Psykopp nr. 2 - 2014

PSYKOPP – et magasin om psykiatri, psykologi og psykisk helse

Foto: Finn Ståle Felberg

Nr 2 juni 2014 • 21. årgang • Kroner 75,-

LA DET BLOMSTRE! Hage og psykisk helse “I FOR STORE SKO” Ny bok om unge omsorgsgivere

nytt

KOMIKERBRØDRE Om humor og galskap SKOLEVEGRING Følelsen av å ikke strekke til HVA SKJER HOS PSYKOLOGEN? Finn Skårderud og Ingvard Wilhelmsen

TRUDE LORENTZEN:

Mysteriet mamma LPPS MEDLEMSSIDER

Iselin Kleppestø Thorsen

Leder

Redaktør, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

Trude Lorentzen jobber til daglig som journalist i Magasinet i Dagbladet. Bare 15 år gammel opplevde hun at moren tok sitt eget liv. En ressurssterk rektor og alenemor ble plutselig psykisk syk, så syk at hun døde av det.

Etterlatte etter selvmord har ofte mange spørsmål og stort behov for å få svar.

I voksen alder bestemte Trude seg for at hun ville skrive bok om dette. Hennes ønske var å forsøke å bli bedre kjent med sin mor. Prøve å forstå hvordan det kunne gå så galt.

En undersøkelse fra 2011 konkluderte med at over 90 asylbarn i Rogaland levde under så sterkt psykisk stress at de sto i fare for å utvikle varige hjerneskader. I mai fikk Norge sin første psykiatriske poliklinikk for traumatiserte asylsøkere og flyktninger. Psykopp Nytt har sett på hvilke traumer og psykisk stress mange av disse barna og foreldrene deres lever under, og hvor vanskelig det har vært for dem å få riktig og tilstrekkelig hjelp.

Hvordan kan man komme seg videre? Det er et reelt spørsmål for svært mange av oss når man har opplevd sykdom og kriser i livet. I behandlingen av psykiske lidelser kan det være viktig å fokusere på forsoning og tilgivelse. Mangel på dette kan plage oss og ødelegge livet. Når vi strever med å tilgi, kan det skape negative tanker og følelser som kan føre til kroppslige reaksjoner. Disse kan i sin tur utløse og forsterke angst og depresjon.

BIDRAGSYTERE

Trond Anfinnsen Journalist

Toril Risholm Frilansjournalist

Jan Inge Haga Fotograf

Øystein Mikalsen Frilansjournalist

Geir Thingnæs

Klinisk sosionom – Stavanger Universitets­ sjukehus, Psykiatrisk klinikk

Alle barn bør ha oppgaver og ansvar i hjemmet. Men hvor går grensen før barns oppgaver hjemme blir en belastning? I artikkelen «Når barn må ta ansvar» kan vi lese de forskjellige historiene om barn som har påtatt seg omsorgsoppgaver som normalt tilhører voksne. Historiene er hentet fra boken «I for store sko» som utgis på Hertervig forlag i disse dager. Hensikten med boken er å løfte frem barn og unge som har hatt ekstra omsorgsoppgaver i hjemmet på grunn av foreldre som av ulike årsaker har hatt behov for støtte i voksenrollen. Boken er relevant for alle som kan bidra til å gjøre disse barnas hverdag enklere, men er spesielt rettet mot fagpersoner og beslutningstakere.

Hjørdis Halleland Mikalsen

I Nytt fra Stiftelsen kan du lese om konferanser og nye utgivelser som vil prege ettersommeren og høsten.

Tonje Pedersen

Frilansjournalist

Gunder Christophersen

Webredaktør BarnsBeste

Journalist

Vi i redaksjonen vil benytte anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig god sommer!

Elisabeth Straumøy

Grafisk designer og tekstforfatter

Fredrik Lyhne

Elin Skogen Ansvarlig redaktør

Kirkegt. 40, 4006 Stavanger Tlf 51 93 88 00. Faks 51 93 88 01 E-post: post@psykopp.no www.psykopp.no

Kokk og ernæringsfysiolog

Psykopp Nytt er en informasjonsarena og et magasin for psykiatri, psykologi og psykisk helse. Bladet blir utgitt fire ganger i året – mars, juni, september og desember.

Utgiver: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning ansvarlig Redaktør: Elin Skogen Redaksjon dette nummer: Iselin Kleppestø Thorsen, Tonje Pedersen, Elisabeth Straumøy.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse har faste medlemssider og er redaksjonelt ansvarlig for disse sidene.

Opplag: 3 800 eksemplarer.

Layout/trykk: www.impressmedia.no

Styret i Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Jan-Erik Nilsen, styreleder, sjefsykepleier, SUS, Psykiatrisk divisjon Kristin Gilje Johannessen, rådgiver Randaberg vs Kari Vevatne, instituttleder UiS, Institutt for helsefag Hans-Jørgen Wallin Weihe, Høgskolen på Lillehammer Målfrid J. Frahm-Jensen, pårørende Jeanette Bjørke-Bertheussen, LIS-lege, Psykiatrisk divisjon Olav Thorsen, allmennlege Eigil Harstad, HMS-sjef Stavanger kommune Anne Lise Øxnevad, psyk. sykepleier, SUS, Psyk. divisjon Jone Schanche Olsen, seksjonsoverlege SUS, Psyk. divisjon

innhold juni 2014

PROFIL

Trude Lorentzen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

NY POLIKLINIKK FOR FLYKTNINGER

Traumene fra hjemlandet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

PSYKOTERAPI

45 unike minutter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

NYTT FRA PSYKOPP OG HERTERVIG FORLAG

Kurs og konferanser, aktuell litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

HAGE SOM TERAPI

Gull i det grønne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 KATHRINE ASPAAS

Vi går lysere tider i møte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Å KOMME SEG VIDERE

Forsoning og tilgivelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Om skolevegring

s. 46

TRIPPELBYRDEHYPOTESEN

«Jeg er så sliten» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 NY BOK: I FOR STORE SKO

Når barn må ta ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 OPPSKRIFT FRA CHEF LYHNE

Ferske vårruller …. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 STOR ELLER LITEN PORSJON?

Illusjoner på middagsbordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 KOMIKERBRØDRE

Heller halvgal enn helt normal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Trude Lorentzen

s. 4

Flyktning i Norge

s. 9

UNDRE MEG PÅ …

Den åpenbare årstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 SKOLEVEGRING

Veien tilbake til skolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Forlagskatalog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

Hage + psyke

s. 19

Komikerbrødre

s. 40

ÅPENHET: Trude Lorentzen mener at det er viktig å tørre å snakke høyt og uredd om denne usynlige formen for sykdom.

FOTO: SIV SEGLEM

4

På godt og vondt Trude Lorentzen (39) var bare 15 da moren tok sitt eget liv. Halvannet år tidligere kunne ingen ane at den ressurssterke alenemoren hennes skulle bli så psykisk syk at hun til slutt ikke orket mer.

Tekst: Øystein Mikalsen

Mia Lorentzen var rektor på et gymnas på Eidsvoll.

Juleavslutningen i 1988 gikk etter planen, helt til pianoet ble trillet inn og en av elevene begynte å spille Deilig er jorden. Det låt alt annet enn deilig, for pianoet var ustemt. Rektor vred seg på stolen, vel vitende om at det var hun og ingen andre som var skyld i at ingen hadde stemt instrumentet. En bagatell, ville mange tenkt. For Mia Lorentzen ble det en katastrofe.

«Det er noe med fargene i det bildet, det oransje søtti­talls­tapetet, de matchende vinrøde blusene våre.

Vi omfavner hverandre, armen min rundt nakken hennes. Øynene hennes, gjennom brilleglassene.

Uten frykt, bare frydefulle. Og smilet. Det er ikke til foto­grafen, selv om hun ser rett inn i kameraet. Nei, det latter­milde smilet er til meg, den eneste ungen hennes, et enebarn som forguder alenemoren sin, som presser leppene mot kinnet hennes, med lukkede øyne, mens jeg sannsynligvis lager en høy koselyd.

Mmmamma’n min.»

Dette ble begynnelsen på slutten for alenemoren. Den 6. mai i 1990 kastet hun seg ut fra et vindu i sjette etasje på Sentralsykehuset i Akershus (seinere Ahus).

Slik beskriver Trude Lorentzen forsidebildet på Mysteriet mamma, boka hun har skrevet om sin mor.

– Jeg merket at redaksjonen ble grepet av historien, selv om den ble fortalt både kort og nøkternt, sier Trude. Hun og kollegene kom fram til at dette absolutt var noe for Magasinets lesere. Avtalen var at hun når som helst kunne droppe prosjektet, hvis det ble for tøft å gjennomføre. Det ble en påkjenning, men da reportasjen sto på trykk kom belønningen i form av en enorm respons fra leserne. Trude fikk e-post og telefoner både fra pårørende og fra suicidale som mente hun hadde laget et viktig stykke journalistikk.

– Det bildet er oss, alt vi hadde sammen, fanget i én eksponering. Det virker umulig å forestille seg at disse to menneskene ikke skulle være lykkelige for alltid, sier 39-åringen som til daglig jobber som journalist i Magasinet i Dagbladet.

ET RETTFERDIG BILDE Spiren til boka ble sådd på et redaksjonsmøte i Magasinet. Trude, som selv hadde skrevet mangfoldige reportasjer om drama i andre menneskers liv, begynte å fortelle sin egen historie. En historie som handler om en alenemor som ble psykisk syk, og til slutt valgte å hoppe i døden.

– Dette gav meg lyst til å jobbe videre med mysteriet mamma, sier Trude.

5

MORSKJÆRLIGHET: Det bildet er oss, alt vi hadde sammen, fanget i én eksponering. Det virker umulig å forestille seg at disse to menneskene ikke skulle være lykkelige for alltid, sier Trude om bildet av henne og moren, Mia Lorentzen. FOTO: PRIVAT

Reportasjen i Dagbladet var en dramatisk fortelling om et uforståelig selvmord. I boka ville Trude gå et skritt lenger. Hun ville prøve å bli bedre kjent med sin mor. Prøve å forstå hvordan det kunne gå så galt.

rett og slett, sier Trude, som mener det er viktig at leserne får et realistisk bilde av moren, både på godt og vondt.

MANGE TEORIER, INGEN FASIT – For meg var mamma en dame som var sterk og frisk i de første 13,5 årene jeg kjente henne, og syk de siste 15–16 månedene hun levde. Mysteriet mamma,

Trude begynte å jobbe med boka samtidig som retts­saken mot Anders Behring Breivik ble sendt direkte fra Tinghuset i Oslo. Hver gang en ny psyki­

6

«Etterlatte etter mennesker som har tatt sitt eget liv har et enormt behov for å få svar på hvorfor, og på om de selv på en eller annen måte kunne avverget selvmordet.»

fremfor barnet sitt. Jeg fikk ingen klare svar, men er likevel glad for at jeg fikk så mange eksperter i tale.

Løsningen på gåten ligger antagelig et sted blant alle de uttalelsene jeg har fått.

Et annet viktig spørsmål i boka er om det fantes tegn på morens psykiske sykdom før det ustemte pianoet ble trillet inn på scenen. Hva drev Mia Lorentzen med når Trude sov, eller var ute av huset? Hvem var hun egentlig? Var hun bipolar? Kunne den tigerstripete velur-drakten og de knallrøde leppene tydet på det?

Høyt oppe i det ene øyeblikket, langt nede i det neste? Trude vet ikke, og har innfunnet seg med at hun aldri vil vite helt sikkert.

– Etterlatte etter mennesker som har tatt sitt eget liv har selvsagt et enormt behov for å få svar på hvorfor, og på om de selv på en eller annen måte kunne avverget selvmordet, sier Trude, som har kommet frem til at hun ikke har noen grunn til å klandre seg selv for det som skjedde.

– Ville det samme hendt i dag, tror du, med større åpenhet rundt psykisk sykdom, og et mer kompetent helsevesen på området?

HVORDAN VAR DET MULIG: Trude Lorentzen prøver å forstå hvordan moren hennes kunne velge døden fremfor henne, men har forsonet seg med at dette er et spørsmål som aldri fullt ut vil bli besvart. FOTO: PRIVAT

– Det vet jeg ikke. Selvmordsstatistikken tyder ikke på at flere blir reddet, snarere tvert om. Men samtidig er jeg ikke så imponert over den hjelpen mamma fikk. Hvordan det hadde gått med henne om be­ hand­lingen hadde vært annerledes er det ingen som vet. Problemet er at sånne spekulasjoner ikke fører noe godt med seg, sier Trude Lorentzen, som mener at det viktigste nå er å tørre å snakke høyt og uredd om denne usynlige formen for sykdom. Og om hvordan hvert enkelt selvmord etterlater mange andre mennesker med sorg og spørsmål de vil bale med resten av livet. ■

atrisk sakkyndig ble intervjuet eller sitert noterte hun navnet til vedkommende. Kanskje dette var en som kunne hjelpe henne å løse mysteriet?

– Jeg viste mammas journal til mange fagfolk, og fikk teorier og forklaringer som sprikte i mange retninger.

Som småbarnsmor var jeg kanskje mest opptatt av å få svar på hvordan en mor kunne velge døden

7

De to brødrene møtes her for første gang på flere år. Til venstre Hassan Ubdo som flyktet med familien sin fra Syria for fire år siden. Sønnen hans Azad (6) som er født i Norge, broren Azad Abdou, Hassans kone Roz Alo og eldstesønnen deres Rizan (12).

8

Traumene fra hjemlandet En undersøkelse fra 2011 konkluderte med at over 90 asylbarn i Rogaland levde under så stekt psykisk stress at de sto i fare for å utvikle varige hjerne­ skader. I mai fikk Norge sin første psykiatriske poliklinikk for traumatiserte asylsøkere og flyktninger.

Tekst: Toril Risholm. Foto: Jan Inge Haga.

– Sist jeg så barna mine, var de livredde. Landsbyen var omringet av tanks. Ingen fikk slippe ut, og granatene eksploderte over hustakene. Barna så at nabolaget ble bombet. Om nettene kom marerittene. De våget ikke sove. Det forteller den kurdiske trebarnsfaren, Azad Abdou, som ganske nylig klarte å flykte fra det borgerkrigsherjede Syria og videre til Norge der han har begge foreldrene og flere søsken som alle har flyktet fra landet. Psykopp Nytt traff ham i Sandnes hvor han besøkte broren sin, Hassan Ubdo, og familien hans.

etter å ha overlevd krigen og flukten. Men Norge har ikke kunnet tilby fullgod oppfølging og hjelp.

19. mai fikk Norge sin første psykiatriske poliklinikk for traumatiserte asylsøkere og flyktninger. Den ligger i Stavanger og har fått navnet Transkulturell psykiatrisk poliklinikk. Barnepsykiateren Aina Basilier Vaage er en av dem som har stått på i årevis for å stable et slikt tilbud på beina. I flere år har hun jobbet med flyktningebarn og barn av asylsøkere.

Hun har sett hvilke traumer og psykisk stress mange av disse barna og foreldrene deres lever under og hvor vanskelig det har vært for dem å få rett og tilstrekkelig hjelp.

OM NETTENE KOM MARERITTENE Nå har han ett eneste stort håp. At kona og de tre barna hans på 9, 11 og 13 år skal klare å komme seg ut av Syria og til Norge, og at de alle skal få opp­holds­tillatelse og hjelp i Norge.

Målgruppen i det nye tilbudet er barn og voksne som sliter med traumer – enten de er asylsøkere, flyktninger eller andre med innvandrerbakgrunn.

Azad Abdou kommer fra en landsby rundt 40 minutter fra storbyen Aleppo som er under harde angrep fra regjeringsstyrkene. Selv var han rektor på en skole inne i den krigsherjede byen. Han så med egne øyne hvordan krigen traumatiserte både barna og de voksne. Hittil har over 140 000 mennesker blitt drept siden krigen startet i 2011. 12 000 av disse er barn.

SÅR PÅ KROPP OG I SINN 42 år gamle Senait fra Etiopia jobbet som husslave i Libanon i over 10 år. I dag bor hun i Sandnes, men var bare 26 år da hun ble plukket opp av et agentkontor i hjemlandet. De lokket henne og hundrevis av andre unge jenter med god jobb i Beirut i Libanon. Det ble starten på et helvete. Hun ble holdt innesperret og fikk bare komme ut hver gang fruen i huset gjorde handleturene sine.

NORGE MED NYTT TILBUD Nærmere 800 syrere bor i dag på norske mottak.

142 av dem er barn. Mange av dem er traumatiserte

9

I dette rommet lever Senait og sønnen hennes på sju år. Han går i andre klasse.

– De eide meg. De kunne gjøre hva de ville – mis­handle og straffe meg – uten å bekymre seg for konse­ kvensene, forteller hun. Til slutt klarte hun å flykte, sterkt traumatisert og med stygge sår på kropp og i sinn.

Først til Hellas der hun levde illegalt i fire år. Til Norge kom hun i 2009 Senait og sønnen bor sammen med 13 andre i et privathus som sammen med sin er gjort om til asylmottak. statsløse sønn på to år. I dag bor de, sammen med 13 andre personer, i et privathus som er omgjort til et asylmottak. De har begge fått avslag på asylsøknaden og er livredde for å bli sendt ut av landet.

sen­tra­sjonsleirer. Mange har måttet leve i årevis med sine ubehandlede traumer fordi Norge ikke har hatt et godt nok tilbud til denne gruppen. De som har fått endelig avslag på søknadene sine slik som Senait, har kun rett på akutt og livreddende nødhjelp.

DÅRLIGERE HELSE BLANT FLYKTNINGER I 2009 bodde det over 143 000 personer med flykt­ ning­bakgrunn i Norge, viser tall fra Statistisk sentral­ byrå. De fleste av dem kommer fra ikke-vestlige land.

– Vi vet at helsetilstanden generelt er dårligere blant asylsøkere og flyktninger enn blant etniske nordmenn, men dette vises på ingen måte igjen i antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten, sier Aina Basilier Vaage.

Hun tror noe av dette kan skyldes at psykiske pro­ blemer er tabu i flere kulturer med stor grad av stig­ ma­tisering.

– Man snakker forskjellig språk. Pasientene kjenner ikke til det norske helsesystemet, og det finnes også mange kulturelle fordommer og mye uvitenhet blant de norske behandlerne.

Senait er bare en av tusenvis av asylsøkere og flykt­ ninger som har kommet til Norge med store traumer i bagasjen på grunn av tortur, krigsopplevelser, slaveri eller umenneskelige opplevelser fra fengsel og kon­

BARNA ER TREDOBBELT UTSATT Aina Basilier Vaage er også rystet over forholdene for

10

Hele familien samlet ved middagsbordet. Fra venstre: Farhad (8), mor Roz Alo, sønnen Azad (6), Hassan Ubdo og nyankomne Azad Abdou.

ARKIVFOTO

barn av papirløse der flere er såkalte ureturnerbare.

Barna er ofte trippelt belastet.

Barnepsykiater Aina Basilier Vaage er ansatt som leder ved Transkulturell psykiatrisk poliklinikk i Stavanger.

barn som er dypt fortvilet over å se lidelsene til sine egne foreldre.

I 2011 gjorde Basilier Vaage en undersøkelse blant asylbarn i Rogaland. Hun konkluderte da med at over 90 asylbarn levde under så ekstremt psykisk stress at de sto i fare for å utvikle varige hjerneskader. Med den nye poliklinikken for traumatiserte asylsøkere og flyktninger håper hun at denne gruppen får en bedre psykisk helse i sitt nye land.

De har selv sett og opplevd traumatiske ting i hjem­ landet eller under krig og flukt. De bor sammen med trau­ma­tiserte foreldre som ikke har fått bearbeidet sine egne problemer, og i tillegg lever de ofte med livs­betingelser som i seg selv er svært belastende eller traumatiserende.

– Kommer dere til å gi helsetilbud til papirløse utover akutt nødhjelp?

– Ja, det vil vi, lover Vaage. ■

– Mange foreldre er så traumatisert og stresset at de ikke makter å gi barna sine en trygg oppvekst.

De har opplevd forferdelige ting i hjemlandet, blitt forfulgt og kanskje torturert. Når de endelig kommer til Norge får mange av dem avslag på asylsøknaden sin og velger å leve som ulovlige papirløse av redsel for å bli forfulgt i hjemlandet.

FAKTA • Transkulturell psykiatrisk poliklinikk (TRP) er underlagt Psykiatrisk divisjon ved Stavanger Universitetssjukehus.

• Ansatte: Barne- og voksenpsykiatere, psykolog, psykiatrisk sykepleier, sosionom, en merkantilt ansatt.

• Hovedmål: Behandling av traumatiserte flyktninger og asylsøkere • Organisering: TRP vil samarbeide tett med andre avdelinger ved sykehus og med asylmottak og den kommunale helse- og sosialtjenesten

Basilier Vaage har møtt barn som ikke våger å sove av redsel for at politiet skal komme på døra. Eller

11

12

45 unike minutter Det er registrert 1 250 psykoterapimetoder på den vestlige halvkule. Ikke rart man kan gå seg vill i behandlingsjungelen.

Slik oppsummerer profilerte behandlere hvordan de jobber.

Tekst: Trond Anfinnsen. Illustrasjon: iStockPhoto.

– Psykoterapi handler om å bli bedre kjent med seg selv, som er et grunnleggende menneskelig behov.

Målet er å oppnå større frihet i livet. Sånt sett er psykoterapi en samtale om hvordan man har lyst å leve.

Det er sjefpsykolog og psykologspesialist Lars Ravn Øhlckers ved BUPA (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Stavanger) som forsøker å sette enkle ord på fagfeltet sitt.

psykoterapien som fagfelt utviklet seg i takt med samfunnets måter å forstå seg selv på, sier Øhlckers.

EMPATI, LYTTING OG TILLIT – Det er en stor bredde i fagfeltet. Hvilke teknikker som blir brukt avhenger i stor grad av hvordan terapeuten orienterer seg i dette landskapet. Noen vil se mest framover, mens andre vil se mer bak i tid.

Andre igjen er mer midt i øyeblikket. Noen er i hodet, noen i kroppen, og andre et sted midt i mellom. Noen terapitimer involverer hele familien, og da er samspillet viktig. Selv om terapeuter bruker forskjellige teknikker, så er det mye som er felles. Empati, lytting og tillit utgjør tre felles stikkord, sier Øhlckers.

DEN BETALTE SAMTALE Den mye karikerte terapeuten som sitter med notisblokken like bak en liggende klient som assosierer fritt, har sitt opphav i psykoterapiens stamfar, Sigmund Freud.

FLEKSIBEL PROSESS

– Freud oppdaget at man kunne hjelpe mennesker bare med å snakke med dem, lytte og prøve å forstå.

Han lagde mange teorier rundt det, og det var først med Freud vi fikk den betalte samtalen. Siden har

Den første terapitimen blir normalt brukt til å etablere en felles forståelse for hva en ønsker å oppnå med samtalene.

13

«Målet er å oppnå større frihet i livet.

Sånt sett er psykoterapi en samtale om hvordan man har lyst å leve.»

Foto: Jan Inge Haga

Sjefpsykolog og psykologspesialist Lars Ravn Øhlckers

Foto: Jan M Lillebø / Bergens Tidende

«Nøkkelen er å finne fram til smarte måter å forholde seg til vanskelige tema på.»

Psykiater Ingvard Wilhelmsen

«Trygg­het og tillit er helt grunnleggende for å få til en god relasjon og et godt møte.»

Foto: Jan Inge Haga

Psykiater Finn Skårderud

14

– Noen vil starte med en livshistorie, andre fore­ trekker å sette opp en liste med prioriterte mål. Noen terapeuter vil møte deg med en nysgjerrig og av­ ventende holdning, mens andre vil være opptatt av å få på plass rammene for arbeidet. De aller fleste tera­peuter er det vi kaller eklektiske. Det vil si at de bruker verktøy, ideer og måter å tenke på fra for­ skjel­lige områder i psykoterapien, litt etter hva slags type klient de har, sier Øhlckers.

– Det viktigste for meg i første møte er at vi skal drive terapi, ikke bare kartlegging. Jeg vil ikke at pasienten skal sitte og fortelle ting han eller hun har fortalt hundre ganger før. Jeg vil at de skal få litt sjokk, litt bakoversveis. Det virker motiverende, sier Wilhelmsen.

Han understreker videre at det er viktig for ham å få pasienten til å forstå hva det faktisk er mulig å gjøre noe med.

UNIKT OG VANLIG PÅ SAMME TID Terapisituasjonen er paradoksalt nok både svært spesiell og samtidig høyst avslappet og alminnelig.

– Jeg er opptatt av folks holdninger og tanker. Det er egentlig det eneste jeg er interessert i. Det meste i livet kan vi ikke gjøre noe med. Fortiden er det for seint å endre. Vi får ikke velge sykdommene våre, eller foreldrene våre. Andre tar avgjørelser over hodet på oss. Det er utrolig mye vi ikke kan gjøre noe med.

Men hvordan vi forholder oss til alt, der står vi faktisk helt fritt, påpeker Wilhelmsen, og har dermed skissert opp den kognitive metoden.

– Det spesielle er jo at noen du ikke kjenner vier sin tid bare til deg. Testen på om det er en god terapi er om samtalen oppleves som autentisk, ekte, nær og relevant. Og det er det bare pasienten som kan svare på, sier Øhlckers.

Han understreker videre at det slett ikke er uvanlig at kjemien ikke stemmer. Det vil ingen terapeut ta personlig, og Øhlckers understreker at det kan være riktig å lete litt blant terapeuter før det klaffer.

Han sier at nøkkelen er å finne fram til smarte måter å forholde seg til vanskelige tema på, og at hver gang en forsøker å få kontroll over det ukontrollerbare, så er en solgt til angsten.

SJELDENT NOE UNORMALT

ET GODT OG TRYGT MØTE

Du skal ikke behøve å være redd for å sjokkere. Det skal nemlig godt gjøres å overraske en terapeut.

– Det er registrert 1 250 psykoterapimetoder på den vestlige halvkule, påpeker den profilerte psykiateren Finn Skårderud. For ham er det vesentlig å finne fram til fellestradisjonen.

– I terapirommet ligger grensen for hva som er normalt mye lenger ute enn i samfunnet for øvrig. Det er et sted der du kan lufte det du selv opplever som i grenselandet for hva som er normalt. Terapeuten har sannsynligvis hørt det før, sier Øhlckers.

– Hva tror vi det er som virker? Trygg­het og tillit er helt grunnleggende for å få til en god relasjon og et godt møte. Det første møtet må opp­leves som positivt, understreker han.

Han sier videre at terskelen for å oppsøke terapi stadig blir lavere, og at han kan være snar med å anbefale terapi.

Skårderud sier videre at terapirommet er ukjent og fremmed for pasienten ved første møte, og at jobben for ham blir å skape et trygt og hyggelig rom.

– Dersom du har tenkt å gå i terapi, så vil jeg anbefale å prøve fordi det kan være en prosess som både er helsebringende og fascinerende. På mange måter er det en luksus å kunne gå i terapi, konkluderer sjefspsykologen.

– Pasienten skal stimuleres til å tenke utenom boksen.

Svært mye psykopatologi kan forstås ut fra at man sitter fast i vante spor, og at en ser verden og seg selv på en spesiell måte som en ikke kommer utenom.

Gjennom trygghet og tillit forsøker en å få pasienten til å åpne seg for verden, og å se på både seg selv og verden på en annen måte, sier Skårderud. ■

RETT PÅ SAK Den kjente psykiateren Ingvard Wilhelmsen går ikke rundt grøten i sitt første møte med en pasient.

15

nytt fra Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning og Hertervig Forlag

Konferanse: Schizofrenidagene 2014

Work in progress

Schizofrenidagene 2014

En konferanse om individuell jobbstøtte (IPS) og recovery ved psykiske lidelser

Tro eller vitenskap?

– Psykiske helsetjenester under lupen

8. september–9. september

3. november–7. november

En arbeidsplass er et sted for virke og vekst. Det er en arena for sosialt samvær, tilhørighet, og identitet. Å stå utenfor er å stå utenfor noe av det viktigste vi har i sam­ funns­fellesskapet. Psykiske lidelser har for mange ført til lav arbeidsdeltakelse, lav sosial deltakelse og dårligere livs­k valitet. En har lenge tenkt at arbeid er stressende, og at stress forverrer psykisk lidelse. Forskning viser at det ikke behøver å være slik. Ønsket om å delta i arbeidslivet er utbredt. Deltakelse er ikke farlig for helsa, forutsatt at behandling og veiledning gjøres på riktig måte.

Hvordan kan vi sikre at flere får virksom behandling?

Nasjonale og internasjonale eksperter på området er invitert for å komme og oppdatere oss om den nyeste forsk­ningen på området. Representanter for norske prosjekter forteller om sine erfaringer. Det blir stoff for både forskere, for de som arbeider i NAV, i næringsliv, for psykisk helsearbeidere, og for personer med psykiske lidelser. Vi tar sikte på en fruktbar blanding av fakta, praksis, forskning, og visjoner.

Hvordan kan vi redusere stigma rundt psykiske lidelser?

Kan viten om placebo-mekanismer hjelpe oss til å forbedre behandlingsutbyttet?

Hva vet vi om effekten av medikamentell behandling, psykoterapi og miljøterapi?

Hvorfor trenger vi vitenskap og hva skiller den gode fra den dårlige?

Tror vi for mye på forskningen? www.schizofrenidagene.no

Se www.psykopp.no for program og påmelding

STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING Kirkegt. 40, 4006 Stavanger Telefon 51 93 88 00 Faks 51 93 88 01 E-post: post@psykopp.no www.psykopp.no

ANSATTE Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

HERTERVIG AKADEMISK

16

Elin Skogen, daglig leder elin@psykopp.no Patrik Wallgren, markedssjef patrik.wallgren@psykopp.no Iselin Kleppestø Thorsen, redaktør iselin@psykopp.no Aida Naqasha, konferansekoordinator aida@psykopp.no Natalia K. Vines, sekretær post@psykopp.no Mette HERTERVIG Rørosgaard, regnskapssekretær mette@psykopp.no Lise Hetland, informasjonsmedarbeider lise@psykopp.no AKADEMISK Maria Skogen, informasjonsmedarbeider info@psykopp.no Cathrine Gjelsvik, informasjonsmedarbeider info@psykopp.no Mangor Soma, logistikk

9

788282 161404

«I for store sko» er en tekstsamling som gir et innblikk i krevende livssituasjoner og hvilke behov unge omsorgsgivere har for støtte. En fellesnevner er ønsket om å bli sett og hørt!

Boken er relevant for alle som kan bidra til å gjøre barns hverdag enklere, men er spesielt rettet mot fag­ personer innen pedagogikk, helse og sosial, samt myndigheter og beslutningstakere. Den er også aktuell som tilleggslitteratur på studier i pedagogikk, helse­ og sosialfag.

– Grunnlovens § 2 – Jødeparagrafen

«Jeg var heldig – noen mennesker så meg på kritiske punkter i livet» Christina

Lorentz Stavrum og Hans-Jørgen Wallin Weihe

Konferanse: Work in progress

Hertervig Akademisk

HERTERVIG AKADEMISK

HERTERVIG AKADEMISK

Den norske Grunnlovens trosfundament

I FOR STORE SKO En tekstsamling om barn i omsorgsroller • Anne Kristine Bergem • Svein Overland • Ellen Katrine Kallander • Hjordis Halleland Mikalsen • Martin Eikeland • Christina Birkemose

Vibecke Ulvar Vallesverd og Med etterord av: Inga Marte Thorkildsen

Iselin Kleppesto Thorsen (red.)

I for store sko

- et – et spill spill om om følelser, følelser, tanker tanker ogog situasjoner situasjoner

DEN NORSKE GRUNNLOVENS TROSFUNDAMENT

Barns opplevelser av å være omsorgsgiver er langt fra identiske. Det er derfor avgjørende å finne frem til det enkelte barns behov for å kunne gi familier som strever tilpasset og nødvendig oppfølging.

- et spill om følelser, tanker ogog situasjoner – et spill om følelser, tanker situasjoner

I S B N 978-82-8216-140-4

Hvor går grensen før barns oppgaver hjemme blir en belastning? I denne boken møter du ti unge voksne som har vokst opp med foreldre som av ulike årsaker har hatt behov for støtte i voksenrollen. De har forskjellige historier, men felles for dem er at de har påtatt seg omsorgsoppgaver som normalt Lorentz Stavrum og Hans-Jørgen Wallin hører Weihetil voksne.

I FOR STORE SKO – en tekstsamling om barn i omsorgsroller

Boken henvender seg til alle som er opptatt av vårt konstitusjonelle verdigrunnlag og spesielt mot dem som arbeider med spørsmål knyttet mot tro, etikk og lovverk.

DEN NORSKE GRUNNLOVENS TROSFUNDAMENT

«Den norske Grunnlovens trosfundament» retter søkelyset mot Grunnlovens § 2. Boken har en historisk gjennomgang av bakgrunnen og forarbeidene til paragrafen og utviklingen frem til den bestemmelsen vi har i dag. Den drøfter også statskirkeordningen, dens betydning historisk og vår tids utfordringer med hensyn til menneskerettigheter.

–- et spill om følelser, tanker og situasjoner

Brettspill: Hei!

Ny bok

Brettspill

Den norske Grunnlovens trosfundament

Hei!

«Den norske Grunnlovens trosfundament» er utgitt i forbindelse med Grunnlovsjubileet, og retter søkelyset mot Grunnloven § 2, den såkalte jødeparagrafen. Boken har en historisk gjennomgang av bakgrunnen og forarbeidene til paragrafen og utviklingen frem til den bestemmelsen vi har i dag. Den drøfter også statskirkeordningen, dens betydning historisk og vår tids utfordringer med hensyn til menneskerettigheter.

De fleste samtaler i psykisk helsevern med barn og unge, som ellers i verden, begynner slik; «Hei!» Noen ganger fortsetter samtalen lett av seg selv, men andre ganger er det vanskelig å få snakket om hvordan man har det, hva man føler og hvem man er.

En av psykologene ved BUPA i Stavanger, Kristin Sommerseth Olsen, har sammen med psykologspesialist Guro Winsnes fra Ås Kommune, utviklet brettspillet «Hei».

Dette spillet kan voksne bruke som en hjelp i samtaler med barn. Spillet gir barnet rom for å sette ord på og dele følelser. Spillet er såpass enkelt og fleksibelt i bruk at det kan passe for samtaler med barn på mange forskjellige arenaer.

I for store sko Tekstsamling Hvor går grensen før barns oppgaver hjemme blir en belastning? I denne boken møter du ti unge voksne som har vokst opp med foreldre som av ulike årsaker har hatt behov for støtte i voksenrollen. De har forskjellige historier, men felles for dem er at de har påtatt seg omsorgsoppgaver som normalt hører til voksne.

Kristin og Guro begynte å utvikle dette spillet som studenter ved psykologutdanningen på NTNU i Trondheim.

– Når vi skulle ha våre første pasienter, oppdaget vi at det kunne være nyttig med et lekent hjelpemiddel når barnet syntes det var vanskelig å skulle snakke om vonde tema. Vi tegnet spillet for hånd, og det estetiske uttrykket fra dette studentarbeidet er bevart i spillet som nå er masseprodusert, sier Guro. Spillet har blitt produsert i samarbeid med BUPA og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning/ Hertervig Forlag i Stavanger.

Barns opplevelser av å være omsorgsgiver er langt fra identiske. Det er derfor avgjørende å finne frem til det enkelte barns behov for å kunne gi familier som strever tilpasset og nødvendig oppfølging.

«I for store sko» er en tekstsamling som gir et innblikk i krevende livssituasjoner og hvilke behov unge omsorgs­ givere har for støtte. En fellesnevner er ønsket om å bli sett og hørt!

www.psykopp.no

§ 1 Navn Stiftelsens navn er «Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning»

skal primært ut­arbeides og presenteres slik at fagstoffet er lett tilgjengelig for allmennheten i sin all­minne­lig­het og overfor pasienter, pårørende og nær­stående i særdeleshet. Stiftelsen tar også sikte på å utgi aktuelt fag/opplysnings­stoff for helseog sosialpersonell, under­vis­nings­sektoren, politi, jurister m.fl.

Styret står fritt til å vurdere utgivelser m.m. som ikke kommer inn under formålsparagrafen.

§ 2 Formål Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning er en organisasjon som vil bidra til større åpenhet og kunnskap om psykiatri og psykisk helse. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning er en frittstående uavhengig stiftelse hvis formål er å fremme psykiatrisk opp­ lysning. Stiftelsen er opprettet på non-profit basis, og det ut­betales ikke andel av overskudd. Opplysningsmateriellet

17

18

Gull i det grønne Kan terapeutisk bruk av hage bidra til bedring av depresjon?

Ja, tror Marianne Thorsen Gonzalez, førsteamanuensis på Diakonhjemmet Høgskole i Oslo.

Tekst: Øystein Mikalsen

19

«Sett i et historisk perspektiv er det klart at nærhet til naturen er nærmere en normaltilstand for oss mennesker enn det urbane livet stadig flere lever i dag.»

Språket vårt er fullt av referanser til at natur og frisk luft er positivt for vår mentale helse. Vi skal for eksempel bare «ut og lufte vettet». Marianne Thorsen Gonzalez har alltid vært opptatt av og glad i naturen.

Hun er førsteamanuensis i psykisk helsearbeid, har hovedfag i sykepleievitenskap og er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie. Hun tok sin doktorgrad i Folke­ helse­vitenskap på terapeutisk hagebruk og bedring i psykisk helse ved depresjon.

Prosjektet gikk over 12 uker, to ganger i uken, tre timer om gangen.

Resultatene viste at etter det etter 12 uker hadde deltakerne signifikant bedring både i depresjon, angst, stress, emosjoner, grubling og opp­merk­ som­hets­kapasitet. Etter 3 måneders oppfølging, gikk bedringen markant tilbake, men depresjon holdt seg signifikant bedre enn da de startet opp, sier Marianne.

BEDRING – Ja, dere journalister pleier å ta kontakt på denne tiden, sier Marianne blidt når Psykopp Nytt ringer og ber om å få vite litt mer om forskingsprosjektet hennes.

– Terapeutisk hagebruk var ikke et tilbud i stedet for medisiner eller psykoterapi, men et supplerende tilbud. Deltakerne henvendte seg på telefon til forskeren, men det var ikke tilstrekkelig deltakere til at vi kunne ha en kontrollgruppe. Derfor er det jo alltid litt usikkert på om bedringen utelukkende kan tilskrives terapeutisk hagebruk, understreker Marianne. Forskning på sammensatte terapeutiske programmer, er ofte komplisert, og min studie er ikke omfattende nok til at det kan trekkes noen absolutte slutninger, eller snakkes om noen målbar «effekt» av terapeutisk hagebruk ved depresjon. Men funnene er interessante og lovende, noe som stimulerer til videre forskning.

Den primære hensikten med dette forskningsprosjektet var å evaluere endringer i alvorlighetsgrad av dep­ re­sjon, angst, positive emosjoner, opplevd stress, opplevd oppmerksomhetskapasitet, grubling og eksi­ sten­sielle forhold etter å ha deltatt i et terapeutisk hagebruksprogram på Grønn Omsorg gårder.

Til sammen deltok 46 personer med moderat til alvorlig depresjon i prosjektet som gikk på fire gårder i Oslo og Akershus. Her sådde deltakerne blomster og urter. De priklet, plantet, gjødslet, ryddet og høstet.

På dager hvor de ikke hadde energi, kunne de bare være til stede i hagen om omgivelsene på gårdene.

– Men selv om det ikke går an å komme med bastante uttalelser har du vel selv en formening om hvorvidt hagebruk kan dempe depresjon?

20

– Det er mange ting som tyder på at natur virker positivt inn på stress og vår mentale helse, uttaler førsteamanuensis Marianne Thorsen Gonzalez. FOTO: PRIVAT

– Ja, jeg tror det, men vi må eventuelt forske mer for å kunne si noe helt sikkert, svarer Marianne, som minner om at terapeutisk hagebruk bare var en del av all den behandling og terapi deltakerne hennes fikk gjennom de knappe tre månedene prosjektet varte.

som selv bruker både hagen, og naturen for øvrig, så mye, og så aktivt som hun kan, rett og slett fordi det føles godt.

– Jeg ser terapeutisk hagebruk som et mulig lav­ terskel­tilbud som er lett og tilrettelegge i kommune­ helse­tjenesten og spesialisthelsetjenesten, og som vil opp­fattes positivt av mange. Det skal ikke så mye til for å legge forholdene til rette for å bruke hage­relaterte aktiviteter som en del av miljøterapien i psykiatrien, sier Marianne, som er klar over at det av og til er vanskelig å få gehør for slike tilbud hos den faglige ledelsen i avdelingene. Men i virkeligheten driver man og pusler med hagerelaterte aktiviteter både på institusjoner og DPS’er, uten at man har et tilstrekkelig kunnskapsbasert grunnlag for denne delen av miljøterapien.

LAVTERSKEL Helt siden psykiatri ble et eget fag på slutten av 1700-tallet har det vært en rådende oppfatning at nærhet til naturen og grønne omgivelser er viktig for den psykiske helsen. Historisk sett ble asylene lagt i naturskjønne omgivelser. Her til lands ble både Dikemark og Gaustad i Oslo, Reitgjerde i Trondheim, Dale utenfor Stavanger og Nevengården (Sandviken sykehus) i Bergen bygget med store hager/parkanlegg rundt for at naturen skulle bidra positivt til pasientenes helbred. Marianne tror det går an å si at terapeutisk bruk av hage, park og gårdsarbeid var den første og eneste terapeutiske strategi ved psykiatriens begynnelse.

– Datagrunnlaget mitt er som sagt for tynt til å trekke bastante slutninger, men det var spennende å høre hvordan de aller fleste av de 46 deltakerne i mitt prosjekt selv mente at terapeutisk hagebruk var veldig positivt for dem. De hadde en god oppmøteprosent, og mange ble engasjert i hage som en mulig hobby, var svært ivrige. Selv deltakere som var klare på at de absolutt ikke hadde noe forhold til hage og hagebruk kom med svært positive tilbakemeldinger etterpå, avslutter Marianne Thorsen Gonzalez. ■

– Sett i et historisk perspektiv er det klart at nærhet til naturen er nærmere en normaltilstand for oss mennesker enn det urbane livet stadig flere lever i dag.

Vi har hatt titusenvis av år til å tilpasse oss naturen og bare noen generasjoner til å bli bymennesker. Det er mange ting som tyder på at natur virker positivt inn på stress og vår mentale helse, sier Marianne,

21

Raushet, vennlighet, omtanke og ĂĽpenhet er oppskriften pĂĽ suksess, mener Kathrine Aspaas, som selv endret kurs i livet.

22

Vi går lysere tider i møte Livet som kritisk finansjournalist i Aftenposten ga næring til Kathrine Aspaas sitt depressive sinn. Et stadig kritisk blikk på verden gjorde at hun følte seg kjipere og kjipere. Hun tok sluttpakke, og begynte å se etter andre sannheter.

Tekst: Trond Anfinnsen. Foto: privat.

TA KONTROLL OVER TANKENE

Resultatet av kursendringen for drøye fem år siden kom ut mellom to stive permer i 2012. Med boken «Raushetens tid» støtter hun seg på forskning fra vidt forskjellige disipliner, og påstår at verdier som raushet, vennlighet, omtanke og åpenhet er den nye oppskriften på suksess i næringslivet og i livet generelt. Boken er solgt i om lag 15 000 eksemplarer i Norge, og skal nå lanseres på engelsk.

– Medisinene har hjulpet meg mye, og jeg har også begynt med tanketrening. Det gjør meg bedre rustet til å møte dagene. Før tenkte jeg ofte at jeg er upopulær, at «det er typisk meg», og at jeg kommer til å være ensom hele livet. Nå vet jeg at jeg er elsket, jeg er trygg, og har det fint uansett hvor jeg er, sier hun.

Aspaas har videre omfavnet metoder som «mindful­ ness», meditasjon og yoga i sitt prosjekt mot å bli et mer helhjertet og harmonisk menneske.

HØYT STRESSNIVÅ OG KJÆRLIGHETSSORG – Jeg har nok alltid, fra jeg var ganske liten, hatt tendenser til depresjon. Jeg var svært følsom, gråt lett og lo lett. De depressive tankene ble forsterket i jobben, når jeg hele tiden skulle ha en kritisk holdning til samfunn og mennesker. Stressnivået mitt økte.

Over tid kan det føre til depresjon, sier Aspaas. En kraftig kjærlighetssorg kom på toppen av alt, og førte til at forfatteren og foredragsholderen i dag går på antidepressiva.

VANSKELIGERE Å VÆRE EN “KØDD” Parallelt med sin egen mentale helbredelsesprosess, har arbeidet med boken «Raushetens tid» bidratt til å endre hennes syn på mennesket, samfunn og næringsliv. Hun trekker fram tre viktige drivere som legger premissene for et mer menneskelig samfunn og arbeidsliv i framtiden: Utviklingen innen teknologi, hjerneforskning og økonomisk forskning.

23

24

«Vi gjør så godt vi kan.

Det er likevel på tide å tenke mer helhetlig.»

– Teknologiutviklingen gjør oss mer åpne. Sosiale medier gir oss muligheten til å dele mer, og til å lære av andres feil. Vi blir rausere av å dele både gode og vonde ting. Næringslivet blir også mer åpent, og det blir vanskeligere å være en «kødd». Dette er en del av raushetens tid, sier Aspaas.

– Kahneman er den største økonomiske tenkeren i vår tid. Han påpeker at økonomien er styrt av men­ neske­naturen og det faktum at vi er irrasjonelle. Jeg husker godt at vi lærte at mennesket er en maskin på Handelshøyskolen. Det vil si at de økonomiske teoriene forutsatte at mennesket oppførte seg som maskiner. Før finanskrisen snakket næringslivet om én stor P, nemlig «Profitt». Etter finanskrisen handler det om de tre P-ene, nemlig «People», «Planet» og «Profit», i den rekkefølgen, sier Aspaas.

VET MYE MER OM HJERNEN – Når det gjelder hjerneforskning har New York Times kalt vår tid for hjernens århundre. De store oppdagelsene skjer nå innen nevrologisk forskning.

Denne forskningen viser at vi er skapt for tilhørighet.

Det å motta og uttrykke kjærlighet er de dypeste triggerne våre. Vi belønnes og straffes kjemisk hele tiden, og det er særlig ett stoff det er fantastisk å lese om, nemlig oksytocin, et molekyl som kroppen skiller ut når vi føler oss trygge og har det godt. Dette skjer umiddelbart når vi gjør noe hyggelig med folk, for eksempel hjelper et barn over veien, eller gir fra oss en parkeringsplass. Det vil jo si at vi er skapt for å hjelpe hverandre, slår Aspaas fast.

VI MÅ TENKE MER HELHETLIG Hun er videre overbevist om at de bedriftene som vil overleve på sikt er de som – i større eller mindre grad spissformulert sagt – gir bort produktene sine.

– Se på Skype som vi bruker nå. Det er gratis.

Bedrifter som tar i bruk ny teknologi kombinert med kunnskap om hvordan hjernen og mennesket fungerer, vil overleve og blomstre. Vi må også se på hvem Norge er. Gjør vi noe som er godt for verden?

Dypest sett: Får vi oksytocin som land? Jeg er redd for at svaret på det spørsmålet for tiden kan være nei. Men det er ingen grunn til å piske oss selv. Vi gjør så godt vi kan. Det er likevel på tide å tenke mer helhetlig, konkluderer Aspaas. ■

VI ER IKKE MASKINER Aspaas har også gått dypere inn i sitt eget fagfelt, nemlig økonomi, og påpeker hvor interessant det er at nettopp professor Daniel Kahneman fikk Nobelprisen i økonomi i 2002. Det spesielle er at prisvinneren slett ikke er professor i økonomi, men i psykologi.

25

Å KOMME SEG VIDERE

FORSONING OG TILGIVELSE «Vi kan inte komma til fõrsoning innan vreden och sorgen har fått komma til tals.»

Anders Olivius «Den svake kan aldri tilgi. Tilgivelse er den sterkes egenskap.»

Mathma Gandhi «Den som ikke kan tilgi andre, ødelegger broen han selv en gang må gå over.»

Francis Bacon I behandlingen av psykiske lidelser kan det være viktig å fokusere på forsoning og tilgivelse. Vi vet at manglende forsoning og tilgivelse kan plage oss og kan ødelegge livet. Årsaken til dette er at når vi strever med forsoning og tilgivelse, kan det skape negative tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlinger.

Disse kan i sin tur utløse, forsterke og opprettholde både angst og depresjon.

Dessverre blir forsoning og tilgivelse ofte misforstått.

Men det er et nyttig hjelpemiddel til å få det bedre, og det er god mentalhygiene. I god psykiatrisk behandling kan det være nødvendig å bruke tid på å klargjøre og bearbeide egne tanker og følelser rundt forsoning og tilgivelse. Når vi forsoner og tilgir oss selv eller andre setter vi oss fri. Dette kan vi arbeide med individuelt eller i en samtalegruppe.

For å kunne dra nytte av forsoning og tilgivelse, må vi vite hva det er og bruke det på rett måte. Forsoning og tilgivelse er ikke det samme, men begrepene er knyttet til hverandre. Noen ganger fører forsoning til tilgivelse. Andre ganger fører tilgivelse til forsoning.

Men det ene trenger ikke å følge det andre.

26

å komme seg videre

Tekst: Geir Thingnæs

«Det kan ta tid å bryte fastlagte tankemønster.»

Ingen kan kreve at vi skal forsone oss eller tilgi. Det er noe vi selv må komme fram til. Vi kan ikke forandre andre, bare oss selv. Først når vi aksepterer at vi sliter med det, kan vi gjøre noe med det. For mange kan det kan være vanskelig å forsone seg med noe som har skjedd eller å tilgi noen som har krenket en. Det er en ubehagelig og langvarig prosess som krever stor egeninnsats. Det kan ta tid å bryte fastlagte tankemønster.

Forsoning og tilgivelse er sentrale begreper i kristen tro, men i denne artikkelen er ikke dette forholdet omtalt.

HVA ER FORSONING? Forsoning innebærer at vi må akseptere det vi ikke kan forandre, eller arbeide målbevisst for forandring.

Vi må lære å leve med det som har skjedd uten at de vonde tankene og følelsene får dominere. Det kan dreie seg om hendelser som vi selv er skyld i, eller andre har påført oss, sykdom eller naturhendelser.

Forsoning handler om å akseptere det som har skjedd, det som skjer eller det som skal eller kan skje. Hvis ikke, kan det ødelegge våre liv. Men det er viktig å huske at forsoning ikke nødvendigvis betyr at vi skal innrømme egne feil eller bifalle urett.

Behovet for forsoning kan ha ulike årsaker. Kan vi forsone oss med et seksuelt overgrep? Kan vi forsone oss med at vi har fått en alvorlig fysisk eller psykisk sykdom? Kan vi forsone oss med at vi blir eldre? Kan vi akseptere at vi en gang skal dø? Hvordan kan jeg forsone meg med at min ektefelle forlot meg? Kan jeg forsone meg med ektefellens mange feil og mangler?

Kan jeg forsone meg med den som ranet meg? Kan jeg forsone meg med at min bror har sviktet meg?

Kan jeg forsone meg med at jeg har mistet jobben?

Andre ganger handler det om naturkatastrofer hvor vi ikke kan legge ansvaret på andre, men må forsone oss med det som skjedde.

Når vi forsoner oss med livets realiteter betyr det at vi aksepterer ubehagelige tanker, følelser og fysisk ubehag. Vi må forsone oss, det vil si akseptere vår livshistorie, som vi ikke kan forandre. Vi må erkjenne virkeligheten og ikke kjempe for det vi ikke kan forandre. Først når vi aksepterer situasjonen slik den er, kan vi kjempe mot en bedre løsning og starte behandlingen. Akseptasjon er derfor et viktig element i behandlingen av psykiske lidelser. Men det krever mye arbeid når vi skal arbeide med forsoning.

Når vi forsoner oss med andre mennesker, kan det i en begrenset form handle om å leve sammen uten å ty til vold. Ulike folkegrupper, mennesker av forskjellig religiøse eller politiske meninger må lære å leve sammen. Hvis vi ønsker å komme videre kan det handle om forskjellige grader av relasjonsbygging.

Ved forsoning kan målet være å skape fornyet tillit.

Og i en arbeidskonflikt kan to parter forsones selv om de er dypt uenige slik at arbeidet ikke blir forsømt.

Av og til må vi akseptere at forsoning ikke er mulig eller ønskelig.

HVA ER TILGIVELSE? Spørsmålet om tilgivelse kan være utløst av traumer som andre har påført oss eller som vi selv er ansvarlige for. Men kan jeg tilgi den som har krenket meg?

Tilgivelse er et begrep som er vanskelig å forklare, og som vi kanskje egentlig bare kan erfare. Vanligvis er tilgivelse noe som vokser fram etter en lang indre prosess. Hvis vi pålegges å tilgi uten at vi selv er enige i det, kan det gjøre vondt verre. Dessverre er det mange som har erfart at tilgivelse på feil grunnlag bare har skapt nye problemer. Å be om tilgivelse må ikke forveksles med en hurtig unnskyldning.

«Jeg forstår ikke at tilgivelse kan gjøre min smerte mindre». Når spørsmålet om tilgivelse kommer opp til feil tidspunkt eller på feil sted, kan det virke sårende og belastende.

å komme seg videre

27

Tilgivelse er noe vi kan gi til oss selv eller til andre mennesker som har krenket oss. Det handler om å gi slipp på sinne og bitterhet uten at vi dermed aksepterer det som har skjedd. Det vil si at vi tilgir en eller flere personer, men ikke handlingen. Tilgivelse handler om å verdsette oss selv og har respekt for menneskeverdet selv om den andre part ikke har de samme holdningene. Den som tilgir, gir avkall på hevn. Vi bærer ikke på nag og kommer ikke tilbake til saken. Vi plassere ansvaret der det hører hjemme.

Tilgivelse er noe vi først og fremst gjør for oss selv, men det kan også ha verdi for den som krenker. Når vi tilgir, har den som blir tilgitt en mulighet til å starte på nytt. For den som blir tilgitt er det som å få utslettet en gjeld. Tilgivelse gir en mulighet til forsoning. Men den eller de som er skyld i et traume kan ikke umiddelbart forvente eller kreve tilgivelse. Tilgivelse er ikke noe vi har plikt til å gi eller noe som andre har krav på.

Offeret har ikke plikt til å tilgi.

Mange mennesker strever med hat, bitterhet, hevn eller nag på grunn av negative opplevelser. Dette er følel­ser som kan forsterke, vedlikeholde eller utløse psykiske problemer. Den som har slike følelser lider og øde­legger sitt eget liv istedenfor å plassere ansvaret der det hører hjemme. Men hva kan vi gjøre med dette?

Enkelte ganger er det lettere å tilgi enn andre ganger.

I et parforhold er tilgivelse avgjørende for å ha det godt. Hvis den som påførte oss et traume gjorde det uforskyldt, har vi lettere for å tilgi. Når det derimot er gjort med overlegg, og den som har gjort det ikke vedkjenner seg ansvar, blir det straks vanskeligere.

Særlig vanskelig er det når den skyldige er et menneske vi kjenner og stoler på.

Når vi tilgir den eller de som er skyld i traumet, blir vi frigjort fra det som plager oss. Dette er det viktigste ved å tilgi. At den som blir tilgitt får det bedre er også viktig, men det er underordnet vårt eget behov. Men tilgivelse vil ikke nødvendigvis si at vi reetablerer et nært forhold. Tilgivelse trenger ikke å bety at vi har tillit til den vi tilgir. Kanskje er det nødvendig at en ikke treffes mer, eller har minst mulig med hverandre å gjøre. Det viktigste er at vi finner fram til en måte å forholde oss til den som har skapt traumet uten at det skaper indre konflikter hos oss selv. Tilgivelse betyr heller ikke at vi trenger å møte den eller de som er skyld i traumet. Å møte den eller de skyldige kan være en belastning som vi kanskje må unngå. Ofte kan også den eller de skyldige være døde slik at et møte er fysisk umulig. Men det kan også dreie seg om opplevelser eller fysiske og psykiske problemer som ingen kan trekkes til ansvar for.

28

å komme seg videre

Tilgivelse er en beslutning vi tar for at vi selv skal få det bedre. På samme måte som ved en sorgprosess må vi gjennom flere stadier før vi kan forsone oss med det som har skjedd. Men som ved en sorgprosess kan vonde minner dukke opp igjen seinere i livet og skape sterke følelser.

Ved tilgivelse kan vi kan rette blikket framover, bort fra det som engang skjedde.

HVORDAN SKAL VI ARBEIDE MED FORSONING OG TILGIVELSE? Skal vi klare å forsone oss og tilgi er følgende nød­ vendig: • En indre prosess Vi kan ikke forsone oss eller tilgi før vi er modne for det. Vi må vite hva vi gjør. Før vi kan forsone oss eller tilgi, må vi bearbeide både tanker og følelser. Vi må forsone oss og akseptere det som har skjedd. Når vi forsoner oss eller tilgir noen, er det først og fremst for vår egen del. Forsoning og tilgivelse gir oss en mulighet til å få det bedre. Det er ikke noe vi skal gjøre som en plikt, men noe vi kan oppdage. Hvis vi derimot ikke greier å forsone oss eller å tilgi kommer vi lett i offerrollen.

• Å gi avkall på indre press eller ubehag i form av nag, bitterhet, sinne, hat og selvmedlidenhet Det er ikke lett å gi slipp på de sterke følelsene vi har i forhold til noe som har skjedd og som har skadet oss. Også her er det snakk om en prosess som kan ta tid. Hvis vi har vært utsatt f.eks. for en bilulykke kan vi anklage oss selv. Eller vi kan føle på bitterhet fordi vi har fått en alvorlig angstlidelse eller depresjon. Hvis vi er blitt alvorlig krenket av et annet menneske blir det galt når vi selv skal lide mens den eller de skyldige går fri. Å tilgi vil i denne sammenhengen si å gi avkall på hevn. Når vi tilgir på en rett måte, vil disse følelsene forsvinne eller bli redusert.

• Et tegn på selvaktelse Alvorlige krenkelser gir ofte grunnlag for svekket selvaktelse og selvfølelse. Vi ser ned på oss selv og opplever at vi er svake. Vi devaluerer oss selv og har mindreverdighetsfølelse. Hvis vi ikke kan forholde oss til vår livssituasjon blir våre problemer større.

Vi må forsone oss og akseptere den virkeligheten vi lever i. Når vi plasserer ansvaret der det hører hjemme, er det et tegn på selvaktelse. Det er ikke vi som skal føle mindreverdighetsfølelse, men den eller de som er skyldige. Ved tilgivelse er det en forutsetning at det virkelig foreligger skyld, og at det ikke skal unnskyldes eller bortforklares med

formildende omstendigheter. Bare når krenkelsen er kartlagt og ansvaret er plassert der det hører hjemme, kan vi gi tilgivelse.

• Noe som gir oss styrke Når vi forsoner oss eller tilgir på en rett måte, blir vi sterke. Det kan høres paradoksalt ut. Men når vi innser at tilgivelse ikke er noen form for svakhet, gir det oss styrke. På en måte overvinner vi både oss selv og den eller de som har gjort oss svake. Når vi tilgir, har overgriperen mistet sin makt over oss.

Når vi tilgir, ser vi at det er den eller de skyldige som er svake.

• Å innse at å straffe den skyldige ikke vil hjelpe oss til et bedre liv Ved f.eks. alvorlige overgrep er det viktig og riktig at den eller de som har gjort noe galt blir straffet. Skyld og ansvar må plasseres der det hører hjemme. Men uansett hvor stor straff den eller de skyldige får vil det ikke gjøre mitt eget liv lettere. Vi kan likevel sitte igjen med smerte i form av hat, bitterhet, hevntanker eller nag. Vi kan støtte en rettslig prosess for å straffe de skyldige uten at vi dermed har noen forhåpninger om at det vil gjøre vårt liv lettere.

• Å plassere skyld uten å fordømme Det viktigste i forbindelse med tilgivelse, er å plassere skyld der det hører hjemme, hos den eller de som er ansvarlige. Samtidig må vi overlate til samfunnet å dømme. Vi vil ikke selv avgi noen dom, men overlate dommen til andre.

HVA FORSONIG OG TILGIVELSE IKKE ER Det er mange misforståelser i forhold til forsoning og tilgivelse. Slike misforståelser kan gjøre problemene enda mer vanskelig. Vi må derfor ha klart for oss at forsoning og tilgivelse ikke er: • Å gi etter Mange forbinder forsoning og tilgivelse med å gi opp, gi etter, være feig eller rett å slett å innrømme nederlag. Forsoning og tilgivelse er ikke uttrykk for svakhet. Noen tenker: «Det var sikkert min egen skyld. Hadde jeg ikke vært så svak, så hadde det aldri skjedd». Det er ikke meg det er noe galt med når noen krenker meg. Det er ikke noe vi selv kan lastes for. Men vi må ikke forsone oss eller tilgi uten at vi mener at det er rett. Heller ikke må vi gi etter for press fra andre. Hvis vi skulle gi etter, vil det si at den som har påført oss traumet har seiret. Å forsone seg eller tilgi på et slikt grunnlag vil være feil.

• Å glemme Det er en vanlig misforståelse at forsoning og

å komme seg videre

29

«Tilgivelse handler om å gi slipp på sinne og bitterhet uten å akseptere det som har skjedd.»

tilgivelse er det samme som å glemme. «Det er best for meg å glemme det som skjedde». Men en sterk ubehagelig opplevelse er ikke noe vi kan glemme. Minnet vil alltid være der. Det som har skjedd har skjedd. Det kan aldri viskes ut. I mange situasjoner kan det rett og slett være galt å glemme det som skjedde. Vi verken skal eller må glemme den urett som er begått mot oss eller som vi selv har foretatt. Vi må ikke late som om det onde aldri har skjedd. En krenkelse kan ikke bortforklares.

Hvis vi glemmer, kan mulighetene for gjentakelse i større grad være tilstede. Hvis vi fortrenger en alvorlig krenkelse kan det forfølge oss som vonde minner og gi alvorlige psykiske seinvirkninger. Det vil være som et indre trykk som plager oss og som dukker fram i bestemte situasjoner. Vi kan få det igjen som vonde drømmer eller som flashback i hverdagen. Derfor er det viktig at vi ikke glemmer.

Også i forhold til den som krenker er det viktig at vi ikke glemmer.

• Å undertrykke sinne Mange mennesker tror feilaktig at forsoning og tilgivelse er det samme som ikke å føle sinne. Men sinne er faktisk en viktig del av forsoning og til­givel­ ses­prosessen. Først når vi kan sette ord på det vi har grunn til å føle, som f.eks. sinne og sorg, kan vi arbeide oss videre mot forsoning og tilgivelse.

• Å unnskylde Vi kan lete etter formildende omstendigheter for å unnskylde det andre har gjort mot oss eller som vi har gjort mot andre. «De kunne egentlig ikke hjelpe for det, fordi de hadde så vanskelig barndom». «Han hadde drukket for mye alkohol og visste ikke hva han gjorde.» Dersom en handling kan unnskyldes, er det ikke riktig å snakke om tilgivelse. Men hvis en er skyldig er det feil å umyndiggjøre den eller de skyldige. Den eller de skyldige skal lære noe av det som skjedde, de må ansvarliggjøres. Hvis vi tenker at forsoning og tilgivelse er en form for

30

å komme seg videre

frikjennelse, vil det skade både oss selv og den eller de som er skyld.

ANGER Når vi ber om tilgivelse er følgende fire punkter viktige: • At vi fullt og helt tar ansvar for å ha krenket et annet menneske • At vi erkjenner den skaden som vi har påført andre • At vi er villige til å respektere nye personlige grenser som beskytter offeret • At vi aktivt vil arbeide for å endre handlings­ mønsteret vårt Vi kan ikke forsone oss med noen som ikke ser at de har gjort noe galt. Men må en overgriper angre for å få tilgivelse? Ofte finne vi at overgriperen ikke erkjenner skyld, eller kanskje er han eller hun død og kan ikke stå til ansvar. Det er lettere å forholde seg til noen som angrer, men uansett om noen gir uttrykk for anger kan vi aldri være sikre på hvor dypt det stikker. Vi har derfor ikke noen garanti for anger når vi tilgir. Anger er ikke noen forutsetning for tilgivelse, men det gjør det lettere å tilgi.

Å FORSONE SEG MED ELLER Å TILGI SEG SELV Etter en traumatisk opplevelse har mange problemer med å forsone seg eller å tilgi seg selv. Noen kan få vansker med å forsone seg med de symptomene som er resultat av det en har opplevd. «Hvorfor er jeg så svak, hvorfor skal jeg ha angst eller depresjon?»

Kanskje er det slik at vi ikke kan godta at livet ble forandret etter ulykken, sykdommen, sviket eller traumet. «Jeg nekter å akseptere at jeg er blitt den jeg er.»

Andre anklager seg selv fordi de ikke så faresignalene før det var for seint. «Hadde jeg bare vært et annet sted eller handlet annerledes, så ville det aldri skjedd.»

«Hadde jeg hørt på mor så hadde jeg aldri reist på denne turen som endte i en katastrofe.» «Hvis jeg

hadde holdt meg borte fra rusmidler så ville ikke dette ha skjedd.» «Det er min egen skyld at jeg har fått angst og depresjon». Det er ikke uvanlig etter seksuelle overgrep i barndommen at offeret tenker at en som barn burde ha sagt nei, og flyktet vekk fra de seksuelle tilnærmelsene. «Jeg burde ha sagt nei til min onkel, kanskje er det egentlig min egen skyld?»

Når vi anklager oss selv, bør vi gå nøye igjennom hendelsesforløpet og se om vi hadde muligheter til å gjøre ting på en annen måte. Når vi ikke vil forsone oss eller tilgi oss selv, er det egentlig uttrykk for en anklage om at vi er skyldige i det som skjedde.

Men når vi anklager oss selv på feil grunnlag, blir ansvaret plassert på feil sted. Aggresjonen går innover og ødelegger vårt eget liv. Vi sier at vi ikke kan tilgi oss selv mens det i virkeligheten dreier seg om å anklage feil person.

SAMMENDRAG Forsoning og tilgivelse er viktige elementer i psykiatrisk behandling. Men for å nyttiggjøre seg dette, trenger vi å vite hva vi skal legge i forsoning og tilgivelse.

Hvis vi ikke erkjenner situasjonen slik den er kan omkostningene bli store. Uten at vi forsoner oss eller tilgir kan det bli en nytteløs endringsprosess å arbeide med psykiske problemer.

Forsoning og tilgivelse er en indre prosess som kan ta lang tid. Forsoning og tilgivelse er noe vi først og fremst gjør for vår egen del. Det er ikke noe andre kan kreve av oss.

Forsoning betyr at vi arbeider med å akseptere det vi ikke kan forandre, eller arbeider målbevisst for forandring. Det betyr at vi må lære oss til å leve med det vonde som har skjedd uten at dette skal ødelegge vårt liv.

Tilgivelse handler om å gi slipp på sinne og bitterhet uten å akseptere det som har skjedd. Tilgivelse er noe vi gir til oss selv eller til andre mennesker som har krenket oss. Det vil si at vi tilgir en eller flere personer, men ikke handlingen.

Når vi forsoner oss og tilgir på en rett måte, gir det oss krefter til å leve videre på tross av det vonde vi har opplevd. Dermed kan vi lettere arbeide med angst og depresjon. ■

LITTERATUR:

Larsen, Erik Roj: Tilgivelsesprocessen i psykoterapi. Matrix nr. 4. 2004.

Salvesen, Paul Leer: Forsoning etter krenkelser. Oslo 2009.

Simon, Sidney. Simon, Suzanne: Tilgivelse. Trondheim 1991.

å komme seg videre

31

«Jeg er så SLITEN» Hør du hørt om trippelbyrde­ hypotesen? Ikke det? La oss opplyse deg. Er du kvinne og i alderen 30 til 50 år så kan du allerede ha stiftet bekjentskap med begrepet, uten selv å være klar over det. Det er nytt, og ble nylig lansert av professor Arnstein Mykletun, en av landets ledende forskere på sykefravær.

Tekst: Hjørdis Halleland Mikalsen. Illustrasjon: iStockPhoto.

32

I dag har kvinner mer enn 60 prosent høyere fravær enn menn.

ØKT FORVENTNING Fra før har vi dobbeltbyrdehypotesen, som hevder at kvinner får høyere belastning enn menn ved å kombinere arbeid og omsorg. Trippelbyrdehypotesen er på mange måter en modernisering av dette begrepet og handler om «økt forventning om at foreldrelivet også skal romme det tredje; perfekte hjem, vinklubber, en ung og veltrent kropp, sosial omgang med venner eller selvrealisering», for å sitere den tidligere nevnte professoren.

opp hjemme eller trene fire ganger i uken. Dermed blir det totale presset på dagens kvinner større.

Følelsen av å ikke strekke til, av å ikke mestre det andre tilsynelatende mestrer sliter.

Kjenner du deg igjen? Du skal ha veloppdragne barn som skal ha kunstferdige matpakker med seg på skolen. Du skal ha et vakkert og velstelt hjem. Du skal ha en givende jobb og en veltrent kropp. Du skal være klassekontakt, håndballtrener og privatsjåfør. Du skal være en god kone, ha et rikt sexliv, tid til gode venner og helst være med i både gourmetklubb og litteraturklubb. Kanskje har du også en gammel mor som forventer at du stikker innom et par ganger i uken. Vel, da lider du under trippelbyrdehypotesen.

Det er ikke bare i de tradisjonelle kvinneyrker syke­ fraværet er høyt. Det forekommer også blant kvinnelige jurister, lastebilsjåfører og selgere. Kjønnsforskjellene er faktisk størst for personer under 40 år med høy utdanning. Det handler ikke om at kvinner er mer hjem­me med syke barn enn menn, heller ikke syke­ melding i forbindelse med graviditet. Så hvorfor er det sånn? Har kvinner dårligere arbeidsmoral enn menn? Eller kanskje handler dette om anatomi? Vi går mer til legen, bruker mer medisin og rapporterer mer helseplager enn menn. Er det rett og slett sånn at kvinner har mer helseproblemer? Kanskje det ligger i psyken? At vi kvinner sliter mer med dårlig sam­vittighet enn menn? Bekymrer vi oss syke?

HØYEST I VERDEN «Det går i ett. Jeg er så sliten». Har du hørt den før?

Antageligvis har du gitt akkurat dette svaret når noen har spurt hvordan du har det. Kvinners sykefravær har gått til himmels de siste årene. På 70-tallet var begge kjønn omtrent like mye sykemeldt. I dag har kvinner mer enn 60 prosent høyere fravær enn menn.

I følge en OECD-rapport er det høyest i verden. Og det i et land der vi har verdens beste arbeidsmiljø og velferdssystem, hvor kvinner lever lengst i verden og er mest likestilte. Hva har skjedd? Professor Arnstein Mykletun og mange med ham har lenge prøvd å finne svar på dette spørsmålet. Men det viste seg å være lettere sagt enn gjort.

X-FAKTOR Forskerne klør seg i hodet og finner ikke svar. Mye kan forklares med statistikk, men det mangler en X-faktor. Noe i norske samfunnet har forandret seg, og dette noe er en belastning på kvinner, ikke menn.

I mellomtiden, mens vi venter på at noen skal finne svaret på gåten om kvinnens økte sykefravær, kan vi jo begynne med å senke litt på krava. Vi kan droppe vinklubben, overse hybelkaninene, kjellerstuen som skulle hatt seg en oppgradering får duge en stund til, og trening tre dager i uken er mer enn godt nok.

Da går kanskje problemet over av seg selv. ■

Jovisst er det strevsomt å være kvinne. Foruten familie og jobb skal livet inneholde ulike former for selv­realisering. 70-tallets fulltidsarbeidende små­ barns­mødre var ikke så opptatt av dette. De trengte ikke lage mammablogger eller holde seg oppdatert på sosiale medier. De var ikke så opptatt av å pusse

33

Når barn må ta ansvar Til 12-årsdagen ønsket Per Robert seg gardiner til hjemmet. Camilla tok som tenåring vare på sin demente mor. Gjennom boka «I for store sko» forteller disse to og flere andre om en annerledes og svært krevende oppvekst.

Tekst: Gunder Christophersen, BarnsBeste

34

Camilla og mamma Gabriela. FOTO: KRISTINE LINDEBØ

35

som har jobbet med boken sammen med redaktør Iselin Kleppestø Thorsen fra Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.

Per Robert er en av ti unge voksne som forteller om sin oppvekst i boken «I for store sko». I dag er han i slutten av 20-årene, men bak seg har han en oppvekst preget av en sterkt syk og ruset mor.

Boken er et resultat av et nært samarbeid mellom BarnsBeste og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Ti unge mennesker mellom 17 og 32 år er intervjuet og deler sin historie.

«Jeg vet at mye av det jeg sa og gjorde måtte ha avslørt at mor var syk og at det gikk ut over meg.

Jeg husker at de ble forbløffet da de spurte meg hva jeg ønsket meg til bursdagen. Jeg var vel 12–13 år, og svarte nye gardiner. Jeg kan le av det i dag, men egentlig er det litt trist», sier han i boken.

Underveis i boken gir også psykiater Anne Kristine Bergem, psykolog Svein Øverland og stipendiat Ellen Katrine Kallander sine betraktninger rundt de ulike temaene i historiene.

STORE BELASTNINGER – Vi vil løfte fram barn og unge som har hatt ekstra omsorgsoppgaver i hjemmet på grunn av foreldre som av ulike årsaker har hatt behov for støtte i voksenrollen. Alle barn har og bør ha oppgaver i hjemmet. Vi vil fortelle om de som har ekstra store belastninger, forteller en av redaktørene av boken, fagrådgiver Vibecke Ulvær Vallesverd i BarnsBeste,

BEHOV FOR KONTROLL

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCKPHOTO

I boka tas vi med til Trondheim og oppveksten til Marius Sørensen-Sjømæling. Fra Marius var en liten gutt bodde han alene med sin rusavhengige mor.

I en alder av 10 år fikk han magesår på grunn av stress. Men han klaget ikke, for han visste jo ikke om

36

«Mistet jeg kontrollen, kunne jeg miste mamma, og det var det verste som kunne skje meg.»

Marius Sørensen-Sjømæling

Marius bodde alene med sin rusavhenige mor. Her er han tre år sammen med mamma Ingrid. FOTO: PRIVAT

noe annet. Han skjønte at han måtte ta kontrollen.

«Mistet jeg kontrollen, kunne jeg miste mamma, og det var det verste som kunne skje meg. Jeg ble en liten jævel til å manipulere sosialarbeidere og andre voksne. Jeg visste de hadde makt til å ta mamma fra meg, og jeg var alltid på vakt», sier Marius i boken.

og understreker at løsningen ikke nødvendigvis ligger i å ta oppgavene fra barna.

– Vi må anerkjenne barn som har slike oppgaver.

Det er ikke utelukkende negativt at barn gjør store oppgaver i hjemmet. Intensjonen med boken er å øke kunnskapen om innsatsen barna gjør, og hva det kan koste.

Her er også historiene til norsk-danske Christina Birkemose og svenske Therése Eriksson. Først­nevnte er en hyppig brukt erfaringsstemme i feltet barn som pårørende. Sistnevnte er jenta som gjorde at svenskene fikk øynene opp for barn av rus­mis­brukere.

Hun er i dag leder av organisasjonen Maskros­barn (på norsk: Løvetannsbarn) og har også fått lov­end­ ring­ene om barn som pårørende oppkalt etter seg – Lex Therése.

TIL FOLK SOM JOBBER MED BARN Redaktørene håper at boken når ut til fagfolk som jobber med utsatte barn. De mener den også kan være nyttig for lærere, barnehageansatte, helsepersonell og andre som daglig møter barn.

– Boken sier noe om hvor viktig det er å bli sett i for eksempel skolen. Det er mange lærere som har vært «den ene» – den som har sett og forstått situasjonen for mange barn, sier hun.

FRA ULIKE FELT – Alle historiene i boken har berørt meg på ulike måter. For eksempel den sterke historien til Camilla.

Hun var bare 15 år da moren ble dement, og hun opplevde å måtte hjelpe med intimpleie. Dette var en nedverdigende opplevelse for både mor og datter.

Men vi har også historier om barn som vasker sine egne klær, vasker huset, sørger for at det er mat i kjøleskapet og som skjermer yngre søsken for foreldrenes rusmisbruk og sykdom. Vi har valgt å hente historier fra ulike felt. Her er det ikke bare barn som har vokst opp med rusavhengige foreldre, men også barn som har foreldre med alvorlige psykiske og somatiske sykdommer. Vi ønsker å høre på barnas historier. Et fellestrekk er at det å være omsorgsgiver har blitt en del av deres identitet. I noen tilfeller ser vi også at foreldrene ikke har kjent til den rollen eller de oppgavene som barnet har tatt, sier Ulvær Vallesverd,

Begrepet «unge omsorgsgivere» har man hentet fra engelske «Young Carers». I Storbritannia har dette begrepet vært en del av den politiske og daglige dagsorden i flere år. Redaktørene ble inspirert til å løfte frem denne problemstillingen her i Norge da den britiske professoren Saul Becker gjestet Schizofrenidagene i Stavanger i 2012. «Don’t you have Young Carers in Norway», spurte han salen.

– Jovisst har vi unge omsorgsgivere her i landet også.

Men innen pårørende-arbeidet har vi nok tenkt mest på det emosjonelle ved å ha foreldre som ikke fyller voksenrollen – ikke de mange praktiske oppgavene som naturlig er der, sier Vibecke Ulvær Vallesverd. ■

37

Psykopp Nytts lesere er i gode hender hos kokk og ernæringsfysiolog Fredrik Lyhne. Han er lidenskapelig interessert i mat og hvordan det påvirker hverdagen vår. Se liteKitchen.no for flere oppskrifter.

Ferske vårruller … … med råmarinert laks, mango og koriander.

Tekst og foto: Fredrik Lyhne

Sommeren er rett rundt hjørnet og da er det på tide med litt enkel og sunn mat! Ferske vårruller med frisk frukt og grønnsaker kombinert med rå laks marinert i sitronsaft er en herlig sommerrett som lages på kort tid. Det beste med ferske vårruller er at de ikke trenger å friteres. Bland sammen ingrediensene, pakk dem i rispapir og server med soyasaus.

Oppskriften gir ca 10–12 vårruller.

INGREDIENSER 12 små runde rispapir 200 gram rå laks (sashimi-kvalitet) i små terninger 100 gram mango i små terninger 2 finsnittede vårløk Finhakket koriander Saften fra ½ sitron Maldon havsalt Soyasaus

FREMGANGSMÅTE Kutt laks, mango, vårløk og koriander og ha alt i en bolle.

38

Tilsett sitronsaft. Bland ingredi­en­ sene godt med en skje. Smak til med havsalt.

Fyll en ny bolle med varmt vann.

Dypp et rispapir i det varme vannet i ca 5 sekunder til det blir mykt.

Legg rispapiret på en fjøl og legg laksemiksen i midten. Brett den ene halvdelen av rispapiret over lakse­ miksen og press slik at fyllet ligger jevnt. Brett deretter inn kantene og rull vårrullen som en pølse. Gjenta operasjonen til du er tom for fyll.

Server vårrullene med soyasaus.

Illusjoner på middagsbordet Påvirker fargen og størrelsen på tallerkenen din hvor mye du spiser?

Ja, sier forskerne Dr. Brian Wansink og Dr. Koert van Ittersum.

Tekst: Elisabeth Straumøy – impressmedia.no. Illustrasjonsfoto: iStockPhoto.com

Forsyner du deg med mer mat enn du trenger? Da kan det være lurt å være oppmerksom på farge­ kontrasten mellom maten og tallerkenen. Størrelsen på tallerkenen spiller også en viktig rolle.

Det var en gang en belgisk psykolog og hypno­ terapeut som het Joseph Rémi Léopold Delboeuf (1831–1896). Han gav navn til den såkalte Delboefillusjonen, som forteller at vi gjerne mistolker størrelsen på identiske sirkler når de er omgitt av ulike større sirkler.

La oss tenke som Delboeuf rundt måltidene våre: Vi tror at vi har forsynt oss med relativt lite mat dersom vi bruker en stor tallerken. Men putter vi samme mengde mat på en mindre tallerken tolker vi det som en større porsjon.

STORE SKÅLER = FEILVURDERING En studie utført på en helse- og treningsleir viste at deltakere som ble gitt større frokostskåler fikk i seg 16 prosent mer frokostblanding enn en gruppe som brukte mindre skåler. Og trass i at de beviselig spiste mer enn småskål-gruppen, hadde de en 7 prosent lavere vurdering av hvor mye de hadde spist enn hva småskål-gruppen trodde om sine porsjoner.

Glass i ulike størrelser vil kunne gi en tilsvarende effekt – middags­gjestene dine får lettere i seg mer alkohol om du har dekket bordet med store vinglass enn om du serverer vin i mindre glass.

Men tilbake til belgieren og tallerknene. Wansink og van Ittersum fant nemlig at farge­kontrasten mellom

maten og serviset også kan gi en Delboeuf-illusjon.

Forskerne testet dette på en skolegjenforening. De seksti gjestene ble delt opp i to grupper; én gruppe ble skysset mot en buffet med pasta med tomatsaus og den andre gruppen fikk servert pasta med hvit saus. Alle fikk tilfeldig utdelt enten en rød eller en hvit tallerken.

FARGER, PORSJONER OG OVERRASKELSER Du kan sikkert gjette hva utfallet ble. Gjestene med liten fargekontrast mellom mat og tallerken – for eksempel de som hadde rød tallerken og fikk servert pasta med tomatsaus – forsynte seg gjennom­ snittlig med 22 prosent mer mat enn dem med høy fargekontrast. Gang det opp med x antall måltider i livet hvis du tør …

Forskerne har også funnet at det ikke holder å være bevisst på Delboeuf-illusjonen. Spaghetti med hvit saus på en stor hvit tallerken vil føre til at du forsyner deg med store porsjoner likevel.

Illusjonen kan brukes for å spise sunnere: Server salat på grønne tallerkener for å oppmuntre til å spise mer av dét. Kakemonsene kan på sin side bli ganske fornøyde med et lite kakestykke på en liten tallerken som kanskje også har en annen farge enn kaken …

Et siste triks på tampen: Det går an å motvirke effekten av Delboeuf-illusjonen dersom du har lav kontrast mellom tallerkener og duk og/eller kuvertbrikker. ■ Kilder: foodpsychology.cornell.edu • wikipedia.org

Heller halvgal enn helt normal

40

– Det er ikke helt normalt å være normal, mener komikerbrødrene Torolf (57) og Arne (51) Nordbø.

Begge har humor som levebrød, og begge har hatt psykiske problemer – helt i tråd med fersk forskning.

Tekst: Hjørdis Halleland Mikalsen. Foto: Jan Inge Haga.

Brødrene Arne Nordbø (t.v.) og Torolf Nordbø er komikere på heltid. Begge har opplevd tungsinnet.

41

riktig. Er kreativitet en diagnose? Var Bell psykotisk fordi han var så kreativ at han fant opp telefonen?

Det viktig å huske at mange av oss før eller siden vil oppleve å få så store psykiske problemer at vi må søke hjelp. Så hva er da normalt? Dessuten må jo noen ta ansvar for å holde liv i legemiddelindustrien, sier Arne, mens han damper i vei på en elektrisk sigarett. Det er et år siden han sluttet å røyke tobakk, men suget er der fortsatt, og dempes med kunstig stimuli.

Se bare på en av mine store helter, John Cleese, sier Torolf.

– Han sliter med nervene, som de sa i gamle dager.

Det samme gjør de aller fleste humorkollegaene mine.

De er en gjeng med halvgalninger alle sammen, men humor det kan de, sier Torolf lattermildt og forteller at han som russ hadde et selvkomponert vers på russekortet: «Eg vedgår at eg er i det heile sprø og gal, og takkar alt og alle at eg slapp å bli normal,» sto det der.

Arne Nordbø mener alle humorkollegaene er en gjeng med halvgalninger.

UTENFOR BOKSEN I følge professor Gordon Clairidge ved Oxforduniversitets avdeling for eksperimentell psykologi, er de kreative elementene som trengs for å skape humor, slående lik de som karakteriserer psykoser.

Studien viser at psykotiske trekk kan øke menneskers evne til å assosiere rare eller uvanlige ting, som igjen gjør disse menneskene morsommere enn andre.

Han får støtte fra psykiater Tor Ketil Larsen, som legger til at vi må skille mellom ulike måter å bruke begrepet gal på. På den ene siden finnes galskap som en sykdom, på den andre siden brukes begrepet mer åpent, som et uttrykk for å tenke annerledes, forklarer Larsen til nettsiden forskning.no. Arne er enig med Larsen.

Ny forskning viser at de fleste komikere ofte har en personlighet et stykke unna normalen, ofte med psykotiske trekk.

HALVGALE – Ja, vi er nok et godt stykke unna normalen, både broder Arne og meg, vi er melankolikere og vi har begge opplevd dype depresjoner som følge av livskriser. Så langt er vi helt i tråd med det forskerne har kommet frem til. Men vi er langt ifra psykotiske, vi har ikke engang psykotiske trekk, det synes vi det er litt viktig å få frem, sier Torolf Nordbø, og ser bort på sin bror.

– Det handler om å «tenke utenfor boksen», en god komiker bør være assosiativ og åpen for å se ting på helt andre måter. Det blir det som regel god humor av, sier han.

– Er du ikke enig, Arne?

– Jo absolutt, det du mener å si at vi ikke er fullstendig gale, bare halvgale, sier han.

Torolf nikker samtykkende.

De to brødrene sitter på en benk utenfor et rødmalt sjøhus og snakker om kreativ galskap. Noe de begge vet mye om.

– De erfaringene vi har gjort oss med depresjoner gjør oss bedre, både som medmenneske og komiker. Det er jo for lengst konstatert at kreative mennesker oftere har psykiske problemer, enten man er kunstner eller komiker, sier Torolf som også mener at en ustrukturert

– Jeg er ikke helt enig med denne professoren. Jeg synes han sykeliggjør kreativiteten, og det er ikke

42

«Det handler om å tenke utenfor boksen»

hverdagsrutine er med på å forsterke tilbøyeligheten for psykiske lidelser.

– Som komiker, eller artist for den saks skyld, lever man ofte et liv med dårlige rutiner, man jobber til ukurante tider, har dårlig døgnrytme og man lever på ytre stimuli som applaus og gode anmeldelser. Det er ikke bra for den mentale helsa, sier han.

GALE GENER Torolf og Arne vokste opp i et hjem med stor åpenhet om psykiske problemer. Flere i slekta har slitt med mentale lidelser, og det var aldri vanskelig å snakke om temaet hjemme.

Torolf Nordbø, også kjent som «Han innante», er en populær figur i Rogaland. I perioder har han isolert seg hjemme.

– Halvgalskap er ganske normalt i vår familie. Vi er i slekt med den kjente forfatteren og dikteren Alfred Hauge, som var angstnevrotisk. Det ligger nok en del i genene, påpeker Torolf. Selv har han slitt med sosial angst.

PÅ BEDRINGENS RAND Torolf er for mange kjent som mannen bak figuren «Han Innante». En splitter pine gal bygdeoriginal fra Indre Erfjord. Sammen med broren Arne, og andre humorister fra Rogaland, har han skrevet og fremført flere revyer med «Han Innante» i hovedrollen.

– Det er det mange som har vondt for å tro, de fleste oppfatter meg nok som en veldig sosial person.

Det er jeg også, men i perioder har jeg isolert meg hjemme. Å stå på scenen gikk stort sett greit, men i andre situasjoner kunne jeg føle meg veldig sosialt ukomfortabel, sier han. Arne har hatt det på omtrent samme måte.

– Vår aller første revy var «På bedringens rand» i 2003. Den gikk for fulle hus. Vi var ti personer bak revy­en, deriblant Arne og meg, og halvparten av disse strevde med livskriser og mentale problemer på den tiden. Slikt blir det knakende god revy av, sier han. ■

– Ting hopet seg opp i livet mitt, jeg hadde tatt for mye på meg og gikk inn i en depresjon. Jeg kunne ligge dagevis i et mørkt rom, men jeg kunne gjerne gå ut for å være morsom og underholdende toastmaster for en kveld. Deretter vendte jeg tilbake til det mørke rommet igjen, sier Arne og forteller at psykiske problemer førte til at han ikke klarte å fungere i jobben som elektriker.

TOROLF NORDBØ Revyartist, forfatter, låtskriver, vise­sanger og humorist.

Holder foredrag om Mental HMS for næringsliv og organisasjoner. Gift, far til tre voksne sønner. Bosatt i Stavanger.

– Jeg slet med søvnmangel og konsentrasjonen og måtte slutte. Nå jobber jeg som frilanshumorist og oppfinner, og kan jeg bruke alle disse rare idéene og tankene til noe nyttig, sier han.

ARNE NORDBØ Revyartist, forfatter, humorist, toastmaster, konferansier og oppfinner. Gift, far til tre voksne døtre og bosatt på Finnøy.

43

44

Undre meg på …

Den åpenbare årstiden Om sommeren er ikke alle katter grå.

Tekst: Elisabeth Straumøy – impressmedia.no. Foto: stocksy.com

En gjennomsnittlig norsk vinter kan tjene som ganske effektivt skalke­ skjul. Om sommeren, derimot, gjelder det å ha programmet klart og fine opplevelser må inn­rap­porteres. Sol­ fylte dager kom­binert med tom kalen­ der kan fort bli strevsomt, samme hvor i livet man befinner seg. Jeg har hørt enslige sukke at «alle skal være så glade om sommeren».

bikkje. Skal de hjem til en tom leilighet etterpå og spise middag alene? Samme tanken kan streife om den som rusler for seg selv i vannkanten. Tilsynelatende deler de ikke den fine dagen med noen – midt blant alle som er så glade.

Tenåringer som bor hjemme hos mor og far er «nødt» til å finne sosialt fotfeste og tilhørighet året rundt – men når temperaturen stiger og skydekket forsvinner vil det muligens føles enda mer avgjørende å være med der det skjer. Da er ikke PCen et like godt tilfluktssted som den er på mørke høstkvelder.

Det er enkelt å ta familie og nære venner for gitt når man er så heldig å være omringet av dem. Men hvis man for eksempel bor i en enpersonshusholdning, slik 896 000 nordmenn gjør, kan sommeren by på sosiale ut­ford­ringer. Vennene man har i kretsen sin har gjerne sin egen kjernefamilie de drar på ferie med. Samtidig passer det ikke for alle å hive seg med på arrangerte singel­reiser eller å begi seg ut på ting alene. Timene som skal fylles kan føles mange.

En høylytt ungdomsskokk kom oss i møte her for­ leden da vi var ute og gikk tur i det plutselig strålende været. De var vakre, alle sammen, mer eller mindre utadvendte, «riktig» kledd og tydelig en del av gjengen.

Vi kan kanskje anta at de dagen etter lot være å spørre de stille i klassen om hva de fant på i går?

Pekefinger om å ikke være seg selv nok er fåfengt.

Den fremmede på benken blir uansett ikke invitert med på grilling eller utflukter. Skoleelevene som ikke har knekket vennekoden forblir utenfor strandfesten.

Likevel har vi et ansvar for vårt eget liv og bare vi selv kan fylle det med mening. Det er enkelt for de ressurs­sterke å si at den ensomme må tenke nytt og våge å ta kontakt – men i noen faser av livet er det kanskje lettere enn andre? Slipper man ensomheten bør man i alle fall huske å kjenne på takknemlighet inni­mellom – enten solen skinner eller ei. ■

Det finnes uansett årstid en uuttalt forventning om at man skal ha livet på stell, og det inkluderer familieliv og/eller et innholds­rikt sosialt liv. Når den norske solen skinner kan man nærmest ikke tillate seg å holde seg inne. Og folk som flokker ut i lyset må finne seg i å få sommerens forstørrelses­glass på seg – mye blir tydeligere når vi ikke lenger sitter eller samles bak hver vår dør.

Blant familier med små og store barn dukker sjeler i entall opp på parkbenkene, gjerne med ei lykkelig

45

Veien tilbake til skolen 46

Hun trekker jakken godt opp og drar hetta over hodet, gjemmer seg litt.

Aller helst vil hun være usynlig. Uff. I dag må hun visst gå på skolen.

Tekst: Trond Anfinnsen og Tonje Pedersen. Illustrasjoner: iStockPhoto. Foto: Jan Inge Haga.

Mamma kjører henne. I bilen hyler og skriker hun.

Noen ganger slår hun mamma også. Dette vil hun ikke. Orker ikke. Orker egentlig ingenting for tiden.

hjemme. Noen hentes med taxi, andre blir hentet av ansatte ved skolen. På den måten må de møte opp.

– Jeg orker ikke mer. Ikke plag meg.

Hun var aktiv innen friidrett, var sosial, hadde ikke spesielt mye fravær og var flink på skolen. Skoleåret gikk. Det ble påskefeire og langfri. Like før skolestart fikk hun omgangssyke og var hjemme. En uke senere var hun fortsatt ikke tilbake på skolen. Etter nok en uke, ble jenta etterlyst av læreren.

Det er svarene lærere og foreldre får av disse ung­ dom­mene. Selvtilliten forsvinner. Ingenting er gøy.

Tilbake til jenta. Hun skal på utredning i barne- og ung­domspsykiatrien. Ventetiden er tre måneder.

Imens blir dagene hardere og hardere. Læreren har henne alltid i tankene og er bekymret. Det samme er vennene, som fortsatt dukker opp på døra av og til.

Historien fortelles av en tilfeldig lærer på en helt tilfeldig valgt ungdomsskole. Men eksempelet er langt fra unikt; en jente midt i ungdomsskolealder slutter å komme på skolen. Den onde sirkelen er igang, det sosiale livet forsvinner, og felles opplevelser med venninnene blir borte.

– I ungdomsundersøkelsen Ung som nylig kom ut går det fram at barn og unge opplever mye press på mange fronter. Presset øker i tiende trinn i for­bin­delse med overgangen til videregående, med blant annet bekymring for karakterer. Det er også en «peak» på slutten av ungdomsskolen, sier leder for kon­sul­ta­ sjons­teamet ved PPT, Hege Vigran.

Det blir verre. Jenta blir mer og mer innadvendt, gråter mye og har det tøft. Mamma vet ikke hva hun skal gjøre.

SÅRBARE I OVERGANGER

Eksemplene er mange. Gutter som begynner å skulke, oppgitte foreldre som lar dem være hjemme, ensomme mødre som gjerne vil ha selskap.

Foruten Vigran sitter også rådgiverne Thor Brunvær og Elin Solli rundt et bord i PPT sine lokaler på Hillevåg.

De utgjør halvparten av teamet, og Psykopp Nytt er nysgjerrig på hvordan de jobber og hvilke erfaringer de har gjort seg.

Ofte er det verken tegn på mistrivsel eller mobbing i forkant. Redningen kan være å hente elevene

47

Skolevegringsteamet i Stavanger jobber med å hjelpe ungdommer tilbake til skolen. Nye overganger kan være tøft for elever som sliter med skolevegring.

– Skolevegring oppstår i hele skoleløpet, men det er nok en spesiell sårbarhet i forbindelse med overganger. Da blir det skifte av lærere, nye krav og andre krav, og et stadig større fokus på kropp og utseende, sier Brunvær.

trenger tid på å bli trygge i situasjoner, og de trenger oppfølging, sier hun.

FLYKTER INN I DATASPILL Vigran påpeker at datamaskiner tilbyr en enkel fluktmulighet.

PASSER IKKE INN – Ungdom i dag er egentlig mer skikkelige enn før.

De henger ikke rundt og driver hærverk. Vi vet i større grad hvor de er, ofte hjemme. De er kanskje like sosiale, men de er det på nett. Dersom de ikke mestrer den sosiale verden der ute, så kan de gå inn i spillverdenen. Noen, spesielt gutter, kan bli svært gode på enkelte spill. De kommer på et høyt nivå, og bruker mye tankevirksomhet på neste nivå.

Dermed blir det vanskelig å konsentrere seg om skolehverdagen her og nå, sier hun.

En fellesnevner for barn og unge som velger bort skole er følelsen av å ikke strekke til.

– Mange sliter med at de ikke passer inn i det sosiale miljøet, at de ikke har et godt nettverk. Når du møter opp på skolen med en følelse av at du ikke hører til, og at du ikke har venner, så er det ikke lett, sier Brunvær.

Solli påpeker at det ikke nødvendigvis er typisk skole­ svake elever det handler om.

INFORMASJON PÅ BORDET

– Det kan være elever som er skoleflinke, men som ikke får det helt til sosialt. Det er gjerne barn som er litt engstelige, barn som gruer seg til ting. Kanskje det har vært med dem helt siden barnehagen. De

Som navnet sier jobber teamet etter en kon­sul­ta­ sjons­modell. Skole, foreldre og eventuelt eleven, dersom vedkommende ønsker det, blir invitert inn

48

«Det handler ikke nødvendigvis om typisk skole­svake elever.» til et møte. Teamet forsøker å få en så god innsikt i situa­sjonen som mulig: Når startet problemene? Hva tenker de selv om årsaker? Hva har allerede blitt gjort for å forsøke å løse fraværsproblemet? Finnes det et mønster, for eksempel at det er enkelte fag som er ekstra problematiske?

– Når det gjelder dataspill kan enkelte sitte til langt ut på natten. Kanskje det da er en ide å koble fra nettet?

Det handler om å ta tilbake kontrollen, helst før det har gått altfor langt, sier Solli, og Vigran fortsetter: – Foreldrene må ofte være villige til å gå inn i end­ rings­prosesser selv. Det kan være snakk om forsiktige elever, som også har forsiktige foreldre som er litt for opptatt av å beskytte barna sine. De kan si at du skal få slippe å gjøre det du synes er vanskelig. Det er imidlertid ikke et godt mønster – alle må utfordre seg på områder som er vanskelige.

– Dersom vi skal blinke ut noen fag, så er det gym­na­ stikk og matematikk. Dette er typiske prestasjonsfag der du blir avkledd med en gang du ikke får det til, sier Vigran, og Solli legger til: – Det er også vanskelig for mange å stå foran klassen og gjøre framføringer.

OFTEST TILTAK PÅ SKOLEN De tre påpeker at de fleste tiltakene som blir foreslått handler om skolen, og kontaktlæreren er naturlig nok en sentral person her.

OPPRETTHOLD FORVENTNINGENE Det at konsultasjonstjenesten er et lavterskeltilbud betyr at ingen er henvist til PPT. Det er foreldre og skole som tar kontakt, og kan så forvente å bli inn­kalt til et møte i løpet av to til fire uker. Teamet har kon­ sul­tasjoner hver onsdag. De tre rådgiverne skisserer typiske tiltak både for foreldrene hjemme, og for lærerne på skolen.

– Noen elever anbefaler vi kortere skoledager for. For noen er det best å komme etter at det har ringt inn, og for andre er det fint å få gå på et eget grupperom, sier Vigran.

Brunvær påpeker at kravene i enkelte fag må justeres ned for enkelte elever, slik at stressnivået på den måten kan justeres ned. Å slippe framføringer kan også bidra til å dempe stresset.

– Selv om det er et mønster av fravær, er det viktig å opprettholde forventningen om at eleven skal komme seg på skolen. Samtidig skal foreldrene anerkjenne at eleven har det vanskelig, og for eksempel si at: «Vi skjønner, og vi skal hjelpe deg, men da må du gå på skolen», sier Vigran.

De tre rådgiverne opplever at tiltakene de foreslår ofte virker positivt.

– Jeg vil si at i godt over halvparten av tilfellene så er dette hensiktsmessig, anslår Brunvær.

Solli sier videre at det enkelte ganger kan være fruktbart at noen fra skolen faktisk kommer hjem og får eleven avgårde. Dette er et ganske sterkt virke­middel, og kan ha to heldige effekter:

– Noen ganger er det en fin vekker for elevene bare det at så mange voksne har snakket om dem, sier Vigran. ■

– Eleven opplever at han eller hun er ønsket, men for noen, kanskje spesielt gutter, er det ikke greit i det hele tatt. Da velger de heller å gå på skolen, sier hun.

GRENSESETTING Rådgiverne treffer ofte foreldre som har problemer med grensesetting, og at det har fått pågå over tid.

49

9

Nyhet! BRETTSPILL

Fortell om no e du gleder deg til.

788282 161404

- et spill om følelser, tanker ogog situasjoner – et spill om følelser, tanker situasjoner

I S B N 978-82-8216-140-4

- et – et spill spill om om følelser, følelser, tanker tanker ogog situasjoner situasjoner

–- et spill om følelser, tanker og situasjoner

Beskriv deg selv med tre ord.

Kan du si to måter å vise at man er lei se g på?

Hvis du hadd e fått tre øn sk hva hadde du ønsket de er, g da?

Hva er en go d venn for de g?

HEI! Dette spillet er ment som en hjelp til deg som har samtaler med barn. Spillet vil gi dere en måte å snakke om følelser, tanker og situasjoner. «Hei» har en enkel struktur og kan brukes uten at man trenger å være for bundet til regler.

SJENERT

Erfaringer har vist at «Hei» kan passe for barn helt fra førskolealder og opp til ungdomsalder.

Den voksne er en aktiv deltaker som kommer med egne svar og refleksjoner og som kan støtte, hjelpe og gi forklaringer til barnet.

www.psykopp.no

395,-

Sommer og full aktivitet I oktober arrangerer vi på nytt likepersonkonferanse.

Det møtte opp over 70 LPPere fra hele landet når vi hadde tilsvarende konferanse på Lillestrøm nå i høst, så her er det bare å holde av datoen. 18. - 19. oktober samles forhåpentligvis minst like mange pårørende på nytt. Det vil komme mer informasjon om dette etter hvert, men hold allerede nå av datoen.

Sommeren nærmer seg, men arbeidet har absolutt ikke stoppet opp av den grunn.

Flere lokallag har avholdt åpne møter om Sam­hand­ lings­reformen. Dette har også medført at flere av lokallagene har fått på plass tette og gode samarbeid med både politikerne og kommunene for øvrig.

Vi har vært i møte med de fleste partiene på stortinget, og i tillegg til det, så fikk vi et eget møte med selve helseministeren. Der fikk vi lagt frem hvordan det faktisk er å være pårørende i dag, i tillegg til å gi noen av våre viktigste innspill på hva vi mener bør og må gjøres.

Aksjonen for medisinfritt behandlingsalternativ har også nå kommet så langt at vi er i dialog med helseforetakene og andre aktører. Tilbakemeldingene er positive. Det ser ut som om vi sammen greier å få dette til.

Vi kommer også til å bruke sommeren på å klargjøre mye til høsten. Det skjer mye, og mer kommer til å skje, så jeg ser virkelig fram til å vise dere ulike resultater etter hvert.

Helsedirektoratets nye brosjyrer om pårørendes rettigheter ligger hos sekretariatet. De må dere bare bestille derfra. Disse er svært viktige. Selv om vi mener pårørende har få rettigheter, så oppsummerer allikevel disse de rettighetene vi faktisk har, så de er det viktige at dere alle er kjente med. Disse er også gratis, så ta kontakt med sekretariatet, så sender de brosjyrene til dere.

Til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god sommer.

Det kommer til å bli en spennende høst. Men før vi kommer så langt, skal vi nyte sola, bade, grille og nyte en hyggelig temperatur.

God sommer!

Vi har nylig også hatt landssamling. Der fikk landsstyret nyttige innspill fra lokallagene om hvordan situasjonen i organisasjonen er, i tillegg til mange nyttige tips og innspill til hva vi sammen bør prioritere framover.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) LPP er en uavhengig interesse- og bruker­organisasjon. LPP fremmer med­lem­menes interesser ved å arbeide for aner­kjennelse og respekt for pårørendes situasjon, både overfor myndigheter og samfunnet for øvrig. LPP driver sin virksomhet basert på tre hovedpilarer: Verdighet, omsorg og løsninger.

Anne-Grethe Terjesen Landsstyreleder

LPPS LANDSKONTOR Daglig leder: Kenneth Lien Steen Besøks-/postadresse: Brugata 1, 0186 Oslo Telefon: 21 07 54 33 E-post: lpp@lpp.no Nettside: www.lpp.no

MEDLEMSKAP I LPP Vi ønsker alle som er pårørende, eller som har et nært og varig forhold til personer med psykiske lidelser hjertelig velkommen som med­lem av foreningen. Som på­rørende regnes foreldre, ekte­ feller og samboere, søsken, barn, beste­foreldre, venner og andre med nær og varig tilknyt­ning til den som er syk. Støttemedlemskap kan tegnes av enkelt­personer, organisasjoner og firmaer som slutter seg til organisasjonens formål.

LPPS MEDLEMSSIDER Ansvarlig redaktør: Kenneth Lien Steen E-post: kenneth@lpp.no Telefon: 21 07 54 33

51

Enkeltmedlemskap: kr. 290,- pr. år Familiemedlemskap: kr. 420,- pr. år Støttemedlem personlig: kr. 290,- pr. år Støttemedlem bedrift/ organisasjon: kr. 560,- pr. år

www.lpp.no

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Hva rører seg på det psykiske helsefeltet i Norge Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg (H) holdt foredrag på Nordisk møte arrangert av Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse våren 2014.

Heiberg har bakgrunn fra psykiatrien gjennom 50 år, og har vært stats­sekretær i Helse- og omsorgs­depar­ te­mentet i Erna Solbergs regjering siden oktober 2013.

kunnskap og gir støtte, altså informerer om tiltak, slik at pasienten mestrer og kan utøve egenomsorg og da stå for beslutningsprosessen. Regjeringen vil i dette øyemed satse betydelig på pasient- og brukeropplæring, og videreutvikle egnede verktøy tilpasset ulike pasient- og brukergrupper.

Regjeringen Solberg ønsker å ta i bruk erfarings­ konsulenter, som det er begynt med i Europa, og å utvikle web-baserte verktøy for beslutningsstøtte.

Sistnevnte skal gi pasienten/brukeren kunnskap om alternativer for behandling og oppfølging, som igjen vil gjøre personen i stand til å ta beslutninger om eget behandlingsopplegg. Dette arbeidet har så smått begynt i Norge med kreftpasienter, og regjeringen lover at de går løs på andre fagområder, deriblant den psykiske helsetjenesten, så snart de vinner erfaringer.

I foredraget «Hva rører seg på det psykiske helsefeltet i Norge», viser Heiberg til Solberg-regjeringens arbeid innen det psykiske helsefeltet. Fokus er pasi­ enten eller brukerens rett til medbestemmelse, at deres rettigheter styrkes og at det satses på tverrfaglig samarbeid i kommunene. Dette er en videreføring av Samhandlingsreformen fra 2012 (utvikle kommunale arenaer, nye samarbeidsmodeller mellom kommuner og spesialhelsetjeneste og tidlig innsats og forebygging, samt å anerkjenne en ny pasientrolle). I tillegg skal pårørende og omsorgspersoner vies større oppmerksomhet og annerkjennelse. «Tiden er inne for å gi denne gruppen større oppmerksomhet og annerkjennelse», hevder Heiberg.

PÅRØRENDE SOM EN VIKTIG RESSURS! Heiberg påpeker at pårørende ofte er de som bærer byrden gjennom livet og er den viktigste støtteperson.

Samtidig er denne gruppen usynlig og knapt registrert i saksbehandling, statistikk og utredninger. I følge Stortingsmelding nr. 29, er det i dag 100.000 skjulte årsverk, bestående av omsorgspersoner og pårørende, mens det statistisk er 130.000 årsverk (Rønning m. fl.

2009).

NY PASIENTROLLE: BRUKERINNFLYTELSE, AKTIV MEDBESTEMMELSE OG BRUKERORIENTERING Brukere og pårørende skal være utgangspunkt for beslutninger og tiltak. For å muliggjøre dette, er det viktig at man endrer seg fra den tradisjonelle pasient/ behandling rollen, og gir pasienten/brukere mer makt, et grunnprinsipp som er helt i tråd med internasjonale trender og WHOs bestemmelser. «Etter mitt syn er medbestemmelse vår tids milepæl innen det psykiske helsefeltet», hevder statssekretæren. «Det er en økende bevissthet i helsetjenesten at behandlingen blir bedre når pasienter medvirker, og pasientens rett til informasjon og medbestemmelse er etter hvert blitt lovfestet(…) Å ha makt og innflytelse over eget liv, er helt avgjørende for å mestre sykdom.»

«Samarbeid, respekt, informasjon, kompetanse- og avlastningstilbud er derfor helt sentrale stikkord i forhold til pårørende. Det kan ikke være mulig å satse for mye på dette området. Det lønner seg for alle parter.»

Statssekretæren fortsetter med at mange pårørende er sentrale omsorgspersoner som best kjenner den som er syk. Involvering av pårørende kan redusere tilbakefall og styrke følelsen av mestring og tilfredshet både for pårørende og pasient. Det er derfor viktig å sette søkelys på de pårørende, og gi dem større oppmerksomhet og annerkjennelse. Skulle kommunikasjonen mellom pårørende og pasient være vanskelig, skal helsepersonalet vurdere om de kan bidra til å bedre situasjonen. Et godt samarbeid med pårørende er viktig i alt klinisk arbeid rettet mot mennesker med psykiatriske lidelser. For å møte dette blir det opprettet

Men for at pasienter skal kunne ta beslutninger knyttet til egen helse, er det avgjørende at fagfolk formidler

52

en generell elektronisk veileder for pårørende med linker til spesifikke temaområder, hvorav et område skal omhandle og ha fokus på særskilte behov for pårørende til personer med psykiske helseplager/lidelser, og/eller rusmiddelproblemer/lidelser.

det handler om alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse, psykiske problemer og /eller rusavhengighet.

For å bedre pårørendes situasjon, er det i tillegg opprettet en nettside for pårørende som lever i familier med rusproblemer eller psykisk sykdom (www.helsenorge. no/pårørende).

Regjeringen skal legge stor vekt på forhold som forebygger psykiske problemer og fremmer god psykisk helse og trivsel. Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Det skal etableres en opptrappingsplan der rus og psykisk helse, hver for seg, skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk.

Regjeringen vil løfte de som sitter nederst ved det helsepolitiske bordet; rusavhengige og personer med psykisk lidelse og deres barn og pårørende. Det er viktig at flere får raskere hjelp der de bor, og at helseog omsorgstjenester “Etter mitt syn er blir lett tilgjengelig. For at pasienter og brukere medbestemmelse vår skal få større innflytelse tids milepæl innen det over eget liv og helse, psykiske helsefeltet” ønsker regjeringen å Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg styrke samarbeidet mellom offentlig og privat sektor, ved å innføre fritt behandlingsvalg. Slik får man også redusert helsekøen betraktelig: valgfrihet går opp og ventetiden ned.

REGJERINGEN OG DET PSYKISKE HELSEFELTET: PSYKISK HELSE LIKEVERDIG MED FOLKEHELSE­ ARBEIDET!

PÅRØRENDE OG DEN KOMMUNALE OMSORGSTJENESTEN Regjeringen ønsker å bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Lov, plan og finansiering skal brukes for å nå målet. Kommunenes mulighet til å et solid psykisk helsetilbud skal økes, og kommuner som har kapasitet og kompetanse skal ha ansvar for distriktpsykiatriske sentre. Det skal også satses på tverrfaglig samarbeid i kommunene. Heiberg viser hvor viktig det er at omsorgstjenesten samarbeider med pårørende, slik at pårørende opplever at det er behov for dem, men uten at de blir utnyttet. «Det offentlige tjenesteapparatet skal støtte og stimulere familieomsorgen, og sørge for at de som påtar seg krevende omsorgsoppgaver ikke pådrar seg store helsemessige belastninger eller kommer i økonomiske vanskeligheter». Etter pasient- og brukerrettighetsloven, kan pårørende som har særlig tyngende omsorgsarbeid kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak for å lette omsorgsbyrden.

Heiberg påpeker at det offentlige skal være ryggraden, slik at de sykeste blir behandlet først, og at det dermed ikke blir et klassesamfunn, der de pengesterke kan kjøpe seg plass først i køen. Fritt behandlingsvalg skal først innføres for tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige og for psykisk helsevern, og det stilles krav til kvalitet og kompetanse hos den private aktøren.

Solberg-regjeringen ønsker å følge opp Stortingsmelding nr. 29, der målsetninger er å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver, å bedre samspillet med den offentlige omsorgen og styrke kvaliteten på tjenestetilbudet, samt å tilrettelegge for å opprettholde pårørendeomsorgen og å kunne kombinere med yrkesaktivitet. Solberg-regjeringen vil at pårørendes situasjon skal styrkes gjennom bedre tilbud om avlastning, veiledning og en gjennomgang av støtteordning for pårørende.

Det er viktig at folkehelseproblematikken rettes mot helse livsløpet, og med det legge til rette for gode oppvekstsvilkår, et inkluderende utdannings- og arbeidsliv og en aktiv alderdom. Det vil bli igangsatt tiltak for å forenkle å være i delvis arbeid i perioder med psykisk sykdom, for å unngår varig uførhet. Regjeringen ønsker å motarbeide utfordringer kommuner har hatt ved å øke rekruttering av psykologer til kommunene, der kommuner som ønsker å ansette flere psykologer for økt rekrutteringstilskudd.

Det er i 2014 bevilget 10 mill. kroner til utredning og tilskudd til kommuner til pilotprosjekter for å utvikle et helhetlig tilbud til pårørende med krevende omsorgsoppgaver. Kommuneprosjektene skal ha tilbud som består av for eksempel avlastning, opplæring, støtte, veiledning og omsorgslønn til pårørende. Programmet for pårørendepolitikk omfatter alle pårørendegrupper, som pårørende til barn, unge, voksne og eldre, enten

Men alt i alt er det Medbestemmelse som er mile­ pælen: «Det overordnede målet er å fremme uav­ hengighet, selvstendighet til å mestre eget liv», hevder stats­sekretæren.

53

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Pårørende Kompetanse, en brobygger mellom fagfolk og pårørende Hva er Pårørende Kompetanse og hvordan kan Pårørende Kompetanse styrke pårørende og fagfolk lokalt?

Pårørende er ofte viktige ressurspersoner i forhold til den som er syk og i møte med helsevesenet. Pårørende møter mange vanskelige utfordringer i hverdagen og utsettes for store følelsesmessige belastinger og omfattende stress. Pårørende Kompetanse jobber for at pårørende til psykisk syke og rusmisbrukere skal bli hørt, under og etter behandling, i møte med hjelpeapparatet.

Samtidig jobber vi for at hjelpeapparatet skal ha, og gi, tilbud om hjelp til pårørende.

på­rørende i en hverdag med den syke, og pårørende vil kunne utarbeide en forståelse for hvordan det er å være fagperson i en hverdag hvor man møter på mange utfordringer innenfor psykisk helse, rus og psykiatri. Ved å skape en arena for likeverdig dialog mellom fagfolk og pårørende kan man være med på å endre hjelpeapparatet lokalt. Erfaringskompetansen de pårørende besitter er verdifull informasjon. En god dialog kan være med på å endre praksis både til de enkelte fagpersonene som deltar direkte på Møteplass men også videre tilbake til tjenestestedene og kommunene som arrangerer Møteplass sammen.

Møteplass er en modell for medvirkning på systemnivå og for praksisendring

Arbeidet vårt med å hjelpe pårørende skjer hovedsakelig gjennom tiltakene Møteplass og Pårørendeguide. Dette er modeller og metoder for å øke brukermedvirkning for pårørende. Ved hjelp av disse metodene og modellene formidler vi også de pårørendes kunnskap og erfaring videre til ulike fagmiljøer.

ERFARINGSKOMPETANSE ER VIKTIG På hver Møteplass deltar en frivillig person som jobber som Pårørendeguide. En pårørendeguide har selv erfaring som pårørende og innehar derfor erfaringskompetanse som kan være veldig betydningsfull for andre pårørende. En pårørendeguide er en sertifisert hjelper som informerer og veileder pårørende gjennom hjelpeapparatet. For noen kan en pårørendeguide fungere som et hjelpende kompass i et utfordrende landskap av tanker, følelser og byråkrati.

MØTEPLASS ER EN ARENA FOR PERSPEKTIVUTVIDELSE På Møteplass kommer fagfolk og pårørende sammen for å drøfte ulike problemstillinger pårørende og fagfolk møter på i hverdagen innenfor feltene rus og psykiatri.

Møteplass er en arena som fokuserer på likeverdig dialog mellom pårørende og fagpersoner. På møteplass utveksles det erfaringer og kunnskap rundt et bestemt tema valgt ut av de pårørende. Dialogen starter med et innlegg fra en fagperson og en pårørende om temaet.

Deretter begynner samtalen og dialogen som veiledes av to møteplassledere.

Gjennom Møteplass og Pårørendeguider får vi mye informasjon om pårørendes ulike utfordringer i forholdet til den som er syk og om kontakten de har med hjelpeapparatet. Denne kunnskapen systematiserer og videreformidler vi til hjelpeapparatet. Vi tilbyr Helseforetak og kommuner opplæring i Møteplass og Pårørendeguide.

Ofte oppleves det at fagfolk og pårørende kan ha problemer med å kommunisere og med å forstå hverandre. Noen forteller at de opplever at fagfolk og pårørende lever på hver sin planet. På Møteplass får man en mulighet til å dykke inn i hverandres hverdag og erfaringer. Man får mulighet til å utvide sine perspektiver og holdninger til hverandre, Møteplass skal fungere og fungerer som en brobygger mellom fagfolk og pårørende.

Pårørende Kompetanse eies og drives av orga­nisa­ sjonene Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) og Voksne for Barn.

Har du noen spørsmål, ta gjerne kontakt via www.pkompetanse.no

Ved deltakelse på Møteplass vil fagfolk kunne ut­ arbeide en bedre forståelse for hva det vil si å være

54

Nytt samarbeid i gryinga mellom LPP Nedre Glomma og Fredrikstad kommune Den 1. april inviterte LPP Nedre Glomma til dialogmøte om Samhandlingsreformen på Skjeberg Rådhus. De inviterte til møtet var politikere og helsepersonell fra Fredrikstad og Sarpsborg kommune.

Styreleder i LPP, Anne-Grethe Terjesen, ga et innblikk i hva Samhandlingsreformen er, og hvilke utfordringer den kan gi. Målet var å få til en dialog med myndigheter, beslutningstakere og pårørende om reformen og dens forventede virkninger. En stor utfordring med reformen er at i dag står pårørende for ca. 50% av omsorgen for personer med psykiske lidelser, og med innføring av Samhandlingsreformen forventes dette økt til 70%.

LPP Nedre Glomma har lenge hatt god kontakt med politikere og helsepersonell i Sarpsborg, men ingen i Fredrikstad. Det var derfor velkomment da de tre oppmøtte fra kommunen i Fredrikstad like etter møtet grep tak i lokallagsleder for Nedre Glomma, Anita Olsen, og gav uttrykk for å ha fått en aha-opplevelse.

Slik hadde de aldri tenkt på pårørende før!

Anita Olsen, lokallagsleder i LPP Nedre Glommaa

«LPP Nedre Glomma har hatt samarbeid med Sarpsborg kommune i mange år. En slik kontakt med Fredrikstad kommune er helt nytt, og det er veldig gøy at det var Fredrikstad kommune som inviterte oss til å samarbeide», sier lokallagsleder Anita Olsen.

FOKUS PÅ PÅRØRENDEARBEID I FREDRIKSTAD KOMMUNE Etter møtet sendte lokallagslederen et skriv om takk for oppmøtet. Fredrikstad kommune tok umiddelbart kontakt, og inviterte til en uformell prat om videre samarbeid om pårørendes virke og rettigheter i kommunen. Stedet var det nyåpnede Helsehuset i Fredrikstad, som er et senter bestående av blant annet legevakt og akuttavdeling, mestringssenter for psykisk syke og rusavhengige, overgrepsmottak, Volvat, tannlege og frisørsalong. Fra LPP Nedre Glomma møtte lokallagsleder Anita Olsen og Jytte Undrum, sekretær i lokallaget. Det viser seg at Helsehuset ønsker å komme i gang med pårørendearbeid, men vet ikke riktig hvordan, og derfor er det viktig for dem å samarbeide med LPP, for å få med de pårørendes perspektiv.

UTFALL ETTER DIALOGMØTET MED FREDRIKSTAD KOMMUNE: • Samarbeid mellom Fredrikstad kommune og LPP Nedre Glomma angående det nye Helsehuset og pårørendearbeid.

• Siste søndag i august d.å. er det en markering av Overdosedagen i Fredrikstad. LPP Nedre Glomma skal være med å delta.

• LPP Nedre Glomma og Fredrikstad kommune skal sammen arrangere et seminar i første halvdel av 2015. Dette er helt i begynnelsesstadiet, og tema er ikke fastsatt, men pårørende skal være hovedfokus.

«Dette var et veldig konstruktivt møte. Det som bare skulle være en uformell prat, ble mye mer. Nå har vi flere samarbeidsprosjekter i gjæring», sier lokallagslederen.

• Lokallaget har fått flere nye medlemmer.

Til høsten blir det et nytt møte med Fredrikstad kommune om videre samarbeid. Plan er satt til å ha to møter i året med kommunen.

55

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Kvalitet viktigst Det viser seg ofte at for folks psykiske helse er demografi, sosiologi, kjønn, arv og lignende ikke er så avgjørende, som det kvalitet på de leverte tjenestene er. Denne kvaliteten avhenger derimot i stor grad av hvor du bor, og dermed geografi.

Det sa Dr. Adrian Falkov på et miniseminar på Ahus 12. mai.

Falkov pekte derfor på at samhandling er viktig.

Ulike instanser ligger i ulike geografiske områder. Når behandling gis på tvers av disse geografiske grensene, så er det da også viktig at de ulike instanser prater sammen, slik at det blir en helhetlig behandling. Men med kvalitetsmessige forskjeller, mener altså Falkov også at geografisk bostedsadresse i dag har en større påvirkning på menneskers psykiske helse enn hva man skulle anta.

spørre, mens en generell holdning også synes å være hvorfor helsepersonell skal bruke tid og ressurser på involvering av pårørende. Det krever mye, og enkelte strever derfor med å se nytten.

Dette pekte Falkov på som i utgangspunktet selvsagtheter. Men hva som skal, er og bør være selvsagtheter, er ikke nødvendigvis det allikevel, mente han. Det å overføre selvsagtheter til faktisk systematisk behandling er vanskelig, og er samtidig prosesser som gjerne tar år.

I et internasjonalt perspektiv viste han samtidig til fire områder som peker seg ut som spesielt utfordrende.

Omfang, byrde, barriere og fordeler ved å involvere pårørende. I omfang ligger det et stort antall mennesker det faktisk er snakk om. Ikke alle pårørende ønsker å bli involvert. For noen oppleves det som et ekstra press. Det er også en barriere å gå over for faktisk å

Se mer om the family model på modellens nettside: www.thefamilymodel.com

LPPs NETTBUTIKK

o er P-log P L artikl ø d r e t s m g lær ner o o j s Fine k a k Publi WWW.LPP.NO/BUTIKK 56

LPP møtte helseministeren Landsstyreleder Anne-Grethe Terjesen og daglig leder Kenneth Lien Steen fikk hele 40 minutter med helseminister Bent Høie (H). Etter møtet var begge enige i at dette hadde vært positivt, og at helseministeren så absolutt var lydhør for å høre om pårørendes utfordringer og situasjon.

Terjesen startet møtet med å fortelle om hvordan det er å være pårørende til en som strever psykisk og hvordan dette påvirker pårørende selv. Hun viste også til LPPs rådgivningstelefon, og pekte på viktigheten av at et slikt lavterskeltilbud for pårørende blir styrket.

Vi vet også at Samhandlingsreformen legger opp til at stadig mer omsorg skal flyttes ned til et så nært nivå som mulig, og aller helst inn i hjemmet. Det vi og andre pårørende melder at vi trenger, er jo et pusterom, hjelp, støtte og veiledning. Vi er derfor noe betenkte til om et ytterligere ansvar skal over på oss pårørende. Vi kjenner dette på kroppen hver eneste dag, ble en lydhør helseminister fortalt. Han fikk også skryt for å ha fulgt opp stortingsmelding 29 – «Morgendagens omsorg».

Helseministeren ble så overrekt Bente Weimands doktor­avhand­ ling «Sammenvevde liv». Terjesen forklarte om noen av hoved­funnene i denne forskningen, nemlig at pårørende opplever byrde og har en dårligere helse selv enn den generelle befolkningen. At pårørende må balansere en rekke hensyn, gjøre valg på vegne av andre og seg selv, samtidig som vi kjemper med motstridende følelser og tanker.

Dette er et arbeid som LPP har tatt initiativ til. Her vet vi at det er satt av 10 millioner kroner til en ny pårørendepolitikk, og der håper vi jo selvfølgelig at vi kan få være en aktiv part i dette arbeidet. Vi har allerede varslet Helsedirektoratet om at vi gjerne ønsker å bidra med vår kunnskap og kompetanse, så det håper vi også at faktisk blir gjort. Samtidig håper vi jo selvfølgelig at den nye regjeringen ser at det er et behov som ligger godt over dette nivået, så vi håper selvfølgelig også at dette bare er starten på en styrking og satsing også på pårørendefeltet, men samtidig er disse 10 millionene for hele pårørendefeltet. Psykisk helse er avhengig av en styrking, sa Terjesen.

Bent Høie, helseminister Foto: Bjørn Stuedal

Det tredje poenget Terjesen fro fram er at pårørendes erfaringer med helsepersonell i hovedsak er negative.

Pårørende blir ikke involvert og vi ønsker også å bli inkludert og motta støtte for vår egen del. Weimands fjerde funn er at sykepleierne anser at deres ansvar først og fremst er ovenfor pasienten, og å skape en allianse med denne. Sykepleierne opplever selv at de ofte må ekskludere pårørende. Hennes konklusjon er derfor også at retningslinjer må på plass for å ivareta pårørendes behov, og støtten må tilpasses den enkelte pårørende, forklarte Terjesen.

Behovet for at pårørende skal bli tatt på alvor når man ber om hjelp ble også tatt opp, i tillegg til et ønske om flere uformelle møteplasser for pårørende, som det PIOsenteret i Oslo er. Terjesen etterlyste også regjeringens oppfølging av nasjonal strategigruppe 2 sine 5 mål, noe Høie umiddelbart fulgte opp, med å henvende seg til sine rådgivere med forespørsel om dette var noe de var kjent med, og som ble fulgt opp.

Det har kommet en rekke ulike statlige føringer som sier noe om at pårørende må inkluderes og involveres. I 2011 fikk vi NOUen «Når sant skal sies om pårørendeomsorg».

Der ble det stadfestet at pårørende allerede står for 50 % av omsorgen i hjemmet. NOUen har hovedfokus på barn som pårørende, og har for så vidt også uteglemt voksne.

Tilbake sto to godt fornøyde LPPere, som følte møtet hadde vært konstruktivt, som følte seg tatt på alvor, og som følte en veldig seier over helseministerens etterlysning av systematiske tilbakemeldinger fra pårørende.

57

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Dansk regjeringsutvalg med 89 tiltak for forbedring Gjennom sitt medlemskap i EUFAMI har LPP kommet i kontakt med en rekke av sine søskenorganisasjoner rundt om i Europa. I år besøkte de nordiske organisasjonene LPP i Oslo. Bedre Psykiatri fra Danmark la fram den Danske regjeringens nye rapport om psykiatrien i Danmark.

Den Danske regjeringens utvalg om psykiatri slapp i oktober 2013 rapporten: En moderne, åben og inkluderende indsats for mennesker med psykiske lidelser. Regjeringen hadde i april 2012 satt ned et utvalg som skulle se på mulige forslag til hvordan «indsatsen for personer med psykisk sygdom tilrettelægges og gennemføres bedst muligt».

UTVALGET SER PÅ BAKGRUNN AV SINE UNDER­ SØKELSER 10 VESENTLIGE UTFORDRINGER I DANMARK: • Utilstrekkelig fokus på tidlig innsats og rehabilitering • Behov for et likeverdig, åpent og inkluderende arbeidsmarked og utdanningssystem • Ulikheter i sunnhet og levetid • Begrenset inkludering av brukere og pårørende

Utvalget konkluderte raskt med at en forutsetning for en styrket innsats er en ny holdning til mennesker med psykiske lidelser. Utvalget fant at holdningene var at disse nærmest ble sett på som sin sykdom, og ikke som et faktisk menneske, med ressurser, muligheter, problemer og med en psykisk lidelse. Det menneskelige perspektivet hadde blitt byttet ut med et diagnosefokus.

• Utilstrekkelig samarbeid mellom ulike sektorer og fagområder • Begrenset tverrfaglig konsensus og hovedfokus på medisin • Behov for fokus på kompetansesenter og etter­ utdanning

Rapporten peker på at mennesker med psykiske lidelser ikke må ha et utgangspunkt der man blir sett på som kronisk syke, men at innsatsen må økes for å få disse ut i en alminnelig hverdag, med utdannelse eller arbeid. Gjennom økt kommunal innsats og nye behandlingsmuligheter mener utvalget at det er fullt mulig å få flere med alvorlige psykiske lidelser tilbake ut i et aktivt og deltakende liv. De peker samtidig på at dette krever en høyere kvalitet i alle ledd, både i kommune, psykiatri, arbeidsgivere og innen skoleverket.

• Manglende bruk av evidensbaserte metoder og utilstrekkelig forskning, dokumentasjon og effektmåling av innsats • Manglende reduksjon i bruk av tvang • Manglende planlegging og styring og grunnlag for bedre ressursbruk i regioner og kommuner Utvalget har pekt på 89 ulike tiltak knyttet opp mot disse utfordringene.

Noe av det viktigste av verdier som må tilføres, mener utvalget er selvbestemmelse, recovery og inkludering. I Danmark utgjør psykiske lidelser, som i Norge, en stor grad av det samlede sykefraværet. Dette viser også rapporten til som en viktig årsak til at mange unge regelrett aldri kommer seg ut på arbeidsmarkedet i det hele tatt. En tidlig og helhetlig innsats vil derfor kunne være avgjørende for mange, både med menneskelige og samfunnsøkonomiske positive konsekvenser.

Regjeringens bestilling til utvalget var også å se på mulige tiltak for å bedre de utfordringene man ser i Danmark. Gjennom rapporten peker også utvalget på en rekke mulige tiltak. Her skiller man mellom to ulike tilnærminger. Rapportens del 1 bygger på forslag som innebærer en bedre utnyttelse av den eksisterende

58

kapasiteten på det psykisk helsefeltet, mens del to er innføring av eventuelle nye tiltak, basert på ny forskning, og med et uttalt krav om kostnadseffektivitet.

depresjon og andre psykiske lidelser. Utvalget mener også at det må fastsettes nasjonale mål for reduksjon av selvmord blant gruppen med psykiske lidelser.

Forebygging og tidlig innsats vies mye plass. Mistrivsel i barndommen er forbundet med økt risiko for utvikling av psykiske og fysiske lidelser, sosiale problemer og lærevansker. Rapporten peker her på at kommunene er de som har en særskilt mulighet til å fremme mental sunnhet og forebygge utvikling av psykiske lidelser blant innbyggerne. Utvalget har derfor foreslått at kommunenes fokus på psykisk helse skal styrkes, og det skal være et eget fokus på nybakte foreldre, for slik å motvirke fødselsdepresjoner. Dagtilbudet og allmenn praksis skal styrkes.

Kommunene og regionene skal styrke samarbeidet med sosialforvaltningen og barne- og ungdomspsykiatrien.

Det skal være en større grad av samhandling mellom ulike instanser. Lærere og skoleverket skal tettere inn i arbeidet med oppfølging og forebygging. ACT-teamene skal være mer integrerte på tvers av geografiske grenser, og pårørende inkluderes og involveres. Ny teknologi må også benyttes. Utvalget peker også på at individuell plan bør etableres også i Danmark. I tillegg ønsker de å innføre en mentorordning for mennesker med en psykisk lidelse.

Den løpende kompetansehevingen av helsepersonell, pedagoger og lærere foreslås gitt økt oppmerksomhet og med tanke på en bedre koordinert og tverrfaglig oppfølging av barn med psykiske vanskeligheter.

Arbeidsmarkedet skal gis verktøy for å fremme mental sunnhet, og det skal rettes særlig oppmerksomhet mot mistrivsel og dårlig mental helse i jobbsentrene.

Rapporten peker i det hele på 89 ulike tiltak, fordelt på 300 sider, og på alle nivå og områder i Danmark. Utvalget peker på konkrete forslag innen både brukermedvirkning, tvang, res­ sursbruk, samhandling, kvalitet, kompetanse og fore­bygging.

Blant voksne foreslår utvalget en mer detaljert kartlegging og økt fokus på forebygging i kommunene.

Her må det også rettes et særlig fokus på å motvirke underbehandling av somatiske sykdommer hos mennesker med en psykisk lidelse. Ved hjemmebesøk hos eldre, skal også kommunen ha et særlig fokus på

Rapporten kan bestilles på www.schultzboghandel.dk. Den er gratis, men frakt og ekspedisjon tilkommer.

To aktuelle brosjyrer fra Helsedirektoratet Pårørendes rettigheter - informasjon til pårørende av pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.

Brosjyren gir informasjon om rettighetene til deg som pårørende til pasient med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.

Pårørendes rettigheter - en oversikt for helsepersonell i den psykiske helsetjenesten og rustiltak.

Brosjyren gir en oversikt over pårørendes rettigheter og hvilke plikter helsepersonell har overfor pårørende til pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.

Brosjyrene kan bestilles gratis på lpp@lpp.no eller pr. telefon 21 07 54 33.

De kan også lastes ned fra www.helsedirektoratet.no.

59

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

LPPs lokallagsguide LPP har 31 lokallag rundt om i Norge. En komplett oversikt over våre lokallag finner du på www.lpp.no, eller ved å ringe oss på telefon 21 07 54 33.

Her ser du litt av det som rører seg i våre lokallag.

LPP MIDT-HEDMARK Avholdt årsmøte 3. april. Bente Weimand presenterte sine funn fra sin doktoravhandling «Sammenvevde liv».

LPP NEDRE GLOMMA Hadde åpent møte om Samhandlingsreformen i Skjeberg 1. april. Både politikere og andre fra kommunene møtte. Møtet medførte også et tettere samarbeid mellom LPP og Fredrikstad kommune i etterkant.

LPP ASKER Avholdt møte om Samhandlingsreformen den 7. april. Også her møtte både politikere og andre interesserte opp. Landsstyreleder Anne-Grethe Terjesen var en av foredragsholderne.

LPP OSLO Avholder jevnlig ulike temakurs. Blant annet kurs for familie og nettverk til personer med bipolar lidelse og kurs i asbergers syndrom for nettverk og familie. Følg med på www.lpp.no for kommende arrangementer. Ta også kontakt med PIO-senteret for mer informasjon: post@piosenteret.no.

LPP MOSS Er i full gang med samtalegruppen «Lysglimt». Dette er et prosjekt støttet gjennom Extrastiftelsen.

LPP VEST-AGDER Avholder «Lunsjpraten» hver 1. lørdag i måneden. Sted: «Villa Groheim» i Jørgen Moesgate 1 i Kristiansand.

LPP BERGEN Avholder «Solstrandseminar» 23.–24. august. Her blir det blant annet foredrag av Bente Weimand om det å være pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse, workshops og presentasjon av Hvite Ørn. For påmelding og mer informasjon: lppbergen@lpp.no.

LPP VESTERÅLEN Er i gang med prosjektet «Unge ut på tur». Dette er et prosjekt som er støttet av Extrastiftelsen og som går ut på at ungdom som sliter vil få tilgang til et trygt miljø der man sammen kan oppleve naturen, snakke sammen og knytte vennskap.

Kontaktinformasjon for prosjektet: kagreine@vkbb.no.

LPP BUSKERUD LPP Buskerud avholdt temakveld den 20. mai, hvor Bente Weimann fortalte om resultatet av sin forskning om pårørendes belastninger og helse.

60

Bli med på LPPs Likepersonkonferanse Årets Likepersonkonferanse avholdes 18.–19. oktober 2014. Hold av datoen!

LPP arrangerer også i år Likepersonkonferanse.

Her kan du treffe andre pårørende, få faglig og sosialt påfyll, spise god mat og kose deg en hel helg!

Det kommer til å bli både foredrag, samtaler og kurs.

Noe organisatorisk, noe helsefaglig, noe politisk og mye hygge.

Her kommer du til å møte mange andre pårørende.

Her skal vi hygge oss, her skal vi dele erfaringer, her skal vi dele kunnskap og her skal vi få påfyll i hvordan vi sammen skal fortsette kampen for alle landets pårørende.

I fjor var over 70 LPPere samlet på Lillestrøm. Dette er årets virkelige store begivenhet i LPP. Her kommer det til å bli en kombinasjon av faglig og sosialt.

Hold av datoen allerede nå! Mer informasjon kommer på våre nettsider og via ditt lokallag.

Fra Likepersonkonferansen på Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 2.–3. november 2013.

LPPs rådgivningstelefon for pårørende

22 49 19 22 Åpningstider: Mandag–fredag kl. 10.00–15.00 Tirsdag kl. 10.00–19.00 61

NybokfraHertervigforlag «Jegvarheldig–noenmenneskersåmegpåkritiskepunkterilivet» Christina

o» er en tekstsamling som gir et innblikk i krevende livssituasjoner og hvilke behov unge har for støtte. En fellesnevner er ønsket om å bli sett og hørt!

Barns opplevelser av å være omsorgsgiver er langt fra identiske. Det er derfor avgjørende å finne frem til det enkelte barns behov for heldig – noen mennesker på kritiske punkter i livet»tilpasset og å kunne sågimeg familier som strever nødvendig oppfølging.

Christina

ant for alle som kan bidra til å gjøre barns hverdag enklere, men er spesielt rettet mot fag­ pedagogikk, helse og sosial, samt myndigheter og beslutningstakere. Den er også aktuell som r på studier i pedagogikk, helse­ og sosialfag.

«I for store sko» er en tekstsamling som gir et innblikk i krevende livssituasjoner og hvilke behov unge omsorgsgivere har for støtte. En fellesnevner er ønsket om å bli sett og hørt!

Boken er relevant for alle som kan bidra til å gjøre barns hverdag enklere, men er spesielt rettet mot fag­personer innen pedagogikk, helse og sosial, samt myndig­heter og beslut­nings­ takere. Den er også aktuell som tilleggs­littera­ tur på studier i pedagogikk, helse- og sosial­fag.

I FOR STORE SKO – en tekstsamling om barn i omsorgsroller

Hvor går grensen før barns oppgaver hjemme blir en belastning? I denne boken møter du ti unge voksne som har vokst opp med foreldre en før barns oppgaver hjemme blir en belastning? I denne boken møter du ti unge voksne som som av ulike årsaker har hatt behov for støtte med foreldre som av ulike årsaker har hatt behov for støtte i voksenrollen. De har forskjellige elles for dem er at de har seg omsorgsoppgaver som til voksne. i påtatt voksenrollen.

Denormalt harhørerforskjellige historier, ser av å være omsorgsgiver er langt fra identiske.

Det er derfor avgjørende men felles for dem er at å finne de frem hartil detpåtatt seg ehov for å kunne gi familier som strever tilpasset og nødvendig oppfølging. omsorgsoppgaver som normalt hører til voksne.

I FOR STORE SKO En tekstsamling om barn i omsorgsroller • Anne Kristine Bergem • Svein Overland • Ellen Katrine Kallander • Hjordis Halleland Mikalsen • Martin Eikeland • Christina Birkemose

Vibecke Ulvar Vallesverd og Iselin Kleppesto Thorsen (red.)

Med etterord av: Inga Marte Thorkildsen

«Damammalevdehandletdet alltidomhenne,ogjegfikkaldri mulighettilåbliskikkeligkjent med meg selv.»

Marius

249,www.psykopp.no

9

788282 161404

I S B N 978-82-8216-140-4

- et spill om følelser, tanker ogog situasjoner – et spill om følelser, tanker situasjoner

Barns opplevelser av å være omsorgsgiver er langt fra identiske. Det er derfor avgjørende å finne frem til det enkelte barns behov for å kunne gi familier som strever tilpasset og nødvendig oppfølging.

– Grunnlovens § 2 – Jødeparagrafen

Lorentz Stavrum og Hans-Jørgen Wallin Weihe

NYHET

Hertervig Akademisk

HERTERVIG AKADEMISK

Den norske Grunnlovens trosfundament

«I for store sko» er en tekstsamling som gir et innblikk i krevende livssituasjoner og hvilke behov unge omsorgsgivere har for støtte. En fellesnevner er ønsket om å bli sett og hørt!

Boken er relevant for alle som kan bidra til å gjøre barns hverdag enklere, men er spesielt rettet mot fag­ personer innen pedagogikk, helse og sosial, samt myndigheter og beslutningstakere. Den er også aktuell som tilleggslitteratur på studier i pedagogikk, helse­ og sosialfag.

«Jeg var heldig – noen mennesker så meg på kritiske punkter i livet» Christina

–- et spill om følelser, Nyhet! tanker og situasjoner

HEI

349,-

“Når Ole Tikktakk kommer på besøk, er det kriblerier i magen.

Det er en skummel følelse der som sier at noe ikke er greit, og en boblefølelse i brystet som gir lyder ut av munnen.”

En tekstsamling om barn i omsorgsroller • Anne Kristine Bergem • Svein Overland • Ellen Katrine Kallander • Hjordis Halleland Mikalsen • Martin Eikeland

Med blodsmak i munnen – og andre bloggtekster av Lise Hetland, Ingeborg Senneset og Svein Øverland

Lise Hetland, Ingeborg Senneset, Svein Øverland

250,-

Samtidig som boken henvender seg direkte til barnet er boken full av påminnelser til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage, skole og foresatte om at barn med Tourettes syndrom er som alle andre barn.

– for sånn er det å ha tics

Boken er laget som et supplement til den gode samtalen. Målet er å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn og voksne.

• Christina Birkemose

Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund

NYHET

I S B N 978-82-8216-137-4

Vibecke Ulvar Vallesverd og Med etterord av: Inga Marte Thorkildsen

9

Iselin Kleppesto Thorsen (red.)

788282 161374

Hertervig

I for store sko

Ole Tikktakk

en tekstsamling om barn i omsorgsroller

– for sånn er det å ha tics Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustratør: Ingrid Kristine Hasund

Vibecke Ulvær Vallesverd og Iselin Kleppestø Thorsen (red.)

199,-

395,-

Geir Thingnæs

Geir Thingnæs | Jan Haslerud | Tone Madland Skeie

ved stemningslidelser

Mestringsbok ved tvangslidelser

Med blodsmak i munnen

– og andre bloggtekster

Ole Tikktakk

Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ticstilstander.

Kristin Sommerseth Olsen og Guro Winsnes

Mestringsbok

Med blodsmak i munnen

Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet – men også for venner og klassekamerater. Gjennom Ole får du kjennskap til hvordan hverdagen påvirkes av alt som foregår rundt ham. Her beskrives stresset, misforståelser som kan oppstå, hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor sliten man blir av å ticse.

Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykolog­ spesialist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet spesielt med barn og unge med ticstilstander og andre nevropsykiatriske tilstander. Siden 2010 har hun vært tilsluttet Habit Reversal Training­teamet ved ABUP.

249,-

– et spill om følelser, tanker og situasjoner

kt sma kt ene ord nesma kt e kt # a sma kt #ord enesm kt a ene sma kt #ord enesm kt ord a kt # rdene a a rd sm o sm o sm kt # ne t# kt ne ene a rde esmak t #orde nesma t rd o sm o # e # k n akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t sm t e # n t e e k n t ak e a e k ak rd en ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt # t a rd e ak sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt ord nesm akt # rdene a rd a rd e sm o rd sm kt #o enesm kt #o enesm akt #o enesm akt # rdene ord akt a rd kt # rdene sm o a rd sm o a rd e # sm o e # n sm kt #o enesm kt #o enesm akt # ne akt orden smakt akt rde a rde ene sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ord akt a kt # rdene sm kt #o enesm kt a rd esm t #ord nesm t #o a #ord nesm t #o ene k n esm a #o e k akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt t e a # e k n t a rd e k n t a rd e k sm kt o a rd e mak t #ord nesma t #ord nesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a e k sm o a rd e k sm o a rd e # ma t #ord nesm t #ord nesm kt #o enesm akt #o enesm akt # rdene akt orden smakt e k a rd esm t #o e k sm a rd e # o a rd e sm o n rd t # sm o kt n e # e k n sm kt #o enesm kt # ne akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt a a rde rd e n ak esm akt #o enesm akt #o enesm akt # rdene akt akt rde sma kt ord rde ord nesm kt #ord enesm kt #o enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a sm # e t n a a ak rd sm kt #ord enesm kt #o enesm akt #o enesm akt ord rde esm akt #o enesm akt #o enesm akt # rdene a rd a rd n sm o rd sm o underkjent tekstsjanger til å ha sm ene kt # akt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sm kt #ord ene sma kt #ord enesm kt o akt rd ene a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sma kt #ord enesm kt o a rd esm t #o ene Ingeborg sm a rd e # Senneset, o doggerne rd e sm o n t # sm o n a e a e k ne t# ak rd en kt ne t# nesm e pasienter og en akpsykolog. rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt rde og sm mestring relevantet #o a a e ak rd en k sm kt #ord enesm kt ord ak rde ene a ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a rd o a nesm t rd esma t #ord nesm t #ord nesm kt #o enesm kt #o enesm akt # rde tekster o randres for å fortelle #onoe esm a rde esmak t e k n t a rd e k n o a rd e k sm o a rd e # sm o a rd veprosess og det å reise seg. rd sm kt # o k ne t# en kt ne #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt o sm o rd # sm o rd e e a # e sm til håp og mer k n t# esm ak #o en kt ne tat.#deohar bidratt ene akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt rd sm o t e a # e k n kt # rdene akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt stadig økende leserskare, n #o nesm aogkt # rdene akt orde smak #orde esma #ord nesma t #ord nesm kt akt ktlidelser, rde ke ogemed og uten e a e kt ak en kt a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd a rd t sm o rd sm o k e sm a rd #o kt ne eav og n #o en kt # nesm t # esm bloggtekster #ord enesm akt #o enesm akt #o –rd e andre akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt espektive akt blogger, Hetland rd ord nesm kt #oLise e m a e ak en kt nesm akt # rdene akt rde t #o enesm kt # e a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt o Senneset ord nesm mak t #ord nesma t #ord nesm kt #Ingeborg a rd ene kt # a rd e Svein ak sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt ord Øverland rde esmak t #orde nesma t # e o sm n # a e a rd e k et i barne- k ogtungdoms- en sm kt #o enesm kt ord ak rd aterapi, a familieterapi ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a sm # rd eiftkognitiv t sm o sm for norsk for e akForeningoog rd esma t #ord nesma t #ord nesm kt #ord enesm kt #o enesm akt #o ene ene kt # akt esm ak2006 a e t# a rd e k nFagbokforlaget sma kt #ord enesm kt ord ak rd en ler i flere andre bøker. a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a genhet ved avdeling Brøset #ord nesm a rd ene kt fagsjef sm kt #o enesm kt #ord enesm akt o a rd engsel.

Han er også i a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene virkeligheten.blogspot.no a rd a ene sm kt #o enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt a rd esm t #ord nesm t #o rd e o sm o n # sm e a # a e ak rd en kt sm kt #ord enesm kt ord ak rde en ene i Stiftelsen akt dedarbeider a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ser i psykiatrisk sykehus de#ord a sm e rd e n t o a rd e k as minnefond sm kt #o enesm kt # o a rd en til sinakortfilm nesm t rd a tt gjennome sm kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a rde esmak t rd o n Stiftelsen sm o # sm o a rd liten.com e e # n ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene akt orden smakt #orde esmak e ai en Hun har værtsm akt sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ord akt ord e innlagt #ent. er og bidratt informasjon a kt # rdene sm kt #o enesm kt #ord enesm akt a rd esm t #ord nesm t #o enpåmed a rd e o sm o n rd # sm ed kritisk syn psykisk o e a smer kt # a ak #elleoutfordringer. en ak rde en kt # neDette sm kt #ord enesm kt ord akt rde ene a rde blogget a ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene Senneset som a sm o # tmorg a rd e kt # sm kt #o enesm kt #ord enesm akt o 2009 og 2012. a rd ene a ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a rd # rd sm o t sm o e # e k a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ord akt orden smakt #ordB Ne978-82-7786-244-6 nesm akt # rdene a akt oI Srd ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene akt #o esm # nesm t # akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm a a e t# ak rd en kt sm kt #ord enesm kt #o ord akt rde ene mak t #ord nesma t #ord nesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a sma ord e e ak ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene mak t9 #7o8 rd sm # e t n a 8 2 7 7e8 6 2 4 4 6 ak e a rd k sm kt #o enesm kt #o ord rd a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a rd a a rd sm kt #o enesm kt #o enesm akt #o enesm ord rd esm akt #o enesm akt #o enesm akt # rdene a a rd ord rd sm kt #ord enesm kt #o enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # ord nesm akt # rdene a rd sm o a rd sm kt #o enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ene a rd esma t #ord nesm t #ord nesm kt #o enesm kt #o o sm # e a e k n en akt rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm esm t #o e k n den smak #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord e k n t a e kt ne rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm e a e k ak rd en ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o e a rd esma t #ord nesm rd o sm o # # n ak ene akt rde rde #ord enesm akt #o enesm akt #o rd sm ord t #o enesm akt # rdene sm kt #o ord kt # rdene a esm #o akt orden # akt

Lorentz Stavrum og Hans-Jørgen Wallin Weihe

BRETTSPILL

I FOR STORE SKO – en tekstsamling om barn i omsorgsroller

Lorentz Stavrum og Hans-Jørgen Wallin Weihe

DEN NORSKE GRUNNLOVENS TROSFUNDAMENT

I FOR STORE SKO

Ole skal begynne i første klasse, og har nettopp flyttet til et nytt sted. Vi får være med på hans første skoledag, og første møte med nye klassekamerater og venner. Men Ole har Tourettes syndrom, og det er ikke alltid lett. Gjennom ham blir vi kjent med Ole Tikktakk:

Hvor går grensen før barns oppgaver hjemme blir en belastning? I denne boken møter du ti unge voksne som har vokst opp med foreldre som av ulike årsaker har hatt behov for støtte i voksenrollen. De har forskjellige historier, men felles for dem er at de har påtatt seg omsorgsoppgaver som normalt hører til voksne.

- et – et spill spill om om følelser, følelser, tanker tanker ogog situasjoner situasjoner

REVIDERT

Mestringsbok ved stemnings­ lidelser Geir Thingnæs

REVIDERT

REVIDERT

UTGAVE HERTERVIG

UTGAVE

UTGAVE

HERTERVIG AKADEMISK

HERTERVIG AKADEMISK

HERTERVIG

Schizofreni

Mestringsbok ved tvangslidelser

Gerd-Ragna Bloch Thorsen og Jan Olav Johannessen (red.)

110,-

Geir Thingnæs

270,-

270,-

BESTILL PÅ psykopp.no Prisene gjelder til oktober 2014. Porto kommer i tillegg.

Abonner på Psykopp Nytt ❏

4 nr per år 250,B-blad

Ja takk! Jeg vil gjerne abonnere på magasinet Psykopp Nytt.

Returadresse: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Kirkegaten 40, 4006 Stavanger ISSN: 0805-1674

PSYKOPP – et magasin om psykiatri, psykologi og psykisk helse Nr 1 mars 2014 • 21. årgang • Kroner 75,-

Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foto: Jan Inge Haga

om erk.

Et utvalg bøker fra Hertervig forlag, Hertervig Akademisk og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning: DEN NORSKE GRUNNLOVENS TROSFUNDAMENT

elyset mgang av ngen frem tatskirkedringer

Aktuell litteratur

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

BARN SOM PÅRØRENDE Mangler oversikt “MITT SOLSKIN” Ny film om omvendte omsorgsroller ETTER ULYKKEN Måtte mestre ny hverdag INGEBORG SENNESET Tøft og ekte i flere kanaler

Postnr.:. . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ASPERGER Buktaleren Gustav Koi fikk riktig diagnose

Ledende internasjonale forskere og klinikere vil presentere behandlingsog tiltaksforskning som kan vise til gode resultater for barn og voksne med psykiske vansker. Professor David Clark fra Oxford University vil presentere resultater fra lavterskelsatsingen ”Improving Access to Psychological Therapies (IAPT)” i England. Professor Ron Rapee fra Macquarie University i Australia vil forelese om forebygging og behandling av angstlidelser hos barn og ungdom. Professor Graham Thornicroft fra King’s College vil presentere resultater fra anti-stigma programmet ”Time to Change” i England. Professor Kate Davidson fra University of Glasgow vil forelese om behandling av personlighetsforstyrrelser.

Flere forelesere vil bli annonsert på www.schizofrenidagene.no.

Send til Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning / Hertervig forlag, Kirkegt. 40, 4006 Stavanger, eller e-post på: post@psykopp.no Nettbestilling: www.psykopp.no (komplett oversikt over hefter og bøker). Telefon: 51 93 88 00. Faks: 51 93 88 01.

Velkommen til Schizofrenidagene Abonnementet løper til vi mottar skriftlig oppsigelse.

3.-7. november Det vil bli avholdt kliniske workshops om kunnskapsbaserte metoder med både nasjonale og internasjonale bidragsytere. For første gang vil konferansen inneholde posterpresentasjoner der vi vil få presentert norsk behandlings- og tiltaksforskning.

Med ledende internasjonale og nasjonale foredragsholdere, innlegg fra erfaringsformidlere og spennende kulturinnslag ønsker vi å skape en minneverdig konferanse i 2014. Konferansen vil også markere 25-års jubileum for Schizofrenidagene. Den 10. nasjonale TIPS konferansen vil også bli avholdt 3-5 november.

Hold av datoene 3.-7. november 2014.

nytt

2014

ERNA SOLBERG:

HULL I CV-EN

Arbeidsgivere velger letteste løsning LPPS MEDLEMSSIDER

B-blad

Returadresse: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Kirkegaten 40, 4006 Stavanger ISSN: 0805-1674

PSYKODYNAMISK TERAPI

P

LAVTERSKEL TILTAK

L

ANTIDEPRESSIVA

A

CBT

C

EVIDENTBASERT

E

BEHANDLINGSTILTAK

B

ORGANISASJON

O

Schizofrenidagene 2014 har fokus på resultatene av våre psykiske helsetjenester.

Hva vet vi om effekten av de metodene vi bruker? Hva virker for hvem?

Ledende internasjonale og nasjonale forskere, samt klinikere vil presentere behandlings- og tiltaksforskning som kan vise til gode resultater for barn og voksne med psykiske vansker. Noen av disse er: David Clark // Kate Davidson // Graham Thornicroft // Lars-Göran Öst // Patrick McGorry Ron Rapee // Ian Hickie // Siv Kvernmo // Per Vaglum // Torleif Ruud // Terje Ogden Med innlegg fra de fremste forskere og klinikere, erfaringsformidlere og spennende kulturinnslag ønsker vi å skape en minneverdig markering av 25-års jubileum for Schizofrenidagene.

www.schizofrenidagene.no

TIME TO CHANGE

?