Issuu

SAMUEL BECKETT

Sluttspill Til nordnorsk ved Endre Lund Eriksen Scene Vest

Visuell guide 1

Velkommen! I denne guiden vil vi presentere oss for deg og gi deg et innblikk i forholdene og forestillingen du skal se på Hålogaland Teater. Vi ser fram til å møte deg til en hyggelig og avslappet teateropplevelse hos oss! Dersom du har noen spørsmål utover det du finner i dette heftet, er det bare å ta kontakt med oss: kundeservice@ht.tr.no

Med vennlig hilsen, alle oss på Hålogaland Teater

Her finner du teateret

Hålogaland Teater ligger på Teaterplassen i Tromsø, like sør for Framsenteret og Polaria. Dere finner en større parkeringsplass mellom teatret og Framsenteret.

Når du kommer til teateret

Når dere har parkert bilen eller gått av bussen, kommer dere til teatrets hovedinngang. Det er montert døråpnere ved de store glassdørene til høyre.

Foajéen

Foajéen er det store rommet man kommer inn i. Her venter man før man skal inn på forestilling. I foajéen er det sitteplasser, inngang til scenene og toaletter. Det er også en bar i foajéen.

Publikumsverter

Når du kommer blir du tatt imot av publikumsverter. Dersom du lurer på noe, kan du spørre vertene. De er der for å hjelpe. Når du kommer inn i teatersalen vil vertene hjelpe deg med å finne plassen din.

Baren

I foajéen er det en bar der du kan kjøpe drikkevarer som kaffe og brus. Det er lov å ta drikken med seg inn i salen.

Toaletter

Toalettene er til venstre på samme side av baren. Det er tre dører til toalettene. To dører til unisextoalettene, som både gutter og jenter kan bruke, og én dør til handicaptoalettet.

Relæxt-sone

Relæxt-sonen ligger rett til venstre bak inngangen. Her kan du trekke deg tilbake både før, underveis og etter forestillingen. Hvis du helst vil ha det helt avskjermet, kan vertene vise vei til et eget rom.

Inspisient

Inspisienten sier ifra når det er klart for å gå inn i teatersalen. Hun forteller også hvor du skal gå inn. Inspisienten vil be deg om å slå av lyden på telefonen under forestilling. Før forestillingen vil du høre inspisentens stemme over høytalerene som forteller deg når det er på tide å gå inn i teatersalen.

Praktisk info Det står på billetten hvor du skal sitte i salen. Vertene hjelper deg med å finne rett plass. Rullestolplassene er på rad 1. Forestillingen starter kl 16 og er ferdig kl 17.10. Det er lov å kommentere, lage lyder, eller være helt stille – akkurat som du vil.

Mange klapper etter forestillingen, du velger helt selv om du vil klappe eller ikke. Det eneste vi ber deg om er å ikke hysje på andre publikummere/gjester. Relæxte forestillinger er en hysj-fri sone.

Mer om forestillingen Nå kommer det litt mer informasjon om handlingen, karakterene, lys, lyd og mulige triggere i forestillingen.

Om stykket Scenen består av et mørkt rom, eller kanskje det er bunkers? Det vet vi ikke helt sikkert. Rommet har nakne gråsvarte vegger som er dekket med utvisket kritt, det er tegnet et vindu med kritt på bakveggen. I taket henger det ei enslig arbeidslampe. Det er en dør til høyre i rommet som leder ut til kjøkkenet. Midt i rommet står det en stol, i den sitter herren Hamm, han er dekket til med skitne tepper i starten av stykket. Til venstre for han står det to oljetønner, i starten er de dekket til med skitne tepper de også. I tønnene bor foreldrene til Hamm som heter Nell og Nagg. De er veldig gamle. Hele handlingen til Sluttspill foregår i dette rommet. Det har tilsynelatende skjedd noe dramatisk

som gjør at verden utenfor er ødelagt, vi får ikke vite akkurat hva som har skjedd. De fire inne i rommet vet at det går mot slutten, og at de kanskje er de eneste i verden som er igjen. Hamm og Clov repeterer de daglige rutinene sine og forteller historier for å få tiden til å gå. De snakker mye om slutten, og hvorfor Clov ikke bare forlater Hamm og drar. Det virker som samtaler de har hatt mange ganger tidligere. I løpet av stykket dør Nell, Clov oppdager det når han kikker ned i tønna hennes. Clov har lyst til å reise fra dette stedet og han vet at Hamm ikke kan bli med han. Mot slutten av stykket har han kledd på seg støvler, jakke og sekk og er klar til å reise. Men gjør han det?

Dramatiker Samuel Beckett, som har skrevet Sluttspill, ble kjent som en av de fremste representantene for sjangeren absurd teater. Sluttspill ble også karakterisert som nettopp dette. Det betyr, blant annet, at det her ikke bygges opp en intrige eller et problem som til slutt får en løsning, slik som i realistisk teater. Sluttspill handler om relasjoner oss mennesker imellom. Noen er gode og selv om noen er dårlige så er vi helt avhengige av å ha relasjoner til andre mennesker. Hamm er helt avhengig av Clov, Clov er avhengig av Hamm, Nell og Nagg er avhengig av dem begge to og hverandre.

Mulige triggere Blinkende lys og susende lyd. Fem ganger i stykket blinker det dramatisk i taklampen på scenen. Dette varer i noen sekunder før det er slutt. Blinkingen skjer for første gang helt i starten av forestillingen. Andre gang skjer det etter at Nell og Nagg har gått ned i tønnene sine igjen og Hamm har bedt Clov skru igjen lokkene og deretter ombestemt seg og bedt Clov om pillene. Tredje gangen det skjer er etter at Clov har hentet båtshaka til Hamm, Clov ber Hamm om å «la han være stille». Fjerde gang det skjer er når Hamm har stoppet opp med å fortelle historien sin og Clov sier «det er ikke flo lenger». Femte og siste gang det blinker er helt på slutten av stykket.

Blinkingen ligner på slik flimring som lys gjør ved strømstans. Når lyset blinker kommer det en susende og dramatisk lyd, nesten som om et tog dundrer forbi utenfor scenen. Fløyta til Hamm. Hamm har på seg en redningsvest med fløyte på. Den lager en høy lyd. Han blåser i fløyta for å tilkalle Clov, dette skjer fem ganger i løpet av stykket. Første gang når han våkner, andre gang når Nagg kommer opp av tønna og ber om grøt, tredje gang når han vil ha begge foreldrene bort, fjerde gang når han vil be til gud og femte gang helt på slutten av stykket for å sjekke om Clov har dratt fra ham. Når Clov henter båtshaka til Hamm så ser det i noen sekunder ut som om Clov skal stikke Hamm i halsen med den. Så ombestemmer han seg og gir den til Hamm.

Karakterene Disse er med i forestillingen

Hamm

Hamm er herren og sjefen i husholdningen. Han er blind og kan ikke gå. Derfor er han helt avhengig av tjeneren, Clov. Han er sønnen til Nell og Nagg som nå lever i hver sin oljetønne ved siden av han. Han er en evig pessimist. Han har på seg en flytevest med fløyte på, den bruker han når han skal ha tak i Clov. Han har også solbriller og et plaster på nesa som dekker et blodig sår.

Clov

Clov er tjeneren til Hamm. Han er dårlig til beins, men kan ikke sitte så han vandrer rundt og gjør sine daglige gjøremål. På samme måte som Hamm er helt avhengig av Clov, er også Clov helt avhengig av at Hamm gir tilværelsens hans mening. Etter hvert i stykket skjønner vi at faren til Clov tok han med til Hamm for mange år siden, de var fattige og utsultet og han ba om å få arbeide for Hamm. Slik gikk det til at Clov vokste opp og ble værende hos Hamm.

Nell

Nell er moren til Hamm. Hun er også eldgammel og bor i oljetønne til venstre. Hun har ikke ben lenger fordi hun og Nagg kræsjet på en tandemsykkel for mange år siden. Vi ser henne bare en gang, når hun og Nagg mimrer tilbake til gamle dager. Nell dør i løpet av stykket, Clov oppdager det når han ser ned i tønna hennes.

Nagg

Nagg er faren til Hamm. Han er eldgammel og bor i oljetønna til høyre. Han har ikke ben lenger fordi han og Nell kræsjet på en tandemsykkel for mange år siden. Hamm og Nagg har et anspent forhold, Nagg mener nok Hamm er utakknemlig og behandler han og kona, Nell, dårlig. Etter hvert kommer det fram at Nagg nok behandlet Hamm ganske dårlig da han var liten gutt. Nagg er veldig øm ovenfor Nell.

Dette skjer Forestillingen, scene for scene

Sluttspill starter med at det blir mørkt i salen og at arbeidslampa i taket på scenen blinker. Lyset kommer tilbake og vi ser Clov stående på scenen og se mot lampa i taket. Hamm sitter helt urørlig under tepper i stolen i midten og de to tønnene på venstre side hvor Nagg og Nell er også tildekket med teppe.

Clov subber rundt i rommet, retter på et enslig bilde på veggen og visker ut krittvinduet. Nå han går forbi Hamms stol lister han seg, han vil ikke vekke ham. Så tegner han et nytt vindu høyt opp på bakveggen til venstre, han må strekke seg på tå for å kunne se ut. Han tegner et nok et vindu høyt oppe på venstre vegg, også her må han strekke seg for å se ut. Han går ut på kjøkkenet og henter ei gardintrapp, tar den til vinduet på venstre vegg, klatrer opp og ser ut. Han peker ut av vinduet, henvender seg ut i salen og kommer med et kort flir. Så bærer han gardintrappa bort til det andre vinduet og gjør akkurat det samme. Han lar gardintrappa stå der og går bort til tønnene. Han mimer at han trekker teppe av dem flere ganger, før han faktisk gjør

det. Så krøller han teppet sammen under armen og åpner lokket både Nells tønne, lengst til venstre. Han ser ned, ser mot publikum i salen og kommer med det samme lille fliret igjen før han lukker igjen. Han gjentar det samme med Nagg sin tønne til høyre. Nell og Nagg er ikke synlige. Så går han bort til Hamms stol. Han slipper Nell og Naggs teppe ned på gulvet og begynner å rulle teppene av han. Når det første er av ser vi at Hamm har en blodig klut over ansiktet. Clov peker på Hamm, ser ut mot salen, men lager ikke lyden han har gjort tidligere. Han tar noen skritt bort fra Hamm, plukker opp teppet på gulvet og hvisker ut mot publikum. Han snakker om at dette snart må ta slutt og at han skal gå ut på kjøkkenet og vente på at Hamm plystrer

på han. Han går ut døra til venstre. Han kommer inn igjen, klapper sammen gardintrappa og tar den med seg ut igjen.

Hamm våkner til live i stolen. Han tar kluten bort fra fjeset og pusser solbrillene med den. Han snakker om slutten han også, så finner han fram fløyta og blåser i den slik at Clov kommer. Hamm sier han vil legge seg, men Clov sier han nettopp har fått han opp. Hamm lurer på om Clov noen gang har sett på øynene hans. Nei, sier

Clov. Det virker som en samtale de har hatt mange ganger før, de kan den på rams. Nå Clov ikke vil gjøre Hamm klar for legging sier Hamm at han skal gi han akkurat nok mat til å leve, men være sulten hele tiden. Hamm ber om pillene sine og vi ser at Clov tar opp et tomt pilleglass fra lomma før han putter det tilbake. Hamm hever stemmen og ber Clov gå. Vi får kjenne på maktbalansen imellom de to, Clov som sjefer Hamm rundt, men som samtidig er helt avhengig av ham. Clov går ut på kjøkkenet igjen.

Når Hamm er igjen alene stikker Nagg hodet opp av tønna si. Han ber om grøt, Hamm blir irritert og blåser i fløyta på Clov. Clov kommer, det er tomt for grøt så han henter en kjeks på kjøkkenet på ordre fra Hamm. Nagg får den steinharde hundekjeksen og klager, Hamm kommanderer Clov til å stenge lokket på tønna, han gjør det. Hamm vil han skal

sitte på han også, men Clov sier han ikke kan sitte. Når Nagg er nede igjen oppstår det en stillhet mellom Clov og Hamm. Hamm forsøker å slå av en vits før han begynner å snakke om naturen som har glemt dem. Hamm ber om pillene sine igjen og Clov sier han må ut på kjøkkenet og stirre i veggen. Hamm stanser han før han ber han stikke igjen, Clov sier at han prøver, han har prøve å stikke derfra siden han var barn.

Hamm tar fram kluten og legger den over ansiktet akkurat i det Nagg stikker hodet opp av tønna igjen. Han ser at Hamm sover og banker på tønna til Nell. Hun stikker hodet opp av sin tønne hun også, gammel og skitten. De er snakker ømt sammen og konkluderer med at synet er dårlig men hørselen er god. De mimrer tilbake til da de kræsjet på tandemsykkel

og mistet skankene. Nagg lurer på om Clov har skiftet sagmuggen til Nell, det har han ikke. Heller ikke hos Nagg. Nell vil ikke ha hundekjeksen Nagg har spart til henne. Når han spør om hun ikke føler seg bra roper Hamm at de skal være stille. Han vil sove og synes det kjennes ut som han har et hjerte som drypper inne i hodet sitt. Nagg gjør narr av Hamm, Nell sier at man ikke skal le av sånt. Nagg blir litt furt, så ber han Nell om å klø han bak «i sprekken». Nagg sier han kan fortelle historien om skredderen, Nell er motvillig først, men så blir hun med på mimringen om da de ble forlovet på Comosjøen. Nagg forteller om historien om skredderen som somler med å få ferdig buksene til en fjong herre. Mens han forteller, ser Nell helt stivt ut i lufta. Hamm avbryter Nagg

mot slutten av historien, og tar irritert bort kluten fra ansiktet. Han fløyter på på Clov og ber han få foreldrene bort. Nagg lukker seg selv ned i tønna, Nell strekker seg mot Clov og sier noe om rømme før hun forsvinner ned hun også. Clov kjenner på Nells hånd og sier hun ikke har puls, dette er siste gang vi ser henne. Hamm vil Clov skal skru igjen lokkene, men ombestemmer seg. Han ber nok en gang om pillene, da begynner taklyset å flimre igjen og det høres høyt sus.

Clov tar opp den tomme pilleboksen, han vil ikke fortelle at den er tom, men sier det er for tidlig. Hamm får Clov til å trille han rundt i rommet, til bakveggen. Han banker på den, det er hult der ute. Hamm ber om å settes tilbake til sentrum, han flisespikker på posisjonen og Clov må flytte han flere ganger. Etterpå ber Hamm Clov om å se ut på jorda med kikkerten

og stigen. Han henter begge deler. Med kikkerten ser Clov ut på publikum og kaller dere en folkemengde i vill jubel. Så går han til vinduet på bakveggen, klatrer opp gardintrappa og ser ut med kikkerten. Han ser ingenting. Hamm ber ham se ut det andre vinduet. Der er det heller ingenting. De snakker om at denne farsen må ta slutt.

Clov begynner å klø på skrittet, han tror han har fått ei loppa. Hamm ber han drepe den, Clov henter insektsmiddelet på kjøkkenet og sprayer den død. Så kaster han sprayboksen i tønna til Nagg som roper au. Hamm dagdrømmer om å reise avgårde før han igjen ber om pillene sine. Hamm forteller Clov at han en dag kommer til å oppleve samme skjebne som

han, uten mulighet til å se eller bevege seg. De gjentar samtaletemaer de har hatt mange ganger før, hvordan Clov kom til huset som liten gutt og hva som kanskje finnes der ute. Så spør Hamm om hunden hans er ferdig. Clov henter kosedyrhunden på kjøkkenet. Den er svart, og ligner en liten puddel.

Så ber Hamm om båtshaka. Clov går for å hente den på kjøkkenet. Han kommer tilbake med den i hendene og går mot Hamm mens han peker den spisse båtshaketuppen mot halsen hans. Det høres dramatisk musikk et øyeblikk, men så letter Clov på grepet og musikken forsvinner. Han gir båtshaka til Hamm som prøver å dra seg framover med

den, det går ikke. Han ber Clov om å olje hjulene på stolen, Clov blir frustrert og sint. Han ber om å få være i fred og den dramatiske lyden vender tilbake samtidig som taklampa blinker som ved strømstans, det varer noen sekunder.

Hamm forteller en historie om en mann han besøkte på anstalten en gang for lenge siden. Han sier at han ikke kan forlate Clov. Clov sier Hamm ikke kan bli med han, det er en glipp – Hamm skjønner at han har tenkt til å dra på ordentlig. Hamm lurer på hvordan han skal vite at Clov faktisk har dratt og ikke bare dødd på kjøkkenet. Clov presses til å komme

på en idé slik at Hamm kan vite om han har dratt. Clov kommer på at han kan stille vekkerklokka, ringer vekkerklokka er han dratt, ringer den ikke, er han død. Clov henter den på kjøkkenet, den virker. Hamm vil fortelle historien sin og ber Clov vekke Nagg. Mot løfte om en sukkerbit godtar Nagg å høre på historien. Etter litt krangling begynner Hamm på historien. Han forteller om en julaften da en han møtte en mann som ba om mat til den lille guttungen sin. I stedet tilbyr Hamm mannen en jobb. Mannen spør om Hamm kan ta inn guttungen også. Hamm blåser i fløyta etter Clov, han vil be til gud. Clov forteller om ei rotta på kjøkkenet, de tre mennene ber. De får ikke noe svar fra den de ber til. Sint over å ikke få sukkerbit forteller Nagg om da Hamm var liten gutt

og de to foreldrene lot han skrike om natta. Så banker han på lokket til Nell. Han skjønner at hun er død og trekker seg trist ned i tønna si. Hamm ler og klapper i hendene. Han hører at Clov har kledd på seg støvler. Han skjønner at han skal dra farseog prøver å holde han igjen med å snakke om historien sin. Vi skjønner at guttungen i historien er unge Clov og at mannen er faren hans. Hamm stopper, Clov ber han irritert om å fortsette uten hell. Når Clov sier “Det er ikke flo lenger” begynner blinkingen i taklampa igjen. Det varer i noen sekunder før lyset kommer tilbake.

Hamm ber Clov sjekke om Nell er død. Han sjekker og bekrefter at hun er det. Han sjekker hva Nagg gjør, han skriker. Så får Hamm han til å rulle han til vinduet for å kjenne sola. Clov ruller han til bakvinduet, deretter til det andre vinduet på den venstre veggen. Hamm insisterer på at han skal åpne vinduet. Clov klatrer opp gardintrappa og tegner vinduet åpent. Etter ei stund ber Hamm han lukke vinduet, Clov visker det helt ut før han ruller Hamm tilbake.49

Hamm skjønner at dette er slutten, han ønsker seg ømhet fra Clov som vil reise. Clov nøler, han snakker om at rotta på kjøkkenet må drepes først, så går han ut på kjøkkenet. Hamm sitter alene igjen, han er engstelig og angstfull. Han pusser solbrillene med kluten. Han er usikker på om Clov kommer tilbake eller ikke.

Han prøver å ende det med å holde pusten, da kommer Clov inn igjen, han hører det og puster ut. Han aner et håp, men Clov har med seg vekkerklokka og forsøker å finne et sted å sette den. Så ber Hamm om pillene nok en gang, denne gangen forteller Clov at det er tomt. Hamm får pilleglasset og kaster det frustrert i bakveggen. Clov henger vekkerklokka på veggen og virker glad og euforisk. Han ser ut av begge vinduene igjen med gardintrappa og snakker ivrig om det han ser. Så surner stemningen igjen mellom dem, og Hamm kommanderer Clov til å hente kikkerten og deretter hunden. Clov blir sint og kaster den i fanget på Hamm som roper i smerte. Han ber Clov heller ta livet av han på ordentlig, før han begynner å gråte og ynke seg. 51

Når Clov nærmer seg strammer Hamm seg opp igjen og sier at han bare øver på sluttmonologen. Clov går for å se ut av vinduet en siste gang. Først sier han at han ikke ser noenting. Så sier han at han ser en liten gutt som han skal ut og se etter. Hamm får båtshaka, Clov tar vekkerklokka og setter den tikkende på tønna. Nå skal han forlate Hamm. Når han skal gå ut døra sier Hamm at han er takknemlig, de er begge takknemlig. Han ber om en siste tjeneste, å bli dekket med lakenet. Men Clov har allerede gått. Hamm sitter alene igjen. Han prøver å bevege stolen med båtshaka igjen, uten hell. Clov kommer inn med sekk og jakke, han iakttar Hamm. Hamm hører han ikke, han kaster båtshaka i gulvet og roer seg like før hunden også gikk i bakken.

Hamm oppsummerer spillet de to har spilt, han pusser brillene en siste gang. Hamm resiterer poesi for seg selv. Så snakker han igjen om Clov som liten gutt og da han ble spurt om å ta han inn. Han fløyter en siste gang på Clov. Clov står helt urørlig. Han roper på faren, Nagg. Ingenting skjer. Så kaster han hunden og fløyta fra seg på gulvet før han sniffer ut i lufta og synes han kan kjenne lukten av Clov. Han brøler navnet hans, Clov svarer ikke. Til slutt dekker han seg til med kluten over ansiktet. Den dramatiske lyden kommer tilbake og det begynner å blinke i taklampa. Så blir det mørkt, stykket er ferdig.

Forestillingen er slutt Da var forestillingen slutt og skuespillerne bukker for å takke for at publikum ville komme og oppleve forestillingen. De går av scenen, kommer tilbake og bukker på nytt.

Takk for besøket! Vi setter pris på tilbakemelding. Skriv gjerne noen ord om opplevelsen til kundeservice@ht.tr.no hvis dere har tid og anledning.

Med vennlig hilsen, alle oss på Hålogaland Teater

Forestillingsfoto: Knut Åserud Forsidefoto: Marius Fiskum Hålogaland Teater eies av Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune og Tromsø kommune. © Hålogaland Teater 2024