Profilering Havforskningsinstituttet

H a r a l d E. Tø r r e s e n

f o l i o 1 :

1.

rt

3

portfolio: www.issuu.com/haralde.torresen billedkunst: www.haraldtorresen.net epost: haraldt@imr.no

po

visuell kommunikasjon | grafisk design | illustrasjon

Profilering Havforskningsinstituttet grafisk profil bedrift | visuell kommunikasjon | grafisk design

Prepress publikasjoner grafisk utforming av bøker, rapporter o.l. | produksjon (sideombrekking, bildevalg/-utsnitt/-justering/-skanning)

Illustrasjon og figurer frihåndstegning | vektorbasert illustrasjon | figurtilrettelegging

Gode råd om havet Havforskningsinstituttet har ansvar for å gi råd til myndighetene om forvaltning av våre hav- og kystområder basert på den best tilgjengelige kunnskap.Vi har lange tidsserier på ressurs- og miljødata som er sentrale i vår rådgiving. All vår forskning er åpen og tilgjengelig for alle. Les mer på våre hjemmesider www.imr.no.

Ressurser Vi overvåker og gir råd om mer enn 40 ÀVNHEHVWDQGHU 5nGHQH E\JJHU Sn NXQQVNDS RP EHVWDQGHQH RJ PLOM¡HW GH OHYHU L 9L IRUEHGUHU RJ XWYLNOHU PHWRGHU IRU EHVWDQGVEHUHJQLQJ RJ WHNQRORJLHQ IRU RYHUYnNLQJ Miljø 9L HU SDUWQHU L %MHUNQHVVHQWHUHW RJ )UDPVHQWHUHW RJ IRUVNQLQJV RPUnGHW YnUW HU NOLPDHQGULQJHQHV NRQVHNYHQVHU IRU ÀVNHUL RJ KDYEUXN 9L RYHUYnNHU KDYPLOM¡HW IRU n GRNXPHQWHUH DW QRUVNH KDY RJ N\VWRPUnGHU HU UHLQH Akvakultur +DYEUXNVSURGXNVMRQHQ Pn Y UH E UHNUDIWLJ 9L IRUVNHU Sn ÀVNHYHOIHUG V\NGRP RJ VPLWWHVSUHGQLQJ JHQHWLVNH RJ ¡NRORJLVNH HIIHNWHU DY U¡PW ÀVN RJ PLOM¡YLUNQLQJHU DY DNYDNXOWXU Kyst .DUWOHJJLQJ DY QDWXUW\SHQH L N\VWVRQHQ JLU JUXQQODJ IRU JRGH SODQYHUN ORNDOW RJ UHJLRQDOW 2YHUYnNLQJ DY N\VWHQV UHVVXUVHU RJ PLOM¡ HU JUXQQODJ IRU JRGH UnG IRU E UHNUDIWLJ IRUYDOWQLQJ Fakta om HavForskningsinstituttet (U GHW QHVW VW¡UVWH PDULQH IRUVNQLQJV PLOM¡HW L (XURSD +DU 700 DQVDWWH PHU HQQ 200 DY GLVVH HU IRUVNHUH +DU DYGHOLQJ L 7URPV¡ RJ IRUVNQLQJV VWDVMRQHU L $XVWHYROO )O¡GHYLJHQ RJ 0DWUH )RUVNQLQJVIDVLOLWHWHU L 3RUVDQJHUIMRUGHQ \JDUGHQ RJ .YLQQKHUDG (LHU ÀUH IRUVNQLQJVIDUW¡\ GULYHU WR RJ OHLHU L WLOOHJJ HQ UHNNH NRPPHUVLHOOH ÀVNHIDUW¡\ 9L KDU PHU HQQ 2 000 VHLOLQJVG¡JQ KYHUW nU 6NDO E\JJH Q\WW QRUVN LVJnHQGH IRUVNQLQJVIDUW¡\ RJ Q\WW IRUVNQLQJVIDUW¡\ IRU 125$' +DU PLNURELRORJLVN ELRORJLVN RJ NMHPLVN ODERUDWRULXP L %HUJHQ +DGGH FD 960 PLOO NU L RPVHWQLQJ L 2012

www.imr.no

havforskningsinstitut te t

• Profileringsannonse • Format: tabloid

2012

Havet

— en stor og gåtefull verden

Norge har havområder som strekker seg over et areal som er nesten sju ganger større enn våre landområder. Under disse ÁDWHQH ÀQV GHW HQ KHO YHUGHQ n XWIRUVNH RJ IRUVNHUQH YnUH HU Sn KDYHW QHVWHQ KYHU GDJ IRU n O UH PHU RP GHWWH Biologer undersøker alt fra plankton og EXQQG\U WLO ÀVN VHO RJ KYDO IRU n IRUVWn GHUHV V UHJHQKHWHU RJ GHUHV DYKHQJLJKHW DY KYHUDQGUH )\VLNHUH VWXGHUHU KDYVWU¡PPHU RJ WHPSHUDWXU RJ NDQ IRUWHOOH RVV RP NOLPDXWYLNOLQJHQ L KDYHW .MHPLNHUH PnOHU IRUXUHQVQLQJ RJ GHQV HIIHNWHU Sn G\U RJ SODQWHU 0DWHPDWLNHUH ODJHU PRGHOOHU IRU n XWIRUVNH HQGULQJHU L ¡NRV\VWHPHQH 9L MREEHU KHOH WLGHQ PHG n XWYLNOH Q\H PHWRGHU IRU n EOL EHGUH PHU HIIHNWLYH RJ PHU NXQQVNDSVULNH -R PHU YL YHW RP OLYHW L KDYHW MR EHGUH NDQ YL WD YDUH Sn GHW 6DPIXQQ RJ P\QGLJKHWHU YLO YLWH KYRU YL NDQ SODVVHUH RSSGUHWWVDQOHJJ RP ROMHXWYLQQLQJ SnYLUNHU

ÀVNHQ KYLONH ÀVNHUHGVNDSHU VRP HU PHVW VNnQVRPPH PRW KDYPLOM¡HW RJ LNNH PLQVW KYRU P\H GHW HU WU\JW n ÀVNH 6OLNH VS¡UVPnO Pn KDYIRUVNHUQH JL VYDU Sn 'HW HU HQQn P\H YL LNNH YHW 'HUIRU WUHQJHU YL VWDGLJ Q\H IRUVNHUH ELRORJHU I\VLNHUH NMHPLNHUH RJ PDWHPDWLNHUH VRP NDQ JL VLWW ELGUDJ IRU n VLNUH RVV ULNH RJ UHQH KDY +DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW HU HW QDVMRQDOW LQVWLWXWW PHG DQVYDU IRU n JL UnG RP KYRUGDQ KDYHWV UHVVXUVHU RJ PLOM¡ E¡U IRUYDOWHV 9L HU HQ DY VDPDUEHLGVSDUWQHUQH L )UDPVHQWHUHW RJ VWRUH GHOHU DY DNWLYLWHQ YnU IRUHJnU L QRUGRPUnGHQH

www.imr.no

havforskningsinstitut te t

• Profileringsannonse, målgruppe studentrekruttering • Format: tabloid

2012

Havet

– en stor og gåtefull verden

Vårt lille land har enorme havområder, og under de vidstrakte flatene fins det en hel verden å utforske.

Jo mer vi vet om havet, jo bedre kan vi ta vare på det.

Vi trenger stadig nye forskere – nye biologer, fysikere, kjemikere og matematikere – som kan bidra til å sikre oss rike og rene hav.

www.imr.no

havforskningsinstitut te t

• Profileringsannonse, målgruppe studentrekruttering • Format: 11,7 x 16,7 cm

2012

Du møter oss på Aqua Nor ns

tig

st o

g h av

Kun

raf

ar

fo r b æ r e k

br u k

Stand D-320

e nsv

g rå d

ell

ky

k

o ap

t i h ave t – v å r t f

sa

Trondheim 14.–17. augusT 2007

e Liv

Stand D-301 a p o m t r yg g o g s

un

nm

Ku

sk nn

at f r a h ave t

Stand D-340

havforskningsinstitut te t

• Fellesannonsering for Aqua-Nor 2007 • Format: 18 x 24,6 cm

2007

FLØDEVIGEN

H AV F O R S K N I N G S I N S T I T U T T E T

Havforskningsinstituttet har nasjonalt ansvar for forskning, overvåkning og rådgivning som skal sikre en ansvarlig bruk av mulighetene havet og kysten gir som spiskammer og grunnlag for næringsvirksomhet og rekreasjon.

Instituttets forskningsstasjon i Flødevigen ved Arendal driver forvaltningsrettet og grunnleggende forskning innen følgende områder: kystsoneøkologi, kartlegging av biologiske verdier i kystsonen miljøforhold langs kysten og i Skagerrak/ Nordsjøen dyreplankton og planktonalger, inkludert skadelige alger som f.eks. gjør skjell giftige kystressurser som hummer, ål og kysttorsk reke og “industriskressursene” i Skagerrak/ Nordsjøen dyphavsressursene i Nordøst-Atlanteren Flødevigen har sekretariatet for det store internasjonale prosjektet MAR-ECO (www.mar-eco.no) som utforsker dyrelivet knyttet til Den midtatlantiske rygg mellom Island og Azorene.

Forskningsstasjonen i Flødevigen ble opprettet i 1882 som en “utklekningsanstalt” for torskeyngel og er en av Europas eldste i sitt slag. I løpet av sin lange historie har stasjonens arbeidsområde blitt utvidet, og utbyggingen som nå er påbegynt vil styrke mulighetene for videre utvikling.

H AV F O R S K N I N G S I N S T I T U T T E T

INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

havforskningsinstitut te t

• Profileringsannonse for Forskningstasjon Flødevigen • Annonse for lokalpresse • Format: 11,7 x 16,7 cm

2004

www.imr.no Havforskningsinstituttet er et av Europas største marine forskningsmiljø. Vi har ca. 700 tilsatte og forsknings­ fasiliteter og laboratorier av høy internasjonal standard.

Seksjonsleder – Elektronisk instrumentering

Rederiavdelingen vår i Bergen har ledig fast stilling som seksjonsleder. Vi søker en person med universitets-/høyskoleutdanning innen elektronikk og/eller informasjonsteknologi, og med relevant arbeids- og ledererfaring. Søknadsfrist: 30.11.11.

Les mer på: www.imr.no/ledige_stillinger

www.imr.no Havforskningsinstituttet er et av Europas største marine forskningsmiljø. Vi har ca. 700 tilsatte og forsknings­ fasiliteter og laboratorier av høy internasjonal standard.

Avdelingsingeniør – maritim elektronikk

Rederiavdelingen, Seksjon elektronisk instrumen­ tering i Bergen, har ledig fast stilling som avdelings­ ingeniør med oppgaver som omfatter installasjon, betjening og vedlikehold av moderne skipselektro­ niske instrumenter. En vesentlig del av arbeidet vil foregå på tokt med instituttets forskningsfartøyer.

Søknadsfrist: 26.02.11.

Seniorkonsulent – administrativ forskningskoordinator

Ved Seksjon for prosjektstøtte, med arbeidssted Bergen, er det ledig fast stilling som seniorkonsulent med oppgaver innen administrativ oppfølging av forskningsprosjekter. Søknadsfrist: 01.03.11.

Les mer på: www.imr.no/ledige_stillinger

havforskningsinstitut te t

• Design av stillingsannonser • Malformatering for andre brukere • Variable størrelser

2006—d.d.

Shared knowledge adds value in fisheries and aquaculture The idea of sharing knowledge within the framework of institutional cooperation was conceived in the 1960s. The vision was to assist developing countries in taking own responsibility for the management of their fish resources. Here we see good results, for instance in Namibia.

Through more than 30 years Norwegian scientists and managers have shared their knowledge and experience with colleagues in Latin America and Southern Africa. The so-called Nansen Programme including the Norwegian research vessel “Dr. Fridtjof Nansen� has made it possible to get valuable data as basis for sustainable

management. The Nansen Programme was terminated in 2006 and replaced with the Nansen Ecosystem Approach to Fisheries (EAF ), a programme managed by FAO .

The Institute of Marine Research in Norway has decades of experience from working interdisciplinary to collect

Photos: Oddgeir Alvheim, graphic design: Harald Tørresen, IMR

information on the status of the ecosystem in home waters, such as the Barents Sea. We believe that sharing this experience with developing countries will help to implement an ecosystem based, sustainable management of their fisheries resources.

The new Nansen EAF Programme will change focus from mainly monitoring fish stocks to a more multidisciplinary monitoring of the ecosystem. New baseline studies are needed, also on the marine environment and biodiversity related to climate change.

management of fisheries on shared stocks can be established and enforced.

A regional perspective is often necessary in marine research and fisheries manage­ ment. Regional surveys prepare the ground for a multinational perspective, and scientific consensus is needed before

At present CDCF runs projects in 12 countries in Africa, Asia and Latin America and operates the research vessel “Dr. Fridtjof Nansen” in southern African waters.

Based on more than 100 years of experience within marine research and fisheries management and decades of cooperation with development countries, the Centre for Development Cooperation in Fisheries (CDCF ) coordinates expertise from the Institute of Marine Research and the Norwegian Directorate of Fisheries in development projects within fisheries, aquatic environment and aquaculture.

www.imr.no

havforskningsinstitut te t

• Profileringsannonse for CDCF, Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid • Format: 2 x A4

2008

2006

2008

4544%4 ( ! 6T &I T/U2T 3E +O)F.M'A3R) I.N3E4R) E S E A R C H INS

2009

Havforskningsinstitut te t

2003—d.d.

• Brosjyreserie, presentasjon av Havforskningsinstituttet, 20 s.

• Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking

Havforskningsrapporten 2010 Fisken og havet, særnummer 1 – 2010

Havforskningsinstitut te t

2010−d.d.

• Havforskningsrapporten, Fisken og havet særnummer, årlig publ.

• Grafisk design, ny design 2010. Bildebehandling og grafikk • Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Fisken og havet, særnummer 1 – 2008

Havets ressurser og miljø 2008

Havforskningsinstitut te t

2005−2009

• Havets ressurser og miljø, Fisken og havet særnr. 1, årlig publ.

• Grafisk design, ny design 2005. Bildebehandling og grafikk • Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Fisken og havet, særnummer 2 – 2006

Kyst og havbruk 2006

Havforskningsinstitut te t

2005−2009

• Kyst og havbruk, Fisken og havet særnr. 2, årlig publ. serie • Grafisk design, ny design 2005. Bildebehandling og grafikk • Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Årsmelding 2008

1

Havforskningsinstitut te t

• Årsmeldinger, serie 2003–2008, hefte, ca. 100 s.

• Grafisk design, malformatering for andre brukere • Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

2003—2009

Havforskningsinstituttets forskningsplan 2013–2017

HovedSatSIngSomrĂĽder

dekningsomrüdet og det er svakheter ved selve observasjonsmetodikken. Videre HU GHQ UHNRUGVWRUH PHQJGHQ ¿VN HQ XWIRUGULQJ RJ VWDGLJ ÀHUH VWLOOHU VS¥UVPnOVWHJQ YHG RP GHW HU PDW QRN L V\VWHPHW IRU DOO EXQQ¿VNHQ .XQQVNDSVRSSE\JJLQJHQ bør derfor dreie seg om ü utvikle gode analytiske bestandsvurderingsverktøy, bedre overvükingsstrategier og en utvidet økosystemforstüelse.

For ĂĽ oppnĂĽ en god utvikling av de strategiske mĂĽlene har instituttet GHÂżQHUW WUH KRYHGVDWVLQJV RPUnGHU IRU SHULRGHQ Âą

H oved S at SI ng S om r ĂĽ d e

Forskning

Utfordringen i Polhavet er at havisen smelter og stadig større havomrüder blir isfrie deler av üret. Dette vil medføre betydelig endret grunnlag for ELRORJLVN SURGXNVMRQ SODQNWRQ RJ ¿VN RJ IRUYDOWQLQJHQ YLO KD EHKRY IRU NXQQVNDS RJ UnG RP GLVVH HQGUHGH IRUKROGHQH .XQQVNDSVRSSE\JJLQJHQ bør baseres pü overvüking av havets miljø, planktonproduksjon og foreNRPVWHU DY UHVVXUVHU L GH Q\H RPUnGHQH VRP nSQHU VHJ IRU ¿VNHÀnWHQ

1

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av hav- og kystomrĂĽder Utfordringer for havomrĂĽdene

.XQQVNDSVRSSE\JJLQJ L IRUELQGHOVH PHG XWIRUGULQJHQH L KDYRPUnGHQH OLJJHU L DW YL Pn VLNUH HYQHQ WLO n REVHUYHUH RJ VNDIIH RVV GDWD RP GH XOLNH WUR¿VNH QLYnHQH L ¥NRV\VWHPHQH RJ KDYHWV PLOM¥WLOVWDQG Sn HQ VOLN PnWH DW YL NDQ NYDQWL¿VHUH IRUVWn og varsle utviklingen, direkte eller ved hjelp av modeller. Havforskningsinstituttet har lang tradisjon og evne til ü samle data av høy kvalitet, men vi mü utvikle en VWUDWHJL IRU n VLNUH DW YL RYHUYnNHU GH XOLNH WUR¿VNH QLYnHQH NOLPD RJ PLOM¥HW PHG rett innsats og med kjent grad av usikkerhet. Videre bør instituttet sette inn forskningsinnsats for ü forstü hva som styrer endringene/variasjonene i økosystemenes XOLNH WUR¿VNH QLYnHU 'HWWH NDQ JM¥UHV YHG PnOUHWWHWH REVHUYDVMRQHU RJ PRGHOOHULQJ og forskning pü mekanismer i laboratorier og fasiliteter for mesokosmos-studier.

)RUYDOWQLQJ DY GH PDULQH UHVVXUVHQH E\U Sn XWIRUGULQJHU VRP HU VSHVL¿NNH IRU Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, Polhavet og langs kysten. Samtidig er det et generelt behov for ü kunne forstü og beskrive økosystemenes dynamikk, knyttet til de viktigste menneskeskapte og naturlige püdriv.

Hovedutfordringen i Nordsjøen HU n In Sn SODVV JRG ¿VNHULVWDWLVWLNN QRH VRP HU svÌrt vanskelig pü grunn av utkastproblematikken i EU-farvann. Det er derfor XVLNNHUW KYRU P\H VRP ¿VNHV L GHWWH RPUnGHW RJ GHWWH PHGI¥UHU VWRU XVLNNHUKHW i bestandsberegningene. I Nordsjøen er det ogsü behov for en innsats for ü forstü nUVDNHQH WLO GHQ VHQHUH WLGV ODYH UHNUXWWHULQJ KRV ÀHUH EHVWDQGHU GHU pQ K\SRWHVH HU at dette skyldes endringer i planktonsammensetningen grunnet klimaendringer.

MĂĽl for forskningen i havomrĂĽdene:

I Norskehavet ¿QQHU YL GH WUH VWRUH SHODJLVNH EHVWDQGHQH NROPXOH PDNUHOO og norsk vürgytende sild samt raudüte. Disse varierer betydelig i mengde og utbredelse, men det er uklart hva som styrer de naturlige variasjonene. Ved ü fü mer kunnskap om disse bestandenes rekruttering, vil forstüelsen av deres dynamikk komme tydeligere frem og rüdgivingen vil bli bedre. Det er ogsü behov for en bedre forstüelse av økosystemets bÌreevne knyttet til forholdet mellom planktonproduksjonen RJ GH VWRUH SHODJLVNH ¿VNHEHVWDQGHQHV EHLWLQJ I Barentshavet HU PHQJGHEHUHJQLQJ DY ¿VN HQ XWIRUGULQJ %XQQ¿VNEHVWDQGHQH HU L PHJHW JRG IRUIDWQLQJ RJ PHQJGHQH DY ¿VN HU L GH VLVWH nUHQH EOLWW RSS MXVWHUW 'HWWH LQGLNHUHU DW YHVHQWOLJH ¿VNHPHQJGHU KDU VWnWW XWHQIRU GHW WUDGLVMRQHOOH

4

5

.YDQWLWDWLY IRUVWnHOVH DY nUVDNHU WLO YDULDVMRQ L ELRORJLVN SURGXNVMRQ JHRJUD¿VN IRUGHOLQJ RJ WUR¿VNH LQWHUDNVMRQHU .YDQWLWDWLY IRUVWnHOVH DY nUVDNHQH WLO YDULDVMRQ L UHNUXWWHULQJ WLO VHQWUDOH ¿VNHEHVWDQGHU .YDQWL¿VHUH RJ RP PXOLJ YDUVOH HIIHNWHU av variasjoner i klima og forsuring. .YDQWL¿VHUH HIIHNWHU DY PHQQHVNHVNDSWH PLOM¥SnYLUNQLQger pü enkeltindivider, populasjoner og økosystemer.

1.5 Videreutvikle modeller for bedre kvantitativ forstüelse av økosystemenes dynamikk og funksjon.

Havforskningsinstitut te t

• Brosjyre strategidokument • Grafisk design • Bildeutvalg, bildebehandling, sideombrekking

2013

Nytt isgående forskningsfartøy Rapport fra arbeidsgruppen for utredning av isgående forskningsfartøy

havforskningsinstitut te t

• Rapport til søknad for nytt isgående forskningsfartøy • Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking • Hefte 40 s.

2007

Interactions between human activity and the Hardangerfjord ecosystem, with emphasis on the causes of the decline in macroalgal vegetation, sprat and anadromous fish species E P I G R A P H -Hardangerfjord (2008–2012) includes work packages on the following topics

Some results (Submitted and published manuscripts)

‡ Physical oceanography and its importance for fjord ecology ‡ 1XWULHQWV ÀXRUHVFHQFH DQG EHQWKRV ‡ Macroalgal vegetation in the intertidal and shallow subtidal zones ‡ Mapping of vulnerable and valuable habitats, including corals ‡ Zooplankton and sprat diet ‡ Fish resources and predation ‡ The genetic relationship between sprat from the fjord and open water ‡ Interactions between wild and farmed salmonids ‡ Knowledge dissemination and communication

Asplin L., Aure J., Sandvik A.D., Albretsen J., Sundfjord V., Johnsen I.A, & Boxaspen K.K. Fluctuations in the physical climate of the Hardangerfjord, DQG LWV LQĂ€XHQFH RQ VDOPRQ OLFH GLVWULEXWLRQ Bjelland O., K. Ferter, & R. Wienerroither. Changes LQ ÂżVK FRPPXQLWLHV RI WKH +DUGDQJHUIMRUG Western Norway, in a 50 year perspective.

Buhl-Mortensen P. & Buhl-Mortensen L. Diverse and sensitive deep-water habitats of the Hardangerfjord.

Børretzen Fjørtoft H., Borgstrøm R. & Skaala Ă˜.

Different responses in growth of postsmolt of sea trout Salmo trutta and Atlantic salmon Salmo salar from the River Etne during a 25 year period – an effect of increased temperature and sea lice infection?

Falkenhaug T. & Dalpadado P. Diet composition and food selectivity of sprat (Sprattus sprattus) in Hardangerfjord, Norway.

Glover K.A., Skaala Ă˜., Limborg M., Kvamme C., & Torstensen E. Microsatellite DNA reveals population genetic differentiation among sprat (Sprattus sprattus) sampled throughout the Northeast Atlantic, including Norwegian fjords. ICES Journal of Marine Science (2011), 68(10), 2145–2151.

Husa V., Kutti T., Ervik A., Sjøtun K., Hansen P.K., Aure J. Assessing water quality and benthic ecological status in a salmon-producing deep Norwegian fjord.

Husa V., Steen H., & Sjøtun K. Historical changes in macroalgal communities in the Hardangerfjord.

Skaala Ă˜., KĂĽlĂĽs S., & Borgstrøm R. Evidence of salmon lice-induced mortality of sea trout (Salmo trutta) in the Hardangerfjord, Norway.

Skaala Ă˜., Glover K.A., Barlaup B., & Borgstrøm R. Microsatellite DNA used for parentage LGHQWLÂżFDWLRQ RI SDUWO\ GLJHVWHG $WODQWLF VDOPRQ (Salmo salar) juveniles through non-destructive diet sampling in salmonids (Salmonidae).

Skaala Ă˜., Johnsen G.H., Lo H., Borgstrøm R., Wennevik V., Hansen M.M., Merz J.E., Glover K.A. & Barlaup B.T. A conservation plan for Atlantic salmon (Salmo salar) and anadromous brown trout (S. trutta) in the Hardangerfjord, a region with intensive industrial use of aquatic habitats.

Skiftesvik A.B., Blom G., Harkestad L.S., Agnalt A.-L., 0RUWHQVHQ 6 :UDVVH /DEULGDH XVHG DV FOHDQHU ¿VK in salmonid aquaculture – The Hardanger fjord as a case study and background for the establishment RI D VXVWDLQDEOH PRGHO IRU ¿VKHULHV DQG XVH Torstensen E., Kvamme C., Aure J., Asplin L., & Sandvik A.D. Sprat (Sprattus sprattus, L. 1758) in fjords in southern Norway; Acoustic abundance and growth of sprat in a historical perspective.

Vollset K.W., Skoglund H., Pulg U., Wiers T., Gabrielsen S-E., Lehmann G.B., Barlaup B.T. Spatial and temporal patterns in abundance of sea trout, Atlantic salmon and escaped farmed salmon in the Hardangerfjord: Is location within a fjord important for river?

Background The Hardangerfjord has many functions and XVHUV VXFK DV ÂżVK IDUPLQJ ÂżVKHULHV WRXULVP DQG recreation, transportation routes for people and goods, recipient for industrial wastes, sewage from households, and runoff from road construction and from agriculture. The region also has extensive hydroelectric power production with the potential to DIIHFW VDOPRQLG ÂżVK SRSXODWLRQV DQG PDULQH OLIH Thirteen municipalities with 70 000 inhabitants surround the fjord, which has been a pantry for the human population for about 8000 years. Due to the rapid expansion in human activities, and in order to increase existing knowledge about sustainable use, in 2008 the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs launched a research programme called Ecological Processes and Impacts Governing the Resilience and Alternations in the Porsangerfjord and the Hardangerfjord (E P I G R A P H ).

Acknowledgements The project was funded by the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs and the Norwegian Research Council of Norway: Ecological Processes and Impacts Governing the Resilience and Alternations in the Porsangerfjord and the Hardangerfjord, E P I G R A P H . (N R C project no: 188955/130)

www.imr.no

Havforskningsinstitut te t

• Ni postere for Epigraph-prosjektet • Grafisk design, bildebehandling og grafikk

2012

Dette er Havforskningsinstituttet

Ⴇ Norges Fiskeristyrelse opprettet i 1900

Ⴇ Et nasjonalt institutt Holmfjord i Porsangerfjorden

AVDELING TROMSØ

I Bergen har Havforskningsinstituttet kontorer og laboratorier i flere bygg på Nordnes

Kontor Oslo

Ble til Fiskeridirektoratet i 1906 Et tjuetalls ansatte involvert i forskning, av disse var to forskere

Guddalselva i Kvinnherad

G.O. SARS BYGGEÅR: 2003 4067 BRT. 77,5 M

De viktigste redskapene for innsamling av data

TOKTDØGN

G.O. Sars

272

Johan Hjort

255 192

Håkon Mosby

234

Dr. Fridtjof Nansen

304

Hans Brattström

214

Fangst

180

Jan Mayen Leiefartøy SUM

Ⴇ Forskningsstasjonene Mye akvakulturforskning, men også andre forsøk, for eksempel: • akustisk måling av krill • gyteatferd hos sild • forsuring

G.M. DANNEVIG BYGGEÅR: 1979 171 BRT. 27,9 M

TOKTOVERSIKT 2010

G.M. Dannevig

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

AUSTEVOLL, MATRE OG FLØDEVIGEN JOHAN HJORT BYGGEÅR: 1990 1828 BRT. 64,4 M

FARTØY

FORSKNINGSSTASJONEN AUSTEVOLL

Parisvatnet i Øygarden

I 1989 ble Havforskningsinstituttet skilt fra Fiskeridirektoratet

Ⴇ Forskningsfartøyene

FORSKNINGSSTASJONEN MATRE

Kontor Trondheim

HÅKON MOSBY BYGGEÅR: 1980 701 BRT. 47,2 M

DR. FRIDTJOF NANSEN BYGGEÅR: 1993 1444 BRT. 56,8 M EIER: NORAD

72 368 2 091

Ⴇ Hva er Havforskningsinstituttet?

Havforskningsinstituttet er et nasjonalt rådgivende forskningsinstitutt med ca. 700 tilsatte. Fasilitetene og laboratoriene våre er av høy internasjonal standard.

Vi har hovedkontor i Bergen, avdeling i Tromsø og forskningsstasjoner i Matre, Austevoll og Flødevigen, og eier og drifter seks forskningsfartøyer.

Instituttet driver forskning og rådgiving knyttet til marine økosystemer og akvakultur.

Ⴇ Hovedsatsingsområder

• Akvakultur og kyst • Havområdene • Ytre påvirkning

havforskningsinstitut te t

• Powerpointpresentasjon Havforskningsinstituttet • Lay-out, bildecollager • Et utvalg sider fra presentasjonen, tre språk

2006–d.d.

Ⴇ Hva kjennetegner våre oppgaver?

Ⴇ Forsknings- og rådgivningsprogram for økosystemene

• Stor grad av overvåking og datainnsamling Etablere kunnskap som grunnlag for råd til forvaltningen på alle områder som angår havets ressurser og miljø i:

• Data fra denne aktiviteten brukes til: o Rådgiving o FoU-prosjekter

• Barentshavet • Norskehavet • Nordsjøen • Kystsonen

• Brukes av Havforskningsinstituttet, universiteter og instituttet nasjonalt og internasjonalt

Ⴇ Internasjonalt samarbeid

Ⴇ Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid

• En viktig rådgiver i internasjonale organisasjoner og kommisjoner • Flere lederverv i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) • Omfattende deltakelse i internasjonale prosjekter • Avtaler med søsterinstitutter verden over • Samarbeid med det russiske havforskningsinstituttet PINRO i over 50 år Oppbygging av forskningskompetanse og forvaltningssystemer for fiskeri i utviklingsland Prosjekter i mer enn 40 land de siste 30 årene

Ⴇ Det største marine forskningsmiljøet i Norge

Ⴇ Organisasjon

ÅRSVERK 2010 Bergen

Visjon

Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder

Tromsø

Flødevigen

Matre

Austevoll

Fagsenteret

Forskere

133,9

22,0

14,6

7,0

12,8

5,5

Teknisk personell FoU

103,0

14,8

15,2

12,6

14,9

3,3

23,2

1,0

2,4

3,0

3,0

69,3

3,8

3,0

1,4

2,0

Teknisk personell Administrativt personell

195,8 163,8

329,4

41,6

35,2

24,0

62,5

29,9 3,0

Sjøfolk Sum

Sum

Rederi

32,7

11,8

5,0

87,5

108,0

108,0

142,9

617,6

661 årsverk utført av 737 personer fra 23 land

Andre typer stillinger

Ambisjon

Vi skal være internasjonalt ledende innen marin forskning og rådgivning

Stipendiatar

15,1

Postdoktorer

18,3

Forskingssjef II

1,8

Renholdere

3,4

Lærlinger

Verdier

Alt vårt arbeid skal byggepå integritet, skaperglede, samspill og respekt

Arbeidsmarkedsstillinger Sum

4,6

Tall på forskere med doktorgrad

0,2

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

43,4

70

93

116

120

124

140

147

166

165

174

Ⴇ 50 % av inntektene fra Fiskeri- og kystdepartementet Vi skal være med å legge grunnlaget for at samfunnet også i framtiden skal kunne høste av de store verdiene i havet og på kysten

EU 2 %

FoU-drift 9 %

Andre offentlige 10 % Fangstinntekter 11 % Annen finansiering 4%

NORAD/UD 9 % Motkonjunkturmidler 1 %

INNTEKTER 2010

FoU innkjøpte tjenester 4 % FoU kontraktsforpliktelser 6 %

Utviklingskostnader 1 %

Godtgjørelse til reder 6 %

Basis driftskostnader 27 %

Visjon

Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder

UTGIFTER 2010

Ambisjon

Norges forskningsråd 10 %

Fiskeri- og kystdepartementet 52 %

TIL SAMMEN 841 MILL. KRONER

Lønn 47 %

TIL SAMMEN 841 MILL. KRONER

Vi skal være internasjonalt ledende innen marin forskning og rådgivning

Verdier

Alt vårt arbeid skal byggepå integritet, skaperglede, samspill og respekt

havforskningsinstitut te t

• Powerpointpresentasjon Havforskningsinstituttet • Lay-out, bildecollager • Et utvalg sider fra presentasjonen, tre språk

2006–d.d.

havforskningsinstitut te t

2007

• Profilering, permanent utsmykking: sandblåst og gravert glass • Inngangsportal Nordnesgaten 50 • For detaljer se http://haraldtorresen.net/utsmykking

Etternavn/Surname

Specimen

Fornavn/Given names

Specimen Tittel/Title

ForSker/ScientiSt Fødselsdato/Date of birth

Kjønn/Sex

Utstedt/Date of issue

010160

m/m

25 mAi/mAY 08

Ansattnummer

0123

Kortnummer

01234567

Gyldig t.o.m./Expiry

25 mAi/mAY 12

havforskningsinstitut te t

• Forsiden www.imr.no med profilelementene (utsnitt) • Ansattkort m/chip

2006

havforskningsinstitut te t

• Lansering av grafisk profil og profiltorget på intranettet • Informasjonsbanner

2005

havforskningsinstitut te t

• Lansering av grafisk profil og profiltorget på intranettet • Informasjonsbanner

2005

L A U N A M L I F O R P O m g ra fi sk p ro fi l f or

PUBLIKASJONER

Publikasjoner fra Havforskningsinstituttet er delt inn i to hovedgrupper: - Naturvitenskapelige rapporter og nyhetsbrev som skal ha formatet A4

Vanlig

pe

Fl

yn

dr

e

hipp

ogLo

s s o i d e s p L at e s s o i d e

sebas

tes

ma

rin

us

s

29,7 cm

PUBLIKASJONER

Havforskningsinstituttet

ga

uer

Sto

rho

det

åleb

roSme

Lycodes

seminudu

s

21 cm

- Informasjonsmateriell om Havforskningsinstituttet som skal ha formatet 21x21 cm

Årsmelding 2004 as FlekkSteinbit anarhich

minor

p o l a rt o r S k b o r e o g a d u s

saida

21 cm

21 cm

Informasjonsmateriell om Havforskningsinstituttet

Naturvitenskapelige rapporter og nyhetsbrev

havforskningsinstitut te t

• Profilmanual • Pdf for nedlasting på intranettets profiltorg

2005

havforskningsinstitut te t

2006—d.d.

• Profileringsartikler, eksempler: glassfat, notatblokker • Profilelementene brukes også på artikler som linjal, paraply, halsbånd, nøkkelring, bærenett, t-skjorte etc.

havforskningsinstitut te t

2006–d.d.

• Profileringsartikler, eksempler: bærenett, nøkkelring • Profilelementene brukes også på artikler som linjal, paraply, halsbånd, notatblokker, glassfat, t-skjorte etc.

havforskningsinstitut te t

2006–d.d.

• Profileringsartikler, eksempler: halsbånd, t-skjorte • Profilelementene brukes også på artikler som linjal, paraply, bærenett, notatblokker, glassfat, nøkkelring etc.

havforskningsinstitut te t

• Profilering: stor messevegg m/skranke

2011

havforskningsinstitut te t

2004—d.d.

• Messestand, eksempel fra 2005 • Design av plan med logosøyle i aluminium og pleksiglass • Design av bannere med egne foto for formålet

havforskningsinstitut te t

• Messestandbanner for CDCF, eksempel for bruk i Brüssel • Karttegning med innfelt økosystemfigur • Eget foto som bakgrunn i nedre del

2012

1

CDCF

The Centre for Development Cooperation in Fisheries

Contributing to sustainable utilization of living aquatic resources in developing countries

2009

7

6

Where We operate

The CDCF Worldwide The CDCF is currently working on projects on three continents, and we cooperate with several global and regional organizations. In addition to the EAF Nansen Programme, we currently have bilateral institutional agreements with the following countries:

What We do

Aquaculture The CDCF has a global network of partners at aquaculture institutions, as well as access to personnel and knowledge from the highly developed Norwegian aquaculture industry. The potential benefits for our cooperating partners are technology transfer and operational know-how within the fields listed below: • Elaboration and implementation of aquaculture regulations • Environmental impact assessments and fish health management • Strategies and planning for aquaculture development • Training programmes in Norway at the Austevoll and Matre research stations • Procurement assistance and project management • Production of juveniles • Sea cage farming

• • • • • • • • • • • • •

Angola Cuba India Indonesia Mauritania Mauritius Mozambique Nicaragua Pakistan Senegal South Africa Thailand Vietnam

Red indicates the operating area of the research vessel “Dr. Fridtjof Nansen”.

Yellow indicates countries with a bilateral institutional agreement with the CDCF.

havforskningsinstitut te t

• Brosjyre for CDCF, 8 s.

• Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking

2009

Kartlegging av turistfisket i Norge For å øke kunnskapen om fiskeressursene langs kysten, skal turistfisket kartlegges slik at vi har et best mulig grunnlag for å gi råd som kan sikre et bærekraftig fiske for alle sektorer langs kysten. Undersøkelsen utføres av Havforskningsinstituttet som en del av et treårig prosjekt finansiert av Norges forskningsråd.

Prosjektet startet i januar 2007, og skal utføres gjennom et samarbeid med fisketurismebedrifter langs norskekysten. Fisketurister omfatter alle personer som leier rom/overnattings­ plass, og har det som utgangspunkt for fisketurer.

Bedrifter som er med på pilotprosjektet.

Bakgrunn Turistfiske i kystnære farvann er en ny næring i rask vekst.

Næringen er avhengig av tilstrekkelige fiske­ ressurser som de deler med lokale kyst­ og fritidsfiskere. Mer viten kreves om de lokale fiskebestandene før man kan fastsette hvor stor innsats næringen kan stå for. Formålet med prosjektet er å utvikle en kostnadseffektiv fremgangsmåte for kartlegging av slikt småskalafiske i Norge. Dette er viktig for å sikre en bærekraftig høsting av ressursene og få bedre oversikt over totalt fiske på rødlistearter som kysttorsk.

I prosjektet samarbeider Havforskningsinstituttet med • N H O Reiseliv • Statistisk Sentralbyrå • Fiskeridirektoratet • Norut Tromsø

Torsk fanget utenfor Risør.

Foto: Lars Torbjørn Larsen.

Utfordringer ► Det

er vanskelig å få en oversikt over hvor mange fritidsfiskere som høster av ressursene i havet til enhver tid.

• Det eksisterer ikke noe register eller næringskode for bedrifter som driver med fisketurisme i Norge • Det kreves ikke fiskekort for fritids­ /turistfiskere som fisker i sjøen • Norge har en lang kystlinje – med fjorder, holmer og skjær strekker den seg over 80 000 km

► Kommunikasjon

med turistene • Språk: Turistene kommer fra store deler av verden, med hovedvekt på Europa. Dette vanskeliggjør gjennomføringen av prosjektet.

► Kompleksitet

i type fiskeri og bedrift • Fisket varierer fra ønsket om én enkelt art til å fiske så variert som mulig • Noen bedrifter er store, mens andre har én utleiehytte

► Begrensede

prosjektmidler • Turistfiskeprosjektet har i dag få ressurser til rådighet, noe som legger begrensninger på hvilke metoder som kan nyttes i undersøkelsen

Fremgangsmåte ► Trinnvis

kartleggingsmetode • Utvikle metoder som tar hensyn til mangfoldet i næringen som kan brukes både lokalt og regionalt • 56 bedrifter langs kysten samarbeider med instituttet i pilotprosjektet • Målet er å tallfeste fangster tatt av turister fra over 500 registrerte bedrifter

► Vi

har utviklet webside, brosjyrer og annet materiell for å informere om prosjektet, og for å sikre effektiv datainnsamling.

►

Turistene rapporterer fangstene sine via et fangstdagbokskjema.

F ElTa r B EiD

Steigen Sjøhus. Foto: Harald Næss.

► Bedriftsbesøk

• For å skape et godt samarbeid med både innehavere og gjester besøker vi deltakerne i pilotprosjektet.

► Biologiske

prøver av fisk (i hovedsak torsk): • lengde, vekt og otolitter (øresteiner) • Dette for å kunne kvalitetssikre data som er oppgitt av turistene ved å sammenligne dem med data innsamlet av instituttet.

► Feltarbeidet

er viktig for å få tilbakemeldinger fra både bedriftene og turistene.

havforskningsinstitut te t

• Messestandbanner for turistfiskeprosjektet

2009

ette en nettside arbeid og se turistfiskerne. mer om prosjektet.

I første omgang ønsker Havforskningsinstituttet å etablere samarbeid med rorbuanlegg og andre bedrifter som leier ut båter til turistfiskere. De kan bidra ved at:

Hjelp oss å sikre

• turistfiskerne selv registrerer på et skjema hvor mye de fisker hver dag • utleier registrerer samlete ukentlige fangster i en fangstdagbok på Internett eller per post All informasjon vil bli behandlet med full konfidensialitet og utelukkende bli brukt til forskningsformål.

Avhengig av samarbeid med fiskerne For å sikre at vi kan høste av havets rikdom i generasjoner framover trenger vi kunnskap om hvordan fiskebestandene utvikler seg.

turistfisket

I Norge har vi svært gode rutiner for å samle inn data om fiskeriene til havs, blant annet gjennom samarbeid med fiskeflåten, som rapporterer inn sine fangstdagbøker. Gode og dårlige år for fiskeriene gir en indikasjon på hvor mye fisk det er i havet. Men omfanget av turistfisket og hvordan det påvirker bestandene på kysten vet vi fortsatt lite om.

1000 tonn

1500

Sei Kysttorsk

1000

Nøyaktig utfylte skjema vil gi forskerne verdifull informasjon de kan bruke for å utvikle metoder for beregning av fiskebestandene. Over år vil fangstdataene gi kurver som viser hvordan bestandene utvikler seg: om de går opp, eller ned, eller holder seg stabile.

Basert på slike data kan tiltak settes inn når det blir nødvendig, slik at kommende generasjoner også kan få oppleve å spise fisk de selv har hentet ut fra et rikt og levende hav.

– Tägliches Fanglogbuch Daglig fangstdagbok – Daily catch logbook aus Fra båT – From boaT – vom booT Bedriftsnavn – Name of Business – Name des Betriebs

Boenhet ID/Nr. – Cottage ID/Nr. – Unterkunft ID/Nr.:

:

►►

1 1 Fangst1 – Catch – Fang Norsk English Deutsch

Innsats (fra båt) Effort (from boat) Aufwand (vom Boot aus)

Dato Date Datum

# Båter # Boats # Boote

Torsk Cod Dorsch Gadus morhua

__ /__

20__

__ /__

20__

__ /__

20__

__ /__

20__

__ /__

20__

__ /__

20__

__ /__

20__

sum summe

C

# Fiskere # Fishers # Fischer

ANTALL NUmBEr ANzAHL

rUNDvEKT roUNDwEIgHT rUNDgEwICHT

Brosme Tusk Lumb

Lange Ling Leng Molva molva ANTALL NUmBEr ANzAHL

rUNDvEKT roUNDwEIgHT rUNDgEwICHT

Brosme brosme ANTALL NUmBEr ANzAHL

rUNDvEKT roUNDwEIgHT rUNDgEwICHT

Hyse Haddock Schellfisch Melanogrammus aeglefinus

ANTALL NUmBEr ANzAHL

rUNDvEKT roUNDwEIgHT rUNDgEwICHT

Sei Saithe Köhler Pollachius virens ANTALL NUmBEr ANzAHL

rUNDvEKT roUNDwEIgHT rUNDgEwICHT

D

før den er sløyet 1) oppgis som total vekt (i kg) av hel fisk, om mulig fish, before it is gutted when possible To be provided as the total weight (in kg) of whole wird (falls das noch möglich ist) Totalgewicht (in kg) des Fisches, bevor dieser ausgenommen

500 0 1960

sen, Havfo foto: Harald E. Tørre Grafis k design og

ring og des til

Slik kan vi få det til

1970

1980

1990

2000

2010

Utviklingen av f. eks. kysttorskbestanden og seibestanden har vi god oversikt over, blant annet takket være fiskernes innrapportering av fangster.

rsknin gsinsti tuttet

Et samarbeid er allerede etablert med kystfiskeflåten for å få bedre informasjon, men det er ikke nok.

Hobbyfiskerne er en viktig brikke i puslespillet.

Derfor ønsker nå Havforskningsinstituttet å finne rutiner for hvordan også de kan bidra til å bedre vår kunnskap om kystfiskbestandene.

2007

havforskningsinstitut te t

• Brosjyre for turistfiskeprosjektet, inkl. alle foto • Diverse skjema for rapportering av fangst • Webbanner til egen side på imr.no

2009

havforskningsinstitut te t

• Eksempel pü utstillings-/messebanner for variert bruk • Grafisk design, bildebehandling, bakgrunnsfoto

2007

institute of Marine research Delivers the Fundament for sustainable aquaculture

The Institute of Marine Research’ main responsibility is to give advice based on the best knowledge available for management of the Norwegian seas and coastal areas. All our scientific results are open and accessible to the community.

Facts about the institute oF marine research The second largest marine scientific institution in Europe More than 700 employees, of which more than 200 are scientists Department in Tromsø and research stations in Austevoll, Flødevigen and Matre Owns four research vessels, has the management of two more In charge of projecting a new Norwegian ice going research vessel Microbiological, biological and chemical laboratories in Bergen A turnover of NOK 818 millions in 2008

aquaculture

coastal zone

environMent

resources

We give advice for a sustainable aqua­ culture industry. our research activity is focused on fish welfare, fish diseases and dissemination of diseases, genetic and ecological effects of escapees, and environ­ mental effects of aquaculture and sea ranching.

Mapping of marine habitats in the coastal zone is the fundament for useful plans on local and regional levels. surveillance of the coastal resources and environment is our basis for good advice for sustainable management.

to document that norwegian seas and coastal areas are clean, we survey the marine environment thoroughly. as a partner in the Bjerknes centre for climate research we focus on the effects of climate change on fishery and aquaculture.

We monitor and give advice on more than 40 fish stocks. our advice is based on knowledge of the fish stocks and the environment they live in. continuous effort is put into improvement and development of the methods for stock assessment and the technology for surveillance.

havforskningsinstitut te t

2009

• Eksempel på utstillings-/messebanner for variert bruk • Ti emnebannere med samme bakgrunnsfoto, Aqua-Nor 2009 • Grafisk design, bildebehandling, bakgrunnsfoto

FINTF Øl ANDE: Dei to fine, fjøraktige

LuSESPISAR: Leppefisken kan skifta

både utsjånad og kjønn og er i tillegg eit effektivt og miljøvenleg middel mot lakselus. Det er fanga svært mykje leppefisk etter at fisken vart eit populært lusemiddel igjen for eit par år sidan. For å hindra overfiske er det sett i gang ny forsking, der ein blant anna ser nærare på oppdrett av berggylt. Berggylt er den største av våre seks leppefiskartar og den flinkaste lusespisaren.

KNu SE MASKIN: Store musklar i kjakane, kraftig kjeve og skarpe og sterke tenner gjer at steinbiten kan bita over det meste.

Han er spesielt glad i kråkebollar.Tre artar av steinbit lever i norske farvatn: gråsteinbit, flekksteinbit og blåsteinbit. Egga til steinbiten er store; 4 til 6 mm i diameter.

Til samanlikning er torskeegg ikkje større enn ca. 1,4 mm. Alle egga til steinbiten vert modne samtidig. Heile eggmassen blir klistra som ein ball til steinar på sjøbotnen.

The lobster depends on smell.

Cleaner fish; a green alternative for sea lice removal.

The wolf-fish is designed to smash up sea urchins and shellfish.

antennepara er hummaren sin utruleg gode “nase”. Med antennene kan hummaren fanga opp lukt frå ørsmå partiklar, og til og med merka seg kvar lukta kjem frå. Augo er mest følsame for lys, mørke og bevegelse.

Hummaren er oppført som nær trua i raudlista.vi undersøkjer blant anna om eigne hummarreservat (marine bevaringsområde) kan vera eit effektivt tiltak for å byggja opp igjen hummarbestanden.

www.imr.no

Cod eggs.

www.imr.no

www.imr.no

F OTO : T E R J E vA N D E R M E E R E N , H Av F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

F OTO : E I N A R S v E N S E N , H Av F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

F O T O : ø y S T E I N PA u l S E N , H A v F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

F O T O : Ø y S T E I N PA u l S E N , H A v F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

www.imr.no

RISIKABE LT: 1 til 25 millionar. Så liten er sjansen for at den vesle torsken i egget klarar seg.Til gjengjeld kan ein torsk gyta inntil 50 millionar egg i si levetid. Det er nok at to av desse overlever til vaksen alder for å oppretthalda ein stabil torskebestand.

På skreitoktet i 2011 målte vi så mykje som 15 872 torskeegg per kvadratmeter sjøoverflate. Akkurat no er det truleg 3,5 millionar tonn torsk i Barentshavet.

FORHISTORIEN: Alle nolevande kvalar stammar frå hovdyrliknande landpattedyr.

For 60 millionar år sidan trekte dei ut i havet for å finna mat og skjul for rovdyr.

Etter kvart bevegde nasen til hovdyra seg lenger og lenger bakover og enda opp som blåseholet vi finn på toppen av kvalen i dag. Knølkvalen har ekstremt lange brystfinnar og vorteliknande utvekstar rundt kjeven. Han beitar blant anna i Barentshavet om sommaren og vandrar sørover til tropiske strøk om vinteren.

Feeding humpback whales.

www.imr.no

FRy KTINNGyTANDE: Amfipodane har skjelettet på utsida. Det gjer dei til skikkelege hardhausar som fins “over alt” i sjøen: på tangen, i fjæra og på havbotnen.

I tillegg er det amfipodar som sym fritt i vassmassane.våre vanlegaste frittsymjande amfipodar er glupske rovdyr. Sjølv er amfipodane viktig mat for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Amfipodane vert vanlegvis mellom 2 og 60 millimeter store. På tokt fangar vi amfipodar og anna plankton med store håvar som blir senka ned i sjøen.

gR AT I S PA S S A S J E R : Dei elegante,

ROvFISK: Makrellen beveger seg som ein

HAvg RAS: Ein munnfull sjøvatn kan innehalda opptil 100 000 planktonalgar.

Algane og andre ørsmå organismar utgjer det store, ”usynlege” mangfaldet, som vi berre kan sjå i mikroskopet. Planktonalgar er eincella, og kan vera frå 2 millimeter og heilt ned til 1/1000 millimeter. Dei bevegar seg ikkje sjølve, men svevar fritt i vatnet. Kiselalga Chaetoceros er danna av enkeltceller i ei kort kjede. Planktonalgar utfører fotosyntese, og vert omtala som ”havets gras”.

Mackerel has advantages in the Northern Sea.

The algae Chaetoceros forms a short chain of single cells.

torpedo gjennom vatnet. Han er ein effektiv jeger, ikkje spesielt kresen i matvegen, men dyktig til å finna alternativ til favorittmaten (små krepsdyr). Desse eigenskapane gjev makrellen fordelar i Norskehavet, der han konkurrerer med sild og kolmule om stadig mindre dyreplankton. Det siste tiåret har makrellen utvida beitearealet sitt med ein million kvadratkilometer, tilsvarande tre gonger Noregs flateareal.

www.imr.no

This barnacle comes floating attached to boats and drift wood. www.imr.no

vI RvE l l AUS : Blekksprut er populær mat for breiflabb, kveite, sel og kval. Det er ofte mykje blekksprut – både åttearma og tiarma – i trålfangstane som vi får om bord på økosystemtokta våre. Først prøver vi å finna ut kva art alle dei ulike dyra i fangsten tilhøyrer, så reknar vi ut kor mange og mykje det er av kvar art. økosystemtoktet i 2012 går lenger nord og aust enn tidlegare. Isen trekkjer seg tilbake, og då følgjer vi etter.

F OTO : DAv I D S H A l E , ø KO S y S T E m TO K T 2 0 0 6

hårete “armane” brukar dette spesielle dyret når det fangar mat. På grunn av skjelforma, som eigentleg er ei kappe med fem kalkplater, har det vore mange misforståingar om kva for ein skapning dette faktisk er. Det er eit krepsdyr, som høyrer til langhalsane. langhalsen består gjerne av ein lang stilk, som utgjer over halvparten av dyret. Stilken festar seg til tang, drivgods eller båtar, og kan føra langhalsen langt bort frå sitt naturlege leveområde.

F O T O : ø y S T E I N PA u l S E N , H A v F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

www.imr.no

F OTO : N I l S ø I E N , H Av F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

F OTO : DAv I D S H A l E , ø KO S y S T E m TO K T 2 0 0 6

Free-swimming amphipods are formidable predators.

Rich amounts of squids and octopods are caught during our ecosystem surveys.

www.imr.no

www.imr.no

SE LTEL JINg : Nyfødde ungar av grønlandssel vert kalla kvitunge. Dei veg ca. 12 kilo når dei vert fødde og legg på seg nærmare 30 kilo dei to vekene dei får mjølk frå mora. Det siste tiåret har grønlandsselen i Austisen (Kvitsjøen/Barentshavet) fått færre ungar. Forklaringa kan vera vanskelege isforhold og mindre fruktbare hoer.

I Vesterisen (grønlandshavet) har ungetalet gått oppover. Forskarane har nyleg talt grønlandsselen i Vesterisen. Resultata vil gje svar på om oppgangen held fram.

The red king crab has become less fertile.

www.imr.no

A N TA R K T I S : Noreg er det einaste landet som har territorium både i Arktis og i Antarktis. Frå starten av 1900­talet reiste norske kvalfangarar til Antarktis, der dei blant anna jakta på blåkvalen, verdas største dyr. I dag er det ei 5–6 centimeter lang “reke” (antarktisk krill) som er Noregs viktigaste ressurs i desse havstrøka. Saman med kine­ siske havforskarar bereknar vi krillmengda i ein liten del av Sørishavet på eit årleg tokt.

Då overvakar vi også pingvin, sel og kval.

F OTO : E I N A R K R I S T E N l J O S H A m N , TO K T S ø R I S H Av E T 2 0 0 8

F OTO : A N E T T E K A R l S E N , H Av F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

F OTO : J A N D E L A N g E , H Av F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

F OTO : J A N H E N R I K S I m O N S E N , H Av F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

INTROD u SERT: Kongekrabben var lenge eit stjerneeksempel på ein vellukka inntrengjar: Han vann stadig nytt territorium og vart meir talrik frå år til år. Nye funn tyder på at kongekrabben er blitt mindre fruktbar det siste tiåret. Ei forklaring kan vera at det vert fiska så mange store hannkrabbar. I tida etter skalskiftet treng hokrabbane ein stor hann, ikkje berre til å befrukta seg, men også for å halda unna fiendane. Med fisket forsvinn “riddarane” som skulle beskytta dei store hokrabbane.

Antarctic krill is our most important resource in the Southern Ocean these days.

www.imr.no

HAv BOTNEN: I Noreg finst nokre av verdas største djupvasskorallrev, og stadig vert det oppdaga nye.våren 2012 fann vi tre rev utanfor kysten av Trøndelag. Eitt av reva er truleg fleire hundre meter langt.

Korallrev er skjøre, veks svært seint (maks 2 centimeter i året) og lever lenge. Dei eldste reva er nær ni tusen år gamle. Fleire stader langs kysten er det totalforbod mot tråling for å beskytta spesielt verdifulle rev.

Large coral reefs (cold water species) off Norway.

Pup from harp seal, Western Ice 2012.

www.imr.no

www.imr.no

Tørrskodd gjennom havet

Dry-shod through the Seas

Havforskingsinstituttet skal sjå til at Noreg har rike og reine kyst- og havområde. Det betyr at vi etter kvart er like mykje eit miljø- og kystinstitutt som eit havforskingsinstitutt. vi deler også kunnskapen vår om fiskeri og oppdrett med ei rekkje land i den tredje verda.

The Institute of Marine Research is the largest centre of marine science in Norway and among the top three in Europe. Our main task is to provide advice to Norwegian authorities on aquaculture and the ecosystems of our seas and coastal zone.

I desse dagar er vi vertskap for ein stor internasjonal havforskarkonferanse, som også overlappar med Forskningsdagene.

I den anledning vil vi visa fram noko av det vi held på med.Ta deg tid til å studera dei spektakulære bileta frå vårt rikhaldige arkiv. Dei tek deg nær sagt frå Nordpolen til Sørpolen.

Kanskje vil du også læra noko nytt om korleis vi arbeider for å ta best mogleg vare på livet i havet; slik at også framtidige generasjonar skal kunna leva av det vi hentar og dyrkar der.

These days we are hosting a large international science conference.

The Bergen science festival “Forskningsdagene” takes place at the same time.To celebrate this we share some spectacular photos from our rich archive.They take you from pole to pole (more or less) and reflect our broad range of activities.

Hopefully you will find the exhibition both beautiful and informative.

Bruk QR -koden og ta vår quiz med fine premiar.

v I D E O S T I l l B I l D E : M A R E A N O, H Av F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

F OTO : E I R I K g R ø N N I N g S æ T E R

SN YlTAR: lakselusa er eit lite krepsdyr som finst naturleg i norske farvatn. Ho lever av skinn og blod frå laksefisk. Den vesle parasitten representerer eit stort problem for oppdrettsnæringa. Eit internasjonalt forskarteam har klart å kartleggja så godt som heile arvematerialet til lakselusa.

Denne gen-informasjonen kan avsløra lakselusa sine sterke, og ikkje minst svake sider. Dermed vert det lettare å laga ein effektiv medisin mot parasitten.

A u T O F l u O R I S E R T F O T O : S u S S I E D A lv I N , H A v F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

F O T O : K J A R TA N M Æ S TA D , H A v F O R S K I N g S I N S T I T u T T E T

www.imr.no

Revealing the secrets locked in the salmon louse genome.

www.imr.no

havforskningsinstitut te t

Profilering under Forskningsdagene og ICES 2012 • Museumsutstilling om ansikter i middelalderen Plakatserie i storformat for utendørsvisning, 20 stk.

• Blyanttegning, for utstillingsmontre og utstillingskatalog Grafisk design og bildebehandling • Museumsutstilling

2012 1995

havforskningsinstitut te t

• Profilering under Forskningsdagene og ICES 2012 • Plakatserie i storformat for utendørsvisning, 20 stk.

• Grafisk design og bildebehandling

2012

www.imr.no

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde

www.imr.no

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde

www.imr.no

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde

www.imr.no

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde

havforskningsinstitut te t

2008

• Profileringsbilder for messer • Bildemodulsystem for ulike brukssituasjoner, à 65 x 65 cm • Opphengssystem med borrelås. Idé, utvalg og bildebehandling

havforskningsinstitut te t

2011

• Plan for Aqua-Nor 2011 inkludert profilplakater og bannere • Foto eksportert fra 3D-tegning

havforskningsinstitut te t

2012

• Profilering for internasjonal konferanse på lakselus • Banner, logo • Også diverse artikler som bærenett og t-skjorte med logo o.l.

havforskningsinstitut te t

• Profilering for internasjonal konferanse på lakselus • Programme & Abstracts, 48 s.

• Logo og websidebanner for egen side på imr.no

2012

The 2nd International Symposium on

Integrated Coastal Zone Management Hosted by the Institute of Marine Research, Norway

ArendAl , norwAy, 3–7 July 2011

www.imr.no/iczm F oto : Ø y s t e i n Pa u l s e n

havforskningsinstitut te t

2011

• Profilering for internasjonal konferanse om kystforvaltning • Websidemotiv, invitasjon, logo, plakat, Book of Abstracts

Photo: Ingvald

Arne Meland

9 WL IC Bergen

19–24 June 2011

rkshop on ence and Wo tional Confer th The 9 Interna

The 9 th International Conference and Workshop on Lobster Biology and Management, Bergen, Norway, 19—24 June 2011

Monday 20 June 2011 PLENARy SPEAKERS 7KH UROH RI VFLHQWLÀF LQWHUDFWLRQ LQ WKH UHFRYHU RI WKH Sagmariasus verreauxi, population off New South Wales, Australia S.S. Montgomery and G.W. Liggins (steven.montgomery@industry.nsw.gov.au)

gy Lobster Biolo ment n and Ma age Hosted by the

arch, Norway Marine Rese Institute of

STREAM ONE

Aquaculture seminar: Larval culturing

Research on European lobster (Homarus gammarus) in Norway with focus local stock enhancement and genetic aspects Knut E. Jørstad (knut.joerstad@imr.no) Marine Diseases: Ecologically relevant and consequential to lobsters Mark Butler, Donald Behringer, Jeffrey Shields, Claire Paris, Thomas Dolan, Jessica Moss, and Robert Cowen (mbutler@odu.edu)

Lobsters as part of Marine Ecosystems — A review Bruce F. Phillips1, Rick Wahle2 and Mahima Jaini2 1. Department of Environment & Agriculture Curtin University Western Australia 2. School of Marine Sciences University of Maine USA

gen

icwl_ber www.imr.no/

Lobster Aquaculture and Environmental Issues Andrew Jeffs a.jeffs@auckland.ac.nz (University of Auckland)

7KH JOREDO VXSSO\ RI PDULQH OREVWHUV IURP ¿VKHULHV LV DW IXOO FDSDFLW\ KRZHYHU WKH JOREDO FRQVXPHU GHPDQG IRU OREVWHUV FRQWLQXHV WR LQFUHDVH $TXDFXOWXUH DQG HQKDQFHPHQW LV EHJLQQLQJ WR HPHUJH DV D FRPPHUFLDOO\ YLDEOH DOWHUQDWLYH WR LQFUHDVH WKH JOREDO VXSSO\ RI OREVWHUV +RZHYHU WR GDWH YHU\ OLWWOH DWWHQWLRQ KDV EHHQ SDLG WR WKH HQYLURQPHQWDO LPSDFWV RI WKHVH DFWLYLWLHV RU KRZ LPSRUWDQW WKH HQYLURQPHQW LV IRU WKH KHDOWK DQG FRQGLWLRQ RI FXOWXUHG OREVWHUV 7KH DLP RI WKLV ZRUN LV WR RYHUYLHZ WKH DYDLODEOH LQIRUPDWLRQ RQ HQYLURQPHQWDO PDQDJHPHQW RI OREVWHU DTXDFXOWXUH DQG HQKDQFPHQHW DQG XVH WKLV WR SURYLGH VRPH GLUHFWLRQV IRU IXWXUH DQG PDQDJHPHQW Culture of temperate spiny lobsters (Jasus edwardsii and Sagmariasus verreauxi) phyllosoma in Tasmania: recent developments and the prophylactic use of chemical disinfectants Q. P. Fitzgibbon and S. Battaglene 4XLQQ )LW]JLEERQ TXLQQ ÀW]JLEERQ#XWDV HGX DX! ,QVWLWXWH IRU 0DULQH $QWDUFWLF 6WXGLHV

6SLQ\ OREVWHU SURSDJDWLRQ UHVHDUFK KDV EHHQ XQGHUWDNHQ IRU PRUH WKDQ WHQ \HDUV RQ WZR WHPSHUDWH SODQXULG VSHFLHV HQGHPLF WR VRXWKHDVWHUQ $XVWUDOLD VRXWKHUQ URFN OREVWHU Jasus edwardsii and HDVWHUQ URFN OREVWHU Sagmariasus verreauxi $XVWUDOLD¶V ¿UVW VXFFHVVIXO FXOWXUH RI J. edwardsii from HJJ WR MXYHQLOH ZDV LQ RXU ODERUDWRU\ LQ DQG IRU S. verreauxi LQ ([FHOOHQW SURJUHVV LQ FXOWXUH KDV EHHQ PDGH EDVHG RQ LPSURYHG XQGHUVWDQGLQJ RI KHDOWK PDQDJHPHQW DELRWLF UHTXLUHPHQWV DQG ODUYDO EHKDYLRXU DQG SK\VLRORJ\ %DFNJURXQG LQIRUPDWLRQ RQ SURSDJDWLRQ UHVHDUFK LV SUHVHQWHG IRFXVLQJ RQ PLFURELDO FRQWURO DQG WKH XVH RI FKHPLFDO GLVLQIHFWDQWV IRU ODUYDO KHDOWK PDQDJHPHQW ,Q D VHULHV RI H[SHULPHQWV WKH SURSK\ODFWLF XVH RI EHQ]DONRQLXP FKORULGH VRGLXP K\SRFKORULWH DQG K\GURJHQ SHUR[LGH ZHUH H[DPLQHG RQ WKH VXUYLYDO JURZWK DQG EDFWHULRORJ\ RI HDUO\ VWDJH SK\OORVRPD +LJK FRQFHQWUDWLRQV RI DOO FKHPLFDOV GLVLQIHFWDQWV ZHUH DFXWHO\ WR[LF /RZHU GRVHV RI VRPH FKHPLFDOV LPSURYHG VXUYLYDO +RZHYHU LW ZDV RIWHQ DVVRFLDWHG ZLWK D FKURQLF VXSSUHVVLRQ RI JURZWK 7KH XVH RI VRPH FKHPLFDO GLVLQIHFWDQWV DSSHDUV EHQH¿FLDO IRU FRQWUROOLQJ EDFWHULDO GLVHDVH LQ SK\OORVRPD FXOWXUH 6XVWDLQHG XVH RI FKHPLFDO GLVLQIHFWDQWV FDQ DOVR QHJDWLYHO\ DIIHFW SK\OORVRPD FXOWXUH SHUIRUPDQFH WKURXJK FKURQLF WR[LFLW\ GLVUXSWLRQ RI EHQH¿FLDO EDFWHULDO ÀRUD DQG IDFLOLWDWLRQ RI UHVLVWDQW EDFWHULDO VWUDLQV 7KH EHQH¿WV DQG GLVDGYDQWDJHV RI FKHPLFDO GLVLQIHFWDQWV ZLOO EH GLVFXVVHG LQ UHODWLRQ WR RWKHU FRQWURO PHWKRGV WR PLQLPL]H EDFWHULDO GLVHDVH LQ SK\OORVRPD FXOWXUH Application of advanced rearing technology of Panulirus japonicus phyllosoma to P. homarus homarus larvae Keisuke Murakami & Shintaro Sekine .HLVXNH 0XUDNDPL NPSK\ #DIIUF JR MS! 1DWLRQDO 5HVHDUFK ,QVWLWXWH RI $TXDFXOWXUH )5$

-DSDQ KDV D FHQWXU\ KLVWRU\ LQ DWWHPSWLQJ DUWL¿FLDO VHHG SURGXFWLRQ IRU WKH -DSDQHVH VSLQ\ OREVWHU Panulirus japonicus $W 0LQDPLL]X 6WDWLRQ )LVKHULHV 5HVHDUFK $JHQF\ ZH VXFFHHGHG LQ SURGXFLQJ PRUH WKDQ MXYHQLOHV RI 3 MDSRQLFXV LQ LQ ZKLFK WKH VXUYLYDO UDWH IURP KDWFKLQJ WR WKH ¿UVW MXYHQLOH ZDV KLJKHU WKDQ 7R GDWH FRPSOHWH ODUYDO GHYHORSPHQW KDV EHHQ UHSRUWHG RQO\ LQ IRXU VSHFLHV P. japonicus P. longipes bispinosus P. penicillatus and P. argus RI WKH JHQXV 3DQXOLUXV ,Q RXU SUHOLPLQDU\ DWWHPSW DW ZH FRXOG REWDLQ SXHUXOL RI P. homarus homarus LQ ZKLFK WKH ODUYDO SHULRG UDQJHG IURP WR GD\V ZLWK DQ DYHUDJH RI GD\V XQSXEOLVKHG EXW WKH VXUYLYDO UDWH ZDV H[WUHPHO\ ORZ $ GHFDGH ODWHU ZH DSSOLHG DGYDQFHG UHDULQJ WHFKQLTXHV RI P. japonicus ODUYDH WR WKRVH RI P. h. homarus 7KH ODUYDH VWDUWHG WR PHWDPRUSKRVH LQWR SXHUXOL DW GD\V DIWHU KDWFKLQJ GD\V LQ DYHUDJH DQG VXUYLYDO UDWH ZDV FRQVLGHUDEO\ LPSURYHG F D

&RQWUROOLQJ SKRWRSHULRG DQG ZDWHU FLUFXODWLRQ V\VWHP PLJKW KDYH FRQWULEXWHG WR GXUDWLRQ DQG UDWH RI PHWDPRUSKRVLV

CT s e & aBsTRa PRogRaMM Ragnhild (11 yrs)

20

21

Photo: Ingvald Arne Meland

,&:/ %HUJHQ ² -XQH

7KH WK ,QWHUQDWLRQDO &RQIHUHQFH DQG :RUNVKRS RQ

/REVWHU %LRORJ\ DQG 0DQDJHPHQW +RVWHG E\ WKH ,QVWLWXWH RI 0DULQH 5HVHDUFK 1RUZD\

ZZZ LPU QR LFZOBEHUJHQ

havforskningsinstitut te t

2011

• Profilering for internasjonal konferanse om hummerforskning • Websidemotiv, Book of Abstracts (90 s.), logo, plakat, invitasjon

havforskningsinstitut te t

• Sea Lice 2012, logo for internasjonal konferanse på lakselus • 9th ICWL 2011, logo for internasjonal konferanse på hummer

havforskningsinstitut te t

• ICZM 2011, logo for int. konferanse på kystforvaltning • Cieaf 2006, logo for int. konferanse på bestandsberegning • Gadoid 2004, logo for int. konferanse på torskebestander

havforskningsinstitut te t

2011

• Logo for forskningsprosjekt • Forskning på bærekraftig fiskegarn/-utstyr for fiskerinæringen

havforskningsinstitut te t

2011

• Logo med emblempreg for transatlantisk forskningsprosjekt

havforskningsinstitut te t

2003

• Logo for Survival, forskningsprosjekt pü overlevelsesevne under rømming ved fangst

– Havforskningsinstituttets Tjenestemannslag, avd. 2-22 av NTL

havforskningsinstitut te t/Frilans

• Logo for STAFO Fisk og Hav, lokal fagforening, 2012 • Logo for HTL, lokal fagforening, 2006