Øymagasinet Næringsliv

󶀴 󶀰 sider næringsliv

Nyskapning i øyregionen

I N N OVASJ O N

KV E I T E

L I ST E N

T E KN O LO G I

ScaleAQ investerer store summer på Hestnes.

Starten på et nytt norsk oppdrettseventyr?

De 󶀱󶀰󶀰+󶀱󶀰󶀰 største bedriftene i Øyregionen.

Bønder på fast-Hitra med store investeringer.

N Æ RI N G 2025

Alt innen

→ Graving → Massetransport → Grunnarbeid → Vei, vann og avløp → Sprenging → Lekterservice og båttransport AHS Maskin As utfører grave-, og entreprenørtjenester innen privat- og næringsmarkedet.

Det er bare å ta kontakt med oss angående arbeids­områder,­vi­er­svært­fleksible,­og­vi­ skreddersyr­løsninger­som­er­tilpasset­våre­ kunder.

Alt­arbeid­blir­utført­profesjonelt­og­med­svært­ høy­standard.­Materialer­som­anvendes­er­av­ høy­kvalitet­fra­kjente­vareleverandører.­ Vår­styrke­er­er­tillit­og­fokus­på­beste­løsninger­ samt­alltid­topp­kvalitet.­Kontakt­oss­for­en­ hyggelig­og­uforpliktende­prat!

Tlf.­932­04­619 asgeir-sandstad@hotmail.com

Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året.

Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt. Øymagasinet utgis til alle våre ­abonn­enter og er tilgjenglig i egne magasinstands på kjøpesenter og knutepunkt.

S O M M E R

Innhold KA M S K J E L L Ny løsning kan revolusjonere næringa.

Side 󶀴-󶀵

T RA D I SJ O N M ØT E R T E KN O LO G I Bøndene på fast-Hitra investerer i ny teknologi.

Side 󶀲󶀶-󶀲󶀹

KV E I T E Kan kveiteoppdrett bli starten på et nytt norsk oppdrettseventyr?

Forsidefoto: Marcin Szpryngiel

Øymagasinet Høst Utgis av: Hitra•Frøya Lokalavis AS hitra-froya.no

Side 󶀸-󶀱󶀱

Scale AQ har åpnet dørene til sitt nye Innovation Centre på Hestnes.

V E I V I S E RN E

Side 󶀳󶀲-󶀳󶀳

Blått Kompetansesenter kobler ideer, forskning og finansiering.

18-Å RI N G M E D EG E T F I RM A

Side 󶀱󶀴-󶀱󶀵

Utgivelse: Fredag 21. november 2025

M AST E RST U D E N T E R

Ansvarlig redaktør: Lena Jørgensen

Et «Ja-sted» for nye ideer.

Layout: Hasse Lossius Opplag: Trykkes i 2.500 eksemplarer.

Digital distribusjon til ca 5.000 abonnenter.

Trykk: Øymagasinet produseres på svanemerket trykkeri i Norge. Papiret er godkjent for svanemerket og EU-Ecolabel.

F RA S E RV I C E T I L I N N OVASJ O N

Side 󶀱󶀷-󶀱󶀹

L I ST E N De 󶀱󶀰󶀰+󶀱󶀰󶀰 største bedriftene i Øyregionen.

Loreta bygger sin fremtid med en klar plan.

Side 󶀳󶀶-󶀳󶀷

H O B BYE N B L E T I L EG E N B E D RI F T Lager alt fra personlige dørskilt til julepynt med laserkutter.

Side 󶀳8-󶀳󶀹

Side 󶀲󶀰-󶀲󶀱

N E ST E G E N E RASJ O N TA R STYRI N GA I Vingvågen utvikles teknologi som teller fisk over hele verden.

Side 󶀲󶀲-󶀲󶀳

post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no - øymagasinet.no Øymagasinet • Næringsliv • 2025

3

Helge Myrseth med hjelpe-ROVen som skal brukes til å holde et overblikk over beltevogna og forholdene på havbunnen.

Med en beltevogn på havbunnen skal kamskjella fangstes – Hvis vi får til dette, vil det revolusjonere næringa. Jeg mener: Når vi får til dette, sier Trond Harald Iversen.

Trond Hammervik

4 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

Trond Harald Iversen foran beltevogn-ROVen.

Han er hovedeier i fiskebåten som er utstyrt for å drive med ROV-fangst av kamskjell.

Lokalavisa har måttet vente nesten ett år på å få fortelle om hva som er på på gang på Dyrøya på Frøya. Ett år som har bestått av prøving og feiling. Nå føler folka i Sætervågen AS seg trygge på at båt og utstyr fungerer som det er tenkt: Å drive det som kan bli framtidas måte å fange kamskjell på.

– Fra nyttår regner jeg med at vi skal være i gang med kommersiell fangst, sier Helge Myrseth.

Myrseth må kunne kalles nestoren i norsk kamskjellnæring. Seashell på Frøya er Norges ledende kamskjell-eksportør.

Som daglig leder gjennom mer enn tyve år har Myrseth levert dette luksusproduktet til topp-restauranter rundt om i Europa, til internasjonale kokkekonkurranser og kongelige middager.

All kamskjell har vært handplukket av dykkere

Bunntråling etter kamskjell er forbudt på Norskekysten. I stedet har Norge kommet i en særstilling når det gjelder skånsom fangst av kamskjell. All skjell som Seashell selger, er fram til nå fanget for hånd av profesjonelle dykkere. Men dette som er den mest miljøvennlige fangsformen, har også en nedside.

Flere dødsulykker og et k ­ ritisk blikk på hvordan d ­ ykkere har utsatt seg for farer, har gitt kraftige innskjerpinger på hvordan kamskjelldykking kan foregå.

Dette igjen gjør at det å dykke etter kamskjell ikke er like lukerativt som det var en periode.

– Det er fortsatt mulig å rekruttere dykkere. Men det er alltid en helse, miljø og sikkerhetsrisiko. Vi har egentlig jobba med denne ideen i åtte år nå.

Hvordan skal vi sikre tilgangen på råstoff til Sea­ shell i framtida? Dette har mange

Fra styrhuset vil skipperen styre hele fangstoperasjonen ved hjelp av flere skjermer.

­lementer av nybrottsarbeid. Og nå e ­begynner vi å bli rimelig trygge på at vi skal få det til, sier Helge Myrseth.

Roboten skal fange bare en art

Denne dagen skal også han som har utviklet og bygget selve ROV-en være ­ med på en prøvefangst. Kjell Storvik fra Kristiansund-baserte C Robotics forteller at dette er den tredje roboten av denne ­typen de har bygget.

– Man kan ha 90 prosent klart på forhånd. Men den siste ti-prosenten finner man ikke ut før man har begynt å jobbe med den i sjøen. Vi tilpasser roboten den arten det skal fangstes på, sier Kjell ­Storvik.

Enkelt beskrevet er det en beltevogn-ROV som kan bevege seg på havbunnen, med en oppsamlingskasse på toppen, en sugeanretning som suger skjellene inn i kassen, og videre opp til et større nett som kan heise fangsten opp i båten, mens beltevogna fortsatt befinner seg på bunnen. Operasjonene styres via flere skjermer oppe i båten.

Skipperen var tidlig ute

Hallgeir Nilsen er ansatt som skipper på båten. Han forteller at han for tyve år ­siden en periode faktisk drev kamskjellfangst med ROV. – Det var en periode da det ikke var mange dykkere som leverte. Det var egentlig etter de samme prinsippene som vi starter med nå. Og jeg fikk jo opp en del kamskjell. Men jeg slutta da det igjen ble flere dykkere som holdt på, forteller han.

og bygde den om bak. For meg handler dette om at det er fryktelig spennende å være med på skape noe nytt, sier Iversen.

– For oss er det viktig at dette faktisk defineres som fiske. Og det er det: fiske med veldig avansert teknologi, sier Helge Myrseth.

– Skånsom fangst

En dykker kan fangste kamskjell ned til maks 25 meters dybde. Forskningen viser at det rundt Frøya er gode kamskjell-­ bestander helt med til 80 meter. ROV-beltevogna kan kjøres på de flate områdene av havbunnen hvor det tidligere aldri er fangstet skjell.

– Hvordan blir dette sammenlignet med bunntråling, som ikke er lov i Norge?

– Dette har ingenting med bunntråling å gjøre. Selv om ROV-en beveger seg langs bunnen, skjer dette på en skånsom måte. Det blir ikke tatt opp annet enn kamskjell, og det blir ikke skader på bunnen. Vi har tett samarbeid med både Havforskningsinstituttet og Møreforsk, og vi må dokumentere hele veien at dette faktisk skjer så skånsomt, sier Helge ­Myrseth.

Robotutvikler Kjell Storvik og skipper Hallgeir Nilsen diskuterer små detaljer før de drar ut på på ny prøvefangst.

Fiske med avansert teknologi

Seashell er et fiskmottak, og i Norge er det slik at landanlegg/fiskmottatt ikke kan være hovedeier i en fiskebåt. Det var slik fisker Trond Harald Iversen kom inn i bildet. Han har sine båter stasjonert i Sætervågen, rett ved fiskmottaket.

– Det er allerede noen år siden vi stifta selskapet Sætervågen AS, hvor jeg eier 51 prosent, og Seashell resten. Så for cirka ett år siden kjøpte vi denne fiskebåten, Øymagasinet • Næringsliv • 2025

5

FILLAN

restaurant • pizzeria • bar JULETALLERKEN med ribbe, pølser, medisterkaker og klassisk tilbehør

450,-

23. desember spanderer vi julemat til de som bor alene.

Påmelding til Hitra frivillighetssentral tlf. 46 80 58 98.

Gaver

MÅNEDENS PIZZA

TIL JUL

Inkl. brus 2 5 01 5 2 02

Vi setter sammen smakfulle gaveposer/esker med en miks av røkt laks, ulike sildesorter og Frøyaflak.

289,- Uten brus 245,-

Tlf. 72 44 32 56

ÅPNINGSTIDER/TAKE AWAY: ALLE DAGER 12-22

Perfekt som gave til familie, ansatte, samarbeidspartnere eller til julens hyggelige anledninger.

Bestilles på mail eller telefon!

FRØYA FARGE VURDERES SOLGT ER DU INTERESSERT?

Møt oss arkedet på julem eim i Trondh

Ta kontakt med Henry Tvervåg, tlf. 926 59 704

13. - 21. r desembe

Veldrevet butikk i 60 år!

Våre produkter får du kjøpt i de fleste dagligvarebutikker.

Du kan også handle i vår nettbutikk på garnvik.no Tlf. 948 51 500 • post@garnvik.no • www.garnvik.no

6 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

VIVIANBEFALER ANBEFALEROLJEBASERT OLJEBASERT VI ANBEFALER VI ANBEFALER OLJEBASERT OLJEBASERT

Gi en gave som smaker!

Smaker fra Øyriket Gavekort Gavekortet kan brukes hos våre medlemsbedrifter: Bryggeriet Frøya, Garnviks Røkeri, Dalpro Gårdsmat, Hitra Gårdsmat, Hurran Spiseri, Helgebostad Hagebruk, Hitramat, Nordheim Gård, Hitras krydderi, Frøya markedshage og i vår foodtruck.

Gavekortet kan brukes i produsentenes utsalg eller når du møter de på et marked. Det bestilles enkelt digitalt, og du får det tilsendt på epost med en gang. Du kan selv velge om du vil skrive det ut eller sende det til mottaker på epost.

Bestill på: smakerfraoyriket.gifty.no eller scann QR koden for komme til bestillingssiden.

Med gavekort fra Smaker fra Øyriket vil man kunne handle god mat eller opplevelser hos produsentene direkte. Da kan den som mottar gavekort kjøpe det de liker best.

Du kan enkelt kjøpe gavekort og betale med enten Visa, Maestro, Mastercard eller Vipps. Etter fullført betaling får du gavekortet sendt direkte til din e-post. Ved større bestillinger ta kontakt om du heller ønsker å bestille gavekortene og betale med faktura.

www.smakerfraoeyriket.no | kontakt@smakerfraoeyriket.no

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

7

Tester ny oppdrettsart utenfor Frøya:

- Alle kan ikke satse på laks Kan kveiteoppdrett ved Krutøya bli starten på et nytt norsk oppdrettseventyr?

Cecilia Brurok

Marcin Szpryngiel

På lokaliteten Krutøya utenfor Hallaren svømmer det igjen fisk i merdene, men denne gangen er det ikke laks.

– Det er artig å komme til en oppdrettskommune som Frøya med en ny art. Vi håper både folk, kunnskap og etter hvert ­kapital kan trekkes hit, når man ser at kveiteoppdrett er mulig å få til, sier leder for sjøbasert oppdrett i Amar Seafood, Anders Sæther.

Fra Steinsvik til kveite

Amar Seafood er et lite selskap som ble etablert av gründeren Bjørn Apeland etter salget av utstyrsleverandøren Steinsvik – som i dag er en del av ScaleAQ. Han ønsket å fortsette satsingen i havbruksnæringa, og så potensialet i både kveite og flekksteinbit. Amar Seafood har virksomhet i Norge, Skottland og Canada.

8 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

– Det er artig å komme til en oppdrettskommune som Frøya med en ny art.

A N D E RS SÆ T H E R Leder for sjøbasert oppdrett i Amar Seafood

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

9

Over: Krutøya er den første sjølokaliteten for kveite i Trøndelag.

Til venstre: Guttorm Enoksen har hovedansvaret for driften på Krutøya.

Han har over 30 års fartstid fra Mowi.

miljøet, og det er dyktige folk i forvaltninga. Det gjør at vi tror det vil gå raskere å komme opp på kommersiell skala her enn andre steder i landet, sier Sæther.

De naturgitte betingelsene står også sentralt.

– Kveite trives best i sjøtemperaturer rundt 8–12 grader, og det får vi her, med relativt stabile temperaturer gjennom året, sier han.

Lokale krefter på laget

Naturgitte fordeler på Frøya

Kveiteyngelen produseres ved Amar Seafood sitt anlegg Otter Ferry i Skottland, og flyttes til Norge når den veier rundt fem gram. Etter en påvekstfase på land settes fisken i sjøen når den er cirka 150– 200 gram.

Krutøya er den første sjølokaliteten for kveite i Trøndelag, og Sæther mener Frøya er et ideelt sted for å lykkes.

– Her finnes noen av landets flinkeste lakseoppdrettere. De største utstyrsleverandør- og serviceselskapene er tett på

10 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

På Krutøya har Guttorm Enoksen hovedansvaret for driften. Enoksen har fungert som driftsleder nå i oppstartsfasen og har over 30 års fartstid fra Mowi. Med seg har han Adrian Danielsen som driftstekniker og fôringsansvarlig.

Sæther selv har lang erfaring fra oppdrettsnæringa, og har jobbet i ulike stillinger i Mowi i 23 år.

– Når jeg var ferdigutdanna på slutten av 90-tallet, begynte jeg som driftsleder ved oppdrettsanlegget Ilsøya. Så jeg kjenner Frøya godt, er halvt hitterværing, men bor til daglig i Trondheim.

En art som har modnet

Kveiteoppdrett er ikke nytt, men man har

kommet langt når det gjelder kunnskap og avl, sier Sæther.

– Vi har mer forståelse for hele verdikjeden. I mange år slet man med overgangen fra larve til yngel, fram til man tok i bruk artemia - levende fôr. Nå investerer kveitenæringa tungt for å øke tilgangen på yngel.

Vil dele kunnskap

Det produseres 3–4000 tonn atlantisk kveite årlig på verdensbasis, og mesteparten i Norge. Det er veldig lite sammenlignet med laks, men kveita er etterspurt.

Større volum vil styrke både pris og bygge marked. Kveiteoppdretterne har alt å tjene på samarbeid, mener Sæther.

– Erfaringen fra laksenæringa er at de som er åpne og deler mest, lykkes best.

Det ønsker vi i Amar Seafood også å bidra til.

25.000 kveiter i sjøen

I september satte Amar Seafood ut 25.000 kveiter med snittvekt på 1 kg på Krutøya, og ifølge Sæther ser fisken ut til å trives.

– Vi har en lokalitet med relativt sterk strøm, men både utstyr og fisk har tålt

Kveita er lat og liker seg best på bunnen, men også den blir sulten og da kommer den opp for å spise.

det meget bra. Nå jobber vi med å optimalisere notutforminga, og vi skal etter hvert sette ut flere hyllesystem. Vi har allerede erfart at kveita legger seg på hyllene, noe som er et godt tegn, sier Sæther.

Han forteller at de har redusert fôringa noe i det siste, for å få kveita til å reagere mer aktivt.

– Kveita er lat, men den blir sulten den også, og da kommer den opp for å spise.

Nå mates den for hånd, men en fôrautomat står klar til bruk, sier Sæther og legger til: – Lykkes vi med fôringa og miljøet i merdene, er mye gjort. Da forventer vi god vekst og lite problemer.

Tålmodighet og kapital

Kveiteproduksjon tar tid. Fra egg til slakteferdig fisk på 5 kg går det rundt fire år.

Det er ett år mer enn for lakseoppdrett.

– Lang produksjonstid binder mye kapital før man kan begynne å tjene penger.

Det er krevende, men slik var det også for lakseoppdretterne i starten, sier Sæther.

Prøveutsettet skal slaktes ut i 2027, når kveita veier fem-seks kilo. Det er så langt ikke avklart hvor slaktinga skal foregå.

– Vil dere selge kveita lokalt?

– Det meste vil nok bli eksportert når

Det ble satt ut 25.000 kveiter på omtrent en kilo under det første prøveutsettet i september.

volumet øker, men vi har ambisjon om å kunne tilby noe lokalt. Det er viktig for oss med støtte fra lokalbefolkninga.

Krever ikke dyre konsesjoner

– Alle kan ikke satse på laks, sier Sæther.

Han tilføyer at en viktig fordel med kveiteoppdrett er at det ikke krever kjøp av kostbare konsesjoner.

– Det holder med en godkjent lokalitet som er egnet for arten.

Drift uten lus

Amar Seafood følger de samme miljøkravene som resten av oppdrettsnæringa, men driften er langt mindre i omfang.

– Vi har så langt lav biomasse, og strømforholdene her gjør at miljøpåvirkningen blir minimal. Samtidig er regelverket for utstyr og rømming like strengt for oss som for lakseoppdrett, sier Sæther.

Han legger til at kveita skiller seg fra laksen på ett viktig punkt: – Den har verken lus- eller sykdomsutfordringer i sjøfasen. Det er en stor fordel.

norsk oppdrettseventyr?

– Ja, det tror jeg. Ikke i samme skala som laks - det skal noe til, men vi kan utnytte både utstyr, lokaliteter og kunnskap som allerede finnes i næringa, og det er inspirerende.

Både Sæther og kollega Enoksen kjenner lokaliteten ved Krutøya godt fra tiden med laks i Mowi.

– Mange lokaliteter er blitt for små for lakseproduksjon, men passer perfekt for kveite. Her på Krutøya bruker vi gjenbrukt lakseutstyr som kan vare i minst ti år til.

Det er god bærekraft – og vi ser at kveiteoppdrett kan bli lønnsomt når volumet øker. Vi synes det ser veldig lovende ut, avslutter han.

Et nytt norsk oppdrettseventyr?

Sæther mener kveite kan bli den nest største oppdrettsarten i Norge på sikt.

– Du mener at dette kan bli et nytt

Over: Adrian Danielsen er driftstekniker og fôringsansvarlig på oppdrettslokaliteten.

Til venstre: Kveita i prøveutsettet skal slaktes ut i 2027. Det meste vil bli eksportert når volumet øker, men Amar Seafood har også ambisjon om å tilby noe lokalt. – Det er viktig for oss med støtte fra lokalbefolkninga, sier Anders Sæther.

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

11

KN Entreprenør AS er Hitra og Frøyas største og ledende entreprenørselskap og totalentreprenør. Vi er ISO 9001 og ISO 14001 sertifisert bedrift i tillegg til Miljøfyrtårn og har 95 dyktige og motiverte ansatte foruten topp moderne maskinpark.

Tlf. 72 44 09 90 • post@kn-entreprenor.no

Jektvik Dock AS Vi ønsker våre kunder en god jul og et godt nyttår!

• Ny flytedokk levert i 2023 med god kapasitet Vi takker for godt samarbeidet i

• Har i tillegg 3 båtslipper, 2 verftskraner og god kaiplass året som har gått og ønsker alle

• et Dieselfylling og salg av alt innen båtutstyr fremgangsrikt nytt år.

12 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

Vi vil ha deg med på laget!

Vil du være med på laget til et av verdens største og mest effektive produsenter av laks?

Er du den som vil bidra til å forme fremtiden i oppdrettsnæringen? Da er du kanskje vårt nye teammedlem!

Vi i SalMar er lidenskapelig opptatt av laks, og har alltid vært en pådriver for en bærekraftig utvikling av næringen. Alt vi gjør, er på laksens betingelser – det er etter vår oppfatning oppskriften på prestasjoner i verdensklasse!

SalMars suksess er et resultat av dyktige medarbeidere som jobber med en felles ambisjon og mot felles mål: Å være

verdens beste oppdrettsselskap. Vi baserer våre aktiviteter på optimal drift gjennom hele verdikjeden, sterk verdiskapning og ansvarlig praksis fra rogn til matfat.

Se videre på våre karrieresider for mer innsikt i selskapets ulike arbeidsområder – kanskje dukker det opp en mulighet du ikke kan la gå fra deg?

Våre ansatte har en felles visjon: Passion for Salmon. Hvis du deler denne visjonen, anbefaler vi en karriere i Norges viktigste fremtidsnæring.

Arbeidsområder

Oppdrett

Prosjekt og utvikling

Salg og industri

Fôr, tilvekst og analyse

Stab og støtte

Lærlinger, trainees og internships

Les mer, møt noen av menneskene våre og se ledige stillinger på

salmar.no/karriere

Her kan du også legge inn åpen søknad til Salmar ASA, Salg og industri, SalMar Farming AS og SalMar Settefisk AS.

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

13

Veiviserne som får nye ting til å skje På Frøya sitter et lite team som hjelper folk med å gjøre nye ting – og setter ideer ut i livet.

Marcin Szpryngiel

Blått Kompetansesenter kobler ideer, forskning og finansiering – slik at gode tanker fra kaikanten kan bli løsninger som endrer hav- og kystnæringa.

Benedicte Brubakken leder Blått Kompetansesenter. Hun beskriver det som et sted du går når du har en idé, men trenger hjelp til å komme videre.

– Vi hjelper med å finne folk, lage gode løsninger og skaffe finansiering. Det er de tre retningene vi jobber i.

– Vi sier ofte at vi hjelper folk med å gjøre nye ting. Det er jo egentlig det innovasjon handler om.

Verktøykassa for nytenking

BKS bruker det de kaller en verktøykasse for bedriftsutvikling – fylt med ordninger, kontakter og kompetanse.

– Si at du har en idé du tror på, men du vet ikke hvordan du skal gå fram for å utvikle den. Da hjelper vi deg å finne riktig fagmiljø. Nesten alltid viser vi også vei inn mot ordninger som gir økonomisk støtte også, både fra det offentlige og det private.

Hun beskriver jobben enkelt: – Vi hjelper deg å finne riktig kompetanse, så du slipper å banke på feil dør.

En av ordningene de brukerer er kom-

14 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

Ledergruppa-Blått Kompetansesenter.

Fra venstre Vibeke Knutshaug (økonomisjef), Benedicte Brubakken (daglig leder), Sølvi Berfjord Nordin (leder Nærings­ hagen for Hitra og Frøya).

petansemeglerordningen.

– Gjennom den kan bedrifter få hjelp til å ta i bruk kunnskap som forskere har – og fylkeskommunen dekker store deler av kostnaden.

Ordningen gjør også at vi har kunnet ansette folk med forskerkompetanse i BKS på Frøya, som veileder bedriftene rundt oss.

Det gjør også at vi kan tilby bedrifter hjelp til å få studenter utover i forbindelse med oppgaveskriving. Ordningen dekker reisestipend for studenter på inntil 10.000 kroner, sier Brubakken.

kompetansemegling. Vi og mange andre jobber for å stoppe kuttet.

Hun mener det vil ramme de små og nytenkende bedriftene mest.

– Ordningen gjør det mulig å koble gode ideer med forskningsmiljø og ­penger. Tar man bort den, mister mange muligheten til å komme i gang.

Fra verksted til forskningsbåt

Lokale ideer – nasjonale løsninger

Et konkret eksempel på hvordan dette fungerer, er samarbeidet mellom Skarsvåg Boats og Sintef.

– Skarsvåg kom til oss da de skulle utvikle den elektriske forskningsbåten Elly, som NTNU og Sintef bestilte sammen. De trengte hjelp til å løse noen tekniske utfordringer. Vi koblet dem med riktig fagmiljø.

Resultatet ble en løsning som nå brukes som eksempel på vellykket samarbeid.

Avhengig av støtte

Ordningen med kompetansemegling – som gjør mye av dette mulig – står nå i fare for å bli fjernet i statsbudsjettet.

– Regjeringen vil slutte å finansiere

Brubakken mener mange av de beste ideene starter lokalt – gjerne ute på merdkanten, på kaia eller i verkstedet.

– Folk som står midt i arbeidet, kjenner problemene best. Da ser du løsninger på problemer ingen andre har tenkt på. Løsningene er ofte konkrete og kreative, og ville trolig aldri blitt funnet opp i et laboratorie eller på et universitet. Vår oppgave er å teste, utvikle og hjelpe deg med å gjøre det salgbart.

Et annet eksempel på dette, er Jektvik sin nye miljødokk, som ble satt i drift i fjor.

Dokka er unik i sitt slag, og BKS fikk hjelpe til med å søke støtte fra Innovasjon Norge, samt rådgi på bedriftsmodellen.

Hun mener Trøndelagskysten har en fantastisk drivkraft, og sammenligner det med Silicon Valley – Her finnes det en gründerånd som er mye sterkere enn mange tror. Folk har flere prosjekter på gang samtidig, og gjerne i forskjellige bransjer også.

Brobygging mellom næring og utdanning

BKS jobber også for å koble næringsliv, studenter og forskere.

– Vi ser at studentene får reelle problemstillinger, og bedriftene får tilgang på ny kompetanse. Det skaper verdi for begge.

I fjor jobbet masterstudenter gjennom BKS med prosjekter for Frøya kommune og Sjøbjørg. Oppgavene handlet om framtidig utvikling av havbruk, og resultatene brukes videre i næringen.

Gjennom Brohode Havbruk har BKS også vært med på å forme nye utdanninger.

– Uten Brohodet hadde det ikke vært så mange havbruksmastere på NTNU, og heller ikke havbruksingeniørutdanninga. Det kom som resultat av det samarbeidet. Det er ikke så rart at ledelsen i SalMar sier at Brohodekonferansen er kanonbra, for vi ser jo at det vi gjør sammen virker sier Brubakken.

Unge ideer får vokse

BKS står også bak Blå innovasjonscamp – et samarbeid med Guri Kunna videregående skole og Ungt entreprenørskap.

– Her får tiendeklassinger jobbe med ekte utfordringer fra havbruksnæringa.

Noen ideer har vært så gode at bedrifter har tatt kontakt for å følge dem opp. Det ser vi også på fylkesmessa til Ungt Entreprenørskap, der havbrukstema blir mer og mer populært. Ungdommer vil være en del av løsninga, og det får de mulighet til når entreprenørskap tas inn i utdanninga.

Et treningssenter for bedrifter

For å forklare hva de driver med i BKS, bruker Brubakken et enkelt bilde.

Under befaring på Skarsvaag, fra venstre Sølvi Nordin (BKS) Vegard Kristiansen (Skarsvaag), Fredrik Christensen (BKS), Elisabeth Nordin (BKS), Merete Darell (Skarsvaag), Thomas Gjedebo (BKS) Endre Anto.

– Vi er som et treningssenter for bedrifter uansett behov. Noen kommer for personlig veiledning, som en personlig trener. Andre deltar i kurs eller nettverk, som en gruppetime. Poenget er å bygge styrke og kompetanse, slik at bedriftene står stødigere på egne bein.

Hun sier BKS også kan sees som et kjøpesenter for kunnskap.

– Noen trenger spesialhjelp, andre bare litt påfyll. Vi tilbyr noe for alle, enten du er blå eller grønn, stor eller liten.

En smart vei inn i arbeidslivet

For nyutdannede som vil jobbe i regionen tilbyr BKS et eget trainee-opplegg. Hvert år er mer enn 200 studenter interessert i å starte sin karriere gjennom Trainee Trøndelag. De siste fem årene har de fulgt opp nesten 20 kandidater gjennom programmet på Hitra og Frøya.

– Poenget er å gi kandidatene en god

start og arbeidsgiverne drahjelp. Det er bedre å ansette tidlig og bygge kompetansen sammen.

Ordningen gir både kurs og støtte til arbeidsgivere.

– Vi hjelper dem å bli mer attraktive som arbeidsgivere, slik at folk blir værende i regionen.

Et senter for ny kunnskap

BKS har elleve ansatte fordelt på 7,4 årsverk og omsatte for rundt 13 millioner kroner i fjor. Halvparten av virksomheten finansieres gjennom prosjektmidler og offentlige oppdrag, resten gjennom næringslivsoppdrag.

– Nesten hele næringslivet på Hitra og Frøya er med og eier oss, i ulike andeler.

Det tenker vi i bedriften er en tillitserklæring som vi skal levere på. Vi er til for å få nye ting til å skje!

Personlig service - i et uformelt miljø Personlig service - i et uformelt miljø Advokatfirmaet Aae tilbyr profesjonell bistand innen ulike rettsområder, Advokatfirmaet Aae tilbyr profesjonell bistand innen ulike inkludert familierett, og eiendomsoverdragelser. rettsområder, inkludertarv familierett, arv og eiendomsoverdragelser.

Vi hjelper deg også med opprettelse av testament og fremtidsfullmakt.

Vi hjelper deg også med opprettelse av testament og fremtids-

Kontakt fullmakt.oss for en uforpliktende samtale.

Lorem ipsum

Advokat AdvokatAae Elisabeth Elisabeth Maria BrunAae Haugnes Maria Ustad Brun Haugnes Torunn Lie Torunn Ustad Lie

Orkdalsveien 53 Orkdalsveien 53 7300 Orkanger 7300 Orkanger Tlf 72487990 Tlfpost@advokat-aae.no 72487990 post@advokat-aae.no

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

15

Kjøp lokalt gavekort til jul!

Sentergavekort får du kjøpt i 2. etg. hos WagnerSavoy og Jernia eller på hjortenshopping.no.

NB! Digitalt gavekort kan ikke benyttes hos Vitus Apotek eller Coop Extra.

Hvis du vil at gavekortet også skal kunne benyttes der, må du kjøpe fysisk gavekort på senteret.

Les mer og kjøp digitalt gavekort her

SJØFORSIKRING - vår spesialitet Våre skadeforebyggende tiltak finner du på www.budoghustad.no MS Gåsø Jarl. Foto: Rederi.

Bud og Hustad Forsikring Beredskapstelefon: 712 66 700 E-post: firmapost@budoghustad.no www.budoghustad.no -

Midt-Norges ledende sjøforsikringsselskap 16 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

Et «ja-sted» for nye ideer To masterstudenter, Amalie Slotsvik Pilskog og Petter Odin Edvard Forsbakk Hamnes, ser til Hitra og Frøya for å forstå hvordan teknologi, lokalsamfunn og næringsliv møtes.

Marcin Szpryngiel

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

17

PETTER Student

AMALIE Student

Prosjektet Jektvik Dock ble utgangspunktet for forskningen – og et symbol på nytenkning langs kysten.

– Gruppe vår besøkte Blått kompetansesenter i fjor, og da fortalte de om prosjektet knyttet til Jektvik Dock. Vi syntes det virket spennende og ville se nærmere på det, forteller Petter Odin Edvard Forsbakk Hamnes.

Sammen med Amalie Slotsvik Pilskog tar han master i studier av kunnskap, teknologi og samfunn.

Oppgaven deres handler om Jektvik Dock – en flytende dokk som gjør vedlikehold og service på fartøy mer effektivt og miljøvennlig.

– På studiet vårt snakker vi mye om innovasjon – både om å forbedre ideer og om å utvikle noe helt nytt. Det er artig å se at dette prosjektet faktisk viser nytenkning i praksis, sier Hamnes.

Innovasjon i praksis

Studentene ser på hvordan dokken møter behov i havbruksnæringen og hvilke virkninger den kan få for lokalsamfunnet.

– Vi prøver å finne ut hvorfor dokken har fått den utformingen den har, hvordan den møter behovene i næringen, og

18 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

hva effektiviteten betyr for både bedrifter og kommune.

Oppsamling av avfall og utslipp er også et interessant aspekt, sier Pilskog.

De peker på at dokken gjør arbeidet enklere og tryggere.

– Man slipper å være avhengig av flo og fjære. Det går raskere, man kan ta flere båter, og arbeidsmiljøet blir bedre.

Kysten som samarbeider

Begge studentene er imponert over samarbeidskulturen på Hitra og Frøya.

– Vi syns det er spennende å fokusere på et prosjekt som dette i et distrikt. Her opplever vi at folk er positive og samarbeidsvillige. Når noen kommer med en idé, får de støtte, sier Hamnes.

– Næringene snakker sammen, deler erfaringer og unngår å konkurrere på alt.

Det er ganske unikt for regionen, legger Pilskog til.

De sammenligner med hjemstedene sine – Mosjøen og Brattvåg utenfor Ålesund.

– Der skjer det ikke så mye. Folk har ideer, men det er få som investerer. Her ute virker det som folk både har kunnskap, penger og vilje.

Ringvirkninger av innovasjon

Gjennom masteroppgaven vil de undersøke hvordan teknologi kan skape endringer på små steder.

– Selve dokken er kanskje ikke en revolusjon alene, men den viser hvordan teknologisk innovasjon kan gi store ringvirkninger. Vi vil finne ut hva folk i området tenker om ny teknologi og utvikling, sier Pilskog.

De skal intervjue både næringsliv, politikere og innbyggere.

– Vi er opptatt av hvordan politikk, næringsliv og lokalsamfunn henger sammen. Alt påvirker hverandre, sier Hamnes.

Målet er å få et helhetlig bilde av hvordan regionen håndterer utviklingen i havbruksnæringen og overgangen til grønn teknologi.

Kysten som læringsarena

– Det er utrolig viktig for studenter å komme ut i distriktene. Man forstår ikke hvordan ting fungerer uten å være der selv, sier Pilskog.

Men de peker også på praktiske utfordringer.

Studentene Amalie og Petter fra NTNU på befaring hos Jektvik Slip forbindese med sin masteroppgave.

– Området er flott, men kollektivtransporten er krevende. Du må nesten ha bil for å leve sosialt her ute.

Et nytt syn på havbruksnæringen

Etter flere bedriftsbesøk ser de annerledes på næringen enn før.

– Media viser ofte bare det negative, som lus og syk fisk. Men vi har sett hvor

mye innsats som legges i å finne alternative løsninger. Det er vanskelig å reklamere for innsats, for folk vil se resultater, men de som jobber her legger ned mye arbeid i å løse utfordringene, sier Hamnes.

– Jeg har alltid vært skeptisk til oppdrett, men etter å ha vært her ser jeg at folk genuint bryr seg om laksen og fiskevelferden.

Studentene mener utviklingen i havbruksnæringen er avgjørende for å holde liv i distriktene.

– Mange små steder lever nettopp fordi det finnes arbeidsplasser knyttet til havbruk. For distriktene er dette en motor i lokalsamfunnet, sier Pilskog.

GEIR A N TO N S E N Daglig leder Jektvik Mek. Verksted

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

19

Øyregionens største HITRA PLASSERING ´23

DRIFTSINNT ´24

(1)

5.630.307

749.088

51 Autosentrum AS

(2)

4.956.159

516.005

52 Faxvaag Handel AS

3 KI Investeringsselskap AS

s (5)

526.139

÷56.396

4 Conchilia AS

t (3)

512.508

÷22.839

5 Berge Rederi AS

t (4)

396.412

NAVN 1 Lerøy Midt AS 2 Lerøy Midt Sjø AS

6 AS Knutshaugfisk

DRIFTSRES ´24

PLASSERING ´23

DRIFTSINNT ´24

DRIFTSRES ´24

t (47)

12.448

299

Ny

12.328

698

53 Jektvik Mek Verksted AS

t (52)

12.215

2.092

54 Byggevarehuset Fillan AS

t (51)

11.501

÷2.186

56.611

55 Rørleggerteam AS

t (50)

11.287

÷549

139.430

56 Dolmøy Handel AS

÷234

NAVN

(6)

343.749

s (58)

10.838

7 Hitramat AS

s (8)

207.041

1.718

57 Hitramat Eiendom AS

s (69)

10.584

8 169

8 KN Entreprenør AS

t (7)

167.700

3.167

58 Jektvik Eiendom AS

s (62)

10.531

410

9 Hitra Bygg AS

s (13)

109.109

2.787

59 Eliff AS

s (75)

10.474

÷240

(10)

100.527

1.680

60 Møbelhuset Hitra AS

(60)

10.129

÷955

11 Spelmannsnesset AS

s (12)

87.801

3.565

61 Nærbutikken Melandsjø AS

s (66)

9.539

336

12 Hitra Anleggsservice AS

t (11)

79.005

1.477

62 Småge Drift AS

t (56)

9.508

÷1.005

13 Skarsvåg Boats AS

10 Transmar AS

s (17)

75.309

3.419

63 Blåsmo Elektro AS

t (54)

9.473

1.727

14 Siri Sandø AS

s (18)

71.606

402

64 AHS Maskin AS

t (55)

9.469

-471

15 Kvernhusvik Skipsverft AS

s (16)

67.321

5.850

65 Knarrlagsund Slip Og Mek AS

t (63)

9.444

927

16 Aina Volden AS

t (15)

63.445

÷561

66 BRH Anlegg AS

t (64)

9.308

594

17 Kaasbøll Boats AS

t (61)

8.870

÷224

(68)

8.364

29

t (67)

8.147

229

Ny

8.025

133

s (21)

63.148

3.062

67 Hitra Bergverk AS

18 El-Konsult AS

t (14)

53.087

1.353

68 Bjørn Myhrens Verksted AS

19 Wingtech AS

s (22)

48.842

÷36

69 Lian Anleggservice AS

20 Elektro Team AS

(20)

46.473

÷1.395

70 Ips Hitra AS

21 Hitra Bygg & Betong AS

t (19)

46.404

3.740

71 Hitra Taxi Drift AS

s (95)

7.586

319

22 H Sæther VVS AS

s (23)

44.799

6.423

72 Ht Service AS

s (73)

7.570

1.554

23 Wingvax AS

s (25)

39.322

3.472

73 Hitra Salmon AS

Ny

7.195

÷55

Ny

36.145

÷34.560

74 MNTS AS

Ny

6.881

6.440

t (70)

6.836

÷685

Ny

6.813

1.017

24 Måsøval Harvest AS 25 Elvemo og Hjertås Bygg AS

s (33)

34.434

897

75 Sportshuset Hitra AS

26 Knarrlagsund Byggvare AS

s (28)

34.075

703

76 Hitrahallen SA

27 Dalpro AS

t (26)

33.689

÷2.998

77 Dalpro Utvikling AS

s (84)

6.680

15

28 Dolmsundet Hotell Hitra AS

t (27)

27.256

1.047

78 Skarsvåg Park AS

Ny

6.220

3.527

(29)

26.450

3.620

79 Boutique Helene AS

t (77)

6.133

÷233

29 Trøndelag Økonomi & Hr AS (tidl. KL Regnskap) 30 Anleggsbetong AS

Ny

25.152

÷333

80 Twins AS

t (74)

6.072

÷524

31 Aug Faxvaag AS

t (24)

24.645

÷362

81 Brage Profil AS

s (90)

5.894

÷49

(32)

22.686

1.768

82 Odontovet AS

s (87)

5.833

2.211

33 Hjorten Hotell Hitra AS

s (35)

22.180

321

83 Strøm Trafikkskole AS

s (85)

5.832

137

34 O Selvaags Eftf AS

32 Alfo AS

t (31)

22.043

÷284

84 Pikene På Torget AS

t (80)

5.816

18

35 Trs AS

s (36)

20.772

÷212

85 Knarrlagsund Eiendomsutvikling AS

Ny

5.707

÷2.723

36 Kystbudet AS

s (40)

18.669

÷63

86 Hitra Frøya Smådyrklinikk AS

(86)

5.654

547

37 Aqua Consulting Solutions AS

s (57)

18.409

710

87 Kystplan AS

t (72)

5.649

÷2.537

38 Hitra Frøya Lokalavis AS

t (83)

5.609

÷528 ÷2.520

t (37)

17.870

3.311

88 Dolmsundet AS

39 Hsp Teknikk AS

s (76)

17.767

1.032

89 Kvenvær Sjøhusferie AS

Ny

5.541

40 Kværnø Boats AS

t (34)

17.617

÷522

90 Kjølsø Anlegg AS

t (79)

5.113

223

41 Hitra Marine AS

s (44)

17.595

1.978

91 Hitterværing AS

t (89)

5.063

310

Ny

5.049

÷1.658

s (99)

5.045

1.314

Ny

16.893

1.849

92 Hitra Auto Bilverksted AS

43 Krangnes Bygg AS

t (30)

16.651

1.935

93 Strøm El-Installasjon AS

44 KK Areal AS

t (39)

15.646

2.789

94 Jektvik Dock AS

Ny

4.952

1.251

45 Steinsjø AS

(45)

14.814

1.462

95 Glimt Group AS

Ny

4.857

53

46 Agency AS

96 Kriher Eiendom AS

42 Norway Events AS

t (38)

14.237

16

Ny

4.750

1.289

47 Elektrohuset Hitra AS

t (46)

13.688

÷396

97 Ulvan AS

Ny

4.624

÷2

48 Hitra Turistservice AS

(48)

13.590

÷742

98 Dolmøy Gjestebrygge AS

Ny

4.494

984

s (53)

12.744

342

99 Nutrishell AS

Ny

4.472

÷23.585

s (71)

12.472

3.968

100 Alpha-Security AS

t (97)

4.423

÷562

AS 49 MH 20 Snekkerservice Øymagasinet • Næringsliv • 2025

50 Hjorten Kjøpesenter AS

Bedriftene er rangert etter omsetning i 2024. Tall i 1.000 kroner.

Fjorårets plassering: Piler s og t viser ranking på lista ifht fjorårets liste, ikke om omsetningen har økt eller gått ned. Fjorårets plassering i parentes. (Ny) betyr nyregistrerte selskap eller at de var ute av lista i 2023.

Kilde: Purehelp.no, basert på offentlig informasjon fra Brønnøysundregistrene.

Bare selskaper som har levert regnskap pr. 1. november 2024 er med på lista. Bedrifter som opererer i øyregionen, men som har selskapsadresse i andre kommuner, kan være utelatt fra oversikten.

Copyright: Rankingen er utført av Hitra-Frøya basert på selskapenes tidligere publiserte resultater.

Det er ikke tillatt å gjengi større deler av rankingen uten nærmere avtale.

FRØYA

DRIFTSINNT ´24

DRIFTSRES ´24

PLASSERING ´23

DRIFTSINNT ´24

DRIFTSRES ´24

1 Kvarv AS

(1) 36.200.274

4 689 523

51 Frøya Transportsenter AS

t (45)

61.722

÷272

2 Salmar ASA 3 Salmar AS

(2) 26.427.000 5 292 000

52 Seashell AS

t (47)

59.304

4.709

(3)

23.719.682

1 353 725

53 Roar Skjønhals Transport AS

t (51)

57.456

2.441

4 Salmar Oppdrett AS

(4)

18.608.297

2 091 916

54 Kystteknikk Mechanical AS

t (44)

55.546

2.441

5 Salmar Farming AS

(5)

13.475.442

1 159 188

55 Hotell Frøya AS

t (50)

53.966

4.103

6 Bekken Invest AS

Ny

9.457.000

42.000

56 Amanda Ratejczak AS

t (53)

53.714

÷21

7 Bewi Invest AS

t (6)

9.457.000

54.000

57 Helgeland Laks AS

Ny

52.620

÷12.162

8 Scale Aquaculture Group AS

(8)

3.724.334

254.322

58 Måsøval Laksåvika AS

t (54)

51.037

13.612

9 Heimstø AS

(9)

3.665.514

÷55.151

59 Silikal Nordvest AS

t (52)

50.988

2.165

NAVN

10 Måsøval AS

PLASSERING ´23

NAVN

(10)

2.438.601

196.002

60 Åkerblå Group AS

t (57)

43.695

22.595

11 Kverva Industrier AS

s (14)

2.389.164

2.304.339

61 Njord Pioner AS

s (62)

42.216

80

12 Scale Aquaculture AS

t (11)

2.284.905

187.804

62 Frøya Auto AS

t (56)

40.583

2.409

13 Salmar Settefisk AS

(13)

1.724.112

575.563

63 Eidsvaag Kran Og Transportservice AS t (60)

37.946

143

14 Bewi Packaging Norway AS

s (17)

1.011.541

75.094

64 Salmar Ocean AS

t (61)

31.898

÷21.868

15 Eidsvaag AS

(15)

950.726

79.526

65 Eidsvaag Shipping AS

t (64)

30.250

1.441

16 Vidar Eidsvaag Holding AS

(16)

949.831

79.974

66 Sjøvarg AS

t (63)

30.214

3.452

17 Gåsø Næringsutvikling AS

s (26)

946.318

108.989

67 Øypall AS

t (58)

28.472

3.647

18 Bewi ASA

t (7)

775.000

9.000

68 Frøya Kystfiske AS

s (73)

27.999

2.533

19 Frøy Akvaservice AS

t (18)

690.154

90.199

69 Njord Aquashipping AS

s (91)

27.936

÷1.223

20 Kverva Finans AS

(20)

615.966

585.318

70 Frøy Eiendom AS

t (59)

24.824

6.027

21 KSE Ervik I AS

(21)

504.759

202.102

71 Havservice AS

t (66)

24.132

609

22 Erviks Laks Og Ørret AS

(22)

504.759

202.550

72 Garnvik AS

s (74)

23.892

1.428

23 Frøy Rederi AS

s (25)

447.444

90.104

73 Trond Iversen AS

t (67)

21.630

4.157

24 Måsøval Drift AS

Ny

447.258

86.727

74 Ole Th. Sandvik AS

t (68)

21.237

2.249

t (24)

434.190

÷263.463

75 Mareka AS

t (70)

19.968

÷915

26 Ocean Farming AS

Ny

430.264

8.183

27 Frøy Akvaressurs AS

(27)

369.814

64.635

77 Kyst Elektro AS

28 Måsøval Service AS

s (29)

349.381

58.981

29 Åkerblå AS

t (28)

264.432

30 Laxvaloris AS

s (43)

31 KN-Holding AS

t (30)

25 Nutrimar AS

76 KI Eiendommer AS

Ny

18.967

1.541

s (82)

18.219

544

78 Froan AS

Ny

16.981

1.049

22.595

79 Vigrunn AS

t (72)

16.421

1.136

208.014

146.927

80 Snekkerservice Frøya AS

(80)

16.059

÷1.242

190.642

10.931

81 Frøya Seaside Service AS

s (87)

14.848

2.710

Ny

164.005

÷20.200

82 Coop Mausund SA

t (79)

14.845

294

33 Nekton Havbruk AS

t (31)

151.257

19.666

83 Frøya Byggvare AS

t (76)

14.820

÷1.803

34 Frøy Shipping AS

(34)

148.632

30.872

84 Mausund Kystfiske AS

t (81)

14.369

1.750

35 Arctic Offshore Farming AS

t (32)

143.040

÷143.508

85 Eider AS

t (69)

14.259

1.009

36 Frøy AS

s (40)

132.902

÷160.586

86 Haltenfisk AS

Ny

14.205

7.632

(37)

127.651

125.080

87 Frøya - Hitra Transportservice AS

t (85)

14.185

399

s (49)

124.782

6.216

88 Opplæringskontoret I Sør Fosen Sti

(88)

13.862

54

32 Blue Revolution Centre AS

37 W Initiative STI 38 Lyngvær Bemanning AS 39 Kolbjørn Ervik & Sønner AS

t (35)

119.789

41.697

89 Salmar Smolt AS

t (83)

13.255

5.595

40 Fisketransport AS

s (46)

118.079

÷17.145

90 Frøya Varmeservice AS

t (65)

13.217

÷281

41 Måsøval Akva AS

t (39)

108.298

26.396

91 Frøya Storbilservice AS

Ny

13.198

74

42 Kaldvik AS

t (23)

107.681

÷19.661

92 Blått Kompetansesenter AS

t (89)

13.022

499

43 Kverva AS

t (38)

105.051

÷5.119

93 Frøy Utvikling AS

s (100)

12.885

6.451

44 Vikan Settefisk AS

t (42)

102.476

11.672

94 Nils O ASkim AS

t (77)

12.580

336

45 Icelandic Salmon AS

Ny

101.455

3.093

95 Frøya Fryseri AS

(95)

11.965

1.951

46 Hitramat Farming AS

Ny

98.044

28.677

96 Thomo Eiendomsutvikling AS

Ny

11.628

732

47 Kveval AS

s (71)

96.476

95.029

97 Blått Kompetansesenter Eiendom AS

t (92)

11.563

6.342

48 Måsøval Lisens AS

t (36)

91.144

7.679

98 Egil Jr AS

t (94)

10.998

÷387

49 Salmar Genetics AS

s (55)

71.820

25.214

99 KN Kranservice AS

50 Bewi Norway AS

t (48)

66.071

2.247

100 Nutrimar Eiendom AS

Ny• Næringsliv 10.153 Øymagasinet • 2025

21 2.300

Ny

9.666

1.036

Fra manuell vaksinering til høyteknologi:

Neste generasjon tar styringa i WingTech – Jeg kom først inn som softwareutvikler, men nå er jeg involvert i det meste sier Erlend Haugen Wingan.

I Vingvågen på Hitra utvikles teknologi som teller fisk over hele verden.

Marcin Szpryngiel

WingTech, et familieeid selskap, står bak flere innovasjonsprosjekter, og nå er ­neste generasjon i full gang med å føre selskapet videre.

Erlend Haugen Wingan har ikke en fast tittel i WingTech.

Han beskriver seg som en som gjør litt av alt – fra drift og utvikling til koordinering og problemløsing.

– Jeg kom først inn som softwareutvikler, men nå er jeg involvert i det meste.

Fra brødre med sprøyter til verdensledende fisketellere

WingTech vokste ut av Brødrene Wingan AS, som startet med vaksinering og ­sortering av fisk i 1986.

Etter mange år med erfaring ble ­selskapet delt i to – WingVax fortsatte med vaksinering, mens WingTech tok fatt på utvikling og produksjon av telle­ systemer.

Den første fisketelleren ble levert rundt årtusenskiftet, basert på videobilder og egenutviklet programvare. I dag brukes maskinlæring, kunstig intelligens og dyp kunnskap om fiskeatferd for å oppnå ekstrem presisjon – med dokumentert ­ nøyaktighet på opptil 99,5 prosent.

– Vi leverer utstyr til oppdrett og brønnbåt, og kjerneområdet vårt er fisketellere. Vi kontrollerer fisken fra punkt A til punkt B og gir kundene nøyaktige tall på antall og biomasse, sier Erlend.

Fra Vingvågen til verden

WingTech leverer systemer til alle de ­store brønnbåtrederiene i Norge – blant annet Rostein, Frøy, Sølvtrans, Njord og Seistar.

– Vi har også kunder i Chile og Skottland. Hovedvirksomheten er i Norge, men vi leverer til hele verden.

Under pandemien opprettet selskapet en avdeling i Polen for å holde produksjonen i gang. Nå er den flyttet tilbake til Vingvågen, og de ansatte ble med på flyttelasset.

– For oss er det viktig å holde hovedvirksomheten her. Vi ønsker å bidra til sterke lokalsamfunn gjennom å skape ­arbeidsplasser på Hitra, sier Erlend.

Samtidig har selskapet etablert kontor i Trondheim for å rekruttere og holde på spesialisert kompetanse innen software og teknisk utvikling.

– Vi er en bedrift som driver med forskning og utvikling. Innovasjon er det som driver oss framover, og det som har plassert oss som en markedsledende leverandør i vårt segment.

Selskapet satser tungt på utvikling av nye løsninger for havbruksnæringa. Det største prosjektet nå heter WingFish Diagnostics, støttet av Innovasjon Norge og Skattefunn – et prosjekt med et bud-

Samarbeid og service på kaikanten

WingTech har fordel av å ligge tett på kundene. Brønnbåter kommer ofte til kai for å få hjelp med noe.

– Det hender de legger til her på en mandags morgen med et problem. Da får vi sveiset eller fikset noe, og de drar ut igjen. Det er ikke kjerneproduktet vårt, men vi hjelper gjerne.

Innovasjon som drivkraft

Innovasjon har alltid vært selve rygg­ raden i WingTech.

– Jeg trives godt i jobben min, sier Ireneusz Lisecki

22 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

sjett på over 30 millioner kroner.

Målet er å utvikle en teknologi som kombinerer telling av fisk med sanntids velferdsscoring og lusetelling om bord i brønnbåter.

– Dette vil bli et viktig verktøy for å håndtere luseproblematikken og dokumentere god fiskevelferd under transport og behandling.

Mål: bedre fiskevelferd og mer nøyaktige tall

Selskapet har brukt maskinlæring og nevrale nettverk i flere år.

– Kunstig intelligens er en del av det, men det alene løser ikke alt. Det handler også om hvordan du håndterer fisken – både før og etter telling.

Ved å levere presise tall og høy kvalitet på målingene bidrar WingTech også til bedre beslutningsgrunnlag for kundene.

– Eksempelvis vil sanntids lusetall og velferdsscoring fra WingFish Diagnostic kunne bidra til en bedre og mer vellykket behandling. Det er bra både for fiske­ velferd, miljø og økonomi

Nye produkter på vei

Et annet prosjekt er en ny sorterings­ maskin for brønnbåt, utviklet etter forespørsel fra en kunde.

– De ønsket seg en bedre maskin enn det som fantes. Den måtte ta mer hensyn til fiskevelferden og sortere mer nøyaktig.

Resultatet er et produkt som ligger flere

hestehoder foran alt annet på markedet.

I tillegg har selskapet lansert yngeltelleren WFD300, som teller de aller minste fiskene på settefiskanlegg.

Kompetanse på flere fronter

WingTech har ansatte med svært ulik faglig bakgrunn – fra sveisere og elektrikere til tekniske tegnere og software­ utviklere.

– Vi har all kompetanse internt, fordi vi mener det gir bedre produkter. Det er utfordrende, men vår innstilling er at kvalitet alltid går først.

Flere ansatte tar høyere utdanning ved siden av jobben, og noen vurderer ­doktorgrad.

– Det er krevende å jobbe i en innovativ bedrift der første versjon sjelden er god nok. Men det er nettopp den typen mennesker som trives her, sier Erlend.

I tillegg har selskapet lansert yngeltelleren WFD300, som teller de aller minste fiskene på settefiskanlegg.

Fremtiden for WingTech

Erlend mener de største utfordringene i bransjen handler om fiskevelferd og luseproblematikk – og det er der WingTech satser videre.

– Vi ser store muligheter i å bidra til bedre løsninger for lusehåndtering og fiskevelferd.

– Skal Norge fortsatt være verdens­ ledende på havbruksteknologi, må ­næringa fortsette å satse på innovasjon og utvikling.

Hovedvirksomheten er i Norge, men WingTech leverer til hele verden.

Kacper Szczepaniak og Piotr Szczepaniak er en del av teamet som sørger for at de innovative løsningene tar form i virkeligheten.

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

23

H. Sæther VVS AS ble etablert i 1984.

Vi er et rørlegger-, ventilasjonog blikkenslagerfirma som utfører oppdrag i hele Øyregionen Utover ordinært rørleggerarbeid påtar vi oss jobber som: Vannbåren varme, sprinkleranlegg, varmepumper, varme- og trykkluftanlegg, graving, ventilasjon- og blikkenslagertjenester og rens av ventilasjonsanlegg.

H. Sæther VVS

Telefon: 72 44 22 97 • h-sether.no Stakkvikveien 13, 7252 Dolmøy Åpningstider: Hverdager: 08:00 - 15:00

Hitra

SPESIALITET

FIBERARMERT GULV GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!

Pumpe, renne, kran, helikopter...

VI REKKER TIL UANSETT!

Hitra Bygg og Betong leverer ulike typer betong, tilpasset små og store prosjekter og ulike bruksområder. Vi gir deg gode råd om hvilken betongtype som er riktig til ditt prosjekt.

– Vi er totalentreprenør og har alle nødvendige godkjenninger 7247 Hestvika · Tlf. 72 44 31 00 post@hitrabetong.no · www.hitrabetong.no

24 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

Velkommen til Fagmøbler Hitra

NÆRINGSTOMTER

Ta kontakt for visning!

I FILLAN, HITRA

40 mål med ferdig planert næringsareal 500 meter fra Fillan sentrum LAGERHALLER - 8 nye haller kommer 8 haller ferdig bygd og SOLGT

Tlf. 482 06 662 stig@lervaageiendom.no www.lervaageiendom.no

Fagmøbler fører møbler fra norske kvalitetsbevisste produsenter. Finn ditt nye spisebord med plass til hele familien.

– Jeg hjelper deg med å finne det perfekte spisebordet. Takk for at Aina du handler lokalt - enten Fagmøbler Hitra i butikk eller på nett!

Denne staselige karen og masse annet fint til julen finner du hos LUNT - vår velfylte interiøravdelig.

DAGLIG Velkommen til Fagmøbler H BUDRUTE Velkommen til Fagmøbler Hitra

Frøya/Hitra - Trondheim t/r

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og Fillan interiøret som passer for deg.

Ta turen innom for en hyggelig møbelprat!

Hjorten Kjøpesenter

La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe Egen internbil på Hitra ogåFrøya. deg finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg.

Vi ordner også transportoppdrag HANDLE LOKALT Ta turen innomi hele for enNorge. hyggelig møbelprat!

Bestill ditt oppdrag på HANDLE LOKALT 920 22 800 / kystbudet.no PÅ NETT!

Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk.

Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)

PÅ NETT!

Hjorten Hotell

VI TILBYR Handler du på fagmobler.no går ordren til HitraTorget Rema 1000 dinLEVERING lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. du ønsker kan vi DuOm bestiller påhjemlevering nett, men handler lokalt :-)

VIFagmøbler TILBYR inter LEVERING

Om du ønsker hjemleverin Europris ordne dette mot et lite tilleg

ordne dette mot et lite tillegg i pris.

inter

Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hi

Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no • facebook.com/fagmobler.hitra

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

25

interiø

Sunde gård:

Fra høy til high-tech

Tradisjon og teknologi

Mari Elisabeth Sunde og Torbjørn Flenstad satser på framtidas landbruk.

Marcin Szpryngiel

Med nytt fjøs og moderne løsninger forener de generasjoners erfaring med ny teknologi.

På Sunde Gård står et nytt bygg som markerer mer enn en investering i vegger og tak. For Mari Elisabeth Sunde, som er født og oppvokst på gården, handler det om å føre tradisjonen videre – på en ny måte.

– Vi har tegna fjøset sjøl i samarbeid med BRI Landbruksbygg. Det ble mange runder før vi fant løsningen vi ville ha, sier Torbjørn Flenstad.

Han og Mari Elisabeth driver melkeproduksjon med utgangspunkt i generasjoners kunnskap, men med moderne systemer som gir bedre dyrevelferd og mer effektiv drift.

Familiearven i moderne form

Gården på Sunde har vært i familien i fire generasjoner. Mari Elisabeths far, Jørund Sunde, ser utviklingen med både stolthet og undring.

– Det gamle fjøset var utbrukt. Det var på høy tid å bygge nytt, sier han.

Jørund Sunde husker tida da gården hadde egen mølle og et lite vannkraftverk som drev maskinene. Den gangen ble alt gjort for hånd, men tanken om å utnytte egne ressurser har alltid stått sterkt her på Sunde.

– Vi har bestandig måttet tilpasse oss nye krav og finne løsninger sjøl, forteller han.

Nå har datteren og svigersønnen tatt over stafettpinnen – og fortsetter i samme ånd, men med ny teknologi og mer automatiserte prosesser.

Løsninger for framtida

Det nye fjøset er bygd for både effektiv drift og bedre dyrevelferd.

Midt i bygget ligger en stor halmbinge som rommer både føde- og sykebinge.

Den borterste delen brukes til småkalv i melkefôringsperioden.

– Vi ønsket å ha kalv og ku på halm fordi det gir bedre komfort og roligere dyr, sier Torbjørn. – Det er mykere, varmere og mer naturlig for dem.

26 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

Fjøset har også vannmadrasser i liggebåsene – en løsning som blir stadig vanligere, men fortsatt er ny i mange fjøs.

– Vi har hørt mye positivt om det, og har lenge ønsket å bygge med vannmadrass. Det gir bedre liggekomfort for kyrne, forteller han.

Et fjøs som jobber selv

Med ny teknologi og vannmadrasser til kyrne har Mari Elisabeth Sunde og Torbjørn ­Flenstad tatt gården på Sunde et steg videre.

Melkeroboten har blitt en del av hverdagen. Kyrne går selv til melking tre ganger i døgnet, og produksjonen har økt merkbart.

– Fra melking på bås med mye knebøy til at kua nå går og melker seg sjøl. Det gir både høyere produksjon og en lettere arbeidsdag for oss, sier Torbjørn.

I tillegg til det moderne fjøset har familien også investert i smarte løsninger, blant annet GPS-sporing på dyrene som går på beite. Systemet gjør det enklere å holde oversikt over flokken og sørger for at dyrene holder seg innenfor ­beiteområdet.

Nye krav og tunge investeringer

For Mari Elisabeth handler innovasjon ikke bare om teknologi – men også om å klare å henge med i et næringsliv som stadig stiller strengere krav.

– Det kommer stadig nye krav til oss bønder. Hvis vi skal fortsette, må vi tilpasse oss. Men bak hver tilpasning ligger det store investeringer, sier hun.

Hun legger til at hun gjerne skulle sett mer reell støtte fra myndighetene.

– Det er dette vi ønsker å drive med framover - å produsere ren norsk mat til forbrukerne.

-Kravene øker, men støtten henger ikke alltid med, sier hun.

Blikket framover

Mari Elisabeth og Torbjørn ser på investeringa som en del av en større plan for å utvikle gården videre.

– For oss handler det om å bygge framtida på egne erfaringer. Vi vil vise at det går an å kombinere tradisjon og innovasjon på en måte som fungerer, sier Mari Elisabeth.

– Vi ønsket å ha kalv og ku på halm fordi det gir bedre komfort og roligere dyr, sier Torbjørn. – Det er mykere, varmere og mer naturlig for dem.

Hun ser ut over jordet hvor kvigene enda beiter. Nå er det like før også de skal flytte inn i helt nye omgivelser.

Jørund Sunde husker tida da gården hadde egen mølle og et lite vannkraftverk som drev maskinene. Den gangen ble alt gjort for hånd, men tanken om å utnytte egne ressurser har alltid stått sterkt her på Sunde.

Mari Elisabeth Sunde og Torbjørn Flenstad.

I tillegg til det moderne fjøset har familien også investert i smarte løsninger, blant annet GPS-­ sporing på dyrene som går på beite. Systemet gjør det enklere å holde oversikt.

– Det kommer stadig nye krav til oss bønder.

Hvis vi skal fortsette, må vi tilpasse oss.

Men bak hver tilpasning ligger det store investeringer, sier hun.

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

27

Stolpnes gård:

Countryrock i fjøset

Tradisjon og teknologi

Et lite stykke unna driver en annen bonde som for noen år siden satset stort på å bygge nytt fjøs.

Marcin Szpryngiel

På fastlandet på Hitra driver Johnny Stolpnes en moderne melkegård der teknologien er blitt en naturlig del av hverdagen. I fjøset melker kyrne seg selv, robotene skyver inn fôr, og systemene overvåker alt som skjer.

Det er snart fem år siden Stolpnes flyttet inn i det nye melkefjøset.

– Vi bygde for å få en enklere arbeidsplass. Et fjøs som én person kan drive alene, sier han.

– Jeg fikk tilbud om å drive mer jord, og da fikk jeg muligheten til å bygge. Uten det hadde jeg ikke hatt nok mat til dyra, sier Stolpnes.

Doblet produksjonen

Etter flyttingen har både fjøs og produksjon vokst kraftig.

– Vi har dobla antall dyr og dobla produksjonen. Nå ligger vi på rundt en halv million liter melk i året, og cirka 20 tonn storfekjøtt, forteller han.

Bak veksten ligger nøye planlegging og teknologiske hjelpemidler som gir full oversikt over fjøset.

Varsler om noe ikke stemmer

Melkeroboten registrerer data hver gang kua melkes – temperatur, fett og proteininnhold.

– Du får varsel hvis noe er galt. Om ei ku spiser mindre, ligger for mye eller har høy temperatur, vet jeg det med en gang og kan sette i gang tiltak med det samme, sier han.

Hver ku bærer et aktivitetsbånd som måler bevegelse og drøvtygging. Det gir et tidlig varsel hvis en ku blir syk.

– Vi får god kontroll. Det er helt genialt, sier Stolpnes.

Ventilasjon og trivsel

Også klimaet i fjøset reguleres automatisk. Systemet åpner og lukker gardiner etter vindretning, regn og temperatur.

– Kua trives best rundt ti grader. Kommer storm fra vest, stenger gardinene på vestveggen, og motsatt fra øst. Det fungerer optimalt, sier han.

Om sommeren kan kyrne selv velge om de vil være ute eller inne.

– Da det var veldig varmt i sommer, beitet de ute på natta og kom inn i fjøset på dagtid, forteller Stolpnes.

I fjøset står også en automatisk børste som starter når kua rører den.

– Den bruker de til å klø seg med, og du ser de trives når den går, sier Stolpnes.

Når han jobber i fjøset, setter han ofte på musikk fra en bærbar høyttaler.

– Jeg tror de liker countryrock, ler han.

Stolt av yrket

Drømmen om å bli bonde startet lenge før fjøset sto ferdig.

– Vi bodde i byen før, men planen har alltid vært å ta over gården, bygge fjøs og etablere familie, forteller han.

Engasjert i framtida

Han følger nøye med på debatten om klima og landbruk.

– Det blir ofte framstilt som om kua er klimaverstingen, men landbruket vårt er sirkulært. Vi produserer gress som fanger CO2, blir til mat og går tilbake i kretsløpet. Alt henger sammen, sier han.

Data fra melkerobot og aktivitetsmåler gir Johnny Stolpnes full kontroll på dyra.

28 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

Drømmen om å bli bonde har fulgt Johnny Stolpnes siden barndommen.

Over: På fastlandet på Hitra driver Johnny Stolpnes en moderne melkegård der teknologien er blitt en naturlig del av hverdagen. I fjøset melker kyrne seg selv, robotene skyver inn fôr.

Børsteroboten har blitt en favoritt blant kyrne på gården til Johnny Stolpnes.

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

29

S O M M E R

Treff øyværinger og tilreisende i

Øymagasinet Øymagasinet utgis fire ganger i året, har lang levetid og er en perfekt arena for å profilere din bedrift.

Annonsere?

Se øymagasinet.no eller kontakt oss for en helt uforpliktende prat.

Hasse Lossius

Ragnhild Vollan Burø

Markedsrådgiver/grafiker Tlf. 󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹 󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹 hasse@hitra-froya.no

Markedsrådgiver Tlf. 󶀴󶀴󶀴󶀱󶀱󶀱󶀱󶀱 󶀱󶀱󶀴󶀴󶀴 󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹󶀹 ragnhild@hitra-froya.no

øymagasinet.no 30 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

Øyregionens elektriker Miljøvennlig og bærekraftig

Våre servicemontører er alltid tilstede på Hitra kommune, Frøya kommune og nærliggende områder og kan tilby elektrikertjenester. Vårt mål er å gjøre alle våre kunder tilfredse med jobben som skal utføres og vi har fokus på å yte best mulig service.

ElektroTeam samler fagmiljøet

– og satser for framtida!

Elektro Team flytter inn i nye, moderne lokaler i Leirvågveien 2 – sentralt plassert ved innkjøringen til Fillan. Her samler vi avdelingene fra Hitra og Frøya under ett tak, og styrker både fagmiljøet, samarbeidet og tilgjengeligheten for kundene våre.

De nye lokalene gir oss fleksible løsninger, moderne fasiliteter og en synlig beliggenhet som legger til rette for videre vekst og utvikling. Samlokaliseringen gjør oss bedre rustet til å møte fremtidens behov – både internt og i markedet.

Velkommen til ElektroTeam – et fremtidsrettet miljø med fokus på kvalitet, service og lokal tilstedeværelse!

Karl Petter

5

års garanti

Christina

Dag Alfred

Peter

Elfag-elektrikeren garanterer kvaliteten av sine arbeider, materialer og utstyr i 5 år.

Skolegata 6, 7240 Hitra Telefon: 930 91 200 post@elektro-team.no

Frode

Odd Anders

Sindre

Mikael

Håkon

Kontakt oss i dag!

Nabeitveien 9, 7263 Hamarvik Telefon: 930 91 200 post@elektro-team.no

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

31

Tidligere var produksjonen fordelt mellom Hamarvik og Hestnes, men nå samles både service og nyproduksjon under samme tak.

Satser stort med nytt senter Scale AQ har åpnet dørene til sitt nye Innovation Centre på Hestnes.

Marcin Szpryngiel

Senteret skal samle både service, produksjon og utvikling av nye løsninger for oppdrettsnæringen – med sterk vekt på bærekraft og framtidsrettet teknologi.

– Vi bygde ut fordi vi trengte mer kapasitet, men også for å skape bedre arbeidsforhold for ansatte. Samtidig ønsker vi å være mer framtidsretta og innovative. Når vi kaller det Innovation Centre, forplikter vi oss til nytenkning og utvikling, sier Frode Larsen i Scale AQ.

32 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

Nye måter å jobbe på

Det nye bygget gir rom for både moderne utstyr og nye metoder.

– Nå tester vi ut nye måter å jobbe på.

Vi har blant annet prosjekter med nedsenkbare nøter, såkalt subsea, som monteres her på Hestnes. Vi gjør tilpasninger i tråd med kundenes behov, og når de kommer tilbake på service kan vi videreutvikle og forbedre løsningene, forklarer Larsen.

Tidligere var produksjonen fordelt mel-

lom Hamarvik og Hestnes, men nå samles både service og nyproduksjon under samme tak.

– Det gir tettere samarbeid mellom de som utvikler og de som reparerer. Service handler om vedlikehold og tilpasning, mens nyproduksjon følger tegninger og prototyper. Når de samme folkene får jobbe på begge sider, lærer vi mer av hverandre, sier Larsen.

Fra kroker i taket til knappetrykk Willy Melhus jobber med service og tilpasning av nøter i det nye Innovation Centre på Hestnes.

F RO D E L A RS E N Site Manager I det gamle bygget foregikk mye av arbeidet manuelt. Ansatte måtte dra nøtene opp med kroker i taket, heise dem med ruller og flytte dem for hånd. Nå er de tunge løftene erstattet av maskiner og automatiserte systemer.

– Før gikk folk og dro i nota, nå trykker vi på knapper. Mange har jobbet her i 15– 20 år. Arbeidet har gått fra fysisk slit til knappetrykk, noe som betyr mindre belastning og bedre arbeidsforhold, sier Larsen.

Miljø og bærekraft i fokus

Bygget er utstyrt med energieffektive løsninger og ny tørketeknologi.

– Vi har varmegjenvinningsanlegg og sjøkollektor som henter varme fra sjøen. I tillegg har vi fått et nytt CO2-tørkeanlegg.

Før tok det 48 timer å tørke en not, nå bruker vi under 20 timer. Varmen fra tørkingen gjenbrukes til ventilasjon og vannbåren varme i gulvet. Det gir store gevinster både i energibruk og arbeidsmiljø, forteller Larsen.

Ulike materialer og impregnering

Senteret jobber også med å teste ulike nottyper og behandlinger for å finne de mest miljøvennlige og holdbare løsningene.

– Vi bruker fortsatt mye nylon, som impregneres for å hindre groe. Samtidig tester vi HDPE-nøter, som ikke impregneres.

De er glattere, slik at det fester seg mindre groe, men krever andre metoder. Målet er å finne løsninger som både gir minst mulig slitasje, mindre mikroplast og bedre arbeidsforhold, forklarer Larsen.

Forskning og samarbeid

Senteret har også fått en rolle i forskningsprosjekter knyttet til sirkulær økonomi og mikroplast.

– Vi er med i Scale Circular, der vi ser – Da jeg begynte, var nota så liten at den fikk plass i en trillebår. Nå dekker de områder på størrelse med en fotballbane. Det sier litt om hvor fort utviklingen har gått, forteller Vidar Skarpnes.

på hvordan vi kan gjenvinne materialer og redusere mikroplast fra nøter. Vi har hatt besøk av stipendiater og PhD-kandidater fra NTNU som forsker på dette. Vi ser på hvor mye materiale som forsvinner i vask, og hvordan vi kan gjenbruke mest mulig. Det skjer mye spennende på feltet, sier Larsen.

Han peker på at pilotprosjekter og prototyper vil bli testet ut på Hestnes.

– Her skal vi kombinere service, produksjon og innovasjon. Prototyper monteres og testes her, og vi gjør tilpasningene sammen med kundene.

Kundene i sentrum

Kundene er oppdrettsselskaper langs hele kysten – og flere utenlands.

– Vi leverer mest til Midt-Norge, men vi selger også nøter til Island, Skottland og andre deler av Europa. Kundene deltar ofte i utviklingsprosjektene. Har de en lokalitet som er spesielt utsatt, kan de komme til oss med problemet. Da finner vi en løsning sammen, sier Larsen.

Han minner om at Scale AQ ikke bare leverer nøter.

– Vi er totalleverandør. Vi leverer fôringssystemer, flåter, kameraløsninger og båter. Det gjør at vi kan tilby helhetlige pakker og skreddersydde løsninger.

Fremtidige muligheter

Bygget er på 2800 kvadratmeter og gir fire servicebaner. Selv om det ikke er planlagt utvidelser på selve bygget, jobbes det med regulering av området for å få mer lagerplass.

– Kapasiteten er allerede økt kraftig. Nå handler det om å bruke senteret til å utvikle og teste nye løsninger. Vi ønsker å være et knutepunkt for innovasjon i oppdrettsnæringen, sier Larsen.

Nye løsninger mot lus

Luseproblematikken har drevet frem mange av de nyeste innovasjonene.

– Vi selger mye dypvanns- og subsea-nøter, som senkes ned under lusebeltet. Erfaringene så langt viser at det fungerer, og at lusen holdes ute, sier han.

Fra latter til virkelighet

At nøter kunne senkes ned i sjøen var lenge en umulig tanke.

– For 20 år siden lo folk hvis noen nevnte nedsenkbare nøter. I dag er det standard teknologi. Det viser hvor raskt ting kan endre seg i denne næringen, sier Skarpnes.

Han mener innovasjon handler om å prøve, feile og forbedre.

– Du trenger minst én hel generasjon med fisk for å teste utstyret. Så kommer justeringene. Det betyr at utvikling tar tid, men samtidig må vi alltid ligge i forkant.

Veien videre

Skarpnes ser fremover med både realisme og entusiasme.

– Hvordan oppdrett vil se ut om ti år er nesten umulig å spå. Utviklingen går fort, og det kommer stadig nye ideer. Men ambisjonen vår er at Innovation Centre på Hestnes skal spille en viktig rolle i denne utviklingen.

Etter nesten 40 år i bransjen er han fortsatt nysgjerrig.

– Det er stadig utvikling. Og det er det som gjør dette spennende å jobbe med, sier Skarpnes.

– Før gikk folk og dro i nota, nå trykker vi på knapper. Mange har jobbet her i 15–20 år. Arbeidet har gått fra fysisk slit til knappetrykk, noe som betyr mindre belastning og bedre a

Fire tiår med nøter: – Utviklingen har vært enorm

Vidar Skarpnes har jobbet med nøter siden 1989. Nå ser han tilbake på en bransje som har gått fra håndverk i liten skala til høyteknologiske konstruksjoner – og samtidig peker han fremover mot stadig mer miljøvennlige løsninger.

– Da jeg begynte, var nota så liten at den fikk plass i en trillebår. Nå dekker de områder på størrelse med en fotballbane. Det sier litt om hvor fort utviklingen har gått, forteller Skarpnes.

Miljøkrav setter retning Han understreker at oppdrettsnæringen i dag står i et helt annet pressbilde enn før.

– Kunder forventer at vi kan levere med sertifisering og minst mulig miljøavtrykk.

Vi har det mest miljøvennlige sortimentet på markedet når det gjelder impregnering og behandling av nøter. Det er et område vi stadig må utvikle oss på, sier Skarpnes.

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

33

Ønskede kvalifikasjoner:

• Fagbrev som bilmekaniker • Stor faglig dyktighet (flere bilmerker) • Kvalitetsbevisst og serviceinnstilt • Pågangsmot og positiv innstilling • En god kollega • Førerkort kl. BE er ønskelig (førerkort kl. B må du ha)

Vi kan tilby: Service, EU-kontroll og reparasjoner på alle vanlige bilmerker • Interessante og varierte arbeidsoppgaver • Gode utviklingsmuligheter • En trygg bedrift og et veldig godt arbeidsmiljø • Veldig gode økonomiske betingelser • Pensjons- og forsikringsordninger

Er dette noe for deg sender du en kortfattet søknad med CV snarest på e-post til: Åpningstider froe-a@online.noverksted: Hverdager 08.00-16.00

Nabeita, 7263 Hamarvik •Tlf. 72 44 88 60 | froe-a@online.no

MN24 erinkludert i abonnementet på Hitra-Frøya

Din lokale varmepumpeekspert på Hitra og Frøya Vi har et begrenset parti på Uwano 6300 til kun 24.490,- ferdig montert iht. standard montering.

Sikre deg installasjon før kulda kommer – førstemann til mølla!

Uwano 6300 er en kraftig og energieffektiv varmepumpe som leverer høy ytelse, stillegående drift og moderne funksjoner.

Perfekt for både hjem og fritidsboliger.

I tillegg tilbyr vi selvfølgelig også andre markedsledende modeller fra Mitsubishi Electric – som Kaiteki, IGURU og Furo.

24.490,Ferdig montert iht. standard montering.

Les mer og bestill på vår nettside i dag!

www.hitramarine.no/varmepumpe post@hma.as +47 456 17 189 34 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

Kampanjepriser på WINTER-EDITION!

Games & Grill Teambuilding, grill og god stemning - hele året!

Nye og spennende øvelser!

Grillbuffet fra parkkjøkkenet Musikk-quiz og show For alle typer grupper - 8-100 pers!

Lavvo med bål og unik atmosfære!

VINTERKAMPANJE - BESTILL I DAG! Dolmsundet hotell Hitra AS • Tlf 72 44 04 40 • www.gamesandgrill.no

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

35

Loreta (18) har mot til å satse:

– Jeg har alltid drømt om å ha mitt eget firma

Presisjon i hver detalj – Loreta Pilipeca i sitt arbeidsrom hos Lotus Klinikk i Fillan.

Av og til kan innovasjon handle om former i håndflate-størrelse, presisjon, farge, og mot til å starte tidlig. Loreta Pilipeca (18) bygger sin fremtid med en klar plan.

Maiia Bondarchuk

I Øyregionen forbinder vi gjerne ny­ etableringer med industri, bygg eller havbruk. Men noen ganger starter en forretning med noe så lite som en lampe for gelélakk, en håndfull farger – og en 18 år gammel jente som vet nøyaktig hva hun vil.

Hun heter Loreta Pilipeca, bor i Fillan, er elev ved interiørdesign ved Ole Vig videregående skole i Stjørdal, og registrerte sitt eget firma våren 2025: Pilipeca Nailss.

Det ser nøkternt ut i Brønnøysundregis-

36 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

trene – «Negledesign. Manikyr. Pedikyr.»

– men i virkeligheten er det begynnelsen på en langsiktig plan: fra små oppdrag i sentrum av Fillan til en egen salong med et komplett spekter av skjønnhetsbehandlinger.

Loreta forklarer rolig hvorfor hun startet allerede nå: - Jeg har alltid drømt om å ha mitt eget firma. Jeg begynte med negler som en hobby for rundt fem år siden, så tok jeg en pause, og startet igjen i 2024 – da

skjønte jeg at jeg ikke lenger ville at det bare skulle være en hobby.

I disse ordene ligger alt: drømmen, pausen, beslutningen – og det øyeblikket et hobbyprosjekt blir et håndverk.

Den lille luksusen

Markedet for skjønnhet på øyene er lite, men kresent. Alle vet hvem som gjør vipper, bryn eller massasje – og konkurransen finnes. På Frøya jobber en erfaren ukrainsk negledesigner som Loreta­

Fokusert og rolig – for Loreta handler skjønnhet om presisjon, tålmodighet og respekt for håndverket.

­eundrer, særlig for hennes franske b ­manikyr. Likevel velger Loreta å gå sin egen vei, fordi hun forstår hvorfor kundene betaler for kvalitet.

– Magien med en manikyr er hvordan noe så lite kan gjøre en så stor forskjell.

Det handler ikke bare om pene negler – det handler om følelsen. Når neglene dine ser bra ut, føler du deg mer selvsikker. Det er også en form for selvuttrykk.

Farger og mønstre kan vise humøret eller stilen din, litt som mote i miniatyr. Og dessuten er det avslappende – et lite øyeblikk bare for deg selv.

Latvia som neste steg

Neste trinn i Loretas plan er ikke større lokale eller flere kunder – men utdanning.

Hun planlegger tre års fulltidsstudier ved en skjønnhetsskole i Latvia, der undervisningen dekker alt fra manikyr og pedikyr til permanent makeup, massasje og kosmetisk tatovering.

– Det er ganske stor forskjell mellom Latvia og Norge når det gjelder skjønnhetsutdanning. I Latvia er skolene mer detaljerte og dekker mye mer. Det er derfor jeg vil studere der. I Norge fant jeg ingen skole som tilbyr alle disse fagene samlet. Latvia gir en bredere og mer overkommelig utdanning.

Valget handler ikke bare om pris, men om ambisjonsnivå. Hun vil lære alt – ikke bare én teknikk.

Utvidet kompetanse

Ved siden av negledesign har Loreta også utdannet seg innen ansiktsmassasje og tilbyr behandlinger både med og uten ansiktsmasker. Produktene hun bruker er naturlige, allergivennlige og egnet for alle – også for gravide. Hun tar imot kunder fra seks år og oppover, og bruker kosmetikk fra et profesjonelt latvisk merke. Behandlingene utføres på Hitra, hvor hun ønsker å skape en avslappet og trygg atmosfære for både voksne og barn.

Læring gjennom beundring

Loreta snakker med ekte respekt om ­konkurrenten på Frøya: – Jeg beundrer virkelig arbeidet ­hennes, spesielt hennes vakre franske design. De ser så rene og elegante ut, perfekt balanserte. Jeg øver fortsatt, og det å få apex helt jevn er utfordrende – én liten feil, og det ser ujevnt ut. Det som inspirerer meg mest, er presisjonen og tålmodigheten hennes. Det er noe jeg også håper å mestre. Åpenhet for å lære av andre er sjelden hos unge gründere. For Loreta er det en selvfølge.

Visjonen: et sted for ro og selvtillit

Når hun snakker om sin fremtidige salong, får hun det uttrykket som på ­ ­bildet ved vinduet i Lotus Klinikk – rolig og trygg. Det er faktisk der hun jobber i dag, midt i Fillan, i et profesjonelt miljø med etablerte terapeuter og hudpleiere. Her finnes det allerede kundestrøm, utstyr og en klar standard for service. Det er et godt startpunkt: Hun mener at på Lotus blir skjønnhet tatt på alvor.

Når hun snakker om fremtidens salong, ser man allerede strukturen for en bedrift i vekst: – Jeg ser for meg salongen min som et rolig og innbydende sted der kundene kan slappe av, uttrykke seg og føle seg ivaretatt. Et rom for selvtillit og egenpleie.

Alle skal forlate stedet litt lykkeligere enn da de kom.

kvinne med mange kreative interesser.

Hun elsket musikk som barn, sang ved Kulturskolen og husker fortsatt med varme sin lærer Tora Hedges. Hun maler mandalaer og legger bilder med små glass-steiner – en tålmodig kunst som minner om presisjonen i negledesign.

– Disse hobbyene hjelper meg å slappe av, men de inspirerer meg også. Jeg kan uttrykke meg gjennom farger og mønstre, og det holder meg kreativ i arbeidet mitt også.

Hva som driver henne – Det som holder meg motivert, er ­lidenskapen min for skjønnhet og negler.

Hver øvingsøkt tar meg et steg videre. Utfordringer er en del av læringen, og jeg får mye motivasjon fra menneskene rundt meg som tror på meg.

Det er kanskje derfor hun virker så trygg. Hun bygger ikke bare et firma, men et fundament.

Et råd til andre

– Slutt å vente – bare begynn. Ingen føler seg hundre prosent klar i starten, men hvert lille skritt bringer deg nærmere. Tro på deg selv, og ikke la frykten stoppe deg.

– Jeg håper virkelig at alles drømmer går i oppfyllelse. Min egen drøm er fortsatt i utvikling – jeg lærer, vokser og feirer små seire. Vær tålmodig, stol på deg selv, og fortsett. En dag vil du se at alt var verdt det.

Kanskje er dette selve filosofien bak ­lokal innovasjon: ikke å vente på tilskudd, ikke å vente på at «noe skal åpne på ­Hitra» – men å gjøre sitt, i et klasserom, i et rom i veksthuset ved Hjorten Hotell, i sine egne 18 år.

Et blikk mot fremtiden – den unge gründeren drømmer om egen salong og en komplett skjønnhetsskoleutdanning.

Først yrket, så livet

Loreta sier rett ut at hun først vil fullføre utdanning, bli økonomisk selvstendig og deretter tenke på familie.

– Jeg vil først bygge ferdighetene mine.

Når jeg har nådd målene mine, vil jeg ha et solid grunnlag for å balansere privatliv og karriere. Det handler om å gi det beste til begge deler.

Mennesket bak håndverket Bak manikyrbordet sitter ikke bare en framtidig estetiker, men også en ung Øymagasinet • Næringsliv • 2025

37

VLADIMIR D U RI K Gründer

Hobbyen ble til egen bedrift Da Vladimir Durik ville lage små figurer til barna sine, ante han ikke at det skulle bli starten på et nytt firma.

Marcin Szpryngiel

Nå lager han alt fra personlige dørskilt til julepynt med laserkutter i garasjen hjemme på Hestvika.

Det hele begynte da Vladimir ville lage små mummitrollfigurer til barna sine.

– Jeg brukte vanlig kontursag for å skjære dem. Resultatet ble bra, men det tok veldig mye tid, sier han.

For å gjøre arbeidet mer effektivt begynte han å lete etter løsninger på nettet.

Snart fant han ut at en laserkutter kunne være det han trengte – og bestilte en.

En tilfeldig idé ble til bedrift

En dag fikk familien besøk. Rett før de dro tilbake, ville de kjøpe med seg noen ­suvenirer fra Hitra.

– Vi gikk rundt for å finne magneter, men utvalget var lite og designet ganske kjedelig. Da kom jeg på at jeg hadde en laserkutter stående i garasjen. Jeg laget noen selv – og resultatet ble så bra at jeg bestemte meg for å satse, forteller han.

Slik ble Laserlaget født – en liten bedrift med store muligheter.

Presisjon og kreativitet i samme maskin

Han investerte i en moderne laserkutter – en maskin som både kan skjære og gravere med høy presisjon.

Med en tynn laserstråle kan han kutte ut detaljerte mønstre og lage graveringer på ulike materialer som tre, akryl, skinn og magnetplater.

Maskinen styres digitalt fra datamaskinen, slik at han kan designe alt fra enkle julefigurer til avanserte dørskilt og personlige gaver.

– Det fascinerende er at alt kan tilpasses. Man kan lage produkter med navn, mønster eller motiv etter ønske. Jeg har bare utforsket en liten del av det den kan gjøre, sier Vladimir.

Sideprosjekt med vekst

Fra garasjen på Hestvika driver han ­Laserlaget ved siden av fast jobb.

– Likevel har jeg allerede fått noen kunder. En butikk i Trysil er interessert i å ta inn produktene mine, og jeg snakker med flere lokale butikker her på Hitra og Frøya, sier han.

Også privatpersoner har fått øynene opp for det nye tilbudet.

– Mange ringer for å bestille personlige produkter. Nå før jul er det spesielt mange som vil ha julepynt med eget preg, sier han.

Laserlaget har allerede fått fotfeste lokalt, og Vladimir Durik håper at de kommende månedene vil vise hvor stort potensial den lille garasjeproduksjonen faktisk har.

Bare begynnelsen

I garasjen hjemme eksperimenterer han med ulike materialer og teknikker.

– Jeg har nettopp startet, og jeg prøver fortsatt ut nye ideer. Jeg vil si at jeg har utnyttet bare fem prosent av mulighetene maskina har, sier han.

For Vladimir handler det ikke bare om produksjon – men om gleden ved å ­skape.

– Det startet som en hobby for barna mine, og nå er det blitt noe mye større.

Jul på Dolm Sett av første søndag i advent til hele familiens julearrangement Når: Søndag 30. november kl. 12.00-15.00 Sted: Låven på Dolm

– Det fascinerende er at alt kan tilpasses. Man kan lage produkter med navn, mønster eller motiv etter ønske. Jeg har bare utforsket en liten del av det den kan gjøre, sier Vladimir.

Seniorkafe Høytlesing ved Svein Bertil Sæther.

Salg av grøt, kake og kaffe.

Når: Onsdag 10. desember kl. 12.00.

Sted: Meieriet i Fillan

– Jeg har allerede fått noen kunder. En butikk i Trysil er interessert i å ta inn produktene mine, og jeg snakker med flere lokale butikker her på Hitra og Frøya.

Mange ringer for å bestille personlige produkter. Nå før jul er det spesielt mange som vil ha julepynt med eget preg, sier han.

Maskinen styres digitalt fra datamaskinen, slik at han kan designe alt fra enkle julefigurer til avanserte dørskilt og personlige gaver.

Boklansering Skarvsetta - Årsskrift for 2025.

Når: Torsdag 11. desember kl 19.00.

Sted: Meieriet i Fillan

Vanskelig å finne julegaver?

Ta turen innom museums­ butikken i Fillan eller på Hurtigbåtterminalen!

Vi har et bredt utvalg av bøker, håndverksprodukter og spennende gaveartikler.

Tlf. 72 44 40 10 • kystmuseet.no Fillan: Museumsplassen 1, 7240 Hitra Sandstad: Hitra hurtigbåtterminal, Hamneveien 22, 7246 Sandstad

Øymagasinet • Næringsliv • 2025

39

Solid håndverk

gjennom generasjoner I over 60 år har familiebedriften Kvernhusvik Skipsverft drevet med ombygging, vedlikehold og reparasjoner av fartøy. Tre generasjoner med tradisjon for topp service og et solid stykke håndverk. En historie vi er stolte av og som dagens arbeidsstokk på 40 mann trygt fører videre.

Vil du jobbe hos oss?

Vi er alltid på jakt etter kvalifisert arbeidskraft. Hos oss blir du en del av et fagmiljø med høy kompetanse, der tradisjon møter moderne teknologi – og hvor vi sammen bygger fremtidens kystnæring.

40 Øymagasinet • Næringsliv • 2025

kvernhusvik.no