Midtsommerdager i Alvdal 2022

Midtsommerdager i Alvdal

Program 2022 Se side 2 og 3

Program Midt Lørdag 18. juni 09.00-11.00

Midtsommerdager i Alvdal byr på GRATIS frokost på Steia

12.00

Parade med dukkevogner, trehjulssykler, trøtraktorer og korps

10.00-15.00

Salgsboder, liv og røre på Steia. Salg av kaffe, grillmat og annet godt i teltet

Nr. 2/2022- 19. årgang Utgitt av: Alvdal midt i væla AS Opplag: 10.500 eks.

Distribusjon: Alle husstander i Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os, Røros, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal.

Adressert til eiere av hytter og fritidseiendom i Alvdal og abonnenter.

Design og trykk: Haus Byrå AS • Tlf.: 62 48 97 08 hei@hausbyra.no • www.hausbyra.no

10.30

Andeløp i Kvennbekken.

Arr. Alvdal idrettslag

10.30

Prisutdelinger: Årets bedrift, Årets Alvdalsambassadør

11.00-16.00 Alvdal midt i væla på nett! www.alvdalmiv.no

Lykkehjul ved Alvdal Bok- og papirhandel

12.00-14.00

Gratis ansiktsmaling

13.00

Auksjon med Bjørn Morønning som auksjonarius

tsommerdager 2022 Søndag 19. juni 14.45

Alvdal Turforening arrangerer tur til minnesmerke i Fjellrøstvola. Oppmøte ved banken.

Hele dagen

Frisbeegolf ved Alvdal-Tynset Sport Butikkene er åpne til 16.00

20.00

Storfest i Sølnaslottet med Anne Nørdsti.

Servering av mat og drikke i telt og inne.

Oppvarming med Kikki og Christers dansband kl. 21.00

Auksjon 2022 Veil. pris Utropspris

Alvdal Bok- og Papirhandel

Tekno Lego

1799

400

Alvdal-Tynset Sport

Fiskestang

999

300

Spar Alvdal

Raclett grill

1138

400

Spar Alvdal

Moccamaster

3198

800

Sans

Høyrygget manillastol

2998

400

NØ Elektroservice

Folkeladeren

4500

2000

Alvdal midt i væla

Et årsabonnement

1500

500

Alvdal Innkjøpslag

Espegård bålpanne med grillrist

1890

500

Alvdal Skurlag

Terrassegulv 28x120 grønn, 1 pakke ca. 75 m2 og terrasseskruer

2400

1400

Alvdal kommune

Bygdeboka, 4 bind

3000

1000

Baugsberget Fjelltopphytter

Overnatting inntil 4 personer, valgfritt helg eller ukedag

5000

1000

Shell

1 kasse brus, sologenser og solo sitteunderlag

Circle K Alvdal

Klippekort på 6 store pizzaer

1314

300

Søberg Gård

Stabburskasse

1500

600

Huldra

Rørospledd

2000

500

30836

8800

100

Tradisjonsmat og seterliv:

Gun tar tradisjonen videre I slutten av juni bærer det til fjells igjen, når Gun og Johan Arne Kjølhaug flytter dyra og dagliglivet til Romsdalssetra i Einunndalen. Der vil Gun gå på sin 53. sesong med setring, med produksjon av den tradisjonelle seterkosten i mange varianter.

L A R S V I NG E LS G ÅR D

R

omsdalssetra i Einunndalen har i løpet av snart 20 år blitt stedet mange har oppsøkt for lokal tradisjonskost fra setra. Fra 2006 til 2021 drev hun seterkafé sammen med Hilde Bekken Tuvan. Cirka 2500 personer var innom i løpet av 5-6 travle sommeruker.

Siden i fjor sommer har hun gått fra full kafédrift til å selge seterprodukter, og hatt enkelte grupper for servering.

– Under pandemien kom jeg bare til den avgjørelsen at jeg måtte avslutte fast kafédrift, og bare selge produkter fra setra.

Gun har de siste tiåra interessert seg mer og mer for den lokale tradisjonsmaten.

Siden oppstarten av seterkafeen i 2006 har hun lært seg stadig flere oster og retter basert på kumjølka.

Brunosten lager hun sammen med Johan Arne. Den lange ysteprosessen krever mye tid.

– Jeg har ei gryte på 60 liter, og sammen med tre kilo geitost blir det 9 kilo brunost.

Når den blanke mysen koker er det ganske utrolig å se at den blir til brunost, sier hun.

Da hun var 18 år begynte hun som budeie på ei seter i Einunndalen sammen med Gry Brandsnes. Fire år senere, i 1974, begynte hun på Kjølhaugsetra. Hun kokte soingrøt og ystet allerede de første åra. Det var da

hun begynte kafédrift i 2006 hun ble enda mer interessert for flere varianter av seterkosten.

– Vi gikk på kurs for å lære å lage skjørost og rømme. Så gikk jeg på et pultostkurs, men det virka så omstendelig. Jeg tenkte jeg ikke orka prøve på det, men ble inspirert av Anne Berit Gjermundshaug til å prøve.

Og jeg fikk det jo til, sier hun.

Pultosten Pultosten fra Romsdalssetra har blitt tatt godt imot på pultost- og akevittdagene i Løten.

– Pultosten kan brukes til mye. Pultostpai har jeg forsøkt, den kan brukes på pizza

også. Men pultosten er aller best på hjemmebakt flatbrød. Om kvelden kan jeg plutselig få lyst på pultost og flatbrød, og da kan jeg bli sittende ei god stund, sier Gun. Hun lager også «kokost» – en smørbar ost bestående av halvparten pultost og halvparten skjørost, med litt ekstra salt og karve, og kokes til slutt i fløte.

– Kokosten finnes det mange varianter av, men jeg har kommet fram til min egen oppskrift, sier hun.

Får den beste mjølka under setringa Gun forteller at det er stor forskjell mellom mjølka fra kyr som beiter i utmarka og de samme kyra som får rundball og kraftfor.

– Jeg ser det på mjølka om jeg separerer med en gang vi har flyttet på setra, og den mjølka jeg får etter to-tre dager på beite.

Fløten og rømmen blir helt annerledes. Den blir gulere, og har mer antioksidanter, og mer gunstig fettsyresammensetning. Det er nok plantene kua beiter på i fjellet som skaper mer smak. Når råvarene blir bedre, blir produktene bedre, sier hun.

Men også stemningen og omgivelsene på setra betyr noe for de som vil oppleve seterkosten der den er laget.

– Det gikk så mye rømmegrøt da vi drev kafeen at vi ikke rakk å lage alt selv. Den kjøpte vi derfor av Tine. Når vi sa det til folk

som hadde spist, trodde de ikke på oss. Men rømmegrøten til Tine er god, og det er nok forventningene, fjellufta og sammenhengen som gjør at folk sier at rømmegrøten de fikk på setra er bedre enn de har spist før, selv om det er den samme, sier Gun. Nå har hun imidlertid begynt å lage mer rømmegrøt selv, som kan kjøpes på setra. I sesongen fra førsten av juli vil det være mulig å handle på setervangen torsdag til lørdag, og ved avtale.

Nylig fikk hun inn ei bestilling på servering til en hel busslast med folk som vil komme

>>

>>

PULTOSTVENN: Gun lager mange varianter av seterkost, og pultosten er blant dem. I en av bøkene om pultosten har en av de faste gjestene på Romsdalssetra kommet med. Den lille jenta Marie Alnæs vakte oppmerksomhet for sin store appetitt på pultost, og aller best likte hun pultosten fra Romsdalssetra. Foto: Lars Vingelsgård

>> på setra og få seterkosten hun har å by på.

Da blir det uteservering på vangen.

Av mange grunner håper hun seterdrifta i Einunndalen fortsetter i mange generasjoner framover, og tar vare på seterlandskapet. Da hun begynte på setra først på 70-tallet var det rundt 35 aktive setrer i Einunndalen. I dag er det 16 aktive setre.

– Jeg håper setringa vil fortsette så utmarka blir brukt. Hvis ikke gror det igjen, og da blir det ikke mye for turistene å se heller. Jeg vet ikke om jeg ville trives på setra om det ikke var dyr i utmarka, det ville vært stusselig, sier hun.

I Einunndalen er det heller ikke noe utfordring med hytteeiere som ikke liker kyr gående omkring hyttene.

– I Einunndalen er vi heldige, for der er det statsallmenning. Det er relativt få hytter og lite konflikt mellom beitedyr og hytteeiere. I tillegg er det setring innover hele dalen, hvor både syklister og turister i bil og buss kan kjøre gjennom hele dalen og ut på andre sida. Utgangspunktet for fjellturer og fiske er flott her, sier hun.

53. året med setring Hvordan det blir med videre setring på Kjølhaugsetra etter at hun blir pensjonist vet hun ennå ikke.

– Jeg har passert 70 år, og Johan Arne nærmer seg det samme. Nå tar vi ett år av gangen. Hvis jeg får med meg neste sommer har jeg vært på Kjølhaugsetra i 50 år.

Gården på Moan trenger nye investeringer for å møte de nye kravene som kommer om noen år, og økonomien i landbruket er krevende, synes hun.

– Videre setring må bli opp den som overtar, i tilfelle. I dag går det ikke an å investere stort, det vil jeg ikke anbefale noen. Oppgjøret ble bra i år og for neste år, men politikken er altfor ustabil, og det har blitt veldig dyrt å bygge nytt, sier hun.

SOINGRAUT: – Denne her ser jeg er veldig bra, sier Gun om den ferske soingrøten hun har laget til frivilligsentralen. Kjært barn har mange navn, men på alvdalsdialekt brukes «sønngrøt».

Foto: Lars Vingelsgård

Oppskrifter Soingrøt 1.

2.

3.

4.

5.

fra Romsdalssetra

Jeg bruker ca. 30 liter nysilt «mjølkevarm» (30-35 grader) kumjølk. Tar oppi 2 ss osteløpe i mjølka. Lar dette stå til mjølka har løpt seg.

Jeg bruker ystegryta og koker opp 2liter mjølk først.

Så har jeg oppi litt og litt av den løpte mjølka og koker opp mellom hver gang.

Jeg tar oppi ca.400gr ekte geitost eller G35 (tynne skiver) og rører til dette er oppløst. Så kokes dette i ca. 3 timer og det røres av og til.

Deretter har jeg oppi ca.1dl risengryn og koker videre 1⁄2 time. Da tar jeg oppi 250gr rosiner og koker videre 1⁄2 time og da må det røres/passes på hele tida.

Da er grøten ferdig og øses opp av gryta.

Soingrøt kan også kokes i kjele på ovn med mindre mengder mjølk.

Varm soingrøt er godt med sukker og kanel på.

Det mest vanlige er kald soingrøt med nystekte vafler til kaffen.

Skjørost 1. Å LOFTET: På Kjølhaugen har de en stor samling med gamle redskaper til bruk i ysting og matlaging. Loftstua fra begynnelsen av 1800-tallet er fredet som en spesielt godt bevart bygning av sin type. Før sepatoren ble denne brukt til å oppbevare mjølka, slik at fløta la seg oppå og den kunne skilles av. Foto: Lars Vingelsgård SKJØROST: Gun Kjølhaug sjekker temperaturen på skjørosten i kjelen. I løpet av sommeren bruker hun omkring 2000 liter av mjølka som mjølkes i det gamle steinfjøset på setervangen til alle variantene av setermat hun lager.

Spesielt god er den når den er helt fersk, med syltetøy til, synes hun.

Foto: Lars Vingelsgård

2.

3.

4.

Når jeg har separert, har jeg 1/2 liter skummet kulturmjølk i ca. 30 liter skummet mjølk i store plastdunker. Dette lar jeg stå i romtemperatur i ca. 24 timer. Jeg bruker et PH-papir for å sjekke at det er surt nok (lavere enn 4,5) Så har jeg skummetmjølka over i 20 liters kjeler og varmer sakte opp til 45 grader. Setter termometer oppi kjelen for å følge med på temperaturen. Jeg bruker minst en time på oppvarminga. Skjørosten blir finerer desto lengere tid en bruker på oppvarminga, sies det.

Et osteklede legges i en mjølkesil eller i et gammeldags «kjørøll», dvs. en trekopp med hull i. Osten tas opp fra mysa med en mjølsikt og over i osteplagget. La mysa renne av seg sjøl uten å presse noe.

Skjørosten oppbevares i plastbøtter/ begre og må stå i kjøleskap. Upasteurisert skjørost er holdbar i ca. 2 uker i kjøleskap. Den kan også fint fryses.

Skjørosten er mager og proteinrik. Skjørost og rømme er god sommermat sammen med spekemat og flatbrød. Fersk skjørost er nydelig sammen med litt syltetøy. Skjørost blandet med salt, karve og litt rømme/fløte er godt pålegg på flatbrød og kakeskive.

eneste jeg savner er fjell. Og særlig Tron, så klart, innrømmer hun.

Siri holder foredrag på Green Growth Conference på BI i Oslo. Foto: Privat

- Jeg er glad i finans og glad i å studere, så dette blir skikkelig bra Siri Tronslien Sagbakken skulle egentlig hematt til Alvdal etter endte masterstudier, men nå er hun i gang med en PhD i finans. Eller en doktorgrad, som det heter på norsk. Dette var ikke helt etter planen, men det er liten tvil om at Siri er på rett vei og brenner for studiet hun har valgt.

A N NE S K J ØT S K I F T

Hun forteller at covid-perioden gjorde henne ekstra sikker på at det var alvdøl hun skulle bli etter studiene. Da måtte studenten trekke ut fra hovedstaden og oppover Østerdalen for å ha «hjemmekontor» en periode, og hadde det som plommen i egget hjemme hos mor.

– Det er her i Alvdal jeg vil være, tenkte

hun da. Men det var før hun traff en kornbonde fra Årnes. En odelsgutt, til og med. Nå er hun sikker på at det der hun skal bli. Årnes ligger på Romerike, mellom Kongsvinger og Oslo, og er ifølge Siri et superfint sted med et lite, men et koselig tettsted og fin natur rundt.

– Glomma har vi jo her også, så det

– Blir skikkelig bra Siri Tronslien Sagbakken er 29 år og har to bachelorgrader og en mastergrad i bagasjen. Bachelor i matvitenskap tok hun på Universitetet på Ås før hun fortsatte med økonomi og administrasjon ved OsloMet. Der ble det først bachelor nummer to og så en master.

– I fjor tok jeg master i siviløkonomi før jeg jobbet et halvår hos Deloitte i Oslo, det er et firma som leverer tjenester innenfor revisjon, rådgivning og advokattjenester.

– Du er glad i å studere. Har du alltid vært det?

– Jeg har vel alltid vært et skolelys, ja. Jeg brukte å gjøre ekstralekser på barneskola, og når jeg gikk på ungdomsskola var jeg blitt en skikkelig nerd, ler Siri, som startet på sin PhD i mars. Den skal hun etter planen bruke fire år på.

– Det kjem til å bli skikkelig bra, sier hun med overbevisning.

Doktorgradstudiet inneholder en 25% undervisningsstillingstilling, mens resten består av å ta ulike kurs og å forske. Siri har allerede vært på flere konferanser og håper det blir mange flere i tida som kommer. Der får hun treffe folk som har mye å lære bort.

Siri forklarer Vi ber Siri forklare på en lett forståelig måte hva som er tema for doktorgradsforskningen hennes. Her er noe av det hun formidler skriftlig til oss: – I doktorgraden skal jeg se på individuelle investorer på det norske markedet over en 20-års periode. Jeg skal se hvordan «vanlige nordmenn» handler på markedet, med for eksempel handel i aksjer eller aksjefond, og hvordan dette henger sammen med kjønn, alder, utdanning, formue og etnisitet. Her er de to hovedretningene jeg planlegger å ta i doktorgradsavhandlingen min: 1) – Hvilke faktorer påvirker de valgene individuelle investorer tar på markedet?

For eksempel: Vil en eldre mann gjøre det dårligere eller bedre med aksjer enn en yngre kvinne? Vil en etnisk nordmann investere annerledes enn en innvandrer?

– Videre skal jeg bruke dette inn mot grønn finans/bærekraftig finans: hvordan vil

ulike faktorer spille inn på hvor bærekraftige investeringer man gjør? En hypotese kan for eksempel være at en person uten barn vil investere mindre bærekraftig enn en person med barn. En annen hypotese kan være at folk med høyre utdanning vil investere mer bærekraftig enn de uten høyere utdanning.

2) Jeg skal også se på hvordan individuelle investorer påvirker selskapene de investerer i. Vil et selskap som har mange kvinnelige investorer, ansette flere kvinner? Vil et selskap med mange unge investorer, ta mer bærekraftige beslutninger? Vil et selskap hvor de fleste investorene er eldre, betale ut mer i utbytte til investorene?

– Dette handler rett og slett om hvordan selskap, dersom de vet hvilken type investorer som investerer i dem, kan ta beslutninger som faller i god jord hos investorene og slik øke verdien av selskapet, oppsummerer Siri.

Brenner for bærekraft Det er kanskje ikke bærekraft som er det første en tenker som drivkraft for en doktorgradsstipendiat innenfor finans.

Kanskje Siri ikke er helt A4 i bransjen? Hun har klare tanker om hva det er som driver henne videre i studiene: – Det er så mange som føler panikk for framtida nå. Jeg ønsker at doktorgraden min etter hvert kan dras inn mot bærekraftig finans slik at jeg gjennom jobben min kan bidra til å gjøre verden litt bedre. I første del av studiet vil det handle om tradisjonell finans, men jeg kan etter hvert forme mye av det jeg vil jobbe med videre i takt med samfunnsutviklinga. Jeg vil bidra der det er behov!

– Her kan deltakelse på konferanser være viktig, der kan jeg treffe de som kan mest om bærekraftig finans. Det skal bli spennende og artig, og veldig givende, sier Siri entusiastisk.

Vil videreformidle Siri ser for seg to mulige yrkesretninger for

Siri og Ole Erik på Livestock i 2021. – Vi gleder oss veldig til årets Livestock, sier Siri.

Foto: Privat

henne etter fullført PhD. Den ene er en eller annen form for rådgivning innenfor næringslivet, den andre er innenfor akademia.

– Jeg vet ikke ennå hva det blir, men jeg tror jeg vil like å undervise. Det vil være meningsfullt å kunne formidle den kunnskapen jeg har videre til elever og studenter.

– Men det blir neppe på Nord-Østerdal videregående skole?

– Nei, det blir det nok ikke. Men det kan jo kanskje bli en gjesteforelesning en gang?

Det kunne vært artig.

På langtur med tog Det er ingen tvil om at livet er bra for Siri, og det er ikke bare jobben og kornbonden hun er fornøyd med. Når vi snakker med henne er hun på togtur for å besøke gamle venner i Frankfurt i Tyskland, og hun gleder seg stort til noen trivelige dager der. På grunn av pandemien har hun ikke sett venneparet på 2-3 år. Turen fra Oslo til Frankfurt tar 18 timer og går via København og Hamburg.

– Jeg kjører tog og koser meg med å lese bøker underveis, forteller hun, og legger til at hun er veldig glad i å reise med tog. Det er jo en veldig bærekraftig reisemåte, konkluderer Siri Tronslien Sagbakken.

Friluftsliv ved Finholtsjøen på Årnes. Et idyllisk sted som Siri og Ole Erik gjerne drar til for å bade, telte, grille eller løpe i sommerhalvåret.

Foto: Privat

Til tross for årevis med organisering i kulturlivet i Røros, sier Hilde Bergebakken hun hverken synger eller spiller.

I stedet blir det høytlesning av Aukrust på sengekanten med mannen.

Tilbake til Alvdals-røttene L IV M AR EN MÆH R E VO LD

I

august tar hun over roret på Huset Aukrust som ny daglig leder, men som navnet tilsier er det ingen fersking i Alvdal det er snakk om.

Navnet kommer nemlig fra garden med samme navn, i solhellinga på østsida av Glåma, et godt steinkast eller tre fra sentrum.

– Jeg har hatt fire steder å forholde meg til nå, så det blir litt enklere framover, smiler Bergebakken, som i dag er reiselivsutvikler i Molderegionen, med hytte på Narbuvoll, hus på Røros og gard i Alvdal.

– Det er veldig ålreit med fjord og hav og øyriket i Molde, og det kommer jeg nok til å savne. Det er helt fantastisk med Moldepanoramaet og Romsdalsalpene, men det kan jeg jo også oppleve med en ferietur i ny og ne. Molde er en by med 30.000 innbyggere, så det er en del mer tilbud enn det er i Nord-Østerdal, samtidig så foregår det utrolig mye kulturliv i Nord-Østerdal også. Det blir å flytte til en litt mindre plass, men i et område som jeg kjenner bedre og er mer hjemme i. Det er tilbake til røttene, rett og slett, konstaterer Bergebakken, som tiltrer ny jobb i midten av august.

De siste tre og et halvt årene har hun implementert Masterplan Reiseliv i Molde

NY DAGLIG LEDER: Hilde Bergebakken er ny daglig leder ved Huset Aukrust, og i løpet av sommeren flytter hun tilbake på gården med samme navn utenfor Alvdal. Foto: Privat

og omegn. Hun er utdannet økonom og har bred erfaring fra reiselivsutvikling, og har i Molde og seks år ved Destinasjon Røros jobbet med reiselivsutvikling. Hun har drevet eget utviklingsselskap med både nasjonale og internasjonale oppdrag.

Bergebakken har også lang ledererfaring fra blant annet HÅG og LHL-gruppen. Snart er det aukrustske sprell og snurrepiperier som skal prege hverdagen.

Nærmest tilfeldigheter gjorde at Hilde, med røttene i fjellbygdene, sitter ved fjorden på vestkanten av landet.

– Jeg driver og gjør ferdig en jobb i Molde nå. Jeg jobbet med Destinasjon Røros da vi var nasjonal pilot i bærekraftig reiselivsutvikling fram til 2016, og etterpå jobbet jeg et par år som konsulent og hadde foredrag og utviklingsoppdrag for reiselivet i hele Norge og ute i verden. Det var i forbindelse med at jeg hadde et foredrag på Bud at jeg ble huket tak i og ble fortalt at det var en jobb de ville ha meg i,

forteller hun. Først tegnet hun kontrakt for halvannet år, og var spent på hvordan det gikk å pendle fem timer hver vei.

– Etter tre og et halvt år må jeg jo si at det har gått bra. Det har vært et fantastisk artig område å jobbe i, med fjord og fjell og masse opplevelser vi har utviklet. Nå er det på tide å dra tilbake over fjellet igjen, fastslår Bergebakken.

Da stillingen på Huset Aukrust ble ledig, passet den godt i Hildes verden. Snart blir hun alvdøl, iallefall på deltid.

– Jeg overtok slektsgården i Alvdal i 2015, så jeg kommer til å melde flytting nå.

Mannen min har jobb og hus på Røros, men det er kort vei mellom. Det blir litt her og litt der, forteller hun. All jorda på garden er utleid og er i drift, og våningshuset har også vært utleid til nå. Nå overtar hun sjøl, og med planer om å få til en liten kjøkkenhage og dyrke og plante litt.

– Å bli alvdøl skal bli flott, jeg har bodd i Alvdal tidligere da jeg var barn, hos farfar

GLAD I SJØEN: Etter tre år på Mørekysten har båtliv blitt en del av hverdagen. Nå kommer Hilde tilbake på land - i Nord-Østerdalen.

Foto: Privat

finnes informasjon og kommunikasjon på Huset Aukrust for å ta imot utenlandske besøkende. Det kan bli en veldig fin ringvirkning av filmen, tror Bergebakken, og legger ikke skjul på at de norske turistene også er viktige å underholde og engasjere.

– Det har skjedd mye i Norge i etterdønningene etter pandemien, og turistene er mer åpne for lokale ting. I løpet av de to årene med pandemi har de fått øynene opp for næropplevelser, og det må vi prøve å ta vare på. Det handler både om større fokus på det å delta i ting, og ikke bare se på ting, sier Bergebakken, og legger til at man gjerne skal lære noe når man er på ferie.

– Det er større interesse for norske attraksjoner og kultur. Vi sitter på en kulturskatt vi kan boltre oss i og vise oss fram, og da må vi sørge for at vi får gjort det, fastslår hun. da han hadde gården. Faren min var ansatt på militærforlegningen på Hummelfjell og pendlet mellom Alvdal og Os hver dag til vi bygde hus på Røros. Jeg har gode minner fra barneåra i Alvdal, og ikke minst vokste jeg opp med Aukrust-bøkene, sier Bergebakken, og gleder seg til å bli kjent på nytt med heimbygda fra barndommen.

– Det er mange i Alvdal jeg ikke kjenner, så jeg gleder meg til å gjøre meg kjent med alle i bygda, høre hva som røre seg og jobbe mer med Alvdal og Huset Aukrust.

Det skal være en storstue for hele regionen, så det er viktig å samarbeide med alle andre aktiviteter som finnes i bygda også, mener hun, og sier det er gøy å se hva som har vokst fram i årenes løp.

– Det er morsomt hvor mye alvdølene klarer å få til, med festival om sommeren, satsningen på Tronfjell, nytt hotell og ikke minst sykkelopplegget til Urørt. Alvdal er i siget, og det er bra, sier reiselivsnestoren.

Enda er det mer å hente ut av Aukrusts verden, mener hun.

– Jeg har alltid kost meg med Aukrust sine bøker fra jeg var lita, og filmen Freske Fraspark om blant annet feiden mellom Tynset og Alvdal, som ble laget det året jeg ble født. Etterhvert kom Flåklypa-filmen, like før vi fikk barn, så ungene våre er vokst opp med både den og Flåklypa-spillet og alle de tingene. Jeg tror jeg har alle Aukrust sine bøker i hylla, og vi har ofte høytlesning for hverandre på senga i helgene, humrer Bergebakken.

– Da har det ofte vært Aukrust, det er en helt fantastisk verden. Det er enda mye mer å ta tak i i Aukrusts univers som ikke er vist fram enda. Det er utrolig hva han klarte å se av finurlige folk og ting. Mange blir kanskje litt husblinde og ser ikke det som er rundt husnåva, men han så det på en helt spesiell måte og går rett inn i episodene og øyeblikkene. Det er mye å ta med seg, fastslår hun.

Noe av det første hun kommer til å starte med, er en felles prosess for å lage en strategi sammen med styret og ansatte, der det skal meisles ut en plan for hva de vil med Huset Aukrust.

– Jeg tror at det finnes mye vi kan ta tak i, og uten at jeg skal lage en strategi før jeg har begynt, så tenker jeg at det er viktig at vi får aktiviteter på senteret slik at huset er verd å besøke gang etter gang. Det må skje nye ting, så man aldri blir ferdig. Det har vært litt sånn at har man vært der en gang, så har man sett det som er, og jeg håper vi klarer å fornye oss slik at det er ålreit å stikke innom flere ganger. Samtidig skal det være en møteplass for Alvdalsregionen, fastslår hun.

Flåklypa-filmen skal også ut til enda flere land, og her er det absolutt muligheter, mener Bergebakken.

– Det blir spennende å jobbe sammen med Stiftelsen, og jeg tenker at vi når vi når enda fler i andre land med Aukrust sitt unvivers, må vi også legge opp til at det

Bergebakken har jobbet med reiseliv siden 2009, og før den tid jobbet hun i privat næringsliv, blant annet 16 år i HÅG, i konsernledelsen i LHL-gruppen i seks år, og hun har vært med og bygd opp Elden fra scratch. Nå er hun styreleder i Norsk revy.

– Nils P. Hagen oppsummerte med at jeg kan reiseliv, kultur og forretning, og det er den kombinasjonen jeg skal ta med meg inn i Huset Aukrust. Jeg håper at noe av kulturbakgrunnen min også kommer til nytte, slik at vi får til kombinasjonen av reiseliv og kultur for å få til gode opplevelser rundt Aukrust og reiselivet.

– Hvis du kunne finne på absolutt hva som helst, hva ønsker du deg?

– Jeg ser mye som kunne vært gjort ut fra Aukrust sitt univers! Bare noe slikt som sjakkspillet til Ben Redic Fy Fazan, med sjakkturnering på Huset Aukrust, foreslår hun.

– Det finnes en hel haug med ting! Jeg skal ikke foregripe det, men vi skal komme tilbake med en god plan og et løp som gjør at vi får det til, sier Bergebakken.

Hilde er glad i lokale mattradisjoner og liker godt å fiske i fjellvann, i Glåma og ved havet.

De gamle tradisjonene som far fortalte om med å legge garn på jordet under flom er også prøvd ut, hjemme på Bergebakken.

– Da kommer nemlig marken opp når jordene flømmes, og da kommer fisken etter, forteller hun.

DUKET FOR FULLSKALA LIVESTOCK PÅ STORMOEN:

– Jeg gleder meg ufattelig mye Etter to festivalsomre preget av koronapandemien smeller det for fullt på Stormoen andre helga i juli. Livestock feirer 15-årsjubileum med blant annet Oslo Ess, Staut, Fay Wildhagen, TORA, Hedda Mae, Honningbarna og Odd Nordstoga på besøk.

STORMOEN: 8. til 10. juli blir det Livestock på Stormoen, og festivalsjef Sunniva Brennmoen Strypet ser fram til en helg med gode festivalopplevelser.

Foto: Torstein Sagbakken

DISSE KOMMER TIL LIVESTOCK 2022 FUNKY FJELLFOLK • STAUT HONNINGBARNA • HEDDA MAE • FAY WILDHAGEN • JEGERPODDEN ANAL BROS • OGRAS • TORA • ODD NORDSTOGA • WHITE SPIRE LANZ BULLDOGS • RAGS AND FEATHERS • OSLO ESS

TO R ST EI N S AG B AK K EN

L

ivestockfestivalen har blitt et sommerlig høydepunkt for mange og en møteplass på tvers av generasjoner.

Siden oppstarten i 2007 har festivalen vokst fra å være en «verandafest» til å bli et regionalt fyrtårn som i 2019 satte publikumsrekord med 2 560 besøkende.

Sjøl om det er 16 år siden festivalen for første gang ble arrangert, skal de i år feire 15- årsjubileum etter to «halve» festivaler i 2020 og 2021 grunnet koronapandemien.

– Det skal virkelig merkes at vi feirer et jubileum, konstaterer festivalsjef Sunniva Brennmoen Strypet.

Hun mener Livestock har slått på stortromma når det gjelder booking.

Hyller fortida inn i framtida Visjonen for jubileumsåret er å hylle alt festivalen har oppnådd tidligere, men også å satse framover. For å hylle alt som er gjort tidligere kickstarter Funky Fjellfolk festivalen fredag ettermiddag og Oslo Ess avslutter festivalen natt til søndag.

– De har begge spilt på Livestock tidligere med stor suksess. Det blir også gjensyn med Ogras og Anal Bros, sier Brennmoen Strypet.

Skogcampen og glamping-området videreutvikles under jubileumsfestivalen, og mange av aktivitetene og merchproduktene til Livestock skal gjenspeile fortida.

– I tillegg til å hylle alt som er gjort, skal vi absolutt rette blikket framover også, sier hun.

er med som arrangører, lover festivalsjefen at også festivalene framover blir tuftet på et kjent Livestock-format.

– Vi jobber nå med å videreutvikle hele festivalområdet, og skal spesielt fokusere på å utvikle ulike sittegrupper, forteller hun.

Livestock har også leid inn Esther Breslin og Marius Reed fra Rambu for å få på plass kunstinstallasjoner på stedet.

Avgjørende frivillighet Gjennom Livestock-helga er det over 500 vaktskift som skal fylles av frivillige, og til vanlig er det cirka 300 personer som melder seg som frivillige til festivalen vært eneste år. Alle frivillige får gratis festivalpass.

– Vi trenger mye folk og håper det er mange som ønsker å bidra, sier festivalsjefen.

Hun konstaterer at den frivillige innsatsen er helt avgjørende for festivalen. Frivillige poster kan være ned- og opprigg, vakthold, mat, transport og publikumsservice.

– Uten de frivillige blir det ikke festival. Vi er heldige som har mange som stiller opp år etter år og gjør en kjempejobb for Livestock, konstaterer Brennmoen Strypet.

Til festivalhelga på Stormoen er det allerede mange som har meldt seg som frivillige, men Livestock trenger flere. På festivalens nettside står det informasjon om hvem som skal kontaktes om du ønsker å være frivillig.

Full gass for Kalvstock I 2017 lanserte Livestock nyvinningen Kalvstock; en egen dag for barn og barnefamilier på uteområdet ved Aukrustsenteret. Etter kun to år hadde barnefestivalen vokst seg såpass stor at de måtte flytte Kalvstock til Storsteigen, og i 2019 var det over 600 personer som besøkte Kalvstock.

– Vi gleder oss ekstremt mye til å få i gang Kalvstock igjen, etter to års pause, sier festivalsjefen.

Det populære barnebandet Du og jeg og vi 2-3-4 er spikret til Kalvstock. I tillegg skal også det energifulle bandet Ogras spille for barna.

– Barn kan også høre på vanlig musikk og vanlige band, og ikke bare barnemusikk, sier Brennmoen Strypet.

Kalvstock-området skal fylles med aktiviteter for barn, som høy-hopping, ridning, dyreklapping og muligheten til å mate søppelmonsteret til FIAS. – Fredag skal Gard Elias Lervang fra dansefarmen ha danseworkshop med de som ønsker det. Dansen blir presentert under Kalvstock, sier Brennmoen Strypet, og mener det utvilsomt vil skje mye spennende på Kalvstock i år.

Dyktige og driftige arrangører Sunniva Brennmoen Strypet fra Tolga kom inn som ny festivalsjef i Livestock våren 2021, i en periode med mye usikkerhet i

Generasjonsskifte i arrangørgruppa Mange av de som var med å starte Livestockfestivalen og som har vært sentrale brikker i arrangørgruppa, har nå trukket seg ut. Arrangørgruppa har vært gjennom et generasjonsskifte hvor flere unge, nye fjes har kommet inn.

– Vi er en arrangørgruppe som speiler mangfoldet i festivalen. Innad i gruppa er det stor spredning når det gjelder alder, geografi og ikke minst bakgrunn og interesser, sier Brennmoen Strypet.

Hun beskriver arrangørgruppa som en morsom gjeng med mye kreativitet.

– Hele arrangørgruppa er veldig flinke til å balansere det seriøse arbeidet med festivalen og samtidig ha det gøy og la kreativiteten utfolde seg, fortsetter hun.

Sjøl om de som tidligere utgjorde «den harde kjerne» i arrangørgruppa ikke lenger

SUKSESS: Publikum tok i mot både Travellin' Imbessiles, TuVeia og kveldens hovedartist Chris Holsten under fjorårets festival. Foto: Lars Vingelsgård

>>

>>

ARRANGØRER: Dette er noen av arrangørene bak Livestock 2022. Bak fra venstre: designsjef Helle Lie Jakobsen, frivilligkoordinator Sara Marie Oust Nordskog, markedsføringssjef Hans Fredrik Dahlen, driftssjef Knut Harald Skogli, styremedlem Einar Ødegård Gjelten og snekker Magnus Kveberg. Foran fra venstre: frivilligsjef Ina Bjørkedal Jenssen, markedsfører Rikke Skomakerstuen, festivalsjef Sunniva Brennmoen Strypet, artistansvarlig Tora Trønnes Lilleeggen, markedsfører Espen Solly og bookingansvarlig Ola Brandsnes Vårtun (på huk). Foto: Privat

ARRANGØRGRUPPE LIVESTOCK 2022: SUNNIVA BRENNMOEN STRYPET OLA BRANDSNES VÅRTUN TORA TRØNNES LILLEEGGEN MARTINE BAKKENG HANS FREDRIK DAHLEN ESPEN SOLLY SYNNE RUUD TRONSVANG RIKKE SKOMAKERSTUEN KNUT HARALD SKOGLI MAGNUS KVEBERG INA BJØRKEDAL JENSSEN SARA MARIE OUST NORDSKOG INGRID MAREN HOSET HELLE LIE JAKOBSEN ANN-SOFI SKOTT SVENDSEN MALI TRØITE BEKKEN SIRI B. FOSSUM SILJE KVALVIK EIDSVÅG

FESTIVALSJEF BOOKINGSJEF ARTISTANSVARLIG ORGANISATORISK MARKEDSFØRINGSSJEF KREATIV MARKEDSFØRINGSSJEF PRESSE OG VIDEO SOSIALE MEDIER GRAFIKK DRIFTSSJEF SNEKKER FRIVILLIGSJEF FRIVILLIGKOORDINATOR VAKT OG SIKKERHETS-SJEF DESIGNANSVARLIG CAMPSJEF FESTIVALOMRÅDE-KOORDINATOR KALVSTOCK-KOORDINATOR KALVSTOCK-LEDER

festivalbransjen. Det ble på kort varsel bestemt at festivalen på Stormoen kunne gjennomføres i mindre skala.

– Da ble jeg skikkelig imponert over arrangørgruppa og resten av regionen. På en drøy måned falt alle brikkene på plass, og det var flere samarbeidspartnere som tok kontakt med oss og tilbød sin hjelp. For meg som er ny i jobben er det store hjelp med en driftig, dyktig arrangørgruppe og gode samarbeidspartnere, forteller hun.

store glis på veg ut etter konserten, fortsetter hun.

Sjøl om Livestock de to siste årene har arrangert festivalen i mye mindre skala enn de pleier, har de økonomisk stått støtt. Den årlige støtta fra fylket og kulturrådet var like store under pandemien som tidligere, og samarbeidspartnere har vært lojale.

– I tillegg har støtteordninger vært kjempeviktige for oss, konstaterer festivalsjefen.

Til tross for mye regn, ga Travellin’ Imbessiles, TuVeia og Chris Holsten en real festivalfølelse for to hundre publikummere på Livestock i fjor.

– Stemninga foran scena var super. Det var stjerner i øynene til de som var der og

Tripp trapp tresko Brennmoen Strypet bekrefter at arrangørgruppa har brukt koronapandemien til noe positivt. Med et mål om å få flere til å oppleve regionen fra sykkelsetet og skape mer aktivitet i bygda, har de jobbet videre

med Livestock Sykkelfilmfestival som i år arrangeres 2.-4. september.

I 2021 lanserte de også «Livestock UNG» – som sammen med Kalvstock og «voksen-festivalen» gir et tilbud til alle aldersgrupper.

– Vi er kjempestolte over å ha et tilbud til alle. Vi har brukt koronaperioden godt, sier hun.

«Livestock UNG» blir en storsatsing for arrangørene, med et mål om å gi unge ungdommer en smakebit av Livestock og hva en festival er.

– De får oppleve samme scene, samme festivalområde og samme artister som de på kveldstid. De får rett og slett sjekket ut Livestock før de over 15 år får innta området, sier Brennmoen Strypet. Årets «Livestock Ung» gjennomføres Livestock-fredagen på ettermiddagen.

Regionalt fyrtårn DumDum Boys, Oslo Ess, Ida Jenshus, Bjørn Eidsvåg, Di Derre, Gåte, Vazelina Bilopphøggers, Marit Larsen, Black Debbath, Jaa9&OnklP og TNT er noen av de store navnene som har spilt på Livestock de seineste ti årene. Festivalen har blitt et regionalt fyrtårn.

– Livestock har skikkelige røtter i regionen. Sammen med en solid arrangørgruppe og gode samarbeidspartnere gir festivalen en rekke positive effekter for hele regionen, mener Brennmoen Strypet.

– I 1,5 år har det store målet vært å fylle Stormoen med folk og feire 15-årsjubileumet. Det blir sjukt gøy å se alle ideene og planleggingen komme til live under Livestock. Jeg er spent og gleder meg ufattelig mye, avslutter festivalsjefen.

MIDTSOMMERTILBUD!

God påske

÷ 25% PÅ HELE BUTIKKEN

God sommer

LØRDAG 18. JUNI TILBUDET GJELDER IKKE SNIT TBLOMSTER

Steia 14, 2560 Alvdal 62 48 99 00 • post@sansblomster.no sansblomster.no

Velkommen til gards!

En trivelig gårdshandel med lys og lokalmat i Alvdal.

Kom for en god handel og opplev tradisjon, historie og gårdsliv.

Tynset 3

Åpningstider sommersesong Alle dager 11.00 - 17.00

Søberg Gård

Alvdal Du finner oss ved rv3 - ca. 5 km nord for Alvdal sentrum

3

Mob: 480 29 323 • post@soberggard.no

www.soberggard.no

Bunadsbutikken på Steia

midtsommer-

tilbud LEGO

10%

÷

Bunad til våren 2023?

Bunadsstoff - Mønster - Materialpakker Alt av bunadstilbehør Nye bunadskurs starter i september

Alvdal stasjon | www.alvdalsbunad.no

GARN

20%

÷ L AG E T E T T E R O R I G I NA L E I TA L I E N S K E O P P S K R I F T E R

Iskrem, Frozen Yoghurt og Sorbet

LOKALE PUSLESPILL

30%

÷

STORT UTVALG AV LEKER

50%

÷

Her er det førstemann til mølla og mange godbiter.

Kom og nyt en deilig softis på terrassen i sommer!

I S K R E M , F R O Z E N YO G H U RT O G S O R B E T AV B E S T E K VA L I T E T

Steia, 2560 Alvdal • Tlf.: 949 71 119/918 88 091 • post@huldrahandverk.no

Tlf.: 902 53 015 • post@abok.no • www.abok.no www.facebook.com/alvdalbok

PÅ UTKIKK ETTER EL-SYKKEL? Kom og prøvekjør hos oss!

Vi feirer midtsommerdager!

÷25% på alle klær og sko

fredag 17. og lørdag 18. juni

Vi har smilegaranti :)

Vi setter i gang frisbeegolf konkurranse!

799

SHIMANO SIENNA FISKESETT Veil pris 999

2560 ALVDAL • TLF.: 62 48 70 55 • 2500 TYNSET • TLF.: 62 48 48 80 • ATSPORT.NO

Se kundeavis eller spar.no for gode tilbud!

Uke 24

Pizza Grandiosa

÷50% Tilbud lørdag 18. juni

Pryd serien

Uke 24

Fun light 0,8 ltr, + pant ass. varianter

1990

÷20%

Uke 24

Pakkede Gartnertomater

÷40%

kakebestilling.no

Bestill selv, levering i butikken eller vi bestiller for deg.

ALVDAL

Lune sommerdager starter hos Bygger´n

Telefon: 62 48 93 50 • Fax: 62 48 93 51 • www.byggern.no

SPAR ENERGI OG PENGER

Strøm Kontroll™ StrømKontroll™ er den komplette pakken som lar deg få full oversikt og kontroll over strømforbruket i hjemmet ditt.

Ved å justere på de største lastene, som varme og varmtvannsbereder, kan du forminske strømregningen med flere tusen kroner i året.

I tilleg kan du få 35% av investeringen tilbake fra Enova (opp til 10 000kr.) Dette gjelder også for støttede elbilladere med 20 måneder tilbakevirkende kraft.

Kontakt din elektriker for å komme i gang!

Telefon: 62 48 82 30 E-post: post@noes.no www.noes.no

COOP PRIX ALVDAL 9-22 (20)

• Betongarbeid • Betongsaging • Kjerneboring • Forskaling • Gulvstøping • Radonsikring • Taktekking • Tømrerarbeider Ta kontakt for gratis befaring

Freddy S Thoresen tlf.: 913 96 428 freddy@fstbygg.no Trond Rusten tlf.: 416 90 131

Vi leverer alt innen grus og pukk, når kvalitet teller....

Vi leverer kvalitetsmasser fra Auma og Hanestad Steinbrudd.

Transport av masser ordner vi, og kan levere hjemme på gårdsplasser eller ferdig lagt på veier.

Masser kan også hentes direkte i våre grustak.

www.slillestrom.no

Alvdal kommune - midt i væla

Alvdal

kommune

- midt i væla

­ ­ ­ ­

­

«Sammen for Alvdal»

• Blikkenslagerarbeid • Ventilasjon • Fasadekledning • Taksikring

Fast lavpris

på takrenner og deler!

Alt på et sted.

Be om tilbud eller stikk innom oss for en prat.

2560 Alvdal • Tlf.: 62 48 76 05 • Faks: 62 48 77 13 Mobil: 996 30 791 • post@alvdal-blikk.no

for arbeid innen graving, transport, brøyting, steinmuring, riving, grøfting, vann og kloakk.

Utsalg på Plassen av alle typer rør, betongkummer, forskalingsblokk, støttemur, belegningsstein, pukk, grus, isolasjon m.m.

AUTORISERT ENTREPRENØR SENTRAL GODKJENNING | TILTAKSKL. 2

Telefon: 900 12 989 | perarne@perbjorn.no | www.perarnebjorn.no

•

Ta kontakt

Vi bruker skogen som en ressurs Vi utfører:

- Tømrerarbeider og lafting - Grunnarbeider, graving med Hunton Nativo trefiberisolasjon, - Blåseisolering passer like godt i din nye bolig eller som etterisolasjon i din gamle.

av gammel isolasjon og sagflis fra bygg, vi - Utsuging kan også suge plateisolasjon fra loft.

Kontaktinfo Dag Ole, mobil: 970 92 471 | Steinar, mobil: 403 26 584 pos t@b yg gog tr ef i ber. no

ARBEIDSOMRÅDE: • • • • • • • •

Neslund AS

VA-anlegg Masseforflytning/transport Graving av veier/tomter Vedlikehold av veier - hele året Grøfting/drenering Klipping av biovirke Levering av grus og pukk Tining av stikkrenner/ vannledninger

Trafikkskole MASKINPARK: GRAVEMASKINER:

• 2,5 tonn, 8 tonn og 19 tonn med hydrauliske hammere LASTEBILER:

• 3 stk dumperbiler med henger • 1 stk med underliggende skjær • Transporthenger • Hjullaster

2560 Alvdal Mobil: 911 52 038

• Nybygg • Tilbygg • Restaurering • Noe mur- og pussoppdrag • Montering og skifting av vedovner Godkjent for rehabilitering av murpipe Byggemester Bjørn Olav Frank • Tlf.: 913 98 850 • e-post: bofra@online.no

SOMMER- OG HØSTTURER Vi har en rekke arrangementer og turtilbud sommer og høst.

Se vårt program!

Alltid noe å glede seg til med Alvdal turforening

www.turforening.no

• Trafikkopplæring Alvdal og Tynset • Tilbyr klassene A, B, BE og T • Trafikalt grunnkurs • Lastesikringskurs • Sikkerhetskurs traktor 50 km/t • Mopedopplæring

NESLUND AS TRAFIKKSKOLE Nord Østerdalsveien 5166 2560 Alvdal 97 97 39 00 / 90 76 89 28 trafikkskolen@neslund.no

SUPERLOKALT, NÆRT OG DAGSAKTUELT! Prøv et abonnement på nettavisene Alvdal midt i væla og Tynsetingen

KAN DU DRØMME, KAN DU GJØRE DET

SOMMERTILBUD!

÷25% PÅ FOSSLINE KJØKKEN GRATIS TEGNETIME BESTILL FØR 1. AUGUST 2022

VI ØNSKER VÅRE KUNDER EN RIKTIG GOD SOMMER.

ALT INNEN: NYBYGG - GRUNNARBEID - TILBYGG - RESTAURERING - VÅTROM - BLIKKENSLAGERVERKSTED Glåmveien 8, 2500 Tynset - Tlf.: 908 11 804 / 905 50 556 E-post: simen.steigen@jess-bygg.no

VI ØNSKER VÅRE KUNDER EN RIKTIG GOD SOMMER

Vi har det meste du trenger til gården, hagen, huset eller hytta.

Stort utvalg av tilhengere fra Gaupen.

Velkommen innom!

Følg med i postkassa og på Facebook for gode tilbud utover sommeren.

Plassen Industriområde Telefon: 62 48 79 44 Man - fre 8 - 16 Lørdag 9 - 14