Lokalavisa Hitra•Frøya
1
Havbruksmagasinet
Havbruksmagasinet H AV B R U K O G F I S K E R I 2 0 1 5 - B I L A G T I L L O K A L AV I S A H I T R A • F R Ø YA F R E D A G 2 7 . F E B R U A R
Bygger for en kvart milliard
Mål om å bli verdensledende innen slakteavfall. side 6-7
Den nye sjefen på Hitramat
Sparer allerede 60 lastebiler i uka
side 4-5
side 28-29
Lokalavisa Hitra•Frøya
7246 72 46 SSANDSTAD ANDS AN DSTA DS TAD TA AD
BRUKS- OG LANDSTEDSBÅTER Flere modeller og størrelser 780 CABIN
2
Havbruksmagasinet 2015
Hvis du virkelig mener det! Avfallsløsninger tilpasset din bedrift...
• Trygge og stabile aluminimusbåter • Godkjent CE-merket • Selvlensende • Yamaha og Honda utenbordsmotorer • Salg og service av Garmin ekkolodd/kartplottere
Tlf. 917 14 234 • www.kvernoboats.no
Alle typer naturstein fra Sætergård skifer Leder, Anders 976 46 863 / Brudd, Glenn 913 64 570 / Transport, Trond 959 44 360
Graving • Transport Boring • Sprengning
6ED VÌRT nye anlegg på Kjerringvåg tilbyr vi løsninger i henhold til ønsker fra næringen samt krav fra det offentlige, om korrekt behandling av alle typer avfall inkludert farlig avfall. +ONTAKT OSS SLIK AT VI KAN lNNE gode løsninger for ditt avfall.
www.ragnsells.no
97 64 68 63 post@hitraanleggservice.no
08899 www.ragnsells.no
2I¿ VLHOO OHYHUDQG¡U
NORGES IDRETTSFORBUND
Lokalavisa Hitra•Frøya
3
Havbruksmagasinet 2015
God helse og trivsel! Lag og foreninger nyter godt av laksen For oss i Lerøy er det meningsfylt å gi til lag og foreninger i nærmiljøet vårt. Vi er spesielt opptatt av lokalsamfunnet i de kommunene vi har aktivitet. Det er viktig for oss at både idrett og kultur skaper et spennende lokalsamfunn når vi skal rekruttere nye arbeidstakere. Hvert år gir vi store bidrag til kultur- idretts- og ungdomsarbeid.
Vi bryr oss om lokalmiljøet!
www.leroy.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
4
Havbruksmagasinet 2015
Den nye sjefen har satt “hårete mål”
- Hitramat ønsker å bli en helårsaktør og har satt seg hårete mål i tiden som kommer, forteller den nye daglige lederen ved Hitramat, Lindis Aune. HF Cecilia Brurok
Inne på kontoret til Lindis Aune (44) ved Hitramat på Ansnes, henger det en plakat i glass og ramme. På den står det: “Fra krabbeprodusent til den fremste næringsmiddelaktør innenfor skalldyr i Norge”. - Som du ser, så har vi i Hitramat satt oss hårete mål i tiden som kommer, sier Lindis Aune, - og dette har
jeg absolutt tro på at vi skal klare. - Nå skal vi i gang med å legge strategi for de neste tre år, og da håper vi å nå målet om å bli den fremste næringsmiddelaktøren innenfor skalldyr i Norge. Ring meg igjen om tre år, så skal jeg fortelle deg hvordan det har gått, smiler Lindis, - for da tror jeg vi kan si at dette, det gikk bra.
Daglig leder 1. januar i år gikk Lindis Aune fra å være økonomisjef, til å tre inn i stillingen som daglig leder ved Hitramat. - Grunnen til at jeg nå har begynt som daglig leder, er nettopp på grunn av de målene vi har satt oss. Vi har foretatt til dels store endringer i organisasjonen for å være best mulig rustet til å bli en helårsaktør. Hitramat-eier Anton Fjeldvær har gått fra å være daglig leder til salgssjef. - Anton er knallgod på salg og marked, i tillegg har han forbindelsene og historien til Hitramat med seg. Kolbjørn Ulvan har blitt uviklingssjef, med hovedansvar for innhenting av råvarer og teknologisk utvikling i fabrikken. Eva Karin Bergli
er vår nye produksjonssjef, med fokus på den interne flyten fra ordremottak via produksjon til utsending av varer. Vi har også gjort ansettelser innen teknisk, kvalitet og økonomi den siste tiden, forteller hun.
Hjemvendt hitterværing Lindis Aune er født og oppvokst på Fjellværøya. Som 19-åring flyttet hun herfra for å ta utdanning. - Jeg er utdannet adjunkt innen organisk kjemi, men så fikk jeg kjemikalieallergi og måtte bytte yrke. Hun utdannet seg deretter innen revisjon og har jobbet som revisor i mange år. - Vi har alltid hatt sterke bånd til øya, og i 2011 bestemte vi oss for å flytte til Hitra. Jeg, mannen min Roar og de tre guttene våre. Familien kjøpte seg et småbruk på Mastad og Lindis begynte å jobbe ved Hitramat som økonomisjef.
Skape entusiasme og stolthet - Det er stor forskjell fra jeg dro herfra i 1989. Øyregionen er ikke til å kjenne igjen. Det er godt å flytte tilbake hit og
se hvordan øya er nå og utviklingen som har vært, den er helt utrolig, sier Lindis. - Jeg føler meg privilegert som daglig leder ved Hitramat, for det er dyktige folk som jobber her i alle funksjoner. Lindis forteller at hennes oppgave i firmaet, blir å utvikle strategi og koordinere slik at alle i konsernet drar i samme retning og når målene sine. - Også håper jeg å skape entusiasme og stolthet blant de ansatte for det vi driver med, det vi produserer og at de synes det er kjekt å gå på jobb.
Lokalavisa Hitra•Frøya
Bredere sortiment Hitramat driver i dag sesongproduksjon, men ønsker å bli en helårsaktør. - Vi er avhengige av hva vi får inn i løpet av sesongen og en av utfordringene våre er at dette er snakk om en biologisk ressurs vi ikke styrer over. Vind, vær og klima spiller inn her og vi vet ikke fra år til år hvor mye krabbe vi får inn. Krabbe er det Hitramat kan aller best og de ønsker at folk skal få øynene opp for alt det gode i krabben, sier Lindis, samtidig er de på jobbestadiet med å utvikle et bredere sortiment de kan ha gjennom hele året. - Vi samarbeider med Seashell i forhold til kamskjell, ellers ønsker vi å tilby sjøkreps, skjell og hummer året rundt. Aune forteller i tillegg at snøkrabben har vandret inn i norsk sone i Barentshavet, og at de ser gode muligheter i denne krabbearten.
“Ready to eat” Krabben har fem dagers holdbarhet, men med pakketeknologi kan krabben holde seg fersk lenger. - De senere år har vi investert en del
for å kunne levere krabbe gjennom hele året. Vi har blant annet gjort gode investeringer med tanke på innfrysning og tining av krabbekjøtt, og kvaliteten på denne er lik en rå ferskvare. Vi ser også at “ready to eat” produkter blir stadig mer populære, og dette er en utvikling vi ønsker å være med på videre.
Ønsker flere helårsansatte Hitramat er i dag sesongprodusent av taskekrabbe, og sesongen varer fra 1. juni og ut november. - Det er stor forskjell på sesong og ikke, sier Lindis, - vi er 25-30 helårsansatte og når sesongen er i gang, er vi er vi opp til 150 ansatte her. Hitramat har en god del utenlandsk arbeidskraft og 70 % av den utenlandske arbeidskraften deres kommer tilbake igjen år etter år. - Det er flere som ønsker seg tilbake hit, enn vi har arbeid til og dermed må vi dessverre si nei til en del. Mange forteller at de kunne tenkt seg å jobbe ved Hitramat hele året og Lindis forteller at de håper å få flere helårsansatte ved bedriften etter hvert. - Så lenge vi får omsetningen på
5
Havbruksmagasinet 2015
kundesiden på plass, så får vi i gang flere arbeidsplasser. -Lindis Aune sier hun nok er litt idealistisk av seg, - og ære være laksenæringa, men jeg vil at det skal være et allsidig næringsliv her ute i øyregionen. Jeg vil at det skal være lys i alle hus og jeg vil at ungdommen skal kunne velge å bli fiskere hvis de ønsker det, for det har vi en lang tradisjon for her ute. Før hadde Hitramat en stor andel eksport, helt oppe i 60 prosent sier Aune, og i all hovedsak til Frankrike, men det var før finanskrisen. - Kostnadene økte her til lands, men vi hadde ikke mulighet til å øke prisene tilsvarende utenlands. Ved å ha fått opp krabbeforbruket her i Norge, har vi bedre overlevelsesevne, så nå er Norge hovedmarkedet vårt og kun 20 prosent blir eksportert.
Rema 1000 og Menylauget Vanligvis har krabben kun blitt solgt direkte til store grossister og til bemannende ferskvaredisker, men det var før Hitramat hadde en landsdekkende krabbekampanje med Rema
1000 i fjor høst. - Det ble en kjempesuksess og fabrikken gikk 24 timer i døgnet, syv dager i uka, for å dekke etterspørselen, sier Aune. Hitramat nådde mange flere kunder gjennom Rema 1000 og nye kunder som hadde lite eller ingen erfaring med krabbe fra før. - Samarbeidet med Rema 1000 ble en kjempefin læreprosess som blant annet ga oss grunnlag for å jobbe ut mot vanlig kjøledisk. Hitramat-krabben har også vært en del av Menylaugets anbefalinger, forteller Lindis, - og gjennom Meny-butikkene solgte vi i en periode pavefri krabbe, som ble veldig godt mottatt. Være i forkant for å overleve Den nye daglige lederen forteller at hun gleder seg til fortsettelsen. - Hitramat er en spennende bedrift å jobbe i og vi må hele tiden tilpasse oss Krabbe er sunt, har lite fett og mye protein. Den er egna til mattrenden som er akkurat nå, men forbrukertrender de endrer seg, derfor må vi være i forkant for å overleve, for det er tross alt kundene vi lever av. Likevel håper og tror jeg at vi får være her i mange år til.
Lokalavisa Hitra•Frøya
6
Havbruksmagasinet 2015
Bygger ny fabrikk til 250 millioner kroner:
Målsetting om å b
Laksen som kommer inn fra Salmar blir gjort om til laksemel og lakseolje. Bildet under: Fire rør sender laks fra Salmar til Nutrimar. Det er et steg av den nye fabrikken som kommer opp i starten av neste år.
Nutrimar tror den tette forbindelsen til Salmar gir dem en unik posisjon til å få brukt biproduktene fra oppdrettslaks til å skape nye produkter framover. HF Rune Eian
Har direkterør fra Salmar
- Akkurat nå gjelder det å henge på Salmar siden de bare vokser og vokser, slik at vi ikke klarer å henge med mer, ler daglig leder Kristbjørn Bjarnason, mens han ser utover stedet hvor de skal ta over den gamle fabrikken til Salmar. Fabrikken er på 3000 kvm og Nutrimar skal gjøre den om for å passe sine oppgaver. Det er kort fortalt også hva selskapet gjør i grove trekk.; Overtar fiskerestene til Salmar og skaper nye verdier av dem.
- Vi er så heldige å ha fire direkterør fra Salmar rett inn i våre lokaler. Det gjør at vi får biproduktene inn til oss så raskt som mulig og kan utnytte dem til å lage nye produkter andre selskap ikke klarer. Nå lager vi lakseolje, laksemel og proteiner som er brukt i fór for gris, mink, og petfood for å nevne noe, forklarer Bjarnason. Foreløpig mener Nutrimar-sjefen at selskapet er blant de ledende i Norge på sitt felt. Målet er nå å bli best i landet, før enda mer ambisiøse mål settes.
- Vi må ta det gradvis og bygge stein for stein, men vi håper jo å bli verdensledende på det vi driver med på sikt. Først skal vi få på plass den nye fabrikken vår, som skal være ferdig rundt 1.kvartal 2016. Den vil koste 250 millioner, men det er en viktig investering for oss. Vi får ta et nytt intervju om noen år og se hvor vi er da, humrer Bjarnason.
Vil inn i treningsbransjen - Hva slags andre produkter enn fòr ser du for deg at dere skal drive med i fremtiden?
- Det er naturlig å se på hvordan myseprotein som har gått fra å være avfall til å bli et ettertraktet produkt i blant annet treningsbransjen fordi det kan ha høy andel av proteinkonsentrasjon. Proteiner av fersk laks burde kunne anvendes på samme eller lignende måte, og brukes i treningsbransjen, matvarer og så videre. Med tanke på utnyttelse og verdiskapning ser vi det som en viktig oppgave å sette oss noen utfordrende mål som på sikt vil gi oss en fordel, sier Nutrimars daglige leder.
Lokalavisa Hitra•Frøya
7
Havbruksmagasinet 2015
bli verdensledende
- Begynte med ingenting Ser man på antall mennesker som jobber i Nutrimar siden oppstarten i 2007 viser den et firma som vokser i tråd med ambisjonene. Fra rundt 8 stykker siden Bjarnason begynte for tre år siden, er det 20 personer som jobber i Nutrimar nå. Tor Egil Eide har vært med siden oppstarten og jobber som skift/produksjonsleder. - Vi begynte jo med ingenting, så det er veldig givende å se hvor vi er på vei nå. Det hele startet med en ide om hvordan vi kan utnytte laksen vi
får. Hver morgen har vi fortsatt diskusjoner om hvordan vi skal forbedre produksjonen vår, hvor alle ansatte kan delta. Hos oss teller det virkelig å få hentet det vi skal ha fort, så råvarene ikke forvitrer, forteller Eide. - Andre selskaper som driver med å utnytte råmaterialet etter fisk, må ofte vente en stund på å få fisken. Det går ut over kvaliteten som de kan få ut av fisken til fiskeolje og andre produkter, legger han til. - Hvordan henger dere med på veksten til Salmar nå? - Det går som regel bra, men vi klarer ennå ikke alltid å få alle bi-
produktene over til oss fort nok, når Salmar har toppnivå på produksjonen sin. Dagens fabrikk har sine begrensninger når det kommer til kapasitet. - Hvordan vil den nye fabrikken hjelpe til med dette? - Klart den gir oss økt kapasitet vil å ta imot fisken, så det er kjempeflott. Men vi må fortsette å jobbe hardt, fordi det vil alltid være nye utfordringer som oppstår i forhold til å utnytte ressursene best mulig. Men det klarer vi, smiler Eide.
Tor Egil Eide og Kristbjørn Bjarnason. Her renner det inn med oppdrettslaks som ikke skal selges på vanlig måte. Denne gamle fabrikken klarer ikke ta imot alt som kommer inn fra Salmar når det er toppnivå hos laksegiganten, men en ny fabrikk skal hjelpe på det.
Lokalavisa Hitra•Frøya
8
Havbruksmagasinet 2015
Måsøval Settefisk på Laksåvika på Hitra er ett av fire oppdrettsselskap som har fått levert sporbar lakserogn/fisk som blir satt ut som smolt i sjøen høsten 2015. (Foto: Aquagen)
Den første sporbare laksen svømmer ut fra Laksåvika For første gang har norske oppdrettere tatt i bruk DNAsporing. HF Bjørn L. Rønningen
Totalt 45 millioner av årets rogn levert fra Aquagen til selskapene Cermaq, Måsøval, Nordlaks og Nova Sea deltar i et nytt sporingssystem som skal gi et sikkert og hurtig svar på om rømt oppdrettslaks tilhører deres anlegg. DNA er naturens egen strekkode. Laksen arver en halvdel av sitt DNA fra hver av sine foreldre. Ved
å kartlegge og lagre DNA-profiler fra foreldrefisk som benyttes i rognproduksjon, kan en ukjent rømt oppdrettsfisk spores tilbake til foreldre og rognleveranser. Selskapet Aquagen har gjennom årets rognsesong samlet vevsprøver og renset DNA fra fedre og mødre til rogn som er levert til de selskaper som deltar i sporingssystemet.
selskapene som deltar i sporingssystemet, forklarer Nina Santi, teknisk direktør ved Aquagen. Ved siden av at oppdretterne tar ansvar for eventuelle uoppklarte rømmingsepisoder, vil sporingssystemet bidra til mer eksakt kunnskap om eventuelle interaksjoner mellom villfisk og oppdrettsfisk, mener Aquagen.
Sjekker rømt fisk mot DNA- registeret
- Unik innsikt i genetiske særtrekk hos laksen
- Dette foreldrematerialet er lagret i et DNA-register. Dersom det inntreffer en rømmingsepisode med ukjent opprinnelse vil mistenkelig fisk kunne sjekkes opp mot DNA-registeret, og bekrefte eller avkrefte om den rømte oppdrettslaksen har opprinnelse fra
- Verktøyene og metodene som er utviklet vil gi en unik innsikt i genetiske særtrekk ved villaks og oppdrettslaks, samt muligheten til å overvåke den genetiske egenarten til ulike laksestammer over tid. Dermed kan man med langt større presisjon dokumenterer
omfanget av genetiske interaksjoner mellom villaks og oppdrettslaks og mellom ulike stammer av villaks ved feilvandring, sier Santi. De kraftige genotypingsverktøyene som er utviklet av Aquagen i samarbeid med CIGENE, er gjort tilgjengelig for ulike offentlige finansierte forskningsprosjekter. På denne måten kan denne teknologiplattformen bidra til at viktige beslutninger i større grad baseres på objektiv faktabasert kunnskap, forklarer selskapet i en pressemelding.
Lokalavisa Hitra•Frøya
9
Havbruksmagasinet 2015
Din teknologi- og service partner AKVA group er ledende leverandør av teknologi og service til den globale akvakulturindustrien AKVA group er aktiv i alle markeder med kontorer i Norge, Chile, Danmark, Skottland, Island, Canada, Vietnam, Australiaog Tyrkia. AKVA group er en unik partner som kan tilby alt fra enkle komponenter til komplette installasjoner og service til både landbaserte og merdbaserte akvakultur prosjekter. :LSZRHWL[ OHY Z[LYRL VN ]LSRQLU[L TLYRLUH]U PUULU VWWKYL[[ VN WYVK\R[SPUQLU ZWLUULY MYH MVYÅr[LY Z[rS VN WSHZ[ TLYKLY foringssystem, nøter, nett vaskerer, undervannslys, sensorikk, miljøsensorer, produksjons- og prosesskontroll systemer, arbeidsbåter, resirkulerings systemer til PE rør etc. Å være en samarbeidspartner til AKVA group gjør kunden i stand til å prioritere den daglige driften og øke fortjenesten, mens en pålitelig partner tar seg av de teknologiske løsningene. AKVA group kan tilby dyktige fagfolk, riktig teknologi og den rette kompetansen som skal til for å for å oppnå optimale resultater.
www.akvagroup.com
Trenger du
ELEKTRIKER? Oss kan du nå 24 timer i døgnet!
974 11 111
Vakttelefon
• Bolig og hytte • Næring • Havbruk • Maritim elektro • EL-sjekk av bolig
BLIKKENSLAGER • Pipebeslag • Profiler • Vindusbeslag • Takbeslag • Takrenner • Renovering
Tlf. 974 11 111 • post@e1hf.no
www.e1hf.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
10
Havbruksmagasinet 2015
Selv om Harald Aursøy er blitt pensjonist har han ingen planer om å gå i land for godt. Med seg som mannskap har han Ronny Støen.
Pensjonist Harald(67) fremdeles aktiv fisker Harald Aursøy (67) har vært fisker i over 50 år. Selv om pensjonisten fra Frøya har trappet ned har han ingen planer om å gå i land og pensjonere seg for godt. Av Svein-Arne Nilsen
Når vi møter han er det etter at han er nettopp kommet på land med dagens fangst. Den har han levert ved fiskemottaket i fiskeværet Stø helt nord på Langøya i Nordland. Det har ikke vært den samme starten på skreisesongen som det han og resten av kystflåten har opplevd i Vesterålen de siste årene. - Dette er kanskje er en mer normal sesong vi er i gang med. De to siste årene var det et særdeles godt fiske og
godt vær fra begynnelsen av januar. I år er det kanskje mer normalt der det store innsiget har latt vente på seg. Det store innsiget kommer sikkert ikke før nå i begynnelsen av februar, sier Aursøy og smiler fornøyd.
Redusert kvote Etter mange år som fisker vet han at dette er en næring der det kan svinge mye fra år til år. I fjor på samme tid hadde han fisket de nærmere 50 tonn torsk. Så langt i år har mannskapet fisket nærmere 9 tonn. Men i år måtte han ha båten på slip i en uke etter at han kom til Vesterålen. Det har gjort at mannskapet har mistet noen fangstdager. I fjor hadde han med seg to mann. I år er det bare han og Ronny Støen som er mannskap på M/K ”Aursøy”. Det har sammenheng med at han har solgt den ene av de to kvotene han hadde i fjor. Det vil si at han har en torskekvote som er redusert med 70 tonn i forhold til i fjor. - Jeg må jo tenke på at jeg er blitt eldre. Da må man tenke litt på å trappe litt ned. I fjor fisket vi nærmere 200 tonn. Med de nye kvotene som er satt har vil litt over 100 torsk å fiske på. De er nok når man er bare to mann .
Vil trappe ned Frøya-rederen er vant med å være borte på fisk de første månedene av året. Slik har det stort sett vært de siste 50 årene. I mange av årene har han hatt base på Røst i Lofoten. Men de siste årene har han valgt Vesterålen som base for vinterfisket. Her har det vært et godt fiske og det er lagt godt til rette for kystflåten. Fra fiskeværet Stø er det også kort vei ut på feltet. Det gjør at man kan få til en rasjonell drift. - Jo her er det godt å være for oss som driver som kystfiskere. Det er et godt mottakerapparat og vi får den
hjelpen vi trenger om vi har behov for reparasjon av båt og bruk. Nå får vi bare håpe at innsiget av skrei tar av slik at det blir fangster som virkelig monner. Aursøy kunne ha pensjonert seg og hatt rolige dager på land. Men det passer ikke den erfarne fiskerne. Planen er at han skal selge M/K ”Aursøy” etter denne sesong. Men noen lediggang ligger det ikke an til for 67 åringen. Hjemme har han er 35 fot stor sjark som han har planer om å drifte på alene. - Det er det man kaller å trappe ned, sier Ausrøy og smiler lurt.
Lokalavisas utsendte møtte Frøya-fiskerne i fiskeværet Stø i Nordland.
Lokalavisa Hitra•Frøya
11
Havbruksmagasinet 2015
Den nye hurtigbåtterminalen på Sandstad
Varer til rett tid og rett sted med lokalkunnskap
Arranger ditt møte på Sandstad
På jakt etter
EFFEKTIVE MØTER
TRONDHEIM - Frøya/Hitra
2
ganger daglig
for din bedrift? Prøv oss!
• Ved hurtigbåtteriminalen • Møterom med plass til 50 • AV-utstyr • WiFi • Servering • Grupperom • Events • Havbruksutstilling
NYHET: Hitra Bilutleie! - Lei din egen bil ved hurtigbåtkaia
BESTILL PÅ:
92 55 2000
Hitra Turistservice
BOOKING:
Tel.: 4000 19 55 post@hitraturistservice.no
INTERNASJONALT TEST OG FORSKNINGSSENTER
HVA SKJER PÅ ET FORSKNINGSSENTER?
ACE SKAL BIDRA TIL Å :
Midt-Norge er arnested for mange av dagens oppdrettssuksesser og et kraftsentrum innen teknologiutvikling og FoU. Forskningsmiljøet i Trondheim har kommet langt innen havbruk nasjonalt og internasjonalt.
s IRUKLQGUH UÕPPLQJ RJ PLOMÕVNDGHU
ACE forener oppdrettere, teknologibedrifter og forskningsmiljøer for å finne løsninger på dagens og morgendagens utfordringer i havbruksnæringen. Dette gjør vi i samarbeid med SINTEF, NTNU og med oppdrettere og leverandører. Vi tilbyr storskala infrastruktur med anlegg, lokaliteter og personell til forskning, utvikling og uttesting av teknologi og utstyr.
s VLNUH QÕGYHQGLJ ILVNHYHOIHUG
ACE har gjennomført eller har pågående prosjekter innenfor mange ulike områder hvor havbruk har behov for ny eller forbedret teknologi:
s IRUEHGUH WHNQRORJLXWYLNOLQJHQ
s IRUHE\JJH \UNHVVNDGHU RJ ÕNH VLNNHUKHWHQ s RSWLPDOLVHUH XWQ\WWHOVH DY N\VWVRQHQ s VLNUH IRUWVDWW KÕ\ SURGXNWLYLWHW L RSSGUHWW s VNDSH PHU LQWHUQDVMRQDOW VDPDUEHLG
s ULVLNRIRUKROG SÂ DQOHJJHQH
s ILVNHQV UHDNVMRQ SÂ XOLNH HNVSRQHULQJVIRUKROG
s VLNUH HW JRGW RPGÕPPH IRU EUDQVMHQ
s WÂOHHYQH WLO PHUG RJ IRUWÕ\QLQJHU
s RSWLPDOLVHULQJ DY ELRPDVVHPÂOLQJHU
s VLNUH JRG UHNUXWWHULQJ WLO QÃULQJHQ
s WLOWDN PRW EHJURLQJ
s 8WWHVWLQJ DY VSHVLDOWÕ\ IRU SHUVRQHOO
Følg med på hva som skjer på ACE - www.aceaqua.no/nyhetsbrev
Lokalavisa Hitra•Frøya
12
Havbruksmagasinet 2015
- Gjør ting ingen andre har gjort før
Bilder fra steamkjelen i fabrikken på Dolmøya. Bildet til høyre viser tørket tare. (Foto: Biotrål/Seaweed Energy Solutions)
Stadige fremskritt for nybrottsarbeidet med tareforedling på Dolmøya. HF Lars Otto Eide
-Tarepilotfabrikken på Dolmøya, som har vært under oppbygging i vel 6 måneder nå, gjør stadig nye framskritt for å komme fram til et optimalt sluttprodukt. Det forteller Svein Jarle Midtøy, utviklingsdirektør i Biotrål/Seaweed Energy Solutions. - Mye er gjort for å utvikle en pilot produksjonslinje for tørking av tare, og fortsatt gjenstår mye arbeid i pilotperioden som også vil gå i 2015. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Nærings- og Fiskeridepartement ser på piloten som nybrottsarbeid der en skal utforske produksjon som ingen andre har gjort industrielt før, nemlig å skille tarestilk og –blad industrielt og tørke dette på en slik måte at kvalitet på alginat holder en prismessig høy kvalitet i markedet. Allerede er containere med tørket tare sendt til kunder, og tilbakemeldingen i fra kundene, som er langsiktige forretningspartnere, tolker vi som lovende, sier Midtøy. Alginatet som produseres ved fabrikken kan blant annet brukes i kosmetikk, matvareindustri og legemidler. Kort sagt deles taren opp i biter, før den tørkes og sendes til
markedet.
Oppstartutfordringer - Våre største utfordringer per tiden er knyttet til finjustering og optimalisering i henhold til kunders spesifikasjoner og ytterligere utvikling av hele produksjonslinjen. Da fabrikken fortsatt er i en pilotfase blir det naturlig nok en del prøving og testing. En svært vindfull vinter der villhøsting ikke har vært mulig på tarefeltet pga av bølgehøyde opp til 10 meter, har gitt oss en del stopp i produksjonen. Akkurat nå blåser det 15 m/s på Dolmøy og bølgene er altfor store for tarehøsting utenfor Frøya, hvor vi primært villhøster. Men slik er det å være i en pilotfase der vi skal se på løsninger for ordinær drift. Vi har klokketro på at vi skal klare å knekke koden på de ulike utfordringer innen pilotperioden er ferdig.
- Gjør ting ingen har gjort - Når det gjelder oppskalering og utvikling av løsninger så har våre dyktige ansatte og leverandører jobbet nærmest døgnet rundt for å bidra til å løse de ulike utfordringer vi har hatt. Vi gjør stadig framskritt men får oss også noen nedturer i ny og ne. Det er da viktig at vi internt minner hverandre på at vi tross alt er i en pilotfase og at vi gjør ting ingen andre har gjort før, selv om vi alle ønsker å komme til resultatet fort
Optimaliserer logistikken - Det gjøres tiltak hver eneste dag for
å sikre en god produksjonsflyt, blant annet i henhold til råstofftilgang. I en av de kommende uker vil en nyinnkjøpt lagringslekter, tidligere M/S Stig Halle, bli stasjonert på Dolmøy slik at tarehøster M/S Sjøhesten kan hente inn flere laster med tare, for mellomlagring på lekter, når været på tarefelt tilsier at vi kan høste. Etter hvert vil også nyinnkjøpt fraktefartøy M/S BioSea gå i skytteltrafikk mellom tarefelt der tarehøster opererer og lagringslekter på Dolmøy slik at vi til enhver tid har tilgang på råstoff selv om været på tarefeltet tilsier at vi ikke kan tråle etter stortare. På sikt skal SES sin pilot for taredyrking gi tilgang på dyrket råstoff i tillegg til villhøstet stortare. Mye forskning og utvikling ligger bak driften vi nå kjører på lokaliteten vår med produksjon på over 100 tonn i år, i første fase, forklarer Midtøy. Seaweed Energy Solutions har to taredyrkingkonsesjoner, og har planer om et tareklekkeri på land i tilknytning til anlegget på Dolmøya. Inntil videre vil høsting av vill tare være den viktigste råstofftilgangen.
Vil tråle i Froan - Det tar tid å få nok volum fra taredyrking, derfor vil villhøsting utgjøre den største andelen av råstoffet. Et viktig punkt blir derfor å få tilgang på områder for å tråle etter stortare slik at vi sikrer råvaretilgang i et slikt omfang som industriell taretørking på Dolmøy krever for å drive lønnsomt. Biotrål har innen høringsfristen utgang sendt inn høringssvar knyttet til forvaltningsplan for verneområdene
i Froan til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Vi mener det ligger et stort potensiale i videre utvikling av tare som råstoff gjennom forskning på nye bioteknologiske anvendelser. Da er vi avhengige av at vi får tilgang til råstoff gjennom en riktig balanse mellom vern og høsting. Vi ber derfor om å få lov til å høste tare innenfor verneområdet, under forutsetning at det gjøres på en forsvarlig måte, sier Midtøy.
Ruster opp bygningsmassen Hallgeir Bremnes eier Dolmøy Seafood og bygningsmassen, som igjen leier ut til Seaweed Energy Solutionseide Biotrål, og Bremnes-eide Lerow. - I tillegg til å utvikle en pilot produksjonslinje holdes det på med et byggeprosjekt, innvendig og utvendig på Dolmøy. Som kjent i øyregionen er det ikke enkelt å få tak i hverken kompetent arbeidskraft innen alle fagområder eller å få tilgang på lokale entreprenører. I så måte har vi vært svært heldige som har fått tak i arbeidskraft på kort tid og leverandører som har kunnet levere anleggstjenester når vi har hatt behov for dem. For de som har vært på Dolmøy kai i det siste vil en kunne se at det har skjedd mye på selve industriområde, blant annet at bygg er rustet opp utvendig, nye bygg er reist og tomt er planert ut for lagringsplass og mulighet for ytterligere ekspansjon. Innvendig er bygg rustet opp betydelig i henhold til leietakeres behov. For Biotrål er en helt ny administrasjonsfløy bygget opp. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier utviklingsdirektøren.
Lokalavisa Hitra•Frøya
13
Havbruksmagasinet 2015
Aqualine flytebrygger
På tide å skifte ut den gamle brygga? Om du ønsker det, kan vi bygge ny brygge med samme mål som den gamle slik at godkjenningen fra kommunen blir enklere. Vi hjelper deg gjerne med søknaden.
På tide med nye forankringer også? Kanskje bør du bytte forankringer før vinterstormene? Aqualine er sertifisert leverandør forankringsutstyr (NSav 9415). Aqualine erav sertifisert leverandør forankringsutstyr (NS 9415). Produksjonog oglager lagerpå påUttian Frøya,på levering avtale. Produksjon Frøya, etter levering etter avtale.
Les mer på aqualinemarina.no Kontakt oss for nærmere informasjon eller tilbud: aqualine@aqualine.no - tel 73 80 99 30 Aqualine as, Pb 2200, 7412 Trondheim
AQUA NOR 2015 Havbruksnæringens viktigste møteplass!
FØLG STIMEN TIL TRONDHEIM 18. – 21. AUGUST aqua-nor.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
14
Havbruksmagasinet 2015
Laksen sen
Norsk eksport av oppdrettslaks Tallene gjelder for 2014. Kilde: Norges sjømatråd Land
Verdi i 1000 kr
+/-
Tonn
+/-
Polen
5 479 026
10 %
132 790
7%
Frankrike
5 092 129
-4 %
116 027
-8 %
Danmark
2 885 662
14 %
72 414
11 %
Storbritannia
2 619 869
43 %
60 000
26 %
Russland
2 214 312
-48 %
53 654
-51 %
Spania
2 202 766
28 %
52 679
22 %
Sverige
2 197 106
26 %
40 218
14 %
Nederland
1 934 988
28 %
47 335
25 %
USA
1 895 665
63 %
28 016
47 %
Tyskland
1 870 846
16 %
42 550
13 %
Japan
1 660 453
11 %
32 715
1%
Italia
1 602 434
19 %
37 975
19 %
Litauen
1 222 270
29 %
31 474
23 %
Finland
1 175 443
6%
30 757
7%
Hong Kong
905 962
26 %
20 547
25 %
Vietnam
604 845
-31 %
13 854
-31 %
Israel
583 067
50 %
12 261
40 %
Portugal
553 151
25 %
12 632
27 %
Taiwan
490 164
33 %
10 791
33 %
Ukraina
476 816
-41 %
13 886
-41 %
Sør-Korea
471 334
29 %
9 328
24 %
Kina
442 150
15 %
10 321
21 %
Tsjekkia
410 213
38 %
9 770
37 %
Hviterussland
409 767
51 %
11 201
62 %
Latvia
369 873
-9 %
9 356
-17 %
Belgia
369 232
18 %
7 638
8%
Thailand
350 302
14 %
8 066
11 %
Singapore
346 573
20 %
7 440
17 %
Estland
336 301
164 %
10 215
87 %
Canada
332 918
72 %
4 361
53 %
Australia
251 771
68 %
3 076
62 %
Tyrkia
244 129
34 %
6 107
32 %
Sveits
193 763
19 %
3 116
3%
Abu Dhabi
183 460
70 %
3 952
64 %
Sør Afrika
170 593
27 %
3 852
23 %
Kasakhstan
158 176
10 %
3 634
4%
Hellas
114 484
208 %
2 645
212 %
Romania
107 632
10 %
2 634
12 %
Saudi-Arabia
104 059
81 %
1 527
60 %
Filippinene
96 563
16 %
3 349
16 %
Malaysia
93 652
14 %
2 069
10 %
Indonesia
85 352
6%
1 930
2%
Egypt
83 525
61 %
1 776
55 %
New Zealand
48 558
.
636
.
Marokko
47 749
19 %
1 179
21 %
Østerrike
30 810
-13 %
628
-16 %
Kuwait
23 771
29 %
435
27 %
Serbia
22 861
51 %
544
43 %
Quatar
22 131
32 %
429
28 %
Libanon
22 077
234 %
487
216 %
Norsk laks sendes over hele verden. Og det eksporteres laks for over fem milloner - hver time - døgnet rundt. Øyregionen står for 15 prosent av dette. HF Terje Sandstad
Konstituert kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd, Geir Bakkevoll, forteller til lokalavisa at Norge i fjor eksporterte laks og ørret for 46,2 milliarder kroner. Omregnet betyr dette salg av for 126 millioner kroner hver dag - eller 5,2 millioner kroner hver time døgnet rundt hele året! Det er den høyeste lakseeksporten noensinne, og 10 prosent mer enn i 2013. – Det er økt lakseproduksjon i Norge kombinert med sterk etterspørsel og rekordhøye laksepriser har bidratt til ny eksportrekord for norsk laks, sier Paul Aandahl, bransje-sjef for laks og ørret i
Norges sjømatråd. Det til tross for at et av de største markedene for norsk laks, Russland, valgte å stenge grensene for norsk sjømat 7. august i 2014. Målt i produktvekt eksporterte Norge 999.000 tonn laks i 2014, som er 4 prosent høyere enn året før.
Hitra og Frøya En rapport fra Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) om transportstrømmer av fersk laks og ørret fra Norge, viser at det påret før (2013) ble det eksportert 901.600 tonn fersk laks og ørret til en verdi av knapt 37 milliarder kr fra Norge.
Lokalavisa Hitra•Frøya
15
Havbruksmagasinet 2015
ndes til hele verden Volumøkningen er på 73 % sammenholdt med eksporten i 2007. Fra Sør-Trøndelag ble det i 2013 eksportert omlag 150.000 tonn laks og ørret for en verdi av 5,5 milliarder kroner. Det aller meste av dette kommer fra Hitra og Frøya. 57 % av fersk laks og ørret fra Sør-Trøndelag fraktes med bil ut av Norge, mens nesten 43 % fraktes med fly. Sør-Trøndelag står for produksjon av omlag 15 prosent av Norges eksport av laks.
Rekordsterk laksepris Eksportprisen for fersk, hel laks har i løpet av 2014 variert mellom 34,96 kroner per kilo i september og 48,88 kroner i januar. Gjennomsnittlig eksportpris for 2014 ble 41,06 kr per kilo. Det er 1,35 kroner eller 3,4 prosent mer enn i 2013.
Økt volum til EU Etter utestengelsen fra Russland i august 2014 økte eksportandelen av norsk laks til EU betydelig. Målt i produktvekt ble
det i 2014 eksportert 720.000 tonn lakseprodukter til EU, som er en økning på 11 prosent sammenlignet med 2013. – Utestengelsen fra Russland understreker den sterke etterspørselen etter laks på verdensmarkedet og omstillingsevnen til de norske eksportørene. Den norske lakseeksporten blir stadig mindre avhengig av enkeltmarkeder, sier Bjørn-Erik Stabell, markedssjef for laks i Sjømatrådet. Polen er Norges viktigste laksemarked. Målt i verdi økte lakseeksporten med 10 prosent i 2014, til totalt 5,5 milliarder kroner. Storbritannia er det største vekstmarkedet i EU, med en økning på 12.300 tonn, til 60 000 tonn målt i produktvekt. Også amerikanerne vil ha mer norks laks. Det ble eksportert laks til en verdi av 1,9 milliarder kroner til USA i 2014, noe som er 64 prosent høyere enn i 2013.
Seychellene
21 086
820 %
528
866 %
Jordan
17 001
34 %
247
22 %
Kypros
15 036
21 %
256
22 %
Georgia
14 250
19 %
335
7%
Colombia
11 098
116 %
255
92 %
Bahrain
9 968
40 %
196
35 %
Aserbajdsjan
9 601
2%
235
-0 %
St. Kitts-Nevis
7 686
66 %
172
59 %
Iran
6 866
234 %
158
177 %
Kirgisistan
6 528
182 %
179
220 %
Moldova
5 347
6%
269
-11 %
Kenya
4 744
51 %
68
48 %
Mexico
4 413
-8 %
46
-21 %
Dominica
4 344
.
63
.
Guam
4 243
-9 %
99
-4 %
Bulgaria
4 214
-28 %
94
-29 %
Tunisia
3 224
-1 %
79
-3 %
Oman
2 505
180 %
47
232 %
Åland
2 160
.
20
.
Brunei
1 812
117 %
39
132 %
Curacao
1 805
321 %
31
317 %
Irland
1 519
-28 %
33
-36 %
Dominik. Repl
1 433
-77 %
25
-75 %
Usbekistan
1 360
73 %
35
107 %
Venezuela
1 296
-43 %
10
-50 %
871
-18 %
13
-22 %
India Madagaskar
699
.
16
.
Laos
687
.
9
.
Bhutan
598
.
19
.
Nigeria
573
24 %
6
26 %
Bangladesh
511
395 %
7
405 %
Færøyene
504
.
18
.
Nepal
460
155 %
4
77 %
Liechtenstein
290
199 %
6
156 %
Armenia
283
804 %
3
595 %
Macao
229
-69 %
4
-70 %
Mauritania
209
.
4
.
Panama
177
-75 %
21
30 %
Sri Lanka
152
69 %
2
116 %
Ungarn
131
-67 %
3
-70 %
Barbados
79
.
1
.
Mauritius
79
151 %
2
102 %
Luxemburg
74
.
1
.
Uganda
61
.
1
.
Togo
51
.
0
.
Zimbabwe
20
.
0
.
Burkina Faso
12
.
0
.
Mosambik
5
.
0
.
Island
2
.
0
.
Chile
1
.
0
.
43 781 050
10 %
997 931
4%
TOTAL
Laks fra Norges sendes til land over hele verden.
Lokalavisa Hitra•Frøya
16
Havbruksmagasinet 2015
– Vi er totalentreprenør og har nødvendige godkjenninger
FIBERARMERT GULV, GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!
Pumpe, renne, kran, helikopter, vi rekker til uansett...
RIKTIG BETONG! Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.
HITRA 7247 Hestvika
Tlf. 72 44 31 00 www.hitrabetong.no post@hitrabetong.no
Profilering og reklame til bedrifter
Bildekor DEKOR
Utstyr SKILT
Stands FOLIE
SKILT
Rollup
Mediehuset, Fillan • 7240 Hitra | Tlf: 72 44 07 70 | post@vindfang.com | www.vindfang.com
Lokalavisa Hitra•Frøya
17
Havbruksmagasinet 2015
Gåsø Næringsutvikling AS er et familieeid investeringsselskap beliggende på Sistranda, Frøya. Våre satsingsområder er innenfor marin og maritim sektor. Vi er i dag ca. 100 ansatte, og vi drifter 12 servicebåter, 4 brønnbåter og eiendommer på Hitra og Frøya. Våre tjenester er basert på dialog og løsninger i nært samarbeid med våre kunder. Gjennom måten vi utfører våre oppgaver på, skal vi bli en naturlig og foretrukken samarbeidspartner.
Gåsø Næringsutvikling har et ambisiøst vekstprogram framover og har følgende stillinger ledig: Frøy Akvaservice AS søker
Frøy Rederi AS søker
Driftsledere fortøyning, servicekatamaran
• Skipper på Frøytind • Styrmann på Gåsø Viking
Hovedarbeidsområde: • Lede båt med tilhørende mannskap og utstyr på en trygg og effektiv måte. • Planlegge og optimalisere arbeidsdagen/uka. • Rapportering og dokumentasjon av produksjon og utførte oppgaver internt og mot våre kunder. • Lede forebyggende vedlikehold og oppfølging av båt og utstyr.
Vi ønsker personer med følgende bakgrunn: • Erfaring fra brønnbåt o.l • Jobber strukturert og godt i team • Har «stå på vilje» og jobber selvstendig • Har gode kommunikasjonsegenskaper
Vi ønsker personer med følgende bakgrunn: • Erfaring fra oppdrettsnæringen eller innenfor serviceoppdrag til denne er påkrevet • Teknisk innsikt og erfaring • Ansvarsfull og HMS-bevisst • Inneha de påkrevede tillatelser for føring av båter opp til 15 m. • Positive kommunikasjonsegenskaper og holdninger. • Erfaring fra fortøyning av havbruksinstallasjoner vil bli vektlagt
Vi tilbyr: • Turnusordning i et selskap i sterk vekst • Spennende og variert hverdag på sjøen • Konkurransedyktig betingelser
SØKNADSFRIST: 15. mars 2015 Send søknaden til: Frøy Akvaservice AS, 7260 Sistranda eller Frøy Rederi AS, 7260 Sistranda eller post@froyeiendom.no Flere opplysninger om stillingene: Frøy Rederi AS: Helge Gåsø tlf. 90 101 101 Frøy Akvaservice AS: Idar Indseth, tlf. 45 002 086
Lokalavisa Hitra•Frøya
18
Havbruksmagasinet 2015
Setter farge-kode på luse-problemet Mattilsynet har offentliggjort hvilke selskaper de mener har kontroll på luse-problemet og hvilke som ikke har det. Bransjen spør om hensikten bak offentliggjøringa. HF Bjørn L. Rønningen
Mattilsynet har systematisk gått gjennom rapporterte lakselustall fra alle oppdrettslokaliteter i hele landet for de to siste årene. - Utfra tallene har vi kategorisert de ulike selskapene slik at vi kan prioritere hvilke selskaper vi må følge ekstra opp for å sikre at lakselusgrensen blir overholdt, forteller Bjørn Røthe Knudtsen, regiondirektør i Mattilsynet. Alle oppdrettslokaliteter skal holde seg under et bestemt lakselusnivå for å hindre smitte til andre oppdrettsanlegg og villfisk. - Ikke alle klarer det. Det er avgjørende at oppdretterne på disse
lokalitetene gjør tiltak for å få bukt med lakselusproblemet. Det er fordi de ødelegger for andre og bidrar til flere behandlinger, økt resistens og dårligere fiskehelse og fiskevelferd. Mattilsynet vil følge anlegg med problemer ekstra nøye opp, sier Knudtsen. Utfra tallene har Mattilsynet kategorisert selskapene regionvis utfra hvor mange ganger de har rapportert over eller under 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. Selskapene er utfra Mattilsynets regioner plassert i grønn, gul og rød kategori.
- Tar lusesituasjonen på høyeste alvor Henrik Stenwig, direktør for miljø og helse i bransjeorganisasjonen FHL, sier lakseprodusentene tar lusesituasjonen på høyeste alvor og setter inn store ressurser for å holde lave lusenivåer i anleggene. Han stiller spørsmål ved hensikten bak offentliggjøringa. - Listene fra Mattilsynet inneholder ingen ny informasjon om lusenivåene noen steder langs kysten, de sier i seg selv ingenting om hvorfor selskapene har vært over grensen. Tallene er hentet fra perioden januar til oktober i 2014 og er ikke veldig dagsaktuelle. Videre er det grunn til å huske på at i rapporteringsperioden har grensen på 0,5 noen steder vært absolutt og i andre områder vært en angivelse av frist for å iversette nødvendige tiltak. Både Mattilsynet og selskapene kjenner
veldig godt de lokale utfordringene, så det er vanskelig å se hva det tjener til å offentliggjøre disse listene over enkeltselskaper, sier Stenwig.
Lik behandling for alle Mattilsynet har laget kriterier for hva som skal til for at anlegg kan bli pålagt redusert produksjon og en intern retningslinje som sikrer at alle behandles likt uavhengig av hvor i landet anlegget ligger. - Vi håper tiltaket på sikt vil være med på å redusere lakseluspresset generelt og virke forebyggende. I tillegg håper vi at oppdretterne i enda større grad koordinerer og samarbeider om lakselusbekjempelsen, sier Knudtsen i Mattilsynet.
Kvalitet på lusetellingene Stenwig i FHL (Fiskeri og havbruksnæringens landsforening) sier erfaringene har vist at telling av lus og god kvalitet på tellingene er av stor betydning for å holde god oversikt og kunne iverksette tiltak tidlig. - Det må derfor telles lus av tidlige stadier på mange fisk i hver merd uten at fisken håndteres i nevneverdig grad. Dette har næringen nå stort fokus på, sier han. - Det har vist seg at det kan være til dels stor variasjon i lusenivåene mellom de enkelte merdene på en lokalitet. Det vil derfor være mer aktuelt å kunne iverksette ulike tiltak på ulike tidspunkt i de forskjellige merdene når
utviklingen krever det. Alt dette vil innebære et annet og mer omfattende fokus enn det vi tradisjonelt har hatt. Dette er morgendagens lusekontroll. Det er dette som vil være næringens fokus fremover, for alle produsenter, uavhengig av hvilken trafikklysfarge Mattilsynet har plassert dem under, sier Stenwig.
Mattilsynets prioriteringsliste for lakselus tilsyn i Trøndelag/Møre og Romsdal: (kilde: Mattilsynet) GRØNN (Selskaper som i hovedsak rapporterer resultater mindre enn 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. Knutshaugfisk Ervik Laks og Ørret AS Salmar Farming, Salmar Organic og Atlantos Måsøval fiskeoppdrett GUL: Selskaper som har noen tilfeller av rapporteringer mer enn 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. Lerøy Midt Marine Harvest Norway RØD: Selskaper som har mange tilfeller av rapporteringer mer enn 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. Ingen
Lokalavisa Hitra•Frøya
19
Havbruksmagasinet 2015
Havbruk gir ringvirkninger... Elektro Team AS har lang fartstid i oppdrettsnæringen og er med å sikre kontinuerlig drift med våre mange serviceavtaler og vaktavtaler opp mot havbruksselskapene. Vi har utviklet det suverent mest miljøvennlige konsept for energiforsyning til havbruksanlegg som Enova har sluttet seg til. Framføring av bredbånd for styring, overvåking og kommunikasjon kan også være en del av konseptet. Kontakt oss og vi blir gjerne din samarbeidspartner på framtidens energi og kommunikasjonsteknologi for havbruksanlegg. Kontakt oss for de gode løsningene!
Lær mer om oss på elektro-team.no ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER
8hlXc`e\ D`[^Xi[ Jpjk\d jk i `dfk \bjki\dm´i% <bjki\dcXbj [\i`dfk%%%
Tlf. 930 91 200 • www.elektro-team.no
).' jfc^k\ eµk\i ;\k \i e ) i j`[\e m` jXkk\ lk [\ ]µijk\ eµk\e\ m i\% J`[\e [\e ^Xe^\e _Xi ]c\i\ fgg[i\kkj\cjbXg\i \i]Xik Xk 8hlXc`e\ D`[^Xi[ Jpjk\d _Xi _fc[k _mX m` cfm\k% LXej\kk _mfi lkjXkk eµk\e\ _Xi m´ik ]fi m´i f^ m`e[% =fi fjj \i [\k \k Y\m`j g Xk d cY\m`jjk jXkje`e^ g ]fijbe`e^ f^ lkm`bc`e^ cµee\i j\^% 9 [\ ]fi ble[\e\ m i\# ]fi d`caµ\k f^ fjj%
www.aqualine.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
20
Havbruksmagasinet 2015
- Slutter aldri å forundres Det har vært mange ulike besøkende innom Kystmuseets havbruksutstilling på Sandstad så langt. HF Cecilia Brurok
Kystmuseets havbruksutstilling foregår både på land og ute på sjøen. - Vi får vist de besøkende hva havbruksnæringen er, her i ustillingen på Sandstad, også får de oppleve det selv ved å være med ute til et oppdrettsanlegg etterpå, museets formidlere Jørgen Fjeldvær og Magnar Ansnes
fortelle. Utstillingen i terminalbygget på Sandstad, har vært i gang siden oktober i fjor og den er fordelt på to etasjer forteller Magnar Ansnes. “Langs leia” er en gratis utstilling som står nede i ventearealet til hurtigbåtterminalen. - Dette er en skiftende utstilling og i første omgang er det Børøysundet langs Trondheimsleia som blir presentert, sier Ansnes. Havbruksutstillingen Ægir i andre etasje beskriver moderne norsk havbruksnæring på Trøndelagskysten og setter denne inn i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. Utstillingen gir også et innblikk i havbrukets historie på Hitra, helt fra begynnelsen tidlig på 1970-tallet.
Ægirs døtre Formidlingen i utstillingen skjer blant annet ved bruk av videoer, bilder, in-
teraktive skjermer og montere. - I og med at næringa er i stadig utvikling, skal vi gi de besøkende oppdatert informasjon om det som skjer på havbruksfronten, så dette er i aller høyeste grad en samtidsutstilling, sier Jørgen Fjeldvær. I tillegg er det en kunstutstilling i andre etasje. Astri Reppes maleri av havets hersker Ægir, hans kone Ran, og fire av deres døtre preger museets vegger så langt. - Ægirs ni døtre representerer bølgene og det hender når jeg senere på dag har med grupper ut på sjøen, at jeg får spørsmål om hvilken bølge og datter det er i dag. Da følger jeg vi har truffet godt, smiler Jørgen.
Visningsanlegg Etter å ha besøkt Ægir-utstillingen, gir Kystmuseet vanlige folk muligheten til å være med ut til et visningsanlegg.
- Det er Lerøys anlegg Reitholmen vi besøker frem til påske, og neste lokalitet etter det blir Storskogøya, sier Jørgen.Anlegget er i vanlig virksomhet når de besøkende kommer innom, forteller formidlerne.
Høy gjennomføringsevne Besøket ved visningsanlegget avsluttes ute ved oppdrettsringene, hvor de besøkende har muligheten til å hoppe ned på merdekanten for å håndfôre fisken. - Det er ingen som har ramla på sjøen enda, forsikrer Fjeldvær, sikkerheten setter de høyt. Dårlig vær er heller ingen hindring. - Vi drar ut til visningsanlegget selv om det regner, blåser og er skikkelig sjøgang. Det bidrar bare til opplevelsen det. Han legger til at de er nøye på at det skal være kvalitet og høy gjennomføringsevne på det museet gjør.
Lokalavisa Hitra•Frøya
21
Havbruksmagasinet 2015
over spørsmålene vi får - Vi har tatt med besøkende ut til oppdrettsanlegg i 2,5 år nå og i løpet av den tiden har vi kun kansellert en gang, på grunn av været.
Mange studenter Det er et voldsom spenn på de som er med ut, forteller Fjeldvær. - Jeg har hatt med barn nede i 2-3 års alderen og godt voksne mennesker på 86 år ut i RIB og til oppdrettsanlegget. Det hender også at næringsliv som er her på besøk i øyregionen, tar seg et avbrekk og er med på tur, forteller Jørgen. - Jeg har også hatt med andre havbruksselskap som driver med oppdrett til daglig ut til visningsanlegget, og jeg har hatt med Naturvernforbundet. Når kritiske røster til oppdrettsnæringen møter ansatte i næringen, oppstår det interessante og lærerike diskusjoner. Museet igjen, kan være en uavhengig tredjepart i diskusjonen.
I tillegg er det mange studenter innom. - De siste seks ukene har vi hatt med over 90 besøkende ut til visningsanlegget og godt over halvparten er studenter. Nå sist hadde jeg med fire brasilianere ut og de jobber med aquakultur i Brasil, så her må vi tilpasse formidlingen etter alder og bakgrunn.
Varierte spørsmål - Jeg slutter aldri å forundre meg over spørsmålene vi får, og det igjen gjør jobben min veldig interessant, smiler Jørgen Fjeldvær. - De kan spørre om alt det de vil, også de kritiske spørsmålene sier han. Jørgen forteller at enkelte besøkende lurer på om flåta er støypt på et skjær, eller om man håndplukker lusa av fisken. - De spør også hvor på flåta laksen slaktes. Enkelte tror det er rundt
4-500 laks i en ring, når det kan være opptil 200.000 laks. Å høyne kunnskapsnivået rundt havbruksnæringen, er en del av Kystmuseet og formidlernes jobb, sier Jørgen og Magnar. - Noen besøkende forteller at de har fisket nært oppdrettsanlegg tidligere, og etter besøket ved visningsanlegget forteller de at de aldri skal fiske så nært der igjen, for de ser farene dette fører med seg og skjønner hvilke verdier det er i merdene.
Midt i havbruksland - Det er en kjempebeliggenhet Kystmuseet har på Sandstad, vi ligger midt i havbruksland, sier Ansnes. - Det er her folk starter og avslutter oppholdet sitt og det er her de må til og fra øyregionen. Ved å være i samme bygget som Hitra Turistservice har de en unik mulighet til å få tak i flere besøkende,
også er det en spennende beliggenhet med tanke på Jøstenøya legger de til. - Kafè Sjøsprøyt i samme bygg kan også tilby forskjellige typer bevertning, noe de besøkende setter stor pris på.
Videre planer Kystmuseet har mange spennende planer i tiden fremover. I 2015 begynner vi samarbeidet med Hitra leirskole, og da skal vi ta i mot alle elevene her på Kystmuseet først og ta en tur på sjøen, før de skal videre til Skårøya. Vi skal også begynne å tilby et besøk ved et settefiskanlegg i Belsvika i Hemne i 2015 og kanskje kan man i 2017-2018 inkludere besøk til et lakseslakteri på Jøstenøya. - Tenk å få oppleve hele livssyklusen til laksen i løpet av bare 3,5-4 timer, avslutter Kystmuseets formidlere.
Lokalavisa Hitra•Frøya
22
Havbruksmagasinet 2015
To lokale menn har fått plass på den eksklusive lista til juryen; f.v. Sivert Grøntvedt (nr 3) fra Ansnes og Gustav Witzøe (nr. 39) fra Kverva.
På topplista over sjømatnæringas 50 viktigste To øyværinger er funnet verdig plass på lista over sjømatnæringas 50 viktigste personer. HF Bjørn L. Rønningen
Fagbladet Norsk Fiskerinæring har laget ei liste over de 50 personene de mener har betydd mest for utviklinga av norsk sjømatnæring etter andre verdenskrig. To øyværinger har fått plass på den eksklusive lista til juryen; Sivert Grøntvedt (nr 3) fra Ansnes og Gustav Witzøe (nr. 39) fra Kverva. Lista toppes av tav Jens Evensen, Knut Hoem og Sivert Grøntvedt. - Den førstnevnte ga oss havrettstraktaten og 200 mils økonomiske soner. Den andre var Norges Råfisklags sterke mann gjennom 20 år og trolig den som bikka pila over på nei-siden under EU-valget i 1972. Den tredje var oppdrettsnæringas “far”, skriver Norsk Fiskerinæring. Juryen, som har bestått av Torleif Paasche (fagsjef Norges Fiskarlag), Nils Torsvik (sjefredaktør i Fiskeribladet/Fiskaren), Thorvald Tande jr (redaktør i Norsk Fiskerinæring), Carl Seip Hanevold (adm. dir i EWOS og seniorrådgiver i Cermaq) og Pål
Christensen (professor i fiskerihistorie), har plukket ut de 50 personene de mener har vært mest betydningsfull for norsk sjømatnæring i årene 1945-2014. I løpet av disse 70 årene har norsk sjømatnæring gjennomgått større forandringer enn noen gang tidligere gjennom historien. - Personene som står på lista har vært med på å påvirke utviklinga av næringa - både på godt og vondt. Dette er ikke en liste som rangerer personer etter hvor mye de har bidratt til å utvikle fiskerinæringa i det juryen mener er “riktig retning”, skriver bladet. - Det ligger i sakens natur at svært mange av personene på listen har hatt makt til å påvirke; posisjoner til å bestemme og oppnå resultater. Vi snakker om aktører med stor politisk, forvaltningsmessig eller økonomisk utølvende makt. Videre inneholder lista personer som har bidratt med verdifulle tekniske framskritt eller stått bak viktige forskningsresultater, skriver juryen. Her er et utdrag av juryens 50 detaljrike begrunnelser:
1. Jens Evensen (1917-2004), Oslo: Helt sentral i arbeidet med å sikre Norges interesser i oljevirksomheten og har fått æren for at den norske stats enorme olje- og gassinntekter ble sikret. Oljenæringas betydning for utviklingen av kyst-Norge kan vanskelig undervurderes. Evensen også
helt sentral i utviklingen av 200 mils økonomiske soner.
2. Knut Hoem (1924-1987), Hammerfest: Adm.dir i Råfisklaget, som bestemte hvem som skulle få kjøpe fisk, minstepriser osv. i Norge på strekningen Romsdal-russergrensa. Råfisklaget hadde avgjørende betydning for strukturutvikling i fiskeindustrien. Også helt sentral i EF-saken på 1970-tallet.
3. Sivert Grøntvedt (1928-2003), Ansnes/Hitra: Den som har betydd mest for utvikling av norsk oppdrettsnæring, og mange kaller ham “oppdrettsnæringas far”. Sammen med broren Ove var Sivert med på å utvikle moderne lakseoppdrett i Norge. Det skjedde gjennom selskapet Havlaks AS. Etter et mislykket forsøk med utsett av regnbueørret i sementkummer hjemme på Ansnes i 1969, valgte brødrene året etter å satse på oppdrett av laks ved å videreutvikle merde-teknologien til Arne Ratchje. Grøntvedt-merdene ble raskt et begrep, og vant fram som den dominerende måten å drive oppdrett på i Norge. Sivert var også en rutinert organisasjonsmann, både i Norske fiskeoppdretteres Forening og i Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS). I regi av FOS ble det iverksatt en rekke prosjekter for å løfte fram norsk fiskeoppdrett som en betydelig kystnæring.
Sivert Grøntvedt var æresmedlem i Norske Fiskeoppdretteres Forening og ble i 1988 tildeldt Kongens fortjenstmedalje i gull.
39. Gustav Witzøe (1953 - ), Kverva/Frøya: I løpet av vel 20 år har han bygget opp verdens fjerde største oppdrettsselskap og et av de mest lønnsomme. I 1980 etablerte han selskapet BEWI AS. I 1991 bestemte han seg for å satse på fiskeoppdrett, et gunstig startår for den som liker å ta risiko. Norsk oppdrettsnæring lå med brukket rygg etter sykdom og markedssvikt. Men Gustav hadde tro på lakseoppdrett, og fikk rett. Salmar ble en ubetinget suksess. I 2006 ble det hentet inn 900 millioner i frisk kapital. Pengene ble brukt til vekst og oppkjøp av mindre oppdrettere fulgte, særlig i nærområdet til Frøya, men også i Troms. Gustav Witzøe har alltid vært opptatt av å skape lokale ringvirkninger, og har følgelig satset tungt og målrettet på videreforedling. Han har også vært en raus bidragsyter for å støtte lokale aktiviterer i hjemkommunen. Om norsk oppdrettsnæring på 1960- og 70-tallet ble løftet fram av entusiastiske pionerer som prøvet og feilet og villig delte av sine erfaringer, er det folk som Gustav Witzøe som har utviklet lakseoppdrett til å bli en av de største - om ikke den største - suksesshistorien i norsk næringsliv. På veien er han kåret til “Entrepreneur of the year” av Ernst & Young.
Lokalavisa Hitra•Frøya
23
Havbruksmagasinet 2015
Sikrer røkterne mot elektriske støt En ny type foringsslanger skal gjøre at de ansatte ute på merdene slipper å bekymre seg for elektriske støt. HF Bjørn L. Rønningen
Foringsslangene frakter som kjent laksens mat mellom oppdrettsflåta og merda. Disse slangene har utviklet statisk elektrisitet mens de ligger i sjøen og pellets blir skutt gjennom rørene. Denne elektrisiteten har enkelte ganger har ført til sterkt ubehag og også skader hos norske røktere. Nå er det utviklet en ny type antistatiske foringsslanger som brukes ut til matfiskanleggene. Ifølge leverandøren ligger det allerede flere slike rør i sjøen ved Hitra og Frøya, og tilbakemeldingene fra bransjen er svært god. - Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra røkterne, også fra Hitra og Frøya. Nå slipper de å bruke spesialverneutstyr når de ferdes i nærheten av foringsslangene. Vi har eliminert problemet med statisk elektrisitet 100 prosent. Nå føler røkterne seg trygge på jobb, sier Torbjørn Johnsen, salgssjef hos Ahlsell.
Behov fra bransjen Johnsen forteller at selskaper som Lerøy, Marine Harvest og Salmar kom til dem med forespørsel om det var mulig å utvikle et rørsystem som ikke produserte statisk elektrisitet. - Dette har vært en kjent problemstilling i næringa i mange år. Røktere var rett og slett redde for å ferdes ute på merdene, for rett som det var, slo elektrisiteten ut som lyn fra forslangene. Det er faktisk målt elektriske utslag helt opp i 220.000 volt, så vi snakker om farlig høy statisk elektrisitet her, forteller Johnsen, og viser blant annet til en alvorlig ulykke i Nordland i 2013 der en 19-åring fikk alvorlige forbrenninger etter et slikt støt. Til VG sa politiet i Nordland den gang at denne typer ulykker dess-
Torbjørn Johnsen, salgssjef hos Ahlsell, forteller om hemmeligheten bak de nye foringsslangene.
verre ikke er så sjeldne, da slangene utvikler elektrisitet når fôret blir skutt gjennom dem.
Strømavleder - Disse selskapene kom til oss og lurte på om vi ville være med å løse denne problematikken, fordi de vet at vi er en rørgrossist med god kontakt med mange leverandører og utviklere. Firmaet Arges i Alta utviklet derfor denne nye typen antistatiske foringsslanger, forteller Johnsen. Hemmeligheten ligger i at en del av røret nå inneholder et plastmateriale som leder strømmen bort. Samtidig skal røret være slitesterkt og tåle å ligge ute i all slags vær og vind.
- En kjempestor suksess Ahlsell er en landsdekkende grossist med omlag 1.000 ansatte og en årlig omsetning på 5 milliarder kroner. Selskapet leverer varer innen rør, elektronikk, skipsindustri, arbeidsklær og havbruk. - Denne nye typen rør har vært en kjempestor suksess for oss, som vi også selger til oppdrettere på Hitra og Frøya. I år har vi også utviklet en ny variant som er enda mer slitesterk, forteller salgssjefen.
Politiet forteller at ulykker med strømførende foringsslanger ikke er uvanlig. En ny type slanger skal sørge for at hverdagen blir tryggere for røkterne. (Foto: Ahlsell)
Lokalavisa Hitra•Frøya
24
Havbruksmagasinet 2015
Skreddersyr kaier til kundene Merdprodusenten Aqualine har en avdeling som jobber i stort og smått. HF Trond Hammervik
I et bryggebygg på Uttian holder to karer på og legge dekket på ei flytekai. - Dette er en av de mindre kaiene vi bygger. Det er en kar som har hytte her ute, som har bestilt denne, forteller Erling Sivertsen, som leder Aqualine Marina, den lille underavdelingen til Aqualine som driver med produksjon av flytekaier. Det som i dag er et internasjonalt konsern ble startet opp av Furberg-familien på Uttian. Også mens firmaet het Frøyaringen ble det produsert flytekaier som en bigesjeft. En produksjon som foregikk i fjæra på Uttian. I dag har Aqualine sin hovedproduksjon på Hammarvika, mens flytekai-produksjonen fortsatt skjer på øya der industri-eventyret en gang startet. Men når konsernet snart flytter produksjonen til den nye industriparken i Nordhammarvika, blir man igjen samlokalisert. I fjor leverte Aqualine Marine cirka 50 flytekaier. Det var kaier med lengder fra syv meter og helt opp til 60.
- Kundene våre er privatpersoner, båtforeninger, kommuner og bedrifter. Vi bygger etter de mål som kundene ønsker, forteller Sivertsen. De har blant annet levert kaiene til Stjørdal Båtforening, som står for en av de største marinautbyggingene i MidtNorge de siste åra. - Vi har levert 400 meter med flytekaier til dem. Nå har vi en bestilling på 100 meter til, forteller Sivertsen. Men det er ikke bare flytekaier man tar bestillinger på. Nede ved dypvannskaia på Nordhammarvika ligger det nå en 160 meter lang konstruksjon av plastrør som skal skipes nordover til Tysfjord kommune. - Dette er en bølgedemper som Tysfjord kommune skal legge ut ved en av havnene sine, hvor de sliter med grov sjø. Ellers lager vi en del på bestilling fra oppdrettselskapene. Blant annet går det i en del leppefisk-rammer som settes ut i merdene, og vi produserer strømflåter til oppdrettsanleggene, forteller Erling Sivertsen i Aqualine Marina.
Vidar Furberg og Johan Asle Rabben i arbeid med en mindre flytekai
Erling Sivertsen foran Aqualine Marinas lokaler på Hestøya på Uttian
Lokalavisa Hitra•Frøya
25
Havbruksmagasinet 2015
Aqualine Marina lager mange flyteprodukter av plastrør. Dette er en bølgebryter som skal leveres til Tysfjord kommune.
Lokalavisa Hitra•Frøya
26
Havbruksmagasinet 2015
Elevene fra Frøya vgs og Wando fiskerihøyskole har hatt workshop med fokus på hvordan utnytte det som for oss nordmenn er uvant. Fagansvarlig for dagen,
Jussi Evertsen (t.v.) og Ola Vie fulgte spent med på idedrodlinga.
Med fokus på alger Oppgaven var å tenke nytt og komme med idéer om alternati bruk av tare. Og ideer ble det. Av Tommy Rodahl
Da Wando fiskerihøyskole besøkte Frøya videregående på etterjulsvinteren var det faglige innholdet spredt over hele spekteret av maritime fag. Men selv om man drev både med marin teknikk, navigasjon, fiskeri og matfag er det ikke tvil om at produksjon og utnytting av alger sto i fokus. Underveis i oppholdet til sørkoreanerne ble en hel dag avsatt til workshop om produksjon og utnyttelse av alger. Siden det har vært kultivert og dyrket tare i Asia i århundrer, er det knytta stor spenning til hvordan samarbeidet mellom Wando og Frøya kan gi synergier som kommer begge land til gode. Ved å kombinere Koreas erfaring med dyrking av forskjellige arter, og Norges erfaring med å utvikle rasjonell metodikk, spesielt fra oppdrettsnæringa, skulle alt ligge til rette for et fruktbart samarbeid de kommende åra.
Ulike meninger om høsting Det som utnyttes av tare i Norge i dag brukes stort sett bare til produksjon av alginat for næringsmiddelindustrien, og råvarene er utelukkende høstet av villbestander med tareplog. Halgeir Bremnes fra Biomar as ga en innføring i hvordan næringa drives i dag, og redegjorde for potensialet som ligger i dette. Nord for Stadt kan det pr i dag høstes hvert femte år på hver plass, noe som får enkelte forskere til å grine litt skeptisk på nesa. Fagansvarlig for dagen, marinbiolog Jussi Evertsen som holdt et innlegg om algenes biologi, forklarer oss hvorfor. – Tareskogen gjemmer et utrolig artsmangfold. Foruten å være oppvekstområde for flere fiskearter finnes det hundrevis av større og mindre arter på hvert eneste tareblad når det når en viss alder. Det er rett og slett havets svar på reinskogen, slår han fast. - Når vi vet at gjennomsnittsalderen på stilkene i en naturlig tareskog ligger på rundt tolv år, og vi rett og slett ikke veit hvor fort alle de andre artene utvikler seg på taren, er det mange som mener at det er uforsvarlig å høste hvert femte år. Selv om bladproduksjonen er stor nok, får man alger i samme alder som i en kultivert skog på land i motsetning til en urskog, utdyper marinbiologen.
Enormt potensial At potensialet for produksjon av alger i Norge er enormt er hevet over
tvil. Med vår fantastiske kystlinje er vi i en særstilling i verden. Dyrking av tare vil også bringe med seg et vesentlig mindre konfliktpotensiale enn oppdrett av fisk, siden det verken er snakk om foring, medisinering eller sykdomsfare. Siden taren ikke har noe rotsystem tar de opp alt de trenger for å leve og vokse gjennom bladene. Foruten å utnytte sollyset på grunt vann, fungerer bladene som en membran som filtrer ut næringsstoffer dirrekte av sjøvannet. Den eneste konflikten som kan komme hvis dette utvikler seg til ei stornæring er behovet for areal. Evertsen men dette heller ikke bør by på nevneverdige problemer. – Det er ikke ønskelig å legge et slikt anlegg over et grunt, produktivt område, siden det vil skygge og stjele sollyset for alt som lever under, forklarer han. – Et algeanlegg kan ligg i områder med stort dyp som hverken er aktuelle for oppdrett eller fiske. Man strekker ut bånd som har fått påslag av alger i anlegg på land, så ligger det bare der i de øverste vannlagene og tar til seg av det naturen gir til det er klart til høsting.
Uante bruksmuligheter Siden dagens høsting av tare ikke er større enn at alt går til produksjon av alginat har det så langt ikke vært nødvendig å tenke på nye bruksområder. Alginatet utvinnes av bladmassen, blir brukt som bindemiddel både i næringsmiddel- og kosmetikkindustrien, og inngår i en hel rekke produk-
ter vi har i oss og på oss hver dag. Ved dyrking i stor skala kan man derimot se på nye måter å utnytte den enorme tilveksten på. Det nevnes både biodrivstoff og dyre- og fiskefór, foruten at interessen for bruk av alger i menneskemat stadig er stigende. Som en del av workshopen ble elevene delt i grupper, og bedt om å tenke nytt rundt dette. Komme med ideer om alternativbruk av tare. Og idéer ble det. En gruppe foreslo ganske enkelt å bruke restene etter alginatproduksjon i et biobrenselanlegg. Fra en annen gruppe kom det spenstige forslaget om å utnytte taren som byggemateriale, for eksempel som erstatning for trefiber. Også et forslag om å bruke tare som et flytende ”renseanlegg” ble lansert. Tanken var at siden taren filtrer vannet i bladmassen burde det kunne brukes til å ta opp næringsstoffer i områder med stor avrenning og uønsket oppblomstring av andre alger. Evertsen mener samarbeidet med Wando fiskerihøyskole har vært svært fruktbart så langt. – Etter hvert som samarbeidet utvikler seg kommer vi til å se nøye på hvilke arter koreanerne utnytter og hvilke arter vi har i naturlig i våre farvann som vi kan sammenligne med. Selv om artene ikke er de samme, er de så nært beslektet at det er ingen grunn for oss til å finne opp hjulet på nytt, sier han, og understreker at Frøya videregående ønsker å være i første rekke når den nye næringa tar form.
Våre oppdrag er i hovedsak rettet mot skipsreparasjoner, klassifisering og ombygging, samt slepe- og løfteoppdrag. Vi har lang og allsidig erfaring med dyktige medarbeidere. Dette er den beste garantien for at arbeidet utføres kvalitetsmessig og til rett tid.
Havbruksmagasinet 2015
Kvernhusvik er med sine 45 ansatte en hjørnestensbedrift her i Hitra kommune. Med vår sentrale beliggenhet på Trøndelagskysten er vi lett å nå for gamle og nye kunder.
Kvernhusvik.no
27
DESIGN: MARKEDSAVDELINGA, HITRA-FRØYA
Lokalavisa Hitra•Frøya du som “Vi gjør vårt beste for at k at du også kunde skal bli fornøyd, sli nere...” vil bruke våre tjenester se
// REFERANSER BERGE REDERI AS Kvernhusvik Skipsverft har en kunnskapsrik og profesjonell stab, samt utstyr til å løse alle problemene til vårt rederi. FOSENNAMSOS SJØ AS Vi har en stående avtale med Kvernhusvik, som har kjennskap til flåten vår. Samarbeidet mellom oss og Kvernhusvik Skipsverft fungerer aldeles utmerket.
// KRANLØFT Vi utfører store og små oppdrag til lands og til vanns. Ta kontakt for oppdrag til flytekrana Hitralift eller våre mobilkraner på hhv. 25 tonn og 80 tonn.
// SKIPSREPARASJONER
// SLEPEOPPDRAG
Utbedring av skader på skrog og overbygg. Det er slipper med en lengde på henholdsvis 55, 60 og 100 meter. To tårnkraner har begge en liftkapasitet på inntil 12 tonn.
Med våre fem slepebåter Øyvåg, Øykraft, Stokkås, Squalus og nye Øytug, tar vi på oss små og store slepeoppdrag der vi sørger for sikker transport og assistanse når det er behov, også med egne lektere.
KLASSIFISERING Vi utfører klassifisering på både skrog og motorer etter fastsatte standarder.
SEINES REDERI Vi har vært kunde hos Kvernhusvik Skipsverft siden 1981, og har bare gode erfaringer. Kvernhusvik er etter vår mening et av de beste reparasjonsverkstedene i Norge. GULL SHIPPING Vi har utført en rekke skrogreparasjoner kvalitetsmessig og effektivt. Kvernhusvik yter gjerne en ekstra innsats for å få oppdragene raskt utført. KOLBJØRN ERVIK OG SØNNER Vårt fiskebåtrederi har benyttet Kvernhusvik Skipsverft til å forlenge skrog, samt skifte av sidepropeller og ror. Kvernhusvik har gjort en glimrende jobb.
MONTERINGSARBEIDER Vi monterer/demonterer motorer og annet mekanisk utstyr, herunder VVS og elektronisk utstyr. OMBYGGINGSARBEIDER Vi forlenger skrog og utfører arbeid på overbygg.
FRØY SJØTRANSPORT Våre brønnbåter er avhengig av et fleksibelt verksted som imøtekommer våre behov når de oppstår. Vi har vært fast kunde siden 1997.
// ØYFART KLAR FOR OPPDRAG
EIDSVAAG AS Kvernhusvik Skipsverft har utført en rekke oppdrag på våre båter og kan brukes til alt av reparasjoner. Vi er svært tilfreds med arbeidet! arbeid
“Fornøydee kunder og nye oppdrag opp p er vår bestee referanse” 7250 Melandsjø • Tlf. 72 44 49 80 • Faks 72 44 49 84 Mobil 950 81 112 • 911 50 694 • 950 36 446
>>>>
Lokalavisa Hitra•Frøya
28
Havbruksmagasinet 2015
Frank Nordahl, Per-Gunnar Martinsen, Øyvind Utseth og John Magne Bye.
Sparer allerede 60 Og Bachke & Co jobber for å få enda mer tungtrafikk over på sjøveien. HF Lars Otto Eide
Bachke & Co AS er operatør av Hitra kysthavn, som offisielt åpent 16.oktober i fjor. De har i over en mannsalder hatt fryselager i Hestvika, der de inntil videre har sin hovedvirksomhet, med fire faste ansatte. - Vi sender daglig seks semi-trailere
med ulike frosne lakseprodukter fra flere bedrifter i Øyregionen. Til sammen blir det rundt 130 tonn med middager som går ut til markedet hver dag. Og en gang i måneden anløper et fryseskip som tar med seg frysevarer som mellomlagres her, forteller terminalbestyrer Per-Gunnar Martinsen.
Nytt fryselager ved Kysthavna Ved Hitra kysthavn har de kjøpt drøyt 9 dekar tomt, der planen er å bygge nytt fryselager. Inntil videre har de et lagertelt for lagring av tørrvarer og en kontorbrakke. - Det var behov for oppgradering av fryselageret i Hestvika, over en periode på 10 år. Da fant vi det mest hensiktsmessig å bygge nytt fryselager
på Jøstenøya. Vi har tegningene klare, men har ikke fastsatt byggedato ennå. Men jeg tror ikke jeg lyver hvis jeg sier at fryselageret vil være på plass i løpet av et par år, sier Martinsen.
med båt tilsvarer 30 lastebiler. Det sparer veiene for mye trafikk, og bedrer trafikksikkerheten, mener Martinsen.
Tilsvarer 30 lastebiler
Ukentlige anløp med lusemiddel
I dag går det meste av laksen med tungtransport langs veiene ned til Europa. Med tiden håper Martinsen at mye last også vil gå over Kysthavna. - Kysthavna ligger ekstremt fint til i leia, og det jobbes aktivt med flere aktører for å få mer gods over til sjø. Vi har et håp om å få med oss flere av produsentene når de flytter til Jøstenøya, og skipe deres varer via Kysthavna. Det har også betydning for miljøet og tungtrafikken på veiene. Jeg kan nevne at hver last med hydrogenperoksid som kommer hit
Nå er det som nevnt hydrogenperoksid - som brukes til å fjerne lakselus fra laksen i oppdrettsanleggene - som landes på Kysthavna. Der rullerer de ansatte i Hestvika med å jobbe en uke i gangen. - NCL (North-sea container line) har to ukentlige båtanløp med hydrogenperoksid. Når båten losser er vi tre mann her, som jobber med fortøyning, lasting og lossing. Når kontainerne med hydrogenperoksid
Lokalavisa Hitra•Frøya
29
Havbruksmagasinet 2015
lastebiler i uken er kommet på land, her vi en 70-tonns truck med løftekapasitet på 40 tonn som vi bruker til å stable kontainerne med. Når de er på plass går vi over alle kontainerne for å kontrollere om der er noen skader eller lekkasjer, forteller Martinsen.
For hydrogenperoksid kan potensielt være eksplosivt. - Hydrogenperoksiden som er lagret her er blandet med 50 prosent vann. Da er det harmløst, uten at det blandes med andre ingredienser. Men vi er en ISPS-havn(godkjenning fra FNs sjøfartsorganisasjon IMO, med formål å beskytte fartøyer i internasjonal fart mot terrorhandlinger, journ. anm), og kontrollerer derfor kontainerne med tanke på eventuell sabotasje. Vi er opptatt av at det vi holder på
med skal være trygt, sier Martinsen. Det har vært stor etterspørsel etter hydrogenperoksid den siste tiden, på grunn av at andre lusemidler har mistet effekten mot lakselusa. Men nå i den kalde årstiden er det sen utvikling på lakselusa, og mye av hydrogenperoksiden blir lagret til det bli varmere i vannet igjen. - Vi prøver å være i forkant, til det blir mer behov for hydrogenperoksid igjen. Da vil det vi har lagret her gå fort unna, sier Martinsen.
Terminalbestyrer Per-Gunnar Martinsen.
Lokalavisa Hitra•Frøya
30
Havbruksmagasinet 2015
Øyregionens kompetansesenter på fritidsbåt
FRITIDSBÅTER OG ARBEIDSBÅTER TIL PROFESJONELL BRUK, SOM VIRKELIG TÅLER TØFF BEHANDLING. ALUMINIUMSBÅTENE ER UTVIKLET OG BYGGES YTTERST PÅ TRØNDELAGSKYSTEN DER BÅTENE TESTES UNDER DE TØFFESTE VÆRFORHOLD.
7242 Knarrlagsund Tlf: 72 44 58 15 www.kaasboll-boats.no
NORSKPRODUSERTE OPPDRETTSNØTER Kvalitet i høysetet - sertifisert etter NS 9415
Produksjon av :: Oppdrettsnøter :: Orkastnøter :: Sorteringsnøter :: Dødfiskhåver :: Taknett
Ved Hestnes Offshore & Aquaservice utføres: :: Vasking, rensing av avfallsvann, reparasjoner og impregnering av oppdrettsnøter
ÅPENT 07.00 - 15.15
HAVBRUKS SERVICE AS Frøya Havbruksservice AS Telefon 72 44 61 41
Hestnes Offshore & Aquaservice AS Telefon 72 44 61 41
Faks 72 44 63 20 vidar@havbruksservice.no
Faks 72 44 05 35 hestnes@havbruksservice.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
31
Havbruksmagasinet 2015
I SalMar har vi integrert verdikjeden slik at vi har kontroll på laksen fra smolt til ferdig laksefilet, og vi har plassert oss i verdens mest gunstige geografi; langs Norskekysten fra Møre til Finnmark. Selv om vi er glad i laks, er den viktigste ressursen i vår næring folket vårt. Derfor ønsker vi i SalMar at våre ansatte skal vokse i takt med laksen. Gjennom kunnskap og lidenskap oppnår vi vår visjon
PASSION FOR SALMON!
Les mer om oss på salmar.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
32
Havbruksmagasinet 2015
- Vi er stolte av å ha største notvasker på Maskinen kan for øvrig, i tillegg til vasking, også benyttes til impregnering og tørking av not.
Kan vaske hele øyregionens skittentøy på et formiddagsskift.
Investerer for fremtiden Det er strategisk å investere for fremtiden slik vi har gjort, sier Stig Halvorsen i Hestnes Offshore & Aquaservice. Tidligere har de bygd ut bøteriet forteller Halvorsen, og den nye notvaskemaskinen er deres siste store investering. - Vi prøver å beholde tjenester lokalt i øyregionen, det er viktig, derfor har vi nå satset et betydelig millionbeløp på den nye notvaskemaskinen. I tillegg til innkjøpet av Giganten har vi også måttet oppgradere trafoen, bygd en hall for lagring av nøter innendørs og investert i en ny, stor kran for å få nøtene opp i den nye maskinen.
HF Cecilia Brurok
Det var i fjor at Hestnes Offshore & Aquaservice AS fikk overlevert det som til nå er verdens største notvasker. Når lokalavisa er innom dem i februar, har de montert ferdig og prøvekjørt maskinen for aller første gang.
Giganten Den nye notvaskeren heter passende nok “Gigant 52A” og er levert av Netkem AS, som produserer Gigant notvaskemaskiner på Bjørdal Industrier AS på Ørsta. Trommelens størrelse er på ca. 53 000 liter (netto) og vaskekapasiteten er på 21 000 kg not. - Det tilvarer ca. 3 000 AEG Turnamat husholdningsmaskiner, sier Øistein Antonsen i Netkem AS, - så kapasiteten på notvaskeren er såpass stor at hele befolkningen på Hitra og Frøya kan få vasket skittentøyet sitt på et formiddagsskift her på Hestnes.
Nøtene blir løftet opp i notvaskemaskinen med kran.
Økt kapasitet og mindre tidsbruk - Vi er stolte av å ha verdens største notvasker på Hestnes, sier daglig leder i Hestnes Offshore & Aquaservice, Vidar Skarpnes. - Selv om vi nå har investert i en større vaskemaskin, tar vi ikke bort den forrige og øker dermed kapasiteten vår.
F.V: Vidar Skarpnes, Øistein Antonsen og Kjell Fredriksen blir små ved siden av den nye vaskemaskinen.
Eventyrlig utvikling - Det har vært en eventyrlig utvikling fra de første maskinene som ble levert i 1986, som var på 3500 liter og var ”store” den gang, til 37 000 liter som har vært vanlig de siste årene, til dagens maskin på 53 000 liter som er levert på Hestnes, sier far og sønn Øistein og Rune Antonsen. Dette gjenspeiler også utviklingen i oppdrettsnæringen, bekrefter Vidar Skarpnes. - I begynnelsen fikk vi plass til nøtene i en trillebår, og vi dro nøtene
Notvaskemaskinen Gigant 52A.
for hånd opp i karet, sier han, - mens normalen på nøter i dag er rundt 157 meter i omkrets og 12 til 20 meter i sidene. De største nøtene vi har her på Hestnes, er 200 meter i omkrets og 30-40 meter i sidene, forteller Skarpnes. - Og de nøtene vil nær romme Oslo Rådhus, legger Rune Antonsen til.
Klare for veksten - Hestnes Offshore & Aquaservice AS betjener alle oppdrettsanleggene i Sør-Trøndelag, og i fjor hadde vi 450 nøter til vasking, service, bøting og impregnering, sier Skarpnes. - Med den nye notvaskemaskinen, er tilbudet vårt her i øyregionen komplett i forhold til utstyr. Per dags dato finnes det ikke nøter vi ikke kan ta i mot her på Hestnes, sier Skarpnes. - Hestnes Offshore & Aquaservice AS er tidlige ute, og en av de første som satser på større maskiner. Det er ikke mange steder med sånt pågangsmot som her i øyregionen, sier Øistein Antonsen, som har levert vaskemaskiner og impregnering til oppdrettsnæringa i en mannsalder. - Gigant notvaskemaskinen som er levert på Hestnes er fremtidsrettet, da den vil kunne behandle betydelig større poser enn hva som er vanlig i dag, så vi er klare for veksten som kommer vi, avslutter Vidar Skarpnes.
Lokalavisa Hitra•Frøya
33
a verdens å Hestnes
Havbruksmagasinet 2015
De største nøtene vi har her på Hestnes, er 200 meter i omkrets og 30-40 meter i sidene
F.V: Petter Kr.Rimol (Produksjonsleder), Vidar Skarpnes (Daglig Leder), Bent Einar Nordvik (Leder Vaskesonen), Rune Antonsen (NetKem), Stig Halvorsen (Personal/KS Sjef), Øistein Antonsen (NetKem) og Kjell Fredriksen (Eier Hestnes Offshore& Aquaservice AS).
Den nye notvaskeren skimtes til venstre i bildet av fra Hestnes Offshore & Aquaservice sitt industriområde.
Det er god plass i den nye maskinen til selv de aller største nøtene.
En not henger til tørk etter impregnering. Den nye vaskemaskinen kan før øvrig benyttes til både impregnering og tørking av not.
Lokalavisa Hitra•Frøya
34
Havbruksmagasinet 2015
Fremtidens merder
Innovasjon Norge var innom for å se på nyvinningene til Marintek. Fra venstre til høyre: Seniorrådgiver Tom-Ivar Bern, seniorrådgiver Ann Kristin Lund Aaker og direktør i Innovasjon Norge Sør-Trøndelag, Vigdis Harsvik. Senior prosjektleder i Marintek Ivar Nyaard og Harald Ellingsen som er professor og instituttleder for marin teknikk på NTNU.
I denne store havlaben testes båter, offshore konstruksjoner, merder og alt annet som kan ha noe med det maritime å gjøre. For å simulere bølgene på sjøen riktig er det også viktig med en god demping av bølgene mot kunstige strender. Foto: Rune Eian.
Modell av Salmars havmerd: Denne modellen er i 1:30 skala. Bortsett fra hønsenettingen. – Det hadde vært ganske vanskelig å hatt den 30 ganger mindre enn hva den egentlig er, som resten av modellen, fortalte Nygaard til stor latter for de fremmøtte. Foto: Rune Eian.
- I løpet av mars/april skal vi teste ut flere nye designer som skal ut i spesielle forhold, avslører senior prosjektleder hos Marintek. De er med på å utvikle fremtidens merder for oppdrettsnæringen. HF Rune Eian
Hele delegasjonen står og beundrer det store havlaboratoriet til Marintek som er 50x80 meter langt og 10 meter djupt. Her skal en båtkonstruksjon testes. Foto: Rune Eian.
Hos Marintek er det stadig nye tester av utstyr som kan brukes i oppdrettsbransjen. De er en del av SINTEF som er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon, og samarbeider blant annet med NTNU i til-
legg. Lokalavisa blir med Innovasjon Norge på en rundtur på store anlegget på Tyholt i Trondheim. Her får vi se havlaboratoriet hvor de kan simulere realistiske værtester for oppdrettsbransjen og drive forskning på alt som innebærer havet.
Lokalavisa Hitra•Frøya
35
Havbruksmagasinet 2015
kan bli langt større
- Spesielle forhold Etter økninger i antall rømte oppdrettslaks for tredje år på rad og 365.000 laks rapportert rømt i 2011 ifølge offisielle tall på miljøstatus.no, begynte Marintek tester i sitt havlaboratorium. Der ble det oppdaget at nøter ble hardt rammet av slag fra nedløpskjettingene i store bølger og sterk strøm. Omfattende testing i havlaboratoriet i Trondheim, gav Aqualine innovasjonsprisen for sitt ”Aqualine Midgard System” på den internasjonale Aqua-Nor messen i 2013. I samarbeid med Marintek gav merdesystemet nye muligheter for oppdrett på værharde steder, beskriver firmaet i en informasjonsbrosjyre.
- I løpet av mars/april skal vi teste ut flere nye designer for Aqualine som skal ut i spesielt værtunge forhold både i Norge og i utlandet, avslører senior prosjektleder hos Marintek, Ivar Nygaard Uten å kunne røpe noen flere detaljer på nåværende tidspunkt.
- Kan få til prototype innen kort tid Nygaard har også tett kontakt med Salmar gjennom utviklingsselskapet Ocean Farming, som har laget et design for merder som skal sende lakseoppdrett til havs. Foreløpig mangler konsesjonene for å få lov til å sjøsette disse merdene. Men første runde med testing av slike havmerder er gjort i
havlaboratoriet. - Skulle Salmar få tillatelse kan en prototype bli bygd innen kort tid. Det meste av global design analyse er gjort. Ocean Farming er i en detaljeringsfase på prosjektet nå, sier Nygaard. Bak oss er en modell av havmerden som fort fanger interessen til de som er med på rundturen.
- Senkbare merder og større volum I de neste 5-10 årene ser senior prosjektlederen for seg at han vil teste flere merder som er større enn dagens. Sikkerhet mot brudd og skader vil også bli viktig å forbedre. Med Ocean Space Center (OSC) un-
derveis vil det bety at dagens havlaboratorium vil bli kraftig utvidet. OSC trekkes fram som en av to verdensledende miljøer i regjeringens langtidsplan for forskning 2014-2018. Dette vil gi enda flere muligheter til nye tester for Marintek. - Næringen har utviklet ganske fleksible merder, men vi må gjøre dem enda mer robust i forhold til været som forventes på de aktuelle lokalitetene. Det har vært diskutert senkbare merder som kan forsvinne under havoverflaten når det blir storm, blant annet. Ellers ser vi at det kan bli aktuelt å tenke større merder for å romme mer oppdrettslaks. Her kan vi hente mye kunnskap fra offshore bransjen som har gode kunnskaper på større konstruksjoner, avslører Ivar Nygaard.
Lokalavisa Hitra•Frøya
36
Havbruksmagasinet 2015
Pressemeldinger fra bransjen:
Norsk ski skal parke Trådløst mellom flåte og merd Akva group lanserer i disse dager ny digital trådløs kommunikasjon til og fra merdene. Akvasmart Digital CAP (Digital Cage Access Point), som er en ny og videreutviklet utgave av den analoge CAP’en, kobler opp kamera og sensorikk til flåten med høyere kvalitet, kapasitet og bedre rekkevidde. - Den analoge CAP’en har vist seg å være en robust og svært god løsning for å kapsle inn elektronikk på merdkanten. Det var derfor et naturlig valg å bruke denne som utgangspunkt når vi nå skulle utvikle en ny kommunikasjonskanal mellom merd og flåte, sier Jan Inge Tjølsen, produktsjef i AKVA group Nordic. Innholdet i den analoge CAP’en har blitt byttet ut med komponenter for radiobasert Ethernet som kom-
muniserer trådløst med nettverket på flåten. Båndbredde for overføring av video og styringskommandoer er rikelig dimensjonert for overføring av flere videostrømmer samtidig. - Ethernet- teknologien gir en betydelig forbedring i forhold til tradisjonell analog videooverføring med hensyn til videokvalitet, tilføyer Tjølsen. - Trådløs overføring av video og data reduserer bruken av sjøkabler som ofte er utsatt for skader og korrosjon. Vi ser på dette konseptet som en enda mer driftssikker løsning, og med den nye CAP’en er vi godt rustet til å håndtere fremtidige behov for trådløs video- og datakommunikasjon mellom flåte og merd, sier Tjølsen. AKVA group har også anlegg på Kalvøya ved Sandstad.
Nye forskrifter krever nytt dekksutstyr Nærings- og fiskeridepartementet har fra 1.januar 2015 skjerpet kravene til dekksutstyr på mindre lasteskip. På nye skip, blant annet i havbruk, kreves det nå et sett av utstyr som skal styrke sikkerheten for dem som jobber om bord. I den nye bygge- og tilsynsforskriften fra Sjøfartsdirektoratet kreves det nå slepevinsj, slepekrok, hekkrull, vinsj, lukkede styrepinner, haikjeft og sikker sone ved ankerhåndtering i all kystfart. Det er også krav til nødutløsning på sikker måte og til automatisk akustisk alarm. Påbudene gjelder alle norske lasteskip mellom 8 og 24 meter, med byggekontrakt inngått før 1.januar i år og som er levert før 1.januar 2016. Disse kravene vil også ha tilbakevirkende krav for alle eksisterende skip, fristen for å imøtekomme de nye
kravene er satt henholdsvis 1. januar 2017 og 1. januar 2018. SHM Maritime i Molde og Moen Marin i Kolvereid leverer en komplett pakke med sikrere dekksutstyr for denne typen fartøy SHM Maritime skrev sent i fjor kontrakt med Aquagen i Trondheim og skal i løpet av våren levere en plattform utrustet med sikkerhetsutstyr. Systemet kan ettermonteres og boltes på de fleste fartøytyper.
To kystfartøy i ett. Slik lyder det miljøvennlige svaret på landets enorme transportutfordringer, ifølge et norsk designdrevet innovasjonsprosjekt.
– Fremtiden er blågrønn, konstaterer Skule Storheill i Norsk design- og arkitektursenter. Hver dag durer trailere og lastebiler på kryss og tvers gjennom Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det snakk om nesten 20 000 milliarder tonnkilometer hvert år, med alt det fører med seg av trafikkfortetning, utslipp og ulykker. Men snart kan vogntogene utkonkurreres av effektive, miljøvennlige modulskip. Nylig ble fartøykonseptet «Short Sea Pioneer» lansert i Haugesund. Konseptet er resultat av et designdrevet innovasjonsprosjekt utført av NCE Maritime CleanTech. Bak selskapet står 35 maritime aktører på Vestlandet, deriblant rederier, verft og utstyrsleverandører. Også forskningsmiljøer og offentlige instanser
Lokalavisa Hitra•Frøya
37
Havbruksmagasinet 2015
ipsinnovasjon ere vogntogene
Ved hjelp av en 2-fartøysløsning kan store godsmengder transporteres langs norskekysten uten at havnene blir overrent av store skip. I stedet er det et lite datterskip som tar seg av den siste transportetappen. (Skisse: Norsk design- og arkitektursenter)
har deltatt i klyngesamarbeidet.
Datterskip tar siste etappe – Dette er en radikal innovasjon som kan revolusjonere godstransporten til havs. Ved hjelp av en 2-fartøysløsning kan store godsmengder transporteres langs norskekysten uten at havnene blir overrent av store skip. I stedet er det et lite datterskip som tar seg av den siste transportetappen, sier Skule Storheill, direktør for FoU og innovasjon ved Norsk design- og arkitektursenter. Prosjektet har mottatt nesten 600.000 kroner i støtte fra senterets Designdrevet innovasjonsprogram (DIP), som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet. Storheill mener fartøykonseptet er et godt eksempel
på hvordan designmetodikk i idéfasen kan utløse store innovasjonsgevinster.
Blågrønn revolusjon Sammen med industridesignere fra Eker Sandvik og skipsdesignere har klyngeselskapet utviklet et helt nytt konsept for skip i kysttrafikk. Moderfartøyet fungerer som en høyteknologisk lasteterminal som seiler langs kysten. Hver lastecontainerne er programmert med leveringssted og hentes automatisk fram når fartøyet nærmer seg riktig havn. Datterfartøyet dokker i hekken til moderskipet, og lastes og losses i stor grad automatisk. – I løpet av fem år kan vi stå overfor en økning i sjøtransport på 60 prosent i EU. Den eksisterende flåten er for liten og umoderne til å ta unna dette.
Den medfører også store miljøutslipp. Short Sea Pioneer er et lavutslippsfartøy og en konkret løsning for å øke sjøtransporten og samtidig redusere utslippene fra transportsektoren, sier daglig leder Hege Økland i NCE Maritime CleanTech. Hun forteller at næringslivet har meldt sin interesse for det nye fartøykonseptet, men at mye er avhengig av politisk vilje til å tilrettelegge for en større og mer miljøvennlig flåte.
Utløser innovasjons-potensialet Ifølge Skule Storheill er DIP et unikt program i Europa. Siden 2009 har programmet støttet 102 norske innovasjonsprosjekter med totalt 40 millioner kroner. Formålet er å øke
innovasjonsgraden i norske bedrifter og offentlige foretak ved å stimulere satsingen i den ofte neglisjerte idéfasen. På den måten øker sjansen for reell nyskaping, fremfor flikking på gamle ideer som tradisjonell innovasjon ofte leder til. – Dette prosjektet er et svært godt eksempel på potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Gjennom omfattende kartlegging og analyser har man klart å komme fram til et helt nytt fartøykonsept som løser behovene for energieffektivitet, mer effektiv operasjon og lavere utslipp. Resultatet er et fartøy som er konkurransedyktig på økonomi, miljø og hastighet, sier Storheill i Norsk design- og arkitektursenter.
Lokalavisa Hitra•Frøya
38
Havbruksmagasinet 2015
Her er no for tilbere Hvordan tilberede fisk?
lengre. Fisken er ferdig når den slipper benet eller flaker seg.
Hitra og Frøya er midt i matfatet for fiskeentusiaster, og man bør prøve seg fram med både forskjellige typer fisk og metoder. Fisk er faktisk både bedre og mer spennende enn kjøtt synes jeg, og det finnes utallige metoder og oppskrifter for å trylle fram magien.
Skjær fileten i porsjonsstykker, varm olje i en panne på nest høyeste varme. Legg fileten oppi pannen, å la den steke et par minutter til du ser at den endrer farge drøyt halvveis oppover. Krydre med salt og pepper. Snu den, trekk pannen av varmen og la den steke ferdig på ettervarmen. Den er ferdig i det øyeblikket den flaker seg ved et lett trykk. Har du beholdt skinnet på den ene siden, så kan du steke den ferdig ved å kun steke skinnsiden. Skinnet kan godt bli litt brent for det skal kastes likevel, og fisken blir penere og se på.
Gode råvarer: Det viktigste er at du har fisk av fersk og god kvalitet. Skinnet skal være glinsende, konsistensen fast og gjellene røde. Det neste punktet som er veldig viktig, er at du ikke steker eller koker i hjel fisken. Spesielt salmalaks er best når den er på grensen til rå. Fisken skal behandles svært delikat, og er ferdig i det øyeblikket den flaker seg ved et lett press.
Mengde: Det kan variere litt fra fisk til fisk, men dette er en pekepinn: Hel fisk: 400-500 gram pr person. Fiskestykke med bein: 300-400 gram pr person. Filet: 200-250 gram pr person.
Pannesteking av fisk:
Fisken på bildet ble stekt i 3 minutter på en side med lokk på pannen. Da beholdt den en frisk hvitfarge og var perfekt stekt. Supertrikset for å få fisken ekstra god er å ha oppi en god klatt smør, et grovknust hvitløksfedd, sitron og eventuelt noen urter helt mot slutten når du snur fisken. Øs så denne meget smakfulle smørbomben over fisken til den er ferdig.
Oppbevaring: Det beste er å oppbevare fisken så kjølig som mulig, ideelt er mellom 0-4 grader. Den holder seg 2-3 dager i kjøleskap.
Koking av fisk: Fisk skal ikke koke, bare trekke. Kok opp vann, tilsatt litt salt. Normalt er 1 ss salt pr liter, men det avhenger litt av hvor salt du ønsker at fisken skal bli. Når vannet koker, trekk kjelen til side og tilsett evt krydder som f.eks. laurbær. Legg i fisken og la den trekke i ca. 5 min. Skiver tykkere enn 3cm bør trekke noe
Matblogger og matspaltist i lokalavisa, Hege Ranita Karlstad, vokste opp på Hitra, og bor i dag i Trondheim. Besøk henne på kulinariskfanatisme.blogg.no
Lokalavisa Hitra•Frøya
39
Havbruksmagasinet 2015
oen enkle knep eding av fisk
Bakt salmalaks og kald pepperrotstappe og hjemmelaget rødbeter: Her er en spennende oppskrift på tilberedning av salmalaks som er verdt å prøve! Salmalaks har en kvalitet som gjør at den egner seg til å kunne brukes like gjerne rå som stekt. Hvis du steker den på svak varme til den er midt i mellom, blir den utrolig smakfull! Den kan også serveres sammen med suppe av jordskokk eller blomkål.
Ingredienser: Salmalaks. 1 dl sukker. 1 dl salt. Olivenolje. Bland salt og sukker, og hell over laksefileten. Gni det lett inn, og la den være dekket av blandingen. Sett i kjøleskap i 10 minutter. Ta den så ut og skyll av den i kaldt vann. Skjær i passe store porsjonsstykker, vend bitene i olivenolje og legg dem i en ildfast form. Brett den tynneste delen dobbelt, så bitene blir ca like tykk over det hele. Bak i ovnen på 60 grader i 25 minutter. Den skal være delvis rå, delvis stekt. Blir den for mye stekt smaker det ikke like godt!
Pepperrotstappe: 400 gram mandelpoteter skrellet 2 ss smør. 5 ss hvitvinseddik. 2 ss dijonsennep. Pepperrot etter smak. Salt. Kok potetene møre i usaltet vann. Ha oppi smør, hvitvinseddik og sennep. Mos møre med enten stappejern eller stavmikser. Stappejernet vil gi litt grov konsistens, mens stavmikser vil gi en mye jevnere og noe seig konsistens. Dette er smak og behag. Ha oppi pepperrot etter smak, revet eller fra tube. Smak til med salt til slutt.
Hjemmelaget rødbeter: 1 kg rødbeter Syltelake: 6 dl eddik 7% 5 dl vann 3 dl sukker Kok rødbetene møre med skall. Skyll i kaldt vann, klem av skallet, bruk gjerne hansker da du blir veldig rød på fingrene. Skjær i tynne skiver med en mandolin eller skarp kniv. Legg oppi et rent glass med tett lokk. Kok opp laken og hell over rødbetene. La de avkjøles før du setter i kjøleskapet. De bør stå et døgn før bruk, men det går også fint å spise de rimelig umiddelbart hvis nødvendig. Nyt Kulinarisk fanatisme & Det gode liv!
Lokalavisa Hitra•Frøya
40
Havbruksmagasinet 2015
Join the blue revolution
Fremtiden liggerr i havet – rett under overflaten
VERDENS STØRSTE PRODUSENT AV LAKS Verdiskaping langs hele kysten
Region Midt
Siden forløperne til Marine Harvest startet opp i 1965, har vi gått fra en liten gründerbedrift til verdens ledende oppdrettsselskap. Med 3,8 millioner daglige måltider, er Marine Harvest nå Norges største matprodusent. Det meste av laksen eksporteres til Europa, USA og Asia. Vår virksomhet dekker hele verdikjeden, fra stamfisk, rogn, smolt, matfisk og prosessering, til distribusjon og salg. I sommer startet vi også produksjon av fiskefôr ved vår nye fabrikk i Bjugn. Marine Harvest har om lag 1.600 ansatte i Norge og 11.700 totalt i verden.
Region Midt strekker seg fra Averøy i sør til Fosnes i nord. Regionen har virksomhet ved 23 lokaliteter i 10 kommuner og fabrikkanlegget ligger på Ulvan i Hitra kommune. Regionen har et av landets eldste og mest kompetente oppdrettsmiljø, med røtter tilbake til det første konsesjonsnummeret som ble tildelt i Trøndelag. Regionen produserer hvert år rundt 300 millioner middagsporsjoner.