Hold Pusten 04 26

4 | 2026 53. årgang

Beskrivende radiograf i KI-ens tid

Ny MR-metode gir klarere ADHD-svar

Nytt verktøy for leverablasjon

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Fagartikkel:

Hvordan møter vi demenspasienter

Bli med inn i en ny CT-verden Med fotonteller-teknologien startet en ny æra innen CT. Fordelene er svært høy bildeoppløsning, lavere stråledoser og spektralinformasjon som støtter diagnostisk nøyaktighet på tvers av alle kliniske fagfelt.

.

Tre nye fotonteller CT-systemer Vi introduserer NAEOTOM® Alpha-klassen, tre fotonteller CT-systemer med en ny type detektorteknologi der hvert eneste foton telles og måles. Siden lanseringen i 2021 er det kommet en rekke publikasjoner som dokumenterer betydningen av fotonteller-teknologien.

Funnene viser betydelig dosereduksjon, mer nøyaktig diagnostikk og nye behandlingsforløp innen onkologi, nevrologi, muskel/skjelett og kardiologi.

https://www.siemens-healthineers.com/no/computed-tomography/naeotom

Skan QR-koden for å se studier, publikasjoner og dokumentasjon på hva som er oppnådd med NAEOTOM Alpha fotonteller-CT.

17

8

22

Innhold 35 Kryssordløsning 35 Uten Raster 35 Etikk på agendaen 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

AKTUELT OG FAG 4 Fagartikkel: Hvordan møter vi demenspasienter?

8 Nytt verktøy for leverablasjon 14 Visitt på Sykehuset Møre og Romsdal 17 Kronikk: Karakterkrav hindrer faglig utvikling 18 Ny MR-metode gir klarere ADHD-svar 22 På tomannshånd: Erlend Nordnes 26 Eivind Richter Andersen i EFRS-komité

26 Datoer for vedenskongressen fasatt 26 Ny strålemaskin ved St. Olavs hospital 26 Samler inn røntgenutstyr til Ukraina 27 Dødsfall etter kontrast i Sverige 34 Digital innkalling ved Sykehuset Østfold FASTE SPALTER 25 Det akademiske kvarter ved Linda Hafskjold 28 Min arbeidsplass 31 Kryssord

FORBUNDSAKTUELT 7 Forbundslederen: Radiograf utdanningen må styrkes 12 Kommentar: Jannecke Dalager 32 Kronikk: Alle mann til pumpene!

33 Avgangsstudent? Bli med i abstractkonkurransen!

34 Ole André Gjerde tilbake i NRF 36 NRFs kurssider

«Helsepersonellkommisjonen peker blant annet på oppgavedeling og bruk av ny teknologi som en nøkkelfaktor.

Her er radiografer og stråleterapeuter i en unik posisjon.»

«Arkitektene er hverken radiografer eller helsepersonell, så de vet ikke alt om hvilke detaljer vi trenger plass til for arbeidsflyten vår.

For eksempel hvor stor en CT-maskin er, og hva vi trenger plass til rundt.»

«Avdelingsoverlegen vår var tilhenger av videreutvikling og omstilling i faget, gjerne gjennom jobbglidning.

Han ville satse på å få ned svartidene på skjelettrøntgen.»

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Les NRF-nestleder Jannecke Dalagers kommentar på side 12.

Abonnement: nrf@radiograf.no 650 kr. pr. år (Norge) 780 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

HOLD PUSTEN 4/2026

Radiograf Ingri Berild Hjelle, les saken på side 14.

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle elin.kjelle@usn.no Forsidefoto: AJ Watt/Istock – bildet er modifisert ved hjelp av KI

Møt beskrivende radiograf Erlend Nordnes på side 22.

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk AS

3

FAGARTIKKEL

BILDEDIAGNOSTIKK OG DEMENS:

Radiografers erfaringer i privat sektor SARA LOUISE HAGEN OG HANNA M. WESSEL, BEGGE RADIOGRAFER

Innledning Antallet personer med demens er økende, og denne pasientgruppen vil i økende grad ha behov for helsetjenester, inkludert bildediagnostiske undersøkelser. I Norge lever om lag 101 000 personer med en demensdiagnose, og forekomsten forventes å øke betydelig i årene fremover som følge av økt levealder (1).

Demens er en fellesbetegnelse på et syndrom forårsaket av ulike sykdommer eller skader i hjernen, og kjennetegnes av gradvis tap av kognitive funksjoner (2).

Kjell Magne Håkonsen nevner at svekket hukommelse, forståelse og kommunikasjonsevne kan gjøre det krevende for pasienter med demens å samarbeide under medisinske undersøkelser, noe som i bildediagnostikk kan påvirke både gjennomføring og kvalitet på undersøkelsene (2). Radiografen får dermed en sentral rolle i å tilrettelegge undersøkelsen og ivareta pasientens behov, blant annet gjennom tydelig kommunikasjon, tilpasset tempo og bruk av støtte fra pårørende eller ledsager (3). I privat sektor kan arbeidshverdagen samtidig være preget av høyt tempo og tidspress, noe som kan gjøre slik individuell tilpasning mer utfordrende.

Tidligere forskning viser at radiografer møter utfordringer i arbeidet med pasienter med demens. Studier peker på at både kunnskap og holdninger varierer, og at manglende opplæring kan påvirke radiografers trygghet i møte med denne pasientgruppen (4-5). Samtidig fremheves tidspress og mangel på tilpassede retningslinjer som sentrale barrierer i klinisk praksis (6-7). En norsk studie fra spesialisthelsetjenesten viser tilsvarende utfordringer knyttet til kommunikasjon, tidsbruk og tilrettelegging (3). Til tross for dette finnes det begrenset forskning på radiografers erfaringer med personer med demens. Dette bidrar til manglende kunnskapsgrunnlag for å kunne tilrettelegge undersøkelsene, og gjør det vanskeligere å utvikle en praksis som ivaretar pasientens behov på en god måte.

Hensikten med denne studien var derfor å utforske hvilke erfaringer radiografer ved private røntgeninstitutter har med undersøkelser av personer med demens, og hvordan de tilpasser undersøkelsene til denne pasientgruppen.

Metode Studien har et kvalitativt design med semistrukturerte intervjuer, valgt for å utforske radiografers erfaringer med bildediagnostiske undersøkelser av pasienter med demens i privat sektor.

En intervjuguide ble utarbeidet med utgangspunkt i tidligere forskning, og besto av spørsmål om bakgrunn, erfaringer,

4

1

Bli kjent med datamaterialet: Få en helhetlig forståelse ved gjentatt gjennomlesning.

2

Kode: Identifisere og merke meningsbærende enheter i materialet.

3

Identifisere foreløpige temaer: Gruppere koder i foreløpige temaer som belyser problemstillingen.

4

Vurdere foreløpige temaer: Revidere og justere føreløpige temaer for å sikre relevans og sammenheng.

5

Definere og navngi endelige temaer: Definere og navngi endelige temaer basert på den gjennomførte analysen.

6

Ferdigstille analysen: Utarbeide den endelige analysen med veldefinerte temaer og undergrupper.

utfordringer og tilpasninger i møte med pasientgruppen. Det ble gjennomført to pilotintervjuer, og intervjuguiden ble justert for å forbedre presisjon og flyt.

Informantene ble rekruttert fra private røntgeninstitutter via avdelingsledere. Inklusjonskriteriet var autoriserte radiografer med erfaring fra privat sektor.

Tre intervjuer ble gjennomført i mars 2025, hvor hvert intervju hadde en varighet på 30–60 minutter. Data ble samlet inn ved lydopptak og transkribert ordrett kort tid etter gjennomføring. Under intervjuene ledet én samtalen, mens den andre tok notater og fulgte opp relevante temaer.

Dataene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse i tråd med Braun og Clarkes seksstegsmodell (8). Transkripsjonene ble gjennomlest flere ganger før materialet ble kodet induktivt og organisert i temaer som representerte sentrale mønstre i datamaterialet.

HOLD PUSTEN 4/2026

bidra til å roe pasienten. Pårørende trekkes også frem som en viktig ressurs, særlig når relasjonen til pasienten er god.

Praktisk tilrettelegging og arbeidsflyt Radiografene beskriver tidspress som en sentral utfordring i møte med pasienter med demens, særlig når det er behov for individuell tilpasning. Undersøkelser legges ofte til dagtid, hvor bemanningen er høyere og fleksibiliteten større med tanke på tilpasninger.

God informasjon i henvisningen fremheves som særlig viktig. Opplysninger om demens gjør det mulig å sette av ekstra tid, vurdere egnet modalitet og forberede undersøkelsen. Samtidig opplever flere at slik informasjon ofte mangler, noe som kan føre til økt tidspress og utfordringer i gjennomføringen.

«Vi vet jo ikke om det trengs ekstra tid med mindre henviser opplyser om det».

Kompetanse og opplæringsbehov

Studien ble meldt til og godkjent av Sikt og gjennomført i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer.

Informantene mottok skriftlig informasjon om studien, og muntlig samtykke til deltakelse og lydopptak ble innhentet. Dataene ble anonymisert for å ivareta informantenes personvern.

Resultat Det ble gjennomført tre intervjuer med radiografer fra to private røntgeninstitutter. Informantene hadde alle over ti års erfaring og beskrev at de møter pasienter med demens jevnlig, særlig i forbindelse med MR-undersøkelser ved demensutredning. Analysen resulterte i tre hovedtemaer: pasientmøte, praktisk tilrettelegging, og radiografens rolle og kompetanse.

Pasientmøte: utfordringer, kommunikasjon og trygghet Radiografene beskriver tidspress som en gjennomgående utfordring i møte med pasienter med demens. Behovet for tilrettelegging og økt tidsbruk står ofte i kontrast til en arbeidshverdag preget av høyt tempo. Pasientmøtet oppleves derfor som særlig krevende, spesielt knyttet til pasientenes kognitive svikt og varierende forståelse av situasjonen. Flere opplever at pasientene ikke alltid forstår hvorfor undersøkelsen gjennomføres, noe som krever økt bruk av tid og tilrettelegging. «… det må brukes litt mer tid på å trygge dem i det de skal gjennom.

Tydelig og tilpasset kommunikasjon trekkes frem som avgjørende for å skape trygghet og samarbeid. Radiografene beskriver bruk av enkelt språk, gjentakelser og bevisst nonverbal kommunikasjon for å fremme forståelse og tillit hos pasienten.

Relasjonsbygging, selv innenfor korte tidsrammer, oppleves som sentralt for å gjennomføre undersøkelsen.

Trygghet fremheves som en forutsetning for samarbeid, og flere beskriver hvordan fysisk tilstedeværelse og nærhet kan

HOLD PUSTEN 4/2026

Samtlige radiografer uttrykker behov for økt kompetanse om demens. De etterlyser mer opplæring og kurs rettet mot kommunikasjon og tilrettelegging for denne pasientgruppen.

Erfaring fremheves som en viktig kilde til kompetanse og trygghet i rollen, men flere opplever at kunnskapen i stor grad er erfaringsbasert og lite systematisert.

Radiografene peker på at eksisterende kurs i hovedsak er teknisk orientert, og i mindre grad omhandler omsorgsaspekter ved yrket og håndtering av pasienter med kognitiv svikt.

Arbeidet beskrives også som mentalt krevende. «… så etter en sånn økt, så er man litt sliten i hodet egentlig».

Videre beskriver radiografene etiske utfordringer knyttet til gjennomføring av undersøkelser hos pasienter med redusert samtykkekompetanse. De opplever at det kan være vanskelig å vurdere når en undersøkelse bør avbrytes for å ivareta pasientens verdighet og trygghet. «… det kan til tider være vanskelig å vite når man rett og slett skal si stopp».

Diskusjon Hensikten med studien var å utforske radiografers erfaringer med bildediagnostiske undersøkelser av pasienter med demens i privat sektor. Funnene viser at kommunikasjon, tilrettelegging, organisatoriske rammer og kompetanse er sentrale faktorer i møte med denne pasientgruppen.

Radiografene fremhever kommunikasjon som avgjørende for å skape trygghet og samarbeid. Bruk av enkelt språk, gjentakelser, kroppsspråk og en rolig fremtoning beskrives som viktige tiltak. Dette samsvarer med funnene til Berry et al. (4), som viser at opplæring i demensomsorg kan styrke radiografers evne til å kommunisere effektivt. Videre peker radiografene på at etablering av en trygg relasjon, selv innenfor korte møter, er viktig for å gjennomføre undersøkelsen. Dette støttes av O’Leary et al. (5), som fremhever betydningen av relasjonelle ferdigheter i møte med personer med demens.

Pårørende trekkes frem som en viktig ressurs i pasientmøtet, noe som også er beskrevet av Challen et al. og Kjelle et al. (3,7).

Samtidig viser våre funn at bruk av fysisk nærhet og berøring

5

FAGARTIKKEL kan være nyttig for å skape trygghet, men at dette krever sensitivitet for pasientens reaksjoner. Dette understreker behovet for klinisk skjønn og individuell tilpasning i møte med denne pasientgruppen.

Tilrettelegging fremstår som avgjørende for å gjennomføre undersøkelsene på en god måte. Radiografene beskriver hvordan planlegging av undersøkelser på dagtid og god bemanning kan bidra til økt fleksibilitet og redusert belastning. Dette kan ses i sammenheng med tidligere forskning som viser at personer med demens kan oppleve økt uro og forvirring senere på dagen (6). Samtidig peker både våre funn og tidligere studier på at pasientgruppen ofte har behov for mer tid, tilpasning og fleksibilitet i undersøkelsessituasjonen (3,6).

Et sentralt funn er betydningen av god informasjonsflyt.

Radiografene understreker at informasjon om pasientens kognitive funksjon i henvisningen er avgjørende for å kunne tilpasse undersøkelsen. Manglende informasjon kan føre til økt tidspress og utfordringer i gjennomføringen. Dette samsvarer med tidligere forskning som viser at utilstrekkelig informasjon og forberedelse kan påvirke kvaliteten på undersøkelsen negativt (3,6,7).

Radiografene beskriver videre hvordan arbeidet med pasienter med demens stiller høye krav til både faglig og personlig kompetanse. De må balansere tekniske krav med omsorgsutøvelse og tilpasse seg pasientens behov, ofte i en tidspresset arbeidshverdag. Tidspress fremstår som en gjennomgående utfordring, særlig når det er behov for individuell tilpasning.

Samtidig etterlyser radiografene mer systematisk opplæring innen kommunikasjon og pasienthåndtering. Dette støttes av Berry et al., O’Leary et al. og Challen et al. (4,5,7) som alle peker på at økt kompetanse kan bidra til bedre pasientmøter og økt trygghet hos radiografene.

Funnene tyder også på at møter med pasienter med demens stiller andre krav til radiografrollen. Radiografene beskriver et behov for å kombinere teknisk kompetanse med mellommenneskelige ferdigheter og omsorg. Dette er i tråd med Challen et al.

(7), som fremhever behovet for en mer helhetlig tilnærming til pasientomsorg innen bildediagnostikk.

Studien baserer seg på et lite utvalg på tre radiografer, noe som begrenser studiens overførbarhet og representativitet.

Deltakelsen var også frivillig, noe som kan ha introdusert seleksjonsbias og påvirket hvilke erfaringer og perspektiver som kom frem i intervjuene. Variasjon i gjennomføringen av intervjuene kan også ha hatt betydning for datakvaliteten. Samtidig ga det kvalitative designet mulighet til å gå i dybden på radiografenes erfaringer og refleksjoner fra klinisk praksis.

Konklusjon

Radiografer i private røntgeninstitutter opplever undersøkelser av pasienter med demens som utfordrende, særlig knyttet til kommunikasjon, tidspress og gjennomføring. Samtidig viser de stor vilje til å tilpasse undersøkelsene gjennom bruk av kommunikasjon, relasjonsbygging og støtte fra pårørende. Funnene peker på et behov for økt kompetanse om demens, samt bedre organisatorisk tilrettelegging og informasjonsflyt, for å kunne ivareta denne pasientgruppen på en god måte. Studien indikerer også et behov for videre undersøkelser av pasienters opplevelser, samt hvordan demenskompetanse kan styrkes i radiografers praksis. post@holdpusten.no

6

Abstractkonkurransen Sara Louise Hagen og Hanna M. Wessel var avgangsstudenter og vant Hold Pustens pris for beste abstract i 2025. I tillegg til 5000 kroner består prisen av tilbud om veiledning for å skrive en fagartikkel basert på bacheloroppgaven.

Er du avgangsstudent i år og vil delta i konkurransen? Les mer om den på side 33.

Vil du også skrive fagartikkel i Hold Pusten?

Denne fagartikkelen er blitt til ved hjelp av veiledning fra Radforum, Radiografifaglig forskningsforum, som er en del av NRF. De vurderer alle fagartikler som sendes til Hold Pusten. Dersom de mener at en fagartikkel kan heves med relativt enkle grep, får forfatteren/forfatterne tilbud om veiledning. Ta kontakt med Hold Pusten på post@holdpusten.no eller med Radforum på radforum@radiograf.no dersom du lurer på noe rundt dette.

Litteraturliste 1. Gjøra L, Kjelvik G, Strand BH, Kvello-Alme M, Selbæk G. Forekomst av demens i Norge. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse; 2020. Tilgjengelig fra: https:// butikk.aldringoghelse.no/file/digitalarkiv-nettbutikk/rapportforekomst-av-demens-a4_2020_web.pdf 2. Håkonsen KM. Psykologi og psykiske lidelser (5. utg.).

Oslo: Gyldendal; 2021 3. Kjelle E, Eikefet C, Chilanga CC. Radiographers`experiences in working with dementia in Norway - A qualitative study. Radiography. 2024; 30(3):938-944.

4. Berry E, Mc Nally CS, Barbosa A, Mason C, Jones D. Dementia education for Diagnostic Radiography students: Impact on confidence, knowledge, and attitudes towards dementia. Radiography. 2024; 30(2):51-55.

5. O´Leary AB, Scally A, Moore N, Maiorino-Groeeneveld C, McEntee MF. Radiographers’ knowledge and attitudes toward dementia. Radiography. 2023;29(2): 456-461.

6. Browne K, England A, Young R, Moore N, Kjelle E, Owen A, McEntee MF. Radiographers’ perceptions of the experiences of patients with dementia attending the radiology department. J Med Imaging Radiat Sci. 2024;55(2): 189-196.

7. Challen R, Low LF, McEntee MF. Dementia patient care in the diagnostic medical imaging department. Radiography.

2018;24(1):S33-S42.

8. Braun V, Clarke V. Using thematic analysis in psychology.

Qual Res Psychol. 2006;3(2), 77-101.

HOLD PUSTEN 4/2026

FORBUNDSLEDEREN

Radiografutdanningen må styrkes

N

ylig la regjeringen frem sin plan som skal sørge for nok helsepersonell til kommende utfordringer. Helsepersonellplan 2040 tegner et tydelig bilde av fremtidens helsevesen: Vi blir flere eldre, flere lever med kroniske sykdommer, og behovet for helsetjenester vil øke betydelig. Samtidig blir tilgangen på helsepersonell knappere.

Dette har vi hørt før.

Helsepersonellplanen omtaler 157 konkrete tiltak for å løse den forventede mangelen på helsepersonell. Et hovedmål er at økt grad av heltid skal gi arbeidskraft tilsvarende 22 000 stillinger. Isolert sett et godt tiltak, men radiografer og stråleterapeuter arbeider ifølge planen i snitt 95,5 prosent stilling, med andre ord har vi her langt på vei å gjøre med en heltidskultur. Det er dermed ikke veldig mye ny arbeidskraft å hente for tjenester som bildediagnostikk og stråleterapi som følge av dette tiltaket alene.

«Et hovedmål er at økt grad av heltid skal gi arbeidskraft tilsvarende 22 000 stillinger. Isolert sett et godt tiltak, men radiografer og stråleterapeuter arbeider ifølge planen i snitt 95,5 prosent stilling.»

Et annet av hovedmålene i planen er å frigjøre 17 300 årsverk basert på massiv satsing på kunstig intelligens og automatisering. På dette området har vi allerede sett hvordan kunstig intelligens frigjør tid og ressurser og effektiviserer pasientbehandlingen.

Slik jeg ser det, er det imidlertid et mer åpnet spørsmål hvorvidt en slik satsing frigjør årsverk for radiografer og stråleterapeuter; jeg tror at behovet for våre grupper vil øke som følge av en større satsing på teknologi som kunstig intelligens. Vi har sett at innføring og bruk av kunstig intelligens endrer rollen og arbeidsoppgavene for radiografer. De blir mer involvert i tjenestene og må

HOLD PUSTEN 4/2026

«Radiografer og stråleterapeuter har høy teknologisk og klinisk kompetanse som kan utnyttes bedre enn i dag.»

Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF. FOTO: SVERRE JARILD

forholde seg mer til diagnostikken som leveres, og med kommunikasjon med pasientene i forkant og i etterkant av undersøkelser. Kunstig intelligens sparer tid og ressurser for flere profesjoner, men ikke nødvendigvis for radiografer og stråleterapeuter.

Helsepersonellplan 2040 understreker også behovet for bedre oppgavedeling mellom profesjonene. Det er et viktig og nødvendig grep. Radiografer og stråleterapeuter har høy teknologisk og klinisk kompetanse som kan utnyttes bedre enn i dag.

«Vi har sett at innføring og bruk av kunstig intelligens endrer rollen og arbeidsoppgavene for radiografer.»

Bildediagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi er allerede sentrale bærebjelker i moderne diagnostikk og behandling. Nær sagt alle pasientforløp er avhengige av én eller flere av disse tjenestene. Når regjeringens plan peker på knapphet på helsepersonell, gjelder det også radiografer, om i noe mindre grad enn større grupper som for

eksempel fagarbeidere og sykepleiere.

Helsepersonellplanen nevner flere personellgrupper som er relativt små, men som fyller funksjoner som er avgjørende for tjenestetilbudet. Det gjelder blant annet bioingeniører, jordmødre, helsesekretærer og radiografer. For disse bør utdanningskapasiteten vurderes i tråd med dokumenterte behov.

For våre grupper bommer planen noe på mål, i det det ikke er mye å hente i en strategi med mer heltid. Innføring av kunstig intelligens i tjenestene kan øke behovet for radiografer og stråleterapeuter.

«For å møte fremtidens behov må radiografifaget videreutvikles.»

I lys av utviklingen på feltet er det nødvendig å vurdere fremtidens behov for den kritiske kompetansen som radiografer og stråleterapeuter representerer. Jeg tror det vil innebære at utdanningskapasiteten må styrkes. For å møte fremtidens behov må radiografifaget videreutvikles. Teknologisk utvikling innen kunstig intelligens, avansert bildediagnostikk og presisjonsmedisin stiller stadig høyere krav til kompetanse.

Vi merker oss at det i planen også er bevegelse i spørsmålet om offentlig spesialistgodkjenning for nye grupper av helsepersonell.

Norsk Radiografforbund mener derfor at kompetansebygging og spesialisering må være en sentral del av oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040. bent.r.mikalsen@radiograf.no

7

LEVERABLASJON

Nytt verktøy for leverablasjon CT-veiledet ablasjon med et nytt navigasjonssystem bidrar til at noen flere levertumorer kan abladeres. Nå har alle de skandinaviske landene anskaffet seg systemet.

TEKST: TONE AGUILAR

– Den største fordelen med dette navigasjonssystemet er at vi kan være litt sikrere på at vi plasserer ablasjonsnålene riktig i svulsten som skal abladeres, sier Laurynas Kazlas til Hold Pusten, og sikter til navigasjonssystemet CasOne IR. Han er overlege i radiologi ved Aarhus Universitetshospital som begynte, som de første i Danmark, å bruke CAS-One IR i fjor.

– Det gjør det også mulig å abladere svulster som ligger vanskelig til, og som vi før ikke kunne abladere, fortsetter han.

Kazlas er veldig fornøyd med det nye navigasjonssystemet.

– Fordi det gjør jobben min lettere, uttaler han.

«Dette er et system som gjør at vi kirurger selv kan utføre flere ablasjoner, uten å ha omfattende kompetanse i ultralyd.»

Stereotaktisk navigasjon CAS-One IR er et system fra Cascination, en sveitsisk legeutstyrsprodusent, hvor navigasjonen er stereotaktisk. Det plasseres reflekterende kuler på pasientene som trackes av et kamera med infrarødt lys, og så navigeres ved hjelp av CT-bilder.

Både i Norge og Sverige har dette blitt brukt en periode allerede. Først ut i Norge var Oslo universitetssykehus.

Det benyttes ved ablasjoner, og selv om det kan anvendes for ulike organer, er det mest brukt ved leverablasjon. Ved

8

«Det er også mulig å fusjonere MR- og CT-bilder i navigasjonssystemet, hvilket gjør at vi nå kan abladere tumorer som kun ses på MR.»

Åsmund Avdem Fretland.

FOTO: BEATE WILLUMSEN

Aarhus Universitetshospital benytter Kazlas og kollegene systemet foreløpig kun for leverablasjoner, og det samme ved OUS. – Dette er et system som gjør at vi kirurger selv kan utføre flere ablasjoner, uten å ha omfattende kompetanse i ultralyd, sier kirurg ved Gastrologisk avdeling og Intervensjonssenteret ved OUS, Åsmund Avdem Fretland til Hold Pusten.

Han har lært seg å bruke utstyret som OUS skaffet seg for noen år siden.

Laurynas Kazlas.

FOTO: TONNY FOGHMAR

– Vi fikk det i forbindelse med et forskningsprosjekt for navigasjon i leverkirurgi, forteller han.

Og de siste tre årene har de anvendt det jevnlig ved leverablasjoner.

– Dette har gjort at vi har kunnet utvide repertoaret vårt litt når det gjelder leverablasjoner, så det er et nytt verktøy i verktøykassa, sier Daniel Østergaard, abdominalradiolog ved OUS, til Hold Pusten.

Han er en av radiologene som utfører flest ablasjonesprosedyrer ved sykehuset.

HOLD PUSTEN 4/2026

Større presisjon Østergaard påpeker imidlertid at de ved OUS bruker mest ultralyd ved ablasjonsprosedyrene.

– Over 90 prosent er ultralydveiledet, anslår han.

– Og de tumorene vi har gjort CT-veiledet med CAS-One IR, er de vi ikke ser på ultralyd. Men for å bli enda mer vant til systemet, planlegger vi nå å gjøre flere av prosedyrene CT-veiledet, inkludert noen av dem vi i utgangspunktet også kunne ha gjort UL-veiledet.

I tillegg vil de bruke CT og navigasjonssystemet når det er ekstra

HOLD PUSTEN 4/2026

viktig at ablasjonsnålene står parallelt.

Her nevner han spesielt svulster som behandles med ablasjonsformen IRE, irreversibel elektroporasjon.

– Dette er en strømbehandling man blant annet bruker når man må abladere i nærheten av kritiske strukturer, forklarer Østergaard.

De fleste ablasjonene de utfører, er riktignok varmebehandlinger hvor tumoren brennes bort.

– Men når man vil unngå varmeutvikling fordi det for eksempel kan skade galleganger eller andre varmefølsomme strukturer, så velger vi IRE, fortsetter han.

– Ulempen med denne metoden er at man trenger tre til fire ablasjonsnåler som må stå helt parallelt, og her kan CAS-One være til stor hjelp fordi da kan vi med større presisjon validere med CT at nålene er helt parallelle.

Stadig oftere førstevalget Selv om de kommer til å bruke navigasjonssystemet mer, ser han for seg at det kommer til å bli brukt i opp mot 20 prosent av ablasjonsprosedyrene.

Resten kommer til å forbli UL-veiledet.

– Men det kan hende ting blir annerledes etter hvert, og hvis behovet for ablasjonsprosedyrene blir større, må

9

LEVERABLASJON vi enten lære opp flere radiologer eller flere gastrokirurger, sier han.

– Og gastrokirurgene gjør det kun CT-veiledet, så da vil CAS-One bli benyttet enda oftere.

I Aarhus forteller Kazlas at de vil bruke systemet mer.

– Vi utfører rundt 200 leverablasjoner i året, og rundt halvparten av disse er CT-veiledet, sier han.

Og ved alle de CT-veiledede ablasjonene benyttes nå CAS-One IR. – Det er også mulig å fusjonere MRog CT-bilder i navigasjonssystemet, hvilket gjør at vi nå kan abladere tumorer som kun ses på MR, påpeker han.

«Ablasjon er dessuten en prosedyre som er førstevalget i flere og flere tilfeller, da kirurgi er et større inngrep for pasientene.»

Åshild Gandrud.

FOTO: PRIVAT

– Ablasjon er dessuten en prosedyre som er førstevalget i flere og flere tilfeller, da kirurgi er et større inngrep for pasientene. Og CAS-One IR gjør at vi kan være sikrere på at vi gjør en bedre jobb.

Pakkes inn i vakuum Før og etter alle ablasjoner tas det en CT med kontrast.

– Vi er alltid to radiografer til stede,

10

forteller Åshild Gandrud til Hold Pusten.

Hun er fagradiograf på CT ved Intervensjonssenteret ved OUS og har deltatt på leverablasjoner både UL-veiledet og CT-veiledet med CASOne IR. – Det er vi radiografer som gjør alle forberedelsene til prosedyren, fortsetter hun.

– Etter at vi har tatt den preoperative CT-en som det skal navigeres ut fra, setter vi opp utstyret, og vi plasserer de reflekterende kulene på pasienten som radiologene eller kirurgene bruker når de skal plassere ablasjonsnålene.

Hun påpeker videre at en essensiell del av radiografenes jobb er å sørge for at pasientene ligger stabilt gjennom hele prosedyren.

«Etter ablasjonen tar vi en ny CT for å sjekke at den dekker både tumor og de marginene man vil ha rundt. Er ikke kirurg og radiolog fornøyd med marginene, settes en ny nål og området som abladeres, utvides før man igjen tar en ny kontroll CT med kontrast.»

– Fordi det navigeres ut fra den første CT-undersøkelsen, og hvis det skjer noen bevegelser etter at denne er tatt, kan det føre til avvik i hvor nålene blir satt, presiserer hun.

Radiografene passer derfor på at pasientene er ordentlig leiret.

– Når vi bruker CAS, leirer vi pasientene i en vakuum-madrass hvor de pakkes godt inn for å lage et vakuum hvor de har samme posisjon hele tiden, sier hun og legger til: – Det er også et teamarbeid å sørge for at forholdene er stabile.

For leveren er et bevegelig organ, og anestesipersonalet har for eksempel en viktig oppgave med å ventilere pasientene når ablasjonsnålene plasseres. Østergaard understreker også hvor essensielt det er at leveren er helt stille.

– Så et tips til andre som skal begynne å ta i bruk CAS-One RI, er at man har jetventilasjon, sier han.

– Hvis man bare kjører vanlig ventilasjon og ber anestesien om å holde pusten på pasienten som man vanligvis vil gjøre, så blir det for stor variasjon.

Leveren flytter på seg, og da treffer man ikke det man vil treffe.

«Den første CT-en med kontrast er veldig viktig da det er denne det abladeres ut fra, men på de neste undersøkelsene kan vi gi mindre kontrast fordi det abladerte området er lettere å få fremstilt.»

En del kontrast Etter at ablasjonsnålene er plassert og før selve ablasjonen gjennomføres, tas en CT uten kontrast for å sjekke at nålen er riktig plassert.

– Så før man abladerer, vet man hvor nålen står, og så får man kartlagt hvilke nærliggende strukturer man ikke vil ødelegge, påpeker Gandrud.

– Etter ablasjonen tar vi en ny CT for å sjekke at den dekker både tumor og de marginene man vil ha rundt. Er ikke kirurg og radiolog fornøyd med marginene, settes en ny nål og området som abladeres, utvides før man igjen tar en ny kontroll CT med kontrast.

Radiografen sier at det blir en del kontrastmiddel på pasientene, og at de må være ekstra påpasselige med kontrastdosene som gis.

– Den første CT-en med kontrast er veldig viktig da det er denne det abladeres ut fra, men på de neste undersøkelsene kan vi gi mindre kontrast fordi det abladerte området er lettere å få fremstilt, forteller hun og legger til at hun synes det er spennende å være med på ablasjonsprosedyrer.

– Og så liker jeg teamarbeidet som dette innebærer å være en del av, sier hun. post@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 4/2026

Hold Pusten MEDIEPLAN 2026

3 | 2024

4 | 2024

51. årgang

2 | 2025

51. årgang

HELSE NORD:

FORBUNDSLEDEREN:

Helse Vest:

Hvis innstillingen slår til:

Helse Midt-Norge-direktør:

Beskrivende radiografer i Europa

Vil samordne bildediagnostikken

– Glemte du oss, Vestre?

Prøver ut KI på røntgen thorax

Slik blir det nye NRF-styret

Beklager etter apekatt-uttalelse

Hold Pusten

Hold Pusten

50 år med Hold Pusten

50 år med Hold Pusten

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

3 | 2025

52. årgang

FAGARTIKKEL:

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

52. årgang

PET VED BRYSTKREFT:

BARNERØNTGEN:

DET AKADEMISKE KVARTER:

Kan unngå kjemoterapi

God erfaring med lystgass

Radiografer og forskning

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Nordisk Kongress i Trondheim

Svensk studie om lungekreftscreening

På tomannshånd: Ingrid Øfsti Brandsæter

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Verdenskongressen i radiografi: ABSTRACTVINNERNE:

Blod på tann av forelesning

Bli med Hold Pusten til Hongkong!

Protonterapi:

I gang i Bergen RAPPORT FRA ECR:

Fortsatt der det skjer

Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status.

Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet.

Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter.

Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten.

Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 12 000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no.

Hold Pustens opplag er på 3616, og tidsskriftet har 12 000 lesere (tall fra Kantar).

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Mail: tone@holdpusten.no Norsk Radiografforbund Rådhusgata 4, 0151 Oslo

Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

5

Mandag 14. september

Onsdag 23. september

6

Mandag 16. november

Onsdag 25. november

KOMMENTAR

HELSEREFORMUTVALGET:

Revolusjon eller evolusjon?

D et er 24 år siden helseforetaksreformen overførte styringen av våre offentlige sykehus fra fylkeskommune til stat.

Intensjonen var blant annet å styrke den nasjonale politiske styringen for å sikre likeverdige og tilstrekkelige tjenester, samtidig som det enkelte foretak skulle få større ansvar og frihet innenfor de økonomiske rammene og den strukturen som ble bestemt.

Grepet med å organisere de offentlige sykehusene i selvstendige foretak forpliktet sykehusene etter regnskapsloven: Investeringer og påfølgende kapitalkostnader måtte dekkes innenfor gitt økonomisk ramme og planlagt driftsbudsjett. Politiske ambisjoner og påfølgende styringskrav ble mange ganger umulig å møte uten å gå i underskudd. Underskudd ett år førte til krav om innsparing det neste. Uten overskudd hadde man ikke mulighet til å investere i bygg, utstyr og kompetanse for å møte kommende behov. Omstilling, effektivisering og funksjonsfordeling ble medisinen.

«Når insentivet for endringer er økonomi og ikke fag, river det i hjertet til alle profesjoner i spesialisthelsetjenesten.»

Når insentivet for endringer er økonomi og ikke fag, river det i hjertet til alle profesjoner i spesialisthelsetjenesten. Helseforetaksmodellens tilhengere argumenterte hardt for at dette var en nødvendig endring; økonomien kunne ikke fortsette å løpe løpsk, og etter noen år var deres narrativ at spesialisthelsetjenesten i Norge endelig hadde økonomisk kontroll. Sykehusene hadde skapt seg handlingsrom til å investere i fremtiden. Modellens kritikere pekte på at resultatet var færre sykehussenger, nedlagte tilbud og uhåndterlige ventelister.

I løpet av de siste årene er det bygd

12

Jannecke Dalager er fagradiograf i generell radiografi ved Kristiansund sykehus, foretakstillitsvalgt i Helse Møre og Romsdal og første nestleder i NRFs forbundsstyre.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

flere nye sykehus og sykehusbygg i alle foretak over hele landet. Mye tyder på at mange av disse er bygd for små.

Pengesekken var tom, overskuddet var for lite. I tillegg kom lån og renter som skal dekkes i årene fremover.

Medisinen? Fortsatt omstilling, effektivisering og funksjonsfordeling. At dette smerter, har også nådd inn til styrene i foretakene. En styreleder i et av landets RHF uttalte for en tid tilbake at trøsten er at vi alle er i samme båt. En frustrert tillitsvalgt svarte at det hjelper ikke at vi alle er i samme båt, når båten lekker og mannskapet er utmattet.

Høsten 2025 satte regjeringen ned Helsereformutvalget. Utvalget har fått et bredt mandat: Det skal vurdere og komme med ulike modeller til hvordan Norge i fremtiden kan organisere, finansiere og lede en mer sammenhengende og integrert helse- og

omsorgstjeneste. Det vises til helsepersonellkommisjonen og perspektivmeldingen som peker på en aldrende befolkning og færre i yrkesaktiv alder.

Vi må fornye, forsterke og forbedre velferdsstaten, heter det i oppdraget.

Målet er å få verdens beste helsevesen.

Parallelt sliter flere helseforetak med innsparingskrav tilsvarende flere hundre årsverk i inneværende år. Mange av oss ser ikke realismen i målet, når virkeligheten oppleves bekmørk.

For radiografer og stråleterapeuter i spesialisthelsetjenesten betyr dette at foretaksmodellen vi i dag styres etter, er i spill. Finansieringsmodellen likeså.

Helsereformutvalgets leder har uttalt at ved innføringen av helseforetaksmodellen innså man ikke hvilke konsekvenser finansieringsmodellen ville ha ved så store investeringer som nye sykehusbygg. Det er grunn til å tro at modellen vi i dag styres etter, vil få tilpasninger.

Det vil allikevel ikke bli paradis for oss ute i sykehusene. De økonomiske rammene vil fortsatt være like førende, og kravene til tjenestene vi leverer, vil øke.

«Helsepersonellkommisjonen peker blant annet på oppgavedeling og bruk av ny teknologi som en nøkkelfaktor.

Her er radiografer og stråleterapeuter i en unik posisjon.»

Helsepersonellkommisjonen peker blant annet på oppgavedeling og bruk av ny teknologi som en nøkkelfaktor.

Her er radiografer og stråleterapeuter i en unik posisjon. Vi har i løpet av de siste 20 årene tatt på oss nye oppgaver som å beskrive bilder, utføre ultralydundersøkelser og ulike intervensjonsprosedyrer, forberede og følge opp pasienter ved stråleterapibehandling, samt prioritering, berettigelse og protokollering av undersøkelser. Vi fjernstyrer

HOLD PUSTEN 4/2026

ANNONSE

«Kunstig intelligens er en del av daglig drift ved bildediagnostiske avdelinger i mange sykehus, radiografen og stråleterapeuten er navet i disse arbeidsflytene.

Vi har ikke bare vist oss omstillingsvillige, vi har vist oss omstillingsdyktige!»

CT-er, vi frakter røntgen ut til sykehjemmene. Vi har en sentral rolle i utvikling og drift av ulike IT-systemer. Kunstig intelligens er en del av daglig drift ved bildediagnostiske avdelinger i mange sykehus, radiografen og stråleterapeuten er navet i disse arbeidsflytene. Vi har ikke bare vist oss omstillingsvillige, vi har vist oss omstillingsdyktige! Grunnen til dette ligger nok mye i at endringsbehovene primært har utspring i fag, kvalitet og bedre tjenestetilbud. Bonusen er bedre lønnsomhet på sikt.

MobileDaRT MX9 Mobilt røntgensystem med trådløs frihet

«Som stråleterapeuter og radiografer er vi de som er best rustet til å føre faget og tjenestene våre inn i fremtiden.»

Helseministeren peker på fagfolkene når tjenestene skal endres, videreutvikles og tilpasses fremtiden. Gode løsninger skapes lokalt, mellom ulike profesjoner som kjenner utfordringene og vet hvor skoen trykker. Som stråleterapeuter og radiografer er vi de som er best rustet til å føre faget og tjenestene våre inn i fremtiden. Oppfordringen blir å fortsette å være nysgjerrig på nye løsninger. Hvordan har fagmiljøet vårt på andre sykehus løst sin praksis? Kan vi lære, hente inspirasjon fra hverandre, tilpasse det til lokale forhold? Kanskje trenger vi nye videreutdanninger, kanskje eksisterende utdanninger må justeres? Det er vi som må være hovedmotoren i disse prosessene, og vi må være en tydelig fagprofesjon som ønsker å definere vår rolle og vårt fag inn i fremtiden, lokalt, regionalt og nasjonalt. post@holdpusten.no

Følg Hold Pusten på Facebook

Suveren kjørekomfort og betjening Avanserte funksjoner Innebygd AEC i detektor

Kontakt Decotron for å høre mere www.decotron.no Decotron AS Industriveien 1, 2020 Skedsmokorset, T: +47 63871200 firmapost@decotron.no I www.decotron.no

ILLUSTRASJON: FILO, ISTOCK

HOLD PUSTEN 4/2026

Decotron er en del av Santax Nordic Group, som i over 70 år har levert røntgenutstyr til nordiske sykehus. Vi er kjent for høy kvalitet og driftssikkerhet.

13

NYTT SYKEHUS

Ingri Berild Hjelle og Eric Nimmons har hjulpet arkitektene å innrede den nye avdelingen.

En finger med i spillet Ingri Berild Hjelle er radiograf, men har også fungert som interiørarkitekt når hun har vært med og utforme avdelingen ved Sykehuset Nordmøre og Romsdal.

TEKST OG FOTO: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN

D

et nye sykehuset åpnet for et år siden, og representerer en sammenslåing av sykehusene i Molde og Kristiansund. Det ligger på Hjelset mellom de to byene.

Formet detaljer Ingri Berild Hjelle har flere års erfaring som radiograf, og er dermed blant dem

14

med innsikt i detaljer som radiografene forstår best.

– Arkitektene er hverken radiografer eller helsepersonell, så de vet ikke alt om hvilke detaljer vi trenger plass til for arbeidsflyten vår. For eksempel hvor stor en CT-maskin er, og hva vi trenger plass til rundt, forteller Hjelle engasjert.

Arkitektene har brukt Sykehusbyggs

kataloger med standarder for utforming av bygget.

– Dermed har vi fått akkurat det man må ha av plass med så mange kvadratmeter.

Så har vi fått forklare detaljene. For bruken av arealer og utforming er ganske viktig. Vi har blant annet lagt inn kommentarer i tegneprogrammene til

HOLD PUSTEN 4/2026

Radiografene har slått seg sammen. (F.V.) Agnete Morsund, Andreas Letrud, Sigurd Lyng, Simen Westlie, Elias Johansen, Ingri Berild Hjelle, Eric Nimmons, radiolog Mustafa Obaid Jaddoa, Yalda Karim Zadah og Eli Iren Sildnes.

arkitektene, sier hun smilende og vedgår.

– Noen kompromisser har vi gått med på etter at alle har fått uttale seg.

Hjelle har diskutert detaljer med kollegene sine over tid. Hun deltok i arbeidsgruppa som i tillegg til arkitektene besto av blant andre avdelingssjefen.

– Vi har stokket om og ordnet med en masse innspill som ble samlet inn fra flere. Disse rundene har vært ganske viktige. Vi startet med å vurdere innganger og hvor mange pasienter som skal bruke avdelingen. Til slutt syntes det å være litt vanskelig å bare si seg fornøyd, men vi kunne ikke få alt. Noe ble kanskje glemt, men vi gleder oss over det nye bygget og avdelingen vi har fått til, slår Hjelle fast.

Ny hverdag Å være med i utforming av ny avdeling har vært artig, mener de som har deltatt.

De har også tatt del i oppstart av nytt utstyr, så det etter hvert var klart til de første pasientene som kom til avdelingen.

– Resultatet har blitt bra. Nå er det bare den nye veien min med bil til jobb som er lengre enn før, da jeg jobbet på Molde sykehus. Nå bruker jeg 25 minutter, men denne nye hverdagslogistikken er vel bare en tilvenning, sier hun smilende.

Ved nysykehuset utføres de vanlige

HOLD PUSTEN 4/2026

oppgaver på røntgenavdelingen som et akuttsykehus trenger.

– Nytt av utstyr er blant annet en MR-maskin med sterkere magnetfelt, slik at vi nå har en 3T og i tillegg til en 1.5T på Hjelset. Dette innebærer at vi kan gjøre en del undersøkelser som vi ikke kunne utføre tidligere.

Hjelle og kollegene opplever at det nye utstyret og avdelingen er både artig og bra å endelig få tatt i bruk. Flere framhever også fordelene med nytt inneklima som vesentlig.

– Vi har fått ny arbeidsplass med ny ventilasjon, sier hun, og de ler lett uten å si for mye om det nedlagte Molde sykehus der hun jobbet før.

Avdelingen der ble gjennom årene utbedret og bygget på litt og litt flere ganger, slik hun husker det.

Gammelsykehuset som ligger nærmere Molde sentrum, ble satt opp i 1960.

Slått sammen Det er radiografene fra de sammenslåtte sykehusene i Molde og Kristiansund som har flyttet sammen i den nye avdelingen.

Nå har kollegene blitt enige om hvor de fleste skapene skal stå, og samarbeidet fungerer.

Eli Hom-Sandnes er blant pasientene denne dagen, og inne til kontroll.

– Jeg er fornøyd med å ta røntgen her på det nye sykehuset, sier hun.

Radiograf Eric Nimmons utfører kontrollen. Han jobbet både ved radiologisk avdeling i Kristiansund og på Hjelset.

– Jeg begynte i Kristiansund rett etter at jeg var ferdig med å studere. Der fikk jeg opplæring i bruk av røntgen og CT. Hovedsakelig er dette hva jeg gjør nå også. Og jeg har satt pris på gangen inn i nyjobben. Fra skole og ut i jobb, med opplæring der man jobber, sier han.

Nimmons er en av de til sammen rundt hundre som jobber ved avdeling for radiologi SNR Hjelset og Kristiansund der 43 er radiografer, enten faste eller som vikarer.

Eli Iren Sildnes er seksjonsleder ved avdelingen, og veldig fornøyd med alt det nye, inkludert sammenslått avdeling og kabalen med ansatte. Seksjonslederen har ansvarene for personal og drifting av labene.

Hun forklarer først at det i Kristiansund fortsatt er en poliklinikk åpen på dag og kveld unntatt søndager.

– Radiografene der tar unna masse.

Her på nysykehuset er det godt å ha kommet så langt som vi har. Vi har for eksempel brukt mye tid og ressurser på opplæring. Det har vært bra og viktig når vi har ny apparatur. Radiografene har på de to sykehusene hatt forskjellige arbeidsrutiner. Nå har vi passet på å fremheve at alle er like nye her. Vi har sammen laget rutiner på nytt, så vi er en flott gjeng som går godt i hop, uthever Sildnes.

De var godt forberedt på å slå seg sammen. Bekjentskapene økte mellom de ansatte etter at de hadde flere sosiale sammenkomster i forkant. Også samarbeidsråd på tvers av faggruppene som flyttet inn i den nye avdelingen, har gitt bedre løsninger.

Nytt i fylket er at de har fått en akutt 24-avdeling.

– Tanken er at pasienter som kommer inn, blir utredet innen 24 timer. Alt av prøver blir da tatt, og undersøkelser viser om pasientene må legges inn, eller om de kan skrives ut. Altså om pasientene blir her bare midlertidig, eller mer, lister Sildnes opp og poengterer: – Sånn får sykehuset ned antall liggedøgn, etter rask avklarende utredning.

Vi som jobber på radiologisk, må sette

15

NYTT SYKEHUS Noen av radiografene har tolvtimersvakter. Enkelte har todelt turnus med dag og kveld. Andre har tredelt turnus, mens en fjerde gruppe radiografer går vanlige dagvakter.

– Enkelte radiografer har rundt en times kjøring til jobb. De synes tolvtimersvakter er greit, da de får færre oppmøter. Friperioder i turnus er som en gulrot for mange som liker å ha litt fri. Flere har ellers fått turnus tilrettelagt etter ønske. Vi strekker oss langt, og dette medfører i tillegg bedre mulighet til å dekke ekstravakter, og antagelig færre sykemeldinger, formoder Sildnes.

Fikk «gasspenger»

Blant pasientene denne dagen er en smilende Eli Holm-Sandnes, som blir tatt hånd om av Eric Nimmons.

av tid og rom for sånne akutte undersøkelser, sier hun.

Ellers fremhever Sildnes en løsning med at radiologene sitter i eget granskningskontor mellom labene til radiografene. Dermed blir avstandene og funksjonen i samspillet mellom faggruppene bedre.

Turnuskabal I den første fasen med innkjøring av røntgenavdelingen dukket det ellers opp en utfordring, får vi vite.

– Vi så det ble for liten kapasitet med radiografer på kveldstid. Dette måtte løses. Det tok litt tid før vi så hvordan bemanningen skulle fordeles, sier Sildnes.

På Aukra utenfor Molde føres det gass i land fra Gassfeltet Ormen Lange, og noe av inntektene settes av lokalt.

– Sykehuset søkte derfor penger fra fondet til Romsdalen regionråd. Støtten har gitt oss et ekstra areal med mulighet for å vokse i fremtiden, beretter hun og lister opp: Utstyr til mammografi er av merket Tromp. Samme merke er også utstyret som brukes til gjennomlysning. CT-maskiner er fra GE, ultralyd-maskiner er fra GE og Hologic, mens MR 3T er Philips og MR 1,5T er Siemens. Modalitetene for konvensjonell røntgen er fra Philips. post@holdpusten.no

Fakta om nyvinningen Sykehuset Nordmøre og Romsdal ble ferdigstilt våren 2025. Det erstatter sykehusene i Molde og Kristiansund. Avstanden til Molde sentrum er 17 kilometer, og til Kristiansund er det 54 kilometer.

Prognosen for endelig prislapp er oppjustert til over 7,5 milliarder kroner. Sykehuset betjener opp mot 130 000 innbyggere. Rundt 2000 ansatte jobber ved det som fungerer som et felles akuttsykehus, inkludert avdelinger for psykiatri og habilitering.

Sykehuset tilbyr tjenester innen medisin, kirurgi, ortopedi, radiologi, anestesi, gynekologi, pediatri, ØNH, øye, kreft, voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og rus- og avhengighetsmedisin.

Eli Iren Sildnes utenfor granskningsrommet til radiologene, som er godt plassert mellom labene til radiografene.

16

HOLD PUSTEN 4/2026

KRONIKK

NÅR ERFARING IKKE TELLER

Karakterkrav hindrer faglig utvikling VED LAIJLA MOSSERUD

nivået som kreves i dag, men døren forblir låst på grunn av en karakterutskrift som har rukket å bli to tiår gammel.

J

eg tar bladet fra munnen og velger å løfte frem en problemstilling som burde engasjere Norsk Radiografforbund: For mange radiografer er det i praksis umulig å gå videre akademisk og ta en fagspesifikk mastergrad. Årsaken er et rigid opptakskrav: Minimum C i snitt fra bachelorutdanningen.

Det i seg selv er ikke nødvendigvis urimelig for unge søkere. Men det som er dypt problematisk, er at dette kravet står alene. For min del betyr det at veien videre stopper opp – ikke på grunn av manglende motivasjon eller faglig interesse, men på grunn av karakterer jeg fikk for 20 år siden!

«Jeg har altså bevist i praksis at jeg har det faglige nivået som kreves i dag, men døren forblir låst på grunn av en karakterutskrift som har rukket å bli to tiår gammel.»

Systemet motarbeider seg selv Jeg er i ferd med å avslutte videreutdanning i MR ved NTNU. Jeg har mange års allsidig erfaring som radiograf, og opplever at jeg i dag har både motivasjon og faglig forståelse til å gå videre med en master.

ILLUSTRASJONSFOTO: SKYNESHER/ISTOCK

HOLD PUSTEN 4/2026

Kan vi sammenligne epler og pærer?

Laijla Mosserud er MR-radiograf ved Ahus og student på videreutdanningen i MR på NTNU.

«Jeg kan garantere at det er flere som meg der ute.»

Likevel er dette ikke mulig, fordi snittet mitt fra bachelorutdanningen i 2005 er lavere enn C. Da jeg undersøkte mulighetene, fikk jeg beskjed om at jeg kunne ta opp fag fra bachelor for å forbedre snittet. 20 år etter! Samtidig blir verken videreutdanning, arbeidserfaring eller faglig utvikling underveis tillagt vekt i opptaket.

Det som gjør situasjonen ekstra absurd, er at jeg i denne videreutdanningen i MR – som holder et svært høyt faglig nivå – har fått B på alle eksamener hittil. Jeg har altså bevist i praksis at jeg har det faglige

Et annet poeng er hvordan utdanningene faktisk har endret seg. I mitt kull ved Høgskolen i Oslo (i dag Oslo Met) dekket fire karakterer hele 138 studiepoeng.

I dagens bachelorutdanning fordeles karakterene på langt flere emner og færre studiepoeng per vurdering. Hvordan kan disse to systemene sammenliknes direkte?

Radiografifaget er i rask utvikling, med økende behov for kompetanse og forskning. Da burde det også være rom for å inkludere radiografer som kanskje ikke var «akademiske stjerner» på grunnutdanningen som 20-åringer. I dag er jeg en allsidig og erfaren radiograf som er både moden, reflektert og motivert – og jeg kan garantere at det er flere som meg der ute.

«Poenget er ikke å senke det faglige nivået, men å åpne for at flere kan få vise hva de faktisk kan bidra med.»

Vi trenger flere veier inn Slik systemet er i dag, føles det som om man blir vurdert på hvem man var som student – ikke hvem man er som fagperson i dag. Det burde være mulig å tenke bredere: • Kan relevant videreutdanning (som MR) telle mer enn gamle bachelorkarakterer?

• Kan lang og relevant arbeidserfaring få en reell verdi i opptaket?

• Finnes det rom for at utdanningsinstitusjonene ser på dagens kompetanse fremfor historiske resultater?

Poenget er ikke å senke det faglige nivået, men å åpne for at flere kan få vise hva de faktisk kan bidra med. Jeg eksponerer min egen situasjon i håp om at andre skal få bedre sjanser i fremtiden.

Har vi virkelig råd til å la karakterer fra 2005 alene avgjøre hvem som får utvikle faget vårt videre? post@holdpusten.no

17

FORSKNING

MR-scanner barn med ADHD

MR har i lengre tid blitt brukt til å studere hjernen til personer med ADHD. Funnene har vært tvetydige, men nå har forskere brukt en ny metode som kan bidra til mer entydige resultater.

TEKST: TONE AGUILAR

– Å få pasienter med psykiske lidelser til å delta i forskningsstudier der man tar MR av hjernen, kan være krevende, sier Olga Therese Ousdal til Hold Pusten.

– Dette er en utfordring vi som bruker MR til å studere psykiske lidelser, ofte støter på.

Ousdal er radiolog ved Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Hun påpeker at løsningen gjerne er at de slår sammen MR-data som er samlet inn ved ulike sykehus.

– Og da lurer vi på hvordan resultatene vi får når vi slår sammen data, påvirkes av at det er brukt ulike MR-maskiner, sier hun.

«Traveling subjects» I en japansk studie publisert i Molecular Psychiatry har de satt søkelys på denne problemstillingen.

– Det som er nytt i denne studien sammenlignet med tidligere studier er at de har benyttet såkalte «traveling subjects», det vil si en gruppe friske personer som har tatt det samme MR-opptaket på ulike sykehus med ulike MR-skannere, sier Ousdal.

– Grunnen til at de gjør det, er at de vil se om det oppstår variasjon i målinger man gjør på MR-bildene når man tar det samme opptaket på forskjellige skannere, sier radiologen.

Resultatene fra opptakene som samme person fikk ved flere sykehus, brukte de etterpå til å korrigere MR-dataene som de allerede hadde samlet inn på barn med ADHD. – Tidligere MR-funn hos pasienter med ADHD har vært

18

sprikende, sier Ousdal og fortsetter: – Noen studier har funnet mindre volum av pannelappen og andre i deler av hjernebarken, men så er det andre studier igjen som har funnet det motsatte; de fant faktisk økt volum. Og da har man lurt på om forskjeller i MR-maskiner i tillegg til få deltakere kan forklare de sprikende funnene.

Hun påpeker at forskjellene man har funnet, er på gruppenivå.

– Det vil si at man sammenligner en gruppe pasienter med ADHD med en gruppe kontrollpersoner uten ADHD, spesifiserer hun og legger til: – Ettersom eventuelle forskjeller i hjernen hos individer med ADHD er veldig små og det er store individuelle variasjoner, kan MR-maskiner og hvordan MR-sekvensene er satt opp på de ulike sykehus, faktisk spille en rolle.

«Denne studien viser at vi må være klar over at når vi gjennomfører store studier og har data fra ulike sykehus, så kan det være at undersøkelsene tatt med forskjellige skannere faktisk er av betydning.»

Mindre hjernevolum i frontallappen I studien til de japanske forskerne tok de først MR av hjernen til 178 barn som hadde en normal utvikling samt 116 barn med ADHD. Det ble brukt en T1-vektet MR sekvens som Ousdal påpeker er en sekvens som brukes mye innen hjerneavbildning i psykiatrien.

Samtidig var det 14 deltakere som gjorde den samme MR-sekvensen på skannerne som ble benyttet i den opprinnelige studien. Resultatene av disse ble brukt til å justere for forskjeller som skyldes maskinene.

Og etter at de opprinnelige MRresultatene ble harmonisert på denne måten, fant de at barn med ADHD har et mindre hjernevolum i frontallappen sammenlignet med barn uten ADHD. Det reduserte volumet var tydeligst på høyresiden i temporallappen.

I tillegg sammenlignet de «traveling subjects»-metoden med andre harmoniseringsmetoder som finnes.

– Og da sammenlignet de med tradisjonelle metoder, som jeg også har anvendt i forskningen min, sier Ousdal.

– Vi bruker programvaren ComBat for å justere for at MR-undersøkelser er gjort på ulike skannere.

Hun peker på at da de sammenlignet denne programvaren med «travelingsubject»-metoden, så viste det seg at førstnevnte var mer konservativ.

– Så det kan være at ComBat fjerner effekter som kan være av betydning, altså at den fjerner ting i MR-dataene som vi faktisk skulle ha bevart.

Selv om studien indikerer at «traveling subjects»-metoden bedre korrigerer for variasjoner mellom MR-skannere, medgir radiologen at denne er vanskelig å gjennomføre i praksis.

– Men denne studien viser at vi må være klar over at når vi gjennomfører store studier og har data fra ulike sykehus, så kan det være at undersøkelsene tatt med forskjellige skannere faktisk er av betydning, understreker hun.

HOLD PUSTEN 4/2026

Olga Therese Ousdal.

FOTO: MARIUS LØBØ FIMLAND

Et skritt på veien En av Norges fremste eksperter på ADHD, Jan Haavik, professor ved Universitetet i Bergen og leder ved Senter for nevropsykiatrisk forskning, synes den japanske studien er spennende.

– Den kan være et skritt på veien for å få mer innsikt i biologiske mekanismer ved ADHD, sier han til Hold Pusten.

– Og jeg kjenner ikke til andre som har sammenlignet «traveling-subjects»metoden systematisk med programvaren ComBat på denne måten i ADHD-feltet.

Videre uttaler han at det har vært vanskelig å finne robuste og reproduserbare MR-markører ved ADHD. – De fleste studiene har vært små, det er betydelig klinisk og helt sikkert også biologisk variasjon innen gruppen av ADHD-pasienter i tillegg til tekniske forskjeller mellom skannere og metoder.

Og dette har gjort det vanskelig å sammenstille data, fortsetter han og legger til at den japanske studien også, som forfatterne selv påpeker, er relativt liten og at den ikke nødvendigvis representerer hele

HOLD PUSTEN 4/2026

spekteret av ADHD-pasienter.

– Og de peker spesielt på at de ønsker at denne metoden skal benyttes ved funksjonell MR, hvor det også har vært varierende resultater i ulike studier, føyer han til.

Haavik understreker imidlertid at ADHD synes å være en heterogen tilstand.

– Hvilket innebærer at vi ikke kan forvente entydige biologiske markører.

– Men studier har også tidligere vist forskjeller i kortikale og subkortikale strukturer og antydet at dette kan skyldes litt forsinket hjernemodning i subgrupper av ADHD-pasienter.

Selv om MR sannsynligvis ikke alene kan diagnostisere ADHD i fremtiden, utelukker ikke forskeren at ulike MR-teknikker gradvis kan introduseres som et diagnostisk supplement.

– Kanskje særlig ved spørsmål om differensialdiagnoser og ved alvorlig ADHD, sier han.

– Dette må i så fall gradvis prøves ut i relevante kliniske settinger.

En kombinasjon av metoder Professor Christian Krog Tamnes ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo peker også på at man trenger store utvalg når man skal undersøke nevroanatomiske korrelater til utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser.

– Nettopp fordi effektstørrelsene ofte er så små, presiserer han overfor Hold Pusten.

– Det er derfor en stor fordel å kunne samle data fra flere ulike MR-maskiner på forskjellige steder. Samtidig vet vi at slike maskiner kan gi systematiske forskjeller i målinger, og at harmonisering av data er nødvendig for å unngå skjevheter.

Han sier videre at denne studien viser at «traveling subjects»-tilnærmingen forbedrer denne harmoniseringen og gjør det mulig å identifisere gruppeforskjeller i hjernevolum mellom barn med og uten ADHD. – Dette er derfor en interessant og viktig metodestudie, presiserer Tamnes.

– Samtidig vil man i store

19

FORSKNING

Her finner du den omtalte studien.

Jan Haavik.

FOTO: EIVIND SENNESET

multisenterprosjekter ofte trenge en kombinasjon av metoder for å håndtere skannerforskjeller. Og for å kartlegge gruppeforskjeller i hjernen ved psykiske vansker på en robust måte trengs også større utvalg enn det som er brukt her, samt mer inngående undersøkelser av klinisk heterogenitet.

Overlapping Ousdal på sin side legger til at det er mye overlapping når det gjelder forandringer som skjer i hjernen ved psykiske lidelser, og at man ikke har gjort funn på MR som er helt spesifikke for ADHD.

Christian Krog Tamnes.

FOTO: UIO

– Endringene man snakker om, som at volum av visse hjerneregioner er økt eller redusert, er noe man ser ved veldig mange psykiske lidelser, sier hun.

– Det passer godt overens med at psykiske lidelser har overlappende symptomer.

Ved mange psykiske lidelser kan også risikogener og miljømessige faktorer som disponerer for en sykdom være de samme.

I tillegg understreker hun at effektene i hjernen er veldig små.

– Så i praksis kan vi ikke i dag bruke MR til å diagnostisere ADHD eller andre psykiske lidelser, presiserer hun.

– Vi er ikke der ennå, men samtidig så er MR i stadig utvikling, både selve sekvensene og måten man prosesserer MR-data på. Og jo mer avanserte vi blir i behandlingen av data og i MR-sekvensene, desto mer subtile forskjeller vil vi kunne oppdage. Da kan man kanskje se for seg at man i fremtiden har MR-sekvenser og programvare som er sensitive nok til at man kan se veldig små forskjeller, og dette kan øke betydningen av MR som diagnostisk verktøy for psykiske lidelser, ADHD inkludert. post@holdpusten.no

Løp og kjøp

annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 12 000* radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no *Tall fra Kantar

FOTO: WAVETOP/ISTOCK

tenkbyra.no

Det har aldri vært enklere å bli lurt Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid? Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser.

PÅ TOMANNSHÅND

Ny hverdag med KI Da de tok i bruk KI-beslutningsstøtte på skjelettrøntgen ved Sykehuet Innlandet, var beskrivende radiograf Erlend Nordnes engstelig for at de ville miste arbeidsoppgaver, men han konstaterer nå at det motsatte har skjedd.

TEKST: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN

E

tter hvert tar flere sykehus i bruk kunstig intelligens-applikasjonen Boneview for å raskere lese skjelettrøntgen. Sånn er det ved arbeidsplassen til Nordnes også.

Han vokste opp i Hornindal og var med faren sin til Bergen da han var på strålebehandling.

– Jeg har alltid vært glad i datateknologi, en interesse som startet på videregående.

Selv om jeg alltid har vært veldig aktiv med fotball i ung alder, ble jeg var på at jeg var nødt til å finne ut av hva jeg skulle peile meg innpå karrieremessig. Etter alt jeg opplevde og fikk følge med på under sykdomsperioden til min far, ser jeg at valget jeg tok, var rett, sier 39-åringen, som er beskrivende radiograf ved Sykehuset Innlandet (SI) på Gjøvik.

Flere beskrivende Beskrivende radiografer i Norge vet for lite om hverandre og om hvordan arbeidsdagene deres ser ut, mener Nordnes.

– I helseforetakene ser det dessverre ut til å være veldig lite kjent at stadig flere radiografer kan jobbe beskrivende. Vi var en liten gjeng fra Norge som studerte beskrivende radiografi i England, og vi har beholdt noe kontakt etter vi ble ferdig utdannet i 2014. Under studietiden var vi der én uke om gangen, for deretter å jobbe med studiet på heltid i vår egen avdeling.

Det var ledelsen her som tok initiativet til studiene som gikk for seg i Manchester, forteller han litt opprømt.

Nordnes bruker også gjerne Danmark som eksempel på et foregangsland.

– De har kommet litt lenger med beskrivende radiografi. Hvis man ønsker å jobbe med det her i Norge, må det gjøres gjennom ledelsen på avdelingen man jobber på.

Grunnen til dette er at studiestedet krever at kandidaten har en mentor (radiolog/ beskrivende radiograf), samt har tilgang

22

på en database med massevis av røntgenundersøkelser av blant annet det aksiale og appendikulære skjelettet. I tillegg stiller avdelingen et minimumskrav om to års jobberfaring som radiograf for at man i det hele tatt skal å få lov til å søke på en videreutdanning lik den vi tok i England, forklarer Nordnes.

Han ser mer tilbake på hvorfor han valgte radiografi og forteller.

– To ting var og er viktig for meg. Jobbe med tekniske løsninger, og et ønske om å hjelpe andre mennesker. Min far ble diagnostisert med prostatakreft samtidig som jeg gikk siste året på videregående. Under behandlingen han gjennomgikk, fikk jeg oppleve hvordan radiografene og stråleterapeutene ved Haukeland sykehus jobbet på en spennende og effektiv måte. Min far mente at dette yrket var midt i blinken for meg. Jeg tenkte «hvorfor ikke», og valgte etter at jeg hadde gått noen runder med meg selv og kaste meg på studiet i radiografi ved høgskolen i Gjøvik i 2007, sier han.

Med en fersk bachelorgrad ble det sommerjobb allerede første sommeren etterpå.

– Jeg har jobbet her på Gjøvik hele min karriere. Etter kort tid i vikariat fikk jeg bekreftet min interesse for det tekniske, samtidig som jeg fikk hjelpe mennesker som trengte undersøkelser og behandling.

Manglet radiologer Etter at Nordnes var ferdig utdannet radiograf i 2010, gikk han først i flere vikariater.

– Jeg jobbet tre år i vikariat før jeg fikk fast jobb. Samtidig ble det lyst ut internt en stilling om videreutdanning i beskrivende radiografi. Jeg og en kollega fikk tilsagn om å ta videreutdanningen mot en bindingstid i to år etterpå. Grunnen til dette var at det var problemer med rekruttering av radiologer, samt lange svarlister på skjelettrøntgen, beretter Nordnes og forklarer: – Avdelingsoverlegen vår var tilhenger

Beskrivende radiograf Erlend Nordnes gleder seg over fremskrittene KI medfører i arbeidshverdagen.

av videreutvikling og omstilling i faget, gjerne gjennom jobbglidning. Han ville satse på å få ned svartidene på skjelettrøntgen. Han var også vår mentor. Vi startet videreutdanningen høsten 2013 ved universitetet i Salford, Manchester og var ferdige i august 2014. Avdelingsoverlegen vår fulgte oss opp med å kvalitetssikre undersøkelsene vi beskrev og signerte ut alle undersøkelsene vi gjorde i samarbeid med oss, sier han.

– Vi følte allerede i starten at vi hadde truffet riktig karrierevei, samtidig som vi gjorde en grei jobb med beskrivelsene våre.

HOLD PUSTEN 4/2026

I tillegg var det trygt og sikkert når vi visste at beskrivelsen vi leverte fra oss, var av riktig kvalitet i og med at avdelingsoverlegen satt med det medisinske ansvaret. Det gikk greit å komme i gang når han var med oss i oppstarten, sier han.

– Etter regelmessig samarbeid hver eneste uke det påfølgende året hvor vi ble kontrasignert, fikk vi endelig godkjenning fra avdelingsoverlegen og ble selvstendige beskrivende radiografer. Han hadde all tro på jobben vi leverte, og hadde ingen frykt for at vi ikke kunne levere kvaliteten det stilles krav om. Gjennom studietiden og i tiden frem til sommeren 2015 ble vi verdsatt, så

HOLD PUSTEN 4/2026

det var veldig fint å bli selvgående med egne undersøkelser til slutt, forklarer Nordnes.

– Hvordan har arbeidsdagen endret seg etter at dere tok i bruk KI til beslutningsstøtte på skjelettrøntgen?

– Hverdagen har endret seg en god del.

For min egen del har jeg i tillegg til beskrivingen hatt en aktiv rolle i å få innført KI ved SI. Jeg har sittet som gruppeleder for den lokale gruppen her på Gjøvik, hvor ortopeder, akuttsykepleiere, verneombud og tillitsvalgte har deltatt.

Nordnes var også med i prosjektgruppen for hele SI. – Vi brukte mye tid på hvordan

arbeidsflyten og pasientgangen skulle være.

En vesentlig side av dette arbeidet var å få god samkjøring mellom SIs avdelinger i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum.

Gjennom hele prosjektet hadde vi en tett og effektiv dialog, som gjorde at prosjektet ble til et meget spennende arbeid, medgir Nordnes smilende fornøyd.

Nordnes og gjengen tok i bruk Boneview i midten av februar i år.

– Jeg måtte endre litt på arbeidsmetodikken, men applikasjonen har fungert som et godt hjelpeverktøy som støtter opp om tolkningen og beskrivelsen vår av røntgenundersøkelsene.

23

PÅ TOMANNSHÅND – Totalt sett gjør Boneview at treffsikker– I det daglige gjør vi våre egne tolkheten vår øker, noe som absolutt er positivt. ninger og vurderinger før vi tar i bruk den Og det på tross av negative sider som følger genererte rapporten fra applikasjonen. med teknologien. Et endelig svar på hvorDette medfører at kvaliteten på beskriveldan det går med behandlingen, er at totasene våre heves ytterligere. len på kvaliteten er høyere etter innføringen – Hvordan er det å ta i bruk teknologi der KI av KI, sier han. gjør deler av jobben for dere?

– Det er sett ut fra behandlers side, men hvordan – Superpositivt! Jeg gleder meg over mener du pasientene påvirkes av KI slik det ser ut ny teknologi og fremskritt som innføres i til nå? jobben min. Det skal også sies at vi ser at – For pasientene har det derimot ikke KI også har noen svakheter ved seg. KI så stor betydning. Behandlingen blir ikke kan gi falske negativer. Dette ser vi daglig. annerledes eller dårligere, snarere tvert Dessverre er Boneview et statisk program, imot. Med KI får radiografene noe som betyr at den ikke lærer raskt se om det er brudd eller av feilene vi oppdager og Hold Pusten ikke med en gang undersørapporterer inn. For å intervjuet Nordnes kelsen er gjennomført. Er nevne noen eksempler og hans norske undersøkelsen negativ, så forekommer falske studiekamerater i negative oftest der det Manchester i 2014, les saken kan vi sende pasientene hjem i stedet for at de er store feilstillinger i om dem her. må oppsøke ortopedisk bruddene, ved proteser vurdering for å få svar på eller overliggende strukskadepoliklinikken. I tilturer, som en hudfold legg til å spare helsevesenet hvor KI mener funnet er en sparer KI-bruken pasientene bruddlinje. Ikke alt stemmer. både for egenandeler og ventetid, Det er diverse småting vi kanskje slår Nordnes fast. mener er litt unødvendige og som kommer Nordnes tenker seg litt om og vil bare litt som feil svar. Da må vi ta grep og innvirke lattermild utbrodere mer om opplevelsene i undersøkelsen for å finne ut om funnet er med å studere i England. reelt eller ikke, forklarer han og tar en kort – Studietiden i utlandet var også en liten pause. fotballfest for oss som er fotballfrelste, selv – Jeg var litt redd i starten, for at KI om jeg ikke fikk sett noen kamp med det skulle ta over jobben, men etter oppstarten beste laget i England. En annen side er at ser vi at tap av arbeidsoppgaver absolutt all undervisning var på engelsk. Det er en ikke er tilfelle, men heller det motsatte. liten barrière, for alt skriftlig må være på engelsk. Etter min menig var videreutdanFlere pasienter ningen hakket vanskeligere enn om vi Som kjent vil Norges befolkning preges skulle gjort den på norsk, men vi fikk veldig av flere eldre, lavere fødselstall og fortsatt god oppfølging av lærerne både i England sentralisering frem mot 2031. Forskning. og hjemme i Norge. no skriver blant annet at antallet eldre over – Men hvordan vil du si sosiale sider med stu67 år øker kraftig. Det vil trolig være flere dier der ute har betydning for faget? eldre enn barn og unge i befolkningen, og – Jo, vi fikk da gode venner fra både altså økt behov for penger, og behov for England og Irland, og selvfølgelig i tillegg mange effektiviseringer i helsevesenet. andre fra Norge. Det var gjennom disse – Boneview er absolutt positivt innenkollegene vi har fått høre hvordan de andre for diagnostikken. Den er til god hjelp for beskrivende radiografene har det og jobber ortopedien og turnuslegene, siden de ikke andre steder. behøver å kontakte bakvaktene sine for å – Og fotballen? konferere ved alle tvilstilfeller på kveld- og – Jo, jeg og en kollega av meg her på nattevakter. Applikasjonen gir dem røntgensvar med en gang etter at undersøkelsen Gjøvik er Arsenal-fans! Ikke Manchester United. Ikke Manchester City. Heldigvis er gjennomført. Da slipper de å vente på fikk vi med oss noen kamper i Champions beskrivelser fra oss eller radiologene.

League på Old Trafford i studietiden, og Det er vi og radiologene som er gulldet var artig nok. Og helt fint når vi vet standarden, mens KI fungerer som et avdelingen dekket alle utgiftene med kost, hjelpemiddel under hele arbeidsproseslosji, reiser og utdanning. Jeg må si meg sen, forsetter vår mann på Gjøvik.

24

veldig fornøyd med yrkesveien min. Dette har da utformet seg veldig bra, sier han smilende.

– Og fremover, hvordan blir årene som kommer?

– Å se hvordan vi blir brukt i fremtiden, er litt spennende. Det blir sammenslåing av avdelinger. De på Hamar, Elverum.

Lillehammer og Gjøvik skal ha en felles avdelingsledelse. Etter alle disse årene med praksis og utdanning og med god kompetanse håper vi å bli en mer sentral og brukt kapasitet som beskrivende radiografer. Vi har absolutt mye å bidra med og vet at vi kan levere det beste resultatet for befolkningen innen skjelettrøntgen. I tillegg blir det spennende med nytt stort sykehus. Det er vedtatt at det skal bygges, men når det står ferdig, vet vel nesten ingen, uttrykker Nordnes og tar med litt om mer konkrete endringer: – Vi skal også få innført nytt datasystem en gang i 2027, Sectra er valgt. Dette er den største leverandøren av RIS/PACS i Norden. Selv mener jeg det er spennende med nytt system uansett. Nye måter å jobbe på. Hvordan Sectra kobles med KI, er jeg usikker på, kanskje de til og med har en egen løsning, noe som er spennende nok i seg selv. Det får vi se nærmere på og finne ut hvordan programmet virker når den tid kommer.

– Er du en evig teknologioptimist?

– Innføringsperioder med nye datasystemer har alltid med seg noen barnesykdommer. For oss blir dette litt ut fra hvordan avdelingene vil bli organisert.

Mye kommer til å endre seg sikkert for vår del, men jeg håper vi får en positiv mulighet til å fortsette sånn som vi gjør og kanskje få sjansen til å bli benyttet enda mer i den daglige driften i hele SI. At vi blir en regional organisasjon. Og at vi fra starten av må bruke litt tid på nye arbeidsrutiner.

Sånn sett liker jeg å se på meg selv som en som vil lære. Jeg prøver, og tar en utfordring med det nye i stedet for å bare grave meg ned og si «nei, dette blir vanskelig.»

For det skal bli godt med datasystemer som flyter så godt som de skal. Ny teknologi skal være fremskritt for oss som jobber, og for pasientene, uten tvil.

Helt til slutt kommer det frem enda et poeng som er personlig for Nordnes.

– Jeg jobbet turnus de første to årene. I etterkant av videreutdanningen har jeg fått kun dagjobb, hvilket passer meg godt som småbarnsfar. post@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 4/2026

DET AKADEMISKE KVARTER

FRA UTDANNING TIL YRKESLIV:

Hvem tar ansvar for helheten?

VED LINDA HAFSKJOLD

J

eg sitter på hytta i regnvær. Det er juni, og hageplantene prøver å finne lyset mellom bygene. Det er en stemning som åpner for refleksjon.

Som instituttleder har jeg gleden av å delta på flere avgangsseremonier. I tillegg har jeg fått være sensor ved radiografutdanningen ved NTNU Trondheim.

Inntrykkene herfra fyller meg med stolthet: Stolt av integriteten, fagligheten og profesjonsstoltheten våre kommende kolleger viser. Det lover godt for radiografprofesjonen. Samtidig er det et visst gråvær i dette bildet.

Trangt økonomisk i akademia Akademia opplever en realnedgang i finansiering, noe som tvinger frem krevende prioriteringer – både faglig og i hvilke utdanningstilbud vi kan opprettholde. Ved USN ser vi at grunnutdanningen har stabil og god søkning. Utfordringen ligger i videreutdanning og mastertilbud (det vil si etter- og videreutdanning, EVU). Vi har ikke lykkes med å rekruttere tilstrekkelig og har vært nødt til å legge ned tilbud for radiografer.

Vi vet at radiografer ønsker faglig utvikling. Vi vet at helseforetakene trenger kompetente og engasjerte radiografer som blir i profesjonen (1). Samtidig ser vi et gap mellom behov og radiografers faktiske mulighet til å delta i formelle utdanningstilbud.

Jeg ønsker også å berømme innspillet fra Lajla Mosserud*, som i Hold Pusten utfordrer universitets- og høyskolesektoren når det gjelder karakterkrav og systemskapte hindringer for livslang læring. Jeg er enig i at erfaringsbasert kompetanse i større grad kan tas inn som kvalifiseringsgrunnlag til EVU og masterløp. Samtidig, dette handler også om hvordan vi organiserer livslang læring i praksis – og det avgjøres av flere enn universitetet.

Utdanning er ikke nok Den 12. juni la regjeringen frem Helsepersonellmelding 2040. Her er budskapet tydelig: Tilstrekkelig helsepersonellbemanning løses ikke med utdanning alene. Vi må også utvikle arbeidslivet slik at

HOLD PUSTEN 4/2026

helsepersonell blir værende, utvikle kompetansen i takt med nye oppgaver, ta i bruk teknologi og jobbe mer på tvers av nivåene i helsetjenesten.

Forskning Linda Hafskjold er understøtter dette. instituttleder ved Tilgang til faglig Institutt for optoutvikling og lærings- metri, radiografi og lysdesign ved muligheter (3) er Universitetet i avgjørende for at Sørøst-Norge (USN).

FOTO: PRIVAT radiografer forblir i yrket. Samtidig er mangel på kompetanseutvikling, spesialisering og karriereprogresjon en viktig årsak til frafall (4). For radiografer ser vi at dette særlig slår inn i midten av karriereløpet, hvor mange forlater klinikken fordi utviklingsmulighetene er for få (5).

«Grunnutdanningen skal gi et solid faglig fundament, ikke ferdige spesialister. Her utvikles evnen til å lære videre – til å identifisere egne kunnskapsbehov og til å håndtere et fagfelt i kontinuerlig endring.»

Fire scenarier Hvordan formes radiografprofesjonen når kravene øker – og arbeidshverdagen kontinuerlig endrer seg?

I en studie fra Sverige beskrives fire mulige scenarier for radiografprofesjonen (6). De spenner fra den fornøyde radio-grafen, som opplever utvikling og faglig vekst, til samlebåndsscenariet og i ytterste konsekvens en svekket profesjon. Det som skiller disse scenariene, er ikke hva radiografen lærte i grunnutdanningen – men hva som skjer etterpå.

Hva skjer når radiografen starter i jobb?

Grunnutdanningen skal gi et solid faglig fundament, ikke ferdige spesialister. Her

utvikles evnen til å lære videre – til å identifisere egne kunnskapsbehov og til å håndtere et fagfelt i kontinuerlig endring. Hvis vi forventer at bacheloren alene skal dekke behovet for kompetanse i et komplekst og teknologisk fagområde, beveger vi oss raskt i retning av samlebåndsscenariet.

Overgangen til yrkeslivet er avgjørende.

Her omsettes kompetanse til praksis, og der profesjonsidentiteten gis substans.

Livslang læring og utvikling Livslang læring skjer ikke av seg selv. Det krever tid, kapasitet, prioritering og tilgang til relevante tilbud – og ikke minst at arbeidsgiver legger til rette for deltakelse.

Uten dette forblir livslang læring et ideal, ikke en realitet.

Samtidig er ikke læring alene nok. Uten utviklingsveier stopper behovet for kompetanseutvikling opp. Med tydelige karriereløp blir læring meningsfull – både for den enkelte radiograf, for leder og for tjenesten.

Det er i dette samspillet vi avgjør om vi beveger oss mot den fornøyde radiografen – eller mot samlebåndet.

Det er vårt felles ansvar å drive profesjonen vår fremover mot en ønsket fremtid.

Jeg håper vi sier i 2040: Når vi nå ser tilbake på perioden fra 2026 til i dag, ser vi at vi har en sterk radiografstand med et klart samfunnsmandat fordi utdanningsinstitusjonene har klart å utvikle relevante og fleksible utdanningstilbud som styrker radiografens mulighet for livslang læring. Arbeidslivet har lykkes med å skape reelt handlingsrom for læring og karriereløp som krever faglig utvikling. Ledere i radiologiske tjenester har systematisk prioritert faglig utvikling for radiografer – ikke bare resultatmål knyttet til drift.

Hva skal være ditt bidrag frem til 2040? post@holdpusten.no *Les Lajla Mosseruds kronikk på side 17.

Referanser:

1

2

3

4

5

25

SMÅSTOFF VED TONE AGUILAR OG TONE RISE

Norsk stråleterapeut inn i europeisk forskningskomité Eivind Richter Andersen er kommet inn i forskningskomiteen til den europeiske radiograforganisasjonen EFRS. Dette etter at NRF har foreslått ham. Fra før er Norge representert i organisasjonen med Eric Sundqvist, som sitter i stråleterapikomiteen, og Nina Dalen Seime, som sitter i komiteen for kontinuerlig faglig utvikling (CPD).

– Det er viktig for oss å ha nordmenn med i komiteer og verv i EFRS. Med en plass i forskningskomiteen vil man blant annet kunne bli brukt i faglig utredningsarbeid, og man får en rolle i å foreslå folk til ulike EFRS-seminarer og forskningsprosjekter, sier Håkon Hjemly til Hold Pusten. Hjemly har selv hatt en rekke verv i EFRS, blant annet var han leder i en periode.

Richter Andersen er til daglig stråleterapeut ved Stavanger universitetssjukehus, og han er leder i KVIST-gruppen i DSA.

Datoer for ISRRT klare Den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRTs verdenskongress, som bærer samme navn som organisasjonen, skulle som Hold Pusten tidligere har omtalt, funnet sted i Dubai i høst, men ble utsatt på grunn av krigen i Midtøsten.

Nå er det avklart at kongressen avholdes fra 12. til 14. april 2027, i Dubai World Trade Centre. Det er mulig å registrere seg allerede nå, følg qr-koden for mer info.

Ny strålemaskin ved St. Olavs Kreftklinikken ved St. Olavs hospital har fått ny strålemaskin som tilpasser strålingen etter hvordan organene beveger seg.

Den nye strålemaskinen, en Ethos-maskin, tar et nytt CT-bilde før hver behandling som analyseres med kunstig intelligens for å kalkulere nøyaktig hvor hvert organ befinner seg, og som ut i fra dette justerer hvor det skal stråles.

Den adaptive strålebehandlingen som maskinen benytter, bidrar til at mer friskt vev skånes og risikoen for senskader reduseres.

Strålemaskinen egner seg spesielt for pasienter med kreft i bekkenområdet, blant annet prostatakreft, blærekreft og kreft i kjønnsorganene. Dette fordi indre organer ikke er statiske.

– Tarmen fyller seg med luft og avføring og blæra med urin. Dette kan gi ganske store utslag på hvor organene ligger akkurat når strålebehandlingen gis, uttaler medisinsk ansvarlig for stråleterapi ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital, onkolog Monica Eidem, i sykehusets nettomtale av maskinen.

Det er disse forandringene som den nye strålemaskinen tar høyde for. Selv om maskinen med sin integrerte KI tilpasser stråleplanen til pasientens anatomi i øyeblikket, presiseres det at det er onkologer og stråleterapeuter som kvalitetssikrer og finjusterer planene før selve strålingen.

Strålebehandlingen med den nye Ethos-maskinen tar rundt tredve minutter, det vil si at prosedyren varer omtrent dobbelt så lenge som en tradisjonell strålebehandlingsprosedyre.

De første i Norge til å få denne typen strålemaskin var Haukeland universitetssjukehus, som Hold Pusten tidligere har omtalt.

26

Samler inn røntgenutstyr til Ukraina Den svenske radiologen Boel Adler jobber for at gammelt røntgenutstyr som sykehusene i Sverige ikke lenger bruker, skal få en ny sjanse til å bidra til viktig diagnostikk i Ukraina.

– Jeg skulle ønske sykehusene donerte eldre medisinsk utstyr i stedet for at det står og samler støv på et lagerrom, sier Adler til dagensmedicin.se.

I november i fjor tok hun saken i egne hender og kjøpte et mobilt røntgenapparat på auksjon. Da hun gikk ut på sosiale medier for å høre om noen flere ville bidra, viste givergleden seg å være stor, og den innsamlede summen dekket det røntgenapparatet hadde kostet.

Nå fortsetter Adler, som jobber i Region Dalarna, å samle inn røntgenutstyr og annet medisinsk utstyr til Ukraina på frivillig basis.

– De har en utrolig mangel på diagnostisk utstyr til vanlige røntgenbilder, ultralyd og CT-scannere, uttaler hun til nettstedet.

Hun påpeker videre at den ukrainske staten ikke har råd til å finansiere alle behandlingene av krigsskader, og at de derfor er avhengig av donasjoner.

Selv har hun fått en spesiell tillatelse fra det svenske strålevernbyrået til å kjøpe røntgenutstyr privat for donasjon, og hun har fått lov til å samle inn gamle og feilbestilte forbruksvarer som thoraxdren, infusjonsslanger, kanyler og hansker.

HOLD PUSTEN 4/2026

Dødsfall etter kontrast i Sverige En pasient døde i Sverige i fjor etter en røntgenundersøkelse med kontrast, opplyser dagnsmedicin.se.

Pasienten ventet ikke lenge nok med å ta diabetesmedisinen Metformin etter røntgenundersøkelsen med kontrast. Nyresvikt og for høye metforminverdier gjorde at pasienten døde av melkesyreforgiftning, skriver nettstedet om hendelsen, som inntraff i Västernorrland.

Dagens Medicin skriver videre at det skjedde en svikt i rutinene med å informere pasienten, og at primærhelsetjeHÅKON HJEMLY. nesten ikke ble varslet om oppfølgingen FOTO: SVERRE JARILD av pasienten.

Fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly sier til Hold Pusten at hendelsen i Sverige er tragisk, og at den representerer en svært sjelden komplikasjon.

– Den minner oss om systemers sårbarhet og hvor viktig det er at disse fanger opp risiko før undersøkelsen gjennomføres, sier han.

– Utfordringen ligger sjelden i retningslinjene, men i etterlevelse, informasjonsflyt og tydelig ansvarsplassering, fortsetter fagsjefen.

Han mener at rutinen for kontrastbruk i Norge er gode, men at det alltid vil være rom for forbedringer.

– Særlig i hvordan de følges i praksis, og for hvordan man håndterer uønskede hendelser, spesifiserer han.

– Det viktigste er å sikre bedre informasjonsflyt, og oppdatert legemiddelliste og nyrefunksjon må alltid være tilgjengelig før undersøkelsen. Samtidig bør ansvaret tydeliggjøres: Hvem skal stoppe medisiner som Metformin, og hvem følger opp etterpå?

Videre mener Hjemly enkle tiltak kan ha stor effekt.

– Som standardiserte sjekklister før kontrast gis, og bedre digitale varsler i journalsystemene, presiserer han.

– I tillegg må pasienten få tydelig og forståelig informasjon om hva de selv må gjøre.

I et pasientsikkerhetsperspektiv anser han også at det er viktig å bruke radiografens nøkkelrolle aktivt.

– God opplæring og tydelig mandat til å stoppe undersøkelser ved usikkerhet kan være avgjørende for å forebygge feil, sier han.

Dette bladet er blant 243 redaktørstyrte Fagpressen-medier Leser du om fag eller fritid, er høy kvalitet viktig. Månedlig mottar 3,5 millioner* én eller flere fagmedier fra et medlem i Fagpressen, som i 125 år har fremmet og utviklet fagmedier. Se mer om Fagpressen og flere medier som brenner for det samme som deg: fagpressen.no/utvalg *Korrigert for sommerperioden, da det ikke utgis fagmedier.

HOLD PUSTEN 4/2026

27

MIN ARBEIDSPLASS

Radiograf på Ringerike sykehus TEKST OG FOTO: GUNN ELI TOKERUD, RADIOGRAFLEDER, SEKSJON RINGERIKE AVDELING FOR BILDEDIAGNOSTIKK

S

eksjon Ringerike Avdeling for bildediagnostikk ved Ringerike sykehus på Hønefoss er en del av Klinikk for medisinsk diagnostikk i Vestre Viken. Seksjonen har 25 radiografer, ni

merkantile og ni radiologer. Fire radiografer har sitt arbeidssted på Hallingdal sjukestugu i Ål i Hallingdal, 21 har sitt arbeidssted på Ringerike sykehus i Hønefoss. Seksjonen samarbeider nært i fagnettverk og organnettverk med de andre bildediagnostiske seksjonene i Vestre Viken. Spesielt tett er båndet mellom Ringerike og Bærum, da det

praktiseres felles radiologvakt deler av døgnet.

Tidlig ute med KI Vestre Viken helseforetak er nasjonalt ledende på innføring av kunstig intelligens i den norske spesialisthelsetjenesten.

De var det første helseforetaket i landet til å ta i bruk KI i stor skala innen bildediagnostikk. Teknologien ble først rullet ut ved Bærum sykehus i august 2023, og i løpet av samme år ble det integrert ved Drammen sykehus, Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus og Hallingdal sjukestugu. Bruk av KI har gitt målbare resultater for både pasientflyt og ressursbruk.

Ringerike sykehus og røntgenavdelingen har historikk for å tørre å ta steget med ny teknologi. Sykehuset var testarena for tale-til-tekst-prosjektet som foregikk tidlig på 2000-tallet. De ansatte deltok i «stemmedugnad» hvor deres, stemmer og dialekter ble samlet inn i en egen database. Som de første i Norge tok radiologene her systemet i bruk 2003. Det ble den gang anslått at kapasiteten økte med 20 prosent. Nå er det ikke slik at alt blir bedre med effektivisering, men det er viktig å ikke la seg låse i nåtiden. En avdeling må våge å se på ny teknologi og hvilke muligheter den kan gi pasientene og de ansatte. Her er medarbeiderne i Klinikk for medisinsk diagnostikk i Vestre Viken heldige. Klinikkledelsen er lydhøre for nye ideer, og veien til pilotprosjekter er kort.

Store løft

Noen av de ansatte og studenter på Ringerike sykehus: Marthe Hansen (f.v.), Tomas Østvang, Anne Marit Eide Horgen, Erik August Nygård Hansen, Tommas Benterud, Zeineb Ahmad, Dominika Olszewska og Maria-Sofie Helgeland.

28

Vår avdeling har de siste årene gjennomgått et betydelig ansiktsløft. Laber og fellesarealer er pusset opp i lyse farger. Den siste laben på oppussinglisten er MR, og der begynner arbeidet nå.

På Ringerike sykehus på Hønefoss har vi én MR (byttes ut i skrivende stund), én ultralydlab, to konvensjonelle røntgenlaber, én gjennomlysningslab, to transportable apparater og to CT-er. I

HOLD PUSTEN 4/2026

«M arbeid in s er en s plass» tafett d radiolo er virksom giske avdeli n h ger og e te r selv, o g dere presenterer se tt er utfo Denne rdrer n g gang e ste k an du radiog lese om . rafene s om ved Rin gerike arbeider sykehu s.

Fasade Ringerike Sykehus på Hønefoss.

FOTO: VESTRE VIKEN

tillegg fjernstyrer vi CT-en på Hallingdal sjukestugu i vakttid. Som første sykehus i Norge tok vi, i 2018, i bruk ny teknologi for å tilby CT caput 24/7 fjernstyrt til pasienter med nyoppståtte symptomer på hjerneslag. Nå, åtter år senere, er det inspirerende å se hvordan andre lokasjoner i Norge har opprettet lignende tilbud.

Ringerike sykehus er et lokalsykehus med akuttfunksjon og fødeavdeling. I likhet med andre sykehus på vår størrelse er vi så mye mer enn overtråkk og flis i fingeren. Arealmessig dekker vi et stort område. Nedslagsfeltet er et høyaktivitetsområde med flere av de store alpindestinasjonenene i Norge (som Geilo og Hemsedal). I tillegg fører turismen til mye trafikk på RV7 og E16, som begge går gjennom vårt nedslagsfelt. I 2024 var vi det tolvte største traumesykehuset på landsbasis målt etter antall traumer. Vi har også gjennom flere år jobbet systematisk med å redusere door-to-needle-time på slagpasienter, og årsrapporten for Norsk hjerneslagregister viser at vi ligger på delt tredjeplass med en mediantid på 25 minutter.

HOLD PUSTEN 4/2026

Bevisst satsing Trygge og effektive pasientforløp kommer ikke av seg selv. De kommer når vi som

jobber her, har det bra. Seksjon Ringerike er et arbeidssted hvor kjønnene fordelere seg cirka 50-50 hos radiografene, og det

To fornøyde elever på hospiteringsdag Kristina Dovbisa (på benken) og Aurora Opsahl Hagen.

29

MIN ARBEIDSPLASS er god fordeling i alder. Vi er også så heldige at vi har studenter som bidrar med innsats, kunnskap og gode refleksjoner.

Sammen er vi et godt team med mange dyktige generalister og noen med spesiell kunnskap på enkelte fagområder.

På Ringerike sykehus er tankegangen: Desentraliser det du kan, sentraliser det du må. Dette, i samarbeid med en aktiv venneforening, har resultert i et variert og godt tilbud for Hallingene. På Hallingdal sjukestugu driftes en CT, en konvensjonell røntgenlab og mammografilab. Mammolaben driftes i nært samarbeid med Brystdiagnostisk senter i Drammen, og tilbyr både screening og klinisk mammo. Tilbudet av disse modalitetene gjør at befolkningen i øvre del av Hallingdal sparer seg for mye tid og krefter. Det er stor forskjell på å bruke 1-2 timer i stedet for hele dagen på å komme seg tur-retur diagnostikk eller oppfølging.

Ved hjelp av felles digitale plattformer, fjernstyrt CT og kunstig intelligens får pasientene i Hallingdal nøyaktig den samme spesialistkompetansen som de som bor fysisk nær sykehuset i Hønefoss.

Søkelys på rekruttering Som mange andre merker også vi utfordringer rundt rekruttering til radiografyrket. Avdelingen deltar derfor aktivt på

Disse har vært:

To av radiografene på Hallingdal sjukestugu: Trine Aasgaard (t.v.) og Tonje Risdal Liahagen.

yrkesmesser, utdanningsdager og besøker videregående skoler med egne stands og presentasjoner for å vise frem faget til ungdom og mulige søkere. Alle ansatte bidrar positivt til at de som er nysgjerrige på yrket, får komme på hospitering for å snuse på faget. Vi håper mange vil søke seg til utdanningen dersom flere får innblikk i hvor spennende og variert arbeidsdagen vil en radiograf er. post@holdpusten.no

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS Sør-Helgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus, UNN/Longyearbyen, Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, Harstad sykehus, stråleterapeutene som arbeider med brakyterapi på Radiumhospitalet, radiografene på barnerøntgen ved Haukeland universitetssjukehus, Betanien sykehus i Bergen, Radiumhospitalet, Kysthospitalet i Hagevik, Evidia Stavanger, Flekkefjord sykehus, Lærdal sjukehus, legevakten i Oslo og Narvik sykehus.

Minnesmerke for de vi tok imot fra Utøya 22. juli 2011. Hvert hjerte representerer en pasient.

30

HOLD PUSTEN 4/2026

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID FOTO: TORE KARLSEN/UNN

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 21. august 2026, skriv «Kryssord HP 4» i emnefeltet.

NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet.

På side 35 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

HOLD PUSTEN 4/2026

31

KRONIKK

Alle mann til pumpene – helsetjenesten har ingen i reserve …

Regjeringen har høye ambisjoner for helsetjenesten, med løfter om kortere ventetider og en kreftbehandling i verdensklasse. Men for å realisere disse målene, trengs det folk.

For radiografer og stråleterapeuter er realiteten at alle mann allerede står ved pumpene.

BENT RONNY MIKALSEN OG HÅKON HJEMLY

H

elseministeren og regjeringen har i sin periode presentert ulike initiativ på helsefeltet, så som «Felles innsats mot kreft», «Vår helse 2030», «Ventetidsløftet» med flere.

Målene er krystallklare: Ventetidene skal ned, og kvaliteten på behandlingen skal opp. Dette er ambisjoner vi i Norsk Radiografforbund kan stille oss bak.

Problemet oppstår imidlertid når kartet ikke stemmer med terrenget. For hvem skal utføre dette arbeidet når de som allerede er på jobb, løper så fort de kan?

«Hvem skal utføre dette arbeidet når de som allerede er på jobb, løper så fort de kan?»

Uttrykket «alle mann til pumpene» brukes gjerne når en krise inntreffer og alle tilgjengelige ressurser må mobiliseres for å holde skuta flytende. I våre fagmiljøer har dette imidlertid blitt den nye normalen.

Radiografer og stråleterapeuter arbeider allerede mye overtid, de er i tillegg sine egne vikarer når 95 prosent allerede arbeider heltid, det finnes rett og slett ikke flere hender å sende til pumpene for å ytterligere redusere køer og ventetider til radiologi og kreftbehandling.

Gjennom mange år har helsetjenesten vært preget av et kontinuerlig krav om effektivisering. Ny teknologi, inkludert kunstig intelligens, har utvilsomt gitt oss bedre verktøy og hjulpet oss med å håndtere en stadig økende oppdragsmengde. Men det er en grense for hvor mye mer effektiv hver enkelt ansatt kan bli uten at det går på bekostning av kvalitet eller pasientsikkerhet.

Maskiner og algoritmer kan støtte oss, men de kan ikke erstatte den faglige vurderingen, omsorgen og presisjonen som kreves i møte med pasienten.

32

For at radiografer og stråleterapeuter skal kunne gjøre mer, må det både bli flere av dem, samt at det må investeres i bygg og effektivt utstyr. Det må en betydelig økning til i grunnbemanningen. Uten tilstrekkelig antall radiografer og stråleterapeuter risikerer vi at flaskehalsene i helsevesenet forverres. Forsinkelser i bildediagnostikk betyr forsinkelser i diagnostisering, noe som igjen forsinker livsviktig behandling. For kreftpasienter kan dette i verste fall forverre prognosen.

Beredskap krever slakk i systemet En marginal grunnbemanning går ikke bare utover den daglige driften; det er også et kritisk sårbarhetspunkt for vår nasjonale helseberedskap. Et robust helsevesen må ha kapasitet til å håndtere både normale og unormale tilstander. Når systemet til daglig opererer på bristepunktet, finnes det ingen reservekapasitet til å håndtere uforutsette hendelser, enten det er snakk om pandemier, store ulykker eller andre kriser.

Tilstrekkelig bemanning er selve fundamentet i god beredskap.

«Visjoner bygger ikke sykehus, og strategidokumenter behandler ikke pasienter.»

Rekruttering og bevaring av kompetanse Framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4) tegner et dystert bilde. Det anslås en underdekning på opp mot 600 radiografer frem mot 2040. I en yrkesgruppe med i overkant av 3000 avtalte årsverk i dag, vil en slik mangel bli merkbar for sykehusenes evne til å levere forsvarlige tjenester. Samtidig ser vi et stort behov for

En versjo n av denn e kronikke tidligere n har stå tr ykk i D tt på ag e n Medisin s .

flere stråleterapeuter i årene som kommer, både som følge av demografisk utvikling, og med etableringen av nye protonsentre og desentralisering av stråleterapitilbudet.

Sektoren vil slite tungt med å rekruttere og beholde nok kvalifisert personell dersom vi ikke tar grep nå. For mange forlater yrket, ikke fordi de har mistet interessen for faget, men fordi arbeidsbelastningen blir for stor over tid. Til tross for gode søkertall og flere som søker radiografi som førstevalg, har vi også sett at mange studenter velger å hoppe av utdanningen de har påbegynt, en fremtid som helsepersonell har likevel ikke vært fristende nok.

Ny teknologi som kunstig intelligens er i bruk av radiografer og stråleterapeuter på stadig flere steder og bruksområder. Riktig brukt kan dette gjøre hver enkelt radiograf og stråleterapeut mer effektiv, redusere unødvendig manuelt arbeid og bidra til jevnere kvalitet.

Samtidig er det avgjørende at gevinstene ikke ensidig hentes ut i form av økt produksjon. Tidsbesparelse bør også brukes på faglig utvikling, bedre pasientkontakt, mer forutsigbare arbeidsdager og tiltak som reduserer belastning og risiko for feil. Her er radiografer og stråleterapeuter helt sentrale, både i innføring, tilpasning og vurdering av ny teknologi i klinisk praksis.

Løsningen er ikke å senke kravene I møte med en bemanningskrise kan det være fristende for beslutningstakere å se etter enkle utveier, som for eksempel å redusere kompetansekravene eller delegere oppgaver til personell med kortere eller lavere utdanning. Dette er ingen god løsning.

HOLD PUSTEN 4/2026

Skal vi klare å redusere ventetidene og sikre en kreftbehandling i verdensklasse, må vi investere i de som faktisk gjør jobben.»

Bent R. Mikalsen (t.v.) og Håkon Hjemly er hhv. forbundsleder og fagsjef i Norsk Radiografforbund.

BEGGE FOTO: SVERRE JARILD

Radiografi og stråleterapi er høyspesialiserte fagfelt som krever at den enkelte i tillegg til å utøve omsorg og beherske avansert teknologi, også har inngående kunnskap om anatomi, fysiologi, patologi, strålefysikk og strålevern. Å kompromisse på slik kompetanse vil være å kompromisse på pasientsikkerheten og kvaliteten i helsetjenesten. Uten deres kompetanse og medvirkning risikerer man også at potensielt nyttige løsninger enten ikke brukes, eller i verste fall oppleves som

en ny belastning snarere enn en støtte i arbeidshverdagen.

Lønn og kompetanseutvikling som virkemiddel Hva er så løsningen? Vi må gjøre det mer attraktivt å velge, bli værende i, og returnere til våre profesjoner. Arbeidstid, ansvar og belastning må stå i forhold til kompensasjonen som gis. Økt lønn er et helt nødvendig og målrettet virkemiddel for å beholde den livsviktige kompetansen vi allerede har,

og for å tiltrekke oss nye generasjoner av fagfolk. Mulighet for kontinuerlig kompetanseutvikling er også et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde radiografer og stråleterapeuter. Å investere i faglig utvikling er ikke et tilleggstiltak, men en del av løsningen på bemanningsutfordringene.

Regjeringens ambisjoner for helsetjenesten er gode, men visjoner bygger ikke sykehus, og strategidokumenter behandler ikke pasienter. Det er det fagfolkene som gjør. Skal vi klare å redusere ventetidene og sikre en kreftbehandling i verdensklasse, må vi investere i de som faktisk gjør jobben.

Det er på tide å innse at pumpene ikke går av seg selv. Vi trenger flere hender, og vi må sørge for at de hendene vi har, blir verdsatt. post@holdpusten.no

En jury kårer det beste bidraget, som blir premiert med 5000 kroner.

Sikt høyt, vinn kr 5000!

Er du avgangsstudent i radiografi i år?

Send et abstract basert på bacheloroppgaven til tone.rise@holdpusten.no.

NB! Abstractet må oppfylle visse kriterier, retningslinjene ligger på holdpusten.no.

Frist: 30. september 2026

FOTO: DEAGREEZ/ISTOCK

HOLD PUSTEN 4/2026

33

FORBUNDSAKTUELT

Tilbakevendt forhandlingssjef Ole André Gjerde har tiltrådt stillingen som forhandlingssjef i NRF. En jobb han tidligere har hatt i åtte år.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

T

il NRF kom han først i 2014, og så gikk han videre og ble seniorgiver i Legeforeningen i 2022.

– Hvordan var den stillingen i forhold til den du forlot i NRF? – Veldig annerledes, der var det lite tariff, men mye helsepolitiske innspill til statsbudsjett, skriving av debattinnlegg, og mye jobb med allmennlegetjenesten.

«Det er de tillitsvalgte som er sentrale og viktig hvis vi skal få til noe bra.»

– Hvordan trivdes du med det?

– Det var kjekt, de har mye flinke folk, flinke tillitsvalgte, langt flere er frikjøpt, det er jo en stor organisasjon, og en mer sentral aktør når det skjer ting i samfunnet enn mange andre fagforeninger kan være.

Etter drøyt tre år gikk Gjerdes ferd videre til Naturviterne. Der hadde han tittelen rådgiver.

– I Naturviterne ble det igjen mye tariff.

Vi jobbet mye mot stat, veldig ulikt her, både tariffområdet og gruppene. Staten skiller seg fra andre tariffområder ved at

det er veldig gjennomregulert, sier Gjerde, som etter bare få måneder i den nye jobben ble hanket tilbake til NRF. – Hva tenkte du da det tilbudet kom?

– Veldig kjekt, og det var ikke behov for så mye opplæring.

– Hva blir viktig fremover for NRF sett fra forhandlingssjefens ståsted?

– Å videreutvikle tariffavtaler, lønn, som alltid, og pensjon – at man får større del av lønna inn i pensjonsgrunnlaget, sier forhandlingssjefen og legger til: – Og så at vi har gode kurs og god opplæring av tillitsvalgte – det er de tillitsvalgte som er sentrale og viktig hvis vi skal få til noe bra.

Gjerde, som opprinnelig er fra Ålesund, har bodd på Østlandet i en årrekke og er utdannet statsviter. I masteroppgaven skrev han om Arbeiderpartiets respons på høyrebølgen på 80-tallet, den såkalte frihetsbølgen.

Av tidligere jobber kan nevnes forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag, rådgiver i arbeidstagerforeningen Delta og rådgiver i Arbeidsdepartementet.

– Jeg hadde blant annet mye ansvar

Ole André Gjerde.

for arbeidstidsspørsmål og oppfølging av IA-avtalen. Og så skrev jeg en del taler for den politiske ledelsen. En spennende og hektisk tid, sa Gjerde til Hold Pusten om jobben i departementet da han først kom inn i NRF. Den hjemvendte forhandlingssjefen har også to perioder i bystyret i Ålesund på cv-en.

Ole André Gjerde etterfølger Carl Christian Grue Solberg, som tidligere i år gikk til arbeidsgiverorganisasjonen KS, hvor han er seniorrådgiver. tone.rise@holdpusten.no

Digital innkalling Pasienter som skal til bildediagnostiske undersøkelser ved Sykehuset Østfold, har fra slutten av forrige året fått innkallingene digitalt.

Innkallingene til røntgenundersøkelser ved sykehuset sendes nå fra bildediagnostikkens journalsystem og rett til innboksen på Helsenorge.

– Ved å innføre digitale innkallingsbrev vil vi effektivisere utsendingen av brevene og pasienten vil få en tidligere varsling om timen sin. Den digitale løsningen vil bidra til en tryggere og raskere levering av informasjon om både forberedelser og informasjon om undersøkelsen, sier seksjonsleder for kontortjenesten ved Sykehuset Østfold, Christin Larsen, til sykehusets nettside.

Her understrekes det også at digital innkalling gjør det

34

vanskeligere å sende feil informasjon til pasientene, hvilket bidrar til økt kvalitet og pasientsikkerhet.

For pasienter som ikke bruker Helsenorge, kan de benytte en annen digital postkasse. Mens de som ikke har noen digital postkasse, får innkallingen sendt på papir via posten.

Det blir følgelig tatt hensyn til variasjoner i digital tilgang blant pasientene. Hvis den digitale henvendelsen ikke er åpnet innen syv dager, sendes innkallingen med vanlig post.

Sykehuset opplyser også om at det gis tydeligere informasjonen enn før om hvordan pasientene skal forberede seg til undersøkelsene, og at språket er lettere å forstå da det inneholder mindre fagterminologi. For eksempel står det «MR av hodet» i stedet for «MR caput».

TONE AGUILAR

HOLD PUSTEN 4/2026

KRYSSORDLØSNING

UTEN RASTER VED HANS FLAATA OG MARIO GAARDER (TEGNING)

Du vet du er radiograf når ...

Blyfrakken får deg til å angre.

ETIKK I hvert nummer av Hold Pusten belyser Rådet for radiografetikk i NRF en situasjon som radiografer kan oppleve.

Scenariene er basert på innsendte saker og egne erfaringer og skal være mest mulig realistiske og gjenkjennelige for radiografer flest. Håpet er at dette vil føre til diskusjon om og refleksjon radiografrollen på arbeidsplassen.

ILLUSTRASJONSFOTO: MARCO VDM/ISTOCK

Hvem stakk av med seieren sist?

Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 3 ble Christine Holmen, Vallset, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Prøv deg på det ferske kryssordet på side 31.

HOLD PUSTEN 4/2026

En alvorlig syk pasient med begrenset prognose henvises til en bildeundersøkelse etter sterkt ønske fra pårørende. Henvisende lege vurderer at utfallet av undersøkelsen ikke vil føre til endret behandling eller ha behandlingsmessig nytte, uavhengig av resultatet. Likevel oppleves det vanskelig å avslå ønsket, da pårørende uttrykker behov for å «gjøre alt».

Undersøkelsen kan innebære belastning for pasienten, som transport, ubehag eller stråleeksponering, uten forventet medisinsk gevinst. Samtidig kan det være krevende å stå i situasjonen når pårørendes forventninger og emosjoner er sterke. Bør radiograf ta opp en diskusjon omkring nytte og belastning med henvisende lege?

35

NRFs FAGKURS

Etterutdanning

Lederdagene 2026 årlig samling for alle ledere

10.–11. september 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum Målgruppe Ledere og andre med interesse Tema: • Beredskap – hvordan forbereder vi oss • Magnet4Europe – forskningsprosjekt for å forbedre trivsel og helse for helsepersonell • Doktorgrad – hvordan stimulere til og ivareta kandidater • STAMI – en bra dag på jobb • NAV – sykefravær og arbeidsmiljø • HR – ivaretakelse i forskjellige livsfaser • Jonas Felde Sevaldrud – Snakk om det i fredstid

Jonas Felde Sevaldrud kommer!

Lederdagene er som vanlig delvis sammen med de tillitsvalgte i høstkonferansen.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Privat.

Etterutdanning: fagkurs i samarbeid med det danske Radiograf Rådet

Nukleærmedisin optimalisering 17.–18. september 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin ekspertise om hva som bestemmer bildekvalitet i nukleærmedisin, og om hvordan forskjellige parametere påvirker undersøkelsene på PET og SPECT. Deltageren skal også ha fått styrket kompetansen om å optimalisere og tilpasse protokoller for ulike kliniske problemstillinger og pasientgrupper, med vekt på å balansere bildekvalitet, undersøkelsestid og stråledose.

Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått oppdatert og utviklet kunnskapen om persontilpasset bildeopptak, samt om rollen som radiograf/bioingeniør i kvalitetssikring og den kontinuerlige forbedringen av nukleærmedisinske protokoller.

Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, radiologer, fysikere og andre med interesse

Program, pris og påmelding finner du på: www.radiograf.no/fagkurs

Alle våre fagkurs gir uttelling i vår spesialistgodkjenningsordning.

Foto: Trond Bergesen

36

HOLD PUSTEN 4/2026

Etterutdanning: fagkurs

CT hjerte 14.–16. oktober 2026 på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer, medisinske fysikere, ledere, stråleterapeuter og alle med interesse.

Læringsmål: Etter endt kurs skal deltakeren ha fått oppfrisket kunnskapen om hjertets, klaffenes og kransårenes anatomi og patologi. Deltakeren skal også ha fått kjennskap til anbefalinger og indikasjoner for bruk av CT i utredning av hjertesykdom og for behandlingsplanlegging, samt ha fått en forståelse for EKG og kunne identifisere de vanligste hjerterytmer og arytmier.

Etter endt fagkurs skal deltakeren kjenne til administrasjons- og forsiktighetsregler samt bivirkninger for medisiner som brukes ved CT hjerte, og ha fått forståelse for prinsippene for CT hjerte samt fordeler og ulemper med forskjellige skanningmetoder, inkludert forskjellene mellom hovedleverandørenes teknologiske løsninger for CT av hjertet.

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Alle våre fagkurs gir uttelling i vår spesialistgodkjenningsordning.

Foto: Sverre Jarild.

Etterutdanning: fagkurs

Kunstig intelligens (KI) – naturlig intelligens møter KI 22.–23. oktober 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en oppdatert generell forståelse for hva kunstig intelligens (KI) er. Deltageren skal også ha fått en innføring i hvordan KI påvirker samfunnet og helsevesenet både mer generelt, men også mer spesielt gjennom å få innsikt i erfaringene fra innføringen av diverse KI-applikasjoner i praksis, samt hvordan KI ser ut til å kunne påvirke rollene og oppgavene som radiografer, radiologer og andre har i dag.

Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått forståelse for hvordan KI-prosjekter i bildediagnostikken best kan ledes og gjennomføres.

Målgrupper Radiografer, radiologer, medisinske fysikere, ledere, stråleterapeuter og andre med interesse.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

HOLD PUSTEN 4/2026

Alle våre fagkurs gir uttelling i vår spesialistgodkjenningsordning.

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten.

De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg.

Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

HOLD PUSTEN PÅ 70-TALLET

Nå må det offentlige informeres Man har til tider kunnet glede seg stort over NRF’s fremgang på det organisatoriske plan. Å bygge opp et fagforbund fra grunnen av – hvor medlemmenes arbeids- og fagområde blir konfrontert med utallige negative faktorer, kan bare betegnes som litt av et mesterverk. Nettopp av den grunn har man kunnet glede seg når NRF har greid å manøvrere sin medlemsmasse gjennom·den ene flaskehalsen etter den andre.

Vanskelighetene medlemmene har støtt på underveis har med andre ord ikke bare vært av en art.

At den norske offentligheten er mer eller mindre ukjent med hva faget radiografi egentlig innebærer, er en problemfaktor som meget vel kan rettes på i nærsagt en håndvendig. Men at landets radiografstand gang etter gang skal bli utsatt for bredsider fra personellgrupper man opprinnelig er satt til å samarbeide med, kan i det lange løp ikke tolereres, og bør derfor heller ikke skje uimotsagt. Man er naturligvis fristet til å dra på smilebåndet i stedet for å gå til verbale anqrep, det har en også gjort men før eller siden må man ha lov til å reagere. Hva slike utspill skal tjene til kan en vanskelig forstå – bortsett fra å ha en negativ virkning.

Radiografene i Norge er kommet for å bli, det må ingen

tvile på. De største vanskelighetene er forlengst overvunnet. Men dessverre, man kan altså fortsatt – riktignok med spredte tilfeller – være vitne til nærmest latterlige utspill fra radiografstandens etterhvert så klassiske motstandere, som aldri blir lei av å trekke radiografenes fagkompetanse i tvil.

Hvis man leter med lys og lykte for å finne feil, vil man utvilsomt finne dem – på begge sider. Dette er imidlertid en meget uheldig måte å gå frem på, for en kan i stedet informere offentligheten om hva en radiograf egentlig er for noe rart.

Kontroversielle holdninger skal sies å være sunt i moderate former– men nå tør vel dette stridens eple snart være oppspist?

HP’s korrespondent i Vest-Tyskland Radiograf Emil R. Schieldrop er nordmann. Han arbeider som ledende radiograf ved Universitetsklinikken i Gottingen i Vest-Tyskland. Han dro til Vest-Tyskland for en del år siden for å studere medisin. Dette lyktes ikke med det samme, så han prøvde å komme inn på MTAskolen. MTA (Medizinische Technische Assistent) er delt i to linjer. Den ene linjen utdanner fysiokjemikere og den andre radiografer. Utdannelsestiden er satt ned til to år. Tidligere var det tre år, så pensumet er ganske komprimert.

Schieldrop sier at han vil anbefale

38

søkere til norske skoler – som Ikke kommer inn, om å prøve i utlandet. Ikke fordi det er lettere å komme inn, men fordi utvalget er større i utlandet. De fleste nordmenn som søker studier i utlandet, tar sikte på klassiske studier som tannlege, lege, fysioterapi etc., men en hører aldri at noen prøver seg på fysiokjemi eller radiografi. Det blir vanskeligere å komme inn, så han mener absolutt at noen bør drive litt mer propaganda for radiografien.

Videre sier han, at dersom man spør ANSA om radiografskolene i utlandet, så vet de ikke noe som helst om det.

Emil R. Schieldrop forteller at han trives godt i Vest-Tyskland. Han arbeider sammen med to andre radiografer og fire sykepleiere, og har spesialisert seg innen faget urologi.

Begge snuttene er sakset fra Hold Pusten nummer 6 1979

HOLD PUSTEN 4/2026

QUIZ VED TONE RISE

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Manges favorittkake, men hva heter den?

FOTO: ØYVIND HOLMSTAD/CREATIVE COMMONS

Quiz: Ti på tampen Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

1 Hva heter kaken på bildet?

2 VG står bak en side der de samler værvarsel for Storm og Yr, hva er nettadressen?

3 Hvilket bilmerke har en løve i logoen?

4 Hva tilsvarer på norsk det svenske ordet «örngott»?

5 Hvilken dato er sankthansaften?

6 Hva heter den nest største avisen som utkommer i Bergen?

7 Elpida Stojcevska spiller hovedrollen i en ny populær NRK-serie, hvilken?

8 Hva het Iran frem til 1935?

9 Hvor mange planeter er det i vårt solsystem?

10 Hva slags hormon inneholder plasteret Estradot?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Svar: 1) Suksessterte 2) Pent.no 3) Peugeot 4) Putevar 5) 23. juni 6) Bergensavisen 7) LIS 8) Persia 9) Åtte 10) Østradiol (en form for østrogen)

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

HOLD PUSTEN 4/2026

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen.

Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2026 Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

5

14. september

23. september

6

16. november

25. november

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Foto: iStock

Månedspris: 292 kr

Ulykkesforsikring for hele familien – til medlemspris En ulykke kan snu opp ned på livet og økonomien. Med vår ulykkesforsikring får du økonomisk trygghet ved varig medisinsk invaliditet og andre uforutsette skader som benbrudd og brannskader.

NRFs kollektive ulykkesforsikring har høy forsikringssum og god pris.

Bestill den nå, så er du klar for sommerens aktiviteter!

post@radiografforsikring.no 23 11 35 89

Pust igjen!