Hold Pusten 05 26 by Hold Pusten

5 | 2026 53. årgang

STEMMEN FRA PRAKSIS:

FRA INNSIDEN:

KOMMENTAR:

Skyggepinnen – et enkelt hjelpemiddel

Veien til en doktorgrad

Vi som ikke kan ha hjemmekontor

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Hologrammer:

Kan gi radiografen nye roller

Bli med inn i en ny CT-verden Med fotonteller-teknologien startet en ny æra innen CT. Fordelene er svært høy bildeoppløsning, lavere stråledoser og spektralinformasjon som støtter diagnostisk nøyaktighet på tvers av alle kliniske fagfelt.

Tre nye fotonteller CT-systemer Vi introduserer NAEOTOM® Alpha-klassen, tre fotonteller CT-systemer med en ny type detektorteknologi der hvert eneste foton telles og måles. Siden lanseringen i 2021 er det kommet en rekke publikasjoner som dokumenterer betydningen av fotonteller-teknologien. Funnene viser betydelig dosereduksjon, mer nøyaktig diagnostikk og nye behandlingsforløp innen onkologi, nevrologi, muskel/skjelett og kardiologi.

https://www.siemens-healthineers.com/no/computed-tomography/naeotom

Skan QR-koden for å se studier, publikasjoner og dokumentasjon på hva som er oppnådd med NAEOTOM Alpha fotonteller-CT.

Innhold AKTUELT OG FAG 4 Hologrammer som verdifulle verktøy 10 Veien til en ph.d. 12 Potensiell heliummangel på sikt 18 Kronikk: Hvem skal utvikle helsevesenet? 19 Stemmen fra praksis: Skyggepinnen 26 Fagartikkel fra Radiography

FASTE SPALTER 14 På tomannshånd: Ann Inger Ripe 20 Det akademiske kvarter: Hvem videreutvikler radiorafiifaget 21 Kryssord 22 Min arbeidsplass: Radiograf ved BDS i Bodø 40 Kryssordløsning 40 Uten raster 40 Etikk på agendaen

46 Hold Pusten fra arkivet 47 Quiz: Ti på tampen

«Når en radiograf gjennom hele sitt yrkesliv inngår i en vakt- eller beredskapsordning som er nødvendig for å opprettholde tjenesten, må dette også ses som en del av det ordinære arbeidet.»

«Jeg håper at hologrammer og virtuell virkelighet ikke bare er en teknologisk utvikling, men også en utvidelse av radiografens profesjonelle handlingsrom.»

«Ulempen ved å ikke ha kontroll over egen tid må anerkjennes. Enten gjennom bedre arbeidstidsordninger, økt rom for restitusjon eller i kroner og øre.»

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

NRF-leder Bent R. Mikalsen. Les hans kommentar på side 8.

Abonnement: nrf@radiograf.no 650 kr. pr. år (Norge) 780 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

HOLD PUSTEN 5/2026

Radiograf Svein Olav Heitmann. Les saken på side 4.

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle elin.kjelle@usn.no Forsidefoto: Marius Didriksen/OUS

FORBUNDSAKTUELT 8 Forbundslederen 37 Kommentar: Vi som ikke kan ha hjemmekontor 38 Ansiennitet er viktig for lønn 42 Offentlig spesialistgodkjenning: – Radiografer må inkluderes 44 NRFs kursannonser

Andre nestleder i NRF Øyvind B. Pettersen, les hans kommentar på side 37.

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design Trykk: Aksell

HOLOGRAMMER

HOLOGRAMMER:

Kan gi radiografen Hologrammer kan gi mer innsikt og være nyttige i planleggingen av kirurgi. Økende bruk av slike kan kan bety at radiografen får en utvidet rolle. TEKST: TONE AGUILAR

– Første gang jeg så en 3D-modell av et barnehjerte, var på The Hospital for Sick Children i Toronto i 2009, og det var en aha-opplevelse som åpnet øynene mine for betydningen av ekte tredimensjonelle opplevelser når det gjelder å forstå komplekse anatomier, forteller Henrik Brun til Hold Pusten. Han er overlege ved Barnekardiologisk avdeling ved OUS Rikshospitalet, og jobber mye med hjerte-imaging. Et hologram er ifølge Googles KItjeneste et tredimensjonalt bilde som lages ved hjelp av laserlys og en avansert fotografisk teknikk som kalles holografi. Hologrammer er tredimensjonale bilder skapt ved hjelp av laserlys og lysrefraksjon, som ser ut til å sveve fritt i luften. Slik kan man se objektet fra forskjellige vinkler akkurat som i den virkelige verden. Den 3D-printede hjertemodellen og hologrammer var et hjelpemiddel han lengtet etter, så da leverkirurgene ved Intervensjonssenteret på OUS skulle utvikle og teste teknologien som ble til i firmaet Holocare – som lager hologrammer fra todimensjonale CT- og MR-bilder, gikk han sammen med ingeniør Ole Jacob Elle ved Intervensjonssenteret i bresjen for et prosjekt hvor de også skulle lage og prøve ut hologrammer av barnehjerter.

Kan se innenfra I prosjektet gjennomførte de studier som viste at hologrammene endrer den kirurgiske planen i to tredjedeler av tilfellene. Dette kom fram i en artikkel publisert i European Heart Journal Digital Health. Den inngikk i doktorgradsstudiene til Matthias Lippert. Brun var veileder og medforfatter av artikkelen. Det konkluderes også at hologrammene er trygge å bruke.

For å se på hologrammene bruker legene XR-briller eller utvidet-virkelighet-briller – Og vi kan klippe opp og dele modellen slik at vi kan få et snitt og se hjertet innenfra hvorfra vi stort sett opererer, fortsetter Brun. Han legger til at dette er et hjelpemiddel. – I verste fall har det ingen nytte, men stort sett gir det ekstra informasjon. – Vi stoler imidlertid ikke ene og alene på hologrammene og vil alltid i tillegg se på originalbilder og snittbilder både fra ultralyd, CT og MR. Han anser derfor på sjansen for å bli lurt av hologrammer til å være lav. – I studien fikk vi eksterne eksperter til å gå igjennom tilfellene hvor det var komplikasjoner, og de fant ingen grunn til mistanke om at det var noen sammenheng mellom at vi hadde brukt hologrammer, planlegging og komplikasjoner, sier han.

Bruker tynnsnittbilder og KI Hologrammene kan lages på bakgrunn av både MR- og CT-bilder. – Vi brukte for det meste CT, og lite MR, fordi CT gir en klarere fremstilling, presiserer Brun. For å framstille hologrammene ut i fra CT- og MR-bildene brukes en KI-modell. – Vi får så en STL-fil som korrigeres manuelt hvis det er noe vi synes ser galt ut, sier Brun. Når det gjelder CT-bildene som de tar utgangspunkt i, forteller Kathrine Rydén Suther, radiolog og seksjonsoverlege ved Barneradiologisk seksjon ved Rikshospitalet, til Hold Pusten at de bruker tynnsnittbildene. – Vi overfører alltid disse til Sectra PACS på barn og voksne med

Henrik Brun med et hjertehologram. FOTO: PER MARIUS DIDRIKSEN/OUS

HOLD PUSTEN 5/2026

nye roller

HOLD PUSTEN 5/2026

HOLOGRAMMER

Henrik Brun.

FOTO: UIO

medfødt hjertefeil, sier hun. – Det er særlig viktig i en populasjon der man i ettertid er avhengig av å kunne rekonstruere bilder i et hvilket som helst ønsket plan, også lenge etter at undersøkelsene er tatt og beskrevet. Videre trekker hun frem at de bruker rask opptakstid for å fryse bevegelser fra hjertet og pust maksimalt, og at de til dette har en Siemens Force-maskin med flash-teknikk. – Alle undersøkelsene er tatt på klinisk indikasjon, så de utføres ikke på noen annen måte selv om det lages hologram, presiserer radiologen. – Bildekvaliteten er riktignok viktig, og særlig viktig er det med god differensiering mellom myokard og blodbanen, samt minst mulig bevegelse. Med flash-teknikken de benytter på CT, sier hun det stort sett alltid oppnås tilfredsstillende frysing av bevegelser. – Og for å få den gode differensieringen må vi ha en jevn tilgang av kontrastblanding, fortsetter Suther. – Derfor er det viktig med gode intravenøse tilganger for kontrastmiddelinjeksjon.

MR med anatomiske opptak Selv om de oftest benytter CT-bilder for å lage hologram, presiserer hun at de også kan bruke anatomiske opptak på MR. – Disse gir også god differensiering mellom myokard og blodbanen, sier hun. – Så dersom den eneste grunnen til å ta

FOTO: PER MARIUS DIDRIKSEN/OUS

«Alle protokoller for bildeopptak er laget i samarbeid med fagradiografene for best mulig bildekvalitet med særlig søkelys på raske bildeopptak på MR og lavest mulig stråledose på CT.» en ny CT-undersøkelse er at man ønsker å lage et hologram, er ikke det en god nok indikasjon for en ny undersøkelse om man har en MR med anatomiske opptak. Særlig med tanke på at mange av disse pasientene har en økt strålebelastning gjennom livet. MR-sekvensene de har benyttet, har enten vært 3D trueFISP eller IR-FLASH. – Sistnevnte har stort sett et jevnere signal i blodbanen og således en bedre differensiering mellom blodbanen og myokard, men man er avhengig av intravenøs kontrast på det opptaket. Suther understreker videre at de både på CT og MR er avhengig av et godt samarbeid med radiografene. – Alle protokoller for bildeopptak er laget i samarbeid med fagradiografene for best mulig bildekvalitet med særlig søkelys på raske bildeopptak på MR og lavest mulig stråledose på CT, understreker hun og legger til: – Radiologer og radiografer jobber

tett sammen, og vi tilpasser hver enkelt undersøkelse til den enkelte pasient da det kan være store individuelle variasjoner selv blant de som har samme type medfødte hjertefeil. Dette innebærer også at ingen av undersøkelsene kjøres uten at radiolog er involvert.

Nye mulige roller for radiografer Suther peker videre på at enhver modell må kvalitetssikres opp mot det opprinnelige bildeopptaket som danner grunnlaget for modellen. – Og selv om vi er i en verden som stadig går mer mot at en del arbeidsoppgaver skal løses med kunstig intelligens, er det så store variasjoner innen medfødt hjertefeil at jeg vil tro at det aldri vil bli mer enn semi-automatiske prosesser når hologrammene som lages, skal justeres, sier radiologen og fortsetter: – Det er mulig at arbeidsflyten vil kunne endres til at radiografene har justeringsoppgaven eller deler av den, men det er viktig å presisere at det medisinske ansvaret for at modellen faktisk viser det som er i våre bildeopptak, ligger hos radiologen. Brun på sin side drømmer om at det etter hvert blir et system der kirurger eller kardiologer som ham selv kan bestille hologrammer og andre 3D-modeller fra røntgenavdelingen. – En radiograf kan for eksempel segmentere den mens en radiolog eller kardiolog godkjenner, sier han.

HOLD PUSTEN 5/2026

brukes hyppig av kardiologer eller radiologer, kan det bli mye på dem hvis de også skal konfigurere og vedlikeholde systemene. Så kanskje det kunne vært vårt ansvar som radiografer. Selv kunne han gjerne tenke seg en slik rolle. – Men nå er jeg av dem som synes teknologi er spesielt gøy, og jeg har FOTO: PER MARIUS DIDRIKSEN/OUS

Her kan du lese den omtalte artikkelen. European Heart Journal Digital Health. FOTO: HOLOCARE

«Er hologrammer noe som skal brukes hyppig av kardiologer eller radiologer, kan det bli mye på dem hvis de også skal konfigurere og vedlikeholde systemene. Så kanskje det kunne vært vårt ansvar som radiografer.»

«Jeg håper at hologrammer og virtuell virkelighet ikke bare er en teknologisk utvikling, men også en utvidelse av radiografens profesjonelle handlingsrom.»

– Videre så ser jeg for meg at disse modellene ligger i PACS-et slik at man kan logge seg inn for å se modellen når det passer en, på flatskjerm eller med briller, det være seg at man er på et multidisiplinært møte eller for en pasient. Det er en drøm at hele arbeidsflyten er sømløs.

Et naturlig skjæringspunkt Foreløpig har ikke radiografer fått flere arbeidsoppgaver enn selve bildetakingen i forbindelse med hologrammene. Svein Olav Heitmann, radiograf ved Seksjon for angio, intervensjon og ultralyd ved Rikshospitalet, ser det som naturlig at radiografer får flere roller når det gjelder hologrammer. – Når bildediagnostiske teknikker utvikler seg, tenker jeg at radiografens ansvar ikke stopper med selve bildeopptaket, uttaler han til Hold Pusten. – I stedet kan vi få en stadig viktigere rolle i hvordan bildedata kan omdannes

HOLD PUSTEN 5/2026

Svein Olav Heitmann.

FOTO: PRIVAT

til presise og interaktive visualiseringer. Han ser dessuten på radiografer som teknologiske brobyggere. – Vi befinner oss i det naturlige skjæringspunktet mellom avansert teknologi og kliniske behov, hvilket kan gi oss en sentral rolle i implementeringen av hologrammer og virtuell virkelighet, fortsetter han. – Og er hologrammer noe som skal

VR-briller hjemme bare for moro skyld, sier han og medgir at han ser for seg at hologrammer og 3D-modeller kan ha flere funksjoner. – For eksempel kan de bidra til at barn på en pedagogisk måte kan visualisere eget hjerte før en operasjon, eller det kan være til hjelp i kommunikasjonen mellom klinikere og foreldre. I tillegg mener han hologrammer kan brukes til å trene på ulike scenarioer og optimalisere prosedyrer. – Men jeg håper at hologrammer og virtuell virkelighet ikke bare er en teknologisk utvikling, men også en utvidelse av radiografens profesjonelle handlingsrom, uttaler han. – Kanskje vi kunne fått en større rolle i bildedannelsen, kvalitetssikring og pasientkommunikasjon enn det vi allerede har. post@holdpusten.no

FORBUNDSLEDEREN

Nødvendig arbeid må telle for pensjon

øyesterettsdommen der to tidligere offiserer i forsvaret fikk medhold i at variable tillegg skal gi uttelling i deres tjenestepensjon, har vakt stor interesse blant vaktgående radiografer. Regel- og lovverk om pensjon er komplekse og svært uoversiktlig for den enkelte å holde styr på. Den aktuelle høyesterettsdommen har ikke gjort det enklere, selv om det er på det rene at dommen bare gjelder for den aktuelle saken, for offiserene i den aktuelle arbeidstidsordningen, inntil videre i alle fall. Det gjenstår å se om dommen får overslagseffekt for statlig tariffområde som et hele, eller om den lever sitt eget ensomme liv uten betydning for andre enn de aktuelle.

«For mange radiografer kan utrykningene årlig utgjøre flere hundretusen kroner. Likevel behandles inntekten fra beredskapen som om den var et tilfeldig tillegg til arbeidet.» For oss i radiografforbundet er dette selvsagt spennende problematikk å arbeide videre med, mange av beredskapsordningene radiografer går i er relativt sammenfallende med vaktordningene til de to offiserene. Så må vi huske at all lønn gir uttelling i folketrygden, tross alt, dommen dreier seg om tjenestepensjon. Noen ulikheter er verdt å merke seg. Høyesterettsdommen tok utgangspunkt i konkrete bestemmelser i Statens pensjonskasse samt i statlig tariffavtale. Disse bestemmelsene kan i regelen ikke overføres til andre tariffområder, som Spekter og helseforetakene, der de fleste av radiografene i Norge arbeider. En annen ulikhet å merke seg er at offiserene gikk i arbeidstidsordninger med store unntak fra arbeidsmiljøloven, avtaler etter arbeidsmiljøloven § 10:12 (8) ledd, som gir store rom for økt timetall og uttak av arbeidstid. Det hadde også betydning for utfallet i høyesterett. Det som allikevel er det overordnede og prinsipielle, er at variable tillegg etter utrykning på vakt i dommen gir uttelling i tjenestepensjon. De vaktordningene som er typisk for

På side 14 møter du radiograf Ann Inger Ripe, som kjemper for å få pensjonsuttelling for sine beredskapsvakter.

Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF. FOTO: SVERRE JARILD

radiografer ved for eksempel angio og intervensjon har det ved seg at overtid ikke er noe som oppstår kun sporadisk ved særskilte behov. Radiografene deltar i vaktordninger der overtid skjer som følge av at de inngår i en vaktordning med påregnet overtidsbruk. Slik overtid har et fast og meget forutsigbart preg. Arbeidsmiljøloven slår fast at for å sette arbeidstakerne til overtid, må vilkårene for overtid være oppfylt. Overtid skal ikke være en fast ordning, og det skal være et særlig og tidsavgrenset behov. Isolert sett kan man derfor hevde at typiske arbeidstidsordninger der radiografer er i beredskap og må påregne hyppige og påregnelige utrykninger, ikke er i tråd med arbeidsmiljølovens regler for når overtid er lovlig. Slike arbeidstidsordninger der radiografer er i beredskap, er en forutsetning for at sykehuset skal kunne tilby en forsvarlig akutt tjeneste. For radiografer i ordningene er de bundet opp til høyst forutsigbare utrykninger til alle døgnets tider og gjennom hele året. For mange radiografer kan utrykningene årlig utgjøre flere hundretusen kroner. Likevel behandles inntekten fra beredskapen som om den var et tilfeldig tillegg til arbeidet, noe det ikke er, det er høyst forutsigbart så lenge den enkelte står i vaktordningene. Når en radiograf gjennom hele sitt yrkesliv inngår i en vakt- eller beredskapsordning som er nødvendig for å opprettholde tjenesten, må dette også ses som en del av det ordinære arbeidet. At arbeidstiden kan være organisert gjennom særskilte avtaler og unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, endrer ikke realiteten: Radiografen utfører arbeid som er nødvendig for stillingen og for pasientene. Det er her systemet begynner å skurre, radiografene har ikke valgt å arbeide ekstra for å spe på inntekten, de er bundet opp i

de ulike beredskapsordningene. Da er det vanskelig å forsvare at inntekten fra utrykningene i liten eller ingen grad skal telle når pensjonen beregnes. Vi mener derfor at det må være en langt sterkere sammenheng mellom arbeid, inntekt og pensjon. Pensjonssystemet må i større grad gjenspeile den faktiske inntekten gjennom arbeidslivet. Det kan ikke være slik at arbeidstakere som tar et særlig ansvar for døgnkontinuerlig beredskap, akuttbehandling og pasientsikkerhet, får en betydelig del av inntekten sin holdt utenfor når pensjonen senere skal beregnes.

«Når en radiograf gjennom hele sitt yrkesliv inngår i en vakt- eller beredskapsordning som er nødvendig for å opprettholde tjenesten, må dette også ses som en del av det ordinære arbeidet.» Radiografer arbeider når andre sover. De rykker ut når akutte situasjoner oppstår. De bemanner beredskapen som gjør det mulig å diagnostisere slag, alvorlige skader og andre akutte tilstander også utenfor ordinær arbeidstid. Dette arbeidet har en verdi for pasientene, for sykehusene og for samfunnet. Da bør det også ha en verdi når arbeidslivet en dag er over. Høyesterettsdommen bør derfor ikke bare bli stående som en sak om to pensjonerte offiserer. Den bør gi grunnlag for å stille et større spørsmål: Er dagens pensjonsregler gode nok til å fange opp hvordan moderne helsetjenester faktisk er organisert og hvordan ansatte faktisk arbeider? For Norsk Radiografforbund er svaret nei. Vi trenger et pensjonssystem der det er en rimelig sammenheng mellom den lønnen du har tjent, arbeidet du har utført og pensjonen du får. bent.r.mikalsen@radiograf.no

HOLD PUSTEN 5/2026

Kan vi forbedre arbeidsflyten for bedre pasient outcomes? Med MEDRAD® Centargo tar det bare 20 sekunder å klargjøre CT-injektoren for en ny pasient.1 Finn ut mer om hvordan Bayer forbedrer CT-arbeidsflyter på:

Bare ta kontakt om du vil vite mer!

Regional Manager Marius Lindhom Ackenhausen Mobile: +47 99 64 89 36 E-mail: marius.ackenhausen@bayer.com

MEDRAD® Centargo is a CE marked medical device (CE 2797). Manufacturer: Bayer. ©2025 Bayer. Reference: 1 Kemper C, et al. Medical Devices: Evidence and Research. 2022;15:79–87. Bayer AS | Drammensveien 288 | NO-0283 Oslo | Tel: +47 23 13 05 00 | radiology.bayer.no

2797

PP-M-CEN-NO-0044-1

https://radiology.bayer.no/products/medrad-centargo

DOKTORGRAD

Veien til en doktorgrad TEKST OG FOTO: TONE RISE

å NRFs årlige Høstkonferansen og Lederdagene – to konferanser for henholdsvis tillitsvalgte og ledere der en del av programmet er felles, snakket Mette Karen Henning og Øystein Kallevåg om veien frem til en doktorgrad. Henning, som til daglig er fagradiograf på CT ved OUS Rikshospitalet, disputerte i 2025, mens Kallevåg er midt oppi doktorgradsforløpet, samtidig som han er fagradiograf på MR hvor han har ansvar for forskningsprosjekter i kombinasjon med klinisk arbeid ved Stavanger universitetssjukehus. – Som ph.d.-kandidat er du en del av et større nettverk, og den viktigste lærdommen for meg var kanskje hvor avhengig man er av å være mange for å komme i mål, sa Henning og la til: – Det å jobbe med en ph.d. er et stort prosjekt. Hun vektla hvor viktig det er at ledere er involvert og støttende: – Det er viktig for begge parter at man skal komme i mål.

bruker mye av fritiden på studiet og oppgaven, mens er man tatt opp i et ph.d.-program, er det krav til veiledning et cetera, i tillegg har man lønn og samme rettigheter som en vanlig arbeidstager. Dette kan være en grunn til at nivået på masteroppgavene påvirkes negativt, for der har man ingen slike rettigheter, sa Henning. Hun forteller om at flere ting lå til rette da hun kom inn i ph.d.løpet ti år etter at hun hadde tatt sin master:

«Det var viktig at lederne visste hva jeg sto i, særlig når det oppsto ting jeg ikke var helt forberedt på.»

Interessen for forskning og motivasjonen var der, hun hadde drevet med egne kvalitetsprosjekter, hun fikk være med i et prosjekt, hun hadde motiverende ledere, og en radiolog ved avdelingen stilte som medisinsk ansvarlig. Videre var prosjektet lokalt forankret, hun hadde kolleger som heiet, finansieringen var i boks og hun hadde støtte av familien. Hun kom også inn på det praktiske når man søker opptak i et doktorgradsprogram: Du må ha mastergrad med karkateren B eller bedre på oppgaven, et godkjent forskningsprosjekt inkludert finansiering, én hovedveileder og to biveiledere, alle med ph.d. Graden tildeles på grunnlag av: a) En godkjent opplæringsdel som utgjør 30 studiepoeng der halvparten er obligatoriske emner og den andre halvparten er valgfrie emner. b) Godkjent vitenskapelig avhandling. c) Godkjent disputas, som består av en prøveforelesning der man får tildelt tema to uker i forveien, og offentlig forsvar av avhandling som del av disputasen – med to opponenter. Hun sa at det er et stort apparat i sving før en disputas. – En disputas har er et stramt oppsett med bedømmelseskomité og disputasleder, og mange detaljer som skal på plass. Det er en høytidelig seremoni og en dag med store forventninger fra mange. For min del Mette Karen Henning og Øystein Kallevåg fortalte om erfaringene de henholdsvis har gjort foregikk alt på engelsk. Disputasmiddagen og gjør seg med sine ph.d.-løp. er som et bryllup med bare én person i hovedrollen. Henning fortalte om et krevende løp. Hun hadde på forhånd forUnderveis brukte hun femti prosent av arbeidstiden til å jobbe ventet at ph.d.-løpet ville gi fleksibilitet og være et mer familievennmed ph.d-en. lig prosjekt enn det som viste seg i praksis. – Det var viktig at lederne visste hva jeg sto i, særlig når det opp– Det ble en bratt læringskurve, og mye ukjent mark. Vit at det sto ting jeg ikke var helt forberedt på, sa Henning, vil oppstå utfordringer! Med datainnsamling, veiledere, publiseHun kom også inn på at man når man jobber med en ph.d., er med på et mer ryddig opplegg enn man er som masterstudent. Hun ring, og disputasen. Og husk at livet også skjer i disse årene, og det er viktig å ikke gi opp. forklarte at når man er i et masterløp, er man ofte mer alene og

HOLD PUSTEN 5/2026

– Når utfordringer oppstår, er det ekstra viktig å ha støttende og oppmerksomme ledere og kolleger – å være en del av et større fellesskap, sa hun. Underveis er du veldig avhengig av mange mennesker – spesielt når du tar ph.d. i klinikken og skal rekruttere pasienter, påpekte Henning. Hvorfor trenger vi radiografer med ph.d.? spurte hun så. Hun svarte at blant sykehusenes lovpålagte oppgaver finner vi utdanning av helsepersonell og forskning, med en p.hd. har du såkalt førstestillingskompetanse, og da har du en formell kvalifikasjon som gir rett til å søke undervisnings- og forskerstillinger ved høyskoler og universiteter. Det innebærer også dokumentert pedagogisk kompetanse og forskningskompetanse, noe som kan gi tilgang til faglig fristilling og som gir mulighet til å veilede master- og doktorgradstudenter. – Førstestillingskompetanse sikrer høy faglig kvalitet i undervisning og forskning, og legger grunnlag for forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling, sa hun.

Decotron blir til Santax Medico

– Går opp veien Vi må jobbe for å få på plass en kultur for at radiografer skal ta phd. Radiografer som tar ph.d. i dag, går opp veien selv i større eller mindre grad, det er lite tilrettelagt, sa Øystein Kallevåg. – Derfor er det viktig at vi som driver med dette eller har tatt en ph.d., deler våre opplevelser, så andre kan vite hva de går til. Det gjorde ikke jeg før jeg begynte, sa Kallevåg og fortalte så om hva som driver ham: – Det å hele tiden få lære noe nytt, det var også derfor jeg begynte med MR i sin tid, «her blir jeg aldri utlært», tenkte jeg. Han ble også motivert av masteren han tok: – En tid etter at jeg var ferdig med den, savnet jeg å jobbe akademisk. Dessuten ønsket jeg å delta aktivt i forskning, i stedet for å tilrettelegge for andres prosjekter, sa Kallevåg og la til: – Skal du bli tatt på alvor og bli inkludert i forskningsmiljøer, må du opp på ph.d.-nivå. Han fortalte at et ph.d.-løp krever stor grad av konsentrasjon i perioder. Noen ganger trenger du å jobbe hundre prosent, publiseringer er for eksempel krevende, andre ganger har du roligere perioder. Og det er ikke slik at man alltid styrer arbeidsmengden selv, det er avhengig av mange faktorer. Kallevåg benyttet anledningen til å fastslå at radiografer bør utvikle egne prosjekter. – Det har det vært lite av, de blir heller med i andres prosjekter. Og har du en ph.d., kan du være med og ta ansvar for profesjonen vår, når radiografer tar ph.d., er de med og bygger radiografprofesjonen, bygge veien, selv om andre ikke nødvendigvis går akkurat samme vei. Han sa også at et ph.d.-løp ikke er gjennomførbart uten en sterk motivasjon. – Dessuten må du ha evne til å stå i uavklarte situasjoner i lang tid. Så gjentok han hvor viktig det er å bygge en kultur for at radiografer skal ta ph.d. Etter foredragene tok NRF-forbundsleder Bent R. Mikalsen ordet og sa at profesjonen ikke blir sterkere enn de som jobber i den. Forbundslederen fører selv liste over radiografer med ph.d. i Norge, den har så langt 21 navn. tone.rise@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 5/2026

Samme folk. Samme kvalitet. Nytt navn.

www.santax.com Vi er en del av Santax Nordic Group med kontorer i Oslo, Stockholm, København og Paimio

Santax Medico Industriveien 1, 2020 Skedsmokorset T: +47 63871200, firmapost@santax.no www.santax.com

HELIUMMANGEL

Stadig flere MR-maskiner har en lukket heliumkrets og er ikke avhengig av etterfylling av helium, som denne fra Siemens som ble vist frem på ECR i Wien 2025. På standen applikasjonsspesialist Rolf Svendsmark. FOTO: TONE RISE

Potensiell heliummangel på sikt Iran-krigen reduserte den globale produksjonen og leveransen av helium. En eventuell heliummangel kan få konsekvenser for MR. TEKST: TONE AGUILAR

mars ble gassanlegget Ras Laffan i Qatar ødelagt av bomber. Dette tok over natten bort en tredjedel av verdens heliumproduksjon, og ifølge selskapet Westair Gases, som blant annet levrer medisinsk gass og utstyre, vil dette påvirke den globale leveransen av helium i år fremover. En begrenset trafikk gjennom Hormuzstredet som følge av Irankrigen har også rammet den den globale heliumleveransen.

Siden helium som kjent brukes til å kjøle ned magneten i MR-maskiner, kan en mangel få følger for gjennomføringen av MR-undersøkelser, noe blant annet Dagens Medisin har omtalt.

Oppdateringer hver fjortende dag Harald Johnsen, direktør for støttetjenester og adminitrative kjøp i Sykehusinnkjøp, sier til Hold Pusten at norske sykehus får heliumet de trenger. – Vi overvåker situasjonen, og det

vil vi fortsette med, men det er ingen grunn til bekymring, uttaler han og legger til: – Kontakten vår med leverandørene er tett, og vi får oppdateringer hver fjortende dag, eller oftere hvis det skjer noen større forandringer. Norge får mesteparten av heliumet som sykehusene benytter, fra USA og Algerie. – Det tyder ikke på at situasjonen for oss blir akutt i nær framtid, men det

HOLD PUSTEN 5/2026

er en stor fabrikk som er ute av drift i Qatar, og vi vet ikke hva som skjer om tre-fire år, påpeker han. – Vi har spurt leverandørene om dette, men de sier det er vanskelig å komme med noen prognoser. De mener imidlertid at de skal kunne levere i tråd med avtalene vi har. – Men det er klart at hvis det blir knapphet på verdensmarkedet, vil prisene gå opp, uttaler han. Hvilket de har gjort i forbindelse med situasjonen rundt Iran-krigen. Skulle situasjonen forverres, sier han at helseforetakene har rutiner for hva de skal gjøre. – Og heldigvis så har sykehusene flere nyere MR-maskiner som ikke er så avhengig av helium, trekker han frem.

Manuel Henriquez.

Harald Johansen.

Reduserer quench-risiko

– Alle høyfelts-MR-maskiner er avhengige av helium for kjøling av den supraledende magneten, men det er forskjeller i mengde helium og om det må etterfylles, sier han og forklarer at supraledende MR-magneter litt forenklet kan deles inn i tre: konvensjonelle, resirkulerende og permanent forseglede. Eldre konvensjonelle magneter trenger 1500–1700 liter helium, og de kan kreve etterfylling, særlig etter quench. Resirkulerende magneter, såkalte Zeroboil-off, har et stort heliuminnhold, men minimalt forbruk i normal drift. Den nyeste generasjonen magneter er de permanent forseglede. – De nyeste magnetene trenger under en hundredel helium i forhold til det eldre magneter trenger, og de har ikke behov for etterfylling, fremhever Henriquez. – Ved heliummangel beskytter det oss å ha denne typen MR-maskiner fordi magnetene allerede er fylt og kalde, og de forbruker svært lite helium til daglig. Han forteller at en stadig økende andel av MR-parken tilhører disse nyere systemene. – Ved OUS er de aller fleste MR-ene Zero-boil-off eller forseglet, forteller han og legger til: – Pasienter som er henvist til MR ved OUS, skal derfor ikke være bekymret. Undersøkelsene går som normalt, og vi følger forsyningssituasjonen tett sammen med leverandørene. post@holdpusten.no

FOTO: ØYSTEIN HORGMO, UIO

«Angrepene på Ras Laffan tok på kort sikt om lag en tredjedel av verdens heliumforsyning ut av markedet.» Prisen presses opp Ved Oslo universitetssykehus (OUS) forteller Manuel Henriquez at anskaffelser av MR-maskiner som er mindre avhengige av helium er en av de langsiktige strategiene de har for å imøtekomme en situasjon med heliummangel. Henriquez er avdelingsleder ved Medisinsk-teknologisk avdeling ved OUS. – Men så langt har vi ikke opplevd redusert tilgang på helium, og planlagte MR-undersøkelser går som normalt, sier han til Hold Pusten og fortsetter: – Angrepene på Ras Laffan tok på kort sikt om lag en tredjedel av verdens heliumforsyning ut av markedet. Hvor mye av markedet som er redusert for året totalt, er mer usikkert, men det antas at den globale forsyningen på årsbasis er elleve prosent mindre. Den mest håndfaste konsekvensen, sier han, er økt pris. – For selv om USA er landet som produserer mest helium og forsyningen ikke utelukkende kommer fra Midtøsten, er helium et globalt marked hvor et stort bortfall presser prisen opp, understreker han. – For oss er derfor pris hovedrisikoen, ikke stopp i planlagt MR-drift.

HOLD PUSTEN 5/2026

Henriquez sier videre de har en tett dialog med leverandørene. – Vi har bedt om å bli varslet tidlig dersom lagrene blir kritiske, slik at vi kan planlegge fremfor å bli overrasket, legger han til. – Om det blir nødvendig, så vil vi prioritere helium til der det trengs mest. I tillegg overvåker de drift og vedlikehold for å redusere quench-risiko. – Fordi en quench utløser et stort og akutt heliumbehov, påpeker han og utdyper: – Ved quench er ikke MR-magnetens supraledende spole kald nok, hvilket gjør at den får en indre motstand og det skjer en kjedereaksjon som bidrar til at den varmes opp enda mer. Da kokes heliumet, og det går fra væske til gass og blåses ut i det fri gjennom MR-maskinens sikkerhetsmekanisme. Etter en quench må derfor magneten fylles på nytt med helium, og Henriquez fremhever at enkelthendelser som quench og kryogenisk service krever en stor etterfylling av helium. Likeledes krever det en stor førstegangsfylling når nye magneter skal settes i drift. – Konsekvensen ved slike hendelser i en situasjon med mangel på helium, er forlenget nedetid på den aktuelle maskinen og høyere kostnad, men ikke stopp i det samlede MR-tilbudet, understreker han.

Eldre magneter krever mest helium Hvor mye helium en MR-maskin trenger, presiserre Henriquez at varierer.

FOTO: SYKEHUSINNKJØP

PÅ TOMANNSHÅND

– Vi må få pensjon ut fra det vi faktisk har tjent Ann Inger Ripe kjemper for at radiografer som går beredskapsvakter, må få pensjon basert på hele lønna, slik ansatte i Forsvaret får. TEKST: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN

un kikket på pensjonsordningen sin gjennom KLP for en tid tilbake. Snart forsto Ripe at pensjonen hun vil få blir lavere enn forventet. Årsaken er at lønna for vaktene hun har gått ikke regnes som pensjonsgivende inntekt, etter et langt yrkesliv. Ann Inger Ripe ser med engasjement tilbake på da hun startet i yrket, selv om ikke alt virker rett med pensjonen.

Store plater Da Ripe begynte som radiograf i 1992, var røntgenbildene fremdeles store filmplater som måtte fremkalles i mørkerom. CT-maskinen på Haukeland kunne ta åtte snitt av hodet. Digitale bilder, tredimensjonale rekonstruksjoner og avanserte behandlinger med kateter var kun fremtidsmusikk. I dag er hun 65 år og står midt i høyteknologiske behandlingsrom hvor pasienter med livstruende blødninger kan få behandling gjennom et kateter som føres inn i en blodåre i lysken. – Når jeg ser tilbake, er det nesten vanskelig å forstå hvor stor utviklingen har vært. Vi har vært med på en teknologisk revolusjon. Mulighetene vi har i dag, var rett og slett utenkelige da jeg startet, sier hun. 35 år senere er Ripe fortsatt på Haukeland universitetssjukehus. Det var egentlig nesten litt tilfeldig at hun ble radiograf. – Jeg visste at jeg ville jobbe i helsevesenet. Røntgen virket spennende, men jeg visste egentlig ikke så mye om hva radiografer gjorde. Først da jeg kom inn i yrket, skjønte jeg hvor variert det var. Jeg fant snart ut at dette var midt i blinken for meg. Det første året arbeidet hun ved den daværende røntgenavdelingen på Florida sykehus. – Det var en liten og oversiktlig avdeling. Vi tok skjelettbilder, thorax og en del gjennomlysninger av mage og tarm. Det var en veldig fin skole. Jeg fikk lære grunnleggende radiografi i et roligere tempo enn vi jobber i nå, forteller hun humrende. Så ventet Haukeland. Ripe husker godt følelsen av å komme til et mye større universitetssykehus. – Jeg grudde meg litt. Det virket enormt. Men jeg fikk begynne med de undersøkelsene jeg allerede kunne, og så

Ann Inger Ripe. FOTO: PRIVAT

bygde erfaringen seg gradvis opp. Etter hvert gikk jeg inn i tredelt turnus med dag, kveld og natt. Variert døgnrytme har vært litt krevende av og til, forteller hun.

Science fiction På begynnelsen av 1990-tallet var arbeidsdagen altså en helt annen enn den er i dag. Ikke bare måtte alle røntgenbilder fremkalles på film. Radiografene måtte også passe på eksponeringen, vente på fremkalling og henge bildene opp før radiologen kunne tolke dem.

HOLD PUSTEN 5/2026

ILLUSTRASJONFOTO: GORODENKOFF/ISTOCK

– Den gangen fikk vi stadig høre at det snart kom en tid hvor bildene skulle vises direkte på en skjerm. Vi syntes nesten det hørtes ut som science fiction, fremhever hun. I dag tydes som kjent bildene på digitale skjermer i løpet av sekunder. Datamaskiner beregner tredimensjonale modeller av blodårer, organer og skjelett. Kunstig intelligens brukes som støtte i stadig flere og mer avanserte undersøkelser. – Det er nesten ingen del av faget som ikke har forandret seg. Maskinene er blitt raskere, bildene mye bedre, stråledosene lavere og mulighetene for behandling langt større. Den største forandringen har Ripe likevel opplevd etter at hun spesialiserte seg innen angiografi og intervensjon. Hun beskriver det som overgangen fra å ta bilder av skader og sykdom, til å være med på å behandle den. – Det var blant annet dette som gjorde at jeg søkte meg dit. Jeg har alltid likt teamarbeid, og her er vi tett på pasienten hele veien. For intervensjonsarbeidet vi gjør kan minne om hva som skjer på en operasjonssal, forklarer hun. Radiografene er sterilt oppdekket. De bærer tunge blyforklær under sterile

HOLD PUSTEN 5/2026

frakker. Rundt pasienten står lege, radiografer og ofte anestesisykepleier eller anestesilege. Store skjermer viser blodårene i sanntid mens katetre og tynne vaiere navigeres gjennom kroppens kar-system. – Mange tror vi bare tar bilder. Men ofte er bildene selve verktøyet som gjør behandlingen mulig. Gjennom et lite innstikk kan legene stoppe livstruende blødninger, åpne trange blodårer med ballonger, legge inn stenter eller fjerne blodpropper. Pasienten slipper ofte store åpne operasjoner. – For mange pasienter betyr dette kortere sykehusopphold, mindre belastning og raskere rehabilitering. For noen utfører vi livreddende behandling.

Store team Hun peker mer på at radiografens rolle har utviklet seg enormt. At innholdet i jobben har blitt så mye mer at det bare skulle mangle at man får pensjon for hele lønnen. – Vi må kunne avansert bildeteknologi, kjenne utstyret ned til minste detalj. Teknologien utvikler seg så raskt at vi aldri blir ferdig utlært. Maskinparken på Haukeland er også

en helt annen enn da hun startet. – Den gangen hadde vi noen få laboratorier for angiografi. Nå har vi fire moderne laboratorier inkludert en hybridstue hvor radiologi og kirurgi møtes. Hvis det blir nødvendig, kan kirurger og intervensjonsradiologer behandle den samme pasienten samtidig. Hun smiler når hun beskriver utviklingen. – Det er fascinerende å tenke på hvor langt vi har kommet. Det som var umulig for 20 år siden er blitt rutine i dag. Samtidig er det et fysisk krevende arbeid, mener hun. Blyforklær kan veie mange kilo. Prosedyrene varer ofte flere timer. Radiografene står store deler av arbeidsdagen. – Når det virkelig haster, tenker man ikke på det. Da handler alt om pasienten. Men når dagen er over, kjenner vi det godt i kroppen. Arbeidet stopper da nettopp heller ikke når ordinær arbeidstid er over. Vakt uten pensjon Som mange radiografer går Ann Inger Ripe i beredskap. Vakttelefonen kan ringe når som helst. En alvorlig trafikkulykke. En stor blødning. Et

PÅ TOMANNSHÅND hjerneslag. Innen en halvtime skal hun være på sykehuset. – Når jeg har beredskapsvakt, kan jeg ikke planlegge kvelden som andre. Jeg må være i nærheten av sykehuset og klar til å reise med en gang telefonen kommer. Dette er ikke fritid. Det er en del av jobben, formaner Ripe. Denne kampen som hun bidro til å løfte i NRK Dagsrevyen 1. juli i år, startet da hun begynte å undersøke pensjonen sin. For etter pensjonsreformen som kom fra 2011 bør alle over 18 år forholde seg til egen pensjon. – Jeg nærmer meg jo pensjonsalderen og gikk inn på KLPs pensjonskalkulator. Jeg reagerte på at beregnet pensjon var så mye lavere enn jeg hadde forventet. Da jeg spurte hvorfor, fikk jeg vite at store deler av inntekten min ikke var med i pensjonsgrunnlaget som rapporteres inn, uttrykker Ripe storøyd og har forbundsledelsen med seg. Vakttilleggene utgjør rundt 20 prosent av hennes lønn. For mange radiografer er andelen enda høyere.

Dom i Høyesterett Ifølge Norsk Radiografforbunds forhandlingssjef Ole André Gjerde, er det ikke uvanlig at variable tillegg utgjør over 200 000 kroner i året. Det er mer enn 30 prosent av grunnlønnen for flere. Problemet er avklart, at denne delen av inntekten ikke telles med når pensjonen beregnes. Bakgrunnen er at arbeidet på beredskapsvakt registreres som overtid. – Problemet er at disse vaktene ikke er noe radiografene kan velge bort,

Løp og kjøp

«Når jeg har beredskapsvakt, kan jeg ikke planlegge kvelden som andre. Jeg må være i nærheten av sykehuset og klar til å reise med en gang telefonen kommer. Dette er ikke fritid. Det er en del av jobben.» skriver Gjerde i en kommentar på raiograf.no. – Ordningen med beredskap er en integrert del av stillingene. Sykehusene kan ikke tilby akutt behandling uten at radiografer står i beredskap hele døgnet. Da mener vi også at pensjonsgrunnlaget må gjenspeile den faktiske inntekten, poengterer også Gjerde. Han viser til dom i Høyesterett i saken om ansatte i Forsvaret, som fikk medhold i at variable tillegg skulle gi opptjening av pensjon. Selv om dommen gjelder en annen hovedtariffavtale, mener Gjerde at prinsippet er viktig. – Det må være en sammenheng mellom det du faktisk tjener gjennom et langt arbeidsliv, og den pensjonen du sitter igjen med, fremhever han. Med til historien hører at regjeringen har erklært 2026 som totalforsvarsåret for å styrke samspillet mellom militære og sivile aktører i norsk beredskap. Helsevesenet er en sentral del av totalforsvaret, og sykehusene skal kunne opprettholde kritiske helsetjenester også ved kriser av alle slag.

annonse i Hold Pusten! Kontakt salgssjef Anne-Lise Fængsrud Tlf: +47 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Radiografi er en nøkkelfunksjon i akutt diagnostikk og behandling, og radiografer er derfor en viktig del av sykehusenes beredskap. Da må man ha folk som går vakter, og får pensjon for hele jobben når de blir pensjonister. Ripe er enig i det Gjerde uttrykker. – Jeg synes det er vanskelig å se den prinsipielle forskjellen. Vi er bundet av en beredskap som sykehuset er helt avhengig av. Da burde også den delen av lønna telle med når vi pensjoneres. – Hvordan var det å stå frem på Dagsrevyen med en så vesentlig sak? – Det er ikke en rolle jeg oppsøker, svarer hun leende. – Jeg liker meg egentlig best bak apparatene som lager bilder, og ikke foran kamera. Men noen må fortelle hvordan dette faktisk er. Hvis min historie kan bidra til at saken blir tatt videre, så er det verdt det. Også hun håper forbundet løfte saken politisk, for dette handler om mer enn bare hennes egen pensjon. – Jeg håper saken kan føre til at ordningene blir mer rettferdige, også for dem som kommer etter oss. Ingen klarer nå frem med dette alene. Derfor er det en styrke å ha et forbund som kan arbeide systematisk med alle vesentlige spørsmål. Noen må fronte viktige saker, men NRF sitter nærmere makta og får ta saken videre, bedyrer hun. – Det er en trygghet for oss som er organiserte. I tiden fremover tror jeg flere forbund melder seg på tilsvarende saker for å kjempe om pensjon for sine medlemmer. post@holdpusten.no

Her treffer du over 12 000* radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no *Tall fra Kantar

HOLD PUSTEN 5/2026

ATLE 180 ®

Gunnbjørg Engmark styrker Njord-teamet i Norge.

Smidig Pasientforflytning

Gunnbjørg er autorisert radiograf og har arbeidet klinisk siden 2013. Hos Njord International vil hun bistå våre kunder med opplæring, introduksjon og implementerinwg av Atle® 180, samtidig som hun fortsetter sitt kliniske arbeid som radiograf ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Med sin solide kliniske erfaring vil Gunnbjørg styrke støtten til norske radiologiske avdelinger og bidra til en trygg og effektiv innføring av Atle® 180.

www.njordmedtech.com

KRONIKK

Hvem skal utvikle helsevesenet? I en helsetjeneste uten reserver må kompetanseutvikling handle om nyskaping – hos dem som kjenner utfordringene best. GUNN-BERIT NEERGÅRD

elsevesenet står i en bemanningskrise som vil ramme alle profesjoner. I kronikken «Alle mann til pumpenene» i Dagens Medisin setter Norsk Radiografforbund med rette søkelys på at fremskrivninger fra SSB og Helsepersonellkommisjonen peker mot at vi vil få en underdekning på opptil 600 radiografer innen 2040. Kompetanseutvikling trekkes ofte frem som en nøkkel for å beholde dem som allerede er i tjenesten. Denne utviklingen må handle om nettopp nytenkning og Gunn-Berit Neergård er utdannet sykepleier og jobber som seniorforsker ved et nasjonalt nyskaping. Helsepersonell, nyutdannede senter for fremragende utdanning, SFU Engage, som drives av NTNU og Nord universitet. FOTO: ELIN IVERSEN/NTNU. så vel som erfarne, må få kompetanse til å utvikle egen profesjon, arbeidsproVi vet ikke om helsevesenet er klart med faglige og etiske linser på. De ser sedyrer, og utdanning. De skal eie sin for et slikt søkelys. Om foretakene, komflaskehalser, smertepunkter og kostfremtid. munene, små og store klinikker nadssluk. Mange tenker: «Dette Mange kjenner til begrepet innovavil investere tid og ressurser burde noen gjøre noe med». sjon. Jeg synes vi bør bli kjent med intrafor å gi sine ansatte denne Sannheten er at kanskje prenørskap – som er entreprenørskap Her kan du endringskompetansen. ingen andre observerer innenfor en etablert bedrift. Det lese mer om Kanskje får vi ikke nettopp denne handler om at ansatte bruker det omtalte videreengang nok deltagere delen av helinnovasjon til å skape endutdanningsemnet. til emnet. Men etter sevesenet. ring og ny verdi i eksisteHer finner å ha forsket på helseHvert rende organisasjoner, fra du den omtalte personells innovative profegulvet og opp. Dette kan kronikken. kraft og kompetanse i sjonsresultere i nye produksnart ni år er jeg ikke i tvil: blikk teller. ter, tjenester og orgaHelsepersonell ser utfordrinObservasjoner nisatoriske enheter, uten gene – og mulighetene. De må få og erfaringer må at idéhaveren må stifte et utvikle helsevesenet i tråd med sine erfaomsettes til endringer. enkeltpersonforetak. Intraprenører trengs i alle pro- ringer, sin kompetanse og sine verdier. Slik blir arbeidsplassen (i Dette kan også være et karrierefesjoner, i alle institusjoner og i alle dette tilfellet helsevesenet) en arena fremmende tiltak. Når helsepersonell deler av landet vårt. der vi tar tak i utfordringer og snur dem utvikler ny verdi, utvikler de samtidig Vi trenger dem som utvikler – uten å til verdiskaping, sammen med kolleger, forlate rollen som klinikere. Derfor har vi seg selv. Det gir rom for å kombinere pasienter og pårørende. Dette kan være faglig tyngde, samarbeid og kreativ ved NTNU skapt et helt nytt tverrfaglig revolusjonerende sprang, eller små, problemløsning med etisk dømmekraft videreutdanningsemne for helsepersoknapt merkbare steg, som likevel skaper nell. Deltagerne får direkte erfaring med og systemforståelse. Gevinsten kan stor verdi for pasienter og system. Ved å bli stor – både for den enkelte og for snakke om nettopp intraprenørskap foku- å utvikle sitt eget innovasjonsprosjekt i helsetjenesten. serer vi på klinikeren som endringsagent. egen avdeling. Målet er å fremme intraprenørskap i helsevesenet; endring fra Klinikere observerer pasienter, pårøpost@holdpusten.no gulvet! rende og kollegers daglige utfordringer

HOLD PUSTEN 5/2026

STEMMEN FRA PRAKSIS

Feil vinkel – blenderlyset slås på, og skyggen viser at strålene ikke treffer vinkelrett på detektoren.

Riktig vinkel – røntgenrøret justeres til skyggen «forsvinner».

Sentrert – til slutt sentrerer man i albueleddet.

Skyggepinnen.

Skyggepinnen – et enkelt hjelpemiddel VED TOMMAS SÆTRE, RADIOGRAF PÅ HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

i forhold til rommets geometri, men ved hjelp av skyggepinnen oppnår man igjen vinkelrett treff på detektoren, og de vanlige bildekriteriene oppfylles. Uten forvrengning og åpne ledd i fotroten.

ed røntgenundersøkelser av immobile, skadde og nyopererte pasienter er geometrien en utfordring. Når pasienten ligger i seng eller på båre, må posisjoneringen ofte improviseres. Med bare øyemål til hjelp kan det være vanskelig å se at røntgenrøret treffer som ønsket på anatomien, og samtidig helt vinkelrett på detektoren Resultatet kan bli uheldige projeksjoner, forvrengninger og behov for omtak. For å gjøre denne innstillingen enklere har jeg laget et lite hjelpemiddel jeg kaller «skyggepinnen».

Skyggen kan også brukes aktivt Tommas Sætre er radiograf på Haukeland universitetssjukehus.

å passe anatomien. Deretter tilpasser man røret til detektoren. Se for deg at en nesten urørlig intensivpasient trilles inn på labben. Ortopeden mistenker en fraktur i albuen og trenger et perfekt sidebilde. Å legge detektoren flatt, med albuen i standard sideposisjon oppå, er Et enkelt prinsipp her ikke mulig. Oppdraget virker vanskelig! Skyggepinnen består av en tynn pinne Varsomt får man lagt detektoren mellom som står 90° på et flatt platå. Denne teipes arm og kropp, og forholdet mellom anatil detektoren på et tilfeldig sted. Når man slår på blenderlyset og sentrerer på pinnen, tomi og detektor er godt. Men detektoren blir veldig skråstilt, og det er vanskelig å kaster den en skygge på detektorflaten. se hvordan man skal vinkle seg inn. Ved å endre røntgenrørets Men skyggepinnen løser dette, vinkel, rotasjon og høyde og man oppnår kjapt vinkelkan man observere hvorHer kan rett treff på detektoren, før dan skyggens retning du se hvordan finjustering og sentrering i og lengde endres. Når skyggepinnen brukes. leddet. skyggen forsvinner helt, Et annet eksempel: En står røret vinkelrett på pasient med strengt ryggleie detektoren. Dette gir og spissfot trenger et skråbilde et raskt, intuitivt visuelt av foten. I slike tilfeller forventer hjelpemiddel uten behov man ofte et suboptimalt bilde – vi for innebygd vater eller digikan jo ikke trylle ... tale indikatorer. Men hvorfor ikke prøve å trylle? Leggen løftes med puter, og ved hjelp av en detekPraktisk nytte torholder oppnår man en god fotdetektorMetoden er spesielt nyttig ved ekstremiposisjon, der detektoren står 45° vinklet i teter, som for eksempel albue, håndledd forhold til foten. Detektoren er helt skråstilt eller fot. Prioritet én er å få detektoren til

HOLD PUSTEN 5/2026

Jeg bruker også skyggepinnen til å finne riktig stråleretning på noen vinklede projeksjoner. Igjen gjelder dette situasjoner hvor pasienten ikke klarer skolebokprojeksjonene. Da er ikke målet å vinkle til skyggen forsvinner, men å aktivt bruke skyggen for å vise retningen på strålene. Eksempler kan være: • Coyle’s view (som friprojiserer caput radii) – skyggen peker vinkelrett på ulna. • Vinklet side håndledd – skyggen blir parallell med underarmen. • Thorax i seng med raster – med rasterlamellene vertikalt og ønske om noe caudal strålegang, skal skyggen vises vertikalt på rasteret. Når man har oppnådd det, kan man sentrere på sternum og unngå grid cutoff.

Videre tanker Den første skyggepinnen laget jeg av en post-it-lapp og litt teip. Så fant jeg en liten lekeflaggstang i lekekassen i barndomshjemmet, og denne brukte jeg i mange år. Nå har verkstedet her på Haukeland brukt 3D-printer til å lage flere varianter i et plastmateriale som er enkelt å rengjøre. Skyggepinnen er ingen avansert oppfinnelse. Likevel har den gjort arbeidshverdagen min enklere gjennom mange år. Kanskje har også andre radiografer utviklet små hjelpemidler som fortjener å deles med fagmiljøet? post@holdpusten.no

DET AKADEMISKE KVARTER

Hvem videreutvikler radiografifaget?

adiografi er et fag i rask utvikling. Kunstig intelligens med ny arbeidsflyt og nye bildediagnostiske metoder skaper stadig nye muligheter, men også høyere krav til oss som yrkesutøvere. Dette vil, som både min kollega Linda Hafskjold og NRF-leder Bent Ronny Mikalsen skrev om i forrige Hold Pusten, kreve en styrket grunnutdanning, spesialisering og etter- og videreutdanning. Vi må stadig tilpasse utdanning og spesialisering til den teknologiske utviklingen, samtidig som radiografer må ha en stødig basiskunnskap i temaer som for eksempel anatomi, sykdomslære, kommunikasjon og grunnleggende strålefysikk, som ikke endrer seg like raskt.

«Dersom radiografi skal ha et sterkt kunnskapsgrunnlag også i fremtiden, må vi sikre rekruttering til forskning og akademiske karriereløp.» Samtidig som vi er inne i en tid med spennende teknologisk utvikling, der vi ønsker å utnytte alle muligheter til det beste for pasientene, står helsetjenesten overfor utfordringer knyttet til ressurser, der mangel på arbeidskraft er blant de største bekymringene. Vi må derfor planlegge for en mer bærekraftig helsetjeneste i fremtiden. I dette landskapet er radiografifaglig forskning viktigere enn noen gang. Radiografifaglig forskning har tradisjonelt hatt et sterkt søkelys på teknologi, bildekvalitet og optimalisering av undersøkelser og behandling. Dette vil fortsatt være sentrale forskningsområder. Men forskning på teknologien alene er ikke nok. Vi må også undersøke hvordan ny teknologi påvirker pasienter, helsepersonell og organiseringen av helsetjenesten. Det er først når vi har tjenester som er verdifulle for pasientenes helse og videre liv samt for helsetjenestens og samfunnets bærekraft, at den teknologiske utviklingen virkelig blir meningsfull. Radiografer møter pasientene gjennom

hele behandlingsforløpet, fra diagnostikk til behandling og oppfølging. Derfor har vi også et spesielt ansvar for å bidra med forskning som belyser pasientenes erfaringer, behov og utfordringer. Hvordan opplever pasienter møtet med stadig mer teknologi? Hvordan opplever ulike pasientgrupper møtet med oss som radiografer? Hvilken betydning har kommunikasjon og informasjon for trygghet? Hvordan kan vi utvikle tjenester som oppleves som helhetlige, effektive og personorienterte? Dette er spørsmål som krever forskning som kombinerer klinisk erfaring, fagkunnskap og forståelse av menneskelige perspektiver. Samtidig må vi rette blikket mot helsetjenestens bærekraft. I årene som kommer, vil vi trenge ny kunnskap om hvordan radiografers kompetanse kan brukes best mulig. Hvilke pasienter skal prioriteres? Hvilke oppgaver bør automatiseres, og hvilke krever fortsatt menneskelig vurdering? Hvilken yrkesgruppe skal gjøre de menneskelige vurderingene i ulike scenarier? Hvordan kan oppgavene forskyves? Hvordan kan vi organisere tjenestene slik at kvalitet, pasientsikkerhet og ressursbruk balanseres på en god måte? Også her trenger vi radiografenes forskningsbidrag, men helst radiografer som bidrar i tverrfaglige forskningsteam. Men kanskje er den største utfordringen ikke hvilke forskningsspørsmål vi skal besvare. Kanskje er det hvem som skal utføre forskningen. Radiografifaget har gjennom de siste tiårene tatt viktige steg inn i akademia. Stadig flere radiografer har mastergrad, og flere fullfører doktorgrad. Likevel er forskningsmiljøene fortsatt små og sårbare. Dersom radiografi skal ha et sterkt kunnskapsgrunnlag også i fremtiden, må vi sikre rekruttering til forskning og akademiske karriereløp. Det innebærer at radiografer må få mulighet til å ta mastergrad og doktorgrad, enten de arbeider innen radiografi, nukleærmedisin, stråleterapi, ledelse eller i akademia. Helseforetak, private aktører,

Ved Elin Kjelle, radiograf og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

universiteter og høyskoler må sammen legge til rette for utdanningsløp som gjør det mulig å kombinere klinisk arbeid og forskning. Det er ikke tilstrekkelig å ønske seg mer forskning dersom vi ikke investerer i menneskene som skal gjennomføre den. Forskningskompetanse handler ikke bare om å publisere artikler. Som min kollega Albertina Rusandu tok opp i sitt innlegg i denne spalten i Hold Pusten nummer 2 2026: Radiografer med master- og doktorgrad bidrar til kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis, innovasjon, bærekraft og kvalitetsutvikling. Om de får mer plass i fagmiljøet, vil de kunne bygge bro mellom klinikk og akademia og bidra til at forskningsresultater omsettes til bedre tjenester for pasientene ikke bare lokalt, men nasjonalt og internasjonalt. Fremtidens radiograffaglige forskning må derfor romme både teknologi, pasientperspektiver og tjenesteutvikling med søkelys på bærekraft. Men den må også handle om kompetansebygging. Uten forskere blir det ingen forskning. Uten sterke akademiske miljøer blir det vanskelig å opprettholde og styrke grunnutdanningen, bygge grunnlag for spesialisering, tilby videreutdanning og videreutvikle faget. Skal radiograf i framtiden være en kunnskapsbasert profesjon i møte med store teknologiske og organisatoriske endringer, må vi investere i neste generasjon forskere allerede i dag. Det er ikke bare en satsing på forskere og akademia – det er en satsing på kvalitet i tjenesten og fagets fremtid. post@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 5/2026

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID

Prøv lykken! Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 6. november 2026, skriv «Kryssord HP 5» i emnefeltet. NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet. På side 40 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

HOLD PUSTEN 5/2026

MIN ARBEIDSPLASS

Radiograf ved BDS i Bodø «M arbeid in s er en s plass» tafett d radiolo er virksom giske avdeli n h ger og eter selv, o g dere presenterer s tter utf Denne ordrer eg ga radiog ng kan du le neste. rafene se om s ved BD om arbeide r S i Bod ø.

FOTO: DHOXAX/ISTOCK

HOLD PUSTEN 5/2026

VED ENHETSLEDER KAREN M. SOMMERSETH

ordlandssykehuset, hjertet i midten av Bodø. Selve byen i seg selv er porten til nord, en by der natur, historie og kultur smelter sammen. Omkranset av høye, majestetiske fjell og det brusende Norskehavet – en spektakulær natur som omtrent bare må oppleves, da ord blir fattige. Om sommeren glitrer midnattssolen over fjordene, og om vinteren danser nordlyset over himmelen. Saltstraumen, som er verdens sterkeste tidevannsstrøm, er bare en av mange naturfenomener som venter den besøkende. Byen som ble gjenreist etter krigens ødeleggelser, bærer minner fra andre verdenskrig og samisk kulturarv. Like viktig som byens puls og opplevelser er tryggheten for innbyggerne, og her spiller Nordlandssykehuset en helt sentral rolle med avansert medisinsk behandling og omsorg. Ikke bare for Bodø, men for store deler av Nordland.

HOLD PUSTEN 5/2026

Små team, store oppgaver Et velfungerende brystdiagnostisk senter (BDS) handler om langt mer enn teknologi og undersøkelser. Det handler om mennesker, trygghet og folkehelse. En tjeneste som kan utgjøre en avgjørende forskjell i menneskenes liv. For brystkreft rammer ikke bare kvinner. Ved BDS i Bodø går dagene fort. Her undersøkes, vurderes, forklares, trøstes, organiseres og diagnostiseres det i høyt tempo. For pasientene er møtet med brystdiagnostikken ofte forbundet med bekymring, uro og spenning. Nettopp derfor betyr det ekstra mye hvordan de blir møtt. Og det er kanskje her avdelingen skiller seg ut; kombinasjonen av høy faglig kvalitet og mennesker som klarer å skape tillitt, bevare ro, varme og humor midt i en travel hverdag. For travel er den. Enheten består av ni radiografer, to merkantile på kontoret og fire radiologer som deler på to stillingshjemler. I tillegg til enhetsleder. Bemanningen er stram sammenlignet med andre avdelinger som gjør cirka like

mange undersøkelser som oss. Vi håndterer et stort volum undersøkelser, kontroller og pasientforløp hver eneste uke. Av ulike typer undersøkelser gjør vi standard mammografi, kontrastmammografi, stereotaksier, ultralyd, biopsier og merkinger. Vi har i tillegg et tett samarbeid med bryst- og endokrinkirurgisk avdeling, både i forbindelse med pakkeforløp og kreftkontroller. MR av mammae gjennomføres på sykehusets røntgenavdeling. Enheten er også med i prosjekter angående bruk av kunstig intelligens. Studien AIMS er et samarbeid mellom UNN, Nordlandssykehuset (NLSH) og Kreftregisteret. Hensikten er å evaluere om KI kan bidra til å effektivisere diagnostikken i mammografiscreening, samtidig som kvaliteten og sikkerheten i brystkreftdiagnostikken opprettholdes. Vi bemanner også mammografibussen, med hele Nordland som område. Fra Brønnøysund sør i fylket til Andenes i nord. Det er et stort maskineri vi holder gående. Mammografiprogrammet er et av de viktigste verktøyene vi har for tidlig oppdagelse av brystkreft i Norge. Gjennom

MIN ARBEIDSPLASS

Elisabeth Handberg (t.v.) og Gry Rosseid på klinisk lab.

Radiograf Svein-Roger Maurseth på lab.

«BDS er en trivelig og travel arbeidsplass. Jeg liker de raske møtene med pasientene og screeningdamene. Jeg synes det ofte blir en fin kontakt når man jobber så fysisk nært, og de er så takknemlige for mammografitilbudet. Spesielt i distriktene der mange har reist langt for å komme til en kort, men viktig undersøkelse». Radiograf Elisabeth

systematisk screening får mange kvinner oppdaget forandringer på et tidlig stadium, noe som kan ha stor betydning for videre behandling og prognose. Radiografene hos oss inngår derfor i en reiseturnus hvor de er på mammografibussen på de ulike lokasjonene. Tre radiografer bemanner bussen, der de screener kvinner i et imponerende tempo med høy omsorgs- og kvalitetsfaktor. Et vanlig antall undersøkelser per dag kan ligge på 90 kvinner, en hvert femte minutt. En slik reiseturnus gjør radiografene godt kjent med hverandre, og det skapes et trygt og godt fellesskap, noe som er både positivt og svært viktig i en så travel hverdag. De er en liten familie som er trygge på hverandre, og som kan støtte seg på hverandre på en helt spesiell måte. I sammenheng med bussreise opparbeides det avspasering som radiografene kan ta ut i lavsesong, det vil si når bussen ikke er i drift. Selv om arbeidsdagene kan være travle, er det motiverende å vite at arbeidet inngår i et nasjonalt program med stor betydning for folkehelsen. Gjennom Mammografiprogrammet, som i år har 30-årsjubileum, og arbeidet til Kreftregisteret, får kvinner over hele landet tilgang til et tilbud som redder liv gjennom tidlig oppdagelse og tett kvalitetsoppfølging. Bildene som tas, vurderes av egne spesialradiografer på avdelingen, for å sikre høy kvalitet i arbeidet.

Her er en del av oss samlet. Bak f.v.: Svein-Roger Maurseth (bak f.v.), Gry Rosseid, Trude Westermann, Camilla Hansen, Elisabeth Handberg, Line Merete Fjordtun og Hanne Grethe Hansen. Foran f.v.: Julie Laukholm og Gunhild Eugenie Kämpe Aass.

HOLD PUSTEN 5/2026

For små og store avdelinger rundt omkring i landet betyr det også at man jobber som en del av et større faglig fellesskap, med felles standarder og høye krav til kvalitet. Samtidig merkes det også lokalt at oppgavene har blitt flere, uten at bemanningen har vokst i samme takt. Ved BDS Bodø gjennomføres et stort antall undersøkelser, og avdelingen jobber kontinuerlig for å unngå etterslep. Det krever høy arbeidskapasitet, fleksibilitet og ansatte som er villige til å strekke seg langt for å gi kvinnene gode og trygge undersøkelser. Det som kanskje imponerer mest på avdelingen, er at kvaliteten ikke lider under tempoet. Tvert imot. Bak hver undersøkelse ligger det grundighet, erfaring og et sterkt fagmiljø hvor radiografer, radiologer, helsesekretærer og øvrige ansatte drar i samme retning. Her hjelper man hverandre uten store ord. Det bare skjer. I en tid hvor helsevesenet stadig må gjøre mer med mindre ressurser til rådighet, er det lett å fokusere på utfordringer. Men historien om BDS i Bodø handler også om noe annet, faglig stolthet, løsningsvilje og mennesker som møter på jobb hver dag med et genuint ønske om å gjøre en forskjell. Og med dette er det viktig at enheten fungerer så bra som mulig. Vi har ikke overflod av ressurser, men vi har folk som får ressursene til å strekke overraskende langt. Enheten er blitt eksperter på å omstille seg raskt, hjelpe hverandre underveis, og holde flyten oppe. Enkelte dager går i et tempo som ville gjort en flyplasskoordinator svett. Brystdiagnostikken er et fagfelt i kontinuerlig utvikling med stadig nye metoder, teknologi og krav til kvalitet. Introduksjonen av kunstig intelligens, mer avansert bildediagnostikk og økt søkelys på presisjonsmedisin bidrar også til rask faglig vekst. Her er det derfor viktig å legge til rette for læring, veiledning, forskning og utvikling. Rekruttering av nye radiografer til fagfeltet er noe vi ser på som en ekstra utfordring her i nord. Store avstander til utdanningsstedene og mindre fagmiljøer enn i de store byene kan skape utfordringer. Nettopp derfor er det blitt ekstra viktig å skape sterke og attraktive arbeidsplasser hvor faglig utvikling, støtte og tilhørighet har sentrale roller. Mammografi er ikke alltid et naturlig førstevalg for nyutdannede radiografer, dette er noe vi ønsker å jobbe mer for. Det

HOLD PUSTEN 5/2026

Disse har vært:

Radiografene Gunhild Eugenie Kämpe Aass (nedenfra), Hanne Grethe Hansen og Line Merete Fjordtun.

er viktig å synliggjøre mammografi som et spesialisert og meningsfylt fagområde allerede gjennom utdanningen. Gode praksisperioder, hospitering og gjerne tettere samarbeid mellom utdanningene og brystsentrene.

Nordnorsk lynne Som innflytter og ny enhetsleder på avdelingen tilvennes jeg med stor glede nordlendingenes direkte fremtoning, hjertelige varme og væremåte. Man føler seg raskt inkludert. Nordlendingene er ofte lite selvhøytidelig, det er mye humor og en kultur for å stille opp for hverandre – den direkte fremtoningen, varmen og humoren reflekteres også i deres møte med pasientene. Man blir tatt så varmt imot, inkludert på en spesiell måte, og raskt en del av laget. Derfor har denne overgangen til arbeidslivet i Nordland vært lettere enn forventet. Veien framover ser jeg på med stor iver og positivitet. Å ha en dedikert gjeng med seg som ønsker å se fremover, jobbe seg faglig sterk sammen og yte godt for pasienter og kvinnene vi treffer i avdelingen hver dag, gir meg glede i et viktig arbeid. Ønsket mitt er at enheten, med alle de ulike profesjonsgruppene som inngår her, går hjem fra jobb med en god følelse av at vi har bidratt av stor betydning, i det som kan være en krevende og følelsesladet opplevelse for mange pasienter. post@holdpusten.no

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS Sør-Helgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus, UNN/Longyearbyen, Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, Harstad sykehus, stråleterapeutene som arbeider med brakyterapi på Radiumhospitalet, radiografene på barnerøntgen ved Haukeland universitetssjukehus, Betanien sykehus i Bergen, Radiumhospitalet, Kysthospitalet i Hagevik, Evidia Stavanger, Flekkefjord sykehus, Lærdal sjukehus, legevakten i Oslo, Narvik sykehus og Ringerike sykehus.

ARTIKKEL FRA RADIOGRAPHY

Innledning ved NRF-fagsjef Håkon Hjemly:

Radiografens rolle i en tid med kunstig intelligens

Kunstig intelligens (KI) får stadig større plass i radiologien, og tas i bruk i blant annet bildebehandling, protokolloptimalisering og pasientposisjonering. Denne utviklingen gir nye muligheter for mer effektive arbeidsprosesser, tidsbesparelser og bedre kvalitet, men reiser samtidig spørsmål om hvordan radiografens rolle og kompetanse påvirkes. Artikkelen som presenteres her, er et resultat av en kvalitativ studie fra tre svenske universitetssykehus, hvor man undersøkte hvordan radiografer og ledere opplever innføringen av KI. Funnene viser et sammensatt bilde: KI oppleves som et nyttig verktøy som kan støtte det daglige arbeidet, men samtidig skaper teknologien usikkerhet knyttet til fremtidige arbeidsoppgaver, kompetansebehov og profesjonell identitet. Mange peker på mangel på strukturert opplæring og begrenset involvering av radiografer i implementeringsprosesser. Samtidig uttrykkes det bekymring for at økt automatisering kan svekke praktiske ferdigheter over tid, mens andre ser muligheter for en mer avansert rolle der radiografer får ansvar for kvalitetssikring og oppfølging av KI-systemer. Selv om studien er gjort ved svenske sykehus, tenker jeg funnene er veldig overførbare til norske forhold, og de understreker betydningen av målrettet kompetanseutvikling og aktiv deltakelse fra radiografer for å sikre en trygg og faglig forankret innføring av KI i helsetjenesten.

Radiographers’ role in the age of AI: A qualitative comparative multi-case study S.L. Sundlanda,b*, L.-L. Lundvallc, H. Gustafssond,e, T. Bjernerf,g,h, J. Kihlbergi,b Department of Radiology in Norrköping, and Department of Health, Medicine and Caring Sciences, Linköping University, Linköping, Sweden Center for Medical Image Science and Visualization, Linköping University, Linköping, Sweden c Department of Health, Education and Technology Technology, Division of Nursing and Medical Technology, Luleå University of Technology University of Technology, Sweden d Department of Health, Medicine and Caring Sciences, Linköping University, Linköping, Sweden e Center for Medical Image Science and Visualization (CMIV), Linköping University, Linköping, Sweden f Division of Diagnostics and Specialist Medicine, Department of Health, Medicine and Caring Sciences, Linköping University, Linköping, Sweden g Department of Radiology, Linköping University Hospital, Linköping, Sweden h Center for Medical Image Science and Visualization (CMIV), Linköping, Sweden i Department of Radiology in Linköping and Department of Health Medicine and Caring Sciences, Linköping University, Linköping, Sweden a b

Articleinfo

Article history: Received 16 December 2025 Received in revised form 26 February 2026 Accepted 2 March 2026 Available online xxx

Introduction: Artificial intelligence (AI) is increasingly integrated into radiology workflows, supporting tasks such as image reconstruction, patient positioning, and administrative processes. While these developments promise efficiency and improved diagnostic quality, their impact on radiographers’ professional roles remains unclear, particularly in Sweden, where formal AI training is absent, and staffing shortages persist. Understanding radiographers’ perspectives is essential for safe implementation and workforce sustainability. This study aims to explore how the professional role of radiographers is influenced by the current and future implementation of AI in radiology. Methods: A qualitative multi-case study was conducted across three Swedish university hospitals. Semistructured interviews were carried out with 18 strategically selected participants, including section leaders, researchers, and department managers. Data were analysed using thematic analysis, focusing on perceptions of AI, its impact on professional identity, and anticipated future tasks. Results: Five themes emerged in each of the 18 cases and were compared across hospitals. Participants reported a lack of training and uncertainty about the future, as radiographers’ roles are rarely considered in technology implementation. Maintaining competence and professional development was highlighted as critical when introducing AI. Conclusion: AI is present in workflows such as image reconstruction, protocol optimisation and patient positioning, but formal training remains limited. Participants viewed AI as both a facilitator of daily work and a potential threat to core tasks, raising concerns about deskilling and loss of identity. Maintaining responsibility for patient safety was emphasised. Thoughtful implementation, structured training, and inclusive planning could enable radiographers to assume advanced roles, including oversight of AI outputs. Implication for practice: Including radiographers in the implementation of AI models and formalising AI education, both in undergraduate education and postgraduate courses, are essential for strengthening the profession. © 2026 The Author(s). Published by Elsevier Ltd on behalf of The College of Radiographers. This is an open access article under the CC BY license (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/).

Keywords: Artiﬁcial intelligence Radiographers Professional role Professional identity

Denne vitenskapelige artikkelen ble først publisert i fagtidsskriftet Radiography nummer 4 i mai 2026, og gjengis her med tillatelse.

HOLD PUSTEN 5/2026

Introduction According to Fridell (2011), a professional role entails an employee having a proper understanding of essential competencies and the nature of their work.1 For Swedish radiographers, these competencies, defined by the Swedish Association of Radiographers (SFR), include patient-centred care, evidencebased practice, quality improvement, patient safety, and informatics.2 These competencies are also mirrored by the European Federation of Radiographer Societies (EFRS). Thus, the radiographer’s role spans both direct patient care, technological expertise and continuous professional development.3 Person centred care is central to radiographic practice in Sweden, involving brief but meaningful patient interactions across all age groups, which includes supporting patients throughout the examination process and ensuring safety through proper use of radiological tools and information and communications technology (ICT).2,4,5 Radiography is associated with high stress, heavy workloads, and irregular hours, which can lead to exhaustion or burnout.6 These pressures may compromise patient safety and are intensified by rising patient volumes and a shortage of qualified radiographers in Sweden.7,8 Technological advancements within radiology are often aimed at streamlining the workflows of radiographers while simultaneously enhancing image quality during diagnostic examinations. The development of new modalities and artificial intelligence (AI) models facilitates the daily tasks of radiographers by, for example, enabling automation in image processing and patient positioning.9,10 However, the continuous development of examination methods and protocols requires radiographers to stay up to date and participate in ongoing training on emerging technologies in order to effectively implement and understand the revised work practices.11,12 Currently, no specialisation or advanced training is available for Swedish radiographers in the domains of AI technology or the implementation and evaluation of radiologic technology. This gap may result in many radiographers lacking the necessary knowledge to utilise the technology effectively in their everyday practice.13–15 There is a limited body of research examining radiographers’ experiences and attitudes towards the implementation of AI and its impact on their professional role. Most of the available studies originate from the United Kingdom, and the Scandinavian research offers minimal focus on Swedish radiographers.10,14–18 Due to significant variations in practice and education internationally, it is challenging to compare findings from other countries with those in Sweden, as substantial differences probably exist in perceptions of AI implementation and associated work tasks within radiology.19 Investigating radiographers’ opinions on AI implementation in radiology is particularly valuable, as AI has grown in popularity and scope across large parts of Europe, affecting all professional groups working in radiological clinics.10,15 Given the current shortage of radiographers in Sweden, it is important to consider how technological changes may affect recruitment and retention. The profession needs to be attractive both for new members and for those who are currently working within the profession. This is particularly important in Sweden, where radiographers often experience low visibility and limited recognition within the healthcare system and broader society.7,8 This study aims to explore how the professional role of

HOLD PUSTEN 5/2026

radiographers working at university hospitals in Sweden is influenced by the current use and future implementation of AI in radiology. It also investigates how AI may reshape radiographers’ tasks and professional identity in the future. The research questions are as follows: How are AI technology and adjacent technology affecting Swedish radiographers’ working conditions? What perceptions do radiographers in Sweden have regarding the implementation of AI technology in the workplace and its effect on their professional role? What are Swedish radiographers’ views on future work tasks in light of increasing AI implementation in radiology? What are Swedish radiographers’ views on future work tasks in light of increasing AI implementation in radiology?

Method Methodological approach This study adopts a qualitative inductive approach, where no predetermined themes or phenomena are identified before the data collection begins; instead, these are derived from the collected data material.20

Research design The study is a comparative multiple-case study in which employees at university hospitals in Sweden are interviewed regarding the professional role of radiographers and the implementation of new technology and AI. The study will consist of three cases to be compared to one another to identify potential differences or similarities between them. A multiple-case design was chosen because different settings may either produce contrasting results or reinforce similar patterns. Each university hospital included in the selection is considered a case, and for each case, a specific number of informants with similar backgrounds will be interviewed.21 According to the literature, a participant group of 15–20 individuals is considered sufficient to achieve reliable results in a study where informants possess a higher level of expertise.22

Sampling A university hospital is a healthcare institution that operates as a more complex organisation than general hospitals, integrating education and research alongside patient treatment and examinations. Due to this organisational complexity, several staff members possess expertise in radiography, which is why the selection includes multiple categories of informants.23,24 Organisational differences, especially in decision-making around technology, justify the inclusion of multiple cases.25 There are currently seven (n = 7) university hospitals in Sweden, and three (n = 3) of these were chosen as cases for this study.26 Informants were selected through purposive sampling, based on their experience with the subject (the professional role of radiographers and the implementation of technology within radiology) and their educational backgrounds.27 The professional roles surveyed included experienced radiographers with some specialisation in CT (computed tomography), MRI (magnetic resonance imaging) or conventional x-ray, department heads at the respective workplaces, radiographers engaged in research, and radiologists involved in technological research. Department heads (one from each site) were included because they possess a broader organizational perspective and insight into decision-making processes that

ARTIKKEL FRA RADIOGRAPHY influence radiographers’ work conditions and responsibilities. Research-active radiologists (one from each site) were included because radiographers with comparable research expertise are uncommon, and radiologists involved in technological development can offer a deeper understanding of emerging AI tools and their potential impact on radiographic practice. Their perspectives provide important contextual information that complements radiographers’ accounts. Informants were employed either at the university hospital in question or at affiliated academic institutions.

Table 1 This table describes the sub-themes (n = 20) and main themes (n = 5) extracted from the interviews in case 1.

Sub-Themes

Main Themes

Expectations for efﬁciency and quality improvements

Perceptions of AI implementation

Scepticism regarding usefulness and integration

Data collection

Need for validation

Data were collected through semi-structured interviews with staff working at Swedish radiology departments. All interviews were performed in Swedish. The data collection was conducted by the principal researcher between March and July 2025, and data were stored on a password-protected computer. An interview guide (see Appendix 1) was used to ensure that the discussions remained focused on the central themes the study aimed to explore. The interviews were conducted in person whenever feasible, and in cases where physical interaction was not possible, a digital interview solution via the Teams application (Microsoft Corp) was employed. Transcription and coding were performed using the coding software MAXQDA (Verbi GmbH), version 24.7.0.

Economic and legal barriers

Analysis A thematic analysis was conducted following the approach outlined by Braun and Clarke, in which codes were systematically derived from interview excerpts that corresponded to the research questions, and thereafter sub-themes and lastly main themes were extracted from the codes. The initial generation of themes followed by a collaborative review and refinement process undertaken by the research team28,29 was facilitated through Microsoft Copilot. This process was followed for each separate case, and finally, the themes from each case were compared to examine the differences and similarities between the cases. The primary researcher (SLS) was responsible for the initial theme generation, and then the second (LL) researcher individually reviewed all the research data to corroborate the initial theme generation. The prompt used in Copilot for theme generation (see Appendix 2) was standardised across all cases and evaluated for reproducibility and credibility.30 A privacy-enhanced version of Copilot provided by Linköping University was used as a support tool during the initial theme generation phase, but all themes generated by the software were examined and discussed by the research team to ensure credibility. The prompt went through multiple reiterations to ensure that the software produced consistent themes every session. As the primary researcher has subject-matter expertise, Copilot served as a neutral tool to counterbalance potential bias.30,31

Credibility & authenticity The interviews were transcribed and translated by the main researcher, who is fluent in both English and Swedish and has indepth knowledge of radiological terminology. As a radiographer, the researcher’s insider perspective facilitated understanding of workplace context and jargon, which eased

Shifting competencies and emerging roles

Impact on the professional role

Changes in inter-professional collaboration Emergence of AI integration specialists Shift from technology to patient-centred focus AI specialisation and continued education

Future work tasks and competence

AI as support in decision-making Future tasks and role changes Lack of incentives for professional development Increased production and workload

Working conditions and workflow

Remote scanning and decentralisation Streamlining of referral ﬂow and scheduling Impact of technology on work environment and responsibility Opportunities for improved diagnostics

Opportunities and challenges with AI

Risks of overreliance on technology Need for inter-professional implementation groups Ethical challenges

communication. To avoid assumptions due to this familiarity, participants were encouraged to explain concepts “as if speaking to someone unfamiliar with radiology”.32 Non-lexical elements (e.g., pauses, repetitions, stuttering) were excluded from quoted transcripts, as the study focuses on professional phenomena rather than linguistic analysis.33 To avoid language barriers, all text analysis was conducted in Swedish, as it was the preferred language of all researchers involved.34

HOLD PUSTEN 5/2026

Ethical considerations Only staff from radiology departments and affiliated academic institutions were invited to participate. All received an information letter outlining the study’s purpose and scope. Informed consent was obtained via signed forms. Participation was voluntary, with the right to withdraw at any time without explanation. No personal identifiers were published. Participants were asked about their interest in future follow-up studies, with no obligation to participate.35 Ethical approval was granted by the Swedish Ethical Review Authority (Dnr 2024–08732-01). Transcriptions were performed using MAXQDA, which complies with General Data Protection Regulation (GDPR) and deletes all data from its servers after seven days.31,36

Results Three cases (n = 3) were examined for this study, where six (n = 6) interviews were conducted per case, with a total of 18 interviews (n = 18).

Figure 1. This figure describes the main themes extracted from the interviews in case 1.

Case 1 For case one, six interviews were conducted with six informants (n = 6), which lasted on average 39 min and 50 s. The informants’ average work experience, within their speciality, was 20

years. All interviews were conducted in person by the primary researcher (see Tables 1 and 2 and fig. 1). All informants expressed the expectation that the implementation of AI systems at their workplace has the potential to increase the efficiency and

Table 2 This table describes citations from case 1 associated with the main theme.

Citation

Associated theme

”My belief is that AI is here, and it will have an impact. Regardless of what you want or do, you need to adapt to the situation and find new ways to contribute. AI will help with certain tasks, and then you should focus on what it’s not helpful at, plain and simple” (Informant 5). ”We must always weigh whether the monetary cost is proportionate to the benefits received by the patient and, ultimately, by society. It is not always the case, I would argue, that all AI algorithms yield a net positive outcome in this regard” (Informant 6). ”AI is still being rolled out pretty slowly, but that’s mostly because everything has to be checked and reviewed by a lot of people all the time. And honestly, I think that’s probably how it should be” (Informant 2). ”There will always be a need to implement and monitor AI in healthcare. So, it’s essential to have competent people who understand how AI programmes work and know how to act when they malfunction or start producing incorrect results” (Informant 1). “We have a CT scanner equipped with a so-called 3D [AI] camera from the siemens system. It measures the patient’s centre point, which always ends up in the isocentre of the CT. We’ve trained the assistant nurses to position the patient. Of course, I still double-check to make sure it’s done correctly. But they handle that part just as well as I do” (Informant 3). ”A lot is happening, and a lot has changed since I started. The pace at which we are expected to work has shifted. Previously, the focus might have been more on the patient. Now, that has changed. It’s becoming more like a kind of production line” (Informant 3). ”Those who use the AI must also be able to give feedback, like: ’But this isn’t correct.’ if something doesn’t seem right, I believe it means you need to have some kind of AI team, some kind of responsible experts who understand this within your system, not just generally, but specifically at your hospital” (Informant 5). ”Previously, we used to have to adjust and align image material ourselves […] especially with MRI and CT, it’s been more or less automatic for a while now, and that will make everything go much faster, and then our focus will shift more towards patient care and making things easier for the patient” (Informant 1). ”Yes, exactly, just like with image reporting, when AI is used for evaluating CT images, it’s still not recommended to just rely on the AI. The AI interprets the image and says it’s fine. But it still requires a human brain to check that it hasn’t gone off track” (Informant 4).

Perceptions of AI implementation

HOLD PUSTEN 5/2026

Future work tasks and competence

Working conditions and workﬂow

Opportunities and challenges with AI

ARTIKKEL FRA RADIOGRAPHY the quality of examinations. AI systems are characterised by consistent output, reliably producing identical results under similar conditions, which contributes positively to the standardisation of examination procedures. However, informants also expressed scepticism regarding the practical utility of many AI systems and questioned their intended role in supporting healthcare professionals. The predominant concerns centred on the lack of robust validation practices and the implications for patient safety, which were cited as the primary reasons for the prevailing scepticism. Additionally, economic considerations were highlighted as significant barriers, even in cases where AI systems might offer tangible benefits to both patients and healthcare workers. The informants discussed how AI could affect the professional role in creating a need for specialisation within AI management and integration. In addition, there was agreement that more education needs to be made available to radiographers, as there is a lack of competence regarding AI. Several informants highlighted challenges related to increased workload and inefficient administrative processes. They said that AI could potentially alleviate some of these burdens by automating routine tasks and enabling remote scanning, thereby decentralising access to expertise in underserved areas. However, concerns were also raised regarding accountability for decisions made by AI systems, as well as technical limitations associated with remote scanning technologies. Most informants described a dual perspective on AI implementation, recognising both its potential benefits and associated concerns. On one hand, they saw opportunities for professional development, enhanced patient safety, and improved image quality. On the other hand, they expressed caution regarding ethical challenges, the risk of overreliance on technology, and the potential for embedded biases. Despite these concerns, all informants agreed that AI could have a significantly positive impact, provided that these challenges are addressed, and the trustworthiness of AI systems is improved. Case 2 For case two, six interviews were conducted with six informants (n = 6), that lasted on average 28 min and 49 s. The informants’ average work experience, within their speciality, was 17 years. All interviews were conducted digitally by the primary researcher (see Tables 3 and 4 and Fig. 2). Most of the informants emphasised the importance of the care and support that radiographers provide to patients in the examination process. The work closely involving the patient was directly connected to patient safety and integrity, and the emergence of AI implementation was seen as a risk if the aim is to automate this specific work. Discussions of AI implementation occurred in every interview, with the informants commenting that AI could automate certain tasks and improve the image acquisition process. AI could even interpret images and assess referrals, which is mostly a shared assignment between the radiographers and radiologists. While most informants would hope to receive help from AI models, the implementation process is time-consuming because of ethical and legal aspects. Multiple informants commented on the evolving responsibilities of radiographers in Sweden and how the education provided at their work was lacking, especially concerning AI technology. It was also clear that radiographers should be included in implementation and research regarding new technology, such as AI models.

Table 3 This table describes the sub-themes (n = 26) and main themes (n = 5) extracted from the interviews in case 2.

Sub-themes

Main themes

Communication and support for the patient

Patient-centred care andcommunication

Handling of contrast agents and patient preparation Ethics and patient safety Risks of automating the care component Image enhancement and reconstruction using AI

Technological development and AI

Automated positioning and remote scanning AI for image interpretation and referral assessment Clinical implementation of AI Ethical, economic and legal aspects of AI Future visions of AI in radiology Primary image review by radiographers

Professional responsibility and competence development

Knowledge of anatomy and pathology Lack of structured AI education Research and innovation initiated by radiographers Need for interdisciplinary development teams Unreasonable workload for radiographers

Workload and resource shortages

Long queues and waiting times Unnecessary or low-quality referrals Shortage of radiographers and radiologists Efﬁciency through technology AI as a potential solution to resource constraints Concerns about AI replacing professionals

Professional identity and future concerns

Loss of intellectual engagement Need to preserve the radiographer’s expert role Changing roles for radiographers AI could free up time for more qualiﬁed tasks

HOLD PUSTEN 5/2026

Table 4 This table describes citations from case 2 associated with the main theme.

Citation

Associated theme

”Yes, [patient-centred work] is truly an important part, especially with CT scans. If you’re going to administer contrast to a patient, you need to explain what you’re going to do, how and why you’re doing it, how it will affect them, and what it will feel like” (Informant 9). ”I can imagine that [automation] might also affect our professional role; it could be perceived as a threat to our licence. If AI is allowed to do everything we used to do, like positioning patients and setting up the image boxes and all that” (Informant 7). ”Well, for one thing, [AI] costs money, and then it needs to be evaluated, and someone has to take responsibility for it. Then there is a certain conservatism … a reluctance to get started with it. So there are several interacting reasons” (Informant 10). ”Some aspects of [AI systems] could lead to improved quality, and some could result in time savings. And in some cases, it could offer both” (Informant 11). ”However, I believe there will be higher demands to keep up. Radiographers will be expected to truly understand the new developments” (Informant 10).

Patient-centred care and communication

”I’ve learned a little [about AI], but not enough. So, it would be good to know more, because you have to consider not just the time, but also the image quality, and for that, you need proper training to do things correctly” (Informant 8). ”At the hospital, we have so many machines, and there’s a constant staff shortage, but it’s still not enough. Even if every lab is staffed every day … there are still long waiting lists” (Informant 8). ”Then [in the future], I believe that we [radiographers] will still have our expert role as we do now, and that we will use AI as a tool. And I’m sure that hardware will be developed to support that, like, as I mentioned, a camera that observes and assists” (Informant 7). ”Maybe [in the future] there will be more remote scanning as well. I think it could be a radiographer operating several scanners at once or scanning from a distance. And other staff might handle the patient setup” (Informant 7). ”Well, maybe things become more [automated]. You stop using your brain. It is as if everything is ready and served to you. You lose that … well, how should I put it, the intellectual aspects of the work” (Informant 9).

Technological development and AI

Professional responsibility and competence development

Workload and resource shortages

Professional identity and future concerns

regarding AI taking over too many of radiographers’ tasks and making the profession superfluous, but some could see AI technology making the workday easier, helping with the workload, and even developing the profession.

Figure 2. This figure describes the main themes extracted from the interviews in case 2.

The informants commented on the shortage of staff, affecting both radiographers and radiologists, and expressed the hope that AI technology could help alleviate the workload and support overburdened personnel. The future of radiographers was discussed by all informants, and many had problems imagining a future in which AI models were not an integral part of the daily work. Concerns were raised

HOLD PUSTEN 5/2026

Case 3 For case three, six interviews were conducted with six informants (n = 6), that lasted on average 35 min and 14 s. The informants’ average work experience, within their speciality, was 23 years. All interviews were performed digitally by the primary researcher (see Tables 5 and 6 and Fig. 3). All informants were able to comment on the ongoing, smallscale implementation of AI in clinical settings, where it is primarily used to save time or improve efficiency in the clinic. While some participants viewed AI as a potentially valuable collaborator in radiology, others expressed concerns regarding the implications of increased automation. Overall, most informants maintained a positive attitude towards AI integration, provided system validation is continuously upheld, and the professional role of the radiographer remains undiminished. continue to develop, and (Informant 15). CE-marked by companies, Work environment and organisational used. So, we must challenges to this” (Informant faster—like from when we will speed up, but the and puts in an IV line or have a broad but fairly Competence development and foundation in how AI education need ongoing training in

ARTIKKEL FRA RADIOGRAPHY Table 5 This table describes the sub-themes (n = 24) and main themes (n = 5) extracted from the interviews in case 3.

Sub-themes

Main themes

Automation and AI in image processing

Technological development and artiﬁcial intelligence

AI as a team member and assistant Diagnostic and administrative AI Future AI functionalities in protocol management The impact of technology on the professional role Self-image and professional pride Figure 3. This figure describes the main themes extracted from the interviews in case 3.

Many reflected on their professional identity, noting that the radiography profession has historically evolved with technological advancements. The implementation of AI was perceived as the latest transformative development, with the potential to either facilitate professional growth or lead to a segmentation of the profession. Informants generally acknowledged the adaptive nature of radiographers, highlighting their capacity to evolve through periods of change. The informants commented on the slow pace of AI implementation in Sweden, attributing it to legal constraints and organisational politics. The validation of AI systems was widely regarded as essential; however, the absence of a national validation framework renders the process both time-consuming and complex. This lack of structural support also contributes to the marginalisation of radiographers, who are frequently excluded from active participation in the implementation process. All informants emphasised the importance of patient safety, effective communication, and the guidance responsibilities inherent in the radiographer’s role. Considering increasing demands for productivity and automation, many radiographers expressed a strong commitment to preserving the patient-centred aspects of their work. Some informants noted that AI could potentially automate labour-intensive tasks, thereby freeing up time for more direct patient care and interaction. A recurring theme among informants was the issue of education and professional competence. Currently, there are few, if any, AI-focused courses available at the undergraduate level, and no specialised continuing education programmes tailored to radiographers. Informants expressed a clear desire for the development of such educational initiatives, viewing them as essential for enhancing both the competence and professional status of radiographers in the context of emerging technologies.

Professional identity and status

Reﬂection on the future of theprofession The importance of patient care Status and visibility within the organisation Historical development of the professional role Staff shortages and increased workload

Work environment and organisational challenges

Production demands versus development Lack of time for innovation IT and legal barriers Scheduling and resource allocation Emotional support and patient safety Communication and guidance Responsibility for patient safety and technology Personalised care and production Continuing education and professional development

Competence development and education

Generational differences in technology use Interdisciplinary collaboration Integration of AI into education Knowledge as a driver of engagement

Discussion This study has explored how AI is affecting the radiographer’s professional role, daily work, and their perception of the future of the profession. The findings suggest that radiographers have not been involved in implementing AI in any structured

manner, and the level of education may not be adequate. Perceptions are positive towards the technological progress AI provides, but the informants also expressed a degree of scepticism towards AI functioning autonomously.

HOLD PUSTEN 5/2026

Table 6 This table describes citations from case 3 associated with the main theme.

Citation

Associated theme

”And as mentioned, we work in teams, and we should probably see AI as the new team member. AI is a team member that takes on certain tasks, but it never replaces anyone” (Informant 18). We are still in the process of implementing AI. What you don’t want, as a radiographer, is for someone else to do your tasks. And that’s where the balance lies—how much you should allow AI to do, and where the boundary should be” (Informant 13). ”We need to find our place in all of this—this development. And not just walk around thinking everyone will be replaced. Sure, a lot of my tasks might be taken over, but that doesn’t mean we as radiographers will disappear. There will always be new tasks, new challenges.” (Informant 17). ”I believe the profession will change in some way. I’m fully convinced that AI will continue to develop, and that advanced functions will emerge that can take over parts of our work” (Informant 15). We constantly need to evaluate this. Even though products like diagnostic AI are CE-marked by companies, that doesn’t mean they’re quality-assured in the specific context where they’re used. So, we must conduct our own evaluations, and that’s why there’s hope for a national approach to this” (Informant 18). “That might be one reason that these conversations are happening. But in reality, since we [radiographers] are so few, and because we’re not getting new people into the profession, and because the status of the profession is so low, we can’t take the next step forward” (Informant 17). ”We don’t really need to do that anymore, so thanks to new technology, we’ve got more time to focus on other things. But as a radiographer, you still want both—you want the interaction with the patient and the technical side. And right now, it feels like we’re compromising a bit on the technical part, but not on the human connection” (Informant 16). ”I think we still have to do our job, no matter what. Sure, things will keep getting faster—like from when we take the images to when they’re stored, and someone looks at them. That part will speed up, but the work we do with the patient still has to be done. You can’t have an AI that goes in and puts in an IV line or injects contrast into a patient” (Informant 14). ”A lot of colleagues I talk to feel the same way—that as radiographers, we tend to have a broad but fairly superficial understanding of AI. So, I think the first step is really to build a stronger foundation in how AI algorithms work, including their limitations, so we can use them properly. We need ongoing training in these new technologies and digital tools” (Informant 17).

Technological development and artiﬁcial intelligence

Similarities between cases When comparing the results across all cases, clear similarities emerge, not only between the cases themselves but also in relation to international studies, which highlight a widespread lack of knowledge regarding AI implementation and functionality.15,17,37 Most informants in this study were aware of some AI models in use, but there were discrepancies between the hospitals regarding deeper knowledge of AI use in radiology, and even different levels of understanding of how AI is used in their own clinics. No formalised AI education was found to exist; instead, informants reported that information about AI was either selfsought or provided by vendors. According to both Swedish professional guidelines and EFRS competency guidelines, radiographers must be knowledgeable regarding medical devices, information technology and work-specific accessories that are used in day-to-day practice.2,3 This motivates the inclusion of formalised radiographic-specific education for AI technologies and the inclusion of radiographers in AI implementation groups. The AI functions that were discussed included patient positioning cameras for CT scans, MR sequences designed to speed up examination times, AI models that affect image quality, and AI guided image interpretation. AI models like these are used globally to facilitate the work of radiographers and radiologists by

HOLD PUSTEN 5/2026

Professional identity and status

Work environment and organisational challenges

Patient interaction and care

Competence development and education

automating routine tasks. Both the interviews and research show that there is some concern that automation through AI leads to deskilling.15,18,38 Due to limited AI use in Swedish radiology, there is currently insufficient research to assess its impact on professional competency. Existing literature shows that in the event of AI automating remedial tasks, a human expert still needs to control the AI output, and in some situations, collaboration between workers and AI could help with upskilling rather than deskilling the workers.39 Shifts in competencies may occur when AI takes over routine tasks, allowing more time for personnel to focus on more complex endeavours, but this shift assumes that most radiographers are open to such a professional change.40 There is a contrast between the discussion of AI facilitation presented in the interviews and the findings of previous research. On one hand, as radiology clinics are often understaffed, there is clearly a need and a desire for facilitation in radiology, which AI has the potential to provide. On the other hand, there are concerns about AI taking over the tasks performed by radiographers. This was shown in statements from the informants and in research performed globally, and it could stem from the uncertainty that arises when personnel are not educated on the evolving technology.38,41 According to diffusion of innovation theory, resistance to new technologies is expected when information,

ARTIKKEL FRA RADIOGRAPHY education or motivation are lacking. As AI implementation is relatively slow and the aim is undefined, it is natural that radiographer may see AI as a threat to their profession especially since there is no definite plan for the future of the profession after AI implementation.15,42 Often implementation of innovation happens on an organisational level, which can disregard the voice of the user, thereby reducing the incentive to accept larger professional changes. This could be why radiographers have concerns about adopting AI models, and also motivates early involvement in AI implementation groups.42 There is also evidence which indi-cates that the sources from which personnel acquire information are pivotal to the perception of the technology, and without a structured source of education, there is potential for resistance to professional change.18 The results indicate that the radiographers who were interviewed wanted to be involved in implementation, but it is unclear if this trend is prevalent throughout the profession nationally. All three cases presented with similar themes, reflecting both excitement over the possibilities of AI affecting the profession, but also uncertainty about how AI is implemented and what the main goal of implementation is. Deskilling of radiographers was the main fear of the informants if the focus of AI implementation was on automation. The limited involvement of radiographers in decision-making processes may be a regional issue. The interview results motivate the development of courses for further education within AI with a radiographyspecific orientation. Furthermore, they raise the question of whether AI training should be integrated into basic education. This point is also strengthened by international research.15,18,43

Case-specific issues As Sweden is experiencing staffing issues regarding radiographers, there is future potential for AI to be a support system for radiographers who may work by themselves or at home by remote scanning. These issues were discussed mostly by the informants in cases one and two. The informants discussed whether remote scanning may become part of the radiographer’s future, with AI models enabling other healthcare workers to position the patient in the lab while the specialised radiographer operates from another location. Concerns like latency issues and communication problems were addressed, and before remote scanning can become a viable option, these problems need to be fixed.44 There was some dissonance regarding the amount of work to be done by radiographers, which was rated as overwhelming, and there was reluctance to let other healthcare workers and AI models take over these tasks. This phenomenon was most prevalent in interviews in cases two and three, where automation was seen as a major risk factor. Earlier studies have shown that some radiographers may feel positive about handing over tasks, while others may feel this would hurt the profession, depending on the specific task.8 Automation is most often used to unburden workers with heavy or manual tasks, but automation of important tasks may hurt the profession if not used thoughtfully.45 This was shown in the interviews, where most informants indicated that they could delegate administrative work, such as booking patients or positioning the patients in the CT scanner but would prefer to control the imaging process and patient guidance in the lab. Historically, boundary-crossing has been a key element in the evolution of the radiographer role, suggesting that new technologies may open up new areas for professional development.46,47 What is made clear through previous research and the interviews

is that radiographers understand that some tasks may disappear, but responsibility for patient safety must remain central to the radiographer’s role.15

Recommendations for practice and research Implementation of innovation is often a slow process when there is few engaged people who motivates change in organizations, according to the literature and the interviews in this study.42 The findings indicate that radiographers are interested in participating in technological development, which may facilitate the implementation of AI when they are the end users.15 This engagement may also support further professional development, in a similar way to how the digitalization of radiology previously expanded the radiographer’s role.47 Strengthening radiographers’ education and responsibilities related to AI could increase the number of engaged staff needed to drive innovation and support successful implementation. These arguments showcase the need for research into AI-specific educational materials tailored to radiographers.

Limitations This study is a qualitative endeavour; as such, the results can only describe trends in the attitudes and opinions of radiographers in Sweden. The results cannot be generalised to the larger pop-ulation unless a quantitative study is performed that can complement the results. The main researcher is affiliated with the radiography profession, which may introduce potential biases in the data analysis and evaluation of themes. Informants were recommended by department managers and co-workers, which may introduce selection bias, favouring individuals with strategic or favourable views. The study was conducted at three of Sweden’s seven university hospitals, which were spread out geographically across the country. Time and resources forced the study to choose between the hospitals instead of including all.

Conclusion While AI is present in radiological workflows such as image reconstruction, imaging efficiency, and patient positioning, formal training is limited, and most knowledge comes from self-learning or vendors. AI was seen as both a solution to staffing shortages and a threat to core tasks, raising fears of deskilling and loss of identity. Informants stressed the importance of maintaining responsibility for patient safety and expressed mixed views on delegating tasks to AI. If implemented thoughtfully, AI could enable radiographers to assume advanced roles, including oversight of AI outputs. Achieving this requires structured training, inclusive planning, and a clear vision for the profession. Although the findings are not generalisable, their consistency and alignment with international research suggest broader relevance. Future studies could examine these developments nationally.

Ethics approval and consent to participate Ethical approval for this study was obtained from the Swedish Ethical Review Authority (Dnr 2024–08732-01).

Availability of data Data required for this study may be made available by the authors upon reasonable request as long as it does not affect European GDPR laws.

HOLD PUSTEN 5/2026

Author contributions SLS: Conceptualisation, methodology, software, data curation, formal analysis, original draft preparation, writing, visualisation, reviewing and editing. LL: Conceptualisation, methodology, formal analysis, reviewing and editing. HG: Reviewing. TB: Conceptualisation, methodology, reviewing and editing. JK: Conceptualisation, methodology, formal analysis, original draft preparation, reviewing and editing.

Declaration of Generative AI and AI-assisted technologies in the writing process During the preparation of this work, the first author (SLS) used MAXQDA Transcription to transcribe the interviews. Microsoft CoPilot was used to support data analysis and language correction. After using these tools, the authors reviewed and edited the content as needed and take full responsibility for the content of the publication.

Funding This research was part-funded by Region Östergötland and the Regional Research and Development Funds (RFoU).

Conflict of interest statement None.

Acknowledgements Not applicable.

Appendix 1: Interview Guide

Background Can you tell me a bit about yourself? How old are you, what is your profession, and how long have you been working at your current workplace? Professional role and general work tasks If you were to describe your work to someone who has never been to your workplace, what would you say? • Mission, number of employees, professions, patients, etc. Please describe your role as a radiographer, as if I had never heard of the profession before. • What are the most important tasks? • Changes in the role, responsibilities, and new technologies How do you perceive the development of the radiographer’s role and responsibilities? • What factors are most influential in future changes? Describe how you perceive the technological development in radiology in recent years. • What has changed? Do you feel that technological development affects the daily work and responsibilities of radiographers? In what way? • Impact now and in the future? • Does AI affect tasks and the work situation? Changes in the workplace Can you give examples of the introduction of new technology / AI at your workplace? • Describe how/why it was introduced, motivations, challenges, and opportunities.

HOLD PUSTEN 5/2026

• What are your experiences with this? How is new technology implemented at your workplace? • Where do the initiatives come from? • Are you involved in the decision-making? • Are there challenges and opportunities during implementation? • Are you involved/informed? • What is required of radiographers? Thoughts on the future What are your general thoughts on how technology / AI will affect your work in the future? Is there anything you would like to add (something particularly important or something we haven’t covered) before we end the interview?

Appendix 2: Prompt used for AI-assisted analysis I am analysing qualitative interview data from a study on the professional role of radiographers and how it is influenced by technological development and AI. I have extracted codes in the form of quotations from interviews with various relevant professionals. Can you help me with the following? 1) Identify and summarise the central phenomena emerging from the quotations. 2) Group these phenomena into four or five main themes, each with up to six sub-themes. 3) Rank the main themes by relevance, based on their prevalence in the material. 4) Count the total number of quotations I have submitted. I will send the material in several batches. Please confirm when you are ready to receive the first part.

References 1. Fridell K. A Walk Into the Digital World: A Long and Winding Road. 2011. 2. Örnberg G, Andersson B. In: Sff r€ontgensjuksk€oterskor, ed. Kompetensbeskrivning f€or legitimerad röntgensjuksköterska. 2011. Sweden: TGM Stockholm. 3. EFRS. European Qualifications Framework (EQF). In: EFoR Societies, ed. Level 6 Benchmarking Document: radiographers. 2nd 2018:1–27. 4. Andersson BT. Radiographers’ professional competence: development of a context-specific instrument. J€onk€oping: Luleå Univ Technol. 2012. 5. Decker S, Iphofen R. Developing the profession of radiography: making use of oral history. Radiography. 2005;11(4):262–271. https:// doi.org/10.1016/j.radi.2005.01.009. 6. Sipos D, Freihat O, Pandur A, Tollár J, Kedves A, Repa I, et al. Possible predictors of burnout among radiographers in Hungary: demographic and work related characteristics. Kontakt. 2020;22(4):228–234. https://doi.org/10.32725/ kont.2020.038. 7. Andersson B, Lundgren SM, Lundén M. Trends that have influenced the Swedish radiography profession over the last four decades. Radiography. 2017;23(4):292–297. https://doi.org/10.1016/j. radi.2017.07.012. 8. Christensen BM, Pettersson T, Bj€allmark A. Radiographers’ perception on task shifting to nurses and assistant nurses within the radiography profession. Radiography. 2021;27(2):310–315. https://doi. org/10.1016/j.radi.2020.09.002. 9. Bani-Ahmad M, England A, McLaughlin L, Hadi YH, McEntee M. Potential of artificial intelligence for radiation dose reduction in computed tomography —A scoping review. Radiography. 2025;31(4). https://doi.org/10.1016/j.radi.2025.102968.

ARTIKKEL FRA RADIOGRAPHY

10. Ryan J, O’Donovan T, McNulty J. Artificial intelligence: the opinions of radiographers and radiation therapists in Ireland. Radiography. 2021;27:74–82. https://doi.org/10.1016/j. radi.2021.07.022. 11. Hosny A, Parmar C, Quackenbush J, Schwartz LH, Aerts HJ. Artificial intelligence in radiology. Nat Rev Cancer. 2018;18(8):500– 510. https://doi.org/ 10.1038/s41568-018-0016-5. 12. Lundvall L, Abrandt-Dahlgren M, Wirell S. How do technical improvements change radiographers’ practice – a practice theory perspective. Radiography. 2015;21(3):231–235. https://doi. org/10.1016/j.radi.2014.12.002. 13. Byenfeldt M, Lundvall L, Olofsson P, Kihlberg J. A survey of Swedish radiographers need for knowledge at advanced level. Radiography. 2025;31(3). https://doi.org/10.1016/j.radi.2025.102913. 14. Pedersen M, Kusk M, Lysdahlgaard S, Mork-Knudsen H, Malamateniou C, Jensen J. Nordic radiographers’ and students’ perspectives on artificial intelligence: a cross-sectional online survey. Radiography. 2024;30(3):776–783. https://doi.org/10.1016/j. radi.2024.02.020. 15. Pedersen M, Kusk M, Lysdahlgaard S, Mork-Knudsen H, Malamateniou C, Jensen J. A nordic survey on artificial intelligence in the radiography profession: is the profession ready for a culture change? Radiography. 2024;30(4): 106–1115. https://doi. org/10.1016/j.radi.2024.04.020. 16. Hardy M, Harvey H. Artificial intelligence in diagnostic imaging: impact on the radiography profession. Br J Radiol. 2020;93(1108). https://doi.org/10.1259/ bjr.20190840. 17. Stogiannos N, O’Regan T, Scurr E, Litosseliti L, Pogose M, Harvey H, et al. AI implementation in the UK landscape: knowledge of AI governance, perceived challenges and opportunities, and ways forward for radiographers. Radiography. 2024;30(2):612–621. https://doi.org/10.1016/j.radi.2024.01.019. 18. Stogiannos N, Walsh G, Ohene-Botwe B, McHugh K, Potts B, Tam W, et al. RAI-diographers: a European survey on perceived impact of AI on professional identity, careers, and radiographers’ roles. Insights Imaging. 2025;16(43). https://doi.org/10.1186/ s13244-025-01918-6. 19. McNulty J, England A, Shanahan M. International perspectives on radiography practice education. Radiography. 2021;27(4):1044– 1051. https://doi.org/ 10.1016/j.radi.2021.04.004. 20. Braun V, Clarke V. Using thematic analysis in psychology. Qual Res Psychol. 2008;3(2):77–101. https://doi. org/10.1191/1478088706qp063oa. 21. Yin R. Case Study Research. Kina: People printing; 2007. 22. Tutar H, Sahin M, Sarkhanov T. Problem areas of determining the sample size in qualitative research: a model proposal. Qual Res J. 2024;24(3):315–336. https://doi.org/10.1108/ qrj-06-2023-0099. 23. Nuti S, Ruggieri T, Podetti S. Do university hospitals perform better than general hospitals? A comparative analysis among Italian regions. BMJ Open. 2016;6(8). https://doi.org/10.1136/ bmjopen-2016-011426. 24. Holmstr€om B, Enlund G, Spetz P, Frostell C. The Swedish perioperative register: description, validation of data mapping and utility. Acta Anaesthesiol Scand. 2022;(67):233–239. https://doi. org/10.1111/aas.14174. 25. Rezaee R, Marhamati S, Nabeiei P, Marhamati R. Relationship between organizational structure and creativity in teaching hospitals. J Adv Med Educ Prof. 2014;2(3):131–134. 26. Knorring H. Utv€ardering av universitetssjukvård: strukturer och processer. Socialstyrelsen. 2018:1–151. 27. Palinkas L, Horwitz S, Green C, Wisdom J, Duan N, Hoagwood K. Purposeful sampling for qualitative data collection and analysis in mixed method implementation research. Adm Pol Ment Health. 2015;42(5):533–544. https:// doi.org/10.1007/s10488-013-0528-y. S.L. Sundland, L.-L. Lundvall, H. Gustafsson et al. Radiography 32 (2026) 1033959 28. Glenwick D, Leonard J. Handbook of Methodological Approaches to Community-Based Research: Qualitative, Quantitative, and Mixed Methods. Oxford University Press; 2016. 29. Braun V, Clarke V. Successful Qualitative Research: A Practical

Guide for Beginners. 1st ed. London, England: Sage; 2013:382. 30. Gustavsen D, Surbaugh HM, Emmons M. Using generative AI for qualitative coding. Libr Trends. 2025;73(3):214–242. https://doi. org/10.1353/lib.2025.a961193. 31. Nguyen-Trung K. ChatGPT in thematic analysis: can AI become a research assistant in qualitative research? Qual Quantity. 2025. https://doi.org/10.1007/ s11135-025-02165-z. 32. Cormier G. The language variable in educational research: an exploration of researcher positionality, translation, and interpretation. Int J Res Method Educ. 2018;41(3):328–341. https://doi.org/10.1 080/1743727X.2017.1307335. 33. Brinkman S, Kvale S. Doing Interviews. SAGE Publications Ltd; 2019. 34. Abfalter D, Mueller-Seeger J, Raich M. Translation decisions in qualitative research: a systematic framework. Int J Soc Res Methodol. 2021;24(4):469–486. https://doi.org/10.1080/13645579.2 020.1805549. 35. WMA. World Medical Association Declaration of Helsinki. Ethical principles for medical research involving human SubjectsWorld Medical Association. JAMA. 2013:2191–2194. https:// doi.org/10.1016/j.rcl.2021.06.006. 36. Khalifa M, Albadawy M. Using artificial intelligence in academic writing and research: an essential productivity tool. Comput Methods Progr Biomed Update. 2024;5. https://doi.org/10.1016/j. cmpbup.2024.100145. 37. Coakley S, Young R, Moore N, England A, O’Mahony AT, O’Connor OJ, et al. Radiographers’ knowledge, attitudes and expectations of artificial intelligence in medical imaging. Radiography. 2022;28(4):943–948. https://doi.org/10.1016/j. radi.2022.06.020. 38. Aldhafeeri FM. Perspectives of radiographers on the emergence of artificial intelligence in diagnostic imaging in Saudi Arabia. Insights Imaging. 2022;(13). https://doi.org/10.1186/ s13244-022-01319-z. 39. Crowston K, Bolici F. Deskilling and upskilling with AI systems. Inf Res. 2025;30:1009–1023. https://doi.org/10.47989/ ir30iConf47143. 40. Natali C, Marconi L, Frederico C. AI-induced deskilling in medicine: a mixedmethod review and research agenda for healthcare and beyond. Artif Intell Rev. 2025;58(356). https://doi.org/10.1007/ s10462-025-11352-1. 41. Botwe B, Akudjedu T, Antwi W, Rockson P, Mikoloma S, Balogun E, et al. The integration of artificial intelligence in medical imaging practice: perspectives of African radiographers. Radiography. 2021;27(3):861–866. https://doi.org/ 10.1016/j. radi.2021.01.008. 42. Dearing JW. Applying diffusion of innovation theory to intervention development. Res Soc Work Pract. 2010;19(5):503–518. https://doi.org/10.1177/1049731509335569. 43. Doherty G, McLaughlin L, Hughes C, McConnell J, Bond R, McFadden S. Radiographer education and learning in artificial intelligence (REAL-AI): a survey of radiographers, radiologists, and students’ knowledge of and attitude to education on AI. Radiography. 2024;30:79–87. https://doi.org/10.1016/j. radi.2024.10.010. 44. Kjelle E, Myklebust AM. Telemedicine remote controlled stroke evaluation and treatment, the experience of radiographers, paramedics and junior doctors in a novel rural stroke management team. BMC Health Serv Res. 2021;21(1). https://doi.org/10.1186/ s12913-021-06591-1. 45. Zayas-Cabán T, Haque SN, Kemper N. Identifying opportunities for workflow automation in health care: lessons learned from other industries. Appl Clin Inf. 2021;12(3):686–697. https://doi. org/10.1055/s-0041-1731744. 46. Liu S. Boundaries and professions: toward a processual theory of action. J Prof Organ. 2018;(5):45–57. https://doi.org/10.1093/ jpo/jox012. 47. Fridell K, Aspelin P, Edgren L, Lindsk€old L, Lundberg N. PACS influence the radiographer’s work. Radiography. 2009;15(2):121–133. https://doi. org/10.1016/j.radi.2008.03.002.

HOLD PUSTEN 5/2026

KOMMENTAR

Vi som ikke kan ha hjemmekontor

jemmekontor og fleksibel arbeidstid har blitt den nye normalen for store deler av arbeidslivet. Men for radiografer og annet helsepersonell, politi og andre i samfunnskritiske yrker er hverdagen den samme som før. Du må stemple inn til fast tid, og du må være fysisk til stede. Det er på tide å snakke om hva denne manglende fleksibiliteten koster. Både i kroner, familiehverdag og arbeidsbelastning. Etter pandemien har norsk arbeidsliv gjennomgått en stille revolusjon. Mange arbeidstakere har fått en helt ny frihet i sin hverdag. Muligheten til å ta en hjemmekontordag, flekse ut når barna skal til tannlegen, jobbe noen timer fra hytta en fredag, eller logge på pc-en og klokke inn noen timer i en tid eller situasjon det ellers ikke er så mye annet du kan bruke tiden til. Det har før vært unntaksvis og forbeholdt de færreste, til nå å ha blitt en selvfølge for en rekke yrker. Samtidig står de samfunnskritiske tilstedeværelsesyrkene igjen i den samme heteronome rammen som alltid. Dette handler ikke om misunnelse mot dem som har en mer fleksibel arbeidshverdag, men om å anerkjenne at det har oppstått et markant skille i det norske arbeidsmarkedet.

«For en radiograf på en travel CT- eller MR-lab ruller pasientene inn i samme høye tempoet uavhengig av hvordan dagsformen din er. Du har i praksis null påvirkning på arbeidstempoet og hvilke oppgaver du må løse gjennom vakten.» Hverdagslogistikk og økonomiske konsekvenser For barnefamilier blir dette skillet spesielt tydelig. Når skolen har planleggingsdag, barna har kort skoledag, eller skal følges på en tidlig trening, har de med mulighet for hjemmekontor og fleksitid ofte mulighet for å tilpasse dette uten å måtte bruke avspaseringstimer eller permisjon uten lønn. Arbeidet blir utført, og familien trenger ikke bruke dyrebare feriedager på det. For en radiograf finnes ikke denne valgfriheten. Har barna fri fra skolen, må du

HOLD PUSTEN 5/2026

røntgenavdeling, på et akuttmottak og lignende. For en radiograf på en travel CTeller MR-lab ruller pasientene inn i samme høye tempoet uavhengig av hvordan dagsformen din er. Du har i praksis null påvirkning på arbeidstempoet og hvilke oppgaver du må løse gjennom vakten. Utstyret krever full konsentrasjon, og pasientene trenger trygg og feilfri behandling. Du kan ikke jobbe for halv maskin når du styrer avansert medisinskteknisk utstyr, håndterer potente legemidler eller vurderer akutte tilstander. Kravene til presisjon kombinert med empati er nøyaktig like høye uansett.

Hva er tilstedeværelse verdt? Ved Øyvind Bjørklund Pettersen, radiograf og seksjonstillitsvalgt ved Aker sykehus og andre nestleder i NRF.

enten betale for ekstra SFO-dager, eller søke ekstra ulønnet permisjon om du ikke har ferie eller avspasseringsdager å bruke på dette. Når folk i tilstedeværelsesyrkene skal ha fri, må det tas av den faktiske feriekvoten minutt for minutt. Muligheten for langhelg på hytta mens man er tilgjengelig på telefon og svarer ut noen mailer, eksisterer ikke. Jeg har for lengst oppdaget at det ikke er noen trafikk på veien til jobb på fredagsmorgen. Og ikke minst funnet ut at sender man mail på en fredag til en administrativ enhet, er sjansene store at man får autosvar: «Er tilbake på mandag».

«Ulempen ved å ikke ha kontroll over egen tid må anerkjennes. Enten gjennom bedre arbeidstidsordninger, økt rom for restitusjon eller i kroner og øre.» Uten mulighet til å regulere tempoet Den største forskjellen handler likevel om kontrollen over egen arbeidshverdag. Alle arbeidstakere har dager hvor formen ikke er på topp, enten man brygger på en forkjølelse, har sovet dårlig eller står i en krevende livssituasjon. I mange yrker er det rom for å tilpasse tempoet på slike dager, man kan utsette de mest krevende oppgavene, rydde i arkiver eller ta ting i et litt roligere tempo. Denne muligheten har man ikke på en

Det er et paradoks at yrkene som krever hundre prosent fysisk oppmøte, og som bærer viktige samfunnsfunksjoner, i liten grad blir kompensert for den manglende fleksibiliteten. Snarere ser vi ofte at yrker med høy fleksibilitet også ligger i de øvre lønnsjiktene. Å stå i en jobb der du hverken kan påvirke arbeidstid, arbeidssted, eller arbeidstempo på uforutsette dager, representerer en reell belastning over tid. Når samfunnet skal tiltrekke seg og beholde dyktige fagfolk til helsevesenet og andre samfunnskritiske kjernefunksjoner i fremtiden, kan vi ikke overse dette fleksibilitetsgapet. Det er på tide at ikke bare NRF, men spesielt Unio og alle andre fagforeninger som omfavner disse yrkene, tar denne problemstillingen på alvor i lønns- og arbeidsvilkår når de forhandler. Ulempen ved å ikke ha kontroll over egen tid må anerkjennes. Enten gjennom bedre arbeidstidsordninger, økt rom for restitusjon eller i kroner og øre (blir vel mest øre). Vi kan ikke ta med en syklotron, CTeller MR-maskin hjem og skanne litt når det ikke er noe annet å finne på akkurat da. Den verdien som ligger i å stille opp fysisk, presist og med full innsats, bør gjenspeiles bedre i betingelsene vi tilbys. Ikke møtes med rushtidsavgifter, økte bompenger og skyhøy parkeringsavgift på jobben! Dette må avgjøres politisk i god tid før man sitter ved forhandlingsbordene i de årlige lønnsforhandlingene så lenge man forholder seg til den norske modellen. post@holdpusten.no

TARIFF

Ansiennitet viktig for lønn Ansienniteten din kan være avgjørende for hvor høy lønn du får. Særlig når du får din første jobb, er det viktig å melde inn til arbeidsgiver hvor lang ansiennitet du har. VED OLE ANDRÉ GJERDE

Hva er ansiennitet? Ansiennitet er et arbeidsrettslig begrep som vanligvis beskriver hvor lenge en arbeidstaker har vært ansatt hos en arbeidsgiver, i en virksomhet eller innenfor en sektor. Det skilles gjerne mellom bedriftsansiennitet og lønnsansiennitet. Bedriftsansiennitet vil typisk få derimot få betydning i arbeidsrettslige spørsmål ved nedbemanning og permittering. Mens lønnsansiennitet kan ha direkte betydning for hvilken lønn du får ved ansettelse og i forbindelse med lønnsoppgjørene. Det er denne siste formen for ansiennitet som behandles her. Reglene kan riktignok variere noe fra helseforetak til helseforetak. Det er viktig at du sjekker den lokale tariffavtalen (b-delen) der du får jobb for nærmere informasjon som gjelder for det. Nedenfor følger de vanligste reglene som gjelder i helseforetakene.

Hovedreglene i helseforetakene Følgende elementer inngår i beregningen av lønnsansiennitet forutsatt at den ansatte har sendt inn godkjente arbeidsattester/ tjenestebevis: • All dokumentert arbeidserfaring, både privat og offentlig, fra tidligst fylte 18 år. • Fastlønnede arbeidsforhold gir full lønnsansiennitet, uavhengig av stillingsstørrelse. • Timelønnede stillinger gis full lønnsansiennitet for perioden oppgitt i dokumentasjonen, uavhengig av antall timer. • Arbeidserfaring fra behandles på samme måte som erfaring fra Norge, men attestene må som regel fremlegges på et skandinavisk språk eller engelsk. Er attesten på et annet språk enn dette, må den en ansatte framskaffe en oversatt versjon skrevet av en godkjent oversetter. • Omsorgsarbeid i totalt inntil 3 år. Med omsorgsarbeid menes omsorg for barn, eldre og/eller syke. • Permisjoner i forbindelse med fødsel eller adopsjon i inntil totalt to år. • Plikttjeneste fra forsvaret/siviltjeneste. • Lærlinger gis ansiennitet for hele læringsperioden fra fylte 18 år. • Praksis/arbeidstrening via NAV. • Introduksjonskurs/norskopplæring. • Ansatte som er permittert, får tilgodesett permitteringstiden. • Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom. Dersom to arbeidsforhold overlapper, eller en periode kan omfattes av flere regler, får du altså ikke dobbel uttelling. Lønnsansiennitet kan i enkelte tariffområder også omfatte utdanning, realkompetanse eller annen relevant erfaring. I helseforetakene må dette imidlertid følge av den tariffavtalen

Ole André Gjerde er forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

«Det er viktig at du undersøker hvilke regler som gjelder for godskriving av ansiennitet der du jobber eller søker jobb. Arbeidsgiver har normalt ikke oversikt over alle tidligere arbeidsforhold eller andre perioder som kan gi lønnsansiennitet.» eller B-delen som gjelder. Utdanning gir derfor ikke automatisk lønnsansiennitet.

Du må selv dokumentere lønnsansienniteten Det er viktig at du undersøker hvilke regler som gjelder for godskriving av ansiennitet der du jobber eller søker jobb. Arbeidsgiver har normalt ikke oversikt over alle tidligere arbeidsforhold eller andre perioder som kan gi lønnsansiennitet. Du er også selv ansvarlig for å sende inn skjema for beregning av lønnsansiennitet og dokumentasjon på periodene du ønsker godskrevet. Dersom du leverer dokumentasjonen etter at du har begynt i stillingen, vil en ny beregning normalt få virkning fra den datoen arbeidsgiveren mottar dokumentasjonen. Du kan derfor risikere å gå glipp av en eventuelt høyere lønn i den aktuelle perioden, dersom du venter med å sende inn nødvendig dokumentasjon til arbeidsgiver. Er du usikker på hvilke regler som gjelder, bør du undersøke tariffavtalen og B-delen ved ditt helseforetak eller kontakte tillitsvalgt i Norsk Radiografforbund. ole.andre.g jerde@radiograf.no

HOLD PUSTEN 5/2026

Hold Pusten MEDIEPLAN 2027

1 | 2026

2 | 2026

53. årgang

3 | 2026

53. årgang

Ct-veiledet kryoablasjon:

Min arbeidsplass:

For dem over femti:

Fryser vekk svulsten

Radiograf i Lærdal

Røntgen eller MR av kne?

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Radiograf ved legevakten i Oslo

Estimerer alder med MR

4 | 2026

53. årgang

Når klinikk møter akademia

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

53. årgang

LINE TVEITEN JOBBER MED KI:

KREATIV LØSNING:

BRUKER PET/CT OG MR:

– En vanvittig reise

3D-printet spoleinnlegg Måler hjernens alder

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Beskrivende radiograf i KI-ens tid

Ny MR-metode gir klarere ADHD-svar

Nytt verktøy for leverablasjon

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Abstractprisen:

Sara og Hanna skrev om demens

Høydepunkter fra ECR

Mobilrøntgensuksess i Sverige:

Fast tilbud til fengsel

Fagartikkel:

Hvordan møter vi demenspasienter

Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status. Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet. Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter. Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten. Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 12 000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no. Hold Pustens opplag er på 3616, og tidsskriftet har 12 000 lesere (tall fra Kantar). Ansvarlig redaktør: Tone Rise Mail: tone.rise@holdpusten.no Norsk Radiografforbund Rådhusgata 4, 0151 Oslo Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

Mandag 1. februar

Onsdag 10. februar

Fredag 19. mars

Torsdag 1. april

Mandag 3. mai

Onsdag 12. mai

Mandag 14. juni

Onsdag 23. juni

Mandag 13. september

Onsdag 22. september

Mandag 29. november

Onsdag 8. desember

KRYSSORDLØSNING

UTEN RASTER VED HANS FLAATA OG MARIO GAARDER (TEGNING)

Du vet du er radiograf når ...

Du sier det er helt tilfeldig at du havnet i yrket.

ETIKK I hvert nummer av Hold Pusten belyser Rådet for radiografetikk i NRF en situasjon som radiografer kan oppleve. Scenariene er basert på innsendte saker og egne erfaringer og skal være mest mulig realistiske og gjenkjennelige for radiografer flest. Håpet er at dette vil føre til diskusjon om og refleksjon radiografrollen på arbeidsplassen.

Uenighet mellom foreldre og barn

Hvem stakk av med seieren sist? Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 3 ble Silje Selboe, Oslo, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail. Og, du: Prøv deg på det ferske kryssordet på side 21.

HOLD PUSTEN 5/2026

Et lite barn møter til bildediagnostisk undersøkelse sammen med foreldrene. Barnet motsetter seg undersøkelsen, men viser samtidig et tydelig behov for å få se undersøkelsesutstyret og forstå hva som skal skje. Indikasjonen er ikke akutt. Radiograf vurderer at det kan være hensiktsmessig å bruke tid på tilvenning, eller eventuelt utsette undersøkelsen til et senere tidspunkt. Foreldrene ønsker derimot at undersøkelsen gjennomføres umiddelbart, og det oppstår en konflikt mellom barnet og foreldrene i undersøkelsesrommet. Hvor langt strekker radiografens ansvar seg når barns behov for trygghet og medvirkning står i motsetning til foreldrenes ønske om rask gjennomføring, og i hvilken grad kan radiografen ta en avgjørelse i denne situasjonen?

tenkbyra.no

Det har aldri vært enklere å bli lurt Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid? Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser.

KOMMENTAR

OFFENTLIG SPESIALISTGODKJENNING

Radiografer må inkluderes H

Det er derfor behov for et tydelig og forpliktende styringsverktøy som kan bidra til å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig kompetanseutvikling på tvers av disse spesialiserte fagområdene. En offentlig spesialistgodkjenning vil være et egnet virkemiddel for å anerkjenne formell spisskompetanse, tydeliggjøre roller og ansvar, samt legge til rette for systematisk vedliVed Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund. kehold og videreutvikling FOTO: SVERRE JARILD av kompetanse i tjenesten. En slik ordning vil også bidra til bedre oppgavedeling, mer effekEn nøkkelrolle som mangler i politikken tiv ressursutnyttelse og styrket samhandling i helsetjenesten, samtiHelsepersonellplan 2040 handler om bedre oppgavedeling, høyere dig som den understøtter behovet for faglig utvikling og innovasjon kompetanse og mer effektiv bruk av personell. Likevel er en helt i møte med stadig mer komplekse pasientforløp. sentral del av helsetjenesten lite synlig i denne diskusjonen: bildediagnostikk og stråleterapi. Radiografer er avgjørende for: Et verktøy som må brukes riktig • Rask og riktig diagnostikk Regjeringen vil bruke offentlig spesialistgodkjenning for å styrke • Valg av behandling rekruttering, kompetanseutvikling og evnen til å beholde spesia• Oppfølging av pasienter lisert personell i helse- og omsorgstjenesten. Det er et viktig og Vi står midt i pasientforløpet – ikke på siden av det. riktig virkemiddel. I dag er ikke mangel på radiografer og stråleterapeuter like frem«Regjeringen vil bruke offentlig tredende som for enkelte andre helsepersonellgrupper. Samtidig spesialistgodkjenning for å sikre peker regjeringens stortingsmelding «Helsepersonellplan 2040» på at radiografer er en relativt liten personellgruppe som fyller en kvalitet og bedre oppgavedeling. Det funksjon som er avgjørende for tjenestetilbudet. Nettopp derfor er er riktig og viktig. Radiografer oppfyller det viktig å være i forkant. Når behovet for bildediagnostikk og de samme kriteriene som nå brukes for stråleterapi øker, samtidig som oppgavene blir mer komplekse, vil andre grupper. Forskjellen er at vi ikke også behovet for spesialisert radiografkompetanse øke. er inkludert.» Offentlig spesialistgodkjenning bør ikke bare være et tiltak som tas i bruk når mangelen allerede har oppstått. Den bør også brukes strategisk for å sikre framtidig tilgang på kompetanse. En slik ordØkende behov for spesialiserte radiografer ning vil kunne styrke rekrutteringen til spesialiserte fagområder, Behovet for offentlig spesialistgodkjenning gjelder i økende grad bidra til at erfarne radiografer og stråleterapeuter blir værende i flere spesialiserte fagområder innen radiografi og stråleterapi. tjenesten, og synliggjøre karriereveier i et fagfelt som er avgjørende Utviklingen i helsetjenesten medfører at radiografer og stråleterafor moderne diagnostikk og behandling. peuter i dag må gjennom omfattende videre- og etterutdanning for Dette handler ikke om profesjonskamp. Det handler om å ta i å ivareta avanserte oppgaver, bidra til fagutvikling og samhandle bruk et virkemiddel som kan bidra til å sikre nødvendig kompeeffektivt med andre profesjoner. tanse også i fremtiden. Norsk Radiografforbund mener derfor at Flere fagområder kjennetegnes av at radiografer og stråleteraradiografer og stråleterapeuter må inkluderes i den videre utredpeuter gjennom formaliserte utdanningsløp opparbeider kompeningen av offentlig spesialistgodkjenning for nye personellgrupper. tanse som går utover det som tradisjonelt ligger til grunnautorisaSkal ordningen bidra til bærekraftige helsetjenester, må den også sjonen. Dette gjelder blant annet roller med selvstendig ansvar for omfatte profesjoner der behovet for spesialisert kompetanse er stort vurdering, tolkning, planlegging og gjennomføring av avanserte undersøkelser og behandlinger, samt funksjoner med utvidet klinisk og forventes å øke i årene som kommer. haakon@radiograf.no og teknologisk ansvar. else- og omsorgsminister Jan Christian Vestre varsler utvidet offentlig spesialistgodkjenning for flere sykepleiegrupper, psykologer og fysioterapeuter. Dette er et viktig og nødvendig grep for å bidra til å rekruttere, utvikle og beholde spesialisert kompetanse i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Dette vil videre kunne forsterke arbeidet for hensiktsmessig ansvarsog oppgavedeling og organisering av arbeidsprosesser mellom personellgrupper. Men det reiser et åpenbart spørsmål: Hvorfor gjelder dette ikke også radiografer?

HOLD PUSTEN 5/2026

We want to recognize the role of radiographers in the Nordic countries who have significantly advanced magnetic resonance imaging (MRI) safety in clinical practice, education, research, or technical development.

WHO?

WHEN?

Anyone can nominate: Clinics, universities, societies, manufacturers, individuals.

Deadline for nominations are April 1st 2027.

Nominated can be an individual, group of individuals, departement or institition.

The winner will be announced & honored at Nordic congress of Radiology and Radiography in Malmö in September 2027.

HOW? Your nomination must include: 1. Name of nominee/team, organization and contact information. 2. A justification of max 2 pages (the problem addressed, actions taken and measurable impact). 3. Relevant attachments (ex. data, process descriptions, publications, training materials, statements etc.). Submit your nomination to kontakt@radiograf.dk.

CRITERIA 1. Impact on patient and staff safety 2. Innovation and novelty 3. Nordic-level influence 4. Scientific and professional quality 5. Ethics, patient-centeredness, collaboration

NORDIC MR SAFETY AWARD

NORDIC SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

NRFS FAGKURS

Etterutdanning: fagkurs

CT hjerte 14.–16. oktober 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer, radiologer, medisinske fysikere, ledere, stråleterapeuter og alle med interesse. Læringsmål: Etter endt kurs skal deltakeren ha fått oppfrisket kunnskapen om hjertets, klaffenes og kransårenes anatomi og patologi. Deltakeren skal også ha fått kjennskap til anbefalinger og indikasjoner for bruk av CT i utredning av hjertesykdom og for behandlingsplanlegging, samt ha fått en forståelse for EKG og kunne identifisere de vanligste hjerterytmer og arytmier. Etter endt fagkurs skal deltakeren kjenne til administrasjons- og forsiktighetsregler samt bivirkninger for medisiner som brukes ved CT hjerte, og ha fått forståelse for prinsippene for CT hjerte samt fordeler og ulemper med forskjellige skanningmetoder, inkludert forskjellene mellom hovedleverandørenes teknologiske løsninger for CT av hjertet. Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Alle våre fagkurs gir uttelling i vår spesialistgodkjenningsordning. Foto: Sverre Jarild.

Etterutdanning: fagkurs

Kunstig intelligens (KI) – naturlig intelligens møter KI 22.–23. oktober 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en oppdatert generell forståelse for hva kunstig intelligens (KI) er. Deltageren skal også ha fått en innføring i hvordan KI påvirker samfunnet og helsevesenet både mer generelt, men også mer spesielt gjennom å få innsikt i erfaringene fra innføringen av diverse KI-applikasjoner i praksis, samt hvordan KI ser ut til å kunne påvirke rollene og oppgavene som radiografer, radiologer og andre har i dag. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått forståelse for hvordan KI-prosjekter i bildediagnostikken best kan ledes og gjennomføres.

Målgrupper Radiografer, radiologer, medisinske fysikere, ledere, stråleterapeuter og andre med interesse.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Alle våre fagkurs gir uttelling i vår spesialistgodkjenningsordning. KI-GENERERT BILDE

HOLD PUSTEN 5/2026

Etterutdanning: fagkurs

MR-optimalisering 28.–30. oktober 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket kunnskapen om optimaliseringsjobben radiografer utfører på MR, herunder parametere, sekvenser, protokoller og pasienthåndtering. Deltageren skal ha fått innsikt i og kunnskap om både standard og avanserte MR-teknikker i ulike anatomiske regioner, med søkelys på optimalisering av de ulike MR-undersøkelsene. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått konkrete og nyttige tips og triks til videre læring, som aktivt kan benyttes til å utfordre praksis på deltagerens avdeling. Målgrupper: Radiografer, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse. Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Foto: Sverre Jarild

Etterutdanning: fagkurs

Strålevern

dosimetri for både arbeidstakere og pasient 11.–12.november 2026 Hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål Deltageren skal etter endt fagkurs ha fått ny og oppdatert kunnskap om hensikt, bruk og oppfølging av dosimetri for både arbeidstaker og pasient. Deltageren skal også ha fått en innføring i kunstig intelligens (KI) og hvordan dette kan påvirke oppgavene våre fremover, samt fått oppdatert kunnskap om ny forskning på strålevern innen medisinsk strålebruk. Målgrupper Radiografer, strålevernkoordinatorer, strålevernkontakter, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse. Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs

HOLD PUSTEN 5/2026

Foto: KI-generert, Maria, Adobe Stock.

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

HOLD PUSTEN PÅ 80-TALLET Eldre utgaver av Hold Pusten

Som alle andre tar du selvfølgelig vare på Hold Pusten, samler dem pent i tidsskriftholdere eller permer. Men selv om man er aldri så påpasselig, så kan man jo komme i skade for å ødelegge eller rote bort noen eksemplarer. Mangler du noen eksemplarer, så er redaksjonen behjelpelig med å rette opp tragedien. Vi sitter inne med restopplag av de fleste utgaver, og deler de gjerne ut til våre lesere. Send oss et brev om hvilke utgaver du mangler, så sender vi i den utstrekning vi har. NB; Gjelder ikke restopplag fra inneværende årgang! Vedlegg svarporto! Nummer 3 1985

Fra nummer 6 1986

Skjev trykk?

Vi har hørt at noen av våre abonnenter har mottatt Hold Pusten nr. 2/85 med skjev trykk, slik at en del av teksten på enkelte sider var skåret bort De som har fått slike blad, kan henvende seg til redaksjonen for å få tilsendt feilfrie blad. Nummer 3 1985

Feil-annonsering i Hold Pusten 4/86:

«Ledig stilling som radiograf ved sentrum røntgeninstitutt a/s» Dette var overskriften på en stillingsannonse som sto i Hold Pusten nr. 4/86. Mange henvendte seg raskt til Sentrum Rtg.inst., men alle fikk beskjed om at stillingen allerede var besatt.

I midten av juli mottok HP’s redaktør et brev fra Sentrum rtg .i nst., og brevet var formet som en annonse for ledig radiografstilling. Dette brevet var sendt til alle medlemmer av NRF, og var i seg selv ment som annonsering, da de trengte hjelp raskt og ikke kunne vente til HP kom ut. Dette var imidlertid ikke redaktøren klar over, og da brevet kom på et tidspunkt hvor arbeidet med nr. 4 var i full gang, ble det feiltolket som en annonserekvisisjon. Med HP’s relativt lange trykningstid var det derfor ikke underlig at stillingen allerede var besatt på det tidspunkt HP kom ut. Brevet var stilet som en annonse, ikke annonserekvisisjon. Vi vil derfor gjenta at innrykningen i HP ikke skyldtes en feil fra Sentrum Rtg.inst. A/S, men var en regelrett blunder fra redaktørens side. Vi vil derfor på det sterkeste beklage det bryderi vi forårsaket for interesserte radiografer som henvendte seg til Sentrum Rtg. inst., samt for Sentrum Rtg.inst. som måtte svare på alle henvendelsene som innrykningen medførte! Fra nummer 6 1986

Vedr. mammografi-kurset

I november avholdt Norsk Radiologforbund 2 todagers kurs i mammografi ved DNR. Flere radiografer deltok på disse. Fra informert hold har vi fått beskjed om at disse kursene ikke «overflødiggjør» NRF’s kurs i februar, men at disse på en utmerket måte supplerer hverandre. NRF’s kurs bør derfor være aktuelt også for de som deltok på Radiologforbundets kurs. Redaksjonen Fra nummer 6 1986

Dyrere å «holde pusten» i 1987

Prisen for årsabonnement på Hold Pusten har vært kr. 90,- i 3 år. I disse 3 årene (siden -84) har våre kostnader økt jevnt og trutt, noe ikke minst en økning på 50 % i sidetallet har bidratt til. Vi ser oss derfor nødt til å følge mer opp også med prisen for abonnement For 1987 vil et årsabonnement være kr. 120,-, og økningen er godkjent i NRF. Fra nummer 6 1986

HOLD PUSTEN 5/2026

QUIZ VED TONE RISE

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

En scoringsmaskin, men hvor mange mål sto han for i årets VM-sluttspill? FOTO: BRYAN BERLIN/WIKIMEDIA COMMONS

Quiz: Ti på tampen Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

1 Hvor mange mål scoret Erling Braut Haaland i årets sluttspill i fotball-VM? 2 I hvilket land er Valetta hovedstad? 3 Hvilket bilmerke har modellen Civic? 4 Hvor er Kjetil B. Alstadheim politisk redaktør? 5 I hvilket år døde kong Olav V? 6 Hvilken tidligere norsk politiker skjuler seg i anagrammet Svinejens? 7 Hvem spiller den kvinnelige hovedrollen i det norske i fotballdramaet «Heimebane»? 8 Hva het sangen om katten som Phoebe stadig spiller i TV-serien «Friends»? 9 Hva heter den japanske alkoholholdige drikken som lages av fermentert ris? 10 Hva er det latinske navnet for «måne»? Svar: 1) 7 (2 mot Irak, 2 mot Senegal, 1 mot Elfenbenskysten, 2 mot Brasil) 2) Malta 3) Honda 4) Aftenposten 5) 1991 6) Siv Jensen 7) Ane Dahl Torp 8) «Smelly cat» 9) Sake 10) Luna

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

HOLD PUSTEN 5/2026

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg. Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2026

Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

16. november 25. november

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Foto: iStock

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Du kan ikke beskytte barnet ditt mot alt. Men du kan være forberedt. En barneforsikring gir både barnet og familien økonomisk trygghet hvis noe skulle skje. Forsikringen er et godt supplement til offentlige støtteordninger, og kan gjøre en stor forskjell hvis barnet ditt får varig nedsatt funksjonsevne eller blir ufør. Som medlem får du en av markedets beste priser på barneforsikring. Vi håper du aldri får bruk for den.

Barneforsikring til medlemspris

post@radiografforsikring.no 23 11 35 89

Pust igjen!