen på Radiumhospitalet. En av legene der var engasjert i etableringen av skolen og anbefalte meg å søke. Og det gjorde jeg, forteller Turid Tofte. Skolen var administrativt underlagt Ullevål sykehus og tok to og et halvt år. – Og vi hadde bare tre uker

sommerferie, sier Søgnen. – Vi fikk betalt for å gå der, og til gjengjeld hadde vi et påfølgende pliktår, sier Tofte. Ullevål sykehus og Oslo kommune sto bak skolen. Søgnen hadde søkt sykepleierutdanning og kom blant annet inn i Trondheim og Fredrikstad. – Så fikk jeg tilbud her i Oslo også, men så var det det med den tekniske biten på radiografutdanningen. Kortere arbeidsdag var også noe som lokket, sier Søgnen. – Og lengre ferie, legger han til, den

Hold Pusten 1/2020

På radiogra f. no finne r d u en o p psu m mering over d a ge n o g fo r som ble edragene holdt på OsloMe t.

gang hadde radiografer to uker ekstra ferie på grunn av strålingen yrkesgruppen ble utsatt for, den såkalte røntgenferien. – Hvor mange var dere i klassen? – 21 til å begynne med, og elleve som fullførte. Ikke så ulikt dagens situasjon, med tanke på frafall. Varierende mottagelse

– Dere var pionerer, prøvekaniner, hvordan var det? – Problemet var hvordan vi ble møtt av sykepleierne i praksis, sier Søgnen.

Hold Pusten 1/2020

– Tofte nikker samtykkende: – Men det bandt oss på skolen sammen. – Vi måtte svare for hvorfor vi var der, fortsetter Søgnen. Det er ingen ukjent sak at det i starten tidvis var konfliktfylt mellom såkalte røntgensykepleiere og røntgenografer, eller radiografer, som ganske snart ble den offisielle termen. Da man først fikk røntgen på sykehusene, var det først og fremst sykepleiere som fikk opplæring i å bruke apparatene. Etter hvert som behovet for folk med kunnskap om strålevern og bruk av apparatene økte markant, ble det også behov for en egen yrkesgruppe til å håndtere dette. Og overgangen gikk altså ikke knirkefritt. Alle på kullet til Søgnen og Tofte hadde praksis både på Aker og Ullevål. – Noen hadde ikke noen god praksisperiode, forteller Søgnen. Han fortsetter: – Alt i alt var praksisen ok for meg, kanskje var det en fordel at jeg var gutt. Tre av de elleve som gikk ut som pionerer, var menn, forteller de. – Ja, man kunne bli satt til litt av hvert når man var i praksis, beretter Tofte. Ifølge de to var det særlig på Aker det ble mye annet enn sykepleiepraksis, som var det de egentlig skulle ha. – Det ble mye følging av pasienter til røntgen, minnes Tofte. – Praksisen på Kirurgisk avdeling på Ullevål var mer verdifull, sier Søgnen. – De hadde en litt annen tilnærming. Der hadde vi også mye med nevrokirugisk avdeling, som lå vegg i vegg, å gjøre, og vi lærte mye. – Der ble vi mottatt med åpne armer, sier Tofte og ansiktet lyser opp av de gode minnene. Ullevål sykehus hadde en ny, stor røntgenavdeling og trengte en haug med folk, forteller veteranene. – Det var en lykke å få være der, sier Søgnen. – Hva gjorde dere etter utdanningen? – Jeg fikk jobb på hovedrøntgen på Ullevål. Der holdt jeg på inne i kroken med angio i tre år. Kjempeartig. Etter det gikk jeg til skolen og underviste i sju år, sier Søgnen. – Så ble jeg ansatt i et privat firma som solgte røntgenutstyr, der ble jeg til jeg gikk av med pensjon. Stolt av å være radiograf

– Får jeg servere litt kake her? Asjetter med biter av den digre

marsipankaka arrangørene ved OsloMet har bestilt for anledningen, sendes rundt til alle som vil ha. – Jeg var så heldig at jeg fikk jobb på nevroradiologisk avdeling på Ullevål, og der ble jeg til jeg ble pensjonist! Det var et godt sted å være, sier Tofte, som de siste årene var avdelingsleder der. – Kan dere si litt om hvordan det har vært å være med i alle disse årene, det er jo et område der utviklingen har vært enorm? – Ja, for en utvikling vi har hatt! sier Tofte, det var hennes avdeling som fikk landets første CT på begynnelsen av 80-tallet. – Husker du dagen? – Jeg husker i hvert fall for en kjempefremgang det var over natten. Nå kunne vi legge inn pasienten og ta bilde for å se om med var blødning, der vi før måtte ty til angio. – Bildene var polaroidbilder, som vi eksponerte og tok ut, fortsetter hun. Sidsel Bjønnes, som gikk på kullet etter Søgnen og Tofte, sitter ved siden oss ved bordet og forteller om da Ullevål fikk Norges første MR i 1991. Da var hun overradiograf ved avdelingen der. – Og husker veldig godt at den ble heist gjennom veggen, det var veldig stort. Flere melder seg inn i samtalen og mimrer om hvordan visse undersøkelser ble utført før CT-ens og MR-ens tid. – CT og MR erstattet en del skrekkelige undersøkelser, et eksempel er luftencefalografi. Da tappet vi ut litt av væsken i hjernen og erstattet den med luft for å få kontrast på bildet. Pasienten måtte sitte, og det var ikke akkurat noen behagelig undersøkelse, sier Turid Langli, som var kulling av Bjønnes. Samtalen fortsetter rundt dren og om hvordan de svettet og kjempet for at pasienten skulle sitte stille slik at bildene skulle bli bra nok. – Det har gått veldig fort, sier Tofte. – Hva synes dere om å være her i dag? – Kjempefint, sier Tofte. – Det er viktig å markere. Da jeg startet, så jeg meg aldri tilbake, jeg har ikke angret en dag, jeg er veldig stolt av å være radiograf, sier Søgnen. – Jeg har alltid vært stolt av yrket mitt. Og jeg har alltid trivdes, sier Tofte og legger til: – For en reise det har vært! n tone.rise@oldpusten.no

19

UNIOs VERNEOMBUDPRIS

Prisbelønt stråleterapeut Ester Geitrheim ved Haukeland universitetssjukehus ble tildelt Unios verneombudspris for 2019. TEKST: TONE AGUILAR – Som verneombud må du være diplomatisk og prøve å forstå begge sider i en sak, sier Geitrheim til Hold Pusten. Hun har vært verneombud på Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssjukehus i ti år, de siste seks som hovedverneombud. I Unios begrunnelse for å gi henne prisen står det blant annet at hun møter alle med respekt, ser etter løsninger og fremmer forslag i de rette fora. – Det føles godt å bli satt pris på og at folk legger merke til jobben man gjør, medgir Geitrheim. Prisen kom riktignok overraskende på henne. – Da de ringte, tenkte jeg først, hva har jeg gjort galt nå? forteller hun før hun legger til: – Men det var jo ikke så mye galt.

Kamp om plassen

Det å få en slik pris motiverer til å arbeide videre for et godt arbeidsmiljø, mener Geitrheim. – Det mest givende med å være verneombud er muligheten det gir til å bidra til at arbeidsmiljøet blir så godt som mulig ut fra forutsetningene man har, sier hun. Hun forteller videre at verneombudets viktigste rolle er å være et bindeledd mellom ledelsen og de som jobber på gulvet. – Det er ikke gitt at ledere kjenner til arbeidsmiljøloven eller arbeidsplassforskriften, presiserer Geitrheim og legger til: – For eksempel er det lett å sette en ekstra person inn på et kontor, men det er ikke bare å putte inn en person til hvis man ikke oppfyller loven om arealer. Nettopp plassproblemer har vært noe hun har vært engasjert i som verneombud. – Vi har kjempet mye for å få mer plass, sier hun og forteller at det de siste ti årene har blitt ansatt mange på avdelingen uten at arealene er blitt utvidet. Men etter påtrykk fra verneombudene, fikk de et ekstra bygg. – Hvilket har vært en velsignelse, sier stråleterapeuten.

FOTO: ELISABETH NORRIDGE/NRF

utenfor mandatet vårt, avklarer hun og føyer til: – Det å si at dette er ingen sak for meg, det er ikke noe jeg gjør med glede. Men i slike tilfeller kan jeg bare si dem hvor de kan henvende seg. Blant de positive tingene som prisen hun fikk, har bidratt til, er at det er blitt mer blest om det å være verneombud. – Da vi hadde nyvalg for ikke lenge siden, så var det ikke vanskelig å rekruttere nye verneombud, forteller hun. Dessuten tror hun verneombud får en viktigere og viktigere rolle ved sykehusene. – Ledelsen er blitt mer obs på oss og ser at vi er lagspillere som man i fellesskap kan komme frem til gode løsninger med, sier hun.

En del av et større maskineri

Et positivt innslag i en vanskelig situasjon

Geitrheim forteller at hun visste lite om hva jobben som verneombud innebar da hun fikk vervet. – Jeg har lært underveis, sier hun. – Og det viktigste jeg har lært, er at man ikke bare må se rundt seg selv. Man må sette ting i system og sammenheng for å forstå sin egen rolle da vi er en del av et større maskineri. Hun er derfor opptatt av å hente inn kunnskap slik at man kan forstå begge sider i en sak. – Hvis man klarer å forstå begge sider, så kan man komme fram til den best mulige løsningen, understreker hun. – For oftest så hører man én part og mener denne har rett, men det er ikke alltid slik. Noe av det hun synes er vanskelig med å være verneombud, er når folk kommer til henne med personalkonflikter. – Man kan opptre som megler i en personalsak, men dette er

Vervet som hovedverneombud utfører Geitrheim ved siden av jobben som stråleterapeut. – Jeg har en full dag hver uke hvor jeg kun arbeider som verneombud, forteller hun Resten av tiden dedikerer hun til stråleterapien. Hun har arbeidet som stråleterapeut siden 2000. – Da vi etter endt radiografutdanning fikk tilbud om etterutdanning i stråleterapi med lønn, så tvilte jeg aldri på det, meddeler hun. Og hun har aldri angret på dette valget. Spesielt synes hun det er greit å kunne jobbe dagvakter. – Og så er det kjekt å kunne hjelpe folk gjennom en vanskelig periode, sier hun. – For vi stråleterapeuter må prøve å møte pasientene med et smil, da det er vår oppgave å få dem igjennom behandlingen og å være noe positivt i situasjonen de opplever. n post@holdpusten.no

20

Hold Pusten 1/2020

Norges viktigste mediekanal? Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner. Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

Hold Pusten 1/2020

21

UTDANNINGSPRIS

Pris til fremadskuende Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus med radiolog Aslak Aslaksen i spissen mottok før jul Helse Vests utdanningspris. TEKST: TONE AGUILAR – Dette er en fin belønning for noe jeg

har jobbet med og trodd på i mange år, sier Aslaksen til Hold Pusten. Han fikk prisen, som ble utdelt for første gang i fjor, for arbeidet han har gjort med å utvikle utdanninger innen

22

kvalitetsforbedring, helseledelse og helseinformatikk. Fokus på kvalitet

– Jeg begynte å jobbe med kvalitetsforbedring på 1990-tallet,

forteller Aslaksen, som i tillegg til å lede Radiologisk avdeling i Helse Bergen er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. – Da var det en kvalitetsbevegelse i Norge, og jeg så et behov for å få opplæring i dette fordi det var en ny måte å tenke på som forholdsvis få hadde kunnskaper om. Derfor utviklet Aslaksen, sammen

Hold Pusten 1/2020

«Aslak har stor arbeidskapasitet og evne til å utvikle pedagogiske tilbod som er framtidsretta i tett dialog med viktige samarbeidspartar», uttalte administrerende direktør i Helse Bergen, Eivind Hansen, etter pristildelingen, ifølge Helse Vests nettsider. FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON

radiolog med John Øvretveit fra Nordiska hälsovårdshögskolan i Göteborg, en videreutdanning i kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Denne ble en realitet i 1998 ved Universitetet i Bergen og var den første i sitt slag i Norge. Utdanningen eksisterer fortsatt, og hittil er det 434 helsearbeidere har tatt den. «Utdanningstilbudet er sentralt for gjennomføring av forbedrings- og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Vest og i

Hold Pusten 1/2020

«Endringer i IKT kommer ofte først til radiologisk avdeling.» andre helseforetak landet over», heter det i Helse Vests begrunnelse for å gi prisen til Aslaksen. Videreutdanningen er beregnet på de som har en bachelorutdanning innen helsefag og minimum 2-3 års erfaring. – Vi ville gjennom utdanningen gi helsefagarbeidere kunnskaper som gjorde at de kunne være prosjektledere og tilretteleggere for kvalitetsprosjekter i helsetjenesten, forklarer prisvinneren. Han forteller videre at man på 90-tallet var vant til at kvalitet var et faglig prosjekt som kun hadde med kvaliteten på faget man utøvde å gjøre. I videreutdanningen Aslaksen innførte, var organisasjonsmessig og pasientopplevd kvalitet også essensielle. – I dag er kvalitetsforbedring blitt mainstream innen ledelse i helsetjenesten, men det har tatt tid før det ble mainstream å være opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet, som jo er to sider av samme sak.

PACS-systemer, som han karakteriserer som den største IKT-suksessen innen helsetjenesten. – De har bidratt til en rasjonalisering og effektivisering av de radiologiske avdelingene, og vi hadde aldri fått unna så mye arbeid uten et godt RIS/PACSsystem som vi har nå. – Og kursene i helseinformatikk fører til at man får medarbeidere med en kompetanse som er nyttig ved innføring av nye systemer og ved innkjøp av disse, fortsetter radiologen. Videre peker radiologen på at utdanning og kompetanse innenfor IKT også er viktig med hensyn til å lære IKT-språket. – Det er av stor betydning at dette ikke bare blir et språk IKT-folk skjønner, da de kanskje ikke forstår helsetjenesten så godt, og IKT har stor innvirkning på hvordan helsetjenesten blir drevet.

Spydspiss

En av de nye kursene Aslaksen ser for seg, kan være en master i helseinformatikk. – På grunn av betydningen dette faget har, så tror vi det i framtiden vil være behov for å styrke dette området ytterligere, sier han. Og nettopp visjoner for hvordan helsevesenet kan og bør imøtekomme framtidens krav, har bidratt til at Aslaksen har utviklet utdanninger som har kommet helsesektoren til nytte. «Utdanningstilbudene han har utviklet, reflekterer framtidens behov i helseforetakene og er en viktig del av løsningen på de utfordringene vi står overfor», står det videre i juryens begrunnelse for pristildelingen. Helseinformatikk og IKT er følgelig områder han ønsker å satse på med tanke på nye kurs og utdanningstilbud, men han understreker: – Vi ønsker å gå forsiktig frem, fordi folk betaler selv for kursene, og vi er avhengig av det er et marked rett og slett. n post@holdpusten.no

Senere har Aslaksen også stått i spissen for en master i helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi som startet opp i 2006 ved Universitetet i Bergen. – Dette er en erfaringsbasert master, sier han. Studentene har ofte 10-15 års erfaring fra helsevesenet, og de bruker egne erfaringer aktivt i undervisningen. – Det siste kurset jeg var med og utvikle, var i helseinformatikk, meddeler Aslaksen. Kurset har blitt tilbudt siden høsten 2018. – Helseinformatikk er et viktig område, fortsetter radiologen. – Og det er svært aktuelt for radiografer, da det er veldig mange radiografer som har fått seg jobb som systemadministratorer og forvaltere av IKTsystemer, legger han til. Han fremhever at radiologien er en spydspiss når det gjelder å ta i bruk ny teknologi innen helsetjenesten. – Endringer i IKT kommer ofte først til radiologisk avdeling, sier Aslaksen og trekker blant annet frem RIS/

Satser på IKT

23

KUNSTIG INTELLIGENS

Nasjonal strategi for KI VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Daværende digitaliseringsminister

Nikolai Astrup inviterte 14. januar til et frokostmøte i Kommunal- og moderniseringsdepartementet der han la frem regjeringens etterlengtede strategi for kunstig intelligens (KI). KI er en teknologi som allerede har fått stor betydning for samfunnsutviklingen, som vil få langt større betydning fremover, og som kan gi oss helt nye verktøy for å løse samfunnsutfordringer, forbedre offentlige tjenester og bidra til økt verdiskaping i næringslivet. KI innebærer også utfordringer, særlig knyttet til validering, etikk og personvern. En overordnet strategi fra regjeringen har lenge vært etterspurt. Frokostseminaret der strategien ble presentert, var da også fulltegnet i lang tid på forhånd og det var lang venteliste for å få plass. Regjeringen har mottatt en rekke høringsinnspill under arbeidet med strategien, og fra flere hold pekes det på en del forutsetninger det må tas hensyn til i det videre arbeidet med utvikling og implementering av KI, blant annet innen helsesektoren. For å bedre utnytte mulighetene med bruk av KI må det gis gode rammevilkår fra myndighetene: Kunnskapen må økes (utdanning og opprettelser av stillinger i skjæringspunktet teknolog/helsepersonell, for eksempel), reguleringer må tilpasses (tilgang på helsedata, personvern, datasikkerhet et cetera), og det må stimuleres til økt digitalisering, endringsvillighet og innovasjon i helsesektoren. Regjeringens målsetninger med KI Definisjon på KI

Det er flere ulike definisjoner på kunstig intelligens men regjeringen tar i denne strategien utgangspunkt i EUs ekspertgruppes definisjon og definerer KI slik: Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.

24

Hva var så hovedinnholdet i strategien som digitaliseringsministeren la frem? I innledende del av strategidokumentet vies det stor plass til innføring i hva KI er, om prinsipper og eksempler på bruk. Senere poengteres også viktigheten av å øke kompetansen om KI både i befolkningen generelt, i grunnskolen og i høyere utdanning. Rapporten er omfattende, men omtales likevel av digitalilseringsminister Astrup å kun være et startpunkt. Han fremhevet også at den må følges opp gjennom konkrete bevilgninger i kommende budsjetter. Med strategien har regjeringen en europeisk tilnærming til temaet, men den skal først og fremst gi retning og overordnede prinsipper nasjonalt. Oppsummering av regjeringens meninger om KI

Kunstigintelligens som utvikles og brukes i Norge, skal bygge på etiske prinsipper og respektere menneskerettighetene og demokratiet. Forskning, utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge skal bidra til ansvarlig og pålitelig kunstig intelligens. Utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge skal ivareta den enkeltes integritet og personvern. Digital sikkerhet skal bygges inn i utvikling, drift og forvaltning av løsninger som bruker kunstig intelligens. Tilsynsmyndigheter skal føre kontroll med at systemer basert på kunstig intelligens på sitt tilsynsområde opererer innenfor prinsippene for ansvarlig og pålitelig bruk av kunstig intelligens. Norge har et gunstig utgangspunkt

I strategien fremheves det at Norge er i en gunstig posisjon, med en rekke

forutsetninger som gjør at vi kan lykkes med kunstig intelligens: • høy grad av tillit i befolkningen, både til næringsliv og offentlig sektor • digitalt kompetent befolkning og næringsliv • godt utbygd infrastruktur, og gode registerdata med lange tidsserier • godt utviklet digital forvaltning og offentlige virksomheter som er kommet langt med digitalisering, og som har kapasitet og kompetanse til å eksperimentere med nye teknologier • trepartssamarbeidet, som sikrer at arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter samarbeider om omstilling Om data

Data, og forvaltningen av data, er et viktig utgangspunkt for kunstig intelligens. Om dette sier strategien: Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal ha infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse, i form av digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnett og tilstrekkelig regnekraft. Det skal legges til rette for deling av data innenfor og på tvers av bransjer og sektorer. Etikk og ansvarlighet

For at utvikling og bruk av KI skal kunne defineres som pålitelig og tillitvekkende, henviser regjeringen til EU-kommisjonens ekspertgruppe, som sier at den må være lovlig, etisk og sikker. Med utgangspunkt i dette har ekspertgruppa foreslått syv prinsipper for etisk og ansvarlig utvikling av kunstig intelligens som regjeringen vil legge til grunn for ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge. Regjeringen legger også opp til at KI skal kunne prøves ut i ulike settinger, hvor Datatilsynet får en rolle i såkalte regulatoriske sandkasser, for å teste ut ulike løsninger og algoritmer med tanke på å avdekke misbruk knyttet til personvern og etikk. Rapporten er på drøye 70 sider. Du finner den ved å gå på regjeringen.no og så klikke på «Dokument» i menyen øverst, og så går til oversikten over rapporter, planer og strategier. n hakon@radiograf.no

Hold Pusten 1/2020

Engasjerte lesere fra A til Å Relevant innhold, bokstavelig talt

Du finner oss alle i Fagpressen Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner. Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

Hold Pusten 1/2020

25

MIN ARBEIDSPLASS

Medisinsk strålebruk v for strålevern og atoms TEKST: GUNNAR SAXEBØL, NILS HEIMLAND, ANDERS WIDMARK, TRUDE DAHL JØRGENSEN, TURI DANIELSEN OG INGRID ESPE HEIKKILÄ

Bakgrunn og historie

Kort tid etter at røntgenstrålingen ble oppdaget i 1895, ble den tatt i bruk til medisinske formål. I Norge, som i mange andre land, var røntgenapparater i bruk rundt 1900-tallet, først til bildediagnostikk, og etter hvert også til ulike former for behandling. De første tiårene var bruken uregulert og mest basert på prøving og feiling. Etter hvert ble strålingens potensielt skadelige virkning på mennesker oppdaget. På 1920–30-tallet kom det initiativ til at «noe måtte gjøres» for å regulere bruken. I 1935 foreslo overlege Torleif Dale ved Rikshospitalet, i et brev til medisinaldirektøren, at det burde opprettes «et fysisk laboratorium til kontroll av landets røntgenapparater». I brevet ble det gitt konkrete forslag til arbeidsoppgaver for laboratoriet, herunder dosimetri (i dagens terminologi), tilsyn med utstyr og bruken av dette (strålevern for pasienter og ansatte) og fagutvikling i strålefysikk og beslektede temaer. I 1938 ga Stortinget samtykke til et fysisk laboratorium for kontroll av røntgenanlegg mv. på Rikshospitalet og «lov om bruk av røntgenstråler og radium mv.» ble vedtatt. Laboratoriet ble etablert året etter, under navnet Statens fysiske kontrollaboratorium, med tre ansatte. Dette var grunnlaget for det som i dag er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). DSA er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og utfører oppgaver på vegne av HOD, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. På området medisinsk strålebruk får vi oppdragene våre årlig gjennom statsbudsjettet og tildelingsbrevet fra HOD. Gjennom den løpende dialogen med HOD gir

26

DSA innspill til viktige nasjonale satsinger på området medisinsk strålebruk og strålevern. DSA er myndighet og kompetanseorgan for atomsikkerhet, all bruk av stråling, for naturlig stråling og for radioaktiv forurensing i miljøet, og forvalter strålevernloven, atomenergiloven og forurensningsloven. DSA har til sammen cirka 115 ansatte, fordelt på ti nasjonaliteter og med jevn kjønnsfordeling. Hovedarbeidsstedet er på Østerås i Bærum, men DSA har også en seksjon i Tromsø og en liten enhet litt sør for Kirkenes. Seksjon medisinsk strålebruk er organisert under Avdeling strålevern og måletjenester. Seksjonen har ni ansatte med radiografi- eller fysikkfaglig bakgrunn. Den dekker forvaltningsoppgaver hovedsakelig mot sykehus, røntgeninstitutter og tannleger, men har også kvalitetssikringsoppgaver i stråleterapi. Berettiget og optimalisert strålebruk

Lov om strålevern og bruk av stråling trådte i kraft i 2000, og gjeldende strålevernforskrift er fra 2016. Strålevernforskriften er generell, og DSA har derfor utarbeidet veiledere til forskriften for hele strålevernområdet. På området medisinsk strålebruk kan nevnes Veileder 5 (diagnostikk og intervensjon), Veileder 6 (stråleterapi) og Veileder 10 (nukleærmedisin). Veilederne gjenspeiler DSAs forvaltningspraksis og skal være en hjelp til virksomhetene for at de skal etterleve kravene i forskriften. Strålevernloven og -forskriften setter krav til at sykehus og røntgeninstitutter må ha godkjenning fra DSA for å anskaffe og bruke røntgenutstyr, MR, nukleærmedisinsk utstyr og stråleterapimaskiner. Ved inngangen til 2020 er det rundt 250 virksomheter som har godkjenning for medisinsk strålebruk i Norge. Når DSA behandler og utsteder godkjenninger, blir det vurdert hvordan sykehusene har

DSAs hovedkontor ligger på Østerås i Bærum. FOTO: DSA

organisert strålebruken ved gjeldende avdeling, og hvordan de synliggjør at de er i stand til å ivareta berettiget og optimalisert strålebruk med god kvalitet til lavest mulig stråledose for pasient og arbeidstaker. Utviklingen skjer fort i medisinsk strålebruk, og DSA får stadig nye og interessante arbeidsoppgaver og utfordringer. Det skal etableres protonterapi ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssjukehus. Dette medfører nye strålevernutfordringer fra planlegging av bygging, installasjon av utstyr og frem til klinisk drift. Dette er spennende og utfordrende prosjekter der DSA, i samhandling med utbyggere og fagmiljøet, etablerer ny forvaltningspraksis på et nytt strålevernområde. Både Sverige og Danmark ligger

Hold Pusten 6/2019

ved Direktoratet sikkerhet

hakket foran oss i løypa på protonterapiområdet, så det er mulig å høste av deres erfaringer. I tillegg til satsing på protonterapi satses det også på utbygging av fotonterapi. Fire nye sykehus i Helse Sør-Øst skal etablere et stråleterapitilbud, Stavanger universitetssjukehus bygger nytt sykehus med strålebunkere, og enkelte andre sykehus ser på muligheten av å etablere stråleterapi for utvalgte pasientgrupper. Innenfor nukleærmedisin utvikles det stadig nye nuklider til bruk på pasienter i diagnostikk og behandling. Dette kan gi nye strålevernutfordringer som vil kunne legge føringer for hvordan nukleærmedisinske avdelinger organiserer arbeidet, hvordan nukleærmedisinske enheter bygges, og hvor lenge nukleærmedisinske pasienter må ligge inne på sykehus i forbindelse med behandling. Et viktig tema vil

Hold Pusten 6/2019

være hvordan avdelingene sørger for at det ikke blir unødig utslipp av radioaktivitet til omgivelsene. DSA deltar i systemet for innføring ev nye metoder i spesialisthelsetjenesten (se nyemetoder.no), og bidrar som fagekspert i utarbeidelsen av metodevurderinger for strålegivende utstyr og metoder som innebærer bruk av stråling. Metodevurderingene gir de regionale helseforetakene viktig kunnskap om effekt, om sikkerhetsmessige og økonomiske aspekter knyttet til innføring av nye medisiner og om utstyr og prosedyrer. Kontroll gjennom tilsyn og overvåking

En av DSAs viktige pålagte oppgaver er å kontrollere at krav i strålevernregelverket blir etterlevd i virksomhetene. Dette gjøres i hovedsak ved tilsyn. Det er

«Min a radio rbeidsp la lo hete giske av ss» er e r pre d eling n stafe s ette er o tt d r utf enterer seg g virkso er o Den r d r e s m elv, o rn ne g de Seks gangen este. rjon m e r det d det h edis e in e arbe ter) i DS sk stråle ansatte idspla ved A so b ruk ( m ssen s sin. forteller om om

DSAs erfaring at tilsyn ikke bare bidrar til kontroll av virksomhetene, men også gir mulighet for dialog og innblikk i virksomhetenes utfordringer og behov på strålevernsområdet. Tilsynene er oftest planlagte og følger en fastlagt mal for gjennomføring. De siste årene er det også gjennomført flere hendelsesbaserte tilsyn, enten alene eller i samarbeid med andre etater, for eksempel Helsetilsynet. Blant andre viktige løpende oppgaver for oss som jobber med medisinsk strålebruk, er det pågående arbeidet, ledet av Helsedirektoratet (Norsk pasientregister – NPR), som har til hensikt å legge til rette for implementering av et system for automatisk virksomhetsrapportering og overvåkning av pasientdoser i røntgendiagnostikk, intervensjon og stråleterapi. DSA er ansvarlig for å etablere diagnostiske referanseverdier for røntgenundersøkelser

27

MIN ARBEIDSPLASS

Bak fra venstre: Kristine Wikan, Trude Dahl Jørgensen, Ida Wendelbo Ormberg og Ingrid Espe Heikkilä. Foran fra venstra: Annette Andersen, Jan Frede Unhjem, Sverre Levernes, Nils Heimland, Anders Widmark og Turi Danielsen. FOTO: DSA

(basert på virksomhetenes innrapporterte representative stråledoser), og DSA følger opp virksomhetenes pålagte krav til å melde inn strålekilder i det nasjonale kilderegisteret (EMS), og følger opp varslede uønskede strålerelaterte hendelser i medisinsk virksomhet. Seksjonen har også oppgaver i DSAs beredskapsorganisasjon for atomulykker. Dette arbeidet innebærer opplæring og deltagelse på nasjonale og internasjonalt ledede beredskapsøvelser i inn- og utland. Kvalitetssikring i stråleterapi, KVIST

KVIST-gruppen ved DSA jobber med kvalitetssikringsprosjekter innenfor stråleterapi i nært samarbeid med alle landets stråleterapiavdelinger. Fagmiljøet gir innspill til ønskede prosjekter via KVISTreferansegruppen, og KVIST-gruppen fasiliterer og koordinerer arbeidet i de ulike prosjektene. Arbeidet resulterer i anbefalinger som bygger på nasjonal konsensus. En viktig del av dette arbeidet er prosjekter som omhandler standardisering innen stråleterapi i Norge. For å kunne

28

samarbeide på tvers av avdelinger og kunne bruke data fra pasientbehandlingen til å forbedre framtidens behandling er det viktig at stråleterapimiljøet i Norge «snakker samme språk». To aktuelle eksempler på slike prosjekter er utarbeidelse av et felles kodeverk for navngiving av ulike volumer og utarbeidelse av et inntegningsatlas for risikoorganer i stråleterapi. Slik standardisering er nyttig for eksempel ved kliniske studier på tvers av avdelingene, men bidrar også til kvalitetssikring på den enkelte avdeling. For eksempel vil nasjonale anbefalinger for hvordan risikoorganet «hjertet» skal tegnes inn, føre til mindre variasjon i hjerteinntegningene ved den enkelte avdeling, og dermed gi sikrere data for hvor mye dose hjertet får ved en gitt behandling. Gruppen har også en viktig rolle i planleggingen av programmet til det årlige Stråleterapimøtet. Dette møtet er et tverrfaglig stråleterapiforum som bidrar til gode diskusjoner og til å danne grunnlaget for et tettere samarbeid i miljøet. Norske sykehus rapporterer årlig inn

KVIST-arbeidet skaper positive holdninger til kvalitetssikring og bidrar til økt kommunikasjon mellom stråleterapisentrene og de ulike faggruppene som er involvert i stråleterapi.

data for sin stråleterapivirksomhet til DSA. Innrapporterte stråleterapidata benyttes til nasjonale sammenstillinger og brukes av ledere i stråleterapiavdelingene og helsemyndighetene. Internasjonalt samarbeid

DSAs myndighetsoppgaver gir mulighet for et utstrakt internasjonalt samarbeid. Innenfor medisinsk strålebruk har det vært et formalisert nordisk samarbeid siden 1978. Representanter fra de nordiske strålevernmyndighetene møtes årlig, og har felles nordiske strålevernsprosjekter. Et pågående prosjekt er innsamling av representative stråledoser for barneradiologi, og utarbeidelse av diagnostiske referanseverdier. Resultater fra disse arbeidene

Hold Pusten 6/2019

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU i Trondheim, Unilabs Røntgen Bergen og Universitetet i Sørøst-Norge. I 2018 hadde representanter fra DSA, eller Statens strålevern, som det da het, en befaring ved Dansk Center for Partikkel Terapi i Århus. – Vi fulgte danskene i deres arbeid med å etablere protonterapi, både fra myndighetssiden og fra sykehussiden, sier Ingrid Espe Heikkilä, som er på bildet (t.h.) sammen med kollega Trude Dahl Jørgensen

På området medisinsk strålebruk har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til oppgave å redusere negative virkninger av strålebruken ved å legge føringer på virksomhetene som sikrer berettiget og optimalisert strålebruk til lavest mulig stråledose.

publiseres oftest som «Nordic Statements». Lederne for de europeiske strålevernmyndighetene (HERCA) har også et formalisert samarbeid med flere viktige strålevernprosjekter i medisinsk strålebruk der vi bidrar. DSA representerer Norge på en rekke møter og arbeidsgrupper i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Når tema er medisinsk bruk av stråling, representerer vår seksjon DSA. Kalibrering av måleutstyr og måling av skjerming

DSAs laboratorieseksjon utfører måletjenester og kalibrerer detektorer for dosimetri innen strålevern og medisinsk strålebruk. Målingene kvalitetssikres gjennom

Hold Pusten 6/2019

deltagelse i sammenligningsmålinger der resultatene sammenlignes med andre laboratorier i Europa. Det er viktig for DSA å ha høy målekompetanse både for å kunne gjennomføre kartlegging av strålingsnivåer i samfunnet og miljøet, i beredskapssammenheng og for å vurdere kvaliteten på andres resultater. Nasjonalt register over stråledoser til yrkeseksponerte

Strålevernforskriften setter krav til at alle yrkeseksponerte personer skal få kartlagt sin stråledose. Det er virksomheten som er ansvarlig for at dette gjøres. DSA har vært med å utarbeide og implementere et nasjonalt yrkesdoseregister. Registeret ble lansert i 2018, og vil på sikt gi en samlet oversikt over doser fra ioniserende stråling til arbeidstakere i Norge, uavhengig av om en arbeidstaker har hatt ulike arbeidsgivere. Oppsummering

Gjennom DSAs mandat og arbeidet på strålevern- og kvalitetssikringsområdet har direktoratet god kunnskap om utvikling

og trender i bildediagnostikk, intervensjon, stråleterapi og nukleærmedisin. Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet, samarbeidet med andre etater i helseforvaltningen og dialogen med profesjonsforeningene og virksomhetene, gir anledning til å sette lys på viktige strålevernutfordringer og legge til rette for forsvarlig og kvalitetssikret strålebruk. DSA har et bredt internasjonalt samarbeid innenfor hele myndighetsområdet. Dette gir en god oversikt over internasjonale føringer og trender, og bidrar til at Norges arbeid på stråleverområdet er harmonisert og avstemt med andre europeiske land. Vår seksjon arbeider tverrfaglig og har søkelys på å dele, lære av hverandre og gjøre hverandre gode. For tiden er vi tre personer med radiograf/stråleterapeutbakgrunn og seks med fysikkbakgrunn. I tillegg er det jurister i avdelingen som gir støtte i forvaltningssaker. Dette bidrar til en bred og god faglig plattform i gruppen og gjør DSA til en interessant arbeidsplass. n post@holdpusten.no

29

KOMMENTAR

Hvordan rekruttere pasienter til kliniske studier? Forskning er nødvendig for å utvikle

ny kunnskap og for å bedre kvalitet. Et svært viktig ledd i forskningsprosessen ved kliniske studier er rekruttering av pasienter – uten dem får vi ikke datamateriale, som er grunnlag for forskningen. Ulike forskningsprosjekter har ulike formål og søker ulike pasientgrupper. Rekrutteringen kan være utfordrende, og jeg erfarer ofte at rekrutteringsperioden varer lenger enn det som opprinnelig er planlagt. Forskning er en av fire hovedoppgaver i

sykehusene. Kreftklinikkens forskningsstrategi ved St. Olavs hospital har som mål at flest mulig pasienter skal få tilbud om deltakelse i kliniske studier, og at forskning skal være en naturlig del av arbeidsdagen for alle yrkesgrupper. Det er en god tanke, da det ofte kan være ressursbesparende, men i klinikken er det pasientens sykdom og behandlingen av den som er i fokus, mens forskningen kommer i andre rekke. Likevel kan man legge forholdene til rette for forskning ved hjelp av informasjon, godt samarbeid og god kommunikasjon mellom de ulike yrkesgruppene.

De fleste yrkesgrupper har høyt tempo i sin arbeidshverdag og begrenset med tid og ressurser, men med en god plan for rekruttering i forkant øker sjansen for å lykkes. Forut for et forskningsprosjekt må man legge en god plan for hvordan pasientrekrutteringen skal foregå, og man må avklare ansvarsområder. Man må tenke gjennom hvilke pasienter som er aktuelle for prosjektet, hvordan pasientene skal identifiseres, hvem som skal forespørre pasientene, og når og hvor de skal forespørres. Det er viktig at de som faktisk skal

rekruttere pasientene, også er med i denne planleggingen. Det er nemlig mye som kan se bra ut på papiret, men som ikke fungerer i praksis. Når man har

30

kommet i gang med rekrutteringen, må planen evalueres for å se om man rekrutterer pasienter og om pasientgruppen man søker faktisk finnes. Dersom man ikke rekrutterer pasienter, må man se på hva som kan være årsaken til dette, og vurdere om den opprinnelige planen må endres, og eventuelt hva som må endres. Pasientrekruttering er tidkrevende og må gå foran alt i en forskningshverdag – hver eneste pasient teller. Man må være der pasienten er, og droppe møter og andre avtaler.

«Et svært viktig ledd i forskningsprosessen ved kliniske studier er rekruttering av pasienter – uten dem får vi ikke datamateriale, som er grunnlag for forskningen.» Forskning på alvorlig syke pasienter stiller ekstra store krav til etiske vurderinger, spesielt hos pasienter i en palliativ setting med kort forventet levetid. Pasientene er sårbare og ofte i en krisepreget situasjon, de kan ha perioder med redusert kognitiv funksjon, og de kan være avhengig av medisiner som kan påvirke allmenntilstanden. I tillegg kan pasienten være preget av sterke smerter eller andre plagsomme symptomer. Slike ting kan det være greit å vite om før man skal snakke med pasienten om et forskningsprosjekt. Det krever et godt samarbeid og god kommunikasjon med klinikken. Før oppstart bør man også planlegge hvordan man skal gi informasjon om prosjektet til pasienten. Hvordan man presenterer studien, har mye å si for om man rekrutterer pasienter. Hvilket tidspunkt man spør på, og i hvilke omgivelser spiller også en stor rolle, samt hvilket kroppsspråk man bruker. Det kan være en fordel å først informere om forberedelse til behandling og selve behandlingen, og deretter introdusere forskningsprosjektet. På denne måten kan pasienten konsentrere seg mest om

det som er viktigst for han/henne, samtidig som vi får litt tid til å tenke igjennom hvordan vi skal forespørre akkurat denne pasienten. Forskning er frivillig, og det er opp til hver enkelt pasient å bestemme hvorvidt vedkommende ønsker å delta i et forskningsprosjekt eller ikke. Helsepersonell skal ikke ta avgjørelsen på vegne av pasienten. Alle pasienter som er aktuelle for et forskningsprosjekt skal få tilbudet om å delta. Det er krav om individuelle samtykker, og pasienten skal få betenkningstid. Ved informasjon er det viktig å understreke at forskning er frivillig, og at pasienten når som helst kan trekke seg uten at det får betydning for videre behandling. Min erfaring er at de aller fleste pasientene ønsker å delta i forskning, men det handler om når, hvor og hvordan man informerer. Mange pasienter finner det meningsfullt å bidra til forskning, og vil gjerne hjelpe andre selv om det ikke alltid kommer til nytte for dem selv. n

post@holdpusten.no

Trude Camilla Frøseth er studiekoordinator og forskningsmedarbeider ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital. Hun er utdannet stråleterapeut og har en master i helsefag. Hun er også medlem av NRFs forbundsstyre. FOTO: TONE RISE

Hold Pusten 1/2020

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Hold Pusten 1/2020

31

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi Palliasjon 21. og 22. april 2020 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om palliativ strålebehandling, fra lokal kontroll til smertelindring. Deltageren skal også ha fått belyst seneffekter etter behandling, psykososial ivaretakelse og biologiske faktorer ved behandlingen, samt avansert dosepainting. Deltageren skal også ha fått et spesielt bredt innblikk i strålebehandling av de eldste pasientene, med utfordringer knyttet til selve aldringsprosessen. Målgrupper: Stråleterapeuter, radiologer, onkologer og andre med interesse. Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Foto: Adobe Stock

Etterutdanning: Fagkurs

Barn fra topp til tå 18.–20. mars 2020 i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om hvordan barn skiller seg fra voksne pasienter, både teoretisk og praktisk, slik at barnet ivaretas på best måte. Deltageren skal ha fått utviklet kompetansen om undersøkelser av barn og strålevern, optimalisering, bildediagnostikk og barnemishandling, samt kunne benytte, vurdere og kvalitetssikre prosedyrer basert på kunnskapsbasert praksis. www.radiograf.no/fagkurs

Foto: iStock.com

32

Hold Pusten nr. 1/2020

Etterutdanning: Fagkurs

Mammografisymposium 23.–24. april 2020 Thon Hotel Opera i Oslo Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått presentert resultater fra nye studier og kunnskap knyttet til screening, diagnostikk, behandling og seneffekter av brystkreft. Deltageren skal også ha fått avsatt tid til diskusjoner og refleksjon knyttet til det radiograffaglige arbeidet med screening samt til diagnostikk av brystkreft. Rammen er fremtiden og kunnskapsbaserte kostnadseffektive prosedyrer, både for kvinnene og de yrkesgruppene som er involvert. Målgrupper: Radiografer som arbeider med mammografi og mammografiscreening. Kurset er fortrinnsvis ment som påbygning til basiskurset i mammografi, men alle med interesse er velkommen.

www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis 6.–8. mai på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket og utviklet sin kompetanse, som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser med beste metode og resultat. Deltageren skal også ha fått en innføring i hva kunnskapsbasert praksis er og hva det kan innebære i praksis, samt ha fått ferdigheter i bruk av denne metoden profesjonelt. Deltageren skal ha fått en utvidet forståelse for hvordan kvaliteten på undersøkelser og prosedyrer lokalt kan forbedres, samt ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre kvalitetsstudier på sin arbeidsplass.

radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 1/ 2020

33

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 70-tallet Her bringer vi stoff fra nummer 6 1979: En tekst fra redaksjonen og tre egenannonser. Hold Pusten har gjennom en årrekke gjentatte ganger fått henvendelser fra lesere med spørsmål om hvorfor det er så forsvinnende lite produktannonser i bladet. Manglende informasjon er en negativ faktor som i høy grad bidrar til at vrangforestillinger om nytt utstyr oppstår. Nå kommer «HP’s produktinformasjon» Under denne overskriften vil HP i tiden fremover holde sine lesere underrettet om hva som skjer på «utviklingsfronten» når det gjelder produksjon, leveranser og bruk av nytt utstyr fra utstyrsprodusentene for radiografi og radiologi. Utviklingen av slikt utstyr har i de senere år gått så fort at personalet som skal anvende det, i større eller mindre grad ikke har rukket å følge med. Årsaken til dette enorme tempoet, både innen forskning og produksjon – kan vel i noen grad tilskrives den kolossale konkurranse mellom de ulike produsenter, samt at hver enkelt produsent har klart å utvikle et produkt som har «slått an». Likevel, det er med dette utstyret som med alt annet utstyr – ikke alt blir like populært hos brukerne. Her er det utvilsomt detaljene og den totale sum av fordeler som er avgjørende. Prisen på utstyret spiller så avgjort også en rolle, men man har ikke umiddelbart inntrykk av at det er den endelige faktor. Den person som til syvende og sist har det avgjørende ordet om hvilket utstyr som skal velges – er nok til en viss grad påvirket av press fra omgivelsene, personalet, som jo naturligvis også har sine meninger – men i de aller fleste tilfeller er det grunn til å tro at alt tilgjengelig utstyr på markedet er vel kjent, og at beslutningen er tatt allerede før anbudsmaterialet foreligger. Med andre ord: Man vet på et tidlig tidspunkt hva som foreligger av utstyr, og hva man vil ha.

34

Informasjon fra firmaene – i form av demonstrasjoner, brosjyremateriell og annonseringer, er her av meget stor viktighet. Mottakerne danner seg ut fra dette et bilde av hvordan utstyret virker, alle fordelene det har etc. Helt til slutt kommer prisen inn i bildet. Men hvis man da har bestemt seg for at det er utstyret vi trenger, så gjør det ikke så mye om det koster litt mer enn man «trodde». Hvor mye penger vil så firmaene satse på informasjon til kundene? Her er det helt klart at firmaene har tatt hensyn til en faktor, som den viktigste, i den senere tid. Nemlig; den totale, økonomiske situasjon vi alle befinner oss i. Den billigste informasjonen er så absolutt å sende ut haugevis med brosjyremateriell. På den måten rekker man mange (tror man). Sannheten er imidlertid den at det hver eneste arbeidsdag i året strømmer utallige brosjyrer, kataloger, prislister og lignende – ned i postkasser og utover skrivebord. Den arme mottaker rekker bare ikke å gjennomgå alt materialet, og resultatet blir at det havner i papirkurven. Den nest billigste kundeinformasjon, er demonstrasjon av utstyr. Det er en meget effektiv og gammel form for kundepåvirkning. Men når man ser alt under ett, er den største ulempen her at man rekker så få. Informative farveannonseringer over produktene en vil markedsføre eller selge, er utvilsomt den kostbareste måten å informere på, men så absolutt den mest effektive. Det viser den ene undersøkelsen etter den andre. Man kan så spørre seg selv – hvorfor annonseres det så lite, når det likevel er best? Svaret er igrunnen enkelt. Når det gjelder røntgenutstyr, vet ikke firmaene hvor de skal plassere sine annonser for å nå de helt store brukergruppene. Det blir riktignok satset mange penger på annonseringer i blad med store opplag, men hvor brukerne av utstyret det annonseres for, er representert blant leserne i et relativt lite antall.

Et norsk alternativ for annonseringer av røntgenprodukter, er Hold Pusten. Dette bladet er seks år gammelt – men er ennå ikke «oppdaget» som annonsested av svært mange firmaer. Det er åpenbart ikke kjent blant firmaene at HP hver annen måned leses av over to tusen personer som enten direkte eller indirekte er tilknyttet en eller annen røntgenavdeling i ett eller annet nordisk land. Men, når sant skal sies – så er det faktisk noen firmaer som er oppmerksom på dette, og som gang etter gang har bestilt annonseplass. Og den tror feil – som tror at det her bare har dreid seg om såkalte støtteannonser, og at HP ikke har sendt informasjon til de ulike firmaer. At HP ikke er helt profesjonell – både når det gjelder innhold og trykk – er redaksjonen oppmerksom på, men like fullt; leserskaren er der, og annonsørene blir lagt merke til.

Hold Pusten 1/2020

TI PÅ TAMPEN Annonsere? Send en mail til: anne-lise@ lk-media.no

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

De rekker gjerne til midt på leggen, men hva kalles buksene?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1 Hva kalles den halvlange buksevarianten som er oppkalt etter en italiensk øy? 2 Gastrokirurgen Bjørn Atle Bjørnbeth fikk nylig ny jobb, som hva?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

3 Hvilken lite dyrevennlig rett heter foie gras på fransk? 4 I hvilket land ligger vindistriktet Aragon? 5 Hvilken svensk stjerneskuespillerinne spilte mot Humphrey Bogart i Casablanca fra 1942? 6 Hvem spiller Dag i TV-serien med samme navn?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

7 Hvor mange spillere er på hver side i sandvolleyball? 8 Hvor mange ringer har det olympiske flagget? 9 Hva er spesielt med en katt med polydaktyli? 10 Hvilket bilmerke forbinder du med modellen Impala?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Svar: 1 Capribukser 2 Administrerende direktør ved OUS 3 Gåselever 4 Spania 5 Ingrid Bergman 6 Atle Antonsen 7 To spillere 8 Fem ringer 9 Den har ekstra tær (og er det som kalles skipskatt) 10 Chevrolet

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 1 /2020

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2020 Nr.

Utgivelsesdato

2

6. april 2020

3

22. juni 2020

4

31. august 2020

5

26. oktober 2020

6

30. november 2020

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse. Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

35

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

PP-M-CEN-DK-0022-1 August 2019 RADS0051 – Bilbo This product is not CE certified and therefore not yet commercially available.

DO LESS.

CARE MORE.

Learn more at: radiology.bayer.com

Bayer AB – Sverige Berzelius väg 35, Box 606, SE-169 26 Solna. Tel: +46 (0)31 748 28 80 Bayer A/S – Danmark Arne Jacobsens Allé 13; 6, DK-2300 København S. Tlf.: +45 38 16 16 16 Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10

RADS0051 SC_RAD_Centargo_Print_Ad_Option.indd 1

2019-08-23 15:50

Pust igjen!