Psykopp nr 1 - 2014

PSYKOPP – et magasin om psykiatri, psykologi og psykisk helse

Foto: Jan Inge Haga

Nr 1 mars 2014 • 21. årgang • Kroner 75,-

BARN SOM PÅRØRENDE Mangler oversikt

nytt

“MITT SOLSKIN” Ny film om omvendte omsorgsroller ETTER ULYKKEN Måtte mestre ny hverdag INGEBORG SENNESET Tøft og ekte i flere kanaler ASPERGER Buktaleren Gustav Koi fikk riktig diagnose

ERNA SOLBERG:

HULL I CV-EN

Arbeidsgivere velger letteste løsning LPPS MEDLEMSSIDER

Iselin Kleppestø Thorsen

Leder

Redaktør, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

Våren er alltid en travel og spennende tid for Psykopp. Ny kunnskap skal formidles og spres i form av utgivelser og seminarer. Dette nummeret av Psykopp Nytt inneholder invitasjoner til flere kon­ fe­ranser som skal arrangeres i løpet av året. Kanskje blir du også fristet til å lese noe av vår litteratur, eller delta på noen av arrange­mentene? Ta en titt på våre “Nytt fra”-sider.

BIDRAGSYTERE Toril Risholm Frilansjournalist

Jan Inge Haga

I årets første nummer av Psykopp Nytt har vi valgt å fokusere på aktuelle tema som psykisk helse og arbeidsliv, og barn som lever med en psykisk syk forelder. I tillegg finner du nyttige og interessante møter med mennesker som har noe å formidle.

Fotograf

Øystein Mikalsen

Portrettet denne gangen er et møte med Ingeborg Senneset, tidligere psykiatrisk pasient og blogger som i dag jobber som journalist i Aftenposten. I desember var hun sammen med Lise Hetland og Svein Øverland med på å utgi boken “Med blodsmak i munnen” – en samling bloggtekster hentet fra tiden som syk. Ingeborg er egentlig utdannet sykepleier, men bare fire dager etter at hun fullførte sin sykepleierutdanning ble hun innlagt i tre år.

Det var da hun begynte å blogge. Hele 1 500 tekster ble resultatet og responsen var overveldende.

“Nederst i bunken” er en artikkel om når CV-en blir en hemsko og blokkerer veien til arbeidslivet og fast jobb. Flere opplever at arbeidsgivere blir skeptiske når de ser en ufullstendig CV, og opplever stigmatisering. Vår statsminister, Erna Solberg, har engasjert seg i denne debatten. Hun uttaler til Psykopp Nytt at hun nødvendigvis ikke tror at det er fordommer som ligger bak når bedrifter velger å ikke ansette folk med hull i CV-en.

Hun tror at det er så enkelt som at arbeidsgiverne velger letteste løsning, og mener vi må fortsette å appellere til folks samfunnsplikt.

Gustav Koi var 59 år da han fikk asperger-diagnosen. Da falt mange brikker på plass.

De fleste situasjoner i livet handler om samspill mellom mennesker, og med aspergers er nettopp det en utfordring. Les om den fargerike mannen som er buktaler av yrke.

Barn kan være pårørende på mange måter. I Norge forbinder vi ofte barn som pårørende med barn under 18 år som har psykisk syke, rusavhengige eller alvorlig somatisk syke og skadde foreldre. I to artikler har Psykopp Nytt satt fokus på denne gruppen barn som må ta ansvaret både for seg selv og den voksne. Hvilke rettigheter på informasjon og direkte oppfølging har barn i slike situasjoner?

Vår og lysere tider kan være en god tid for noen, andre føler den tyngende og utfordrende.

Uansett hvilke utfordringer hver og en av oss står overfor, trenger vi tid til refleksjon.

Frilansjournalist

Eva KyllanD Fotojournalist

Tonje Pedersen Journalist

Margrethe Sønneland Frilansjournalist

Hans-Jørgen Wallin Weihe

Professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer

Marie SmithSolbakken

Historiker og leder ved instituttet for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger

Maren K. Sekkingstad Frilansjournalist

Elisabeth Straumøy

Grafisk designer og tekstforfatter

Elin Skogen Ansvarlig redaktør

Gunder Christophersen

Webredaktør BarnsBeste

Kirkegt. 40, 4006 Stavanger Tlf 51 93 88 00. Faks 51 93 88 01 E-post: post@psykopp.no www.psykopp.no

Psykopp Nytt er en informasjonsarena og et magasin for psykiatri, psykologi og psykisk helse. Bladet blir utgitt fire ganger i året – mars, juni, september og desember.

Utgiver: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning ansvarlig Redaktør: Elin Skogen Redaksjon dette nummer: Iselin Kleppestø Thorsen, Tonje Pedersen, Elisabeth Straumøy.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse har faste medlemssider og er redaksjonelt ansvarlig for disse sidene.

Opplag: 3 800 eksemplarer.

Layout/trykk: www.impressmedia.no

Styret i Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Jan-Erik Nilsen, styreleder, sjefsykepleier, SUS, Psykiatrisk divisjon Kristin Gilje Johannessen, rådgiver Randaberg vs Kari Vevatne, instituttleder UiS, Institutt for helsefag Hans-Jørgen Wallin Weihe, Høgskolen på Lillehammer Målfrid J. Frahm-Jensen, pårørende Jeanette Bjørke-Bertheussen, LIS-lege, Psykiatrisk divisjon Olav Thorsen, allmennlege Eigil Harstad, HMS-sjef Stavanger kommune Anne Lise Øxnevad, psyk. sykepleier, SUS, Psyk. divisjon Jone Schanche Olsen, seksjonsoverlege SUS, Psyk. divisjon

innhold mars 2014

HULL I CV-EN

Nederst i bunken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

PROFIL: INGEBORG SENNESET

Smerte, erfaring, blogg, debatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

DEN STORE OMSTILLINGEN

Livet etter ulykken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

NYTT FRA PSYKOPP OG HERTERVIG FORLAG

Kurs og konferanser, aktuell litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

RIKTIG DIAGNOSE

Da brikkene falt på plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 NY FILM

Mellom lengsler, skam og ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 FORSKNING

Pappa-blues – menn og fødselsdepresjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Geir Sivertsen

s. 12

BARNS RETTIGHETER

Mangelfull registrering av barn som pårørende. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 UNDRE MEG PÅ …

Hverdagstekstur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 «FAGBARNEBOK»

Barnebok som skaper samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 SKJULTE HENSIKTER

Jeg, sabotøren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 OPPSKRIFT FRA CHEF LYHNE

Quinoasalat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Carina Lund

s. 5

FORSKNING

Jo mere vi er sammen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 JOHN STEINBECK (1902–1968)

– Mennesket er den største faren og vårt eneste håp. . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Forlagskatalog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

John Steinbeck

s. 44

Film: Mitt solskin

s. 24

Gustav Koi

s. 20

Anita Karine Bårdsen (t.v.) og Sølvi Tøgard har begge møtt utfordringer som jobbsøkere.

4

Nederst i bunken Anita Karine Bårdsen og Sølvi Tøgard fra Stavanger har et sterkt ønske om å komme ut i fast jobb. Men CV-en taler mot dem når ansettelse handler om minste motstands vei.

Tekst: Toril Risholm. Foto: Jan Inge Haga

5

Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor

Statsminister Erna Solberg tror at det ikke nødvendigvis er fordommer som ligger bak når arbeidsgivere velger å ikke ansette folk som har hull i CV-en.

Daglig leder ved Fontenehuset Stavanger, Cecilia Wiik, har opplevd å få mer respons fra privat næringsliv enn fra det offentlige når hun har etterlyst arbeidstreningsplasser for husets medlemmer.

Carina Lund kan skrive under på at det er vanskelig å finne jobb for dem som ikke har en perfekt CV. Hun er leder i Mental Helse Ungdom, Stavanger-regionen og nestleder i landsorganisasjonen. Hun kjenner mange unge som sliter med å finne jobb. Selv er hun nå student og håper at framtidige arbeidsgivere legger vekt på utdanningen hennes og ikke på tomrom i CV-en.

6

«Jeg kan forstå at arbeidsgivere blir skeptiske når de ser CV-en min.»

– Han var ute i arbeidstrening én til to dager i uka. Han hadde en fast kontakt i det lokale distriktpsykiatriske senteret (DPS), som han kunne ta kontakt med når han trengte det. Slike opplegg trenger vi mer av.

– Mange tar det ene NAV-kurset etter det andre uten å få jobb. Noen kommentar?

– Vi bruker massevis av penger innen psykiatrien. Nå må vi bli flinkere til å velge. Slutte med ting som ikke virker. Det gjelder også NAV-kurs som ikke funker, sier statsministeren.

Anita Karine har søkt på over 100 jobber. Kun én eneste gang har hun blitt innkalt til intervju. Hun er over­bevist om at det skyldes fortiden. Anita Karine er ut­dannet agronom. Da hun sto på terskelen til arbeids­livet, innhentet en traumatisk barndom henne.

Hun fikk psykiske problem og dermed hull i CV-en.

OFFENTLIGE ETATER VERST Cecilia Wiik er daglig leder ved Fontenehuset Stavanger.

– Jeg kan forstå at arbeidsgivere blir skeptiske når de ser CV-en min. Men hvorfor kan de ikke se på hva jeg har gjort de siste tre–fire årene? Jeg har gått på flere arbeidstreningskurs – også i regi av NAV, forteller Anita Karine, og fortsetter:

– Vi har 300 medlemmer i Stavanger, felles for dem er at de har psykiske vansker. Målet vårt er å få dem ut i jobbtrening slik at de senere kan søke faste stillinger. Vi klarte bare å skaffe to personer slike treningsplasser, eller overgangsarbeid som vi kaller det. De er egentlig tidsbegrenset til 9 måneder. Da hadde vi kontaktet over 100 arbeidsgivere, både private og offentlige. De to firmaene som tok imot våre to medlemmer, var IVAR – en interkommunal bedrift – og InBusiness – en bedrift som lager ulike nettløsninger. Flere av de offentlige svarte oss ikke engang, selv etter at vi purret. Ja, jeg vil si det så sterkt at de offentlige etatene var de verste, sier Wiik.

– De siste to årene har jeg jobbet 40 prosent i ei kantine. Men jeg kan ikke bli værende der ettersom dette er en såkalt tidsbegrenset overgangsjobb gjennom Fontenehuset i Stavanger. Jeg har gode attester. Det er en menneskerett å ha jobb.

Hun er overbevist om at arbeidsgiverne legger CV-er som hennes nederst i bunken. Stigmatisering kaller hun det.

JOBBEN GA HENNE NYTT LIV Sølvi Tøgard fra Stavanger er den andre heldige som fikk en overgangsplass. Hun jobber i kantinen hos IVAR. Hun handler inn lunsj og lager frokost til de ansatte. Jobben har endret livet hennes – selv om den ikke er på mer enn to timer til dagen.

NEPPE BARE FORDOMMER, TROR ERNA Statsminister Erna Solberg derimot, tror, på generelt grunnlag, at det ikke nødvendigvis er fordommer som ligger bak når CV-er med hull havner nederst.

– Jeg tror det er så enkelt som at arbeidsgiverne velger letteste løsning. Vi må fortsette å appellere til folks samfunnsplikt. Jeg ser allerede at utspillet mitt i nyttårstalen, der jeg oppfordret arbeids­givere til å ansette folk med hull i CV-en, har gitt effekt, sier hun til Psykopp Nytt.

– Jeg har en jobb å gå til. Treffer kjekke kolleger.

Jeg er uføretrygdet, men holdt på å gå på veggene hjemme. Orket knapt å stå opp om morgenen, ja, det var dager jeg ble i sengen. Barna mine sier det også. «Du er som forandret», sier de.

53-åringen er egentlig utdannet psykiatrisk hjelpe­ pleier, men for 20 år siden ble hun selv syk. ■

– Er det nok for å få flere ut i jobb?

START ARBEIDSTRENING TIDLIG – Vi må starte arbeidstrening langt tidligere, ja, omtrent med en gang. Tidligere ventet man til folk var ferdigbehandlet før man begynte å tenke på det.

FAKTA

Statsministeren forteller om da hun traff en 18-åring på en Mega-butikk i Oppegård.

Kilde: SSB

574 000 personer i Norge har mer eller mindre varig fysiskog/eller psykisk funksjonshemning per i dag. Over 45 prosent av disse er arbeidsledige.

7

Profil

8

Smerte, erfaring, blogg, debatt Ingeborg Senneset, tidligere psykiatrisk pasient og blogger, jobber i dag i Aftenpostens hektiske debattsfære.

Boken “Med blodsmak i munnen” er bare ett av jernene hun har i ilden.

Tekst: Toril Risholm. Foto: Olav Olsen, Aftenposten. Illustrasjoner: Ingeborg Senneset

9

Forfatterskapet i boken som nylig har kommet ut på Hertervig forlag viser oss at Ingeborg Senneset har vært alvorlig psykisk syk. Hun har fire år bak seg ved psykiatrisk avdeling. Hennes bidrag i boken «Med blodsmak i munnen» består av en samling bloggtekster fra denne tiden.

Jeg har fått i oppdrag å intervjue henne. Så jeg starter med å sende henne et spørsmål på e-post: Når kan vi treffes?

LANDETS NYE DEBATT-KOMET Målet for intervjuet befinner seg altså dypt inne i Aftenpostens lokaler, midt inne i heksegryta i debattredaksjonen. Siden hun fikk jobben som vikarjournalist sist oktober, har stemmen og fjeset hennes rullet over tv-skjermene og satt dagsorden.

RESEPSJONEN I AFTENPOSTEN.

«Flere titalls tusen fulgte meg. Jeg var en stund den mest leste bloggeren i Trondheim.»

Det er 30. januar 2014. Klokken er 14.00 sharp – som avtalt.

En gruppe pensjonister strever med å klikke seg inn på den elektroniske besøksmaskinen i Aftenpostens lokaler. 10 minutter på overtid kommer ei lyshåret dame i 20-årene småløpende nedover korridoren med et godt grep rundt mobiltelefonen. Hun slipper meg inn gjennom slusene og inn i det pulserende nyhetsbildet.

– Beklager. Det skjer så mye akkurat nå, smiler hun som jeg antar er Ingeborg Senneset. Intervjuet kan begynne.

pasienter. Svein, som kjente Ingeborg fra før, ble også blogger. Det var han som fikk ideen om at de tre skulle gi ut en bok hvor de skulle plukke ut de beste av hverandres bloggtekster. Resultatet befinner seg nå mellom to permer.

BLOGGET FRA SYKEHUSSENGEN Men la oss først scrolle fram litt bakgrunnsinformasjon: Ingeborg Senneset er altså ikke alene om boken, «Blodsmak i munnen». Hun har Lise Hetland og Svein Øverland med seg som medforfattere. Førstnevnte har også vært psykiatrisk pasient, men jobber nå i Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning i Stavanger. Svein Øverland er psykolog med spesialitet i barne- og ungdomspsykologi.

Siden oppdraget mitt var å portrettere den ene av dem, Ingeborg Senneset, svitsjer jeg over til henne.

POPULÆR BLOGGER Ingeborg Senneset er egentlig utdannet sykepleier.

Skulle ha jobbet med sykepleierting. I 2009, 24 år gammel, blir hun innlagt på psykiatrisk avdeling bare fire dager etter at hun hadde fullført sin syke­pleier­ utdanning. Da hadde hun allerede vært innlagt én gang tidligere – som 21-åring i 2004. Denne siste gangen skulle oppholdet bli på hele tre år. Det var

Ingeborg og Lise begynte hver for seg å blogge fra sykesengen så å si. Mange begynte å lese de usminkede bloggene deres fra livet som psykiatriske

10

da hun begynte å ytre seg offentlig for første gang – gjennom blogging. Hun skrev til sammen 1500 blogger på tre år. Responsen var overveldende.

– Jeg var en stund den mest leste bloggeren i hele Trondheim. Flere titalls tusen fulgte meg.

– Hvem leste deg?

– Folk i alle aldre. Vanlige folk – også fagfolk.

– Hvorfor begynte du å skrive?

– Jeg hadde et voldsomt behov for å ytre meg. Jeg var en av de første i Norge som startet med syk­ doms­blogging.

– Hva skrev du om?

– Om sykdommen min. Spiseforstyrrelsene, selv­ skadingen. Tvangstankene. Jeg var dønn ærlig, utleverende, men samtidig holdt jeg ting tilbake. Jeg skrev for eksempel aldri hvor tynn jeg ble. Blogging er et sterkt virkemiddel. Jeg ville ikke at bloggen skulle inspirere andre til å gjøre likedan. Jeg prøvde å skrive innenfor rammene av vær-varsom-plakaten, sier Ingeborg.

første bloggen hun valgte ut til boken, handler om hvordan den lille jenta fant trygghet hos ei eldre dame i nabolaget.

TRAUMATISKE OPPLEVELSER Ingeborg Senneset er i dag erklært frisk. Hun ble utskrevet fra sykehuset i 2012.

«En trygg hule bestående av en trønderlån med en dame og en hund som eneste beboere. Et varmt stuekjøkken hvor jeg fant mitt tilfluktssted etter skoletid». Hun så den lille forskremte og ensomme jenta. Hvor mye jeg kan takke henne for, er utenfor min fatteevne», skriver Ingeborg i bloggen.

Hun forteller at det var traumatiske ting og hendelser i barndommen som kom til å prege henne. Allerede som syv–åtteåring lette hun etter gift i skapene, drakk farlige vaskemidler for å døyve smertene. Hun fikk senere alvorlige spiseforstyrrelser og tvangstanker.

Og hun veide på et tidspunkt under 30 kilo.

MANGE KRITISKE BETRAKTNINGER I boken skriver Ingeborg Senneset også kritisk om mangelen på ressurser innen psykiatrien. Systemet brenner ut mange gode mennesker.

– Jeg var døden nær flere ganger, forteller hun.

Bare det å lage seg en kopp te, kunne ta evigheter på grunn av alle ritualene.

Ingeborg nevner den gangen da avdelingen plutselig skulle stenges for sommerferien.

– Jeg tok til slutt 1 000 armhevninger og splitthopp om dagen. Følte meg skitten og vasket meg konstant.

Jeg hadde problem med å ta på meg selv. Hvis jeg berørte meg selv i ansiktet, kunne stedet svi som om det var brennemerket.

– Jeg var på det tidspunktet betraktet som så dårlig at jeg bare fikk gå ett kvarter på tur med to pleiere.

Så kom ordren om at jeg skulle skrives ut for tre ukers ferie. Det er ikke helsevesenets skyld at jeg overlevde den «ferien».

DEN GODE NABOEN – Men skriv heller om tiden min nå, smiler hun og forsvinner innover aviskorridoren – inn til pc-en, nyhetene og den pulserende livet. ■

I dag bor hun i Oslo, men bodde de første årene i ei lita bygd noen mil utenfor Trondheim. Deretter flyttet familien inn til byen der hun vokste opp. Den

11

Livet etter ulykken

Hvert år blir rundt 1 300 personer så alvorlig skadet i ulykker at de ender opp som uføre­ trygdet. Geir Inge Sivertsen fra Rogaland er en av dem.

Tekst: Toril Risholm. Foto: Jan Inge Haga 12

13

D

et var høsten 1995. Den fjellvante 33-åringen skulle hjelpe svogeren under sauesankingen i Hunnedalen.

Ei vind­kule presser ham utfor stupet.

Han raser 150 meter nedover fjellsida.

Det går kast i kast, og han kjenner hver eneste meter mot kroppen.

– Jeg landet på en grasflekk i ura. Det reddet livet mitt, men ryggen brakk.

Kona, Anne J. Sivertsen, som var alene hjemme med de tre barna fra ett til seks år, var i ferd med å gjøre rent da telefonen ringte. Det var fra politiet. Mannen hennes hadde vært utsatt for en ulykke. Helikopteret var på vei til sykehuset.

– Han var ved bevissthet da jeg kom. «Anne, jeg kan ikke gå lenger. Jeg er lam», sa han. Alt raste sammen.

August 1995: Geir Inge Sivertsen (til venstre) er klar for den store styrkeprøven, sykkelløpet Trondheim-Oslo. Det skal bli den siste sykkelløpet han skal delta i. (Foto: Privat)

18 ÅR SENERE – I 2014 Det er blanke formiddagen på Fjogstad utenfor Sandnes. Geir Inge sitter i rullestolen. Han er uføretrygdet. Har startet en liten bedrift. Anne er midt i eksamensforberedelsene. Hun er sykepleier og tar spesialutdanning innen sårpleie.

– Vi klarte oss, Anne. Vi er sammen. Vi har det bra.

Geir Inge legger armen rundt henne. De smiler. Sist høst dro de på biltur langs Highway 1 på vestkysten av USA. Bare de to. Alene.

PASS PÅ GRUNNMUREN!

15. september 1995: Den røde bylten, nederst til høyre i ura, er Geir Inge Sivertsen. Det var så sterk vind i Hunne­ dalen at det tok tre timer før redningshelikopteret kunne lande. Han skulle aldri gå igjen. Han ble lam fra livet og ned.

(Foto: Privat).

I dag holder Geir Inge og kona foredrag om livet etter ulykken, og hvordan de klarte å mestre den nye hverdagen, holde familien sammen og være kjærester.

«Hva skjer når alt går galt?» heter foredraget. I salen sitter næringslivstopper, direktører og andre.

– Grunnmuren! Den betyr alt når livet skal bygges på nytt. Jeg hadde en skikkelig grunnmur: kona og barna. Familie. Venner. Midt i smertehelvetet og kaoset tenkte jeg på dem. Bekymret meg for dem.

De var lenket til livet. Det er det jeg prøver å fortelle folkene i salen. Når alt tipper over.

Ei vindskjev sol henger over Fjogstad. Geir Inge Sivertsen lirker rullestolen mot kaffekoppen.

– Jeg har sett så mange som glemte det. Grunnmuren må pusses hver dag. Eller for å si det på en annen måte. Det nytter ikke å sitte med OL-medaljer rundt halsen, om man mister familie og venner på veien.

14

«Fortsatt kan jeg kjenne sorgen over det jeg ikke lenger kan»

dem, eller et av barna, har en funksjonshemning.

Opp mot 80 prosent.

FORTSATT EN AKTIV TURFAMILIE – Fortsatt kan jeg kjenne sorg over det jeg ikke lenger kan. Som å gå langs strandkanten og kaste stein i sjøen. Eller stå ute i skogen og hogge ved.

STOR SKILSMISSEPROSENT Geir Inge var hovedlærer i elektrofag på en videre­ gående skole før ulykken. Utdannet ingeniør. Drev med prosjekter i olja. Årslønn på godt over millionen i dagens kroneverdi – og karrieren hadde så vidt begynt.

Ekteparet Anne og Geir Inge Sivertsen legger ikke skjul på at årene etter ulykken har vært tøffe – noen ganger knapt til å bære.

– Vi kunne ikke gi opp. Vi hadde tre små jenter, sier Anne J. Sivertsen.

– Jeg hadde så mange planer. De ble kullkastet over natta. Vi måtte bygge nye – fokusere på det vi behersket sammen.

Huset måtte bygges om. Drømmer legges på hylla.

Men det falt henne aldri inn å forlate ham.

«Du trenger ikke å la livet ditt bli ødelagt. Du kan starte på nytt», sa ei velmenende dame til henne rett etter ulykken. Anne blir ennå opprørt når hun tenker på det.

Geir Inge byttet bort skiene med skikjelke. Dro i slalombakken med familien. Nå utvikler han en ny prototype av langrennskjelke for funksjonshemmede.

I helgene drar de på hytten i Sirdal eller på båttur.

Kajakk i garasjen. Det er mye man ikke trenger bein til.

– Vi fikk imidlertid aldri noe hjelp til parforholdet.

Det burde ha vært et slikt tilbud, sier hun mens Geir Inge nikker enig. Det er nemlig en urovekkende overhyppighet av skilsmisser blant par der en av

INNTEKTEN FORSVANT Men kampen for en ny tilværelse ble hard.

15

16

HISTORIEN GJENTAR SEG

– Ulykkesdagen mistet jeg ikke bare førligheten, men også den sosiale statusen. Jeg gikk fra en god og stabil inntekt til å havne i et økonomisk uføre.

Måtte kjempe for hver krone. Mot NAV, for­sik­rings­ selskapene, skattevesenet. Ja, listen er enda lenger enn det.

Geir Inge Sivertsen er i dag leder for Landsforeningen for ryggmargsskadde. Ser at det samme gjentar seg.

– Jeg kjenner mange funksjonshemmede som holder på å gå personlig konkurs. Står i fare for å måtte selge huset. Jeg prøver å hjelpe dem. Jeg endte opp med 1. avdeling juss etter kampen mot systemet. Men jeg tenker på dem som ligger helt nede og som sliter med kognitive skader. De har knapt en sjanse hvis de ikke har gode støttespillere rundt seg.

– Jeg kunne knapt røre meg. Alt var et smertehelvete.

Men det var de økonomiske bekymringene som holdt på å knekke meg. Husker da de tre jentene mine og kona skulle besøke meg på Sunnaas sykehus.

Billetten for jentene koster 40 prosent av det jeg fikk utbetalt i sykepenger. Jeg var lam og ufør. De tilbød meg sosialhjelp.

– Jeg er heldig. Har noen som er glad i meg. Noen jeg kan våkne opp sammen med. ■

Han tror han brukte 80–90 prosent av tiden og energien sin de første fire–fem årene på den økonomiske kampen – som foregitt på de skarpskodde advokaters arena.

17

BARNEVERNSDAGENE 2014

nytt

Stavanger 3. og 4. april • Clarion Hotel Stavanger

Barn på deling – samvær som fundament for videre utvikling

Arrangør: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning i samarbeid med Barneverntjenesten i Stavanger, Stavanger universitetssjukehus, Rogaland A-senter, Universitetet i Stavanger og psykolog Wendy Hanson.

En tverrfaglig konferanse for jurister barnevernsarbeidere psykologer barnepsykiatere leger helsesøstre pedagoger forskere og brukere i barnevernsfeltet

Regional konferanse i eldremedisin 2014 Stavanger 4.–5. juni, Clarion hotell

GODE GREP – FOR ELDRES HELSE

Hvilke visjoner har vi for fremtidens eldreomsorg? Hva er nå egentlig demens?

Hvor går geriatrien? Og hvorfor snakkes det ikke om rusmisbruk i alderdommen?

Med bidrag fra Sverre Nesvåg, Geir Sverre Braut, Dag Årsland og Marit E. Apeland Alfsvaag Temaer: demens, legemiddelbruk, pasientsikkerhet, ernæring, rus, rehabilitering, organisering og samhandling

fra Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning og Hertervig Forlag

Barnevernsdagene 2014

Barnevernsdagene 2014

Regional konferanse i eldremedisin 2014

Regional konferanse i eldremedisin 2014

Barn på deling – samvær som fundament for videre utvikling

Gode grep – for eldres helse

3. april–4. april

4. juni–5. juni

Det moderne barnelivet er i stor forandring, med flere brudd i relasjoner og avstand mellom bosteder hos ulike generasjoner. Samtidig har det aldri vært større fokus på betydning av det å ha både en trygg havn og en trygg base for å sikre barnets utvikling. Hvordan klarer barna seg når brudd med familien er et faktum? Hvordan klarer foreldre jobben det er å ivareta barnets interesser når de strever med egne vonde følelser etter en skilsmisse eller tap av omsorg for sitt barn?

Hvilke visjoner har vi for fremtidens eldreomsorg? Hva er nå egentlig demens? Hvor går geriatrien? Og hvorfor snakkes det ikke om rusmisbruk i alderdommen?

Konferanse for alle som er involvert i barnevernsarbeid setter søkelyset på barn og deres relasjoner til de ulike omsorgspersoner når disse har forskjellige omsorgs­ kontekster: barn plassert utenfor foreldrehjemmet, barn med separerte eller skilte foreldre, og barn uten daglig kontakt med sine søsken eller besteforeldre.

Vi vil se nærmere på hvordan barn forholder seg til barnehage og skole, når de nærmeste omsorgspersoner ikke er til stede i deres hverdag. Vi skal også ha fokus på barn og deres reaksjoner før, under og etter samvær med sine. Hvordan møter vi barn som viser med tydelighet at de strever med pendling mellom hjemmene sine?

Se www.psykopp.no for program og påmelding.

Også i år henvender konferansen seg bredt til helse­ personell med interesse for eldres helse. Målet med konferansen er å gi deltakere fra klinikk og forskning og for primærhelsetjenesten ny kunnskap og inspirasjon fra mange faglige synsvinkler. Programmet er tverrfaglig sammensatt og vil legge vekt på å gi faglig oversikt og presentere konkrete erfaringer fra vår helseregion.

Den årlige konferansen i eldremedisin er blitt en møteplass som gir rom for utvikling av faglig nettverk, og skaper mulig­het for bedre samhandling. Eldremedisin er sammen­ satt og helsesvikt må sees i et helhetlig perspektiv. Helse­ tjenestene må samhandle for å skape gode forløp for den enkelte pasient, og fokusere sterkere på muligheter for egen mestring.

Se www.psykopp.no for program og påmelding.

Ny film: Mitt solskin Manuskript og regi: Helene Stenhaug Historien om Elena som tek omsorg for si psykisk sjuke mor.

Elena er ei 16 år gamal jente som ynskjer å reise til USA som utvekslingsstudent. Det går ikkje som planlagt då omsorgsrolla blir snudd på hovudet, og ho må ta ansvar for si eiga mor som slit på grunn av psykiske vanskar.

STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING Kirkegt. 40, 4006 Stavanger Telefon 51 93 88 00 Faks 51 93 88 01 E-post: post@psykopp.no www.psykopp.no

ANSATTE Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

HERTERVIG AKADEMISK

Elin Skogen, daglig leder elin@psykopp.no Patrik Wallgren, markedssjef patrik.wallgren@psykopp.no Iselin Kleppestø Thorsen, redaktør iselin@psykopp.no Aida Naqasha, konferansekoordinator aida@psykopp.no Natalia K. Vines, sekretær post@psykopp.no Mette HERTERVIG Rørosgaard, regnskapssekretær mette@psykopp.no Lise Hetland, informasjonsmedarbeider info@psykopp.no AKADEMISK Maria Skogen, informasjonsmedarbeider info@psykopp.no Cathrine Gjelsvik, informasjonsmedarbeider info@psykopp.no Mangor Soma, logistikk

Kors, krystall og halvmåne

I S B N 978-82-8217-204-2

Med blodsmak i munnen

Kortfilmen tek opp viktige tema innanfor psykisk helsevern og formidlar kor viktig det er å samtala med andre om vanskelege og tabubelagde tilhøve i kvardagslivet. Historia er inspirert av Gerd-Ragna Bloch Thorsens barnebok Elena. Filmen varar i 20 minuttar.

Produsert av Skjalg Omdal og Velmont film i samarbeid med Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.

Kors, krystall og halvmåne

– det grensesprengende humanitære initiativ Dokumentar Ola Skuterud – banksjefen som gikk fra å tjene penger på krig til å dra ut i felten for å hjelpe mennesker i verdens verste konfliktområder. Etter ni døgn i fangenskap i Mogadishu ville Skuterud tilbake til Somalia og snakke med gisseltakerne. Etter kort tid i Midtøsten måtte Røde Kors-mannen Skuterud endre sitt syn på konflikten mellom Israel og det palestinske folk. Nå har han skrevet bok om sine opplevelser. «Kors, krystall og halvmåne» er en dokumentarbok om krig og fornedrelse, håp og tro, men også et innspill i debatten om Røde Kors og nøytralitet.

Hvor store overgrep skal en bistandsarbeider se før han protesterer?

«Du gjenkjenner en ekte bistandsarbeider når du ser ham, og han heter Ola Skuterud. Lavmælt, iskald, analyserende i farer, hjertelig til stede i folks hverdagsliv, med en tro som gir styrke og retning. Han kunne skrevet en machobok om sitt liv. I stedet ble det en spennende fortelling om et fargerikt liv, i tjeneste for andre.»

Tomm Kristiansen Utenriksjournalist og tidligere Afrika-korrespondent i NRK

§ 1 Navn Stiftelsens navn er «Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning» § 2 Formål Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning er en organisasjon som vil bidra til større åpenhet og kunnskap om psykiatri og psykisk helse. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning er en frittstående uavhengig stiftelse hvis formål er å fremme psykiatrisk opp­ lysning. Stiftelsen er opprettet på non-profit basis, og det ut­betales ikke andel av overskudd. Opplysningsmateriellet

Hertervig Akademisk

Ny film: Mitt solskin

Med blodsmak i munnen

Sorg

Sorg Kjærlighetens pris er sorgen

Kors, krystall og halvmåne

ANDRE AKTUELLE TITLER:

Ola Skuterud

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

oto: Skjalg Omdal

MITT SOLSKIN

Med blodsmak i munnen – og andre bloggtekster av Lise Hetland, Ingeborg Senneset og Svein Øverland

ISTRIBUERT AV: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Kirkegata 40 4006 Stavanger Telefon 00 47-51938800 post@psykopp.no

Historien om Elena som tek omsorg for si psykisk sjuke mor

ANUSKRIPT OG REGI: Helene Stenhaug

MITT SOLSKIN

til USA som utvekslingsstudent. snudd på hovudet, og ho må ta ske vanskar. kisk helsevern og formidlar kor kelege og tabubelagde tilhøve i agna Bloch Thorsens barnebok

a ak en akt rde ene kt # sma kt #ord enesm kt ord akt rde a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sma kt #ord enesm kt o a rd ene a ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a a rd e kt # sm kt #o enesm kt #ord enesm akt o a rd a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt o a rd ene a ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a rd # rd sm o t sm o e # a rd e k sm kt #o enesm kt # o a rd ene akt orden smakt a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a rd e rd sm o e n # sm o e # sm kt # o a n rd e n akt akt ene akt rde ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a rde a rd e kt # sm kt #o enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt o a rd a rd sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sm kt o a rd a ene sm kt #o enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd esm t #ord nesm t #o a sma kt #ord eBlogging ord ene k t #oav de siste sm kt #o enesm kt o med enneamputasjon. nesm haraki løpet sm kt # ord rd esma t #ord en årene gått Sorg er kjærlighetens Mangensammenligner sorg sm kt pris. eneunderkjenta tekstsjanger til å ha sma akfra å være rd e # o rd kt # rdene e o a rd # e sm o a n rd e a # e sm o # sm ktog#kraftig kanal o blittnen Hans-Jørgen Wallin Weihe n a sorgomed rdstudier,esm o drøfter i historiske konkrete #ord sma kt rd utgangspunkt akt orden smak #oDenne rde boken ene sma k akt enefor dialog. nesm kt # #outfordring sm akt rde e e anerkjent nesm t # n troende t som ene kt psykologiske Marie Smith-Solbakken ene teorier, kt # rd enelitteræreabeskrivelser, rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt # rdene rde for ord esma akt hendelser, sma sma kForfatterne o #ofor ikke-troende, eksistensiell utfordring. ”Med bloggerne Ingeborg Senneset, ord a mellom e blodsmak e n a i munnen” t #o drøfter k morrde esmog som ord nesm kt #o enesm kt #og ak n rder–ettosamarbeid Historien om Elena som tek omsorg siepsykisk sjuke ten# ene sorg i etakt # orden smakt sm ord a n rd # e sm o k e a # e sm o rd t e a # rd sm o n Lise Hetland og Svein Øverland tidligere psykiatriske pasienter og en psykolog. livsløps perspektiv og som et kulturelt fenomen. t e a # rd e sm o k n t # k a # ne rd esma t #ord nesm t #ord nesm kt #o enesm kt #o enesm akt # en kt akdelt rde og ene akt rde omepsykiske ene akt I mange år har de sineotanker relevantet #o rd sma lidelser, rde a #omestring e k n a egenoforskning # lesere. rd forskning. e nesm sma kt ord rd og ak nesm ktsine sm ak #ord enesm akt #o enesm akt #osamfunnsforhold en gjennomgang #avoandres akt rde sma ktBakgrunnsmaterialet ord nesm akt # rdene rde #ord enesmer både t # med sine a rde esmamed eneegne rd akt Noen akbidratt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rdave demesm En rekke mennesker har erfaringer. har sm o a rd t o rd e n # sm o #ord enesm akt #o enesm akt #oBlant t k # sm o n e t e a har oderd rd esm e ak enlivet. Vi ak andre av kt er en del av innlegg utvalg av hverandres t # sine nærmeste, #onoe enesm akt #o enesm akmistet entyper tap.aSorg kthar#hattrd rd ene andre ordtusenvis # tre gjort n for åafortelle t #o etekster esm ktseg. neetsm sm kt #ord enesm kt sm khart som #ord enesm akt #o enesm akt #om aldri fjerne eller behandle sorg, mennforfatterne mål at boken #ord bokens sma kbort akskriveprosess enhovedtemaer: #o akt Selvskading, rd og det å reise #ord sm kt #ord enesm kan ord rde helsevesen, ene a e e rd eneog åpenhet kt bidra a trundt sorg innsikt en felles a menneskeligrd utfordring sma kt ord akan #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rdsom a #ord enesm akt #o enesm akt Felles rd otilrd esmav.akt #o enesm akt #o enesm akt # rdene sm ohar bidratt vil kunne e blinberørt for tekstenesm er at de er ærlige at# de til håp og mer #o enesm akt #o enesm avi kallet # sm og ordog innsiktsfulle, rd sma kt #ord rd ene ne akt #ord enesm akt #o enesm aktforståelse rd ene område. kogt til#tider tabubelagt sm kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o eneOle akt rd Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykolog­ skal begynne i første klasse, og har nettopp flyttet til et nytt rdfore et vanskelig t #o enerehistoriker rd ved Instituttet a for Kultur- og rd sma t #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesmMarie aog instituttleder spesialist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært smViafår være ord akSmith-Solbakken rdUniversitetet sted. hans første skoledag, og første møte med t #ofor forfatterne #ord enesm akt #o enesm akFelles sm a i Stavanger. Hans-Jørgen Weihe er professor rd esm t #o ene er atadekgjennom #ord eWallin ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling nesm akt # rdenenye rd leserskare, t #oi ei Lillehammer. #ovedved neogsm rd t esmiSpråkvitenskap akt medogpåvenner. e sm o årene har hatt en stadig økende og t #o k n rd t sm o k n rd e klassekamerater Men Ole har Tourettes syndrom, og a # e sm o k n rd sosialt arbeid Høgskolen Begge er forfattere forskere involvert e a for barn og unges psykiske helse (ABUP), # rd e sm o k n t sm o e a e sm kt # o t # leses ord nesm og praktisk ak #o enesm akt # enuten psykiske ne med og ogemed og uten ordfra detnhistoriske ak lidelser,rd enav personer Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet spørsmål som# spenner ktlett. Gjennom ham blir vi kjent med Ole Tikktakk: aktbåde o esm og til tdet#samfunnsvitenskapelige endete er ikke aalltid ord nesma kt #ord enesm aatkbloggene ene kt # rde spesielt med barn og unge med ticstilstander # rd nesm t #o fellesmenneskelige nesm kt # akt outfordringer. #ord esm e rde smak #orde esma #ord esma t #ord nesm kt #ord enesm akt #o enesm fagutdanning. og andre nevropsykiatriske tilstander. Siden – og n andre akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord esm bloggtekster a kommer på besøk, er det kriblerier i magen.

“Når Ole Tikktakk rd kt # rdeneav akt orden smakt orden esmak #ordeDet 2010 har hun vært tilsluttet Habit Reversal e t sm e a # e k n t a e k e n t a #ord enesm akt #o enesmIngen rd e t er en skummel følelse der som sier at noe ikke er greit, og en k av forfatterne har økonomiske interesser av sine respektive blogger, # sm o a e t Training­teamet ved ABUP. e # Hetland a n rd en sm kt #oLise e ord ak rd ak nesm akt # rdene rd i brystet som gir lyder ut av munnen.” akt orden smakt #orde esmak #ordboblefølelse kun idealistiske. sm #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a Boken er et resultat av ønsker fra foreldre e t #ord enesm akt #o enesm rd t sm o n Ingeborg Senneset t k e # sm o k n t e # e k a n sm kt #o enesm kt # om et verktøy de kan benytte for å samtale rd esm t #ord nesm t #o ne rd akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt a Svein med barn om ticstilstander. ene k n a #ord enesm akt #o enesm akt #oOmrd rdeØverland e k a rd e sm o a rd t e # e sm o k FOrFatterne: n rd t e a # e sm o Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet k n t e a # e sm kogtungdomsk n rd # o sm Svein Øverland 1969) erk psykolog t #omed spesialitet ene nehar(f.sm akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord #ord enesm akt #o enesm akt #psykologi. ene i barne-aterapi, – meneogså vennerk ogtklassekamerater. Gjennom Ole får nefor eHan a rd rd a flere videreutdanninger innenfor kognitiv familieterapi sm o rd t e a # e sm o k n rd t durd kjennskapetil hvordan hverdagen påvirkes av alt som foregår t # for ene eHansm #o ne for norsk t i#Sexologi. tidsskrift og rettspsykiatri. er redaktør akt orden smak #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #orundt #ord enesm akt #o enesm akt Klinisk t misforståelser som kan oppstå, akForening nHersm enhar kstresset, atokbøker e ham. beskrives rde Fagbokforlaget a sm o rd Sexologi, skrevet (Selvskading, 2006 ogrd t e a # e sm o k n rd t e a # rd e sm o k n rd t e a # rd e sm o t o detnereåsm a # Fagbokforlaget rd e k n i flere andre sm kt #hvordan o ak rd en ufrivillige Stalking, 2012) k med kapitler #o enesm akt # akbøker. ene seksjonssjef aogtbidratt ene e haticse. aktØverland rdefagenhet akttics, fra følelsen før ticset til hvor ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd a sm er fungerendesm ved Sentral ved avdeling Brøset o rd sliten man blir av åsm # rd o rd e # sm o t o e # sm o n t sm a # rd k fagsjef i e n # sm kt #o ene o a # rd efengsel. Han eraogså ogtrådgiver vede Forvaringsavdelingen, ne ak trondheim ene akSuperego ene akt akt rdSvein akt ordsom sm kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ord rde aS. Øverland blogger på psykologivirkeligheten.blogspot.no boken henvender tseg direkte til barnet er boken full # sma kt #ord enesm ktSamtidig o a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd nesm ak i poliklinikk, PPT, barnehage, av påminnelser som jobber sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd a rde til alleesm sm It-utdannet #oog medarbeider #o (f. 1983)ener eskribent, sma kskole ord Lise Hetland #oforesatte #ord enesm akt #o enesm Psykiatrisk ene i Stiftelsen kt innleggelser a de ord ktTourettes syndrom er som alle aflere enom at barnamed akt Opplysning. sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd Hunehar a t ogbarn. smsykehus ord i psykiatrisk rd smhatt tSt.#thomas a rd ene kt # ni årene. støttek minnefond n i 2013 #ord enesm akt t #oHetlandefikk sm kt #o enesm andre o a #ord enesm akt #o enesmsisteak rd ene til sinakortfilm a frasom akt er laget ”Hold meg – å o psykisksm er Stiftelsen sm kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ordgjennom rd #utgitt e lidelse”, # leverdmedeLise esm atilktden gode samtalen. Målet er nHetland #ordsomeetnsupplement tOpplysning. sma kt #ord enesm Boken o a #ord enesm akt #o enesm rd esm t #o Psykiatrisk blogger liseliten.com ene kt på sm a rd t k e # o a rd e sm o k a n rd t # sm o n rd e a # e sm å ufarliggjøre tics k n rd t e a # rdog lette kommunikasjonen om tics mellom barn e sm k n #o ene t #o (f. 1985) #ord enesm akt #o enesm akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesmogavoksne. eneresykepleierakogtskribent. t #o enesm akt kSenneset k a rd Ingeborg Hun har værtsm innlagt i rd o rd t e a # rd e sm o k n rd t e informasjon a sm i omktlag#fire år. Senneset a e debatter t # og bidratt ak rd en kt sm kt #ord enesm kt #o enesm akt ord ak #o enesm akt #o eneisykehus rde enmed enehar deltattaik aviser,rd radio- og tV-kanaler, ofte med kritisk smera kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ordsyn pånpsykisk rd elandets a sm strukturelle eDette smastørste sma kt #ord enesm kt ord nesamfunns t #o eog #ord enesm akt #o enhelsearbeid, kt # utfordringer. a kforetaksmodellen aIngeborg ahun rde blogget a ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rdtekster iebokform. gang bidraro med Senneset som a sm rd første #o esm a rd e kt # n sm mellom t # sykehusinnleggelsene sm kt #o enesm kt #ord enesm akt o a #ord enesm akt #o ensurfer.blogg.no rd ene akt 2009oogrd2012. akunder rde sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd a sma kt #ord enesm kt ord #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ord o rd nesm akt # rdene sma kt #ord enesm kt o a rd B Ne978-82-7786-244-6 sm o a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # I Srd rd # sm o rd e # sm o t e # a ene k n t a en sm kt #o enesm kt #o enesm akt # o kt ne rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm a rd o rd sm o # sm o a # e sm kt # n rd esm sm kt #oinitiativ ak ak grensesprengende #o enehumanitære ene akt rde ene sma kt #ord enesm kt #ord ord akt #ord enesm akt #o enDet rde ene a akt rd a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ord rd a rd 8 8e2 sm #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene Hertervig 82 161374 a HERTERVIG #o enesm akt #o 9 e7 n HERTERVIG rd esma t #ord nesm t #ord nesm HERTERVIG #o enesm aHERTERVIG t o t sm o k rd # sm o k rd e # rd e sm o k n a # e k AKADEMISK AKADEMISK Hertervig t9 7 8 8 2 7 7 8n6 2 4 4 6 kt e a # rd e ne ord nesm kt #o #o enesm 8 8 2 8 2 1 7t 2 0# 42 akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o en9e7sm e k a rd a rd sm o t e a # rd e k n sm o a # rd e n ak akt ene akt rde sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ord rde o a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # o rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd sm o a rd sm o rd e # sm kt #o enesm kt #o enesm akt # o rd ene akt orden a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd a rd sm o rd # sm o e # sm kt #o enesm kt # o n rd akt ene akt a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rde sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm o rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o o rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sma kt #ord enesm kt #ord enesm o rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sma kt #ord enesm kt #ord o rd esm t #o sm rd e # o e sm o n t # n e a # e n ak ak en akt rde sma kt #ord enesm ord rde #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sma kt #ord o rd #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sma o rd #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene o rd #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rd sm o #ord enesm akt #o enesm akt # rdene rd o rd sm o # #o enesm akt # ne akt rde #ord enesm akt #o enesm rd #ord enesm akt #o #ord enesm #ord

Kjærlighetens pris er sorgen

Ole Tikktakk – for sånn er det å ha tics Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund

I S B N 978-82-8216-137-4

Sorg – kjærlighetens pris Ole Tikktakk er sorgen – for sånn er det å ha tics

Med blodsmak i munnen – og andre bloggtekster Tekstsamling av Lise Hetland, Ingeborg Senneset og Svein Øverland «Med blodsmak i munnen» er et samarbeid mellom bloggerne Ingeborg Senneset, Lise Hetland og Svein Øverland – to tidligere psykiatriske pasienter og en psyko­ log. I mange år har de delt sine tanker om psykiske lidelser, mestring og relevante samfunnsforhold med sine lesere.

Blant tusenvis av innlegg har de tre gjort et utvalg av hverandres tekster for å fortelle noe om bokens hoved­ temaer: Selvskading, helsevesen, skriveprosess og det å reise seg.

Felles for tekstene er at de er ærlige og innsiktsfulle, og at de har bidratt til håp og mer forståelse for et vanskelig og til tider tabubelagt område.

Felles for forfatterne er at de gjennom årene har hatt en stadig økende leserskare, og at bloggene leses av personer både med og uten psykiske lidelser, og med og uten fagutdanning.

Ingen av forfatterne har økonomiske interesser av sine respektive blogger, kun idealistiske.

«Dette er en stor, liten bok. Å lese denne kan gi økt inn­ sikt, respekt og ydmykhet for hva det vil si å streve med spørsmålet om man har rett til en plass i tilværelsen.»

Eli Berg Allmennpraktiserende lege i 25 år 1. amanuensis, Universitetet i Oslo

skal primært ut­arbeides og presenteres slik at fagstoffet er lett tilgjengelig for allmennheten i sin all­minne­lig­het og overfor pasienter, pårørende og nær­stående i særdeleshet. Stiftelsen tar også sikte på å utgi aktuelt fag/opplysnings­stoff for helseog sosialpersonell, under­vis­nings­sektoren, politi, jurister m.fl.

Styret står fritt til å vurdere utgivelser m.m. som ikke kommer inn under formålsparagrafen.

Da brikkene falt på plass Da Gustav Koi (63) fikk asperger-diagnosen for fire år siden falt mange brikker på plass for Arendalsmannen og familien hans.

Tekst: Øystein Mikalsen. Foto: Eva Kylland

20

– Jeg har nok alltid vært en underlig skrue i andre folk sine øyne, sier Gustav og smiler til Grotte.

– Jeg har alltid likt å underholde folk, sier Gustav og holder flaggermusen Grotte med begge hender, så tøydukken kan se buktaleren sin rett i øynene.

Sammen har Gustav, Grotte og gribben Stein Galle satt mang en latterdør på vidt gap. Det er lite ved den middelaldrende entertaineren som skulle tilsi at han har en avart av autisme. I alle fall ikke så lenge han selv har regien. Problemet er at de fleste situasjoner her i livet handler om samspill mellom mennesker, og det er der Gustav kan få problemer. Den store forskjellen før og etter diagnosen er at både han og familien hans nå skjønner hvorfor ting kan være vanskelig.

Flaggermusvennen hans snur seg og ser på Gustav noen øyeblikk før han svarer: “Vi er ikke så ulike du og jeg, Gustav. Vi liker begge å trekke oss tilbake i hulene våre og gjemme oss for verden. Men når vi velger å komme ut og kan møte publikum sammen på eget initiativ, da er vi både omgjengelige og oppegående”.

I VOKSEN ALDER

Gustav har stått stille og sett på mens Grotte har ført ordet. Nå nikker han. Det er ikke tvil om at be­skri­ velsen er noenlunde korrekt.

Gustav var 59 da han endelig fikk forklaringen han hadde lett etter hele sitt voksne liv. En kraftig depresjon ledet til en grundig utredning, som konkluderte med asperger.

De lærde strides om asperger-diagnosen. Enkelte mener det er snakk om autismespekterforstyrrelser, og ikke en egen diagnose. Gustav for sin del synes

21

«Vi er ikke så ulike du og jeg, Gustav. Vi liker begge å trekke oss tilbake i hulene våre. »

VIKTIG LIDENSKAP: Gustav er glad for buktalerinteressen sin. Det er fint å ha noe hyggelig å sysle med når de tunge tankene melder seg.

gjennom en rekke utredninger før konklusjonen endelig kom.

absolutt begrepet asperger har livets rett; det passer hans tilstand som hånd i hanske. Tilstand­en kjennetegnes gjerne av dårlige sosiale og kommu­ nikative ferdigheter. Snevre, stereotype atferds­ mønster og interesser er et viktig kriterium for diagnosen. Asperger skiller seg dessuten fra andre autisme­­spekter­forstyrrelser ved relativt god språklig og kognitiv utvikling.

− Jeg visste ikke noe om asperger, men jo mer jeg fant ut om emnet jo mer stemte det med mine egne plager, forteller Gustav, som nå har byttet ut Grotte med gribben Stein Galle. Buktalingen tok han opp igjen 2004, etter mange års opphold. Det er han glad for nå, for det var godt å ha en morsom hobby å kunne glede seg over når livet var vanskelig. De siste årene har Gustav og hans snakkesalige dukkevenner vært på turné både i Sør- og Nord-Norge.

Gustav nyter livet på veien. Det er fantastisk for ham å oppleve at han får positiv respons på showene han har satt sammen. Det er alltid lettere å være sammen med andre mennesker når han selv har hele regien.

Gustav likte seg aldri på skolen, og kom seg tidlig ut i arbeidslivet, først i butikk og siden på en fabrikk i Arendal. Selv om han var spesiell ble han gift og fikk barn og levde et tilsynelatende normalt familieliv. Nå har han også blitt bestefar, og selv om det er stas å ha barnebarn legger han ikke skjul på at det er mye stress forbundet med de små.

NED, OG OPP IGJEN − Det så sikkert greit ut fra utsiden, men det folk flest ikke så var all depresjonen jeg slet med. Jeg hadde det ikke godt og lette hele tiden etter en forklaring på hvorfor, sier Gustav.

− Folk med asperger er like forskjellige som andre folk, men de fleste av oss har vansker med å opprettholde relasjoner, forstå andres intensjoner og sette oss inn i andre menneskers situasjon eller følelser.

Allerede i 1996 ble han uføretrygdet fordi han ikke maktet å kombinere jobb og familieliv. Han var

Det sier seg selv at det dermed er en prestasjon at Gustav har klart å berge ekteskapet.

22

PAR I LATTER: Gustav Koi gjør stor lykke som buktaler sammen med flaggermusen Grotte.

− Alt ble litt enklere da jeg fikk diagnosen. Det er jo ikke sånn at du kan medisineres for å bli kvitt aspergeren, men ved å vite hvor skoen trykker blir det lettere å ha den tålmodigheten som kreves for at ting skal fungere.

Og hvis jeg gjør noe dumt er han tålmodigheten selv, og kjefter aldri. Han er jo litt naiv, så klart, men det har heldigvis blitt bedre med årene».

Gustav har stått og fulgt oppmerksomt med mens fuglen han snakket.

Gustav har gitt ut to bøker om asperger og har et tredje manus inne til vurdering.

− Det er morsomt, sier han, men det virker nesten som dukkene mine er bedre til å beskrive meg enn jeg selv er. Stein Galle nikker samtykkende. ■

Gribben Stein Galle legger hodet på skakke. Taushet er ikke hans sterke side, og når Gustav endelig tar seg en pause i snakkingen ser han sitt snitt: «Gustav er opptatt av de svake. Han har i hver fall tatt vare på meg så godt han kan.

23

Mellom lengsler, skam og ansvar 24

Hvordan er det for et ungt menneske å leve sammen med en psykisk syk forelder? Å måtte ta ansvaret både for seg selv og den voksne? Den nye kort­ filmen «Mitt solskin» er inspirert av Gerd-Ragna Bloch Thorsens barnebok «Elena».

Den gir oss et møte med 16 år gamle Elena som har omsorgsrollen for sin mor.

Tekst: Margrethe Sønneland. Foto: Bo Randulff og Skjalg Omdal

25

Å TA VARE PÅ MOR

ET KOMPLISERT SINN

Elena kommer hjem fra skolen og møter en tom leilig­ het. Hun forsøker fortvilet å ringe morens mobil­telefon, men den ligger alene på soverommet. Moren er ikke å se. Angstfulle øyeblikk følger før Elena finner henne sittende og spille gitar ved stranden. Moren er i god behold. Denne gangen.

Moren, spilt av Christina Mae Askeland, svinger stadig i følelsene sine. I det ene øyeblikket er hun glad og harmonisk, i det neste deprimert, i det tredje sint og aggressiv. Elena vet aldri hva hun må forholde seg til fra det ene øyeblikket til det neste. Å portrettere et uforutsigbart sinn på en troverdig måte, var noe av det mest utfordrende for Stenhaug.

Ikke mindre enn tjue manusversjoner skrev hun før hun ble fornøyd: – Å gjøre en tekst levende har jeg aldri gjort før. Når man skriver kan man leke med universet, men når følelser skal vises får man mange nye utfordringer.

Det er for eksempel svært mange nyanser av tristhet.

Elena, spilt av skuespillerdebutant Ingunn Vik, bekymrer seg for moren. Samtidig sørger hun for at regningene betales, at det er nok mat i kjøleskapet og at ingen får nyss i hvordan situasjonen egentlig er. Men hvem tar vare på Elena? Det gjør Elena selv.

– Skjalg Omdal, produsenten, hadde gjort mye research rundt dette temaet før jeg kom inn i bildet i 2012. Sammen gikk vi gjennom historier fra virkeligheten, snakket med bekjente som hadde lignende opplevelser og fikk mye kunnskap av psykologer, sier Helene Stenhaug, manusforfatter og regissørdebutant.

– Den beste manusversjonen kom da jeg fant skuespillerne mine, når jeg kunne se dem for meg.

Christina, Ingunn og jeg prøvde oss frem sammen.

Det endte med at vi laget en skala fra en til ti for hver følelse. Butikkscenen er for eksempel en tier.

26

SNAKK MED NOEN!

I butikkscenen blir moren rasende og skjeller ut ekspeditøren når betalingskortet blir avvist. Like før har hun vært påfallende munter, hektisk og handlevillig.

Elena velger til slutt å snakke med noen om moren.

– Jeg håper de som kjenner seg igjen i filmen snakker med noen. Det kan skje noe livsendrende i oss når vi tar viktige valg.

MITT SOLSKINN Som ungdommer flest ønsker Elena også å gjøre noe for seg selv. Hun drømmer om å reise til New York som utvekslingselev sammen med venninnen Lisa. Det blir ingen USA-tur for Elena, morens behov kommer alltid først.

Helene Stenhaug ble glad og lettet da hun forstod at filmen ble godt mottatt.

– Jeg er alltid veldig pessimistisk på egne vegne når jeg starter opp med noe. I et kortfilmformat har man ikke tid til å gå inn i introduksjonen av karakterene, eller å bli skikkelig kjent med dem. Det var derfor en lettelse å se at Elena og moren ble troverdige karakterer som unge og voksne kan kjenne seg igjen i. ■

– Filmtittelen er inspirert av teksten til filmmusikken «You are my sunshine». Lytter man nøye, hører man at teksten er grusom og egoistisk. Den kan kanskje si noe om mørket versus lyset; mørket er dalene moren går i, lyset er hennes datter. Lyset kan også representere håpet mot slutten. Det er håp for Elena, sier Stenhaug.

27

Mannen hennes endret seg gradvis etter at de kom hjem fra sykehuset med den nyfødte. Han trakk seg tilbake – stupte inn i pc-en. Satt der kveld etter kveld mens hun måtte ta seg av den lille.

Pappa-blues

Tekst: Toril Risholm. Illustrasjonsfoto: stocksy.com

– menn og fødselsdepresjon 28

Det er ikke gjort en lignende undersøkelse i Norge, men det er ingen grunn til å tro at situasjonen er annerledes her, mener han.

I et annet hus opplevde ei nybakt mor at mannen hennes plutselig fikk det så travelt på jobben. Overtid nesten hver dag. Kom hjem utslitt og mutt. Han var som forvandlet.

Det kan bety at et sted rundt 4000 menn hvert år rammes av slike depresjoner her til lands. Mange menn får dessverre ikke den hjelpen de trenger.

Helse­vesenet vet lite om mannlig fødsels­depre­sjon, og det er få tilbud til dem. Danmark er derimot i ferd med å bygge opp et eget system som lettere skal fange opp den deprimerte faren. Helsestasjoner og jord­mødre bruker et eget skjema myntet på menn.

Det var den kjente forskeren, forfatteren og psyko­ logen, Svend Aage Madsen, som fortalte disse histo­ riene om menn som tilsynelatende «sviktet» da det nye livet skulle begynne som småbarnsforeldre.

DEPRIMERTE MENN – Men dette kan egentlig være klassiske tegn på en fødselsdepresjon hos den nybakte far. Folk flest forbinder helst fødselsdepresjoner med kvinner, men i de senere årene har vi fått økt kunnskap om menns problemer rundt det å bli far. Menn reagerer på enkelte områder forskjellig fra kvinnene.

«I den danske undersøkelsen fortalte halvparten av mennene at deres egen far hadde vært psykisk og/eller fysisk fraværende».

De trekker seg tilbake, isolerer seg. De nekter å snakke om hvordan de har det. Samtidig kan de utvikler skyld- og skamfølelse og tanker om at de ikke strekker til, at de ikke skulle ha vært født og at ingen liker dem. Noen makter ikke å høre på barnegråt. Da flykter de. Menn søker, i mindre grad enn kvinnene, hjelp for problemene sine. Når de endelig kommer til legen, blir symptomene gjerne oversett og mistolket, tilføyde Madsen som til daglig er sjefpsykolog og klinikk­sjef ved Rigshospitalet i København.

DOMMEN OVER EGEN FAR

NOEN BLIR VOLDELIGE

Det er ikke nødvendigvis fødselen, men foreldreskapet som kan virke overveldende, samt forholdet man har til sin egen barndom. I den danske under­søkelsen betegnet halvparten av mennene at deres egen far hadde vært psykisk og/eller fysisk fra­værende. 40 prosent uttrykte en direkte negativ hold­ning til sin egen far som forelder. 60 prosent sa at deres egen far ikke hadde forstått dem eller at de ikke visste om han hadde gjort det. Like mange sa også at de ikke hadde lært noe fra faren som de kunne bruke som spedbarnsforeldre.

– Men det finnes også en annen og enda mer kamu­ flert fødselsdepresjon. En del menn blir irriterte og voldelige. Får raseriutbrudd og utvikler aggressivitet.

Noen begynner å ruse seg, drikker, sier Madsen.

Det var i slutten av januar han deltok på en større konferanse i Stavanger med navnet «Mot til å se – evne til å handle» i regi av Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland A-senter. Hensikten med konferansen var økt kunnskap om samspillet mellom barn og foreldre.

SMITTER OVER PÅ BARNA

SYV PROSENT FÅR FØDSELSDEPRESJON

– Det er svært viktig at depresjon hos foreldre oppdages så tidlig som mulig, ifølge Madsen.

Depresjon kan nemlig smitte over på barna. I den danske undersøkelsen fant vi spor hos 40 prosent av de som hadde hatt foreldre med depresjon. De kan ha en tendens til å kikke vekk når man tar kontakt, de leker mindre og har mindre engasjement, forteller Svend Aage Madsen. ■

En dansk undersøkelse fra 2006 viser at rundt sju prosent av alle nybakte fedre viste symptomer på fødsels­depresjon. De fleste av dem utviklet fødsels­ depre­sjonen innen seks uker etter fødselen. Til sammen­­ligning rammes rundt 10 prosent av de danske kvinnene av en slik depresjon. Kvinner er dog langt flinkere enn menn til å oppsøke hjelpe­ apparatet, fortalte Madsen.

29

AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT

De usynlige kjønn En ny spennende bok i transsonen, om mennesker som føler de må holde sin identitet hemmelig.

Tekst: Maren K. Sekkingstad

Forfatterne Marion Arntzen og Kari Kahrs kom sist august med boken “De usynlige kjønn”. Arntzen har vært aktivt styre­ medlem i Forening for Trans­personer og står bak serien ”Jentene på Toten”. Mennesker som føler de må holde deler av sin identitet hemmelig, føler ofte skam og angst. De passer ikke inn i den tradisjonelle tokjønnsmodellen.

Med boken ønsker forfatterne å skape større forståelse for og kunnskap om bredden i menneskeheten, at det ikke alltid er snakk om enten mann eller kvinne.

Det er ikke bare en informasjonsbok, men også en bok til å hjelpe transpersoner til å føle seg trygge og synlige i sitt eget kjønnsuttrykk.

Fagpersoner innenfor psykologi, psykiatri, rusomsorg, sexologi og diakoni kommer med ny informasjon.

Målgruppen for boken er de som jobber i skolen og i helsevesenet, og for den enkelte som har spørsmål rundt sin egen kjønnsidentitet og deres familie og venner. ■

Hvorfor hopper jeg?

Forfatteren av denne boken heter Naoki Higashida, er 13 år og autist.

Tekst: Maren K. Sekkingstad

Dette er en helt spesiell bok, hvor 13 år gamle Naoki forteller med sine egne ord hvordan det er å være autist. Han er en smart og reflektert ung gutt, som med sine egne uttalelser viser at autister også har empati, fantasi og humoristisk sans. Samtidig

setter Naoki ord på og forklarer det vi ofte ser på som uforståelig oppførsel av mennesker med autisme.

Boken er lettlest og bør leses av alle som jobber med mennesker med autisme. Men det er også en bok for ettertanke, så den passer til alle aldersgrupper og alle menneskegrupper. Boken er vakker, og gir oss et innblikk i det å være medmenneske. ■

30

AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT

Psykiatriambulanser i hele Norge i løpet av 2014?

I Psykoppnytt nr. 4, 2012, tok vi opp spørsmålet om hvem vi vil bli hentet av dersom vi kom i psykisk ubalanse, politi eller psykiatriambulanse.

Tekst: Maren K. Sekkingstad. Arkivfoto: Roy Storvik, Rogalands Avis

Bergen startet med psykiatriambulansetilbud i 2005, og Stavanger i 2010. Både pasienter, pårørende, helse­personell og politi er alle fornøyd med tjenesten.

Regjeringen har bevilget ti millioner kroner til kom­ pe­tanse­­utvikling innen feltet psykiatriambulanse.

– Vi mener at dette skal være et tilbud der det er naturlig og befolkningsgrunnlag til det. Så derfor vil vi opprette nødvendig kompetanse ulike steder for å etablere slike psykiatriambulanser flere steder, sier Høie til NRK.

Likevel er det fortsatt en vei å gå – da helse­minister Bent Høie ble intervjuet av NRK i februar, innrømmet han at det ennå ikke er godt nok samarbeid mellom politi og helsevesen når det gjelder psykisk syke. Høie mener at sakene oftere burde kunne løses uten at politiet blir involvert.

2014 blir et spennende år hvor respekt, likeverd og fag­ kunnskap kan komme i fokus. Som erfaringskonsulent Målfrid J. Frahm Jensen sa i Psykoppnytt nr. 4, 2012, med psykiatriambulanse får den som er syk optimal akuttpsykiatrisk helsehjelp. ■ (Kilde: nrk.no)

– Å møte helsevesenet sammen med politi er ikke noen god start på et behandlingsopplegg, og det må vi prøve å unngå, sier han.

Fra venstre seksjonsleder for akuttpsykiatri ved SUS, Karin Smedvig, ambulansearbeider Kent Skibstad, skiftleder Trond Haaland og erfaringskonsulent Målfrid J. Frahm Jensen.

31

BARNS RETTIGHETER

MANGELFULL REGISTRERING AV BARN SOM PÅRØRENDE I fire år har barn som pårørende hatt rettigheter til å få informasjon og nødvendig opp­følging når foreldre er alvorlig syke og/eller rusavhengige. To undersøkelser, hen­ holds­vis ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Sørlandet sykehus, tyder på at det er langt igjen.

Tekst: Gunder Christophersen – BarnsBeste, kompetansenettverk for barn som pårørende. Foto/faksimile: BarnsBeste

Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø har forskerne Charlotte Reedtz og Camilla Lauritzen sett på hele 5705 pasientjournaler ved allmenn­psykiatrisk klinikk viser at bare sju prosent av pasientene var oppført med barn. Sammenlikner man dette tallet med tall fra blant annet Folkehelseinstituttet, burde det i virkeligheten ligge på rundt 35 prosent av pasientene, meldte NRK Puls da de tok opp denne forskningen i et program i vinter.

har BarnsBeste – nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, sett på 720 journaler fordelt på psykiatrisk avdeling, kirurgisk avdeling og medisinsk avdeling. Her var også tallene nedslående om man har som mål å nå alle barna av pasientene.

KUN ÉN AV FEM REGISTRERT KORREKT

– Hvis vi ikke får kartlagt om disse pasientene har barn, så blir denne barnegruppen usynlige. Da kan vi heller ikke gi dem den oppfølgingen de har krav på, sa Reedtz og Lauritzen til NRK Puls. De er ansatt ved RKBU Nord (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge) – det som tidligere hette RBUP (Regionsenter for barn og unges psykiske helse).

– Ved å lete i journalene fant vi at det var registrert barn i 24 prosent av tilfellene. Det tror vi er et ganske korrekt tall og det viser at den største delen av pasientene som er innom sykehuset ikke har mindreårige barn.

Ser man på de journalene hvor det er registrert barn, er det kun én av fem journaler som er registrert korrekt etter prosedyren. De øvrige forteller oss ikke noe om hvor mange barn hver enkelt pasient har, hvor gamle de er og om helsepersonellet har gitt dem oppfølgingen, sier leder Siri Gjesdahl i BarnsBeste.

Undersøkelsen ved landets sydligste sykehus er i noe mindre målestokk. Ved Sørlandet sykehus (SSHF)

BarnsBeste er lokalisert ved Sørlandet sykehus (SSHF) i Kristiansand og har fått sitt mandat av Helse-

32

Barns rettigheter

og omsorgsdepartementet. Kompetansenettverket jobber med samtlige av landets helseforetak og Gjesdahl innrømmer at hun hadde trodd at tallene var litt bedre fire år etter at helsepersonelloven og spesi­alist­helsetjenesten ble endret.

– Men vi har ingen grunn til å tro at situasjonen ved Sørlandet sykehus verken er bedre eller dårligere enn andre steder, sier hun.

DEN ENKELTE FAMILIES BEHOV Gjesdahl er opptatt av at helsepersonell sammen med familiene må finne ut hvilken hjelp den enkelte familie har behov for.

– For å finne ut dette må vi spørre den syke, familien og barna det gjelder. Først da kan vi få rede på hva barna trenger av oppfølging. Her ligger kjernen i den plikten vi har fått. Behovene hos det enkelte barnet og familien er det bare de selv som vet, sier hun.

Undersøkelsen ved Sørlandet sykehus viser at bare 20 prosent av de journalene hvor det var registrert barn, var utført prosedyremessig korrekt. Dette synlig­gjør et behov BarnsBeste har påpekt siden lov­endringen kom, nemlig at det må være en felles journal­føring angående barn av pasienter.

IKKE EGNE JOURNALER – Barna skal ikke ha egne journaler fordi det er jo ikke nødvendigvis syke barn vi snakker om. Derfor har vi jobbet lenge med Avdelingen for standardisering i Helsedirektoratet om en revisjon av den elektroniske pasientjournalen når det gjelder barn som pårørende.

Vi nærmer oss en løsning, men det kan fortsatt være noen hinder før vi får en felles måte å registrere barn av pasientene, sier Gjesdahl.

Ved sykehusene i Tromsø og Kristiansand har man i likhet med alle andre helseforetak, fått etablert ordningen med barneansvarlige. Dette er personer som skal ha en dedikert oppgave med å sette arbeidet med barn som pårørende i system. Gjesdahl kan berette om at det daglig legges ned en formidabel innsats fra disse personene.

Gjesdahl understreker at det ikke nødvendigvis er de barneansvarlige som skal gjennomføre samtalene med barn og familier når en forelder er innlagt.

– Plikten som gis i helsepersonelloven gjelder alt helse­personell. Ofte er det mest naturlig at det er behand­leren til den syke forelderen som kartlegger behovet og tar ansvar for den første oppfølgingen.

Vi ser at noen steder så legges denne oppgaven på

Barns rettigheter

33

barn forteller om å være redde og alene. Redselen handler ofte om ikke å vite. Vil mamma bli frisk igjen?

Er det min skyld? Når barn ikke vet, er det vanskelig å forstå hva som skjer og da kan det ofte bli kaos i tankene. Noen barn kan bli triste og lei seg, mens andre blir sinte og irriterte. Det er også vanlig å få vondt i kroppen, som hodepine eller magesmerter, sier Gjesdahl.

Leder Siri Gjesdahl i BarnsBeste har ytret ønske om et fast årlig innsyn i utviklingen i registreringen av barn som pårørende.

barne­ansvarlige. Det mener vi ikke er i tråd med inten­ sjonen i lovteksten. Der står det at barne­ansvarliges oppgave er å fremme og koordinere helse­personells opp­følging av barn som pårørende. Det er altså ikke barne­ansvarlige alene som skal stå for ivare­takelsen av barna. I stedet skal de arbeide for at kollegene bidrar til å ivareta pasientens barn på en god måte, sier Gjesdahl.

Forskerne ved RKBU Nord mener det må mer ressurser til.

– Helsepersonell må rett og slett få mer opplæring i hvordan de gjennomfører samtaler med barn og familier om dette, sier Camilla Lauritzen til NRK Puls.

SAMTALEGUIDE OG OPPLÆRINGSPROGRAM Opplæring er også noe av det kompetansenettverket BarnsBeste har jobbet og jobber med.

– Vi har utviklet et elektronisk opplæringsprogram som er tilgjengelig for alt helsepersonell. I løpet av våren kommer vi også med seks nye opplæringspakker, tilpasset ulike yrkesgrupper innen hjelpeapparatet.

Dette utvikler vi i nært samarbeid med helseforetakene.

Vi holde rogså på med en mer allmenn samtaleguide – som vi skal kalle Snakketøyet. Her samarbeider vi med psykiater Anne Kristine Bergem og psykolog Svein Øverland, forteller Gjesdahl.

Hun trekker også frem at det ofte ikke er mye som skal til for å hjelpe barn i familier hvor en av foreldrene er alvorlig syke.

VANLIG HVERDAG VIKTIG – Noe av det viktigste for barn er at de hverdagsrutinene fungerer som de pleier. De små tingene er viktige for at barn skal være trygge og ha det godt. Mange

34

Barns rettigheter

Hun ser at helsepersonell på sykehuset ikke alene kan ivareta familien og barnas behov. Derfor bruker hun enhver anledning til å snakke varmt om sam­ arbeid mellom sykehusene og det kommunale helse­ apparatet, mellom skolehelsetjenesten, fastlegene og spesialistene ved sykehusene.

– I hjelpen rundt barn som pårørende bør vi involvere alle som er i nettverket rundt familien. Det kan være lærere, barnehagepersonell eller fotballtreneren til det enkelte barnet. Vi hører ofte om «den ene» som har gjort en forskjell for utsatte barn, sier hun.

FLERE INKLUDERT TROSS TALLENES TALE Undersøkelsene i Tromsø og Kristiansand har også fått sykehusenes ledelse mer oppmerksomme på utford­ringen. Både klinikksjef Magnus Hald ved all­ menn­psykiatrisk klinikk ved UNN eller fagdirektør Per Engstrand ved SSHF tror at barn som pårørende blir ivare­tatt bedre enn det tallene i undersøkelsen sier.

– Jeg tror nok flere er blitt inkludert, selv om det ikke er registrert på riktig sted. Vi jobber med registreringen, og håper at tallene for 2013 vil vise en bedring, sier Hald til NRK Puls.

Fagdirektør Per Engstrand tar undersøkelsen alvorlig, men tror ikke at de dårlige tallene viser at barn blir glemt ved Sørlandet sykehus.

– Men når det nå er laget et lovverk for dette så skal det være en huskeliste eller en sjekkliste for oss slik at vi skal huske at det er barn med, sier Engstrand.

I sin anbefaling til det journalinnsynet BarnsBeste har initiert ved Sørlandet sykehus har BarnsBeste og Siri Gjesdahl kommet med ønske om et fast årlig innsyn om disse forholdene.

– Da vil vi forhåpentligvis få registrert en bedre og bedre situasjon fra år til år. Dette er noe vi ønsker å gjøre i flere helseforetak og vi har allerede registrert interesse fra andre sykehus om å gjøre nettopp det, sier Gjesdahl. ■

LOVBESTEMMELSENE OM BARN SOM PÅRØRENDE LOV OM HELSEPERSONELL

§ 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindre­ årige barn av pasient med psykisk sykdom, rus­middel­ avhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Helse­personell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn.

Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet a) samtale med pasienten om barnets infor­ma­sjonseller oppfølgingsbehov og tilby infor­masjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innen­for rammene av taushetsplikten skal helse­per­so­nellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale b) innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig c) bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger.

Departementet kan gi forskrifter som utdyper innholdet i helsepersonellets plikter etter denne bestemmelsen.

Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 70 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 11 des 2009 nr. 1501). § 25, tredje ledd. Opplysninger til samarbeidende personell Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven § 10 a.

Personell som nevnt i første, andre og tredje ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell.

Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 68, 19 juni 2009 nr. 70 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 11 des 2009 nr. 1501).

LOV OM SPESIALISTHELSETJENESTEN

§ 3-7a. Om barneansvarlig personell mv.

Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om barneansvarlig personell i forskrift.

Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 70 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 11 des 2009 nr. 1501).

FRA FORSKRIFT OM PASIENTJOURNAL FRA HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET:

Forskrift om pasientjournal, § 8 første ledd, bokstav t: “Pasientjournalen skal inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige: t) Opplysninger om pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom har mindreårige barn.”

Ved UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge) har man hentet tallene fra Allmennpsykiatrisk klinikk i Tromsø Ved Sørlandet sykehus har man hentet tall fra alle tre sykehus – både Flekkefjord, Arendal og Kristiansand i tillegg til diverse DPS-er.

Barns rettigheter

35

36

Undre meg på …

Hverdagstekstur En hel dag med inneluft er det samme som middag med potetmos og kikerter.

Tekst: Elisabeth Straumøy – impressmedia.no. Foto: stocksy.com

Når man som meg holder på å lære seg å lage mat går det som regel bra, men innimellom kommer det en unødvendig overraskelse. Hvis man er litt rask på labben når man velger ut en oppskrift, for eksempel.

Vi trenger flere forskjellige farger. Vi må ha litt sprøtt og litt mykt. Kanskje også en god blanding av kaldt og varmt.

Et tankesprang kan ta oss videre til hverdagen vår som sådan. Hvordan er tygge­motstanden på den?

Har vi noen forskjelllige farger å se på fra uke til uke?

Kjenner vi temperaturforskjell annet enn på vei inn og ut av bilen?

En dag da ukens innkjøp skulle planlegges svisjet jeg rundt inni en oppskrifts-app på nett­brettet. Det dukket opp et innbydende bilde med flaskegresskar som skulle bakes i ovnen sammen med kikerter og noe grønt drysset over. Potetmos var visst også en ingrediens, men pytt. “Det prøver vi!”

Vi trenger ikke nødvendigvis sette oss store mål for å hindre at dagene går i ett. En rask tur ut er lik vind i håret og en ganske annen utsikt enn skjermer i lomme- og fullformat. Fjord og grus, trær og fugler gir fart og smak til tankebanene som du ikke finner blant kontorvegger og linoleum.

Jeg vet ikke hvor det grønne drysset ble av. Og jeg tenkte slett ikke over kombinasjonen potetmos, kikerter og gresskar – skulle jo bare være litt flink og spise vegetarisk den dagen. Til alt overmål viste det seg at det hele ifølge oppskriften skulle røres sammen til en lite attraktiv haug på tallerkenen.

Det er jo helt innlysende, tenker du kanskje. Gjentatt til det kjedsommelige. Mange bekker små gir en stor å, jaja.

– Jeg vil ihvertfall ha gresskaret og kikertene for seg og ikke sauset sammen med potetmosen! utbrøt jeg. Det hjalp lite. Synet på tallerkenen ble likevel av det sørgelige slaget – hvitt, gusjegult og oransje.

Dessuten lærte jeg at kikerter og poteter i grunnen er samme greia når det gjelder smak og tekstur. Gress­ karet var en liten trøst, men middagen blir stående som et eksempel på hvordan man ikke skal gjøre det.

Men det kan være verdt å tenke på hvordan din store å virkelig ser ut. Er det en elv av potetmos og kikerter, av inneluft og gulvtepper? Eller har du allerede mange nok av bekkene med regn på brillene og sand mellom tærne? Leve utelivet. Leve kontrastene! ■

37

Barnebok som skaper samtaler Mange snakker nå om at det er viktig at helsepersonell også snakker med barna til pasientene. Alle er enige om at det er viktig, men det er få som sier noe om hvordan det kan gjøres. Det har psykiater Anne Kristine Bergem tatt tak i.

Tekst og foto: Gunder Christophersen. Illustrasjoner: Eli Møller

Boken har fått tittelen «Pappa’n min er syk i tankene sine» og handler om fem år gamle Daniel. Han har en pappa som ikke jobber og som ligger mye i sengen.

Daniel er vant med at det er slik, men synes det er litt ekkelt når mamma er ute og pappa snakker høyt med seg selv.

– Daniel og familien kommer etter hvert i kontakt med Kristin som er barneansvarlig på sykehuset. Sammen setter de ord på farens sykdom og situasjonen rundt dem, sier hun.

Bergem har samarbeidet med illustratør Eli Møller om boken. Møllers helsides illustrasjoner fanger stem­ ningen i teksten, noe Bergem er godt fornøyd med.

– Det var et spennende samarbeid hvor jeg beskrev mine tanker med ord. Så har Eli Møller fanget disse og fått dem ut i tegninger, sier hun.

Det har Anne Kristine Bergem gjort noe med. Hun er psykiater og administrerende direktør i Helseforetaket Incita AS. Hun har et engasjement både i Rådet for psykisk helse og i BarnsBeste. Nå er hun også barne­bok­forfatter.

Forfatteren håper at voksne kan lese denne boken sammen med barna, gjerne i lesestunder i barnehagen eller i hjemmet. Men det er ikke bare en fagbarnebok.

Bokens siste del er satt av til voksenveiledning hvor den voksne kan finne konkrete råd og tips til hvordan man nærmer seg problematikken.

«Pappa’n min er syk i tankene sine» er gitt ut på Fag­bok­forlaget. Det er Bergems første bok, og den ble lansert i oktober 2013. Det er også første gang Fagbokforlaget gir ut en barnebok, eller fagbarnebok som Bergem kaller det.

– Så håper jeg også at barn vil og kan lese denne selv. Det bør bli like naturlig å lese om psykiske

38

Bergem (…) oppfordrer til å bruke og omtale de konkrete diagnosene.

å bruke og omtale de konkrete diagnosene. Derfor kan hun godt tenke seg å skrive flere bøker for barn om vanskelige tema – som for eksempel selvmord eller det å ha en mor eller far med tvangslidelser.

problemer som det er å lese om å ha vondt andre steder i kroppen, mener hun.

Hennes egen sønn på 11 var en av de første som leste manuset. Han ble berørt av historien, forteller hun.

– Vi må bruke de ordene det handler om. På denne måten gir vi barn og voksne et felles språk, sier hun. ■

– Han sa at han ble litt trist av den og at han lærte mye. Det var spennende lesning, mente han.

Far i denne historien har diagnosen paranoid schizo­ freni. Bergem mener at man lett kan bli for generell når man omtaler psykiske lidelser og oppfordrer til

39

Jeg, sabotøren En heftig fest dagen før jobbintervjuet. Ingen pugging før en viktig eksamen.

Brudd med en kjempefin kjæreste. Hvorfor saboterer noen for seg selv?

Tekst: Elisabeth Straumøy – impressmedia.no. Illustrasjon: iStockPhoto.com

40

En mann som brukte denne teknikken oppdaget at han ubevisst hadde motsatt seg å tjene mer enn sin avdøde (tyranniske) far. “Som om jeg ikke kunne forråde ham ved å oppleve større suksess enn ham.” Da han ble oppmerksom på grunnen til at han begrenset seg slik, kunne han gradvis bli kvitt trangen til å mislykkes.

Å sage over greinen man sitter på kan være en forsvars­mekanisme. Det kan ha flere grunner: • Det kjennes trygt og godt å mislykkes. Kanskje man er vant til ikke å få ting til eller er omgitt av andre som har det litt på samme måten. Da kan det føles enklest å oppføre seg på en måte som forverrer en situasjon eller ødelegger et lovende opplegg.

• Husk at suksess ikke er sort/hvitt. Se for deg hva som egentlig er velfungerende og vellykket i det virkelige livet. Et godt forhold, for eksempel, går ikke på skinner hundre prosent av tiden. Å tjene gode penger løser ikke alle problemer. Alt er relativt!

• Man har et ubevisst behov for å ha kontroll.

Hvis vi føler at noe er dømt til å mislykkes fordi det er for godt til å være sant e.l., ordner vi oss slik at det faktisk mislykkes. Da har vi oversikt over hva som gikk galt og følelsen av kontroll er opprettholdt.

• Ikke kast barnet ut med badevannet. Perfeksjo­ nisme kan spille en stor rolle i egensabotasje. “Hvis det ikke er perfekt, hva er da vitsen?” Går man på en streng diett for å gå ned i vekt, er det sannsynlig at man “sprekker” hvis man har unnet seg litt mat man egentlig ikke skal spise. Man tenker “ja ja, nå er det jo ødelagt likevel, jeg kan like godt ta den helt ut!”. Hvis du opplever et lite tilbakesteg, vær bevisst på å hindre deg selv i å se på prosjektet ditt som helt ødelagt for så virkelig å ødelegge det.

• Man føler at man ikke fortjener å lykkes. Lav selv­følelse kan føre til at man tror at suksess eller lykke ikke er noe man kommer til å oppleve.

• Man har behov for spenning. En solfylt etter­ middag spoleres med surmuling, en krangel eller ved å dra frem gammelt grums ut av det blå. Den fine etter­middagen blir en liten slagmark istedet.

Hvorfor oppfører noen seg slik, gjerne i et mønster?

Generelt tar man ikke en bevisst avgjørelse om å ødelegge for seg selv. Mye av vår følelsesmessige motivasjon ligger nemlig i underbevisstheten.

• Tenk på andre. Egensabotasje ødelegger gjerne ikke bare for deg selv. Man benekter ofte at man oppfører seg egoistisk fordi man ikke mener å være egoistisk, men oppførselen har de samme konsekvensene uavhengig av intensjon: En som bryter ut av et godt forhold sårer kjæresten sin.

En som stikker kjepper i hjulene for et prosjekt på jobb ødelegger også for kollegene sine.

Unn­skyld­ningene for at ting går galt er imidlertid bevisste. Og ofte er de ikke relatert til den egent­lige grunnen til sabotasje-oppførselen.

“Jeg fikk ikke jobben for jeg var i så dårlig form på intervjuet. Tok meg jo en bytur kvelden før.” Da slipper man å bli konfrontert med at man stilte opplagt og forberedt på intervju og ikke fikk jobben fordi man selv på sitt beste ikke strakk til på en eller annen måte.

Hvis vi får som vane å se behovene til andre fremfor å bare fokusere på våre egne emosjonelle impulser, vil det bli vanskeligere å drive sabotasje.

• Utforsk livet! Tenk om Askepott ikke hadde dratt på ballet eller den stygge andungen fant ut at han ikke var god nok til å fly høyt med svanene. Å være åpen for livet innebærer å ta sjanser og se hvor de fører hen. ■

HVORDAN KOMME UT AV DEN ONDE SIRKELEN? • Observer deg selv så objektivt som du kan, uten bort­forklaring eller rettferdig­gjøring. “Hva gjorde jeg nå? Hvorfor oppførte jeg meg sånn?” Var det redsel, trass eller kontrollbehov som lå bak? Ville jeg bare ha sympati fra dem rundt meg?

Kilder: uncommonhelp.me • sml.snl.no

41

Psykopp Nytts lesere er i gode hender hos kokk og ernæringsfysiolog Fredrik Lyhne. Han er lidenskapelig interessert i mat og hvordan det påvirker hverdagen vår. Se cheflyhne.no for flere oppskrifter.

– Etter å oppdaget forskjellige belgfukter, frø og grove ristyper i voksen alder, kan jeg virkelig ikke forså hvorfor min generasjon er oppvokst på hvit ris!

Quinoasalat Har du hørt om frøet quinoa? Det stammer opprinnelig fra Andesfjellene, hvor det ble dyrket allerede for minst 3–4 000 år siden.

Tekst og foto: Fredrik Lyhne

I den senere tid er quinoa blitt meget populært i vestlige land grunnet sitt høye innhold av næringsstoffer; blant annet proteiner, kostfiber, magnesium og jern. De små frøene er også en god kilde til kalsium som er viktig for dem som ikke drikker og spiser melk og melkeprodukter av ulike årsaker.

Oppskriften gir fire porsjoner

INGREDIENSER 200 g quinoa 4 dl vann 2 sjalottløk i tynne skiver 2 tomater i terninger 1/2 squash i terninger 2 never spinatblader 1 ss rapsolje til steking Salt

FREMGANGSMÅTE Quinoa passer godt til kylling, svin og i salater som vist i denne oppskriften.

Vask og tørk spinaten, bruk gjerne en salatslynge.

42

Ha quinoa, sjalottløk og litt salt i en gryte og tilsett vann.

Kok i 15 minutter.

Trekk gryten til side og la det trekke i 5 minutter til.

Stek squash lett i olje, mens quinoaen kokes.

Tilsett tomater når squashen er ferdig stekt og bland sammen med quinoa.

Smak til med salt.

Server lun quinoa med friske spinatblader.

Jo mere vi er sammen Tekst: Margrethe Sønneland. Illustrasjonsfoto: iStockPhoto

– Desto bedre kan vi bli.

Et menneske, hva er vel det om ikke todelt? Vi har en kropp og ett sinn; kroppen er en ting, sinnet noe annet. Slik sett blir det naturlig å tenke at en psykisk lidelse ikke har noe med kroppen å gjøre. Eller?

sinn»-kulturer som hadde problemer med å forstå hverandre.

I de siste årene har vi fått en kunnskapseksplosjon innen klinisk nevrobiologi som har ført til at fag­ områdene i større grad forenes igjen. Dette vil føre til at man ikke utelukker det ene med det andre, og at man i flere og flere tilfeller finner at psykiatriske lidelser kan ha det man kaller en «organisk årsak».

NEVROPSYKIATRI Nevropsykiatri er et fagområde som ser på sammen­ hengen mellom kropp, sinn og hjerne på en ny måte.

Det betyr at man undersøker hvordan kronisk stress og traumatiske livshendelser faktisk kan påvirke hjernen og gi oss kroppslige, somatiske lidelser.

Omvendt vil også være riktig, nemlig at somatiske lidelser kan være årsaken til psykiatriske lidelser. Det viser seg nemlig at hjernen vår er mer formbar enn vi før har trodd.

MER TREFFSIKKER BEHANDLING Frem til de siste årene har det vært lite kunnskap om årsakene til psykiatriske tilstander. Nå er nevro­ psykiatri og nevrobiologisk kunnskap på vei til å endre det tradisjonelle skillet, noe som kan føre til andre og mer målrettede behandlingsmetoder. Økt kunn­skap om hjernens funksjon kan gi forskerne en bedre forståelse av hvordan sykdommer utvikler seg.

Som om ikke det var nok, kan denne forskningen gi mer forståelse for og mer treffsikker behandling av psykiske lidelser. ■

SPLITTELSEN Sigmund Freud (1856–1939), som faktisk var nevrolog, har blitt elsket eller hatet av forskere innen forskjellige fagområder. Noen vil påstå at han visste at psykiske lidelser hadde nevrologiske forklaringer, men at han ikke kunne peke dem ut. Etter Freuds død utviklet fagene seg i ulike retninger, og vi fikk «kropp eller

KILDE: Tidsskrift for norsk legeforening: tidsskriftet.no/article/2871258

43

JOHN STEINBECK (1902–1968)

– MENNESKET ER DEN STØRSTE FAREN OG VÅRT ENESTE HÅP Denne påstanden er hentet fra den amerikanske forfatteren John Steinbecks takke­ tale da han vant Nobelprisen i litteratur i 1962. Hva la han i det?

Tekst: Hans-Jørgen Wallin Weihe og Marie Smith-Solbakken

S

teinbeck snakket på bakgrunn av andre verdenskrig, Korea-krigen og atom­ kappløpet. Han understreket at behovet for litteratur kom av menneskets behov for medmenneskelighet og kjærlighet. Som forfatter så han det som sin oppgave å få frem dette i mennesket.

John Steinbeck ble født i 1902 og vokste opp i Salinas i California. Han vokste opp i et miljø med små byer, hermetikkindustri, landbruk og småbyforhold. Det var fra dette miljøet han hentet bakgrunnen for det meste i sitt forfatterskap. Ettertiden har døpt området for Steinbeck Country. Det er et landskap fylt med mennesker med menneskelige svakheter og kvaliteter. Steinbeck så mest kvalitetene uansett hvordan den enkelte hadde snublet igjennom livet.

Han portretterte høy og lav, voksne og barn, kriminelle og lovlydige, vellykkede og mislykkede med samme varme og medmenneskelighet.

44

John Steinbeck (1902–1968)

Selv hadde han også et litt liv som var preget av nederlag og suksess. Han var gift tre ganger, strevde lenge med å bli anerkjent som forfatter og skribent, og fullførte aldri sin universitets­utdan­nelse. Han var medlem av en kommunistisk forfatter­organisasjon i årene før krigen og fikk mye motbør for dette etter krigen. Senere inntok han det for mange merkelige stand­punktet å forsvare Vietnamkrigen. Han fikk stor anerkjennelse og en rekke litterære priser og ut­merkelser. På slutten av sitt liv hadde han vært nær venn med tre amerikanske presidenter.

STUDIER AV KJÆRLIGHET, SORG OG MINNER Som et ledd i arbeidet med minnestudier har vi kommet med en rekke fagbøker. Mange av dem har hatt koblinger til litterære framstillinger og John Steinbeck er en av dem vi har lært mest av. Han har hatt en evne til å få fram det medmenneskelige og humoren i det dagligdagse, samtidig som han har fått oss til å tenke over alvoret. God litterær framstilling

av menneskets mange utfordringer er viktig. Det supplerer faglitteraturen og det gir for ettertanke som faglige tekster sjelden oppnår.

Det er få forfattere som er like mye behandlet i forskningen som Steinbeck. Mange har hatt meninger om ham og forfatterskapet. Ikke alle har likt ham, men alle har hatt meninger om ham og alle er enige om at han er vel verd å lese. De norske oversettelsene har kommet ut både som kiosklitteratur og på anerkjente forlag som Gyldendal og Pax. Lesergruppene finnes i alle lag av befolkningen. Steinbeck har vært lest blant behandlere og pasienter, på gaten og i de tusen hjem.

DEN HUMORISTISKE FORFATTEREN Man ler mye og blir glad i mennesker av å lese Steinbeck. Han har et utall av humoristiske daglig­ dagse historier i sine bøker. De er lettleste og mange har oppfattet dem først og fremst som ukompliserte underholdningsromaner. Mange av oss har nok også lest dem på den måten og bøker som Buss på avveier, Til en ukjent Gud, Dagdrivergjengen, Cannery Row og Turen med Charley har nok mange oppfattet slik.

Det siste han skrev var reiseskildringen Turen med Charley i 1963. Det er en bok om rundreise i USA. I Amerika oppfattes den som en kjærlighetserklæring både til naturen og folket. Det er en slik tur mange av oss kunne tatt. Charley og John på tur. Det ble den siste turen for John, men reisen lever videre som en av verdens litteraturens klassikere.

ETIKKEN I STEINBECKS FORFATTERSKAP Troen på at mennesket kunne bryte med sine for­ ut­setninger med alle rammene som pekte mot en forut­bestemt utvikling er gjennomgående hos Steinbeck. Determinisme kalles det med et fremmed­ ord, og Steinbeck var overbevist om, og viste med sitt forfatterskap, at det var mulig å handle på tvers.

Beskri­velsene av enkeltmenneskene i hans for­fatter­ skap er frie for moralske overtoner. Han beskriver og ana­lyserer nøytralt. Steinbeck makter å ha en bio­ logisk virkelighetsforståelse samtidig som han bevarer en varm humanisme med tro på menneskets evne til å handle etter egen vilje og sterke verdier basert på omsorg og omtanke for andre.

Flere av bøkene tar utgangspunkt Steinbecks nære forhold til marinbiologen Ed Ricketts (1897–1948) som hadde et lite forskningslaboratorium i Montery i California. I bøker som Cannery Row, Alle tiders torsdag, Det ukuelige sinn og Vredens druer er Ricketts en gjennomgående figur. Han er den lærde og beleste, den aktivt forskende i en liten kystby. Som

John Steinbeck (1902–1968)

45

“The Grapes of Wrath” ble filmatisert allerede året etter at romanen kom ut i 1939, med Henry Fonda i rollen som Tom Joad.

“Doc” går han igjen og har omgang med alle. Mange av dem er mennesker som enten ville bli stemplet som å være problemer eller som mennesker som har problemer. I Cannery Row møter vi den intense aktiviteten når fiskerne kommer med sin fangst til hermetikkindustrien, passivitet og dårlig økonomi i nedgangstider. Evnen til å framstille mennesker på en respektfull måte som unike på tvers av sin bakgrunn, status og personlige utfordringer er helt unik hos Steinbeck.

krigen ble reportasjene samlet under tittelen Once There Was a War. Om man skal lese en bok som virkelig setter leseren inn i hvordan det var å delta under krigen så er det nettopp den boken. Det er også en bok som får fram angsten, redselen og krigens grusomhet, men alltid på en slik måte at leseren ser at det finnes menneskelighet og fellesskap midt i krigens grusomheter.

KRIGSREPORTEREN

I etterordet til Om mus og menn skriver H. Ringnes; Det er ingen sak å påvise at Steinbeck er sentimental, smakløs, ensidig i sin politiske bedømmelse og filosofisk som et kålhode. Det er straks mye vanske­ ligere å forstå hvorfor han tross alt er en stor forteller.

Vi er ikke enige med Ringnes, men det er riktig at det er leseren selv som må trekke sine konklusjoner av Steinbecks fortellinger. De er blottet fra moralisme og filosofiske funderinger. Som lesere har vi en unik mulighet til å reflektere etisk ved å lese hans bøker.

Under den andre verdenskrig ble John Steinbeck sendt ut som krigsreporter. Hans reportasjer var skilte seg ut fra andre krigsreportere. De handlet om enkelt mennesket og dagliglivet under krigen. Han skrev korte reportasjer om detaljer som få andre skrev om. Han fikk frem enkeltmennesket, dets følelser og interesser. En av reportasjene handlet om grønn­ saks­dyrking på en flybase, en annen sanger som ble sunget på tvers av frontlinjene og en rekke andre situasjoner fra en soldats liv. Selv om Steinbeck som andre krigsreportere skrev om krigens drama var det dagligdagse og menneskelige han fikk frem. Etter

46

John Steinbeck (1902–1968)

FILOSOFISK SOM ET KÅLHODE ELLER POLITISK SPYDSPISS

Om mus og menn er en av hans mest tragiske historier.

Den handler om to omstreifende landearbeidere som

hadde Steinbeck fått for sin litterære innsats for Norge under krigen for romanen Natt uten måne. Den kom ut på engelsk i USA og London i 1942 og samme året på norsk utgitt i Stockholm. Den norske utgaven hadde som målgruppe både norske flyktninger og inn­smuglet til Norge norske patrioter. I frihetsåret 1945 var det en av de første utenlandske bøkene som ble trykket. Senere har den samme boken, i likhet med de fleste av hans bøker, kommet i tallrike oversettelser og utgaver. Opplagene har vært enorme og han har vært en av sin generasjons mest leste forfattere.

John Malkovich portretterte Lennie Small i en av film­ versjonene av “Of Mice and Men” i 1992.

utsettes for en mobb som vil lynsje dem. I motsetning til andre av hans bøker har den en tragisk slutt.

Den ble utgitt i 1937 og ble fulgt av hans hovedverk Vredens druer som utkom i 1939. Den handler om bønder som må gi opp sine små gårder i midtvesten og legge ut på vandring etter tilfeldig arbeid. Det er få bøker som bedre har fått fram den desperate situasjonen som rammet mange amerikanere under nedgangstidene i trettiårene. Det er også få bøker som har hatt større politisk betydning.

Det har vært lite fokus på Steinbecks politiske for­ fatter­skap i Norge. En av hans mest politiske bøker var streike­romanen Det ukuelige sinn som først kom på norsk i 2002. Den første utgaven av boken på engelsk kom i 1936. Internasjonalt var det en viktig bok.

MEDALJEN SOM BLE BORTE I januar 1963 skrev Steinbeck til sin norske forlegger John Grieg ved Gyldendal. Det var en høyst uvanelig henvendelse. Steinbecks sønn hadde tatt med seg en medalje til skolen og mistet den. Steinbeck anmodet John Grieg om hjelp for å få en ny medalje.

Medaljen var kong Haakon VII’s Frihetskors. Den

Vi kan smile litt av historien om Steinbecks sønn som mistet medaljen, men forteller mye om en forfatter som tok utgangspunkt i det dagligdagse og som la vekt på å leve et vanlig liv med sin familie. Han var svært lite selvhøytydelig og delte med seg av livets mange episoder. ■

REFERANSER

Steinbeck, John (2002). Det ukuelige sinn. Oslo: Pax Steinbeck, John (2000). The Moon is down.London: Penguin.

Steinbeck, John (1999) Natt uten måne. Oslo: Gyldendal.

Steinbeck, John (1979). Om mus og menn. Oslo: Bokklubben Steinbeck, John (1963). Turen med Charley. Oslo: Gyldendal.

Steinbeck, John (1961). Til en ukjent Gud. Oslo: Gyldendal.

Steinbeck, John (1958). Once There Was a War. New York: The Viking Press Steinbeck, John (1954). Alle tiders torsdag. Oslo: Gyldendal.

Steinbeck, John (1954). Sweet Thursday. New York: The Viking Press.

Steinbeck, John (1947). The Wayward Bus. New York: The Viking Press.

Steinbeck, John (1947). Buss på avveier. Oslo. Fredhøis Steinbeck, John (1946). To a God unknown. Cleveland: World Publishing.

Steinbeck, John (1946). Late menn og muntre piker. Oslo: Gyldendal (Dette er samme boken som Cannery Row. Fra 1979 fikk boken Cannery Row som norsk tittel).

Steinbeck, John (1945). Natt uten måne. Oslo: Gyldendal.

Steinbeck, John (1945). Cannery Row. New York: The Viking Press.

Steinbeck, John (1942). The Moon is down. London: Heinemann Steinbeck, John (1942). The Moon is down.New York: The Viking Press.

Steinbeck, John (1942). Natt uten måne. Stockholm: Åhlén & Åkerlunds Boktrykkeri.

Steinbeck (1940). Vredens druer. Oslo: Gyldendal Steinbeck, John (1939). The Grapes of Wrath. New York: Random House Steinbeck, John (1939). Om Om mus og menn. Oslo: Gyldendal.

Steinbeck, John (1938). Dagdrivergjengen. Oslo: Gyldendal.

Steinbeck, John (1937). Of Mice and Men. New York: Modern Library.

Steinbeck, John (1936). In Dubious Battle. New York: The Viking Press.

Steinbeck, John (1935). Tortilla flat. New York: Modern Library

John Steinbeck (1902–1968)

47

t sm kt #or enesm kt #or enes akt #o denes akt # rdene mak a d r ene m ord nesma kt #ord enesm kt #or enesm akt #o denes akt #o rdenes makt # t a d r e ak rd ma t #ord nesm t #or esm akt #o denesm akt #o denes akt t #o enes r e k m ak den r mak t #ord nesma t #ord nesm kt #or enesm akt #o denesm akt #o rdenes akt e k m a d r e k a ma t #ord nesm t #ord nesm kt #or enesm akt #o denesm akt #o rdenes akt a r e k m sm o ak de rd m sma kt #ord enesm kt #or enesm akt #o denes akt #o rdenes akt # rdene makt a sm o a rd es m #o sm or rd esm akt #o denesm akt #o denes akt # rdene makt # ordene smakt orden smakt r e m t #o # s r e m # s o n t e m s o kt n t e # e s k n e # e t ne de smak #ord esma #ord nesma t en makt orden smak t e mak #or s ord nes akt # rdene makt # rdene makt orden smakt #orden esmak #orde esmak t o k n t es #o en sm kt ne t# es ene makt # orden smakt orden esmak #orde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt a e k n t# es ak de en kt ne t# den smak #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #or enesm akt t a d e k n e kt ene esm t #or sma #ord esm ord rde mak sm a ord til ĂĽ ha sma rr d t #o denes akt # rdene makt # ordene smakt orden smakt #orden esmak ne k e a d r e m # s o n t e m t #o # s kt n t e # e s or k n t e e k n t e a d e k n a d a r e k m sm a or ak de rd en m neset, ord nesma kt #ord enesm kt #or enesm akt #o denes akt #o rdenes makt # rdene makt #olog. a o a rd es m #o sm or de rd t es #or enesm akt #o denesm akt #o rdenes akt # rdene makt # orden smakt orden smak e # sm o ne rd t# es m #o sm or kt t #o denes akt # rdene makt # ordene smakt orden smakt #orden esmak #orde esma t r t # n t e # en mak sm kt #o enes ne #onoe tseg. akt rde mak s ord akt den rde ene kertelle mak ord nesma kt #ord enesm kt #or enesm akt #o denes akt #o rdenes makt # rdene makt # t s o a d r e k m ord nesma kt #ord enesm kt #or enesm akt #o denes akt #o rdenes makt # rdene makt og mer # t s o a d r e m ak ord nesma kt #ord enesm kt #or enesm akt #o denes akt #o rdenes makt # rdene makt # t s o a d r k m t #o s r e m t #o # s de sma #ord esm e s o n r t e n e mre,aog # e o k akt e k n t e a d # en k n akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #or enesm akt uten m t e a d # e k n t a d r e k m n t a d r e k m s o a d r e k m s o a d andre r e # sm kt #o enes esm bloggtekster ene sma kt #ord enesm kt #or– ogen kt # t #o deneav akt orden smakt a e # sma #ord esm ord a rd Hetland t mak sm a or rd nes akt # rdene makt # rdene makt orden smakt #orden esmak esm akt #o denesm akt #oLisede s o m t #o Ingeborg or m sm or nes akt # rdene makt # rdene makt orden smakt nesSenneset e k e nes akt # rdene makt #Svein a d s o d r e m # en o nes t #o esm t #o akt #or Ă˜verland ene sm kt # nes es akt ene makt # orden smakt orden esmak #orde esmak t #orde nesma t #ord nesm kt #ord enesm kt a pi # e s k n t e a ene makt # orden smakt orden esmak #orde esmak t #orde nesma t #ord nesm kt #ord enesm kt e t # den es akt # dene ak de sma #ord esma en mak kt d r k n a d r m o a r e s o r e m # s o d t e m t #o # s n m t #or en makt akt ene kt # nes akt den rde ene k mak nes s ord rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #or enesm akt #o denes akt # rdene makt o a rd e k m sm or ak de rd en es ma ord nesma kt #ord enesm kt #or enesm akt #o denes akt #o rdenes makt # rdene makt # orden smakt a o a rd t es m #o sm or de ne rd t# es #or enesm akt #o denesm akt #o rdenes akt # rdene makt # orden smakt orden smak #orde esmak t e m # s o d n r t e #or enesm akt #o denesm akt #o rdenes akt # rdene makt # orden smakt orden smak #orde esmak t e # sm o k ne rd t# es m #o en sm or kt t #o denes akt # rdene makt # ordene smakt orden smakt #orden esmak #orde esma t #ord nesma kt n r t e m t #o # e s k n t e a # e s o k n t e a d e k n t e a d # r e k m n a d r e k m n kont de smak #orde esma #ord nesma t #ord nesm kt #or enesm kt #o enes akt #o denes akt t e a d #or r e k m n akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #or enesm akt #o denes akt # t ene makt orden smakt orde esmak #orde esma t #ord nesma t #ord nesm kt #or enesm kt ak d r # e n ak t #o enes sm a ord akt rde ene kt # mak sm a ord akt den rde mak t #ord nesma t #ord nesm kt #or enesm akt #o denesm akt #o rdenes akt # rdene makt # ordene smakt e k m s o a d r e 786-244-6 mak t #ord nesma t #ord nesm kt #or enesm akt #o denesm akt #o rdenes akt # rdene makt # ordene smakt o a r e k e m # sm o ak de rd es m sma kt #ord enesm kt #or enesm akt #o denes akt #o rdenes akt # rdene makt # orden smakt orden m t #o # s a d r e m # s o a d r e m s o n r t e m # s o n e m # e s o k n t e akt # e k n t a d e k n t es akt # dene a d r e k m a d r e k m s o a d r m s t# es #o sm ord ne t #o esm m #or ene sm a or n6e2 s4 4 6 akt # rdene makt # rdene makt orden smakt #orden esmak #orde esmak t #ord o n t es #o en sm kt ne t# es ak ene makt # orden smakt orden esmak #orde esmak t #orde nesma t #ord nesm # e s k n t e ene makt # orden smakt orden esmak #orde esmak t #orde nesma t #ord k n t e k t # den es akt # dene a e k a d k n a d r m a r e m s o d e m t #or # sm kt #o enes m t #or nes akt den ene k nes rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #or a e k n a d e k a d r e Blogging har i løpet av de siste ĂĽrene gĂĽtt fra ĂĽ m a d r m ord nesm kt #or enesm kt #o enes akt #o denes a or de ord nesm tekstsjanger # sma underkjent ord neen # t til ĂĽ ha blitt en t #or enesm akt #vĂŚre e k ak e d ord nesma kt #ord enesm #or enesm akt #anerkjent e a d d r og kraftig kanal for dialog. d r m o r m s o t #o denes akt # rdene makt # sm or es #o kt # rdene makt orden es #o t# akt orden smak â€?Med blodsmak i munnenâ€? er et samarbeid e # akt orden # mellom bloggerne Ingeborg Senneset, Lise t mak

NY BOK fra Hertervig Forlag

Med blodsmak i munnen – og andre bloggtekster av Lise Hetland, Ingeborg Senneset og Svein Ă˜verland

Med blodsmak i munnen

250,-

Bestill pĂĽ www.psykopp.no

Hetland og Svein Ă˜verland – to tidligere psykiatriske pasienter og en psykolog. I mange ĂĽr har de delt sine tanker om psykiske lidelser, mestring og relevante samfunnsforhold med sine lesere.

Blant tusenvis av innlegg har de tre gjort et utvalg av hverandres tekster for ĂĽ fortelle noe om bokens hovedtemaer: Selvskading, helsevesen, skriveprosess og det ĂĽ reise seg.

Felles for tekstene er at de er Ìrlige og innsikts­ fulle, og at de har bidratt til hüp og mer forstüelse for et vanskelig og til tider tabubelagt omrüde.

Felles for forfatterne er at de gjennom ürene har hatt en stadig økende leserskare, og at bloggene leses av personer büde med og uten psykiske lidelser, og med og uten fagutdanning.

Ingen av forfatterne har økonomiske interesser av sine respektive blogger, kun idealistiske.

Lise Hetland (f. 1983) er skribent, IT-utdannet og medarbeider i Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.

Hun har hatt flere innleggelser i psykiatrisk sykehus de siste ni ĂĽrene.

Ingeborg Senneset (f. 1985) er sykepleier og skribent. Hun har vĂŚrt innlagt i sykehus i om lag fire ĂĽr.

Svein Ă˜verland (f. 1969) er psykolog med spesialitet i barne- og ungdoms­psykologi.

BARN SOM ANHÖRIGA/PÅRØRENDE FELLES SKANDINAVISK KONFERANSE OSLO 26.–28. MAI 2014 • Hva kan Norge, Sverige og Danmark lære av hverandre?

• Hvordan bruke lærdom fra store katastrofer når hverdagskrisen rammer?

• Hvordan få til helhetlig hjelp til barn som pårørende?

MEDVIRKENDE: ÅSA LINDERBORG, KARI OG ATLE DYREGROV, SAUL BECKER, MIA BERG, HÅVARD TJORA, JO NESBØ OG LARS JONES – MED FLERE. Sted: Hotel Royal Christiania, Oslo For mer informasjon og påmelding: www.barnsbeste.no Arrangører:

Viktige telefoner og adresser ADHD Norge Tlf 67 12 85 85 – www.adhdnorge.no

Ole skal begynne i første klasse, og har nettopp flyttet til et nytt sted. Vi får være med på hans første skoledag, og første møte med nye klassekamerater og venner. Men Ole har Tourettes syndrom, og det er ikke alltid lett. Gjennom ham blir vi kjent med Ole Tikktakk: “Når Ole Tikktakk kommer på besøk, er det kriblerier i magen.

Det er en skummel følelse der som sier at noe ikke er greit, og en boblefølelse i brystet som gir lyder ut av munnen.”

Norsk OCD Forening P.b. 3008 Lade c/o Psykiatrisk Institutt, 7441 Trondheim.

Tlf.: 73 86 45 98. Mobil 938 17 441

Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet – men også for venner og klassekamerater. Gjennom Ole får du kjennskap til hvordan hverdagen påvirkes av alt som foregår rundt ham. Her beskrives stresset, misforståelser som kan oppstå, hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor sliten man blir av å ticse.

Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykolog­ spesialist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet spesielt med barn og unge med ticstilstander og andre nevropsykiatriske tilstander. Siden 2010 har hun vært tilsluttet Habit Reversal Training­teamet ved ABUP. Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ticstilstander.

Angstringen Norge Nettverk av selvhjelpsgrupper og landsdekkende informasjonsarbeid.

Tlf. 22 22 35 30. www.angstringen.no E-post: angstringen@angstringen.no Samtidig som boken henvender seg direkte til barnet er boken full av påminnelser til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage, skole og foresatte om at barn med Tourettes syndrom er som alle andre barn.

Boken er laget som et supplement til den gode samtalen. Målet er å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn og voksne.

Barn og unges kontakttelefon: 800 33 321 – gratis grønt nummer

Ole Tikktakk – for sånn er det å ha tics Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund

199,-

DIXI Ressurssenter for voldtatte Stiftelsen DIXI Ressurssenter, Oslo Arbins gt 1, 0253 Oslo – Telefon: 22 44 40 50 – Faks: 22 44 40 55 www.dixi.no – E-post: dixi@dixioslo.no I S B N 978-82-8216-137-4

9

788282 161374

Hertervig

Erfaringskompetanse.no: Pb. 298 Sentrum, 3701 Skien Informasjonssenteret Hieronimus Pb. 1752, 5816 Bergen.

Tlf.: 55 56 03 04. – www.hieronimus.org Kompetansesenteret for angstlidelser Aker Universitetssykehus, Divisjon psykiatri. Sognsvannsveien 21, 0320 Oslo. Tlf. 22 92 39 72 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Brugata 1, 0186 Oslo – Tlf: 21 07 54 33 – E-post: lpp@lpp.no – Nettside: www.lpp.no Mental Helse Norge Storgata 38, 0182 Oslo Tlf.: 09875 – hjelpetlf: 116 123 – arbeidslivstlf: 815 44 544 – www.mentalhelse.no Mental Health Net – En av de største nettinformasjonene om psykisk helse for både pasienter og behandlere. Gir lenker til mange amerikanske nettsteder. www.mentalhelp.net Norsk selvhjelpsforum – Pb. 15, 0330 Oslo.

Tlf.: 23 33 19 00. www.selvhjelp.no – E-post: post@norskselvhjelpsforum.no Norsk Tourette forening Bragernes Torg 13, 3017 Drammen Tlf.: 31 41 10 55. www.touretteforeningen.no – E-post: post@touretteforeningen.no PIO-senteret – Hammersborg Torg 3, 0179 Oslo. Tlf: 22 49 19 22 E-post :post@piosenteret.no LPP rådgivningstelefon for pårørende: 22 49 19 22. kl.10–15 man–fre, 10–19 tirsdag – www.piosenteret.no Rådet for psykisk helse, Postboks 817 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf.: 23 10 38 80 www.psykiskhelse.no – E-post: post@psykiskhelse.no Senter for spiseforstyrrelser – Madlaveien 13, 4008 Stavanger. Tlf.: 51 52 99 66 www.senterforspiseforstyrrelser.no – E-post: sfospis@online.no Senter mot seksuelle overgrep – Rogaland – Telefon: 51 97 19 00 Støttesenteret mot Incest Stiftelsen SMI – Oslo Postboks 8895 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf.: 23 31 46 50 – Faks: 23 31 46 51 www.sentermotincest.no – E-post: postmaster@smioslo.no Voksne for barn Stortorvet 10, 0155 Oslo. Tlf.: 23 10 06 10 Hjelpetlf.: 810 03 940 – www.vfb.no – E-post: vfb@vfb.no

Vi støtter Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Psyk Opp Info:

NY BOK fra Hertervig Forlag Ole skal begynne i første klasse, og har nettopp flyttet til et nytt sted. Vi får være med på hans første skoledag, og første møte med nye klassekamerater og venner. Men Ole har Tourettes syndrom, og det er ikke alltid lett. Gjennom ham blir vi kjent med Ole Tikktakk: “Når Ole Tikktakk kommer på besøk, er det kriblerier i magen. Det er en skummel følelse der som sier at noe ikke er greit, og en boblefølelse i brystet som gir lyder ut av munnen.”

Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet – men også for venner og klasse­ kamerater. Gjennom Ole får du kjennskap til hvordan hverdagen påvirkes av alt som foregår rundt ham. Her beskrives stresset, misforståelser som kan oppstå, hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor sliten man blir av å ticse.

Samtidig som boken henvender seg direkte til barnet er boken full av påminnelser til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage, skole og foresatte om at barn med Tourettes syndrom er som alle andre barn.

Boken er laget som et supplement til den gode samtalen. Målet er å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn og voksne.

Støtteabonnement Psykopp Nytt: Sandnes kommune

Ole Tikktakk – for sånn er det å ha tics Bestill på www.psykopp.no

Mye nytt og viktig Et nytt år er godt i gang, de fleste lokallag har hatt års­ møte, og vi opplever en veldig positivisme i organisa­ sjonen vår.

Recovery er nok et begrep vi kommer til å få høre mye mer om i tiden som kommer, og det er absolutt positivt. Å involvere pårørende mye tettere enn hva situasjonen er i dag vil være fornuftig, både ovenfor brukeren, men også for oss pårørende selv. Rapport etter rapport peker på viktigheten av pårørendeinvolvering, og nå forventer vi at vi faktisk også blir involvert.

Helsedirektoratet har lansert to nye og viktige brosjyrer.

Den ene går på informasjon om pårørendes rettigheter, rettet mot pårørende, mens den andre retter seg mot helsepersonell. Her står det mye om hva vi som pårørende har å forholde oss til, så jeg vil anbefale dere alle å lese disse brosjyrene. De kan du få gratis fra LPPs sekretariat.

Taushetsplikt er en stadig tilbakevendende utfordring, men det virker faktisk som om også myndighetene begynner å forstå at denne faktisk kan være et problem.

Media fokuserer også stadig oftere på temaet, og vi ser mange signaler som peker i positiv retning, men samtidig må vi være klare på at dette fortsatt er et tungt arbeid, med en lang vei som gjenstår.

Disse brosjyrene kommer også som en konsekvens av blant annet påtrykk fra nettopp LPP, så vi er svært godt fornøyde med å se resultater av et langsiktig og godt arbeid fra flere i organisasjonen.

Men alt i alt må jeg si at det skjer mye bra på feltet for tiden. Vi skal fortsatt stå på, vi skal være på, og vi skal sammen finne de gode løsningene.

Vi har fortsatt mye viktig og vanskelig arbeid foran oss.

Jeg tenker da i første omgang på Samhandlingsreformen.

Denne har vi hørt mye om i lengre tid, men vi vet altså fortsatt ikke helt hva som skjer.

Anne-Grethe Terjesen Landsstyreleder

Det er svært positivt at både Helsedirektoratet og Helseog omsorgsdepartementet har begynt å tenke mye mer på pårørendeinvolvering. Jeg fikk selv gleden av å være med når Helsedirektoratet arrangerte studietur til Trento i Italia. Der fikk vi virkelig se pårørendeinvolvering på nært hold.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) LPP er en uavhengig interesse- og bruker­organisasjon. LPP fremmer med­lem­menes interesser ved å arbeide for aner­kjennelse og respekt for pårørendes situasjon, både overfor myndigheter og samfunnet for øvrig. LPP driver sin virksomhet basert på tre hovedpilarer: Verdighet, omsorg og løsninger.

LPPS LANDSKONTOR Daglig leder: Kenneth Lien Steen Besøks-/postadresse: Brugata 1, 0186 Oslo Telefon: 21 07 54 33 E-post: lpp@lpp.no Nettside: www.lpp.no

MEDLEMSKAP I LPP Vi ønsker alle som er pårørende, eller som har et nært og varig forhold til personer med psykiske lidelser hjertelig velkommen som med­lem av foreningen. Som på­rørende regnes foreldre, ekte­ feller og samboere, søsken, barn, beste­foreldre, venner og andre med nær og varig tilknyt­ning til den som er syk. Støttemedlemskap kan tegnes av enkelt­personer, organisasjoner og firmaer som slutter seg til organisasjonens formål.

LPPS MEDLEMSSIDER Ansvarlig redaktør: Kenneth Lien Steen E-post: kenneth@lpp.no Telefon: 21 07 54 33

51

Enkeltmedlemskap: kr. 290,- pr. år Familiemedlemskap: kr. 420,- pr. år Støttemedlem personlig: kr. 290,- pr. år Støttemedlem bedrift/ organisasjon: kr. 560,- pr. år

www.lpp.no

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Livskvalitet hos pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse Trine L. Brente er psykiatrisk sykepleier og jobber i dag som rådgiver på Ahus. Hun har i mange år vært i kontakt med pårørende i sitt arbeid, og har vært opptatt av deres situasjon, derfor valgte hun å skrive en masteroppgave med tema knyttet til pårørende.

– Det slo meg hvor lite fokus det er på pårørende, og etter å ha blitt kjent med arbeidet Vestre Viken har gjort med fokus på familie, mestring og nettverk, tente dette virkelig en interesse i meg, sier Brente.

Aleneforeldre opplyser at langvarige sykmeldinger kan få uheldige økonomiske følger.

Samtlige av de pårørende opplever at det er dårlig informasjon fra helsepersonell og lite kommunikasjon mellom pårørende og helsepersonellet, spesielt ved sykehusinnleggelser innen psykiatrien. De opplever at helsepersonell «skjuler seg bak taushetsplikten”, at taushetsplikten blir tolket strengt og at enkelte helsepersonell har mye makt.

Dette dannet grunnlag for hennes oppgave som tar utgangspunkt i intervju med pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse og hvordan deres opplevelse og erfaringer i hverdagslivet påvirker deres livskvalitet.

“Helsepersonell spurte hvordan det gikk med meg; Jeg ble helt rørt! Det skal bare litt til – at man blir tatt på alvor og lyttet til!”

Pårørende

– Det henvises til at taushetsplikten skal hindre andre i å få informasjon, mens de pårørende opplever seg som nær den som er syk, og vil gjerne bidra og være tilstede for vedkommende og samarbeide med helsepersonalet, men blir oftest satt til side, sier Brente.

Hensikten med studien er å utvikle kunnskap og økt forståelse for hva som påvirker livskvaliteten på godt og vondt. Ved å få slik kunnskap vil helsepersonell kunne sette helsefremmende temaer på dagsorden for å skape endringer og videreutvikle tjenestetilbudet til å ivareta de pårørende.

Det fortelles hvor vanskelig det er når ikke kommunikasjon er tilstede, hvilken avmaktsfølelse og belastning det gir.

Funn i studien er delt i tre hovedkategorier; Opplevelsen av belastninger og avmakt, betydningen av kunnskap og støtte, og opplevelsen av glede og betydningen av mestring og meningsfullhet.

Tid til seg selv blir satt til side i perioder hvor sønn eller datter er i en aktiv sykdomsperiode. En orker for eksempel ikke å ha gjester eller være sosiale i lange perioder. Spesielt beskrives det som tøft for de som er aleneforelder til barn med psykisk lidelse.

OPPLEVELSEN AV BELASTNINGER OG AVMAKT BETYDNINGEN AV KUNNSKAP OG STØTTE

Underkategorier Brente så på her var; traumatiske og krevende opplevelser, bekymringer og plager, mangel på kommunikasjon og informasjon, og liten tid til seg selv.

Underkategorier under denne hovedkategorien var; betydningen av kommunikasjon og informasjon, betydningen av lærdom, og betydningen av støtte fra helsepersonell og nettverk.

Pårørende beskriver at de nærmest konstant bekymrer seg for den som er syk. De har mange vonde og tøffe opplevelser, som noen beskriver som traumatiske.

Flere beskriver at det å være pårørende fører til fysiske plager, søvnløshet, sorg og for noen også sykmeldinger.

De pårørende har et ønske om dialog med helsevesenet, å spille på lag for å hjelpe den som er syk til å bli bedre.

De forteller om råd som har ført til at de kunne mestre vanskelige situasjoner i forhold til den som er psykisk

52

syk. Lærdom beskrives i form av bøker, egne erfaringer av å stå i vanskelige situasjoner, kunnskap fra kurs og pårørendegrupper, og at det har hjulpet dem å forstå, se sammenhenger og vite hvordan de skulle oppføre seg eller handle i situasjoner.

«pårørende­­saker» også mening i livet. De handler og finner løsninger i situasjoner de kommer opp i; de legger seg selv «til side» og holder hodet kaldt.

Råd fra fagfolk når de selv er rådville, er imidlertid omtalt å ha stor betydning for å mestre hverdagene med den som er rammet av psykisk lidelse.

“Jeg opplever det meningsfylt å kunne hjelpe andre pårørende. Det er det jeg brenner for – å hjelpe andre!”

Ønsket om, og betydningen av, å ha tid til seg selv ble beskrevet som viktig. Det påpekes viktigheten av å forsøke å leve et så normalt liv som mulig og ivareta seg selv. De har i perioder med mye aktiv sykdom, mindre tid til seg selv, men forsøker å ivareta det normale i tilværelsen så langt de klarer.

Pårørende

Det å møte mennesker med samme erfaringer og opplevelser, ble beskrevet som en god støtte. Dette bidrar til at de ikke bekymrer seg, at de føler trygghet i situasjoner som kan oppstå. Det gir mening å forstå, og at de ser sammenhengen mellom sykdommen og den sykes oppførsel, slik at de kan ta hensyn og handle der etter.

Det normale livet og en positiv holdning til ting, samt det å ta vare på seg selv, er det som holder dem oppe.

Også det å treffe mennesker i «normale situasjoner» som venner og folk som ikke er pårørende er viktig.

Støtte fra helsepersonell beskrives som hjelp og som viktig, og gjør både at de kan mestre og føle seg trygge. Å bli tatt med som medspillere er både et ønske fra alle, samt betydningsfullt for de som har opplevd det.

Det å ha en jobb å ivareta for seg selv bidrar til litt «fri fra tanker og sykdom». Noen har brukt tid på å lese og på studier, for å få tankene over på noe positivt.

“Pass på deg selv! Og så må vi vite da; hva er å passe på seg selv?”

Å bli sett som pårørende oppleves som både rørende og godt. Sympati og hjertevarme fra fagfolk og andre pårørende ble opplevd positivt. Det fortelles at støtten primært kommer fra helsepersonell i kommunehelsetjenesten eller DPS.

Pårørende

En har vært hjemmeværende, og har sett det som en riktig ting i livet for henne. Å være i naturen beskrives også som godt og et positivt element.

Familie og venner er også beskrevet som kilder til støtte, samt kollegaer på arbeidet. Det å ha et nettverk og ikke stå alene er også beskrevet som å være av stor betydning.

Samholdet med den som er syk, med familie og venner beskrives også som en kilde til det gode.

OPPLEVELSEN AV GLEDE OG BETYDNINGEN AV MESTRING OG MENINGSFULLHET

Brente mener at funn og for­tolk­ninger her indikerer at de bruker sine ressurser, søker og ønsker å ha kontroll over eget liv, for å ha det best mulig, og for at livskvaliteten skal være god.

Underkategoriene her var; betydningen av å hjelpe den syke og andre, betydningen av løsninger og mestring, betydningen av tid til seg selv, og betydningen av normalt liv.

Dette antas å samsvare med teorier og forskning nyttet til empowerment. Innholdet i hva som gir glede og energi synes å være ulikt for de pårørende, som en subjektiv opplevelse, men kan likevel gi indikasjoner på elementer som kan være av betydning for livskvalitet.

Samtlige beskriver det å hjelpe og støtte sin kjære som er syk, som meningsfylt og en opplevelse av glede – det å gjøre andre glad. Det uttrykkes også sammenheng mellom hvordan den syke har det og hvordan de selv som pårørende føler seg. Når den som er syk har det bra, har den pårørende det enda bedre.

Trine L. Brente sin masteroppgave kan hentes ut i sin helhet på www.lpp.no/publikasjoner.

Det å hjelpe andre pårørende oppleves også som menings­fylt, og for noen gir det å engasjere seg i

53

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Pårørendes erfaringer med håp – et samarbeidsbasert forskningsprosjekt LPP Bergen og omegn samarbeider med Høgskolen i Buskerud og Vestfold om å utvikle kunnskap om hvordan pårørende opplever og erfarer håp, håpefulle praksiser og håpefulle omgivelser.

Opptrappingsplanen for psykisk helse løftet frem betydningen av familie, venner, hjem, skole og arbeid/ aktivitet som avgjørende for psykisk helse. Det samme miljøfokuset fremkommer i Folkehelseinstituttets rapport om «Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv» fra 2009.

Forskere peker på et behov for endringer i hjelpe­ apparatet, fra en tradisjon der den hjelpesøkende ofte har vært ansett som ute av stand til å vite sitt eget beste, mot å forholde seg til vedkommende og familien som en likeverdig part i samarbeidet rundt egen bedringsprosess.

Oppfatningene av hva som er sentralt i bedringsprosesser ved psykiske helseproblemer er mange. Samtidig er det enkelte ting som ser ut til å være felles. Både beskri­ vel­ser av egenerfaringer og forskning antyder at håp er en av disse felles faktorene. Håp ser ut til å inngå både i individuelle, relasjonelle og kontekstuelle/sosiale forhold i bedringsprosessene.

Det er gjort en rekke forsøk på å definere begrepet håp, noe som byr på utfordringer.

Eliott (2005) påpeker at håp kan karakteriseres både som noe positivt eller negativt, guddommelig eller sekulært, mellommenneskelig eller individuelt. Det kan betraktes som objektivt eller subjektivt, ekte eller falskt. Ofte kan det inngå i en praksis.

I Norge er nå faglige retningslinjer og veiledere i etterkant av Opptrappingsplanen på plass. Disse peker blant annet på at pårørende skal gis en sentral posi­sjon og bør så langt det lar seg gjøre involveres i sam­arbeidet om utredning, behand­ling, oppfølging og bedrings­ arbeid.

Stian Biong Professor i psykisk helsearbeid Høgskolen i Buskerud og Vestfold Senter for psykisk helse og rus

Med utgangspunkt i forskning fra et ambulant akutteam i Norge er håpefull praksis forstått som: “… en veksling mellom å inspirere og å tilrettelegge, for å få pasienten til å starte en bevegelse og sikre at pasienten fortsatte å bevege seg.” (Herrestad & Biong, 2011).

På bakgrunn av en større litteraturgjennomgang der en fant 49 ulike definisjoner av håp, har Schrank, Stanghellini & Slade (2008) forsøkt å sammenfatte hva håp er:

Samarbeidet skal evalueres fortløpende og ta hensyn til på­rø­rendes ulike roller for­ løpet igjennom. Sam­ tidig har mange pårørende selv et behov for støtte og hjelp på egne vegne, blant annet for å kunne oppleve og bidra til håp hos den med psykiske helseproblemer.

“... we define hope as primary future-oriented expec­ tation (sometimes but not always informed by negative experiences such as mental illness) of attaining personally valued goals, relationships or spirituality, where attainment: - will give meaning, - is subjectively considered realistic or possible and - depends on personal activity or characteristics (e.g. resilience and courage) or external factors (e.g. resources available).”

Helsepolitiske føringer peker på behovet for å legge til rette for opplevelse av mestring i bedringsprosessene. Her vil pårørende kunne bidra vesentlig. Mestring fokuserer subjektive opplevelser av hva som hjelper den enkelte i sin bedringsprosess, og både den som søker hjelp og familien anses som en aktiv part i arbeidet med «å komme seg».

Deegan (1988) har med utgangspunkt i erfaringer fra egen bedringsprosess beskrevet sin opplevelse av hva som bidro til bedring.

54

Hun sammenligner håp med et vendepunkt, der det igjen ble mulig å orientere seg mot fremtiden og starte gjenoppbyggingen av livet. Foruten å være fremtidsorientert bidrar håp til å gi tidligere erfaringer ny mening.

• Hvordan beskriver pårørende til personer med psykisk helseproblemer sine erfaringer med håpefulle praksiser i hjelpeapparatet?

• Hvordan beskriver pårørende til personer med psykiske helseproblemer sine erfaringer med håpefulle omgivelser?

Bedringsprosesser innebærer som regel å finne eller gi ny mening til ens livserfaringer og dermed blir håpet en viktig forutsetning (Schrank et al., 2011). Siden håp også kan betegnes som et relasjonelt fenomen (Herrestad & Biong, 2010) er den som kan se ut til å ha mistet håpet avhengig av at andre (her: pårørende) kan være bærere av håp.

Hensikten er å undersøke, beskrive og dokumentere hvordan pårørende opplever og erfarer håp, håpefulle praksiser og håpefulle omgivelser. Målet er å bidra til økt kunnskap om disse forholdene. Kunnskapen utvikles gjennom samtaler i fokusgrupper om pårørendes opplevelser.

Pårørende til personer med psykiske helseproblemer gir uttrykk for at profesjonelle må formidle at det finnes håp for deres nære. Gjennom å bidra til opplevelser av håp kan profesjonelle hjelpere legge til rette for at pårørende også kan bli en støtte for dem som søker hjelp (Nordby, Kjonsberg, & Hummelvoll, 2010).

En foreløpig analyse av data vil bli lagt frem for deltakerne i en påfølgende fokusgruppe, for å sikre en bredest mulig forståelse av funnene. Studiens resultater vil bli publisert som en vitenskapelig artikkel, samt presentert i relevante konferanser og seminar.

Andre peker på at det å «finne» håp gjøres best sammen med andre, og at hjelpere bør søke måter å inspirere til håp gjennom samarbeid (Adams & Jenkins Partee, 1998).

Kunnskapen som utvikles vil bidra til bedret undervisning om temaet i grunn-, videre- og masterutdanninger, samt kanskje å bidra til å endre praksis slik at det i samarbeid om bedringsprosesser fokuseres mer på pårørendes opplevelser av håp i størst mulig grad.

Weingarten (2000) har med utgangspunkt i egne livserfaringer brukt begrepet «å håpe sammen.» Håp er med denne forståelsen noe vi gjør sammen med andre. Håp er så viktig at vi ikke kan overlate det til den enkelte, men fellesskapet må også ta ansvar, hevder Weingarten (2010). Recovery-orientert behandling og oppfølging må legge til rette for bedring gjennom blant annet å inspirere håp.

Det er hevdet at ingen tjenester kan påberope seg å være recovery-orienterte dersom de ikke signaliserer at bedring er mulig og legger til rette for at folk opplever håp (Jacobson & Greenley, 2001). På tross av erkjennelsen om at håp er sentralt i bedringsprosesser har begrepet, sammen med dets implikasjoner for praksis og forskning, fått begrenset oppmerksomhet i psykiatrien (Schrank et al., 2011) og i psykisk helsearbeid (Hummelvoll, 2012). Dette gjelder særlig med hensyn til pårørendes egne erfaringer med håp og håpefull praksis.

På bakgrunn av dette samarbeider LPP Bergen og omegn med Høgskolen i Buskerud og Vestfold i 2013 og 2014 om å utvikle kunnskap om: • Hvordan beskriver pårørende til personer med psykiske helseproblemer sine erfaringer med håp?

55

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Tar imot pårørendetrykket PIO-senteret – Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse – har eksistert i fem år. Boken «Om å ta pårørende på alvor» forteller hva det vil si å være foreldre, ektefelle/partner, venn, kollega, søsken eller barn til en som har en psykisk lidelse.

Boken kan bestilles fra: ole@lpposlo.no eller på tlf. 22 49 19 22.

«Om å ta pårørende på alvor» setter søkelys på hvilke behov pårørende har, og ikke minst på hvilken ressurs denne ofte glemte gruppen er. Intervjuene i boken forteller om styrke og om smerte.

I boken oppsummerer de sin virksomhet og status for pårørendefeltet. Pårørendes erfaringer og perspektiver belyses gjennom portrettintervjuer med enkeltpersoner og familier som forteller sine livshistorier. Fagfolk og forskere som professor Arne Holte og dr. jur. Alice Kjellevold m.fl. er også intervjuet, og boken inneholder en kunnskapsstatus på pårørendefeltet.

PIO-senteret håper boken kan bidra til en mer offensiv satsning på pårørende i helse- og omsorgsfeltet.

Boken koster kr. 248,- for ikke medlemmer og kr. 198,for medlemmer av LPP. Porto kommer i tillegg.

Helsedirektoratet utgir to nye brosjyrer Pårørendes rettigheter – informasjon til pårørende av pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.

Brosjyren gir informasjon om rettighetene som pårørende til pasient med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. ​ en gir en oversikt over pårørende og nærmeste pårørendes rettigheter etter helse­ D lovgivningen, og gjelder i både spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten.

Både rettighetene for pårørende til barn og unge, og for pårørende til voksne omtales.

Pårørendes rettigheter – en oversikt for helsepersonell i den psykiske helse­tjenesten og rustiltak.

Brosjyren gir en oversikt over pårørendes rettigheter og hvilke plikter helsepersonell har overfor pårørende til pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.

Brosjyrene kan bestilles gratis på lpp@lpp.no eller pr. telefon 21 07 54 33.

De kan også lastes ned fra www.helsedirektoratet.no.

56

Tid for å søke om støtte til ditt prosjekt Har du en god idé til et prosjekt du ønsker å få realisert? Da er tiden inne for å få det ned på papiret og søke ExtraStiftelsen om midler. Det kan søkes om støtte til tiltak og prosjekter som fremmer fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet.

6. LPPs sekretariat godkjenner søknadene og sender inn til ExtraStiftelsen 7. ExtraStiftelsen behandler søknadene.

LPP er godkjent som søkerorganisasjon, noe som gjør at du kan få realisert dine gode løsninger. Vi prioriterer prosjekter rettet mot pårørende, og som fortrinnsvis er forankret i et av våre lokallag.

Vår søknadsfrist er 30. april.

Den formelle prosessen fungerer i grove trekk slik: Jo bedre søknaden er, og jo mer gjennomarbeidet den er, jo større er muligheten for å få støtte. Så dette arbeidet bør startes så tidlig som mulig.

1. Du tar kontakt med LPPs sekretariat for å bli registrert som søker 2. LPP legger deg inn som søker i ExtraStiftelsens systemer 3. Fra 1. april vil du få tilgang til søknadsskjemaet (og får tilsendt brukernavn og passord) 4. Du legger inn søknadsskjemaet direkte på Extra­ Stiftelsens nettsider selv 5. LPPs landsstyre gjennomgår søknadene og vedtar hvilke LPP stiller seg bak og støtter

Vi ønsker lykke til!

VINTERSALG I NETTBUTIKKEN En mengde varer til reduserte priser!

Softshell jakke Før kr. 529,-

Nå kr. 399,-

Pique skjorte rød damemodell Før kr. 119,-

Nå kr. 79,T-skjorte Før kr. 45,-

Nå kr. 29,-

ta en titt innom www.lpp.no/butikk for flere gode tilbud!

57

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Opplevde UFEr på nært hold Helsedirektoratet arrangerte studietur til Trento i Nord-Italia.

Der fikk deltakerne se pårørendeinvolvering på nært hold.

Anders Vege fra Kunn­ s kaps­ senteret deltok på turen og kunne fortelle at Trento er en by på noe over 100.000 innbyggere, og der både brukere og pårørende er ansatt direkte inn, og på lik linje med helsepersonell.

Spesielt med tanke på bolig- og arbeidssituasjon for brukerne.

Man har kreative løsninger på bolig. Vege viste eksem­ pel­vis til utplassering i familier, som da mottar en liten husleie. En viss prosentandel skal inn i bedriftene. Man skal oppleve at man får utnyttet sin arbeids­kapasitet, uansett hvor stor/liten denne er. Et problem her hjemme er at vi ikke kjenner hverandre godt nok og vet hvilke tilbud som finnes, avsluttet han.

– Hele tanken er «Doing together», fortalte Vege til Helsedirektoratets erfarings­utveks­lingskonferanse.

Direktoratet arrangerte et miniseminar der deltakerne fra både denne, samt en studietur til England, delte sine inntrykk og erfaringer med hverandre.

Flere kommuner deltok også på turen. Molde kommune var en av deltakerne, og tilbakemeldingen var umiddel­ bart at dette er et tankesett de ønsker å imple­men­tere.

Arendal rapporterer tilsvarende, mens Nøtterøy allerede er i gang med to prosjekter med fokus på likeverd i sine NAV-systemer. Vege har for øvrig arrangert to slike turer, der flere kommuner blant annet har hatt med seg brukerrepresentanter.

Renzo De Stefani, Director of Mental Health Services i Trento fortalte at vi må innse at tradisjonell medisinsk behandling bare er en liten del av det totale bildet. Å vise pasienten håp og tillitt er minst like viktig. Grunnen til suksessen er involveringen av pårørende, familie og nettverk.

“Samhandlingen mellom pårørende, brukere og helsepersonell var helt fantastisk å se”

Trento har 95 fagfolk og hele 50 ansatte som er brukere og pårørende, eller UFEr som de kalles. – Det mest spennende er tankegangen om at den profesjonelle kunnskapen er like viktig som ekspertkunnskapen gjennom egenerfaringer, sa Vege. Han viste til at dette var et tiltak som kom alle parter til gode. – Det betyr veldig mye for meg. Når jeg kan hjelpe andre føler jeg at jeg bringer lys i mørket, sa «Erika», som selv hadde vært tidligere psykiatrisk pasient.

Anne-Grethe Terjesen, styreleder i LPP

Styreleder i LPP, Anne-Grethe Terjesen deltok også på turen. – For oss brukerrepresentanter var dette en fantastisk tur. Samhandlingen mellom pårørende, brukere og helsepersonell var helt fantastisk å se. Den måten likeverd var essensen i alt det man gjorde, var intet mindre enn forbilledlig, mente Terjesen, før hun fortsatte med å si at dersom noe av dette gjennomføres i Norge, tror hun vi kommer langt.

UFE handler rett og slett om å gi alle en meningsfylt hverdag. – De lever ut en ideologi og har satt de inn i et system. Ved Sykehuset Sørlandet har de faktisk også ansatt en bruker, noe som er et svært viktig steg i riktig retning, så dette er heller ikke helt fremmede tanker her hjemme, men Veges inntrykk er at i Trento har ekspertbrukerne en mer integrert og likeverdig funksjon i forhold til det øvrige fagpersonalet.

UFE – Utenti Familiari Esperti, er ekspertbrukere og familiemedlemmer i Trento.

Grunnprinsipp for opplegget er “Doing together”.

Systemet gjennomsyres av prinsippet «doing together» og «trust and hope», sa Vege. Han pekte på at dette syntes å være en gjennomført tro på mennesker, og et system som samtidig virker veldig gjennomtenkt.

I Trentos behandlingstilbud er derfor både brukere og pårørende sterkt involvert.

58

Recovery på dagsorden Trond Hatling fra NAPHA la fram sine refleksjoner etter Helsedirektoratets studietur til England. Han viste til at grunntanken er svak politisk styring og sterk involvering av brukerdrevne tilbud.

En sentral del av Recovery er å få folk i arbeid. Tilbudet minner mye om det som i Norge omtales som IPS, eller individuell jobbstøtte. I England organiseres dette gjennom ImRoc – Implementing Recovery through Organisational Change, som ble etablert I 2009.

Tankesettet er omdiskutert. Hatling så at på Royal College of Psychiatrists var gruppen delt, mens det på Royal College of nursery var en ikke-eksisterende måte å tenke på.

For Norges del mener Hatling at de regionale helse­ foretakene må med dersom dette skal implementeres og at pådriverrollen klart må defineres.

Opprinnelig ble tiltaket finansiert på departementsnivå, men er i dag selvfinansierende. Tiltaket består av både fagfolk og brukere. Alle er lønnet, og alle er ansatt på deltid.

Eva Svendsen fra Erfaringskompetanse fulgte opp med å fortelle om hvilke kompetansemiljøer som allerede finnes i Norge. Hun viste til at vi allerede har et Recoveryverksted i Asker, som er et samarbeid mellom Erfaringskompetanse og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Flere regionale brukerstyrte senter har også opplæring i å skape brukerstyrte møteplasser og lavterskel­tilbud. I Norge savnes utdanning og veiledning, mente hun.

Recovery bygger både på individer og organisasjons­ kultur. Det jobbes hovedsakelig med to ting: hvordan endre personell/teams holdninger og atferd, samt hvordan endre organisasjoner slik at endret holdning støttes/vedlikeholdes. Hatling fortalte at ImRoc er inne i ca. halvparten av de frivillige organisasjonene i England.

Det jobbes konkret med seminarer, individuelt med enheter, e-læring, nettdiskusjoner og erfaringsutveksling.

Systemet bygger på en kombinasjon av top-down og bottom-up. Det satses også sterkt på en nedlastbar publikasjonsbank. Det er svært fokusert på «how to do it», og basert på medlemskap med en årlig kontingent.

Dette er tjenester vi her hjemme altså er vant til å få gratis.

Fra Helse- og omsorgsdepartementet deltok avdelings­ direktør Thor Rogan. Han mente det handler om læring og personlig utvikling. Rogan sa at psykoterapi og medisinering må være integrert. Tradisjonell tenking må overføres til læring. Han mente det handler litt om fag og litt om politikk.

Fagpolitisk peker Rogan på at det har med rammer å gjøre. – Stortingsmelding 10 handler mye om bruker­ perspektivet og likeverdighet i kompetanse, så rammene er egentlig allerede på plass, sa Rogan. Han pekte på at helseminister Bent Høie bruker ordet Recovery, men at det foreløpig ikke finnes i noen dokumenter. Rogan så samtidig signaler som peker på at det virker som om det er et begrep som er på vei inn.

Hatling kunne fortelle at ImRoc er et utdanningssted. Det er en fysisk skole med klasserom og bibliotek, såkalte «Recovery Colleges». Skolen er for alle – brukere, familier, ansatte etc. Man velger selv kurs og alt er med andre ord lagt opp som en ordinær skole. De tilbyr også rådgiving. Hatling viste til eksempler på kurs som psykisk helse/behandling og hvordan leve med psykiske helseproblemer. Det er en liten bemanning og en høy drop-out rate. Skolen og organisasjonen finansieres av de tjenestene de tilbyr.

Rogan stilte følgende spørsmål: Er dette en dramatisk endring, eller en naturlig fortsettelse? Svaret mente han trolig var begge. Han pekte på at arbeidsmåten og maktforholdet blir dramatisk endret gjennom Recovery.

– Det handler om å gjenvinne retten til kontroll over eget liv, sa Rogan.

Her hjemme har NAPHA gitt ut et eget hefte om temaet Recovery. Prinsippet bak metoden i England er at «Her skal du få lære deg det du selv mener du har behov for og ønsker, ikke hva en kliniker mener du skal lære».

59

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

LPPs lokallagsguide

LPP har 31 lokallag rundt om i Norge. En komplett oversikt over våre lokallag finner du på www.lpp.no, eller ved å ringe oss på telefon 21 07 54 33.

LPP SALTEN LPP Salten arrangerte et åpent møte i september med tema “Straff eller behandling når alvorlige psykisk syke personer begår alvorlige kriminelle handlinger”. Hans Kristian Hansen, jurist og leder av kontrollkommisjonen deltok på dette møtet, LPP SOTRA OG ØYGARDEN LPP Sotra og Øygarden arrangerte et vellykket medlemsmøte 29. januar hvor landsstyreleder Anne-Grethe Terjesen holdt et innlegg om hvilke konsekvenser Samhandlingsreformen gir for LPPs medlemmer og dem de er pårørende til. I tillegg til LPPs medlemmer, var det god deltakelse av politikere og ansatte i Øyane DPS. LPP BERGEN LPP Bergen arrangerte medlemsmøte 20. februar med tema «Pasient- og brukerombud».

Rune J. Skjælaaen fra POBO holdt et godt innlegg og svarte på spørsmål som kom opp fra salen. De arrangerer også Mini Blåtur den 5. juni kl. 19.00. Følg med på www.lpp.no/bergen for mer informasjon.

LPP FOLLO LPP Follo arrangerer kurs om kosthold denne våren. Påmelding og informasjon til Anne Mari Mellegård, tlf 412 04 601. I tillegg arrangerer LPP Follo, i samarbeid med Ahus, Folloklinikken og Mental helse tre møter i Ski Rådhusteater om temaet «Depresjon», «Asberger» og «Ungdom som faller utenfor skole, arbeid og venner». For mer informasjon, kontakt lokallagsleder Carl Fredrik Aas, tlf. 64 86 93 30 LPP SOGN OG FJORDANE LPP Sogn og Fjordane avholdt årsmøte og temamøte den 26. februar. På temamøtet holdt landsstyreleder Anne-Grethe Terjesen et innlegg om Samhandlingsreformens konsekvenser.

Både politikere og ansatte i psykiatrien deltok.

LPP BÆRUM LPP Bærum arrangerte medlemsmøte 27. februar hvor blant annet leder av LMS på Blakstad Sykehus, leder av Sam­hand­ lings­teamet, SEMFO, Bjørnegård Psykososialt senter m.fl. deltok. Det var flott underholdning av Villa Wakle Band og lands­ styre­leder i LPP, Anne-Grethe Terjesen snakket om Samhandlingsreformen sett i forhold til både pårørende, brukere og fagfolk innen psykisk helse.

LPP SØRE SUNNMØRE LPP Søre Sunnmøre arrangerte medlemsmøte den 18. februar i Kommunestyresalen i Ørsta. Ordføreren, flere politikere, ansatte i psykiatrien samt ansatte i Volda DPS deltok, sammen med landsstyreleder i LPP Anne-Grete Terjesen. Terjesen holdt et innlegg om Samhandlingsreformen, og poengterte viktigheten med å finne gode løsninger sammen.

LPP GRIMSTAD/AUST-AGDER LPP Grimstad/Aust-Agder arrangerer flere temamøter denne våren, blant annet ble det avholdt temamøte om ernæring og psykisk helse den 28. januar. Her var Berit Johannessen, som er sykepleier og underviser på Universitetet i Agder og holdt et engasjerende innlegg.

Følg med på www.lpp.grimstad.no for mer informasjon og påmelding til kommende temamøter.

LPP OSLO LPP Oslo arrangerer en innføringshelg i yoga for pårørende, helgen den 15.–16.mars. I tillegg arrangerer de kurs i Mindfulness-basert Stressmestring (MBSR) for pårørende med oppstart 23. april. Les mer på www.piosenteret.no eller ring 22 49 19 22 for mer informasjon og påmelding.

LPP NEDRE GLOMMA LPP Nedre Glomma inviterer til åpent møte om Samhandlingsreformen tirsdag 1. april.

60

LPP Søre Sunnmøre har fått det til!

LPP Søre Sunnmøre hadde 13 medlemmer før årsmøtet i januar. På årsmøtet økte de med nesten 50 %, og de har nå 19 medlemmer med på laget. og jeg opplevde en entusiasme for å komme i gang igjen. En stor honnør til Åsta og Laurits Bjørdal som har fått i gang aktiviteten i laget. Pårørende har bruk for hverandre, og det bar stemningen på årsmøtet i Ørsta preg av, sier Edvardsen.

Det var tid for årsmøte i LPP Søre Sunnmøre, og tiden var også inne for å stable lokallaget på beina igjen.

Lokallagsleder Laurits Bjørdal og hans kone Åsta Halse Bjørdal sendte ut invitasjon til årsmøte i laget Laurits Bjørdal til eksisterende medlemmer Lokallagsleder i LPP Søre Sunnmøre og til mulige interesserte personer. – Laget har ligget nede noen år og det var på tide å komme i gang igjen, sier Laurits Bjørdal.

Etter årsmøtesakene hadde Edvardsen et innlegg fra en undersøkelse om “Psykisk sykdom og livskvalitet”.

Denne undersøkelsen stadfester at psykisk syke får dårlig behandling og oppfølging. De har nedsatt livskvalitet, og det er alt for mange som fremdeles ikke får hjelp. Fortsatt er det slik at en er avhengig av sterke pårørende for å få behandling, sa Edvardsen.

Han hadde også avtalt med Øistein Edvardsen, landsstyremedlem og leder i LPP Ålesund og omegn, om å holde et innlegg på årsmøtet.

– Aksepterer vi at vi har mindre sjanse for behand­ ling av psykisk sykdom enn av somatisk sykdom? LPP har forventninger til Solberg­ regjeringen, ikke minst ut i fra målene som er i Regje­rings­ plattformen. Vi har for­vent­ninger når det gjelder å bedre kvali­ teten på tjenestene i psykiatrien og til å nå flere som trenger Øistein Edvardsen hjelp, avsluttet Edvardsen.

Laurits Bjørdal ga en innføring i historien til lokallaget og Øistein Edvardsen fortalte om driften av de to andre lagene i fylket, LPP Ålesund og omegn og LPP Kristiansund og omegn.

– Det var en god opplevelse å være til stede på årsmøtet til LPP Søre Sunnmøre. Dette er et lag som har slitt litt, og har ikke vært i funksjon på noen år. Derfor var det ekstra gledelig å oppleve at så mange møtte opp,

Landsstyremedlem og lokallags­ leder i LPP Ålesund og omegn

LPPs rådgivningstelefon for pårørende

22 49 19 22 Åpningstider: Mandag–fredag kl. 10.00–15.00 Tirsdag kl. 10.00–19.00 61

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Tøffere og klokere pårørende i LPP Vest-Agder LPP Vest-Agder søkte om midler fra ExtraStiftelsen til å arrangere brukeropplæring av pårørende høsten 2013. Midler fikk de og brukeropplæringen ble en realitet.

Møtene var svært sosialiserende, flere ble kjent med hverandre og flere torde å ta kontakt om vanskelige spørsmål som preget deres hverdag.

Målet til LPP Vest-Agder var å øke profesjonaliseringen av LPP, gjøre LPPs medlemmer bedre i stand til å ta vare på seg selv og ikke minst få større gjennomslagskraft i møte med andre.

– Våre medlemmer følte seg virkelig tøffere og klokere etter disse møtene, sier Mathisen.

Dette gjelder både i forhold til utfordringer i hverdagen overfor den som er syk, overfor helse­ vesenet og når det gjelder egne rettigheter og rettig­ hetene til den psykisk syke.

LPP Vest-Agder fikk også flere medlemmer. – Dette har gitt oss en optimisme og tro på at enda flere legger merke til det gode arbeidet vi gjør. Medlemmer som har vært pårørende i en årrekke, fikk også erfare at vi snakker om et stort fagfelt hvor vi fremdeles trenger å lære, sier Mathisen. Å få mer kunnskap om rettigheter er helt sentralt for oss som står i en vanskelig livssituasjon.

– Møtene våre gav medlemmene anledning til å møte fagfolk på en annen arena enn vanlig. De kunne kommentere, stille spørsmål og få svar fra erfarne folk, sier prosjektleder og lokal­lagsleder Borghild Spiten Mathisen.

– Det var også godt å få et tydelig «ja» på at spesialist­ helsetjenesten ønsket oss pårørende med på laget, avslutter Mathisen.

Borghild Spiten Mathisen Prosjektleder og lokallagsleder i LPP Vest-Agder

Minneord

Brukeropplæringen ble arrangert på høsten i fjor. Det var stor interesse for dette, påmeldingen var stor og opplæringen ble derfor fordelt på 6 kvelder à 2,5 time, hvor det deltok ca. 30 personer hver gang.

Ole Rudolf Jenssen til minne.

LPP Bergen og omegn sitt trofaste medlem, Ole Rudolf Jenssen, har gått bort, 89 år gammel.

Ressurspersoner som var dyktige fagfolk på sine felt var invitert; klinikksjef og kvalitetsrådgiver på Sørlandets Sykehus (SSHF), kommuneoverlegen i Kristiansand på psykisk helse/rus, avdelingsleder for Arbeids­ forberedende Tiltak for personer med psykiske lidelser i Kristiansand kommune, en forsker fra Universitet i Agder (UIA) på ernæring og psykisk helse, samt en psyko­log­spesialist.

Ole Rudolf har tidligere vært styremedlem i LPP Bergen og omegn i mange år. Han var unikt opptatt av andre pårørendes ve og vel, og ga alt for dem. Han møtte dem med inderlighet, pent dresset opp og ønsket hver og en velkommen på møtene. Alt skulle gjøres skikkelig og med verdighet.

Han lagde håndskrevet julehilsen til hver og en i foreningen hvor han nøye plukket ut de riktige motivene på kortene.

Alle holdt et innledende foredrag, en hver kveld, hvor det var anledning til å stille spørsmål underveis og ha en dialog med senere på kvelden.

Ole Rudolf har hatt et tøft liv med store tap og vi har stor respekt for hans måte å takle sitt liv på. Han ga av seg selv i hvert møte med andre. De siste årene har han tilbragt i Danmark med sin kjære Inger, og selv til det siste ringte han og spurte hvordan det stod til med lokallaget.

Det var hele tiden en god tone, selv om det var mange både kritiske og følelsesladde spørsmål og kommentarer. To brukere av Arbeidsforberedende tiltak fortalte også historien sin, og betydningen av tiltaket for dem.

Ole Rudolf vil bli husket i stor takknemlighet.

62

Aktuell litteratur

kt sma kt ene ord nesma kt e kt # a sma kt #ord enesm kt a ene a rd rd sm o # t esm #o ne akt orden smakt #orde esmak kt ne en kt nesm t # rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt o # e k a e a en kt ak rd sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt e n a e a rd sm kt ord rd #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a t k sm o sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt # rdene akt a rd ene ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt a rd e kt # sm kt o a rd sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a ene a rd esma t #ord nesm t #ord nesm kt #o enesm kt #o enesm akt rd o sm o # e a # e k n akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt sm t e a # e k n t e a rd e k n t a e ak en ak rde esma t #ord nesm t #ord nesm kt #ord enesm kt #o enesm akt a #ord nesm t #o e k n a #ord esm rd e k akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt a e k a rd esm t #ord nesm t e kt a rd en kt nesm akt # rdene o a rd sm o a rd e # sm o rd e ak en ak en ord nesm kt #o enesm kt #o enesm akt #o enesm akt # rdene kt # akt rde a rd e kt # sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt o a rd a rd sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a rd a ene sm kt #o enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt a rd esm t #ord nesm t #o a #ord nesm t #o rd ene k n sm kt o a #ord esm rd e k akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a Ole skal begynne i første klasse, og har nettopp flyttet til et nytt a e a e kt ne sted. Vi får være med på hans første skoledag, og første møte med ak rd en kt nesm t # sm kt #ord enesm kt #o enesm akt #o enesm akt ord rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt # rdene nye klassekamerater og venner. Men Ole har Tourettes syndrom, og a rd esm t a rd o o rd sm o # # sm o a rd e k e n # de siste årene gått til å ha sm a fra å være eBlogging hara i løpet avord det er ikke alltid lett. Gjennom ham blir vi kjent med Ole Tikktakk: e kt en ord ak ak #o enesm akt #o enesm akt # rdene en sm tekstsjanger orden underkjent kt akt sm #kraftig kanal anerkjenttog dialog. esm ene sma kt #ord enesm kt #ord blitt kt # nefor akt rd ene kt # nen sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt o “Når Ole Tikktakk kommer på besøk, er det kriblerier i magen. a ene a rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt # rdene a rd Det er en skummel følelse der som sier at noe ikke er greit, og en a e k mellom rd n blodsmak sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt a Senneset, #ord enesm akt #o enesm akt #o rd rd esm t #ord nesm t #o eer et samarbeid ki munnen” ”Med bloggerne Ingeborg a rd e e o a sm o n rd # sm o boblefølelse i brystet som gir lyder ut av munnen.” e a # e sm o k n rd t a rd e sm kt # k n t ne og enakpsykolog.

Lise Hetland Øverlande –n toe tidligere psykiatriske t # pasienter #ord enesm akt #o enesm akt #o rd aklidelser, rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt ene ogdeaSvein rde og rd omepsykiske sm o I mange år har delt sineotanker mestring relevantet #o sm rd e a # rd e sm o k n rd a # rd e sm o k n t a e a e k ne t # samfunnsforhold ak #o enesm akt # rd Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet ktsine lesere.en ne med sm kt #ord enesm kt #o enesm akt #o enesm akt ord rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt # rdene a rd – men også for venner og klassekamerater. Gjennom Ole får rd a rd o sm o rd sm o sm o # e # sm o e a # e et utvalg n sm kt # rd esm t #ord nesm t #o e av innlegg du kjennskap til hvordan hverdagen påvirkes av alt som foregår kt ak ne t# en kt ak Blant ne en sm tre gjorte for å fortelle akt #onoe sma av rde #ord etekster ene ordtusenvis a #oderd e k nogedet thverandres esm akthar ak rundt ham. Her beskrives stresset, misforståelser som kan oppstå, rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt en ktseg. nhelsevesen, a rd k nhovedtemaer: o a #ord enesm akt #o enesm akt #om rd e bokens Selvskading, skriveprosess å reise sm o a rd e # sm o rd sm kt # o rd a hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor ak en rd ak rde ene kt # akt rde ene #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a sliten man blir av å ticse. #ord enesm akt #o enesm akt Felles ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt – en modell for tenkning, holdning og handling i en psykiatrisk institusjon ohar bidrattetilsm for tekstenesm er at de er ærlige innsiktsfulle, at# de håp og mer #o sm og rd nesm t # #ordog #ord #ord enesm akt #o enesm aktforståelse ene område.

Samtidig som boken henvender seg direkte til barnet er boken full for tabubelagt akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt enetevanskelig akogt til tider rd rd sm o rd t e a # rd e sm o k n rd av påminnelser til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage, t e a e n a rd e k sm kt #o enesm kt ord ak rd kt ne t # forfatterne #o enesm akt #o enesm akFelles en hatt a kt # rd rde leserskare, skole og foresatte om at barn med Tourettes syndrom er som alle a smaogkt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene er ata de gjennom en stadig økende o rde esm a o årenenharesm rd esm t #for e # rd o rd # o n t sm o sm o andre barn. t sm o a # rd # rd e uten psykiske n leses sm kt #o enesm kt # o ak lidelser, ogemed og utena ne rd enav personerk både med og t# kt ne aatkbloggene ene akt rde a ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a rde esmak t #orde nesma t # rd o Boken er laget som et supplement til den gode samtalen. Målet er t sm o #ord enesm akt #o enesm fagutdanning. # sm o a rd e # k n t eav og n # e k ak ne esm bloggtekster å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn rd ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o –rd e andre akt orden smakt #orde esmak #orde nesma t #ord nesma kt tav#forfatterne #ord enesm akt #o enesmIngen har økonomiske interesser av sine respektive blogger, og voksne. a rd e k sm o Lise Hetland a rd t e # e sm o k a n rd t e a n rd t# sm kt #o enesm kt #o enesm akt # ord ne kun idealistiske. akt orden smak #orde esmak #orde nesma t #ord nesm kt #ord enesm akt #o enesm rde esm a rde esmak t #Ingeborg Senneset kt # rdene o a rd t e # e o k a n rd t a e sm o k n t a # e sm o k n rd e a # rd e sm kt # a e k Svein n t ak rd en kt ne sm kt #o enesm kt ord rd #ord enesm akt #o enesm akt #oOmrd ene ord Øverland a FOrFatterne: rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt # esm akt #o enesm akt #o enesm akt # rdene a a o n rd rd sm o rd # e sm o sm o e # rd e sm o k Svein Øverland i barne- k og ungdoms- e t med spesialitet a # n (f. 1969)videreutdanninger a # rd en kognitiv t ne sm kt #o enesm kt #o enesm akt # ord aterapi, ne rd aerkpsykolog akt psykologi. ene familieterapi akt rdeHan hareflere ordinnenfor rde esm akt #o enesm akt #o enesm akt # rdene a #ord rde esmak t sm esm a # rd n t o #o rd n t sm o og rettspsykiatri.

Han er redaktør i Sexologi. tidsskrift for norsk Forening for e k n # sm o #ord enesm akt #o enesm akt Klinisk rd e k e # a 2006oogrd n ato bøker (Selvskading, sm kt #ord enesm kt #o enesm akt #o enesm akt # rdene rde hareskrevet rd akt orden smakt #orde esmak sm2012) eism #ord t# #oSexologi, nFagbokforlaget a rd ene Fagbokforlaget med kapitler flere andre #ord enesm akt #o enesm aktStalking, akbøker. en seksjonssjef akogtbidratt en rdefagenhet akt sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene akt Øverland er fungerendesm ved ved avdeling Brøset rd #ord #oSentral #ord nesm a rd ene kt fagsjef ne sm kt #o enesm kt #ord enesm akt o a #ord enesm akt #o enesm akogtrådgiver rd efengsel. vede Forvaringsavdelingen, Han er også i akt påtrondheim rd a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ord rd Svein Øverland psykologivirkeligheten.blogspot.no smblogger oaS. sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt o a #ord enesm akt #o enesm aSuperego rd kt # rdene kt # rdene Hertervig sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd a smaIt-utdannet #oog medarbeider #o (f. 1983)ener eskribent, sma kt #ord enesm kt ord Lise Hetland #ord enesm akt #o enesm Psykiatrisk ene i Stiftelsen kt innleggelser a de ord aflere akt Opplysning. a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene hatt rd Hunehar a smsykehus ord i psykiatrisk rd esmsiste e # rd sm o rd e # o n t sm o # sm o n t sm o a # rd e k e ni årene.

Hetland fikk i 2013 støtte fra St. thomas minnefond til sin kortfilm n # t sm o a # rd e n # n e psykisk lidelse”, aksom er utgitt akmeg – å oleverdmed rdgjennom ene akt ene akt akt ”Hold Stiftelsen sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rde akt rde #o # nesm blogger a #ord enesm akt #o enesm rd Psykiatrisk liseliten.com ene kt på sm kt #o enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt o a rd aktOpplysning. rdeLise Hetland rd sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a neresykepleier t #o (f. 1985) ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #ord enesm akt #o enesm sm o a rd e k # sm o a rd e # sm o a rd Ingeborg Senneset og skribent.

Hun har vært innlagt i t e # sm o n rd a # e n rd sm debatter esm ak sm i omktlag#fireoår. Senneset akt ene informasjon t #oog bidratt akt rde ene kt # sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt ord akt #ord enesm akt #o eneisykehus rde enmed enehar deltattaik aviser,rd radio- og tV-kanaler, ofte med kritisk smera kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ordsyn pånpsykisk rd elandets a sm strukturelle eDette smastørste sma kt #ord enesm kt ord nesamfunns t #o eog #ord enesm akt #o enhelsearbeid, kt # utfordringer. a kforetaksmodellen aIngeborg ahun rde blogget a ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rdtekster iebokform. gang bidraro med Senneset som a sm rd første #o esm a rd e kt # n sm mellom t # sykehusinnleggelsene sm kt #o enesm kt #ord enesm akt o a #ord enesm akt #o ensurfer.blogg.no rd ene akt 2009oogrd2012. akunder rde sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd a sma kt #ord enesm kt ord #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ord o rd nesm akt # rdene sma kt #ord enesm kt o a rd esm t #o B Ne978-82-7786-244-6 sm a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # I Srd rd e # o rd e sm o n t # sm o n e a e a e sm kt #o enesm kt # o k n rd t# ak rd en kt ne a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a rde esmak t #orde nesma t #ord nesma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm rd o sm o # sm o rd e a a sm kt #o enesm kt # ak Det#grensesprengende en ord nesm kthumanitære ak #o eneinitiativ rde en kt # sm kt #ord enesm kt #ord ord akt rde ene a a e a rd a sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ord rd a a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd sm kt #o enesm kt #ord enesm o a rd rd esm t #o a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sm kt9 #7o8 8 2 7 7e8n6e2 sm a rd o t e rd Hertervig o 4 4 6 # k n sm o #ord enesm n # a ak akt rde sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene ord rde akt sm o a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd sm o a rd e # sm o rd e # n sm kt #o enesm kt #o enesm akt # o ne rd akt orden akt rde a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rde sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # o rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm o rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm akt #o o rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd sma kt #ord enesm kt #ord enesm akt #o enesm o rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene rd a rd o sm kt #ord enesm kt #o enesm akt # o rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sma kt #ord enesm kt #ord enesm o rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sma kt #ord enesm kt #ord o rd a #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sma kt #ord enesm o rd #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene sma kt #ord o rd #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene a sm o rd #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rdene o rd #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm akt # rd #ord enesm akt #o enesm akt #o rdenesm rd #ord enesm akt #o enesm akt #o rd #ord enesm akt #o enesm rd #ord enesm akt #o #ord enesm #ord

Et utvalg bøker fra Hertervig forlag, Hertervig Akademisk og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning:

Kors, NYHET krystall og halvmåne

Med blodsmak i munnen – og andre bloggtekster av Lise Hetland, Ingeborg Senneset og Svein Øverland

Ola Skuterud

Miljøterapi

Med blodsmak i munnen

Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykolog­ spesialist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet spesielt med barn og unge med ticstilstander og andre nevropsykiatriske tilstander. Siden 2010 har hun vært tilsluttet Habit Reversal Training­teamet ved ABUP.

– for sånn er det å ha tics Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund

I S B N 978-82-8216-137-4

9

788282 161374

NYHET

Ole Tikktakk

Kors, krystall og halvmåne

Med blodsmak i munnen

Det grensesprengende humanitære initiativ

– og andre bloggtekster

– en modell for tenkning, holdning og handling i en psykiatrisk institusjon

Lise Hetland, Ingeborg Senneset, Svein Øverland

Anne Sofie Dahle, Unn Hammervold, Karin Smedvig og Margrete Tytlandsvik

250,-

349,-

Ingvard Wilhelmsen

Det er ikke mer synd på deg enn andre

NYHET

– for sånn er det å ha tics

Miljøterapi

Ola Skuterud

Ole Tikktakk

Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ticstilstander.

Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustratør: Ingrid Kristine Hasund

199,-

110,-

Geir Thingnæs

Geir Thingnæs | Jan Haslerud | Tone Madland Skeie

ved stemningslidelser

Mestringsbok

Mestringsbok

ved tvangslidelser

– En bok om ansvar og frigjøring

Fåes også som

REVIDERT

LYDBOK Det er ikke mer synd på deg enn andre – En bok om ansvar og frigjøring Ingvard Wilhelmsen

Mestringsbok ved stemnings­ lidelser Geir Thingnæs

REVIDERT

REVIDERT

UTGAVE HERTERVIG

UTGAVE

UTGAVE

HERTERVIG AKADEMISK

HERTERVIG

HERTERVIG AKADEMISK

Schizofreni

Mestringsbok ved tvangslidelser

Gerd-Ragna Bloch Thorsen og Jan Olav Johannessen (red.)

110,-

Geir Thingnæs

270,-

270,-

299,-

BESTILL PÅ psykopp.no Prisene gjelder til juni 2014. Porto kommer i tillegg.

Abonner på Psykopp Nytt ❏

4 nr per år 250,B-blad

Ja takk! Jeg vil gjerne abonnere på magasinet Psykopp Nytt.

Returadresse: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Kirkegaten 40, 4006 Stavanger ISSN: 0805-1674

PSYKOPP – et magasin om psykiatri, psykologi og psykisk helse Nr 4 desember 2013 • 20. årgang • Kroner 75,-

Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

OLA SKUTERUD

– Kidnappingen preger meg ikke

Postnr.:. . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ledende internasjonale forskere og klinikere vil presentere behandlingsog tiltaksforskning som kan vise til gode resultater for barn og voksne med psykiske vansker. Professor David Clark fra Oxford University vil presentere resultater fra lavterskelsatsingen ”Improving Access to Psychological Therapies (IAPT)” i England. Professor Ron Rapee fra Macquarie University i Australia vil forelese om forebygging og behandling av angstlidelser hos barn og ungdom. Professor Graham Thornicroft fra King’s College vil presentere resultater fra anti-stigma programmet ”Time to Change” i England. Professor Kate Davidson fra University of Glasgow vil forelese om behandling av personlighetsforstyrrelser.

Flere forelesere vil bli annonsert på www.schizofrenidagene.no.

SCHIZOFRENIDAGENE Finn Skårderud Kerstin Söderström Per Isdal

Send til Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning / Hertervig forlag, Kirkegt. 40, 4006 Stavanger, eller e-post på: post@psykopp.no Nettbestilling: www.psykopp.no (komplett oversikt over hefter og bøker). Telefon: 51 93 88 00. Faks: 51 93 88 01.

Velkommen til Schizofrenidagene Abonnementet løper til vi mottar skriftlig oppsigelse.

3.-7. november Hold av datoene 3.-7. november 2014.

2014

Foto: Jan Inge Haga

Det vil bli avholdt kliniske workshops om kunnskapsbaserte metoder med både nasjonale og internasjonale bidragsytere. For første gang vil konferansen inneholde posterpresentasjoner der vi vil få presentert norsk behandlings- og tiltaksforskning.

Med ledende internasjonale og nasjonale foredragsholdere, innlegg fra erfaringsformidlere og spennende kulturinnslag ønsker vi å skape en minneverdig konferanse i 2014. Konferansen vil også markere 25-års jubileum for Schizofrenidagene. Den 10. nasjonale TIPS konferansen vil også bli avholdt 3-5 november.

nytt

LPPS MEDLEMSSIDER

B-blad

Returadresse: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Kirkegaten 40, 4006 Stavanger ISSN: 0805-1674

Ledende internasjonale forskere og klinikere vil presentere behandlingsog tiltaksforskning som kan vise til gode resultater for barn og voksne med psykiske vansker. Professor David Clark fra Oxford University vil presentere resultater fra lavterskelsatsingen ”Improving Access to Psychological Therapies (IAPT)” i England. Professor Ron Rapee fra Macquarie University i Australia vil forelese om forebygging og behandling av angstlidelser hos barn og ungdom. Professor Graham Thornicroft fra King’s College vil presentere resultater fra anti-stigma programmet ”Time to Change” i England. Professor Kate Davidson fra University of Glasgow vil forelese om behandling av personlighetsforstyrrelser.

Flere forelesere vil bli annonsert på www.schizofrenidagene.no.

Det vil bli avholdt kliniske workshops om kunnskapsbaserte metoder med både nasjonale og internasjonale bidragsytere. For første gang vil konferansen inneholde posterpresentasjoner der vi vil få presentert norsk behandlings- og tiltaksforskning.

Med ledende internasjonale og nasjonale foredragsholdere, innlegg fra erfaringsformidlere og spennende kulturinnslag ønsker vi å skape en minneverdig konferanse i 2014. Konferansen vil også markere 25-års jubileum for Schizofrenidagene. Den 10. nasjonale TIPS konferansen vil også bli avholdt 3-5 november.

Hold av datoene 3.-7. november 2014.

Velkommen til Schizofrenidagene 3.-7. november

2014