Issuu

NR. 1 • MARS 2021 • 35. ÅRGANG • LØSSALG KR 129,-

HEGE RIISE LEVER UT

DRØMMEN OM ENGLAND NFT ÅRSMØTE OG ÅRSRAPPORT 2020 • PER-MATHIAS HØGMO OM TÅKEFYRSTER NY HELHETLIG PLAN FOR SPILLERUTVIKLING • SONEFORSVAR • LANDSLAGSTRENERE OG BESTEKOMPISER • JENTESPRANGET PÅ ULLEVAAL • KJENNETEGN PÅ TALENTUTVIKLINGSMILJØER • TRENING AV MENTALE OG PERSONLIGE EGENSKAPER • CUPFINALESEMINARET 2021 • BRYAN KING • NYE BØKER

Foto: GETTY IMAGES

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

INNHOLD

Gunnar Martin Kjenner om Norge til VM dualmodellen ide 32 – 39 Lederen side 85 Jentespranget på Ullevaal side 5 Norsk Tipping sponser norsk side 43 – 47 Teddys corner fotball Hege Riises engelske drøm side 6 – 7 side 86 – 87 side 48 – 51 Innkalling NFTs årsmøte Min keeperøvelse – Frode Kjennetegn på talentutviklingsside 8 Birkeland miljøer NFT årsrapport 2020 side 89 side 55 – 59 side 9 – 16 Arnold Origi besøker MSYA Styrking av mentale og personlige Trenersjefens spalte side 90 – 91 egenskaper – Per-Mathias Høgmo Jozef Venglos til minne side 63 – 70 side 18 – 19 side 93 Cupfinaleseminaret 2021 NFFs nye spillerutviklingsplan NFT-nytt Siden Sist side 72 – 73 6-16 år side 95 – 97 Bryan King – bokaktuell veteran side 21 – 25 Bakrommet side 75 – 77 Nytt hefte om soneforsvar side 98 – 99 Bokomtaler side 28 – 29 side 78 – 80 Bestekompisene som skal ta

FOTBALLTRENEREN - MEDLEMSBLAD FOR NORSK FOTBALLTRENERFORENING

STYRET I NFT Leder Elin Nicolaisen 952 40 445 • elin.nicolaisen@tffk.no Nestleder Stian Theting 976 68 725 • stian.theting@gmail.com Tiltaksleder Siv Gjesdal 978 96 818 • siv.gjesdal@nih.no I SAMARBEID MED

JURIDISK KONSULENT Advokatfirmaet Hjort DA Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo. Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo. 22 47 18 00. Kontak: Advokat/partner Claude A. Lenth. 22 47 18 00, 916 88 978 • cal@hjort.no FOTBALLTRENEREN Redaktør Ivar Thoresen 907 40 551 ivar.thoresen@fotballtreneren.no

MEDLEM AV

WWW.FOTBALLTRENEREN.NO Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen 907 40 551 ivar.thoresen@fotballtreneren.no Webmedarbeider Teddy Moen 918 85 123 teddy.moen@fotballtreneren.no Webmedarbeider Reidar Schjei 932 57 318 reidar.schjei@fotballtreneren.no PR-KONSULENT/ANNONSER: Fotballkonsulent Geson 911 15 705 • geson@fotballtreneren.no www.hat-trick.no PRODUKSJON OG TRYKK FOTBALLTRENEREN Grafisk utforming: Haus Byrå AS, Steia 14, 2560 Alvdal • 62 48 97 08 www.hausbyra.no • Trykk: 07media

SAMARBEIDSPARTNERE

Pantone 186 C

Pantone 281 C

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

OFFISIELT ORGAN FOR

Styremedlem Margunn Haugenes 404 95 012 • margunn_h@hotmail.com Styremedlem Lars Bohinen 900 85 900 • bohin1lars@gmail.com 1. varamedlem Dag Opjordsmoen 970 77 069 • dag@toppfotball.no 2. varamedlem Bjørn Frode Strand 928 17 890 • bjorn.frode@ohil.no

NFT ADMINISTRASJON NORSK FOTBALLTRENERFORENING Daglig leder Teddy Moen Postboks 65, 4661 Kristiansand S 918 85 123 • org.nr.: 971 267 895 teddy.moen@fotballtreneren.no Konsulent medlemsrekruttering Rolf Aage Børresen 489 92 445 rolf.aage.boerresen@fotballtreneren.no Konsulent NFT-prosjekter Jan Otto Solberg 938 58 224 jan.otto.solberg@fotballtreneren.no

IA – 2041

50 % Black

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

LEDEREN

Det måtte bli 2021 før vi kan se konturene av det kvinnelige inntoget i toppfotballen. Og hvem andre enn Trenerforeningens grossist i prisen Årets trener, Hege Riise, er en av de som går i spissen for dette.

Stadig flere kvinner som trenere i toppfotballen

AV ELIN NICOLAISEN LEDER NFT

Det å skulle være landslagstrener for det engelske damelandslaget er en drøm for mange. At det var Hege som får oppleve den drømmen er på sin plass. Hun har fantastiske resultater i norsk toppfotball, både som spiller og trener, og det å da ta steget videre internasjonalt som fotballtrener skulle bare mangle. For noen år siden var vi så heldige å ha Pia Sundhage, en ledestjerne for damefotballen, som en av våre gjester under Cupfinaleseminaret. Hun fortalte om hva hun hadde måttet slåss mot av fordommer, da hun valgte å leve av det å være fotballtrener. Men hun kunne også fortelle at det var blitt bedre, og at hun nå kunne si at hun var utrolig stolt over sine prestasjoner som trener, og de valgene hun hadde tatt. Jeg kan jo nevne at Pia har ført USA damer til 2 OL-gull og et VM-sølv, samt OL-sølv med Sveriges kvinnelandslag. For bare noen år siden var det en stor utfordring i norsk fotball at mange kvinner tok Grasrottrener-kurset, gjerne bare delkurs 1 og 2, og stoppet

HYLLET: Hege Riise er hyllet og hedret for sine bragder som trener opp gjennom åra. Det har gitt henne en ny og unik mulighet – som vikartrener for Englands A-landslag for kvinner. Foto: NTB

etter barnefotballen. Nå ser vi en trend gjennom at flere kvinner ønsker å gjøre ferdig Grasrottreneren og fortsette på UEFA B-lisens. Flere klubber forteller om økende interesse fra kvinner om å være trener på aldersbestemt nivå og på junior- og seniornivå, ikke lenger bare i barnefotballen. Når vi nå også har fått tre aldersbestemte landslagstrenere i Lena Tyriberget, Elise Brotangen og Ingvild Stensland viser det at fremtiden er her for oss kvinner. Har du de ferdigheter og den kompetansen som etterspørres, er

ikke det om du er kvinne eller mann som er avgjørende. Jeg gikk en gang på 90-tallet påkurset «kvinner kan, vil og tør» gjennom NFF, ledet av Per Ravn Omdal. Omdal var opptatt av at vi skulle ha like muligheter, tørre å ta sjansen og vise at vi kvinner har ambisjoner og mot til å stå for det vi mener. Nå, 30 år senere, har vi endelig fått en kvinnelig trener fra Norge i internasjonal fotball. Det viser at det nytter, la det nå ikke gå 30 år til før neste kvinne tar det steget. FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Fotballfaglig kompetanse I mitt virke samtaler jeg med svært mange fotballtrenere på alle nivåer i norsk fotball. Jeg opplever kolleger som er bekymret for en utvikling hvor de opplever manglende fotballkompetanse i styrerommet. Hvor de ofte savner forståelsen og respekten for fotballens unike identitet og særpreg. krisetider lett kan se at det er akseptabelt å senke ambisjonene og nedprioritere det sportslige arbeidet. Gjerne som resultat av at økonomien ikke tillater å ha fagfolk ansatt, og at få erfarne fotballtrenere melder seg til disposisjon.

AV TEDDY MOEN DAGLIG LEDER NFT

Man trenger ikke å være involvert i en fotballklubb for å forstå de mange utfordringene klubbene står i, spesielt i lys av en verdensomspennende pandemi. Covid-19 har forsterket mange av de problemene man har: Svak økonomi, store frafall, mindre engasjement og for få ambisiøse ledere med et ønske om å gjøre sin klubb til en sterk og stolt institusjon i lokalsamfunnet. Med fare for å fornærme en rekke ledere i våre fotballklubber, mener jeg det er legitimt å stille spørsmålet: Kan din klubb drives bedre? SENKET AMBISJONSNIVÅ OG NEDPRIORITERINGER Mitt ønske er ikke å svartmale utviklingen, da det skjer svært mye bra i norsk fotball. Likevel er det lov til å utfordre miljøene om ikke man kan gjøre ting enda bedre. Skape flere gode utviklingsmiljøer, utvikle flere og bedre trenere, skape nye prosjekter for økt rekruttering, løfte økonomien og selvfølgelig – begeistre gjennom prestasjoner. Min bekymring er at man i disse

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

STILL DEG TIL DISPOSISJON! Derfor ønsker jeg å utfordre medlemmer og trenerkolleger til å stille sin kompetanse og dugnadsinnsats disponibelt for flere lokale klubber. Ikke kun som fotballtrenere på treningsfeltet. Helst vil jeg se flere fotballtrenere som styreledere og administratorer i disse klubbmiljøene. Hvorfor? Fordi erfarne fotballtrenere er de som har forutsetning for å forstå hva som må til og hvordan gjøre det, nå solid løft behøves og kriser skal overvinnes. Der hvor beslutninger fattes. Fotballtrenere kan ikke sitte på gjerdet og klage sin nød når de opplever at klubbmiljøer ikke fungerer godt nok. Langt flere må forplikte seg og melde seg til tjeneste. Fordi denne type engasjement er avgjørende for sportslige fremganger. Fotballtreneren må være villig til å ta plass i klubbens ledelse. Skal man ha reell innflytelse på visjon, målsettinger og strategier, må man være til stede og aktiv der hvor avgjørelser fattes. For fotballtrenere har forståelse på hvordan man kan iverksette, følge opp og ikke minst evaluere virkemidlene etter referanser trenere kjenner.

EKSEMPEL: Bjarne Berntsen er et godt eksempel på en fotballtrener som også har tatt lederansvar. Berntsen har i tillegg til å ha vært trener på toppnivå, også vært fotballeder i ulike roller, blant annet som visepresident i NFF. Foto: NTB

HVORFOR? Jeg kjenner mange fotballtrenere som ville kunne være fremragende styreledere og sportslige ledere (som tillitsvalgt), om de var villig til å bruke sin fritid eller pensjonist-tilværelse for klubbarbeid. Mange fotballtrenere er vant til å få betalt for sin arbeidsinnsats. Styreverv og tillitsarbeid er ofte

TEDDYS CORNER

etterlyses i styrerommene

basert på dugnad, hvor man i beste fall for dekning for sine utlegg. Jeg forstår at dette utgangspunktet kan være en begrensning for å rekruttere fotballtrenere til innsats. Men jeg synes ikke det er en god nok unnskyldning for fotballtrenere til å ikke ta et tillitsverv – om de har tid, lyst og ambisjoner. Skal norsk fotball opprettholde sin posisjon og bygge

videre på de verdiene som vi er stolte av, behøver vi mer enn noen gang fotballtrenere til å lede an i klubbens arbeid. EGNE ERFARINGER Erfarne fotballtrenere som har levd et langt liv i fotballen, forstår hvor skoen trykker. De vet at avgjørende veivalg og beslutninger tas på årsmøter, på styrerommet og i møte med

andre institusjoner innen idrett og samfunnslivet. Tiden er inne for at fotballtrenere kjenner sin besøkelsestid og tar plass i klubbens ledelse. Og tilkjennegir tydelige ambisjoner om å bidra til en positiv utvikling. Fotballtrenere er viktige på feltet, men savnet på styrerommet. Tiden er inne for å snu dette. FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I NORSK FOTBALLTRENERFORENING Årsmøtet avholdes tirsdag 13. april kl. 19.00 – 21.00 via Teams SAKLISTE PÅ ÅRSMØTET I NFT: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 10. 11.

Godkjenning av fullmakter Godkjenning av dagsorden Valg av dirigent, referent og 2 medlemmer til å undertegne årsmøtets protokoll Behandle styrets årsmelding Behandle foreningens regnskap i revidert stand Behandle innkomne forslag Fastsettelse av innmeldingsgebyr og årskontingent Gjennomgang av foreningens budsjett Valg Utdeling av priser

Forslag som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest fire uker før årsmøtet. Forslagene legges fram skriftlig for årsmøtet med styrets kommentarer. Forslag til årsmøtet kan tas ut på foreningens hjemmeside: www.fotballtreneren.no

PÅMELDING: Påmelding gjøres til daglig leder Teddy Moen i NFT pr. e-post: teddy.moen@fotballtreneren.no - innen mandag 12. april. Årsmøtet er gratis og åpent for alle medlemmer av NFT. Alle påmeldte får tilsendt møtelink på e-post eller egen link.

Med hilsen Styret i Norsk Fotballtrenerforening

Siv Gjesdal (s) tiltaksleder

Dag Opjordsmoen (s) 1. varamedlem

Elin Nicolaisen (s) leder

Margunn Haugenes (s) styremedlem

Bjørn Frode Strand (s) 2. varamedlem

Stian Theting (s) nestleder

Lars Bohinen (s) styremedlem

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Å R S R A P P O RT 2020

FOR NORSK FOTBALLTRENERFORENING

FOR ARBEIDSÅRET 01.01 TIL 31.12 2020. FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

SAMARBEID NORGES FOTBALLFORBUND

Det er avholdt diverse møter med fagavdelingene (elite og utvikling) og markedssiden i NFF gjennom året. De fleste via Teams. Tema for møtene har vært: •

LEDER: Elin Nicolaisen er leder i NFT. Foto: Ivar Thoresen

STYRET I NORSK FOTBALLTRENERFORENING (NFT) HAR I 2020 BESTÅTT AV FØLGENDE: Leder: Nestleder: Tiltaksleder: Styremedlem: Styremedlem: 1. varamedlem: 2. varamedlem:

Elin Nicolaisen Stian Theting Siv Gjesdal Margunn Haugenes Lars Bohinen Dag Opjordsmoen Bjørn Frode Strand

MØTER

Det er avholdt fem ordinære styremøter i løpet av året. Grunnet koronasituasjonen og restriksjoner i den forbindelse ble bare styre-samlingen i januar gjennomført som fysisk møte. Alle de fire andre styremøtene ble gjennomført digitalt på Teams: •

• • • •

Styremøte nr. 1/20: Søndag 19. og mandag 20. januar. Styresamling med styremøte og strategiarbeid, Thon Hotel Oslo Airport Styremøte nr. 2/20: Onsdag 8. april (Teams) Styremøte nr. 3/20: Torsdag 18. juni (Teams) Styremøte nr. 4/20: Torsdag 17. september (Teams) Styremøte nr. 5/20: Torsdag 17. desember (Teams)

I tillegg ble det gjennomført et ekstraordinært styremøte mandag 2. november knyttet til usikkerheten rundt gjennomføring av Cupfinaleseminaret 2020. Varamedlemmer har vært innkalt til alle styremøter. Utover møtene har det vært kontakt mellom AU (arbeidsutvalg), styremedlemmer og daglig leder via Teams.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

• •

• • •

Planlegging av det 32. Cupfinaleseminaret med program for etterutdanning og ordinært seminar, fagpersoner og levering knyttet til en hybrid løsning (fysisk tilstedeværelse og digitalt tilbud). Cupfinaleseminaret måtte utsettes. Planlegging av et eget barnefotballseminar i regi NFF, Norsk Tipping og NFT på Meet Ullevaal/Ullevaal stadion en lørdag i mai. Ble avlyst. Invitert inn og gitt bidrag til arbeidet med reform på utdanning og etterutdanning av lisenstrenere – Egen samling under Talentleiren til NFF i Porsgrunn. Omkring innhold og annonsering i magasinet Fotballtreneren og nettsider (med markedsavdelingen) Samarbeid med NFF og Norsk Tipping rundt eget program for GRASROTtrenere gjennom NFT (med markedsavdelingen) En rekke møter knyttet til arbeidet med ulike protokoller for fotballaktivitet under pandemien, sammen med øvrige interesseforeninger.

Norges Fotballforbund er en helt sentral og god samarbeidspartner for NFT. Foreningen opplever at man blir tatt mer på alvor, i større grad blir involvert i saker som handler om fotballtrenere og utdanning, og at NFF bidrar aktivt med å skaffe foreningen mer-inntekter gjennom annonsering og samarbeidsavtaler. I tillegg er NFF med og skaper Nordens største møteplass for fotballtrenere, Cupfinaleseminaret og bidrar til utgivelsen av magasinet Fotballtreneren (snart 35 år!) samt innhold til foreningens nettsider. NFF gir et viktig og årlig driftsbidrag og har også bidratt til å sikre foreningen gode samarbeidsavtaler med blant andre Norsk Tipping, Nike og Thon Hotels.

SAMARBEID NORGES IDRETTSHØGSKOLE

NIH er en viktig samarbeidspartner i gjennomføringen av Cupfinaleseminaret. Muligheten til å dra veksler på trenerstudentene (som studerer fotball som del av sin bachelor-utdanning) under seminaret er en vinn-vinn situasjon hvor studentene får verdifull erfaring på arrangement og anledning til å være en del av denne store årlige møteplassen for fotballtrenere. NIH var planlagt som arena for deler av det 32. Cupfinaleseminaret i desember, som dessverre måtte utsettes på grunn av korona-pandemien.

SAMARBEID NORSK TOPPFOTBALL-SPORT

Norsk Fotballtrenerforening samarbeider godt med NTF-Sport om deler av det faglige innholdet på Cupfinaleseminaret. Av årsaker som allerede er nevnt ble dette planleggingsarbeidet krevende i 2020, på grunn av usikkerheten rundt årets Cupfinaleseminar, om det kunne gjennomføres og eventuelt i hvilken form. NTF-Sport viste hele veien stor vilje og fleksibilitet i dette arbeidet, til tross for utfordringene. Det innebar også gode og viktige bidrag fra NFT-Sport i forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av den digitale impulssamlingen, som ble arrangert som en erstatning for utsatt Cupfinaleseminar i desember. NTF-Sport har også bidratt med gode og viktge fagartikler i Fotballtreneren gjennom året. Teddy Moen og Ivar Thoresen var invitert til NTFs referanseseminar i forbindelse med NFFs talentleir i Porsgrunn i august.

• DAGLIG LEDER: Teddy Moen er daglig leder i NFT. Foto: Ivar Thoresen

ADMINISTRASJONEN NFTS ADMINISTRASJON HAR BESTÅTT AV: • Teddy Moen har vært ansatt som daglig leder i full stilling (100%). • Geir Åge Olsen har vært ansatt i et 20% engasjement som administrativ ansvarlig for det 32. Cupfinaleseminaret • Fotballkonsulent Ronny Geson Gunnarsson har vært engasjert i forhold til samarbeidsavtaler, annonser til Fotballtreneren og nettsider, representasjon og virket som «PR-mann» utad. • Ivar Thoresen har gjennom Ivar

MEDLEMMER NFT hadde pr. 31.12.2020 til sammen ca. 3 000 medlemmer (hvorav ca. 30 oppholder seg i utlandet): • Ca. 1 600 individuelle medlemskap • Ca. 1 200 klubbmedlemskap gjennom 72 klubber • Ca. 200 grasrot-medlemskap

•

Thoresen AS s vært engasjert som redaktør/journalist for magasinet Fotballtreneren og nettsidene fotballtreneren.no, fotballtreneren.no/grasrottrener og cupfinaleseminaret.no, samt andre oppgaver knyttet til markedsføring, informasjon og kommunikasjon. Rolf Åge Børresen har vært engasjert i forhold til medlemsrekruttering primært, men har også bidratt som medhjelper på NFTs arrangement/tiltak. Hans engasjement ble avsluttet 30. september. Jan Otto Solberg har vært engasjert i forhold til samfunnsansvar, trenerdatabasen og administrativ oppfølging rundt medlemskap og kontingent. Hans engasjement ble avsluttet 30. september. Reidar Schjei har levert artikler til fotballtreneren.no og NFTs facebook-side (ca. 6 500 følgere ved årsskiftet). Rolf Teigen var engasjert som faglig koordinator av etterutdanningsseminaret under det 32. Cupfinaleseminaret fra 1.oktober til og med 31. desember.

Vi har i løpet av året fått 120 individuelle medlemskap og ca. 40 grasrot-medlemskap. Ca. 250 er meldt ut eller strøket på grunn av manglende adresser eller betaling av kontingent (tilbake fra 2018). Dette er første gang på svært mange år at NFT har hatt en netto tilbakegang på medlemskap. Covid-19 usikkerhet samt økningen av medlemskontingenten for individuelt fra kr 800,- til kr 1 000,- samt utsettelse av Cupfinaleseminaret var nok medvirkende grunner til dette.

NFT ÅRSRAPPORT 2020

SAMARBEID ANDRE INTERESSEORGANISASJONER

NFT har ikke hatt egne møter med andre interesseorganisasjoner dette året, men man har vært invitert sammen med NTF, Toppfotball Kvinner, Divisjonsforeningen, NISO til å ta del i en rekke viktige tiltak knyttet til protokoller for fotballaktivitet i ulike målgrupper.

NFT opplever at NFF i større grad ser verdien i å invitere foreninger til tiltak, høringer og bidrag til saker av felles interesse for norsk fotball.

•

Claude A. Lenth i Advokatfirmaet Hjort DA (partner) har vært engasjert som juridisk rådgiver. Man har også benyttet seg av advokatfullmektig Sjur Obrestad Gabrielsen ved det samme advokatfirmaet. Regnskap er gjennomført av Eksakt Regnskapsservice as (Sven Stenersen, Thomas Flottorp og Marie Flottorp). Revisjon er gjennomført av Revisjon Sør as (Leif Sørensen og Margot Solheim Friestad).

Som en følge av usikkerheten rundt NFTs aktivitet og økonomi på grunn av Covid-19, og ikke minst usikkerheten rundt Cupfinaleseminaret 2020, besluttet styret etter innspill fra daglig leder i løpet av sommeren å terminere alle konsulentavtalene for personer knyttet til NFT-administrasjonen, og innlede reforhandlinger med noen av dem. Store deler av administrasjonen var også samlet i Kristiansand to dager tidlig i januar for å planlegge årets arbeid. NFT-administrasjonen har også i løpet av året hatt møter på Teams.

Ordningen med Klubbmedlemskap fortsetter å bidra til medlemsvekst. 72 klubber har benyttet seg av dette tilbudet i 2020 (7 nye klubber og 6 meldt ut av ordningen i løpet av 2020), hvor man får 10 medlemmer til prisen av 8 (to gratis). Flertallet av innmeldelser skjer via foreningens nettsider og ved påmeldingen til det årlige Cupfinaleseminaret.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

FAGLIG VIRKSOMHET NFT HAR DETTE ÅRET GJENNOMFØRT FØLGENDE FAGTILTAK:

ÅRSMØTE NFT Årsmøtet i NFT var opprinnelig planlagt gjennomført på Thon Hotel Storo i Oslo tirsdag 31. mars. Men også dette satte koronaen en stopper for. For første gang i historien ble dermed årsmøtet i NFT gjennomført digitalt via Teams. Møtet ble avholdt tirsdag 5. mai med totalt 26 stemmeberettigede deltakere. Årsmøtet vedtok et forslag om at kontingenten for individuelt medlemskap blir redusert med 50% for medlemmer over 67 år. Styrets forslag til strategiplan for NFT for perioden 2020-2022 ble enstemmig vedtatt. Mathias Haugaasen og Knut Tørum ble takket av etter mange års godt arbeid i styret i NFT. Siv Gjesdal og Lars Bohinen kom inn som nye i styret. I forbindelse med årsmøtet var det også planlagt enten å se en playoff-finale om EM-billett mellom Norge og Israel eller Skottland, gitt at Norge hadde slått Serbia i semifinalen noen dager tidligere. I motsatt fall var det planlagt et fagseminar etter årsmøtet. Verken playoff-semifinaler, finale eller fagseminar ble det noe av, som følge av Covid-19.

DET 32. CUPFINALE-SEMINARET Det 32. Cupfinaleseminaret ble først planlagt gjennomført 19. – 21. november 2020, i forbindelse med avviklingen av Cupfinalen for kvinner og NMfinaler for de aldersbestemte klassene. I takt med utviklingen av korona-situasjonen ble det planlagt endringer i både datoer og konseptet gjennom sommeren og høsten. Planen var å lage et «hybridseminar» med • Etterutdanningsseminar for lisenstrenere torsdag 10. – fredag 11. desember • Ordinært seminar lørdag 12. - søndag 13. desember Altså en blanding av digitalt og fysisk seminar, og hvor man også delte etterutdanningsseminaret og det ordinære Cupfinaleseminaret på to ulike arenaer (Thon Hotel Storo og Norges idrettshøgskole.) I tillegg skulle man tilby et digitalt Cupfinaleseminar over 3 timer (TV-produksjon) lørdag 12. desember som skulle sendes ut til klubbhus over hele landet. Hvor man ønsket å samle trenere til en «impulssamling». Dette skulle gjøres sammen med Norsk Tipping. Men 13. november så NFT ingen annen mulighet enn å utsette hele Cupfinaleseminaret 2020. De strenge restriksjonene i Oslo på det tidspunkte gjorde det umulig å gjennomføre. Alle påmeldte deltakere fikk som følge av dette refundert sin deltakeravgift. Utsettelsen/avlysningen falt innenfor myndighetenes kompensasjonsordning for avlyste idretts- og kulturarrangementer, og NFT har etter søknad fått innvilget koronastøtte for bortfall av forventede inntekter. Det ble gjort en svært god jobb med denne søknaden, og dette var svært viktig for foreningens økonomi, ettersom Cupfinaleseminaret er en av foreningens viktigste inntektskilder.

WEBINAR: I juni arrangerte NFT sitt første webinar, der barndomstreneren Alf Ingve Berntsen snakket om fenomenet Erling Braut Haaland. Her er Berntsen sammen med sine unge Bryne-spillere, inkludert Erling Braut Haaland, under Cupfinaleseminaret for noen år siden. Foto: Ivar Thoresen

Målet for NFT nå er å komme tilbake med «tidenes beste» Cupfinaleseminar i 2021.

WEBINAR OM FENOMENET ERLING BRAUT HAALAND

FEM TRENER-/LEDERTREFF PÅ ULIKE STEDER I LANDET

Mandag 15. juni inviterte NFT til et webinar om «Fenomenet Erling Braut Haaland». Den digitale fagsamlingen var det første tiltaket av denne typen i foreningens historie. Alf Ingve Berntsen – som var Haalands trener i ti år gjennom oppveksten på Bryne – var invitert for å snakke om Haalands vei gjennom barneog ungdomsfotballen, i samtale med NFTs daglige leder Teddy Moen. Ca. 40 deltok på det drøyt to timer lange seminaret, som må betegnes som en suksess. Dette var et bevis på at NFT evner å ta grep og finne andre måter å bidra med faglig påfyll på, i en tid hvor det ikke er mulig å møtes fysisk.

I samarbeid med Thon Hotels og Joymo gjennomførte NFT i løpet av høsten fem trenerog ledertreff på ulike steder i sør-Norge. Temaet for samlingene var «Godt utviklingsarbeid. Hvordan inspirere spillere og trenere?»

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Trener- og ledertreffene ble arrangert i Bergen, Oslo, Lillestrøm, Kristiansand og Stavanger. Planlagte samlinger i Tønsberg, Skien og Halden måttes avlyses grunnet restriksjoner.

NFT ÅRSRAPPORT 2020 PROGRAMLEDERE: Teddy Moen og Arne Møller var programledere for den digitale impulssamlingen.

DIGITAL IMPULSSAMLING – «NY TID! NYE TANKER! VÅR SJANSE?» Da Cupfinaleseminaret 2020 ble besluttet utsatt, startet umiddelbart planlegging av en digital faglig impulssamling i komprimert form som et lite plaster på såret for de mange som hadde sett fram til et nytt og spennende Cupfinaleseminar. Samlingen ble gjennomført over tre timer (kl. 12-15) lørdag 12. desember, som en «live-sending» fra Media City Bergen, streamet på nett til påmeldte deltakere (ca. 250 påmeldte), og med et begrenset antall til stede fysisk i Media City. Samlingen var gratis for alle påmeldte deltakere på Cupfinaleseminaret og medlemmer i NFT. Norsk Tipping var NFTs medarrangør av «Ny tid! Nye Tanker! Vår sjanse?», og programmet ble trygt loset gjennom av Arne Møller, selv NFTmedlem. Med daglig leder Teddy Moen som Co-vert. Under det faglige programmet bidro Jan Peder Jalland fra NFF og Øyvind Iversen fra Norsk Toppfotball-Sport. Programmet ellers inkluderte bl.a.: • Renate Blindheim - første kvinnelige trener i toppfotballen • Alf Ingve Berntsen - aktuell med ny bok om det unike Bryne-miljøet som Erling Braut Haaland ble utviklet fra • Pappatrenere - velsignelse eller problem for norsk fotball? • Tonje Sagstuen fra Norsk Tipping om Grasrottreneren • Ståle Solbakken – hilsen fra vår nye landslagssjef • Tippekonkurranse med Arne Scheie • Innslag ved NFT-medlem og imitator Johan Øiestad NFTs priser til Årets unge trener og Årets trenerildsjel ble også delt ut under samlingen.

DIGITAL SAMLING: NFT arrangerte digital impulssamling lørdag 12. desember, som et lite plaster på såret for det utsatte Cupfinaleseminaret.

REPRESENTASJON NFT HAR VÆRT REPRESENTERT/TIL STEDE PÅ FØLGENDE ARRANGEMENT: • • • •

Ivar Thoresen (for Fotballtreneren) og Geson deltok på seminar om vold og trusler i fotballen på Ullevaal stadion 26. februar. Ivar Thoresen deltok for Fotballtreneren på NFFs forbundsting i Oslo 7. og 8. mars. Teddy Moen og Ivar Thoresen deltok på NTFs referanseseminar i Porsgrunn 9. – 11. august. Teddy Moen og Ivar Thoresen deltok på NFFs talentleir i Porsgrunn 9. – 11. august.

NFT hasr vært invitert til en rekke arrangementer gjennom året som enten har måtte avlyses eller som er blitt avholdt via Teams eller Zoom. Det betyr at det har vært svært begrenset representasjon i 2020 sammenlignet med et «normalår». FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

SAMFUNNSANSVAR MYSA er NFTs samfunnsansvar-prosjekt (CRS), og årlig gir foreningen faglig bidrag, økonomi og utstyr til programmet «The MYSA Sports and Leadership Training Academy». Samarbeidet har vedvart siden 2013. Etter at NFT bidro til å åpne MYSA Training Centre (MTC) i mars 2018, har fokuset dette året vært å rulle ut kursaktivitet for trenere i Mathare. På grunn av pandemien, ble det umulig å gjennomføre kursvirksomhet, og fokuset ble endret til å tilby et e-læringsprogram til de ca. 20 MYSA Academy TOTs (stab av veiledere) og Mathare Unitedtrenerne. Dette ble gjort i et samarbeid med Sports Path, et e-læringsmiljø under ledelse av Robin M. Russel, tidligere ansatt på utdanningsavdelingen i The FA. NFT bidro også til at Henry Majale (Academy Director) fikk tatt utdannelsen «UEFA Certification in Football Management», som ble avsluttet digitalt høsten 2020. NFT er stor takk skyldig til Per Ravn Omdal som i stor grad lyktes med å finne en finansiering av denne utdannelsen. NFT har også bidratt med masse treningsutstyr og fotballer til MYSA gjennom året i samarbeid med Nike Norge og en rekke klubbmiljøer (Sørlandet) og privatpersoner som har donert utstyr.

FAGFORENING NFT har også dette året vært involvert i en rekke arbeidssaker hvor medlemmer av foreningen har hatt behov for assistanse for å løse uenigheter/ konflikter mellom seg og klubb. Dette har dreid seg om tre forhold: • • •

Ugyldige oppsigelser av arbeidskontrakter / avskjedigelsesliknende forhold. Manglende utbetaling av godtgjørelse/lønn/frynsegoder. Uskikket opptreden fra trener.

I mars og april kom et nytt forhold på agendaen: Permittering av fotballtrenere. Da Norge «stengte ned» etter 12. mars, valgte en god del klubber å gå til permittering av ansatte. Dette ble i stor grad akseptert av mange ansatte. Likevel ble det stilt spørsmålstegn ved grunnlaget for permittering ved flere saker som NFT fikk, både i topp- og breddefotballen. NFT bidro i flere saker, og ble også involert i et par saker hvor klubber valgte å gå til kollektivt

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

NFT fikk også overskuddet (kr 40 000,-) fra mosjonsløpet FLØY-Mila på Flekkerøya til prosjekter. Sammen med flere donorer og vipps-inntekter, fikk man inn ytterligere kr 30 000,-. I samarbeid med bedriften CEMO solgte NFT over 900 julepakker til inntekt for MYSA-programmet i november og desember. Det ga en inntekt på ca. 270 000 kroner.

VIKTIG BIDRAGSYTER: NFT er stor takk skyldig til Per Ravn Omdal i forbindelse med MYSA-prosjektet. Foto: Ivar Thoresen

lønnskutt som et av flere tiltak for å sikre virksomhetens økonomi. Daglig leder Teddy Moen har ved flere anledninger i 2020 vært ute i media og markert NFTs syn og holdninger i saker hvor trenere har vært involvert. Det gjelder blant annet sakene: • NFFs oppsigelse av landslagssjef Lars Lagerbäck • Vikings behandling av Bjarne Berntsen, som ikke fikk fullføre sin kontakt som hovedtrener. I dette tilfellet ble det også satt søkelys på dualmodellen, da Berntsen i praksis ble avsatt av en annen organisasjon enn den han var ansatt i.

men i de fleste tilfellene forsøker disse likevel å opptre løsningsorientert og konstruktivt når NFT kommer på banen. Derfor er NFTs tilstedeværelses vært viktig. Tilbakemeldingene fra våre medlemmer i disse sakene er entydige. NFT gir trygghet og god støtte! Det er en stor trygghet for NFT å ha Advokatfirmaet Hjort DA som foreningens juridiske samarbeidspartner. Deres erfaring og ekspertise er veldig avgjørende i en rekke saker. Trygt er det også at daglig leder Teddy Moen over en årrekke har selv har bygd seg opp en stor kompetanse på feltet, som gjennom året blir gjenstand for flittig bruk.

Utover disse to sakene, som hadde stor nasjonal interesse, har NFT gjennom året fulgt opp en rekke medlemmer på alle nivåer i norsk fotball med godt resultat. Fortsatt er kunnskapsnivået om arbeidsrett og respekten for treneren som ansatt ikke slik det burde være blant mange klubber og klubbledere,

VIKTIG PARTNER: Claude A. Lenth og advokatfirmaet Hjort DA er viktig partner for NFT i forbindelse med konfliktsaker.

FOTBALLTRENEREN BLE UTGITT I FIRE UTGAVER I 2020: • • • •

FT nr. 1/20 (utgitt ca. 26. februar) – 100 sider FT nr. 2/20 (utgitt ca. 17. juni) – 100 sider FT nr. 3/20 (utgitt ca. 1. oktober) – 100 sider FT nr. 4/20 (utgitt ca. 17. desember) – 100 sider

Med 100 sider ved hver utgivelse, består magasinet av mer fagstoff og artikler enn noen gang. Fotballtreneren er sendt til alle medlemmer, samarbeidspartnere, faste abonnementer og NFF/fotballkretsene (ca. 3 000). Hver utgave er trykket i et opplag på 3 400 eksemplarer. Restopplaget av magasinet brukes som markedsføring i arbeidet med å rekruttere flere nye medlemmer til NFT, og i arbeidet med samarbeidspartnere. Fotballtreneren er i tillegg distribuert i digital utgave (for lesing på nett) til alle landets drøyt 1 800 klubber og til grasrotmedlemmer i NFT, samt noen digitale abonnenter. Fotballtreneren er et av NFTs aller viktigste satsingsområder, og en merkevare som er viktig for rekrutteringen av nye medlemmer til NFT. Redaktør/journalist Ivar Thoresen, daglig leder Teddy Moen og fotballkonsulent Geson på markedssiden er hovedansvarlig for produksjon og utgivelse av Fotballtreneren. Fotballtreneren er det eneste fagbladet for fotballtrenere i Norden som fortsatt trykkes på papir og distribuers pr. post. Heller ikke mange forbund eller trenerorganisasjoner i Europa ser ut til å ha ressurser til å oppretteholde en slik ordning. Styret i NFT har ingen planer om å stoppe utgivelsen av papirutgaven av Fotballtreneren, da man mener dette er den viktigste grunnen til at man opprettholder det store medlemstallet i foreningen.

NETTSIDER

SAMARBEIDSPARTNERE – KOMMERSIELT OG ANNONSØRER

NFT ÅRSRAPPORT 2020

MAGASINET FOTBALLTRENEREN

Det er gledelig at man også i det vanskelige året 2020 har lyktes med å holde inntektene fra annonsører og samarbeidspartnere på et høyt nivå. NFTs PR-mann, Fotballkonsulent Geson, har arbeidet iherdig, og imponert i et tøft marked. Hans nettverk, pågåenhet og optimisme har gitt gode resultater. NFTs samarbeidspartnere dette året har vært (annonsering, kommersielle og forretningsmessige partnere): • Norges Fotballforbund (NFF) • Norsk Tipping • Nike/Unisport • Thon Hotels • Obos • Haus • Hjort DA • Checkin • 3v3 Norge • Skillrace • AVIS • Interplay Sports • ScanSport • Giovani • Cemo • Joymo • XPS/Sideline Sports • Aunt Mabel´s • ScandiHall • PostNord

Foreningen drifter i dag seks ulike nettsider: • • • • • • •

www.fotballtreneren.no www.fotballtreneren.no/grasrottreneren www.cupfinaleseminaret.no www.trenerdatabasen.no www.fotballtrenerbutikken.no www.fotballtreneren.no/mysa www.fotballtreneren.no/online (ikke fullt operativ)

ANDRE STØTTESPILLERE – BIDRAG (MYSA PROSJEKTET)

og flere facebook-sider:

•

• https://www.facebook.com/trenerforeningen?fref=nf - hovedside • https://www.facebook.com/NFTgrasrottrener - grasrottrener • https://www.facebook.com/groups/296033047507455 - lukket gruppe

•

På hovedsiden fotballtreneren.no er legges det ut 5-6 artikler hver uke, som igjen krysspubliseres til facebooksiden. Hovedansvarlig for dette er Ivar Thoresen. Reidar Schjei, Jan Otto Solberg og Teddy Moen har også bidratt med artikler til nettsidene og sosiale medier.

•

Cemo (1 000 gaveposer for salg gitt gratis) FLØY-Mila (overskudd fra mosjonsløp på Flekkerøya) Innsamling via Vipps blant medlemmer og andre – FLØY-Mila Fire lokale bedrifter i Kristiansand ga kr 5000,- hver – FLØY-Mila

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

FREMTIDSUTSIKTER

ÅRETS TRENERE FOR 2020 KÅRET AV NFT:

Foreningens strategiplan 2020-2022 ble vedtatt på det digitale årsmøtet i mai. Norsk Fotballtrenerforening (NFT), stiftet 9. november 1986, skal arbeide for å:

•

1. Sikre den enkelte treners rettsstilling i sitt arbeid. 2. Sikre at norske fotballtrenere tilbys best mulig trenerutdannelse og etterutdanning. 3. Sikre treneryrket og trenerrollens faglige posisjon og integritet i klubb, organisasjon og samfunn. 4. Sikre utviklingen av norsk fotball gjennom bygging av fagmiljøer og deltakelse i relevante fora for utvikling og beslutninger.

•

Årets unge trener: Even Sel, Bryne FK Årets trenerildsjel: Petter Johan Pettersen, SK Baune og NFF Hordaland

NFT jobber med en visjon om at NFT vil bidra til gode, trygge og utviklingsorienterte fotballtrenere! RESPEKT er UEFA og fotballens internasjonale kjerneverdi og grunnleggende for all vår aktivitet. Respekt underbygges av verdiene Trygghet - Inspirasjon - Utvikling i vår forening i norsk fotball – og som våre verdier. ÅRETS UNGE TRENER: Even Sel fra Bryne fikk prisen som Årets unge trener av NFT under den digitale impulssamlingen i Bergen i desember.

NFT er en forening i god forfatning selv om 2020 har vært et ekstra krevende år på grunn av alle utfordringene korona-situasjonen har ført med seg. Det er grunn til å forvente at disse utfordringene vil prege driften også i 2021. Samtidig velger NFT å angripe disse utfordringene positivt, gjennom å se at det også åpner opp nye muligheter, tvinger frem andre måter å tenke på, og utfordrer oss til enda større kreativitet og oppfinnsomhet i vårt arbeid med å styrke trenerens stilling og posisjon, og samtidig aktivt bidra til utvikling i arbeidet med å skape bedre fotballtrenere i norsk fotball. NFT må også være opptatt av å styrke sin stilling og identitet i norsk fotball samt ha fokus på hva som skal være kjernevirksomheten fremover.

ÅRETS TRENERILDSJEL: Petter Johan Pettersen fikk prisen som Årets trenerildsjel av NFT under den digitale impulssamlingen i Bergen i desember.

ANDRE FORHOLD Årets resultat er et overskudd på kr 311 883,-*. I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen for fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

VALGKOMITÉ Leder Einar Sigmundstad Medlemmer Lena Tyriberget og Øyvind Larsen Varamedlem Ingen *Vil bli justert etter revisors gjennomgang av årsregnskapet

TAKK TIL STYRET I NFT ØNSKER Å TAKKE FØLGENDE PERSONER: • Daglig leder Teddy Moen som er tilbake for fullt etter en ny kreftoperasjone ved Rikshospitalet i mars, og en påfølgende periode med 50% sykemelding. • Ivar Thoresen for innsatsen som redaktør av Fotballtreneren og fotballtreneren. no. • Administrasjonen med Ronny Geson Gunnarsson, Geir Åge Olsen, Reidar Schjei, Rolf Åge Børresen og Jan Otto Solberg for å ha levert meget bra i forhold til sine ansvarsområder og arbeidsoppgaver for NFT. • Norges Fotballforbund (NFF) for et godt samarbeid omkring magasinet Fotballtreneren, det 32. Cupfinaleseminaret og på markedssiden. • Alle andre bidragsytere til våre seminar/kurs, nettsider, facebook og magasin. Det er fantastisk at så mange fotballtrenere og medlemmer er villig til å gi av sin tid, kompetanse og erfaring til det fellesskapet for fotballtrenere som NFT representerer! Oslo 05/03-21 Styret i NFT Elin Nicolaisen (s.) Leder

Margunn Haugenes (s.) Lars Bohinen (s.) Styremedlem Styremedlem

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Stian Theting (s.) Siv Gjesdal (s.) Bjørn Frode Strand (s.) Nestleder Tiltaksleder 2. varamedlem Dag Opjordsmoen (s.) 1. varamedlem

NFT ÅRSRAPPORT 2020

ÅRETS TRENERE

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

En hilsen fra

tåkeheimen Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

AV PER-MATHIAS HØGMO SEKSJONSLEDER TOPPTRENERUTDANNING NNF

Alle visjoner, tanker om en ønskverdig fremtid, kan i større eller mindre grad omtales som «tåkeprat» av mange. De som formidler visjoner kan derfor lett beskrives som tåkefyrster. Dette betyr likevel ikke at man bør slutte å ha visjoner. Verken fotballtrenere eller akademikere må bli så hårsåre at vi ikke kan le av ironisering og harselering – selv om det noen ganger gjøres på vår bekostning. Det kan være mye lærdom av denne formen for motforestillinger og kritikk. Det betyr likevel ikke at det er disse som skal danne den eneste rammen for faglig debatt eller avgjøre hva som er sant og riktig.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Ikke alle vitenskaper er like eksakte som fysikken eller matematikken, der allmenne lover gjør det mulig å forutse konsekvensene av bestemte handlinger. Når det gjelder menneskelige relasjoner og spørsmålet om hva som skal til for å yte optimalt, finnes ikke denne typen lovmessigheter. Derfor kan man heller ikke forutsi med absolutt sikkerhet hva som er de

mest effektive løsningene. Visjoner eller fremtidsbilder er viktig for å ha noe å strekke seg etter og for å vurdere realismen i ulike scenarier når usikkerhet råder, i toppfotballen som i andre idretter og virksomheter. Og for å kunne utvikle troverdige og gjennomtenkte fremtidsbilder, kommer man trolig lengst ved å basere seg på kunnskap fra flere ulike faglige perspektiver og disipliner.

TRENERPRAT

For utenforstående kan nok formidling av slik kunnskap fremstå som «tåkeprat». Begrepene som brukes underveis er nye og ofte ukjente, Vi som tror på og forsøker å formidle noe nytt, blir på tilsvarende vis omtalt som «tåkefyrster». Det er til å leve med. Men det betyr ikke at de som beskylder oss for dette, har rett. FOTBALL – ET SAMMENSATT FAG Når Norges Fotballforbund har et mål om å styrke trenerutdanningen,

skyldes det et behov for å øke kvaliteten i det arbeidet som utføres på alle de treningsfeltene der fotballen utvikles. Dette skal skje gjennom å øke den formelle kompetansen hos trenerne. Men det ligger også en annen viktig erkjennelse til grunn for det økte fokuset på kompetanseutvikling. Fotballen har endret seg enormt på de siste 10-20 årene. Den har med andre ord endret seg siden Drillo lanserte sin vitenskapelig fundamenterte «Effektiv fotball» (1994) og Nils Arne Eggen publiserte sine ideer om samhandling («Godfoten») i 2003. Noen av disse endringene hviler på en styrket bevissthet om at fotball er et svært komplekst spill og at yrket som fotballtrener derfor er et bredt sammensatt fag. Du skal beherske taktikk, strategi, samhandling og spillestilutvikling. Du skal utvikle ferdigheter og fysikk, med løpskraft, fotballspesifikk utholdenhet, hurtighet, smidighet, spenst og fysisk styrke. Og helst skal du også beherske individuelt tilpassede treninger ut fra spillernes alder og spesielle forutsetninger. I tillegg skal du håndtere utvikling av mental styrke, taktisk forståelse, pedagogikk, psykologi, ernæring og restitusjon. Videre kommer analytiske verktøy for både motstandere, eget lag og egne spillere, samt moderne verktøy for testing av spillerne. Og litt på siden, men likevel: Du bør ha en grunnleggende kulturell forståelse av og kunnskap om den konteksten du inngår i som fotballtrener. Dette er noe de fleste trenerne som har prøvd seg i utlandet har fått erfare.

KOMPLEKS FOTBALL: – At det finnes kritikere som påstår at min egen akademiske interesse handler om «alt mulig annet» enn selve spillet, er vanskelig å forstå. Det er faktisk vanskelig å forstå hva som er kontroversielt i å påpeke mangfoldet i det mangfoldige fotballspillet, skriver Per-Mathias Høgmo i denne artikkelen. Foto: NTB

Dette er fotball! Alt dette er fotball! Alt dette er tema som påvirker spillernes prestasjoner! At det finnes kritikere som påstår at min egen akademiske interesse handler om «alt mulig annet» enn selve spillet, er derfor vanskelig å forstå. Det er faktisk vanskelig å forstå hva som er kontroversielt i å påpeke mangfoldet i det mangfoldige fotballspillet.

UTVEKSLING AV IDEER OG INSPIRASJON En trener i en fotballklubb som driver virksomheten på et høyt nivå, er ofte tvunget til å engasjere seg i mer enn bare eget fag – som blant annet håndtering av media og sponsorer. Møter med næringslivet kan faktisk være ganske krevende. Ja, ofte kan slike møter fremstå som utveksling av klisjeer. Men det går faktisk også an å se møtene mellom fotballklubb og næringsliv som en kjærkommen anledning til å utveksle erfaringer, ideer og la seg inspirere til å tenke nytt om det man selv driver på med. Fotballen har godt av å lære av andre – enten disse arbeider innen næringsliv, helsevesen, kultur eller andre idretter. En slik utveksling er ikke noe nytt, og det er absolutt ikke trendy – dessverre. Trender er tvert imot isolasjonisme. Vi ser fagmiljøer i både akademia og offentlig sektor som bygger seg «siloer» og som ikke utveksler kompetanse eller er opptatt av å lære eller la seg inspirere av andre. Stadig ser vi i større grad en tendens – både i Norge og andre deler av verden – til å organiserer seg i «ekkokamre» på sosiale medier. Der forholder man seg ikke til andre enn sine likesinnede, fullstendig uinteresserte i andres tanker og ideer, i en tid der allmennkringkasting, redaktørstyrte medier og formidling av kunnskap blir stadig mer marginalisert – og omtalt som «fake news». Dette er trenden og et utslag av et samfunn på ville veier. Medisinen mot en fortsatt slik negativ utvikling, er at så mange som mulig viser vilje til å møtes og dele kunnskap og erfaringer – og lar seg inspirere av hverandre. Fotballen kan bidra til dette, både som fag og som folkebevegelse. Jeg kan selv bidra til dette, som fagperson og som akademiker. Dersom en slik ambisjon (visjon) skulle få noen til å omtale meg som «tåkefyrste», så er det en svært liten pris å betale.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

NFFS SPILLERUTVIKLINGSPLAN

NFFs nye spillerutviklingsplan 6-16 år:

TYDELIGERE RETNINGSLINJER OG SPORTSLIG RØD TRÅD – Det største fagprosjektet jeg kan erindre i min tid i Norges Fotballforbund, sier Håkon Grøttland. Han er seksjonsleder for trenerog spillerutvikling i NFF og har holdt i tømmene for den nye helhetlige planen for spillerutvikling for aldersgruppa 6-16 år, som Fotballforbundet nå har rullet ut – med en klar ambisjon om at planen skal forankres i klubbenes sportsplaner og være et konkret hjelpemiddel og verktøy for fotballtrenere over hele landet. AV IVAR THORESEN

STORT PROSJEKT: – Det største fagprosjektet jeg kan erindre i min tid i Norges Fotballforbund, sier Håkon Grøttland om NFFs nye helhetlige plan for spillerutvikling 6-16 år. Foto: Ivar Thoresen

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Til grunn for arbeidet ligger NFFs visjon; Fotball for alle – glede, drømmer og fellesskap. – Spillerutviklingsbegrepet er brukt bevisst. Ikke fordi dette først og fremst handler om å utvikle toppspillere, men fordi flest mulig må oppleve mestring og utvikling hele veien, sier Håkon Grøttland til Fotballtreneren. – Det er cirka 15 000 fotballspillere i hvert alderskull i Norge. Bare en eller maks to av dem når A-landslaget. Vår jobb er derfor at flest mulig av disse skal bli glade i fotball. Det har en verdi i seg sjøl, men har også betynding for næringa norsk fotball. Gode fotballopplevelser for flest mulig er viktig. – Vi må ut på feltet og skape gode fotballtreninger – det er kjernen, uansett om du drømmer om Barcelona eller fotballen her og nå. Alle trigges av utvikling. Det er det som gjør at du har lyst til å komme tilbake til neste trening. Det er ikke gøy om du ikke mestrer eller utvikler deg, verken når det gjelder fotball eller andre ting i livet.

HELE FAGMILJØET HAR BIDRATT

Siden tidlig på høsten har et femtitalls personer tilknyttet NFF-systemet vært involvert i arbeidet som nå har munnet ut i den nye helhetlige spillerutviklingsplanen som skal sette retningen for arbeidet i hele norsk barneog ungdomsfotball i åra som kommer. – Det har vært så mange folk involvert. På tvers av avdelingene i NFF og i fotballkretsene. Vi har dratt veksler på et stort antall fagfolk på ulike vis. Noen har vært med hele veien, mens andre med spesialkompetanse har vært med på enkelte deler av planarbeidet. For eksempel har Drillo, Ståle Solbakken og Øyvind Larsen bidratt rundt det som har med soneforsvar å gjøre. – Bedre kompetanse er det ikke mulig å få rundt det, påpeker Grøttland. Han fremhever også Bård Homstøls ekspertise rundt det som har med det fysiske å gjøre, og hvordan de aldersbestemte landslagstrenerne har bidratt rundt læringsmomentene i Landslagsskolen. – Dette har vært et stort lagarbeid. Veldig gøy og givende i en ellers fotballtrist periode. Det har vært inspirerende for meg og forhåpentligvis for de andre som har deltatt i dette arbeidet. Det har vært litt av en reise fra vi lagde den første versjonen av Landslagsskolen for noen år siden, med bare noen få involverte personer, til denne massive prosessen med det store laget vi har hatt med.

HELHETLIG OG TYDELIG

Det er to helt tydelige stolper i den nye helhetlige planen for spillerutvikling 6-16 år som nå rulles ut. Det første er en tydeliggjøring av retningslinjer og regler i barneog ungdomsfotballen. Det andre er skoleringsplaner med læringsmomenter og øvelser for ulike alderstrinn med en tydeligere sportslig rød tråd gjennom hele planverket. – Vi har sett at landskapet når det gjelder spillerutvikling har endret seg betydelig de siste åra. Det er flere på post

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

– flere jobber og mer penger involvert. I takt med dette har vi sett behov for å rydde opp litt i hva som er innafor å gjøre, og ikke. Dette slik at trenerne skal få brukt mer tid på fotball og faget, ikke på diskusjoner og krangling om hva som er greit og ikke greit, spesielt når det gjelder seleksjon og topping av lag. Her har NFF også hatt behov for å gjøre presiseringer opp mot NIFs barneidrettsbestemmelser, sier Håkon Grøttland.

SKILLE VED 12 ÅR

Han peker på at det nå presiseres og understrekes at det magiske skillet går ved 12 år. – Det skal ikke forekomme noen form for seleksjon fram til spillerne er 12 år, men fra og med de fyller 12 år er det innafor å melde på lag ut fra nivå. Vi understreker at det skal være et tilbud til alle, men det er anledning til å differensiere tilbudet fra 12 år. Det er også det året man fyller 12 år at Landslagsskolen starter, og dermed da den nasjonale seleksjonen starter. – Dette mener vi er naturlig. Det gir en mjukere overgang til ungdomsfotballen, samtidig som 12-åringene går fra sjuer- til nierfotball. Derfor henger dette på greip, mener Grøttland. De nye retningslinjene er også tydeligere når det gjelder allsidighet vs. spesialisering. – Det er nærmest opplest og vedtatt at man må drive med mange idretter som ung for å bli god. Vi ønsker å

NFFS SPILLERUTVIKLINGSPLAN

GLEDE, DRØMMER OG FELLESKAP: NFFs visjon; Fotball for alle – glede, drømmer og fellesskap, ligger til grunn for arbeidet med den nye spillerutviklingsplanen. Foto: Ivar Thoresen

– Skoleringsplanene er laget med tanke på at fotball skal være gøy og utviklende for alle som deltar. Derfor er skoleringsplanene for barnefotballen ganske enkle. Øvelsen der har egentlig vært å skrelle vekk slik at vi står igjen med en kjerne av det viktigste av det som er viktig. Når vi kommer til Landslagsskolen har den litt flere lag i seg. Grøttland håper klubbene vil ta skoleringsplanene i bruk og gjøre dem til en del av sine sportsplaner. – Det er målet. Vi ønsker å se en endring av praksis der ute ganske snart ved at klubbene benytter seg av den nye spillerutviklingsplanen. Mange klubber er i sportsplanprosesser, og vi vet at mange tar for seg mye i sine sportsplaner, men har for lite fokus på det som skjer i selve treningsøkta. Gladnyheten nå er at de ikke trenger å lage sitt eget, men kan benytte seg av våre skoleringsplaner.

FART I HODET, FART I BEINA, FART I BALLEN

tydeliggjøre dette: Driv med det du synes er gøy, men skal du bli god må du trene mye på den idretten du skal bli god i. Og for fotball sin del ligger allsidighet og variasjon implisitt i spillets kompleksitet, sier Grøttland. I retningslinjene er dette konkretisert slik: «Allsidighet gir både høyere aktivitetsnivå og kan også gi overføringsverdi til fotballen. Samtidig mener vi vår idrett er allsidig i seg selv, og vi vet at mange vil spille fotball hele året. Det er derfor viktig at vi legger til rette for dette gjennom hele året, og at kretsene sammen med klubbene tilbyr serie- og turneringsspill i en sesong som varer lenger enn kun fra mai til september, med pause i hele sommerferien.»

Når det gjelder den røde tråden – og hva som er ønsket prioritering i utviklingsarbeidet framover kan det oppsummeres i følgende punkter: • Bli bedre til å score mål, bli bedre til å hindre mål • Mer fart og frekvens i 1v1-situasjoner, offensivt og defensivt. Flere treninger og aktiviteter hvor fart i beina blir stimulert. • Mest mulig spill og motspill på alle treninger, fra starten av. – Vi ser internasjonalt at vi ikke er gode nok individuelt, og i og for seg heller ikke som lag, i å komme oss ut av uavklarte situasjoner som ballvinnere. Det må vi sette fokus på, understreker Håkon Grøttland.

DEN GODE ØKTA MED MESTRINGSORIENTERT LEDELSE

SPORTSLIG RØD TRÅD

Den sportslige røde tråden i utviklingsløpet sikres nå gjennom fire ulike skoleringsplaner: • 6-7 år • 8-9 år • 10-12 år • Landslagsskolen (12-16 år) – Planverket til Landslagsskolen var opprinnelig ment for fotballkretsene til bruk i deres spillerutviklingsarbeid med de beste, med tanke på kretslag og videre til aldersbestemte landslag. Nå ønsker vi at også ungdomsklubbene benytter Landslagsskolen som en del av sin sportsplan, sier Grøttland videre og legger til:

FIGUR 1: Den gode økta med mestringsorientert ledelse står sentralt i NFFs nye helhetlige plan for spillerutvikling 6-16 år.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Kjernen i den røde tråden blir å lage den gode treningsøkta med mestringsorientert ledelse. Det betyr treningsøkter med et klart tema fra start til mål. Det handler om mye og god aktivitet, spesifisitet, kvalitet og differensiering gjennom økta. – Mestringsorientert ledelse blir vesentlig på trenerkursene våre framover. Vi ønsker gode trenere som forstår at det handler om å utvikle spillere framfor å dyrke resultater i ung alder. Trenere som skaper trygghet og viser tillit. Så ønsker vi å forsterke at læring i fotball handler om å løse spillsituasjoner, sier Håkon Grøttland. – Vi fokuserer også på at det skal være et klart tema for hver treningsøkt. Fra dag én. Det skal ikke være litt av alt, men et tema som tar utgangspunkt i en spillsituasjon, og vi drar spesifisitetsprinsippet enda lenger enn før – med spesielt fokus på det som går på å trigge fart i beina, fart i hodet og fart i ballen så ofte som mulig.

– Det med dødballer er et vesentlig element. Vi har spillere som knapt har et forhold til dødballer de første årene de spiller fotball. Derfor ønsker vi å løfte det opp allerede her, sier Håkon Grøttland. – Det som ellers er nytt, og som bryter med slik vi tradisjonelt har tenkt, er at hvis temaet for økta er å score mål så starter vi med det fra første minutt og holder det fokuset gjennom hele økta. Det handler fortsatt om sjef over ballen og ting vi kjenner fra før, men vi setter det inn i en spille med og mot-kontekst umiddelbart. Isolerte teknikkøvelser er historie. Det kan spillerne jobbe med på egen hånd.

KAMPEN OM BALLEN

FIGUR 2: Fokuset i spillerutviklingslanen for 6-7 år er avgrenset til Kampen om ballen, om å hindre mål og om å score mål.

FIGUR 4: Landslagsskolens spillmodell tar utgangspunkt i det samme – kampen om ballen, men bygges samtidig ut med flere offensive og defensive momenter.

Alt tar utgangspunkt i kampen om ballen, og for de aller yngste – 6- og 7-åringene – er kampen om ballen det alt handler om, brutt ned i det å hindre mål og score mål. For denne aldersgruppa vil hovedfokus være på «meg og ballen». Øvelser og læringsmomenter/mål bør derfor i størst mulig grad handle om ballkontroll og individuelle ferdigheter. Så går vi i spill med få spillere, hvor de får øvd videre på de samme ferdighetene i en spillsituasjon.

FIGUR 5: Dette er Norge – sluttproduktet for NFFs nye helhetlige spillerutviklingsplan for aldersgruppa 6-16 år.

– Landslagsskolens modell har vi hatt et par år. Vi bygger videre på det samme, men litt mer nyansert, gjennom tre offensive og tre defensive spillfaser som det dykkes ned i.

FIGUR 3: Kampen om ballen er fortsatt kjernen i skoleringsplanen for aldersgruppa 8-9 og 10-12 år. Komme til avslutning – score mål og hindre avslutning – hindre mål er fortsatt sentralt. I tillegg kommer dødballer for og mot inn som et element, sammen med det å spille seg framover i banen og vinne ball – hindre motstander i å komme forbi.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Det hele skal lede fram til «Dette er Norge» (figur 5), slik det er definert i NFFs sportsplan. – Vi ønsker å få fram spillere som er gode på dette, påpeker Håkon Grøttland. Ikke minst blir soneforsvar sentralt framover. Et område hvor Norge var helt i verdenstoppen, men som på mange

NFFS SPILLERUTVIKLINGSPLAN

måte har gått litt i glemmeboka, og blitt nedprioritert. – Vi brusher det kraftig opp, blant annet gjennom et eget hefte utarbeidet av Drillo, Ståle Solbakken og Øyvind Larsen (se egen artikkel på side 28 og 29). Du finner ingen bedre enn dem når det gjelder soneforsvar, og det blir pensum i Landslagsskolen.

PLANENES OPPBYGNING

Grøttland forklarer videre nærmere hvordan skoleringsplanene for de ulike årstrinnene er bygd opp. • Først defineres tema. • Så tydeliggjøres læringsmomentene, som trenerne skal ha et forhold til. – Dette er det vi har brukt mest tid på, for å kunne være presise nok og sitte igjen med de viktigste tingene, selve kjernen. • Til slutt kommer øvelsene. – Vår neste jobb blir å få trenerne til å forstå hva læringsmomentene betyr og innebærer så de kan påvirke spillerne på feltet. Dette blir helt sentralt på trenerkursene våre framover, sier Grøttland. Både grasrottrenerkursene og UEFA B-lisens vil preges sterkt av den nye helhetlige spillerutviklingsplanen. Det vil etterhvert også komme videoer som skal forsterke momentene og hjelpe trenerne til å forstå hva som ligger i læringsmomentene, samtidig som det skal kjøres veiledning overfor både kretser og klubber. – Vi ønsker også å få mer trykk på dette inn i Kvalitetsklubb-konseptet, rundt det som handler om det fotballfaglige og sportsplaner.

FEM TRENERFORUM

NFF ønsker også at den nye spillerutviklingsplanen skal danne grunnlag for fem trenerforum i året ute i klubbene, med klart definerte temaer ut fra skoleringsplanene: 1. Sportsplanen – roller, verdier og retningslinjer 2. Den gode økta med mestringsorientert ledelse 3. Situasjoner, momenter og øvelser i angrep 4. Situasjoner, momenter og øvelser i forsvar 5. Overgangen fra barnefotball til ungdomsfotball – Landslagsskolen – Vi ser at det er mange rare temaer på trenerforum rundt omkring. Vi ønsker å hjelpe klubbene med å stramme inn litt. Dra i gang en slags nasjonal dugnad for å skape felles forståelse rundt dette, sier Grøttland. Han understreker at fotballkretsene blir ekstremt viktige med tanke på å sette trykk på denne prosessen opp mot klubbene. Det er også derfor kretsene har vært så sterkt involvert i prosessen og fått eierskap til spillerutviklingsplanen og skoleringsplanene. Kretsansvarlig (KA) trenerutvikling har ansvar for oppfølgingsarbeidet i barnefotballen, mens KA spillerutvikling følger opp trenerne i ungdomsfotballen. – Mitt inntrykk er at kretsene oppfatter at dette er bra og etterlengtet og at de gleder seg til å komme i gang med

å implementere planverket ute i klubber over hele landet. Det er bra trenerutvikling å komme seg ut, møte klubbene og påvirke trenerne.

BEHOV FOR ENDRING

Håkon Grøttland peker på to sentrale faktorer som ligger til grunn for det omfattende arbeidet som nå er gjort. – Det ene er at ethvert planverk må revideres i takt med erfaringer og referanser. En revisjon og utvikling av eksisterende planverk er både naturlig og nødvendig. – I tillegg så vi at det var mye bra i våre planer for barnefotballen, men det hang kanskje ikke godt nok på greip opp mot det videre løpet i Landslagsskolen. Vi ønsket en tydeligere rød tråd gjennom hele løpet, pluss at vi så det var for mye i de planene vi hadde. Vi så behov for å krympe ned, utvikle planer som er enda mer konkrete, håndfaste og ikke minst mer tydelige. Ett eksempel: Vi ønsker fokus på 1v1 i full fart. Da må det synes tydelig i planverket at vi tar det på alvor. – Det betyr ikke at det vi hadde var dårlig, men at vi utvikler oss videre, understreker Grøttland.

ETTERLENGTET

Han forteller videre om mange positive reaksjoner på den nye spillerutviklingsplanen så langt. Mange føler det er etterlengtet, og er fornøyd med tilgjengeligheten og hvordan dette er presentert på fotball.no. – Så tipper jeg det etterhvert vil bli noen faglige diskusjoner. Noen vil være uenig i retningen, mens andre vil finne ting de savner, men det skal vi tåle. – Vi har tatt vekk veldig, mye, så mange vil sikkert spørre seg om hvor det er blitt av delferdighetene. Den nye planen inneholder ingen finter, ikke noe isolert teknisk trening, og vi er forberedt på at det etterspørres. Det kan vi svare ut. Vi øver på delferdigheter i den nye planen også, men det skjer implisitt med utgangspunkt i spillsituasjoner, sier Grøttland og både gjentar og understreker: – Den virkelige terpinga på tekniske ting må spillerne gjøre på egen hånd. Lagstreninga skal ha fokus på spillsituasjoner og øving i det. For å bli god i delferdigheter og teknisk trenger du ikke en trener som coacher deg, det lærer du på egen hånd om du holder på nok. – Og når det gjelder finter: Det finnes knapt i dagens fotball på høyt nivå. De beste driblerne er gode fordi de har kontroll på kroppen, identifiserer rom og smetter dit. Det er derfor vi er så opptatt av fart i beina, evnen til å bevege seg raskt – hvor som helst, når som helst. Det handler ikke minst om å ha kontroll på overkroppen så spillerne kjapt kan mobilisere kraft i alle retninger. Norske spillere er ikke gode nok på dette – er ofte fremoverbøyd og lener oss sideveis, og mister forutsetningene for hurtige retningsforandringer og bevegelser. Her må vi bli bedre, og har dratt stor nytte av Bård Homstøls kompetanse i forbindelse med den nye planen, avslutter Håkon Grøttland.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

SONEFORSVAR

– fra prinsipper til læringsmomenter NFF presenterer nå nytt temahefte om soneforsvar. Heftet finner du på fotball.no. Empiri viser at angrep prioriteres i treningsarbeidet i barneog ungdomsfotballen. Og i voksenfotballen. Og på toppnivå. Dette heftets visjon er å gjøre forsvarsarbeid like mye verdt som angrepsarbeid på trening, i garderoben og i kamp. NFF ønsker å sette forsvaret i fokus.

AV ØYVIND LARSEN FAGUTVIKLER SPILLER- OG TRENERUTVIKLING NFF

Intensjonen er • å skape forståelse for at et godt forsvarsspill er starten på de mest effektive angrep. • å skape forståelse for at den strukturelle dimensjonen av fotballspillet gir gode forutsetninger for å lykkes relasjonelt og individuelt.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

• å skape forståelse for at forsvarsspill er god ferdighetsutvikling individuelt, relasjonelt og strukturelt. • å anskueliggjøre at et godt forsvarsspill skaper et tøffere klima, og dermed et bedre klima for å utvikle angrepsferdigheter. • å forsterke at fotballforståelse utvikles i møte med spillsituasjonen.

VIKTIG JOBB: Godt forsvarsspill er starten på de mest effektive angrep, er ett av budskapene i det nye heftet om soneforsvar. Foto: Ivar Thoresen

FORSVARSSPILL

FIGURER OG ILLUSTRASJONER Heftet er illustrert med figurer og animasjoner for å forsterke innholdet. Her er det gjort et utvalg. Utvalget kunne vært større, men verden er uendelig – og fotballen det samme. Ingen spillsituasjoner er like. Det vi vet, er at lignende spillsituasjoner vil dukke opp igjen. Og igjen. Og igjen.

Tidligere landslagssjef Egil Drillo Olsen og nåværende landslagssjef Ståle Solbakken er blant bidragsyterne. TILPASNINGER I SONEFORSVARET Mange lag gjør tilpasninger innenfor ramma av soneforsvaret. • Er det soneforsvar når backen til

og opprioriterer lagets evne til å dekke rom? Heftet handler om et tradisjonelt soneforsvar. Når dette er sagt: Spillet utvikler seg. Citius, altius, fortius – raskere, høyere, sterkere – var Pierre de Coubertins spådom om idrettens utvikling. Sjelden har spådommer truffet så godt. I denne retning har utviklingen innenfor fotballspillet virkelig gått. Spillerne løper mer og hurtigere. Laget forflytter seg hurtigere. Lag snur spillet raskere. Spillerne blir stadig dyktigere på små flater. Dette er fotballens evolusjon. Forsvarsspillet må svare på disse utfordringene. Derfor ser man tilpasninger og endringer. ENDRINGER HELE TIDA I internasjonal fotball ser man at nær sagt alle lag spiller soneforsvar i det bakre leddet. I midtbaneleddet ser man mer tilnærming til markering. Dette ser vi også i Norge. Formasjonsvalg påvirker også forutsetningene for å gjennomføre et godt soneforsvar. Det er langt mer utfordrende å skulle dekke banens bredde med tre spillere enn med fire. Et viktig pedagogisk prinsipp når man skal lære effektivt forsvarsspill, er å kunne ramma før man gjør tilpasninger. Da har man et utgangspunkt. Omvendt blir det forvirring. I soneforsvar består grunnfjellet: Spillerne forholder seg til spillsituasjonen og sine medspillere.

En treners hverdag er å prioritere. Sagt på en annen måte: Man må velge bort – her også. Bevisst. For å forsterke en læringsprosess hos spiller, spillere og laget. Hos treneren også. Vi lærer jo også – hele tida. Stoffet er utviklet sammen med dyktige fagfolk i og utenfor NFF. Særs dyktige fagfolk. Dette har vært avgjørende for at heftet nå er en realitet.

stadig presser i midtbaneleddet? • Er det soneforsvar når laget tar ut spillere i det høye presset? • Er det soneforsvar når sentral midtbanespiller sikrer for back i forsvarssonen? • Er det soneforsvar når stopper forblir i 16-meteren og backen må klare seg uten sikring? • Er det soneforsvar når laget nedprioriterer sikringsjobben

Ofte hører jeg at forsvarstrening ikke er utviklende. Det er det i høyeste grad. Ofte skyldes slike påstander mangel på kunnskap – om forsvarsspill. Håper dette heftet vil bidra til et kunnskapsløft. Heftets forlengede arm er Landslagsskolen. Her finnes øvelsesutvalget – på veien til et godt forsvarsspill. Du vil helt sikkert savne noe. Meld inn. Det kommer alltid en ny versjon. Lykke til på feltet!

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Bestekompisene som skal

LEDE NORGE

SÅLE SOLBAKKEN

på veien mot første internasjonale mesterskap siden 2000

Høsten 1983. De grønne og kvite fra Grue idrettslag har nettopp vunnet Volvo Cup – det som på den tida gikk for å være uoffisielt NM for guttelag. To av de sentrale spillerne på laget: Kent Bergersen (53) og Ståle Solbakken (52). Nå venter nye utfordringer for bestekompisene fra lille Kirkenær. Når Norges A-landslag for menn starter jakten på å nå sitt første internasjonale sluttspill siden EM i 2000, er det med Ståle som landslagssjef og Kenta som assistent.

AV IVAR THORESEN OG TEDDY MOEN

Bak til venstre på lagbildet fra 1983 står treneren, Svein Solbakken – Ståles far. Da gutta sesongen etter tok steget opp på A-laget var det faren til Kenta – Arne «Bror» Bergersen som var trener.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Begge fedrene fremheves av både Ståle og Kenta som to av de trenerne som har betydd mest for dem opp gjennom både spiller- og trenerkarrieren. Verken Svein Solbakken eller «Bror» Bergersen drømte nok på den tida om at deres sønner en gang i framtida skulle styre Norges A-landslag som landslagssjef og assistent. Men de

KENT BERGERSEN

tente en gnist, vekket en interesse og nysgjerrighet for spillet som har ført guttene deres både langt og litt lenger enn langt, først som spillere og så som trenere. Og det er flere fra et pulserende fotballmiljø i Grue fra slutten av 60-tallet, gjennom hele 70-tallet og utover på 80-tallet som har vært med på å forme Ståle Solbakken og Kent Bergersen til dem de har blitt, som mennesker og fotballtrenere. Magne Tomterstad, den aller første treneren denne gjengen med gutter født i 1966, 1967 og 1968 hadde, er en av dem. – Alt begynte med de trenerne vi hadde på Grue, fatter´n og far til Ståle. De sa ting vi har tatt med oss videre, sier Kent Bergersen. – Grue som fotballbygd var ekstrem

LANDSLAGSTRENERNE

GULLGUTTER: Kent Bergersen og Ståle Solbakken (ringet inn) var begge sentrale spillere på laget fra Grue som vant uoffisielt NM for gutter i1983. Foto: Privat

på den tida, mener Ståle Solbakken. – Det var bare fotball. Vi var ekstremt opptatt av det – av å spille fotball, se på engelske favorittlag på TV, se norske kamper. Fotballen preget hele oppveksten vår. NORGES FØRSTE SPILLERUTVIKLER Våre kilder på Kirkenær kaller Arne «Bror» Bergersen for den første ordentlige spillerutvikleren i landet. Han var forut for sin tid, med et veldig tydelig utviklingsfokus. Ballen skulle holdes i laget, og det var forbudt å spille den ut over sidelinja. Og i Ståle Solbakkens siste sesong i Grue – før han gikk til HamKam – brukte «Bror» Bergersen Ståle som spiss. Ikke fordi han var best der, og ikke fordi det var bra for laget, men fordi det var bra for Ståles utvikling

med tanke på å venne seg til det som skulle komme på høyere nivå på Briskeby. Det at Grues A-lag sikret seg opprykk til nest øverste nivå – rett foran nesa på erkerivalen Kongsvinger i 1975 – og spilte to sesonger på nivå 2 (1976 og 1977), var definitivt også medvirkende til å tenne fotballgnisten hos bygdas unge. De hadde bilder av Kevin Keegan på veggen på gutterommet, men de virkelige idolene var de som spilte på Grue stadion, som «Bror» Bergersen, Even Pellerud, Åge Steen, Bjørn Petter Ingebretsen og Arne Magnus Tomterstad. Navn som alle fotballinteresserte kjenner igjen, og som har preget norsk toppfotball på ulike vis i åra etterpå, ikke minst som

trenere helt oppe på øverste nivå. – Det var omtrent ikke ei A-trening på Grue fra 1973-1980 uten at Ståle og Kenta var der og så på, sier Fotballtrenerens velinformerte kilde. De hadde fotball i blodet helt fra starten, og lærte mye av det de så. – Det var et miljø der med noen årganger som spilte fotball så og si døgnet rundt. Det var egentlig bare pause da det var fellestreninger med laget. På skolen var det sjølsagt også fotball i hvert friminutt. Og en historie vil ha det til at Ståle Solbakken på skolen – der faren for øvrig var lærer – innførte en ny regel: I stedet for å avslutte kampen og stille seg pent i to rekker som de skulle da det ringte inn til ny

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

time, bestemte Ståle at det var første målet vinner. Noen ganger kunne det ta litt tid før scoringa kom, men historien sier ingenting om det fikk noen konsekvenser for fotballglade elever ... TA VARE PÅ LEKEN Ståle Solbakken ser at mye av det han sjøl har med seg fra oppveksten; verdiene, leken, den uorganiserte aktiviteten er blitt litt borte på veien i løpet av åra. Det bekymrer ham. Sjøl om han er en av Norges mest meritterte trenere – og en vinnerskalle som kan beskyldes for å sitte i glasshus når han så ofte han kan snakker varmt om allsidighet i barneidretten – står han fjellstøtt på grunnverdiene i den norske idrettsmodellen. – Det er mer organisert aktivitet tidligere enn det var før, for å oppveie for den uorganiserte aktiviteten som er blitt borte. Personlig har jeg tro på at det er lurt med litt allsidighet i ung alder, at man kan være barn og ungdom litt lenger og ikke føle seg utbrent og ferdig som 18-åring, sier Ståle. – Det gjelder å legge til rette for lek i lokalmiljøene. Å samarbeide på tvers av klubber så spillerne kan vokse opp og utvikle seg i sitt eget nærmiljø. Det må ikke bli for alvorlig for tidlig, spillerne må ikke ha opplevd alt av seire og nederlag før de slår gjennom som voksne. I forlengelsen av dette kommer landslagssjefen med et godt råd til trenere i barneog ungdomsfotballen: – Det viktigste er at du klarer å se alle. At alle som er der får et lite direkte hint og oppmerksomhet fra treneren i løpet av ei treningsøkt er helt avgjørende. MANGE INSPIRATORER Ellers røper de to kompisene at det er mange trenere som på ulike måter har inspirert og påvirket dem gjennom karrieren. – Jeg var en del av Drillo-, Nils Johan Semb- og Øyvind Larsen-epoken. Det er vanskelig å ikke bli blendet av det de holdt på med, i hvert fall når det gjelder det defensive og soneforsvar.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Jeg var også med i trenerteamet deres, og i team med Harald Aabrekk. Jeg hadde Roy Hodgson som trener i FCK en kort periode, og fikk være med på det han står for. På den andre sida har jeg vunnet den danske ligaen med posession-orientert stil og diamant på midten under Hans Backe. Jeg møtte også mange trenere i Europa de siste åra som jeg føler hadde litt ekstra. Det blir slik at en tar litt fra alle og ser om noe kan passe inn i egen filosofi, sier Ståle Solbakken. I tillegg til de før nevnte hjemme i Grue, trekker han også fram Terje Holt, som en som hadde ting ved seg som trener som fortsatt sitter i.

UTFORSKENDE OG FLEKSIBEL Kent Bergersen kaller seg sjøl en utforskende trener. Han liker å prøve nye ting, og er fleksibel. – I UEFA A-lisens oppgaven min skrev jeg om fast spillesystem kontra endring. Jeg intervjuet Tom Nordlie om fast system og Kjetil Rekdal om endring. Det var interessant for å finne ut hvor jeg sjøl stod. Og jeg er slik at jeg kan bytte systemer. Jeg ser på meg sjøl som veldig enkel. Jeg er sikkert ikke den flinkeste, og har noe å lære fra alle. Men jeg er flink til å lytte, tar til meg ting jeg tror kan gagne meg, og er opptatt av å utvikle meg og ta nye steg som trener.

Kent Bergersen sier mye av det

– Det har jo gått bra stort sett overalt,

NYE NORGE: Elitedirektør Lise Klaveness i NFF kunne i desember presentere A-landslagets nye trenerteam, med Ståle Solbakken, Kent Bergersen og Brede Hangeland. Andrew Findlay og Frode Grodås var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: NFF

samme. Det er ikke én trener som har formet ham, men mange. Helt tilbake fra barndommen på Kirkenær. – Teitur Thordarson var den første profesjonelle treneren jeg hadde. Så var det Nils Arne Eggen, Knut Torbjørn Eggen, Vidar Davidsen – store fotballnavn som har vært med på mye og påvirket mye. – Etter det har jeg jobbet sammen med mange gode trenere, som Henning Berg, Kjetil Rekdal og Janne Jönsson. Jeg tar med meg ting, plukker opp, setter sammen og tar med meg ting som passer til min filosofi.

sier Kenta og ler. – Og der det har gått dårlig, har det gått fort. For meg har det handlet om å komme seg opp igjen og kjøre på nytt, fortsetter han og røper at for hans del handler det aller meste om fotball – akkurat som i barndommen. – Jeg er genuint interessert i fotball. Det er en livsstil for meg. Ståle er jo en familiemann i tillegg, jeg har stort sett stått i det for meg sjøl og er sikkert litt nerdete. De siste ti åra har jeg vært alene og levd i ei fotballboble. Men det er interessant. Jeg koser meg i det miljøet jeg er i nå. Det blir litt nye ting, og inn å jobbe med dyktige folk

LANDSLAGSTRENERNE

involvert i hans trenerkarriere. Ut fra det var det et litt overraskende trekk, men da jeg først fikk telefonen regnet jeg med det var gjennomtenkt fra Ståle sin side, sier Kenta. – Dette er jo en type jobb jeg ikke sier nei til i den posisjonen jeg er. Sjøl om jeg akkurat hadde skrevet under nye fireårskontrakt med Kvik Halden, så er dette et steg opp. Og det ble aldri noen store diskusjoner med Kvik, det ble en grei avklaring.

NYTT KAPITTEL: I desember åpnet Ståle Solbakken døra til et nytt kapittel, som landslagssjef for Norge. Foto: NTB

som kan ta meg enda litt videre. Jeg gleder meg virkelig til å kjenne på hvordan det vil utvikle seg framover, sier Bergersen. OPPLAGT FØRSTEVALG Det var ingen bombe at Ståle Solbakken ble norsk landslagstrener. Etter å ha hatt jobben på gaffelen ved et par anledninger tidligere var bordet dekket da muligheten åpnet seg omtrent samtidig som FC København takket ham for turen før jul. – Første gangen det var aktuelt kjøpte Köln meg ut. Da hadde uansett Norge en god periode under Egil, og i tillegg fikk NFF noen penger fra Köln, så det var vel greit. Den andre gangen var det helt i starten av en ny FCK-periode for egen del. Det hadde jeg ikke hjerte til å gå ut av, så da sa jeg nei, sier Solbakken. Det var likevel ikke sånn helt uten videre opplagt at alle gode ting er tre – og at det skulle bli et klokkeklart og raskt ja da forespørselen kom nå. – Jeg måtte tenke meg om. Finne ut om jeg ville. Om NFF ville. Så vi ble enige om å la det hvile et par-tre uker etter den første henvendelsen, til over de landskampene som skulle blitt spilt i november, men som ble korona-avlyst.

Som alle vet ble Ståles svar til NFF ja, og han peker på to klare grunner til det. – Det viktigste er at jeg har lyst til å trene landslaget. Det andre handler om at jeg de siste åra har vært både sportssjef og trener i FCK. Det har vært veldig mye dobbeltjobb og mye døgnet rundt. Nå får jeg en mulighet til å fordype meg og gjøre andre ting med fotballen enn bare å være trener og å stå for kjøp og salg. – Dessuten trigger det meg å se om vi kan komme til et sluttspill igjen. Det er det åpenbare målet. Vi jobber i en resultatbransje. I tillegg er det et spennende nytt konsept, et nytt team med nye folk og et landslag med potensial. – Og det er jo ikke gitt at denne sjansen hadde kommet igjen om jeg hadde sagt nei for tredje gang, poengterer Solbakken. OVERRASKELSEN KENTA Det var litt mer overraskende for mange at Kent Bergersen ble Solbakkens nye assistent. Ikke minst for Kenta sjøl. – Ja, det må jeg kunne si. Jeg har fulgt Ståle i alle år, vi har kjent hverandre hele livet. Men jeg har aldri vært

Mange hadde nok forventet at Ståle Solbakken igjen ville ta med seg Bård Wiggen som sin assistent også på landslaget – slik han gjorde det i Köln og to ganger i København. Slik ble det ikke denne gangen. – Vi hadde noen ærlige diskusjoner rundt det, Bård og jeg. Vi har jobbet så tett sammen over så lang tid at kanskje begge parter har bruk for å være fra hverandre for å hente ny inspirasjon og få andre impulser. Men jeg må få si at det er ingen jeg stoler mer på enn Bård etter alt vi har vært gjennom på og utenfor banen, understreker Ståle Solbakken. – Jeg ville åpne opp for noe nytt. Kent og jeg kjenner hverandre godt gjennom et langt liv. Han har vært assistent på mange nivåer og hovedtrener på mange nivåer, og er en jeg alltid har diskutert mye fotball med. Sammen er vi forskjellige personer som ser likt på mye og ulikt på noe, fortsetter Ståle og mener akkurat det er bra. Solbakkens støtteapparat ellers er heller ikke satt sammen etter innfallsmetoden. En miks av nytt og gammelt skal sikre både kontinuitet og rom for nye tanker. – Brede (Hangeland) har erfaringen fra landslagsgarderoben, og den ferskeste følelsen av å ha vært spiller. Han var kaptein på et «nestenlandslag», har et klokt fotballhode og kan bidra til at vi utfyller hverandre i trenerteamet, mener Ståle. I det teamet er også keepertrener Frode Grodås med videre, mens Ståle Solbakken tar med seg Andrew

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

STOLTE ØYEBLIKK: Det ble mange stolte øyeblikk for Ståle Solbakken i løpet av to perioder som trener i FC København, både hjemme i Danmark og i Europa. Foto: NTB

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Findlay som analytiker og Bjørn Vidar Stenersen som fysisk trener. Begge to har han jobbet med i FCK. Arbeidsfordelingen innad i teamet er ikke hugd i stein, sjøl om Ståle er tydelig på at Kent Bergersen er den som vil bistå mest på feltet og lede treningene sammen med Ståle, mens Brede Hangeland vil ha en større jobb med oppfølging av spillere mellom samlingene, og ellers bruke av sin ferske spillererfaring overfor spillerne. – Alle vil være involvert som et team. Det er ingen strikt fordeling av

oppgaver. Det handler om å vinne kamper, vi skal ha diskusjoner, ta ut den riktige troppen, velge riktig lag og rett taktikk sammen. LIKHETER OG FORSKJELLER – Grunnprinsippene er vel i utgangspunktet ganske like, men hva blir de store forskjellene på Lars Lagerbäcks Norge og Ståle Solbakkens Norge? – Det gjenstår å se. Lars og Perry (Per Joar Hansen) har gjort det bra med landslaget og gitt oss en god base. Det jeg kan fastslå er at forsvarsspillet

LANDSLAGSTRENERNE

Mye annet skal også klaffe og falle på plass – som hvilke spillere som er i form, hvilken kompetanse formspillerne har, spill-motspill i forhold motstander, riktig gameplan for riktig kamp, om å skru litt på de riktige knappene underveis for å oppnå det alt handler om: Å vinne kamper. – Jeg vet ikke hvordan Lars tenkte rundt måten han bygget sitt lag på, men jeg håper å kunne ha en noenlunde fast stamme det kan bygges rundt. Det er viktig for at vi skal kunne utvikle oss. Samtidig er det slik at det er vanskelig å utøve en perfekt rolle på landslaget uten å spille klubbkamper regelmessig, sier Ståle Solbakken. Når vi snakker med ham er han og trenerteamet i en aktiv kartleggingsog oppfølgingsfase opp mot spillerne. Og i disse tider handler alt om Teams og andre digitale plattformer. Når verden en gang åpner igjen sendes hele trenerteamet ut på tur, for å se og snakke med spillerne, og få til mer av den direkte og personlige oppfølgingen ansikt til ansikt som er umulig nå.

vil bli enda mer sonepreget enn under Lars. Jeg har ellers en grunnfilosofi om at ballen skal framover når vi kan, vi skal ha et aggressivt utrykk, mye spill i lengderetningen og god bevegelse foran ballfører, sier Ståle Solbakken. Hvor mye av dette han vil få til fort, er også blant det som gjenstår å se. – Vi går inn i dette og vet at vi i starten får en trening før hver kamp. Spillerne er nye for oss, vi er nye for dem. Derfor handler det om beinhard prioritering av det som skal og må fungere.

TØFF START – Kunne vært bedre, men kunne vært verre også, oppsummerer Ståle Solbakken når han beskriver Norges VM-kvalifiseringsgruppe med Nederland, Tyrkia, Montenegro, Latvia og Gibraltar. – I alle grupper er det stort sett alltid et par lag som er vriene. I gruppa vår er Nederland storfavoritter. Tyrkia er et Dr. Jekyll og Mr. Hyde-lag, og veldig gode på sitt beste. Montenegro er et sterkt hjemmelag på en god dag, noe Latvia også kan være. Men jeg håper vi skal leve greit med det. Det som uansett er en kjensgjerning er at Norge får en tøff start på VMkvalifiseringen, med tre kamper på sju dager i slutten av mars. Først borte mot Gibraltar onsdag 24. mars. Hjemmekampen mot Tyrkia lørdag 27. mars blir på grunn av koronarestriksjonene også en bortekamp – den spilles i Malaga i Spania, før Norge møter Montenegro borte tirsdag 30. mars.

– Når vi møtes nå får vi en trening før hver kamp. Det betyr at vi må fokusere på noen få ting og prøve å bli veldig gode på det, veldig fort. – Så vet vi at dette blir vanskelig, men vi må ha den innstillinga at vi kan slå alle på en god dag. Det blir som med alle andre kvaliker, er du i dytten og litt heldig og dyktig i avgjørende situasjoner samtidig, så går det stolpe inn. Dette er de små marginers spill. En ting er den jobben vi gjør, men clouet for å lykkes over tid er den jobben som gjøres i alle klubber og det arbeidet som gjøres for å drive norsk fotball framover. Kent Bergersen vil gjerne legge til noen betraktninger rundt det mentale: – Vi kan lære en del av andre land. Jeg har vært ute og sett det sjøl – folk kan gå rundt og «subbe» hele uka, men når det er kamp henter de fram det utroligste når det betyr som mest. Om vi klarer å trykke på noen knapper som gjør oss enda sterkere når det virkelig trengs, har vi oppnådd noe. DET SISTE STEGET Både Ståle Solbakken og Kent Bergersen er optimistiske på norsk fotballs vegne, men ser samtidig også utfordringer. – Jeg har sett mest på a- og u-nivå, og det jobbes godt nedover. Det handler i bunn og grunn om å kunne ta det siste steget, det som ofte er det vanskeligste og som norsk fotball må mestre enda bedre. For en liten fotballnasjon som oss vil det alltid være perioder hvor det er sterk konkurranse på noen posisjoner, og ikke på andre. Slik må det være og det må vi leve med, sier Solbakken. Landslagssjefen er like fullt klar på at der fullt mulig å konkurrere om en plass på A-landslaget for spillere som har sin hverdag i Eliteserien. – Absolutt. Det beste er hvis det er tre, fire, fem stabile topplag i Eliteserien som kan drive hverandre framover og spille jevnlig i Europa. Da blir det enda høyere nivå på det. Så er det i Norge som ellers i Skandinavia; blir du god nok hjemme, kommer du

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

WOLVES: – I Wolverhampton skapte vi dårlige forutsetninger for oss sjøl. Et lag som sesongen før var klart dårligst i Premier League, ble veldig mye dårligere. Vi hadde trengt et par overgangsvinduer til om vi skulle fått det til. Det hadde ikke eieren tid til, og det kan jeg forstå, sier Ståle Solbakken. Foto: NTB

ut i de større ligaene, sier Solbakken og lover at han og landslagsteamet skal følge godt med på det som skjer i hjemlig serie framover. Kent Bergersen, som kommer inn i landslaget fra trenerjobb på nivå 3, begrunner sin optimisme blant annet ut fra det han ser her hjemme, ikke minst nedover i PostNord-ligaen. – Jeg er utrolig imponert over spillerne. På dette nivået er fotball bare en hobby, men spillerne trener og legger ned nesten like mye tid som toppspillerne. Det er aldri syting og klaging. De er motiverte for å bli gode og mange har ambisjoner om å bli profesjonelle. Vi ser jo også at toppklubbene oftere og oftere henter spillere nedenfra. Det er fordi det er mer seriøst hele veien, spillerne gjør alt de kan for å bli gode og bryr seg veldig om det de holder på med. Jeg vil påstå at 2. divisjon i dag er mer proff enn Eliteserien var på starten av 1990-tallet, hevder Kenta. VÆRT GJENNOM DET MESTE – Lise Klaveness sa da du fikk jobben at NFF aller helst ønsket en trener «som har gjennomlevd både medgang og motgang underveis og sånn sett fått en robusthet gjennom det.» På hvilken måte kan du for eksempel dra nytte av erfaringene dine fra Köln og Wolverhampton i jobben som

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

landslagssjef? – Jeg tror ikke det er noe i fotballen som ryster meg lenger. Jeg har vært gjennom det. Bård og jeg følte vi gjorde en fantastisk jobb i Köln. Der jobbet vi mot alt og alle, uten å ha noe spesielt godt lag. I Wolverhampton gjorde jeg ingen god jobb, og grunnen til det var at vi skapte dårlige forutsetninger for oss sjøl. Klubben hadde rykket ned, spillerne hadde fått halvert lønna og de beste måtte selges. Så kom det noen ekstremt dyre overganger, hvor vi kjøpte fem-seks spillere og bare halvannen av dem fungerte. Dermed ble et lag som sesongen før var klart dårligst i Premier League, veldig mye dårligere. Vi hadde skutt oss sjøl litt i foten, og hadde trengt et par overgangsvinduer til om vi skulle fått det til. Det hadde ikke eieren tid til, og det kan jeg forstå. Jeg har stått i vanskelige situasjoner som dette over lang tid, også i FCK – der det heller ikke alltid var bare gull og grønne skoger. Det var det ikke i HamKam heller, for den saks skyld. – Er internasjonal erfaring på et nivå som det du har nærmest en forutsetning for å lykkes i en jobb som dette? – Det er i hvert fall en fordel. Det er fort gjort at det blir strevsomt om du ikke har vært innom motgang før. Det er lettere for meg å håndtere

LÆRT MYE: Kent Bergersen sier han har lært mye av mange trenere han har jobbet med opp gjennom åra, som her – som Janne Jönssons assistent i AaFK. Foto: NTB

det nå enn det var før. De fleste får kjenne på presset i denne bransjen. Det er stort sett Guardiola som har sluppet unna, men sjøl han vil få merke det om han ikke vinner Champions League. Du må stole på deg sjøl, stole på trenerteamet ditt og den evalueringen som gjøres. Det er utgangspunktet. Så må jeg leve med at to-tre millioner nordmenn tar ut et bedre lag enn meg hver gang, og skal du stå på sidelinja uten pipekonsert har du gjort alle de feige byttene.

LANDSLAGSTRENERNE

STÅLE SOLBAKKEN

KÖLN: – Bård og jeg følte vi gjorde en fantastisk jobb i Köln. Der jobbet vi mot alt og alle, uten å ha noe spesielt godt lag, sier Ståle Solbakken. Foto: NTB

Født: 27. februar 1968

FOTBALLHISTORIE: Opprykksjubel stadion høsten 1975. Grue har som første lag fra Glåmdal rykket opp i den nest øverste divisjonen i Norge. Fra venstre: Tore Stampen, Even Pellerud, Arne Bergersen og Arne Magnus Tomterstad. Foto: Fra Grue Ils 100-årsberetning

• SPILLERKARRIERE: Grue (1984-1988) HamKam (1989-1993) Lillestrøm (1994-1997) Wimbledon (1997-1998) Aalborg (1998-2000) FC København (2000-2001) • TRENERKARRIERE: HamKam (2003-2005) FC København (2005-2011) FC Köln (2011-2012) Wolverhampton (2012-2013) FC København (2013-2020) Norge A (2020-) • UTMERKELSER: Kniksenprisen for årets midtbanespiller (1995), Kniksenprisen for årets trener (2004) Kilde: Wikipedia

KENT BERGERSEN

Født: 2. august 1967

UNIK KARRIERE: Kent Bergersen har en eventyrlig karriere å se tilbake på, som spiller og trener. Her i aksjon for Rosenborg mot Lillestrøms Dennis Schiller i 1994. Foto: NTB

• SPILLERKARRIERE: Grue (1983-1985) Drøbak-Frogn (1986-1990) Lyn (1991-1992) Rosenborg (1993-1994) Vålerenga (1995-1996) Raith Rovers (1996) Panionios (1997-1999) Strømsgodset (1999) Stockport (1999-2001) Moss (2000 – lån) Moss (2001-2002) Fredrikstad (2002) Drøbak-Frogn (2003) • TRENERKARRIERE: Drøbak-Frogn (2003-2005) Bodø/Glimt (2005-2007) Lyn (2008-2009) Aalesund (ass. trener) (20102014) HamKam (2014-2016) Kvik Halden (2016-2020) Norge A (ass. trener) (2020-)

HJEMME IGJEN: Ståle Solbakken og Kent Bergersen hjemme igjen på Grue til showkamp, her sammen med Morten Ramm og Vegar Eggen Heden

Kilde: Wikipedia

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

TRE VEIER TIL MEDLEMSKAP I NORSK FOTBALLTRENERFORENING NORGES STØRSTE FELLESSKAP FOR FOTBALLTRENERE PÅ ALLE NIVÅER

INDIVIDUELT

GRASROT

KLUBB

-MEDLEMSKAP

Vårt standard medlemskap for trenere på alle nivåer i norsk fotball – fra grasrota til landslagstrenere.

Spesielt rettet mot deg som er fersk trener, jobber i barneog ungdomsfotballen og samtidig ønsker mer inspirasjon og flere impulser for å bli bedre kjent med trenerrollen.

Mulighet for klubber til kollektivt å melde inn minst 10 trenere fra sin klubb. KLUBB-medlemmer i NFT har samme medlemsfordeler som BASIS-medlemmer. Forskjellen er at medlemskapet administreres og betales av klubben.

Som INDIVIDUELT-medlem får du blant annet: 4 utgaver av medlemsbladet FOTBALLTRENEREN i posten hvert år. 100 sider med spennende og relevant trenerfaglig stoff. Medlemsrabatt på kr 500,for deltakelse på CUPFINALESEMINARET, Nordens største fagseminar for fotballtrenere. Tilgang til trenerkontrakter, gode råd om du trenger støtte og tilbud om juridisk bistand i konfliktsaker. GRATIS Nike piquet-skjorte med NFT-logo i innmeldingsgave. NYHETSBREV på e-post hver måned, med fotballfaglige tips og aktuelt stoff, samt gode tilbud fra våre samarbeidspartnere.

Som GRASROT-medlem får du blant annet:

Som KLUBB-medlem får du blant annet:

Tilgang til å lese 4 årlige utgaver av medlemsbladet FOTBALLTRENEREN digitalt. 100 sider med spennende og relevant trenerfaglig stoff hver gang.

4 utgaver av medlemsbladet FOTBALLTRENEREN i posten hvert år. 100 sider med spennende og relevant trenerfaglig stoff.

Medlemsrabatt på kr 500,for deltakelse på CUPFINALESEMINARET, Nordens største fagseminar for fotballtrenere.

NYHETSBREV på e-post hver måned, med fotballfaglige tips og aktuelt stoff, samt gode tilbud fra våre samarbeidspartnere.

Tilgang til trenerkontrakter, gode råd om du trenger støtte og tilbud om juridisk bistand i konfliktsaker.

Pris: Kr 500,- pr. år.

Pris: Kr 1 000,- pr. år

NYHETSBREV på e-post hver måned, med fotballfaglige tips og aktuelt stoff, samt gode tilbud fra våre samarbeidspartnere. Pris: Kr 5 200,for 10 medlemmer pr. år.

INSIPIRASJON TRYGGHET

For mer informasjon og innmelding – se fotballtreneren.no eller kontakt NFT v/Teddy Moen e-post: teddy.moen@fotballtreneren.no • Tlf.: 918 85 123

UTVIKLING

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

fotballtreneren.no

1000 takk!

Til rausheten personlig CEMO-eier og initiativtaker til CEMO Care, Per Ole Pedersen, har et stort hjerte for barn, unge og idrett. Han er en generøs mann som gjerne vil dele litt av de verdiene som hans bedrift skaper gjennom salg av kaffe, krydder, konfekt og mange andre godsaker til husholdninger, butikker og restauranter. De to siste årene har han gitt Norsk Fotballtrenerforening

1000 julepakker, som foreningen har kunnet selge til inntekt for sitt samfunnsprogram i Mathare-slummen i Kenya. 900 pakker ble solgt opp mot jul, som ga foreningen en inntekt på kr 270.000. Et fantastisk resultat som er helt avgjørende for arbeidet med å utvikle fotballtrenere gjennom samarbeidet med MYSA i Nairobi.

ønsker å sende en stor takk til Cemo og alle deres ansatte for den fantastiske innsatsen de har gjort for at NFT skal videreføre sitt engasjement for fotballtrenere i Kenya. Vi oppfordrer alle medlemmer og fotballtrenere i Norge til å bli bedre kjent med hva CEMO kan tilby.

Teddy Moen Daglig leder

Norsk Fotballtrenerforening

www.cemo.no 42

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

KVINNELIGE LANDSLAGSTRENERE LEV DRØMMEN: – Det er viktig å tørre og drømme. Våge å gå for det. Flere og flere viser at det er mulig å nå langt. Det sitter en del gode trener rundt omkring som både er dyktige og motiverte, men som ikke helt tør å ta det siste steget, sier Elise Brotangen – en av fire kvinnelige landslagstrenere for Norges aldersbestemte landslag på jentesida. Foto: NTB

Det store

JENTESPRANGET Når Hege Riise kommer hjem fra sitt England-vikariat utpå høsten og Ingvild Stensland kommer i gang for fullt som U23-trener etter jul, vil alle de aldersbestemte norske landslagene på jentesida ha kvinnelige hovedtrenere. Det er en milepæl vel verdt å markere.

AV IVAR THORESEN

Elise Brotangen og Lena Tyriberget har ansvaret for de yngste landslagene (Jenter U15-U17), mens Hege Riise blir ny landslagstrener for U19 og Ingvild Stensland får ansvaret fra U23-jentene når hun er klar etter mammapermisjon om et snaut år. Det handler om en aldri så liten kvinnerevolusjon på Ullevaal og om en satsing som forhåpentligvis vil skape positive ringvirkninger for rekrutteringen og utviklingen av kvinnelige trenere i hele norsk fotball.

annet landslagstrenerjobbene, kvinnelige trenere og fotball generelt. Vi har også snakket med den fjerde – Hege Riise. På sidene 48-51 snakker hun blant annet om sin jobb som vikarierende landslagssjef for England fram til og med sommerens OL i Tokyo.

POSITIV UTVIKLING – Dere er nå tre – og etterhvert fire – kvinnelige hovedtrenere på Norges aldersbestemte landslag på jentesida. Hva forteller det om utviklingen av, og holdningene til kvinnelige (topp)trenere i norsk fotball?

TEAMS TALK: Fotballtreneren intervjuet landslagstrenerne Lena Tyriberget, Ingvild Stensland og Elise Brotangen på Teams.

Fotballtreneren samlet tre av de fire landslagstrenerne – Lena Tyriberget, Elise Brotangen og Ingvild Stensland til en samtale på Teams om blant

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

– Er det tilfeldig at dere nå er så mange kvinnelige landslagstrenere samtidig, eller er det et resultat av bevist og målrettet jobbing over tid for å få fram gode kvinnelige trenere – og at NFF er villig til å gi dere tillit? – Det er et bilde på hva NFF ønsker, mener Tyriberget. – Forbundet ønsker å satse på flere kvinnelige trenere. Vi har vist at vi har faglig kompetanse, at vi er dyktige nok til jobben. Vi har samme trenerutdannelse som gutta, vi har lik bakgrunn og kan konkurrere om jobbene. Samtidig ser vi at det er en stor og god satsing på kvinnelige trenere internasjonalt. UEFA satser tydelig, og konsekvensen er at stadig flere kvinner tør og ønsker å ta sjansen.

POSITIV UTVIKLING: – Det vitner om både en positiv utvikling og en holdningsendring, sier Lena Tyriberget om det faktum at NFF nå har fire kvinnelige landslagstrenere på Norges aldersbestemte landslag på jentesida. Bildet er fra da Tyriberget var i Avaldsnes, før hun kom tilbake til NFF og landslagstrenerjobb. Foto: NTB

– Det vitner om både en positiv utvikling og en holdningsendring. Det viser også at det er stadig flere kvinner som vil satse på det å være fotballtrener som et yrke, og at både NFF og klubbene begynner å se verdien av å få inn kvinnelige trenere, satse på dem og dra nytte av den kompetansen vi har. Jeg vil også berømme NFFs prosjekt for kvinnelige topptrenere – som vi alle fire er med på. Et veldig bra prosjekt som underbygger den satsingsviljen vi ser, sier Lena Tyriberget. Ingvild Stensland tror signaleffekten er viktig. – Når en eller flere får jobber som dette, er det kanskje enklere for andre kvinner å tenke at det ikke er så skummelt. Sånn sett kan vi bidra positivt til utviklingen gjennom våre jobber som landslagstrenere. Det blir lettere for flere å tenke at det er mulig å få det til. – Det at Hege Riise fikk jobben som engelsk landslagssjef viser jo at mye er mulig. Det åpner nye dører og gjør det mulig å se enda lenger, legger Elise Brotangen til. Også hun skryter

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

av NFF-prosjektet for kvinnelige topptrenere, med ti deltakere totalt. – For meg, som den yngste deltakeren i det prosjektet, har det vært utrolig fint å få treffe andre trenere som har vært lenger i gamet enn meg, og som jeg har hatt stor nytte av å utveksle erfaringer med. Samtidig har prosjektet enn stor verdi for alle som er med. Det bidrar til at flere tør å ta sjansen å satse på en trenerkarriere. Mange har det i seg, det er et kjempepotensial framover. STERKERE SAMMEN – Hva betyr det i hverdagen at dere er flere kvinnelige landslagstrenere? – Jeg har vært alene i jobben en stund, Lena har vært det lenge. Jeg er helt sikker på at det har en stor verdi for oss å være flere, og da tenker jeg ikke bare på at vi er flere kvinnelige landslagstrenere, men at det er flere trenere involvert rundt landslagene på kvinnesida, sier Elise Brotangen. – Det er åpenbart at det blir et sterkt fagmiljø når vi samles og blir fire trenere rundt jentelagene. Det gir oss muligheter til å dele erfaringer, ha en rød tråd og sikre kontinuitet i arbeidet, legger Lena Tyriberget til.

– UEFAs policy er å ha minst en kvinnelig trener i hvert team på kvinnesida. Det er en anerkjennelse av kompetansen, sier Brotangen. TRENERUTDANNING ER EN NØKKEL Konkret har de tre landslagstrenerne tro på at de kan være med å gå opp løypa, og åpne dører som gjør at flere kvinnelige trenere tør å ta steget og satse – både på trenerutdanning og trenerjobber – så vel i toppfotballen som i barneog ungdomsfotballen. – Jeg håper det, sier Ingvild Stensland. – Som i samfunnet forøvrig ser vi i fotballen at det vektlegges at kvinner er dyktige nok og har kompetansen. Det er mer naturlig å ansette kvinner nå enn før. Og vi ser en økende interesse for trenergjerningen blant kvinner. I fjor ble det arrangert et eget UEFA B-lisens kurs bare for kvinner i Oslo. Det var helt fullbooket. Det samme skjer i år. Det betyr også at man får flere kvinner med bedre trenerkompetanse, og flere å velge i. Det er positivt også for breddefotballen, for det er ikke alle som har mål om å bli topptrenere. Elise Brotangen tror også trenerutdanningen, og egne kurs for kvinner, er en nøkkel for å rekruttere flere. – Vi vet fra før at en del mødre kommer tidlig inn som trenere for

KVINNELIGE LANDSLAGSTRENERE

barna sine når de begynner med fotball. Men de gir seg fort, etter få år i trenerjobben. Gjennom gode muligheter for trenerutdanning kan de kanskje stå lenger i det. – Det er veldig positivt med egne trenerkurs for kvinner, tilføyer Lena Tyriberget. – Samtidig er det viktig at jentene også for mulighet til å gå på trenerkurs sammen med gutta. Det er viktig at det er mulig å velge ut fra ditt eget trygghetsnivå og kunne delta der hvor du føler deg tryggest mulig, samtidig som du utfordres, for å få best mulig utbytte av utdanningen. For min del var det ålreit å ta kurs sammen med mannlige deltakere. Jeg har alltid blitt møtt med respekt og fått mye ut av de kursene jeg har deltatt på. For andre vil det kunne være annerledes, og oppleves tryggere å kunne gå på et UEFA B-lisens utdanning med bare kvinnelige deltaker. Det er bra at det legges til rette for begge deler. – Jeg er helt enig i det, sier Ingvild Stensland. – Og jeg sa det da jeg ble U23landslagstrener at det er vårt eget ansvar å sette oss i posisjon til å være konkurransedyktige til disse jobbene. Så er det mange måter å gjøre det på. Sjøl har jeg trivdes med å delta på blanda kurs. Men jeg var også veileder på det kvinnelige UEFA B-lisens kurset i fjor, og ser helt klart behovet for det tilbudet også. Uansett må vi ta det største ansvaret sjøl – opparbeide kompetanse og søke utdanning. DEN SPESIELLE LANDSLAGSJOBBEN – Dere har alle bred erfaring, både fra klubb, skole og nå landslag. Hva er den store forskjellen med å jobbe med landslag kontra en klubbhverdag? – Det er mye mer komprimert og intenst med landslaget, kommer det kjapt fra den mest erfarne landslagstreneren av de tre, Lena Tyriberget. – Det er kanskje fem tiltak i året. Da er du i ei skikkelig boble, med tre kamper på ei uke og noen treninger før og mellom kampene. Så blir det mer tid til observasjon, kartlegging og andre prosjekter

mellom landslagstiltakene. Det er en helt annerledes hverdag enn å være klubbtrener, hvor du er på feltet og følger tett opp hver dag. Det blir to helt ulike måter å jobbe på. Begge er spennende, på hver sine måter. – Det mest spennende med å jobbe med et landslag er at du har kort tid på deg til å innføre fryktelig mye. Du må være 100% på gjennom de øktene du har, og få svar fort på det du ønsker å påvirke og jobbe fra kamp til kamp. Du kommer ikke like tett på spillerne som du gjør som klubbtrener, men det er mye spennende mellomfasearbeid med tanke på å makse inn mot neste samling, mener Elise Brotangen. Ingvild Stensland har så langt sin landslagserfaring som U23-assistent under Alexander Straus, men slutter seg til kollegenes vurderinger. – Når landslagstroppen først er samlet handler det om å være påskrudd. Det er kampforberedelse, kampgjennomføring og kampanalyse i en evig rundgang når det er tiltak. KVINNESATSING GIR POSITIVE RINGVIRKNINGER Kvinnefotballen opplever et voldsomt oppsving internasjonalt gjennom at mange av toppklubbene på herresida har begynt å satse stort på jentene. Det får positive konsekvenser gjennom hele verdikjeden. – Det har store ringvirkninger at storklubbene på herresida går foran. Det bidrar til et enda høyere nivå på kvinnefotballen, flere kommer og ser på i mange ligaer og i mesterskapene. Mediainteressen øker, og dermed kommer også sponsorene, så vi ser at det har en verdi, mener Elise Brotangen. I Norge er Lillestrøm, Vålerenga og Stabæk blant klubbene som har vært tidlig ute med toppfotball for både kvinner og menn her hjemme. I fjor kom Rosenborg etter – med suksess, og de tre kvinnelige landslagstrenerne tror det er «more to come». – Ja, jeg tror nok flere vil komme etter. Flere av toppklubbene for menn har allerede startet med damelag

i lavere divisjoner, som Molde, Sandefjord og Viking. Flere er på trappene, så det kommer, og det blir spennende å se hvordan de klubbene gir kvinnefotballen muligheter og tilgang på ressurser framover. Jeg tror mye ligger der. Det handler ikke bare om penger, vel så mye om utveksling av kompetanse, felles utnyttelse av klubbens ressurser, også utstyr og anlegg. Det kan være med på å løfte nivået på kvinnefotballen ytterligere, og jeg er sikker på at flere av de toppklubbene som nå er i gang vil sette sitt preg oppover i divisjonen framover, sier Lena Tyriberget. ER I TOPPEN – VIL BLI BEDRE – Ut fra dere erfarer og ser gjennom aldersbestemte landskamper. Hvor står norsk kvinnefotball internasjonalt i dag? – På U17 og U19 ser vi at vi legger mellom nummer fire og sju på UEFAS ranking, litt avhengig av årgangene. Så vi er helt der oppe og spiller jevnt med de beste. Vi ligger bra an, samtidig må vi steppe opp litt. Vi har litt å gå på når det gjelder å prestere godt og vinne mot land som Spania, Tyskland, Frankrike og England. Vi kan slå dem i enkeltkamper, men skal vi være bedre enn dem over tid må vi et hakk opp. Vi får se om vi klarer å tette det gapet når vi omsider kommer i gang igjen etter koronaen. – Samtidig ser vi at det er stadig flere land som satser og begynner å bygge seg opp. Vi utfordres fra alle kanter, så det gjelder å ta grep tidlig nok til å sette oss i den posisjonen vi ønsker å være i dette landskapet – helt i front, supplerer Elise Brotangen. Ingvild Stensland har vært med U23landslaget og dermed også fått målt krefter med lag fra andre kontinenter enn bare Europa. Hun oppsummerer slik: – Med U23-landslaget har vi oppnådd gode resultater mot veldig sterk motstand. USA er de vi har slitt mest med. Vi kan spille jevnt med dem i enkeltkamper, men det føles som det er det laget vi har størst avstand til. Ellers har vi slått og spilt jevnt med de fleste. Jeg synes fortsatt

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

ENORM ERFARING: Ingvild Stensland tar med seg en enorm erfaring, både som spiller og trener, inn i jobben som U23landslagstrener. Foto: NTB

vi må utvikle enda flere gode spillere i denne aldersgruppa, for målet med U23-landslaget er at det skal være en god rekrutteringsarena for spillere på vei opp mot A-landslaget. Jeg håper også at U23 kan bli et mesterskapslag, slik at flere av våre spillere får spille viktige turneringer og får med seg den store erfaringen det innebærer. – Hvordan blir vi enda bedre? – Det er ikke noe enkelt svar på det, fortsetter Stensland. – Det er et ganske komplekst bilde. Når koronaen er over er vi avhengig av at både ungdom og voksne får internasjonal erfaring gjennom landskamper der man matches mot best mulig motstand. Samtidig er vi avhengig av å utvikle klubbfotballen her hjemme. Der tok vi et godt steg i fjor, ved å redusere antall lag i Toppserien slik at det ble færre, men bedre lag. Samtidig er det viktig med ressurser som kan påvirke hverdagen positivt totalt sett for våre hjemlige spillere. Lena Tyriberget peker i tillegg på som positivt at toppspillerutviklere nå er kommet på plass i flere og flere klubber, og at det styrker spillerutviklingsfokuset. – Det sikrer spillerne bedre oppfølging i klubbhverdagen, det blir mer og riktigere trening, vi får større bredde i toppen og dermed flere som tar steget opp mot A-landslaget og topp internasjonalt nivå. – Vi ser effekten av endringene av Toppserien. Så er det naturlig å se på konsekvensene videre nedover i divisjonssystemet, for eksempel gjennom en spissing av 2. divisjon for å få en pyramide som er mer riktig og en seriestruktur som ligner mer på den vi har på herresida. Vi landslagstrenerne tror det kan være en riktig vei å gå, sier Lena Tyriberget. En del av dette bildet er også det faktum at flere jenter slutter tidligere med fotball enn gutta. Det er også en

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

kode som må knekkes for å sørge for at enda flere spiller enda lenger, slik at også mange kan bli enda bedre. Det er også en problemstilling uten enkle svar. – Det hjelper å profesjonalisere mer, tror Lena Tyriberget. – Vi må legge til rette for at jenter og kvinner tør å satse leger på fotball, ha det som et yrke og kunne drive med fotball uten store økonomiske tap. Jenter velger gjerne trygghet i livet. Derfor har det vært lett for mange å velge bort fotball til fordel for studier, familie og jobb med trygg inntekt. FØDT TIL FOTBALL – Hvem har inspirert og motivert dere mest opp gjennom og betydd mest for at dere har kommet dit dere er som fotballtrenere?

• Elise Brotangen:

– Jeg er født inn i en fotballfamilie, med en far som var trener sjøl. Det har hatt mye å si for min interesse og motivasjon for å gå denne veien. Som ung spiller var Ingvild (Stensland) mitt store forbilde, også fordi hun var sørlending som meg. Jeg startet

trenerkarrieren i ung alder. Jeg ble etter hvert med i teamet til Paco (Pål Arne Johansen), og det er vel han og Hege Riise som har inspirert meg mest de siste årene.

• Ingvild Stensland:

– Jeg vokste også opp i en fotballfamilie, så interessen har vært der siden jeg var liten. Jeg har spilt lenge og har alltid vært opptatt av fotball som fag. Derfor hadde jeg lyst til å lære mer om det, også mens jeg spilte sjøl. Jeg var lenge usikker på om det var trener jeg skulle bli, men jeg er her nå og får drive med fotball i en annen form. Det er gøy, spennende og utfordrende. Så er det mange som har inspirert meg på veien, jeg har hatt mange gode trenere, fra jeg var ung til jeg ble voksen, både nasjonalt og internasjonalt. Men om jeg skal trekke fram én spesiell vil jeg peke på Øyvind Eide, som jeg hadde både som trener i Stabæk og som veileder da jeg tok UEFA A-lisens utdanningen. Han vekket virkelig interessen min for treneryrket.

KVINNELIGE LANDSLAGSTRENERE

• Lena Tyriberget:

– For min del har det vært mye av den samme reisen. Du lar deg inspirere av det miljøet du er i der og da. For meg var det Vallset i starten, etterhvert videre til NIH og trenerog utdanningsmiljøet der. Det har betydd mye, og var på en det som gjorde at jeg turte å ta steget fullt ut og ville satse på en trenerkarriere. Fagmiljøet i NFF og de jeg jobbet med i Avaldsnes har betydd mye med sine synspunkter. Jeg har i det hele tatt blitt inspirert hele veien, du lærer noe nytt hele tida og det er alltid spennende å diskutere fotball med ulike fagfolk i forskjellige miljøer. VÅG Å LEVE DRØMMEN – Til slutt, har dere noen gode råd til unge trenere på vei opp og fram? Hva er viktigst? – Jeg vil si at det er viktig å tørre og drømme. Våge å gå for det. Flere og flere viser at det er mulig å nå langt. Det sitter en del gode trener rundt omkring som både er dyktige og motiverte, men som ikke helt tør å ta det siste steget, sier Elise Brotangen. – Jeg vil forsterke det. Og oppfordre alle som går med en trener i magen

til å søke seg inn på kurs, ta videre utdanning, pushe klubbene sine til å hjelpe dem med kostandene knyttet til kurs og utdanning. Og søke miljøer som utfordrer deg, for å skape utvikling, sier Lena Tyriberget. KORONABEKYMRING Helt avslutningsvis deler alle de tre landslagstrenerne sin bekymring for konsekvensene og ettervirkningene av koronaen for fotballens del. Frykten for stort frafall er reell. – Jeg synes det begynner å bli ganske drastisk. I et breddeperspektiv er det veldig tøft, sier Lena Tyriberget. – Jeg er imponert over de som har holdt ut med alternativ trening i ett år nå, og jeg håper virkelig de snart kan komme i gang med normal aktivitet. Jeg er bekymret for spillerutviklingen spesielt, ettersom mye spillerutviklingsarbeid og kretslagsarbeid har ligget dødt lenge, og man ikke får spilt kamper. Elise sitt landslag har vel mistet 20 kamper som følge av pandemien, og det sier seg sjøl at spillerne der har gått glipp av mye internasjonal erfaring. Både Ingvild Stensland og Elise

GÅTT LØYPA: Julie Blakstad (til venstre) og Therese Sessy Åsland er to eksempler på «den nye vinen» i norsk kvinnefotballen. De har gått løpet gjennom samtlige aldersbestemte landslag til A-landslaget, akkurat slike utviklingsløp de nye kvinnelige landslagstrenerne ønsker seg. Foto: NTB

Brotangen sier seg ubetinget enige. – Spesielt når det gjelder bredden. Toppfotballen er jeg ikke like bekymret for, men til og med der er det tøft å holde motivasjonen oppe. Det er mye usikkerhet fortsatt, også for toppfotballen. Også jeg er imponert over ungdommen og hvordan de har greid å holde trykket oppe, slik jeg har sett det på NTG og i Stabæk. Det går en periode, så blir det vanskeligere og inntrykket er at det synger litt på siste verset nå. Derfor håper jeg virkelig at myndighetene kan se verdien av å få hele idretten på banen igjen snart nå, vi har jo ekstremt lite smitte i idretten, poengterer Stensland før Elise Brotangen tydelig avslutter: – Konsekvensene er ikke bare at de slutter med idrett, vi må også se på hva det betyr at de slutter – det har gjerne større og langt mer alvorlige konsekvenser. FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Hege Riise lever ut

DEN ENGELSKE DRØMMEN

Hege Riise (51) hadde sagt ja til å bli landslagstrener for Norges U19-jenter. Så kom tilbudet hun ikke kunne si nei til: Vikarierende landslagssjef for Englands kvinnelandslag fram til og med OL i Tokyo i sommer. AV IVAR THORESEN

– Det var det ultimate jobbtilbudet. En anerkjennelse de-luxe, dette er en av de største jobbene det er mulig å få innen kvinnefotballen, sier Hege Riise i dette intervjuet med Fotballtreneren. Hun er noen dager inne i sin første samling som ansvarlig for et av verdens beste kvinnelandslag – «The Lionesses». Spent. Og full av forventninger. Det blir en oppstart med korona-preg. Mye testing. Venting på prøvesvar. Møter på Teams. Deling av videoklipp. Få fysiske treffpunkter. Lite tid til å bli kjent med ett nytt lag. – Det er strengt. Mellom treningene

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

må alle være på rommene sine, og det er begrenset hvor lenge man klarer det, sier Hege Riise på telefonen fra Det engelske fotballforbundet (The FA) sitt fantastiske anlegg St. George´s Park i Burton upon Trent i Staffordshire. Derfor blir den første samlinga heller ikke så lang. – Det blir rart å møte spillerne til trening, og at det er første gang jeg treffer dem face-to-face. Men sånn er det nå, og det må vi forholde oss til. Det er den tida vi lever i, og slik har det vært det siste året. Jeg håper jo på en normalisering, men vi vet allerede at det blir et OL uten publikum, og forbereder oss deretter. Mer om Englandsjobben og OLforberedelsen litt senere, men først snakker Hege litt mer om veien dit, og om hvordan hun plutselig fikk to landslagstrenerjobber i fanget omtrent samtidig.

En tid for alt

– Du har hatt eventyrlig suksess med LSK Kvinner de siste åra. Er det likevel slik at det er en tid for alt, og at du var moden for nye og andre utfordringer? – Ja, disse mulighetene kom på et gunstig tidspunkt. Jeg hadde sagt fra til LSK at jeg egentlig kjente

meg ferdig på trenersida etter fjorårssesongen, og at jeg ville se etter andre muligheter og andre arbeidsoppgaver. Så kom først muligheten med J19-landslaget, før denne muligheten med England dukket opp litt ut av det blå i tillegg. – Er det tilfeldig at det ble en landslagsjobb – og attpåtil to av dem omtrent på samme tid? – Jeg var klar for en endring, og landslagsjobb er jo en endring i forhold til hva jeg har gjort de siste åra. Så hadde jeg ikke fått med meg muligheten, men ble tipset om det – og søkte. U19-jobben i NFF er et bra steg for meg nå for å utvikle meg videre som trener og fotballfaglig. Landslagsnivået er bra, og i tillegg er U19 et mesterskapslag. Så kom England-muligheten da jeg hadde takket ja til Norge. Men det ble en veldig fin prosess med NFF. Jeg var åpen om det med en gang jeg fikk tilbudet fra England, og skulle i intervjuer med FA om jobben. Vi fikk til en helt problemfri løsning, som gjorde England mulig for meg. Det er jo også færre tiltak nå i korona-tida, og dermed hadde NFF folk tilgjengelig på huset til å løse situasjonen rundt J19 frem til jeg kommer tilbake. Hege Riise understreker samtidig at det slett ikke blir noen nedtur for henne å reise hjem fra Englandeventyret etter OL for å jobbe med et norsk aldersbestemt landslag. – Nei, det har hele tida vært planen, og jeg gleder meg til det. Jeg har ikke vært med J19 på lenge, og den ballasten jeg får med meg i løpet av noen måneder med England kan være veldig bra med tanke på utviklingen av de norske jentene etterpå.

Spissa treninger

Hege innrømmer at det blir en annerledes hverdag når hun etter mange år som klubbtrener skal ha ansvaret for landslag. Det er to ulike verdener, med helt forskjellig tilnærming. – Det blir mye mer spissa treninger med et landslag. Budskapet må ut i

KVINNELIGE LANDSLAGSTRENERE

trening og møter i løpet av kort tid. Det er mindre tid til trening og mer å sette sammen. Det er avgjørende å ha et OK bilde av hvem som kler du ulike posisjonene og at man finner relasjoner å spille på, på forhånd. Jo bedre relasjoner og forståelse av hverandre spillerne har, jo fortere går det å adoptere det man ønsker å få til. – Kommer du til å savne den daglige oppfølginga på feltet? – Ja, det vil jeg nok. Men akkurat nå gjør jeg ikke det, det har vært massivt det jeg har vært med på. Så var det akkurat det jeg var litt lei av også. Jeg tror det er en balanse, så får jeg kjenne litt på hva jeg savner når hverdagen blir normal igjen. Om det blir et stort savn, er det jo alltid mulig å gå tilbake til det.

Great Britain

Nå er det uansett England som gjelder. Hege Riise skal lede kvinnelandslaget til fotballens fødeland inn mot og gjennom en OLturnering. Det er noe av det største du kan få gjort som fotballtrener. Faktisk er det ikke bare England heller. For i OL er det Great Britain det handler om, og det gjør bildet enda litt mer komplekst for den norske treneren. Troppen på 22 spillere som hun reiser til Tokyo kan nemlig inkludere spillere fra både England, Wales, Skottland og Nord-Irland. – Det er en ekstra utfordring, og jeg må sette meg inn i politikken rundt det også. Og det er ikke mye tid vi får sammen. Det er seks dager med England nå og så ti dager igjen i april. Deretter er det en siste samling i juni, og da med

DRØMMEJOBBEN: – Det var det ultimate jobbtilbudet. En anerkjennelse de-luxe, sier Hege Riise om muligheten hun har fått som Englands A-landslag for kvinner – «The Lionesses». Foto: Getty Images FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Great Britain-spillere med tanke på OL-troppen. Med så begrenset med tid sammen, sier det seg sjøl at det handler om å prioritere det som er det aller, aller viktigste inn mot OL. Når det gjelder hvordan miksen av engelske spillere, med skotske, walisiske og nord-irske i OL-troppen blir, tror ikke Hege Riise det vil by på så store utfordringer. – Det blir nok flest engelske, supplert med noen fra de andre. Men de aller fleste spiller uansett på lag i den engelske serien, så vi har god oversikt. Litte ekstra god oversikt fikk Hege også ettersom England møtte nettopp Nord-Irland i Heges første kamp som sjef som avslutning på samlinga i februar – og vant 6-0. Bedre start var det ikke mulig å få.

Gull-potensial

– Ut fra det du har sett og det du vet fra før, hvor bra er England, og hva kan du få ut av laget på den knappe tida fram til OL? – Det handler mye om detaljer. Det går litt på kultur, at de tror på det de holder på med. Så er det litt på spillet offensivt, og hvordan jeg tror det kan være mulig å få til noe mer i det kollektive framover. Det handler også litt om detaljer rundt pasningskvalitet. – Den beste kampen England har spilt på lenge var mot Norge i kvartfinalen i VM i 2019. For meg handler det om å trigge det igjen. Får vi til det kan det gå hele veien, om vi klarer å få til en god miks som gjør at vi framstår som et sterkt lag. – England – eller Great Britain i denne sammenhengen – er ikke kjent for å dempe forventningene til sine egne foran et mesterskap. Blir forventningspresset den verste motstanderen? – Det er lenge siden de har vunnet noe. Sånn sett er dette et gunstig tidspunkt å komme inn på, hva har vi å tape? Det er snakk om en veldig kort periode, og spørsmålet er om vi i løpet av den tida klarer å få endret på det vi ønsker. Men vi er optimister og går på med stor iver, sier Hege Riise.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Når hun sier vi i denne sammenhengen tenker hun først på det arbeidet hun skal gjøre sammen med sin assistenttrener Rihan Wilkinson, tidligere spiss fra Canada som Hege kjenner godt fra før. – Vi har litt lik kultur. Hun har spilt for meg i Norge, både i LSK Kvinner og Team Strømmen, og det er en stor fordel at vi kjenner hverandre godt fra før. Hun var hardtarbeidende som spiller og jobber like hardt som trener nå. Rihan har erfaring med landslag i Canada over tid, kjenner rollen og går rett inn i jobben. Om nivået på de spillerne hun nå skal jobbe med, sammenlignet med det hun kjenner fra klubb- og landslag i Norge, sier Hege Riise: – Den store forskjellen er tempoet i spillet. Det merket vi ikke minst da vi med LSK møtte Manchester City. De har et voldsomt driv med ball. Det er den største forskjellen. I tillegg har de gode spillere på de fleste plasser, og det kommer opp nye hele tida.

Fått opp øynene for kvinnefotballen

– Kvinnefotballen opplever et voldsomt oppsving internasjonalt, ikke minst i England, gjennom at toppklubbene på herresida virkelig har begynt å satse stort på jentene. Hva er årsaken til denne satsingen, slik du ser det? – Jeg tror det har tvunget seg fram litt. Flere har fått opp øynene for kvinnefotballen. Både når det gjelder urettferdighetene som har vært og fortsatt er, men også når det gjelder å se potensialet med tanke på publikum, fans og oppmerksomhet. Samfunnet rundt krever en mer likestilt idrett, og når først en klubb starter, begynner det å rulle på. Og da går det fort, for de store klubbene har også mye ressurser, og etablerer seg raskt i toppen. – Hva betyr dette for kvinnefotballen generelt, i og England spesielt? – Det er en skikkelig boost. Jeg sa for en stund siden at det er et ansvar for de store herreklubbene å løfte opp kvinnefotballen. Det er ikke mulig å stå alene over tid som en ren kvinneklubb om en har store

ambisjoner. Det er avgjørende å være en del av en større pool og kunne dra nytte av alle aspektene ved klubbdrift, som helse, fysisk trening og større profesjonalitet i apparatet rundt et lag. – LSK, Vålerenga og Stabæk var blant de norske toppklubbene som var tidlig ute med toppsatsing for begge kjønn. Rosenborg har kommet etter nå – med suksess. Vil resten også følge etter? – Jeg tror vi bare har sett begynnelsen. Det vil komme flere. De store samarbeidspartnerne og sponsorene ønsker toppfotball for både kvinner og menn, tilsvarende er det i bredden. Det er ønskelig at det legges til rette for lik utvikling og like muligheter.

Kvinnelige trenere opp og fram

Når Hege Riise kommer hjem til Norge etter sommeren og skal ta fatt på sin nye jobb på Ullevaal, blir hun en av fire kvinnelige landslagstrenere for aldersbestemte landslag på jentesida i NFF. Det er i seg sjøl ganske unikt, og forteller noe om at en ny generasjon både dyktige og modige kvinnelige trenere er på vei opp og fram i norsk fotball. Forhåpentligvis blir de sammen viktige rollemodeller som både ufarliggjør og inspirerer – slik at rekrutteringen av enda flere kvinnelige fotballtrenere kan skyte fart i tida som kommer. – Jeg synes det er helt supert, sier Hege Riise om å få så mange kvinnelige trenerkolleger rundt jentelandslagene. – Det er noe med interessen for det man har vokst opp mer gjennom fotballen. Mange har spilt fotball i mange år, blitt nysgjerrige på treneryrket, ønsket å lære mer og tatt trenerkurs. Men det har ikke alltid vært jobber å få for oss som har ønsket å jobbe som trenere i kvinnefotballen. Nå begynner det å skje noe, og jeg håper det kan inspirere flere til å ta trenerutdanning. – Jeg håper jo også at jeg gjennom å tørre å ta jobben med England kan sende et signal til andre om at det

KVINNELIGE LANDSLAGSTRENERE

begynner å bli muligheter ute i verden også. Det er muligheter for norske kvinnelige trenere internasjonalt. – Er det tilfeldig at det akkurat nå er så mange kvinnelige landslagstrenere i Norge, eller er det resultat av bevisst og målretta jobbing, og at NFF nå viser dere tillit? – Det er noe som har vokst seg fram. Da jeg tok trenerkursene, var Monica Knudsen den eneste som var aktiv. Jeg har vært alene som kvinne på kursene opp gjennom, og har alltid blitt behandlet bra. Men man merker at det er lite kunnskap om kvinnefotballen, det er alltid herrefotballen som diskuteres, man drar alltid på tur og ser herrefotball.

OL-BRONSE: Hege Riise i aksjon for Norge mot Brasil i bronsefinalen under OL i 1996. Norge vant 2-0 og tok bronsemedaljene. Foto: NTB

HEGE RIISE

HEDERSPRIS: Hege Riise kan se tilbake på en spiller- og trenerkarriere full av triumfer og titler. I 2016 fikk hun Idrettsgallaens hederspris. Foto: NTB

Vi har ikke alltid blitt tatt på alvor i alt vi har vært med på opp gjennom, men jeg merker at det er enn annen holdning til kvinnefotballen nå enn det var før.

Involverende trener

– Engasjert, men rolig. Involverende. Det svarer Hege Riise når hun blir spurt om hvordan hun vil beskrive seg sjøl som trener. Hun er opptatt av hvordan hun sjøl framstår, og hvordan laget framstår. – Jeg er opptatt av at alle skal gi alt. Hele veien. Og det må se morsomt ut. Trenerfilosofien hennes har blitt til langs hele veien på den lange reisen

hun har hatt med fotballen. Hun har snappet opp litt her og litt der, og bygd sin egen filosofi ut fra det. – Jeg har hatt mange ulike trenere opp gjennom. Både som har vært veldig strukturerte og taktiske i tilnærmingen, og de som har vært mer støttende individuelt. Trenere som så meg og ga meg ros for det kreative jeg hadde som spiller. – Sjøl har jeg lært mye av det strukturelle, men jeg er også veldig opptatt av at spillerne skal føle seg både backet opp og pusha framover – at de skal kjenne på hvor gøy det er å lykkes med ting.

Født: 18. juli 1969 • SPILLERKARRIERE: Setskog/Høland (1989-1995) Nikko Securities (1995-1997) Setskog/Høland (1998-199) Asker (2000) Carolina Courage (2001-2003) Team Strømmen (2004-2006) 188 A-landskamper for Norge fra 1990 til 2004 (58 mål) • TRENERKARRIERE: Team Strømmen (2006-2008) USA (assistenttrener) (2009-2011) LSK Kvinner (i ulike roller, både sportssjef og trener) (2011-2020) England (2021) • UTMERKELSER: Årets Kniksen (1995), Kniksens hederspris (2004), Idrettsgallaens hederspris (2016). Kåret til Årets trener kvinner av Norsk Fotballtrenerforening i 2017, 2018 og 2019. Kilde: Wikipedia

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Følg spillet Fotballtreneren.no er nettsiden for deg som vil følge fotballen med trenerøyne. Daglig oppdatert med nyheter, fotballfaglige artikler og informasjon om Norsk Fotballtrenerforenings virksomhet. På fotballtreneren.no finner du også maler på trenerkontrakter for nedlasting, informasjon om trenerutdanning og etterutdanningstips.

fotballtreneren.no

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

FOTBALLFORSKNING

Talentutviklingsmiljø – en sammenligning av høyt og lavt rangerte akademier i Akademiklassifiseringen 2017

Talentutvikling har alltid vært et omdiskutert og gjentakende tema i norsk bredde- og toppfotball. Norsk toppfotball må forholde seg til en stadig mer global og økonomisk robust fotballverden, både med tanke på rekruttering og utvikling av unge spillere. Et viktig spørsmål for de fleste trenere og klubber blir dermed ressurstilgangen, ofte assosiert med økonomi, men også treningsfasiliteter, tilgang på trenere med ettertraktet erfaring og kompetanse og en kultur og tradisjon for utvikling av unge spillere til eget A-lag. Summen av disse faktorene blir ofte beskrevet som utviklingsmiljøet i en fotballklubb, og har fått stadig større fokus også i internasjonal toppfotball. Denne artikkelen ser nærmere på slike talentutviklingsmiljøer i Norge, der vi undersøker hvordan juniorspillere i fem fotballakademier opplever talentutviklingsmiljøet de er en del av.

AV KRISTIAN GANGSØ 1, NILS PETTER ASPVIK 1, INGAR MEHUS 1, RUNE HØIGAARD 1,2 AND STIG ARVE SÆTHER 1

akademiklassifiseringen til norsk toppfotball.

1IDRETTSVITENSKAP, NTNU 2 IDRETTSVITENSKAP, UIA – Korrespondanse: stigarve@ntnu.no

En av de første som introduserte viktigheten av talentutviklingsmiljøet var Gagné (2004), hvor han i sin utviklingsmodell «Differentiated Model of Giftedness and Talent», skilte mellom medfødte egenskaper, utviklet talent, samt mellommenneskelige egenskaper og utviklingsmiljøet spillerne var en del av (katalysatorer). I samme periode fremhevet Martindale mfl. (2005) fem sentrale faktorer for å legge best mulig til rette for et talentutviklingsmiljø: a) langsiktige mål og metoder, b) omfattende sammenhengende budskap og støtte, c) vekt på passende utvikling i stedet for tidlig utvalg, d) individualisert og

INNLEDNING Over flere år har både trenere, ledere og forskere vært opptatt av kjennetegn ved spillere som har klart å ta steget opp fra junior til profesjonell fotball på seniornivå, samtidig er treffsikkerheten til identifiseringskriteriene relativt dårlig (se de siste oversiktsartiklene til Johnston mfl. 2018, og Till mfl. 2020). Dette har ført til økt fokus på talentutviklingsmiljøene til klubbene, både internasjonalt og i norsk toppfotball, med blant annet innføringen av

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

SCORER HØYT: Denne studien viser at norske junior-elite fotballspillere scorer høyt på alle deldimensjonene om sitt talentutviklingsmiljø, sett i forhold til sammenlignbare studier i andre land. Foto: Ivar Thoresen

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

pågående utvikling, og til slutt e) integrert, helhetlig og systematisk utvikling. Martindale mfl. (2007) fant også støtte for disse fem faktorene da de intervjuet trenerne til tidligere verdensmestere og olympiske mestere. For å kunne kartlegge talentutviklingsmiljøer er ‘Talent Development Environment Questionnaire’ (TDEQ) blitt utviklet (Martindale mfl. 2010). Spørreskjemaet skiller mellom utviklingsmiljøfaktorene: Støttenettverk, Langsiktig utviklings-fokus, Holistisk kvalitetsforberedelser, Kommunikasjon og Tilpasning av forventninger.

FOTBALLFORSKNING

var å sammenligne spillernes opplevelse av utviklingsmiljø mellom akademier rangert som topp fem og bunn fem i henhold til akademiklassifiseringen i 2017. METODE Prosedyre og deltakere Undersøkelsen hadde et utvalg på 92 mannlige elitefotballfotballspillere mellom 17–19 år (gjennomsnittsalder 17.02, SD 0.94) og representerte akademier i fem profesjonelle norske fotballklubber. Tre av klubbene som deltok var rangert som topp fem klubber og to klubber var rangert som bunn fem klubber. Deltakerne fikk beskrevet formålet med studien og mottok et informasjonsskriv og fylte ut et samtykkeskjema, med informasjon om deres rettigheter. Prosjektet er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Måleinstrument En norsk versjon av TDEQ ble brukt til å måle deltakernes oppfatning av de fem talentutviklingsmiljø-dimensjonene. Skalaen består av 25 spørsmål og har følgende fem dimensjoner: Støttenettverk (fire spørsmål), eksempel på spørsmål: "Jeg kan snakke med treneren min eller annet støtteapparat når jeg trenger det"; Langsiktig utviklingsfokus (fem spørsmål), eksempel på spørsmål: "Treningen min er spesielt utviklet for å hjelpe meg å utvikle meg effektivt på lang sikt"; Holistisk kvalitetsforberedelser (syv spørsmål), eksempel på spørsmål: "Treneren min snakker sjelden til meg om mitt velvære"; Kommunikasjon (fire spørsmål), eksempel på spørsmål: "Treneren min og jeg prøver ofte å identifisere hva min neste store test vil være før det skjer ”og Tilpasning av forventninger (fem spørsmål), eksempel på spørsmål: “Jeg setter regelmessig mål med treneren min som er spesifikke for min utvikling ”. Deltakeren skulle ta stilling til hvert spørsmål på en 6-punkts Likert utformet skala fra 1 (veldig uenig) til 6 (helt enig).

Med et mål om å sikre gode utviklingsmiljø til talentfulle unge fotballspillere, innførte Norsk Toppfotball akademiklassifiseringen i 2017 (Akademiklassifiseringsrapporten 2017). Denne akademiklassifiseringen består av 10 evalueringskriterier som du kan lese mer om på nettsidene til Norsk Toppfotball. Til tross for at dette er en omfattende evaluering, er den i liten grad bygd på informasjon om hvordan spillerne opplever miljøene. Målet med denne studien var derfor å undersøke norske junior-elite fotballspilleres oppfatning av deres talentutviklingsmiljø ved bruk av TDEQ. Det andre målet

RESULTAT Resultatene viste at spillerne vurderte de fem utviklingsmiljøfunksjonene i gjennomsnitt mellom 3.94– 4.66. De delskalene som hadde høyest gjennomsnittsverdi når en undersøkte hele utvalget var Støttenettverk (Gjennomsnitt =4.66, sd= .85), og Langsiktig utviklingsfokus (Gjennomsnitt = 4.63 sd = .66). Korrelasjonene mellom dimensjonene var alle statistisk signifikante og positive og varierte mellom (0.44 - 0.72. Når vi sammenlignet spillere fra akademiene med høyest akademiklassifisering (topp 5 akademiene) med spillerne som tilhørte de med lavest akademiklassifiseringsskår (bunn 5 akademiene) var det statistisk signifikante forskjeller på dimensjonene: Holistisk kvalitetsforberedelse, Kommunikasjon og Tilpasning av forventningene. Topp 5 akademiene skårer signifikant høyere på alle tre dimensjonene.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

STUDIE: Stig Arve Sæther står bak denne studien, sammen med Kristian Gangsø, Nils Petter Aspvik, Ingar Mehus og Rune Høigaard. Foto: Ivar Thoresen

Tabell 1. Gjennomsnittsverdier for de 5 dimensjonene i TDEQ og forskjeller mellom topp 5 og bunn 5 rangerte akademi.

VARIABLER

TOPP BUNN M SD M SD t

Støttenettverk Langsiktig utviklingsfokus Holistisk kvalitetsforberedelse Kommunikasjon Tilpasning av forventninger

4.73 .84 4.53 .88 -1.08 4.74 .71 4.50 .56 -1.81 4.44 .93 3.91 .90 -2.72** 4.17 .81 3.78 1.03 -2.03* 4.17 .82 3.64 .85 -3.00**

* p < 0.05 ** p < 0.01, DISKUSJON Målet med denne studien var å undersøke norske junior-elite fotballspillers oppfatning av deres talentutviklingsmiljø og videre sammenligne miljøforskjeller mellom akademier rangert som topp fem og bunn fem i henhold til akademi-klassifiseringen.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Resultatene fra denne studien viser at dimensjonene Langsiktig utvikling og Støttenettverk hadde høyest skår når vi undersøkte hele utvalget. Dette er i tråd med tidligere TDEQ studier (Gledhill & Harwood, 2019; Thomas mfl. 2020). At spillerne generelt skårer høyt på langsiktighet kan sannsynligvis være at de profesjonelle klubbakademier de tilhører, både tilstreber å ha et fokus på langsiktig utvikling og er innforstått med det å skulle utvikle unge spillere til profesjonelle seniorspiller er noe som krever systematisk arbeid over tid (Martindale mfl. 2007). At de skårer relativt høyt på Støttenettverk er kanskje ikke overraskende da akademier som regel har relativ stor trenertetthet, gode treningsfasiliteter og oppfølgingsrutiner, faktorer er avgjørende idrettslig utvikling (Larsen mfl. 2020). Resultatet understøttes også av Thomas mfl. (2020), hvor ikke-profesjonelle mannlige idrettsutøvere skåret betydelig lavere på Støttenettverk enn spillerne i denne studien. Samtidig kan vi heller ikke se bort fra at støttenettverk generelt er et kjennetegn på den norske idrettsmodellen hvor man forsøker å binde sammen bredde- og toppidrett, har et ‘idrett for alle’-konsept og hvor fokus på likeverd og sosial støtte fra både trenere og foreldre er høyt verdsatt er (Bjørndal & Ronglan 2018). Tilsvarende fokus er kanskje

FOTBALLFORSKNING

ikke like vanlig i idrettsmodellene i andre europeiske land (Bairner 2020). Som resultatene viser skåret spillerne i topp akademiene signifikant høyere på del-skalaene: Holistisk kvalitetsforberedelse, Forventningsjustering og Kommunikasjon. Dette indikerer at akademiene i ulik grad evner å skape stimulerende og utviklingssentrerte miljøer, noe som dermed ser ut til å bli fanget opp i akademiklassefiseringen. Det at spillere på de høyest rangerte akademiene rapporterer høyere Holistisk kvalitetsforberedelse kan tyde på at de fokuserer mer helhetlig på talentutviklingsprosessen og er bedre organisert med tanke på å gi et helhetlig opplegg som tar hensyn til flere deler av spillernes tilværelse både som spillere og elever. Dette kan for eksempel være samarbeid mellom skole og akademi (dobbel karriere som kan være vanskelig er utfordrende, men samtidig avgjørende for optimal utvikling (Flatgård mfl. 2020). Det at spillerne knyttet til topp fem akademiene rapporterte høyere skåre på del-skalaene Tilpasning av forventninger og Kommunikasjon kan indikerer at deres trenere i større grad inkluderer spillerne i sin egen utviklingsprosess. Dette kan for eksempel være at spillerne opplever at de er involvert og kan bidra i planlegging prosesser og i utvikling av individuelle mål. Et annet forhold kan være at de opplever at trenerne tydelig kommuniserer krav og forventning som stilles for å kunne bli en profesjonell fotballspiller. En slik involvering bidrar til at spillernes evne til å ta ansvar for egen utvikling øker (Aalberg & Sæther 2016, Larsen mfl. 2013, Larsen mfl. 2020). OPPSUMMERING Denne studien viser at norske junior-elite fotballspillere scorer høyt på alle del-dimensjonene om sitt talentutviklingsmiljø, sett i forhold til sammenlignbare studier i andre land. De to dimensjonene Langsiktig utviklingsfokus og Støttenettverk var de høyest rangerte dimensjonene i akademiene. I tillegg viser studien at spillere fra de høyest rangerte akademiene vurderte utviklingsmiljøet bedre på Holistisk kvalitetsforberedelse, Forventningsjustering og Kommunikasjon dimensjonene, sammenlignet med spillere fra de laves rangerte akademiene. Det er dermed god grunn til å hevde at akademiklassifiseringen i stor grad også gjenspeiles i spilleres oppfatning av talentutviklingsmiljøet. Men videre studier en nødvendig for avklare om dette er tilfelle i senere gjennomførte og kommende klassifiseringer. For de nederst rangerte akademiene bør et økt fokus på Holistiske kvalitetsforberedelsen, Tilpasning av forventninger og Kommunikasjonsdimensjoner være viktig for å forbedre sitt talentutviklingsmiljø.

AKADEMIKLASSIFISERING: Studien tok utgangspunkt i topp 5 og bunn 5-rangerte klubber i den første Akademiklassifiseringen, 2017.

REFERANSER

Aalberg, R.R. & Sæther, S.A. (2016) The talent development environment in a Norwegian top-level football club. Sport Sci. Rev., 3–4, 159–182. Akademiklassifiseringsrapporten (2017) https://www.eliteserien.no/ nyheter/akademiklassifiserings-rapporten Bairner, A. (2010) What's Scandinavian about Scandinavian sport? Sp. in Soc., 13(4), 734-743. Bjørndal, C.T. & Ronglan, L.T. (2018) Orchestrating talent development: Youth players’ developmental experiences in Scandina-vian team sports, Sports Coa Rev. 7(1), 1–22. Flatgård, G.; Larsen, C.H. & Sæther, S.A. (2020) Talent development environment in a professional football club in Norway. Scand. J. of Sp. and Exer. Psych. 2, 8-15. Gagné, F. (2004) Transforming gifts into talents: the DMGT as a developmental theory. High Ab. Stud., 15(2), 119–147. Gledhill, A. & Harwood, C. (2019) Toward an understanding of players’ perceptions of talent development environments in UK female football. J. of Appl. Sport Psych., 31(1), 105–115. Johnston, K.; Wattie, N.; Schorer, J. & Baker, J. (2018) Talent Identification in Sport: A Systematic Review. Sports Med., 48, 97–109. Doi: 10.1007/s40279-017-0803-2 Larsen, C.H.; Alfermann, D.; Henriksen, K. & Christensen, M.K. (2013) Successful talent development in soccer: The characteristics of the environment. Sp. Exer. and Perf. Psych. 2(3), 190. Larsen, C.H.; Storm, L.; Sæther, S.A.; Pyrdol, N. & Henriksen, K. (2020). The ecology of talent development in football: The case of Ajax Amsterdam. Scand. J. of Sp. and Exer. Psych. 2020, 2, 33-43. Martindale, R.J.J.; Collins, D. & Daubney, J. (2005) Talent development: A guide for practice and research within sport. Quest, 57(4), 353–375. Martindale, R.J.J.; Collins, D. & Abraham, A. (2007) Effective talent development: The elite coach perspective in UK sport. J. of Appl. Sport Psych. 19, 187–206. Martindale, R.J.J.; Collins, D.; Wang, J.C.K.; McNeill, M.; Lee, K.S.; Sproule, J. & Westbury, T. (2010) Development of the Talent Development Environment Questionnaire for Sport. J. Sports Sci. 28, 1209–1221. Till, K. & Baker, J. (2020) Challenges and [possible] solutions to optimizing talent identification and development in sport. Front. in Psych., 11, 664. Thomas, C.E.; Abbott, G.; Gastin, P.B. & Main, L.C. (2020) Construct validity and reliability of the Talent Development Environment Questionnaire in Caribbean youth track and field athletes. PloS one, 15(1).

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Leverandør av

ny genereasjon Airdome

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

PSYKOLOGISKE OG MENTALE UTVIKLINGSPROSESSER

Fotballtreneren som idretts- og «hverdags»psykolog:

UTVIKLING AV MENTALE OG PERSONLIGE EGENSKAPER Når vi iakttar de beste spillerne i verden kan en bli minst like imponert og fasinert over den ro og trygghet disse spillerne opptrer med og deres evne til å opprettholde fokus og stenge ute alle forstyrelser. Der de selv i svært stressende situasjoner evner å «gli inn i-spillet» og utføre stabilt gode valg og handlinger gjennom samfulle 90 minutter, og hvor de tilsynelatende enkelt ser ut til å riste av seg å gjøre en feil eller fem.

AV LASSE MØLLER

Flere av disse spillerne framstår også som tydelige og sterke ledertyper, om enn med litt ulike kjennetegn, som evner å gå foran og dra med seg resten av laget når det er behov. Beundringen for disse spillerne blir heller ikke noe mindre når vi vet hvor mye tid de må ha brukt for å ha utviklet alle disse ferdighetene og nå opp til det nivået de befinner

seg. Som betyr at de har evnet å forvalte den helt ekstraordinære viljen og dedikasjonen som de har vært i besittelse av på en optimal måte. Og det til forskjell fra mange av sine tidligere lagkamerater som sannsynligvis hadde en like sterk indre drive i ungdomsfotballen, men hvor denne av ulike grunner gradvis svant hen. I det perspektivet er det derfor interessant og ikke minst positivt at de forannevnte kvalitetene og ord som personlighet, karakter, mentalitet, robusthet, mental styrke og vinnerskalle ser ut til å oppta stadig mer av oppmerksomheten og samtalen når fotballfolk samles og diskuterer hvilke ferdigheter og egenskaper spillerne må være i besittelse av dersom de skal kunne nå drømmen om en dag å spille på

topp internasjonalt nivå. Det er heller ikke uvanlig å høre at noen prøver seg på litt enkel prosentregning med antydninger om at mentale og psykologiske egenskaper sin betydning for topp prestasjoner på idretts- og fotballbanen kan tenkes å utgjøre så mye som 70 – 80 %. Selv om dette selvsagt er et umulig regnestykke, sier det likevel noe om hvor viktige disse kvalitetene i dag antas å være innenfor idretts- og ballspillmiljøene. Men i et utviklingsperspektiv er det likevel ikke nok å være enige om at dette er særs viktige kvaliteter. For dersom våre spillere også skal tilegnelse seg den samme dedikasjonen og mentale styrken/ robustheten som toppspillerne vist til innledningsvis, så fordrer det at denne (positive) interessen leder videre og inn imot kjernen i disse mentale egenskapene og prosessene; hvor de «kommer ifra», hvor påvirkelige de er og hvordan de utvikles og styrkes. Og dermed hvilke muligheter trenere, utviklingsansvarlige og sågar klubbledere har til å styrke disse psykiske og mentale (og for så vidt også personlige) kvalitetene hos spillerne. Det vil si hva de konkret kan gjøre og

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

hvordan de bør opptre i sin daglige kontakt med spillerne, både på og utenfor trenings- og kamparenaen, for å forsterke disse mekanismene i utelukkende positiv retning. Økt oppmerksomhet omkring psykiske prosesser og mentale ferdigheter er ikke bare viktig med tanke på å utvikle flere og bedre spillere og slik heve kvaliteten på norsk (topp-) fotball. Denne kunnskapen vil kunne ha vel så stor verdi i prosessen med å finne og forstå årsakene til det store frafallet blant barn og unge i norsk ungdomsidrett og fotball (norsk idretts utfordring nummer 1), og ikke minst i arbeidet med å redusere dette. Og det blant alle grupperinger som innbefatter

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

både det store flertallet som faller fra allerede i 11-16 årsalderen, der fellesnevneren nok ofte er at de ikke opplever å bli sett og tdatt godt nok vare på i klubben. Men også hos de som antas å ha stort potensiale og tidlig blir satset på, men der et urovekkende stort antall av disse også velger å gi seg i 16 – 20 årsalderen. I denne artikkelen er det dessverre ikke rom til annet enn å kun touche disse problemstillingene og de psykologiske prosessene på overflaten. Håpet er at det likevel kan være nok til å pirre nysgjerrigheten og bidra til økt interesse rundt utviklingen av de mentale egenskapene.

Hun er jo en meget god spiller da, med ekstrem god basisteknikk og et meget godt fotballhode, men jeg er nå likevel litt usikker på om hun har det som skal til for å nå helt opp!!

PSYKOLOGISKE OG MENTALE UTVIKLINGSPROSESSER

VIKTIG OMRÅDE: – Ved å løfte fram trenerens rolle som «hverdagspsykolog» vil vi ikke bare oppnå en bedre og mer helhetlig utvikling av spillernes fotballferdigheter, men også bidra til å gi idretten økt status ved å synliggjøre idrettsbanens enorme potensial til å utvikle sentrale personlige og psykiske egenskaper som utøverne vil kunne ta med seg og få bruk for også på andre områder i livet, skriver Lasse Møller. Foto: Ivar Thoresen

legger i det. Det positive med disse utsagnene er at de bidrar til å løfte fram betydningen og verdien av de mentale og psykiske egenskapene.

DE MENTALE EGENSKAPENES NATUR OG PÅVIRKELIGHET Sitatene i denne saken («…,men jeg er nå likevel litt usikker på om han har det som skal til for å nå helt opp!!» «…. og viser at de virkelig har i seg det som kreves.») er ment å eksemplifisere en type utsagn som det ikke er uvanlig å høre fra trenere, spillerutviklere eller andre personer i fotballmiljøene i sin omtale av unge spillere. Og det ofte allerede fra de er 11-12 år. Der dette det som det snakkes om framstår som noe diffust, men hvor fokusert, dedikert, indre drive, viljesterk, holdningssterk, sulten, trygg, selvsikker er ord som ofte går igjen når en forsøker å konkretisere hva en

Det problematiske med dem er at de uttrykker, og dermed kan bidra til å bygge opp under, en antagelse om at dette er en form for medfødte og iboende personlighetstrekk. Det vil si en type x-faktor som en (individet) bærer med seg i større eller mindre grad, eventuelt utviklet i tidlige barneår. Og hvor mulighetene for påvirkning og endring er relativt små; enten så har du (spilleren) det, denne x-faktoren, eller så har du det ikke. Dette illustrerer en utpreget statisk forståelse av de mentale egenskapene, og kan dermed se ut til å stå i en viss kontrast til hvordan utviklingsmiljøene, klubbene og trenere ser ut til å forholde seg til eksempelvis de fysiske, kognitive og motoriske/koordinative utviklingsprosessene. For når det gjelder disse kvalitetene/ egenskapene kan det virke som om den kunnskapen vi i dag har om hjernens, nervesystemets og de andre fysiologiske systemenes enorme muligheter til å endre og utvikle seg (plastisitet – formbarhet), spesielt i pubertetsalderen (12-16 år), har begynt å få en viss innflytelse ute i de samme utviklingsmiljøene (selv om det nok fortsatt er et stykke igjen før innflytelsen er like sterk som kunnskapen tilsier!). Og det både i forhold til hvordan en tilrettelegger aktiviteten og ikke minst organiserer gruppene og tar vare på enkeltspillere.

framtredende taktiske forståelse i 1014 årsalderen blir tatt bedre vare på og gis bedre muligheter enn hva som var tilfellet for bare 10-15 år siden. Og det fordi en vet at individet (spillerne) vil modnes og utvikles enormt på alle disse områdene gjennom puberteten, og derfor har store muligheter til å utvikle og forsterke disse ferdighetene nettopp i denne perioden gitt det riktige utviklingsmiljøet. Dette er selvsagt en utelukkende positiv utvikling, men samtidig er det tilsvarende uheldig dersom (det er slik at) de psykologiske og mentale egenskapene ikke blir møtt med den samme dynamiske forståelsen eller ansett som like påvirkelige egenskaper av de samme miljøene. Og det fordi det vil kunne resultere i at de litt mindre dedikerte eller noe mer forsiktige 11-12 åringene (utrygge og med lavere selvtillit) ikke møter samme grad av forståelse, tålmodighet og utviklingsoptimisme som andre spillere med andre mangler møter. Og dermed ikke gis de samme mulighetene for å utvikle seg videre. Fotballforbundets eget prestisjeprosjekt Landslagsskolen, som er en skolerings- og utviklingsplan knyttet opp imot våre yngste landslag, kan på et vis fungere som eksempel på denne tankegangen, og de mulige uheldige konsekvensene det kan gi. I denne skriver de at de leter etter spillere med den riktige mentaliteten; de som trener mye (høy motivasjon), har tilstedeværelse (fokus), tester egne grenser (sterkt selvbilde) og er nysgjerrige og reflekterte (selvregulerte/selvstendige).

Eksempelvis ved at spillere med lavere fysiske forutsetninger og/eller ikke like FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Selv om det til en viss grad er forståelig at denne typen representasjonslag har sitt fokus først og fremst rettet mot identifisering av disse kvalitetene siden de ikke har den daglige kontakten med spillerne, er det likevel en fare for at forbundet med en slik framstilling bidrar til å forsterke bildet av disse egenskapene som noe iboende hos utøverne, som vi må lete etter og kartlegge. Og i mindre grad noe som modnes og utvikles, og som trenere dermed også har muligheter til å styrke og påvirke

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

i riktig retning. Noe av den samme tilnærmingen og forståelsen blir også konkretisert av Tore-André Flo i en tidligere artikkel i Fotballtreneren (utgave 1, 2020), der han utdyper hvordan de jobber og tenker rundt disse elementene i Chelsea: «Vi har sendt ut (av klubben) mange spillere med et enormt talent, men uten de rette holdningene. Og du skal ikke snakke lenge med en spiller før du merker om de er mentalt sterke eller trenger justeringer. De som ikke får til dette bremser resten, og hvis de ikke

får justert seg må de ut. Vi må ha de spillerne som har lyst til å bli gode og som er positive, er sterke mentalt og har gode holdninger.» Han viser for så vidt til at det er noen spillere som trenger justeringer, som jo kan tolkes dithen at klubben forsøker å jobbe med og justere disse spillerne. Noe vi må anta at de også gjør til en viss grad. Men spørsmålet er likevel om det er sterkt nok fokus på dette aspektet i klubben. For sammen med formuleringene «de som ikke får til dette…» og «hvis de ikke får justert seg…» etterlater den siste setningen

PSYKOLOGISKE OG MENTALE UTVIKLINGSPROSESSER

OPPMERKSOMHET: – Økt oppmerksomhet omkring psykiske prosesser og mentale ferdigheter er ikke bare viktig med tanke på å utvikle flere og bedre spillere og slik heve kvaliteten på norsk (topp-) fotball. Denne kunnskapen vil kunne ha vel så stor verdi i prosessen med å finne og forstå årsakene til det store frafallet blant barn og unge i norsk ungdomsidrett og -fotball, skriver Lasse Møller i denne artikkelen. Foto: Ivar Thoresen

likevel et inntrykk av at de leter etter spillere som i utgangspunktet har lyst, er sterke mentalt og har gode holdninger. Og i mindre grad spillere som kan få gode holdninger og sterk lyst, og som kan bli mentalt sterk gitt de rette mulighetene. Det er i det hele vanskelig å få øye på klubbmiljøets og trenerens utviklingsansvar og rolle som (hverdags-)psykolog slik det her blir formidlet. Nå kan det selvsagt påpekes at Chelsea er en toppklubb som ikke «har tid» til å jobbe for mye med spillernes ferdigheter og utvikling, og at deres jobb i større grad er å foredle «ferdig»-utviklede spillere. Det er i seg selv en litt annen diskusjon, men samtidig gir jo de fleste toppklubbene i dag uttrykk for at de satser sterkt på spillerutvikling og legger mye ressurser i sine akademier. Noe som betyr at vi må kunne forvente at de også tar disse mentale utviklingsprosessene ordentlig på alvor. I det perspektivet er det ikke urimelig at vi med ansvar for å utvikle spillere i den norske barneog ungdomsfotballen har med oss et noe kritisk blikk på de utsagnene og den praksisen som vist til over både fra forbundets Landslagsskole og Chelsea. Hva som ligger bak og kan være årsakene til at disse mentale egenskapene ikke ser ut til å bli betraktet som like dynamiske og påvirkbare av de samme utviklingsmiljøene, kan være flere og sammensatte. Det ene kan være at de oppleves som betraktelig vanskeligere å observere enn eksempelvis de fysiske og motoriske, som løpskapasitet, pasningskvalitet og for så vidt også handlingsvalgene

(persepsjon/fotballforståelse). Disse sistnevnte kvalitetene blir sågar analysert og dokumentert i stor skala i topputviklingsmiljøene i dag, data som benyttes direkte inn mot utviklingsprosesser på feltet. I tillegg er det også slik at disse fysiologiske og motoriske, og for så vidt også kognitive og perseptuelle, egenskapene og deres utviklingsprosesser kan påvises og forklares biologisk i form av muskelvekst, O2-opptak, synaptisk vekst og/eller myelinisering. Dette til forskjell fra nettopp disse psykologiske og emosjonelle kvalitetene som selvoppfatning, selvstendighet, autonomi, motivasjon og lignende, hvor det høyst sannsynlig ikke blir satt avtrykk i nervesystemet på samme måte ved positiv utvikling. En kan selvsagt legge merke til at noen spillere kan virke mer dedikerte (motiverte) og mentalt sterkere (tryggere, sterkere selvbilde, selvtillit) enn andre, men disse observasjonene kan likevel ikke bekreftes/dokumenteres på samme måte.

Joda, det var jo synd han sluttet da. Han var jo en meget god spiller, men hadde dessverre ikke det som trengs for å lykkes likevel

DE MENTALE EGENSKAPENES POSISJON I FAG- OG UTVIKLINGSMILJØENE I DAG Muligens er dette (denne eventuelle statiske forståelsen) også noe av grunnen til at mentale og psykiske egenskaper og utviklingen av disse heller ikke ser ut til å være spesielt framtredende tematikk innenfor fagmiljøene. En kort gjennomgang av innholdet på ulike fotballtrenerkurs indikerer at dette ikke er nevneverdig prioritert, og det både sammenlignet med flere av de andre ferdighetskomponentene og aspektene ved fotballspillet og trenergjerningen (fysikk, teknikk, taktikk osv.), som det gjerne settes av godt med tid til i disse kursene. Men også sett opp imot dagens lærerutdanning, og da spesielt den kroppsøvingsfaglige som trenerutdanningen kan sies å ligge nært opp til, der elevenes motivasjon, konsentrasjon, selvoppfatning, selvregulering, selvbestemmelse og selvstendighet og lærerens muligheter og plikt til å utvikle og styrke disse blir sterkt vektlagt i dag. Mens dette er begreper og utviklingsprosesser som altså er noe vanskeligere å få øye på innenfor idrettstrenerutdanningene. Videre må det også kunne sies å være et relativt begrenset utvalg norskspråklig fotballfaglig litteratur som retter seg spesifikt mot spillernes psykologiske og mentale utviklingsprosesser. Og de få bøkene som belyser disse temaene, som idrettens mentale treningslære (Pensgaard og Hollingen, 2006), Mental trening i fotball,

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

(Pensgaard, A.M. og Høgmo, P. M., 2004 ) og Fotballguiden (Strømme, V. (red), Andersen, T m/fl, 2014) henvender seg i første rekke direkte til utøveren og hvordan han/ hun på egenhånd, eventuelt i samarbeid med spesialutdannede idrettspsykologer, kan og bør jobbe med mentale treningsteknikker som visualisering, målsettingsarbeid, stressmestringsteknikker, positivt selvsnakk og prestasjonsmentalitet. Mens det altså er overraskende lite litteratur som er rettet spesifikt mot trenere og deres muligheter i treningshverdagen til å styrke spillernes psykologiske og mentale egenskaper (som selvoppfatning, lederegenskaper, motivasjon og konsentrasjon/oppmerksomhet). Hederlige unntak er interessante artikler av Ommundsen (2006), som omhandler psykologiske læringsklima i kroppsøving og idrett, og Skaalvik (2006) med tittelen selvoppfatning og idrett, som begge retter oppmerksomheten mot lærerens og trenerens rolle i utviklingen av disse kvalitetene. I tillegg er Frank Abrahamsens og Erlend Gitsøs (2016-2019) bokserie om den coachende treneren (20142017), som omhandler tematikker som motivasjon, kommunikasjon, utøverinvolvering og selvvurdering, også et godt bidrag. Men disse er av mer generell art og ikke rettet spesifikt inn imot lagidrettstreneren og dens utfordringer. Ellers er det selvsagt vanskelig å si noe eksakt om hvor sterkt disse mentale kvalitetene generelt sett står ute i utviklingsmiljøene, hvor tett de følges opp i treningshverdagen og eventuelt hvordan. Men det er nærliggende å tro at er det ulik grad av oppmerksomhet rundt også disse ferdighetskomponentene, som på de fleste områder. MULIGE KONSEKVENSER AV DENNE MANGLENDE OPPMERKSOMHETEN OG STATISKE FORSTÅELSEN Denne kombinasjonen av en noe manglende oppmerksomhet rundt,

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

og muligens noe statiske forståelse av, de psykologiske/mentale kvalitetene og prosessene kan ha flere uheldige konsekvenser ved seg. Det mest åpenbare er at manglende oppmerksomhet vil kunne redusere kunnskapstilgangen ute i miljøene, og dermed resultere i at trenere og klubbmiljøet undervurderer sin egen psykolog-rolle og den innflytelse de øver på barn og unges mentale utvikling og robusthet. Som igjen kan gjøre at de ikke i sterk nok grad utnytter de mulighetene en har til påvirke og styrke disse kvalitetene hos de unge. Der en lett ender med å kun benytte seg av ulike forsterkningstiltak i form av belønning/ros og eventuelle straff som de eneste virkemidlene for å styrke både motivasjon, selvtillit, og for så vidt også konsentrasjonen hos spillerne. Videre ligger det også en fare for at klubbene da litt enkelt adopterer forståelsen og tilnærmingen eksemplifisert gjennom forbundets Landslagsskole og toppklubbenes akademier (eksemplifisert ved Chelsea) som hovedsakelig går på å teste ut og kartlegge spillernes mentale/personlige egenskaper. Og i mindre grad utvikle dem. Dette vil både kunne føre til (spiller-) identifiserer rollen tilriver seg/inntar en for fremtredende plass i trenergjerningen for barn og unge. Og slik stjele oppmerksomhet fra (spiller-) utviklingsrollen, dette som skal være barneog ungdomstrenerens altoverskyggende fokus og jobb uansett alder, nivå og miljø. I tillegg kan det også gjøre at det vokser fram en ideologi i klubbene og utviklingsmiljøene som tar form av en type herde-kultur som baserer seg på en (feilaktig) forståelse om at en kan bygge barn og unges mentale robusthet ved å maksimere (NB! som ikke må forveksles med å optimalisere) kravene, forventningene og utfordringene til spillerne. Og det ved å legge listen nærmest så høyt som mulig for slik å teste ut hvem av spillerne som greier å komme seg over og som da er i besittelse av dette det.

Det vil si den mentale styrken som skal til for å matche disse kravene på gjeldende tidspunkt. Og som dermed antas å være tøffe nok til å tåle det som vil møte dem senere, både i de sterkt resultat- og prestasjonsbaserte satsningsgruppene de sannsynligvis vil møte i ungdomsfotballen, og i seniorfotballen på ulike nivå. Dette vil kunne resultere i at kravene og forventninger vil kunne bli høyere enn hva som er faglig forsvarlig for aldersgruppen både i forhold til treningsmengde, prestasjons- og resultatfokus, seriøsitet, livsstil osv. Noe som over tid vil kunne føre spillerne inn i en tilstand av mental overbelastning og utbrenthet, med den konsekvens at de velger å gi seg i for tidlig alder. Utover dette er det også relevant å påpeke at en for statisk forståelse av de mentale prosessene vil kunne resultere i at disse egenskapene blir tillagt en uforholdsmessig stor vekt/betydning i forbindelse med uttaksprosesser til ulike satsningslag, både innad i klubb men også inni mot krets- og landslag (mer om utfordringer omkring uttaks- og selekteringsprosesser på klubbnivå senere). Og det nettopp fordi en har begrenset tro på at det er mulig for spillerne å endre og styrke disse svært så avgjørende egenskapene som dedikasjon, vilje, selvoppfatning (selvtillit), selvregulering, fokus osv.

Det blir spennende å se hvem av dem som tar nivået og viser at de virkelig har i seg det som kreves.

PSYKOLOGISKE OG MENTALE UTVIKLINGSPROSESSER

MULIGE ÅRSAKER TIL MANGLENDE OPPMERKSOMHET RUNDT MENTALE PROSESSER I alle prosesser hvor en søker utvikling og endring kan det ofte være nyttig å først forsøke å finne og klargjøre mulige årsaker til gjeldende/inneværende praksis. Og det fordi dette kan gi økt innsikt i hvordan disse mekanismene blir forstått, og delvis også hvordan de fungerer i praksis. Og eventuelt ikke fungerer. Og dermed hvordan en bør gå fram for å kunne få til ønsket endring og utvikling. Og utover antagelsen om at disse egenskapenes kan se ut til å bli oppfattet mindre dynamiske, er det mulig å se flere grunner til at de mentale/psykiske utviklingsprosessene ikke ser ut til å ha fått den oppmerksomheten de fortjener og trenger ute i fag – og utviklingsmiljøene. VÅR TRADISJONELLE FORSTÅELSE OG FRAMSTILLING AV FERDIGHETSBEGREPET Blant annet er det betimelig å spørre/ problematisere om ikke vår noe enkle framstilling og anvendelse av (fotball-) ferdighetsbegrepet også må ta noe av ansvaret for at det ikke legges nok vekt på utvikling av mentale og psykiske egenskaper i treningshverdagen. Vår vel etablerte ferdighetsdefinisjon opererer eksempelvis kun på et overordnet nivå og viser enkelt til at fotballferdighet er hensiktsmessige (1) handlingsvalg og (2) handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag». (Bergo et al, 2002). Og dersom en forholder seg kun til disse to hovedelementene i definisjonen og unnlater å gå i dybden på dem, så kan det resultere i at en i det daglige treningsarbeidet lett overser de svært så sentrale underliggende ferdighetskomponentene som nettopp ligger innbakt i disse handlingsvalgene og handlingene. Og gjøre at en jobber med å påvirke

disse valgene og den påfølgende (tekniske) utførelsen uten at en evner å ta nok hensyn til eksempelvis de mentale prosessene hos spillerne som oppmerksomhet, persepsjon, antesipasjon, selvoppfatning, vilje (motivasjon) og konsentrasjon (se figur 1 som framhever disse underliggende komponentene). Egenskaper som i stor grad påvirker, og som er helt essensielle for å utføre, disse valgene og handlingene. Dimensjonsmodellen, som for så vidt går noe dypere til verks, bidrar på sett og vis også til å underbygge en slik forståelse gjennom sin framstilling om at fotballferdigheten påvirkes av de psykologiske/mentale (og for så vidt de fysiologiske og sosiale) ressursene.

FIGUR 1: Dimensjonsmodellen

På denne måten kan modellen bidra til å gi et forsterket inntrykk av at de fysiologiske, psykologiske og sosiale egenskapene er noe spillerne har med seg inn på fotballbanen, inn i kampdimensjonen. Og dermed er utviklingsprosesser som ligger utenfor trenerens hovedansvarsområde. Muligens har dette bildet og en slik oppfatning også blitt ytterligere forsterket ved at boka Ferdighetsutvikling i fotball (Bergo et al, 2002), som har hatt og fortsatt har en framtredende plass i den norske trenerutdanningen, har valgt å ikke innlemme de samme egenskapene i bokens tematikk som nettopp omhandler utvikling av spillernes fotballferdighet.

«I denne boken har vi likevel valgt ikke å konsentrere oss om utvikling av spillernes fysiologiske, psykologiske og sosiale ressurser som et ledd i arbeidet med ferdighetsutvikling i fotball. Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot begrepet fotballferdighet. Vi ønsker å sette ferdigheten i sentrum.» Det er jo for så vidt forståelig at en i forbindelse med fagbøker finner det nødvendig/hensiktsmessig å gjøre noen avgrensninger. Denne utelatelsen er likevel av en mer problematisk art nettopp fordi den både bidrar til å framheve en noe enkel og lite helhetlig (fragmentert) framstilling av fotballferdigheten. Og kan gi inntrykk av at denne (fotballferdigheten) kan jobbes med adskilt fra, og uten å ta hensyn til, spillernes psykologiske, fysiologiske, og for så vidt sosiale, ressurser og utvikling. TRENEREN SOM HVERDAGSPSYKOLOG OG MENTAL UTVIKLER Denne artikkelen har således flere formål. For det første er intensjonen å presentere en mer helhetlig og omfattende framstilling av fotballferdigheten som tydeliggjør at også fysiologiske, sosiale og da ikke minst psykologiske/mentale ressurser i høyeste grad er en del av ferdighetsbegrepet.

FIGUR 2: Den helhetlige fotballferdigheten

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

PSYKOLOGISKE OG MENTALE UTVIKLINGSPROSESSER

Denne vil forhåpentligvis bidra til å understreke at rollen som trener og spillerutvikler er betraktelig mer omfattende enn kun å jobbe med spillernes individuelle taktisk - tekniske ferdigheter i form av pasningsteknikk, skuddteknikk (osv.), eller lagtaktisk forståelse med vekt på soneforsvar, sideforskyvning, gjennombruddshissighet etc. Videre vil artikkelen bidra til å framheve (det faktum) at også mentale egenskaper, på lik linje med ungenes fysiske, kognitive og motorisk/koordinative ressurser, er svært så dynamiske og påvirkelige. Noe som betyr at trenere har omfattende muligheter til å aktivt påvirke kvaliteter som oppmerksomhet, persepsjon/antesipasjon (psykologiske ressurser), motivasjon, selvoppfatning, konsentrasjon/fokus (mentale ressurser), selvstendighet, vilje og solidaritet (Personlige kvaliteter) hos spillerne gjennom det utviklingsklimaet en skaper i og rundt spillergruppen, og hvordan en ellers opptrer overfor og behandler dem. Og da betraktelig flere muligheter og bedre redskaper enn tilrettelegging av teste- og herdekulturer og bruk av belønning/ros og straff som vist til foran (virkemidler som for øvrig blir utfordret og problematisert innenfor fagmiljøet i dag). For poenget er at mentale og psykiske egenskaper ikke kan presses eller herdes fram, de må tvert imot dyrkes fram av trenere med god kjennskap til psykologiske og mentale utviklingsprosesser. Av hverdagspsykologer. For poenget er at mentale og psykologiske egenskaper er alt for viktige for ungenes utvikling og framtid både som menneske og fotballspiller til at vi kan overlate disse prosessene til spillerne på egenhånd, eller til tilfeldigheter og enkle forsterkningsprosesser uten å gå i dybden og benytte de redskapene/ mulighetene vi har og utnytte til fulle det potensialet som ligger der. Det betyr at når trenere planlegger treningsøkten og før hun/

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

han bestemmer seg for hvilke øvelser som skal benyttes, hvilke læringsmomenter det skal fokuseres på, hvordan økta skal organiseres og bygges opp, og hvordan man verbalt skal veilede spillerne og ellers opptre overfor dem, så må dette alltid vurderes og måles opp imot i hvilken grad dette også bidrar til å optimalisere de mentale egenskapene til spillerne. Eller om de tvert imot og i verste fall kan virke negativt inn på disse prosessene «Hvis jeg gjør sånn, bidrar det da til å øke spillernes indre lidenskap og engasjement»? «Til å trene mer på egenhånd?». «Er det noen annen måte jeg kan gjennomføre denne øvelsen på eller veilede dem slik at selvbildet deres styrkes optimalt, eller kan gjøre at de opplever en enda sterkere indre glede og drive»? Og at en i etterkant tør å stille seg spørsmål om aktiviteten som ble tilrettelagt og veiledningen en ga underveis bidro til å forsterke spillernes utviklingsprosesser, deres trygghet og tro på seg selv, deres glede ved aktiviteten og ikke minst fokus og konsentrasjon. Eller om eksempelvis veiledningen vi ga tvert imot kunne bidra til å redusere enkelte spilleres selvoppfatning (at vi utviste begrenset tillit til og tro på dem og deres evne til å løse utfordringer selv), motivasjon (at de eks. opplevde begrenset grad av selv- og medbestemmelse), og konsentrasjonen (stadig innspill og tilrop), og dermed evnen deres til å være fokusert og rette oppmerksomheten mot det vesentlige i situasjonen. Og det til tross for de gode intensjonene en sannsynligvis hadde med de innspillene og den veiledningen som ble gitt. Og videre om vi evnet å balansere kravene og forventningene til spillerne på en optimal måte i denne økten, i tillegg til at prestasjons- og konkurransefokuset ble forsøkt tilpasset gruppen som helhet og til enkeltspillerne.

Ved å jobbe på denne måten og løfte fram trenerens rolle som «hverdagspsykolog» vil vi ikke bare oppnå en bedre og mer helhetlig utvikling av spillernes fotballferdigheter, men også bidra til å gi idretten økt status ved å synliggjøre idrettsbanens enorme potensial til å utvikle sentrale personlige og psykiske egenskaper som utøverne vil kunne ta med seg og få bruk for også på andre områder i livet.

Dette er et sammendrag av en vesentlig lengre artikkel rundt dette temaet. Du kan lese hele artikkelen på fotballtreneren.no i løpet av mars

LASSE MØLLER Underviser i pedagogikk/ didaktikk, pedagogisk psykologi, motorikk, ballspill ved OsloMet, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, ved seksjon for kroppsøving, siden 2011. • SPILLERERFARING: Fra 1. og 2. divisjon med FK Gevir Bodø, Bodø/Glimt, Ørn Horten og Molde FK. • TRENERERFARING: Assistenttrener FK Gevir Bodø 1998-199 (2. div.) Trener barneog ungdomsavdelingen Lyn FK 2008-2015 Trener toppidrett fotball videregående skole • TRENERUTDANNING: UEFA B-lisens Diplomtrener Olympiatoppen

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Etter 31 år måtte fjorårets Cupfinaleseminaret avlyses som følge av Covid-19. Men når landet er vaksinert og smitten er slått tilbake, skal Nordens største møteplass for fotballtrenere tas tilbake. Så hold av datoene er fra torsdag 18. til og med lørdag 20. november. Da håper vi å kunne invitere til Cupfinaleseminaret 2021.

– CUPFINALESEMINARET SKAL TAS TILBAKE! AV IVAR THORESEN

– Behovet og ønsket for å møtes fysisk som kolleger og fotballtrenere har aldri vært sterkere enn nå. Jeg er veldig optimistisk på at vi skal klare å lage et fantastisk bra Cupfinaleseminar i november. Da skal vi igjen samles for å feire trenerstanden, dyrket faget og miljøet med trenerkolleger som er så viktig fos oss, sier daglig leder Teddy Moen i Norsk Fotballtrenerforening. Han er fast bestemt på å lede arbeidet med å lage et seminar som fotballtrenere på alle nivåer har lyst til å være med. Han lover et spennende fagprogram, sosiale møteplasser og

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

muligheter for nettverksbygging.

BEGRENSNINGER I FYSISK DELTAKELSE

– Heldigvis har digitale løsninger hjulpet oss gjennom en vanskelig tid. Og det har vært et godt alternativ til tradisjonelle kurs og deling av kunnskap. Men ingenting kan måle seg mot å være til stede fysisk når man vil lære og utvikle sin egen kompetansebank! Teddy Moen er ikke bekymret for at ett år uten Cupfinaleseminar vil svekke interessen for å være på plass i hovedstaden i november. – Jeg tror på det motsatte. At det faktisk kommer til å bli fullt opp

tidlig med masse påmeldinger. Fotballtrenere i alle kategorier er sultefôret på å møte andre trenere, samt få faglig påfyll og inspirasjon!

Å STILLE OPP FOR TRENERNE!

Igjen vil NFT sammen med Norges Fotballforbund og Norsk ToppfotballSport sette sammen et spennende fagprogram, bygd på de rammene som har vært en suksess over mange år. Moen presiserer viktigheten og styrken i at disse tre institusjonene får til et felles dugnadsløft for norske fotballtrenere. – Samhandlingen mellom NFF, oss og NTF-Sport er meget god og det er i alles interesse å videreutvikle

CUPFINALESEMINARET

TILBAKE: Cupfinaleseminaret skal tilbake, etter planen allerede i år – så sett av datoene 18. – 20. november for en helg i fotballens tegn i Oslo. Foto: Ivar Thoresen

mot de referansene vi har i forhold til internasjonal fotball, er både viktig og spennende. Utviklingen i norsk fotball går gjennom økt kunnskap og kompetanse på trenersiden, understreker Teddy Moen. Det er naturlig at dette året vil preges av et fagprogram som i første rekke drar veksler på kompetansen og erfaringene i norsk fotball og idrett. Men det vil selvfølgelig også bli hentet inn gode folk og miljøer fra utlandet for å krydre fagtilbudet, i den grad koronasituasjonen tillater det.

TO SEMINARER – TRE DAGER – FORMELL ETTERUTDANNING

Det 32. Cupfinalseminaret vil bli arrangert på Meet Ullevaal – fotballens egen hjemmebane på Ullevaal Stadion. Seminaret vil ha tre elementer. • Etterutdanningsseminar for de øverste trenerlisensene (3 dager). • Ordinært seminar (2 dager). • Et eget digitalt Cupfinaleseminar (3 timer). I tillegg vil enten hele eller deler av Cupfinaleseminaret bli gjort digitalt tilgjengelig for trenere som av ulike grunner ikke kan være fysisk på plass i Oslo. Cupfinaleseminaret som den største møteplassen for inspirasjon og etterutdanning og fotballtrenere i Norge.

JAKTEN PÅ DEN BESTE UTGAVEN AV OSS SELV!

Den overordnede tematikken som det 32. Cupfinaleseminaret bygget på i 2020, vil bli tatt opp igjen i november. Det gjøres veldig mye bra arbeid rundt om i norsk fotball om dagen, men fortsatt er det mye å gå på for å konkurrere med de beste nasjonene på utviklingssiden. – Å se nærmere på hvor vi står i norsk fotball på en rekke områder knyttet til faget, trenerrollen og utdanning, opp

– Pandemien har på godt og vondt tvunget fotballtrenere til å dyktiggjøre seg på digitale plattformer, der kunnskapsformidlingen i stor grad har funnet sted det siste året. Likevel er det helheten som en fysisk tilstedeværelse kan gi, som styrker læringsevnen og motivasjonen for å bringe med seg kunnskap hjem i refleksjonsboksen, påpeker Moen. Han forteller at NFT sammen med NFF i disse dager ser nærmere på hvordan oppfølgingen og informasjonen til lisens-trenerne i norsk fotball, kan forbedres. – NFF ønsker å bygge en TRENERID plattform, hvor man i større grad

kan følge opp fotballtrenere med lisenser med tanke på tilbud om mer utdanning og etterutdanning. Cupfinaleseminaret er jo landets største etterutdanningsarena, og norsk fotball samlet står bak at denne institusjonen fortsatt utvikles til det bedre.

PÅMELDING FRA 1. APRIL

Etter planen vil påmeldingene til det 32. Cupfinaleseminaret åpne opp allerede i vår. – Vi føler oss trygge på at samfunnet gradvis vil åpne seg opp gjennom sommeren og høsten når vaksinasjonsarbeidet er gjennomført i befolkningen. I første omgang vil alle de som var påmeldt i 2020 bli fulgt opp og tilbudt plass på seminaret.

DE ULIKE TILBUDENE – 32. CUPFINALESEMINARET

Fra torsdag 18. til og med lørdag 20. november (over tre dager) vil man gi følgende tilbud: • Det 32. ordinære Cupfinaleseminaret (fredag og lørdag) • Etterutdanningsseminaret (torsdag - lørdag) for UEFA A-, PRO- og KT A-lisenser • Cupfinaleseminaret DIGITALT - 3 timer fredag 19. november Hvor mye av etterutdanningen og ordinært seminar som vil bli digitalisert og gjort tilgjengelig for de som ikke er i Oslo, er fortsatt usikkert. NFT vil komme tilbake med mer detaljer om dette i Fotballtreneren nr. 2/2021.

For ytterligere informasjon og påmelding, se cupfinaleseminaret.no.

PS!

NFT-medlemmer vil få kr 500,rabatt på deltakelse – fysisk og digitalt.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

TRENERFPROFIL

Hvor vil de neste trenerne komme fra? Etter mange tiår i norsk fotball er engelskmannen Bryan King (73) nesten for nordmann å regne – og en kjent personlighet for mange fotballtrenere her i landet. Bryan har vært involvert i profesjonell fotball i over 50 år, og har en unik erfaringsbakgrunn. Mye av dette er nå samlet mellom permene i hans egen biografi, som kom ut i fjor høst. AV TEDDY MOEN

– Som toppspiller i den engelske ligaen måtte du gi deg tidlig grunnet alvorlige skader. Hva var det som gjorde at du valgte å bli fotballtrener? – Jeg var 32 år, og innså tidlig at jeg måtte ha noe å falle tilbake på da karrieren som spiller var over. Derfor tok jeg trenerkurs gjennom The FA mens jeg spilte. Første del, som var The Preliminary Course (tilsvarende UEFA B-lisens) tok jeg i 1968, og The Full Badge (tilsvarende UEFA A-lisens) i 1970. Utdanningen gjorde meg nysgjerrig og stimulerte min interesse for fotballfaget. FØRST I JERV – Det var tilfeldig at du endte opp som trener i norsk fotball. Kan du dele denne historien?

BOKAKTUELL: Bryan King med sin nylig utgitte biografi, The Lions´ King.

– Etter at jeg måtte gi meg som spiller, fortsatte jeg i Coventry som trener for juniorlaget, med keepere og motstanderanalyse, samtidig som jeg bidro på impulssamlinger for andre trenere. En dag ble jeg ringt opp av Allan Wade som var forbundets trenersjef (FA Coaching Director). Han sa at Bertie Mee (legendarisk Arsenalmanager) ville kontakte meg for å høre om jeg var interessert i å arbeide i utlandet. Selvfølgelig! Landet han snakket om var Norge. Jeg dro til Grimstad, møtte formann J.J. Ugland og styret i klubben, likte hva jeg så

og omgivelsene var fantastiske. Slik startet trenerkarrieren for alvor i FK Jerv for alvor i 1978. – I din egen biografi, gir du en rekke beskrivelser at dine erfaringer som engelsk trener i norsk fotball. Hva var den største overgangen fra engelsk til norsk fotball i dine første år som fotballtrener? – Først og fremst å reise fra et helprofesjonelt miljø til å trene amatørspillere som var i arbeid på

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

dagtid. Og den veldig lange oppkjøringen til sesongen. Dessuten var jeg ikke vant til vinterværet som spilte meg mange puss i begynnelsen. Å trene med ispigger var spesielt, og også det faktum at vi tok sommerpause i sesongen når banene var på det beste. Overgangen var enorm, men gradvis tilpasset jeg meg forholdene. GODT MOTTATT – Hvordan opplevde du respekten for deg som utenlandsk fotballtrener i Norge? – Jeg opplevde å bli varmt mottatt av trenerkolleger som Karsten Johannessen (IK Start), Erik Ruthford Pedersen (Bodø/Glimt og IK Start – og fortsatt aktiv!), trenersjef i NFF, Andreas Morisbak, Nils Arne Eggen (Rosenborg), A-landslagstrener Tor Røste Fossen, Leif Eriksen (Vålerenga), Anders Fægri (Lyn), juniorlandslagstrener Einar Sigmundstad og en ung Nils Johan Semb (som da spilte for Ørn, i samme avdeling som Jerv). Jeg har opprettholdt kontakten med flere av disse og mange andre. – Hvis du skulle gi noen råd til andre utenlandske trenere som skal komme til norsk fotball å arbeide som fotballtrener – hva vil disse rådene være? – Invester tid til å lære deg norsk. Ha et åpent sinn. Og unngå å bruke en metall-fløyte under vintertrening. Det kan gi store utfordringer, I say no more! TRENERTIPS Etter over 40 år i bransjen som fotballtrener, rådgiver, tilrettelegger og speider i fotball – hva er tre gode tips du vil gi andre trenere som er tidlig i karrieren som fotballtrener? 1. Hold deg til dine egne prinsipper når du skal gjøre valg på uttak av laget, treningsinnholdet, system og vær opptatt av disiplin. 2. Vær opptatt av å utvikle deg som trener - Never stop learning! 3. Vis respekt og oppfør deg. Manners are important! – Du har arbeidet og samarbeidet med en rekke managere og trenere på høyt

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

FOTBALLKORT: Bryan King med et godt minne – bilde av seg sjøl på et fotballkort som Coventry-spiller i 1975-1976.

nivå. Om du skal trekke frem noen av de fremste du har møtt, hvem er dette og hvilke egenskaper og kvaliteter er det som gjør at disse står ut fremfor andre? • Benny Fenton (Millwall manager) Spotting Talent • Sir Alf Ramsey (England manager) - Loyalty • Sir Bobby Robson (Ipswich manager) - Enthusiasm • Brian Clough (Nottingham Forest manager) - Building a Club • Terry Venables (Crystal Palace manager) - Coaching • David Moyes (Everton Manager) - Organising

EN LANDSKAMP: Bryan King ble tatt ut til en landskamp for England – han satt på benken mot Portugal i 1974.

USIKKER BRANSJE – Du har vært speider for de engelske toppklubbene Aston Villa, Everton og Tottenham i Norden over en rekke år. Hva mener du er de egenskapene og ferdighetene som er viktigst å identifisere/se hos spillere som skal nå gjennom og lykkes i engelsk toppfotball?

TRENERFPROFIL

– Spilleren må først og fremst ha de nødvendige ferdighetene, vedkommende må forstå språket, selvtillit og troen på seg selv er avgjørende, samtidig som karakter er viktig. – I over fem tiår har du vært involvert i fotball på høyt nivå i ulike roller. Gjennom disse årene har fotballen vært i en rivende utvikling på en rekke områder. Vil du hevde at denne utviklingen bare har vært til det positive? Eller er det sider av fotballbransjen som definitivt var mye bedre før? – En av de tingene som gjør meg urolig, er hvor de neste trenerne og managerne skal komme fra. I dag tjener spillere i toppfotballen så enormt mye penger. Er det nok sult der ute for å velge å satse på en trenerkarriere som er så krevende? Det er også et problem at trenere gis så lite tid til å forme et lag, til å bygge en plattform for fremtidig suksess. Eiere, supportere og media forventer resultater umiddelbart. Det bekymrer

meg også at mange toppklubber har så store staller og mange ansatte at familiefølelsen forsvinner i miljøet. Unge spillere får ikke sjansen til å spille for klubben som de har investert så mye innsats, lojalitet og tillit til. Selvfølgelig er jeg sterkt kritisk til agentenes rolle. De har for stor innflytelse. – Du valgte å bli i Norge, selv etter at trenerkarrieren her hjemme ble avsluttet og etablerte deg på Kongsberg. Hva var det som gjorde at du aldri dro hjem igjen til England og engelsk fotball? – Selv om min sønn og datter etter hvert reiste hjem til England, så giftet jeg meg på nytt her. Og jeg har ikke så mange av mine igjen i gamlelandet. Jeg elsker tempoet i Norge, og naturen som omgir meg og mine. Kongsberg har vært og vil være mitt hjem nå. SE OMTALE AV BRYAN KINGS BIOGRAFI THE LIONS´ KING PÅ NESTE SIDE.

NFT-MEDLEMMER FÅR 10% VED KJØP AV BOKEN HOS FORLAGET – littlehellbooks.com. Bruk rabattkode NORWAY ved bestilling.

BRYAN KING

Født: 18. april 1947 • SPILLERKARRIERE: Chelmsford City (1964-1967) Millwall (1967-1975) Coventry City (1975-1976) • TRENERKARRIERE: IK Jerv Grimstad (1978-1980) Harstad (1980-1982) Tynset (1982-1985) Kongsberg (1985-1988) Falkenberg FF (1988-1991) Keepertrenearbeid for ulike klubber internasjonalt og landslag i perioden etter det. Speider for Aston Villa, Tottenham og Everton i ulike perioder fra 1995-2019

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

THE LIONS´KING

– biografien om Bryan King

Bryan King (73) var en svært lovende keeper i engelsk toppfotball da en alvorlig skade avsluttet hans karriere. Tilfeldighetene førte ham til Norge i 1978, som i dag er hans hjemland (Kongsberg). Etter en lang karriere som fotballtrener, agent og rådgiver, journalist og kommentator, er det først og fremst hans mange år som speider for flere toppklubber i Skandinavia som kom til å prege hans liv. I november 2020 kom hans selvbiografi ut – en artig og inspirerende historie om hans innholdsrike liv i fotball. For oss som vokste opp med Tippekampene fra engelsk fotball på 70-tallet, er det interessant å lese om Kings oppvekst i Stansted i utkanten av London og hvordan det britiske samfunnet endret seg i etterkrigstiden. Hvor fotballklubbene hadde en unik plass i lokalsamfunnet, og hvor fotballspillerne hadde en høy status. Selv om de verken tjente særlig

Tittel: Forfatter:

The Lions´ King Bryan King sammen med Mark Howarth Språk: Engelsk Forlag: Little Hell Books Ltd Sider: 320 ISBN-10: 0993298699 Pris: £ 19.99 (hardcover – via forlaget) Anmeldt av: Teddy Moen

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

godt, og deres yrke ikke var særlig påaktet. Å lese hvilke posisjon managere og trenere hadde den gangen, og de verdiene som lå i bunn for bransjen, forteller historien om en tøff tilværelse, presset fra fansen, og hvor ujålete profesjonell fotball var. For å overleve måtte en være hensynsløs – både på og utenfor banen. Det fantes ingen sikkerhetsnett, og spilleren King gikk «all in». Likevel var miljøet preget av omsorg og varme – klubbene hadde et familiepreg. Og selv om spillerne nærmest sparket hverandre i stykker på banen, var de gode kompiser etter kampene. Og tok gjerne en øl etterpå for å diskutere og gjenoppleve kampens høydepunkter!

trenerkarrieren på Sørlandet. Det er her jeg får mitt første møte med denne fotballpersonligheten jeg har hatt gleden av å kjenne i mange år. Som lokal unggutt med interesse for engelsk fotball, var Bryans ankomst eksotisk. I tillegg brakte han med seg tre unggutter fra England (Paul Wilson, Gary Goodchild og Alan Clarkson, som alle på sine måter har satt preg på norsk fotball), som bidro til en stor interesse for den lokale toppklubben i Aust-Agder.

Etter flere hundre kamper for beryktede Millwall i øst-London, gikk ferden gikk videre til Coventry i toppdivisjonen. Her hindret en alvorlig kneskade Bryans videre karriere. Dog hadde han tidlig fått interessen for trenergjerningen, tatt trenerkurs gjennom The FA og gjort mindre treneroppdrag i aldersbestemt fotball. Det var naturlig å satse videre som fotballtrener.

Å lese og forstå norsk fotball på denne tiden, gjennom øynene til en britisk fotballtrener, er både lærerikt og bidrar til å se transformasjonen fra en svunnen tid i amatørfotballens tid. Dog med et sterkt lokalt engasjement for å skape en fotballkultur og prestasjonsmiljø på steder som Harstad, Tynset og Kongsberg. Selv om Bryan gradvis gikk fra å være profesjonell fotballtrener og keepertrener (i Ipswich) til å bli speider i Skandinavia (Aston Villa, Everton og Tottenham), har han vært medlem av Norsk Fotballtrenerforening siden NFT ble opprettet i 1986.

Det er her tilfeldighetene tar ham til Norge. FK Jerv (som den gang var på nivå 3), hadde en ambisiøs fotballformann (Johan Jørgen Ugland) som ønsket å løfte klubben. Via Det engelske fotballforbundet ble kontakt mellom partene opprettet og vinteren 1978 startet Bryan

Denne fengslende selvbiografien viser mannen slik jeg ser ham: Klok, morsom, stolt og innsiktsfull. Med en bransjeerfaring etter 50 år som det er verdt å lytte til. Bryan King representerer en kompetanse og nettverk som norsk fotball burde nyttiggjøre seg mye mer av.

BOKOMTALE

«Life in a Jungle» er en dekkende tittel på en biografi om en av de mestvinnende keeperne innen fotballen. 19 titler fra tiden i Liverpool FC, en karriere på over 20 år i over 20 klubber ga Bruce Grobbelaar mange opplevelser på banen, som vi leserne får et interessant innblikk i. Men boka beskriver også på en god måte at livet rundt fotballen og utenfor banen også passer til boktittelen der Grobbelaars liv ofte inneholder overraskelser og utfordringer.

LIFE IN A JUNGLE

– biografien om Bruce Grobbelaar FORFATTEREN: Ragnhild Lund Ansnes (45) har bodd i Liverpool siden 2016 med familien, og driver fotballhotellet Tia. Hun har utgitt fem bøker,

Tittel:

Life in a Jungle. My autobiography – Bruce Grobbelaar Forfattere: Bruce Grobbelaar med Ragnhild Lund Ansnes Forlag: deCoubertin Books, 207 Sider: 289 ISBN: 978-1-909245-57-0 Pris: Kr 103,- for pocketversjon Kan kjøpes: Adlibris.com Anmeldt av: Anders Bronken

deriblant to offisielle bøker for Liverpool FC, «Liverpoolhelter» og «Liverpoolhjerter». I 2016 kom hun ut med «Liverpoolkapteiner. Ledelse og lidenskap.» der hun møtte og intervjuet 16 av klubbens tidligere lagkapteiner. INNHOLDET: «Life in a Jungle» er fascinerende lesning om en veg til toppfotballen og en suksessrik karriere som ikke akkurat er A4. I dag har de aller fleste spillerne vært igjennom veldig strukturerte løp fra en viss alder for å nå toppen. Bruce Grobbelaar fra Zimbabwe ble sendt ut i borgerkrig på hærens side i nesten to år fra han var 17 år. Her måtte den fremtidige keeperlegenden ta menneskeliv flere ganger, og det er tydelig at krigens opplevelser og erfaringer både har preget han, og hjulpet han til å nå toppen og holde seg der. Grobbelaars karriere strakk seg fra slutten av 1970-årene og helt inn på 2000-tallet, og man får mange eksempler på at det var en helt annen tidsepoke enn i dag. Vi får servert noen rimelig ville episoder om festing før kamp, på veg fra kamp, slåsskamper mellom medspillere, og allsang i spillertunnelen før en Europacup-finale, for å nevne noe. Slike historier er med i alle spilleres biografier fra den tiden. Og man må bare nyte det, for historiene dagens toppspillere kommer til å servere vil ikke inneholde i nærheten av det samme krydderet.

Liverpool på 1980-tallet med Grobbelaar mellom stengene var en seiersmaskin, og boka tar oss på innsiden av den vinnerkulturen som hersket på Anfield, og hvordan den ble skapt og foredlet – for så å bli gradvis borte. Om oppturene var mange på banen, har Bruce Grobbelaar opplevd mange nedturen også. Skildringene hans fra tragediene på Heysel og Hillsborough er veldig sterke, og det er lett å forstå hvorfor dette preger han den dag i dag. KRITISKE BETRAKTNINGER: En slik bok skal naturlig nok beskrive Grobbelaars liv og erfaringer fra hans subjektive ståsted. Anklagene mot han om kampfiksing ble en kamp for å bli renvasket, som pågikk over mange år. Det påvirket hele hans liv i negativ retning, og det er en selvfølge at han har et sterkt behov for å fortelle sin fulle og hele versjon rundt dette. Skal en likevel være kritisk til noe, så er det at det brukes vel mange sider på akkurat denne saken og dens rike innhold. ANBEFALT MÅLGRUPPE: Boka passer aller best for de som husker Bruce Grobbelaars karriere. Men den kan sterkt anbefales til yngre lesere som får et innblikk i en helt annen fotballverden. Og gjennom alle de menneskelige aspektene i boka, er dette god lesning også for personer som ikke kan navnet på hjemmebanen til Oxford United.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

BOKOMTALE

A SPUR FOREVER

– biografien om Steve Perryman

Steve Perryman har et kjent navn i norsk fotball. Tottenham-legenden fra 70-tallets Tippekamper, involvert i en sportskjede i Bergen, pådriver for et sportsreise-selskap og også en kort periode som Start-trener i Eliteserien tilbake i 1995. Med undertegnede som assistenttrener! Dette bakteppet fortjener at hans egen biografi blir gjort kjent for medlemmer og andre fotballtrenere her hjemme FOTBALLSPILLEREN: I moderne fotball er det uvanlig at en spiller blir synonym med en klubb, men gjennom 70- og 80-tallet var Steve Perryman selve hjertet og sjelen i Tottenham Hotspur. Lojal, elsket av fansen og en medspillere og managere kunne stole på. Spurskapteinen ble den spilleren med

Tittel:

Steve Perryman. A Spur forever. My Lillywhite and Blue Life. Forfattere: Steve Perryman med Adam Powley Forlag: Vision Sports Publishing ltd (2020) Sider: 304 ISBN: 9781909534926 Pris: £17.00 Kan kjøpes: Amazon Anmeldt av: Teddy Moen

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

flest kamper for klubben, han vant to UEFA-cuper, to FA-cuper og Ligacupen to ganger. Slik ble han klubbens ansikt utad og dets naturlige leder. Med vilje av stål og et hjerte av gull, ble han en av engelsk fotballs mest respekterte fotballspillere. MR. TOTTENHAM: For mange elskere av engelsk fotball og Tippekampene var boka «The Glory Game» (publisert i 1972) selveste inngangen og forståelsen om livet i en proffklubb. Forfatteren Hunter Davies ble den første som ble invitert inn i garderoben og klubbens daglige liv. Det er også mitt første møte med en ung Steve Perryman. Nesten 50 år etter er det utrolig spennende å lese Steves egne refleksjoner omkring spillere han delte garderobe med, managere som han spilte under og en rekke artige hendelser på og utenfor banen. Han beskriver også tiden som manager i en rekke klubber, med stor suksess i Japan. A Spur Forever er en bok for alle som husker tiden med gjørmebaner og toppspillere som var tilgjengelige for folk flest. RESPEKTEN: Boka inneholder også et nydelig forord av Glenn Hoddle (ex England manager og kollega i Tottenham). «I`ve played with and against some truly world-class footballers, but if I was asked who I respect the most in football I would say SKIP above

anyone else, without any shadow of a doubt. A great player, leader and man, on and off the pitch.» Gjennom 304 sider med mange flotte bilder, mener jeg at boken er et eksempel på hvordan en biografi bør se ut. I tillegg inneholder den masse memorabilia fra Steve sin karriere. Dette er ei bok som skiller seg ut i bokhylla! OPPSUMMERING: Å lese biografier om gamle fotballspillere, kan være spennende og artig for den som husker spilleren. Og spesielt for en som har fått lov til å jobbe sammen med Steve Perryman i Start for 25 år siden. Det eneste jeg beklager er at samarbeidet kun varte et halvt års tid. Men da han forsvant med Osvaldo Ardiles til Japan, åpnet det muligheten for meg til å bli hovedtrener. Men det er en annen historie… Steve var og er en unik fotballpersonlighet som jeg har hatt glede av å holde kontakt med gjennom årene. Ved flere anledninger har han også bidratt til Trenerforeningen. ANBEFALES FOR: Fotballtrenere som ønsker å lære og forstå hvilke verdier og kultur som utviklet toppspillere før i tiden. Mellom linjene kan boka være et annerledes læreverk for den som ønsker å bidra til å utvikle personligheter i spillet vårt.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Fotballtrenerbutikken.no Produkter til trening, for trenere og klubber.

LANSERINGSTILBUD:

PAKKE 1: KOORDINASJON OG FOTARBEIDSPAKKE

Innhold: Koordinasjonsstige, koordinasjonsringer, markeringsskiver Select, hekk mini 30 mm, hekk mini 50 mm.

TILBUDSPRIS: Kr 1998,-

PAKKE 2: SLUTT MED FARGEKAOS PÅ TRENINGSFELTET!

PAKKE 3: FORBRUKSMATERIELL TIL FOTBALLAGET

Innhold: Treningskjegler – 50 røde og 50 gule.

Innhold: Sportstape, ispose og strømpetape

TILBUDSPRIS: Kr 249,-

TILBUDSPRIS: Kr 1 199,-

(så lenge det er varer på lager)

FOTBALLTRENERBUTIKKEN.NO ER ET SAMARBEID MELLOM NFT OG KLUBBEN AS.

fotballtrenerbutikken.no

FOTBALL OG JUS

Hva er dualmodellen i norsk toppfotball? Hendelsene rundt Viking og sparkingen av Bjarne Berntsen som trener, har bidratt til økt interesse for toppfotballens organisering. En rekke norsk toppklubber på herresiden er tilpasset det som kalles «Dualmodellen». Hva er dette og hvorfor har man valgt en slik modell? AV TEDDY MOEN

Tidligere juridisk rådgiver for NFT og idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner forklarer i denne saken dualmodellen: Norske klubber, spesielt innen lagidrett, har et kontinuerlig behov for å få tilført kapital, kort og godt fordi inntektene av den sportslige aktiviteten ikke er tilstrekkelig for å kunne konkurrere på et internasjonalt nivå. Rosenborg BK var den første norske klubben som etablerte samarbeid med et AS i 1987, etterfulgt av Viking FK, Kongsvinger IL i årene deretter. NIF fulgte opp med å lovregulere forholdet, bestemmelser som ble gjort gjeldende for all norsk idrett. Den norske idrettsmodellen bygger på at alle organisasjonsleddene, klubber, kretser og forbund, skal være foreninger. Klubbene skal bestå av kun personlige medlemmer. Foreninger er selveiende rettssubjekter; de har ikke eiere. Det viser seg ved inn- og utmelding i en klubb og ved oppløsningen av klubber. Ingen som melder seg inn i en klubb behøver å betale en andel av klubbens verdi, og får heller ikke med seg noe av klubbens verdier ved utmelding. Heller ikke ved oppløsning av en klubb får medlemmene noe av verdien. De verdiene som er i klubben ved oppløsning fordeles mellom andre klubber som kan nyttiggjøre seg verdiene. Den norske dualmodellen – samarbeid mellom klubb og

næringslivet - er i dag regulert i NIFs lov kapittel 13. Her settes det klare grenser for hvilke rettigheter klubben kan overdra til det samarbeidende selskapet og begrensninger i hva selskapet kan påvirke og avgjøre i klubben. En klubb skal alltid: • Ha kontroll over sin frie stilling • Være selveiende og frittstående rettssubjekt • Ha bestemmende myndighet knyttet til medlemskap og den sportslige aktiviteten En klubb kan overdra til sitt samarbeidende selskap alle eller deler av sine kommersielle rettigheter, som f.eks.: • Inntekter ved salg/utlån av spillere • Inntekter ved hjemme- og bortekamper • Medieavtaler • Sponsoravtaler • Utstyrsavtaler • Kiosksalg Klubben kan ikke overføre følgende inntekter: • Fra frivillig arbeid som ikke henger sammen med ovenstående • Medlemskontingenter i klubben • Aktivitetsmidler og andre offentlig tilskudd myntet på barneog ungdomsfotball Selskapet skal som motytelse dekke avtalte kostnader for driften. Det følger helt klar av lovverket, NIFs lov kapittel 13 og på særforbundsnivå, f.eks NFFs lov kapittel 14, at alt sportslig arbeid

skal ligge i klubben og ikke i selskapet. Det omfatter f.eks.: • Fastsettelse av sportsplaner og sportslige målsettinger • Avgjørelser knyttet til salg/utleie av spillere • Ansettelse av de som jobber med den sportslige virksomheten, herunder trenere • Fastsettelse av medlemmers og ansattes rettigheter og plikter overfor klubb Like klart er det at spillere, trenere og sportslig støtteapparat skal være ansatt i klubben. Realiteten i dagens toppidrett er at en rekke klubber bryter gjeldende regler ved at det samarbeidende selskapet får ikke bare innvirkning på den sportslige driften, men også avgjørende innflytelse på vedtak som fattes, f.eks. med hensyn til ansettelse og avskjedigelse av trenere, spillere og sportslig administrativt personer. Pr. i dag foreligger det ingen empiriske data på regelbruddene. Tiden er overmoden for at NIF som ansvarlig for at idrettens regelverk overholdes, jfr. NIFs lov § 4-4, iverksetter en grundig undersøkelse av regelbruddenes omfang og karakter. På den måte kan norsk idrett fortsette som selvstendige og uavhengige rettssubjekter også i overskuelig fremtid. Du kan også se Gunnar Martin kjenner forklare dualmodellen på YouTube på følgende link: https://www.youtube. com/watch?v=G19DliVtw0Y& feature =emb_logo

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

TOPP OG BREDDE: Som generalsponsor for hele norsk fotball styrker Norsk Tipping både topp og bredde. Foto: Bildbyrån

NORSK TIPPING BLIR GENERALSPONSOR FOR NORSK FOTBALL AV NORSK TIPPING

– Norsk Tipping er stolt over å bli generalsponsor for norsk fotball og vi vil være med og synliggjøre verdien av bredden i hele norsk fotball og gjennom vår avtale ta et tydelig samfunnsansvar innenfor områdene gode rollemodeller, like muligheter og det å forhindre utenforskap, sier kommunikasjonsdirektør i Norsk Tipping Tonje Sagstuen.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Samarbeidet med Norsk Tipping har vært helt avgjørende for den aktiviteten vi ser i norsk fotball i dag, med over 370 000 aktive spillere. Spillemidlene har muliggjort bygging av kunstgressbaner i en skala som gjør at fotballen er en bærebjelke i lokalsamfunn over hele Norge. Samarbeidet rundt den nye avtalen har som mål å styrke satsingen og øke interessen for fotballen i Norge ytterligere. Nå er de også tilbake som generalsponsor.

ANNONSØRINNHOLD

produktet ytterligere i årene som kommer, sier Hege Jørgensen, daglig leder i Toppfotball Kvinner. – Midlene fra Norsk Tipping vil bli brukt til å fortsette det gode arbeidet med spillerutviklingen i norsk fotball. Vi er særs glade for at Norsk Tipping er tilbake med full kraft i Eliteserien. Klubbene på kvinne- og herresiden vil sammen med Norsk Tipping ha særlig fokus på at toppen bidrar til bredden med ulike aktiviteter. Avtalen er historiens største for Norsk Toppfotball, sier administrerende direktør Leif Øverland i Norsk Toppfotball.

TRAPPES OPP: – Vi er veldig glade for at Norsk Tipping trapper opp sin satsing på kvinnefotballen, sier Hege Jørgensen, daglig leder i Toppfotball Kvinner. Foto: Bildbyrån

Avtalen med NFF, NTF og TFK gjør Norsk Tipping til generalsponsor for norsk fotball – i en avtale verdt 258 millioner inklusive mva. i løpet av fire år. Avtalen omfatter blant annet viktige breddeaktiviteter som Kvalitetsklubb og Grasrottreneren, NM-turneringene, A-landslagene, og nå også Eliteserien, OBOS-ligaen, Toppserien og 1. divisjon kvinner, i tillegg til Norsk Tipping-ligaen (nivå fire på herresiden), og skal synliggjøre verdien av bredden i hele norsk fotball. – Jeg er på vegne av norsk fotball veldig glad og stolt over at Norsk Tipping forsterker sitt engasjement i fotballen sammen med NFF, Norsk Toppfotball og Toppfotball Kvinner gjennom en så stor avtale. 258 millioner inklusive mva. er en sum som i høyeste grad vil bidra til å videreutvikle og styrke helt avgjørende kompetanse for å løfte norsk fotball, og vi er takknemlig for å ha Norsk Tipping med på laget. I

tillegg til de øverste nivåene på herreog kvinnesiden, NM og A-landslagene innebærer det også meget viktige breddetiltak som Grasrottreneren og Kvalitetsklubb, sier generalsekretær Pål Bjerketvedt. – Den nye avtalen betyr at vi engasjerer oss bredt, i store deler av norsk fotball. Vi har hatt et nært forhold til norsk fotball siden 1948, og vi kjenner oss som et naturlig medlem av den norske fotballfamilien. Prosjektene som ligger i den nye avtalen skal løfte fotballen på alle plan, og vi gleder oss stort til å være en del av norsk fotballs framtid, sier administrerende direktør i Norsk Tipping, Åsne Havnelid. Toppfotball Kvinner, Norsk Toppfotball og Divisjonsforeningen er også strålende fornøyde. – Vi er veldig glade for at Norsk Tipping trapper opp sin satsing på kvinnefotballen, og slik fortsetter å være en viktig støttespiller for like muligheter i idretten vår. Dette vil bidra sterkt i arbeidet med å løfte

– For våre 100 medlemsklubber som spiller i PostNord- og Norsk Tipping-ligaen, er den nye avtalen med Norsk Tipping svært gledelig. Vi jobber daglig med klubbutvikling og spillerutvikling, og nettopp dette setter denne avtalen særlig fokus på og innretter sine tiltak mot. Målrettede tiltak både mot barn, ungdom, kvinner og menn som vil bidra med utviklingen i hele norsk fotball. Våre klubber er også store breddeklubber med flere tusen aktive innenfor barneog ungdomsfotballen for både gutter og jenter, og så er vi jo veldig glade for og stolte av at våre 84 lag i norsk 3. divisjon også de neste fire årene skal bære navnet på denne avtalen. Norsk Tipping-ligaen er et navn som hele landet forbinder med drømmer, fotballglede og fellesskap. Både på og utenfor banen, sier styreleder i Divisjonsforeningen Kari Lindevik. TONJE SAGSTUEN, KOMMUNIKASJONSDIREKTØR I NORSK TIPPING OPPSUMMERER: – Vi er stolt over å bli generalsponsor for norsk fotball og vi vil være med og synliggjøre verdien av bredden i hele norsk fotball og gjennom vår avtale ta et tydelig samfunnsansvar innenfor områdene gode rollemodeller, like muligheter og det å forhindre utenforskap

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

MIN KEEPERØVELSE

Feltarbeid og igangsetting Starts keepertrener Frode Birkeland tar for seg feltarbeid og igangsetting i sin keeperøvelse.

AV FRODE BIRKELAND KEEPERTRENER IK START

Feltarbeid og igangsetting for keepere. Spilles på halv bane (kan være kortere). Keeper setter igang kantspilleren sin, motsatt kant skal være med inn på avslutning 1. Keeper kaster eller slår pasning til kantspiller 2. Kantspiller fører ned mot dødlinjen 3. Slår innlegg. Motsatt kant skal være med inn i boks slik at vi får en 3 vs 3 situasjon.

Arbeidsoppgaver for keeper: 1. Kommunikasjon med forsvarspillerne. 2. Posisjonering i forhold til innløp. 3. Vurdering om man skal gå på innlegg eller stå. 4. Igangsetting neste angrep fra hånd eller fot. Dette kjøres fra side til side. Kan også kjøres med undertall i forsvar og overtall i forsvar.

Angrepsspillerne må alltid starte utenfor 16 m slik at det blir realistisk i forhold til innløp og romforhold til keeper og forsvarspillere.

JEG UTFORDRER

ERIK HOLTAN, SARPSBORG 08 TIL Å DELE SIN FAVORITT KEEPERØVELSE I NESTE UTGAVE AV FOTBALLTRENEREN

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

En helt vender hjem Arnold Origi (37) vokste opp i Mathare og kom tidlig inn i MYSA som en ung og fremgangsrik spiller på 90-tallet. Etter en lang karriere som profesjonell fotballspiller, vendte han tilbake til sine røtter i Nairobi i desember i en alder av 37 år. Tiden er inne for å gi tilbake til miljøet som kom til å forme han og åpne opp hans verden. AV TEDDY MOEN

Arnold er en av fotball-Kenyas fotballhelter. Keeper på landslaget og proff i Europa. To begivenheter som har løftet ham opp som en av MYSAs mange helter. Og selv om Arnold selv gjerne skulle ha spilt toppfotball noen år til, har covid-19 gjort sitt til at mulighetene er færre for spillere i hans alder. Derfor er han klar for neste steget i karrieren: Å bli manager eller trener. – Selv om jeg er blitt norsk statsborger og kjenner norsk fotball gjennom mange år, så tror jeg fremtiden min som trener ligger i Kenya. Her har jeg et navn, nettverk og kan bruke min kompetanse fra Norden til å bringe noe nytt og spennende inn i kenyansk fotball. VIL GI TILBAKE Arnold er ambisiøs og ønsker også sterkt å gi noe tilbake til MYSA og kenyansk fotball. Og han er ubeskjeden å hevde at kenyansk fotball behøver han. – Fotballen i Kenya behøver impulser og nytenkning. Og noen som bidrar til å være en brobygger til Europa for å få mer kompetanse om profesjonell fotball. Jeg ønsker på sikt å eie og drifte en av toppklubbene i Kenya. Men først og fremst er han i gang med

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

å hjelpe MYSA og akademisjef Henry Majale å få på plass et grunnleggende keeperopplæringskurs. Deler av jula og nyåret er brukt til å hjelpe MYSA og en rekke andre fotballmiljøer i Nairobi. Arnold har hatt med seg keeperhansker og annet utstyr til unge keeper-talenter. – Jeg er takknemlig for den støtten jeg har fått fra Trenerforeningen de siste årene, gjennom utdanning, impulser og råd fra andre trenere. Da er det hyggelig å kunne være en god ambassadør i prosjektet som NFT har i MYSA. I GANG MED TRENERUTDANNING Arnold tok UEFA B-lisens i fjor og ønsker etter hvert å bygge på med UEFA A-lisens. Men nå er tiden inne for å praktisere og skaffe erfaring. Da han spilte i den finske toppdivisjonen, var han keepertrener på kveldstid i akademiet. – Jeg mener det er mange spennende keeper-talenter i kenyansk fotball som bør ha potensial til å etter hvert komme til Europa for en karriere der, slik jeg fikk anledning til da jeg kom til Moss tilbake i 2007. NORWAY CUP Arnold var selv på Ekebergsletta som MYSA-spiller i ungdomsårene, og håper at MYSA også i årene som kommer vil være tilbake og sette sitt

I GANG: Ved juletider var Arnold Origi på plass og bidro i treningen av unge keepere i Mathare-slummen utenfor Nairobi. Foto: MYSA

preg på Norway Cup som de har gjort siden 1990. – Norway Cup er en fantastisk inspirasjonskilde for spillere, familier og hele Mathare-samfunnet. Å bli tatt ut til å være med på denne unike reisen til Norge fra Afrika, har en enorm betydning for fremtiden til disse unge spillerne. Fremover vil Arnold fortsette sine studier om trenerrollen, utvikle sine nettverk og ta imot gode råd fra erfarne trenere og andre mentorer. – Jeg har stor respekt for veien som venter meg. Selv om jeg har spilt fotball i mange år, blir det noe annet å lede fotballutvikling og trening. Men jeg ønsker å bli dyktig i hva jeg driver med, og da må jeg investere mye tid og innsats. Det er ingen annen vei mot toppen!

NFT OG MYSA

ARNOLD OTIENO ORIGI

Født15. november 1983 Fra: Nairobi, Kenya KLUBBER SOM SPILLER: Årstall Klubber 2001–2006 Mathare United (Ken.) 2006 Tusker (Ken.) 2007–2011 Moss 2011 Fredrikstad (på lån) 2012 Ull/Kisa 2013–2017 Lillestrøm 2018 Sandnes Ulf 2018 Kongsvinger 2019–2020 HIFK Helsinki (Fin.) LANDSLAG Årstall Lag 2005–2016 Kenya

Kamper

50 2 28 119 10 7 33 Kamper 36

CUPMESTER: Arnold Origi spilte strålende i finalen og ble cupmester med Lillestrøm i 2017. Foto: NTB

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

På jakt etter ny trener? Markedsfør ledige jobber på fotballtreneren.no Du kan også søke etter trenere som er ledige for oppdrag eller legge inn din ledige stilling på vår side trenerdatabasen.no. På trenerdatabasen.no kan også trenere som er ledige for oppdrag legge inn sin profil.

TRYGGHET • INSIPIRASJON • UTVIKLING fotballtreneren.no

MINNEORD

LEGENDE: Dr. Jozef Venglos – europeisk trenerlegende, og mangeårig predsident i Den europeiske trenerunionen AEFCA, er død. Her under Norgesbesøket på Cupfinaleseminaret og NFTs 25-årsjubileum i 2011. Foto: Ivar Thoresen

Europeisk trenerlegende har gått bort Dr. Jozef Venglos – en av de mest sentrale historiske personene i Den europeiske trenerunionen (AEFCA) – døde i slutten av januar, 85 år gammel. AV IVAR THORESEN

I 2011 var Venglos sammen med AEFCAs daværende generalsekretær Karlheinz Raviol hedersgjester under Cupfinaleseminaret, i anledning av NFTs 25-årsjubileum. Venglos og Raviol kom til Oslo med varme gratulasjoner til NFT fra trenerkolleger over hele Europa. – Jeg hadde stor glede av å møte Venglos ved en rekke anledninger på samlinger i AEFCA-sammenheng. Han var en ydmyk og vennlig mann som alltid fant tid til å dele erfaringer med en ung trener-leder som meg, forteller daglig leder Teddy Moen. Han har gode minner fra Venglos sitt besøk i Oslo for 10 år siden. 17 ÅR SOM PRESIDENT På den sjette generalforsamlingen til AEFCA (som da het UEFT), ble Dr. Jozef Venglos i 1996 valgt til trenerunionens tredje president. Den posisjonen hadde han helt til 2013, da han trakk seg tilbake. Samme år ble han takket for sin store innsats ved å bli valgt til Den

europeiske trenerunionens første honorære visepresident. OPPNÅDDE MYE Under hans ledertid oppnådde AEFCA mye, og han fikk gjennomslag for en styrking av trenerrollens status og betydning over hele Europa. Blant annet sørget Venglos for at AEFCA ble såkalte «Junior-partnere» for både UEFA og FIFA. Den sterke lojaliteten han følte til AEFCA hadde han med seg fra sin aktive karriere som spiller – da han spilte 12 år for Slovan Bratislava, i daværende Tsjekkoslovakia (nå Slovakia). LANG TRENERKARRIERE Han kom tilbake til Slovan Bratislava også som trener, og vant to seriemesterskap og et cupgull i perioden 1973-1976. Før det var han landslagstrener for Australia i 1967-1969, samtidig som han var manager for FC Sydney Prague. Deretter kom han tilbake til hjemlige trakter og var trener for VSS Kosice fram til 1971, samtidig som han var

landslagssjef for Tsjekkoslovakias U23lag, og ledet dem til EM-gull i 1972. Han var også hovedtrener Vaclav Jezeks assistent da Tsjekkoslovakia slo Tyskland etter straffesparkkonkurranse i EM-finalen i Beograd i 1976. Venglos fortsatte som hovedtrener for landslaget til 1982, med Tsjekkoslovakias tredjeplass under EM i Italia i 1980 som høydepunktet. Han kom også tilbake som landslagstrener fra 1987-1990, og tok Tsjekkoslovakia til kvartfinalen i VM i 1990. Andre milepæler i hans lange trenerkarriere inkluderer perioder som landslagstrener for Slovakia, Malaysia og Oman. Han huskes også som manager for en rekke europeiske toppklubber, som Aston Villa, Sporting Lisboa, Fenerbache og Celtic. – Han var en av de første utenlandske managerne som kom inn i engelsk toppfotball i 1990 da han tok over Aston Villa. Det ble ikke den store suksessen, men han tok med seg en del endringer i den britiske fotballkulturen som fortsatt huskes. Jeg var selv til stede på sesongens åpningskamp på Villa Park i august 1990, da jeg deltok på et trenerkurs i regi FA, og etter kampslutt jogget Villa-spillerne ned på banen i 15 minutter. Husker at mange ristet på hodet over denne tilnærmingen. Som selvfølgelig handlet om restitusjon, forteller Teddy Moen. FOTBALLENS GENTLEMAN Dr. Jozef Venglos ble hedret med UEFAs «Diamond Order of Merit» I 2007, for sine mange bidrag til fotballens utvikling. – Det er ingen tvil om at Jozef har satt sitt stempel på slovakisk, europeisk og internasjonal fotball. En av fotballens største gentlemen har forlatt oss for alltid. Han vil virkelig bli savnet, skriver AEFCA-president Walter Gagg og generalsekretær Jürgen Pforr i sitt minneord om den avdøde trenerlegenden. FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

TREFF MED PASNINGEN – PRØV EN ANNONSE I FOTBALLTRENEREN NR. 1 • FEBRUAR 2020 • 34. ÅRGANG • LØSSALG KR 129,-

NR. 3 • SEPTEMBER 2020 • 34. ÅRGANG • LØSSALG KR 129,-

SLIK UTVIKLES EN LA LIGA-SPILLER

TALENTLEIREN

CUPFINALESEMINARET 2019 • NFT-ÅRSMØTET • UEFA PRO-UTDANNINGEN RUTHFORD PEDERSEN HEDRET • DAN EGGEN TAKKER AV • GEIR BAKKE OM LSK-JOBBEN TRENERVETERAN STEINAR SKEIE • HISTORISK TRENERKONFERANSE I ESTORIL

FOTO: NTB SCANPIX

HAR ALDRI VÆRT VIKTIGERE

FOTBALLTRENEREN NR 1 2020

SLIK BLIR CUPFINALESEMINARET • TRENERSJEFENS SPALTE • KVINNETRENER MED SUKSESS I MENNENES 2. DIV. • ANNERLEDSTRENEREN ROAR VIKVANG TELEMARKSMODELLEN • TRENERLIVET I CHELSEA WOMEN • VILLAKSEN VS. OPPDRETTSLAKSEN DEL 2 • DEN BELGISKE SPILLERUTVIKLINGSMODELLEN HVORFOR MENTAL TRENING? NR. 2 • JUNI 2020 • 34. ÅRGANG • LØSSALG KR 129,FOTO: IVAR THORESEN

FOTBALLTRENEREN NR 3 2020

NR. 4 • DESEMBER 2020 • 34. ÅRGANG • LØSSALG KR 129,-

Fotballtreneren er eneste norske magasin rettet mot fotballtrenere. Norsk Fotballtrenerforenings medlemsblad går fire ganger årlig ut til trenere på alle nivåer over hele landet, og dette er også ofte beslutningstakere enten i klubb eller i annen jobb. Annonsering i Fotballtreneren eller en samarbeidsavtale med Norsk Fotballtrenerforening kan derfor være et treffsikkert og effektivt alternativ.

TIPS TIL HVORDAN TRENE

HAALAND-ROLLEN NFT ÅRSRAPPORT 2019 • NYE I NFT-STYRET • ROBERTO MARTÍNEZ • HØGMO NY SJEF FOR TRENERUTDANNINGEN • EVEN PELLERUD OM MENTOR- OG SPORTSSJEFROLLEN • DRØMMEN OM Å BLI TOPPSPILLER • VILLAKSEN VS. OPPDRETTSLAKSEN • FOR MYE SMÅSPILL? • CUPFINALESEMINARET 2020 FOTO: NTB SCANPIX

FOTBALLTRENEREN NR 2 2020

FOTO: IVAR THORESEN

FOTBALLTRENEREN NR 4 2020

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Kontakt oss for mer informasjon NFT v/PR-mann Ronny Geson Gunnarsson 911 15 705 / geson@fotballtreneren.no

SIDEN SIST våre ofte får godt betalt når de beste og mest talentfulle spillerne går ut av landet. Og det at dette skjer på samme tid som både OBOS-ligaen og Eliteserien øker i verdi og helt tydelig betyr mye for mange i utfordrende korona-tider, gjør at jeg er både stolt og ydmyk over av å være en del av toppfotballen i Norge. VIKAR: I Erik Solérs sykefravær skal Paco vikariere som sportssjef i NTF i tre måneder. Foto: NTB

PACO VIKARIERER SOM SPORTSSJEF I NORSK TOPPFOTBALL Pål Arne «Paco» Johansen er engasjert som Sportsjef i Norsk Toppfotball i et vikariat på tre måneder, en periode hvor Erik Solér er sykmeldt. – Paco vil dele sin arbeidstid mellom Eliteavdelingen i NFF og NTF Sport. I tillegg til å lede teamet i NTF Sport så har jeg store forventninger til at vi med Paco´s kompetanse kan gjennomføre flere tiltak som gjør oss enda mer effektive og attraktive for toppklubbene, sier adm. direktør Leif Øverland i Norsk Toppfotball til NTFs hjemmeside. Paco sier dette om sin nye utfordring: – Som landslagssjef for våre aldersbestemte landslag i alderen 18 til 20 år har jeg hatt gleden av å følge den formidable utviklingen av unge spillere i våre toppklubber de siste årene på nært hold. I større og større grad opplever jeg at vi i toppfotballen i Norge virkelig gir spillernes drømmer en sjanse. Flere og flere unge, gode spillere tar steget inn i OBOS-ligaen og i Eliteserien. Det skjer parallelt med at nå senest både Bodø/Glimt og ikke minst Molde gjør seg sterkt bemerket i Europaligaen, samtidig som begge de to og de andre toppklubbene

– Som Sportsjef i NTF ønsker jeg å bidra til å forsterke den positive utviklingen i klubbene og i toppfotballen i Norge. Vi kan fortsatt hente marginer, og jeg ønsker å identifisere områder der vi sentralt kan bli enda mer effektive og dyktigere til å gjøre topp kompetanse enda mer tilgjengelig for de som jobber i klubb og står på feltet daglig. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene og å jobbe sammen med klubbene, hele NTF og de flotte fagfolkene i NTF Sport, sier han.

norsk fotball på ulike nivåer og i forskjellige former. Det gjelder også trenerutdanningen, som i likhet med mye annet har vært gjenstand for utsettelser. Det gjelder også pågående UEFA A-lisensutdanning. Kurset skulle normalt vært avsluttet tidlig på året, men er nå planlagt avsluttet i månedsskiftet juni/juli i år. Som en konsekvens av dette vil utlysning og oppstart av det kommende UEFA A-lisenskurset utsettes til høsten 2021. NFF vil komme tilbake med nærmere informasjon om tidspunkt, prosedyrer og søknadsfrist så snart det er avklart.

NY AVTALE: Både NFT, ved Ronny Geson Gunnarsson og Finn Ove Søfting i 3v3 Norge er fornøyd med at samarbeidsavtalen mellom de to er forlenget. Foto: Privat

UTSETTES: Korona-situasjonen gjør at NFF utsetter det neste UEFA A-lisenskurset til høsten. Foto: Ivar Thoresen

NFT OG 3V3 FORTSETTER SAMARBEIDET

UTLYSNING OG OPPSTART AV UEFA A-LISENS UTSETTES

Norsk Fotballtrenerforening (NFT) forlenger enda en gang samarbeidsavtalen med 3v3 Norge AS.

Norges Fotballforbund har besluttet at utlysning og oppstart av UEFA A-lisenskurset i 2021 utsettes til høsten. Korona-pandemien har skapt utfordringer for så å si hele

– Til tross for et svært vanskelig 2020, ønsker vi fortsatt å være med og støtte den viktige jobben Trenerforeningen gjør for trenere på alle nivåer i norsk klubbfotball, sier daglig leder i 3v3 Norge, Finn Ove Søfting. – NFT har fulgt med på 3v3 Norges arbeid gjennom flere år for å gjøre treerfotballen til en attraktiv og god

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

spillform, sier NFTs PR-mann Ronny Geson Gunnarsson. NFT er godt fornøyd med forlengelsen av samarbeidsavtalen og den utviklingen 3v3-konseptet nå har i Norge, men også i Europa. – 3v3 har blitt et spennende nytt turneringskonsept og det er gøy å se at flere land henger seg på denne trenden sier Geson. VANSKELIG ÅR Finn Ove Søfting, mannen bak 3v3-konseptet har lagt bak seg et vanskelig fotballår. Etter en fantastisk start på sesongen i Telenor Arena ble de neste 29 planlagte turneringene i Santander 3v3-ligaen avlyst. – I samarbeid med Norges Fotballforbund og Santander Norge reiste vi på fire klubbesøk i sommer og arrangerte små, tilpassede turneringer for Store Bergan, Heddal IL, Korsvoll og Nittedal IL. Etter dette var turneringssesongen over på grunn av Covid-19. – Det var fantastisk å se fotballgleden til de heldige som fikk være med på disse turneringene, sier Finn Ove Søfting, samtidig som han takker klubbene og alle de involverte for gjennomføringen av de få turneringene det ble noe av. – Vi hadde jo et håp om en fin fotballhøst, men de heller ikke dem ble som planlagt, og vi i tillegg mistet muligheten til å delta på årets høydepunkt – Cupfinaleseminaret – var det bare å se frem mot 2021. VEIEN VIDERE – Vi planlegger og håper selvsagt på at 2021 blir et normalår med Santander 3v3-ligaen over hele landet. Vi er veldig glade for oppdraget vi har fått av Santander Norge og Norges Fotballforbund med å tilby treerfotball som en turneringsform til klubber og spillere over hele landet, sier Finn Ove Søfting. Klubber som ønsker å bli arrangører kan kontakte Søfting, det er fortsatt plass til flere arrangement. Kontaktinformasjon finnes på no. – Og heldigvis er vi leverandør av fotballtennisnett. Så de som ennå ikke

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

er lei av fotballtennis kan kjøpe av oss, men la oss håpe at nærkontakt blir normalen etterhvert i år, avslutter Finn Ove Søfting.

HÅNDBOK: Fire fotballkretser har gått sammen om å lage egen håndbok for den gode jenteklubben.

HÅNDBOK FOR DEN GODE JENTEKLUBBEN Fire fotballkretser – NFF Oslo, NFF Indre Østland, NFF Akershus og NFF Østfold – har gått sammen om å lage håndboka Den gode jenteklubben. Utgangspunktet for de fire kretsene er dette: Hva beskriver den gode jenteklubben? Og hvordan får vi flere jenter og kvinner med - både på og utenfor banen? – Selv om fotball er den størte idretten for jenter og kvinner i Norge, vet vi at det er stor forskjell på andelen jenter og kvinner som spiller fotball eller som har andre verv i en fotballklubb. En forskjell som ikke nødvendigvis er bevisst, men som de fleste ønsker å gjøre noe med, skriver de fire fotballkretsene på sine hjemmesider på fotball.no. Videre poengteres det: – Vi håper Håndbok for Den gode jenteklubben kan være med å sette fokus på dette og hva vi kan gjøre for å utjevne disse forskjellene. Hva kan klubben gjøre for å få med en større andel jenter og kvinner - både

på og utenfor banen? Hvordan rekruttere flere kvinner i klubben som trenere, ledere og dommere? Og hva kan klubben gjøre for å skape det gode jentemiljøet i klubben og på denne måten forhindre frafall i ungdomsfotballen? – Det er viktig at klubben legger forholdene til rette for at man skal kunne få denne muligheten gjennom forutsigbarhet og kompetanse. Det vil skape god aktivitet og gjøre at vi har med flest mulig - lengst mulig.

OM MEDLEMSKONTINGENTEN FOR 2021

Årets medlemskontingent vil bli sendt ut i begynnelsen av mars via e-post. Dessverre har vi ikke oppdaterte e-poster til alle, men vi har etter beste evne sendt ut papirfaktura til de som ikke har dette. Om du er medlem og ikke mottar magasinet og nyhetsbrev fra NFT, ta kontakt med NFTadministrasjonen for å få oppdatert din kontaktinfo. På den måten vil du sikre deg at du til enhver tid får oppdatert info som medlem i NFT.

UTMELDELSER

I følge NFTs vedtekter gjelder følgende: «Medlemmer som ikke ønsker å være medlem av NFT, er selv ansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen. Dersom årsavgiften ikke er betalt innen seks måneder etter fristen, som er 1.1, kan medlemmet strykes og regnes som utmeldt av NFT. Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige regler. Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at tidligere økonomiske forpliktelser er gjort opp.»

HUSK Å BETALE

medlemskontingenten for 2021. Forfall på årets medlemskontingent vil være i slutten av mars. Etter dette vil det bli sendt ut en påminnelse og deretter et varsel om inkasso. Vi ber om respekt om at kontingenten gjøres opp på forfall, slik at NFT

SIDEN SIST

unngår for mye ekstraarbeid med å forfølge dette. Det er helt avgjørende for foreningens daglige drift at man sørger for å betale inn kontingenten. Så er du blant dem som ennå ikke har gjort opp kontingenten, ikke vent. Etter hvert vil den bli oversendt til Kredinor for videre inndrivning. NFT er nødt til å sikre seg disse viktige inntektene for foreningens virke for fotballtrenere i Norge.

ADRESSEENDRINGER

Fra tid til annen får NFT melding om adresseendringer blant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende en melding om dette (også mobil og e-post adresse!), mens vi andre ganger må ha hjelp av Posten til å finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter. Dette medfører mye ekstraarbeid. Den beste forutsetningen for at du skal få den servicen du fortjener er at du melder adresseforandring til NFTs administrasjon umiddelbart.

PENSJONISTRABATT

Årsmøtet i NFT vedtok i fjor et forslag om at kontingenten for individuelt medlemskap kan bli redusert med 50% for medlemmer over 67 år. Men medlemmet må selv søke administrasjonen om å få dette innvilget, da foreningen ikke har anledning til å ha denne oversikten. For dem dette gjelder, ta kontakt med NFT når man mottar kontingenten for 2021.

VERV ET MEDLEM – MOTTA GAVE

NFT er i dag en organisasjon med over 3000 medlemmer. Målsettingen er å øke dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer av NFT til å verve andre trenerkollegaer til foreningen. Vi sender en fin vervepremie til de medlemmer som lykkes i å verve et eller flere nye medlemmer. Send inn navn og adresse på medlemmet/-ene som er vervet til NFT-administrasjonen, og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre eget navn og adresse på innrapporteringen!

NFTS SAMARBEIDSPARTNERE NORGES FOTBALLFORBUND. fotball.no Pantone 186 C

Pantone 281 C

50 % Black

NIKE. Treningsutstyr, fotballutstyr og flott fritidstøy. nike.com/no THON HOTELS. Hotellovernatting til rabattert idrettsrabatt. NB! Benytt firmakoden til NFT som gir gode rabatter: TH22074286 thonhotels.no/thon-sport NORSK TIPPING. Generalsponsor for norsk fotball. norsk-tipping.no OBOS. OBOS-medlemmer har forkjøpsrett på brukte boliger over hele landet. Har egen bank og er sponsor for både OBOS-ligaen (1. divisjon for menn) og Toppserien for kvinner. obos.no ADVOKATFIRMAET HJORT DA. Behov for juridisk hjelp og rådgivning i konfliktsaker? Advokat Claude A Lenth Tlf: 22 47 18 00 - e-post: cal@hjort.no GIOVANI. Italiensk mote for skandinaver. giovanifashion.no CHECKIN. Forenkler påmelding og billettsalg ved arrangement. checkin.no JOYMO. Sømløs livestreaming- og videoanalyse-plattform, som er tilgjengelig for klubber, lag og fotballtrenere. joymo.no CEMO CARE. Tilgang til et spennende dugnads-konsept for trenere, lag og foreninger med kaffe, te, sjokolade og krydder for salg. gourmetfabrikken.no 3v3 NORGE. Fordelaktige priser på spennende turneringsutstyr for treer-fotball. 3v3.no XPS NORGE/SIDELINE SPORTS. Hjelp dine trenere og utøvere til å bli bedre organisert og mer effektive. sidelinesports.com INTERPLAY SPORTS. Gode priser på profesjonelle video redigerings- og analyse-system for fotball. interplay-sports.com UNISPORT. Fotballdrakter, fotballsko og fotballutstyr. Norges største fotballbutikk. u nisportstore.no POSTNORD. PostNord tilbyr logistikk- og kommunikasjonsløsninger som gjør selskaper og deres kunder mer konkurransedyktige. postnord.no AUNT MABEL. Muffins med original amerikansk smak. millba.no SCANDIHALL. Internasjonal leverandør av ny generasjons airdome. scandihall.no

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Jeg har registrert noen som ber fotballtrenere om å slutte å klage over manglende normal trening og i stedet være kreative når det gjelder å skape meningsfull fotballtrening med én meters avstand. Fullt så enkelt er det ikke.

Det eneste vi ber om: La alle få trene som normalt

AV IVAR THORESEN REDAKTØR FOTBALLTRENEREN

Det gikk fint å trene med en meters avstand de første ukene da Norge forsiktig åpnet opp igjen etter koronanedstengningen for ett år siden. I starten var det som å få begynne på nytt. Det boblet av ideer og innspill til hvordan treningene kunne være både morsomme, meningsfulle og utviklende. Og da det begynte å røyne på fikk barn og ungdom under 20 år lov til å trene som normalt. Etterhvert fikk de spille kamper også. Det var stas. Men ikke for alle.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

HALVANNET ÅR UTEN KAMP Nærmere 50 000 fotballspillere i breddefotballen for voksne over 20 år har ikke fått trent som normalt på over ett år. De har ikke spilt en ordentlig fotballkamp siden høsten 2019. Et av mange paradokser er at dette også har rammet mange ungdommer. Både gutter og jenter. Fordi mange av landets nesten 1 800 klubber ikke har nok spillere til både junior- og seniorlag. Seniorlaget er avhengig av spillere under 20 år, spillere som nå verken har hatt et fullverdig treningstilbud eller noe kamptilbud det siste året. Sånn sett er barn og ungdom først en sannhet med modifikasjoner. Slikt får konsekvenser. Helt sikkert på kort sikt. De langsiktige virkningene vet vi naturlig nok lite om. Men en høring blant klubbene i breddefotballen i NFF Trøndelag og NFF Indre Østland i februar forteller sitt tydelige språk:

• 722 spillere i Trøndelag har bekreftet at de har sluttet med fotball siden 20. mars i fjor. • Det betyr ca. 38 lag i avgang. • 60% av lagene i trøndersk breddefotball var i slutten av februar ikke i gang med trening. Tilsvarende tall for NFF Indre Østland var 64%. TRENERNE UTFORDRES Om dette bildet er representativt for hele norsk breddefotball er det all grunn til bekymring. Da hjelper det ikke stort å be fotballtrenere tenke kreativt og alternativ fotballtrening. En liten stund, ja. Men ikke når uker blir til måneder og måneder blir til år. For det er ikke slik at de fleste som spiller i breddefotballen drømmer om Eliteseriespill, om å bli målscorer i Toppserien eller å spille for Norge. De vil bare spille fotball med kompisene. Ha det artig med fotball og få til så mye som mulig med den begrensa tida de har å bruke på fotballen.

BAKROMMET

TRENING: 50 000 spillere i breddefotballen for voksne har ikke fått trent normalt sammen på ett år, de har ikke spilt tellende fotballkamper på halvannet år. Nå er alt fotballen ber om å få trene som normalt – spille fotball på trening. Foto: Ivar Thoresen

gjøres, og det er vår plikt i fotballen, som i samfunnet ellers, å rette oss etter de retningslinjer som blir gitt og følge de reglene som gjelder. Bare slik kan vi gå veien tilbake til normalen, skritt for skritt.

De vil rett og slett spille fotball på trening. To lag mot to mål. Rendyrke spesifisitetsprinsippet om du vil, og ikke bruke fotballtida si på andre øvelser, kreative eller ikke.

HELT ULOGISK Samtidig må det være lov å stille noen spørsmål rundt avgjørelser underveis, og det er ikke til å komme fra at det sett med fotballens øyne både er logiske brister og paradokser knyttet til flere av beslutningene, som i ulik grad har satt hele eller deler av fotballen på pause.

Å trene fotball uten å få spille normalt blir som å gå på ski uten staver. Det er greit som avveksling og for kortere perioder. Men skal du gå på ski uten staver et helt år blir det plutselig en helt annen idrett. STØRRE ENN FOTBALLEN Forbudet mot normal trening og kamper i breddefotballen i over ett år, reiser en problematikk som er langt større enn fotballen sjøl. Frykten for frafall og redusert aktivitet i fotballen og resten av idretten er reell, men det er likevel bare en liten del av et stort og sammensatt bilde. Det handler blant annet også om fysisk og psykisk helse for veldig mange i en viktig aldersgruppe. Landslagstrener Elise Brotangen sier det treffende i et intervju et annet sted i dette bladet: – Konsekvensene er ikke bare at de slutter med idrett, vi må også se på hva det betyr for dem sjøl at de slutter – det har gjerne større og langt mer alvorlige konsekvenser. De slutter altså fra idretten, men til hva? RESPEKT FOR AT DET ER VANSKELIG Når alt dette er sagt: Koronakrisen er dramatisk og alvorlig. Helsemyndighetene og den politiske ledelsen står i krevende valg hver eneste dag – slik de har gjort i over ett år. Det er ingen enkel øvelse å ta treffsikre og gode avgjørelser i en pandemi ingen noensinne før har stått i. Det står respekt av den jobben som

Det gjelder ikke minst da regjeringen 19. februar – nok en gang med den motivasjonen at de yngste skal prioriteres – åpnet opp for at barn og ungdom under 20 år kan spille kamper mot lag fra samme kommune. I praksis betyr det at lag fra store bykommuner kan møte hverandre i fullverdig lokal serie, mens klubber fra mindre distriktskommuner ikke kan spille mot noen – fordi det stort sett bare er én klubb i hver kommune. Det kan illustreres med nok et eksempel fra Indre Østland. 42 kommuner hører inn under den fotballkretsen. 27 av kommunene har bare én klubb med lag i ungdomsfotballen, og disse har følgelig ingen å spille mot. Det gir ikke mening. Det blir ikke mindre spesielt når vi ser at de store koronautbruddene gjerne dukker opp i de større bykommunene, mens mange av distriktskommunene er tilnærmet smittefrie, og har vært det hele veien. De fleste andre fotballkretsene kan sannsynligvis tegne til et lignende bilde. ALT VI BER OM ER Å FÅ TRENE Et annet og helt vesentlig moment er at NFF og klubbene har tatt korona og smittevern på alvor gjennom hele pandemien. Alt fra toppfotballen til barnefotballen er strengt regulert gjennom protokoller og koronavettregler. Effekten av det er tydelig. Det viser

NFFs egne tall fra 2020: • Barne- og ungdomsfotballen (fra 1. august): 150 000 kamper, 277 000 spillere, over 300 000 kampverter. Ingen kjente smittetilfeller fra fotballen til befolkningen. • Toppfotballen: 908 kamper, 1700 spillere og 40 smittetilfeller. 0 smitte fra fotball til befolkningen. Senest i slutten av februar leverte et utvalg ledet av professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, Ørjan Olsvik, en rapport som konkluderer med at det er forsvarlig å åpne for ordinær trening breddefotballen: «Vår rapport viser at en gjenåpning av ordinær utendørs trening i breddefotballen i regi av medlemsklubbene kan gjennomføres uten vesentlig påvirkning på smittetrykket i samfunnet. Folkehelsegevinstene av å åpne opp for ordinær trening i breddefotballen vurderes som betydelige. Det økte volumet av spillere i aktivitet som følge en gjenåpning kan føre til økte samfunnsøkonomiske kostnader i forbindelse med karantene. Norges Fotballforbund og medlemsklubbene vurderes som godt egnet til å implementere og forvalte en slik gjenåpning av ordinær trening breddefotballen for voksne. Våre konklusjoner er forutsatt at ikke smittesituasjonen endrer seg betraktelig fra i dag.» Til slutt gjenstår dermed bare en innstendig bønn: La hele fotballen få trene som normalt! Vi står det nok ut en stund til uten kamper, bare vi får trent. Om det kommer lokale smitteutbrudd som krever innstramminger og begrensninger lokalt eller regionalt i en begrenset periode, lever vi nok med det også. Fotballen er ikke kjent for å skulke dugnadene. Men hovedregelen må at være at det er lov å spille fotball. For alle. Over alt.

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021

Returadresse: NFT Postboks 8069 Vågsbygd 4675 Kristiansand

100

FOTBALLTRENEREN NR 1 2021