Relæxt-guide: Måsen

ANTON TSJEKHOV

Måsen

Scene Vest

Velkommen!

I denne guiden vil vi presentere oss for deg og gi deg et innblikk i forholdene og forestillingen du skal se på Hålogaland Teater. Vi ser fram til å møte deg til en hyggelig og avslappet teateropplevelse hos oss!

Dersom du har noen spørsmål utover det du finner i dette heftet, er det bare å ta kontakt med oss: kundeservice@ht.tr.no

Med vennlig hilsen, alle oss på Hålogaland Teater

Her finner du teateret

Hålogaland Teater ligger på Teaterplassen i Tromsø, like sør for Framsenteret og

Polaria. Dere finner en større parkeringsplass mellom teatret og Framsenteret.

Når du kommer til teateret

Når dere har parkert bilen eller gått av bussen, kommer dere til teatrets hovedinngang. Det er montert døråpnere ved de store glassdørene til høyre.

Foajéen

Foajéen er det store rommet man kommer inn i. Her venter man før man skal inn på

forestilling. I foajéen er det sitteplasser, inngang til scenene og toaletter. Det er også en bar i foajéen.

Publikumsverter

Når du kommer blir du tatt imot av publikumsverter. Dersom du lurer på noe, kan du spørre vertene. De er der for å hjelpe. Når du kommer inn i teatersalen vil vertene hjelpe deg med å finne plassen din.

Baren

I foajéen er det en bar der du kan kjøpe drikkevarer som kaffe og brus. Det er lov å ta drikken med seg inn i salen.

Toaletter

Toalettene er til venstre på samme side av baren. Det er tre dører til toalettene.

To dører til unisextoalettene, som både gutter og jenter kan bruke, og én dør til handicaptoalettet.

Relæxt-sone

Relæxt-sonen ligger rett til venstre bak inngangen. Her kan du trekke deg tilbake både før, underveis og etter forestillingen. Hvis du helst vil ha det helt avskjermet, kan vertene vise vei til et eget rom.

Inspisient

Inspisienten sier ifra når det er klart for å gå inn i teatersalen. Hun forteller også hvor du skal gå inn. Inspisienten vil be deg om å slå av lyden på telefonen under forestilling.

Før forestillingen vil du høre inspisentens stemme over høytalerene som forteller deg når det er på tide å gå inn i teatersalen.

Praktisk info

Det står på billetten hvor du skal sitte i salen. Vertene hjelper deg med å finne rett plass.

Rullestolplassene er på rad 5.

Forestillingen starter kl 18 og er ferdig kl 20.30.

Det er mye humor i forestillingen og mange ler når det er morsomt. Du kan godt le du også om du vil. Det er lov å

kommentere, lage lyder, eller være helt stille – akkurat som du vil.

Mange klapper etter forestillingen, du velger helt selv om du vil klappe eller ikke.

Det eneste vi ber deg om er å ikke hysje

på andre publikummere/gjester. Relæxte forestillinger er en hysj-fri sone.

Mer om forestillingen

Nå kommer det litt mer informasjon om handlingen, karakterene, lys, lyd og mulige triggere i forestillingen Karius og

Baktus.

Om stykket

Det er sommer, og vi befinner oss på det idylliske landstedet til gamle

Sorin, langt fra det pulserende bylivet i Moskva. På godset til Sorin kommer hele forestillingen til å finne sted.

Første, andre og tredje scene utspiller seg over noen sommerdager, mens når karakterene møtes igjen i fjerde og siste scene, har det gått to år.

«Måsen» begynner ved at den unge og

ivrige kunstneren Konstantin har skrevet et teaterstykke for å imponere moren sin;

den kjente skuespilleren Irina. Han rigger opp en scene og viser forestillingen for

venner og familie i hagen utenfor Sorins Gods. Konstantin vil fornye teatret, han vil skrive om de viktige temaene og de store følelsene. «Vi må skape et nytt teater, og kan vi ikke det, må teatret dø» sier han. Men moren hans, den klassiske skuespillerinnen Irina, slakter forestillingen når hun ser den. Konstantin er knust, og hans kjære Nina, som spilte hovedrollen, ser også ut til å betvile hans kunstneriske visjoner.

Nina har kun øye for forfatteren Trigorin. Han er kjæresten til Irina. Irina har tatt ham med seg fra hovedstaden. Trigorin finner det utfordrende å være forfatter, men i møte med Nina finner han ny inspirasjon. Han tenker på henne som en vakker måse og skriver en novelle om

henne. De forelsker seg i hverandre, selv om han er der sammen med Irina. Det er til sammen ti karaterer som tilbringer sommerdagene på Sorins gods, og mellom dem snører det seg til i et nettverk av følelser og emosjonelle avsløringer. De snakker om kunst, historier, relasjoner og drømmer. De sløver, drikker, mimrer, leker, synger og krangler seg gjennom sommerdagene. Alle karakterene vil ha noe de ikke har, de vil ha kjæreste, eller de vil bli kjæreste med en annen, de vil ha et annet liv, de vil blir sett, beundret og anerkjent, men det er vanskelig å få det man ønsker seg.

Forestillingen inneholder et selvmord.

Karakteren Konstantin skyter seg helt på

slutten av stykket. Det kan du lese mer om under «mulige triggere» på neste side.

«Måsen» (1896) er et av dramatiker

Anton Tsjekhovs mest kjente stykker. Han skrev det for over hundre år siden, men følelsene og lengslene til karakterene i stykket er like aktuelle i dag.

Mulige triggere

I tillegg til å spille på selve scenen, foregår mye av skuespillet i Måsen på siden av scenen og blant publikum.

Skuespillerne beveger seg mye ute i salen og spesielt på rad 4. I begynnelsen av stykket bærer skuespillerne stoler ut til sidene av salen der du sitter. Der sitter de litt før de går tilbake til scenen og

bærer stolene tilbake. Under Relæxtforestillingen kommer skuespillerne også til å bruke midtraden mellom rad 3 og

5 til å gå mellom publikum. Du behøver

ikke være ekstra stille av den grunn, det er lov å lage lyd og bevege seg selv om

skuespillet foregår nært der du sitter.

I forestillingen blir det brukt røyk både fra en stor og en liten røykmaskin. Helt mot slutten i forestillingen skjer det et selvmord ved at en av karakterene, Konstantin, fyrer av et skudd. Skuddet kan høres, men Konstantin befinner seg litt utfor scenen til venstre så han synes ikke for alle i salen. Rett før skuddet er det Trigorin som snakker, han sier: «Det husker jeg ikke, det husker jeg ikke i det hele tatt.»

Karakterene

Disse er med i forestillingen

Irina

Irina er en berømt skuespillerinne fra hovedstaden. En diva som bruker enhver mulighet til å vise seg frem. Hun er moren til Konstantin og hun er kjæreste med den unge forfatteren Trigorin.

Konstantin

Konstantin er Irinas sønn. Han er forfatterspire og har skrevet et skuespill for å imponere moren sin. Konstantin syns det er vanskelig å leve i skyggen av sin mor. Venninnen hans, Nina, spiller hovedrollen i stykket han har skrevet. Konstantin er forelsket i Nina, han beundrer henne stort. Helt på slutten av forestillingen, tar Konstantin selvmord.

Sorin

Sorin er pensjonist og Irinas storebror. Det er han som eier godset de alle befinner seg på. Sorin er onkelen til Konstantin, og han tar seg ofte av Konstantin og støtter ham når Irina ikke er til stedet, eller når det er konflikt mellom mor og sønn. Han er ikke ved god helse.

Sjamrajev

Sjamrajev er en pensjonert løytnant og

gårdsbestyrer hos Sorin. Han er en streng, oppfarende og hardtarbeidende mann.

Han er ikke redd for å si ifra. Han bor i nærheten av godset sammen med kona

Polina og datteren Masja.

Polina

Polina er kona til Sjamrajev, men hun er flau over ham, og elsker den lokale legen

Dorn. De to har hatt et forhold, og hun har et håp om at han en dag skal ta henne med seg bort derfra. Gi henne et nytt liv.

Dorn

Dorn er lege, han er også en kjent

damemagnet. Han har et forhold til gifte

Polina, men forholdet ser ut til å være

viktigere for henne enn for ham. Dorn

beundrer kunsten til Konstantin. Det er noe i det Konstantin skriver som berører ham.

Masja

Masja er datteren til Polina og gårdsbestyrer Sjamrajev. Hun er en ulykkelig og alvorlig jente som snuser og drikker mye. Hun er desperat forelsket

i Konstantin, men han gjengjelder ikke følelsene hennes. Hun gifter seg derfor med læreren Semjon.

Trigorin

Trigorin er en fremadstormende forfatter og kjæresten til skuespilleren Irina.

Trigorin strever med å være forfatter, for ham er skrivingen en besettelse han ikke får fri fra. Når paret tilbringer sommeren på godset til Sorin forfører han Nina, og lar seg inspirerer av henne til å skrive en novelle om en Måse. De innleder et forhold, selv om han er der sammen med Irina.

Nina er datteren av en rik godseier som bor i området, men familien hennes er i oppløsing, og hun søker seg til gjestene på Sorins Gods. Hun har bodd ved innsjøen hele livet og hun lengter vekk. Hun spiller i stykket til Konstantin, men tviler på at det er bra, og hun tviler på om hun har følelser for han. Når hun møter forføreren Trigorin forelskelser hun seg i ham.

Semjon

Semjon er musikklærer og forelsket i Masja. Han er en humørfylt, snill og ettergiven mann.

Dette skjer

Forestillingen, scene for scene

1. akt «Åpning»

Mens publikum er på vei inn i salen for å finne plassene sine kommer Konstantin inn på scenen. Han pynter trærne i hagen med lyslenker. Etter hvert kommer alle karakterene inn på scenen. De ser på publikum, noen vinker til publikum, de

småprater med hverandre og vandrer rolig rundt. Når alle i salen har funnet plassene sine, begynner selve forestillingen ved at Semjon spiller gitar, og karakterene samler seg i en sang. De går ut til stolene som står på siden av salen og setter seg der. Alle går etter hvert tilbake til scenen, unntatt Semjon og Masja som blir igjen. De snakker om hva som må til for å være lykkelig. Penger? Berømmelse?

Kjærlighet? Semjon forteller Masja at han elsker henne.

Fokuset skifter til pensjonisten Sorin som snakker med Konstantin. Sorin er søvnig i kurvstolen sin, Konstantin bærer stolene fra salen tilbake til scenen for å rigge til skuespillet som han snart skal vise for venner og familie. Han har rigget det opp framfor en innsjø på stedet. Konstantin er ung og ivrig, han klager over moren

sin. Han er nervøs for hva hun vil si om stykket. Trigorin går forbi dem i bakgrunnen med nesen ned i en bok, de snakker om ham; den berømte forfatteren som Irina har tatt med seg dit.

Så kommer Nina springende. Hun har hovedrollen i stykket og var redd for at hun ikke skulle rekke det. Hun må hjem igjen om en halvtime forteller hun.

Sorin går for å hente de andre, slik at forestillingen kan begynne.

Konstantin og Nina setter seg på høyre side av scenen for å forberede seg.

Polina og Dorn kommer inn som de første.

Polina anklager Dorn for å være svak for Irina. De setter seg på stolene på scenen.

De begynner å kysse, men så hører de at det kommer noen og bryter opp. Irina og

Sjamrajev kommer inn. Så kommer også

Masja, Semjon, Trigorin og Sorin. Alle setter seg, men Irina reiser seg fra stolen

sin for å holde en kort monolog, hun får applaus fra de andre. Konstantin gjør det samme, svarer til moren med å fremfør en setning av en kjent monolog, og får ny applaus. Han sier at det skal begynne nå. Han skrur på lyslenkene og spiller på en el-gitar han har med seg. Nina dukker

plutselig opp på en stol bak de andre, de ser henne ikke, og når hun begynner på monologen sin skvetter de til. De ler, og snur seg mot henne.

Nina fremfører stykket mens Konstantin spiller gitar. Midt i stykket bærer hun krakken opp på gulvet mellom rad 3 og 5 og snakker videre. Konstantin stiller seg bak de andre og tenner et røykbluss med et rødt lys for å lage en effekt. De andre synes det hele er rart og pretensiøst, de

begynner å le og tulle. Konstantin blir sint og avbryter skuespillet. Han løper ut.

De andre blir sittende, Irina forstår ikke hva sønnen holder på med. Hun snakker nedlatende om stykket hans. Sorin tar ham i forsvar.

Noen tenner en røyk.

Så hører de noen synge på andre siden av innsjøen. De begynner også å synge.

Musikklæreren Semjon spiller kontrabass,

og Irina forteller om hvordan det var her før i tiden. Hun forteller om romanser

og spenning. Hun forteller om hvilken kvinnebedårer Dorn var.

Hun utrykker også dårlig samvittighet ovenfor sønnen.

Masja går for å lete etter Konstantin. Da

kommer Nina tilbake og får applaus og skryt for skuespillerprestasjonene sine.

Irina introduserer Nina for Trigorin, og de to begynner å snakke sammen.

Sjamrajev forteller om en konsertopplevelse han hadde i Moskva.

Ingen lytter særlig til ham.

Nina kommer på at hun må hjem, hun løper av sted.

Når hun er gått sladrer Irina om at Nina

ikke lenger e arving til farens store

rikdom. Moren til Nina er død, og faren har testamentert alt til sin nye kone.

Etter hvert går alle sammen. Dorn er den eneste som blir igjen, han setter seg på

scenekanten og snakker for seg selv. Han likte stykket. Konstantin kommer gående på rad 4, han mottar skryt fra Dorn og

blir rørt. Han setter seg sammen med Dorn. Dorn oppfordrer han til å fortsette å

skrive.

Masja, som fremdeles løper rundt og leter etter Konstantin, kommer inn på scenen.

Konstantin roper at hun skal la ham være i fred, og går. Dorn og Masja hører musikk, Dorn vil gå, men Masja har noe å fortelle

ham. Hun har hjertesorg, hun elsker Konstantin. Dorn sier at det er så mange følelser, alle er så overspente. Scenen dreier.

Karakterene synger og går rundt på

scenen mens de er med å endre på

scenografien og rekvisittene.

2. akt «I hagen»

Irina, Dorn og Masja sitter i hagen og snakker sammen. Irina, som er mye eldre enn Masja, mener hun ser yngst ut av dem to.

Masja forteller at hun ikke har lyst til å

leve, men hun tuller det bort igjen. Irina balanserer på den runde fontenen og snakker om hvordan hun klarer å holde seg så ung. Hun og Dorn leser sammen i en bok.

Nina og Sorin kommer inn. Nina er glad, og Sorin forteller at familien til Nina har

reist til byen og hun kan derfor være med dem så mye hun vil de neste tre dagene.

Masja og Semjon kaster blink. Masja kjeder seg, Semjon hjelper henne.

Irina lurer på hva som er galt med sønnen hennes.

Masja sjangler ut, og de som er igjen snakker om at hun kanskje ikke har det så bra.

Dorn og Irina danser vennskapelig.

Da kommer Polina og Sjamrajev inn.

Sjamrajev er kverulerende, spør om Irina hadde tenke seg til byen med kona hans.

Ja det hadde hun. Han er irritert fordi det forventes at han skal kjøre dem hit og dit. Han sier ingen kan kjøre dem. Irina

truer med å dra helt tilbake til Moskva, Sjamrajev kjefter og stormer ut. Nina er sjokkert, hun skjønner ikke at noen kan snakke sånn til en berømt skuespillerinne. Hun henvender seg til Polina. Sjamrajev roper fra sidescenen, og karakteren går.

Polina og Dorn blir sittende igjen. Polina er fortvilet over mannen sin. Hun prøver å overtale Dorn til å ta henne med vekk derfra. Nina kommer tilbake, hun forteller at Irina gråter inne i huset, og hun gir Dorn blomster for å muntre opp stemningen, men Polina river dem fra ham i sjalusi i det de går mot huset.

Nina står alene igjen, hun snakker beundrende om Trigorin. Mens hun står der kommer Konstantin snikende inn bak henne med en død måse. Han legger den framfor føttene hennes. Han har skutt den. Han sier han skal skyte seg selv på samme måte. Han spør hvorfor Nina er så kald mot ham.

Trigorin går gjennom publikum på gulvet mellom rad 3 og 5, som vanlig med nesen ned i en bok. Konstantin forsvinner i sinne. Nina venter på Trigorin. Når de møtes, forteller han at han og Irina skal reise tilbake til Moskva i dag.

De begynner og snakker sammen om

hverandres liv. Trigorin forteller ærlig, om hvor utmattende han opplever forfatterlivet. Nina skryter av han. Nina viser ham godset til moren sin, på ander siden av innsjøen, det som hun ikke skal arve. Trigorin oppdager den døde Måsen. Han får en ide til en novelle når han hører at det er Konstantin som har skutt den. Irina roper på Trigorin, hun roper at de ikke skal reise likevel.

Pause 20 minutter

3. akt «Inne på Sorins gods»

Forestillingen begynner etter pause ved at Semjon spiller kontrabass og alle

karakterene danner et orkester. De spiller

ulike instrumenter og synger. Konstantin

spiller el-gitar, han har en hvit bandasje rundt hodet.

Draperingen heises opp og danner

veggene i en stue, Trigorin og Masja

kommer inn gjennom draperingen. De snakker om at Konstantin har forsøkt å

begå selvmord ogat han har angrepet

Trigorin i sinne, og av den grunn har Irina

bestemt at det er best at de reiser. Masja

sier hun skal slutte å være forelsket i Konstantin, hun gir opp kjærligheten, hun har bestemt seg for å gifte seg med Semjon.

De drikker vodka, Masja er full. Nina

kommer inn og Masja går.

Nina gir Trigorin en gave for at han ikke skal glemme henne. Hun ber han gi henne to minutter før han reiser, så går hun. Irina kommer inn, Sorin også. Han skal være med til Moskva sier han, men Irina vil at han skal bli igjen på godset for å holde et øye med Konstantin, se til at han ikke prøver å skyte seg selv igjen.

Sorin sier at Konstantin har det tøft, alene der ute på landet, uten jobb, ingen mulighet til å reise, han mener Irina må gi Konstantin noen penger så han kan få opplevd mer, men Irina er motvillig. Hun har ingen penger, sier hun. Sorin legger seg plutselig ned, som om han besvimer, Irina roper etter hjelp og Konstantin og Semjon kommer umiddelbart. Konstantin hjelper Onkelen på bena, og beroliger moren med at dette ofte skjer. Semjon

hjelper Sorin ut. Irina og Konstantin står igjen, Konstantin spør om moren kan bytte bandasjen han har på hodet. Hun gjør det. De mimrer og snakker om

Trigorin. Så begynner de å krangle, og Konstantin fyker gråtende ut.

Trigorin kommer inn, han leser et sitat

fra sin egen bok, et sitat som Nina hadde refert til i gaven. Han spør Irina om de kan bli en dag til. Irina blir oppgitt, hun skjønner at han vil bli på grunn av Nina. De krangler. Trigorin ber om forståelse for kjærligheten han føler for Nina. Irina truer med å ta livet sitt. Hun vil ha han med seg. Hun klarer å overtale ham. De kysser.

Sjamrajev kommer inn og sier de snart må kjøre og Polina kommer med turmat, plommer. Hun begynner å gråte. Sorin og Semjon kommer også. Semjon sier han skal gå til stasjonen, han vil ta farvel med gjestene der. Rett før Irina, Trigorin og Sjamrajev drar av gårde, går Trigorin

tilbake og omfavner Nina. Hun forteller at hun også skal til Moskva, hun har bestemt seg for å bli skuespiller. Han ber henne ta kontakt når hun er der.

Musikk og sang, scenen dreier.

Skuespillerne rigger om, flytter på tingene på scenen.

Vi er i den samme stuen på godset, men siden sist har det gått to år.

Når dreiescenen og musikken stopper roper Masja på Konstantin. Det er vind og uvær utenfor. Gamle Sorin har fått dårligere helse de siste dagene, derfor har de sendt bud på søsteren hans, Irina. Hun er på tur fra Moskva. Masja og Semjon er på besøk på godset. Siden sist er de blitt gift, og har fått et barn. De diskuterer. Han

vil at de skal dra hjem til barnet. Masja vil bli på godset, hos Konstantin. Polina og Konstantin kommer inn. Han blar i stabler av bøker, setter seg ved skrivebordet sitt, lyden av fingre på et tastatur. Han har blitt en ekte forfatter. Semjon sier gjentatte ganger at han skal gå hjem nå, men blir værende. Polina blir irritert på svigersønnen. Hun henvender seg heller til Konstantin, spør om han ikke kan vise litt kjærlighet til Masja.

Masja hevder at hun er over Konstantin, at hun og Semjon skal flytte til et annet distrikt.

Dorn kommer inn, og han lurer på hva som skjedde med Nina. Konstantin vet.

Han forteller: Hun rømte hjemmefra, til Moskva, og fikk et barn med Trigorin.

Barnet døde og Trigorin ble lei av henne.

Hun jobbet som skuespiller, men spilte dårlig, Konstantin fulgte etter henne

overalt, så alt hun spilte, men han fikk aldri treffe henne. Nå er hun i byen vet han.

Irina, Trigorin og Sjamrajev kommer kjørende fra stasjonen.

Trigorin har med seg et tidsskrift med Konstantins siste novelle i. Gir ham det.

Gjestene samler seg rundt stuebordet for å spille bingo. Konstantin vil ikke være med, han går ut. Sorin ligger og sover på sofaen. Man hører Konstantin skrive på skrivemaskinen.

De andre spiller, ler og snakker om

Konstantins skriving. Han skriver merkelig synes de. Irina sier at hun aldri har lest

noe han har skevet.

Konstantin får øye på Nina, hun kommer

gående på gulvet mellom rad 3 og 5 i salen. De klemmer og snakker. Nina ser

annerledes ut, hun er tynnere, har store

øyne. Hun babler. Er stresset og oppjaget.

Hun vil gå tilbake til hotellet der hun bor.

Hun hører latter fra stua, hører at Trigorin

er der inne. Hun fortsetter å fortelle til Konstantin, om barnet, at hun fremdeles

elsker Trigorin. Konstantin forteller om sin

egen dype kjærlighet til henne. De mimrer

tilbake til den sommeren hun fremførte

stykket hans. Hun fullfører stykket

framfor ham. Hun husker fremdeles alt.

Så drar hun.

Konstantin setter seg ved skrivebordet, mens de andre prater og ler i stua.

Det høres plutselig et skudd.

Dorn går for å sjekke, når han kommer

tilbake hvisker han til Sjamrajev at han må få Irina ut derfra, fordi Konstantin har skutt seg. Han er død. SLUTT.

Forestillingen er slutt

Da var forestillingen slutt og skuespillerne kommer ut på scenen og bukker for å takke for at publikum ville komme og

oppleve forestillingen.

Takk for besøket!

Vi setter pris på tilbakemelding.

Skriv gjerne noen ord om opplevelsen til kundeservice@ht.tr.no hvis dere har tid og anledning.

Med vennlig hilsen, alle oss på Hålogaland Teater

Forestillingsfoto og foto av karakterene: Knut Åserud

Hålogaland Teater eies av Troms og Finnmark fylkeskommune og Tromsø kommune. © Hålogaland Teater 2023