Øymagasinet Sommer 2026

���� sider med sommerstoff

God sommer

RENOVERTE BRYGGA

Den over 100 år gamle brygga var i ferd med å ramle på sjøen.

HELSE I HVERT PLING

er

ENDELIG HJEMME

Har drømt om å kjøpe tilbake barndomshjemmet i over 20 år.

Frøya

erobret, nå står Hitra for tur. Bli med på poengjakt.

Snakk med oss om hus, hytte og næringsbygg

Enten det er nybygg eller rehabilitering - vi hjelper deg med hele byggeprosessen - fra tegning, plan, godkjenning og oppføring.

Nytt ildsted?

Vi er forhandler av Morsø, Nordpeis og Dovre.

Vi skaffer det meste til konkurransedyktige priser.

Sertifiserte montører for rehabilitering og stålpiper.

Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året. Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt.

Øymagasinet utgis til alle våre abonnenter og er tilgjenglig i egne magasinstands på kjøpesenter og knutepunkt.

SOMMER

Øymagasinet Sommer:

Utgis av:

Hitra•Frøya Lokalavis AS hitra-froya.no

Utgivelse: Fredag 26. juni 2026

Ansvarlig redaktør: Lena Jørgensen

Layout:

Hasse Lossius

Opplag:

Trykkes i 3.500 eksemplarer. Digital distribusjon til ca 5.000 abonnenter.

Trykk:

Øymagasinet produseres på svanemerket trykkeri i Norge. Papiret er godkjent for svanemerket og EU-Ecolabel.

post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no - øymagasinet.no

Innhold

RENOVERTE BRYGGA

Den over 100 år gamle brygga var i ferd med å ramle på sjøen.

Side ��-��

I ODAS FOTSPOR

En historie sterkt farget av samfunnet og tida den er lagt til.

Side ����-����

SOMMERPRAT

Charlotte om barndommens sommere på Ulvøya.

Side ��8-����

TIPS TIL BARNAS

SOMMERAKTIVITETER

I Øyregionen trenger ikke sommerferien å være stor for å bli god.

Side ����-����

HELSE I HVERT PLING

Frøya er erobret, nå står Hitra for tur.

Side ��8-����

SØRBURØY

Økt tilflytting gir øya framtidstro.

Side ����-����

VENTER STORBESØK

Hopsjøen skal nok en gang være vertsskap for Trøndelagsstevnet.

Side ����

MÅTTE TA GREP

Livet til Marin ble snudd på hodet over natta.

Side ��8-����

NY GAPAHUK

Like ved Dolm kirke, med flere turstier i nærheten, reiser det seg en ny gapahuk.

Side ��8-����

ENDELIG HJEMME

Har drømt om å kjøpe tilbake barndomshjemmet i over 20 år.

Side ����-����

SOMMER I ØYREGIONEN

Det skjer mye i sommer. Her er 20 tips å fylle kalenderen med.

Side ��6-����

FLO & FJÆRE

Flo og fjære-tabell for Øyregionen i juli og august.

Side 6��

H. Sæther VVS

Vi er et rørlegger-, ventilasjonog blikkenslagerfirma som utfører oppdrag i hele Øyregionen

Utover ordinært rørleggerarbeid påtar vi oss jobber som: Vannbåren varme, sprinkleranlegg, varmepumper, varme- og trykkluftanlegg, graving, ventilasjon- og blikkenslagertjenester og rens av ventilasjonsanlegg.

Telefon: 72 44 22 97 • h-sether.no Stakkvikveien 13, 7252 Dolmøy Åpningstider: Hverdager: 08:00 - 15:00

Hitra

H. Sæther VVS AS ble etablert i 1984.

Sommer på Kystmuseet

Krigsminnene

på Hemnskjela

Opplev den spennende historien i bunkeren og festningsanlegget fra 2. verdenskrig. Omvisning tirsdager kl. 13.00 i juli.

Pris: Kr 120,-/100,-. Barn gratis.

Omvisning på oppdrettsanlegg

Bli med ut på sjøen og få balansert kunnskap om en av Norges største næringer. Du får oppleve laksen på nært hold i et oppdrettsanlegg i full drift. Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl. 10.00 i perioden til og med 19.08. Plassbegrensning. Forhåndsbooking anbefales.

Pris: 250,-/150,-. Barn i følge med voksen: Gratis.

Omvisning på lakseslakteri

Kom og se prosessen fra slakting til ferdig produkt. Mandag, onsdag og fredag kl 12.00 i perioden til og med 19.08. Påmelding innen kl. 09.00 samme dag.

Pris: 100,-/80,-. Barn i følge med voksen: Gratis.

Omvisning på settefiskanlegg og oppdrettsanlegg

Vi kjører deg ut i båt til settefiskanlegget i Belsvik. Her får du se produksjonen fra rogn til fisk. Deretter går turen til sjøanlegget, hvor du får se laksen på nært hold i merdene. Torsdager kl. 10.00 i perioden til og med 19.08. Plassbegrensning. Forhåndsbooking anbefales.

Pris: 350,-/250,-. Barn i følge med voksen: Gratis.

Hitra

Fillan Jøsnøya Hemnskjela

Hitra Hurtigbåtterminal

Utstillingene i Hitra Hurtigbåtterminal

I Hitra Hurtigbåtterminal kan du besøke våre faste utstillinger, Pionerene og Ringer i vannet, som handler om havbruksnæringen. Lekekrok, museumsbutikk og turistinformasjon. Gratis inngang.

Utstillingene i Fillan

Besøk våre faste utstillinger Russerforliset og Folket i Flatvika. En opplevelse for små og store.

Midlertidig utstilling: Hitramannen

Vi har vi også lekekrok, museumsbutikk og turistinformasjon.

Åpent alle dager 10-18 til og med 20. august. Pris: Kr 120,-/100,-. Barn gratis.

Se for tidspunkt, priser og booking

Renoverte falleferdig brygge på barndomsøya

Den over 100 år gamle brygga var i ferd med å ramle på sjøen. I dag er den blitt Trond Ekker og Karen Olderøs fristed.

Cecilia Brurok

– Kan det være kveite? Det er i hvert fall noe tungt, sier Karen Olderø (52) og sender et håpefullt blikk i retning ektemannen Trond Ekker (56).

Like utenfor Olderøya på Hitra drar paret line, og spenningen er alltid den samme når fangsten nærmer seg båtripa.

– Vi håper på den store flate. Det gjør vi alltid, smiler Trond.

Fant tilbake til hjemstedet

Karen vokste opp på Olderøya. Da hun var seks år gammel, flyttet hun og familien inn til Kvenvær. Som 19-åring dro hun til Trondheim for å studere. Den gang fristet byliv og nye opplevelser mer enn øylivet hjemme.

– Men etter at jeg passerte 30 og møtte Trond, har interessen for plassen bare blitt sterkere, sier Karen.

Fiskelykken slo til da lokalavisa ble med Karen og Trond på linefiske. Denne kveita på rundt sju kilo var blant fangsten.

Denne utsikta mot Kvenvær, Tonningen og Tustnastabbene møter Karen og Trond hver morgen fra soveromsvinduet i bryggas andre etasje.

Sjarken i forgrunnen tilhører Karens far, Terje.

Navigerte etter ekkolodd og bunnforhold Trond er opprinnelig fra Lademoen i Trondheim. Han husker godt sitt første møte med Olderøya.

– Det var en stormfull og heftig tur over sundet i sjarken til svigerfar, sier han. Kartplotteren virket ikke, og sikten var så dårlig at svigerfar Terje Olderø måtte navigere etter ekkoloddet og bunnforholdene.

– Det var bekmørkt, og jeg så egentlig ingenting. Men da jeg sto opp neste morgen og fikk se hvor fint det var her, var jeg solgt med en gang.

Var i ferd med å ramle på sjøen I dag har Karen og Trond god tid til både matauk og å nyte livet på Olderøya. Men for 10-15 år siden var det oppussing som tok mesteparten av tiden.

På øya sto en over 100 år gammel brygge som Karens farmor hadde eid. Det var Trond som først fattet interesse for å pusse den opp. Karen var langt fra

like begeistret.

– Det måtte ganske mye overtalelse til før jeg sa ja. Han argumenterte med at «plutselig er vi ferdige», sier Karen.

Samtidig som vi prater får hun øye på noe nede i vannet.

Først kommer en stor kveite til syne, deretter en solid torsk. Fangsten skaper naturlig nok begeistring i båten.

Fem år med slit og restaurering Arbeidet med å renovere brygga startet i 2012, og de neste fem årene la de ned all sin tid og penger i prosjektet.

Først måtte de bygge kai for å komme seg inn i brygga. Deretter måtte den skjeve bygningen jekkes 16 centimeter på plass før arbeidet kunne fortsette.

Avstivere og ekstra fundament kom på plass, samtidig som et tykt lag med dueskitt måtte fjernes innvendig.

Karen jobber til daglig i en omsorgsbolig. Trond er tidligere murer og jobber nå som vaktmester. Ingen av dem er redde for hardt arbeid.

Slik ser brygga ut i dag, og slik så den ut før de startet renoveringa i 2012.

– Vi har slitt ut to biler og hatt over 100 tilhengerlass

– Men dere hadde ikke forestilt dere hvor mye arbeid dette skulle bli?

– Nei, nei, nei. Alle sa vi var gale. Bortsett fra svigerfar. Han elsker å jobbe og syntes det var kjempegreier at noen brant for dette, sier Trond.

Slitt ut to biler og hatt over 100 tilhengerlass

Den største utfordringa under restaureringa har vært å få alt materialet utover.

– Det hadde vært mye enklere om vi bare kunne kjørt og hentet det vi trengte, men vi er både båt- og væravhengige, sier Trond.

Terje har derfor vært til uvurderlig hjelp. Han har fraktet alt fra sand, planker, vinduer og gipsplater til kjøkkeninnredning og møbler med sjarken sin.

– Vi har slitt ut to biler og hatt over 100 tilhengerlass, anslår Trond.

Etter fem år med restaurering har brygga blitt et lunt og trivelig sted å nyte både utendørs og innendørs

Spennende interiørdetaljer

Tilbake på brygga blir vi møtt av hunden Laurits (12). Han er ikke spesielt glad i å være med i båt, men har fulgt med på matmor og matfar fra stuevinduet.

Lokalavisa får en omvisning inni selve brygga.

Karen og Trond har forsøkt å bevare bygget mest mulig i sin opprinnelige form. De gamle bærebjelkene er synlige i alle rom, og gjenstander som ble funnet under restaureringa, har fått nytt liv som interiørdetaljer.

Stolt av trappa, atmosfæren og helheten Brygga byr på nydelig sjøutsikt, men det er ikke bare beliggenheten Karen og Trond setter pris på.

– Det er en veldig god atmosfære her, sier Karen.

Selv er hun spesielt stolt av trappa mellom første og andre etasje, som har blitt et naturlig blikkfang i brygga.

– Det er den folk reagerer mest på. «Wow, har Trond bygd den?» sier de. Og så er jeg glad for at vi har bevart «onkel Ole-treet» i trappa. Det gir brygga sjel.

For Trond handler det mer om helheten.

– Når vi ser tilbake på alt arbeidet, er det ganske voldsomt å tenke på hva vi har fått til, men det har absolutt vært verdt det.

Fantastiske naturopplevelser

Karen og Trond er på Olderøya så ofte de kan, året rundt.

– Vi er hjemme og jobber, og så tar vi gjerne fem–seks dagers langhelger her ute, forteller de.

Det beste med plassen er stillheten, roa, og den umiddelbare nærheten til sjøen.

På Olderøya står dessuten naturopplevelsene i kø.

De har blant annet sett spekkhoggere svømme rundt båten, hatt en oter som fast gjest på kaia og opplevd niser rett utenfor brygga, forteller de.

Drømmer om å tilbringe mer tid på Olderøya Selv om øylivet kan by på utfordringer, er det sjelden et problem.

– Jeg har bare gått glipp av én bursdag og én konsert fordi vi har vært værfaste, sier Karen.

De har flere ganger fantasert om å flytte utover i sommerhalvåret, og Trond er ikke i tvil om at de kommer til å tilbringe enda mer tid på Olderøya når pensjonisttilværelsen en dag begynner.

– Brygga betyr egentlig alt for oss. Hva skulle vi gjort uten den? Det ville blitt et stort tomrom, sier han.

Karen, som måtte overtales til å bli med på prosjektet, er heller ikke i tvil.

– Nå angrer vi ikke ett sekund på at vi satte i gang.

Laurits (12) er fast inventar på Olderøya, men foretrekker fast grunn under potene framfor båtturer.

Karen sammen med pappa Terje utenfor barndomshjemmet på Olderøya. Han har vært til uvurderlig hjelp under restaureringen av brygga.

De første stegene i restaureringa: Karen bygger platting slik at de enkelt skal komme seg inn i brygga.

Trappa mellom første og andre etasje, som Trond har bygd, er et av elementene Karen er aller mest stolt av.

E-post

Telefon - kundeservice@ragnsells.com - 22800800

Enkel og lokal avfallshåndtering - fastpris uansett vekten på avfallet

Gode løsninger for fastboende, hyttefolk og næringsliv, bestill container og henting av SmartBag avfallssekker på nett.

Bestill kjapt og lett, på nett - ragnsells.no

Trustscore utmerket - 4,7 av 5 - basert på over 5900 tilbakemeldinger

• Ny flytedokk i 2023 med god kapasitet

• Tre båtslipper, to verftskraner og god kaiplass

• Dieselfylling og salg av alt innen båtutstyr

Kontakt: Tlf. 911 85 566 • jektviva@online.no

Jektvik Mek. Verksted AS Jektvik Dock AS

Frøya Markedshage

Kortreiste grønnsaker, urter, blomster og hageplanter dyrket på Frøya. Besøk gartneriet på Sistranda og opplev ekte dyrkerglede, lokal kvalitet og planter tilpasset kystklimaet.

Tlf. på 484 01 100

Nordfrøyv. 431, Sistranda

Åpent 10-17 (10-15)

Levering Frøya og Hitra

Blomster • Grønnplanter • Sesongplanter • Grønnsaker

Velkommen til vår koselige café

på Sistranda, Frøya

Vi har et rikholdig utvalg av kalde og varme retter

• Take-away • Iskaffe/iste

• Smoothie • Softis • Milkshake

• Kaker til alle anledninger

Stjernesenteret, Frøya Tlf. 72 44 87 70/46 91 93 15

Prøv vår hjemmelagde iste!

Din lokale elektriker!

Bolig, industri, maritimt

• Belysning • Varmepumpe • Elbilladere

• Brannalarmanlegg • Alarm og sikkerhet

• Nettverk • Maritim elektro

Tlf. 952 51 500 - post@el-konsult.no

Grindfaret

– kystliv på sitt beste

15 tomter med gode solforhold og flott utsikt i naturskjønne omgivelser

Grindfaret boligfelt ligger sentralt på nordsiden av Frøya, med kort avstand til det meste av øyas fasiliteter. Kommunesenteret Sistranda ligger ca. 15 minutter unna med bil. Herfra har man enkel tilgang til skoler, barnehager, butikker, og fritidsaktiviteter - og vakker natur rett utenfor døren.

Sandvik

Eiendom Frøya AS Ole Th. Sandvik AS

Scan QR-koden for tomter og priser

Tlf. 977 62 125

Se video fra området her:

I Odas fotspor

Historien om Oda Markusen fra Spåhålet er sterkt farget av samfunnet og tida den er lagt til.

Handlingen foregår på Mausund på 1960- og 70-tallet. Et barskt samfunn der det er kort vei mellom liv og død, ulykke og suksess. Du vet ikke om det er sorgen eller gleden som banker på døra. Her møter vi også bygdedyr, gammel overtro og angsten for å være annerledes. Å ikke passe inn i et samfunn ytterst i havgapet kan være skremmende for de fleste.

Oppvokst på Mausund

Og midt i det hele står Oda. Jenta som ville bli fisker på ei tid da kvinnfolk fortsatt hørte hjemme ved kjøkkenbenken og på fabrikken.

Forfatter Vidar Oskarson har vokst opp sammen med Oda. Hun er en fiktiv romanfigur, men Vidar har vokst opp i det samme miljøet. De fleste figurene i trilogien Folket i Spåhålet er basert på mennesker han har levd sammen med

under oppveksten på Mausund.

I Kjeila var det stor aktivitet på 60­ og 70 tallet. Vidar forteller at det var rundt 200 kvinner og menn i sving.

Han ble født i 1963 og flyttet fra øya i 1979. Han har trådt sine barnesko her, og blitt nesten voksen før han forlot Mausund og flyttet til Trondheim.

Riktig miljø

Nå har historien om Oda blitt musikkteater med musikk og manus av Marte Hallem, basert på Vidar Oskarsons trilogi Folket i Spåhålet. Annethvert år settes Oda fra havet opp i Mausund Amfi, med utsolgte forestillinger over flere dager.

Vidar tar oss gjerne med til stedene som er omtalt i bøkene og spelet. Og han forteller gjerne historien om det mystiske huset i Spåhålet.

Da Vidar skrev den første boka i trilogien, Bare Gud kjenner dine veier, var det viktig for ham at miljøet rundt romanfigurene var troverdig. Han forteller at han brukte mye tid på research. Han søkte øya på

kryss og tvers for å finne stedene figurene skulle komme fra, og hvor handlingen skulle foregå.

Spåkjerring

– Egentlig hadde jeg bestemt meg for at Oda skulle bo på Gårdsøya, der jeg er født og oppvokst. Men da jeg gikk meg en tur og så plassen her, og fikk høre historien om Spåhålet, var det ikke noen tvil. Her skulle Oda bo, forteller Vidar. Vi har tatt veien over stein og lyngrabber og står foran huset i Spåhålet. Hjemmet til Oda.

Vidar forteller at han fikk høre historien om Spåhålet fra en lokalkjent. For 400 år siden skulle det ha bodd ei spåkjerring her. Hun ble gravlagt i fjæra nedenfor huset. Vidar forteller at kjentmannen viste ham hvor graven visstnok skulle være. – Han viste meg grava. Det var en veldig spesiell type gras som vokste der.

Sølvi Næss

Og graset vokste på et område med størrelse som ei lita kiste.

– Så skjedde det noe underlig, forteller Vidar.

– Det første året vi gjennomførte Oda fra havet, forsvant graset. Kjentmannen kom til meg og fortalte at «nå er grava til spåkjerringa borte». Da gikk det kaldt nedover ryggen på meg, forteller Vidar.

Mystiske bank

Det er lenge siden noen har bodd i Spåhålet. Vidar forteller at han fikk låne nøkkel til huset da han skulle skrive den første boka.

– Det var veldig spesielt. De siste som bodde her, var et søskenpar. Da de dro, forlot de hele livet her på Mausund. De la det bare bak seg. Støvlene og tøflene

For Vidar var det viktig at logistikken stemte når han skrev bøkene om Oda. Alle romanfigurene har opphav fra hus rundt om på Mausund. Han har også sett for seg hvor de måtte ro for å komme til ulike steder i været.

– Hun var lita som ei teskjekjerring. Veldig hyggelig dame.

Og hun syntes det var så fantastisk at jeg hadde skrevet en bok om folket i Spåhålet.

som de hadde satt fra seg, stod igjen ved ovnen på kjøkkenet. Det virket som om de bare slapp alt og dro.

Han har møtt kvinnen som sist bodde i Spåhålet.

– Hun var lita som ei teskjekjerring. Veldig hyggelig dame. Og hun syntes det var så fantastisk at jeg hadde skrevet en bok om folket i Spåhålet.

Kvinnen var tante til hun som på den tiden eide huset. Vidar tok kontakt. – Hun fortalte at hun hadde med seg ungene hit om sommeren. Men det gikk ikke. For når det ble dårlig vær, hørte de tre bank i huset. Hver gang det ble dårlig vær, tre bank, så kom stormen. Ungene hennes ble så redde at de ikke ville dra til Spåhålet mer. Ikke engang om sommeren.

Aursøyværinger og purkvikinger

Vidar peker også over mot Laksholmen, der en av romanfigurene, Johan Trangvik, holdt hus. Forfatteren har plassert huset til Odas foreldre like ved hennes eget.

Vi setter kursen mot Purkvika. Tilbake over stein og lyng, overstrødd med lave, små sommerblomster.

Blant de sterkeste stridene i historien om Oda er konflikten mellom dem som bor på Aursøya, aursøyværingene, og dem som bor i Purkvika, purkvikingene. – Det var jo litt kjekling mellom

I Purkvika bodde Hallstein og Hagbart som ikke gjorde livet enklere for Oda.

aursøyværingene og purkvikingene. Men det kunne selvsagt like gjerne vært gårdsøyinger mot aursøyværinger. Det er tilfeldigheter. Det ble nå bare sånn, forteller Vidar.

Vidar forteller at 70–80 prosent av figurene i bøkene er hentet fra virkeligheten, men satt inn i andre sammenhenger.

– Det ga meg en fordel da jeg skulle skrive. Det gjorde det lettere, fordi jeg hadde møtt disse personene gjennom oppveksten. Jeg visste hva de sa, jeg visste hva de gjorde. Jeg visste at han røyka, at han brukte skråtobakk, og så videre. Da var det lettere å putte dem inn i roller.

I Purkvika bodde far og sønn Hallstein og Hagbart. Hestkukene, som forfatteren kaller dem. De gjør ikke livet til Oda enklere med sin ubehøvlede, truende og voldelige framferd. Men Vidar forklarer oppførselen med dårlige oppvekstsvilkår, som går i arv fra far til sønn. I dag er det en meget hyggelig mann fra Trondheim som eier huset som ikke har noe imot at vi tar bilde av den nå så vakre fritidsboligen.

Stor aktivitet

På tida Odaspelet er lagt til, jobbet mennene på sjøen og kvinnene på fiskemottakene. På Mausund var det to

Oskarson var ikke tvil om hvor romanfiguren Oda Markusen skulle komme fra når han fikk høre historien om det mystiske Spåhålet

mottak: Ingar Berge og Fiskesamvirket på den andre siden av Kjeila. Båtene kom til kai med fisk som ble løftet over på kaia med kran for videre bearbeiding. I andre etasje kunne kvinnfolka stå og rense krabbe til hermetisering.

– På det meste hadde de to plassene over hundre arbeidere. Så det var stor aktivitet, forklarer Vidar.

I dag speiler sola seg i sjøen i Kjeila. Da kan det være vanskelig å se for seg de små øyene som utgjør Mausund med frådende hav rundt seg, og de som står på land, engstelige, mens de venter på at båtene med deres kjære skal komme inn til havn.

Overlatt til andre

Turen vår ender der spelet om Oda settes opp. Kulissene står igjen siden forrige

oppsetning. Det samme gjør tribunen som snart skal fylles av publikummere som vil oppleve historien om Oda, havet og folket som bor her ute.

I dag har ikke Vidar noen rolle i spelet eller produksjonen. Han har overlatt til andre å fortelle historien videre.

Likevel er det vanskelig å tenke seg Oda uten ham. Og kanskje er det nettopp barne- og ungdomsårene på Mausund som fortsatt virker i ham. Årene da han trådte sine barnesko her, og ble nesten voksen før han forlot øya og flyttet til Trondheim.

Kanskje er det disse årene som preger et menneske mest. De slipper ikke taket. De blir til steder, stemmer og skikkelser. Til et hus i Spåhålet. Til ei jente som ville bli fisker. Til en historie som fremdeles fortelles her ute i havgapet.

Vidar Oskarson fikk låne nøkkel til huset i Spåhålet da han skulle skrive den første boka om Oda. Det ble tilbragt noen timer i den gamle stua.

På kjøkkenet stod tøfler og sko igjen ved ovnen etter søskenparet som sist bodde her.

Vidar

Bank. Eiendom. Regnskap.

Under samme tak.

Du har ulike behov, uansett om du er privatkunde eller bedriftskunde hos oss.

Nå har vi samlet våre tjenester under ett tak. Kanskje betyr ikke det all verden for deg

– men det gjør oss i bedre stand til å løse flere av dine behov på ett og samme sted.

Les om oss på smn.no

Ønsker du å snakke med oss?

Skann koden eller avtal møte på smn.no

SpåommerBrygga

Bryggas buffet

Lørdag 18. juli kl. 18.00

Kr. 525,-/barn 245,Bordbestilling.

Sommerfest

Rekeaften

- hver onsdag!

Til og med 12. aug. kl. 18.00. Bordbestilling.

Kr. 425,-/barn kr. 200,-

med smaker fra hele verden.

Åpent hver dag til og med 16. aug. brygga-restaurant@hotmail.com Følg oss på

15% RABATT FOR NYE KUNDER

Din lokale partner for rengjøring og hagearbeid

Vi hjelper deg med rengjøring, hagearbeid eller vaktmestertjenester til hjemmet og på hytta.

Kontakt oss for et uforpliktende tilbud!

Søndager

Hver søndag serverer vi Fiskarbondens middag inkl. dessert og kaffe.

Kr. 225,-

Fredag 24. juli og lørdag 25. juli.

Biletter: Én dag 300,/ to dager 550,-. Åge Skaaren band - mangeåring tradisjon. Billetter kjøpes på mail eller telefon.

Havets buffet

Fredag 31. juli kl. 18.00

Kr. 650,-/barn 310,-. Bordbestilling.

Kvenvær

Tlf. 472 69 000

Åpent hver dag i sommer / TakeAway (ingen levering)

Søndag til tirsdag 12-20 / Onsdag til lørdag 12- 22

Les mer om oss på vår nettside

Vi tilbyr fleksible løsninger tilpasset dine behov – enten du trenger engangsservice eller regelmessig hjelp.

NORDRØM SERVICE AS

Fillvågveien 34, 7240 Hitra nordromservice@gmail.com

Tlf. 93 97 76 40 • Nordrøm.no

Ny jobb?

Årlig legges det ut over 100 jobber i Øyregionen på hfjobb.no!

Hold deg oppdatert på ledige stillinger du også.

Følg HFjobb på Facebook eller besøk hfjobb.no

Niklas Silva

HOTELL FRØYA

NYHET! // SUSHI

Nyt sushi laget med lokale råvarer, og kjærlighet for faget.

Onsdag - søndag kl. 15 - 20:30

Vår anerkjente frokostbuffet

Mandag - fredag kl. 06 - 09:30

Lørdag kl. 07 - 10

Søndag kl. 08 - 11

Restaurant Havheim

Vi har et stort utvalg av lunsj- og middagsretter på vår à la carte-meny.

Mandag - fredag kl. 11 - 22

Lørdag kl. 12 - 21

Søndag kl. 13 - 21

Spicy Wednesday

Prøv vår smakfulle & populære asiatiske buffet.

Hver onsdag kl. 16 - 20

Søndagsbuffet

Nyt vår tradisjonelle, bugnende søndagsbuffet med varme & kalde retter.

Hver søndag kl. 14 - 18

varmt vertskap

Flotte rom med havet rett utenfor

Smaker fra den grønne og blå åker Et sted for møter, samling og feiring

Charlotte Audestad: Barndommens

Charlotte står og tripper litt ved Ulvøystien idet jeg kommer. Hun er sporty kledd i caps og turtøy, med glimt i øyet, og et stort smil som kan varme de fleste hjerter.

Sola skinner, havet er knallblått, og Ulvøya ligger foran oss med svaberg og lyngdekte rabber – Charlottes barndomsrike.

Egen båt

Hun er født og oppvokst her, og barndommens somre betydde ikke først og fremst å reise bort.

– Vi var jo alltid hjemme om sommeren. Jeg og søstra mi fikk i beste fall en tur til Bergen, til farmor og farfar, ler Charlotte.

Foreldrene drev med hytteutleie, og sommeren ble også arbeid, turister og ansvar. Feriefolket kom til Ulvøya, og med dem kom også unger på Charlottes egen alder. Da hun var ti år, fikk hun sin egen båt.

– Jeg for rundt i den båten og plukket opp de andre ungene rundt omkring. Vi kjørte til butikken, og vi dro på oppdagelsesferd blant holmer og skjær. Det er jo et eldorado utpå her. Jeg tenkte ikke på det da.

– Må dra bort for å se hva man har I dag bruker hun fortsatt Ulvøya aktivt. Hun elsker å padle kajakk, og hun går gjerne Ulvøystien så ofte hun kan.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått den, forteller Charlotte.

Som ungdom var Charlotte helt sikker på at hun aldri skulle bo på Hitra som voksen.

– Det skjer ikke, tenkte jeg.

Hun ler litt av det nå. For livet ble ikke helt slik hun en gang slo fast at det skulle bli.

– Jeg tror at du er nødt til å dra bort for å se hva du faktisk har.

Mye av musikken hennes har også funnet form her ute. Charlotte skriver ikke nødvendigvis direkte om sommer, svaberg og sjø, men roen, savnet og lengselen er ofte med når hun lager musikk.

– Jeg har jo skrevet mange av låtene mine utpå her.

– Noe skjer når våren kommer

Mange kjenner henne som varm, morsom og munnrapp. I musikken slipper hun også til det som er sårbart og lengselsfullt.

– Det er jo ikke så veldig mange som tror det,

men jeg har jo veldig mye melankoli i meg.

Hun forteller at det kan være tungt når vinden uler og vintermørket legger seg over øyriket.

– Vinteren utpå her synes jeg er helt utrolig kjip. Derfor blir lyset desto viktigere når det endelig kommer.

Men når sola begynner å varme igjen, hestehoven stikker opp og kroppen kjenner at noe løsner, skjer det noe med Charlotte.

– Den første dagen når sola faktisk tar, da er det så fint. Jeg kjenner liksom at noe skjer med hele meg.

– Som en forelskelse

Når Charlotte skriver sangtekster, skjer det ikke etter fast skjema. Det kan gå lenge mellom hver gang tekstene kommer, men når en god idé først dukker opp, tar Charlotte tak med én gang.

– Det er som en forelskelse. Herregud, det her må jeg bare skrive!

Og når hun først er i gang, er det å leke med ordene hun liker best. Å vri på formuleringer, lete etter de rette ordene og finne en annen måte å si noe på.

– Det fineste og artigste jeg gjør, er å sitte og kose meg med teksten. Lenge.

– Mangler bare Foodora og fjell

Musikken kom tidlig inn i livet hennes. Hitra har fostret flere musikere som har markert seg nasjonalt, og Charlotte trekker fram musikklærer ved Fillan skole, Ingolf Jektvik, som en viktig grunn til at så mange gode musikere har kommet fra øya.

– Mens alle de andre drev og strevde med blokkfløyta, fikk vi spille i band. Det var utrolig kult.

Hun spilte blant annet sammen med Margaret Berger, som var året yngre enn henne.

– Det var aldri noen tvil om hvem som skulle synge i det bandet. Det var Margaret, ler Charlotte.

Turen nærmer seg slutten. Charlotte har bodd mange steder i landet, men hjertet hennes ligger kanskje igjen på Ulvøya.

– Det eneste vi mangler her er Foodora og noen høye fjell, ler Charlotte før hun forlater meg i retning barndomshjemmet.

Sjøklare Askeladden-båter Klare for levering på Hitra! Kom for testkjøring.

Meget innholdsrik pilothusbåt. Perfekt flerbruksbåt, for de som ønsker turer, overnattingsmuligheter og fiske. 25 fot.

C78 Cruiser er en romslig dagsturs- og helgebåt, skreddersydd for nordiske forhold – perfekt for værskiftende farvann. 26 fot.

C80 Cruiser er en weekendbåt med utvidet bokomfort, men designet er likevel optimalisert for aktivitetene som hører til dagsturbruk 26 fot.

En moderne og svært allsidig båt. Dette er også et meget godt utstyrt eksemplar, med blant annet søkelys og radarbøyle, som gjør båten enda mer praktisk og klar for bruk i ulike forhold. 26 fot

ASKELADDEN produserer klasseledende båter med et kompromissløst fokus på design, innovasjon og sikkerhet

Din lokale forhandler - salg og service:

Kaasboll Boats as Knarrlagsundveien 323, 7241 Ansnes

Telefon: 952 17 830 / 909 15 900

www.kaasboll-boats.no

Når barna er vanntette, trenger ikke ferien være

perfekt

I Øyregionen trenger ikke sommerferien å være stor for å bli god. To mødre fra Hitra og Frøya deler rådene som gjør dagene enklere: kom dere ut, bruk nærområdet – og la barna få litt plass til å finne ferien selv.

Julie viser fram dagens fangst på brygga – et lite sommerøyeblikk med stor spenning.

Maiia Bondarchuk Privat

Henry gjør bærene klare på strå – en liten smak av sommerferien i nærområdet.

Sommer med barn er sjelden en stille, ferdig komponert affære.

Den begynner gjerne før de voksne har rukket å forstå hvilken dag det er. Små føtter over gulvet. Et dobesøk i gangen. Lego som finner veien fram. Dukker som får nye liv. Utenfor: måkeskrik, vinddrag, lys over sjøen.

Hos Henriette Bye Sletvold på Frøya, mamma til Henry Bye Strupstad (7) og Ingrid Bye Strupstad (5), er det ofte slik de gode sommerdagene starter.

– Vi voksne ligger og døser, mens vi lytter til lek inne og måkeskrik ute, samtidig som vi lurer på om det er tirsdag eller lørdag, forteller hun.

Etter hvert bæres putene ut i utesofaen. Frokosten tas på verandaen. Barna finner sine egne prosjekter: trampoline, husker, snekring og vannlek. På gode dager varer leken lenge nok til at ingen egentlig trenger å forklare hvorfor dagen fungerer.

Kommer isbilen forbi, går det fort i svingene. Da er ikke bare barna raske ned til veien.

Hos Anette Oldre Myrvang på Hitra, mamma til Henrik (snart 8) og Julie (snart 6), starter mange av de beste sommerdagene med et helt enkelt grep: å komme seg ut av huset.

Det kan ta tid. Det kan bli litt kamp i gangen. Men når sko, jakker og humør først er på plass, endrer dagen karakter.

– Det kan fort bli litt konflikter i gangen, men når vi først er ute av døren, så åpner det seg en ny verden for oss, forteller Anette.

Været får ikke siste ordet. Henrik har allerede formulert familiens filosofi:

– mamma vi er vanntette.

For barna er ikke det nære nødvendigvis lite – det kan være fjærestein, sand, bær på strå og en tur ut på sjøen.

Det er en setning som passer godt i et øyrike der sommeren kan komme med sol, regn, vind og glimt av blå himmel før lunsj.

Ferien trenger ikke være et program

Henriette og Anette bor på hver sin side av øyregionen, men erfaringene deres møtes i et enkelt råd: Ikke gjør sommeren for komplisert.

Barn trenger ikke et tett program fra morgen til kveld. De trenger ofte tid, rom og voksne som ikke griper inn for tidlig.

Henriette har tro på at barna selv må få starte leken. En hytte av stoler og pledd kan være nok. Et telt på plena. Et sandslott. En demning. En samling skjell. En fuglekasse. Et lite prosjekt som får utvikle seg uten at noen voksne har tegnet opp fasiten.

Det kan bli vått. Det kan bli skittent. Det kan bli rotete. Men det er ofte prisen for en lek som faktisk varer.

– Det er ikke farlig å kjede seg. Det er ofte da den beste leken oppstår, sier Henriette.

Anette beskriver det samme fra en annen kant. Hos dem er det å komme seg ut ofte det som skal til. Ikke nødvendigvis langt. Ikke nødvendigvis til noe spektakulært. En sti, en strand, en skolegård, en sykkeltur eller en ferge kan gi dagen nok retning.

Det handler ikke om å fylle ferien. Det handler om å gi barna noe å begynne med.

Når været skifter

På Hitra og Frøya kan været være en del av planen, enten man vil eller ikke.

Hos Henriette må familien uansett ha luft. Også når regnet kommer, kler de på seg og går ut. Men hun har også mange lavterskelgrep for dager der barna blir rastløse eller planene ryker: brettspill, bøker, tegning, historier, perling, smykkelaging, film eller hjemme-spa med neglelakk.

Noen ganger er det nok å bytte miljø. Dra på besøk. Kjøre en tur. Dele opp familien litt, slik at barna får tid alene med én forelder. Alt trenger ikke gjøres samlet, hele tiden.

For Henrik og Julie kan en god sommerdag være svaberg, hengekøye og en sykkeltur i nærområdet.

Hos Anette er hjemmekino i stua en av de trygge løsningene når dagen trenger en pause.

Tepper. Puter. Popcorn.

Det er lite som er mer praktisk enn et tiltak som virker uten planlegging, bilkjøring eller store forventninger.

Henriettes tips fra Frøya og nærområdet

Henriette har mange konkrete forslag til familier som vil bruke sommeren ute, uten å gjøre terskelen høy.

For bading nevner hun Badevatnet ved Klubben/Tungvågen som et mekka for barn. Hun trekker også fram Rausand ved Hammarvatnet, Reksafjæra, «Bussfjæra» på Sistranda, Husvatnet på Flatval og strendene på Inntian for dem som har båt.

For turer anbefaler hun blant annet Munkdalen på Kvenvær, som er barnevognvennlig og har flere bademuligheter. Ulvøystien er litt lengre for de minste, men variert. Uttianrunden, trimhyttene på Frøya, Margrethes Minde, Årlidalen og Eventyrskogen på Dalpro er også blant stedene hun mener passer godt for barnefamilier.

Mye kan også skje rett utenfor døra. Barna kan plante sukkererter, solsikker, poteter eller gulrøtter, og være med på vanning og stell. De kan lage fuglekasse og følge med på hvilke arter som kommer. De kan plukke blomster, lage blomsterkrans, bake, lage mat, dra på fisketur eller bruke tur-bingo.

Telttur trenger heller ikke være en ekspedisjon. Den kan tas i egen hage. Familien har også tatt ferga til Sula og overnattet da barna var små. Det ble en passe sykkeldistanse for små føtter.

Henriette nevner også Sommerles på biblioteket, besøksgårder på Frøya, garasjesalg og dager som Kystmuseets dag på Dolm som gode sommeraktiviteter.

Det er en påminnelse om noe lett å glemme: For barn er ikke det nære nødvendigvis lite.

Anettes tips fra Hitra og øyrekka

Anette og barna liker å oppdage nye steder, men de har også flere faste favoritter.

– Vi elsker å utforske nye områder, forteller hun.

Blant stedene hun trekker fram, er Dalpro og den magiske eventyrstien, Reksafjæra, Hauksjøen, området rundt Dolm og Dolmøya, Gapahuken på Straum og nærområdene rundt Dolmsundet.

Barna synes også det er interessant å besøke andre oppvekstsentre, barnehager og skoler i Øyriket. For voksne kan en skolegård være en ganske enkel stopp. For barn kan den være et nytt landskap: klatrestativer, sykleruter, hjørner, trapper, små muligheter.

Familien har båt, og det åpner flere veier ut i øyrekka. Anette anbefaler blant annet stranda på Skjellandet ved Ansnes, på innsiden av Skjelholmen, og Ytre Lyngværet mellom Hitra og Frøya.

Hun anbefaler også å ta ferga til Sula eller Mausund, gjerne med sykkel, og bruke en dag der ute. Fergetidene bør sjekkes før man drar.

For barn som sykler på to hjul, trekker Anette fram Margrethes Minde, Melandsgruvene ved Melandsjø, gammelvegen mellom Fillan og Sandstad og Brurunden på Dolmøya.

Her ligger noe av styrken i øyregionen som feriested: Avstandene kan være korte, men følelsen av å være på vei et nytt sted er likevel stor.

Pakk for øysommer

Henriettes pakkeliste er fri for romantikk, og nettopp derfor nyttig.

Mat og drikke må med. Gjerne også noe salt kjeks, fordi matlysten kan bli dårligere når det er varmt. Solkrem er selvsagt, men familien har også fått en klar favoritt: Centaura insektsspray.

Klegg og knott kan forandre en sommerdag raskt. Insektsspray gjør det enklere å bli ute.

Badesko er også lurt, særlig på strender og svaberg. I tillegg pakker Henriette gjerne en varm genser og sokker.

For selv den fineste dag ved sjøen kan ende med kalde tær når kvelden kommer, særlig etter bading.

Også de voksne skal lande litt

Sommer med barn kan være rik. Den kan også være høylytt, våt, klissete og full av små forhandlinger.

Henriette peker på at mange påvirkes av fine bilder i sosiale medier. Der ser man sjelden barn som slår seg vrange, roper på butikken, krangler eller grillmaten som ble svidd.

Derfor mener hun det er lov å gjøre det enklere.

Man kan smøre mat kvelden før og vise barna hvor den står. Man kan la barna få en pause inne midt på dagen, hvis alder og situasjon tillater det. Er man to voksne, kan man bytte litt på: én står opp med barna, én får sove litt lenger. Én handler, én får en pause.

For Henriette og familien, der begge voksne jobber som lærere, er det samtidig fint å få tid med egne barn i ferien. Det er også en del av roen.

Men de voksne minuttene kan også komme etter leggetid.

Noe godt å drikke. Et pledd. En bok. En kortstokk. En yatzyblokk. I år kan noen lyse sommernetter også bli brukt til VM-brøl på nattestid.

Det trenger ikke være mer høytidelig enn det.

En ferie som ikke må koste skjorta

Henriette har lært at ferie ikke alltid betyr å reise bort. Familien har slekt nordover, men som småbarnsforeldre er det også lov å ønske at familie og venner kommer på besøk til Frøya.

– En fin ferie for ungene trenger ikke å koste skjorta, sier hun.

Det samme ligger i Anettes råd: Kom dere ut. Bruk nærområdet. Dra til Dolmsundet. Ta syklene med på ferga. Finn en strand. Lag kino i stua når været er grått. Besøk en skolegård barna ikke har vært på før.

Og la en tur bli kortere enn planlagt, hvis det er det som må til.

For sommer med barn blir sjelden helt slik man så for seg. Noen blir våte. Noen blir sultne. Noen vil ikke hjem. Noen må bæres den siste biten.

Men i et øyrike med fjærestein, ferger, stier, svaberg, bibliotek, hager, skogholt og små steder å oppdage, trenger ikke ferien å være perfekt for å bli minneverdig.

Den må bare få lov til å være i bruk.

Tips fra mødrene

Når barna kjeder seg:

La dem bygge hytte, lage telt på plena, samle skjell, bygge demning, plante noe, lage fuglekasse eller finne på sin egen lek.

Når været er dårlig:

Gå ut likevel hvis dere orker. Hvis ikke: hjemmekino, brettspill, bøker, tegning, perling, hjemme-spa, baking eller en kort kjøretur.

Når dagen blir tung: Skift miljø. Dra på besøk, ta en liten tur, del opp familien eller la hvert barn få tid alene med én voksen.

Når dere skal ut:

Ta med mat, drikke, salt kjeks, solkrem, insektsspray, badesko, varm genser og sokker.

Når ferien blir dyr i hodet før den har begynt: Start nært. Bruk strender, stier, ferger, sykkelruter, bibliotek, skog, skolegårder, garasjesalg, besøksgårder og lokale arrangementer.

Steder og ideer fra Henriette på Frøya

og i nærområdet

Badeplasser:

Badevatnet ved Klubben/ Tungvågen, Rausand ved Hammarvatnet, Reksafjæra, «Bussfjæra» på Sistranda, Husvatnet på Flatval, strender på Inntian og badeplasser langs Ulvøystien.

Turer og uteområder:

Munkdalen på Kvenvær, Ulvøystien, Uttianrunden, trimhyttene på Frøya, Margrethes Minde, Årlidalen, Eventyrskogen på Dalpro, Sula, Mausund og Bogøya.

Aktiviteter:

Sommerles, planting, telttur, tur-bingo, fuglekasse, blomsterkrans, fisketur, baking, besøksgårder, garasjesalg og Kystmuseets dag på Dolm.

Steder og ideer fra

Anette på Hitra og i øyrekka

Favorittsteder:

Dalpro og den magiske eventyrstien, Reksafjæra, Hauksjøen, Dolm og Dolmøya, Gapahuken på Straum og områdene rundt Dolmsundet.

Med båt:

Skjellandet ved Ansnes, på innsiden av Skjelholmen, og Ytre Lyngværet mellom Hitra og Frøya.

Med ferge og sykkel:

Sula og Mausund passer godt som dagstur. Ta gjerne med sykkel og sjekk fergetidene på forhånd.

Sykkelturer:

Margrethes Minde, Melandsgruvene ved Melandsjø, gammelvegen mellom Fillan og Sandstad og Brurunden på Dolmøya.

Henry og Ingrid i full fart på huska – en sommerdag trenger ikke mer enn skog, tau og litt fart.

Ta sommershoppingen ett hakk opp!

Transparang logo

Velkommen til Olas Øyrike

– et unikt samlingspunkt i skjærgården hvor lokale matopplevelser, natur og gjestfrihet står i sentrum.

› Arrangementer og selskaper

› RIB-turer i vakker skjærgård

› Lokale matopplevelser

› Marina og kystliv

› Overnatting

Font Logo: Golos

Font for vanlig tekst: Apex New

VM-teltet

Farger: Gull med sjatteringer, dempet sor t og space.

› Storskjerm

› Livemusikk

› God stemning

› Gratis inngang

(spiseplikt)

Scan QR-koden for fullt program og billetter

Fredag 3. juli kl. 18.00

Therese Ulvan & Paulo Mendonca m/band

Gratis konsert før kampene.

CMYK: 71, 61, 57, 70

RGB: 49, 49, 49

HEX: #313131

Kjernetid 10-18 (16)

Se hjortenshopping.no for avvikende åpningstider.

CMYK: 0, 3, 11, 16

RGB: 223, 218, 206

Fredag 10. juli kl. 19.00

HEX: #DFDACE

Trond Helge Johnsen

m/band CC kr 300,-

Lørdag 15. august kl. 21.00

Tusvik & Tønne

Etter show spiller Miriams Hitmachine opp til fest olasoyrike.no

• ola@olasoyrike.no

• Tlf. 982 88 820

Nessabakkan 14, 7241 Ansnes

Besøke Mausund?

På Havna Kafé får du gode hjemmelagede tradisjonsretter fra havet! Lyst på noe annet? Vi har også fish & chips, burger eller hvalsnadder.

Tlf. 970 96 324 • For åpningstider: Se våre Facebooksider

På reise, søndagstur eller vil samle familie og venner rundt et godt måltid – hos oss er det alltid plass rundt bordet.

Søndagsbuffet

Hver søndag fra kl. 13-18. Åpningstider: Man-fre 11-19

Søndag 13-19 Cafe • Kiosk • Takeaway • Catering

Lørdag 13-17

Hurtigbåtterminal • Tlf. 407 61 911

Solid håndverk gjennom generasjoner

solid stykke håndverk. En historie vi er stolte av og som dagens arbeidsstokk på 40 mann trygt fører videre.

Vil du jobbe hos oss?

Vi er alltid på jakt etter kvalifisert arbeidskraft. Hos oss blir du en del av et fagmiljø med høy kompetanse, der tradisjon møter moderne teknologi – og hvor vi sammen bygger fremtidens kystnæring.

Helse i hvert pling: Tar du poenget?

 Sundfjellet, 80 poeng Olavsvarden, 100 poeng Sommertrimmen, Hitra

– Hvor mange kilo som er lagt igjen i hauan? Nei, det er umulig å si. Men historiene er mange. Det er folk som har gått av seg diabetes og andre livstilsykdommer, og mange har gått ned flere buksestørrelser. Jeg synes at beskrivelsen av trimpoeng som helse på grønn resept er veldig treffende.

Det sier Siw Aina Strømøy, som gjennom frivilligsentralen var med på å starte farsotten på Frøya tilbake i 2020. Laster man ned appen Trimpoeng kan man melde seg på konkurransen både

på Frøya og Hitra.

På Hitra heter den «Sommertrim Hitra 2026» , og der er man nå allerede midtveis i sesongen. På Frøya heter den «Frøyatrimmen 2026». Den har så vidt startet opp når dette kan leses.

På appen ligger det kart som viser turmålene. Der kan du sikte deg inn på meste mål. Appen viser hvor mange meter du har igjen til punktet. Så når den går i grønt og det står 0 meter, kan du trykke på. Da får du et pling, og du ser hvor mange nye poeng du klarte å sanke. Det finnes nå en betal-versjon der du slipper å gå med mobilen framme, og man registreres automatisk når man er på punktet.

I 2024 satte undertegnede seg som mål å ta alle trimpunktene på fastFrøya. Punktum ble satt en høstdag ved Møssmørklumpen - ett middels kjent landemerke 50 meter over havet mellom Kjeisvatnet og Hammarvatnet.

 Kjeisvatnet Nord, 50 poeng Frøyatrimmen

Da hadde jeg registrert meg på alle punktene. I konkurransen om flest trimpoeng ga ikke dette den største uttellingen. Jeg endte på 105. plass med 23.700 poeng.

I år har jeg satt ett mer ambisiøst mål: Jeg skal prøve å ta alle punktene på Hitra. Dere må vite at dette er et halsbrekkende mål for en frøyværing.

På Frøya «oppdaga» vi og navnga vår

Trond Hammervik

høyeste topp så seint som i 2009. Besselvassheia (76 moh) ble døpt med termoskaffe av daværende ordfører Hans Stølan, og toppturen på Frøya ble tema for en av hitterværingen Magnar Ansnes aller morsomste sketsjer. Her beskriver han alle hindringene som må forseres, basecamp, sherpa, oksygen og klatreutstyr som må til for å bestige denne toppen – hele 76 meter over havet.

 Besselvassheia, 200 poeng Frøyatrimmen

Hitra er ikke bare mye større i omfang enn Frøya. Hitra har skog, elver, fosser, villmark og fjell. Høyeste punkt på øya er Mørkdalstuva (345 moh).

 Mørkdalstuva, 500 poeng Sommertrimmen, Hitra

Men etter at kommunen fikk en bit av gamle Snillfjord har den fått et nytt høyeste punkt: Inne på fastlandet ligger Blåfjellet på 526 meter over havet.

I skrivende stund har jeg tatt unna de fleste lavthengende målene på Ut-Hitra, jobba med litt innover forbi Fillan, og sist helg hadde jeg min aller første tindebestigning: Sundfjellet og Olavsvarden inne på Sundlandet (se hovebildet).

Det er ikke det at jeg kvier meg for å ta topper som er mange hundre meter over havet, men dette er jo noe annet enn det jeg er vant til.

Ei som har god erfaring i å ta de høyeste toppene er Hege Østmark fra Sandstad. Den 10. juni ligger hun på andreplass i sommertrimmen på Hitra med 22,220 poeng. De fleste av disse poengene har hun sanket på de høyeste toppene. En registrering på Blåfjellet gir 300 poeng.

 Blåfjellet, 300 poeng Sommertrimmen, Hitra

– Bratte stier og høye topper motiverer godt, sier hun.

Hege Østmark setter stor pris på den stimulansen som ligger i det å sanke poeng.

– Jeg synes konseptet med Sommertrimmen og trimpoeng er veldig bra, og jeg blir veldig motivert av å sanke poeng. I tillegg til at turene gir meg positiv energi og påfyll er det også flott å få oppleve den flotte utsikten over Hitra og Trondheimsleia fra alle toppene jeg ferdes på. Jeg liker best de høyeste toppene der jeg må jobbe godt for å sanke poengene, sier hun.

Frøyas trimpoeng-dronning Anne Indergaard forteller at det er mulig også for en frøyværing å bestige Blåfjellet.

– Jeg var veldig redd. Det er jo sånn at man bruker tau for å komme seg opp. Sånt hadde ikke jeg vært borti før. Jeg var heldigvis i lag med folk fra Hitra turlag, og fikk hjelp og veiledning, forteller Anne.

Anne Indergaard er den som siden oppstarten har sanket desidert flest poeng i frøyatrimmene. De siste par årene har hun også gått på Hitra. Da går hun gjerne sammen med Hitra turlag.

– De fleiper litt med meg. Sier at nå må jeg være forsiktig fordi vi nærmer oss en høyde på over 76 meter.

Anne har en favoritt på Hitra som ikke er utfordrende verken på høyde eller annet vis.

– På andre siden for Dalpro går det en sti opp til Hauksjøen. Det er en kort tur, og det er en benk å sette seg ned. Der er det så fint å være at jeg kan bli sittende og meditere lenge, sier Anne Indergaard.

 Hauksjøen, 70 poeng

Hva er favorittløypa på Frøya da? – Jeg liker aller best å gå ut mot Titran. Svalbalen. Det å kunne gå på de nakne bergene utover passer meg veldig godt, sier hun.

På de syv punktene fra og med Kjervågsundet til Svalbalen er det mulig å sanke 580 poeng i Frøyatrimmen.

 Kjervågsund/Svalbalen, 580 poeng (totalt syv punkter) Frøyatrimmen

Etter å ha bodd det meste av livet mitt på Frøya, og alltid vært glad i nærturene, har jeg vært innom de fleste små vikene, sett de fleste naust- og hustuftene og besteget de fleste bergknausene.

Og: jeg har hoppet over alle elvene på Frøya. Det er nemlig slik at vi på Frøya har mange elver. De fleste andre steder i landet ville disse neppe blitt omtalt som det.

Jeg har laget min egen definisjon for vassdrag på Frøya:

• Du merket ikke at den var der: en bekk

• Du trør over uten å bli våt: ei å

• Du må hoppe over: ei elv

• Du klarer ikke å hoppe over uten å bli våt: en flod

• Vann som faller fritt mer enn en halvmeter: en foss

Sommertrimmen, Hitra

Å ta fatt på Hitra blir da en slags ny utforskning. Hitra har faktisk noen ekte elver og fosser. Da jeg nærmet meg Storfossen kunne jeg høre bruset mange minutter i forveien. Den er ingen storfoss i vestlandsk forstand, men her fosset vannet i etasjer nedover berget, og den er skikkelig fin å se på.

Ved siden av å trimme for å komme i form, så lærer og opplever man noe nytt på hver tur.

Etter å ha kommet heim fra en regnvåt tur til Melandsgruvene innenfor Melandsjø, er sålene på joggeskoene farget orange.

Ovenfor den heller beskjedne gruveinngangen ligger det et større åpent felt med rester etter omfattende gruveaktivitet, blant annet mengder med rustfarget stein.

Hoveddrifta var på slutten av 1800-tallet og litt utpå 1900-tallet. Det ble utvunnet blant annet sølv, bly og sink. For bare ett års tid siden ble gruvene aktuelle igjen. Det ble kjent at firmaet Element29 har skaffet seg undersøkelsesrett for mineraler i tre områder på Ut-Hitra, etter at eieren Sven Gollan hadde besøkt nettopp dette gruveområdet.

Følger man den ene turstien på Helgebustad ender man til slutt på Roparholmen. Her ligger tuftene etter ett stor bygg som får meg til å fundere. Det er for stort og langstrakt til å ha vært ei vanlig brygge.

Etter noen søk får jeg vite at Roparholmen har fått navnet sitt etter at her stod folkene på Helgebostad og ropte. De ropte over til Hestnes, slik at skyssbåten kunne komme å hente dem over når de skulle handle.

Etter en telefon til Guro Aabakken på Helgebustad har jeg også svaret på det langstrakte bygget.

– Det var jo her Per Johnsen satte opp sagbruket sitt etter at han kom fra Svalbard, sier Guro.

Så var den oppklart.

Men Guro har samtidig en oppfordring: – Etter at dette ble en tursti så er det stadig flere folk som går her. Og noen går med hund. Det går 150 villsau og en god del kviger i området, så det er veldig viktig at folk holder hundene sine i bånd. Et råd som vel bør gjelde for alle turstier på Hitra og Frøya.

I skrivende stund har 334 personer tatt poeng i årets sommertrim på Hitra. En del av disse har utenlandske navn.

Lokalavisas ukrainske frilanser, Maiia Bundarchuk, er en av dem.

– Ja, det er flere fra Ukraina som liker å gå turer på Hitra, forteller hun.

Selv begynte hun å utforske naturen på Hitra for fullt i fjor sommer. Og i år bestemte hun seg for å melde seg på sommertrimmen.

– Jeg går turer med familien min eller sammen med ei venninne. Det er ikke bare for trening, men fordi jeg rett og slett elsker den norske naturen. Og hitranaturen, sier Maiia.

Hun forteller at hun faktisk har vært til topps på øyas høyeste fjell, Mørkdalstuva, hele tre ganger, og at de da har gått til toppen fra tre forskjellige utgangspunkt.

– Men min favoritttopp er Håvikfjellet Der var det flott utsikt, sier hun.

 Håvikfjellet, 150 poeng På stien opp, 50 poeng Sommertrimmen, Hitra

En av de første turene Maiia tok sammen med sin datter Ivanka var til festningsanlegget på Vettan på Hemnskjela.

Epilog

Ved deadline for denne reportasjen har undertegnede 1.940 poeng i Sommertrimmen på Hitra, fordelt på 46 punkter. 135 punkter gjenstår. Noe som forteller at målet om å nå alle punktene på en sesong er nærmest utopisk, men jeg fortsetter, og det er fortsatt helse i hvert pling.

 Storfossen, 80 poeng Sommertrimmen, Hitra



Melandgruvene, 50 poeng

Sommertrimmen, Hitra

 Roparholmen, 50 poeng Sommertrimmen, Hitra

 Vettan, 50 poeng Sommertrimmen, Hitra

For meg handler turene om mer enn poeng

Maiia Bondarchuk Heorhii Zhulaiev

Jeg har alltid likt å gå og utforske steder. Hjemme i Kryvyj Rih gikk jeg ofte turer i et landskap som ikke ligner så mye annet: steppe, bratte røde klipper, dype steinbrudd, gruveområder og store avfallshauger fra jernmalmindustrien, side om side. Jeg har alltid likt steder der natur, historie og spor etter menneskers arbeid henger sammen.  Jeg har også gått mye på sopptur.

I Ukraina rakk jeg også å bestige Hoverla i Karpatene. Med sine 2061 meter over havet er det landets høyeste fjell – et populært turmål, men også et fjell som hvert år minner folk om at fjell ikke skal undervurderes. Turister har både gått seg bort og mistet livet der.

Da jeg kom til Hitra, begynte jeg på samme måte å utforske Fillan og områdene rundt. Et av stedene som tidlig gjorde inntrykk, var Stabben fort på Titran.

– Jeg liker ikke bare å se på en utsikt. Jeg vil forstå stedet også. Hva har skjedd her? Hvorfor er det viktig? Hva betyr det for dem som bor her?

I fjor hørte jeg noen spørre om ukrainere egentlig ikke liker å gå på tur. Da bestemte jeg meg for å svare på den mest praktiske måten: tok med barna og ei venninne til Vettan på Hemnskjela.

Det var ikke et tilfeldig valg. Vettan har historie, og det gjør turen mer interessant for meg.

Turen gikk fint, men vi hadde kraftig vind rett i ansiktet, og jeg bar datteren min på skuldrene nesten hele veien opp. Etter det har de letteste rutene gjerne blitt familieturer, mens de lengre og brattere turene tas sammen med ei venninne.

For meg er dette ikke først og fremst trening. Jeg går ikke tur for å forbedre helsa eller formen. Det er hvile, inspirasjon, en ny historie – og noen ganger en liten utfordring til meg selv.

– En gang gikk jeg og venninna mi litt bort. Selv ikke telefonene var til nok hjelp. Etterpå kjøpte vi papirkart over Hitra og kompass.

Vi måtte rett og slett sette oss ned og lære. Etter det ble vi nesten smittet av turgalskapen. Da vi hørte om Sommertrimmen Hitra 2026, gledet vi oss til å melde oss på.

– Vi sier ikke at vi skal på tur eller samle poeng. Vi sier at vi skal ut og fange pokémoner. Det føles litt sånn når appen plinger og poengene kommer, sier hun.

Jeg har allerede vært tre ganger på Mørkdalstuva fra tre ulike utgangspunkt. Likevel er det Håvikfjellet min favoritt. Utsikten der var fantastisk. Og jeg må innrømme: Som steinbukk liker jeg topper. Jo høyere fjellet er, og jo mer jeg må jobbe for å komme opp, desto bedre er følelsen etterpå. Da kan jeg stå der og tenke: Jeg gjorde det. Jeg klarte det.

Store prestasjoner er resultatet av langsiktig arbeid

På fotballbanen gjennom trening, læring og utvikling. I havbruk gjennom kunnskap, fiskevelferd og kvalitet.

Derfor investerer SalMar i neste generasjon – gjennom SalMar Akademiet for unge fotballspillere og i lokale initiativer i kystsamfunnene der vi har virksomhet.

Norsk fotball utvikler fremtidens forbilder. SalMar utvikler fremtidens havbruk. Begge deler krever langsiktighet, lagarbeid og kontinuerlig forbedring.

SalMar er stolt av å produsere en av verdens mest bærekraftige råvarer og en av Norges viktigste eksportvarer – norsk laks, som har stor betydning både i dag og i fremtiden.

Lær mer om myter og fakta i havbruket

Produksjon av laks i Norge har utviklet seg mye, fra en liten kystnæring til en ledende eksportnæring. Last ned SalMars app Myter & Fakta for å øke din innsikt i næringen og få oppklart noen vanlige misforståelser.

Sørburøy ytterst i Frohavet hadde i vinter 19 fastboende innbyggere.

Etter at familien Gecas flyttet til øya, har folketallet økt til 25. Her lever både folk og sauer tett på vær og natur.

Foto: Marcin Szpryngiel

Sørburøy: Seks nye innbyggere gir øya framtidstro

Da Edvardas Gecas og familien kom flyttende til Sørburøy, ga de nytt håp til det lille øysamfunnet.

Cecilia Brurok

Etter besøket på Sørburøy i februar, var Edvardas Gecas en forandret mann.

«Du kom hjem i kroppen, men sjelen din ble igjen på øya», sa kona Silvija etter noen dager.

– Det var akkurat slik jeg følte det, smiler Edvardas.

Et par uker senere flyttet familien til det lille øysamfunnet på Frøya – og innbyggertallet økte til 25.

Var skeptisk i starten Sørburøy er kjent for sine kreative grep for å tiltrekke seg barnefamilier og motvirke fraflytting.

I fjor høst var Sørburøy skole i en kritisk situasjon med bare to elever. For å sikre framtida til både skolen og øysamfunnet rykket innbyggerne inn en annonse i Litauens største avis. Målet var å lokke en eventyrlysten barnefamilie til Norge og Frøya.

For 16 år siden flyttet Kornelijus Liutkus og familien til Sørburøy etter en lignende rekrutteringskampanje, og nå ønsket øyfolket å prøve på nytt.

Edvardas var blant dem som fikk øye på annonsen.

– Først var jeg skeptisk. Det finnes så mange svindelforsøk i dag, sier han.

Likevel klarte han ikke å slippe tanken.

– Dagen etter gikk jeg tilbake og leste annonsen en gang til, og bestemte jeg meg for å ta kontakt, sier han.

Jakten på et roligere liv

– Først bodde vi i en stor by, så på et mindre sted, og nå bor vi på ei øy. Det er fantastisk.

Før flyttingen levde familien et helt vanlig liv i Litauen. Men helseutfordringer og et ønske om en roligere hverdag fikk dem til å se etter noe nytt.

– Først bodde vi i en stor by, så på et mindre sted, og nå bor vi på ei øy. Det er fantastisk, sier Edvardas.

De fikk noen reaksjoner på planene om å flytte til Sørburøy.

– Ja, det var noen som syntes det var langt unna. Det er det sett fra et norsk perspektiv også. Men for oss var det ikke en vanskelig avgjørelse.

På spørsmål om hva som er det beste med livet på Sørburøy, kommer svaret raskt:

– At det gir nye muligheter og en ny start.

Ga nytt liv til skolen

Tanken om å flytte til Norge er ikke ny for Edvardas.

– Vi vurderte det allerede i 1994, men så startet jeg min egen virksomhet, og planene ble lagt på hylla, forteller han.

Da annonsen fra Sørburøy dukket opp i fjor høst, fikk ideen nytt liv.

I dag er den litauiske familien på seks en viktig del av det lille øysamfunnet.

Edvardas og kona har tre barn i skolealder. De har også en voksen datter som har flyttet til Sørburøy sammen med dem, og en voksen sønn fortsatt bor i Litauen og studerer.

Møtt av vind, nordlys og gjestfrie folk Før familien flyttet til Sørburøy, reiste Edvardas alene til øya for å se stedet.

– Det blåste kraftig da jeg kom. Det var rundt 23 sekundmeter og vanskelig å stå oppreist på øyas høyeste topp, sier han og smiler.

Nordlyset danset over himmelen den første kvelden på Sørburøy, og han ble møtt av et øysamfunn som tok imot ham med åpne armer.

– Det var perfekt, sier han.

I dag bor familien slik til at de har sin egen jord, høner, og mulighet til å dyrke det de ønsker. Barna trives også godt, og elsker nærheten til sjøen, forteller han.

Ser muligheter på Sørburøy

Evardas er utdannet prest. Han har studert juss og har drevet eget byggefirma. I dag pakker han fisk og er en altmuligmann på Sørburøy.

Familien har allerede flere planer for framtida, forteller han.

– Når krabbesesongen er over, ønsker vi å produsere frysetørket kvalitetsfôr til hunder og katter basert på fersk fisk. Vi får bruke fiskemottaket til det.

Familien ser også på muligheten til å filtrere sjøvann og produsere salt med sjømineraler og tang.

Kona, som er utdannet innen kunst og håndverk, ønsker samtidig å utnytte villsauull som i dag ofte blir kastet.

– Hun ser blant annet på muligheten for å lage isolasjons- og lydplater av ull, forklarer Edvardas.

På fiskemottaket på Sørburøy står Edvardas mellom kasser med is og sei fra storhavet når lokalavisa møter ham.

Foto: Cecilia Brurok

Edvardas Gecas og kona Silvija flyttet til Sørburøy sammen med fire av sine barn tidligere i år: Astijus, Serafinas, Sibilė og Sofija.

Foto: Privat

I høst hadde Sørburøy skole bare to elever: Anna Karina Liutkutė og Josephine Melkvik (foran). For å sikre framtida til skolen startet øysamfunnet en rekrutteringskampanje, og nå har elevtallet økt til fem. Bak står lærer Ronja Constance Ellingsen, virksomhetsleder Håvard Holte Os og lærer Janne Navdal Marøy.

Foto: Cecilia Brurok

Én utfordring

Selv om familien trives godt på Sørburøy, er det én ting Edvardas gjerne skulle sett annerledes – og det handler ikke om vær, avstander eller det å bo på ei lita øy.

– Det største problemet er at vi ikke har nok strøm. Hvis jeg setter i gang frysetørkingen jeg har planer om, kan det føre til at strømmen går for resten av øya. Utover det ser vi ingen utfordringer med å bo her, sier han.

Takker lokalsamfunnet

Edvardas er opptatt av å takke alle som har bidratt til å få familien til Sørburøy og tatt godt imot dem.

– Takk til rekrutteringskomiteen og alle som har gitt gjennom spleisen. Jeg vil også rette en spesiell takk til Geir Wærø i Salmar og til May Britt og Bjørn Gården, sier han.

Før flyttingen hadde han lest at nordmenn kunne virke kalde og reserverte.

– Men det stemmer ikke med det vi har opplevd her.

Edvardas er imponert over innsatsen som er lagt ned for å holde liv i Sørburøy, og håper flere familier vil følge etter.

– Det viktigste framover er å skape flere arbeidsplasser, og det ønsker vi å bidra til, avslutter han.

Sommerens møteplass

• Restaurant med inne- og uteservering Drivstoff, propan, ferskvann

• Joker-butikk (åpen 05-24 hver dag)

• Rorbuutleie/overnatting

• Stor og sikker gjestehavn

• Turstier og ballbinge i nærheten

Fra 1. juli til 31. august

Ukedager og søndag 13.00-24.00

Kjøkken 14.00-20.00 - OBS! Kjøkken stengt mandager

Fredag og lørdag 12.00-02.00

Kjøkken 13.00-20.00

SPESIALITET

Tlf. 403 22 656 • knarren.no • post@knarren.no

GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!

Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.

Billetter på hoopla.no

Billetter på Ticketmaster.no

Teambuilding, grill og god stemning Games & Grill

Teambuilding, sommeravslutning, kick-off, firmafest eller julebord!

Bedrifter, arbeidsplassen, lag og foreninger, vennegjenger og familier!

Komplett opplegg: Sosialt, morsomt og uformelt!

ALLTID NYE OG SPENNENDE ØVELSER!

STOR GRILLBUFFET FRA PARKKJØKKENET

MUSIKK-QUIZ OG UNDERHOLDNING

LAVVO MED BÅL OG UNIK ATMOSFÆRE FOR ALLE TYPER GRUPPER - 8-100 PERS!

TILBUD - BESTILL I DAG!

Venter storbesøk av både verneverdige seilbåter og cabincruisere

Hopsjøen skal nok en gang være vertskap for Trøndelagsstevnet.

Lars Otto Eide

Det er ni år siden Trøndelagstevnet ble arrangert på Hopsjøen. I sommer skal tradisjonsbåter fra hele Trøndelag nok en gang samles ved det gamle handelsstedet på Hitra.

Det er gammelbåtforeningen Nattseilerne, Hopsjø kyst- og kultursenter og Kystemuseet som arrangerer stevnet sammen med Trøndelag fylkeskystlag.

– Vi er et godt team og det meste er i rute, forteller Johan Marius Inderøy, leder i Nattseilerne.

Han forteller at målet var 25 påmeldte båter. Nå er det allerede påmeldt 27 båter, inkludert Nattseilernes egen vengbåt «Margrethe» og notbåtene «Buabruket» og Barmfjordsbruket». Til og med to verneverdige cabincruisere

er påmeldt. Kanskje blir det flere frem til stevnet starter 9. juli. – Det kommer både tradisjonelle seilbåter, robåter og motorbåter. Vi håper også at dampbåten Hansteen kommer. Da kan det bli mulighet for å bli med på turer, forteller han.

– Det kommer

både tradisjonelle

seilbåter, robåter og motorbåter.

Ferskvare og spesialbutikk

Skalldyr • Fersk fisk • Fiskmat

Kjøtt • Ost • Grillet kylling

Eksklusivt utvalg av tørrvarer som pasta, sauser, krydder m.m.

Åpent

Man og tir: 10-15 • Ons-fre: 10-17 • Lør: 10-15

Kom innom og bli inspirert!

Hjorten Shopping, Fillan Tlf. 463 38 979 • kokdelikatesse.no

Mye på programmet

I løpet av de fire dagene stevnet varer kan man blant annet oppleve seilregatta, kapproing, besøk i båter, ulike maritime familieaktiviteter, filmvisning og festmiddag.

Inderøy ser frem til det blir fullt med båter i havna.

– Jeg gleder meg til stemningen og folkelivet. Det kommer til å bli trangt i havna og det blir en del organisering for å få plass til alle. Men det har vi et system på, sier han.

Trenger frivillig hjelp

De vil gjerne ha hjelp av flere frivillige.

– De som ønsker å hjelpe til kan melde seg på på nettsiden til Kystmuseet, oppfordrer han.

«Som frivillig blir du en viktig del av laget som skaper liv på Hopsjøbrygga –et av de mest autentiske og sjarmerende kystkulturmiljøene i Trøndelag. Her møter du tradisjonsbåtentusiaster fra hele Midt-Norge, lærer noe nytt, får nye venner og opplever ekte samhold på tvers av alder og bakgrunn», skriver Kystmuseet på sine nettsider.

restaurant • pizzeria • bar

MÅNEDENS PIZZA

Hver måned tilbyr vi en utvalgt stor pizza til fast lav pris.

245,-

DITT SELSKAP HOS OSS?

Vi tilbyr selskapslokaler for inntil 60 personer. Ta kontakt for tilbud.

Tlf. 72 44 32 56

ÅPNINGSTIDER/TAKE AWAY

Søndag til torsdag 12-22 / Fredag og lørdag 12-23

FILLAN

Johan Marius Inderøy gleder seg til stemningen og folkelivet under årets stevne.

Karmøy

Stilrent og nordisk design

Stilrent og nordisk design kombinert med solid håndverk og funksjonelle detaljer. Møblene leveres i ekte eikefiner og heltre eik. Du kan velge mellom to fargeutførelser: en lys, hvitlasert eik og en mørkere, brunlasert eik.

oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe det møbelet og interiøret som passer for deg. en hyggelig møbelprat!

Fagmøbler Hitra

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

gjøre vårt ytterste for å hjelpe møbelet og interiøret som passer for deg. hyggelig møbelprat!

Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris. Vil du Betale senere? Spør oss om handlekonto.

Se hele serien og våre kampanjer interiør interør - vår egen interiøravdeling

du ønsker hjemlevering

Hjorten Hotell

Hjorten Hotell

Fillan

Måtte ta grep

- Enten tar jeg vare på helsa mi, eller så risikerer jeg å miste den igjen

Med lette og raske steg kommer Marin Kirilov (39) løpende langs gangveien på Nordhammarvika. Slik har det ikke alltid vært.

Brurok Marcin Szpryngiel

Velkommen til Fagmøbler

hos oss! Vi vil gjøre vårt akkurat det møbelet og interiøret for en hyggelig møbelprat!

fagmobler.no går ordren til Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. men handler lokalt :-)

Cecilia

For syv år siden veide Marin Kirilov 134 kilo. Han hadde lite energi, røykte opptil tre pakker sigaretter om dagen og levde usunt.

Samtidig hadde han og kona en travel og krevende hverdag, noe som førte til høyt stressnivå og høyt blodtrykk.

Våknet på sykehuset tre dager senere En kveld dro Marin på fest. Det er det siste han husker.

– Jeg la meg, og det neste jeg husker er at jeg våknet på sykehuset. Jeg skjønte ingenting.

Han spurte kona Nelly hva de gjorde der.

Hun så på ham og sa:

– «Marin, vet du hvilken dag det er i dag?»

– «Lørdag», svarte han.

– «Nei, det er mandag.»

Da begynte Marin å forstå alvoret.

Måtte lære seg å gå på nytt

Marin måtte gjennom flere operasjoner i hodet, og veien tilbake ble lang.

Etter den første operasjonen kunne han ikke gå og var avhengig av hjelp fra kona til det meste.

På halvannet år gikk han ned mer enn 30 kilo.

Som tenåring var Marin en aktiv idrettsutøver. Han spilte basketball, og nå drømte han om å kunne løpe igjen. Etter rundt et halvt år begynte han å

trene på treningssenter. I starten klarte han bare å gå på tredemølla, men formen ble gradvis bedre.

45 dager senere

var han ansatt i Salmar

Da sønnen Daniel nærmet seg skolealder, sto familien overfor et vanskelig valg. Daniel har autisme, og foreldrene opplevde at han ikke fikk den oppfølgingen han trengte i Bulgaria.

– Vi følte at vi måtte gjøre noe for å gi Danny de beste mulighetene videre, forteller Marin.

Bare 45 dager senere var han på plass på Frøya som produksjonsmedarbeider i filetavdelingen hos Salmar. Dette var sent i november 2022.

– Da jeg startet, visste jeg knapt hvilken del av fisken jeg skulle kutte, sier han og ler.

Det første fellesskapet

Marin beskriver Salmar som en arbeidsplass med mange gode folk.

Det var også der han ble kjent med Arild Fossmo.

– Arild inviterte meg med på Trondheim Maraton. På den tiden løp jeg fem–seks kilometer på tredemølla på jobb. Det var sånn jeg fant et fellesskap på Frøya, forteller han.

I 2023 deltok han på 5-kilometeren under Trondheim Maraton, og husker fortsatt den gode følelsen etter målgang.

Etter flere hjerneoperasjoner måtte Marin lære seg å gå på nytt.

Stadig lengre distanser

Marin husker også den første fellestreningen med løpegjengen sin.

– Jeg så på de eldre karene og tenkte: «Jeg skal knuse dem.» Men herregud –de løp, pratet og lo hele veien, mens jeg nesten ikke fikk puste, sier han og smiler.

Sammen med Fossmo og en annen frøyværing, Stig Tonny Johansen, ble distansene stadig lengre.

– Først løp vi rundt åtte kilometer. Etter hvert ble det en halvmaraton, og senere løp vi Frøya rundt, noe som tilsvarer en full maratondistanse.

Løpinga har blitt en livsstil

I dag løper Marin nesten hver dag og tilbakelegger mellom 80 og 90 kilometer i uka.

– Jeg løper uansett vær. I starten kunne jeg finne unnskyldninger hvis det regnet eller blåste, men når du først kommer

Marin Kirilov løper mellom 80 og 90 kilometer i uka, men for sju år siden føltes løping helt uoppnåelig.

Da bildet til over venstre ble tatt, veide Marin 134 kilo og slet med helsa. I dag deltar han i både maraton­ og ultraløp. Foto til høyre: Mats Wæraas / Backyard Trondheim.

deg ut, tar det bare noen minutter før du nyter det, sier han.

– Hva betyr løpinga for deg?

– Den får meg til å føle meg fri og gir meg ny energi. For meg er løpinga en måte å rense både hodet og kroppen på.

En investering for framtida

For Marin er løpinga en investering i framtida.

– Det er lett å legge seg til dårlige vaner, men langt vanskeligere å bryte dem. For meg har løpinga blitt en måte å holde meg på rett spor, sier han.

– Er det noen utfordringer med å være løper på Frøya?

– Egentlig ikke. Du trenger verken dyrt eller fancy utstyr. Det viktigste er bare å komme seg ut.

Til dem som vurderer å begynne å løpe, har han et enkelt råd:

– Ta på deg et smil, gå ut og prøv. Beveg deg framover, én fot om gangen. Det er helt greit å veksle mellom å gå og løpe.

Erfaringene fra sykdom og operasjonene gjør at motivasjonen sjelden svikter hos Marin.

– Jeg har ikke dager der jeg ikke vil løpe. Enten tar jeg vare på helsa mi, eller så risikerer jeg å miste den igjen.

Favorittstedene å løpe

Marin trekker fram strekningen mellom Europris og i retning Nesset, Norddyrøya og området rundt hjemmet på Fillingsnes som noen av favorittstedene å løpe på Frøya.

Tempotreningene og testløp legger han gjerne til Nabeita-banen.

Planlegger flere løp i tiden framover I fjor tok Marin steget videre og deltok i ultraløpet Backyard Trondheim.

Han fullførte alle 12 rundene og endte blant de 15 beste deltakerne.

Også i år står flere løp på planen, blant annet St. Olavsloppet, Backyard Trondheim og Trondheim Maraton.

Han vurderer også å delta i Trondheim Skogsmaraton i løpet av høsten.

Investerer i morgendagen

På sosiale medier deler Marin treningshverdagen sin i håp om å inspirere andre.

– Alle fortjener god helse. Jeg vet av egen erfaring hvor mye fysisk aktivitet og løping kan bety, sier han.

På spørsmål om hva han er mest stolt av, kommer svaret raskt: – Å være meg selv og være til stede for familien min.

– Mange synes jeg er gal som drar ut i regn og vind. Men det de ikke ser, er hvordan jeg føler meg etterpå. En time senere er jeg full av energi og klar for dagen. Jeg vet at jeg har gjort noe bra for meg selv – og for morgendagen.

Marins 10 råd til nye løpere

1. Start roligere enn du tror

Da jeg begynte å løpe, trodde jeg at høyere fart betydde framgang. Det gjør det ikke. Det viktigste er å trene jevnlig.

2. Du trenger ikke å være god for å begynne

Bare start, sakte og i det små. Resten kommer etter hvert.

3. Noen løpeturer vil føles tunge

Det er helt normalt. Ikke alle dager er like gode. På slike dager er det også greit å gjøre turene litt kortere. I morgen er en ny dag og en ny mulighet.

4. Ikke sammenlign deg med andre

Du trenger ikke konkurrere med noen. Husk hvorfor du begynte å løpe. Det handlet sannsynligvis ikke om de du sammenligner deg med.

5. Framgang går ikke alltid i en rett linje

Noen dager vil du føle deg fantastisk. Andre dager gjør du ikke det. Begge deler er en naturlig del av prosessen.

6. Ta vare på kroppen din

Sørg for nok hvile og restitusjon, og lytt til kroppens signaler. Å presse seg for hardt for tidlig, er den raskeste måten å miste motivasjonen eller bli skadet.

7. Små steg kan gi store resultater Du trenger ikke en perfekt plan, men du trenger å være konsekvent.

8. Løping er mer mentalt enn fysisk Menneskekroppen er ubegrenset. Når du føler at du er ferdig, kan du ta en runde tIl.

9. Finn din egen motivasjon

For meg har løping blitt en livsstil. Jeg setter pris på hver eneste løpetur.

10. Nyt reisen

En dag vil du se tilbake og innse at det var dette som forandret livet ditt for godt.

SPISESTEDER I ØYREGIONEN

Kos deg med god mat og drikke hos oss i sommer

Spsisestedene i denne oversikten har betalt for oppføring. Dette er ikke en komplett guide med alle spisesteder i Øyregionen.

SISTRANDA

FILLAN

Edvardas

Kafé • Restaurant

Tlf. 406 10 962 • post@sularorbuer.no sularorbuer.no

Kafe • Restaurant Tlf 970 96 324 • asbotnan@gmail.com Du finner oss på Facebook

Frøya Grillen

Pizzeria • Grill • TakeAway

Tlf. 72 44 94 45 Du finner oss på Facebook

Restaurant • Pub • Gjestebrygge Tlf. 468 01 264 • marvinbekken@gmail.com Du finner oss på Facebook

Restaurant • Pub Tlf. 481 00 970 • torl-ska@online.no Du finner oss på Facebook

Restaurant • Pub • Marina Tlf. 469 00 504 • maykri-s@online.no Du finner oss på Facebook

Tlf. 908 26 054 • post@nybakt.shop nybakt.shop

93 85 47 85

Kafé

Tlf. 72 44 87 70 • cafesjostjerna@gmail.com www.cafefroya.no

Restaurant • Pizzeria • Gjestehavn Tlf. 482 32 980 www.havfrua.no

Restaurant • Pub

Tlf. 472 69 000 • destinasjonkvenver.no brygga-restaurant@hotmail.com

Restaurant • Overnatting Tlf. 72 44 04 40 • post@dolmsundet.no www.dolmsundet.no

Restaurant • Pub • Gjestehavn Tlf. 982 88 820 • ola@olasoyrike.no olasoyrike.no

Restaurant • Bar • Overnatting Tlf. 72 46 45 00 • post@hotellfroya.no www.hotellfroya.no

Pizzeria • Restaurant • Bar

Tlf. 72 44 32 56 • fahrettin.narci@gmail.com Du finner oss på Facebook

Kafe

Tlf. 995 58 928 • rikke@havrent.no Du finner oss på Facebook

• Pizzeria •

Tlf. 907 92 814 • nataligroholska@hotmail.com

• Bar • Overnatting Tlf. 404 45 010 • post@hjortenhotell.no www.hjortenhotell.no

Restaurant • Pub • Krambu • Museum Tlf. 926 86 900 • hopsjoen@gmail.com www.hopsjo.no

Restaurant • Pub • Gjestehavn Tlf. 403 22 656 • post@knarren.no www.knarren.no

Restaurant • Pub • Gjestehavn

Tlf. 902 55 117 • kontaktdiner@gmail.no Du finner oss på Facebook

Kafé

Tlf. 407 61 911 • kafe.sjosproyt@gmail.com kafesjosproyt.no

Restaurant • TakeAway Tlf. 938 20 633 • thaistationcafe@gmail.com Du finner oss på Facebook

Kafe • Restaurant • Catering Tlf. 477 52 151 • post@cafe-sisha.no Du finner oss på Facebook

Gapahuken i Åkervika

Like ved Dolm kirke og prestegård jobber frivillige med å gjøre et populært turområde enda mer innbydende.

Sølvi Næss

Innimellom trærne høres latter og prat. Man trenger ikke gå langt før man finner opphavet.

I Åkervika, like ved Dolm kirke og prestegård, er Stig Lysø og Ragnar Burø i full gang. I bakgrunnen er en ny gapahuk i ferd med å ta form. Lenger nede i vika høres tredjemann godt. Der går kantklipperen på høygir for å slå ned graset langs Åkervikstien.

Flere stier i området

De siste årene har Kystmuseet i SørTrøndelag, sammen med gode hjelpere, løftet området rundt Dolm kirke og prestegård til et friluftsområde mange har lært seg å sette pris på.

I tillegg til den vakre hagen er det etablert tre turstier i området, med skilt og informasjon om det unike kulturlandskapet. Turene varierer i lengde,

slik at de kan brukes av folk i alle aldre. En av stiene går rundt det gamle åkerlandskapet i Åkervika.

Stig Lysø og Ragnar Burø er to av museets gode hjelpere. Egentlig er de en gjeng på fire–fem frivillige karer, men denne dagen er de tre.

Setter opp gapahuk

Gjengen har brukt mye tid på å oppgradere kulturstiene i området. De har hugget greiner, lagt klopper og bruer, slått gras og ryddet stier. Nå setter de opp en gapahuk som kan brukes av skoleklasser, barnehager og andre som finner glede i å tilbringe tid her.

Det solide byggverket glir fint inn i landskapet rundt.

Stig forteller at han har sitt eget lille sagbruk. Derfra kommer villmarkspanelet som dekker gapahuken.

– Du må komme og se på baksida. Den er nesten finest, ler Stig.

De to vinduene som er satt inn, har han funnet blant søppel og skrot.

– Det gjelder å ta i bruk det man har. På den måten trenger det ikke bli så dyrt å få til noe.

Og det står ikke på iveren.

– Ragnar påstår at jeg er her om natta òg, forteller Stig.

– Når jeg kommer, så er jo han i fullt arbeid. Jeg prøver å komme litt tidligere om mårran de dagene vi er her, men nei, han er der da også, konstaterer Ragnar.

Stig og Ragnar forteller at det fortsatt er en del arbeid igjen før de kan si seg ferdige med prosjektet. Bord og benker skal på plass inne i gapahuken. Noen flere trær skal felles, det skal graves grillplass, og ved skal hugges og stables opp til brukerne.

Stig Lysø og Ragnar Burø er to av de frivillige som har brukt våren til å sette opp gapahuk i Åkervika. Gruppa består av fire­fem herrer i sin beste alder som de selv beskriver.

– Godt selskap

Nå har tredjemann, Svein Bertil Sæther, funnet veien oppover igjen.

– Nå må jeg skifte tråd på kantklipperen. Det blir noen turer opp og ned. Det har hendt at jeg har glemt å ta med tråd et par ganger. Da må jeg gå hele veien opp til låven igjen.

Svein Bertil innrømmer at det da kan komme noen hitterske bannskapsord som ikke egner seg på trykk.

Men hva er det som får disse karene i sin beste alder til å bruke dyrebar tid på frivillig arbeid som først og fremst kommer andre enn dem selv til gode?

– For min del er det gode selskapet, forteller Svein Bertil.

– Vi har det utrolig artig. Vi flirer mye. Men så er det jo selvfølgelig fint å kunne bidra til at flere får tilgang til, og kan nyte, det flotte landskapet og naturen i området.

Nå er gjengen litt i tvil om Kystmuseet har bestemt seg for navn på gapahuken.

– Vi har foreslått Åkervikstua, forteller Svein Bertil. Ragnar er ikke helt enig.

– Det var ikke mitt forslag. Jeg synes den skal hete Åkervikkåken, humrer han.

Restaurant og pub Uteservering • Marina

4. juli: God gammeldags plattdans 25. juli: Dag Ingebrigsten med Jeanette Paulsen & Alexander Killingberg Høy allsangfaktor, brei fotstilling og enda breiere smil. Billetter kjøpes på hoopla.no

Geitøyveien 6, Mausund • Tlf. 469 00 504 • maykri-s@online.no Følg med på Matrosen på FB for vårt sommerprogram

TakeAway

Hele året

Ukens pizza

Velkommen til vår koselige restaurant/kafe i 2. etasje på Hjorten shopping i Fillan!

Pizzabuffet:

Fredager 12-18 / lørdager 11-18 / Søndager 13-18 kr. 190,-. Barn 6-11 år kr. 110,Åpent: Man-lør 10-22 • Søndager 12-21

Pizzeria • TakeAway restaurant Tlf. 907 92 814 / nataligroholska@hotmail.com

Stig Lysø syns nesten baksida på gapahuken er finest.

Svein Bertil Sæther, forteller at det blir mang en latter når herrene møtes.

Kjøp sine kvalitetsprodukter lokalt hos meg. Fillan Tlf. 958 10 072 frode@eidelyd.no eidelyd.no

Flytebryggeprodusenten på Trøndelagskysten

Hopsjødagene - Historisk lekeplass for store og små

SOMMER

Treff øyværinger og tilreisende i Øymagasinet

Øymagasinet utgis flere ganger i året, har lang levetid og er en perfekt arena for å profilere din bedrift.

Annonsere?

Se øymagasinet.no eller kontakt oss for en helt uforpliktende prat.

Hasse Lossius Design og rådgivning Tlf.

hasse@hitra-froya.no

Ragnhild Vollan Burø Markedsrådgiver Tlf.

ragnhild@hitra-froya.no

øymagasinet.no

Velkommen til SommerFillan 2026

Stig Sæther er endelig tilbake der han hører hjemme. Her utenfor stabburet på gården.

Foto: Marcin Szpryngiel

– Jeg har gjort det rette

Dette føles som hjemme

I over 20 år lå drømmen om å kjøpe tilbake barndomsgården der. Nå har det blitt en realitet.

Tonje Selvåg Tonje Selvåg/Marcin Szpryngiel

I det du svinger av mot Sætra på Fjellværøya, får du straks følelsen av «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Langt inne på skogsveien møter vi Stig Sæther, som åpner døra til en varm hytte. Vedovnen står og knitrer, og kaffen blir raskt servert. Ute er det vår, men det føles mer som høst idet regnet treffer ruta.

Med capsen på snei forteller Stig levende om barndomsminnene sine fra Sætra.

– Du vet, da jeg var liten, grov grisen seg ut av gjerdet og hoppet i brønnen for å kjøle seg ned, sier han og ler.

Han mimrer tilbake til en tid med cherrox, gråtass-traktor og båtliv. For ham var Sætra selve symbolet på frihet.

Fra Solsiden til Sætra Livet har imidlertid ikke bare vært idyll. For mange år siden ble Stig utsatt for en ulykke. På den tiden bodde han i Trondheim. Samtidig tok han skipperskolen og fikk tvillinger.

– Det var ei heftig tid. Jeg så ikke for meg et liv her ute da. Det var kort vei til Solsiden, og før ulykken jobbet jeg som yrkesdykker i Nordsjøen. Småbruksliv på Sætra var langt unna tankene, sier han ettertenksomt.

I 2016 flyttet han og kona Monika til Hitra. To år tidligere hadde han bygd hytta vi sitter i nå.

– Mange mente jeg betalte for mye for stedet, men jeg var overlykkelig. Endelig hadde jeg fått kjøpt og bygd noe på hjemplassen.

Likevel lå det en større drøm der: å eie gården han vokste opp på. Hytta ligger

Stig som liten gutt på Sætra.

like ved, men gården var det han virkelig ønsket seg.

– Mange ville kjøpe plassen, men til slutt ble den min.

For litt over et år siden ble drømmen virkelighet. Nå planlegger han å flytte dit.

Gleden ved det enkle livet Kontrasten mellom det gamle livet og tilværelsen på Sætra er stor.

– Mens andre drømte om Thailand, drømte jeg om å reise hit. Hver gang jeg kommer hit, føles det som hjemme.

Hytta er innredet i kystens farger, med «sval sjø» på veggene. Stig forteller at kona Monica gjerne bidrar, og at hun elsker å ta med barn og barnebarn hit.

Selv setter han mest pris på arbeidet med å bygge opp gården.

– Det å få Sætra på beina igjen betyr mest. Jeg jobber etter vær og vind, tar ting i mitt eget tempo, og ser resultater av det jeg gjør. Det gir en egen tilfredsstillelse.

Rundt tunet ligger trær han har felt, og flere bygninger – blant annet et stabbur – skal settes i stand. Noe gjør han selv, noe får han hjelp til.

Peppa og Petras nye liv

I et lite hus mellom hytta og hovedhuset bor to nye beboere: grisungene Peppa og Petra. De kom til Sætra for bare noen dager siden.

– Det var 17 griser totalt, og to av dem skulle hit. De hylte da de ble båret ut, men nå koser de seg, sier han med et smil.

Selv om han allerede har blitt glad i dem, er han realistisk:

– Jeg liker å vite hvor maten kommer fra. Disse er leietakere med en uviss

Når han er bortreist, har en kompis lovet å se etter dem.

– Det er slik det var før også. Folk stakk innom, hjalp til, og ble gjerne til middag. Det fellesskapet betyr mye for meg.

Nye planer på gården

Stig viser oss rundt på eiendommen. Et av byggene er hovedhuset fra 1979, som i dag leies ut til to arbeidere fra Portugal som jobber på Frøya.

Selv gleder han seg til å flytte inn.

– Planene stopper ikke med grisunger. Jeg har lyst til å skaffe en dexterkvige også.

Han beskriver prosjektene som overkommelige, og mener erfaring og disiplin hjelper.

– Jeg har vært ute en vinterdag før.

Selv omtaler han dette som sitt siste prosjekt – men smilet hans antyder noe annet.

Til tross for motgangen han har opplevd, har han funnet verdier han setter høyt: roen, nærheten til naturen og det enkle livet.

– Dette har egentlig vært en drøm i 20 år. Nå er jeg i gang.

Han ser seg rundt før han avslutter:

– Jeg har gjort det rette. Dette føles som hjemme.

Foto: Privat

Hytta som i ntervjuet ble gjort i. Dette er før omgjøringen.

Foto: Privat

Stig minner om at HMS’n ikke alltid har vært like god. Bilde fra da han bygde hytta.

Foto: Privat

De to nye medlemmene av familien ­ Peppa og Petra. Stig er fornøyd med det nye tilskuddet til familien.

Foto: Marcin Szpryngiel

Drømmer du om å bygge eller pusse opp? Vi hjelper deg hele veien – fra idé til ferdig prosjekt!

Vi kombinerer solid håndverk med faglig rådgivning for et trygt og effektivt byggeprosjekt – fra start til slutt.

Vi kan også bistå med mulighetsstudie, tegninger og planlegging av ditt prosjekt. Med sentral godkjenning tar vi også rollen som ansvarlig søker i byggeprosessen.

Enten du skal bygge nytt, restaurere eller utvide – vi tar ansvar og gjør det enkelt for deg. �������������������� ��ss i d��g f��r e�� uforpliktende prat!

Tlf. 479 20 800 post@hitrabygg.no / www.hitrabygg.no

Sommer i Øyregionen

Det skjer mye på Hitra og Frøya i ukene framover. Festivaler, konserter, kunstutstillinger, familieaktiviteter og sportsarrangementer kan fylle opp kalenderen.

SULA SOMMERFESTIVAL

Dato: ��6.-��8. juni

Tradisjonsrik festival med salg av ferskfiskbaill lagd av suladamene. Salgsboder, loppemarked og familieaktiviteter. Konserter med Bjørniz fredag og Ole Ingvars lørdag. Pilegrimsgudstjeneste i Sula kapell søndag.

HITRAMANNEN VENDER

TILBAKE - KYSTMUSEET

Dato: hele sommersesongen

Møt den 4000 år gamle «Hitramannen» i ny utstilling på Kystmuseet i Fillan. Basert på skjelettfunn og DNA-analyser har Vitenskapsmuseet rekonstruert hvordan han kan ha sett ut.

ODA FRA HAVET

Dato: ��.-��. juli

Det populære spelet forteller historien om Oda Markusen, som kjemper for å bli fisker på 1960- og 70-tallet. Seks forestillinger settes opp i amfiet på Mausund i år.

GRATISKONSERT

MED THERESE ULVAN

Dato: ��. juli

Therese Ulvan og Paulo Mendonca med band inviterer til folkefest og gratiskonsert hos Olas Øyrike på Ansnes. En sommerkveld med musikk, sosialt samvær og god stemning i forkant fotball-VM-kampene.

SOMMERUTSTILLING

PÅ TØMMERVIK SKOLE

Dato: ��. juli-����. august

Gamle Tømmervik skole blir igjen sommergalleri. Årets tema er sau, og utstillingen byr på kunst og håndverk fra ulike utstillere. Åpen lørdager og søndager.

TRØNDELAGSSTEVNET

Dato: ��.-����. juli

Nattseilerne, Hopsjø kyst- og kultursenter og Kystmuseet, sammen med Trøndelag fylkeskystlag, inviterer til Trøndelagsstevnet ved Hopsjøbrygga. Her blir det seilas, kapproing og sosialt samvær med båten i sentrum.

KYSTTREFFET

Dato: ����.-���� juli

Islanders Classic Car Club arrangerer treff med veteranbiler og cruising på Frøya. Søndag blir det stor bilutstilling åpen for publikum på Hellesvik.

STAGE DOLLS PÅ

KNARREN BRYGGE

Dato: ���� juli

Sommerfest i Knarrlagsund med Stage Dolls på scenen. Knarrenvennene Petter Wavold og band kommer også for å holde konsert ved Knarren Brygge i august.

BILCROSS PÅ HITRA

MOTORSPORTSENTER

Dato: ����. juli

NMK Hitra arrangerer kvalifiseringsløp til landsfinalen i bilcross for junior og senior på motorsportsenteret i Neverlia.

UTIHAVET-FESTIVALEN

Dato: ����.-����. juli 2026

Utihavet-festivalen på Mausund byr på et variert program med konserter, foredrag og aktiviteter. På scenen står blant andre Staysman, Anders Jektvik, Fremmed Rase, Gunslingers og Framor. Komiker Are Sende Osen kommer for å snakke om det som står i Bibelen. Barnas dag og havfiskefestival er også faste innslag.

HOPSJØDAGENE

Dato: ����.-����. juli

For 37. gang blir det liv i og rundt de gamle bryggene på Hopsjøen på Melandsjø. Programmet byr på markedsboder, konserter, sjørøvertokt, foredrag og kurs i toving.

2FAST SOMMERTREFF

Dato: ����.–����. juli

Fire dager med motorfestival på Frøya motorsportsenter. Det blir drifting, bilutstilling, konkurranser og underholdning. Artist Kevin Boine kommer til årets treff.

SOMMERFILLAN 20 ÅR

Dato: ����.-����. juli

Barnas store sommerfest feirer jubileum i år. Sentrum fylles med aktiviteter, underholdning, markedsboder og opplevelser for hele familien.

DAG INGEBRIGTSEN

PÅ DEKKSGUT´N

Dato: ����. juli

Den folkekjære trønderartisten skal spille kjente klassikere og nye låter på Matrosen på Mausund, sammen med Jeanette Paulsen og Alexander Killingberg.

FRØYADAGAN

Dato: �� og �� august

To dager med konserter, marked og aktiviteter på Sistranda. På scenen står blant andre CC Cowboys, Hagle, Morgan Sulele, Halva Priset og Beist. Det blir også Bjørnis-besøk og skumparty.

ØYMESTERSKAP I SANDVOLLEYBALL

Dato: ����. august

Balsnes gård inviterer igjen til øymesterskap i sandvolleyball i sommer. Dette er en turnering for vennegjengen og bedrifter, og publikum er hjertelig velkomne.

TOPPIDRETTSVEKA

PÅ HITRA

Dato: ����. august

Verdenseliten i langrenn kommer til Hitra når første etappe av Toppidrettsveka går fra Knarrlagsund, via Barmfjorden, Dolmøy og Melandsjø, før målgang i Fillan. Barneløp og aktiviteter for hele familien i sentrum.

SIE GUBBA

PÅ HAMNA GÅRD

Dato: ����. august

Hamna Gård inviterer til Winemakers Dinner Show med Sie Gubba. En kveld med lokalmat, vin og musikk i vakre omgivelser.

VITENSHITSHOW

I FRØYA KULTURHUS

Dato: søndag ����. august

Stian Sandø og Dennis Siva byr på en familieforestilling med eksperimenter, eksplosjoner, humor og læring. Kjent fra blant annet Newton på NRK.

FAMILIEDAG

MED «TA SJANSEN»

Dato: ���� august

Klubben grendalag inviterer til familiedag ved Tungvågen. Her blir det hjemmesnekrede farkoster, vannaktiviteter, natursti, ansiktsmaling og konkurranser.

Kan du fiskereglene?

Alle norske statsborgere og personer bosatt i Norge har i utgangspunktet rett til å fiske innenfor fiskerigrensen på tolv nautiske mil.

Utlendinger som ikke har fast bopel i Norge har lov til å drive sportsfiske med håndredskap, men de kan ikke selge fisken.

Redskap

I henhold til regelverket kan norske fritidsfiskere bare drive fiske med følgende redskaper:

• håndsnøre, fiskestang og en maskindrevet juksa eller dorg

• garn med samlet lengde på inntil 210 meter

• liner med opptil 300 angler

• inntil 20 teiner eller ruser

• I fisket etter hummer er det for eksempel ikke tillatt med mer enn 10 teiner.

Flere ombord i samme båt

Hver enkelt fritidsfisker kan kombinere disse redskapstypene i den mengden som er oppgitt. Dersom det er to eller flere fritidsfiskere ombord i ett fartøy, gjelder redskapsbegrensningen per fartøy og ikke per person. Det er ikke tillatt for fritidsfiskere å fiske med trål, snurrevad eller not.

Minstemål

Fra 1. januar 2010 gjelder bestemmelsene om minstemål på saltvannsfisk også for fritidsfiske. Makrell som fiskes med krok eller garn og sei til egen husholdning/ eget agnforbruk er unntatt reglene for minstemål. Det vil blant annet føre til at barns sportsfiske fra eller ved land i liten grad blir hindret av bestemmelsene. Det er heller ikke minstemål på lange, lyr og steinbit. Les mer om regelverk knytta til fiske i sjøen på Fiskeridirektoratets nettsider.

Faststående redskaper

Ved fiske i sjøen med faststående redskaper etter laks, sjøørret og sjørøye, må du huske at:

• det gjelder ulike fisketider for fiske med de enkelte redskapene.

• fiske med faststående redskaper er knyttet til grunneierretten. Grunneier har enerett til fiske på egen grunn og på nærmest tilstøtende grunn.

• du må registrere deg hos vedkommende fylkesmann før du starter fisket.

• å være oppmerksom på at fylkesmannen kan ha fastsatt en frist for registrering.

Fiske med garn

Ved fiske i sjøen med garn (vanlig settegarn, flytegarn, osv.), må du huske:

• at det er forbudt å fiske etter villaks, sjøaure eller sjørøye.

• at du plikter å sette redskapen slik at du ikke får laks, sjøørret eller sjørøye.

• å merke redskap med navn og adresse.

• å senke ned garn i perioden 1. mars til 30. september, slik at hele fangstdelen står minst tre meter under havoverflaten til enhver tid (gjelder garn med maskestørrelser større enn 32 millimeter). Vær oppmerksom på at fylkesmannen kan gjøre nedsekningspåbudet gjeldende også for maskestørrelser på 32 millimeter eller mindre.

• at fiske med kilenot, sitjegarn og krokgarn er knyttet til grunneierretten

Noen fiskearter rundt øyriket

Noen fiskearter rundt øyriket

Kveite

Maksstørrelse: 300 cm / 300 kg. Fredet i perioden januar-mars.

Breiflabb

Maksstørrelse: 200 cm / 100 kg.

Torsk

Maksstørrelse: 200 cm / 65 kg.

Laks

Maksstørrelse: 150 cm / 40 kg.

Lyr

Maksstørrelse:130 cm / 10 kg.

Sei

Maksstørrelse: 120 cm / 30 kg.

Uer

Maksstørrelse: 100 cm / 15 kg

Rødspette

Maksstørrelse: 100 cm / 7 kg.

Pigghå

Maksstørrelse: 90 cm / 7 kg.

Makrell

Maksstørrelse: 65 cm / 3,5 kg.

Hummerfiskeregler

Fra 1. oktober klokka 08:00 kan du fange hummer over hele landet. Ved Hitra og Frøya kan du fangste til og med 31. desember.

Hummer er bare tillatt å fiske med teiner tilpasset hummerfiske. Teinene har krav til fluktåpning og de skal være merket med fiskerens navn og deltakernummer. Hummer tatt med annen redskap skal settes tilbake i sjøen. Alle - også fritidsfiskere - skal regisrere seg som hummerfiskere hos Fiskeridirektoratet før fisket starter.

Minstemål for hummer skal være basert på totallengde (fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midtre svømmelapp).

Minstemålet for hummer er i hele landet er 25 cm. Dette øker sjansen for at hummeren får reprodusert seg minst en gang.

Hummerteiner skal røktes minst en gang i uka. Det er rapporteringsplikt for hummer som blir oppbevart i sjøen i desember.

Det er ikke lenger forbudt for fritidsfiskere å sette krabbeteiner på grunnere vann enn 25 meter. Det er lov å sette/trekke teiner på søndager.

Det er påbudt å bruke nedbrytbar bomullstråd i hummerteiner. Det er ikke krav om at hele teina

Kilde: Fiskeridirektoratet og Økokrim

Sild

Maksstørrelse: 40 cm / 1 kg.

Taskekrabbe

Maksstørrelse: 30 cm / 2 kg.

Kamskjell

Maksstørrelse: 15 cm / 0,2 kg.

Sjøkreps

Maksstørrelse: 12 cm / 0,025 kg.

Sikkerhet på båt

SKIKK OG BRUK PÅ SJØEN

Det finnes snart én million fritidsbåter i Norge. Dermed kan det fort oppstå kollisjoner mellom frihetsfølelse og folkeskikk. Her er de viktigste reglene for trygg ferdsel på sjøen.

Minstealder og båtførerbevis Fører skal være fylt 16 år dersom fritidsbåten kan oppnå større hastighet enn ti knop, tilsvarende 18,5 kilometer i timen, ved motordrift. Eller har motor med større ytelse enn ti hestekrefter. Skal man kjøre en båt som er over åtte meter lang (26,24 fot), eller en som har motor med større ytelse enn 25 hestekrefter, er båtførerbevis obligatorisk for alle som er født 1. januar 1980 eller senere. Har man en stor båt, med en skroglengde fra 15 til 24 meter, må man ha fritidsskippersertifikat.

Øvelseskjøring Øvelseskjøring er tillatt under tilsyn av fører som har båtførerbevis, eller som er født før 1980. Ved øvelseskjøring anses lærer eller ledsager som fører. Det vil si at lærer eller ledsager må være om bord. Det er ikke tilstrekkelig å holde tilsyn fra land.

Ankring og fortøying

I utgangspunktet er det lov å ankre opp over alt, hvis det ikke er forbudt. Det er et anstendighetskrav: Du skal ikke være til sjenanse, og skal ta hensyn til alle rundt. Det blir helt feil å fyre opp et stereoanlegg på full styrke når du har lagt til.

Har man en liten båt, kan man dra den opp på land og la den ligge i inntil et døgn i utmark. Men man har ikke lov til å legge til på en privat brygge hvis det ikke er avtalt på forhånd.

Fortøyningsringer, bolter og lignende i utmark, kan man benytte disse for en kortere tidsperiode. Man skal vise god ferdskultur og bare ligge fast over noen få dager.

Alkohol

Promillegrensen for en båtfører avhenger av båtens størrelse. For fritidsbåter under 15 meter er promillegrensen 0,8. For båter over 15 meter er promillegrensen 0,2.

Flytevest

Alle om bord i fritidsbåter med lengde mindre enn åtte meter, må ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold når båten er i fart. Det er krav om å ha med seg egnet flyteutstyr til alle om bord uavhengig av lengde.

Fartsgrenser

Fartsgrenser på sjøen er vanskelig. Her er det kommunene som initierer forslagene og lager utkast, som Kystverket så må godkjenne.

Grensene skal vises med et skilt, men man kan jo ikke sette opp et skilt på hver eneste øy og i hvert eneste sund. Fartsgrensene kan også variere fra kommune til kommune, og det er ikke alltid lett for en båtfører å vite hvilken kommune man er i når man er på farten.

Lanterne

I Sjøveisreglene står det «Reglene om lanterneføring skal følges fra solnedgang til soloppgang.» Lanterne skal også brukes om dagen hvis det er dårlig sikt. Essensen er at man skal sørge for å bli sett. Grønn lanterne henger på styrbord side (høyre side i fartsretningen), mens rød på babord side.

Anbefalt sikkerhetsutstyr

Lanterner og godkjent flyteutstyr er påbudt. Brannslukkingsutstyr, anker, lenseutstyr, sjøkart, tauverk og årer er viktig uansett båtstørrelse.

Sikkerhetsutstyret på plass

Husk å ta med alt nødvendig sikkerhetsutstyr. Deriblant dregg, brannslukningsapparat, VHF og årer.

Sjøkart er ferskvare

Et godt kart er et viktig grunnlag for sikker seilas – enten det er elektronisk eller på papir.

Nok drivstoff på tanken

Planlegg turen. Regn ut hvor mye drivstoff du kommer til å bruke og legg til en god sikkerhetsmargin. 20 % ekstra kan komme godt med.

Planlegg turen

Legg opp etapper og sjekk ut gjestehavnene du planlegger å besøke. VeliHavn er et bra sted å starte.

Sjekk for lekkasje

Sjekk skroggjennomføringer, se etter løse koblinger og skade. Sjekk lensepumpe og lenseplugg. Ha med tetningsmiddel for sikkerhets skyld.

Sjekk batteriet

Moderne batterier krever lite vedlikehold, men hvis du har et gammelt batteri bør du sjekke væskenivået ofte. Fyll kun på destillert vann. Hold øye med batterinivået.

Ta hensyn til været

Sjekk alltid værmeldingen og gå aldri fra en havn i uvær. Dårlig sikt og høye bølger er en stor risikofaktor.

Forebygg brann

Brannslukningsutstyret bør være klart. Ikke søl bensin eller olje, luft ut motorrommet, stopp motoren når du skal fylle bensin eller olje, steng alle utløp for bensin, gass eller olje når turen er avsluttet. Brannfarlige væsker må oppbevares i godkjente kanner og sikres mot slingring. Sjekk elektriske apparater.

Bruk redningsvesten

En god vane: Ha alltid vesten på – en ulykke kan skje når du minst venter det.

Avpass farten etter forholdene

Reduser farten når du ferdes i farvann hvor du er usikker på din egen posisjon, eller på farvannets beskaffenhet. Om natten kan det være vanskelig å avgjøre om kysten er klar.

BØLGEHØYDE

0 M

0-0,1M 0,1-0,5M 0,5-1,25M 1,25-2,5M 2,5-4M 4-6M 6-9M

9-14M OVER 14M

HAVBLIKK

SMÅKRUSET SJØ

SMUL SJØ

SVAK SJØ

NOE SJØ

MYE SJØ

HØY SJØ

SVÆRT HAV

VELDIG OPPRØRT HAV

OVERORDENTLIG

OPPRØRT HAV

Vær på vakt

Kollisjoner skjer som oftest fordi ingen så at det kom til å skje. Husk at det er påbudt å holde utkikk.

Hvis du faller over bord

Ha på deg redningsvest. Forlat ikke båten, tilkall hjelp, finn noe å flyte på og ligg i forsterstilling for å avgi minst mulig varme.

Hvis du går på grunn

Det er farten, været og unnfoholdene som avgjør hvor alvorlig en grunnstøting blir. Her kan du lese mer om hva du gjør før hjelpen kommer.

Hold deg oppdatert

Det er viktig å holde deg oppdatert både på kurs og nyheter. Båtførerprøven på nett kan gi en god oppfriskning. Bruk kurset som quiz i familien, så får du både kvalitetstid med dine kjære – og et dyktig mannskap.

Velihavn

På nettsiden VeliHavn.no finner du mye nyttig informasjon. Blant annet oversikt over alle havner i Norge slik at du enkelt kan planlegge en tur utenfor øyregionen. Du finner antall gjesteplasser, kontaktinformasjon. I tillegg har nettsiden kart som viser det meste av både havner og forhandlere.

I HAVSNØD RUNDT HITRA OG FRØYA?

Heng med!

Abonner på

Hitra-Frøya

Kom i gang for 1 kr

Klikk på en tilfeldig pluss-sak på hitra-frøya.no for bestilling av abonnement.

Sistranda 7.-8. august