KjOpsvik bluesklubb presenterer
KJØPSVIK 15. – 19. JULI 2026
PAUL LAMB & CHAD STRENTZ (UK)
SHAGGY DOGS & THE HORNS SHUFFLE DEMONS (FR)
GEIR BERTHEUSSEN BLUES MACHINE (NO)*
TREVOR BABAJACK STEGER (UK)
KAI FJELLBERG & THE KINGS OF JOY (NO)
THE BLUES OVERDRIVE (DK)
SEARS CROSSING (NO) TRICKBAG (SE/FI/UK)
Paul Lamb & The King Snakes (UK)
DR. REELGOOD (NO) J. T. LAURITSEN & THE BUCKSHOT HUNTERS (NO)
ONSDAG 15. JULI ARRANGERES RUSFRITT UNGDOMSARRANGEMENT
www.sementblues.com
Vi skriver 2026 og det betyr at den 12. internasjonale Sementbluesfestivalen står for døra. To år er gått siden festivalen gjenoppsto etter koronaoppstyret. To år med sorger og gleder, oppturer og nedturer. Mye har skjedd siden festivalen i 2024, et arrangement som viste med all mulig tydelighet at Sementblues har livets rett. Sementblues ikke bare er en festival, men en av regionens viktigste kulturarenaer, samt et viktig samlingspunkt for mange, både publikum og musikere.
Sementongan er på nytt i sving og de har sitt eget rusfrie arrangement på onsdag den 15. juli. Mer om dette inne i avisen.
Å arrangere festival av denne størrelsen på et sted som Kjøpsvik er utfordrende på flere områder og man må ha en praktisk tilnærming til de utfordringene som dukker opp. Til årets festival kommer det 41 musikere fra inn og utland. I Kjøpsvik finnes det 16 hotellrom, noen få b&b rom. Resten må innlosjeres i private boliger. Det er heller ingen campingplass eller bobilparkering for besøkende. Her gjør de i festivalkomiteen som har ansvar for festivalcamp en stor jobb og det legges til rette for
opp mot 100 bobiler/vogner. På de fleste relativt flate plasser i Kjøpsvik blir det stående ei vogn eller en bobil. Mye jobb, men moro når det fylles opp.
Kjøpsvik bluesklubb som er eier og arrangør av festivalen feiret 25 års jubileum i 2025. Etter flere år med lav aktivitet og fra slutten av 2019 og koronatiden har klubben kommet på fote igjen, mer vital enn noen gang. Mye takket være et styre som fungerer og der alle har bidratt på sin måte. Medlemstallet har økt i takt med aktiviteten og jubileumsåret ble feiret med konserter gjennom hele året, men med hovedfeiring i juli der det var både Blues For Barna, rusfri konsert for unge og en bluesweekend med 4 band. Det ble også spilt inn flere musikkvideoer med Krissy Matthews & The Vikings gjennom jubileumshelgen. Ved årskiftet 2025/2026 hadde Kjøpsvik bluesklubb 121 medlemmer. Noen få familiemedlemmer, men de aller fleste er ordinære betalende medlemmer.
Interessen for Sementblues blant musikerne er stor og innboksen har vært stappfull av forespørsler om å spille på festivalen de siste to årene. Nesten hver eneste morgen har undertegnede lest gjennom mellom 7-8 og opp mot 30 nye forespørsler, både fra inn og utland.
Mandag 13. juli fra kl. 17:00 til 20:00 tirsdag 14. juli fra kl. 17:00 til 20:00
onsdag 15. juli fra kl. 12:00 til 22:00
torsdag 16. juli fra kl. 09:00 til 24:00
fredag 17. juli fra kl. 09:00 til 01:30 lørdag 28. juli fra kl. 09:00 til 01:30.
Årets lineup er et utvalg av artister som hver på sin måte har sin særegne stil og uttrykk. Vi har tidligere festivaler hatt en fokusartist og denne gang har valgt å gi Lee Brilleaux, vokalist i Dr. Feelgood, som døde den 7. april 1994 bare en måned før han skulle fylt 42 år, litt ekstra oppmerksomhet både musikalsk og i denne avisen.
Interessen har heller ikke avtatt hos våre sponsorer. Vi er evig takknemlig for alle bidrag, enten det er i form av tjenester eller pengebidrag. Vi anser oss som heldig og privilegert som har sponsorer som selv tar kontakt og som har fulgt oss i alle år.
Takknemlig er vi også overfor alle de som stiller opp som frivillig år etter år og som gjør arrangementet mulig. Ære og berømmelse til alle sammen.
Nå er det bare å håpe at værgudene står oss bi også denne gangen og ønske velkommen til Sementblues 2026.
HA EN FANTASTISK FESTIVAL OG TA VARE PÅ HVERANDRE !
VennlighilsenFestivalkomiteen
På festivalkontoret hjelper vi deg med det meste du trenger under festivalen. Her kan du hente forhåndsbestilte billetter og billettbånd, kjøpe billetter, dagpass og festivalpass, samt sikre deg årets festival-T-skjorte. Du kan også betale for camper og få informasjon om camperområdet.
I tillegg kan du få kjøpt musikk fra noen av artistene. Festivalkontoret svarer også på generelle spørsmål og gir deg nyttig informasjon om festivalen.
onsdAG 15. juli - rusfritT arranGemenT sCene
18:00 – 18:45 LURETAMP HOVEDSCENEN
19:15 – 20:15 PROBLEMBARN HOVEDSCENEN
20:45 – 21:45 STREETBOYS
HOVEDSCENEN
Torsdag 16. juli teltet scene
19:00 – 20:00 KAI FJELLBERG & THE KINGS OF JOY (NO) HOVEDSCENEN
20:30 – 21:30 GEIR BERTHEUSSEN BLUES MACHINE (NO) HOVEDSCENEN
22:00 – 23:00 THE BLUES OVERDRIVE (DK) HOVEDSCENEN
23:30 – 00:30 SEARS CROSSING HOVEDSCENEN
FredaG 17. juli telTet scene
11:30 – 12:30 TREVOR BABAJACK STEGER (UK) BACKPORCH
13:00 – 14:00 PAUL LAMB & CHAD STRENTZ (UK) BACKPORCH
14:30 – 15:30 SEARS CROSSING (NO) HOVEDSCENEN
16:00 – 17:00 TRICKBAG (SE/FI/UK) HOVEDSCENEN
19: 00 – 20:00 THE BLUES OVERDRIVE (DK) HOVEDSCENEN
20:30 – 22:00 J. T. LAURITSEN & THE BUCKSHOT HUNTERS (NO) HOVEDSCENEN
22:30 – 23:30 PAUL LAMB & THE KINGSNAKES (UK) HOVEDSCENEN
24:00 – 01:30 SHAGGY DOGS & THE HORNS SHUFFLE DEMONS (FR) HOVEDSCENEN
FredaG 17. juli (kroa vÅrres) scene
21:00 – 21:45 KAI FJELLBERG & THE KINGS OF JOY (NO) KROA VÅRRES
22:15 – 23:00 DR. REELGOOD (NO) KROA VÅRRES lØrdaG 18. juli sCene
Kjære festivalpublikum, kjære kjøpsvikværinger og tilreisende venner! Det er noe spesielt med øyeblikket man runder svingen (eller kommer med ferga) og ser Kjøpsvik åpne seg mellom de bratte fjellene. For meg, som har gleden av å ha kontordager her i bygda med jevne mellomrom, er dette et syn jeg nyter. Her møter industrihistorie rå natur – her arrangeres en av våre viktige kultur-tradisjoner; Sementblues!
Atmosfæren i Kjøpsvik under disse dagene er unik. Det handler om mer enn bare musikken. Her eksisterer et fellesskap som er støpt i sement og herdet gjennom generasjoner.
Som kultursjef i Narvik kommune – og som selv har fått oppleve Sementblues – kjenner jeg på en ekte glede over å se hva denne festivalen betyr. Den samler generasjoner, bygger identitet og skaper rom for både musikkopplevelser og gode møter mellom folk. Det er nettopp slike initiativ som gjør kultur til mer enn arrangementer; de gjør kultur til en del av hverdagen, til et lim i lokalsamfunnet.
Kjøpsvik Bluesklubb feiret i fjor sitt 25-årsjubileum, og Sementblues arrangeres i år for 12. gang!. Når en bygd med 800 innbyggere klarer å mobilisere en slik enorm dugnadskraft år etter år, sier det mye om stoltheten og samholdet her.
11:30 – 12:30 PAUL LAMB & CHAD STRENTZ (UK) BACKPORCH
13:00 – 14:00 TREVOR BABAJACK STEGER (UK) BACKPORCH
16:00 – 17:00 SHAGGY DOGS
Det synliggjøres at “Nye Narvik” også er en kommune med mange hjerter som banker i takt, og at kulturen er selve limet som binder oss sammen på tvers av fjordene. Sementblues er ikke bare en festival for Kjøpsvik. Det er her vi møtes, enten vi er fastboende, utflyttede kjøpsvikværinger på sommerbesøk, eller tilreisende bluesentusiaster som søker den ekte, upolerte stemningen.
14:30 – 15:30 DR. REELGOOD (NO) HOVEDSCENEN
& THE HORNS SHUFFLE DEMONS (FR) HOVEDSCENEN
19:00 – 20:00 PAUL LAMB & THE KINGSNAKES (UK) HOVEDSCENEN
20:30 – 22:00 J. T. LAURITSEN & THE BUCKSHOT HUNTERS (NO) HOVEDSCENEN
I år viser programmet igjen store musikalske opplevelser, fra de seige rytmene i teltet til den viktige satsingen på våre unge talenter. For det er nettopp slik vi bygger fremtiden, ved å ta vare på historien vår og samtidig gir rom for nyskapning og løfter neste generasjon. Jeg er så utrolig stolt av “Sementongan”! En stor varm takk til alle frivillige, alle som står på, til arrangørene og til alle dere som kommer! Dere gjør Kjøpsvik – og Narvik kommune – til et rikere sted å bo og besøke. Jeg gleder meg til å kjenne rytmen, nyte stemningen og Kjøpsvikområdet sammen med dere alle.
22:30 – 24:00 TRICKBAG (SE/FI/UK) HOVEDSCENEN
24:15 – 01:30 GRAND FINALE, VERT/HOST: HOVEDSCENEN
Riktig god festivalopplevelse i Kjøpsvik i sommer!
KAI FJELLBERG & THE KINGS OF JOY
MED FORBEHOLD OM ENDRINGER.
DAGPASS TORSDAG 500,-
DAGPASS FREDAG 700,-
DAGPASS LØRDAG 800,-
Gjelder IKKE rusfritt arrangement
Med vennlig hilsen
Lena Hope - Kultursjef, Narvik kommune
3 DAGERS FESTIVALPASS, torsdag, fredag og lørdag. 1 700,-
UNGDOMSKONSERT - Rusfritt arrangement med 3 band 350,scann Qr koden for
Kai Fjellberg har spilt med sitt band, The Kings Of Joy, siden han begynte å promotere albumet «Gravel Roads» i 2021 etter pandemien. Solodebuten hans inneholder ti originale låter skrevet av Fjellberg selv, med musikalske bidrag fra ulike aktører i det norske bluesmiljøet.
Kai startet sin musikalske karriere sent på 90-tallet, og etter å ha flyttet til Trondheim i 2000, gikk han over til bluesen. Han har spilt med Little Andrew og senere The Blues Express. Geir Bertheussen Blues Express, som bandet het den gang, ble nominert til Spellemannprisen i 2018. Året etter tok de andreplassen i European Blues Challenge i finalen på Azorene utenfor Portugal. Etter at Bertheussen forlot bandet, fortsatte de andre medlemmene som The Blues Express. Plateinnspillinger i Clarksdale, Mississippi og Austin, Texas, samt et livealbum, er andre viktige milepæler for bandet.
Kai Fjellberg & The Kings Of Joy består av Fjellberg på vokal og gitar, Per Øyvind Winther på vokal og trommer, og Raymond Bartholdsen på vokal og bass. Alle i bandet synger. Winther og Bartholdsen har begge en fortid i Snekker Nilsen Bluesband, og de har også bakgrunn fra band som The Blues Express, Winthers Blue Groove og Ray Moon Band.
Vi høster fornybar energi fra vind og vann , men vi er også helt avhengige av energien som skapes i møter mellom mennesker.
Der for heier vi helhjer tet på ak tiviteter som bidrar til å skape ei lys fremtid i nord , og er stolt sponsor av Sementblues!
Geir Bertheussen Blues Machine er et av Norges mest energiske og kompromissløse bluesband, ledet av den karismatiske vokalisten og munnspilleren Geir “Milkman” Bertheussen. Bandet bygger videre på hans lange karriere og har etablert seg som en kraftpakke på den norske og internasjonale bluesscenen.
Geir Bertheussen, født på Senja i 1966, har i flere tiår vært en sentral skikkelse i norsk blues. Han startet tidlig med munnspill, inspirert av legender som James Cotton og Junior Wells, og utviklet en stil som kombinerer hardtsvingende Chicago blues med Texas shuffle. Hans tilnavn “Milkman” og “Orkanen fra Senja” sier mye om den eksplosive energien han bringer til scenen.
På slutten av 1980-tallet begynte Bertheussen å turnere med sitt eget band, og gjennom årene har han ledet flere konstellasjoner, blant annet Geir Bertheussen Blues Express, som i 2018 ga ut albumet Southside. Dette albumet ble nominert til Spellemannprisen i kategorien blues, et tydelig bevis på bandets kvalitet og posisjon i norsk musikk. Året etter representerte
bandet Norge i European Blues Challenge på Azorene, der de tok en imponerende andreplass.
I nyere tid har Bertheussen lansert prosjektet Geir Bertheussen Blues Machine, en videreføring av hans musikalske visjon. Bandet består av rutinerte musikere: Ian Johannessen på gitar, Morten Nordskaug på bass og Jon Grimsby på trommer. Sammen leverer de et uttrykk som er både rått og sofistikert, med Bertheussens munnspill som drivkraft. Han omtaler instrumentet som sin “Mississippi-saksofon”, og det er nettopp denne kombinasjonen av kraftfull vokal og virtuos munnspillteknikk som gir Blues Machine sitt særpreg.
Bandet har gjort seg bemerket på festi-
valer og klubber over hele landet, og med Bertheussen som frontfigur er konsertene preget av showmanship, energi og ekte bluesfølelse. Publikum trekkes inn i en musikalsk reise som spenner fra tradisjonell Chicago-blues til mer moderne uttrykk, alltid med en jordnær og autentisk tilnærming. Med over 40 år på veien markerer Geir Bertheussen seg som en av de mest dedikerte bluesartistene i Norge. Blues Machine er ikke bare et band, men et prosjekt som viderefører arven fra de store amerikanske blueslegendene, samtidig som det setter et tydelig norsk preg på sjangeren. Når jubileumsalbumet lanseres i forbindelse med hans 40-årsjubileum i 2025, vil det befeste hans posisjon som en av de viktigste stemmene i norsk blues.
To ganger vinnere av European Blues Awards
Årets album
The Blues Overdrive er et dansk bluesband dannet i Nykøbing Falster i juni 2000 av frontmann, låtskriver, gitarist og vokalist Martin Olsen. Bandet er kjent for sin moderne tolkning av blues, og har oppnådd internasjonal anerkjennelse, opptrådt i 17 land og vunnet flere European Blues Awards, Danish Music Award-nominasjoner og internasjonal kritikerros.
Bandet ble stiftet i juni 2000 i Nykøbing Falster, Danmark, av Martin Olsen under navnet Martin Olsen’s Blues Overdrive. Navnet ble raskt forenklet til The Blues Overdrive. Til å begynne med opptrådte gruppen på lokale arenaer over hele Sjælland-regionen. Bandet besto av Martin Olsen, Brian Christensen, Daniel Herman, Morten Frederiksen og Thomas Lund (kort tid etter erstattet av Lars Peter Wallfält).
I 2002 spilte de internasjonalt for første gang på en festival i Liepaja, Estland. 8. oktober 2003 debuterte bandet på den legendariske Mojo Blues Bar i København, en milepæl i deres voksende rykte innen Danmarks bluesscene.
Året etter vant de Mojo Blues Bar’s Blues Battle, og utkonkurrerte grupper som Rosewood Bluesband, Rainy James & His Bag of Blues og Claus Toft Trio. Seieren førte til deres første studioøkt i Yellow House Studio på Nørrebro, København. Selv om økten aldri ble offisielt utgitt, inneholdt den tre spor: Staying Out Late, Feelin’ Kinda Blue og en New Orleans-inspirert versjon av BB Kings Help the Poor. I 2004 ble bandet også inkludert på Copenhagen Blues Session Vol. 2, en samling utgitt av Copenhagen Blues Festival, som ble presentert på den internasjonale MIDEM-musikkvirksomheten Expo.
I 2008 erstattet Thomas Brick (bass) og Lars Heiberg (trommer) henholdsvis Daniel Herman og Peter Stryg Nielsen. Senere samme år ble gitaristen Andreas Andersen med, og erstattet Morten Frederiksen. Denne nye besetningen førte til innspillingen av deres debut-EP, EP09, i Ulf Taubes Pre-fade Studio. EPen ble utgitt digitalt og inneholdt fire låter: I Was Wrong, Out in the Country, Stayin’ Out Late og Done Tryin’.
I Was Wrong ble senere omtalt på The Copenhagen Blues Sessions Vol. 5 – Blues from Denmark i 2010.
Gjennombrudd og internasjonal suksess Mellom 2011 og 2012 spilte bandet inn sitt debutal-
bum i full lengde, The Blues Overdrive. Platen, som inneholder ti spor (ni originaler og en uutgitt J.J. Cale-komposisjon, I Got Myself a Woman), fikk internasjonal airplay i over 20 land. Det tyske Indy-musikkmagasinet Wasser Prawda tildelte det “Årets debutalbum” i bluessjangeren. Å sikre seg rettighetene til å gi ut I Got Myself a Woman innebar direkte forhandlinger med J.J. Cales plateselskap, Audigram, som til slutt resulterte i tillatelse for bandet til å publisere sangen, noe som har gitt bandet mye oppmerksomhet på tvers av den europeiske roots/blues-scenen.
Albumets suksess førte til internasjonale turnéer, inkludert konserter i Tyskland, Polen, Storbritannia, Sverige, Norge og utover. Fra og med 2025 har bandet opptrådt i 18 land.
I 2015 ga The Blues Overdrive ut sitt andre album ‘Clinch!’, spilt inn i deres eget Cherry Recording Studio i København og konstruert av trommeslager Lars Heiberg. Albumet inneholdt ni originaler og en cover av John Némeths Daughter of the Devil. Spesielt oppdaget Németh at sangen hans hadde blitt coveret da han forsøkte å kjøpe albumet på Copenhagen Blues Festival i 2016.
Gjesteopptredener på albumet inkluderte Chicago lap steel-gitaristen Joel Paterson (på Cherry) og den amerikanske blueslegenden Duke Robillard (Fabulous Thunderbird, Bob Dylan, Tom Waits, Roomful of Blues) som bidro med leadgitar på to spor. Robillard, som nylig var på turné som Bob Dylans gitarist, gjorde sine aller første innspillinger etter turneen med bandet.
Albumet ble tildelt «Album of the Year» ved European Blues Awards 2016, annonsert under London Blues Festival i Royal Albert Hall.
Livealbum og fortsatt suksess
I 2017 erstattet Louisian Boltner Lars Heiberg på trommene. Samme år spilte bandet på SmukFest
Live Slices er et overbevisende livealbum fra The Blues Overdrive, fullt av tidløs blues, sterke egenkomposisjoner og en overraskende versjon av 16 Tons. Produksjonen er klar og tydelig, gitararbeidet inspirert, og spillegleden skinner gjennom – alt dette bekrefter bandets posisjon som en av Europas ledende bluesgrupper.
Etter noen års stillhet vender den danske blueskvartetten tilbake med sin første vinylutgivelse. Bandet har tidligere vunnet European Blues Award for Best Album to ganger, for Clinch! (2015) og Overdrive Live! (2017). Live Slices viser at ryktet fortsatt er fullt fortjent.
Opptakene ble gjort under en konsert for den danske
TV-kanalen DK4 i Aarhus i februar 2024, der bandet var i toppform. Albumet ble utgitt i mai 2026.
Medvirkende musikere
• Martin Olsen – vokal og gitar
• Andreas Andersen – gitar
• Thor Boding – bass
• Louisian Boltner – trommer
• Ole Frimer (gjest) – gitarlegende innen dansk blues
Musikalsk innhold
Repertoaret består hovedsakelig av egne låter med tydelige røtter i tradisjonell blues, ispedd boogie og rootsrock som gir bandet et særpreget uttrykk. Midt i settet finner man en frisk og uventet versjon av klassikeren 16 Tons.
for tredje gang – Danmarks nest største musikkfestival. Et liveopptak fra det showet ble utgitt som Overdrive Live! og inkluderte tidligere uutgitt spor Everybody Was Rockin’. Louisian Boltner mikset og mastret albumet.
Livealbumet vant «Årets album» ved European Blues Awards 2018, annonsert under Manchester Blues Festival på O2 Arena. Sommeren 2019 ble Thor Boding med i bandet og debuterte som ny bassist under bandets opptreden på Dichis’n’Blues-festivalen i Tulcea, Romania.
Fra 2018 og fremover samarbeidet og turnerte bandet også med den danske bluesgitaristen Ole Frimer i et spesielt hyllestshow til ære for avdøde Peter Thorup, fremførte utvalg fra Thorups repertoar og feiret hans arv innen dansk og europeisk blues.
Nyere prosjekter og samarbeid
De siste årene har The Blues Overdrive gjort spesielle konserter med den danske hammondorgellegenden Kjeld Lauritsen. I 2022 begynte de å turnere med den britiske blues- og rootslegenden og multiprisvinnende artisten Ian Siegal, og fortsatte samarbeidet inn i 2023 og 2025.
I 2025 bidro bandet med to sanger til et hyllestalbum som backet Ian Siegal – til ære for den avdøde svenske bluesartisten Sven Zetterberg. Begge sporene ble spilt inn i Black Tornado Studio i København. Sangene var basert på tekster skrevet av Sven før hans død, men ble aldri utgitt.
I april 2024 ble bandet omtalt i en times konsertspesial på den danske TV-kanalen DK4, spilt inn i Aarhus, DK, som fikk bred anerkjennelse og gjentatte sendinger.
Deres neste utgivelse, Live Slices, er planlagt til slutten av 2025 og inkluderer utvalgte opptredener fra DK4-spesialen.
Produksjonen er krystallklar uten å bli steril. Gitarene får god plass, men alt handler om låtene, grooven og samspillet. Ingen unødvendige soloer, ingen overdrivelser – bare musikere som tydelig elsker det de gjør.
Helhetsinntrykk
Et livealbum med tidløs blues, spilt med kjærlighet til tradisjonen og et tydelig eget uttrykk. Live Slices viser nok en gang hvorfor The Blues Overdrive har vært i europeisk blues-topp i mange år.
Valhalla Tattoo Narvik drives av Natali, en tatovør med kunstnerisk bakgrunn og et særlig blikk for detaljer. Hun kommer opprinnelig fra Ukraina og har bodd i Norge de siste fire årene.
Før hun startet med tatovering, jobbet Natali med håndmaling av klær i Ukraina. Etter at hun flyttet til Norge, vokste interessen for tatoveringskunsten. Hun gjennomførte profesjonelle kurs, brukte rundt et halvt år på opplæring og etablerte deretter sitt eget enkeltpersonforetak. Siden da har hun jobbet som tatovør og utviklet sin egen stil.
Hos Valhalla Tattoo står minimalistiske tatoveringer og fine linjer sentralt. Natali arbeider også gjerne med andre uttrykk, blant annet grafikk, akvarell og old school, og legger vekt på å skape tatoveringer som passer kundens ønsker og personlige stil.
Under Sementblues ser Valhalla Tattoo frem til å møte både nye og tidligere kunder, og til å skape mange fine tatoveringer gjennom festivaldagene. Valhalla Tattoo er til stede på Sementblues fra 16. til og med 18. juli. Åpningstiden er hver dag fra kl. 10.00 til 21.00.
Det er mulig å booke time på forhånd via Instagram eller Facebook. Drop-in er også mulig dersom det er ledig kapasitet, men forhåndsbooking anbefales ettersom det kun er få ledige timer igjen.
Du finner Valhalla Tattoo i de gamle tannlegelokalene i første etasje i Kjøpsvik kulturhus, i motsatt ende av bygget fra biblioteket.
Det gis mulighet for å dusje i Stetindhallen på følgende tider:
Torsdag kl. 16.00-18.00
Fredag kl.10.00-12.00 og 18.00-20.00
Lørdag kl. 10.00-12.00 og 18.00-20.00
Søndag kl. 12.00-14.00
Vi har også vært så heldig å få Tommy Loke Eilertsen fra Red Monkey Corp fra Harstad til Kjøpsvik under årets Sementblues.
Tommy blir å holde til på Mestringshuset/dagsentret ved Kulturhuset.
Tommy har tatovert i 25 år, er originalt fra Fauskevåg utenfor Harstad, startet å tatovere på ettermiddager i familie-studioet når han var 16 samtidig som han studerte design på dagtid. Etter det har han reist rundt å jobbet på forskjellige studioer rundt i verden, blant annet i Brasil, Argentina, Canada, USA, Storbritannia og Tyskland og gjort en del messer rundt i Europa og Amerika. Er nå tilbake i Harstad der han driver studioet RMCo.
Bestilling time hos han kan dere gjøre på Instagram @tommyloke
Siden det er stor pågang hos Tommy. Så tar Tommy med seg Felipe som skal være gjeste tatovør hos Red Monkey Corp.
Felipe Andrade startet sin reise i tatoveringsverdenen mot slutten av 1998, i Belo Horizonte. Siden den gang har han viet livet sitt til å utvikle dette lidenskapelige håndverket. Gjennom karrieren har han arbeidet målrettet for å forbedre ferdighetene og kunnskapen sin innen faget. Dette førte ham til studier i kunst ved det anerkjente Federal University of Minas Gerais (UFMG), hvor han videreutviklet sin kunstneriske forståelse.
På jakt etter berikende erfaringer la Felipe ut på et spennende eventyr og bodde nesten et tiår i Europa mens han jobbet som tatovør. I denne perioden fikk han muligheten til å ta til seg ulike kulturelle og kunstneriske impulser, noe som bidro til å forbedre både teknikken og stilen hans.
Etter mange reiser rundt i verden, der han tatoverte i ulike miljøer og kulturer, bestemte Felipe seg for å vende tilbake til Brasil med et spesialisert fokus på to stilarter han brenner for: orientalsk arbeid og blackwork. Hans utrettelige dedikasjon til disse formene for tatoveringskunst gir ham en unik tilnærming og en eksepsjonell ferdighet i å skape virkelig minneverdige verk.
Bestilling hos han sender dere til IG hans er @ felipeandradetattoo for portefølje eller DM.
Sears Crossing er et norsk band som kombinerer rå energi fra pubrock med solid forankring i bluestradisjonen. De har etablert seg som et liveband som trives både i intime klubbmiljøer og på større festivalscener, og omtales ofte som moderne pubrockere med røtter i klassiske inspirasjonskilder.
Sears Crossing ble startet i Elverum i 2010 av Roar Wagenius, med en klar idé om å skape et band som skulle videreføre arven fra engelsk pubrock og rhythm & blues.
Bandet hentet inspirasjon fra legendariske navn som Dr. Feelgood, Rockpile og Dave Edmunds, og har siden utviklet et uttrykk som både er energisk og jordnært. Medlemmer som Andreas Holø (vokal/gitar), Arnfinn Tørrisen (gitar), Roar Wagenius (bass) og Rune Mykleby (trommer) utgjør kjernen, og de har ved flere anledninger hatt med seg gjestemusikere på orgel og piano for å utvide lydbildet.
Musikalsk står Sears Crossing støtt i skjæringspunktet mellom rock og blues, med tydelige referanser til Albert Collins på 1960-tallet, Fleetwood Mac og Allman Brothers Band på 1970-tallet, samt Rockpile og Fabulous Thunderbirds på 1980-tallet. Denne blandingen gir dem en særegen
stil som både appellerer til bluespublikummet og til de som søker drivende rock med røtter i tradisjon.
Bandet har gitt ut flere utgivelser som viser bredden i deres repertoar. Debutalbumet Allows Full Play kom i 2012 og inneholdt både egenkomponerte låter og en coverversjon av Jan Tore Lauritsens «Best Friends». I 2015 fulgte de opp med Get Searsed, et album bestående utelukkende av egne låter, hvor flere havnet på A-lista til NRK Hedmark og Oppland. Senere har de også gitt ut singler, blant annet i 2017, produsert av Bjørn Kulseth.
Navnet Sears Crossing har en interessant bakgrunn. Det stammer fra et kjent sted i britisk toghistorie, der det berømte «Great Train Robbery» fant sted i 1963. Røverne stanset et tog fra Royal Mail ved Sears Crossing og kom seg unna med
enorme summer. Bandet har med glimt i øyet bemerket at de riktignok ikke er like skurkaktige som de engelske togrøverne, men at navnet gir dem en ekstra historisk og kulturell dimensjon.
Liveopptredener er der Sears Crossing virkelig kommer til sin rett. De beskrives som et band som trives best i klubber med tett og intim atmosfære, men som også evner å løfte energien til store festivalscener. Publikum får en opplevelse som kombinerer rå musikalitet med en løs og ledig stemning – akkurat slik pubrock skal være. Med en tydelig identitet, sterke musikalske røtter og en stadig voksende katalog av egne låter, har Sears Crossing befestet sin posisjon som et band som både viderefører tradisjoner og setter sitt eget preg på norsk blues- og rockescene.
Trickbag med Tommy Moberg i front, er et kraftsenter innen europeisk blues, kjent for sin eksplosive blanding av tradisjonell blues, swing og rock’n’roll. Med over 30 år på scenen og åtte kritikerroste album bak seg, har bandet spilt seg inn i hjertene til blueselskere over hele verden.
Trickbag ble dannet i Sverige i 1994 av Tommy Moberg, vokalist og perkusjonist med en kraftfull stemme og karisma som minner om klassiske blues-shoutere som Nappy Brown og Walter Brown. Bandnavnet er hentet fra en sang av New Orleans-legenden Earl King, og fra første stund har Moberg hatt en klar visjon: å levere houserockin’ rhythm’n’blues med maksimal energi.
Gjennom årene har bandet hatt mange utskiftninger, men Moberg har vært den konstante drivkraften. En viktig milepæl kom da kontrabassist Lars Näsman ble med på slutten av 1990-tallet. Sammen med Moberg ble han bandets kreative ryggrad.
Trickbag har gitt ut åtte album, fra debuten Just Passing Through (1999) til jubileumsutgivelsen 25 Years of Houserockin’ Rhythm’n’Blues. Musikken kombinerer klassisk blues med elementer av rock’n’roll og soul, og bandet er kjent for å skrive tek-
ster med både humor og snert. Repertoaret spenner fra Gulf Coast-inspirert R&B til garagerock fra 60-tallet.
Internasjonal suksess
Bandet har turnert bredt i Europa og USA, og i 2015 spilte de for andre gang på den prestisjetunge Doheny Blues Festival i California, foran 20.000 publikummere. Trickbag har også samarbeidet med en rekke internasjonale bluesartister og fungert som backingband for musikere fra USA, Norge, Finland og Storbritannia.
Dagens besetning
I dag består Trickbag av et sterkt lag og besetningen gjør Trickbag til et ekte europeisk «all-star band», der hvert medlem bidrar med særpreg og virtuositet.
Tommy Moberg – vokal og perkusjon, Steve “West” Weston – munnspill og vokal, kjent fra samarbeid med Roger Daltrey og Mud
Morganfield, Tomi Leino – gitar, en finsk virtuos med egen trio og internasjonal karriere, Lars Näsman – kontrabass, bandets stabile fundament og Johan Svensson – trommer som holder det hele sammen.
Tommy Mobergs rolle Moberg er mer enn bare frontmann – han er bandets sjel. Hans stemme og sceneopptreden gir konsertene en eksplosiv energi. Han har blitt innlemmet i International Blues Hall of Fame, et bevis på hans betydning for sjangeren.
Etter tre tiår på scenen har Trickbag befestet sin posisjon som Sveriges største blues-eksport. De har vist at europeiske band kan hevde seg på toppnivå i en sjanger som tradisjonelt har hatt sitt tyngdepunkt i USA. Med Moberg i spissen fortsetter Trickbag å levere konserter som kombinerer profesjonalitet, rå energi og ekte spilleglede.
Paul Lamb & Chad Strentz er en britisk bluesduo som byr på ekte, akustisk blues med sjel og glød. De kombinerer rå musikalitet med ekte spilleglede.
Paul Lamb regnes som en av Europas fremste munnspillere, med over fem tiår i bluesens tjeneste. Han er innlemmet i British Blues Awards Hall of Fame og har spilt med storheter som Mark Knopfler, The Who og Buddy Guy. Spillet hans spenner fra energiske, rytmiske fraseringer til myke, følelsesladde toner som treffer rett i hjertet.
Chad Strentz er vokalist og gitarist med en soulinspirert stemme som ofte sammenlignes med Ray Charles. Han har vært fast medlem i Paul Lambs band The King Snakes i mange år, og er kjent for sin varme sceneutstråling, elegante gitarspill og evne til å skape nær kontakt med publikum.
Sammen leverer de et akustisk, jordnært og autentisk uttrykk, med et repertoar som henter inspirasjon fra blueslegender som Sonny Terry, Lightnin’ Hopkins, Big Bill Broonzy og Ray Charles, samt egne låter som The Underdog og Hootin’ & Tootin’. På scenen er de avslappede, humoristiske og generøse – og deres samspill er både musikalsk presist og følelsesmessig sterkt.
Lambs mesterlige munnspillkunst kombinert med Strentz’ sjelfulle vokal og rytmiske gitar skaper en duo som ikke bare opptrer – de antenner.
Det legges til rette flere camper for bobiler og campingvogner. Alle campene ligger på gåavstand til festivalteltet og det vil også bli muligheter for transport om nødvendig.
Vi jobber stadig med å finne områder for oppstilling av bobiler og vogner. Vi tar sikte på å legge til rette med strøm der det er mulig. Ta kontakt på mailadressen under så får dere info og blir holdt orientert. Bestilling av plass på campen sendes i epost (vi trenger ditt navn og hvilken av campene du foretrekker): festivalcamp@sementblues.com
PRISER CAMPING:
VOGN/BOBIL m/strøm kr. 700,-/ helg u/strøm kr. 500,-/ helg
TELT kr. 200,-/ helg
Torsdag 15. juli
Kl. 18:30 TELTET ÅPNER
Kl. 19:00 FØRSTE KONSERT
Kl. 23:59 SERVERING SLUTTER
Kl. 00:30 TELTET STENGES
FredaG den 17. Juli
Kl. 11:00 TELTET ÅPNER
Kl.11:30 FØRSTE KONSERT
Kl. 01:30 SERVERING SLUTTER
Kl. 02:00 TELTET STENGES
lØrdaG 18. juli
Kl. 11:00 TELTET ÅPNER
Kl. 11:30 FØRSTE KONSERT
Kl. 01:30 SERVERING SLUTTER
Kl. 02:00 TELTET STENGES
Kjøpsvik bluesklubb fylte 25 år i 2025 og dagens klubbleder mimrer litt.
Oppstart og etablering
Det hele startet med en vennegjeng i Kjøpsvik med stor sans for blues. De møttes for å høre musikk og reiste av og til på bluesfestivaler rundt om i landet. Freddy Iversen, som tok initiativ til samlingene, hadde kontakter i det svenske musikkmiljøet og gjorde avtale med det svenske bandet Bluebirds om å spille på Walters Kro i Kjøpsvik. Konserten ble en stor suksess og la grunnlaget for tanken om å etablere en egen bluesklubb. Lørdag 16. september 2000 ble Kjøpsvik Bluesklubb formelt stiftet. Stiftelsesmøtet fant sted i Blåsalen, der det i dag er kinolokale. Klubbens logo er en stilisert utgave av «Kjøpsvikingen» og ble laget av Tom Gunnar Hansen. Samme kveld som klubben ble stiftet, spilte Tromsø-bandet Thuens Bluesmobile med Heidi Solheim som vokalist, og tre uker senere sto amerikansk-engelske Bluephoria på scenen på Walters Kro.
Året 2001 startet med konsert på Walters Kro med ingen ringere enn den nå avdøde amerikaneren Gary Primich og bandet hans fra Phoenix, Arizona. Dette ga klubben økt oppmerksomhet, og før året var omme, hadde den arrangert 14 konserter på
Walters Kro i Kjøpsvik, Storjord turistsenter og Drag gjestegård.
Festivalårene og milepæler
Den store interessen gjorde at tanken om en festival raskt meldte seg. Daværende Tysfjord Sparebank, nå Sparebanken Narvik, disponerte et hotell som sto tomt og ute av drift. Klubben tok kontakt og fikk låne hotellet til festivalbruk. En gruppe frivillige fant fram vaskebøtter og gikk i gang med å vaske ned hele bygget. Sengeklær og annet utstyr ble skaffet til veie, og etter mange dugnadstimer var alt klart for Sementblues 2002 den 19. og 20. juli. I tillegg til festivalen arrangerte klubben også 14 konserter dette året, med artister fra Norge, Belgia, Sverige, Tyskland og USA.
Sementblues ble også arrangert i 2003, men da kom en liten og sliten arrangørgjeng fram til at festivalen ble for krevende å gjennomføre hvert år. Siden den gang har festivalen derfor blitt arrangert annethvert år. Kjøpsvik Bluesklubb ble etter hvert godt kjent i miljøet, og hilsener kom fra fjern og nær. Undertegnede husker særlig en telefon fra den nå
avdøde Geir Hovig, kjent fra Hovigs Hangar og senere Eldorado på NRK Radio. Han beklaget at han ikke fikk gjort reklame for festivalen og arrangementene våre fordi han plutselig var blitt innlagt på sykehus med en betent tann, og at opptakene derfor ble forsinket.
Den 10. juli 2004 passerte bluesklubben en ny milepæl. Under sommerbluesen den lørdagen spilte den amerikanske blueslegenden Lazy Lester som siste band. Det var Kjøpsvik Bluesklubbs konsert nummer 50 siden oppstarten i september 2000.
Sementbluesfestivalen har etter hvert etablert seg som et kjent navn i miljøet. Da det ble bestemt at annethvert år var tilstrekkelig, begynte klubben å arrangere «sommerblues» i et noe mindre format enn festivalene.
Vi som er glade i blues, ønsker gjerne at artistene skal komme tilbake, og de som besøker Kjøpsvik, blir tatt godt vare på. Det har bydd på både båtturer på fjorden og andre opplevelser.
Mange musikere som har gjestet Kjøpsvik, har vært
svært fornøyde med opplegget, og klubben har fått mange positive tilbakemeldinger. Det gir artistene et godt inntrykk av stedet og gir samtidig verdifull omtale for klubben og arbeidet som legges ned. Enkelte artister har til og med tatt seg noen ekstra feriedager i Kjøpsvik, noe som sier sitt om trivselen.
Utvikling, motgang og ny giv
Medlemstallet i klubben har variert noe, og etter festivalen i 2019 og under pandemien gikk det nedover som følge av nedstenging, lav aktivitet og folketallsnedgang. Det ble forsøkt å få i gang mer aktivitet og festival i 2023, men uten hell. Høsten 2023 fikk klubben imidlertid på plass et nytt styre med Werner Eivik som leder og Birgit Stenseng som kasserer, og det ble besluttet at det skulle arrangeres festival i 2024. Da Werner Eivik dessverre ble alvorlig syk og ba om å bli avløst som leder, ble Inge G. Hansen valgt som ny leder i et ekstraordinært møte, mens Birgit Stenseng tok rollen som festivalleder.
Den 11. internasjonale Sementbluesfestivalen gikk av stabelen 18.–21. juli 2024 og ble en suksess.
Det var tydelig at festivalen hadde vært savnet, og det ble raskt bestemt at en ny festival skulle arrangeres sommeren 2026. Før det skulle det imidlertid feires.
Kjøpsvik Bluesklubb fylte 25 år i 2025, og det måtte markeres. Det nye styret la en plan for jubileumsåret som innebar betydelig høyere aktivitet enn de foregående årene: flere konserter og en storstilt feiring over en langhelg fra 16. til 20. juli. Programmet omfattet blues for barna, rusfrie arrangementer og konserter både torsdag og fredag kveld, lørdag ettermiddag og lørdag kveld.
I jubileumsåret 2025 framsto Kjøpsvik Bluesklubb med ny vitalitet og et stigende medlemstall. Den økte aktiviteten førte også til medlemsvekst, og ved inngangen til 2026 hadde klubben 121 medlemmer. Det er imponerende i ei bygd med rundt 750 innbyggere.
Personer som har betydd mye
Etter snart 26 år i levende virksomhet er det naturlig å løfte fram noen av dem som har betydd særlig
mye for klubben. Først må Freddy Iversen og hans kone Liv nevnes. Freddy hadde en sjelden evne til å finne sterke artistnavn og gjøre gode bookinger, mens Liv gjorde en uvurderlig innsats for artistvelferden.
Det er også naturlig å trekke fram Werner Eivik, som i sin tid styrket klubbens økonomi, men som dessverre døde av kreft i september 2025 etter å ha fått oppleve hele jubileumsarrangementet.
Birgit Stenseng har kommet inn i styret som et friskt pust og har også mye av æren for etableringen av ungdomsgruppa «Sementongan», som på sikt kan overta stafettpinnen og føre klubb og festival videre. I 2026 tar hun igjen fatt på oppgaven som festivalleder.
Wenche Borg har trofast bemannet backstage og sørget godt for artistene der. Og selvfølgelig må alle de frivillige som stiller opp under festivalene, trekkes fram. Uten frivillige ingen festival — hver og én av dem fortjener både ære og berømmelse.
Lee Collinson var den hardtarbeidende, bluesbesatte frontmannen i Dr. Feelgood. Det var imidlertid hans punk-holdning som la grunnlaget for bandets suksess. Han døde to dager etter Kurt Cobain, den 7. april 1994, 41 år gammel. For menn i en viss alder som spilte i band rundt på pubene, er han det Cobain var for generasjon X’s kjøpesenterungdom.
Tim Burrows/IGH
Mens Cobain skapte en sardonisk, likegyldig aura som slacker-kulturen levde av, var Brilleaux med på å kickstarte britisk punkrock — en «live fast» tøffing med smalt slips og slitt jakke som frontet det psyko-blues-aktige bandet Dr. Feelgood. Sett i dag er Brilleaux anti-Cobain. Hans holdning var alltid den, å være en hardtarbeidende fyr, en karikert versjon av en harddrikkende arbeidskar fra Canvey Island i munningen av Themsen. På samme tid var Brilleaux på mange måter like ukonvensjonell og avskyende overfor plateselskapenes karusell som Nirvana-vokalisten.
Siden utgivelsen av Julien Temples glimrende dokumentar Oil City Confidential i 2010, har det vært en revurdering av Canvey Islands fremste forkjempere for supermarkedstilpassede dresser og påfallende hårfrisyrer. Den uventede stjernen i filmen var Wilko Johnson, hvis grimase foran nå-nedlagte oljeraffinerier der Themsen møter havet ga ham en rolle som bøddel i Game of Thrones. Brilleaux døde av lymfom, men Johnsons egen kamp mot kreft — som han mirakuløst ble frisk fra — gjorde ham til et fast innslag i diverse Talkshow. Wilko Johnson døde senere, nærmere bestemt 21. november 2022, av bukspyttkjertelkreft
Av og til var det lett å glemme at Dr Feelgood i det hele tatt hadde en sanger. Zoe Howes nye biografi, Lee Brilleaux: Rock’n’Roll Gentleman, retter igjen søkelyset på Dr. Feelgood’s-frontfigur. Howe skildrer Brilleaux som en fascinerende, ferdig konstruert myte: «en som var så bevisst sin egen karakter at han ikke lot seg rikke. Han brydde seg ikke om hva andre mente. Han pleide å spankulere rundt på Canvey Island kledd som en dandy — det var en punk-holdning i ham, og jeg tror det var hemmeligheten bak bandets suksess. De gjorde bare det de ville, og at det ble en så stor suksess var nesten tilfeldig.»
Brilleaux ble født Lee Collinson i Durban i 1952. Moren, Joan, dro ofte i butikken og presset eierne til å betjene de svarte sørafrikanerne de ignorerte, hun nektet å gå foran dem i køen. Det er som om sønnen tok inn over seg de undertryktes smerte — kanskje er det derfor bluesen traff ham så sterkt og hvorfor han formulerte den i en så tett presset raseri. (Han skulle senere kommentere at han egentlig bare kunne gå inn i «svart musikk».) Da familien flyttet tilbake til England for å unngå at han ble indoktrinert i pro-apartheid skolesystem, tok unge Lee ofte turer fra familiens hjem i London for å besøke bestemoren på Canvey Island — så ofte at Collinson-familien bestemte seg for å flytte dit, bytte ut det trange London-livet til fordel for storslått himmel ved Themsens utløp.
På skolen fylte han skrivebøkene med surrealistisk poesi og reglene for oppdiktede klubber som han gjorde til virkelighet blant kameratene, med turer over Themsen til Kent og håndtegnede piratkart. Han startet et jug band sammen med Chris Fenwick, som senere skulle bli Feelgoods-manager, og andre venner, og spilte på puber som Canvey Club og på øy-festligheter. Johnson fikk først øye på ham mens han opptrådte i bandet. «Lee virket allerede da så selvsikker og åpenbart intelligent,» sa han senere.
I 1971, etter at Johnson var ferdig med universitetsstudier og hadde fått jobb som lærer, dannet de Dr. Feelgood sammen med to lokale venner, bassisten John «Sparko» Sparks og trommeslageren John «The Big Figure» Martin. På dette tidspunktet var Brilleaux fullstendig oppslukt av blues, etter å ha «lånt» stilen sin fra Howlin’ Wolf etter å ha sett ham opptre i en slitt mohair-drakt i selskapslokalet på en pub i Romford. Mens bandet spilte seg gjennom lokale puber, fra Canvey til Southend og Londons kretsløp, vokste gruppens besettelse av R&B og blues. Lee ga opp jobben med å servere rettsbeslag som skrivebordsbetjent hos en advokat, Johnson sluttet som lærer, og de dro ut på veien. Dr. Feelgoods låter handlet om «guds lov og uflaks», sa han. Det er som om han etter å ha forlatt et liv i slit følte forpliktelse til å opptre for de som fortsatt satt fast i ni-til-fem-livet. «Han sa at fans skulle respekteres og få en god forestilling,» sier Howe. «Ingenting var viktigere enn å muntre folk opp og ta dem ut av livet sitt og bare for noen timer gi dem litt fri fra hverdagens ansvar eller kjedsommelighet.»
Mye snakk om Brilleaux handler ofte om konstruksjonen av hans persona: en persona han satte sammen fra popkulturens skrap. Hawaii Five-O’s Steve McGarrett, Patrick McGoohans The Prisoner og Brighton Rocks Pinky Brown var alle på en måte modeller i denne konstruksjonen. Alle i bandet hadde scenenavn, delvis for å unngå forvirring (Wilko, Figure og Sparko var alle døpt John). Brilleaux-navnet kom av at han liknet en Brillo-svamp med sitt filtete, etter-konsert hår, og la til en fransk-lignende stavemåte for et ekstra lag med mystikk. Men det var ikke bare et navn han tok på seg på scenen. Han levde personaen, han endret navnet ved navneendring. Da han døde etterlot han seg tre Brilleaux-er, hans kone Shirley og deres to barn Kelly og Nick. Navnet oppsummerer mannen: en latterlig oppdiktet konstruksjon plukket ut av løse luften, men trofast spilt ut med full overbevisning.
Selv om Johnson var Dr. Feelgoods låtskriver og anerkjent som bandets sanne musikalske original med sin hakkete gitartone, var det Brilleaux, den knyttnevepumpende, øl-svette, hoftetrykkende vokalisten, som formet Dr. Feelgoods karakter. Det blir tydelig hvis du hører en av låtene Brilleaux spiller munnspill på, som deres cover av Boom Boom.
Det er ikke at Johnson er en dårlig sanger — man kan forestille seg mange band klare seg med hans estuarlignende klynk. Men Brilleauxs eksplosive knurre-stemme er kjernen i hva som gjorde Dr. Feelgood så merkbar merkelig i midten av 70-årene, og samtidig så populært. På livealbumet Stupidity, innspilt i 1975 og antagelig den beste innspillte skildringen av bandets kraft på høydepunktet, knekker stemmen hans seg gjennom låtene som en motor som blir knust på en bilskraphaug. Det var punk før punken var kommet.
Johnson skrev låtene for å passe Brilleauxs image. Han ser på Brilleaux som pivotpunktet som resten av
bandet dreide rundt, særlig Johnson selv, med sine forrykte, skarpe scenebevegelser. Til slutt innrømmet Brilleaux at Dr. Feelgood var for typisk engelsk, for mye som Hancock, til å slå gjennom i USA. Han ville aldri ha kalt seg selv en musiker. «Jeg er ikke en jævla kunstner. Disse svindlerne i plateselskapene skjønner det ikke. ‘Åh, du er en ekte musiker …’ Jeg kan ikke engang spille gitar ordentlig. Rock er en uttrykksform for hva du føler i øyeblikket.»
Det er vanskelig å definere Lee Brilleauxs ettermæle. Elvis Costello hevder Brilleaux la fram de £400 som trengtes for å starte Stiff Records, men noen sier sjekken aldri ble innløst. Kunstneren Scott King designet en, ikke helt alvorlig, 300 fot høy statue å reise på Southend seafront som aldri vil bli laget. Lokalt er det enklere å se sporene. Pubrock-tradisjonen har aldri helt forlatt Canvey og Southend, coverband er en slags folkelig tradisjon i området. Jack og George Barnett, tvillingbrødrene i kjernen av These New Puritans, vokste opp med Brilleaux rundt familiehjemmet som en slags æresonkel, og selv om det er uklart hva han ville ha ment om deres ekspansive musikk, deler bandet med ham en nektelse av å gå på kompromiss.
Brilleauxs aske ble spredt på en liten øy mellom Canvey og fastlandet etter at Shirley fant et kart han hadde laget som barn, merket med et X. Hvert år er det en Lee Brilleaux-minnemarsj rundt Canvey Island ledet av Chris Fenwick. Dr. Feelgood fans fra hele verden kommer for å søke opp historiene om denne mystiske øya, og blir tatt rundt den ofte vindblåste øya for å besøke steder som var viktige i Dr Feelgoods tidlige dager. De kjemper mot elementene, går langs bekker, og blir så fulle på Canvey Club.
«Jools Holland sa at hvis Lee fortsatt var rundt i dag, ville han være en bluesmann,» sier Howe. «Det var alt han ønsket, det han skapte for seg selv. Han hadde denne uendelige lidenskapen for det. Det gjorde ham lykkelig.
Men det handler om å ha det gøy; det var det han prøvde å gi andre. Holde showet på veien og ha det gøy.»
Sementblues 2026 starter i år med et rusfritt arrangement onsdag 15.07.26, arrangert av ungdomsgruppa Sementongan. Dette er en gjeng med ungdommer i alderen 14–17 år som har stått for planleggingen helt selv.
Dette er en fantastisk gruppe ungdommer som virkelig viser hva de er i stand til å få til. De har blant annet sendt ut e-post til ungdomskontakter fra Harstad i nord til Steigen i sør. Flere av dem har også vært på sponsorrunder og sendt søknader om støtte.
De ønsker at ungdommer – og ikke minst dere andre i regionen – tar turen til Kjøpsvik for å oppleve hva lille Kjøpsvik har å by på.
Det første de gjorde da planleggingen startet, var å ta kontakt med kulturenheten i Narvik kommune og presentere hvem de er.
Dette førte til at de fikk muligheten til å reise til Narvik og bidra sammen med Unge arrangører under årets Rallarrabalder under Vinterfestuka. Der hadde de det både lærerikt og veldig gøy.
De ønsker også å rette en stor takk til Vinterfestuka og Unge arrangører for muligheten.
Målet deres er å fylle teltet – slik Sementongan klarte i 2019. For å få til det, trenger de støtte fra dere. Kom og støtt dem denne dagen!
Det norske popfenomenet Streetboys fortsetter å vokse i rekordfart og har på kort tid blitt et av landets mest omtalte unge musikknavn. Med energiske låter, sterke refrenger og en tydelig identitet har gruppen skapt stor oppmerksomhet både på strømmetjenester og i sosiale medier.
Streetboys kombinerer moderne pop med urbane impulser og treffer et ungt publikum som kjenner seg igjen i både uttrykket og historiene deres. Flere av låtene har fått høy rotasjon på digitale plattformer, og interessen rundt konserter og liveopptredener er stadig økende.
Luretamp skaper liv med humor, energi og fengende musikk
Den fremadstormende artistprofilen Luretamp markerer seg stadig sterkere på den norske musikkscenen. Med en unik kombinasjon av humor, personlighet og fengende låter har Luretamp raskt bygget opp en lojal følgerskare på sosiale medier og strømmetjenester.
Gjennom kreative utgivelser og et tydelig særpreg har Luretamp blitt et navn mange legger merke til. Publikum trekkes mot den lekne stilen, energiske uttrykket og evnen til å skape innhold som både underholder og engasjerer.
– Målet er å lage musikk og innhold folk husker og kan ha det gøy med, sier Luretamp.
Interessen rundt prosjektet vokser raskt, og det jobbes nå med nye låter, samarbeid og kommende opptredener.
Med kompromissløs energi, ærlige tekster og et uttrykk som skiller seg ut, har Problembarn raskt blitt et navn mange følger med på i norsk musikk. Artistprosjektet kombinerer moderne lyd med sterke følelser og en rå formidling som treffer et stadig større publikum.
Gjennom musikk som balanserer mellom det sårbare og det eksplosive, har Problembarn bygget opp en tydelig identitet og skapt engasjement både på strømmetjenester og i sosiale medier. Publikum responderer på det ekte, direkte og ufiltrerte uttrykket.
Med nye utgivelser og flere prosjekter på vei, ligger alt til rette for at Problembarn blir en av de mest spennende stemmene å følge fremover.
- Injiserer Brilleaux’ blues/rock rett inn i sjelen din, rå, ekte og klar til å rocke.
Dr Reelgood består av en gjeng rutinerte musikere fra Molde Blues band, Moonshine og Blues express. Bandet er en tribute til et av Englands mest legendariske band, Dr. Feelgood.
Bandet er en tribute til et av Englands mest legendariske band, Dr Feelgood som herjet hitlistene på 70 og 80 tallet med låter som Roxette, Down at the doctors . Bandet besto av Karakteristiske
Lee Brillaux i front sammen med Wilko Johnsen på gitar.
Bandet herjet hitlistene på 70 og 80 tallet med låter som Roxette, Down at the doctors .
Bandet besto av Karakteristiske
Lee Brillaux i front sammen med Wilko Johnsen på gitar.
Dr Reelgood spiller låter som strekker seg fra hele karrieren til Feelgood.
Et par av høydepunktene frem til nå er Blues i vintermørket i Vardø og Skjærgårdsblues på Smøla. Dr. Reelgood er ikke bare en konsert – det er et musikalsk adrenalinkick
med britisk rockesjel i bunn og blikkontakt med publikum hele veien.
Dr. Reelgood består av: Mads Aure, Gitarist og Vokalist, Ronald Ottesen, Vokalist og Munnspiller, Stein Roger Hestad, Gitarist, Olav Brudeset, Bassist, Knut Ivar Lønsethagen, Trommeslager og Marius Krakeli, Keyboardist.
Ranveig Nøstdahl og hennes mann Jan Magne Larsen er de nye krovertene i Kjøpsvik.
Under navnet «Kroa Vårres» skal de drive kafe og pub. De åpnet allerede 1. juni og er godt innarbeidet når Sementblues 2026 starter. Det vil også bli musikk der på fredag den 17. juli som en del av programmet på festivalen. De satser videre på faste åpningstider og et variert tilbud på både mat og drikke.
Under festivalen vil de ha åpent for frokostgjester fra kl. 08:00, noe som sikkert vil bli satt pris på av festivalpublikum. Ellers vi åpningstidene under festivalen være de samme som i festivalteltet.
Velkommen til Kroa Vårres under Sementblues 2026!
Vi i Sementongan er en gruppe på 11 ungdommer som jobber for å bidra til et trygt, rusfritt og inkluderende arrangement i Kjøpsvik. Målet vårt er å skape en møteplass der folk kan samles rundt musikk, fellesskap og gode opplevelser uten rus.
Gruppen har ulike oppgaver i arbeidet med arrangementet. Dette inkluderer planlegging og organisering, praktiske forberedelser, idéutvikling, markedsføring og samarbeid med andre frivillige. Vi jobber sammen for å utvikle et best mulig arrangement for publikum. Planleggingen startet 30. august 2025, da arbeidet med å etablere et rusfritt arrangement ble satt i gang.
Siden den tid har gruppen hatt jevnlige møter og jobbet systematisk med utviklingen av prosjektet. Sementongan var også til stede i Narvik under Rallarrabalder i vinterfestuka, der det rusfrie arrangementet ble promotert. Med hettegensere med Sementongan-logo fikk ungdommene synliggjort prosjektet og informert publikum om arbeidet som pågår.
I Sementongan er det et styre bestående av:
* Leder: Ida Adelaide Stenseng
* Nestleder: Ludvig Ludvigsen og Benjamin Rezaie
* Musikkansvarlig: Jakob Aspheim, Liam Nilsen og Madelen Ludvigsen
* Medieansvarlig: Erica Nilsen
* Vakter på arrangementer: Angelica Eriksen, Emma Skogvoll, Gustavs Lambergs og Petter Skjellnes. Avslutningsvis ønsker Sementongan å rette En stor takk til Kjøpsvik bluesklubb for at vi får være med på laget i arbeidet med og bidra med vårt eget arrangement i forbindelse med festivalen Sementblues 2026.
J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters er et av Norges mest markante blues- og soulband, kjent for sin unike blanding av “blue eyed soul” og tradisjonell blues, med en karriere som strekker seg over tre tiår.
Jan Tore Lauritsen, bedre kjent som J.T. Lauritsen, ble født i Lillestrøm i 1967 og startet sin musikalske reise tidlig. Allerede som tenåring spilte han Hammond B3-orgel, før han fant sitt særpreg med trekkspill og munnspill – instrumenter som senere ble hans varemerke. I 1991 grunnla han Buckshot Blues Band sammen med Vidar Busk, og i 1995 ble navnet endret til The Buckshot Hunters. Debutalbumet Buckshot Hunters fikk gode anmeldelser og solgte over 3000 eksemplarer, noe som la grunnlaget for videre suksess.
Bandets utvikling
Gjennom årene har besetningen variert, men kjernen har alltid vært J.T. Lauritsen som vokalist og multiinstrumentalist. Blant sentrale medlemmer finner vi gitarist Arnfinn Tørrisen, trommeslager Jon Grimsby, gitarist Ian Fredrick Johannesen og bassist Morten Nordskaug. Tidligere har profiler som Kyrre Sætran, Atle Rakvåg og Paul Wagnberg bidratt til bandets særegne lyd. Bandet kombinerer blues, soul og roots-musikk med en nordisk sensibilitet. Lauritsens stemme er kraftfull og sjelfull, og hans bruk av trekkspill og munnspill gir musikken en særegen klang. Gjennom ni album har de befestet sin posisjon, blant annet med My Kind of Blues og Blue Eyed Soul Vol. 1 (2018), som ble nominert til Spellemannprisen i kategorien blues.
Internasjonal suksess
J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters har turnert over hele verden, fra Europa til USA og Australia. De har deltatt på prestisjefylte festivaler som Byron Bay Bluesfest i Australia og vært gjester på Delbert McClintons Sandy Beaches Cruise i Karibia. Lauritsen har hatt McClinton som mentor, og denne kontakten har åpnet dører til det amerikanske bluesmiljøet.
J. T. Lauritsen & The Buckshot Hunters var nominert av The Blues Fondation til Blues Music Award for beste internasjonale album med deres siste album “Still Be Friends”.
Arrangementet og utdelingen fant sted i Memphis den 7. mai og i dag står de som vinnere med statuetten i hånden. Jan Tore Lauritsen og Trommis Jon Grimsby var i USA og mottok prisen på vegne bandet nedenfor kan dere lese der de med egne ord beskriver opplevelsen av å motta prisen.
Kjøpsvik bluesklubb er stolt over å presentere dem på årets Sementblues. Vi gratulerer så mye !
Jan Tore Lauritsen om opplevelsen i USA: Hei , vår opplevelse i Memphis 7 mai var helt ute av en annen verden. Vi ble tatt godt i mot med stor respekt og denne anerkjennelsen bekreftet målrettet hardt arbeid med 10 utgivelser på egen label. Ingen økonomisk støtte annet en gjennom salg av musikken. Vi har investert utallige turer til USA, samt Australia, Europa gjennom 30 år og nå kom uttellingen i form av Blues verdens egen Award for vårt album Still be friends og da i kategorien Best internasjonale blues album. Vi er stolte og vil leve lenge på dette og var på ingen måte forventet. Bare det å bli nominert både til Spellemannprisen og Blues music award var og er en WIN situasjon og vi er veldig ydmyke og takknemlige for opplevelsene. Vi gleder oss til å spille i Kjøpsvik i sommer og vi kan garantere et flott show med god musikk til folket mvh JT Lauritsen
Anerkjennelser
Bandet har mottatt flere priser og utmerkelser, blant annet NBFs Bluespris i 2014, tredjeplass i European Blues Challenge 2015 i Brussel, og de nådde semifinalen i International Blues Challenge 2017 i Memphis. Disse prestasjonene understreker deres status som et band med internasjonal tyngde.
30-årsjubileum
I 2025 markerte bandet sitt 30-årsjubileum med nytt album og jubileumskonserter. Med dette viste de at de fortsatt er en vital kraft i norsk og internasjonal
blues. Jubileet ble en feiring av både fortid og fremtid, og bekreftet at J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters har en plass blant de mest betydningsfulle aktørene i sjangeren.
Bandet har gjennom sin karriere vært en brobygger mellom norsk musikktradisjon og amerikansk bluesog soulkultur. Deres evne til å kombinere ektefølt musikalitet med profesjonell tyngde har gjort dem til et forbilde for yngre musikere og en favoritt blant publikum.
& the hOrns shuFfle demOns
Shaggy Dogs bringer rå bluesrock med en energi som får enhver sal til å koke. Når de slår seg sammen med The Horns Shuffle Demons, blir det en eksplosiv blanding av drivende gitarer, kraftig vokal og sprudlende hornarrangementer.
Resultatet er en festlig fusjon av blues, rock, soul og jazz – en musikalsk tornado som garantert setter publikum i bevegelse. Konsertene deres er mer enn musikk, - de er en kollektiv feiring av spilleglede og rytme.
Når Shaggy Dogs & The Horns Shuffle Demons entrer scenen, er det som å slippe løs en storm av energi, rytme og spilleglede. Bandet, som har røtter i Frankrike, har gjort seg bemerket med en rå og autentisk stil som kombinerer rock, blues og soul på en måte som føles både tradisjonell og nyskapende. Med kraftige vokaler, drivende gitarer og en rytmeseksjon som aldri mister fotfeste, skaper de et lydbilde som får publikum til å danse fra første tone.
Det som virkelig skiller Shaggy Dogs & The Horns Shuffle Demons fra mange andre band, er deres evne til å engasjere publikum. Konsertene er ikke bare musikalske fremføringer, men opplevelser der energi og lidenskap smitter over på alle i salen. Publikum trekkes inn i en kollektiv feiring, der rå rockriff og lekne hornpartier skaper et uforglemmelig samspill. Bandet leverer med en intensitet som gjør at hver konsert føles unik – en fiesta der blues møter rock og jazz i en eksplosiv blanding.
Musikalsk filosofi
Bandets filosofi er enkel: musikk skal være en fest. De viser hvordan tradisjonelle bluesrøtter kan forvandles til noe blodferskt og relevant for dagens publikum. Ved å kombinere klassiske elementer med moderne uttrykk, skaper de en bro mellom generasjoner. Det er denne evnen til å fornye seg uten å miste kontakten med røttene som gjør dem til et av de mest spennende livebandene på scenen i dag.
Internasjonal appell
Selv om Shaggy Dogs & The Horns Shuffle Demons har sitt utspring i Frankrike, har musikken deres en universell appell. Den energiske blandingen av sjangre gjør at de treffer bredt – fra bluesentusiaster til rockefans og jazzelskere. Deres konserter blir ofte omtalt som uforglemmelige opplevelser, og de har bygget seg et rykte som et band som leverer ekte spilleglede uansett hvor de opptrer.
Shaggy Dogs & The Horns Shuffle Demons representerer det beste av live-musikk: rå energi, sjangeroverskridende kreativitet og en smittende lidenskap for musikken. Med sin unike kombinasjon av blues, rock, soul og jazz, skaper de en fest som både hyller tradisjonen og peker fremover. For publikum betyr det én ting – å bli dratt inn i en musikalsk tornado der man ikke kan annet enn å danse, le og la seg rive med.
Trevor Babajack Steger er en engelsk musiker som vokste opp med å lytte til sin mor, en klubb-sanger, og de eneste to platene i foreldrenes platesamling: Johnny Cash og Rory Gallagher. På slutten av 70-tallet begynte han sin egen musikalske reise, først som bassist i et lokalt punkband.
I 1981 dro en venn ham motvillig med på en konsert med Nine Below Zero. Dagen etter kjøpte Trevor et Sonny Boy Williamson-album og en blues-harpe, og han var hekta.
På 90-tallet bodde og arbeidet han blant Shona-folket i Mashonaland East, Zimbabwe. Da hans første sønn, Jack, ble født, tok han ifølge Shona-tradisjon navnet Babajack (faren til Jack).
Hans musikk er inspirert av en lidenskap for tidlig rural blues, kombinert med rytmiske afrikanske røtter. Dette har skapt en helt egen stil, hvor spontanitet og improvisasjon er sentrale elementer – noe som gjør Trevor til en spennende og unik artist. Hans musikkarriere har tatt ham gjennom hele Storbritannia og Europa, fra små
franske kafeer til prestisjefylte scener som Royal Albert Hall.
Trevor er en hardtarbeidende musiker, energisk scenekunstner og dyktig trearbeider, og han lager til og med sine egne instrumenter. Han ble kåret til UK Blues Acoustic Act of the Year 2023 og anerkjent som en av Storbritannias beste akustiske bluesartister, med radiospilling på BBC Radio 2 og Radio 6.
Etter suksessen med seks tidligere album, kom hans første soloalbum, Sawdust Man (2018), som fikk strålende anmeldelser og ble spilt på radio i Storbritannia, USA og Canada. Han fulgte opp med The Solemn Truth and Barefaced Lies (2020), utgitt under pandemien og nominert til Blues and Roots Radio Best Album.
Trevor har i nyere tid utvidet sitt musikalske uttrykk ved å samarbeide med fiolinist Jo Chambers og perkusjonist Jesse Benns i Trevor Babajack Trio. Deres tredje album, Not Far To Go (2022), ble en stor suksess, toppet IBBA-listene og ble kåret til Album of the Month, med radiospilling på Radio 6.
Trevor var også nominert i hele to kategorier i UK Blues Awards 2025, Traditional Blues Artist of the Year og Acoustic Blues Act of the Year !
Trevor er stolt av sin nyeste samling av egenkomponerte låter, som reflekterer livets opp- og nedturer. Musikken hans kan få deg til å le høyt eller felle en tåre – men én ting er sikkert: rytmene vil få deg til å trampe takten.
Årets festivalkunstner er Merethe Torbergsen. Hun har salgsutstilling i Kjøpsvik bibliotek under Sementblues 2026. Hun er født og oppvokst i Harstad, og bor i dag i Skånland kommune med sin familie. Merethe er utdannet barnevern-pedagog, har vært aktiv musiker som vokalist i mange år, og er selvlært kunstner der pastell er hovedmedium.
Kreativt uttrykk har vært en stor del av livet siden barndommen, der musikk og tegning/maling har gått hånd i hånd.
“Kreativitet har alltid vært og vil alltid være kjernen for hvem jeg er, hva jeg styres av og hvordan jeg møter verden”. Gjennom barndom og ung-
domsår var tegning en altoppslukende interesse, og alle timene som ble brukt til dette ligger som en base for min teknikk i dag. I en lengre periode overtok musikk og ble hovedfokus inntil jeg gjenopptok tegning og maling igjen rundt 2000. I 2002 oppdaget jeg pastell som medium, og siden da har jeg brukt mer og mer tid på å utvikle teknikk og ferdigheter. Jeg befinner meg i dag i et landskap der jeg kjenner at min stemme som kunstmaler har fått en tydelig form. Likevel føler jeg sterkt at jeg er på en evig reise, der det hele tiden dukker opp nye utfordringer og oppdagelser som sterk drivkraft for å drive meg selv fremover. Vissheten om at kunst er uten begrensninger og består av et uant antall uoppdagede stier gir meg motivasjon, inspirasjon og overskudd. Det finnes alltid en ny dør å åpne, og derav kommer sitatet øverst fra - jeg er bare i begynnelsen - de fleste maleriene er ennå ikke født.
Stilmessig blir maleriene mine ofte betegnet som fotorealisme eller hyperrealisme. Dette er betegnelser jeg selv ikke kan kjenne meg igjen i, min teknikk passer ikke til disse stilartene. Jeg har utvilsomt et realistisk uttrykk, og maleriene viser tydelig at detaljer fascinerer meg og gir meg glede i arbeidet. I mitt arbeid er fokus på kontrast i lys/skygge tydelig, og ulike teksturer er hyppig tema. Et annet hovedfokus for meg er farge - min fortolkning av farge til objektene jeg maler. Jeg velger en palett som er basert på min opplevelse av farge, noe som skiller min stil fra fotorealismen. Betegnelsen romantisk realisme har vært brukt av flere, en betegnelse som jeg selv kan kjenne meg hjemme i. Jeg maler ofte hverdagslige objekter, gjerne i enkle komposisjoner. Gjenstander vi ser og bruker hver dag får være stjerne for en liten stund - og de fortjener det... vi lever i en virkelighet der menneskeskapte gjenstander dominerer de fleste områder, uten at vi egentlig
ser dem. Men de er der, og mange ganger er de vakre.... og de forteller en historie. Disse historiene har jeg lyst til å fortelle, derfor maler jeg dem. Det er ikke bare en historie, det er mange, og hver gang et annet menneske hører det fra et bilde får.
Veien videre - er ikke bare en vei, det er mange. Det jeg opplever å bruke mer tid på er å utvikle komposisjonene, og min palett - jeg har så mange bilder som venter på å få liv. Et dypere emosjonelt innhold er et mål for meg, der komposisjon, palett og tema er hovedfokus for meg. Det er en evig reise, fylt av glede, overskudd, frustrasjon og hodebry - og jeg elsker hvert minutt.
Societies
The Pastel Guild of Europe (PGE). 2009, served on the Board Developing Committee in 2009 and 2010
Shows
2008 Jordbærpikene, Harstad
2010 December, 3rd place in Still life in the Best of Wet Canvas competition 2010 with “Pears and steel”, USA
2011 February, 1st place in the Get Dusty Challenge with “Raw Breakfast”, Pastel Guild of Europe
2011 February, Honorable mention in the Get Dusty Challenge with “Caught”, Pastel Guild of Europe
2011 3. juni, Separatutstilling “Øyeblikk i farger”, Galleri 2 rom&kjøkken, Kremmervika
2011 Desember, Fellesutstilling, Juleutstilling
Galleri Harstad, Harstad Kunstforening
2012 22. juni, Separatutstilling “Øyeblikk i farger”, Evenskjerdagen, Evenskjer
2012 1. juli, Separatutstilling “Glimt”, Bålstad gamle jernvare, Ballstadlandet, Lofoten
TORSDAG 16. JULI KL 17 – 20
FREDAG 17. JULI Kl. 12 – 16
Lørdag 18. juli kl 12 - 15
Illustrations
2007 Cover illustration “63 Tele”, Tele Visions, TDPRI, USA
2010 “Dans, dans meg tilbake” poesisamling av Greta Jakobsen, illustrert av Merethe Torbergsen
Articles/mentions
2009 May, The Pastel Scribbler(PGE) “Meet the artist Merethe Torbergsen, Norway”
2009 May, The Pastel Scribbler(PGE) Article, “Cherries in a bag - still life demo” by Merethe Torbergsen
2011 March, The Pastel Scribbler(PGE), “Meet Get Dusty winner Merethe Torbergsen of Norway”
Bluesen er synonym med lidenskapen til sine utøvere, og i det ofte harde økonomiske landskapet i Nordøst-England oppdaget Paul Lamb denne lidenskapen.
Inspirert av Sonny Terry og Little Walter, men frustrert over å stå på utsiden og se inn på disse bluesens krigere, fant han til slutt sitt musikalske uttrykk gjennom munnspillet. Dette melodiske instrumentet ga liv til utallige sanger og ga dem en unik stemme. Paul spilte slik hans helter spilte, og han kjempet slik hans helter kjempet. Hans musikalske reise tok ham vekk fra Mississippi Delta-bluesen til Doctor Ross og mot den mer østlige stilen til Sonny Terry. Han søkte nøklene til bluesens katedraler, og han forlot familie og venner for å følge sin drøm. Til slutt ble han hyllet av bluesens mestere fra alle hjørner av musikkens verden.
Paul Lamb ble født inn i en tradisjonell, hardtarbeidende familie i Blyth, like nord for Newcastle-Upon-Tyne. På den tiden var shipping-industrien sterk rundt havnen i Blyth, mens hans bestefar, far og flere onkler fant arbeid i kullgruvene. Selv om arbeidet ikke var godt betalt og penger alltid var knappe, var det en lykkelig tid i et tett sammensveiset samfunn. Paul tjente sine egne penger ved å
levere aviser og hjelpe eldre med å bære inn kull.
Musikalsk ble han påvirket av sin bestefar, en sjømann som ofte kom hjem og spilte sjømannsviser på sitt «gob-iron» – det første møtet Paul hadde med munnspillet som senere skulle gjøre ham berømt. Som ungdom lyttet han til John Mayall og ble dratt mot bluesens verden. Han prøvde både gitar og piano, men fant ikke sin musikalske stemme før han oppdaget munnspillet i en alder av 14 år.
Gjennom 12 år perfeksjonerte han Sonny Terry-stilen, og da han var 17, fikk han sitt første store gjennombrudd i musikkbransjen. På en folkeklubb i Blyth ble han bedt om å spille tre låter, og han ble en lokal sensasjon. Snart ble han en fast figur i folkeklubbene og møtte blant annet Long John Baldry, som inviterte ham til å opptre sammen med seg. I 1975 deltok han i verdensmesterskapet i munnspill i Tyskland og endte opp som nummer to – en stor bragd som ble feiret med gatefest hjemme i Blyth.
Han måtte etter hvert forlate sitt malerog dekoratørarbeid for å satse fulltid på musikken, noe som også påvirket hans familieliv. Han dannet sitt første band og flyttet til London for større muligheter. Der fikk han spille med Junior Wells og Buddy Guy. Etter hvert ble han venner med Sonny Terry og Brownie McGhee, noe som kulminerte i en turné der han fikk spille med Brownie.
I løpet av sin karriere har Paul Lamb spilt med Mark Knopfler og Notting Hillbillies og dannet flere band, inkludert Blues Burglars og Paul Lamb & The King Snakes. Han har vunnet mange priser, inkludert en plass i British Blues Awards Hall of Fame. Selv om musikkindustrien har endret seg, er han fortsatt en av de mest respekterte bluesmusikerne i Storbritannia.
Paul Lamb fortsetter å turnere, undervise og holde bluesens arv i live. Hans motto har alltid vært: «Spill det du føler, og føl det du spiller.»
Åpningstidene under Sementblues 2026 / 15 - 19 juli:
Onsdag - Søndag: 13 - 23
Lunsjbuffet med dessertbord 13 - 15
Middagsbuffet med dessertbord 17 - 21
Pizza & Burger kan bestilles hver dag 13 - 21
Bar åpen 13 - 23
Stetind Hotelldrift / Granveien 4 / 8590 Kjøpsvik
Tel. +47 951 50 205 / +47 465 13 038 / kontakt@stetindhotell.no
Kongensgate 28, 8514 Narvik / Telefon: 76 94 23 05 www.elon.no
