Jul i Alvdal 2022

Jul i Alvdal

Åpningstider jula 2022 Se side 2

Åpningstider i forbindelse med jula 2022

GodJul fra alle oss i Alvdal midt i væla

Nr. 4/2022 - 19. årgang Utgitt av: Alvdal midt i væla as Opplag: 4 000 eks.

Distribusjon: Alle husstander i Alvdal, Folldal, Tynset og Hanestad.

Adressert til eiere av hytter og fritidseiendom i Alvdal og abonnenter.

Tekst og foto: Trine Asphaug Dalen Design og trykk: Haus Byrå AS • Tlf.: 62 48 97 08 hei@hausbyra.no • www.hausbyra.no

www.alvdalmiv.no

SANS BLOMSTER, ALVDALTYNSET SPORT OG ALVDAL BOK- OG PAPIRHANDEL Black Friday 25. 11 7 - 17 Kveldsåpent 15. 12 9 - 21 Søndag 18. 12 14 - 18 Julaften 9 - 12 Romjula 10 - 14 Nyttårsaften 10 - 14 SPAR ALVDAL Black Friday 25. 11 Torsdag 15. 12 Søndag 11. 12 Søndag 18. 12 1. og 2. juledag Julaften Romjula Nyttårsaften

7 - 20 9 - 21 14 - 18 14 - 18 Stengt 9 - 13 10 - 16 10 - 16

COOP EXTRA ALVDAL Normalt alle dager 7 - 23 Søndagsbutikken 10 - 14 De tre siste søndagene før jul: Hele butikken 14 - 20 Julaften 7 - 15 Romjula 7 - 23 Nyttårsaften 7 - 18

NORD-ØSTERDAL ELEKTROSERVICE Fredag 23. 12 9 - 15.30 Julaften Stengt Romjula 10 - 14 Nyttårsaften Stengt HULDRA Black Friday 25. 11 Kveldsåpent 15. 12 Julaften Romjula Nyttårsaften

7 - 17 9 - 21 9 - 12 Stengt Stengt

BYGGER`N Mandag – Fredag Lørdag Julaften Romjula Nyttårsaften

7 - 16 9 - 13 Stengt Stengt Stengt

SHELL - REIDAR M. MÅNA Julaften Stenger 16 1. dag jul 12 - 19 2. dag jul 9 - Døgnåpent Romjula Døgnåpent Nyttårsaften Stenger 17 1. januar 9 - Døgnåpent

SØBERG GÅRD Mandag- lørdag Søndag Romjula

11 - 18 12 - 16 12 - 16

ALVDAL INNKJØPSLAG Fredag 23.12 8 - 16 Julaften Stengt Romjula 10 - 14 Nyttårsaften Stengt CIRCLE K ALVDAL Ut året Døgnåpent FRICH’S HOTEL OG SPISERI ALVDAL Fredag 23. 12 Julaften 2. juledag Romjula Nyttårsaften 1. nyttårsdag

8 - 16 Stengt 12 - 20 8-2 Stengt 12 - 20

Dette skjer i Alvdal Her er noe av det du kan få med deg i bygda i løpet av adventstida og jula: Fra 13. november

ALVDAL PEPPERKAKEBY

Huldra gjentar suksessen fra i fjor og bygger Alvdal Pepperkakeby igjen. «Små og store kan være med å bake til pepperkakebyen! Huldra tar imot bidrag etter den 13. november og «bygger» etter hvert som husene kommer inn.

25. og 26. november

REVYEN SLEKT SKAL FØLGE SLEKTERS GANG

– I julefortæling i fire akter spilles totalt tre ganger i løpet av fredag og lørdag i Alvdal Kulturstue. Etter forestillingen lørdag er det åpen revypub på Huldra/ Bjerke. Info på alvdalkultur.no

26. november

JULEGRANTENNING

kl. 16.00 på hotellplassen. Bobla fra i fjor kommer tilbake og får selskap av en nyhet i år! Fra kl. 14.00 serveres det gløgg og pepperkaker i butikkene og du kan få malt nissefjes på bokhandelen. Ta på deg nisselua! Toraderjutulan spiller ca. kl. 15.00. Butikkene er åpne til kl. 16.00 Alvdal skolekorps spiller til gang rundt juletreet, og julenissen dukker nok opp!

26. november

JULEGATE PÅ HUSET AUKRUST

Gode muligheter for å kjøpe lokallaget håndverk og lokal mat til jul. Det blir underholdning av skolekoret, skolekorps og kulturskolen.

27. november

FAMILIEGUDSTJENESTE

i Alvdal Kirke kl. 11 med utdeling av Min kirkebok til 4-åringer og gave til 5-åringer.

28. november

FØR JEG GLEMMER AT JEG ELSKER DEG: JEG ELSKER DEG

Teater Innlandets John Nyutstumo kommer til Alvdal Kulturstue med den gripende forestillingen Før jeg glemmer at jeg elsker deg: Jeg elsker deg.

Info på alvdalkultur.no

Hver torsdag i desember

den 1. des, 8. des, 15. des samt hele uke 51 fra 19.-23. desember

HUSET AUKRUST

Etter jobb og skole er det mulig å få en porsjon nissegrøt i Solan og Ludvigs Kafé.

Det serveres gløgg til de som er innom på en trivelig julehandel. Åpent kl. 14-17.

Hver tirsdag og torsdag i desember

ADVENTSTAPAS PÅ SØBERG GÅRD

Ta med kollegaer, venner eller naboen på adventstapas etter jobb. Påmelding.

Hver søndag i desember

JULESTEMNING PÅ SØBERG

Nyt julestemningen i Fjøset på Søberg med julekaker og noe varmt i koppen. Åpent kl. 12-16.

3. desember

JULEBORDAFTEN PÅ SØBERG GÅRD

Treretters middag og dans utover kvelden med Kvikne-bandet Ted Evens. Åpen påmelding.

4. desember

ADVENTSGUDSTJENESTE på Solsida kl. 11.

4. og 11. desember

FAMILIEJULEBORD PÅ FRICH´S ALVDAL To søndager i advent, kl. 13-18.

6. desember

FØRJULSKONSERT

med Alvdal Skolekor og Alvdal Blandetkor i Alvdal Kulturstue. Info kommer.

11. desember

GUDSTJENESTE i Strandbu kl. 11.

15. desember

LANG DESEMBER NATT

Frode Alnæs kommer tilbake med sin

populære juleturné «Lang desember natt». I år har han også invitert med seg visesanger Aasmund Nordstoga til Alvdal Kirke. Info på alvdalkultur.no.

16. desember

JULEBORDAFTEN PÅ SØBERG GÅRD

Ny julebordaften, denne gangen med musikk fra bandet Don´t Panic.

Påmelding.

18. desember

ALVDAL KIRKE

Alvdal Skolekor, Alvdal Blandetkor og flere lokale aktører synger og spiller jula inn. Info kommer.

19. desember

ARTIGHET VARER LENGST

Humorgruppa Kveli Rånes Bremseth entrer scena i Kulturstua med sitt siste show, jubileumsforestillingen «Artighet varer lengst». Info på alvdalkultur.no.

Julaften

JULEHØYTIDSGUDSTJENESTER Egnund kl. 11, Solsida kl. 13:30, Alvdal Kirke kl. 15.

1. juledag

JULEHØYTIDSGUDSTJENESTE i Alvdal Kirke kl. 11.

27. desember

3. DAGSFEST

i Alvdalshallen. Arrangørene lover lystig lag med god mat, musikk og full fres på dansegulvet. Påmelding. Info kommer.

Nyttårsaften

GUDSTJENESTE Alvdal Kirke kl. 18.

Desember

NISSEHUSET PÅ SAVALEN er åpent kl. 12-16 hver lørdag, og kl. 12-16 hver dag mellom 22. desember-1. januar.

I desember inviterer Savalen til Barnas Julemarked.

Info kommer på julenissen.no.

Til jul i år ønsker jeg meg...

Alvdal midt i væla har spurt noen barn og voksne hva de ønsker seg til jul i år. Flere av svarene bærer preg av at vi nærmer oss slutten på et tankevekkende og urolig år, men de yngste er fortsatt befriende ubekymret.

Ragne Bangen Løkken (7 år) - Jeg ønsker meg et dukkehus, fordi vi har et på skola og det er kult å leke med det dukkehuset, sier Ragne.

Per Marius Nyhus (7 år)

- Jeg ønsker meg penger og ti brusbokser og en ny popit. Penger fordi da kan jeg få råd til ganske mye, for eksempel en pc og sånn. Ti brusbokser fordi jeg elsker brus og ny popit fordi den jeg har er veldig dårlig. Jeg ønsker meg også ny Nerfgun, den største de har på lekebutikken, fordi Nerf er så gøy! Og AirPods, fordi det er så kult å ha. Hvis man har litt langt hår kan man dekke for ørene sånn at man ikke ser hodetelefonene, forklarer Per Marius.

Halvor Riset Granrud

- Det høres kanskje flåsete ut og som en oppbrukt floskel, men i år - mer enn noe annet - ønsker jeg meg fred i verden.

Men det havner jo sikkert ei pakke eller to under treet, og da håper jeg det er en opplevelse jeg kan dele med noen jeg er glad i, sier Halvor.

Liv Marie Nyrønning

- Til jul i år ønsker jeg meg at alle har noen å være sammen med, at alle føler på glede og at alle kan gjøre noe ekstra for noen som har mindre enn seg selv.

Jeg ønsker meg at man spør seg selv: «Kunne jeg bedt en ekstra gjest til julemiddagen?», og at alle kan vise litt ekstra omtanke i julehøytiden, for det er ekstra ensomt å være ensom i jula. Det er mange som kjenner på tristhet i denne perioden, av ulike årsaker, deriblant meg selv. Det er likevel lov å kjenne på glede, glede noen andre, fryde seg over å se andre bli glad av en handling du gjør, være takknemlig for at vi som mennesker har den flotte evnen at vi kan gi bort andre ting enn fysiske gaver, for eksempel klemmer, smil, et klapp på ryggen, si hei til noen man ikke pleier å hilse på, et blikk så noen føler seg sett.

Til slutt har jeg ett ønske om at de som har mulighet støtter En hjelpende hånd Fjellregionen i deres arbeid for å hjelpe de som ikke har mulighet til å gi seg og sine den julen de ønsker og fortjener.

Selv skal jeg senke skuldrene, hjelpe de jeg kan, spre litt nisseglede og ellers feire første jul som Mimmi til verdens nusseligste barnebarn, sier Liv Marie.

Marius Arnøy (7 år)

- Jeg ønsker meg Goo Jit Zu, det er gummifigurer. Jeg ønsker meg dem fordi de kan strekke seg langt! Jeg ønsker meg også Dragamonz, dragefigurer, fordi de er kule, forteller Marius.

Stein Halvorsen

- Jeg håper krigen i Ukraina slutter og at verden blir normal igjen. Og ellers håper jeg på mange poeng for damelaget, sier håndballtrener Stein.

Ingeborgs juleminner Fotoalbumene hjemme hos 84 år gamle Ingeborg Holmen bugner av minner fra årtier med julefeiringer.

– Når en har et hjem med fire barn så er jo jul toppen. Da ordner vi til, sier hun.

>>

Ingeborg og Gudmund giftet seg i Alvdal kirke i 1960. – Vi giftet oss på Alvdal fordi Tynset kirke var stengt på grunn av reparasjoner. Middagen hadde vi i Gimle, sier Ingeborg. Foto: Privat

MINNER I ALBUM: 84 år gamle Ingeborg Holmen har samlet familiens minner i fotoalbum. Blant bildeskattene finnes blant annet glimt fra de mange julefeiringene hun, mannen Gudmund og barna hadde på gården Brandvoll Nordre. Foto: Trine Asphaug Dalen

J

eg vil finne bildet av juletreet vi hadde et år, det var veldig fint.

Gudmund var bestandig nøye på å finne fint juletre. Det skulle gå helt opp til taket, forteller Ingeborg samtidig som hun viser hvor i huset treet bruker å stå. Letingen etter det bestemte juletreet tar oss ut på et lite juleeventyr. Vi blar oss gjennom album etter album med stemningsfulle bilder fra da ungene på Brandvoll Nordre var små, og fra de første julefeiringene med barnebarn.

Faste tradisjoner – Hva husker du best fra julefeiringen da du selv var lita?

– Vi gledet oss like mye da som vi gjorde senere. Jeg husker at vi kjørte med hest og slede og så om besteforeldrene våre i jula, og det syntes jeg var artig. Ellers var vi ikke så mange steder, men jeg husker godt at vi hadde juletrefester på skola og det var ofte klassevis underholdning. Det var fint, og læreren og lærerinna var liksom fast inventar. De var bestandig med på juletrefestene, husker jeg.

Men også adventstiden var spesiell og minneverdig.

– Vi hadde bestandig adventsstake som vi koste oss med fram til jul. Vi hadde ofte kaffe til kvelden, og så tente vi lyset, forteller Ingeborg.

Det var også tradisjoner knyttet til maten som ble laget og servert.

– Jeg måtte bake kaker og flatbrød før jul, sier Ingeborg.

– Hjemme hadde vi lutefisk, Trondhjemssuppe og lefse på julaften, så jeg bakte alltid lefse også. Men da jeg kom hit (til Brandvål, journ.anm.) tok vi skikken til Gudmund, og det var ribbe, pølse, surkål og potet. Dessert kunne variere, men hadde vi multe så spiste vi det. Jeg har fortsatt å bake lefse da, nå har jeg bakstrom i kjelleren.

Lang ventetid På Fåset var det et yrende dyreliv med ku, sau, geit og hest. Det er en tidkrevende jobb å ta vare på så mange dyr, og Ingeborg husker at ventetiden på julaften kunne bli fryktelig lang.

– Det var ikke snakk om å åpne noen gaver før fjøset var tatt. Og etter fjøset var vi sultne, så da måtte vi spise før vi kunne gå rundt juletreet og til slutt åpne gaver. Vi begynte fryktelig sent med gavene, det kunne være ei pine å vente, minnes Ingeborg.

– Gavene var ikke lagt under treet heller, så vi kunne ikke kikke på dem, legger hun megetsigende til.

Men én ting kortet ned ventetiden noe, i tillegg til at den bidro til at

Ingeborg, Gudmund og ett år gamle Knut Magnar flyttet inn på Brandvoll Nordre i 1951. – Vi var litt stolte av gården vår da, skjønner du. Vi bygde nytt fjøs og restaurerte våningen, stabburet og smia, hvor vi hadde ved, forteller Ingeborg. Foto: Privat

Gudmund var bestandig nøye på å finne fint juletre. Det skulle gå helt opp til taket, sier Ingeborg. Dette treet stod på Brandvoll Nordre i 1989. - Ungene var med og pyntet juletreet. Og vet du, jeg hadde noen juletrekuler i nesten seksti år, helt til katten rev ned juletreet. Det var jo synd, for det var artig å ha dem, men det er ingenting å gjøre med det, sier Ingeborg lett. Foto: Privat

Ingeborg sammen med barna Geir Morten, Knut Magnar og Svein Helge julekvelden 1968. – Da hadde nok ikke Ingunn kommet enda, sier Ingeborg om den eneste jenta i ungeflokken.

Foto: Privat

Ingeborg og mannen Gudmund i 1985.

Foto: Privat

Ingeborg pakker opp julegave hjemme på gården. Foto: Privat

- Det var ikke så mye prat om niss en, og det var ingen fjøsniss e heller, så vidt jeg vet, sier Ingeborg om barndommens julefeiringer på Fåset. Men da hun og Gudmund fikk egne barn og barnebarn, forsøkte de seg med niss e som kom med gaver til de små. På bildet er det barnebarnet Ann Iren som møter niss en i 1991. Foto: Privat

Det bruker å være full t av gaver under juletrærne både på Brandvoll Nordre og Øverhaug. På bildet feirer barnebarna Sigri (minst), Lena (t.v.) og Rita hos besteforeldrene på Øverhaug. Foto: Privat

>>

>> julestemningen virkelig kom sigende på: – Klokka fem stod vi alltid på trappa hjemme og hørte kirkeklokkene på Tynset. Det var alltid fint, synes Ingeborg, før hun humoristisk legger til at det er verre å høre kirkeklokkene nå som Tronfjell står i veien...

– Men på gården her hadde vi bare sau, så det var mindre å stelle med. Det hendte at vi var i kjerka på julaften, ellers var vi hjemme. Ønsket seg kulde til jul Ingeborg og ektemannen lagde med tiden sine egne tradisjoner, blant annet i matveien.

– Gudmund og jeg lagde alltid lutefisk før jul, som vi spiste i romjula. Vi kjøpte tørrfisk som vi vatnet, det vil si la i rent vann som vi skiftet på. Når fisken var så bløt at jeg kunne stikke fingeren helt gjennom til skinnet, la jeg den i litt lut.

Den trengte ikke ligge slik lenge, før jeg vatnet den igjen, forklarer Ingeborg, før hun fortsetter: – Så la vi den ut i snøen og håpet på kaldt vær slik at den skulle fryse. Var det kaldt kunne den jo ligge ute, men vi skar ofte opp i porsjoner, la i fryseren og porsjonerte utover. Da hadde vi ofte igjen en del etter jul også. Men fryseren kunne være en boks på Steia eller på Auma, så det var jo et stykke unna.

Derfor var det veldig greit om det var litt snø og kaldt ute.

Rull og ribbe Siste søndag før jul gikk under navnet «sotsøndag», og da var det gjerne travelt med de siste forberedelsene. Etter gammel tradisjon kunne man nemlig få vaske og jobbe denne dagen, selv om det var søndag og egentlig hviledag.

– Det var jo ikke alt vi kunne gjøre tidlig, så det var bestandig igjen en del å gjøre til sotsøndagen, forteller Ingeborg.

Noen oppgaver fikk dessuten vente helt til 24.desember.

– På morgenen julaften kokte vi ofte rull, som da var fersk til jul. Vi la den i pressa på julaften og smakte på morgenen 1. juledag, forklarer Ingeborg.

Deretter spiste et lett måltid midt på dagen, for eksempel ei brødskive, eller «fløttmølje».

– Fløttmølje var det som vi kokte rullen i.

Det var en litt fet kraft som vi spiste flatbrød til. Det var forresten veldig godt, men mine unger har ikke likt det, slår Ingeborg fast.

Etter fjøstid var det klart for kortreist julemiddag.

– Vi hadde bestandig griseslakt selv. Vi slaktet sist på november og ordnet vår egen ribbe, sier Ingeborg.

Gang rundt juletreet – Hjemme på Fåset hadde vi gammeldagse lys på juletreet, slike som vi måtte tenne på. Vi var fire generasjoner som gikk rundt treet sammen på julaften; oldeforeldre, besteforeldre, foreldrene våre og oss barna. Vi brukte å tenne lysene før vi gikk rundt juletreet, og jeg husker at vi måtte ha aviser under, for det rant jo stearin, forteller Ingeborg.

Helt risikofritt var det heller ikke med levende lys.

– Det var jo litt farlig med de lysene, for de var små og tynne og brant fort. Vi måtte passe på, forteller Ingeborg.

Da hun og Gudmund flyttet på gården, kjøpte de tidlig elektriske juletrelys.

– Vi kjøpte elektriske lys fordi vi syntes det var tryggere, men det var veldig høytidelig med de gamle.

noen – ikke av oss. Men klart, det var skiene til mor så de var jo ikke helt nye.

Det året lå nye ski under juletreet på julaften, minnes Ingeborg.

På gården feiret Ingeborg og Gudmund sammen med barna.

– Når alle gavene var lagt under treet på gården på Brandvoll Nordre, da var det fullt. Det hendte at Gudmund var nisse, men det var litt skummelt for ungene. Vi sluttet da vi så at de ble redde.

Høyeste juleønske: fred – Hva er det viktigste med jula?

– Det er veldig viktig for meg at vi skal få lov til å bevare freden i verden. Når en er så gammel som vi er, er det ikke så nøye med gaver, men det er viktig for meg at vi bevarer freden, sier hun uten å ta betenkingstid.

– Og at vi får leve, selvfølgelig, en vet jo aldri når en er så gammel som meg. At vi lever og kan være sammen her, selv om ungene er voksne og har flyttet ut. Vi pleier å feire julaften annethvert år her hjemme på Øverhaug og borte på gården, så vi får se hvor vi skal i år.

Gang rundt juletreet hørte julekvelden til. På bildet er to av Ingeborgs barnebarn, Ann Iren og Maren, også med. Foto: Privat

Fikk skiene hun ønsket seg Når det gjaldt gaver var det helst bruksting som havnet under juletreet.

– Hjemme fikk vi ofte noe som vi var nødt til å ha. Det var fornuftige, nyttige ting som vi kunne bruke. Mest nødvendige ting, men som vi også hadde ønsket oss da, sier Ingeborg og eksemplifiserer med den gangen hun som ung skiløper brakk skiene sine på senvinteren.

– Da gikk jeg hele våren, sommeren og høsten uten ski, og jeg måtte låne ski av moren min da snøen kom til vinteren. De var altfor lange, og klumpete under bindingen for de var hjemmelaget av

Ingeborg Holmen, født Øien, ble født hjemme på gården på Fåset i 1938, som den første i søsken-flokken på fire. I 1960 giftet hun seg med Gudmund Holmen og året etter tok de over hans hjemgård, Brandvoll Nordre. Da eldste-sønnen, Knut Magnar, overtok gården i 1991, flyttet Ingeborg og Gudmund til nybygget hus på Øverhaug, like ved gården.

Sammen har de fire barn, ni barnebarn, to bonusbarnebarn og fem oldebarn. Ingeborg tok fagbrev i 1997 og jobbet som omsorgsarbeider i Alvdal kommune inntil hun førtidspens-jonerte seg på 2000-tallet.

TELL NED MED ALVDAL MIDT I VÆLAS

adventskalender Alvdal MIV byr i år på adventskalender i bingoform. Bingobrettet består av tjuefire «lommebokvennlige» aktiviteter som krever lite eller ikke noe utstyr.

Velg en ny aktivitet hver dag fram til jul og kryss ut aktiviteten du har utført. God adventstid!

Gjør noe fint for en annen

Lag islykter i bøtter/ballonger eller lignende

Skriv ønskeliste for 2023: Tre ting du vil oppnå, oppleve eller gjøre neste år

Pynt til jul

Gå måneskinnstur årets siste fullmåne er søndag 19. desember

Lag/skriv julekort til noen du er glad i

Filmkveld i egen stue

Spill et brettspill og/eller kortspill

Dra på besøk til noen du/dere kjenner uten å gjøre avtale først

Gi en gave til En hjelpende hånd Fjellregionen

Sett på høy musikk og dans

Rydd i klesskap, gi bort klær som ikke passer og resirkuler det som er ødelagt

Lag noe godt til jul, f.eks. karameller, marsipan, kaker...

Spis kveldsmaten ute, f.eks. på skogstur eller rett utenfor huset

Gå en tur med hodelykt eller lommelykt i mørket

Ring noen du/dere ikke har snakket med på lenge

f.eks. til ønsketre på Alvdal bok- og papirhandel

Null-løp: gå/løp tre runder rundt huset

Slå av alle lys og bruk bare stearinlys en kveld

Besøk biblioteket, les ei "klassisk" julebok, f.eks. «Bygda som glømte at det var jul»

Syng en sang du liker godt

Lag en liste over alt du skal gjøre før jul, stryk alt du ikke MÅ gjøre

Lag og spis dessert

Sett på musikk og ta julevasken på et rom i huset - er dere fler: vask et rom hver

Pusteøvelse i 5 min: 4 sek innpust gjennom nesa, hold i 1 sek, 8 sek utpust gjennom munnen

Målet er å gjøre de tre rundene på lik tid, uten å se på klokka

- Jeg begynner å høre på julemusikk etter sommerferien Utsagnet kommer fra Hege Steihaug Barstad som driver Alvdalsbunad på Alvdal Stasjon.

Og det stopper ikke der, for i butikken har hun julevarer i hyllene året rundt: – Med unntak av januar gleder jeg meg til jul hele året!

N

oen kan kanskje stusse over at julepynten står fremme året rundt i butikken hvor Hege i hovedsak lever av å sy bunader. Men så fort du får innblikk i hennes forhold til jul, virker det ikke så pussig likevel.

– Jeg er veldig glad i jula! Det er ikke godt å si hvorfor. Jeg har nok alltid vært så snill og fått mye til jul, ler Hege.

– Nei, nei, jeg bare tuller! Men jeg driver jo ofte i bobla mi her, med et eller annet.

Og dette er en veldig bra jobb, for det er mye jeg kan ha på øret imens jeg jobber.

Jeg har hørt så mye på lydbøker det siste året at jøye meg. Jeg har ikke sett på julefilmer enda, så jeg kan ikke si at jeg starter så tidlig med det. Men jeg har nok hørt en del julebøker i høst, ja, og jeg

begynner å høre på julemusikk så fort sommerferien er over. Det er jo koselig da, ler Hege.

Jula gir ro Hun tror én av grunnene til at jula står så sterkt hos henne, er opplevelsen av ro.

– Etter at jeg startet med Alvdalsbunad har jeg ikke påskeferie lenger, da er det jo full pinne på andre ting. Jula er roligere og forbindes med avslapning. Det er da jeg har ferie. I år skal jeg ha fri julaften og hele romjula, og da skal jeg koble helt av de dagene. Jeg skal sikkert brodere på et noe eller gjøre et eller annet, men jeg skal slappe av, sier Hege.

Hun opplever at jula byr på gode dager, og hun synes ferien blir aller best når

huset har fått en skikkelig julevask.

– Jeg er ikke så veldig på baking og sånt, det er nok av andre i slekta som står for takkebaksten. Men jeg synes det er veldig ålreit og koselig å ha fått rydda og vaska godt. Og så liker jeg at det er litt hvitt ute, for da blir det jo skikkelig julestemning, synes Hege.

– Hva pynter du helst med hjemme hos deg selv?

– Jeg er jo veldig glad i Maileg-tingene da, nisser og sånt. Og jeg synes det er veldig koselig med stearinlys. Det er nok ikke overpyntet hjemme hos oss, altså. Noen nisser må jo frem, og noen julekuler av ymse slag. Du vet, når du har hatt unger opp gjennom en viss alder så har det jo

Hege Steihaug Barstad, hennes tre hjemmelagede nisser på staur og favorittene fra Maileg ønsker velkommen til julebutikk på Alvdal Stasjon. Der inne har Hege skapt drømmejobben: hun lever av å sy bunader OG hun har en arbeidshverdag som tillater julemusikk og julebøker på øret fra august til desember.

Foto: Trine Asphaug Dalen Denne kommoden er et bruktfunn fra Bruktbua på gamle Steigen skole. Nå huser den brikker, duker og fin julepynt. – Der var jeg kjempeheldig og fikk en god pris, og den passet jo perfekt her, sier Hege. Foto: Trine Asphaug Dalen

kommet til en del ting, humrer Hege.

– Men jeg vil ikke pynte med for mange ting. Det beste når en skal sette seg ned og slappe av, er jo at det er ryddig overalt. Da får jeg roen. Etter at vi fikk bikkje, kan vi ikke ha all verden stående framme heller. Han bærer og bærer og bærer, og skal veksle inn i godbiter, vet du, ler hun.

Hege synes julepynten fra danske Maileg er den aller fineste, og i år har hun bestilt store mengder nisser og julemus til butikken på Steia. - Får jeg ikke solgt det så blir det julenisser til middag. Jeg har kjøpt så mye, utbryter Hege.

Fineste lokalet på Steia – Det er her galskapen foregår da, sier Hege idet hun viser vei inn i systua, innerst i det gamle stasjonsbygget på Alvdal.

Her har hun altså skapt sin egen arbeidsplass, hun som tidligere jobbet i Nord-Østerdal Kraftlag.

– Jeg er kjempeheldig! Jeg synes jo dette er det fineste lokalet på hele Steia. Det har god beliggenhet og det er enkelt for folk å finne fram til, sier Hege.

– Det er bunader jeg lever av, men jeg har litt julebutikk her også. Fordi det er i forbindelse med jul at folk vil handle, både gaver og noe fint til seg selv. Jeg har ikke den største omsetninga på nips, det er sjølsagt mest på bunader, men det er likevel utrolig hva folk kan kjøpe når de farer forbi. Nytt av året er julepynten Hege har satt opp utenfor inngangen til butikken: tre langbeinte nisser med

hjemmestrikket bekledning.

– Det var egentlig bare et tullepåfunn, men det var faktisk ei dame innom her i stad og spurte hva de kostet, ler hun.

De tre nissene er egentlig staur fra skigard oppi Ligarden, som Hege har kledd opp i strikkede gensere, røde nisseluer og enkle skjerf.

– Kanskje jeg kan selge mønster til plaggene, undrer kremmeren med et glimt i øyet.

Maileg-nissene følger med på julehandelen på Steia, fra vinduet i systua.

– Mange av figurene, iallfall de store, er samleobjekter. De største nissene får nye antrekk hvert år, jeg har fått inn noen av dem i butikken, forteller Hege.

Størst kundegruppe i hovedstaden – Jeg har jo nettbutikk også. Jeg har kunder fra hele landet, men den største kundegruppa mi er faktisk midt i Oslo-gryta! Tenk det, de som bor med butikker rundt seg på alle kanter, det er snodig, sier Hege.

Tidligere i år hadde hun kjendislege Kaveh Rashidi på besøk.

– Bunaden hans er øyeblikkelig ferdig, han får den før jul, sier Hege.

Rashidi, som har over 75.000 følgere på Instagram, benyttet dessuten anledningen til å snakke varmt om Hege og Alvdalsbunad i sine sosiale medier.

– Det er veldig artig og det har litt å si for omsetningen at slike som Kaveh kommer innom. Jeg merker at det kommer flere folk hit fra Oslo, at de har hørt om butikken og bunadene. Flere av dem handler også litt julepynt når de først er innom, sier Hege.

Innafor med julevarer i oktober Hun lar seg ikke affisere av diskusjonene om når det er greit at jula gjør sitt inntog i butikkhyllene.

– Noen mener at det er for tidlig med julevarer i oktober, men jeg mener tvert imot. Etter pandemien tror jeg dessuten at folk har blitt litt sånn at de vil være tidlig ute, litt føre var. Mange synes det er godt å være ferdig tidlig, og jeg har egentlig hatt folk innom i hele høst som har kjøpt noe, sier hun.

– Men de som bruker å være ute i siste liten er vel det til jul også. Og de som synes det er for tidlig med juleting i oktober, de holder seg hjemme, humrer hun.

Foto: Trine Asphaug Dalen

Denne tøffingen har fått plass i juletreet hos Hege på Steia. Foto: Trine Asphaug Dalen

Øystein Wangen, fra Brydalen i Tynset. 27 år, født i 1995.

Folkeregistrert i Alvdal kommune siden april 2021. Bor i gangavstand til jobb, midt mellom Sjulhustunet og kommunehuset. Har en fem år yngre søster, Helene, og en to år eldre bror ved navn Endre.

Hans musikalske CV viser at han allerede har rukket å gjøre mye på scenen, deriblant Rambu-rock i 2004, samspill med Frode Alnæs i forbindelse med reklameinnspilling for Norsk Tipping, albuminnspillinger og turneer med ulike band, NorDøstforestillinger på Tynset, Idrettsgallaen på Hamar, festivaler rundt omkring i landet og innspilling av jazzalbum i Hollywood Hills, Los Angeles. Lista er lang og kan ikke gjengis i sin helhet her. For hver uke og måned som går blir den dessuten lengre.

Priser og utmerkelser: Sparkrock musikkstipend 2007, Drømmestipendet 2009, Brydalen Husflidslags kulturpris 2012, Stimuleringspris Tynset Rotaryklubb 2014, Tynset Talentstipend 2018, Sparebank 1 Østlandet Talentstipend 2018, Sparebank 1 Østlandet Talentstipend 2019, Sparebank 1 Østlandet Talentstipend 2020, Andreas Olderviks Minnepris 2021

Øystein Wangen - noe for seg sjøl «Alle sammen var fantastisk dyktige, men Øystein Wangen er noe for seg sjøl ass!»

Ordene kom fra Anette Dølplass etter «Da Dylan kom til Alvdal»–konserten i oktober.

I likhet med så mange andre har hun latt seg imponere av arrangementet generelt, og Øystein Wangen spesielt. I juleportrettet blir du bedre kjent med den musikalske brydølen som stadig flere får opp øynene for.

Ø

ystein Wangen begynte å spille gitar da han var 6–7 år gammel, etter at foreldrenes julegavehandel ikke gikk helt som planlagt.

– Det var ei jul da mamma og pappa hadde planlagt å kjøpe Duplo til meg.

Men da pappa var inne på lekebutikken, sikkert i siste liten, var de utsolgt for den Duploen. Men det stod en liten kassegitar i det ene hjørnet der, som han plukket med seg og som jeg fikk som en god erstatning. Det ble min første gitar, forteller Øystein Wangen.

Han tror imidlertid at faren hadde fått øye på noe musikkinteresse i ham, så valget av gitar fremfor andre leker var kanskje ikke helt tilfeldig: – Pappa hadde en kassegitar som jeg så vidt hadde vært litt bortpå, og jeg hadde vel fått et leke–keyboard tidligere. Så jeg tror mamma og pappa hadde sett at jeg var litt interessert.

Tidlig scenevant Den gryende interessen han må ha vist glimt av hjemme, fikk fart på seg etter at den nye gitaren var i hus. I årene som fulgte hadde han blant annet privattimer med gitarist Arild Nygård, og mange timer gikk med til øving og jamming med gode venner i Rambu på Tynset.

– Jeg spilte mye sammen med Axel Slettan og Henning Tangen. Det var mye jamming og vi har blant annet spilt sammen på UKM og en turne i forbindelse med Ungdommens Fylkesmønstring, forteller Øystein som også var elev ved kulturskolen, både på gitar og piano, fra og med 2004.

– Ellers gikk det mye i å finne musikk jeg likte å høre på, enten på plate eller på cd.

Høre på det og prøve å spille det samme, om att og om att, legger han til.

potpourri i den gamle kinosalen oppe i Rambu. Vi spilte iallfall «The Final Countdown» av Europe og sikkert noen Deep Purple–låter, minnes Øystein.

Et annet høydepunkt fra de første årene som musiker, var Sparkrock i 2007.

– Var det en 30–45 minutters konsert da?

Da spilte og sang jeg i bandet From 12 to 50. Vi kalte oss det fordi jeg var 12 år og Hans Erik Eidsvåg var 50 år, ler Wangen.

– Veldig tidløst bandnavn, det funket veldig bra året etter for eksempel, sier han ironisk.

Drømmestipend og Drømmemøte Det er i det hele tatt mange ting han går rundt og husker på, som han synes det er kult å ha vært med på.

– Jeg fikk Drømmestipendet fra Norsk Tipping og Kulturskolerådet i 2009.

Deretter fikk jeg, via Drømmestipendet, det som i dag heter Drømmemøtet. Det går ut på at det er en av stipendvinnerne som får litt ekstra, forklarer Wangen.

Han var den ene det året, og han vant et drømmemøte med Dance With a Stranger–gitarist Frode Alnæs. De to spilte da sammen et par ganger.

– Hvilken betydning fikk Drømmestipendet for deg?

– Det førte med seg så mye, det er ganske mange oppdrag jeg har fått gjennom Kulturskolerådet etter at jeg fikk det. Det har for eksempel vært å spille noen innslag på ulike arrangementer, blant annet en del årsmøter og landsmøter, for eksempel i Norsk Tipping, sier Wangen.

– Jeg har spilt på og fått være med på mange kule ting på grunn av det stipendet, konkluderer han.

Aldri utlært Øystein Wangen er kanskje best kjent for sine ferdigheter på hovedinstrumentet gitar, men han behersker også et stort utvalg andre instrumenter.

– Det går mest i gitar, bass, piano og vokal. Men jeg spiller også mandolin i ny og ne, litt munnspill, trommesett og tamburin, forteller Wangen.

– Det blir vel ofte slik at en lærer seg å beherske flere instrumenter, for når du er med på mye så kommer du iblant opp i situasjoner der det trengs et annet instrument. Også er det jo bare artig å variere litt, synes han.

– Hva slags type gitarist vil du si at du er?

– Det er vanskelig å definere med en setning, men jeg er mer melodisk og harmonisk enn rytmisk. Jeg bruker ofte harmoniske bevegelser mer enn at jeg kjører et riff som holder seg innenfor én eller to akkorder. Jeg har en intern

2.juni 2003 opptrådte Øystein for første gang, under en annerledesdag på Tynset Barneskole.

Foto: Privat

I dag har han en lang musikalsk CV med utdrag av hva han har deltatt på og arrangert gjennom årene. Han synes det er vanskelig å plukke ut høydepunkter, men enkelte ting husker han likevel ekstra godt.

– Rambu–rock i 2004 husker jeg godt, for det var en av mine første skikkelige konserter. Det var vel Arild Nygård som stod bak det der. Vi, det vil si jeg, Axel og Henning, holdt konsert og spilte en - Jeg har alltid følt meg hjemme på scenen. Der kan jeg utfolde meg med det jeg har jobbet intenst med i lang tid, uttrykke noe i samspill med andre og gi noe til publikum, sier musiker og kulturkonsulent i Alvdal kommune, Øystein Wangen. Foto: Trine Asphaug Dalen

- Med årene har jeg blitt tryggere og tryggere på det jeg driver med, og det som en gang var nervøsitet før konsert har gått over til å bli et kontrollert fokus, noe som gjør at jeg kan rusle utpå scenen og kose meg langt inne i hjerterota i samspill med publikum og medmusikanter, uttrykker Wangen. Foto: Lars Vingelsgård

>>

>> forståelse av det selv, men det er litt vanskelig å sette ord på det, sier Øystein ettertenksomt.

Noe som er enklere å sette ord på, er hvilke inspirasjonskilder han har, og har hatt.

– Jeg hører på mye forskjellig! Steve Morse er en av de største inspirasjonskildene, for det er en veldig variert gitarist. Han er inspirert av mye irsk folkemusikk, samtidig som han har vært i Nashville–miljøet i Amerika og spilt mye country–rock. Siden har han også blitt progrock–gitarist. Han er også veldig harmonisk og melodisk fokusert, som meg, forteller Wangen.

– Men så har du også John Petrucci i Dream Theater, han var jeg helt stuck på i en periode. Og da jeg var mindre hørte jeg mye på Deep Purple og Pink Floyd, så der har du David Gilmour, og både Richard Blackmore og Steve Morse. I jazzverdenen har du Wes Montgomery og Pat Metheney som jeg har hørt mest på, sier han og tar en pause.

– Det er så mange navn... Jeg har jo brukt en del timer, så en kommer jo innom en del folk. Og det er jo sånn at jo mer en lærer, jo mer finner en ut at en ikke kan.

En er aldri utlært på noe, egentlig. Det gjelder også musikk, det er alltid noe nytt.

– Hva tenker du at du selv må jobbe med?

– Jeg kan iallfall alltid bli bedre på improvisasjonsteknikker, fingerteknikker og større musikalsk perspektiv. Lære meg flere låter og opparbeide en større «bank». Det gjelder å utfordre muskelminnet og lære seg nye ting, svarer han raskt.

Sangtimer Wangen har også utfordret muskelminnet når det gjelder sang. Da han spilte i bandet From 12 to 50 som 12–åring både sang og spilte han gitar, og siden har han sunget på scenen «i ny og ne».

– Men det har virkelig tatt seg opp igjen de siste par årene, og jeg har begynt å synge mye mer på diverse prosjekter. Jeg liker godt å synge, slår han fast.

Som vokalist har det gått mest i funk, litt rock og bluesrock.

– I Concerten–ensemblet i september, manglet det en vokalist. Da kom Steinar Brekken og lurte på om jeg kunne ta «den og den» stemmen. Da ble det musikalsang, mer i retning av opera. Det var artig, sier Øystein.

For selv om sjangeren var ny for ham som vokalist, har timer hos

Under juletreet i 2003 lå en splitter ny Alfwood el-gitar, Øysteins første elektriske strengeinstrument.

Da begynte raskt utforskningen av blues og rockemusikk, fra artister som f.eks. Eric Clapton, Gary Moore, The Beatles, Deep Purple og Pink Floyd. Foto: Privat

sangpedagoger hjulpet ham til å mestre ulike uttrykk.

– Jeg har hatt en del timer med forskjellige sangpedagoger opp gjennom årene, mest gjennom sangtimer på musikklinja på Tynset. Det anbefales! Når det er sjangere jeg ikke synger så ofte, opplever jeg at det går greit når jeg bare får øvd litt.

Studier i Kristiansand Fra 2015 til 2020 studerte Øystein Wangen ved universitetet i Agder, hvor han tok en mastergrad i utøvende musikk, rytmisk studieretning, med gitar som hovedinstrument og piano som biinstrument.

– Når jeg sier rytmisk studieretning så er det litt flåsete sagt «alt bortsett fra klassisk», men mye innenfor populærmusikk. Både jazz, poprock, metal, blues – veldig hva man vil. Studiet handler mye om å finne sitt eget uttrykk som musiker, men også bare om å bli veldig god på mange felter. En jobber også mye med produksjon av konserter, og det er mye jamming og fokus på å ha det fint og bli bedre, forklarer han.

Selv har han, som tidligere nevnt, latt seg

inspirere av en rekke ulike sjangere og artister.

– Jeg trives veldig godt med å spille veldig mye forskjellig musikk, jeg har ikke én favorittsjanger.

Jobb på Alvdal I innspurten av studietiden i Kristiansand, våren 2020, flyttet Wangen hjem til mor og far i Brydalen.

– Det var den våren det ble korona.

Eksamen kunne leveres på nett, så da var det hjem til Brydalen for da hadde jeg ingen klare planer etterpå, forteller Wangen.

Etter hvert som landet åpnet litt opp igjen fikk han noen spilleoppdrag, i tillegg til at han blant annet jobbet med egen musikk.

– Men imens jeg drev med det, dukket det opp en annonse om at det var ledig stilling på Alvdal, som så interessant ut, sier han og viser til jobben han nå har som kulturkonsulent i kommunen.

– Jeg har fått muligheten til å forme stillinga mye selv, og det har dukket opp prosjekter der utdanningen min kommer veldig til sin rett. Som nå nylig, med «Da Dylan kom til Alvdal». Der har jeg fått

Elgitarkameratene Øystein Wangen (t.h.) og Frode Alnæs i tett samspill. Wangen mottok Drømmestipendet i 2009, da Alnæs satt som juryleder. Foto: Drommestipendet.no

– Slike arrangementer skaper en arena og det skaper tilhørighet, ikke minst. Og identitet som alvdøler, mener Wangen.

- Det gir meg veldig mye å oppleve at publikum koser seg og trives med det jeg gjør. Jeg blir bare mer gira på å musisere og utvikle meg videre! Når jeg spiller musikk, og spesielt på scenen, er jeg i tilstanden «nuet». Det er en kjempegod følelse, forteller Wangen. Her står han på scenen under «Da Dylan kom til Alvdal» i oktober. Foto: Lars Vingelsgård

vært både prosjektleder, arrangør og musiker. Og det er jo helt konge for meg!

Da Dylan kom til Alvdal Men slike prosjekter har ringvirkninger langt utover det faktum at Øystein Wangen får spille på nærmest alle sine musikalske strenger.

– Det er veldig, veldig viktig at alle som kan og driver med musikk, har en arena.

Og det er veldig kult om den arenaen er i Alvdal, mener Wangen.

– En ser jo at det er mange som driver med musikk som hobby i hver sin stue, og noen som driver med det proft og har sine prosjekter rundt omkring. Det er veldig kult når en kan samle alle, iallfall så mange som mulig, få det på en scene og vise det fram. Og skape en synergieffekt med at alle spiller sammen, forklarer han.

Han beskriver «Da Dylan kom til Alvdal» som «et veldig hyggelig samarbeidsprosjekt der alle bare vil hverandre vel, og der vi skaper en totalpakke med musikk som folk kan høre på».

«In the works» Nå har han flere prosjekter på gang. Ikke bare på Alvdal, men også i og utenfor regionen.

– Det er in the works, sier han hemmelighetsfullt.

– Men jeg vil fortsette med tilsvarende «Da Dylan kom til Alvdal». Utenom rutinetingene i jobben er det jo sånne ting som er veldig kult å jobbe med, mener han.

Han er dessuten aktiv på større scener enn den som er i Alvdal Kulturstue, som gitarist i progmetalbandet Arkentype.

Bandet har tidligere turnert i Europa sammen med verdenskjente Haken, og opparbeidet seg et solid navn både i Norge og utlandet. Men etter noe «nedetid» gjenoppstod Arkentype med den opprinnelige trommisen og bassisten, og tre nye bandmedlemmer i 2018. Blant dem var altså gitaristen fra Brydalen.

– Arkentype fikk et navn da de turnerte med Haken, og folk synes det nye bandet er kult også. Så det er en veldig kurant greie å hoppe inn på, sier Wangen nøkternt.

Han røper at bandet jobber med et album som de nærmer seg innspurten av.

– Albumutgivelse og en rolig europaturne med Arkentype, det ser jeg for meg kunne vært gøy.

– Hva tror du Alvdal kommune sier til en rolig europaturne?

– Den trenger ikke være så sammenhengende lang, den turneen, og det er mye av jobben som kulturkonsulent jeg får gjort over nett faktisk.

Hvis en tar det i en ferie eller tar ut avspasering, så bør det gå, mener Wangen, som også spiller i flere lokale band.

– Jeg har vært med i Hagen Band som den faste gitaristen siden jeg var fjorten år. Den første spillinga mi var i et 50– eller 60–årslag i Sangerhuset på Røros. En får jo sett litt... Jeg har nok blitt ganske god til å håndtere mange forskjellige folk etter hvert, humrer han.

I Hagen Band spiller Wangen sammen med Sindre Hagen, Olav Korssjøen og

Sara Tollan Hagen, i tillegg til at flere andre har spilt med bandet i perioder.

– Det er veldig artig å spille der. Vi spiller mange av de samme låtene, men sper på med noen nye iblant også. Så er det jo mange solopartier, og da kan jeg bruke det til å kjøre noen improvisasjonsøvelser eller bare slappe av og spille det som faller meg inn, forklarer Wangen.

– Og det er veldig trivelig å være ute og spille ei natt. Det sosiale med musikken er jo vel så trivelig, mener han.

– Etter at jeg flytta til Alvdal har jeg også vært med litt i Primo Carnera. Det har ikke vært like mange spillinger med dem, men det er veldig artig å være med.

Det stopper imidlertid ikke med bandspilling og diverse prosjekter. Øystein Wangen har åpenbart flere timer i døgnet enn de fleste, noe han utnytter til det fulle.

– Det er jo en del aktive ting jeg er med på. Jeg er soloartist, mest sologitarist, det er ett prosjekt. Så er jeg komponist og arrangør, jeg driver med egen musikk og har planer om å gi ut mye mer egen musikk i fremtida. Det er litt lett å bortprioritere egne prosjekter når det foregår så mye annet som angår flere, men jeg prøver å sette av tid til det, sier han åpenhjertig.

– Det blir vel neppe slutt på disse tingene selv om du har 100 prosent jobb i Alvdal kommune?

– Nei, absolutt ikke. En hundre prosent stilling er jo bare 37,5 timer i uka, smiler han.

Hjem til jul – Til slutt, har du noe store fremtidsdrømmer?

– Drømmen er å ha det fint og ha gode folk rundt meg. Og det har jeg. Ellers er det å fortsette med prosjekter jeg liker å drive med. Det er det jeg ser på som suksess, forteller Øystein oppriktig.

– Men jeg er jo veldig drevet av nye, store prosjekter og kule ting, som en bonus.

Det kan jo være å ha noen bandprosjekter som går veldig bra, og å være ute på turne og spille. Men så er det viktig å komme hjem til jul og ha noen å feire den med også. Det er det som er viktig for meg.

Portrettet kan leses i sin helhet på alvdalmiv.no 1. juledag.

Juletradisjoner i matveien

Ronny Skogli synes det er kjedelig å lage hverdagsmiddager, men når det skal serveres finere retter på helg og til større anledninger – som i jula - står han gjerne foran grytene.

Han gikk ett år på kokkelinja på videregående skole og har jobbet flere år på kjøkkenet på Taverna.

– Jeg er glad i å lage mat, men jeg er ikke veldig skolert. Jeg finner mattips på nettet eller får lyst til å prøve nye retter hvis jeg prater med noen som har laget noe godt, sier Ronny.

Samarbeider på kjøkkenet Matplanene legges sammen med samboer Heidi, og barna Isak og Mie. – Vi lager en del mat sammen. Heidi bruker å ordne poteter og sånt som jeg synes er kjedelig, og så pleier jeg å ha ansvar for hovedingrediensen, sier Ronny og ler fordi han synes at det å steke kjøtt er så mye morsommere enn å skjære poteter og salat.

– Vi er forresten litt fæle til å tenke at «å, dette var godt», og så spiser vi det hele tiden, helt til vi ikke orker det lenger. Et eksempel er hjemmelaget lørdagspizza med tjukk bunn. Vi må ha en lengre pause fra det nå...

Men når det gjelder jula holder familien fast på mattradisjonene sine.

Heidi står for bakingen – Vi har en del tradisjoner knyttet til mat i jula, ja. Det begynner lille julaften med risengrynsgrøt på ettermiddagen, med mandel og premie. Så er det etter hvert kveldsmat og da er det som regel laget noe eggesalat, pølsesalat, sylte, lefse,

hjemmelagede rundstykker og generelt mye godt pålegg, forteller Ronny, før han kommer med en innrømmelse: – Bakverk er det Heidi som står for, der er jeg helt på nederste nivå.

Ikke tull med julemiddagen Frokost og lunsj på julaften er gjerne av det enkle slaget, slik at alle mager er rigget og klare for festmåltidet på ettermiddagen.

– Til julemiddagen spiser vi ribbe med tilbehør. Jeg må ha ribbe, pølse, medisterkake, surkål, potet, saus og sjy.

Noen vil ha sjy og noen vil ha saus, forklarer Ronny.

– Så MÅ jeg ha riskrem og multekrem til dessert på julaften. Det trenger ikke være så mye, men det må være litt. Heidi kom med et idiotisk forslag i dag, om at vi skulle bytte det ut med noe pepperkake, ostekrem og styr... Jeg ble jo helt fra meg.

«Nei, det får vi ta førstedagen», sa jeg, sier Ronny og ler.

Vennelag – Første juledag er det som regel en bedre frokost, litt utpå. Da er det også kakao og krem, sier Ronny.

Det er åpenbart et høydepunkt og noe alle gleder seg til.

– Vi pleier som regel å være hos muttern og fattern, men i år skal de sørover så da blir vi hjemme. Til middag førstedagen er det helstekt indrefilet av okse, med

tilbehør. Vi prøver å ha det fast hvert år, og da bruker vi å invitere noen venner.

Tredje juledag bruker også å være dedikert til kvalitetstid med venner.

– Tredjedagen har vi rakfisklag. Vi var flere par som begynte med det for noen år siden, så det går på rundgang, forteller Ronny.

Planlegger og handler alt før jul Etter flere dager med julemat til «alle døgnets tider», smaker det etter hvert godt med noe helt annet.

– Vi har én dag med noe helt annet enn julemat, og det er som regel hjemmelagede vårruller eller indisk kyllingsuppe, for å få noen andre smaker.

Det varierer litt hvilken dag det blir, men gjerne fjerde eller femte juledag, sier Ronny.

Resten av jula spiser familien rester av julemat.

– Vi handler absolutt alt før jul, vi skal ikke på butikk i jula! Så da setter vi opp en matplan på forhånd, og forholder oss til den. Vi kan eventuelt sjonglere litt på hvilke dager vi lager hva.

Men på årets siste dag er det selvfølgelig lik middag hvert eneste år.

– Nyttårsaften har vi kalkun med tilbehør.

Da er det hjemmelagede fløtepoteter, saus, waldorfsalat og grønnsaker. Jeg kunne nok ha byttet ut kalkunen nyttårsaften, men det tror jeg ikke går for Heidi, fastslår Ronny.

Oppskrifter

Når Ronny og Heidi skal ha pause fra julematen lager de gjerne vårruller eller indisk kyllingsuppe. Oppskriftene deler de her.

Vårruller Oppskrift fått fra Heidis bror, men modifisert av Heidi og Ronny.

Oppskriften gir ca. 40 vårruller, tilberedningstid ca. 2 timer Ingredienser: 2 stk karbonadedeig 1 rødløk og 1 vårløk, finkuttet Malt ingefær 3-4 gulrøtter, grovt revet Sriracha hot chili-saus (smak til) ¼-1/2 hodekål, kuttet i strimler Soyasaus/Mushroomsauce (velg den du synes er best) 1 pk glassnudler, myknes i kokvarmt vann og klippes så nudlene er ca.

5 cm lange 1 pk vårrullpapir og 1 egg Frityrolje Slik gjør du det: Finhakk karbonadedeigen mens du steker den i olje. Ha kjøttet over i en egen kjele når det er ferdig stekt, og dryss et lag med ingefær over alt kjøttet. Stek løken og la det bli blankt, pass på at du ikke tørrsteker. Ha over gulrot, bland godt og la det surre litt før det has over kjøttet. Vend løk, gulrot og kjøtt sammen. Vend inn Srirachasausen, smak til. Ha i kål og hell over godt med soyasaus/ Mushroomsauce før det vendes inn med resten. La det stå til kålen er myk, smak og kjenn etter. Bland inn glassnudlene når de er klare.

Avkjøl alt i langpanne, da går det raskere. Viktig at fyllet er avkjølt før du begynner å pakke, ellers smelter papiret.

Nå er det klart for å fylle vårrullpapirene, følg instruksjonen på pakka.

Forsøk å legge en jevn mengde med fyll i arkene, ca. en spiseskje med fyll i hvert ark. Visp sammen et egg og bruk det til å «lime» vårrullarkene ved pakking. Nå er vårrullene klare for frityrgryta.

Serveres med sweet chili-saus.

Ronny og Heidis beste tips: – Du får kjøpt vårrullarkene på spesialbutikker eller som frysevare i de fleste matbutikker. De har det for eksempel på Østby.

– Et annet tips er å fryse ned vårrullene før du friterer dem, så går det raskt neste gang du vil ha vårruller til middag. Merk at de lett fester seg i hverandre, så sørg for å legge noe mellom dem.

– Du kan fritere på ulike måter i frityrkoker, med frityrolje i kjele eller i airfryer. Sistnevnte gir litt annen smak enn når de friteres i olje, men det er det sunneste alternativet. Når de er ferdig fritert legger vi dem på tørkepapir, slik at noe av oljen og fettet kan renne av.

– Vårrullene kan varmes opp igjen neste dag. Varmer du dem på varmluft i stekeovnen blir de sprøere enn om du varmer dem i mikroen.

– Oppskriften må prøves og justeres slik at den passer for de som skal spise. Vi redigerer vår stadig vekk.

Indisk kyllingsuppe med eple, ingefær og chili Fra trinesmatblogg.no 4 porsjoner, tilberedningstid ca. 45 min Ingredienser: 4 kyllingfileter, skjæres i biter 1 løk, skjæres i tynne båter 2 fedd hvitløk, finhakket 1 rød chili, finhakket (smak til) 1 frisk ingefær, revet 3 gulrøtter, i tynne staver 1 syrlig eple, i tynne staver 2 ts karri (smak til) 9 dl kyllingkraft eller utblandet kyllingfond 2 dl kokosmelk eller matfløte Hvit pepper, nykvernet Salt (smak til) Frisk koriander, grovt hakket 4 naan-brød Slik gjør du det: Skjær opp ingrediensene som angitt ovenfor, slik at du har alt klart før du setter i gang.

Fres løken i litt nøytral olje (eventuelt i kokosfettet øverst i kokosmelkboksen) i en gryte, til den er blank og myk. Ha i hvitløk, chili og ingefær og la det surre med noen minutter. Tilsett karri, gulrøtter og epler, og la dette surre med et minutt eller så, før du tilsetter kyllingkraft eller utblandet kyllingfond. Kok opp og la det småkoke i 10-15 minutter. I mellomtiden deler du kyllingfileten i jevnstore biter, som stekes i litt nøytral olje på middels varme til kyllingen har en fin stekeskorpe på alle sider. Krydre kyllingen med litt salt og litt pepper underveis. Den trenger ikke være helt gjennomstekt enda.

Kyllingfileten kan eventuelt erstattes med grillet kylling (uten skinn).

Tilsett kyllingbiter og kokosmelk i suppegryten og gi suppen et lett oppkok.

Kokosmelken kan eventuelt erstattes med fløte. Smak til med mer karri, chili, salt og hvit pepper, om nødvendig, og la suppen trekke et par minutter, til kyllingen er gjennomkokt.

Rett før servering rører du inn rikelig med koriander. Serveres med Naan-brød som du har varmet i ovnen.

Hvorfor feirer vi jul, egentlig?

Det har barna på Alvdal barneskole mange tanker om.

Men selv om meningene er delte om bakgrunnen for julefeiringen, er de samstemte i at de gleder seg til jul.

– Jeg gleder meg til å få pakker av

nissen, sier Agnes på 1.trinn.

Hun har ikke glemt jula da nissen uteble: – En gang var det korona så nissen ikke kunne komme. Da satte nissen pakkene på trappa så mommo kunne hente de.

Men nå er det ikke korona, så jeg tror nissen kommer, sier hun forventningsfullt.

Klassekameraten Ulrik gleder seg også til jul.

– Ja, jeg gleder meg til litt forskjellig. Jeg bruker å hoppe på ski, og tegne litt juleaktige ting, sier han.

– Vet dere hvorfor vi feirer jul da?

– Nei, det vet jeg ikke, kommer det umiddelbart fra Ulrik.

– Nei, ikke jeg heller, sier Agnes.

De to førsteklassingene håper derfor å lære om hvorfor vi feirer jul, når desember kommer.

Nisse, gaver og mat – og noe med Jesus?

Even, Edel Victoria og Eirik på 2. trinn ser også frem til jul.

– JA! Jeg gleder meg, fordi da kommer

1. trinn: Agnes og Ulrik. Foto: Trine Asphaug Dalen

2. trinn: Even, Edel Victoria og Eirik. Foto: Trine Asphaug Dalen

julenissen, vi får lov til å spise godteri og vi får gaver, sier Eirik.

– I jula får man det man ønsker seg. Og det er jo mye gøyere, for det får man ikke alltid ellers i året, legger Edel Victoria til.

– Det jeg liker best med jula er gaver og julemat. Vi pleier å spise elgkjøtt, sier Even.

– Men hvorfor feirer vi jul, egentlig?

De tre hopper og rekker opp hånda, ivrige etter å få svare. Even får ordet først: – Det er fordi Jesus har dødd!

– Ja, i jula så dør Jesus og på sommeren så blir han levende igjen, fortsetter Edel Victoria.

– Nja, det er egentlig fordi det er noe med sjukdom eller noe, er det ikke det? spør Eirik undrende.

Nå kommer en annen 2.klassing, Marius, på banen: – Jeg kan faktisk si hvorfor vi feirer jul.

Det er for å spre glede!

– Jaa, det var det vi skulle si, utbryter Even, Edel Victoria og Eirik i kor.

- Det var Jesus, ja!

I likhet med de andre gleder også Frida, Leander og Emilia på 3.trinn seg til jul.

– Jeg gleder meg til å få gaver, og til å spise kaker og julemat, forteller Frida som baker pepperkaker hvert år.

– Jeg gleder meg til å få gaver. Og til å lage julepynt, sier Emilia.

– Jeg gleder meg også, for da kan jeg spørre om jeg kan få klatre opp i juletreet, sier Leander - Bruker du å få det, eller?

– Nei, aldri...

– Vet dere hvorfor vi feirer jul da?

– Jeg tror det var Jesus eller noen som ble født. Jeg husker ikke helt hvem det var, sier Leander.

– Det er fordi Jesus ble født på julaften, sier Emilia.

– Aha, det var Jesus, ja, utbryter Leander.

– Tror dere at dere lærer mer om dette på skola før jul?

– Ja… Jeg har lært det før også, men jeg husker det ikke, røper Frida ettertenksomt.

3. trinn: Frida, Emilia og Leander. Foto: Privat

NISSEGLEDER OG

I SKJØNN FORENING

NISSESTREKER

Gøy å komme til pulten sin for å planlegge neste time, men så har nissevennen vært innom... Foto: Privat

På Alvdal barneskole og Alvdal ungdomsskole lurer nissevenner rundt i gangene i hele desember. Spenningen er til å ta og føle på, for de ansatte vet aldri om de blir møtt av nissegleder eller - streker når de ankommer arbeidsplassen.

På begge skolene trekker nemlig de ansatte hver sin nissevenn i slutten av november, som de skal varte opp på ulike måter gjennom adventstida.

– Det er frivillig å være med, men de fleste bruker å være med hvert år. Det er både gleder og streker. Men det morsomste å gjøre er jo nissestreker og det morsomste å få er gleder, så det gjelder å få til en balanse, ler Beate Neslund Øverland.

Den balansekunsten lykkes de ikke alltid med.

– Et år var det ei som hadde vært på ferie, og som kom tilbake full av giv og klar for innsats. Men det første hun møtte var kontorplassen som var pakket inn i plast og tastaturet manglet en del taster... Det var jo hauløst, selvfølgelig.

Og Simen (Nyhus, journ.anm.) måtte ta et pauseår fra nissevenn-opplegget et år, etter at han ble så veldig sint og truet med å drepe nissevennen sin... Det var egentlig for en liten filleting, men da rant det helt over. Det er jo ikke alltid at de nissestrekene kommer beleilig, ler Beate.

Ekstra trivelig på jobb «Drapstrusler» og frustrasjon til tross: desember er ekstra morsom på jobb, skal vi tro lærerne på de to skolene.

– Vi gjør jo dette for å ha det litt ekstra trivelig på jobb i desember. Det bruker å være bra oppslutning, mange vil være med og synes det er artig. Det er jo et opplegg som får frem folks kreative sider.

Og ingenting er ondskapsfullt, men det fremkaller gjerne litt latter, sier barneskolelærer Goro Skarpsno.

– Ja, greia er jo å gjøre noe for noen andre, som er både koselig, morsomt og «nissestrekete». Det er en skjønn forening av gleder og streker, så det går nok i balanse. En må være ekstra påpasselig med gledene hvis reaksjonen på siste nissestrek ble litt voldsom, for å nøytralisere litt, sier Beate, som legger til at mange blir lett «paranoide» i desember: – Det er jo sånn at hvis noe blir borte eller det er noe vi ikke finner igjen, er det automatisk nissevennen som får skylda.

Vi er hele tiden på vakt. Så paranoid blir man.

Hun legger til at det ikke egentlig spiller noen rolle hvem man trekker som nissevenn.

– Men vi ser jo at noen utmerker seg og er mer snille og rause enn andre. Monja (Tannåneset, journ.anm.) er veldig raus, hun er en sånn som alle vil ha som sin nissevenn. Jeg tror derimot ikke at jeg står på lista over nissevenner de andre vil ha. Noen koser seg jo mer med streker enn gleder, og jeg er nok en av dem, innrømmer Beate.

Flest nissestreker?

– Jeg har ingen bilder av nissegleder, bare av nissestreker, konkluderer Beate etter å ha sanket inn nissevenn-bilder fra hele kollegiet.

Det sier kanskje noe om den tidligere nevnte «balansen» mellom gleder og streker. Men det betyr ikke at det er fravær av gleder.

– Nei, det er jo mange smågaver i løpet av desember, og lapper med koselige beskjeder og fine ord på. Noen får kalendergaver nesten hver dag, og særlig rett etter lønn vanker det mange gleder rundt omkring på huset, sier Beate.

– Det kan være en øl med «God helg»-hilsen på fredag, eller at det er kjøpt mat som er satt på kjøla, og så får nissevennen en lapp med beskjed om at dagens lunsj kan hentes der. Noen ganger har vi skrevet på tavla i klasserommet at nissevennen vår har bursdag. Så har de fått mange gratulasjoner selv om de ikke egentlig har bursdag, humrer hun.

Også på barneskolen vanker det mange gleder.

– Det er overraskende lite som skal til for at en blir i godt humør, det kan være en postit-lapp med «God helg» på, en julebrus eller en sjokolade. Folk er flinke til å gjøre forskjellige ting, sier Goro, som også setter pris på å kunne gjøre noe fint eller gøy for andre.

– Det er veldig moro når du får reaksjonene fra andre, på noe du har gjort. Et år pakket jeg inn absolutt alt på pulten til Elen (Sølna-Haugli, journ.anm.) i plastfolie, og da husker jeg at jeg var litt spent. Ble det for mye? Men da jeg kom

Beate Neslund Øverland, Alvdal Ungdomsskole.

Foto: Torstein Sagbakken

på jobb dagen etter stod Elen ved pulten sin og lo så godt. Hun var kjempefornøyd med at noen hadde gjort det med henne, så det var gøy, sier Goro.

– Selv opplevde jeg et år at nissevennen min hadde låst fast jobbsekken min til pulten, med rebus og hint til hvor jeg kunne finne nøkkelen. Flaks at jeg ikke skulle noe rett etter jobb den dagen, ler hun hjertelig.

Flere av nissegledene kommer dessuten mange til gode.

– I fjor ble det for eksempel pyntet et juletre utenfor administrasjonen, som var fullt av julekuler med bilder av Marte, Hanne Christel og Elen (hhv. Korsen Nyhus, Hagard Reinertsen og SølnaHaugli, journ.anm.). Og julekule med bilde av Bjørnar (Haugli, journ.anm.) i toppen av treet. Det var en fin glede, humrer Goro.

Noen ganger kan det som er ment som en nissestrek mot noen, glede mange.

Slik var det da nissevennen til Beate hadde vært ute på oppdrag i fjor.

– I fjor ringte en mann meg for å bestille noe julebakst. Han hadde sett en lapp på Alti på Tynset, der det stod at jeg bakte og solgte. Men jeg bruker jo ikke å bake på bestilling, så jeg svarte at det måtte være feil. Jeg fikk han til å ta bilde av plakaten og sende til meg så jeg fikk se...

Da var det jo nissevennen min som hadde hengt opp. Det syntes jeg var veldig morsomt da, jeg ble ikke sint for det, ler Beate.

– Elise (Nytrøen, journ.anm.) tapetserte hele kontoret til Gerd Marie (Gjermundshaug, journ.anm.) med skikkelig fine klipp og lim-nisser et år. Det tror jeg alle syntes var koselig. Der ble det også mye gjenbruk, de nissene var på turné innom alle kontorene, forteller Goro.

Rektorene ekstra utsatt Rektor på ungdomsskola, Erik Vangen Jordet, tar også sjansen på å legge navnet sitt i nissevenn-bollen. Det setter Beate pris på.

– Vi ansatte bruker å rotte oss sammen og gjøre litt ekstra mot sjefen. En gang hengte vi en Wunderbaum inne på

Goro Skarpsno, Alvdal Barneskole.

Foto: Anne Skjøtskift

kontoret hans, bak et bilde, som han ikke fant igjen. Det luktet jo veldig, men han greide ikke å finne den. Vi måtte til slutt fortelle hvor den var, men da luktet det fortsatt så mye av bildet at han måtte fjerne det, forteller hun.

Også Janne Midttun, rektor på barneskolen, deltar.

– Hun hadde kontoret fullt av julepynt et år, det var så mye at hun ikke fikk ryddet bort alt. Jeg tror Edel (Vårtun, journ. anm.) hadde vært på lageret og hentet en hel haug med greier som kom på plass litt etter litt gjennom hele adventstiden, forteller Goro.

– I fjor hadde noen pakket inn alt på pulten og lagt aluminiumsfolie overalt på kontoret til Janne. Også i blomsterpottene, men de oppdaget hun ikke så de lå der til utpå nyåret.

Nytenking og pinlige møter – Vi har jo holdt på med dette i noen år nå, så vi begynner å bli drevne. Det er om å gjøre å finne på noe nytt. Vi drar gjerne på jobb sent om kvelden eller tidlig på morgenen for å utføre, men en kan jo møte andre som er ute i samme ærende, forteller Beate.

– Det er mange som plutselig er innom jobb for å «hente noe» på kveldstid i desember, sammenlignet med resten av året. Det er jo mistenkelig. Skulle du være uheldig og møte på noen i samme ærend, vil det sikkert bli pinlig, tror Goro.

– Ja, så vi sniker oss rundt med hjertet i halsen hele desember, ler Beate.

Løsningen kan være å etablere allianser.

– Det kan være lurt å samarbeide med noen, for eksempel hvis din nissevenn sitter med noen som kan snike noe bort på pulten der en dag du selv er borte, sier Goro.

– Ja, vi gjør avtaler med hverandre, for å forvirre nissevennen, bekrefter Beate.

For et par år siden ble det ekstra forvirrende for Tore Bryn på barneskola.

De som arrangerte nissevenn-trekningen snek nemlig oppi noen ekstra lapper som alle hadde Tore sitt navn påskrevet.

– Han hadde mange nissevenner og fikk litt ekstra oppmerksomhet det året. Etter hvert begynte nok ryktet å gå, så jeg tror han fikk tilfeldige ting fra andre i tillegg.

Det var forvirrende for han, stakkar, for det ble jo null logikk i hintene. Men det var jo mye glede i det også, sier Goro.

Avsløring siste skoledag Når siste skoledag før jul er over, samles de ansatte til julekaffe og avsløring av årets nissevenner. Som i Maskorama

Når nissevennen har fått nyss i at du er glad i pakker... Foto: Privat

Noen spøker involverer samtlige på arbeidsplassen. Det var for eksempel begrenset fremkommelighet da noen nisser fylte kopirommet på barneskolen med ballonger.

Foto: Privat

Rektor Janne Midttun fikk denne hilsenen av sin nissevenn et år. Bør nevnes at slurvete grammatikk legges til for at man ikke skal bli avslørt. Utover i desember fylte nissevennen hele kontoret hennes med gamle møbler og gammeldags pynt fra lageret på skolen.

Foto: Privat

Ingenting gir vel julestemning som julesanger skrevet med ketchup og sennep. Foto: Privat

Rektor Erik Vangen Jordet fikk uforutsette arbeidsoppgaver den morgenen han kom til kontoret sitt og gulvet var dekket av kopper med vann. – Jeg tror han brukte iallfall en time, sier Beate Neslund Øverland. Foto: Privat

erfarer mange at de har låst seg på én mulig løsning, og at de dermed har oversett hint som kunne vært til hjelp.

– Vi tar runden til alle er avslørt, men det er overraskende mye feil gjetting. Ett år fikk jeg dansk sjokolade, så jeg trodde tidlig at jeg hadde avslørt nissevennen min. En på huset hadde vært i Danmark for ikke lenge siden og jeg tenkte at folk ikke har dansk sjokolade liggende. Der tok jeg feil, sier Goro.

Nå nærmer altså adventstiden seg igjen, og de ansatte på skolene rigger seg for en ny periode med nissegleder og -streker.

– Jeg har ingen plan på forhånd, veien blir til imens man går, sier Beate.

– Enig, du vil jo trekke nissevennen din før du avgjør hva du skal gjøre. Men jeg har ofte noen ideer på forhånd, og så får vi se hvilke jeg kan sette ut i livet, sier Goro hemmelighetsfullt.

DU kan bli med og bestemme:

Hvem bør bli Årets alvdøl i 2022?

I 202o ble Rune, Anne Marit og Aktivitetssenteret kåret til Årets alvdøler av Alvdal midt i vælas lesere. I fjor vant Jan Inge Gjermundshaug. Nå kan du være med på å bestemme hvem som bør bli Årets alvdøl 2022.

Alvdal midt i væla ønsker hjelp og medvirkning fra våre lesere når vi nå i løpet av desember skal kåre Årets alvdøl 2022.

Send forslag på kandidater

Det første vi ønsker er forslag til kandidater.

Send en e-post med ditt forslag og en kort begrunnelse for valget til redaksjonen@alvdalmiv.no senest 10. desember.

Kandidatene kan være hvem som helst – en ekte hverdagshelt eller noen som har gjort noe ekstraordinært for andre.

Eller noen som har skapt positiv oppmerksomhet for bygda. Noen som

står på for å glede mange, noen som gjør en jobb for å hjelpe noen, eller noen som på annet vis fortjener en oppmerksomhet utenom det vanlige.

Prisen kan tildeles både enkeltpersoner og organisasjoner.

Presenteres midt i desember

Blant de foreslåtte kandidatene vil Alvdalmiv-redaksjonen gjøre et utvalg av kandidater som blir med i finalerunden.

Lista over de som kan bli Årets alvdøl 2022 blir presentert i nettavisa Alvdal midt i væla lørdag 17. desember.

Hver kandidat vil også bli presentert i egne artikler på alvdalmiv.no gjennom jula.

Avstemming

Fra 17. desember til nyttårsaften kan alle våre lesere gjennom en egen avstemning være med å bestemme hvem av kandidatene som til slutt kan smykke seg med den ærefulle og prestisjetunge tittelen Årets alvdøl 2022.

Vinneren kåres og presenteres på alvdalmiv.no rett etter nyttår.

Følg derfor med på alvdalmiv.no gjennom desember for å se hvem som er årets kandidater, og for å få en nærmere presentasjon av dem: Men først av alt:

Send oss forslag på kandidater!

Extra Alvdal

Vi er veldig ærbødige for den mottakelsen vi har fått, og takker hver og en for fantastisk handel siden vi åpnet. Vi lover å stå på videre slik at DU skal få gode handleopplevelser, samt så lave priser som mulig også i fortsettelsen.

Vi gleder oss til jul og til årets julehandel, og håper dere vil gjøre den sammen med oss.

Utvalget til julehandelen finner du i Extra Alvdal

Extra Alvdal • Nord Østerdalsveien, 2560 Alvdal 7-23 man-lør. Søndagsbutikken 10-21 Ikke fornøyd?

Ny matvare eller pengene tilbake.

Helt enkelt!

Husk kvittering.

Elektriske og elektroniske produkter inneholder miljøskadelige stoffer og skal ikke kastes sammen med annet avfall. Coops butikker tar vederlagsfritt imot kasserte EE-produkter tilsvarende de som selges i butikken.

coop.no/extra på barnemat og babywipes

JULESTEMNING PÅ HUSET AUKRUST Julegate

lørdag 26. november kl. 11-17 og søndag 27. november kl. 12-16 med mange flotte utstillere og god underholdning.

Julehandel, nissegrøt og gløgg

hver torsdag i desember; 1., 8. og 15. desember og åpent hele uke 51 (19.-23. desember) kl. 14-17.

Romjulsåpent

på Huset Aukrust uke 52 kl. 12-17.

MUSEUM • BUTIKK • KINO • KAFE Nord-Østerdalsveien 5119. 2560 Alvdal Følg oss på facebook og instagram. Nettbutikk; aukrust.no

Jess-Bygg AS er fra 1. november 2022 ny forhandler av Archihus hus og hytter.

SOMMERTILBUD! Vi kjører meget gode priser på våre kataloghus og leiligheter ut året.

Ta kontakt for en hyggelig husprat!

ALT INNEN: NYBYGG - GRUNNARBEID - TILBYGG - RESTAURERING - VÅTROM - BLIKKENSLAGERVERKSTED Glåmveien 8, 2500 Tynset - Tlf.: 908 11 804 / 905 50 556 E-post: simen.steigen@jess-bygg.no

Ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Vi ønsker alle våre gode kunder og forretningsforbindelser en god jul og et godt nytt år!

Vi ønsker velkommen til et nytt år med hyggelig bilprat, bilkjøp, service, reparasjoner og kjøretøykontroll med våre dyktige fagfolk.

Velkommen til oss!

Julestemningen finner du på Innkjøpslaget

Vi ønsker alle en riktig fin julehøytid!

30%

Vi holder stengt i romjula for å organisere overtagelse av nye medeiere.

på utvalgte produkter ut året Steia, 2560 Alvdal Tlf.: 949 71 119/918 88 091 post@huldrahandverk.no

ARBEIDSOMRÅDE: • • • • • • • •

VA-anlegg Masseforflytning/transport Graving av veier/tomter Vedlikehold av veier hele året Grøfting/drenering Klipping av biovirke Levering av grus og pukk Tining av stikkrenner/ vannledninger

Salg av julenek & julegaver

God jul!

Ønsker alle en

GodJul

GOD

JUL

MASKINPARK: GRAVEMASKINER:

• 2,5 tonn – 8 tonn og 19 tonn med hydrauliske hammere LASTEBILER:

• 3 stk dumperbiler m. henger • 1 stk med underliggende skjær • Transporthenger • Hjullaster

2560 Alvdal Mobil: 911 52 038

Plassen industriområde, 2560 Alvdal Tlf.: 62 48 79 44 • www.fk.no

Vi lager personlige og unike juledekorasjoner i vårt blomsterbinderi.

Spre glede og omtanke til dine kjære i julen, med en julekrans eller blomsteroppsats.

Vi bringer din julehilsen!

Ring og bestill på tlf: 62 48 99 00.

Siste utkjøring før jul er 22. desember.

God jul!

Steia, 2560 Alvdal • Tlf.: 62 48 99 00 • post@sansblomster.no • sansblomster.no

<!-- Generator: Adobe Illustrator 24.3.0, SVG Export Plug-In --> <svg version=”1.1” xmlns=”http://www.w3.org/2000/svg” xmlns:xlink=”http://www.w3.org/1999/xlink” x=”0px” y=”0px” width=”655.49px” height=”681.09px” viewBox=”0 0 655.49 681.09” style=”overflow:visible;enable-background:new 0 0 655.49 681.09;” xml:space=”preserve”> <style type=”text/css”> .st0{fill:#EF4136;} </style> <defs> FOR HVER HANDEL OVER KR 100,- ER </defs> DU MED I TREKNINGEN AV GAVEKORT <path class=”st0” d=”M38.36,603.6c-18.37-55.07-21.58-75.45-32.37-107.79C-4.8,463.47-4.8,431.14,38.36,409.58 c43.16-21.56,75.53-10.78,97.11,53.89s32.37,53.89,75.53-10.78c43.16-64.67,237.37-366.47,291.32409.58C556.26,0,599.42,0,621,0 ÅPNINGSTIDER: c21.58,0,75.53,0-21.58,86.23c0,0-356.05,463.48-399.21,560.48c0,0-21.58,32.34-53.95,32.34C113.89,679.05,70.

SPAR 7 - 20 73,700.6,38.36,603.6z HULDRA 7 - 16 ”/> </svg> SANS BLOMSTER 7 - 17

BLACK FRIDAY

FREDAG 25.

NOVEMBER

ALVDAL-TYNSET SPORT ALVDAL BOK-OG PAPIRHANDEL ALVDAL INNKJØPSLAG COOP EXTRA FØLGENDE BUTIKKER ER MED:

7 -17 7 - 17 8 - 16 7 -23

VERDI

10.000,FRA BUTIKKER I ALVDAL

Vi hjelper deg med årets julegaver Bøker, leker, gavekort og mange andre gavetips

G o d j u l!

Tlf.: 902 53 015 • post@abok.no • www.abok.no • www.facebook.com/alvdalbok

Vi ønsker alle våre kunder ei riktig god jul!

FØLG OSS PÅ RUND HALS

699 799

HØY HALS

FISCHER SPRINT SKIN JR U/BINDING. VEIL 1750,-

1249

2799 FISCHER TWIN SKIN PRO

ONEWAY STORM 6 MAG STAVER

ULVANG RAV 100% DAME OG HERRE.

VEIL 1200,-

899 3759 ÅSNES CECILIE FJELLSKI ÅSNES NANSEN FJELLSKI VEIL 4699,-

U/BINDING. VEIL 3800,-

2560 ALVDAL • TLF.: 62 48 70 55 • 2500 TYNSET • TLF.: 62 48 48 80 • ATSPORT.NO

RUND HALS

599 699

HØY HALS

ULVANG COMFORT 200 DAME OG HERRE.

Se kundeavis eller spar.no for gode tilbud!

Uke 46 - 51

Smultringer, kokosmakroner og kransekakestender Bakehuset

Vi lager gjerne

etter ønsket beløp og innhold

Julegavetips!

Gavekort - du bestemmer prisen!

Uke 46 - 51

Nystekt julekake

3990 Bakehuset. Pr stk.

Vi ønsker alle en god jul!

Julegavetips!

julekurv

for

Uke 48

Medisterfarse Totenkjøtt. 4 kg fat.

199

Nettbutikk, klikk og hent - eller bestill hjemlevering spar.no/nettbutikk

Du kan også reservere medisterfarse - vi setter det av for deg

Parkveien 12, 2500 Tynset Telefon: 62 48 02 88 E-post: tynset@bohus.no Hverdager: 10:00-17:00 Lørdag: 10:00-15:00

Jul på *

•

Ta kontakt

Ønsker alle en god jul og et godt nytt år

for arbeid innen graving, transport, brøyting, steinmuring, riving, grøfting, vann og kloakk.

Lørdag 3. desember

Fredag 16. desember

Julebordsaften med Ted Evans

Julebordsaften med «Don’t Panic»

Hver tirsdag og torsdag i desember

Hver søndag i desember

Adventstapas

Julestemning i Fjøset

Påmelding og mer informasjon om arrangementene på www.soberggard.no

Stabburskassa Julegaven til den som har alt.

Fyll opp en stabburskasse eller en gavepose med julestemning! Åpningstider fra midt. av nov. frem til jul: Man - lør: 11-18 Søndag: 12-16

Mob: 480 29 323 • post@soberggard.no

www.soberggard.no

Utsalg på Plassen av alle typer rør, betongkummer, forskalingsblokk, støttemur, belegningsstein, pukk, grus, isolasjon m.m.

AUTORISERT ENTREPRENØR SENTRAL GODKJENNING | TILTAKSKL. 2

Telefon: 900 12 989 | perarne@perbjorn.no | www.perarnebjorn.no

Neslund

Trafikkskole • Trafikkopplæring Alvdal - Tynset - Røros • Tilbyr klassene A, B, BE og T • Trafikalt grunnkurs • Lastesikringskurs • Sikkerhetskurs Ønsker alle en traktor 50 km/t god jul og et godt nytt år • Mopedopplæring

NESLUND TRAFIKKSKOLE Steimosletta, 2560 Alvdal 97 97 39 00 / 90 76 89 28 trafikkskolen@neslund.no

Kaldt ute! Men varmt inne!

VI ER NÅ SERTIFISERT og utfører service og montering av varmepumper.

Vi ønsker alle kunder og forbindelser ei riktig God Jul! www.noes.no Telefon: 62 48 82 30

Vi leverer alt innen grus og pukk, når kvalitet teller....

Vi leverer kvalitetsmasser fra Auma og Hanestad Steinbrudd.

Transport av masser ordner vi, og kan levere hjemme på gårdsplasser eller ferdig lagt på veier.

Masser kan også hentes direkte i våre grustak.

Ønsker alle nye og gamle kunder en riktig god jul og et godt nytt år

www.slillestrom.no

JULEMIDDAG PÅ STEIEN HOTEL Vi serverer julemiddag: • Søndag 4. 12 kl.17 • Søndag 11.12 kl.17 • Søndag 18.12 kl.17 Velkomst gløgg og 2-retters middag Kr 485,- pr. pers Middag bestilles innen fredagen før, ved å ta kontakt på tlf. 975 70 175 eller post@steienhotel.no

VELKOMMEN! LEVERANDØR AV MANDELPOTET SIDEN 1970

EGGESTAD GÅRD Ønsker alle en god jul Ta kontakt Ståle 994 21 372/ Tor 905 48 184 E-post: steggestad@hotmail.com

Medlem av Alvdal Mandelpotetdyrkerlag

• Blikkenslagerarbeid • Ventilasjon • Fasadekledning • Taksikring

Fast lavpris

på takrenner og deler!

Alt på et sted.

Be om tilbud eller stikk innom oss for en prat.

Ønsker alle en

God Jul

og et godt nytt år

• Nybygg • Tilbygg • Restaurering • Noe mur- og pussoppdrag • Montering og skifting av vedovner • Godkjent for rehabilitering av murpipe Noe LEDIG KAPASITET etter jul

Byggemester Bjørn Olav Frank • 2560 Alvdal • Tlf.: 913 98 850 • e-post: bofra@online.no

Vi ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Allmannstua er åpen i ROMJULA! Flotte skiløyper Romjulstrimmen går som vanlig Vinter- og vårprogram 2023 kommer rett på nyåret Følg oss på Facebook

www.turforening.no

n og avløp n a V g n Alt i gravi d doser e m g n i r e g plan Dyrking o

Gruslever

ing

iving Muring R ng Snøbrøyti

rd ka n te r o j g o r e i e v irke langs v r o i b v a p av kanale s Kl i p n e r g o D re n e r i n g

godt God jul og 2560 Alvdal • Tlf.: 62 48 76 05 • Faks: 62 48 77 13 Mobil: 996 30 791 • post@alvdal-blikk.no

God Jul!

nytt år!

94 933 Mobil: 913 service.no e alvdalgrav

ALVDAL

Årets julegave!

Tren i 6 måneder - betal for 4!

JULEGAVETIPS!

HIKOKI borskrutrekker

HIKOKI KI borskrutrekker

1990,-

2990,-

DS18DD med batteri og lader

ALT AV KLÆR FRA HELLY HANSEN

Gjelder fra januar til juni.

ASKESUGER

m/spann 15l 900w Mobil: 949 85 126 post@alvdalfriskliv.no

www.alvdalfriskliv.no

• Betongarbeid • Betongsaging - opplev gleden ved å trene • Kjerneboring • Forskaling • Gulvstøping • Radonsikring • Taktekking • Tømrerarbeider Ta kontakt for gratis befaring - opplev gleden ved å trene -

Freddy S Thoresen tlf.: 913 96 428 freddy@fstbygg.no Trond Rusten tlf.: 416 90 131

DS18DBSL med batteri og lader

JULEGAVETIPS!

Pris kr 2000,- du sparer kr 1000,-

- opplev gleden ved å trene -

JULEGAVETIPS!

498,-

30%

MANDAG - FREDAG: 7 - 16 | LØRDAG: 9 - 13 Telefon: 62 48 93 50 • Fax: 62 48 93 51 • www.byggern.no

Ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Følg oss på Facebook - få med deg alle nyheter og tilbud!

Tilbudene gjelder kun torsdag 1. desember 2022.

Vi feirer

Det blir konkurranser

Vi serverer kaffe og kake

ÅR SOM SHELLSTASJON Torsdag 1. desember kl. 12-17 Varetilbudene gjelder hele dagen.

Bilvask

Smågodt

50

Alle pølser

÷50% ÷50% ÷50% 10

Sagkjeder 13”

kroners marked

Arbeidshanske i skinn

÷50% ÷50% ÷50%

Verneutstyr

÷25%

Sagkjedeolje 5l

kroners marked

Ariens snøfresere til

spesialpris Representant fra Ariens kommer!

Bensin og diesel

PRIS???

VÅRE LEVERANDØRER DELER UT SMAKSPRØVER

Tlf.: 62 48 72 03

Døgnåpent