Lyspunktet nr.4 2012

lyspunktet 4_2012 bedriftsblad for trønderenergi

Kraftig kost for unge sjeler side 4

Ytre Vikna vindkraftverk er åpnet side 6

Ærverdig historie i ny fase side 8

Økt fokus på kundene side 15

eid av trøndere

2

INN H OLD

s. 3 Konsernsjefens spalte s. 4 Kraftig kost for unge sjeler s. 6 Ytre Vikna vindkraftverk er åpnet s. 8 Ærverdig historie i ny fase s. 9 Overtakelsen av Tydal kommunale energiverk s. 10 Montasjen tar form s. 12 Elbrus juni 2012

s. 14 Gode resultater for Loqal s. 15 Økt fokus på kundene i sluttmarkedet s. 16 Portrettintervju Kjell Dahle s. 18 Nettselskapets andre store samling s. 20 Energisamling med ny direktør

4/2012 Desember 2012/25. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf. 07273 Nett: 07250 Loqal: 07246 Redaksjonsmedlemmer Tore Wuttudal (redaktør) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Hanne Afseth Heidi Torp Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte.

Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Trykk TrykkPartner Grytting

s. 22 Glimt fra ...

Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn.

Forsiden: 7. klasse fra Brekkåsen skole guides i Brattset kraftverk av energioperatør Erik Olav Skamfer.

Foto: Tore Wuttudal

konsernsjefens spalte

TrønderEnergi i vinden Kjære kolleger Det pågår for tiden en debatt om vindkraftutbygging i Trøndelag. Debatten er krevende fordi det er vanskelig å formidle sammenhengene i et medielandskap som ønsker å forenkle realitetene og forsterke motsetningene. Kraftbransjen er offentlig eid - og myndighetenes vedtak må forstås som en del av en nasjonal energi- og klimapolitikk. Som bedrift skal vi drive bedriftsøkonomisk lønnsomt – men under et sentralpolitisk rammeverk som opererer etter samfunnets interesser og ikke nødvendigvis etter de offentlige eiernes interesser.

Landets miljøvernminister er i disse dager på klimatoppmøtet i Doha og forhandler med FN-landene om å redusere klimagassutslippene i verden. Norge ønsker å være et foregangsland i kampen mot global oppvarming – noe alle politiske partier og et bredt flertall i folket støtter opp om. Et av Norges viktigste bidrag til klimakampen ble besluttet enstemmig av Stortinget ved årsskiftet, og konsekvensen av dette vedtaket er at Norge og Sverige skal øke sin samlede produksjon av fornybar energi med ti prosent.

Myndighetene har med dette vedtaket bidratt til at nasjonen oppfyller sine internasjonale forpliktelser for å redusere den globale oppvarmingen. Om ikke regionale kraftselskaper bygger ut vindkraft vil internasjonale selskaper sannsynligvis realisere brorparten av nasjonens målsettinger. Vedtaket har vesentlige samfunnsvirkninger uavhengig av om TrønderEnergi bygger ut vindkraft. Norge vil de nærmeste årene få et kraftoverskudd som medfører lavere strømpriser og reduserte overskudd for kraftselskapene. Det vil også gi kraftkrevende industri og næringsliv bedret konkurransekraft – dessverre på bekostning av redusert utbytte til kommunene.

En av hovedoppgavene for et regionalt kraftselskap er å produsere og bygge ut fornybar kraft – en vekst i kjernevirksomheten er isolert sett positiv. Med utgangspunkt i de nasjonale klimamålene og vårt samfunnsansvar har derfor TrønderEnergi en ambisjon om å bygge ut 1 TWh med fornybar kraft – en ambisiøs målsetting som vil være en pådriver for endringer og kostnadseffektivisering av selskapet. Selv om vi i dag ikke har et endelig beslutningsunderlag å legge frem for våre eiere, har myndighetene etablert virkemidler som skal gjøre vindkraftutbyggingen forutsigbar og lønnsom – noe vi må basere våre strategier og planer på. Vårt resultatforbedringsprogram og fokuset på vår kjernevirksomhet er en direkte konsekvens av fornybarhetsdirektivet som Stortinget har vedtatt.

Det er en utfordring at sentrale myndigheter i sine utredninger ikke har forberedt samfunnet og lokale politikerne på alle effektene av klimaforliket. Faren er at samfunnsdebatten blir preget av en provinsiell innfallsvinkel hvor konfliktene blir forsterket og sammenhengene tåkelagt. Vår ”regionale mediemonopolist” har et ansvar for å bidra til en balansert debatt og kunnskapsformidling – for øyeblikket virker det som det er løssalgspressens virkemidler som er styrende for den redaksjonelle linjen. Det interessante er at det er flest tapere hvis myndighetenes politikk mislykkes – og kraftselskapene er ikke nødvendigvis på den tapende siden.

3

w

4

TEKST: Arne Sellæg I Foto: Tore Wuttudal

Kraftig kost for unge sjeler Fem hender fyker i været. De har svaret fra elsikkerhetsingeniør Jon Olav Hafsmo på rede hånd.

Jovisst vet de hvorfor det er så mange tuneller i kraftsystemet. Ikke for å komme fram med bil eller tog, men for å komme fram med vann til kraftverkene.

Stedet er det store møterommet hos Kraftverkene i Orkla (KVO) på Berkåk.

Salen er fylt med 40 ivrige sjuendeklassinger fra Brekkåsen skole på Gimse i Melhus sammen med sine tre lærere. Ved «kateteret» Jon Olav Hafsmo som engasjert forteller og spør. På den hvite duken ruller en film over lerretet, og Åge Aleksandersens røst runger over forsamlingen, mens den ikke helt ukjente langrennsløper og TrønderEnergis frontfigur Marit Bjørgen avslutter det hele med å fortelle hvor fornøyd hun er med å kunne representere det sørtrønderske kraftselskapet.

Klassen er en av mange som denne høsten så vel som de ni foregående årene er invitert av TrønderEnergi til å bli bedre informert om en bransje som hele samfunnet i dag er fullstendig avhengig av. Svikter strømmen, bryter samfunnet sammen på kort tid, som Hafsmo formulerte det.

Høydepunktet Etter informasjonsrunden hos KVO var tiden kommet for turens høydepunkt, besøk ved Brattset kraftverk, 300 meter inne i fjellet vel sju kilometer fra Berkåk sentrum. Iført gule vester og hvite hjelmer lignet skoleelevene på en stor skokk, kortvokste anleggsarbeidere. Med minibuss ble de kjørt inn til selve kraftverket. Den store gruppen ble delt inn i mindre lag som ble vist rundt i de store fjellhallene, og forklart hvordan vann fra Orkla blir til elektrisk strøm hjemme hos noen og enhver. Enten strømmen skal brukes til å lade batteriene på mobiltelefonen, eller sørge for nok varmtvann til dusjen etter fotballtreningen.

-Kjempeinteressant, er kommentaren fra to av elevene vi snakket med da hele besøket var over.

-Dette var mer spennende enn det vi hadde forventet oss på forhånd,

forteller Nadine Krause-Kamphaug og Mikael Åmot Olsen, begge tolv år.

-Fikk dere høre og se ting dere ikke visste på forhånd?

-Vi var ikke klar over at det var nødvendig med så mange ting for å lage strøm. Vi visste også lite om hva skjer inne i et slikt kraftverk, forklarer de to. Besøket var likevel ikke nok til at de allerede hadde begynt å tenke på fremtidens yrkesvalg.

Ballettdanser eller lege er Nadines førstevalg pr i dag, mens Mikael har som gutter flest mest lyst til å bli fotballspiller i Liverpool!

Nyttig dag Ingen av de elevene vi snakket med, syntes kraftverkbesøket var en bortkastet dag. Ved siden av en kjærkommen avveksling fra vanlig klasseundervisning, fikk de litt innsikt i en del av det virkelige liv som berører

S K OLE P ROSJE K TET

hver og en av oss. Lærer Andreas Landrø var med som en av tre kontaktlærere, og med ansvar for blant annet undervisningen i naturfag ved Brekkåsen skole. For Landrø var dette hans andre besøk i Brattset.

-Dette er et kjempeflott tilbud som vi gjerne anbefaler til andre skoleklasser, er Landrøs oppfatning av TrønderEnergis skoleopplegg.

-Kraftbransjen blir av enkelte kraftig kritisert for det meste. Dere frykter ikke at et slikt tilbud smaker for mye av propaganda?

-Langt ifra. Hadde vi følt at dette var noen form for propaganda, hadde vi selvsagt takket nei. Vi får av og til tilbud fra næringslivet om å være med på forskjellige opplegg. Vi vurderer hvert enkelt tilbud nøye, og dette fra TrønderEnergi er det lett å si ja til, forklarer han.

Sjuendetrinnet ved Brekkåsen skole hadde vært gjennom pensumet om energi og strøm tidligere på høsten, og benyttet noe av det informasjonsmaterialet de hadde fått tilsendt.

Derfor var det heller ikke vanskelig for flere av elevene å rekke hendene i været på Jon Olav Hafsmos spørsmål.

Landrø regner også med at Brekkåsen vil delta i konkurransen om TrønderEnergiprisen.

Vil bidra til økt kunnskap Det er informasjonsrådgiver Tore Wuttudal som har ansvaret for skoleopplegget etter at styret i kraftselskapet i sin tid ønsket at adminis-

trasjonen utarbeidet et undervisningsopplegg. Tanken bak var å øke kunnskapen og interessen for kraftbransjen og produksjonen av elektrisk strøm, og samtidig bidra til økt rekruttering til bransjen. Målgruppen var alle de kommuner i Sør-Trøndelag der TrønderEnergi har ansvaret for distribusjonsnettet.

-Er dette et forsøk fra kraftbransjen for å imøtekomme mye av den kritikken mot bransjen som fra tid til annen dukker opp i massemedia, Tore Wuttudal?

-Selvsagt ønsker vi å skape et best mulig bilde av bransjen, men likevel er det ikke det som er hovedhensikten.

Vi ønsker å gi en nøktern informasjon om hvordan en så livsnødvendig del av samfunnet som produksjonen og bruken av elektrisk strøm foregår.

Det gjelder både den tradisjonelle strømproduksjonen og produksjon av ny, fornybar energi som for eksempel vindkraft der TrønderEnergi for lengst er engasjert. Vårt inntrykk er at holdningen til kraftbransjen langt fra er så negativ som man av og til får inntrykk av. De fleste forstår hvor viktig denne bransjen er.

-Hva slags erfaringer har dere med ti års skolebesøk?

-De er ubetinget gode, og vi blir ofte imponert over hvor mye sjuendeklassingene vet om det vi driver med.

Skoleinformasjonsarbeidet kom i stand lenge før TrønderEnergi overtok strømnettet i sentrale sørtrønderkommuner som Trondheim, Malvik, Klæbu og Tydal. Skal de være med, betyr det en mangedobling av antall sjuendeklassinger som har vært målgruppen til nå. Dermed har TrønderEnergi fått en betydelig utfordring i fanget hvis også elever i de nye kommunene skal bli invitert til å delta.

-Hvordan takler dere dette?

-Vi ønsker selvsagt ikke å diskriminere noen, men med de nye kommunene blir omfanget av en helt annen karakter enn det vi har hatt hittil. Derfor diskuterer vi et helt nytt opplegg sammen med Vitensentret i Trondheim. Hva det blir til, vet vi ennå ikke. Fram til dette er avklart fortsetter vi neste år med det skoleopplegget som vi har i dag, sier informasjonsrådgiver Wuttudal.

Kraftverk som skolestue TrønderEnergi startet i 2003 med å invitere skoleklasser i de kommuner der selskapet hadde nettansvar til besøk i tre kraftverk.

Kraftverkene er Brattset ved Berkåk for skoler i Melhus, Agdenes, Meldal og Skaun. Søa kraftverk i Hemne for skolene på Hitra og Frøya, og Mørre kraftverk i Åfjord for Osen, Roan, Åfjord.

I tillegg blir skoleklasser i umiddelbar nærhet av de tre kraftstasjonene også invitert selv om det ligger utenfor dekningsområdet for nettet.

Tilbudet går til elever på sjuende

årstrinn der miljø, energi- og strømproduksjonen står på læreplanen.

TrønderEnergi har laget en informasjonsmappe som følger opplegget, og som man forventer at skoleklassene går igjennom før kraftverksbesøkene.

Klassene blir også invitert til å konkurrere om TrønderEnergiprisen på 12.000 kroner som går til den seirende klassen i en energikonkurranse.

Hvert år har rundt 600 sjuendeklassinger vært på kraftverkbesøk etter at tilbudet kom i stand.

5

6

Y TRE V I K NA V IND K RAFT V ER K

Ytre Vikna vindkraftverk er åpnet Sju hundre skolelever, folk fra lokalsamfunnet og inviterte gjester overvar at olje- og energiminister Ola Borten Moe dro i spaken, og offisielt åpnet Ytre Vikna vindkraftverk i Nord-Trøndelag.

Inger Marie Malvik jubler over åpningen av Sareptas første vindkraftverk.

Y TRE V I K NA V IND K RAFT V ER K

I forgrunn barnas egne vindmøller. Som vi ser var det et folkehav som møtte opp under åpningen.

TEKST: KJELL DAHLE I Foto: Tore Wuttudal

– Dette er en festdag. Vindkraftverket er bygd innenfor budsjettet og til planlagt tidspunkt, sier daglig leder i Sarepta Energi, Inger Marie Malvik. Inger Marie ble for øvrig utnevnt til fornybarambassadør av olje- og energiministeren.

Hun sier de har bygd for framtida, og for økt produksjon av fornybar energi.

– Det er en ære for meg å få lov å åpne Ytre Vikna vindkraftverk. Vindkraftutbyggingen i Norge skyter fart. Jeg konstaterer at fornybarnæringen er i vekst, noe som bidrar til næringsutvikling og arbeidsplasser over hele landet, og Ytre Vikna er et godt eksempel i så måte, sa olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Mandag 15. oktober 2012 Åpningen ble markert oppe på fjellet med et stort arrangement. Skoleelevene hadde for anledningen laget flere hundre små vindmøller, som roterte friskt i vinden ytterst på Ytre Vikna. Ny visningshytte i stål og glass er også reist her, lik utsiktshytta på Bessaker. Den vil nok bli en attraksjon, lik det vi opplever i Roan. En fantastisk havutsikt og lett tilgjengelighet er nok forklaringen på suksessen.

Dette er første byggetrinn, og de 17 vindturbinene har en pris på 450 millioner kroner. Hver mølle er på 2,3 MW, og har en årsproduksjon på 120 GWh per år.

Det tilsvarer forbruket til rundt 7000 husstander. Kraftverket har fått 228 millioner kroner i støtte fra ENOVA, og vil derfor ikke ha krav på tilskudd gjennom ordninga med elsertifikater. Sarepta Energi AS ble etablert i august 2004 og eies av NTE og TrønderEnergi, med 50 % hver.

I forbindelse med åpningen av Ytre Vikna vindkraftverk utnevnte olje- og energiminister Ola Borten Moe fem kvinner til fornybarambassadører, på vegne av Energi Norge.

– Det er gledelig at vi ser stadig flere kvinner i fornybarbransjen. Vi skal bygge mye fornybarkraft fremover, og trenger flere kloke hoder, sa olje- og energiminister Ola Borten Moe. De fem utnevnte er: – Linda Leithe, overingeniør i NTE – Trine Riseth, fagsjef i NTE – Trine Svendsen, overingeniør NTE – Vår egen Inger-Marie Malvik, daglig leder i Sarepta – Karin Søraunet, tidligere ordfører og pådriver for prosjektet

7

8

T Y DAL E V ER K

TYDAL/TRONDHEIM: Med oppkjøpet av Tydal Kommunale Energiverk kom også Tydal kommune inn på eiersiden i TrønderEnergi, som den 23. eierkommunen. I slutten av november kom også Rennebu inn slik at det nå bare er Røros av de sør-trønderske kommunene som ikke er eierkommune. Tydals energihistorie strekker langt tilbake i tid.

Kistafossen kraftstasjon TEKST: KJELL DAHLE

Ærverdig historie i ny fase Vi skal ikke ta med hele Tydals energihistorie her, til det er Nea-utbyggingen for omfattende. Tydal Kommunale Energiverk (TKE) feiret 50 årsjubileum i 1999. I den forbindelse ble det laget en jubileumsberetning som er hovedkilden til denne artikkelen.

Gamle planer Allerede i 1912 forelå det planer om et kraftverk i Tydal. Herredstyret som det da het, kastet sine øyne på Kistafossen. Ingeniør R. F. Ræder la fram en plan om å bygge kraftverk med en brutto fallhøyde på 23 meter. Dette skulle sikre en maskinkapasitet på 100 hestekrefter. Kostnadene var på smått svimlende 50.000 kroner. Kommunen stoppet prosjektet på grunn av pengemangel, og Kistafossen ble midlertidig skrinlagt. Denne midlertidigheten skulle vare til krigsårene, og da var det ikke første, men andre verdenskrig som gjaldt.

Tre trinn Prosjektet kom etter hvert på skinner etter å ha blitt gjenstand for en utvikling i tre trinn. Første byggetrinn omfattet selve kraftstasjonen og linjenettet for Aune, Ås og Østby. 7. august 1949, nærmere bestemt klokken 18.20

skjedde det historiske lokale øyeblikket der tydalingene fikk strøm.

Andre byggetrinn gjaldt linjen til Græsli, Hilmo og fra Ås til Løvøya. Her ble spenningen satt på 26. mars 1950.

Tredje og siste byggetrinn var linjenettet til Moen og Stugudal. Like før jul i 1951 kom alt på plass også i dette byggetrinnet.

Overflødig Kistafossen kraftverk er et kjært minne om både lokal historie og infrastruktur i Tydals historie. Daværende Trondheim Elektrisitetsverk (TEV) bygde som kjent

ut Nea-vassdraget i stor stil og da ble Kistafossen overflødig. Statusen til det lokale kraftverket ble endret til museum.

Et interessant poeng her er som ellers i norsk energiforsyning: Forbruket har hatt en vedvarende tendens til å ta igjen produksjonen.

I Kistafossen var det tegnet abonnement for 72 kiloweatt, mens aggregatet kunne levere hele 250 kW. De regnet med at det skulle holde i lange tider…

Vi følger opp med mer lokal historie om Tydal i neste nummer.

Kraftverkets styre i 1948. Fra venstre Ola Gullbrekken, Per Kirkvold, Iver D. Unsgård, Iver J. Unsgård, Olav Svelmoe og K.J. Gullikstad.

T Y DAL E V ER K

ENDELIG AVTALE: Finansdirektør Olav Sem Austmo, TKSs styreleder Helge Mjøen, og Tydals ordfører John Paulsby signerte den endelig avtalen om overtakelsen av TKE tirsdag 4. desember 2012.

Tekst: KJELL DAHLE I Foto: Tore Wuttudal

Overtakelsen av Tydal kommunale energiverk TRONDHEIM/TYDAL: Etter at forhandlingene mellom TKE (Tydal kommunale energiverk) og TrønderEnergi ble avsluttet ble det klart at TrønderEnergi kjøper TKE for 10 millioner kroner, skrev ordfører John Paulsby i en orientering til kommunestyret om saken i oktober.

Planen var at saken skulle opp til politisk behandling den 1. oktober i formannskapet og den 4. oktober i kommunestyret, men dette ble utsatt til 25. oktober der det endelige vedtaket ble fattet.

I tillegg til selve kjøpesummen på 10 millioner, vil salget av TKE gi en redusert nettleie på cirka 3000 kroner (14 øre/kWt) per husstand, noe som til sammen utgjør cirka en halv million

kroner for hele Tydal. Videre vil TrønderEnergi foreta investeringer i nettet i størrelsesorden på cirka 55 millioner, innbefattet en ny høyspentlinje til Stugudal, som forventes ferdigstilt i 2016. I forhold til krav om drift og vedlikehold, vil nettavdelingen bli bemannet med fire montører.

Den endelige avtalen ble signert i TrønderEnergis nye hovedkontor på Lerkendal tirsdag 4. desember.

9

10

M ONTASJEN

Steve Halsetrønning, Knut Erik Larsen, Rolf Bakken, Steinar Hybertsen, Petter Burmann, Kent Ivan Kjøsen og Ole Tronhus.

Tekst og foto: ANNE LISE AAKERVIK

Montasjen tar form Signaturfargen er på plass, møterommene har fått navn og snart er det klart for innflyttingsfest. Til sammen skal 70-80 mann ha base på Heimdal når energimontørene fra Sluppen og Melhus flytter sammen.

Det er en munter gjeng som sitter rundt bordet denne morgenen.

– Her samles nå alle energimontørene fra Sluppen, (gamle Trondheim Energi) og Melhus og Skaun (TrønderEnergi), sier Steve Halsetrønning, seksjonsleder område sør. – Og på nyåret kommer montørene fra Malvik også hit.

Gjennom høsten har de jobbet tett med huseier og meldt inn behov slik at lokalene skal bli så funksjonelle som mulig for de som jobber her. Byggegeneral fra TEN avd. montasje har vært Petter Burmann.

– Vi har vært heldige. Nå bygges det etter våre anvisninger og vi får skreddersydde lokaler. I tillegg er alle lettet over at det er slutt på usikkerheten om hvem som skal hvor.

– Vi har et sted å forholde oss til, men vi skulle gjerne hatt de som styrer ressursene også sittende blant oss. Det har sannsynligvis vært enda mer effektivt, er gjengen enige om – men de har fått plass i nybygget på Lerkendal.

Kulturforskjeller Det er på mange måter to kulturer som nå samler seg på Heimdal. – Det er flere oppmøteplasser for montørene utenfor Trondheim, sier Rolf Bakken, seksjonsleder Trondheim. I byen får de arbeidsordrer på PC som de har i bilen og kjører rett ut på jobb. Til basen kommer de for å hente utstyr hvis det er nødvendig. Nå skal dette systemet også gjelde for de som kommer fra Melhus.

– Men det vanskeligste blir å lære seg dialekten, humres det fra hjørnet.

– Det er selvsagt både store fordeler og noen ulemper med dette, sier Steve Halsetrønning. Fordelen er at administrasjonen, som skal sitte her, jobber mest mulig likt. Det skal også bli mer effektivt å ha felles lager, utstyr, verksted og muligheter for å vaske bil samt andre nødvendige ting samlet på en plass. Men en sentralisering betyr for mange lengre avstand for å bytte arbeidstøy, vaske bil og fylle opp utstyr. Og med direkte oppmøte faller mye av det sosiale aspektet bort. Vi håper på å få mer arbeid som krever at man er to, og gjerne fra hver sin kant. Slik blir man kjent med hverandre og kan bygge en felles kultur.

Lokomotiv for lærlinger – Vi har lagt stor vekt på at vi er en bedrift med ansvar for lærlinger, sier Burmann. Et eget undervisningsrom er

M ONTASJEN

snart klart. Det blir fint å kunne samle alle lærlingene her, men også de ansatte vil ha et sted til kursing og faglig oppdatering. Vi er nå i realiteten det største miljøet når det gjelder energimontasje i regionen og vi skal, og må, være lokomotivet for lærlingene, sier Burmann.

De innrømmer at rekruttering er en utfordring, og at gjennomsnittsalderen begynner å bli høy. – Det er mye kompetanseoverføring som skal gjøres, før folk slutter hos oss, sier Ole Tronhus, hovedverneombud i TEN. Logistikk med flyt – Vi gleder oss til å flytte inn, sier karene som blir med på en omvisning. Det er litt kaos akkurat nå, men til jul er vi inne.

Turen starter i rommet som skal kunne huse alle sammen. Her vil det også bli mulighet for å dele av til møterom. Det er kjøkkenkrok med spiseplass og møterom.

Samt kontorer til de fire som skal sitte her: Steve Halsetrønning, Rolf Bakken, Knut Erik Larsen og Per Olav Johansen.

I motsatt ende ligger storhallen, som er verktøylager og varetunell. Her er det lagt til rette for at bilene kan kjøre inn og plukke med seg det de trenger og kjøre rett ut igjen. Det skal være flyt i logistikken, sier Knut Erik Larsen, som er utstyrsansvarlig/personalrådgiver.

– Vi jobber med strømforsyningen for hele Sør-Trøndelag og hele det regionale nettet i fylket. Det er viktig for oss å opprettholde kompetansen på den operative biten også. Det får vi anledning til å gjøre her.

– Det var selvsagt mange følelser i sving da dette ble bestemt, derfor ser vi det som en stor fordel at seksjonslederne fra indre (Trondheim) og ytre distrikt, Melhus og Sluppen, sitter sammen her, sier Halsetrønning.

Et gode Både Burmann, Halsetrønning og Rolf Bakken understreker at det er veldig godt miljø blant montørene. – Noen kulturforskjeller var det selvsagt, men tonen er god, og vi jobber oss stadig mer sammen. Og meningsutvekslinger er jo bare bra, sier Bakken.

– Karer – vi må bestemme navn på møterommene i dag, kommer det høyt og tydelig fra Petter Burmann. På sekunder hagler det inn med mer eller mindre gode forslag – kreosot er ett. Til slutt lander de på fortiden: altså Sluppen og Melhus, der de kom fra, mens selve bygningen blir døpt Montasjen!

Signaturfargen er på plass i kjøkkenkroken.

– Vi har Elektroskandia (ES), som har det egentlige lageret. Når varer/materiell kommer inn til prosjekt fra ES til Montasjen, kjører montørene inn og tar med seg materiellet ut. ES frakter også materiell direkte ut på prosjektstedene.

– Her vil vi også ha klatrestolper med linjer slik at det skal være mulig å trene seg på dette for både lærlinger og montører. Og vi kan arrangere årlige kurs som montørene må gå gjennom, sier Tronhus.

Forventningsfulle og sikre på at dette blir et bra bygg: Fv: Kent Ivan Kjøsen, Steinar Hybertsen, Ole Tronhus, Knut Erik Larsen og Steve Halsetrønning inspirerer storhallen.

11

12

ELBRUS

Elbrus juni 2012 Fredrik Bøe (Loqal), Christian Tørriseng (TEK) og Erlend Ness (TEK) bestemmer seg etter en velykket bestigning av Kilimanjaro i desember 2011 for å bestige Europas høyeste fjell Elbrus (5.642 moh) i Russland.

TEKST: ERLEND NESS I Foto: CHRISTIAN TØRRISENG OG ERLEND NESS

Christian Tørriseng, Erlend Ness og Fredrik Bøe på toppen av Elbrus.

Vi må tegne spesialforsikring gjennom trackingselskapet 5642.ru. Vanlig reiseforsikring gjelder verken i høyder over 4.000 m eller der hvor UD fraråder nordmenn å reise. Etter lang planlegging og problemer med visumsøknadene er vi klare for Elbrus 14. juni 2012.

Dag 1: Vi reiser via Moskva til Mineralnye Vody i Nord-Kaukasus.

en militærbil, hvor også 2. guide Anna er med, og kjører til Elbrus BaseCamp (BC). Bilturen er forferdelig på en vei uten rekkverk, med stupbratte sider.

Etter 4 timer er vi framme i BC på 2.500 moh. Der møter vi sjefsguiden Roman.

Vi drar etter hvert på en tre timers tur i flott natur.

Dag 2: Vi blir møtt av 5.642 på flyplassen i Mineralnye Vody. Turen går derfra til Kislovodsk nord for Elbrus. Der møter vi russeren Michael som er 4. mann i vårt team.

Dag 4: Det er skyfri himmel og sola skinner på snødekte Elbrus. Etter frokosten blir det avgang mot camp 2 på 3.800 moh. Vi bruker 7,5 timer i vakker og variert natur. På tur ned får vi både snøstorm, lyn og torden. Snart fosser regnet ned.

Dag 3: Etter frokosten blir vi hentet med

Dag 5: Etter nok en natt med lite søvn,

vekkes vi tidlig. Ute regner det kraftig, og alle klær er våte. Det er en trykket stemning i teltet, og vi er nå usikker på om vi klarer å nå toppen. Vi gjør oss klar til avgang til camp 2. På med våte sokker, våte sko, våt jakke, på med sekken og begynne å gå. Etter en time fryser vi ikke på beina lenger, og optimismen er på vei tilbake. 11 timers gange dagen før merkes heldigvis ikke. Vi bruker knapt 5 timer opp denne gangen. Vi går raskere pga det dårlige været, vi vil fortest mulig opp. Vel oppe finner vi teltet fullt av snø, og vannet som vi hadde deponert var frosset.

Dag 6: Vi blir vekket klokka sju og er i ferd med å snu døgnet. Vi skal ha en akklimatiseringstur opp til 4.600 moh.

Vi bruker 4 timer opp. Her oppdager vi at vi skal på øst-toppen og ikke vesttoppen. Ingen av oss er noen racere i russisk, og vi innser vi har gjort en tabbe når vi signerte kontraktene.

Vi krever å få endret planene. De sier imidlertid at det er for høy risiko pga en stupbratt isbre på 5.300 moh., og at 4-5 timer ekstra utgjør en fare ved kryssing av isbreen på returen.

Dag 7: Sikkerhetstrening siste dagen før toppstøtet med stopp av fall i bratt terreng med isøks, klatre opp fra bresprekker i tau og festing av isplugger.

ELBRUS

Roman får kl 12 telefon fra sjefen i Kislovodsk. Under fire forutsetninger får vi klatre vest-toppen. 1. Det må være ok for Michael at han kun får med seg Anna til øst-toppen. 2. Vi får max bruke 12 timer på toppstøtet. 3. Hvis én får problemer må alle snu. 4. Vi må betale 10.000 rubler ekstra (ca 2.500 NOK). Alle forutsetninger blir akseptert.

Dag 8: Vi står opp kl 01. Vanskelig nok å få i seg frokost til vanlig i denne høyden, enda verre midt på natta. Det er mørkt og 15 kuldegrader når vi starter kl 02 med hodelykter, sko med stegjern, magebelte med kabinkrok, tau og ryggsekk. Snøen er hard og østryggen bratt. Vi går opp til 4.600 m over 1 time raskere enn sist. Vi fortsetter mot 5.000 moh. hvor vi skal skilles fra Michael og Anna. Kryssingen av isbreen går greit, men med full konsentrasjon for hvert skritt. Et fall for en av oss vil bety problemer for alle fordi vi er festet i samme tau. Etter en pause i sadelen starter vi på det bratte partiet opp vestveggen.

Flere som har kommet opp fra sørsiden gir opp her. Vi fortsetter mot toppen.

Vi når toppen kl 12:45 etter 10 timer og

45 min. Etter 40 timer og forsering av 6.000 høydemeter står vi på toppen av Europa i sol, 4-5 grader og vindstille.

Formen er fin, uten høydesykesymptomer. Vi filmer og tar bilder og nyter den fantastiske utsikten helt til Georgia. Vi ser adkomstveien fra sør langt nede i avgrunnen. Vel tilbake i camp 2 kryper vi inn i teltet vårt litt før kl 18, etter 16 timer og forsering av 1900 høydemeter denne dagen.

Dag 9: Etter 3 timer er vi nede i BC. Der nede blir vi gratulert av alle og vi får mørkt russisk øl.

Roman forteller at vi er de første nordmenn som klatrer denne vanskeligste ruten i Elbrus med selskapet 5642.ru.

Anna forteller oss i en mail noen uker senere at av 19 klatrere de hadde i Elbrus sesongen 2012 var det kun tre som nådde toppen - oss!!

Fra trening på klatring opp fra fra bresprekk.

På vei ned etter å ha vært på toppen.

13

14

LO Q AL

TEKST OG FOTO: Anne-Lise Aakervik

Gode resultater for Loqal 2012 blir et nytt godt år for Loqal AS. Gode økonomiske resultater, fornøyde kunder, stabil drift og et velfungerende kundesenter sørger for det.

– Jeg må få lov til å skryte litt, sier daglig leder Alf Egil Husby. – Vi ser at fokuset på kontinuerlig forbedringer på både leveranser og drift gir resultater. Vi hadde ambisiøse planer for 2012 og vi er godt i rute for å nå de. At vi avslutter året med å flytte inn i nye og tidsriktige lokaler i Klæbuveien bidrar positivt i hele organisasjonen og skaper god trivsel. Trivsel som vi tror er viktig for fortsatt god utvikling både for effektiv drift og god kundeservice.

Loqal AS er blant de beste i klassen på servicetjenester. – Vi har høy tilgjengelighet og rask responstid på alle våre kundehenvendelser. Gjennom-

snittlig ventetid ved telefonhenvendelser til vårt kundesenter er nå under to minutter, mens bransjenormen ligger på fem, påpeker Husby.

– Vi er opptatt av at det skal være godt å være kunde hos oss, sier Alf Egil Husby. Selskapet har i dag 26 000 husstander som kunder og rundt 1000 bedriftskunder. Et tall som øker jevnt.

En kundeundersøkelse som selskapet gjennomførte i mai bekreftet dette.

– Kundene våre er svært fornøyde med å være kunde hos oss, og de opplever servicen som god.

– Vi har flere boligsammenslutninger som kunder i Trondheim og vi bygger ut i flere villastrøk. I tillegg bygger vi for tiden ut på Orkanger, Lundamo og Melhus.

Fortsatt vekst Å ha fokus på kvalitet i leveranse og stabil drift gjennom hele året gir resultater i form av fornøyde kunder, mindre henvendelser til kundesenter, økt kundemasse og bedre økonomiske resultater.

– Visjonene for 2013 er fortsatt fokus på vekst og god drift, der skal vi ikke fire en tomme, sier Husby. Videreutvikling av virksomheten samtidig som vi fokuserer på å levere gode tjenester til kundene våre, er en selvfølge for oss.

Og vi skal tjene penger!

Fakta: Loqal AS leverer i dag digital-TV, internettaksess, bredbåndstelefoni, datakommunikasjonstjenester og nærliggende produkter/tjenester til kommuner, næringsliv og privatmarkedet i Midt-Norge. Loqal startet byggingen av et fremtidsrettet fiberbasert stamnett i Midt-Norge allerede i 2002.

Ø K T FO K US P Å K UNDENE

Små marginer på kraftpris og flere aktører gir TrønderEnergi Marked konkurranse om å kapre nye kraftkunder. Men optimismen råder.

Daglig leder Leif Lihaug.

TEKST OG FOTO: Anne-Lise Aakervik

Økt fokus på kundene i sluttbrukermarkedet Leif Lihaug overtok som daglig leder for TrønderEnergi Marked i midten av september. – Vi har stort fokus på kostnader. I denne bransjen er marginene så små slik at vi må hele tiden se dette i forhold til våre utgifter, sier han.

I jakten på stabile og nye kunder er det viktig å få frem at TrønderEnergi er et selskap som eies av sørtrønderske kommuner.

– Vi har et lokalt eierskap og overskuddet går tilbake til kommunene, våre eiere.

– Overskuddet forsvinner ikke til Oslo eller Bergen der våre konkurrenter har sine hovedkontor, sier Lihaug. Dette kan være viktig for noen kunder, sier han.

Hva er hva?

– En annen utfordring vi har er at mange ikke ser forskjell på TrønderEnergi Nett og TrønderEnergi Marked.

Kjøper du strøm består regninga av to deler, sier Lihaug. Den ene delen er nettleie. Her har kraftselskapene monopol i sine områder. Bor du Trondheim, Klæbu og omkringliggende kommuner, er det TrønderEnergi Nett som frakter strømmen frem til deg.

– Men du kan kjøpe strøm fra hvem som helst, sier Lihaug. Vi ønsker selvsagt at du kjøper fra oss. Det er det stadig flere som gjør, både på privat og bedriftsmarkedet.

I løpet av de siste tre årene har TrønderEnergi doblet antall kraftkunder fra 20 000 til 40 000. – I løpet av et par måneder kommer ytterligere 5000 nye kunder som et resultat av TrønderEnergis oppkjøp av Tydal og Malvik e-verk, sier Lihaug. Det vi nå ønsker å gjøre er å binde kundene tettere til oss, med blant annet nye strømprodukter som gir stor fleksibilitet.

Sunt med konkurranse Leif Lihaug tror det er sunt for TrønderEnergi å ha selskap som Marked og Loqal som er konkurranseutsatt. – Det betyr at vi må tenke annerledes med et annet mål. Jeg tror at det også tvinger andre deler av TrønderEnergi til å tenke mer marked og forretning.

– Fremover er det viktig å tenke størrelse. Det er små marginer, man må ha volum hvis det skal være lønnsomt å

drive, sier han. Potensialet for TrønderEnergi er på rundt 100 000 kunder. Ser vi lengre frem, mot 2020 kan man se for seg både oppkjøp og fusjoner, som bringer tallet opp i 180 000 – 200 000 kunder. Og siden 2009 har kraftvolumet økt kraftig. Da solgte vi 300 GWh, i dag er vi oppe i 1,3 TWh, sier han. Han understreker at lojaliteten kraftkundene har til selskapet er relativt stor. – Det er for tiden heller ingen grunn til noe annet.

De forskjellige kraftleverandørene ligger på samme prisnivå, det er først når prisene går opp at mange begynner å se seg om etter andre tilbydere.

Lihaug trives godt i jobben. – Jeg har alltid vært en konkurransemann, og har jobbet med salg før jeg kom hit.

Vi er nødt til å svare på det som skjer med å se mulighetene og det positive, fremfor å dyrke problemene. I fortsettelsen kan det være mulig å gå inn i allianser med andre selskaper som inneholder mer enn bare kraft. Energiøkonomisering og energirådgivning er noe mange er opptatt av og er områder der vi kan samarbeide med andre, avslutter han.

15

16

Portrettintervju

Selvsagt måtte det en kraftkar til for å representere TrønderEnergis ansikt utad. Kommunikasjonssjef Kjell Dahle, oppvokst bare et passende langt spydkast fra Svartelva kraftverk i Skaugdalen.

At faren Ole var linjemontør i daværende Sør-Trøndelag kraftselskap og borte det meste av uken, skremte ham ikke.

Tekst: ARNE SELLÆG I Foto: Tore Wuttudal

Portrettintervju Kjell Dahle, TrønderEnergi

Kraftkaren Kjell Dahle Født på Løkken i 1953, men flyttet til familiens hjemsted, gården Dahletrøa i Skaugdalen i Rissa alt tre år senere.

Flyttet fra Skaugdalen til Hommelvik så sent som i 2009. Ansatt som planlegger hos Siemens i Trondheim i fem år. Ansatt i Sør-Trøndelag Kraftselskap, i dag TrønderEnergi, fra og med 1979.

Først som energitekniker. Fra 2007 som prosjektingeniør og fra 2009 kommunikasjonsrådgiver, og som kommunikasjonssjef med ansvar for all ekstern kommunikasjon i selskapet fra og med april 2012.

Kjell Dahle har hatt en rekke fremtredende verv i trøndersk og norsk idrett, både lokalt i Rissa og på Fosen, og i Sør-Trøndelag der han gikk av som leder for Sør-Trøndelag idrettskrets i 2008. Da hadde han hatt tillitsverv innen idretten, hovedsakelig innen fotball og håndball, i 37 år sammenhengende.

Alle tillitsvervene har ført til at Kjell Dahle er æresmedlem både i Rissa i.l. og Sør-Trøndelag fotballkrets i tillegg til mange andre hedersbevisninger, som Rissa kommunes kulturpris.

Han har også skrevet flere bøker, hovedsakelig idretts- og bedriftshistorier fra Fosen. Den siste boken er 25årsboken om kraftverkene i Orkla.

Det siste trekvart året har Kjell Dahle hatt ansvaret for TrønderEnergis eksterne kommunikasjonsvirksomhet.

Det er han som svarer på alle intrikate spørsmål fra media, og som skal forklare hvorfor strømprisen går opp. Det blir færre telefoner og sinte avisinnlegg når strømprisen er så lav som den har vært det siste året.

Neste høst dukker dagens stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og Sør-Trøndelag, Tord Lien opp som kommunikasjonsdirektør i TrønderEnergi. Han skal ha hovedoppgave med holde kontakten med eiere og myndigheter og sammen med Dahle også ha ansvaret for den eksterne kommunikasjon.

- Jeg ser ikke på dette som noen devaluering selv om Lien får en direktørtittel. Jeg regner med et godt og konstruktivt samarbeid med ham, understreker Dahle.

Etter over 30 år som energitekniker på Fosen åpnet det seg en ny mulighet for Dahle i kraftselskapet i 2007: - Jeg fikk to livsvarige leddsykdommer. På St. Olavs hospital holdt de

lenge på før de løste koden, men fortsatt kan jeg bli hemmet i uønskede situasjoner. Det kan være direkte pinlig når jeg er sammen med folk, og må bruke begge hendene for å få fylt et vannglass, forteller han.

Han er dypt takknemlig for at den daværende ledelsen i TrønderEnergi ga han muligheter for en ny og mer tilpasset jobb da sykdommen rammet.

Samtidig førte det nye oppdraget til at han forlot sitt kjære Skaugdalen etter vel 50 år og flyttet til Hommelvik der han bor i dag.

Lang fartstid Selv med en særs lang fartstid i kraftbransjen, er det likevel ikke strøm og kraft vi først og fremst forbinder med Kjell Dahle. Det er i idretten og i journalistikken han har satt sine dypeste spor. Når han nå har blitt nærmeste nabo til Midt-Norges uten sammenligning fremste sportsarena, Lerkendal, kan en kanskje si at ringen er sluttet.

Selv om konkurrent og samarbeidspartner NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) er det kraftselskapet som har fått logoen klistret på Rosenborgspillernes bryst, lover Dahle at også

Portrettintervju

TrønderEnergi på ett eller annet vis med tiden vil markere sitt nære naboskap til fotballarenaen.

håndball i Trøndelag, eller som øverste leder for sør-trøndersk fotball i mange år:

For fotball er det som alltid har stått Kjell Dahles hjerte nærmest selv om han har hatt en viktig finger både med store håndballturneringer i Trøndelag, og Trondheims mislykte forsøk på å bli OL-by. I Skaugdalen var det smått med fotballag de årene Kjell Dahle vokste opp. Allerede som 18-åring debuterte han i sitt første tillitsverv da han var med og fikk på banen det første fotballaget i bygda. Selv tok han ikke bare de ballene som havnet i styret, men også de som ikke skulle havne i mål. Senere ble det avansement som keeper for Hasselvika IL som på 1970-tallet var storlaget på Fosen, og spilte i det som den gang het landsdelsserien – dagens tredjedivisjon.

- I ettertid vil jeg si at jeg har hatt størst glede og nytte av i seks år å ha ansvaret for lederopplæringen i Norges Fotballforbund. Der lærte jeg mye både om lederskap, og ikke minst hvordan man utdanner nye ledere. En av elevene mine het Hans-Tore Bjerkaas, og er i dag kringkastingssjef og leder for over 3000 ansatte. Det hadde han nok blitt uansett, smiler han.

Idrettsadministratoren Det er likevel som idrettsadministrator at Kjell Dahle vil bli husket lengst. En rekke æresbevisninger for den jobben han har gjort for idretten på ulike plan vitner om en mann som har bidratt med sitt, og mer enn det. For fire år siden mente han det var nok.

- Jeg hadde etter hvert fått idretten helt opp i halsen. Ikke fordi jeg mislikte idretten selv om jeg fikk mye kritikk for min sterke motstand mot høydehus i norsk idrett, men fordi det rett og slett ble for krevende med all den reisingen som tillitsvervene krevde. Heldigvis hadde jeg i alle år en særs forståelsesfull arbeidsgiver i Sør-Trøndelag kraftselskap/TrønderEnergi. De ga meg alltid fri når jeg spurte om det.

Hans beste minner fra et langt, administrativt idrettsliv, var likevel ikke EM i

”

- Det var ikke annen råd enn å ta natten til hjelp mang en gang. Arbeidslysten var stor, og interessefeltet vidt.

Dobbeltmenneske Når ikke Kjell Dahle fløy land og strand rundt og administrerte viktige deler av norsk idrett, livnærte han seg som best han kunne hos ikke mindre enn to arbeidsgivere. I kraftselskapet hadde han jobb som energitekniker, og var blant de som hadde ansvar for de mange kraftverkene på Fosenhalvøya som Sør-Trøndelag kraftselskap eide. At de gikk som de skulle, og at kraftnettet var i skikkelig stand til enhver tid.

Det var ikke nok for Dahle å stå i mål og administrere idretten. Han ville også skrive om den. Først var det daværende sportsredaktør Frank Jensen i Arbeider-Avisa som ville ha Dahle til dekke sport på Fosen. Så oppdaget redaktør Morten Nordmeland i FosnaFolket at det bodde en journalistspire

i Rissa. Han ville ha Dahle som fast sportsreferent, og etter hvert endte det med at han ble ansatt som sportsredaktør samtidig med at han både var idrettsadministrator og energitekniker. I tillegg begynte han å skrive bøker på oppdrag, alt fra historiene til Rissa Travlag og Rissa Sanitetsforening til historien om Stadsbygd Sparebank og Leksviks industrihistore for å nevne noe.

-Hvordan fikk du tid til alt dette?

- Det var ikke annen råd enn å ta natten til hjelp mang en gang. Arbeidslysten var stor, og interessefeltet vidt.

Fremtiden Informasjon om strøm og kraftmarked er ikke det enkleste. Folk har vanskelig å forstå at strømprisene til tider kan være høye når de med egne øyne ser at kraftmagasinene er fylt til randen.

Ikke er det heller så lett å forklare at det kan være stans i kjernekraftverk i Sverige som til tider påvirker strømprisene her hjemme. I tillegg har det i mange år, særlig i Trøndelagsfylkene, vært en tøff politisk diskusjon om struktur og eierskap til kraftselskaper og kraftnett.

Kjell Dahle er fullt klar over at langt fra alle journalister og lokalpolitikere forstår det som foregår. Selv er han overbevist om at vi langt fra har hørt siste ord sagt om hvordan vi organiserer kraftbransjen i Midt-Norge.

-Jeg føler meg rimelig sikker på at om ti år er det større nettstrukturer i Norge. Vi vil også få kommunikasjonsutfordringer med utrulleringen av AMS og økt nettleie som følge av kostnader i overliggende nett. Vi går trolig inn i en tid med overskudd på strøm og lave kraftpriser.

17

18

TEN SA M LING

ÅRE: I mars i fjor ble de fusjonerte nettselskapene skikkelig sammensveiset gjennom en større samling i Stjørdal. Da ble Trondheim Energi Nett og det gamle TrønderEnergi Nett en enhet.

I begynnelsen av november var tiden kommet for en oppfølger, og med en klar tilleggsagenda.

TEKST OG FOTO: Kjell Dahle

Nettselskapets andre store samling

TEN SA M LING

Nå skulle også Malvik og Tydal ønskes velkommen i TrønderEnergi-familien.

Begge oppkjøpene kom på plass høsten 2012.

Vi skal ikke dvele for mye ved det faglige her, men nevner at konsernsjef Ståle Gjersvold gikk grundig gjennom de utfordringer konsernet som sådan står overfor i kommende år. Nettdirektør Knut Ivar Nyhaug tok utfordringene ned på selskapsnivå og dette var i det hele en flott arena for kunnskapsformidling og kommunikasjon.

mest! Gjørv, som er gift på Inderøy, har blitt en av landets store kjendiser etter at hun ledet kommisjonen som på regjeringens vegne ledet utredningen som skulle ettergå alle handlingene den grusomme fredagen i fjor sommer som kostet 77 mennesker livet.

Når vi først var i Sverige, for øvrig på Petter Stordalens hotell Copperhill, var det på sin plass å få besøk av en av Sveriges for tiden største underholdere, nemlig Bjørn Kjellman. Han er forholdsvis ukjent i Norge, men som sagt en av de største i Sverige.

Hilde Stangelands gjennomgang av planene for utrulleringen av AMSsystemet ga også en god pekepinn på hvilke utfordringer som venter på dette området.

Et høydepunkt i samlingen var så absolutt Alexandra Bech Gjørvs foredrag om 22. juli-kommisjonen. Spesielt sterkt var det å høre om alle beredskapsplanene landet hadde, men som ikke ble tatt i bruk da det gjaldt som

Den svenske skuespilleren Bjørn Kjellman imponerte med gamle Grand Prix-melodier.

Alexandra Bech Gjørv fanget alles interesse.

Alexander B. Rakbjørg og Morten Danielsen Rausand er klar for hotellets badeland.

19

Avtroppende energidirektør Leidulv Gagnat gratulerer sin etterfølger Tormod Eggan.

20

TE K s a m l i n g

TV-kjendisen Helén Vikstvedt brukte blant annet Elena Akhtari og Tommy Olsen i sitt foredrag.

TE K SA M LING

BÅRDSHAUG/ORKDAL: TrønderEnergi Kraft (TEK) hadde sin årlige samling på Bårdshaug i midten av november. Fagsamlingen med hele energiselskapet var det tredje i rekken i løpet av de siste tre årene. Nyheten om at Tormod Eggan blir ny energidirektør ble kanskje den største enkelthendelsen i den gode samlingen.

TEKST OG FOTO: Kjell Dahle

Energisamling med ny direktør Tormod Eggan (40) blir nå ny direktør for TrønderEnergi Kraft AS. Han overtar etter Leidulv Gagnat (63), som etter eget ønske går over i en rådgiverstilling i selskapet. Gagnat har vært energidirektør siden 1992.

Eggan er produksjonssjef i TrønderEnergi Kraft AS i dag, han fikk denne stillingen i fjor. Da kom han fra stillingen som seksjonssjef fra konsesjonsavdelingen i NVE. Han hadde da vært ansatt i NVE siden 1997.

TEK har i 2012 som kjent gjennomgått en organisasjonsendring, og denne samlingen ble en fin arena å presentere resultatet på. Noe energidirektør Leidulv Gagnat sikkert sørget for.

Helén Vikstvedt fulgte opp dette med å belyse holdningene til positivisme og arbeidsglede.

Tormod Eggan er fra Berkåk og vil i sin nye jobb ha kontor både i TrønderEnergis nye hovedkontor på Lerkendal i Trondheim, og på Berkåk.

Direktørskiftet skjer 1. januar 2013 Det eksterne innslaget i TEK-samlingen sto artisten, TV-kjendisen og foredragsholderen Helén Vikstvedt for.

Munter passiar på TEK-samlinga.

Tormod Eggan overtar 1. januar 2013.

Sosialt fikk de TEK-ansatte prøve seg på både uhøytidelig bowlingkonkurranse, quiz og ikke minst en historisk reise gjennom hotellets og dalførets historie, noe for øvrig ordfører Gunnar Lysholm innledet flott til da han ønsket velkommen til Orkdal kommune i starten på seminaret.

21

22

glimt fra ...

Egenkapitalprosjektet fase II

Som en del av egenkapitalprosessen, endring av vedtekter og endret utbyttepolitikk har samtlige av TrønderEnergis eierkommuner hatt besøk av konsernsjef Ståle Gjersvold eller finansdirektør Olav Sem Austmo denne høsten. På bildet ser vi formannskapet i Holtålen, som var siste kommune ut.

Prosessen følges opp med nytt eiermøte på Brekstad 7.-8. februar 2013. På bildet ser vi fra foran fra venstre: Olav Sem Austmo, Ingrid Moan, Kristin Bendos, Hanne Døhl og ordfører Jan Håvard Refsethås. Bak fra venstre: Torbjørn Volden, varaordfører Gudbrand Rognes, John Arne Aasen og rådmann Marius Jermstad.

Innflytting i Energibygget på Lerkendal

Mandag 29. oktober var det innflytting i vårt nye hovedkontor på Lerkendal. Dagen ble markert med en rekke aktiviteter, med blant annet Åge Aleksandersen som holdt en mini-konsert på huset. Det var trangt, hyggelig og underholdene – mandags mårra rock. På bildet til venstre, ser vi konsernsjef Ståle Gjersvold under åpningstalen, hvor han takker prosjektleder for Energibygget, Roar Aune for vel utført arbeid. Offisiell åpning av Energibygget vil bli 13. februar neste år.

glimt fra ...

Med Team Kraftkameratene til Riga Siden 2011 har TrønderEnergi Krafts ansatte deltatt i TC Trening, og sanket trimpoeng. Dette er et treningsopplegg som stimulerer til innsats, både individuelt og som del av et lag. Som belønning for iherdig innsats gjennom året, og vel gjennomført laginnsats, ble premien brukt på helgetur til Riga.

– Å være trener for en engasjert gruppe som dette har vært en grei oppgave, sier Rune Olaisen.

– Jeg vil samtidig på vegne av laget takke bedriften for å ha dratt i gang et slikt positivt tiltak til sine ansatte.

– For vår del har det største målet vært å lykkes med å oppnå lagpremien.

– Vi var enige om at den felles inspirasjonsturen vi brukte premien til, var noe av det mest sosiale og artige vi har deltatt på i TrønderEnergis regi.

– Laget gleder seg allerede til et nytt mål (muligens Krakow) og stå på viljen er stor.

– Samtidig må jeg nevne at viljen for å delta i TC Trening er stor i hele TEK og vi kan notere et meget lavt sykefravær. I hele TEK premieres over 2/3 hver gang, noe som tyder på aktive og engasjerte medarbeidere. På bildet til venstre er vi på flyplassen i Riga.

Her stod en drosjesjåfør med en plakat og ventet på oss, en bekreftelse på at her var alt godt planlagt og tilrettelagt. Selv så langt på høsten blomstret det i de mange parkene.

Når man trener så hardt som kraftkameratene er det viktig å kunne slappe av imellom øktene. Det siste bildet er et godt eksempel på kunsten.

I tillegg er det viktig å ha det artig sammen med arbeidskollegene.

Rune Olaisen for Team Kraftkameratene

23

B

Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no

Miljømerket trykksak fra Trykkpartner Lade AS

Nasjonalt sertifikat nr. 1638

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim