Issuu

Hold Pusten Nr. 1 – 2021 – 48. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Muskel- og skjelett-bilder:

Retningslinjer under lupen

Lungekreftscreening:

I gang med pilotstudie

Felles radiologiløsning i HSØ

På ny frisk De første radiografene

Holder ganske trygt for deg? Holder det at det du leser er nesten sant? Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver. Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på. Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig

* ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

En fyldig affære «Som fagansvarlig radiograf på skjelettseksjonen har jeg erfart hvordan teknologisk utvikling ikke bare har forenklet jobben vår, men trolig også bidratt til redusert teoretisk forståelse for det praktiske og tekniske arbeidet». Et sitat til ettertanke av Helene Muren, som står bak fagartikkelen på side 12 om posisjoneringsfeil i røntgenbilder som sendes til diagnostikk. I dette nummeret finner du også Helen Egestads vitenskapelige artikkel som blant annet ser nærmere på hvorfor de første radiografene i Norge valgte nettopp det yrket (side 23), og du møter Ann Mari Gransjøen, som har vært innom mange spennende radiografifaglige prosjekter, og som i sin doktoravhandling har sett på bruken av retningslinjene for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser (side 20). Helse Sør-Øst har etter mange bruduljer med forrige leverandør omsider fått på plass en ny avtale om felles radiologiløsning, den kan du lese om på side 4. På side 10 kan du sette deg bittelitt inn i et prosjekt som ser nærmere på hvordan lungekreftscreening kan implementeres her i landet. Skulle du lure på hvordan det er for radiografer å jobbe i Sykehusinnkjøp, har vi jaggu litt om det også, nærmere bestemt på side 33. For å nevne noe av det du finner i årets første HP.

Innhold Aktuelt og fag 4 Ny radiologiløsning i havn 8 Vaksinemisnøye på Ahus 10 Ser på implementering av lungekreftscreening 12 Fagartikkel: Posisjoneringsfeil i røntgenbilder 20 Retningslinjer under lupen: Ann Mari Gransjøen har tatt doktorgrad 23 Vitenskapelig artikkel: De første radiografene i Norge 31 Avlaster radiologene 32 Pilotstudie om tarmscreening klar

Hold Pusten nr. 1/2021

33 Min arbeidsplass 42 Hold Pusten fra arkivet 43 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 7 Forbundslederen: Helsepersonell må prioriteres i helsekøen 36 Det akademiske kvarter 37 Kommentar: Kampen om anbudet 38 Radiografens rolle tsom strålevernansvarlig i Europa

Faste spalter 19 Kryssord 32 Kryssordløsning

«Det viktigste for oss er å finne ut hvor mange som er aktuelle for å være med i en lungekreftscreening.»

Haseem Ashraf, radiolog og førsteamanuensis, les saken på side 10.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@ lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: Sectra

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

RIS/PACS

NY RADIOLOGILØSNING

Helse Sør-Øst på ny frisk Etter mye turbulens knyttet til den forrige radiologiløsningen har Helse Sør-Øst valgt ny leverandør på området. Den nye løsningen skal først implementeres ved Oslo universitetssykehus. TEKST: TONE AGUILAR – Dette er en anskaffelse som inkluderer

mer enn bare en radiologiløsning, sier Håvard Roterud til Hold Pusten. Han er IT-radiograf ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus, og han har vært prosjektleder for anskaffelsen. Etter at Helse Sør-Øst HF valgte å avbestille avtalen med Carestream Health på grunn av de mye omtalte problemene som oppsto ved Sykehuset Innlandet, fikk OUS i oppdrag å lede en anskaffelse Det var Sectra som trakk det lengste strået i anbudskonkurransen. – De hadde blant annet best funksjonalitet for radiologiløsningen. Den nye avtalen omfatter i tillegg til RIS/PACS et regionalt multimediearkiv, samhandlingsløsning og løsning for stråledoseovervåkning.

«Etter planen skal vi ta i bruk det nye systemet en gang i andre halvdel av 2022.» Håvard Roterud, OUS

2022, sier Roterud. OUS har i dag ulike radiologiløsninger, men Radiumhospitalet og Rikshospitalet har brukt Sectra de senere årene. Håvard Roterud. Roterud underFOTO: OUS streker at løsningen de nå skal ta i bruk, er en ny versjon. – Vi vet ikke hvor store forskjeller det er på det som er i bruk i dag, og det vi skal ta i bruk, sier han og legger til at alle må regne med endringer. Hvor mye opplæring de som allerede

«Det var et anbud med dialog hvor det var lærerikt å se hvilke krav man må og bør stille til løsningene, og hvor leverandørene må demonstrere at de forstår kravene og at de kan levere.»

Må regne med endringer

Eli Skorpen, radiograf og hovedtillitsvalgt ved OUS

I motsetning til det som var tilfelle med Carestream-avtalen, er det bare OUS som er forpliktet til å innføre radiologiløsningen. De andre foretakene må gjøre avrop på avtalen, altså selv bestille den, dersom de ønsker å innføre løsningen. Den nye løsningen skal testes grundig før den tas i bruk. – Og etter planen skal vi ta i bruk det nye systemet en gang i andre halvdel av

har brukt Sectra vil trenge, presiserer han at de ikke vet ennå. – Selv om dette er en ny versjon, skal vi benytte de erfaringene vi allerede har i så stor grad som mulig, uttaler Eli Stokke Rondeel til Hold Pusten. Hun er enhetsleder for IKTprosjektportefølje i teknologi og e-helse i Helse Sør-Øst.

«Vi tok opp Riksrevisjonensrapport flere ganger underveis og forholdt oss til den.» Håvard Roterud Tok hensyn til Riksrevisjonens rapport

I kjølvannet av at det første forsøket på en felles radiologiløsning i Helse Sør-Øst ble avlyst, kom Riksrevisjonen med en rapport. Denne peker blant annet på at manglende vurderinger av regionens behov i forkant av og underveis i forhandlingsprosessen med Carestream-avtalen bidro

Hold Pusten 1/2021

ILLUSTRASJONSFOTO: SECTRA

til en radiologiløsning som egnet seg dårlig som felles regional løsning. Roterud sier at rapporten fra Riksrevisjonen har spilt en viktig rolle i arbeidet med Bente Flaen. FOTO: OUS anskaffelsen av en ny løsning. – Vi tok opp Riksrevisjonens rapport flere ganger underveis og forholdt oss til den, understreker han. Og i prosessen med valg av ny leverandør, så har helsepersonell i de ulike

Hold Pusten 1/2021

Her finner du Riksrevisjonens rapport etter det forrige forsøket på innføring av et felles radiologisystem i Helse Sør-Øst:

foretakene i regionen kommet med innspill og krav til løsningen. Hovedtillitsvalgt for Norsk Radiografforbund ved OUS, Eli Skorpen, sier til Hold Pusten at hun opplever at prosessen med valg av leverandør har vært grundig og at mange har vært involvert.

«Når den nye løsningen kommer på plass, så blir radiografenes hverdag enklere.» Bente Flaen, radiograf OUS

– Det var et anbud med dialog hvor det var lærerikt å se hvilke krav man må og bør stille til løsningene, og hvor leverandørene må demonstrere at de forstår kravene og at de kan levere, uttaler Skorpen. Hun presiserer at hun ikke var med i alle dialogrundene.

RIS/PACS

– Men jeg satt i styringsgruppen, og der tok vi opp de mer overordnende forholdene og så til at prosessen fulgte retningslinjene, fortsetter hun. Skal være brukervennlig

Blant radiografene som var med i selve anbudsrundene, var Bente Flaen, MR-radiograf ved Ullevål sykehus og arbeidsgruppeleder for radiografene og bioingeniørene i forbindelse med anskaffelsen, noe hun vil fortsette med i forbindelse med innføringen av den nye radioogiløsningen. – Det som har vært viktig for meg, har vært å kartlegge radiografene og bioingeniørenes arbeidsflyt og å se på hvordan løsningene støtter dette, forklarer Flaen overfor Hold Pusten. – Jeg har vært veldig opptatt av at radiografene og bioingeniører skal få en god og brukervennlig arbeidsflate som har de funksjonene de har behov for uten at de trenger å gjøre for mange klikk, sier hun videre. I tillegg har hun sett på om det kan være prosesser som kan være uheldige, blant annet når man er alene på vakt. – Løsningen må ikke ha for mange funksjoner der man er avhengig av å være flere for å benytte dem, for eksempel kontrasignering, utdyper Flaen. Hun har også hatt søkelys på at radiografer skal kunne gjøre bilderydding selv, noe hun sier Sectra har god funksjonalitet til å håndtere. – Radiografene må enkelt få tilgang til sorteringslister, lett kunne dokumentere det de gjør og utføre bilderydding, og det må være automatikk der det er mulig, for eksempel ved hengeprotokoller og routing av prosedyrer til demonstrasjoner, fortsetter Flaen. Ansatte ved røntgenavdelingene ved OUS har i flere år etterlyst en felles radiologiløsning. – Når den nye løsningen kommer på plass, så blir radiografenes hverdag enklere, understreker hun. – Vi vil få tilgang på svar, bilder og annen informasjon som bruk av kontrast,

«Vi må ta oss av de utfordringene vi står med i dag før vi kan se i retningen av det nye systemet.» Sigrid Hammer, radiograf, Sykehuset Innlandet

Sigrid Hammer.

FOTO: BENTE HAUKAAS

Eli Stokke Rondeel. FOTO: HELSE SØR-ØST

«Vi ønsker å vente med å starte med den nye løsningen ved andre helseforetak til vi er trygge på at vi har tilstrekkelige ressurser og innsikt i løsningen.» Eli Stokke Rondeel, enhetsleder, Helse Sør-Øst

doser og hvilken type undersøkelser og protokoller som er benyttet ved de andre lokasjonene. Videre trekker hun frem at de i OUS jobber mye på tvers av lokasjonene, og at en felles løsning vil bli en stor fordel. Vil vente før løsningen innføres i andre foretak

I forbindelse med selve innføringen av den nye løsningen påpeker Rondeel i Helse SørØst RHF at fokuset først vil være på OUS og en vellykket innføring her. – Vi ønsker å vente med å starte med den nye løsningen ved andre helseforetak til vi er trygge på at vi har tilstrekkelige ressurser og innsikt i løsningen, sier hun og legger til: – Og vi vil heller ikke ha for mange aktiviteter på samme tid. Et unntak her er stråledoserapporteringen hvor de har vi fått utsatt frist fra myndighetene til 1. januar 2022 for rapportering for alle helseforetakene i regionen. For de andre helseforetakene er det derfor uvisst når de kommer til å ta i bruk den nye radiologiløsningen. Radiograf Sigrid Hammer ved Sykehuset Innlandet i Hamar sier til Hold Pusten at hun regner med at de må jobbe med Carestream-løsningen de har i dag, en god stund til. – Så vi må ta oss av de utfordringene vi står med i dag før vi kan se i retningen av det nye systemet, medgir hun. Fra den havarerte Carestream-avtalen mener hun det er viktig å ta med seg den

lærdommen at selv om man bestiller en såkalt hyllevare, så er det ikke dermed sagt at den er klar til klinisk bruk. – Og det vil bli utfordrende å sette seg inn i enda et nytt system, å få gjennomført en god opplæring for alle ansatte og ikke minst å migrere all data fra det nåværende systemet på en god og sikker måte, fortsetter Hammer. Hun presiserer at hun ikke har noen erfaring med Sectra. – Når det er sagt, så har jeg tillit til avgjørelsen som nå er tatt, og jeg håper og tror det vil bli en god løsning for alle involverte parter, uttaler hun.

«Jeg håper dette etter hvert vil gjøre det enklere å samarbeide for radiologien i hele landet.» Eli Skorpen, radiograf og hovedtillitsvalgt ved OUS Riktig ut fra hoppkanten

Skorpen i OUS mener dessuten det er en bonus at de andre regionale helseforetakene også har valgt Sectra: – Jeg håper dette etter hvert vil gjøre det enklere å samarbeide for radiologien i hele landet. – Men i framtiden er det kanskje ikke så viktig hvilken programvare man velger, da kravet om at de skal kunne fungere sammen, vil bli grunnleggende. Hun fremhever i likhet med Rondeel at multimediearkivet som også skal etableres, gjør at dette er mye mer enn en RIS/ PACS-løsning. – Dette innebærer at PACS ikke blir slik det er i dag, da alle bilder og filmarkiv fra alle miljøene på sykehuset skal lagres på ett sted, sier hun. Rondeel på sin side legger vekt på hvor viktig etableringen av dette multimediearkivet blir. – Dette blir en sentral komponent i PACS-et, og denne skal på sikt brukes av alle helseforetakene i regionen, selv om den i første om gang skal brukes av radiologien og nukleærmedisin ved OUS, sier hun. – Men denne må etableres klokt fra starten av slik at den skal bli et framtidig verktøy for samhandling på flere måter. Eller som Skorpen uttrykker det: –Det gjelder å komme riktig ut fra hoppkanten. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2021

FORBUNDSLEDEREN

Helsepersonell må prioriteres i vaksinekøen Når Norge og Europa ante en ende på pandemien gjennom at planlagt vaksinering av befolkningen kunne ta til i stor skala, kom tilbakeslaget i slutten av januar. Et tilbakeslag vi alle helst skulle vært foruten. Antallet vaksiner til helsepersonell og befolkningen ser ut til å bli sterkt begrenset i kommende måneder, og dermed blir også massevaksinasjonsprogrammet sterkt forsinket. Slik det ligger an nå, vil store deler av 2021 også bli sterkt preget av koronapandemien og med mer eller mindre inngripende tiltak for befolkningen. Et tilleggsmoment for 2021 er tilstedeværelsen av muterte varianter av viruset som til overmål ser ut for å spre seg raskere i befolkningen og som igjen initierer nye tiltak på ulike samfunnsnivå. Vi har alle levd med usikkerhet og med varierende grad av nedstenging av samfunnet i snart et år. Radiografer og annet helsepersonell har måttet ta en pandemi, som ingen var helt klar for, på strak arm. Radiografene som en del av frontlinjen i sykehusene har måttet omdisponere og omprioritere i ut fra en ny situasjon. Tilgangen på smittevernsutstyr var i tidlig fase av pandemien svært begrenset, noe som medførte en tilleggsbelastning de første månedene av pandemien. En sterkt redusert tilgang på antall vaksinedoser gjør nå prioriteringsarbeidet særskilt vanskelig for myndighetene – i en situasjon med begrenset tilgang på vaksiner skal og må helsepersonell løftes fram i køen. Initialt ble ikke helsepersonell spesifikt prioritert, og de første vaksinedosene gikk til de eldste beboerne på sykehjemmene. En slik prioritering var ikke i tråd med WHOs retningslinjer i en situasjon der nettopp tilgangen til vaksinedoser er begrenset. Rundt nyttårshelgen snudde FHI og myndighetene, man valgte å følge WHO. Dette

Hold Pusten 1/2021

«De som står i frontlinjen i denne pandemien, må selvsagt ha beskyttelse gjennom smittevernutstyr, men også via det mest virkningsfulle – effektive vaksiner!» var en fornuftig og selvsagt opp-prioritering av utsatte grupper som ikke har noe valg; radiografer og annet helsepersonell er i kraft av sitt arbeid særskilt utsatt i det de daglig vil kunne være utsatt for direkte smitte fra pasienter. Radiografer alternerer i tillegg med mobile enheter mellom ulike avdelinger i sykehusene der smittede pasienter oppholder seg.

andel av vaksinene – prioriteringene har naturligvis ikke blitt enklere med de nylige tilbakeslagene på leveringen av vaksiner. I skrivende stund er ikke oppdaterte prioriteringer fra FHI offentliggjort. Men med en situasjon der det fortsatt foreligger en begrenset tilgang på vaksiner, må antall doser til helsepersonell prioriteres. En prioritering av helsepersonell vil også ha forståelse og støtte i befolkingen. n

post@holdpusten.no

Les også saken vår om vaksinemisnøye ved Ahus på neste side.

De som står i frontlinjen i denne pandemien, må selvsagt ha beskyttelse gjennom smittevernutstyr, men også via det mest virkningsfulle – effektive vaksiner! Til tross for etiske betraktninger samt retningslinjer om lik tilgang til medisinsk hjelp og behandling må det være en grunnleggende føring og et grunnleggende prinsipp i en krisehåndtering at sikkerheten til de som skal yte en innsats, går foran sikkerheten til de som skal hjelpes. Slik sett var omprioriteringen en nødvendig anerkjennelse av det selvfølgelige; at sykehus og helsetjenester drives av helsepersonell. Et velfungerende helsevesen er også en garantist for å komme bedre gjennom en krise og en pandemi som den vi står i nå. I slutten av januar skulle FHI avgjøre hvorvidt helsepersonell skulle tildeles en enda større

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

COVID-19

Tips oss! Er det noe du synes Hold Pusten burde skrive om? Send en mail til post@holdpusten.no, kan godt være vi tar deg på ordet!

MISNØYE PÅ AHUS

Kritisk til vaksineprioritering Tenk deg at du står i førstelinjen ved det sykehuset som har det største koronasmittetrykket i landet, og de du jobber skulder ved skulder med i akutteamet ditt, er prioritert i vaksinekøen, men ikke du. Fordi du er radiograf. Høres det greit ut? TEKST: TONE RISE Dette var virkeligheten for flere radiografer ved Ahus rett over nyttår. Da kom det for en dag at radiografene som jobber direkte med koronapasienter, for eksempel i akuttteam på koronaintensiv og CT-lab, ikke var blant de prioriterte i vaksinekøen, til tross for at Ahus er det sykehuset med mest smittetrykk i hele landet og radiografene det er snakk om, uten tvil står i den

mye omtalte førstelinjen. Radiografene i akutteamene reagerte særlig på at ansatte fra de andre yrkesgruppene i samme team var prioritert i vaksinekøen, mens de selv altså måtte vente. Dette skal også representanter fra andre yrkesgrupper på akutten ha reagert på. I et kommentarfelt på Facebook skriver en Ahus-radiograf at vedkommende den

dagen kommentaren skrives, har tatt CT av over ti positive og av enda flere som var uavklart med tanke på smitte, og bragt og hentet en rekke covid-19-pasienter til og fra intensiv. Til tross for slike dager på jobb, var altså ikke vedkommende prioritert i vaksinekøen i utgangspunktet. Andre fleiper i det samme kommentarfeltet med at Facebook-kampanjen «Jeg skal ta koronavaksinen» for dem heller burde hete «Jeg får ikke koronavaksinen». Tok affære

– I slutten av januar testet to radiografer som jobber med koronapasienter ved Ahus positivt for korona, noe som satte minst

Hold Pusten 1/2021

Hold Pusten har prøvd å komme i kontakt med smittevernoverlegen ved Ahus, men foreløpig uten hell. Vi oppdaterer fortløpende på holdpusten.no dersom det kommer noe nytt i saken.

– Hører det ikke da med til historien at radiografer er mer sentrale i den pågående pandemien enn de kanskje hadde vært i en influensapandemi, da korona er et lungevirus, og man tar røntgen eller CT thorax av alle inneliggende koronapasienter (som regel flere ganger) og av alle de som kommer til sykehuset med mistanke om covid19, vil jeg tro? – Det kan du si, men uansett stiller jeg meg undrende til at ikke tillitsvalgt for radigrafene har vært involvert i prosessen med utarbeidelsen av planverket og ROSanalyser utarbeidet på forhånd. Og til at det skulle gå tre uker før radiografene i akutteamet fikk vaksine, når de andre fagfolkene i samme team fikk fra første runde, sier Gulbrandsen og legger til: – Det er bra at de tok til fornuft til slutt, men det tok sin tid. Tar ikke selvkritikk

FOTO: KUNAL MAHTO/ISTOCK

ti radiografer ved Ahus Nordbyhagen i karantene, så det er klart vi syntes det hastet med å få vaskinert radiografene i førstelinjen, sier foretakstillitsvalgt for radiografene ved Ahus, Thomas Gulbrandsen. I samarbeid med ledelsen ved Bildediagnostisk avdeling ved Ahus var Gulbrandsen den første uken etter nyttår i kontakt både med smittevernoverlege, bedriftshelsetjenesten og sykehusets toppledelse og presset på for at praksisen skulle endres, men først den 26. januar kom det melding om at 14 doser ble tilgjengelig for de aktuelle radiografene, pluss at det kom beskjed om at de skulle få 14 til, dagen etter. Ifølge Gulbrandsen er grunnen til at ikke radiografene i førstelinjen var prioritert i utgangspunktet, at sykehuset fulgte et planverk for vaksineprioritering med tanke på en eventuell influensapandemi. Denne skal ha blitt utarbeidet før covid-19 traff Norge.

Hold Pusten 1/2021

Ifølge leder ved bedriftshelsetjenesten ved Ahus, Karl Johan Seim-Wikse, gikk de første vaksinene ved ved sykehuset til prioriteringsgruppe 1, definert fra Helse Sør-Øst. – Denne gruppen sammenfaller i stor grad med planverk ved Ahus for pandemisk influensa, som ble revidert senest høsten 2020. Fordelingen fulgte planverket slik det foreligger. Ahus har klart å opprettholde driften ved sykehuset over lengre tid i den krevende situasjonen som pandemien medfører, og med gode rutiner har vi hatt lav grad av smitte blant ansatte, skriver Seim-Wikse i en epost til Hold Pusten. – Etter at vaksineringen av medarbeiderne i prioriteringsgruppe 1 var gjennomført hadde vi gjenstående vaksiner som kunne fordeles til andre ansatte som også vurderes å være utsatt for eksponering og er viktige for kritisk drift av sykehuset. Det vil si at vi har kunnet starte forsiktig opp innen prioriteringsgruppe 2. Derfor fikk også de aktuelle radiografene mulighet til å få vaksine nå», skriver han videre. – Har du forståelse for at det kom reaksjoner da radiografer i akutteamene ikke fikk

vaksine i starten mens kollegene fra andre yrkesgrupper i samme team fikk det? – Ikke alle kan få vaksinen på en gang. Vi har prioritert ut fra vår pandemiplan og foreliggende ROS-analyser i klinikkene. Nå håper vi Ahus-medarbeiderne kan få flere vaksiner og forbereder for fordeling av disse. – Forståelig at de føler seg oversett

– De få tilbakemeldingene vi har fått fra våre medlemmer når det gjelder prioriteringen av vaksiner, er stort sett positive, sier forbundsleder Brent Ronny Mikalsen i Norsk Radiografforbund. Ett sted som skiller seg negativt ut, er nettopp Ahus, forteller forbundslederen. – Vi reagerte på at ikke radiografer som betjener akuttmottak og intensiv, altså områder som faktisk har smittetrykket, var prioritert fra start av, derfor hadde vi mye kontakt med tillitsvalgte ved Ahus rett over nyttår, og prioriteringen ble påklaget både til ledelsen og til FHI, sier Mikalsen. – Etter det Hold Pusten erfarer, er det flere steder radiografer (og andre) på akutten må vente med vaksine, mens for eksempel deres kolleger på angio/intervensjon er høyere prioritert i køen, da disse er vanskeligere å erstatte ved sykdom. Uansett er det full mundur som gjelder med tanke på beskyttelse. Er det da så ille at også radiografene på Ahus måtte vente? – Så lenge Ahus har det største smittetrykket i hele landet, burde radiografene i akkutteamene prioriteres i vaksinekøen på lik linje med sine kolleger fra andre yrkesgrupper. Når dette ikke var tilfelle, er det forståelig at de følte seg oversett. – Kritiske røster har tatt til orde, blant annet på Facebook, for at forbundet ikke gjør nok for å fronte «den oversette gruppen radiografene er», som e formulerer det, med tanke på vaksine. Hva vil du svare dem, gjør dere nok? – Det er som sagt opp til foretakene selv hvordan de vil prioritere, men vi har stilt spørsmål til FHI og presset på overfor Ahus for at radiografene i førstelinjen der skal få vaksine. Det fikk de jo omsider, selv om det tok sin tid, sier Mikalsen og legger til: – Generelt har vi altså fått få henvendelser om vaksineprioritering, og det kan tyde på at det gjøres noenlunde fornuftige prioriteringer der ute. Hovedproblemet, overalt, er for få vaksiner. n tone.rise@holdpusten.no

SCREENING

Ser på implementering av lungekreftscreening Forskere Ahus setter i gang en pilotstudie for å finne ut av hvordan en lungekreftscreening bør gjennomføres i Norge.

Saken om pilotstudien i Dagens Medisin finner du her:

TEKST: TONE AGUILAR Studien skal ledes av Haseem Ashraf,

skriver Dagens medisin. Han er radiolog ved Ahus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. – Det viktigste for oss er å finne ut hvor mange som er aktuelle for å være med i en lungekreftscreening, sier Ashraf til Hold Pusten.

«Vi skal altså ikke se på effekten av lungekreftscreening da denne er vel dokumentert.» Ifølge Dagens Medisin har Ashraf og Ahus mottatt åtte millioner kroner fra Kreftforeningen for å finansiere implementeringsstudien, som er del av et europeisk samarbeidsprosjekt. I forbindelse med overrekkelsen av pengestøtten i desember uttalte assisterende generalsekretær i Kreftforeningen Ole Alexander Opdalshei til Dagens Medisin at Ahus med denne studien er med på et verdensledende forskningsprosjekt som kan gjøre noe for lungekreftpasienter og redde liv. Tar tre år

Tildelingen av forskningsmidlene kommer i kjølvannet av den store Nelsonstudien, der man har undersøkt effekten av CT-screeninger i Belgia og Nederland over ti år. Denne studien ble publisert The New England Journal of Medicine i februar i fjor og viser at CT-screening bedrer overlevelsen betydelig for pasienter med lungekreft. – Vi skal altså ikke se på effekten av lungekreftscreening da denne er vel

Etter planen skal de første deltagerne i studien legge seg på CT-bordet mot slutten av året. ILLUSTRASJONSBILDE: TEMPURA/ISTOCK

dokumentert, understreker Ashraf. I pilotstudien kommer de til å inkludere rundt 1000 pasienter mellom 60 og 79 år som har høy risiko for å utvikle lungekreft. Blant dem regnes hovedsaklig personer som har røkt i mange år. – I tillegg vil vi benytte kalkulatorer

som tar hensyn til andre ting enn røyking for å få med andre personer med høy risiko, for eksempel ut fra familiedisposisjon, fortsetter radiologen. Etter planen skal de begynne å sende ut invitasjoner til å delta i studien i april-mai og begynne å skanne dem med CT mot

Hold Pusten 1/2021

TUNGT Å JOBBE? Nå kan du få tilgang til Kryptolite, verdens letteste blyfrie strålevern materiale.

Radiolog og førsteamanuensis Haseem Ashraf tror pilotstudien vil bidra til å fremskynde at vi får på plass lungekreftscreening i Norge. FOTO: RABANA MAQSOOD.

slutten av 2021. Skanningen skal foregå over en treårsperiode. – Men vi vil allerede etter det første året få estimater på det viktige spørsmålet om hvor mange det egentlig er som oppfyller kriteriene for å være med, sier Ashraf. I en del av studiet vil de også teste om personene hvis CT-bilder viser at lungene er normale, kan skannes annet hvert år i stedet for hvert år. – Hvis dette er mulig, vil det i lengden innebære at man kan redusere kostnadene av screeningen, understreker Ashraf.

«Vi vil allerede etter det første året få estimater på det viktige spørsmålet om hvor mange det egentlig er som oppfyller kriteriene for å være med.» Fremskynder en nasjonal screening

Selv om pilotstudien ikke er direkte relatert til en eventuell nasjonal innføring av lungekreftscreening, understreker Ashraf at resultatene av studien vil være svært relevante for hvordan et nasjonalt screeningprogram designes. – Så jeg er ikke i tvil om at midlene fra Kreftforeningen som gjør studien mulig, har fremskyndet en innføring av lungekreftscreening i Norge, uttaler han. Hvor mye det kan ha akselerert prosessen, mener han det blir for spekulativt å si noe om. – Men pilotstudien vi skal i gang med, sparer definitivt myndighetene for tid, da dette er en studie som er helt nødvendig å gjennomføre og som bidrar til en bedre planlegging av en nasjonal løsning, fortsetter han. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2021

Du som må jobbe med strålevernklær, vet hvor tungt det blir. Nå kan du gjøre arbeidet lettere med strålevernklær i Kryptolite. Klærne kan også utstyres med et spesielt fôr som er utviklet av NASA, som varmer eller kjøler etter behov. Du kan lese mer om Kryptolite og andre materialer på Calmeds nettside. Der kan du også se hvilke muligheter som finnes for å kombinere design og farger. Sjekk ut alle våre produkter til personlig strålevern. Kontakt oss gjerne.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

FAGARTIKKEL

Posisjoneringsfeil i røntgenbilder som sendes til diagnostikk KVALITETSFORBEDRINGSPROSJEKT PÅ SKJELETTSEKSJONEN: EVALUERING AV INNFRIDDE ANATOMISKE BILDEKRITERIER HELENE MUREN, FAGANSVARLIG RADIOGRAF, KLINIKK FOR BILDEDIAGNOSTIKK, ST. OLAVS HOSPITAL

Interessekonflikter: Ingen oppgitte interessekonflikter.

Sammendrag

Introduksjon

Hensikt: Å kartlegge oppfyllelse av anatomiske bildekriterier på bilder radiografen sender til diagnostisering, ved utvalgte røntgen skjelettprosedyrer før og etter iverksettelse av kvalitetsforbedringstiltak.

Vurdering av bildekvalitet med henblikk på anatomiske bildekriterier er en sentral radiograffaglig arbeidsoppgave (1). Dette innebærer forståelse av kliniske opplysninger, gode anatomikunnskaper og inngående kjennskap til bildekriterier (1). Radiografen må ha evnen til å reflektere, improvisere og tilpasse prosedyren og den forhåndsprogrammerte protokollen til den enkelte pasient (2,3). Som fagansvarlig radiograf på skjelettseksjonen har jeg erfart hvordan teknologisk utvikling ikke bare har forenklet jobben vår, men trolig også bidratt til redusert teoretisk forståelse for det praktiske og tekniske arbeidet. Dette samsvarer med en studie av Fridell med flere (4) som beskriver at det med ny teknologi har blitt enklere å produsere bilder, men radiografen opplever mindre kontroll og forståelse. Hayre (5) peker i sin studie av radiograffaglig arbeid på at radiografer kan utføre røntgenprosedyrer med heller begrensende forkunnskaper fordi teknologien gjør arbeidet for dem. Digitalisering av radiologiavdelingene som startet på slutten av 90-tallet, har hatt stor innvirkning på radiografyrket da det medfulgte ny bildedannede teknologi, endringer i radiografens ansvarsområder og kompetansebehov (4,6). For radiografen kan ny teknologi bidra til en mer intensiv arbeidsdag, da en mer effektiv teknologi kan medføre krav om at radiografen skal jobbe raskere (7).

Materiale og metode: Prosjektet inngår i paraplyprosjektet «Bevissthetskampanjen» ved Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs hospital. Det ble benyttet et mikset design med delvis forskningsbasert tilnærming sammensatt av to kartleggingsstudier, og en fase med iverksettelse av forbedringstiltak mellom kartleggingene. Konklusjon: Det ses en stor andel posisjoneringsfeil i bildene radiografen sender til diagnostisering. Men andelen feil er redusert ved hjelp av målrettede tiltak. Det er ikke kjent hvordan ulike mangler i oppfyllelse av bildekriterier påvirker diagnostisk verdi i bildene. Det er behov for mer forskning på bildekriterier opp mot diagnostisk verdi i røntgenbilder. Vi har ingen god metode som regelmessig kan kvalitetssikre radiografens kunnskap og utført arbeid, og det ses behov for å belyse radiografens refleksjon over eget arbeid; for å gjenvinne kontroll og forståelse for teori i praktisk radiografi. Nøkkelord: Kvalitetssikring, radiograf, røntgen, posisjoneringsfeil, bildekriterier.

Ved innføring av PACS ble granskningsrommet med lystavle for bildefremvisning overflødig (8). Radiolog og radiograf mistet dermed et fellesrom for kvalitetssikring av utført arbeid, og denne konsekvensen ble verken forutsett eller ivaretatt (4,8). Det ble i større grad radiografens eget ansvar å vurdere om anatomi er fremstilt i riktig posisjon, og om den tekniske kvaliteten er slik at patologi blir visualisert (4,9). En studie av Sørensen (10) belyser at radiografer oppfatter behov for økt radiograffaglig kompetanse, og 72% av radiografene i studien oppga at det sjelden eller aldri ble avholdt møter mellom radiograf og radiolog som omhandlet bildekvalitet og projeksjoner. I kvalitetssikring innenfor røntgendiagnostikk har omtaksanalyse av røntgenbilder vært et viktig ledd. Omtaksanalyse ved filmbasert røntgen viste at kast og omtak i hovedsak hadde eksponeringsfeil som årsak (11). Omtak er ikke redusert slik det var forventet med digital teknologi. Derimot hevdes det at hovedårsaken til omtak har forandret seg; til å nå skyldes posisjoneringsfeil (11). I Norsk Radiografforbunds (NRF) webinar med Bjørn Hoffman (12) ble det diskutert faglige utfordringer knyttet til omtak, og det ble stilt spørsmål om dette kan indikere dårlig faglig kvalitet blant radiografene. For å forbedre kvaliteten på radiologiske bilder hevdes det at tilbakemeldinger på utført arbeid har positiv effekt (13). Overgangen til elektronisk overføring av bilder hevdes å ha bidratt til dårligere kvalitet, ettersom det ikke lenger er en felles arena for

Hold Pusten 1/2021

baserer seg på arbeidet i to bacheloroppgaver (15,16). Materiale og metode 2.1 Beskrivelse av prosjektet «Bevissthetskampanjen»

Figur 1: Modell for bevissthetskampanjen med ulike faglige tema

direkte tilbakemeldinger på bilder (6,9). Tilbakemeldinger på oppfyllelse av anatomiske bildekriterier på skjelettbilder til utøvende radiograf er per i dag ikke satt i system. Til sammenligning finnes det kvalitetsklassifiseringssystemer ved andre typer bildediagnostiske modaliteter, som for eksempel mammografi. Her benyttes PGMI-systemet til å evaluere bilder med

hensyn til å optimalisere eksponerings- og posisjoneringsteknikk på individuelt nivå (14). Med dette som bakteppe er hensikten med artikkelen å synliggjøre erfaringer med å kartlegge posisjoneringsfeil knyttet til oppfyllelse av anatomiske bildekriterier, og måle effekten av målrettede tiltak for å heve bildekvalitet ved enheten. Artikkelen

Tabell 1: Prosedyrer og projeksjoner som inngår i datamaterialet.

Prosedyre

Projeksjon

Røntgen fot

Front, skrå

Røntgen ankel

Front, skrå, side

Røntgen lumbosacralcolumna

Front lumbal, front sacrum, side lumbal, side sacrum

Røntgen skulder

Front innadrotert, transscapulær

I et kvalitetsforbedringsprosjekt ved St. Olavs hospital er det gjennomført en serie kampanjer med vekt på ulike temaer innen generell radiografi. Det overordnede målet har vært å øke radiografens refleksjon over eget arbeid. Figur 1 gir en oversikt over prosjektet. Denne artikkelen omhandler kampanjen om oppfyllelse av anatomiske bildekriterier. Den omfattet tre faser: Kartlegging, gjennomføring av forbedringstiltak og kontroll av effekt basert på stegene i «Demings sirkel» (17). Tiltakene som ble iverksatt var: 1) undervisning med vekt på posisjonering og bildekriterier, 2) innføring av «Dagens tema» knyttet til en skjelettundersøkelse der radiografer skulle diskutere innfrielse av bildekriterier, 3) tilbakemeldinger fra en kollegagruppe med poengscore etter antall innfridde bildekriterier og 4) plakater med bildekriterier og et bildeeksempel på alle røntgenlaber. 2.2 Datainnsamling

I studien ble røntgenbilder fra fire ulike skjelettprosedyrer analysert, 25 undersøkelser per prosedyre, se tabell 1. Bilder ble samlet inn retrospektivt: for baselinestudien i perioden i mars–desember 2018 (15), og for kartleggingsstudien, etter tiltak, i juli 2019 til medio februar 2020 (16). Kriteriene for utvelgelse av røntgenbilder er vist i tabell 2. Et validert skjema for vurdering av anatomiske bildekriterier ved røntgen thoraks-prosedyre (18) ble bearbeidet i henhold til bildekriterier beskrevet i Bontrager &

Tabell 2: Kriterier for utvelgelse av røntgenbilder som inngår i datamaterialet.

Røntgenbilder utført ved St. Olavs hospital, Trondheim på pasienter eldre enn 16 år Røntgenbildene ble hentet fra ulike måneder, ukedager og røntgenlaber For prosedyrene lumbosacralcolumna og skulder: Røntgenbilder som ikke er tatt på båre/seng Bilder med henvisningsanmerkning fra radiograf skulle ikke benyttes (for eksempel merknad om avvik fra bildekriteriene grunnet pasientens begrensinger)

Hold Pusten 1/2021

FAGARTIKKEL

Tabell 3: Eksempler på anatomiske bildekriterier til projeksjoner av fot

Undersøkelse

Projeksjon

Antall kriterier Anatomiske bildekriterier

Fot

Front

• Hele foten skal være med • Lik avstand mellom 2.-5. metatars • Åpent mellom basis på 1. og 2. metatars • Overlapp av 2. og 5. basis av metatarsene • Intertarsal-ledd skal være åpent • Åpne MTP-ledd • Sesamoid skal ses gjennom hodet på 1. metatars

Skrå

• Hele foten skal være med • 3.-5. metatars overprojeserer ikke hverandre • Tuberositas på 5. metatars ses i profil og ergodt synlig • Åpne ledd rundt cuboideum • Åpent i sinus tarsi

Lampignano (19). I samråd med radiografer, beskrivende radiograf og fagansvarlig radiograf ble skjemaet tilpasset de utvalgte prosedyrer (se tabell 3). Antall anatomiske bildekriterier varierte fra tre til syv mellom de ulike projeksjonene. Innfridd bildekriterium ga ett poeng, og den totale «anatomiske score» for hvert bilde ble beregnet både med og uten de to bildekriteriene

«kollimering» og «sentrering». Disse var vanskelige å vurdere da radiografen kan beskjære røntgenbilder før de oversendes PACS. 2.3 Dataanalyse

Overordnet hadde analysen en kombinert kvalitativ/kvantitativ tilnærming. Den kvalitative delen omfattet vurdering av røntgenbildene for å identifisere

innfrielse av bildekriterier. Analysen ble i hver fase gjennomført av tre radiografstudenter som visuelt vurderte og scoret bildene konsensusbasert. Ved uenighet konfererte studentene med radiolog eller radiograf fra kollegagruppen. Datasettene med «anatomisk score» fra både før og etter tiltak ble delt inn i kategorier (se tabell 4) som et underlag for den videre analysen.

Tabell 4: Kategorisering etter antall anatomiske bildekriterier

1. evalueringsrunde

2. evalueringsrunde

Antall bildekriterier

Dårlig

Bra

Dårlig

Middels

Bra

0-3

4-7

0-3

4-5

6-7

0-3

4-6

0-2

3-4

5-6

0-2

3-5

0-1

2-3

4-5

0-2

3-4

0-1

3-4

0-1

2-3

0-1

Hold Pusten 1/2021

Tabell 5: Andel bilder med posisjoneringsfeil før og etter tiltak for fire ulike prosedyrer og tilhørende projeksjoner

Prosedyre/projeksjon

Bilder med posisjoneringsfeil

Før tiltak (n=25 per projeksjon)

Etter tiltak (n=25 per projeksjon)

Fot Front

22 (88%)

24 (96%)

Skrå

24 (96%)

21 (84%)

46 (92%)

45 (90%)

Front

15 (60%)

17 (68%)

Skrå

13 (52%)

15 (60%)

Side

22 (88%)

16 (64%)

50 (67%)

48 (64%)

Lumbal front

3 (12%)

17 (68%)

Lumbal side

4 (16%)

14 (56%)

Sacral front

8 (32%)

15 (60%)

13 (52%)

18 (72%)

28 (28%)

64 (64%)

21 (84%)

11 (44%)

Transscapulær

9 (36%)

14 (56%)

Totalt (n=50)

30 (60%)

25 (50%)

Totalt (n=50) Ankel

Totalt (n=75) Lumbosacralcolumna

Sacral side Totalt (n=100) Skulder Front innadrotert

Her ble det benyttet en kji-kvadrat-test for å undersøke endringer før og etter tiltak. Assosiasjonen mellom endring og tiltak ble vurdert ut fra parameteren ϕ som var en del av kji-kvadrattesten. Datasettet var for lite til å gjøre en kji-kvadrat-test for hver enkelt projeksjon. Dermed ble datamaterialet for hver projeksjon delt inn i kategorier etter antall oppfylte bildekriterier. Først ble kji-kvadrat-testen utført på en kategoriinndeling med variablene «dårlig» og «bra». For bedre å kunne identifisere hvor endringer skjedde,

Hold Pusten 1/2021

ble datamaterialet re-kategorisert i kategoriene «dårlig», «middels» og «bra». Signifikansnivået ble satt til 0,05. Analysene ble utført i SPSS v.25. 2.4 Etiske aspekter

Kvalitetsutviklingsprosjektet var godkjent av ledelsen ved Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs hospital. Radiografer ved samme klinikk innhentet og anonymiserte bildematerialet. Ekstra finansiering ble innvilget av klinikken til arbeidet med forbedringstiltak.

Resultater

275 røntgenbilder ble vurdert både før og etter innføring av tiltak. Totalt sett var det flere bilder med posisjoneringsfeil etter iverksettelse av tiltak 66% (182/275) enn før 56% (155/275) (tabell 5). Samtidig ble antall feil i bildene redusert ved tre av fire prosedyrer. Her er det prosedyren lumbosacralcolumna som fremviser et dårligere resultat etter tiltak (tabell 5). Figur 2 viser antall bilder som oppfyller antall bildekriterier før og etter tiltak for projeksjoner av fot og lumbalcolumna. Projeksjonene for fot viser forbedring

FAGARTIKKEL

Figur 2: Innfridde bildekrier før og etter tiltak for projeksjonene røntgen fot front og skrå samt lumbal front og side

ytterligere differensiering av kategorier i tabell 7, viser at forbedringen skjedde fra kategorien «dårlig» til kategorien «middels» (c2(1 )= 4,917, p = 0,027). Det var en moderat assosiasjon mellom tiltak og kvalitet, ϕ = 0,138, p= 0,027, for denne sub-gruppen. Kategorien «bra» var konstant før og etter tiltakene. Diskusjon

da en større andel bilder oppfyller flere kriterier, mens det for lumbalprojeksjoner ses en forverring, da en større andel bilder oppfyller færre kriterier. Sammenhengen mellom tiltak og kvalitet ble analysert ved en kji-kvadrat test. Det var en statistisk signifikant assosiasjon mellom tiltak og kvalitet, c2(1 )= 6,785, p = 0,009 i datamaterialet fordelt på to kategorier (tabell 6). Det var en

moderat assosiasjon mellom tiltak og kvalitet, ϕ = 0,111, p = 0,009. Overordnet oppfyller bildene flere bildekriterier etter tiltak. Antall bilder i kategorien «bra» hadde en økning på 12% etter tiltak. Bilder i kategorien «dårlig» hadde en nedgang på 35% etter tiltak (tabell 6). Tabell 6 viser også at det har skjedd en forskyvning fra kategorien «dårlig» mot kategorien «bra», etter iverksetting av tiltak. En

Tabell 6: Oversikt over prosentandel bilder i kategorien dårlig og bra, før og etter tiltak

Score

Dårlig

Bra

Før tiltak (n=275)

25,8%

74,2%

Etter tiltak (n=275)

16,7%

83,3%

Tabell 7: Oversikt over prosentandel bilder i kategorien dårlig, middels og bra, før og etter tiltak.

Score

Dårlig

Middels

Bra

Før tiltak

16%

31,3%

52,7%

10,2%

37,%

52,7%

(n=275) Etter tiltak (n=275)

I denne studien har vi undersøkt antall innfridde bildekriterier i skjelettrøntgenbilder, og om kvalitetsforbedringstiltak førte til en forbedring. 56% av bildene hadde posisjoneringsfeil før tiltak. Bildene oppfylte flere bildekriterier etter tiltak, men andelen bilder med posisjoneringsfeil hadde økt til 66%. Tidligere forskning har vist at posisjoneringsfeil er et stigende problem. For eksempel viser studier av Hoffman med flere (11) og Andersen med flere (20) at henholdsvis 51% og 77% av slettede bilder ble slettet på grunn av posisjoneringsfeil. Projeksjonene som omfatter ekstremiteter, var generelt bedre etter tiltakene. Ved røntgen fot front, oppfylte flere bilder både fem og seks kriterier etter tiltak, selv om det er færre som oppfyller alle syv. Dette kan skyldes tilfeldigheter. Undersøkelsen kan anses som en enkel projeksjon, som kanskje gjøres uten særlig grad av refleksjon. Dersom radiografen tok seg tid til å evaluere anatomiske bildekriterier, kan det tenkes å ha medført forbedring. Like sannsynlig kan grunnen være at radiografen skjerper seg som følge av effekten av tilbakemeldinger, eller tanken på å kanskje få en tilbakemelding. Tidligere forskning har vist en slik effekt når det gjelder omtak (21). For lumbosacralcolumna ble resultatene dårligere etter tiltak. Det kan skyldes at det generelt er vanskeligere å ta bilder av columna, eller at radiografene har fokusert mer på å gjøre småskjelett-bildene bedre. Resultatet både før og etter tiltak har identifisert et behov for forbedring da vi ser en stor andel posisjoneringsfeil. Men man har ikke gjort en vurdering av om bildene som innfrir færre bildekriterier likevel kan være gode nok til å besvare pasientens kliniske problemstilling og gi sikker diagnostikk. Målet med anatomiske bildekriterier er at man skal kunne ta et røntgenbilde som skal være grunnlag for å diagnostisere en hvilken som helst problemstilling (18). Bilder som inneholder posisjoneringsfeil kan sannsynligvis ved flere tilfeller være

Hold Pusten 1/2021

gode nok, ved at utelatt anatomi for eksempel ikke er relevant for diagnostisering. Grunnen til at disse bildene ikke har blitt tatt om igjen, kan forsvares med at stråledosen skal holdes så lav som mulig. (ALARA-prinsippet) (22). I bevissthetskampanjen skulle radiografen notere en henvisningsanmerkning i RIS, dersom det av en grunn ikke var mulig eller nødvendig å innfri bildekriterier. Undersøkelser med «merknad» fra radiograf ble ekskludert, noe som betyr at bildene i kartleggingsstudien etter tiltak skulle kunne innfri alle kriterier. Dette kan bety at radiografen har manglende kompetanse, jobber under et stort tidspress eller ikke reflekterer over utført arbeid. Det kan også tenkes at det ved flere tilfeller burde vært notert en henvisningsanmerkning, men at radiografen ikke tok seg tid til å gjøre dette. At intensive arbeidsdager medfører mindre tid til kvalitetssikring av eget arbeid, er rapportert som en av de største utfordringene

Referanser

1. Fakultet for medisin og helsevitenskap (NTNU). Studieplan for bachelor i radiografi. 2019. https://www.ntnu. no/documents/1290409511/0/2b_ Bachelor_radiografi_studieplan.pdf/436a7858-c4c8-3b33-27e80f8b05bd8434?t=1575627821810 2. Larsson W, Lundberg N, Hillergård K. Use your good judgement – Radiographers’ knowledge in image production work. Radiography. 2009;15(3): E11-E21 https://www.sciencedirect.com/science/ article/abs/pii/S1078817408001016 3. Norsk radiografforbund. Yrkesetiske retningslinjer. 2015. https://www. radiograf.no/files/archive/radiograf/ pdf/R%C3%A5det_for_radiografetikk/ Yrkesetiske_retningslinjer_for_radiografer_-_vedtatt_2018.pdf 4. Fridell K, Aspelin P, Edgren L, Lindsköld L, Lundberg N. PACS influence the radiographer’s work. Radiography. 2009;15(2):121-33. https://www.radiographyonline.com/ article/S1078-8174(08)00028-X/fulltext 5. Hayre C.M. ‘Cranking up’,‘whacking up’and ‘bumping up’: X-ray exposures

Hold Pusten 1/2021

for radiografens arbeid i dag (7). Når det gjelder kvalitetskontroll av eget arbeid, er det antagelig variasjoner i hva de ulike radiografene anser som «godt nok». En studie av Kjelle med flere (23) viser dessuten at radiologer godkjenner et større antall bilder enn hva radiografene gjør. Man kan med det tolke det slik at radiografer og radiologer bedømmer bildekvalitet ulikt og/eller at ikke alle bildekriteriene er like viktige. Det kan også antas at radiologene har bedre forståelse for betydning av innfridde kriterier knyttet til den aktuelle problemstillingen. Av kvalitetsforbedringstiltak i konvensjonell røntgen kan omtaksanalyse være et godt verktøy for trening av posisjoneringsteknikk (24). Men Hoffman peker på at omtaksproblemet er blitt usynlig i digital røntgen, da definisjonen av omtak avhenger av subjektive radiograffaglige vurderinger (12). Her kan man trekke paralleller til PGMI-systemet som benyttes

in contemporary radiographic practice. Radiography. 2016;22(2):194-198. https://www.sciencedirect.com/science/ article/abs/pii/S1078817416000043 6. Golnari P, Forsberg D, Rosipko B, Sunshine JL. Online Error Reporting for Managing Quality Control Within Radiology. J Digit Imaging. 2016;29(3):301-308. https://link.springer. com/article/10.1007/s10278-015-9820-6 7. Bråten M, Oppegård S. Faforapport. Mellom menneske og maskin. Arbeidsintensitet og arbeidspress blant radiografer. 2020:06. https://www.fafo. no/images/pub/2020/20741.pdf 8. Larsson W, Aspelin P, Bergquist M, Hillergård K, Jacobsson B, Lindsköld L, et al. The effects of PACS on radiographer’s work practice. Radiography. 2007; 13(3):235240. https://www.radiographyonline. com/article/S1078-8174(06)00018-6/ fulltext#articleInformation 9. Reiner B.I. Automating quality assurance for digital radiography. Journal of the American college of radiology. 2009;6(7):486-90. doi: 10.1016/j. jacr.2008.12.008. https://pubmed.ncbi.nlm.nih. gov/19560064/

for optimalisering av posisjonering innen mammografi. Studier av PGMI peker på store forskjeller i klassifisering av bilder mellom lokale PGMI-radiografer (25, 26), noe som påvirker reliabiliteten til PGMI målingene. For å minimalisere subjektive variasjoner argumenterer Reiner (9) for å benytte algoritmer for å automatisk detektere posisjoneringsfeil, med påfølgende tilbakemelding til radiograf. Slike systemer vil trolig heve kvaliteten og bevisstheten blant radiografer. Posisjonering av pasienten har ikke endret seg med den teknologiske utviklingen, men dersom overgangen til digital overføring av bilder ikke hadde skapt endringer i kommunikasjonen mellom radiografer og radiologer, hadde trolig radiografens kunnskap i bildekriterier vært bedre ivaretatt. Det kan derfor tenkes at større grad av direkte kommunikasjon med radiolog eller beskrivende radiograf hadde vært en gevinst for kvalitet i digitale

10. Sørensen T.K. Radiografers oppfatning av omtak ved digital røntgen. 2018. https://oda. oslomet.no/bitstream/han dle/10642/8564/705_30060656_2_ mabiod2018. pdf?sequence=2&isAllowed=y 11. Hoffman B, Rosanowsky T.B, Jensen C, & Wah K.H. Image rejects in general direct digital radiography. Acta radiologica open. 2015; 4(10). https:// www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/ PMC4601124/ 12. Foredrag av Bjørn Hoffman ved NTNU Gjøvik og Universitetet i Oslo som ble avholdt i forbindelse med Norsk Radiografforbunds webinar 17. juni 2020. https://www.youtube.com/ watch?v=4k0IpgO7bVw 13. Yaqub M, Kelly B, Stobart H, Napolitano R, Noble JA, Papageorghiou AT. Quality-improvement program for ultrasound-based fetal anatomy screening using large-scale clinical audit. Ultrasound Obstet Gynecol. 2019;54(2):239-245. doi: 10.1002/uog.20144. PMID: 30302849; PMCID: PMC6771606 https://pubmed.ncbi.nlm.nih. gov/30302849/

FAGARTIKKEL

avdelinger. I påvente av et godt egnet tilbakemeldingssystem for utøvende radiograf viser denne studien et behov for å belyse radiografens refleksjon over eget arbeid; for å gjenvinne kontroll og forståelse for teori i praktisk radiografi. Konklusjon

Resultatet viser at radiografene ofte ikke innfrir alle bildekriteriene i røntgenbilder som sendes til diagnostikk. Totalt var det flere bilder som oppfylte flere kriterier etter tiltak, men andelen bilder med én eller flere feil økte. Man kan med det tolke det slik at det har vært en kvalitetsforbedring, men det er også potensial for videre forbedring. Det er ikke kjent om bilder som innfrir færre kriterier, likevel kan gi sikker diagnostikk, og det er behov for mer forskning på bildekriterier opp mot diagnostisk verdi i røntgenbilder. Det ser ut til å være behov for en metode for jevnlig kvalitetssikring av bildekvalitet, og for å øke radiografens kompetanse og refleksjon over eget arbeid.

Referanser 14. Kreftregisteret. Kvalitetsmanual i Mammografiprogrammet. 2019. https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Rapporter/ Mammografiprogrammet/Kvalitet/ 15. Eiriksson F, Selvik EK og Finsås JH. Andelen posisjoneringsfeil i røntgenbilder - en baseline for Bevissthetskampanjen 2019 ved St. Olavs Hospital. Bacheloroppgave. NTNU. 2019. https://ntnuopen.ntnu. no/ntnu-xmlui/handle/11250/2613208 16. Hansen MV, Mikkelhaug M og Søberg RF. Oppfølging av bevissthetskampanjen 2019 ved St. Olavs Hospital. Bacheloroppgave. NTNU. 2020. https://ntnuopen.ntnu.no/ ntnu-xmlui/handle/11250/2663729 17. Helsebiblioteket. Hvordan skape forbedring? 2020. https://www. helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/om-kvalitetsforbedring/ hvordan-skape-forbedring 18. European Commission. European Guidelines on Quality Criteria for Diagnostic Radiographic

Vil du også skrive fagartikkel i Hold Pusten? Underveis i utformingen av denne fagartikkelen har Radforum (Radiografifaglig forskningsforum), som er en del av NRF, bidratt med veiledning. De vurderer alle fagartikler som sendes til Hold Pusten, og dersom de mener at en fagartikkel kan heves med relativt enkle grep, får forfatteren/forfatterne tilbud om veiledning. Ta kontakt med Hold Pusten på post@holdpusten.no eller med Radforum på radforum@radiograf.no dersom du lurer på noe rundt dette.

Takk til:

Frida Eiriksson, Elin Kveli Selvik, Julie Haugen Finsås, Martine Valnumsen Hansen, Maria Mikkelhaug, Regine Fjell Søberg for stort bidrag med kartleggingsstudiene. Hege Iren Ottesen, Grete Bjerkestrand, Vidar Nielsen, Nils Arild Harøy for tilbakemeldinger på bilder til radiografene gjennom bevissthetskampanjen. Berit Brattheim for god veiledning og hjelp gjennom hele prosessen med

Images Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities. 1996. https://www.sprmn.pt/pdf/ EuropeanGuidelineseur16260.pdf 19. Bontrager KL, Lampignano JP. Textbook of Radiographic Positioning and Related Anatomy. St. Louise, Missouri: Elsevier health sciences. 2013. 20. Andersen ER, Jorde J, Taoussi N, Yaqoob SH, Konst B, Seierstad T. Reject analysis in direct digital radiography. Acta Radiol. 2012 Mar 1;53(2):174-8. doi: 10.1258/ ar.2011.110350. Epub 2012 Jan 27. PMID: 22287147. 21. Almalki AA, Manaf RA, Juni MA, Hayathi KS, Noor NM, Abbas A, et al. A systematic review on repetition rate of routine digital radiography. International journal of current research. 2017; 2:4632546330. https://www.journalcra.com/ article/systematic-review-repetition-rate-routine-digital-radiography 22. Strålevernforskriften. Forskrift om strålevern og bruk av stråling. 2017. https://lovdata.no/dokument/SF/

artikkelskriving og veiledning av studenter til bacheloroppgaven 2019. Øystein Olsen for bidrag til analysen og veiledning av studenter i bacheloroppgaven 2020. Radforum v/Elin Kjelle for god veiledning på artikkelens utforming. Kolleger og ledelse ved. St. Olavs hospital for positiv deltagelse, tilrettelegging og finansiering. n post@holdpusten.no

forskrift/2016-12-16-1659 23. Kjelle E, Schanche AK, Hafskjold L. To keep or reject, that is the question - A survey on radiologists and radiographers’ assessments of plain radiography images, Radiography 2020. ISSN 1078-8174 http://www.sciencedirect.com/science/ article/pii/S1078817420301243 24. Lin CS, Chan PC, Huang KH, Lu CF, Chen YF, Lin Chen YO. Guidelines for reducing image retakes of general digital radiography. Advances in Mechanical Engineering. 2016;8(4). https://doi. org/10.1177/1687814016644127. 25. Hofvind S, Vee B, Sørum R, Hauge M, Ertzaas AKO. Quality assurance of mammograms in the Norwegian Breast Cancer Screening Program. European Journal of Radiography. 2009 Mar 1;1(1):22-29. https://doi.org/10.1016/j. ejradi.2008.11.002 26. Gullien R. PGMI klassifisering av mammografibilder ved interne og eksterne mamma-radiografer. 2013.

Hold Pusten 1/2021

KRYSSORD

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Hold Pusten 1/2021

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 16. mars 2021, skriv «Kryssord HP 6») i emnefeltet. Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre Flax-lodd. På side 32 finner du løsningen på kryssord nummer 6, og du ser hvem som vant.

PÅ TOMANNSHÅND

Har satt retningslinje Ann Mari Gransjøen (30) har i sin doktoravhandling sett nærmere på hvorvidt de nasjonale retningslinjene for bildediagnostikk ved muskel- og skjelettlidelser blir fulgt. TEKST: TONE RISE Det dreier seg om ikke-traumatiske

muskel- og skjelettlidelser, og disputasen fant sted i juni. Den foregikk selvsagt digitalt. Med den ble hun den første med bachelor i radiografi fra Høgskolen i Gjøvik (Nå NTNU Gjøvik) som har gått hele veien til doktorgrad. – Gratulerer som doktor! Kan du fortelle litt om hvordan det hele begynte, hva gjorde at du ville studere radiografi? – Takk! Jeg har hele tiden tenkt at jeg ville studere helsefag, og jeg tok helse og sosial første året på videregående. Så gikk jeg over på ambulansefag. Det er en fireårig utdanning, og de to siste årene er praksis, men det var så mange om beinet på de få praksisplassene som var i Hedmark, at jeg etter det første året i stedet valgte påbygning så jeg fikk studiekompetanse, sier Gransjøen, som er oppvokst i Åsnes i Hedmark, som nå er del av Innlandet fylke. Etter det falt valget på radiografi. Det som lokket, var den berømmelige blandingen av teknologi og menneske. – Men jeg må legge til at jeg liker at det er korte møter med mennesker. Sånn sett ligner det litt på ambulansefaget: Det gjelder å bruke kunnskapene man har i kommunikasjon og omsorg for å gjøre disse korte pasientmøtene så gode som mulig.

«Bodde» i uniformen

Det siste året av bachelordanningen var hun såkalt stud.ass. på høgskolen. Det innebar blant annet at hun bidro med veiledning og undervisning av førsteårsstudenter i anatomi og fysiologi, særlig i forbindelse med prosedyrer på røntgenlab. – Det var veldig moro å få dele det jeg nettopp hadde lært selv.

– Ble det hektisk, du var jo avgangsstudent? – Ja, det gikk ganske i ett en periode. Særlig da jeg var i praksis, og i tillegg til alt dette tok vakter på sykehuset på Elverum. Da bodde jeg i uniformen. Det var i hvert fall lett å vite hva jeg skulle ta meg om morran, sier hun med latter i stemmen.

«Det er geografiske variasjoner i hvordan bildediagnostikk for denne gruppen blir brukt.» Master på BMS

Etter grunnutdanningen begynte hun på master i biomedisin ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet). I biomedisinen studerer man bruk av medisinsk stråling, nukleærmedisin og molekylær bildediagnostikk. – Det var en veldig lærerik periode, sier hun. I masteren så hun på pasienter med såkalt brennende munn-syndrom (BMS). En tilstand som særlig rammer menopausale kvinner, og som arter seg ved at det svir og klør i munnen eller på tungen uten noen åpenbar forklaring. Hun tok MR-bilder av hjernebarken på deltagerne i studien. Det hun ville undersøke, var om tykkelsen på hjernebarken kunne gi noen svar. – Jeg fant at to områder av hjernebarken, gyrus frontalis superior og gyrus cingulatus, var tykkere hos de som har denne tilstanden, enn hos deltagerne i kontrollgruppen, og forskjellen var signifikant. De to nevnte områdene

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

har blant annet med smerte å gjøre, og spørsmålet er om pasienter med denne tilstanden prosesserer smerte annerledes enn andre. I løpet av masterstudiet var hun på utveksling og fikk med seg et fire måneders opphold i Dresden i Tyskland. – Der var jeg på en lab hvor man forsker på smaks- og luktforståelse og lidelser knyttet til disse to sansene. Det var veldig spennende, og veldig annerledes enn radiografi. – Tanken var at jeg skulle bruke fMRI for å se mer på smakssansen, men det ble ikke til det, sier hun og legger til:

Hold Pusten 1/2021

er under lupen

– Men det var interessant å få være del av et så internasjonalt miljø som de hadde der, og spennende å høre om erfaringen fra folk fra mange ulike deler av verden. Nesten rett på ph.d.

Med masteren vel i havn tok det bare få måneder før Gransjøen ble stipendiat og var tilbake til den «rene» radiografien. Stipendet var utlyst ved nåværende NTNU Gjøvik, men hun var også knyttet til det som nå heter Universitetet i Stavanger via en forskningsgruppe kalt Share. – Avhandlingen din handler om

Hold Pusten 1/2021

optimalisering av radiologiske tjenester, du har sett på ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser og gjennom intervjuer med fastleger og radiologer fått et innblikk i i hvor stor grad de nasjonale retningslinjene følges. Din veileder Bjørn Hoffman sier til forskningstidsskriftet Gemini at anslagsvis 20–50 prosent av bildediagnostiske undersøkelser ved ikketraumatiske muskel- og skjelettlidelser internasjonalt er unødvendige, han trekker særlig frem akutte ryggplager som eksempel på undersøkelser som ofte er overflødige. Han sier videre at hvis 20 prosent av undersøkelsene i Norge viser seg å være unødvendige, innebærer det at

260 000 undersøkelser ikke gir noen helsegevinst for pasientene, og at dette ifølge tall fra 2017 koster det norske samfunnet 163 millioner kroner i året. Og da har vi ikke en gang kommet inn på all unødvendig stråling man utsetter pasienter for. Hva fant du i din avhandling? – Jeg fant blant annet at det er geografiske variasjoner i hvordan bildediagnostikk for denne gruppen blir brukt. Hun forteller videre at fastlegene beskriver tidspress og press fra pasientene som en vanlig årsak til at de rekvirerer det man kan kalle overflødige undersøkelser, altså undersøkelser som

PÅ TOMANNSHÅND

«Retningslinjene må bli lettere tilgjengelig. Digital tilgang i de ressursene de som rekvirerer bruker, vil gjøre det gjøre det lettere å følge dem.» ikke er i tråd med retningslinjene. Fastlegene føler de må «gjøre noe», for eksempel vil ofte pasienten føle seg bedre ivaretatt hvis det blir tatt et bilde som viser så å si svart på hvitt at tilstanden ikke er farlig, eller at det ikke dreier seg om alvorlig sykdom. – Ved akutte ryggplager, for eksempel, har pasienten veldig vondt, og det er vanskelig å få beskjed om at man skal vente og se i noen uker, sier og Gransjøen og fortsetter: – Skal man gjøre gode kliniske undersøkelser, så er det dessuten veldig betryggende for fastlegen å lene seg på bildediagnostikken der. Til tross for dette har noen type bildediagnostiske undersøkelser gått ned. – Når det gjelder røntgen LS columna, MR skulder og MR kne, hvor det tidligere har vært mye overforbruk, har det vært en nedgang siden 2013, da jeg først begynte å se på dette, men totalt sett i muskel- og skjelettplager, har har det ikke vært en nedgang siden da, sier Gransjøen. Bedre kommunikasjon, lettere tilgjengelighet

En del av avhandlingen handlet om hvordan man kan implementere de foreliggende retningslinjene på en god måte, og for dette utviklet hun en strategi som ble prøvd ut blant fastleger og radiologer i ett fylke. – Vi så at det trengs bedre kommunikasjon mellom primær- og sekundærtjeneste, det er ikke alltid så lett for radiolog å ta tak i rekvirenten, begge savner mer kommunikasjon med hverandre. – Det høres ikke så vanskelig ut? – Nei, men det er hektisk, og de sliter med å få tak i hverandre. Det burde vært enkelt, men det krever tid, og tid er det man ofte ikke har, sier hun og fortsetter:

radiografer med en forskerspire i magen om hvor de kan begynne? – Det finnes mange småprosjekter der ute, som man kan prøve å få ta del i, enten man studerer eller jobber på en røntgenavdeling. Det trenger ikke å være 100 prosent radiografrelatert, sier Gransjøen og fortsetter. – Nå finnes det også mange mastere som det er mulig å ta for radiografer, for eksempel i helsevitenskap. Snuser du på noe sånt, kan det være nyttig å snakke med en annen radiograf som har tatt den masteren, og kanskje slik finne ut om det er noe for deg. Nye forskningsoppgaver

Ann Mari Gransjøen.

– Jeg fant at informasjonsmøter der de som skal bruker retningslinjene er med, fungerer fint, pluss at retningslinjene må bli lettere tilgjengelig. Digital tilgang i de ressursene de som rekvirerer bruker, vil gjøre det gjøre det lettere å følge dem. Det handler om å invitere målgruppen på en måte som fungerer for dem, sier Gransjøen. Radiografperspektivet viktig

Ut fra CV-en din har du ikke hatt lange perioder med jobb som radiograf i klinikk, er det et savn? – Nei, men jeg var på Elverum sykehus så å si hver helg og i alle ferier det siste året av bachelorstudiet og det første året da jeg tok master, og det ga verdifull praksis på generell røntgen og CT, sier hun og legger til: – Jeg trivdes veldig godt i klinikken, der var ingen dag lik! – Hvorfor er det viktig, mener du, at radiografer engasjerer seg i forskning? – Det er radiologer som forsker mest innen bildediagnostikkfeltet, og de har ikke helt samme perspektiv som radiografene – og vi radiografer kan gi et viktig bidrag inn i forskningen. – Hva er ditt tips til andre

Under disputasen var Gransjøen selv på Gjøvik sammen med hovedveileder Bjørn Hoffman, mens biveileder og tre opponenter deltok via nettoverføring. – Det var veldig spesielt, og ble ikke det samme som en tradisjonell disputas. – Var du nervøs? – Absolutt! Selv om jeg visste at jeg var godt forberedt, var jeg nervøs før det var i gang, men så gikk det veldig greit, sier hun og legger til: – Det ble en fin dag! Nå gleder hun seg til å ta fatt på nye utfordringer som postdoc knyttet til tidligere nevnte Share i Stavanger. I tillegg har hun en bistilling ved Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik hvor hun skal jobbe med implementering og de-implementering i helseog omsorgstjenesten. – Nærmere bestemt skal jeg der se på resiliens, kvalitet og sikkerhet innen bildediagnostikk, sier hun. Resiliens betyr å klare seg på tross av risiko, eller å fungere normalt under unormale omstendigheter. – Mitt prosjekt handler blant annet om ledelse og om stressmestring og hvordan dette påvirker kvalitet og pasientsikkerhet, sier hun og legger til: – Som radiograf er man ofte alene på lab, man har gjerne lange lister man skal gjennom, likevel har man ikke så mye systemer med tanke på stressmestring når man er i situasjonen. – Det er et viktig tema for radiologien og sykehusene generelt, sier doktor Gransjøen. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2021

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

De første radiografene i Norge – yrkesvalget og utdannelsen Sammendrag Innledning: Radiografi er et ungt fag der dokumentasjon av historien og utviklingen i Norge er begrenset. I Norge ble de første radiografene utdannet tidlig på 1970-tallet. Bakgrunnen for å starte utdanningen var mangel på røntgenassistenter, dårlig rekruttering av sykepleiere til ledige stillinger og at andre land i Vest-Europa hadde startet å utdanne teknisk personale for å arbeide på røntgenavdelingene. Målsetting med studien: Å få økt innsikt i radiografenes historie og skape interesse for sammenhenger mellom fortid og nåtid. Problemstilling: Hva vekket interessen om å søke den nye radiografutdannelsen og hvordan forløp oppstarten av utdanningen? Materiale og metode: En kvalitativ studie basert på intervjuer med fem radiografer, én røntgensykepleier og ulike dokumenterte kilder om planlegging og oppstart av radiografutdanningen. Resultater: Det som tiltrakk søkernes oppmerksomhet, var kombinasjon teknikk og helsefag, eller ønske om kompetanseheving blant de som arbeidet i røntgenavdelinger eller med stråleterapi. Oppstarten av utdanningen var krevende i form av mangel på materiell, personell, og å få praksisplasser og oppfølging til radiografelevene ved

HELEN EGESTAD, INSTITUTT FOR HELSEOG OMSORGSFAG, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET

INNLEDNING

Oslo kommunale røntgenografskole var Norges første radiografskole. Den ble opprettet høsten 1969. Det første kullet startet januar 1970 (1). Denne artikkelen setter søkelys på oppstarten av utdanningen. Historisk bakteppe

Wilhelm Conrad Røntgen oppdaget

Hold Pusten 1/2021

somatiske avdelinger. Radiografelevene ble nedprioritert i forhold til sykepleieelever i klinisk praksis. Konklusjon: Det var skepsis blant radiologer og sykepleiere om hvorvidt sykepleiekompetansen til radiografene ville bli tilfredsstillende. Tross intensjonen om at den nye yrkesgruppen skulle ha samme funksjon som røntgensykepleiere, ble det ikke lagt til rette for at radiografelever kunne opparbeide seg sykepleiekompetanse. Utdanningen la opp til at radiografene skulle ha delt jurisdiksjon med sykepleierne, mens røntgensykepleierne ønsket å beholde sykepleie som egen jurisdiksjon.

Summary Introduction: Radiography is a relatively new profession where documentation of history and the professions development in Norway is limited. The first radiographers in Norway were educated in the early 1970s. The reason for starting the education was lack of X-ray assistants, poor recruitment of nurses, and other countries in Western Europe offered study programmes in radiography. Objective: To focus on the history of radiographers and create interest in connections between past and present. Research question: What were the causes that led to the interest for the new

røntgenstrålene ved en tilfeldighet 8. november 1895. I Norge ble leger tidlig oppmerksom på at dette var et nyttig hjelpemiddel for å påvise skader, sykelige tilstander eller metalliske fremmedlegemer i kroppen (2). Diakonisseanstaltens sygehus Lovisenberg fikk sitt første røntgenapparat i 1898 og Rikshospitalet i 1898 (2). I den første tiden utførte legene røntgenundersøkelsene, ofte sammen med en assistent. Assistentene var vanligvis fotografer, ingeniører eller kjemikere (1). Etter hvert kom sykepleierne inn som assistenter for legene, og fra 1912 var det

radiography education and how did the education proceed? Material and method: A qualitative study based on interviews with five radiographers, one X-ray nurse and different documented sources regarding planning and starting the radiography education. Results: The combination of technology and healthcare or a wish to increase competence, were deciding factors for the students who chose radiography education. The first school experienced lack of materials, personnel, and practice at somatic departments. Radiography students had low priority compared to nursing students in clinical practice placement. Conclusion: Radiologists and X-ray nurses were sceptical to the radiography profession`s level of nursing competence. Despite the intention that radiographers should have the same function as X-ray nurses, radiography students did not receive adequate supervision in nursing competence. The education provided that radiographers should have shared jurisdiction with the X-ray nurses, while the X-ray nurses wanted to keep nursing as their own jurisdiction. Nøkkelord: historie, radiograf, radiografutdannelse, røntgensykepleier

vanlig at sykepleierne utførte det praktiske arbeidet med pasienter, apparatur og bildeframkalling (1). Legen tolket bildene, diagnostiserte og formidlet resultatene til pasienter eller legekolleger. Røntgenapparatene var enkle. De besto av et glassrør, likestrømkilde, avbryter, spenningsinduktor, fluorescerende skjerm og fotografiske plater (1). Røntgenarbeidet var ikke ufarlig på grunn av at det ble benyttet høyspent strøm med manglende skjerming, giftige gasser ble utviklet av apparaturen, og strålingen førte til stråleskader. Strålehygienen var ikke

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

tilfredsstillende. Før 1945 var det vanlig at det var flere undersøkelsesbord på samme rom (3). Mange pasienter skulle undersøkes, og det var ikke alltid personalet og andre pasienter var utenfor rommet når røntgenbildene ble tatt (3). Før 1940 var det ingen organisert undervisning for sykepleierne (1). Mer rutinerte sykepleiere og leger i avdelingen sto for opplæringen (3). Den tilfeldige opplæringen var ikke tilstrekkelig, og fra 1940 ble det startet åtte måneders opplæring for sykepleiere, som i hovedsak besto av praksis. Opplæringen var utarbeidet ved Rikshospitalet og ble gjennomført ved flere sykehus (1). Etter andre verdenskrig økte den materielle velstanden, og sykehusene kunne kjøpe nytt teknologisk utstyr til røntgenavdelingene. Etter noen år ble opplæringen ansett som utilstrekkelig på grunn av den radiologiske utviklingen (4). Røntgensykepleierne stiftet egen landsgruppe i Sykepleieforbundet i 1969 (5) og startet fire måneders opplæringskurs på fulltid i januar 1971. Bakgrunnen til oppstart av kurset var å gi sykepleierne større innsikt i det teoretiske grunnlag i arbeidet de utførte, større personlig sikkerhet og mulighet til kyndig veiledning av spesialelever og hjelpepersonell (6). Kurset ble omtalt som «overbyggingskurs» og omfattet: anatomi, fysiologi, røntgendiagnostikk, røntgenterapi, administrasjon, pedagogikk, psykologi m.m. (7). Overbyggingskursene ble gjennomført fram til 1989 da Helsedirektoratet ba Norsk Sykepleierforbund om ikke å iverksette flere kurs (7). Norsk Sykepleieforbunds landsgruppe for røntgensykepleiere nedsatte et utvalg i 1988 som skulle vurdere behovet for en videreutdanning i røntgensykepleie. Utvalget utarbeidet en rammeplan for videreutdanning i røntgensykepleie og konkluderte med at røntgensykepleiere var best kvalifisert til å yte sykepleie til pasientene som ivaretar pasientenes krav til sikkerhet, kvalitet og effektivitet i røntgenavdelingen (8). Til tross for press fra Sykepleierforbundet og møter i Helsedirektoratet og Sosialdepartementet ble det ikke gitt offentlig støtte til å starte videreutdanning i røntgensykepleie. Helsemyndighetene hevdet at utdannede sykepleiere burde ha sitt arbeid ved sykesengen, og at annet spesialutdannet personale skulle overta arbeidet ved røntgenavdelingene (9).

Røntgenutstyr og røntgenundersøkelser i perioden fra 1930 til 1970

Skjelettundersøkelser var den viktigste og ofte den eneste røntgenvirksomhet i årene 1895 til 1920. Fra 1929 til 1945 fikk de fleste røntgenavdelinger ved norske sykehus moderne utstyr. I denne perioden var det flest undersøkelser av skjelett, thorax og fordøyelseskanalen (1). I 1920–30årene ble universalstativ anskaffet for gjennomlysning, og utvikling og bruk av positive og negative kontrastmidler muliggjorde framstilling av kroppens hulrom. Lipidol ble benyttet til bronkografi, salpingografi, urethrocystografi og myelografi (1). Gjennomlysning ga interessante opplysninger, særlig om hjertet, lunger, nyrer, blære og gastrointerstinaltraktus. Ved installasjon av Lysholms skallebord ble undersøkelser av kraniet og ansiktsskjelett forbedret. Planigrafi ble utviklet i 1930-årene og angiografi i 1950-årene. Luftencefalografi var en undersøkelse der hjernens ventrikler ble fylt med luft (1). I 1960-årene ble bildeforsterkerskjermene innført slik at gjennomlysningsarbeid kunne foregå i dagslys (1). Planlegging av radiografutdanning

Den raske utviklingen innen radiografi i 1960-årene var forbundet med sosiologiske og teknologiske endringer etter andre verdenskrig (10). Nye undersøkelsesmetoder førte til at flere pasienter enn tidligere kunne undersøkes. Det var stor mangel på personale som kunne betjene apparaturen (11), og det meldte seg behov for personale med særegen teknologisk helsefaglig kompetanse. Avisen Verdens Gang skriver i 1946 at sykepleierskemangelen i Norge er katastrofal (12). Overlege Heimbeck skriver at kun et mindretall av sykepleierskene blir ved sykesengen, det store flertallet forlater sykepleien og blir blant annet laboratorie-, operasjons- og røntgensykepleiersker. Heimbeck stiller spørsmål ved om disse stillingene med fordel kan besettes av ikke-sykepleiersker. Overlege Ragnar Steinert foreslo på årsmøte for radiologer i 1962 å opprette en utdanning for radiografer (13). Steinert hadde erfaring fra svenske og amerikanske røntgenavdelinger, og hans argumenter var knyttet til mangelen på røntgensykepleiere og at røntgenarbeidet var blitt mer automatisert og teknifisert.

Forslaget vakte liten interesse og kom ikke opp til votering. Enkelte av Steinerts kolleger mente at radiografer ikke ville være tilstrekkelig hjelp (13). På årsmøte i 1968 tok Steinert på nytt opp forslaget om utdannelse (13). Situasjonen var endret ved at røntgensykepleiermangelen var blitt mer prekær. Steinert hevdet at tre års arbeid ved sykesengen før røntgenspesialiseringen var sløsing med tid. Han mente at ett års spesialisering på røntgenavdeling uten noen form for systematisk skole for sykepleierne var utilstrekkelig (13). Andre land som Sverige, Danmark, Finland, Nederland, England, Sveits og USA utdannet radiografer. Steinert ønsket å skape en ny yrkesgruppe med høy teoretisk og praktisk kunnskap i radiologi samtidig som det måtte unngås at det ble en maktkamp mellom røntgensykepleierne og den nye yrkesgruppen (13). Det var en viss skepsis for at standarden skulle synke ved at radiografer skulle overta arbeidet til sykepleierne. Radiografene måtte ikke være sosialt mindreverdige, noe som kunne unngås ved at det var krav om forutgående artium eller realskole (13). Det ble diskutert flere modeller for utdanningen, og forslag til yrkesbetegnelsen: røntgenassistent, røntgentekniker og røntgenograf (1,9,11). Yrkestittelen røntgenograf ble erstattet med betegnelsen radiograf i 1974, da dette var en innarbeidet internasjonal yrkesbetegnelse (11). En komité ble opprettet for å utarbeide utdanningsplan med utgangspunkt i tilsvarende utdanninger i Sverige og Danmark. Radiografene skulle ha samme arbeidsområde som røntgensykepleierne (14) og erstatte ordningen med sykepleiere med spesialutdanning i røntgen. En rapport fra «Komiteen for utdanning av røntgenpersonale» (udokumentert notat) ble vedtatt 30. april 1969 med følgende konklusjon: Det foreslås opprettet «Skole for røntgenografer», skolens varighet er 2,5 år. Utdanningen deles i fire avsnitt med to teoriterminer a 3 måneder og to praksisterminer på til sammen 2 år. Kullstørrelsen blir på 20 elever. Vedtaket om å starte utdanning for radiografer var omstridt (11). Det ble sendt ut spørreskjema til 75 ledere ved røntgenavdelinger før radiografutdannelsen ble etablert (13). 57 av 65 radiologer var positive til oppstart av utdanning. Noen av radiologene forutsatte en

Hold Pusten 1/2021

nedgang i kvalitet hvis radiografene skulle overta røntgensykepleiernes jobb (13). Opprettelse av radiografutdanning

Oslo kommunale skole for røntgenografer startet i januar 1970 med 33 elever (14). Utdanningen var to-delt, i første del konsentrerte elevene seg om sykepleiefagene, det såkalte kliniske avsnitt, andre del av studiet besto av røntgenfagene, det såkalte røntgenavsnittet (15). 20 av elevene på første kull tok hele utdannelsen på to og et halvt år, mens 13 sykepleiere ønsket å kvalifisere seg til radiografer og gjennomførte røntgenavsnittet på ett og et kvart år. Deretter var det ett års plikttjeneste ved Oslo kommunale sykehus (14). Ved åpningen av Oslo kommunale skole for røntgenografer i januar 1970 poengterte sykehusutvalgets formann Sverre Brevig at skolen representerte en gevinst for helsevesenet (16). «Alle er tjent med at vi får en slik skole, sykehusene som får kvalifisert hjelp og elevene som får en udiskutabel faglig status” (16). Utdanningen ble planlagt og gjennomført av sykepleiere. Røntgensykepleier Astrid Bjerland ble ansatt som undervisningsleder ved den nye radiografskolen. Bjerlands arbeidserfaring besto av sykepleier- og ledererfaring var fra flere sykehus. Etter hospitering ved flere store sykehus i Sverige ble Bjerland opptatt av manglene ved røntgenundervisningen til sykepleierne i Norge. Profesjonsteori

Profesjonsteori er benyttet som teoretisk fundament for å analysere grensene mellom røntgensykepleierne og radiografene. Profesjonssosiolog Everett C. Hughes var opptatt av relasjoner mellom profesjoner og profesjonens selvhevdelse og enemerker (17). På 1950-tallet undersøkte Hughes amerikanske sykepleiere og deres rolle. Han beskriver at yrkesgrupper har rett til å utøve spesifikke arbeidsoppgaver ved at de innehar spesielle kvalifikasjoner. Disse oppgavene kan ikke andre yrkesgrupper utøve. Når det etableres en ny yrkesgruppe, kan enkelte arbeidsoppgaver forskyves til den nye gruppen, mens de mest prestisjefylte oppgavene beholdes av den gamle yrkesgruppen. Oppgavene som beholdes, kan gi muligheter innenfor karrieren eller annen spesialisering innen faget. Arbeidsoppgavene som

Hold Pusten 1/2021

erfares som mindre attraktive oppgaver, forskyves til den nye yrkesgruppen (17). Profesjonssosiolog Andrew Abbott bygger videre på tradisjonen fra Hughes (18). Abbott redegjør for profesjonens grenseflater, hvordan de påvirker og utfordrer hverandre. Hver profesjon utfører arbeidsoppgaver de har monopol på. Oppgavene gir profesjonen kontroll over et område. Denne tilknytningen omtales som «jurisdiksjon» (18). Jurisdiksjon ekskluderer andre yrkesgrupper fra et arbeidsområde. En profesjons jurisdiksjon gir profesjonen enerett på bestemte arbeidsoppgaver og utgjør selve grunnlaget for profesjonens eksistens. Profesjonens kunnskap er profesjonens styrke, og kontroll med egen utdanning og opplæring er viktig. Unntaksvis kan utdanningen overlates til en annen profesjon som står over profesjonen i et hierarkisk system (18). Grensene mellom ulike profesjoner utfordres stadig, og kan skyldes eksterne faktorer som eksempel ny teknologi eller endringer i samfunnet. Abbott skiller mellom objektive og subjektive arbeidsoppgaver. Objektive arbeidsoppgaver er knyttet til objekter eller teknologi, subjektive oppgaver er mer upresise og uavgrensede. Ny teknologi kan føre til endring i objektive arbeidsoppgaver og gi opphav til nye yrkesgrupper mens andre profesjoner kan bli overflødige. Problemstilling og hensikt

Hva vekket interessen om å søke den nye radiografutdannelsen og hvordan forløp oppstarten av utdanningen? Hensikten med å presentere begivenhetene omkring starten av radiografutdannelsen er å beskrive historien for senere generasjoner og å tolke de historiske hendelsene (19). MATERIALE OG METODE

Studien har et kvalitativt design med semi-strukturerte intervjuer. Kvalitative tilnærminger egner seg til å utforske dynamiske prosesser som utvikling og samhandling (20) og er dermed nyttig til å få fram perspektiver og erfaringer med radiografiens historie og utvikling. Muntlige kilder benyttes for å få fram tankene og opplevelsene til noen av de først utdannede radiografene. Radiografifaget er et praktisk fag der de første utøverne ikke beskrev sin samtid. Dermed er det sparsomt med skrevne

dokumenter fra radiografiens barndom. I denne artikkelen er beskrivelse av bakgrunnen til utdannelsen og den første tiden hentet fra publiserte kilder som i liten grad er førstehåndskilder. Sekundærlitteraturen inngår for å understøtte informantenes uttalelser. Av tidsskrifter er «Sykepleien», organ for norsk sykepleierforbund og «Hold Pusten», fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund benyttet. Andre kilder er aviser, brosjyremateriale og upubliserte notater. Utvalg

Kvalitative studier kjennetegnes ved et lite antall informanter med et strategisk utvalg (21). Ved å sette sammen et strategisk utvalg kan gruppen med informanter ha mulighet til å belyse problemstillingen (20). Jeg ønsket å komme i kontakt med radiografer som var utdannet på 1970-tallet og som hadde god kjennskap til radiografifaget. For å finne fram til mest mulig representativt utvalg benyttet jeg mitt eget radiografifaglige nettverk og anbefalinger i radiografkollegiet. Artikkelen er basert på intervjuer med fem radiografer og én røntgensykepleier som ble utdannet i 1970-årene. Intervjuene er utført våren 2018. Tre av informantene er utdannet i Oslo, to ved Oslo kommunale røntgenografskole og én ved Rikshospitalets røntgenografskole. To radiografer ble utdannet ved radiografutdannelsen ved Tromsø Yrkesskole. Utvalget består av fem kvinner og én mann, alle er født i slutten av 1940- eller i 1950-årene. Informantene har mange års yrkeserfaring fra ulike røntgen- og stråleterapiavdelinger. Noen har arbeidet ved radiografutdanninger. Alle informantene har ledererfaring. Deltagernes utdanningsbakgrunn er homogen, men variasjonsbredden i yrkeserfaringen varierer. Denne variasjonen mener jeg gir utvalget robusthet, samtidig som det styrker troverdigheten. Forskningsetikk

De viktigste etiske prinsippene er at informanter er informert om studien, deltar frivillig med skriftlig samtykke og at personvernet blir ivaretatt med taushetsplikt og anonymisering av personopplysninger (22). Det ble gitt informasjon om studien og om retten til innsyn og konfidensialitet. Informantene ga frivillig skriftlig samtykke om deltagelse. Det ble gitt mulighet for å trekke seg fra studien når

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

som helst uten å måtte begrunne dette (22). Etiske hensyn vil være å forhindre skade på informantenes integritet eller om yrkesfaglige uttalelser kan skade informantenes renommé (23). Informantene i denne studien ønsket å bidra med sin beretning i radiografiens historie. Alle informantene skrev under at de var villige til å delta med fullt navn. Etter nærmere etiske overveielser ble funnene anonymisert. Informantene omtales med fiktive navn for å forhindre identifisering av personene. Lydbåndopptak av intervjuene er oppbevart i låst skap i låst kontor, utilgjengelig for andre. Intervjuene oppbevares fram til 31.12.2023. Siden studien inneholder personopplysninger ved at det er benyttet lydopptak, ble den meldt til og registrert av personvernombudet i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Et annet etisk hensyn er om profesjonsgruppene kan rammes på en negativ måte. Informantenes bidrag i artikkelen er sendt dem på mail for gjennomlesning og godkjenning før publisering. Informantene var av den oppfatning at det er viktig at radiografiens historie beskrives. Litteratur som er benyttet om gruppene, er tidligere publisert i fagtidsskrift. Gjennomføring

Studien startet med å utarbeide en prosjektbeskrivelse der bakgrunn, hensikt, overordnet mål, forskningsspørsmål, metode, prosjektplan og intervjuguide ble beskrevet. Intervjuguiden inneholdt spørsmål om blant annet bakgrunnen til yrkesvalget og om utdannelsen. Jeg sendte e-post eller ringte radiografer som jeg ønsket skulle delta i studien. Det første intervjuet ble utført per telefon, de resterende på kontor eller møterom ved Universitetet i Tromsø eller OsloMet. Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert få dager etter intervjuene. Intervjuene ble foretatt fra januar til april 2018. Informantene sa seg villig til nye intervju ved behov. Å velge å arbeide med historiske data kan med fordel bygge på flere møter mellom informant og intervjuer. Det er vurdert som en styrke med nye intervjuer for å få utfyllende empiri, men det ble ikke utført. Denne artikkelen omfatter første del av studien: Resultatene fra den første tiden med utdanning. Siste del av studien vil fokusere på fagutøvelsen i 1970-årene og samarbeidet mellom radiografer og andre fagutøvere.

Analyse

Kvalitativ analyse av intervjuer er utført manuelt ved å benytte innholdsanalyse (24). Innholdsanalyse baserer seg på at informantenes utsagn kan reduseres til noen få meningsfylte kategorier. Empiri som omhandlet samme tema, ble samlet i én kategori. Påvirkning, entusiasme for faget, utfordringer og pågangsmot var kategorier som fremkom fra intervjuene. Fokus i analysen har vært radiografenes beskrivelse av egne minner fra tiden før og mens de utdannet seg til radiografer. Kritisk tekstanalyse er benyttet (25) for å finne mening i tekster fra ulike kilder som belyser problemstillingen. Tekst fra samme tidsperiode som informantene omtaler, er innhentet. Hensikten var å trekke fram det som står «mellom linjene», og de intensjoner og bakenforliggende hensikter og formål teksten har (25). Ønsket er at teksten sammen med intervjuene gir innsikt i radiografiens opprinnelse i Norge. RESULTAT Andre profesjoners påvirkning

Ved oppstart av utdannelsen ble omsorgsaspektet og radiografenes plassering i hierarkiet vektlagt. Dette fremkommer når undervisningsleder Bjerland fokuserte på viktigheten av dannelse og ivaretakelse av pasientene i sin tale ved skolens åpning: Utdanningen er et nytt utdanningstilbud innen den sosiale sektor, og elevene skal efter fullført utdannelse bistå legene under røntgenundersøkelser, med pleie osv. Teknologisk kunnen er meget viktig, men omsorgen for de syke betyr langt mer. Derfor vil vi også gi våre elever orientering om alle kategorier av pasienter, lære dem den rette holdning til disse, lære dem å vise hjertelag og forståelse (16). De første studieplanene bar preg av røntgensykepleiernes opplæring. Røntgensykepleierne var rollemodeller for radiografelevene. Sammen med fysikerne og radiologene sto de for hovedmengden av undervisningen. Røntgensykepleieren Ellinor beskriver egen opplæring som spesialelev i røntgen-sykepleie i 1969: Avdelingsoverlegen på den røntgenavdelingen som jeg fikk spesialopplæring på var en sentral person, og var opptatt av å gi oss gode kunnskaper. Han brukte undersøkelser som vi utførte som utgangspunkt for praktisk læring. For eksempel kunne han etter en urografiundersøkelse si: søster Ellinor, nå må

du komme hit. Hva ser vi her av anatomi, hva skjer i nyrene og hva skjer med kontrastmidlet som du har gitt pasienten? Da var det bare å stå skolerett. Den teoretiske delen var det lite av, men filmens oppbygging, fremkallingsvæske og fremkallingsmaskin var med. Av utstyrskunnskaper var det mest hvordan vi fikk gode bilder og bruken av selve utstyret, men ikke særlig mye fysikk og teknologi. Bjerland hadde ambisjoner på radiografenes vegne. Hun ønsket å bygge opp en utdannelse uten de manglene hun så i utdanningen til røntgensykepleierne. Bjerland ble utnevnt til første æresmedlem i Radiografforbundet i 1975 (26). I talen fra Borghild Sars Myrli fremkom at Bjerland alltid hadde stått på radiografenes side, hun hadde ikke gitt opp selv om det var store utfordringer i begynnelsen, hun tok ansvar og ledet utdanningen (26). Motivasjon for å søke den nye røntgenografutdannelsen

Radiografene forteller hva som vekket interessen slik at de søkte skolen. Noen søkte ut fra kjennskap til røntgenarbeidet, andre sier at det var tilfeldig. Flere av informantene vektlegger at de syntes kombinasjonen helsefag og teknologi var spennende og oppgir dette som en av hovedgrunnene til at de søkte utdanningen. Resultatene viser at de som søkte radiografskolen valgte bort sykepleieyrket. May startet utdannelsen i august 1970. Hun fremhever at hun syntes det var mer moteriktig med radiografutdannelsen enn sykepleie: Alle mine venninner skulle bli sykepleiere, det tenkte jeg også at jeg skulle bli helt til jeg så en sykepleier med hette og belte i livet. Da tenkte jeg at det passer ikke for meg, jeg kan ikke gå rundt sånn. Så fant jeg en artikkel i en avis om at første radiografskole var startet i Oslo. Ingen kunne fortelle meg eksakt hva det var, men jeg skjønte at det hadde noe med sykepleie og teknologi og gjøre. Det syntes jeg rett og slett var litt tøffere, jeg var 19 år da. For Bente var velferdstiltak sammen med interessen for den nye utdannelsen med på å avgjøre yrkesvalget: Jeg hadde lyst på sykehusjobb som kunne gi meg barnehageplass, det var vanskelig å få den gang. Jeg leste i ukebladet «Kvinner og Klær» at det skulle startes radiografutdannelse i Oslo. Min mor frarådet meg sykepleieryrket, så løsningen ble radiograf, det var mer spennende.

Hold Pusten 1/2021

Arve Søgnen var elev ved det første kullet ved Oslo kommunale Røntgenografskole. I forbindelse med 50-års jubileet for radiografutdanningen januar 2020 var han intervjuet i «Hold Pusten» (27). Han uttaler at han valgte radiografskolen framfor sykepleien på grunn av det tekniske fokuset. Flere av informantene arbeidet ved røntgen- eller stråleterapiavdelinger uten å ha formell kompetanse. De opplevde opplæringen på avdelingen som mangelfull og ønsket dybdeforståelse både for det tekniske aspektet i utøvelsen og for å kunne møte pasientens behov. Bjørg, som var utdannet ingeniør, erfarte behov for mer kunnskaper om mellommenneskelige aspekter: Jeg opplevde etter hvert at min kompetanse, spesielt i møte med pasienten, ikke alltid strakk til. Det var veldig bra opplæring, men jeg følte ikke at opplæringen var tilstrekkelig. Dette førte til at jeg etter fem år startet på radiografutdanningen. Utdanningsbakgrunnen til assistentene ved røntgenavdelingene var ulike, noen med realskole, andre med framhaldsskole eller folkeskole. Noen assistenter var hjelpepleiere eller barnepleiere (13). Arne ble ansatt som teknikerelev ved røntgenavdelingen i 1969. Han var vitebegjærlig og ønsket å øke kompetansen. Før jeg begynte på røntgen jobbet jeg hos en fotograf, på mørkerommet i 1/2 år. Etter det gikk jeg til sykehuset og spurte etter jobb. De trengte folk, det var mangel på folk på røntgen. Jeg kunne mørkeroms arbeid, det var en stor del av arbeidet før fremkallingsmaskinene kom. Men det gikk ikke lenge før jeg merket at jeg ikke hadde det faglige fundamentet for å jobbe. Jeg følte meg faglig svak. Jeg oppdaget at røntgensykepleierne også manglet det fundamentet, jeg følte at jeg havnet i samme gruppe som dem. De hadde selvfølgelig pleiebakgrunn, det hadde ikke jeg. Flere av informantene trekker fram iveren etter å dyktiggjøre seg innen faget. Marianne arbeidet som assistent ved røntgenavdelingen i to år. Hun forteller at det var tilfeldig at hun startet å jobbe på røntgenavdelingen: Etter gymnaset fikk jeg sommerjobb på sykehuset. Jeg ble satt på røntgenavdelingen for at de trengte folk der. Hun forteller at hun etter en tid som assistent selv ville ta hånd om arbeidet og søkte radiografutdannelsen. Marianne

Hold Pusten 1/2021

fastslår hva hun opplevde som fengende ved arbeidet: Det var en uforutsigbar dag å jobbe på røntgen. Det var røntgenundersøkelser, det var pasienter, jobbe på mørkerommet og fremkalle bilder, alt var spennende. Det var vel summen av alle inntrykkene som førte til at jeg ville sitte i førersetet og være den som trykte på knappene, få lov til å forme undersøkelsene. Inger-Johanne Sivertsen var kontordame på nevrorøntgen på Ullevål sykehus sommeren 1971. Hun sier i et intervju i Jubileumsboka «Noen ser mer enn andre» (10) at det gikk ikke lang tid før hun ble mer interessert i det som foregikk på laboratoriene enn i å sitte ved skrivemaskinen. Avdelingsoverlege Amundsen sa til henne: «jeg tror, frøken Fredriksen (pikenavnet), at De skal søke Røntgenografskolen». «Og i de dager gjorde man som overlegen sa», sier Sivertsen (11). Radiografutdanningens barndom – utfordringer og pågangsmot

Bjerland ble ansatt 1. oktober 1969, og første kull startet i januar 1970. I begynnelsen var det kun tomme lokaler. Det var ikke telefon, ikke stoler, ikke engang et viskelær i lokalet. Alt måtte rekvireres, timeplanen måtte lages, og timelærere måtte rekrutteres (11). Undervisningspersonalet skulle bestå av undervisningsleder, fire lærere og én kontorist. Men det viste seg at det var vanskelig å tilsette lærere, kun en sykepleier ble fast ansatt. I tillegg bisto 50 timelærere (11). Utviklingen innenfor røntgenfaget i de seneste årene førte til at undervisningsoppgavene som lå foran lærerne, var krevende: Vi befant oss på totalt ubrøytet mark. Vi hadde jo ingen og intet å sammenligne oss med. Vi sto jo også den gang for alt fra avanserte undersøkelser av hjerte og kar, til enklere undersøkelser av knokler. Og det var høy bevissthet om for eksempel strålefaren for både pasientene og røntgenpersonalet (11). Samarbeidspartnere i skolen var røntgensykepleiere og radiologer som kjente fagfeltet. De underviste og bestemte det faglige innholdet. Legen bestemte hvordan undersøkelsene skulle utføres og hvilke røntgenbildene som skulle tas (8). Røntgensykepleierne stilte med undervisere og var rollemodeller for radiografelevene ved at de både underviste og var veiledere i avdelingene (1). Dette har ført

til at radiografifagets profil i Norge inneholder pasientivaretakelse i kombinasjon med teknologisk utøvelse (8). Bjerland fikk kritikk fra legehold om at utdannelsen var lagt på et altfor høyt nivå (11). Flere røntgensykepleiere var usikre på den nye yrkesgruppens betydning og påvirkning på egen funksjon. Uenighet oppsto. Sykepleierne var redde for at den nye yrkesgruppa skulle ta jobbene deres (11). Bjerland uttalte: Dessuten kan jeg ikke si annet enn at det kunne oppstå en del gnisninger mellom sykepleiere og den nye yrkesgruppa de første årene. Det fantes en viss naturlig skepsis fra sykepleierhold. Det er lett å forstå at sykepleiere kunne føle seg truet. Noen sykepleiere sa at jeg saget av den grena jeg satt på (7). Sykepleierne var læremestrene, de kunne sette betingelser for hvor og hva radiografelevene skulle få mulighet til å lære (8). De ansatte i kliniske avdelinger forsto ikke hva radiografelevene skulle gjøre der, uttalte Inger Johanne Sivertsen ved Røntgenstrålenes 100-årsjubileum (3). Hun sa videre at radiografelevenes fødsel ikke var smertefri. Det var mye motstand i de kliniske avdelingene (3). Sykepleierne la ikke til rette for at radiografelevene kunne få oppøve seg ferdigheter i prosedyrene. Dette fremkommer når norske radiografelevers landslag gjennomførte årsmøte i 1976. Her påpekte elevene at de støtte på motgang i de somatiske avdelingene ved at de ikke fikk utføre prosedyrer (28). I radiografutdanningen var både sykepleieteori og praksis ved somatiske avdelinger redusert i forhold til røntgensykepleierutdannelsen. Likevel skulle radiografene ha samme funksjon som røntgensykepleierne med å utføre prosedyrer, pasientivaretakelse, pasientomsorg, kommunikasjon, informasjon og pasientsikkerhet. Røntgensykepleierne var fokusert på pasientomsorg og sykepleierens funksjon i røntgenavdelingen (8). Dette fremkommer når Ellinor gjengir røntgensykepleiernes syn på utdanningsprogrammet: Teknologi er et fantastisk hjelpemiddel, men pasientomsorg er også svært viktig på en røntgenavdeling. Når vi så radiografutdanningens program, tenkte mange av oss røntgensykepleiere at mye teknologiundervisning ville gå på bekostning av pasientfokus. Utdanningen var lagt opp slik at elevene skulle tilegne seg teori om sykepleiefag før de skulle ha ferdighetstrening og praksis ved somatiske sengeavdelinger.

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Men det viste seg at det ble en stor utfordring å få praksisplasser og veiledere. Bjerland omtaler dette: Et kjempeproblem gikk ut på å skaffe nok praksisplasser (11). Ellinor redegjør for bakgrunnen til at radiografelevene ble forbigått av sykepleierelever i opplæring i sengeposter: Som oversykepleier ved røntgenavdelingen fikk jeg erfaring med radiografelever. Da de somatiske avdelinger hadde flere praksiselever fra ulike fagområder, var kanskje sykepleierelevene favorisert i undervisningen der. Dette på grunn av at de utdannet seg til yrker som både lærere og veiledere kom fra og var mest kjent med. Radiografelevene ble oppfattet som mer teknologisk interessert, og pasientomsorg ble mindre vektlagt overfor dem. En annen utfordring var å skaffe til veie lærerbøker som var tilpasset utdannelsen. Den første utdanningen startet uten lærebøker som var tilpasset undervisningsplanene. Bjerland sier: Vi hadde ikke noe undervisningsmateriale. Vi sto på natta og laget stensiler. Noe var å finne på sykepleieskolene, men i for eksempel topografisk anatomi fantes det ikke en eneste lærebok i hele Norge (11). May beskriver hvordan det var å være elev uten å ha fagbøker tilgjengelig: Av lærebøker hadde vi hele serien med sykepleierbøker, vi ble gode sykepleiere, men det var lite teknologisk litteratur. Fysikerne kom med noen kompendier som de hadde skrevet selv, men de var ikke tilfredsstillende. Få år etter oppstart av utdanningen ble radiografer ansatt som lærere ved radiografskolene. Bente ble spurt av overlegen på avdelingen der hun var ansatt, om hun ville jobbe som lærer. Spørsmålet kom kun ett år etter at hun selv var ferdig utdannet. Hun omtaler den første tiden som lærer: Jeg fikk mange spørsmål fra elevene som jeg ikke greide å svare på, jeg var jo i aller høyeste grad ny innenfor faget. Jeg lette meg frem på samme måte som elevene gjorde. Jeg husker at jeg dro til Norlis bokhandel og så på bøker som omhandlet radiografi. Der fant jeg Kitty Clarks: «Positioning in radiography». Det var en fantastisk opplevelse å finne slik litteratur. Den tok jeg inn i utdannelsen. Oppsummering

Resultatene viser at de først utdannede radiografene enten var sykepleiere eller

personer som ønsket en teknologisk helsefaglig utdanning. For elevene som startet utdanningen, var det utfordringer med å få lærebøker i de teknologiske fagene og veiledning i somatisk praksis. Radiografelevene ble nedprioritert i forhold til sykepleierelever når de var i praksis ved sengeposter. Lærerne som var ansatt på utdanningen fant støtte i røntgensykepleieutdanningen planverk, men det var stor usikkerhet om hvordan undervisningen skulle tilrettelegges i røntgenfagene. Diskusjon

Ved opprettelse av radiografutdanningen ble det gitt mulighet til å ta en teknologisk helsefaglig utdannelse i Norge. Selv om bakgrunnen til å søke utdannelsen var ulik, tyder resultatene på at felles for søkerne var at de ønsket noe annet enn sykepleierutdannelsen. Sykepleien handler i hovedsak om omsorg og pleie, mens radiograf retter seg mot teknikk og pasientivaretakelse (29). Informantene bruker ord som at radiografskolen var «bedre» og «tøffere». Dette kan ha sammenheng med at teknologi appellerte til unge mennesker som noe framtidsrettet. Sykepleierens uniform besto i 1960-70 årene av kjole, forkle og stivet hette (30). I 1960-årene var det en modernisering av kvinneidealene. Mange ungdommer utfordret grensene. Det kan tenkes at de som søkte seg til den nye radiografutdanningen, ikke identifiserte seg med «sykepleiekallet» som var rådende fram til 1970-årene (31). I røntgenavdelingene er det mange pasienter med spørsmål om ulike sykdommer og i ulike livssituasjoner. For noen unge mennesker kan dette ha inspirert dem til å søke utdanningen. Utdanningen representerte noe nytt, noe ukjent som noen informanter omtaler som spennende. Et ønske om å jobbe med pasienter samtidig som man kunne ta del i den medisinsk-teknologiske utviklingen kan ha vært utslagsgivende for å søke utdanningen. Personalmangelen på røntgenavdelingen var stor, og utdannelsens hensikt var å frambringe kompetent personale i avdelingene. Utdanningen startet med sykepleieravsnittet, det kliniske avsnitt. Det var tilgang på lærebøker og sykepleielærer, men utfordringer med praksisplasser. For å kunne oppnå samme funksjon som sykepleierne måtte elevene i praksis ved somatiske avdelinger. I praksisstudiene

skulle elevene lære dannelse, ivaretakelse av pasienter, observasjon og igangsettelse av tiltak. I tillegg skulle elevene opparbeide seg ferdigheter i prosedyrer som å legge inn urinkateter og å sette sprøyter. Radiografyrket er som sykepleieryrket et praktisk yrke, der opplæringen i hovedsak har foregått ved at man følger mesteren for deretter å utføre selv. Det kan være på sin plass å stille spørsmål om vanskelighetene med å skaffe praksisplasser kan ha sammenheng med utfordringene Bjerland opplevde fra egen yrkesgruppe. Trusselen om at en ny yrkesgruppe skulle overta jobbene til sykepleierne, kan være en medvirkende årsak til at det ikke ble tilrettelagt for tilstrekkelig antall praksisplasser. Ved at sykepleierne ikke tilrettela for radiografelevene kunne de muligens beholde sin egen ferdighetskunnskap. Resultatene viser at det var tilfeldig hvilken opplæring elevene fikk i somatisk praksis. Solstad (32) finner i sin hovedoppgave at radiografstudenter opparbeider seg kunnskaper om omsorg og etikk i somatisk sengeavdeling. Samtidig kan resultatene tyde på at elevene ikke tok tilstrekkelig initiativ til å opparbeide seg sykepleiefaglig kompetanse når de var i praksis. Elevene var teknologisk interessert og kan ha sett på sykepleieavsnittet som noe de måtte igjennom før røntgenavsnittet begynte. Fotograferingen kan ha blitt oppfattet som det viktigste i fagutøvelsen, mens pleieaspektet kan ha blitt sett på som mindre nødvendig å opparbeide seg kompetanse i. Radiografelevene var i praksisstudier ved sengeposter, men skulle ikke ha sitt virke ved disse avdelingene etter utdannelsen. Utdanningsplanene la opp til at elevene skulle oppnå kunnskaper og ferdigheter i sykepleiefaget og røntgenfaget. Etter utdanningen skulle radiografene assistere legene ved undersøkelser og ivareta pasientene før, under og etter undersøkelsene. Radiografenes arbeidsoppgaver var å betjene apparatur, kontrastmiddelhåndtering, pasientivaretakelse, forhold knyttet til strålebruk og strålehygiene og tradisjonell filmteknikk og fremkalling. For at radiografene skulle kunne opparbeide seg kompetanse i forbindelse med de avanserte undersøkelsene var det nødvendig med praksisstudier i tillegg til teoretisk kunnskap. I røntgenavsnittet var utfordringene lærebøker og nivået på undervisningen. Resultatene viser at radiologene ikke var

Hold Pusten 1/2021

samstemte om den nye yrkesgruppens kvalifikasjoner. Radiologene påvirket både røntgensykepleiernes utdanning og radiografskolens faglige nivå. I litteraturen (18,32) beskrives legenes posisjon i helsevesenet som en «gullalder» fra omtrent 1950- til 1980-tallet. 1960-70 årene hadde legene den overordnede og dominerende stilling ved sykehusene (8). Radiologiske avdelinger var bygd opp omkring legen som var den formelle og praktiske lederen som bestemte over røntgenbilder og dirigerte sine medarbeidere (8). Resultatene i denne studien samsvarer med Vigelands (9) beskrivelse av at radiologen videreformidlet noe av sitt teorigrunnlag til sykepleierne innen anatomi, sykdomsforståelse og diagnostiske kategorier. Radiologenes ønske om å ha sterk innflytelse på radiografutdanningens faginnhold kan ses i sammenheng med et ønske om å beholde sin sterke posisjon i avdelingene. Uttalelser som «skepsis fra sykepleierhold», «sykepleierne følte seg truet» og «sage over egen gren» viser at røntgensykepleierne var redde for å bli overflødig når den nye yrkesgruppen kom inn i avdelingen. Røntgensykepleiere vektla behovet for sykepleiekompetanse i røntgenavdelingene (8). Landsgruppe av røntgensykepleiere hevdet at sykepleiere må utføre arbeidsoppgaver som er i samsvar med sykepleiernes kompetanse, og overlate oppgaver utenfor eget fagfelt til andre grupper (33). Dette synliggjør paralleller til Hughes om yrkesgruppens rettigheter til å utøve arbeidsoppgaver på bakgrunn av bestemte kvalifikasjoner (17). Oppgaver utenfor sykepleiernes fagfelt var fotografering, noe som kunne videreføres til den nye gruppen (17). I tråd med Abbotts teorier kan de objektive oppgavene som fotografering overføres til radiografene, mens de subjektive som omsorg for pasientene ville sykepleierne beholde selv. Kjernen i sykepleiefaget handler om omsorg og ivaretakelse av pasienten, sykepleierne hevdet at sykepleie bare kan utføres av sykepleiere (34). Resultatene i denne studien tyder på at sykepleierne anså sykepleie som sin jurisdiksjon, og dermed å ha hevd på disse arbeidsoppgavene. Sykepleierne sto for opplæringen av radiografelever i somatisk praksis og kunne dermed påvirke opplæringen av elevene. Informasjon om hva elevene skulle opparbeide seg

Hold Pusten 1/2021

kompetanse i, ble ikke tilfredsstillende formidlet til avdelingene. På denne måten kan det antas at røntgensykepleierne skilte ut arbeidsoppgaver, hvilke oppgaver radiografene kunne overta og hvilke de ville beholde selv. Radiografene skulle opparbeide seg tilstrekkelig sykepleiekompetanse uten å gjennomføre sykepleierutdannelsen, noe som skapte bekymring blant røntgensykepleiere. Radiografelevene ønsket samme opplæring som sykepleierelevene da de skulle ha ansvar for pasientene på røntgenavdelingen, mens sykepleierne anså dette som sin jurisdiksjon. Arbeidsoppgavene kan ses som subjektive arbeidsoppgaver som begge yrkesgruppene kan insistere på å ha rett til å utføre i tråd med Abbotts teorier (18). Både radiografene og sykepleierne krevde monopol på disse arbeidsoppgavene. Kjernevirksomhet for radiografelevene var røntgenundersøkelser og ivaretakelse av pasient. Resultatene kan tyde på at sykepleierne så på omsorg og ivaretakelse av pasienter som prestisjefylte oppgaver, et tradisjonelt sykepleieområde. Sykepleierne ville verne og beskytte kjerneoppgavene, og ville ekskludere radiografene fra disse oppgavene (17). Røntgensykepleierne ville beholde sin posisjon i avdelingen og dannet egen landsgruppe og eget opplæringskurs. Ved å ha kontroll med egen opplæring kunne sykepleierne beholde sin særegne sykepleiekunnskap (18). Røntgensykepleierne ønsket å fortsette med egen utdannelse for å beholde sin jurisdiksjon i avdelingene selv om det kom en ny yrkesgruppe som skulle ha samme arbeidsoppgaver. Resultatene kan tyde på at sykepleierne delegerte rutinearbeidet, men ville beholde kontrollen over tankemodellene (18). Røntgensykepleierne mente at de var best kvalifisert til å yte den sykepleie som ivaretok pasientens krav til sikkerhet, kvalitet og effektivitet da akutt og kritisk sykes behov stiller krav om spesialsykepleiers kompetanse (8). Sykepleiernes holdninger og handlinger i forbindelse med den nye yrkesgruppen kan ha påvirket opplæringen av radiografene. Resultatene i denne studien kan tyde på en gryende maktkamp mellom røntgensykepleierne og radiografene. Metodediskusjon

I kvalitativ forskning vil pålitelighetsbestrebelser dreie seg om at forskeren

arbeider så etterrettelig som mulig gjennom hele forskningsprosessen (35). Pålitelighet handler blant annet om hvorvidt utvalget av informanter er tilfredsstillende. Utvelgelsen må være grundig, og forskeren må være oppmerksom på fortellerens subjektivitet og hukommelse. Min bakgrunn som radiograf, stråleterapeut, lærer og studieleder har ført til at jeg kjenner mange av de som banet vei i radiografifaget. Informantene må være en del av historien. Minnet vil ikke alltid være pålitelig, informantene kan blande tidspunkt for hendelser og framstillingen kan bli subjektiv. For å styrke påliteligheten har flere informanter omtalt samme periode og samme tema, og det er innhentet skriftlig materiale. For å oppnå nøyaktighet har jeg kryssjekket med andre sekundærkilder, og teksten er sendt til informantene for å sikre at kildene er oppfattet korrekt. En annen svakhet ved studien kan være utvelgelsen av informantene. Alle informantene i denne studien har ledererfaring, og deres uttalelser vil muligens ikke være representative for «den vanlige radiograf». Samtidig beretter informantene om egen utdanningstid da man kan anta at deres bakgrunn var delvis homogen. I denne studien kan det stilles spørsmål ved om kravet om pålitelighet i resultatene er i samsvar med krav som stilles til en vitenskapelig artikkel ved at det er hentet inn tekst fra fagartikler. Det er blitt vurdert som nyttig å ta i bruk skriftlig biografi om Bjerlands uttalelser da hun spilte en stor rolle i radiografiens oppstart. I denne artikkelen er dette materialet sammen med informantenes uttalelser benyttet som funn for å få svar på problemstillingen. For å øke påliteligheten når det er brukt sekundærlitteratur, har andres uttalelser om samme aspekt blitt benyttet. Det er en forutsetning at studien er pålitelig for at den skal kunne være gyldig (36). Et aspekt ved påliteligheten i denne studien fremkommer i beskrivelsen av relasjonen mellom meg og informantene. Ved at jeg selv er et medinstrument i produksjon av data, er det viktig å redegjøre for min påvirkning. Andre forhold som kan virke inn, er informantens oppfatning og tillit til meg. I en kort intervjusituasjon kan det oppstå kommunikative misforståelser som vil

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

følge det videre arbeidet. Atmosfæren under samtalen vil påvirke relasjonen og være bestemmende for graden av åpenhet og oppriktighet i intervjuet. Atmosfæren under intervjuene var god, og informantene fortalte for det meste fritt, kun med avbrudd fra meg som stilte spørsmål eller ba om utdypende kommentarer eller andre spørsmål. Forskning som utføres i eget miljø, kan være en fordel og by på utfordringer. Fordelen er å ha innsikt i fagfeltet, mens ulempene kan være blindhet på noen områder. Mitt blikk kan ha hatt vanskeligheter med å identifisere og artikulere det selvsagte og underforståtte i informantens utsagn fordi jeg selv er sosialisert inn i denne kulturen. AVSLUTNING

Radiografifaget ble bygd opp etter modell fra røntgensykepleiernes utdannelse og fra nordiske røntgenteknikeres utdannelse. Etter fullført utdannelse skulle radiografenes arbeidsoppgaver være de samme som røntgensykepleiernes. Elevene som startet på utdannelsen, var enten sykepleiere, hjelpepleiere, ufaglærte helsearbeidere eller andre personer som syntes at utdanningen virket spennende. Spenningen lå i koblingen mellom teknologi og helsefag. Interessen for røntgenfaget var drivkraften til de første lærerne. Det var mange utfordringer i startfasen av utdanningen. I tillegg til lærekrefter og lærebøker var tilgang på praksisplasser ved somatiske avdelinger et stort problem. I avdelingene var det tilfeldig om elevene fikk tilfredsstillende veiledning. Sykepleierne var bekymret for at den nye yrkesgruppens kompetanse innenfor pasientomsorg og sykepleie skulle bli mangelfull. Likevel ble det ikke lagt tilstrekkelig til rette for at radiografelevene kunne opparbeide seg sykepleiekompetanse i somatiske sykehusavdelinger. Radiografutdanningen la opp til at radiografene skulle ha delt jurisdiksjon med sykepleierne i røntgenavdelingene. Radiografene skulle gå inn i den diagnostiske virksomheten med ansvar for pasienten som sykepleierne oppfattet som egen jurisdiksjon. Hvilke faglige utfordringer og hvordan samarbeidet med sykepleiere og leger fungerte, vil omtales i en annen artikkel. n post@holdpusten.no

Referanser: 1. Aakhus T, Poppe E (red). Medisinsk radiologi i Norge, Festskrift ved 100 – års jubileet for oppdagelsen av røntgenstrålene. Oslo Tano 1995. ISBN 82-518-3393-0. 2. Østensen H. 100 år med røntgenstråler – 90 år med røntgenavdeling i Drammen. Et jubileumstidsskrift. Haraldus Medical Communications, 1995. 3. Hauge M, Zaring P. 100 strålende år! Hold Pusten 1995;11(21) 14-21. 4. Sykepleien. 1970: 1 (57) s. 29. 5. Sykepleien. 1970: 14/15 (57) s 19. 6. Sykepleien 1971: 10 (58) s 342. 7. Sykepleien. 1970: 23 (57) s. 839. 8. Røntgenpleierens sykepleiefaglige ansvar og funksjon. NSF`s Landsgruppe av røntgensykepleiere Norsk Sykepleierforbund. Fagserie 1990;3. ISBN 82-769-036-5. 9. Vigeland E. Profesjonsgrenser i norsk bildediagnostikk: tid for en ny arbeidsdeling? Masteroppgave, Universitet i Oslo 2010. 10. Decker S. On Being a Radiographer: Identity Construction and the Radiographer. In: Narrative, Memory & Knowledge: Representations, Aesthetics, Contexts. University of Huddersfield. Huddersfield, 2006;159164. 11. Andresen O L. Noen ser mer enn andre… Jubileumsbok Norsk Radiografforbund 30 år. Oslo Utgitt av Norsk Radiografforbund 2003. ISBN 82-303-0111-5. 12. Verdens Gang 5.8.1946 s 2: «Nordens sykepleiersker og sykepleiens sammenbrudd». 13. Sykepleien. 1970 : 1 (57) s.11-13. 14. Rom for historien, en møteplass for HiOAs historie. Radiografutdanningen ved OsloMet, 29 november 2018. https://blogg.hioa.no/ hioahistorie/ 15. Grindstad AB. Radiografutdanningen. Milepælen 1991 nr 1 s 4-5. 16. Aftenposten 14. Januar 1970. 17. Hughes E C. The sociological eye. Selected papers. New Brunswick (USA) and London (U.K.), Transaction Books 2009. 18. Abbott A. The System of Professions. An Essay on the Division of Expert Labor. Chicago og London: University of Chicago Press. 1988. 19. Thompson P. The voice of the past: oral history. Oxford.3 rd 2000. ISBN: 9780192893178. 20. Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring (4) Oslo; Universitetsforlaget 2011. 3 utg. ISBN: 9788215018003.

21. Kvale S, Brinkmann S. Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Akademisk. 2015. 3 utg. ISBN 978-82-05-46354-7. 22. Helsinkideklerasjonen (2018) WMA Declaration of Helsinki – Ethical Principles for Medical Research Involving Human Subjects (online): https://www.wma.net/policies-post/ wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-humansubjects/ 23. Bakketeig LS og Magnus P. Hva er en forskningsprotokoll og hvorfor er den nødvendig? Tidsskrift for norske legeforening. 2002, 25 (122) s. 2464-2467. 24. Jakobsen D I. Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Cappelen Damm As. 2015; 3 utg. ISBN 978-82-02-48188-9. 25. Svennevig J, Sandvik M og Vagle W. Tilnærminger til tekst. Modeller for språklig tekstanalyse. Cappelen Akademiske Forlag, Oslo, 1995. ISBN: 82-456-0016-4. 26. Hold Pusten. 1975; 6 (2) 11-12. 27. Rise T. Radiografutdanningen 50 år, Pionerene. Hold Pusten. 2020;1 (47) 18-19. 28. Arvid Urke. Årsmøte i N.R.E.L Hold Pusten 1976; 2, (3) årg, 8-11. 29. Obstfelder A og Lotherington AT. Sykepleie og teknologien komplisert relasjon. Nordisk sykepleieforskning. 2014 (4) 309-313. 30. Holter IM, Mekki TE (red). Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. Akribe.Oslo. 2011 4 utg. ISBN: 9788279501480. 31. Lund EC. Virke og profesjon. Akribe. Oslo.2012. ISBN: 9788279501596. 32. Solstad H. “Jeg synes det var dette med omsorg jeg lærte mest om». Hovedfagsoppgave i helsefag. Det medisinske fakultet, Avdeling for sykepleie og helsefag. 2004. 33. Light DW, Aasland OG. Den nye legerollen. Kvalitet, åpenhet og tillit. Tidsskrift norske legeforening 2003; 123:1870-3. 34. Sykepleien. 1974, (61) 9, s 418-419. 35. Andenæs A. Generalisering. Om ringvirkninger og gjenbruk av resultater fra en kvaliativ undersøkelse. I: Haavind H(red). Kjønn og fortolkede metode, metodologiske muligheter i kvalitativ forskning. Gyldendal, Oslo 2000. ISBN: 9788205287693. 36. Fog J. Med samtalen som utgangspunkt: det kvalitative forsknings interview. Akademisk forlag, København 2.rev.utg. 2004.

Hold Pusten 1/2021

JOBBGLIDNING

Avlaster radiologene I USA sparer radiologer mye tid på at radiografer lager utkast til beskrivelser av røntgenbilder.

Den første studien, som fokuserte på muskel- og skjelettbilder, er publisert i Journal of the American College of Radiology. Du finner den her:

TEKST: TONE AGUILAR Forskning og praksis rundt dette gjøres ved Perelman School of Medicine i Pennsylvania. – Vi har svært mange røntgenbilder, 1500 i løpet av en uke, som skal beskrives, derfor kom ledelsen med spørsmålet om det var noe vi kunne gjøre for å lette på radiologenes arbeidsbyrde, sier Ari Borthakur til Hold Pusten. Han er helseøkonom og forsker ved sykehusets radiologiavdeling og har ledet prosjektet som viste nytten av at radiografer lager beskrivende utkast av røntgenundersøkelser. Det første prosjektet fokuserte på muskel- og skjelettbilder, og resultatene av denne er publisert i Journal of the American College of Radiology. Resultatene viste at radiografene sparte radiologene tre timer per dag når de bidro i beskrivelsen på dette viset.

Vinn–-vinn-situasjon

– Vi så på hvordan radiografene jobber i Europa, og brukte dette som inspirasjon, sier Borthakur. Men i motsetning til beskrivende radiografer så understreker han at radiology extenders, som de kaller dem, ikke har det endelige ansvaret for å beskrive røntgenbildene. Radiologene må fortsatt se på og godkjenne røntgenbildene. Med denne organiseringen kunne de vise til en betydelig tidssparing for radiologene. – Dessuten var både radiografer og radiologer mer fornøyde med jobbhverdagen sin med denne ordningen, fortsetter han. Radiografene fordi de fikk flere og nye arbeidsoppgaver mens radiologene fikk mer tid til å kunne jobbe med andre oppgaver som å følge opp leger i spesialisering.

Hold Pusten 1/2021

jobben sin og blir sjeldnere utbrente, noe som også er positivt for pasientene og oppfølgingen de får, sier Borthakur. Vanlig praksis Ari Borthakur. FOTO: PRIVAT

– Å lære opp radiografer slik at de kan bistå radiologene i tolkningen av røntgenbilder, er en vinn–vinn-situasjon, sier Borthakur. – Med denne hjelpen fra radiografene kan dessuten radiologene komme med en raskere tolkning som gjør at henvisende leger fortere kan ta de riktige valgene med hensyn til oppfølgingen av pasientene. Mer enn forventet

Borthakur sier de hadde forventet å spare tid med denne løsningen. – Men det var overraskende at det var så mye tid å spare, forteller han. – I tillegg ble vi overrasket over hvor raskt radiografene lærte å tyde røntgenbildene da de etter seks måneder hadde utviklet sin fulle kapasitet. At de lærte så fort, mener han hadde å gjøre med at de fokuserte på én type røntgenbilder En tredje ting som overrasket forskerne, var hvordan radiologene ble vesentlig mer tilfredse med jobben sin. Noe han mener er ekstra viktig å ha i bakhodet for de som er skeptiske til å forandre arbeidsflyten mellom de to yrkesgruppene. – Dette er en ordning som gjør at radiologene kan utføre jobben sin bedre, i tillegg er de mer tilfredse med

Radiology extenders som lager utkast til tolkning av røntgenbilder, er i dag vanlig praksis ved universitetssykehuset i Pennsylvania. – Det første vi hadde extenders til å gjøre, var å se på røntgen av ledd og bein, sier Borthakur. – I løpet av det siste året har vi også brukt denne radiografgruppen til å lage en foreløpig tolkning av røntgen thorax. Resultatene av dette prosjektet analyseres fortsatt. – Med denne hjelpen fra radiografene kan radiologene komme med en raskere tolkning, noe som gjør at andre leger fortere kan ta de riktige valgene med hensyn til oppfølgingen av pasientene, understreker forskeren. Ansvar bør følge med

– Det er bra om dette gir gode resultater for pasientene og at involverte grupper er mer fornøyde enn tidligere, sier fagsjef i Radiografforbundet Håkon Hjemly til Hold Pusten. Han presiserer at dette ikke er beskrivende radiografer slik vi kjenner dem her hjemme eller i andre europeiske land, da de ikke står for selve tydningen og rapporteringen av røntgenbildene. – Jeg har hatt god kontakt med radiografforbundet i USA og fulgt deres arbeid for etablering av radiografgrupper med utvidet ansvar, fortsetter Hjemly. – Disse har fått litt ulike titler rundt

JOBBGLIDNING

KRYSSORDLØSNING

Håkon Hjemly.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

om i USA, men felles er at de knyttes til radiologtittelen på en eller annen måte, for eksempel med å legge til extenders eller assistants. Han sier videre at det har vært lettere for radiologene i USA å akseptere denne gruppen av avanserte radiografer når det ut fra navnet kommer frem at de er underlagt dem selv. – Der vi i Europa har beskrivende radiografer eller sonografer, er det vanlige at disse er kvalifisert til å både tyde og rapportere på de undersøkelsene de selv utfører, uttaler han videre. – De er således mye mer autonome og har større grad av ansvar enn hva tilfellet er for kollegene i USA. Hjemly tror heller ikke en beskrivende radiograf i Storbritannia eller Norge ville gått med på å bli kalt assisterende radiolog eller en lignende tittel. – Og jeg tror også radiologene i de samme landene ville være skeptiske til at de nærmest bare skal kvittere ut undersøkelser som sonografer og beskrivende radiografer har stått for og laget utkast til rapport for, sier han og legger til: – Dette både av hensyn til effektivisering av ressurser og til reell ansvarliggjøring av den som står for beskrivelsene. Han mener heller ikke radiologer i Norge er interessert i en oppgavedeling der ansvaret ikke følger med. – Bare hvis ansvaret følger med, blir avlastningen reell, mener han. n post@holdpusten.no

Hvem stakk av med seieren sist?

Løsningssetningen i kryssord nummer 6 2020 var «Implantater kan skjule små svulster på mammografi». Brit-Helen Tverberg i Mosjøen er den heldige vinner, vi gratulerer! Tre Flax-lodd er sendt deg per snailmail. Du finner et ferskt kryssord på side 19.

Har publisert resultater fra pilotprosjekt om tarmkreftscreening I 2012 startet et pilotprosjekt der man ville sammenligne sigmoidoskopi med test for blod i avføring og kartlegge deltagernes respons på disse to screeningmetodene. Nær 140 000 personer mellom 50 og 74 år fra Vestre Viken og Østfold har deltatt i studien Ifølge Dagens Medisin valgte en god del flere deltagere å sende inn avføringsprøve fremfor å møte opp til sigmoidoskopi. – Etter tre runder var det 52 prosent som hadde tatt imot tilbudet om sigmoidoskopi og 68 prosent som hadde sendt inn avføringsprøve. Det er avføringsprøver vi skal benytte i screeningprogrammet vi starter opp, så det er bra at vi nå vet mer om aksepten i befolkningen for metoden, sier koordinator for screeningprogrammet for tarmkreft i Norge, Øyvind Holme, til Dagens Medisin. Ifølge Holme, som er også en av forfatterne bak en artikkel fra studien som nå er publisert i tidsskriftet Gastroenterology, er dette den første randomiserte studien som sammenligner sigdmoidoskopi med test for blod i avføring, og studien indikerer at man finner flere tilfeller av kreftsvulster med avføringsprøver. Slik det ser ut i dag, starter screeningen «på ordentlig» i høst, først med 55-åringer på innkallingslisten, og etter hvert skal programmet utvides til å gjelde folk opp til 65 år. TONE RISE

Hold Pusten 1/2021

MIN ARBEIDSPLASS

Får brukt mange sider av seg selv I Sykehusinnkjøp har Tommy Berglund og Geir Andre Pedersen en veldig annerledes jobbhverdag enn radiografer flest. Men god nytte av bakgrunnen sin har de så absolutt. Og ingen av dem nøler med å anbefale arbeidsplassen sin til Hold Pustens lesere. Innkjøpsforvalteren Tommy

«Noe jeg liker spesielt i jobben, er kontakten med fagfolkene i helsevesenet.» Et eget helseforetak

Navn: Tommy Berglund (54) Stilling: Innkjøpsrådgiver i Sykehusinnkjøp, divisjon Midt-Norge, med kontorsted i Trondheim Etter 22 år på St. Olavs hospital

hadde jeg lyst til å forsøke noe annet. Det ikke er så lett å finne andre jobber der man er attraktiv med en helsefaglig bakgrunn, i alle fall om man ikke vil gå ned i lønn, og det vil man ikke! Jeg hadde blant annet erfaring fra arbeid i turnus, fra styreverv i Norsk Radiografforbund, som foretakstillitsvalgt på St. Olav, strålevernkontakt og så videre. Men det var nok erfaringen med mange anskaffelser på brukersiden, fra prosjektarbeid i forbindelse med nytt sykehus i Trondheim og at jeg var vant til selvstendig arbeid i jobben som kvalitetsradiograf som gjorde at jeg var aktuell for jobben som innkjøpsrådgiver for Sykehusinnkjøp (SHI).

Hold Pusten 1/2021

Jeg må innrømme at jeg hadde lite kunnskap om hvilken organisasjon jeg skulle inn i da jeg startet 6. august 2018. Det for eksempel uklart for meg hvilken rolle jeg skulle ha overfor de folkene jeg hadde møtt tidligere i forbindelse med innkjøp av nytt utstyr til røntgen ved St. Olav. Det viste seg at det hadde sin naturlige forklaring da St. Olav hadde kjørt en slags hybridlinje en stund der medisinsk teknisk avdeling (MTA) lokalt på sykehuset hadde ansvaret for mange av sykehusets anskaffelser til bildediagnostikk. Men blant annet ansettelsen av meg i SHI skulle være starten på en endring når det gjaldt dette. Det var også slik det var ment det skulle fungere fra starten av opprettelsen av SHI, nemlig at SHI tok over alt ansvaret for gjennomføringen av anskaffelser for helseforetakene. Vi er inndelt i forskjellige kategorier etter type anbud/utstyr, i tillegg til avtaleforvaltning som blant annet Geir jobber med i Drammen. Vi har også IT-folk, jurister og diverse andre funksjoner i organisasjonen. Hovedkontoret vårt er i Vadsø. Vi er eid av vårt eget helseforetak og får våre budsjetter derifra. De største regionale kontorene ligger i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Oslo og Drammen. I tillegg til de større hovedkontorene er det mange små enheter rundt omkring.

Sykehusinnkjøps lokaler i Trondheim, der Tommy holder til.

Mine oppgaver

Mitt ansvarsområde er å være innkjøpsrådgiver, eller i praksis prosjektleder, for anskaffelser som omhandler medisinskteknisk utstyr (MTU). MTU innebærer alt innenfor kategorien, ikke bare bildediagnostikk. Men siden jeg har lang erfaring innenfor radiologien er det naturlig at jeg tar ansvar for det meste av anskaffelser innenfor akkurat dette området. Men jeg er også ansvarlig for anbud på anestesiapparater, endoskoper, blodtrykksapparater og så videre, altså absolutt alt innenfor MTU. I Midt-Norge er vi tre stykker som jobber med MTU, vi var egentlig fire, men en har slutta og er ikke blitt erstattet foreløpig. På et år gjennomfører vi et sted imellom 25 og 40 anskaffelser hver.

MIN ARBEIDSPLASS

Dette er SHI Sykehusinnkjøp HF er et nasjonalt helseforetak som eies av de fire regionale helseforetakene. Sykehusinnkjøp HF har det strategiske og operative ansvaret for anskaffelser, avtaleforvaltning og leveranse av relaterte innkjøpsfaglige tjenester til spesialisthelsetjenesten. Foretaket har sitt hovedkontor i Vadsø og divisjoner i hver helseregion. Dette skriver de om seg selv på nettet: Vår oppgave er å gjennomføre anskaffelser på vegne av alle helseforetak i Norge. Dette gjør vi innenfor nesten alle områder i spesialisthelsetjenesten, som for eksempel IT-utstyr, legemidler, medisinsk-teknisk utstyr, medisinske og administrative forbruksvarer, og tjenester som vikarer og flyreiser. Vi leder anskaffelsesprosjektene, i tett samarbeid med prosjektgrupper satt sammen av relevant fagpersonell. Kilde: SHI.no

«Følelsen av å være til nytte for helsearbeidere og hjelpe dem med utstyrsanskaffelsene de er involvert i, samtidig som de står midt i sin vanlige arbeidshverdag, oppleves både utfordrende og meningsfullt.» På denne tiden av året får vi levert investeringsbudsjettet fra helseforetakene, og så blir de fordelt på oss innkjøpere. Så er det bare å sette i gang, man starter alltid med de som er merket som «haster», det er oftest ganske mange som helst skulle vært gjennomført «i går». Utover året får vi også såkalte ad-hocanskaffelser som vi må ta, altså anskaffelser som ikke sto på investeringsbudsjettet, men som det enten plutselig har blitt penger til eller at eksisterende utstyr har brutt sammen eller holder på å bryte sammen. Disse anskaffelsene kommer gjerne rullende inn etter sommerferien og utover høsten frem mot jul. Jobben er travel, men det går litt i rykk og napp. I år har imidlertid Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal nærmest fått doblet investeringsbudsjettene sine, noe som betyr at jeg får 50–100 prosent flere anskaffelser å jobbe med i år i forhold til i 2020, og dette i tillegg til det nye sykehuset i Molde, der jeg har ansvaret for alt røntgenutstyr, så det blir nok lite tommeltott-tvinning fremover. Vi har strenge krav til rapportering, noe som kan være litt «pes» men samtidig er fint fordi det gjør at man alltid har god oversikt over hvordan man ligger an med tanke på gjennomføringen av egne prosjekter. Som prosjektleder skal du hjelpe

faggruppa med å gjennomføre anskaffelsen i henhold til lovverket (lov og forskrift om offentlige anskaffelser), sørge for fremdriften, hjelpe dem å utarbeide gode konkurransedokumenter som gjør at de er i best mulig stand til å gjøre en god evaluering av tilbud og kan få utstyr av god kvalitet, og ikke minst, få gode priser. Dette med priser og gevinst har selvfølgelig et stort fokus fra ledelsene i helseforetakene, og dermed også ledelsen i SHI. Samtidig har fagressursene i anskaffelsene mest søkelys på kvalitet. Som prosjektleder blir det en oppgave å finne en gylden middelvei mellom disse to målene. Men for min egen del kan jeg ikke være fornøyd om ikke fagfolkene er fornøyd med resultatet av prosessen. Noe jeg liker spesielt i jobben, er kontakten med fagfolkene i helsevesenet. For det første treffer jeg mange hyggelige gamle kolleger og kjenninger fra sykehusene, og følelsen av å være til nytte for helsearbeidere og hjelpe dem med utstyrsanskaffelsene de er involvert i, samtidig som de står midt i sin vanlige arbeidshverdag, oppleves både utfordrende og meningsfullt. Så kom covid-19

Covid har selvfølgelig satt sitt preg på hverdagen i SHI som alle andre steder. Først var det mye armer og bein, og innad i organisasjonen var det naturlig

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s ette g e e n r og fett de t er ru Den tfordre er seg se virksom r r nes ne g lv, og ange te. arbe dern id Syk shverda kan du le g ehu sinn en til to se om rad kjøp HF iografer i

nok aller mest søkelys på å fremskaffe smittevernutstyr, som det dessverre ikke var noe særlig med beredskapslager på i kongeriket. Dette var ikke mitt område (heldigvis), og de som hører til disse kategoriene, arbeidet dag og natt den første tiden. Jeg tror det var veldig bra at man hadde opprettet et nasjonalt profesjonelt innkjøpsorgan når vi først fikk en sånn situasjonen. Dersom hvert enkelt helseforetak skulle gått ut i et kaotisk verdensmarked, ville det blitt mildt sagt utfordrende. Men utfordrende var det jo uansett, som dere sikkert har fått med dere via mediene, gikk ikke alt som man ønsket, men jeg kan si at uten SHI ville helsevesenet vært i alvorlig trøbbel våren 2020. Kriminelle organisasjoner og andre useriøse leverandører var kjappe til å forsøke å slå mynt på krisen. Det ramlet innpå med e-poster og telefoner fra hele verden. Veldig mye av dette var forsøk på ren svindel i en krisesituasjon. I den første perioden fikk de som koordinerte disse henvendelsene, 300-400 henvendelser per dag. Innen MTU var det også en del hasteanskaffelser til bildediagnostikk i tiden før påske 2020, så litt kaos hadde jeg også de første ukene etter 12. mars. Etter det har jeg egentlig hatt vanlige arbeidsdager bortsett fra at alt av utprøving av produkter, reiser på befaring osv., besøk av leverandører og så videre har blitt gjort om på, og man måtte tenke nytt med blant annet virtuelle produktpresentasjoner og lignende. Vi har hatt mye hjemmekontor, men jeg liker meg best på jobb, så jeg har jobbet cirka 75prosent på kontoret og 25 prosent hjemme etter påsken 2020. Akkurat nå etter nyttår er vi så å si bare

Hold Pusten 1/2021

hjemme, men jeg håper det kan endre seg kjapt. Verdifull allsidighet

Når jeg jobber i MTU-kategorien, er det en stor fordel at jeg har jobbet på sykehus og røntgen i så mange år, og i tillegg vært med på mange anskaffelser på brukersiden. Gjennom tillitsvalgtsarbeid og styrearbeid har jeg også fått et veldig godt innblikk i helsevesenet når det gjelder styring, beslutning og organisering, noe det også er veldig godt å ha med seg. Det jeg ikke kunne før jeg begynte i SHI, var jusen. Det har vært en bratt læringskurve, heldigvis har vi jurister vi kan bruke når vi trenger det. Og jeg har vært en hyppig bruker av disse tjenestene. Noen ganger frivillig, og noen ganger ufrivillig når jeg har havnet i litt juridisk «trøbbel» med prosjektene mine. Trøsten er at man blir stadig flinkere! Har du lyst til å prøve noe nytt og har erfaring fra prosjektledelse og selvstendig arbeid i jobben din som radiograf, har du gode sjanser for å få jobb hos oss. Jeg trives i alle fall veldig godt. Avtaleforvalteren Geir Andre

Navn: Geir Andre Pedersen (41) Stilling: Spesialrådgiver i Sykehusinnkjøp, divisjon sør-øst, med kontorsted i Drammen En mastergrad i biomedisin fra

OsloMet ga meg flere muligheter i jobbmarkedet, og etter flere år i Trondheim som både radiograf, universitetslektor og prosjektkoordinator, var tiden inne for å

Hold Pusten 1/2021

«Min bakgrunn som radiograf gir den nødvendige innsikten som trengs for å kunne forstå hvordan helsevesenet og spesialisthelsetjenesten fungerer.» ta steget inn i et spennende nytt fagfelt: avtaleforvaltning! Jeg har nå jobbet som avtaleforvalter i over et år. Min hovedoppgave er å følge opp at leverandørene vi har avtaler med, leverer det som trengs av utstyr til rett tid, rett pris og med god kvalitet. Utstyret på avtalene vi forvalter, kan eksempelvis være medisinsk og kirurgisk forbruksmateriell som sprøyter, bandasjer, hofteproteser, boremaskiner, operasjonsfrakker og smittefrakker, for å nevne noe. Vi forvalter flere hundre avtaler for Helse Sør-Øst og har tett kontakt med både leverandørene og helseforetakenes innkjøpsavdelinger. Hvis det skal gjøres endringer på avtaler, produkter eller priser, må dette følges opp av oss i avtaleforvaltningen. Vi skal håndheve kontraktene, kort fortalt. Det hender også at vi må gå til oppsigelse av avtaler hvis leverandørene ikke leverer tilfredsstillende i perioden avtalen gjelder. Man får altså store muligheter til å bruke hele sin intellektuelle kapasitet i dette yrket. Etisk handel og miljø er også viktige faktorer når det gjelder offentlige anskaffelser. Vi som forvalter avtalene, er også med på å følge opp at arbeiderne i leverandørfabrikkene har det som trengs av nødvendig verneutstyr, at de blir tatt godt vare på, og at arbeidsvilkårene er i tråd med konvensjoner et cetera. Det hender også at vi kontrollerer at utstyret som brukes i sykehusene, ikke inneholder miljøskadelige eller forbudte stoffer. Min bakgrunn som radiograf gir den nødvendige innsikten som trengs for å kunne forstå hvordan helsevesenet og spesialisthelsetjenesten fungerer. Og den medisinske terminologien man lærer som radiograf, er gull verdt! Som radiograf ble det mye samarbeid med andre yrkesgrupper i helsesektoren, og dette er like viktig i jobben som avtaleforvalter, vi samarbeider med mange forskjellige ansatte i helseforetakene på tvers i regionen.

Disse har vært: St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nukleærmedisinsk enhet i Bodø, Radiologisk enhet i Lofoten og radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø.

«Man får altså store muligheter til å bruke hele sin intellektuelle kapasitet i dette yrket.» Det er svært spennende å være en del av Sykehusinnkjøp og å se hvor viktig Sykehusinnkjøps rolle er i å forvalte samfunnets ressurser til det beste. Jeg vil anbefale alle som har interesse av offentlige innkjøp og offentlig forvaltning, om å bli min kollega hvis muligheten byr seg! n post@holdpusten.no

DET AKADEMISKE KVARTER

To nye inn i styret Vi skriver 2021 og er nå så vidt i gang

med det nye året. Et nytt år med blanke ark og nye muligheter. Vaksinasjon mot covid-19 har startet opp, men vi må nok belage oss på enda et år med restriksjoner, strenge smitteverntiltak og rutiner, både på sykehus, institusjoner, universiteter og høyskoler. Dette legger føringer for hva vi som radiografer og stråleterapeuter vil få utrettet av forsknings- og utviklingsarbeid, og det påvirker også arbeidet i Radforum. Vi er spente på hvordan året vil bli, og i hvilken grad vi vil kunne få gjennomført våre mål og ønsker. Vil vi kunne møtes og diskutere fag på ikke-digitale arenaer? Og vil vi ha tid og mulighet til å forske og gjennomføre utviklingsarbeid? Det er utfordrende å legge planer. I en tid med pandemi er det en selvfølge at liv og helse må gå først, men det er uheldig hvis vi over lengre tid får stillstand i radiograffaglig forskning og utviklingsarbeid. Selv om det er pandemi, er det fortsatt behov

«Selv om det er pandemi, er det fortsatt behov for å forske og å utvikle nye protokoller og behandlingsmetoder.» for å forske og å utvikle nye protokoller og behandlingsmetoder. I Radforum jobber vi for å styrke radiograffagets vitenskapelige grunnlag og stimulere til forskning og fagutvikling innen radiografi. Vår styringsgruppe består av fire personer: leder, nestleder og to styringsgruppemedlemmer. Det er disse personene som står for den daglige driften av forumet. I desember ble det avholdt valg hvor Nicole Due-Tønnessen og Helene MorkKnudsen ble valgt inn som nye styremedlemmer. Fra før er Anita Reitan og

Gunvor Gipling Wåde medlemmer. DueTønnessen jobber ved Oslo universitetssykehus og har sitt fagfelt innen angiografi og intervensjon. Mork-Knudsen arbeider ved Haukeland universitetsjukehus og har sitt spesialfelt innen berettigelse og henvisningskvalitet. Du vil bli bedre kjent med dem gjennom denne spalten fremover. Også for oss i Radforum ble 2020 et år med begrenset aktivitet, men vi har som mål å øke aktiviteten i 2021. Vi planlegger både faglige inspirasjonskvelder og sykehusbesøk til høsten, i tillegg til våre faste aktiviteter knyttet til Hold Pusten, som leverandør til denne spalten, artikkelveiledning og vurderinger av beste fagartikler og bachelorabstrakt. Vi fortsetter selvsagt også å være en faglig ressurs for Norsk Radiografforbund. Med dette vil vi ønske alle radiografer og stråleterapeuter et riktig godt og spennende nytt år!

DEN NYE STYRINGSGRUPPEN I RADFORUM

Holder litt trofast for deg? Holder det at det du leser er nesten sant? Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver. Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på. Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig * ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

Hold Pusten 1/2021

KOMMENTAR

Kampen om anbudet I de siste fem årene har Aleris Røntgen hatt en avtale med Helse Sør-Øst om leveranse av radiologiske tjenester. Gjennom avtalen har vi levert fra 40 til 60 prosent av de privat radiologiske tjenestene i regionen med unntak av Viken. Unilabs og Helsehuset Kongsberg har vært de to andre aktørene.

driftsavtale med Helse Sør-Øst. Tjue kunnskapsrike kolleger, et faglig dyktig og engasjert team med pasientkoordinatorer, radiografer og radiologer går en veldig usikker arbeidssituasjon i møte. Det er ikke slik i helsesektoren som i en del andre sektorer, som for eksempel samferdsel, at de ansatte blir overført til det selskapet som vinner anbudet. Volumet som Porsgrunn hadde, har gått til Helsehuset Kongsberg. De skal i løpet av våren etablere seg i Sandefjord. Porsgrunn har signert en overgangsavtale med Helse Sør-Øst og skal drifte fram til 1 juni. Det er slik at Helse Sør-Øst må sørge for at pasientene har et tilbud, til ny aktør tar over og kan levere i henhold til avtalen. Fra juni vil derimot tilgjengeligheten bli dårligere i området, og pasientene vil få en mye lengre reisevei til radiologiske undersøkelser.

I tredje nummer av Hold Pusten 2019 skrev jeg litt om hvilke krav Helse Sør-Øst stilte i sin avtale med de private røntgeninstituttene. Den gangen visste vi at avtalen med Helse Sør-Øst skulle vare ut 2019. Helse SørØst valgte den høsten å prolongere avtalen med et halvt år og utlyste samtidig et nytt anbud. Anbudsprosessen med forhandlinger skulle foregå i løpet av våren 2020 og med oppstart av ny avtale 1. juli 2020. Prosessen var i gang da Norge ble stengt ned 12 mars på grunn av covid-19 viruset. Pandemien gjorde at sykehusene og helseforetakene måtte omorganisere og forberede seg så godt de kunne til å ta imot koronapasienter. Helse Sør-Øst valgte derfor å utsette anbudsprosessen til høsten 2020. Ny avtale ville derfor gjelde fra 1 januar 2021 i stedet. Vi som jobber i det private, har vært gjennom anbudsprosesser tidligere og er vant til at avtaler prolongeres, så for oss kom det ikke som noen overraskelse da anbudsprosessen nok en gang ble utsatt. Det ble høst. Oktober kom og gikk. Det ble november. Vi ventet og ventet. Vi hørte svært lite fra ledelsen om hva som ville skje framover med tanke på nytt anbud og videre drift fra nyttår 2021. Det ble laget en foreløpig plan om fortsatt drift fra 1. januar 2021, med tilsvarende volum som den avtalen vi driftet på. Fredag 4. desember klokken 19.00 mottok ledelsen i Aleris Røntgen resultatet av tildelingen fra Helse Sør-Øst. Utfallet av anbudet berører ikke bare ansatte i Aleris Røntgen, men også Unilabs og Helsehuset Kongsberg. Ved tidligere anbud har volumet på polikliniske radiologitjenester vært fordelt på to tilbydere. Dette valgte Helse Sør-Øst å videreføre. Aleris Røntgen opprettholder dermed den samme volumfordelingen på de fleste av avdelingene i Helse Sør-Øst som de hadde ved forrige avtale. Men i Lillestrøm øker vi volumet

Hold Pusten 1/2021

Hilde Oline Brodshaug er radiograf ved Aleris Røntgen Lillestrøm og medlem av NRFs forbundsstyre.

«Den økonomiske bunnlinjen vil til slutt bli så lav at man må kompensere for lave priser med stadig økt effektivisering. Det er ingen tjent med på lang sikt, verken de private instituttene, det offentlig eller pasientene.» fra 40 til 60 prosent, dette på bekostning av Unilabs i Ski, som fikk sitt volum redusert med 20 prosent. I Vestre Viken ble vi tildelt 40 prosent og gjenåpner avdelingen i Sandvika som de siste årene har vært stengt. I denne regionen mistet Helsehuset Kongsberg sitt volum. I Telemark/Vestfold fikk ikke Aleris Røntgen avdeling Porsgrunn noe av volumet. Der ble Helsehuset Kongsberg tildelt 60 prosent og Unilabs fikk de resterende 40 prosentene.

Kriteriene for tildelingen av radiologiske tjenester vektes i Helse Sør-Øst på følgende måte: Kvalitet 20 prosent og pris 80 prosent. Den aktøren som leverer den laveste prisen, vinner den største delen av volumet i anbudet. Dette viser i hvor liten grad ikke bare kvalitet, men også kompetanse, tilgjengelighet og kundetilfredshet vektlegges. Det bør ikke være slik at man må gå på kompromiss med bedriftens kvalitetskrav og service for å nå opp. I frykt for å miste anbud og å måtte legge ned institutter og arbeidsplasser presses likevel prisene ned. Den økonomiske bunnlinjen vil til slutt bli så lav at man må kompensere for lave priser med stadig økt effektivisering. Det er ingen tjent med på lang sikt, verken de private instituttene, det offentlig eller pasientene. Vi skal til enhver tid levere undersøkelser av høy kvalitet med faglig dyktighet til det beste for pasientene. Det er vi som tross alt tar de livsviktige bildene. n

post@holdpusten.no

Det er trist å se at Aleris Røntgen i Porsgrunn, etter 18 års drift, mister sin

NYE EFRS-STANDARDER

Tar for seg radiografens rolle som strålevernansvarlig i Europa anbefalinger angående den nasjonale gjennomføringen av EU-direktivet om grunnI februar har den Hele RPOeuropeiske radioleggende sikkerhetsstandokumentet kan leses her: graforganisasjonen darder (BSS 2013/59), EFRS sin generalsom understreket forsamling, der behovet for at nasjode blant annet vil nale radiografifaglige vedta to såkalte organisasjoner definebenchmarkrer detaljerte roller og dokumenter, som ansvar for RPO-er og å kanskje best oversetetablere utdanning, opptes til norsk med «refelærings- og omskolingsalransedokumenter» eller ternativer for å sikre at RPO«standarder». Det ene, som jeg rollen kan anerkjennes og innehas tar for meg her, er en detaljert anbefaling av radiografer. Videre til dette målet ba og beskrivelse av radiografers rolle som EFRS i desember 2016 sine medlemsorstrålevernansvarlige. ganisasjoner om å: a) definere spesifikke Dette kommer som en oppfølging av et roller og ansvar for RPO innen medisinsk EU-direktiv for noen år tilbake, hvor det strålebruk og kommunisere disse til sine etter manges mening var for mye søkelys nasjonale myndigheter; og b) avtale defipå medisinske fysikeres fortreffelighet som nerte krav til utdanning, opplæring og strålevernsansvarlige, og da på bekostning av/til begrensning for radiografers muligheter. Dette dokumentet er relevant også i Norge. For en del år siden var det bare radiografer som hadde ansvar for strålevern i avdelingene, men etter at fysikerne ble flere og mer aktive, og fikk mye innpass i strålevernet, har strålevernansvaret i avdelingene blitt fragmentert og mer og mer tatt over av fysikere. VED HÅKON HJEMLY

Dokumentet heter Radiation Protection Officer (RPO) Role Descriptor for Radiographers, og det skal tjene som en referanse for: • Beskrivelse av radiografrollen som RPO • Definere RPO når det gjelder kunnskap, ferdigheter og kompetanse • Støtte radiografer i mange land i å bli formelt identifisert eller utnevnt som RPO-er • Informere leserne om EFRS vedtatte RPO-kriterier for radiografifaget i Europa • Være referansepunkt for bruk av profesjonelle organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere og andre relevante organer i hele Europa I mars 2016 publiserte EFRS sine

omskolering for RPO-rollen for radiografer og igjen kommunisere disse til relevant myndighet. For dette formål etablerte EFRS i oktober 2018 en arbeidsgruppe med følgende mandat: • Å produsere et RPO European Qualifications Framework (EQF)referansedokument, slik at denne rollen kan defineres nærmere når det gjelder kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Dette kan støtte radiografer i mange land til å bli formelt identifisert eller utnevnt som RPO-er. Dette følger også opp det tidligere og pågående arbeidet til EFRS med EQF-referansedokumenter for nivå 6- (bachelor) og nivå 7 (master) kvalifikasjoner for radiografer. n hakon@radiograf.no

tor tion otec Descrip r P n Role atio Radi er (RPO) hers p c a Offi adiogr for R 2020

Håkon Hjemly er fagsjef i Norsk Radiografforbund og tidligere leder og styremedlem i EFRS. FOTO: TONE RISE

Hold Pusten 1/2021

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3200 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Hold Pusten 1/2020

NRFs FAGKURS

Mye er dessverre fortsatt usikkert, men en endelig avgjørelse om et fagkurs skal gjennomføres, eller utsettes, tas én måned før fagkursets startdato. Dersom et fagkurs blir utsatt, får alle påmeldte beskjed om det per e-post. Om du er usikker så meld deg heller på fagkurset nå, og avvent beskjed én måned før startdato. Fagkursene blir ikke fakturert før etter denne fristen, så du vil ikke risikere å måtte betale om du melder deg på nå og fagkurset blir utsatt, eller du melder deg av da. Hvis du ikke melder deg av et fagkurs som blir utsatt, så vil du beholde plassen din som påmeldt, og vil så få beskjed om ny dato. Du kan eventuelt avmelde deg kostnadsfritt da, om den nye datoen ikke skulle passe.

Korona/ covid-19 Du som kursdeltager skal være trygg på at du blir ekstra godt ivaretatt under deltagelsen din på vårt fagkurs. Konferansehotellet har store fellesarealer, slik at det er enkelt å holde avstandsanbefalingene til helsemyndighetene. Vi følger alle bransjenormer og veiledere for håndtering av smittevern fra Folkehelseinstituttet. Det gjelder blant annet antall deltagere, avstand i konferanserommet og utenfor, trygg gjennomføring av måltider og generelt ekstra renhold. Nederst på hvert fagkurs på radiograf.no er det en link til video om hotellets tiltak. Fagkurs i vår som blir utsatt, blir midlertidig erstattet med webinarer som annonseres fortløpende.

Etterutdanning: Fagkurs

Fagkursene planlegges med fysisk tilstedeværelse

Etterutdanning: Fagkurs

MRI IN PRACTICE THE COURSE

Dr. Cathrine Westbrook Dr. John Talbot 20.− 23. april 2021 på hotell Opera i Oslo

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 1/2021

Etterutdanning: Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis 5.–7. mai på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket og utviklet sin kompetanse som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på en best mulig måte med best mulig resultat. Deltageren skal også ha fått en innføring i hva kunnskapsbasert praksis er og hva det kan innebære i praksis. Deltageren skal også ha fått ferdigheter i bruk av denne metoden profesjonelt, og fått en utvidet forståelse for hvordan kvaliteten på undersøkelser og prosedyrer lokalt kan forbedres, samt fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre kvalitetsstudier på sin arbeidsplass.

radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Barn fra topp til tå 19.–21. mai 2021 i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om hvordan barn skiller seg fra voksne pasienter, både teoretisk og praktisk, slik at barnet ivaretas på best måte. Deltageren skal ha fått utviklet kompetansen om undersøkelser av barn og strålevern, optimalisering, bildediagnostikk og barnemishandling, samt kunne benytte, vurdere og kvalitetssikre prosedyrer basert på kunnskapsbasert praksis. www.radiograf.no/fagkurs

Foto: iStock.com

Hold Pusten nr. 1/2021

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Besi takker for seg

Visdomsord fra Hold Pusten nummer 1 2001

Besi har klart å holde ut på Hold Pustens side 3 i fire nummer. I og for seg ingen stor prestasjon, men med tanke på alle de brennbare temaer som har vært oppe, og all den oppmerksomhet dette har vakt – vil BESI ta en pause (eller to) med kverulanteriet sitt. Denne siden vil i stedet – som en foreløpig prøveordning, bli fylt med stoff som har mer eller mindre nyhetsverdi. Siden vil bli kalt; SIDEN SIST – og spaltens nye heading blir presentert sammen med en liten forsmak på tekstinnhold. Redaksjonen håper sidens nye disponering faller i smak hos leserne – og tar gjerne imot reaksjoner.

HOLD PUSTEN PÅ 70-TALLET

Harstad sykehus søker RADIOGRAF Røntgenavdelingen har overlege, res. lege og ass.lege. Det drives allsidig diagnostik, også angiografi. Fremkallingsmaskin på 90 sekunder. Turnusplan på 7 uker. Avtaleregulerte betingelser. Reiseutgifter dekkes etter nærmere regler. Moderne daghjem disponeres. Nytt sykehusanlegg under oppføring. Harstad er en moderne småby i et framgangsrikt distrikt, naturskjønne omgivelser og med gode kommunikasjoner. Saknad sendes personalkontoret, boks 31, 9401 Harstad. tlf. (082) 62000 Stillingsannonse fra nummer 8 1974

Visdomsord fra Hold Pusten nummer 1 2001

HOLD PUSTEN forsinket SOM EN DIREKTE FØLGE av at redaksjonens medlemmer har hatt ferie praktisk talt til samme tid – kommer HOLD PUSTEN med et nummer som er forsinket. Dette er selvsagt svært beklagelig – ikke bare av hensyn til våre annonsører, men også til leserne. Som de aller fleste sikkert vet, er hele produksjonen av HOLD PUSTEN basert på fritidsarbeid – med unntak av selve trykkingen. Det vil med andre ord si at hver eneste side i bladet blir tegnet og ferdig «pastet», som det heter, i bladets redaksjon. Dette – ved siden av at alt stoff, både egenprodusert og innkommet, skal gjennomgås og vurderes i god tid før bladets sider planlegges, krever så mye tid at arbeidet rett som det er kolliderer med medarbeidernes ordinære vaktturnus. Derfor ber redaksjonen om overbærenhet når det gjelder forsinkelsen. Disse vanskelighetene oppstår gjerne i feriemånedene juni, juli og august. Vi lover oktober-utgaven i rute. Hold Pusten 4 1980

AF trekker seg fra prosessen med å etablere en ny hovedorganisasjon AFs styre har på sitt møte 14. juni enstemmig vedtatt å anbefale representantskapet at AF trekker seg fra prosessen med å etablere en ny hovedorganisasjon. Lederne av YS og AF, Randi Bjørgen og Aud Blankhalm, tok 20. mai 1999 initiativet til å utrede om det var organisasjonsmessig grunnlag for å danne en ny hovedorganisasjon. Organisasjonenes styrer sluttet seg til forslaget. Politiets Fellesforbund (PF) sa også ja til å være med i arbeidet. Visjonen var å etablere en framtidsrettet hovedorganisasjon med bredde og tyngde på alle viktige områder, både i privat og offentlig sektor. AFs styre finner at prosessen har synliggjort at det nødvendige grunnlaget for å etablere den nye hovedorganisasjonen ikke er til stede. Styret anbefaler derfor overfor representantskapet at AF trekker seg fra den videre prosess. Representantskapet i AF innkalles til møte 21. juni. Fra Hold Pusten nummer 7 2000

Visdomsord fra Hold Pusten nummer 1 2001

Hold Pusten 1/2021

TI PÅ TAMPEN

Annonsere? Send en mail til: anne-lise@ lk-media.no eller ring 996 48 546.

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Rød og fin, men hva heter planeten?

FOTO: MARTIN HOLVERDA/ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1 Hvilken planet kalles «den røde planeten»? 2 Hvilket grunnstoff ble tidligere kalt kvelstoff?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

3 Hva heter programlederen i NRKs debattprogram Dagsnytt Atten som tidligere har vært korrespondent for samme arbeidsgiver i London? 4 I hvilket land ligger byen Waterloo? 5 Hva slags pulver oppfant Dr. Proktor, som Jo Nesbø skriver om?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Vi skal frem til et uttrykk for flere gamle grekeres, deriblant Aristotels’, ideal om moderasjon, i motsetning til grådighet og fråtseri på den ene siden og askese på den andre. 7 Hvilket bilmerke har modellen Mocca? 8 Fra hvilket land kommer gorgonzolaosten? 9 Så et vinrelatert spørsmål: Kan du et annet ord for garvestoffer?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 a) Hvem har vunnet eliteserien i herrefotball flest ganger siden den ble en realitet, først under navnet Norgesserien, i 1937? b) Og nest flest?

Svar: 1) Mars 2) Nitrogen 3) Espen Aas 4) Belgia 5) Et prompepulver 6) Den gylne middelvei 7) Opel 8) Italia 9) Tanniner 10) a) Rosenborg med hele 26 seire b) Fredrikstad med ni seire.

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier. Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 1 /2021

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2021 Nr.

Utgivelsesdato

29. mars 2021

21. juni 2021

20. september 2021

25. oktober 2021

29. november

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

NORGE P.P.

LA ST N ED R! A PP EN VÅ EL AI G TR AV CE AS SI STAN

Familie

Hvor går ferien i år? Det blir kanskje ingen utenlandsferie i 2021 heller. Selv om du skal feriere i Norge, er det like viktig med en god reiseforsikring. Som medlem i NRF kan vi tilby deg en av markedets beste og rimeligste reiseforsikringer. Vi forsikrer deg fra det øyeblikket du går ut av døra hjemme - uansett om du bare skal en tur på butikken.

Kr 1 046 Én person

Kr 951

Skal barna dine spille fotballcup i sommer? Kjøp familiedekning, så er de også ivaretatt. Velg NRFs helårs reiseforsikring!

Telefon: 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiografforsikring.no NRF_reiseforsikring.indd 1

Pust igjen! 22.01.2021 09:12