Issuu on Google+

H A R S TA D

6847 N SENTRUM FOR OPPTUR OG KARRIERE EN

- UTGIVELSE

OKTOBER-2013


K

r t la

m er

t s e

Harstad er blant de ti kommunene som har klatrer mest de siste fem årene på NHOs rangering av kommunene. Tekst og foto: Øivind Arvola

Lekker ikke lenger

- Kategoriene arbeidsmarked og demografi er reelt sett viktigst og sier mest, men i den store undersøkelsen er de vektet likt med de andre, sier Jakobsen. På arbeidsmarked har Harstad stått i ro på 167. plass, mens byen har klatret 71 plasser på demografi (befolkningsvekst, netto innflytting, og alderssammensetningen i arbeidsmarkedet). - Byene lekker ikke så mye sørover som før. Nå øker antall arbeidsplasser i byer som Harstad, og det stopper befolkningsstrømmen. Vi ser det samme i andre nordnorske byer, sier Jakobsen.

tendensen, blant annet Bodø. Narvik på sin side sliter mer, sier han. Generelt er trenden at byer i nord klatrer på lista, på bekostning av byer som Sarpsborg, Fredrikstad, Skien, Pors-grunn og Gjøvik. - Jeg vet ikke hvor mange flere byer vi skal henge ut, sier Jakobsen med et smil. Han mener bestemt at årsaken er endring i sammensetningen av landets eksportnæringer.

- Veksten til byer som Harstad vil fortsette Seniorøkonom Einar Jakobsen

Bygger kompetanse

Det største spranget de siste årene har skjedd på feltet kompetanse, sier Jakobsen. Her har Harstad klatret 260 plasser. - Der har Harstad scorer høyest, og det viser at byen er i siget. Også andre byer i nord har samme

2

6847 N

Endringer

nasjonalt. Dette klarer byer langs kysten og særlig Nord-Norge å utnytte. Det er mange små bedrifter som ligger i næringskjeden til disse bransjene som klarer seg godt. Eksempelvis gir sjømatnæringen som eksporterer for 50 milliarder kroner, store ringvirkninger som lokale bedrifter utnytter; med alt fra emballasje, transport, overvåkning, sikkerhet og så videre. I tillegg kommer den eksplosive veksten i oljeindustrien, som beveger seg nordover.

Lys fremtid

Harstad har klatret 93 plasser siden 2008 til en 163. plass av 430 kommuner. - Hadde det ikke vært for gjelden i kommunen, ville plasseringen til Harstad vært mye høyere, sier seniorøkonom Einar Jakobsen i Næringslivets Hovedorganisasjon. Han har gått gjennom Harstad-tallene for 68,47N, og sett på utviklingen de siste årene.

- Vi ser at bransjer innen sjømat, olje og spesialkompetanse, spesielt innenfor IKT, vokser inter-

– Vi har en undersøkelse som viser forventet sysselsetting i 2014, og her ligger Troms og Finnmark helt på topp. Det er bedriftseiere spesielt innen fiske/olje og reiseliv som forventer økning i antall ansatte. Så noe skjer i nord, og spesielt i vekstsentrene langs kysten. Alt tyder på at dette vil forsterke seg fremover, og veksten til byer som Harstad vil fortsette, sier Jakobsen. PS! Sør-Troms, som består av Harstad og sju nabokommuner, har beveget seg 17 plasser opp til 60.plass av 83. Forbedringene har kommet på arbeidsmarked, demografi og kompetanse.


– Veksten vil bare fortsette – Harstad vil i prosent vokse forbi Tromsø i årene fremover, sier NHOs regionsdirektør Trond Skotvold. Han tror Harstad vil klatre mye på NHOs liste over kommunene i landet. – Etableringen av Drift Nord i Harstad og den aktiviteten det har medført er bare starten. Jeg tror man vi se Hammerfest-effekten i Harstad om kort tid, sier han. (Hammerfest er den nordnorske byen som har klatret mest på NHOs lister over norske kommuner). – Med Harstadpakken er man også skodd for vekst, tror Skotvold. – Rask vekst er en utfordring for kommuner, med tanke på skoler, barnehageplasser og infrastruktur. Så selv om det har vært mye støy rundt Harstadpakken, tror jeg de fleste vil se at dette var

rett å gjøre, sier regiondirektøren.

Ikke bare petro

Selv om utviklingen er energidrevet i Harstad, ser Skotvold også vekst i andre felt. – Våre undersøkelser viser at bedriftseiere tror på fremtiden. Og grunnen er klar: Harstadregionen og Troms generelt står overfor store utbyggingsprosjekter i tiden fremover.

Skotvold nevner som de viktigste: - Store veiprosjekter

(Harstadpakken, E10/rv85-prosjektet) - Store byggeprosjekter (kjøpesentre, leiligheter forretningsbygg) - Energi/fornybar energi (Ny kraftledning fra Ofoten, små kraftverk)

– Bare innen energi skal det bygges for 10 milliarder kroner i Troms i tiden fremover, sier Skotvold. I tillegg kommer oljesektoren og utbyggingen i Barentshavet. – Samtidig skal vi ikke glemme sjømat-sektoren. Her er deler av bransjen i en bølgedal , men likevel tjener den penger. Og vi vet at kvotene vil øke, så det er ingen grunn til at det skal gå dårligere. Skal Norge vokse innen havbruk, er de tre nordligste fylkene sentral – Det er der arealene ligger. Så det er ikke bare på petroleum vi vokser, selv om det er mest markant i Harstad. Så Harstad vil være en markant driver i tiden fremover for utviklingen i landsdelen.

Utfordrende, men under kontroll - Harstad kommune har hatt høye ambisjoner for sine tjenester overfor innbyggerne og næringsliv, og det har ført til at vi i dag har 2,2 milliarder kroner i gjeld. Det er svært høyt, og vi nærmer oss taket for hva vi kan ha, sier rådmann Hugo Thode Hansen. Årlig betaler Harstad inn rundt 50 millioner kroner i renter og avdrag, mens låneopptaket ligger på 150- 200 millioner kroner. – Vi må etter hvert sette bremsene på, slik at låneopptaket blir mindre enn nedbetalingen, sier Hansen. Men da har Harstad blant annet fått nytt sykehjem og flere nye barnehager. – Det er et dilemma å balansere kravene som følger med en by i vekst, og samtidig skulle nedbetale gjeld. Det er svært utfordrende, men vi har god kontroll, sier Hansen, som legger til; det betyr at vi må ta konsekvensen av de valgene som er gjort. Vi har kuttet i driften for å få økonomien i balanse, og vi må etter hvert låne mindre, sier han. Harstad har i dag en gjennomsnittlig avdragstiden på 45 år på sine lån. Det gjør at den daglige

belastningen ikke er så høy, men gjelda må betales over lang tid. Det betyr mindre penger til velferdstjenester og måtehold på investeringer i fremtiden.

Han ser for seg fem utfordringer for Harstad i vekst. • Barnehageplasser. Harstad har nok lovpålagte plasser i dag, men kommer det stor vekst kan det bli et problem å skaffe nok plasser. • Ledige plasser hos fastleger. • Næringsarealer til ulike typer virksomheter • Tilrettelegging for boligbygging. Her tar de private et stort ansvar, men kommunen vurderer å spille en mer aktiv rolle. • Skoler. På noen skoler er det flere elever på enkelte trinn enn kommunen ønsker, i forhold til beskaffenheten på lokalene. Hansen sier kommunen har som motto å samarbeide der den kan, og konkurrere der den må.

– Det jobbes godt for å vise at Harstad er en attraktiv by. Vi oppfattes nok som en familievennlig, kompakt by med nærhet til kultur og natur. I tillegg har vi et godt arbeidsmarked som vokser, sier rådmannen.

6847 N

3


Rigger til i Harstad sentrum - Harstad har landsdelens mest komplette og kompetente maritime industriklynge, og kan ta kompliserte oppdrag for oljerigger, supplybåter og store skip. Derfor bygger vi nå landsdelens største dokk, planlegger kontorbygg og dypvannskai for oljerigger. Tekst og foto: Øivind Arvola

Det sier Ola Karlsen, daglig leder i Harstad skipsindustri, som eier byens skipsverft, Harstad mekaniske verksted (Hamek).

Harstads vugge

Like sør for sentrum ligger praktisk talt Harstads vugge. Kaarbøverkstedet. Etter en periode med stillstand er det nå full aktivitet i området, som en gang i tiden sysselsatte over 700. De første båtene ble satt på slipp i 1896. Harstad vokste frem rundt verkstedet, som i dag beslaglegger 75 mål i utkanten av sentrum. I gründerbyen Harstad vokste det frem, ved egne krefter, en maritimt rettet industrikultur med en stor underskog av leverandører og serviceinstitusjoner. -Det unike med Harstad er at vi kan ta kompliserte maritime oppdrag på kort varsel, og med lite ventetid. Vi har det meste i byen, sier Karlsen.

Stillstand

Slik ser dokkområdet ut et knapt halvår før den skal stå ferdig.

4

6847 N

Denne maritime kompetansen er grunnlaget for oljesatsingen i Harstad. Dette ønsker Harstad Skipsindustri å utnytte - Det har vært uklart hvem som har ansvaret for å rydde opp i miljøforurensningene ved verkstedet gjennom mange år, sier Karlsen. Det har stoppet mange investeringsprosjekter. Nå er det avklart, og opprydningen er i full gang. Hamek har snudd miljøutfordringen til en miljøsatsing, der verftet har vært først ute i landet med rensesystemer for avfall etter vedlikehold av skip.


“ - Vi ønsker også å bygge opp en Dgl. leder Harstad Skipsindustri, Ola Karlsen

gruppe av maritime kompetansearbeidsplasser her.

Ola Karlsen og Erik Dotzler Taule er ute og inspiserer arbeidene med landsdelens største tørrdokk. For tiden jobber det 90 ansatte på verftet. Etter hvert skal det bli 300, i all hovedsak fagarbeidere og prosjektledere.

Størst under tak

10. mars 2014 åpner verkstedet landsdelens største tørrdokk, til en kostnad rundt 120 millioner kroner, inklusiv en andel av miljøoppryddingen som foregår i området. – Ingen i nord kan konkurrere med det. Da kan vi ta inn de største skipene her nord. Nærmeste konkurrent for vårt miljø er på Vestlandet, sier Erik Dotzler Taule, styreleder i Hamek.

aktiviteten øker. De trenger service og vedlikehold. Hvis ingen har styrken til å møte de store riggselskapene, går riggoppdragene sørover. Noen må gå i front, sier Taule, og legger til: Vi jobber med et nasjonalt og regionalt nettverk som vil gjøre oss i stand til å levere alle tjenestene et riggbesøk trenger. Vi gjør vår kjernevirksomhet og knytter til oss leverandører og spesialister som leverer resten.

Næringsbygg

500 kompetente arbeidsplasser

I planene for området ligger også kontorbygg som kan huse flere hundre arbeidsplasser. – Vi trenger kontorplass til prosjektene vi har. Vi planlegger å øke staben til 120 i første omgang. Etter hvert skal vi bli over 300. Da trenger vi nye fagarbeidere og folk som kan styre prosjekter, sier Taule. – Vi ønsker også å bygge opp en gruppe av maritime kompetansearbeidsplasser her. Reguleringsplanen er klar til neste år, og vi vil bygge så snart vi har bedrifter som ønsker å etablere seg her, sier Karlsen.

– Nesten alt av dette kan vi hente i byen, eller i den mest folkerike regionen i landsdelen, Hålogaland, sier Taule, og fortsetter: – Det er en bærekraftig modell, og vi slipper å investere oss i hjel. Vi har det beste utgangspunktet for slike oppdrag. Harstad har 5-600 arbeidsplasser med kompetanse innenfor det vi trenger, sier Taule, og lister opp 40 områder som kreves for å gjøre service på en rigg. Harstad kan levere 37 av dem. De tre siste er spesielle ingeniørtjenester, levering av spesialkomponenter og verktøy for testing. Det kan enkelt hentes inn.

Vil ha rigger

Slike riggoppdrag er den hellige gral for verkstedindustrien i byer. Eksempelvis vil en periodisk kontroll av en rigg ta 30 dager og kreve 400 arbeidstakere. I tillegg regnes normalt over tre ganger så mange sysselsatte i tilliggende tjenester, pluss at selskap gjerne får flere påfølgende oppdrag når riggen er i

Dokka og byggene er bare en del av Harstad skipsindustris satsing mot skip og olje/gass-industrien. I planene ligger en dypvannskai, som skal kunne ta inn oljerigger til vedlikehold og service. – For øyeblikket er det åtte rigger innenfor vårt nedslagsfelt, og det kommer flere etter hvert som

300 årsverk

produksjon. Et slikt verkstedopphold vil kunne generere over 300 årsverk i harstadregionen.

For grunt

Det er bare en liten hake ved opplegget: det er for grunt i havna. Det må mudres utenfor kaiområdet for å kunne ta inn rigger. Det er ikke dypt nok, og grunnen eies av det offentlige. – Vi har vært i kontakt med politikere og forsøkt å få dette inn på statsbudsjettet, men foreløpig er det uklart om staten vil ta et ansvar, sier Karlsen, som også har vært i kontakt med Troms fylke. Men der er det ingen som vil ta ansvar i Harstad. Fylket satser heller offentlige midler på å bygge konkurrerende virksomhet i Tromsø på Tønsnes. I januar fikk havna i Tromsø 50 millioner kroner til utvidelse. En mudring i Harstad havn er beregnet til rundt 30 millioner kroner. – Tromsø har ikke den samme infrastrukturen og industrien som Harstad har. Det meste av kompetanse og deler må flys inn. Det er marginalt av penger og kompetanse som blir igjen i landsdelen på en slik måte, i motsetning til hva situasjonen vil være her, sier Karlsen og avslutter: - Oljebransjen er her. Vi har kompetansen og infrastrukturen. Det er naturlig å velge Harstad.

6847 N

5


Oppturen Noe har skjedd i Harstad. Mange vil si det startet 22. mars 2012. Da annonserte Helge Lund at Drift Nord legges til Harstad – bygget på basis av leteavdelingen som har vært i byen i 25 år. Opprettelsen av driftsområdet etablerte Harstad som sentrum for utvikling og opptur i nord. En fjerdedel av Statoils leteprogram skjer i nord – ut i fra letekontoret i Harstad. Det sier sitt om hvor fokus for oljeindustrien er nå. Flere nylige oljefunn i Barentshavet og Norskehavet bare underbygger satsingen. I kjølvannet av Statoil har flere bedrifter slått rot i nord, og mange ser nordover og lurer på hvor de skal etablere seg. Oljeindustrien fører med seg enorme ringvirkninger. Aibel har etablert seg i Harstad med over hundre arbeidsplasser fordi kunden, Statoil, er her. Oljeindustrileverandøren Weatherford er i ferd med å bygge seg opp. Det samme er flere oljeselskap og leverandører. Det gir grunnlag for flere restauranter, butikker og tjenester. Harstad har slikt sett posisjonert seg rett, og har et forsprang på de andre byene i kampen om nye etableringer. For byene er i kamp med hverandre. De gjør seg lekker for å tiltrekke seg det som skaper utvikling: De rette folkene. Disse rette folkene har tre spørsmål når de skal velge hvor de vil jobbe. Who is there? What is there? What is going on?

Foto: Øivind Arvola

Innhold Rigger til i Harstad: Harstad skipsindustri bygger landsdelens største dokk og klargjør for rigger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 4

Tilbakekomsten:

Arne Bratberg om det å komme tilbake til Harstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8

Midt i smørøyet: . . . side

14

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side

18

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side

22

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side

26

Hotelldirektør Odd Kåre Pettersen flyttet fra Hammerfest til Harstad

Sykt bra: Harstad sykehus lykkes med sin rekruttering

Milliardplan: Kjøpesentrene skal bygge ut for en milliard

Det lærte vi i Harstad i 2005, da Phil Wood var på Harstadkonferansen og snakket om kjennetegnet på byer som lykkes. Så hvem er her, hva er her og hva skjer? 68,47N er et magasin om akkurat det. Her kan du lese om forventningene til Harstad og om folk som bor her. Om overraskelsen og gleden av å bo i ”verdens miste storby”, med nærhet til kultur, natur og opplevelser. Vi har snakket med ansatte i oljebransjen, sykehus, skipsindustrien, byggebransjen og på hotell. Vi har sett på barnehager, boligmarked, handelsmuligheter, restauranter og opplevelser. Vi ble imponert over hvem og hva som er her, og hva som skjer på våre breddegrader. Blir du? Send oss gjerne tilbakemelding etter å ha lest magasinet til oar@ht.no , på Twitter tagget #6847N eller på www.facebook.com/6847N

Kanonstart: Nettverket 20-40 er vekket til liv igjen

Oljekunnskap i klartekst: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side

32

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side

34

Siri Arntzen om olje, informasjon og fremtiden

Brønnhørt Tonje Edvardsen har drømmejobben

Gourmetkultur: Om kultur og mat i Harstad – en uslåelig kombinasjon

Øivind Arvola

ET BILAG TIL HARSTAD TIDENDE Ansvarlig redaktør: Kjell Rune Henriksen • Bilagsansvarlig: Øivind Arvola Grafisk Produksjon: Tom-Gunnar Hansen, Harstad Tidende Annonseproduksjon • Trykk: Polaris Trykk, Harstad Opplag: 35.100 • Elektronisk versjon ligger på ht.no

6

6847 N

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side

58


Et fristed for nytelse

KUN KR

Hudpleie

m/napp bryn Farging vipper/bryn Mini fotpleie Mini hĂĽndpleie Rygg-/nakkemassasje Voksing av legger Forsterkning av negler Make up

vizuelli.no

Høstkampanje med nytelse

1200 3 valgfrie behandlinger (90 minutter)

OKTOBER-NOVEMBER

TIPS! Gi et gavekort til en du er glad i

Storgata 1, Harstad / juvelenspa.no/app / www.juvelenspa.no / Telefon 77 06 05 90

6847 N

7


Tilbakekomsten -Jeg streiket mot å flytte nordover i tre år. Jeg så begrensninger i det å flytte til Harstad. Jeg var skeptisk og redd for jobbmulighetene, sier Arne Bratsberg (36). Eiendomseksperten trodde ikke han kunne finne et miljø han kunne jobbe i og med. Han tok feil. Tekst og foto: Øivind Arvola

- Først Arctic race. Deretter Bakgården. Så en fantastisk høst. Det har vært helt strålende å flytte til Harstad, sier eiendomsekspert og ny økonomisjef i Nilsen & Haukland, Arne Bratsberg. Men han måtte overtales.

Mastergrad

Bratsberg er opprinnelig fra Harstad, selv om de tre første måneder ble tilbrakt andre steder. I oppveksten bodde han på Seljestad, og gikk på Heggen videregående, før han flyttet til Bergen og Handelshøgskolen for å ta mer utdanning. Han fikk jobb i Bergen etter utdanningen, og har bodd der i 16 år. Han tok for noen år siden en mastergrad i eiendomsutvikling og forvaltning ved NTNU. - Det jeg kan er eiendom, og jeg trodde ikke det fantes eiendomsmiljøer i Harstad som passet min kompetanse, sier Bratsberg.

Lengtet nord

Men en kone med lengsel mot nord er ikke lett å stoppe. Kona Lena Bratsberg trådte sine barnesko i Lofoten. Hun så nå stadig mot nord. Det samme gjorde venner og kjente av familien. Mens Bratsberg stadig var skeptisk til å flytte, måtte han konstatere at flere av vennene faktisk flyttet nordover.

Venner flyttet

- På videregående var vi en vennegjeng på fem. Vi har klart å holde sammen gjennom årene, og vedlikeholdt vennskapet sier Bratsberg. Alle har etablert seg med familie, og tre av fem hadde flyttet tilbake til Harstad.

8

6847 N

- Dermed så jeg jo at det sosiale var på plass. Det har mye å si. Men det var det med jobb som holdt meg tilbake, sier han.

Gode jobbtilbud

Da Statoil lanserte Drift Nord i Harstad, begynte Bratsberg å bli interessert. En slik etablering fører med seg behov for mange andre tjenester. - I tillegg var et tredje barn på vei, og tanken på å være nær besteforeldre, for både avlastning og det å skape et forhold over generasjonene, ble sterkere. Bratsberg startet å se på utlysninger på jobber i Harstad. Og han ble overrasket. - Det var interessante jobber både i Aibel, Forsvarsbygg, Hålogaland kraft og Nilsen & Haukland. Samtidig, sier han.

Størst

Bratsberg kom først til intervju hos Nilsen og Haukland, et eiendoms- og entreprenørselskap som i dag har nesten 100 ansatte og rundt 200 millioner kroner i omsetning. Det gjør konsernet til et av de største privateide i regionen. - Det var full match. Det var bare å skrive flyttemelding og komme seg nordover, sier han. Kona Lena tok med seg jobben i selskapet Rekom, Norges største uavhengige avfallsmegler og –trader, og fikk ansvaret for Nord-Norge. I starten av august var de på plass; i tide til Arctic Race, Bakgården, tidenes varmeste høst og åpning av terrengsykkelløype i Folkeparken.

Opptur

- Det har vært en opptur jeg ikke forutså. Det er et stemningsskifte i byen som vi nyter. Alt er blitt

mer fremoverlent. Harstad er plutselig kult, og det virker selvforsterkende, mener Bratsberg. Det er lite han savner fra storbylivet i Bergen. - Harstad er en mindre by, men alle tilbudene finnes her – i en annen skala. Og alt er så nært. Og enklere. Vi nyter naturen, og det er godt å være tilbake. Det er en suveren by å vokse opp i. Alt er fem minutter unna. I Harstad kan man utgjøre en forskjell, og det er motiverende i seg selv. Folk er mer åpen og mindre formell. Det er rett og slett godt å ha kommet hjem, sier han.

Fastlege!

Selv om det positive preger tilbakekomsten, er det ting Bratsberg setter fingeren på. - Fastlege. Eneste mulighet for fastlege er på Bjarkøy. Det er slike ting kommunen kan gjøre noe med, sier han. Han ivrer også for en aktiv boligpolitikk og utvikling. Det er faget hans. - Kommunen og vi som utbyggere må legge til rette for bomuligheter som gjør at folk vil bosette seg i byen. Nå kan han selv påvirke dette. I Nilsen & Haukland jobbes det med flere boligprosjekter i Harstad og det regnes også på to større prosjekter i Narvik og Tromsø. - I tillegg kommer store prosjekter som barnehageutbygging, Harstadpakken og den nye lokaliseringen til Statoil som vi kan være med å konkurrere om, ivrer han, og sier det har vært helt rett å komme tilbake. - Det er deilig å være hjemme!


“ Det har vært

Eiendomsutvikler Arne Bratsberg

fantastisk å flytte til Harstad!

Arne Bratsberg kom fra Bergen med spisskompetanse på eiendomsforvaltning og utvikling. Nå jobber han hos Nilsen & Haukland. Her fra et av prosjektene selskapet har på Seljestad.

6847 N

9


Perlen, 46 leiligheter: Flytt inn i løpet av 2015

13

SOLGTE

30

vizuelli.no

SOLGTE Harstadhamn, 35 leiligheter: Flytt inn i mai 2014

Den nye bydelen tar form To spennende leilighetsprosjekter i Harstad – invester i oljehovedstaden nå! Grip muligheten og avtal personlig presentasjon nå! Runar Bjørkelund, tlf. 928 06 276 / Lars Nyborg, tlf. 928 06 441. Se også perlenharstad.no og harstadhamn.no

HVIT

10

6847 N


Planlegg framtida! Vi trenger flere dyktige kollegaer i Statens vegvesen Region nord.

Foto: Knut Opeide

Bli med oss – trygt fram sammen.

L E S M E R PĂ… V EGV ES E N . N O/ J O BB

6847 N

11


Espen Willumsen, Jobzone

Håvar Solsvik, Proffice

Torbjørn Larssen, Adecco

– Ønsker å flytte hjem - Det er flere som nå tar kontakt med oss og ønsker å flytte hjem. Stemningen i byen er god, og mange ønsker å bli kontaktet når jobber blir ledig. Tekst og foto: Øivind Arvola

Det sier Torbjørn Larssen i bemanningsbyrået Adecco. Det er en tydelig trend at folk som har bodd mange år andre steder ringer og sjekker om det er ledige jobber i Harstad. De ønsker nå å komme hjem. De merker at det er en annen stemning i byen. Det skjer mye, og det kan bety nye muligheter for mange, sier han.

Annen stemning

Han opplever også et annen trykk fra arbeidsgivere i Harstad når de søker etter folk. - Det er en klar trend at det nå etterspørres folk med formell- og gjerne spesielkompetanse samt er, oljebransjen og innen industrien generelt.

Må ha nye folk

- Vår jobb er i hovedsak å matche jobbene med de folkene vi har i vår database, enten det er folk som nylig er flyttet til byen, eller er mellom to jobber. Ofte må vi ut av byen for å hente inn folkene vi trenger for å dekke forespørslene, sier Larssen. Harstad klarer ikke dekke opp behovet vi har for kompetent arbeidskraft, og der ligger mye av det Harstad må satse på for å fortsette veksten, mener han.

12

6847 N

Tro på fremtiden

Det samme sier Håvar Solsvik i Proffice. Han merker at kundene har stor tro på fremtiden. - Statoil er en motor i veksten, og når leverandørinsdustrien også vokser, har det konsekvenser for mange felt. Den største utfordringen for oss er å få tak i kompetent arbeidskraft, sier Solsvik.

Hjemflyttere

Og det er klart lettere å tiltrekke seg utflyttere, enn nye folk. - Utflytterne har en tilknytning som gjør det lettere å flytte tilbake. Mangler man den, ser vi at det er vanskeligere å få folk til å flytte. Harstad har tidligere ikke vært kjent for å være en by med mange muligheter. Det som skjer nå er fortsatt en hemmelighet, så byen må selges inn for at folk fra andre steder skal få opp øynene for utviklingen som skjer, sier Solsvik.

Søker fagarbeidere

Han sier arbeidstakere innen energisektoren og fagarbeidere som snekkere, elektrikere og rørleggere har gode arbeidsmuligheter i Harstad.

- Når leverandørindustrien til oljebransjen etablerer seg tyngre her, kan vi oppleve mangel på sveisere og andre industrimekanikere. Vi må dermed se utenlands for å dekke opp etterspørselen etter kompetent arbeidskraft, mener Solsvik. Espen Willumsen i Jobzone er den ferskeste innen bemanningssektoren i Harstad. Også han søker etter fagfolk til alle felt, men ønsker seg spesielt snekkere, betongarbeidere, sveisere og folk som jobber innen bygg og anlegg. - Vi trenger folk med fagbrev. De har alle muligheter i dagens arbeidsmarked, sier Willumsen. - Harstad er en by i vekst. Skal lokale aktører ta på seg større prosjekter, kreves det midlertidig arbeidskraft, og vi har stor pågang, sier Willumsen, som legger til at det er ganske enkelt å skaffe folk, men han sliter med å finne husrom. - Utleiemarkedet i Harstad er veldig stramt. Det er mange flere som søker bolig eller leilighet enn som leier ut, sier han, og legger til; det er vår største utfordring.


KLAR FOR VINTEREN? KAMPANJEN VARER T.O.M 16. NOVEMBER 2013 ELLER SÅ LANGT BEHOLDNINGEN REKKER

I høst legger du nytt tregulv! Scan koden Og se hele kampanjen på modena.no

SPAR

VI HAR UTVALGET TIL Kr 3000

Lotus Liva 2G Med sideglass

15990 DE BESTE PRISENE Effekt 3-7 Kw

Lotus Mira 2 Effekt 3-7 KW

11990

Veil. pris 18990,-

SAGA Eik exclusive

Veil. pris 14990,-

Modena SP Rust Steinpanel 15*189*1860mm bruk 1-stavs Kun innendørs 15x60 cm

SAGA Wideplank

398,549

15*260*2200mm SPAR Kr 3000 1-stavs

598,-

pr. m2

SAGA exclusive Ask Hvit

I Høst legger du nytt tregulv!

ModenaDE Steinpanel VI HAR UTVALGET TIL Grå med rust. BESTE PRISENE Armert bakstøp 15*260*2200MM

SAGA WIDEPLANK 1-STAVS SAGA EIK EXCLUSIVE 15*189*1860MM 1-STAVS SAGA EXCLUSIVE ASK HVIT 15*189*1860MM 1-STAVS SAGA EXPRESS VALNØTT 4*195*2200MM 1-STAVS pr. m SAGA CLASSIC EIK 14*207*2200MM 3-STAVS

799 2

598,398,398,398,398,-

15*189*1860mm Rettvegg, eller hjørne 1-stavs

15990 398,Veil. pris 19000

SAGA express Valnøtt

Nordpeis Stockholm m/innsats N20 sort. Effekt 2-10 Kw

Kr 3010

398,-

Veil. pris fra kr. 20380,-

Kr 5390

SPAR

14*195*2200mm 1-stavs

14990 SPAR

Nordpeis Quadro 2 Effekt 3-8 kw

modena.no

SAGA Classic EIK

HARSTAD

Hans Egedesgt. 19 9406 Harstad T: 977 19 650 Åpningstider: Man – Fre 09 – 16.30 Torsdag 09 – 18 Lørdag 10 – 14

14*207*2200mm 3-stavs

198,-

Priser pr.m2 lev.fra vårt lager i Harstad.

FLISER – SKIFER – NATURSTEIN – OVNER – BELEGNINGSSTEIN – MUR OG BETONGPRODUKTER – BADEROMSMØBLER FARGERIKE INTERIØR Hans Egedesgt. 19 (Gamle posthuset) Tlf 977 19650

6847 N

13


Men Pettersen er godt vant til hotell fullt av gjester fra oljeindustrien. Han kommer fra stillingen som direktør for to hoteller i Hammerfest.

Framtidsutsikter

- Det var flott å være i Hammerfest. Det har vært en utrolig utvikling i byen. Nå har den en travel havn, det bygges mye i sentrum og byen syder av optimisme. Byen har gode framtidsutsikter, og derfor valgte vi å dra dit, sier Pettersen, som opprinnelig er fra Tromsø. Jobben i Hammerfest førte ham også nærmere sitt eldorado. - Jeg er en lidenskapelig laksefisker, og to uker av sommerferien har hvert år gått til å stå i elva å fiske.

Nært alt

Men selv om byen ga mye, var det vanskelig å få tomt, og ikke minst, fast lærerjobb til kona. - VI kjøpte oss hus, og pusset det opp. Men på

14

6847 N

tross av at vi trivdes og at folkene var flotte, så vi at vi var langt unna familie og gamle venner. Jeg har en sønn i indre Troms, og svigermor fra Målsnes, så da muligheten åpnet seg i Harstad for en direktørstilling på Thon, grep vi den, sier Pettersen. Han hadde allerede hørt mye fint om Harstad fra en øyelege og sin fastlege, som begge har jobbet ved sykehuset i Harstad.

Stabilt vær

- De sa uavhengig av hverandre at Harstad var en fantastisk flott by, sier Pettersen, som for sikkerhets skyld sjekket værdata før han takket ja til jobben. - Jeg var lei av nedbør og ustabilt vær. I Tromsø er det nedbør over 200 dager i året. Det orker jeg bare ikke. Harstad har et stabilt og godt vær. Det betyr mye, sier han. Selv om det ikke var enkelt å flytte fra Hammer-

fest, også det en by i sterk vekst og stor tro på fremtiden, var det mange ting som talte i Harstads favør. Hotelldirektøren ramser opp: - Nært familie - Stor aktivitet i Harstad, men mange nye etableringer - Storflyplass i nærheten - Harstad er på petroleumskartet - Meget stabilt vær - Grottebadet - Enkelt å få tomt - Midt i en folkerik region - Kort avstand til attraktive reisemål - Nært Tromsø

Tomt

Foreløpig leier han bolig, men han har planer om å få bygget seg et hus.


Midt

i smørøyet Hotelldirektør Odd Kåre Pettersen har virkelig fått kjenne petroleums-rushet. På sin første arbeidsdag som direktør for Thon i Harstad hadde Statoil leid hele hotellet til den første plattformsjefkonferansen i nord. Tekst og foto: Øivind Arvola Harstad har en fantastisk beliggenhet. Det er nært til alt, sier hotelldirektør Odd Kåre Pettersen, der han står på toppen av Thon Hotel i Harstad.

“ - I Harstad er

det fortsatt mulig å få kjøpt tomt i flotte omgivelser.

Hotelldirektør Odd Kåre Pettersen

- I Harstad er det fortsatt mulig å få kjøpt tomt i flotte omgivelser. Det var et problem i Hammerfest, sier han. Foreløpig bor de på sørsiden av byen, og han er ikke fremmed for å kjøpe tomt på strekningen mellom Medkila og Ruggevik.

117.000 innbyggere

Som tidligere ansatt i SAS Commuter er han vel bereist i området, og han beskriver Harstads beliggenhet som midt i smørøyet. - Innen et par timers kjøretur bor det 117.000 mennesker. Og med de planene som foreligger på samferdselssiden, blir det enda kortere å nå populære og fine kortreiste reisemål. Og Tromsø, som universitetsby er bare noen timer unna med båt eller bil. Perfekt hvis ungene skal studere der, sier han. Foreløpig må han vente litt med det, siden barna er fire og sju år. Men han planlegger å bli lenge i byen.

Ute-prinsesse og ingeniør

- Vi er veldig godt tatt i mot, hotellet er velholdt og alt kjennes veldig rett, sier han. Den eneste som kanskje er litt overrasket er yngstejenta på fire. - Hun elsker prinsesser og slikt. Det var nok en overraskelse for henne å komme i en idrett- og utebarnehage, som lever så opp til navnet, sier Pettersen med et smil. Guttungen på sju er kanskje mer på rett plass og i rett by. Han ønsker å bli ingeniør – byens mest ettertraktede vare. PS! Nå har Odelia på fire år byttet barnehage. I Harstad legger man til rette også for små prinsesser.

6847 N

15


Bygger for barna

Slik det der ut der Gullhaugen barnehage bygges. Det skal stå ferdig til neste år.

I Harstad er det nå tre barnehager under planlegging eller bygging for å skaffe nok plasser. GULLHAUGEN BARNEHAGE. ILLUSTRASJONER 1.11.2012. PW ARKITEKTER AS Tekst og foto: Øivind Arvola

Bolig, barnehager og skole er blant de viktigste tingene en kommune må satse på for å hjelpe bedrifter å tiltrekke seg unge arbeidstakere. Harstad kommune har tatt utfordringen på alvor, og ved siden av Harstad sykehus er byggearbeidene i full gang på en ny barnehage. I høst ble trærne fjernet og i løpet av neste år skal Gullhaugen barnehage med fire baser stå ferdig. Det er et prosjekt til over 50 millioner kroner.

Viker for tunnel

Det er helt nødvendig, siden Harstadpakken, byens store samferdselsprosjekt, krever arealer til tunnellinnslag der to barnehager ligger i dag, like sør for byskillet. Der står en barnehagerigg som skal flyttes til Gangsås, ved siden av Byggeklossen barnehage i en overgangsfase. I tillegg skal det bygges en barnehage i Fagerlia, litt lenger sør for sentrum. Den skal stå ferdig i 2015. Den vil være på samme størrelse som Gullhaugen, og har en kostnadsramme på 60 millioner kroner. Samtidig skal Breivikhaugen barnehage stå ferdig i Breivika i tilknytning til boligfeltet som bygges der. Denne barnehagen er utformet av et islandsk arkitekt, og vil bestå av seks baser.

16

- Når vi ser på boligtallene kan det være aktuelt

Fra St. Olavs gate å bygge mer i sentrum eller nord for sentrum, sier rådmann i Harstad, Hugo Thode Hansen.

Lovfestet plass

Alle de som hadde lovfestet rett til barnehageplass, fikk plass i år ved en av Harstads nesten 40 barnehager. I tillegg har 29 barn født etter 1.9 plass i dag. På lista over de som ikke fikk plass, sto det 40 navn over de som ønsker plass i løpet av året. - For bare to år siden var situasjonen mye verre, sier Hansen, og fortsetter; det er gjort en stor jobb med å skaffe offentlige og private barnehageplasser.

6847 N

Atkomst fra Gullhaugen Allé

Harstad har i dag fem private familiebarnehager, ni ordinære private barnehager og 25 kommunale barnehagehus. Barnehager har forskjellige satsingsområder. Løvåsen, Bjørnebåsen og Vika er ordinære barnehager, men er veldig mye ute. Harstad har god dekning på førskolelærere, eller barnehagelærer som det nå heter. Grunnen er at Universitetet i Tromsø har hatt en desentralisert barnehagelærerutdanning i samarbeid med Høgskolen i Harstad, sier rådmannen.


Velkommen til oss Ta kontakt med oss, så kan vi sammen finne frem til de løsningene som passer best for deg.

Gjør det mulig

Planlegger du å bytte bank?

Harstad Havnepromenaden 5, 9405 Harstad Tlf. 06001-person 06002-bedrift nordea.no

6847 N

17


Sykt bra! Harstad sykehus har i år drevet aktiv og målbevisst rekrutteringsaktivitet. Det har medført flere nye leger og et sykehus som vokser. Tekst og foto: Øivind Arvola

Gunstig med bolig

- I motsetning til leieprisene, som er på nivå med Tromsø, er det gunstig å kjøpe hus i Harstad, sier Hallvard. Han og Line brukte litt tid i et stramt boligmarked før de fant den rette boligen.

Hans og Tone kjøpte med en gang.

- Hallvard har vært på boligvisning for oss med Facetime (red anm: videosamtale på telefon), sånn at vi kunne være med å by på hus i Harstad, sier Hans med et smil. De to familiene er samlet i huset til Hallvard og Line. Tre unger tumler rundt mens de voksne forteller hvorfor de kom til Harstad. Svaret er aktiv rekruttering.

Attraktive leger

Rekrutteringsgruppa til Harstad sykehus har i år aktivt jaktet nye leger for å fylle opp ledige stillinger. Sykehuset behandler langt flere pasienter enn befolkningsgrunnlaget tilsier, og det får stadig nye pasienter tilført fra andre steder i fylket, etter at det ble slått sammen med Universitetssykehuset i Nord-Norge.

18

6847 N

Prøsch med familie er den ferskeste rekrutteringen til sykehuset. Paret har stillinger som ørenese-hals-lege og fysioterapeut.

Klar for noe nytt

- Hadde det ikke vært for rekrutteringsgruppa til Harstad sykehus, ville vi ikke vært her. Og at Hallvard og Line er her og har gått god for byen og sykehuset, sier lege Hans Prøsch med et smil. Line og Hallvard kom først. Begge har sin utdanning

- Hadde det ikke vært for rekrutteringsgruppa til Harstad sykehus, ville vi ikke vært her. Lege Hans Prøsch

- Vi kom hit for tre år siden. Vi hadde ingen planer om å bli så lenge, men vi har inspirerende arbeidsplasser, og byen er flott å bo og vokse opp i. Så dermed ble vi, sier lege Hallvard Fjelltun (34) fra Gravdal og tannlege Line Jensen (32) fra Å i Lofoten. De har kjøpt hus i Medkila, og ikke langt unna har kollega Hans Prøsch (35) fra Røros og fysioterapeut Tone Prøsch-Bilden (28)fra Storslett også nylig kjøpt hus.

fra - og jobbet i Tromsø, da tanken på å flytte for en kortere periode kom. - Jeg hadde akkurat vært på kurs i Harstad, og hørt mye bra om byen og tannklinikkmiljøet, sier Line. Samtidig var Hallvard klar for å gjøre noe nytt, sier hun.

Yrende liv

- Jeg var gått litt lei å jobbe på sykehuset i Tromsø.

Jeg hadde kjente som skrøt av miljøet i Harstad, og hvor fint det var å jobbe ved et mindre sykehus, sier Hallvard, som fikk tilbud om å jobbe på fødeavdelingen. De tok en tur til Harstad i slutten av juni 2010 for å se om de skulle flytte, og ble solgt med en gang. - Det var festspill og yrende folkeliv. Byen hadde alt det vi trengte; familievennlig og nærhet til alt. Vi bestemte oss for å prøve et år, sier Tone, som var ansatt i fylkestannhelsetjenesten i Tromsø. Hun fikk jobb i Harstad, og familien ble raskt etablert med unger på skole og barnehage.

Stimulerende

Etter hvert som tiden gikk, bestemte de seg for å bli her fast. De så med litt uro på en ny flytteprosess, og så trivdes de godt i byen og i jobbene sine. - Det er veldig stimulerende å jobbe på sykehuset. Det er et godt arbeidsmiljø og en stå-på-vilje som preger hverdagen. Alle backer hverandre opp, og det er en veldig glød der. Jeg får jobbe med mange felt, og får bredere erfaring, sier Hallvard, og legger til – så føler man seg ønsket og velkommen.

Sykehus i medvind

- Det var viktig for oss også, sier Hans Prøsch. Han og familien står blant flyttekasser og innbo, og skal etablere seg i Harstad. Harstad var ikke et alternativ da de begynte å snakke om å flytte nordover fra Molde. - Molde er en fin by, med mange av de samme tilbudene som i Harstad. Men sykehuset der er i en funksjonsfordelingsprosess med mye uro, og vi ønsket oss nordover, sier Hans. Det var en kollega som snakket om Harstad


Fra venstre: Tone Prøsch-Bilden med Ela (10 mnd) på armen, Hans Prøsch, Hallvard Fjelltun med August på skuldrene, lille Erle Sofie ( 1år) med sin bamse i armene og Line Jensen på verandaen i Medkila. – Man må være i byen for å skjønne hvor fint det er, sier de.

sykehus som en fin mulighet – et lite sykehus i medvind som trengte øre-nese-hals-lege.

Entusiastisk

- Vi var ikke helt overbevist før vi kom hit og snakket med rekrutteringsgruppen, sier Tone. Men tvilen ga seg fort. - Vi fikk en veldig god mottakelse av entusiastiske folk som var begeistret for arbeidsplassen og byen. Vi ble vist rundt på sykehuset, tatt med ut på en av Harstad gode spiseplasser, og ble overbevisst at dette var rett. Det virket som ingenting var noe problem for sykehuset. Vi prøvde å finne vanskeligheter, men alt lot seg løse, sier Hans med et smil. Han ser fram til å starte i jobben, på et sykehus der han kan være med å påvirke hverdagen og bygge opp tjenestene.

Stramt boligmarked

Familiene er veldig fornøyd med å ha valgt Harstad. - Byen har det vi trenger. Den trenger ikke være større. Vi er veldig glade i naturen. Her får vi både fantastisk natur og cafe-liv, sier Tone, som fikk jobb ved Harstad sykehus som fysioterapeut. Alle fire mener Harstad er mye bedre enn sitt omdømme. - Man må komme hit for å skjønne hvor fint det er, sier de i kor.

- Byen virker å ha aktivitetstilbud for enhver smak. Da vi kom åpnet det en løype for offroad-sykling. Det er slike ting vi ikke ante noe om. Vi kjente stort sett til Grottebadet og Festspillene. Men Harstad har jo så mye mer å vise frem, sier Tone.

Familiene lister opp:

- Fantastisk jobbmiljø - Gode oppvekstsvilkår for barn, med skole og barnehage - Gode idrettstilbud, spesielt for barn - Man kan bo for en fornuftig pris - Et eldorado for folk som vil sykle, padle, gå på ski og ellers være i naturen - Gode spiseplasser - Alt er nært Men det er jo småting de ser kunne vært annerledes. - Det er mange ting vi går glipp av som nyinnflyttet til byen. Vi får ikke med oss alt som skjer. Vi skulle ønske tilbudene ble mer synlige, sier Tone. Og så har legefamiliene fastlege på Bjarkøy, en times reisetid fra byen..

Omdømme

Veronika Solvang, seksjonsleder for spesialistpoliklinikken ved Unn Harstad, skryter mye av jobben rekrutteringsgruppen har gjort. Siden gruppen startet aktivt opp rekrutteringen i år, har tre spesialister funnet veien til Solvangs avdeling. - Gruppen jobber med å spre det gode omdømme Harstad sykehus har direkte mot leger og de spesialistene vi trenger. De bruker nettverket sitt, og det har gitt resultater, sier hun. I rekrutteringen legger de vekt på at sykehuset er i vekst, og at arbeidsmiljøet er godt. I tillegg kan legene i stor grad selv påvirke hvordan de vil ha sin arbeidsplass. - I tillegg er Harstad en trygg by med mange muligheter innen jobb og fritid. Sykehuset er også bra for legefamilier med små barn, da vaktbelastningen er moderat, sier hun. En øre-nese-hals leger på akkurat startet. Det samme er en øyelege og en revmatolog. Sykehuset er også i dialog med en hudlege fra Hellas. - Når legene kommer, er det ofte med hele familien. Da må vi ta oss av alle. Vi bistår slik at de får søkt eventuell barnehageplass, og er aktive for at partneren skal få jobb i byen, sier Solvang.

6847 N

19


AUTORISERTE

REGNSKAPSBYRÅER I HARSTAD & KVÆFJORD Odd Karlsen - Kjell Arne Kristiansen Line Torbjørnsen

Terje Bårdlund - Beathe Karlsen Holtborg Magnus gate 1 Tlf. 77 00 10 70 - Faks 77 00 10 79 E-post: post@okonomiconsult.no

Strandgt. 22 Tlf. 77 00 20 90 – Faks 77 00 20 99 E-post: post@altipluss.no

TROFI Kontor & EDB-tjenester Medlem av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening Trondenesvn. 9404 Harstad Mai Britt61,Lindstrøm Tlf. 77 06 47 23 - Fax. 77 06 47 92 - Mobiltlf. 916 85 397

Trondenesvn. 61 Tlf. 77 06 47 23 - Faks 77 06 47 92 E-post: maja@trofi.no

Consis er et komplett økonomihus med alle tjenester innenfor økonomi, regnskaps- og rådgivningstjenester.

Ole Stig Eidissen - Harald Vasseng Frode Karlsen 9475 Borkenes Tlf. 77 09 49 00 - E-post: eidissen@hlink.no

Daglig leder: Bjørn H. Berg

Evas Regnskap Eva-Kristine E. Bjørnstad Kaltdalen, 9402 Harstad Tlf 77 06 03 76 – Mob. 913 27 019 e-post: eva-kbjo@online.no

bøndernes REGNSKAPSLAG HARSTAD

inko regnskap as Autorisert regnskapsførerselskap

Ola A. Danielsen - Geir Bratteng Storgata 19 – PB 772 – 9487 Harstad Tlf 77 04 33 13 - Fax 77 04 33 25 ola.danielsen@inkoas.no

Regnskapsføring • Regnskap • Lønn Fakturering • Økonomisk rådgivning En god støttespiller for landbruket!

Anita Einem - Adolf Ursin Britt-Anita Bergersen - Baard Olsen

Tordenskjoldsgt 2, 9403 Harstad • Tlf. 77 00 15 45 • Faks 77 00 15 44 • E-post: anita@brlharstad.no

Tordenskjoldsgate 2 Tlf. 77 00 15 45 - Faks 77 00 15 44 e-post: anita@brlharstad.no

Nord-Norge AS Normanns gt. 3 - 9405 Harstad Tlf. 416 09 999 - Faks 77 07 29 01 post@snnregnskap.no - www.snnregnskap.no

20

Kontakt oss i dag: Margr. Jørgensensvei 1 Tlf. 77 01 61 00 - Faks 77 01 61 01 E-post: harstad@consis.no www.consis.no/harstad

6847 N

Svein Olav Skommesvik (daglig leder) Tone Hogstad Ellingsen Roger Johnsen Kamilla Lian Rita Andreassen Wenche Lorentsen Ole Dreiem Seniorrådgiver: Harriet Jacobsen Storgt. 5 Tlf. 77 00 19 30 E-post: regnskapscentralen@rscn.no www.regnskap-nord.no

Seljestadveien 11 - 9406 Harstad Tlf 906 66 825 - Fax 77 00 35 01 e-post: post@arctic-regnskap.no www.arctic-regnskap.no

Daglig leder Rune Tøllefsen Havnegata 4 – 3. etg. – Harstad Tlf. 77 00 35 50 – Faks 77 00 35 59 E-post: post@toco.as – www.okonor.no


– God planlegging gir gode resultater Siri Austgard daglig leder Hinnstein AS

Siri og hennes 16 kompetente medarbeidere utgjør Harstads ledende miljø innenfor rådgivning og prosjektering. Det gjør oss til en slagkraftig totalleverandør av kunnskapsbaserte tjenester innenfor bygg og eiendom, industri, samferdsel, energi og miljø. Med fokus på miljø og verdiskapning bidrar det til positiv utvikling av lokalsamfunnet. Ønsker du å jobbe i en spennende bedrift i vekst, ta kontakt!

FAKTA Hinnstein AS Hinnstein er nordnorges største frittstående rådgiverfirma Tilsluttet RIF - bransjeorganisasjonen for kvalifiserte rådgivende ingeniørfirma i Norge Pb. 563, 9485 Harstad Tlf. 77 01 60 00 www.hinnstein.no

www.volkswagen.no

Økte ytelser og reduserte utslipp Ved å utvikle nye motorer med lavere CO2-utslipp gir vi vårt bidrag til å senke klimautslippene. Dette medfører imidlertid ikke at vi reduserer kravene til ytelse eller kjøreglede som vi tvert imot jobber kontinuerlig med å gjøre enda bedre. Vår TSI-teknologi, som kombinerer turbo og direkte innsprøytning, oppfyller grenseverdiene i den kommende EU5-normen allerede i dag. Tilsvarende revolusjonerende er våre dieselmotorer: TDI-motorer, som gir et ekstremt lavt forbruk kombinert med en utrolig motorkraft selv på lave turtall, gir en dobbel grunn til å være fornøyd.

Nye Volkswagen Golf. Født med erfaring. Drivstofforbruk variert kjøring 0,45 – 0,71 l/mil. CO 2 -utslipp 119 -166 g/km.

Johnsen Bil AS

Rune Heide Tlf 77 01 86 32 Mob. 418 06 914

Samagata 33 – 9403 Harstad – Tlf. 77 01 86 00 - www.johnsenbil.no

6847 N

21


Salto Bysenteret

Sjøkanten senter

Sjøkanten senter

22

6847 N


Milliardplan Harstad hadde et av landsdelens første og mest moderne kjøpesenter midt på 80-tallet. Nå skal det satses igjen. Til sammen har tre kjøpesentre i Harstad planer om utbygginger for nesten en milliard kroner. Tekst og foto: Øivind Arvola

Amfi Kanebogen

Amfi Kanebogen var et av landsdelens første kjøpesenter da det ble bygget for snart 30 år siden, ved innfartsåren på sørsiden av Harstad. Nå planlegges det et nytt byggeprosjekt på mellom 15.000 og 20.000 kvadratmeter, i tillegg til renovering av senteret slik det står i dag. - Da snakker vi fort om kostnader på mellom 200 og 300 millioner kroner, har utbyggingssjef Geir Garte i Amfi Eiendom bekreftet til Harstad Tidende. Den samlede utvidelsen blir fordelt over tre plan. 9000 kvadratmeter går med til parkering-

håp om at reguleringsplanen for området skal være ferdig før jul.

Klar til julehandel

Coop Nord jobber iherdig med et nytt og større Sjøkanten senter i utkanten av Harstad sentrum. Går alt som planlagt, blir det byggestart i andre kvartal i 2014, slik at man kan åpne hele senteret til julehandelen i 2015. Det skal bli uteservering, ankomst via sjøveien og 28.000 kvadratmeter handleflate i tillegg til 600 parkeringsplasser. Eiendomssjef Kåre Dale i Coop sier at investeringen komme på rundt 300-350 millioner kroner.

Ønsker å etablere seg

- Jeg ønsker at mine kunder i Lofoten skal komme til Harstad for å handle. Kafeen blir lagt med mulighet for uteservering mot sjøen, der vi også har lagt inn Stien langs sjøen, sier han. Det som virker klart, er at Jula og Elkjøp flytter inn i lokalene. Benjaminsen vil ikke kommentere flere leietakere.

Bygger nytt kvartal

I sentrum satser Salto opp mot 300 millioner kroner på å utvide Bysenteret til å inkludere et nytt kvartal. Blant annet skal en nabogård rives, og erstattes med et moderne kjøpesenter. Den nye delen av bysenteret får flere nye butikker, og det vil bli 200 nye parkeringsplasser.

-Kjeder og større aktører er nå mer restriktiv på hvor de etablerer seg. Men mange ser at det er stor aktivitet i Harstad og ønsker å etablere seg i byen, sier Ketil Benjaminsen som jobber i Coop Nord med utvidelsen av Sjøkanten senter. – Aktørene ser at de med å etablere seg i Harstad har et nedslagsfelt fra indre Troms til Lofoten. At det i tillegg er sentrumsnært er avgjørende for at vi skal lykkes, sier han.

Ankomst via sjøveien

- Vi skal lage et maritimt miljø, der man kan ankomme senteret med båt, sier Benjaminsen, og legger til:

skjeller, mens inngangspartiet og fellesarealer skal utvides med 1500 kvadratmeter. Resten - cirka 8800 kvadratmeter - blir handelsarealer. Senteret vil få nye rullebånd, rulletrapper og heiser. Utvidelsen på plan to mot nord, vil danne et overbygg over deler av parkeringsplassen. I tillegg er det planlagt bygd en frittstående ”Big Box” - et begrep som benyttes på næringsparker for store enheter. Størrelsen vil bli på 2000 - 3000 kvadratmeter. Hva som skal inn der, er foreløpig ikke kjent. Senterleder Lars Holst-Roness sier at han har et

- Prosjektet ligger ute til prising. I tillegg må vi ha signert kontrakter. Vi jobber nå med de viktigste aktørene vi må ha med. Foreløpig ser det ut til å gå bra, sa sentersjef Rune Eilertsen til Harstad Tidende tidligere i år. Eilertsen antydet tidligere en byggeperiode på et år. - Vi er i startgropa med prosjektet, og har alle muligheter til å lykkes. Vi skal bidra med bykultur, og Harstad har et fantastisk potensiale, sier han.

6847 N

23


Megling av høy klasse Skal du selge en bolig med det lille ekstra? Velg en megler som har de beste forutsetningene for å leve opp til dine forventninger - en erfaren megler med kompetanse, markedskraft og sans for høy klasse.

Konsept og strategisk design digitalfabrikken.no

Ønsker du en uforpliktende verdivurdering av din bolig, kontakt oss på tlf 09999

Opplev våre boliger på dnbeiendom.no/residens

24

6847 N


BRUK EN ERFAREN MEGLER I DITT BOLIGSALG!

• Vi tar en vurdering av boligen din helt uforpliktende for deg • Gratis rådgivning i forbindelse med salg av bolig • Vi tilbyr en skreddersydd markedspakke • Massiv markedsføring i mange kanaler • Gratis profesjonell fotograf for våre selgere!

• Boligen presentert i et prisbelønnet og delikat prospekt • Meglere med lang erfaring og god kompetanse • Megler legger ut for takstmann før salg av din bolig.

Børge K. Eriksen

Njål Soltun

11 års erfaring som megler 456 65 907

9 års erfaring som megler 928 06 434

Daniel Johansen

Odd Sverre Holte

9 års erfaring som megler 928 06 211

13 års erfaring som megler 991 55 817

TLF.

948 61 000

DNB Eiendom

– Hele Norges eiendomsmegler

6847 N

25


Styremøtet ble selvsagt holdt på café i Harstad. Fra venstre: Marius Stamnes, Terje Ovesen, Espen Willumsen, Julie Katrine Berg, Sicilie Kristin Kanebog og Jim Harald Sletteng. Ikke til stede: Ken Rune Berg og Per Arne Brevik.

Kanonstart for 20-40 Nettverksgruppen Harstad 20-40 ble sparket i gang igjen med kanonball, etter å ha ligget brakk en periode. Nå lover det nye styret å inkludere flere – og å holde ut. Tekst og foto: Øivind Arvola

Gruppen ble opprinnelig etablert for flere år siden, men ramlet litt fra hverandre etter hvert som de involverte fikk andre ting og gjøre eller flyttet fra byen. Nå har en knippe av byens unge mellom 20 og 40 vitalisert nettverksarbeidet igjen. Terje Ovesen er ny styreleder, og lover at aktiviteten skal økes.

Det ferske styret består av følgende: • Terje Ovesen, styreleder, ansatt hos Chili • Marius Stamnes, nestleder, ansatt hos Weatherford • Julie Katrine Berg, ansatt hos Statoil   • Sicilie Kristin Kanebog, ansatt hos BI advokat • Espen Willumsen ansatt hos Jobzone Norge • Ken Rune Berg, ansatt hos Scanmark Norge • Jim Harald Sletteng, ansatt hos Polar Forsikring • Per Arne Brevik, ansatt hos Harstad profileringspool

Trenger nettverket

- Byen trenger dette nettverket. Det er mange som flytter til Harstad, og da kan dette nettverket være det som gjør at de blir inkludert og integrert på en god måte, sier Terje Ovesen.

26

6847 N

Styremedlemmene, som har satt for seg å vekke nettverket til live, kommer fra flere av byens bedrifter som nå ansetter folk. - Vi håper etter hvert at personalavdelingene kan se nytten i nettverket og bruke oss, sier Julie Katrine Berg. Foreløpig har gruppen ingen finansiering av aktivitetene, men den håper bedrifter kan støtte nettverket økonomisk, da dette vil også komme bedriftenes egne ansatte til gode.

Alder ingen hindring

- Vi får mange spørsmål om man må være mellom 20 og 40 for å delta. Det må man ikke, sier Ovesen. - Vi ønsker å være mer inkluderende, sier nestleder i styret, Marius Stamnes. - Nettverket ble opprettet for å få de mellom 20 og 40 til å trives i Harstad. Både de som allerede bor her og de som kommer. Men vi ønsker at nettverket skal favne bredere i byen, sier Stamnes.

Aktiviteter

Da gruppen kjørte i gang påmelding til vårens kanonballturnering, ble den fulltegnet med en gang.

- Mange ønsket umiddelbart å gjøre noe mer, og har på eget initiativ invitert til arrangementer gjennom sosiale medier, sier Espen Willumsen. Nylig var et titalls personer ute på vinkveld, etter en åpen invitasjon gjennom gruppens kontaktnett.

#lillefredag

Men gruppen ønsker også å arrangere noen målrettede arrangementer etter inspirasjon fra Sortlands #lillefredag, som er en arena for unge mennesker i regionen til å møtes og knytte nettverk på tvers av både næringer, bedrifter og kommunegrenser. I tillegg til å være en sosial møteplass en gang i måneden, er det faglige presentasjoner, enten i form av et tema eller en bedrift som presenterer seg.

Mer kanon

Men først skal gruppen arrangere mer moro. - Denne gangen planlegger vi en ny kanonballturnering med påfølgende bankett, slik at vi får et skikkelig nettverkstreff. Vi så etter sist turnering at folk savnet å kunne snakke sammen og bli bedre kjent, sier Sicilie Kristin Kanebog.


Bilder fra 20-40

- Vi håper etter hvert at personalavdelingene kan se nytten i nettverket og bruke oss

Styremedlem 20-40 Julie Katrine Berg

- Turneringen blir nok etter jul. Fram til da skal vi jobbe for å få samarbeidspartnere. Så er det noen bedrifter som ser nytten i nettverket, er det bare å ta kontakt, sier Jim Harald Sletteng.

SPENNENDE LEDERJOBB I HARSTAD

Tequila har siden 2006 bygd seg opp til å bli en betydelig aktør regionalt og nasjonalt, spesielt innenfor kajakk og vannsport. Tequila driver tequila.no og baredun.no, samt butikken Tequila Sport i Harstad. Vi har hatt stor vekst og nærmer oss 15 mill i årlig omsetning. Vi jobber med nye spennende forretningsmuligheter og vil derfor gjøre interne endringer for å utnytte våre ressurser best mulig. Daglig Leder med gode egenskaper innen økonomi og administrasjon søkes. Mer om stillingen finner du på nav.no eller ved å ta kontakt med vår rådgiver Hugo Kjelseth, på telefon 91533450. Søknad med CV sendes til hugo@kjelseth.no snarest og senest innen 4.11.2014.

www.tequila.no

6847 N

27


30 1983 - 2013

STORE AMBISJONER ER EN GOD START 1980-tallet : Etablering

1990-tallet : Ekspansjon

2000-tallet: Kompetanseheving og forskning

Det hele startet med 25 vernepleierstudenter i 1983 i enkle lokaler i Magnus gate – ikke langt fra der høgskolen ligger i dag.

Tilhold i begrensede lokaler i et av byens kjøpesentra – Kanebogen – bremset ikke ambisjonene om å utvide studietilbudet.

Fram til årtusenskiftet hadde høgskolen kun to ansatte med doktorgrad, og dermed formell forskerkompetanse.

Tre år senere – i 1986 - ble studietilbudet utvidet med sykepleierutdanning, da utdanningen til Røde Kors i Harstad ble overført til staten. Det samme skjedde med revisjonsutdanningen: ansvar for utdanningen ved den private Revisorskolen i Tromsø ble overført til Høgskolen i Harstad.

Næringsdepartementet signaliserte at de ønsket en høgskoleutdanning i Varehandel og distribusjon. «Noen» jobbet i kulissene: Valget for pionerprosjektet falt på Høgskolen i Harstad! I dag er studiet kjent som Handel, service og logistikk. Andre tilbud var også kommet til: Ledelse og organisasjon, helse- og sosialadministrasjon Turisme og Reiseliv, Internasjonalisering, engelsk, statsvitenskap, barnevernspedagog.

Med innføring av Kvalitetsreformen kom ny gradsstruktur: bachelor, master og PhD. Det medførte også høyere faglige krav til forelesere og fagansatte – og krav om forskerkompetanse. HiH satte inn store økonomiske ressurser på å løfte fagstaben.

vizuelli.no

Vernepleierne hadde dermed etter tre år fått selskap av sykepleierne og økonomene. Slik ble HiH i 1986 Norges første flerfaglige distriktshøgskole, med helsefag- og økonomiutdanninger samlet i en institusjon.

Det ga resultater: På 2000-tallet fikk HiH sine to første «egenproduserte» professorer – og har i dag i tillegg 27,5 tilsatte med forskerkompetanse. I 2012 ble det produsert flere forskerpoeng enn noen gang.

Med ambisjonene vokste høgskolen ut av kjøpesenteret og fikk egne lokaler på havnepromenaden i 1997.

Vi heier på store ambisjoner og ønsker lykke til!

www.hih.no med rom for store ambisjoner

28

6847 N


Ole Andreas S. Andreassen og Arne Markussen (t.h) foran et tungløftskip. PK-116 er et tungløftskip designet av Polarkonsult. Det er bygget 6 skip av denne typen ved kinesiske verft for det tyske rederiet Harren & Partner. Skipene er 130 m lange, har en dødvekt på 10 000 tonn og kan med sine to kraner løfte 900 tonn i et løft.

Nettverksbyggerne Polarkonsult i Harstad er ledende på å bygge skip. Og nettverk. – Nettverket vårt betyr alt. Det er slik vi skaffer ansatte og oppdrag over hele verden, sier Arne Markussen, salgsleder i selskapet. Tekst og foto: Øivind Arvola

Polarkonsult har spesialisert seg på konstruksjon av skip, spesielt tungløftskip. Selskapet er en av landets ledende konsulentbedrifter innen maritim teknologi, og har drevet på i snart 40 år med base i Harstad.

Globalt

- Vi leverer design for en rekke skipstyper til det globale markedet. Våre kunder er rederi og skipsverft over hele verden. Vi har også en voksende oppdragsmengde til olje- og gassnæringa, og er en direkte leverandør til flere oljeselskap med aktivitet i nordområdene, sier Markussen.

Dekksoffiser

En av de 25 ansatte hos Polarkonsult er Ole Andreas S. Andreassen (33). Han jobber spesielt med stabilitetsberegninger og andre tekniske beregninger for skip, samt inspeksjon og godkjenning av fiskefartøy på vegne av Sjøfartsdirektoratet. Han har Bachelorgrad i nautikk og er dekksoffiser. - Det er en spennende jobb i et internasjonalt miljø. Jeg har jobbet mye med kunder som jobber med verft over hele verden. For min del betyr det

en del reising i Europa, sier Andreassen, som en periode reiste ute som navigatør. Men med kone og små barn fristet det å være mer hjemme, når man liker båt- og friluftsliv og er aktiv i Harstad Skøyteklubb. Andreassen har være aktiv i nettverksbygging for bedriften, spesielt gjennom rekrutteringsprogrammet Look North, bestående av et knippe harstadbedrifter som ønsker å vise seg frem eller rekruttere nye ansatte.

Relasjonsbygging

- Vi har et langsiktig perspektiv på nettverksjobbingen vår. Når vi eksempelvis drar til Høgskolen i Narvik sammen med Look North, så er vi kanskje ikke på jakt etter ansatte der og da. Vi vil vise oss frem og bygge en langsiktig relasjon, slik at vi er kjent for studentene, sier Andreassen. - Det handler om å bygge tillit til lokalsamfunnet, slik at vi kan høste godene av det en gang i fremtiden. Studentene blir kanskje en av våre kunder en dag, eller søker jobb om fem år, sier Markussen, og legger til: det er dessuten mindre kostnadskrevende enn å annonsere nasjonalt.

Får daglig jobbsøknader

Polarkonsult ansatte nylig Ramanaidu Pedada fra India, en 3D-spesialist med erfaring fra det indiske skipsregisteret, og Markussen opplever det som ganske enkelt å rekruttere nye ansatte. Look North er en ting. En annen ting er at han daglig får inn nye jobbsøknader, spesielt fra utlandet. Det er på grunn av mange år med nettverksarbeid mot bransjefolk, redere og verft i Tyskland, India, Kina, Polen, Frankrike, Shetland, Island og andre land hvor Polarkonsult har hatt oppdrag.

Miks

Men nåløyet er ganske trangt. Markussen er nøye på at arbeidsstokken skal bestå av en god miks av erfarne og nyansatte som kan lære seg hvordan Polarkonsult jobber. - Vi ønsker å utvikle og styrke vår faglige profil, spesielt innenfor generell skipsdesign og avanserte strukturanalyser; rettet både mot skip og petroleum. Vi er derfor hele tiden på jakt etter ingeniører med solid teoretisk kunnskap og erfaring innen skips- og maskinteknologi, sier han.

6847 N

29


Kortreiste

varer og tjenester Aibel bygger seg opp i nord i kjølvannet av Statoil og Shell.

Hilde Prytz, Øivind Skjevling, Frank Terje Åstrøm, Kristoffer Svendsen og Morten Kanebog

Tekst og foto: Øivind Arvola

På knappe tre år har Aibel bygget seg opp til over 110 ansatte i Harstad. Målet er 130 ansatte innen kort tid. Bare i fjor ble det ansatt 15 nyutdannede på kontoret i Harstad.

har flere ganger i uka møter med Statoil i Harstad. Bakgrunnen er vedlikeholds- og modifikasjonkontrakt på Norneskipet. Kontoret har også en slik kontrakt med Shell på Draugen-prosjektet.

Internasjonalt

Kortreist

Avdelingen i Harstad er først og fremst et prosjekteringskontor. - Vi rekrutterer ingeniører og økonomer, samt folk til administrative stillinger der vi får tak i dem, sier Øivind Skjevling studieleder i Harstad hos Aibel. Selskapet har ansatte fra Iran, Filippinene og Singapore i Harstad. Noen er fast ansatte, mens andre er her for en kortere periode, sier Skjevling.

Nært

Selskapet har som strategi å være nært kundene, og

- Vi skal levere kortreiste varer og tjenester, sa administrerende direktør Jan Skogseth til Harstad Tidende i mai.  Han ønsker at kontoret i Harstad skal bygge seg opp strategisk i nordområdene og være klar for nye oppdrag når de kommer. - Så lenge oppdragsmengden er på dagens nivå, så kommer organisasjonen i Harstad til å bli en stabil og voksende organisasjon. Med prosjektene som er på tur i nordområdene, så er Harstad et viktig senter for oss, også mot lokal industri ,sa han.

Telefon 77 06 63 67, Tordenskjoldsgate 2 post@sykkelogmotor.no ÅPNINGSTIDER: Man., tir, ons., Fre.: 08.00-16.00. Tor.: 08.00-19.00. Lør.: 10.00-14.00.

SALG 30

SERVICE

6847 N

VERKSTED

- Harstad er rett

Skogseth ser for seg at hvis Aibel vinner kontrakter på nye prosjekter i nordområdene, må selskapet vurdere totalbildet slik at det kan prefabrikkere, eller kjøpe deler lokalt. Skogseth er ikke klar på hvor Aibel eventuelt vil etablere en produksjon, men han vektlegger Harstad sin industrielle bakgrunn. - I mange sammenhenger er Harstad rett. Det er rett i forhold til Norne og videre utvikling der, sa Skogseth. Han la til at mot Goliat og Snøhvit er det nok Hammerfest som er best, men annen utvikling vil skje ut fra harstadkontoret. - Industrien er kommet for å bli; og den vokser. Så vi blir her, sa Skogseth.

SYKKEL SNØFRES GRESSKLIPPER PÅHENGSMOTOR VERKSTED MOTORSAG KUNDEPARKERING


Perfekt

beliggenhet Ikke rart den lokale sjefen mener Harstad er perfekt for oljeindustrien. Tekst og foto: Øivind Arvola

Han snakker nok ikke primært om utsikten utover Vågsfjorden, Terje Solheim, som i sommer overtok jobben som ansvarlig for oljeselskapet Det norskes satsing i nord.

Olje- og gasskultur

- Byen har høy kompetanse som følge av en olje-og gasskultur med røtter fra midten av 70-tallet. Den bygger igjen på 100 års erfaring fra skipsindustrien, som oljebransjen her har hentet mye erfaring fra, sier Solheim. Han har kontor i Rikard Kaarbøs gate, oppkalt etter mannen som grunnla byen og verkstedet i sentrum (se egen sak om verkstedets nye fremtid på side 4 og 5).

Godt bytilbud

I tillegg legger Solheim vekt på at Harstad er rett geografisk plassert, med enkel adkomst via båt og fly. - Dessuten har byen et godt tilbud til alle, uansett om man er interessert i kultur, natur eller sport. Jeg har flyttet mange ganger i mitt liv, så det kan jeg litt om, sier han med et smil. -Harstad er en god by å bo i.

Letekontor

Det norske har 14 ansatte i Harstad med bred kompetanse. Det er et rent letekontor som er avhengig av funn for videre vekst. - Ting tar tid, og vi har et langsiktig perspektiv.

Vi har fått på plass et godt fundament i form av eierskap, økonomi og kompetanse og har et klart mål om å vokse på sokkelen. Vi er med i en del store prosjekter som Johan Sverdrup samt bygger ut Ivar Aasen som operatør. Nylig gjorde Lundin et spennende oljefunn i Barentshavet der Det norskes andel er 40%. - Vi ser lyst på fremtiden, og ønsker å styrke letevirksomheten med flere geologer. Funn vil også kreve at vi har prosjektutviklere og feltutviklere. Da trenger vi en kombinasjon av økonomer og ingeniører, sier Solheim. Men han er forberedt på at det vil ta tid å utvikle. - Barna våre vil utvikle det vi finner i dag. Vi har en lang og spennende fremtid i nord, sier Solheim.

Imella fjord og fjell. Imella holmer og skjær.

Vi samarbeider - oss imella Sør-Troms regionråd www.strr.no

Gratangen

Harstad

Ibestad

Kvæfjord

Lavangen

Salangen

Skånland

Fabeløya naturlekepark • Generalhagen • Nupen • Vikinghus og gamme • Salangsverket • Morgans skip • Isbaderstranda • Tore Hunds rike

6847 N

31


“ - Klarer våre fagfolk å forklare Samfunnskontakt, Det norske - Siri Arntzen

meg hva som skjer, skal jeg kunne forklare det videre.

Oljekunnskap i klartekst

Siri Arntzen diskuterte seg til jobb for oljeselskapet Det norske i Harstad. – Vi må fjerne mytene om landsdelen. Det er her mulighetene og de spennende jobbene ligger. Vi må bare sørge for at ungdommen fra nord er klar over det. Tekst: Øivind Arvola

Siri Arntzen diskuterte seg til jobb for oljeselskapet Det norske i Harstad. – Vi må fjerne mytene om landsdelen. Det er her mulighetene og de spennende jobbene ligger. Vi må bare sørge for at ungdommen fra nord er klar over mulighetene. Siri Arntzen (25) er egentlig utdannet fotograf. Det å være utenforstående er et godt utgangspunkt for å jobbe som samfunnskontakt for et oljeselskap. – Klarer våre fagfolk å forklare meg hva som skjer, skal jeg kunne forklare det videre, sier hun.

Engasjert

– Det startet med at jeg hadde en ”forhør” av Bjarne Kristoffersen i Det norske i Harstad for å

32

6847 N

kunne gjøre meg opp en mening om jeg var for eller imot oljeutvinning i Lofoten. Jeg syns det var vanskelig å gjøre seg opp en mening, fordi det som ofte kom fram var de ekstreme ytterpunktene. Jeg fikk veldig gode svar på spørsmålene, sier hun. Arntzen var såpass engasjert og opptatt av at informasjon om bransjen måtte bli mer tilgjengelig, at hun plutselig ble innkalt til jobbintervju.

Beste spisestedene

Hun fikk jobben, hun fra ytterst i Lofoten, som aldri hadde vært i Harstad. – Jeg ante ikke at miljøet var så stort i Harstad, sier hun. Og hun merket godt at Harstad er på opptur.

– Man kunne føle optimismen og forventningene. Harstad har bygget seg opp som en veldig viktig klynge i bransjen og tilbyr kjempespennende jobbmuligheter. Det skaper stor bolyst. Denne høsten vitner også om veksten vi vil møte. Statoil er partner på et funn i Barentshavet i høst (Wisting Central), Lundin har også gjort funn på Gotha med Det norske som partner. Dette skaper vekst, og flere jobber til Nord-Norge og Harstad. – Nå er det viktig at man får bygget opp et miljø også andre steder, slik at man får til et samarbeid. Petroleumsbransjen skaper enorme ringvirkninger. I Harstad vises eksempelvis det på restaurantene og kulturtilbudet. Byen har noen av de beste spisestedene i landsdelen og et godt kulturtilbud, sier hun.


Foto: Siri Arntzen

TILBUD: Dag pakke:

430,- nok per dag.

Dette inkluderer møtelokale, Velsmakende lunsj på Egon restaurant, kaffe og frukt hele dagen og én gang servering av husets kake. Overnatting i forbindelse med Kurs og konferanser:

895,- nok per natt Henvendelser rettes til Følgende : Harstad.kk@thonhotels.no og harstad.salgssjef@thonhotels.no

Tilbud på kurs og konferanser i perioden 1 desember 2013 til 28 februar 2014.

Brenner for landsdelen

Arntzen vet hva hun snakker om. Hun har fartet rundt i landsdelen og snakket om petroleumsbransjen på skoler og i debatter for å forklare hva industrien er og hva den står for. – Ingenting ville gledet meg mer enn å se at det er nordnorsk ungdom som kaprer jobbene som er, og vil komme, i Nord-Norge. Jo flere som jobber for petroleumsbransjen, som selv er fra nord, eller brenner for landsdelen, jo bedre er det for oss alle.

Hotellet på kaikanten

• KONFERANSEPAKKER • BADEPAKKER • KULTURPAKKER Vi byr på kveldsmat

Selv ønsker hun selvfølgelig å bli i Nord-Norge når hun er ferdig med utdanningen. Etter å ha jobbet et år i Harstad, kom ønsket om mer faglig tyngde innenfor beredskap, miljø og sikkerhet i nordområdene. Hun har nå startet på studiet i Samfunnssikkerhet og miljø i Tromsø. – Jeg har i tillegg startet eget selskap for å kunne fortsette i jobben som samfunnskontakt for Det norske. Jeg ønsker å jobbe med utfordringene i nord, sier hun, og avslutter: Om muligheten byr seg for å ta jobben hjem til Lofoten, er jeg nok en av søkerne.

Harstad Tidende

Beredskap

Havnegata 3, Harstad • Tlf +47 77 04 08 00 • Fax: +47 77 04 08 01 Epost: cc.arcticus@choice.no • Web: www.choicehotels.no

6847 N

33


“- Det var avgjørende Tonje Edvardsen

å komme hit å se

Brønnhørt Et møte med en ukjent mann på Statoil for noen år siden endret livet til Tonje Edvardsen. Nå sitter hun midt i oljeeventyret og følger leteboringen i nord tett. Tekst og foto: Øivind Arvola

- Jeg skulle gjerne visst hvem det var, sier Tonje Edvardsen (28). Hun tenker tilbake på møtet med en ukjent ingeniør på Statoil som viste henne rundt på arbeidsplassen i Medkila.

Elektriker først

Hun var akkurat ferdig utdannet elektriker med fagbrev. Men tilfeldighetene ville det at en slektning tok henne med på et bedriftsbesøk til Statoil i Medkila. - Det var avgjørende å komme hit og se, sier Edvardsen, som opprinnelig er fra Sørreisa. Selv om hun ikke skjønte alt som ble sagt, skjønte hun en ting; det var her hun hørte hjemme. Det var her hun ville jobbe og tilbringe fremtiden. - Jeg vet ikke hvem det var som holdt omvisningen, men jeg er ham evig takknemlig, sier hun.

Mastergrad

Ikke det at det var noe galt med å være elektriker, men dette fascinerte henne så mye, at hun umiddelbart søkte seg inn på studieretning for petroleumsteknologi i Stavanger etter at hun hadde gjort ferdig lærlingetiden i Harstad Elektro. På grunn av hennes yrkesfaglige bakgrunn fra Stangnes videregående skole, måtte hun ta et års forkurs for ingeniørutdanning. - Jeg hadde egentlig planer om å gå videre på utdanning som elektroingeniør, men planene endret seg. Det var en stor overgang, men ingen utdan-

34

6847 N

ning er bortkastet, selv om jeg ikke har så mye bruk for elektroutdanningen her og nå, sier Edvardsen, som oppfordrer ungdom i alle fall å starte på en utdanning, og så eventuelt bytte etter hvert. Mens hun studerte jobbet hun litt for oljeselskapet Det Norske i Stavanger og i Harstad, hvor hun også skrev masteroppgaven om reservoarteknologi for et felt i Nordsjøen.

Fra drøm tilvirkelighet

Da hun var ferdig utdannet i 2012, bar det rett på intervju hos Statoil i Harstad, som akkurat hadde lyst ut stillinger. Drømmen var i ferd med å gå i oppfyllelse. Noen hadde hørt hennes ønsker. - Jeg var ufattelig glad da jeg fikk jobben, sier hun og smiler. I dag jobber hun som petroleumsingeniør på norsk sokkel; spesielt med Norskehavet og Barentshavet. Arbeidsoppgavene er allsidig.

Tett på brønnen

- Så snart selskapet har fått en letelisens, starter boreforberedelsene. Vi er med på planleggingen av hvordan brønnen skal bores, og hvilke data og prøver som skal hentes opp. I tillegg beregner vi utblåsningsrater, trykk og temperatur som er avgjørende å følge opp under boringen, sier Edvardsen, som oppsummerer: vi følger brønnen fra start til mål. Jobben gjøres i hovedsak fra kon-

torene i Medkila, men når boringen nærmer seg reservoaret, der man håper olje eller gass befinner seg, reiser Edvardsen ut til riggen og ”logger” funnene. Det vil si at de samler inn data som skal avsløre hva som befinner seg i enden av borekrona.

Bekrefter funn

- Vi kan da gi et endelig resultat. Er det et funn, så vet vi det først, sier hun. Når et funn blir offentliggjort internt, sitter petroleumsingeniøren som en av få med kunnskap om funnet. Opptil 50 andre sitter da rundt og venter spent på informasjon. Det er fem petroleumsingeniører som gjør samme jobben som Tonje. De er ettertraktet i markedet, men Tonje er veldig fornøyd med å være i Statoil.

Fire brønner

- Statoil er stort. Det skjer noe her hele tiden. Arbeidsmiljøet er fantastisk. Det er kort mellom avdelingene og neste alle kjenner alle her. Og så er det mye å gjøre, sier hun fornøyd. Hver av petroleumsingeniørene kan ha opp til fire brønner de jobber med. - Det avspeiler aktivitetsnivået i det som skjer her nord, sier hun, og fortsetter: - Jeg håper jeg kan fortsette med dette lenge. Jeg tror dette er den mest spennende delen av Statoil å være i for tiden.


I dette rommet hos Statoil i Medkila følger Tonje Edvardsen leteboringene i nord. Hun er blant de første som får kjennskap til om det er funn på ”hennes” brønner.

6847 N

35


Camilla Johnsen har personellansvar for Norne. Nå har selskapet startet å ansette folk til Aasta Hansteen-organisasjonen også.

Oljefyrt opptur Da Helge Lund lanserte Drift Nord, var det bekreftelsen på oppturen Harstad har foran seg. Nå skal Statoil vokse med 200 i Harstad. De første er allerede kommet. Tekst og foto: Øivind Arvola

Ruben Jensen (26) fra Harstad sitter foran to store skjermer med direkte kontakt til skipet som ligger utenfor Nordland og tar i mot oljen fra Nornefeltet. Han er prosessingeniør, utdannet i Tromsø. Han jobber nå som driftsingeniør i Statoil, og overvåker oljeproduksjonen. Det har han gjort i ett år, men har vært i selskapet i tre år. - Når sjansen kom, flyttet jeg hjem. Det har vært veldig fint, sier Ruben. Han er et typisk eksempel på arbeidstakere Camilla Johnsen ser etter. Hun har personellansvar for Norne fra sitt kontor i Harstad.

36

6847 N

35 nye til Harstad

Statoil er i sterk vekst i nord, og har for tiden en rekrutteringskampanje der det skal ansette 35 nye til harstadkontoret. I løpet av 2020 skal det være 550 Statoil-ansatte i byen. Det er 200 flere enn i dag. I all hovedsak er det folk med realfagskompetanse selskapet ser etter. Både de som behersker prosjektfasene og felt som er i drift. - Det er stor bredde i typen stillinger vi lyser ut, men vi ser spesielt etter folk med kompetanse innen undergrunnsfagene og ingeniørfagene, sier Johnsen. Det vil også bli bruk for ansatte med HMSkompetanse, legger hun til.

Harstad eller Houston

Selv om markedet er stramt, har ikke selskapet spesielle problemer med å rekruttere til kontoret i Harstad. - Statoil er godt kjent og populær arbeidsgiver, så vi får søkere fra hele verden, sier hun. - Det er ikke lettere eller vanskeligere å skaffe folk til Harstad som til Houston i USA, sier Eskil Eriksen, kommunikasjonssjef i Statoil, med NordNorge som ansvarsområde.

Fortrinn

Men for øyeblikket har Nord-Norge og Harstad et spesielt fortrinn.


Ruben Jensen, driftsingeniør Statoil, Harstad

- Oljebransjens øyne er rettet nordover. Det er her de spennende prosjektene ligger, sier Eriksen. En fjerdedel av alle leteoppdragene i Statoil har nå sitt utgangspunkt i leteavdelingen i Harstad. Det trekker kompetanse til byen. - Folk er nysgjerrige på oppgavene og vil være med på det som skjer i nord, sier han.

Eskil Eriksen har valgt NordNorge foran Stavanger. – Det er her de mest spennende prosjektene er, sier informasjonssjefen.

Statoil i miniatyr

- Også er harstadkontoret et Statoil i miniatyr, sier Johnsen, og fortsetter: vi har nesten hele verdikjeden fra leting til produksjon her på huset. Det er korte linjer mellom avdelingene. Det er en fordel. Ansatte får brukt sin kompetanse flere steder, og man får raskt ansvar her, sier hun.

Internasjonalt

Det er i dag ansatte fra 23 nasjoner i kontorbygget i Medkila. Og det kan bli flere. - Vi sikrer at vi får den kompetansen vi trenger. Da rekrutterer vi også utenlands, sier Eriksen. De fleste er unge folk, og de med familie blir lengst i Harstad. - Mange her er naturglade folk som liker balansen mellom jobb og privatliv. Det er også greit å få skoleog barnehageplass. Det eneste vi kanskje savner, er en internasjonal skole og et enda større internasjonalt nettverk, sier Johnsen.

Lønn

Statoil har flere ordninger for å lokke folk nordover; alt fra lønnstillegg, støtte til boliglån, kurs eller etterutdanning til partner, samt virkemidler for å lette overgangen til Harstad for internasjonale søkere.

Lærlinger

Statoil tar også ansvar for at det utdannes nok folk til jobbene i nord. For tiden har Statoil sju såkalte Statoil Graduates i Harstad. Dette er et traineeprogram som tar inn nyutdannede til et eget løp i Statoil, der de får jobbe innen forskjellige enheter i selskapet. Av omlag 150 lærlinger selskapet tar inn, er om lag 50 lærlinger i nord; blant annet fra brønnteknikk ved Stangnes videregående skole. - Det er flere enn vi har behov for, men det er et av våre bidrag til kompetanseheving i bransjen sier Eriksen.

Karriereplaner

Også internt jobber Statoil aktivt med kom-

petanseheving. Alle ansatte i selskapet setter opp egne karriereplaner. - Vi er åpen på at ansatte kan gjøre en faglig karriere eller en lederkarriere. Vi trenger både ledere, men også bredde i kompetansen til ansatte, sier Johnsen, som legger til at selskapet verdsetter mobilitet, og lar ansatte få oppgaver forskjellige steder. - Det er slik vi utvikler folk, sier hun. - Eksempelvis er en av våre infosjefer nå i løp for å bli plattformsjef, sier Eriksen, som er åpen på hvorfor han selv byttet bort jobb i Stavanger til fordel for Harstad og Nord-Norge. - Det er her i nord de mest spennende prosjektene er.

6847 N

37


– Trenger ikke kunstig åndedrett Harstadregionen består av et næringsliv som er vant til å klare seg selv, og som ikke forventer kunstig åndedrett i form av statlige bidrag. Tekst og foto: Odd Leif Andreassen

Det forteller den nye direktøren for Harstadregionens Næringsforening, Stig Kjærvik. – Mitt første møte med denne byen og omlandet er meget positivt. Etter bare seks uker i jobben er det morsomt å få lov til å representere et oppegående næringsliv. Dette er solide aktører som klarer seg selv og ikke er avhengig av kunstig åndedrett som byene Bodø og Tromsø i stor grad er bygd opp på, sier han.

Eltek i Midt- og Nord-Norge i 15 år. De siste åtte årene var han regionsjefen i Nord-Norge for Maskinentreprenørenes forbund. – Jeg har fulgt utviklingen i Tromsø tett og har registrert at de offentlige arbeidsplassene har eksplodert. Det samme har skjedd i Bodø, mens på samme tid har Harstad mistet offentlige arbeidsplasser. Likevel har byen klart å utvikle seg samtidig som de har beholdt innbyggertallet. Det er imponerende, sier han.

Imponert

Gir seg ikke

Han har jobbet i privat næringsliv i Tromsø helt siden han som ung mann måtte overta Byggmakker-forretningen til familien. Denne drev han til han solgte den etter 10 år. Så ble han regionsjef for

Nettopp denne enorme stå på-viljen og trua på egne krefter var det som trakk Kjærvik til denne regionen, og han er sikker på at flere vil komme. – Jeg er fascinert av miljøet som trur på seg selv

AMFI BERTHEUS

Din lokale sportsbutikk - alt du trenger innen sport og fritid! sandtorg våren 2011_sandtorg juleutgave 09.qxd 03.03.2011 22:28 side 3

fotball TID for

ÅPNINGS-

TILBUD

NORRØNA BITIHORN AERO60 Veil pris 999,Damemodell.

Sandtorg

699,-

menighetsblad D

i s t r i b u e r e s

g r at i s

t i l

a l l e

h u s s ta n D e r

i

s

a n D t o r g

M

e n i g h e t

F50 ADIZERO TRX Str.: 28-39. Veil. pris 500,-

LUSH TIMES

TILBUDS-

PRIS

,-

NER

DAG 12

Masse nytt er det også i denne utgaven av Lush Times, gled deg!

. ap

ril k l.12.0

British Nanny fuktighetskrem – næringsri k og med solfaktor fyldig krem 30 – se side 2

0

Fantastiskal påskemusik 1

om Kom inngodt et og gjørballkjøp! fot

din lokalbank BUBBLEROONS

– Ro’s Argan Body Conditioner se side 11 Balsam for huden –

– se side 14

inspirert En macaroon (kake) boblebit med sheabutter, i kokosolje og kokosoljekrem

Din lokale sportsbutikk - alt du trenger innen sport og fritid!

tre forskjellig midten. Det er med hver sin å velge mellom, aroma. deilige gourmet

STEAMER TABS

– se side 3

Disse tablettene er en variant av våre Toner Tabs, men er designet for å gi like mange fordeler til «sinnet som til skinnet».

næring til Balsam, stappfull av kakaosmør, huden. Med arganolje, cupuaçubutter, brasilnøttolje, mandelolje og fairtrade sheasmør.

Vinter 2011

Ellers så har vi også to nye badebo mber, to nye massas jebarer to såper med Dirty- , og Lustpar fymene og The Guv’ne r, en splitter ny deodor for gutta! ant

NYHET!

CMYK

01

TØRRSHAMPO – denne har vi laget fordi så mange har bedt om det!

SpareBank 1 Nord-Norge Fondet:

Kanebogen skolekorps jubler for pengegave

38

6847 N

e: om denn elt! MB sier agsh er Hverd Den Hårets t tørrshampoo’en shelt!

No Drought tørrshampo Denne er laget for de gangene du behøver en kjapp vask - mellom de ORDENTLIGE hårvaskene! Med en deilig lett duft av sitron, grapefrukt og lime, som får deg til å våkne opp. Det fine pudderet vil absorbere fett fra håret, samtidig som det er enkelt å børste ut uten å gi deg et hvitt, støvete hår. 225g Cornflour, Magnesium Carbonate, Talc, Perfume, Grapefruit Oil, Lime Oil, *Citral, *Geraniol, *Limonene, *Linalool *occurs naturally in essential oils

www.lushnorge.no

Lushnorge

No Droughmin hverdag rent ut og av og se fra nå volum. mitt til ekstra å får håret den gir litt slippe + fresht! kan jeg for å vaske nå av Så fra meg i dusjen stress på er stresse dagene det de håret ene. morgen

www.twitter.com/Lushnorge

CMYK

VI299ÅP

TOR S

og som ikke gir seg i første eller andre motbakke. Denne mentaliteten har sørget for at nå peker alle pilene oppover. Jeg er sikker på at den store veksten vil komme nettopp her, spår han. Direktøren mener at hele landsdelen står foran sine beste år, for stadig flere vil skjønne hvor verdiene finnes. – Det er vi som har olje, gass, mineraler, fiske, sjømat og naturressurser. I tillegg gjør klimaendringen til at stadig flere skip vil seile gjennom nordøstpassasjen. Resultatet blir langt flere skip i vår nærhet, og det må Harstad utnytte, sier han.

Stort løft

Her peker Kjærvik på at Harstad-regionen allerede


NORD-NORGES STØRSTE på TRYKKING og AVISDISTRIBUSJON VI KAN TRYKKE og DISTRIBUERE DIN AVIS! POLARIS TRYKK HARSTAD og er nord-norges største trykkeri. De største, faste oppdragene er trykking av nordopplaget til VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Aftenposten og FiskeribladetFiskaren. I tillegg til lokal-avisene Harstad Tidende, Troms Folkeblad, Fremover, Hålogaland Avis, SortlandsAvisa, Våganavisa, Andøyposten og Vesteraalens avis. Vi trykker også en rekke kunde- og reklameaviser bl.a. Coop og Gresvig. Vi har mange muligheter til å tilpasse oss ditt produkt og kan produsere aviser i ulike formater, sidetall og papirkvalitet.

POLARIS DISTRIBUSJON NORD distribuerer aviser, tidsskrifter og reklamemateriell i Harstad, Kvæfjord, Evenes, Tjeldsund, Skånland, Lødingen, Tromsø, Finnsnes, Lofoten og Vesterålen. I tillegg kan vi organisere distribusjon i resten av Norge. Enten via egne distribusjonsnett, eller via samarbeidspartnere.

Ta kontakt med oss: Tlf: 918 53 241

6847 N

39


Lokalt studentmiljø

Men Kjærvik er også veldig opptatt av at regionen må få økt kompetansen. – Høgskolene i Harstad og Narvik må slå seg sammen før de blir slukt fra sør og nord. Denne regionen trenger et sterkt lokalt studentmiljø. Bare på denne måten kan vi selv bestemme studieretningene. Et godt eksempel er forkurset som startet i høst innen ingeniør-utdanning. Skolene må satse sterkere på realfag, sier han.  Kjærvik er opptatt av samarbeid på alle nivå, og

40

6847 N

mener at samhandlingen mellom næringsforeningen og kommunene er veldig bra. – Kommunene må være frampå og legge til rette for boligtomter, skoler og barnehager. Det vil være tragisk hvis arbeidsplassene skapes, men ingen vil

“– Jeg er fascinert av

miljøet som trur på seg selv og som ikke gir seg i første eller andre motbakke

har en oppegående verkstedindustri som har utviklet seg i 150 år. – Utvidelsen av dokka og muligheten til å ta i mot oljerigger og større fartøyer vil gi et stort løft for hele regionen. For hver verftsarbeider kan man gange med fem-seks. Det betyr at 100 verftsarbeidere vil resulterer i fem-seks hundre ansatte fra leverandørindustrien, hevder direktøren. Samtidig er han klar på at ingenting kommer gratis, og derfor er det viktig at man jobber for blant annet å utvikle infrastrukturen i hele regionen. – Skal vi kunne ta imot alle oppdragene vi ser for oss, trenger vi å utvide arbeidsmarkedet. Da må kommunikasjonslinjene bli mer effektive slik at folk kommer seg kjappere i regionen, mener han.

Direktør Harstadregionens Næringsforening Stig Kjærvik

flytte hit på grunn av mangel på skoler og barnehageplasser. Ifølge den nye direktøren vil Harstadregionens næringsforening om mulig bli enda viktigere i årene framover. – Skal vi få fart i utviklingen må vi stå sammen. Her handler det mye om kjøttvekta. Derfor skulle jeg ønsker at flere næringsaktører slo seg sammen og fremmet sakene sammen, sier han.

Alle skal bli hørt

Han har klare planer om hvordan næringsforeningen skal utvikle seg videre, og i løpet av høsten samles medlemmene til strategiplanlegging. Ressursgruppene, kultur, samferdsel, bygg og anlegg og sentrum, skal utforme den nye retningen for foreningen. – Jeg føler det er viktig å samle seg om de viktige målene. Vi skal være et talerør for medlemmene og da må alle bli hørt. Når han snakker om det å være et talerør tenker han mot lokale, nasjonale, regionale og nasjonale myndigheter. – Vi skal også prøve å få til et samarbeid med NHO og LO. Det skal ikke være en eneste person i posisjon som ikke kjenner til denne regionen og vet våre behov, sier han.


harstadregionen.no – nettsted for by og region Et samlende nettsted med mye informasjon både for de som bor her – og de som har planer om å komme hit. Og de som har litt hjemlengsel. Det er målet for harstadregionen.no som vil være «på lufta» i nær fremtid. Av Øivind Arvola

Nettstedet er en del av prosjekt «Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor» med Harstadregionens næringsforening (HRNF) som prosjekteier. Nettstedet vil være lenkebasert. Det vil si at det vil være lenker til mange ulike hjemmesider.

Mange valg

- Det er ikke få slike i vår region så mye av jobben har bestått i å velge hvilke som passer inn i den struktur som dette nye nettstedet er bygd opp etter. Til det har vi fått god bistand fra Vizuelli og

Hålogaland IKT, sier prosjektleder Helge Eriksen. Målet er et nettsted hvor man skal kunne finne et mang-fold av informasjon - fra barnehager til utesteder. - Det er for eksempel lenker til forskjellige temasider til de sju kommunene i Sør-Troms. På disse får man konkrete og nyttige opplysninger. Men lag og foreninger og fritid/kultur er også godt representert. Det samme er næringsliv, jobbmuligheter og kunnskapsmiljøer, sier han.

Vil ha tilbakemeldinger

- Vi har også forsøkt å finne frem til bilder som forteller litt om liv og levnet i vår region. Vår mangfoldige natur fra skjærgård til ville fjell har også fått en sentral plass. Vi har lagt inn flere webkameraer som oppdateres jevnlig, sier Eriksen, og legger til: vi forventer ikke at alt skal være på plass fra dag en. Dette nettstedet vil være under kontinuerlig utvikling, forbedring og oppdatering. Derfor vil vi hele tiden være interessert i tilbakemeldinger og forslag fra brukerne.

Verdiskaper Lundin bygger i Norge Lundin Norway står foran store og interessante oppgaver innen leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Med utbyggingen av oljefeltene Brynhild og Edvard Grieg investerer vi milliarder av kroner i norsk industri og teknologi. Kontrakter med f.eks Aker og Kværner sikrer flere tusen arbeidsplasser i Stord, Egersund, Verdal, ja, langs store deler av norskekysten. Det kaller vi verdiskaping, som gir ringvirkninger for hele landet. Lundin Norway har hovedkontor på Lysaker og kontor i Harstad.

6847 N

41


RESTAURANT DE 4 ROSER

Foto: Smilehullet.com

Mat der du er Hjemme i vår egen spisestue eller hjemme hos deg. Eller kanskje kan vi dra på fjellet eller i fjæra en gang? Vi lager mat akkurat der du er. Vi tilbyr også matlek for større grupper, der du selv får delta i matlagingen. Endelig er vi store nok til å leke med maten. Ta kontakt med oss og vi avtaler tid og sted!

Torvet 7 – Harstad

– Rangert blant Norges beste restauranter Vi lover en kulinarisk opplevelse med mat, vin og service. Tlf. 77 01 27 52 eller de4roser@online.no

Tlf. 95 09 09 11 / post@umamiharstad.no www.umamiharstad.no

Torvet 7 – Harstad

Telefon 77 06 55 00 Rik. Kaarbøs pl 4 - Harstad www.hoelstuen.no

Unn deg en velfortjent matglede på Hoelstuen Restaurant

vizuelli.no

Besøk Harstad i sommer

Hos oss får du ikke barkebrød, men... ...du får oppleve varme smil, kontinental atmosfære og ikke minst gode smaker. Med utgangspunkt i de beste råvarer fra den nordnorske naturen byr vi på smaksrik og lekker husmannskost. Akkompagnert av utsøkt drikke i utallige varianter, tilfredsstiller det smakssansene til fulle. Kom alene, sammen med gode venner, kjæreste eller gode forretningsforbindelser. Til frokost, lunsj, middag eller et koselig besøk i baren. Hvorfor navnet BARK? Jo, akkurat som naturen tar vare på og beskytter sitt liv, skal vi ta vare på deg som gjest. Hilsen Chanett og Nils Arthur Gjeitanger

Åpningstider: Mandag–-lørdag fra kl. 09.00 Tidligere Kaffistova i Harstad. Tlf. 40 55 55 50 W W W. B A R K . A S

42

6847 N


www.matavvahl.no

Velkommen til vår nydelige lørdagskafe!

Fjordgata 1, 9405 Harstad +47 77 01 27 60

Vi inviterer til kaffe og kaker hver lørdag kl 11 til 15! Takk Harstad for den fine oppslutningen rundt vår lørdagskafe!

Rikard Kaarbøs gate 3, 9405 Harstad +47 77 06 62 90

Fortsatt ledig kapasitet til årets julebord!

ÅPNING 1. NOVEMBER

MANDAG – FREDAG 12.00–23.00 LØRDAG 11.00–23.30 SØNDAG 13.00–23.00

Strandgata 9, 9405 Harstad +47 932 07 253

hipphurra.as

Sjøgata 7 tlf 770 60 600

JULEBORD På Røkenes Gård kan vi friste med god, gammeldags julestemning og hjemmelaget julemat av kortreiste råvarer. På menyen kan vi bl.a. friste med ROASTBIFF AV ELG, VILLSAURULL, RØKT REIN, GRAVET LAM, SYLTET LAKS og flere SILDESORTER M.M., samt hjemmelaget DESSERT og KAKER.

DET NATURLIGE LUNSJVALG

BEST PÅ SELSKAP

VI ER UTELIV HARD WORK, HARD FUN

Fortsatt ledige plasser. Kontakt oss for tilbud. Tlf 77 05 84 44 rgaard@online.no - www.roekenesgaard.no

Tlf: 77 00 32 80 • E-post: david.rin Man: 11.00-00.00 tir-tor 11.00.02.00 fre-lør 11.00-03.30

6847 N

43


Boligmarked for alle

Boligmarkedet i Harstad er i endring. Det er flere store tomte- og leilighetsprosjekter på gang. Tekst: Øivind Arvola

- Tradisjonelt sett har Harstadområdet vært prisgunstig i forhold til sammenlignbare byer. Mange opplever at man i Harstad får mye for pengene, spesielt om man kommer fra en større by, sier Runar Bjørkelund, daglig leder og megler i EiendomsMegler 1 Harstad. Snittpris på eneboliger i Harstad det siste året er 16.500 per kvadratmeter. En enebolig i Harstad koster i gjennomsnitt 2,6 millioner kroner.

Tomter

Flere private aktører utvikler nå nye tomteområder, etter en periode med stillstand. - Det ligger i dag ute tomter i flotte boligområder både på Mustapartajordet, i Solveien og i Breivikhaugen. I tillegg arbeides det med å utvikle nye tomteområder både nord og sør for sentrum, sier Bjørkelund. Eirik Jakobsen, partner og megler i Sne Eiendom Harstad, mener flere burde se på muligheten til å bygge nytt. - Det at tomtene har steget mye i pris de senere årene stopper mange fra å bygge. Der det er dyre tomter er det imidlertid som regel attraktivt å bo. Dette gjør at verdien på boliginvesteringen får høyere

44

6847 N

stigning enn i mindre attraktive områder. Må man selge etter noen år, så er det trygt å vite at man sitter på lettsolgte eiendommer med en solid verdiøkning, mener han. Tomteprisen i Harstad ligger på mellom 500 og 2000 kroner per kvadratmeter, avhengig av beliggenhet og hvor utbygget feltet er.

Leiligheter 

På Hamnneset bygges og planlegges to store leilighetsprosjekter som skal stå ferdig i 2014 (Harstadhamn) og 2015 (Perlen). I Harstadåsen kommer tre bygg på 17 leiligheter med god utsikt over Harstad og øyriket utenfor. Flere andre prosjekter er under planlegging på Trondenes, Seljestad og i øvrige områder av byen. Bjørkelund opplyser at prisen på brukte leiligheter er mellom 20 – 35.000 pr kvm. Prisnivået på nybygde leiligheter er mellom 40 – 50.000 pr kvm.

Økt kraftig

- Når godt voksne mennesker med nedbetalte store boliger må låne penger etter å ha solgt egen bolig, synes mange det blir vel dyrt, er Jakobsens erfaring.

- De kjøper seg gjerne inn i borettslag og oppgraderer om nødvendig etter kjøp. Dette gjør at prisene i enkelte borettslag har økt kraftig. I Grønnebakkan borettslag gikk det nettopp en leilighet på rundt 140 kvm for 2,5 millioner. Gjennomsnittprisen på en leilighet i Harstad er på 1,8 millioner kroner, mens den er to millioner kroner for rekkehusleilighet.

Beliggenhet

Jakobsen tror markedet i Harstad vil holde seg ganske stabilt med en liten økning i tiden som kommer. - Det er spesielt de nye dyrere boligene som vil stige i tiden som kommer, men dette vil også innvirke på boligprisene generelt. Å tro at alle boliger er interessante for innflytterne i oljebransjen er ikke riktig. Mange lokale huseiere sitter og venter på at markedet skal ta av. Det blir det ikke å gjøre for alle boligtyper. Igjen så handler det meste om beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet, sier Jakobsen.


Velferd og teknologi I løpet av tre år skal Harstad kommune investere 700 millioner kronerfor å gi et bedre tilbud til innbyggerne og bedrifter. Tekst og foto: Øivind Arvola

Jan Dag Stenhaug er enhetsleder ved bygg- og eiendomsseksjonen i Harstad kommune. Han er ansvarlig for at kommunens prosjekter kommer i mål på avtalt tid og pris.

Teknologipark

Stenhaug og hans konsulenter jobber nå med prosjekter til 700 millioner kroner som skal ferdigstilles i løpet av de neste to år. Det spenner fra industriområder til ren Harstad havn, barnehager og sykehjem. Bergsodden sykehjem stikker av med en tredjedel av beløpet, og er kommunens største byggeprosjekt. Teknologiparken på Stangnes er også et stort prosjekt med en kostnadsramme på 165 millioner kroner. Prosjektansvaret for denne utbyggingen ligger hos Drift- og utbygging. Her ønsker kommunen å samle teknologibedrifter i

en klynge, slik at det kan utvikles et slagkraftig miljø, gjerne med Statoil som spydspiss.

Frihet

- Vi har mange forskjellige oppgaver og følger prosjekter helt i mål. Det er allsidig, og det betyr mye. Jeg ser ikke meg selv i en stilling uten variasjon i arbeidsoppgaver, sier Stenhaug, som også selv ble litt overrasket over romsligheten da han skiftet jobb fra sykehusdrift i 2011. - Jeg trodde det skulle være mer byråkrati, men her på huset styrer vi mye av vår egen hverdag og utviklingen av egen enhet innenfor veldig ryddige arbeidsforhold, sier han. For mange kan det være viktigere enn lønn, mener Stenhaug, som har mange gode folk i arbeidsstokken. Men han merker konkurransen om arbeidskraften.

- Det er viktig med rett kompetanse for å drifte byggene og prosjektene våre. Og vi ser at det på enkelte utlyste stillinger er tynt i søknadsbunken. I den grad vi ikke klarer å rekruttere kompetanse til egen enhet kjøper vi denne fra det eksterne marked sier han. - Gjør man en god jobb, har man mange muligheter for spennende oppgaver innenfor Harstad kommune.

HOVEDPROGRAMMET 2014 - ikke bare si det, gjør det! Mer en 1000 toppledere har gjennom 26 år funnet tid til Hovedprogrammet. Lederprogrammet gir nye perspektiver og handlekraft på veien videre. Du og virksomheten er viktigste «pensum». Starter: 3. februar 2014 i Bodø www.nnl.no • tlf. 755 88 180

6847 N

45


Toppskolert Andre Storskjær er utdannet prosessingeniør innen olje og gass i Narvik. Nå er han i Stavanger for å lære moderne brønnkonstruksjon. Kunnskapen tar han snart med seg til Harstad. Tekst: Øivind Arvola

Andre Storskjær (27) fra Kjøpsvik var ferdig utdannet ingeniør i 2012 fra Høgskolen i Narvik.

Beste tekniske skolen

- Det er kanskje den beste plassen å bli ingeniør på i landsdelen, sier han. Utdanningen finnes andre steder, men her er det tekniske i førersete, sier han. Han opplevde lærerkreftene som gode og dedikerte da Storskjær gikk ut fra skolens andre kull med prosessingeniører innen olje og gass. - Alle jeg kjenner fra kullet har nå jobb, sier han. Selv er han i Weatherford, det første oljeserviceselskapet i senere tid som etablerte seg i Harstad.

Stort

Weatherford er et av verdens største serviceselskap innen bore og brønntjenester med over 65.000 ansatte i over 100 land. I Norge har Weatherford i dag om lag 650 medarbeidere offshore og på land, fordelt på hovedkontoret i Stavanger og kontorer i Harstad, Bergen, Kristiansand og Trondheim i tillegg til basefasiliteter i Florø.  - Jeg søkte på jobb i selskapet etter å ha sjekket med kjente om hva jobbet gikk ut på, sier han.

ville jobbe i Harstad, når han var ferdig med opplæringsperioden sin. - Det var helt perfekt. Jeg ønsker å være i NordNorge. Harstad er en flott by og ligger godt til for meg som er friluftsinteressert. Man kan eksempelvis gå på ski rett etter jobb. Her i Stavanger må man reise langt for å kunne gjøre det samme. Og så har den alt det en by skal ha, sier Storskjær, som har en samboer som er sykepleier. Da er det greit at Harstad har blant annet sykehus i vekst med jobbmuligheter.

Harstad?

Blant de første

Opprinnelig var jobben plassert i Stavanger, men på jobbintervjuet fikk han spørsmål om han heller

Storskjær er med på noe helt nytt i Norge i det ellers verdensomspennende oljeserviceselskapet.

DITT LOKALE

BYGGEVAREHUS Regionens største byggevarehus med 7000m2 lager og butikk, full av gode tilbud. Velkommen innom for en hyggelig prat. Vi lover å gjøre vårt beste for å skape en god kundeopplevelse for deg!

Kundel, yødfmtyek og uformell

• Hyggelig tsbevisst te li a v k g o g li • Ær og positiv • Engasjert g nysgjerrig o t r te n ie r o • Løsnings datert • Faglig opp

46

6847 N

HARSTAD

Margrethe Jørgensens v. 6 9480 Harstad Tlf. 77 01 85 50 Åpent: 8-17(18). 10-14 Lager fra 7 ma-fre

Per Strand


- Jeg er en av seks ansatte som skal jobbe i en periode over to år i alle av selskapets hovedområder i et «Well construction engineer trainee»-program. Weatherford har tradisjonelle boretjenester og kjøring av foringsrør samtidig som selskapet har moderne løsninger for trykk-balansert boring, liner-operasjoner og completion. Disse tjenestene utgjør et helhetlig konsept som selskapet kaller Total Depth. Storskjær skal være med å realisere Total Depthkonseptet i Norge. Dermed skal han i løpet av to år lære seg boreingeniørfaget fra et serviceselskaps perspektiv. Han skal være på verkstedet, ute hos kunder og på borerigger. Dette for å bli flinkere til å planlegge og gjennomføre multidisipline jobber. Opplæringen vil skje på hovedkontoret på Forus, på rigger on- og offshore og ved Weatherfords treningssentre i Aberdeen og i Houston.

Bygge opp

- Vi skal kunne jobbe på tvers i hele selskapet, og det er veldig interessant. Jeg gleder meg til å komme til Harstad og kunne være med på utviklingen av industrien i nord, sier han, og fortsetter: Jeg opplever at det er mye mer pioner-ånd i nord. Her i Stavanger er feltene utbygd, og miljøet er stort. I nord tror og håper jeg det er enklere å ha personlig og tettere kontakt med kundene. Og så blir det bra å kunne være med å utvikle og bygge opp avdelingen i Harstad, sier Storskjær.

Andre Storskjær. Foto: Weatherford

KAFFEHISTORISKE & KUNNSKAP SENTER TRONDENES

SAMASJØVEIEN 22, 9404 HARSTAD E-MAIL: FIRMAPOST@HARSTAD-MEK.NO - WWW.HARSTAD-MEK.NO DAGTID TLF: +47 77 01 88 00 - VAKT TLF: +47 90 55 59 70 (16 - 07)

LANDSDELENS STØRSTE SERVICEANLEGG INNENFOR MARITIM NÆRING 2 STORE VERKSTEDANLEGG PÅ TOTALT 95 MÅL 6 SLIPPANLEGG - DERAV 3 I SLIPPHALL TØRRDOKK 145X27X9,5 M, FERDIGSTILLET VÅREN 2014 Volvo Penta - Marine Commercial Dealer Seaonics – Samarbeidspartner for Nord Norge Achilles Qualified for offshore / ISO9001 sertifisert innenfor 2013 Godkjent som lærebedrift av NHO design: www.hipphurra.as. | foto: Sør-Troms Museum

Vandre i gode, spennende og tragiske historier gjennom 1000 år. Spis og drikk godt ved Vågsfjorden. Lev, opplev og nyt!

VINTEREN 2013/2014: Utstillinger mandag–fredag kl. 10–14. Utstillinger og kafé søndager kl. 10–17. Helligdager stengt. TØRRDOKK, SENTRUM

SØR-TROMS MUSEUM

SLIPPHALL, SAMASJØEN

HAMEK - ET SELSKAP I HSI GRUPPEN

Trondenes Historiske Senter

Trondenesveien 122, 9404 Harstad - www.stmu.no - telefon 77 01 83 80

 

Klubbveien 3, 9406 Harstad E-mail: post@hsi.no www.hsi.no tlf: +47 77 01 61 11

6847 N

47


45-minuttersregionen Man kan like det eller ikke, men byenes rolle som «motor» for sitt omland blir bare større og større.

HELGE ERIKSEN

Byregionene i landet vårt er i vekst. De rene landkommuner sliter. Og definisjonen på et godt fungerende felles bo- og arbeidsmarked er at man kan nå ”byen” innenfor en reisetid på 45 minutter. Harstadregionen med byen og kommunene Kvæfjord, Skånland, Ibestad og deler av Evenes og Tjeldsund, er en slik region. Samlet folketall er vel 34.000. Lødingen er nært, men faller litt utenfor den definisjon vi her holder oss til. Gratangen, Lavangen og Salangen er alle viktige kommuner i Sør-Troms, men kanskje litt for langt unna i denne sammenheng. Selv om det daglig er en god del arbeidspendlingen inn/ut fra Harstad må man aldri glemme at det også er en ikke ubetydelig pendling fra byen og til nabokommunene. Det er med andre ord en vinn/vinn-situasjon. Den må vi bli flinkere til å utnytte og til å markedsføre. Byen må være bevisst sin rolle, men samtidig raus og ydmyk. Det er og blir en gjensidig avhengighet mellom by og land. En av de største utfordringene for Nord-Norge ge-

nerelt og harstadregionen spesielt i årene som kommer, er å bli/være attraktiv for aldersgruppen 20-40 år. Det betyr konkret at det må skapes interessante og varierte arbeidsplasser inklusiv kompetansearbeidsplasser for de mange med høy utdanning. Men regionen må samtidig være familievennlig med nok barnehageplasser, en god skole og et kultur- og fritidstilbud som ikke står tilbake for andre byregioner i landet. Og jobbmulighetene må også omfatte partneren. I dag holder det ikke bare med arbeid for en – begge er ofte godt utdannet og vil ta del i/gjøre karriere i arbeidslivet. Og konkurransen om de unge er stor. Og de vi konkurrer med er Oslo-regionen, de store byene på Vestlandet, Trondheim, Bodø og Tromsø. Våre fortrinn og våre muligheter er det vi må ”selge” – ikke at vi er mot at andre lykkes! VIST – ”Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor” er et prosjekt med Harstadregionens Næringsforening som eier, hvor man skal forsøke å se mye av dette i sammenheng. Målet er blant annet å komme opp

med noen konkrete forslag til hvordan offentlig og privat sektor i by og region kan samarbeide og samhandle bedre. Det betyr at alle må løfte blikket, gå opp i helikopteret og se hva vår region – gjerne i et Midtre Hålogalandperspektiv (Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms) kan få til sammen. Vi er sterk innenfor olje/gass, havbruk/sjømat/landbruk, bygg/anlegg/industri og reiseliv/kultur/opplevelse. Offentlig sektor står også for et stort antall viktige arbeidsplasser i vår region. Og det vi vet er at god infrastruktur er en forutsetning for vekst og utvikling. I Harstadregionen vil det skje mye på dette området. Harstadpakke, ny og hurtiggående gassferge Sørrollnes-Harstad, Hålogalandsbrua, ”ny” E10 og ikke minst utvikling/styrking av rutetilbudet over Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Det er med andre ord all grunn til å være optimist, men den må kobles med klart definerte mål, utålmodighet, samarbeid og gjennomføringskraft. Helge Eriksen

R VEMBE G 9.NO A D R T Ø L KOH

? E å få fred N g I li T u S m I t CHR r løs – Er de e Koht fy.3r0 Storsalen ,- student, honnør

9 // Kl. 1 r: 400,-/350 tte // Bille

0 KL.18.0

ER KL.18.00 OVEMB AG 21.N OVEMBER KL.14.00 D S R O T G 23.N ER LØRDA 24.NOVEMB G ET A D SØN ESPILL

L tter: 230,ORE aJleU T S // Bille ilie (2+2) n T E s D m // Stor 580,- fa Barn /150,-

/

0 KL. 19.0

R SEMBE 18.00 G 6.DE BERKL. A D E R F SEM G 7.DE enterer LØRDA ör pres

Cirk Cirkus G PEACE

N KNITsTaleI n

) ,- (2+2 ilie: 700 m a F . barn // Stor r: 350,-/150,tte // Bille

MBER 8.DESE G A D N SØ

AUSrsalen OLE P to .3 9 0S

1 // KL. 0,tter: 35 // Bille dent, honnør stu /300,-

hus.no dkultur 0-14.00 a t s r a h .0 www. 90 // 12 6 78 ke 77 0 Billettlu

48

6847 N


Foto: Hans Viktor Øye

Foto: CF Wesenberg Foto: Hans Viktor Øye

ORDFØRER SVEIN Erik Kristiansen(H) EVENES KOMMUNE

Hva er din kommunes største utfordring og muligheter i årene fremover?

Som for mange andre kommuner er økonomien en stadig utfordring. Evenes har en naturgitt forutsetning med sin beliggenhet til å være et nav i Hålogaland. Og vi har vært et naturlig senter på ulike måter gjennom flere århundrer. Nå er det i all hovedsak Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes som gjør oss til regionens midtpunkt. Dette kan og må utvikles i større grad i de kommende år.

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?

Hos ordføreren i Evenes har det vært og vil også i fremtiden være en åpen dør, døgnet rundt, for alt næringsliv som er etablert og de som ønsker å etablere seg.

Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheter

Evenes kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen. Flest ansatte er det likevel i tilknytning til flyplassen. I tillegg finner vi blant annet sysselsatte innenfor transport, kommunikasjon og infrastruktur, jord- og skogbruk, jernstøperi og ulike håndverksbedrifter. Det er store vekstmuligheter i mange eksisterende og kommende bedrifter i og rundt flyplassen.

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan?

Sør-Troms og Nordre-Nordland utgjør ett stort bo- og arbeidsmarked. Det er viktig både for Evenes og øvrige kommuner i Sør-Troms og Nordre-Nordland at denne regionen fremstår som en eller innenfor samme region i årene fremover, slik at byene og bygdene kan utvikle seg sammen.

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?

Både Harstad og Narvik er motorer for regionen. Og stor vekst i byene gir også vekst vår kommune.

ORDFØRER ANITA h. RASMUSSEN(H)

ORDFØRER BJØRNAR PETTERSEN(H)

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?

Hva er din kommunes største utfordring - og muligheter i årene fremover?

LØDINGEN KOMMUNE

At budsjettene holdes slik at vi holder oss ute av Robek (som vi nettopp har kommet oss ut av etter snart 10 år!), og kan få satt av penger på fond. Lødingen har stort potensiale når det gjelder havne utbygging. Vi ligger midt mellom alle regioner og dette potensialet må brukes. Vi venter også fortsatt på bygging av fengsel!

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?

Veldig godt. Vi har nå fått på plass leder for enhet utvikling som også tar seg av næringssaker. Møter med Næringsforum er også viktig.

Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheter

Vi har to store firma som er viktig for Lødingen, Zalaris og Norway Pelagic. Disse to firmaene kan utvikle seg videre og bli større, men vi har også små lokale firma som gjør det godt. Vi har også et landbruk som er viktig for kommunen. Og vi trenger alle de arbeidsplasser som vi kan få.

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan?

Dette må vi bli flinkere til å utnytte. En kan gjerne bo i en kommune og jobbe i en annen. Bl. annet må de kommunene som har ledige tomter markedsføre seg. Og de kommunene som ikke har eiendomsskatt reklamere enda mer!

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?

Harstad har mange spennende arbeidsplasser, og det er viktig for å få ungdom tilbake til vår kommune. Lødingen ligger midt mellom Svolvær, Sortland og Harstad og kan benytte seg av tilbudene som alle disse tre byene har. Så vi er heldige som har flere motorer som vi kan benytte.

TJELDSUND KOMMUNE

Tjeldsund kommune jobber mye med å utvikle seg som et kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Det omfavner både forsvaret og Norges brannskole. Vår største utfordring er folketallsutviklingen. Det henges sammen med at kommunen har mistet mange arbeidsplasser, blant annet innen forsvaret. Når de unge forsvinner ut, blir det i hovedsak eldre igjen. Det er en utvikling det er vanskelig å komme ut av.

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?

Det fungerer greit. Jeg som ordfører er tilgjengelig for næringslivet. Kommunen jobber også for å opprettholde de store arbeidsplassene, som er et viktig grunnlag for kommunens næringsliv.

Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheter

Norges nordligste marinebase er i Tjeldsund. Med satsing på nordområde vil det også bli en satsing innen Forsvaret. Når QRAen er på plass i Evenes, vil det også gi ringvirkninger i Tjeldsund. Norges brannskole har også utviklingspotensiale med den nye fagskolereformen. Som nasjonens utdanningsinstitusjon forventer vi økt aktivitet. Disse etableringene vil være med på å generere ny aktivitet i regionen.

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan?

Ja, det bør man bli. Det er viktig at man samarbeider om ressursene. Det må være et mangfold i arbeidsmarkedet, slik at man tiltrekker seg folk, og at man kan bo og jobbe i forskjellige kommuner. Det er også viktig at høgskolene i Harstad og Narvik utvikler seg.

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?

Hvis Harstad vokser, så vokser og randkommunene. Det ser man i andre kommuner. Eksempelvis har veksten i Stavanger hatt stor betydning for kommunene rundt, så vekst i Harstad vil bety mye for oss.

6847 N

49


Foto: Kjell Solbakken

Foto: CF-Wesenberg

ORDFØRER EINAR AUNE (H) SKÅNLAND KOMMUNE

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?

I dag er det en stor utfordring å skaffe arbeidskraft til bedriftene i Grovfjord. Dette løser de ved å hente inn arbeidskraft fra Europa. Men de bosetter seg ikke. Arbeiderne jobber intenst noen uker og drar hjem, for så å komme hit og jobbe igjen. Men jeg ser at Evenskjer kommer til å vokse som handels- og servicesenter. Vi har også veldig fokus på å kunne tilby tomter i nye boligfelt og tilrettelegge for entreprenører som ønsker å bygge leiligheter og eneboliger for salg. Vi skal også tilrettelegge for nye og atskillig flere barnehageplasser.

 

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/ næringsliv i din kommune?

Skånland kommune har næringssjef som har dialog med næringslivet i kommunen og har god kunnskap om hvordan Innovasjon Norge kan være til hjelp for bedriftene. I tillegg prøver jeg som ordfører å ha god dialog med bedriftene for å høre hvor kommunen kan bidra.

Beskriv kort  dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheter

Skipsindustrien i Grovfjord er viktig for Skånland kommune og bosetningen i nordre Skånland. Oppdrettsnæringen er også en viktig verdiskaper, og her er det vekstmuligheter. Service og handelsnæringen i kommunesenteret Evenskjer er også viktig. Det er et handelssenter for ETS-kommunene og innbyggerne som bor sør i Harstad kommune. NordNorsk Aluminium på Sandstrand er også en viktig nisjebedrift med vekstmuligheter.

 

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja, hvordan?

Ja, dette bør vi fokusere sterkere på. Vi ser at Evenskjer er et alternativ som vurderes for å bosette seg, selv om begge i husstanden jobber i Harstad. Harstad by trekker seg stadig sørover og dette kan Skånland vokse på. Tomteprisene i Harstad gjør også at Skånland vurderes.

 

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?

Harstad har vært og er en viktig motor for positiv utvikling i Sør-Troms. Gode utdanningsinstitusjoner og gode kompetansebedrifter i Harstad gir positive utviklingsmuligheter også for de nærmeste nabokommunene. Det gir gode muligheter for økt bosetting og utvikling av bedriftene i nabokommunene.

50

6847 N

ORDFØRER TORBJØRN LARSEN (Ap) KVÆFJORD KOMMUNE

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?

Største utfordring for oss er pensjonsutgiften knyttet til vertskommunerollen (Trastad Gård). Kommunegrensene i Gullesfjord er også en utfordring. Ellers er utfordringene alt fra kommuneøkonomi og kompetanse til vegstandard og lignende. Mulighetene er mange. Landbruket i Kvæfjord har en positiv utvikling. Området ved Lofastkrysset er et meget aktuelt utviklingsområde for næringsvirksomhet. Vi har store arbeidsplasser innenfor omsorg både i privat og offentlig regi. Vi har et privat næringsliv for øvrig som ikke er stort nok, men forholdsvis stabilt. Vi har regulert arealer til økt bosetting og boligbygging. Vi har område sentralt som kan utvikles til næringsvirksomhet.

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?

Det fungerer ganske bra. Vårt samarbeid med Harstadregionens næringsforening oppmuntrer. Ressursgruppe Kvæfjord er et godt utgangspunkt for å hjelpe næringslivet til rette, i tillegg til landbruksmedarbeidere som tilrettelegger for landbruket. Så vil man nok få forskjellig svar ut fra hvem i næringslivet man spør.

Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheter

Landbruket er største næringen i kommunen, med potensiale for utvikling. KOA er kommunens største private bedrift, med mange omsorgsarbeidsplasser, og et stort virkeområde. Oppdrettsnæringen gir en ringvirkning på cirka 25 arbeidsplasser i dag, men store deler av Kvæfjord er brukt, og vi må se på hvilke muligheter der er til økning, for eksempel i ytre fjordområder.

 

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja, hvordan?

Felles markedsføring av muligheter for boligbygging og lignende tilbud vil gi mulige tilflyttere valgfrihet ut fra hvordan de ønsker å bo.

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?

Gjennom samferdsel, spesielt med aksen Harstad – Sortland, som går gjennom Kvæfjord. Våre kommuner utgjør et felles bo og arbeidsmarked. Harstad bør se verdien for av å ha et godt omland - skape og dele for å styrke hele regionen. Alt må ikke lokaliseres til Harstad. Man kan gjøre mye gjennom interkommunalt samarbeid.

ORDFØRER RONNY GRINDSTEIN (Sp) GRATANGEN KOMMUNE

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?

Våre utfordringer er en langvarig nedgang i folketall, et lite variert næringsliv, lite nybygg av boliger, lite privat investeringskapital og for kortsiktig politisk styring –og styringsevne. Men kommunen har mange muligheter. Vi har et omstillingsprosjekt som har som mål å utvikle næringslivets sterke sider for å oppnå minimum 25 flere ikke-kommunale arbeidsplasser i løpet av prosjektperioden. Vi ønsker en langsiktig politisk styring med klare mål og prioriteringer. Det gir bedre styringsevne.  

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?

Det fungerer godt. Vi har en dedikert ressurs, en næringspropell, som jobber med næringsvirksomhet. Næringslivet er sterkt involvert i omstillingsprosjektet og jeg som ordfører har veldig næringsfokus.  

Beskriv kort   dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheter Vi har et fåtall store næringsaktører –hovedsakelig havbruk, fiske, mekanisk industri og kulturnæring. Det strategiske valget i omstillingsprosjektet er å stimulere og prioritere de store aktørene da det raskt kan gi relativ stor vekst. Vi jobber også med videreutvikling  og oppstart av næringer og produkter innenfor eksisterende næringer.  

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja, hvordan? Vi er bevisst på det, men kan bli enda flinkere. Det krever jevnlige treffplasser der det diskuteres hvordan kommunenes fortrinn og planer kan styrke regionens øvrige kommuner med tanke på bo- og arbeidsmarked. Vi må ha omforente mål for næringsutvikling og arbeidsplasser.  

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?

Harstad kan være initiativtager til arrangement og samarbeid innenfor de ulike områder der Harstad og kommunene rundt har felles mål.


Foto: CF-Wesenberg

Foto: Åke Andersen

ORDFØRER Ivar B. PrestbakKmo(Sp)

ORDFØRER Erling Bratsberg (Sp)

ORDFØRER Dag Sigurd BRUSTIND(H)

SALANGEN KOMMUNE

LAVANGEN KOMMUNE

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?

Hva er din kommunes største utfordring – og muligheter, i årene fremover?

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?

Vi har fokus på fortsatt positiv nærings- og samfunnsutvikling i kommunen. Vi jobber med å videreutvikle den gode samhandlingen både på overordet og praktisk nivå mellom kommune, næringsliv og frivillig sektor.

Hvordan fungerer samarbeidet kommune/næringsliv i din kommune?

Meget bra. Vi har godt samarbeid med Salangen Næringsforening, samt at både næringslivet og kommunen er eiere av næringsutviklingsselskap. Gjennom Næringsutvalget fordeles kommunalt næringsfond, og det foregår overordnede diskusjoner av strategisk og felles interesse. Det er også etablert en næringspolitisk arbeidsgruppe med representanter fra politikk og næringsliv.

Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheter

Havbruksnæringa er største enkeltstående private virksomhet. Det er et bredt mangfold av mindre aktører innen landbruk, bygg og anlegg, kompetanseintensiv tjenesteyting, handel og reiseliv. Vekstpotensialet innen havbruk og reiseliv ansees størst i forhold til ringvirkninger.

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan?

Salangens bo og arbeidsmarked omfatter kommunene Salangen, Lavangen, Bardu, Dyrøy og Ibestad. I noen grad også Målselv, Sørreisa, Gratangen og Narvik (Bjerkvik). Dette har vi fokus på i rekrutteringssammenheng og i arbeidet med videreutvikling av Sjøvegan som handels- og regionsenter i Astafjordområdet. Hvis eksempelvis Harstad skulle være en del av vårt felles bo og arbeidsmarked vil det være nødvendig å få tilbake hurtigbåtforbindelsen mellom Salangsverket og Harstad. Her er det et potensiale. Ut over dette handler det om vei og veistandard.

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?

Samarbeid om utvikling av hurtigbåttilbud rundt Vågsfjorden og Astafjorden. Det er viktig at Harstad også ser verdien av ei tung, lokalt/regionalt eid havbruksnæring, som er viktig i mange av Harstads nabokommuner og som i stor grad etterspør varer og tjenester i Harstad. Ellers er det viktig at kompetanseaktører ser seg i en regional sammenheng og tar en rolle i forhold til å utvikle nettverk og samarbeid i regionen.

Største utfordring kan være å få flere arbeidsplasser i det private næringsliv. I dag er de fleste arbeidsplasser i det offentlige, mens i næringslivet er det få ansatte i mange små bedrifter.   Muligheten kan være å få en eller   flere, større bedrifter som kan sysselsette mange. Vi jobber aktivt med å få etablert et nytt industriområde som  forhåpentligvis kan bli attraktivt for bedriftsetablerere.  

Vi har noe som vi kaller Forum Lavangen, der næringslivet og politikerne møtes og diskuterer forskjellige temaer. Ordfører kaller inn til disse møtene. Tilbakemeldingen fra næringslivet er at dette er blitt en arena som fungerer positivt i samarbeidet kommune-næringsliv. I tillegg så inviteres bedrifter inn i kommunestyret for å presentere seg og utfordre politikerne i næringspolitikk.  

Beskriv kort  dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheter

Vi har ganske mange folk/bedrifter knyttet til bygg og anlegg. Her ser vi klart en vekstmulighet med en del nyetableringer det siste året. Ellers så ser vi vekstpotensialer innenfor reiselivet med mange spennende prosjekter på gang.  

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan? Man bør nok bli flinkere, men er usikker hvordan.  

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?

Dette er jeg usikker på. Vi i Lavangen har en naturlig ”dragning” mot Narvik som by. Og jeg ser tendensen fra næringslivet der det snakkes om Narvik og de muligheter som kanskje åpner seg med den nye Hålogalandsbrua.

IBESTAD KOMMUNE

Vår største utfordring er å skaffe nye arbeidsplasser innenfor privat sektor. Vi har også en utfordring med å skaffe nok boliger med tilfredsstillende standard. Mulighetene ligger i nærheten til Harstad. Mineraler er også et kjempepotensial i Ibestad. Ibestad kan også være et boområde for Harstad, det ligger perfekt til rette for dette. Vi hadde den største prosentvise befolkningsøkningen i Troms første halvår 2013, så det er ikke umulig for kommuner som Ibestad.

Ibestad mangler næringsforening. Vi har et godt samarbeid med næringslivet, men da mot enkeltbedrifter. Vi vil samarbeide med Harstadregionens næringsforening. Vi er meget bevisst samarbeidet med næringslivet og hva god tilrettelegging betyr.

Beskriv kort dagens verdiskaping i din kommune og si litt om hvor dere ser vekstmuligheter

Vi har en meget stor verdiskapning innenfor sjømat. Landbruk, reiseliv og entreprenørvirksomhet er også viktige næringer. Per innbygger produserer vi svært mye. Vekstmulighetene ligger i hovedsak innenfor reiseliv, mineraler, verkstedindustrien og sjømat. Det fordrer en utbygging innenfor samferdselsområdet.

Flere kommuner i Sør-Troms utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Bør vi bli flinkere til å utnytte dette og i tilfellet ja hvordan?

Absolutt. En bedring av samferdsel gjør det mulig å kutte ned på pendlertider. Det må bygges boliger innenfor definerte deler av kommunene. For Ibestad er dette Hamnvik. Det bør også utarbeides bedre informasjon til potensielle arbeidstakere og tilflyttere om de muligheter som finnes.

På hvilken måte kan Harstad være «motor» for din kommune?

Harstad ER motor i vårt område. Her ligger viktige offentlige institusjoner. Her er det kompetansemiljøer gjennom bedrifter og Høgskolen. Tjenester som mindre kommuner ikke kan produsere og som vi er avhengige av produseres i Harstad. Men da må Harstad bli mer opptatt av sitt omland. Vokser Harstad vokser omlandet, MEN vokser omlandet vokser også Harstad.

6847 N

51


vizuelli.no

Vi SER alltid etter muligheter for å gjøre Nord-Norge enda bedre

I Serit er vi 300 velkvalifiserte IT-medarbeidere som ser fordelene med å være gode sammen. Vi har fokus på nærhet til kundene med lokal tilstedeværelse samtidig som vi er landsdekkende. Og vi tror sterkt på store drømmer, ildsjeler og samfunnsengansjement. Ser alltid muligheter / www.serit.no


Blir du med å erobre nye høyder?

Blir du med på eventyret? LNS har lærlingordninger innenfor flere fagområder og vi har stadig behov for sivilingeniører, ingeniører, tunnelarbeidere, maskinkjørere og administrative medarbeidere. Informasjon om jobb og karriere på www.lns.no

Fjellstøtt - fra pol til pol

vizuelli.no

Høsten 2012 nådde flere av oss i LNS toppen av Kilimanjaro. Det er et symbol på vår higen etter å bestige nye høyder eller løse tøffe utfordringer, som vi kaller det. LNS har deltatt i flere av landets største samferdselsprosjekter og bygd flere av de lengste veitunnelene. Vi har prosjekter i hele Norge og er også representert i Chile, Hong Kong, Island, Grønland og Svalbard. Med våre 15 selskaper, 850 medarbeidere og en omsetning på 1,8 milliarder kroner i 2012 har LNS hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. Og eventyret stopper ikke her. Vi har allerede satt oss nye, ambisiøse mål om å erobre nye høyder. Det ligger i ryggmargen vår.


Gate 30 mot verden

Flyplassen har i 40 år vært regionens port mot verden. I januar blir denne verdenen enda nærmere. Tekst og foto: Øivind Arvola

I januar lander et nytt flyselskap på Evenes. Storbritannias nest største flyselskap, British Midlands, setter inn et 49-seters fly som i ukedagene skal trafikkere ruten Stavanger-Evenes (Flyet går også tilTromsø, men det er ikke mulig å bare kjøpe billett mellom EvenesTromsø). Dette er et resultat av at oljenæringen har etterspurt bedre tilbud på den såkalte oljeaksen. Beregnet flytid er på 1 time og 50 minutter. En undersøkelse viser at bransjen selv antyder en besparelse på nesten en kvart milliard kroner årlig med denne ruten.

Mallorca

Flyplassen, som er arbeidssted for rundt 250 ansatte, har vokst stødig gjennom årene, og i år var eksempelvis charterprogrammet på topp. - Charterprogrammet i sommer var det beste som har vært. Det gikk ukentlige turer til Tyrkia, Bulgaria, Kreta og Kroatia, sier lufthavnsjef Eirik Bergstedt. Til neste år kommer også Mallorca på lista over destinasjoner på for- og sensommeren. - Denne er ny i charterporteføljen og vi ser med glede på en ny destinasjon. Befolkningen i regionen er reiseglade og vi vet at nye destinasjoner har blitt godt mottatt tidligere og vi tror at Mallorca vil bli en suksess, sier han.

Flere avganger

Men også ruter som er mer tilpasset bedrifter går godt. - Sommerprogrammet 2013 hadde Norwegian ruter til Bergen og Sandefjord, samt at de også gikk til Alicante. Disse gikk godt og vi håper på gjentakelse i 2014, sier Bergstedt.

54

6847 N

Fra mars kommer Norwegian med en ny avgang fra Oslo lufthavn kl. 07:00 med retur fra Harstad/Narvik lufthavn kl. 09:05. - Dette er et helt nytt tilbud som vil gi et økt servicetilbud til passasjerer som ønsker å reise nordover tidligere samt at vi kan reise sørover litt senere, men likevel være i Oslo til lunsj, sier Bergstedt.  Han jobber stadig mot flyselskapene for å styrke tilbudet over Evenes. - Vi er i en løpende dialog. Flyselskapene må først og fremst se et kommersielt grunnlag før de vurdere en styrking av rutetilbudet. Hvis de ser at de tjener penger, vil de også fly, sier Bergstedt.

tjenester. Hva dette konkret vil medføre av økt bemanning er ikke kartlagt, men endringer vil det nok bli, sier Bergstedt.

Hålogalandsbrua

- Vi tror at selv om det måtte komme endringer i flyplass-strukturen vil Harstad/Narvik lufthavn, Evenes være sentral i hele Hålogaland. Her er et etablert tilbud og det er mange store aktører som har vår lufthavn som et naturlig utgangspunkt både nå og i fremtiden.

Mellom Narvik og Bjerkvik bygges nå Hålogalandsbrua. En konsekvens av dette tilbudet er at Narvik lufthavn skal nedlegges. - Om det blir noen endringer i tilbudet over Evenes er ikke utredet, sier Bergstedt. Vi vil nok tro at det vil medføre et noe bedre rutetilbud innad i Nord-Norge og da særlig mot Bodø.  

Helikopterbase og QRA

Evenes sin sentrale beliggenhet har medført at flere oppgaver blir lagt til flyplassen. Snart skal den huse jagerfly og legehelikopter. Det ser lufthavnsjefen frem til. - Etablering av helikopterbasen vil ikke medføre noen ekstra bemanning hos oss, men vil skape mer mangfold og aktivitet på lufthavnen, sier han. De største endringene vil komme når den fremskutte jagerflybasen er etablert. - Det vil bli stilt helt andre krav til beredskap, både for drift av rullebane, brannberedskap og tårn-

 Evenes sin rolle Bergstedt tror at Harstad/Narvik lufthavn, Evenes vil også i fremtiden være “navet” i den videre utviklingen av regionen.  -Med Stortingets beslutning om forsvarets satsning på fremskutt jagerflybase ser vi en bekreftelse av vår eksistens som en svært viktig aktør i samfunnet. Dette skal vi selvsagt legge til rette for og levere de tjenester som Forsvaret etterspør. 

Tilrettelegger for vekst

FAKTA Passasjerer 2012 Innland 571 674 Utland 35 384 Total 607 058 Per aug 2013 Innland 403 654 (+2,9%) Utland 35 497 (+35,4%) Total 439 151 (+4,9%)  Antall ansatte: Avinor 61 stk. Totalt rundt 250 ansatte ved flyplassen.  Flyruter vinterprogram 2013/2014: Innland: Norwegian: Oslo, Trondheim, SAS: Oslo Widerøe: Bodø, Tromsø, Trondheim, Andøya Utland: Norwegian: Gran Canaria Charter: Ving/Star Tour: Gran Canaria


PRIVATPRAKTISERENDE

TANNLEGER I HARSTAD & OMEGN Storgt. 9 – 4. etg. Tlf. 77 00 20 50

Torvet 1B - Tlf. 77 01 94 90 Implantatkirurgi og implantatprotetikk med trygdestønad

Klinikken ved havet As Strandåkeren 21 9414 HARSTAD E-post: post@klinikkenvedhavet.no Tlf. 77 50 52 22

Harald Efraimsen

Eliann Jensvoll

Ninni Haug Tannlege MNTF Godkjent av NAV for implantatprotetikk / odontofobikompetanse / narkose-sedasjon ninnih@online.no

Bjørn Skogekker Implantater

MNTF, Implantater Spesialist i periodonti (tannkjøttsykdommer)

Mia Holm Tore Berset MNTF, Spesialkompetanse implantatprotetikk

Lasse Johansen Tannlege MNTF

Ellen Merethe Høgsæt MNTF, Spesialkompetanse implantatprotetikk

Tadri Harstad AS Tannhelseklinikk

Eyvind Sundsvold Implantater Sverres gt. 1 Tlf. 77 00 16 30

Christel Bruun Eriksen

Eva-Britta Thode Hansen

May-Elin Balk Thomassen

Christine Jarling

Tlf. 77 00 07 70

Tlf. 77 00 07 70

Tlf. 77 00 07 70

Tannlege, dr. odont. MNTF Harstad Tannhelsesenter 6. Divisjonsgate 10 – 9406 Harstad

MNTF

Tannlege MNTF Harstad Tannhelsesenter 6. Divisjonsgate 10 – 9406 Harstad

Rødbergvn. 6 – 9408 Harstad Tlf. 452 16 900 E-post: harstad@tadri.no

Tannlege MNTF Harstad Tannhelsesenter 6. Divisjonsgate 10 – 9406 Harstad

6847 N

55


WHY DO YOU GET UP IN THE MORNING? How can you make every working day mean something? At DNV, we are more than 10 000 professionals in 100 countries who share a meaningful vision: to make a global impact for a safe and sustainable future. DNV can offer you opportunities beyond business and a unique environment to develop your skills.

How can you make every working day mean something? The world’s demand for energy is increasing while access to energy sources is becoming increasingly difficult. Mounting local and global environmental challenges only add to an already complex picture. We apply our expertise in technology, operations, management and risk to help customers in the oil and gas and shipping industry improve business performance, safely and effectively. We contribute directly across the entire value chain: from the very early phases through to operations and decommissioning. Our people are involved in some of the world’s most challenging and inspiring projects. By joining DNV, you will experience opportunities beyond business. Beyond the daily routine. Beyond traditional career paths. With us, you are continuously encouraged to develop your skills and competence in a uniquely caring and competent environment, contributing directly towards building a better, safer future for the oil and gas and shipping industry. Isn’t that something worth going to work for? We continuously seek competent engineers with a passion for managing highly technical projects and their risks, ensuring sustainable operations for our oil and gas and shipping customers. Want to know more about career opportunities with us? Check out www.dnv.no/careers

www.dnv.no

56

6847 N


Investerer

for milliarder Gode veiløsninger er viktig for en region i vekst. Kjell Rune Henriksen

Veinettet i regionen vil få en betydelig oppgradering i årene framover, sier avdelingsdirektør Geir Jørgensen i Statens vegvesen. I sum investeres det for nærmere 15 milliarder kroner. Foto: Øivind Arvola

Der er han klar i sin tale, avdelingsdirektør Geir Jørgensen i Statens vegvesen. Og faren for å bli motsagt er ikke overhengende. Veinett og veistandard i Hålogaland har over år vært gjenstand for diskusjon, og ikke minst har næringslivet gjentatte ganger understreket behovet for god og raskere kommunikasjon.

Tunge prosjekt

Det er også noe av bakgrunnen for at det for tiden er stor aktivitet knyttet til planlegging og gjennomføring av veiprosjekt i Hålogaland. - Vi snakker om store tunge prosjekt som innebærer betydelig oppgraderinger av veinett og noen innkortinger. Hålogalandsbrua med tilhørende tiltak, E6 Mørsvikbotn-Ballangen, Hålogalandsveien, veipakke Lofoten, Bjarkøyforbindelsen og Harstadpakken er blant disse. Totalt snakker vi om investeringer i størrelsesorden 15 milliarder kroner, sier Jørgensen.

Mulighetsbilde

Når det satsets tungt på samferdsel, kommer det regionen og dens befolkning til gode på flere måter, ifølge Jørgensen. - Ett er at vi får bedre veier. Men man skal også være klar over at dette er prosjekter som går over år, og som gir et mulighetsrom i form av leveranser av varer og tjenester. Noen skal bygge disse veiene og mye skal kjøpes inn, sier avdelingsdirektøren og presiserer at ulempene i byggeperioden er for bagateller å regne, satt opp imot de positive ringvirkningene for entreprenører, underentreprenører og næringslivet for øvrig.

Harstadpakken er i rute, og i november starter arbeidene i St. Olavs Gate. Rundkjøring på Kanebogen er planlagt påbegynt i andre kvartal 2014. Illustrasjon: Asplan Viak

Harstadpakken i rute

Veiutbyggingen i Harstad er ett av prosjektene der første spadestikk er nært forestående. - Vi er i rute, og har forventninger til at stortingsproposisjonen kommer rett over nyttår. Arbeidene i St. Olavs Gate vil starte i november, og prosjektstart for rundkjøring på Kanebogen vil være andre kvartal 2014. Etter planen blir det også oppstart på tunnel og Hagebyveien i løpet av 2014, sier Jørgensen.

Arbeidene med Norges nest lengste hengebru, Hålogalandsbrua, startet i februar, og etter planen skal den stå ferdig sommeren 2017. Illustrasjon: Statens vegvesen

6847 N

57


- Restaurantbransjen i Harstad er flinke å framsnakke hverandre. Matgründer Håkon Vahl

Håkon Vahl kan snart invitere til Vahlsafari i Harstad. Da har han tre steder i byen; delikatesse og café, fiskeutsalg og vinbar.

Gourmetkultur Få, om noen byer har et kultur og mattilbud som Harstad. Nå kommer det to nye tilbud til sultne og tørste gjester. Tekst og foto: Øivind Arvola

Harstad er en stor mat- og opplevelsesby. Den har landsdelens største kulturhus, badeland, nisjebutikker, et rikt kulturliv med festivaler, orkester, profesjonelle musikere og kulturarrangementer. Legg til flere gode spiseplasser av høy kvalitet og du får en kombinasjon som få byer kan konkurrere med.

Langt over forventningene

- Harstad har et kultur- og mattilbud langt over gjennomsnittet og det man kan forvente, sier tidligere direktør for Festspillene i Nord-Norge, Birger Carlsen. Han er når prosjektleder for Danmark Radios Big Band, men har bodd i Harstad en rekke år. - Harstad kulturhus, Festspillene og galleriet er fantastiske institusjoner. Når de klarer å skape sine egne unike program, og ikke som mange andre steder bare blir utleiearenaer, er det i sum et tilbud som ikke finnes andre steder i Skandinavia, størrelsen på byen og nedslagsfeltet tatt i betraktning, sier han.

58

6847 N

Kritisk publikum

Han mener at festivalen han selv ledet gjennom åtte år, er landets kuleste. - Det den tilfører byen er unikt. Den har stått som en bauta og dratt resten av byens kulturliv med seg, og publikum i Harstad har utviklet en sunn kritisk sans, som andre byer, eksempelvis litt lenger nord, ikke har, sier han, og legger til: I Harstad reiser man seg ikke hvis det ikke er bra. Det legger lista for artistene, og man må strekke seg ekstra.

Nasjonal toppklasse

Byens rike kulturtilbud har også vært en viktig faktor for utviklingen av byens restaurantliv. Det kommer mange gjester fra regionen og landsdelen for å få med seg kulturopplevelser, grottebad og ikke minst et måltid i nasjonal toppklasse. - Det at byen har flere topprestauranter som De fire Roser, Hoelstuen, og Umami samt steder som

Ove Rikard Pedersen ved De fire Roser, restauranten som for alvor satte Harstad på matkartet.


Nils Arthur Gjeitanger har mye å gjøre. Han styrer restauranten Hoelstuen og er sterkt engasjert i byens nye spiseplass, Bark. Roy Egil Johansen raser forbi med fat og mat.

Umami drives av kokkene Sigrid Rafaelsen og Kim-Håvard Larsen. De har satt opp pop-up-restaurant under Festspillene med noen av landets beste unge kokker.

Røkenes Gård er en selskapsopplevelse utenom det vanlige. Her er det norske og svenske kongeparet på besøk i sommer.

Røkenes gård og butikkene til Håkon Vahl, er unikt og uten sidestykke i en by på den størrelsen, sier Carlsen, som selv elsker god mat. - Da jeg bodde i Harstad, kjøpte jeg gode råvarer på reiser og hadde med hjem. Nå reiser jeg til Harstad og kjøper råvarene, sier Carlsen.

Åpner spiseplass

- Det er en tøff kamp om gjestene, og marginene er små, sier Nils Arthur Gjeitanger. Han driver restauranten Hoelstuen, men ønsket flere ben å stå på. Derfor åpner han og familien spisestedet Bark i nedlagte Kaffistovas lokaler. Der skal det være mulig å få frokost, husmannskost på en ny og mer spennende måte, eller et kveldsmåltid. - Det er ikke en restaurant, men mer et sted der folk kan samles fra tidlig formiddag til sent på kveld,

med en barløsning på kveldstid, sier Gjeitanger. Han skryter av fagmiljøet i Harstad, og mener at byens spisesteder har blitt så bra ved at de konkurrerer og inspirerer hverandre. - Vi lager unike produkter på hver vår måte. Det gjør Harstad til en gourmetby, sier han, og legger til: Byen har også et sterkt næringsliv som bruker den bredden som finnes. Det styrker og løfter oss alle.

Vahlsafari

Det samme sier Håkon Vahl. Han har i fem år drevet Mat av Vahl, som spesialiserer seg på delikatesse, cafe og catering. For to år siden kjøpte han utsalget til Peters Sjømat, og fikk dermed tilgang på et større kjøkken. Sjømat av Vahl byr også på det tradisjonelle og det eksklusive innen sjømat. - Restaurantbransjen i Harstad er flinke å fram-

snakke hverandre. De fire Roser har gått foran og banet vei; satt standarden. Dermed er det forventninger til oss andre. Det er veldig bra, sier Vahl. Nå får han etterspørsel etter matvarer han tidligere ikke har våget å ta inn. - Noe har skjedd. Byens befolkning reiser mer og nye bedrifter og folk har kommet til. Derfor tør vi satse mer. Snart åpner han sin tredje plass, en vinbar i lokalene til gamle Lanternen. Den får navnet Vin av Vahl, men et utvalg på over 80 viner. Baren skal også reflektere utvalget i delikatessebutikken, med servering av italiensk-inspirerte småretter. - Jeg gleder meg. Da kan vi invitere til Vahlsafari i Harstad sentrum, sier Håkon Vahl.

6847 N

59


Nye Harstad kommune Kultur Historie

Natur

Oljehovedstaden i nord Handel Opplevelser

Kontoradresse: Hans Egedes gate 14 9479 Harstad

60

6847 N

Kontoradresse: Hans Egedes gate 14 9479 Harstad

Telefon: 77 02 60 00 Telefax: 77 02 60 06 www.harstadkommune.no


Opplev Festspillene i Nord-Norge – et musikalsk og visuelt høydepunkt under midnattsola!

www.festspillinn.no

6847 N

61


Hundremetersløypa På noen få hundre meter ned Storgata har en rekke nisjebutikker etablert et rikt tilbud som styrker Harstad som regionens ubestridte handelsby.

Lykke og Lukas: Livsstilsbutikk, med interør, klær og mat

Juvelen: Spa, hudpleie og smykker

Glassmagasinet: Glassvarer

Ellens Pelsstudio: Egenproduserte pelsvarer, vesker og klær.

HÅLOGALANDS VIKTIGSTE TRAFIKK-KNUTEPUNKT! - Gode rutetilbud innenlands med flere spennende nyheter i 2014

UTLAND Norwegian: Alicante (sommer), Gran Canaria (vinter) Ving: Gran Canaria (vinter), Tyrkia, Mallorca (sommer) Apollo: Kreta, Bulgaria (sommer) Star Tour: Gran Canaria (vinter) Kroatiareiser: Kroatia (sommer)

62

6847 N

TR

TY RKIA

AN D

ES EN

RI A

Vi jobber kontinuerlig for å utvikle flyplassen videre med flere tilbud til nye destinasjoner og bedre frekvens innenlands.

RUTEFLY INNLAND Norwegian: Oslo og Trondheim SAS: Oslo Widerøe: Bodø, Tromsø, Trondheim, Andenes BMI: Stavanger (fra januar 2014)

TRO MS Ø

A LG BU

HARSTAD/NARVIK LUFTHAVN EVENES har hatt en meget stor vekst i de senere årene. Dette pga at befolkningen i hele Hålogaland aktivt er blitt et reisende folk. Med et økende tilbud på innenlandsruter og charter er Evenes blitt meget attraktiv.

STAVANGER

OSLO

EIM DH ON

- Charter ukentlig hele året direkte til forskjellige destinasjoner

Ø BOD

BILUTLEIE På flyplassen er flg. utleiefirmaer representert: Avis / Budget / Europcar / Hertz / Sixt KAFÉ Picnic Café og Point kiosk ligger i avgangshallen innenfor sikkerhetskontrollen. DUTY FREE Butikken er åpen ved avgang og ankomst ved alle utenlandsreiser.

GR AN CAN ARIA

KRETA

PARKERING På flyplassen har vi over 1000 parkeringsplasser på 4 områder til differensierte priser. Også innendørs. TRANSPORT Fra flyplassen er det bussforbindelse til bl.a. Harstad, Narvik, Vesterålen og Lofoten. Nærmere info hos busselskapene.

IA KROAT

CA OR L L MA

Velkommen til Harstad/Narvik lufthavn Evenes

TLF 67 03 41 00


Hjerterom by Inko: Livsstilsbutikk med klær og interiør og mat

Paletten: Innramming og kunst

Parabolflua: Jakt, fiske og sportsutstyr

Selja: Klesbutikk med egen søm

Tre nøtter: Brudebutikk

Skavhaugs reiseeffekter: Vesker, sekker og kofferter

oljevenetyret

Et hav av muligheter Barentshavet er utfordrende og spennende. Fra vårt kontor i Harstad jobber Det norske med å utforske mulighetene i Norges tredje oljeprovins. Nylig var vi med på funnet av Gohta. Et olje- og gassfunn som bekrefter at vi lykkes med å tenke nytt og konstaterer at Barentshavet er et hav av muligheter. Det norske oljeeventyret fortsetter i nord.

www.detnor.no

6847 N

63


Ikke at Øyvind har noe med gassfeltet å gjøre. Han jobber ikke en gang med olje eller gass. Men han jobber hardt. Øyvind er en del av Team NTNU, hvor han kombinerer langrenn på elitenivå med studier på NTNU. Å lese på kvelden, mens hjertet fortsatt hamrer etter dagens andre treningsøkt, krever disiplin. Men det er sånn man blir god. I Statoil tror vi på målrettet arbeid, kunnskap og nysgjerrighet. Det er derfor vi tror på Øyvind. statoil.com/morgendagenshelter

Det finnes mye det er verdt å heie på. 64til å lære fortjener kanskje den største applausen. Lysten 6847 N

TRY/Apt Foto: Morten Borgestad

Vi tror fremtiden heter Aasta Hansteen. Og Øyvind Moen Fjeld.


68´47 - oktober 2013