Hold Pusten 03 26

LINE TVEITEN JOBBER MED KI: – En vanvittig reise

KREATIV LØSNING: 3D-printet spoleinnlegg

BRUKER PET/CT OG MR: Måler hjernens alder

Hold Pusten

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Hold Pusten

MEDIEPLAN 2026

Hold Pusten

Hold Pusten

Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status.

Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet. Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter. Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten.

Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 12 000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no

Hold Pustens opplag er på 3616, og tidsskriftet har 12 000 lesere (tall fra Kantar).

Ansvarlig redaktør: Tone Rise

Mail: tone@holdpusten.no

Norsk Radiografforbund

Rådhusgata 4, 0151 Oslo

4 Mandag 15. juni Onsdag 24. juni

5 Mandag 14. september Onsdag 23. september

6 Mandag 16. november Onsdag 25. november

Innhold

AKTUELT OG FAG

4 Mobilrøntgen i fengsel

8 TACE: Målrettet svulstbehandling i lever

12 CT og strømsparing: Mye å hente

14 På tomannshånd

18 Undersøker hjernens aldring

20 Kreativ løsning for stabilisering av hånd

22 Nordisk MR-sikkerhetspris

«Vi får (…) et tredimensjonalt kart som vi bruker underveis, hvor vi ser alle blodårene som går ut til svulsten.»

Radiograf Maren Johannessen forteller om TACE-behandling, les saken på side 8

22 Flere vil blir radiograf

23 Utvider spesialistordning

23 Hold Pusten retter

23 Verdenskongress utsettes

FASTE SPALTER

11 Kryssord

24 Min arbeidsplass

29 Kryssordløsning

29 Uten raster

29 Etikk på agendaen

«Selv om KI synes skummelt for noen, har både godt voksne og unge radiografer vist seg positive til å ta i bruk de nye applikasjonene.»

Møt implementeringsleder Line Tveiten på side 14.

34 Hold Pusten fra arkivet

35 Quiz: Ti på tampen

FORBUNDSAKTUELT

7 Forbundslederen: EUs deltidsdirektiv

17 Avgangsstudent i år?

Delta i abstractkonkurransen!

21 Kommentar: Trude C. Frøseth

30 Det akademiske kvarter

32 NRFs kurssider

«Min bakgrunn som radiograf har vært særdeles nyttig i arbeidet med utarbeidelse av standard arbeidsprosedyre.»

Les Radforum-leder Øystein Kallevågs kommentar på side 30.

Hold Pusten

Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410

Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Abonnement: nrf@radiograf.no

650 kr. pr. år (Norge)

780 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle elin.kjelle@usn.no

Forsidefoto: Privat

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design

Trykk: Merkur Grafisk AS

Mobilrøntgen i fengsel

I Örebro i Sverige drar radiografer ut til fengselet Kumlaanstalten for å ta røntgenbilder.

Det er økonomisk lønnsomt og en variasjon i arbeidshverdagen for radiografene.

TEKST: TONE AGUILAR

– Vi drar dit omtrent hver annen måned, iblant oftere og andre ganger tar det lengre tid mellom hver gang, sier Sandra Nyberg til Hold Pusten.

Hun er radiograf ved Örebro universitetssjukhus, og som modalitetsansvalig for skjelett- og lungerøntgen organiserer hun turene til fengselet.

– Jeg vil gjerne at vi skal ha 20-30 undersøkelser når vi først drar dit, så hvis det bare er ti stykker på listen, så venter vi litt lenger, forteller hun.

Nyberg er en av fem radiografer ved sykehuset som inngår i denne mobile turnusen.

De er alltid to radiografer som drar samtidig til Kumlaanstalten for å ta røntgenbilder.

Ordningen som er den første av sitt slag i Sverige.

Begynte med hender og føtter – Vi begynte i 2018, forteller Nyberg og fortsetter:

– Det var egentlig en sykepleier som jobber fast på Kumlaanstalten, som tok tak i det hele. De hadde et samarbeid hvor sykepleiere fra infeksjonsklinikken ved sykehuset kom og tok blodprøver av de innsatte, og da tenkte hun at det kunne gjøres med røntgen også. Hun tok derfor kontakt med sjefen vår på røntgenavdelingen for å spørre om det ikke var mulig å ta røntgenbilder av de innsatte i fengselet i stedet for at de skulle dra til sykehuset.

Både radiografer og fysikere tok turen for å se på lokalene.

– Vi fikk et rom i fengselet som lå litt unna de andre rommene, slik at det strålemessig ikke var noe problem, og deretter testet vi ut det mobile røntgenapparatet vi hadde på den tiden, sier Nyberg.

– I starten tok vi litt røntgen av hender og føtter, men etter hvert har det økt mye. Det er mye skuldre og knær samt en del rygg og frakturkontroller, forteller hun.

Foruten de planlagte dagene, kan de også

dra dit hvis det er noe som er akutt. – I år har vi også begynt med ultralyd, legger hun til.

– Da har vi alltid med oss en radiolog som gjennomfører ultralydundersøkelsene, så da er vi en radiolog og en radiograf. Hun forklarer at skjelettrøntgen og ultralyd ikke gjennomføres samtidig da det ikke blir plass til alt utstyret i bilen.

Jobber på gamlemåten Ved røntgenundersøkelsene i fengselet er de alltid to radiografer. De innsatte stiller seg opp på rekke.

– Det er en trygghet å ha med en kollega, sier Nyberg.

– Fordi det skal gå ganske fort. Så en av oss radiografer stiller inn maskinen og den andre posisjonerer

pasienten slik at vi får en bra flyt. I tillegg har de alltid med seg en fengselsbetjent.

– Vi blir hentet på sykehuset av fengslets ansatte, en fengselsbetjent er alltid med oss under undersøkelsene og så blir vi kjørt tilbake til sykehuset av dem, sier radiografen.

– Alle vi fem radiografer som skifter på å dra dit, har levert inn legitimasjon på forhånd og er sikkerhetserklært, men vi må også gjennom en sikkerhetskontroll hver gang vi skal inn.

Ellers forteller hun at de arbeider litt på gamlemåten med papirhenvisninger som må fylles ut på maskinene.

– Alt gjøres dessuten manuelt siden apparatet ikke har alle de finessene som vi er vant til fra sykehuset, presiserer hun. Men nettopp det å arbeide på

gamlemåten er noe hun liker godt.

– Det blir mye improvisasjon hvor vi blant annet bruker stativ, puter og kasser for å legge til rette for undersøkelsene, sier hun og fortsetter:

– Så man må like å tenke litt utenfor boksen.

«Det er lettere for oss å ta bildene i fengslet enn på sykehuset, fordi i fengslet har de ikke håndjern.»

Større frihet

Nyberg understreker at ordning med å ta røntgen i fengslet fungerer bra, og at det noe hun anbefaler.

– Sikkerhetssjefen ved Kumlaanstalten ser også gjerne at flere gjør dette, fordi det sparer både fengslet og oss i helsevesenet for mye, sier hun.

Spesielt med høyrisikofanger peker hun på at det er ressurskrevende å transportere dem.

– Og det er lettere for oss å ta bildene i fengslet enn på sykehuset, fordi i fengslet har de ikke håndjern, som de har når de blir fraktet til sykehuset, forklarer hun.

– Dette gir oss større frihet når vi skal ta bildene.

For at ordningen med røntgen i fengsel skal fungere bra, sier hun det er veldig viktig med bra kommunikasjon mellom sykehuset og fengselet.

– For oss har det vært bra å en kontaktperson ved Kumlaanstalten, som er sykepleieren som tok initiativet til dette, sier radiografen.

– Vi ringer stadig til hverandre og løser det som måtte dukke opp.

Importmodell

Her i Norge mener fagsjef i Norsk

Radiografforbund Håkon Hjemly at det ville vært nyttig å innføre en praksis lignende den de har i Örebro.

– Da forholdene i Norge ikke skiller seg særlig fra hvordan det er i Sverige, uttaler han til Hold Pusten.

Ansvaret for kriminalomsorgen i Norge er det Kriminalomsorgsdirektoratet som har, og seniorrådgiver i direktoratet, Mari Bærin Faaberg, presiserer overfor Hold Pusten at kriminalomsorgen i Norge drives etter «importmodellen», hvilket betyr at myndighetene som har ansvaret for å levere tjenester til innbyggerne ute i samfunnet,

Sandra Nyberg og radiografkollega Jimmy Andersson er to av fem radiografer som drar til fengslet.

FOTO: PRIVAT

også er ansvarlige for å levere de samme tjenestene til innsatte i fengsler.

– Dette innebærer at det er Helsedirektoratet som har ansvaret for eventuelle røntgentjenster, presiserer hun. Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Marius Kurås Skram, sier på sin side til Hold Pusten at det er de regionale helseforetakene som skal sørge for nødvendige helsetjenester til innsatte gjennom straffegjennomføring.

– Og organiseringen av røntgen i fengsel henger stort sett sammen med tilbud til beboerne i sykehjem og omsorgsboliger, uttaler han.

Blant sykehusene som samarbeider med et fengsel i Norge, er Oslo universitetssykehus.

– De har hatt et samarbeid om mobilrøntgen med Oslo fengsel over noen år, påpeker Skram.

Bare røntgen thorax

To av radiografene som har vært med og ta røntgenbilder ved Oslo fengsel, er Daniel de Porras Hernandez og Ole Einar Singh Stærnes. Begge radiografer ved Ullevål sykehus.

De er begge to en del av radiografteamet ved røntgenbilen som drar rundt med mobilrøntgen i Oslo-området. Hovedsakelig til sykehjem, men Oslo fengsel befinner seg altså også blant stedene de er innom.

De forteller til Hold Pusten at det har vært en periode på litt over ett år hvor røntgenbilen ikke har dratt til Oslo fengsel, men at de nå er i gang igjen.

– Det varierer veldig hvor ofte vi er innom fengslet, sier Hernandez og forteller at det kan gå fra én til fire måneder mellom hver gang.

– Det kommer an på hvor mange

pasienter de har til oss, skyter Stærnes inn.

– I snitt er det en fem-seks pasienter hver gang.

I motsetning til i Örebro hvor de tar det meste av skjelettrøntgen, er det kun røntgen thorax som blir tatt i Oslo fengsel.

Hernandez forklarer at de ikke tar flere typer røntgen fordi det er begrenset plass i fengslet.

– Det er satt opp en hjemmesnekret vegg i en gang hvor vi tar røntgen thoraxbildene, sier han.

Enkelt for oss å dra ut Som regel går det fort å ta bildene.

– Fengselsbetjentene henter de innsatte, og de kommer på rekke og rad så vi bruker gjerne ikke mer enn en halvtime på alle pasientene, fortsetter Hernandez.

For å komme inn i fengslet sjekkes både bilen og radiografene. Til sammen er de ti radiografer som jobber på røntgenbilen, og alle må ha en sikkerhetserklæring før de kan dra til fengslet.

– Vi er også alltid to radiografer hver gang, slik at én tar seg av eksponeringen mens den andre gir pasienten instrukser, presiserer Stærnes.

– Noen spør om hvorfor de skal ta bildene, og da må vi forklare litt.

Både Stærnes og Hernandez mener det hadde vært aktuelt å utføre flere typer undersøkelser i fengslet.

– Hvis vi hadde fått et rom, og det hadde blitt tilrettelagt for det, så hadde det gått fint å få til, understreker Stærnes.

– For på sykehjem tar vi røntgenbilder av alt bortsett fra nakke og hode.

Begge radiografene skulle gjerne sett at de hadde et samarbeid med fengslene lignende det de har med sykehjemmene med tanke på hva slags bilde de tar.

For når man først tar investeringen med apparat og bil, er det veldig enkelt og greit for oss å dra ut og ta bilder, sier Stærnes.

Begge trives godt med å arbeide på røntgenbilen.

– Det er kjempefint å kunne styre dagen litt selv, synes Stærnes.

– Det er en frihet jeg unner alle radiografer å oppleve. Og så er det fint å komme ut i dagslyset, fordi vi radiografer er kjent for å jobbe på lab hvor det er ikke alltid er tilgang på vinduer.

post@holdpusten.no

Radiografene Ole Einar Singh Stærnes (t.v.) og Daniel de Porras Hernandez ved OUS har erfaring med å ta røntgen ved Oslo fengsel. FOTO: CATHRINE GRØNVOLD

EU-DOM:

Mer eller mindre heltid i sykehusene?

EU-dommen som gir deltidsansatte rett til overtidsbetaling for mertid, har skapt både begeistring og bekymring. Utgangspunktet er EUs direktiv som slår fast at deltidsansatte ikke skal behandles mindre gunstig enn heltidsansatte utelukkende fordi de jobber deltid. Etter dommen skal deltidsansatte ha rett til overtidsbetaling når de jobber utover sin avtalte stillingsprosent, ikke bare når de overstiger en full hundre prosent stilling.

På den ene siden kan EU-dommen representere et steg mot mer rettferdig behandling av deltidsstillinger i arbeidslivet.

Deltidsdirektivet er en del av EØS-avtalen og blir for praktiske formål også en del av norsk rett. Det er til nå lite som tyder på at Stortinget vil bruke et eventuelt handlingsrom i EØS-avtalen for at prinsippet om overtidsbetaling for mertid ikke skal bli norsk rett. Norske domstoler er forpliktet til å tolke norsk lov i samsvar med EØS-retten. Det foreligger allerede flere rettsavgjørelse som har gitt saksøkere rett til overtidsbetaling for arbeidet mertid; dette er imidlertid ikke rettskraftige dommer, i det de er anket av arbeidsgiversiden.

På den andre siden reiser dommen flere utfordringer, særlig for arbeidsgivere og fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.

Videre behandling i rettssystemet er litt på vent, da regjeringen i fjor satte ned en arbeidsgruppe som skal analysere EU-dommen og utrede handlingsrommet etter EØS-retten. Rett før påske i år endret regjeringen mandatet for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal nå legge til grunn at reglene skal endres, i stedet for bare å vurdere om de må endres. Både regjering og Storting har nok trygdesakene i minnet, der Norge ikke fulgte opp EØS-lovgivningen på trygdefeltet.

«Dette kan føre til at arbeidsgivere blir mer restriktive med å tilby ekstravakter, noe som paradoksalt nok kan ramme de samme deltidsansatte som dommen er ment å beskytte.»

På den ene siden kan EU-dommen representere et steg mot mer rettferdig behandling av deltidsstillinger i arbeidslivet, ufrivillig deltidsansatte kan utnyttes og har lenge vært en sårbar gruppe, uten den nødvendige forutsigbarhet for arbeid og inntekt som vi alle er avhengig av. Dommen kan bidra til å redusere utnyttelse av deltidsarbeid og gi arbeidstakere bedre økonomisk trygghet.

På den andre siden reiser dommen flere utfordringer, særlig for arbeidsgivere og fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Mange virksomheter, spesielt innen helse, handel og service, er tilsynelatende avhengige av deltidsansatte for å dekke varierende behov. Dette

kan føre til at arbeidsgivere blir mer restriktive med å tilby ekstravakter, noe som paradoksalt nok kan ramme de samme deltidsansatte som dommen er ment å beskytte.

Vi har allerede sett at Spekter, arbeidsgiverorganisasjonen for helseforetakene, råder sykehusene til å ikke bruke deltidsansatte til merarbeid. Dette vil isolert sett medføre større belastning på dem med full stilling; radiografer og stråleterapeuter i full stilling blir i enda større grad sine egne vikarer når ikke arbeidsgiver lenger vil bruke deltidsansatte.

«Radiografer og stråleterapeuter i full stilling blir i enda større grad sine egne vikarer når ikke arbeidsgiver lenger vil bruke deltidsansatte.»

Dermed står vi overfor et klassisk dilemma: Hvordan balansere hensynet til rettferdig lønn og arbeidstagervern mot behovet for fleksibilitet og effektiv drift? EU-dommen gir et tydelig svar i favør av arbeidstagerne, men konsekvensene i praksis vil avhenge av hvordan regelverket tilpasses og brukes i hvert enkelt land. Et paradoks og dilemma er også at en deltidsansatt som betales overtid for utført mertid, vil kunne oppnå en høyere gjennomsnittlig timelønn enn en fulltidsansatt uten overtid.

Våre medlemmer arbeider for en stor grad heltid – om lag 95 prosent jobber hundre prosent i dag, det er et pre som jeg håper ikke blir forskjøvet i retning av mer deltid. Det er ikke den enkelte eller helsetjenestene tjent med i den tiden vi går inn i.

Uansett, isolert sett trenger vi mer heltid – ikke mindre – da deltid også har konsekvenser for pensjonsopptjening. Det er derfor å håpe at en konsekvens av EU-dommen er at det kan motivere arbeidsgivere til å tilby større stillingsprosenter, noe mange deltidsansatte faktisk ønsker. bent.r.mikalsen@radiograf.no

Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF.

FOTO: SVERRE JARILD

Målrettet svulstbehandling i lever

Med røntgenveiledning sprøytes kuler med cellegift rett i svulsten.

Transarteriell kjemoembolisering, TACE, er spesielt et alternativ for pasienter med HCC-leverkreft.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: OUS, RIKSHOSPITALET

Ved Oslo universitetssykehus har de utført behandlingen for pasienter med hepatocellulært karsinom (HCC) siden 2009. HCC er leverkreft der kreftcellenes opphav er i leveren.

Prosedyren og samarbeidet mellom radiologer og radiografer som er til stede under inngrepet, er godt innarbeidet. Erfaringer som er nyttige å ta med seg for andre sykehus som også innfører behandlingen. Blant annet har Universitetssykehuset i NordNorge også nylig startet med TACE-behandling.

«Vi gjennomfører prosedyren på en angiostue, og det er én eller to radiologer og to radiografer til stede.»

Alltid to radiografer

– Vi gjennomfører prosedyren på en angiostue, og det er én eller to radiologer og to radiografer til stede, forteller Ulrik Carling, som er radiolog ved Intervensjonsseksjonen på Rikshopsitalet, OUS.

Han har gjennom de siste 12 årene gjort en rekke TACE-behandlinger.

– Av de to radiografene er det én som står sterilt og én som er usterilt, legger han til.

En av radiografene som er med, er Maren Johannessen ved Seksjon for angio, intervensjon og ultralyd samme sted.

– Radiografen som står sterilt, assisterer radiologen og holder orden på utstyr, supplerer med skyllevann og kontrast, forbereder utstyr og holder ting rent, sier hun.

– Mens den radiografen som står usterilt, passer på pasienten, monitorerer puls, blodtrykk og oksygenmetning, gir beroligende og smertestillende medisiner og dokumenterer på pc alt som gjøres og gis av medisiner.

Johannessen sier videre at noe av det som kan være utfordrende med prosedyren, er at den kan ta lang tid, og at pasienten blir sliten av å ligge på bordet.

– Det er også begrenset hvor mye smertestillende og beroligende man kan gi, så man må vite hvor grensen går og hva man kan sette inn som alternativ, fortsetter hun og understreker:

– Derfor er det veldig viktig at pasientene ligger godt fra

Radiograf Emilie Brekne Hoel (nærmest kamera) og radiolog

Ulrik Carling i gang med behandlingen.

Radiolog, Ulrik Carling og radiograf Maren Johannessen utfører TACE-behandling ved Rikshospitallet.

starten, slik at det blir minst mulig behov for å gi dem smertestillende og beroligende.

Fra én til fire timer

Hvor lang tid prosedyren tar, sier Johannessen at varierer mye.

– Det kan ta fra én til fire timer, presiserer hun.

Når det gjelder selve TACE-prosedyren, forklarer Carling at de legger inn et kateter som går ut i leverarterien.

– Dette legger man vanligvis inn via lysken, men man kan også gjøre det via armen, sier han og presiserer:

– Prosedyren når vi stikker i blodkaret for å legge inn kateteret, er ultralyd-veiledet.

Deretter legger de inn et tynt mikrokateter i blodkarene i leveren. Hvis blodårene er små og slyngete og det er vanskelig å komme frem, tar gjerne prosedyren lengre tid.

– Så gjør vi en kartlegging av blodsirkulasjonen i leveren med Cone Beam-CT, sier Carling.

– Dette er en rotasjonsangiografi, så det er en røntgenundersøkelse, hvorfra vi lager CT-bilder.

Han forklarer videre at de gir kontrast.

– Og det som er fint med denne CT-en som vi tar på bordet, er at svulsten får en ordentlig oppladning med kontrast i motsetning til resten av leveren, skyter Johannessen inn.

– Vi får så et tredimensjonalt kart som vi bruker underveis, hvor vi ser alle blodårene som går ut til svulsten.

Hun sier videre at det også kan være radiografenes oppgave å lage dette 3D-kartet over blodforsyningen til svulsten, selv om

noen radiologer, som Carling, liker å gjøre dette selv.

Etter at mikrokateteret er plassert i blodkarene som går til tumoren i leveren, sprøyter de inn kuler ladet med cellegift.

– Dette er små partikler som er omtrent 100 mikrometer store, og det viktigste med denne behandlingen er at kulene som sprøytes inn, stopper blodflyten til svulsten i leveren, påpeker Carling. ‘

– Partiklene vi setter inn, er også blandet med kontrast, og vi gjennomlyser pasienten under prosedyren slik at vi hele tiden ser at partiklene går hvor de skal, og vi ser når blodsirkulasjonen til svulsten opphører.

«Vi får så et tredimensjonalt kart som vi bruker underveis, hvor vi ser alle blodårene som går ut til svulsten.»

Varierer fra pasient til pasient

Carling trekker også frem at prosedyren varierer fra pasient til pasient.

– Pasientens allmenntilstand har mye å si, påpeker han.

– Det spiller også inn om pasienten generelt har dårlige blodkar, fordi vi i behandlingen skal jobbe oss gjennom disse blodkarene.

En annen variabel er hvorvidt det er snakk om én eller flere svulster i leveren.

– Hvis man har mange forskjellige svulster, må man gå til ulike deler av leveren, og hvis man i tillegg har litt slyngete blodkar, blir det utfordrende og man bruker mer tid på inngrepet, sier radiologen.

– Det mest åpenbare hensynet vi må ta, er at leveren til de fleste pasientene i utgangspunktet er syk, da mange har en leversykdom i tillegg til tumorsykdom. Og da må man være ekstra nøye med at man ikke skader for mye av den øvrige leveren, leverfunksjon er derfor en faktor å ta hensyn til.

«Partiklene vi setter inn, er også blandet med kontrast, og vi gjennomlyser pasienten under prosedyren slik at vi hele tiden ser at partiklene går hvor de skal, og vi ser når blodsirkulasjonen til svulsten opphører.»

Variabel pasientgruppe

Ved OUS er det nesten utelukkende HCC-leverkreft som behandles med TACE.

– Selv om det ved andre sentre i verden også brukes for flere typer svulster, er resultatene best dokumentert for HCC, sier

Carling og fortsetter:

– For denne pasientgruppen er TACE hovedsakelig for de som ikke kan få noen av de andre behandlingene som finnes. Eller det kan være pasienter hvor man skal prøve å gjøre svulsten mindre slik at de kan få andre behandlinger som for eksempel reseksjon eller transplantasjon.

Han poengterer derfor at pasientgruppen er variabel.

– Det er heller ingen krav til en spesifikk tumorstørrelse, understreker han.

– Vi har pasienter med tumorer som er fra én til ti centimeter.

med vann og kontrast.

Men det er noen tilstander hvor TACE er utelukket.

– Man skal ikke ha en veldig syk lever eller ha tumorer utenfor leveren, og man skal heller ikke ha totalokkludert portvene, presiserer Carling.

Han understreker derfor at pasientutvelgelsen er en veldig viktig del av denne behandlingen.

– Derfor er det viktig å diskutere pasientene i multidisiplinære møter med kirurg, onkolog, gastromedisiner og radiolog slik at man er enige om at dette er metoden som er best for pasienten, fortsetter han.

Dette bildet viser kateter og røntgenkontrast i leverarterien. Tumor ses som en rundelig kontrastoppladning sentralt i bilde. Man benytter så mikrokateter for å komme til akkurat det eller de kar som går til tumor, for å få best mulig effekt av behandling uten å skade omkringliggende parenkym.

Ser mer helheten

For radiografenes del sier Johannessen at det ikke er komplisert å assistere ved TACE.

Opplæring er som ved de andre prosedyrene som gjøres, uttaler hun og forteller:

– Når det er opplæring, er vi tre radiografer på lab. Den som er ekstra, får forklart av de to andre radiografene hva som skjer, hvordan ting gjøres og hvorfor man må gjøre ting på den måten man gjør. Gradvis får radiografen i opplæring mer og mer ansvar.

«Det blir mer spennende når vi klarer å se litt mer det større bildet og skjønner hva som skjer under prosedyren.»

– De får litt mer ansvar for å følge med på pasienten, de gir medisiner, dokumenterer på PC, blir kjent med rommet man er i, og hvor man finner utstyret, fortsetter hun.

– Deretter begynner de å gjøre ting alene mens det sitter en radiograf bak og er der ved behov.

Det som skiller TACE fra andre prosedyrer, påpeker hun, er at radiografene må beherske trykksprøytene samt arbeidsstasjonene med 3D.

Hun forteller at hun liker godt å lære mer om leversykdom og HCC-pasienter.

– Vi ser pasientene med HCC og levercirrhose i ulike prosedyrer, de kommer på CT i mange sammenhenger, og vi ser dem på ultralyd, sier hun.

– Dette gjør at vi lærer mer om

Mikrokateter i selektiv kateterposisjon med kontrastoppladning kun i tumor.

sykdommer og ser mer helheten, og det blir mer spennende når vi klarer å se litt mer det større bildet og skjønner hva som skjer under prosedyren.

«Selv om det for noen kun er en palliativ livsforlengende behandling, kan TACE for andre være en måte å komme innenfor kriteriene på til for eksempel å kunne få en transplantasjon.»

Ellers synes hun det er givende å være med på en behandling som kan kurere pasienten.

– For selv om det for noen kun er en palliativ livsforlengende behandling, kan TACE for andre være en måte å komme innenfor kriteriene på til for eksempel å kunne få en transplantasjon, forteller hun. – Og da får man gjort veldig mye for pasienten.

post@holdpusten.no

Sprøytene de bruker: I den største sprøyten er partiklene de injiserer, blandet

3D kart fra rotasjonsangiografi med Cone beam-CT. Svulsten er helt sentralt i bildet.

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID FOTO: NIKOLAI KOBETS FREUND/OSLO KOMMUNE

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 7. juni 2026, skriv «Kryssord HP 3» i emnefeltet.

NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet.

På side 29 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

NY FORSKNING

Slukkede CT-scannere kan spare hospitaler for strøm, CO2-udledning og penge

Hvad sker der, hvis radiografen slukker CT-scannere i de perioder, hvor de alligevel ikke bliver brugt? Det har den australske leder og radiograf Nicholas Marks undersøgt i et nyt forskningsprojekt, der for nylig er udgivet. Konklusionen er klar: Det er en effektiv og sikker måde at mindske strømforbrug, CO₂-udledning og driftsomkostninger på.

TEKST: HEIDI BENDTZEN NIELSEN

Energiforbrug og klimaaftryk er begyndt at fylde mere i sundhedsvæsenets bevidsthed. Og nogle gange skal der ikke store investeringer til for at gøre en forskel. Det har de også erfaret i Australien, hvor strømforbruget faldt med hele 32 procent, da de australske radiografer begyndte at slukke CT-scanneren, når den ikke var i brug. Mere nøjagtigt faldt forbruget fra 433,96 kWh til 294,17 kWh svarende til en besparelse på 7.280 kilowatt timer, 5,5 ton CO₂udledning og 9500 kroner i besparelse årligt. Og uden at det gik ud over patientbehandlingen.

Denne saken ble opprinnelig publisert i det danske fagtidsskriftet Radiografen, og gjengis med tillatelse.

Forskningen, «Switch It Off! Carbon, Financial and Health Service Impacts of Switching Off a Computed Tomography Scanner: A Quality Improvement Study», er for nylig udgivet i tidsskriftet Journal of Medical Radiation Sciences.

Det er den australske CT-afdelingsleder og radiograf

Nicholas Marks og hans forskerkollegaer, der står bag det nye studie.

– Jeg blev overrasket over, hvor meget strøm vi bruger, og hvor meget af det der går til, mens scanneren står stille, siger Nicholas Marks, der er tilknyttet Calvary Mater Hospital i New South Wales i Australien.

«Hvis vi kan lave en lille ændring, der bliver gentaget hundreder eller tusinder af gange, kan effekten hurtigt blive stor.»

Simpel ændring – målbar effekt 9500 kroner lyder måske ikke af så meget at spare årligt for en enkelt scanner, men det løber op, hvis man ser på, hvor mange CT-scannere der egentlig findes på et hospital. – I sundhedsvæsenet ser vi mange patienter og udfører mange gentagne procedurer, som bruger mange ressourcer. Hvis vi kan lave en lille ændring, der bliver gentaget hundreder eller tusinder af gange, kan effekten hurtigt blive stor, siger Nicholas Marks og tilføjer:

– Det var en simpel ændring med en målbar effekt. Jeg har personligt taget dette videre til flere områder på min

afdeling: Lys, computere, røntgenrum. Alt, hvad der ikke bruges efter arbejdstid – kan slukkes, hvis ingen bliver påvirket af det. Vi har ansvaret for arbejdsgangen og scanningerne, så det er vores område at kontrollere maskinerne, siger han.

Studiet udspringer af et regeringsstøttet program, «Net Zero Clinical Leadsprogrammet», hvor sundhedspersonale blev inviteret til at udvikle projekter, der kunne reducere sundhedsvæsenets CO₂-aftryk. Nicholas Marks vidste, at nogle hospitaler har flere scannere, som ikke altid er i brug, og på den baggrund udviklede han forsøget.

– I Australien har vi et 24-timers behov for CT-scanning fra akutafdelinger. Så formålet med studiet var ikke at slukke alle billeddiagnostiske maskiner, men at finde de overskydende scannere og sikre, at de ikke brugte strøm unødigt, siger Nicholas Marks.

Han fik fuld opbakning fra hospitalsledelsen, fordi initiativet hverken kostede ekstra eller gik ud over patientbehandlingen.

«At give radiograferne mulighed for at gøre en forskel i deres egen afdeling var nyttigt for at engagere dem i at skabe forandring.»

Bannerførere for bæredygtighed

Radiograferne bag forsøget lod det være op til medarbejderne selv, hvornår de slukkede maskinerne, da de vidste, at det kliniske arbejde havde førsteprioritet. Det sikrede også, at det blev et sandt billede af den normale arbejdsgang. Det betød, at andelen af radiografer, der rent faktisk slukkede scanneren, steg markant: Fra 10 procent før til 80 procent efter indsatsen.

– At give radiograferne mulighed for at gøre en forskel i deres egen afdeling var nyttigt for at engagere dem i at skabe forandring, siger Nicholas Marks.

Trods de markante resultater var medarbejderne dog

Nicholas Marks, CT-afdelingsleder og radiograf ved Calvary Mater Hospital, Hunter New England Imaging, Australien. Uddannet radiograf med mange års erfaring fra klinisk billeddiagnostik og afdelingsledelse. Førsteforfatter på studiet «Switch It Off!», der viste, at energiforbruget kan reduceres med 32 procent, når CT-scannere slukkes i perioder uden brug.

FOTO: PRIVAT

samtidig en af de største barrierer for at ændre de daglige vaner, fordi de havde travlt med det kliniske arbejde, og fordi det kan være svært at ændre opfattelsen af, hvilken forskel en lille ændring kan gøre.

Håbet er nu, at projektet kan sætte fokus på bæredygtighed på tværs af alle områder på hospitaler og i billeddiagnostik. I den forbindelse kan radiograferne spille en afgørende rolle i at fremme bæredygtighed i sundhedsvæsenet: – Jeg mener, at vi bredt set kan være bannerførere for bæredygtighed i enhver form. Det kan handle om at opmuntre kolleger til at bruge ressourcer mere omtænksomt eller undersøge mere bæredygtige maskiner og forbrugsmaterialer fra leverandører, hvor det er muligt. Samtidig kan radiograferne sikre, at de personligt gør deres bedste inden for de områder, radiografer kan påvirke, siger han. post@holdpusten.no

CELEX

GJENNOMLYSNINGSSYSTEM

med 42 x 43 cm detektor

Kontakt Decotron for å høre mere www.decotron.no

Decotron AS Industriveien 1, 2020 Skedsmokorset, T: +47 63871200 firmapost@decotron.no I www.decotron.no

Decotron er en del av Santax Nordic Group, som i over 70 år har levert røntgenutstyr til nordiske sykehus. Vi er kjent for høy kvalitet og driftssikkerhet.

Banebryteren

KI-radiograf Line Tveiten og teamet hennes går opp stier ingen i Norge har gått før.

TEKST: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN

Hun kaller sin reise for vanvittig, fra å stå på gulvet og være i produksjon, til nå å få lov til å dykke ned i teknologiens uante dyp. Teamet hun er en del av, går opp helt nye stier.

– Rett bruk av kunstig intelligens (KI) kan bety at vi får sendt hjem pasient i stedet for at de havner på akutten.

I Vestre Viken har vi nå gjennom to og et halvt år sendt hjem 20 000 pasienter i stedet for at de måtte vente på røntgen, på akuttmottak eller hos legevakt. På samme tiden har vi spart 590 ventedager for pasientene, hvilket svarer til 20 måneder. Vi har spart 13 800 konsultasjoner hos lege. Vi frigjør kapasitet til fordel for både helsepersonell og pasienter, sier Tveiten.

Ifølge radiografen bor det cirka 500 000 mennesker i foretakets distrikt, som har sykehus i Bærum, Drammen, Hønefoss og Kongsberg, og et lokalmedisinsk senter i Hallingdal. Ønsker spredning

«Mange snakker om at KI kan ta jobber, men vi ser at KI har gitt jobber.»

KI-bruk har ført til mer samarbeid mellom sykehus. Tallet på radiografer som tar i bruk KI, øker. Tveiten sammenligner med tall fra Ahus der KI er estimert å frigjøre opp til 20 000 pasienttimer årlig.

Hun leder implementeringen av KI ved sykehusene i Vestre Viken. Samarbeidet som nå foregår i regionen, gjør at foretaket som først tester en KI løsning, skal bidra til opplæring av annet personell i regionen, deriblant radiografer.

– Vi vet ikke alltid hva som møter oss rundt neste sving, men når vi høster erfaringer med KI ved ett sykehus, blir utbyttet bedre ved

neste sykehus, forteller hun. Etter få år i den nye stillingen har Tveiten og teamet opparbeidet seg så godt tak på KI at de har fått mulighet til å presentere arbeidet for digitaliseringsminister Karianne Tung og helseminister Jan Christian Vestre. For sistnevnte ved flere anledninger.

«Økt delingskultur betyr at vi deler på alt med den nye teknologien. Da kommer flere raskere i gang.»

– Var usikker

Tveiten ble nesten litt tilfeldig radiograf etter oppveksten i Drammen.

– Jeg fant på å starte utdanningen i radiografi rett etter videregående. Jeg var litt usikker, men hørte at faget var spennende fordi jeg kjente en radiograf. Etter at studiet ved Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen var over i 2007, har jeg jobbet ved Drammen sykehus som radiograf. Med alt unntatt MR, sier en engasjert Tveiten.

Fra 2022 har hun altså ledet jobben for å få flere i og utenfor Vestre Viken til å ta i bruk KI.

– Dagene går nå med til mer prosjektledelse, og det vil si diverse samarbeid med leverandører, forberedelser til implementering og noe arbeid med KI-forskning. Da arbeidet med KI startet i 2022, viste jeg stor interesse og engasjement, og vipps ble jeg en del av teamet og fikk ansvar for å lede innføringen av Norges første KI-applikasjon Boneview

Teamet består nå av tre radiologer, ledere for implementering og diverse personell for prosjektstøtte. Alle har ansvar for ulike KI-løsninger i og utenfor bildediagnostikk.

– Vi har nå to andre løsninger i drift. Blant annet en løsning som kan detektere normale røntgen thorax, og en

som kan vurdere MR caput-bilder på MS-pasienter for å se etter utvikling av MS-sykdom, sier hun.

– Vi har flere løsninger vi vurderer å innføre, som å detektere patologi på røntgen thorax. Vi skal også ta i bruk CT caput, for deteksjon av blødning, samt en løsning for ortopediske målinger av skjelett.

Gir og tar

Hun forklarer at de tidlig skjønte at de trengte noen i en egen stilling for å jobbe med implementering.

– Mange snakker om at KI kan ta jobber, men vi ser at KI har gitt jobber, blant annet til tre nye legestillinger. De er landets første KI-radiologer. De validerer resultater og er med på å ta i bruk KI. Jeg leder blant annet samhandling med leverandør av løsningene, og andre som bidrar underveis, forklarer Tveiten. Hun formidler dokumentasjon fra de forskjellige leverandørene av KI.

– Så avgjør ledergruppen i Avdeling for bildediagnostikk hvilke KI-løsninger vi skal ta i bruk, basert på funn vi gjør. Vestre Viken har hatt tre KI-løsninger i drift siden 2023, sier hun og fortsetter:

– Første KI var spesielt spennende fordi ingen hadde gjort dette før. Vi tråkker opp stien, hvilket er utfordrende, men teamet har god tillit hos ledelsen. Vi bruker mye tid på endringsledelse, slik at vi får med oss ansatte til å forstå hvorfor og hvordan vi tar i bruk KI-løsninger.

– Også betydningen for ansatte og pasienter når løsningen er på plass, er tema, påpeker Tveiten.

Gruppen bak KI-innføringen av Boneview består av radiografer, radiologer, ortopeder, leger fra akuttmottak, samhandlingsleger og ledere.

Ny teknologi gir muligheter for

nye løsninger, noe Tveiten synes er morsomt og spennende.

– Et eksempel er da vi for et år siden tok i bruk en løsning for MR caput. KI-løsningen ser om det er endring av sykdommen til MS-pasienter. Løsningen kan detektere plakk i hodet på MS-pasientene, og ser om det er endringer fra forrige undersøkelse. Vi har funnet ut at flere gode løsninger kan gjøre samme jobben, altså påvise progresjon av sykdom, utbroderer teamlederen.

Tveiten har rett og slett fått en ny karrierevei i takt med at KI-applikasjoner er tatt i bruk.

– Med bakgrunnen min som radiograf vet jeg hvor skoen trykker. En av mine styrker har nok også vært at jeg snakker fagspråket. Da kan jeg kanskje i bedre grad formidle hva det betyr for annet helsepersonell å ta i bruk løsninger, sier hun.

Raskt og mye

Ny teknologi og særlig KI utvikles raskere enn de fleste holder oversikt over, sier Tveiten.

– Fagfeltet vårt endres stort. Her er det bare å være fremme i skoen og følge med de nye mulighetene teknologien gir, og forklarer hun.

– Vi bytter også ut applikasjoner fordi markedet utvikler både bedre og billigere løsninger raskt. Bare å følge med på det nye, er en jobb i seg selv. Da er det bra vi har godt samarbeid på tvers. Vi har for eksempel også et fagnettverk for å ta i bruk KI-apper med Helse SørØst, sier hun.

I Norge er det bare CE-merket medisinteknisk utstyr som er tillatt.

– Teamet vårt ser på flere løsninger innen radiologi, men også innen laboratorie-medisin og patologi. Med andre ord kan flere grupper helsepersonell og pasienter få mer hjelp.

Landsdekkende

Teamet i Vestre Viken har gjort en interregional anskaffelse av tre KI-plattformer. Alt som er installert er tilgjengelig for de som ønsker, i hele Helse-Norge.

– Ett foretak går i bresjen og tester den enkelte applikasjonen for å finne om den er nyttig eller ikke. Nå går vi videre med Boneview. Vi hjelper andre i Helse Sør-Øst med å ta denne i bruk ved å lære bort hva

Line Tveiten og teamet hun leder, vil ha med flere som kan spare til store fordeler for både ansatte og pasienter.

FOTO: PRIVAT

applikasjonen er god og mindre god på, forteller hun.

Samarbeid mellom helseforetakene gjør med andre ord at flere kan ta i bruk KI raskere.

– Tidligere har vi nok ikke i like stor grad jobbet sånn i nettverk. Dette er nytt. Økt delingskultur betyr at vi deler på alt med den nye teknologien. Da kommer flere raskere i gang. Når noen starter kommer flere etter, både i regionen og nasjonalt.

Ut av Norge

Flere av erfaringene teamet i Vestre Viken har skaffet seg utveksles med land verden rundt. På spørsmål om hvordan hun synes det er å ta KI-kunnskapen ut i verden, ler Tveiten litt.

– Vi holder til i lille Norge, men jeg ble ringt opp av en professor fra Canada. Han hadde hørt om oss via leverandører. Vi har også holdt innlegg på verdens største konferanse i radiologi

i USA. Da ble vi omtalt i avisa til denne kongressen. Vår erfaring er at ikke mange i Norge har fått denne spennende muligheten å delta på konferanser i utlandet til nå. Verken radiografer, eller radiologer, oppfatter hun.

– Er dere i Vestre Viken verdensledende på å ta i bruk KI innen helse?

– Ikke helt men vi er nok en av de mest innovative, særlig fordi vi ofte endrer en del på arbeids- og pasientflyt knyttet til styrkene til KI-løsningene. Da får vi også litt andre effekter enn hva andre søker, som blant annet å bruke KI til å frigjøre helsepersonell. Det sørger for at pasienter får mindre ventetid. Implementeringen av KI skjer for å vedlikeholde den gode helsetjenesten vi har i Norge. Vi er ganske langt fremme i skoen i forhold til andre, sånn sett.

«Selv om KI synes skummelt for noen, har både godt voksne og unge radiografer vist seg positive til å ta i bruk de nye applikasjonene.»

Tveiten er i tillegg faglig ansvarlig for NRFs KI-kurs. I oktober hadde hun kurs sammen med Hans Flaata, som er fagutviklingsleder i forbundet.

– Kursene er morsomme, og i oktober var oppslutningen stor, med over 30 deltagere. For meg er det utrolig gøy å møte så mange nysgjerrige som er i ferd med å få erfaring med KI. Nesten alle sykehusene har nå Boneview, eller har planer om å innføre det. Derfor spurte mange om nettopp denne applikasjonen. Ellers ble det prat om hvorfor vi trenger ny teknologi, og om risikobildet, lister hun opp.

Videre spørsmål var hva vi i Norge har i dag, og hva som skjer med kvaliteten på helsevesenet hvis det ikke endres i takt med tekniske framskritt.

– Du har holdt foredrag på European Congress of Radiology i Wien, som er blant verdens ledende konferanser for radiologi. Hvordan var det?

– Å få lov til å være der er ganske kult. Jeg ba ikke om å få være med, men ble invitert til å holde foredrag og til å delta i en paneldebatt. Jeg ble nok invitert inn da vi i Vestre Viken har en litt annen innfallsvinkel på å ta i bruk KI enn andre, og da for å skape diskusjon. Uansett er det i tillegg en fordel å hente mer erfaring fra utlandet, bedyrer hun litt lattermild.

Ikke uten risiko

Bruken av KI kan medføre risiko, men det er verre å ikke gjøre noe, mener teamet til Tveiten.

– Som radiograf og radiolog ser man ofte neste oppgave på arbeidslista. Men med KI kan man få bedre oversikt, et bredere bilde på hva som skal gjøres gjennom arbeidsdagen, sier hun.

– Kan det oppstå et digitalt skille i helsevesenet mellom dere som er i gang, og de som ikke bruker KI til nå?

– Mye handler om erfaring. Folk fra alle leire jobber innen helse, og vi møter skepsis blant noen få som er redde for egen arbeidsplass. KI kan på enkelte områder gjøre jobben like godt som mennesker. Vi tror de fleste skjønner behovet for mulighetene KI byr på, svarer Tveiten.

Teamet har sett på spørsmål som «hva med pasientene når bruken av KI feiler», og «hvilke feil kan oppstå hvis arbeidsbyrden øker?»

– Vi må være åpne for å prøve. Selv om KI synes skummelt for noen, har

både godt voksne og unge radiografer vist seg positive til å ta i bruk de nye applikasjonene. De mest positive har kanskje vært ortopeder, og de fleste pasientene.

Vestre Viken har nå analysert over 74 000 pasienter. Pasientene reagerte med lite skepsis.

– Én var litt skeptisk, etter det jeg har hørt om, så vi tør påstå at dette går bra. Vi har også en strategi klar om pasienter protesterer, slår hun fast.

Mange fokuserer på at KI-løsningene skal være like gode som legens løsninger.

– Men vi må heller finne ut hva KI er god og mindre god på. Da ser vi styrker og svakheter, og kan finne muligheter for hvordan teknologien kan brukes på best mulig måte, sier hun.

Øvrige løsninger teamet ser at ny teknologi kan bidra til, er tale til tekst, screening av blant annet øyepasienter og planlegging av bemanning.

«Noen må være i førersetet på dette toget som vi håper flere kan hoppe på.»

– Hvor er teamet ditt om tre år?

– Da har vi antagelig løsninger som frigjør radiologer mer enn nå. Jeg tror alle helseforetakene bruker KI til å støtte radiografi og bildediagnostikk. Vi deler våre erfaringer nettopp for å få med oss personell på flere sykehus, gjentar Tveiten.

– Ender du snart opp som KI-rådgiver i et departemen t?

– Nei, nei, jeg tror nok ikke det. Jeg vil være her ute nært folk og faktisk gjøre noe med KI, i stedet for å bare gi råd.

Hun ler litt, og medgir å aldri ha hatt det så gøy på jobb.

ILLUSTRASJON: FILO, ISTOCK Følg Hold Pusten på Facebook.

– Noen må være i førersetet på dette toget som vi håper flere kan hoppe på. Vi skal fortsette å melde tilbake om erfaringer flere kan lære av. Da får vi en raskere og bedre ibruktagelse av KI. Man skal vel aldri si aldri, men akkurat nå har jeg verdens kuleste jobb. Kanskje jeg vil bytte om ti år, sier Line Tveiten. post@holdpusten.no

Dette bladet er blant 243 redaktørstyrte Fagpressen-medier

Leser du om fag eller fritid, er høy kvalitet viktig. Månedlig mottar 3,5 millioner* én eller flere fagmedier fra et medlem i Fagpressen, som i 125 år har fremmet og utviklet fagmedier. Se mer om Fagpressen og flere medier som brenner for det samme som deg: fagpressen.no/utvalg

*Korrigert for sommerperioden, da det ikke utgis fagmedier.

Undersøker hjernens aldring

En studie skal samle store mengder MR- og PET/CT-data om hvordan hjernen eldes.

Spesielt skal den se på rollen dopaminsystemet har.

TEKST: TONE AGUILAR

– Vi blir alle eldre, og med det opplever de fleste av oss kognitiv svikt som dårligere hukommelse, sier Alireza Salami til Hold Pusten.

Han er nevroforsker tilknyttet Umeå universitet og Karolinska institutet i Stockholm i tillegg til Universitetet i Turku i Finland.

– En grunn til at vi som samfunn sliter med å imøtekomme de aldersrelaterte

som også er leder for prosjektet. – I tillegg til å karakterisere den aldrende hjernen, så skal vi også se på hvilke faktorer vi kan gjøre noe med for å bedre kognisjonen blant eldre, fortsetter han.

– Det endelige målet er å bedre forstå de nevrobiologiske sammenhengene ved aldring for å kunne sette i verk effektive tiltak som kan redusere kognitiv svikt.

forandringene, er at vi ikke fullt ut forstår hva som skjer i hjernen, fortsetter han. For å få en bedre forståelse av dette, har Salami og kolleger begynt med forskningsprosjektet Unlocking the Dynamics of Dopamine in aging: Balancing Pre- and Post-Synaptic Mechanisms for Optimal Brain Function across the adult lifespan DOPAGE

– Målet med forskningsprosjektet er å bedre forstå funksjonelle, strukturelle og molekylære endringer som skjer i hjernen når man blir eldre, presiserer forskeren,

Studien er blant annet omtalt i en pressemelding fra Umeå universitet. Her pekes det på at både dopamin og noradrenalin er sentrale for den kognitive funksjonen, og at de i prosjektet ser på ulike sider av dopaminsystemet og samspillet mellom dopamin og noradrenalin.

Flyttet til Finland

– Det er to måter å gjøre aldringsstudier på, fortsetter Salami.

– Det ene er longitudinelle studier som

følger de samme personene over tid, og det andre er tverrsnittstudier hvor vi sammenligner ulike personer i forskjellige aldersgrupper. For eksempel hva som skiller hjernen til en 70-åring fra hjernen til en 20-åring.

I dette tilfellet skal de begynne med en tverrsnittstudie.

– Vi skal inkludere 140 personer fra 20 til 90 år, hvor det vil være rundt 20 personer i 20-årene, 20 personer som er i 30-årene og så videre, forteller forskeren.

Inkluderingen av deltakerne begynner i november 2025, og i løpet av to år, det vil si i november 2027, skal de være ferdig med innsamlingen av data.

Opprinnelig skulle de gjennomføre prosjektet ved Umeå universitet, men på grunn av utfordringer med logistikken ved PET-fasilitetene har det blitt flyttet til Turku PET-senter i Finland.

– Dette er også et av de ledende PETsentrene i verden, presiserer Salami. Av deltakerne i studien skal det tas både PET/CT- og MR-undersøkelser, og alle disse skanningene vil bli gjort i Turku.

«En grunn til at vi som samfunn sliter med å imøtekomme de aldersrelaterte forandringene, er at vi ikke fullt ut forstår hva som skjer i hjernen.»

Tre scan, tre tracere

– Når det gjelder PET/CT-undersøkelsene for å måle ulike komponenter av dopaminsystemet, vil det bli gjort tre forskjellige scan med tre ulike tracere, sier Salami og utdyper:

– Vi bruker traceren F-DOPA, som måler syntesekapasiteten til dopaminsystemet mens PE21 brukes til å måle den presynaptiske dopamintransporten. Den tredje traceren

Alireza Salami. FOTO: MIKAEL STIERNSTEDT

vi skal prøve ut, er Raclopride, og denne vil måle dopaminets reseptor-tetthet og frigjøring av dopamin som skjer når deltagerne gjør oppgaver ved læring. Så alt i alt kommer vi til å se på fire ulike komponenter av dopaminsystemet i forbindelse med aldring: Syntesekapasitet, transport, frigjøring og reseptortetthet.

– Mange vil nok sette spørsmålstegn ved at det blir mye stråling på de som deltar, men dette er mulig nettopp på grunn av den nye generasjonen av helkropps PET/ CT Quadra-maskinen som vi har tilgang til ved PET-senteret i Turku. Dette er en skanner som reduserer stråledosene betydelig, påpeker Salami.

MR og noradrenalin

MR-sekvensene som vil bli gjort, inkluderer strukturelle og funksjonelle målinger av hjernen.

– Vi vil altså se på hvor god hjernestrukturen er samt hvor godt den fungerer, og så skal vi sjekke hvordan disse målingene endres når folk blir eldre, presiserer Salami.

– Og vi vil skanne pasientene med MR for å gjøre funksjonelle målinger mens de slapper av, mens de ser på en film og mens de får oppgaver som innebærer belønning og straff, forklarer forskeren.

– For de strukturelle målingene ser vi på nøkkelregioner i hjernen slik som hippocampus. Og vi vil undersøke hvordan strukturelle og funksjonelle parametre forandres når vi blir eldre.

De vil også bruke andre strukturelle målemetoder som diffusjonstensoravbildning.

– Hvilket vil gi oss informasjon om helsen til hjernens hvite substans, hvis funksjon er å koble sammen ulike deler av hjernen, trekker han fram.

I tillegg kommer de til å gjøre nevromelanin-avbildning for å vurdere den strukturelle integriteten av nucleus

coeruleus, en av hovedstedene for noradrenalin.

– Så dette er hvordan vi har tenkt å evaluere noradrenalin, påpeker Salami.

– Det er ikke så nøyaktig som med dopamin, men vi kan få noen strukturelle målinger av helsetilstanden til noradrenalin-systemet. Og vi kan se hvordan dette endrer seg med alderen og hvordan det samhandler med dopaminsystemet.

«Målet med forskningsprosjektet er å bedre forstå funksjonelle, strukturelle og molekylære endringer som skjer i hjernen når man blir eldre.»

Lenge i maskinen

For radiografene som skal gjennomføre MR-undersøkelsene, trekker Salami frem at de må være oppmerksomme på at MR-sekvensen, som vil ta rundt 75 minutter, kan være for lenge for noen av deltakerne med tanke på at de jo må å ligge stille i MR-maskinen.

– Vi har prøvd dette i Umeå, og for de fleste går det greit å ligge så lenge i scanneren, men for noen, spesielt blant de som er eldre, kan det blir for mye, sier forskeren.

– Så hvis radiografen ser at personen ikke er komfortabel, kan man dele opp MR-sekvensen i to, slik at de midtveis kan gå ut og strekke på beina før de kommer tilbake igjen.

Videre understreker han hvor viktig det er at radiografene hele tiden passer nøye på at kvaliteten på bildedataene de får, er optimal. For både MR- og PET/ CT-undersøkelsene påpeker han at det er essensielt at personene ligger stille for at man skal unngå artefakter i bildene.

– For å unngå hodebevegelser under PET/CT-undersøkelsene kommer

deltakerne i studien derfor til å bruke en hodemaske, sier Salami.

– Dette er en maske som kan tilpasses hver enkelts ansikt, så den skal være komfortabel å bruke.

Ser på effekten av medisin

Avslutningsvis peker Salami på at de i studien også skal prøve ut en medisin, Metylfenidat, hos noen av deltakerne for bedre å kunne forstå om en manipulering av dopamin- og noradrenalin-systemet kan være nyttige for noen eldre.

– Metylfenidat har vist seg å forbedre kognisjonen hos enkelte, i hvert fall blant noen yngre personer, sier han og forklarer at dette er en medisin som påvirker dopamin- og noradrenalin-systemet.

– Men resultatene har variert veldig fra utvalg til utvalg, derfor ønsker vi å se på hvem som har nytte av medisinen hvis vi evaluerer dette ut fra dopamin- og noradrenalin-systemet, presiserer han. post@holdpusten.no

Du finner pressemeldingen om studien her.

ILLUSTRASJON: COREDESIGNKEY/ISTOCK

Kreativ løsning for stabilisering

En radiograf og en radiolog i nord har sammen funnet en enkel løsning for å få plassert pasientens hånd riktig og stabilt i MR-spolen.

AV ESPEN LINDI OLSEN, RADIOGRAF OG BJØRN-PETTER JOHANNESSEN, RADIOLOG

Noen ganger er det de enkle løsningene som utgjør en forskjell i en travel hverdag. Ved MR av hånd og fingre erfarte vi på røntgenavdelingen ved Klinikk Alta at det kunne være utfordrende å plassere pasientens hånd riktig, stabilt og komfortabelt i ekstremitetsspolen. Dette er viktig både for pasientopplevelsen, arbeidsflyten under undersøkelsen og for å oppnå best mulig bildekvalitet.

«I praksis har dette gjort arbeidsflyten enklere, samtidig som pasienten får en mer komfortabel støtte i spolen.»

Utfordringen var særlig at hånden ble liggende ustabilt i spolen. Forsøk på å stabilisere hånden med puter og håndklær gjorde det vanskelig å få fingrene godt rettet ut. Posisjonering med hånden liggende på siden gjorde den

ustabil, og fingrene hadde en tendens til å krølle seg sammen.

På bakgrunn av dette ønsket vi å utvikle et enkelt hjelpemiddel som kunne gi hånden en mer naturlig og stabil plassering i spolen. Målet var å gjøre posisjoneringen raskere, mer komfortabel for pasienten og mer reproduserbar for radiografen.

Løsningen ble utviklet gjennom et

samarbeid mellom oss, som er henholdsvis radiograf ved Klinikk Alta og radiolog i Hammerfest og ved UNN. Sammen designet vi et 3D-printet innlegg som enkelt plasseres i ekstremitetssspolen og gir pasientens hånd en naturlig og flat støtte. For å få nøyaktige mål CT-skannet vi spolen og brukte dataene som grunnlag for å designe innlegget i Autodesk Fusion. Prototypen ble produsert med filamentprinter i PLA, og utskriften tok omtrent syv timer (figur 3 og 4 viser før og etter).

Etter at innlegget ble tatt i bruk, er vår erfaring at hånden (og fingrene) lettere lar seg posisjonere i spolen, og at fingrene i større grad holder seg utstrakt gjennom undersøkelsen. Vi opplever at pasientposisjoneringen blir mer stabil og forutsigbar, og at improviserte løsninger med puter og håndklær reduseres. I praksis har dette gjort arbeidsflyten enklere, samtidig som pasienten får en mer komfortabel støtte i spolen.

Neste steg vil være å videreutvikle designet med mykere kanter og en form som mer naturlig følger vinkelen på hånden og håndleddet for å gjøre posisjoneringen enda mer komfortabel og intuitiv.

post@holdpusten.no

Figur 3. Unøyaktig posisjonering av hånden ved bruk av puter.

Figur 1. Innlegget som en skisse i Fusion. Figur 2. 3D-modell av ekstremitetsinnlegget.

Figur 4. Nøyaktig og enkel posisjonering av hånden ved hjelp av 3D-printen innlegget.

Veien mot EU-sertifisert kreftsenter

St. Olavs hospital har satt i gang en omfattende prosess for å bli sertifisert som et såkalt Comprehensive Cancer Centre (CCC) gjennom EUnetCCC – et EU-finansiert samarbeidsprosjekt som skal forbedre kreftomsorgen i Europa.

CCC er en internasjonal standard hvor målet og motivasjonen er å optimalisere pasientforløp og ressursutnyttelse innen helsehjelp for kreftpasienter, styrke forskning og forbedre samarbeidet mellom fagmiljø på tvers av avdelinger og med eksterne samarbeidspartnere.

Konseptet er en sentral del av både nasjonale og europeiske kreftplaner, og EU har som mål at 90 prosent av alle kreftpasientene i EU skal ha tilgang til en enhet med denne sertifiseringen innen 2030.

Den nasjonale kreftstrategien har som et av sine tiårsmål at alle norske kreftpasienter skal ha likeverdig tilgang til kreftbehandling ved sykehus som er sertifisert som et kreftsenter etter gjeldende internasjonale standarder. Med den regionale strukturen vi har i Norge, innebærer det at for hver helseregion skal det etableres et nettverk av alle sykehus som behandler kreft, og minimum ett Comprehensive Cancer Centre eller Cancer Centre (CC) – som det er knyttet mindre krav til enn CCC.

Alle seks universitetssykehus i Norge er enten sertifiserte, i gang med sertifisering eller har planer om å starte en sertifiseringsprosess. I praksis innebærer dette at alle våre seks universitetssykehus kan oppnå status som Comprehensive Cancer Centre eller Cancer Centre innen 2028. Etableringen av CCC er også definert som et tilleggsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene.

Comprehensive betyr helhetlig, og CCC-sertifisering forutsetter en helhetlig og persontilpasset kreftomsorg. Det vil si at et CCC skal dekke hele pasientforløpet, tilby alle behandlingsmodaliteter og ivareta kontinuitet i implementering av forskning i behandling. Det kreves at CCC har koordinerende funksjoner for kreftbehandling med høy aktivitet og kvalitet, en retning for utvikling og ambisjoner, et grunnleggende volum på

Ved

Trude Camilla Frøseth, stråleterapeut og studiekoordinator ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital og styremedlem i NRF.

utvalgte nøkkelområder og en virksomhet under kontinuerlig utvikling med høye ambisjoner.

Et regionalt CCC vil gjøre kreftomsorg med høy kvalitet tilgjengelig for alle i regionen, sikre alle kreftpasienter lik tilgang på presisjonsdiagnostikk, nye behandlingsmodaliteter og kliniske studier. Det vil også sikre deltakelse i internasjonalt samarbeid i kampen mot kreft og kontinuerlig søkelys på forbedring av pasientforløp, og det vil styrke kvaliteten på kreftforskning og klinisk behandling i regionen.

Administrerende direktør ved St. Olavs hospital er prosjekteier. Direktøren har forankret prosjektet i Helse Midt-Norge RHF, og har utnevnt en styringsgruppe som prosjektleder skal rapportere til. Styringsgruppen skal sikre at det er progresjon i arbeidet med akkrediteringen, og at nødvendige faglige, strukturelle eller organisatoriske endringer blir gjennomført.

Direktøren har også utnevnt en referansegruppe som skal gi råd og hjelpe prosjekteier med å ta beslutninger, og samtidig sikre god forankring i hele organisasjonen og nettverket rundt. Prosjektleder har etablert en arbeidsgruppe som skal koordinere arbeidet med at St. Olavs hospital faglig, strukturelt og organisatorisk

kan innfri kravene til å bli et EU-sertifisert kreftsenter.

Sertifiseringsprosessen koordineres av Kreftklinikken, og utføres i samarbeid med alle relevante fag- og forskningsmiljøer ved St. Olavs hospital. Jeg er så heldig å få være en del av denne arbeidsgruppen. Dette er en omfattende og langvarig prosess som vil pågå over to-tre år, og innebærer at vi skal evalueres ut fra et sett med standarder og kriterier som er tilpasset offentlige helsetjenester. EU etablerte et eget forprosjekt for å utarbeide kriterier og standarder som må innfris for å bli sertifisert. Standardsettet er under uttesting, og St. Olavs hospital har blitt invitert til å delta som pilotsykehus.

Dette blir et veldig spennende og krevende prosjekt, som vi ikke vet helt omfanget av ennå. Vi er nå i den fasen hvor vi må gjøre oss kjent med kriteriene og få en oversikt over hva det vil kreve av oss. Neste steg vil være å besøke alle involverte enheter for å informere om prosjektet og de standardene og kravene som må innfris.

Alle enheter må få en forståelse av at denne prosessen vil være ressurskrevende, da den vil innebære en totalgjennomgang av prosedyrer, pasientforløp og behandlingstilbud. Samtidig må vi hjelpe dem med å forstå at dette arbeidet på sikt vil gi en optimalisering og forbedring av arbeidsflyter. Alle enhetene må jobbe selvstendig med å sjekke hvilke krav de innfrir, og hvilke krav de må jobbe mer med, og arbeidsgruppa vil være med på å kvalitetssikre arbeidet og sørge for progresjon i arbeidet.

Etablering av et regionalt kreftsenter ved St. Olavs hospital vil bidra til at pasientene i Midt-Norge får en likeverdig kreftbehandling sammenlignet med andre deler av landet. Det vil også bidra til økt tilgang til utprøvende behandling gjennom kliniske studier, forbedret omdømme, styrket rekruttering og stabilisering av personell og bedre samarbeid med helseforetak og andre samarbeidspartnere lokalt, regionalt, nasjonalt og i Europa. post@holdpusten.no

Her kan du lese om hvordan du går frem for å nominere noen.

Alle som vil, kan nominere kandidater til den nyopprettede prisen. ILLUSTRASJONSFOTO: ZORAZHUANG/ISTOCK

Nordisk MR-sikkerhetspris

De nordiske radiograforganisasjonene – Nordic Society for Radiographers – har opprettet en MR-sikkerhetspris, som skal deles ut for første gang på Nordisk Kongress i Malmö i september 2027.

Flere vil bli radiograf

Årets tall fra Samordna opptak viser at 8149 har søkt seg til radiografi, det er 897 flere enn i fjor. 1097 har radiografi som førstevalg, det er 111 flere enn i fjor. Søkerne kniver om til sammen 230 plasser på faget fordelt på de seks studiestedene som tilbyr faget.

– Dette er en svært gledelig utvikling! Mange flere ønsker å bli radiograf, og det er en økning i antallet som har studiet som førstevalg i år. Dette kan bety at vi får en større gjennomføringsgrad. Vi trenger at det utdannes flere radiografer med tanke på behovet i helsetjenestene i årene som kommer, kommenterer

Det er åpent for alle å foreslå kandidater. Både enkeltindivider, grupper, avdelinger og større enheter kan nomineres. Frist for nominasjon er 1. april 2027.

NRF-leder Bent R. Mikalsen til Hold Pusten. FOTO:

– BILDET ER MODIFISERT VED HJELP AV KI

Jobber du med barn eller IKT og har den rett kompetanse og erfaring, kan du nå søke om å bli spesialist på barneradiografi. På bildet: En leke-MR på et venterom for barn ved Haukeland universitetssjukehus.

FOTO: TONE RISE

Barneradiografi og IKT inn i spesialistordning

Norsk Radiografforbunds spesialistgodkjenningsordning er utvidet med to områder – nemlig informasjonsteknologi og barneradiografi. Fra før av kan man søke spesialistgodkjenning på følgende områder: CT, MR, mammografi, stråleterapi, angio og intervensjon, nukleærmedisin, beskrivende radiografi og ultralyd og konvensjonell røntgen.

femte år om å få regodkjenning som spesialist. Det er NRFs spesialistråd som avgjør hvem som oppfyller kravene til godkjenning.

Les mer om ordningen her.

Dette er NRFs interne spesialistgodkjenningsordning Spesialistene går gjennom et løp med tanke på faglig oppdatering for å oppfylle spesifikke krav, og kan søke hvert

– Spesialistgodkjenning handler om å sikre faglig oppdatering og utvikling og at man skal kunne dokumentere kompetanse på et visst nivå. Den rivende utviklingen vi har hatt og har innen vår profesjon, gir et ekstra stort behov for en slik ordning, har NRF-leder Bent R. Mikalsen tidligere uttalt til Hold Pusten. NRF håper ordningen bidrar til å styrke de enkelte spesialistgruppenes anseelse utad, og at det vil ha positive ringvirkninger for radiografprofesjonen generelt.

Verdenskongress utsettes

Hold Pusten retter

I forbindelse med kommentaren signert Atle Hegge i Hold Pusten nummer 2 fikk vi inn en rettelse, som dessverre ikke ble utført.

I stedet for følgende avsnitt …: En stor studie gjort ved Haukeland i 2025 viser tydelig at turnusarbeid, spesielt med «quick return» – mindre enn 11 timer hvile mellom vakter – gir høyere sykefravær, dårligere helse og økt risiko for at ansatte ønsker å slutte. Avdelingene som fikk redusert antall quick returns hadde lavere sykefravær enn kontrollgruppene. Studien, publisert i JAMA Network Open, bekrefter at korte hvileperioder er belastende, svekker restitusjon og påvirker helsearbeideres mulighet til å stå i jobb. Denne kunnskapen er viktig å ta med seg i planlegging av turnus.

… skulle det stått: «Quick return»-vakter, der man har mindre enn elleve timer hvile mellom vaktene – gir dokumentert dårligere søvn og økt søvnighet hos helsepersonell. En stor norsk studie publisert i tidsskriftet Sleep, viser at redusert forekomst av quick returns reduserer søvnløshet og reduserer følelse av søvnighet på dagtid. Dette er viktig kunnskap vi kan ta med oss når vi utarbeider turnusplaner. Vi beklager dette.

Tone Rise, ansvarlig redaktør

Den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT avholder annethvert år en kongress med samme navn som organisasjonen. Den skulle ha funnet sted i Dubai i oktober i år, men blir utsatt til våren 2027, grunnet krigen i Midtøsten. Eksakte datoer vil kunngjøres snarlig, ifølge arrangørene. Neste kongress vil avholdes som planlagt i Frankrike i 2028.

Radiograf i Narvik

TEKST: STINE HAUKØY

OG JEANETTE BAKKE

Narvik er en by i Nordland som er omgitt av storslått natur, med sine spisse fjell over den blå Ofotfjorden. Byen har Norges nordligste jernbane. På Ofotbanen kan du ta en spektakulær reise som tar deg over majestetisk naturlandskap til svenskegrensen og videre.

Selv om Narvik en relativt liten by, har vi mye å tilby. Her har man umiddelbar nærhet til flott natur, og man har aktivitetsmuligheter både til vanns, til fjells og i skog. Vi har dessuten et fantastisk alpinanlegg midt i byen. Narvik skal som første by

i Norge arrangere VM i alpint i 2029. Sykehuset vårt, og således røntgenavdelingen, ligger er en del av Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). De øvrige sykehusene er Tromsø, Harstad og Longyearbyen. Sykehuset ligger rett i utkanten av Narvik sentrum, nærmere bestemt på Furumoen. Infrastruktur med korte avstander til alle aktiviteter gjør det enkelt å bo i Narvik.

Nytt og moderne

20 november 2024 var en stor dag for byen vår, da ble det nye sykehuset i Narvik offisielt tatt i bruk. Endelig var det vår tur til å få nytt flott sykehus med

moderne utstyr. Sykehuset fikk da samlet tilbudet innen somatikk og psykisk helse og rus i ett bygg. I tillegg er sykehuset tilkoblet et helsehus, og er samlokalisert ved et sykehjem. Narvik sykehus har også en viktig rolle i Forsvarets beredskapsplaner i nord.

For vår del var det en stor og spennende jobb som ble gjort i planleggingsfasen av nytt sykehus. Vi var godt involvert i prosessen og fikk komme med ønsker om hvordan røntgenavdelingen skulle utformes. Hvordan vi best kunne utnytte areal, hvilke maskiner vi ønsket å ha, og hvilket utstyr og annet innhold. Vi var opptatt av å få en avdeling med god

Sykehusfasaden med Ofotfjorden i bakgrunnen. Sykehusetbygget er grått, rødt og gult. Den lysegrønne delen som er fast i sykehuset, er helsehuset til kommunen. FOTO: TORE KARLSEN/UNN

arbeids- og pasientflyt, samt sørge for god samhandling.

I en periode på cirka fire måneder drev vi dobbeldrift i forbindelse med overgang til nytt sykehus. Dette for å bli kjent med lokalene og sørge for god opplæring av radiografer på de ulike maskinene, få protokoller på plass og så videre, og samtidig ivareta pasientene. Vi møtte noen utfordringer på veien, men vi kom i mål og overflyttingen skjedde som planlagt. Røntgenavdelingen er strategisk plassert i sykehuset, slik at den er lett tilgjengelig både for akuttmottak og sengeposter, noe som bidrar til rask diagnostikk og bedre pasientflyt.

Om avdelingen

Vi er 26 ansatte fordelt på radiografer, radiologer, kontoransatte og en seksjonsleder. Totalt er det femten radiografer. Tolv av radiografene hos oss jobber i turnus. På dagtid er radiografene plassert på de forskjellige modalitetene vi har. Vi har varierte arbeidsoppgaver og arbeidsdager da vi rullerer på labene. Det er ikke alle som er på MR, og det er fire radiografer med mammografikompetanse. Vi har en beskrivende radiograf hos oss, Silje Remen. Det er veldig positivt for avdelingen, da hun kan avlaste radiologene med beskrivelser av bilder, samt komme med tips til oss radiografer for å optimalisere bilder.

«Min erarbeidsplass» en stafett der radiologiske avdelinger og virksomheter presenterer seg selv, og deretter utfordrer neste. Denne gang kan du lese om radiografene som arbeider vedNord-Norge,Universitetssykehuset Narvik.

Radiografene er helt alene på kveldsvakt, nattvakt og vaktene i helger og på helligdager, og vi har arbeidshelg hver fjerde helg. Når man er alene på vakt, er det akutte undersøkelser som konvensjonell røntgen og CT som gjøres. Dette gjør at radiografene blir gode på å jobbe selvstendig og lære å ta ansvar. På en liten seksjon må man kunne samarbeide godt med andre innad i avdelingen og med andre avdelinger.

En gjeng på helikopterplassen, fra venstre: Christian Weigel (radiolog), Jan Ole Frantzen (radiolog), Silje Remen (beskrivende radiograf), Jon-Vegar Ingebrigtsen (radiolog) (bak), Cecilie F. Lockertsen (radiograf) (foran), Aleksandra Jovanovic (radiolog), Ann-Kjersti Tennes (radiograf) (bak), Stine Haukøy (radiograf), Hanne Sommersel Ulstein (seksjonsleder), Robin Sjøgren (radiograf), Lise Hurlen (radiografistudent) og Jeanette Bakke (radiograf).

FOTO: PRIVAT

Vi er svært nært svenskegrensen og vi bistår ofte skadde pasienter som har kortere reisevei hit, enn til et svensk sykehus. Vi har i tillegg mange turister hele året. Det har vært en økning i antall turister de siste årene, blant annet på grunn av cruiseskip og turister som jakter på nordlyset. Siden alpinanlegget er relativt nært, er det nesten «ski in, ski out» til legevakten fra slalåmbakken.

På en liten avdeling blir man også godt knyttet opp med hverandre, og vi har et tett samarbeid med radiologene og kontoret. Har vi spørsmål, er det bare komme innom kontorene til radiologene og konferere, diskutere røntgenbilder eller tilegne oss nye kunnskaper. Det er positivt at alle radiografer, radiologer og merkantil er i samme avdeling, hvor det er lett å få hjelp fra hverandre.

Selv om vi ligger i underetasjen, har vi fantastisk utsikt fra personalrommet. Her samles alle til gode samtaler og masse latter. For å gjøre arbeidshverdagen litt koseligere, har vi på torsdager noe vi kaller vaffeltorsdag. I desember har vi secret santa–julekalender og felles julefrokost. Når mai kommer, arrangerer vi mai-frokost på avdelingen. Vi har sosiale sammenkomster innimellom etter arbeidstid, som

lønningspils, og vi arrangerer julebord.

Det som er litt spesielt med Narvik sykehus, er at vi er med i øvelse med forsvaret. I mars 2026 var sykehuset med i deler av øvelsen Cold Response – en stor norskledet militær vinterøvelse som går ut på å forberede samfunnet på militær samhandling i krise og krig.

Det meste av utstyrene vi har på avdelingen, er helt nytt fra innflyttingen i 2024, men noen maskiner tok vi med oss fra det gamle sykehuset. CT-maskinen vår – en Simens SOMATOM Drive – er samlokalisert med traumerom i akuttmottaket via en avskjermet inngang inn til CT-lab for akutte pasienter (og inneliggende). CT-laben er plassert i umiddelbar nærhet til traumerommet.

Polikliniske pasienter har egen inngang til CT-lab. Pasientgruppene blir derfor håndtert hver for seg, men ved bruk av samme maskin. Vi kan dermed best mulig ivareta og skjerme akutte pasienter, intensivpasienter og inneliggende pasienter som skal til CT. Vi utfører generelle undersøkelser på CT, blant annet utredning, kontroller og ortopedi, samt akuttundersøkelser. I tillegg har vi egne dager der vi kjører CT colon.

Ellers på avdelingen vår har vi

I avlukkene for pasientsenger har vi valgt fargerike skillevegger.

FOTO: PRIVAT

To radiografer som jobber hos oss: Sivert Mangersnes (t.v.) og Alexander Dahlslett.

FOTO: PRIVAT

konvensjonell røntgen – Siemens Ysio X.Pree, på denne laben foretar vi alle slags type konvensjonelle undersøkelser som er akutte og elektive. Gjennomlysningslaben – Siemens Multiton Rax – var en av maskinene som ble med fra det gamle sykehuset. På denne laben utfører vi vanlige konvensjonelle røntgenundersøkelser, men også intervensjon, som for eksempel galledrenasje eller nefrostomi-innleggelse/ skifte. Vi har også to mobile apparater som benyttes på traumerommet og på stue.

Vi utfører et bredt spekter av

Sykehusfasaden med byen og alpinanlegget i bakgrunnen. Røntgenavdelingen er i underetasjen i den grå delen til venstre. Vaktrommet vårt har utsikt mot helikopterplassen.

MR-undersøkelser, noe som gir varierte arbeidsdager på MR. Arbeidet omfatter både elektive og inneliggende pasienter. Maskinen vår er en 1.5T Philips Ingenia Ambition Blue Seal Magnet. Abdominale undersøkelser på MR tar vi fast én dag i uken. MR-undersøkelser hos oss kan gjennomføres med anestesistøtte ved behov, for å sikre forsvarlig gjennomføring hos pasienter som krever sedasjon eller spesialisert overvåkning av ulike årsaker.

Fra januar i år har vi økt til å kjøre MR (polikliniske pasienter) på kveldstid fire dager i uken. Vi har tidligere måttet sende MR-pasienter til Unilabs i Tromsø. Mange pasienter setter pris på å få time i hjembyen. På den måten slipper de å reise til Tromsø som tar cirka fire timer hver vei. I tillegg kan pasientene få time raskere enn før. Vi utføres klinisk mammografi to til tre dager i uken på dagtid. Mammografimaskinen vår er en Fujifilm. Vi er en satellitt under Brystdiagnostisk senter i Tromsø. Vi gjør mammografi, ultralyd og ultralydveiledet biopsi ved behov. Det gjøres mammografi-utredninger av symptomatiske funn, årlige postoperative kreftkontroller og kontroll ved familiær økt risiko for brystkreft. Vi har to ultralydapparater – GE logiq E10. Her utføres det akutte og elektive

Fornøyd gjeng som markerer åpningen av avdelingen vår høsten 2024. Foran fra venstre: Sanja Radovinovic-Tasic (radiolog), Robert Berg (radiograf), Jan Ole Frantzen (radiolog), Merethe Skogli (merkantil), Hanne Sommersel Ulstein (seksjonsleder), Cecilie F. Lockertsen (radiograf), Stine Haukøy (radiograf), Magne Helland (radiolog), Robin Sjøgren (radiograf), Elin Bergersen (radiograf) og Christian Weigel (radiolog). Bak fra venstre: Josephine A. Augensen (radiograf), Fredrik Buene (radiograf), Lars Magnus Rye (radiograf), Jon-Vegar Ingebrigtsen (radiolog), Anniken Eier Langbrumoen (radiograf), Ann-Kjersti Tennes (radiograf) og Merete Svenningdal (merkantil).

FOTO: PRIVAT

ultralydundersøkelser, men også komplekse undersøkelser som ultralydveiledede biopsier, plaura-tapping, ascites-tapping og galledrenasje.

Narvik sykehus er lokalsykehus for pasienter i Ofoten og deler av Midt-Troms, men vi dekker større områder på enkelte røntgenundersøkelser. Dette gjelder klinisk mammografi, CT colon og ultralyd barnehofter. Vi utfører også MR artrografi, og vi får da pasienter fra store deler av Nord-Norge.

Sammensveiset

Vi er en sammensveiset gjeng som stiller opp for hverandre og for pasientene våre. Det beste med å jobbe her er det gode samholdet og det varierte arbeidet, og vi legger vekt på at alle skal ha det hyggelig på jobb. Vi har søkelys på god pasientflyt, service, kvalitet og kontinuerlig utvikling, og vi er stolte av å kunne tilby et hyggelig og inkluderende arbeidsmiljø. post@holdpusten.no

Disse har vært:

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS Sør-Helgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus, UNN/Longyearbyen, Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, Harstad sykehus, stråleterapeutene som arbeider med brakyterapi på Radiumhospitalet, radiografene på barnerøntgen ved Haukeland universitetssjukehus, Betanien sykehus i Bergen, Radiumhospitalet, Kysthospitalet i Hagevik, Evidia Stavanger, Flekkefjord sykehus, Lærdal sjukehus og legevakten i Oslo.

Narvikfjellet alpintanlegg. FOTO: PRIVAT

Badeområdet Ornesvika. FOTO: PRIVAT

UTEN RASTER

VED HANS FLAATA OG MARIO GAARDER (TEGNING)

Hvem stakk av med seieren sist?

Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 1 ble Silje K. W. Pedersen, Grålum, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Prøv deg på det ferske kryssordet på side 11.

Du vet du er radiograf når ...

Alle tror du er en slags sykepleier.

ETIKK

I hvert nummer av Hold Pusten belyser Rådet for radiografetikk i NRF en situasjon som radiografer kan oppleve. Scenariene er basert på innsendte saker og egne erfaringer og skal være mest mulig realistiske og gjenkjennelige for radiografer flest. Håpet er at dette vil føre til diskusjon om og refleksjon radiografrollen på arbeidsplassen.

Pårørende vil være til stede under en bildediagnostisk undersøkelse og ønsker å sitte med radiografer eller stråleterapeuter i sjalterommet. Dette kan gjøre det vanskelig å diskutere undersøkelsen og matchingen av bilder eller behandlingen mellom kolleger, og man føler seg overvåket. Det kan også føre til forstyrrelser for utøvende behandler. Er dette noe dere føler på i arbeidshverdagen som radiograf eller stråleterapeut?

ILLUSTRASJON: FILO, ISTOCK

En radiografs rolle i stor studie

AV ØYSTEIN KALLEVÅG

Etter hå ha deltatt i planlegging og utførelse av en stor EU-finansiert forskningsstudie innenfor Alzheimers sykdom ønsker jeg å dele erfaringer og tanker rundt hvilken rolle en radiograf kan ta.

Formål og overordnet konsept PREDICTOM er en stor europeisk forskningsstudie som har som formål å utvikle og validere en KIdrevet screeningplattform for tidlig identifikasjon av risiko for Alzheimers sykdom, før kliniske symptomer oppstår. Studien skal muliggjøre en mer tilgjengelig, skalerbar og kostnadseffektiv demensutredning ved å flytte de første diagnostiske trinnene fra spesialisthelsetjenesten til hjemmet eller primærhelsetjenesten. Studien er strukturert i flere nivåer. I første fase gjennomføres hjemmebaserte undersøkelser hos rundt 4000 deltakere med økt risiko for Alzheimers sykdom, inkludert spørreskjemaer, digitale kognitive tester og innsamling av biologiske prøver som spytt og kapillærblod. Disse dataene brukes til KIbasert risikostratifisering og identifisering av personer med lav, intermediær eller høy risiko. Deltakere med forhøyet risiko inviteres videre til klinisk oppfølging, hvor mer avanserte undersøkelser som MR, EEG og blodanalyser gjennomføres. I en siste fase bekreftes eventuell underliggende Alzheimerspatologi ved hjelp av etablerte biomarkører. Denne trinnvise tilnærmingen gjør det mulig å bruke ressurskrevende kliniske undersøkelser målrettet, samtidig som store befolkningsgrupper kan screenes på en kostnadseffektiv måte. Det overordnede målet med studien er å bidra til tidligere diagnostikk, bedre pasientseleksjon og mer målrettet forebygging og behandling av demens.

Radiologi i studien

Alle radiologiske sentre som deltar i studien, skal MR-skanne 615 deltagere som del av klinisk studie i nivå 2. Stavanger universitetssykehus skal skanne 100 deltagere på vår Siemens Cima.X 3T skanner med en protokoll som tar opp mot 60 minutter å fullføre. Protokollen inneholder standardiserte

Dette er Radforum

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon. Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoU-arbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no

Kallevåg er leder i Radforum. Han er stipendiat og har en

anatomiske sekvenser og mer avanserte sekvenser som QSM, rsFMRI, multishell DWI, ASL og spektroskopi.

Helt fra oppstart har jeg vært involvert i ukentlige planleggingsmøter i en egen arbeidsgruppe, Arbeidspakke biomarkører, som har ansvar for MR-protokoll og praktisk utførelse av denne. Årlig generalforsamling for alle arbeidsgrupper er arrangert forskjellige steder i Europa og har bidratt til å skape et felleskap blant alle som organiserer studien. Det å knytte kontakter på slike samlinger har løst mange problemstillinger underveis.

Arbeidsgruppen med ansvar for utførelse og planlegging av MR-protokoll har inneholdt fysikere, radiologer og radiograf (undertegnede). Jeg har kunnet gi verdifulle innspill rundt sekvensparametere slik at det blir tatt hensyn til ulike spesifikasjoner på magnetene som skal benyttes og bildedata er mest mulig harmonisert. I forbindelse med klargjøring av egen skanner var det nødvendig å innhente nødvendige forskningsavtaler med utenforstående aktører for å kunne

Øystein

master i MR. FOTO: FRIDA RIPLAND/SUS

Referanse

Brem, Anna-Katharine et al. «Screening for Alzheimer’s disease in the community using an AI-driven screening platform: design of the PREDICTOM study.»  The journal of prevention of Alzheimer›s disease, vol. 13,5 100545. 26 Mar. 2026, doi: 10.1016/j.tjpad.2026.100545

importere sekvenser inn i protokollene. Det innbefatter å lagre filer på korrekte steder i filsystemet for å kunne bruke det i vårt vanlige brukergrensesnitt.

Min bakgrunn som radiograf har vært særdeles nyttig i arbeidet med utarbeidelse av standard arbeidsprosedyre, som beskriver alt fra sekvenser, snittføring, registrering av studiedeltagere, anonymisering og sending av data til studieserver. Slike temaer har det vært særdeles verdifullt å bidra til som radiograf. Jeg har nylig organisert og fullført testskanning av en frisk frivillig som skannes ved alle studielokasjoner for å teste protokoll, samt å bruke bildedata til harmonisering av data mellom forskjellige skannere.

PREDICTOM er EU-finansiert med et budsjett på 21 millioner euro og er administrert av Helse Stavanger

HF. Det er utarbeidet og fullført avtaler rundt prosjektøkonomi mellom

PREDICTOM og Radiologisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus, slik at studieundersøkelsene blir tatt inn i MR-seksjonens timebøker. Tidsbruk og føring av timelister i EU-finansierte prosjekter har store krav til nøyaktighet for å kunne utløse økonomisk utbetaling.

Arbeidet med PREDICTOM har gitt mye erfaring i å samarbeide innenfor en stor og kompleks studie med mange fagområder og europeiske land. Det har vist seg at radiografkompetanse er verdifull på mange områder. post@holdpusten.no

Det har aldri vært enklere å bli lurt

Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid? Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser.

Deltagerne i studien skannes på denne maskinen ved SUS.

FOTO: PRIVAT

Etterutdanning

Lederdagene 2026

årlig samling for alle ledere

10.–11. september 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum

Målgruppe

Ledere og andre med interesse

Tema:

• Beredskap – hvordan forbereder vi oss

• Magnet4Europe – forskningsprosjekt for å forbedre trivsel og helse for helsepersonell

• Doktorgrad – hvordan stimulere til og ivareta kandidater

• STAMI – en bra dag på jobb

• NAV – sykefravær og arbeidsmiljø

• HR – ivaretakelse i forskjellige livsfaser

• Jonas Felde Sevaldrud – Snakk om det i fredstid

Lederdagene er som vanlig delvis sammen med de tillitsvalgte i høstkonferansen.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Fagkurs: etterutdanning

i samarbeid med det danske Radiograf Rådet

Nukleærmedisin

optimalisering

17.–18. september 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål

Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin ekspertise om hva som bestemmer bildekvalitet i nukleærmedisin, og om hvordan forskjellige parametere påvirker undersøkelsene på PET og SPECT. Deltageren skal også ha fått styrket kompetansen om å optimalisere og tilpasse protokoller for ulike kliniske problemstillinger og pasientgrupper, med vekt på å balansere bildekvalitet, undersøkelsestid og stråledose.

Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått oppdatert og utviklet kunnskapen om persontilpasset bildeopptak, samt om rollen som radiograf/bioingeniør i kvalitetssikring og den kontinuerlige forbedringen av nukleærmedisinske protokoller.

Målgrupper:

Radiografer, bioingeniører, radiologer, fysikere og andre med interesse

Program, pris og påmelding finner du på: www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Trond Bergesen

Etterutdanning: Fagkurs

CT hjerte

14.–16. oktober 2026 på hotell Opera i Oslo

Målgrupper:

Radiografer, radiologer, medisinske fysikere, ledere, stråleterapeuter og alle med interesse.

Læringsmål:

Etter endt kurs skal deltakeren ha fått oppfrisket kunnskapen om hjertets, klaffenes og kransårenes anatomi og patologi. Deltakeren skal også ha fått kjennskap til anbefalinger og indikasjoner for bruk av CT i utredning av hjertesykdom og for behandlingsplanlegging, samt ha fått en forståelse for EKG og kunne identifisere de vanligste hjerterytmer og arytmier.

Etter endt fagkurs skal deltakeren kjenne til administrasjons- og forsiktighetsregler samt bivirkninger for medisiner som brukes ved CT hjerte, og ha fått forståelse for prinsippene for CT hjerte samt fordeler og ulemper med forskjellige skanningmetoder, inkludert forskjellene mellom hovedleverandørenes teknologiske løsninger for CT av hjertet.

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Fagkurs: etterutdanning

Kunstig intelligens (KI)

– naturlig intelligens møter KI

22.–23. oktober 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål

Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en oppdatert generell forståelse for hva kunstig intelligens (KI) er. Deltageren skal også ha fått en innføring i hvordan KI påvirker samfunnet og helsevesenet både mer generelt, men også mer spesielt gjennom å få innsikt i erfaringene fra innføringen av diverse KI-applikasjoner i praksis, samt hvordan KI ser ut til å kunne påvirke rollene og oppgavene som radiografer, radiologer og andre har i dag.

Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått forståelse for hvordan KI-prosjekter i bildediagnostikken best kan ledes og gjennomføres.

Målgrupper

Radiografer, radiologer, medisinske fysikere, ledere, stråleterapeuter og andre med interesse.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Sverre Jarild.

Hold Pusten fra arkivet

VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

HOLD PUSTEN PÅ 70-TALLET

Slik har vi det her!

HAMAR SYKEHUS’ RTG.AVDELING

På oppfordring atarter vi «stafetten» om landets rtg.avdelinger her på Hamar.

Først kan vi jo begynne med bemanningen: Vi har en overlege, to ass. overleger, åtte rtg.sykepleiere, tre radiografer, tre hjelpepleiere hvorav en har terapilab-en fast og en har mørkerommet. På kontoret har vi to i hel- og to i halv-dagsstilling. Rtg.avdelingen holder til i sjukehusets andre etasje. Avdelingen er bygd om så vi har lyse og trivelige lokaler med god arbeidsplass. Det er i alt fire rtg.laboratorier pluss en terapilab. Alle apparater har eksponeringsautomatikk unntatt skallebord, AOT-veksler og PUCK-en.

Lab. 1. har et skjelettbord og en veggbucky. Her kjøres alt skjelett og stort sett alle skader.

Lab. 2. er gjennomlysningslab. Her har vi også begynt å gjøre noen få ERCP-undersøkelser.

Lab. 3. er galle- og urinveislab. Her kjøres også alle planigrafier. Vanlig lineærplanigraf.

Lab. 4. er angiolab., hvor vi har en 35 35 AOT-veksler og en 24 30 PUCK som vi bruker til cerebrale angiografier. Ellers har vi også en veggbucky og et skallebord på samme lab.

På terapilab-en gjøres det konvensjonell strålebehandling og

dermopanbehandling. I 1978 ialt 1173 behandlinger. På de andre laboratoriene ble det i 1978 gjort ialt 21 .661 undersøkelser. Av disse var 15.102 polikliniske og 6.559 sjukehusets pasienter.

Dette skulle vel være røntgenavdelingen på Hamar i et nøtteskall. Miljøet blant personalet her er godt.

Ellers har vi rundt byen et fint turterreng, sommer som vinter. Likeens Mjøsa med de muligheter den kan by på. Altså et sted vi trives!

Så sender vi «statett-pinnen»·vestover til røntgenavdelingen ved Haukeland sykehus og oppfordrer dem til å fortelle litt om sin avdeling.

BR

Haukeland! Husk at stoffet må være redaksj. i hende senest lørdag 13.10. Send gjerne med bilde, og glem ikke å utnevne neste bidragsyter.

Red.

Fra Hold Pusten nummer 4 1979

Det følger all tid bakdeler med fordeler

Det later nå til at Norsk Radiografforbund i umiddelbar fremtid vil bli stilt overfor et valg om hvorvidt forbundet skal søke innlemmelse i en stor-organisasjon eller ikke.

I 1983 vil som kjent NRF kunne feire sitt 10-års jubileum. Nå er jo ikke ti år noen særlig høy alder på et forbund. Men når NRF kan se tilbake på så mange års virksomhet – vil både ettertanker og fremtidsvisjoner være adskillig sterkere enn i dag. Vi vil straks informeres om hva vi burde ha gjort – men ikke gjorde, og vice versa. I dag – fire år før jubileet, er spørsmålet: Bør NRF tilsluttes en stor-organisasjon?

En slik innlemmelse for NRF’s vedkommende virker skremmende på mange. Hvorfor? Jo, fordi faktum er at NRF er i

konstant vekst – og at tiden vil gjøre NRF til det forbund vi alle ønsker, et selvstendig og solid oppbygget fagforbund, hvor medlemmene kan få sine krav fremmet uten å måtte gå byråkratiske omveier.

At det eksisterer en rekke fordeler for NRF per idag – dersom en innlemmelse i en slik organisasjon skulle finne sted, er vel hevet over enhver tvil. Men man bør heller ikke stikke unna at der finnes ulemper.

Man kan veie for og imot. Alle har jo rett til å ta sine standpunkter. Dersom NRF kommer til å ta et slikt skritt, som å tilsluttes en stor-organisasjon med gode departementale ‘rettigheter’ – er det selvsagt at en slik beslutning må gjøres på en ekstraordinær generalforsamling, med mindre styret får generalforsamlingens fullmakt. Fra nummer 6 1979

Norsk

Radiografforbund

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no

Forbundsleder:

Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder:

Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig:

Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder:

Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Administrasjonskonsulent:

Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Fagsjef:

Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Kommunikasjonsleder:

Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef:

Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

Redaktør:

Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hva får bitte lille bror ifølge den kjente barnesangen?

FOTO: JMICHL/ISTOCK

Quiz: Ti på tampen

1 Hva er det bitte lille bror skal få ifølge sangen «Bæ, bæ lille lam»?

2 Hva regnes som Hellas’ nasjonalrett, særlig blant turister?

3 Hva heter Norges nest høyeste fjell?

4 Nrk står bak Yr.no, hva heter TV2s tjeneste på samme område?

5 I 2011 utga Lars Mytting boken som ble hans store gjennombrudd. Tittel?

6 Hvilken merkedag feires i England andre juledag?

7 I hvilket land (nåværende) lå oldtidsbyen Karthago?

8 Hva betyr «Volvo»?

9 Hvilken ost er den vanligste å bruke på pizza?

10 Hvem representerte Norge i ESC i 2021?

Tunisia 8) «Jeg ruller» 9) Mozarella 10) TIX

Svar: 1) To par sokker 2) Moussaka 3) Glittertind 4) Storm 5) «Hel ved» 6) Boxing Day 7)

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

0332-9410

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2026

Nr. Annonsefrist Utgivelsesdato

4 15. juni 24. juni

5 14. september 23. september

6 16. november 25. november

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Medlemspris på reiseforsikring

Flytt reiseforsikringen din i dag!

• Gjelder i hele verden.

• Gjelder på reiser inntil 90 dager.

• SmartDelay+ er inkludert i forsikringen og gir tilgang til lounge dersom flyet er mer enn én time forsinket. Hvis det ikke er lounge på flyplassen, vil du få kontantutbetaling. Husk å registrere reisen senest 24 timer før avreise!

Pris per år

Én person kr 1 632

Familie kr 1 831

Les mer og bestill her

NRFs forsikringkontor 23 11 35 89

post@radiografforsikring.no.