Hold Pusten 02 26

2 | 2026 53. årgang

Radiograf ved legevakten i Oslo

Estimerer alder med MR

Når klinikk møter akademia

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Høydepunkter fra ECR

Hold Pusten MEDIEPLAN 2026

3 | 2024

4 | 2024

51. årgang

2 | 2025

51. årgang

HELSE NORD:

FORBUNDSLEDEREN:

Helse Vest:

Hvis innstillingen slår til:

Helse Midt-Norge-direktør:

Beskrivende radiografer i Europa

Vil samordne bildediagnostikken

– Glemte du oss, Vestre?

Prøver ut KI på røntgen thorax

Slik blir det nye NRF-styret

Beklager etter apekatt-uttalelse

Hold Pusten

Hold Pusten

50 år med Hold Pusten

50 år med Hold Pusten

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

3 | 2025

52. årgang

FAGARTIKKEL:

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

52. årgang

PET VED BRYSTKREFT:

BARNERØNTGEN:

DET AKADEMISKE KVARTER:

Kan unngå kjemoterapi

God erfaring med lystgass

Radiografer og forskning

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Nordisk Kongress i Trondheim

Svensk studie om lungekreftscreening

På tomannshånd: Ingrid Øfsti Brandsæter

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Verdenskongressen i radiografi: ABSTRACTVINNERNE:

Blod på tann av forelesning

Bli med Hold Pusten til Hongkong!

Protonterapi:

I gang i Bergen RAPPORT FRA ECR:

Fortsatt der det skjer

Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status.

Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet.

Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter.

Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten.

Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 12 000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no.

Hold Pustens opplag er på 3616, og tidsskriftet har 12 000 lesere (tall fra Kantar).

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Mail: tone@holdpusten.no Norsk Radiografforbund Rådhusgata 4, 0151 Oslo Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

3

Mandag 4. mai

Onsdag 13. mai

4

Mandag 15. juni

Onsdag 24. juni

5

Mandag 14. september

Onsdag 23. september

6

Mandag 16. november

Onsdag 25. november

24

4

28

Innhold AKTUELT OG FAG 4 Hold Pusten på ECR: 4 Om norsk fjernstyringssuksess 6 Presenterte funn om demens og KI-støtte 7 Foredrag om protonterapi 8 Drøftet nordiske utfordringer 9 Radiografen og KI 11 PET/CT til nye høyder 11 Kvantifiserer leveren 12 Alt på én angioplattform 12 Full kontrastkontroll

13 Innholdsrik kompetanseplattform 16 Det akademiske kvarter 20 Estimerer alder med MR 24 Måler placenta med MR FASTE SPALTER 19 Kryssord 27 Kryssordløsning 27 Uten raster 28 Min arbeidsplass 34 Etikk på agendaen

FORBUNDSAKTUELT 18 Forbundslederen: Når frontfaget bremser oss 33 Kommentar: Ubekvemskabalen 34 Rådet for radiografetikk: La deg inspirere!

35 Carls kommentar: Takk for laget!

36 NRFs kursannonser

«Sesjonen viste tydelig at KI ikke reduserer radiografens betydning – den øker den.»

«Samarbeid mellom klinikk og akademia gjør det lettere å ta i bruk oppdatert forskning i praksis.»

«Forskuttering av teknologi vi ikke har ennå, bør ikke bli en hvilepute.»

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

NRF-fagsjef Håkon Hjemly om en KI-sesjon på ECR, les mer på side 9.

Abonnement: nrf@radiograf.no 650 kr. pr. år (Norge) 780 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

HOLD PUSTEN 2/2026

Dosent Alebertina Rusandu står bak «Det akademiske kvarter i denne utgaven, les mer på side 16.

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, elin.kjelle@usn.no Forsidefoto: Stefansdomen i sentrum av Wien.

Foto: Tone Rise

38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Atle Hegge, vara i NRFs forbundsstyre, skriver om ubekvem arbeidstid, les mer på side 33.

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk AS

3

ECR 2026

Om norsk fjernstyringssuksess i Wien På årets ECR holdt Marijana Stepanovic-Johnskareng og Svetlana Timoshenko foredrag om hvordan de har løst fjernstyring av CT ved mistanke om hjerneslag mellom UNN i Tromsø og DMS på Finnsnes.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

D

e to er radiografer ved UNN og fortalte om hvordan de derfra fjernstyrer en CT på Finnsnes i Midt-Troms 150 kilometer unna.

Når alarmen går på legevakten på Finnsnes, klargjør en sykepleier CT-maskinen der. Ved UNN er nevrolog, radiolog og radiograf med via videolink.

Ambulansepersonell gir medisinsk historie og NIHSS-score til nevrolog i Tromsø når de kommer til CT-rommet. Der posisjonerer sykepleier pasienten i CT-maskinen og utfører CT-undersøkelse med veiledning av radiograf i Tromsø.

Hvis det er behov for trombektomi, sendes pasienten til Tromsø raskt. Ved behov for trombolyse gir ambulansepersonell dette på stedet, under veiledning fra nevrolog på skjermen, før pasienten sendes til UNN. Hold Pusten møter de to radiografene etter at de har holdt sitt foredrag. De leverte

Hjerneslag kan som kjent ha to årsaker – blodpropp eller blødning. Ved mindre og mellomstore blodpropper er behandlingen trombolyse, og før det kan gis, må det alltid tas CT caput, for å utelukke hjerneblødning.

Det haster! Under et hjerneslag dør cirka to millioner hjerneceller hvert minutt.

Tiden det tar før man får gjenopprettet blodtilførselen ved blodpropp, er avgjørende for hvor stort skadeomfanget blir, og påvirker både sjansen for overlevelse og fremtidig funksjonsnivå. Trombolyse må gis innen fire og en halv time etter at slaget har inntruffet.

Kilde: siemens-healthineers.com og unn.no

en ryddig og god presentasjon foran et fullsatt foredragsrom i det dedikerte radiografområdet på kongressenteret.

– Har fjernstyringen gått knirkefritt med tanke på at blant annet radiografoppgaver gis til sykepleiere og ambulansepersonell?

– Vi var litt spent på det i forkant, sier Timoshenko.

Snart skal tilbudet utvides med at

Marijana Stepanovic-Johnskareng (t.v.) og Svetlana Timoshenko fikk god mottagelse av publikum på ECR, og holder gjerne foredrag her i gjen.

4

sykepleier administrerer kontrastmiddel på Finnsnes. Da vil ambulansepersonell sette venflon på vei til legevakten.

– Noen var kanskje litt skeptiske til å begynne med, sier Stepanovic-Johnskareng.

– Og noen radiografer har vært litt bekymret for oppgavedelingen med tanke på administrering av kontrastmiddel, venflonstørrelse et cetera, sier Stepanovic-Johnskareng.

– Vi radiografer bruker jo større venflon enn det ambulansepersonell normalt er vant til, forklarer hun og legger til.

– Men vi har gitt både sykepleiere og ambulansepersonell grundig opplæring.

Og de som har fått nye oppgaver, trives veldig godt med det, kan de to berette: – De har vært veldig positive, sykepleierne jobber jo på en legevakt, så de har vært flinke og motivert, sier Timoshenko.

Radiografene på sin side har fått en utvidet rolle i å veilede via videolink, noe radiografene på CT ved UNN gjør etter tur.

– Men først og fremst er dette et kjempetilbud for pasientene, sier Timoshenko.

Som kjent teller minuttene når et hjerneslag inntreffer, og mellom Finnsnes og UNN er det drøyt to timers kjørevei.

HOLD PUSTEN 2/2026

Den greske kunnskapsgudinnen Athene og visdomssymbolet uglen, som så ofte opptrer sammen med henne når hun illustreres, var et visuelt hovedtema på årets kongress.

HOLD PUSTEN 2/2026

5

ECR 2026

«Det kom folk bort til oss, og noen sa de også er interessert i å begynne med fjernstyring, det var veldig fint.»

Dektagerne fikk oppleve et vårvakkert Wien denne gangen.

«Først og fremst er dette et kjempetilbud for pasientene.»

– Og det er det som motiverer oss, og som gjør at alle er åpne og har en positiv innstilling, legger Timoshenko til.

De to har laget prosedyrene sammen med radiograf på Finnsnes.

– Vi er kontaktpersoner på prosjektet, og superbrukere – hvis det er noe, så kontakter radiografene på vakt oss. Men alle radiografene ved vår seksjon veileder via videolink, sier Timoshenko.

Kursing og simulering er noe alle parter er involvert i kontinuerlig.

– Alle skal føle seg trygge i nye oppgaver.

Og på bakgrunn av tilbakemeldinger vi får, kan det være vi endrer prosedyrene, vi foretar nye vurderinger fortløpende, sier Stepanovic-Johnskareng og legger til: – Vi gir også opplæring i strålevern, noe vi jo er veldig opptatt av.

Nå skal Helse Nord snart utvide tilbudet til Sandessjøen sykehus, som skal fjernstyre CT i Brønnøysund.

– Er det første gang dere holder foredrag på ECR? – Ja, men ikke siste, vi skal få til mer! sier Stepanovic-Johnskareng.

– Hvordan var det?

– Spennende og litt skummelt, en god blanding, sier Timoshenko og legger til: – Fint nok til at vi vil gjøre dette igjen!

– Og hvordan var tilbakemeldingene etter foredraget?

– Det kom folk bort til oss, og noen sa de også er interessert i å begynne med fjernstyring, det var veldig fint, sier Timoshenko.

De to er ikke bare foredragsholdere her for første gang, de har heller aldri vært på ECR før. Når Hold Pusten snakker med dem, er det fortsatt et par dager igjen av kongressen.

– Nå kan dere nyte den med senkede skuldre?

– Ja, nå skal vi se om vi finner noen foredrag som er relevante med tanke på det vi gjør.

– Har dere fått med dere noe av utstillingen?

– Ja, vi har vært innom Siemens-standen, vi har jo fotontellende CT fra dem, og skal ta i bruk CT-maskin med intervensjonspakke fra dem om noen måneder, sier Stepanovic-Johnskareng.

En vitenskapelig artikkel som omhandler fjernstyringen er publisert i tidsskriftet Nature. Du finner den her.

Presenterte funn om demens og KI-støtte

R

adiograf og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Elin Kjelle holdt i år et foredrag der hun presenterte funn i sin forskning på radiografer i møte med demenspasienter.

– Vi har gjort to studier på demens i Norge, der vi har intervjuet radiografer på MR og nukleærmedisin. I tillegg til forskere ved USN har også noen bachelorstudenter samme sted stått bak, sier Kjelle, som også er vitenskapelig redaktør i Hold Pusten.

– Hvor mange intervjuet dere?

– I den ene studien intervjuet vi åtte radiografer fra ulike sykehus i Norge.

– Den andre var en spørreundersøkelse

6

«Avdelingene kan gjøre en del, i organiseringen. For eksempel tilby roligere venterom, sørge for at ventetiden for denne pasientgruppen ikke blir så lang – et tips er at de får time tidlig om morgenen.» som ble sendt ut i forbindelse med en masteroppgave signert Ingrid Annette Rislien.

Kjelle forteller at det er publisert vitenskapelige artikler på begge studiene.

– Hva fant dere?

– Blant annet at avdelingene kan gjøre en del, i organiseringen. For eksempel tilby roligere venterom, sørge for at ventetiden for denne pasientgruppen ikke blir så lang – et tips er at de får time tidlig om morgenen, sier Kjelle.

– Ofte er henvisningen mangelfull ved at det ikke opplyses om at pasienten har demens, supplerer Ylva Larsson, radiograf ved Drammen sykehus, som har bidratt til datainnsamlingen som deltager i begge studiene. Til daglig jobber hun med røntgen og CT. Hold Pusten skrev i nummer 1 2026, da vi intervjuet vinnerne av bachelor-

HOLD PUSTEN 2/2026

Her finner du de to vitenskapelige artiklene som presenterer funn fra demensstudiene.

Sivanandan, sier Larsson.

I studien, som er grunnlag for Larssons nå avsluttede master, hentet de ut over 500 caser på akuttrøntgen.

– Ti radiografer vurderte alle bildene retrospektivt slik at vi kunne sammenligne radiografenes konklusjon med radiologens beskrivelse, som forelå på forhånd, forteller Kjelle.

Elin Kjelle (t.v.) og Ylva Larsson har travle dager på ECR.

abstractprisen fra i fjor, at det ikke finnes kurs for radiografer med tanke på denne pasientgruppen i Norge.

– Stemmer det?

– Ja, det finnes ikke så vidt jeg vet om, og radiografene sier at de ønsker seg kurs, gjerne praktisk rettet, der de kan få øve seg, sier Kjelle.

– Dere er også representert på forskningshuben som den europeiske radiograforganisasjonen (EFRS) har her?

– Ja, vi skal i gang med en internasjonal studie på demens i samarbeid med utdanningssteder i Storbritannia og Danmark, og i huben har vi en spørreundersøkelse der vi ber radiografer svare på et spørreskjema som går på holdninger og hva de gjør for å tilrettelegge, og hva de selv mener er utfordrende.

– Og hvordan har responsen vært?

– Vi har fått 79 svar så langt.

Det er blitt fredag ettermiddag når Hold Pusten snakker med dem, og de begynte på huben på onsdag.

– Vi håper på hundre, og har lørdagen igjen, legger Kjelle til.

Kjelle og Larsson står også bak to postere på årets kongress, der presenterer de forskning hvor de har sammenlignet radiografers vurdering av akutte skjelettrøntgenbilder med støtte fra KI-applikasjonen Boneview – beslutningsstøtte på skjelettrøntgen –med applikasjonens ytelse alene på det samme datasettet. Applikasjonen er tatt i bruk av flere avdelinger i Norge den siste tiden, Hold Pusten har omtalt innføringen av denne både fra Ski sykehus og Ahus – Denne forskningen er utført sammen med Kjetil G. Brurberg, medisinsk fysiker, og KI-radiolog Ramprabananth

HOLD PUSTEN 2/2026

«Et av spørsmålene vi stilte, var: Klarer radiografene å fange opp akutte skader der KI tar feil eller er usikker?»

– Et av spørsmålene vi stilte, var: Klarer radiografene å fange opp akutte skader der KI tar feil eller er usikker? sier Kjelle.

På bakgrunn av denne studien presenterer de én poster om overekstremiteter, og en om underekstremiteter.

– Det er litt ulikt på armer og bein enn på hofter og knær, sier Kjelle og fortsetter: – Radiografene er flinkere til å se hva som faktisk er tilfelle med tanke på brudd

eller ikke, når KI er usikker eller tar feil på hofter og knær, enn på overekstremiteter.

Studien viser også at radiografer med hjelp fra KI Elin Kjelle, som også i stor grad påviser er Hold Pustens skader på nivå vitenskapelige med radiologens redaktør, i aksjon vurderinger”. Mens under årets kongress. radiografer og KI er litt dårligere enn radiologene når det ikke er noen skade, altså de gir flere falske positive funn, sier Kjelle.

De forteller at de håper å få publisert en vitenskapelig artikkel om KI-studien i et tidsskrift.

– Vi har sendt inn og venter på svar, sier Kjelle.

– Hva synes dere om årets kongress?

– Veldig bra. Spennende temaer, jeg har fått med meg litt om iGuide, og Ylva om ryggsmerter, sier Kjelle og fortsetter: – Så har vi vært på noen møter med faglige samarbeidspartnere i Europa. tone.rise@holdpusten.no

Foredrag om protonterapi Universitetslektor ved OsloMet Berit Bø er invitert til å snakke om protonterapi på en sesjon der det settes søkelys på kombinasjonen av dette og andre modaliteter som MR linac, terranostikk og PET-CT. Hun underviser til daglig i stråleterapi ved OsloMet, der ett av de fem emnene i viderutdanningen er protonterapi.

Bø, som møter Hold Pusten dagen før hun skal i ilden, skal snakke i ti minutter.

– Jeg skal gi litt bakgrunn for hva som er fordelen med protonterapi og hvilke pasientgrupper det er mest aktuelt for. Og usikkerhetene som gjør at det stadig diskuteres om protoner eller fotoner er best – Protonterapi er ikke alltid best?

– De to behandlingene vil ofte være jevngode, og protonterapi koster tre ganger så mye, sier hun og legger til: – Vi må få på plass studier som gir oss mer kunnskap her.

– Er du spent?

– Ja. Jeg lurer litt på hvordan de andre foredragsholderne har lagt det opp, sier Bø, som aldri har vært på ECR tidligere. Som stråleterapeut er jo Estro et mer naturlig valg for henne.

– Jeg ser frem til å gå litt rundt, det er interessant å være her, sier hun til Hold Pusten.

7

ECR 2026

Drøftet nordiske utfordringer TEKST: HÅKON HJEMLY

I

tilknytning til ECR møttes som vanlig representanter fra de nordiske radiografforganisasjonene. Dette har vært en tradisjon i over tyve år, og det var det danskenes tur å organisere møtet. Det var bare Island som hadde meldt forfall i år. Dette var også første gang det finske forbundets nye daglige leder, Ulla Riihonen, deltok og fikk presentert seg for de øvrige deltagerne.

Hensikten med de nordiske møtene er å orientere hverandre om status og aktuelle utfordringer, samt se på områder for samarbeid fremover. Forbundene møttes sist i forbindelse med den europeiske radiograforganisasjonens (EFRS) årsmøte og konferanse i Italia sist høst. Da ble det meldt om en økende bekymring i det finske forbundet over begynnende arbeidsledighet for nyutdannede radiografer, og at mange studenter ikke er klar Håkon Hjemly er fagsjef i NRF og nestleder i ISRRT. FOTO: SVERRE JARILD over situasjonen når de søker seg til studiet. Nå har situasjonen blitt enda verre, og det meldes om ansettelsesstopp både der det Faste agendapunkter på disse møtene er aktuelle EFRS- og er blitt ledige stillinger og for radiografstudenter som vil ha somISRRT-saker. ISRRT er den internasjonale radiograforganisamerjobber. Det finske forbundet har mistet over 300 medlemmer sjonen. Her orienteres det om pågående prosjekter og man disden siste tiden, noe som trolig skyldes en kombinasjon av dårligere økonomi og lavere andel sysselsatte radiografer enn tidligere. kuterer hvordan man best kan få innflytelse. Fra flere var det et ønske om å få mer direkte informasjon fra de internasjonale orgaFra Danmark var det heller ikke så lystige signaler denne gannisasjonene, og tidligere enn tilfellet har vært ved siste årsmøter. gen, da det med stor sannsynlighet blir en forkorting i radiograDet er også et ønske om å få til bedre koordinering av nominerinfutdanningen med tre måneder, tilsvarende femten studiepoeng. ger til ulike posisjoner og verv.

Nå har Danmark et noe annerledes studium enn i Norge, med Det er gjennom mange år jobbet med utarbeidelse av formelle 210 studiepoeng, og hvor man velger spesialisering i siste stuinterne regler for det nordiske samarbeidet. Et utkast til slike ble dieår. Det danske forbundet kunne også melde om et pågående presentert og diskutert, men det gjenstår en del arbeid før dette hovedoppgjør og stor spenning knyttet til jhvorvidt de klarer å kan stemmes over. En mindre gruppe jobber videre med dette før løfte sine medlemmer noe i år. Forbundet skal også ha valg på ny neste møte, som trolig blir i forkant av EFRS’ årsmøte i Albania ledelse til høsten. i november.

Sverige har begynt å planlegge for neste Nordisk Kongress i radiologi og radiografi. Den vil bli lagt inn i den populære Røntgenveckan i midten av september i Malmø i 2027. Tema for kongressen blir tradisjonen tro ikke gjort kjent før under den avsluttende festmiddagen på dette års Røntgenveckan.

I møtet ble det lagt frem forslag fra undertegnede og Claus Brix i Radiografrådet om å opprette en MR-sikkerhetspris (MR-Safety Award) som skal deles ut under Nordisk kongress i Malmø. Forslaget kom som følge av et overskudd etter et MR-sikkerhetsseminar som det norske og danske forbundet samarbeidet om i København 2024, og som ble godt mottatt. Opplysninger om statutter og nominering vil bli gjort kjent så snart en mindre arbeidsgruppe har fått sett på saken, men ideen er å hedre en person, en gruppe eller et miljø som har utmerket seg innen temaet MR-sikkerhet i de nordiske Disse deltok på Nordisk møte, foran til venstre og bakover: Claus Brix fra Danmark, Ulla Riihonen og Tiina Nousiainen fra Finland, Kathrine Marie Erenskjold fra Danmark, Bodil T. land i den senere tid og frem mot neste års Andersson og Boel Hansson fra Sverige og Håkon Hjemly fra Norge. kongress.

8

HOLD PUSTEN 2/2026

Radiografen og KI – internasjonalt samarbeid

U

nder årets kongress arrangerte ISRRT og EFRS en felles sesjon viet radiografers kliniske bruk av kunstig intelligens (KI). Sesjonen ble ledet og åpnet av undertegnede, som er visepresident i ISRRT, og leder i EFRS Patrizia Cornacchione. Målet var å belyse hvordan KI endrer radiografens arbeidsdag – og hvordan profesjonen selv må forme denne utviklingen.

Du finner rapporter fra flere av årets foredrag på NRFs Facebookside. tverrfaglig samarbeid og teknologiske hjelpemidler kan støtte kapasiteten i radiologiske tjenester. Radiografer får stadig nye muligheter til faglig utvikling gjennom avansert teknologi, og KI kan fungere som støtte – ikke erstatning.

Tilgang til KI – mer enn teknologi Første foredragsholder, Clare Rainey fra Irland, løftet fram at reell KItilgang handler om mer enn å kjøpe inn programvare. Radiografer trenger tilrettelegging i form av infrastruktur, faglige rammer, standardisert arbeidsflyt og ikke minst utdanning. Skal KI brukes trygt og effektivt, må radiografer være aktive i utvikling, uttesting og klinisk styring av verktøyene.

Gevinst og fallgruver ISRRTleder Napapong Pongnapang fra Thailand presenterte konkrete funn fra klinisk bruk av KI globalt, inkludert analyse av automatisert posisjonering, doseoptimalisering, støyreduksjon og kvalitetsvurdering i sanntid. Han trakk frem både de store gevinstene og utfordringene: • Risiko for «black box»-situasjoner og automasjonsbias • Behov for integrerte systemer for å unngå unødvendig klikk og portalfatigue • At radiografer fortsatt er siste kvalitetskontroll før bildet når radiologen Pongnapang understreket at

Radiografen som nøkkelperson Håkon Hjemly var moderator for sesjonen om radiografen og KI sammen med Patrizia Cornacchione.

radiografen må lede den faglige vurderingen av KI-resultater: «KI leverer beregningen, radiografen leverer konteksten».

«Sesjonen viste tydelig at KI ikke reduserer radiografens betydning – den øker den.»

Global arbeidskraftkrise Edward Hung Tat Chan fra Hongkong fulgte opp med en oversikt over de globale arbeidskraftutfordringene i radiografi. En økende radiografmangel, kombinert med store regionale utdanningsforskjeller, gjør at mange land står i en sårbar situasjon.

KI kan bidra til effektivisering – men kan ikke kompensere for manglende personell, ifølge Chan.

Innovasjon som avlastning

I det siste innlegget viste Elona Dybeli fra Albania hvordan nye arbeidsmodeller,

I den avsluttende panelsamtalen var det bred enighet om at KI endrer praksis, men samtidig tydeliggjør radiografens rolle. Profesjonen må ta en aktiv posisjon i utvikling, etikk, implementering og kvalitetssikring dersom teknologien skal gagne pasientene.

Konklusjon Sesjonen viste tydelig at KI ikke reduserer radiografens betydning – den øker den.

Radiografer er helt sentrale i å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og gode arbeidsflyter i et stadig mer teknologidrevet fagfelt.

Samarbeidet mellom ISRRT og EFRS på ECR 2026 viser at internasjonal koordinering og faglig lederskap er avgjørende for å forme radiografiens fremtid i møte med KI. Under kongressen ble det for øvrig besluttet å danne en felles hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å understøtte muligheter og utfordringer med radiografers kliniske bruk av KI, som denne sesjonen belyste på en god måte. hakon@radiograf.no

KI og brystavbildning Radiograf og professor Solveig Hofvind holdt to foredrag på årets kongress. Her presenterer hun forskning der de har brukt innovativ teknologi ved brystavbildning innen ulike modaliteter, blant annet innen nukleærmedisin, for å undersøke hvordan man kan forbedre diagnostisk presisjon og oppnå bedre pasientutfall, samt å se på hvilke konsekvenser implementering og optimalisering av nye teknikker har for radiografrollen.

Hun konkluderer blant annet med at avanserte avbildningsmetoder vil forbedre screening og diagnostisk presisjon, at KI vil spille en viktig rolle for tolkning av brystbilder i fremtiden, at riktig bruk av ny teknologi fører til bedre pasientutfall og at høyt kompetente fagfolk er nødvendig for å sikre kvaliteten på teknologien og behandlingen.

TONE RISE

HOLD PUSTEN 2/2026

Solveig Hofvind.

9

ECR 2026

Stråleterapiutdanningen i Europa

Høyskolelektor Eric Sundqvist fra stråleterapiutdanningen ved OsloMet holdt et foredrag i en sesjon om utdanning innen stråleterapi, hvor han presenterte hvordan videreutdanningen i Norge er bygget opp.

I samme sesjon kom det frem at både Frankrike og Latvia sliter med rekrutteringen av stråleterapeuter, og Italia rapporterer at de har en altfor kort og lite omfattende videreutdanning.

Det er enighet om at utdanningen av stråleterapeuter innenfor det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) bør ligge på nivå 6 eller høyere, men både Tyskland, Polen og Spania ligger foreløpig bare på nivå 4 eller 5.

– Jeg sitter i EFRS’ stråleterapikomité, og vi tenkte det ville være en god idé å snakke om utdanningen av stråleterapeuter i Europa, sier Sundqvist til Hold Pusten etter sesjonen.

TONE RISE

Eric Sundqvist.

Besøk på utstillingen Som vanlig var det stor aktivitet i utstillingsområdene. Her er litt av det som ble vist frem.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

En jevn strøm av folk som vanlig på vei mellom hovedbygningen og den rene utstillingsbygningen.

10

HOLD PUSTEN 2/2026

– PET/CT til nye høyder En av GEs Healthineers stoltheter på årets kongress er deres PET/CT-system Omni Legend, som først ble vist frem på RSNA i Chicago før jul, og som nå har fått alle godkjenninger som trengs slik at den er klar for det europeiske markedet og derved har sin offisielle lansering her i Wien.

– GE tar med denne PET/CT til et nytt nivå, sier Xavier Tarrade, internasjonal markedsansvarlig for nukleærmedisin i selskapet, til Hold Pusten.

Han kan fortelle om en følsomhet som er 20-40 ganger større enn en konvensjonell PET/CT, noe som betyr både raskere skannetid og lavere stråledose: – Vanlig dose ved en PET/CT-undersøkelse er på 5-10 mSv, med denne gir vi klinikere og forskere muligheten til å komme under 0,4-0,5 mSv, sier Tarrade.

– I løpet av de neste ti til tyve årene ser vi tre store behov innen PET/CT: Å kunne skanne med nye, fremvoksende sporstoffer som kan muliggjøre ulike prosedyrer, som den diagnostiske delen av terranostisk avbildning, evnen til å håndtere økende pasientvolum, og å kunne utvikle nye PET-biomarkører.

Den fleksibiliteten og kapasiteten som kreves for å møte disse behovene, har vi hatt i tankene når vi har utviklet dette systemet, sier Tarrade.

Frederic Spagnoli foran ultralydsystemet som lanseres på årets kongress.

Kvantifiserer leveren

Xavier Tarrade på standen i GEs kjempeområde på årets utstilling. – Omni Legend 128 cm er GEs første helkropps-PET, sier han til Hold Pusten.

HOLD PUSTEN 2/2026

GE har også en nyhet som lanseres her i Wien: Ultralydsystemet Lociq Totus Multipurpose Excellence.

– Med denne kan du avdekke og kvantisfiere leversykdom i én og samme undersøkelse. For eksempel gir den svar på innholdet av fett i lever i prosent, sier Frederic Spagnoli, internasjonal markeds- og strategisjef for ultralyd i selskapet.

– For å behandle pasienter med leverkreft eller kronisk leversykdom trenger du et ultralydsystem som bidrar til å identifisere sykdommen tidlig og spore utviklingen, som gjør behandler i stand til å optimalisere behandlingen, sier Spagnoli.

11

ECR 2026

Alt på én angioplattform Et av Siemens Healthineers høydepunkter på årets kongress er en portefølje av angio- og intervensjonssystemer. Totalt åtte nye systemer i serien Artis, hvor fellesnevneren er bildesystemet Optiq AI. – Her kombineres avansert bildeveiledet behandling med kunstig intelligens, og systemene er designet for å støtte et bredt spekter av kliniske prosedyrer innen kardiologi og intervensjonsradiologi, sier Ute Rasper, salgssjef for angio og intervensjon ved selskapets hovedkontor i Tyskland.

– Takket være KI oppnås svært høy bildekvalitet, sier hun og legger til: – Algoritmen Optiq AI er veldig godt trent. Den reduserer støy i bildet i sanntid, mens man beholder god synlighet av anatomien.

Lanseringen skjedde på RSNA før jul, og den europeiske lanseringen skjer her i Wien.

– FDA- og CE-godkjenning er i boks, så det er allerede på vei ut i markedet, sier Rasper.

Intervensjonspersonell har bidratt i utviklingen av plattformen og har hatt søkelys på brukervennlighet og klinisk effektivitet, sier Reidun D. Silkoset, som er leder for salg av bildediagnostikkog intervensjonsutstyr ved selskapets kontor i Norge.

– Med denne nye plattformen tar vi et tydelig steg videre innen bildeveiledet behandling, der kunstig intelligens og fleksibilitet er viktige stikkord, legger Silkoset til.

– Her har vi hele vår angiografiportefølje i én plattform, sier Ute Rasper (t.v.), som sammen med Reidun D. Silkoset tar imot Hold Pusten på Siemens’ stand.

12

Boris Blanjean (t.v.), Marius Ackenhausen og Linnea Fryxell på standen til Bayer.

Full kontrastkontroll Hold Pusten har tidligere omtalt CT-injektoren Centargo.. Og i Wien i år presenterer de Cortentic, som er en forbindelsesplattform til denne.

– Hva blir nytt nå?

– Centargo er utviklet for å automatisere manuelle prosesser slik at radiografen bruker mindre tid på injektoren, får mer tid sammen med pasienten og kan jobbe enda smartere, sier Boris Blanjean, forretningsutvikler for selskapet i Nord-Europa.

– Hvordan?

– Man kobler den til CT-injektoren og får tilgang til ulike løsninger.

– Tekniske data, som hvor mange undersøkelser har man med kontrast per uke, for eksempel, hvor mye kontrast har man brukt? Hvor mye kontrast er gått til spille? sier Blanjean og fortsetter oppramsingen: – Hvor mange ganger har man gjort om igjen undersøkelser med injektoren?

Hvor mange slanger har man brukt, hvilke typer undersøkelser har man foretatt, og så videre.

– Med andre ord: Avdelingen får verdifull innsikt i hvordan de bruker CT-injektoren, sier Blanjean.

– Mens det er enkelt for en avdeling å vite hvor mye kontrast man kjøper inn, får man nå vite hvor mye som faktisk blir brukt og hvor mye som går til spille, informasjon man kan bruke for å redusere kontrastsvinn, supplerer Marius Ackenhausen, applikasjonsspesialist for Bayer i Norge.

– Alt dette er verdifulle data som

«Mens det er enkelt for en avdeling å vite hvor mye kontrast man kjøper inn, får man nå vite hvor mye som faktisk blir brukt og hvor mye som går til spille, informasjon man kan bruke for å redusere kontrastsvinn.» kan brukes til å optimalisere protokoller, det kan brukes i intern opplæring og i studier og forskning, fortsetter applikasjonsspesialisten.

– Hvordan blir dette mottatt av besøkende her på ECR? – Når vi viser dette til folk, har mange aldri sett på kontrastbruk slik.

Kontrastinjektoren er ikke lenger bare en maskin som injiserer kontrast, den kan brukes til så mye mer, sier Ackenhausen.

– Alle har behov for å forbedre hvordan man jobber, her får man systematisk se hva som fungerer, og man kan se hvilke forbedringsmuligheter man har ut fra sine egne data, sier Linnea Fryxell, som leder Bayers radiologisatsning i Norden.

Marius Ackenhausen forteller til Hold Pusten at flere universitetssykehus i Norden nå ser på muligheten for å bruke data fra CT-injektoren til optimaliseringsformål.

– Tilbakemeldingene når de kan se sine egne data på denne måten, er veldig gode, sier han.

HOLD PUSTEN 2/2026

Oddbjørg Krogsvold og Johan Carlegrim.

Skjermdump av plattformen.

FOTO: SECTRA

Innholdsrik kompetanseplattform På standen til Sectra møter vi Johan Carlegrim og Oddbjørg Krogsvold.

Når Hold Pusten spør dem hva som er det hotteste de viser frem i år, peker de på sin løsning Sectra Education Portal, en plattform som brukes i til sammen 60 land innen utdanning og klinisk trening.

Dette er en plattform som gir tilgang til et stort antall caser og materiale med tanke på klinisk visualisering og diagnostiske verktøy som kan brukes i opplærings- og kompetanseutviklingsøyemed.

– Blant annet brukes det av høyskole- og universitetsstudenter innen helsefag og av leger i spesialisering, sier Carlegrim, som er leder for Sectra Medical Education.

Her finner du 3D-modeller av kroppen, og du kan studere menneskets anatomi i detalj.

– Du kan dissekere menneskekroppen virtuelt, sier Krogsvold.

Hun er salgsansvarlig i Sectra Norge.

Mens de snakker, henter Carlegrim frem et 3D-røntgenbilde av en ankel på skjermen, og demonstrerer hvordan det kan beveges rundt.

– Dette kan for eksempel radiografstudenter bruke for å lære hvordan de posisjonerer pasienten før de tar røntgen av ankel.

– I Danmark brukes vår løsning av de fleste institusjonene som utdanner radiografer, i Sverige brukes den av mange, mens i Norge er det foreløpig OsloMet som har tatt den i bruk. Der er det tilgjengelig ved alle helsefagutdanningene.

– Plattformen brukes også av røntgenavdelinger, og deler mange av de

HOLD PUSTEN 2/2026

samme verktøyene som brukes ved alle radiologiske avdelinger i Norge, noe som gjør at studenter kjenner seg igjen når de kommer ut i sykehus, sier Carlegrim.

Plattformen oppdateres fortløpende, slik at brukerne kan holde tritt med den nyeste utviklingen Inni plattformen kan man dissekere menneskekroppen virtuelt. med tanke på for eksempel KI. – Det som er gøy, er at det nå blir en nasjonal løsning for dette hjemme i Norge. Sykehusinnkjøp gikk nylig ut med en intensjonskunngjøring om å inngå avtale med oss, sier Krogsvold og fortsetter.

Det vil si at plattformen vil bli tilgjengelig ved alle offentlige sykehus i Norge.

– Først er det patologene som skal bruke den, men radiologene, med LISleger og andre, kan også bruke den.

Og vi vet at etterspørselen er veldig stor På standen får vi demonstrert hvordan man kan flytte rundt på 3D-røntgenbilder for å omkring dette, legger Krogsvold til. øve seg på hvordan det er hensiktsmessig å tone.rise@holdpusten.no posisjonere pasienten.

Tallenes tale I år er 121 land representert på kongressen med til sammen 22 418 deltagere, dette inkluderer streamende. Av disse er 7277 fra industrien og 15 141 faglige deltagere. Antall norske deltagere er på totalt 249, og vi tar dermed en nittendeplass, med én deltager mer enn Sverige; vi slås av danskene med 40 deltagere.

13

ECR 2026

Wien er alltid full av liv og har mye å by på med tanke severdigheter og shoppingmuligheter.

14

FOTO: TONE RISE

HOLD PUSTEN 2/2026

tenkbyra.no

Det har aldri vært enklere å bli lurt Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid? Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser.

DET AKADEMISKE KVARTER

NÅR KLINIKK MØTER AKADEMIA

Skarpere bilder, sterkere fag!

ALBERTINA RUSANDU, DOSENT VED NTNU OG TIDLIGERE LEDER I RADFORUM

R

adiografifaget er i konstant utvikling. Nye teknologier, mer avanserte modaliteter og stadig mer komplekse protokoller endrer hvordan vi arbeider. Samtidig øker kravene til kunnskapsbasert praksis og dokumentert kvalitet i helsetjenestene. I dette landskapet er samarbeid mellom klinikk og akademia ikke bare nyttig – det er nødvendig.

Radiografer i klinikken sitter med erfaringene fra arbeidshverdagen. De vet hvor skoen trykker: Hvilke protokoller og prosedyrer som fungerer, hvilke som skaper frustrasjon, og hvor det finnes forbedringspotensial. Radiografer med forskningsbakgrunn sitter på sin side med kompetanse i forskningsmetodikk, litteratursøk, analyse og vitenskapelig formidling.

Når disse perspektivene møtes, skjer det noe viktig. Samarbeid mellom klinikk og akademia gjør det lettere å ta i bruk oppdatert forskning i praksis. Nye metoder kan vurderes systematisk før de implementeres, og eksisterende praksis kan evalueres og forbedres. Det gir bedre diagnostikk, og økt pasientsikkerhet. For radiografer i klinikken gir dette også en viktig mulighet til faglig utvikling. Mange av dem sitter med ideer til forbedringer eller spørsmål vi gjerne skulle undersøkt nærmere. Problemet er ofte tid – og noen ganger metodekompetanse.

Her kan radiografer med forskningsbakgrunn være en viktig ressurs. De kan bidra til å formulere gode forskningsspørsmål, gjøre systematiske litteratursøk eller hjelpe til med å utvikle et forskningsdesign som faktisk kan gi pålitelige svar. De kan også bidra i planleggingen av datainnsamling og i valg av relevante måleparametere, for eksempel

16

knyttet til bildekvalitet, stråledose eller arbeidsflyt.

I tillegg kan radiografer med forskningsbakgrunn hjelpe med mer praktiske sider av forskningsarbeidet.

Mange klinikere opplever søknadsprosesser som krevende, enten det gjelder godkjenning fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) eller vurderinger knyttet til personvern og databehandling gjennom Sikt –kunnskapssektorens tjenesteleverandør.*

«Radiografer i klinikken sitter med erfaringene fra arbeidshverdagen. De vet hvor skoen trykker: Hvilke protokoller og prosedyrer som fungerer, hvilke som skaper frustrasjon, og hvor det finnes forbedringspotensial. Radiografer med forskningsbakgrunn sitter på sin side med kompetanse i forskningsmetodikk, litteratursøk, analyse og vitenskapelig formidling.»

Radiografer med forskningsbakgrunn har ofte erfaring med slike prosesser og kan bidra til å avklare hvilke godkjenninger som er nødvendige og hvordan søknader bør utformes. Denne støtten kan være avgjørende for at et prosjekt faktisk blir gjennomført.

Når data først er samlet inn, kan radiografer med forskningsbakgrunn også bidra i analyse av resultater. Mange har kompetanse innen kvantitativ og kvalitativ metode og bruk av analyseverktøy. Dermed

kan kliniske data omsettes til kunnskap som kan deles med resten av fagmiljøet.

Publisering er en viktig del av denne prosessen. Forskning og kvalitetsforbedring får størst verdi når resultatene deles.

Radiografer med forskningsbakgrunn har ofte erfaring med vitenskapelig skriving, strukturering av artikler og utforming av konferansepresentasjoner eller postere. Dette gjør det lettere for kliniske radiografer å få synliggjort arbeidet sitt og bidra til kunnskapsdeling i profesjonen.

Samarbeidet kan også gi mer effektiv drift i klinikken. Når forskningskompetanse kobles med klinisk erfaring, kan man utvikle bedre arbeidsflyt, optimalisere protokoller og identifisere tiltak som reduserer ventetid, stråledose eller ressursbruk.

Kort sagt: Forskning kan gjøre hverdagen vår bedre. Men hvordan starter man et slikt samarbeid?

Ofte begynner det med et enkelt spørsmål fra klinikken. Kanskje en protokoll eller en prosedyre kan forbedres.

Kanskje man ønsker å kartlegge stråledoser, bildekvalitet eller arbeidsflyt.

Når behovet er tydelig formulert, blir det lettere å ta kontakt med akademia.

Aktuelle kontaktpersoner kan være studieprogramledere, faglærere eller forskere ved radiografutdanningene.

Mange av dem arbeider allerede med problemstillinger som ligger tett opp mot klinisk praksis. Veiledning av studenter i praksis gir også en direkte kobling til utdanningsinstitusjonene.

Det finnes mange naturlige kontaktpunkter: Nettverking når man deltar på konferanser, og medlemskap i Radforum hvor man møter både radiografer med forskningsbakgrunn og radiografer fra andre sykehus som også er interessert i forskning, for å nevne et par.

Radiografene fra akademia hospiterer

HOLD PUSTEN 2/2026

MobileDaRT MX9 Mobilt røntgensystem med trådløs frihet

Albertina Rusandu.

FOTO: TONE RISE

periodisk på ulike modaliteter for å holde seg oppdatert og tilby studentene praksisrelevant undervisning. Når radiografer fra akademia hospiterer på en avdeling, er dette en god anledning til å bli kjent med deres forskningsområder. Radiografer i kombinerte stillinger mellom klinikk og akademia kan dessuten fungere som viktige brobyggere. De kjenner både forskningsmiljøene og de kliniske behovene, og kan ofte hjelpe til med å finne riktig samarbeidspartner for en bestemt prosjektide.

Studenter kan også være en viktig ressurs. Bachelor- og masteroppgaver kan ta utgangspunkt i kliniske problemstillinger, og studenter kan bidra med datainnsamling, litteratursøk og dokumentasjon av prosesser som ellers kan være vanskelig å prioritere i en travel klinisk hverdag. Samtidig får studentene erfaring med praksisnær forskning – noe som styrker både utdanningen og klinikken.

Når et samarbeid først er etablert, er det nyttig å avklare roller.

Klinikken bidrar gjerne med problemstillingene, praksisfeltet og datainnsamlingen. Akademia bidrar med metodikk, analyse, forskningsveiledning og publisering. Samarbeidet kan resultere i prosjekter som både er faglig solide og direkte relevante for klinisk arbeid.

Radiografifaget står sterkest når klinisk erfaring og akademisk kompetanse utvikles sammen. For pasientene betyr undersøkelser av høyere kvalitet som gir bedre diagnostisk grunnlag og økt pasientsikkerhet. For profesjonen betyr det et sterkere fagmiljø, mer kunnskapsdeling og større muligheter for utvikling. post@holdpusten.no

Decotron AS Industriveien 1, 2020 Skedsmokorset, T: +47 63871200 firmapost@decotron.no I www.decotron.no

*Sikt er en offentlig virksomhet som leverer forskningsdata og digitale tjenester til institusjoner innenfor høyere utdanning og forskning.

Kilde: snl.no

Decotron er en del av Santax Nordic Group, som i over 70 år har levert røntgenutstyr til nordiske sykehus. Vi er kjent for høy kvalitet og driftssikkerhet.

HOLD PUSTEN 2/2026

Suveren kjørekomfort og betjening Avanserte funksjoner Innebygd AEC i detektor

Kontakt Decotron for å høre mere www.decotron.no

17

FORBUNDSLEDEREN

Når frontfaget bremser oss 2026 er partallsår. For lønnsforhandlingene betyr det et hovedoppgjør; og forhandlingene kan omhandle hele tariffavtalen. Det vil si at tekstlige endringer, arbeidstid og selvsagt lønn, i form av kompetansetillegg, ulempetillegg, ansiennitetstillegg og så videre ligger på bordet når tillitsvalgte og arbeidsgiver setter seg ned utpå våren. Det meste er dermed åpent for endringer, selv om vi anbefaler små skritt om gangen og at man nøye vurderer sine krav.

Forhandlingene i frontfaget (industrioppgjøret) starter mandag 23. mars (i skrivende stund). Fellesforbundet overleverer da sine krav til Norsk industri, og med det er årets tariffoppgjør i gang.

Fristen for å bli enige er satt til 26. mars.

Som vi vet, setter frontfaget rammen for alle de etterfølgende lønnsoppgjørene, også for våre medlemmer i sykehusene, i staten og for de private røntgeninstituttene.

Alt ved det gamle, altså. Men fungerer det? Det kommer an på hvem man spør. Omkvedet er at frontfaget har tjent oss (Norge) godt og bidratt til å holde lønns- og kostnadsvekst under kontroll.

«Frontfaget har bidratt til å sementere lønnsrelasjonene i Norge; ansatte i offentlig sektor lønnes konsekvent lavere enn folk med tilsvarende utdanning i privat sektor.»

Hvorvidt en rigid praktisering av frontfaget vil tjene oss godt i fortsettelsen, er et litt mer åpent spørsmål. Alle vet nå at helsevesenet går inn i en tid med store utfordringer. Frontfaget har bidratt til å sementere lønnsrelasjonene i Norge; ansatte i offentlig sektor lønnes konsekvent lavere enn folk med tilsvarende utdanning i privat sektor. «Offentlig sektor kan ikke være lønnsledende», har også vært omkvedet. Men det kan heller ikke være en naturlov at høyskolegrupper i offentlig sektor skal være lønnstapere.

«De fremste forsvarerne av frontfaget er ofte de samme som forsvarer og tar til orde for et sterkt offentlig helsevesen.»

Realiteten er at det lønnsmessig er lite å hente for grupper som radiografer, ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere ansatt i helsevesenet sammenlignet med om de hadde hatt utdanning på videregående nivå. En enkel sammenligning for de første ti årene i yrkeslivet mellom høyskolegruppene og utdanning på videregående nivå viser at vanlige radiografer kommer ut med bare 2000 kroner mer per måned enn de hadde gjort om de kun hadde hatt utdanning på videregående nivå. Det er ikke store forskjellen etter typisk tre års utdanning og med en bachelorgrad på lomma. Grunnen er selvsagt: Radiografer og andre høyskolegrupper har studielån som må betjenes og som alene tar om lag én månedslønn av årlig inntekt.

18

Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF. FOTO: SVERRE JARILD

De fremste forsvarerne av frontfaget er ofte de samme som forsvarer og tar til orde for et sterkt offentlig helsevesen. Frontfaget skal kunne allokere arbeidskraft dit samfunnet trenger det, som det heter: Spørsmålet som til nå er ubesvart, er om en rigid praktisering av frontfaget, slik vi har sett, i det hele tatt vil kunne allokere arbeidskraft slik, når nå helsetjenestene trenger flere hender fremover.

Politikere av ulike valører har pekt på at vi har mer enn 600 000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet, og at noe av arbeidskraftbehovet bør løses gjennom å legge til rette for at flere av dem må inn i arbeidslivet. Skal vi få det til, må lønnsnivået såpass mye opp at de som er utenfor arbeidslivet, nå ser seg tjent med å delta i arbeidslivet.

Jeg tror oppslutningen om et sterkt offentlig helsevesen vil avta om ikke det offentlige helsevesen leverer kvalitet og tilgjengelighet for pasientene. Det kan helsevesenet bare gjøre dersom man klarer å tiltrekke seg kompetanse gjennom å være konkurransedyktig på lønn.

Helse- og omsorgsektoren kommer til å vokse uansett i årene som kommer, det må den for å ta hånd om alle oppgavene som kommer som følge av en aldrende befolkning.

«Leverer ikke det offentlige, vil private tilbud presse seg fram.»

Om veksten skal komme i offentlig eller privat regi, er også avhengig av hvem som tilbyr best lønns- og arbeidsvilkår fremover. Leverer ikke det offentlige, vil private tilbud presse seg fram.

Dersom frontfaget legger begrensninger slik at lønnsnivået ikke kan økes kraftig i de offentlige helsetjenestene med den følge at sykehusene ikke klarer å skaffe folk, så vil det vilkårlig svekke de offentlige tjenestene. bent.r.mikalsen@radiograf.no

HOLD PUSTEN 2/2026

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 17. april 2026, skriv «Kryssord HP 2» i emnefeltet.

NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet.

På side 27 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

HOLD PUSTEN 2/2026

19

ALDERSESTIMERING

Ny MR-metode for å estimere alder Norske forskere har som de første i verden utviklet en MR-metode hvor de kan måle det totale volumet på de ulike vevstypene for jekslene. Dette kan bidra til å estimere om en person er eldre enn 18 år.

TEKST: TONE AGUILAR

– Det har vært mye kontrovers rundt aldersvurdering, og derfor tenkte jeg det var etisk riktig å forske på nye strålingsfrie og mer objektive metoder som samtidig kunne gi mer kunnskap om barn og unge voksnes normale vekst og utvikling, sier Mai-Britt Bjørk til Hold Pusten.

Hun er tannlege og forsker ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo.

I forbindelse med hennes doktorgrad utviklet hun med et forskerteam den nye MR-metoden, som har blitt omtalt på forskning.no, som tidligere er blitt omtalt på forskning.no.

– Det er ikke bare for asylsøkere aldersvurdering er aktuelt. Det er ganske mange andre områder der alderen er avgjørende, fortsetter Bjørk.

– Vi har en 14- og 16-års aldersgrense som er viktig med tanke på straffeutmåling av gjerningsperson eller fornærmede i saker som overgrep, menneskehandel, barnearbeid og barnebruder. Aldersjuks i ungdomsidrett har også internasjonalt blitt et økende problem. Selv om vi på grunn av biologiske forskjeller aldri kan bli helt sikre på en persons alder, spesielt ikke når det gjelder 18-års grensen, vil det i hvert fall bli en mer etisk rett vurdering hvis vi klarer å utvikle flere objektive metoder for aldersvurdering.

De første til å gjøre dette I dag skal alder i utgangspunktet vurderes via røntgen av tenner og håndrot.

– Men håndrotrøntgen er det ingen som vil utføre, derfor blir alderen vurdert ut fra røntgen av en visdomstann, påpeker tannlegen.

I doktorgradsprosjektet hennes tok de

20

MR av første, andre og tredje jeksel, det vil si seksårs- og tolvårsjeksel og visdomstann.

– Vi klarte faktisk å gjøre volummålinger av de ulike tannvevene som en tann er bygd opp av, forteller Bjørk.

– Det er det ingen andre som har klart før, så vi er de første til å utvikle en MR-protokoll som er dedikert for segmentering av volumet til de ulike tannvevene.

I utviklingen av MR-sekvensen hadde radiografene en svært viktig rolle, forteller hun, og spesielt fremhever hun jobben MR-radiograf Mari-Ann Haugland gjorde.

– Da Bjørk tok kontakt med meg tilbake i 2018 i forbindelse med at hun hadde et doktorgradsprosjekt hvor hun hadde tenkt å benytte MR til å avbilde tenner, var jeg først skeptisk, forteller Haugland til Hold Pusten.

– Fordi dette var ikke noe vi drev med til daglig.

Bjørk la frem prosjektet sitt ved røntgenavdelingen ved Aker sykehus hvor Haugland jobbet på den tiden.

– Og da vi bestemte oss for å involvere oss, var det meg som fagradiograf på MR som fikk ansvaret for å finne en metode hvor vi kunne gjøre dette, fortsetter radiografen, som i dag jobber på Rikshospitalet.

Hun forteller at en motivasjon for å bli med på dette samarbeideidet var tanken på å kunne estimere om en person er over eller under 18 år med tanke på hvilke rettigheter og juridisk situasjon dette impliserer.

Prøving og feiling De første undersøkelsene, forteller Haugland, ble gjort med Bjørk selv som prøvekanin.

– Vi testet ut hvilket utstyr vi skulle

ILLUSTRASJONSFOTO: AJ WATT/ISTOCK

bruke, hvilke MR-serier og så videre, forklarer Haugland.

MR-sekvensen de valgte å bruke, var en 3D T2 Space.

– Og det var fordi dette var en sekvens vi hadde benyttet tidligere på små strukturer og som er tilgjengelig på alle MR-maskiner, fortsetter radiografen.

– Fordi tanken vår var at dette var noe som skulle være reproduserbart og at det skulle kunne tas på enhver MR-maskin.

De valgte å gjøre sekvensen på en 1,5 T MR-maskin, rett og slett fordi det er de som brukes mest.

– Når vi først skulle utvikle en

HOLD PUSTEN 2/2026

MR-metode, er det greit å utvikle den for de MR-maskinene det faktisk er flest av, sier hun.

Både Bjørk og Haugland sier riktignok at metoden ble til gjennom prøving og feiling.

– Det oppsto noen utfordringer underveis, medgir Haugland.

– Og det første som skjedde, var at når vi skulle segmentere tannvevet, klarte vi ikke å skille mellom tenner oppe og nede i munnen. Det var fordi tennene lå inntil hverandre og hadde samme signal.

For å løse dette prøvde de ut ulike materialer for å skille over- og underkjeven.

– Samtidig ville vi at det skulle hjelpe til med å stabilisere bittet, da det er vanskelig å

HOLD PUSTEN 2/2026

ligge helt i ro, sier radiografen.

– Vi prøvde med ulike avtrykksmaterialer som tannleger bruker, og til og med Hubba Bubba, men det som fungerte til slutt, var bomullsruller fylt med litt vann.

Hun forklarer at de testet ut mange forskjellige vannmengder i bomullsrullene.

– Vi måtte finne den vannmengden som ga nok signal for å kunne skille tennene fra hverandre, fortsetter hun.

– Det kunne heller ikke være for mye vann fordi da tok vannsignalet overhånd på bildene.

Det ble følgelig mange runder med prøving.

– Og det var flere av mine radiografkolleger som meldte seg som prøvekaniner i denne runden, forteller Haugland og understeker at det var veldig bra å jobbe i et miljø med så dedikerte kolleger.

– Vi hadde dessuten mye moro mens vi testet ut dette, legger hun til.

En avveining mellom tid og oppløsning MR-sekvensen de endte med, tar fem minutter og fire sekunder.

– Vi trengte å få så høyoppløselige bilder at vi kunne telle antall voxler for å beregne volum, sier Bjørk.

– Samtidig, så lenge du har med barn og unge voksne å gjøre, kanskje også

21

ALDERSESTIMERING – Resultatene vi analyserer, ser veldig spennende ut, sier hun.

Positivt nytt

Mai-Britt Bjørk.

Mari-Ann Haugland.

deltagere med PTSD som har vært utsatt for masse, så er det anbefalt at skann-tiden skal være under seks minutter. Vi kunne fått enda bedre oppløsning på bildene, men da økte skann-tiden til syv minutter og tretten sekunder, så derfor valgte vi heller kortere skann-tid.

Haugland peker på at høyere oppløsning på MR-bilder betyr at man mister signal som man må ta igjen ved å forandre andre parametre, som tid – som betyr mer tidkrevende serier.

– Og det er ikke så heldig fordi man må ligge helt stille, og hvis man ikke klarer det, blir bildene uskarpe, og da forsvinner litt poenget med at man skal ha høy oppløsning, sier hun og utdyper: – Vi testet derfor litt forskjellig og var nede i en voxel-størrelse på 0.3, men det var da skanntiden var på over syv minutter. Disse bildene ble veldig fine, men i MR-sammenheng sier man ofte at serier ikke skal være over fem minutter fordi sannsynligheten for bevegelse blir større med lengre opptakstid. Derfor landet vi på en voxel-størrelse på 0.37, og det var den som tok fem minutter og fire sekunder.

mellom tannvevenes volum og deltagernes kronologiske alder. Et helt nytt statistisk rammeverk ble utviklet for å estimere om en person var eldre enn 18 år.

– Vi hadde en veldig god statistiker med på laget, og han hjalp oss med dataene og fant en sterk statistisk sammenheng mellom volum av tannvev og kronologisk alder, poengterer Bjørk.

– Kombinasjonen som inkluderte visdomstannen, presterte best, men selv uten den var presisjonen høy, opptil 99 prosent.

Det viktigste funnet var at flere ulike kombinasjoner av jekslene ga gode resultater.

– Dette gjør metoden mer robust, selv om én eller flere tenner mangler, presiserer forskeren.

Hun sier derfor at metoden har et stort potensial, men at det trengs mer forskning før den kommer til å bli brukt i praksis.

– Studien vår er liten og har begrensninger som at vi hadde lik etnisitet og dobbelt så mange jenter som gutter, sier hun.

– Derfor er vi avhengig av et internasjonalt samarbeid og flere studier.

Selv forsker hun også videre på temaet. Blant annet er hun engasjert i en pilotstudie hvor de kombinerer resultatene fra fire ulike metoder for aldersvurdering: hjernealder, DNAmetylering, håndrotrøntgen og MR tenner.

FOTO: PRIVAT

Sterk sammenheng MR-metoden som de utviklet ble brukt på 99 deltakere, som var unge i alderen 14 til 24 år.

Av disse ble det tatt MR for å segmentere tannvevet til de tre bakerste jekslene, og etterpå ble det brukt statistisk analyse for å se på sammenhengen

22

FOTO: PRIVAT

Leder i Norsk Radiografforbund Bent Ronny Mikalsen uttrykker også overfor Hold Pusten at han synes Bjørks forskning er interessant.

– Og det ser ut til at MR-metoden de har utviklet, har potensial til å fastslå alder mer nøyaktig enn metoder brukt til nå, uttaler han.

Dersom mer forskning bidrar til å bane vei for at metoden kan bli en standard tilnærming, kan den være det som løser opp i en noe fastlåst situasjon rundt aldersbestemmelse, spesielt innen asylfeltet, sier forbundslederen, men minner om: – MR er generelt en av de modalitetene som er presset på kapasitet, og MR på aldersbestemmelse vil komme i tillegg til alt annet, soer han og legger til: – Men i utgangspunktet er dette positivt nytt om aldersvurdering.

– Grip sjansen Haugland mener også MR-metoden de har utviklet, har et stort potensial.

– MR er hele tiden i utvikling, presiserer hun.

– Det kommer for eksempel nye maskiner med nye akselerasjonsteknikker som gjør at skanntiden kan reduseres eller man kan få høyere oppløsning.

Men metoden vår er robust og kan ligge i bunn og utvikles videre i tråd med MR-utviklingen.

Og til alle radiografkolleger som blir spurt om å være med og utvikle nye metoder, sier hun: – Grip sjansen! Det er mye jobb og man vet ikke hva resultatet blir, men det er morsomt å være med på og man får brukt radiografutdanningen sin, trekker hun frem.

– Så jeg er veldig glad jeg sa ja.

Hun synes også det var fint at Bjørk var opptatt av at hun også skulle være med som medforfatter i studiene.

– For vi radiografer bidrar med bilder og lager sekvenser til flere studier, men vi burde kanskje være flinkere til å si fra om at vi bør være mer med som medforfattere også, sier hun. post@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 2/2026

tenkbyra.no

Godt innhold til kaffen Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg

MR AV PLACENTA

Du finner den omtalte studien her.

3D-volum av morkake og barn som er generert når alt er tracet.

ALLE MR-BILDENE ER TATT AV VIGDIS HILLESTAD.

Måler placenta med MR Med MR har forskere ved Ahus som de første i verden sett på størrelsen på morkaken underveis i svangerskap.

TEKST: TONE AGUILAR

– Ved Ahus har vi studert morkaken i 15 år, men da etter at barnet er født, sier Helene Fjeldvik Peterson til Hold Pusten.

24

Hun er stipendiat ved Universitetet i Oslo og gynekolog ved Ahus, og hun forteller at de har sett en sammenheng mellom størrelsen på morkaken, hvordan barnet har det i magen, og ulike utfall for hvordan barnet har det etter fødsel.

– Derfor ønsket vi å studere morkaken mens graviditeten fortsatt pågår, påpeker hun og fortsetter: – På fødeavdelingen gjør vi mange målinger med ultralyd hvor vi ser på hvordan barnet har det, og vi måler morkakefunksjon indirekte. Men vi klarer ikke

å måle selve størrelsen på morkaken med ultralyd.

Hun sier at de har forsøkt med 3D-ultralyd og vanlig 2D-ultralyd.

– Men man har ikke klart å måle hele morkaken fordi den har litt ulik form, den ligger forskjellig til, og barnet kan ligge i veien, forklarer hun.

De valgte derfor å gjøre en MR-studie hvor de tok MR av hundre gravide to ganger i løpet av svangerskapet, i uke 27 og 37, for å måle morkakestørrelsen. Studien ble publisert i tidsskriftet Placenta.

HOLD PUSTEN 2/2026

Sagittalsnitt, uten tracing.

Lagde vekstkurve Med MR kunne de måle både morkaken og barnets volum.

– Vi brukte målingene blant annet til å teste hvor godt ultralyd-målene passer med MR, og da så vi at det ikke passet helt, sier Peterson.

– Og så lagde vi vekstkurver for hvordan morkaken vokser i svangerskapet fordi det har man ikke visst, samt at vi har sett på størrelsen på morkaken og hvordan barnet vokser videre i svangerskapet.

Hun forteller at både det å ha for liten og for stor morkake kan være risikabelt.

– Tanken er at forholdet mellom barnet og størrelsen på morkaken kan gi oss nyttig informasjon om hvordan barnet har det, påpeker hun.

– For når vi måler barnet, så vet vi ikke om barnet er så stort som det skal være, selv om det er gjennomsnittlig stort, så kan det hende at barnet egentlig skulle vært større.

Og da tenker vi at størrelsen på morkaken kan si oss noe om det.

De sammenlignet også størrelsen på morkaken med størrelsen etter fødsel.

– Og der ser vi at størrelsen ikke er det samme, uttaler forskeren.

– Morkaken er mye større når den er inne i magen enn etter at barnet er født.

I tillegg ser man at de som blir født med planlagt keisersnitt og som ikke har hatt rier og morkaken er tatt rett ut, der er morkaken

HOLD PUSTEN 2/2026

Samme snitt som bilde nummer 1, men her er det tegnet omriss av morkake og barn.

større enn om man går gjennom en vaginal fødsel.

Gradient-ekko-sekvenser En av de andre forskerne som var med i studien, er radiolog ved Ahus Vigdis Hillestad, og hun forteller at da de utarbeidet protokollen for MR-undersøkelsene hvis hovedmål var å måle morkakevolum, så var det viktigste å få en god fremstilling av morkaken med en forholdsvis rask sekvens.

– Spesielt var vi interessert i overgangen mellom morkaken og uterinveggen da denne har en del å si når vi tracer ut morkaken, sier hun til Hold Pusten og fortsetter: – I tillegg ville vi unngå å gi kontrast, så derfor falt valget på gradient-ekkosekvenser som er relativt kjappe.

Selve MR-sekvensen som målte morkakevolumet, tar kun ti minutter fra de legger opp til de er ferdig.

– I begynnelsen tok vi flere sekvenser for også å se på andre ting, men på slutten tok vi bare denne sekvensen for å måle morkakestørrelse, presiserer hun.

– Og vi fikk en god fremstilling av morkaken, pluss at vi også fikk en veldig bra oversikt over barnet. Så i et etisk perspektiv blir det viktig å ikke overse alvorlig sykdom.

Når det gjelder tolkningen av MRbildene, ble de primært gjort av Hillestad.

– Vi er ikke de første i verden som ser på MR av morkake, men det er ikke noe som gjøres mye, sier hun.

– Så man måtte sette seg litt inn i det i starten. Men ellers så var det tidkrevende fordi det var mellom 30 og 50 snitt for å dekke hele morkaken, og i hvert snitt måtte vi tegne manuelt rundt morkakens omriss.

Hun forteller at en annen del av prosjektet går på å utvikle en KI-programvare i samarbeid med firmaet NordicCad som kan tolke MR-bildene av morkaken på under ett minutt.

Noen ligger på siden Når det gjelder selve MR-opptakene som inngikk i studien, var det en gruppe radiografer som tok disse. En av dem er Heidi Hamill Gorman, MR-radiograf ved Ahus og doktorgradsstudent ved OsloMet. – Det største problemet vi opplever knyttet til denne pasientgruppen, er å få dem til å ligge på ryggen, sier hun til Hold Pusten.

– Som gravid, spesielt hvis de er litt lenger ut i svangerskapet, får de litt ubehagsfølelse og kanskje øker det klaustrofobi.

Hun mener derfor det er viktig å tenke litt utenfor boksen og for eksempel la gravide ligge på siden i MR-maskinen.

– Hvis de fremdeles klarer å ligge på ryggen, så er det stort sett å legge en stor

25

MR AV PLACENTA

«Tanken er at forholdet mellom barnet og størrelsen på morkaken kan gi oss nyttig informasjon om hvordan barnet har det.» knepute under beina, samt legge støtteputer under coil på lår og bryst og å sørge for at de ligger så komfortabelt som mulig, fortsetter hun.

– Og så kan man legge coilen på toppen av putene fordi det kan bli veldig ubehagelig for de gravide hvis det blir for stort trykk på magen.

I tillegg sier Gorman at noen av kvinnene var bekymret for om MR-undersøkelsen var trygg for barnet.

– Vi radiografer måtte derfor i større grad betrygge og overbevise dem om at dette var greit og trygt, medgir hun.

Heidi Hamill Gormann.

FOTO: PRIVAT

2 for 1 Fra Gorman var med å ta MR-bildene i studien, synes hun prosjektet var spennende, og hun tok selv en mastergrad relatert til dette. Nå driver hun på med en doktorgrad.

– I masteroppgaven sammenlignet jeg morkake-volumet med perfusjons- og diffusjonopptak, forteller hun og forsetter: – Mens nå i doktorgraden ser jeg egentlig bare på perfusjon og diffusjon. Jeg studerer en gammel MR-teknikk, IVIM-teknikken,

26

Vigdis Hillestad.

Helene Fjeldvik Peterson.

hvis utvikling gjør at man i dag får mer ut av den enn tidligere, samt at den prøves ut på nye bruksområder som morkaken.

Hun forklarer videre at dette er en avansert diffusjonsteknikk, og at hun prøver å samle standard-data for å se hva som er normale perfusjons- og diffusjonsmålinger i morkaken.

– Vanligvis når vi tar diffusjonsbilder på MR, så er det også perfusjon til stede, sier radiografen.

– Men det blir på en måte slukt i hele dette diffusjonssignalet, derfor er det vanskelig å skille dem fra hverandre. Velger vi riktige innstillinger på maskinen i form av b-verdier, så kan vi riktignok plukke ut perfusjonen fra diffusjonen. Så da blir det på en måte 2 for 1 ut av samme opptak.

Hun understreker at man ikke får et eget perfusjonsbilde med en gang, fordi bildene først må bearbeides.

I fremtiden tror hun IVIM-teknikken kan brukes som et hjelpemiddel ved enkelte problemstillinger.

– For det er som et perfusjonsopptak uten bruk av kontrastmiddel, og dette er en fordel for gravide hvor man skal unngå å gi kontrast hvis man kan, medgir hun.

Alle tre peker riktignok på at MR er ressurskrevende både når det gjelder tid og kostnad, og at det er en viktig årsak til at det ikke brukes mer.

– Vi tenker derfor at man bør utvikle ultralyden, uttaler gynekolog Peterson og understreker at de nå har gående et samarbeid med Sintef for å prøve å utvikle en ultralydmetode for å kunne måle morkaken.

I dette prosjektet måler de morkaken med en ultralydprobe som har en sporingssensor som gjør at maskinen skjønner hvor morkaken er.

– Vi har brukt maskinlæring, en form for kunstig intelligens, til å lære opp maskinen i hvordan morkake-vevet ser ut, forklarer hun.

– Slik at man kan sveipe ultralydproben over magen, og så kan maskinen gjenkjenne hva som er morkake og komme med volumet. Og flere av disse damene har også tatt MR, slik at vi sammenligner dette med MR-målene.

De håper derfor at dette kan bli en enda lettere måte å beregne morkakens volum på.

– Det vi ikke har studert ennå, er morkakestørrelsen under svangerskapet og hvordan det går med barnet etterpå, presiserer Peterson og legger til: – Da må man ha veldig mange kvinner, og det vi tenker, er at hvis vi får på plass denne ultralydmetoden, kan vi virkelig begynne å studere mange gravide. Så det er derfor vi prøver å utvikle denne ultralydmetoden før vi studerer mer hva morkakestørrelsen egentlig har å si. post@holdpusten.no

FOTO: PRIVAT

Utvikler ny ultralydmetode Både Gorman, Hillestad og Peterson sier at det stadig oftere gjøres MR av gravide.

– Man bruker det spesielt for å se på avvik hos fostre eller for å se om morkaken har vokst gjennom livmorveggen, sier Peterson.

– Og her er det nå en fordel for radiologene å ha referansemål for morkakestørrelse, noe de ikke hadde før.

FOTO: AHUS

HOLD PUSTEN 2/2026

KRYSSORDLØSNNG UTEN RASTER VED HANS FLAATA OG MARIO GAARDER (TEGNING)

Du vet du er radiograf når ...

Du glemmer å si «pust igjen».

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 12 000* radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no *TALL FRA KANTAR

Hvem stakk av med seieren sist?

Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 1 ble Linn Iren Rise Lied, Nesoddtangen, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Prøv deg på det ferske kryssordet på side 19.

HOLD PUSTEN 2/2026

Hold Pusten 1/2020

31

27

MIN ARBEIDSPLASS

Radiograf ved legevakten i Oslo VED SIGRID SYNNØVA ELDEGARD OG INE KATRINE KVINNSLAND

L

egevakten i Oslo er en av Europas største og mest moderne legevakter.

Etter 123 års drift i Storgata 40 i sentrum åpnet den nye legevakten lenger nord i Oslo dørene i november 2023.

Bygget deles i to: Skadelegevakten som er en del av det statlige Oslo universitetssykehus (OUS), og den kommunaleide Allmenlegevakten.

Seksjon for radiografi er organisert under Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved OUS og tilbyr døgnkontinuerlig drift. Pasientene kommer hovedsakelig fra Skadelegevakten – rundt 90 prosent.

De resterende kommer fra Ortopedisk poliklinikk og Allmenlegevakten.

Røntgenseksjonen brer seg over to etasjer, der første etasje mottar akuttpasienter og andre etasje har elektiv drift. Her tilbys røntgen, CT og MR primært innen ortopedi, men også thorax- og abdomenundersøkelser. Seksjonen tilbyr også CT nevroundersøkelser av caput, cervicalcolumna og ansiktsskjelett uten kontrast. Statistisk sett øker mengden undersøkelser år for år.

I 2025 ble det utført i underkant av 95 000 radiologiske undersøkelser ved seksjonen, som utgjør rundt 7900 undersøkelser i måneden.

«Til Ortopedisk poliklinikk kommer pasienter fra hele landet, og for denne avdelingen tilbys ulike spesialundersøkelser med ortopediske problemstillinger.»

Pasientene som oppsøker legevakten, får rask undersøkelse og behandling av forskjellige skader under samme tak.

Behandlingsforløpet ved Skadelegevakten er som følger: Pasientene triageres etter skadens alvorlighetsgrad, og blir deretter undersøkt med bildediagnostikk. Så blir

28

de behandlet med reponering, gips og ny røntgenundersøkelse, samt eventuell operasjon. De som tilhører Oslo, følges videre opp for kontroller.

Til Ortopedisk poliklinikk kommer pasienter fra hele landet, og for denne avdelingen tilbys ulike spesialundersøkelser med ortopediske problemstillinger.

Man kan kalle andre etasje et ortopedisk spesialistsenter.

«Et overordnet mål for seksjonen er å være best i landet innen ortopedisk radiologi, og vi jobber kontinuerlig med kvalitetsarbeid.»

Ansatte Antall ansatte ved seksjonen har doblet seg de siste ti årene. I dag har vi førti faste stillingshjemler, hvorav tretti radiografer går i tredelt turnus. Seksjonen har seks fagradiografer, en beskrivende radiograf samt en røntgenekspedisjon med tre sekretærer.

Seksjonen har flere ekstravakter, både studenter og radiografer fra andre seksjoner i OUS. Seksjonen har dessuten muskelskjelettradiolog til stede tre–fire dager i uka.

Aldersspennet ved seksjonen strekker seg fra nyutdannede tidlig i tyveårene til radiografer med over førti års fartstid.

Vi er dessuten veldig heldige og fornøyde med å ha en balansert fordeling av kjønn ved seksjonen. Arbeidsmiljøet er godt og inkluderende, og radiografene jobber aldri alene på lab. Vi samarbeider med andre røntgenseksjoner i OUS og har mulighet for å utveksle personell ved behov.

Et overordnet mål for seksjonen er å være best i landet innen ortopedisk radiologi, og vi jobber kontinuerlig med kvalitetsarbeid. Fagradiografene samarbeider tett med radiologer, fysikere og leverandører i tillegg til samarbeidende avdelinger på huset. Radiografene har gode muligheter til å utvikle seg faglig, og flere ansatte har eller tar videreutdanninger

FOTO: NIKOLAI KOBETS FREUND/OSLO KOMMUNE.

og mastergrader. Vi bidrar dessuten med undervisning ved OsloMet, og vi har flere ansatte som foreleser jevnlig på Norsk Radiografforbunds skjelettkurs.

Silje Klausen tok videreutdanning som beskrivende radiograf i 2009–2010. Siden har hun jobbet som beskrivende radiograf ved seksjonen. Hun beskriver røntgenbilder av voksne pasienter henvist fra Skadelegevakten på lik linje med radiologer. Hennes kompetanse er en essensiell ressurs på avdelingen både for nye og mer erfarne radiografer, og hun er et bindeledd mellom radiografer og radiologer.

HOLD PUSTEN 2/2026

«M arbeid in splass » er en radiolo stafett der giske og virk somhe avdelinger ter pre seg se lv, o senter er neste. g deretter u tfordre Denne r gan lese om radiog g kan du rafene arbeid som er ve vakten d legei Oslo.

Samarbeidet mellom fagradiografer, beskrivende radiograf og radiologer er med på å gjøre alle radiografene gode.

Det bidrar dessuten til å holde faget og kvaliteten på undersøkelsene vedlike til det beste for pasientene.

Etter vår mening er det å ta røntgenbilder en kunst, og vi setter vår ære i å ta de beste røntgenbildene!

Arbeidsmiljø Vi er opptatt av å ha et godt miljø på jobb, men finner også sammen utenom arbeidstid. Lønningspils er alltid hyggelig, og da er det gjerne godt oppmøte. Våren 2025 dro gruppen til Gøteborg. Turen ble en

HOLD PUSTEN 2/2026

stor suksess for samholdet og skal gjentas i 2026, i håp om at det blir en tradisjon.

Det er høyt under taket hos oss, og det skal føles trygt å snakke om opplevelser som har satt preg. Samtidig er det rom for en intern form for humor, og vi kan le av det meste. Å vite at man har hverandre er viktig for å sikre at man har det godt på jobb, og for å ta hverandre gjennom både det tøffe og det gode.

Radiografene har mulighet til å rullere mellom flere ulike laber og modaliteter.

Legevakten er et sted der ingen dager er like, og radiografene stilles stadig overfor både faglige og menneskelige utfordringer.

Vi har et godt tverrfaglig samarbeid med

leger, sykepleiere, hjelpepleiere, gipsteknikere, ambulansepersonell og vektere. I akuttsløyfa i første etasje henter radiografene selv pasientene fra pasientrom til de tre radiologiske labene. På nettene er det normalt to radiografer på jobb som utfører bildediagnostiske undersøkelser. I perioder med ekstra pågang er vi tre radiografer på natt. Dette kommer godt med, siden det er radiografenes oppgave å transportere pasienter mellom vår avdeling og henvisende avdelinger. Flere av pasientene på nattestid og i helg er ofte ustø på beina eller nærmest bevisstløse, ofte koblet til rus. Det gir en ekstra trygghet i å være flere på jobb i tillegg til å ha sikkerhetsalarm til vekterne.

29

MIN ARBEIDSPLASS

MR-fagradiografer Anita Sjøenden og Lise Charlotte Aune på MR-laben. Lise jobber til daglig på Ullevål og var på utlån hos oss denne dagen.

Beskrivende radiograf Silje Klausen er en viktig ressurs ved seksjonen.

Kort oppsummert kommer det alt fra knall og fall til voldstraumer, psykiatri, pasienter med politieskorte, de som ikke har et annet sted å være, og alt imellom.

En helt vanlig dag på jobben For lettere å visualisere driften supplerer vi med et eksempel. Ved mistanke om skulderluksasjon prioriteres pasienten opp i pasientkøen og får derfor rød triage i DIPS. Pasienter med rød triage skal få bilder og behandling fortest mulig.

Henviser sender henvisning og røntgenlaben klargjøres. Radiografene henter pasienten, som følges eller trilles inn av oss.

Situasjonen krever ofte to radiografer for å stabilisere armen samtidig som røntgenrøret posisjoneres. Hvordan bildene tas, vurderes etter pasientens tilstand.

Etter endt undersøkelse sendes bilder

30

til Sectra. Pasienten fraktes deretter tilbake til rom, og det gis beskjed til henviser dersom det foreligger luksasjon.

Reponeringsforsøk utføres av skadeteamet straks etterpå, og postreponeringsbilder tas i samme stil. Disse pasientene er ofte redde og meget smertepreget. Som radiografer er vår viktigste oppgave foruten selve røntgenbildet å sørge for at undersøkelsen oppleves trygg for pasienten.

Røntgen skal i høyest grad ikke assosieres med å føle seg overkjørt i sin situasjon.

Kommunikasjon er viktig, men det er også viktig å sikre at kommunikasjonen vi gir mellom oss radiografer treffer pasienten på en inkluderende måte.

Utstyr og laboratorier Ved innflytning i 2023 var vi så heldige å få det meste av utstyret nytt, og

røntgenseksjonen har i dag åtte laboratorier i store, lyse lokaler. I første etasje står en Samsung GC85A røntgenlab, som er åpen fra klokken 08-22. Den står nær hovedinngangen og er en del av legevaktens «Grønn sløyfe»-konsept. Hit kommer hovedsakelig pasienter med lettere skader og grønn triage, så pasientene her skal klare å forflytte og kle av seg selv. I grønnsløyfa får pasientene rask undersøkelse og behandling og slipper å «konkurrere» i kø med mer akutte og alvorlig skadde pasienter.

Lenger inn i bygget finner vi akuttsløyfa med døgnåpen drift. Her finnes to Siemens Ysio Xpree røntgenlaber, samt en Siemens Edge Plus CT fra 2018 som ble med på flyttelasset fra Storgata. På disse labene undersøkes mer komplekse skader som ofte kommer med ambulanse, samt røntgen thorax- og abdomenundersøkelser henvist fra Allmennlegevakten.

For kontrastkrevende undersøkelser sendes pasientene videre til sykehus. Pasientene på akuttlabene krever mer tid, og skal ofte innom både røntgen og CT for å kartlegge brudd og- nevroskader.

I akuttsløyfa har vi en «fast-track»ordning. Pasienter med feilstilte ankler og mulig FCF meldes inn til Skadelegevakten via AMK mens de er på vei. De kommer så rett inn til røntgen fra ambulanseinngangen for hurtig undersøkelse sammen med lege og ventende ambulansepersonell.

Dette gjør at pasienter med positive funn

HOLD PUSTEN 2/2026

Mye kan skje på vakt. Vekterne gjør at radiografene kan føle seg trygge på jobb. Fra venstre Tom Blomquist, Kristian Johnsgaard og Sigurd Valur Arnason

kan fraktes direkte videre til sykehus for rask behandling.

I andre etasje har legevakten elektiv drift åpen kun på dagtid. Vi har en Decotron røntgenlab, der vi utfører det meste av kontroller og oppfølging av bruddskader. Vegg i vegg står en Siemens Multitom RAX lab med mulighet for gjennomlysning som er forbeholdt pasienter henvist fra ortopeden. Laben har dessuten CBCT-funksjon med kontinuerlig opptak, der man kan ta CT-bilder av ankler og føtter med belastning. Videre har vi en Siemens Force CT-maskin og en Siemens Vida 3T MR-maskin. Begge laber brukes til det meste av ortopediske undersøkelser av pasienter henvist fra Skadelegevakten og Ortopedisk poliklinikk. Vi kan med andre ord kalle oss nerder innen ortopedi!

«På mange måter kan vi kalles byens speil, og alle som kommer hit, får hjelp.»

Radiografene registrerer fortløpende henvisninger som kommer inn til grønnsløyfe, akuttsløyfe og røntgenkontroller på vakt. På dagvakter i hverdagene rullerer radiografene på rollen som ansvarlig radiograf. Ansvarlig radiograf registrerer henvisninger og setter opp undersøkelsene på riktig lab, samt kommuniserer over begge etasjer og ut til samarbeidende

HOLD PUSTEN 2/2026

Fagradiografer Sahira Khan og Lavnish Dutt demonstrerer hvordan belastningsbilder med CBCT tas.

avdelinger. Denne rollen har også et ekstra ansvar ved brann- og katastrofealarm samt ved nedetid i systemer. Seksjonen har dessuten egne sekretærer som primært setter opp og kommuniserer med pasienter til undersøkelser i andre etasje.

«So you think you can gå på glatta» Legevakten er et arbeidssted som definitivt preges av og tilpasser seg sesongen og tiden vi befinner oss i. De varme månedene byr på kuttskader på stillehavsøsters, sportsskader og alt av skader som kan knyttes til uteliv og varme. I vårperioden er venterommene fulle av russ som nærmest flytter festen inn på Skadelegevakten om nettene. Skolestarten byr på fadderuker og en haug håpefulle unge som kanskje har dratt den litt langt. Hver

vinter kommer nysnø og speilglatte forhold tilsynelatende like overraskende på Oslos befolkning. Vi kan selv ense hvor travel arbeidsdagen blir basert på hvor glatt turen til jobb er. Ikke uten grunn er slagordet til Skadelegevakten «So you think you can gå på glatta». Juletiden byr også på travle vakter på legevakten.

Skjer det noe i byen er det nærmest garantert mye pågang på legevakten – det være seg konserter, festivaler, sportsarrangementer og lignende. For eksempel blir Tons of Rock og Pride arrangert samtidig hvert år. Dette fører til en kombinasjon av mørkkledde rockere og fargerike pridemennesker sittende på samme venterom i påvente av hjelp. Under Norway Cup i august vet vi som jobber på legevakten, at det bare er å forberede seg på at mange av pasientene som kommer inn er av den

31

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært:

En del av gjengen. Bak fra venstre: Fagradiograf Anita Sjøenden, radiograf Ingerid Hoddevik Vethe, beskrivende radiograf Silje Klausen, radiografstudent Ariel Venaas, sekretær Eva Irene Stendan, sekretær Iris Anette Gullås Solbrekken, sekretær Nina Gundersen, radiografstudent Kawthar Zerouga, fagradiograf Sigrid Synnøva Eldegard og fagradiograf Lavnish Dutt. I midten fra venstre: Radiograf Kaspar Hennie Alamdari, radiograf Martin Tran, radiograf Sivert Høgset, radiograf Kristian Karstad, radiograf Angelika Santos Dolera, radiograf Mithuya Ratnam, fagradiograf Sahira Khan og radiograf Ine Katrine Kvinnsland.

Foran fra venstre: Radiograf Walid Eskender Osman, radiograf Sivethan Suganthan

yngre sorten. På mange måter kan vi kalles byens speil, og alle som kommer hit, får hjelp.

Et godt eksempel på typiske legevaktskader, er skader fra bruk av el-sparkesykler. Dette er skader som legevakten fører månedlig statistikk på.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt skader forårsaket av elsparkesykler i mediene de siste årene.

Blant annet gikk flere leger ved Skadelegevakten ut i 2021 og sa at noe måtte gjøres. Dette førte til at Oslo kommune samme høst satte inn tiltak for å redusere antall el-sparkesykkelskader. Statistikken viser at mengden slike skader ble redusert med 63 prosent etter at tiltakene fra kommunen ble iverksatt.

Fra 2023 doblet antallet el-sparkesykler i hovedstaden seg, og etter dette har

Her finner du Statens vegvesens analyse av data knyttet til El-sparkesykkelskader fra Oslo skadelegevakt.

32

mengden pasienter som skader seg på fremkomstmiddelet igjen økt.

TV-serie Noen fikk kanskje med seg «Skadelegevakten», der et filmteam følger hverdagen hos oss over en periode i 2024–2025. Dette ga befolkningen muligheten til å kikke bak fasaden ved å følge pasienter på Skadelegevakten. Leger og sykepleiere viser hvordan de vurderer skadeomfang, utredning og behandling av pasienter i alle aldre. Selv syntes de fleste av radiografene det var stas å inkluderes i dette, da en naturlig del av å skade seg er turen innom røntgen.

Avslutning Kort oppsummert er vi en godt sammensatt gjeng som er opptatt av kvalitet og pasientkommunikasjon i arbeidet vårt.

Det er dager der det føles som røntgenhenvisningene aldri tar slutt, og dager man opplever kjipe situasjoner. Her møter man en stødig gjeng som ønsker det beste både for hverandre og pasientene. Vi er stolte av arbeidsplassen vår, og jobber for å være gode på det vi gjør. post@holdpusten.no

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS Sør-Helgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus, UNN/Longyearbyen, Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, Harstad sykehus, stråleterapeutene som arbeider med brakyterapi på Radiumhospitalet, radiografene på barnerøntgen ved Haukeland universitetssjukehus, Betanien sykehus i Bergen, Radiumhospitalet, Kysthospitalet i Hagevik, Evidia Stavanger, Flekkefjord sykehus og Lærdal sjukehus.

HOLD PUSTEN 2/2026

KOMMENTAR

Ubekvemskabalen D

et er en realitet at en stor del av aktiviteten i helsetjenesten foregår på ubekvem tid. Slik har det alltid vært, og det vil vi aldri komme helt bort fra. Bildediagnostikk er en integrert del av akuttbehandlingen, noe som gjør turnusarbeid nødvendig. Vi ser en økende tendens til at radiografer ønsker seg bort fra turnusarbeid. Forskning viser at dette gjelder mange profesjoner innen helse.

Helsepersonellkommisjonen viser i NOU 2023:4 til en utvikling der helsepersonell i økende grad etterspør forutsigbarhet, bedre arbeidsvilkår og mer helsefremmende arbeidstidsordninger. Rapporten peker på at dagens turnusordninger gjør det krevende å rekruttere og beholde yngre arbeidstakere.

Hva kan være mulige løsninger for å gjøre turnusarbeid mer attraktivt?

Man kan forsøke å bruke økonomiske virkemidler, for eksempel høyere ubekvemstillegg. Eller man kan satse på økt grunnbemanning, noe som fordeler belastningen på flere. Begge tiltakene kan bidra, men begge innebærer betydelige kostnader. Helseforetakene er allerede økonomisk presset, og midlene til å ansette flere eller gi ansatte høyere tillegg er svært begrenset. I tillegg er det ikke bærekraftig å øke andelen yrkesaktive i helsevesenet ytterligere.

«Klare prioriteringer om hva som faktisk hører hjemme på natt og helg, og hva som med fordel kan flyttes til dag, kan gjøre en betydelig forskjell.» Ønsketurnus er en moderne og fleksibel måte å organisere arbeid på. Den gir større rom for individuelle ønsker og kan gi ansatte en følelse av mer kontroll over egen hverdag. I en tradisjonell turnus er vaktbelastningen jevnt fordelt. I en ønsketurnus kan belastningen – basert på de enkeltes ønsker – bli mer ulik.

Noen ønsker mindre ubekvem tid, mens andre kanskje ønsker mer. Selv om man ikke kan imøtekomme alle ønsker, kan

HOLD PUSTEN 2/2026

Her finner du den omtalte studien.

Atle Hegge er fagansvarlig radiograf ved St. Olavs hospital og vara i NRFs forbundsstyre.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

det være mulig å tilpasse turnusen bedre til den enkeltes behov. Ulempen er at ønsketurnus ofte er mer arbeidskrevende å planlegge, spesielt i avdelinger med mange turnusarbeidere.

«Quick return»-vakter, der man har mindre enn elleve timer hvile mellom vaktene, gir dokumentert dårligere søvn og økt søvnighet hos helsepersonell. En stor norsk studie publisert i tidsskriftet Sleep, viser at redusert forekomst av slike vakter reduserer søvnløshet og følelse av søvnighet på dagtid. Dette er viktig kunnskap vi kan ta med oss når vi utarbeider turnusplaner.

Kanskje ligger det også et potensial i å se nærmere på innholdet i ubekvemme vakter. For mange oppleves de tyngre enn nødvendig – ikke bare fordi arbeidet foregår på ugunstige tidspunkter, men fordi de er logistisk krevende samtidig som arbeidsmengden er uforutsigbar.

Klare prioriteringer om hva som faktisk hører hjemme på natt og helg, og hva som med fordel kan flyttes til dag, kan gjøre en betydelig forskjell. Når vaktene er tydeligere avgrenset, oppleves de ofte mer håndterbare og mindre slitsomme.

Vi vet også at mye bildediagnostikk ikke er til nytte for pasienten. Dette gjelder sannsynligvis også undersøkelser som bestilles som hasteundersøkelser. Dersom vi klarer å redusere unødvendig bildediagnostikk på ubekvem tid, vil det lette

belastningen på turnusarbeiderne.

En mer restriktiv tilnærming til hva vi utfører av bildediagnostikk totalt, kan også frigjøre tid på dagtid. Da kan flere hasteundersøkelser forskyves fra kveld og natt til dag, noe som gir mindre belastning på ansatte og trolig øker kvaliteten på arbeidet som utføres.

Mange peker på at teknologiske nyvinninger skal løse problemene våre.

De skal gjøre oss mer effektive og i stand til å håndtere flere pasienter uten at antall ansatte økes. Slik det ser ut nå, kan det virke som om mange teknologiske nyvinninger først og fremst gir oss nye muligheter for behandling og utredning – noe som er bra for pasientene, men ressurskrevende og kostbart for helsevesenet. Forskuttering av teknologi vi ikke har ennå, bør ikke bli en hvilepute.

«Forskuttering av teknologi vi ikke har ennå, bør ikke bli en hvilepute.»

Til slutt handler dette om helhet. Skal flere orke å stå i en jobb med ubekvem arbeidstid, bør vi kombinere flere små tiltak: tydeligere prioritering av hva som faktisk hører hjemme på natt og helg, mer helsefremmende turnusplaner, smartere bruk av ressursene og en vurdering av om undersøkelsene vi gjør, virkelig er til nytte for pasienten. Teknologi kan bidra, men er ingen erstatning for gode valg her og nå.

Vi går mot en framtid der helsepersonell blir en knapp ressurs. Nettopp derfor er det viktigere enn noen gang å legge til rette for at ansatte klarer å stå i jobb over tid – også i jobber som innebærer arbeid på ubekvem tid. Det er ikke nødvendigvis en enkel oppgave, men flere ulike tiltak kan til sammen bidra positivt. post@holdpusten.no

33

RÅDET FOR RADIOGRAFETIKK

La deg inspirere!

Vi i Rådet for radiografetikk ønsker å bruke spalten under vignetten «Etikk på agendaen» til å inspirere til refleksjon og åpen diskusjon på arbeidsplassen og kanskje rundt middagsbordet. Målet er ikke nødvendigvis at man skal finne et riktig svar, men å styrke felles forståelse, støtte hverandre i krevende situasjoner og bidra til tryggere etiske beslutninger i praksis.

Vi har utarbeidet en miniguide som kan brukes når du møter etiske dilemmaer i jobben. Den kan brukes som et refleksjonsverktøy og samtalestarter. Diskuter med kolleger, vær nysgjerrig og ta gjerne kontakt med oss.

Miniguiden bygger på de yrkesetiske retningslinjene for radiografer og stråleterapeuter, fra Norsk Radiografforbund og er i tråd med Den internasjonale kommisjonen for strålevern ICRPs etiske prinsipper for strålevern og beslutningsprosesser, slik de beskrives i ICRP Publication 157.

Her er vi samlet i NRFs lokaler i Rådhusgata i Oslo, fra venstre: Sima Sadeghi-Braathen, Ingrid Roen Hjort, Monica Solli og Julie Aurora Drøpping.

FOTO: ELISABETH NORRIDGE

ETIKK PÅ AGENDAEN I hvert nummer av Hold Pusten belyser Rådet for radiografetikk i NRF en situasjon som radiografer kan oppleve. Scenariene er basert på innsendte saker og egne erfaringer og skal være mest mulig realistiske og gjenkjennelige for radiografer flest.

Håpet er at dette vil føre til diskusjon om og refleksjon radiografrollen på arbeidsplassen.

Ultralydundersøkelse av somnolent pasient Radiograf assisterer radiolog under en ultralydundersøkelse av pasient som er somnolent etter smertestillende og beroligende medikasjon. Pasienten responderer tregt på tiltale, og radiograf er usikker på i hvilken grad pasienten har forstått informasjonen om undersøkelsen.

34

Undersøkelsen foregår uten kontinuerlig overvåkning av vitale parametere.

Underveis virker pasienten gradvis slappere og blekere, og radiograf blir bekymret for mulig blodtrykksfall. Samtidig pågår undersøkelsen som planlagt, med søkelys på å sikre diagnostisk kvalitet.

Hvordan bør radiografen vurdere eget ansvar for pasientsikkerhet og informert samtykke i en situasjon der pasienten er somnolent, og undersøkelsen gjennomføres uten tett overvåkning av vitale funksjoner?

HOLD PUSTEN 2/2026

CARLs KOMMENTAR

Takk for laget!

N

oe av det mest givende med å jobbe tett på en profesjon som ikke er ens egen, er å få innsikt i et fag du ikke kjenner dybden av. I det jeg er i ferd med å bytte jobb, har jeg de siste ukene reflektert litt over dette og hint.

Da jeg troppet opp i forbundets lokaler for snaut fire år siden, klar for første arbeidsdag, var det litt uklart for meg hvordan arbeidsdagen til en radiograf så ut. Sant å si sto det ikke helt klart for meg hva en radiograf var. Faget kjente jeg enda mindre til.

Siden den gang har jeg sett mange kompliserte maskiner, lyttet til mange faglige diskusjoner, og møtt mange av dere som utgjør profesjonen.

Jeg har lært meg at jeg ikke skal ha med meg noe som kan tiltrekkes en magnet inn i et rom med en MR-maskin. Jeg har lært meg at det er mange nyanser i bildediagnostikken som kan påvirke bildekvaliteten, og jeg har notert meg at når noen i faglige sammenhenger formulerer ordet «Tesla», handler det aldri om bil.

Et iøynefallende trekk ved yrket og profesjonen er den ganske enestående, og berømmelige, kombinasjonen av mennesker og maskin. Dere radiografer og stråleterapeuter jobber i et skjæringspunkt der avansert teknologi, medisinsk kunnskap og menneskelig sårbarhet møtes på en måte som for meg, som jurist, var nytt. Blant de mange interessante trekkene ved yrket og profesjonen er det dette som har fascinert meg mest.

Spennet Man ville kunne tenke at man enten søker seg til et teknisk yrke, eller til et mer menneske-orientert yrke, og at de settene av egenskaper disse valgene representerer fremstår som gjensidig utelukkende. At det finnes en profesjon som stiller krav til ferdigheter langs et såpass bredt spekter av såpass ulike egenskaper, fascinerer meg stadig.

Så oppfatter jeg det nok slik at noen er mest opptatt av A, og andre er mest opptatt av B, og så formes karrieren mer eller mindre bevisst ut fra ens egne preferanser – men like fullt, et såpass stort iboende spenn i kompetanse anser jeg for å være uvanlig.

HOLD PUSTEN 2/2026

Ved Carl Christian Grue Solberg, forhandlingssjef i NRF.

«Det er min klare oppfatning at dere medlemmer i Norsk Radiografforbund, jevnt over, blir sjeldent godt representert av deres tillitsvalgte.

Gjennomgående synes jeg de viser klokskap, standhaftighet og godt skjønn i utøvelsen av sine verv.»

Sagt på en annen måte: Skulle man i samtale med sjefen over alle sjefer etterspurt alle disse egenskapene i sine egne barn, kunne Vår herre antagelig innvendt: «Det er mye å be om!»

Selv har jeg jobbet mindre med radiograffaglige forhold, og mer med avtaleverk, konflikthåndtering og lønnsforhandlinger. Likevel føler jeg at jeg har blitt bedre i mitt eget fag, ved å kunne ta del i deres. Den tette dialogen med de tillitsvalgte har vært blant høydepunktene.

Det er min klare oppfatning at dere medlemmer i Norsk Radiografforbund, jevnt over, blir sjeldent godt representert av deres tillitsvalgte. Gjennomgående synes jeg de viser klokskap, standhaftighet og godt skjønn i utøvelsen av sine verv. Det er mye arbeid, oppå en allerede hektisk

FOTO: SVERRE JARILD

arbeidshverdag, og målt i timelønn hersker det lite tvil om at de ville tjent mer på å ta noen ekstravakter.

Derfor vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke alle de tillitsvalgte jeg har hatt gleden av å samarbeide med, og bli kjent med, for den fantastiske innsatsen dere har lagt ned de fire årene vi har samarbeidet.

Jeg har lært mye av dere, og synes på generelt grunnlag vi har fått til mye bra sammen.

Takk!

Jeg har også hatt gleden av å besøke mange virksomheter, og møte mange medlemmer. Det har jeg alltid gledet meg til i forkant, og gledet meg like fullt over i ettertid. Disse møtene har gjort arbeidshverdagen min morsommere, og kompetansen min større.

Takk!

På vei ut døren har jeg bare gode ting å si om dere – norske radiografer og stråleterapeuter. Det har vært lærerikt, interessant og morsomt å få representere dere i kraft av å være forhandlingssjef i forbundet, og jeg ønsker dere alt godt for fremtiden. post@holdpusten.no

35

NRFs FAGKURS

Foto: Sverre Jarild

Etterutdanning: Fagkurs

Mammografi

etterutdanning for mammografer

20.–22. mai 2026 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin fagkompetanse. Deltageren skal ha fått kunnskap om tverrfaglig mammadiagnostisk virksomhet, krav til kvalitetskontroll av virksomheten, samt om mammografiscreening og hva som er ny kunnskap innen feltet.

Deltageren skal også ha fått en kunnskapsbasert gjennomgang av brystets anatomi og fysiologi, sykdomslære, epidemiologi, utredningsprosedyrer og behandling, Mammografiprogrammet, tverrfaglig samarbeid ved et brystsenter, radiograffaglig vurdering av bilder, radiografisk og teknisk kvalitetskontroll samt stråledoser ved mammografi. Kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet anbefaler at alle som jobber med screening skal ha gjennomført kurset i løpet av de to første årene.

Målgrupper: Radiografer som arbeider med mammografi og mammografiscreening.

www.radiograf.no/fagkurs

Fagkurs: Etterutdanning

MR fysikk & teknikk for radiografer og radiologer

3.–5. juni 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer, radiologer, kliniske fysikere og andre med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket sin kompetanse på grunnleggende MR fysikk og teknikk. Deltageren skal ha fått utvidet forståelse for maskinens oppbygging, prinsipper, bildedannelse, vekting, pulssekvenser (spinn og gradient ekko) og akselerasjonsteknikker.

Etter endt fagkurs skal deltagerne i tillegg ha fått utviklet kompetanse på grunnleggende MR sikkerhet og kunnskapsbasert praksis.

radiograf.no/fagkurs Foto: Trond Bergesen

36

HOLD PUSTEN 2/2026

Etterutdanning

Lederdagene 2026 årlig samling for alle ledere

10.–11. september 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum Målgruppe Ledere og andre med interesse Tema: • Beredskap – hvordan forbereder vi oss • Magnet4Europe – forskningsprosjekt for å forbedre trivsel og helse for helsepersonell • Doktorgrad – hvordan stimulere til og ivareta kandidater • STAMI – en bra dag på jobb • NAV – sykefravær og arbeidsmiljø • HR – ivaretakelse i forskjellige livsfaser • Jonas Felde Sevaldrud – Snakk om det i fredstid Lederdagene er som vanlig delvis sammen med de tillitsvalgte i høstkonferansen.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Adobe Stock.

Etterutdanning: Fagkurs i samarbeid med det danske Radiograf Rådet

Nukleærmedisin optimalisering 17.–18. september 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin ekspertise om hva som bestemmer bildekvalitet i nukleærmedisin, og om hvordan forskjellige parametere påvirker undersøkelsene på PET og SPECT. Deltageren skal også ha fått styrket kompetansen om å optimalisere og tilpasse protokoller for ulike kliniske problemstillinger og pasientgrupper, med vekt på å balansere bildekvalitet, undersøkelsestid og stråledose.

Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått oppdatert og utviklet kunnskapen om persontilpasset bildeopptak, samt om rollen som radiograf/bioingeniør i kvalitetssikring og den kontinuerlige forbedringen av nukleærmedisinske protokoller.

Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, radiologer, fysikere og andre med interesse

Program, pris og påmelding finner du på: www.radiograf.no/fagkurs

HOLD PUSTEN 2/2026

Foto: Trond Bergesen

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten.

De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg.

Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

HOLD PUSTEN PÅ 70-TALLET

Om å støtte NRF Norsk Radiografforbund ble grunnlagt i 1973. Fra da av har medlemstallet økt fra 53 til 382 medlemmer. Hver av de aktive medlemmene betaler kr. 200, pr. år i kontingent , og de fleste forlanger at «nå skal forbundet gjøre noe»!

Men penger er dessverre ikke alt! For at forbundet skal kunne fungere, kreves det innsats og hjelp fra medlemmene . De mange oppgaver innen styret, komiteer og redaksjonen for Hold Pusten er utført av et fåtall mennesker på frivillig basis. De som ikke hjelper til, får når sant skal sies mye for sine 200,- kroner.

Fra 1. august slutter redaktøren for Hold Pusten i sin stilling . Kasserer mangler vi allerede . Dersom andre ikke er villig til å overta driften av bladet, må det nedlegges.

Det er synd å tenke på at vårt eget blad, som representerer radiografene skal bort.

Til høsten er det nytt styrevalg. Valg-komiteen er i ferd med

Fra nummer 4 1979

38

å finne kandidater, da de som nå fungerer vil overlate ansvaret for forbundets utvikling til andre . Å finne kandidater viser seg å være vanskelig. Få radiografer har tid for sitt eget forbund.

Skal også forbundet forsvinne sammen med «Hold Pusten»?

Forhåpentligvis ikke.

Nå er det tid for deg til å finne litt tid og støtte opp om NRF. Ved å hjelpe til i redaksjonen i forbundsbladet, ved å skrive artikler som kan trykkes, ved å stille opp som styrekandidat.

Det er så mye du kan gjøre for å ivareta dine egne interesser gjennom forbundet. Tiden er inne ...

GJØR NOE NÅ!

Sue Aarnes Fra nummer 2 1979

Fra nummer 4 1979

HOLD PUSTEN 2/2026

QUIZ VED TONE RISE

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Manges favorittdrikk, men når kom kakaobønnene og dermed kakaodrikken til Europa?

FOTO: NORASIT KAEWSAI/ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1 Når kom kakaoen først til Europa – 1500-, 1600- eller 1700-tallet?

2 Hvem er innstilt som første nestleder i Høyre i forkant av partiets landsmøte som begynner fem dager etter at denne utgaven av Hold Pusten har sin utgivelsesdato?

3 Hva er hovedstaden i Latvia?

4 Hva heter Norges høyeste fjell?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

5 Hvilket bilmerke har modellen Passat?

6 Hvilken fotballspiller er Helene Spilling gift med?

7 Hva slags produkter selger Lyko?

8 Hvem har nylig fått mye kritikk for å bruke en historie fra virkeligheten (basert på en dom) som grunnlag for sin roman «I mitt lune hi»?

9 Hva kaller vi det når gjennomsnittstemperaturen i bakken er under frysepunktet i minst to år på rad?

10) Hva er det mor og far skal få ifølge sangen «Bæ, bæ lille lam»?

Svar: 1) De kom til Europa med spanske erobrere tidlig på 1500-tallet 2) Henrik Asheim 3) Riga 4) Galdhøpiggen 5) Volkswagen 6) Martin Ødegaard 7) Kosmetikk 8) Helene Uri 9) Permafrost 10) Søndagsklær

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

HOLD PUSTEN 2/2026

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen.

Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2026 Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

3

4. mai

13. mai

4

15. juni

24. juni

5

14. september

23. september

6

16. november

25. november

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Foto: iStock

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Alle forsikringer på ett sted!

Nyhet! 20 % rabatt fra første forsikring på bil, hus, hytte og kjæledyr (med flere) • Ett kontaktpunkt - NRFs forsikringskontor • Du slipper å bli henvist videre til forsikringsselskapet • Personlig rådgivning og gode priser Ta kontakt med oss i dag, så hjelper vi deg!

Les mer her

NRFs forsikringkontor | 23 11 35 89 | post@radiografforsikring.no

Pust igjen!