Verktøykassa 1/2019: Tema Språk

Verktøykassa Inspirasjon og ideer til barnehagen

Nummer 1 2019 — 21. årgang

leketøy

Regnbueklosser

formingsteknikker

Jeg tegner! rammeplanen i hverdagen

Progresjon i rammeplanen

 t em a

språk

INNHOLD 6 12

Et oppkomme av idéer

52

Rom for rollelek:

58

Formingsteknikker:

67

Rammeplan i hverdagen:

74

Leketøy:

77

Idébroen for barnehagen

Barnehagens rom: – Kontoret

– Rom for grenseprengende rollelek … og Kygo

– Jeg tegner

– Progresjon i rammeplanen

– Regnbueklosser

– Roser i is – Blomster-isskulptur – Man kan fryse alt – Makuleringssnø – Mye snø og korte bein – Tegninger i frosne rammer – Farger og is

TEMA: SPRÅK — En motiverende måte å jobbe med språk på side 20 — Guide: Dialogisk lesing side 24 — Syng språket inn i hjernen! side 26 — Barnetilpasset tale i barnehagen side 30 — Lekende og lærende språkmiljø i barnehagen side 35 — Språkløyper som viser vei side 40 — Bokstavmonsteret side 47

FORSKERPAKKEN Eksperimentering er naturfagenes kjerne, så la oss prøve ut ting og se om vi kan finne svar på de spørsmål vi møter. Med enkelt utstyr blir det fort morsomt og lærerikt! Pakken er beregnet for 1 voksen og 4 barn, men kan lett utvides, for alle deler kan kjøpes enkeltvis til en fornuftig pris i vår nettbutikk.

1698,Veil. 2122,Innhold: Laboratoriefrakk barn 5-8 år

4 stk

Laboratoriefrakk voksen, medium

1 stk

Vernebrille, tettsittende, liten

5 stk

Sorteringsbakke, mini pk a 12

1 pk

Dråpeteller i plast 3 ml, pk a 25

1 pk

Erlenmeyerkolbe 250 ml økonomi

10 stk

Målesylinder i plast, 500 ml

1 stk

Begerglass 250 ml økonomi

10 stk

Reagensrør i plast m skrulokk, 12 stk

1 pk

Reagensrørstativ for 6 rør

2 stk

Kunstig snø, 100 g

1 stk

Natron, 250 g

1 stk

Gitterbriller pk a 10

1 pk

KRIBLE-KRAVLE ”NATURPAKKE” G LFAFAG REAL REA

Dere som jobber i barnehage vet hvor mye tid barn bruker på å grave og lete i naturen, og at våren er en fantastisk tid å gjøre dette.

Vi har derfor samlet en pakke med alt dere trenger for å oppleve naturen sammen med barna, både i-og-utenfor barnehagen. Tips til bruken av utstyret finner du på vår hjemmeside.

ehagengen barneha i bairn

1

1

1998,Veil. 2351,-

Få vårt hefte ”Realfag i barnehagen 2019” med tips til aktiviteter gratis tilsendt

Innhold: Bestemmelsesduk smådyr på land

1 stk

Bestemmelsesduk ferskvann

1 stk

Bestemmelsesnøkkel Smådyr på land

1 stk

Bestemmelsesnøkkel Smådyr i ferskv

1 stk

Plastbakke 35 x 26 x 6 cm

1 stk

Håndlupe Ø 40 mm/3x/5x

9 stk

Toveislupe

3 stk

Bordlupe 5x stor

1 stk

Linseboks, sett a 9 i kasse

1 sett

Insektsuger

5 stk

Akvarium/terrarium i plast 10 l

1 stk

Akvarium/terrarium i plast 2,6 l

2 stk

Akvariehåv, 8 cm

2 stk

Vannhåv m teleskopskaft

1 stk

Sommerfuglhåv, økonomi

1 stk

Preparatglass 60 ml, 50 stk

1 pk

Frederiksen Scientific AS Hofgaardsgate 27 3011 Drammen

Postboks 403 3002 Drammen

Tlf. +47 71 58 89 00 kundeservice@frederiksen.eu www.frederiksen.eu

Velkommen til 2019-årgangen med Verktøykassa!

Vi har satt sammen en årgang med mengder av inspirasjon og ideer på temaer som Hva gjør vi med femåringene? – Teknologi i barnehagen – Personalrommet – Formingsteknikker og mye, mye mer. Nå foreligger det første nummeret, med kunn­ skap, inspirasjon og ideer om Det lekende, lærende språkmiljøet. Språket er fundamentet i alt vi mennesker gjør, og kanskje det viktigste om­ rådet i barnehagen? Vi har oppda­ get så mange kreative og spennen­ de prosjekter rundt om i landet at vi ble nødt til å legge til noen sider i dette nummeret. Vi føler oss ganske trygge på at dette nummeret inne­ holder mye nyttig og inspireren­ de til hele personalgruppen. Og så har vi introdusert noen nye spalter, blant annet Camilla Grieg sin spalte om formingsteknikker.

Med ønske om god lesing og inspi­ rasjon til mer av det gode språk­ arbeidet for lekende og lærende språkmiljø i barnehagen!

Trond Kristoffersen, Temaredaktør.

Verktøykassa 1/2019 REDAK TØR: Ove Grotheim, ove.grotheim@gmail.com TEMAR EDAKTØR: Trond Kristoffersen, trond@barnehageforum.no DESIGN OG LAYOU T: Mona Persdatter Bekkevad, bekkevad@gmai l.no FORSIDEFOTO: Marte Gjærde PORTR ETTFOTO: Privat KORRE KTUR: Åse Tveiten PRODU KSJON: Gamlebyen Grafiske AS ANNON SEKON TAKT: Henriette Brattli, henriette@a2me dia.no ABONN EMENT: Årsabonnement: 450,– post@habitus.no — www.b arnehageforum.no/verktøykassa UTGIVE R: Habitus as og Pedagogisk Forum, PB 360 Sentrum 0101 OSLO ÅRGANG: 21 OPPLAG: 2 700

det beste fra idébroen

Vi starter i 2019 en ny serie hvor vi presenterer noen av Idébroens medlemmer.

Først ut er Veronica Sagbråten.

Et oppkomme av idéer Facebook-gruppen «Idébroen for barnehager» er blitt en suksess. Idéene strømmer på, og noen av dem som bidrar er ivrigere enn andre.

Veronica Sagbråten er en av de aller ivrigste. tekst: john roald pettersen foto: marte gjærde og veronica sagbråten

-tips og blå glittermaling blir til fine snøkrystaller. En papp­ eske som var på vei til å bli kastet, blir forvandlet til et nytt puslespill. En gammel madrass, en brusflaske og en spyleveskeslange blir til sykehuskrok med intravenøs behandling. Høstløv fra uteområdet blir til nye gardiner på avdelingen.

Dette er bare et lite utvalg av ideer presentert på Idébroen, noen av dem også i de to bøkene Det beste fra Idébroen for barnehager, alle med samme opphavskvinne: Veronica Sagbråten i Ås barnehage, avdeling Vågebytoppen i Bærum.

Hvem er hun, dette oppkommet av praktiske og enkle idéer?

4

verktøykassa 1 / 2019

Liker å skape – liker å dele Veronica Sagbråten er assistent, for ti­ den pedagogisk leder på dispensasjon, i Ås barnehage. Opptatt av gjenbruk, glad i å skape, glad i å lage ting– og glad i å dele.

– Hvordan begynte det? Har du alltid vært så kreativ?

– På Idébroen begynte jeg å legge inn ting i 2017. Det var litt skummelt. Var mine idéer noe andre kunne ha glede og nytte av? Det var det tydeligvis, for jeg fikk mange og gode tilbakemeldin­ ger. Men det begynte nok tidligere enn det. Jeg har alltid likt å lage ting. Kan­ skje har jeg noe fra pappa, som likte å male og skape. For fire–fem år siden kjøpte jeg en gammel stige på nettet, pusset den opp, pyntet den og tok den

verktøykassa 1 / 2019

5

det beste fra idébroen

– Hva synes du selv er den beste idéen inn på stua. Der står den fortsatt. Og du har hatt, det som fungerte beste i barhjemme hos oss er det svært lite som er negruppa? kjøpt nytt. Jeg plukker med meg ting, – Den aller beste idéen er kanskje da eller kjøper brukt, og fikser og ordner. vi laget en Kiwi-butikk i Jeg har også en privat barnehagen. Vi har en facebook-side, «Ve­ Det er hele Kiwi-butikk i nærmiljøet, ronicas gjenbruk og tiden målet og dessuten jobber mo­ interiør-tips», der jeg å finne på ting som ren min i en annen Kiwihar lagt ut ting i flere butikk, så det var nær­ år, forteller Veronica. barna er medska­ liggende! Det var en idé pere i, og som de som skapte veldig mye God respons utvikler sammen. fin lek. Men også idéen Det å legge ut idéer om hvordan vi kunne på Idébroen viste seg lage eventyret om Bukkene Bruse ved å ikke være skummelt i det hele tatt. hjelp av ting vi fant på uteområdet var Tvert imot fikk Veronica mange gode veldig fin og skapte mye aktivitet. tilbakemeldinger, og enkelte av innsla­ gene kunne resultere i hundrevis av li­ Gjenbruk og miljø kes. Det må være tilfredsstillende?

– Ja, det er hyggelig det, og veldig Mange av Veronicas idéer har innslag av gøy at andre opplever at idéene mine gjenbruk. Det er også helt i tråd med bar­ kan brukes. Jeg blir litt gira av det og nehagens målsetting. Bærum er en «kli­ maklok kommune» og har satt mål for får lyst til å tenke ut enda flere gode det grønne skiftet som også barnehagene forslag. Men jeg er ikke veldig opptatt skal inndras i. Barnehagen er med i den av antall likes, det er ikke det som er drivkraften. Det jeg ønsker er først og internasjonale miljøsertifiseringsordnin­ fremst å finne på nye og morsomme gen og fikk grønt flagg høsten 2018. måter å gjøre ting på og aktiviteter som Barna i Ås barnehage har laget disse er bra for barna. Som de kan lære av og miljøreglene: som de synes er gøy.

• Kan jeg brukes, ikke kast meg!

– Og hva kjennetegner slike idéer?

• Vi rydder etter oss på tur.

Hva kreves for at det skal være en god idé • Vi kildesorterer alt avfall. i barnehage-sammenheng?

– For det første handler det om plan­ – Særlig det første punktet er jo helt i legging. Du må vite hva du vil med min ånd! Det er veldig mye vi kan bru­ denne aktiviteten eller prosjektet. Alt ke i stedet for å kaste, og det gleder meg vi gjør har jo sammenheng med årspla­ virkelig når også barna viser at de ten­ nen vår og med de ulike fagområdene i ker i en slik retning, sier Veronica. barnehagen. Men for meg handler det At hun har bidratt til en bevissthet også om at det skal være noe barna ty­ rundt det at alt kan brukes til noe, fikk delig setter pris på, noe de viser at de hun bevis for nylig. Da hadde ei jente liker å holde på med. Noe som skaper på vei til barnehagen funnet en liten aktivitet og utvikler fellesskapet. Når vi plastbit med bilde av en snøkrystall på, ser at barna er helt med, at de er ivrige og kommentaren var i følge faren: «Jeg og kan holde på med noe i flere dager, tar den med, for denne kan Veronica da har vi truffet riktig, mener Veronica. skape nytt liv til».

»

6

verktøykassa 1 / 2019

En ressurs Hvordan er det å ha en slik levende idé­ bank midt i blant seg? Avdelingsleder på Vågebytoppen, som er ett av to hus under paraplyen Ås barnehage, Vibeke Bækkedal, er svært glad for å ha Vero­ nica i staben.

– Veronica er et oppkomme av ideer, og hun er villig til å dele på idéene sine.

Det virker inspirerende i barnehagen og gir en positiv effekt i hele personal­ gruppen. På den måten bidrar hun til et godt arbeidsmiljø.

– Kan det bli for mye av det gode? Ekstra kreative personer kan være en belastning for sine omgivelser..?

– Nei, det vil jeg ikke si. Absolutt ikke. Men det hender jo at man blir litt overrasket. Da hun kom og fortalte i høst at de skulle ha nye gardiner på avdelingen, var jeg klar til å lete fram rekvisisjonen. Men da viste det seg at gardinene var klare, laget av laminerte høstblader! Og det hender ikke så sjel­ den at jeg er på vei ut for å kaste noe, og så hører jeg Veronica rope «Nei!!

Den kan jeg bruke!»

Men først og fremst er Veronica er en positiv rollemodell, understreker Vibeke, ikke minst ved at hun er lydhør for barnas innspill og lar barna få være aktive medspillere i de skapende pro­ sessene.

Gjerne litt skakt Det siste er Veronica glad for å høre. For det er hele tiden et mål: Å finne på ting som barna er medskapere i, og som de utvikler sammen.

– Målet er ikke å lage like og pene produkter, der de voksne har bidratt mest. Det er ikke så farlig om det blir litt skakt og skeivt det vi lager. Det er slik det skal være når vi jobber med kreative barn, sier Veronica Sagbråten.

BOKSTAVSPILL Vi hadde samlet mange melkekorker som bare hadde blitt liggende i en boks. Så istedenfor og kaste dem ville jeg bruke dem til en aktivi­ tet som barna kunne ha nytte av. Jeg skrev ut bokstaver på et ark og laminerte det. Så for­ klarte jeg barna at jeg hadde laget et bokstav­ spill med melkekorker. På hver melkekorker står det en bokstav, så kan barna lete etter den samme bokstaven på arket. Dette spillet er spesielt til god hjelp i den fasen der barna har oppdaget at lyder kan bli til ord, men ennå ikke har lært seg alle bokstavlydene.

Som leseforberedende støtte er det vel så viktig å leke med lydene i språket vårt som å lære selve bokstavformene. Det er viktig å benevne bokstavene med lyden som hører til. Den første oppdagelsen av bokstavenes betydning er ofte knyttet til forbokstaven i barnets navn og i navnene til menneskene rundt barnet. Å øve seg på å gjenkjenne sitt eget navn med et bokstavspill, kan være noe som gir barna stor mestringsfølelse og motivasjon.

verktøykassa 1 / 2019

7

det beste fra idébroen

HER ER NOEN AV VERONICAS MANGE IDEER BUKKENE BRUSE I utetiden ville ungene at jeg skulle fortelle eventyret om De tre bukkene bruse.

Så da fikk barna hver sin oppgave med og finne litt vann,kongler og pinner på uteområdet. Og med god hjelp fra små barnehender hadde vi plutselig fått laget en bru, et troll og De tre buk­ kene bruse.

KUNSTVERK MED SANDSIL Da jeg lekte med barna i sandkassen, fikk jeg plutselig en ide. Jeg ville ta inn en sandsil fra sandkassen og la ungene prøve å male med den som en ettermiddags aktivitet. Resul­ tatet ble veldig flotte kunstverk og veldig gøy!

8

verktøykassa 1 / 2019

Barnehagefavoritten!

I 2003 så den første ribbuksen fra Nøstebarn dagens lys, og siden da har den blitt en av våre bestselgere. Den elastiske ribbestrikkede buksen er like god inne i barnehagen som under dressen ute! Den gode voksebretten gjør også at den ofte varer i flere sesonger.

Ullfleece

Myk, lett, elastisk I 100% økologisk, ubehandlet merinoull.

Barnas favoritt!

Tynne votter med ullfòr som gir godt grep og holder små hender gode og varme.

www.nostebarn.no

KONTORET — GARDEROBEN — PERSONALROMMET — STELLEROMMET

KONTORET

10

verktøykassa 1 / 2019

Av barnehagens mange rom, er rommene med barn de aller viktigste.

Men hva med kontoret? Hvordan skal det se ut, hvordan skal det fungere, og hva skal det signalisere?

TEKST: JOHN ROALD PETTERSEN | FOTO: MARTE GJÆRDE

D

a barnehagestiftelsen Kanvas planla nye barnehager for 2030 år siden, handlet én av dis­ kusjonene om kontoret burde ligge lengst mulig unna bar­ na, støyen og det daglige hektiske li­ vet, eller nærmest mulig. Meningene var delte, forteller eiendomssjef i Kan­ vas, Lisbet Andersen, og resultatene ble ulike. Men i mange tilfeller ble løsnin­ gen en personalavdeling med kontor og personalrom midt i barnehagen.

– Plasseringen er ikke nødvendigvis det aller viktigste, men enten vi byg­ ger nytt eller bygger om, så har vi i dag noen prinsipper og idealer som skal være styrende for de daglige lederne, og dermed også kontoret. Stikkordene er tilgjengelighet, synlighet og god kommunikasjon, sier Lisbet Andersen.

Tilgjengelig og synlig I Kanvas er kontorene ulike. Med 64 barnehager og 1200 medarbeidere er stiftelsen blitt så stor at både erfarin­ ger og praksis nødvendigvis må varie­ re noe. Men én ting er de enige om, sier Lisbet Andersen: – Daglig leder skal være mest mu­ lig tilgjengelig. Og daglig leder skal ha best mulig oversikt. Det betyr at lede­ ren må bevege seg, særlig hvis kontoret er plassert i utkanten av barnehagen.

Jeg vet at noen har en praksis med å gå rundt på huset tidlig på dagen, for å snakke med folk, store og små, og for å

se hvordan dagens første møter foregår.

Hva skjer mellom barn og personale, foreldre og personale? Det mener jeg er en god praksis!

Men uansett: Kontor med stengt dør er ingen god og ønskelig løsning, sier Lisbet. Så sant det ikke foregår samta­ ler eller daglig leder trenger ro rundt spesielle oppgaver. Kort vei mellom de ulike funksjonene og personene er vik­ tig i Kanvas.

– Man skal kunne stikke innom, også på daglig leders kontor. Jeg er mye ute i barnehagene, og jeg ser mange åpne dører. Det er jeg glad for! Barnehagene må selv finne ut hvordan de løser ting praktisk, men synlige ledere er et viktig prinsipp for oss.

Funksjon For å finne ut hvordan et rom skal inn­ redes og brukes, må det tenkes funksjon, understreker Lisbet. Det gjelder alle rom, også kontoret. Kontoret skal være arbeidsplass for daglig leder, i noen barnehager to personer, det skal brukes til samtaler og mindre møter, og det skal være et sted der både persona­ le, foreldre og besøkende utenfra skal kunne komme innom.

– Det betyr at kontoret bør være ri­ melig ryddig, og at det gir signaler om profesjonalitet. Det siste tenker jeg er viktig for alle rom i barnehagen der man tar imot noen. Rommet skal for­ telle at her driver vi med seriøst, faglig

arbeid. Det gjør ikke et rom som er rote­ te og kaotisk, som har mye visuell støy, eller som er «hjemmekoselig» med pri­ vate bilder og gjenstander, sier Lisbet.

Hvis man tar utgangspunkt i hva et kontor må inneholde, er det ikke mye, mener hun. Skrivebord, stol og pc. Er det egentlig så mye mer? Stoler og bord til mindre møter er også fornuftig. Men hva ellers?

– Vi trenger for eksempel ikke flere hyllemeter til ringpermer. Vi trenger egentlig ikke ringpermer i det hele tatt!

I hvert fall et minimum. Det aller meste som tidligere var i permer og papirfor­ mat, finnes nå i digitale versjoner. Det gir muligheter for forenkling og plass­ besparelser. Jeg innser at dette ikke er enten – eller, og at det er en prosess som tar tid, men i Kanvas prøver vi å oppfordre og oppmuntre til både å be­ handle og arkivere mest mulig av det som tidligere var i papir-formater, i di­ gitale versjoner.

GODE RÅD OM KONTORET • Tenk lys, luft og enkel møblering.

• Skap et rom som inviterer til åpenhet, gode samtaler, ro og refleksjon • Tenk profesjonelt uttrykk uten private og hjemlige gjenstander.

verktøykassa 1 / 2019

11

KONTORET — GARDEROBEN — PERSONALROMMET — STELLEROMMET – Og like viktig som møbler og inn­ hold er det at kontoret er et rom som skaper god atmosfære og at det invite­ rer til gode samtaler.

”

Like viktig som møbler og innhold er at kontoret er et rom som skaper god atmosfære og inviterer til gode samtaler.

Lisbet Andersen, eiendomssjef i Kanvas

Arbeidsplasser De siste årene har behovet for arbeids­ plasser for barnehagelærerne blitt stør­ re. I Kanvas har de som hovedregel at den ubundne tiden skal brukes i bar­ nehagen, ikke hjemme. Det er de fleste av barnehagene i utgangspunktet ikke bygd for.

– Da har vi vært nødt til å tenke nytt og kreativt. I én barnehage så vi på alle rom og alle muligheter. Jeg så at de hadde to skur til uteleker. Hva skjer om vi tar ett av disse to? Nei, det går ikke, var første reaksjon. Men ved bedre or­ ganisering av det ene, fikk vi faktisk fri­ gjort ett skur. Vi isolerte, innredet, og fikk til fire arbeidsplasser! I en annen

”

barnehage var det et bomberom som var lite brukt. Der fikk vi også innredet flere arbeidsplasser, forteller Lisbet.

Arbeide hvor som helst I enkelte barnehager har man imidler­ tid lagt merke til at kontor-arbeidsplas­ sene ikke blir så mye brukt. Hva kan forklaringen være?

– Det vi ser er at mange av barneha­ gelærerne, særlig de yngre, tar pc-en med seg og kan sitte hvor som helst og jobbe. Enten de driver med plan­ legging eller annet «kontorarbeid», så fortrekker mange å sitte der det fore­ går ting, inne på avdelingen, i gardero­ ben, hvor som helst. De får gjort det de skal, selv med mye liv og lyd rundt seg.

Det er et fenomen som kanskje bør få oss til å tenke annerledes både om kontor og arbeidsplasser? Spør Lisbet Andersen.

Digitalisering har forenklet mye av det administrative arbeidet, spesielt når det gjelder slike ting som lønn og refusjon av sykepenger. I Kanvas har vi en daglig leder fysisk tilstede i hver barnehage, og det synes jeg er viktig.

Vi skal være tilstedeværende, og mitt kontor er alltid åpent.

Hege Thormodsen Cook, daglig leder i Svartdalsparken Kanvas-Barnehage

12

verktøykassa 1 / 2019

”

Jeg synes det er viktig at kontoret viser at jeg er tilgjengelig. Døren er alltid åpen, og jeg sitter ikke med ryggen mot døren. Avbrudd er en naturlig del av det å være leder, spesielt i barnehage.

Sissel Bjerknes, daglig leder i Dumpa Kanvas-musikkbarnehage

”

Jeg liker systemer, at det er orden på ting, men jeg må finne frem til systemer som alle kan forstå og navigere i.

På mange måter skal det administrative arbeidet bidra til å legge til rette for det pedagogiske arbeidet. Kanskje skal det også presse litt til å yte mer og bedre. Administrasjonen skal skape harmoni for det egentlige arbeidet i barnehagen – det pedagogiske.»

Kenneth Dirchsen, daglig leder i Bekkestua Kanvas-barnehage

verktøykassa 1 / 2019

13

BLI MEDLEM I PEDAGOGISK BOKKLUBB - og velg deg en gratis velkomstbok!

Pedagogisk bokklubb er barnehagefolkets bokklubb – med rykende ferske fagbøker og unike tilbudspriser. Vi gjør det enkelt å holde seg faglig oppdatert.

Meld inn barnehagen i dag og styrk faglitteraturen i din barnehage!

Gratis!

Gratis!

Grati

s!

Bli medl i barnehagefolkets egen bokklubb og velg deg en gratis velksomstbok

Grat

is!

!

Gratis

Gratis!

Som medlem i bokklubben kan du velge fritt i alle våre hyller - med gode rabatter!

Medlemsbetingelser: Når du melder deg inn mottar du en gratis velkomstbok – etter eget ønske.

Det er ingen kjøpsplikt i Pedagogisk bokklubb og alle hovedboktilbud kan enkelt avbestilles. Våre medlemmer har full returrett på alle kjøp.

Sjekk inn på pedagogiskbokklubb.no - og bli medlem i dag!

HVA TROR DU OM Å LAGE ET EGET

FORELDREBIBLIOTEK I BARNHAGEN? Flere barnehager har nå gjort suksess med å lage et eget bibliotek med bøker som foreldrene kan låne med seg hjem - med kunnskap om barn og inspirasjon til familielivets gleder og utfordringer.

Kanskje noe for barnehagen din også?

Kr 299 Kr 299

Kr 239 Kr 229

Kr 298

Her er en startpakke med 8 bøker til Foreldrebiblioteket Les mer om bøkene på barnehagebutikken.no

Kr 295

Bestill startpak ken med 8 bøker til Foreldrebibliote ket for kun kr 1450 - spar kr 600,-

Kr 298 Kr 98

Bestill en startpakke med god rabatt!

Les mer om FORELDREBIBLIOTEKET og de 8 bøkene i startpakken - med tips til hvordan dere kommer i gang i barnehagen din på barnehagebutikken.no Dette tilbudet på startpakken til Foreldrebiblioteket gjelder frem til 1.4.2019 og dersom du ikke har noen bokhyller du kan bruke til det nye biblioteket finner du nå et kjempetilbud på noen bokhyller med veldige gode rabatter i barnehagebutikken.no. Bestill i dag - og del bøker med foreldrene.

Sjekk inn på barnehagebutikken.no

(ordinær pris: kr 2050)

Vi bringer glede og latter til barna gjennom sunne måltider!

kk Snaeidun R med 6 61 200 1 4 ;-) tlf: vel da

TEST OSS til halv pris!

MINDRE TID PÅ KJØKKENET – FÆRRE HYGIENEKRAV – MER TID MED BARNA EN LETTERE DAG MED VARM OG HJEMMELAGET MAT FRA BARNEHAGEMATEN LEVERT SPISEKLAR PÅ DØRA TIL DIN BARNEHAGE facebook.com/barnehagematen.no

NYANLEGG I BARNEHAGER OMBYGNINGER SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD TA KONTAKT: 911 27 003 – vaglid.no SERVICETJENESTER INNEN DET GRØNNE FAG

instagram.com/barnehagematen.no

tema

 språk

verktøykassa 1 / 2019

17

 språk

LYKKENTREFF BARNEHAGE:

En motiverende måte å jobbe med språk på De har brukt dialogisk lesing som metode i mange år.

Og de oppsummerer hvert år at dette vil de fortsette med. tekst: john roald pettersen | foto: lykkentreff barnehage

D

et er tirsdag formiddag i Lyk­ kentreff barnehage på Sort­ land. Det er bokdag. Slik det er tre dager i denne uka. Ei slik uke hver måned.

Sju grupper med barn er på vei til hvert sitt faste møtested. Den voksne som har ansvaret for hver gruppe har valgt ut ukas bok. Forventningene er store. Hvilken bok er det denne gan­ gen? Og hva skal de gjøre i tillegg til å lese boka?

– Vi begynte med dialogisk lesning allerede i 2013, etter at vi oppdaget boka Dialogisk lesing i teori og praksis.

Vi prøvde oss fram, vi likte det, både barn og voksne – og siden har vi holdt på, forteller styrer Sigrid Larsen.

Samme bok – tre lesinger Dialogisk lesing er en metode for sys­ tematisk arbeid med språk – gjennom høytlesing og samtale, gjennom å trek­ ke barna med i lesingen, og gjennom å systematisk utvikle ordforråd og begre­ per.

18

verktøykassa 1 / 2019

Den voksne som har ansvar for hver Tredje lesing er en felleslesing, der enkelt gruppe velger ukens bok, egnet gruppa lager et kort resyme av boka, for aldersgruppa og egnet til formålet. samtaler om nye ord de har lært, vur­ En bok med passende lengde, som har derer boka med stjerner eller terning­ ord og begreper de kan jobbe videre kast og lager dokumentasjon gjennom med og som gjerne er knyttet til et tema «bokark». eller område barnehagen er opptatt av for tiden.

Meningsfylt Første lesning er en introduksjon til – Vi opplever denne måten å arbeide boka. Boka leses sammenhengende, med lesing og språk på som svært me­ ningsfull. Vi har evalu­ men gruppa samta­ ler om boka både før ert arbeidet hvert år, og Barna blir vi ender alltid opp med og etter. Lesingen glade i bøker, følges gjerne av lek, at dette er noe vi vil fort­ at de blir nysgjerrige sette med. Ellers blir det tegning/maling el­ på bøker, og vi ser gjerne slik at man le­ ler andre aktiviteter ser en bok, lukker den, med tilknytning til at denne metoden og ferdig med det. Men boka. virker motiverende i denne metoden skal Ved andre lesing og inspirerende på vi lese boka eller for­ er det leke-lesing tellingen tre ganger, på og samtale om boka de voksne. litt ulike måter, og bar­ som er i fokus. Hva handlet den om? Hva husker barna? na skal inviteres til å stille spørsmål og Hvilke ord husker de? Hvilke spørsmål til selv å fortelle. I tillegg skal boka bear­ har de? Også andre lesing har en påføl­ beides gjennom lek, tegning og maling eller andre kreative aktiviteter. På den­ gende lek eller aktivitet.

»

ne måten blir bøkene vi leser noe mer og gir rike muligheter for utforsking og ut­ prøving når det gjelder språk, sier Sigrid Larsen.

Barnehagen bruker metoden for alle barn fra to år og oppover. For tiden er det sju bokgrupper i sving, med hver sin faste voksne som leder dem. Barne­ hagen har et stort innslag av minoritets­ språklige barn, og opplever at dialogisk lesning passer svært godt også for dem.

Gode ord Både ved utvelgelse av bøker og under­ veis i lesingen er de voksne på jakt et­ ter «gode ord». Dette er ord som gruppa kan stoppe opp ved og som kan konkre­

tiseres, visualiseres eller dramatiseres for å forklares.

– Det er ikke lov til å forklare ord med ord. Da risikerer vi at barn går fra situasjonen med flere ord de ikke skjøn­ ner enn da de kom. Forskning viser at ordforråd er helt avgjørende for hvor­ dan man behersker og utvikler språket, og dette er en fin måte å utforske og forstå nye og ukjente ord på, sier Sigrid.

– Her om dagen var det for eksempel en gruppe som hadde kommet borti or­ det «rømmevaffel». Et sammensatt ord som har én betydning når ordene står sammen, men der «rømme» kan bety noe helt annet når det står alene. Spen­ nende!

Lek og aktiviteter En viktig side av dialogisk lesing er akti­ vitetene som knytes til boka og lesingen, forteller Sigrid. Et par eksempler: Da en gruppe leste Hvor er Elling?, der Elling er vekselsvis foran, bak, inni, over og un­ der, gikk gruppa til en møbelbutikk i na­ bolaget og fikk en stor pappkasse. I lek med den kunne de selv prøve ut alle dis­ se preposisjonene! En annen gruppe les­ te Lillesøster går i butikken, og da skrev de handleliste og gikk i butikken. En tredje gruppe leste en kokebok for barn og ble inspirert til å lage mat selv.

– Hvordan velger dere ut bøker?

– Den voksne som velger ut bok til sin gruppe prøver å ta flere hensyn. Det

verktøykassa 1 / 2019

19

 språk

Dialogisk lesing i tre trinn Første opplesing: Introduksjon – Introduksjon, skape nysgjerrighet på boka, bli kjent med innholdet.

– Bearbeide: leke, tegne, andre aktiviteter.

Andre opplesing: Samtale-lesing.

– Motivere barna til å spørre, delta i samtale, komme med innspill.

– Dra barna inn i lesinga ved at de leke-leser, fortelle hva de husker skjer knytta til illustrasjoner.

– Samtale om boka og «gode ord».

Har barna ord de gjerne vil snakke om- morsomme ord, ukjente ord?

– Hva likte barna i boka? Hva likte de ikke? Var det noe de lurte på?

– Bearbeide: leke, tegne, andre aktiviteter.

Tredje lesing: felleslesing.

– Barna «leser» i fellesskap boka. amtale om nye ord vi har lært.

–S – Bearbeide: leke, tegne, andre aktiviteter.

BOKDAGER UKE 4 – 2019 Gruppa besto av: YAHEYE, ANIISO, SENA, JULIE og LILL-TOVE Bokas tittel: «DEN STORE GODNATTBOKA» eventyret «SKINNVOTTEN» Bokas forfatter: J. RATSJOV ukrainsk eventyr Illustratør: HARALD NORDBERG Litt om hva boka handler om: Dyrene som fryser og finner seg et varmt sted å være. Om å samarbeide og være venner.

SPESIELLE ORD:  SKINNVOTT  VINTERDAG  KVIST  VÅTT  SKINN  VINTER  DAG  SOLSKINN  MÅNESKINN VI HAR SNAKKET OM/VÆRT OPPTATT AV:  Vi har snakka om dyrene som er med i historia. Vi har sett i faktabøker og funnet bilder av de ulike dyrene.  Vi har snakka om vennskap. Om at ta hverandre med i lek.  Vi har lekt eventyret. Vi laga hytte under bordet som ble skinnvotten. Vi var de ulike dyrene som fikk komme inn i votten.  Vi har tegna noe vi huska fra eventyret.  Vi har snakka om at ordene hadde flere ord i seg. Hvert ord kunne bety forskjellige ting: o SKINN-VÅTT:  SKINN kan bety pels og at det skinner f.eks paljetter, solskinn, måneskinn.  VÅTT kan bety noe man har på seg når det er kaldt eller at noe som har fått vann på seg. F.eks bli våt på beina. o VINTER-DAG:  VINTER og DAG betyr noe alene og men også noe hver for seg.

VURDERING AV BOKA: Fin bok. Inspirerte til lek.

Lett å knytte til tema VENNSKAP og INKLUDERING. BOKA FÅR ANTALL STJERNER:

******

I etterkant lager den voksne BOKARK som informasjon og dokumentasjon.

Eksempel på BOKARK om boken «Skinnvotten».

skal være en bok som han eller hun selv synes om, som de liker og har et forhold til. Altså ikke en bok man plukker med seg i forbifarten. Det skal være en bok med noen «gode ord», ord som passer til denne gruppa og som kan være mor­ somme og spennende å jobbe videre med, og det skal være en bok som gjen­ nom tekst eller illustrasjoner har noe å by på. Vi er også opptatt av at det skal være variasjon i bøkene, og bruker både faktabøker, fortellinger og billedbøker.

20

verktøykassa 1 / 2019

Og vi ser utvalget av bøker i sammen­ heng med det vi ellers er opptatt av og jobber med i barnehagen, enten det er satsingsområder eller bestemte temaer vi jobber med, sier Sigrid.

Får mye igjen – Dere har holdt på med dialogisk lesing i mange år. Hva får dere igjen for å jobbe på denne måten?

– Vi ser at barna utvider ordforrådet sitt. Det er kanskje den viktigste grun­

nen til at vi holder på. Men vi ser også at barna blir glade i bøker, at de blir nysgjerrige på bøker, og vi ser at denne metoden virker motiverende og inspire­ rende på de voksne.

– Vi ser også at foreldrene setter pris på og er interessert i det vi gjør.

Dokumentasjonene gjennom såkalte «bokark» blir lest og snakket om, og vi får gode tilbakemeldinger på at vi job­ ber på denne måten, sier Sigrid Larsen.

DMMH.NO

DET BEGYNNER HER Ta barnehagelĂŚrerutdanningen ved DMMH

Servicegrossistene presenterer

Dagens høydepunkt Våre minste fortjener det beste.

Vi er spesialisten på alt innen storhusholdning.

Gulrot Stangselleri Melk

Polkabete

Rød paprika Oransje paprika Gulost

Bringebær Brød Makrell i tomat

Blåbær

Agurk

Agder Grossisten AS / Arne Sjule AS / Cater Drammen AS / Cater Mysen AS / Cater Kongsvinger AS / D. Danielsen AS / Encon AS / EuroSupply AS Haugaland Storhusholdning AS / Måkestad Engros AS / Måkestad Engros Øst AS / Måkestad Engros Larvik AS / Nær Engros AS / Nær Engros Levanger AS Nær Engros Trondheim AS / Paul Nygaard AS / Safari Engros AS / Selboe & Aasebø AS / ServiceNord Engros AS SG Møre avd. Sunnmøre Engros AS / SG Møre avd. TP-Engros AS

bestill på sg.no

    GUIDE | Dialogisk lesing

1

Skaff deg grunn­leggende kunnskap om metoden.

Bruk gjerne boka Dialogisk lesing i teori og dig praksis. Alle i personalet behøver ikke gå grun k logis «Dia 2, Del n. inn i den teoretiske dele lesing i praksis» er motiverende og praktisk rettet.

tekst: lykkentreff barnehage og john roald pettersen

2

Diskuter metoden med kollegaer Sett av tid til å diskutere arbeidsmåten med kollegaer som vil bruke Dialogisk lesing.

Hvordan forstår dere metoden? Hva er de viktigste elementene?

4

Forberedelse og valg av bok Den voksne som leder gruppen må forberede seg. Velg en bok som passer for alderstrinnet og som kan leses ferdig i løpet av den tida du har til rådighet.

 7

Første lesing skape Første lesing skal iden, boka. Vis fram fors nysgjerrighet på n de a hv , snakk om les baksideteksten ka bo s hele kan inneholde. Le ende. ng he en samm

 9

Tredje lesing La barna «lese» bo ka i fellesskap.

Snakk om nye ord dere har lært.

Bearbeid gjennom lek eller aktivitet.

6

Finn gode ord Finn ord i boka som kan konkre tiseres («blomsterpotte», «skrujern» o.l.), som kan dramatiseres («jamre seg», «snu opp-ned» o.l.), som kan skape undring og flere spørsmål.

3

Sett sammen grupper Sett sammen grupper med 4-6 barn.

Ta hensyn til alder og språkn ivå. Gruppene skal i utgangspunktet være de samme over en lengre periode.

5

Lag spørsmål Lag spørsmål til gruppa som kan hjelpe barna i gang med refleksjon og bearbeiding, og som kan fange barnas oppmerksomhet hvis de mister konsentrasjonen.

8

Andre lesin I andre lesing er g avbrytelser tillatt og ønskel ig! Dra barna in n i lesingen, mot iver dem til å sp ør re og delta i samta le. Snakk om «gode ord».

 10

Dokumentasjon Fyll ut «bokark» med dokumentasjon.

Hvilken bok har dere lest, hvilke ord har dere jobbet med, hva har dere gjort, hva syntes barna om boka osv.

Lykkentreff barnehage og denne guiden er inspieret av boken; Dialogisk lesing i teori og praksis, Jette Løntorft, Kristine Jensen De Lopez, Stig Brostöm, Pedagogisk Forum, 2013

verktøykassa 1 / 2019

23

 språk

24

verktøykassa 1 / 2019

Syng språket inn i hjernen!

«Barn og voksne som synger mye sammen blir mer empatiske, mer hjelpsomme og mer glade. Og språk­ læringen blir en meningsfull og positiv aktivitet.» tekst og foto: nora kulset

benytte seg av sang for å tileg­ ne seg et nytt språk, er ingen ny oppfinnelse. Jeg husker da vi startet med engelsk på skolen. Jeg gikk på barne­ skolen på 80-tallet, og da var engelsk forbeholdt de to siste årene på barne­ trinnet. Læreren holdt opp bilder foran klassen med illustrasjoner av di­verse substantiver og verb, og så skulle vi gjenta etter læreren. «Repeat after me.

Ring on a finger». Jeg husker det opp­ levdes som litt komisk. Artigere var det når læreren hadde med seg en kassett­ spiller og oransje permer. Da var det nemlig sang i stedet for «repeat after me»-talekor på timeplanen. Sangtek­ ster ble delt ut, og det ble trykket høy­ tidelig på kassettspillerens play-knapp.

Jeg husker ikke sangene, men jeg hus­ ker at det var utrolig mye lettere å føle at jeg kunne engelsk når jeg sang enn når jeg repeterte ett og ett ord om gan­ gen. Den komiske stemningen for­ svant, og selv om ikke alle sang med av full hals og hjertens lyst, så var det likevel en mye lettere og bedre stem­ ning. Følelsen av mestring og mening

var mye høyere. Da er det lettere å mo­ tiveres til å bli med, også.

Sånn er det også i barnehagen. I bar­ nehagene i Norge er det mange barn som skal tilegne seg norsk i løpet av årene de går der. De trenger å øve seg på språket. Mye. Og de trenger å øve seg på andre måter enn slik vi gjorde i en­ gelsktimene på barneskolen: det holder ikke å vise fram konkreter og si hva de heter. Det gir like lite mening som det gjorde for meg da vi gjentok «ring on a finger». Når vi synger, derimot, så øker både mestringsfølelsen og følelsen av mening. Da er man med i et fellesskap, nettopp ved hjelp av disse fremmede og nye språklydene, i et sosialt sangfelles­ skap. Samtidig trenger man ikke å skjøn­ ne hva alle ordene betyr eller bruke dem for å gjøre seg forstått ved hjelp av or­ dene alene. Man kan bare bli med i san­ gen. Samtidig øves språklyder, fraser og setninger som gjentas og gjentas fordi vi synger de samme sangene om igjen og om igjen. Helt uten «repeat after me».

Dette er én av grunnene til at det er kjempelurt å synge mye når man har barn som skal tilegne seg norsk i årene i

verktøykassa 1 / 2019

25

 språk

barnehagen. Det er en meningsfull måte Oppstemt, noen sier til og med at de fø­ å bruke språket på, en meningsfull måte ler seg «høye». Og denne virkningen av å øve masse på nye språklyder, fraser å synge sammen skal vi benytte av oss og setninger på. Og ikke minst – og al­ av i barnehagen. Særlig viktig blir det i ler viktigst – så skaper det en følelse av barnegrupper hvor det er mange barn fellesskap før barnets norskferdigheter som skal tilegne seg norsk. Gjennom å er så gode at de kan bli synge mye sammen, ska­ Gjennom å inkludert i leken på lik per vi et vennskapelig og linje med barn som alle­ synge mye raust klima hvor barna rede snakker norsk. San­ lettere inkluderer hver­ sammen, skaper gen skaper et fellesskap andre i leken før alle har via en annen kanal, om vi et vennskapelig et aldersadekvat norsk du vil. De seneste årene og raust klima. språk. Og det er jo først har vi blitt presentert for og fremst i lek med barn en stadig voksende mengde forskning som allerede snakker språket at den som peker nettopp på dette, at å synge gode språktilegnelsen skjer. sammen har en helt spesiell virkning på Så syng i vei! Og husk at du ikke skal oss mennesker sosialt sett. Vi opplever delta i verken Idol eller The Voice, så at vi blir raskere og bedre kjent når vi du trenger ikke å tenke på om du syn­ synger sammen. Dette kommer blant ger fint nok eller ikke. Det sitter ikke annet av at «kjærlighetshormonet» – en jury klar for å stemme deg ut (bort­ oksytocin – faktisk øker voldsomt når sett fra i ditt eget hode). Jobben din er vi synger sammen. Og «kjærlighetshor­ ikke å være profesjonell sanger, men å monet» gjør oss mer empatiske, mer skape en trygg og meningsfull hverdag samarbeidsvillige, mer hjelpsomme, for alle barna i barnehagen. Til det syn­ vi liker hverandre bedre, og vi stoler ger du mer enn bra nok. Og husk da, at mer på hverandre. Dette skjer altså når dere voksne må synge sammen også, vi synger sammen – og de som synger ikke gjem dere fra hverandre fordi dere i kor kan nok enkelt bekrefte følelsen synes det er så flaut å synge mens an­ av å være i mye bedre humør etter en dre voksne hører på. Dere voksne drar korøvelse enn det man var på forhånd. jo nemlig også godt av alle de positive

sosiale og tilknyttende effektene det å synge sammen kan gi.

Hva skal vi synge?

Syng sanger du selv liker! Ikke tenk på at du må synge sanger hvor teksten er skrevet med tanke på å lære noe spe­ sielt, som feks farger eller former eller navnet på andre saker og ting. For at den gode stemningen skal oppstå, må det nemlig også være noe du liker å syn­ ge. Kan du bare fotballsangen til ditt lo­ kale fotballag? Da starter du med den.

»

Lekelyst

Ta ei regle!

Kjenner du at det å synge føles litt vold­ somt å kaste seg ut i sånn med én gang du har lest dette? Ta ei regle i stedet!

Regler er nemlig også en form for sang.

Mange av dem har til og med ikke bare en tydelig rytme, men legger også opp til variert bruk av stemmen. Finn gjerne på bevegelser til regla hvis det mangler.

Da blir det dobbelt så artig.

Og du – det er lov å synge sanger både på tullespråk og andre språk enn norsk. Ikke glem at mye av magien som skjer når vi synger mye sammen hand­ ler om å skape et fellesskap på tvers av språkferdighetene slik at barna inklu­ derer hverandre i leken. Lykke til!

Kveldskurs med: Trude Anette Brendeland

Hvordan lager vi mer spenennde rom for innelek i barnehagen?

Hvordan kan vi støtte leken som aktive, lekekloke voksne?

P e rf e k t so m p e rs o n a lm ø te

Kongsberg: 7.5 - Fredrikstad: 8.5 - Ålesund: 27.5 - Kristiansund: 28.5 - Oslo: 3.6 Kveldskurset er fra kl 18:00 - 21:00 - Pris: Kr 650,- Grupperabatt 8 eller flere: kr 600. pr. deltager Medlemmer av barnehageforum.no: Kr 550,- Les mer om kursene på utviklingsforum.no

26

verktøykassa 1 / 2019

DMMH.NO

Masterprogram studieåret 2019/20:

• Master i barnehagekunnskap – barndom i et samfunn i endring • Master i barnekultur og kunstpedagogikk • Master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom Masterprogrammene er samlingsbaserte og går på heltid, men kan også gjennomføres over lengre tid.

 språk

28

verktøykassa 1 / 2019

Barnetilpasset tale i barnehagen «Det er helt naturlig å tilpasse sin tale til den man snakker med, og for ettåringen er det helt nødvendig for forståelsen.» tekst: anne høigård | foto: marte gjærde

D

et hører med til vår kompe­ tanse som språkbrukere at vi tilpasser språket vårt til den vi snakker med. Vår oppfat­ ning av forholdet mellom oss selv og samtalepartneren spiller en vik­ tig rolle for hvordan vi ordlegger oss.

Og slik bør det være i barnehagen. Vi snakker altså ikke om at voksne skal snakke babyspråk, som har en noe ne­ gativ klang. Det vi snakker om er den nødvendige og naturlige tilpasnin­ gen til det enkelte barn, barnetilpasset tale. Her skal vi se på de grunnleggen­ de trekkene i barnetilpasset tale til ett­ åringer, med konkrete eksempler.

PROSODISKE TREKK Prosodi er de musikalske sidene ved uttalen: tone, trykk, lengde, rytme og pauser.

Lyst stemmeleie og stor stemmevariasjon De fleste som snakker med små barn – i hvert fall i vår kulturkrets – legger spontant stemmen i et lysere leie enn det de bruker i samtale med større barn og voksne, og de varierer også stemmen

mer. I tillegg smiler de gjerne mye og kan den voksne si: Ja, der er øyet til pus. bruker en overdreven mimikk. Alle dis­ Etter hvert kan barnet også følge det se trekkene sammen signaliserer at den den voksne peker ut: Skal vi se om det er voksne er følelsesmessig nær og tilgjen­ noen FUGLER ute i dag? Ja, se, en FUGL! gelig for barnet. Det lyse stemmeleiet og den store stemmevariasjonen fanger Tydelig uttale, langsommere barnets oppmerksomhet i større grad tempo og lengre pauser enn om vi snakker med «vanlig» stem­ Når barnet begynner å få tak i ordene, vil me. Lenge før barnet kan si et eneste omsorgspersonene gjerne gjøre dem så ord, svarer det med plu­ tydelige som mulig. Der­ drelyder når omsorgs­ for snakker de tydelig og Det er når personen bruker stem­ i et langsommere tempo barnet får men på denne måten. enn de ellers gjør. De lager delta aktivt i sam­ også lengre pauser etter at Sterkere trykk på tale at språktileg­ de har sagt noe. Pauser er viktige turvekslingssigna­ viktige enkeltord En av de aller første – og nelsen går best. ler. Små barn kan trenge viktigste – språkhand­ tid for å forstå at nå er det lingene barn gjør, er å sette navn på det deres tur til å si noe, og de kan trenge tid de ser og hører rundt seg. For å hjelpe til å få sagt det. Derfor er det langsomme barn i denne prosessen vil omsorgsper­ tempoet og de lange pausene viktige. sonene legge sterkere trykk på det en­ Det er når barnet får delta aktivt i samta­ keltordet som de ønsker at barnet skal få le at språktilegnelsen går best. tak i i den konkrete her og nå-situasjo­ nen. Til å begynne med må den voksne Trekk ved ordvalget benevne det som er i barnets fokus, for Mange konkrete substantiv barnet kan ennå ikke følge det som er Barn har et sterkt driv til å utforske tin­ i fokus hos omsorgspersonen. Når bar­ gene rundt seg. De ser på dem, tar på net plukker på øynene til en leikekatt, dem og putter dem gjerne i munnen.

»

verktøykassa 1 / 2019

29

 språk

Tilpass språket

1. Legg gjerne stemmen i et lysere toneleie og bruk mye mimikk.

2. Legg sterkere trykk på enkeltord som er i fokus: «Ja, der er ØYET til pus!»

3. Snakk tydelig og langsommere enn vanlig, og bruk pauser.

4. Bruk konkrete substantiv.

5. En del pronomen som jeg, du, min og din kan forvirre de yngste og kan gjerne unngås.

6. Ikke herm barns ufullkomne uttale eller ordbøying, men gjenta det heller med riktig uttale.

7. Man kan godt bekrefte barns lydhermende ord som vov-vov, men bør også bruke hund som substantiv.

8. Utvid barnets ytringer ved å bekrefte at du har forstått og gjenta det med en hel og korrekt setning.

9. Bruk spørsmål for å signalisere turtaking. Når tonehøyden går opp på slutten, så skjønner selv de yngste barna at det er deres tur.

10. Benevn handlinger barnet utfører, mens de utføres.

30

verktøykassa 1 / 2019

Oppmerksomme voksne ser hva barnet er opptatt av og setter ord på det. Der­ med blir konkrete substantiv den sen­ trale ordklassen for ett- og to-åringene.

Bamse, dokke, ball. Sko, jakke, lue. Katt, hund, fugl. Smokk, pysj, bleie. Melk, vann, grøt. Bil, buss, traktor osv. I denne alde­ ren skyter også ordlæringen veldig fart.

Få verb Siden benevning av konkrete gjenstan­ der er så sentralt i denne alderen, blir antall ulike verb ikke så stort. Den voks­ ne bruker mye være og ha: Der var pappa sin NESE! Har du SOLBRILLER på deg? Verbene som brukes ellers, er ho­ vedsakelig knyttet til handlinger som barnet gjør her og nå: Du kan DANSE, du. Så FORT du løper!

forvirrende for barn akkurat i den pe­ rioden da de oppdager at alle ting har et navn. Derfor unngår voksne ofte dis­ se ordene i samtale med barna, og bru­ ker substantivet i stedet: Kan Liam hente ballen? Jakob (1.9 år) trodde en tid at han het du. Når han så på bilder av fa­ milien, pekte han på hver enkelt og sa: Mamma, pappa, du, Hennie.

Visse pronomen blir unngått Pronomenene jeg og du, min og din vi­ ser til forskjellige personer alt etter hvem som bruker ordene. Det kan være

SYNTAKTISKE TREKK Syntaks handler om hvordan vi setter ord sammen til større enheter som set­ ninger.

Typiske barnespråkord En del voksne liker å herme etter barns ufullkomne uttale eller ordbøying og kan bruke ord som molmol (mormor) og håndene når de snakker til barn. Det er det ingen grunn til å gjøre! Derimot kan vi godt bekrefte barns lydhermen­ de ord som vov-vov, men samtidig bru­ ke hund og ikke vovvov som substantiv.

Korte, enkle og velformede setninger En stor del av de ytringene voksne bru­ ker i samtale med små barn, består av det vi kan kalle mønstersetninger: De spiser. Det er en båt. Jenta spiller på tromme.

Det gir avgrenset informasjon i hver yt­ ring og letter forståelsen. Samtidig lytter barna seg inn i hovedsetningsmønsteret.

Funksjonsord blir utelatt Mange voksne liker også å herme et­ ter den spesielle barnespråkssyntak­ sen som oppstår når barn sjøl begynner å sette sammen ord til lengre ytringer.

Typisk for denne er at funksjonsordene ofte utelates. Funksjonsord er trykklette småord som sier noe om grammatiske forhold i setningene, for eksempel kon­ junksjoner, preposisjoner, hjelpeverb og spørreord. Åsså JAKOB klappe kan vi si når vi vil oppfordre barnet til å klappe.

Når voksne utelater funksjonsord, kan barnet oppleve både nærhet og god for­

ståelse. Hovedregelen bør likevel være at vi bruker vanlig voksenspråksyntaks.

Barn forstår godt hva vi mener også når vi bruker funksjonsord på rett plass.

PRAGMATISKE TREKK Pragmatikk handler om hva vi bruker språket til, og hvordan det brukes.

Mange spørsmål Når voksne snakker til barn i ett- og toårsalderen, bruker de svært man­ ge spørsmål. Spørsmål er de sterkeste turvekslingssignalene, og barn er ikke gamle før de skjønner at når den voks­ ne går opp i tonehøyde i slutten av yt­ ringen, da er det min tur til å si noe.

Gjennom utstrakt bruk av spørsmål an­ sporer den voksne barnet til å delta.

Utviding av barnets ytringer Hennie (2 år) sitter ved bordet og skal spise risengrøt. Når maten kommer på bordet, sier hun: Ifedott! Fukke! Da'nen!

Gapahuk til barna

Den voksne svarer: Ja, nå skal du få ­RISENGRØT med SUKKER og ­KANEL! Det liker du godt! Her gjentar den voksne det barnet sier i riktig form før hun går vi­ dere i samtalen. Hun utvider barnets yt­ ring. Dette er ikke det samme som å ret­ te på barnet, for oppmerksomheten hos begge parter er utelukkende rettet mot innholdet i det som sies. Utvidingen gir barnet anledning til å høre den riktige språkformen, og litt etter litt justerer det uttalen i tråd med voksenspråket.

Handlinger følges av tale Der fant du ballen din kan den voksne si når barnet plukker opp ballen. For barn som er i ferd med å erobre språket, er det viktig at noen sier hva de gjør mens de gjør det.

Anne Høigård har skrevet boken «Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig», en grunnbok om språkinn­ læringen i barnehagen.

Meget solid gapahuk som tåler opptil 400kg snølast pr m2 og mye vind.

Leveres i to størrelser. Den største varianten (avbildet) er 5x3m og har plass til 20-22 barn eller 18-19 voksne.

Den minste modellen er 3,25x2,73m, og har plass til 12-14 voksne eller 15-16 barn.

Begge leveres som komplett byggesett over fundamenter med benker, tregulv og shingel til taket.

Se www.friluftsprodukter.no for mer informasjon.

Kontakt oss på post@friluftsprodukter.no tlf. 938 09 598 / 913 50 510

www.friluftsprodukter.no

FRILUFTSPRODUKTER AS

verktøykassa 1 / 2019

31

Kjente og kjære hefter for de eldste barna i barnehagen!

Trampoline Aktivitetshefte og Veiledningshefte er revidert etter ny rammeplan (R17).

Les32 merverktøykassa eller bestill1/på 2019gyldendal.no/barnehage

Bestill Trampoline Aktivitetshefte (kr 125) ved å sende SMS med kodeord TrampolineBM (bokmål) eller TrampolineNN (nynorsk) + ønsket antall til 2030.

Bestill Trampoline Veiledningshefte (kr 289) ved å sende SMS med kodeord TrampolineVH + ønsket antall til 2030.

 språk

MAGISKE PRIKKER OG MONSTERMAT:

Lekende og lærende språkmiljø i barnehagen Den viktigste språkressursen i barnehagen er det å være sammen og snakke om felles opplevelser. Det handler om fortellinger, vitser, undring og hverdagssamtaler.» tekst: trude hoel | foto: marte gjærde rbeid med barns språk er en sentral del av barnehagehver­ dagen, og ansatte med gode kunnskaper om barns språk­ utvikling og ­språkbruk kan gjøre mye for å legge til rette for og sti­ mulere barnehagens språkmiljø. Godt arbeid med språk i barnehagen vil blant annet si å prioriterer tid til sam­ tale og å verdsette barns deltakelse i samtale. Det innebærer også å fortelle for barna, lese bøker sammen og opp­ muntre barna til å fortelle selv. I tillegg er det å lage kreative lekemiljøer hvor både barna, leken og språket får utfol­ de seg, godt arbeid med språk.

Språket i leken Barnas lek og språkbruk blir påvirket av hvordan vi legger til rette for bruk av både innerom, uteareal og utstyr. I bar­ nehageavdelingen Blå har de i en peri­ ode arbeidet med eventyret om Gullhår og de tre bjørnene. I tillegg til at even­ tyret både har blitt lest og fortalt, ble dukkekroken laget om til «Bjørnehu­

set». Her var det tre senger, tre skåler, Den aller viktigste språklige ressursen tre skjeer og tre stoler, alt i ulike stør­ er nemlig det å være sammen, snakke relser. Det ble funnet frem forskjellige sammen og dele rike opplevelser. Gode typer kjøkkenredskap, som man trenger samtaler skjer hele tiden og over alt, og for å lage grøt, og mye av det som ellers det er hverdagssamtalen som er den al­ hørte til i dukkekroken ble pakket bort. ler vanligste samtalen.

Ommøbleringen av dukkekroken in­ spirerte barna til mye lek og mye språk­ Språket som leke bruk. I starten dramatiserte barna for­ Barnehagens ansatte er viktige språk­ tellingen slik de var blitt kjent med den, lige modeller for barna i hverdagen. og etter hvert lagde de Det at de ansatte er ak­ sine egne fortellinger om tive fortellere, vil for ek­ Den aller hvem som bodde i huset, sempel inspirere barna viktigste hvem som kom på besøk til å fortelle selv. Vitsen og hva som skjedde. Ofte språklige ressur­ er en fortellingssjanger var avdelingens ansatte sen er det å være som ikke dukker opp av deltakende i leken. Ikke sammen, snakke seg selv. Barna må få er­ som styrende premissle­ fare vitser og glade vit­ verandører for hvordan sammen og dele sefortellere, og først når leken skulle utvikle seg, rike opplevelser. barna ser vitsen med vit­ men som brobyggere for sen, begynner de å for­ de barna som ikke kom inn i leken av telle vitser selv. Viktige kjennetegn med seg selv. vitsen er latter, smil og begeistring når Barn blir inspirert til rollelek når tilhørerne flokker seg rundt vitsefortel­ utforming av rom og tilgang til utstyr leren. Og når den ene vitsen er ferdig, legges til rette. Men utstyr er ikke nok. så er det den neste fortellerens tur. Det

»

verktøykassa 1 / 2019

33

 språk

34

verktøykassa 1 / 2019

er ikke alltid så viktig for barna at vit­ sen har et godt poeng, for dem er det sosiale rundt fortellingen gjerne det al­ ler viktigste.

Mia på tre år elsker å fortelle vitser. Poenget kommer hun sjelden frem til, men hun forteller med engasjement og har lange, veldig lange, vitser. Når hun er ferdig med å fortelle, setter hun den ene hånda i siden og med den andre peker hun mot deg og sier «Tok du ‘an» og ler godt.

Å lese sammen Barn med ulik bakgrunn, leseerfaring og språkmestring får felles opplevelser og referanserammer gjennom leseakti­ viteter. Og for noen av barna vil det å lese sammen med andre også være en inngang til – og et utgangspunkt for – leken.

Barnehagelæreren leser boka «Shh! Vi har en plan» av Chris Haughton sammen med en gruppe barn med ulik språkbakgrunn og språkmestring. I denne boka har en gjeng med jegere en plan: De skal fange en vakker fugl! Jegerne tuller det til gang på gang, og fuglen slipper unna.

«Shh! Vi har en plan!» gjentar jegerne gjennom hele boka.

Etter lesing legger barna ut på jakt.

De lister seg gjennom gangene og lurer rundt hjørnene. De hvisker overdrevet høyt til hverandre: «Shh! Vi har en plan!» mens de fniser begeistret. Den enkle og humoristiske fortellingen med det gjentakende språkmønsteret gir støtte slik at alle barna kan delta i leken.

Barn som erfarer at voksne verdsetter fortelling, undring og humor blir inspi­ rert til å bruke språket slik selv også. I vitsefortellingen er det språket som ut­ gjør selve leken. Barn liker å leke med språket. For de yngste er språkleken fysisk, for eksempel i klappe-leker, og disse lekene gir barna viktige erfarin­ ger med rim og rytme. Lekende utfor­ sking av språket har en sentral funk­ sjon for barnas utvikling av språklig bevissthet, det vil si når barn blir be­ visste på at språk ikke bare handler om Leseaktiviteter Både i høytlesingen og i samtaler i forbindel­ hva vi sier eller hø­ inviterer barna se med lesingen møter rer, men at språket barna gode mønster er bygd opp av lyder, inn i et språk som er for språkbruk. Leseak­ ord og ytringer. Noen rikere og mer variert tiviteter inviterer bar­ barn blir språklig be­ visste tidligere enn enn hverdagsspråket. na inn i et språk som er rikere og mer vari­ andre jevnaldren­ de. Og det å invitere alle barna med på ert enn hverdagsspråket. Både orde­ lekende utforsking av språket er nød­ ne og bildene i bøker innbyr til samta­ vendig for å bygge et godt språkmiljø i ler, og de utvider ofte erfaringene våre. barnehagen. Her er et eksempel på en Høytlesing gir glede ved selve lesestun­ den, både til de som hører på og til den utforskende samtale om ett ord: som leser høyt, og å lese bøker sammen «Hvorfor heter det skrukketroll?» spør er en språkutviklende aktivitet.

I barnehagen deltar barna både i barnehagelæreren.

«De ligner ikke på vanlige troll» sier godt planlagte og tilrettelagte leseak­ Bastian. «Vanlige troll er veldig store og tiviteter og i spontan lesing. Ved plan­ stygge med lange neser – med et tre på», lagt lesing plukker ikke den ansatte – mediatoren - opp hvilken som helst fortsetter han.

«Men, både vanlige troll og skrukke- bok og leser den på direkten. Vi må troll bor under steiner, de liker å ha det nemlig like boka for å kunne gi en en­ gasjert og ektefølt presentasjon av den. mørkt» kommer Bastian fram til.

«Ja, men hva kan 'skrukke' bety da?», Derfor må vi kjenne boka og vurdere den når det gjelder barnegruppen som spør barnehagelæreren. skal være med, og vi må ha bestemt Nei, det lurer Bastian også på.

»

verktøykassa 1 / 2019

35

 sprük

hvordan boka skal presenteres og for­ som en rollelek, som i seg selv er sprük­ midles. stimulerende. Rolleleken høytlesing er Høytlesing trenger ikke ü foregü i erfaringsbasert, og den framhever sprük­ en lesekrok eller i en sofa. Stedet kan mønstre som høytlesing legger til rette gjerne variere, for eksempel basert pü for. Rolleleken speiler barnas holdning hva den utvalgte til leseaktiviteter og den boka handler om. voksnes formidling, noe I barnehager Det viktigste er at som kommer godt frem hvor lesing er stedet er vernet fra i denne vesle hverdags­ e k s t r e m s t ø y f r a en vanlig aktivitet, fortellingen som vi­ omgivelsene og at kan vi ofte observere ser at Henrik forbinder alle sitter godt. det ü lese sammen med barn som leser høyt omsorg og kos. Å lese for hverandre. Å lekelese sammen er noe han set­ Overføringsverdien ter stor pris pü selv, og av leseaktiviteter er stor, og vi mü legge det er erfaringer han vil dele med andre, merke til og se verdien av dette. I barne­ som kosegrisen: hager hvor lesing er en vanlig aktivitet, kan vi ofte observere barn som leser høyt Jeg vil lese bok, sier Henrik. Kan jeg ta for hverandre. Samspillet arter seg da med kosegrisen?

Âť

Vil du at grisen skal høre pü deg? spør barnehagelÌreren. Ja, kom gris! sier Henrik og tar grisen med seg til bokhylla og finner ei bok.

De leser og koser seg lenge. ÂŤNĂĽ er vi ferdige, grisÂť, sier Henrik. ÂŤSnufsÂť sier grisen. Grisen grĂĽter og sier nei.

Henrik trøster og finner ei ny bok.

God sprükutvikling er viktig for barn büde pü kort og lang sikt. Sprük er av­ gjørende for lÌring, kommunikasjon og sosiale relasjoner, og derfor er arbeid med barns sprük en sentral del av bar­ nehagens hverdag. Pü www.sprükløyper. no, finner dere gratis kompetanseutvik­ lingspakker som personalet kan bru­ ke for ü utvikle barnehagens sprükmil­ jø sammen.

Ă˜nsker du mer kunnskap om pedagogisk arbeid med barn under 3 ĂĽr?

Søknadsfrist:

Da er masterstudiet i barnehagepedagogikk og smĂĽbarnsvitenskap (0-3 ĂĽr) noe for deg!

1. mars

Studiet gir deg en mulighet til ĂĽ: utfordre allerede eksisterende forskning relatert til smĂĽbarnspedagogisk arbeid i barnehagen

bidra i feltets kunnskapsproduksjon

Samlingsbasert deltidsstudium over 4 ĂĽr.

For mer informasjon:

36

verktøykassa 1 / 2019

www.hiof.no/studier |

studier-halden@hiof.no

|

69 60 80 00

På tinehandel.no kan du enkelt bestille barnehagens favoritter som smør, ost og yoghurt og få alt på TINE-bilen sammen med melka! Spar tid ved å legge inn fast levering på produktene dere kjøper hver uke.

På Barnehagepakkens sider på tinehandel.no finner du også tips til oppskrifter og ukesmenyer i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Oppskriftene er enkle å følge og menyene er utviklet av TINEs ernæringsfysiologer og kokker for å tilby variasjon og matglede til små kropper.

PRØV APPEN Inspirasjon, ukesmenyer og tips

 språk

Språkløyper som viser vei I Førland barnehage har de staket ut sin egen språkløype.

Blant annet har alle ansatte laget sin egen bokkasse. tekst: john roald pettersen | foto: førland barnehage i har formulert våre egne mål og tiltak, og vi har en­ gasjert hele personalet i språkløype-arbeidet. Vi opp­ lever at vi er blitt mer syste­ matiske når det gjelder språkarbeid, og vi er sikre på at det vi holder på med

38

verktøykassa 1 / 2019

er nyttig og viktig, sier styrer i Førland barnehage, Berit Idsøe Bringaker.

Førland barnehage på Jørpeland har jobbet med språkløyper siden 2016. De har hele tiden vært opptatt av at hele personalgruppa skulle være aktive i arbeidet og at språkarbeidet ikke skal

være noe som kommer i tillegg til alt det andre de gjør i barnehagen, men som en naturlig, integrert del av barne­ hagens daglige virksomhet.

– Vi har blant annet gitt alle ansatte i oppdrag å lage hver sin bokkasse, med utgangpunkt i en bok de selv liker. Bok­

kassene fyles med konkreter som kan har vært å implementere det i det dag­ bidra til formidlingen av bokas innhold, lige arbeidet – uten at det skal oppleves og dermed kan også barna være med å som ekstra stress og ekstra arbeid, og formidle boka. Til nå har vi fått til 20 uten at noe annet skal tas vekk. bokkasser, og dette har – Det krever tålmo­ vært et kjekt arbeid, sier dighet, det krever enga­ Det krever Bringaker. tålmodig­het sjement fra de ansatte, og det krever, i dette og engasjement Utfordringer tilfellet, en god del pen­ «Språkløyper» baserer fra de ansatte, ger. Vi har nemlig sup­ seg på digitale kompe­ plert og fornyet barne­ tansepakker som barnehagene fritt kan bok-biblioteket vårt ganske kraftig, og ta i bruk i det lokale utviklingsarbeidet, det koster mye. Men vi mener det er men krever også innsats fra den enkel­ verdt det! te barnehage. Frøland barnehage har – Hvordan opplever dere tilbudet av blant annet utarbeidet sin egen detal­ barnebøker? Er det lett å få tak i nye, jerte språkplan, og deler av denne gjen­ gode barnebøker? gis under. En av utfordringene med å – Ja, tilbudet er godt. Det kommer etablere et så pass omfattende og sys­ veldig mange gode og fantastisk fine tematisk arbeid, forteller Bringaker, barnebøker. Vi bruker selvsagt også

»

«gamle» barnebøker, men det er kom­ met mye nytt og spennende de siste årene som det er verdt å få med seg.

Gode råd – Hvilke råd vil du gi barnehager som ønsker å arbeide med språkløyper, men som ikke er kommet helt i gang?

– For det første: Bruk god tid! Dette er ikke noe hastearbeid. Og for det an­ dre: Sørg for at dette arbeidet er godt forankeret i ledergruppa. Det er leder­ ne som skal holde gnisten oppe over tid.

– Det er også lurt å hente inn erfa­ ringer fra andre, det har vi hatt stor nytte av. Og selvsagt; skaff dere et godt utvalg av barnebøker, med stor bredde og litt ulike typer bøker, sier Berit Idsøe Bringaker.

verktøykassa 1 / 2019

39

 språk

Språkløyper – en nasjonal strategi

Utdrag fra Førland barnehages språkplan

Hovedmål: Ansatte i Førland barnehage skal få økt kunnskap om å forebygge og tidlig identifisere språklige vansker hos barn.

Delmål: • Ansatte skal bli bevisst hvor viktig språktrening er.

• Ansatte skal få økt kunnskap til å kunne identifisere språkvansker.

• Ansatte får erfaring med og kunnskap om hvordan ulike måter å lese på kan brukes som redskap i arbeidet med barnas språk.

• Voksne og barn skal oppleve glede ved å være i et språklig stimulerende miljø.

• Ansatte skal legge til rette for språklig samhandling i hverdagssituasjoner. Både spontant og formelt.

Tiltak: (utdrag) • Aktiv deltakelse i arbeidet med språkløyper, workshop og tekstseminar på personalmøter • Systematisk bruk av kartleggingsverktøy for barnehagen: Alle Med, Tras, og heftet Begrepsforståelse – grunnlag for begynneropplæring (av Løge og Lunde). Dette for å finne ut hvor barnet er i språkutviklingen • De enkelte basene legger til

40

verktøykassa 1 / 2019

rette for et rikt og variert språkmiljø med tilgang til bøker, konkreter, sang, lek og aktiviteter.

• Bruk av lesegrupper • Virksomheten har rutiner for å analysere og vurdere språkmiljøet som barna er en del av, og følge opp med nødvendige tiltak • Lage bibliotek med skjerming for lesestunder og lesekroker med bøker tilgjengelig Hva skal vi se etter for å se om vi har nådd målene: • Ansatte skal vurdere sin egen deltakelse rundt arbeidet med språkløyper • Arbeidet med språkløyper blir jobbet med på personalmøter • Barn som strever med språket blir av ansatte fanget opp på et tidlig tidspunkt • Ansatte har stor bevissthet om valg av bøker • Ansatte bruker bøker daglig og leser for og med barna • «Den gode samtalen» • Alle barn blir badet i språk • Ansatte er bevisst bruk av begreper og bruker et rikt språk, uavhengig av barnets kjønn.

• Det legges til rette for rom og tid til undring og samtale.

• Barna inviteres til samtale rundt bøker, bøkers innhold, bilde og tekst.

Språkløyper er en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (20162019). Bakgrunnen er kunnskap om at gode språklige ferdigheter er avgjørende – for barns lek og læring i barnehagen, for elevers lesing, skriving og læring i skolealder og for den enkeltes muligheter til å nå sine mål og utvikle sine potensial.

Målet med strategien: • Arbeidet med å styrke barnehagens språkmiljø forsterkes • Det skal være sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid •L ærernes kompetanse innen språk, lesing og skriving skal styrkes • Barn og elever som strever med språk, lesing og skriving, skal raskt identifiseres og følges opp med effektive tiltak • Andelen elever med svake lese- og skriveferdigheter skal reduseres • Andelen elever med svært gode lese- og skriveferdigheter skal økes • Høgt presterende elever skal få de utfordringer og den støtte de behøver Strategiens målgrupper: Strategiens målgrupper er alle barn og elever, men med et særlig fokus på • barn og elever med språkvansker • elever med lese- og skrivevansker • gutter • minoritetsspråklige barn og elever • høyt presterende elever Strategiens hovedgrep og tiltak: • Det unike ved strategien er at det for første gang satses systematisk og helhetlig på språk, lesing og skriving i både barnehage og skole, og at det utvikles praksisnære og kunnskapsbaserte digitale kompetansepakker som barnehager og skoler kan ta direkte i bruk i det lokale utviklingsarbeidet.

GODE MATVANER STARTER TIDLIG Mat for minsten er et abonnement på frukt og ferdiglagde lunsjretter for barnehager.

Menyen er variert, smakfull og ernæringsmessig godt sammensatt av sesongens råvarer. Måltidene bidrar til et variert og sunt kosthold, inspirerer til aktivitet og matglede som skal skape et godt grunnlag for de minste.

Bestill enkelt på matforminsten.no verktøykassa 1 / 2019

41

annonse Sparer tid med innkjøp og menyplanlegging på nett:

RASK VEI TIL SUNNERE MIDDAG I BARNEHAGEN I Solvang barnehage lager kokken Hanne Thorstein Gjerdrum daglig varm mat til 85 barn – og lar dem gjerne få del i planleggingen av menyen på Barebramat.no -Det beste jeg liker er gulrotsuppe! Sier Anne Marie (5).

-Det liker jeg og! Og gulrotkake.... Amelia (5) smiler fornøyd, sammen med Marthe (5).

De tre vennene i Solvang barnehage har akkurat spist varm lunsj: Fiskepinner og potetmos. Og så har de fått være med på å hakke opp masse sunne grønnsaker og frukt, som de har lagt på et stort fat.

–Det er sånn mat man blir sterk av, mener Amelia.

–Ja, det er sunt, det gjør sånn at vi får litt mer energi til å leke, poengterer Anne.

Travel barnehagekokk Den sunne middagen med fiskepinner og potetmos er det kokken Hanne Thorstein Gjerdrum som står for. Mattilbudet er sentralt i Solvang barnehage, med fokus på sunn og næringsrik mat hver dag. Og med 85 barn som har tilbud om varm mat fire til fem dager i uken, har kokken en travel hverdag.

–Jeg har alt av innkjøp, planlegging, matlaging og opprydding på kjøkkenet. Og så får jeg hjelp av de ulike basene til å dekke på og til oppvask, for vi har tre bordsetninger, forklarer hun.

Som matansvarlig er det mange hensyn å ta: Å få tida til å strekke til er én utfordring. En annen er å trygge foreldrene på at maten og måltidene er i samsvar med Statens rammeplan for kost og ernæring, en tredje å ta hensyn til allergier og spesialkost som en del av ungene skal ha.

Lettfattelige og lettlagde oppskrifter En undersøkelse TSN Gallup utførte på oppdrag fra Orkla i 2017 viste at Hanne ikke er alene om utfordringene i hverdagen.

Gjennom dybdeintervjuer fortalte 12 matansvarlige fra barnehager rundt om i landet om en hverdag der de er utfordret på både tid og mattrygghet, at de har problemer

med å finne god og riktig informasjon, og at de trenger inspirasjon til å utvikle gode oppskrifter.

Langt fra alle barnehager har egne kokker som matansvarlige. Ofte blir ansvaret for maten gitt til noen som er interessert i matlaging fra før av, men de fleste er ufaglærte i ernæring og praktiske ferdigheter på kjøkkenet.

Derfor har det vært viktig for BareBraMat å tilby oppskrifter som er lettfattelige og lettlagde for alle, uansett matkunnskap og -interesse.

–Alt er lagt opp og ferdig. Noen retter har jeg sett og tenkt: Er det nok mat til lunsj? Men det har det vært, mer enn nok.

Om hun vil endre ingredienser eller bytte ut matretter på menyen gjøres det med noen raske tastetrykk.

–Før skrev jeg dokumenter i Word med ukemenyer, som vi la ut på hjemmesiden. Hver gang jeg skulle gjøre endringer i dokumentet måtte jeg laste det opp på nytt, og derfor var menyen ofte ikke oppdatert. Nå kan foreldre lettere følge med på hva som blir menyen utover uka.

Barna bidrar At nettsiden også inkluderer inspirasjon og tips til måltidsaktiviteter og kunnskapslæring synes hun er positivt.

–Da kan barna gjerne være med, se om det er noe som frister, og bli inkludert i menylagingen, tipser hun.

Det er en viktig del av måltidsplanleggingen i Solvang barnehage at barna skal få læring, enten de trener finmotorikken gjennom smøring av brødskiva, eller får sosial trening gjennom å vente på tur eller få plikter på kjøkkenet.

Både Marthe, Anne og Amelia synes det er gøy å være med inn på kjøkkenet for å lage mat. De tre er veldig enige om at Hanne lager god mat til dem. Både hvalkjøtt, tomatsuppe og laks med pasta er godt.

Sparer ansatte for tid Solvang er en av BareBraMats faste kunder, og Hanne har allerede sett at nettsiden er til hjelp for de litt mindre kjøkkendrevne kollegene.

– Det at flere ansatte i barnehagen kan gå inn på siden og følge med, gjør at det blir større inkludering i hva som skjer kjøkkenet. Vi heldige som kan ha egen kokk, men jeg prater med folk som jobber i andre barnehager, der flere ansatte har kjøkkenansvar. Nettsiden kan lette veldig mye arbeid fordi alt er samla: Meny, pris, allergi-alternativer og så videre.

Hun ser også allerede at BareBraMat-konseptet kan komme til å spare de ansatte for mye tid.

–Vi har brukt litt tid på å utforske konseptet, men nå ser jeg at vi får bedre tid, blant annet gjennom bedre planlegging.

Vi har nå planlagt meny og bestillinger helt frem til sommeren, så når jeg skal på ferie kan kollegene mine gå inn og sjekke, og da ligger menyen ferdig, forteller Hanne.

Nå som hun kan handle alle matvarer på ett sted, frigjør hun tid til å gjøre ekstra mataktiviteter med barna.

Også bestillingsprosessen har forenklet seg. I stedet for å ringe rundt til ulike leverandører, kan hun gå inn på nettsiden og endre og tilpasse menyen så den passer for hennes barnehage.

Hannes BareBraMat-tips til andre barnehager:

*Prøv å få med så mange som mulig av de ansatte i barnehagen, gjerne en fra hver avdeling. Det vil gi alle mer eierskap til menyen og det blir lettere for alle å planlegge fremover sånn at dere raskt og enkelt kan få på plass et sunnere mattilbud. *La gjerne også barna få være med inn på siden og få se om det er noe som frister og som dere kan sette opp på menyen. *Planlegg i god tid. Solvang har nå planlagt meny og bestillinger helt frem til sommeren, noe som er til veldig god hjelp ved ferieavvikling eller sykdom. *Lurer foreldrene på hva barnet skal spise i dag?

Med digital meny kan også foreldre følge med på menyen og ha full oversikt over næringsinnholdet i lunsjen i løpet av uken.

www.barebramat.no

Playtop

Playtop

Weevos

Terje Hausken terje@safeplay.no / 911 64 969 44 verktøykassa 1/2019

Smartplay

Hinderløype

Se mer på safeplay.no

Bokstavmonsteret språk

Hilde Bjarkøy har jobbet 16 år i barnehage og brenner for å hjelpe barn med språk- og uttalevansker. Nå har hun startet på logopedutdanning. Hun tror at hvis vi i barnehagen har fokus på morsomme og motiverende språkaktiviteter, så blir barna mer motiverte og lærer mer. Du kan lese mer om og fra Hilde Bjarkøy på bloggen hennes: Språkhjerte – Idéebank for alle med hjerte for språk og kommunikasjon. (sprakhjerte.com).

Dette monsteret ble egentlig til fordi jeg trengte en motiverende aktivitet til noen barn jeg jobber med, der vi øver på bokstaver/bokstavlyder. Derfor har den fått navnet «Bokstav­monsteret». Men så fant jeg ut at den kunne brukes til så mye mer enn bare bokstavtrening.

«Bokstavmonsteret» var mer allsidig enn jeg først antok. Så her kommer noen tips til hvordan den kan lages og hvordan den kan brukes på ulike måter i språk- og uttaletrening.

verktøykassa 1 / 2019

45

 språk

SLIK LAGDE JEG MONSTERET:

1 2

Jeg tok en tom riseske. Den klipte jeg en munn på. Et tips er å lime rødt papir inni munnen, da ser det mer ut som en munn.

Så limte jeg rødt papir rundt esken og klippet hakkete tenner som jeg limte fast. Bruker limstift.

3

Jeg tok en tom eggkartong og klippet ut to øyne som jeg limte/teipet på toppen.

4 46

Deretter limte jeg gule prikker på monsteret.

Og vips er det altetende monsteret klar til å sluke.

verktøykassa 1 / 2019

FORSLAG TIL HVORDAN DEN KAN BRUKES: Uttaletrening: Dersom dere trener på uttale, kan man lage bilder med ord/lyder som barna trenger å øve på, for eksempel ord med «K»-lyd (ku, kanin, kost, kake osv).

Barna kan trekke et bilde og for eksempel si ordet fem ganger før det puttes i munnen til monsteret.

Bokstavtrening: «Mat monsteret med bokstaven M».

Tall: «Mat monsteret med 3-tall».

Farger: Legg frem bilder med farger, eller konkreter med ulike farger. Be barna ta en bestemt farge og putte i munnen til monsteret. «Monsteret vil ha … rød farge».

Førstelyd i ord: «Mat monsteret med ord som begynner på S».

verktøykassa 1 / 2019

47

 språk

Former: «Mat monsteret med firkanter».

Kategorier: «Mat monsteret med frukt». «Mat monsteret med klær».

48

verktøykassa 1 / 2019

Språkforståelse: Med små barn, eller barn som strever med språkforståelse, kan den brukes slik: Legg bilder med bildesiden opp, slik at barna ser bildene. Det går også an å bruke små konkreter. Be barna ta et bestemt bilde (eller konkret), og putte det i munnen til monsteret. Den voksne kan si «Mat monsteret med … is», eller «Monsteret vil spise banan». Her kan den voksne også oppfordre barnet til å si ordet.

Gjettelek: Her kan vi for eksempel bruke Alias-kort for å øve på å beskrive ord.

«Mat monsteret med et dyr som er i vannet, som har grå farge, som er stor, som har skarpe tenner, som har finne på ryggen, som svømmer fort i vannet … »

Rimord: «Mat monsteret med et ord som rimer på KATT».

Som leder i barnehage må du takle både disse bandittene, skoposer og budsjettbalansen I LEDERNE FOKUSERER VI PÅ DEG SOM LEDER og den faglige utviklingen du trenger gjennom lederjobben. Faget ditt kan du allerede! Vi har et av markedets beste ordninger for ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSFOND - i tillegg til svært GODE LEDERKURS OG KONFERANSER. Våre advokater og rådgivere yter selvsagt JURIDISK bistand i arbeidsforholdet, men tilbyr i tillegg også privatrettslig hjelp (vilkår gjelder).

Du får også svært gode FORSIKRINGSORDNINGER gjennom vårt forsikringskontor.

Sjekk oss gjerne ut på facebook.com/spregodledelse/ verktøykassa 1 / 2019

49

Foto: Johner

Les mer om hva vi kan tilby på WWW.LEDERNE.NO eller ta kontakt med oss på telefon 22 54 51 50

rom for rollelek

50

verktøykassa 1 / 2019

Rom for grenseprengende rollelek … og Kygo Rolleleken i barnehagen kan være en arena der barna uttrykker sin ærlige interesse for verden og alle levende og fantasiskapte vesener som kan berike den. Gir vi dem fysiske og sosiale rom der de er fri til å velge akkurat de rollene de ønsker? tekst og foto: trude anette brendeland ire barn kommer ­ stormende opp trappa til Lekeverkstedet.

De skal inn i rommet som er spesielt tilrettelagt for rollelek. Ei av jentene tar regien og deler ut roller – «Mamma», «Lillesøster» og «Storesøster». Gutten som er med får rollen som «Pappa» før han har fått sukk for seg. Han protesterer ikke, men rygger inn i en krok og blir stående passiv uten lekelyst i blikket. Jeg aker meg bort og hvisker «Kanskje du ikke hadde så lyst til å være pappaen?» Han rister på hodet og bekrefter «Nei!». Jeg spør «Hva kunne du tenke deg å være da, hvis du fikk bestemme helt selv». Han lyser opp og tviler ikke et sekund «Då vil eg være KYGO!» Denne guttens ønske var så inderlig og kom rett fra hjertet. Har ikke han like stor rett til å realisere sin drøm som de som velger det tradisjonelle rollene?

Barnehagen er en institusjon der med­ virkning og ytringsfrihet er idealer som står høyt, men tilbyr vi rom, materiell og støtte til at barna kan velge akkurat den rollen de vil uttrykke seg gjennom?

Rollelekens rom er ofte begrenset til en

dukkekrok (også kalt «familiekrok»). gjennom sine fire tilmålte år i barneha­ Slike rom gir muligheter innenfor le­ ge. Dukkekroken trenger å revitaliseres ketemaet «hus og hjem». Vi kan til nød i mange barnehager, og det skal barna strekke rommets muligheter i retning medvirke til. Da må vi lytte spesielt til butikk, skole og sykehus. Vi innreder de ønskene som utfordrer tradisjonelle det med komfyr, sittegruppe, dukker og ideer om hva rollelek er og kan være. rekvisitter som signaliserer matlaging og husstell. Jeg mener det ikke er nok Armslag til å sikre at alle barn kan utforske og Det første problemet som kan begrense prøve ut et rikt spekter av rollelek. De mulighetene for fri rollelek, er at vi ofte skal kunne leke akkurat det hjertet be­ gir den begrenset med plass – en krok, gjærer. Tenk alle roller man kan velge eller et lite, lukket rom. Der er det ikke å leke her i verden – alt fra de virkelig­ armslag til så mange. Siden det er trangt her ekskluderer vi store hetsnære rollene, til mer fantasifulle vari­ Dukkekroken deler av barnegruppa for å unngå trafikk-kork anter: superhelter, de­ trenger å re­ og høyt konfliktnivå her tektiver, sirkusartister, inne. Et tips som vil in­ dyr, fantasivesen, as­ vitaliseres i mange tronauter og «jobbe­ kludere flere er å gi rol­ barnehager. menn og -damer» (et leleken mer armslag. «yrke» som kun eksis­ Den er uansett en «van­ terer i barnehage – en slags vaktmester/ dringslek» der barna ofte forflytter seg bygningsarbeider) Jeg tror mange barn - til «butikken», på «ferie» osv. Vi kan slutter å leke rollelek inne fordi tema­ gi den et område, eller helst ei hel løytikken «hus og hjem» er for statisk og pe. La den mer enn gjerne forflytte seg uinteressant i lengden. Mange «bruker inn i avdelingens hovedrom og ut i gar­ opp» denne leken lenge før de har levd deroben. Det blir svært vanskelig – både

»

verktøykassa 1 / 2019

51

rom for rollelek

for Kygo og «Mamma med familie» om at noen kan få ideer av enkle kostymer. han må bygge opp sin scene midt i deres Plagg kan hjelpe barna å skape, tro på stue. Han trenger at annet sted et styk­ og holde på leken over tid. For noen er ke unna – gjerne i et hjørne av et større det å kle av og på seg en lek i seg selv. rom som også har plass til publikum. Gi Noen barn vil bli inspirerte og glade om barna mulighet til å dele store rom mel­ de finner kostymer som kan føre til mer lom seg, tilby armslag enn hus og hjem: Lege­ For mange og mulighet til å bygge frakker, refleksvester, opp kontorer, farkoster, barn er selve bunadssko, bunads­ hus og hytter som rol­ vester, pelskrager, hjel­ byggingen av åste­ mer, dressjakker, kap­ leleken kan flytte inn i.

Da vil langt flere barn det en lek i seg selv. per og strutteskjørt. oppleve frihet til å ska­ Hatter, tentakler og pe sine egne åsteder for fantasifull lek. ører på bøyle kan føre til mye spennen­ Hva kan barna finne langsmed denne de. Kygo trenger bare en caps bak fram. løypa som kan gi ideer og realisere ulike Det er lurt å plassere kostymene et varianter av rollelek – inkludert Kygo? sted der en ikke trenger å avbryte an­ nen lek for å finne seg et spennende Kostymer kostyme. Kygo og crewet skal kunne Mange barn uttrykker en begeistring vurdere alternativ utkledning uten å for kostymer – noe de kan tre på seg og forstyrre frokosten i familieleken. samtidig tre inn i fiksjon. Det gjelder slett ikke alle. Mange kan fint leke uten Rekvisitter å kle seg ut – særlig om man får rike­ Et lite lager for rekvisitter som kan gi lig støtte fra voksne og sine lekepartne­ innhold og ideer til mer enn «hus og re på sine valg av roller. Samtidig ser vi hjem» kan inspirere – skattekister, mi­

»

52

verktøykassa 1 / 2019

krofoner, telefoner, nøkler, førstørrel­ sesglass, hundeskåler, solbriller, fla­ konger, lommelykter, tom embalasje, løse tastatur og lignende kan føre leken i andre retninger.

Mange barn liker å bruke papir og blyant i tillegg for å lage egne rekvisit­ ter – som kredittkort, penger, billetter, skilt og skattekart.

Hva tenker du Kygo kunne trenge for å utføre jobben sin som musikalsk opp­ finner og konsertartist? For ytterligere ideer kan man bruke nettet og samle bakgrunnsstoff. Kanskje skulle man finne frem telefonen eller nettbrettet og studere noen youtube-filmer av heltene i aksjon. Musikk (fra Tidal, eller Spoti­ fy) kan være en god hjelp når konserten skal realiseres i rollelekens løype.

Stort byggemateriell Flere barn vil kunne realisere egne drømmer om de også fikk materiell og plass til å bygge sine egne åsteder.

Svært få av oss voksne hadde vel en fer­ dig innredet dukkekrok i vår barndom.

stilling. I sitt hode ser de langt mer enn det virkeligheten gjengir.

Voksen støtte Sist, men ikke minst trenger Kygo og hans likesinnede at noen lytter til dem og følger opp når rolleideene kommer ramlende. Barna trenger å føle det er takhøyde for utradisjonelle valg og øn­ sker. Å få en tommel opp og en bekref­ telse på at de har gode innspill er helt avgjørende. Støttende voksne sier «Ja, god ide!» og hjelper barna finne ma­ teriell til å utvikle ideen, uansett hvor uvant og annerledes den er.

Kygo og hans nyansatte scenecrew bærer fruktkasser. Vi bygger møysommelig opp en høvelig scene. Løse tastatur og mikrofoner kommer på plass, sammen med snurrende plater, knapper og lys. Snart er det klart for fest. «Mamma», «Lillesøster» og «Storesøster» leverer billetten og er klare for konsert. Lyset er av. Plutselig braker det løs. Lyset blinker i rommet og

i scenelyset skimter vi en dypt konsentrert Kygo. Han løfter blikket. Musikken starter, fyller rommet og Kygo smiler med hele kroppen. Nå er det klart for fest!

Slik kan ytringsfrihet også se ut i barnehagen Trude Anette Brendeland er barne­ hagelærer, foredragsholder og skribent for barnehagefolket. Mange kjenner henne som Fantasifantasten.no. Når hun ikke holder kurs om lek, samlingsstunder eller fortelling, jobber hun i Eventyrhuset lekeverksted. Hun ga nylig ut boken Lekelyst – med rom for innelek som gir barnehager praktisk inspirasjon til det viktige arbeidet for lek.

PEDAGOGISK FORUM

Vi lekte rollelek likevel. Ofte ble den til mens vi bygde vår egen «scenografi» – hytter, romskip, detektivkontor og skip.

Stort materiell til å bygge hus og far­ koster med kan være møbler, store pu­ ter, madrasser, fruktkasser, bruskasser, rør, kjegler, planker, stoffer, klesklyper, løse vognhjul og ratt. For mange barn er selve byggingen av åstedet en lek i seg selv. Andre kan ta leken videre inn i for­ tellinger og dramaturgi de blir fullsten­ dig bergtatte av.

Det kan være betryggende å vite at byggverkene ikke trenger realiseres i full skala, eller bli komplette, perfekte gjengivelser av ideen. Barna trenger materiell til en start, så fyller fantasien inn resten. Vi skal ikke undervurdere barnas indre forestillingsevne. Når de ønsker seg et romskip trenger vi ikke bygge et fullt utstyrt farkost til dem.

Noen kasser, et tastatur og et stykke sølvskimrende stoff er nok til at barnet selv kan lade scenen med sin indre fore­

Trude Anette Brendeland

LEKELYST

– med rom for innelek

fagbokforlaget.no

Bærekraftig utvikling har med den siste rammeplanen fra 2017 blitt et sentralt tema i barnehagen.

Bærekraftig utvikling – pedagogiske tilnærminger i barnehagen beskriver både den historiske bakgrunnen, den tematiske bredden og de pedagogiske mulighetene i barnehagen.

Boken tar spesielt for seg hvordan barn kan medvirke i aktiviteter knyttet til naturglede, reduksjon av forbruk, solidaritetsarbeid og spørsmål knyttet til rettferdighet.

Bokens målgruppe er ansatte i barnehagen og studenter ved barnehagelærerutdanningen.

KOMMER I MARS

verktøykassa 1 / 2019

53

ABONNER PÅ Barnehagefolk er tidsskriftet for folk som jobber i og med barnehage Tidsskriftet Barnehagefolk kommer med fire nummer i året, og hvert nummer har et hovedtema. Dette kan du lese om i 2019: Barnehagefolk 1/2019 skal handle om hvordan barnehagen kan gi ekstra støtte til barn som trenger det, innenfor det ordinære tilbudet.

inn på Sjekk k.no agefol h e n r a b ent abonn og bli i dag!

Barnehagefolk 2/2019 spør hva hjerneforskning kan tilføre pedagogikken og barnehagen.

Barnehagefolk 3/2019 Barn skal oppleve humor i barnehagen, ifølge rammeplanen.

Hvilken plass og betydning har humor i barnehage?

Barnehagefolk 4/2019 feirer Barnekonvensjonens tredveårsdag.

Hvordan kan vi jobbe med barnekonvesjonen i barnehagen?

I tillegg har vi i hvert nummer: annet stoff, debatt og egne faste sider til lederne Abonnementspriser i 2019 - fire nummer: Barnehager: Kr 525.- Privatpersoner: kr 420.-

Sjekk inn på barnehagefolk.no gefolk Barneha onnenter b a 5 2 5 3 har eg! savner d - men vi

Du kan nå velge et av re våre tidlige er temanumm gratis!

I 2018 hadde Barnehagefolk tema om: Barnegruppen og fellesskapet i barnehagen. Samtalen mellom barn og barn og voksne. Personalet og barns stemme.

For at du og din barnehage skal bli kjent med oss sender vi deg gjerne et gratis nummer av Barnehagefolk!

DU ER VIKTIG FOR DU ER VIKTIG FOR er en ny bokserie på fire bøker rettet mot nyansatte assistenter i barnehagen.

I bokserien presenteres sentrale sider ved arbeidet i barnehagen.

Hele tiden koblet til praksis og rammeplanen.

Hverdagskvaliteten i barnehagen / Barnet i barnehagen Leken i barnehagen / Språket i barnehagen Med DU ER VIKTIG FOR har barnehagen et grundig opplæringsverktøy for det aller viktigste i barnehagen - arbeidet med barna.

Bokserien er laget av: Vibeke Tjensvold Gjertviksten og Anne-Marie Lundemo Gärtner.

Bestil den n første boke e i dag til din assistenter!

Alle 4 bøkene kommer i løpet av 2019.

Du er viktig for hverdagskvaliteten i barnehagen er bygget opp som en vanlig dag i barnehagen, fra barna kommer på morgenen, til de blir hentet på ettermiddagen. Forfatterne bringer leseren med gjennom dagen og peker på hvordan nettopp du kan bety en forskjell for det enkelte barn.

Kr 229.-

Du kan også¨forhåndsbestille hele serien for kr 798,- spar kr 128,- (ordinær pris kr 916,-) Vi sender deg den første boken som er klar og de tre andre når de blir klare.

DU ER VIKTIG FOR - serien bestiller du i barnehagebutikken.no

formingsteknikker

Jeg tegner En verktøykasse – og 1001 aktiviteter du bare må ha prøvd før du slutter i barnehagen! tekst og foto: camilla grieg ivet i barnehagen er dynamisk.

Læring og lek glir i hverandre og gjennom hverandre som en strøm av separate øyeblikk. I barne­ hagens rammeplan er det en forventning om at vi skal gi barna et godt og variert tilbud av kunst- og kul­ turopplevelser. I tillegg til å møte uli­ ke kunstformer, skal barnehagen også sørge for at barna får mulighet til å skape sine egne kunstneriske og kre­ ative uttrykk innenfor blant annet bil­ ledkunst og arkitektur. Barna skal med andre ord både tegne, male, bygge, trykke og forme! Å lære noe om kunst, kunstnere el­ ler kunstneriske uttrykksformer hand­ ler altså ikke bare om møte med kunst, men om å gi barn subjektive erfarin­ ger ved selv å få utrykke seg gjennom kunstformer. Barn som blir utfordret til å utforske ulike tegne- og maletek­ nikker, vil erverve nye kompetanser. Å være kompetent betyr at det er noe du mestrer. Og mestring vet vi øker selvfø­ lelsen og lysten til å lære mer!

I denne artikkelserien er oppdraget å dele noen kreative formingsideer med

56

verktøykassa 1 / 2019

leserne av verktøykassa. Og hvorfor ikke starte med den formingsteknikken som vi kanskje kjenner best, men som vi også kanskje har et noe ureflektert forhold til, nemlig teknikken «å tegne»?

Teknikken med de tusen mulighe­ tene!

JEG TEGNER – altså er jeg Tenk deg at du er fire år og at du nes­ ten aldri har tegnet. Så kommer du til et sted der tegning er en del av hverdagen.

Dette stedet er barnehagen.

Du tegner strekmennesker med tynn blyant. Du tegner med kullstift og erfa­ rer at en tjukk kullstift setter andre spor og har andre egenskaper enn den tynne blyanten. Du tegner med fingrene i fly­ tende maling. Så kommer du ut og opp­ dager at du kan tegne i sanden med en pinne, og at du kan tegne bittelite og digert! I denne barnehagen får du lov til å tegne liggende på gulvet, stående ved veggen, og du får til og med lov til å risse noe fint inn i plastelina. Du vil forsøke å tegne med munnen og tærne.

Du setter streker av fett på arket og gnir fargene utover. Du tegner med tusj som

flyter ut sammen med vann og med tusj som holder på fasongen. En dag får du lov til å tegne til musikk også! Du hører og du tegner musikken med fargekrit­ tene som ligger foran deg. Så en dag får du tegne fra eventyret om de store trollene, og du får tegne ønskelister og matoppskrifter. Du kan tegne tankene dine, lengslene dine, redslene dine?

Med streken og fargene og kroppen og hånden kan du tegne og fortelle og tenke, og ikke tenke, på en gang. Tenk om du var fire år og aldri hadde fått lov til å tegne før! Å tegne er en fin måte å uttrykke tanker og ideer på – så hvorfor ikke la oss starte der, med å tegne litt mer, slik våre forfedre også tegnet sine enkle bil­ der på fjellveggene. Jeg tegner, altså er jeg.

Tegne på jord Tegne på kropp Tegne en sopp Når er det stopp??

Aldri, aldri …

TEGNEREDSKAPER

«På mange måter kan verktøykassen min sammenlignes med en båt som reiser rund i kjent og ukjent farvann.

I lasterommet finnes alltid det nød­ vendige utstyret - for små og store ekspedisjoner».

Forslag til tegneredskaper: • Kullstifter med tykkelse • Fettfarger oksfarger som er store og gode for •V de minste.

• Akvarellstifter som kan kombineres med vann.

• Fete fettfarger som vi kan smelte, male over, tegne og risse i.

• Store kritt til å bruke ute, men som vi bruker inne også.

• Skolekritt og fargekritt. argeblyanter som er gode å holde i •F hånden for små hender.

verktøykassa 1 / 2019

57

formingsteknikker

Jeg tegner det jeg tenker på – Passer for de eldste i barnehagen – Tegne med kull på gråpapir Forberedelser/materiell: På forhånd legges et stort eller flere små ark utover gulvet, samt gode kullstifter. Tusj, kritt eller fettfarger kan også brukes. Finn frem konkreter som skal inspirere barna til å lage en fortelling. (For eksempel lekedyr, en nøkkel, en frukt, en klokke, en hanske).

Innramming av aktiviteten: For å inspirere til å lage en fortelling er kan­ skje det aller viktigste å «ramme inn» aktivi­ teten for barna. Ha alltid en tydelig innfalls­ vinkel, gi barna noen få konkrete, men åpne spørsmål, som hva, hvordan og hvorfor. Ha med konkreter. Modellér og vis barna hvor­ dan det kan gjøres. Det skaper trygghet.

Slik gjør du: Barna samles til refleksjon. Du har med deg en kurv med lekedyr. «I dag skal vi lage for­ tellinger om dyr». «Om dyr som er lei seg og som kanskje lengter etter noe?» «Eller ønsker seg en venn?» Barna kommer med innspill og tanker, og etterpå skal de trekke hvert sitt dyr fra kurven. Du kan også ta med konkreter som illustrerer følelser. Dyret og en av følelsene skal høre sammen i fortellin­ gen. «Nå skal vi tegne fortellingen om dyre­ ne og hva som skjedde med dem». Vis hvor­ dan du tenker om dyret og følelsen, og tegn en kort fortelling for barna, slik at de forstår hva de skal gjøre. I etterkant av tegneproses­ sen henges bildene opp på veggen, og barna kan inviteres til å fortelle sin historie.

58

verktøykassa 1 / 2019

TIPS: Denne aktiviteten kan gjøres flere ganger og på mange ulike måter, og selvsagt med helt andre innfallsvinkler enn elefanter og følelser.

Tegnefortellinger kan trenes på! De egner seg godt til refleksjonsarbeid, og kan godt knyttes opp til filosofiske samtaler.

Tips: Barna kan lage ett motiv hver, som kan settes sammen til en bildebok eller beholdes som en «bildekortserie». Den har uansett en vanntett og solid kvalitet som tåler å bli utforsket av de minste barna i barnehagen, og som også fortjener en plass i bokhyllen på småbarnsavdelingen!

Jeg illustrerer Pekebok til de yngste

– Passer for de eldste barna i barnehagen.

– Tegne omriss med tusj på lamineringsark, fylle med mønstret ark, tegne bakgrunn med kritt.

– Bruke tekst eller bokstaver.

Forberedelser/materiell: Finn frem lamineringsark i A-4 eller klipp til i A-5, slik at det blir et ark til hvert barn.

Gjør klart på forhånd papir og ark med mønster, gjerne rester etter gavepa­ pir, utsnitt fra interiørblader, bokbind, silkepapir eller avisbilder med farger og fasonger. Unngå papir med foto og tekst som virker forstyrrende, for eksempel

reklamer. Legg til rette for at barna får arbeide med «rene» mønstre med fine farger og fasonger. Lamineringsmaskin.

lige». (For eksempel en pære, en sol, et hjerte, en blomst, et hode, en ball, en trekant, et hus eller et tre).

Innramming av aktiviteten: Inviter barna til en lesestund. Presentér pekebøker og bildebøker med lite eller ingen tekst. Forklar at dere nå skal lage en bok sammen. Dette kan være en bok om dyr, om frukt, om følelser, om far­ ger, om himmelen, om regnet, om sko, om biler, om meg eller om deg. Tema­ et bør være forhåndsbestemt, og du bør forklare barna at tegningene de skal lage må være enkle. Vi skal tegne for­ mer som vi skal fylle med revet papir, og derfor må vi velge former som er «roms­

Slik gjør du: Dette er en tegneteknikk som skal kom­ bineres med teknikken «å rive». Her er det viktig å vise barna hvordan det skal gjøres. Tegn motivet utenpå lamine­ ringsarket med en vannfast svart tusj. Åpne arket. Fyll formen med revet papir i fine mønstre og farger, med mønster­ siden vendt ned. Velg et farget ark i sam­ me format som lamineringsarket og tegn en bakgrunn med kritt på dette. Legg ­arket over med krittsiden ned. Lukk la­ mineringsarket forsiktig og laminér.

verktøykassa 1 / 2019

59

formingsteknikker

Livets dans – eller øyeblikkets kunst

– Passer for alle.

– Tegne med fettfarger til modell med musikk.

Forberedelser/materiell: Papirrull. Henges på vegg i barnas høyde.

Fettfarger.

Silkepapir i mange fine farger.

Musikk.

Innramming av aktiviteten: Dette er en aktivitet som trenger plass, og leken og gleden ved å utforske rom­ met står i fokus. Her kreves det et sam­ spill mellom de ulike aktørene. Forsøk å skap en lekende og stemningsfull at­ mosfære!

Slik gjør du: Vis barna de fine fargene på silkepapiret, og vis også at du har farger som ligner.

Fortell at dere skal forsøke å tegne dans!

Barna fordeler seg mellom farger i par. Ett barn danser med farget silke­ papir i hendene, et annet skal tegne bevegelsene. Dette kan gå på rund­ gang. Barna fordeler seg i par som en­ ten danser eller tegner og inntar plas­ sene sine. De som skal tegne står ved tegneveggen, de som skal danse står utover gulvet. Musikken starter og bar­ na begynner å danse og tegne. Vi kan stoppe musikken flere ganger og bytte partnere hvis vi ønsker det. Vi kan også innføre flere og færre dansere og vari­ ere musikkstykker.

I denne aktiviteten oppstår det spen­ nende mønstre i barnas tegninger. Bar­ na frigjør seg fra det «fasitpregete» og kontrollerte, og tør etter hvert å slippe

60

verktøykassa 1 / 2019

tegnebevegelsene fri. De trener seg i å se og følge med på noe som skjer uten­ for dem selv og videreformidler dette til arket. Danserne vil på sin side oppleve og se hvordan bevegelsene de gjør ma­

nifesterer seg i partnerens tegning på veggen. Dette er en veldig flott aktivitet som kan videreutvikles med nye farger og andre tegneredskaper. Rett og slett et øyeblikkets kunst!

Tips: Denne teknikken kan gjøres med mange variasjoner. Vi kan endre både på farger og motiver. Dersom du bruker maling som tørker blankt, egner bildene seg fint for en utstilling etter at de har tørket!

Jeg tegner et skrik – Passer for alle – Tegne med fingrene i flytende maling på aluminiumsfolie.

Forberedelser/materiell: Del opp en bred aluminiumsfolie i store stykker. Barna skal ha en del hver.

Finn frem flytende maling som tørker blankt. En svamp til hvert barn.

Tegneredskap: pekefingeren!

Innramming av aktiviteten: Inviter barna til en samlingsstund og fortell dem litt om Edvard Munch. Vis barna et utvalg malerier fra Munchs ekspresjonistiske periode. I dag er det

«Skrik» som skal være inspirasjonen.

Snakk med barna om det flytende, un­ derlige og underforliggende følelses­ spekteret i bildet. Når dere nå skal tegne skrik sammen, er det viktig at du viser hvordan det skal gjøres.

Slik gjør du: Hell flytende maling i primære farger i striper på et aluminiumsfolieblad. Før svampen ovenfra og nedover i bølger. Du vil da få primære og sekundære farger som beveger seg vakkert nedover i mo­ tivet. Nå er bakgrunnen klar for tegning.

Vis hvordan du tegner hode, øyne, munn og hender i malingen med fingrene.

verktøykassa 1 / 2019

61

formingsteknikker

Flere tegneaktiviteter:

TIPS: En variasjon her er å henge ark på veggen, og la barna stå og tegne. Aktiviteten kan også gjøres i store formater på gulvet og som fellesaktivitet. Da flytter barna seg rundt på arket sammen med musikken – det er moro! En artig variant er å forsøke å tegne lydeffekter. Let opp lydeffekter fra nettet, og spill av for barna. Kan vi tegne lyden av hosting? Grisgrynt? Gråt?

Jeg kan tegne musikk – Passer for alle barna i barnehagen.

– Tegne med kritt på farget kartong.

Forberedelser/materiell: Finn frem farget kartong, eller gråpapir.

Alle typer ark kan brukes, men her an­ befaler jeg fargede ark. Fargekritt. Lyd­ anlegg og ønsket musikk.

Innramming av aktiviteten: Inviter barna til å ligge på gulvet. Lytt til et musikkstykke som du mener er eg­ net.

Samtal med barna om hvordan de tenker, ser, hører og føler musikken.

62

verktøykassa 1 / 2019

Kan vi tegne musikken? Forklar barna at de kan forsøke å tegne det de hører.

Kanskje noen partier er mørke som natten eller lyse som dagen! Noen par­ tier er kanskje glade? Andre er kanskje skumle? Kan vi se for oss at musikken har farger og former?

Slik gjør du: Fordel barna utover gulvet og gi dem ett ark hver. Spill stykket på nytt og la bar­ na tegne. Også her kan det være en idé at du viser litt på forhånd. Barna kan gjerne forsøke flere ganger og med nye ark og fargekombinasjoner.

• Tegne i sand • Tegne i vann • Tegne med gaffel • Tegne med begge hender.

• Tegne med fingrene i maling på sølvpapir • Tegne i blinde • Tegne til musikk • Tegne sammen • Tegne halve fjeset • Tegne ute • Tegne inne • Tegne stort • Tegne lite • Tegne på farget ark • Tegne på kartong • Tegne på mønstret bakgrunn • Tegne med tusj på kontaktpapir og legge på ny bakgrunn.

• Tegne med fettfarger • Tegne og smelte fettfarger • Tegne med vannbasert tusj • Tegne på våte ark • Tegne med kritt ute • Tegne med kritt i hele rommet • Tegne med kritt i smått • Tegne med hvitt i blått • Tegne med enkelte farger • Tegne stående • Tegne gående • Tegne liggende • Tegne etter modell • Tegne ved å leke med størrelser • Tegne skygger • Tegne spor og få fram struktur i underlag • Tegne med maling • Tegne med naturmaterialer ute • Tegne med kjøkkenredskaper inne • Tegne i snø • Tegne i fettfarger • Tegne hode og forstørre i kopimaskin.

• Tegne hus • Tegne dyr • Tegne mennesker • Tegne ting • Tegne rundt ting • Tegne rundt mennesker • Tegne og fargelegge • Tegne med fett og male over med vann • Tegne på stoff

VIKTIG BOK FRA PEDAGOGISK FORUM!

LÆRINGENS VILLE VEIER

Denne boken tar et oppgjør med det forfatteren kaller «halvveispedagogikk», der praksisen går på automatikk.

Legger man bort regeltavla, kreves det en pedagogisk og etisk refleksjon hos de ansatte. Og ethvert møte med barn er dypt etiske.

Bli med på LÆRINGENS VILLE VEIER og snu opp ned på læringsbegrepet, og på livet forøvrig i barnehagen!

Pris kr 340,Boken kjøper du i www.barnehagebutikken.no

Vi tar leken på alvor!

Å leke er det viktigste barn gjør!

For barn er leken fullt alvor, for det er her de lærer! Leken er barnas viktigste arena for å tilegne seg kunnskap samt å utvikle sosiale og motoriske ferdigheter. Og det er gjennom leken de får nye venner og erfaringer, både gode og vonde.

Dette tar vi i Norsk Lek og Park AS på alvor! Vi bruker all vår kunnskap til å produsere og levere kreative og spennende lekeapparater tilpasset alle aldersgrupper, som skal inspirere og inkludere, utfordre og motivere.

Besøk oss på våre nettsider eller i sosiale medier og finn ut mer!

Ta gjerne kontakt med oss direkte på e-post: post@lekogpark.no eller tlf: 53 74 35 51

www.lekogpark.no

Vi tar leken på alvor!

rammeplanen i hverdagen

Progresjon i rammeplanen Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materiale og utforming av fysisk miljø. For å få til det må vi ha en fleksibel organisering, vi må delta og reflektere og – ikke minst – vi må ha god tid. tekst: cathrine ask | foto: colourbox rogresjon kan oversettes med utvikling eller fremgang, og rammeplanen beskriver hvil­ ke områder barna skal opple­ ve fremgang på.

Vi har mange forskjellige barn i bar­ nehagen. De har ulikt temperament, kommer fra ulike familier og kulturer og kan ha forskjellige behov til forskjel­ lig tid. Hvert enkelt barns progresjon vil påvirkes av dette, i tillegg til hva de er opptatt av og interessert i.

Tilrettelegging for progresjon en vanlig dag på Maurtua Avdelingen har 20 barn fordelt på ett stort rom og to små. Tegnesaker, saks og lim står på en liten hylle i hjørnet ved et bord. Puslespill og andre spill hø­ rer tydeligvis til et annet bord. Små og store gjennomsiktige kasser er fylt med ulikt gjenbruksmateriale, utklednings­ klær henger på knagger ved siden av et speil, og små matter markerer områder til bygging og lek med dyr. Jeg får inn­

trykk av at leker og utstyr er valgt ut og plassert med omhu.

Akkurat nå leker fem av barna med noen grønne fruktkasser som de bru­ ker til å bygge en borg av. Mens noen stabler holder andre på å lage flagg.

De henter papir, fargeblyanter, garn og saks mens de diskuterer hva de kan bruke til flaggstang.

Per (3) sitter under bordet og følger med på det som skjer. Pedagogen kry­ per inn og setter seg ved siden av ham.

verktøykassa 1 / 2019

65

rammeplanen i hverdagen Hun venter litt før hun spør hva han hvis de skal være med på samlingen; de gjør. Per ser på henne og smiler mens skal ha Språksprell i dag. Mads spør om han forteller at han bare ser på de an­ de ikke heller kan danse. Pedagogen dre. «Har du lyst til å være med på le­ svarer at de sikkert får tid til begge deler. ken?» Nei, Per har vært med, nå vil han Det ender med at Mads blir med, mens de andre velger å leke videre. bare sitte der alene.

Frida (4) er akkurat ferdig med tegningen sin. Nå ser hun seg rundt Konsekvenser for praksis før hun løper mot Georg (3) og sier Omsorg, lek, danning og læring skal i «BØØØ»! Georg ler og prøver å fange følge barnehageloven sees på som en henne. Frida velter en stol i flukten. Nå helhet. Uformelle omsorgssituasjoner kommer pedagogen og tar henne i mot. som håndvask, måltid og påkledning er Hun spør om Frida har lyst til å løpe like viktige som samling eller førskole­ mer ute. I så fall kan de få med seg noen gruppe, og leken er barns naturlige livsflere og gå ut og leke den samme leken. og læringsform. Når alt som skjer i lø­ pet av dagen regnes Frida nøler litt, og ser som pedagogisk inn­ spørrende på Georg.

Barn trenger hold, blir behovet for Han smiler og går til tid til å for­dype en fleksibel organise­ garderoben. Frida seg, undre seg og ring tydelig. går etter mens peda­ gogen spør om det er prøve og feile, både flere som har lyst til å Fleksibel organisering praktisk og kognitivt. Det er bedre å få lov ta seg en tur ut.

Ved et bord sitter til å løpe ute, enn å la fire barn og maler. Anne og Kahlid står være å løpe inne. På samme måte er det og ser på, mens de gjentar at «nå er det bedre å fullføre en artig lek enn å delta vår tur». Pedagogen smiler og sier at i en samling man ikke er motivert for og hun skjønner at de vil det, men akkurat derfor kanskje vil forstyrre de andre i. nå er det fullt ved bordet; det kan godt De fleste barn synes at det er mer inter­ være at de må vente til senere på dagen essant med en død flue enn å gå og stil­ eller kanskje til og med helt til i morgen. le seg i kø for å vaske hendene.

Alt dette kan vi ta hensyn til gjen­ … nom å ha en dagsrytme med færrest Klokken er blitt halv elleve. Ole (3) er mulig avbrudd i lek og aktivitet og best på toalettet. Kahlid (4) hjelper Trude mulig tid til å prøve og feile og finne ut (4) med å få på en kjole, mens Theodor av ting i eget tempo. At barna naturlig og Mads slukker brann i hjørnet på det fordeler og grupperer seg i lek og akti­ lille lekerommet. Ved et bord sitter fem vitet ute og inne, øker muligheten for barn, to av dem pusler, mens de andre progresjon på alle områder. klipper og limer. To andre barn sitter på gulvet og tegner. På kjøkkenet finner Se hva som skjer fire barn frem kopper og tallerkener til Alternativet til å organisere og fortelle formiddagsmaten. barn hva som skal skje og hva de skal gjø­ Etter en stund kommer de ut fra kjøk­ re, kan være å se hva som skjer. Kommer kenet med full tralle. Pedro (5) går bort barna til å bli interessert hvis jeg gjør klart til de som sitter ved bordet, og sier at et bord med maling og papir? Vil de sette de må rydde for nå skal de spise snart. seg ved bordet etter hvert når det er dek­ Samtidig går en av pedagogene bort til ket på med mat, og hvor mange vil hus­ de som leker og ber dem rydde sammen ke å vaske hendene først? Denne typen til­

»

66

verktøykassa 1 / 2019

Cathrine Ask har skrevet boken: Rammeplanen og hverdagen i barnehagen, Pedagogisk Forum, 2018.

verktøykassa 1 / 2019

67

rammeplanen i hverdagen bakeholdenhet gir barna muligheten til å tenke selv og finne ut av ting. Det blir min­ dre «masing» men det krever mer tid og voksne som tør å slippe opp på kontrollen.

God tid Barn trenger tid til å fordype seg, un­ dre seg og prøve og feile, både praktisk og kognitivt. Hvis de skal lære seg det vi voksne allerede kan, krever det i til­ legg at vi er tilbakeholdne. Jeg vil alltid være flinkere enn en fireåring til å smø­ re mat, helle melk, få tak i ting på øver­ ste hylle eller finne ut hvorfor himme­ len er blå. Noen ganger koster det meg mer å la dem gjøre ting selv, og dermed lære litt etter litt, enn å overta å gjø­ re tingene for dem eller gi dem svaret.

For lite tid og for mye effektivitet eller hjelpsomhet kan dermed hindre barns progresjon på mange områder.

DISKUTER Se for dere at hele personalet skal ha fløyteundervisning i ett år. Hvordan øn­ sker dere at undervisningen skal foregå?

Hva slags progresjon forventer dere?

Hvor fort skal ting gå?

Hvor lang tid synes du det er rimelig å bruke på å lese en bok, skrive et refe­ rat eller rydde ut av oppvaskmaskinen?

Deler kollegaene dine denne oppfatnin­ gen?

Konsentrasjon og inspirasjon Du deler kontor med kollegaen din. Han har vært her i formiddag, nå er det din tur. På skrivebordet ligger det sammen­ krøllet papir, gammel tape og diverse gjenglemte bøker og penner sammen med en tom kaffekopp og juicekartong.

Hva gjør du?

Hva ville skjedd hvis dere hadde hatt en dag hvor dere ikke får lov til å fortelle barna hva de skal gjøre. Hvilke handlingsalternativer har dere?

GJØR Vurder barnehagens fysiske miljø, først med personalet, deretter med de eldste barna: – Hva slags lek inspireres det til?

– Hva slags aktiviteter har dere utstyr til?

– Hva er tilgjengelig for barna, hva er ikke tilgjengelig, hvorfor?

– Hvilke uttrykksmåter kan barna bru­ ke?

– Hvilke sanser stimuleres?

– Hva skal til for at det skal være spen­ nende og utfordrende for alle, til en hver tid?

– Hvem passer miljøet best for; gutt el­ ler jente, liten eller stor, de som liker å sitte stille etc?

Prioriter leken – La formelle aktiviteter i utgangspunk­ tet være frivillige – Involver barna i planlegging og vur­ dering av det pedagogiske innholdet Legg til rette for selvhjulpenhet og praktiske ferdigheter – Ha hjelpemidler som skoskje, små mugger og brødkurver og krakker til­ gjengelig – La hverdagsaktiviteter som på og av­ kledning og måltid skje i små grupper.

Sett av dobbelt så mye tid som dere pleier, og se hva som skjer

Kveldskurs med: Cathrine Ask - Sola 23.4 og Oslo 24.4

RAMMEPLANEN OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN Hvordan kan dere skille på praktiske og pedagogiske begrunnelser for å øke den pedagogiske kvaliteten?

Hvilke handlinger kan knyttes til rammeplanens verdigrunnlag?

Hvordan kan dere legge til rette for noen av de nye områder i rammeplanen,som livsmstring og kritisk tenking?

Hvordan kan dere jobbe videre med å opparbeide konkret, felles handlingskompetanse i personalet?

V e lk o m m en ti l å re ts v ik ti g st e p e rs o n a lm ø te !

T re ti m e r m e d fo k u sp ra m m e p la å ne i h v e rd a g n en!

Kveldskurs er fra kl. 18:00 - 21:00 - Kr 650,- Grupperabatt: 8 eller flere: kr 600. pr. deltager Medlemmer av barnehageforum.no: Kr 550,- Les mer om kursene på utviklingsforum.no

68

verktøykassa 1 / 2019

Ny lekeplass til våren?

Kontakt oss for GRATIS løsningsforslag

Vi har lekeapparater til din barnehage, som kan tilpasses nettopp deres utemiljø.

Alle våre lekeapparater er utviklet i henhold til norsk standard og gjeldende krav om sikkerhet.

info@sove.no I www.sove.no

_soveas_

Søve AS

Vi har regnbueklosser til barnehagen!

Ved å bygge og kombinere klossene på ulike måter får barna skape og oppleve forandringer i farger, mønster og romoppfatning.

Barna kan holde klossene mot øynene for å se en verden i ulike farger.

Klossene kan også brukes for fargeblanding og på lysbord.

Store, visuelt stimulerende klosser av gummitre med runde hjørner og fargeglade transparente innsatser.

Inneholder 24 store klosser 20x7,5 cm og 12 mindre klosser 10x7,5 cm.

36 stk/pk. Fra 2 år.

Kr 2465,-

Store klosser av FSC-merket bøk.

Med vakre, runde hjørner og fargesterke innsatser.

Inneholder klosser i ulike former.

Mål på minste klossen: 8x8 cm, største: 16x8 cm.

36 stk/pk. Fra 3 år.

Kr 2557,-

Leste du Trude Anette Brendelands tips om regnbueklosser? Bestill til barnehagen din i dag - fra barnehagebutikken.no

Lille speilhus på veggen der...

NYHET

43Kr 16

Et herlig lite speilhus som lokker til lek og utforskning.

Både vegger og tak er kledd med speil for å skape en visuell stimulanse og herlige refleksjoner.

Speilhuset er delt i 3 rom som f eks kan brukes til rollelek med små figurer og lage miljøer. Taket har 3 fargende vinduspaneler. Speilhuset er designet for å henges på veggen for å være tilgjengelig, spare plass og utnytte veggflaten på en smart måte.

Bøker om barns språk og språkarbeid i barnehagen

Bøker fra bidragsyterne i denne Verktøykassa

Bøker med inspirasjon og ideer til barnehagen

Bøkene til barnehagen finner du i barnehagefolkets bokhandel

leketøy

Regnbueklosser Fantasifantasten Trude Anette Brendeland har lekt med regnbueklosser, og hun er henrykt over de mange mulighetene til lek og utforsking disse klossene rommer. tekst og foto: trude anette brendeland

B

ygging med treklosser er en form for lek som aldri går av moten. Med klosser kan bar­ na skape etter eget hode, ut­ forske lengde, mengde og ba­ lanse, samtidig som de kan bygge små fantasiverdener å leve seg inn i. Det er derfor alltid moro når man finner nye varianter av klosser som barna virke­ lig liker og som kan tilføre byggerom­ met nye dimensjoner. Regnbueklosse­ ne er et nytt bekjentskap som barna i lekeverkstedet har tatt til seg med beg­ ge hender. Nå trylles det fram nye, vak­ re byggverk med dem hver dag.

Regnbueklossene er solide treklosser med et plexiglassvindu i. Vinduene har ulik farge, eller speil og kan derfor spil­

72

verktøykassa 1 / 2019

le på lag med lyset. Det gir barna inspi­ rerende muligheter innen utforskning og forskning på lys og skygge. Klossenes form og størrelse virker motiverende.

De er så store at byggverket raskt blir imponerende. De er gode å holde i og kan være en viktig motvekt til alle plast­ lekene mange barnehager har fra før.

Regnbueklossene har en åpen funk­ sjon som gir den et vell av lekemulighe­ ter. Det kan være spennende å utforske hvordan regnbueklossene reagerer med dagslyset i vinduet. Vinduskarmen kan gjerne utvides slik at det blir en fin byg­ geflate. Byggverket i vinduet blir som et vakkert glassmaleri som sender farger og stemning langt inn i rommet. Har man en gammel overhead, kan den gi

like mye lys som sola i vinduskarmen. La barna bygge på et platå foran overhea­ den og se hvor vakker skyggen på veggen blir. Klossene kan også kombineres med mer statisk leketøy som mange barneha­ ger har fra før – som biler, dyr, småduk­ ker og dukkehusmøbler.

Noen vil synes at pakken med regnbu­ eklosser koster en del, men de er en god investering, spesielt om de blir plassert i en sammenheng der barna kan utforske dens muligheter og kombinere med annet byggemateriell. Klossene er solide og tå­ ler flere års lek. Sammen med gjenbruks­ elementer som kan spille med lyset – som skyrlokk, plastkopper, eller sanseflasker med konditorfarget vann kan de bli et kjærkomment tilskudd i lekerommet.

Norsk kvalitet til lekeplassen

Lek hele livet!

Vi har alt du trenger til lekeplassen!

Ta kontakt for gratis befaring!

Aktiv Lek AS, Teglverksveien 15 A, 3413 Lier Tlf: 32 24 04 00 Mail: salg@aktivlek.no

www.aktivlek.no 73

verktøykassa 1 / 2019

Beaver & Bison Telt Beaver & Bison Telt leverer tradisjonelle lavvoer over hele Norge og Norden.

Vi leverer komplette «pakker» med solid duk, stativ av kraftige dreid stokker, ovner, benker og reinskinn. Vi har alt utstyr som trengs for den gode opplevelsen i lavvo.

Beaver & Bison Telt har solide duker både i PVC og kraftig canvas som er en blanding av bomull og lin på hele 550 g/m2. Vi har levert lavvoer til barnehager siden 2003 og har en god erfaring med å finne de produktene som passer best for kundenes behov.

I tillegg til frakt og montering kan vi også tilby en årlig vedlikeholdsavtale for de som ønsker det.

Vi håper å høre i fra dere og ser frem til et godt samarbeide!

Tlf: 649 25 500 salg@bisontelt.no

Følg oss på Facebook

/bisontelt

for barnehagen

I samarbeid med Idébroen for barnehagen presenterer Verktøykassa – i hvert nummer – noen av de beste ideene fra sine 72 777 medlemmer.

Roser i is

By Barnehage i Åfjord Kommune er en Grønt Flagg barnehage. Vi har fokus på gjenbruk og unngår unødvendig bruk av plast i alle faser av barnehagehverdagen.

Da kommunen skulle arrangere en Lysvandring i sentrum i forbindelse med Kulturuka 2019, ble skoler og barnehager oppfordret til å stille med noe som kunne gi denne vandringen en ekstra attraksjon, i tillegg til de 600 lysfaklene som skulle settes ut.

Vi valgte is som vårt tema, is er noe som er lett å dra sammenhenger fra rammeplanen, med vann i ulik form osv.

Midt i blinken for et prosjekt i barnehagen i januar.

Siden vi har fokus på gjenbruk, så frøs vi ned en god del i gamle melkekartonger og brukte ellers det vi måtte ha tilgjengelig i barnehagen. Vi tok kontakt med det lokale gartneriet og en lokal dagligvare og spurte om de kunne ha blomster som ellers ville ha blitt kastet. Der fikk vi både roser, potteplanter og svibler. Ute har vi tidligere plukket kongler og skjell.

Alt dette gjør seg veldig flott i en isdekorasjon. Vi blandet også den vanlige ­gift­frie malingen inn i vann og frøs ned.

Da mørket kom, satte vi fakler bak dekorasjonene, og det ble så fin effekt.

Kristin Syltern Gilde, styrer By barnehage

verktøykassa 1 / 2019

75

for barnehagen

May Elise Jamtøy Stolpnes

Blomster-isskulptur Den lokale Blomsterbutikken sponset oss med avskårne blomster til flotte isskupturer.

Så nydelige i solen med flotte lysrefleksjoner. Et tips jeg kom over er å koke vannet først.

Da slipper man en del luftbobler, og isen blir mer gjennomsiktig.

76

verktøykassa 1 / 2019

Man kan fryse alt!

Farget vann med konditorfarge, puttet greiner, kvister og ulltråd i noen av dem, så ut i kulden. De som er uten «ting» får barna lov å smake på.

Gerd Johnsen

Makuleringssnø Vi hadde noen år der vi ikke hadde så mye snø i Bergen. For at de minste barna skulle få erfare hva snø er, fant vi frem noen plastbåter som vi fylte med makuleringspapir som snø og noen med «snø»baller. Dette var utrolig gøy for barn og voksne. Rommet ble mye brukt og «snøen» ble funnet overalt da vi var ferdige.

Nathalie Nordås

verktøykassa 1 / 2019

77

for barnehagen

Mye snø og korte bein Ideen oppsto da jeg så at barna hadde vansker med å komme opp bakken pga. nyfallen snø. Det ødela muligheten for å ake for de minste (totre-åringer, som jeg jobber med).

Deres korte ben, grove motorikk og tykke påkledning gjorde at det ble for vanskelig og tungt for dem.

I utgangspunktet er jeg tilhenger av at barna skal lære å forholde seg til naturen slik den er, men i dette tilfellet var det behov for tilrettelegging, skulle barna få glede av å være ute – når målet var å ake.

Ideen med stigen har jeg fra stigetrinn som brukes på tak. Dette fikk jeg selv lagt på huset i november, så det stod friskt i minne. Stigen hang i boden og noe de fleste barnehager har tilgjengelig.

Som enkelte kommenterte i innlegget, ble det anbefalt å bruke en trestige. Denne ideen støtter jeg, da den ikke blir like glatt som en metallstige. Allikevel er det min erfaring at risikoen med metallstigen ikke er større enn mye annet en her i livet. Hos oss har det ikke vært et problem, i tillegg er det voksenoppsyn.

Peter Boysen, pedagogisk leder Eplehagan Barnehage SA

78

verktøykassa 1 / 2019

Tegninger i frosne rammer

Ragnhild Mogstad, pedagogisk leder i Øvre Rindal barnehage

Nå når det er minusgrader ute, er det mye man kan gjøre med vann som man fryser. En januardag med langt under ti minusgrader lagde vi tegninger i frosne rammer. Dette er noe barn i alle aldre kan gjøre og hvor de kan være med på hele prosessen. Vi klipte opp strimler av tegnepapir (delte et A4-ark i fire like store biter) som barna fikk

tegne på med tusj (lurt med tusj eller maling, slik at det blir sterke farger). De fikk fritt spillerom, men jeg ville de skulle bruke god tid og gjerne mange farger. Tegningene ble så laminerte, og vi klipte rundt lamineringen (viktig at det er helt tett).

De laminerte tegningene ble satt i melkekartonger fylte med vann og satt ut i kulda. Sto ute i

to døgn før vi tok de inn og fjernet kartongen ved å dynke de i en bøtte varmt vann og rive den av. Isblokkene ble så satt ut igjen på trappa til pynt.

Det er mye annet man kunne ha gjort for å utvide idéen også, men dette blir veldig dekorativt i seg selv. Når Isen smelter eller sprekker opp så får barna med seg tegningen sin hjem. verktøykassa 1 / 2019

79

for barnehagen

Farger og is!

Vi på småbarn i Tolpinrud barnehage i Hønefoss har en periode nå hatt om farger, så vi bestemte oss for å blande konditorfarge (vi valgte å bruke konditorfarge i stedet for maling, fordi tilfelle noen kommer til å smake på isen) og vann i en melkekartong, sette det ut i kulden. Og etter noen dager se at har blitt til is. Moro å se hvor forskjellig konditorfargene blandet seg og hvor fine de blei når de hadde frosset til is. De blei kjempefine når det er mørkt og de får litt lys på seg. Vi har tenkt å bruke de som pynt til fargefest som vi skal ha på fredag.

Linda Kristiansen

Pakke Tilbud!

Begge bøke for kun kr 5 ne 00, Spar kr 200 ,-

Bøkene bestiller du i

80

verktøykassa 1 / 2019

To nyttige verktøy for barnehagefolk!

Barnehageboka

2019 2020

TEMA: Gode relasjoner – hver dag

BARNEHAGEBOKA er barnehagefolkets personlige almanakk, med god plass til å skrive inn avtaler, møter og notater. I tillegg får du tips og ideer fordelt på året.

Tema i årets utgave er: Gode relasjoner – hver dag, med konkrete tips til oppbyggende konfliktløsing og hverdagsleker som engasjerer. Med årets Barnehageboka for hånden har personalet daglig inspirasjon til å skape gode relasjoner for alle!

Pris kr 175,- Ved bestilling av 10 eller flere kr 140,-

Avdelingsboka 22. ÅRGANG

Uke for uke – dag for dag

Pedagogisk Forum og Barnehageforum.no

2019 2020

AVDELINGSBOKA er først og fremst en fremmøteprotokoll, men i tillegg får du mange nyttige verktøy som; planleggingskalender, sider for registrering av de ulike gruppene, hvilke barn som har vært på tur, vært ordensbarn, hvem som har betalt til foreldrekassen etc. Du får også oversikt over primærkontakter/leke- og arbeidsgrupper, opplysninger om barna og praktiske skjemaer til kopiering, som du kan ha bruk for i barnehagehverdagen.

Pris kr 175,- Ved bestilling av 4 eller flere kr 165,-

Randi Gording og Marianne Livastøl

Pedagogisk Forum

Bestill begge bøkene på barnehagebutikken.no

Utviklingsverktøy på Barnehageforum

KAMPANJE!

6 måneders medle mskap i Barnehagef orum til kun 595,- (ordin ær pris 12 måndeder kr 1980,-)

På www.barnehageforum.no ligger det mengder av nyttige artikler, inspirasjonsfilmer, praktiske ideer og mer omfattende verktøy for utviklingsarbeid i barnehagen.

Vi presenterer her tre av disse.

MOBBING I BARNEHAGEN Hovedmålet med verktøyet er å utvikle kunnskap om mobbing, ferdigheter til å oppdage mobbing og iverksette tiltak samt kompetanse til å skape trygge fellesskap for alle barn.

D PROFESJONELT RELASJONSARBEI sjonsrela nell esjo Et verktøy for å utvikle prof en. upp løgr kompetanse i hele persona

STORE MEDLEMSRABATTER!

Som medlem av Barnehageforum får du 500 kroner avslag per deltaker på alle konferanser arrangert av Utviklingsforum! Som medlem av Barnehageforum får du også opp til 50% rabatt på utvalgte produkter i Barnehagebutikken. Nå får du blant annet diverse akebrett med opp til 40% rabatt!

EN ENKLERE HVERDAG!

RELASJONSBASERT LEDELSE Dette verktøyet tar for seg åtte samspillstemaer for ledelse med hjerte og hjerne.

Vi har akebrett til barnehagen!

Snø kan vi dessverre ikke fikse, men vi har sklimadrasser og akebrett.

Er barnehagen din også en av barnehageforum.no sine mer enn 2200 medlemsbarnehager - kan dere nå gjøre et kupp med 40% rabatt på sklimadrasser og akebrett!

SKLIMADRASS

AKEBRETT PREMIUM

AKEBRETT BIOPLAST NYHET

Sklimadrass av PVC uten forbudte ftalater, med kjerne i kaldskum. Med tau foran.

Brukes som akebrett og under oppsyn av voksne.

Kr 825,- / Kr 495,-

Tøft akebrett med snor og håndtak på sidene.

Av HDPE plast.

Mål: 80x60 cm.

Fra 3 år.

Kr 187,- / Kr 109,-

Et unikt akebrett laget av sukkerrør. Svanemerket 100% gjenvinningsbar.

Mål: 79x40 cm.

Fra 3 år.

Kr 259,- / Kr 155,-

De røde prisene er det du betaler om barnehagen er medlem av barnehageforum.no. Men du kan også kjøpe til full pris. Bli medlem kanskje?

Verktøykassa ønsker i 2019 velkommen til en jungel av muligheter! stå Tema 2/2019: Teknologi — lek, lær, for jobber spennende og kreativt med Det er overraskende mange barnehager som ret i dette nummeret og kan presentere teknologi! Vi har jobbet med Naturfagsente antert setter barn og voksne i sving: en rekke prosjekter, tips og ideer som gar opp ny teknologi!

Prosjektet Drømmemaskinen, barn finner Kan man få en dukke til å fly?

Hvor finner vi teknologi i barnehagen?

2019!

Intervju med vinner av Forskerfrøprisen … Og mye mer!

Stor oversikt over landets vitenssentere!

Tema 3/2019: Hva gjør vi med femåringene?

Femåringene går det siste året i barnehagen, og de fortjener og trenger noe ekstra dette siste året. Vi presenterer kunnskap, ideer og inspirasjon til det viktige arbeidet med de aller eldste i barnehagen: Inspirasjon fra femårsklubber rundt om i landet!

Egen årsplan for arbeidet med femåringene?

Feiring og avslutning – inspirasjon og ideer! … Og mye mer!

84

verktøykassa 1 / 2019

Neste nummer sendes u t 14. mai 2019!

Tema 4/2019: Kreativ forming Å få fordype seg i kreativ forming med tilgang på spennende materialer som lar seg forme, er noe som stimulerer alle sanser.

Det handler om å inspirerer barn og voksne til å skape noe verden aldri før har sett: Stor materialoversikt – hva passer til ulike aldere?

Kreative ideer fra Idebroens medlemmer!

Ulike teknikker … Og mye mer!

I tillegg får du faste spalter med: Trude Anette Brendeland: Rom for rollelek Cathrine Ask: Rammeplanen og hverdagen Camilla Grieg: Formingsteknikker Det beste fra Idébroen for barnehN age ens…tOg emye mer!

nummer sendes u t 14. mai Er du ennå ikke abonnent på Verk 201tøyk 9! assa?

Sjekk inn på barnehageforum.no/verktoykassa og sikre deg en jungel av muligheter

Returadresse: Habitus – Pedagogisk Forum PB 360 Sentrum, 0101 Oslo

Gode barndomsminner i barnehager!

Vi bistår med hjelp til deler eller hele rekrutteringsprosessen, ledercoaching og vikartjenester på Østlandet.

Ring

400 70 900 eller se

ressursen.no