Verktøykassa 1/2022: Venner i leken

Verktøykassa Inspirasjon og ideer til barnehagen

Nummer 1 2022 — 24. årgang

Vennskap til besvær

Guide

Får jeg være med i leken?

Hurra for Albert Åberg!

Tema VENNER I LEKEN

Søk råvarestøtte av Fiskesprell!

Vi inviterer barnehager til å søke støtte til arrangement der det tilberedes og serveres sjømat til foresatte.

Sjømatglede for store og små La barna imponere familien med sjømatretter de har vært med på å lage selv. Kanskje det kan bli fest i barnehagen, serveres fiskeburger på dugnad eller en hentemiddag for travle foreldre?

Les mer og søk her: Fiskesprell.no

Søk støtte Vi gir økonomisk støtte til innkjøp av sjømat og til ulike arrangement i barnehage og skole.

Kurs Vi arrangerer gratis kurs over hele landet for deg som jobber eller utdanner deg til jobb i barnehage og skole.

Undervisning Fiskesprell tilbyr ulike undervisningsressurser og leksjoner for barnehage, SFO og grunnskolen.

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges sjømatråd. Tiltakene er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet og Havforskningsinstituttet, og er basert på Helsedirektoratets kostråd. Fiskesprell bidrar også til implementering av myndighetenes anbefalinger for mat og måltider i barnehage og skole.

Foto: © Norges sjømatråd, Erik Ruud | Design: Tank Design Tromsø

Foreldre­ arrangement i barnehagen

INNHOLD 05 Hurra for Albert Åberg 13 F orskning og undring sammen med barna Tema: Venner i leken 20 Det virkelige vennskapet 24 Vennskap vokser frem av trygghet 28 Guide: Får jeg være med i leken?

32 Vennskap til besvær 40 Barn som vil bestemme 44 Tom – verdens konge 50 Gjennom leken knyttes vennskap 56 Vennskap i barnehagen Ut med Sondre og Adailton 63 Gi barn gleden av å være ute Bokhyllepedagogen 69 Les der barna er Lekelyst ved bordet 75 Vinterbord for fantasien Blikk inn 81 Gjensidig påvirkning Idebrobyggerne 91 Kreativitet og skaperglede

Minikurs i tegn og tegnstøtte [tegn-til-tale] Lurer du på om du bør lære deg tegn når du ikke jobber med døve? Hvis du jobber med barn med talespråklige utfordringer eller med barn som ikke har norsk som morsmål – da vil både du og ikke minst barna ha stor nytte av at du kan tegn.

Kurset tar utgangspunkt i at barn kommuniserer med et naturlig kroppsspråk via peking, klapping, vinking og mimikk (grimaser og bevegelser). Gjennom kurset vil du lære hvordan du med tegn støtter og styrker barns talespråkutvikling.

Kursholder Kari Anna Sandvik har mer enn 30 års erfaring med tegn og tegnspråk og hun vil lose deg stødig og lekent gjennom tegnopplæringen.

Vil du vite hvordan du kan lære tegn uten å pugge? Ta dette MINI-kurset med Kari Anna, så er du godt på vei!

«Å se, høre og gjøre gir trippel innlæring av begreper og ord.»

Kari Anna Sandvik

For mer info og påmelding: www.alvens.no/kurs

Stellebord Hev/senk og faste stellebord for bruk i alle situasjoner – max vekt opptil 200 kg Arbeid i barnehage, helsevesen eller som personlig pleier er ofte også fysisk krevende jobber. Det kan blir mange tunge løft i løpet av en dag. Vi ser viktigheten av å tilrettelegge for ergonomisk korrekt arbeidshøyde ved stell.

Ved å minimere løft og feil arbeidsstillinger får man ned sykefraværet, de ansatte får en bedre arbeidshverdag og de som pleies føler på trygghet og gode stelleforhold.

Se også våre nyeste stellebord med helstøpte stelleplater som reduserer bakterievekst.

Spør etter vår nye katalog i dag!

Modell 333 med servant - elektrisk hev/ senk, her vist med stige og kurvrekke

22 72 23 55 • post@astec.no • astec.no

Får jeg være med i leken? Å leke sammen med venner er inspirerende og livsviktig for alle barn. Men Margareta Öhman skriver at det ikke betyr at dette alltid er så lett. Å leke er komplekst. Hun skriver i sin artikkel om barn som vil bestemme for mye i leken og gir råd om hvordan vi i barnehagen kan håndtere dette.

Anne Greve advarer mot at vi i barne­hagen skal kommunisere en vennegaranti, det er nemlig slett ikke mulig. Hun sier videre at det man risikerer om man gir en slik garanti til foreldrene, er at man gjør vennskap til et press, noe man MÅ oppnå. Og de som likevel ikke finner venner, kan føle seg mislykket.

Hun tar også i sin artikkel: Vennskap til besvær har flere fallgruver vi må være klar over og prøve å unngå.

Hvordan kan vi hjelpe barn med å få ven­ ner i barnehagen? Trond Kristoffersen gir oss ­guiden: Får jeg være med i leken? En introduksjon til William Corsaros forskning om barns mange strategier i leken. Vi som jobber i barnehagen kan utgjøre den ­store ­forskjellen og bidra til at alle finner seg en venn – helt uten å etablere vennegarantier eller bestemme at alle skal være venner og at alle alltid skal få være med.

Cathrine Ask har i denne årgangen en fast spalte: Rammeplanen i hverdagen. Her får du mange gode tips til hvordan dere kan ­jobbe med vennskap i barnehagen. Kanskje ­bruke dette nummeret av Verktøykassa som utgangspunkt for neste personalmøte?

Ove Grotheim, redaktør Verktøykassa

Verktøykassa 1/2022 REDAK TØR: Ove Grotheim, ove.grotheim@gmail.com DESIGN OG LAYOU T: Mona Persdatter Bekkevad PRODU KSJON: 07 Media FORSIDEFOTO: Oda Hveem KORRE KTUR: Åse Tveiten ANNON SEKON TAKT: Henriette Brattli, henriette@a2media.no ABONN EMENT: Årsabonnement: 450,– post@habitus.no — www.v erktøykassa.no UTGIVE R: Habitus AS, PB 360 Sentrum 0101 OSLO ÅRGANG: 24 OPPLAG: 2 200

Beaver & Bison Telt Beaver & Bison Telt leverer tradisjonelle lavvoer over hele Norge og Norden.

Vi leverer komplette «pakker» med solid duk, stativ av kraftige dreid stokker, ovner, benker og reinskinn. Vi har alt utstyr som trengs for den gode opplevelsen i lavvo.

Beaver & Bison Telt har solide duker både i PVC og kraftig canvas som er en blanding av bomull og lin på hele 550 g/m2. Vi har levert lavvoer til barnehager siden 2003 og har en god erfaring med å finne de produktene som passer best for kundenes behov.

I tillegg til frakt og montering kan vi også tilby en årlig vedlikeholdsavtale for de som ønsker det.

Vi håper å høre i fra dere og ser frem til et godt samarbeide!

Tlf: 649 25 500 salg@bisontelt.no

Følg oss på Facebook

/bisontelt

HAluberrtrÅaberg Skøyergutten Albert fyller 50 år og er frem­deles en populær følgesvenn for små og store. Hva er det som fenger, rører og engasjerer ved dette universet? Vi har spurt fire personer som har et nært forhold til Gunilla Bergströms bøker. tekst: magnhild freuchen | illustrasjoner: © bok-makaren ab

verktøykassa 1 / 2022

5

fotokredit: britt myhrvold, cappelen damm

GUDNY INGEBJØRG HAGEN førskolelærer og forfatter

Som barnehagearbeider ble jeg kjent med Albert straks etter at han kom til verden og kjente med umiddelbart i slekt både med ham og hans ska-

6

verktøykassa 1 / 2022

pende mamma. Gunilla Bergstrøm var 30 år da hun på en helg skapte karakterene Albert og pappa, som ble til God natt, Albert Åberg.

I forbindelse med 50-årsjubiléet kjennes det naturlig å trekke frem nett­opp denne første legendariske fortellingen, som var ment som en enkel pekebok, men heldigvis ble utviklet til bildebok med tekst. 70-åras kjønns- og likestillingskamp var enda ikke påtrengende i barnelitteraturen, og også derfor omfavnet nok mange de to rare gutta, far og sønn, som levde sitt stille hverdagsliv i en svensk forstad.

Gunilla lar tekst og illustrasjoner gå opp i en høyere enhet, og sterkt inspirert blant annet av forfatteren Anton Tsjekov forteller hun kun det som må til, og lar leseren dikte videre selv. Når historien stopper, lover den ingen lykke for evigheten, men en løsning og et

håp der og da. I sitt yrke som journalist var mantraet «halvparten så langt er dobbelt så bra», noe Gunilla tok med seg i forfatterskapet på både bilde- og tekstsiden.

Albert fikk fra første stund en helt egen plass i hjertene til store og små. I Musikk- og Teatergruppa VISVAS var jeg i mange år karakteren Albert på plater og på scenen. Mens resten av bandet spilte Georg Riedels lune, lekende vignettmelodi på kontrabass, gitarer og perkusjon, sminket jeg på meg prikkete øyebrynmed replikken: «Jeg er den minste i VISVAS, og d ­ erfor får jeg lov å spille Albert.» Gamle avisutklipp viser overfylte bibliotek og hundrevis av barn som ikke fikk plass og måtte gå skuffet hjem.

Hipp hurra for deg, kjære Albert Åberg, du har berørt, beveget og beriket livet!

foto: privat

BIRGITTE FJØRTOFT barnehagelærer og redaktør for tidsskriftet Barnehagefolk

Albert Åberg og den vimsete, noe distanserte, men omsorgsfulle (og 36 år ­gamle!) pappaen hans har fulgt meg helt fra barndommen. Da var Berg-

ströms fantastiske bøker om den nysgjerrige og lekne gutten selvsagte og selvvalgte til mamma og pappas høytlesning på sengekanten, og utsagn som «skal bare», «pass deg for sagen», og «det var Skybert som gjorde det» ble flittig brukt i vår familie.

I voksen alder – og som barnehagelærer – får Albert Åberg-bøkene meg til å reflektere over avstander mellom voksne og barn, voksnes alvorlighet, foreldrerollen og barns evne til å skape lekeverdener. I tillegg torde Bergstrøm å vise fram en familieform som på den tiden ikke var mye representert i barnelitteraturen, og i historiene skinner hennes respekt for barns perspektiv som glitrende gull. Når hun i tillegg, gjennom Albert, skaper lekeverdener så virkelige at det er som om man kan kjenne treverket i Alberts selvsnekrede fly mens du

blar fra side til side, ja, da er det ingen grunn til å slutte å lese bøkene, selv femti år etter.

Du er en luring, Albert Åberg! er i hvert fall en av favorittene, både da jeg var liten og nå. Det er nok noe med den lekekraften Albert utviser når han bygger og snekrer i vei og overser pappaens fjerne advarsler, samtidig som fortellingen tar barns behov for lek på alvor og f­ remstillingen av det melankolske i at mange voksne kanskje ikke helt ser hvilken betydning lek har i barns liv. Jeg husker Alberts glede som om det var min egen, når pappaen til slutt ­kaster seg inn i leken. Og på mange måter var det kanskje nettopp det Gunilla Bergström gjorde: Beskrev barn på en slik måte at alle kunne føle at vi var litt ­Albert, vi også. I hennes fortellinger ble både barna og leken vår tatt på alvor.

verktøykassa 1 / 2022

7

foto: privat

EIRIK HØRTHE psykolog

En lesestund er mye mer enn bare ord og setninger. Det er et pusterom i hverdagen, en hellig stund hvor barn i alle aldre kryper opp i sofaen og klemmer seg inn i en trygg armkrok.

Disse øyeblikkene varer en livstid.

Jeg kjenner fortsatt en fornemmelse av trygghet og nostalgi, når jeg lar fingrene gli over de fargerike permene i bokhyllen på gutterommet. Mellom talløse titler om dinosaurer og vulkaner, står det en bok av Gunilla Bergström: Albert og den hemmelige Skybert.

Hjørnene på bokpermen er slitt inn til det hvite, og flere av sidene har lange rifter som er limt sammen

8

verktøykassa 1 / 2022

med teip. Dette er skader som skyldes overdreven kjærlighet, ikke uforsiktighet eller likegyldighet. Jeg må ha lest denne boken hundrevis av ganger. Jeg lagde til og med min egen versjon av Skybert: En hemmelig venn som alltid kom til meg når jeg trengte ham – en venn jeg kunne leke med når de voksne var opptatt med andre ting.

De siste årene har jeg fått gleden av å lese Bergströms bøker på nytt sammen med onkelbarna mine. Jeg vet at dette er en felle som fanger mange, altså at man glemmer å ta dagens barnekultur på alvor, fordi man fortsatt er forelsket i sin egen. Likevel finnes det enkelte bøker som fortjener å overleve sin egen tidsalder. Serien om Albert Åberg havner definitivt i en slik kategori.

Gunilla Bergström skriver (og tegner) med en varme som enkelt lar seg oversette til nye generasjoner. Bøkene hennes dykker ofte ned i barnelivets mørke, men de formidler alltid en stemning av håp og trøst som hverken er nedlatende eller blåøyd. Dette er enkelt i teorien, men vanskelig i praksis. Derfor har jeg god samvittig­ het når jeg leser Albert Åberg for onkel­barna mine. Jeg er sikker på at disse bøkene kan lære dem noe viktig om liv og lek og vennskap og fantasi.

fotokredit: eigil korsager

MORTEN SOLHEIM barnehagelærer og barnebokforfatter

Som liten var jeg stadig på reise. En snudd skammel, en tom pappeske, et dusjkabinett: Alt kunne bli til noe.

Biler, fly, båter og tidskapsler. Jeg kan fortsatt kjenne lukta av støvete klær og sponplater, inne i det trange skapet på rommet mitt. Her installerte jeg meg med ratt og sete, saft og kjeks.

Så dro jeg av gårde, til steder ingen visste om.

Kanskje var det alle disse indre reisene som gjorde at Albert Åbergs univers gjorde et så uutslettelig inntrykk på meg. I alle fall var den grønne boka med den blanke overflaten noe av det fineste jeg hadde sett. Jeg skjønte ALT som stod der. Og alt handlet om meg.

«Du er en luring, Albert Åberg», het boka. Det at Albert bygget helikopter på rommet sitt, dro til Afrika og kunne se alle de rare dyra, var en deilig bekreftelse for en liten globetrotter.

Det at pappaen ble med på leken, var fullstendig mind blowing. Det er jo det beste som finnes! Voksne som blir med på å late som.

Det var Albert Åberg som åpna døra for meg, inn til biblioteket. Jeg ­ville ha mer! Mer av de gøyale ­tegningene.

Mer av kollasjene med utklipp fra aviser og ukeblader. Mer av usynlige venner og vennlige pappaer. Mer av alt som var viktig.

Med Albert Åberg skapte Gunilla Bergström en figur som så tingenes tilstand fra barns perspektiv. Det er forbilledlig, og virkelig noe å strekke seg etter for alle oss som ønsker å skrive historier som barn finner mening i å lese. Ja, for alle oss som vil ta barn på alvor.

Det hender fortsatt jeg er på r­ eise.

Jeg bare åpner Du er en luring, Albert Åberg og Vips! er jeg tilbake i kles­skapet. I full fart mot en ny destinasjon, med munnen full av kjeks.

Hva er din Alber t Åberg favorittb ok? Gå inn på Facebook gruppen: Albert Åberg på idebroen og fortell om din fa vorittbok.

Har du brukt bø kene eller gjort prosjekter med Albert Åberg så kan du dele tips, ideer og erfarin ger i denne gruppen.

verktøykassa 1 / 2022

9

HEDVIG MONTGOMERY psykolog og familieterapeut

fotokredit: janne rugland

Albert Åberg er for fornuftig og for mye 70-tall for min smak – trodde jeg lenge. De brune og oransje tegningene, naivistiske og tidstypiske, rørte noe ved min egen barndom som jeg ikke ønsket tilbake. For ja, vi er ganske jevnaldrende, vi to, Albert og jeg.

Og det ensomme barnet i en verden hvor voksne driver med sitt, ja, det var påtrengende likt det jeg likte dårligst med min egen oppvekst. For det

10

verktøykassa 1 / 2022

er mye godt å si om å vokse opp på 70-tallet, vi ungene fikk lov til å være mye i fred for de voksnes blikk. Men det var ikke alt som skjedde i denne barneverden som var like positivt. Så kanskje ingen overraskelse at jeg ikke kastet meg over Albert Åberg-bøkene da jeg selv fikk barn? Men så leste jeg ham likevel, fordi mitt barn forlangte en Albert-fortelling. Og i starten var det nesten motvillig å erkjenne det.

Bøkene har kvaliteter som er langt ut over sin tidsånd. Sakte begynte jeg å nøste i hva det er som bedre enn mye annen barnelitteratur.

Det første er følelsene. Albert får kjenne på de sterke, klare, rene og også skarpe følelsene som en 7–8-åring har. De er ikke gjort mer «voksne», men er akkurat så klare og så skremmende som et barn selv opplever dem. Og visst går det bra, for ­Albert klarer seg gjennom så mye.

Men hver mørke-redsel, ensomhet og sjalusi-opplevelse får stå som den kampen det er for et barn. Albert bestiger fjell av følelser, og vi får være med på hvor bratt det kjennes ut. Det pyntes mindre på barns følelser i Gunilla Bergströms bøker enn i de fleste andre. Og det samme med t­ egningene – det er ikke bare pent. Blokkene er akkurat så store og harde og mørket akkurat så mørkt som barnet ser det.

Slik ser det ut når man ikke er blitt så stor enda. Bøkene er skrevet fra inn­ siden av et barn, ikke fra en voksen til et barn. Men med livsfilosofien som en grunn-planke; det går bra til slutt.

Fordi Albert finner måter i seg selv til å komme seg gjennom det vanskelige, og gjør det.

En av mine favorittbøker er Albert sitter barnevakt. Her får Albert p ­ asse Knøttet, i bytte mot ros og sjokolade­ kake. Han legger store planer for hvordan han skal gjøre alt riktig som barnevakt. Men det viser seg at det er ikke så lett å gjøre alt riktig, for Knøttet har sin egen vilje. Hun vil ikke bli lest et snilt eventyr for – hun vil ha skremmende historier med kniver og blod. Og resultatet er så klart at hun blir redd. Men Albert klarer å ­nøste inn situasjonen, og til slutt blir det suksess. Han finner kontakten med Knøttet, får roet henne ned og kan stolt vise frem et sovende barn når foreldrene hennes kommer tilbake fra middagsselskap.

Den lille historien viser fram så mye. Om hvordan drømmene ikke alltid er så lette å få til, om barn som har egen vilje og om trøstens magiske kraft. Det er så mange små historier

og følelser å dvele ved i denne korte boken. Og er det en ting som kjennetegner stor litteratur for små mennesker, så er det kanskje nettopp dette; at den kan leses på ulikt vis og tåler å l­eses igjen og igjen fordi det er noe nytt å oppdage – gang etter gang.

For de minste leserne er langsomme lesere. De vil høre den ­samme historien igjen og igjen, til alt er forstått og betydningen langsomt har fått komme inn. Da må boken være så god at også den voksne har holdt ut å lese igjen og igjen. Og kanskje også oppdaget noe nytt i tekst og tegninger gang på gang?

På sitt beste er skjønnlitteratur som et treningsstudio for følelsene. Gjennom å sette seg inn i andres følelser, får både store og små øve empatimuskelen. Hvordan var det for ham?

Hva hadde jeg gjort hvis det var meg?

Og slik er det å løfte en så tung følelse. Det er tungt, jovisst, men det går faktisk an. Det er mulig! Jeg håper at Albert Åberg skal få vise enda f­lere generasjoner at det er så mye som er mulig, at det er så mye barna klarer – og at de ikke er alene om å synes det er tungt. Det er et fellesskap i god litteratur som virkelig er trøst for mange. Delt på et fang er det livsvisdom som varer.

Bli med på å feire Albert Åberg. Del dine ideer, prosjekter og Albert Åberg favorittbøker i den nye Facebookgruppen: Albert Åberg på Idebroen.

Her er noen av ideene som allerede ligger der:

verktøykassa 1 / 2022

11

Ta barnehagelærerutdanningen ved DMMH 6 bachelorutdanninger // 4 masterutdanninger

Forskning og undring sammen med barna

verktøykassa 1 / 2022

13

Hva er det som gjør at vi skal forske og undre i barnehagen? Jo, én av tingene er jo at barn lurer på så mye. I Årvollskogen barnehage i Oslo har små og store latt seg inspirere av Albert Åberg og hans spennende eksperimenter. tekst: magnhild freuchen | foto: oda hveem

D

et å få svaret servert alltid er ikke det vi vil huske best i ettertid. Det som gjør mest inntrykk, og som vil bli husket, er jo når vi aktivt tar del i å gjøre tingene. Fra barna er bittesmå undrer vi oss sammen med dem om hva det er som skjer, eller at det holder sammen, men på et tidspunkt er det som om vi voksne stopper opp litt. Vi slutter å undre oss og gir bare svarene med en gang, sier Sondre Bjaberg, pedagogisk leder i Årvollskogen barnehage, og kommer med et eksempel: – Hva er det som gjør at kumlok­ kene er akkurat runde? Hvorfor er de ikke firkantet? Eller trekantet? Dette er ting som mange voksne ikke vet en gang, og derfor velger vi bare å la det gå.

Men, det å ta seg tid til å undre seg og forske sammen med barna, lytte engasjert til hva de har å si og hva de tror kommer til å skje, er både interes­ sant og veldig lærerikt for oss voksne: Det er givende å få lov til å ta del i verden sett med barns øyne, og det er akkurat det man gjør når man eksperimenterer og forsker sammen.

– Det skaper en fantastisk felles opplevelse og fine øyeblikk, hvor du

14

verktøykassa 1 / 2022

knytter barna nærmere til deg. Noen ganger ender det i trillende latter, mens andre ganger vil du kanskje ikke få noen svar i det hele tatt.

For hva er det egentlig som gjør at en ballong fylles med luft? At en pinne knekker når den er tørr, men ikke

«Det er givende å få lov til å ta del i verden sett med barns øyne, og det er akkurat det man gjør når man eksperimenterer og forsker sammen.» når den er fersk? Eller at en rosin ligger på bunnen i vann, men ikke når du legger den i farris? Og er det virkelig sant at du kan få mark i magen av å spise snø, slik mange barn og voksne tror?

– Hva om du putter en hånd i kaldt vann, og den andre i varmt vann, for så å putte dem i halvlunkent vann etterpå? Jo, hånden som var varm, kjennes som om den har blitt kald, og hånden du puttet i kaldt vann kjennes varm. Hvordan kan det henge sammen at følelsen plutselig endrer

seg? Her er det så mye å se videre på og gjøre sammen, med fokus på barnas glede, nysgjerrighet og egne ini­ tiativ, sier Bjaberg engasjert.

Han forteller at boken Albert Åbergs eksperimenter har enkle forsker-­ undre-­oppgaver og er fin å bruke for å komme i gang. Den gir et godt innblikk i hvordan det kan være å forske sammen med barna gjennom å sette seg ned og undre mer, ta barna på alvor når de lurer på noe og legge til rette for samtaler og diskusjoner.

– Å forske og undre seg er en så viktig del av barnehagehverdagen, og mange gjør dette hver eneste dag.

Det skaper både glede og forventninger, forankrer barna til verden og de blir tatt på alvor med sin mening og hva de tenker og tror.

– Her er det ingen som skal le av hverandre, og ingen skal tape. Hver enkelt stemme skal bli hørt. På ­denne måten lærer barna seg å argumentere, få frem ord og handling og legge flere ord bak det man mener. Det er ikke alltid nødvendig å skrive det ned, men kan være morsomt å dokumentere overfor foreldre for å gi dem et fint innblikk i hva barna sier og ­mener, oppfordrer Bjaberg.

L e s me r om boken: Albert Åberg s eksperimente r i barnehagebutikken.no

verktøykassa 1 / 2022

15

Rosinheis Kan du gjette hva som skjer når man putter rosiner i kullsyreholdig drikke?

Det vil Albert undersøke. Først prøver han å legge rosiner i et glass med vanlig kranvann. Hva tror du skjer hvis han har brus i glasset i stedet? Gjør rosinheis-eksperimentet, du også. Tegn og dokumenter resultatene dine.

16

verktøykassa 1 / 2022

Dette trenger du: – Et glass – Kullsyreholdig vann eller brus (gjennomsiktig) – Rosiner – Penn og papir

illustrasjoner: © bok-makaren ab

Fyll et glass nesten helt opp med brus.

Legg i rosinene, en om gangen.

Se hva som skjer. Det tar litt tid, så vær tålmodig.

Tegn hva som skjedde steg for steg. Hvis du vil, kan du tegne piler mellom de ulike stegene.

verktøykassa 1 / 2022

17

e k i r e r æ L

BØKER TIL BARNEHAGEN BABBLARNA

ALBERT ÅBERG

0-3 ÅR 3-6 ÅR

Utfør morsomme eksperimenter med Albert!

Albert Åberg vil gjerne vite hvorfor ting er akkurat som de er. Hvorfor smelter for eksempel isbitene i saften, og hvorfor kommer det røyk opp av kjelen når pappa koker vann?

Bli med Albert og utfør enkle eksperimenter med ting dere har i barnehagen!

Velkommen til Babblarnas verden!

Babblarna-serien er laget for å gi bedre språkutvikling hos barn. Babblarna vekker nysgjerrighet og lyst til å lære, og gir en utmerket start til å utvikle språket tidlig. Når småbarn babler og leker trener de aktivt på språklyder, språkmelodi og ulike ord. I disse bøkene får barnet en sentral plass når dere leser - og de får gjette på hva som skal skje.

Daddo Babba Doddo Bibbi Bobbo Diddi

TEMA Venner i leken Vi skal og kan ikke gi noen vennegarantier i barnehagen, men som flere i dette nummeret skriver: Veien til vennskap i barnehagen går gjennom leken.

verktøykassa 1 / 2022

19

tema: venner i leken

20

verktøykassa 1 / 2022

Det virkelige vennskapet Få ting er så viktige for barn som opplevelsen av vennskap.

Vennskapet er trygt, inkluderende og skaper glede.

Utfrysning og mobbing er vennskapets motsats.

Men hva er egentlig vennskap? tekst: henrik syse | foto: oda hveem

D

en greske filosofen Aristoteles skiller berømt mellom vennskap basert på nytelse, vennskap basert på nytte og vennskap basert på godhet og dyd. Bare i den siste typen vennskap er vennskapet et mål i seg selv.

Man dyrker vennskapet fordi det gir glede til begge parter, ikke fordi man skal oppnå noe for egen del.

Gir denne inndelingen noen ­mening når vi snakker om barna våre? Ja, definitivt.

Det er riktignok ikke slik at det med nødvendighet er noe galt med de ­første to typer vennskap. Selvsagt kan venn­­er hjelpe oss å oppnå noe vi ønsker og har stor glede av, og nettopp i det kan vennskapets grunnlag ligge. Og like selvsagt kan noen vennskap være genuint nyttige. Også barn ­leter etter venner som kan oppfylle et behov.

Samtidig er det noe med det virke­ lige vennskap i Aristoteles’ ­forstand som går dypere enn de to første typene. Jeg tror at den siste type vennskap sier oss noe helt essensielt om hva barn trenger, nemlig omsorg, trygg-

het og den reelle opplevelsen av å bli satt pris på som den man er.

Gjensidig anerkjennelse I det virkelige vennskap ligger det en gjensidig anerkjennelse. Du er ­viktig for meg fordi du er du. Og jeg er viktig for deg fordi jeg er jeg. I dette ligger det en trygghet som også tåler vennskapets bølgedaler. Det er ­faktisk lov

«Når vennskapet er gjensidig, får man den samme bekreftelse selv: Noen er glad i meg fordi jeg er den jeg er.» å trå feil, for i det ekte vennskap ligger en respekt og anerkjennelse i bunnen som tåler motgangen og feil­grepene, og som gir åpning for tilgivelse og nåde.

Det betyr ikke at det virkelige vennskap er uoppslitelig. Hvis det viser seg at den annen part slett ikke har viljen overhodet til å bygge respekt og tillit, så kan – ja, kanskje bør – vennskapet

bryte sammen. Men da er ikke sammenbruddets årsak at du ikke fikk det så gøy og nytelsesfullt som du hadde ønsket, eller at du ikke «tjente» så mye på det. Det handler om noe ­dypere. Et slikt sammenbrudd i et vennskap kan gjøre vondt, men det kan også lære deg noe viktig om hva et reelt vennskap er. Og det kan lære deg noe om hvem du selv bør være.

Barn trenger – som alle oss andre – trygghet og forutsigbarhet. Det ekte vennskap gir nettopp det. Et slikt vennskap skaper en type glede ved vennskapet som sådan. Gleden ligger i selve båndet til den andre. Når det er gjensidig, får man den samme bekreftelse selv: Noen er glad i meg fordi jeg er den jeg er.

Mangfold En viktig forskjell mellom et k ­ lassisk og et mer moderne syn på vennskap ligger nok i behovet for – og gleden over – mangfold. I tradisjonen fra Aristoteles anses det ekte vennskap å være mellom dem som er «likemenn».

Det betyr ikke at man skal være like i ett og alt, tvert imot, men det betyr

verktøykassa 1 / 2022

21

tema: venner i leken

at ekte venner normalt kommer fra samme folkegruppe, samme stand og samme bakgrunn.

I vårt flerkulturelle og på andre vis mangfoldige samfunn vil vi utvilsomt håpe at nære og virkelige vennskap kan oppstå mellom mennesker med helt forskjellige bakgrunner og egenskaper. Da er imidlertid n ­ ysgjerrighet og respekt livsviktige forutsetninger. Vi ønsker faktisk å anerkjenne og lære av hverandre og dermed la forskjelligheten være noe av det vi setter pris ved den andre. Antagelig er noe av vennskapets viktigste oppgave i et slikt «mangfoldsfellsskap» også å finne det som forener oss, og som gjør at vi kan dyrke det ekte vennskap også når vi på mange vis er grunnleggende forskjellige. Å ville hverandre vel Den fineste oppsummering av et virkelig vennskap ligger i tanken om at ekte venner vil hverandre vel. De ønsker ikke å utnytte hverandre, og

22

verktøykassa 1 / 2022

de leter etter det som er best hos og for den andre.

I en verden som vår, med tiltagende polarisering og fiendskap, og med sosiale medier der hatske budskap florerer, trenger vi unge mennesker som kjenner verdien av ekte vennskap og av å ville hverandre vel. Gode vennskap

heten til dem man er glad i – og utvide den, slik at det positive og byggende kan omfavne alle mennesker.

Derfor er vennskapet så utrolig viktig: både som t­ rygghetsskapende fellesskap mellom dem som står hverandre nær, og som ideal for alt mellommenneskelig samkvem.

«Gode vennskap kan fungere som idealer for hvordan vi skal snakke til og behandle andre mennesker.» kan fungere som idealer for hvordan vi skal snakke til og behandle andre mennesker, også de som ikke er våre venner. I den bibelske tradisjonen snakker vi om å «elske sine fiender» og «elske sin neste som seg selv». Begge formuleringene handler om å ta noe som er positivt og byggende – nemlig kjærligheten til seg selv og kjærlig­

Henrik Syse er filosof, forfatter og forsker, tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) og Oslo Nye Høyskole.

Miljøknaggsystemet

Halvrund stumtjener på vegg - Letter gulvvasken Det originale Miljøknaggsystemet - 12 års garanti med tykt nylonbelegg.

Testet og godkjent etter Norsk Standard. Spesialtestet og godkjent mot klor og ammoniakk/salmiakk. Like god ute som inne - sommer som vinter.

Godkjent av Mattilsynet Internasjonalt. Benyttes i nesten alle landets kommuner. Brukes i over 5000 innredninger - i offentlige bygninger, skoler, sykehus, barnehager, kontorer, studentboliger og andre - inklusiv Forsvaret.

Referanser fra svømmehaller/dusjanlegg fra over 200 av landets større idretts- og svømmehaller mm. Det finnes kommuner som har benyttet våre produkter i over 30 år uten utlegg til vedlikehold!

Benytt kvalitet i planlegging og vedlikehold.

Merk også den solide - originale stablebenken, med eller uten rygg.

En av de beste og mest allsidige utebenker til offentlig bruk.

Adr: Solnørvegen 1, 6260 Skodje Tlf. 91519857 Epost: miljoknaggen@solnorgaard.no, www.solnorgaard.no

tema: venner i leken

24

verktøykassa 1 / 2022

– Vennskap vokser frem av trygghet Ikke stress om barnet er mer eller mindre sosialt enn deg – det kommer til å endre seg mye i årene fremover, i følge psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery. tekst: magnhild freuchen | foto: oda hveem

ennskap er å føle på en trygghet og en tilhørighet. Å kjenne på at jeg har lyst til å være med deg, og du med meg. Det er å bryne seg på hverandre, og å sammenligne seg med en annen som ikke er voksen. Gjennom vennskap får barna øve seg på å forhandle og å dele.

Det er en jevnbyrdighet hvor de er omtrent like sterke, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery.

Hun forteller at vi som voksne ofte gjør vennskap til noe eksklusivt, og på den måten legger noe i det som krever en modenhet som barnehagebarna ikke har. Det aller viktigste vi kan gjøre er å legge til rette for et trygt og godt miljø hvor barna kan omgås sammen.

– Som foreldre, eller andre voksenpersoner, har vi så lett for å få det

lange blikket fremover når det snakkes om vennskap, men vi må h ­ uske på at barna utviklingsmessig befinner seg på et helt annet sted. De er til stede her og nå, og har fokus på de fine øyeblikkene de opplever sammen med andre.

Ikke sjelden møter hun på foreldre som bekymrer seg over at barnet er ensomt eller ikke har noen de oppfatter som nære venner, og rådet er da klart: Ikke stress! Så mye vil endre seg i årene fremover. Det aller viktigste du kan gjøre er å gi barnet muligheten til å leke med andre, være nysgjerrig, oppdage og finne ut hvem det trives sammen med.

– Veldig mange barn har ikke noen spesielle venner i barnehagealderen, men leker med dem som er i nærheten der og da eller holder på med det samme som de selv har lyst til å være med på. Andre igjen ­leker

verktøykassa 1 / 2022

25

tema: venner i leken

heller mer for seg selv, gir uttrykk for å trives med det og er kanskje ­heller ikke så opptatt av å ha med noen hjem etter barnehagen, sier ­Montgomery.

– Selv om vi voksne kan synes det er nydelig å se på vennskap blant barnehagebarna, så er det viktig å vite at disse er det vi kaller «funksjonsvennskap»: Først når barnet er rundt ti år gammelt, vil det ha en sosial moden­ het som gjør at det er i stand til å verdsette og ta vare på vennskap.

For barnehagebarna er det andre nære forhold som er det viktigste, og da særlig forholdet til de nærmeste i ­familien, legger hun til.

Et kontinuerlig arbeid Det som kjennetegner de gode barne­ hagene er de som klarer å skape et trygt sosialt miljø, og hvor alle barna føler seg inkludert og sett. For å lyk-

26

verktøykassa 1 / 2022

kes med dette kreves et kontinuerlig arbeid, påpeker Montgomery. Her er ikke barna avhengig av den ene for å ha det bra, men opplever å ha mange å kunne spille på. At barna er trygge

«Sannheten er at vennskap vokser frem av trygg­het – du kan aldri presse et barn til å få venner.» hedvig montgomery i boken «barnehageårene»

på å leke sammen og si at de er venner, blir på den måten en slags temperaturmåler for miljøet.

– Det krever voksne som er på og tilstedeværende, og ser hvordan barne­ gruppen fungerer. Noen barn er av

natur mye mer forsiktige enn ­andre, og da gjelder det å lage og legge til rette for et lekemiljø som kjennes trygt og godt også for dem. Usikre barn blir tryggere av å få prøve seg, men det forutsetter tålmodighet, at barnet oppmuntres og ikke presses.

– Det gjelder å bruke tid og lage de fine og gode øyeblikkene. Ikke minst huske at vi har hele dagen på oss. Vi skal jobbe bevisst for at alle når de går hjem på slutten av dagen kjenner på en god følelse, og at dagen har vært fin, sier Montgomery.

Men, vennskap er også uenighet, konflikter og krangling. Det skal barna få ha, og de skal få lov til å prøve seg på hverandre, men ikke måtte løse disse selv.

– Vi skal vise dem at det ikke er farlig å havne i en konflikt, men at vi er til stede for å hjelpe dem med å ­komme

Les mer om bøkene fra y Hedvig Montgomer og bestill de fra barnehagebutikken.no

BØKER I SERIEN «FORELDREMAGI»

Foreldremagi. Pilar, 2018

Miraklenes tid. Pilar, 2018

fotokredit: janne rugland

ut av den. Det er jo slik at barn gjerne også krangler med dem de har et behov for å vise seg frem til.

– Ved å veilede lærer vi barna konfliktløsning, men vi skal også hjelpe dem til å unngå det som oppleves som meningsløse konflikter, og som kan oppstå om barnet for eksempel er trøtt eller sultent.

Noen barn er superbestemte og vilje­sterke, men et barnehagebarn vet ikke best og er ikke det som skal få bestemme. Montgomery oppford­ rer til å ha et system, hvor det er de ­voksne som lager rammene, og barna er trygge på at det blir gjort.

– Det kan for eksempel være det å la barna velge ut en bok etter tur. Det viktige er at vi tar dette inn i organi­ seringen i hverdagen, og at vi er bevisste på at alle barna får sette sitt eget fingeravtrykk.

Barnehageårene. Pilar, 2019

Barneskoleårene. Pilar, 2019

Hedvig Montgomery er en av Norges mest anerkjente psykologer og er spesialist innen familie- og parterapi. Hun står bak den internasjonale bestselgende bokserien «Foreldremagi» som er oversatt til 23 språk. I samarbeid med Aftenposten har hun den ukentlige podcasten og A-magasinspalten Foreldrekoden

Ungdomsårene. Pilar, 2020

verktøykassa 1 / 2022

27

tema: venner i leken

Guide

FÅR JEG VÆRE MED I LEKEN? For at vennskap skal oppstå må barn få leke sammen, det synes opplagt.

Men alle får ikke alltid være med i leken, og noen sliter mer enn andre barn med å få innpass. Ved å sette oss inn i William Corsaros forskning om barns mange strategier for å få bli med i leken, kan vi som jobber i barnehagen utgjøre den store forskjellen og bidra til at alle finner seg en venn – helt uten å etablere vennegarantier eller bestemme at alle alltid skal få være med.

28

verktøykassa 1 / 2022

1. IKKE VERBAL ATKOMST Barnet oppholder seg i nærheten av området uten å si noe eller gripe inn i leken på noen måte.

2. Å SKAPE EN LIKNENDE AKTIVITET I NÆRHETEN Barnet er fysisk i nærheten av leken og leker med noe som kan likne på det barna holder på med.

3. AVBRYTENDE ATKOMST Ofte misforstått som «bare å ødelegge», men det barnet faktisk prøver på er å få være med.

4. Å SIRKLE RUNDT EN LEK En litt mer fysisk aktiv variant av strategi 1. Barnet er i bevegelse rundt leken.

5. Å HEVDE RETT TIL ET OMRÅDE ELLER EN LEKE Denne misforstås også ofte som noe annet enn et forsøk på å få være med i leken: «Den klossen er min», «Her skal jeg være» 6. Å SPØRRE OM Å FÅ BLI MED Kanskje den mest kjente av strategiene, men slett ikke den mest virkningsfulle.

7. Å SPØRRE NOEN AV BARNA OM HVA DE LEKER «Hva leker dere?» Kan oppleves som forstyrrende av barn som er dypt inne i leken, fordi de må ut av fiksjonen for å svare.

8. Å HENVISE TIL VOKSNES AUTORITET «De voksne har sagt at alle må få være med» Det er ikke sikkert at vennskap oppstår av et slikt grunnlag for samlek.

9. Å TILBY EN GJENSTAND «Vil du ha denne bilen?»

10. Å HILSE, SI HEI «Hei Sandra!» En måte å si at her er jeg, uten noen flere spørsmål.

Kanskje et forsøk på å hinte?

11. Å REFERER TIL VENNSKAP «Du og jeg er venner, sant?»

Innforstått: Da skal vel vi leke sammen?

12. Å SPØRRE EN IKKE-DELTAKER OM HJELP «Kom, kan du hjelpe meg?» Kanskje er det letter dersom man er to?

13. Å AKSEPTERE EN INVITASJON Barnet har på et eller annet vis blitt invitert i leken og går nå inn i leken.

14. Å FORESLÅ EN ANNEN AKTIVITET Sjelden en veldig god strategi da den forstyrrer leken. Barna som leker må stoppe helt opp og bygge en ny lek for at denne strategien skal fungere.

15. Å REFERERE TIL KJENNE­TEGN PÅ ENKELTBARN I LEKEN «Du er snill og flink til å bygge klosser»

Ved å sette oss inn i disse strategiene og lære oss å oppdage dem i hverdagen, kan vi lære mye om barns nyanserte sosiale ferdigheter. Og vi kan endre vår pedagogiske praksis og hjelpe de barna som trenger litt støtte for å utvikle sitt repertoar. Ved å være rollemodeller og aktive deltakere der det trengs. Og ikke minst, ved å forstå at en som buser inn og forstyrrer leken, sannsynligvis ønsker å få være med: «Hei, hadde du lyst til å være med i den leken?

Skal vi se på litt? Hva tror du de leker? Kanskje de trenger noen som kan levere brød til butikken?

Skal vi ringe på og se?»

tekst: trond kristoffersen, tidligvakt foto: oda hveem verktøykassa 1 / 2022

29

/

Designet og produsert i Kautokeino

Våre produkter har vært på markedet siden 1984, og er tilpasset et nordisk klima.

Vi kan levere komplette teltløsninger til din barnehage.

Kampanje

Kjøp vår allround-modell av Venor Gamme 12-14 eller Venor Lavvo 15-20 og få vedovnen Mobiba Sogra med på kjøpet.

Venor Gamme 12-14 – allround, inkl. vedovnen Mobiba Sogra Pris: 33.800,- inkl. mva. og fraktfritt levert

Venor Lavvo 15-20 – allround, inkl. vedovnen Mobiba Sogra og ekstra piperør

Du sparer: 4550,-

Pris: 40.290,- inkl. mva. og fraktfritt levert Du sparer: 5360,-

Kampanjeperiode: 01.03.2022 – 30.04.2022 Venor Gamme 12-14 og Venor Lavvo 15-20 er våre bestselgere til barnehager og har god plass til små og store. Se flere detaljer ved å scanne QR-koden, eller på arcticlavvo.no.

tema: venner i leken

32

verktøykassa 1 / 2022

Vennskap til besvær? Å ha en god venn er en gave. En venn er en person du kan dele stort og smått med: tanker, følelser, gleder og sorger.

Og ikke minst kan du ha det gøy med venner. tekst: anne greve | foto: oda hveem

enner er gjerne p ­ ersoner som deler noen felles interesser, som gjør noe begge synes er meningsfullt og morsomt. Det er ofte mye latter når venner er sammen. Latter som kommer helt fra magen. Det er ikke rart at mange barn sier at det de ­gleder seg mest til når de skal i barnehagen, er å treffe venner og leke med dem.

Det er bare én ting som er skikkelig frustrerende med vennskap og som gjør at vennskap kan være til besvær (ja, det kan selvsagt være flere ting også, men jeg synes dette er den viktigste), og det er at man ikke kan bestemme at noen skal være venner.

Vennskap er en frivillig, gjensidig relasjon: Begge som inngår i vennskapet, må ønske å være venn med den andre, ingen kan tvinge noen til å være venner. Forsøker man på det, risikerer man det motsatte, at barna kan få antipati for hverandre. Derfor skal ansatte i barnehagen tenke nøye over hvordan de jobber med venn-

skap. Jeg har tatt til orde for at man rett og slett ikke skal snakke så mye om vennskap i barnehagen, nettopp fordi det alltid er en risiko for at noen

« Jeg har tatt til orde for at man rett og slett ikke skal snakke så mye om vennskap i barnehagen, nettopp fordi det alltid er en risiko for at noen barn ikke finner noen venner.» barn ikke finner noen venner. Og dersom det er mye snakk om at vennskap er viktig, at «alle» skal ha venner, kanskje til og med gi «vennskapsgaranti», er det lett å føle seg veldig mislykket hvis man sitter der og tenker «Jeg er den eneste som ikke har noen venn, det er sikkert noe galt med meg».

Likevel er det viktig at barnehagelærere og andre ansatte i barnehagen

er opptatt av vennskap, selv om man ikke snakker så mye om det med barna. Barnehageansatte må vite ­hvilken gave det er å ha en venn og hegne om de vennskapene de ser etablerer seg i barnehagen. ­Barnehageansatte må vite hvor mye venner betyr for hverandre og unngå å skille venner, i hvert fall over tid. Vi må ikke glemme at barna er nye i livet. De ­relasjonene de har, er skjøre, fordi de har ikke vart så lenge. Det kan være lettere å ødelegge vennskapsrelasjoner enn å bygge nye.

Jeg er generelt skeptisk til å komme med oppskrifter på hva man skal gjøre og hvordan man skal jobbe med barn i barnehagen, fordi alt arbeid som involverer andre mennesker, handler om å vurdere konteksten, hvem personene er, deres historie og tidligere erfaringer, hvem du selv er som barne­hagelærer, og så videre. Derfor håper jeg at de betraktningene jeg kommer med i det videre, blir ansett som noen råd og ikke

verktøykassa 1 / 2022

33

tema: venner i leken

som noen oppskrift. Du som jobber i barne­hagen, må selv vurdere hva som gjelder for akkurat de barna du har med å gjøre akkurat nå.

Noen fallgruver Å gi vennskapsgaranti Dette er rett og slett ikke mulig, som jeg har skrevet over. Vennskap er frivillig. Det man risikerer dersom man gir en slik garanti til foreldrene, er at man gjør vennskap om til et press, noe man MÅ oppnå. Og de som likevel ikke finner venner, kan føle seg mislykket. Kanskje kan vennskapsgarantier føre til at de ansatte tøyer vennskapsbegrepet, at en hvilken som helst lek hvor barna ser ut til å ha det morsomt sammen, eller et hvilket som helst samspill, fort blir definert som vennskap, slik at man kan oppfylle garantien man har satt opp. Men vennskap er noe mer enn et tilfeldig samspill, og jeg mener at vi ikke skal ødelegge begrepet ved å kalle alle relasjoner for vennskap. Å skille venner fordi det blir uro Det blir ofte litt støy og uro når venner er sammen, rett og slett fordi de ofte har det skikkelig gøy. Det kan bli latter og skrål – og kanskje finner vennene på ting som er litt på kanten av det som er lov i barnehagen. Det er nemlig ganske spennende å bryte regler sammen. Tenk heller på at nå er disse vennene i ferd med å knytte enda sterkere bånd, de skaper minner som de kanskje kommer til å huske resten av livet. MEN venner må også lære seg til å ta hensyn. Så det kan godt tenkes at aktiviteten enten må stoppes eller flyttes til et annet sted hvor det ikke blir så forstyrrende for andre. Da er det viktig å formidle at det ikke er vennskapet det er noe feil med, men at aktiviteten av ulike årsaker ikke er akseptabel.

34

verktøykassa 1 / 2022

Å skille venner fordi de blir eksklu­ derende overfor andre barn Noen ganger kan venner blir så opptatt av hverandre at de ikke ønsker å ha med andre barn i leken eller de aktivitetene de holder på med. Her må også barnehageansatte gå inn med sitt profesjonelle skjønn og vurdere hva det handler om. Kanskje trenger vennskapsrelasjonen akkurat nå å få være i fred, at det blir viktig å verne om relasjonen og godta at andre ikke kan være med? Da kan du kanskje heller finne på noe annet med det eller de barna som blir utestengt fra denne relasjonen. Eller kan du invitere deg med i

«Vennskap er noe mer enn et tilfeldig samspill, og jeg mener at vi ikke skal ødelegge begrepet ved å kalle alle relasjoner for vennskap.» leken og hjelpe til med at også andre barn kan finne sin plass eller rolle uten at relasjonen eller leken blir ødelagt? Å skille venner fordi de blir så avhengig av hverandre Av og til hører jeg om venner som blir så avhengige av hverandre at det blir nærmest katastrofe den dagen en av dem ikke kommer i barne­hagen.

Dette kan føre til at barnehage­ansatte ønsker å skille vennene slik at de skal bli vant til å være sammen med andre og ikke bli så lei seg hvis den ene er borte. Jeg mener at dette ikke er grunn nok til å skille venner. Det å savne noen man er glad i, hører med til det å leve. Ja, det kan være vondt å savne noen, men det betyr jo også at man har noen man er så glad i at savnet oppstår. Og det kan til og med

være litt fint å vite at man er savnet.

Heller enn å skille venner, mener jeg barnehageansatte må støtte det barnet som er lei seg på grunn av savn, vise at du forstår at det er v­ anskelig, hjelpe barnet å sette ord på følelsene sine. Og kanskje kan dere gjøre noe hyggelig sammen – lage en liten tegning eller en fin legoskulptur som vennen kan overraskes med når han eller hun kommer tilbake?

Hvordan kan vi hjelpe barn å få venner?

Jeg har tidligere skrevet om at vennskap kan betraktes som en slags konstruksjon der byggeklossene er en opplevelse av at vi har noe sammen, «bare vi to» – et felles «vi». Hvis vi skal hjelpe barn å få venner, gjelder det å være på jakt etter slike byggeklosser.

Det er vanskelig å komme med noen konkrete råd her, men jeg er sikker på at barnehagehverdagen byr på mange anledninger.

Lek, lek, lek Venner liker å gjøre morsomme og meningsfulle ting sammen. Og her er leken det jeg vil trekke frem som det aller viktigste. Vær litt på jakt etter hvilke barn det kan virke som kanskje kan komme på bølgelengde sammen.

Ta initiativ til en lek der disse kan være sammen, og delta gjerne i leken selv som et slags trygt punkt som sikrer at leken kan bli bra for alle. Dra i gang felles aktiviteter som gir opp­ levelse av fellesskap. Da er det kanskje lettere for en som strever litt, å slippe seg løs og kanskje finne venner. Sørg for at barna har inspirasjon til lek ved å gi dem felles o ­ pplevelser: dramatiseringer av eventyr er for eksempel en gullgruve, men det fi ­ nnes sikkert andre gode inspirasjonskilder. Trengs det spesielle rekvisitter eller annet utstyr? Ha det klart på forhånd, så

verktøykassa 1 / 2022

35

tema: venner i leken

ikke tiden går med til å lete etter nødvendige ting som mangler.

«Bare vi to» Finn fram til situasjoner eller aktiviteter der bare de to du tror kan bli venner, deltar: kanskje ta med bare de to til matlageret for å hente ingredienser til brød- eller bollebaking, og kanskje bare de to skal få være med på selve bakingen også. Eller kanskje bare de to skal få spise matpakke eller frukt under trappa eller i dukke­kroken?

Vær mer opptatt av samspill og lek enn av vennskap Selv om det ikke er mulig å bestemme eller garantere for vennskap, kan man sørge for at alle har noen å leke med.

Legg stor vekt på lek, la deg invitere med inn i leken, gi barna ­opplevelser som gir inntrykk og som kan bru-

kes videre i leken, lag interiører og sørg for å ha rekvisitter som ­inviterer til lek. La leken være det viktigste i barne­hagen, lær av barna slik at du

«La leken være det viktigste i barnehagen, lær av barna slik at du selv stadig utvikler din egen lekkompetanse.» selv stadig utvikler din egen leke­ kompetanse – og er du heldig, vil du oppdage at det oppstår vennskap ­mellom barna – og kanskje kan du selv også få noen nye venner.

Anne Greve er professor i barnehagepedagogikk, OsloMet – storbyuniversitetet

Visste du at 3. mars er Hørselens dag?

Les mer om boken: Vennskap mellom barn i barnehagen i barnehagebutikken.no

REDUSER

SKADELIG LYDNIVÅ

I BARNEHAG

Skriketrollet Sett fokus på hørsel og gode lydforhold i barnehagen sammen med Skriketrollet*!

*Skriketrollet er et grønt troll som bor i barnehagen. Når det blir for mye støy, skifter det farge til rødt.

Et kostnadsfritt, pedagogisk hjelpemiddel for å redusere skadelig lydnivå i barnehagen.

EN!

✓ F I LM E R ✓ LE K E R ✓ H I STOR IE R ✓ AKT I V ITETE R

Kom i gang på godlydibarnehagen.no

I SAMARBEID MED:

36

verktøykassa 1 / 2022

Masterprogram kommende studieår: • Master i barnehageledelse • Master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom Masterprogrammene er samlingsbaserte og går på heltid, men kan også gjennomføres over lengre tid.

SAMTALEVERKTØY

SAMTALEVERKTØY Pakken inneholder veileder med åtte store plakater om mobbing, vennskap og fellesskap

Les mer om Samtaleverktøy og barnebøker om mobbing, vennskap og felleskap i barnehagebutikken.no

To nyttige verktøy for barnehagefolk!

BARNEHAGEBOKA er barnehagefolkets personlige almanakk, med god plass til å skrive inn avtaler, møter og notater.

Tema i år er: Vern om barns psykiske helse Rammeplanen fastslår at barnehagen skal fremme livsmestring, psykisk helse og følelse av egenverd.

Dette arbeidet begynner med voksen-barn-relasjoner, men det er også flere perspektiver som må trekkes inn. Med årets utgave av Barnehageboka får hele personalgruppen et felles verktøy for å jobbe både forebyggende og her og nå med dette viktige temaet.

Pris kr 165, ved bestilling av 4 eller flere er prisen kr 145

Med AVDELINGSBOKA får du en planleggingskalender for hele barnehageåret 2022-2023 (fra august til august. Du får også en fremmøteprotokoll hvor du holder oversikt og orden over barna som er i barnehagen. Egne sider over de ulike gruppene, hvilke barn som har vært på tur, vært ordensbarn, hvem som har betalt til foreldrekassen etc. Oversikt over primærkontakter, leke- og arbeidsgrupper og opplysninger om barna. Praktiske skjemaer til kopiering og som du kan ha nytte av i barnehagehverdagen. Avdelingsboka er spiralisert – slik at den er lett å bruke.

Pris kr 175, ved bestilling av 4 eller flere er prisen kr 145

Bestill begge bøkene på barnehagebutikken.no

tema: venner i leken

40

verktøykassa 1 / 2022

Barn som vil bestemme i leken Å leke sammen med venner er inspirerende og livsviktig for alle barn. Det betyr ikke at det alltid er så lett. Å leke sammen er komplekst. tekst: margareta öhman | foto: oda hveem

D

eltakelse i felles lek for­ utsetter til dels at barn har noen grunnleggende sosi­ ale ferdigheter – som å ta kontakt med andre, samarbeide, inngå kompromisser, ta tur og forhandle, og disse er i sin tur av­ hengig av psykologiske og følelses­ messige egenskaper som å kunne styre oppmerksomheten sin, regulere energinivået sitt, kontrollere impulsene sine og leve seg inn i andres situasjon. Dels forutsetter det noen grunnleggende lekeferdigheter – som å forstå lekens tema, ta en rolle i leken, koble lekesekvenser til en fortelling og utvide eller fordype lekens tema (Sörenssen, 2020). Samtidig innebærer det å leke sammen at barn får samspills- og lekeerfaringer som gjør at de kan utvikle disse egenskapene og kompetansene.

Vanligvis går det likevel overraskende bra – selv om det av og til kan se ut som om barna leker hver sin lek og bare møtes i felles leking i kor-

te øyeblikk. Der vi før snakket om at barn deler indre bilder med hverandre i lek, vet vi i dag at disse indre bildene bare trenger å stemme delvis overens. I lekingen undersøker barn

«Det er selvfølgelig vanskelig for barnet når han eller hun vet i sitt eget hode hvordan leken skal gå for seg, og så gjør lekekameratene det på sin egen måte likevel.» også sin relasjonelle status i gruppen – hvem kan jeg være, hvilken rett til å bestemme har jeg, blir mine initiativ anerkjent, kan jeg være lekens leder, og kan jeg være den som følger?

Noen ganger kan barn være likeverdige i ­leken og bestemme sammen. Å utforske lederskap er altså noe alle barn gjør i lekingen sin, og de

­ enytter seg av en rekke ulike strate­ b gier som delvis avhenger av ­barnas temperament og personlighet, og del­ vis av hvilke lærte erfaringer de har.

Barn kan tildeles rollen som ­leder i lek fordi de benytter «dominansstrategiene» sine på en demokratisk måte, eller fordi de har i­ndividuelle egenskaper som er ettertraktet. Dominansstrategier kan være for eksempel fysisk bestemthet – at barn viser med kroppen sin at de vil lede. Andre strategier kan være verbale – at barnet kan snakke seg til ledelsen, og en tredje form for dominansstrategi er å sørge for å få en innflytelsesrik rolle i leken og styre andre ut fra denne. Dette var noe forskerne Williams og Schaller viste allerede i 1993.

En person som kan regissere vennene sine på en vennlig og entusiastisk måte, blir ofte akseptert som l­eder. Vanskeligere er det for de barna som vil bestemme «for mye», som blir o ­ pprørt når vennene ikke følger deres regianvisninger, og som ­prøver

verktøykassa 1 / 2022

41

tema: venner i leken

å styre lekekameratene sine på en mer befalende måte. Da oppstår det ofte konflikter, og vennene går lei av å leke med barnet. Ofte mister barnet som vil dominere og styre, også lekelysten og blir sur og stirrer sint på andre. Og det er selvfølgelig vanskelig for barnet når han eller hun vet i sitt eget hode hvordan leken skal gå for seg, og så gjør lekekameratene det på sin egen måte likevel.

Samtidig må vi spørre oss om barnets mislykkede strategier i leken kommer av at barnet ennå ikke har utviklet de ferdighetene jeg beskrev ovenfor, eller om det kommer av en manglende funksjonell evne hos barnet. Uutviklede ferdigheter kan vi stimulere i leken. Hvis det er en mang­

42

verktøykassa 1 / 2022

lende evne, må vi tilpasse leken (Öhman, 2021).

Her om dagen lekte jeg med et barn som tydelig viste at den bølgende og uforutsigbare bevegelsen i leken ikke var noe for ham. Han skulle være pappa, og jeg skulle gi stemme til bamse, som var barnet hans. Han instruerer meg til å si: «Pappa, jeg er lei meg.» Han klatrer inn i hytten som vi har bygget like før, og jeg sier med bamse­stemme: «Pappa, jeg er lei meg.» Ingenting skjer inne i hytten, så jeg gjentar: «Pappa, jeg er lei meg!

Hvor er du, pappa?» Da stikker barnet hodet ut av hytten, stirrer på meg og sier sint: «Du skulle ikke si det, du skulle bare si ‘pappa, jeg er lei meg’.»

Jeg ser på ham at han er ordentlig

skuffet over at jeg har gått bort fra leke­regien hans, og at leken står i fare for å gå i stykker. Jeg sier f­orsiktig:

«Det kan være til hjelp å tenke at barnet prøver å få kontroll over leken, ikke fordi det har en trang til å ha makt over andre, men for å prøve å skape forutsigbarhet.»

«Ok, det ble visst feil, men jeg vet jo ikke hvordan denne leken skal lekes.

Kanskje du kan fortelle meg hva som skal skje i leken, så jeg vet hva jeg

kan g ­ jøre?» Da lyser han opp og forteller at først skal ikke pappaen høre at barnet hans roper på ham, men så hører han det, og da kommer han ut og sier: «Oi, vennen, jeg hørte ikke at du trengte meg. Så så, jeg skal trøste deg.» Og så leker vi denne leken flere ganger. Og jeg tenker at det er en selvopplevd lek; at han vet hvordan det føles å være lei seg fordi leken ikke blir som han vil, og at han noen ganger må vente før en voksen forstår og trøster ham. Når vi må avslutte leken vår, sier min nye venn: «Vi kan leke i morgen igjen.»

I sin selvbestemmelsesteori formulerer sosialpsykologene Deci og Ryan (2017) at alle mennesker trenger å føle at de kan bestemme over sitt eget

liv, er kompetent og opplever sam­ hørighet med andre. Når et barn opplever at dets bestemmelsesrett er truet i leken, at barnet ikke får ta egne avgjørelser om hvilken rolle han eller hun skal ha, hvilken lek barnet vil leke, eller hvilken vei leken skal ta, reagerer barnet ofte med egenrådighet og hevder at det skal bestemme selv. Noen ganger blir barn aggres­ sive og prøver å tvinge lekekameratene sine til å gjøre som de vil. Spesielt vanskelig blir dette for barn som har vansker med forandringer og uforutsigbarhet, siden det jo så å si er lekens kjennemerke.

Det kan være til hjelp å tenke at barnet prøver å få kontroll over l­ eken, ikke fordi det har en trang til å ha

makt over andre, men for å prøve å skape forutsigbarhet og dermed dempe sin engstelse for det uforutsigbare, og fordi dette behovet for å ha kontroll på situasjonen er et forsøk på å gjøre seg selv trygg.

Hvis vi tar utgangspunkt i at lek er noe foranderlig og ­uhåndgripelig, og at det er nettopp det som skaper utrygghet, kan vi også skape en leke­ sammenheng for disse barna som trygger dem med mer rammer og ­tydelig organisering. Vi kan for eksempel leke eller dramatisere et eventyr som barnet liker og har hørt mange ganger, med faste lekereplikker og der alle vet hvordan det slutter. Vi kan sette sammen lekegrupper med faste rutiner og starte hver l­ekeøkt med

verktøykassa 1 / 2022

43

tema: venner i leken

«Alle barn har rett til å delta i felles lek, ut fra sine evner og forutsetninger, og til å lykkes i leken.» å beskrive hva vi skal leke, og med å spørre hvert enkelt barn: Hva vil du være i leken i dag? Det er ofte mye bedre at vi er i forkant ved å skape slike gode lekesituasjoner, der også det barnet som tar styringen, kan kjenne at det har oversikt over situasjonen og kan leke, enn at vi griper inn når den «frie» leken mislykkes.

Vi kan også spørre oss om det er slik at barnet alltid prøver å styre leken – det vil si skape forutsigbarhet – eller om det er først etter en stund det blir utrygt og maktstrategiene kommer til syne. I så fall er det kanskje fordi barnets lekebatteri er tomt, og fordi det ikke orker å leke mer, og i stedet for å la barnet mislykkes i lekingen sin kan vi jobbe med kortere lekestunder.

Alle barn har rett til å delta i ­felles lek, ut fra sine evner og forutsetninger, og til å lykkes i leken. Det er vårt ansvar å kunne forstå hvorfor f­elles lek kan være vanskelig for enkelte barn, og – i stedet for å se på dem som sjefete – variere måten vi griper inn på, slik at alle får muligheten til å lykkes og kjenne glede i leken.

Når jeg leser Tom – verdens konge, nikker jeg gjenkjennende.

Slike barn har vi nok alle møtt. Eller hvordan møter vi slike barn? Jeg blir også slått av de voksnes fravær, og på en måte tenker jeg at de har gitt ham opp. Det er lett å bli irritert og da kanskje konfrontere eller vike unna ham. Er det slik vi møter barn som virker omnipotente, som alltid skal ha siste ord, som prøver å styre på en diktatorisk måte og vil være størst, best, sterkest? Det er jo vi som skal være større, klokere og snille!

Vennene til Tom ser ut til å overse ham, men det kan aldri vi gjøre. Når jeg leser Tom – verdens konge, fylles jeg av omtanke og varme. «Kom, lille venn», hvisker jeg og stryker over ansiktet til Tom på boksiden, «kom, jeg kan vise deg veien!»

margareta öhman

ANNE ELLINGSEN & AKIN DUZAKIN

Referanser:

En dag begynner en ny gutt i barnehagen.

Han er best i alt, flyr på et magisk teppe og skal bli konge når han blir stor. Men snakker han virkelig sant? Og hvordan går det når han vil bestemme over alle andre?

WOW bok

bok

verktøykassa 1 / 2022

ISBN: 978-82-938-1900-4

9 788293 819004

WOW

44

TOM VERDENS KONGE

Deci, E. & Ryan, R. (2017). Self determi­ nation theory: basic psychological needs, motivation, development and wellness. New York: Guilford Press.

Sörenssen Thyrre, T. (2020). Neuro­ psykologisk udviklingsleg. Köpenhamn: Dafolo.

Williams, D. E. & Schaller, K. A. (1993).

Peer persuasion: a study of children’s dominance strategies. Early child development and care, 88(1), 31–41. Öhman, M. (2021). När leken inte fungerar. Digital forelesning.

Anne Ellingsen & Akin Duzakin WOW bok

Boken bestiller du fra barnehagebutikken.no

Den nye gutten i barnehagen, Tom, vil bestemme alt og bli verdens konge. Han er selvopptatt og egoistisk. Tom krever å ha alles oppmerksomhet til enhver tid og bruker løgn og trusler for å forsøke å kontrollere de andre. Egoet hans er så oppblåst at han stiger etter hvert til værs som en ballong og han mister bokstavelig talt bakkekontakten. Men barna forstår etter hvert at han lyver for dem, og stemningen snur. Etter flere skumle hendelser innhenter virkeligheten til slutt gutten som hittil har nektet å forholde seg til den.

Boken er skrevet av Anne Ellingsen og illustrert av Akin Duzakin og er nylig kjøpt inn av Kulturrådet.

EG N K R Y D

E

R E T T Ø R GU L

E I BA R NE HAG

N

BLI MED OG DYRK EGNE GULRØTTER I BARNEHAGEN. Vi sender frø til alle barnehager som vil være med. La barna glede seg over frøene som spirer og blir til kjempegode gulrøtter.

Vi sender gratis frø til alle barnehager som vil prøve å dyrke sine egne gulrøtter.

Send en e-post til barnehage@frukt.no med navn på barnehagen og adressen, så sender vi frø til dere i posten.

KONKU R RA NSE! Ta bilder underveis og vær med i trekningen av:

1. PREMIE

En stor frukt- og grønnsakkurv med masse godt i

2. -10. PREMIE Stavmikser

BLI MED OSS PÅ FACEBOOK:

Bruk #gulrotibarnehagen på Instagram eller send oss bilder på e-post til barnehage@frukt.no

www.facebook.com/5omdagenbarnehage

Hvem bør gjøre hva?

Krav og forventninger til barnehagens innhold har de siste årene skutt i været, uten at verken arbeidsfordeling, sammensetning av personalet eller antall utdannede barnehagelærere har forandret seg noe særlig. Det er på tide å ta diskusjonen: Hvem bør gjøre hva i barnehagen?

I dette nummeret av Barnehagefolk kan du blant annet lese om faglige hierarkier, flat struktur og et potensielt klasseskille i barnehagen. Du finner også en fremtidig stillingsutlysning til barnehagelærere med master, og femåringene i Bikkjestykket barnehage forteller hva de mener de ansatte bør og ikke bør gjøre på jobb.

Les mer om Barnehagefollk på barnehagefolk.no

Abonner på

Som abonnent på denne årgangen får du også: 2/2022: Lek som forstyrrer 3/2022: Uten oppskrift – Etikk i praksis 4/2022: Programmene

Barnehagefolk 1/2022 sendes ut 23. mars

Foto: Oda Hveum/Visuello

Flere av de faste spaltene har i tillegg fått ny drakt i det nye året – nå enda lettere å ta i bruk på avdelingsmøtene!

Betaler barnehagen DIN for mye for utstyret?

Mykt kast på boks spill

490,TILBUD

C45-015 10 bokser og 6 baller . . . . . 329,TILBUD . . . . . . . . 99,-

99,-

29,-

TILBUD

V/20 STK.

Twister teppe pakke

COG Dragonskin 9

A45-015 Pakken består av 1 stk. Twister teppe (150 x 100 cm) og 2 Twister terninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 990,TILBUD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 490,-

A20-229 Skumball med hud. Ø: 90 mm. V: 32 g . . . . . . . . . . .pr. stk. 59,TILBUD . . . . . . . . . . . . . . . . . . pr. stk. 39,V/20 STK. . . . . . . . . . . . . . . . . pr. stk. 29,-

3.400,TILBUD

1.190,-

Stangtennis- og kampsportpakke

TILBUD

D

E06-152-PK Pakken består av: 1 stk. aluminiumsstang med win-win topp 1 stk. sementfot, 1 stk. tennisball i nett med snor, 1 stk. kampsport pro pakke med 1 stk. ball, og nett med snor og 2 stk. Mini Play tennis racketer. . . . . 5.200,TILBUD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.400,-

Golf Academy Chipping pakke C15-095 Innendørs og utendørs pakke bestående av 6 stk. golfjern H: 74 cm), 18 stk. myke golfballer, 6 sammenleggbare målringer 1.990,TILBUD . . . . . . . . . . . . . . . . 1.190,-

990,TILBUD

Ballvognspakke med12 baller

D

E45-983 Barnehageballvognspakken består av 4 stk. Champion fotballer, 2 stk. Hands On basketballer, 2 stk. Midas Kids School volleyballer, 2 stk. Playground Dodgeball og 2 stk. Kick Pro fotrundballer . . . . . . . . . . . 2.438,TILBUD . . . . . . . . . . . 990,-

Barnehagepakke

D

BH2021-1 Pakken består av 6 stk. skje og egg, 4 pakker asfalt kritt, 3 stk. Rubber Bounce baller, 1 stk. Kubb/Vikingspill, 10 stk. hoppetau, 1 stk. fotball, 6 stk. tennisballer, 2 stk. Focus balltre og 1 stk oppbevaringsvogn på hjul . . . . . . . . . . . . . . 1.476,TILBUD . . . . . . . . 690,-

690,TILBUD

K o n t a k t Ji sp ort o g få e t g o d t t i l b ud!

8.900,Påkledningsbenk

D

B13-730

Komfortabelt podie til barn.

Str. 83 x 60 x 78 cm . . . . . . . 2.940,TILBUD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.490,-

1.490,TILBUD

TILBUD

Blokkmodulsett nr. 16

D

C40-779 Består av 14 moduler.

6 stk. U-elementer, 2 stk. bjelker, 1 stk. sylinder, 1 stk. kile, 1 stk. trapp og 3 stk. matter . . . . . . . . . . . . . . . . 19.900,TILBUD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.900,-

2.490,-

129,-

TILBUD

TILBUD

Tumbl Trak gymnastikk foldematte

199,-

D

TILBUD

Barne Yoga matte A23-507 ECO Friendly 2-farget matte med 12 yoga øvelser. TPE matte fri for PVC og ftalater. Str. L: 150 cm, B: 61 cm, H: 0,6 cm . . . . . . . . . . . . . . . . .pr. stk. 199,TILBUD . . . . . . . . . . . . . . . . . pr. stk. 129,-

Balanse pakke

D

E23-285-PK Pakken består av 6 stk. balansehalvkuler i assorterte farger. . . 714,TILBUD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199,-

E40-340 Perfekt matte til de yngste gymnaster som vil få mye glede av mattens design. På den ene siden hvit strek til bom øvelser og lengdehopp, på den andre side hinkebane. Utfoldet Str. L: 3,7 m. B: 90 cm.

H: 3,5 cm.. . . . . . . . . . . . . . . pr. stk. 3.980,TILBUD . . . . . . . . . . . . . . . .pr. stk. 2.490,-

10%

JI SPORT ER DIN SPORTSBUTIKK MED STORE OG SMÅ REVISITTER

Besøk www.jisport.no hvor dere kan se alt fra diverse baller og lekeredskaper til møbler og lekeplasser m.m.

På hjemmesiden kan dere også se de varene man kan få gratis sammen med bestillingene når dere har tilmeldt dere nyhetsbrevet.

RABATTKOD

E 10%

Vi tilbyr ytte ligere 10% ra batt på den neste b estillingen d eres Rabattkode: VERKT-22

10%

Ordretelefon: 32 81 11 04

www.jisport.no E-post: info@jisport.no

Alle priser er ekskl. mva.

D

Ved kjøp for over kr. 5.000,- ekskl. moms leveres fraktfritt. Med unntakelse av voluminøse varer

(f.eks. skumredskaper, mål m.m.)

tema: venner i leken

Gjennom leken knyttes vennskap For å skape et trygt og godt barnehagemiljø og legge til rette for vennskap, er det viktig at foreldrene inkluderes og selv bidrar aktivt. tekst: magnhild freuchen | foto: oda hveem

G

jennom leken formes de tette vennskapene mellom barna.

Vennskap er viktig for at de skal trives i barnehagen, og det er også med på å forhindre mobbing. Når barnet leker med andre, får de trening i å forhandle, finne frem til gode løsninger for alle, lytte til hverandre og ta hensyn, sier Einar Olav Larsen, leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB), og utdyper: – Gjennom lek og eksperimentering lærer barnet masse om hvordan verden fungerer. De lærer også om hvordan de skal forholde seg til andre mennesker. Og i denne sammenhengen er leken viktig; både for å forstå mobbing, men også for å forebygge.

Noen ganger kan man bli avvist av andre barn og ikke få lov til å være med. Det er på den ene siden en naturlig del av det å finne sin plass i fellesskapet, og ikke minst å finne sin egen rolle i forhold til de andre barna.

– Noen trenger mer støtte og hjelp enn andre barn, og da kan små leke­ grupper være fint: Det å øve seg i lek forebygger mobbing, fordi det er på liksom, og man kan prøve og ­feile under­veis.

50

verktøykassa 1 / 2022

Barnehagen skal sørge for at ­barna har det trygt og godt og må jobbe ­systematisk for å forebygge mobbing og skape et miljø der barna trives. Det krever at de ansatte har et bevisst forhold til seg selv som rollemodeller, og grunnleggende verdier som respekt og omsorg må prege kommunikasjonen mellom barn og kolleger.

– Det å ha en venn, og være venn, er et fint mål i det forebyggende arbeidet. Vennskap beskytter mot mobbing. Vår erfaring er at det er lurt å involvere barna i arbeidet med å skape et godt fellesskap, og snakke sammen om hvordan alle i barnehagen skal være mot hverandre, sier Larsen.

– Mobbing foregår ofte utenfor de voksnes rekkevidde og kan være vanskelig å oppdage. Dermed må de være tett på og følge med på barnas samspill. Noen barn blir stille og trekker seg unna, mens andre gir tydelig uttrykk for at noe er vanskelig, legger han til.

Foreldre som viktig ressurs Foreldre kan sammen med de ansatte i barnehagen bidra til å skape et trygt og godt barnehagemiljø og skape vennskap blant barna. De er barnas

«Vår erfaring er at det er lurt å involvere barna i arbeidet med å skape et godt fellesskap.» reinar olav larsen, fub

viktigste rollemodeller, og hvordan vi snakker sammen hjemme, er med på å forme barnas oppfatning av hva som er greit og ikke greit.

– Når noe er vanskelig eller vondt, gi barnet trøst og støtte. Forsøk å s­ pørre og gå dypere for å forstå hva som egentlig har skjedd. Ikke snakk nega­ tivt om andre barn, om ­foreldrene

verktøykassa 1 / 2022

51

tema: venner i leken

TIPS Brukerundersøkelse FUB gjennomførte i november 2019 en brukerundersøkelse, hvor 500 foreldre i hele landet deltok. Her spurte vi hva de ønsker å være med å påvirke i sin barnehage. Hele 66 prosent av de spurte svarte at de ønsket å medvirke rundt tema mobbing og trivsel i barnehagen.

Dette er veldig positive tall som viser at foreldrene ønsker å være med på laget sammen med barnehagen for å gi alle barn et trygt og godt barnehagemiljø. Når foreldrene er interesserte, så er det viktig at barnehagene tar dem med inn i arbeidet i barnehagen. Med det mener vi at de ansatte og foreldrene i barnehagen sammen kan snakke om: – Hvordan ønsker vi å ha det hos oss – Hva vil det si at barnehagen skal gjøre, og hva skal foreldrene gjøre, for at alle barna i denne barnehagen skal ha det trygt og godt Materiell Materiell som kan brukes på foreldremøtene for å snakke om et trygt og godt barnehagemiljø Dialogmodellen: www.reddbarna.no/skole/ ingenutenfor/rollemodeller/ 5 foreldretips om vennskap: Film: Hva gjør jeg hvis barnet ikke trives i barnehagen Film: Hvordan skape et trygt og godt barnehagemiljø Kilde: Einar Olav Larsen, leder FUB

52

verktøykassa 1 / 2022

­ eres, om de ansatte eller om barned hagen. Om man er bekymret, så ta det heller opp direkte med de ansatte, råder Larsen.

Han oppfordrer foreldre til å støtte barnet i å leke på kryss og tvers med de andre barna i barnehagen: Når et barn leker med andre barn i ulike grupper, får de lekeopplevelser som er med på å gi trygghet, mestring og læring. De får prøve nye måter å tenke på, være på og leke på, samtidig som flere barn får være med i leken.

– Foreldre må være med og bidra til å tilrettelegge for, og skape vennskap mellom barn, invitere og invitere inn.

Det kan være vondt å ikke bli i­ nvitert i bursdag eller på fest. Vi voksne må sørge for at ingen faller utenfor. Inviter alle barna på avdelingen: Alle

j­entene, alle guttene eller en annen inkluderende inndeling.

– Snakk om bursdagsregler på foreldremøtet: Hva skal til for at alle opplever å være inkludert? Hvordan kan foreldrene samarbeide med barne­ hagen for å lykkes med dette? Det beste de kan gjøre for eget barn, er også å gjøre noe for andres barn, forteller Larsen.

Han påpeker at det kan være vanskelig å fortelle til andre at ens eget barn er alene og trenger venner. Det kan også være utfordrende å være åpen om at ens eget barn plager eller stenger andre ute. Unngå å bruke ord som «mobber» og «mobbeoffer»: Ofte er situasjonen mer uklar og komplisert enn vi først tror. Vis at man er åpen og forstår – da blir det lettere for

andre å fortelle, og for deg å hjelpe.

Mobbing er handlingsmønstre som kan endres med støtte og hjelp fra voksne.

– Det beste foreldre kan gjøre for barnas trivsel i barnehagen, er å engasjere seg! Bli kjent med barna og de andre foreldrene og finn på akti­ vi­teter sammen. Snakk om hva som er greit og ikke greit å gjøre og si til ­andre, både ansikt til ansikt, og når barna blir litt eldre, på mobil og på nett. Snakk om hva man sammen kan gjøre for å skape et godt miljø.

– Det krever mot, trygghet og øvelse å stå i mot utestenging, å ­invitere ­andre med i leken og å si i fra hvis noen blir dårlig behandlet. Lær ­barnet at det er viktig ikke å plage og ekskludere andre, og at det er like viktig å

prøve å hjelpe, eller si i fra til en voksen, hvis man ser at noe vondt skjer.

Jo flere som gjør det, jo vanskeligere blir det å stenge noen ute eller plage andre, fastslår Larsen.

Trygghet og fellesskap Anne Elin Kleva er spesialrådgiver for skole og barnehage hos Redd Barna.

Også hun er opptatt av at foreldre har en viktig rolle i å bygge vennskap i barnegruppen, og det beste foreldre kan gjøre for barnas trivsel i barnehagen, er å engasjere seg. Småbarn kopierer i stor grad foreldrene.

– Så hvis foreldre klarer å være gode rollemodeller i hvordan vi snakker om andre barn, hvordan vi tar initiativ til å inkludere andre og i hvordan vi inviterer med i leken, så er det s­ tørre

«I trygge rammer får lek utspille seg lettere, og leken er helt sentral for at barna skal få venner.» anne elin kleva, redd barna

verktøykassa 1 / 2022

53

tema: venner i leken

sjanse for at barna gjør det samme i samspill med jevnaldrende. Pass også på at barna leker på tvers av aldre og kjønn, sier Kleva.

Hun påpeker at vennskap er viktig for oss mennesker i alle aldre – og ikke noe mindre viktig i barne­hagen.

Derfor må vi voksne etterstrebe at alle barn i barnehagen er venner, l­eker sammen og har et godt samspill.

– Det skal ikke føles som en umulighet. Det viktigste vi voksne kan gjøre, er å jobbe for å skape et trygt og godt fellesskap i barnehagen. I trygge rammer får lek utspille seg lettere, og leken er helt sentral for at barna skal få venner. Så vi voksne må gjøre en innsats for å tilrettelegge for gode lekeopplevelser. Hvis vi bidrar til inkludering og passer på at alle får være med – så vil det ha en positiv virkning på alle barn.

Når et barn leker med andre barn – også barn de ikke er så ofte sammen med ellers – får de lekeopplevelser som er med på å gi trygghet, mestring og læring. De får prøve nye måter å tenke på, være på og leke på, sam­tidig som flere barn får være med i leken.

– Gjennom å bidra til slike gode leke­opplevelser for barnet ditt, kan det føre til at barna blir tryggere på seg selv og i større grad tør å være seg selv i nye settinger, eller å si i fra hvis de opplever noe som er ugreit, forteller Kleva, og legger til: – Samtidig er det viktig at du alltid lytter til barnet ditt og tar det barnet ditt sier på alvor. Det er lov for barn å si i fra på ulike vis at de har opplevd nok den dagen, at de er slitne og heller vil hjem eller at de ikke i dag tør å være med på leken.

5 foreldretips om vennskap – Snakk hyggelig hjemme – Lek på kryss og tvers – Sørg for at alle er invitert – Hjelp barn å være modige – Vær åpen, positiv og lyttende!

Kilde: Redd Barna

De voksne må: – Snakke med barna – Være sammen med barna – Være nær nok til å se og høre – Være aktive, varme og engasjerte – Bry seg – Si i fra om at mobbing ikke aksepteres og sette inn tiltak – Ta barna på alvor: Lytte, bekrefte og videreformidle deres opplevelser Kilde: Einar Olav Larsen, leder FUB

Ønsker dere fotografering?

Våre lekne barnehagefotografer tar bilder både inne og ute.

Ta kontakt! +47 901 05 510 / junior@norsk-skolefoto.no 54

verktøykassa 1 / 2022

Over 750 bøker tilgjengelig for barna

Gratis test!

www.ilteducation.no

RA MM EP LA NE N I HV ER DA GE N

56

verktøykassa 1 / 2022

Vennskap i barnehagen Barns vennskap i barnehagen gis mer og mer oppmerksomhet – på godt og vondt. Det er dessverre ikke mulig å gi vennskapsgarantier, men man kan garantere at barna skal være en del av fellesskapet i barnehagen. tekst: cathrine ask | foto: oda hveem

I

norrøn tid handlet vennskap om å skape allianser med ­m ektige mennesker som man kunne få støtte og beskyttelse fra hvis man havnet i konflikter eller andre vanskelige situasjoner. Høvdinger og andre maktpersoner beskyttet sine underordnede, mot å få sivil og mili­ tær arbeidskraft til gjengjeld. Selv om det nok fortsatt finnes mennesker som er opptatt av hvem det lønner seg å være venner med, er vennskap i dag hovedsakelig basert på gjensidig tillit og omsorg for hverandre. Det er så enkelt som at venner liker hverandre og stoler på hverandre.

Jeg er på besøk i en barnehage og har akkurat satt meg ned i ringen sammen med fjorten barn som skal ha samling.

Temaet er vennskap. Nå venter vi på at Carina (4) og pedagogen skal komme, og jeg benytter anledningen til å ­spørre en jente som sitter ved siden av meg, om hvem som er venn med ­Carina. Hun svarer at alle i barnehagen er venner.

Jeg sier at jeg ikke spør fordi jeg me­ ner at alle skal være venner, men fordi jeg lurer på ordentlig. Da svarer hun at ­Carina ikke har noen venner.

Jenta jeg spurte hadde lært at riktig svar var at alle i barnehagen er

v­ enner. Hun svarte det hun trodde at jeg ville høre, selv om hun visste at det ikke var sånn på ordentlig.

Carina var en frustrert jente som ofte viste sinnet sitt ved å slå, dytte eller ødelegge leken for de andre ­barna.

Disse reagerte ofte med å bli sinte el-

«Personalet skal støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner.» rammeplan for barnehagen, kap. 3

ler lei seg. Noen av barna var litt redde for henne, og personalet hadde observert at de prøvde å ha en slags kontroll på hvor Carina befant seg i rommet, slik at de kunne plassere seg strategisk gjennom å sørge for å ha en fluktmulighet. Selv om mange av barna i barnehagen likte Carina fordi hun var snill og artig å være sammen med når hun var i godt humør, var det få som stolte på henne. Den g ­ jensidige tilliten som et vennskap er tuftet på

var ikke der. Hvordan kan man jobbe med det i barnehagen?

Tillit innebærer tro på, forvissning om at noen er til å stole på eller har de egenskapene som kreves for å ­mestre en bestemt situasjon, utføre en bestemt oppgave1. Barn er født med tillit som en slags livsbetingelse fordi de er avhengige av voksne for å overleve. Det kan være mange grunner til at denne tilliten forstyrres i oppveksten, men en av dem er mangel på kjærlighet i form av å bli likt som den man er, uten å måtte gjøre seg fortjent til det.

Carina oppfattet seg selv som «snill», men visste samtidig at det var mange som syntes hun var «slem». Selv om barn forstår at de som slår eller ødelegger har det vanskelig eller er lei seg for noe, kan man ikke forvente at de skal tåle det. Det må være personalets ansvar å gi barn som Carina den kjærligheten og anerkjennelsen som skal til for at de skal kunne få tillit til seg selv på sikt, og samtidig beskytte de andre barna mot fysiske krenkelser.

Hvorvidt man tolker en handling som dårlig atferd eller som et spørsmål om «liker du meg fortsatt selv om jeg gjør dette?», er avgjørende for hva man kan få til. Mens den første ­tolkningen

verktøykassa 1 / 2022

57

RA MM EP LA NE N I HV ER DA GE N

TIPS Gjør – Vurder hvem fellesskapet i barnehagen passer best for – La barna blir kjent med hverandre gjennom å samarbeide om praktiske ting – Vær åpen om barns spesielle behov for å skape forståelse hos de andre barna (husk samtykke hos barn og foreldre) – Unngå kontroll gjennom faste plasser, lekegrupper etc, legg i stedet til rette for gode læringsprosesser – Forvis aldri barn fra fellesskapet, men gjør situasjonene i fellesskapet håndterbare og meningsfulle for alle.

Spør deg selv og kollegaene dine – Hva kjennetegner arbeidsmiljøet ditt?

– Hvor mange av kollegaene dine er du venner med?

– Hva gjør deg til en god rollemodell med hensyn til vennskap?

– Hvordan får du tillit til andre, hvordan mister du tilliten?

– Hvordan blir du venn med en uvenn?

– Hva gjør du for å beholde vennene dine?

Spør barna – Hva er en venn?

– Hvem er vennen din?

– Hvem er du ikke venn med?

– Når er det vanskelig å være «grei» med hverandre?

58

verktøykassa 1 / 2022

ofte fører til motstand, vil den andre kunne legge grunnlaget for et sam­ arbeid mellom barn og voksne.

Hva er forskjellen på vennskap og bekjentskap?

De fleste barn får automatisk venner, uten å ha en bevissthet om hvordan de gjør det. De lærer å håndtere utfordringene underveis i lek og samspill, og kommer inn i en positiv sirkel hvor erfaringene med å ha venner legger grunnlaget for å få nye venner. Dette kan gi inntrykk av at de mest populære lekekameratene er venner med alle, uten at de behøver å føle det slik selv. Barn vet gjerne intuitivt forskjell på en lekekamerat og en venn; vennen er den personen de velger å være sammen med og som velger dem, gang på gang, på tross av krangling og uoverensstemmelser. Man kan se det tydelig på s­ måbarnsavdelinger, hvor barna ofte leker parallellek, men hvor enkelte kan bli veldig opptatt av hverandre; de lyser opp når de ser hverandre, for i neste øyeblikk å dytte den andre bort.

Må man ha venner i barnehagen?

Hvor viktig er det å ha venner, eller hvor farlig er det å ikke ha det? Forsk­ ning som forteller oss at vennskap er alt fra generelt trygghetsskapende til at det bedrer den psykiske helsen eller forebygger ADHD, har ført til en oppmerksomhet rundt fenomenet vennskap i barnehagen som kanskje er på både godt og vondt. Det gode er økt bevissthet om hvordan man skal legge til rette for vennskap, mens det dårlige er inntrykket av at vennskap er blitt en slags salgsvare som man kan selge gjennom for eksempel vennskapsgarantier2. Det er dessverre umulig å garantere at et barn blir venn med noen i barnehagen, det være seg et annet barn, en voksen, et kosedyr

eller en fantasivenn. Det er imidlertid mulig å garantere at barn skal få være en del av et fellesskap hvor man behandler hverandre med respekt.

Betydningen av fellesskapet for vennskap og bekjentskap Det er sjelden at venner i barnehagen krenker hverandre, annet enn i vanvare, noe de som oftest klarer å løse selv, gjennom å bare begynne å leke sammen igjen eller ved å spørre; skal vi være venner. Det er vanskeligere å oppføre seg dårlig mot de man kjenner godt, enn mot de man ikke kjenner. Et fellesskap hvor barna får

«Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestengning, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.» rammeplanen s. 23

muligheten til å bli godt kjent på tvers av alder, kjønn og etablert vennskap er dermed forebyggende i seg selv, så hva kjennetegner den enkelte barne­ hages fellesskap? Satt på spissen kan man spørre seg selv om dagen er ­preget av lek, medvirkning, fleksibilitet og god tid, eller om den er styrt av planlagte aktiviteter, streng dagsrytme, voksenstyring og tidsnød?

En organisering av dagen som krever stor grad av disiplinering ­gjennom fellesrutiner, instruksjoner og beskjeder, vil legge til rette for et fellesskap som passer best for de barna som gjør det de får beskjed om, følger rutiner og systemer og er såkalt samarbeidsvillige, mens fleksible rammer som barna kan medvirke innenfor, gir bedre plass til ulikhet i temperament, tempo og interesser. Jo mer man l­egger opp til

at alle skal gjøre det samme samtidig, dess vanskeligere kan det være å ivareta hvert enkelt barn. Hvis man har en praksis hvor man synes det er nødvendig å forvise barn fra felles­skapet, for eksempel i samling eller måltid, er det trolig et uttrykk for at felleskapet ikke har plass til alle.

De fleste barnehager har opplevd å ha barn som fungerer dårlig sammen.

Mens tidspress gjerne fører til at man organiserer bort «problemet» i form av å skille barna, vil god tid gi mulig­ heten til å hjelpe dem til å fungere sammen. En fin måte å bli kjent på kan være gjennom å samarbeide om praktiske oppgaver som å sette på plass varene på kjøkkenet eller hjelpe til å rydde i boden.

For de barna som strever mest, kan det være avgjørende med å­ penhet rundt utfordringene de lever med.

Barn er som oftest tolerante og hjelpsomme hvis de bare får hjelp til å forstå hverandre. Dette forutsetter imidler­tid at man formidler viktigheten av åpenhet til foreldre og barn, slik at disse samtykker i åpenheten.

Vi kan verken formane til, eller bestemme at barn skal være venner, men vi kan legge til rette for at b ­ arna blir godt kjent gjennom felles opplevelser og erfaringer i lek og aktivi­tet. Hvis vi i tillegg bidrar til at de får kjennskap til hverandres e­ ventuelle utfordringer, og er gode r­ ollemodeller og veiledere med hensyn til å behandle hverandre med respekt, er grunnlaget for vennskap lagt.

Cathrine Ask Cathrine Ask har 30 års erfaring fra barnehage i ulike roller – fra administrativ ledelse til undervisning på høgskolen. Hun holder kurs og konferanser og har utgitt bøkene Rammeplanen i hverdagen og Hverdagslæring i barnehagen.

Noter 1 2

Norsk akademisk ordbok (NAOB) M arkedsføring av barnehagen som

et sted alle barn vil få en venn.

verktøykassa 1 / 2022

59

Barnehagefolkets egen nettbokhandel Her finner du nyheter, kommende bøker og vi feirer Albert Åberg 50 År!

Digitalt kveldskurs 4. mai 18:00 - 20:30

ikke

Når leken fungerer Margareta Öhman vil i dette kveldskurset dele verktøy til å tenke over hvordan vi kan støtte leken, slik at den fungerer for hvert enkelt barn, men også for gruppen som helhet.

I alle barnegrupper finnes det barn som strever med leken, av ulike grunner.

Det kan komme av at de opplever vansker i samspillet med andre barn, ikke har tilstrekkelig lekeerfaring for å henge med i vennenes lek eller har problemer med å tolke andres lekesignaler. Men ofte handler det ikke om enkeltbarns lekestyrke når leken ikke fungerer, men om hvilket lekeklima som er etablert i gruppen.

Lekeklimaet utgjør en stor del av det overordnede samspillsklimaet og er, som alltid, de voksnes ansvar.

Alle barn har rett til å leke, til å få mulighet til å kunne uttrykke seg gjennom lek og til å få mulighet til å kunne samarbeide i lek med andre barn. Barns rettigheter er de voksnes ansvar. Hvordan er lekeklimaet i din barnehage?

Gjennom dette kurset vil Margareta fokusere på hva vi kan gjøre for å styrke et positivt lekeklima. Hvordan skal vi kunne forstå og kartlegge lekens vilkår i barnegruppen gjennom å analysere de lekekulturene som dannes? t som Perfek lmøte Kurset bygger på noen av Margareta Öhmans bøker: na perso Vern om barns lekestyrke, Det viktigste er å få leke og Innenfor og utenfor.

Les mer om kurset og Margareta Öhmans bøker på utviklingsforum.no

SPENNENDE

VÅRNYHETER HOS HOPPIN

62

- for voksne som er med på leken

verktøykassa 1 / 2022

Hoppin AS, Tønnevoldsgate 29. 4877 Grimstad - 938 55 583 - post@hoppin.no - www.hoppin.no

UT ME D SO ND RE OG AD AI LT ON

UT MED SONDRE OG ADAILTON

H

ar din barnehage gått litt tom for inspirasjon og motivasjon til å være ute med barna? Sondre Bjaberg og Adailton Silva er to engasjerte barnehagefolk og pappaer som simpelthen elsker å være ute, enten det dreier seg om lengre turer på 6–7 timer eller de korte turene. Sammen står de bak en inspirasjons- og idebank hvor målet er å gi inspirasjon til hva dere kan gjøre ute sammen med barna – ikke som en slags happening, men som en flott opplevelse!

– Noen ganger er det jo slik at det stopper litt opp for oss og at vi går litt tom for ideer til hva vi kan finne på med barna utendørs. Kanskje glemmer vi til og med litt hva det faktisk gir barn å være ute, og hvor viktig det er: Å være ute gir barna ny lekeinspirasjon, nye lekevennskap, trigger den trygge basen når det kommer til hvem barnet vanligvis leker med og bidrar på den måten til at det skapes nye konstellasjoner for hvem som leker og hva de leker, sier Sondre, og utdyper: – Under det største trykket i pande­ mien ble vi påtvunget å være ute.

Mens mange opplevde det som en ren befrielse, følte andre det mer som en slags tvang. Vi fikk være ute hele dagen uten avbrytelser fra møter,

samtaler og plantid. Vi fikk rett og slett den fantastiske muligheten til bare å være sammen med barna. I takt med at samfunnet går mer og mer tilbake til normalen, tror jeg mange har gått tilbake til den gamle måten å organisere barnehagehverdagen på. Men hvem tjener egentlig på dette? Gjør vi det for oss voksne eller for barna?

Sondre og Adailton er genuint opptatt av å ta tilbake tiden ved å være ute. Det handler ikke bare om å komme seg ut fordi det gir friere grenser, men at barna skal oppleve hva det gir å være utendørs sammen med engasjerte voksne.

– Vi gir ikke bare forslag til aktiviteter, men vil gi ideer til opplevelser. Det handler på ingen måte om at man alltid skal legge ut på de lange turene, eller i det hele tatt bevege seg utenfor gjerdet i barnehagen, men det å være ute sammen med barna over tid. Det kan være å lage en kjempestor snøborg ute, hvor dere bruker en rekke ulike materialer som kartonger og lignende, og til slutt maler den.

En aktivitet hvor barna får muligheten til å holde på over tid uten å bli avbrutt fordi det skal skje noe annet, sier Adailton.

– Det handler om å gi barna glede, mestring og muligheten til å være del­

aktige i sin egen hverdag. Å være ute i naturen har også et annet og betydningsfullt aspekt: Det snakkes så mye om bærekraft. At vi skal ta vare på naturen ved å sortere. Men hvordan hjelper det barna når de ikke har blitt vist hva de skal ta vare på? Å være ute med barna i naturen gir oss en helt unik mulighet til å få dem inn i det som de skal ta vare på for sin egen ­generasjon, legger han til.

Sondre Bjaberg

Adailton Silva

verktøykassa 1 / 2022

63

UT ME D SO ND RE OG AD AI LT ON

Gi barn gleden ved å være ute Jo tidligere du begynner, desto større tilhørighet får barna til naturen. tekst: magnhild freuchen la et lite barn få lov til å ligge i lyngen, få pelle i grusen, kjenne barnålene stikke i hendene, høre på fuglene, kjenne på solen eller få putte en stein i munnen, er så viktig. Det er med sansene barn opplever.

– Våg å sette barnet ned i blåbærlyngen, og tør å selv legge deg ned sammen med dem. La de få oppleve. Dette er den beste og viktigste aktiviteten du kan gjøre med små barn, forteller Sondre Bjaberg.

Han påpeker at de å være ute med de ­aller minste er en egen aktivitet, og noe vi ofte glemmer litt bort, fordi vi er opptatt av at det skal skje så mye.

– Vi kan tenke at vi må trille på turer, og kanskje se på hester, men det gjør at vi lett glemmer det helt nære og det som er aller viktigst: Å la barna få oppleve med alle sansene sine, og på egne premisser.

Sammen med Adailton gir Sondre fire tips til fine aktiviteter som kan gjøres sammen med barna ute:

64

verktøykassa 1 / 2022

verktøykassa 1 / 2022

65

UT ME D SO ND RE OG AD AI LT ON FUGLEKASSER Å lage fuglekasser er en morsom aktivitet for både store og små, og passer for alle aldre. Her får vi et spennende innblikk i fuglenes verden, og hva er vel gøyere enn å få følge med på hvordan fuglene utvikler seg? ­Nysgjerrig følge med på «reisen» helt fra de begynner å legge ting nedi for å lage reiret sitt, til å følge med på eggene, ­hvilken farge de har, hvor mange de er, når de klekkes og ikke minst fuglemor som flyr ut og inn.

– Her er det utrolig mye lærdom! Det tok meg ganske lang tid før jeg visste at kjøttmeisunger og andre fugle­ unger bæsjer i «bleie». Ja, det er helt sant! De bæsjer en ganske stor bæsj som det er et lite tynt lag rundt. ­Mammaen tar det i mot og flyr av gårde med det for at fuglekassen ikke skal bli full, sier Sondre engasjert.

Oppskrifter på fuglekasser, i ulike dimensjoner til forskjellige hull, finner du overalt på nettet, og her er det bare å google. Om du har lyst, kan du gjerne dekorere fuglekassen. Det bryr ikke fuglene seg noe om.

– Pass bare på at du ikke henger fuglekassen midt i solen, for da vil du oppleve at eggene blir kokt, og du får ingen fugleunger. Og et lite tips for at barna skal kunne spikre selv: Ta et lite og tynt bor som ikke er større en spikeren, bor i gjennom og barna kan slå spikeren og feste.

SVERD Hva med å lage et sverd eller et skjold, og by på den fysiske leken som ofte er en mangelvare i barnehagen? Her er det mye fantasi og lek som får utspille seg: Hva med å redde din beste venn fra den store dragen som gjemmer seg bak trærne? Eller være en snikende Ninja? Eller det å kunne fekte og se andres reaksjon, og ta hensyn til hverandre?

Eller bygge sitt eget slott og en ridderarmé?

– Her er det bare fantasien som setter grenser: Vi må bare tørre å by på den fysiske leken, samtidig som vi hjelper barna med å utvikle den så ingen kommer til skade. Men, en liten skade – det må vi også tåle, sier Adailton.

66

verktøykassa 1 / 2022

INSEKTSKASSE Mange av insektene våre har et truet habitat, altså der hvor de ­lever.

Dette gjelder særlig med overnatting, fordi alt har blitt så sterilt: Vi rydder tidlig opp i hagene våre, vi tar bort blomster og kvister fordi alt skal se så fint og striglet ut. Men, vi kan fint hjelpe disse insektene!

– Sammen med barna kan dere finne ting i naturen som kongler, pinner, gress og noen små planker.

I tillegg trengs det litt hønsenetting for å lage denne insektskassen, sier Sondre. En slik kasse trengs særlig om høsten når insektene leter etter et sted å overvintre: Det kan være humler, saksedyr, biller, larver, fluer – ja, alt mulig.

– Lag en slik fin kasse for å finne ut hvilke insekter som lever i din hage og i ditt nærmiljø. Les om dem, og lær hvilken nytte de ulike har i naturen.

SOMMERFUGL­VINGER Det er ikke mye som skal til for at barn skal kunne få en fin opplevelse: Noen ganger holder det med papp, gjennomsiktig farget glans­ papir, en saks og en limstift.

Med dette er du faktisk i stand til å skape en helt ny fantasiverden for barn som gir masse lek og glede. For hvem har vel ikke drømt om å være en vakker sommerfugl og kunne fly rundt?

Finn ut mer om «Ut med Sondre og Adailton» på: www.idebroen.no/partner/utmed/ Instagram: utmed_sondre_adailton Eller send mail til: Utmedoss@gmail.com

verktøykassa 1 / 2022

67

JOBBER DU I BARNEHAGE ELLER MED BARN I BARNEHAGEALDER? Fagbokforlaget utgir praksisnære titler for deg som er leder, barnehagelærer, fagarbeider eller assistent. Hold deg oppdatert på lov og regelverk og litteratur som støtter opp om arbeidet med rammeplanen.

TIL DEG SOM ER LEDER

BARNEHAGEKULTUR – UTFORDRINGER OG MULIGHETER

BARNEHAGELOVEN OG FORSKRIFTER 2022 MED FORARBEIDER OG TOLKNINGER

ISBN 978-82-450-3780-7 Pris KR 229,-

ISBN 978-82-450-3918-4 Pris KR 519,-

BARNETS BESTE I BARNEHAGEN ISBN 978-82-837-2230-7 Pris KR 155,-

SAMARBEIDSUTVALG I BARNEHAGEN ISBN 978-82-837-2278-9 Pris KR 115,-

ANDRE AKTUELLE TITLER FOR BARNEHAGEN

BARNEHAGENS BETYDNING FOR LIVSMESTRING

BARNEKLARE SKOLER ELLER SKOLEKLARE BARN?

ISBN 978-82-450-3759-3 Pris KR 229,-

ISBN 978-82-8372-228-4 Pris KR 219,-

Du kan lese mer om utgivelsene våre og bestille via vår nettside www.fagbokforlaget.no/profesjon/barnehage Du kan også bestille ved å sende e-post til ordre@fagbokforlaget.no

PSYKISK HELSE I BARNEHAGEN ISBN 978-82-8372-209-3 Pris KR 159,-

MER MUSIKK I BARNEHAGEFELLESSKAPET! ISBN 978-82-450-3939-9 Pris KR 229,-

fagbokforlaget.no

BO KH YL LE PE DA GO GE N

Les bøker der barna er!

Hva er en lesestund i barnehagen – hvordan sikrer man at alle blir lest for tekst: eva westlund | foto: oda hveem

eg tror mange barnehageansatte kan kjenne på en frustrasjon over at det ikke blir nok lesestunder i løpet av en vanlig dag.

Her skal jeg komme med noen tips til hvordan man kan få til flere lesestunder, hvordan man kan sikre at man faktisk leser for alle, og ikke bare de som søker det selv.

Det er jo nemlig sånn at noen barn er mer interessert i bøker enn andre, akkurat som oss voksne i grunn. Dere kjenner til dem kanskje, de barna som så fort de har sjansen klatrer opp i fanget ditt, tar med seg en bok og vil lese? Men så har du de som virrer litt rundt, kanskje er de for opptatt med leken sin eller kanskje har de ikke så

godt språk ennå og sliter med å følge med gjennom en hel bok. Det er ­disse barna som trenger høytlesning aller mest! Og ikke bare for språkstimulering, som jo er en viktig faktor her, men også for relasjon, fellesskap og en koselig nær stund.

De barna som ikke søker bøker selv, bør få bøker tilgjengelig der de

verktøykassa 1 / 2022

69

BO KH YL LE PE DA GO GE N

er! Har du en gjeng med unger som elsker konstruksjonslek, så ta med ­bøker inn på klosserommet – sett deg der og begynn å lese. Ta gjerne med bøker som du vet handler om ting de er interessert i. Prøv det, og jeg skal vedde på at de følger med!

For man ser kanskje for seg at en lesestund skal være en stund der barn sitter stille i fanget eller armkroken og følger med, stiller relevante spørsmål og lytter stille?

Det er slett ikke alle barn som lytter på den måten. Noen barn lytter best mens de hopper, danser, leker eller løper rundt. Men de får med seg innholdet likevel! Det er bare å spørre dem etterpå det, og jeg kan love deg at du blir overrasket over hvor mange som har fått med seg innholdet.

Så jeg anbefaler å ta med dere ­bøker i alle situasjoner. Ikke bare ha dem stående i lesekroken eller på barne­hagens bibliotek. Ta dem med dere på alle rom, ute og inne. Bøker er til for å brukes, utforskes og leses.

Man kan fint lese bøker på toalettet, på klosserommet, i dokkekroken eller på hvilerommet. Dersom man har bøker tilgjengelig der barna er, vil de automatisk søke dem mer, og du har dem tilgjengelig selv og kan gripe tak i en bok dersom du får lyst til å lese litt. Det er bare fantasien som setter begrensninger for hvor og når man kan bruke bøker i hverdagen.

Hva med å ha med seg en spennende bok om troll når dere skal på tur i ­skogen? Plutselig har du kanskje inspirert noen av barna til en trolllek, eller de som kanskje ikke er helt i sitt element i skogen har noe de er ­trygge på.

Jeg tenker at litt for mange har et syn på bøker som noe man skal lære barna å være forsiktig med, de skal stå i hylla og ikke lekes med. Der er

70

verktøykassa 1 / 2022

jeg grunnleggende uenig! Så klart det finnes noen bøker man kun leser med en voksen, og det finnes noen bøker man er ekstra redd for. De kan man gjemme unna og ta fram ved spesielle anledninger. Men de vanlige bøkene du har på avdelingen, skal være tilgjengelig for barn og voksne hele tiden. De tåler litt! Og man kan vise barna og forklare hvordan man kan sørge for at de ikke går i stykker, og hvordan man reparerer dersom det

«Jeg anbefaler å ta med ­bøker i alle situasjoner.

Ikke bare ha dem stående i lesekroken eller på barnehagens bibliotek.» skjer. Det er ikke farlig om en bok får en rift i en side, det viser bare at boka har blitt brukt, tenker jeg. De aller mest slitte bøkene på min avdeling, er de bøkene som barna elsker høyest og vil lese om og om igjen. Det er for meg et kjempegodt tegn!

Jeg tenker at vi må endre litt holdningen til lesestundene. De trenger ikke å være så låst til lesekroken eller sofaen. De kan foregå hvor som helst.

Og man må faktisk ikke lese ferdig en hel bok fra start til slutt, man kan fint lese bare litt eller titte på bildene, ­eller velge ut det man tenker er mest relevant.

Jeg utfordrer dere herved til å ta med bøker andre steder enn bare i lesekroken, og send meg gjerne bilde av det på instagram-kontoen min 365barneboeker. Jeg gleder meg til å se hvor og når dere leser!

På neste side skal du få to gode bok­ tips. Ett til de yngste i ­barnehagen, og ett til de eldste.

verktøykassa 1 / 2022

71

BO KH YL LE PE DA GO GE N

Hvis du kommer til jorda Sophie Blackall Fontini forlag

Tiril som trodde at …

Eva Staaf og Emma Adbåge Dreyers Forlag

Hvis jeg noensinne skal reise jorda rundt, skal jeg ha med denne boka.

Jeg tror ikke det fins en annen billed­ bok som alle barn kan kjenne seg igjen i og prate om på samme måten som med denne boka. Den er et mesterverk med nydelige illustrasjoner, men også nesten en faktabok.

Den handler om Aron som skriver et brev til et romvesen, om hva romvesenet kan forvente hvis det kommer til jorda. Hva møter man egentlig her, og hvordan ser mennesker ut? Hvor bor vi, og hva gjør vi? Den tar oss med på en reise der den viser alle slags hus, alle slags folk, alle slags framkomstmidler og alle slags familier.

Forfatteren har jobbet for Redd ­Barna og UNICEF, og boka er laget ­etter samtaler med barn over hele verden. Det merkes!

I denne boka får man et innblikk i naturen og menneskers mangfold, og det er masse å se på og snakke om med barna. Dette er en bok som passer veldig godt i barnehager. Den passer kanskje aller best for barn fra 4 til 6, men det er ingenting i veien for å lese den for yngre barn heller.

Dette er en stor favoritt hos meg, og heldigvis liker barna den også. Den handler om Tiril og Tage, som er bestevenner. De bor i samme blokk, og er mye sammen.

Gjennom samtaler mellom Tiril og Tage blir vi kjent med noen av menneskene de omgås. For Tiril og Tage lurer på, hvordan har andre det hjemme hos seg selv?

Det viser seg nemlig at noen barn har det stille og veldig ryddig, de får nesten ikke leke hjemme for da blir det rot. Noen barn har det rotete og kanskje litt møkkete til og med. Noen barn har så stor familie at man ikke vet hvor den begynner og hvor den slutter. Noen har bare en mamma, ­eller en bestemor. Noen får alle lekene i hele verden og alt de ønsker seg.

Mens noen har mindre. Noen har en pappa som glemmer å kjøpe ­dopapir, så man må tørke seg med noe fra skitten­tøyet!

Og noen … de har ikke engang et hjem! Og bor ute på gata og fryser.

Det er noe med denne boka! Den tar opp så viktige ting, men på en morsom og spennende måte. Tiril og

72

verktøykassa 1 / 2022

Tage skjønner at ingen har det likt, og at det ikke fins en rett måte å leve og være på. De skjønner at ikke alle har det som dem. Det er en så viktig del av livet det, å finne ut mer om andre. Være nysgjerrig, men ikke dømmende. Jeg syns også denne boka kan være et godt eksempel på hvordan man kan snakke med barna om store tema som fattigdom. Hvorfor er noen mennesker fattige, og hva kan man egentlig gjøre for dem? Hvorfor er det sånn at noen har alt og noen ingenting. Hvorfor er det noen foreldre som glemmer riktig klær og utstyr, og noen som husker alt hele tida.

Jeg tenker også at mange barn vil kunne kjenne seg igjen i situasjoner fra denne boka, og at det kan være litt godt for dem. Kanskje det fins flere som har det som meg?

Denne boka kan leses med et nysgjerrig sinn og brukes som utgangspunkt for samtale med barna, men man må heller ikke det. Man kan fint også lese den og bare se hva barna sier om den selv. Lytte til deres spørsmål eller innspill. Boken anbefales på det sterkeste!

Eva Westlund er barnehagelærer, mamma og ­barnebokentusiast. Hun driver insta­gramkontoen ­365barneboeker der hun anbefaler en ny barnebok hver dag. Her i Verktøykassa presenterer hun inspirasjon og ideer til hvordan man kan oppleve leseglede i hverdagen.

Vårens fagbøker finner du på fagbokforlaget.no

Et digitalt univers for utforsking og læring Salaby Barnehage er et digitalt univers hvor barna kan utforske, leke og lære – sammen.

Der finner du pedagogisk utviklede spill og fellesaktiviteter som gjennomføres både digitalt og analogt.

Les mer og prøv ressursen her: https://www.gyldendal.no/barnehage/ salaby-barnehage/c-312291/

LE KE LY ST VE D BO RD ET

Vinterbord for

fantasien

I den nære stemningen som oppstår rundt et bord, kan gode vennskap og samtaler oppstå.

Det er derfor meningsfullt å invitere til lek ved, under og rundt bordet. av trude anette brendeland

M

ange barnehager trenger flere bord for at alle barna skal få plass ved måltidene. Bordenes praktiske betydning kommer man ikke utenom, men de kan oppleves dominerende og stjele mye plass som barna kunne trenge til lek. Der de like­vel står og breier seg er det derfor

bedre å se dem som en ressurs enn et problem. Skap dem heller om til enda et sted å leke ved å jevnlig dekke dem til en fest for fantasien.

En kultur for bordlek For at barna skal oppleve bordet som et sted de også kan leke kan man daglig invitere med materiell som ikke har

en fasit for hva det skal bli. I lek er det utforskingen, prosessen og opplevelsen i øyeblikket som er poenget, ikke resultatet. Åpent, fleksibelt materiell som kongler, steiner, leire, papir og fargestifter, klosser og deiger passer derfor godt som grunnmateriale. Det er lurt å dedikere minst ett fast bord til å lage daglige i­nvitasjoner. Det vil

verktøykassa 1 / 2022

75

LE KE LY ST VE D BO RD ET

«Det er fantastisk å av og til komme til et bord som inviterer ekstra til en fest for fantasien. For å skape slike høydepunkter kan årstidene være til inspirasjon.» skape en forutsigbarhet i miljøet slik at barna vet det alltid er noe som frister der. Har man høye bord, kan barna sitte på stoler rundt invitasjonen, eller eventuelt leke under. Ved lave bord kan man i tillegg skyve til side stolene og la barna stå og bevege seg rundt.

Når barna kan de bruke større deler av bordplaten, bevege seg og oppdage materiellets muligheter friere enn når man sitter på en plass.

Det er en god ide å lage en visuell oversikt over ideer som kan føre til lek ved bordet. Ta bilder av bordideene og lag en slags «meny» som kan hjelpe barna og personale å huske hva man faktisk har av muligheter. Det kan være bilder av klassiske elementer som smålego, plusspluss og modellkitt, eller nyere ideer som sansekasser, kinetisk sand, tegne veier på duken og bygge by.

For å utvikle lekemiljøet på avdelingen kan det hjelpe å fordele ansvar for rommet hos personalet. Noen utvalgte kan for eksempel ta hånd om rollelekarealet, byggerommet, eller andre møteplasser og legge sin ære i at det utvikler seg i takt med barna utover i året.

De er et godt tips å også ha en hovedansvarlig blant personalet som har lyst til å ukentlig skape opplevelser rundt bordene. Da kan man finne inspirasjon på nettet, samle ideer og jobbe opp en rik kultur for bordlek.

76

verktøykassa 1 / 2022

VINTERLAND MED DE ELDSTE Det er fantastisk å av og til komme til et bord som inviterer ekstra til en fest for fantasien. For å skape slike høydepunkter, kan årstidene være til inspirasjon.

Da kan man samle en kombinasjon av materiell fra naturen og annet åpent materiell som lekedeiger og klosser.

Legg det fram på en inviterende måte, så utforsker man materiellets muligheter sammen med barna. Til et fristende vinterbord kan man kjøpe myk modellkitt, eller lage en stor klump med hvit lekedeig (Se oppskrift 1, eller 2). Med en slik deig kan barna lage både landskap og figurer. Kjevle gjerne ut en bit på et brett slik at barna kan stappe kvister og naturmaterialer i. Kanskje kan det utvikle seg til en vinterskog, eller ei vidde for vandrende rein? Trykker man ut en klump på et speil eller et lysbrett, kan barna grave fram speilblank is og stille elveleier. Let i barnehagen etter annet åpent materiell som kan gi vinterbordet en estetisk dimensjon. Det kan være alle de blå magnetklossene, blå og hvite treklosser, glassperler, dyr fra nordiske skoger og figurer som kan bo i landskapet. La gjerne barna utvikle leken her ved å tilføre ny leire over ei ukes tid.

Da kan barna lage nye figurer, forandre landskapet og skape fantasifulle fortellinger. Så lenge noe av landskapet lages på plater, eller i lave baljer kan de flyttes ut av veien når det ikke lekes.

Hjemmelaget snødeig: Varm opp en blanding av 1 pk.

Maizenna (evt. potetmel), 4ts natron, halv dl. matolje og 4 dl vann. Rør til den klumper seg og elt den videre i ei bolle med litt potetmel.

Hvit papirleire: Løs toalettpapir opp i vann, stavmiks og sil den. Strø i litt mel og kna til ønsket konsistens.

(Nb! Ingen lekedeiger eller leirer skal i munnen – så de passer ikke for de yngste)

verktøykassa 1 / 2022

77

LE KE LY ST VE D BO RD ET

SANSELEK I VINTERLAND De yngste barna vil gjerne føle seg friere ved å leke under bordet enn plassert i en stol. Bordet kan bli en utmerket hule for sanseopplevelser der vinteren er tema. Kle bordet inn med store stoffer eller et strekklaken, der man syr og limer hvite og blå stoffer rundt. Under bordplaten kan man feste akrylspeil, bilder å snakke om av snømenn, votter og vinterland. Se deretter hva dere har på huset som kan gi barna en vinterlig opplevelse. Det kan være en kurv med luer og votter, hvite baller og esker, eller en balje med ekte snø på et landskap av hvite håndklær. Har man litt ekstra penger på budsjettet, kan man tilføre lysende hvite og blå klosser, speilsteiner og speilbord som skaper en magisk stemning der inne. Da er det bare å krype inn i vinteren og sanse den med hele seg.

78

verktøykassa 1 / 2022

Trude Anette Brendeland er barne­hagelærer, foredragsholder og skribent. Mange kjenner henne som Fantasifantasten.no. Her i Verktøykassa får du ideer til hvordan bordene kan brukes som en møteplass i lekemiljøet.

ABC-serien fra Goboken

ABC-serien har 32 engasjerende bøker – én for hver bokstav, én sangbok og én stor samlebok. Hver bok har et spennende bokstaveventyr og forslag til bokstavleker. Alt med tema som små barn er opptatt av.

Slik lytter, synger og leker barnet seg til kunnskap om bokstavene!

Bok og lydbok for hver bokstav

En bok for hver bokstav gjør det gøy å lære!

Få med sangbok: en sang for hver bokstav i alfabetet, pluss serie-sang, A-Å-sang og alfabetet sunget til kjent melodi.

I hver bok drar Alf og Bett på tur med toget sitt – en vogn for hver bokstav – og samler på ting som begynner på den rette bokstaven.

Hør sangene GRATIS på Spotify

Bestill på gobokhandelen.no/abc

NYANLEGG I BARNEHAGER OMBYGNINGER SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD TA KONTAKT: 911 27 003 – vaglid.no SERVICETJENESTER INNEN DET GRØNNE FAG

ET BL IKK IN N

Gjensidig påvirkning – Møtene mellom toåringene og naturleira

I årets første artikkel i den nye faste spalten: Et blikk inn, blir vi med på besøk til en av fjorårets Barnehageprisvinnere: Barnehagen Hundre, i Tromsø. tekst: kathrine pedersen, kks foto: barnehagen hundre

verktøykassa 1 / 2022

81

ET BL IKK IN N

B

arnehagen Hundre ligger i Tromsø, i et område nær både hav og skog. Nærheten til naturen gir barnehagen daglig impulser til det pedagogiske arbeidet som er inspirert av Reggio Emilias pedagogiske ­filosofi.

Høsten 2021 ble barnehagen kåret som en av tre vinnere av Den nasjona­ le barnehageprisen for kunst og kultur for sitt prosjekt Gjensidig påvirkning, hvor de jobbet med naturleire over et helt år.

Utforskende kultur Pedagogisk leder Monica Lillegård forteller at et viktig grunnlag for å gjennomføre prosjektet, var prosessene som startet året før og en felles utforskende kultur ble utviklet. Personalgruppen jobbet godt med refleksjoner knyttet til begrepet estetikk, barneperspektivet og en utforskende

82

verktøykassa 1 / 2022

tilnærming til natur og naturmaterialer. Landskapet utenfor gjerdet ble mye brukt, og personalet følte at de oppdaget nærområdet på nytt, nettopp ved å ta ettåringens perspektiv og utforske omgivelsene sammen med dem. Naturmaterialer ble tatt med inn i barnehagen og Lillegård forteller om en enorm materialrikdom.

Hun forteller : «For en utenfra ville det kanskje oppleves som rotete og at det fløt av materialer, men hvem define­ rer hva som er rot? Barna var spesielt interessert i bregner, store bregner som var større enn dem selv, og disse ble også tatt med inn i barnehagen. Breg­ nene tørket og etter hvert kom spørs­ målene, når er bregnene oppbrukt og når skal vi kaste de?»

Små barns undring og utforsking En regnfull høst med utallige sølepytter på en uasfaltert vei ved barne­

hagen, gav nye impulser til utforsk­ ing. Barna løp gjennom og hoppet i pyttene mens vannspruten stod i alle retninger. Etter ei frostnatt var det spennende å bryte ishinna som hadde lagt seg. Lillegård forteller at «de små barnas undring og utforsking var vir­ kelig fascinerende. Men det som satte refleksjonene i sving hos personalet, var disse dagene hvor sølepyttene var i ferd med å tørke ut, men fortsatt var litt fuktig. Barna grov med fingrene i mate­ rien. Det satte spor. De samlet sammen gjørma til en klump og klemte den flat igjen. De smurte det utover veien og utover hendene sine. De utforsket dette materialets egenskaper. Daglig. Barna viste en enorm fascinasjon og glede» Dette førte til at barnehagen ønsket å innføre naturleire som et av barnehagens grunnmaterialer. ­Personalet ønsket at leira skulle bli et materiale som hele tiden er tilgjengelig på

avdelinga og at barna blir godt kjent med dens egenskaper og muligheter.

På denne måten kan leira bli en støtte for barnet i sin måte å uttrykke seg på – i sin samhandling med verden. Barnehagens holdning til grunnmaterialer er at de skal være demokratiske, og at de er utjevnende når det gjelder kjønn og makt. Personalet hadde også et mål om å bruke god tid og stå i langsomme prosesser der man gjentar og prøver ut flere ganger.

Naturleire ble et felles fokus for hele barnehagen og personalet jobbet aktivt med dette på planleggingsdagene på høsten. Over to dager, på en hytte i skogen, brukte personalet god tid i fellesskap til å bli kjent med materialet. Flere fikk en aha-opplevelse av hva leira gjorde med dem følelsesmessig og at det brakte fram minner fra barndommen. Lillegård forteller «Det å uforstyrret ta seg tid til å leke og

utforske med leire, er ikke noe man gjør så ofte som voksen, men dette ga per­ sonalet gode erfaringer med hvor beri­ kende det kan være. I hverdagen er det mye man må og skal gjøre, noe som gjør at man kanskje glemmer å ta seg tid til å bruke sansene aktivt og få en e­ stetisk

«Det å uforstyrret ta seg tid til å leke og utforske med leire, er ikke noe man gjør så ofte som voksen.» monica lillegård erfaring». Disse erfaringene gav personalet et godt grunnlag til felles refleksjon og til å finne veien videre til arbeid med leira i barnehagen.

Leira som barnehagen først hentet fra en nærliggende fjære, viste seg å være uegnet grunnet innhold av mye

stein og sand. Deretter fikk de tips om et annet område med bedre egnet leire et godt stykke unna barnehagen.

Leira ble oppbevart i tette plastsekker med våte håndduker over for å bevare fuktigheten. I barnehagen ble det organisert leireverksted i små grupper med 3 barn og 2 ansatte, tre ganger hver uke. Gruppeaktiviteten varte omlag én time, og underveis hadde den ene av personalet et hovedansvar for observasjon og dokumentasjon.

De jobbet også gjennom hele året med å gjøre leira tilgjengelig gjennom hele dagen, når barna selv øns­ ket å bruke den. Underveis utforsket de leiras ulike former; fersk, utvannet og tørket. Hendene var det viktigste redskapet i arbeidet og barna fikk erfare at de kunne påvirke leira ved å klemme, trykke og rulle. Noen litt mer forsiktig, andre hastet seg inn og ville også smake og lukte. Den tørre

verktøykassa 1 / 2022

83

ET BL IKK IN N

84

verktøykassa 1 / 2022

leira laget barna pulver av ved hjelp av morter, og de fikk erfare at leira ble myk igjen når den ble tilsatt vann. De vannet den også ut i syltetøyglass og brukte den til å male med, også ute på tur.

Pedagogisk dokumentasjon Gjennom observasjon og dokumentasjon underveis i prosjektperioden ble barnas stemmer løftet fram og personalet har erfart at dette er en god måte å jobbe med barns medvirkning.

På de ukentlige avdelingsmøtene ble

«Personalet utforsket sammen med barna, og samskaping ble et viktig nøkkelord, hvor barnas impulser ble vektlagt.» monica lillegård den pedagogiske dokumentasjonen med på å forme en grovplan for neste uke. Personalet utforsket sammen med barna, og samskaping ble et viktig nøkkelord, hvor barnas i­mpulser ble vektlagt. Lillegård forteller at pedagogisk dokumentasjon er en enormt viktig arbeidsmetode for dem og at det krever en innsats fra personalet. Gjennom disse prosessene har de gått dypere inn større temaer som demokrati, bærekraft og barns estetiske læringsprosesser. Resultatet er en forankret utforskende kultur i personalgruppa, der det er rom for ulike meninger og gode diskusjoner.

Lillegård forteller også at det å organisere kontekst kontra aktivitet har vært verdifullt, det å tilrettelegge det fysiske miljøet slik at barna utforsker selv. Leira har blitt brukt som et prosessmateriale som ikke har endt i et sluttprodukt, men hvor møtene mellom toåringene og leira var det viktigste. Prosjektet ble avsluttet med en tur til fjæra der leira ble hentet tidligere. Grunnet en lang vinter ble ikke

BARNEHAGEPRISEN Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har delt ut Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur siden 2008.

Senteret ønsker gjennom prisen å løfte fram bruken av kunstfag og estetiske læringsprosesser i barnehagene til inspirasjon og læring for sektoren som helhet. Prisen deles ut som en honnør til de barnehagene som jobber spesielt godt med dette fagområdet.

Prisen ble sist delt ut høsten 2021, og juryen kom i fellesskap fram til tre verdige vinnere etter å ha vurdert søknadene.

– Englia barnehage, med prosjektet «Så mange menneska som finnes i verden, men ingen e helt lik». Et prosjekt om mennesker, kunst og barns kroppslige og estetiske læreprosesser.

– Barnehagen hundre, med prosjektet «Gjensidig påvirkning» Møtene mellom 2 åringene og naturleira.

– Bortigard barnehage, med prosjektet «Mellom, Sammen». Årets vinnere viser i sine søknader høy grad av faglighet og refleksjon rundt prosess og gjennomføring. Barnas ­stemmer kommer tydelig fram og juryen ser prosjekter som ivaretar barns medvirkning og mulighet for progresjon i arbeidet. Søknadene viser et personale som åpner opp og tilrettelegger det fysiske miljøet, tilgjengeliggjør varierte materialer som lar barna skape sine egne prosjekt og sine egne uttrykk. Gjennom dokumentasjonen ser juryen hvordan barnehagene har for­ dypet seg over tid og jobbet systematisk med prosjektene sine.

Prisvinnerne har blitt valgt ut av en jury sammensatt av fagfolk fra ulike deler av barnehagefeltet. Juryen for 2021 har ­bestått av: Inger Margrethe Stoveland leder for Fluks – Senter for ung kunst og kultur ved Universitetet i Agder. Anne Helga ­Henning, som har jobbet som atelierista på Svartlamon kunst og kulturbarnehage i Trondheim fra 2007 til 2017. Hun jobber nå som universitetslektor i tegning ved fakultet for arkitektur og design på NTNU og er utøvende billedkunstner. Kathrine Pedersen, rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS).

Vinnerne mottok en skulptur av Harald Bodøgaard som er spesielt utformet for Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur. I tillegg vant barnehagene 10 000 kr, øremerket videre arbeid med kunst- og kulturfaglig arbeid i barnehagen.

Ytterligere presentasjon av prosjektene finner du på kunst­ kultursenteret.no.

verktøykassa 1 / 2022

85

ET BL IKK IN N

dette gjort før i juni, men det ble en fin avslutning der barna fikk møte leira i sitt naturlige habitat.

Juryens begrunnelse Juryen for Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur 2021 begrunnet tildelingen av prisen på denne måten: «Prosjektet viser et tydelig fokus på barns medvirkning og utforsking gjennom estetiske læringsprosesser. Søknaden viser høy grad av faglighet og refleksjon i personalgruppen.

Personalet har med utgangspunkt i barnas fasinasjon for sølepyttenes transformasjon, laget et prosjekt hvor de har fordypet seg i et nytt materiale over tid. Gjensidig påvirkning er et godt eksempel på et prosessprosjekt som tar de yngste barnas undring og uttrykksformer på alvor. Det viser også et nysgjerrig personale som lar seg inspirere og som igjen inspirerer barna. Små barn har stort utbytte av å være i prosess, mer enn å nå et sluttresultat. Dette tas på alvor i personalets måte å bringe naturleira inn i barnas hverdag, og på deres premisser.»

86

verktøykassa 1 / 2022

TIPS Lillegård ble spurt om å gi konkrete tips til inspirasjon for eget arbeid i barnehagen og understreket at den enkelte må finne sine metoder, men at følgende punkter har vært viktig for dem.

– Bruk små prosjektgrupper, det gir trygghet og en fin ramme for felles utforsking – Verdsett delaktighet og flerstemmighet i personalteamet, alle må være en naturlig del av prosjektet. Bruk god tid til utforsking og felles refleksjon blant personalet.

– Gjennomfør selv om det er fravær i personalet.

– Ikke stress etter å bli ferdig eller å få et sluttprodukt – det er den lange prosessen som er verdifull.

– Følg barnas intensjoner og spor, la de være drivere av prosjektet.

Barna er viktigst!

– Organiser kontekst kontra aktivitet. Tilrettelegg det fysiske miljøet slik at barna utforsker selv, for eksempel kan man lage ulike stasjoner.

Neste gang presenterer v i en annen inspir erende barnehagepri svinne Oppigard barn r: ehage, i Berge n

skal bidra til økt kvalitet i kunstog kulturfagene i barnehagen og grunnopplæringen. Senteret skal bidra til engasjement for fagene og økt interesse for opplæring i kunstog kulturfag, og til at barnehager og skoler får økt kompetanse til å tolke og ta i bruk rammeplanen og læreplanverket. Kunst- og kultursenteret skal også støtte lærerutdanningene og andre i deres arbeid med kompetanseutvikling innenfor kunst- og kulturfag i skolene og barnehagene.

I ressursbasen på kunstkultursenteret.no finner du inspirasjon og faglig relevante artikler, undervisningsmateriell og læringsressurser som er laget i tett samarbeid med skoler og barnehager over hele landet.

AKTIVT OG LEVENDE LEKEMILJØ Ønsker du et uteområde som inspirerer til lek, latter og læring? I over 40 år har vi på Søve skapt gode uterom ved hjelp av nytenkting og solid håndverk.

Produktene lages på Ulefoss i Telemark - hvor vi følger dem hele veien fra idé til lekeplass. Vi bistår med planlegging og illustrasjon, og strekker oss langt for å tilfredsstille kundens ønsker og behov.

Nesten 500 av våre produkter er sertifisert med Svanemerket.

Det garanterer deg som kunde et dokumentert godt miljøvalg både når det gjelder ressursbruk, levetid og kvalitet.

Sammen skaper vi leke- og aktivitetsglede som varer!

Medlemspris for ett år: Kun kr 600,­

Nå 23 kurs tilgjengelig!

DIGITAL KURSBASE Et medlemskap på www.barnehageforum.no gir hele personalgruppen tilgang til mengder med fagstoff, inspirasjon og ideer, grundige verktøy for fagutvikling og mye mer. Nå kan du også få tilgang til vår digitale kursbase, med blant annet disse kursene:

BIRGIT TE FJØ RTOF T AN NE GR EV E

Etikk i barnehagen (50 min)

Vennskap i barnehagen (40 min)

LISBE TH SKRE LAND Regler i barnehagen (30 min)

I tillegg til selve kurset får personal­ gruppen noen enkle oppgaver under overskriftene: TENK, DISKUTER og GJØR. Kursene kan personalgruppen se sammen – eller hver for seg – når det måtte passe.

Slik kan man bruke vår DIGITALE KURS­ BASE som et viktig verktøy i kompetan­ seutviklingen i personalgruppen.

Meld barnehagen inn i dag på:

Me

LEDERFORUM 2022 – 23. MAI

r in f ww ormas w.u j tvik on og ling påm sfo rum elding : .no

Ledelse i motgang og krise Pandemien har skapt en krise i barnehagene – en krise som handler om slitne og demoti­ verte ansatte, fordi de har stått i en særdeles krevende situasjon altfor lenge. Hvordan vi jobber oss gjennom denne krisen vil være helt avgjørende for de ansattes yrkeshverdag, og dermed for kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehagene fremover.

Utviklingsforum har invitert forskere og eksperter med kriseledelse som sitt fagfelt, for å dele av sin kunnskap og erfaring med ledelse i bratte oppoverbakker. I tillegg får vi høre fra praksisfeltet om løsninger som har fungert. Nå trenger vi dyktige ledere som forstår hvordan man leder gjennom krevende og vanskelige tider. Ledere med et løsningsorientert og inkluderende fokus.

Konferansen strømmes digitalt, det vil si at du kan følge konferansen der du er. Vi legger også opp til at du/dere kan delta aktivt med spørsmål og innspill til foredragsholderne underveis.

BENT HØIE: Hva har vi lært og veien videre

KAROLINE KOPPERUD: Utslitte og stressede ledere

JON-HÅKON SCHULTZ: Pass på deg selv, mens du hjelper andre

HEGE VALÅS: Bemanningsutfordringer under og etter pandemien

KRISTIN AASE: Ledelse i krise og stress

ROBERT ULLMANN: Våre erfaringer i Kanvas

MIMI BJERKESTRAND: Våre erfaringer i Bergen kommune

MAGRITT LUNDESTAD: Konfliktløsning

IDE BR OB YG GE RN E

90

verktøykassa 1 / 2022

Kreativitet og skaperglede Så lenge hun kan huske har iranske Behnaz elsket å være kreativ.

Det nyter barna i Tveterjordet barnehage på Haslum i Bærum godt av, og sammen skaper små og store magi! tekst: magnhild freuchen | foto: tveterjordet fus barnehage

eg er født i Tehran i Iran og vokste opp som eneste jente sammen med de tre brødrene mine. Som barn var det stort sett disse som var vennene og «lagkameratene» mine. Familien vår hadde god råd, men foreldrene våre viste oss at det ikke er hverken penger eller masse fancy ting som gir ekte lykke i livet, sier Behnaz Aminfard (48).

– Helt fra jeg var liten lærte jeg meg å være kreativ og finne ting rundt meg som kunne brukes. Mens mammaen min satt og sydde, eller holdt på med annet håndarbeid, kunne jeg sitte ved siden av henne, følge med på det hun gjorde og med hennes hjelp prøve å lage meg en dukke av noen tøystykker som var til overs. Det var en lykkelig barndom, legger hun til.

I 1997 treffer Behnaz sin mann, som allerede bor i Norge, og snart gifter de seg. Et år senere flytter hun til Norge og bor et år i Levanger før ferden går videre til Oslo. Sammen har

de to barn; ei jente på 14 og en gutt på 23 år. Eldstemann har for lengst flyttet hjemmefra. Fra Iran har hun en bachelorgrad innen rådgivning, og denne ble av Oslo kommune godkjent som barne- og ungdomsarbeider.

«Barns deltakelse og engasjement er så viktig!

At de selv får benytte ulike verktøy når vi lager noe, spiller en stor pedagogisk rolle.»

– Jeg har alltid hatt et ønske om å jobbe med barn, og har stortrivdes de 16 årene jeg har jobbet i barnehage her i Norge. Bortsett fra et år hvor jeg fungerte som pedagogisk leder på dispensasjon, har jeg hatt stillinger som barne- og ungdomsarbeider. For to år siden var jeg så heldig å få jobb

ved Tveterjordet FUS barnehage på Haslum i Bærum, og jeg elsker hverdagen der, sier Behnaz engasjert.

Engasjerer barna 48-åringen er i sitt ess når hun får skape og være kreativ sammen med barnegruppen, og inviterer alltid barna med i aktiviteten.

– Barns deltakelse og engasjement er så viktig! At de selv får benytte ulike verktøy når vi lager noe, spiller en stor pedagogisk rolle. De får oppleve at det slettes ikke bare er moderne og dyre leker som kan underholde dem og lekes med. Tvert i mot kan også ekstrautstyr og resirkulerte materialer, som finnes over alt rundt oss og egentlig ikke har noen spesiell verdi, gjøres om til verdifulle og personlige verk, forteller Behnaz.

Med fokus på gjenbruk, mener hun vi kan bidra til mer fremtidsrettede og miljøbevisste holdninger hos barna fra de er ganske små. Ikke minst gir aktiv deltakelse en viktig lærdom,

verktøykassa 1 / 2022

91

IDE BR OB YG GE RN E

både på kort og lang sikt, og er noe barna vil ta med seg videre i livet.

– De lærer at gode og fine resultater kan oppnås gjennom samarbeid, konsensus og enighet. Ofte opplever vi at barna, til tross for sin unge alder, kommer med forslag som vi voksne ikke engang har tenkt på. I slike situasjoner føler barna seg nyttige, at de har noe viktig å bidra med, at de blir sett og deres stemme hørt.

– Jeg ser at barna også er flinke til å engasjere seg, om vi som voksne holder på med planlagte prosjekter som forberedelse til en aktivitet med gruppen. Et eksempel på dette er da vi lagde et pappslott på avdelingen: Barna kom da nysgjerrige bort, spurte hva vi holdt på med og startet med en gang med å tiltre mange forskjellige roller og arbeidsoppgaver for å medvirke, forteller Behnaz.

Med glede ser hun at interessen, nysgjerrigheten og engasjementet som barn viser for aktiviteter som gjøres i barnehagen, ofte er noe barna tar med seg hjem og får foreldrene med på laget.

– Når vi planlegger og gjør aktiviteter som barna virkelig elsker, så vil

de nesten automatisk overføre denne spenningen til hjemmet og til foreldrene sine. Foreldrene blir på sin side interessert i å fortsette den kreative prosessen når de ser hvor mye det gir barnet deres.

– Å kunne videreformidle sin kunnskap til foreldrene ved å lære dem noe de selv har lært i barnehagen, gjør barna ordentlig stolte! Fra barnehagen kjenner de til arbeidsprosessen, og kan vise og forklare foreldrene underveis, sier Behnaz.

Godt teamarbeid Behnaz snakker varmt om arbeidsplassen og alle de gode kollegaene.

Uten det gode samarbeidet, trygge miljøet og fine fellesskapet kunne hun ikke ha vært så kreativ på jobb som hun er, mener hun selv.

– Jeg gleder meg til hver dag på jobb. Her er vi en gjeng som virkelig utfyller hverandre på en god måte, heier på hverandre og hvor jeg får stor frihet til å komme med egne ideer. Vi er rett og slett et godt team!

Selv finner hun inspirasjon fra en rekke norske og utenlandske kontoer både på Facebook, Instagram og andre

nettsider, og lager gjerne sin egen vri.

– Det er så mange kreative mennesker der ute. Etter å ha jobbet så mange år i barnehage, er det klart jeg også har samlet opp veldig mange ideer og har en formening om hva barn liker.

Jeg forsøker å finne aktiviteter som kan passe til månedsplanen som pedagogisk leder lager, og som på en fin og lærerik måte kan utfylle denne, sier Behnaz, og legger til: – Nylig så jeg et klipp på en utenlandsk Facebookside, som minner om hvordan vi hadde det for noen tiår siden: En tid uten mobiltelefoner, iPad, dataspill og digitale kameraer. En annerledes hverdag, men hvor barn, familie og venner hadde en annen måte å være sammen på enn det vi ofte ser i dag. Ved å være kreative sammen og skape noe, håper jeg å kunne vise barna hvilken glede og hvilket samhold som finnes utenfor den digitale verden.

TIPS Følg Behnaz kreative univers på: www.idebroen.no Facebook: Idebroen til barn Instagram: aktiviteter_i_barnehagen

«Vi er heldige som har en ansatt som Behnaz som er opptatt av og liker å være kreativ. Hun kan skape noe av nesten ingen ting, og dette er med på å gi barna opplevelser med kunst og kultur i ­barne­hagen. Når Behnaz og de andre dyktige ansatte ib ­ arne­hagen ­jobber med kunst, kultur og kreativitet, vil dette kunne gi barna ­anledning til utforsking, tilhørighet i en gruppe og deltakelse i ett skapende fellesskap. Det er viktig at vi stimulerer barnas nysgjerrighet, utvider barnas forståelse og bidrar til undring, utprøvning og eksperimentering. Sammen skaper vi magiske øyeblikk.» magnus gerlyng, daglig leder for tveterjordet fus barnehage

92

verktøykassa 1 / 2022

BEHNAZ TIPS TIL AKTIVITETER:

Dinosaurprosjekt Ved å bruke tilgjengelig og rimelig utstyr som allerede fantes i barnehagen, startet de voksne sammen med barna å lage en liten skog i et av rommene på avdelingen, og et tilhørende vulkanfjell i nærheten av denne skogen. Barna var involvert helt fra start, deltok aktivt og kom med sine innspill og meninger underveis i prosjektet.

Materialer som ble brukt: – Stor pappkartong – Bobleplast – Saks – Lim – Papir/gamle aviser – Maling/fargeblyanter verktøykassa 1 / 2022

93

IDE BR OB YG GE RN E

Mobiler Vi ser at også helt små barn er fan av mobiltelefonen, men ikke vet hvordan de skal bruke denne riktig, så her er det vår plikt som voksne å vise og rettlede dem om telefonen skal benyttes. Den beste måten å gjøre det på, og som gir positive resultater, er gjennom lek.

Vi lot barna la seg inspirere av de ekte mobiltelefonene til oss voksne, og ved vår hjelp få lage sine egne. Gjennom denne aktiviteten fikk barna både utviklet sin finmotorikk, nye ferdigheter og øve på tallene fra 1 til 10. Mobilen ble etterpå brukt i rollelek hvor barna «ringte» til hverandre, eller til noen i familien.

Putteboks Ved bruk av litt gammel papp og et par legoklosser lærer vi om ulike ­figurer, samtidig som barnas fin­ motorikk og konsentrasjon utvikles.

I tillegg viser vi med denne aktiviteten barna at det ikke er nødvendig å skaffe fancy og dyre leker for å kunne ha det gøy. Ved at vi benyt­ter oss av utstyr som allerede er tilgjengelig, blir barna kjent med gjenbruk av materialer, og mer bevisste på miljøet i fremtiden.

94

verktøykassa 1 / 2022

VARMMAT TIL BARNEHAGER ENKLE og SMARTE løsninger for matservering til barnehager og skoler MATiBOX tilbyr spennende, sunn, næringsrik og variert varmmat levert rett på døren.

SMARTE FORPAKNINGER Enkelt å håndtere både for større og mindre grupper.

UTVALG AV MENYER Vi har et spennende og variert tilbud med gode menyer som er tilpasset barnehagenes aktiviteter og behov. Alle våre retter er basert på barnas ønsker, smak og deres næringsbehov.

ALLERGI, VEGETAR OG HALAL Vi leverer allergi alternativer til alle retter på menyen, samt VEGETAR og HALAL alternativer.

PRØV OSS i 3 Måneder med KAMPANJE PRIS Ingen bindingstid i prøveperioden

Sammen finner vi den beste løsningen for akkurat deres barnehage eller skole!

matibox.no tel: 408 400 40 post@matibox.net

Matibox AS Bråtan 5A 3774 Åros

Skann QR koden for å finne ut hva vi serverer i dag.

Hendig servise i biobasert plast 80% mindre karbonavtrykk enn lignende produkter!

4599195-97 Naomi tallerken, 50cl.

Tallerken i plastfri silikon.

Uknuselig og går i ovn og mikro.

Vi lagerfører tre farger; rosa, grønn og beige

Porselen og bestikk med gøyale motiver for barn - se mer på culina.no

4599700-11 BIO serien

Boller og fat til frukt og felles måltider finner du hos Culina Alle produktene er matsikre.

Hos Culina finner du alt til matlaging og servering, og vi har en rekke produkter spesielt egnet for barn.

Alle produktene våre har samsvarserklæring i henhold til matkontakt forskriften - helt matsikkert med andre ord

☺

Vi leverer produkter i den gode smaks tjeneste se mer på culina.no

I den gode smaks tjeneste

Verktøykassa 2022 Inspirasjon & Ideer til deg!

Tema 2/2022: Sykkellek i barnehagen Våren er her, og gress og asfalt titter frem under den hvite snøen. Det er tid for å ta ut syklene! Barnehagene rundt om i landet driver mye spennende arbeid rundt sykler og trafikk. Bli med og oppdag alle mulighetene denne våren!

Tema 3/2022: Magefølelser En barnehagedag er full av følelser, men tar vi oss tid til å be­­­ arbeide disse, eller forsvinner de litt under alt det andre som skjer? Følelser kommer i alle mulige form er, og det er avgjørende at vi kjenner etter og tar oss tid til å finne ut av dem.

Tema 4/2022: Billedbok i fanget Alle kan kjenne på spenningen i å åpne en billedbok med en for­telling du vil være med på! Hva er gode billedbøker, som inviterer barn og voksne inn i spennende prosjekter?

Hvordan kan du lese med en god fortellerstemme som engasjerer barna? Hvordan kan en billedbok bli til et prosjekt som fyller både dager og uker fremover?

Ønsker du å bli abonnent?

Gå inn på verktoykassa.no

I hvert nummer Eva Westlund om barnebøker Cathrine Ask om rammeplanen Eva Westlund om barnebøker Idebrobyggerne Ut med Sondre Bjaberg og Adailton Silva

Returadresse: Habitus – Pedagogisk Forum PB 360 Sentrum, 0101 Oslo

9 788273 912213