Grenda mi

GRENDA MI Miniportretter av grender i øyregionen 2014

– Æ E ØYVÆRING, Æ ... og det kan du si med stolthet!

Lokalavisa Hitra•Frøya fyller 40 år i 2014... vi er heldige som lager lokalavis i øyregionen.

Her skjer det mye og det er stor aktivitet på mange måter. Øyregionen er en av Norges mest spennende områder innenfor næringsutvikling og bo- og levemuligheter sett fra vårt eget og mange andres ståsted.

Blant annet har Telemarksforsking kåret Hitra og Frøya til Norges mest suksessrike distriktskommuner ut fra ulike kriterer.

Naturgitte forhold har gitt oss muligheter til å skape et vekstkraftig senter spesielt innenfor havbruk, men også reiseliv og handel. Øyværingen, bedrifter, grûndere, myndigheter, lag og organisasjoner har skapt et sprudlende lokalsamfunn hvor folk flytter til.

“STOLT ØYVÆRING” skal være med å skape et positivt omdømme for Frøya og Hitra med tanke på vår identitet, skaperkraft og muligheter i øyriket.

Vi skal fremme øyfolkets stolhetsfølelse, øke trivsel og synligjøre hvorfor vi mener det er best å bo på Frøya og Hitra av alle plasser i verden.

Med glimt i øyet og de gode historiene skal vi formidle budskapet.

Vi er stolte av å bo her og det skal vi fortelle!

... stolt øyværing i 40 år

MINI-PORTRETTER AV HITRA OG FRØYA ANNO 2014

• Journalist Rune Eian (t.v.) og webutvikler Andreas Sivertsen.

Gjennom sommeren og høsten har lokalavisas Rune Eian fartet rundt i øyregionen med tanke på å lage mini-portretter av øyregionens mange aktive grender og tettsteder.

Målet har vært uhøytidelige møter med folk og tendenser som former lokalsamfunnene våre i dag. Nøyaktig femti år siden kommunegrensene ble flyttet sist gang, og når vi trolig står på terskelen til nye grense-flyttinger.

Rune er lokalavisas Stolt øyværing-medarbeider og journalist. Han er oppvokst i Trondheim, men flyttet til øyregionen i vår. Han kan kaste et blikk på grendene våre som ikke er formet av forutinntatte holdninger.

Hvordan opplever han møtet med Hitra og Frøya i 2014? Hva trekker vi fram når vi blir spurt om hva vi er stolte av i bygda vår? Er vi enig - eller uenig - i det bildet han skaper av grendene våre?

Mini-portrettene er også publisert digitalt, i samarbeid med vår webutvikler Andreas Sivertsen. Ved å gå inn på våre nettsider, og /eller ved å bruke mobiltelefonenog skanne QR-kodene i tilknytning til hvert portrett, så kan du se flere bilder, inkludert en liten video fra hver grend, filmet fra lufta.

www.hitra-froya.no/oyvaering

GRENDA MI 2014

Knarrlagsundet Mausund Flatval/Hammarvika Fillan Sistranda Melandsjø Nordskag/Kverva Kvenvær Sandstad Dyrøya

www.hitra-froya.no/oyvaering

Grenda mi Miniportrett av øyregionen anno 2014

KNARRLAGSUND Sola og sommeren har kanskje forlatt Knarrlagsundet, men fremdeles er det mange som brenner for alt som skjer her.

Grenda mi KNARRLAGSUND

I KNARRLAGSUNDET

blir vi kjent med gamle røverstreker fra en pensjonert politimann, som nå passer hunder. Sola og sommeren har kanskje forlatt plassen, men fremdeles er det mange som brenner for alt som skjer her.

Det er litt mørkt og tåkete da jeg ankommer Knarrlagsundet, etter å ha kjørt over brua som knytter sammen Fjellværøya og Ulvøya. En spesielt kontrast til sommeren og kulturarrangementene som har preget sommeren med Åge-konserten og øl-festivalen. Men fuktig er det ennå. I lufta altså.

”Pensjonert hundepasser” Jeg møter den pensjonerte politimannen Olaus Selvaag ved oppvekstsenteret. Eller ”pensjonert hundepasser”, som han liker å omtale seg som nå.

- Kom da Bella, sier han til den lille hunden som prøver å styre hvor de skal gå og snuse. Akkurat nå er hun interessert i hva jeg lukter. Sikkert ikke så bra.

- Hun heter egentlig Isabella, men vi kaller henne bare Bella. Både de to døtrene mine og min niese har slike kinesiske tempelhunder, som de kalles.

- Hva er grunnen til at alle i familien har en slik hunderase, da?

- De er jo så rolige og greie å ha med å gjøre, svarer Olaus med et fornøyd smil.

- Kan du holde henne litt? Jeg skal bare stikke innom butikken og hente noe.

Bella forholder seg rolig, men ser litt etter sin vanlige vakthund i det han forsvinner inn i butikken. Hun kvikner fort til igjen da han kommer tilbake, og logrer med hele kroppen.

- Jeg skrev denne da jeg lå på sykehuset, forteller Olaus om heftet han brukte 2,5 måneder på. ”Historien om Hitras eldste eksisterende handelssted”, står det på forsiden. Vi har satt oss ned på Knarren nå.

- Selv om det meste skjer om sommeren her, er det fremdeles mye gøy på Knarren hele året rundt, roser Olaus, før han fortsetter å fortelle om bokskrivingen på sykehuset.

- Det hadde fort blitt kjedelig å bare ligge der, så dette var et morsomt prosjekt å bruke tiden på, sier den tidligere lederen av det lokale historielaget.

Men for Olaus har butikken en helt spesiell mening, siden faren og onkel hans drev den da han var ung.

- Jeg husker i 1955 da de bar esker med is inn i butikken. Vi hadde nettopp fått inn en fryser, men der lå de ikke lenge. Det var kø til døra. Alle ville prøve vaniljeisen. 30 øre for sjokoladetrekk og 25 uten. Jeg glemmer aldri den smaken, sier han og reiser tilbake i tankene.

- Lurer på hva noe lignende koster i dag?, undrer han og ser bort til butikken som han kunne ha jobbet i.

• Hehe, hadde Olaus vært tatt for alt tullet han har gjort, hadde han aldri fått sluppet ut, var en av flere spøker som vennene serverte til hverandre. FOTO: RUNE EIAN.

• Vidar Bjørstad har mange hemmelige planer for hva som skal skje når haugen er borte.

Stjal brunsukker I dag er Olaus både pensjonert politimann og hundepasser. Det passer ham godt.

- Jeg er glad for at det er noen andre som styrer butikken nå og at den ikke gikk i arv til meg. Jeg hadde nok ikke vært noen god salgsmann, ler han.

- Hva er det som gjør at du tenker det?

- Jeg husker jo at jeg og resten av unggutta listet oss inn i butikken. Ved hylla hvor de hadde brunsukkeret lå det alltid en hammer, fordi det ble alltid hardt etter en stund. Da faren eller onkelen min hørte hammeren slå, viste de med en gang hva som var på ferde, gliser han fornøyd.

- Hva synes de om det da?

- De var nok ikke helt fornøyd med det, siden de ville nok foretrukket å fått noe igjen for det.

- Så politimannen har fortid som tyv altså?

- Hehe, det var nok mer guttestreker enn noe annet, beroliger han.

- Neida, han har oppført seg fint, retter den tidligere fengselsdirektøren opp.

- Olaus har jo i likhet som oss skjønt at det er her ute det gode liv er, og ikke i byen. Vi savner faktisk ingenting her. Det eneste som er synd er at vi er blitt som et gruvesamfunn, siden vi er så avhengige av oppdrettsnæringen. Derfor er det spennende å se hva som skjer når Marine Harvest skal flytte, konstaterer Asbjørn.

- Jeg har jo familie, venner og jobb her, så jeg ser ikke for meg å flytte en annen plass, legger han til.

Jeg ser ned på hendene hans. Blodet (som jeg antar er fra fiskeslakt og ikke fra en tidligere fange) er fortsatt der. Kanskje kan disse to sørge for fisk til bygda når oppdrettsselskapet flytter iallefall?

- Fristet til å lene meg tilbake

- Vi gir bort det meste av fisken vi får inn. Vi har ikke sjanse til å få brukt alt selv, og da kan vi jo dele litt, avslører skipper Otto, før de skal tilbake på båten.

Bella skal også få strekke de små beina sine igjen og jeg forlater henne og Olaus.

- Hadde aldri sluppet ut

- Skal fortsette å satse

En fiskebåt kommer til synet ved kaia og to menn går av.

- Nei, det er jo Otto og Asbjørn! Jeg skal få dem over hit.

Hånden som holdt hundebåndet er nå fri til å vinke.

- Asbjørn Roald er jo tidligere fengselsdirektør for hele Trøndelag og langt oppe i nord. Otto Nordbotn her, drev jo Knarren tidligere, introduserer Olaus.

En som fikk mye skryt mens vi satt på Knarren, er Vidar Bjørstad.

- Olaus innrømmet nettopp at han stjal brunsukker som barn. Du som fengselsdirektør må jo vite om han har gjort noe mer?

- Hehe, hadde Olaus vært tatt for alt tullet han har gjort, hadde han aldri fått sluppet ut, slipper Asbjørn ut av munnen og alle tre begynner å gapskratte. De tuller slik venner som har kjent hverandre langt tilbake kan gjøre.

- Vil du ha kaffe?

- Nei takk. Har ikke vent meg til det, svarer jeg, og Vidar ler litt før han forteller om fremtidsplanene.

- Klart vi er spent på hva som kommer til å skje, men vi kommer ikke til å legge oss bakpå. Vi har mange planer for Knarren og Byggtorget. Vi skal blant annet fjerne haugen som er ved butikken, for å få plass til mer der, forteller han litt hemmelighetsfullt.

- Hans engasjement for Knarren, dagligvarebutikken og byggvarebutikken, har vært kjempeviktig i forhold til sundet, skryter Olaus.

- Uansett hva som skjer etter at Marine Harvest skal flytte til Jøstenøya, kommer Vidar til å satse videre.

Vidar har selv drevet dagligvarebutikken i sundet.

Nå har han gitt stafettpinnen videre til sin datter Silje.

- Jeg er veldig stolt over hva hun har fått til med butikken. Det skal bli spennende å se hvordan hun utvikler den enda mer framover.

- Også tar du det partiet igjen før ”Get back! Get back!”

På Knarrlagsundet oppvekstsenter holder Bjørn Fjeldvær undervisning for tre elever, som også kan sies å være en del av fremtiden. Vetle Berge (10) rocker med el-gitar, Andreas Fjeldvær (10) har trommer som sin lidenskap, og Paulina Jodelyte (11) bruker gitaren for å få fram sine toner. Selv etter sommerferien sitter gitargrepene godt. Men trommestikkene finner de ikke med en gang.

- Kanskje det var noen lærere som ville ha litt fred, spøker Bjørn, men de finner dem like etterpå.

- Men vi må finne en annen stol til deg også, Andreas, sier Bjørn og trommisen nikker enig mens han varmer opp trommen med noen morsesignaler.

- Hvorfor er det viktig å ha en slik trommestol da?

- Jeg blir fort litt for fristet til å lene meg tilbake, så det er ikke så bra for musikkens del, konkluderer Andreas.

- Vi spiller jo litt cover, men jeg synes det er viktig at de får finne på sin egen musikk også. Den slutten på sangen her for eksempel, har elevene selv funnet på, sier en fornøyd musikklærer til forsamlingen.

- Hva dere synes er det flotteste med å vokse opp i Knarrlagsundet?

Grenda mi KNARRLAGSUND

• Paulina Jodelyte (11) , Vetle Berge (10) og, Andreas Fjeldvær (10) har musikkundervisning med mannen bak “Hitra, Frøya og Fjellværøy” Bjørn Fjeldvær.

- Jeg liker å spille fotball siden det er så mange på skolen som gjør det. Og så er det å spille gitar selvsagt. Det er jo hobbyen min, gliser Vetle. Mer rekker ikke han ikke å si før skoleklokka ringer og de må legge instrumentene til siden for å stikke og spise.

- Bygget på RBK - Hvordan synes du det er å få være musikklæreren deres?

- Det er jo et stort privilegium å få dra ut i skolen og få lære opp unge talenter, så det er jeg kjempeglad for, svarer Bjørn.

- Du er kjent for å reise hele verden rundt og kanskje aller mest for sangen ”Hitra, Frøya, Fjellværsøya”. Hva var det som fikk deg til å skrive den?

- Du, den var jo et bestillingsverk til da Fjellværøybrua skulle åpnes i 1992. Produsenten til Åge Aleksandersen ville at jeg skulle ta en sang jeg hadde fra før av, men jeg ville helst lage en ny. Den er bygd på RBK-rytmen faktisk, fordi jeg ville at den skulle være en allsang. Jeg hadde en følelse av at den skulle bli en hit, men jeg hadde ikke trodd at den kom til å bli spilt så mye på konserter, ler han.

- Jeg må si at jeg ikke klarer helt å høre RBK-sangen her, men så hører jeg litt dårlig både musikalsk og ellers.

- Hehe, nei, den er nok ikke så lett å høre. Den er jo gjort om en god del.

- Siden du har laget en del sanger som handler om øyregionen og har vokst opp i disse traktene, hvordan vil du beskrive folket som bor her?

- Folk stiller opp for hverandre i Knarrlagsundet. Uansett hva vi skal arrangere av kulturarrangement og andre ting, står folk i kø for å hjelpe til. Kanskje har folk så mye energi til å hjelpe til fordi de er så aktive rundt her? Folk går turer og bruker nærområdet rundt Ulvøya hele året.

- Hva med ungene du underviser. Kan noen av dem ta over som visesanger for deg tror du?

- Hehe det skal du ikke se bort i fra, selv om jeg håper å holde på i noen år til.

FØR (1962)

NÅ (2012)

SAGTOM KNARRLAGSUNDET i Knarrlagsundet “ Konserten er årets høydepunkt (Åge Aleksandersen)

å sitte i naustet med bål i fjæra, “ Det nykokte krabbeklør, brød, smør, majones og selvfølgelig sitron, er livet. (knutine.blogspot.no)

-TRE OM KNARRLAGSUNDET - Jeg synes det er veldig flott at vi har så mye tilflytting og nye hus som kommer opp her. Det viser at det er noe som skjer her. Nærhet til butikken, Knarren og sjøen er gjør det også til en bra plass å bo, sier Stig Nidar Selvåg.

- Det er jo en veldig flott og rolig plass på Fjellværøya. Her er det fantastisk natur og veldig hyggelig folk som bor, sier Haldor Hammerhaug.

- Den flotte naturen vi og de jordnære, trivelige trønderne som bor her, gjør meg stolt av Fjellværøya, forteller Hege Bekkvik Akseth.

• 1962-foto: Utlånt av Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

2012-foto: Stein Olav Sivertsen

“

Om du tar dæ ein tur langs med kysten, fra skjærgård´n i sør og oppover mot nord.

Før du kjem halvveis så møte du på øya der folket mett bor (Fra “Hitra, Frøya og Fjellværøya”, med Bjørn Fjeldvær)

“

Ulvøystien er en godt merka løype som gir deg en fin rundtur over kystheiene.

Her går du på svabergene helt ut mot storhavet (ut.no)

“

Senere på kvelden ble det servert en særdeles velsmakende middag bestående av fiskesuppe, krabber og reker med tilbehør.

(Norsk Sportsvogn Klubb på tur)

“

Padling i Knarrlagsundet på Hitra, Hitras skjærgård er som skapt for padling (Visitnorway)

“

Stor marina, drivstoffylling og gjestehavn med alle fasiliteter for båtfolk.

(Båtmagasinet)

HVA SIER WIKIPEDIA OM KNARRLAGSUNDET/ FJELLVÆRØYA? • Knarrlagsundet er et tettsted i Hitra kommune beliggende på Ulvøya med bruforbindelse over Knarrlagsundet sørover til Fjellværsøya.

Fjellværsøya (eller Fjellværøy eller Fjellværøya) ligger nordøst for Hitra. Sundet mellom Fjellværsøya og Hitra heter Fillfjorden.

VIDEO FRA KNARRLAGSUNDET

På hitra-froya.no/oyvaering kan du se en film fra grenda.

Du kan også scanne denne QR-koden.

• 10. juli 1992 ble fergesambandet Fillan-Brøttingsvåg (1967-1992) erstattet av Fjellværøyforbindelsen som via flere fyllinger mellom holmer og skjær og den iøynefallende Krabbsundet bru 316 meter lang, lengste spenn 150 meter) knytter øyene sammen. Vegprosjektet er en del av Fastlandsforbindelsen Hitra-Frøya.

• Nord for øya ligger Ulvøya forbundet med Knarrlagsund bru. Brua er ca 220 meter lang og har en seilingshøyde på ca 40 meter. På øya ligger en over 3000 år gammel grav fra bronsealderen. Det høyeste fjellet er Haggelbjøra, 153 moh.

Grenda mi Miniportrett av øyregionen anno 2014

MAUSUND - Dette er hjem for meg og jeg har aldri hatt ønske om å bo en annen plass, sier Elfrida Johansen. Hun har bodd på Mausund i 95 år.

Gjestfriheten som preger fiskeværet, fikk også vår reporter oppleve.

MAUSUND :

På Mausund trosser vår reporter den kompliserte rutetabellen for å komme seg utover. Her finner han en forlatt rosa campingvogn, og et samfunn som nekter å dø ut. Å komme seg til Mausund, eller ”Maus`n”, som jeg fikk kjapt rettet på uttalen sist jeg var på øya, er ikke lett. Etter å ha nistirret på ørten forskjellige tabeller, må jeg tilslutt ringe til AtB for å få svar på når båten faktisk går.

- 13.15 skal båten tilbake til Dyrøya, får jeg beskjed om fra opplysningsengelen på øret. Flott, da vet jeg det.

Etter en grytidlig båttur dagen etter, er jeg igjen på Maus`n. Noen unger med skolesekk springer foran meg. Litt for kjappe til at de morgentrøtte føttene mine kan henge seg på helt enda. En rosa campingvogn med ordene Playboy og den lekne kaninen som forbindes med Hugh Hefner, blir en liten oppkvikker for øynene.

Jeg gnir siste rest av søvn ut fra øynene. Er jeg virkelig våken nå eller har jeg sovna på båten? Det er nok det førstnevnte.

Tydeligvis har ei som heter Tonje vært der. Pluss ei som heter Monica. Og et annet kallenavn som jeg tror er ”Dilljdillj”, men hvem vet?

Hvem enn de er, har det i hvert fall gått heftig for seg. Knuste vinduer. Sengklær og gardiner stikkende ut av det som er igjen av de resterende vinduene. Og noe som kan minne om ei seng, med søppel som dyne. Like ved siden av, er det et hvitt bygg hvor både ”kjærring” og ”kaill” kan slå seg lens. Får håpe de ikke gjorde det i campingvogna da.

- Alle stanser og spør Jeg går over bakketoppen hvor skiltet ”Mausund” står og den lokale Coop-butikken gjør seg til syne. Den har ikke åpnet ennå, men sist jeg var her, var det tydelig at dette er samlingspunktet for mye i bygda. Folk strømmet inn og ut av lokale, og var man i nærheten fikk man fort vite hva alle var interessert i.

- Alle stanser opp og spør hvordan spillet om Oda blir. Det var også ei som sniktitta litt under øvelsene vår, men det er bare gøy. Du blir godt tatt imot når du kommer hit, husker jeg Marte Hallem, som hadde hovedrollen, sa. Idet jeg kaster et blikk ned til kaia hvor ”Oda fra havet” ble fremført.

- Trenger flere unge Den samme gjestfriheten merker jeg fort da jeg ankommer Maus`n oppvekstsenter.

- God dag. Vær så god sitt ned. Vil du ha en kaffe?, spør rektor Håvard Holte Os med smil, før han tar en stor slurk av kaffekoppen sin.

- Nei takk, jeg har ikke blitt helt voksen ennå, svarer jeg.

- Dessverre avhengig selv, humrer han tilbake. Så setter han koppen midlertidig ned ved PC-en sin og de mange arkene som er rundt den.

Os har nå bodd på Maus`n i over ti år og pendlet i flere år til Frøya for å jobbe.

- Det var ingen problem egentlig og er kun en halvtime med båt. Mange som pendler har jo langt lengre avstander enn det, påpeker rektoren.

Både han og kona fikk jobb på Maus`n, og fant fort ut at de ville kjøpe seg hus.

- Alt man trenger er jo her. En flott butikk med mye utvalg. Et fantastisk lokalsamfunn som stiller opp. Uansett hva. Mange fritidsaktiviteter både på sommer og vinter. Det er bare synd at ikke flere yngre folk kommer tilbake hit etter at de er ferdige med skolen. Flere folk i 20-årene som stifter familie er det øya trenger.

- Du kan være tyv Jeg får med et øye på noen tegninger som stikker seg ut blant alle planene som er stiftet fast til korktavla bak rektoren. En av Mikke Mus og en av en høy bygning.

- De er tegnet av Odd og Thor-Erik som har startet i første klasse nå. Vi kan ta oss tur innom dem, sier Håvard stolt.

Vi går igjennom skolen og det slår meg at de ikke har plassmangel for elevene sine.

- Sånn sett er vi ganske heldige fordi både skoleelevene og de i barnehagen slipper å konkurrere om lærerens oppmerksomhet. Det er god plass å leke seg på her.

Vi har 21 elever og fem i barnehagen, men vi kunne lett hatt det dobbelte, forteller Os. Da vi kommer inn i klasserommet sitter de to gutta og øver på tegning og skriving. De har tatt båten over fra Bogøya, som de gjør hver morgen.

- Vi så deg på båten, sier de to.

- Det stemmer nok. Men jeg var nok litt for trøtt til å se dere ordentlig, må jeg innrømme. De ler litt.

- Hvordan er det å ta båt hver dag?

- Nei, det er jo bare gøy, svarer de fornøyd.

- Hva skal dere bli når dere blir store da?

- Jeg skal bli politi, svarer Odd Norheim med en gang.

- Og du kan bli tyv, så kan jeg fange deg, sier han til Thor-Erik Myhre som nikker enig. Før Thor-Erik sier: - Nei, jeg vil være politi jeg også. Nå nikker Odd. - Hvorfor er det så gøy å fange folk da?

- Da får vi kjørt vannskuter, smiler Odd lurt.

”Mas!Mas!Mas!” Jeg forlater skolen for nå og setter kursen mot kaia.

Krabbesesongen skal være i gang, selv om det er få landkrabber på veien ned dit. Har alle forsvunnet etter “Oda fra havet” og Ut i havet-festivalen?

- Det er alltid sånn etter skolestarten av en eller anna grunn, sier Marit Berge på kraftig nordlandsk dialekt. Det passer jo bra siden hun driver fiskemottaket.

- Av en eller annen grunn forsvinner folk helt på denne tiden. Skal du ha kaffe? Det er nok fremdeles en stund til båtene kommer.

Igjen må jeg takke nei, til litt latter fra Marit etter ”begrunnelsen”. ”Mas!Mas!Mas!Mas!”, stiger opp fra bukselommen hennes, og hun forsvinner litt fra bordet for å svare på mobilens humoristiske ringetone. Kaffekoppen med ordene tullekopp står igjen. Hun har på seg en Mikke Mus t-skjorte i likhet med tegningen på skolen, og jeg smiler litt for meg selv.

• Thor-Erik og Odd har fremtidsplanene klare.

• Rektor Håvard Holte Os

Grenda mi MAUSUND

Da hun kommer tilbake, forteller Marit at hun har bodd her i 17 år. Siden den gang, er det blitt færre fiskebåter som er innom fiskemottaket.

- Den yngste av barna mine er 13 år og ganske interessert i sjøen. Helt siden han var liten ble han tatt med ut i båt av onkler og farfar, så heldigvis har vi noen på gang innenfor familien, blunker hun lurt.

Før hun kan si noe mer kommer ”Mas!Mas!Mas!”- lyden igjen og jeg forlater brygga for nå.

Maus`ns eldste

• Marit tok seg tid til en prat imellom alle telefonene. Kul t-skjorte har hun også.

Ved fergeleiet møter jeg på en gjeng som skal ta ferga over til Frøya for å besøke noen slektninger. Blant disse er 95 år gamle Elfrida Johansen som er Mausn`s eldste, men ser ikke slik ut.

- Jeg har vært her hele livet fordi her har jeg hatt hus og oppfostret barna mine. Dette er hjem for meg og jeg har aldri hatt ønske om å bo en annen plass,

sier den spreke 95-åringen.

Hun har også med seg ekteparet Arne og Anne-Mari Aarvold på den midlertidige turen over fjorden. De skal hjem til Skien i dag og har tilbrakt en god del av sommeren på Maus`n hvor Anne-Mari har vokst opp.

- I år blir det faktisk den første vinteren siden 1968 at vi skal tilbringe her.

Dattera vår som er godt voksen gleder seg som en liten unge til å oppleve jul her, sier hun.

- Og mannen min her, han kunne gjerne bodd her resten av året, ler hun og ser bort på ektemannen. Han bekrefter raskt konas påstand. Med ett kommer båten og de tre må på.

”Småplukk” Jeg spaserer meg en tur til butikken, der det har blitt fylt opp av folk fra bygda.

- Jaså, er det journalisten som er her igjen, konstaterer Torstein Iversen som driver butikken.

- Det er det vet du. Jeg må jo sjekke

hvordan det går med den nye småplukkavdelinga deres?

- Den har gått bra. Mange som trenger noen spiker og hammere når feriehytta skal pusset opp litt i sommer. Da er det jo flott at vi har det på samvirkelaget, smiler han fornøyd før nestemann i køen må få betale.

Nede på kaia igjen, kommer jeg nesten for sent til at de lesser av krabber for harde livet.

- De skal rett på avkjøling, sier Marit som hjelpes av svigerinnen Vivi Berge.

Helge Øyen og hans brasilianske medarbeider Andreia Cavalcani har fått inn rundt 500 kilo krabbe som skal få seg et nytt og kaldere oppholdssted enn i den steikende solen de nærmest kokes i nå.

- Det er helt ok, men sesongen har startet litt tregt. Det tar nok seg opp, mener Helge og hekter fast en kasse med krabber som prøver å rømme til havs igjen.

- Du har bodd på Maus`n en stund.

Hva er det som har holdt deg her, bortsett fra fiske?

- Noen må jo være igjen. Dessuten er

jeg for gammel til å flytte nå, flirer han. Så er fangsten levert og Helge og Andreia skal ut og leite etter fisk.

- Prøv håndskrift isteden Jeg skal en ny tur til skolen for å snakke med læreren Nina Mathisen, som har bodd her nesten hele livet. Hun ble ofte trekt fram som en meget dyktig lærer av de jeg snakket med før på dagen.

- Skriver du med blokkbokstaver?, sier hun og ser litt strengt med hevede øyebryn på meg.

Jeg merker jeg blir litt satt ut, men blir litt roligere av et vennlig smil som trekkes opp og brynene faller ned, mens hun venter på et svar.

- Jo, nei, jeg skriver nok sånn for at det skal gå an å tyde hva jeg skrev i ettertid.

- Prøv håndskrift neste gang, oppfordrer hun. (Når jeg ser over notatene fra turen, kan hun ha et poeng eller ti).

- Jeg frykter litt for skolens fremtid, bytter hun tema mer alvorlig.

- Vi hadde rundt 30 elever her. Nå er sunket til circa 20 og det er dramatisk. Samtidig er dette en plass hvor folk ikke gir opp. Men vi får ingenting gratis her og må kjempe for det som skal skapes. Gatelysene her er igjennom et eget etablert selskap gjennom velforeningen.

Oda fra havet ble jo til på grunn av folks innsats, så vi på Maus`n får det alltid til, hvis vi går inn for det.

• Maus`ns eldste, Elfrida Johansen, sammen med to hun traff på fergeleiet. De skal hjelpe henne med å komme til Frøya. FOTO: RUNE EIAN

Smilet er tilbake.

- Det høres kanskje banalt ut, men vi støtter hverandre her. Mange kommer på fotballkamp, selv om de ikke liker fotball en gang. Og til og med hvis det snør. På en søndag. Vi skulle bare vært litt flere.

De siste ordene til Nina er litt småironiske siden jeg må dra, for å rekke ferga. 13.15 skal den jo gå. Heldigvis har føttene våknet litt mer nå og jeg småjogger ned for å rekke dem. Rimelig svett i sola som fortsatt brenner godt.

Jeg står å speider utover havet. Ingen båt. Ser på klokka igjen. 14.13. Tomt hav. 14.18. Hvor er den da?

Er vel ikke ubåt jeg skal ta?

Campingvogn og båt Ei anna ei kommer også. Hun skal på jobb på Frøya.

Den skal gå nå, mener hun også. Men den gjør nok ikke det. Tre timer til neste båt. Jippi! Sommerruta var vist forklaringen jeg fikk fra AtB i ettertid. Opplysningsengelen fikk nok et annet navn hos meg.

Mens jeg igjen ser på den rosa campingvogna, husker jeg noen morsomme svar fra skolen hvor den stod, før den rullet ned til kaia.

- Den hadde vist overlevd Selbufestivalen før den flyttet inn hit, hørte jeg rykter om. Det var en del rot her, men sånn blir det fort med ungdommer, fortalte Nina Mathisen.

• Vivi Berge hjelper Helge Øyen og Andreia Cavalcani med å få krabbene av båten.

- Flaggstanga fikk seg en solid smell, så de gikk i hvert fall ut med flagget til topps, får rektor Os fram med en litt oppgitt tone.

Kanskje har jeg løsningen på fraflytting foran meg?

Forvirrende rutetabeller og en ledig, leken og rosa campingvogn. Hvem vet?

Kommer Tonje og Monica å flytter inn, må jeg kanskje bli boende sjøl. Men jeg er litt tvilsom til ”Dilljdillj” foreløpig.

• - Vi får ingenting gratis her og må kjempe for det som skal skapes, sier Nina Mathisen og gir eksempler.

Grenda mi MAUSUND

NÅ (2012)

FØR (1969)

SAGTOM MAUSUND “

Villet er Mausund, den typen Sørtrøndersk skjærgårdsparadis som får Himmelblå til å virke himmelgrå (Dagbladet Fredag)

“

Vilt og vakkert ytterst i Trondheimsleia! Vilt og vakkert er en passende karakteristikk av dette enestående øyriket! (Frøya turistinfo)

“

Endelig var ventetiden over. Søndag 1. juli dro jeg og Helge oppover til “de store fiskers paradis”.

• 1969-bildet: Nasjonalgalleriet. 2012-bildet: Hitra-Frøya

-TRE OM MAUSUND

(Ski Havfiskeklubb)

“

Smiler....Sitter og pugger latinske navn på muskler, har stor prøve på skolen i morgen,men klarer ikke holde meg unna gruppa....og vet dere hvorfor damer....engasjementet deres..... og det minner meg om barndommen på Mausund...damene sto opp å tok ansvar når mennene var på fiske.... rydda opp og sto på krava....for det gjorde de... (Tove Iren Berge Knutsen i facebook-gruppa Idedugnad for Øyrekka)

HVA SIER WIKIPEDIA OM MAUSUND? - Først og fremst er det folket på Mausund som gjør meg stolt. Et trivelig folk med glimt i øyet, med pågangsmot, åpen og uredd, men også ydmyk og spørrende. Dette folket på det lille skjæret utenfor Frøya har stor dugnadsånd. De har innsett at skal det bli noe må vi hjelpe til selv også. Og tenk at jeg er så heldig å være en dem, det gjør meg stolt. Og så er det selve øya, den som alle vil besøke på sommeren. Jeg er så heldig å få være her hele året, det gjør meg stolt og glad.

Ingen drar fra Mausund uten lengsel i blikket og håp om å komme snart tilbake. Vi har det meste her ute, men vi sier absolutt ikke nei til flere trivelige mennesker som vil bo på Mausund, sier Vidar Oskarson.

- Vi har en av Norges fineste fiskerihavner og dem er det ikke så mange igjen av heller. Ellers er det flott natur og gode forhold for å fiske her, mener Arild Trygve Nordvik.

- Vi trives veldig bra her og har det godt med alt vi trenger. Derfor er det veldig flott med besøk, så vi får vise fram det som fins her. Vi håper flere finner ut at det er såpass bra her, forteller Sigbjørn Myrseth.

Mausund eller Mausundvær, er et tettsted og øygruppe i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

Selve tettstedet Mausund er beliggende på Måøya og Gårdsøya, men med i tettstedet regnes også befolkningen på Lille- og store Aursøy og Geitøya, tilsammen vel 250 innbyggere (2005). Øyene er knyttet sammen med bru og vei. I dagligtale bruker befolkningen selv Maus’n om sitt hjemsted.

Mausund er det mest befolkningstette området i øyrekken utenfor Frøya, som strekker seg fra Sula i sør til Halten i nord, en distanse på 40 nautiske mil.

VIDEO FRA MAUSUND På hitra-froya.no/oyvaering kan du se en film fra grenda.

Du kan også scanne denne QR-koden.

Mausund har barne- og ungdomsskole, idrettsanlegg og dugnadsbygd svømmehall, foruten fiskemottak. Svømmehallen ble i 2012 overtatt av Frøya kommune, og våren 2013 totalrestaurert for omkring 13 millioner kroner.

Restaureringen framstår som en dugnad mellom kommunen og innbyggerne i fiskeværet, ettersom lokalbefolkningen gjennom idrettslaget forplikter seg til å stå for driften av svømmehallen i ti år etter restaureringen.

Grenda mi Miniportrett av øyregionen anno 2014

FLATVAL - HAMMARVIKA Både fra gammelt av med fergetida, og i nyere tid med tunnelforbindelsen, har Flatval- og Hammarvika-området vært et sentralt punkt. Og fortsatt er dette et vekstområde med boligbygging og industrisatsing.

Grenda mi FLATVAL / HAMMARVIKA

FLATVAL/HAMMARVIKA :

I Hammervik- og Flatval-områdene får vi vite hvor redd man kan gjøre foreldrene sine med å bli tidlig matros.

- Du er ikke redd for vakthunden vi har? Åse Kristiansen spør i det hun åpner inngangsdøra, og Albin kommer springende fram. Heldigvis er det nesten alltid slikt det er. De minste hundene bjeffer høyest. Og Albin, som er en tibetansk spaniel, er like rolig som en munk fra samme land. Etter han har fått hilst med et hopp på de som kommer inn døra.

- Vi har han bare på låns, men Albin er en kjempeflott hund, forteller Åse, før de begge synker ned i godstolen og roen senker seg. Albin ser nesten ut som han drømmer seg bort i fanget til Åse.

Malte sykler og hengte dem opp Som leder i Flatval grendalag, er Åse godt kjent med det som foregår i lokalsamfunnet.

- Vi hadde dugnad på å male veggene i grendahuset tidligere, etter at vi fikk satt inn en ny vegg. Det var kjempeflott at så mange hjalp til. Det er også viktig å presisere at grendahuset er åpent for alle som vil bruke det. Det er ikke kun vårt, som noen kanskje tror, sier hun.

- Ellers har vi hatt mye å gjøre i løpet av året med cafe`n som er åpen på søndager. Der får man kjøpt seg en vaffelplate eller to. Og rundt om samles det mange unge som spiller ballspill jeg ikke vet navnet på en gang, hehe.

- Vi var også aktive under Tour de Frøya hvor vi

• Åse Kristiansen og Albin koser seg i godstolen.

hengte opp malte sykler på lyktestolpene, så folk skulle få seg litt av et syn da de kom hit. Straks er det andeløp også. Det er en del unge med som er meget kreative, gliser lederen.

- Andeløp? Er det ekte ender du mener?

- Hehe, neida. Det er slike gule badeender av plastikk, som får seg et nummer på siden. Unger og voksne stiller seg klare, og så blir de sendt nedover Stussvasselva. De første som kommer i mål får seg en premie.

- Seilte på isflak Åse tilbyr meg en tur ned til kaia på Havnevågen, så jeg får se hva som skjer der. Kanskje det dukker opp noen ender der også?

Vi kommer fram og et par personer oppholder seg ved en fiskebåt.

- Hei, hvordan går det med dere? Åse får seg noen gode klemmer og jeg lurer på hvem de to herrene er.

- Vidar Sørensen, svarer den yngste av dem og strekker fram hånden.

- Jeg er Hans Kristian, med samme etternavn, forteller den eldste.

- Er det bindestrek mellom Hans og Kristian?

Jeg stiller meg klar med notatblokka for å sette en strek mellom svaret.

- Jeg tror ikke det. Jeg har i hvert fall ikke brukt det, humrer han i retur.

- Har dere noen spennende historier å fortelle herfra?

- Tja, vi pleide jo å seile rundt på isflakene innerst

• Hans Kristian Sørensen og Vidar Sørensen - trivelige karer vi møtte i havna.

Tidligere har begge to tatt turen til Lofoten. Følger Hans Kristian med denne gangen også, blir det femtiende gang han er med en fiskebåt til Lofoten.

- Jeg er litt usikker enda om jeg skal være med, men det hadde jo vært gøy å avslutte med et jubileumsår, forteller den eldste av dem med et lurt smil.

ved fjorden her. Ved hjelp av stokker fikk vi navigert rundt med flakene. Da fikk de voksne fort hjertet i halsen.

Tommelen til Vidar går i retning av faren.

- Hvordan reagerte du da Hans Kristian?

- Vel, vi var nok ute noen ganger og ville ha dem på land. Uten hell. Men vi kunne forstå dem også. Vi gjorde jo det samme selv. Og da var det våre foreldre som var bekymret på land, ler han.

- Renner etter kailler.

- Hvordan gikk det med dere da, Vidar?

- Noen ble nok litt bløte noen ganger, men det var heldigvis ikke noe mer enn det, tenker han tilbake fornøyd.

Vi setter oss inn i bilen igjen og Åse forteller at hennes mann Knut også var fisker i sine yngre dager.

- Du vet de mannfolka stikker jo alltid av når det er bruk for dem, spøker hun, om å passe på barna når mannen var ute til sjøs.

50 år til Lofoten?

- Det gikk helt fint. Jeg fikk hjelp av hans familie og mange andre.

Både far og sønn deler fascinasjonen for vann og det som fins der på flere måter. De er nemlig fiskere. Altså var ikke isflakseilingen bare lek og moro. Båten ”Fram”, som han bruker nå, har Vidar hatt siden 2007.

- Å være fisker er jo en utdøende rase. De som vil overleve må jobbe knallhardt hele tiden, beskriver Vidar.

Som en del av vintersesongen drar han derfor til Lofoten og blir borte fra familien sin i flere måneder.

- Det er ikke så gøy og er nok det verste med yrket, innrømmer Vidar.

- Heldigvis har vi Skype om bord, så jeg får sett og snakket med dem gjennom PC-en flere ganger i uka. Det hjelper jo på. Når pappa var borte, fikk vi kun pratet en gang i uka kanskje.

- Jeg regner med det kanskje ikke var Skype på den tiden?

- Nei, hvis vi var heldig fikk vi pratet med han over telefon en gang i uka, svarer Vidar.

Åse bodde egentlig på Hitra, men fant kjærligheten på Frøya.

- Sånn går det når man renner rundt etter kailler vet du. Jeg er vel en av mange som har funnet kjærligheten et annet sted enn hvor jeg bodde i øyregionen og så flyttet. Men det er en kjempeflott plass her, hvor man blir fort kjent, skryter Åse om Flatval.

- En flott samlingsplass Senere på kvelden er jeg på besøk i Hammarvika, der Hans Ulrik Hammer og Halgeir Arild Hammer, sitter klar og venter i sofaen.

- Værsågod sitt. Kona er borte, så jeg har klart å kjøpe disse helt selv, sier Hans Ulrik og setter sitronkakene med fargesprakende strø på bordet.

- Vil du ha litt kaffe også?

- Neida, jeg får vente til jeg blitt litt eldre og gråere i håret. De to gliser litt og tar seg noen slurker med kaffe.

Foruten kakene og kaffen, er det mange bøker om Hammerviks historie som ligger som en grunnmur på bordoverflaten.

- Det ble jo bygd både et kristelig forsamlingshus som het Fredtun og et mer frilynt ungdomshus kalt Svanheim. Det er der grendalaget til Flatval holder til i dag, forteller Hans Ulrik.

Grenda mi FLATVAL / HAMMARVIKA

• Hans Ulrik (t.v.) og Halgeir ser over gamle bilder om Hammervik med stor iver. FOTO: RUNE EIAN - Jeg husker jeg var på en del juletrefester på Fredtun. Det var en flott samlingsplass, men det er greit at plassen blir brukt til noe annet nå, fordi vi har fremdeles Svanheim stående, mener Halgeir om bygget som ble jevnet med jorden for rundt et år siden.

Nå er det Nabeita oppvektsenter som bruker områdene for å gi barn undervisning og lek.

- Mindre sauer her nå - Det er jo klart at det er mye som har endret seg siden vi vokste opp her. Antall butikker

har gått ned, som mange andre steder. Jeg husker det var et eget smørlag hvor det ble samlet inn smør fra hele Frøya, men slike greier er borte nå, fortsetter Halgeir.

- Det er langt færre som driver med gårsdrift nå. Da blir det naturlig nok mindre sauer og kyr. Ser man på gamle bilder kontra de vi har i dag, oppdager en raskt at det er langt grønnere og mer skog her nå, enn tidligere.

De to ser også positive trekk med å være nært Sistranda.

Kort vei til gamlehjemmet også, spøker Halgeir og får anerkjennende nikk av Hans Ulrik.

- Heldigvis er det mange nyinnflytta folk er som sørger for mye bygging og liv i bygda.

Jeg kjenner ikke alle som bor her nå, men jeg har fremdeles minst 50 hus hvor jeg kan bare banke på døra, ta en kaffe, og slå av en prat med de som bor der. Det liker jeg godt, slår Halgeir fast.

- Vi ligger jo bra til med nærhet til kommunesenteret og tunnelen rett ved siden av.

-TRE OM HAMMARVIKA / FLATVAL

- Jeg er stolt over at vi har fått et så flott oppvekstsenter med Nabeita her. Det er tydelig at vi er en grend i vekst og det er noe som mange har arbeidet mye med over tid. Folk vil bo her og det synes vi er flott. Det eneste som kunne vært bedre er veien igjennom Flatval, som det virkelig bør gjøres noe med. Men vi skal jobbe hardt for å få fikset den også, fastslår Per Johansen.

- Det er et veldig trygt og godt sted for å vokse opp med både sjø og skog veldig nært oss. Jeg synes det er kjempeflott at vi har fått så mange nye folk til bygda og at vi kan samles på søndagskafeen vi har her, sier Ingvill Enoksen.

- Jeg er både oppvokst og bosatt i bygda og det er også mange av mine barndomsvenner. Vi er tett sammensveiset her, og prøver å gjøre mye sammen. Vi hadde andeløp nylig og samles til aktiviteter rundt St. Hans og andre helligdager. Vi er både nære sentrum på Sistranda og kan bruke mye tid på sjøen og naturen hvis vi vil det, forteller Anne Sofie Kristoffersen.

SAGTOM

HAMMARVIKA OG FLATVAL Navnet er sammensatt av flat, ‘jevn bunn’ “ Flatval: og val, ‘grunt sund mellom øyer (Store norske leksikon)

HAMMARVIKA FØR (50-TALLET)

FLATVALSUNDET FØR (1954)

NÅ (2014)

NÅ (2012)

VIDEO FRA FLATVAL / HAMMARVIKA På hitra-froya.no/oyvaering kan du se en film fra grenda.

Du kan også scanne denne QR-koden.

“

Hæiia<3 nå sitter jeg her å blogger bestefar er her han går å bærer på Tiril min lillesøster. I dag har jeg å Aina vært på hamarvika det var veldig gøy.

På Hamarvika var vi på skolen så var vi på isen bak skolen. Så dro vi på butikken å kjøpte oss rett i koppen pasta å potet (raaachel.blogg.no)

“

På Frøya vart det langvarig strid om utbygging av nye fellesfunksjonar på Sistranda eller i Hammarvika. Det var ikkje stort meir enn gangavstand mellom dei to plassane, men dei symbolske sidene ved konflikten var sterke, for den tidlegare grensa mellom Sør- og Nord-Frøya gjekk mellom dei to stadene. (om kommunesammenslåing på kildenett.no)

“

I dag har halve barnegruppen på Ole Brumm vært på tur i fjæra i Jevika i det herlige været. Vi tok med oss bøtter og spader, gravde i sanda, lette etter krabber, samlet skjell og steiner, klatret og rutsjet i en gresskråning. Men mest spennede av alt på turen for noen av barna, det var å gå uti vannet. (Hamarvik barnehage)

“

Vi gjentar suksessen og arrangerer Midtsommertreff igjen. Det blir en hel helg med banekjøring og fest.

(Midtsommertreff Frøya Motorsportsenter)

“

I Aslak Bolts jordebok (1430—50) finnes gården Flatawadlom, med 6 spann i landskyld og «all eign» tilhørte erkebispestolen (Frøyaboka)

“ “

Frøya Flyplass ble åpnet den 10. mai 1986. (norskeflyplasser.no) Hamarvik Båtforening er en frivillig organisasjon tuftet på dugnad. Foreningens formål er å legge forholdene til rette for båtlivet på Hamarvika, skaffe medlemmene en sikker og hensiktsmessig havn og ivareta medlemmenes løpende interesser. (Hamarvikbaat.com)

HVA SIER WIKIPEDIA OM HAMMARVIKA OG FLATVAL ?

Hammarvika (lokalt også Hamarvik) er en bygd i Frøya kommune i Sør-Trøndelag, og er kommunens nest mest folkerike etter kommunesenteret Sistranda. Bygda har barnehage og grunnskole (Nabeita skole) som foruten Hammarvika dekker Bekken, Storhallaren og Flatval. På Nordhammaren ligger Frøya sykehjem fra 1985 som er kommunens viktigste institusjon for eldre som ikke bor hjemme. I 1930 ble et sykehjem for tuberkuløse bygd på Nordhammaren av Hamarvik og Sistranda NKS. I 1950 ble dette omgjort til føde-, syke- og aldershjem. Bygningen er i dag revet.

Hamarvik næringspark ble bygd ut blant annet med fyllmasse fra byggingen av Frøyatunnelen. På Frøya-siden kommer Frøyatunnelen fram i dagen i Hammarvika og den offisielle åpningen av tunnelen foregikk her den 23. juni 2000. Åpningen markerte også ferdigstillelsen av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya.

Flatval er et tettsted i Frøya kommune i Sør-Trøndelag, med i overkant av 200 innbyggere. Tettstedet var tidligere sentral i lokal kommunikasjon ettersom ferga til Hitra gikk herfra.

Fergesambandet ble lagt ned 23. juni 2000 da Frøyatunnelen ble åpnet som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya.

Området Flatval – Hammarvika er et av de tettest befolkede områdene på Frøya bestående av flere mindre grender. Mellom Flatval og Hammarvika ligger barnehage og grunnskole (Nabeita skole) som foruten Flatval dekker Bekken, Storhallaren og Hammarvika.

Grenda mi Miniportrett av øyregionen anno 2014

FILLAN

På dagtid er det mye som skjer i Fillan. Folk er på kafé. Handler. Skravler. Spiser. Mye kan minne om en mini-by.

Men skjer det noe på kveldstid?

Grenda mi FILLAN:

• Det er tydelig at pikene på Torget trives godt i nærheten av Snorre.

FILLAN : Som innflytter selv, lurte jeg på om det er noe som skjer i Fillan sentrum etter klokka 18. For på dagtid er det mye som skjer i Fillan. Folk er på kafe. Handler. Skravler. Spiser. Mye kan minne om en mini-by. På ”Pikene på Torget” er det mange innom. Selv rett etter åpningstid og oppbrygging til storm ute.

- Sjefen er klar snart. Hun holder på å få lagt siste finpussen på et bakverk. Skal du ha en kopp kaffe eller noe?, spør Snorre Sandvik.

- Nei, jeg drikker ikke kaffe helt enda. Litt for ung enda.

- Haha, akkurat.

- Neida, det går bra. Litt for sterk for meg den.

Bra folk ler litt av gjentagelsene mine i hvert fall.

- Hvor lenge har dere drevet her?

- I mars er det fem år. Sommeren har vært veldig bra og med høstferien kommer det mange hyttefolk her.

Både rundt lunchtider og særlig i helgene er det mange som skal ha noe, så vi er godt fornøyd, sier den daglige lederen.

- Som jeg forstår det er du den eneste gutten som jobber med ”Pikene på Torget” her. Hvordan går det?

- Går kjempefint det. Jeg har alltid trivdes å jobbe med jenter så det er slettes ikke noe problem.

Så kommer kronen på verket.

- De er jo ikke noe verre de enn annet folk, sier han og Amanda Ratejczak som står ved siden av han flirer godt. I likhet med meg selv.

- Folk er glad i kake her. Vi sender en del til byen faktisk. Ellers går det i varmmat og påsmurte baguetter.

Og kaffe da. Vil du ha en kopp?, lurer Kristine Lundberg som har gjort seg ferdig med pyntingen.

Jeg ser Snorre humre bak kassa og innser at jeg ikke er en så urban, kaffedrikkende kar som oppveksten i Trondheim kanskje kunne tilsi.

• Maren Ølstøren og Tone Jørgensen møtes ofte på kafé.

- Treffer folk her Mens jeg står å skal ta bilde av Snorre og jentene, kommer det inn noen stamkunder, som helst ikke vil bli intervjuet, siden hun ene er kommet rett fra en treningsøkt.

- Haha, du kom likevel ja, sier hun ene etter jeg tar turen bort til bordet etter jeg fikk tatt bilde.

- Måtte jo det. Hadde vært greit å tatt en prat med noen stamkunder også. Går det greit?

Grenda mi FILLAN

- Jada, det må jo gå bra, svarer Tone Jørgensen, som heldigvis er sporty nok til å stille opp, i likhet med venninnen Maren Ølstøren.

- Er du ofte her?

- JA! Alt for mye. Det går mye i kaffe så den må du prøve, oppmuntrer Tone.

- Ehh, joa….Bør vel det en gang i framtiden.

- Kakaoen er heller ikke så verst.

- Vi drar ofte hit. De har god mat og det er et samlingssted her. Man treffer alltid kjentfolk, forteller Maren.

Jeg må opp og videre. Helt sikkert skremt av alt kaffepraten, men det står fremdeles mange i kø for å kjøpe kaffe og kaker, til tross for regnet ute. Nesten så jeg vurderer en kopp for å unngå drittværet sjøl. Men bare nesten. Etter klokka 18 er det blitt mørkt og folket har forsvunnet fra sentrumsområdet.

- Ble terget for å være ”fillenser” Selv er jeg nok en del av grunnen. Som innflytter er jeg som regel på hybelen min alene. Smeller sammen en kjapp middag. Så er det enten datasurfing, dataspill, eller TV-titting, før jeg innser at det er senere enn jeg tror, og det er leggetid. De gangene jeg har besøkt noen og kjører igjennom sentrum, er det tomt. Men er det alltid sånn?

- Neida. Beveger du deg litt unna sentrum til idrettsanlegget, så er det ting som skjer hele tiden. Men det er klart at det bor litt for få folk i sen-• Anita trum. Det er en svakhet. Mange er tilflyttere Glørstad og hennes fotballelskende familie er ofte i nærheten av idrettsparken. FOTO: RUNE EIAN som deg og meg, og har nok ikke røttene sine herfra. Gjennom idrett for eksempel, - Uansett om man liker det eller ikke, så manglet vi - Hva skal du ha? En av damene har oppdaget at jeg er det likevel noe av den sterke grendakulturen vi ser både sprit og rumpespritsalg for å få til et sentrum på står i køa. ellers i øyregionen her, forteller Hitra-ordfører Ole L. tidlig 2000-tallet…Ordføreren skal si mer, men jeg må Haugen. bryte inn før jeg begynner å le.

- Jeg lurte mer på om jeg kunne stilt deg noen spørsmål omkring kakesalget og de som hjelper til, Vi sitter på kontoret hans og ser på en bunke med - Rompesprit??Hva er det for noe? svarer jeg og tar opp journalistblokka. papirer, som jeg antar har sitt eget system.

- Hehe, det er sånn sprit som du får på apoteket.

- Man vet aldri hva man får bruk for, så jeg tar vare Begge de to må være på plass for at det skal bli sentrum, Anita Glørstad ser litt på hun andre bak kassa, men på mye, legger han til. svarer han lunt. tar utfordringen på strak fotballfot.

Nettopp det at Fillan og øyregionen generelt kan til- Hvor ofte er dere her?

Ole flyttet til Fillan fra Dolmøya i 1999, etter å ha by både en følelse av by og bygda, tror Ole Haugen blir hatt Fillan som arbeidssted siden 1985. viktig i årene fremover.

- Det blir jo hver gang det er hjemmekamp, men det er forskjellige folk som står her hver gang. Vi bytter litt - Det var mer praktisk på den måten. Det tok sin tid - Vi må ha elementer av by for å tiltrekke oss folk på. Akkurat som på banen, sier hun med et vennlig smil. å kjøre til Fillan fra Dolmøya og jeg liker å jobbe lange som vil bo her. Som har kort vei til barnehage, jobb, dager. For å få mest ut av dagen, ble det best å bo her butikker, kino og andre fritidstilbud som folk vil ha i - Når dere ikke står her i kakebua, hvor engasjert er da. Men jeg har jo blitt terget en del i ettertid på at jeg nærheten. dere på sidelinjen? - Hehe, jeg er nok litt med ja. Men var blitt ”fillenser” av mange, siden jeg hadde flyttet - Samtidig er det flott at vi har såpass mye flott natur faren deres er heldigvis verre, ler hun. fra hjembygda. Selv vil jeg beskrive meg selv som både og rimelig god plass. Folk skal kunne få ro og fred fra ”fillenser” og ”ur-dolmøyværing”, smiler ordføreren stresset som noen opplever i byene. Mange eldre flytter - Han Tor Agnar var jo gammel fotballstjerne han fornøyd. ut hit nå og det var ikke tilfelle for 10 år siden, mener vet du, skyter trener for Hitras kvinnelag, Dag Willhan. mann, inn. Han gjør seg så liten som mulig for å passere åpningen mellom meg og Anita og demonstrerer - Rompesprit?? en grasiøsitet på nivå med ”Mini” Jacobsens saltohopp, Selv om vi ikke skal tilbake til urtiden, er det ikke alt der han med letthet smetter forbi. som ordføreren var like fornøyd med sentrumsområdet, Fotballfamilien før han bosatte seg der.

Resten av familien til Anita er også klare til å bidra Jeg tar til meg ordførerens råd og stikker bort til fotballbanen en dag. Det er en stadig kø ved kakesalget der og på banen.

- Selv om Fillan ble kommunesenter i 1960-tallet, - Både Anja (6), Martin (8), og Arne (12) er veldig mange småtroll spiller kamp. Like mange småbarn står gikk det lenge før bypreget kom. Flere hos fylkeskomi kø her, som det er spillere på banene. Og det er VM i aktive. Og man skal ikke se bort i fra at Elin blir det munen mente Fillan og Oppdal konkurrerte om å ha vaffel-og muffinsspising med fargestrø i alle regnbuens samme etter hvert også. Men hun er bare 2,5 år nå, så styggest sentrum i Trøndelag. Men vi fikk heldigvis til å vi får vente litt til, ler hun og ser på føttene til lille Elin farger. få på plass to rundkjøringer og fikk delt sentrum. Med som sparker enig i lufta. offentlige bygg på den ene siden, og mer private bedrifter på den andre.

- Ojj!!Det er en svær jævel Siden jeg ble inspirert av den flotte fotballfamilien, måtte jeg nesten prøve å trimme litt selv også. Jeg fikk meg derfor en tur ved Blåskogstien. Og ble møtt av et beist av en hund.

- Oijj! Det er en svær jævel, sier jeg til Ove Fiskvik om hunden Mozart. Med et par innpuster har han luktet på alt jeg har.

- Han er en såkalt Flat coated retriever. Den er nok litt større enn den mer typiske Golden retrieveren. Mozart var så aktiv for familien som hadde han at jeg fikk han gjennom omplassering, svarer Ove. Jeg får raskt se hvorfor. Mozart tester badetemperaturen i hvert et vannhull han finner.

- Mozart er en typisk jakthund, og bader gjerne i isvann uten problemer, forteller Ove, før hunden rister av seg vanndråpene som har bitt seg fast i pelsen og setter kurs for neste dam.

Ei dame kommer løpende forbi. Hun med hund av litt mindre sort.

- Jeg har levert ungene til fotballtrening nå, så får jeg tatt meg en kort tur, peser hun til Ove.

- Flott. God tur, sier han og hun forsvinner like fort som hun kom.

- Mange gjør det slikt og det er flott å se at stien brukes så ofte, legger Ove til.

Ove var en av flere om tok initiativ til å få etablert Blåskogstien som er 5 km. Nå brukes den av mange som ikke bare vil gå tur.

- Skoleungdommer er ofte oppe i Blåskoghytta for å bli bedre kjent eller ha avslutninger. Da kan man ta seg en gåtur før man setter seg ned og koser seg der.

Vi går et stykke til og vi kommer til høydepunktet for min del. Å få skrive seg inn i turboka. Det er rart med det, men det er alltid viktig å kunne gi et inntrykk om at jeg er en turgåer. Gjerne med fottrykk i både mark og papir, så folk kanskje tror jeg er langt mer aktiv enn slitemerkene i sofaen avslører.

I det jeg skal sette blekket på papiret, snur Mozart seg raskt og ser videre på stien. Småregnet faller rundt oss og verken jeg eller Ove ser noe enda. Men hunden vet at noe kommer i mot oss og drar i båndet, så vi andre må følge etter.

En Schäferhund kommer til synet med en eier på slep. Han og Mozart snuser og bjeffer en del på hverandre.

• Mozart og Triko ble raskt venner etter litt snusing. Ove Fiskvik og Anita Rask bruker ofte Blåskogstien til trimturer.

- De vil hilse litt på hverandre nå, smiler Ove, men holder Mozart fast, så guttene leker pent.

- Han heter Triko og er fire år, forteller damen som presenterer seg som Anita Rask.

- Anita Rask? Du høres jo virkelig ut som en hundefører fra Alaska med det navnet.

- Hehe, må nok skuffe deg der, svarer hun. Og ja. Jeg blir litt skuffa.

- Er du ofte ute på tur her?

- Det blir fort noen turer ja. Triko må jo få lufta seg og da er det veldig greit å bo i nærheten her, sier Rask.

De to guttehundene snuser og er ivrige på å prate mer, da deres veier skilles for denne gang. Det er tydelig at det skjer litt av hvert, bare man beveger seg utenfor sentrumsområdet på kvelden.

Endelig får jeg satt navnet i turboka og jeg kjenner at frister å få beveget seg litt mer ute etter denne turen.

Men hvem vet. Kanskje jeg bare skriver dette her for å virke mer aktiv også?

SAGTOM FILLAN

-TRE OM FILLAN

- Fillan er jo en kjempefin plass å vokse opp for barn og ungdom. Alt er jo nærme, enten det er barnehage, skole, fotballbane eller butikker, for å nevne noe.

Ellers synes jeg det er et veldig godt miljø her, både blant naboer og resten av grenda, forteller Trine Willmann.

- Jeg er stolt av alle folkene rundt meg som stiller opp for hverandre hele tiden. At man har fått integrert alle innvandrerne så godt her, synes jeg er kjempeflott, sier Oddvar Olsen.

FILLAN FØR (1953)

NÅ (2014)

- Hva som er fått til med sentrumsområdet i Fillan er meget bra og det har krevd en betydelig innsats av mange ildsjeler. Det er veldig flott at sentrumsområdene brukes til både å møte folk å få handlet. Jeg vil også trekke fram idrettsparken og Hitrahallen som flotte tilbud i nærheten av sentrum, mener Brit Eli Sandstad.

“

I vårt museumsbygg i Fillan er museets hovedutstilling ”Folket i Flatvika” – om en kystgård i 1920, og den arkeologiske utstillinga ”Øyrike midt i verden”. En historieopplevelse utenom det vanlige (Kystmuseet Museene i Sør-Trøndelag)

“ “

Velkommen til fiske i Lakselva på Hitra, Fillan sameie. (inatur.no)

“

Fillan kirke ligger i Fillan sokn i Orkdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1789. Kirken har korsplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: Fredrik Bertelsen Ødegaard (kirkesok.no)

“ “

Ny gjestehavn Fillan(Hitra) med gangavstand til sentrum. (baatplassen.no)

“

Vil du i tillegg oppleve et topp moderne oppdrettsanlegg i full drift, tilbys båttur i RIB (åpen hurtiggående båt) med fører og guide fra Fillan kai til Lerøy Midt’s flåte ved Retholmen ved Fjellværøya. Der kan du se laksen i nøtene på store dataskjermer og lære om havbruk sammen med ansatte. (Hitra kommune)

“

Hitra Idrettslag er breddeidrettslag som ble etablert i 1970. Idrettslaget har ca. 450 medlemmer, og hoved nedslagsfeltet er Fillan og Ansnes med omegn. Vi har for tiden 6 aktive grupper. (Hitra IL)

Tirsdag 19 juni dro hele Sjøhesten til Fillan. Vi tok bussen tur/retur, dette var stor stas. I Fillan besøkte vi brannstasjon, idrettsparken og biblioteket. (Knarrlagsund oppvekstsenter)

Fillan grendalag er en upolitisk forening som har som formål å samle grendas gamle og unge innbyggere til hyggelige sosiale samvær. Det kan være dansefester, aktiviteter for barn og unge og ellers andre sammenkomster som medvirker til å styrke samhold og fellesskap.(Fillan grendalag)

HVA SIER WIKIPEDIA OM FILLAN ?

Fillan er et tettsted i Fillan og administrasjonssenteret for kommunen Hitra i Sør-Trøndelag. Tettstedet har 744 innbyggere per 1. januar 2013. Navnet er avledet av «fjell».

VIDEO FRA FILLAN På hitra-froya.no/oyvaering kan du se en film fra grenda.

Du kan også scanne denne QR-koden.

Etter kommunesammenslåingen i 1964 ble det bygget nytt herredshus for Hitra kommune i Fillan. Daværende Fillan sentrum lå sjønært ved Fillfjorden og huset mellom 1967 og 1992 fergeleie for fergesambandet Fillan–Brøttingsvåg. Man valgte å ikke bygge det nye herredshuset i det eksisterende sentrum, men på et ubebygd myrområde ved riksvei 714, som siden har blitt det «nye» Fillan sentrum.

I årene etterpå ble det bygget barne- og ungdomsskole og samfunnshus i tilknytning til herredshushuset. Hitra videregående skole ble grunnlagt i 1977. Videregående fikk i 1980 eget skolebygg lokalisert på motsatt side av riksveien i forhold til ungdomsskolen. Fra 1980-årene er det også kommet til en betydelig servicenæring. Foruten herredshus, skoler og varierende forretningstilbud finnes her Hitrahallen, Hitra misjons- og nærmiljøsenter, tannlege, brannstasjon og et helsetun som inneholder sykehjem, legekontor, terapibad mv.

Fillan kirke fra 1789 er en av de eldste eksisterende kirke på Hitra. I Fillan finner en også Kystmuseet i Sør-Trøndelag i de tidligere lokalene til Hitra meieri.

Grenda mi Miniportrett av øyregionen anno 2014

SISTRANDA Sistranda har gjennomgått en stor forvandling på få år, med flere nybygg, miljøgata og det flotte kultur- og kompetansesenteret som et nytt midtpunkt.

Grenda mi SISTRANDA

SISTRANDA : - Velkommen. Vil du ha en kopp varm kaffe?, spør en blid ordfører Berit Flåmo tidlig en tirsdagsmorgen, som føles mer ut som en mandag for min del.

Nesten så jeg burde sagt ja, for å våkne litt mer, men avslår grunnet min frykt for gruff eller hva annet som skjuler seg i den svarte voksendrikken.

- Hva med en kopp te?

- Ja takk, det høres ikke dumt ut, svarer jeg til den litt mer ufarlige nypeteen som jeg nipper til.

- Vi har jo bodd i en byggeplass de siste årene, så vi er glad for at det nå endelig har tatt form her, sier Berit og sikter til det flotte kultur-og kompetansesenteret som har oppstått fra grus og gravemaskiner.

Som journalist var jeg heldig nok til å få delta på åpningsshowet på den nye storstua, der Mona Grundt nesten danset av seg kjolen.

Skulle likt å vært med på den versjonen av ”Skal vi danse”, men når jeg tenker meg om hadde vel sjansen vært større for et imponerende beinbrudd enn en fornøyd trønderskjønnhet.

- Nettopp at vi kan kombinere både kultur og utdanning gjør at senteret vil bli et episenter for øyregionen.

Jeg er kjempespent på veksten som vil komme som et resultat av dette, forteller Frøya-ordføreren.

For ordføreren har det vært viktig å få beholde en nærhet til sjøen, til tross for at man ønsker å få enda mer bypreg nær Sistranda.

- Hver gang jeg kjører rundt ser jeg nye flotte hus som er under bygging eller som nettopp er kommet opp.

Bare i fjor ble det bygget over 50 boliger på Frøya. Det sier noe om hvordan utviklingen har snudd. Det er ikke så mange år siden at folketallet var på vei ned. Spesielt flott synes jeg at det har kommet en god del innvandrere som har glidd flott inn i grendene som er her.

- Selv om det er flott med mye bygging, føler jeg samtidig det er viktig at vi verner om det som gjør Sistranda unikt. Nærheten til naturen som ikke ligger langt unna.

Vi har utsikt til sjøen, Hitra og Froan herfra. Den må vi bevare, til tross for at vi skal ha et stort kompetansesenter her, mener hun.

fra Sistranda.

- Det passer meg perfekt. Da er jeg ikke langt unna naturen, men har samtidig kort vei til byen hvis jeg trenger det. Det er flott å bo såpass alene at man kan gå naken ut på terrassen om sommeren hvis man ønsker det, sier Berit.

- Da er nok dette et meget naturlig oppfølgingsspørsmål. Har du gått naken der om sommeren?

- Hehe, det kan nok hende at jeg har gjort det ja, ler hun lurt.

Vi får håpe at Tore ikke har vært for mye på sporet av dette kanskje?

- Jeg måtte tilbake til kjøttkakene At kultur-og kompetansesenteret begynte å ta form og vil føre til nye spennende bruksområder fra havet, fikk jeg oppleve tidligere i år. Da fikk elevbedriften Nemo ros fra Norsk Sjømatråd og restauranten Ågot Lian Sjømatkjøkken for sitt unike krydder ”Algarum”.

- Det smaker jo helt fantastisk og er et helt unikt krydder, var dommen fra kjøkkensjef Rune Ørsjødal.

Også fiskeriminister Elisabeth Aspaker ble sterkt imponert over hvordan elevene hadde tatt i bruk Newton-rommet, da hun nylig besøkte kompetansesenteret.

- Det var så bra som vi hadde håpet dette kunne bli, mente fiskeriministeren om robotene som elevene hadde fått stemmestyrt.

En av dem som fikk være med Aspakers følge, var Pål Audun Søreng Bogøy. Den unge frøyværingen har flyttet tilbake til øyregionen etter å ha studert og jobbet for havforskningsinstituttet i Bergen, med alle mulig slags fiskearter.

- Jeg ble litt lei av bare laks, så jeg måtte hjem til kjøttkakene til mor, vet du, spøker han (eller ikke?) om å være tilbake til hjemplassen sin.

Selv bor ordføreren på Strømøya. Rundt ti minutter

• - Nettopp at vi kan kombinere både kultur og utdanning gjør at senteret vil bli et episenter for øyregionen. Jeg er kjempespent på veksten som vil komme som et resultat av dette, sier Frøya-ordfører Berit Flåmo.

• Sistranda har vært en byggeplass de siste årene, med nye forretningsbygg, større hotell og ikke minst et kultur- og kompetansesenter, inkludert ny kinosal.

• Pål Audun Søreng Bogøy. Den unge frøyaværingen har flyttet tilbake til øyregionen etter å ha studert og jobbet for havforskningsinstituttet i Bergen Han fikk møte fiskeriminister Elisabeth Aspaker da hun nylig var på besøk hos rektor Bjørnar Johansen og Frøya kultur- og kompetansesenter. FOTO: RUNE EIAN - Det var nok noe med å komme tilbake til der man hører hjemme. Å være i Bergen var kjempeflott og jeg trivdes godt der, men det er noe spesielt å være der familie og venner er, forklarer Pål.

Til tross for å være i begynnelsen av 20-årene merker man fort at Pål vil gjøre mest mulig innenfor fiskeindustrien. Nå tar han påbygging ved Frøya VGS. - Jeg har fått jobbe for Salmar og andre selskap innenfor sektoren, så jeg har vært innom en del innenfor oppdrett og tareproduksjon, som vi hadde på skolen.

- Hva ser du for deg at du vil jobbe med innen havbruk?

- Litt vanskelig å si ennå, men det hadde vært gøy å få jobbet med noe innenfor ledelse kanskje. Jeg fikk jobbe en stund som HMS-ansvarlig og det gav mersmak.

Det er alltid gøy å få mer ansvar synes jeg.

Noe sier meg at Pål vil få det til også, og jeg får tatt et bilde med han, rektoren og fiskeriministeren, før de skal videre.

Ich bin….

En av de mange innvandrerfamiliene som ordføreren

snakket, er jeg så heldig å få besøke litt senere. Får prøve å imponere litt med glemte tyskkunnskaper.

- Hallo, sier Birgit Ballack og slipper meg inn.

- Hallo. Ich bin auslander und spreche nicht gut deutch, sier jeg og bruker en strofe som ofte hjelper meg.

Oversatt betyr den at jeg er fra utlandet og snakker ikke så bra tysk. Litt selvmotsigende siden jeg er fra Norge, men Birgit får seg en god latter om ikke annet.

- Du er ikke så verst, svarer hun på tysk. Eller i hvert fall så liker jeg å tro at det var det hun sa.

Mens Finn (6) og Nele (4) sitter å tegner politibiler intenst, setter jeg meg ned med Birgit og ektemannen Frank for å snakke om hvordan det var å komme til Sistranda fra Bond i Tyskland i 2008.

- Vi var her på besøk året før da vi besøkte en venn av oss som hadde begynt å arbeide på Frøya. Vi synes det var en kjempeflott plass for en familie å vokse opp, så det ikke et så vanskelig valg da Frank fikk tilbud om å jobbe her.

- Hva var den største forskjellen fra Tyskland da dere kom her permanent?

• Finn (6) og mamma Birgit spiller gjerne spill.

Grenda mi SISTRANDA

• Nele og pappa har gode kort på hånden, men Finn og mamma gir ikke opp så lett - Jeg synes ikke det var for mange forskjeller egentlig. Alt fungerer veldig flott i Norge i forhold til alt som skal ordnes med bank og det offentlige, mener Frank.

- Det var litt vanskelig i starten å bli kjent med folk, men det ordnet seg raskt da jeg begynte på et slags barnetreff med andre mødre. Der traff jeg Ingun som er en av mine beste venner nå, så det funker med barn, ler Birgit.

Seksåringen Finn kommer innom med en ferdig tegning av en kul politibil.

- Du er allerede bedre enn meg, sier jeg og gutten gliser.

Jeg vet ikke om jeg skal bli mer imponert over at Finn snakker norsk, engelsk og tysk, eller at han er bedre enn meg med tegnestiften.

Nele som er fire år, startet ni måneder tidligere i barnehagen enn hun egentlig skulle.

- Vi ville at hun skulle få lære språket så tidlig som mulig, forklarer foreldrene.

- Men det er ikke alltid så lett med språk. Vi lærer jo norsk bokmål, men når folk spør om vi har vært å dokka på dialekt, må vi bare si ”hæ”? Før vi skjønner at de spør om vi har vært å dykket, ler Birgit.

Fant kjærligheten under havet Og det var også igjennom dykkingen at de to møttes.

Frank hadde en egen dykkebutikk i Tyskland og er nå ansatt for å holde orden på sikkerheten på Seashell.

- Han var dykkelæreren min, så det var slik vi møttes.

- Var det kjærlighet ved første dykk?

- Hehe, for Frank i hvert fall, gliser Birgit og ser på ektemannen.

- Du vet, jeg bare viste det i øyeblikket jeg så henne, innrømmer Frank.

- Hvordan fikk du overbevist henne?

- Det var egentlig bare å snakke med henne da jeg hadde sjansen. Man får mye å snakke om når en er under havet, fordi det er en helt ny verden og opplevelser man kan få der. Det er litt bedre enn å ta henne ut på bowling eller noe lignende for å si det sånn, humrer Frank.

Siden Birgit og Frank er fullt opptatt med å passe på barna, blir det ikke så mye tid til dykking lengre. Men de får i alle fall tid til å være aktive i et spill som handler om skatter i havet. Enkelt kalt ”Pirat”.

- Du kan trekke inn som mange kort du vil. Det er om å samle inn bilder av en båt som et puslespill. Men får du en pirat, så mister du kortene dine, forklarer Birgit.

- Du jukser alltid pappa, terger Finn faren sin, som er på lag med lillesøstra. De har nemlig mistenkelig gode kort. Igjen.

Men den unge gutten gir seg ikke og får fort snudd lykken. Han får inn en del kanoner som skyter ned piratene (og faren) som prøver seg. Finn sitter igjen med et komplett skip og et stort glis om munnen igjen.

- Skal du bli pirat når du blir stor kanskje?

- Nei, politi. Det er viktig at alt går riktig for seg, svarer Finn.

• Finn i full sving ved hjelp av moren. Han liker også å spille fotball. Til tross for Ballack-etternavnet tror ikke familien de er i slekt med tidligere fotballstjerne Michael Ballack. FOTO: RUNE EIAN.

FØR (1954)

SAGTOM SISTRANDA

NÅ (2014)

“

Dessverre fikk ikke jeg være med å smake eller å se, men de som var med, var meget fornøyd med maten fra Sistranda-gjengen (brit-puslerier.blogspot.no om Ung restaurant)

“

På Sistranda gikk vi i tog, fikk med oss mange flotte opplevelser på torget, og dro hjem med hodet fullt av flotte inntrykk (siwainastromoy.blogspot.com)

“

Vi fant ut at en natt på Frøya passet bra, så nå sitter vi her på Sistranda, god og mett etter en god middag og en herlig dag. hilsen easy rider (dagstur08.blogspot.com)

“

The main municipal center area Sistranda. The county administration and state offices are also found in Sistranda, as well as the new library, and the elementary and junior high school, which has recently been renovated and added onto. In Sistranda, there is also an advanced secondary school with an extensive curriculum. There is also a commercial education center for adults and the business community.

Furthermore, the public indoor swimming pool in Sistranda has just been renovated.

In addition to the swimming pool, there is therapy pool and a new public hall for cultural/athletic activities. (gonorway.com)

“

Området er populært da man trener innendørs når været er surt. (hitrafroyahundeklubb.com)

“

Frøya videregående skole ligger midt i Sistranda på Frøya. Skolen har nylig fått opp et flunkende nytt bygg (Frøya Kultur- og Kompetansesenter). På Frøya VGS går det i overkant av 240 elever, fordelt på studiespesialiserende og yrkesfag (TIP, Restaurant- og matfag, og Naturbruk (froya. vgs.no)

• 1954-bildet: Nasjonalbibilioteket 2014-bildet: Andreas Sivertsen

-TRE OM SISTRANDA

- Etter å ha bodd her i 35 år, synes jeg det har vært veldig flott å få følge den utviklingen som vi har hatt her. Jeg er virkelig stolt over det nye kultur-og kompetansesenteret og miljøgata som er kommet opp i år, uttaler Tove Fredagsvik.

- Siden det ikke er så mye fjell i nærheten blir det en åpen og flott utsikt til havet, som jeg synes er kjempeflott. Ellers trives jeg godt på jobben, der jeg har fantastiske arbeidskollegaer og kunder her, sier en fornøyd Ina Suzanne Ervik.

VIDEO FRA SISTRANDA På hitra-froya.no/oyvaering kan du se en film fra grenda.

Du kan også scanne denne QR-koden.

Som ei som kom hit som innflytter, vil jeg si at man blir tatt godt i vare på med en gang man kommer hit. Folk blir fort sammensveisa. Ellers har vi mye flott natur og sjø i nærheten, forteller Hege Fredagsvik.

HVA SIER WIKIPEDIA OM SISTRANDA? Sistranda er et tettsted og administrasjonssenteret i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. Navnet Sistranda er avledet av det norrøne «siða», som betyr kyst eller strandsone. Tettstedet har 810 innbyggere per 1. januar 2013.

På tettstedet er det de senere årene bygd opp en betydelig servicenæring, som foruten varierende forretningstilbud inkluderer Frøya videregående skole og Frøyahallen. Sistranda skole ligger på tettstedet.

Grenda mi Miniportrett av øyregionen anno 2014

MELANDSJØ Da butikken ble stengt, kjøpte grenda likegod hele nærbutikken og startet på egenhånd. Det er bare ett utslag av den store dugnadsånden på Melandsjøen.

• Coop slet med omsetningen og måtte legge ned brått. Etter å ha fått beskjeden, snakket jeg med flere andre som Stein her og så ble vi enige om å kjøpe butikken, forteller Erik Knutshaug. Her sammen med Stein Barikmo (t.h.)

MELANDSJØ : - Gamle skatter og mye dugnad kommer fort fram i lyset når man besøker Barman-området.

- Hitra og særlig områdene rundt Dolmøya, er et unik sted for arkeologi, husker jeg godt NTNU professor Hein Bjerck sa, da jeg besøkte forskjellige utgravingssteder på vårparten.

Det fikk jeg raskt se også. Alt fra gamle mynter, kanonkuler, og redskaper fra steinalder-tiden ble funnet av studenter på bachelor eller masternivå. Noen av funnene ble også gjort på en gammel kirkegård som er preget av mystiske branner og en forbannelse som visstnok hviler over den. Uhhhh.

Den nye ”Coop`n” Heldigvis er det langt lystigere historier jeg skal lete etter i dag, da jeg stanser ved Nærbutikken på Melandsjøen. Butikken er nettopp åpnet, men allerede er første kunde innom døra for å plukke opp det hun trenger.

Like etterpå kommer to av de mange som var med på å redde butikken fra å bli nedlagt for noen år tilbake.

- Skal du ha en kopp kaffe før vi starter?

- Nei takk. Det er litt for tidlig for meg gitt. Sånn aldersmessig.

- Hehe, jaså ja, sier Stein Barikmo, og tar en kaffesup selv.

• Den blide nordlendingen Linn Andersen føler seg som hjemme på nærbutikken, hvor hun er daglig leder.

- Coop slet med omsetningen og måtte legge ned brått. Etter å ha fått beskjeden, snakket jeg med flere andre som Stein her og så ble vi enige om å kjøpe butikken, forteller Erik Knutshaug.

I dag er det cirka 70 eiere av Nærbutikken.

- Vi er jo på en måte blitt et nytt kooperativ, siden vi har så mange eiere, spøker Erik.

- Men det var ikke lett i starten. Ingen av oss hadde drevet med butikk, så det handlet mye om å få ned kostnadene, slik at vi kunne gå rundt. Jeg er glad vi fikk inn noen til å drive butikken etter hvert, fordi det er små marginer en må drive på.

Heldigvis er folk flinke til å hjelpe til, og vi gjør mye på dugnad.

- Hva var det som gjorde at dere i bygda ville ta over butikken selv?

- Det er jo det viktigste man har i hverdagen. Det hadde ikke vært det samme å komme hit hvis butikken hadde vært nedlagt, lysene slått av, og døra spikret igjen.

Det er noe med signaleffekten, mener Stein.

- Butikken er særdeles viktig. Ikke kun fordi den er i nærheten, men fordi den skaper et nærmiljø her, sier Lillian Hopsø, mens hun betaler matvarene.

- Hun hjelper meg uoppfordret med å ta inn varene. Det har bare blitt sånn og

• Arkeologer og arkelogistudenter finner mye spennende i bakken langs Dolmsundet.

Her er Skule Spjelkavik og Medelen Varga.

Grenda mi MELANDSJØ

• Under oppsyn fra Ida Nesset får Jan Eivind Nordstein Skarsvåg styre båten det hjelper mye, fordi det er ikke så lett når man bare er en person i butikken, sier daglig leder Linn Andersen.

Linn er egentlig fra Vesterålen, men synes områdene ved Hopsjøen er en god erstatning for hjemplassen sin.

- Jeg har jo prøvd å holde på dialekten min så godt jeg kan, men jeg får fort høre at nå snakket du trøndersk av de som er innom her og familien min hehe. Men jeg trives veldig godt her. Det er blitt et nytt slags hjem for meg, smiler den blide ekspeditøren.

- Shit! De kommer nærmere Senere en kveld befinner jeg meg i en båt som er over 100 år. Nei. Jeg skal ikke opp til Vesterålen for å se om de nordlige strøkene hvor Linn er fra, kan matche kysten ved Hopsjøbrygga. Men det skal bli spennende å se hvor mye fart vi kan få med denne gamle sjøulken av en båt. Ikke alt av gamle skatter er gravd ned i Barman heldigvis.

- Båten er fra 1910 og heter ”Buabruket”, forteller nattseilernes ”kaptein” Roar Schei.

Interessen for seiling er tydeligvis stor her, siden de har omtrentlig 100 menn og kvinner som medlemmer hos nattseilerne.

En ung gutt som ønsker å være kaptein for dagen, hjelper til med seilene. Ida Nesset hjelper sin far Terje ombord og jakten kan begynne.

De to andre båtene er allerede ute på fjorden. Og Jan Eivind Nordstein Skarsvåg som nærmer seg 10 år, nekter å havne bak dem i kappløpet.

Båten sklir ut av brygga, men får ikke mye hjelp av vinden i begynnelsen. Hvor er spøkelsesulingen fra Dolm kirke når man trenger den?

- Masta er vel en 12-13 meter høy og ble satt opp for noen år siden. Bunnen i båten er byttet ut og vi bruker mye olje og smøring for å holde disse gamle båtene flytende, forteller Roar, og retter på seilet.

- Det kostet rundt 50.000, så det er ingenting som hives gratis her, avslører Terje.

Vi begynner å få litt mer fart nå. Og det er kanskje ikke så rart ettersom Jan Eivind har fått styre båten, mens Ida er styrkvinne, og passer på at alt går greit.

Vi kommer opp på siden av den andre båten ”Barmfjordsbruket”. Den er en litt slankere og yngre modell fra 1926, men det ser den unge kapteinen som en over-

kommelig utfordring. Med god styring fra den som er minst tørr bak ørene, er det ikke noe problem. Og snart kan vi beundre både ”Barmfjordsbruket” og en mindre båt på avstand. Ei vind eller folk med mer erfaring kan stanse Jan Eivind nå. Ligger nok i navnet.

- Hehe, se! De lener seg en del for å ta oss igjen, ler den unge gutten selvsikkert.

- Kommer hele småbåten til å velte?

- Haha, det er ikke langt unna, sprer latteren seg i ”Buabruket”.

Men latteren stilner fort når ”den onde vinden fra Dolm” gir den lille båten en hjelpende hånd.

- Shit! De kommer nærmere!, utbryter kapteinen og styrer den store båten så fort han kan.

Den minste båten forkorter derimot distansen fort.

Båten kommer nesten helt bak dem, med vinden som løfter den frem. De to båtene ligger omtrentlig likt for en god stund. Og det er nesten så de to i den andre båten kan lene seg tilbake tilfreds snart. Men Eivind nekter å gi opp. De retter på seilene og den lille båten forsvinner bak oss. Den unge kapteinen vant kappløpet for denne gang.

- Vi må videre, sier mannen i den andre båten og de forsvinner uten å ha noen bevis på at det faktisk var anker eller dram i båten.

-Hvorfor kalte han deg lille matros?

- Det sa han bare for å kødde litt. Vi pleier å ha det sånn. Jeg har seilt som både skipper og styrmann i min tid med Harald Brataas som han heter, men han har jo knapt nok båtførerbevis selv, ler Terje og resten av oss følger på.

Inn mot brygga kommer båtene omtrentlig likt inn, men det er ingen konkurranse denne gangen.

- Den største båten vår ”Sara Kjerstine” holder vi på å restaurere nå. Den er nesten 20 meter, så det vil nok gå med et par dugnadstimer der. Men det blir det verdt, forklarer Roar, mens han forbinder båten til brygga.

Den unge kapteinen følger godt med, og virker ivrig på å få teste den største båten etter hvert. Det er tydelig at gjennom godt dugnadsarbeid, er det fullt mulig å få bruke skattene sine her.

- Er det ikke lille matros?

- Vi var på et gammelbåt stevne i Smøla for rundt en måned siden. For 10-15 år siden var det mange trebåter som denne der, men nå var det nesten ingen, sier den eldste ombord.

Terje retter litt på den godt brukte capsen han har på hodet. Han ser stolt på den over 100 år gamle båten som nattseilerne nekter å la forbli en ubrukt skatt fra fortiden.

• Terje Nesset har ankerdrammen klar.

Vi stanser opp litt og den minste båten kommer seilende sakte inn.

- Jaså, er det ikke lille matros, sier en av ”lenerne” fra den andre båten og strekker seg over siden.

- Hehe, kjøl ned kjøterne. La dem få det glatte lag, svarer Terje på skikkelig sjørøverspråk, og tergingen fortsetter.

- Du er jo i feil båt vet du. Vi har jo Calvados her!

Siden uttrykket er ukjent, må jeg jo spørre.

- Calvados?

- Ankerdram, så klart, sier Terje med glimt i øyet.

• - Båten er fra 1910 og heter ”Buabruket”, forteller nattseilernes ”kaptein” Roar Schei (nærmest).

FØR (1962)

NÅ (2013)

SAGTOM MELANDSJØ

“

Generelt artsrik intermediær hei (som er sjeldent i Sør-Trøndelag) med rik utbredelse av gras og urter i tillegg til lyngartene. (Fylkesmannen, Skjøtselplan for Melandsjø/Mørkdalen)

Kjempekoselig, artig, trivelig og dette var gøy var ordene som gikk rundt bordene på Melandsjø omsorgsenter, da de “gule englene” hadde ordnet istand til formiddagstreff (livsgledeforeldre.no/ hitra)

“ • 1962-foto: Digitalt museum/Kystmuseet: 2013foto: Hitra-Frøya

- Jeg er vokst opp her, så jeg er naturlig stolt av plassen og alle de flotte folkene som bor på Melandsjøen. Vi har et kjempebra samhold og dugnadsånden er sterk. Så må jeg nesten gi at Hopsjøbrygga er en veldig flott plass som daglig leder der, ler Sigrid Marie Hestnes Hjertø.

- Åhh. Det er mange ting. Vi har en kjempeflott natur og alle muligheter den fører med seg.

Dugnaden og fellesskapet her, er helt unik. Vi bor relativt sentralt i forhold til bykjernen både på Hitra og Frøya også. I tillegg er jeg oppvokst her, så jeg har røttene mine her, og det blir man ekstra stolt av når man begynner å komme opp i åra, mener Tore Knut Meland.

VIDEO FRA MELANDSJØ På hitra-froya.no/oyvaering kan du se en film fra grenda.

Du kan også scanne denne QR-koden.

-TRE OM MELANDSJØ

- Det er jo den mest fantastiske bygda både på Hitra og hele landet. Vi har et fantastisk samhold mellom ung og gammel. Og en dugnadsånd som er helt uslåelig.

Man får aldri et nei her. Da jeg skulle ha hjelp til å male grendahuset var det som mange som ville hjelpe til at jeg nesten ikke hadde plass til alle sammen, forteller en entusiastisk Knut Floor.

“

Hitra kirke på Melandsjø ble innviet i 1927. Den ble bygd for å erstatte den gamle hovedkirken for Hitra prestegjeld, Dolm kirke, etter at denne brant ned natt til 3. februar 1920. (kystnorge.com)

“

En fin tursti, “kultursti”, til en gravrøys på toppen av Brannhaugen. Flott utsikt mot nordvest, Dolmsundets utløp, Bispøyene, Titran og Frøya! Turen starter ved Hopsjøhagen, mellom Hopsjøbrygga og det gamle fabrikkområdet, med store flotte trær med minner fra en fordums tid. (Dolmsundet. no)

“ “

Dærsken, det er fint (om Brannhaugen på ragaus. blogspot.no)

En stor samling av stillits på Melandsjø (min 20 stk) og observasjon av haukugle og hubro var hovedbeholdninga (Fugleobservasjoner 2013, Norsk Ornitologisk Forening) I del 2 er vi kommet til Dolmsundet og Melandsjøen, hvor lokalbefolkninga i alle år har stått samlet om dugnader og fellesinnsats. Ikke minst under gjenreisinga av Hopsjøbrygga. (Fra lokalavisas webtv-serie Øypatruljen)

“

HVA SIER WIKIPEDIA OM MELANDSJØ?

• Melandsjøen (eller Melandsjø) er et tettsted i Hitra kommune.

Stedet var tidligere kommunesenter i tidligere Hitra kommune. Stedet er i dag mest kjent for Hopsjøbrygga på Hopsjø og de årlige Hopsjødagene, et forsøk på å gjenskape det tidligere handelsstedet.

• Magrethes Minde er et lokalt utfartssted med servering.

• På Melandsjøen ligger Hitras karakteristiske hovedkirke, Hitra kirke, som på folkemunnet går under navnet «kaffekverna» på grunn av sin uvanlige form.

Grenda mi Miniportrett av øyregionen anno 2014

NORDSKAGET/KVERVA I “alle tider” har sørvestlige Frøya vært et tyngdepunkt i norsk fiskehistorie. Mens det før var tradisjonelt fiske, er det i dag moderne, industriell produksjon av laks som drar verdens øyne mot Nordskaget og Kverva.

• Gabrielle gliser til fotografen. FOTO: ELEVENE PÅ NORDSKAGET.

NORDSKAGET/KVERVA: - Gamle På Nordskaget/ Kverva er det tydelig at det er stor kraft i både lokalbefolkningen og føttene til de yngste En stor statue for å minnes Titran-ulykken i 1899, er noe av det første som fanger synet da jeg svinger innom den gamle fiskerlandsbyen på Titran, litt sør for dagens mål Nordskaget.

En lang rekke med navn som fortjener å bli husket den dag i dag. I likhet med et av Midt-Norges viktigste fiskevær.

Her lå mye av tyngden på vestkanten av Frøya tidligere, men nå er fiskeværet og mye av folk flyttet fra Titran til blant annet Nordskaget og Kverva, hvor den moderne havbruksindustrien har vokst fram.

Da jeg beveger meg bort fra de høye minnene, får jeg øye på to menn som prater ved en bil. De holder varmen i kjeldresser og har gode historier pakket inn.

- Historier herfra? Du må høre med Isak Gaustad her.

Han er jo oppvokst på Titran, avslører Håkon Vikaskag.

- Det har vært flere med sammen navn før meg, så jeg er bare en av mange Isak Gaustad-er, ler den spreke pensjonisten.

• Tror RBK bør vurdere å hente denne jenta i neste overgangsvindu. Hun skyter omtrent like hardt som Odd Iversen allerede. FOTO: ELEVENE PÅ NORDSKAGET

Navnet som har gått i arv gjennom flere generasjoner, sees fort på den hvite veggen, der sommerkafeen er åpen i en varmere sesong.

- Bestefaren min tente lykta tilbake i 1899 for å advare mot stormen som var på vei. Men det var for sent, sukker nåtidens Isak.

- Hvordan gikk det med bestefaren din?

- Med han gikk det bra. Men over 140 personer mistet livet den kvelden og mange var fra Titran og Frøya. Det har endret seg radikalt siden da. Man finner ikke mange fiskere her nå. - Som fra en Westernfilm Vi går inn i et lagerbygg i nærheten, som like gjerne kunne vært kalt museum.

- Wow. Hva er det der?

- Det er en egen vindmølle som faren min fikk satt opp før andre verdenskrig. Han var ganske så framtenkt, smiler Isak.

• Isak Gaustad har samlet på mange minner fra Titrans storhetstid. I dag har den moderne fiskeindustrien slått rot noen steinkast lenger nord, på Nordskaget. Her er Isak (t.v.) sammen med Håkon Vikaskag.

FOTO: RUNE EIAN

Grenda mi NORSKAGET/KVERVA

• Årets 1. klasse på Nordskaget er unik på mange måter. Den består nemlig av bare elever med utenlandsk bakgrunn. Det kommer av den store arbeidsinnvandringa til Salmar og de andre bedriftene i området.

- Den ser ut som den er hentet rett fra prærien i en westernfilm, skyter Håkon inn. Isak tar frem en meget tjukk og rar kikkert.

- Denne sjøkikkerten brukte de for å se under vann, sier han og børster litt støv av det gamle instrumentet.

- Hva er det som er grunnen til at du vil ta vare på alt dette?

- Det er nok litt tilfeldig, men jeg synes det er viktig å ta vare på det som er igjen her. Når jeg er borte kan resten av familien avgjøre hva de vil gjøre med alt her, men så lenge jeg lever har jeg ikke lyst til å selge eller kvitte meg med noe, ler Isak.

- Har du vurdert å flytte herfra noen gang?

- Nei, jeg kan jo ikke flytte herfra. Da går det videre nedover med denne plassen vet du, spøker han med litt sannhet iblant smilet.

- Ikke så annerledes Når jeg kommer til Nordskaget skole er det derimot mange som er på flyttefot. Selv om skolen ble flyttet fra Titran til Nordskaget for lengst, er det siste skoledag for en stund her. Mens Nordskaget-skolen pusses opp, skal elevene flyttes til Nabeita skole for rundt et år. Årets 1. klasse på Nordskaget er unik på mange måter. Den består nemlig av bare elever med utenlandsk bakgrunn.

- Hvordan er det å være lærer når elevene kommer fra fremmedspråklige land i utgangspunktet?

- Det er ikke så annerledes egentlig. Jeg må bruke et litt enklere språk noen ganger, men ellers er det helt

likt, sier Åse Bakksæther, som er kontaktlærer for både første-og andreklassen.

- Men mange har gått i barnehagen før de begynner her, så de snakker bra norsk.

Siden det er siste skoledag på Nordskaget, har læreren noen hemmeligheter på lur.

- Det blir nok noen vafler på elevene, men ikke si det til dem ennå, smiler hun.

- Vi kjenner flere der allerede Jeg setter meg ned for å forevige øyeblikket og elevene ser fram til å slå seg sammen med Nabeita skole. Og å få skolefri, så snart jeg er ferdig med å få dem til å stå i ro.

- Vi kjenner flere som går der allerede, så det blir gøy. Han ”Len” er kjempegod i fotball. Det er nesten umulig å ta fra han ballen, forteller Milosz.

Testet blitzen i takt med skuddfoten Skoleklokka ringer og elevene får fri fra fotograferingen og spørsmålene. De løper ut. Ivrige etter å få spille litt fotball.

- Kan jeg få prøve kameraet ditt?

Nikodem ser opp på fotoapparatet som henger rundt halsen min. Det har tatt blikket hans bort fra fotballen for et kort øyeblikk, mens hans meget like bror Milosz spiller videre.

- Så klart.

Flere og flere av barna får teste kameraet i takt med godfoten. Blitzen skytes like ofte som fotballen smeller i ballbingen. Noen ganger rimelig nærme både foto-

- Men jeg kan bruke rompa til å kaste ut ballen selv da, legger han til med et glis, som de andre elevene omsetter til latter.

- Du har jo Supermann t-skjorte, så jeg regner med du er ganske kjapp også?

Han nikker enig og flere gjør det samme.

- Vi har vært på besøk hos Nabeita allerede og der har de sånn tavle der man kan se film. Det vil vi gjøre mer av, sier Mariella.

- En slik smartboard-tavle har vi her også, og den bruker vi ofte. Jeg tror nok de fikk se litt lengre filmer på SFO-en på Nabeita, enn de vi bruker i undervisningen her, forklarer lærer Åse.

• Gustav Witzøe (i oransj), Leif Inge Nordhammer (t.h.) har skapt en stor industriarbeidsplass i hjembygda..

grafene og journalisten.

- Ojii, den var nesten!

FØR (1969)

NÅ (2014)

Ballen havner nesten på tvillinghøyde med trynet mitt. Skuddfoten til Mariella var ikke langt unna å gi meg en kortklipp, om jeg ikke hadde dukka som en skremt skilpadde.

Her skjønner jeg at det kan være greit å la ungene holde på i fred og konstatere at mine gamle ”fotballkunster” er for lengst glemt.

- Tente på lyngen Da er det langt enklere å gå hakk i hel på fiskeriminister Elisabeth Aspaker i lokalene på ”den nye fiskenæringen” på Frøya. Men temaet blir fort fotball igjen.

Hun stopper ved en av de mange vinduene og spør Gunnar Witzøe og LeifInge Nordhammer om hva som skjer med fisken under seg. Etter omvisningen hos Salmar er konklusjonen klar: - Vi trenger flere nyskapende bedrifter som Salmar.

Fiskeriministeren skal videre for å se på hvordan den blå kompetansen som oppdrettsnæringa vil få bruk for i fremtiden ser ut, mens jeg stikker inn på møterommet for å høre hvordan oppveksten til Gustav Witzøe var.

Han husker gledene det var da grendene spilte lokaloppgjør i fotball.

- Det var en skikkelig batalje da vi møtte Titran til kamp. Jeg spilte jo på backen og det var virkelig en kamp ingen ville tape.

• 1969-bildet: Nasjonalbiblioteket. 2014-bildet: Frøya Film & Bilder

SAGTOM NORDSKAGET/KVERVA • I gruppen av gårder som ble matrikulert som egne gårder i 1723, er også Nordschaget. Anders het den første leilendingen, men en kjenner ikke til noe om ham. De to sønnene hans, Nils og Daniel, festet Nordskaget etter foreldrene. (Frøyaboka) InnovaMar-anlegget er på 17 500 kvadratmeter, og investeringen i bygg og maskiner ble på ca. NOK 550 millioner. Slakteriet ble tatt i bruk i september 2010 (salmar.no) • InnovaMar-anlegget er på 17 500 kvadratmeter, og investeringen i bygg og maskiner ble på ca. NOK 550 millioner. Slakteriet ble tatt i bruk i september 2010 (salmar.no)

• Det er forventet over 1000 frøyværinger når kongen og dronningen legger til kai på Nordskaget.

Hovedtemaet for Frøya er “Havbrukseventyret og arbeidsinnvandring”. (Nrk i forkant av kongebesøket 2013) • Det er forventet over 1000 frøyværinger når kongen og dronningen legger til kai på Nordskaget.

Hovedtemaet for Frøya er “Havbrukseventyret og arbeidsinnvandring”. (Nrk i forkant av kongebesøket 2013) • Det bor flere enn 45 stemmeberettige bulgarere i øyregionen, og de som sitter som stemmestyre på Nordskaget forventer at flere enn de som har meldt fra på forhånd, vil komme og stemme. (lokalavisa om det bulgarske valget i oktober, med stemmelokale på Nordskaget)

-TRE OM NORDSKAGET/KVERVA

- Hvordan gikk det når noen tapte da?

- Vel, det var faktisk noen som tente på lyngen en gang, så det vekket nok sterke følelser, svarer en av de andre to mennene i rommet.

-Ja, det var kanskje det ja, tenker Gustav tilbake.

- Jøss. Hvordan gikk det da?

- Det var så mange der at det ble fort slukket, forsikrer mannen.

- Fiskerne viste alt Ellers synes Gustav det var gøy å se hvordan folk hjalp hverandre på Kverva.

- Jeg husker det var stor dugnadsånd på sensommeren da gresset skulle hesjes. Det var et voldsomt arbeid, men vi synes det var kjempegøy å få delta som unge.

Når vi var ferdig samlet både unge og gamle seg på låven, og det senket seg en veldig ro over hele plassen.

Regnet trommet i taket og regnbuen sprede seg utover, mimrer Gustav.

- Og var det noen man lurte på var det bare å ringe fiskerne som var på havet. De viste virkelig alt man lurer på. Man trengte ikke internett da.

- Det er veldig flott at Nordskaget og Kverva har blitt en grend, for her er det kun flinke folk og flotte naboer. Vi har en veldig driftig kar i Gunnar Witzøe.

Vi har en fantastisk skole som bare bygges ut. Vi har en butikk der alle som jobber der er hyggelig og hjelpsomme. Det er mulig det er sjeldent, men vi er faktisk fornøyd med alt her, sier Astrid Arntsen.

- Jeg er veldig stolt over at bygda har fått mange utenlandske mennesker her. De passer bra inn og er en berikelse for oss. Jeg er stolt over bedrifter som Salmar og Måsøval som sørger for mange arbeidsplasser.

At vi har et så aktivt grendalag som sørger for festivaler i Vassbukta og mye andre ting, lover godt for fortsettelsen, mener Øyvind Johansen.

- Selv om jeg er innflytter fordi mannen min er herfra, trives jeg veldig mye her. Det er veldig fredelig og landlig her, som jeg trives godt med.

Vi har også en fantastisk natur her, forteller Gunnveig Kvervavik.

VIDEO FRA NORDSKAGET / KVERVA På hitra-froya.no/oyvaering kan du se en film fra grenda.

Du kan også scanne denne QR-koden.

Grenda mi Miniportrett av øyregionen anno 2014

KVENVÆR Kvenvær har lange tradisjoner som fiskevær. I dag er stedet og skjærgården mest lokkemat for hytteturister.

KVENVÆR: Jeg nærmer meg Kvenvær med bil og kjenner noen solide pukler av asfalt stikke opp av veien der trærne

- En av Norges flotteste dykkeplasser

forsvinner, og bygda snart viser seg fram.

Jeg passerer skolen hvor det skal startes opp med seniordans senere på kvelden.

Her foregår det ting for både unge og litt eldre tydeligvis, men først må jeg innom Bunnpris-butikken for å se om utvalget er like variert der. Alt fra fiskesneller til en egen restaurantkrok, i tilfelle ikke noe biter på, er det i butikken.

Jeg husker sist tur hvor jeg havnet på toppen av en bronsealdergrav. Der hadde elevene ved Kvenvær oppvekstsenter laget sti og merket ordentlig. De fikk til og med en pris for arbeidet sitt.

- At vi er så få elever, gjør at vi kan drive mer med praktisk pedagogikk. Som å ta med elevene ut og gjøre aktiviteter som å samle inn informasjon, regne, og være kreative i henhold til læreplanen.

- Jeg prøver alltid å være læreren jeg ikke hadde selv og dette var det jeg ønsker mer av da jeg var liten, fortalte lærer Knut Mauseth, da vi stod på toppen av Vardheia. I meget sterk vind.

To av guttene i klassen begynte å rette på steinene som holdt skiltmarkeringen på plass.

- Skiltet kunne jo ha blåst bort til husene på den andre siden der, skyter Odin Mauseth inn og peker på noen hvite hus i distansen.

- Det hadde jo blitt kjempedyrt for oss, så vi må sikre skiltet godt, konstaterte Niklas Wirva.

- Jeg har jobbet her i mange tiår, sier Reidun Aune Strømmen like før sønnen Tore Johan Strømmen kommer inn for å snakke med moren. Og for å få seg en kaffe.

Jeg blir raskt spurt om jeg også vil ha en kopp, men må svare som vanlig at jeg ikke har blitt voksen nok til kaffe ennå.

Tore Johan flirer litt. Også vanlig respons.

- Nå bor jeg i Fillan, men jeg vokste opp på Kvenvær. Da var det to butikker til her. En på hver side. En egen bank, og postkontor, som er post-i-butikk nå. Så det litt synd å se hvordan ting forsvinner, men det er fortsatt mye som skjer her.

Vi har en av de flotteste dykkeplassene i Norge. Det er en leirskole som er her ute, hvor det er mye folk. Jeg kan jo ta deg med en tur i neste uke hvis du vil?

- Ja, det hadde jo vært kult.

- Ellers bør du snakke med Ingvar Klingenberg. Han er lokalhistoriker her og en kjempeartig fyr. Han var med på ”Der ingen kunne tru at nokon kunne bu” faktisk. Han bor ikke så langt herfra. Skal se om jeg har telefonnummeret hans.

Der ingen kunne tru…

Og navnet klinger kjent i hodet mitt også, selv om jeg er omtrent vaksinert mot å huske navn.

Var det ikke han som snakket med elevene på Kvenvær og lurte dem til å tro at det var en hel reinsdyrflokk på toppen av fjellet? At det var en bilgud de måtte ofre til?

- Han er en skikkelig tullebukk, mente Odin om 1.april spøken hans.

Jeg prater litt mer med Tore Johan, da en mann med hvit t-skjorte og krøllete hår som disser med stegene hans, kommer inn.

- Nei, der er jo Ingvar jo, utbryter Tore Johan.

Da jeg spør Ingvar om jeg kan få se på huset hans, sier han raskt at det er helt uproblematisk.

- Jeg må bare få handlet inn litt mat først. Har dere noen esker her? Jeg bruker å legge varene i esker skjønner du. Så, det er nå det da.

Etter en liten runde, setter vi oss

i bilen til Ingvar. Eskene er fylt opp av mange Cola-flasker og litt matvarer.

- Det er så varmt nå at jeg må nesten ha noe å fukte strupen med, sier Ingvar idet han skrur opp korken og skrur på stemmebåndene. Vil du ha en flaske?

Ingvar forteller om hvem som bor hvor. Hvilke fjell som er rundt oss. Historikk fra flere hundre år tilbake. Han er virkelig et vandrende leksikon, så her er det bare å lytte.

Bilen ruller sakte over grusveien opp til Ingvars drømmeprosjekt i Munkdalen bak Tonningen. Nesten som om han kjører ekstra tregt for å kunne vise fram og fortelle litt ekstra. Man får ført følelsen av at dette er en mann som er stolt over plassen han bor.

…men her vil nok mange bu (får en tru) - Her er jeg altså i gang med å bygge opp huset som besteforeldrene mine bodde i, peker han på det enorme huset vi ser.

Det eneste i mils omkrets. En sterk kontrast til det lille bøttekottet han bodde i da NRK besøkte han under programmet ”Der ingen kunne tru at nokon kunne bu” for noen år tilbake.

Inne i det svære herskapshuset, som jeg omtaler det, og Ingvar flirer litt bry-

• - At vi er så få elever, gjør at vi kan drive mer med praktisk pedagogikk. Som å ta med elevene ut og gjøre aktiviteter som å samle inn informasjon, regne, og være kreative , forteller rektor. Her fra et skoleprosjekt om ei bronsealdergrav i grenda. (skolens egne foto)

Grenda mi KVENVÆR

• Alltid god stemning på seniordansen, selv om det skulle vært noen flere mannlige kavalerer. dd, er det fullt med esker. Klær, bøker, gamle gjenstander, og sikkert mer. Det står tall på hver eske og jeg begynner å lure på hvor mange det faktisk fins her.

- 843 for å være helt nøyaktig. Jeg har planer om å bli ferdig med huset og innredningen om fem år til 60-årsdagen min. Dette pengeskapet her fikk jeg heldigvis ikke opp trappen, siden jeg må bruke pallejekk for å flytte det. Men det kan jo bli et flott barskap kanskje?

Med større hus kan han ha flere besøk enn han hadde i det litt mindre huset på utsiden.

- Jeg trodde jo først at jeg skulle få mer besøk da jeg flyttet her først, men det er jo litt upraktisk med gammelt folk som skal inn i det lille huset. Derfor blir det flott å få litt større plass. Samtidig har jeg blitt enda bedre kjent med de som bor her, enn jeg trodde da jeg flyttet, så det jo flott.

Da jeg vil inn å se i det mindre huset hvor Ingvar fortsatt bor, fastslår han at det kanskje ikke er plassen alle vil bo enda.

- Det er så mye rot der, at det vil du ikke se, humrer han.

- Men jeg kan vise deg en hemmelighet oppe i skogen...

Jeg må jo si ja.

Hemmeligheten i skogen Vi går et stykke og Ingvar advarer mot hoggormer som kan ligge på lur i gresset. Får håpe det ikke er et ormereir som er overraskelsen.

- Ser du her, så er dette et ekte kastanjetre. Det skal egentlig ikke kunne vokse i disse traktene, men her er det altså.

Vi ser begge på det 5-6 meter høye treet. Det er fak-

tisk ganske så kult. Hvordan han har fått det til å vokse på denne måten finner jeg nok aldri ut av, for sist jeg skulle vanne noen planter endte de alle opp som jord igjen.

- Har vi hatt denne dansen før?

Jeg må forlate Ingvar og treet hans, og drar til Kvenvær skole, hvor det spilles opp til dans. Over 20 stykker står klar på parketten, men kun to er menn.

- Bortsett fra at vi skulle hatt noen flere mannfolk, er vi godt fornøyd, smiler Helga Oline Langdahl, som arrangerer dansetreffene.

- Det er noen som sliter litt etter en lang sommerferie, ser hun etter at første dans er i gang.

- Har vi hatt denne dansen før? Spørres det fra dansegulvet.

- Ja, det har vi, svarer Helga og noen nikker med fra parketten.

Siden hun flyttet tilbake til Kvenvær i sen alder, har dansesamlingen vært en fin måte å bli kjent med flere her.

- Også er det god trim både for kropp og hodet.

Jeg klarer heldigvis, både for min egen og andres sikkerhet, å dra før noen lokker meg på parketten.

- Noen må holde seg på land Noen dager senere, skal jeg møte Tore Johan for å bli med på båttur. Han har fått med seg kjæresten Linn Storvik.

- Jeg dykker overtalt her. Det er som en ny verden når man kommer under havflaten, er hans oppfatning.

- Dykker du også?

- Nei, noen må nok holde seg på land, ler kjæresten

tilbake.

Mange hytter dukker opp på bakketoppene på Gjøssøya.

- Her er det flere hytter som har dukket opp de siste årene. For Kvenværs del er det jo kjempeflott. Det sørger for mer aktivitet i bygda, sier Tore Johan.

- Ser ut som bæsj Så skal vi innom Hitra Leirskole på Skårøya, som har besøk av 7.klasse fra Nardo skole. De er i full gang med ”krabbeknekking” eller rensing av krabbe som det egentlig heter. Men det høres ikke like gøy ut.

- Så tar dere bort paven her. Vet dere hvorfor denne delen av krabben heter paven forresten?

Elevene har store, forhåpningsfylte øyne, når Johannes Fjeldvær bruker sin nærmest hypnotiske barnetv-stemme.

- Jeg vet ikke helt jeg heller. Men jeg tror det er fordi den ligner på alle de rare hattene som paven i Roma bruker.

Elevene flirer godt.

- Og dette ser vel ut som bæsj ikke sant?

Stilheten senker seg. De ser og sniffer nøye nå.

- Men det er bare brunfarga rogn og den er kjempegod. Vil dere smake?

En stim med hender som knipser som krabbeklør fyker opp i lufta. Noen heldige få, får smake på den litt merkelige brune klumpen.

Mange er overraskende fornøyd. Til tross for utseende. Og lukta. Men ikke alle.

- Egentlig allergisk mot sjømat - Jeg er jo egentlig allergisk mot sjømat, men måtte jo bare prøve. Ble litt kvalm av rogna da, så håper jeg ikke spyr, sier Leo Ørlund.

- Får håpe du berger da, sier jeg til Leos ærlighet.

- Hva annet har dere gjort her da?

- Vi har rodd slalåm med båt, men krasja ikke, så det var kult, forteller Emilie Johnsen og peker på Peder Rugelsjøen og Inga Brumo, som også er i gruppa.

- Jøss. Gikk det bra med de andre da?

- Jada, det var ikke noe problem. De fikk hjelp av de voksne veldig kjapt, så det var nok bare litt flaut for dem. Vi har også sløyd fisk. Det var litt ekkelt, føler Emilie.

- Elevene har storkost seg her og det er ikke så rart siden det er mye praktisk arbeid de får gjøre. Det artige som lærer er at det er andre elever som viser seg fram enn de i klasserommet, sier Øystein Johannessen.

Hammer`n i berget Vi setter oss i båten igjen og skal se på litt mer av det Kvenvær kan tilby.

- Her på Olderøya pleide de å henge opp bind til tørk midt på øya, slik at guttene ikke skulle få det, humrer Tore Johan og kjæresten ser pussig på han.

- Han pleier å lure meg ganske ofte, innrømmer Linn og vi er nok begge litt usikre på om han har lurt begge to nå eller ikke.

• Dette bildet ble tatt etter båtturen for at håret til kjæresteparet skulle bli vindkjemmet litt først. Linn og Tore Johan. FOTO: RUNE EIAN

En journalist skal jo ikke drepe en god historie med å sjekke for mye om den stemmer, så jeg får vel la ham få denne foreløpig.

- Du må se hammeren i berget, utbryter han etter en stund med undring for min del på hans forrige (sjømanns-)historie. Okei. Må vel være Tor med hammern eller noen med lignende status som står bak dette, tenker jeg i det båten siger sakte inn over Hammarsundet.

En svart hammer i berget dukker opp og spenningen begynner å banke inni meg.

- Ja, hvilken havgud er det som står bak denne da?

- Det er sikkert en historie bak den, men den vet jeg ikke, sier Tore Johan som lyn fra klar himmel.

Jeg blir litt skuffa nå.

”Spritsmuglern”

• Ingvar Klingenberg er i full gang med å bygge opp et skikkelig familiehus på Kvenvær. I sterk kontrast til det forrige han han fremdeles bor i, som ble vist fra i NRK-programmet. FOTO: RUNE EIAN

- Men det var synd at vi ikke fikk tid til å vise deg smuglerhytta da, nevner han etterpå.

- Smuglerhytta?

- Ja, det var en kar herfra som drev med smugling av sprit for en god tid tilbake. Han fikk også politiet etter seg i båt flere ganger. Men han hadde en murhytte som var skjult i skogen, hvor han stakk opp og gjemte seg. Politiet fikk ikke tatt han, så det var jo litt komisk, smiler Tore Johan.

Vi går i land tilslutt og jeg kommer på at Storm bryggeri er i nærheten med hjemmebrygget øl. Jeg får nok ikke fylt opp like mange esker som Ingvar gjorde med sine husartikker. Tviler på det blir en politijakt med mindre jeg finner på noe helt spesielt også. Men en liten smak av Kvenvær kan vel kanskje gå an? Hønene på Kvenvær likte jo noe av den godt...

• Leo skjærer, mens Emilie ser litt skeptisk på innholdet. FOTO: RUNE EIAN

FØR (1953)

NÅ (2014)

SAGTOM KVENVÆR

“

I oktober 1760 forliste det russiske skipet Jedinorog utenfor Kvenvær. Historiene knyttet til Jedinorog er sterkt forankret i de mennesker som er født og oppvokst i Kvenvær og er følgelig en del av deres lokale identitet og stolthet (kystmuseet.no)

“

Det er fantastisk fin undervannsfauna på nordvest siden av Hitra. Det er muligheter for veggdykk, kløfter med overheng og masse liv under vann. Du kan blandt annet se kamskjell, hummer og breiflabb. Du vil oppleve Trøndelagskysten under vann på sitt beste! (havsport.com)

“

– Jeg er opptatt av å få fram at livet her ute er spennende og like attraktivt året rundt for den som er glad i sjøen, friluftsliv og liker seg i levende kystsamfunn (Bjarne Johan Faxvaag til byavisa.no)

“

Kvenvær Teaterlag er et aktivt amatørteaterlag som ble startet i 1991. Hvert år setter vi opp forestillinger til stor glede for både lokalbefolkningen og for de mange tilreisende som hvert år besøker oss. (kvenvaer-teaterlag.com)

“

- Denne boka er en hyllest til de som arbeidet for aldersheimens tilblivelse og utvikling. (forfatter Rigmor J. Hermanstad Brevikdal om boka “Minner fra Kvenvær aldersheim”)

- Jeg synes det er flott at det er så mye aktivitet i bygda.

Her er det alt fra idrett til seniordans og kor. Det skjer noe hele tiden og det gjør at folk vil bo her. Da jeg kom hit for første gang ble jeg godt mottatt fra dag en, forteller Bjørg Bjørgvik.

“ “ “

Good experiences - Lasting memories! (hitraleirskole. no)

- Naturen er helt fantastisk her. Vi har en kjempeflott skjærgård og det er store skogsområder som unge og gamle kan bruke. At vi klarte å beholde skolen her er virkelig bra, fordi det er helt grunnleggende for et bygdesamfunn, mener Ragnhild Vollan Burø.

HVA SIER WIKIPEDIA OM KVENVÆR?

• 1953-bildet: Digitalt museum/Kystmuseet 2014-bildet: Hitra-Frøya

-TRE OM KVENVÆR - Jeg synes revyen vi hadde på Kvenvær viste fram det beste som er i bygda. Det er sterkt imponerende at man får til noe slikt gjennom dugnad som er såpass bra og underholdende, sier Arve Espeseth.

Kvenvær er et lite fiskevær som har bygd seg opp til en av Hitras store sportsfiskehavner. (batliv.com) Søndag padla vi nordover, i mest mogleg roleg vatn mellom holmar og øyar. Etterkvart fekk vi både blå himmel og litt sjø. Etter matpause på Klovningen runda vi Helsøya og naut medvind attende til Kvenvær. (orklafjellsport.no)

• Kvenvær er et sogn og et fiskevær i Hitra og en tidligere kommune i Sør-Trøndelag. Kommunen var en del av Hitra formannskapsdistrikt da dette ble opprettet i 1837 og omfattet dagens kommuner Hitra og Frøya. Kvenvær ble skilt ut fra Hitra 1. januar 1913 med 1 157 innbyggere, og var en egen kommune i nøyaktig 51 år.

• 1. januar 1964 ble Kvenvær slått sammen med Fillan, Hitra og Sandstad til den nye kommunen Hitra. Kvenvær hadde ved sammenslåingen 840 innbyggere.

• Sognet inkluderer i tillegg til selve Kvenvær blant annet også Helsøysund og det tidligere kirkestedet Stein og andre nærliggende områder. Kvenvær var kommunsesenter i den tidligere kommunen fra 1913 til 1963.

VIDEO FRA KVENVÆR På hitra-froya.no/oyvaering kan du se en film fra grenda.

Du kan også scanne denne QR-koden.

• Sognet inkluderer også en rekke fraflyttede øyer, der de største er øygruppen Bispøyan, dessuten Sæbuøya og Skårøya. På sistnevnte øy driver Hitra kommune Skårøya Leirskole. Mange av øyene har stor tilflyttning om sommeren. Den nærliggende Helgebostadøya var lenge fraflyttningstruet, men folketallet tok seg opp etter at en gammel kran fra det nå nedlagte Trondheim Mekaniske Verksted ble ombygd til bru som knyttet øya til øya Hitra i 1983.

• Kvenvær er det eneste fiskeværet på Hitra, men på stedet satses det nå mer på fisketurister enn fiske som direkte næringsvirksomhet.

Grenda mi Miniportrett av øyregionen anno 2014

SANDSTAD Mange spår at Sandstad, med det nye store industriområdet og kysthavna, blir øyregionens trafikale midtpunkt i årene framover. Det blir nok nye muligheter for korpset til å blåse i hornene.

Grenda mi SANDSTAD

SANDSTAD: : Det er ikke lang tid siden Kysthavna i

Hitra ble åpnet med stor pomp og prakt på Sandstad.

Hurtigruta la til for første gang på flere tiår. Statssekretær Bård Hoksrud klippet den offisielle snora. Kaia var fullt opp av folk som ville beundre hvor flott dette egentlig vil bli.

- Dette er julaften, 17.mai og alt på en gang, beskrev Hitra-ordfører Ole Haugen fra talerstolen, om begivenheten som vil prege både Sandstad og øyregionen i lang tid framover.

Tilstede var også Strand Seniorbrass som underholdt publikum under åpningen. Nå har jeg vært heldig nok til å få se en tidlig smakebit på juleforestillingen.

I det jeg kommer inn døra er korpset allerede i gang.

Jeg prøver å snike meg inn like stille som en mus, men føler meg som en elefant da jeg nærmest ramler på plass mellom to damer som er i ferd med å puste ut på kornettene sine. Jeg er i ferd med å få pusten tilbake.

Etter de har spilt ferdig, må jeg benytte sjansen til å finne ut hvorfor han utsetter føttene sine for neglesprett, koldbrann, og det som verre er.

- Jeg har et viktig spørsmål til deg….

Det er helt stille i salen. De bare sitter å venter på at noen skal signalisere dem i aksjon.

- Hvorfor bruker du ikke sokker inne?

Latteren sprer seg fort igjennom alle. Til og med den sokkeløse dirigenten.

- Hahaha. Jeg hadde ikke helt forventet det spørsmålet.

- Er det ikke kaldt?

- Hehe, nei det er ikke noe problem det, svarer Roger og etter en stund forstår jeg hvorfor. Føttene beveger seg raskere enn trommestikker, når han er i gang.

- Vi kan jo ikke alle ha slike sokker som deg heller, og fortsetter han.

Hele salen ser på lestene som minner mistenkelig på noe småbarn ville brukt fargestifter på for første gang.

Sånn for ordens skyld er det forskjellig mønster og fargeskalaer på de to ulike sokkene også.

Salen ler videre.

avslører Rooker.

Melodien gjør seg til kjenne med en gang, som dere kan se og høre her. Der er jo ”En bussjåfør, en bussjåfør”…!!!

Jeg har vel sjeldent vært like overrasket som dette.

Unntakene må være at ”The Julekalender” eller ”Olsenbanden” (eller noe annet der Arve Opsahl er med tydeligvis), egentlig ikke er norske originale ideer.

Til tross for at de føles så ”norske”.

Dette må sjekkes ut nøye med dirigenten.

- Trodde du ”En bussjåfør, en bussjåfør var norsk?

Nei, det er nok en melodi fra en julesang som er fra Tyskland, så jeg må nok skuffe deg der, ler Rooker da undertegnede spør.

- Men slapp av. Det blir både klokkespill og bjeller i julemelodien vår, så det skal nok bli julestemning, selv om man kan høre litt fra den buss-melodien, forsikrer han.

- Jeg må stille deg et viktig spørsmål - Der har vi journalisten, ja, sier dirigent Roger Lund, mens jeg ser noe forfjamset opp.

- Har du spilt noe instrument, du da?

- Jeg prøvde vel gitar så vidt på barneskolen, men det funka dårlig. Jeg klarte aldri å få flytta fingrene fort nok, svarer jeg og salen ler litt.

- Man kan få mye ut av et dårlig utgangspunkt, sier Roger og salen ler mer.

De fortsetter å spille litt mer da jeg får øye på noe rart. Roger har jo ikke sokker på inne. Og det er rimelig kaldt i salen. Selv over parkettgulvet.

- Trodde du ”en bussjåfør” var norsk?

Strand Seniorbrass bytter dirigent og nederlandske Gerard Rooker overtar stafettpinnen. Nå skal det øves til årets tradisjonelle julekonsert.

Han er slettes ikke fremmed for å gjøre det heller, ettersom han utdannet dirigent, og har hatt ansvar for svært store grupper i både inn-og utland.

- Ok. Folkens! Da skal vi spille en julemelodi som dere kanskje kjenner igjen. Den er inspirert av en ”God natta”-sang, som jeg pleier å synge med barna mine.

Selv om mange tror den er norsk, er den nok ikke det,

• Mye folk og prominente gjester på besøk under åpninga av Hitra kysthavn i høst.

• Roger bruker ikke sokker når han dirigerer. Det hadde nok fort blitt varmt med trampetakten hans. FOTO: RUNE EIAN

• Korpsbevegelsen har alltid stått sterkt i Sandstad/Strand/Hestvika-området. Dette bildet er fra da seniorbrassen fikk lokalavisas julestjerne.

• John Birger har troen på at Kysthavna blir en suksess. FOTO: RUNE EIAN.

• Gerard ser spørrende på publikum, mens Roger ser fornøyd på i bakgrunnen.

Eggen: - Dere har det lettere

vi slik vi skal fremstå, mener han.

John Birger Brevik som jobber på turistservicen.

Mens de fortsetter å øve, tar jeg meg en tur på gangen for å snakke mer med Roger. Heldigvis er det ikke en skjennepreken om sokkene eller mangel på melodikunnskap vi skal snakke om.

- Jeg møtte Nils Arne Eggen en gang. Han sa jeg var heldig som dirigerte et korps. De gjør jo hva du sier.

Hadde spillerne gjort det jeg sier hadde RBK skåret flere mål også, forteller Roger såpass engasjert at han ligner på trenerlegenden der han står.

Korpset består av rundt 35 personer fra 16 år til 70+.

- Det fantastiske med musikk er at alle kan delta.

Uansett hvor gammel du er eller hvor du kommer i fra.

Noter er det samme alle steder i verden og er nok det mest internasjonale språket vi har, smiler dirigenten.

- Hvordan er du til å pakke inn julegavene da?

- Hehe, nei, jeg er vel ok. Men jeg må vel nesten bare kjøpe inn noe julepapir, fordi det er flere som lurer på om vi kan pakke inn gavene, avslører Brevik.

Her kan du se Eggen i aksjon selv også, da han tøyset om Bjarne Håkon Hanssen faktisk kunne samhandling.

Etter snart 25 år hos Strand Seniorbrass har Roger vært med på det meste.

- En gang husker jeg at vi måtte stanse åpningsnummeret og be alle starte opp på nytt igjen.

- Jøss. Hvordan reagerte korpset?

- De var langt mer konsentrert denne gangen og leverte langt bedre.

- Tror du publikum hadde lagt merke til det om du ikke hadde stanset fremføringen?

- Vanskelig å si, men det tror jeg. Men jeg håper de nå sitter igjen med den andre forestillingen vår. Da var

Inne på turistservicen kan det nok fort tenkes at det blir snakket litt mer internasjonalt enn trøndersk dialekt også.

Fra å ligge som et eget lite uthus ved veien, har de for en stund tilbake bygget terminalbygget ved hurtigbåtkaia, og flyttet inn i ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

Det har gitt litt uvante effekter i starten.

- Det er nok en god del som har et ti-minutt eller kvarter til overs etter at de har vært innom Ægir-utstillingen. Da kommer de innom oss.

- Mange forbinder oss vel mer med troll og lignende greier som vi kommer til å selge mye av når turistsesongen starter opp i april/mai. Men jeg tror nok mange blir overrasket over at vi selger hansker, luer og suvenirer som de føler kan bli en bra julegave nå, sier

Det skal ikke forbause meg om mange turister og besøkende som er innom Ægir-utstillingen, blir imponert over Magnars barnslige glede av dette spesielle gulvet som du kan se i denne videoen heller.

- Gøy å være en av de første Som en av de første som etablerer seg i nærheten av Kysthavna, har John Birger god tro på fremtiden.

- Å være en av de første bedriftene som er her, er selvsagt veldig gøy og spennende. At vi har mulighet til at det kommer hurtigbåter rett inn i senteret kommer nok til å bli en klar fordel. Så får vi satse på at Hurtigruta også begynner å komme innom her etter hvert. Det hadde ikke vært dumt, ler han.

Grenda mi SANDSTAD

FØR (1962)

NÅ (2014)

SAGTOM SANDSTAD

“

I Mellom Hitra og fastlandet ligger Trondheimsleia, fra Kyrhaug i sørvest til Agdenes i nordaust. Trygg og brei ligger den der, rett og rein – uten lumske båer og skjær. I tusener av år har folk ferdes her, i gode og vonde tider. Og folket ved leia har tatt verden imot og gitt sine bidrag tilbake: Tømmer, laks og gass. Gjennom skiftende utstillinger skal du nå få oppleve Leias mange historier. Og de er mange. Utstillinga er gratis og du finner den i første etasje i terminalbygget på Sandstad.

(Kystmuseet)

“ “

Sandstad kirke ble innviet 11. juli 1888. (Hemneslekt.net)

• 1962-bildet: Digitalt museum/Kystmuseet 2014-bildet: Hitra-Frøya

-TRE OM SANDSTAD

- Det er en vanvittig dugnadsånd her. Folk er sammenspleisa og støtter opp om det som skjer her.

De gir alltid så det svir under innsamlinger, som jeg har vært borte i gjennom ungdomsrådet, sier Else Beate Sætherbø Melhus.

- Samholdet på Sandstad er virkelig flott. Vi er kjempeglad for at Strand Seniorbrass som sørger for mye liv, i likhet med alle de andre foreningene i grenda. Hadde det ikke vært for dem hadde det vært helt dødt her. Så er vi stolt over den nye havna som er kommet på plass. Det blir skikkelig spennende å se hva som kommer til å se framover. En kjenning av meg skal flytte tilbake til Sandstad nå, fordi han kaller det ”solsiden på Hitra”, forteller Jarle Pedersen.

- Jeg trives forferdelig godt og vi har et fantastisk miljø her. Man kan se utover havet på samme måte som jeg gjorde i Romsdal hvor jeg bodde før, så det er veldig flott. Både idretten og korpset sørger for god stemning på Sandstad, i følge Arild Vaagen.

Sandstad båtforening er lokalisert på Sandstad tett ved Trondheimsleia på Hitra.

Foreninga har pr i dag 89 båtplasser og omlag 120 medlemmer. Det finnes også ei gjestebrygge med plass til rundt 4 båter. I klubbhuset ved båthavna har vi sanitæranlegg og mulighet for vask av tøy for besøkende (Sandstad Båtforening)

HVA SIER WIKIPEDIA OM SANDSTAD? • Sandstad er et sogn i Hitra og en tidligere kommune i Sør-Trøndelag. Sandstad kirke er sognets kirke. Kommunen var en del av Hitra formannskapsdistrikt da dette ble opprettet i 1837 og omfattet dagens kommuner Hitra og Frøya. Sandstad var en del av Fillan da denne kommunen ble skilt fra Hitra 1. januar 1886.

• 1. juli 1914 ble Sandstad skilt ut fra Fillan som egen kommune med 947 innbyggere. Sandstad var så egen kommune gjennom 50 år. 1. januar 1964 ble Sandstad, som da hadde 1 028 innbyggere, slått sammen med Fillan, Hitra og Kvenvær til den nye kommunen Hitra.

• Tidligere var Sandstad et tettsted med 207 innbyggere i 2008. Stedet har postnummer 7246 Sandstad.

• Sandstad har vært, og er, hovedinnfartsåren til Hitra og Frøya ettersom det ligger sørvendt mot Trondheimsleia og fastlandet. Det ble etablert fergeforbindelse fra Sandstadsundet til Storoddan ved Kyrksæterøra i 1964.

Ved ferdigstillingen av Riksvei 714 ble anløpssted på fastlandet for fergeforbindelsen flyttet til Sunde i Snillfjord. Riksvei 713 har ett av sine to tilknytningspunkter til Riksvei 714 på Sandstad.

VIDEO FRA SANDSTAD På hitra-froya.no/oyvaering kan du se en film fra grenda.

Du kan også scanne denne QR-koden.

• Fergeleiet ble senere flyttet til Jøsnøya på Sandstad, men nedlagt da stedet ble ett av innslagspunktene for Hitratunnelen som siden åpningen 8. desember 1994 har gitt Hitra fergefri fastlandsforbindelse. Sandstad er ett av hovedanløpene for hurtigbåtruten Kystekspressen som går mellom Trondheim og Kristiansund.

Hurtigbåtkaia på Sandstad ligger i tilknytning til det gamle fergeleiet.

• Lokalavisa Hitra-Frøya flyttet redaksjonen høsten 2009 til Fillan. Øvrig næringsvirksomhet er bilverksted og oppdrettsvirksomhet.

Grenda mi Miniportrett av øyregionen anno 2014

DYRØYA Dyrøya er så mye mer enn fergeleiet ut til øyrekka. Her er både tradisjonsrike gesjefter, og folk som våger å tenke nytt.

Grenda mi DYRØYA

• Vidar begynte med bedriften for ikke så lenge siden og håper at den skal kunne bli et levebrød for familien. Ivar Martin Johansen, vår guide, i speilet i bakgrunnen.

DYRØYA:

Da jeg kjører til Dyrøya i morgentimene er det ennå bekmørkt ute. Så langt er det meste jeg forbinder med Dyrøya fergeleia ut til ”gullrekka”. Som øyene utenfor kalles med rette.

Men midt i det svarte rundt meg stikker det opp noe fargerikt. Er det ballonger i veikanten?? Tydelig at det feires noe i hvert fall.

Jeg ankommer butikken ved fergeleiet, der Ivar Martin Johansen står klar og venter.

- Jeg har drevet butikk selv også, så dette er ikke noe nytt, spøker han.

- Vi kan jo sette oss ved venterommet, fortsetter han og peker mot en krok ved verktøysavdelingen i butikken.

- Her er det kaffe og krumkake, hvis du vil ha?

Jeg skal akkurat til å fortelle om min frykt for kaffe, da Ivar Martin viser at jeg ikke er alene i min anti-gruff verden.

- Randi! Du har jo ikke satt på te-vann til meg ennå, ler han til ekspeditøren.

- Jeg drikker ikke kaffe skjønner du, legger han raskt til.

- Jøss, jeg trodde virkelig ikke jeg skulle møte noen andre som ikke liker kaffe, svarer jeg med et tannglis som sikkert burde vært hvitere enn det er, uten kaffegjennomstrømning.

Noe sier meg at dette blir et bra intervju.

- Rømte til England - Familien min måtte rømme til England under andre verdenskrig, så da lærte vi å drikke te om kvelden der.

De hadde kaffe på morgenkvisten, men jeg fikk aldri smaken på det, innrømmer Ivar Martin.

Etter å ha vært hos britene, vendte familien tilbake til butikken som hadde vært igjennom flere generasjoner av slekta.

- Det var telefon, post, rutebåtekspedisjon, fiskemottak, og bensinpumper der, så vi hadde det meste, beskriver Ivar Martin om stedet han jobbet i over 20 år.

- Jeg tror ingen av oss hadde fritidsproblemer fordi vi hadde en gård i tillegg, humrer han videre.

Og som gutter flest måtte han også benytte sjansen til å utforske grensene utenfor bygda.

- Brua over til Kvernøya, var ikke helt ferdigbygd ennå, for det var på starten av 1960-tallet. Men det gikk noen tjukke jernbjelker som brua skulle bygges på, som vi skjøv syklene over. Å få komme til ”byen” på Sistranda var som å være på jordomseiling for oss vet du, hehe.

- Hvordan reagerte de voksne på turen deres?

- Vi var rundt 14 år gamle, så jeg husker faren min først mente at: Nå lyver du gutt! Men gøy hadde vi det i hvert fall.

Brua betydde mye for samfunnet ellers, fordi den gav Dyrøya en forbindelse til resten av Frøya.

- Det var et være eller ikke være for oss. Vi så det samme skjedde med Utian, mens andre steder som Inntian har blitt avfolket. Det samme sliter øyrekka med i dag, selv om vi har fergeleie her.

Selv om butikken fungerer som et oppholdssted for

• Vi setter veldig pris på alle kundene som er innom her. Det er veldig greit at folk kan sette seg ned og ta en kopp kaffe Om sommeren skal vi prøve å få satt ut noen bord utenfor, så de kan få sitte der også, forteller Randi Englund.

• Sverre Henning Dyrø driver sag og trelastforretning.

• Grendalaget har laget grillplass.

de som skal videre med båten, ønsker de fleste seg et eget venterom.

- Har fått bestillinger fra hele landet

- Men vi setter veldig pris på alle kundene som er innom her. Det er veldig greit at folk kan sette seg ned og ta en kopp kaffe, slik som dere gjør nå. Om sommeren skal vi prøve å få satt ut noen bord utenfor, så de kan få sitte der også, forteller ekspeditør Randi Englund.

- Jeg skal vise reporteren litt rundt Randi, men jeg regner med du har te-vannet klart til vi er tilbake, tøyser Ivar Martin med Randi igjen.

- Mange byfolk har hytte på Frøya, men de burde heller ha en hytte i byen som jeg har, fortsetter han på vei ut døra.

- Hehe, du kunne ikke tenkt deg å bo fast i byen altså?

- Nei, det må da være langt bedre å bo med gode naboer som du kjenner godt, enn å bo i blokk i byen der man kun er på nikk med folk, gliser han.

Vi begynner kjøreturen med et besøk til Vidar Garnvik som har åpnet et eget røykeri rett opp i bakken. Dette er ikke et fremmed felt for Ivar Martin som har drevet med røyking av fisk i snart 50 år.

Min guide banker på garasjedøra som leder inn i røykeriet, men ingen svarer først. Vi skal til å gå videre til en annen dør da porten plutselig åpner seg og en skikkelig gladlaks kommer ut.

- Hei, jeg tenkte jeg skulle få vist fram røykeriet ditt, får Ivar Martin slengt ut som agn.

- Hehe, du gjorde det ja. Jaja, dere må bare komme inn. Det er den døra på siden der, henviser Vidar.

En stor plakat med firmaets navn er det første man får øye på når man kommer inn.

- Den er laget av noen i slekta mi, så jeg er veldig forøyd med hvordan den ble, ser han fornøyd på logoen der det står en stor R i både GaRnvik og Røykeri som møtes på midten.

Vidar begynte med bedriften for ikke så lenge siden

og håper at den skal kunne være et levebrød for familien sin på sikt.

- Det har gått over all forventning så langt. Jeg vet ikke helt hvordan folk finner meg, men rett før dere kom, ringte det en kar fra Stavanger og ville ha noe laks. Jeg har fått bestillinger fra hele landet og de selger vist mye på butikken nedi her, så det er veldig gøy.

- Hva er det som gjør din laks unik tror du?

- Den har jo kystens smak og er ikke så blaut som noe av laksen andre steder. Vi liker at det smaker noe av laksen vår, forklarer han, og Ivar Martin blir på nikk med noen fra Dyrøya og ikke bare i byen der han har ”hytte”.

- Hva er grunnen til at du vil ha et røykeri på Dyrøya?

- Det var kjærligheten som tok meg til byen, men jeg har hele tiden vært her, siden jeg kommer herfra.

Dessuten er jo Dyrøya indrefileten på Frøya i likhet med laksen min, så det er slettes ikke så dumt å være her.

Denne gangen blir det nikk og latter for alle i røykeriet.

Grenda mi DYRØYA

• På Ørnli er det hektisk aktivitet med bygging av båter.

- Blitt en del andreplasser Vi forlater fisken for å gå planken. Heldigvis ikke i vannet med laksen, fordi det hadde vært fryktelig kaldt, men til Dyrø Sag-og Trelastforetning.

- Det var faren min som gav butikken det navnet.

På den tiden fraktet de tømmeret med båt til Frøya og saget det opp her. Nå er det mest planker og slikt til hus som skal pusses opp vi selger, i tillegg til spiker, maling og andre ting man kan finne i en byggvare, forteller Sverre Henning Dyrø.

Etter å overtatt bedriften etter faren sin, er han usikker på om sønnen vil følge i hans tresko.

- Jeg tror nok han vil gjøre noe annet, så får vi se om jeg finner noen andre som vil ta over.

- Du er jo bare ungdommen ennå du Sverre. Og jeg trenger nok noen planker til våren, så du får bare holde på litt til, klapper Ivar Martin oppmuntrende på ryggen hans.

- Hehe, jeg må vel det da, svarer Sverre.

- Jeg husker jo da jeg og du dro rundt her, som ennå yngre utgaver og skøyt med gevær for skytterlaget på Hitra og Frøya. Jeg ble jo jr.mester en gang, men du vant jo flere ganger?

- Tja, jeg hadde vel en fem førsteplasser på bane hos seniorene senere, men både Malvin Strøm og ”Johs” Håvik var langt bedre enn meg. Det har blitt en del andreplasser, kommer det beskjedent fram av Sverre.

- Vel, du var bedre enn meg i hvert fall, ler Ivar Martin.

- Hehe, ja, jeg var vel det da, smiler Sverre.

- Hun? Nei, hun er den nye kontordama Skal man ha oppdrettsfisk (og tidligere tømmer), må det båter til. Hva er vel da mer naturlig å ta turen innom et sted hvor de bygger båter?

Det første som fanger øynene når vi setter føttene inn hos Ørnli, er en kalender for neste år, hvor man finner ei dame som fint passer inn i forestillingene man har om en mekanisk bedrift.

- Hun? Nei, hun er den nye kontordama vår, spøker Torbjørn Morkemo.

Det er vanskelig å tenke seg noe som kunne gjort øyeblikket bedre. Bortsett fra om hun nye kontordama hadde vært her i levende live kanskje?

Vi går ned i hallen hvor resten av guttene er i gang med flere båter.

- Akkurat nå holder vi på med en 50 fots båt. Den tar vel rundt tre måneder, forteller Arnfinn Stokkvik.

Arnfinn har jobbet med båter i hele sitt liv. Det var et lett valg.

- Da jeg var liten husker jeg at det var kjempespennende å se på båtene på kaia, så da tenkte jeg hvorfor ikke jobbe med dem?

- Du har vel nesten vært med på å lage alle båtene vi har her du, lurer Torbjørn.

- Ja, det er vel omtrentlig det. Jeg har vært med på rundt 80 båter, så det begynner å bli noen år, mener Arnfinn.

”Ballonger” på kaia En siste tur før vi skal få oss litt te, er hos ”ballongene” jeg passerte på vei inn til Dyrøya om morgenen og Ivar Martin med sykkel i sin ungdom.

- Hehe, mulig det kan ligne litt når det er mørkt ja, sier Ivar Martin trøstende.

• Gutta på Ørnli påstår at dette er den nye kontordama.

Regnet og vinden som pisker alle veier nå minner lite om sommeridyll, men det skal lite til for å se at her kan man kose seg tidligere på året. Benker, bord, og en kaiekant med fiskemuligheter gleder seg allerede til å bli brukt på en varmere årstid.

- Spesielt hyggelig synes jeg det er at grendalaget fikk fikset det slik at handikappede har mulighet til å fiske her.

Siden været ikke tillater oss å stå der ute så mye lengre, tar vi turen tilbake til Randi som har te-vannet klar.

Jeg setter meg ned med min nye bestevenn. Hvem skulle tro jeg endelig fant noen andre som ikke likte kaffe til slutt. I den siste grenda som skulle besøkes.

• Ivar Martin Johansen og journalist Rune tar en te-skål

FØR (1969)

NÅ (2013)

HVA SIER WIKIPEDIA OM DYRØYA? • Norddyrøya er ei øy i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

• På Setra ligger Dyrøy oppvekstsenter, butikk og fergekai som brukes i fergesambandet Dyrøy–Lomsøya. Mellom Setra og Holet ligger Vågan gravplass.

SAGTOM DYRØYA:

“

Sandra Holmes blogg: En av kajakkturene som ble en favoritt i sommer, er rundt SørDyrøya. Sammen med Mona har jeg padlet flere ganger, med ulike ruter hver gang. Vi har padlet ut fra Klungervika, forbi Hålet til Setra. Etter å ha passert gjennom havna med fergeleiet, har vi blitt fanget i øyeblikket av det vakre synet som åpenbarer seg foran oss. På turen tilbake til Klungervika har vi tatt mange hundre bilder, det tør jeg påstå.

Her får dere se noen av blinkskuddene fra turen jeg og Mona hadde sammen med Tonje.

Det er ikke rart turen tok sin tid... I denne utsikten opplevde Tonje sin første kajakktur, men det var all fotograferingen som gjorde at vi ble strømtomme, og at turen tok en time lenger enn beregnet. Takk for turen damer, gleder meg til neste gang! (matifarta. blogg.no)

“

Silje Maritas blogg: Et innfall førte til at jeg havnet på Dyrøy på Frøya. På Sør-Dyrøy oppdaget jeg et treskilt i veikanten der det sto innrisset “tursti”. Dette gjorde meg nysgjerrig. Jeg gikk hele runden. Fikk positive opplevelser. Det er vandring blant beitende sauer, ørn, strender, skog, myr og berg.

Terrenget er fint. Mykt underlag. Turstien er godt merket. I løpet av turen, kommer man til en lavvo hvor det er mulig å slappe av, grille og kanskje skrive noen ord i turboken (siljemaritas.blogspot.no)

“

Mesterkokker, vineksperter, reiselivsfolk – og pensjonister tar gjerne pilegrimstur til Seashells base på Dyrøya. I kontrast til laksebedriftene her ute, tilbyr Seashell salg direkte fra disk. (byavisa.no)

“

Artemisas verden: Været er skiftende i dag.

Min venninne S, og jeg går oss en tur på Dyrøya på Frøya. Nærmere bestemt NordDyrøy. Ei grend som har merket avfolkningen de siste årene. Men fortsatt er her liv blant alle feriehusene. Skolen er i drift, og det er Coop-en, også. (artemisia.vgb.no)

• 1969-bildet: Nasjonalgalleriet. 2014-bildet: Hitra-Frøya

-TRE OM DYRØYA - Jeg har bare vært her i noen år, men jeg synes det er fantastisk natur og sjø her. Jeg og familien bor faktisk så nærme plena at vi kan stå på plena og fiske oss middag om sommeren, slik femåringen gjorde i sommer. Vi hadde jo bryllupet i hagen vår, så det sier vel noe om hvor fint det er på Dyrøya. Ellers er det et veldig positivt samhold i bygda og et trygt og godt sted å være, forteller Marita Dyrø.

- Naturen og skjærgården her må jeg nok trekke fram fordi det er helt fantastisk å ha holmene så nære ytterdøren vår. Det er fullt av trivelige folk her. Det ser vi også på nærbutikken vår hvor alle som jobber der er veldig hyggelige. Jeg synes også oppvekstsenteret fortjener ros for å inkludere besteforeldre i skolen på ulike måter, mener Ellinor Sivertsen.

- Det er mange ting jeg er stolt av her. VI får starte med naturen som er vill og vakker. Ellers har vi jo alt vi trenger her med skole, butikk og et dyktig næringsliv som sørger for arbeidsplasser. Vi er også blitt et knutepunkt for øyrekka og det er trivelig å slå av en prat med de som skal over fjorden, sier Johan Magnus Kjønnøy.

VIDEO FRA DYRØYA På hitra-froya.no/oyvaering kan du se en film fra grenda.

Du kan også scanne denne QR-koden.

HESTVIKA

MIDT-NORGE

Hitra / Hofstad

Primærrom:Sokkel: Vindfang, hall, stue, bad, vaskerom og 2 soverom.1. etasje: Stue, kjøkken, bad, 2 soverom og gang.

Sekundærrom:Sokkel: Bod, kjølerom,

Rolig og barnevennlig beliggenhet på Hofstad på Hitra. Turterreng og sjø i umiddelbar nærhet. Boligen er nylig oppgradert med bl.a kjøkken og bad.

Boligtype: Adresse: Prisantydning: P-rom/Bta/Bra: Byggeår: Oppdr.nr.:

Boligtype:

Enebolig

Adresse:

Hofstad

Prisantydning:

2 490 000,- + omk.

P-rom/Bta/Bra:

182/351/306 kvm

Byggeår: Kontakt: Tlf: Visning:

1982 Eskil Wahl 40 60 56 05 Ta kontakt for visning

Kontakt: Tlf: Visning:

Enebolig Aunebakken 2 590 000,- + omk.

159/217/199 kvm 1986 44140125

Eskil Wahl 40 60 56 05 ta kontakt for visning

MELANDSJØ

MIDT-NORGE

Hamarvik / tomt

Fin enebolig med flott beliggenhet i et rolig og barnevennlig boområde. Gangavstand til Barman oppvekstsenter.

Tomt i et barnevennlig og populært boområde på Hamarvik. Gangvei til oppvekstsenter og butikk med post. Fine turområder og sjø i nærheten.

Boligtype:

Enebolig

Boligtype: Adresse:

Adresse:

Barmfjorden

Prisantydning:

2 950 000,- + omk.

P-rom/Bta/Bra:

123/156/135 kvm

Byggeår: Kontakt: Tlf: Visning:

2012 Eskil Wahl 40 60 56 05 ta kontakt for visning

FRØYA / HAMARVIK

MIDT-NORGE

MIDT-NORGE

Boligtomt Hammarvolden boligfelt, 7263 Hamarvik Prisantydning: 210 000,- + omk.

Tomt nr 20 og 21 i Hammarvolden boligfelt som slåes sammen til en boligtomt med mulighet for bygging av inntil 2 boligenheter.

Kontakt: Tlf: Visning:

Eskil Wahl 40 60 56 05 Ta kontakt for info

MIDT-NORGE

5 rekkehus på Hamarvik. Antatt byggestart i april 2015. Gangavstand til butikk og oppvekstsenter. Turområder og sjø i umiddelbar nærhet.

Boligtype:

Rekkehus m/garasje

Adresse:

Djupmyra, 7263 Hamarvik

Byggeår:

2015

Oppdr.nr.:

44120019

Kontakt: Tlf: Visning:

Eskil Wahl 40 60 56 05 ta kontakt for mere informasjon

FILLAN

MIDT-NORGE

Beliggende på Vikantoppen; et steinkast fra sentrum med alle fasiliteter. Flott sørvendt utsikt. Bygging er igangsatt; 4 solgt Boligtype:

Selveierleiligheter

Adresse:

Vikan Amfi Trinn 3

Byggeår:

2014/15

Oppdr.nr.:

44140112

Kontakt: Tlf: Visning:

Eskil Wahl 40 60 56 05 ta kontakt for info / visning

SISTRANDA / Beinskardet 3 roms selveierleiligheter under oppføring på Beinskardet på Sistranda.

Gangavstand til alle sentrumsfasiliteter Boligtype:

Selveierleilighet

Adresse:

Beinskardet, 7260 Sistranda

Byggeår:

2014/15

Oppdr.nr.:

44140056

Soverom:

2

Kontakt: Tlf: Visning:

Eskil Wahl 40 60 56 05 ta kontakt for info / visning

MIDT-NORGE

Frøya / Nesset

MIDT-NORGE

Hamarvik

Fin enebolig på Nesset med god planløning over flere plan. Fin hage rundt eiendommen.

3 stk romslige leiligheter på Hamarvik.

Boligtype:

Enebolig

Boligtype:

Selveierleilighet

Adresse:

Nordfrøyveien 949

Adresse:

Doktorbakkan 6 B

Prisantydning:

2 500 000,- + omk.

P-rom/Bta/Bra:

91/91/91 kvm

P-rom/Bta/Bra:

181/204/188 kvm

Byggeår:

2013

Byggeår: Kontakt: Tlf: Visning:

1958 Eskil Wahl 40 60 56 05 ta kontakt for visning

Kontakt: Tlf: Visning:

Eskil Wahl 40 60 56 05 ta kontakt for mere info og visning

HITRA / Dolmøy

Barnevennlig og populært boområde.

MIDT-NORGE

SANDSTAD - HITRA

Fint beliggende enebolig på Dolmøy med utsikt utover Frøyfjorden. Stor tomt og egen garasje. Barnevennlig område med fine turområder i nærheten.

Enebolig med tilbaketrukket beliggenhet i Grønnbakken boligfelt på Sandstad, Hitra.

Stor eiendom med uthus og liten garasje.

Boligtype:

Enebolig

Adresse:

Bakkan

Prisantydning:

1 690 000,- + omk.

Boligtype: Adresse: Prisantydning: P-rom/Bta/Bra: Byggeår: Soverom:

Enebolig Grønnbakken 1 590 000,- + omk.

111/130/113 kvm 1954 3

P-rom/Bra:

154/178 kvm

Byggeår: Kontakt: Tlf: Visning:

1912, 1972 Eskil Wahl 40 60 56 05 ta kontakt

Kontakt: Tlf: Visning:

Aleksander Hansen 93 28 40 51 ta kontakt med megler

Hitra / Knarrlagsund

MIDT-NORGE

NESSET - FRØYA

3 Prosjekterte boliger i rekke med naustrett. Fin beliggenhet med utsikt mot sundet. Gangavstand til oppvekstsenter og butikk

Innholdsrik enebolig på Nesset, Frøya.

Populært boområde med nærhet til Sistranda med alle sevicefunksjoner og fasiliteter.

Boligtype:

Enebolig i rekke

Adresse:

Kvalvikatunet

Prisantydning:

2 590 000,- + omk.

Boligtype: Adresse: Prisantydning: P-rom/Bta/Bra: Byggeår:

Enebolig Nordfrøyveien 902 1 890 000,- + omk.

150/181/156 kvm 1991

Bra:

98 kvm

Soverom: Kontakt: Tlf: Visning:

3 Eskil Wahl 40 60 56 05 ta kontakt for mere info

Kontakt: Tlf: Visning:

Aleksander Hansen 93 28 40 51 ta kontakt med megler

SISTRANDA - FRØYA

MIDT-NORGE

Mausund - Frøya

Meget pen enebolig på Sistranda med gangavstand til alle servicefunksjoner og fasiliteter. God planløsning.

Stor enebolig på Mausund utenfor Frøya.

Gangavstand til skole, butikk og fergeleie.

Boligtype: Adresse: Prisantydning: P-rom/Bta/Bra: Byggeår:

Enebolig Skardaveien 16 3 090 000,- + omk.

125/144/130 kvm 2012

Boligtype: Adresse: Prisantydning: P-rom/Bta/Bra: Byggeår: Soverom:

Enebolig Sørtun, Mausund 1 390 000,- + omk.

133/193/162 kvm 1980 4

Kontakt: Tlf: Visning:

Aleksander Hansen 93 28 40 51 tirsdag 13.01.15 kl. 17.00-18.00

Kontakt: Tlf: Visning:

Aleksander Hansen 93 28 40 51 ta kontakt med megler

Mausund - Frøya

MIDT-NORGE

MIDT-NORGE

Hestvika - Hitra

Stor enebolig på Mausund utenfor Frøya.

Gangavstand til skole, butikk og fergeleie.

Betydelig modernisert enebolig med beliggenhet i Kaaldfeltet på Hestvika.

Nærhet til Børøsund marina.

Boligtype: Adresse: Prisantydning: P-rom/Bta/Bra: Byggeår: Soverom:

Enebolig Sørtun, Mausund 1 390 000,- + omk.

133/193/162 kvm 1980 4

Boligtype: Adresse: Prisantydning: P-rom/Bta/Bra: Byggeår:

Enebolig Kaaldfeltet 2 090 000,- + omk.

87/98/88 kvm 1939

Kontakt: Tlf: Visning:

Aleksander Hansen 93 28 40 51 ta kontakt med megler

Kontakt: Tlf: Visning:

Aleksander Hansen 93 28 40 51 ta kontakt med megler

MIDT-NORGE

MIDT-NORGE

MIDT-NORGE

MIDT-NORGE

KNARRLAGSUND - HITRA

MIDT-NORGE

DOLMØY - HITRA

Enebolig i Knarrlagsund på Hitra.

God planløsning og utsikt utover sundet.

Innholdsrik enebolig på Dolmøy, Hitra.

To etasjer og uinnredet kjeller.

Tilhørende naust. Tilleggstomt.

Boligtype: Adresse: Prisantydning: P-rom/Bta/Bra:

Enebolig Fjellberg 1 490 000,- + omk.

97/152/135 kvm

Boligtype: Adresse: Prisantydning: P-rom/Bta/Bra: Byggeår: Soverom:

Kontakt: Tlf: Visning:

Eskil Wahl 40 60 56 05 ta kontakt med megler

Kontakt: Aleksander Hansen Tlf: 93 28 40 51 Visning: ta kontakt med megler

Stølan - Frøya

MIDT-NORGE

MIDT-NORGE

Enebolig med naust Dolmøy 1 990 000,- + omk.

119/185/160 kvm 1959 5

FLATVAL - FRØYA

Fritidsbolig på Stølan, Frøya.

1.etg:Vf, gang/trapprom, bad, kjøkken og stue 2.etg:Gang/trapprom og tre soverom.

Innholdsrik enebolig i 3 etasjer i populært boområde på Flatval, Frøya. Gangavstand til Nabeita oppvekstsenter, dagligvare og bensinstasjon.

Boligtype: Adresse: Prisantydning: P-rom/Bta/Bra: Byggeår: Soverom:

Fritidsbolig Stølan 990 000,- + omk.

97/111/97 kvm 1958 3

Boligtype: Adresse: Prisantydning: P-rom/Bta/Bra: Byggeår: Oppdr.nr.: Soverom:

Enebolig Furuly, Flatval 2 290 000,- + omk.

155/265/230 kvm 1962 44140100 5

Kontakt: Tlf: Visning:

Aleksander Hansen 93 28 40 51 ta kontakt med megler

Kontakt: Tlf: Visning:

Aleksander Hansen 93 28 40 51 ta kontakt med megler

MIDT-NORGE

Stolt presenterer vi hus

og hytter

fra øyregionen Vi er veldig stolte av regionen vi bor i og vi har mange potensielle kjøpere som er på jakt etter bolig på Frøya og Hitra! Vi er lokalkjente meglere som kjenner område vårt. Vi vet hva som selger, og verdien av det.

Vi ønsker alle våre elser en kunder og forbind

fredfylt jul og ett godt nytt år!

Ta kontakt med oss hvis du er på boligjakt eller skal selge din bolig!

Aleksander Hansen

Eskil Wahl

Tlf. 932 84 051 aleksander.hansen@em1mn.no

Tlf. 406 05 605 eskil.wahl@em1mn.no

MIDT-NORGE

God jul og godt nyttår til alle stolte øyværinger!

Følg oss i 2015!

hitra-froya.no

hfguiden.no

VIS ALLE

SJØLIV

BUTIKKER

REISELIV

TJENESTER

HÅNDVERKERE

INDUSTRI

FRITID

Alle lokale bedrifter på ett nettsted - handel lokalt!

BE OM LOKALE ANBUD Spør lokale bedrifter om pris på dine varer!

Raskt og enkelt treffer du lokale aktører i én henvendelse.

hfguiden.no

BIL OG MOTOR