HT 50 ÅR 1971–2021 // SCENER FRA EN LIDENSKAP

H T 5 0 Å R 197 1– 2021 SC ENER FRA E N LID E NS KAP

Et dukkehjem - 15 år etter Foto: Knut Åserud HT 2021

Et Juleeventyr Foto: Martin Eilertsen HT 2018

Faren Foto: Marius Fiskum HT 2018

Utvik Senior Foto: Marius Fiskum HT 2021

50 Vår historie

HT

HT 50 ÅR 197 1– 2021

Egill Pálsson TEATERSJEF

Femti år har gått siden en gjeng ildsjeler etablerte Norges første regionteater i Tromsø. De trodde på at teatret kunne ta ansvar og påvirke samfunnet, og de sto fjellstøtt på «småfolkets» side når de laget forestillinger om urett de mente var begått mot befolkningen i nord.

I 2021 legger vi fortsatt vår sjel i å være et teater som betyr noe for folk. Mer enn noen gang handler teater om fellesskap og samspill, om å lytte og forstå, om å dele opplevelser og skape debatt. Vår tids store utfordringer handler fortsatt om politikk og økonomi, men de handler kanskje først og fremst om mangelen på fellesskap og tilhørighet. Det store kollektive «vi»-et fins ikke lenger. Isteden ser vi små og store meningsfellesskap, noen ganger med vanntette skott imellom, og ikke alle mennesker har plass i et lite «vi» en gang.

Når det er stadig flere som ikke blir hørt, er demokratiet truet.

Hålogaland Teater har gjennom femti år slått dype røtter i befolkningen i nord. Vi henger sammen med folks liv og eksisterer ikke uten dem. Vår oppgave er å gi rom for ulike perspektiv som betyr noe for befolkningen og som kan tilføre innsikt, debatt og fellesskap på tross av – eller kanskje nettopp på grunn av – ulikhet.

Vår oppgave er å samle og representere hele landsdelen i kunsten vi lager. Det er ikke småtterier. Noen ganger lykkes vi, andre ganger ikke, men vi har lovet oss selv å alltid gå inn med hud og hår.

Vi benytter anledningen til å presentere et knippe mennesker som har et spesielt forhold til Hålogaland Teater. Noen jobber med å lage forestillinger, andre er publikum. Vi håper at også du som leser dette, har en egen plass for Hålogaland Teater i hjertet ditt.

« Vår oppgave er å samle og representere hele landsdelen i kunsten vi lager. Det er ikke småtterier. Noen ganger lykkes vi, andre ganger ikke, men vi har lovet oss selv å alltid gå inn med hud og hår »

SCENER FRA EN LIDENSKAP

Nye generasjoner

- En unik mulighet

Sindre Arder Skildheim og Ingrid Mikalsen Deinboll spilte sammen i sommer i forestillingen «P for Per» av Toril Solvang.

Foto: Theresa Carlsen

Nye generasjoner

Ingrid og Sindre ble bestevenner på Lille Hålogland Teater for ti år siden. Nå går de i samme klasse på Teaterhøgskolen – og drømmer om å komme tilbake til scenen i Tromsø.

Bilder over: Et Juleeventyr / Les Miserables / Medeas barn

- Første rollen jeg hadde var som Kalkungutten i «Et juleeventyr» i 2011. Selv om det egentlig var en ganske liten rolle, så var det enormt stort for meg, sier Sindre Arder Skildheim.

På scenen sto også Ingrid Mikalsen Deinboll.

Hun var da med i forestillingen for andre året på rad. Og selv om 11-åringene ikke hadde mange sekundene sammen foran publikum, tok de det igjen bak scenen.

– Jeg tror faktisk vi ble venner nesten umiddelbart – og det har vi vært siden, forteller Ingrid.

Både Ingrid og Sindre var en del av Lille Hålogaland Teater, en virksomhet som ble startet opp av Katrine Strøm i 2010 for å lære barn og unge om teaterkunst i selve teatret.

– Gjennom HT og Lille HT føler jeg at mitt formidlings- og historiefortellingsbehov ble tatt på alvor allerede da jeg var barn.

Vi fikk lære, leke og ha det moro – og å stå på scenen var en rus, sier Ingrid.

HT 50 ÅR 197 1– 2021

– Vi er så utrolig takknemlige for at vi fikk muligheten til å være med på så mye gøy og utviklende i et proft og etablert miljø. Det var viktig å møte folk på min egen alder som hadde de samme interessene som meg selv. Jeg husker vi kunne snakke teater og skrive tekster sammen i timevis. Tiden bare fløy, sier Sindre.

I løpet av årene som har gått siden de debuterte på Scene Vest, har både Ingrid og Sindre opparbeidet seg et langt repertoar.

– Jeg har blant annet vært med i Virginia og julenissen, Karius og Baktus, Vestregata, Sykle i snøstorm og Medeas barn, sier Ingrid, før Sindre tar over: – Mens jeg har spilt i Hamlet, Les Miserables, Virginia og julenissen, Den sommeren pappa ble homo, Sound of Music og liten rolle i Riksteaterets Folk og røvere i Kardemommeby.

Etter tre år i samme klasse på dramalinja på Kongsbakken videregående skole, søkte Ingrid

og Sindre seg inn på Teaterhøgskolen i Oslo.

Sommeren 2019 fikk de beskjeden: Begge to hadde kommet inn!

– Det var nærmere 700 søkere, så det var stort nok i selv seg å klare å komme inn.

At vi begge to fikk plass var som å vinne i Lotto, sier de.

– Drømmen er å kunne leve av å være skuespiller. Teater er en feiring av livet – alle de dype tankene, følelsene og innholdet det rommer, sier Ingrid. Sindre er enig: – Drømmen om å være skuespiller har jeg jo egentlig hatt helt siden jeg var barn.

Men nå er vi jo nærmere enn noen gang til at det kan bli en realitet.

Ingrid og Sindre begynte nylig i 3. klasse.

Og de passer på å nyte hver eneste dag.

Både Ingrid og Sindre håper de igjen kan stå på scenen på Hålogaland Teater.

– Vi stortrives her. Det er en arena hvor det er rom for å prøve og feile. Vi er ti veldig ulike skuespillere i klassen, men vi utfyller hverandre veldig godt, sier Sindre.

– HT er et fantastisk bygg med fantastiske mennesker og kunstnere. For oss var det jo også der skuespillerspiren ble sådd, så det hadde vært ekstra stas å kunne komme tilbake, sier Sindre.

Om et knapt år er de ferdige med de tre årene på Teaterhøgskolen. Og de har planene klare.

«Teater er en feiring av livet – alle de dype tankene, følelsene og innholdet det rommer, sier Ingrid » SCENER FRA EN LIDENSKAP

Et inkluderende teater

Svoren teaterfan

Kåre Einar Hansen og Erik Bye ble fotografert sammen i 1997, i forbindelse med sjøsettinga av redningsskøyta RS Erik Bye. Foto: Privat

For mange år siden fikk Kåre Einar Hansen et hjemmelaget «HT-kort». Siden den gang har han kommet gratis inn på alle Hålogaland Teaters forestillinger.

– Jeg elsker å gå på teater. Da får jeg slappet av og flirt masse, sier Kåre Einar Hansen.

80-åringen er bosatt i Vardø, og har vært trofast publikummer omtrent hver eneste gang Hålogaland Teaters turnebuss har stoppet i hjembyen.

– Det var så utrolig fint. Jeg skulle virkelig ønske at jeg en gang kunne få oppleve å se det igjen.

Ifølge Kåre Einar har HT hatt «nesten bare knakende gode skuespillere», likevel røper han at han har en klar favoritt i dagens ensemble.

For flere år siden – så mange at Kåre Einar Hansen ikke klarer huske eksakt, ble hans teateriver belønnet av Arne Skog og Arthur Arntzen.

– Kristian Figenschow! Etter forestillingene bruker jeg å hilse på han og slå av en liten prat.

Jeg tror jeg er den eneste som får lov til det.

– De ga meg et kort som gir meg gratisbillett til alle forestillingene, sier han.

Kåre Einar forteller at han også har vært god kompis med Erik Bye.

Kåre Einar Hansen har benyttet kortet flittig, både i Vardø og i Tromsø.

– Jeg solgte så mange lodd til inntekt for redningsskøyta «Erik Bye» at hovedpersonen selv bestemte at livbåten skulle hete «Kåre Einar». Jeg skulle gjerne sett Erik Bye opptre på HT, men den muligheten får vi jo dessverre aldri.

– Aller best husker jeg Isblomsten, sier Kåre Einar, om stykket av Terje Nordby – som ble satt opp i 1994.

HT 50 ÅR 197 1– 2021

SCENER FRA EN LIDENSKAP

HT fargelegger folks liv

Hanne-Ma Markussen har sett flere HT-forestillinger enn de fleste. Likevel har hun ikke problemer med å plukke ut én favoritt.

Foto: Jan Fredrik Frantzen

Publikumsjegeren Når Hanne-Ma Markussen blir bedt om å beskrive sin sterkeste opplevelse på Hålogaland Teater, får hun tårer i øynene.

- Det var så himla sterkt og gripende.

Nå, flere år etter, merker jeg at jeg faktisk ikke engang klarer å snakke om det uten å bli rørt, sier Hanne-Ma Markussen om da hun så forestillingen «Faren» på Hålogaland Teater i 2018.

Stykket, som er skrevet av den franske dramatikeren Florian Zeller, handler om Alzheimerrammede André og hans datter Anne, som prøver å håndtere livet som henholdsvis syk og pårørende.

- Det som gjør denne forestillingen så spesiell er at du får oppleve demens fra perspektivet til den syke. Det var virkelig fortvilende å se den enorme forvirringen og kaoset de har inni seg.

For nærmere 18 år siden innledet Hanne-Ma Markussen og Hålogaland Teater et samarbeid som gjør at Hanne-Ma og hennes bekjentskapskrets har sett flere teaterforestillinger enn de fleste andre.

HT 50 ÅR 197 1– 2021

- Det hele begynte med at kommunikasjonsrådgiver Anika Mackenroth (nåværende kommunikasjonssjef) ringte meg og fortalte at de akkurat hadde fått vite at det skulle komme rikspresse for å anmelde en forestilling. Siden de ønsket å komme på generalprøven, ville teateret gjerne få publikum i salen. «Du kjenner jo masse folk – klarer du å få folk til å møte opp?», spurte hun, sier Hanne-Ma, og forteller at teateret ytret et forsiktig ønske om minst 20 publikummere.

- Jeg tok utfordringa på strak arm. Og etter bare fem minutter hadde 90 personer sagt ja.

Suksessen var et faktum, og samarbeidet mellom HT og Hanne-Ma har vedvart siden.

- Jeg aner ikke hvor mange saler jeg har fylt opp gjennom årene. Men det er mange, sier Hanne-Ma.

Når HT gir beskjed om at de trenger publikum til generalprøver eller publikumsprøver, sender hun SMS til en liste med folk hun kjenner fra ulike hold.

«- Jeg aner ikke hvor mange saler jeg har fylt opp gjennom årene.

Men det er mange, sier Hanne-Ma »

- Lista består av alt fra familie og venner til naboer, kollegaer og samarbeidspartnere. Hvis noen sier ja, og likevel ikke møter opp – så strykes de fra lista. Derfor er alle veldig påpasselige med å komme som avtalt.

- Men samtidig har jeg merket at folk har skjønt at de må ta sjanser. For å få påfyll til livets krukke må de utsette seg for stykker de kanskje egentlig ikke hadde tenkt å se.

Størst rift om billettene opplever Hanne-Ma når det er komedier eller store musikaler. I slike tilfeller har hun delt ut hele 230 billetter.

- Hvis det er for mange som melder seg, så kjører jeg loddtrekning. Da rigger jeg meg til med lapper i en bolle – og rødvin. Når det derimot er poetiske danseforestillinger og mer abstrakte stykker er det ikke like enkelt å få folk til å bite på, sier hun, og legger til:

Hanne-Ma Markussen er selv til stede på de fleste stykkene hvor hun ordner publikum.

Hun forteller at det gjorde ekstra inntrykk å se Faren omgitt av så mange venner og bekjente.

- Å dele denne opplevelsen med «gjengen min» var veldig spesielt. Alle var merket av opplevelsen, og mange hadde behov for å snakke sammen etter forestillingen.

Det var sterkt.

SCENER FRA EN LIDENSKAP

- Jeg kjente jo godt til både Dickens og denne historien før jeg så forestillinga, men likevel var og er det noe helt spesielt med Hålogaland Teater sin versjon av stykket, sier Joachim Kjeldsen Fossmo.

HT fargelegger folks liv

- Jeg blir aldri lei «Et juleeventyr» blåste Joachim Kjeldsen Fossmo fullstendig av banen i 2011.

Og dermed var en ny tradisjon skapt.

Jardar Westvik og Christin Pedersen

HT 50 ÅR 197 1– 2021

Joachim Kjeldsen Fossmo og Tone Pedersen så «Et juleeventyr» første gang i 2011.

Julie Kristine Alapnes og Halvard Rundberg

For ti år siden så han «Et juleeventyr» på Hålogaland Teater for første gang, da sammen med kjæresten Tone (som siden den gang har blitt Joachims kone), Tones lillesøster, hennes kjæreste og to vennepar.

- Vi ble alle fullstendig blåst av banen, og bestemte oss ganske umiddelbart for at dette skulle bli en fast førjulstradisjon. Det er en utrolig rørende fortelling, og den forteller en historie som vi alle trenger å bli påmint.

Tematikken er jo ikke mindre aktuell i dag enn den var da stykket ble skrevet – kanskje tvert imot, sier Joachim.

Stykket, som er basert på Charles Dickens «A Christmas Carol» fra 1843, har blitt satt opp på Hålogaland Teater i 2010, 2011, 2013, 2016, og 2018.

Etter forestillingen bestiller de gjerne langbord på en av Tromsøs restauranter.

- Dette har blitt en del av tradisjonen. At vi koser oss med en god middag og snakker oss ned etter den flotte opplevelsen.

Joachim er full av lovord om Hålogaland Teater sine grep for å forgylle Dickens gamle historie. Han har særlig latt seg fascinere av det visuelle uttrykket.

- Den dynamikken, med kulisser som beveger seg og som forandrer funksjon fra det ene øyeblikket til det neste, blir jeg aldri lei. Det er så vanvittig dyktig og smart utført.

Dessuten er castingen suveren. Det er som om rollene er skrevet til nøyaktig disse skuespillerne. Jeg synes særlig Kristian Figenschow er «amazing». Og så var det jo et enormt savn da Maryon Eilertsen gikk bort. For min del vil Maryon leve videre i den forestillinga for bestandig, selv om Anneli Drecker også gjør en strålende jobb. Man skulle ikke kunne se for seg at noen klarte å fylle Maryon sine sko, men hun gjorde det – på sin måte.

- Jeg har vært der samtlige år. Og det som er så gøy er at vi har blitt stadig flere om denne tradisjonen. Siste gang tror jeg at vi var opp mot 20 personer.

- Kommer du til å sitte blant publikum neste gang HT setter opp «Et juleeventyr»?

Ifølge Joachim har flere av vennskapene rot i musikklinja ved Kongsbakken videregående skole. Disse har utviklet seg til en relativt stor gjeng med hjerte og sans for musikk, dans og teater.

- Når, og jeg sier når for å understreke håpet om at det skal skje, kommer vi selvsagt til å videreføre denne fantastiske førjulstradisjonen som allerede har gitt oss så mange uforglemmelige opplevelser. Jeg tror, for å være ærlig, at hele Tromsø med stolthet og glede vil ønske «Et Juleeventyr» velkommen tilbake på scenen.

- Ett år sendte jeg ut forespørsel om hvem som skulle være med allerede før påske. Da lo kona mi av meg, men samtidig går jo billettene så kjapt at det slett ikke er dumt å være tidlig ute. Tidligere var det få av oss som hadde barn i riktig aldersgruppe, så det ble da mest for de voksne. Nå er mange av oss blitt flere, så vi håper å en gang kunne dele forestillingen med den kommende generasjon.

SCENER FRA EN LIDENSKAP

HTs samlede ensemble Foto: Knut Aaserud

4

2 3

1

1. Ellen Andreassen

3. Andrea Vik

6. Jonas Delerud

8. Alexander Rindestu

10. Ketil Høegh

12. Guri Johnson

14. Ivar Beddari

16. Hanne Mathisen Haga

19. Christina Sleipnes

2. Espen Mauno

4 .Emil Rodrigo Jørgensen

7. Trude Øines

9. Kristine Henriksen

11. Julia Bache-Wiig

13. Jørn Fuller Gee

15. Kristian F. Figenschow

17. Iver Innset

20. Margrét Vilhjálmsdóttir

18. Anna Karoline Bjelvin

21. Kristine Myhre Tunheim

5. Gina Theodorsen

HT 50 ÅR 197 1– 2021

SCENER FRA EN LIDENSKAP

Visste du at…?

HT fargelegger folks liv

Pur ung publikumsveteran Petter (9) har sett de fleste barneforestillingene på Hålogaland Teater, og drømmer om å bli skuespiller når han blir stor.

- Jeg tror at en av de første forestillingene jeg så var Peter Pan. Da var jeg ganske liten.

Jeg husker egentlig ikke så mye, men det var veldig spennende og litt skummelt, sier Petter Laukli, som går i 4. klasse på Workinnmarka skole i Tromsø.

Petter har ennå til gode å stå på scenen på Hålogland teater selv, men sammen med mamma Randi og storebrødrene Jørgen og Håvard var han i vår statist i spillefilmen Kampen om Narvik. Det ga mersmak.

... Hålogaland Teater, fra 1971 til 1986, ble styrt av allmøter? Bernhard Ramstad ble tilsatt som teatrets sjef fra høsten 1986.

... da HT satte opp Hamsuns «Mysterier» i 2006 ble scenegulvet gjort om til et stort basseng med hele 35 kubikkmeter – 35 000 liter – vann?

... dronning Sonja markerte åpningen av HTs nye teaterbygg ved å blande sjøvann fra Nordkapp, Tromsøysund og Vågsfjorden – fra ytterpunktene av HTs dekningsområde – i en bolle på scenen?

... i 2002 skrev 8000 tromsøværinger under på støtteerklæringer for å få nytt teaterbygg?

- Har du lyst å bli skuespiller når du blir stor?

Sin unge alder til tross – Petter har rukket å bli en skikkelig publikumsveteran på HT. Og han har god oversikt over alt han har sett: - Piken med fyrstikkene, Hans og Grete, Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet.

Sofie og Katrine og Pinoccio, sier han, og legger til:

- Jeg synes det er vanskelig å velge ett favorittstykke, men tror kanskje det må bli Piken med fyrstikkene. Selv om den var utrolig trist.

HT «Mysterier» i 2006

HT 50 ÅR 197 1– 2021

Petter Laukli har sett en lang rekke teaterforestillinger.

Piken med fyrstikkeneer blant hans største opplevelser på HT. Foto: Lasse Jangås

... teatrets aller første premiere, Tolvskillingsoperaen av Bertolt Brecht og Kurt Weill, var i 1971? Bare 16 betalende publikummere så forestillingen.

... HTs mest sette forestilling er «Den fordømte nordlendingen» av og med Arthur Arntzen. Stykket hadde premiere i 1996 og ble sett av over 100 000 publikummere over hele landet.

... Hålogaland teater var Troms’ fylkes tusenårssted forbindelse med tusenårsskiftet? Målet for fylkestusenårsstedene var å bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi ble tatt vare på og markert på en særskilt måte.

- Ja! Men om ikke det går så vil jeg bli fotballspiller. Jeg har mest lyst til å spille på Manchester City, men da tror jeg at mamma kommer til å savne meg. Derfor er det kanskje bedre med TIL.

- Og så har jeg sett Et juleeventyr to ganger!

Storebroren min, Jørgen, er nemlig med i Lille Hålogaland Teater. Sist gang jeg så Et juleeventyr var det Jørgen som spilte lille Tim. Han var skikkelig god å gå med krykker, og jeg var ganske stolt over å ha en bror som er kjent.

... ca. 200 snekkere, murere, malere, ventilasjonsarbeidere og andre yrkesgrupper som hadde vært med å reise nye HT ble de aller første som fikk se en forestilling i teaterbygget? Dette var før den offisielle åpningen med dronningen til stede.

... daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland la ned en symbolsk grunnstein til Hålogaland Teaters teaterbygg i april 2004? Den symbolske grunnsteinen besto av et messingskrin fylt med teatermanus, årsmelding, mynter og lokalaviser.

< Scene fra «Mysterier» i 2006 Foto: Ola Røe

SCENER FRA EN LIDENSKAP

Hele landsdelens teater

«Den forliste nordlending» Den mest spesielle forestillingen Kristian Figenschow jr. har spilt var på Skaland i 1996 – bare få timer etter at ensemblet forliste med teaterbåten «Nordbris».

- Det er utrolig hvor praktisk og rasjonelt man evner å tenke når man må. Vi hadde hatt en sikkerhetsgjennomgang første gang vi kom om bord, og nå gjorde vi alt vi hadde lært. Møtte opp der vi skulle, fikk på oss overlevingsdraktene og kom oss i lettbåtene.

Kristian Figenschow tar oss med tilbake til 14. mai 1996. Sammen med resten av ensemblet fra Hålogaland Teater reiste han på turne med «Den fordømte nordlending». Etter utallige hotellovernattinger og bussturer med suksessforestillingen, ble det – for avvekslingens skyld («vi va blitt steine hakke toillat av hotell!»)

– chartret en båt som skuespillerne reiste med og bodde i under en del av turneen langs kysten av Troms. Kulisser, rekvisitter og deler av det tekniske apparatet ble fraktet i lastebil.

HT 50 ÅR 197 1– 2021

- Alt var bare fryd og gammen, og det var en fantastisk måte å turnere på, sier Figenschow, og legger kjapt til: - Inntil det ikke var så fantastisk mer ...

På vei fra Finnsnes til Skaland gikk skipperen ei lei han ikke skulle gått. Båten støtte på et undervannsskjær, ble stående fast og begynte etter hvert å krenge 40 til 45 grader. Totalt var de 12 personer om bord: Kristian Figenschow , Arthur Arntzen, John Sigurd Kristensen, FinnArve Sørbøe, to teknikere, et mannskap på fire, samt rederen og hans fem år gamle sønn.

Ifølge VG, som kom til stedet kort tid etter ulykken, ble det slått full alarm og Hovedredningssentralen ble varslet. Småbåter og sjarker fra Skaland og Bøvær tok seg raskt

Faksimile: VG 14. mai 1996. Den fordømte nordlendingen ble omdøpt til Den forliste nordlendingen etter uhellet på vei til Skaland.

Foto: Ola Røe

ut til havaristen. To bruksvaktskøyter kom også til, og en sjark tok de to redningsflåtene på slep og dro dem inn til Bøvær om lag tre sjømil fra havaristedet.

- Da vi hoppa i lettbåtene hadde vi nok bedre tid enn vi trodde. Først åtte, ti timer seinere sank båten. Og den ligger der den dag i dag.

Kristian forteller at grunnstøtingen skjedde i totida på dagen. Det var likevel aldri snakk om å avlyse forestillingen på Skaland samme kveld.

- Vi har nå raskt omdøpt teaterforestillingen til å hete «Den forliste nordlending», sa Arthur Arntzen til avisen den gang.

Arthur Arntzen ønsket for øvrig kveldens publikum velkommen med å si: «Det er mange grunner å komme til Skaland på, og vi gikk på en av dem».

- Det er nok den mest spesielle forestillinga jeg har spilt. Stykket handlet jo om nordlendingens evne til å overleve. Og med formiddagens forlis som bakteppe, fikk teksten en vanvittig større mening.

Kristian Figenschow har vært skuespiller ved Hålogaland Teater siden 1989. Omtrent hvert eneste år siden har han vært på minst to turneer.

- Det skulle vært artig å vite hvor mange turnedøgn jeg egentlig har. Men hvis vi ganger to turneer i året med to, tre uker hver, så vil vi få et omtrentlig anslag. Jeg synes det er helt fantastisk å reise rundt og spille for folk i distriktene. Gjennom alle disse årene har jeg virkelig lært min landsdel å kjenne. Jeg har besøkt omtrent hver eneste krik og krok – og spist på samtlige veikroer i Nord-Norge.

SCENER FRA EN LIDENSKAP

Politisk teater / Samfunnsengasjement

«Blå åker», som hadde premiere i mai 2019, ble beskrevet som en musikalsk thriller med havet i hovedrollen. Både lokale helter og storkaren selv – Røkke – fikk gjennomgå da HT rettet blikket mot havets dyp og mot norsk fiskeripolitikk. Med teatersjef Egill Pálsson som regissør og Ketil Høegh (bildet) i en av rollene.

Foto: Stig Brøndbo

Politisk teater Gjennom 50 år har Hålogaland Teater hatt en politisk profil. Mange av stykkene har handlet om nordnorske utbygder, arbeidsløshet og fraflytning – og etter hvert har også forestillinger om storpolitiske spørsmål fått plass i repertoaret. Her er noen eksempler på hvilke politiske tematikker som har blitt belyst på HT: Det e hær æ høre tel (1973) av Klaus Hagerup, regnes som en milepæl i Hålogaland Teaters historie.

Stykket, med Nils Utsi (bildet) i en av hovedrollene, handler om lokalbefolkninga i to nordnorske fiskevær som går til skattestreik de blir snytt for veiforbindelsen de har blitt lovet. Produksjonen ble sett live av mer enn 20 000 tilskuere, en rekord som ble stående i 17 år, før den ble slått av Oluf.

Foto: Odd A. Sønvisen

HT 50 ÅR 197 1– 2021

«Vi betale ikkje!» av Dario Fo hadde premiere på HT i 1978, og ble raskt en formidabel suksess. Anmelder Astrid Sletbakk i VG sa det slik: «Det kan være vanskelig å anmelde teaterstykker man har sett, men bare delvis hørt. (...) Skuespillerne måtte flere ganger ta opp spillet midt i publikums latterkaskader. For latteren ville ingen ende ta. (...) «Vi betale ikkje!» er kanskje det mest politiske stykket teatret noen gang har spilt.» Maryon Eilertsen og Randi Koch (bildet) hadde to av rollene i forestillinga.

Foto: Siggen Stinessen

I 1994 gikk alle teatrene i landsdelen sammen om å produsere «Nordnorsk teateraksjon for Sarajevo». Bertolt Brechts historie om Mor Courage og hennes barn var utgangspunkt for å ta opp krigens grusomhet og brutalitet. Regissør og koreograf Mette Brantzeg utarbeidet en moderne dramaturgisk innfallsvinkel til stykket.

Foto: Ola Røe

I 2013 hadde HT premiere på Æ ringe mine brødre.

Utgangspunktet for stykket, som er skrevet av den svensk-tunisiske forfatteren Jonas Hassen Khemiri, var et bombeattentat i Stockholm i 2010. Umiddelbart gikk det ut signalement på at gjerningsmannen hadde arabisk utseende og at han hadde på seg et PLO-skjerf.

Raskt oppsto et skille mellom «oss» og «dem», og alle skjønte at gjerningsmannen var en av «dem». I stykket rettet Khemiri søkelyset på hva det gjør med «oss».

Foto: Lars-Åke Andersen

SCENER FRA EN LIDENSKAP

HT er ikke selvhøytidlig

Rompa bar i grenseland

Jørn Fuller Gee i forestillingen Grensen.

For anledningen med buksa på.

Foto: Knut Bry

- Gamle bukser er ikke til å spøke med!

Jørn Fuller Gee har blitt bedt om å trekke fram sitt mest pinlige øyeblikk på scenen, og han trenger ikke lang betenkningstid før historien fra da han spilte i forestillingen Grensen i 2011.

Stykket – en forestilling i grenselandet mellom teater og dans – var et samarbeid mellom Jo Strømgren Kompani og Hålogaland Teater.

- Jo Strømgren insisterte på at vi hadde autentiske kostymer. Det innebar også at jeg på et tidspunkt tok av meg buksen med ryggen til publikum, og kastet trusen min i ansiktet på min medspiller. Deretter tok jeg på meg klærne igjen.

De fleste kjenner til drømmen om å stå naken på en scene foran hundrevis av publikummere. For Jørn Fuller Gee har marerittet blitt til virkelighet.

Gjentatte ganger.

Rett etter hadde han en heseblesende monolog mens han danset en koreografi med en skrivepult. Her skulle han blant annet hoppe så høyt han kunne, og kjøre beina i en spagat.

- Under forestillingen, som for øvrig ble filmet, smalt det godt i den gamle buksa jeg hadde på meg. Fretex-støvet føyk på scenen, og marerittet om at en er på scenen uten undertøy på var et faktum.

Han prøvde febrilsk finne en kjapp løsning på problemet.

Etter forestillingen bar det rett til reparasjon med buksa, og neste dag var både Jørn og kostymet klar til ny dyst.

- Og da skjedde det samme igjen! Til slutt fant jeg et sted i handlingen hvor jeg kunne ta trusa på meg igjen.

Men nå våget han ikke utfordre skjebnen og ubluheten flere ganger. En stretch-bukse fra Dressmann ble kjøpt inn og sydd om.

Etter de planlagte forestillingene med Hålogaland Teater, ble stykket satt opp på Dansens Hus i Oslo. Da med Jo Strømgren selv i Jørn Fuller Gee sin rolle.

- Og da skjedde det samme med Jo! Han kom ikke på noe bedre enn det jeg hadde gjort, danset med beina samlet og pådro seg en kneskade så jeg måtte hoppe inn på en dags varsel og spille de resterende forestillingene. Åtte år seinere, i 2019, da buksefadesene fra Grensen nesten var glemt, var marerittet igjen et faktum i Peer Gynt.

- Denne gang med ei åletrang latexbukse og svigermor i salen.

Jørn ler:

- Jeg fortsatte å danse med beina samlet så godt det kunne gjøres, noe som var så godt som umulig siden neste dans var en Svanesjøballett hvor jeg for det meste sto med spredte bein. Etter en stund bandt jeg skjorta rundt livet og gikk i bar overkropp ut stykket.

HT 50 ÅR 197 1– 2021

- Er det meg eller er det buksene? Vi sees på neste forestilling. Stay tuned. Du får kanskje se mer enn du har betalt for. Beklager.

SCENER FRA EN LIDENSKAP

Kampen om nytt teaterbygg

- En mektig dag For daværende styreleder Tor Lægreid var det en stor dag da Hålogaland Teater – etter 35 års drift i midlertidige lokaler – endelig kunne flytte inn i et flunkende nytt teaterbygg.

- Jeg tok imot dronningen på flyplassen, og jeg satt sammen med henne i salen. Det var omvisninger og gratulasjoner, og masse folk som ville hilse på. Det var fullt kjør hele dagen.

Likevel er det ett øyeblikk som jeg husker bedre enn alle andre, sier Tor Lægreid, som var styreleder ved Hålogaland Teater under åpningen av det nye teaterbygget i 2005.

Lars Berg, som av mange er regnet som Hålogaland Teaters far, var den første som tok til orde for et eget teaterbygg i Tromsø. Han lanserte ideen allerede rett etter krigen. Og helt siden etableringen av HT i 1971 har det vært arbeidet hardt for at drømmen om eget hus skulle bli en realitet. I løpet av disse årene har det vært prosjektert hele 16 teaterbygg.

Etter at han hadde holdt sin åpningstale fra scenen, kom ordfører Herman Kristoffersen opp for å overta mikrofonen.

Fra 1984 og fram til innflyttingen i nybygget, holdt teateret til i Kulturhuset. Før den tid var de 13 år i det som i dag heter Rådstua Teaterhus.

- Isteden for å ta hverandre høflig i hånda, så endte vi heller opp med en svær bamseklem.

Jeg tror det var all glede og lettelse som kulminerte i det øyeblikket, og da klarte vi rett og slett ikke å holde følelsene tilbake.

Tor Lægreid var styreleder i to perioder, fra 1999 til 2007.

- Idet jeg ble oppnevnt av kulturdepartementet, fikk jeg umiddelbart en følelse av at de hadde én klar oppgave til meg: «Fiks dette teaterbygget!», sier Lægreid med et smil, og forteller om en lang og kronglete vei fram til HTs storstue sto nøkkelferdig i 2005.

HT 50 ÅR 197 1– 2021

sørenden av Tromsø sentrum. Dermed gjensto det å overbevise de sentrale politikerne om å bevilge penger.

- Jeg vil også trekke fram daværende teatersjef Nils Johnson, som med sin klokskap og sitt sterke engasjement var svært viktig i hele prosessen, sier Lægreid.

I investeringsplanen for kulturbygg i 2001 avsatte Kulturdepartementet 140 millioner kroner for bygging av teaterhus. Jubelen sto i taket, men stilnet kjapt da statsbudsjettet for 2003 ble lagt frem. Her var det nemlig ikke ei krone til den nye storstua. Dette skapte sterke reaksjoner – og lange arbeidsdager for Lægreid &. Co.

I mai 2003, i revidert nasjonalbudsjett, kom omsider finansieringen på plass.

Styringsrammen var da på 249,2 millioner kroner, og av det skulle staten bidra med 174,4 millioner kroner.

- Og nå gikk det fort! sier Tor Lægreid.

4. november 2005, bare drøye to år etter at finansieringen var i boks, var det klart for offisiell åpning.

- Det var en mektig dag. Endelig kunne Hålogaland Teater gi publikum en fullstendig opplevelse. Med riktig høyde i scenerommet, den nyeste teknologien, gode arbeidsvilkår for de ansatte – og en reell mulighet for å kunne skape magi.

Tor Lægreid har hatt mange sterke opplevelser på Hålogaland Teater.

– Da jeg så Sound of Music var jeg utrolig imponert over hvordan de, i tillegg til et fabelaktig cast, hadde utnyttet potensialet i huset.

Det var stort! Foto: Fredrik Arff

- Da jeg tok over som styreleder dreide debatten seg i stor grad om plasseringen av teaterbygget. Hvor i byen det skulle ligge.

Første oppgave for meg ble dermed å få de lokale stakeholderne til å snakke sammen.

To sentrale personer som bidro sterkt i dette arbeidet var ordfører Herman Kristoffersen og fylkesordfører Ronald Rindestu. I tillegg var det mange dyktige byråkrater som gjorde en solid jobb.

Han forteller at de «rydda i det lokale perspektivet», og at det til slutt ble enighet om å gå for tomten hvor HT i dag ligger – ved sjøkanten, i

SCENER FRA EN LIDENSKAP

Arbeidet bak teppet

Rekvisitør Linda Nilsen har alltid ønsket å jobbe på teater.

Nå lever hun drømmen på HT. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Lever drømmen Hva får du om du mikser Farris og massevis av brune epler i en blender? Rekvisitør Linda Nilsen vet svaret.

En teaterforestilling skapes ikke bare av skuespillerne. Like viktig er den langt mer usynlige innsatsen bak scenen. Snekker, inspisient, kostymemaker, kommunikasjonsrådgiver, lydtekniker, smed og maskør. Dette er bare noen av yrkestitlene på Hålogaland Teater, som alle er med på å bringe et stykke til verden – uten å selv være i rampelyset.

- Folk hadde nok helt klart merka det om vi ikke hadde gjort jobben vår, sier rekvisitør Linda Nilsen med et smil.

- Det er et helt maskineri, med mange små tannhjul, som skal fungere sammen. God ledelse og godt samarbeid er viktig for å lykkes.

HT 50 ÅR 197 1– 2021

Linda Nilsen forteller at hun hadde sin første arbeidsdag på HT 30. oktober 2008.

- Den opprinnelige planen var at jeg skulle være her i tre måneder, men nå – 13 år seinere, er jeg her fremdeles. Og heldigvis for det. For jeg stortrives!

Som rekvisitør har hun ansvar for at alt av gjenstander som skal brukes i en forestilling er i orden og på plass.

- Jeg jobber tett med scenografen, og skaffer de tingene som jeg får beskjed om eller som jeg selv ser at trengs. Vi har et stort lager med mange skatter, men jeg må ofte på butikkrunder, leite på nett eller lage ting selv. Det kan være alt fra grønn havregrøt til pornoblader.

I tillegg til jobben med å skaffe alle rekvisittene, er det også Linda Nilsen sitt ansvar å sørge for at alt er på riktig plass til riktig tid. Hun er derfor til stede under forestillingene, gjerne i svarte klær, finlandshette og med nattkikkert, for å bistå under sceneskiftene.

- Vår viktigste oppgave er å være usynlig.

Om vi vises brytes magien. Blant annet har jeg ligget fem år under scenegulvet sammen med Kristian Figenschow og festet på han kjettinger, sier Nilsen om Figenschows legendariske rolle som spøkelset Jacob Marley i Et juleeventyr.

For Linda Nilsen har det alltid vært en drøm å jobbe på teater. Og hun har ingen planer om å finne nøkkelen ut i nærmeste framtid.

- Jeg føler meg veldig hjemme på HT. Dessuten er det godt å merke at jeg har fått litt erfaring. Før sprang jeg i ett sett, og tok meg aldri tid til lunsj. Jeg kunne ligge våken om natta for å tenke ut hvordan jeg skulle få tak i rekvisitter. Nå er jeg mye roligere – og vet at det som regel ordner seg før premieren.

- Og til slutt: Kan du avsløre hva man får når man blander Farris og brune epler?

- Oppkast! Da en av skuespillerne i «Blodig Alvor» skulle kaste opp måtte vi lage kunstig spy. Først prøvde vi med ertersuppe, men den luktet for ille og det ble litt for mye. Men etter litt eksperimentering kom jeg altså fram til den riktige blandingen.

SCENER FRA EN LIDENSKAP

Viktige årstall

1954

Hålogaland Teaterselskap, som ble stiftet i 1954, regnes som forløperen til Hålogaland Teater.

1971

Hålogaland Teaters første premiere, Tolvskillingsoperaen av Bertolt Brecht, ble spilt på Heggelia 26. oktober 1971.

Med dette var landets første regionteater og det første profesjonelle teater i Nord-Norge en realitet.

1972

Første nordnorske stykke, Agentene av Magnar Mikkelsen, hadde premiere i Vadsø 10. oktober 1972.

1984

I januar 1984 flyttet teateret inn i Kulturhuset i Tromsø.

1986

Hålogaland Teater ble ledet av allmøter fram til 1986.

Da ble Bernhard Ramstad ansatt som teatrets første sjef.

2010

Lille Hålogaland Teater ble startet i 2010 av Katrine Strøm. Dette er en virksomhet hvor barn og unge lærer om teaterkunst i selve teatret.

2004

Kulturminister Valgjerd Svarstad Haugland la ned grunn steinen – i form av et messingskrin fylt med teatermanus, årsmelding, mynter og lokalaviser – til det nye HT-bygget i 2004.

2005

Etter 34 års drift i midlertidige lokaler, ble HTs nye teaterbygg åpnet høsten 2005.

2021

I 2021 fyller Hålogaland Teater 50 år.

HT eies av Troms og Finnmark fylkeskommune og Tromsø kommune, med Staten som største bidragsyter.

HT 50 ÅR 197 1– 2021

SCENER FRA EN LIDENSKAP

Gutten som ble et insekt Foto: Martin Eilertsen HT 2019

Black Rider Foto: Gisle Bjørnebye HT 2011

Piken med fyrstikkene Foto: Ingun A. Mæhlum HT 2020

Teatersjefer og styreledere Teatersjefer • Egill Pálsson (2020-d.d.)

• Kristian Fr. Figenschow jr, Ketil Høegh og Guri Johnson (2018-2020) • Inger Buresund (2017- 2018) • Nina Wester (2013- 2017) • Iren Reppen (2009-2012) • Nils Johnson (2001-2008) • Haukur J. Gunnarsson (1997-2000) • John Sigurd Kristensen (1992-1996) • Arvid Esperø og John Sigurd Kristensen (1990-1992) • Svenn B. Syrin og Arvid Esperø (1989-1990) • Bernhard Ramstad (1986-1989) • Kollektiv ledelse, styrt gjennom allmøter (1971-1985)

Styreledere • Linda Beate Randal (2019- d.d.)

• Renate Larsen (2015-2019) • Herman Kristoffersen (2012-2015) • Nina Hjort (nå Hansen) (2008-2012) • Tor Lægreid (2000-2008) • Leif Arne Heløe (1993-2000) • Ernst Isaksen (1992-1993) • Erling Løkse (1990-1992) • Ola Bruun (1986-1990) • Rasmus Engstad (1976-1986) • Rolf Vestvik (1973 – 1976) • Leif Arne Heløe (1971-73)

Redaksjon: Anika Mackenroth / Tekst: Christine Kristoffersen Hansen Design: ferniss.no / Trykk: 07 Media

Hålogaland Teater Teaterplassen 1 Postboks 840 9258 Tromsø post@ht.tr.no +47 77 60 64 00

@halogalandteater #halogalandteater halogalandteater.no