Nasjonalparkmagasinet 2014

Nasjonalpark magasinet Årgang 3 – juli 2014

Nasjonalparkfamilien Det er mange forskjellige aktører lokalt som har «nasjonalpark» i navnet, og/ eller som har noe å gjøre med nasjonalparken og landskapsvernområdene.

Kjære landsbyvenner!

I fem år har Norges fem nasjonalparklandsbyer samarbeidet for å utvikle en sterk merkevare tuftet på natur og kultur.

«Det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser» står det i visjonen vår. Og jeg vil være så freidig å si at vi har lyktes!

Nasjonalparklandsbyene har utviklet seg til å bli en spydspiss i arbeidet med kultur og natur i tilknytning til landets vakreste, vernede områder.

Vi har innbyggere som er stolte av kommunene sine, og som forstår ansvaret som ligger i å være vertskap. Gjennom historien har vi vist en bærekraftig bruk av naturområdene våre, både før og etter at områdene ble vernet. Slik skal det være også i framtiden!

Gjennom godt samarbeid har nasjonalparklandsbyene utviklet nye produkter og lært av hverandre. Selv om vi på mange områder er ulike, har vi utviklet et felles verdigrunnlag.

Naturen og kulturen er også svært ulik, og jeg vil oppfordre alle til «å ta runden». La året som kommer bli året der du besøker alle fem landsbyene.

Tony Kjøl Leder av styringsgruppa for Norges nasjonalparklandsbyer

Nasjonalpark magasinet Årgang 3 – juli 2014

Verneområdestyrene / Nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet for sine verneområder. Det vil si at det er dette styret som har ansvar for at verneforskriften og formål med vernet blir fulgt opp. Styret består av fem representanter som er oppnevnt av kommunen, Sametinget og fra Troms Fylkeskommune.

Vi har to slike styrer nord for Lyngen. Ett nasjonalparkstyre for Reisa nasjonalpark i Nordreisa kommune og ett eget styre for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder i Kvænangen. Styrene deler en forvalterstilling som tar seg av den daglige driften.

Fjelltjenesten/SNO (Statens naturoppsyn) Miljømyndighetene i Norge har et eget oppsynsapparat som kalles Statens naturoppsyn. SNO har ingen egne stillinger i Nord-Troms, men kjøper inn personell fra Fjelltjenesten for å utføre blant annet oppsyn og kontroll i verneområder, rovviltregistreringer og lakseoppsyn på kysten. SNO samarbeider med verneområdestyrene i regionen på tilrettelegging.

Halti Nasjonalparksenter AS er et eget frittstående selskap som har avtale med Miljødirektoratet om å drive med informasjonsarbeid om og for Reisa nasjonalpark. Senteret er ikke myndighet for verneområdene, men samarbeider med verneområdestyrene på en rekke tiltak og oppgaver. Halti nasjonalparksenter vil få et nytt og utvidet tilbud i det nye Halti-bygget i tillegg til tilbudet som er ved Ovi Raishiin – Visitor point Reisadalen i Saraelv.

Nasjonalparkkommune og Nasjonalparklandsby Nordreisa kommune har status som nasjonalparkkommune og Storslett som Nasjonalparklandsby. Dette er en ordning som ikke knytter seg til nasjonalparken direkte. Ordningen er satt i gang fordi det er ønske om at Nasjonalparkene og Landskapsvernområdene skal være grunnlag for mer verdiskaping lokalt. NPLB og NPK er et ledd i en slik satsing.

Utgiver og produsent: Framtid i Nord Avisdrift AS Magasinansvarlig: Jan R Olsen Kommunalt ansvarlig: Beate Brostrøm, Nordreisa kommune Opplag: 13.000 Trykk: Polaris Media Trykk, Harstad Tekstforfattere der annet ikke er oppgitt: Nasjonalparkfamilien i Nordreisa.

Design, layout og annonser: Forsiden:

Baksiden:

Harstad Tidende Annonseproduksjon ved Bente Myrlund Kokk på Bios Café, Knut Endre Tvedt, griller villsau på årets Minilandsbymarked. Bildet er et collage med Mollisfossen. Begge foto: Jan R Olsen.

Verna Viken fra Fallvik Gård selger egenprodusert mat på Minilandsbymarkedet. Foto: Jan R Olsen.

Nasjonalparkmagasinet er gitt ut som bilag i Framtid i Nords papirutgave 3. juli 2014, og som pdf-utgave på www.framtidinord.no og på www.nordreisa.kommune.no.

Nasjonalparkmagasinet er laget i nært samarbeid med Halti Nasjonalparksenter, Reisa Nasjonalparkstyre, Navit verneområdestyre, Omdømmeprosjektet i Nord-Troms og Kåfjord kommune.

2

En stolt ordfører Jan Helge Jensen sammen med sykkelgruppa i Burfjord IL, kan 16. august ta i mot verdens beste syklister til Kvænangen. Fra venstre Terje Leirbakken, Eirik Farstad, Daniel Boberg Leirbakken, Dag Åsmund Farstad, ordføreren, Tobias Farstad, Eskil Skum og Noah Skum.

Tidenes idrettsbegivenhet i Nord-Troms Fakta Arctic Race of Norway

16. august kommer sykkelrittet Arctic Race of Norway til Kvænangen og Nord-Troms.

Tekst og foto: Jan R Olsen

-D

ette er tidenes idrettsbegivenhet i regionen, sier ordfører i Kvænangen, Jan Helge Jensen. Han sier det ikke bare er kvænangsprosjekt, men også et regionalt prosjekt.

Vil selge området - Dette er både spennende og utfordrende, og vil ha stor betydning for området. Det er en unik sjanse til å selge regionen, sier han.

Jensen mener det er viktig hva som nå gjøres i forkant av begivenheten.

- Jeg vil tro at TV vil ha fokus på Kvænangen, så det er viktig å synliggjøre oss. I etterkant blir det viktig å markedsføre og bygge videre på dette.

Grendelagene engasjerer seg Grendelagene er engasjert og det legges opp til å gjøre det til en folkefest langs veien, slik som på Storeng der det blir sprint, på Baddereidet der det skal være bakkespurt, ved Karvik-krysset (krysset til Kvænangsbotn) der det også blir sprint, og ved bakkespurten opp

Kvænangsfjellet. Sykkelgruppa i Burfjord IL er naturlig nok ivrige foran begivenheten og vil delta i forberedelsene. Selv om de ikke teller så veldig mange av lagets totalt 400 medlemmer, så er det ingenting å si på innsatsen.

Laget har for eksempel fått fram Daniel Boberg Leirbakken, som har gjort seg bemerket i mange ritt i de 10 årene sykkelgruppa har eksistert. Blant annet har han vunnet sykkelrittet Tour de Andørja flere ganger, tatt klasseseier M20 under Birkebeinerrittet 2007 og ikke minst to seire i Offroad Finnmark 300 km.

Trives på sykkel Tour de Andørja har vært en motivator for sykkelgruppa, og vært et fint treffpunkt for store og små i alle år, forteller Terje Leirbakken i sykkelstyret.

- Torsdag 26. juni starter vi et opplegg flere steder i kommunen der vi møtes under mottoet «Vi trives på sykkel», dette for å skape blest og fokus på sykling, sier han.

Dag Farstad er også med i idrettslagets sykkelstyre.

- Det som er artig, er at strekningen opp Kvænangsfjellet kan avgjøre hele rittet, for dette kanskje den tøffeste klatreetappen, sier Farstad som i likhet med de andre sykkelentusiastene gleder seg til 16. august.

• Arrangeres 14.-17. august, for andre gang.

• Var i fjor tidenes første profesjonelle sykkelritt nord for polarsirkelen. Rittet har 120 deltakere fra hele verden.

• Det er fire etapper. Etappe 1 er 204 km og går fra Hammerfest til Nordkapp. Etappe 2 er 207 km og går fra Honningsvåg til Alta.

Etappe 3 er 132 km og går fra Alta til Kvænangsfjellet. Etappe 4 er 165 km og går i Tromsøområdet.

• Siste del av tredje etappe er 6,9 km lang og har 5,7 prosent gjennomsnittelig stigning opp Kvænangsfjellet.

• Rittet starter klokka 12 i Alta og ca kl 16 vil rytterne være framme på Kvænangsfjellet.

• Dronning Sonja er beskytter for sykkelrittet • I fjor fulgte 150 000 tilskuere rittet, fra Bodø gjennom Lofoten og Vesterålen til Harstad.

• Rittet ble i fjor sendt direkte på tv til 110 land.

I år vil det bli tv-sendinger i 158 land.

The third stage of the bike race Arctic Race of Norway visits Kvænangen municipality in August. This year the first stage of ARN start at the North Cape. Saturday the 16th of August the ARN start in Alta with the finish line at the mountain pass Kvænangsfjellet. About 120 athletes from all over the world is in the lineup for the largest sports event ever in North-Troms.

3

Verdifull info

på Visitor Point/Ovi Raishiin Ny infoplattform skal gi besøkende en bedre turopplevelse i Reisadalen.

D

ette er tredje sesongen Visitor Point/ Ovi Raishiin inviterer turgåere til en stopp ved veienden i Reisadalen. Informasjonspunktet i Saraelv har blitt en suksess med ca 3000 besøkende i fjor.

- Vi fikk telleren oppe å gå fra juli og endte på 2600 besøkende fra juli til oktober. Men da fikk vi ikke med oss juni, sier leder for Halti Nasjonalparksenter, Odd Rudberg.

Plakater med tema Infopunktet åpnet sommeren 2012 og består av en rekke bygg. Det er en overnattingshytte, et fjellbibliotek, bålgamme, gapahuk og en storgamme med sitteplass til 30. I tillegg finner man både badstue og toalett på området, samt en masse bord og benker man kan sette seg ned og slappe av ved. Nevnes må

også utkikksplassen, og derfra ser man langt oppover dalen.

Nytt i år er en egen infoplattform med en rekke plakater om forskjellige tema. Disse står like ved senterets originalbygde stakebåt fra 1992.

- Det er skilt med tema om bergkunsten i Sieimma, om fortidsbruk av Reisadalen, om reindrifta, om utmarksressurser i historisk tid, og gamle bilder fra Reisadalen, forteller Rudberg. Plakatutstillingen er et samarbeid mellom Nasjonalparksenteret, Nord-Troms Museum, Troms fylkeskommune og Verneområdestyret for Reisa nasjonalpark.

Og på et annet stativ er det satt opp mange pekere mot aktuelle turmål, slik som Kilpisjärvi, Kautokeino, Somajarvi, Sieimma, Mollis, Nedrefoss, Reisavann og Imo.

Suksess for Grønt oppsyn

Åpen for fri bruk Sommersesongen går fra 10. juni til 17. august. Da er plassen åpen for fri bruk til besøk og rast hele uka. Men også utenom denne perioden er det bare å stikke innom, men da er det ikke noen ansatte her.

- Hver tirsdag og fredag i denne perioden har Nasjonalparksenteret betjening på plass her, fra klokka 11 til 18. De som kommer innom da, kan regne med en kaffekopp og omvisning i fjellbiblioteket og på plassen dersom de ønsker det, sier han.

På Ovu Raishiin skal man hjelpe alle besøkende med god informasjon om natur og kultur i Reisadalen og Reisa Nasjonalpark.

- Vi har alle tilgjengelige karttyper på plass her, en rekke oppslagsverk og bøker, telefonlister, førstehjelpsutstyr, noe reserveproviant

For tredje år på rad er Geir Tomasjord naturveileder og oppsynsmann for det «grønne oppsynet» i Reisaelva.

Tekst: Nasjonalparkteamet og Jan R Olsen.

Foto: Jan R Olsen.

S

ommeren 2012 begynte han i jobben som er prøveprosjekt. Det fungerte så bra, at ordningen er blitt videreført.

Det er Fjelltjenesten SNO og Halti Nasjonalparksenter As som har engasjert Geir til jobben. Det betyr at han også i år vil være på farten langs elva for å rettlede, informere og veilede brukere og besøkende på elva og i dalen.

Geir Tomasjords jobb er å informere folk som bruker elva eller vandrer langs elva. Her lærer han barn fra Moan skole å tenne bål under årets nasjonalparkdag som var ved Ovi Raishiin.

4

God info og service Hovedkvarteret vil være på Ovi Raishiin på torsdager og fredager i perioden 10. juni til 17.

Dette er porten til Visitor Point/Ovi Raishiin.

Lengre inne er det mange flere bygg og infoplakater. Foto: Jan R Olsen.

Skal få en tydeligere profil Norske nasjonalparker skal få en tydeligere profil. Ovi Raishiin blir et pilotprosjekt i dette nasjonale prosjektet.

Tekst: Jan R Olsen

Furthest south in the Reisa Valley you will find Visitor Point/Ovi Raishiin. It’s an information site with information about nature and culture in the Reisa Valley and Reisa National Park. It’s open for free use from June 10th until August 17th. Within this time period is the site staffed at Tuesdays and Fridays. At these days you can get a guided tour in the area. There are also restroom facilities at the site.

og tak over hodet til de som trenger det en natt og som kan klare seg uten strøm og innlagt vann. Det er til og med mulig å få tatt seg en rask tur på internett, eller ladet opp mobiltelefonen.

Vi bistår alle besøkende så langt vi kan, sier Odd Rudberg.

På området et det alltid et åpent og ordentlig toalett for besøkende. Alle private kan bruke plassen fritt, mens større grupper over 12 personer og bedrifter bør kontakte Nasjonalparksenteret på forhånd.

- Dette er blant annet felles vandreturer til bergkunsten i Sieimma sammen med museet, fellesturer for 10 på Topp/5 på Topp og kanskje også flere andre tilbud. Det er bare å følge med, oppfordrer han.

Allerede 6. juni startet man med aktiviteter da nærmere 35 elever fra uteskolen på Moan hadde sin faste skogdag ute sammen med lærere og ansatte fra Nasjonalparksenteret. Her lærte de om skogen som naturtype, energikilde, miljøkvalitet osv. De hugget også ved til sin egen gapahuk som skal stå på Storslett.

Fellesturer I løpet av sommeren blir det satt opp en del aktiviteter og turer som vil annonseres i avisene, på Facebook og på ulike hjemmesider på internett.

Samme dag ble også Nasjonalparkdagen «feiret» der man sammen med Verneområdestyret hadde en hyggelig ettermiddag rundt bålet med forskjellige temaer.

august. Her vil det være fokus på god informasjon og service for de som besøker Reisadalen, Reisa nasjonalpark og Raisduottarhaldi landskapsvernområde. Og det kan være spørsmål om alt fra gnagsår til bergkunst.

Gode tilbakemeldinger

Og lurer du på noe om stakebåten, så er det bare så spørre Geir. Han kan også ta en liten tur på Kirkestilla dersom noen har lyst til å prøve den gamle metoden å ta seg oppover elva på.

Som oppsynsmann i det grønne oppsynet har Fjelltjenesten og Geir etter hvert opparbeidet seg god erfaring med oppsøkende informasjon og rettledning for fiskere i Reisaelva. Det «grønne» oppsynet er basert på informasjon, rettledning, service og god kontakt med brukerne. På denne måten får fiskerne en opplevelse av at det føres tilsyn med fisket, mens oppsynet får mye brukerkontakt og nyttige synspunkter tilbake.

- Jeg får veldig gode tilbakemeldinger fra brukerne, sier han og tror blant annet at det har å gjøre med at han ikke har politimyndighet.

- Jeg er oppsynsmann på vegne av Fjelltjenesten, sier han.

Arbeidsoppgavene er alt i fra å sjekke fiskekort til å informere om forskjell på han- og holaks. Informasjonen gis både til folk som fisker og de som går tur.

Tarjei Gunnestad i Fjelltjenesten sier det er viktig å treffe mye folk.

- Han er mye ved elva, treffer mange og får informert godt. Vi i Fjelltjenesten har mange andre oppgaver, og får ikke så mange treff som Geir.

- Ovi Raishiin er eksempel på et anlegg som fremover vil ha stor betydning for å fremme og formidle den nye merkevaren.

Her møter vi veldig mange besøkende og kan gi god og balansert informasjon og veiledning om naturverdier og bruk av naturen, sier verneområdeforvalter Rune Benonisen.

Nå går man inn i en prosjektperiode med Miljøverndirektoratet om merkevarestrategi og besøksforvaltning. Målet er en tydeligere profil, og Ovi Raishiin blir sentral i dette opplegget.

- Miljødirektoratet har valgt ut fire pilotprosjekter på landsbasis som skal utvikle og teste tiltak for besøksforvaltning. Reisa nasjonalpark er ikke en pilot, men vi er allikevel langt fremme i forhold til å implementere besøksforvaltning som metode.

Ovi Raishiin er sentral i dette opplegget, sier Benonisen.

Daglig leder på Halti Nasjonalparksenter, Odd Rudberg, sier målet er å lede folk opp Reisadalen.

- Vi skal koble det mot Halti 2, slik at når man kommer på besøk til Halti, blir man ledet hit opp til Ovi Raishiin.

på. Han sier målet er å kommunsiere de viktige tingene til fiskerne.

- Drømmen for oss i elvelaget er at all laksen som skulle vært satt ut igjen, blir satt ut, at alt utstyret blir desinfisert og at det blir tatt skjellprøver. Spesielt den siste biten har vi brukt mye ressurser på å få til, sier Johansen.

Skjellprøver er hovedverktøyet for å skille oppdrettlaks fra villaks og å se hvordan bestanden er sammensatt.

- Når vi har skjellprøver, kan vi for eksempel se hvor lenge laksen har vært i sjøen og hvor stor andel flergangsgytere det er. Som et eksempel har vi funnet ut at det er mer oppdrettslaks i elva om høsten enn om sommeren.

Viktig å ta skjellprøver Jan Arvid Johansen i Reisa Elvelag sier det grønne oppsynet er svært viktig.

- Vi er veldig godt fornøyd. Synlighet er viktig, og dette er en bra måte å bruke ressursene

Jeg sier som en lakseekspert sa det på et foredrag: - Å forvalte laksebestanden er ikke å forvalte laksen, men å forvalte menneskenes adferd.

5

At the Krone shop you’ll find five women and their businesses. They offer a broad range of services, such as a café, nature therapy, syrup of local berries, traditional Sami handicraft (Duodji) and historical experiences and storytelling. There is also many other interesting local products to see and buy in the shop. In December an expansion of the shop will be done.

Kvinnenes kron I

2012 ble Kronebutikken i Sørkjosen gjort om til aksjeselskapet «Kronebutikken AS» med Ihana! som ny eier, i tillegg til Hilde Lund og Nordtro, som begge har vært med fra starten. I år har virksomheten og navnet blitt endret til Kronebutikken Eiendom AS, samtidig som Reisa AS er kommet inn og Nordtro har trukket seg ut på eiersiden.

Kronebutikken Eiendom har som mål å tilrettelegge for samlokalisering for gründere. I tillegg til eierne, skal også leietakerne Tanjas Naturterapi og Kronebutikken Butikkdrift AS bidra til å gi et bredt tilbud til besøkende på Høeghvollen.

Tenker på framtida - Jeg følte meg veldig alene med drifta, så det var bra at det kom inn nye folk slik at man kunne dele tankene sine med andre. For skulle butikken leve videre, måtte det flere folk inn. Nå føler jeg at dette var en veldig rett avgjørelse for framtida, spesielt etter som jeg

har lagt ned så mye arbeid her, sier Hilde som nå kun trenger å konsentrere seg om Reisa Skinnprodukter.

Hun tror hun har funnet de riktige personene i Inger Birkelund, Tanja Birkeland, Kirsti Johansen og Linda Fjellheim. I tillegg til Hildes duodjiutslag og verksted, skal Tanjas Naturterapi fortsatt tilby sine tjenester, mens Linda Fjellheims Reisasirup har flyttet inn. Når man kommer inn døra, møter man den femte bedriftseieren på huset, nemlig Kirsti Johansen som har startet kafé i de trivelige lokalene.

“Jeg følte meg veldig alene med drifta, så det var bra at det kom inn nye folk slik at man kunne dele tankene sine med andre.”

- Den økonomiske modellen er viktig, og alle her har ansvaret for sin egen virksomhet. Hvis en av oss slutter, går det ikke utover de andre, sier Inger Birkelund som bruker området som arena for opplevelser og historiefortellinger gjennom sin bedrift Ihana.

Utbygging på bærekraftig måte

Damene deler på ansvaret på Kronebutikken.

Fra venstre Kirsti Johansen, Linda Fjellheim, Tanja Birkeland, Hilde Lund og Inger Birkelund.

6

Butikkens historie startet i 2006 med sommerbutikk i huset som da ble eid av museet, men som to år senere ble solgt til Hilde Lund.

Fra 2007 har det vært helårsdrift i Kronebutikken. Det er Kronebutikken Eiendom AS som eier bygget og lavvoene, og står som utleier til damene.

- Målet var å få til en utbygging på en bærekraftig måte, noe det har vært jobbet med siden 2008. Nå følte vi at det var inntjening nok til å danne et eiendomsselskap, sier Birkelund. De har fått hjelp til forretningsplanen, og fikk maksimal investeringsstøtte fra Innovasjon Norge. Dermed fikk de også lån i banken til å foreta en nødvendig utbygging av Kronebutikken, som vil være ferdig i desember i år.

- Det blir en utbygging bakover og i to etasjer, der det blant annet blir grovkjøkken for lavvoene og produksjonskjøkken for Reisasirup i første etasje, sier hun.

Kafé med lokal mat Det første man møter når man kommer inn døra, er altså den nyåpnede kafeen der man kan få kjøpt lokalprodusert mat.

- Vi baker selv, og bruker lokale matvarer i det som selges her, sier Kirsti Johansen.

Hun åpnet butikken 2. juni og vil i første omgang ha lunsjretter i kafeen.

- Det vil i hovedsak si kaldretter, men også varmretter som fiskesuppe.

Neste år planlegger hun catering og da skal det satses mer på varm mat.

Ellers vil hun selge håndtverk, skinnprodukter, smykker, lokal sirup, votter, lefser og andre ting som lages av damene på huset eller av andre lokale håndtverkere. Linda Fjellheim vil for eksempel ha bærmottak fra høsten - Målet er å få folk til å komme hit, og vi tenker at det skal være attraktivt både for lokalbefolkningen og turistene, sier Inger Birkelund.

Kirsti Johansen ønsker velkommen til den nye kafeen i Kronebutikken.

nebutikk

Damene deler på ansvaret for den nye Kronebutikken.

Tekst og foto: Jan R Olsen

Lokal mat på Landsbymarkedet Det blir som vanlig stort fokus på lokal mat på årets Landsbymarked.

Tekst og foto: Jan R Olsen Årets tredje landsbymarked blir i år arrangert tre uker tidligere enn i fjor.

- Vi lytter på produsentene og tenker også på det værmessige, sier koordinator Inger Birkelund.

Arrangementet vil bli lagt opp som vanlig med telt i sentrum.

- Det blir stort fokus på mat, det å lage mat og salg av mat, i tillegg til underholdning og fest.

Programmet blir ikke klart før senere, og det vil man finne på www.landsbymarked.no som forøvrig får et nytt design med ny logo.

Kokk på Bios Kafé, Knut Endre Tvedt, grillet lokal villsau på Minilandsbymarkedet i juni.

- I år hadde vi jo et minilandsbymarked i samband med at TV2 og Fly med oss hadde lagt turen til Sørkjosen. Det ble et veldig vellykket arrangement, sier hun.

Birkelund skryter av matprodusentene.

- De er god til å presentere varene sine, og jeg kan ikke få skrytt nok av dem. Det er de som gjør festivalen attraktiv.

7

Halti

– ungdommens tur i 2013 Vi, Kristin 14, Carl Fredrik 12 og Magnus 10 møttes ved Huortnas innerst ved Guolasjavri en dag i august 2013.

Ungdomstur til Halti sommeren 2013.

C

arl Fredrik og Kristin hadde da allerede erfart at veien langs Guolasjavri er er en dårlig grusvei, som ikke er egnet for biler med lavt understell (pappas Volvo).

Mamma ga opp etter 3-4 km og vi måtte gå inn resten av veien til foten av Halti, Hourtnas. Der var vi heldig å møtte noen med bedre bil, Magnus med familie. Vi vet at veien er blitt utbedret seinere på høsten, og det var på tide.

Vanskelig å finne rette toppen Vi bestemte oss for å gå i lag opp til toppen av Raisduottarhaldi – Halti. Med familier i baktroppen. Vi hadde hørt at dette var det høyeste fjellet i Nordreisa, og like ved ligger Finlands høyeste fjell – også det heter Halti. Og så er toppen en av de som inngår i 10 på Topp Nordreisa. Raisduottarhaldi er 1361 moh.

Vi valgte bratteste ruta, opp Huortnas. Noen i baktroppen var litt misfornøyd med det.

Første delen var mosekledd, men så ble det ur, stein, ur til dels grov ur. Veldig bratt. Vi hadde noen drikkestopp hvor fortroppen ventet på baktroppen. Vi hadde flott utsikt, i alle retninger. Så over til Reisadalen og Røyelkampen. Lyngsalpene i det fjerne. Reingjerdene i Finland som delte norske og finske reinflokker. Også så vi masse ryper, reinsdyr og harer.

Så nærmet vi oss toppen. Enda mere stein.

Opp og ned. Toppen er lenger fram enn du tror. Det er veldig viktig å velge rett Haltitopp, for her finnes flere. Nordreisa sin Halti, Finland sin Halti, også var det noen andre Halti-topper. Vi så noen som valgte feil Halti-

8

topp. Stakkars dem, vi møtte dem på vei ned fra riktig Halti-topp.

Tok et isbad På toppen var det en stor varde som er flere hundre år gammel. Vi var snar med å klatre på toppen av varden. Magnus følte «yes» på toppen! Så spiste vi maten vår, tok masse bilder, og skiftet til tørre og varme klær. Været skiftet litt, det begynte å småregne.

Landskapet var som en steinørken. Utsikten var flott. Vi så langt innover Finnmarksvidda, helt til Kautokeino. Langt inn i Finland. Været var skiftende. Her kan det garantert være værhardt hele året.

Etter en god pause startet vi nedturen, en helt annen rute. Vi valgte nordlig retning. På grunn av baktroppen skulle vi velge en slak og fin løype, men den ble kanskje litt vel lang og slak. Men til gjengjeld fikk vi en fin safari mellom stein, mer stein, snøfonner, snøhuler, elva Lagosjohka mm. Magnus og Kristin fikk grundig faglig innføring. Magnus ble så varm at han tok et isbad i snøen, herlig og avkjølende.

Siste delen av turen ned til Guolasjavri gikk bra. Noen var slitne, men det var ikke vi.

God stemning hele dagen. Vi var ute på tur i nesten 10 timer. Anbefaler turen til andre.

Ta med godt med klær, mat, drikke, kart, kompass. Viktig med god retningssans. God balanse og tenke strategisk når du klatrer i ura. Lurt å gå på tur med andre. Det er bedre, mer sosialt.

PS: Ikke lurt med steinvitser. De slo ikke an.

Fra innerst i Kåfjorden og opp til Ráisduottarháldi skiller det 1361 høydemeter. På turen opp til fjells venter det mange natur- og kulturopplevelser.

Gangbrua over Gorsa gir deg en spektakulær naturopplevelse.

Tekst og foto: Jan R Olsen

I

nnerst i Kåfjorden, i Birtavarre, ligger de gamle fjærabuene som ble bygd på 1800-tallet. I dag er flere av disse restaurerte. Herfra kan man ta videre turen til Holmenes sjøsamiske gård og oppleve gårdslivet slik det var for 150 år siden. I bakgrunnen kaster mektige Okselva seg nedover den bratte fjellsiden.

Mektige canyons Åtte kilometer lengre opp kommer man til restene etter Birtavarre Gruber i Ankerlia, der det var drift i 21 år fra 1898. I dette området munner det ut tre juv, eller canyons. Mot vest finner vi Nord-Europas dypeste canyon, Ørndalen, mens Tørfossjuvet ligger mot øst. Følger man canyonen som går mot sør, kommer man til Gorsa der Storfossen kaster seg utfor i 150 meter fritt fall. Og akkurat her er det satt opp en gangbru som gjør at man kan krysse juvet, og på forsommeren kjenne vannspruten i ansiktet når det er stor vannføring i elva.

Til fjells

Fra Ishavet til Halti

Veien går videre oppover fjellet, og når det flater ut kjører man forbi Sabetjohk der samene i gamle dager hadde sin sommerboplass.

11 km fra Sabetjohk når man veienden ved Hourtnas, som ligger ved det oppdemmede vannet Guolasjávri. Dette er regionens største innsjø på vel 11 kvadratkilometer. På den andre siden av vannet foregår det reinslakting på høsten, når samene samler reinflokken sin. Fra Hourtnas må man ta beina fatt opp til Nordreisas høyeste fjelltopp, Ráisduottarháldi.

Og her ender turen, hvis man da ikke ønsker å ta den korte turen fra den norske til den finske Halti, som er Finlands høyeste fjell.

Holmenes sjøsamisk gård er mer enn 150 år gammel.

Legg inn din favorittur på ut.no!

Vi har turløyper på UT.no Fra og med 2013 begynte Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen et samarbeid om å få flest mulig av sine turløyper inn på nettstedet www.ut.no Nettstedet er et samarbeid mellom NRK og Den Norske Turistforening, og der kan alle legge inn sine favoritt-turer, også du. Hjelp til med å legge inn dine favoritter; trimløyper og utsiktspunkter slik at alle kan finne våre naturskatter og at vi får flest mulig turer med. Nettstedet UT.no følger med i tiden og du kan laste ned både apper og kart for sommer- og vinterturer.

9

praktbøker fra Nord-Troms Lyngsalpan:

Første bok om Lyngsalpan på 30 år. Alle fjellområdene, historiske bilder, turer, før og nå, gallerier og mer! 240 sider. Pris kr 399,-

Natur i Nord-Troms:

Alle kommunene, landskapstypene, turene, gallerier. 224 sider.

Pris før kr 398, nå kr 199,-

Images of the Lyngen Alps: Engelsk versjon Av Lyngsalpanboka. 168 sider.

Pris kr 349,-

Finner du ikke bøkene i bokhandelen eller butikken, send en mail eller ring.

Bestillinger for 399 kr eller mer sendes portofritt.

Jan R Olsen Foto, Olderdalen Tlf 909 32 846 Mail: post@naturinordtroms.no 10

Det nye prosjektet skal gjøre Reisa nasjonalpark til en større attraksjon for reiselivet.

Foto: Jan R Olsen.

Norske Nasjonalparker skal vises mer Nasjonalparkene er juvelene i norsk natur og nå skal de markedsføres bedre.

Det betyr at Reisa nasjonalpark skal vises mer i verden.

N

oen av de mest kjente naturområdene i Norge er nasjonalparker. Klima- og miljødirektoratet har bestemt at Miljødirektoratet skal sette i gang et arbeid med å lage en merkevarestrategi for disse juvelene av norsk natur. «Juvelene skal blankpusses», sies det.

tydelige attraksjoner for reiselivet og at folk skal være stolt og begeistret for å være så heldig å bo i nærheten av en nasjonalpark.

Snøhetta design er valgt ut som konsulent for arbeidet med å meisle ut en merkevarestrategi. Arbeidet er allerede godt i gang, og en håper på å ha en merkevarestrategi klar i løpet av 2015.

Attraksjoner for reiselivet Prosjektet skal utvikle en merkevarestrategi for nasjonalparkene blant annet med formål å fremheve nasjonalparkene i markedsføringen av Norge som reisemål og som grunnlag for bred verdiskaping lokalt. Strategien skal gjøre «Norske nasjonalparker» mer tydelig og forståelig. Målet er å gjøre nasjonalparkene til

Gode naturopplevelser Miljømyndighetene er veldig opptatt av at reiseliv og bruk av nasjonalparkene ikke skal gå på bekostning av naturverdier eller annen bruk. Alle nasjonalparkstyrene har derfor fått anbefaling om å utarbeide besøksstrategier og systemer for besøksforvaltning.

Hvilken områder bør skjermes mot bruk, og hvordan bør bruken foregå?

I Reisa nasjonalpark er det allerede et godt samarbeid mellom Nasjonalparkstyret, Halti nasjonalparksenter, Fjelltjenesten/SNO og andre aktører. Her fokuseres det mye på å bedre kvaliteten på den infrastrukturen vi allerede har fremfor å lage nye tiltak. Tilrettelegging og god informasjon er viktige tiltak for å bevare naturverdier. Vi ønsker å legge til rette for gode naturopplevelser i en av de vakreste nasjonalparker i Norge uten at det går på bekostning av verdiene vi er satt til å bevare.

Nasjonalparkstyret har brukt om lag 1,5 mill kroner til slike tiltak de tre siste årene.

Forvaltningsplanen overlevert nasjonalparkstyret Fylkesmannen har overlevert sin forvaltningsplan for Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde til nasjonalparkstyret.

Håndbok

Fylkesmannen i Troms var tidligere myndighet for forvaltning av Reisa nasjonalpark og Ráisdouttarháldi landskapsvernområde. Når det lokale nasjonalparkstyret overtok styret over verneområdene, ble det bestemt at fylkesmannen skulle få sluttføre sitt arbeid

En forvaltningsplan er en praktisk «håndbok» eller «verktøy» som avklarer hvilke tiltak og aktivitet som er tillatt innenfor verneområdene, hvilke regler som skal gjelde og hvilke tiltak som skal iverksettes.

Fylkesmannen har hatt hjelp til å utarbeide et utkast til forvaltningsplan fra en egen arbeids-

med å utarbeide et utkast til forvaltningsplan for områdene. Det arbeidet er nå sluttført og overlevert til nasjonalparkstyret.

gruppe – «Reisagruppa». Det har vært med tre representanter fra reinbeitedistriktene som bruker parken, én representant fra lokale brukere, én fra kommunen og én fra Statskog.

Utkastet til forvaltningsplan er overlevert til nasjonalparkstyret som nå skal ta planen videre. Det er ventet at planen vil bli lagt til offentlig høring i løpet av høsten 2014.

I høringsperioden planlegges det flere informasjonsmøter. Styret håper mange vil ha en mening om innholdet i planen når den blir lagt ut til høring.

11

Reinen er framme i Moldforvika der prammen kommer og henter dem.

I bakgrunnen Kågen og helt bakerst Arnøya.

Dette er vanskeligste delen av flyttinga, gjennom en trang passasje like før Moldforvika.

En matbit ved det aller siste leirbålet på årets vårflytting.

Aslak Anders og kona Marit Elisabeth sammen med datteren til Nils Peder og Inger Ellen, ni år gamle Sara Lea Gaup.

Brødrene Aslak Anders (til venstre) og Nils Peder Gaup med sine koner Marit Elisabeth og Inger Ellen.

12

Flytter ut til

kysten I generasjoner har de hver vår flyttet reinen fra vinterbeitene i indre Finnmark ut til kysten av Nord-Troms. De er én av 20 siidaer som flytter ut til øyene i Troms og Finnmark.

Tekst og foto: Jan R Olsen

I

ngen flytting er lik den andre. I år var det uvanlig mye sne på fjellet og dårlig beite.

Det typiske vårværet slo ikke til i år, i stedet var det hardt føre, mye vind og kaldt.

- Nå er det veldig godt å være framme både for oss og reinen, sier reineier Aslak Anders Gaup i Reinbeitedistrikt 39 Arnøy/Kågen.

Sammen med broren Nils Peder, flere familiemedlemmer og hjelpere har de brukt flere uker over vidda. Totalt er det tre familier i distriktet som har totalt åtte driftsenheter.

De er sønner av velkjente Karen Anna Logje Gaup. I år er 76-åringen igjen i Kautokeino for å passe på reinen der

Må rekke prammen

Reinen blir delt opp i puljer ved hjelp av et langt rødt bånd, og ført inn mot åpningen til landgangsfartøyet.

Vi er i Moldforvika og venter på prammen som skal frakte reinen over den siste etappen til Arnøya.

- Vi har prammet siden 1980-tallet, men før den tid svømte reinen over Maursundet og Kågsundet. Men dette er strevsomt for reinen, som er utkjørt etter en lang marsj. I gamle dager hadde de bedre tid, mens vi i dag har et tidssjema å holde, forklarer han.

Denne dagen i begynnelsen av mai er de nødt til å være i Moldforvika, for landgangsfartøyet er bestilt til denne datoen.

-Da blir det gjerne litt stress, og vi må pushe på reinen for at vi skal nå fram i tide, forklarer Aslak.

Rett før man kommer inn til vika og reingjerdet, ligger det siste hinderet for reinen.

- Dette er den verste strekningen noen rein har i landet under vårflyttingen, sier Nils Peder.

Foran hinderet stopper all reinen opp, så blir de ledet opp gjennom passasjen mellom det bratte berget der det bare er plass til noen får dyr i bredden. Nede på andre siden ligger reingjerdet og bare en halvannen times båttur skiller fra sommerbeitene.

Lang flyttrute På vinteren holder reinen til tre mil øst for Kautokeino. Når vårflyttinga starter, bærer det rett mot Troms og Reisa nasjonalpark. Først syv mil vestover mot Saitejávri. Deretter passeres Sidosgohpi, Somájávri, Geatkkutvággi, Njuorjaláhku, Samueldalen, så forbi Bæssejávri mot Sikka og til slutt ned til Bakkeby og deretter over mot Moldforvika.

- Vi har god verdder med og de er til god hjelp på alle måter. Dette er lokale folk som kjenner områdene, og de står virkelig på, skryter Aslak. Neste generasjon står klar til å ta over, slik som for eksempel Nils Peders sønn Issat (19). Han har vært med vårflyttingen siden han var 2-3 år.

Damene er med Damene er også viktige, og i Moldforvika er både konene til Aslak Anders og Nils Peder med og hjelper til.

- All ferie går med til reinflyttinga, sier Inger Ellen Eira Gaup og Marit Elisabeth Hætta Gaup. Og når kalvemerkinga starter, tar de ut avspasering, mens siste del av ferien blir spart til høstarbeidet. Ungene er selvfølgelig med - Dette er den beste ferien vi som kontorrotter kan ha, smiler de to damene som begge jobber på Samisk høyskole.

Og mens de sitter på kontoret, skal reinen kose seg i hele sommer og spise seg stor og feite på Arnøya. Og når høsten kommer, svømmer de både over Kågsundet og Maursundet, akkurat slik reinen har gjort i uminnelige tider.

For many generations the Sami people have moved with their reindeer herds from the winter pastures in inner parts of Finnmark to the coast of North-Troms. Because the reindeer is tired after a long journey, the reindeer district 39 Arnøy/Kågen transports the reindeer by barges the last stage to their summer pastures at the island Arnøya. When they head back in the fall the reindeer does swim across two small straits before they’re back at the mainland. The entire family is on the move along with the herd, and in the summer the women in the family spend all their vacation working with the reindeer.

13

Møteplass for kultur, næ Når Halti står ferdig i mai 2015, vil den framstå som en enestående storstue og møteplass for kultur, næring og natur i Nord-Troms.

B

ibliotek, studiesenter og museum vil få en ny utviklingsplattform, mens museum, kvenkultursenter og nasjonalparksenter får en formidlingsarena av høy, tidsmessig karakter. Næringshage, bedrifter og reiselivsaktører får en styrket plattform for utvikling, samtidig som kultursalen blir et sted for både profesjonelle aktører og det frivillige kulturliv.

Framtidsrettet satsing - Siden 2001 har vi arbeidet med å lage et konsept og en løsning for Halti. En realisering av Halti – fullt utbygd – er et stort og viktig løft for Nordreisa kommune og hele NordTroms-regionen, sier Dag Funderud, leder av Utviklingsavdelingen i Nordreisa kommune.

Etableringen av Halti er også et stort økonomisk løft for Nordreisa kommune og deres samarbeidspartnere, men han poengterer at dette er en bevisst og fremtidsrettet satsing på en utvikling der identitet, tilhørighet og fremtidstro er forankret i deres egenartede natur og kultur.

- Nordreisa er en flerkulturell kommune som er preget av både norsk, kvensk og samisk kultur. Dette er et av de største utviklingstiltakene som er gjennomført i Nordreisa kommune. Halti skal bli en regional møteplass og en arena for utvikling og formidling.

Funderud sier man har sett tydelige synergieffekter i dagens Halti.

- Dette bygger vi videre på og utvikler videre i kommende byggetrinn. I en distriktsbasert,

14

regional sammenheng har vi optimalisert samspillmulighetene for næring, kultur og natur.

Høyt besøkstall Funderud forklarer at innhold og romprogram i Halti er en kobling mellom eksisterende bygg og nybygg.

- Det er lagt spesielt stor vekt på sambruk og samspill, og en arkitektur og valg av løsninger som fysisk og estetisk passer den strategien som er valgt.

I 2008 fikk Nordreisa kommune tildelt statusen som Nasjonalparkkommune og Storslett tildelt statusen som Nasjonalparklandsby.

- Vi mener Halti vil bli en viktig utviklingsaktør og informasjonsarena for denne nasjonale satsingen.

Halti er godt etablert som institusjon i

Fakta

• I 1998 startet arbeidet med etableringen av Halti I, med Nordreisa bibliotek, Halti Næringshage og turistinformasjonen som de første samlokaliserte funksjoner. De flyttet inn i oktober 2001.

• Sommeren 2004 kom Halti Nasjonalparksenter inn i huset i 1. etasje, og høsten 2006 ble kvenkulturprosjektet startet opp i lokalene til Halti Næringshage. Som en følge av dette, ble Halti Kvenkultursenter IKS etablert som egen selskap i april 2009.

• I januar 2006 startet Nord-Troms Studiesenter opp i lokalene til Halti Næringshage, i nært samarbeid med bibliotekene i Nord Troms. Nord-Troms Studiesenter har hatt en fin utvikling, og har nå flere studier i samarbeid med Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet, samt andre universitet og høgskoler i landet. Det

Nordreisa/Nord-Troms. Hver dag kommer ca 100 besøkende som har ulike ærend i bygget.

- Det høye besøkstallet gagner alle virksomheter. Besøkende oppdager nye tjenester og tilbud de ikke visste eksisterte. Formidlingsfunksjonen og opplevelsesdelen i neste byggetrinn vil også nyte godt av dette. Vi forventer en betydelig økning i besøkstallet når det står ferdig neste år.

Halti Kvenkultursenter vil også være med på å styrke senterets språklige profilering på kvensk og markere senterets tilhørighet til den kvenske kulturen.

Sal og scene En god utforming av fellesarealene og inngangspartiet er meget viktig.

- Alle publikumsorienterte funksjoner skal så har vært god søkning til studier som studiesenteret har satt i gang.

• Halti Næringshage AS ble etablert i august 2001. Halti Næringshage har sitt kontorsted i andre etasje. Her jobbes det med næringsutvikling, primært i de seks kommunene i Nord-Troms. I det siste året har man jobbet med etablering av veksthus eller avdelinger i flere av disse kommunene. Kvænangshagen Verdde, etablert høsten 2013, er et eksempel. I enkelte prosjekter jobber man innenfor hele Troms fylke – delvis alene og delvis sammen med andre næringshager, både i Troms og Finnmark. Det er i dag 10 bedrifter og åtte prosjekter i Halti Næringshage, med totalt 23 medarbeidere. For de seks kommunene i Nord-Troms vil det jobbes etter en ramme hvor man er i nært samarbeid med tiltaksapparatet i kommunene.

• Gjennom bedriftene i Halti Næringshage finnes det høy kompetanse innenfor,

Halti delvis stengt i sommer Halti bygges ut for tiden og sommeren 2014 vil nasjonalparksenteret være berørt av dette.

Det er derfor ikke vanlig drift på Storslett sommeren 2014, men de blir som vanlig å treffe i Reisadalen på Ovi Rashiin hver tirsdag og fredag 10.00 – 17.00. Telefonnummer er 777 70 550 til Halti og 907 79 760 for øvrig. Midlertidige kontorlokaler er i 2. etasje i Halti-bygget.

æring og natur Slik blir fasaden til Nye Halti.

langt som mulig samles. Dette gir de beste muligheter for god service og rasjonell drift, og blir det første møtepunktet inne i bygget. Dette skal både være et felles informasjonspunkt for publikum og bidra til å knytte sammen senterets ulike funksjoner.

Formidlingssal med scene på Halti skal benyttes til et bredt spekter av ulike aktiviteter og arrangementer, som kino, konserter, teater, utstillinger, konferanser og andre større arrangement.

- Sentrale brukere av formidlingssalen vil være det frivillige kulturlivet med lag og foreninger. Salen skal være arena og tumleplass for det lokale og regionale kulturlivet, som kor, musikkorps, orkester, band, revy, teater og utstillinger. Kulturskolen vil bruke salen til ulike forestillinger, sier han. kulturnæringer, ingeniører, planlegging, produksjon, fiskeri og havbruk, grafisk design, språktjenester og gründerkompetanse. I tillegg jobbes det i nettverk eksternt i Nord-Troms og i fylket for øvrig.

• Nord Troms Museums sin utstilling, bygd opp i samarbeid med nasjonalparksenteret og kvenkultursenteret, ligger sentralt til i første etasje. Utstillingen vil bestå av en fast utstilling og et lokale for temporære utstillinger. Utstillingene vil gjenspeile dette samarbeidet.

• Arealer for kunstutstillinger skal være samlokalisert med Nord Troms museum sine lokaler for midlertidige utstillinger. Her vil det bli vist ulike kategorier utstillinger som vandreutstillinger produsert av eksterne samarbeidspartnere eller lokalt produserte utstillinger.

• Stuttføringen av Halti skjer nå med byggetrinn 2, som vil komplettere og utvikle Halti til en utviklings- og opplevelsesmessig

I tillegg kommer profesjonelle institusjoner som Hålogaland teater, Riksteateret og andre.

Andre brukere av salen vil være Nord-Troms Museum, Nasjonalparksenteret, Kvenkulturfestivalen og ulike offentlige og private aktører.

Etablering av Halti hadde ikke vært mulig uten samarbeid og støtte fra mange parter.

- De ulike aktørene i bygget har bidratt sterkt i både utforming og finansiering, sier Funderud. I tillegg trekker han fram Troms fylkeskommune, som ikke bare har bidratt med et betydelig beløp i finansieringa, men også vært en viktig faglig støttespiller.

Får topp moderne utstillingslokaler Nord-Troms Museum gleder seg til endelig å få et utstillingslokale på Halti 2.

Tekst: Jan R Olsen

pilar med regional betydning. Etter fullført byggetrinn 2 vil følgende funksjoner være i bygget: Halti Næringshage AS, med mange bedrifter, Nord Troms Studiesenter, Nord-Troms Museum med kontorer, verksted og utstillingsarealer, Halti Kvenkultursenter IKS, Forvaltningsknutepunkt bestående av Halti Nasjonalparksenter AS, Statskog fjelltjenesten/SNO og nasjonalparkforvalter - områdeforvalter, Nordreisa kulturskole, Nordreisa bibliotek, Nordreisa kino, kulturhussal og turistinformasjonen.

Arealet blir totalt 2159,5 m2 i tre plan.

• Det legges også til rette for en effektiv driftsmodell der det planlegges et samarbeid om betjening mellom de ulike aktørene med å ha ansvar for publikumskontakt, billettsalg, osv. Halti vil få gode utearealer for arrangementer og servering.

• Nordreisa kommune er byggets eier og skal administrere drift og utvikling av Halti i samspill med de ulike aktørene.

Museumsbestyrer Nina Einevoll sier det blir et topp moderne 270 kvadratmeter stort utstillingslokale med alle fasiliteter.

- Vi kan ta i mot store vandreutstillinger og utvikle våre egne museumsutstillinger.

På museet vil det være en utstilling som skiftes ut jevnlig, og en permanent del som skal stå lenge av gangen.

- Innholdet vil være natur- og kulturhistorie fra Nord-Troms, sier hun.

Utstillingsgruppa har hatt et forprosjekt, og får under det videre arbeidet med seg en prosjektleder og en utstillingsprodusent.

- I fase 2 går vi inn i det tematiske, sier Einevoll.

Under den offisielle åpninga høsten 2015 skal utstillinga stå ferdig.

I tillegg til dette får museet spesialmagasin og fotorom for sine 40 000 bilder. Man får også gjenstandsbehandlingsrom for museets over 19 000 gjenstander, og et moderne verksted.

15

Der

kontraster former folk

Natur og menneske er sentrale stikkord for Nord-Troms. Her fra Falsnesplatået og ut Lyngenfjorden. Foto: Jan R Olsen.

«Der kontraster former folk» er Nord-Troms’ nye slagord.

O

mdømmeprosjektet har vært gjennom en prosess for å utarbeide en profil for regionen. Tanken bak - Der kontraster former folk - er å belyse de sterke kontrastene mellom naturen og menneskene.

- Kontrastene er større i Nord Troms, og dette former folket som bor her, sier Silja Karlsen, prosjektleder i Omdømmeprosjektet.

Menneskelige faktorer Slagordet og den nye profilen skal gjenspeile kontrastene som former folket i Nord Troms.

- Vi vil bruke menneskelige faktorer som samhold, historier, omtanke for hverandre og opplevelser som gir merverdi for menneskene, opp mot faktorer i naturen som fjell og tinder, vidder, høyder, vann, vind, gnistrende frost, frisk luft, lys, midnattssol, nordlys, mørketid, lyst hele døgnet og ekstreme værforhold.

Dette tror vi folket i Nord-Troms vil kjenne seg igjen i, og vi håper det vil gi dem et eierforhold til logoen og den visuelle profilen, sier hun.

Omdømmebygging handler i hovedsak om å synliggjøre stedskvaliteter.

- Stedskvaliteter som enten er unike for vår region, eller i alle fall kan virke som en

16

motivasjonsfaktor for utvalgte målgrupper. Vi mener at man i større grad må være målrettet på hvilke målgrupper man velger å kommunisere til. Nord-Troms har store utfordringer i forhold til demografi, og dette må man ta hensyn til blant annet i forhold til hvordan man kommuniserer det fremtidige behovet for arbeidskraft, sier Karlsen.

Nord-Troms. Kanskje var du en av dem som fikk en telefon fra Norstat?

- Målet med undersøkelsen var å finne ut hvilket bilde våre egne innbyggere har av Nord-Troms, det vil si identitet, og hva våre omgivelser – i dette tilfellet Alta og Tromsø – har slags bilde av regionen, det vil si omdømme, forteller prosjektlederen.

Storslagen natur

Resultatet ble at 82 prosent av egne innbyggere og 77 prosent av våre omgivelser svarte at de har et positivt inntrykk av Nord-Troms. De fleste begrunner det med at de mener Nord-Troms er et fint sted med trivelige folk. I tillegg trekkes vakker natur fram som begrunnelse for svaret.

Etter en gjennomgang av stedskvalitetene i de enkelte kommuner er det liten tvil om at storslagen og tilgjengelig natur er noe som står svært sentralt i alle kommunene. I tillegg legges det vekt på positive karaktertrekk hos menneskene i lokalsamfunnene.

- På bakgrunn av funnene har vi valgt å vektlegge tre stedskvaliteter som vi mener regionen kan bruke på en strategisk måte i kommunikasjon innad og utad: 1. Vi er på lag med naturelementene 2. Sameksistens og samarbeid (jf. innholdet i tre stammers møte).

3. Gjennomføringsevnen som ved gjenoppbygging etter andre verdenskrig.

82% med positivt inntrykk av Nord-Troms I mars gjennomførte Omdømmeprosjektet ei identitets- og omdømmekartlegging av

Når det kommer til egenskaper ved regionen for øvrig er det ikke overraskende at over 90 % av både egne innbyggere og andre forbinder Nord-Troms med en spektakulær natur.

Også spennende historie, kontraster og samarbeidsånd scorer godt, mens begreper som tre stammers møte og gjennomføringsevne samler seg midt på treet.

- Responsen på undersøkelsen har vært god.

Kartlegginga gir oss et tilfredsstillende bilde både i forhold til identitet og omdømme, og vil være et godt redskap i det videre arbeidet i omdømmeprosjektet, sier Silja Karlsen.

«Tre stammers møte» som stedskvalitet B egrepet «Tre stammers møte» har vært en sentral bit i arbeidet, og noe prosjektet har valgt å inkludere i fokusområder som skal arbeides videre med. Omdømmeprosjektet har valgt å fremme tre fokusområder: «På lag med naturelementene», «samarbeid og sameksistens», og «etterkrigshistorie – gjennomføringsevne».

Store hull i kunnskapen Gjennom dialogseminarer i alle kommunene i Nord-Troms som ble arrangert for unge og unge voksne ble vi imidlertid klar over at kjennskapen til «tre stammers møte» var veldig forskjellig. Mange kjente ikke til kvenene og kvensk kultur, mens samisk og samisk kultur var mer kjent. Men også her var det store «hull» i kunnskapen om lokale forhold, da samisk kultur ofte ble forbundet med reindriftskulturen fra indre Finnmark.

Kun i Kåfjord var de tydelige på sjøsamisk kultur og identitet.

Synliggjøre og inkludere alle Kunnskap om regionens kultur og historie anser Omdømmeprosjektet som en viktig stolpe i fortellingen om Nord-Troms. Det vil bidra til større kjennskap til regionens kulturelle mangfold, og viktigheta av å synliggjøre og inkludere alle oss som bor her gjennom å gi rom for forskjellige måter å se og fortolke sitt

sted på. Omdømmeprosjektet har derfor tatt resultatene fra dialogseminarene videre til de som arbeider med skoleutvikling i regionen for å kartlegge hvordan skolene i regionen formidler regionens kultur og historie. Det er også tatt kontakt med Halti Kvenkultursenter og Nord-Troms Museum.

Omdømmeprosjektet i Nord-Troms arbeider for å styrke en felles regional identitet og bygge omdømme gjennon synliggjøring av felles stedskvaliteter.

Foto: Ida-Henriette Skoglund

Kunnskap om Nord-Troms sin felles kultur og historie kan være med på å styrke identitet, tilhørighet og stolthet, ikke bare til eget sted som bygd eller kommune, men også til regionen. Denne stoltheta ønsker vi å få fram og bygge videre på.

Prosjekt Omdømmebygging Prosjektet Omdømmebygging i Nord-Troms skal jobbe med flere tiltak.

P

rosjektet skal blant annet styrke felles regional identitet og samtidig bygge et positivt omdømme utad. I dette ligger en felles forståelse og profilering av regionens fortrinn. Og finne fram til

det som kan danne basis for omdømmebygging/ profilering av regionen.

Prosjektmedarbeidere i deltidsstilling er Anne Berit Bæhr i Kvænangen, Beate Brostrøm i Nordreisa, Ingrid Lønhaug i Skjervøy, Inger M. Åsli i Kåfjord, Rolf Johansen i Lyngen og Maria Figenschau i Storfjord. Prosjektleder er Silja Karlsen i Nord-Troms regionråd.

Tilflytterens opplevelser Hun har skrevet masteroppgave om tilflytting til Nord-Troms.

Mange norsker kommuner og regioner har derfor igangsatt omdømmeprosjekter.

P

I oppgaven har Brostrøm, ved hjelp av tilflytteres synspunkter og vurderinger, satt fokus på samspillet mellom identitet og omdømme.

- Casen som er studert er «Omdømmeprosjektet i Nord-Troms» og Nord-Troms som bosted, sier hun.

Brostrøm ønsker at arbeidet kan være et bidrag til å gjøre Nord-Troms til en attraktiv region for de som allerede bor der, og de som i fremtiden flytter hit.

rosjektmedarbeider i Omdømmeprosjektet i Nord-Troms, Beate Brostrøm har ved siden av prosjektet fullført en masteroppgave som tar for seg tilflytteres opplevelser av Nord-Troms som sted å bo.

Regionen er avhengig av at flere flytter hit, og i framtiden vil det være økt behov for arbeidskraft her.

Må skille seg ut - På basis av konkurransen om arbeidskraft har det vokst frem et behov for å skille seg ut, å vise seg frem og vinne andeler av talenter, ressurser og oppmerksomhet. Særlig små steder sliter med å være attraktive nok på en global arena, sier hun.

Oppgaven kan søkes opp på Norges Arktiske universitet UIT sine sider (munin.uit.no), og kan være nyttig lesning for både offentlig, privat og frivillig sektor, så vel som for den gode naboen.

17

Mer info på Sp På Spåkenesplatået ligger mange rester etter tyskernes stillinger. Herfra er det også fin utsikt i alle retninger, slik man kan se i dette 360-graders bildet.

Det skal bli lettere å få det historiske perspektivet når man besøker Spåkenesplatået.

Tekst og foto: Jan R Olsen

Brakka som Heimevernet hadde inne i hula er nå revet. Styreleder i Leirbukthulas Venner, Lise Brekmoe, står i trappa som går opp til skytterstillingene.

18

P

latået, som er bygd opp av morenemasser fra det siste breframstøtet for 10 000 år siden, ble brukt av tyskerne til å bygge et forsvarsverk under 2. verdenskrig.

Stedet ligger på grensa mot Kåfjord, og har en fantasisk utsikt. Her ligger også restene etter

tyskernes stillinger, som ble sprengt mot slutten av krigen.

Skal registrere flere steder - Museet jobber med fylkeskommunen for å skilte området, sier Lise Brekmoe i

Leirbukth

påkenesplatået

Nord-Troms Museum. I dag står det noen få skilt satt opp av Kåfjord kommune, men nå planlegges det å sette opp skilt som skal fortelle hvilken funksjon alt som ligger her hadde.

- Vi skal registrere og kartfeste de ulike

kulturminnene, og så ønsker vi også å trekke inn fangeleiren i dette.

Skiltene satser man på å ha satt opp i løpet av sensommeren 2014.

Også i Storvika, på Skjervøy og i Kjellerskogen skal det registreres krigsminner.

North-Troms’ World War II history is brought back into light. At the Spåkenes Plateau, at the border between Nordreisa and Kåfjord municipalities, new information posts’ about the different installations in the area is about to be set up. In Sørkjosen was the Leirbukt Cave made by Russian war prisoners during World War II. A project is now working to make this cave a point of information of cultural- and war time history.

hula skal åpnes «Ukjent» hule fra krigen skal formidle krigshistorien i Nord-Troms.

Tekst og foto: Jan R Olsen

H

ula, som ligger i Leirbuktsvingen mellom Storslett og Sørkjosen, ble bygd av russiske krigsfanger i tysk fangenskap under 2. verdenskrig. Den ble blant annet brukt som ammunisjonslager. Etter krigen ble hula tatt i bruk av Heimevernet, som satte opp en stor brakke her. Den er nå fjernet og hula framstår nå som for 70 år siden.

Har fått støtte - Vi har fått 300 000 kroner fra Fylkes-

kommunen, 50 000 fra Nordreisa kommune og 50 000 fra Sparebanken Nord-Norge til et forprosjekt, sier Lise Brekmoe, som er styreleder i Leirbukthulas Venner. Hun tok over etter Margit Hansen Krone, som var ildsjel og initiativtaker til å få fram hula i lyset.

Hansen Krone sin visjon var å gjøre dette til et formidlingspunkt av kultur- og krigshistorien.

I fjor høst ble det ansatt en prosjektleder.

-Prosjektlederen skal blant annet regne ut hva alt vil bli å koste. Det er snakk om punkter som krigsminne, selskap, servering, parkering og egnethet. Man må også få sjekket geo-

logien i hula, sier Brekmoe om forprosjektet som skal fullføres i juli.

Knutepunkt for regionen Neste steg blir å søke midler til utrenskning av stein og sette opp sikkerhetsnett for at det skal være trygt å bevege seg i området, - Så må vi ta en avgjørelse hvor vi skal legge lista, og søke midler til byggefasen, gjennomføre reguleringsplan og så videre, sier hun.

Brekmoe sier de har hatt kjempestøtte fra lokalbefolkningen.

- Jeg tror det er behov for et slikt sted, som blir et knutepunkt for resten av regionen. Åpningen håper hun man kan annonsere til neste år.

19

20

Turstier og hytter

Turtips p책 nett www.nordreisa.kommune.no www.reisa-nasjonalpark.no www.opplevreisa.no www.inatur.no www.norgesnasjonalparker.no www.nasjonalparksenter.no www.statskog.no www.ut.no www.godtur.no www.dirnat.no

Ved Nedrefosshytta i Reisadalen.

Foto: Rune Benonisen.

M책lestokk 1:300000

21

Satser på gårdstur På Svartfoss gård er det mye spennende for hele familien.

Tekst og foto: Jan R Olsen.

H

er finner du ikke bare det som trolig er verdens nordligste alpakka, men også vanlig og vill sau, hester, marsvin, kaniner, hund, katt og snart også høns.

- Jeg har vokst opp på gård, og liker gårdslivet. Etter at vi fikk overta eiendommen for to år siden, sluttet jeg i jobben min i Nav, sier May-Helen Vangen. I januar overtok de saudrifta på gården.

Inn på tunet Hennes tanke var da å starte «Inn på tunet» der hun kunne bruke sin sosionomutdanning i arbeid med mennesker som har behov for et tilrettelagt velferdstjenestetilbud.

- Jeg ønsket min egen arbeidsplass der jeg

På Svartfoss gård finner du det som trolig er verdens nordligste alpakka. Society (svart) og Starlet (hvit) får en godbit hos May-Helen Vangen.

22

kunne gi andre mennesker positive opplevelser gjennom gårdsarbeid.

Sammen med Stein-Magne Pettersen driver de også Svartfoss Adventure og har mange spennende aktiviteter å tilby kundene, det være seg familier eller enkeltpersoner. De eier egen strandsone og kan tilby kundene laksefiske i Reisaelva, stor grillhytte skal snart settes opp og en fin lekeplass blir det også snart.

Vil utnytte ressursene Reisadalen har mange ressurser som kan utnyttes til næring.

- På en studietur til Island fikk man se hvor flinke de er å bruke ressursene der. Så vi har lyst til å bruke gården til mer enn det som er i dag. Derfor satser vi også på gårdsturisme, sier hun.

Da Grønt Reiseliv kom på besøk, så de mulighetene på Svartfoss gård.

- Vi har fiskerett og selger fiskekort, leier ut gårdshus, tilbyr guidede elvebåtturer i Reisaelva og Nordkalottruta passerer ikke langt herfra, sier hun. Om vinteren kan de tilby guidede scooterturer med isfiske og nordlys.

“Dette er første sesongen med utleie og guiding, og vi har blant annet fått bookinger fra Tyskland.”

- Vi har en fantastisk natur, med nasjonalparken og Mollis- og Imofossen, og vi har mange fine turstier som for eksempel stien til Kautokeino som mange benytter seg av.

risme i Reisadalen Viktig støtte Utfordringen er å nå fram til kundene, men de har allerede begynt å oppdage Svartfoss gård.

- Dette er første sesongen med utleie og guiding, og vi har blant annet fått bookinger fra Tyskland.

Men uten støtte fra de offentlige, hadde det vært vanskelig å komme i gang.

- Innovasjon Norge har støttet oss mye, og uten de ville det ikke blitt noe. Også Nordreisa kommune har gitt oss støtte, forteller May-Helen.

Det kan nesten ikke bli mer idyllisk enn dette, med hester som gresser mot elva, lammene breker i bakgrunnen, to sjarmerende dyr fra Sør-Amerika svinser i innhegningen og Gearpmesfossen som kaster seg ned i dalen like i bakgrunnen.

Mor og sønn Borgvida og Bieber holder til i fine omgivelser på Svartfoss.

Grønt reiseliv Det kan være mye å se og gjøre når man besøker en gård, så da er det greit å ta seg en hvil.

Foto: Gunhild Skogstad.

Hva har laksefiske, elvebåt, skutertur, kulturstier, ysteri, museum, gårdsarbeid, lyngshesten og alpakkaer til felles?

J

o, dette er bare litt av det du kan oppleve på gårdene i Nordreisa. Satsing på reiseliv ved siden av gårdsdriften har blitt mer aktuelt de siste årene og stadig flere ønsker nå å tilby sine opplevelser til besøkende.

Bygdeturisme Siden 2012 har Fylkesmannen i Troms kjørt prosjektet «Grønt reiseliv – bygdeturisme i Troms», med hovedmålsetting å få flere gårdbrukere og andre med tilknytning til bygdene til å satse på småskala reiseliv som tilleggsnæring. Prosjektet skal gå til 2015. Prosjektleder for Grønt reiseliv, Ethel Seljevold, inviterer gårdene som ønsker å være med i

prosjektets nettverk i prosjektperioden. Disse gårdene vil motta nyheter og tilbud om kurs, studieturer, gårdsbesøk og samlinger.

- Prosjektet formidler også kontakt til fagfolk, for eksempel til de som har behov for råd om markedsføring, utvikling av nettsider, økonomi, søknader, bygninger, kulturminner og mye mer. Vi gir også råd og veiledning i forbindelse med søknader og tilskudd, sier Seljevold.

Stadig større nettverk I dag er det over 450 personer som følger prosjektet, og det er registrert 138 gårder som har reiseliv og/eller lokal mat som tilleggsnæring i Troms.

- På mange av disse gårdene har Grønt

reiseliv vært involvert. Dette nettverket, som er blitt utviklet på studieturer og samlinger, er et av mange gode resultater fra prosjektet og det er fortsatt mulig for nye deltagere å bli med.

Med studieturer, nettverksbygging og seminarer har gårdene fått inspirasjon og hjelp til å komme i gang eller videreutvikle sine tilbud, noe som mange i Nordreisa har benyttet seg av.

- Oppsummert kan vi si at suksessen til prosjektet er knyttet til engasjement og oppslutning om prosjektets mange tiltak, hvor effekten er et betydelig antall etableringer av gårdsturisme og småskala reiselivstilbud i fylket, sier Ethel Seljevold til slutt.

23

Nyter villmarkslivet ved Saravann Hver helg fra april og ut mai tilbringer de ved Saravannet i Nordreisa.

Tekst og foto: Jan R Olsen

-V

i har brukt å ha leir her de siste årene, og kommer hit opp hver helg siden midten av april, sier tvillingene Kristine og Johanne Thybo Hansen.

Med seg har de hundene Fight, Wambli og Moonshine. I dag er det tid for å pakke sammen teltet for sesongen og dra ned. Isen i slutten av mai er fortsatt tykk, men i solsteiken de siste dagene har det begynt å bli mye overvann på Saravannet.

Leiren er pakket ned og villmarksjentene er klare til å dra ned fra fjellet.

24

Tre kilos røye Her oppe har 23-åringene opplevd all slags vær.

- Alt i fra snestorm til fine dager som det her, sier de. Vi møter dem ved midnatt, med sola liggende lavt over fjellene. De kan se tilbake på mange fine opplevelser.

- Forrige helg fikk jeg en røye på tre kilo, og det er den største fisken jeg har fått på vann.

Jeg holdt på en time med å få den opp, og vi måtte sette krok på skistaven, forteller Kristine om den minnerike naturopplevelsen.

- Vi er blitt mer solbrente her enn i Florida, ler jentene.

Liker høsten og vinteren Nå synger altså vinteren på siste verset, men neste år er de tilbake på leirplassen ved Saravann. Men mange fisker skal hales opp av vannet før den tid.

- Heretter blir det ørretfiske på fjellvann, og laksefiske i Reisaelva, sier de.

Også her har det blitt halt opp noen solide rugger av de tøffe jentene fra Reisadalen.

De har det siste årene blitt kjent for alvor, gjennom reportasjer i aviser og magasiner, og ikke minst gjennom NRK-dokumentaren «Kjære søster». Til neste år får vi se dem i en jakt- og fiskeserie på TV Norge.

- Vi elsker vinteren og høsten, mye bedre enn sommeren. For vi liker ikke kleggen, sier de i kor og kommer med noen velkjente gloser som ikke egner seg på trykk.

Så er det tid for å pakke ned leiren.

- Det blir seks episoder, der vi har igjen fire episoder i USA å spille inn, sier jentene som har fått skikkelig farge etter å ha vært ute i solsteiken noen dager.

- Hundene trekker oss, så vi bruker bare en time nedover, sier Kristine før hun og tvillingsøsteren suser bortover skaresneen som har lagt seg i nattetimene.

Denne fine røya var en av fiskene Kjell Strandli fikk på Saravann.

Siste bålkos i leiren ved Saravann for Johanne (til venstre), Kristine og hundene deres.

Koser seg på isen Kjell Strandli er en av mange som tar turen til Saravann for å fiske røye.

Tekst og foto: Jan R Olsen

-J

eg bruker mye av min fritid på fiske.

Det blir mest om sommeren, men også noen turer på vinteren, forteller 47-åringen som er kommet opp til vannet sammen med to kompiser. Her skal de være noen dager før de returnerer tilbake til Tromsø.

Sommer og vinter Den største fisken han har fått på isen er på rundt 2 kilo, så 1,5-kilosfisken han fikk på denne turen lå ikke så langt etter.

- Saravann er et flott vann, og av de bedre

Skiløyper i Nord-Troms Årlig kjører bygdelag, idrettslag og kommunene opp mange mil med skiløyper. Noen er tråkket med tråkkemaskin, andre med skuter mens noen bare er merket med stikker. Mange av disse løypene ligger ute på Ut.no og flere kommer til hele tiden. Foreninger og lag som tråkker løyper oppfordres til å legge ut sine løyper.

Fiskekonkurranser Påska er høysesong for fiskekonkurranser i Nord-Troms. Da foregår det konkurranser både på Flintvannet i Kvænangen, på Bergskogvannet i Reisadalen, Langfjordvannet på Arnøya og på Guolasjavri i Kåfjord. Den største og lengstlevende isfiskekonkurransen i påska er Påskepilken på Oksfjordvannet i Nordreisa.

En annen fiskekonkurranse som samler mye folk er Fjordpilken i Kvænangsbotn, som foregår i mars. I sommerhalvåret lokker Manndalen Fiskefestival med store premier, mens Fjordhåven i Oksfjord også trekker mye folk.

Fiskekort For å fiske i innsjøer og elver må man som regel ha fiskekort eller grunneiers tillatelse.

Det er mange fine fiskevann i Nord-Troms.

Foto: Jan R Olsen

isfiskevannene i området. Her har jeg vært tre ganger tidligere på isfiske og én gang på sommeren, sier Kjell som har vært veldig interessert i fiske siden han var guttunge.

- Jeg brukte mye av barndommen oppe i Skardalen der vi fisket småfisk som vi stekte ute.

Det var nok opplevelsene derfra som som har trigget min fiskeinteresse.

Nå fisker han i sjøen, i elver etter laks, og i fjellvann etter røye og ørret.

- Isfisket foregår stort sett i fjellområdene mellom Nordreisa og Kåfjord. Om sommeren er jeg mye i Skibotndalen og fjellområdene rundt der. I tillegg blir det gjerne en tur til Finnmark i løpet av sommeren på jakt etter ørret, røye og laks, forteller den ivrige isfiskeren som vi traff på Saravann i slutten av mai.

I de fleste tilfellene er det Statskog som er grunneier i Nord-Troms. De selger sine fiskekort på www.inatur.no og man kan få kjøpt årskort for all Statskog sin grunn i Troms. For lakseelvene må man ha fiskekort til den aktuelle elva samt staten sin fiskeravgift. Denne årsavgiften må man betale for å fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i Norge, den fås kjøpt på www.miljodirektoratet.no.

I tillegg så må man ha fiskekort til den elven man skal fiske i, og det kjøper man av elveforvalteren som gjerne er et elvelag, en jeger- og fiskeforening eller en grunneier.

Spør din lokale turistinformasjon hvor du kan kjøpe kort.

25

Våre favoritt-turer: Utflyttede kjentfolk fra Nord-Troms ser fram til å ta seg en tur i naturen når de kommer tilbake på hjemtraktene.

Jan vandrer på Reisavidda Jan Lindvall (64) mener Reisa nasjonalpark er det mest spesielle reisemålet i Troms.

Tekst: Jan R Olsen

J

an er fra Olderdalen i Kåfjord, men har bodd det meste av livet sitt i Tromsø der han har jobbet som brannmann. Han regnes som tidenes beste skiløper fra NordTroms, der verdenscupseieren på femmila i Sovjet i 1983 regnes som en av de største prestasjonene. Han har også en femteplass på femmila i OL i Sarajevo i 1984 å se tilbake på.

Myggfri tur på vidda - Mitt favorittområde er området i Reisa nasjonalpark fra Carajavri i nord til Deatnomuotki i sør, forteller han. Han husker spesielt en sommertur i begynnelsen av juni i 2013.

- Sommeren var som kjent fin her nord i fjor og den kom jo også tidlig i fjor. Normalt ligger isen ennå på de fleste vann på denne tiden, men nå var det bare noen få isflak på Carajavri da vi kom opp, og videre innover vidda var det isfritt. Sommer og godvær på vidda betyr vanligvis mye mygg, men myggen var forsinket i forhold til sommeren. Så det var helt spesielt å kunne spasere en uke i pluss 20 grader i bare shorts uten å se en eneste mygg, sier han

26

Elvebåttur For de som ikke har opplevd Reisa nasjonalpark, anbefaler han elvebåt til Nedrefoss.

- Deretter en spasertur til Imofossen, og en stopp ved Mollis med kaffekok på nedturen.

Dette gjorde jeg sammen med noen venner 14. juni i sommer.

Han mener dette er det mest spesielle reisemålet i Troms.

- Med båt fra Saraelv og oppover er du i villmarka. Om man reiser rundt St.Hanstider med heggen i full blomst, får man en nydelig heggduft i nesen. Vi overnattet i Saraelv i et Myggfritt og varmt på Reisavidda i juni i fjor da han og Dagfinn Larsen gikk ukestur i nasjonalparken.

Foto: Privat.

Jan Lindvall på tur innerst i Reisa nasjonalpark.

Foto: Privat.

nyoppusset hus der den legendariske elvebåtføreren Håkon Hansen bodde, og som Elvebåtsenteret nå disponerer. Turfølget mitt var overveldet av inntrykk, sier han.

Jan bruker ellers Kvænangsvidda mye, samt Olderdalen som er barndomsdalen.

- Jeg ble bitt av turbasillen som syvåring da jeg fikk være med opp til Olderdalsvannet med min far.

Nå har han bygd seg en hytte i Olderdalen, og når han snart pensjonerer seg, vil han være oftere i hjembygda og nærmere sine turmål.

Ruben (innfelt) tok dette bildet med hunden Emma på favorittfjellet Cillagáisá.

Carina Olset har en hektisk hverdag i NRK, og gleder seg til hver gang hun kan ta en tur hjem til Kvænangen. Foto: Are Kristoffersen/NRK.

Carina nyter stillheten Carina Olset (32) nyter stillheten på turene sine når hun er hjemme i Burfjord.

Ruben bruker fjellet mye Ruben Kristiansen (26) foretrekker turer med utgangspunkt i Sørkjosen og Kildalen.

R

uben fra Sørkjosen i Nordreisa er fotballspiller på heltid i eliteserieklubben Vålerenga, og har også hatt flere kamper på landslaget. Han setter pris på at man hjemme i Nordreisa er så heldige og priviligierte at man har turmulighetene rett utenfor døra.

Topptur til Cillagáisá - Min favorittur må være til Cillagáisá fordi det er et flott område i Kildalen der man blir belønnet med en fin utsikt, sier han om den 1206 meter høye toppen som inngår i Nordreisas 10 på Topp. Det tar litt tid å komme til topps, men Ruben setter stor pris på turopplevelsen underveis.

- Det er ikke så krevende klatring, men hvis du skal ta turen dit, så vær obs på at siste delen av turen er litt steinete, tipser han.

En annen tur han anbefaler er fra Saga til Annavannet/dammen.

- Det er noe eget å sitte ved toppvarden på Cillagáisá der man nesten ser ned på Store Ste.

Fisketurer Andre områder som han og familien har brukt mye, er områdene rundt Sørkjosen.

- Sikka har jeg brukt mye om vinteren med ski fra Veibrink og til fots om sommeren. Det er mange fine fiskevann i området, så ta med fiskestang, oppfordrer han.

For de som liker å svette og bli litt andpusten, anbefaler han en rundtur til Truisku og videre til Flylysvarden. Deretter via Snefonna og videre ned til Sikka før man følger stien til Sørkjosen skole.

Ruben prøver å ta seg en tur hjem når han kan.

- Fotballsesongen er veldig lang, så det er godt å komme tilbake til venner og familie en gang i blant, sier han.

C

arina jobber som programleder i NRK og er et kjent fjes for de fleste, både gjennom barne-tv og sportssendinger.

Hun er oppvokst i Burfjord i Kvænangen og idrett og friluftsliv var en del av oppveksten.

Carina nyter stillheten - Når jeg er hjemme, prøver jeg å ta en tur til familiens hytte i Bognelv, men aller best liker jeg de små turene i nærområdet rundt Burfjord, både langs lysløypa, rundt Svanefjellet eller opp på Gargo, forteller hun og legger til at hun setter pris på å komme nord og slippe å være redd for orm når hun går i skog og fjell hjemme.

Foreldrene hennes har alltid vært aktive turgåere og tatt barna med på fiske og fjellturer.

Når hun kommer hjem en tur, nyter hun roen hun finner i naturen.

Gleder seg til Arctic Race - Det er så deilig når man er i naturen i nord og kan kjenne at det er helt stille, og så liker jeg den reine og friske lukta som alltid er i skogen hjemme, sier den blide NRK-programlederen som benytter alle muligheter hun får til å jobbe i Troms og Finnmark når det dukker opp NRK-prosjekter der.

Men siden Carina bor i Oslo det meste av året, blir det mange skiturer i Østmarka, eller turer i området Sognsvann-Ullevaalsæter-Nordmarka eller langs Akerselva om sommeren.

- Nå gleder jeg meg til Arctic Race of Norway, for da skal Burfjord og Kvænangen ut til hele verden, smiler den populære programlederen fra Burfjord som er NRKs programleder under Fotball-VM i sommer.

27

Bilde: Man må koke ganske mye vann fra bjørka for at man skal få en lite glass med sirup.

Bilde: Framgangsmåten for å tappe bjørkesevje er uhyre enkel: Man borer et hull i treet og stikker inn et lite rør, og så fyller man glasset eller bøtta.

Mat og drikke

Blåskjell er best på våren. Foto: Privat

De bruker så mye som mulig av råstoffer fra naturen når de lager mat.

Tekst og foto: Jan R Olsen

F

amilien Brostrøm i Reisadalen kjøper minst mulig av matvarer i butikken.

- Det har ikke så mye med økonomi å gjøre, men tilfredsstillelsen med å sanke sin egen mat fra bunnen av og vite hva man eter.

Mye av det man kjøper i butikken er halvfabrikata som man ikke vet hva er. Dessuten er mulighetene til å variere ting bedre når man lager det fra bunnen av, sier Niklas Brostrøm.

Er mye ute Sammen med kona Beate og guttene på 4 og 7 år tilbringer de mye tid ute i naturen.

- Vi både fisker og jakter, og kjøper ikke kjøtt, unntatt kylling og svin, forteller han.

Selv jakter han både elg og storfugl, og siden han kommer fra en reindriftsfamilie i Sverige, blir det også mye reinkjøtt på menyen. Hvert år er de en måned i Sverige, og da blir det lagd mye varmrøkt fisk.

- Og så blir det mange fisketurer på fjellet og på sjøen, men vi er forsiktig med å hamstre. Vi har også fisket mye i Reisaelva, men med de nye reglene blir det vanskeligere, mener han.

28

fra naturen

Vann fra bjørka

Travel høst

Men det er ikke bare “håndfaste” ting som høstes. På bordet står en mugge med vann, eller?

- Nei, det er bjørkesevje, smiler Niklas og skjenker i glasset. Det smaker en aning søtere enn vann, men er klart og fint.

- En stor bjørk gir 10 liter pr døgn, og man kan tappe i 10 dager uten at treet blir i dårlig form.

Han forklarer den enkle framgangsmåten.

- Man borer et hull i treet og plasserer en bøtte under. Ved å koke dette vannet, får man bjørkesirup. Men for å få én liter sirup, må man koke 100-150 liter bjørkesevje, så det er mye som skal fordampe. Derfor er det best å gjøre dette utendørs, for det blir en ganske kraftig lukt, forteller han.

Sirupen brukes for eksempel på pannekaker i stedet for vanlig sirup, eller til å smakstilsette tørka reinkjøtt.

- Den må tappes på våren før løvet sprekker og mens det er en ring uten sne rundt treet.

Ellers vil den smake beskt.

Blåskjell er også noe familien høster. Den plukkes på fjærasjø og blir senere kokt og dampet.

- Den er best på våren da den har minst smak av omgivelsene.

Høsten er en travel tid for familien Brostrøm.

- All tid går til bærplukking, soppsanking, jakt, fiske og hogst. Fra bærsesongen begynner til det ligger halvmeter med sne, er det ikke noen ledige helger til annet enn sanking, sier Niklas.

Sopp hører også høsten til.

- Alle typer rørsopp kan plukkes, og kantareller selvfølgelig. Men mange er ikke klar over at rett etter at sneen forsvinner, kan man plukke vårmorkler. Den er giftig, så den må tørkes og kokes, og da blir den spiselig. I Reisadalen finnes den langs småveier og stier.

Den bruker vi til å smaksetter sauser. Da jeg var guttunge, tjente vi godt på å selge morkler. Men da vi ble med i EU, ble de forbudt å selge.

Lokale

nyheter

25 ÅR

Elsker hundelivet

Lokalavisa for Nord-Troms TIRSDAG 26. MARS 2013 • NR. 36 • ÅRGANG 26 • LØSSALG KR. 20,-

Side 6

WWW.FRAMTIDINORD.NO

Ja til større kommuner

Et flertall i regionen støtter kommunesammenslåing. - En god idé, mener Lyngen-ordføreren, men får ikke støtte fra alle ordførerne.

Side 2-3

Foto: Jan R. Olsen

Vær varsom Råd før påsketuren.

Side 16-17

+

+

+

3G

4:08 PM

Kontakt oss: tlf 77 76 69 00 eller abonnement@framtidinord.no 29

Nytt liv i Dalstu Gjør hytta åpen Verneområdestyret skal investere 200 000 kroner i Kvænangsbotn i år. Det som skal gjøres er at midtdelen av Dalstuen skal gjøres åpen for besøkende som ønsker Blant annet skal Dalstuen gjøres mer ly for vær og vind eller å overnatte. kjent og attraktive.

- De to andre delene av hytta skal leies ut som Tekst og foto: Jan R Olsen

-I

både nasjonalparker og landskapsverneområder er friluftsliv en viktig del av verneformålet, og myndighetene vil at områdene skal brukes. Derfor bruker vi mye av ressursene på denne type tiltak og tilrettelegging. Vi vil gjøre Dalstuen til et viktig punkt for informasjon om kultur og natur og naturopplevelse. Det sier Rune Benonisen, som er verneområdeforvalter for Kvænangsbotn og Navitdalen. Han er representant og sekretær for det nye verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområde. Han er i tillegg forvalter også for Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde i Nordreisa.

før, sier han. Totalt har hytta 14 overnattingsplasser. I tillegg skal det settes opp plakater med natur- og kulturhistorie i eller i tilknytning til hyttene.

- Verneområdestyret som jeg representerer, bidrar blant annet med midler til oppgradering av hyttene, som for eksempel torv på taket, maling og informasjon. Neste år skal rasteplassen og informasjonsskilt kommer på plass, sier han.

Det er Nord-Troms museum som eier og driver Dalstuen, mens stiftelsen Kvænangen Skogstuer har driftsansvaret med støtte fra museet. Utleie av nøker er det Bjørknes Camping som har ansvaret for.

- Tidligere hadde museet mye mer aktivitet

ved Dalstuen, og det var faste aktiviteter.

Det ønsker vi å få tilbake, og derfor er samarbeidet med verneområdestyret viktig. Blant annet tenker vi skoleopplegg her, noe ala det de har på Ovi Raishiin, sier konservator Lise Brekmoe i Nord-Troms Museum.

En av de fineste plassene Rune Benonisen viser til at de i fjor hadde flere hundre skoleunger på besøk ved Ovi Raishiin, og mener det er viktig å satse på den yngre garde.

- Vi og museet er i startfasen med samarbeidet, og det planlegges mange spennende prosjekter.

Begge er enige om at Dalstuen kanskje har gått litt i glemmeboka.

- Mange har hørt om den, men ikke vært her.

Jeg mener dette er en av de fineste plassene i Nord-Troms, sier Benonisen.

Rett ved parkeringsplassen har verneområdestyret finansiert en ny bred bro over Rundvannsbekken.

30

Dalstuen ligger idyllisk til ved Kvænangselva og nå skal det bli mer aktivitet her. Et samarbeid mellom verneområdestyret ved Rune Benonisen (til høyre) og museet er inngått. Det er konservator Lise Brekmoe og snekker BjørnTore Josefsen fra museet fornøyd med.

uene

Kvænangen skogsstuer

Dalstuen ligger lett tilgjengelig. Fra Kvænangsbotn tar man av på en grusvei, og fra enden av denne veien er det tre kilometers gåing i lett terreng før man er framme ved den idylliske plassen som ligger like ved Kvænangselva. Ved elvebredde kan man stå og fiske etter laks.

I august-september planlegges det kulturvandring til Dalstuen med kulturtema og servering av rømmegrøt.

The Kvænangen Forest Lodge is about to become more known and available. The lodge consists of three parts, whereof the middle one will be opened up for visitors.

The two other parts is still kept as rental cabins. The Forest Lodge does in total have beds for 14 persons.

På slutten av 1700-tallet kom de første kvænene fra Finland til indre Kvænangen. Skogen var en viktig inntekstkilde, i tillegg til fisket, tjærebrenningen, utmarksslåtta, bærplukkinga og jakta.

All aktivitet førte til at det på 1880-tallet satt opp en hytte ved elva et stykke opp fra Kvænangsbotn, kalt Gammelstua. Rundt 1900 ble denne utvidet med en høyløe, og en deretter en stall ved siden av høyløa. Enda en hytte, Nystua, ble også satt opp.

Under 1. verdenskrig var anlegget ferdig bygd, men under 2. verdenskrig stoppet aktiviteten opp. Nystua ble flyttet ned til fjorden, men etter krigen flyttet tilbake igjen. På 1960-tallet tok skogshogsten slutt og dalstuene begynte å forfalle. Restaureringen av hyttene i regi av Nord-Troms Museum var ferdig i 1985, og da kunne de igjen bli tatt i bruk.

Hytta består av tre deler. Den eldste delen er Gammelstua og den som ligger ned mot fjorden, i midten ligger det som var Stallen, og opp mot dalen ligger Nystua.

Hytta er delt inn i tre deler, der en skal være åpen og to skal leies ut. Her sitter Lise Brekmoe og Rune Benonisen i Nystua.

31

Midnattssola skinner inn Reisafjorden 5. juli klokka 00:45.

Foto: Jan R Olsen.

Sommernatt

Nasjonalparklandsbyhopping

Velkommen til Geilo - hele 책ret!

32

tspanorama

Velkommen til Jondal!

Her fra havna.

Foto: Gro Heidi Molland.

Kom til Lom! Foto: Karl Wiggo Waldersløw.

Velkommen til Vingelen!

Her fra Vingelsgrenda.

Foto: Hege Hovd.

Det er kun fem steder i Norge som har fått status som Nasjonalparklandsby. Storslett er en av dem.

D

enne statusen ble gitt av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning) i 2008, og siden den gang har det blitt gjort mange bygdeutviklingstiltak på de fem stedene. En nasjonalparklandsby er den naturlige innfallsporten til en nasjonalpark og et knutepunkt for naturopplevelser. De fire andre nasjonalparklandsbyene ønsker å invitere deg på besøk og vi kan ikke annet enn å anbefale en nasjonalparklandsbyhopping.

Geilo nasjonalparklandsby Som en naturlig innfallsport til mektige Hallingskarvet nasjonalpark og til Nord-Europas største høyfjellsplatå, Hardangervidda nasjonalpark, ønsker nasjonalparklandsbyen Geilo deg velkommen. Geilo, øverst i Hallingdal, er det største tettstedet i Hol kommune hvor vel halvparten av kommunens 4500 innbyggere bor. Velkommen til Geilo – hele året!

Jondal nasjonalparklandsby Vesle Jondal med sine rundt 400 innbyggjarar ligg i Jondal kommune (1050 innbyggjarar) i

Hardanger, Hordaland. Vi er ein naturleg innfallsport til Folgefonna nasjonalpark. Folgefonna er Noregs tredje største isbre, og Jondal er einaste stad ein kan køyra heilt fram til brekanten, som ligg 19 km frå sentrum.

Dette er vår aller største attraksjon, som i løpet av 2012 var besøkt av rundt 25000 - 30000 menneske. Her ligg Folgefonn Sommarskisenter, og her er også utgangspunkt for brevandring og andre naturopplevingsturar i regi av Folgefonni Breførarlag. Mange er berre oppe og kikar på breen og køyrer ned att.

Velkommen til Jondal!

Lom nasjonalparklandsby Har du høyrt uttrykket «Kom til Lom»? Denne gjestfrie fjellbygda er ein del av Nord-Gudbrandsdalen i Oppland fylke, og ein naturleg innfallsport til både Jotunheimen, Reinheimen og Breheimen nasjonalpark. I sentrum ligg nasjonalparklandsbyen Fossbergom, omkransa av store område med verna natur. Visste du at så mykje som 90 prosent av Lom er høgfjell

over 900 meter? Med omkring 2400 innbyggjarar er det god plass til både lokalbefolkning og tilreisande, og her er det stutt veg til toppturperler som Galdhøpiggen, Glittertind og Besseggen. I tillegg er det berre nokre timar til det vakre fjordlandskapet i Geiranger og Sogndal. Vi ynskjer deg velkommen som gjest til nasjonalparklandsbyen. Kom til Lom!

Vingelen nasjonalparklandsby Vingelen nasjonalparklandsby ligger ca 700 m.o.h., og er naturlig innfallsport til Forollhogna nasjonalpark. Den vakre fjellbygda ligger i Tolga kommune i Nord-Østerdalen, bare en kort kjøretur fra Røros, og er en del av det utvidete verdensarvområdet. I Vingelen lever fortsatt flere hundre år gamle tradisjoner i et lite, men livskraftig samfunn. I slake, sørvendte lier ligger gårdenes solsvidde tømmerhus, omgitt av grønne enger der kyr og sauer beiter. Det godt bevarte bygningsmiljøet er unikt i Norge, det samme er kulturlandskapet og den levende seterkulturen.

Velkommen til Vingelen!

33

Jens Stabell har nok vært den viktigste personen for utviklingen av skisporten i Nordreisa og Nord-Troms.

Her sammen med sin arvtager Nils-Tore Andreassen.

Saga skianleggs far Uten Jens Stabell hadde det trolig ikke vært noe skianlegg i Saga og heller ikke noen skilinje i Nord-Troms.

Tekst og foto: Jan R Olsen

J

ens Stabell var kraftlagsinspektøren som kom fra Havøysund til Nordreisa og bare skulle bli her i ett år. At han ble lengre, kan alle ski- og idrettsinteresserte være svært takknemmelig for.

-Vi hadde én kilometer med lysløype i Sørkjosen da jeg kom hit. Så jeg begynte å utvide den, og i 1978 begynte jeg som lærer på elektrolinja på videregående. Årsaken til at han begynte som lærer, var at han ville ha en skilinje til regionen. Selv var han aktiv skiløper før han fikk en sykdom.

- For å konkurrere, måtte vi reise sørover. Jeg ville jobbe for å få en skilinje i nord. Min filosofi var at vi alle er født likt med like muligheter, men vi manglet kunnskap og anlegg, så derfor ville jeg skaffe oss det, sier han.

Ikke opplagt stedsvalg I 1978 fikk Troms Skikrets i oppgave av fylkeskommunen å få fire regionanlegg til fylket der ett av dem skulle ligge i nordfylket.

- Det var slett ikke opplagt hvor det skulle ligge, så vi fikk i oppdrag å finne ut hvor og hvordan anlegget skulle driftes. Vi kom fram til en modell der én klubb hadde full kontroll, men at alle andre klubber i Nord-Troms skulle kunne bruke anlegget, forteller Stabell.

NIL fikk samme år i oppdrag å finne et egnet område i kommunen. Jens Stabell ble leder for det tre manns sterke anleggsutvalget.

- To år senere valgte vi Saga, fordi vi ønsket et område nærmest mulig et tettsted, som kunne benyttes av alle og ikke bare eliten. Ulempen var vinden, men fordelene var mange, som det fantastiske terrenget, og at sneen lå lenge her. Målet var et kompakt anlegg for trening og internasjonale konkurranser.

- Vi tok kontakt med profesjonelle løypeleggere som lagde flere utkast og kom fram til et løypenett med fire forskjellige knutepunkter.

Så derfor hadde vi et godt forarbeid før vi startet opp.

34

Avhengig av grunneierne

Genial driftsform

Anlegget er i sin helhet bygd på privat eiendom.

-Vi fikk ikke spillemidler dersom ikke alle grunneierne var med, og det ble også den største utfordringen. Det gikk ca tre år før alle underskriftene var klare.

Anleggsutvalget hadde tidspress, for skilinja var avhengig av løypene. Da alle underskriftene var i boks, kunne Saga legges på anbud bare åtte måneder etter tinglysningen.

Pris på anlegget: 6 millioner kroner. I 1985 kom anleggsarbeidet i gang og høsten året etter kunne deler av anlegget tas i bruk. I begynnelsen av 1990 var arbeidet komplett, inkludert en hel runde med en 15 kilometersløype. Samtidig ble en ny plan lagt for Krakenes, og da den ble tilknyttet Saga, var det totale løypenettet 31 kilometer. Nordreisa IL eier hele anlegget.

- NIL eier anlegget, men fikk ikke fylkeskommunale midler siden alt gikk til Kulturhuset i Harstad. Det betydde at vi måtte ta mer på dugnad. Da Saga var ferdig utbygd med skiskytteranlegget i 2000, hadde de null kroner i lån og satt igjen med 48 000 kroner på bok. Det er liten tvil om at Jens Stabells lederegenskaper hadde mye av æren for dette.

Selv trekker han fram viktigheten av å ha med seg mange gode medhjelpere, politikere og positive grunneiere.

- Alle forsto at samarbeid var veien til utvikling for alle parter, påpeker han.

En annet viktig punkt var å ha full kontroll over regnskapet.

-Vi hadde syv prosjekt og hadde full kontroll hele tiden slik at hvert prosjekt gikk i null.

Stikkord var effektivitet, planlegging og gjennomføring av planene. Dette ble det aldri avviket fra. Og så var vi et effektivt lite styre, understreker han. En måte å holde kostnadene nede på, var å utnytte «Arbeid for trygd».

- Vi brukte pensjonister til å røyse lysstolpene, og de kunne jo ikke tjene mer enn 15 000 kroner pr år, ler han.

Et spesielt viktig sjakktrekk var utformingen av driftsformen.

- Jeg så at NIL ikke hadde sjanse til å drifte dette alene, for det ville jo ikke vært penger igjen til aktivitet i laget. Så vi lagde en plan i samarbeid med fylkeskommunen og kommunen. Jeg foreslo at fylkeskommunen skulle eie maskinparken og ha ansvaret for vedlikehold av den, siden drifta av skilinja måtte sikres. Så spurte jeg om kommunen og fylkeskommunen kunne dele på utgiftene til løypekjøreren, mens NIL hadde ansvaret for all drivstoff og strømutgiftene. Og alt dette gikk igjennom. Men selv om andre senere har prøvd å få til lignende avtale, har de ikke lykkes. Han sier at det ikke er noe problem å bygge et anlegg.

- Men det skal jo driftes. Dette kunne fort blitt en anlegg som ikke hadde blitt brukt. Derfor tror jeg at så lenge skilinja lever, så vil anlegget kunne driftes. Nøkkelen til det hele er samarbeid I 31 år satt Jens Stabell som leder i anleggsavdelinga, fra 1978 til 2009. Da han pensjonerte seg fra lærerjobben, gikk han også av som leder i avdelinga.

Tok over stafettpinnen Ledervervet ble overtatt av Nils Tore Andreassen, som også er lærer på skilinja.

- Jeg skal videreutvikle tingene, og ser det som viktig med et nytt anlegg for å få gode utøvere hit, sier Nils Tore som ikke er noen dårlig arvtager etter legenden Stabell.

I 2013 fikk han Norges Skiforbunds «Ildsjelpris» for sin innsats for skisporten. Nils Tore har vært viktig for Nordreisa IL gjennom sine roller som arrangementsleder, trener og organisator.

- Det har blitt mange timer med dugnad opp gjennom årene, og mer blir det sikkert framover, sier han og tenker spesielt på jobben med det nye skianlegget som blir prioritert i årene som kommer.

Framtidens skianlegg Nye Saga skianlegg kan stå klar til bruk i 2016.

Tekst og foto: Jan R Olsen

-D

ette er en løsning som blir optimal for alle parter, sier prosjektleder i Nordreisa IL, Stein Jaatun, og presenterer tegningene over det nye anlegget. Sammen med anleggsansvarlig i Nordreisa IL, Nils Tore Andreassen, forklarer han hvordan framtidens skianlegg blir i Nord-Troms.

Alt flyttes sørover

Kjører løyper

7 mnd

i året Tor Hansen kjørte løyper til midten av mai i år.

I

år var sesongen rekordlang, med sesongstart allerede 20. oktober og deretter kjøring av det ca 30 km lange løypenettet hver dag til og med 12. mai.

Hele anlegget flyttes sørover, bort fra det skyggefulle og værharde området der både plassen og fasilitetene er dårlige.

- Skiskytteranlegget er gammelt og utslitt, og har både for få skiver og er generelt for lite. Skianlegget har dårlig plass til publikum, og det er heller ikke trygt siden man må krysse veien fra parkeringsplassen, sier Jaatun.

I tillegg til de skirennene som arrangeres her både i helger og i midt uka, brukes anlegget i stadig større grad av mosjonister.

Saga er mer og mer blitt et utfartsområde for bygda, der både unge og eldre går på ski fra sneen kommer til den blir borte.

- Før var det mest eliten som brukte området, men det har endret seg. Så derfor tenker vi at dette er et anlegg for alle, unge og gamle, liten og stor. Derfor er det viktig med varierte løyper, sier de.

Når det arrangeres renn, er det trangt om plassen.

- Vi har ikke noe sted å gjøre av publikum, og heller ikke noe sted folk kan kjøpe mat og drikke. sier Jaatun.

Bedre oversikt og mer sol Planene om et nytt anlegg har vært der lenge, men nå nærmer de seg en realitet.

Det har vært arbeidet mye med prosjektet de siste fem årene, og etter at kommunens arealplan ble vedatt i mars, falt viktige brikker på plass. I tillegg har idrettslaget et godt samarbeid med grunneiere og kommunen, der god dialog har vært avgjørende for å få avgitt grunn til det nye anlegget.

- Skytebanen blir fullstending relokalisert på andre siden av elva. Det skal ha 30 skiver, noe som også er kravene hvis vi skal arrangere Norgescuprenn. Når det gjelder skianlegget, så blir det på denne siden av elva, sier leder i Nordreisa IL, Nils Tore Andreassen og poengterer hvor god oversikt det blir i området.

- Publikum ønsker mer oversiktelige løyper, og det blir det her. Da vi hadde Nordnorsken i 1999 og 2011 merket vi veldig behovet for en ordentlig stadion.

Det skal også bygges nytt klubbhus.

- Vi håper å få startet byggingen i år. Resten av anlegget kan vi gå i gang med når reguleringsplanen er klar, noe vi håper å ha fått godkjent til neste år, sier Jaatun.

Tunellmasser skal brukes til å bygge opp ny parkeringsplass.

Andreassen mener en utbygging er viktig for at Nordreisa skal være en skimetropol også i framtiden.

- Det vil være naturlig at vi tar sikte på å arrangere både Norgescup og NM her.

- Løypene er nykjørte i dag, men det er uhyre sjelden at jeg kjører løyper så langt ut i sesongen. Det vanlige er at sesongen varer i seks måneder, sier han.

Hansen har vært løypekjører i hele 26 år og trives godt i jobben.

- I starten ble det brukt sneskuter og en liten tråkkemaskin av typen “Ilder”, forteller han.

Da var det ikke bygd bruer over elvene.

- Jeg måtte derfor måke sne over paller som ble lagt over elvene. Når det ble mildvær, kunne flommen ta bruene.

Men selv om sesongen er over på Saga, er det fortsatt sne i høyden. Så noen dager etter siste runde på Saga, gikk turen til Kvænangsfjellet for Tor og løypemaskinen.

Her har Nordnorsk skilinje den årlige snesamlingen på Gildetun.

Stein Jaatun (til venstre) og Nils Tore Andreassen viser fram området som blir det nye Saga skistadion. Bak til venstre blir det nye skistadion, mens skiskytterstadionet blir bak til høyre, der skileiken er i dag.

35

Fikk drømmejobben Fire ungdommer fra Nord-Troms fikk drømmejobben i regionen.

N

asjonalparksenteret har lagt vekt på å rekruttere ungdommer fra Nord-Troms som er studenter innenfor natur, kultur eller som har annen relevant bakgrunn. Det er Joakim fra Kvænangen, Ida fra Lyngen og Herman og Kari fra Nordreisa som i sommer skal bo i telt på øya Nøklan i Kvænangen.

Rydde fram kulturlandskapet Her skal de rydde x-antall kvadratmeter med sølvbunke, kratt, og annet tjafs for å få fram det tradisjonelle kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet som en gang var her. Også fjerning av tromsøpalme inngår som en del av prosjektet. Jobben skal de gjøre med utgangspunkt i balansen mellom eng og beite og ut ifra det jordsmonnet som finnes på øya.

Nøklan prioritert

De er klare for en opplevelsesrik og spennende sommerjobb i Nøklan landskapsvernområde. Fra venstre Inga Lillevoll (Lyngen), Gunhild Skogstad Nordreisa (prosjektleder), Joakim Olsen (Burfjord) og Herman Hermansen (Nordreisa). Ida Mariel Mienna (Nordreisa) var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Halti Nasjonalparksenter.

Oppdraget kommer fra Fylkesmannen i Troms´ miljøvernavdeling, siden de er forvaltningsmyndighet for slike verneområder. De har bedt Halti nasjonalparksenter om et samarbeid for å få gjort jobben i 2014.

Det nye landskapsvernområdet på Nøklan er et av meget få utvalgte områder i landet som blir prioritert med tanke på restaureringstiltak og skjøtsel. Prosjektleder for Halti nasjonalparksenter er Gunhild Skogstad fra Straumfjord, som selv er bonde og frilanser i arktisk naturbruk.

Turistinfo i Sokkelvikhuset Turistinformasjonen er i sommer flyttet fra Haltibygget til Sokkelvikhuset i Sørkjosen.

D

ette skjer på grunn av utbyggingen av Halti. Det betyr at Nord-Troms Museum og Nordreisa kommune i år vil samarbeide om turistinformasjonen. På huset vil det også være salgsutstillinger av bilder fra 4-5 fotografer/kunstnere.

Det vil være åpent hver dag fra klokka 09 til 18 og i helgene fra 11-16 fram til midten av august.

På Sokkelvikhuset vil man få hjelp og info om det man lurer på slik som turforslag, kartinfo, brosjyrer osv. Og ønsker man å delta i 10 å Topp, er dette stedet man må besøke for å få kjøpt deltakerkort.

36

I sommer er turistinformasjonen i Nordreisa på Sokkelvikhuset.

Uløytind er en av målene i 10 på Topp i Nordreisa. Utsikten fra toppen er spektakulær.

10 på topp i Nord-Troms Stadig flere kommuner lager til et opplegg med toppturer i sommerhalvåret.

Tekst og foto: Jan R Olsen

I

Nordreisa er det i år fjerde året med 10 på Topp og 5 på Topp. Hvert år har man utvidet antall turer, unntatt i år hvor man velger å ha samme opplegg som i 2013. Det betyr at man i 10 på Topp kan velge mellom hele 18 toppturer, slik som for eksempel Uløytinden, Jyppyrä, Storsteet og Sagtinden.

Lettere variant I den lettere varinten, som er 5 på Topp, kan man velge mellom 12 turmål. Blant annet Truisku, Sarafossen, Pilterigammen og Sieimma.

I tillegg har man Puls, som er en mellomting mellom de to toppturoppleggene.

Turbeskrivelse med løyper og ruter over alle turene finner man på www.ut.no eller på turistinformasjonen som i år er på Sokkelvikhuset i Sørkjosen. Her kan man få brosjyre og oversikt over løypetilbudet, kartbilder osv.

Kulturstier i Kvænangen I Kvænangen har man også et lignende opplegg, med fem toppturer og fem lettere familieturer. «Til topps i Kvænangen» startet i 2005 med Kjell Johansen som primus motor og inneholder turer til blant annet Olderbakktind, Garggovarri og Daumannstind. I den lettere varianten har Kjell lagt opp til turer langs fjordene, som for eksempel fra Slettnes og innover mot Jøkelfjordbreen.

Begge variantene har egne brosjyrer med kart der man også får info om den kulturelle biten av turen, slik som turen til Lillestraumen der

man dyrka korn i gamle dager. Det ble brukt til brenning av brennvin, noe som ble forbudt i 1852. Brosjyrer med mer info får man hos kommunen eller på butikkene.

Øyenes fjellverden I Skjervøy kommune har man ikke noe eget toppturopplegg eller egen brosjyre. Men Trond Østvang har en egen blogg på nett som heter «Øyenes fjellverden» på www.toppturer70.blogspot.no. Her beskrives mange turer av forskjellige vanskelighetsgrader, og med både bilder og kart. I sommer skal Trond merke de mest sentrale turene.

Skal lage brosjyre Kåfjord kommune planlegger å gi ut en brosjyre i sommer med 5 på Topp og 5 kulturturer.

I dag har man noen merkede løyper og noen turpostkasser som annonseres, men man ønsker altså et opplegg som nabokommunene har. De fem toppturene skal blant annet gå til Storhaugen i Djupvik, Storhaugen i Manndalen og til Moskogaisa. Kulturturene er tenkt lagt til Spåkenes, Ankerlia, Olderdalen, Skardalen og Baalsrudhula. Mer info vil komme på www.kafjord.kommune.no.

I Storfjord og Lyngen har man 5 på topp der man får premie dersom man besøker minst fem av 10 toppene. I tillegg har Storfjord i en rekke år hatt den populære postkassetrimmen.

En av kulturturene i Kvænangen går inn mot Øksfjordjøkelen.

Many municipalities have a program for summit hikes in the summer. In Nordreisa you can choose between the 10 summits(10 på Topp) or the 5 summits (5 på Topp) program. The descriptions of all the different hikes here are also given in English.

In Kvænangen there is a 5 summits program and an easier cultural trail program.

The municipalities Skjervøy and Kåfjord do also have many different hikes to offer.

37

i Nord-Troms!

Det skjer

Følg med på Facebook: Omdømmebygging i Nord-Troms

Juni 1.-8.

24.-26. Reinfjorddagan Baaskiuka/ Paaskiviikko, Nord-Troms

www.kvenkultursenter.no 6.

Nasjonalparkdagen, Nordreisa

www.reisa-nasjonalpark.no 6.-7.

Lyngen Rock og Reker

25. juli

Imagaisimarsjen, Storfjord

www.storengsteindaltrim.no

August 2.

FjordHåven, Oksfjord

9.

Lavkarittet www.lavkarittet.no

www.rockogreker.no

9.-10. Signaldalsdagan

20.-22. St. Hansturneringa, Storslett

www.signaldalenbygdelag.org

www.sthansturneringa.no

13.-14. Summer@Nord-Troms,

20.-22. Skibotnmarkedet

Olderdalen

www.skibotnmarked.no

15.-16. Furuflaten Vel-dager

21.

16.

Gakk gakk race, Birtavarre

Målgang Arctic Race of Norway,

www.ikil.no

Kvænangsfjellet

21.

Havnedag, Nord-Lenangen

15.-17. Skibotn stifestival

21.

Hesteleiken, Nordreisa

www.skibotnstifestival.com

www.nordreisarideklubb.no

29.-30. Idrettens dager, Storslett

25.-29. Manndalen fiskefestival

September

www.manndalen.no 25.-29. Skjervøydagan 27.

Fiskesommer i Burfjord

29.

Gargofjellmarsjen, Burfjord

Juli

6.

Nord-Norsk mesterskap i motorcross, Nordreisa www.motorsportforbundet.no 7.

Sikkamarsjen, Rotsundelv

5.

Holmenesdagen, Kåfjord

Oktober

9.-13.

Riddu Riddu, Manndalen

24.-25. Landsbymarkedet, Storslett

www.riddu.no

www.landsbymarked.no

11.-13. Baddertreffet

31.

17.-20. Verddeturneringen, Burfjord www.verddeturneringen.no 23.-27. Nordnorsk Trekkspilltreff

Polleidet i Lyngen

www.trekkspilltroms.no

Bakkebyturneringen, Storslett

Strikkhopping fra Gorsabrua i Kåfjorddalen fra slutten av juni, se www.bungee.no Nord-Troms Museum har arrangementer i regionen i hele sommer, se www.ntrm.no

Sommerens høydepunkter starter med Baaskiuka første uka i juni. Her fra årets festival i Kåfjord. Foto: Jan R Olsen.

38

Sang for Nordreisa Tekst: Emil Hansen, 1955. Foto: Jan R Olsen (mot Storsteet) Skjelvende og redde stod Dvergene en gang Da en jettes overmot, Skryt og hersketrang Laget med et neveslag Dvergeslektens dommedag.

Fjell ble dal og gav med brak Jetten kjemperang.

Men her skapte dagens dont Ikke kår for fest.

Mange slet på sjøen ondt, Tidt som dødens gjest.

Andre dypt i tjæreskog Teljet, tømret, villdyr jog, Inntil siden harv og plog Lønte strevet best.

Men da stolt han så seg om Ventende sin ros, Stod han ensom, plassen tom, Flokken dratt sin kos.

Gjemt som den i ras og rift, Gjemt ble jettens storbedrift, Kun som sagn hans minneskrift Mulden skrev bak mos.

Også tanken sitt problem Fikk, i fromhets skrud, Da system stod mot system Om en kløvet gud: Samens Ibmel sydøstfra, Norges, Suomis Jumala Kalte sine vidner, sa: «Bring det glade bud!»

Men hver dverg i berg og ur Og ved dalens elv, Herdet i sterk natur, Ble først her seg selv.

Samlet jord av grus og muld, Hamret kopper, sølv og gull, Laget sne til hvite kull Under solblankt hvelv.

Vidnende i uforstand Hver for sin guds rett Sloss innbyrdes, mann mot mann, Slag falt tungt og tett.

Først da ord om soning, fred Sank i knuste hjerter ned, Fikk Gud selv beredt seg sted I en forlikt ætt.

Og mens mange, mange år Langsomt sank i grav, Skapte dvergene en vår, Som de dalen gav.

Gav den vårens løfter med, Tro og håp til strev og sved, Gav den næringsvirksomhet Over land og hav.

Enn Hans ånd som stille sus Over dalen går Hver gang det fra Herrens hus Bruser, klemter, slår, Kaller folk til kirke inn, Maner til med ydmykt sinn Tenke: «Gud er ei blott min.

Han er Fader Vår.»

Og da alt i stand var gjort For så mangt et hjem, Gled de stille, usett bort.

Ingen enset dem.

Mett av møye, tung i sinn Gikk de sæl til hvile inn, Gjemt i grav bak nut og tind, Slik steg Reisa frem.

Skjerm da, himlens Fader vår, Du vår fagre bygd!

Gi oss nøysomhet i kår Vekst i tro og dygd.

Kjærligheten bygge bro Over skill i tanker, tro.

Sammen ber vi: «Unn oss ro, Freds og frihets trygd!»

Uberørt, i nattsols brann Lå den fagre dal Bre i glød mot himlens rand, Turkis mot opal.

Bekk i li på langs og tvers Skrev i sølv den hyldningsvers.

Fosser kastet høyt til værs Vannkaskader sval.

Her vår vugge stod en gang.

Her er hellig jord.

Her var kjærligheten sang.

Offer sangens ord.

Slitets offer brakte far. Å, men den som smertens bar, Og som alt det beste har Gitt oss, det var mor!

Her var plass for folk og fe Hvorhen øyet så.

Deilig dalen var å se, ønskelig å få.

Så kom godtfolk skranglende, Skrålende og sjanglende, Søkte ofte kranglende Festlig slagsmål få.

Sign hver navnløs far og mor Som fortrøstningsfull Søkte i de gamles spor Ættens arvegull, Bar det gjennom sult og savn, La det kjærlig oss i favn.

Gi den hist et evig navn Når de her er muld.

39

Nyttige nettsider www.nasjonalparksenter.no www.reisa-nasjonalpark.no www.reisaelva.no www.nordreisa.kommune.no www.nordtromsportalen.no www.visitnorthtroms.no www.visitlyngenfjord.no www.ut.no www.skjervoy.kommune.no www.kvanangen.kommune.no www.kafjord.kommune.no www.kvenkultursenter.no www.nasjonalparkstyre.no/reisa-nasjonalpark