Lyspunktet nr.2 2012

lyspunktet 2_2012 BEDRIFTSBLAD FOR TRØNDERENERGI

Public 3600 side 34

Oppkjøp Malvik Everk side 36

Bredbånd med backup side 8

Kickoff for et stort småkraftverk side 26

eid av trøndere

2

INNHOLD

s. 3

Redaktørens spalte

s. 4

Konsernsjefens spalte

s. 5

Ny entreprenørvirksomhet

s. 6

Barnas EnergiAndel

s. 8

Bredbånd med backup

s. 10 Sluttpakker i TEN s. 11 Energibygget på Lerkendal

s. 12 Gjevilvatnet – Rauøra skal beskyttes s. 14 Sarepta s. 16 Kall meg gjerne en kraftsosialist s. 18 Lærebedrift s. 20 Felles kundeservice

2/2012 Juni 2012/25. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf. 07273 Nett: 07250 Loqal: 07246 Redaksjonsmedlemmer Tore Wuttudal (redaktør) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Hanne Afseth Terje Storvik Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte.

Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Trykk TrykkPartner Grytting

s. 22 Vindmåling s. 24 Pendler s. 26 USMA kraftverk s. 28 Malvik Everks historie

Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn.

s. 31 TrønderEnergi Invest – veien mot utlandet s. 32 Ny omdømmeundersøkelse s. 34 Public 3600 Forsiden:

s. 36 Oppkjøp Malvik Everk s. 38 Glimt fra ...

Gamle Hallstad kraftstasjon i Hommelvika ble etter hvert flyttet ned til Malvikveien. Kraftverket ses til høyre.

Foto ukjent.

REDAKTØRENS SPALTE

Ny dirigent, men ikke taktskifte Den trofaste og oppmerksomme leser av Lyspunktet oppdager raskt at forfatteren av denne spalten ikke er samme mann som har skrevet de så å si hundre tidligere ”redaktørens spalte”. Det er rimeligvis med både ærefrykt og litt skrekkblandet fryd jeg overtar stafettpinnen etter en så erfaren person som Ole Jørgen Frostad.

Men samtidig er det en solid publikasjon jeg nå overtar ansvaret for, og som jeg i all beskjedenhet vil påstå at jeg kjenner godt, ettersom jeg i alle år, helt fra starten i 1988 har vært en del av redaksjonen.

Selv om TrønderEnergikonsernet står foran en rekke store utfordringer både når det gjelder kraftutbyggingsprosjekter, oppkjøp av nett og øvrig virksomhet vil kravet til god interninformasjon være like mye til stede. Vi vil fortsette å gi ut Lyspunktet i trykt form, selv om den digitale hverdagen kryper stadig lenger inn på oss. Undersøkelser viser at selv ungdom som har vokst opp med digital teknologi, har en sterk preferanse for papir. I dag har vi både papirversjonen og en digital løsning tilgjengelig for leserne våre.

Vi startet som et hjemmesnekret 16 siders blad, og kommer i dag ut med et sidetall som er minst dobbelt så stort. Dette gjenspeiler både at de ulike virksomhetsområdene innen konsernet stadig blir flere og at vi er et selskap med langt flere ansatte. Kravene til god informasjonsformidling har ikke blitt noe mindre med årene.

Det er godt mulig at vi må endre på noen av måtene vi agerer på, også kommunikasjonsmessig, i en raskt foranderlig verden. Det er mye som tyder på at gullalderen innen kraftbransjen er på hell. Kraftprisen, som vårt selskap og mange andre er svært avhengige av, viser nå både på kort og lang sikt et helt annet utviklingsforløp enn for bare kort tid tilbake. Den økonomiske virkeligheten kan således bli langt tøffere enn vi liker å erkjenne. Det vil uten tvil bli krevende for TrønderEnergi framover, skal vi nå våre mål om utbygging av 1 TWh ny fornybar kraft og være blant de fem største nettselskapene i Norge innen 2020. Det er bare å nevne stikkord som elsertifikater, innføring av smarte målere (AMS), finansiering og realisering av våre vindkraftprosjekter.

TrønderEnergi er imidlertid en bedrift med ressurser, både menneskelig og økonomisk, og dette gjør meg optimistisk når det gjelder å ha tro på vår gjennomføringsevne og en positiv utvikling også i årene framover.

Forøvrig ønskes alle en riktig god sommer!

3

4

KONSERNSJEFENS SPALTE

I østerled For kort tid siden besluttet kommunestyret i Malvik at Everket i Malvik skal innlemmes i TrønderEnergi. Parallelt med dette er vi i dialog med Tydal Everk om kjøp av deres nettvirksomhet. Slike prosesser er krevende på flere måter; på den ene siden skal begge partene være fornøyd med den kommersielle delen av avtalen, og ikke minst må arbeidstakerne oppleve at de blir godt ivaretatt.

Min erfaring med prosessen i Malvik er at alle parter har vært konstruktive, og møtt hverandre med respekt i forhandlingene. Dette har også vært avgjørende for at man lyktes med å få til et enstemmig resultat, hvor også alle ansatte i Malvik sluttet seg til de separate avtalene.

For TrønderEnergi som storebror er det helt avgjørende at vi opptrer på en måte som skaper tillit mellom partene.

I en fusjonsprosess har historien vist at det ikke er de rasjonelle forholdene som er mest vanskelig, men de mer udefinerbare forholdene som er viktig for den enkelte. Dette kan være stolthet over egen arbeidsplass, trygghet i forhold til kolleger og ”sine” systemer etc.

Vi som er i TrønderEnergi i dag skal etter hvert ta imot 32 nye kolleger fra Malvik Everk. Mye av den videre suksessen hviler på om vi klarer å integrere de ansatte fra Malvik på en god måte. At vi møter dem med åpenhet og respekt, og ikke minst bruker tid på at de skal føle seg hjemme i vår organisasjon.

Oppkjøpet av Malvik og dialogen med Tydal har medført en del spekulasjon om TrønderEnergi har målsetting om flere oppkjøp av lokale Everk. Historien viser at oppkjøp og integrasjon i

TrønderEnergi kun kan oppnås gjennom eierstyrte prosesser i den enkelte kommune. Vi vil derfor ikke ta noen egne kjøpsinitiativ, men heller fokusere på å få til et godt samarbeid der dette er fornuftig.

Avslutningsvis så vil jeg si at den økonomiske suksessen av en fusjons-/ oppkjøpsprosess vanskelig kan måles før noen år i etterkant. Det er ingen tvil om at mye av drivkreftene bak en slik fusjon er et effektiviseringspotensial i å slå sammen virksomhetene. Det forventes av oss at vi klarer å gjennomføre de nødvendige tiltakene, noe jeg etter et halvår i sjefsstolen er trygg på at vi har en organisasjon som klarer. Det viktige er at vi bruker samme suksessoppskrift som under forhandlingene; være åpen og ha respekt for hverandres ståsted.

Til slutt vil jeg ønske alle sammen en god sommerferie. Det er mange krevende oppgaver både bak oss og foran oss, og vi trenger alle å få påfyll sammen med familie og venner utenfor jobbarenaen.

God sommer!

5

TEKST: STURE LIAN OLSEN FOTO: SONDRE KRISTIANSEN

Eget selskap for den eksterne virksomheten Navnet er TrønderElektro AS, og selskapet skal videreføre den eksterne virksomhet som nettselskapet har drevet med fram til nå: • El-installasjon i boliger og næringsbygg.

• Gatelys i Trondheim, Melhus og på tettsteder rundt om i sørtrønderske kommuner.

• Ekstern energimontasje.

– Heretter skal TrønderEnergi Nett rendyrke sin entreprenørvirksomhet og ikke ta oppdrag for andre. Målet med det nyetablerte datterselskapet er å bli dyktigere på eksterne oppdrag. Vi vil spisse kompetansen og sikte oss inn på nisjer der vi er ekstra konkurransedyktige, sier Hilmar Cato Fredriksen.

Han er konstituert som daglig leder av TrønderElektro AS i startfasen, mens Morten Kjøren har overtatt som sjef i nettselskapets montasjeavdeling.

TrønderElektro AS eies av TrønderEnergi Nett. Styret er på plass, og selskapet er innmeldt i Brønnøysundregistret. Ansettelsesprosedyrene startet i begynnelsen av juni.

over til det nye selskapet. TrønderElektro er for øvrig ”gammelnavnet” fra Melhus; firmanavnet var ledig.

Det skal utlyses ledig stilling som fast daglig leder, den ansettelsesprosessen starter trolig først til høsten.

Et trettitall medarbeidere – Hvis vi får inn installasjonsvirksomheten i Malvik (11 medarbeidere), er vi ca 20 ansatte ved oppstart, sier Fredriksen: -Deretter må vi øke til 30.

TrønderEnergi Nett har også et installasjonsmiljø i Melhus som skal føres

Konkurransedyktig Vi kan ikke ”lene” oss til nettselskapet i jakten på oppdrag. Vi skal ta jobber derfra også, ut fra pris/kvalitet, men vi vil, i mye større grad, ut og konkurrere på det åpne markedet. Vi har allerede noen sterke sider; innen montasje-

– Hvor skal selskapet lokaliseres?

– Man disponerer lokaler både i Malvik og på Melhus. Kanskje blir det etablert salgskontorer på begge disse stedene.

Ingen ting er avgjort. Dette skal vi bruke høsten til å avklare. Vi legger forretningsmessige kriterier til grunn, og søker både gunstig beliggenhet – og en gunstig husleie. TrønderElektro skal drive god butikk.

sektoren er vi for eksempel svært dyktige på leveranse av kabelanlegg på 60 og 132 kV. Nå handler det om å få bygd opp en solid stab og sikre den nødvendige kompetanse.

Interessant Blant medarbeiderne som man gjerne vil ha med over i det nye selskapet er Svein Olav Åmot. Han er elektroinstallatør, og knyttet til TENs virksomhet på Melhus: – Jeg har til nå jobbet under prosjekt i nettavdelingen. Etableringen av det nye selskapet er interessant. Jeg har deltatt i arbeidet med forretningsplan, og kommer til å vurdere et jobbtilbud.

Selv bor jeg i Melhus kommune, og en lokalisering på Melhus kan selvfølgelig være greit for meg. Men det er slett ikke avgjørende. Vi er 5-6 medarbeidere her på Melhus som blir berørt av omorganiseringen.

6

BARNAS ENERGIANDEL

Barnas EnergiAndel er TrønderEnergi sitt bidrag til å utvikle lokale talenter. Som trøndernes eget energiselskap er det viktig for oss å gjøre trøndelag til et bedre sted og bo – et sted som gir talenter muligheter til å vokse.

TEKST: HEIDI DAHL TORP I FOTO: MARIUS RUA

Stortalentet Christian Tronvoll i sitt rette element.

BARNAS ENERGIANDEL

Stolt sponsor av små helter og store drømmer Barnas EnergiAndel Det er tre år siden TrønderEnergi lanserte «Barnas EnergiAndel». Gjennom dette prosjektet bidrar konsernet med sponsormidler slik at tusenvis av barn og unge får holde på med det de liker best; fotball, håndball, turn, ski, musikk, teater og andre fritidsaktiviteter.

Vi bidrar på grasrot- og elitenivå, og vi løfter fram regionens lokale helter – i håp om at disse skal motivere de

yngste og vise at det er mulig å nå drømmene sine. Vi kaller våre samarbeidspartnere Stolte Trøndere. Og er selv stolte av å samarbeide med Marit Bjørgen, Åge Aleksandersen, Trondheims Ørn, Byåsen Håndball og mange, mange flere.

tildelt økonomisk støtte og en av disse var Christian Tronvoll. Christian er 17 år og en av Norges beste juniorsvømmere. Han har blant annet oppnådd sølv på 50 m fri i NM junior og vant gull i Nordisk på samme distanse på Island.

Fristen for å søke Barnas EnergiAndel er 1. mai hvert år. Alle kan søke og tildelingen skjer etter fastsatte kriterier.

Av de som søkte i år ble ca. 20 stk.

Christian har blitt omtalt som «svømmesportens Northug», og vi ser fram til å følge ham og alle de andre kandidatene videre i tiden som kommer.

TrønderEnergifondet støtter Kultursenteret ISAK TrønderEnergifondet har inngått et spennende samarbeid med Kultursenteret ISAK. Med aktivitetsmidlene fra samarbeidsavtalen kan ISAK i større grad enn noen gang tidligere bidra til økt kvalitet på ungdommenes prosjekter, til å øke bredden av uttrykk og gi enda flere muligheten til å ivareta egne initiativ.

TrønderEnergifondet, som er et samarbeid mellom Kultursenteret ISAK og TrønderEnergi, ble lansert 26. mars.

ISAK har lenge hatt et ønske om å finne en samarbeidspartner som kan bidra med midler til initiativrike og kreative ungdommer. ISAK var veldig fornøyd med å inngå dette samarbei-

det med Trønder-Energi – og det er vel få steder man finner mer trøndersk energi samlet på ett sted enn akkurat på ISAK. Med denne avtalen har ISAK nå en enestående mulighet til å gi enda bedre faglig oppfølging for ungdom i alderen 16-25 år som ønsker å utvikle seg som kulturutøver, eller som ønsker å gjennomføre et kulturprosjekt. Avtalen bidrar også til å gi styrket veiledning og tilpasset hjelp til enkeltpersoner eller grupper, og økt mulighet til å øke bredden av kulturuttrykk, videre nås nye grupper gjennom å tilby støtte til smalere eller nye uttrykksformer.

TrønderEnergifondet har som formål å løfte unge talenter opp og fram.

Som Sør-Trøndelags største energiselskap ser TrønderEnergi det som en viktig samfunnsoppgave.

Gjennom samarbeidet med Kultursenteret ISAK ønsker vi å kunne gi flere anledning til å teste ut sine ambisjoner – prøve ut det man helst har lyst til å holde på med – bidra til at unge mennesker kan skaffe seg en karriere – komme litt nærmere drømmen sin, samt støtte opp om kultur og nærmiljø i byen vår, for å gi unge mennesker muligheter og folk for øvrig gode opplevelser.

7

8

BREDBÅND MED BACKUP

Arne Bøen: -Et stamnett med fiberkabel har klare fordeler, sammenliknet med trådløst nett. Det er mer stabilt og mindre utsatt for forstyrrelser.

TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN

Arne Bøen, IKT-konsulent:

Bredbånd med backup – Jeg jobber stort sett med Loqals sentraler og hovednett. Dette er kjernen i Loqals infrastruktur, forteller Arne Bøen, elektroingeniør og IKT-konsulent i TrønderEnergi Loqal bredbånd.

– I sentralene er det full strømbacking, med batteri eller aggregat. Alt fjernsyn tas nå inn med fiberkabel. Parabol og satellitter er faset ut, og vi har flere parallelle internettleverandører inn til Loqal-nettet, slik at vi er gardert om én faller ut.

Stamnettet eier Loqal nærmere 100 % selv. Det er en stor fordel; ingen andre aktører bestemmer hva vi legger inn i vårt nett.

Flere sentraler Arne Bøen tar oss med til sentralen

ved TrønderEnergis hovedkontor på Rosten. Sentralen ligger bak solide ståldører. Her er det streng adgangskontroll – og slik må det være. Internett har blitt en uhyre viktig del av samfunnets infrastruktur. Loqal har flere slike sentraler. Hovedsentralene

BREDBÅND MED BACKUP

ligger i Trondheim og Stjørdal, mens mindre nettsentraler er lokalisert i Melhus, Orkdal, Malvik og Berkåk.

– Det oppstår sjelden tekniske feil i selve sentralen, forteller Bøen. Fiberbrudd er det vanligste problemet, som oftest på grunn av gravemaskiner.

Ganske nylig hadde vi også et kinkig brudd på Elgeseter bru. Det ble drevet med sveising, og en rødglødende metallbit falt ned på fiberkabelen. Tusenvis av abonnenter mistet Internett og TV, vi måtte rykke ut og koble om.

Nettet lå nede en stund, og det skapte selvfølgelig reaksjoner.

– Det ble rødglødende hos kundesentret også? Den rene telefonstorm?

– Vi har et system med automatisk SMS-melding til de som blir berørt av slike brudd. Det hjelper. Det viktigste er jo å roe ned abonnentene, få fortalt at feilen er lokalisert, og at det jobbes med utbedring.

Overvåkning – Stamnettet overvåkes kontinuerlig, 24 timer i døgnet. Feil oppdages kjapt.

Men det er ikke kapasitet til å overvåke linjene inn til hver enkelt av våre 26 000 kunder. De må melde feil til vårt kundesenter – som logger seg inn, stiller diagnose og løser det aller meste på direkten.

– Og så er kunden fornøyd?

– Som oftest. Men vi har hatt enkelte illsinte internettbrukere på tråden, blant annet folk som – midt på natta – har spilt poker på nett og falt ut.

Skal man være 100% Internett-sikret, bør man ha to linjer. Mange bedrifter velger en slik løsning.

– Er du ute og installerer bredbånd hjemme hos nye kunder?

– Nei, den jobben gjøres av faste underleverandører. Det samme gjelder graving, kabellegging og service hos enkeltkunder. Noen ganger må feil løses på stedet – og ikke via Loqals kundesenter. Klassikeren er pappa som har montert panel i kjelleren, og kjørt en spiker gjennom fiberkabelen.

Hobby på heltid – Hvordan havnet du i bredbåndsbransjen?

– Jeg hadde Internett som hobby. Så begynte jeg i BN TV for rundt ti år siden, den gang man hadde noen hundre abonnenter, de fleste i Malvikområdet. Jeg flyttet over til Loqal i forbindelse med fusjonen, og har opplevd en rivende utvikling. Det gjelder ikke minst kapasitet og hastighet.

Det kommer stadig nye tjenester og muligheter. Se her ...

Arne Bøen drar fram smarttelefonen og viser fram bilder av et kull kjøttmeisunger inne i ei fuglekasse. De gaper etter mat: – Direkte internett-overført fra hytta i Snillfjord. Jeg har innstallert seks små kameraer der ute, både i fuglekasser, og med utsikt mot fjorden, naustet og båten. Det er artig å følge med. Du kan utstyre kameraet med bevegelsessensor også – så får du automatisk mobilvarsel, med bilder, om det skulle passere en elg eller rev. Det er ikke dyrt. Kamera får du fra en tusenlapp og oppover. Internett rommer så mangt!

Loqal leverer • 26.000 kunder ved utgangen av 2011. Rundt tusen av disse er bedriftsabonnement. (Loqal hadde ca. 4 500 kunder i 2008) • Omsetningen i 2011 var på 138 millioner kroner, en økning fra 95 millioner kroner året før. Resultat før skatt: 4,3 millioner kroner.

(Omsetningen i 2008 var på ca. 40 millioner kroner) • Antall ansatte: I underkant av 50.

(Sommeren 2008: 10-12 fast ansatte) • Regner med 15 % omsetningsvekst i 2012, og bortimot 10 millioner kroner i resultat før skatt.

• Scorer svært høyt på kundeservice, målt i forhold til svartid på telefon, callback-tid, e-post-respons etc.

9

10

SLUTTPAKKER I TEN

* 31 medarbeidere i TrønderEnergi Nett meldte sin interesse for en pensjonspakke som sikrer 75% av brutto lønn. Av disse har 15 allerede sagt ja, i god tid før svarfristen 1 juli. * 18 medarbeidere søkte om lønnet studiepermisjon. 13 har fått klarsignal.

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL

Bemanningstilpasning i TEN:

Stor interesse for pensjonspakker og studiepermisjon – Responsen på disse tilbudene har vært svært god – bedre enn forventet, sier Jan Erik Block, seniorkonsulent HR i TrønderEnergi: Nærmere 100 % av de potensielle tidligpensjonistene i nettselskapet meldte sin interesse.

Tilbudet omfatter alle som fyller 62 år fra nå og innen utgangen av 2015.

Nettdirektør Knut Ivar Nyhaug, og seniorkonsulent Jan Erik Block er godt fornøyd med responsen på førtidspensjons- og studietilbudene.

Arbeidsgiver dekker forskjellen mellom 75% av full lønn og AFP-beløpet.

I løpet av juni skal det holdes et informasjonsmøte for de det gjelder.

Mange vil studere Tilbudet om studiepermisjon har også blitt godt mottatt. Åtte medarbeidere søker om studieopptak høsten 2012, fire venter til 2013, mens én vil søke i 2014. Dette gjelder relativt unge medarbeidere som sikter mot videre utdannelse ved for eksempel teknisk fagskole eller ingeniørhøyskole. De fleste jobber innenfor energimontasje, men det er også flere på ingeniørsida som satser på videreutdannelse.

– Det vil alltid råde en viss usikkerhet knyttet til studieplass – om søkerne virkelig kommer inn på skolen de ønsker, sier Block: Skulle det bli avslag, vil vi diskutere utsettelse av permisjonen, eventuelt støtte til kursing og forstudier utenfor arbeidstiden.

Ny kompetanse – TrønderEnergi ser gjerne at medarbeidere videreutdanner seg. Det styrker kompetansen, ikke minst på ingeniørsiden, og selv om permisjonstilbudet er ledd i en nedbemanning, trenger vi like fullt nyrekruttering på sikt. Studiepermisjonen innebærer gjerne fire år på skolebenken; da får vi medarbeiderne tilbake først i 2016.

Og da har enda flere av våre ansatte nærmet seg AFP-alderen.

Nettselskapet gjennomfører nå en nedbemanningsprosess fram mot utgangen av 2015. Avdelingene prosjekt og montasje skal reduseres fra 147 til ca. 95 årsverk. Ekstern entreprenørvirksomhet overføres til et nyetablert datterselskap (se egen sak i dette nummer av Lyspunktet) – og det gjennomføres en ny anskaffelsesstrategi der man i mye større grad tar ”toppene” med bruk av eksterne leverandør-og entreprenørtjenester.

LERKENDAL

TEKST OG FOTO: TORE WUTTUDAL

Energibygget på Lerkendal Arbeidet med vårt nye hovedkontor går etter planen. Det meste av utvendige arbeider er nå ferdig, og det jobbes intenst innvendig i alle etasjer. Østfløya mot Lerkendal stadion, er så å si ferdig i samtlige etasjer.

– Framdriftsplanen holdes fortsatt, og planlagt overtagelse er 1. oktober, med innflytting rundt månedsskiftet oktober – november, sier Roar Aune, prosjektleder for Energibygget. Møbelleverandør er nå valgt, og det ble EFG Hov-Dokka AS som stakk av med avtalen på komplett møbellevering til det nye hovedkontoret.

Heve-senkeløsning er valgt som standard for alle skrivebord. Forvaltningsavtalen mellom Energibygget (byggherre) og Kjeldsberg Eiendomsforvaltning ble inngått i mai, og Kjeldsberg Eiendomsforvaltning har ansatt egen vaktmester i 50 % stilling på bygget. Slik blir generelle vaktmesteroppgaver ivaretatt. Det er også inngått avtale med All Remove,

som skal holde bygget fritt for tagging og hindre nedgrising. Arbeidet med eksterne serviceavtaler er i startgropen.

Det vil omfatte renhold, kaffeleverandør, planteservice, matteservice og lignende.

Kantinekjøkkenet er ferdigstilt. De 3 Stuer, som er operatørselskapet for kantinedriften, har startet rekrutteringen av personell for den daglige driften på Energibygget. Utsmykkingen av TrønderEnergis nye hovedkontor er også godt i gjenge. Det er i hovedsak fire områder som vil få integrert kunst. Alle kunstnere er i gang med arbeidet, og Roar Aune sier at monteringen av dette vil starte i midten av oktober.

11

12

GJEVILVATNET

I begynnelsen av juni var det oppstart av anleggsarbeidet ved Gjevilvatnet. Et arbeid som vil pågå utover sommeren. Anleggsarbeidet er en del av det som heter Fase II, og omhandler utbedring og forebygging av erosjonsskader ved Rauøra.

TEKST OG FOTO: TORE WUTTUDAL

Rauøra skal beskyttes Etter regulering av Gjevilvatnet i 1973 oppsto det flere steder erosjonsskader langs strandsonen, særlig ved lav vannstand. I tillegg til lokale nedskjæringer av bekkeløp i strandflatene. Allerede i 1973 ble det bygd en ledekanal for elva Gjørdøla, hvis utløp rant ut midt på Rauøra og gravde seg ned her. Ledekanalen førte Gjørdøla til utløpet av Gravbekken, hvor utløpet er over en fjellterskel. Slik unngikk en videre graving på Rauøra. TrønderEnergi, det

vil si regulanten, har fulgt opp med forskjellige erosjonstiltak flere steder rundt Gjevilvatnet, men det er særlig området ved Rauøra behovet har vært størst. Det største tiltaket ble som nevnt utført ved at elvas nedre del ble kanalisert via den 850 meter lange Gjørdølakanalen. Langs kanalen på den siden som vender mot Gjevilvatnet, ble det anlagt en ledevoll som også har hatt funksjon som adkomstvei til den vestre delen av Rauøra.

Ledevollen som avleder Gjørdøla har imidlertid flere ganger vist seg for svak, og elva har ved flere anledninger brutt gjennom, særlig i perioder hvor is demmer opp kanalen. Sist skjedde dette våren 2011. Ravinen som er dannet i Gjørdølas gamle løp midt på Rauøra, ble da på nytt betydelig utvidet. Arbeidene som nå blir iverksatt, er grunnlagt på et ønske om mest mulig permanente tiltak. Ny ledevoll vil ta høyde for en 50-årsflom. I tillegg skal det utføres oppgaver som skal danne grunnlag for videre arbeider ved Rauøra i senere faser. For å skaffe erfaring om skadeutvikling med mer, skal det utføres kontrollmålinger på åtte utvalgte punkter. - Disse vil på sikt gi grunnlag for å følge utviklingen og endringer i strandsonen på en mye bedre måte, sier prosjektleder Tor Landløpet.

Siden 2010 har to forskjellige sikringstiltak for treklyngene langs strandsonen på Rauøra vært utprøvd. Disse vil bli gjenstand for evaluering, og endelig beslutning om metode tatt i samråd med Oppdal kommune, NVE, grunneiere og andre interessenter.

Hovedarbeidet i fase II-prosjektet er en forhøyelse og forsterking av

GJEVILVATNET

Eli Grete Nisja fagansvarlig miljø for plan og forvaltning i Oppdal kommune og Tor Harald Landløpet ved dagens ledervoll og kanal.

dagens ledevoll, samt en forlengelse av denne. Den nye ledevollen vil bli 1,4 meter høyere, noe som medfører at dagens vei som går på toppen av eksisterende ledevoll, må omlegges.

Ny vei vil gå parallelt med vollen på nedsiden av denne, et arbeid som maskinentreprenøren Dale Maskin AS er godt i gang med. Det vil bli noe redusert framkommelighet i sommer, men etter 1. juli vil forhåpentligvis både vei og parkeringsplasser være tilgjengelig for allmenheten. I dag fungerer den ene parkeringsplassen som deponi for 2600 kubikk med masse til ledevollen, masse som gradvis forsvinner framover sommeren. Det er også lagret 200 kubikk ute på Rauøra, masse som skal hindre videre erosjon i det gamle elveutløpet til Gjørdøla på Rauøra.

Prosjektleder Tor Landløpet sier at TrønderEnergi i tillegg til disse arbeidene vil gjøre elveforbyggingstiltak lengre opp i Gjørdøla også. Dette er strengt tatt utenfor regulantens ansvarsområde, men vi imøtekommer grunneiernes ønske om sikring av elva her. Totalt har erosjonstiltakene en kostnadsramme på 1,2 millioner kroner.

Fra venstre: Prosjektleder Tor Harald Landløpet, Audun Dale fra Dale Maskin AS og underentreprenør Tor Bøe.

13

14

SAREPTA

SAREPTA

YTRE VIKNA: Vindturbinene reiser seg på Ytre Vikna. Vi møter først gigantene på kaia i Rørvik og ser de store elementene flyttes over fra det tyske transportskipet til kjempelange trailere på land. Deretter venter en kjøretur ut til den gryende vindkraftparken på Ytre Vikna. Foran de fem trailerne fører en politibil an med blålys.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: ERIK DAHL

Sarepta reiser seg i Ytre Vikna

Denne montasjen viser slik utsiktshytta i Ytre Vikna vil ta seg ut.

Ute på Ytre Vikna, like ved Austafjord, ligger selve parken - Sarepta Energis første vindpark. Som kjent kjøpte TrønderEnergi 50 prosent av aksjene i Sarepta Energi i fjor sommer, av Statoil.

Den andre halvparten eies av NTE. Inger Marie Malvik fra TrønderEnergi har gått inn som daglig leder, mens avtroppende konsernsjef Torbjørn Skjerve i NTE er selskapets styreleder.

Første byggetrinn Første byggetrinn omfatter 17 vindturbiner a 2,3 MW, til sammen 39 MW med stipulert årsproduksjon til 120 GWh. Samlet investering ligger like under 500 millioner kroner, og av dette finansierer Enova 258 millioner kroner, eller 47 prosent av kostnadene. Ytre Vikna vil med andre ord kjøre uten de nye sertifikatene. Det er også rettskraftig

konsesjon for Ytre Vikna II, på 60 turbiner. Denne delen av parken ligger på utsiden av Ytre Vikna, nærmere havet.

Når vi står på toppen av vindparken ser vi både Husfjellet, med de tidligene vindturbinene fra begynnelsen av 1990årene, og den store vindparken på Hundhammerfjellet. Begge tilhørende NTE. Offisiell åpning av Ytre Vikna vindpark er satt til 17. oktober. -Turbinene vil bli satt i produksjon etter hvert som de blir installert, forteller daglig leder i Sarepta, Inger Marie Malvik. Etter planen skal alle turbinene være i produksjon innen september.Som på Bessakerfjellet og Valsneset er det tyske Enercon som står for levering og montasje av vindturbinene. Disse er produsert i Magdeburg i Tyskland og er fraktet til Rørvik havn med båt.

Utsiktshytte Sarepta har tydelig merket seg suksessen TrønderEnergi har hatt med utsiktshytta Møllestua på Bessakerfjellet. At et par tusen besøker ei hytte i en kommune med under 1000 innbyggere blir lagt merke til. På Ytre Vikna satser Sarepta tre millioner kroner på en tilsvarende utsiktshytte. Visningsbygget er tegnet av arkitekten Hallgrim Bremset.

Parken blir også tilrettelagt for publikum med parkeringsplasser, merkede turstier, infoplakater og sykler som kan lånes ut.

Perfekt rydding Den lokale anleggslederen, Hildbjørn Brøndbo, kjører oss rundt i parken hvor det er anlagt syv kilometer med nye veier. Det er lagt stor vekt på å rydde opp etter anleggsarbeidet.

-Dette har foregått med kirurgisk presisjon, forteller han begeistret. Myrmasser ble tatt vare på og legges nå til i skråningene, slik at det allerede i høst vil være grønne sider langs veiene og rundt selve oppstillingsplassene ved hver vindturbin.

Lokalbefolkningen har støttet opp om Ytre Vikna fra dag en. På den lille lokal-butikken i Austafjord ser oppslagstavlene ut til å være den rene propaganda for utbyggingen. Her er det bilder og avisoppslag om byggingen, og alt i en positiv ånd.

Da vi besøkte Ytre Vikna sist uke, var det allerede grovsprengt tomt til hytta. Alt skal stå ferdig til den offisielle åpningen.

Drifts- og vedlikeholdsbygget med transformator. Legg merke til skråningen og stabbsteinene.

15

16

KRAFTSOSIALIST

- Noen vil sikkert kalle meg en gammeldags kraftsosialist. Fint, Jeg syns det er en hedersbetegnelse.

Vi skal være stolte over kraftutbyggingen i Orkla på 1980-tallet; fem kraftstasjoner på rappen, fra Grana i 1982 til Ulset i 1985. Det var en livlig anleggsperiode – totalt var tusen mann sysselsatt i disse prosjektene.

TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN

Bjerkås på Berkåk takker av – etter tretti år:

Kall meg gjerne en kraftsosialist Arne Per Bjerkås (66) går av som AFPpensjonist 1. august. Men først skal det ferieres og avspaseres. Og mimres litt over de tretti årene han jobbet ved Kraftverkene i Orkla (KVO) – først i en hektisk anleggsperiode, senere i den

daglige drift, som driftsoperatør og mekaniker. Turbin-inspeksjon har vært én av spesialoppgavene. Samt lukemontering, en kompetanse som også brakte ham til Afrika:

Arne Per Bjerkås var med på byggingen av kraftstasjonene i Orkla – og på å drifte dem etterpå: – Vannkraftutbyggingens tid er ikke omme.

– En minnerik opplevelse, forteller Bjerkås: Sommeren 2009 ble det to turer til Uganda i forbindelse med byggingen av Bugoye kraftverk. Dette er et elvekraftverk, og jeg jobbet med lukemontering sammen med to kolleger fra Norge, det var 15-16 luker totalt.

Møtet med den afrikanske kulturen var spennende, jeg skal ikke påstå at alt gikk som smurt – enkelte ganger fikk vi følelsen av å ha blitt satt over hundre år tilbake, til kraftbransjens pionértid i Norge. Men nå er kraftverket i Bugoye i god gjenge. Man begynner å generere penger også – og det er jo litt artig at Bugoye-kraftverket i Uganda overvåkes fra TrønderEnergi sin produksjonssentral på Berkåk, hvor produksjonen følges på skjermbilder.

Bugoye-prosjektet har også en sosial side. Det har vært viktig for TrønderEnergi å bidra til utviklingen i lokalsamfunnet, med støtte til blant annet vannforsyning og barneskole. Rune Malmo, vår tidligere konsernsjef, ivret for dette. Jeg har stor respekt for Malmo, han var en god sjef.

Fra ”gode gamle dager”.

Kjell Skamfer, Ole Holte og Arne Per Bjerkås ved turbinakslingen i Litjfossen Kraftverk.

Foto: Jan Erik Asphaug.

– Du har selv sittet i TrønderEnergis konsernstyre, som ansatterepresentant?

– Jeg var hovedtillitsvalgt for EL&ITforbundet, og etter hvert konserntillitsvalgt. I 2006 kom jeg med i konsernstyret. Det ble seks livlige år, med fusjonsforhandlinger, sammenslåing av nettselskaper og mye omorganisering. TrønderEnergi har vært gjennom en kolossal vekst og utvikling – og den vil nok bare fortsette. Nå er det ekstra viktig å holde fast ved kjerneverdiene, samtidig som man tviholder på det offentlige eierskapet.

– Ser du konturene av ett stort, Midt-Norsk kraftselskap?

– Ikke nødvendigvis. Det finnes flere lokale everk i Sør-Trøndelag som sikkert vil trekke inn under den store TrønderEnergi-paraplyen. Men lokale everk fungerer også som motorer i sine bygdesamfunn, vi må stelle oss slik at også disse småselskapene har livets rett.

– Du har selv vært engasjert i lokalpolitikken?

– Jeg har sittet et par perioder i Rennebu kommunestyre, og en periode i fylkestinget – som representant for Arbeiderpartiet. Nå er jeg ute av politikken, men har fortsatt noen kommunale verv. Jeg er født og oppvokst i Rennebu, og etter 15 år i ”utlendighet”, blant annet på oppdrag for AS Anlegg, vendte jeg hjem igjen i 1982, for å være med på Orkla-utbyggingen. Jeg har sett hvordan vannkraftutbygging bringer liv og røre til utkantkommuner. ”Krafta” har gitt Rennebu gode inntekter, verdifulle arbeidsplasser og et sterkt kompetansemiljø på drift av kraftstasjoner.

I dag fjernovervåker sentralen på Berkåk alle TrønderEnergis kraftstasjoner – inkludert vindkraftverkene i Bessaker og på Valsneset.

– Nå dreier det seg i stigende grad om vindkraft. Vannkraftutbyggingens dager er talte?

– Sier du det? Da jeg satt i styret for TrønderEnergi Kraft, og man diskuterte vindturbinene på Valsneset, sa jeg at prosjektet virket ”tatlat”, det ble unektelig litt puslete med installasjoner på

2-3 MW. Senere er vindkraftteknologien utviklet videre – men jeg mener fortsatt at man skal satse på vannkraft. Nå bygges det en del småkraftverk, men hvorfor kan man ikke løfte Gaula ut av den gamle verneplanen og gjennomføre en moderat utbygging?

Gaula kan levere kraft som overgår vindmøller i hundretall – uten at miljøbelastningen blir nevneverdig stor.

– Tror du miljøvernerne underskriver på det? Og hva med laksen?

– Det går da laks i Orkla også. Den er fortsatt en av de beste lakseelvene i kongeriket, snart tretti år etter at det ble anlagt fem kraftstasjoner. Vindmøller har dessuten bare 25 års levetid. Det er vannkraftverkene som har framtida for seg.

18

LÆREBEDRIFT

Flott ungdom, null frafall!

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: ÅGE HOJEM

– TrønderEnergi har mange lærlinger, spesielt innenfor elektrofaget (montør og operatør). Dette er kjempeflott ungdom, som er ettertraktet på markedet, forteller Rolf Bakken.

Han koordinerer lærlingeopplegget for elektrofag: – De aller fleste er gutter.

På neste lærlingeinntak håper vi på søknader fra jenter også. Jenter har en positiv effekt på et ellers mannsdominert miljø.

TrønderEnergi har hatt ei jente som lærling på Frøya de siste to årene – hun tok fagprøven for et par måneder siden. TrønderEnergi har lange tradisjoner som lærebedrift. Akkurat nå jobber åtte lærlinger på Sluppen, samt to på Frøya – og i august skal det tas inn én lærling i Åfjord. Område sør har to lærlinger, mens to nylig fullførte fagprøven. Dessuten har Kraftverkene i Orkla (KVO) på Berkåk hatt flere operatørlærlinger.

å få fasong på dette arbeidet nå.

Vi driver jo i en spesiell bransje, der det kreves autorisasjon og sertifisering for en rekke arbeidsoperasjoner.

Det er begrenset hva lærlinger kan settes til: –Det er ikke ofte de kan drive og sysle for seg selv.

Nytt og spesielt Kontorlærling er noe nytt og spesielt, både for TrønderEnergi og bransjen for øvrig.

Planen er å ha en førsteårs- og en andreårslærling til enhver tid. Men i år ble prosessen med å ansette en ny førsteårslærling utsatt på grunn av organisasjonsutviklingsprosjektet i konsernstaben. Men det skal – etter hvert – bli flere lærlinger innenfor kontor- og administrasjonsfaget. Slik kan TrønderEnergi være med på å forme morgendagens fagarbeidere, også på dette området.

– TrønderEnergi er ”best i klassen” når det gjelder mottak av lærlinger, spøker Bakken; Dessverre kan ikke TrønderEnergi gi noen jobbgaranti etter fullført læretid, vi har jo vært igjennom flere prosesser med rasjonalisering og bemanningsreduksjoner, men noen er heldige og får fast jobb.

TrønderEnergi er tilknyttet bransjenes opplæringskontorer, og det legges ned atskillig arbeid i lærlingeopplegget.

Målet er å kunne tilby den enkelte lærling en fast instruktør/veileder, i form av skolerte fagfolk som gir dem en tett og god oppfølging. Vi begynner

Illustrasjonsfoto: Montører fra TrønderEnergi under arbeid i midtbyen.

LÆREBEDRIFT

19

Kathrine Paulsen er kontorlærling i konsernstaben. Det gir varierte oppgaver.

TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN

Kathrine; vår første kontorlærling – Jeg jaktet på lærlingeplass, og ringte rundt til bedrifter og opplæringskontor. Det var vanskelig å få napp, og ganske frustrerende etter hvert. Så fikk jeg tips om at det kanskje var en mulighet hos TrønderEnergi. Jeg ringte kundesenteret. De var hyggelige og loset meg videre til rette vedkommende.

Så ble det intervju – og lærlingekontrakt. Nå har jeg snart vært her ett år. Jeg gleder meg til å dra på jobb hver dag. Og jeg får veldig god oppfølging av veilederen min, Helene Muri Skalmerås.

Kathrine Paulsen (20) kom fra Melhus videregående skole; to år med salgog servicefag, pluss ett år almenfaglig påbygging: – Det er greit å ha generell studiekompetanse, for jeg har planer om videre høyskolestudier innenfor kontor- og administrasjonsfag.

Yrkesvalget gjorde jeg allerede som 13-åring, jeg har hatt sommer- og kveldsjobber i kles- og matvarebutikker, og vært utplassert blant annet ved skatteetaten på Melhus.

Som lærling innen kontor- og administrasjonsfag har jeg vekslet mellom

resepsjonen og oppgaver i forbindelse med post/arkiv – det er en fin start når du skal bli kjent med bedriften.

TrønderEnergi har tatt i bruk sak- og arkivsystemet Public 360°, der fikk jeg være med helt fra starten. Snart skal jeg flyttes til andre deler av konsernstaben, jeg får også noen måneder i økonomiavdelingen – og kanskje andre utfordringer etter hvert. Jeg er lærling i et stort konsern, og det gir muligheter for allsidige oppgaver. Fagprøven skal jeg ta i juni neste år, og lærlingetida er fullført 15. august 2013.

– Da blir det kanskje fast jobb i TrønderEnergi?

– Det ville ikke være meg imot. Fagbrevet er godt å ha, men jeg ønsker også å studere parallelt, på fritida. Har søkt kveldsstudier ved HiST fra høsten.

– Hvor mye tjener du egentlig som lærling?

– Jeg tjener ei årslønn fordelt over hele toårsperioden. Lønna er lav i starten, men øker hvert halvår. Det er naturlig; du blir jo dyktigere og mer selvstendig etter hvert. Lønna skal også gjenspeile ansvaret i perioden.

Ansatte ved kundesenteret.

TEKST: CHARLOTTE WULFF I BILLEDMONTASJE: TORE WUTTUDAL

Felles kundeservice TrønderEnergi sine nettkunder har tilhold i elleve kommuner i Sør-Trøndelag. Flere av disse har vært egne kommunale everk, med egne kontorer.

I 2008 ble kundeservice utført fra Bessaker, Frøya, Orkanger, Melhus og Åfjord. For å få felles informasjonsdeling, opplæring, rutiner og kundebehandling var det nødvendig å fysisk samle kundebehandlerne på ett sted.

TrønderEnergi valgte i første omgang å samle kundeservice for sine 26 000 nettkunder og 23 000 strømkunder på Melhus i 2009, i selskapet TrønderEnergi Marked AS. TrønderEnergi kjøpte i mai 2010 Trondheim Energi Nett AS, med 95 000 nettkunder. Høsten 2010 ble kundeservice samlokalisert ved hovedkontoret i Trondheim, både for nett, strøm og bredbånd. Her har vi bodd under samme tak, men vi har organisatorisk tilhørt tre ulike AS; TrønderEnergi Nett, TrønderEnergi Marked og Loqal.

Etter en omfattende fusjons- og målprosess i TrønderEnergi Nett AS besluttet styret i januar 2012 å ha felles kundeservice med konsernet.

Vår første prioritet er samarbeid mellom nett og strøm slik at kunden kan bli behandlet på første kontaktpunkt.

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) stiller strenge krav til nettselskapene om nøytral opptreden overfor strømleverandører, og konsern med intern strømleverandør er underlagt enda strengere krav. Kravene er kort sagt at du skal ikke gi noen strømleverandører fordeler, og heller ingen ulemper. For kunden merkes disse kravene best på følgende måte: • Både strømleverandør og nett leverandør har sin logo på fakturaen.

• Eget telefonnummer til nettselskapet.

• Egen internettside til nettselskapet med egen pålogging til Din Side.

Våre kontaktopplysninger blir dermed som illustrert:

I prosjektet for felles kundesenter har vi hatt en gjennomgang av våre dialoger med kunden. Vi har laget dialogeksempler som overholder nøytral opptreden, og alle i kundesenteret har trent på disse.

Vi er heldige i TrønderEnergi som har mange kompetente kundebehandlere med stort engasjement, og ønske om å gjøre en god jobb for kunden. Det er derfor naturlig med høy grad av medvirkning i utforming av kundedialoger, standardisering av arbeidsprosesser og utforming av vår felles nye arbeidsplass. Vi har hatt allmøter hver tredje uke og presentert målbilde, operasjonsmodell, rolledelinger, organisering, fagteam og virksomhetsoverdragelse ble klart.

Vi har i tillegg hatt månedlige møter

KUNDESENTRENE I ENDRING

med fellestillitsmannsutvalget for å holde de orientert om prosessen.

Vi har hatt to ettermiddagssamlinger hvor vi har spist middag og fått en innledning fra selskapsdirektørene i det ene og konsernsjefen i det andre.

Før den første ettermiddagssamlingen hang vi opp to konvolutter som vi oppfordret ansatte til å putte lapper i.

Den ene var «min største bekymring med felles kundesenter» og den andre var «min største glede med felles kundesenter». Alle bekymringene og gledene ble deretter besvart på den første samlingen. Den bekymringen som flest delte var «Kommer åpningstidene til å endre seg?», og her svarte vi nei. Vår trafikkstatistikk viser at det er svært få kunder som ringer etter kl 16, så vi ser ikke behov for økt åpningstid. I tillegg er det viktig for oss at kundene får hjelp når det passer dem, så vi holder på å utvikle en ny ”Din Side” som skal lanseres på senhøsten. «Vi gleder oss til større samhold og positive medarbeidere!» var den gleden som flest delte. Med andre ord et kjempegodt utgangspunkt for et sammenslåingsprosjekt. Videre i denne første samlingen laget vi et drømmebilde for hvordan god kundeservice ser ut for kunden, oppdragsgiverne og oss som ansatte. Vi var ganske tydelige og konkrete på de to første, men litt mer ulne på hvordan et godt kundeservice ser ut for oss som ansatte. Det dukket imidlertid opp et uttrykk «Den beste arbeidsplassen», som vi gikk videre med.

Vi har tro på en modell hvor «Den beste kundeservice» bygger på et grunnlag av «Den beste arbeidsplassen», så dette jobbet vi med i den neste

ettermiddagssamlingen. Vi fikk hjelp av en ekstern fasilitator som satte oss mentalt til 21. desember 2012 og «nå er vi her, vi har fått den beste arbeidsplassen!». Hva gjorde vi for å komme hit? Vi jobbet i fem grupper (hvorav én var ledergruppa), og vi kom fram til veldig mye bra! Oppsummert havner ansatte sine innspill i «sosialt», «holdninger» og «kompetanse», mens ledergruppa hadde «holdninger», «ledelse» og «kompetanse». Dette vil vi nå jobbe videre med i ulike former og fasonger. Det eneste alle gruppene hadde felles var «vi ga konstruktive tilbakemeldinger», men hva er egentlig det? Spørsmålet ble tema i en bacheloroppgave på BI «Hvordan skaper våre tilbakemeldinger varige endringer?», hvor kundesenteret har deltatt i en kvantitativ undersøkelse.

Styringsgruppa for prosjektet med konsernsjef, nettdirektør og markedsdirektør valgte AS som organisasjonsform for kundesenteret. Dermed ble TrønderEnergi Service AS etablert 23. april. Etter interne utlysninger er Charlotte Wulff tilsatt som daglig leder for selskapet, og Roald Jørgensen som leder for kundeservice. Ansatte kommer fra TrønderEnergi Nett og TrønderEnergi Marked gjennom en virksomhetsoverdragelse pr 1. juli.

For kunden vil sammenslåingen i første omgang merkes ved en mer helhetlig kundebehandling. Full effekt får vi når alle kunder er slått sammen i samme kundeinformasjonssystem ved utgangen av 2012.

Vi gleder oss til større samhold og positive medarbeidere, og vi gleder oss til å gi kundene enda bedre service!

21

Fakta om prosjektet: Styringsgruppe: Ståle Gjersvold (konsernsjef) Knut Ivar Nyhaug (TrønderEnergi Nett) og Cathrine Tronstad (TrønderEnergi Marked).

Prosjektleder: Henrik Mathisen, PA Consulting.

Prosjekteiere: Ragnhild G. Åsrønning (TrønderEnergi Nett) og Charlotte Wulff, (TrønderEnergi Marked).

Prosjektgruppe: Roald Jørgensen, Siri Røst og Charlotte Wulff (TrønderEnergi Marked) Johanne K. Hansen, Karin Skogan Holm og Ragnhild Åsrønning (TrønderEnergi Nett).

Innleid ressurs i samling to: Ketil Olsen, Volo AS.

22

VINDMÅLING

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: KJELL DAHLE OG MAGNUS UGLEMSMO

Vindmålinger i gang i nye prosjekter KLÆBU/SELBU: For å kunne fastslå korrekt vindstyrke over tid i et potensielt utbyggingsområde for vindkraft, er det nødvendig med vindmålinger. Nå måles det vind i de nye innenlandsprosjektene Brungfjellet og Stokkfjellet.

I forbindelse med elsertifikatordningen og TrønderEnergis målbilde for 2020, har det blitt hastverk for å kartlegge prosjekter best mulig. Etter mye fram og tilbake fikk TrønderEnergi anledning til å sette opp en vindmålemast både på Brungfjellet mellom Melhus og Klæbu, og på Stokkfjellet i Selbu. Lyspunktet har spurt prosjektlederen for prosjektet i Brungfjellet, om vindmålingene.

- Hvor lenge må de stå før vi kan konkludere?

-En vindmålemast bør stå i cirka ett års tid før vi kan konkludere noe ved-

rørende vindressursene. Det vil si finne ut om prosjektet er godt nok for at vi ønsker å konsesjonssøke det. Spesielt er det viktig å måle vinden om vinteren, når vindforholdene er best. Før vi detaljprosjekterer vindkraftverket bør vi gjøre ytterligere vindmålinger, og det er spesielt viktig å måle vinden i navhøyde samt å måle vinden i flere punkter innenfor vindkraftområdet. Det er kun vindmålingene som kan gi oss svar på hvor gode vindforholdene er. Data fra vindmålemasten blir lagt inn i modeller hvor historiske vinddata er lagt til grunn, slik at man finner en middelvind for området, sier Ingrid Vik.

- Hva koster det å måle vind?

-Det varierer. På Brungfjellet og Stokkfjellet koster det cirka 1,3 millioner kroner per mast, hvor to års målinger er inkludert, samt alt av service og vedlikehold. Men her har vi en opp–varmet sensor på begge mastene på grunn av mye snø og is. Dette koster ekstra, og er ikke nødvendig for eksempel i Sarepta-prosjektene.

- Hvem bistår oss faglig og praktisk?

- Kjeller Vindteknikk har bistått oss tidligere, og bistår oss også på Stokkfjellet og Brungfjellet, men for Sareptaprosjektene er Cowi valgt som leverandør, avslutter Ingrid Vik.

VINDMÅLING

23

24

PENDLER

* Rolf Michelsen, direktør for struktur i TrønderEnergi, er ”utleid” til NTNU, Institutt for elkraftteknikk.

Han er både prosjektleder for et nytt etterutdanningstilbud rundt smartgrid-teknologi og koordinator for forskningsprosjektet ”Fremtidens driftssentraler”. * Morten Skoglund, vassdragsteknisk ansvarlig hos TrønderEnergi Kraft, har gått inn i en 20 % stilling ved Institutt for vann- og miljøteknikk, blant annet som veileder for masterstudenter. * Slik styrkes de faglige koblingene mellom TrønderEnergi og NTNU/SINTEF-miljøet på Gløshaugen.

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL OG MORTEN SKOGLUND

Pendler mellom TrønderEnergi og – Mitt NTNU-engasjement har ”spist på seg” etter oppstarten i februar, forteller Rolf Michelsen: Etter hvert vil det ta opp mot 90 % av min arbeidstid.

– Hva jobber du med?

– Institutt for elkraftteknikk skal til høsten etablere et etterutdanningstilbud knyttet til fremtidens smartgridteknologi, som åpner nye, raffinerte muligheter for toveis utnyttelse av nettet. En rekke doktorgradsstipendiater driver forskning på dette området, og det skal utvikles et nytt fagtilbud, både innenfor det ordinære studiet ved NTNU, og som kurs for fagfolk i bransjen. Jeg er prosjektleder for etterutdanningskurset, som skal gi 7,5 studiepoeng – gjennom to konsentrerte ukessamlinger i oktober/november, og en prosjektoppgave relatert til egen bedrift, etterfulgt av eksamen i begynnelsen av desember.

Vi ser for oss 25 deltagere totalt, fra energiselskaper over hele landet. Interessen i bransjen er stor, så jeg tror det blir behov for årlige kurs.

Driftssentraler Ved siden av dette er jeg koordinator for forskningsprosjektet ”Framtidens driftssentraler”. Det startet i 2011, og skal gå over fem år. Målet er å optimalisere nettdriften ved hjelp av smartteknologi. Her handler det mye om IKT og data – og utfordringen blir å finne ut hvilke hjelpemidler som kan utnyttes i praktisk nettdrift og produksjon. Her representerer jeg bransjen og den praktiske tilnærmingen. Den tverrfaglige forskningsgruppen har 12 deltagere, deriblant to doktorgradsstudenter og tre postdok-studenter.

Flere av dem er utenlandske. Samarbeidet med disse dyktige folkene er interessant og åpner nye perspektiver.

Vannkraftsenter?

Nylig ble jeg også forespurt om å delta i etableringen av et vannkraftsenter i Trondheim. Dette er temmelig ferskt – tanken er et senter tilknyttet NTNU/ SINTEF. En del bransjefolk er også engasjert, og det er dannet en forberedende utredningsgruppe. Man ser for seg et tverrfaglig senter der det

fokuseres på både rehabilitering og nybygging av anlegg; en møteplass for fagfolk innen bygg, maskin og elektro.

– Du trives i Gløshaugen-miljøet?

– Ja, og pendlertilværelsen blir jo enda greiere til høsten. Når TrønderEnergi flytter inn på Lerkendal, kan jeg både gå til jobben – og gå mellom de to jobbene.

Rolf Michelsen er tilbake på gamle tomter, ved Institutt for elkraftteknikk, hvor han tok diplomen i 1975. Etter et par år som vitass. ved NTNU, jobbet han 8 år ved Trondheim Everk, seks år i Samkjøringen, ett år i Statnett, før han i 1993 ble ansatt i TrønderEnergi, først som markedssjef, senere 13 år som direktør for nettselskapet.

PENDLER

Masterstudent Samuel Vingerhagen i våt flomtunnel på dam Innerdalen.

Masterstudenter på våt ekskursjon ved dam Vasslivatn i Hemne. F.v. Maren Boon Mundal, Kristine Lilleeng Wallø, Carl Martin Rendum Klæth og Jon Magnus Amundsen.

forskningsmiljøet på Gløshaugen Ny glød på instituttet – Jeg har gått inn i en deltidsjobb (20%) som førsteamanuensis 2 ved Institutt for vann- og miljøteknikk, forteller Morten Skoglund: -Kontrakten gjelder for fem år, og jeg gjør det fordi det er morsomt og lærerikt å jobbe med studenter på masternivå. Dessuten har instituttet fått en ny faglig glød etter en downperiode på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet.

Morten Skoglund: -Ledelsen i TrønderEnergi ser positivt på kontakten med NTNU. Jeg jobber fulltid i TrønderEnergi, pluss 20 % ved NTNU. Det går greit. Arbeidet med studentene er veldig givende.

Det skyldes ikke minst et sterkt engasjement fra bransjens side; Energi Norge, og dermed TrønderEnergi, har bidratt med atskillige millioner, blant annet til opprusting av instituttets laboratorium (Vassdragslaboratoriet). Rundt århundreskiftet var man nede i 2-4 uteksaminerte mastergradsstudenter årlig, og det blir litt i minste laget når det trengs ca. 25 nye vannkraftingeniører pr. år. Nå i juni skal et trettitalls studenter forsvare sine masteroppgaver. Det er gledelig. Kraft– bransjen trenger virkelig disse folkene.

På gamle tomter Morten Skoglund fra TrønderEnergi har selv studert ved det samme instituttet.

Her tok han sin diplomeksamen i 1981.

Senere jobbet han blant annet i tolv år ved SINTEF/NTNUs vassdragslaboratorium. Damsikkerhet og hydraulikk er hans hovedområder – og i år er det tre masteroppgaver som går direkte på damsikkerhet.

– Vi spiller inn forslag til prosjekt- og masteroppgaver, og inviterer i sam-

arbeid med Energi Norge til forskning som har nytteverdi for bransjen. Dette er svært billig for bransjen, og gir nyttige oppgaver for NTNU. Her handler det om å dyrke fram ny kunnskap – og tenke rekruttering.

TrønderEnergi inviterer årlig studenter fra instituttet på befaring, til Lundesokna, Kraftverkene i Orkla, Driva og, nå sist, til dam Vasslivatn i Hemne.

Det var under flommen i mars/april, i et aldeles ufyselig vær. Regnet høljet ned, og flom-avledningssystemet fikk virkelig vasket seg. En kjempetur for studentene!

25

26

USMA

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL

Usma kraftverk i Selbu:

Kickoff for et stort småkraftverk Nå bygger TrønderEnergi sitt første nye vannkraftverk på over 20 år her i Norge. Usma kraftverk i Selbu blir et ”stort” småkraftverk. Installert effekt er 9,98 MW, årsproduksjonen er estimert til nærmere 40 GWh, og anlegget skal stå ferdig til prøvedrift i oktober 2013. 20. desember 2013 får vi – om alt går etter planen – den store julegaven; et ferdig igangkjørt kraftverk.

Kickoff ble foretatt 16. mai, da energidirektør Leidulv Gagnat tok det første symbolske spadestikk med gravemaskin, se bildet. Det ble, forut for dette, foretatt kontraktsigneringer med underleverandører, deriblant selbu-bedriftene Røset AS (hovedentreprise bygg) og Kyllo Maskin AS (grunnarbeider).

– Det er fint at lokale firma nådde opp i anbudskonkurransen, sier Torbjørn Aadal, prosjektleder i TrønderEnergi Kraft. Hobas Skandinavia AB har fått rørleveransen til Usma; 4,8 km GRP glassfiberrør og 600 m støpejernsrør – alle med 1,4 meter i diameter.

– Anleggsarbeidet er i gang. Hva skjer de nærmeste månedene?

– Vannressursene skal hentes fra to elver, Usma og Galåa. Vann overføres via en 1000 meter lang tunnel og en 5,4 km lang, nedgravd rørgate. Nå klargjøres traseen i 20-30 meter bredde. Skog hogges og terrenget ryddes før grave- og sprengnings-

USMA

arbeidet tar til. I tillegg oppgraderes en 10 km lang skogsbilvei fram til anleggets dam. Veien rustes for anleggstrafikk. Denne jobben ble ”holdt tilbake” i perioden 25. april 15. juni, av hensyn til reinkalving i det aktuelle området. Leveransene av rør starter 20. juni.

Selve kraftstasjonsbygget blir lokalisert i nærheten av Flora ved Usmas samløp med Nea. I slutten av mai startet graving av tomt og opparbeidelse av riggplass. Bygget blir ikke av den ruvende sorten, men glir pent inn i det lokale miljøet, nærmest som en landbruksbygning. Kraftstasjonen får en elektromekanisk utrustning levert av Rainpower AS. I utvelgelsen og kvalitetssikringen av dette innkjøpet har

vi hatt stor nytte av ressurser fra avdeling produksjon. Det ferdige kraftverket kommer til å være ubemannet.

Det skal overvåkes og fjernstyres fra driftssentralen på Berkåk. Men det kan bli aktuelt å inngå avtale med lokalt driftspersonell for daglig tilsyn.

Prosjektet vil ha høyt fokus på HMS. Dette gjelder ikke bare for entreprenørene som jobber med prosjektet, men også interne ressurser og besøkende som må ha påbudt verneutstyr.

Usma Kraft AS • Bernhard Kvaal er daglig leder i selskapet.

• TrønderEnergi Kraft (TEK) står for bygging og prosjektgjennomføring, med Rolf Sterten som stedlig byggleder, og Torbjørn Aadal som prosjektleder.

• TEK eier 80 % av aksjene, mens falleierne til sammen eier 20 %.

Thomas Angells Stiftelser er den klart største falleieren, med 13,9 % av aksjene.

• Kostnadsramme: 155 millioner kroner. Konsesjon ble gitt i 2008.

Foran fra venstre: John Tore Kyllo fra Kyllo Maskin AS, Ove Røset fra Røset AS (stående), Ola Kulseth fra Thomas Angells Stiftelser.

Bak fra venstre: Rolf Sterten, byggeleder TEK, Torbjørn Aadal prosjektleder TEK og energidirektør Leidulv Gagnat TEK.

27

28

MALVIK EVERKS HISTORIE

Malvik så lyset i 1885 TEKST: KJELL DAHLE I BILDER UTLÅNT AV HISTORIELAGET HOMMELVIKS VENNER

MALVIK: Malvik fikk sin første kraftstasjon ved Halstad spinneri i Hommelvik allerede i 1885. Dette var lenge før Malvik Everk ble stiftet, men som ellers i bygde-Norge begynte det oftest med små private anlegg. Nå peker alt i retning av at Malviks elektrisitetshistorie blir en del av TrønderEnergis.

Her bukseres en transformator inn til Hommelvik, under stor publikumsinteresse.

MALVIK EVERKS HISTORIE

Under forutsetning av at de øvrige eierkommunene ikke utøver forkjøpsretten, er Malvik Everk en del av TrønderEnergifamilien fra 1. september 2012. Lyspunktet vil i dette og neste nummer belyse historien til Malvik Everk. I denne utgaven går vi fra den spede starten til begynnelsen av 1970-årene. Hovedkilden er Malvik Bygdebok IV, samt Historielaget Hommelviks Venner.

Tidlig industristed Hommelvik har lange tradisjoner som industristed. Andelen yrkesaktive hommelvikinger i industrien i 1875 var over 25 prosent. Dette var 4-5 ganger høyere enn i landet som helhet på den tid. Omkring 1890 var andelen enda høyere. Før Meråkerbanen ble bygd var området ved Halstadelva sentrum i bygda. Her fantes flere typer industriell virksomhet som spinneri, sagbruk, møller, stampehus og eddikkokeri. Her var også handel og krovirksomhet. ”Halstadelvens Bomuldsspinderi”, senere ”Hommelvikens Spinderi” var i drift fra 1845/50 til slutten av 1880-årene. De hadde på det meste rundt 50 ufaglærte ansatte, de fleste kvinner og barn. Bomullen kom med båt fra utlandet, ble bearbeidet gjennom flere prosesser og noe brukt til veving av bomullstøy ved anlegget. ”Hommelviken Møllebruk” fra 1850-årene, bestod av to møller.

Eddikkokeriet fikk ord på seg å være den tids nyhetsbyrå hvor nyheter ble

utvekslet og rykter spredt. Produktene ble transportert og eksportert videre fra brygga og kaianlegget ved sjøen. Ved elva ble det også bygd et kraftverk i 1885 som produserte elektrisk kraft og leverte strøm blant annet til kaiene i Sollia, og også til private bolighus på Mojalet.

Kommunalt etter hvert Kraftverket ble senere oppgradert og flyttet ned til det som i dag er Malvikveien, fylkesvei 950.

Meraker Brug hadde et lite kraftanlegg i Mostadmark for lys til sine kontorer og sitt eget gårdsbruk. Dette var et likestrømsanlegg på 27 kilowatt som ble satt i drift i 1900 og opphørte i 1923 med den kommunale elektrisifiseringen av Mostadmark. Det fantes også små verk som Torpaune Mølle på 9 kilowatt og et annet privat verk på Stav vestre med et gårdsanlegg på 3 kilowatt.

Det første kommunale engasjementet i elektrisitetsforsyningen i Malvik kom i 1913, da det forelå tilbud om kjøp av Torpaune Møllebruk med tilhørende vannrettigheter.

Senere kom det interessenter utenfor kommunen som ønsket å utnytte vannkraft i kommunen, eller herredet som det da het. I 1916 søkte ingeniør O. M. Ranheim om konsesjon for utbygging av Herjufallet. Kommunen avslo med den enkle begrunnelse at kommunen syslet med planer om utbygging i egen regi.

Kraftverket på ærverdige Karlslyst Gård.

Utvendig og innvendig.

29

30

MALVIK EVERKS HISTORIE

Utredet kraftbehov Herredsstyret vedtok sommeren 1917 å gå til ervervelse av fallrettighetene av Homla, men dette kokte etter hvert bort.

Fem friske karer i everket i Malvik i gamle dager.

Kommunen fulgte opp 15. juli 1919 da det ble nedsatt en komite for å utrede kommunens framtidige kraftbehov. Komiteen kom til at det framtidige behovet ville bli 562 kilowatt, og kommunen anbefalte fylket om å bygge ut nettet i Malvik kommune.

Kraften skulle med tid og stunder komme fra Strinda kommune, og Fjæremsfossen kommunale kraftselskap. Der skulle Malvik få 300 kilowatt til en pris av 180 kroner per kilowatt per år.

I mars 1920 var det terrengbefaring fra Være til Hommelvik, og anleggsarbeidet kom i gang sommeren 1920 med stolpereising og linjestrekk. I slutten av august sommeren etter sto linja ferdig med transformatorer på plass. Den 8. september 1921 ble linja spenningssatt fra Være til Midtsand. Transformatoren på Bjørnstad ble den første som fordelte strøm til lokale hjem. Dagen etter gikk strømmen til Hommelvik.

Fra Selbu Det nystartede everket fikk mange oppgaver i tillegg til daglig drift. Fremdeles

var det mange områder det skulle bygges ut i. Mostadmark kom tidlig. Linja til Forbord sto ferdig i 1922, men økonomiske utfordringer gjorde at for eksempel Rolstad-Bonaune og Venna-Jøssås ikke fikk strøm før henholdsvis i 1949 og 1952.

Abonnentene var få og verkets inntekter deretter. Utfordringene førte til at Malvik spurte om billigere strøm fra Selbu.

Leveransen fra Selbu Kommunale Elektrisitetsverk tok til 1. mars 1925.

Trafo brant For å få økt strømsalget ble det foretatt mange endringer i tariffene. Sommerstrøm til husholdningsbruk ble tilbudt med lav fortjeneste, og strøm til teknisk bruk levert billig til bestemte tider i døgnet. Det var den tids AMS-system.

Utfordringene skulle ikke gi seg.

Allerede i 1928-29 var stolpene så råtne at de måtte skiftes ut, da til impregnerte stolper. Og i august 1932 brant transformatorstasjonen på Brubakken opp, noe som medførte at hele kommunen var uten kraft i tre uker!

Nedskriving av gjeld Til sist ble det som i mange andre kommuner på den tida, nødvendig med gjeldsmegling og nedskriving av 50 prosent av eksisterende lån.

Okkupasjonen 1940-45 førte til betydelig slitasje på ledningsnettet, men utbyggingen stanset ikke før alle hadde fått strøm.

Etter utbygginga av Venna-Jøssåslinja i 1952, var det fire gjenværende husstander uten strøm.

De siste fikk strømmen i 1962.

I 1921 var driftsbudsjettet til Malvik Kommunale Elektrisitetsverk på nærmere 60 000 kroner, 50 år senere hadde det steget til 2 751 000 kroner.

Forbruket i 1970 var 36,8 millioner kilowattimer, som var 45 ganger så mye som i det første driftsåret.

UTLAND TIL TEI

31

I framtiden skal TrønderEnergi sin utenlandssatsing legges til investeringsselskapet TEI. Dette for at morselskapet skal konsentrere seg i størst mulig grad om kjernevirksomheten hjemme.

TEKST OG FOTO: ANNE-LISE AAKERVIK

Veien mot utlandet TrønderEnergi Invest ble etablert i 2007 som et heleid datterselskap av energiselskapet TrønderEnergi. – Vi ønsker gjennom våre investeringer og aktivt eierskap å bidra til industriell verdiskaping i nordiske selskaper innen fornybar energi, sier daglig leder Tommy Olsen. – Vårt fokusområde omfatter leverandørindustri til vannkraft, vindkraft, solenergi, bioenergi, tidevannskraft, bølgekraft og energiøkonomisering. Hovedoppgaven er å søke etter nye industriaktiviteter for konsernet gjennom å investere i lovende selskaper innen fornybar energi. Nå skal de seks medarbeiderne også ivareta de investeringer som konsernet har gjort i utlandet.

Føringer Det var på slutten av fjoråret at konsernsjef Ståle Gjersvold varslet en justering av utenlandssatsingen.

– Det ble gitt to føringer, sier Tommy Olsen. For det første skal fremtidige utenlandssatsinger legges til investeringsselskapet hvor vi har spesialisert oss på å følge opp eierskapet i de selskaper vi har eierandeler i.

Justeringene kommer som et resultat av at konsernet ønsker å konsentrere seg mer om kjerneaktiviteten her hjemme. – Det betyr at vi må finne gode måter å håndtere utenlands-

satsingen på i framtida, blant annet ved å samarbeide med andre aktører som er sterke på vannkraft utenlands, og som kan gå inn i prosjekter sammen med oss. Dette er noe vi allerede har gjort blant annet i Uganda, sier Olsen.

– Der delte vi risikoen med Norfund.

Vi har også et felles selskap for investeringer i Sør-Amerika og Afrika sammen med BKK, Statkraft og Norfund.

Bevarer kunnskap Utenlandssatsingen til TrønderEnergi startet i 2006-2007. Det hadde i en lang periode vært lite vannkraftutbygging i Norge. – For å bevare kunnskap og miljøet bestemte vi oss for å se etter gode prosjekter i utlandet. På den tiden hadde TrønderEnergi betydelig kapital til å investere i nye prosjekter.

Dette var bakgrunnen for at TE gjennom selskapet TronderPower Ltd bygde vannkraftverk i Uganda, i samarbeid med Norfund og UD. – Mens vi sto for den industrielle fagkompetansen hadde de kompetanse om regionen, og dette har vært utgangspunktet for et meget godt samarbeid.

Mer på hjemmebane I løpet av de siste to årene har forutsetningen endret seg. Vi har mange prosjekter på trappene her hjemme.

Tommy Olsen er daglig leder i TrønderEnergi Invest.

Både innen kraftnett, vind- og vannkraft. Men vi skal samtidig ta vare på det vi har vært med på å bygge opp i Uganda og sørge for at det går bra.

Retningslinjene fremover er at vi ikke skal finansiere opp store utbygginger i utlandet alene. Vi må finne partnere som kan dele risikoen og eie selskapet sammen. På den måten kan vi bygge videre på den gode kompetansen vi har opparbeidet i utenlandssatsingen, og få en eksponering som er bedre tilpasset dagens situasjon for konsernet.

–Dette har vi nå begynt å forberede oss på, sier Olsen. For oss betyr utenlandssatsingen noe nytt, men vi skal fortsatt gjøre det vi er gode på; nemlig utøve eierskapet i selskaper som vi eier på vegne av konsernet.

32

NY OMDØMMEUNDERSØKELSE

Det er først når andre opplever deg positivt og får trygghet for at det du gjør er det samme som det du sier, at du kan håpe på å få et positivt omdømme. Flere og flere omtaler TrønderEnergi positivt og som min kraftleverandør.

TEKST: CATHRINE TRONSTAD

Omdømmebygging gir resultater: TrønderEnergi sitt omdømme fortsetter den positive utviklingen og har styrket seg fra 53 poeng i 2009 til 59 poeng i årets måling. Sammenlignet med kraftbransjen (46 poeng) ligger omdømmeskåren for TrønderEnergi betydelig høyere. Dette er meget positivt og viser at de senere års aktiviteter har vært en viktig del av selskapets omdømmearbeid.

Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge kjennskap og kunnskap om TrønderEnergi og de viktigste konkurrentene. Identifisere hvilke holdninger målgruppen har til selskapet, samt fastslå hvilken profil selskapet fremstår med. Siden dette er den fjerde målingen som gjennomføres er det også et mål å se utvikling over tid, fra 2009 og fram til i dag.

Det er færre som oppfatter TrønderEnergi som et satt og forsiktig selskap som kun driver innen kraftproduksjon.

Mye tyder på at selskapets markedsinnsats de siste årene har tydeliggjort hva TrønderEnergi representerer og satt selskapet på kartet. Det er fort-

satt ulike holdninger til TrønderEnergi avhengig av hvor folk bor. Sterkest står selskapet i Sør-Trøndelag, mens den mest interessante og største holdningsendringen er blant befolkningen i Trondheim.

Resultatene bærer allikevel preg av at det ikke har vært like stort reklametrykk i målområdet det siste året. Vi så et tydelig løft i kjennskap, kunnskap, holdninger og profil i de første målin-

gene. Det siste året har resultatene flatet ut, mens på noen områder er selskapet omtrent tilbake ved utgangspunktet i 2009. Dette viser at det krever høyt og jevnt trykk for å opprettholde befolkningens kunnskap og interesse om selskapet, spesielt i en tid der flere selskap er aktive med å ta posisjon i samme område.

Sammenlignet med kraftbransjen totalt sett har TrønderEnergi hele tiden

Utvikling av omdømmeindeksen for TrønderEnergi fra 2009 til 2012 i forhold til bransjen forøvrig.

NY OMDØMMEUNDERSØKELSE

Møt min kraftleverandør hatt et sterkere omdømme. Da vi startet målingene i 2009 var det ikke mer enn to poeng som skilte TrønderEnergi fra bransjen. I dag ligger TrønderEnergi 13 poeng høyere.

Hva er det du først og fremst tenker på når du hører navnet TrønderEnergi?

Befolkningen får i økende grad en positiv holdning til TrønderEnergi.

Andelen som forbinder selskapet med positive assosiasjoner øker fra 25 % i 2009 til 37 % i årets måling.

Det er flere i Sør-Trøndelag (42 %) enn i Trondheim (33 %) som velger å beskrive selskapet med positive ord.

Det samme gjelder den yngste aldersgruppen (46 %).

Egne kunder har naturlig nok et mer positivt inntrykk av selskapet (44 % positive assosiasjoner) enn andre selskapers kunder.

Den største holdningsendringen finner vi knyttet til oppfattelsen av kostbar og innovativ. Det er langt færre som opplever TrønderEnergi som dyr enn det var for ett år siden.

Dette kan ha en forklaring knyttet til lavere nettleie for en stor del av utvalget. I tillegg ser vi en klar økning i oppfattelsen av at TrønderEnergi er blitt mer innovativ. Begge disse endringene er svært gledelig.

Andre områder det er verdt å kommentere er at TrønderEnergi oppleves som mindre hemmelig, satt og forsiktig.

Alt i alt er vi svært fornøyd med resultatene og det viser at vi er på rett vei.

33

34

PUBLIC 360

Konsernet TrønderEnergi oppgraderer nå sitt saks- og arkivsystem DocuLive til Public 360o.

Alle ansatte i konsernet vil få tilgang til det nye elektroniske saksbehandlings- og arkivsystemet.

TrønderEnergi blir papirløst både når det gjelder saksbehandling og styrepapirer.

TEKST: TORIL VIKEN HAUGEN I TORE WUTTUDAL

Public 360

o

Det nye saks- og arkivsystemet Public 3600 innføres om kort tid i hele TrønderEnergi-konsernet.

Onsdag den 18. april startet opplæringen for ansatte i morselskapet, som var pilot i innføringen. Pilotperioden varte fra 21. til den 30. mai. Framover følger en trinnvis innføring for alle datterselskapene i konsernet etter en utrulleringsplan, med opplæringsperiode i forkant. I tillegg kjøres det et eget underprosjekt på egen modul for møte/utvalg og papirløse møter i Public 3600; e-meeting med bruk av egen app for iPad i styremøter.

Utrulleringsplan Selskap Oppstartsdato TE 21.5.12 TEI 1.6.12 Nidit 15.6.12 TEN 3.9.12 TEM 17.9.12 Loqal 1.10.12 TEK 15.10.12 TES 1.11.12

Bakgrunn Så tidlig som i 2008 ble det utarbeidet et beslutningsgrunnlag som konkluderte med at TrønderEnergi skulle starte et endringsprosjekt innen informasjonshåndtering.

Med bakgrunn i resultatet fra endringsprosjektet og konsernets strategi for perioden 2012 – 2016; ”Etablere gode løsninger for basis IT i konsernet (samhandlingsplattform, sak/arkiv, kvalitetsstyring og kommunikasjonsløsninger.)”, ble det våren 2011 besluttet å starte et prosjekt med å oppgradere vårt eksisterende saks- og arkivsystem.

Målet med prosjektet er: • å effektivisere dokumentproduksjonen gjennom bedre rutiner og støtteverktøy • å legge til rette for bedre dokumentsamarbeid både internt og eksternt • å sikre bedriftens hukommelse og sporbarhet for arkivverdige dokumenter gjennom gode arkivrutiner og gode støtteverktøy • å ha gode rutiner for å skille ut forretningskritiske dokumenter fra annen dokumentasjon på grunnlag av forretningsverdi, historisk verdi eller påkrevd ved lov eller retningslinjer

• å etablere en sentral søketjeneste for gjenfinning av dokumenter på tvers av ulike kilder og enheter Dagens elektroniske journalsystem, DocuLive, har få og begrensede brukerlisenser uten muligheter til integrasjon med andre systemer.

Ved overgang til elektronisk arkiv med Public 3600 ønsker vi å sikre dagens arkivverdige dokumentasjon og samtidig gjøre dokumentene elektronisk tilgjengelig for alle brukere. Public 3600 er tilpasset nyere teknologi og systemet vil ivareta flere typer dokumentasjon. Systemet er integrert mot vår samhandlingsplattform SharePoint og kan også integreres med andre fagsystemet.

Innføringen gir følgende fordeler: • kontroll over e-post som går inn og ut av bedriften • oversikt over korrespondanse med kontakter • oversikt over, og hurtig gjenfinning av dokumenter • sikre juridisk/økonomisk bindende dokumenter • ivareta historien til TrønderEnergi • Fra papirarkiv til elektronisk arkiv • Papirløse møter for styrene og konsernledelsen

Prosjektleder Toril Viken Haugen.

For ansatte vil systemet medføre at: • alle skal bruke systemet til å lagre juridisk/økonomisk bindende dokumenter • all arkivverdig korrespondanse,

dokumentasjon i saksbehandling, informasjon og for historisk gjenfinning, skal legges i systemet (uansett form) • korrespondanse innad i selskap og innad i konsernet sendes elektro nisk i systemet • man mottar og besvarer inn kommende henvendelser og post • en oppretter saker, og samler sine dokumenter i saksbehandlings prosessen • dokumenter sendes på arbeidsflyt og/eller til godkjenning • her skrives saksframlegg til styrer, råd og utvalg • en enkelt kan søke opp dokumenter fra historisk database i DocuLive og dagens Public 3600 database • her lastes saksrelatert e-post for videre saksbehandling inn i systemet

Leder vil ha ansvar for at posten fordeles til den riktige saksbehandler, og vil kunne ha oversikt over all saksbehandling i egen enhet.

Prosjektet Prosjektgruppa består av representanter fra hvert datterselskap og prosjektleder fra intern serviceavdeling i TE.

Systemet Public 3600 • systemet er brukervennlig. Vi bruker MS Office-arbeidsflaten som vi er kjent med fra tidligere • systemet har funksjonalitet for elektronisk samhandling og nye arbeidsformer for å ivareta e-post, drag-and-drop-funksjonalitet fra fagsystem til Public 3600 • det er mulighet for å bygge ut systemet med fleksible løsninger for håndtering av kontrakter, styrende dokumenter, OneNote osv.

• man konfigurerer systemet framfor å programmere tilpasninger • mulighet for integrering basert på åpne standarder mot fagsystem, som f. eks. IFS og kundedatabaser • sikker håndtering av dokumenter etter sikkerhetsloven og offentleg lova, og NOARK 5

Representantene fra de ulike datterselskaper, som også er ansvarlig for oppfølging og implementering i eget datterselskap er: Cathrine Berger Steen og Arne Ivar Østerås (TrønderEnergi Kraft) Gunn Lisbeth Hansen og Noralf Osen (TrønderEnergi Nett) Helge Schrøder (TrønderEnergi Invest) Hilde Brandtzæg (TrønderEnergi Marked/TrønderEnergi Service) Rune Nordskag (Nidit) I tillegg er det satt ned en egen fagressursgruppe som jobber tett med prosjektleder.

36

OPPKJØP MALVIK

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

Malvik Everk inn i TrønderEnergi-familien MALVIK: Et enstemmig kommunestyre i Malvik besluttet mandag 4. juni 2012 å selge Malvik Everk til TrønderEnergi. Dermed er det bare de øvrige 21 eierkommunene som kan forhindre salget, da disse må avstå fra sin forkjøpsrett til aksjene.

Betydelige deler av Malvik Everk vil i en overgangsperiode bli drevet videre som et selvstendig selskap under morselskapet TrønderEnergi AS. I løpet av denne overgangsperioden vil nettleien i Malvik bli harmonisert med den nettleien som TrønderEnergi har i sitt nettområde. TrønderEnergis nettleie er blant landets laveste.

Samtlige ansatte i Malvik Everk blir med over til TrønderEnergi.

-For oss var det viktig at vi fikk tilfredsstillende løsninger for de ansatte, og at vi over tid får nettleia ned.

Samtidig er det godt for oss å øke vår eierandel i TrønderEnergi, det bidrar til å sikre våre verdier, sa Malviks ordfø-

rer Terje Bremnes Granmo under signeringsmøtet fredag 1. juni.

Vederlaget for 100 % av aksjene i Malvik Everk er 40 millioner kroner, hvorav Malvik kommune får aksjer i TrønderEnergi for 32 millioner kroner.

Dette øker kommunens eierandel i TrønderEnergi med 0,57 prosent til 3,28 prosent. Utbyttet til eierkommunene for 2011 var 163,2 millioner kroner.

-Vi gleder oss til få de ansatte i Malvik Everk på laget, og er overbevist om at denne avtalen er god for begge parter. Ut over dette vil befolkningen og næringslivet i Malvik kommune komme bedre ut, sa konsernsjef Ståle Gjersvold under signeringsmøtet.

Fornøyde aktører Konsernsjef Ståle Gjersvold berømmer finansdirektør Olav Sem Austmo og hans team som har ledet forhandlingene for TrønderEnergi. -De har gjort en kjempejobb, slår han fast.

Under signeringsmøtet var ordfører Terje Bremnes Granmo og Malvik Everks styreleder Tormod Larsen svært glade for utfallet.

-Det har vært en lang og lærerik prosess, der vi har fått på plass de tingene som var viktige for oss.

Forholdet til de ansatte, til oss som eiere, Malvik Fibernett og Hommelvik Sjøside, sa ordfører Terje Bremnes Granmo.

Malvik Fibernett går nå til NTE, mens

OPPKJØP MALVIK

et nystiftet varmeverkselskap for det nye utbyggingskomplekset Hommelvik Sjøside får et eierskap med Malvik kommune, TrønderEnergi og Hommelvik Sjøside.

-For oss er det en glede at det ble TrønderEnergi, der vi er eiere fra før.

Vi har vært bekymret for at verdiene i everket ville svinne hen om vi ikke fikk til noen ny løsning, sa Granmo.

Også de ansattes representant i Malvik Everk, Ragnar Breivik, var fornøyd. -Vi er glad for at det ble TrønderEnergi. Dere skal ha skryt for at dere er flinke til å ta vare på de ansatte, sa Breivik.

-Selvsagt er det viktig at de ansatte er med på dette. Det som er viktig er at alle er fornøyd. Vi er fornøyd med at vi

har fått på plass en avtale og vi er fornøyd med prosessen, sa konsernsjef Ståle Gjersvold.

Integrasjonsprosess TrønderEnergis forhandlingsleder, finansdirektør Olav Sem Austmo, svarer på aktuelle spørsmål i Malvik-saken.

-Hva er gangen videre før endelig overtakelse?

-Da vil en rekke formalia ordnes og så blir det overtakelse av- og betaling for aksjene i slutten av august.

-Kan vi si noe om forhandlingsforløpet? Hvorfor tok det så lang tid?

-Det er mye som skal på plass i en slik avtale. Det er mange hensyn å ta, herunder gode løsninger for de ansatte.

37

Dette har tatt tid og begge parter har vektlagt gode prosesser foran å stresse tidsfaktoren.

-Hvordan blir de ansatte i Malvik Everk fordelt i TrønderEnergis organisasjon?

-I TE har vi egne selskaper for hvert av virksomhetsområdene i Malvik Everk.

Nettvirksomheten går til TrønderEnergi Nett, installasjon til TrønderElektro og kraftsalg/kundesenter til TrønderEnergi Marked.

-Har alle de ansatte i Malvik Everk godtatt løsningene som er valgt?

-Ja vi opplever at vi har en samlet organisasjon i Malvik Everk som står bak avtalen. Dette har også vært viktig for TrønderEnergi. forts. neste side

Bak fv: De ansattes representant Ragnar Breivik, finansdirektør Olav Sem Austmo, styreleder i Malvik Everk, Tormod Larsen og daglig leder i Malvik Everk, Rolf Hilstad. Foran: Konsernsjef Ståle Gjersvold og Malviks ordfører Terje Bremnes Granmo.

38

GLIMT FRA ...

forts. fra foregående side ...

-I hvilket navn skal everket drives i omstillingsperioden?

-VI har ikke tatt stilling til noe navnebytte.

-Hvor lang blir denne omstillingsperioden?

-Etter planen vil vi være ferdige med samordningsprosessene en gang i løpet av 2013. Vi kan ikke si noe mer eksakt før vi har kommet i gang med integrasjonsarbeidet.

-Er det tatt stilling til hva som skal skje med eiendomsmassen på Sveberg etter omstillingsperioden?

-Dette vil også bli vurdert i forbindelse med integreringsarbeidet.

-Hvor lang tid tar det før nettleia er harmonisert?

-Fra det tidspunktet nettvirksomheten i Malvik Everk er fusjonert med TEN vil nettleia bli harmonisert, avslutter finansdirektør Olav Sem Austmo.

Integrasjonsprosessen skal ledes av Målfrid Rustad når hun kommer tilbake fra ett års permisjon.

I påvente av Målfrid Rustad vil Trine Nicolaisen holde kontroll med framdriften av prosessen.

Ren Input Under TrønderEnergis faste interne informasjonsmøter (Ren Input), holdt investeringsdirektør Tommy Olsen foredrag om TrønderEnergi Invest, og de prosjekter de jobber med.

Sikkerhetskurs for anleggsbransjen

Forleden arrangerte TrønderEnergi fire kurs for anleggsbransjen, der målgruppen var de som arbeidet nær kraftlinjer og kabler. Kursene som ble arrangert i Åfjord, Melhus, Grønøra og Frøya samlet til sammen rundt 100

deltakere. Formål var å forebygge ulykker og unngå skader på personer og utstyr. Alle som skal grave for TrønderEnergi Nett må årlig gjennomføre kurset. Det var gode tilbakemeldinger fra de som deltok på kurset.

Prosjektleder for kurset var Rolf Andresen (over t.h.), sammen med Svein Skjevik (over t.v.), samt Arne Chr. Johansen, Kjell Amundsen, med ekstern bistand fra Trainor. Bildet til venstre er fra kurset på Grønøra.

GLIMT FRA ...

39

Solnedgang Valsneset

En solnedgang på Valsneset en vakker mandagskveld i juni. Foto: Kjell Dahle

Vi gratulerer …

Nyansatte i TE Thomas Meek Solvold Ansatt som kunderådgiver i Loqal fra 1.12.11.

Ivar Sindre Vattengård Ansatt som økonomikonsulent i Loqal fra 1.1.12.

Kari Bangsund Nordahl Ansatt som kundekonsulent i TrønderEnergi Marked fra 5.3.12.

Jan Morten Bonde Ansatt som konsulent prosjektoppfølging i Loqal fra 1.5.12.

Randi Gjervan fylte 60 år 27. april og ble feiret i kundesenteret med gavekort, blomster, kake og beskjed om at hun får AFP-pakken på linje med de andre i kundesenteret.

Ørjan Hansen Ansatt som prosjektingeniør, bygg og anlegg i TrønderEnergi Kraft fra 1.5.12.

B

Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no

Miljømerket trykksak fra Trykkpartner Lade AS

Nasjonalt sertifikat nr. 1638

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim