Lyspunktet nr.4 2011

lyspunktet 4_2011 bedriftsblad for trønderenergi

Ståle Gjersvold – ny konsernsjef i TrønderEnergi side 6

KLP med historisk satsing i TrønderEnergi side 20

På linjebefaring etter ”Berit” side 28

eid av trøndere

2

INN H OLD

s. 3 Redaktørens spalte s. 4 Konsernsjefens spalte s. 5 Lekkasjesøk med fluoriserende fargestoff s. 6 Ny konsernsjef i TrønderEnergi s. 9 Ny produksjonssjef på plass s. 10 Mikkelholmen - en sjøkabelepoke er over

s. 12 Etikkrådet med Rune Bratseth s. 13 Hedret for 25 års tjeneste s. 14 TrønderEnergi Loqal Bredbånd utvider s. 16 TrønderEnergi trues av overtredelsesgebyr s. 18 Fjernstyrer ansatte i Uganda s. 20 KLP med historisk satsing i TrønderEnergi

4/2011 Desember 2011_24. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf. 07273 Nett: 07250 Loqal: 07246 Redaksjonsmedlemmer Ole Jørgen Frostad (red.)

Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Tore Wuttudal Hanne Afseth Terje Storvik Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte.

Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Trykk TrykkPartner Grytting

s. 22 Kraftverkpioner på helservice s. 24 ”Til Topps” sommeren 2011 s. 26 Lysere tider i byens gater – med LED s. 28 På linjebefaring etter ”Berit” s. 30 15. juni blir D-dag for nye MAFI

Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn.

s. 31 Samfunnsansvar i praksis s. 32 TrønderEnergi blant IA-bedriftene s. 34 Glimt fra ...

Forsiden: VAKKERT: En linjetrase i kjærlig førjulslys kan være et vakkert skue.

Foto: Kjell Dahle

REDA K TØRENS S P ALTE

Kraftmarkedet fungerer Strømpris vil alltid være et tema som vi i vår bransje til enhver tid må finne oss i å få spørsmål knyttet til, og oppmerksomheten rundt dette blir rimeligvis størst når prisene er høye eller på vei oppover. Grunnprinsippet er som kjent at strømprisen varierer i løpet av året, vanligvis etter et noenlunde forutsigbart mønster, hvor prisen er høyest om vinteren og lavest om sommeren. Det grunnleggende bak denne variasjonen er et tradisjonelt tilbuds-etterspørselsprinsipp, hvor prisen blir høyest når etterspørselen er størst og aller høyest når tilbudet samtidig er minst.

I fjor på samme tid var spotprisen på rask vei oppover før den nådde en foreløpig topp i midten av desember på ca 80 øre/kWh. Da hadde vi en uvanlig lang sammenhengende kuldeperiode som startet allerede tidlig i november. Vi hadde samtidig vært gjennom en lang tørkeperiode og opplevd det vi i vår bransje kaller for et ”tørrår”. Den hydrologiske balansen var helt nede på et historisk minimum, det vil si – 40 TWh, mens den nå i flere uker har vært positiv. Dette har selvsagt sin bakgrunn i en svært våt periode med en tilhørende usedvanlig mild høst og førjulsvinter. Da blir strømforbruket lavt, og prisene faller tilsvarende. For en tilfeldig dag for ikke lenge siden var noteringen som Adresseavisen oppgir i sin spalte ”Spotpris strøm” på 27,29 øre/kWh, mens den på samme tidspunkt i fjor var på 65,58 øre/kWh. Vi blir ofte spurt om hva vi tror om utviklingen av strømprisen framover, noe vi alltid er veldig forsiktige med å ha bombastiske meninger om. Men slik situasjonen er nå, kan vi vel si at sjansene for at vi vil oppleve høye priser i inneværende vintersesong er svært små. Men det kan aldri gis noen garanti for det. Vi er nemlig ikke bare avhengig av vannsituasjonen i Norge, men også hvordan produksjonsforholdene er i våre naboland. Som en del av et større kraftmarked får vi overført kraft fra Sverige, samtidig som vi i andre deler av året overfører kraft dit. Denne kraftutvekslingen er svært viktig for prisdannelsen, og førte i vinter til at vår kraftpris ikke ble på et enda høyere nivå enn det vi opplevde.

Et velfungerende kraftmarked fungerer således slik at underskuddsområder kan få tilført kraft fra overskuddsområder og omvendt. I et nordisk perspektiv er det også en åpenbar fordel at vi har ulike produksjonskilder, som for eksempel svensk kjernekraft som kan kobles inn i deler av året hvor vannkraftanleggene ikke har nok ”drivstoff” til å kunne kjøres for fullt.

3

4

konsernsjefens spalte

30 år i TrønderEnergi TrønderEnergi er et av vel 20 regionale energiselskaper i Norge. Det har gjennomgått en utvikling de senere årene som mange har lagt merke til og som vi kan være stolte av. Konsernet er preget av stor bredde i sin virksomhet og mange svært dyktige og kompetente arbeidstakere. Utviklingen har vært drevet fram av kompetansen i organisasjonen, og når jeg nå ser tilbake på tilgangen på kompetent ungdom til vår virksomhet, er jeg optimistisk med hensyn til framtidas utvikling for TrønderEnergi.

Det hele startet med 1950 som det første driftsåret for Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk. Via Sør-Trøndelag Kraftselskap (S-TK) i 1970 til TrønderEnergi før årtusenskiftet. Det er mange forhold det kunne være verdt å dvele ved når jeg ser meg tilbake, men det ville føre alt for langt her.

Jeg begynte i Sør-Trøndelag Kraftselskap 1. desember 1981, et selskap med 120 ansatte og en omsetning på 144 MNOK. Da hadde utbyggingen av Kraftverkene i Orkla kommet skikkelig i gang, og det preget selvfølgelig selskapet. S-TK hadde oppdekningsansvaret for kraftlagene i kommunene, dvs. ansvaret for å sikre tilstrekkelig krafttilgang for kundene i eierkommunene. Bygging av ny kraft var av den grunn viktig.

Av andre ting som var av betydning i 80-årene, vil jeg kort nevne overtakelsen av Osen og Roan Kraftlag og byggingen av Astrid, Norges første moderne vindturbin. Osen og Roan Kraftlag var kimen i det som i dag er distribusjonsvirksomheten i TEN og sluttbrukervirksomheten i TEM. Astrid og etterfølgende Storebror var kimen i vår virksomhet på vindenergisiden.

Den mest skjellsettende hendelse jeg kan komme på, var Stortingets vedtak av energiloven høsten 1990. Overgangen fra det gamle systemet der selskapene selv var ansvarlige for at det var tilstrekkelig tilgang på kraft, uansett temperatur og tilsigsforhold, til et system der kraftmarket skal gi signaler til utbygger om når det er fornuftig å bygge ut ny kraft, og til forbruker om når det er fornuftig å redusere forbruket.

Overgangen mellom systemene var krevende, spesielt for aktører som relativt nylig hadde avsluttet store kraftutbygginger. Vi hadde derfor stort fokus på å få balanse i regnskapene de første årene etter 1991. Mange mente nok at det var for få overgangsordninger og at dette gikk vel fort, men det er også de samme menneskene som i dag sterkest forsvarer markedet og mener at det i det aller vesentligste fungerer etter forutsetningene.

IKT-selskapet NidIT forretningsområdet IKT.

Gjennom 90-årene var utviklingen mot det kraftmarkedet vi ser i dag viktig.

I tillegg hadde vi store saker knyttet til organisering, navn, eierskap og selskapsform fram mot at selskapet ble et aksjeselskap der Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke lenger var med som eier.

TrønderEnergi er et konsern som har vært og er i sterk utvikling. Det har vært en stor glede og et stort privilegium å få lov til å være en del av denne utviklingen. Jeg har ofte sagt og skrevet at denne utviklingen er kompetansedrevet. Det gjentar jeg svært gjerne. Det er alle dere som er ansatte som er TrønderEnergi og som sammen med styret og eierne driver det hele framover.

Videre fram mot det konsernet vi utgjør i dag, ble det dratt i gang omfattende ny virksomhet. Konsernets investeringsvirksomhet i verdipapirer og industri er økt og profesjonalisert og lagt inn i et eget selskap og i et eget forretningsområde. Sluttbrukervirksomheten og vårt møte med markedet, kundene, er omorganisert og profesjonalisert. Vi har kommet svært godt i gang med bredbåndsvirksomhet som leverer internett, IP-telefoni og kabel TV. Virksomheten er organisert i et eget selskap, TrønderEnergi Loqal Bredbånd AS, og utgjør sammen med

Kjerneaktivitetene i nett og energiproduksjon er lagt i hvert sitt forretningsområde. Et vellykket oppkjøp av nettvirksomheten i Trondheim by med Klæbu og 50 prosent av vindkraftselskapet Sarepta er åpenbart viktige milepæler for konsernet. Begge deler er viktige bidrag til fornyet vekst i kjerneaktivitetene i konsernet.

Med oppkjøpet av nettet i Trondheim, passerte konsernet 100 000 nettkunder. Da gikk nettvirksomheten også over i et nytt reguleringsregime. Jeg må bekjenne at bevisstheten om nye krav til nettvirksomheten ikke lå tilstrekkelig høyt i den første tiden, og at vi derfor tråkket feil. Det beklager jeg sterkt. Dette har heldigvis ikke fått negative konsekvenser for noen.

Ståle Gjersvold tiltrer som ny konsernsjef ved årsskiftet. Det blir spennende å følge med den videre utviklingen i konsernet framover. Jeg ønsker Ståle velkommen til TrønderEnergi og ønsker ham og dere alle lykke til i det videre arbeidet.

Så avslutter jeg her med en riktig god jul og et godt nytt år til dere alle.

L e kk a s j e s ø k

HEMNE: -Dette er første gang TrønderEnergi bruker fargestoff ved lekkasjesøking i fyllingsdammer. Metoden ble utviklet ved vassdragslaboratoriet på SINTEF på 80-tallet. Prinsippet er egentlig ganske enkelt. Vi slipper ut fluoriserende rødfarge ved en rekke punkter på dammens innside, og registrerer tidspunktet for gjennomslag i lekkasjemålekummen på nedstrømssiden. Slik peiler vi oss inn mot lekkasjestedet.

Tekst: Sture Lian Olsen I FOTO: Morten Skoglund

Lekkasjesøk med fluoriserende fargestoff Morten Skoglund, senioringeniør og vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) i TrønderEnergi Kraft, har tatt i bruk metoden på dammen ved Vasslivatnet i Hemne. Sammen med TrønderEnergis lokale tilsynsmann, Ola Erik Røttereng, gjennomførte han lekkasjesøket i høst – med assistanse fra SINTEF og NVE. Morten Skoglund er VTA-ansvarlig for TrønderEnergis egne vassdragsanlegg, pluss Orkla og Driva.

– Lekkasjen er på ingen måte alarmerende, men det er registrert en svak økning de siste årene, og det vurderes tettetiltak.

regnet. Med utgangspunkt i 270 meter netto fall, 300 000 kwh i årsproduksjon, og en strømpris på 35 øre kilowattimen – får vi et produksjonstap på over 100 000 kroner i året.

– Da må dere vente til våren med å fullføre lekkasjesøket?

– Slikt kan gjøres også vinterstid. Da bruker man isfisker-metoden; borer en rekke små hull og firer ned flasker med fargestoff som sprenges ved ønsket dybde. Men vi har ingen hast.

Det foreligger ikke noen fare, og lekkasjen overvåkes automatisk, time for time, med instrumenter i lekkasje-

målekummen. Stiger lekkasjen over et visst nivå, ringer varselklokkene ved produksjonssentralen på Berkåk.

Damanleggene inspiseres årlig av lokale tilsynsmenn, som rapporter til VTA og TrønderEnergis leder. VTA er med på et periodisk tilsyn annethvert år, og hvert femte år gjennomføres det et hovedtilsyn, der man går gjennom sjekklister, tegninger og beregninger; – Da har jeg med en ekstern kontrollør med tilsvarende kompetanse som min, for eksempel en kollega fra NTE, Statkraft eller NEAS, avslutter Morten Skoglund.

– Hvor stor lekkasje er det snakk om?

– Dette er avhengig av vannstanden i magasinet, men ved fullt magasin er lekkasjen omtrent 20 liter pr sekund.

Ved lav magasinfylling stopper lekkasjen nesten opp. Da tetningen på slike dammer er av morene, vil det alltid være en viss lekkasje, og på dam Vasslivatn ville den normalt ha vært 1-2 liter pr sekund. En dam som dette er bygd for å tåle lekkasjer på flere tusen liter i sekundet.

– Så det er ikke store skvetten, egentlig, heller ikke målt i tapte kilowatt?

– Dagens lekkasje tilsvarer 500 000 kubikkmeter ”tapt” vann i året, grovt

Fluoriserende, rødt fargestoff slippes ned gjennom en slange, med fem meters mellomrom, og fem minutter mellom hvert utsett. Siget av farget vann gjennom dammen, og tidsforskjellene, registreres i lekkasjekummen på nedsiden. Etter hvert får man stadig klarere indikasjoner på hvor lekkasjestedet befinner seg. Vedlikeholdsleder Ola Erik Røttereng (tv) bistår Torgeir Jensen fra SINTEF Kyst- og Havteknikk.

5

6

N Y K ONSERNSJEF

P책troppende konsernsjef St책le Gjersvold:

- Alle har et talent som kan utvikles

N Y K ONSERNSJEF

TRONDHEIM: Han er den femte i rekken. I løpet av over 50 år! Et skifte av toppsjef i TrønderEnergi er ikke hverdagskost. Nå higer en organisasjon på rundt 500 medarbeidere etter å bli bedre kjent med den nye frontfiguren i organisasjonen. Hvem er han? Hvor vil han ta oss? Har jeg en framtid i hans regime?

Kutter han? Øker han? Hvordan tenker han? Hva er viktig for ham?

Tekst: KJELL DAHLE I Foto: TORE WUTTUDAL

Spørsmålene er mange. Organisasjonen har nærmest dirret i spenning etter at ansettelsen ble kjent på tampen av august. Svarene er ennå ikke der.

Av den enkle grunn at påtroppende konsernsjef Ståle Gjersvold, som begynte i jobb i 7. etasje på hovedkontoret 21. november, er klar på at hans mandat først slår inn 1. januar 2012.

Respekt Han har respekt for oppgaven han skal inn i, men han er også tydelig på at han ikke skal trå i beddet til avtroppende konsernsjef Rune Malmo før de to bokstavelig talt bytter kontor og roller 1. januar. For Rune Malmo skal fortsette i stilling i konsernet til 1. mars, da han formelt går over i pensjonistenes rekker.

Jacob Salberg ble i august 1946 ansatt som overingeniør for fylkets elektrisitetsforyning og ble senere direktør. Knut Skrindo var den andre sjefen i daværende i Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk. Han ble senere etterfulgt av Leonard Solvi og siden 1992 av nåværende toppsjef, konsernsjef Rune Malmo. Under tidens ferd har selskapet skiftet navn både på konsernet, og på toppsjefstittelen.

- Nå er jeg her for å lære organisasjonen å kjenne, jeg blander meg ikke bort i den daglige driften. Jeg gleder meg stort til å kunne bli bedre kjent med alle, og førsteinntrykket av organisasjonen så langt er veldig bra, smiler Ståle Gjersvold.

- I den grad jeg skal presentere noe før årsskiftet, vil det gå mer på min egen bakgrunn og egne tanker. Først etter årsskiftet vil jeg signalisere noe om hvordan jeg ser på ting i konsernet.

Men utgangspunktet er jo det aller beste, sier han.

Topp attraktiv stilling Han forlot en attraktiv og stor stilling i Statoil, til fordel for det langt mindre selskapet ZXY Sport Tracking på Lerkendal. Bare for ett år siden. Det innga inspirasjon for mange i organisasjonen TrønderEnergi til å spørre og ikke minst undre seg om årsaken?

- Jeg tok tilleggsutdanning i ledelse i Boston, den samme som nettdirektør Knut Ivar Nyhaug gjennomførte. Der fikk jeg et veldig engasjement for innovasjon, og valgte å hoppe av en videre karriere i Statoil. I tillegg hadde jeg behov for en annen type utfordringer, jeg valgte å følge hjertet, forteller han.

Han endte opp som sjef for selskapet på Lerkendal som kartlegger fotballspilleres bevegelsesmønster i en kamp. Ved å plassere nødvendig teknologiske duppeditter på spillerne, er det mulig å registrere alle bevegelser.

- Jeg ønsket å jobbe med innovasjon, som det denne stillingen bød på. Men så kom utlysningen av konsernsjefsstillingen i TrønderEnergi. For meg er dette om mulig det mest spennende industriselskapet i Midt-Norge, med

fantastiske utviklingsmuligheter, framholder Ståle Gjersvold.

Lokalt eierskap - På hvilken måte?

- For meg betydde det mye at det er et lokalt eierskap til selskapet i MidtNorge. Det blir spennende å kunne forvalte et stort ansvar på vegne av våre eiere. Og jeg har stor respekt for eierskapet, sier den påtroppende konsernsjefen.

- Jeg gleder meg til å bli kjent med både alle ansatte, som jeg holder på med nå, og etter jul skal jeg besøke alle avdelingene utenfor huset. I februar kommer turen til eierne, som jeg ønsker å bli kjent med så fort som mulig, sier Ståle Gjersvold.

Samtidig er det vel kjent at han kjenner mange av ordførere og rådmenn fra før, gjennom sine styreverv i Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag, samt NHO samme sted. Og ikke minst gjennom jobbene han har hatt i Statoil.

Alle har et talent Ståle Gjersvold er bekvem med TrønderEnergis målbilde 2020, og vil sørge for å følge opp målsetningene her.

Men han ser samtidig viktigheten av å motivere organisasjonen, og den enkelte medarbeider optimalt.

- Alle har et talent. Alle har noe å by på, som kanskje ikke er så lett å se ved første øyekast. Jeg bruker ofte tilfellet med den skotske sangerinnen

7

8

N Y K ONSERNSJEF

Susan Boyle som eksempel, forteller han.

Alle husker de nedlatende blikkene som ventet da den 47 år gamle Susan Boyle entret scenen under den britiske versjonen av Idol i april 2009. Da hun begynte å synge stilnet dommerbordet, mens publikum tok av! Tårene kom til sist også til dommerbordet etter at Susan Boyle hadde overbevist alle.

- Det er fint at folk er forskjellig, det liker jeg. Selv er jeg sosial av vesen og ser verdien av kaffekroker og ”skittprat” i korridorene. Vi skal flire mye, det er viktig for tryggheten og inspirasjonen i hverdagen. Men samtidig skal vi ikke tape målene av syne, sier han.

Ståle Gjersvold er ikke sivilingeniør i elektroteknikk, men han har en solid utdannelse i økonomi. Og han signaliserer tydelig at han ikke er en typisk blåruss med et knivskarpt blikk på bunnlinja.

- Nei, jeg ser at jeg at dette er mer sammensatt enn som så. Jeg har ingen problemer med å se hva som er kjernevirksomheten her, men industrielt er dette selskapet så mye mer, sier han.

Store summer Når TrønderEnergi nå er i ferd med å realisere Sarepta-prosjektet, i tospann med vår gode nabo NTE, skremmer ikke utbyggingssummer på syv milliarder kroner vår påtroppende konsernsjef.

Han var selv ansvarlig leder for flere store utbyggingsprosjekter i Nordsjøen, som for eksempel som toppsjef for Tyrihans-prosjektet til 14-15 milliarder kroner. For ikke å snakke om oppdraget som plan- og økonomisjef i Åsgardutbyggingen til cirka 40 milliarder kroner.

Kantina var fullsatt 2. desember da Ståle Gjersvold for første gang presenterte sine tanker for ansatte. I tillegg kunne utestasjoner følge det hele ”live” på sine PC-er.

Ikke sivilingeniør Da stillingen som konsernsjef skulle lyses ut, var det i de mest teknokratiske miljøene i TrønderEnergi underforstått at her måtte det komme en ny sivilingeniør fra NTNU med kulering på fingeren inn i sjefsstolen.

Smarte hus - Hvilke utfordringer ser du for deg for vår bransje i det kommende 10-året?

- Bransjen vil få et stort oppsving i forhold til energiøkonomisering og smarte hus. Det er jeg overbevist om.

Dette er en utvikling vi må møte på en mest mulig konstruktiv måte. Her er det mange muligheter, og jeg ser mange gode utviklingsmuligheter innenfor utviklingen av blant annet fiberbånd og AMS i denne forbindelse, framholder den nye toppsjefen.

Ellers er han veldig spent på om den politiske viljen til å få etablert Trønder-

Energis mål om en TWh mer energiproduksjon innen 2020, er til stede.

- Konsesjonsbehandlinger er ikke under vår kontroll. For å lykkes med våre målsetninger er vi avhengige av normale saksbehandlingstider både i NVE og OED, for å uttrykke det forsiktig, smiler Ståle Gjersvold.

Fotball og jakt Ståle Gjersvold fikk sin oppvekst i Meldal. Han var fotballkeeper i NOR Meldal, og er nå leder av breddeavdelingen av Ranheim Fotball. Med sitt utgangspunkt fra bopelen på Vikåsen på Ranheim har han engasjert seg i fotballen der hans 15-årige sønn spiller.

Han er gift med Trude Ringseth Gjersvold fra Steinkjer som han traff først på 1990-tallet mens han var i sin spede Statoil-karriere på Statoils forskningssenter på Rotvoll. Sammen har de også en datter på 19 år som for tiden studerer innen helseområdet i Spania.

En irsk setter hører også til i familien.

Jakt og friluftsliv ligger familien nært, og husbonden liker både elg – og fuglejakt.

Men helt lokalt fra sitt nye sjefskontor på Rosten har han klare synspunkter på generelle ting. De fagspesifikke vil han ikke snakke om før han formelt tiltrer.

- For meg er områder som HMS, kvalitet og etikk viktige fokusområder, på et generelt grunnlag. Det er viktig å ha fokus på kontinuerlig forbedring, og skal vi gjøre endringer av betydning skal disse være fundert i gode prosesser i forkant, avslutter den nye konsernsjefen.

NY produksjonssjef

BERKÅK: -Jeg gleder meg til å ta fatt. Det blir mye å sette seg inn i, med utfordringer i å lære organisasjonen og hvilke verdier som gjelder, sa Tormod Eggan som kommer fra stillingen som seksjonssjef for nettkonsesjoner i Norge. Lyspunktet møtte Tormod Eggan på Berkåk på hans første arbeidsdag.

Tekst: KJELL DAHLE I Foto: TORE WUTTUDAL

Ny produksjonssjef på plass Eggan har tatt over etter Knut Ivar Nyhaug. Etter at sistnevnte ble ny nettdirektør i januar i år. I mellomtiden har Jan Olav Reistad vikariert i stillingen.

Upopulære avgjørelser I avdelingen han forlot ligger det søknader om 2.000 kilometer med kraftlinjer fordelt på rundt 100 kommuner i Norge. Han er vel kjent med problematikken rundt monstermaster og lokale protester.

veldig verdifullt. Vi vet aldri hvor det neste prosjektet dukker opp, og her må TrønderEnergi ha et fortrinn i forhold til andre potensielle utbyggere, sier Tormod Eggan.

-Å ha en organisasjon som har ansatte plassert lokalt i forhold til drift og vedlikehold av kraftverkene, teller også positivt i forholdet til kommunene i denne sammenhengen, legger han til.

Lagbygging -Noe av det første jeg må sette meg inn i er hvem som gjør hva, og hvorfor de gjør det. Jeg må bli kjent med folkene, og de rutinene som gjelder.

Samtidig er jeg opptatt av tillitsforhold mellom alle folkene i organisasjonen.

Vi blir ikke bedre enn det vi skaper sammen, og jeg er også opptatt av å spille på lag med de i Trondheim, sier den nye produksjonssjefen.

-Jeg er godt skolert i å ta upopulære avgjørelser, smiler Tormod Eggan som fra årsskiftet også overtar et større gårdsbruk på heimplassen på Berkåk.

Her venter 10.000 dekar utmark, mye innmark og 170-180 vinterfora sau.

Til jul kommer også forloveden og de to jentene på henholdsvis syv og ti år flyttende opp fra Oslo.

Relasjoner Tormod Eggan kjenner fra sin forrige jobb verdien av gode relasjoner i lokalsamfunnene i forhold til kraftutbygging.

-Godt etablerte forhold i lokalsamfunnene etter mange års drift er svært viktig også for videre utvikling. Evnen til å bygge opp gode relasjoner er

NY SJEF: Tormod Eggan (tv) er på plass som ny produksjonssjef i TrønderEnergi Kraft AS. Energidirektør Leidulv Gagnat er godt fornøyd.

9

10

M i kk e l h o l m e n

Tekst og foto: Petter Engen

Agdenes - Mikkelholmen, en sjøkabelepoke Sjøkabelen mellom Mikkelholmen, som ligger i Fevåg i Rissa kommune, og Agdenes ble lagt i 1968.

Kabelen er en oljefylt 132 kV sjøkabel, men ble drevet med 66 kV i hele sin levetid. Det var vel i sin tid tenkt å videreføre 132 kV fra Agdenes, og over til Fevåg. Den besto av tre en-ledere, veide 15,4 kg per meter og største dybde var over 400 meter. Dette var en av to viktige livliner til sjøs for forsyning til Fosen.

Etter skade, med påfølgende oljelekkasje, måtte en vurdere alternative forsyningsløsninger til Fosen. Med ny linje fra Nord-Trøndelag og større fokus på miljøhensyn, ble det besluttet å fjerne kabelen. Opptaket hadde flere utfordringer. Blant annet krysser kystfiberkabelen over på 335 meters

dyp. Farvannet ytterst i Trondheimsfjorden har også mye båttrafikk, og tidevannsstrømmen er sterk.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag hadde også klare krav til miljø og beredskap.

Etter en anbudsrunde, fikk Seløy Undervannservice AS, fra Herøy, jobben.

Før opptak, ble kabelen tappet for olje og frigjort i endene. Den ble spolet om bord på riggen Nautilus Maxi. Etter at arbeidet hadde kommet godt i gang, trakk det opp til kuling, noe som medførte landligge i flere dager. Trønderværet sto lavt i kurs en periode, men helgelendingene fikk i alle fall gjort

M i kk e l h o l m e n

Nautilus Maxi. Til høyre kabelhuset på Mikkelholmen.

er over seg kjent på Brekstad. For å levere et håndterbart produkt til mottaket, ble det tromlet opp biter av kabelen på rundt 10 tonn. Disse ble så plugget, for å unngå oljesøl. Nautilus Mammut, en stor taubåt, trakk så riggen og lasten til Hommelvik. Der blir den behørig og forsvarlig destruert.

Vi ønsker å rydde grundig etter oss, og vise at vi tar miljøansvar. Det som nå gjenstår er kabelhusene. Disse er tenkt fjernet i 2012.

Spolevinsjen, på 22 tonn, tok skikkelig tak.

11

12

ETI K K R Å DET

Etikkrådet i TrønderEnergi: Fv: Etikkombud Kjell Dahle, konsernsjef og leder i etikkrådet, Rune Malmo, Rune Bratseth, ekstern representant og de ansattes representant Øystein Raaen Kjørsvik. Anne Grete Kvernrød var ikke til stede da bildet ble tatt.

TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I Foto: TORE WUTTUDAL

Med Rune Bratseth på etikklaget Med Rune Bratseth på laget skal TrønderEnergi revidere sine etiske retningslinjer. Etikkrådet i TrønderEnergi tar ny sats med nye impulser utenfra.

Den tidligere fotballproffen sier det er inspirerende å bli spurt om å delta i dette panelet.

– Det er en annerledes jobb enn den jeg gjør til daglig, og jeg synes det er viktig for enhver bedrift å ta dette på alvor, sier Rune Bratseth som blant annet jobber som fotballekspert for Viasat og i Olavsfestdagene som rådgiver.

– Dess mer åpent samfunnet blir, dess mer påkrevd er det med gjennomsiktighet i det som foregår. For en bedrift er det viktig å være bevisst og bevisstgjøre sine egne ansatte.

Etikkombud Kommunikasjonsrådgiver Kjell Dahle er etikkombud i TrønderEnergi. Han tror

det blir både givende og spennende å få med Bratseth på laget.

– Rune er en person som gjennom hele karrieren har fremstått redelig i alle sammenhenger, han kan ikke minst se med friske øyne på konsernet og oss som jobber her. Han kan vurdere organisasjonen fra utsiden. Man blir lett navlebeskuende av å skulle se seg selv fra innsiden hele tiden, slår Dahle fast.

Etikk er ofte spørsmål og valg som oppstår i ”gråsoner”. Dersom lover og retningslinjer gjaldt absolutt alle forhold og var 100 prosent entydige, hadde det ikke vært et behov for etiske retningslinjer. Etiske valg er gjerne knyttet til situasjoner der det kan være tvil, eller der lover og retningslinjer åpner for flere tolkninger.

- For meg er etiske retningslinjer i en bedrift god folkeskikk satt i system, sier Dahle.

Grenseland Rune Bratseth sier selv han er en ”enkel arbeidersønn fra Nidarvoll”.

– Og de verdiene jeg fikk meg med hjemmefra står fremdeles sterkt hos meg. Å handle etisk riktig handler mye om sunt bondevett. Det er snakk om rett og galt. De fleste vet når man er i grenselandet mellom disse to. Det er heller ikke vanskelig å bli enige om hvor grensen går. Likevel er det noen som velger å balansere ytterst på kanten, hevder Bratseth.

ETI K K R Å DET

- Et hvert konsern må ha et etisk regelverk som gjelder hele organisasjonen, fra bunn til topp. Dette innebærer hvordan man opptrer utad, og innad kolleger i mellom. Vi har fokus på atferd og ikke minst forretningsetikk, som skal være redelig i alle sammenhenger. TrønderEnergi har prosjekter i flere land og det har ikke redusert behovet for å sette fokus på det etiske regelverket i organisasjonen. Vi kan lett bli satt på prøve, og bli i tvil om valg. Eksempelvis kan vi stå overfor en fullt lovlig, men likevel uetisk handling, sier Kjell Dahle.

For Rune Bratseth er det viktig at alle som berøres av et slikt regelverk også må vite om det og få uttale seg om det.

– RBK-tankegangen i sin tid la vekt på at det var ingen vits å ha et sett med regler hvis ingen visste om de. Det er viktig at de som skal forholde seg til reglene og kan være med i prosessen.

Det er viktig med involvering så lenge prosessen går, sier Bratseth. Det er likevel ikke slik at alle kan få sine regler innført. Men man skal føle at man har blitt hørt og sett.

Han karakteriserer seg som ”blodfersk” i denne sammenhengen, men sier han står trygt i sitt eget verdigrunnlag.

– Folk vet også hva jeg står for, og som en offentlig person vil jeg alltid ha søkelyset på meg. Og jeg ser frem til å utfordre TrønderEnergi på dette feltet. Det blir min oppgave, sier den tidligere landslagskapteinen.

Etikkrådet i TrønderEnergi består av konsernsjef Rune Malmo som leder, Anne Grete Kvernrød som representant fra konsernstyret, Kjell Dahle som etikkombud, Øystein Raaen Kjørsvik fra de ansattes organisasjoner og altså Rune Bratseth som eksternt medlem.

Kortversjon av etisk regelverk: TrønderEnergi er et selskap som driver etisk ansvarlig til fordel for kunder, ansatte, eiere og samfunnet forøvrig, med et spesielt ansvar for miljøet. De etiske retningslinjene skal være et ”veikart” for å oppnå dette. Retningslinjene gjelder for både ansatte, ledelse og styremedlemmer i TrønderEnergi, samt de som representerer TrønderEnergi.

Hedret for 25 års tjeneste TrønderEnergis tradisjon med å hedre medarbeidere med 25 års fartstid ble bekreftet i dag. 20 av 25 medarbeidere som har 25 års ansiennitet møtte fram og fikk sin velfortjente heder.

Mens det tidligere har vært en gravert gullklokke som har vært hederstegnet, kunne jubilantene nå velge mellom gullklokke, ei uke fri med lønn eller et gavekort til 6.000 kroner.

Konsernsjef Rune Malmo, HR-sjef Per Stensen og seniorrådgiver Jan Erik Block sto for den enkle seremonien på Quality Hotell.

Fra venstre: Størker Nilsen, Rolf Hammervik, Terje Herfjord, Randi Helen Skogstad, Geir Otto Gaustad, Ole Tronhus, Gunn Lisbeth Hansen, Else Hammer, Stig Arve Aas, Rolf Karlseng, Per Olav Johansen, Johnny Fløan, Olav Hårstad, Roger Espen (bak), Alf Karlsvik (foran), Roger Sponaas, Bjørn Arild Ingstad, Steinar Hybertsen, Arnstein Storvold, konsernsjef Rune Malmo og Harald Opdal. De som ikke var tilstede: Knut Aspen, Bernt Olav Stegali, Terje Storvik, Morten Kjøren og Nina Ekvold.

13

14

Loqal

TrønderEnergi Loqal Bredbånd lanserer stadig nye tjenester. Det siste er filmleie direkte fra fjernkontrollen. Interessen har nærmest eksplodert i høst. Utvalget på Gets Filmleie-meny er nå kommet opp i tre tusen titler, og nye storfilmer lanseres bare noen få måneder etter premieren på kino.

Da Jo Nesbø-filmen Hodejegerne kom på Get en lørdag midt i november, økte filmutleien plutselig med 50 prosent.

TEKST: STURE LIAN OLSEN I Foto: TORE WUTTUDAL

Farvel til videosjappa på hjørnet:

Loqal gir kundene nye muligheter Ole Bjørn Hammer er senior IKT-konsulent, og Robert Skagen Nielsen senior markedskonsulent, i TrønderEnergi Loqal

Bredbånd. De spår videobutikkene en snarlig død: Hvorfor dra hjemmefra for å hente og tilbakelevere leiefilmer, og

Foran: Ole Bjørn Hammer, bak: Robert Skagen Nielsen.

hvorfor kjøpe DVD´er som bare blir liggende og samle støv – når filmene kan hentes digitalt med et par tastetrykk?

Loqal

med fjernkontrollen Lav pris pr. hode – En film koster fra 35 til 79 kroner, men storparten ligger rundt 49 kroner, forteller Ole Bjørn: – Ofte kjøres det kampanjer med enda lavere priser. Det gir billig ”kinobillett” per hode for en vennegjeng, eller en familie. Da har man filmen i ett døgn.

Man kan ta pause, spole og se filmen flere ganger. Og filmen er blottet for reklameavbrudd. Det syns mange er befriende.

Alle TV-kunder hos bredbåndsselskapet har tilgang til Get Filmleie. Men alle er ikke klar over det, enten fordi de har montert Get-boksen ufullstendig og ikke fulgt bruksanvisningen, eller fordi de ikke har testet tastene på fjernkontrollen. Bak Film-tasten kan man nemlig navigere i et fyldig og kontinuerlig oppdatert filmarkiv – med alle kategorier fra de største filmdistributørene, både de siste storfilmene vist på kino, og mange av de gamle klassikerne.

Man får også se korte filmtrailere – før det eventuelt trykkes for bestilling.

To pinkoder, som man definerer selv, sikrer mot misbruk og overdreven TV-titting blant familiens yngre garde.

Du blir alltid informert om hva filmen

koster før du leier den, og filmen kommer på neste faktura.

Se hva du vil. Når du vil.

Bredbåndselskapet har hatt Get Filmleie i ett års tid. De som abonnerer på Canal+ får dessuten gratis tilgang til Canal+Play, med et stort antall filmer og serier ”on demand”.

– TV-tittingen gjøres stadig mer fleksibel, sier Robert: I dag kan kundene leie film via fjernkontrollen, ta opp favorittprogrammer, pause/spole, og fjernstyre opptak med smarttelefoner og nettbrett. Ser man lenger fram i tid vil kundene i enda større grad se hva de vil, når – og hvor – de vil. TV´n vil, kort sagt, fungere mer ”sømløst” i forhold til laptop, smarttelefon etc.

TV-hverdagen blir mer personlig og sosial. Innholdet i ordinær TV, internett og sosiale medier vil smelte mer og mer sammen. Snart kan man også få anbefalinger av filmer og programmer ut i fra egne preferanser – eller hva vennene ser på.

Ennå er vi bare ved starten på en rivende utvikling. Gjennom samarbeidet med Get ligger Loqal i forkant av utviklingen, og det settes særlig fokus

på brukervennlighet. Loqal har infrastrukturen på plass, kapasiteten og TV-plattformen er, bokstavelig talt, i boks. Vi kan ta i mot alle de nye tjenestene som kommer.

Lim i totalpakken – Vi er veldig fornøyd med Get som TV-plattform, sier Alf Egil Husby, daglig leder i TrønderEnergi Loqal Bredbånd: – Filmleie er en videreutvikling av TVtilbudet. Det gir oss ikke særlig store inntekter, om noen skulle tro det, men filmleie bidrar til å forsterke limet i kundeforholdet, det gir nye opplevelser, og viser at Loqal ligger i front, sier han.

– Vi er for øvrig inne i en veldig god utvikling. I 2011 kommer vi til å gå med millionoverskudd; vi er bredbåndleverandør til 26 000 husstander og over tusen bedrifter. Og vi har mestret vekstfasen, ikke minst takket være fantastisk engasjerte medarbeidere, sier Alf Egil Husby.

15

16

TrønderEnergi trues av overtredelsesgebyr

TRONDHEIM: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), har varslet TrønderEnergi om mulig ileggelse av overtredelsesgebyr. For en uke siden oversendte TrønderEnergi tilsvar på påstandene, som oppleves dels urimelige.

Tekst: KJELL DAHLE I Foto: TORE WUTTUDAL

Komplisert nettfusjon ga NVE-tilsyn:

TrønderEnergi trues av overtredelsesgebyr Nøytralitetsbestemmelsene NVE vurderer å ilegge selskapet TrønderEnergi Nett AS et overtredelsesgebyr for brudd på nøytralitetsbestemmelsene i energiloven. Saken ble offentlig kjent gjennom flere store avisoppslag sist vinter, og er fulgt opp av Adresseavisen så sent som i denne uken.

Ett av hovedpunktene i varselbrevet fra NVE er at det ble drevet såkalt kryssrepresentasjon mellom monopolvirksomheter, les nettselskapene, og konkurranseutsatte virksomheter.

Tre personer fra toppledelsen, inkludert konsernsjef Rune Malmo, satt i begge nettselskapene til TrønderEnergi etter oppkjøpet av Trondheim Energi Nett AS i juni 2010. Det ”gamle” TrønderEnergi Nett (TEN) kjøpte opp Trondheim Energi Nett, som da tok navnet TrønderEnergi Nett Trondheim AS (TENT).

De to nettselskapene ble så fusjonert med virkning fra 1. januar i år. Inntil januar i år satt Rune Malmo med flere i styrene i begge nettselskapene, mens de samtidig også hadde andre

styreverv i konkurranseutsatte selskaper i TrønderEnergi.

I NVEs varselbrev heter det blant annet:

Har beklaget Situasjonen oppsto da nettselskapene i sum passerte 100.000 kunder.

Når denne grensen passeres slår et mer restriktivt regelverk i forhold til nettselskaper i vertikalintegrerte selskaper inn i forhold til nøytralitet.

”Stoppordren på MAFI-prosjektet innebar at morselskapet instruerte nettselskapet til å ta en avgjørelse som hadde til hensikt å fremme konsernets og ikke nettselskapets interesser.”

-Dette har jeg beklaget flere ganger.

Vi tolket regelverket feil, da vi trodde dette gjaldt fra fusjoneringstidspunktet og ikke fra oppkjøpstidspunktet. Det var hele tiden lagt opp til at vi skulle skille dette da vi fusjonerte. Vi hadde også drøftet, og kommet fram til at jeg skulle fortsette som styreleder i det fusjonerte nettselskapet, forteller Rune Malmo.

Tilsvar Ett av de største ankepunktene i varselbrevet fra NVE var den avbrutte prosessen rundt anskaffelsen av nytt MAFI-system. MAFI-systemet er beskrevet i egen sak i dette Lyspunktet (se side 30, red.anm).

Dette tilbakeviser nettselskapet i sitt svarbrev som konsernsjef Rune Malmo sendte NVE i forrige uke, i egenskap av styreleder i TrønderEnergi Nett AS. I utarbeidelsen av svarbrevet har advokatene Brynjulf Moe og Steffen Rogstad i advokatfirmaet Arntzen de Besche konkludert slik: ”Det kan ikke være tvil om at Rune Malmo - i egenskap av styreleder for begge nettselskapene - hadde kompetanse til å beslutte en stopp av denne prosessen, da konkurransen la føringer for organisering av MAFItjenesten i hele nettvirksomheten, uten at dette var behandlet av de kompetente selskapsorganer”.

TrønderEnergi trues av overtredelsesgebyr

Forankret MAFI-prosessen ble restartet under ledelsen av den nye nettdirektøren, Knut Ivar Nyhaug. Det ble inngått avtale med en leverandør om prosjektet over fire år, til en samlet sum av vel 56 millioner kroner.

Beslutningen denne gangen ble forankret på korrekt måte i nettstyret, og prosjektet ble satt i gang.

-Konklusjonen på dette ble at vi faktisk fikk til en enda bedre avtale enn i den prosessen som ble stanset, forteller Malmo.

I varselbrevet fra NVE var det også andre punkter som for lengst er lukket, blant annet om samfakturering og manglende skille mellom selskapene i TrønderEnergi.

I tilsvaret fra TrønderEnergi Nett tilbakevises alle påstander punkt for punkt, og advokatfirmaet har konkludert med at kriteriene for overtredelsesgebyr ikke er til stede.

Saken går nå til behandling i NVE, og endelig beslutning tas en gang i det nye året.

Konsernsjef Rune Malmo tilbakeviser de fleste påstandene fra NVE.

17

18

FJERNST Y RER ANSATTE I UGANDA

KASESE/UGANDA: Idunn Gangaune Finnanger har en av de mest spesielle jobbene i selskapet TrønderEnergi. Som kraftverkssjef for nye kraftverk, har hun det faglige ansvaret også for driften av Bugoye-kraftverket i Uganda.

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

KIKAGATI: Her er kraftverkssjef Idunn Gangaune Finnanger i elva Kikagati, på grensen mellom Tanzania og Uganda. Dette er et prosjekt som er beskrevet i tidligere nummer av Lyspunktet.

Her er vi inne på Tanzanias side av grensen.

Fjernstyrer ansatte i Uganda Hun fjernstyrer for det meste og kommuniserer med de ansatte i kraftverket ved den lille byen Kasese vest i Uganda fra hovedkontoret på Vestre Rosten.

-Jeg legger opp til fire turer hit ned i året, forteller den unge sivilingeniøren som opprinnelig er fra Skaun kommune.

-Jeg har blitt tatt i mot på en veldig grei måte. Vi har et godt kollegialt forhold, og hele det personalmessige har gått veldig fint, forteller hun.

Fire ganger i året I det daglige holder hun kontakten med miljøet i Bugoye via data og nett. Kraftverket, som lokalt ledes av Losio Lemuresuk Chaplin, er på det samme datanettet som alle vi andre i TrønderEnergi.

Hun har blitt overraskende godt mottatt av de langt eldre sjefene hun kommuniserer med i Uganda. Kulturforskjeller og kanskje et ikke så utviklet kvinnesyn som i Norge, skulle tilsi utfordringer. Men det har Idunn Gangaune Finnanger sluppet.

Mange medarbeidere I tillegg til epost og telefoner, er det også jevnlige telefonmøter. Her deltar Erling Legran som er daglig leder i TronderPower Ltd, nå med sete på Rosten han også etter vel ett år i Uganda. I hovedstaden Kampala

FJERNST Y RER ANSATTE I UGANDA

sitter Annicent Busingye, som holder tak i det daglige på kontoret. I selve kraftverket i Bugoye, seks timers biltur unna, finner vi nevnte Losio Lemuresuk Chaplin.

Sammen med sine 15-16 medarbeidere i kraftverket holder han hjulene i gang i det to år gamle anlegget. I tillegg er det innleid vaktstyrke som våker bevæpnet over stasjonen døgnet rundt.

En innleid arbeidsstokk som holder den seks kilometer lange tilløpsgata med vann i orden til enhver tid, må også nevnes.

hennes kompetanse leies ut til TronderPower Ltd. Hjemme i Norge vil hun etter hvert få andre oppgaver knyttet til nye kraftverksprosjekter.

Det første i så måte kan bli Usmautbyggingen i Selbu.

Da har hun mye hun kan bidra med ut i fra det hun lærer i Uganda.

-Dette har vært utrolig lærerikt. Jeg liker folk, gode strukturer og arbeidsprosesser. Det tar jeg med meg, avslutter Idunn Gangaune Finnanger som på langt nær er ferdig i Uganda.

Jobbpakker Det er lagt opp til den samme høyverdige kvalitetsdriften på anlegget i Bugoye som TrønderEnergi har på anleggene i Norge.

-Vi gjennomfører såkalte jobbpakker der vi samler opp vedlikeholdsoppdrag, og sender så ned fagfolk fra TrønderEnergi til å veilede arbeidet.

På denne måten legger vi igjen kompetanse, og på sikt klarer de mer og mer av vedlikeholdet med egen kompetanse, forteller Idunn.

LITT FRITID: Idunn og de norske representantene som er i Uganda har funnet seg et flott pustehull i Mweya Lodge. Her fra båtsafari i flotte omgivelser.

Hun ser imidlertid at det ennå er et stykke igjen før de er på samme oppfølgingsstandard som i Norge.

-Jeg opplever jeg må være litt faglig vaktbikkje, og prioritere hva som må tas videre først og sist, legger hun til.

I tillegg til jobbpakkene er det også lagt opp til to årlige runder med kursing innen HMS og oppfølging av HMS-arbeidet generelt.

Lærerikt Idunn Gangaune Finnanger er ansatt i TrønderEnergi Kraft AS (TEK), og

PÅ JOBB: Her er Idunn på inspeksjon ved vanninntaket til Bugoye i Mubuku-dalen sammen med Robert Bakanmawike.

19

20

KLP med historisk satsing i TrønderEnergi

PÅ BESØK: Konsernsjef Sverre Thornes i KLP gjestet Trondheim og TrønderEnergi for vel en måned siden. Her sammen med TrønderEnergis finanssjef Olav Sem Austmo som har ledet investeringsprosjektet fra selskapets side.

KLP med historisk satsing i TrønderEnergi

TRONDHEIM: For første gang i TrønderEnergis vel 60-årige historie kunne en tung investor utenfor eiergrupperingen kjøpe seg inn i selskapet. Dette kunne skje ved at Norges største livsforsikringsselskap, KLP, gikk inn med 750 millioner kroner i nettselskapet TrønderEnergi Nett AS.

Tekst: KJELL DAHLE I Foto: TORE WUTTUDAL

KLP med historisk satsing i TrønderEnergi For å kunne være i stand til å løfte nye store investeringer i selskapet TrønderEnergi, var frisk kapital påkrevet. Eierne, våre 22 kommuner og Nordmøre Energiverk (NEAS), ønsket naturlig nok å la eierstrukturen i morselskapet forbli uendret, spesielt i forhold til A-aksjene.

KLP løsningen De samme eierne pekte imidlertid på KLP som den eneste farbare vei når det kom til valg av investor. Dette har igjen sammenheng med eierstrukturen i KLP, hvor kommunene selv er eiere. Gode rådgivere på begge sider sikret at aksjene ble omsatt til riktig markedspris.

-Vi vil gjøre noe med kraftsituasjonen i Midt-Norge, og har som mål å øke produksjonen fra to TWh til tre TWh. For å få til det trenger vi mye egenkapital. Pengene fra KLP gir oss en ryggrad til å investere i vind- og vannkraft i regionen, så dette er en stor dag for TrønderEnergi og Midt-Norge, sa styreleder Per Kristian Skjærvik da avtalen ble kjent i sommer.

Infrastruktur Åpningen for KLPs satsing i vårt nett-

selskap kom da myndighetene tillot livselskapene å øke sine investeringer i infrastrukturselskaper. Både KLP og TrønderEnergi hadde håpet at Finansdepartementet hadde gitt anledning til at KLP fikk eie 35 prosent av nettselskapet. Men det sa departementet noe overraskende nei til. Dette til tross for at Finanstilsynet tilrådde en slik adgang.

-Kommunene i Trøndelagsfylkene har alltid vært en engasjert og betydningsfull eiergruppe i KLP. For oss er det viktig å være ønsket inn som eier av alle eksisterende eiere, og det er derfor ikke overraskende for oss at det nettopp er i denne regionen vi inviteres med på eiersiden. Det er skuffende at Finansdepartementet ikke lar oss eie mer enn 15 prosent, men vi skal likevel gjøre vårt for å medvirke til en god utvikling for selskapet, sier KLPs konsernsjef Sverre Thornes til Lyspunktet.

Nå var plan B i TrønderEnergis tilfelle allerede løst. De pengene KLP ikke fikk anledning til å kjøpe aksjer for, ytes i stedet som et lån på spesielle betingelser.

Synd for bransjen For TrønderEnergi spiller det på kort sikt ingen avgjørende rolle, selskapet kan nå være i stand til å løse tunge kommende oppgaver, men for hele infrastrukturbransjen i Norge kan dette bli en utfordring.

-Vi er rede til å investere i flere gode infrastrukturprosjekter, enten det dreier seg om kraftproduksjon, overføringsnett, veier eller andre former for infrastruktur. Og vi ser at slike investeringsbehov vil øke i tiden som kommer. Med Finansdepartementets avgjørelse opplever vi at vi i mindre grad kan bidra til slike investeringer, og det er synd, sier Sverre Thornes.

-Alle de infrastrukturprosjektene vi går inn på må vise til en rimelig avkastning i forhold til risiko. Det er viktig for meg å understreke dette. Nå ser jeg fram til et nærmere samarbeide med TrønderEnergi for en fortsatt lønnsom utvikling av TrønderEnergi Nett, smiler KLP-konsernsjefen.

21

22

DRI V A

Rotoren på 122 tonn, statoren på 80 tonn, kabelruller på to tonn og 18 mann i arbeid.

Det er dimensjoner over rehabiliteringen av Driva kraftverk.

Tekst: Ragnhild bergsmyr I Foto: TORE WUTTUDAL

Kraftverkpioner på DRIVA: Siden åpningen i 1973 har Driva kraftverk vært en pioner på flere måter.

Ved utbyggingen ble driftstunnelen bygd med et ny utviklet, og internasjonalt revolusjonerende trykkammer.

På 80-tallet ble verdens første vakumluke konstruert og installert ved kraftverket. I 2011–2012 gjennomgår stasjonen en historisk rehabilitering som vil danne skole for opprusting av en rekke av TrønderEnergis kraftverk de neste årene.

Sårbart Forberedelsene startet allerede i 2005, og i 2007 fikk det ene av kraftverkets to gedigne maskiner – aggregat 1 – en grundig gjennomgang og vedlikehold. Det var nødvendig for å øke driftssikkerheten før utkobling av aggregat 2. I tillegg ga det god oversikt over nødvendige tiltak.

Ifølge konsesjonen varierer kravene til vannføring gjennom året, og blir det for lite vann i elva, må vi tilføre vann.

Dette tilførselsvannet produserer vi normalt energi av, og med det ene aggregatet utkoblet kan dette medføre at vi taper både energi og penger.

Ambisjonen er å drive stasjonen så normalt og optimalt som mulig mens arbeidet pågår, sier Høydal.

Hektisk før(h)julstid I høst er aggregat 2 demontert og totalrenovert. Rotoren, den roterende delen av generatoren, på 122 tonn og statoren, den stasjonære delen på 80 tonn, er heist opp fra den 20 meter dype sjakta de vanligvis står i, og er dissekert og renovert. Innen nyttår skal arbeidslaget montere et nyprodusert løpehjul og få aggregatet i gang igjen.

– En slik omfattende rehabilitering gjør oss sårbare over en lang periode.

Når bare én av de to maskinene går, øker risikoen for driftsstans betydelig.

Denne risikoen måtte vi redusere, forklarer prosjektingeniør Svenn Kåre Høydal, som leder rehabiliteringsprosjektet.

– Med halvannet års bestillingstid på nytt løpehjul må vi ligge i forkant og planlegge hver eneste operasjon nøye, forklarer Høydal.

Han peker på flere utfordringer: – Én ting er driftssikkerheten. Men også kapasiteten blir satt på prøve.

Parallelt med arbeidet med aggregatet, er arbeidslaget i gang med å erstatte den gamle kontrolltavla som styrer

– Alt må gjøres i riktig rekkefølge. Nå arbeider vi for fullt for at alt skal være klart til løpehjulet kommer.

23

Svenn Kåre Høydal foran kontrolltavla i Driva under restitusjonsarbeidet.

helservice hele kraftverket, med et nytt og moderne kontrollrom i etasjen under.

Mellom kraftstasjonen og portalbygget blir det lagt ny trasé for fibersamband. Den ekstra forbindelsen reduserer risikoen for kommunikasjonsbrudd og øker driftssikkerheten betydelig.

Totalt skal det trekkes nærmere 26 kilometer ny kabel gjennom stasjonen. De fleste føringene består i lav-

spentkabler på opp til to tonn tunge kabeltromler. For å kunne håndtere kabeltrekket, er det bygd midlertidige, men solide stillaser i alle etasjer.

Ruster for framtida Energioperatør Olav Thorvaldsen har arbeidet ved Driva Kraftverk i drøyt 30 år. Nå bidrar han til å fornye arbeidsplassen, og trygge energiproduksjonen sammen med kolleger og underleverandører.

– Noen av delene vi bytter ut, ville ganske sikkert fungert i en mannsalder til. Alt utstyret i kraftverket ble bygd i gulltida for norsk vannkraftindustri, og er dimensjonert for å vare.

Store framskritt med hensyn til kunnskap og materialer gjør det likevel riktig og viktig å bytte det ut. Nå ruster vi Driva kraftverk for framtida, sier Thorvaldsen.

Fakta:

Renovasjonsprosessen for Driva kraftverk

Tidligere utbyggingssjef ved Driva kraftverk, Leiv Rathe, konstruerte to nyvinninger som ble installert ved kraftverket, og som vakte oppsikt langt utover landets grenser:

2009: Aggregat 1:

- Utskifting av løpehjul og renovering av generator for å oppnå økt driftssikkerhet før rehabilitering av aggregat 2

Trykkammer • Kammer på flere tusen kubikkmeter, halvveis fylt med luft, som tar opp trykket og energien ved avslag (kraftig endring i vanntrykket).

• Installert i fjellet ovenfor kraftverket ved utbyggingen i 1973.

Vakumluke • Hindrer opptak av luft ved vann- inntakene, og løser dermed problemet med nitrogenovermetning, som dannes når store mengder luft opp løses i vannet. Nitrogenovermetning kan føre til fiskedød i elva.

• Installert i inntakene fra Tovatna i 1986 og Ottainntaket i 1987.

• I dag brukes konseptet ved kraftverk over hele verden.

Vår 2011: - Analyse og utbedring av brann- og eksplosjonssikkerhet for trafoene og stasjonen ifølge nye krav. Forsterkning av vegger i traforom.

- Bygging av nytt kontrollrom

Aggregat 2:

- Rehabilitering av kuleventil Høst 2011:

Aggregat 2: - Skifte av løpehjul - Renovering av generator - Skifte av oljetrykksanlegg - Skifte av kontroll- og apparatanlegg - Skifte av kuleventilstyring - Skifte av spenningsregulator

Vår 2012:

Aggregat 1: - Skifte av oljetrykksanlegg - Skifte av kontroll og -apparatanlegg - Skifte av kuleventilstyring - Rehabilitering av kuleventil - Skifte av spenningsregulator

24

TO P P TURER

Trondhjems Turistforening arrangerer hvert år ”Til Topps”, et tilbud til alle som vil bli bedre kjent i marka, og turområdene rundt Trondheim.

Tekst: TORE WUTTUDAL I Foto: CHRISTIAN TØRRISENG

Helge Schroeder ”henger i stroppen”. Foto: Viggo Finset

”Til Topps” sommeren 2011 Bedriftsidrettslaget (BIL) i TrønderEnergi har i flere år benyttet seg av dette tilbudet, så også i år. I tillegg har BIL arrangert andre utflukter, blant annet en tur ut til Munken. Her ble det anledning til å utøve fjellklatring. Selve toppturene foregikk i perioden 8. mai til 9. oktober. Det er tiende året Trond-

hjems Skiklub og Trondhjems Turistforening arrangerer ”Til Topps”. I år var det valgt ut syv turmål. Selv folk som er rimelig kjent i byens markaområder, har funnet nye og ukjente og fine turmål i regi av dette opplegget.

De syv toppene i år var: Post 1: Gråkallen Post 2: Jervfjellet Post 3: Storheia Post 4: Vassfjellet Post 5: Solemsvåtten Post 6: Liaåsen Post 7: Ladehammeren

Fra Munken i Leksvik. Her er klatrerlaget på toppen, fra venstre: Christian Tørriseng, Helge Schroeder, Inger Marie Malvik, Kari Bostad, Hans Petter Wenngren, Hilde Nyhus, Ingrid Vik og Viggo Finset. Foto: Christian Tørriseng.

TO P P TURER

Her er vi pĂĽ toppen av Ladehammeren.

Hele 70 meter over havet. Fra venstre bak: Larissa Risstad, Kirsti og Brage Vatn, Elena Akhtari, Olav Helgemo, Torill og Kim Rune Johansen og Ă…ge Kristiansen. Foran fra venstre: Jan Erik Wang, Ingrid Maria Risstad og Grete Karin Berg.

25

26

LED

Gamle armaturer i tusentall – mange av dem med kvikksølvholdige HQL-pærer – skal skiftes ut med driftssikre og energieffektive LED-armaturer. Samtidig får det kommunale gatelysanlegget i Trondheim installert strømmålere og styresystem med noder, for bedre varsling og fjerndrifting.

Tekst og foto: Sture Lian Olsen

Åke Søderlund sjekker et nytt styringsskap for gatelys ved Omkjøringsveien på Moholt.

Store oppdrag for TENs prosjektavdeling:

Lysere tider i byens gater – med LED TRONDHEIM: Trondheim kommune har til sammen 22 000 lyspunkter langs byens gater og veier. Mange av armaturene er gamle, med høye driftskostnader, unødig høyt strømforbruk og lavt lysutbytte. Prosjekt og montasjeavdelingen i TrønderEnergi Nett (TEN), som har oppgaven med å drifte og vedlikeholde byens gatelysnett, er i full gang med en omfattende modernisering – på oppdrag fra Trondheim kommune.

Lønnsomt – LED-armaturene er dyrere i innkjøp, men lønnsomme likevel, forteller Tor Eirik Brun, prosjektingeniør i TEN: De gir lavere effektforbruk, høyere lysutbytte og reduserte driftskostnader, ettersom de er tilnærmet vedlikeholdsfrie gjennom hele levetiden.

Konvensjonelle armaturer holder i cirka 20 år, med pæreskifting hvert fjerde år. LED-armaturene varer minst

like lenge – uten pæreskift. Så her kan det spares penger.

Så langt har vi skiftet ut 800 armaturer fra HQL 125 watt til LED 28 watt på gangveier og små boliggater.

Disse LED-armaturene blir automatisk dimmet 30 % i en 6-timers periode nattestid, noe som gir ekstra strømbesparelse. Nå kjører vi et prøveprosjekt på Ranheim, med et hundretall LED

LED

armaturer på 90 watt langs en større vei. Dette ser ut til å fungere bra.

Trondheim kommune har ambisjoner om å bytte ut større deler av gatelysnettet over en tiårs-periode. Det er satt av fem millioner kroner hvert år til denne fornyelsen, og LED-teknologien, som er i rask utvikling, er høyaktuell.

Prisene på LED-armaturer er også på vei nedover, selv om det ventes en utflating etter hvert. Vi har – så langt – satset på Philips-armaturer produsert i Nederland og England.

Nye styreskap – og noder Parallelt med LED-prosjektet monteres det nå strømmålere på hele gatelysnettet. Fram til sommeren 2011 ble strømforbruket stipulert og fakturert ut fra antall lyspunkter, effekt og ”brenntid”, som er gjennomsnittlig 3900 timer i året. Nå skal det måles reelt strømforbruk, i henhold til et myndighetspålagt krav om likebehandling av strømkunder.

Dette betyr at 930 styreskap enten må byttes ut eller suppleres med målere. Fristen er satt til 2016. Vi er i full gang, og har planer om å få nærmere 120 styreskap i nettstasjoner under måling i år, samt at vi så langt har skiftet cirka 40 frittstående skap og satt disse under måling.

heims gatelysanlegg. Vi har også et prøveprosjekt med cirka 130 armaturer oppsatt med såkalt intelligent dimming, hvor lysstyrken på enkelt-armaturer, eller i deler av gaten, kan senkes for eksempel utover natta. Du kan se dette i Haakon VIIs gate og Thonning Owesens gate.

Samtidig fortsetter vi arbeidet med å montere nye styrenoder. Gatelysnettet deles da inn i mindre tennsoner, for å hindre at feil i kabelanlegget fører til utfall i større områder. Disse sørger i tillegg for automatisk varsling av jordfeil rett inn på vår PC. Dette bidrar til rask respons – og raske reparasjoner.

Det ligger ellers mange muligheter i systemet. Vi kan blant annet få varsel om sikringsbrudd, utfall av lamper, kontaktorfeil etc. Styrenodene brukes daglig aktivt av mannskapene som drifter anlegget i forbindelse med feilsøking og feilretting. Per i dag har vi fått på plass 130 styrenoder i Trond-

Tor Eirik Brun med LED-armatur. Her er ingen stor lyspære – men mange små dioder.

Jul med din gLEDe! Trondheim Energi hadde i mange år sponset juletrebelysningen på Trondheim Torg.

Etter nettselskap-fusjonen tok TrønderEnergi vare på den fine tradisjonen, og i år ble det kjøpt inn ny LED-belysning

til julegrana. Mens det tidligere ble brukt cirka 300 lyspærer á 15 watt – med et totalt strømforbruk på cirka 4 kW, gikk man over til 2400 LED-dioder, som til sammen trekker beskjedne 200 watt.

Trondheim Bydrift monterte selve treet, mens et par medarbeidere fra TrønderEnergi Nett sto for pynting og lyssetting. Jobben ble gjort fredag 25. november. Det oppsto litt ekstra spenning blant aktørene, ettersom stormen Berit var i anmarsj. Men treet sto støtt, og det lyste aldeles strålende under julegrantenningen første søndag i advent.

27

28

På linjebefaring etter Berit

LINJEGATER: Linjegatene fra Brattset kraftverk er store og brede. Det føles som en glede å kunne slippe å argumentere for slike utbygginger i dag. Men dette er nødvendig for dagens storsamfunn.

Tekst og foto: KJELL DAHLE

På linjebefaring etter ”Berit” Når uvær får påført seg et personnavn, er det gjerne nettopp uvær! Stormen ”Berit” sørget den siste helga i november for å minne spesielt kyst-Norge om at det er naturkreftene som sitter på makta.

Flere menneskeliv gikk tapt, men i Trøndelag var vi relativt heldige.

Herjingene etter ”Berit” påførte landet skader for et tresifret antall millioner kroner.

På befaring Det er en tidlig morgen på Helitrans sitt kvarter på Værnes. Gjestfriheten er stor blant alle pilotene som er der.

Helitrans har HMS-dag denne dagen, og har kalt inn sine piloter fra fjern og nær. Frokost med gjengen smaker godt, mens gode historier blir smelt av gårde. Til alles store forlystelse.

Snart blir vi hentet og satt om bord i helikopteret, et Eurocopter AS 350.

-Det er stille her, men jeg kan fortelle at slik er det ikke der oppe. Og mye verre er det ute på kysten, så det er mulig vi må snu, var de beroligende ordene Bård Kjesbu i Helitrans bidro med.

For å berolige ytterligere, begynte den franske piloten Luc Soubeyrat å fomle etter kontrollknappene. Det måtte avføde spørsmålet: -Si meg, har du aldri flydd denne maskinen før?

-Nei, aldri, smiler den hyggelige mannen på kav nordlandskdialekt.

Han har bodd i Troms i 20 år.

Spøken ble gjort til skamme straks vi steg til værs med retning Orkanger der vi skulle plukke opp våre fagfolk på turen, - Tore Bjørndal og Sondre Kristiansen. Franskmannen kunne jo vitterlig fly!

På tokt Svært rutinerte og avbalanserte Tore Bjørndal kjenner nesten hvert maste-

punkt i det 120 mil lange linjenettet vi har over 66 kilovolt. Han imponerer stort med sin detaljkunnskap, og pilot Luc Soubeyrat skal senere rose både han og Sondre Kristiansen da uværet kom oss for nært.

-Vi tar alltid en ekstra inspeksjon når vi har hatt store uvær. Selv om linjene ligger inne, gjør vi dette for å forsikre oss. Dette er en del av vårt samfunnsansvar, forklarer Tore Bjørndal når vi flyr over fra Orkdal til Gauldalen.

-Dette er vannmagasinet til Melhus, forklarer han i det vi flyr over Benna.

Snart er dette også reservevannforsyningen til Trondheim by. Det er derfor vi sanerer Lofossen kraftverk. Et kraftverk etablert for snart 100 år siden, og som kostet Melhus-samfunnet et drøyt kommuneårsbudsjett.

29

I et søkt perspektiv, hva ville Trondheims innbyggere ha sagt om kommunen skulle bygget et kraftverk til over 10 milliarder kroner? Festlig spørsmål.

Tom mage anbefales Linjebefaring med helikopter kan høres forlokkende ut, - for de som ikke har prøvd.

En linjebefaring i godvær midtsommers kontra ditto i desember er to forskjellige ting. De har en ting felles.

Helikopteret følger linjetraseene, i alt fra 40 til 100 meters høyde over linjenettet.

Vi flyr over Gauldalen og svipper ned til Sokna kraftverk, videre opp over Gauldalen, Støren og Soknedal. Når vi nærmer oss Berkåk får vi en påminnelse om hva linjebefaring handler om. Helikopteret nærmest stuper ned mot Brattset kraftverk fra Skamfer.

Vi tar oss opp igjen og følger linjetrassen fra det punktet vi forlot den.

Piloten lar maskinen stupe mot bunnen av Sunndalen, han følger bare linjetraseen han.

Kort oppsummering: Tom mage er å anbefale om du er urutinert på linjebefaring med helikopter i rufsvær.

Bråstopp Heldigvis ser hele linjenettet ut til å være i skjønneste orden.

-Vi hadde utfall her i helga. Det skjer gjerne under spesielle omstendigheter når snølast fører fasene sammen, forklarer Tore Bjørndal i det vi flyr over dobbeltlinjene fra Brattset kraftverk.

Men nå er vi i Sunndalen og fra venstre ser vi uværet dundre inn som en mørk vegg.

-Dit skal jeg definitivt ikke, fastslår piloten og hever helikopteret opp i retning Oppdal. Han dreier igjen til venstre, og vi flyr over Nerskogen videre over til Orkdalen.

Underveis kommer uværet etter oss, i stadig sterkere grad.

Etter pitstop på flyplassen på Fagerhaug, med påfyll av drivstoff og avtapping av kroppsvæske, flyr vi videre til Oppdal.

-Nå tar vi kvelden, fastslår Luc Soubeyrat.

Etter en overflyging av Kåsen transformatorstasjon går ferden over til Lønset.

Han er rask nede i Orkdal og slipper av våre fagfolk. Deretter bærer det i retning Værnes det raskeste han kan fly. Det er så vidt vi rekker bakken før sikten en borte.

Deretter bærer turen oss ned Sunndalen.

-Vi må til bunnen av dalen, kommanderer Tore Bjørndal der vi ferdes høyt oppe.

PÅ FAGERHAUG: Fagfolkene Tore Bjørndal (tv) og Sondre Kristiansen poserer foran helikopteret på Fagerhaug. Til høyre piloten Luc Soubeyrat.

Lyspunktets utsendte reporter har vært med på sin første, siste og eneste linjebefaring med helikopter vinterstid. All respekt til de som har dette som jobb!

BRATTSET KRAFTVERK: slik fortoner Brattset kraftverks utedel seg sett fra luften etter en brå ferd ned fra Skamfer.

30

M AFI

Fra venstre: Trond Sundseth fra Enita, John Friis fra EG Utility, Mads Nordmo, Ragnhild Åsrønning, Berit Krogstad fra Enita, Roar Skauge, Johnny Tangen prosjektleder MAFI, Lars Kirkholt og Rune Otterstad. Følgende personer var ikke til stede når bildet ble tatt: Hanne Afseth og Hanne Reidun Slapgård.

Tekst: Sture Lian Olsen I Foto: TORE WUTTUDAL

Mer effektiv kundeavregning:

15. juni blir D-dag for nye MAFI TrønderEnergi Nett får nytt kundeavregningssystem. Alle rutiner knyttet til Måling, Avregning, Fakturering og Innfordring (MAFI) skal, fra 15. juni 2012, håndteres av et skreddersydd it-system levert og driftet av EG Utility.

– Det nye avregningssystemet kommer i kjølvannet av nettfusjonen, forteller Ragnhild Åsrønning, leder for avdeling Kunde i TrønderEnergi Nett.

De to fusjonerte nettselskapene hadde ulike systemer, og ulike måter å håndtere dem på. Man måtte få til en samkjøring.

– Kunne man ikke like godt velge ett av systemene, og konvertere hele kundemassen til dette?

– Begge systemene vi bruker i dag var med i anbudsprosessen, men de nådde ikke opp i konkurransen med EG Utility.

Konverteringen er en svær jobb i seg selv, og vi innser at overgangen til nytt MAFI-system ikke kan skje 15. mars, som opprinnelig planlagt. Vi trenger tid. Dataene skal hentes fra de to systemene vi har, og gis samme format, før de kan overføres til riktig plass i det nye systemet. Det må ryddes i databasene, før den store konverteringen. Dette er en omfattende jobb. Vi velger å legge konverteringen tettest mulig opp mot tidspunktet for kvartalsavregning, på grunn av at vi da har minst utestående hos kundene. Derfor blir det 15. juni, sier hun.

– Fram til da kjører TrønderEnergi Nett med to ulike MAFI-systemer?

– Ja. To systemer, og kundeservice i to grupper som jobber parallelt, i de samme lokaler.

Samkjøringen av kundesystemer handler også om integrering – den er ikke fullført før alle jobber på samme plattform. ”MAFI-gruppen” sitter i 9. etasje på Rosten. Her samarbeider TrønderEnergi-medarbeidere og programutviklere fra EG Utility om de nye løsningene. Danske EG Utility ble valgt

M AFI

etter en anbudskonkurranse, hvor tre leverandører var med i finalerunden.

MAFI-system vil bidra til å oppfylle denne ambisjonen, forteller hun.

– EG Utility kom best ut, i forhold til pris og løsninger, forteller Ragnhild Åsrønning. Selskapet er ikke stort i Norge, men det har levert løsninger til energibransjen helt siden 1979, og det har en sterk posisjon i Danmark og Sverige.

– Hva med kursing av medarbeiderne?

– Jeg regner med at det blir oppstart rundt påsketider. Det positive er at de da skal forholde seg til et system som ingen av medarbeiderne har jobbet med før. Alle stiller likt. Det kan være bra, også i forhold til teambuilding og fellesskapsfølelse.

– Der blir regningen til hver fjerde strømkunde levert via ”Xellent”, EG Utilitys it-løsning, som vi også skal bruke. Vi får dessuten en it-plattform som er tilrettelagt for Smart Grid, fremtidens intelligente el-nettverk.

TrønderEnergi har jo som målsetning å være det mest effektive el-nettselskapet i Norge. Et førsteklasses

Innføring av nytt MAFI-system er et stort løft for TrønderEnergi, både faglig og økonomisk. Kontrakten med EG Utility representerer en ordre på rundt regnet 60 millioner kroner for leveranser over fire år. I tillegg kommer interne kostnader knyttet til prosjektledelse, datakonvertering, kursing, egen bestillerkompetanse etc.

Xellent!

• 122 000 kunder hos TrønderEnergi Nett – i 11 trønderske kommuner – skal få strømregningen via it løsningen Xellent.

• EG Utility leverer komplette løsninger og tjenester for hele kjeden, fra måleravlesning og fakturering til innfordring og inkasso.

• TrønderEnergis CRM-løsninger (Customer Relationship Management) for kundedialog/kundeoppfølging skal videreutvikles. Selve organi seringen av TrønderEnergis Kundeservice avklares i januar.

• Xellent skal håndtere både egne nett/ strømkunder og samfakturering med andre selskaper som leverer strøm i TrønderEnergis nettområde.

Samfunnsansvar i praksis -Det begynte med at vi skrev under en MOU (Memorandum of Understanding) med Kasese distrikt helt i starten av prosjektet om å bygge et Health center 3. Det vi ikke visste var at for Health station 3 fantes det ferdige standard tegninger og det ble mye større enn vi tenkte. For å komme opp til Health center 3 måtte det bygges fødestue, mottak og godkjent latrine. Kostnaden for dette ble mye større enn vårt budsjett og vi diskuterte om vi skulle droppe det, men Norfund kom inn og hadde midler til dette og dekket det som var utover vårt budsjett, minnes daværende leder i TronderPower Ltd, Gunnar Salseggen om opprinnelsen til vårt engasjement i anledning sykestua i Bugoye.

Vårt bilde viser fra fødestua i Bugoye. Foto: Tore Wuttudal

31

32

IN K LUDERENDE ARBEIDSLI V

TRONDHEIM: I løpet av det året vi snart har bak oss, har også TrønderEnergi blitt en såkalt IA-bedrift.

Inkluderende arbeidsliv. I følge HMS-sjef Tor Duesten i TrønderEnergi var dette ikke noe for tidlig.

TEKST og FOTO: KJELL DAHLE

TrønderEnergi blant IA-bedriftene -Vi fikk et puff i forbindelse med oppkjøpet av nettselskapet. Trondheim Energi Nett var en IA-bedrift og det var et uttrykt ønske om å fortsette, forteller HMS-sjefen.

ser for folk med redusert arbeidsevne.

Og for det tredje er det et gjennomgående mål at vi skal heve den reelle pensjonsalderen med i gjennomsnitt et halvt år, forteller han.

I april Avtalen som TrønderEnergi knyttet seg til, gjaldt fra 1. april i år.

Lavt i TrønderEnergi Skjønt sykefraværet er ikke noe større problem i TrønderEnergi. Ved siste kjente måling før Lyspunktet gikk i trykken, var det 3,3 prosent sykefravær. Dette gjaldt til og med oktober måned i år, og anses for å være bra.

Selv om det går an å gjøre alt bedre.

-I nettselskapet var det et sterkt ønske om å videreføre ordningen vi hadde, forteller seniorrådgiver HR, Jan Erik Block. Han kom inn i HRavdelingen til TrønderEnergi nettopp fra det tidligere nettselskapet i Trondheim og Klæbu, senere Statkraft.

-Både Trondheim Energi og senere Statkraft var IA-bedrifter, legger han til.

Tredelt formål Tor Duesten er ansvarlig HMS-sjef i konsernet TrønderEnergi, men han er raskt frampå med at det er den enkelte selskapsleder som står ansvarlig for at dette lykkes.

-Formålet med IA-ordningen er tredelt.

For det første er det tiltak av forebyggende karakter for å redusere sykefraværet. For det andre skal vi sørge for å tilrettelegge arbeidsplas-

Inkluderende arbeidsliv er et samarbeide mellom myndighetene, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene i Norge.

Dette materialiseres lokalt gjennom et samarbeide med NAV og den enkelte bedrift. I NAV er det oppnevnte lokale kontaktpersoner som følger den enkelte bedrift for å lette saksbehandlingen.

Vær våken -Alt for mange står utenfor arbeidslivet, som trygdet. Det er viktig at vi tar den forebyggende delen alvorlig. Ser en at en begynner å skrangle er det bedre med kontakt jo før jo heller, sier Jan Erik Block.

-Det er godt å se at vi er på rett vei, legger han til.

Lyspunktet vil følge opp dette i 2012, med fokus på hva som har skjedd det første året og ikke minst hva som er mulig å få til.

IN K LUDERENDE ARBEIDSLI V

Seniorrådgiver HR, Jan Erik Block (stående) og HMS-sjef Tor Duesten ser lyst på utviklingen av IA-arbeidet i TrønderEnergi.

33

34

glimt fra ...

Solkvinner skaper lys i mørket Tekst OG Foto: TORE WUTTUDAL

TRONDHEIM: Vitensenteret i Trondheim åpnet i starten på oktober en miniutstilling som viser hvordan kvinner i India utdannes til barfotingeniører, og dermed blir i stand til å drifte og vedlikeholde solcelleanlegg som skaffer landsbyer sårt tiltrengt lys.

TrønderEnergi har som samarbeidspartner med Vitensenteret i Trondheim støttet denne miniutstillingen.

Den er vitensenterets bidrag til det som var ni dager med utstillinger, konferanser, foredrag og en rekke andre begivenheter, kalt ”India 2011” i regi av NTNU. Dette er et samarbeid mellom India og Norge, for å styrke samarbeidet innen forskning og næringsliv.

Miniutstillingen viste gjennom tekst, video og bilder hvordan utdannelsen av kvinnene foregår, og hvordan de blir i stand til å drive og vedlikeholde landsbyens solcelleanlegg. Utstillingen er forsynt med en interaktiv del hvor publikum kan koble sammen solceller, og få en vifte til å gå eller lysdioder til å lyse. Den offisielle åpningen ble foretatt av Tommy Fernandes, som gjennom en årrekke har vært med å etablere solcelleprosjekter i landsbyer både i India og i Sør Afrika. Først som ansatt ved den norske solcelleprodusenten REC, senere gjennom sitt eget firma Solenergi uten grenser.

Fra vitensenteret under utstillingen i oktober.

Barfotuniversitetet kalles det programmet som utdanner de indiske kvinnene. Tusenvis av indiske landsbyer er uten tilgang til elektrisitet.

Utdanningen er på seks måneder. Her lærer kvinnene å reparere solcelleanleggene, og de lampene som lades opp. Alle deler og komponenter skal gjennomgås, monteres, repareres og vedlikeholdes. De fleste er analfabeter, så undervisningen foregår med tegninger, tegnspråk og demonstrasjon.

Alt skal kunne repareres lokalt, etter endt utdanning. Her nytter det ikke å ringe etter annen reparatør.

Disse batteridrevne lampene erstatter oljelamper, som ofte avgir farlig røyk.

Innendørs forurensning ved bruk av oljelamper, ved og kull til matlaging tar hvert år 1,5 millioner liv. Noe som tilsvarer 4000 dødsfall hver dag. De har også den leie tendensen til å slukne lett i vind, så utendørs bruk er vanskelig. Stødige og stabile batteridrevne lamper har gjort kveldene mye lettere for folk i landsbyene. En 25 watts lampe koster 350 dollar, og gir fire timer med lys hver kveld. Også mobiltelefoner lades via solcelleanleggene. Landsbyene som får anlegg betaler det samme som de gjorde for oljen. Dette sikrer drift og vedlikehold av systemet.

glimt fra ...

Skolebesøk I år er det niende året TrønderEnergi gjennomfører skoleinformasjon for 7. klasse. Vi ser det som viktig å skape oppmerksomhet og engasjement når det gjelder energi- og miljøtema i grunnskolen. Målet har vært å lage et interessant prosjekt for både lærere

og elever, tilpasset læreplanen. Skoleinformasjonen består blant annet av en besøksdag i et av våre kraftverk, noe bildene fra årets besøk i Brattset kraftverk viser. Denne dagen hadde vi besøk fra Flå og Årlivoll skoler.

Det er alltid inspirerende å se ivrige elever som engasjert svarer på spørsmålene i kraftstasjonen.

Elevene lar seg imponere over dimensjonene når de kommer inn på selve maskinsalen dypt inne i fjellet.

Demontering av Storebror

Nyansatte i TE Toril Viken Haugen. Ansatt i konsernstaben som prosjektleder, Public 360.

Thor-Arne Eidem. Ansatt i TEK som teamleder, energi koordinering fra 01.10.11.

Andrea Dahl Viggen. Ansatt som økonom i Back Office, i TEK. Randi Halle-Knutzen Øien. Ansatt som økonomkonsulent i TEN fra 01.12.11.

Karl Erik Refsnes. Ansatt som senior produksjonsplanlegger i TEK fra 01.11.11.

Vindkrafteventyret for TrønderEnergi startet på Titran. Nå er det over etter at også Storebror ble demontert i sommer.

Ståle Gjersvold. Ansatt som konsernsjef i TE fra 01.01.12. Begynte 21.11.11.

35

B

Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no

Miljømerket trykksak fra Trykkpartner Lade AS

Nasjonalt sertifikat nr. 1638

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim