Program // Min briljante venninne

ELENA FERRANTE

Min briljante venninne Regi: Trine Wiggen

Scene Vest

Min briljante venninne AV ELENA FERRANTE DRAMATISERT FOR SCENEN AV APRIL DE ANGELIS

MEDVIRKENDE

Julia Bache-Wiig: Elena Greco Hanne Mathisen Haga: Lila Cerullo Guri Johnson: Den eldre Elena, Immacolata Greco Kristoffer Anker Gustavsen: Vittorio Greco, Pasquale Peluso, kamerafører Kine Helene Kvalvik Eliassen: Ada Cappuccio, Nadia Galiani, Elisa Greco, Tina Cerullo Kristine Henriksen: Nunzia Cerullo, Lydia Sarratore, Maestra Galiani, Donna Maria Carracci, redaktør Alexander Rindestu: Rino Cerullo, Pietro Airota, Alfonso Carracci Kristian Fredrik Figenschow: Donato Sarratore, Fernando Cerullo, Don Achille Carracci, Guido Airota Margrét Vilhjálmsdóttir: Manuela Solara, Melina Cappuccio, Adele Airota, Maestra Oliviero Iver Innset: Michele Solara, Antonio Cappuccio, kamerafører Emil Rodrigo Jørgensen: Nino Sarratore, kamerafører Christina Sleipnes: Gigliola Spagnuolo, Nella, Imma Greco (barn), Silvana Kim Jøran Olsen: Stefano Carracci, Enzo Scanno Andrea Vik: Carmela Peluso, Dede Greco, kritiker, bokhandler Frederic Molund: Marcello Solara, Bruno Soccavo, Gennaro Cerullo, fotograf Ann Mari Nordengen: Pinuccia Carracci, Elsa Greco, Marisa Sarratore

KUNSTNERISK TEAM

TEKNISK

Trine Wiggen: Regissør Ingrid Tønder: Scenograf Anette Werenskiold: Kostymedesigner Lauri Lundahl: Lysdesigner Jim-Oddvar Hansen: Lyddesigner Jonatan Sundstrøm: Videodesigner Espen Mauno: Komponist Hege Ramstad: Maskør Kjersti Gulliksrud: Dramaturg Morten Kjerstad: Dramaturg Lars Christian Holm: Regiassistent

Stein Eliassen: Scenemester Linda Nilsen: Rekvisitør, kamerafører Øystein Heitmann: Lysmester Jirka Pitelka: Loftsmester Stine Asbjørnsen: Tekniker Thomas Myrvoll: Tekniker Jorge Diaz: Tekniker Erlend Østrem Nielsen: Videotekniker August Nicolay Broch: Videotekniker Espen Andre Hansen: Videotekniker Stian Weenås Vevik: Lydtekniker Truls Olsen: Lydtekniker Liv Henriksen: Kostymemaker Gry Norberg: Kostymemaker

Ann-Jorunn Pedersen: Kostymemaker Linda Beate Sollie: Kostymemaker Regine Wilhemlsen: Kostymemaker Elbjørg Hanssen: Påkleder/maskør Ida Susanne Øien: Påkleder ANDRE

Hilde Mikkelsen Storseth: Inspisient Elisabeth Lyng: Sufflør Sigurd Johan Heide: Danselærer Ine Camilla Bjørnsten: Scenekamplærer Knut Åserud: Foto Tank Design Tromsø: Grafisk design

TEATERSJEFEN HAR ORDET

Velkommen til en italiensk festaften

E

tter to lange år med «meteren» og munnbind, kan vi endelig gi deg en stor fortelling og en helaftens kulinarisk teaterfest som forener oss igjen.

Vi håper at «Ta med en venn»-tilbudet vårt inspirerte deg til å invitere med deg noen på denne opplevelsen og at dere er klare for å nyte og dele denne kvelden litt utenom det vanlige.

Da vi bestemte oss for å sette opp Min briljante venninne, var det med et ­ønske om å samle vårt komplette skuespillerensemble om ett storslått ­prosjekt. Og stort skulle det bli, 5 timer maratonteater – teatrets lengste ­forestilling noensinne!

Min briljante venninne er en dramatisering av Elena Ferrantes romanserie ­Napoli-kvartetten. Fortellingen strekker seg over hele seks tiår, hvor vi følger livet og vennskapet til Elena Greco og Lila Cerullo. Det er en varm, brutal og inderlig fortelling om vennskap og rivalisering, om oppvekst og det å finne sin plass i et samfunn preget av mafiaens grep. Ferrantes fortelling om de to venninnenes kamp for å skape seg plass i en mannsdominert verden avslører hvordan samfunnet vårt er skrudd sammen, og hvor mye kraft det skal til for å trenge gjennom. Når undertrykkelse og vold er systematisert, minner det oss om å ikke ta likestilling og menneskerettigheter for gitt.

Regissør Trine Wiggen har jobbet sammen med scenograf Ingrid Tønder, video­designer Jonatan Sundstrøm, lysdesigner Lauri Lundahl, lyddesigner Jim-Oddvar Hansen og kostyme­designer Anette Werenskiold for å sette det hele i scene. Sammen har de skapt et ­moderne og lekent formspråk, hvor rom karakterer og situasjoner oppstår og skifter åpent foran publikum. Vi er svært stolte av å kunne ­presentere ­historien om Elena og Lila, samt vårt flotte skuespillerensemble for deg.

Vel bekomme!

Egill Pálsson Teatersjef

Familien Cerullo: Lilas familie. Lila heter egentlig Rafaella, men blir kalt Lila av Elena, Lina av de andre. Lilas far, Fernando Cerullo, er skomaker, mor Nunzia er hjemmeværende. Bror Rino går i lære hos faren. Lila er født i 1944, og er 66 år da hun sporløst forsvinner fra Napoli.

Familien Greco: Elenas familie. Elenas far, Vittorio Greco, er portner i rådhuset. Mor Immacolata er hjemmeværende. Lillesøsteren heter Elisa. Elena blir kalt veslejenta eller Lenù, og er født i 1944. Hun er denne historiens forteller.

Familien Carracci: Don Achille Carracci er en beryktet mafioso i bydelen. Han eier en kjøttvarehandel og er lånehai. Sammen med kona Maria har han barna Stefano, Pinuccia og Alfonso. Stefano overtar ­kjøttvarehandelen etter at faren blir drept.

Familien Peluso: Pasquale og Carmela Peluso er barna til Alfredo Peluso som sitter fengslet for drapet på Don Achille. De er en del av barndomsgjengen til Lila og Elena. Pasquale er revolusjonær.

Carmela er besatt av å etterligne Lila i alt hun gjør.

Familien Cappuccio: Melina Cappuccio er enke og bor sammen med sønnen Antonio og datteren Ada. Hun vasker trappene i bygårdene i den gamle ­bydelen. Etter et tidligere forhold til Donato Sarratore, har hun gått fra forstanden. Antonio er mekaniker, Ada hjelper moren med å vaske.

Familien Sarratore: Donato Sarratore er konduktør på jernbanen og poet. Han er litt av en rundbrenner, og tidligere elsker til Melina Cappuccio. Donato er gift med Lidia og sammen har de barna Nino, Marisa og Pino.

Familien Solara: Solara-brødrene tar over kontrollen i byen etter at Don Achille Carracci blir drept. ­Marcello og Michele eier en bar og konditori, de har kapital og er lånehaier. Den yngste av de to, Michele, er dypt forelsket i Lila. Mor Manuela er kona til Silvio Solara.

Maestra Oliviero: Læreren til Lila og Elena på folkeskolen.

Enzo Scanno: Sønnen til Nicola og Assunta Scanno.

Frukt- og grønnsakhandler. Han er avstandsforelsket i Lila, og Lila har alltid hatt sympati for han.

Gigliola Spagnuolo: Datteren til konditor Signor Spagnuolo og Rosa Spagnuolo. Forlover seg med Michele Solara.

AV CHRISTINE SMITH-SIMONSEN, HISTORIKER

Seks tiår med ­ italiensk historie Lila og Elena vokser opp i et Napoli preget av etterkrigstid og fattigdom, og den lokale mafiaens grep om lokal økonomi og samfunnsliv.

I

taliensk språk og kultur har en lang historie med felles røtter i Romerriket, men som samlet stat er Italia relativt ung. I århundrene etter Romerrikets fall på 400-tallet og fram til samlingen i 1861, var Italia delt i flere provinser under herredømme av ulike multikulturelle imperier. Det tydeligste skillet var mellom nord og sør, der bystatene stod for økonomisk og etter hvert industriell utvikling i nord, mens sør forble preget av føydale strukturer. Dette skillet preger også dagens Italia, i en slags speilet variant av det vi kjenner til, der det «sentrale» nord dominerer det «perifere» sør. I den unge staten, med skjøre politiske strukturer og reguleringsmulighet, var det gode vekstforhold for lokale kriminelle organisasjoner basert på slektskapslojalitet. Disse vokste fram som det vi kjenner som Mafiaen på Sicilia, Ndrangeta i Calabria og Puglia, og Camorraen i Napoli regionen. Fascismen, med sin langt sterkere statskontroll, klarte nesten å knekke denne typen virksomhet, i hvert fall på et overordnet plan. Lokalt levde sammenslutningene videre, og gjerne i samarbeid med lokale fascister når interessene var sammenfallende. Dette var særlig tilfellet for Camorraen, hvis forhold til fascismen forble komplekst. Da Mafiaen, via sine forbindelser til USA, fikk en nøkkelposisjon i de alliertes overtakelse av Italia, fikk de kriminelle organisasjonene nytt spillerom på nasjonalt plan. Siden krigen og fram til våre dager, har de gjennom stadig sterkere nettverk, også internasjonalt, fått en betydelig maktposisjon på bakrommet av italiensk økonomi og politikk.

Den katolske kirken har også vært en mektig aktør, særlig i den sørlige halvdelen, og rent politisk har hovedskillet i italiensk politikk og samfunnsdebatt gått mellom de konservative kristendemokratene på den ene siden og sosialistene og kommunistene, med tyngdepunkt i nord, på den andre. Kommunismen har stått relativt sterkt i Italia, og de mest radikale utslagene av det p ­ olitiske skismaet utspilte seg på 70-tallet, da Brigate Rosse stod for en del voldelige aksjoner mot høyresiden. Det hele kulminerte med drapet på kristendemokratenes statsminister, Aldo Moro, i 1978. I nyere tid kom det til mer populistiske trender i politikken, særlig markert ved statsminister og mediemogul Silvio Berlusconi. Hans parti, med navnet Forza Italia, spilte opp under ønsket om nasjonal stolthet, en politisk trend vi har sett mer og mer av i det siste tiåret. Dagens styre i Italia er derimot mer teknokratisk anlagt, og landet er klart knyttet til EU, både politisk og ­økonomisk.

Et viktig sosialt skille i det italienske samfunnet er mellom den intellektuelle eliten og resten. Klassisk utdanning står fremdeles høyt i kurs, og akademiske posisjoner medfører høy status. Likeledes utgjør manglende tilrettelegging for likestilling en betydelig faktor.

Kvinner har riktig nok lik adgang til utdanning og yrker som menn, men samfunnsstrukturene legger lite til rette for kombinasjon av familieliv og karriere. Resultatet er fødselstall i fritt fall.

Historien om Elena og Lila tar oss gjennom nesten seks tiår med italiensk historie og samfunnsutvikling, der de to ender på hver sin side av flere av disse skillene. Lila briljerer på skolen, men tar aldri høyere utdanning. Hun blir igjen i Napoli, dog ikke uten egen agens innenfor det rommet som voksende økonomi og industriell utvikling byr på. Elena, derimot, får muligheten til å ta høyere utdanning, og tar klassereisen vekk fra slumkvarterene til den urbane intellektuelle eliten som akademiker og forfatter. Reisen kommer imidlertid ikke uten en visse kostnader. Vi følger deres liv og vekslende vennskap gjennom nærhet og rivaliseringer, avvisninger og dragninger, i takt med Italias vekslende utvikling gjennom komplekse rivninger mellom tradisjonelle strukturer og progressive krefter.

Christine Smith-Simonsen er historiker og instituttleder ved Institutt for arkeologi, historie, ­religionsvitenskap og teologi, UiT Norges arktiske universitet.

ELENA FERRANTE

Min briljante venninne Premiere 29. april 2022

Takk til Kjøkkensjefen AS for fantastisk meny!

Kine Eliassen, Frederic Molund og Christina Sleipnes inngår i vårt talentprogram som er støttet av Talent Norge og SpareBank 1 Samfunnsløftet.

Manusets originaltittel: My Brilliant Friend part 1 & 2. Based on Elena Ferrante’s My Brilliant Friend, The Story of a New Name, Those Who Leave and Those Who Stay, The Story of the Lost Child. Adapted for stage by April De Angelis. Published by Europa Editions.

Hålogaland Teater eies av Troms og Finnmark fylkeskommune og Tromsø kommune. © Hålogaland Teater 2022