Psykopp nr. 3 - 2016

PSYKOPP – et magasin om psykiatri, psykologi og psykisk helse Nr. 3 September 2016 • 23. årgang • Kroner 75,-

LI V E T & SKOLEN

MOBBING ER ET PROBLEM VI ALDRI KAN BLI FERDIGE MED –

nytt

» 12

MILJØTERAPI – hvem er personen bak symptomene og diagnosen? » 32

PORTRETT: JANNE STIGEN DRANGSHOLT »4

HISTORISK: PIONEREN HERMAN WEDEL MAJOR »35

FAGARTIKKEL: OM MENN OG KROPPSBILDE »39

LPP: MEDLEMSSIDER »43

INNHOLD

ISELIN KLEPPESTØ THORSEN Redaktør, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

BIDRAGSYTERE

LINE NOER BORREVIK Frilansjournalist

TOMAS LARSEN Fotograf

4

PORTRETT: JANNE STIGEN DRANGSHOLT

10

LIVET & SKOLEN

12

MOBBING: KOMMUNE SATSER PÅ FOREBYGGING

18

JOBBFAST: HJELP TIL DE SOM MOBBES PÅ JOBB

22

NY FORSKNING: INGEN SNARVEIER TIL ET MOBBEFRITT ARBEIDSLIV

26

SCHIZOFRENIDAGENE 2016: KROPPLEVELSE

32

NY FAGBOK: MILJØTERAPI SOM TERAPEUTISK RELASJONSARBEID

35

HISTORISK: PIONEREN HERMAN WEDEL MAJOR

39

FAGARTIKKEL: GUTTEN I SPEILET

43

LPP MEDLEMSSIDER

57

HERTEVIG FORLAGSKATALOG

66

VIKTIGE TELEFONNUMMER OG ADRESSER

INA MIDTTVEIT Journalist

HJØRDIS HALLELAND MIKALSEN Frilansjournalist

LIV SAND Forsker og psykologspesialist

MATHIAS KLINGENBERG Frilansjournalist

GURO WAKSVIK Frilansjournalist

MARI KANSTAD JOHNSEN Illustratør LARS HALSE KNEPPE Psykolog og journalist

PSYKOPP NYTT ER EN INFORMASJONSARENA OG ET MAGASIN FOR PSYKIATRI, PSYKOLOGI OG PSYKISK HELSE. BLADET BLIR UTGITT FIRE GANGER I ÅRET – MARS, JUNI, SEPTEMBER OG DESEMBER. UTGIVER: STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING ANSVARLIG REDAKTØR: ELIN SKOGEN REDAKSJON DETTE NUMMER: ISELIN KLEPPESTØ THORSEN, ELIN SKOGEN, TINA GRØNNEVIK, ELISABETH STRAUMØY. LANDSFORENINGEN FOR PÅRØRENDE INNEN PSYKISK HELSE HAR FASTE MEDLEMSSIDER OG ER REDAKSJONELT ANSVARLIG FOR DISSE SIDENE. OPPLAG: 3 800 EKSEMPLARER. LAYOUT/TRYKK: WWW.IMPRESSPUBLISERING.NO

Styret i Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Jan-Erik Nilsen, styreleder, sjefsykepleier, SUS, Psykiatrisk divisjon Kristin Gilje Johannessen, rådgiver Randaberg vs Dagfinn Bjørgen, Leder KBT Midt-Norge Anna S. Songe-Møller, Dosent i drama/ Professor in Drama, UiS Lars Ravn Øhlckers, Sjefpsykolog/Psykologspesialist, BUPA, SUS Jeanette Bjørke-Bertheussen, LIS-lege, Psykiatrisk divisjon Olav Thorsen, allmennlege Eigil Harstad, HMS-sjef Stavanger kommune Irene Grastveit, coach i MindUp Jone Schanche Olsen, seksjonsoverlege SUS, Psyk. divisjon

LEDER

– Mobbing på dagsordenen er viktigere enn noensinne, sier psykolog Rune Flaathen Bjørk. Han er en av flere som er intervjuet om mobbing i dette nummeret av Psykopp nytt. Mobbing er et problem vi kanskje aldri kan bli kvitt. Det foregår blant barn, i og utenfor skolen, og blant voksne, i og utenfor arbeidsplassen. Men det finnes tiltak som virker forebyggende og det finnes hjelp til de som mobbes.

Kari Einarsen holder på med en doktorgradsavhandling om tiltak mot mobbing på arbeidsplassen. Hun mener et trygt og forutsigbart arbeidsliv vil motvirke mobbing. Det finnes ingen snarveier for å komme dit – vi må tenke helhetlig, sier hun.

Utredningstilbudet Jobbfast i Bergen tilbyr hjelp til de som mobbes på jobb. Psykopp nytt har møtt overlege og enhetsleder Nils Magerøy, som forteller om stor pågang. Det burde vært tilbud av denne typen spredd ut over hele landet, mener han.

I Vestby kommune har de ansatt psykolog Kristin Andreassen Eide som rådgiver og mobbeombud. Hun skal arbeide forebyggende og gå inn som rådgiver i konfliktsituasjoner.

Målgruppen er barn i grunnskolealder. Vi må gjøre det vi kan for å legge til rette for best mulig oppvekstvilkår, sier Eide. Gode oppvekstvilkår legger grunnlaget for en sunn psykisk helse.

I dette nummeret kan du også lese om miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid.

Spesialsykepleierne Anne Berit Eie Torbjørnsen, Anne-Margrethe Kinn Aasland og Jon Vidar Strømstad søker alle å se personen bak diagnosen og symptomene i sitt arbeid med å skape gode relasjoner og en god postatmosfære. De er aktuelle med en ny bok om emnet.

I portrettet treffer du språkforsker og forfatter Janne Stigen Drangsholt. Hun har mange jern i ilden, blant annet podkasten «Janne & Jostein Show», som sender serien «Kroppens kulturhistorie» direkte under fagkonferansen på Schizofrenidagene 2016.

Schizofrenidagene arrangeres 7.–11. november. Årets tema er «Bodies of Experience» og med det ønsker konferansen å kaste lys over kroppens rolle i psykisk helsevern.

Konferansens faglige leder Liv Sand gir i dette nummeret en kortversjon av programmet.

Fagartikkelen denne gang er nært knyttet til konferansens tematikk. Lars Halse Kneppe er psykolog og journalist, og artikkelen «Gutten i speilet» er basert på en større studie om gutters selvbilde og forhold til egen kropp.

Psykopp nytts redaksjon ønsker dere god lesning og en god høst!

ELIN SKOGEN ANSVARLIG REDAKTØR

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

Kirkegt. 40, 4006 Stavanger Tlf 51 93 88 00. Faks 51 93 88 01 E-post: post@psykopp.no www.psykopp.no

PORTRETT

Til å være så nærtagende stikker Janne Stigen Drangsholt nakken nokså langt fram. Den slags selvskading må tydeligvis til når man vil ut av elfenbenstårnet.

JANNES JERN I ILDEN TEKST: LINE NOER BORREVIK FOTO: TOMAS L ARSEN

5

PORTRETT

«Jeg opplever at ingenting er kjedelig så lenge vi finner den rette vinkelen på det.»

M

øt Janne i «Janne & Jostein Show» på podcast og på NRK P2. Som skriver kommentarartikler i magasiner og dagsaviser om ting du ikke ante at du egentlig var interessert i. Som har stor suksess som skjønnlitterær forfatter, ikke minst med morsomme «Ingrid Winters makeløse mismot».

Som underviser og forsker i britisk litteratur og kultur på Universitetet i Stavanger.

FRI TIL OG FRA

Førsteamanuensisen treffes hjemme i Sandnes for tiden.

Janne Stigen Drangsholt har nemlig forskningsfri.

– Forskningsfri?

– Ja, det er fri til å forske.

– Så da har du fri fra …?

– Eh, undervisning. Uff, det høres veldig rart ut, vi bruker kanskje noen merkelige begreper her? Jeg er inne i et program på Universitetet i Stavanger som skal få flere kvinner inn i professorstillinger, og derfor holder jeg meg hjemme dette semesteret for å skrive noen vitenskapelige artikler, forklarer hun.

FORSKNING, OG LITT TIL

Hun ler mye, og har et digert smil. Hun er ikke en type man er på etternavn med, derfor er vi ikke det. Hun serverer chai-te og korrigerer myten om at hun har malt den høylofta trevillaen selv. Det var bare de øverste delene hun malte.

Grunnskolebarna som tusler gjennom stuene er hennes egne, hun har tre, og de er høflige og virker både sunne og veltilpassede. Selv er hun pen i tøyet, og raus i humøret.

Kapasiteten synes grenseløs.

Det er altså vitenskapelige artikler som må til når man vil klarte i akademia, og det vil hun. Men hun vil mer. Derfor er det ikke bare forskning som foregår i den gedigne, røde

6

PORTRETT

Janne Stigen Drangsholt (f. 1974) »» fra Sandnes i Rogaland. »» Forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis ved Institutt for kultur og språkvitenskap på Universitetet i Stavanger. »» Debuterte med romanen «Humlefangeren» i 2011.

Gav ut romanen «Ingrid Winters makeløse mismot» i 2015. »» P2-podkaster i «Janne & Jostein Show», som sender direkte under fagkonferansen på årets Schizofrenidager der de lager en serie kalt «Kroppens kulturhistorie».

DET ER ikke riktig at Janne Stigen Drangsholt har malt den røde trevillaen selv. Det var bare de øverste delene hun tok seg av, mellom vitenskapelige artikler, romanutgivelser, podkaster og foreldremøter på skolen.

7

PORTRETT

JANNE STIGEN DRANGSHOLT har forskningsfri og jobber hjemme. Oppvaskmaskinen tar hun ut av når arbeidstiden er over, prokrastinering plages hun ikke av.

– Kan du mye om det meste?

– Haha! Nei! Men jeg opplever at ingenting er kjedelig så lenge vi finner den rette vinkelen på det. Og så har jeg samlet en haug med kunnskap i årenes løp, kunnskap som jeg lenge har tenkt at var unyttig. Når jeg har lest en bok eller sett en film har jeg tolket og reflektert og plaget mannen min med utlegninger om det. Nå får han litt fred, og det tror jeg han er glad for.

villaen på randen av Sandnes sentrum. Først må det lages noen Janne & Jostein-podcaster, som også skal sendes på NRK radio. Det skal gis ut en ny roman, og den forrige skal ut i USA, og jammen er det ikke enda noen radioprogram hun må opptre i. Så skal aviser og magasiner ha sin dose pop-kulturvitenskap, og på Schizofrenidagene i høst blir det liveshow med Janne&Jostein. Puh! JANNES KRUKKE

Det er vanskelig å finne fellesnevneren for Jannes sereptas­ krukke av kunnskap og refleksjon. Mobilbruk, julen, Hillary Clinton, påskekrim og kjønnskamp i kulturlivet. Satt inn i en kontekst som ikke bare gjør oss i stand til å skjønne mer. Vi blir også interessert. Klimakrisens globale hand­ lings­lammelse forklarer hun med referanser til opp­lys­ nings­tiden, og i løpet av to år med ukentlige podcasts har hun og makker Jostein Gjertsen kommet til bunns i pessi­misme, havet, spøkelser, frelse og hukommelse, bare for å nevne noe.

ELFENBENSTÅRNET

Hun er utvilsomt nokså hekta på formidling.

– I det lyset er det komisk at jeg har fri fra undervisning dette semester.

Hun forteller om doktoravhandlingen sin, som krevde en enorm innsats, og som nesten ingen leser.

– Selv ikke de vitenskapelige artiklene jeg får publisert er det særlig mange som leser. Derfor er det så fristende å ta noen av de vitenskapelige konseptene mine og g jøre dem tilg jengelige for flere. Vi akademikere blir lett

8

PORTRETT

«Jeg har mye på lager om mensen, og nå skal det ut!»

sittende i elfenbenstårnet hvis vi aldri får kunnskapen vår ut.

heter seg at enhver epoke får den galskap den fortjener, for eksempel vet vi at 1800-tallets hysteria blant kvinner handlet om sosioøkonomiske forhold i mye større grad enn at de var syke. Jeg frykter at vi vet for lite om psykiatri, selv om vi tror at vi er kommet så langt. Har vi det? Hva om vi tar feil? Medisinene gjør ofte noe med symptomene, men hva med årsaken?

Janne er også bekymret for bivirkningene av mange medisiner. Vet vi nok til å akseptere skadene? Så smiler hun bredt, en gøyal digresjon er på vei: – Kvinner som vil finne mannen i sitt liv, bør slutte med p-pillen før de begynner å lete. P-piller har nemlig den bivirkningen at luktesansen blir forstyrret, og det er viktig at mannen lukter riktig for deg. Dette er ikke tull, altså. Jeg har en venninne som fant Mannen med stor M, men da hun gikk av p-pillen måtte hun bare slå opp. Han luktet helt feil.

SUCK MY BALZAC

Showene hun og Jostein holder på med nå, og som får sin premiere på Schizofrenidagene, skal handle om kroppen.

– Serien på åtte programmer skal hete «Kroppens kulturhistorie». Litt traust kanskje, jeg ville at den skulle hete «Suck my Balzac»!

– Hæ?

– Et ordspill, en kombinasjon av Lars Vaulars «Suck my ballsack» og den franske forfatteren Honoré de Balzac – altså en referanse til popkultur og til litteratur. Men jeg tror det ble litt for komplisert, ler hun.

– Målet med programserien er å gjøre oss mer opp­ merk­somme på kroppen. Vi skal snakke om hender og om føtter, om barnekroppen, om den døde kroppen, om skjønnhetsarbeid og om kroppsvæsker. I programmet om kroppsvæsker har jeg tenkt å konsentrere meg om mensen.

Jeg har mye på lager om mensen, og nå skal det ut!

FRISK OG SELVSKADER

Hun har en hang til selvskading, som hun understreker at ikke er sykelig, og som hun tror hun deler med mange.

Det handler om at hun søker oppmerksomhet og stikker nakken fram, til tross for at hun er ganske nærtagende.

– Jeg blir sur når folk kritiserer meg uten å prøve å forstå meg, og mange anmeldere kritiserer bøker som de ikke har hatt tid til å lese ordentlig. Men jeg øver på å ikke være så nærtagende, litt mindre besatt, liksom. Det lønner seg å ha det travelt, jeg har ikke tid til å kverne på dårlige anmeldelser.

– Har du enormt mye større arbeidskapasitet enn andre?

– Nei, og jeg ser ikke at jeg har det travlere enn alle andre. Alle har fulle timeplaner, og det har jeg også. Men mens de hjelper flyktninger og gjør gode gjerninger, lager jeg podcaster og skriver bøker.

Og baker brød til familien, kan vi legge til. Det kommer nok aldri en podcast eller en artikkel om prokrastinering fra Janne Stigen Drangsholt. Hun har rett og slett ikke greie på det.

PETER PAN FOR VOKSNE

Janne avbryter gjerne seg selv for å servere en artig digre­sjon. Når hun snakker om barnekroppen og barne­ litteraturen, kommer denne: – Visste du at en klassisk barnebok som Peter Pan etter alt å dømme ikke var ment som en barnebok i det hele tatt? Den er heller en bok for voksne om hvordan man skal behandle barn sånn at man ikke mister dem.

Interessant, det.

Hun mener Janne & Jostein Show er relevant på en psykiatri-konferanse som Schizofrenidagene, fordi showet handler om sinnet og om det å være menneske.

– Psykiatri er nært knyttet opp til kulturen vår, og er en del av utviklingen. Alle sinn er syke av og til, det er når man ikke klarer å fungere at det blir sykdom.

«HVA OM VI TAR FEIL?»

– Er vi for rause med diagnoser og medisiner?

– Ja, det tror jeg, kanskje særlig overfor de unge. Det

9

LIVET & SKOLEN

DET ER LIVETS SKOLE – OG SKOLEN I LIVET. Daglig samspill med mennesker og omgivelser er lik læring for barn, og læringen er nært sammenvevd med lek og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og utvikle seg gjennom alt de erfarer.

Men når barn kommer i skolealder er læring betinget av flere faktorer.

Lærere må derfor både ha kunnskap

om individet og forståelse for hvordan individet samhandler med sine omgivelser for å kunne gi læring på en god måte. Det samme må foreldre – for å kunne følge opp barna på veien.

På de neste sidene kan du lese om aktuelle tema knyttet til barn og unges hverdag, i og utenfor skolen.

>>

10

ILLUSTRASJON: MARI K ANSTAD JOHNSEN

LIVET & SKOLEN: MOBBING

Vestby kommune har ansatt en psykolog for å redusere mobbing. Målet er bedre barnehageog skolemiljø, mindre mobbing og lavere terskel for å si fra om krenkelser.

KOMMUNE SATSER PÅ FOREBYGGING TEKST: GURO WAKSVIK. ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCKPHOTO.COM

12

LIVET & SKOLEN: MOBBING

V

årt mål er å redusere antall barn som føler seg mobbet. Blir du mobbet, har du lett for å føle at noe er galt med deg. Derfor er det viktig å være en del av et fellesskap. Å føle seg utenfor gir en betydelig økt risiko for å utvikle alvorlige psykiske helseproblemer, sier psykolog Kristin Andreassen Eide.

I utgangspunktet ble Eide ansatt i en toårig prosjekt­ stilling som rådgiver i Vestby kommune for et drøyt år siden. Nå er det allerede vedtatt at prosjektperioden skal utvides. Målgruppen er barn til og med ungdomsskolealder.

– Forebyggingen omfatter hele spekteret av psykiske helseplager og risiko for drop out. Å jobbe med forebygging er et langsiktig og kontinuerlig arbeid. Vi må snakke høyt om mobbing og ha det på dagsorden hele tiden. Jeg er overbevist om at det har en god effekt, understreker Eide.

Hun er psykolog, og har flere års erfaring fra PP-tjenesten.

I Vestby kommune bidrar hun med råd og veiledning til ansatte i skoler, barnehager og SFO, kompetanseheving,

oppfølging av handlingsplaner mot mobbing, samt å bistå i konkrete saker som ikke lar seg løse internt.

– Jeg driver også utadrettet opplysningsarbeid og informerer om rettigheter. Først og fremst henvender jeg meg til de voksne som står rundt barna. Det kan være lærere, barnehagelærere, ansatte i SFO og foreldre. Jeg er også inne i klassene og snakker med elevene. Trives du ikke på skolen eller gruer du deg til å gå på skolen, er det kjempeviktig at du snakker om det, sier hun.

Eide fungerer også som mobbe­ombud. Det er en ressursperson for barn og foreldre som opplever mobbing.

Det er unikt i kommunal sammenheng. På fylkesnivå er det noen få mobbeombud knyttet til de videregående skolene.

KARTLEGGER OG VEILEDER

I løpet av det første året i stillingen har psykologen hatt åtte konkrete saker. Det er som regel en av de voksne som står rundt barnet som tar kontakt. De fleste av sakene har vært

13

LIVET & SKOLEN

knyttet til overgangen mellom barne- og ungdomsskole.

– Det har vært komplekse saker med sammensatte problemer. Min oppgave har vært å danne meg et bilde av hva som har foregått, kartlegge og få oversikt. Jeg veileder, og prøver å bygge broer for å få til et samarbeid der alle de involverte sammen bidrar for å finne løsninger. Vi må tenke framover og se på hva hver enkelt kan gjøre for at det skal bli bedre for barnet.

«Vi må snakke høyt om mobbing og ha det på dagsordenen hele tiden.

Jeg er overbevist om at det har en god effekt.»

FOTO: PRIVAT

Når noen føler seg mobbet blir det ofte konflikter mellom hjemmet og skole, barnehage eller SFO. Eide samarbeider også med helsestasjonene, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

– Jeg jobber først og fremst med systemet rundt barnet, og behandler ikke. Er det mistanke om at noe er galt, kan jeg bli innkalt som observatør. Da er jeg et blikk utenfra som ser på atferden og prøver å forstå hvorfor barn handler som de gjør. Barn som har behov for psykisk helsehjelp vil bli ivaretatt av BUP eller andre relevante hjelpeinstanser.

Hun opplever at ansatte i kommunen er glade for at ressursen finnes, og at de har noen å rådføre seg med.

SFO er en viktig, men ofte glemt arena. Der ser ansatte de fleste barna mange timer daglig, og de treffer dem i ustrukturerte og uformelle situasjoner. Både i barnehagene og SFO er det mange ufaglærte. Eide bidrar med råd og veiledning slik at ansatte blir tryggere. Når de vet hva de skal se etter er det lettere å fornemme når noe er galt.

PSYKOLOG KRISTIN ANDREASSEN EIDE er ansatt som rådgiver og mobbeombud i Vestby kommune. – Som voksne må vi være tydelige, varme og gode når vi er vitner til krenkelser, sier psykologen.

TYDELIGE VOKSNE

– Mobbing begynner gjerne på skolen eller enda tidligere, i barnehagen. Vi må gjøre det vi kan for å legge forholdene til rette for best mulig oppvekstsvilkår, sier Eide.

I et intervju i VG i fjor sa helseminister Bent Høie at å være ensom er like helseskadelig som å røyke. Ensomhet er en viktig årsak til tapt livskvalitet og lavere levealder.

– Vi må skape tillit, og ta mobbingen på alvor. Ingen skal føle at de ikke blir hørt eller sett. Som voksne må vi være tydelige, varme og gode når vi er vitner til krenkelser, sier psykologen.

Hun tror en godt implementert og systematisert hand­ lings­plan mot mobbing vil føre til mindre mobbing.

fakta »» Vestby kommune ligger i Akershus, og har drøye 16 000 innbyggere. I 2014 måtte kommunen ut med millionerstatning til en mann i 20-årene fordi skolen ikke hadde gjort nok for å forhindre at han ble mobbet da han var elev. Kommunen tok dommen til etterretning, og opprettet rådgiverstillingen året etter. Kommunen ligger på landsgjennomsnittet på fem prosent når det gjelder mobbing. I Vestby kommune bruker samtlige skoler og barnehager mobbeprogrammet Mitt valg.

14

LIVET & SKOLEN

«Vi må hele tiden jobbe med å skape trygge rom for barn å vokse opp i, både i barnehagen, på skolen, hjemme og på fritiden.»

FOTO: PRIVAT

PSYKOLOG RUNE FLAATEN BJØRK mener det er en illusjon at vi kan bli kvitt mobbing. – Så lenge det er flere i en gruppe, vil det alltid være en viss sjanse for at det utvikles destruktive gruppeprosesser, sier han.

– Mobbing på dagsordenen er viktigere enn noensinne

– Mobbing er et problem vi aldri kan bli ferdige med. Det kommer nye barn og unge til hver eneste dag, og vi må innse at faren for mobbing alltid vil være til stede. Så lenge det er flere i en gruppe, vil det alltid være en viss sjanse for at det utvikles destruktive gruppeprosesser. Vi må hele tiden jobbe med å skape trygge rom for barn å vokse opp i, både i barnehagen, på skolen, hjemme og på fritiden, sier Rune Flaaten Bjørk.

Han har inntil nylig jobbet med forebyggende psykisk helsearbeid med barn, ungdom og familier i Bærum kommune. Han er nå i gang med et doktorgradsprosjekt om forebyggende foreldrearbeid ved Universitetet i Oslo.

– Vi skal starte et gruppetilbud for foreldre. Målet er å lære dem å bli flinkere til å forstå barns følelser, forteller han.

Psykolog Rune Flaaten Bjørk etterlyser bedre struktur, større voksentetthet og trygge voksne som følger med og tør å være tydelige.

FOREGÅR I DET SKJULTE

I kommunen ble han ofte kontaktet av familier som hadde ulike utfordringer med barna sine. Barna kunne være lei

15

LIVET & SKOLEN

seg, sinte, nedstemte eller de gruet seg for å gå på skolen.

Ofte dreide det seg om mobbeproblemer og mangel på venner.

– Når det gjelder mobbing handler det om å sette ord på det som skjer og snakke om hva som kan være til hjelp. Noen foreldre vil straks sette i gang mange tiltak på skolen eller i barnehagen. Det er ikke alltid det ungene vil. De ønsker ikke at det skal bli oppstyr rundt dem. Det viktigste er å lytte, la dem prate, og støtte dem på at det som skjer ikke er all right.

For å komme videre er det viktig med godt samarbeid mellom familien og skolen eller barnehagen. Av og til skylder foreldrene på skolen, mens skolen skylder på foreldrene.

Da kan det utvikles uheldige samarbeidsrelasjoner.

– Det er imidlertid udiskutabelt skolens og barnehagens ansvar å ta godt vare på barna så lenge de er der. Som profesjonell part bør de vite det, understreker han og fortsetter: – Skolegården og barnehagens uteområde er en arena for fri utfoldelse. Ustrukturert lek uten oppsyn kan gi grobunn for lek og kreativitet, men også for negative handlinger.

Mye av mobbingen foregår i det skjulte, og det kan være vanskelig for de voksne å fange den opp. Det sier seg selv at det er lettere å oppdage mobbing i en liten gruppe enn i en større. Større voksentetthet vil opplagt være en fordel.

– Den som blir mobbet vegrer seg ofte for å fortelle om det. Først i samtaler med direkte spørsmål kan det komme for en dag.

En makt de kunne bruke til annet enn å sole seg i, nemlig til å hindre at andre ble plaget og herjet med.

– Det er et godt eksempel på tydelig klasseromsledelse.

«Det er imidlertid udiskutabelt skolens og barnehagens ansvar å ta godt vare på barna så lenge de er der.»

Flaaten Bjørk ble selv utsatt for mobbing på ung­doms­ skolen. Psykologen er i dag en ivrig blogger, og skriver blant annet om sine erfaringer som kommune­psykolog. I blogg­innlegget «Stå opp for de tause» skriver han at det dessverre finnes noen veldig få lærere som velger å ikke like elevene sine like mye.

– I fjor hørte jeg et foredrag av Alexander i Forand­rings­ fabrikken. Han snakket om det å jobbe med kjærlighet.

De som fremkaller minst kjærlighet, trenger det mest. De barna som er vanskeligst å like, er de som trenger det mest.

– Det er for lengst slått fast at mobbing er den største risiko­faktoren for utvikling av alvorlige psykiske og fysiske helseproblemer. Barn trenger trygge arenaer å vokse på.

Og det er viktigere enn noensinne at vi har mobbing på dags­ordenen kontinuerlig. Derfor er det fint at det kommer opp erstatningssaker slik at kommunene blir tvunget til å gjøre noe med det, sier Flaaten Bjørk.

TYDELIG KLASSEROMSLEDELSE

I 2011 skrev daværende redaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende kronikken «Lærer Bjørndals metode». Eilertsens historie handler om hvordan læreren hennes fikk klassens populære vennegjeng til å bekjempe mobbing. Han viste til at ingen hadde større makt i klassen enn akkurat dem.

Mobbing

Fakta

»» Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet.

Den som blir utsatt for de negative handlingene har problemer med å forsvare seg og er ofte hjelpeløs overfor den eller dem som plager han eller henne (Olweus).

»» I 2002 lanserte daværende statsminister Kjell Magne Bondevik et manifest mot mobbing. I fjor la Djupedal­ utvalget fram utredningen Å høre til – Virke­midler for et trygt psykososialt skolemiljø. Utred­n ing­en foreslår omfattende tiltak mot mobbing. I januar i år slo en forskningsrapport fra Høgskolen i Oslo og Akershus fast at tiltak mot mobbing ikke ser ut til å treffe godt nok. I rapporten understrekes viktigheten av gode psykososiale miljø, med atferds­regulering, relasjons­ arbeid og miljø­bygging som nyttige virkemidler.

Mobbing har vært på dagsordenen lenge, uten at det ser ut til å ha hatt nevne­verdig effekt. Derfor er det viktig med kontinuerlig arbeid i forhold til hvordan vi forebygger, fanger opp og håndterer mobbing.

»» Når et barn sier eller gjør noe og ser at den andre blir lei seg og dermed stopper med det han/hun sier eller gjør, er det ikke mobbing. Det er derimot mobbing om barnet utnytter gråten eller sårbarheten og fortsetter sin adferd. Det et barn kan reagere kraftig på, kan prelle av på et annet. (Senter for Adferdsforskning).

16

reload.no

De t har først e at men ps tegn or e ykis et p r be k lid å at kym else noe ret er n

Mennesker uttrykker seg og reagerer ulikt. Spesielt kan ungdom til tider ha en oppførsel som gir grunn til bekymring. Psykiske problemer rammer alle aldersgrupper, men alvorlige lidelser starter ofte i tenårene. Tidlig hjelp og behandling er viktig for å bli frisk. Psykoser kan forebygges. Dersom du sliter eller er engstelig for at noen du kjenner har psykiske problemer, bør du søke råd og veiledning. Kontakt oss og snakk med våre erfarne medarbeidere, så får du den hjelpen du behøver.

SØK HJELP SÅ RASKT SOM MULIG, DA ER SJANSEN STØRST FOR Å BLI FRISK

TIDLIGE TEGN // isolerer seg // sover dårlig // angst // tristhet // konsentrasjonsvansker // forsømmer hygiene, jobb eller skole // ekstremt opptatt av temaer som // døden, politikk eller religion // store humørsvingninger // tankene høres ut som stemmer // snakker usammenhengende // føler seg forfulgt eller styrt av andre

MOBBING I ARBEIDSLIVET

Landets eneste utredningstilbud for mennesker som blir mobbet på jobb har stor pågang og ventetiden er lang.

– Det burde vært tilbud av denne typen spredd ut over hele landet, sier overlege og enhetsleder Nils Magerøy.

Jobbfast i Bergen:

HJELP TIL DE SOM MOBBES PÅ JOBB TEKST: HJØRDIS HALLEL AND MIK ALSEN FOTO: K ATRINE SUNDE / HAUKEL AND UNIVERSITETSSJUKEHUS

E

n kvinne i 50-årene tok opp kritikkverdige forhold på arbeidsplassen med ledelsen. Det resulterte i at nærmeste leder sluttet å hilse på henne. Hun merket også at kollegaene unngikk henne. På kort varsel ble hun innkalt til et møte uten klar agenda hvor hun ble overrumplet av en rekke beskyldninger. Møtet ble avsluttet uten at hun fikk anledning til å svare for seg. Disse hendelsene preget kvinnen, den sosiale utestengingen på jobb ble vanskelig å bære. Hun slet med å sove, lå våken om nettene og grublet over situasjonen. Hun fikk muskelsmerter, sure oppstøt og ble deprimert.

– Dette er en fiktiv beskrivelse, men den reflekterer

noe av det vi får høre fra våre pasienter, sier Nils Magerøy ved Jobbfast, landets eneste tilbud til arbeidstakere som opplever mobbing, utestenging eller seksuell trakassering på jobb.

DEPRESJON

Hver uke kommer en ny pasient inn dørene til huset som har fått navn etter den kjente tuberkuloseforskeren Konrad Birkhaug, like sør for sentralblokka på Haukeland universitetssykehus. De er ofte slitne etter lang tid med konflikter på arbeidsplassen. De er deprimerte, mange opplever posttraumatisk stress-symptom og de fleste

18

MOBBING I ARBEIDSLIVET

NILS MAGERØY er overlege og enhetsleder ved landets eneste utredningstilbud for voksne som blir mobbet på jobben.

– Vi opplever å måtte avvise pasienter fra andre regioner. Det er liten tvil om at det er behov for flere tilbud som dette andre steder i landet, mener Magerøy.

sliter med nattesøvnen. Plagene resulterer som oftest i lange sykmeldinger.

– Jobben er en stor del av våre liv. Dessuten ligger det forankret i oss at arbeidslivet skal være rettferdig, og at man skal behandles skikkelig på jobb. Når det motsatte skjer vil det i mange tilfeller føre til fysiske og psykiske symptomer. I tillegg er det knyttet en del skam til det å bli mobbet på jobb, sier Magerøy som tok initiativet til å opprette Jobbfast. Magerøy har bakgrunn som allmennpraktiserende lege, men har også doktorgrad i arbeidsmedisin.

– Jeg fikk ideen i 2007 under en konferanse ledet av

Ståle Einarsen, som er professor i arbeids- og organisa­ sjonspsykologi ved Universitet i Bergen, hvor han viste til lignende arbeid i andre land. Dermed var hjulene i gang, og vi startet forsiktig høsten 2011, forteller Magerøy.

LANG VENTETID

På begynnelsen av 1990-årene ble 8-9 prosent av norske arbeidstakere mobbet. Dette ble redusert til omtrent halvparten ved siste kartlegging i 2010, antageligvis som følge av økt fokus og lovendringer. Fortsatt opplever rundt 5 prosent av arbeidstakerne ulike former for mobbing på arbeidsplassen, omtrent 2 prosent opplever det vi kaller

19

MOBBING I ARBEIDSLIVET

«Resultatene er gode, og pasientene gir både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger om at behandlingstilbudet fungerer. Mange sier at de får en ny start.»

høyintensiv mobbing. På Jobbfast tar de imot en pasient hver uke, 42 i året.

– Vi er et lite tilbud, og ventetiden er lang. Vi opplever å måtte avvise pasienter fra andre regioner. Det er liten tvil om at det er behov for flere tilbud som dette andre steder i landet, sier Magerøy.

Jobbfastteamet består av psykolog, leger og fysioterapeut. De som kommer til Jobbfast er henvist fra fastlege, bedriftslege eller psykolog. Behandlingen går over tre dager, og pasienten får et eget kontor så lenge utredningen pågår.

– Det er symbolsk. Flere har sagt at de føler de er i arbeid igjen. De slipper å sitte på gangen å vente, det er vi som kommer til pasienten – og ikke omvendt, sier han.

Behandlingen innledes med at pasienten får fortelle sin historie til teamet. Videre får de tilbud om helsesjekk, blir undersøkt av fysioterapeut og får samtale med psykolog.

– Vi lytter til det de har å si, tar dem på alvor og diskuterer veien videre. En viktig del av programmet er

også samtalen vi har med pasienten fire uker etter dagene her, sier han.

FLEST KVINNER

De som kommer til Jobbfast er i stor grad arbeidstakere i alderen 40 til 60 år. De er høyt utdannet, og de aller fleste har bakgrunn fra offentlig sektor, særlig innen helse – og sosialsektoren og skoleverket. Dessuten er det langt flere kvinner enn menn.

– Rundt 85 prosent av de som blir henvist til oss er kvinner, sier Magerøy som vil være forsiktig med å spekulere i hvorfor kvinneandelen er så stor.

– Det er mange muligheter. Kvinner er tradisjonelt flinkere til å oppsøke helsehjelp enn menn. Dessuten er det flest kvinner som jobber i det offentlige, sier han.

NY START

De aller fleste pasientene opplever å få det bedre etter å ha vært gjennom behandlingsprogrammet.

20

MOBBING I ARBEIDSLIVET

Helseministerens svar Kjersti Toppe (SP) i helse- og omsorgs­departementet tok i april saken videre til helseminister Bernt Høie via spørretimen.

Kjersti Toppe: Vil regjeringen sørge for å opprette nasjonale tilbud om tverrfaglig behandlingsopplegg for folk som har opplevd mobbing på jobben, konflikter med sjefen eller konflikter etter varsling, slik klinikken Jobbfast ved Haukeland Universitetssjukehus har tilbud om i dag?

Svar: Helse Vest RHF kan på bakgrunn av informasjon fra Helse Bergen opplyse om at det ennå ikke er tatt stilling til hvorvidt prosjektet Jobbfast ved Haukeland Universitetssykehus skal videreføres eller ikke. På grunnlag av prosjektrapport vil tiltaket bli nærmere vurdert. (…) Dersom man konkluderer med at et prosjekt eller et tiltak bør videreutvikles til et nasjonalt tilbud, vil det være det regionale helseforetaket som må fremme slik søknad til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Resultatene er gode, og pasientene gir både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger om at behandlingstilbudet fungerer. Mange sier at de får en ny start. Hverdagen blir lettere å bære og arbeidsevnen blir bedre. Men for de som blir stående i konflikten på arbeidsplassen er bedringen som oftest bare midlertidig – dessverre, sier Magerøy som ikke er i tvil om at det burde opprettes Jobbfast flere steder i landet.

– Behovet er absolutt til stede. Jeg håper selvsagt at dette tilbudet får videreutvikles, og etter hvert bli et nasjonalt tilbud, sier Magerøy og viser til at Kjersti Toppe (SP) fra helse- og omsorgsdepartementet har tatt saken opp med helseminister Bernt Høie. Han på sin side, har kastet ballen videre til Helse Bergen, som på grunnlag av en prosjektrapport skal vurdere om Jobbfast har livets rett – også som et nasjonalt tilbud.

– Og der står saken nå. Vi får vente og håpe på det beste. I mellomtiden får vi hjelpe så mange vi kan, sier han.

Jobbfast »» Tverrfaglig tilbud ved Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland universitetssykehus i Bergen. »» Startet opp høsten 2011, ble fast tilbud fra januar 2012. »» Teamet består av lege, psykolog, fysioterapeut og en arbeidsmedisiner. »» Teamet tar ikke stilling til de juridiske aspektene av konflikten på pasientens arbeidsplass.

Kilde: Tidsskrift for norsk legeforening, Arbeidstilsynet.

21

NY FORSKNING: MOBBING

NY FORSKNING: MOBBING

INGEN SNARVEIER TIL ET MOBBEFRITT ARBEIDSLIV TEKST: MATHIAS KLINGENBERG FOTO: SHUTTERSTOCK.COM

NY FORSKNING: MOBBING

Et trygt og forutsigbart arbeidsliv motvirker mobbing. Det finnes ingen snarveier for å komme dit – vi må tenke helhetlig, forteller doktorgradsstipendiat Kari Einarsen.

F

em prosent av norske arbeidstakere rapporterer at de blir mobbet på jobben. Det tilsvarer omtrent 135 000 nordmenn.

– Mobbing i arbeidslivet er et stort problem. Det går sterkt utover den psykiske helsa og koster samfunnet mye penger. Arbeidsmiljøet blir dårligere, sykemeldingene blir lengre og frafallet fra arbeidslivet blir større, sier Kari Einarsen.

Som stipendiat på Handels­ høgskolen ved Universitetet i Stavanger tar hun nå en doktor­grad om etikk på arbeids­p lassen.

strukturer, det vil si de formelle og uformelle reglene og rutinene på en arbeidsplass.

– De formelle strukturene kan være skriftlige prosedyrer, kurs, opplæring, eller andre regler og rutiner som står oppført i bedriftspermen. De uformelle strukturene er mer uhåndgripelige, slik som normer, arbeids­klima og de uformelle sam­talene. Vi har spurt kommunene hvilken betydning disse ulike ele­mentene har for å fore­bygge og håndtere mobbing, for­klarer Einarsen.

JA TAKK, BEGGE DELER

Svarene fra kommune-Norge viser at både de formelle og de uformelle strukturene må være på plass for å hindre mobbing. Man må altså tenke helhetlig på arbeidet mot mobbing.

– Mange bedrifter er opptatt av de formelle prose­ dyrene. De lager store dokumenter med regler på arbeids­plassen. Men dersom man samtidig har en utdritingskultur på jobben, hjelper det ikke uansett hvor mange regler man har skrevet ned i bedriftspermen.

Reglene må kommuniseres ut til de ansatte for å få innpass i bedriftens kultur, sier Einarsen.

En helhetlig tilnærming krever en hel familie av tiltak.

Et tiltak kan være å gjennomføre holdningskampanjer basert på de skrevne reglene man har blitt enige om.

Videre bør man snakke om mobbing på personalmøter og i medarbeidersamtaler. I opplæring og kursing bør man også bevisstgjøre de ansatte om bedriftens etiske normer. Arbeidsmiljøundersøkelser er enda et tiltak som kan motvirke mobbing.

Prosjektet Einarsen er med på har samlet svar fra personalledere og tillitsvalgte i 233 norske kommuner om hvordan man kan motvirke og håndtere mobbing.

Utgangspunktet for undersøkelsen er det Einarsen kaller etiske

MOBBEREN MÅ STRAFFES

Dersom det skulle skje noe uønsket, bør den tillitsvalgte være godt opplært. Med god konflikthåndtering kan man rydde opp i episoden før det utvikler seg til mobbing.

Dersom det likevel utvikler seg til mobbing, bør mobberen få sin straff i form av forhåndsdefinerte sanksjoner.

– Sanksjoner har en signaleffekt. Mobbeofferet

24

NY FORSKNING: MOBBING

«I tider med mye usikkerhet, slik olje­bransjen opplever nå, er det ekstra viktig med trygge rammevilkår.»

Kari Einarsen »» Doktorgradsstipendiat på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Skriver doktorgrad om forretningsetikk, med fordypning i mobbing på arbeidsplassen. Vant den regionale finalen i Forsker Grand Prix Stavanger i 2015, og deltok i den nasjonale finalen. Doktorgradsprosjektet er utført i samarbeid og ved veiledning av Professor Emeritus Reidar J. Mykletun, UiS, Professor Denise Salin, Hanken Business School, Finland, Professor Anders Skogstad UiB, og Professor Ståle Valvatne Einarsen, UiB.

har behov for oppreisning, og å se at mobbingen får konsekvenser. Det er med på å skape forutsigbarhet, sier Einarsen.

– Poenget er at det finnes ingen quick fix. Alle elementene må være tilstede for å forhindre og håndtere mobbing. Slik kan de formelle reglene og rutinene blir en del av bedriftens klima og kultur, ikke bare noe som støver ned i en perm på sjefens kontor, oppsummerer Einarsen.

GJØR USIKKERHETEN SÅ LITEN SOM MULIG

Målet er å lage et trygt og forutsigbart arbeidsmiljø, for det motvirker mobbing. Arbeidsplasser med uklare roller, stress og usikkerhet sliter mer med mobbing, forteller Einarsen.

– Usikkerhet er noe av det verste folk kan være utsatt for. Hos både voksne og barn motvirkes mobbing av trygge rammevilkår man kan handle innenfor. I tider med mye usikkerhet, slik oljebransjen opplever nå, er det ekstra viktig med trygge rammevilkår, sier UIS-forskeren.

Ledelsen har et stort ansvar for å lede arbeidet mot mobbing, forteller forskeren.

– Lederne er rollemodeller som må gå foran og snakke om mobbing. Sjefen må vise at hun prioriterer arbeidet mot mobbing. Her er åpenhet viktig. Lederen må oppfordre til å rapportere dersom ansatte blir utsatt for eller ser noen bli utsatt for mobbing. Det hjelper ikke å ha rutiner for å håndtere mobbing dersom terskelen for å melde fra er for høy. Unngå å ha en røff Texas-kultur, råder Einarsen.

Mobbing »» Ståle Valvatne Einarsen (Kari Einarsens bror) er en av nestorene i Norge på forskning om mobbing. Han definerer mobbing slik: ”Mobbing forekommer når en person over lengre tid føler seg utsatt for negativ behandling av en eller flere andre personer på en slik måte at han eller hun ikke klarer å forsvare seg mot disse handlingene” (Kilde: Ståle Einarsen, Helge Hoel og Morten Birkeland Nielsen. Mobbing i Arbeidslivet, Gyldendal Akademisk, 2005, side 9)

25

SCHIZOFRENIDAGENE 2016

Kroppen er selvets åsted; en arena for lyst og smerte, våre historier og opplevelser. Schizofrenidagene 2016 har fått tittelen «Bodies of Experience» og vil kaste lys på kroppens rolle i psykisk helsevern.

KROPPLEVELSE TEKST: LIV SAND, FAGLIG LEDER FOR SCHIZOFRENIDAGENE 2016

H

vordan opplever vi kroppen vår? Hvordan gir kroppen uttrykk for våre opplevelser?

Hvilken betydning har kroppen for identitet og selvforståelse i det moderne samfunnet? Og hva er kroppens rolle i nyere terapiretninger og psykisk helsevern? Dette er noe av problemstillingene som skal drøftes på årets konferanse i Stavanger 9-11. november.

hvor både «What I loved» og «This blazing world» ble internasjonale bestselgere. Videre har Hustvedt utforsket «Embodiment» gjennom sine bøker, artikler og poesi i krysningen mellom fag og kultur. Vi er stolte over at Hustvedt er en av foredragsholderne på årets Schizofrenidager og ser frem til hennes forelesning i plenum med tittelen «Bodied minds, minded bodies». I tillegg skal Hustvedt holde mini-seminar om hvordan kreativ skriving kan brukes i behandling, bidra i diskusjon om perfeksjonisme blant dagens ungdom og ha forfattersamtale med Finn Skårderud.

KROPPEN SOM MYSTERIUM

Den amerikanske forfatteren Siri Hustvedt forteller at hun alltid har vært fascinert av kroppen. Da hun ble invitert til Schizofrenidagene i vinter, beskrev hun sin fascinasjon som en besettelse. Nå bringer denne besettelsen henne til Stavanger i november, til debatt, foredrag, seminar og forfattersamtale. Det kan være travelt å bli besatt av kroppen!

Hustvedt er mest kjent for sine skjønnlitterære bøker,

DE UFORKLARLIGE SMERTENE

Hodepine, muskelsmerter, svimmelhet, fordøyelsesvansker, utmattelse og trøtthet. Dette er eksempler på psyko­ somatiske plager som ikke nødvendigvis forklares ved

26

SCHIZOFRENIDAGENE 2016

ier → diedieb

e.be

Stavanger Forum

Plakat: Hicketh

7. – 11. nov. 2016

SCHIZOFRENIDAGENE 2016

ne 2016 er Forum

BRUCE WAMPOLD

STEPHEN PORGES

somatiske undersøkelser, men som innebærer store subjektive plager for den enkelte og ofte medfører nedsatt funksjon på skole, jobb og i fritid. Vi vet at disse lidelsene er vanlige i voksengruppen, men nyere studier tyder på at uforklarlige smertetilstander og kroppslige plager også er økende i barne- og ungdomsgruppen. Hvordan kan slike tilstander behandles?

På årets Schizofrenidager vil to av spesialseminarene omhandle behandlingstilnærminger til psykosomatiske lidelser. Pat Ogden fra USA vil presentere hvordan sensorimotisk psykoterapi kan benyttes ved psyko­ somatiske plager. Ogden viser behandlingsmuligheter for komplekse tilstander som ofte ses som vanskelige å endre i et tradisjonelt behandlingssystem. Vi vil også få høre Allan Abbass fra Canada gjøre rede for hvordan intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) kan benyttes ved psykosomatiske lidelser. Abbass har fått stor oppmerksomhet for sine publikasjoner om effekten av ISTDP for somatiske symptomer og smertetilstander uten medisinske forklaringer.

FINN SKÅRDERUD

Hvordan kan den økende prestasjonsorienteringen i dagens ungdomskultur forstås? Hvordan påvirker jakten på det perfekte ungdommers identitet, selvoppfatning og kroppsbilde? Og gjelder dette dagens ungdommer generelt, eller gjelder det noen sårbare grupper?

Dette er blant spørsmålene som skal drøftes i en rundtbordet samtale mellom personer med ulike ståsted på årets Schizofrenidager. Vi skal få høre synspunkter fra forfatter og foreleser Siri Hustvedt, forfatter og terapeut Susie Orbach, forskningsdirektør Camilla Stoltenberg samt forsker og psykologspesialist Liv Sand. Samtalen ledes av psykiater og professor Finn Skårderud.

KROPPSBILDE OG SPISEFORSTYRRELSER

Mange opplever også et økende press på å nærme seg de rådende kroppsidealene i dagens kultur, gjerne definert som slankhet for kvinner og muskularitet for menn. Nyere forskning viser at kroppsmisnøye og mildere spisevansker er økende i den generelle befolkningen, både blant ung­dom og voksne. Slike vansker vil for noen utvikle seg til mer alvorlige spiseforstyrrelser, som kan skape både fysiske og psykiske vansker for den enkelte i tillegg til å medføre belastninger hos omgivelsene.

På årets Schizofrenidager har vi invitert flere kapasiteter innen dette feltet, herunder Josie Geller, Finn Skårderud, Ester Espeset og Kristine Rørtveit. De skal presentere aktuelle behandlingsformer for ulike aldersgrupper og komme med betraktninger om hvordan pasienter med spiseforstyrrelser og vektrelaterte vansker kan møtes på best mulig måte. I tillegg skal Anne Kristine Bergem holde mini-seminar om å være søsken til noen med slik problematikk.

SYKT PERFEKT

Dagens ungdomsgenerasjon ser ut til å trene mer, og skulke og drikke mindre enn tidligere generasjoner. Dette er positiv trekk i et folkehelseperspektiv. Samtidig kan en lure på om det står bedre til med kroppen enn sjelen blant dagens ungdommer når forskning viser at indre stress og uro, søvnvansker og depressive symptomer er økende. Et stort press på å prestere på ulike livsarenaer er foreslått som en viktig faktor for å forstå disse vanskene. Moderne ungdommer omtales ofte som «Generasjon perfekt», og for mange synes det vanskelig å skille mellom et indre og ytre styrt prestasjonspress. I en norsk TV-serie med nettopp tittelen «Sykt Perfekt» ble det satt fokus på konsekvensene av overdrevent høye krav til den enkelte i form av psykisk belastning, sosiale vansker, somatiske plager og skolefravær.

HVA ER DET EGENTLIG SOM VIRKER I TERAPI?

En av de store vedvarende kontroversene i psykisk helse-feltet er debatten om hva det egentlig er som virker i psykoterapi. Vi vet at psykoterapi generelt sett er

28

SCHIZOFRENIDAGENE 2016

SIRI HUSTVEDT

SUSIE ORBACH

virksomt, men hva viser forskningen at er de virksomme faktorene i terapiprosessen? Finnes det grunnlag for å hevde at en anerkjent metode er bedre enn en annen?

Eller er forskjellene mellom metoder forsvinnende små?

Kan man generalisere fra de prosessene som har blitt forsket på til vanlig klinisk praksis, på tvers av kulturer, alder og samfunn? Og hva med de andre elementene i evidensbasert praksis, klinisk ekspertise og brukerens egenskaper og ønsker?

Denne debatten har ikke bare akademisk interesse, men er også sentral for feltets kliniske praksis og framtidens forvaltning av våre tjenester. To av verdens fremste psykoterapiforskere er invitert til å drøfte dette nærmere, nemlig Peter Fonagy fra UCL og the Anne Freud Centre, og Bruce Wampold fra University of Wisconsin og Modum bad. De møtes for første gang, på scenen under Schizofrenidagene til samtale og debatt. Hva er de enige om? Hvor er de uenige? Hvordan ser de på framtiden for vårt felt? Og gitt det vi vet; hvordan kan man forvalte fagpersoner på en klok måte, til det beste for pasienten?

PAT OGDEN

sees i de tilstandsbilder vi møter i nåtid hvis man bare vet hva man skal se etter. Schizofrenidagene tenker at denne kunnskapen er en nødvendig grunnkompetanse i vårt arbeid, og vi viderefører også i 2016 og 2017 dette perspektivet.

I 2016 har vi gleden av å få besøk av den amerikanske psykiateren Stephen Porges, som er mannen bak den polyvagale teorien om traumer. Stikkordet her er trygghet, og Porges viser hvordan en kunnskap om de nevrobiologiske systemene involvert i følelser av trygghet og stress kan bidra til kliniske prosesser. Norges fremste pådriver for økt kunnskap om utviklingstraumer, Dag Nordanger, skal bygge videre på Porges’ bidrag i plenum, og også holde miniseminar om traumebevisst miljøterapi.

PSYKISK HELSE PÅ FLUKT

Verden er i bevegelse. Mennesker fordrives av nød og krig, og via en farefull vei kommer noen av disse menneskene til Norge. En del har traumer, men de har også med seg sin egen kultur, holdninger til psykisk helse og erfaringer fra et tidvis helseskadelig mottaksapparat. Og til syvende og sist er de vanlige folk, med den samme variasjonen i evner, utfordringer og personlighet som vi finner i vårt eget samfunn.

Hva er da vår oppgave ovenfor disse menneskene, og hva skal til for at denne gruppen får et likeverdig helse­ tilbud? Hva er likt og ulikt i måten å formidle psykisk belastning på i forskjellige kulturer, og finnes det grupper hvor slike belastninger i større grad kommer til uttrykk gjennom kroppslige symptomer?

Schizofrenidagene i Stavanger har over tid hatt fokus på transkulturelt psykisk helsevern. Stavanger universitets­ sjukehus har også landets eneste Transkulturelle senter, hvor noen av våre fremste fagpersoner på dette feltet arbeider. Under Schizofrenidagene 2016 setter vi opp et heldagsseminar med tittelen «På flukt: Å arbeide transkulturelt med psykisk helse hos barn, voksne og

HVORFOR ER TRAUMEKUNNSKAP LIVSVIKTIG?

Bofelleskap, institusjoner, psykisk helsevern og barnevern skal ofte gi omsorg til mennesker som har traumatiske opplevelser i bagasjen. Utfordringen vi som arbeider i disse systemene har er den gradvise glidningen i fokus fra traume og opplevelse, til atferd og symptomer. Det er en fare for at behandlingen baseres på en snever forståelse av hvordan vi formes og utvikler oss, og denne behandlingen snevrer også inn veiene til bedring. Både avisoppslag som «Glassjenta» og erfaringsstemmer som «Forandringsfabrikken» minner oss om hvor viktig det er å spørre «hva er det som har skjedd med deg?»

I de siste årene har Schizofrenidagene i Stavanger hatt en rød traumetråd. Ulike fagpersoner har vist hvordan komplekse traumeopplevelser påvirker utvikling av hjerne og sinn, og hvordan sporene av disse opplevelsene kan

29

SCHIZOFRENIDAGENE 2016

ne 2016 er Forum

ELIN MELBERG

PETER FONAGY

familier». Seminaret vil være et praktisk rettet og omhandle relevante perspektiver og metoder for arbeid med denne pasientgruppen.

JOSIE GELLER

opplevelser i ulik form. Vi startet tidlig å samarbeide med den lokale kunstneren Elin Melberg, som har valgt å lage en unik installasjon av mosaikk med tittelen «Nothing behind me, everything ahead of me». Dette er et rom dekket av mosaikk som publikum kan gå inn i, og den stilles ut i Galleri Sølvberget i hele november. Installasjonen spiller på begreper som å finne og miste fokus, samt å finne og miste kontroll. Publikums erfaringer med å være i dette rommet blir både fysiske og subjektive, og inngår som en del av konferansens kropplevelser.

Vi har også flere forfattere som skal bidra. I tillegg til selebert besøk av Siri Hustvedt fra USA, skal den anerkjente samtidsforfatteren Øyvind Rimbereid presentere et nyskrevet dikt til konferansen. Janne og Jostein show fra P2 skal lage en egen programserie med tittelen «Kroppens kulturhistorie», hvor høydepunkter vises under konferansen i tillegg til at programlederne holder live-show i plenum. Karen Moe Hennie skal ha teaterforestillinger for barn med forestillingen «Kroppen min og jeg» på Sølvberget, og prosjektet «denfølelsen» med psykolog Cecilie Benneche og fotograf Jo Michael skal lage poetiske vignettfilmer til fagkonferansen.

Slik kan Schizofrenidagene for 2016 og «Bodies of Experience» tilby både faglige og kulturelle opplevelser, og vi gleder oss til å belyse kroppens rolle i psykisk helsevern fra ulike teoretiske ståsted og med varierte kunstneriske uttrykk. Vi inviterer med dette til et mangfold av KROPPLEVELSER i november i Stavanger forum – blir du med?

TERAPI PÅ TUR

Hva gjør man når man som psykolog har litt tid til overs en vinter? For Aksel Inge Sinding ble svaret å tilby terapi på tur i Oslo til mennesker som hadde noe de strevde med i hverdagen. Tilbudet skulle være gratis og bestå av inntil to terapiturer, og det ble gjort avtaler med hensyn til konfidensialitet og praktiske rammer. Dette fikk stor interesse, og «Vandrepsykologen» ble etterhvert et prosjekt som skal gjentas av både Sinding og andre psykologer i flere byer, som et spennende, nytt og annerledes lavterskeltilbud.

Til årets Schizofrenidager har vi invitert Aksel Inge Sinding til å holde vandrende mini-seminar rundt Mosvannet, like ved konferansesenteret, for en mindre gruppe. Her kan en få høre mer om tanker bak og erfaringer med å tilby terapi på tur, og kanskje er det flere behandlere som blir inspirert til å jobbe utendørs.

I tillegg skal vi få høre hvordan erfaringsformidler Alice Stensland brukte fysisk aktivitet for å komme tilbake til livet etter nesten 30 år med rus og avhengighet etter en oppvekst med mobbing og sorg. Hun beskriver at trening har gitt henne opplevelse av håp, mestring og egenverd.

Dette ligger også tett opptil mini-seminaret med Egil Martinsen og Lisbet Borge om hvordan fysisk aktivitet kan være helsebringende.

KULTURELLE OPPLEVELSER

I tillegg til å holde et høyt faglig nivå har Schizofrenidagene også som mål å tilby deltakere og publikum kulturelle

30

I SALG NÅ 410,-

llustrasjoner:theNounProject

Hvorfor spiller vi?

Hva er det som driver oss?

Oghvaerdetsomgjøratgambling,veddemålogandrespill alltidharværtendelavmenneskehetenshistorie?

TEMA: MILJØTERAPI

Hvem er du? Det er et viktig spørsmål i arbeidet med miljøterapi som relasjonsarbeid. Det er også tittelen på en ny fagbok om emnet.

MILJØTERAPI SOM TERAPEUTISK RELASJONSARBEID TEKST: INA MIDTT VEIT FOTO: ELISABETH FERKING

Å

se personen bak sin diagnose og sine symp­tomer er sentralt i arbeidet med å skape gode relasjoner og god atmosfære på en sengepost. Dette har Jon Vidar Strømstad, Anne Berit Eie Torbjørnsen og Anne-Margrethe Kinn Aasland erfart gjennom et langt yrkesliv. Alle tre er sykepleiere med ulik videreutdanning innen psykiatrisk sykepleie, ledelse og pedagogikk. Nå er de aktuelle som redaktører av boken «Hvem er du?

Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid». Den er skrevet i samarbeid med flere fagpersoner.

I boken søker forfatterne å vise hvordan systematisk arbeid, hvor relasjonsforståelse er viktig i møtet med mennesker som har psykiske lidelser. Forfatterne trekker inn egne kliniske erfaringer fra sengepost og synliggjør hvordan praktisk tilnærming til teoretisk kunnskap har betydning for utvikling av miljøterapi.

– Det handler om den genuine interessen for den andre, det å bli kjent med deg, ikke bare hvilken diagnose du har.

Like interessant er det å finne ut hvordan personen har det i sitt liv, hvordan vedkommende takler sine livsutfordringer, hvilke interesser, planer og drømmer personen har, forklarer Anne Berit Eie Torbjørnsen.

Relasjoner preget av tillit og anerkjennelse er sentrale verdier når vi arbeider tverrfaglig i team rundt mennesker med psykiske lidelser.

POSTATMOSFÆRE OG BRUKERMEDVIRKNING

Et hjelpemiddel i arbeidet med å få til et godt be­hand­ lingsmiljø er «Ward Atmosphere Scale» (WAS), som boken gir en innføring i. WAS er et skjema som måler samspillet mellom de ansatte og pasientene, samspillet mellom pasientene og samspillet innad i personalgruppen. En viktig verdi er medvirkning; å involvere pasienten i egen behandling.

– Dette kan for eksempel gjøres ved å finne ut hvordan pasienten har taklet sine livsutfordringer tidligere. Videre må pasienten og resten av teamet sammen lage en plan for hvordan de skal jobbe med utfordringene videre. Personer

GODE RELASJONER MELLOM MENNESKER

Arbeidet med, og forståelsen av, psykiske lidelser har forandret seg mye gjennom tidene. Tidligere praksis med utestenging, innesperring og atferdskontroll går i dag mer i retningen av samhandling, medbestemmelse og likeverd.

32

TEMA: MILJØTERAPI

REDAKTØRENE Anne-Margrethe Kinn Aasland (t.v), Jon Vidar Strømstad og Anne Berit Eie Torbjørnsen har nylig gitt ut boken «Hvem er du?» om miljøterapi som terapautisk ralasjonsarbeid.

i ulike situasjoner mestrer ulike små og store ting, forteller Anne-Margrethe Kinn Aasland.

HOLDNINGER OG SPRÅK

«Pasienten er ikke bare symptomene sine og de er ikke bare sin diagnose.»

KUNNSKAPSUTVIKLING

– Når miljøterapeuter, individualbehandlere og ledere forener kreativitet og engasjement rundt pasientens livsverden, og et ønske om å forstå, endres holdninger og dermed også postkultueren. Denne boken gir ikke en perfekt oppskrift, men eksempler på hvordan miljø­tera­ peutiske verktøy og medvirkning kan brukes i klinisk arbeid, sier Eie Torbjørnsen.

Redaktørene håper ulike faggrupper innen psykisk helse­vern og helsetjeneste, samt studenter og utdan­nings­ institusjoner kan dra nytte av «Hvem er du?».

– Vi ønsker at boken skal kunne hjelpe folk i hverdagen, ved at vi har knyttet teoretisk kunnskap opp mot praksis, avslutter Eie Torbjørnsen.

«Hvem er du?» tar også opp utfordringer knyttet til hold­ ninger og språk. Måten personalet omtaler pasientene på virker inn på relasjonen dem imellom.

– Det å betrakte symptomer som noe mer enn bare tegn på sykdom, endrer forutsetningene for miljøterapi hos personalet. Pasienten er ikke bare symptomene sine og de er ikke bare sin diagnose. Vi må søke å få tak i pasientens erfaringer og bringe den med oss inn i det daglige, faglige arbeidet. Vi blir mer ydmyke når pasientens historie er med hele veien, forklarer Jon Vidar Strømstad.

– Man skal heller ikke undervurdere viktigheten av ledere som legger til rette for utvikling når det skal skapes en god atmosfære på posten. Lederne skal verdsette og utfordre alle som er med, også studenter og vikarer. Det kan være litt utfordrende, men det har fungert som en pådriver for faglig og personlig utvikling hos oss, sier Kinn Aasland.

33

AKTUELT

FRIVILLIG ARBEID ER BRA FOR ELDRE

FACEBOOK SAMARBEIDER MED HJELPETELEFONEN

I følge en britisk studie er frivillig arbeid bra for den psykiske helsen hos eldre. Helsen hos eldre blir bedre jo mer de arbeider frivillig. Noen av grunnene kan være sosiale nettverk og følelsen av å være nyttig, men undersøkelsen kan ikke si dette med sikkerhet. Spørreskjemaene fulgte 5 000 husholdninger i England fra 1996 til 2008.

Nå skal hjelpetelefonens kontaktinformasjon bli synlig for Facebook-brukere som har publisert noe som er selvmordsrelatert, og som deres venner reagerer på.

Bakgrunnen er at Facebook får henvendelser fra brukere som forteller at venner har publiserer noe som tyder på at hun eller han ikke har det bra. Gjennom samarbeidet håper Hjelpetelefonen og Facebook å kunne gi mennesker som befinner seg i en vanskelig tid kontaktinformasjon til noen som kan hjelpe.

Kilde: forskning.no

Kilde: mentalhelse.no

FOR MENNESKER MED ANGST OG DEPRESJON STÅR TIDEN STILLE

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 10. OKTOBER

Ny forskning viser at mennesker som lider av angst og depresjon opplever tiden annerledes enn friske personer.

Blant annet overvurderes tiden og det føles som den går langsommere. Hvorfor det er slik er forskerne uenige om, men oppfatning av tid varierer fra person til person og henger sammen med følelsene våre.

Årets tema er «… fordi livet forandrer seg …». Verdensdagen for psykisk helse holdes over hele verden 10. oktober.

Målet med dagen er å skape åpenhet og gi kunnskap om psykisk helse. Les mer på verdensdagen.no

Kilde: forskning.no Kilde: verdensdagen.no

TABUPRISEN 2016 TIL «JEG MOT MEG»

FORSKNINGSPROSJEKT OM GOD INVOLVERING I ET BRUKERPERSPEKTIV

Programmet «Jeg mot meg» gikk på NRK i vår. Nå er de unge voksne, sammen med programleder og psykolog Peder Kjøs, tildelt Tabuprisen 2016. Deltakerne viste gjennom programmet hvordan de lever med sine utfordringer.

Seerne fikk være med inn i gruppeterapien og fikk et innblikk i hvordan de jobbet med seg selv og sammen med terapeuten.

De siste årene har det vært helsepolitiske og faglige diskusjoner om pårørendes rolle i behandlingen og ved tvang i de psykiske helsetjenestene. Fortellinger fra pårørende viser at de opplever liten involvering i behandlingen og at måten taushetsplikten brukes på gir problemer. Pårørende er opptatt av at helsetjenestene skal se på dem som en ressurs for pasienten. Det er delte oppfatninger blant pårørende når det gjelder syn på tvang og hvilken rolle de skal ha ved tvangsbruk. Samtidig finnes det lite kunnskap om hvordan pasienter og brukere ser på pårørende og hva de mener er god pårørendeinvolvering, særlig ved tvang. Prosjektet, som blir blir utført av forskere fra Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, skal gi mer kunnskap om brukernes synspunkter og erfaringer. I byene Skien, Stavanger, Trondheim og Tromsø blir det satt i gang intervjuer. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet og inngår i Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester.

De åtte deltakerne var Anders Lillesæter, Christopher Groos, Eirin Larsen, Fredrik Stangnes, Karsten Nordal Hauken, Kira Helene Andersen, Malin Nesvoll Vangsnes og Trine Lind Vestli.

Kilde: psykiskhelse.no

Kilde: erfaringskompetanse.no

34

HISTORISK

Trolig var det kjærligheten til en vakker kvinne som gjorde at Herman Wedel Major i dag kan regnes som grunnleggeren av norsk psykiatri.

PIONERENS TRAGISKE LIV TEKST: HJØRDIS HALLEL AND MIK ALSEN FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

HISTORISK

H

an hadde ikke noe enkelt liv, særlig langt ble det heller ikke. Likevel klarte Herman Wedel Major (1814–1854) å sette varige spor i norsk medisin med sine omfattende reform for mennesker med psykiske lidelser.

seg og få ni barn med Sophie Weidman. Det syvende barnet fikk navnet Herman.

ULYKKELIG BARNDOM

Familien Major satt godt i det, likevel var Hermans barndom ulykkelig. Foreldrene hadde et stormfullt ekteskap, som endte i skilsmisse. I 1839 tok Robert Major sitt eget liv. Senere har det blitt hevdet at han var manisk depressiv, og at psykiske lidelser gikk i arv i Major-familien. I 1840 forlovet Herman Wedel Major seg med sin søsterdatter Fanny. Hun skal ha vært en «sjelden vakker kvinne». Den unge Herman ble beskrevet som en «levemand», munter og kvikk, svak for kvinner og «meget nobel». Men lykken ble kortvarig for kjæresteparet. Fanny begynte å vise tegn til psykiske lidelser i form av raserianfall og ødeleggelsestrang. Sammen med Fannys mor fulgte Major i september 1842 sin forlovede til det psykiatriske sykehus i Slesvig, der professor Peter

DET SYVENDE BARNET

Våren 1798 flø t det en sukker t ønne i land i Kristiansand. Den inneholdt ikke sukker, men den irske frihetskjemperen Robert Major – på flukt fra britiske soldater. Han hadde g jemt seg i en tønne ombord i en båt som tilfeldigvis skulle til Kristiansand.

Om det var akkurat sånn det skjedde, er vanskelig å si. Sikkert er det i alle fall at han kom til sørlandsbyen uten annet enn de fillene han stod og gikk i, syk og medtatt. Han kom seg imidlertid fort på beina og jobbet seg opp til å bli en velstående forretningsmann i Kristiansand. Hjemme i Belfast hadde han kone og to barn, men det hindret ikke Robert Major å gifte

36

HISTORISK

«Sinnssykdom er en sykdom, ikke noen mystisk besettelse, men en sykdom man må prøve å helbrede.»

Willers Jessen, en av tidens ledende psykiatere, var direktør. Det var lege Major hadde tenkt å bli, men Fannys sykdom og møtet med Jessen ser ut til å ha vært avg jørende for at Major valgte å spesialisere seg i psykiatri. Han ble student hos Jessen og fikk et nært forhold til den eldre psykiateren.

resten av livet. Forlovelsen ble hevet og i 1850 giftet han seg med Ida Cathrine Grûning. Det fortelles at Major ble tvunget inn i ekteskapet etter at han ble overrasket i en intim situasjon med henne. De fikk to døtre sammen, men ekteskapet var ikke lykkelig.

GÅTEN MAJOR

Major var selvskreven til å bli den første direktør ved Gaustad sykehus, men det ville han ikke. Jessen hevdet at Major i de senere år var en «bøiet mann».

Major mente selv å være ved dårlig helse, og dermed ikke kunne påta seg en så stor oppgave som å lede Gaustad. Det er mange ubesvarte spørsmål rundt Majors liv. Var han selv psykisk syk, eller var han en romantiker som hadde slitt seg ut i kampen for de psykisk syke? I et brev til sin søster Mimi skrev han om seg selv «Du ved hvor vanskelig jeg kan forstaaes til bunnen, du ved der gives et elskovsdyb i min sjel hvori mange af mine store feil og mangler kunde druknes». Av grunner som ikke er kjent, valgte han imidlertid å emigrere til Amerika, og høsten 1854 reiste familien Major fra Norge med båt til Liverpool.

Der gikk de om bord i hjulbåten «Arctic», som i tett tåke kolliderte med et annet skip og gikk ned. Bare 14 av 260 passasjerer ble reddet. Hele familien Major omkom. Overlevende fortalte senere at Major var rolig og besluttsom da den fatale kollisjonen fant sted, og at han g jorde en forbilledlig innsats med å prøve å redde andre som var om bord.

HJERTESKJÆRENDE

Major g jorde flere reiser, både i utland og innland, og fikk med selvsyn se de elendige forholdene de sinnslidende levde under. I sine rapporter beskrev han hjerteskjærende scener som; «hendsidder i Sindssygdom i et Buur (…) aldeles blottet for Klæder, omgiven af den høieste grad av Urenlighed og stank, og har alene noget løs Halm til å beskytte seg mot Kulde og Frost.»

Forholdene var ikke stort bedre i de seks institusjonene som fantes i Norge på den tiden, og Herman Major mente at noe måtte g jøres for å bedre forholdene for de psykisk syke. Sammen med Jessen begynte han å jobbe for et nytt asyl i Norge. Planene han la frem ble godt mottatt, men av økonomiske grunner gikk det likevel 11 år før planene lot seg realisere og Gaustad ble åpnet i 1855. Ferdig utbygd ble sykehuset en nasjonal stolthet som man gjerne viste frem. Major fremholdt med styrke: “Sinnssykdom er en sykdom, ikke noen mystisk besettelse, og en sykdom må man prøve å helbrede».

Men det stoppet ikke der. Major fortsatte sitt arbeid for å bedre forholdene for de psykisk syke. I årene 1845 til 1848 konsentrerte han seg om å få sinnssykepleien loveregulert. Sommeren 1847 mottok styresmaktene hans Udkast til Lov om Sindssyges Behandling og Forpleining. I store trekk var det dette utkastet som lå til grunn for vår første ordnede sinnssykelov av 17. august 1848.

PIONER

Herman Wedler Major ble bare 40 år, likevel vil hans livsverk for alltid ha en stor plass i norsk psykiatris historie. Han var ikke bare den første nordmann til å utdanne seg til psykiater, men også en pioner for menneskerettigheter og humanisme.

ULYKKELIG EKTESKAP

Major håpet i det lengste at hans store kjærlighet skulle bli frisk, men Fanny forble en psykiatrisk pasient

Kilder: Tidsskrift for den norske legeforening, Norsk biografisk leksikon og «Norsk psykiatri gjennom tidene» av Einar Kringlen.

37

FAGARTIKKEL

Gutten i speilet AV L ARS HALSE KNEPPE

Tarzan svinger seg halvnaken mellom lianene. Både skolehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ytrer bekymring knyttet til økt kroppsfokus blant unge gutter, mens nettaviser tilbyr oppskriften til Tarzans sommerkropp. Sommeren 2016 var sommeren da menns kroppsbilde endelig kom i fokus.

B

egrepet kroppsbilde omfatter en persons forestillinger og opplevelser av egen kropp, altså både den subjektive opplevelsen av den kroppen man møter i speilet og de tankene og følelsene møtet vekker. Det er forsket mye på sammenhengen mellom det å ha et negativt kroppsbilde og senere utvikling av spiseforstyrrelser. Særlig ble dette et sentralt tema for forskningen etter at man i større grad begynte å forstå spiseforstyrrelser i lys av et ønske om å redusere utilfredshet med egen kropp, enn som et forsøk på å utsette egen seksualitet, slik spiseforstyrrelser lenge ble forstått som særlig innen den psykodynamiske tradisjonen.

Imidlertid ble den mer moderne forsk­ ningen i hovedsak rettet inn mot jenter og jenters kroppsbilde. Bakgrunnen for

dette var en lenge rådende antagelse av at jenter og kvinner var langt mer rammet av kroppsbildeproblematikk og spise­forstyrrelser enn gutter. I tillegg antok man at sammenhengen mellom negativt kroppsbilde og spiseforstyrrelser var sterkere hos jenter, siden gutter i større grad ville kompensere for negativt kroppsbilde gjennom trening og et forsterket kosthold enn gjennom utvikling av mer klassiske symptomer på spiseforstyrrelser.

Følgelig vet man mindre om gutters kroppsbilde enn jenters, og dermed også om sammenhengen med symptomer på spiseforstyrrelser. Dette var også en av konklusjonene undertegnede kom til gjennom en litteraturstudie av menn med spiseforstyrrelser, utført som en hovedoppgave ved profesjonsstudiet

38

i psykologi på Universitetet i Oslo, høsten 2013 (Kneppe, 2013). Imidlertid er det noen tendenser som går igjen på tvers av studier, og mange interessante funn som kan bidra til å belyse noe av kompleksiteten som skjuler seg bak mannens svært sammensatte kroppsbilde.

DET FINNES MANGE VEIER TIL MISNØYE

Tidlige studier av menn og kvinners tilfredshet med egen kropp indikerte at både kvinner og menn kunne oppleve utilfredshet med egen kropp, på tvers av vekt og kroppsfasong, men at kvinner generelt var mer utilfredse enn menn, og sammenhengen med senere utvikling av spiseforstyrrelser ble dermed vurdert som mer sannsynlig. Særlig var det de lett overvektige og de normalvektige

FAGARTIKKEL

kvinnene som var langt mer utilfredse enn sine mannlige motstykker. Blant de klinisk overvektige var forskjellene mindre, der begge kjønn kunne rapportere stor grad av utilfredshet.

Den mest interessante og mest markerte forskjellen fant man blant de markert undervektige. Blant de som befant seg i denne kategorien var de kvinnene som var mest fornøyd med egen kropp og de mennene som var minst fornøyd. Dette bidro igjen til en forståelse av at menn og kvinners utilfredshet med egen kropp mest sannsynlig handler om ulike ting.

Kvinner ville bli slanke, mens menn ville bli sterke.

Dette belyste videre betydningen av å utvikle mer kjønnsnøytrale testverktøy, siden tidligere tester ble utviklet i møte med en primært kvinnelig pasientgrupper og dermed adresserer bekymringer som er mer relevante for kvinner enn menn, eksempelvis størrelsen på lårene. I senere tester der også mer typiske mannlige bekymringer inkluderes, eksempelvis størrelsen på overarmene, reduseres forskjellene betraktelig. Følgelig kan det synes som at tidlige studier systematisk har overvurdert kjønnsforskjeller i forhold til tilfredshet med egen kropp.

Samtidig belyser dette at menn og kvinner opplevelse og tilfredshet med egen kropp dreies omkring ulike kroppsidealer som vektlegger ulike kroppsdeler. Kvinner bekymrer seg mest om kroppsdelene fra midjen og ned, mens menn fokuserer på det som skjer fra midjen om opp.

Menn er tradisjonelt også mer bekymret for størrelsen på egne muskler, mens kvinner fokuserer mer på å være slanke.

En logisk implikasjon av dette er at de også vil ha ulike mål for sine kroppsendringsprosjekter, som igjen medfører at de må gå ulike veier og dermed støter på ulike hindre. Et utslag av dette er Megareksi, en kroppsbildeforstyrrelse som primært rammer menn, preget av en overopptatt av størrelsen på egen muskulatur, samt en systematisk undervurdering av den. Paradoksalt nok rapporterer ofte menn med denne tilstanden høy grad av tilfredshet med egen kropp, samtidig som at viser svært høy grad av ambivalens og bekymring knyttet til egen kropp, som blant annet kommer til uttrykk gjennom overdreven og tvangspreget sjekking av egen kropp i speil.

De færreste menn drar opp trenings­ toppen og sjekker magemusklene fordi de forguder egen kropp, de gjør det snarere fordi de er redde for at kroppen og magen ikke lenger er perfekt. De sjekker kroppen for å redusere angst, og som ved andre tvangshandlinger er angstreduksjonen i seg selv belønningen, ikke de fordømmende blikkene fra sidemannen eller de unnvikende blikkene fra sidekvinnen på treningsstudioet.

NYE IDEALER, NYE HINDER

Imidlertid kan det synes som at dagens menn og kvinner, eller gutter og jenter, i større grad enn tidligere etterstreber det samme skjønnhetsidealet, tidligere omtalt som det mesomorfiske idealet, som dreies rundt en slank og markert kropp. Denne sommeren ble dette idealet særlig aktualisert og realisert gjennom Tarzan sin lenge varslede tilbakekomst til kinolerretet. Årene borte fra kinosalen har åpenbart blitt brukt godt godt, for

39

han fremstår nå som langt slankere, og samtidig mer atletisk. Dette til tross for at Tarzan har gått fra å være olympisk svømmer til svensk vampyr.

Samtidig som at strong har blitt det nye skinny for jenter, har gutter blitt mer opptatt av synligheten av egen muskulatur enn størrelsen på den. Dette medfører at gutter og jenter i større grad enn tidligere etterstreber det samme idealet. Følgelig kan det tenkes at gutter og jenter også vil bli mer like hverandre i forhold til uttrykk for utilfredshet med egen kropp og kompenserende atferd.

Dette idealet blir ofte omtalt som et sunnere ideal for jenter, siden det reduserer fokuset på å være mager, men­ har allikevel lenge blitt sett i sam­men­ heng med den veldokumenterte over­ opphopingen av spiseforstyrrelser blant homo­fi le gutter, der idealet lenge har vært dreiet rundt en markert kropp.

Bakgrunnen for dette er at det ofte medfører at gutter ender i et slags syklisk forløp der de veksler mellom perioder der de bygger muskler etterfulgt av perioder med streng slanking. Siden det å bygge muskler fordrer et kalorioverskudd reduseres samtidig synligheten av musklene, som medfører et behov for å slanke seg. Mens når man slanker seg og lever med et kaloriunderskudd mister man også muskler, som igjen medfører et behov for å bygge muskler igjen. Slik fanges mange gutter i et syklisk forløp, der man veksler mellom å være utilfreds meg synligheten og størrelsen på egen muskulatur.

Dette er kanskje det tydeligste kjenne­ tegnet på gutters utilfredshet med

FAGARTIKKEL

«Enten ser gutten seg som for liten, ellers ser han seg som for lite definert. Svært sjelden ser han seg som andre ser han, siden gutter både undervurderer størrelsen på egen muskulatur og synligheten av den.» egen kropp, at det veksler mellom to motstridende behov, som dermed resulterer i en vekselsvis og direkte motstridende kompensatorisk atferd.

Enten ser gutten seg som for liten, ellers ser han seg som for lite definert.

Svært sjelden ser han seg som andre ser han, siden gutter både undervurderer størrelsen på egen muskulatur og synligheten av den. Følgelig veksler gutten mellom et anorektisk og megarektisk syn på seg selv, og alltid er han like nær målet. Det er tilsynelatende alltid innen rekkevidde.

I så måte er det nye Tarzan-idealet et svært skummelt ideal, siden kroppen hans verken er realistisk eller funksjonell.

Han ville eksempelvis aldri ha orket å svinge seg mellom lianer eller løpe fra løver over tid, hvis han skulle ha fortsatt å leve med det energiunderskuddet han har levd på gjennom det siste året, mens han forberedte kroppen til rollen. Mest sannsynlig ville han ha blitt spist opp av løver for lenge siden, om noen hadde maktet tygge seg gjennom alle de seige scenene og musklene.

I seg selv er dette problematisk, og det blir desto mer problematisk gjennom volumet av artikler som presenterer den radmagre kroppen hans som både realistisk og opp­nå­elig, bare en følger et gitt trening- og kost­holdsregime. Det som ikke pre­sen­teres like tydelig, er at dette ikke er snakk om en kropp man kan leve med. Det er ikke en levedyktig kropp, ikke en kropp som fungerer i hverdagen, verken i jungelen eller på skolebenken, med mindre kroppen skal få lov til å være hele hver­dagen, eller styre hele hverdagen.

Dette er en kropp som krever like mye ved­like­hold, både gjennom trening og

kost ­holds­begrensninger, som gjennom hele opp­treningsplanen for at den ikke skal forsvinne igjen. Dette er ikke en kropp man får eller har, dette er en kropp man kontinuerlig opprettholder, en tilstand som kroppen helst vil forsvare seg mot.

DE SISTE VIL BLI DE STØRSTE

En annen trend, som det hyppig advares mot fra blant annet fra skole­helse­tjenes­ ten, er at stadig yngre gutter opplever et sterkere kroppsfokus og dermed også et sterkere kroppspress, som i seg selv er svært alarmerende, siden ung­doms­tiden er den tiden da man er mest sårbar for utvikling av psykiske vansker. Følgelig er det dermed også i ung­doms­tiden at sammenhengen mellom et negativt kroppsbilde og symptomer på spise­for­ styr­relser eller annen skadelig kompen­ sa­torisk atferd kan antas å være sterkest.

Det er også da man generelt er mest sårbar for mediepåvirkning, sosial påvirkning og kommentarer fra jevn­a ldrende. Dette er like gjeldende for begge kjønn.

Følgelig er det bekymringsverdig at dagens generasjon unge gutter vokser opp med idealer som i langt større grad enn tidligere er knyttet opp mot et urealistisk kropps­bilde, der alt fra barns leker og action figurer til tegneseriehelter og skuespillere er blitt gradvis mer meso­ mor­fi ske de siste årene.

Og stort bedre blir det ikke ved inngangen til ungdomstiden når Cristiano Ronaldo, Tarzan eller Justin Bieber overtar rollen som superhelter. Dette forsterkes i tillegg av en tendens i retning av at det mannlige kroppsidealet nå eksponeres oftere og mindre tildekket enn tidligere, både i media, populærkulturen og gjennom reklame.

40

Svært få ungdom i min generasjon fikk se den gamle Ronaldo i bar overkropp, mens alle har sett den nye. Det har han selv sørget for. Og der de gamle ungpikeidolene i Backstreet Boys skjulte seg bak vide skjorter og matchende saggebukser stiller Justin Bieber jevnlig opp i undertøyet for Calvin Klein.

Samtidig florerer det av artikler i massemediene, særlig på nett, som rettes inn mot hvordan man kan oppnå drømmekroppen til sommeren, hvordan man kan opprettholde den etter sommeren og ikke minst hvordan man kan få den tilbake igjen etter julen.

Drømmekroppen er bare et klikk unna, året rundt, men noen ganger koster den 49 kroner gjennom et ukeabonnement.

I seg selv vil ikke dette være skadelig for majoriteten av menn, da det ikke vil oppleves som relevant. Men for de mest sårbare, og særlig yngre gutter, vil dette både bidra til et press mot et ideal, samt en illusjon om at det samme idealet faktisk er oppnåelig, noe det ikke vil være for de aller fleste. Og i forsvinnende grad vil idealet være oppnåelig for de guttene som i utgangspunktet er mest sårbare for kroppspress.

For de guttene som er mest sårbare for kroppspress, er de guttene som er sent fysisk utviklet, altså de guttene som kommer sent inn i pubertet og som opplever at sine jevnaldrende fysisk vokser fra dem og i retning av det mer muskuløse og rådende skjønnhetsidealet.

Med andre ord forholder det seg motsatt som hos jenter, der det er godt etablert at det er de jentene som kommer tidlig i pubertet som er mest utsatt for negativt kroppsbilde, siden deres

FAGARTIKKEL

pubertale utvikling fører dem bort fra sitt skjønnhetsideal.

For å kompensere for sen kroppslig utvik­ l ing begynner oftere de sent utviklede guttene for tidlig med målrettet styrke­trening, tidligere enn hva både kroppene deres og hodene deres er klare for. Over tid vil dette kunne medføre en lært ambivalens til egen kropp og eget utseende, siden de for tidlig lærer seg at kroppen er noe som både kan og bør endres.

Dette er et bilde på egen kropp som for mange vil være svært vanskelig å vokse av seg. De fortsetter å se seg selv som egentlig litt for tynne eller litt lubbne, selv om man ikke har vært det på mange år.

Dette samsvarer også med det kliniske inntrykket av at menn som senere sliter også i voksenalder, ofte kan se tilbake på en langvarig ambivalens knyttet til egen kropp og et syn på kroppen som noe som må endres eller bekjempes, eller som er grunnleggende feil og som hele tiden må holdes i sjakk. Egentlig er det en tenåringskropp inne i meg som vil ut, den indre tenåringen.

heten, som medfører et behov for mot­ stridende kompensatoriske hand­linger.

Tidligere har dette blitt brukt som en forklaringsmodell for å forklare over­ opphopingen av homofile blant gutter med spiseforstyrrelser.

For unge gutter vil det oppleves særlig belastende å være for tynn, mens jenter reagerer sterkere på opplevd overvekt.

Det gutter og jenter har til felles er at de begge etterstreber idealer som ikke verdsettes av det motsatte kjønn, siden de oppleves som for ekstreme til å være tiltrekkende. Dermed ender begge opp med å frarøve seg selv verdifulle bekreftelser fra andre i et forsøk på å oppnå den bekreftelsen som speilet aldri vil kunne gi, uansett hvor mange ganger man sjekker.

Og det er den kroppen en frykter å møte i speilet, og dermed må trekke opp trøyen for å sjekke at ikke har kommet tilbake, om enn bare for å oppnå en midlertidig belønning i form av angstreduksjon.

BEKREFTELSEN MAN IKKE KAN SJEKKE SEG TIL

Oppsummert preges gutter og menn sitt sammensatte kroppsbilde av et ønske om å være tynn og sterk på en gang, som medfører et syklisk forløp der man enten er utilfreds med størrelsen på egen muskulatur eller syn­ l ig­

41

Om forfatteren og artikkelen »» Lars Halse Kneppe er psykolog og journalist, utdannet ved UIO og sitter i styret i ROS (Rådgiving om spiseforstyrrelser.). Blant annet gjennom arbeidet i ROS har undertegnede vært i kontakt med mange menn og gutter med spiseforstyrrelsesproblematikk.

»» Artikkelen er basert på en litteraturstudie utført av forfatteren, som hovedoppgave i Psykologi ved profesjonsstudiet på UIO, høsten 2013. For å lese oppgaven i sin helhet, med utfyllende referanseliste: https://www.duo.uio.no/bitstream/ handle/10852/38067/Halse-KneppeHovedoppgave.pdf?sequence=1

169,HV IS IK K E DU ER SJEFEN I LI V ET DIT T, HV EM ER DET DA? I Selvhjelpstrilogien tar Ingvard Wilhelmsen deg med på en spennende ekspedisjon dit dine følelser, tanker og handlinger møtes, godt balansert mellom kognitive metoder og historier fra behandlings­ rommet. Det for­midles med humor og kunnskap – og stort engasjement! www.hertervigforlag.no

«… fordi livet forandrer seg …»

I LPP liker vi å si at det å være pårørende byr på mange forskjellige roller. Vi er mødrene og fedrene, søsknene, barna, besteforeldrene … Samtidig som vi blir, et sted i prosessen, advokater, leger, sykepleiere …

Vi vet at man vet aldri når sykdommen vil inntreffe. Det kan bli min sønn, kjæreste, mor i dag, men det kan bli din i morgen. Det er derfor vi jobber hardt for å fremme deres stemme, deres meninger og deres kunnskap.

På de neste sidene vil du finne nettopp dette: ulike pårørendes stemmer, som orkestrert sammen danner et kor.

Vi ønsker ikke at dette koret forblir uhørt. Vi ønsker å løfte pårørendes perspektiv opp og fram til myn­dig­ hetene og den offentlige debatt. Derfor vil klangen av de ulike dimensjoner knyttet til det å være pårørende, bli sett i sammenheng med det politiske arbeid og hverdagslige liv.

Det er derfor LPPs innslag i denne utgaven av Psykopp Nytt vil kunne leses litt annerledes enn de tidligere.

Den politiske debatt begynner å bære et tyde­ligere preg av de pårørendes perspektiv, og vi har plukket ut de stemmene som vi mener vil resonnere i størst mulig grad det politiske arbeid som myndighetene og LPP rår over nå.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) LPP er en uavhengig interesse- og bruker­organisasjon. LPP fremmer med­lem­menes interesser ved å arbeide for aner­kjennelse og respekt for pårørendes situasjon, både overfor myndigheter og samfunnet for øvrig. LPP driver sin virksomhet basert på tre hovedpilarer: Verdighet, omsorg og løsninger.

LPP SENTRALT Daglig leder: Anne-Grethe Terjesen Besøks-/postadresse: Karl Johans gate 6, 0154 Oslo Telefon: 21 07 54 33 E-post: lpp@lpp.no Nettside: www.lpp.no LPPS MEDLEMSSIDER Ansvarlig redaktør: Anne-Grethe Terjesen E-post: anneg@lpp.no Telefon: 21 07 54 33

Pakkeforløp, medisinfri-debatten, pasientsikkerhets­ kampanjen, ulovlig tvangsbruk, økt fokus på barn og unges psykiske helse … Disse er bare noen av de temaer som vi vil se nærmere på i løpet av de neste numrene.

Og det er innenfor disse rammer at du vil lese om ei ung jente sine prøvelser med OCD diagnose (pakkeforløp), et voksent blikk av en som en gang var både gutt og pårørende (ungdoms helse) og beskrivelsen av den prisverdige innsats av en DPS for å forebygge selvmord og selvskading (pasientsikkerhetskampanjen).

Artiklene er på ingen måte ment til å være uttømmende.

Tvert imot, er deres formål nettopp det å tilby et første blikk på disse tema – med pårørende i fokus.

Lykke til videre med deres viktige innsats!

Med vennlig hilsen Jostein Jakobsen Landsstyreleder

MEDLEMSKAP I LPP Vi ønsker alle som er pårørende, eller som har et nært og varig forhold til personer med psykiske lidelser hjertelig velkommen som med­lem av foreningen. Som på­rørende regnes foreldre, ekte­ feller og samboere, søsken, barn, beste­foreldre, venner og andre med nær og varig tilknyt­ning til den som er syk. Støttemedlemskap kan tegnes av enkelt­personer, organisasjoner og firmaer som slutter seg til organisasjonens formål.

Enkeltmedlemskap: kr 290,- pr. år Familiemedlemskap: kr 420,- pr. år Ungdomsmedlemskap (15-30 år): kr 150,- pr. år Støttemedlem personlig: kr 290,- pr. år Støttemedlem bedrift/ organisasjon: kr 560,- pr. år

www.lpp.no

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

I følge Lov om helsepersonell (§10a) og Lov om spesialisthelsetjenesten, skal helsepersonell bidra til å dekke behovet for informasjon og oppfølging som barn av pasienter med psykisk sykdom kan ha som følge av foreldrenes tilstand.

og så på hvordan slike akuttsituasjoner burde/kunne håndteres av helsepersonell med utgangspunkt i loven.

Men hva skjer når krisen er over? Når situasjonen har roet seg, og blitt drevet inn i en prosess? Hva skjer med disse barna, disse fremtidige voksne?

Alt helsepersonell sitter med ansvar om å se disse barna og følge dem opp. Formålet er å styrke barnets mestringsevne, samt å forebygge at problemer senere vil oppstå mellom barn og foreldre.

Christian Opdal Eid holder på med et bokprosjekt som forteller om hans erfaring med dette: En fortelling om det å miste mammaen sin og seg selv som barn og så finne de igjen som voksen.

Fokuset på barn i pårørendesituasjoner har økt. I fjor kom det ut en bok som tok dette for seg case for case,

Vi har snakket litt med ham om dette.

Går barndommen noensinne «over»?

TEKST: GIULIA CARUSO FOTO: CHRISTIAN OPDAL EID

forelder forsvinner så brått skapes det en forstyrrelse i barnas utvikling som gjør at man må kompensere for det tomrommet. Hos meg tok dette tomrommet form av et ekstremt behov for anerkjennelse som jeg fylte opp ved å bli best på skolen. Det å være ekstremt flink har vært min forsvarsmur, men det var ikke hele meg.

Oslobaserte Christian Opdal Eid er 36 år gammel. Han har jobbet i mange år som prosjektleder, og er nå gift og har to barn. Da han gikk på ungdomsskolen ble moren hans alvorlig syk. Christian var da 13 år. Livet tok en dramatisk vending.

1. Du hadde et fungerende nettverk rundt deg og flere trygge omsorgspersoner som kunne stille opp da «mammaen ble borte». Allikevel har barndommen/ oppveksten din blitt preget av å ha en psykisk syk mor.

Hva ville du har sagt har vært den største belastning for deg gjennom livet?

2. Du kom til et punkt i din livsprosess, på veien fra guttunge til voksen mann, hvor du bestemte deg for å dele erfaringene dine i en bok. Hva var egentlig den utløsende årsaken til at du bestemte deg for det?

Hvordan startet det?

Det å miste moren sin på den måten er nærmest umulig å beskrive og boken har blitt mitt forsøk på å beskrive dette slik at det kan hjelpe andre. En dag var hun der, og dagen etter var hun plutselig borte. Ikke fysisk, men hennes virkelige person – den hun var. Når en

I starten, så handlet det mest om å få utfolde min kreative side. Som barn var jeg veldig opptatt av gåter og naturvitenskap, som lysfenomenet i Hessdalen.

Jeg ønsket å gjenoppdage disse interessene, og å ta opp tråden igjen med ting som var blitt «skjøvet bort» i

44

barndommen. Det var slik det startet. Senere oppdaget jeg at det handlet om noe mer, nemlig om å komme i kontakt med meg selv igjen og mine røtter – med den jeg var før traumet. Det handlet om å anerkjenne den mørke skyggen som jeg aldri hadde turt å ta tak i. Den kreative prosessen ble en form for selvterapi.

Jeg forstod da at jeg hadde definert meg selv, mitt selvbilde, rundt den hendelsen – det traumet. Samtidig oppdaget jeg at jeg faktisk er en person uavhengig av det traumet jeg har opplevd. Nå har jeg funnet ut hvem jeg egentlig er, og var før. Jeg har kommet i kontakt med mine røtter, før og etter traumet.

3. Hvem er den som skriver? Deg som barn, voksen, tenåring?

Godt spørsmål. Det har utviklet seg gjennom proses­ sen. Det har gått fra min idé om den jeg er, videre til det barnet jeg var, og fram til det barnet som fortsatt bor i meg.

Christian Opdal Eid

Kreativ prosess som selvterapi: klare å komme seg forbi de mørke sidene, skyggesidene, som man aldri har vært flink nok til å ta tak i. Se på dem, anerkjenne dem, finne ut hvordan man skal forholde seg til dem – til mamma, når man er voksen. Før skammet jeg meg bare. Jeg har aldri sluppet ut den sorgen fordi det var et «intet sorg», ingen problem. Jeg hadde blitt tatt vare på. Det er så mange andre som sliter mer. Nå klarer jeg å komme forbi de mørke sidene, og forholde meg til dem – til mamma.

psykiateren Carl Gustaf Jung og hans beskrivelser av individualiseringsprosessen. Det var til stor hjelp for å kunne fortsette videre. Det var veldig betryggende å forstå at her er det en kjent prosess, fra terapiverden, som brukes mye. Jeg trengte ikke å være redd.

Utilstrekkeligheten du nevner tror jeg grunner i at man på utsiden går med en maske der man er flink, vellykket og sterk, men på innsiden har man noe som skriker etter oppmerksomhet. Dette vil skinne igjennom som utilstrekkelighet.

Jeg har mistet en mor til psykisk sykdom.

4. I boka bruker du mange personifiseringer av egne følelser, og et allegorisk språk som beskriver din egen «reise», for endelig å kon­fron­tere hva som hendte deg. Det er særlig en følelse av utilstrekkelighet som synes å prege dine sider.

5. Om du skulle satt et konkret navn på det, hva har du opplevd som «svakheter» i systemet rundt deg?

«Systemet» kan både være familie, helsepersonell, skole og offentlige institusjoner generelt (utilstrekkelig informasjon, følelsen av å ikke bli sett, skam ...).

Det tok lang tid før jeg skjønte at alle karakterene i boka var meg – alle sammen. De var personifiseringer av ulike sider ved meg selv. Underveis oppdaget jeg den kjente

Det verste var nok det at ingen gikk inn og forsøkte å se og forstå hvordan dette var for oss innvendig. Det

45

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

«Barna bruker enorme krefter på å skjule traumet – krefter som skulle vært brukt på å utvikle seg selv fritt.»

var noen samtaler på sykehuset, men det var bare litt generell info. Jeg ser at barn som pårørende nå blir lagt langt mer vekt på. Det synes jeg er en veldig positiv utvikling. Men jeg tror at veien fortsatt er lang.

De voksne må forstå at det er viktig å snakke med barnet – der hvor barnet er.

deg som voksen. I møte med din mor nå, føler du deg fremdeles som et barn som pårørende eller en voksen med pårørendeansvar? Eller begge deler, samtidig?

Er kanskje på vei nå til å forene de to sidene. Jeg ser henne nå for den hun er og vi har et forhold der begge kan være seg selv.

Dette gjelder spesielt helsepersonell, men ikke bare dem. Det gjelder også lærere, fotballtrenere, og alle de voksne som er med i bildet. Det er viktig å ta tak i barna der og når situasjoner oppstår, men prosessen stopper ikke der. Det er ekstremt vanskelig å opprettholde normalitet etter noe slikt. Men barna trenger det. Der må man gjøre mye. Jeg synes de voksne må gripe mye mer aktivt inn. Det må gis et større aktivitetstilbud. Det er ikke bare det å få et par brosjyrer i hånda og vær så god – lykke til! Da løper prosessen fritt videre og henter deg inn igjen. Enten med en gang, eller ved et senere tidspunkt. Jeg tror at det er det som er farligst når det gjelder barna i en akuttsituasjon. Den akuttsituasjonen avtar ikke like raskt for et barn, sånn som det gjør for oss voksne. Barna trenger å bli ledet, og de trenger å bli snakket med over tid. Hjelpepersonell rundt meg snakket jo til meg, som de skal. Men de snakket ikke med meg. Det hadde vært fint å få vite at det var et kontinuerlig opplegg rundt oss også, med et nettverk med dedikerte ressurser med tung forståelse av hvilken ekstrem forstyrrelse et slikt traume har på et barns naturlige utvikling. Om vi kan komme dit vil vi bedre kunne hjelpe disse barna med å beholde kontakten med sine egne naturlige kapasiteter. Barna bruker enorme krefter på å skjule traumet – krefter som skulle vært brukt på å utvikle seg selv fritt.

7. Og nå har du blitt forelder selv. Hva tenker du rundt din forelderrolle?

Jeg ble veldig var på tryggheten deres, og høyst opptatt av å bevare deres naturlige utvikling. Jeg ønsker å gi dem trygghet og styrke for at de skal få en trygg og fri oppvekst. De har gitt meg en mening. Å få barn, se på dem og se hvor sårbare og utrolig avhengige de er, åpnet opp veien til min egen sjel. Det er bare etter at de kom til verden at jeg har forstått hvor dypt såret lå inni meg. At jeg har tillatt meg selv å se hvor forferdelig dette har vært, tillatt meg selv endelig å gråte, og å sørge over det å ha mistet en mor, har gjort det mulig for meg å bli trygg i min rolle som forelder.

8. Avslutningsvis, er det noe mer du har lyst å tilføye?

Jeg har lyst til å si en ting til. Alle søker en mening – en dypere mening med livet. Som pårørende blir dette behovet kanskje enda sterkere. Livet etter traumet preges mye av å leve opp til andres forventninger for å kompensere for det tapte. Det gir mange goder å være flink, men du kan ikke leve et helt liv på overflaten. Det er først når du blir oppmerksom på dine egne, indre ressurser, at du kommer i kontakt med ditt virkelige jeg.

Nå føler jeg at jeg har kommet dit at jeg har veldig lyst å bruke meg selv til noe annet, som å hjelpe andre som opplever slike traumer. Jeg ønsker å bruke min historie som et verktøy, og i det ser jeg konturer av mening.

6. Ofte har LPP løftet fram for myndigheter og fagfolk at det å være pårørende innebærer å påta seg mange roller, gjerne samtidig. Din historie kan sees på som et klassisk eksempel på dette. Ditt liv som pårørende startet som barn, fortsatte ut i tenårene og fulgte med

46

Den 15. september i år lanseres pakke­forløp innen psykisk helse og rus. Målet er å sikre forut­sigbarhet og trygghet for både brukere og pårørende gjennom nasjonale forløp.

i sin helhet, som skal oppleve den norske helsetjeneste som én sammenhengende tjeneste, på tvers av fagområdes- og sektorielle grenser. Pakkeforløpene skal være ferdig innført innen utgangen av 2020.

Arbeidet med pakkeforløp om psykisk helse kommer fra regjeringens uttalte ønske om å løfte fram de pasientgruppene som lenge har vært nedprioritert innenfor helsevesenet.

Pakkeforløpene skal ta for seg ulike tema: psykose­ lidelser, OCD, spiseforstyrrelser, ADHD, hele og rus, depresjon, autisme-spekterforstyrrelser, tvang, rus og overdose.

«Pakkeforløp» er betegnelsen på et standardisert, nasjonalt behandlingsforløp som skal kunne sikre raskere diagnostisering av lidelser og likeverdig behandling av både pasienter og pårørende, til tross for geografiske forskjeller. Fokuset skal være på pasienten

Vi ønsker å ha fokus på dette temaet fremover og vil her gi dere innblikk i hvordan Katarina opplever å leve med OCD.

OCD: Hva betyr dette for deg?

TEKST: K ATARINA OLSEN FOTO: K ATARINA OLSEN

Mitt navn er Katarina Olsen, og jeg har OCD.

Obsessive-compulsive disorder (OCD) er en mental lidelse (psykisk sykdom), kjent kanskje best under navnene «Tvangstanker» eller «Tvangshandlinger».

Min OCD-diagnose oppsøkte meg da jeg var 13–14 år. Etter årevis med kraftig mobbing, samt en rekke psykisk utfordrende situasjoner som påvirket meg på ulikt vis, utviklet jeg det jeg kaller for «min rustning», «min beskyttelse».

For det er nettopp dette denne sykdommen dreier seg om. Det starter ofte med en til flere tanker, springende ut av frykt og redsel, og som fort utvikler seg til det vi kaller tvangstanker.

Selv om jeg visste at det ikke reddet min verden ifra tragedier eller fare, så lot jeg den lille stemmen på innsiden av hodet mitt overbevise meg om at hvis jeg bare dunket i den veggen, rettet på den blyanten, vasket hendene en gang til, så ville verden min være trygg. Ingenting ville skje meg eller de jeg er glad i.

OCD kan bli trigget frem av flere forskjellige grunner og årsaker, slik som stor psykisk påkjenning, høyt stressnivå eller andre stressfremkallende situasjoner.

For de av oss som lever den bitre sannheten av denne diagnosen, og for deres pårørende som blir berørt av den på daglig basis, betyr disse tre bokstavene mye mer enn bare en diagnose på et papir.

Noen av de psykiske påkjenningene jeg har hatt i løpet av livet mitt, har etterlatt en følelse av frykt i meg, og har gjort at jeg føler meg utrygg.

47

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Tvangshandlingene mine hadde tatt over livet mitt, og tankene mine hadde begynt å forme et mørkt mønster. Der jeg satt foran vinduet og tenkte på om verden kanskje hadde hatt det bedre uten meg. Jeg hadde kommet til punktet hvor jeg ikke orket tanken på å leve dette livet lenger. Et liv med mitt navn på, men styrt av en helt annen. Nemlig det jeg kaller «OCD-hjernen» min.

Dette er hovedgrunnen til at jeg har min diagnose og må kjempe så hardt som jeg gjør for å holde meg på riktig side av behandlingen.

FREMSKRITT OVER TILBAKEFALL.

Alle de små og store grunnlagene for min diagnose, er en blanding av flere forskjellige situasjoner i mitt liv, som har påført meg mye psykisk stress. Grunnlagene for min diagnose er for meg jobbet igjennom, og er nå en dyster skygge i baksiden av min historie. Men den har dannet diagnosen som til den dag i dag står i min journal, og jeg hver dag kjemper min kamp imot. OCD.

Den delen av hjernen min som jeg nå ser på som en liten rosenkål, var på dette tidspunktet så stor at den blokkerte lyset og synet til resten av meg.

Jeg hadde gravd meg et stort, sort hull inne i meg, og stod nå fremfor et valg. Klatre opp eller synk.

Selv levde jeg livet i flere år før jeg fikk diagnosen min ned på papir. Som en psykisk nedslitt jente i tidlig ungdomsalder, var det alt annet enn lett da min tankegang og oppførsel begynte å forandre seg. Jeg forstod ikke hva som foregikk inne i meg, hvor det hele kom ifra, eller hva som virkelig var «galt med meg».

Jeg kan fortsatt huske hvor desperat jeg satt og søkte på Google for å forsøke å finne ut hva som feilte meg. Idet jeg satt og tastet inn symptom på symptom, fikk jeg opp hundrevis av sider som ikke gjorde annet enn å skremme meg enda mer.

Som den sta jenta jeg er, med selvinnsikt, bestemte jeg meg fort for at dette ikke skulle være mitt liv lenger. Så jeg reiste meg opp ifra stolen, og så meg aldri tilbake igjen.

«Jeg forstod ikke hva som foregikk inne i meg, hvor det hele kom ifra, eller hva som virkelig var galt med meg.»

Jeg skulle klatre meg opp til toppen, om det så skulle ta knekken på meg.

Den uken dro jeg til fast­legen min, og la hele min sjel på skrivebordet hennes, for verden til å se. Jeg minnes da jeg satt på legekontoret, tårekvalt, mens hendene mine ristet slik at jeg ikke klarte å holde de i fanget mitt.

Uendelige diagnoser som var alt annet enn det jeg trengte å høre, blandet med stygge kommentarer om mentale lidelser. Til sist, kom jeg over det. De ordene jeg ikke var klar for å takle, de bokstavene som var nå blitt min hverdag. Tvangslidelse.

Jeg var så redd, så trist, så sliten … Jeg skammet meg så mye, for at jeg hadde latt mitt liv komme til dette.

At jeg hadde latt meg selv tenke slike tanker og tro på at verden hadde det bedre uten meg. Det er ikke den type jente jeg er.

Tvang var et ord jeg forbandt med smerte, med vonde minner og nyhetsartikler om kidnappinger. Lite visste jeg at det på mange måter var nettopp dette mitt hode gikk igjennom. Den Katarina med bekymringsfrie tanker, som gikk barbent i gresset og viste null frykt, var nå blitt kidnappet av den siden av meg som ble skapt under årevis med psykisk terror ifra omverden. Den Katarina som nå satt og tastet inn ord på datatastaturet, hun var syk. Hun var knust. Hun var ikke seg selv lenger.

Den dagen vil for alltid stå brent inn i mitt minne, som en av de vanskeligste dagene i mitt liv. Den dagen jeg endelig turte å spørre om hjelp. Det første steget tilbake til meg selv igjen.

I månedene som fulgte, begynte jeg med intens psyko­ logisk behandling, hvor jeg gikk helt ned til kjernen av min barndom, og tilbake til nåtid. Sammen med min psykolog, har jeg tegnet ut mønsteret som dannet min OCD diagnose.

Det tok meg noen år, før jeg virkelig forstod hva som feilte meg. Hva som egentlig plaget meg. Før jeg traff hva psykologer kaller «bunnpunktet».

Det var en mørk septemberkveld, hvor jeg satt foran pc-en min, som jeg alltid gjør, og tittet på vannet som fløt forbi utenfor.

Og samtidig, fant jeg tilbake til hvem jeg egentlig er.

Bit for bit fant jeg tilbake til Katarina, uten diagnose.

48

Jeg dannet meg nye mål, nye drømmer, og fikk tilbake den Katarina som alltid har kjempet for sine drømmer.

En stor del av min behandling ble skriving, da dette er noe som alltid har vært min måte å takle følelser på.

Skrive det ut. Hver eneste tanke, følelse, mening eller opplevelse. Forsøke å sette ord på det som gjemmer seg på innsiden av hjernen min og igjennom ord forsøke å forklare omverden og meg selv, hva som foregår med meg.

Dette er et av de mest dyrebare «verktøyene» jeg har tatt med meg ifra behandling og er noe jeg bruker den dag i dag, for å holde ting i sjakk. Når hverdagen tar over og utfordringer som kan trigge mitt adferds­ mønster står på min dør, tar jeg penn og papir fatt, og skriver det ut. Jeg har ikke en gang tellingen på hvor mange dårlige dager, panikk og angstanfall jeg har klart å skrive meg igjennom i løpet av årene.

Psykologisk behandling er kanskje ikke alltid en løsning for alle. Men jeg vet at for meg, så har dette spilt en sentral rolle i min rehabilitering og i mitt liv.

Uten de profesjonelle hjelperne jeg har hatt langs veien, så ville jeg enda sittet og stirret ut av det vinduet, ut på den sorte natten dannet av tankene mine.

Det var ingen lett vei å gå, men det var nødvendig for å komme meg til der jeg trenger å være. Til et sted hvor min OCD kan være et fjernt minne bakerst i mitt hode, og ikke en rustning som tunger meg ned.

Katarina Olsen

Under denne behandlingen ble det mange dype samtaler, store doser med brutal sannhet og jeg ble utsatt for en stor grad eksponering, som ville virket uakseptabel for de fleste.

Selv er jeg nå i hva psykologen min kaller «egen­ behandling». Med andre ord, nå skal jeg klare meg selv og se hvordan jeg klarer å sette verktøyene jeg har lært, til bruk i det hverdagslige liv. Helt på egenhånd.

Men jeg trengte det. Og ifra det ståstedet jeg ser på opplevelsen ifra nå, så takker jeg min psykolog for at hun dyttet meg ut med hodet først, inn i en situasjon jeg absolutt ikke ville være i.

Jeg er ikke frisk. Jeg er ikke kurert. Men jeg har gode verktøy, til å fikse på det som måtte være ødelagt og håndtere verden på den «riktige» måten nå. Uten «beskyttelse» ifra min gamle venn OCD.

Under min behandling, ble jeg kjent med meg selv på en helt ny måte, og innså hvor smart hjernen min egentlig er. Den har dannet opp hele dette komplekse systemet som er OCD og husker ting så ned til detaljen at det nesten kan virke uvirkelig.

Det er en kamp, uten tvil. Mental rehabilitering er ikke noe du får fri ifra. Det er en pågående kamp imot din egen verste fiende. Deg selv.

Men det er en kamp verdt å kjempe, for friheten til å være den du er ment til å være.

Jeg dannet en ny respekt for meg selv og takknemlighet for de tingene i livet og kroppen min som fungerer slik de skal. Jeg fikk et nytt syn på verden og hva jeg skal jobbe meg frem imot.

49

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Fagutviklingsansvarlig/ spesial­sykepleier Espen Gade Rolland

Innblikk i selvmords­ forebyggende arbeid og pårørendes involvering TEKST: GIULIA CARUSO FOTO: ROALD LUND FLEINER / NAPHA.NO

50

Hvert år forsøker mellom 3 500 og 7 500 personer å ta sitt eget liv.

Behovet for å styrke det selvmordsforebyggende arbeidet har hatt høy prioritet hos helsemyndighetene, blant annet gjennom «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014–2017» (Helsedirektoratet 04/2014). Reduksjonen av omfanget av selvmord og selvskading i befolkningen skal nås gjennom «god psykisk helse og mestring i befolkningen, redusert fore­komst av selvmord og selvskading i risikogrupper, god oppfølging og ivaretakelse av etterlatte, pårørende og andre berørte, et kunnskapsbasert tjeneste­appa­rat og kunnskapsbaserte strategier og tiltak». (Helse­direk­ to­ratet 04/2014).

Drammen DPS har satset høyt på pasientsikker­ hets­arbeid. Målet om å forbedre kvaliteten, samt øke pasientsikkerheten står i spissen i DPS’ets over­ ordnede strategi. I kjølvannet av en slik stor satsing, har Drammen DPS meldt inn sitt kandidatur til For­ bed­ringspris 2016 (Pasientsikkerhetskonferanse 2016).

ET HISTORISK TILBAKEBLIKK:

I 2007 så Veilederen for Distriktspsykiatrisk senter (DPS) dagens lys; en desentralisert spesialisthelsetjeneste som skulle ivareta hovedansvar for tjenestene innen psykisk helsevern for voksne. Det er dessverre slik at det fremdeles er store variasjoner mellom de ulike DPS-ene.

I januar 2011 ble pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender -24/7» lansert. Kampanjens uttalte mål var å redusere pasientskader innen spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Måloppnåelsen skulle skje ved målrettede tiltak på prioriterte områder.

I kjølvannet av Veilederen kom Samhandlingsreformen (2010) som sterkere bidro til å flytte tjenestene ut av sykehusene og inn i distriktene.

I 2013 ble pasientsikkerhetsprogrammet implementert i sykehusavdelingene innen klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF. Det som skiller en syke­ husavdeling fra en DPS-avdeling er i hovedsak at sykehusavdelingene har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp, de er «lukkede» avdelinger og gjerne med et intensivt behandlingspreg. DPS-avdelinger er «åpne» avdelinger hvor det i hovedsak stilles høyere krav til pasientenes funksjonsnivå. Denne ulikheten innebærer at de ulike rutinene og tiltakene som ble implementert ved sykehusavdelingene ikke kunne overføres til de ulike DPSene uten videre revidering.

Kampanjen viste at det er mulig å oppnå konkrete, målbare forbedringer innen pasientsikkerhetsområdet.

Samtidig viste den også at endring av eksisterende praksis innen en tradisjonstung sektor som helse- og omsorgssektoren er svært utfordrende. For å oppnå langvarige endringer, og integrere nye tiltak innen alle relevante innsatsområder i helse- og omsorgstjenesten, ble kampanjens arbeid videreført inn i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Programmets varighet vil være 2014–2018.

LPP mener at pårørende blir en uunnværlig ressurs innen et slikt selvmordsforebyggingsarbeid. En av høstens store satsingsområder for LPP blir dermed arbeid med pasientsikkerhetsprogrammet – sett ifra et pårørendeperspektiv. Vi ønsker å løfte fram de pårørendes erfaringer og vise at disse blir tatt hensyn til innen programmets implementeringsprosess.

I 2015 ble det besluttet av ledelsen i klinikk for psykisk helse og rus at de samme tiltakspakkene skulle innføres i de 5 DPS-ene i Vestre Viken HF. Videre ønsket avdelingsledelsen ved Drammen DPS å sette ned en arbeidsgruppe med representanter på tvers av de 4 seksjonene: Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Akuttseksjonen, Ruspoliklinikken og Thorsberg døgnseksjon. I tillegg ble spesialrådgiver i brukermedvirkning med i arbeidsgruppen.

I forbindelse med dette har vi hatt et intervju med Espen Gade Rolland, fagutviklingsansvarlig/spesial­sykepleier som har ledet implementering av pro­gram­met ved Drammen DPS, Vestre Viken HF.

51

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Mandatet til arbeidsgruppen var å gjennomgå tiltaks­ pakken fra det nasjonale pasient­sikkerhetsprogrammet, tilpasse tiltakspakken til DPS og implementere det ved døgnavdelingene. I tillegg skulle arbeidsgruppen vurdere programmets tiltakspakke og metodikk i forhold til eventuelt implementering til de polikliniske seksjonene.

av tiltakene er de samme, men med forskjellig inngangsvinkel.

2. Kan du gi oss noen eksempler på noen av disse til­passede tiltakene?

Vi har jobbet en del med tilpasning av disse tiltakene til poliklinisk virksomhet, hvor vi har hatt en bred involvering fra ulike fagfolk og fra ledelsen. Tilpasningene er basert på kunnskap om selvmordsproblematikk, prosedyrer og nasjonale retningslinjer, i tillegg til egen kompetanse og erfaring ved Drammen DPS.

Tre punkter var fundamentale: 1) Gjennomgang og tilpasning av tiltakspakkene gjeldende for døgnseksjoner.

2) Vurdere å slå sammen tiltakspakke for selv­ mordsforebygging og overdoseforebygging.

Et eksempel på tilpasning av tiltak fra døgn omhandler «beskyttelsestiltak er iverksatt» ved selvmordsfare, dette innebærer for eksempel sikring av rom og omgivelser og tett oppfølging av innlagte pasienter. I den polikliniske versjonen handler disse beskyttelsestiltakene om blant annet: kontakt med pårørende, fastlege eller andre og evt. utarbeidelse av mestringsplan hvor pårørende ofte vil ha en naturlig rolle.

3) Vurdere hvilket tiltak som kunne tilpasses til avdelingens poliklinikker Etter arbeidsgruppens gjennomgang og utarbeidelse av måleskjema ble det gjennomført baselinemålinger og videre jevnlige målinger av involverte seksjoner.

Alle målinger blir gjennomført i samarbeid med klinisk personell som er daglig involvert i pasientbehandlingen.

For å sikre best mulige resultater, ble målingene gjennomgått på fagmøter, og presentert for avdelingens kvalitetsutvalg.

Et annet eksempel er at alle pasienter skal kartlegges for rusmiddelbruk ved første samtale, i tillegg skal man på indikasjon fra kartleggingen foreta en vurdering av overdoserisiko når pasienten har et misbruk av spesielt opiater og GHB. Dette er hentet fra tiltakspakken som omhandler forebygging av overdose.

1. Espen, du er fagutviklingsansvarlig/spesialsykepleier: hva mener du har vært de viktigste innovasjonsfaktorene hos Vestre Viken i forbindelse med implementering av programmet?

Et eksempel på tilpasning av tiltak fra sykehusavdeling til DPS døgnavdelinger er å gå i dialog med pasientene omkring hva de har med av eiendeler ved innkomst.

Våre rutiner er at man skal sette av ekstra tid i dialog med brukerne for å ivareta ulike sikkerhetsdimensjoner.

Det handler også om å reflektere rundt egen og andres sikkerhet.

Det viktigste er at vi har implementert programmet ved poliklinikkene i Drammen DPS. De aller fleste pasientene innen psykisk helse blir behandlet poliklinisk, noe som også er en politisk ønsket dreining av tilbudet. Derfor tenkte vi i Drammen DPS at det innehar et stort forebyggingspotensiale ved å innføre denne systematiske måten å jobbe på ved polikliniske seksjoner. I tillegg har vi valgt å slå sammen tiltakspakken innen forebygging av overdose og forebygging av selvmord, da mange

3. Hvilken metode har dere brukt for å definere og måle disse tiltakene?

Først og fremst ble det satt ned en arbeidsgruppe med den oppgaven å definere hvilke tiltak som skulle være en del av tiltakspakken i DPS`et. Videre er det

52

brukt pasientsikkerhetsprogrammets metodikk for kvalitetsforbedring, med utarbeidelse av måleskjema og tilbakerapportering til klinikerne etter måling. Det ble utarbeidet måleskjema, og utgangspunktet for målingene var pasientjournalene. Noen vil kanskje argumentere for at det blir mer en journalrevisjon enn noe annet, på den annen side er lovverket tydelig ift dokumentasjon av helseopplysninger. Alle målinger som er gjennomført er gjennomført sammen med klinikere slik at man skal kunne forenes omkring oppfyllelse av tiltak. I tillegg fremkommer det virkninger, diskusjoner og momenter ved å gjennomføre målingene i fellesskap.

I utgangspunktet er det i vurderingssamtalen/mot­ taks­samtalen man bør spørre seg fram om ønsket involvering av pårørende og nettverk.

Ved døgnavdelingene derimot, hvor pasientene er innlagt er det mye større mulighet for bredere involvering av pårørende, her omfatter programmet tiltak som: Involvering av pårørende før permisjon og involvering av pårørende før utskrivelse. Ofte er det pårørende som følger og henter pasienten ved innleggelser så her er det en unik mulighet for et godt samarbeid mellom helsepersonell og pårørende.

Noen av utfordringene her ligger innen omfang og graden av involvering. Hva skal denne involveringen konkretiseres i?

4. Hvilke funn har dere gjort under programmet?

Resultatene fra baselinemålingene viser en del variasjoner, men det fremkommer både gode og dårlige resultater man må jobbe systematisk med å forbedre. Dette viser jo til at det helt klart er noe å forbedre innen programmets innsatsområder, også innen dette området.

6. Disse utfordringene kjenner også LPPere godt til. Likevel mener vi at de pårørendes involvering er en milepæl i et selvmordsforebyggende perspektiv. Hva synes du om det?

Hvis du er selvmordstruet er du ofte i behov av å ha et nært nettverk, som skal kunne støtte deg når de mørke tankene kommer og få deg til føle at livet er verdt å leve.

Det er lettere å jobbe med kvalitetsforbedring ved systematiske feil, da kan løsningen ofte ligge på systemnivå. Det er en større utfordring å utbedre tilfeldige feil, men ofte kan det være et generelt holdningsarbeid i kombinasjon med involvering av personell som kan være en del av løsningen.

Forskning viser at ensomhet, fremfor «flersomhet», er en faktor til negative tanker – som igjen kan bidra til å forverre psykiske helseutfordringer. For å danne motvekt til denne negative ensomheten, må de pårørendes daglige bidrag til.

5. Har dere satt i gang noen spesielle tiltak som går ut på involvering av pårørende?

Når det gjelder involvering av pårørende i forhold til poliklinisk behandling kan det ofte by på andre utfordringer enn ved innleggelse ved døgnseksjon.

Allikevel har vi involvering av pårørende som et forslag under tiltaket «beskyttelsestiltak iverksatt» som tidligere nevnt. I tillegg har vi tiltak «pårørende involvert i avslutningsprosessen». Noen ganger er pasienten kun til 1 vurderingssamtale og da kan det være vanskelig å følge opp et slikt tiltak, allikevel mener vi at man alltid bør vurdere dette og påfølgende dokumentere.

Disse pårørende må bli involvert også i de systematiserte tiltakene. Når en pasient med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan, bør pårørende gis anledning til å medvirke i den - i den grad pasient/ bruker ønsker dette.

Et mulig tiltak er å gi pårørende en definert rolle i for­bin­delse med pasientens mestringsplan. Pasient­ sikkerhetsprogrammet gir føringer for at alle pasienter

53

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

med selvmordsrisiko skal tilbys en mestringsplan (eller kriseplan hos andre institusjoner) ved utskrivelse, dette bør også være gjeldende ved poli­klinisk behandling slik det er i Drammen DPS. Nærmeste pårørende skal involveres i dette arbeid, dette for å mobilisere eget nettverk når pasienten er hjemme. Mestringsplan/ kriseplan bør inneholde konkrete tips og råd både til pasienten og pårørende.

eller klinikk? Mange spørsmål man kan reise her, som bør avklares.

Men jeg er enig i at man bør vurdere å utarbeide mestringsplan også i forbindelse med utskrivelse/ overføring fra døgn-til-døgn.

9. Som Norges eneste pårørendeorganisasjon er vi svært glade for å høre at dere jobber aktivt for å inkludere vårt perspektiv i deres daglige arbeid. Før vi takker for din tid, er det noe mer du ønsker å legge til i forbindelse med selvmordsforebyggende tiltak?

7. Likevel, så opplever mange pårørende helsepersonell som frastøtende. Hva tror du oppleves som et hinder for å involvere pårørende i større grad?

Jeg synes vi er i en god endring når det gjelder involvering av pårørende, allikevel tar denne endringen lang tid. Noen kan tenke at pårørendearbeid er ressurskrevende og en del helsepersonell kan føle seg usikre i møte med pårørende. Uansett er vi på god vei, men vi må sammen holde «trøkket» oppe.

Noen helsepersonell ønsker enkle, raske verktøy, som tar kort tid å håndtere og ta i bruk, men allikevel kan bidra til god hjelp, og det kan jo også bidra til større grad av pårørendeinvolvering. Kanskje LPP kan bidra til å utvikle et enkelt verktøy for pårørendeinvolvering og råd til helsepersonell?

Jeg tror at både pårørende og helsepersonell bør samarbeide tettere og finne enkle, kunnskapsbaserte og tilgjengelige tiltak. Mye tyder på at pasientene etterspør trygge og rolige omgivelser, aktiviteter og hvile, fokus på somatisk helse og ernæring samt mellommenneskelige relasjoner ved behandling av psykiske helseutfordringer. Grunnleggende sykepleie fremmer viktigheten av disse faktorene. Dette er sentralt i sykepleierkompetansen, med et spesielt fokus på hele mennesket i behandlingen.

8. Når pasientene skrives ut fra døgnavdeling til poliklinisk, får de en mestringsplan. MEN når de skrives ut fra døgn til døgn så får de ikke det. Hvorfor er det slik?

Dette er et veldig godt poeng. Forskning viser at når det gjelder selvmordsproblematikk er overganger og skifter for pasientene noe som kan påvirke pasientens sårbarhet. Dette inkluderer også permisjon.

Jeg tror at dette har med definisjonen av utskrivelsen å gjøre. Er det utskrivelse ved en «intern» overflytting?

Og hva er definert som overflytting, innen avdeling

48 54

DU HJELPER ANDRE. MEN HVEM HJELPER DEG?

Å være pårørende til en med psykiske problemer handler ofte om å la egne behov og følelser komme i andre rekke. Men for at du skal kunne hjelpe andre, er det viktig at du også tar vare på deg selv.

LPP fokuserer på de pårørende. Vi tilbyr rådgivning og støtte, og gir deg gode verktøy til å takle en vanskelig hverdag. Som medlem i våre lokallag møter du mennesker som er i samme situasjon som deg.

Sammen kan dere utveksle erfaringer og være hverandres støttespillere.

TA KONTAKT I DAG, SÅ HJELPER VI DEG MED VEIEN VIDERE! Chat med oss på lpp.no eller ring oss på tlf 22 49 19 22.

Kommer for salg høsten 2016

Hvordan forstå barnets indre verden?

Det uforståelige barnet – Om å skape sammenheng mellom indre og ytre verden er en bok for foreldre og andre som arbeider med barn og ungdom.

Her presenteres vanlige tilstander hos barn og ungdom som engstelse, sinne og tristhet, men også sjeldnere fenomener som autisme, anoreksi, selvskading og tanker om å ta sitt liv. Forfatterne bruker psykoanalytisk kunnskap for å forstå barnets indre verden og de relasjonelle utfordringene og prosessene som kan føre med seg slike tilstander.

Boken kommer for salg høsten 2016.

HERTERVIG FORLAG // AKTUELLE UTGIVELSER HVEM ER DU?

MILJØTERAPI SOM TERAPEUTISK RELASJONSARBEID Hvem er personen bak diagnosen? Hva betyr symptomene? Hvordan skapes og utvikles en god postatmosfære? Hvilken betydning har det hvordan personalet omtaler pasienten? Hvordan kan studenter og nyansatte bidra til kunnskapsutvikling ved en sengepost? Hvordan kan lederen legge til rette for at posten er i stadig utvikling?

JON VIDAR STRØMSTAD ANNE BERIT EIE TORBJØRNSEN ANNE-MARGRETHE KINN A ASLAND (RED.)

HVEM ER DU? MIL JØTERAPI SOM TERAPEUTISK REL ASJONSARBEID

Dette er sentrale spørsmål i Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid. Boken gir et klinisk innblikk i hvordan et DPS, i samarbeid med et universitet, har jobbet systematisk med å utvikle en postatmosfære hvor alles synspunkter er viktige bidrag. Ved å invitere pasienten inn i behandlingen, tones ekspertenes makt ned, og pasientens livshistorie trer frem som betydelig ressurs.

Boken viser hvordan bruken av Lars Thorgaard og Øyvind Hagas miljøterapeutiske verktøy har vært helt sentrale hjelpemidler i dette arbeidet. Den gir også en innføring i Rudolf Moos’ Ward Atmosphere Scale (WAS). Forfatterne representerer ulike profesjoner og trekker gjennomgående inn egne kliniske erfaringer fra miljøterapi i post.

Dermed får leseren et praktisk perspektiv på et tverrfaglig samarbeid som har pasienten i sentrum.

MIL JØTERAPI SOM TERAPEUTISK RELASJONSARBEID

Hvem er du?

Anne Berit Eie Torbjørnsen, Jon Vidar Strømstad og Anne-Margrethe Kinn Aasland (red.)

Utgitt 2016 Kr 379,-

B N 978-82-8217-224-0

788282 172240

STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING

HERTERVIG FORLAG

HERTERVIG FORLAG, AKADEMISK

Faglitteratur Opplysningsmateriell Undervisningsmateriell Mestringsbøker

Populærvitenskap Dokumentar/fakta Biografi

Faglitteratur Psykiatri/psykologi Sosialhistorie

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

AKTUELLE UTGIVELSER

gaming og gambling

Stian Overå og Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.)

SPILLAVHENGIGHET

Stian Overå og Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.)

SPILLAVHENGIGHET gaming og gambling

Penge- og dataspill er temaer som vekker mange sterke meninger og følelser. Hvorfor spiller vi? Hva er det som gjør at gambling, veddemål og andre spill alltid har vært en del av menneskehetens historie? Handler pengespill egentlig mest om penger, eller er det noe annet som driver oss?

Spørsmålet er hva vi egentlig vet om folk som spiller, eller om spillene i seg selv. En oppdatert fagbok som dekker de ulike sidene ved penge- og dataspill, har lenge vært etterlyst. Denne boken er nettopp et forsøk på å samle og systematisere foreliggende kunnskap og presentere ny forskning om gambling og gaming.

Forfatterne har lagt vekt på å få frem både positive og negative aspekter ved spilling og viser til så vel norsk som internasjonal forskning. Kjønn, kultur og alder står sentralt i mange av bokens bidrag. Avhengighet og problematisk spilleatferd belyses også nøye. Ulike tilnærminger til behandling blir beskrevet både teoretisk og gjennom konkrete eksempler, og spesielle målgrupper blir satt under lupen.

Boken gir også et innblikk i debatten om lovverket og politikken rundt pengespill – fra både et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Mange spill tilbys i dag over nett, og utviklingen utfordrer norske lover og reguleringen av dem.

Bidragsyterne er forskere, behandlere, praktikere, lærere, spillere og pårørende. Boken har omfattende referanser og egne øvingsoppgaver til studieformål.

Redaktører er Stian Overå, sosialantropolog og spesialrådgiver ved Kompetansesenter Rus – Region Øst (KoRus – Øst) og professor i sosialarbeid Hans-Jørgen Wallin Weihe ved Høgskolen i Lillehammer. Begge er fagansvarlige på det nasjonale opplæringsprogrammet, Spillavhengighet og problemskapende dataspilling – forståelse og tiltakskompetanse, som er et samarbeid mellom KoRus – Øst og Høgskolen i Lillehammer.

Carsten Syvertsen, Geir Haugsbakk, Hallvard Finsrud, Jon Cato Lorentzen, Kenneth Dahlgren, Liv Heidi Salbostad, Magnus Eidem, Malin Rørendal, Maria Fossum, Marie Smith-Solbakken, Marit Skei Andersen, Per Arne Godejord, Roald Undlien, Rune Aune Mentzoni, Svein Øverland, Wenche Levnang Johansen, Yngve Nordkvelle, Yvonne Fritze

FRIDTJOV S. BIRKELI – GIGANTEN OG GÅTEN

«Giganten og gåten» viser hvordan en misjonær­ sønn fra Stavanger bidro til afrikansk samfunns­ bygging og et helt kontinents frigjøring, samtidig som han var ledende i utviklingen av kirken i Norge og Europa. Han kjempet mot apartheid og var en progressiv kraft internasjonalt, mens han på hjemmebane markerte seg mot kvinnelige prester. Birkeli opptrådte som en markant biskop i Stavanger og Oslo, men livet hans hadde en mørk side som kastet skygger helt inn på 2000-tallet.

Fridtjov S. Birkeli – giganten og gåten Øyvind M. Eide / 2016 Kr 375,-

SELVHJELPSTRILOGIEN SJEF I EGET LIV / KONGEN ANBEFALER / DET ER IKKE MER SYND PÅ DEG ENN ANDRE

I denne trilogien tar Ingvard Wilhemsen deg med på en spennende ekspedisjon dit dine følelser, tanker og handlinger møtes. Hvordan påvirker de hverandre? Hvordan spiller de sammen og gjør deg til den du er? Og ikke minst – hva bør du gjøre noe med, og hva bør du rett og slett blåse i?

Bøkene «Sjef i eget liv», «Kongen anbefaler» og «Det er ikke mer synd på deg enn andre» er lest og elsket av mange. Bøkene er anbefalt av leger og psykologer og har vist seg å være til stor både for mennesker som har opplevd dramatiske hendelser, sliter med fobier, er for opptatt av hva andre mener, redd for sykdom, eller rett og slett bekymrer seg for mye.

Selvhjelpstrilogien Ingvard Wilhelmsen / 2016 Kr 169,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

SPILLAVHENGIGHET GAMING OG GAMBLING

Penge- og dataspill er temaer som vekker mange sterke meninger og følelser. Hvorfor spiller vi? Hva er det som gjør at gambling, veddemål og andre spill alltid har vært en del av menneskehetens historie? Hva vet vi egentlig om folk som spiller, eller om spillene i seg selv? Denne boken er et forsøk på å samle og systematisere foreliggende kunnskap og presentere ny forskning om gambling og gaming. Boken gir også et innblikk i debatten om lovverket og politikken rundt pengespill.

Bidragsyterne er forskere, behandlere, praktikere, lærere, spillere og pårørende. Boken har om­ fat­tende referanser og egne øvingsoppgaver til studieformål.

Spillavhengighet Gaming og gambling Stian Overå og Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.) / 2016 Kr 410,-

HERTERVIG FORLAG OG STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING

The Basement Project pe j H el

Psykiatrisk Opplysning Hertervig Forlag

Hertervig Forlag

meg!

En bok om voldtekt

sexologi og terapi Stiftelsen 2

pe Hjel

Hjelpe meg!

eg! m Er det så farlig?

Dette er en bok som setter søkelyset på voldtekt og seksuelle overgrep. Den som har vært utsatt for voldtekt, kan finne hjelp, trøst, gjenkjennelse, veiledning, informasjon og opplysning i denne boken.

Hjelpe meg! er en bok som vil kunne hjelpe både den som rammes, venner, pårørende, skoleelever, En bok om studenter og samtlige fagmiljøer til voldtekt en bedre forståelse for den utsattes mange reaksjoner. Boken gir også informasjon om hvordan vi på et “Husk: Du må aldri, aldri gi opp!

Etden hefte forVær ungdom som utsetter segknekke selv tverrfaglig nivå kan bidra til at modig og sterk, ikke la andre rammede får livet og fargene tilbake. selvtilliten din.eller Du er verdifull!

Noen er for skadelige ting, som selvskader glad i deg! Søk informasjon og hjelp.

Noen av Norges dyktigste fagfolk Våg åLois fortelle og betroog deg, ikke gå alene Arnold Anne Magill bidrar her med informasjon om hvilke med alle de triste tankene. Ikke la angst fysiske og psykiske reaksjoner man kan og depresjon ta overhånd. Enten du er få etter en voldtekt, hva som skjer når man gutt eller jente, kvinne eller mann, ikke tro kommer til et voldtektsmottak, hvordan at du er alene om å ha opplevd voldtekt. en anmeldelse av overgrepet hos politiet Det er du dessverre ikke. foregår, og hvordan bistandsadvokaten Snakk, snakk, snakk – det hjelper! kan hjelpe. Ikke minst forsøker boken å Reaksjoner etter en voldtekt skal snakkes belyse hvordan i all verden noen kan få i hjel, ikke ties i hjel.” seg til å begå slike grusomme handlinger.

Et eget kapittel er viet noen av de Grete Kvalheim voldtattes egne sterke historier, og bakerst i boken finnes en presentasjon av en rekke frivillige organisasjoner og selvhjelpsgrupper som kanskje kan være til hjelp.

De forskjellige fag- og studiemiljøene i Norge kan også ha god nytte av denne boken, da den gir innsikt i hva som skjer i andre fagmiljøer.

Forebyggende arbeid mot voldtekt Faglige bidragsytere: og overgrep må begynne allerede i Egil Waldenstrøm, klinikkoverlege og spesialist i psykiatri Margaret Oshaug, lege, Voldtektsmottaket i Stavanger ungdomsskolen. Dette er en bok som Asbjørn Rachlew, politioverkonstabel, Oslo politidistrikt egner seg utmerket når temaet seksuelle Hege Salomon, advokat, advokatfirmaet Salomon Johansen overgrep skal tas opp i undervisningen.

Thore Langfeldt, psykolog og sexolog, Institutt for klinisk

Grete Kvalheim

Grete Kvalheim

Grete Kvalheim

pe l e j H

! g e m En bok om voldtekt

Hertervig Forlag pe Hjel

meg!

3

Hjelpe meg!_omslag.indd 2-3

BARN SOM PÅRØRENDE I AKUTTSITUASJONER – EN PRAKTISK GUIDE FOR HJELPERE

I krisesituasjoner vil det ofte være barn involvert som kan oppleve situasjonen skremmende og uforståelig. Disse barna trenger informasjon og ivaretagelse. Denne lille håndboken inneholder praktiske råd og tips til hva du som hjelper kan bidra med. Å gi barn som pårørende nødvendig oppfølging er viktig forebyggende helsearbeid.

Boken er skrevet for alt utrykningspersonell og akuttpersonell i somatisk og psykisk helsevern.

Anne Kristine Bergem er psykiater med erfaring fra psykisk helsevern. Hun er fagrådgiver i BarnsBeste – nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende og leder i Norsk forening for traumatologi, akutt- og katastrofemedisin.

ER DET SÅ FARLIG?

«Er det så farlig?» er et hefte for ungdom som utsetter seg selv for skadelige ting, eller som selvskader. Det er forfatternes håp at ungdom kan få hjelp til å se selvskadingen fra en ny vinkel.

De håper at ungdom vil godta seg selv og møte utfordringene sine på alternative måter.

Er det så farlig?

Lois Arnold og Anne Magill / 2005 Kr 60,-

26.05.11 14.23

HJELPE MEG! – EN BOK OM VOLDTEKT

Dette er en bok som setter søkelys på voldtekt og seksuelle overgrep. Den som har vært utsatt for voldtekt, kan finne hjelp, trøst, gjenkjennelse og informasjon i boken. Noen av Norges dyktigste fagfolk bidrar med informasjon om hvilke fysiske og psykiske reaksjoner man kan få etter en voldtekt, hva som skjer når man kommer til et voldtektsmottak, hvordan en anmeldelse av overgrepet hos politiet foregår, og hvordan bistandsadvokaten kan hjelpe. I tillegg forsøker forfatterne å belyse hvordan noen kan få seg til å begå slike grusomme handlinger.

Hjelpe meg! – En bok om voldtekt Grete Kvalheim / 2011 Kr 250,-

Barn som pårørende i akuttsituasjoner – en praktisk guide for hjelpere Anne Kristine Bergem / 2016 Kr 190,-

Bøkene kan kjøpes på www.hertervigforlag.no

FOR BARN OG UNGE

Lotte er åtte år og stort sett akkurat som alle andre jenter på åtte. Det er bare en liten ting – en liten loppe som av og til fyller hele Lotte.

Boken om Lotte-Loppe gir et innblikk i utfordringene et barn møter når tankene hopper og spretter, samtidig som det stadig stilles krav fra venner, foreldre og skole. De fleste har hørt om ADHD, men vet vi egentlig hva det vil si å ha konsentrasjonsvansker?

«Det er vanskelig å være Lotte når Lotte-Loppe våkner. Da kommer det stadig nye tanker i hodet. Nye tanker, nye ideer, nye ting å gjøre.

Hva var det egentlig jeg skulle nå? Jeg glemmer så lett når Lotte-Loppe lager liv.»

Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykologspesialist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet spesielt med barn og unge med ticstilstander og andre nevropsykiatriske tilstander. Fra 2010 til 2013 var hun tilsluttet Habit Reversal Training-teamet ved ABUP. Siden 2013 har hun jobbet ved DPS Solvang, døgnpost for voksne.

Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ADHD.

Dette er en informasjonsbok rettet mot barn som har ADHD – deres foreldre, søsken, venner og klassekamerater. Den er også full av påminnere og informasjon til voksenpersoner, og like nyttig for poliklinikken, kontaktpersonen i PPT, barnehagen og skolen.

Ole skal begynne i første klasse, og har nettopp flyttet til et nytt sted. Vi får være med på hans første skoledag, og første møte med nye klassekamerater og venner. Men Ole har Tourettes syndrom, og det er ikke alltid lett. Gjennom ham blir vi kjent med Ole Tikktakk:

Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykolog­ spesialist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet spesielt med barn og unge med ticstilstander og andre nevropsykiatriske tilstander. Siden 2010 har hun vært tilsluttet Habit Reversal Training­teamet ved ABUP.

Lotte-Loppe

“Når Ole Tikktakk kommer på besøk, er det kriblerier i magen.

Det er en skummel følelse der som sier at noe ikke er greit, og en boblefølelse i brystet som gir lyder ut av munnen.”

Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ticstilstander.

– for sånn er det å ha ADHD

Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet – men også for venner og klassekamerater. Gjennom Ole får du kjennskap til hvordan hverdagen påvirkes av alt som foregår rundt ham. Her beskrives stresset, misforståelser som kan oppstå, Merete Grønvold hvordan det er å ha ufrivillige tics, fraGro følelsen før ticset til hvorEilertsen Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund og Ida Maria Mustad sliten man blir av å ticse.

Samtidig som boken henvender seg direkte til barnet er boken full av påminnelser til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage, skole og foresatte om at barn med Tourettes syndrom er som alle andre barn.

Boken gir en lett innføring i diagnosen, og er et godt utgangspunkt for den gode samtalen med barn om temaet. Erfaring tilsier at åpenhet rundt diagnoser er viktig – spesielt viktig når det kommer til ADHD, som for mange er en svært synlig tilstand.

Boken er laget som et supplement til den gode samtalen. Målet er å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn og voksne.

«Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD» er et bidrag til arbeidet med å bygge ned fordommer og øke forståelse og aksept – både hos voksne og barn.

Ole Tikktakk – for sånn er det å ha tics Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund

I S B N 978-82-8216-137-4

Hertervig

Nyhet!

MAJA LIVREDD – FOR SÅNN ER DET Å HA ANGSTOG TVANGSLIDELSE

Å være redd, av og til, er helt normalt. Hva barn er redde for, og hvordan følelsen kommer til uttrykk, endrer seg med barnets alder og moden­het. Boken om Maja Livredd gir et innblikk i utfordringene et barn og deres familier møter når barnet har angst og/eller tvangslidelse og redselen tar overhånd i hverdagen.

Dette er en informasjonsbok rettet inn mot barn, foreldre, søsken, venner og klassekamerater.

Boken er også full av påminnere og informasjon til voksenpersoner og like nyttig for poliklinikk, kontaktpersoner i PPT, barnehager og skolen.

Boken gir en lett innføring i tvang og angst­ tilstander, og er et godt utgangspunkt for den gode samtalen med barnet om temaet.

Maja Livredd – for sånn er det å ha angstog tvangslidelse Gro Merete Grønvold Eilertsen, Ingrid Kristine Hasund (ill.) / 2016 Kr 199,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

9

788282 161374

Hertervig

LOTTE-LOPPE – FOR SÅNN ER DET Å HA ADHD

Boken om Lotte-Loppe gir et innblikk i utford­ ringene et barn møter når tankene hopper og spretter, samtidig som det stadig stilles krav fra venner, foreldre og skole. De fleste har hørt om ADHD, men vet vi egentlig hva det vil si å ha konsentrasjonsvansker?

Dette er en informasjonsbok rettet mot barn som har ADHD – deres foreldre, søsken, venner og klassekamerater. Den er også full av påminnere og informasjon til voksenpersoner, og like nyttig for poliklinikken, kontaktpersonen i PPT, barnehagen og skolen. Boken gir en lett innføring i diagnosen, og er et godt utgangspunkt for den gode samtalen med barn om temaet.

Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD Gro Merete Grønvold Eilertsen, Ingrid Kristine Hasund (ill.) / 2014 Kr 199,-

OLE TIKKTAKK

Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet – men også for venner og klasse­ kamerater. Gjennom Ole får du kjennskap til hvordan hverdagen til en med Tourettes påvirkes av alt som foregår rundt. Boken beskriver stresset, misforståelser som kan oppstå, hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor sliten man blir av å ticse.

Boken er laget som et supplement til den gode samtalen, og kan også fungere som en nyttig påminnelse til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage og skole. Målet er å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn og voksne.

Ole Tikktakk – for sånn er det å ha tics Gro Merete Grønvold Eilertsen, Ingrid Kristine Hasund (ill.) / 2013 Kr 199,-

FOR BARN OG UNGE

Leve mer, gruble mindre!

Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og stress­ mestring for unge

Kjersti B. Tharaldsen • Forord av Ingvard Wilhelmsen

«Målet med Leve mer, gruble mindre! er å lære unge voksne å takle livets mange utfordringer – ved å være mer til stede i egne liv»

HERTERVIG AKADEMISK

HEI-SPILLET

LEVE MER GRUBLE MINDRE

Hei-spillet er et verktøy for å sette ord på tanker og følelser, og er samtidig en lekpreget aktivitet som voksne og barn kan gjøre sammen. Spillet består av spørsmålskort om ulike tema, blant annet relasjoner, selvfølelse, fantasi og evnen til å ta andres perspektiv. Reglene er enkle og fleksible, og kan tilpasses ulike aldersgrupper.

Spillet er utviklet i samarbeid med BUPA (Barneog ungdomspsykiatrisk avdeling) og Hertervig Forlag.

Leve mer, gruble mindre! er basert på mestrings­ konseptet ”oppmerksom mestring” som presenterer oppmerksomt nærvær (mindfulness) som et hensiktsmessig utgangspunkt for å styrke egne mestringsevner. Boka tar sikte på å gi ungdommer veiledning i hvordan en kan takle ulike former for påkjenninger, hvordan en kan forstå følelseslivet sitt, og hvordan en kan kommunisere på en god måte med de rundt seg.

Hei – et spill om tanker, følelser og situasjoner Kristin Sommerseth Olsen, Guro Winsnes og Lars Øhlckers (red.); Cecilie Leiseth Skipnes (ill.) / 2014 Antall spillere: 2–6 Alder: 4–99 år Kr 390,-

Leve mer, gruble mindre! består av en hovedbok, en arbeidsbok og en voksenveileder. Hovedboken finnes også som E-bok.

Leve mer, gruble mindre!

Kjersti B. Tharaldsen / 2014 Hovedbok: kr 350,Arbeidsbok: kr 199,Voksenveileder: kr 65,E-bok: kr 335,-

Bøkene kan kjøpes på www.hertervigforlag.no

MESTRINGSBØKER

Geir Thingnæs

Mestringsbok ved angstlidelser

Geir Thingnæs

Kjersti B. Tharaldsen Henk Otten

Mestringsbok ved stemningslidelser

Mestringsteknikker for livsvansker Mindfulness-based Coping

MbC-manual

HERTERVIG AKADEMISK

HERTERVIG

HERTERVIG AKADEMISK

omslag_MbC_sjø.indd 1

MESTRINGSBOK VED ANGSTLIDELSER

MESTRINGSBOK VED STEMNINGSLIDELSER

Angst er den vanligste psykiske folkesykdommen.

Lidelsen kan være invalidiserende og behandlingen ofte krevende og langvarig. Angsten kan ha mange årsaker. Det er derfor viktig å legge til rette for et bredt samarbeid mellom pasient og behandler.

Med stemningslidelser mener vi stemninger som går ut over det vi regner som normalt.

Stemningslidelser er derfor en samlebetegnelse på mange forskjellige lidelser hvor symptomene og årsakene er forskjellige. Stemningslidelser kalles også for affektive lidelser.

I psykiatrisk behandling er det enda viktigere enn ved kroppslig sykdom at pasienten er en aktiv medarbeider i behandlingen. Ved å ha denne studieboken som verktøy kan pasienten og behandleren i fellesskap og samarbeid finne lidelsens start og konsekvenser. Boken vil også fungere bra i et selvhjelpsperspektiv. Gjennom felles forståelse kan man finne en vei ut av lidelsen.

Denne boken skal være til hjelp for pasienter med stemningslidelser. Formålet er å bidra til å overvinne stemningslidelser eller til å takle problemer på en bedre måte. Boken er delt inn i fire deler som følger fasene i behandlingen slik den praktiseres ved Gruppepoliklinikken ved Psykiatrisk klinikk, Stavanger Universitetssykehus, med både teoristoff og praktiske oppgaver.

Boken kan brukes i både individuellsamtaler og i gruppebehandling.

Mestringsbok ved angstlidelser Geir Thingnæs / Revidert 2014 Kr 349,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

Mestringsbok ved stemningslidelser Geir Thingnæs / Revidert 2012 Kr 270,-

30-10-08 07:55:12

MBC-MANUAL MESTRINGSTEKNIKKER FOR LIVSVANSKER

Mestringsteknikker for livsvansker gir en grundig presentasjon av kurset Mindfulness-based Coping (MbC), et mestringskurs som favner om temaene mindfulness, stress, følelser og relasjoner.

Gjennom presentasjonen av MbC får leseren innblikk i viktige teknikker for å håndtere livets mange utfordringer. Leseren får konkrete tips og råd til hvordan man aktivt kan forholde seg til problemer. Mestringsteknikker for livsvansker setter individet i førersetet, og utstyrer leseren med ferdigheter for problemløsning. Et viktig poeng er at vi selv har ansvar for våre egne liv, men hvor boken gir oss redskaper som letter oppgaven med å ta dette ansvaret.

MbC-manual. Mestringsteknikker for livsvansker Kjersti B. Tharaldsen og Henk Otten / 2012 Kr 280,-

DEPRESJON OG STEMNINGSLIDELSER

Einar Kringlen professor i psykiatri Sorg er kjærlighetens pris. Mange sammenligner sorg med en amputasjon. Denne boken drøfter sorg med utgangspunkt i historiske studier, konkrete hendelser, litterære beskrivelser, psykologiske teorier, som utfordring for troende og ikke troende og som en eksistensiell utfordring. Forfatterne drøfter sorg i et livsløpsperspektiv og som et kulturelt fenomen.

Bakgrunnsmaterialet er både egen forskning og gjennomgang av andres forskning.

En rekke mennesker har bidratt med sine egne erfaringer. Noen av dem har mistet sine nærmeste, andre har hatt andre typer tap. Sorg er en del av livet. Vi kan aldri fjerne eller behandle bort sorg, men forfatterne har som mål at boken kan bidra til innsikt og åpenhet rundt sorg som en felles menneskelig utfordring vi alle vil kunne bli berørt av.

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

SORG – KJÆRLIGHETENS PRIS ER SORGEN. Mange sammenligner sorg med en amputasjon. Denne boken drøfter Kjærlighetens pris er sorgen sorg meden utgangspunkt i historiske ramme både barn, unge og eldre. I denne framstillingen gir forfatteren studier, konkrete hendelser, litterære oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, beskrivelser, psykologiske teorier, som dens symptomer og behandling. Han omtaler også bipolare tilstander, utfordringog for troende og ikke-troende, depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet.og som en eksistensiell utfordring.

Forfatterne drøfter sorg i et livsløpsStiftelsen Psykiatrisk Opplysning perspektiv Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men også pasienter ogog som et kulturelt fenomen.

Sorg Kjærlighetens pris er sorgen

Sorg Depresjon er den mest vanlig forekommende psykiske lidelse og kan Marie Smith-Solbakken er historiker og instituttleder ved Instituttet for Kultur- og Språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hans-Jørgen Wallin Weihe er professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer. Begge er forfattere og forskere involvert i spørsmål som spenner fra det historiske og til det samfunnsvitenskapelige og praktisk fellesmenneskelige utfordringer.

Hertervig Akademisk Forlag

Forfattere: Hans-Jørgen Wallin Weihe pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon. og Marie Smith-Solbakken I S B N 978-82-8217-204-2

HERTERVIG

9

HERTERVIG AKADEMISK

788282 172042

HERTERVIG

HERTERVIG AKADEMISK

Einar Kringlen professor i psykiatri

Einar Kringlen

Depresjon er den mest vanlig forekommende psykiske lidelse og kan ramme både barn, unge og eldre. I denne framstillingen gir forfatteren en oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling. Han omtaler også bipolare tilstander, og depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet.

Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon.

Einar Kringlen har bred erfaring fra klinikk og forskning. Han har vært professor i klinisk psykologi, i medisinske atferdsfag og professor i psykiatri, tilknyttet Psykiatrisk klinik, Vinderen, som administrerende overlege. Han er forfatter av en rekke fag- og lærebøker innen medisinske atferdsfag og psykiatri, bl.a. Syke mennesker og medisinsk behandling fra 1983, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen, Individ og psykiatri, Psykiatriens samtidshistorie og Norsk psykiatri gjennom tidene fra 2007.

Hans lærebok Psykiatri kom i sin 10. utgave i 2011.

utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling. Han omtaler også bipolare tilstander, og depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet. Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon.

I S B N 978-82-8217-200-4

HERTERVIG AKADEMISK

Alle mennesker har en iboende sårbarhet. For noen fører denne sårbarheten til at utfordringer i livet oppleves som vanskelige.

Bokens sentrale tema er menneskesinnets sårbarhet. Både i sykdom og helse gjennom hele livsløpet er individet utsatt når en krise rammer. Familien har en sentral plass som støttepersoner, men familiemedlemmer er også sårbare når en som er nær og kjær rammes. Helsepersonellet forventes å opptre profesjonelt, men også helsepersonell er utsatt i møte med medmennesker i krise.

I boken presenteres kapitler som er skrevet av klinikere og forskere som er toneangivende innen sine fagområder. En av helsepersonellets sentrale oppgaver er å bistå både enkeltindividet og familien til å håndtere krisen de står overfor uavhengig av diagnose. Kapitlene synliggjør hvordan profesjonell kunnskap og kompetanse kan bidra til å lindre lidelse og mobilisere individets og familiens ressurser.

Boken er tilegnet Nina Aarhus Smeby som gjennom sitt virke som sykepleier har utmerket seg ved å rette det faglige fokus mot de mest sårbare pasienter, deres familier og spesielt mot barna. Hun har gjennom sitt engasjement inspirert og motivert både pasienter, familier og helsearbeidere. Det er et håp om at dette festskriftet skal fungere som en veileder og et hjelpemiddel for nybegynnere og erfarne helsearbeidere både innenfor somatisk og psykisk helsearbeid.

788277 862392

788282 161275

Hertervig Forlag

I S B N 978-82-8216-127-5

9

I S B N 978-82-7786-239-2

Liv Nilsen | Karen L Kautzman Bjøro | Ellen Wego | Inger Schou Bredal (red.)

epresjonsheftet

788282 172004

Det sårbare mennesket

e og mennesker

HERTERVIG 9

Forfatter: Professor dr. med. Einar Kringlen Utgitt 2012

DEPRESJON – Det er ikke så rart at han er sliten, uopplagt og interesseløs. Han er jo Einar Kringlen

så gammel, og har jo så mange sykdommer som fører til smerter. (FRA BOKEN) “Depresjon hos eldre” gir en god og tankevekkende innføring i et tema som er viktig for mange. Boken viser hvordan psykologiske, sosiale og biologiske faktorer spiller en rolle når depresjon oppstår sent i livet.

I Norge har hver femte person over 65 år depresjon. Likevel er det få som får riktig diagnose og nødvendig behandling. Årsakene til det er flere.

Ofte bortforklarer den eldre selv, pårørende og helsepersonell tretthet, nedstemthet og mangel på energi og glede i hverdagen som normale tegn på alderdom, eller som symptomer på annen somatisk sykdom. Mange eldre vet derfor ikke selv at de har depresjon. Noen føler håpløshet, og tenker at det ikke finnes behandling som kan hjelpe, mens andre oppsøker hjelp og blir møtt med mangel på forståelse i hjelpeapparatet.

Det er bevist at mekanismene bak depresjon som forekommer for første gang etter fylte 65 år ikke er de samme som for depresjon hos unge og voksne mennesker. En slik aldersdepresjon synes å stå i nær relasjon til somatisk sykdom, funksjonssvikt og tap av autonomi, og boken vektlegger en biopsykososial modell for forståelse av dette fenomenet.

Boken gir praktiske råd til alle som har omsorg for eldre, helsepersonell, hjelpetjenester, og ikke minst til pårørende og de eldre selv.

DET SÅRBARE MENNESKET. Alle mennesker har en iboende sårbarhet.

For noen fører denne sårbarheten til at ut fordringer i livet oppleves som vanskelige.

Sentrale tema er menneskesinnets sårbarhet, både i sykdom og helse gjennom hele livet er individet utsatt når en krise rammer.

Familien er sentrale støttepersoner, men familiemedlemmer er også sårbare når en som er nær rammes. Helsepersonellet forventes å opptre profesjonelt, men I S B N 978-82-8217-200-4 også helsepersonell er utsatt i møte med mennesker i krise.

Liv Nilsen | Karen L Kautzman Bjøro | Ellen Wego | Inger Schou Bredal (red.)

Forfattere: Liv Nilsen, Karen L. Kautzman Bjøro,

og Inger Schou Bredal Trond F. Aarre og Petter Ellen Wego Bugge Utgitt 2010

Hertervig Forlag

Knut Engedal

Knut Engedal (f. 1946) er spesialist i fordypning i alderspsykiatri, og profe i psykogeriatri ved Universitetet i Os gikk av med pensjon i 2013, var han sin professor tjeneste, fag- og forskn Nasjonal kompetansetjeneste for ald Som forskningsområde har Engedal interesse for demens – spesielt Alzhe og kombinasjon av depresjon og dem publisert en rekke vitenskapelige art og bidratt til flere fagbøker.

DEPRESJON HOS ELDRE

Det sårbare mennesket

Stemningslidelser HERTERVIG AKADEMISK

Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf

DEPRESJON HOS ELDRE

Utgitt 2012

Einar Kringlen har bred erfaring fra klinikk og forskning. Han har vært professor i klinisk psykologi, i medisinske atferdsfag og professor i psykiatri, tilknyttet Psykiatrisk klinik, Vinderen, som administrerende overlege. Han er forfatter av en rekke fag- og lærebøker innen medisinske DEPRESJON DEPRESJON DEPRESJON. Depresjon er den mest vanlig atferdsfag og psykiatri, bl.a. Syke mennesker og medisinsk behandling fra forekommende psykiske lidelse og kan 1983, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen, Individ og psykiatri, ramme både barn, unge og eldre. I denne Psykiatriens samtidshistorie og Norsk psykiatri gjennom tidene fra framstillingen 2007. gir forfatteren en oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens Hans lærebok Psykiatri kom i sin 10. utgave i 2011.

er samt ere i

9

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

DEPRESJON

Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf

Aktuell litteratur fra Hertervig Forlag

HERTERVIG

– Psykologisk og biologisk forståelse og behandling

9 788282 172004 Bestill på www.psykopp.no

– et informasjonshefte om depresjoner og bipolare lidelser for pasienter, pårørende og andre

STEMNINGSLIDELSER ET HEFTE OM DEPRESJONER OG BIPOLARE LIDELSER FOR PASIENTER, PÅRØRENDE OG ANDRE

Heftet om stemningslidelser henvender seg til personer med depresjoner og bipolare lidelser samt deres pårørende. Det er også beregnet på studenter innen helse- og sosialfag og medarbeidere i førstelinjetjenesten som har behov for økt kunnskap om emnet. Heftet om stemningslidelser egner seg også som en innføring i emnet for beslutningstakere og mennesker som på andre måter har et forhold til, eller ansvar for, mennesker med disse lidelsene.

Stemningslidelser Trond Aarre, Petter Bugge / Revidert 2012 Kr 100,-

DEPRESJON

Depresjon er den mest vanlig forekommende psykiske lidelsen og kan ramme både barn, unge og eldre. I denne framstillingen gir forfatteren en oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling.

Boka omtaler også bipolare tilstander, og depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet.

Depresjon er skrevet for fagfolk innen psykiatrien, men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon her.

Depresjon Einar Kringlen / 2012 Kr 200,-

DEPRESJON HOS ELDRE – PSYKOLOGISK OG BIOLOGISK FORSTÅELSE OG BEHANDLING

Mekanismene bak depresjon som forekommer for første gang etter fylte 65 år ikke er de samme som for depresjon hos unge og voksne mennesker. En slik aldersdepresjon synes å stå i nær relasjon til somatisk sykdom, funksjonssvikt og tap av autonomi. I Norge har hver femte person over 65 år depresjon. Likevel stilles det sjelden riktig diagnose i denne gruppen, men det finnes god hjelp å få for dem som blir sett.

Boken er skrevet for å øke forståelse og kunnskap hos alle som har omsorg for eldre.

Den gir også praktiske råd til helsepersonell, hjelpetjenester og ikke minst til pårørende og de eldre selv.

Depresjon hos eldre – psykologisk og biologisk forståelse og behandling Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf / 2014 Kr 349,-

Bøkene kan kjøpes på www.hertervigforlag.no

Guro Hanevold Bjørkløf

Guro Hanevold Bjørkløf (f. 1971) er f Nasjonal kompetansetjeneste for ald 01.10.14). Hanevold Bjørkløf er klinis spesialist i klinisk gerontopsykologi, ved medisinsk fakultet, Universitete år har hun arbeidet ved alderspsykia sengepost ved Ullevål universitetssy avdeling, Lier, Vestre Viken, hovedsa og behandling av eldre personer me depresjon.

HERTERVIG FORLAG OG STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING

Rusa gal?

Rusa eller Gal_4_020508

09-06-08

12:44

Side 1

Margot Bratteteig • Ingunn Hove • Amund Aakerholt

Å leve med en alvorlig sykdom

JAN BJARNE BØE

Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser

eller

Liv skal leves!

Å leve med en alvorlig sykdom

eller

Rusa gal?

JAN BJARNE BØE

Liv skal leves!

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

LIV SKAL LEVES – Å LEVE MED EN ALVORLIG SYKDOM

Noen ord snur opp ned på livet. Diagnose er et slikt ord. Det markerer overgangen til en ny fase i livet, skillet mellom før og nå. Det er en rystende opplevelse å få en diagnose som kreft, ALS eller Parkinsons sykdom. Og overgangen er full av motstridende følelser, og i en rar runddans møtes angst og håp.

I boken Liv skal leves står informantene i sentrum og forteller sine historier om hvordan de fikk sin diagnose, og om hvordan de levde og lever sine liv med den. Det er en bok om sorg, sykdom og det mørke sinn, forståelig nok. Samtidig forteller den om håp og verdighet, om hverdagsheroisme og omsorg for de nærmeste.Boken henvender seg til mennesker som lever med en alvorlig diagnose, og til pårørende og helsepersonell.

Liv skal leves – Å leve med en alvorlig sykdom Jan Bjarne Bø / 2015 Kr 250,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

4. revidert

utgave

RUSA ELLER GAL SAMMENHENGER MELLOM RUSMISBRUK OG PSYKISKE LIDELSER

Forfatterne av dette heftet har jobbet med stoffmisbrukere innenfor en avdeling for rusrelatert psykiatri i flere år, og er blitt stadig mer oppmerksomme på forekomsten av psykiske lidelser av ulik karakter hos disse pasientene. Det fokuseres i dette heftet på sammenhenger mellom rusmiddelmisbruk og ulike psykiske lidelser, og det gis en beskrivelse av ruskulturen, tiltaksapparatet og behandlingsmodeller.

Rusa eller gal? Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser Margot Bratteteig, Amund Aakerholt, Ingunn Hove / Revidert 2012 Kr 120,-

ANDRE FORLAG // AKTUELLE UTGIVELSER MODERNE PERSONLIGHETSPSYKOLOGI

Av: Henrik Høgh-Olesen, Thomas Dalsgaard og Finn Skårderud (red.)

Utgivelsesår: 2016 Forlag: Gyldendal Akademisk Spørsmål om hvem jeg er, eller hvem du er opptar oss gjennom livet. Hvorfor vi tenker, føler og ikke minst handler som vi gjør er diskutert frem og tilbake av mange. I boken Moderne personlighetspsykologi tas disse og andre temaet opp, og det gis en innføring i personlighetspsykologiens mange teorier ved å presentere dem i en tredelt modell. Modellen består av personlighetens havende, gjørende og skapende side. Personlighetens havende handler om biologi og evolusjon, personlighetens gjørende side har med personlighet, mål, behov og handling å gjøre, og personlighetens skapende side går på kultur, samfunn, relasjoner og våre egne fortellinger om oss selv. Fagpersoner på feltene gir en innføring i den siste forskningen, sammen med både klassiske og nyere teorier.

DRÅPER

Av: Christian Askø Næss Utgivelsesår: 2016 Forlag: Prego Mobile Forlag Dråper er en aforismesamling, eller visdomsord, i to deler. I den første delen er det visdomsord om åndelighet og religion, psykologi eksistens og vår sosiale verden. Den andre delen er skrevet i egenskap av at forfatteren er tpsykolog, og psykoterapeutisk innsikt formidles i aforistisk form. Dråper skal inspirere til ettertanke og refleksjon. Illustrasjonene i boken er laget av Marit Unni Bredesen.

Finnes også som e-bok.

OPPGJØR

Av: Christian Askø Næss Utgivelsesår: 2016 Forlag: Prego Mobile Forlag I novellesamlingen Oppgjør finner vi 18 noveller hvor alvor, humor og litt action snor seg om hverandre. I tillegg er det tre kortprosatekster. Flere av tekstene handler om en form for oppgjør, enten med seg selv, skjebnen eller mellom mennesker. Fotografiene i boken er tatt av Tarjei Krogh.

Finnes også som e-bok.

65

VIKTIGE TELEFONNUMMER OG ADRESSER

ADHD Norge Tlf.: 67 12 85 85 www.ADHDnorge.no Norsk OCD Forening P.b. 3008 Lade c/o Psykiatrisk Institutt 7441 Trondheim Tlf.: 73 86 45 98 Mobil 938 17 441 Angstringen Norge Nettverk av selvhjelpsgrupper og landsdekkende informasjonsarbeid Tlf.: 476 82 446 E-post: angstringen@angstringen.no www.angstringen.no Barn og unges kontakttelefon Tlf.: 800 33 321 – gratis grønt nummer DIXI Ressurssenter for voldtatte Stiftelsen DIXI Ressurssenter, Oslo Arbins gt 1, 0253 Oslo Tlf.: 22 44 40 50 E-post: dixi@dixioslo.no www.dixi.no Erfaringskompetanse.no Pb. 298 Sentrum, 3701 Skien Informasjonssenteret Hieronimus Pb. 1752, 5816 Bergen Tlf.: 55 56 03 04 www.hieronimus.org

Kompetansesenteret for angstlidelser Aker Universitetssykehus, Divisjon psykiatri.

Sognsvannsveien 21, 0320 Oslo Tlf.: 22 92 39 72 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Karl Johans gate 6, 0154 Oslo Rådgivningstelefon: 22 49 19 22 Chat med oss på www.lpp.no Mental Helse Norge Storgata 38, 0182 Oslo Tlf.: 09875 hjelpetlf: 116 123 arbeidslivstlf: 815 44 544 www.mentalhelse.no Mental Health Net En av de største nettinformasjonene om psykisk helse for både pasienter og behandlere. Gir lenker til mange amerikanske nettsteder. www.mentalhelp.net Norsk selvhjelpsforum Pb. 15, 0330 Oslo Tlf.: 23 33 19 00 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no www.selvhjelp.no Norsk Tourette forening Bragernes Torg 13, 3017 Drammen Tlf.: 31 41 10 55 E-post: post@touretteforeningen.no www.touretteforeningen.no

66

Rådet for psykisk helse Postboks 817 Sentrum, 0104 Oslo Tlf.: 23 10 38 80 E-post: post@ psykiskhelse.no www.psykiskhelse.no Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen Tlf.: 55 59 61 80 www.krisepsyk.no Senter for spiseforstyrrelser Madlaveien 13, 4008 Stavanger Tlf.: 51 52 99 66 E-post: sfospis@online.no www.senterforspiseforstyrrelser.no Senter mot seksuelle overgrep Rogaland Tlf.: 51 97 19 00 Støttesenteret mot Incest Stiftelsen SMI, Oslo Postboks 8895 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf.: 23 31 46 50 E-post: postmaster@smioslo.no www.sentermotincest.no Voksne for barn Stortorvet 10, 0155 Oslo Tlf.: 488 96 215 Hjelpetlf.: 810 03 940 E-post: vfb@vfb.no www.vfb.no

4 UTGAVER FOR 250,-

BLI ABONNENT BESTILL DITT ÅRSABONNEMENT PÅ HERTERVIGFORLAG.NO ELLER PÅ EPOST: POST@PSYKOPP.NO

B-blad

Returadresse: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Kirkegaten 40, 4006 Stavanger ISSN: 0805-1674

Velkommen til Schizofrenidagene 2016 7. – 11. november i Stavanger Forum