Fra planøkonomi og tvungen lønnsnemnd til sjøldisiplin 1945–1953 Frigjøring og oppgjør Helter og forrædere Det tyske angrepet på Norge førte til at Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ikke fikk avholdt sitt 3. ordinære landsmøte som planlagt i Bergen våren 1940. Først drøye fem år seinere blei dette landsmøtet avvikla i Oslo 27.–30. november 1945. Etter at en musikktrio hadde spilt Stars and stripes, åpna forbundsformannen Polmar Aasvestad møtet med å minnes de døde.1 Blant medlemmer som hadde ofra livet i aktiv motstandskamp, nevnte han spesielt mangeårig medlem og styremedlem i Oslo Kelnerforening Omar Benco, som var død i fangenskap i Tyskland, Hillel Lie, skutt av tyskerne, Oslo-mannen Reidar Knudsen, skutt under fluktforsøk fra fangenskap, og hønefossingen Nils Lien, som var skutt ved en maskingeværpost i Bærum en av de første krigsdagene i Norge. Av andre drepte som hadde stått de organiserte hotell- og restaurantarbeiderne nær, mintes Aasvestad de to martyrene Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, og den ene nestlederen i LO, Ludvik Buland, død i fangenskap i Tyskland. Av mange vakre ord som var sagt om Hansteen, trakk Aasvestad fram følgende vers av Nordahl Grieg, der Grieg hadde mintes atmosfæren rundt Hansteens hjem ved MakrellbekVervebrosjyre for NHRAF fra 1952.
Fra planøkonomi og tvungen lønnsnemnd til sjøldisiplin • 1945–1953 141