Grev Wedels Moderne og Klassiske

Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 3. desember 2018 kl 18.00

Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 3. desember 2018 kl 18.00

1

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner,

Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo

Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no

Hans Richard Elgheim

Nini Eitzen

hansrichard.elgheim@gwpa.no

fakturering/avregning/regnskap.

Vurdering/innlevering/taksering.

Helena Bye

Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement.

helena.bye@gwpa.no

2

Intendant for kunsthistorie/ nini.eitzen@gwpa.no

KJØPSVILKÅR KATALOGER

Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende.

VERDIVURDERINGER

Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen.

Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser.

MINSTEPRISER

De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen.

KUNDETJENESTEN (KT)

KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud.

KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris.

GARANTI

GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen.

KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS

Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER

På tilslagssummen kommer 15% salær, 5% Kunstavgift og mva, i alt 25%.

VALUTA

Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato.

BETALING OG HENTING

Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen.

Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis.

II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget.

Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet.

III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først.

IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon.

Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen.

Grev Wedels Moderne og Klassiske

Auksjon mandag 3. desember 2018 kl 18.00 REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.

Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen.

Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON Mandag 3. desember 2018 kl 18.00

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING Mandag 26. november kl. 10–18 Tirsdag 27. november kl. 10–18

Onsdag 28. november kl. 10-18

Torsdag 29. november kl. 10–18 Fredag 30. november kl. 10–18 Lørdag 1. desember kl. 12–16

Søndag 2. desember kl. 12–16

Mandag 3. desember kl. 10–17 kl. 10–17 (Auksjonsdagen) For øvrig etter avtale.

Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00.

Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

Grev Wedels Moderne og Klassiske – 2018-4. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen.

Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: Kord. Trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2018 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

3

1 ARBO, PETER NICOLAI 1831-1892 JAKTSCENE 1880 Olje på mahogniplate 21,5x27

Signert og datert nede t.v.: P.N. Arbo. 80.

NOK 20 000–30 000

LITTERATUR: Nkl.no.

I løpet av sin niårige studietid i Düsseldorf

utviklet Arbo seg til å bli en av Norges fremste

spesialister på historiske og mytologiske emner.

Han studerte også dyremaleri, med spesiell

og lengre avbrudd ble han boende her til

juli 1874, da han slo seg ned i Christiania for

godt. De elleve år i Paris fikk stor belydning for

Arbos kunstneriske utvikling. Under innflytelse av det franske slagmaleri utviklet Arbo seg til en dyktig spesialist i denne genre.

forkjærlighet for hesten, som han med stor

Arbos hovedverk «Åsgårdsreien» ble malt i

malerier har motiv fra middelalderen, nordisk

samme år (omarbeidet utgave av den første

dyktighet lot inngå i sine store slagscener. Arbos mytologi og historie, og fra tredveårskrigen.

Under sitt opphold i Düsseldorf ble Arbo

påvirket av Jean Antoine Watteau, Nicolas

Paris 1872 og innkjøpt til Nasjonalgalleriet

fra 1869). Motivet er hentet fra et gammelt

folkesagn i Welhavens gjendiktning. Det store bildet er fylt av en ekte, dramatisk patos.

Lancret og Philips Wouwermans og malte

Arbo er en viktig representant for det senere

stil. Også senere i livet vendte han ofte

Knud Bergslien, som Arbo en tid delte atelier med

kabinettstykker og jaktscener i 1700-talls tilbake til den samme motivkrets.

Som en av de første norske malerne dro Arbo til Paris høsten 1863. Bortsett fra enkelte kortere

4

nasjonalromantiske maleri i Norge. Ved siden av

i Düsseldorf, er han en av de få norske kunstnere som tok opp historiske og mytologiske emner.

5

2 BALKE, PEDER 1804-1887 KYSTMOTIV I MÅNESKINN Olje på papir, oppklebet på lerret oppklebet på plate 25x31

Signert nede t.h.: Balke Påtegnet på baksiden, på blindrammen: Maaneskind av Peder Balke

NOK 300 000–400 000

Sublim natur, voldsom og skremmende

natur, en beåndet natur fremstilt i bilder

med dramatisk mørke og lys, med brunlig svarte farger mot gulig hvite, slik at man får følelsen av det lille mennesket i den store natur, slike assosiasjoner får man stilt overfor et verk av Peder Balke.

Innbegrepet på romantisk malerkunst.

Kunstnerne på midten av 1800-tallet var

interessert i å vise naturen som noe som var

vel verdt å betrakte, og særlig norsk natur med

sine høye fjell, mektige hav og dype fjorder oppe i det eksotiske og fremmedartede nord, som

Balke gjorde det til en spesialitet å fremstille.

6

7

3 ECKERSBERG, JOHAN FREDRIK 1822-1870 ROMSDALSHORN 1867 Olje på lerret 63x95

Signert og datert nede t.h.: JF Eckersberg 1867.

UTSTILT: Drammen kunstforening, Jubileumsutstillingen 1986, kat.nr. 36.

NOK 300 000–400 000

8

9

4 GUDE, HANS FREDRIK 1825-1903 I VANNKANTEN, SKOTTLAND 1885 Akvarell på tykt, hvitt papir Arket: 49x45

Signert og datert nede t.v.: HF Gude 1885.

Påtegnet med tittel på lapp på baksiden av innrammingen.

NOK 50 000–70 000

LITTERATUR: Frode Haverkamp: Hans Gude, Oslo 1992.

Hans Fredrik Gude foretok en studiereise på fire uker med sin kone Betsy, til Skottland i 1877.

kunstneren, men også atmosfæren med en

lys, tåkete sjøluft på en stille dag. Interessen for tåkete sjøluft kan gjenkjennes i denne akvarellen fra 1885, men i tillegg til båter

og folkeliv har Gude malt en borgruin som danner en malerisk kulisse i bildet.

Flere bilder er malt senere basert på

Gude har i sine livserindringer gitt uttrykk

«Oban Bay, Skottland 1889», et oljemaleri

Skottland, Arran, Tarbert og Oban. Landskapet

studiemateriale fra denne reisen. Blant annet som befinner seg på Nasjonalmuseet,

Nasjonalgalleriet. I det maleriet er det en

bukt med båter og folkeliv som har opptatt

10

for sin begeistring for stedene de besøkte i

var fylt av fortidsminner som borger, ruiner og abbedier, som både har «malerisk virkning og stoff for fantasien». S. 35.

5 GUDE, HANS FREDRIK 1825-1903 MANN MED KLØVHEST I FJELLANDSKAP 1847 Olje på papir, oppklebet på lerret 23x39

Signert og datert nede t.h.: HFG 1847

NOK 100 000–150 000

11

6 GUDE, HANS FREDRIK 1825-1903 VINTER I LOSHAVN VED FARSUND 1874 Olje på lerret 56x80,5

Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1874 Haverkamp oeuvre-kat.nr. 601.

UTSTILT: Christiania Kunstforening 1874. Københavns Kunstforening 1875.

PROVENIENS: Brukseier G. Skamarken 1936.

NOK 600 000–800 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Af Hans

(hvoraf 150 er udbetalt i forskudd) (det dyreste

Vestlandet, eller Vest-Agder som fylket heter.

Kristiania 1899, tegning i akvarell og

Utlodningsliste 1874 Nr. 13 Professor Gude -

men navnet gikk over til Loshavn, som da ikke

Gudes Liv og Værker. Kunstnerens livserindringer, penn av motivet om sommeren fra 1872, avbildet s. 95 med tittel: «Luciehavn».

Sigurd Willoch: Kunstforeningen i Oslo 18361936, Oslo 1936, avbildet s. 89 med tittel:

«Vinterbillede». Under foto står det: «Utloddet i 1874. Vunnet av Kjøbenhavns Kunstforening.

Tilhører brukseier G. Skamarken.»

Frode E. Haverkamp: Hans Gude 18251903, magistergradsavhandling, III

bind, UiO 1982, oeuvre-katalog nr. 601, avbildet i bind III, plansje 109.

Gunvald Opstad: Sørlandet og malerne, Oslo 1991, avbildet s. 34-35.

av samtlige innkjøpte bilder); Kunstforeningens Vinterbillede paa Vestlandet - ble vunnet av Kjøbenhavn Kunstforening. 17.12.1874 er det en anmeldelse av bildet i Aftenposten: Om

umuligt i Ord at finde Udtryk for den Blødhed

det er opprinnelsen til navnet. På nettet

og Finhed i Koloriten der finnes i dette Billede.

Kompositionen og Tegningen ere mesterligt.

Hans Fredrik Gude kalte bildet selv Vinterdag paa vestlandet.

Han skriver i brev til byråsjef S. Løvenskiold 7. oktober 1874 fra Karlsruhe: Igår sendte

jeg et maleri til Kunstforeningens adresse:

«Vinterdag paa vestlandet» hvis pris er 350

Spdlr, dog for det tilfælde, at Kunstforeningen selv skulde ville kjøbe det, er prisen for denne 300 Sp.; det er muligt at det kan komme

frem før den 15de Oct. dog neppe rimeligt. I

I forbindelse med Kunstforeningen, skriver

Opphavet ser ut til å ha sammenheng med det

Willoch blant annet dette om Gude:

centrale skikkelse, både i publikums bevissthet og eldre slekt av landskapsmalere og en rekke av

gammelnorske ordet «lutse» - lusen eller liten.

Det antas at det kan komme av at det rett og

slett var en liten havn. Loshavn kan ha blitt sett på som den lille havnen som står i motsetning til den store havnen i Eikvåg. Danielsen jr.

Luciehavn er den tittelen Gude ga akvarellen

en del av sine beste billeder, gjerne fjordpartier

sin familie besøkte stedet. Vinterbildet er et

var hans elever. I dette årti malte Gude også

med seilskuter på glitrende småbølger under en lettskyet godværshimmel. Ingen solgte til

Kunstforeningen så godt som Gude; han fikk

som han malte her sommeren 1872, da han med av resultatene fra denne studieturen. Som det står hos Dietrichson i Gudes livserindringer:

avhendet til den for op til 450 Spd. på ett år

Efter 3 Aars Fraværelse var vi i 1872 igjen i Norge;

«Sommerdag ved havet», motiv fra sydkysten

omkring Christiania, ved Bjørviken, Sarabraaten,

(1875). For å nevne et par av hans salg: I 1872

(350 Spd.). I 1874 et «Vinterbillede» med motiv fra

Vestlandet, et av hans få malerier med snedekket landskap (300 Spd.). I 1875 billeder med motiv

fra Drøbak og fra Lister (250 og 200 Spd.). S. 119.

Denne loshavnen ved Farsund kunne tidligere

Gude: Vinterbillede paa Vestlandet 300 Spd.

vest for Lindesnæs. I dag ville vi vel si Sør-

12

eller Lusehafn, senere Luushavn og Lushavn.

de unge som snart skulde optre som radikalere,

Kunstforeningens forhandlingsprotokoll fra møte 24.10.1874 står det: Der indkjøbtes ... af

står det om Loshavn, blant annet dette:

På 1700-tallet skrev man Luciehavn, Luushafn

ved den stilling han hadde som lærer. Både den

net/befolkning.htm.

losenes havn, er det faktisk tvilsomt om

Alt hentet fra Haverkamp under kat.nr. 601.

s. 191 med tittel: «Loshavn».

Loshavnsidene, www.loshavnsidene.

reminisenser av oldnorsk liten eller lusen: Selv om Loshavn helt åpenbart har vært

er det vanskelig at ytre sig, da det næsten er

I 1870-årenes kunst var Gude ubestridt den

Arthur Danielsen jr.: En lusen havn,

betydde at loser bodde der, men antagelig var

Professor Gudes «Vinterdag paa Vestlandet»

Nicolai Strøm-Olsen: Hans Gude. En kunstnerreise, Oslo 2015, avbildet

Loshavn har også hett, eller blitt kalt Luciehavn,

bli betegnet som «Vestland» for det ligger

de første Sommermaaneder gjorde jeg Studier Ormøen, men reiste saa med hele Familien til

Farsund, hvor min Svoger Dues fremdeles boede,

og min Moder hos dem. Dette Studieophold blev et af mine bedste, ikke alene i Farsund selv, men paa Lister, i Ekvaag og Luciehavn. ... Studierne, især de paa Lister, har givet Stof til mange af

mine betydeligste Malerier, om de ogsaa blev malt 10 à 20 Aar senere. Dietrichson, s. 97.

13

7 GUDE, HANS FREDRIK 1825-1903 VINTER I LOSHAVN VED FARSUND 1875 Blyant og akvarell på papir, lysmål 18,5x25,5

Signert og datert nede t.h.: HFG 1875 Påtegnet på lapp på baksiden av rammen på engelsk: «1874 1. Winterday in the fishing season. The

subject is taken from «Lodshavn» (pilotharbour) a few english miles from the little town Farsund at the southermost (sic) point of the Norwegian coast westward ... (from?) Cap Lindesnäs.»

NOK 20 000–30 000

14

8 GUDE, HANS FREDRIK 1825-1903 VINTER I LOSHAVN VED FARSUND 1881 Blyant og akvarell på papir, lysmål 33x53

Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1881

NOK 30 000–50 000

15

9 TIDEMAND, ADOLPH 1814-1876 ET SØRGEBUDSKAP 1851 Olje på lerret 31x38

Signert og datert nede t.h.: A Tidemand Df 51

NOK 500 000–700 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph

De tre figurene sitter i interiøret på samme

Den første, og straks berømte, versjonen

1878, 3 versjoner av «Et sørgebudskap»

forskjellig vis. For eksempel synes brevet å

i 1848 i Düsseldorf. Tidemand kom til

gulvet. Man kan se seglet som er brutt opp.

studiereise i Sør-Norge den sommeren.

Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania er oppført; 1 fra 1861 og 2 fra 1868.

Jan Askeland: Adolph Tidemand og hans

tid, Oslo 1991, «Et sørgebudskap» fra 1861 i Bergen Billedgalleri KODE, avbildet s. 210.

Aaret 1861’s nye hovedarbejde var «Et

Sørgebudskab», et gribende Billede, hvori en

måte, bare detaljer er utarbeidet på noe

ha blitt revet opp og konvolutten slengt på

av maleriet Haugianerne ble ferdig tidlig

Norge i juni og foretok sin tredje viktige

Kanskje kan Tidemand ha laget studier for

I 1848 reiste Tidemand sammen med sin venn

1848, og så har han hatt mulighet for

Gulsvik og Nes i Hallingdal, over Dagali og

dette motivet på sin studiereise sommeren å ta det opp i flere arbeider siden.

og kollega Joachim Frich over Ringerike til

ned Numedal til Flesberg, derfra til Bolkesjø,

Tinn, Sauland og Fyresdal i Telemark og endelig

af de siddende Figurer fra Haugianerne paany

Den sittende mannen midt i bildet i

Kunstforenings faste Galleri. Dietrichson, 2, s. 74.

gamle mannen på dette bildet, som må høre

I Setesdal fikk han sett mye av den virkelig

i Haugianerne har også mye til felles med

og bohave som fremdeles sto. Han fikk

er anvendt, og som indlemmedes i Bergens

I 2008 hadde vi med en studie til dette

motivet fra 1848, og nå er det kommet inn ett fra 1851. Begge komposisjoner minner mye om versjonen i KODE fra 1861.

Et sørgebudskap 1861. 66x79. Bergen Billedgalleri.

16

Haugianerne har en lignende positur som den sørgebudskapet. Kvinnen sittende til venstre

kvinnen til høyre i dette bildet, for selv om deres positur er forskjellig er drakten temmelig lik.

(alene) til Valle i Setesdal. Askeland, s. 203.

gamle, norske bondekulturen med bygninger blant annet igjen sett en årestue.

Haugianerne 1848. 143x181. Kunstmuseet i Düsseldorf

17

10 SUNDT-HANSEN, CARL 1841-1907 PIKE VED GRUEN 1891 Olje på mahogniplate 34x31,5

Signert og datert nede t.h.: Carl Sundt Hansen 1891.

UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 21.2.-6.3.1974, kat.nr. 31 med tittel: «Pike ved gruen».

NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Carl Sundt-Hansen fulgte i tradisjonen fra Adolph Tidemand som folkelivsskildrer.

Men mens Tidemand som sen-romantiker, gjerne malte norsk folkeliv med et

forskjønnet og heroisk tilsnitt, arbeidet Sundt-Hansen, som realist, mer med

bondens ofte mistrøstige hverdagsliv.

Han var inspirert av fransk realisme, hvor det var folks hverdag som skulle fremstilles, og

ofte bondens og landarbeidernes fattigslige

liv. Han ville male «objektivt», slik hverdagen kunne fortone seg for folk på landet. I dette maleriet er det en fattig pike, som sitter

barbent og varmer seg ved gruen med et

strikketøy i hendene, han har malt. Som realist er han opptatt av å fremstille alle detaljer

med en nærmest fotografisk nøyaktighet, finpenslet og gjennomarbeidet. Vi får

inntrykk av at kunstneren har stått overfor

sitt motiv og malt det virkelighetsnært. Ofte er det allikevel slik at han har komponert

sine bilder på atelieret etter studiematerialet han hadde samlet på sine studieturer.

Hans bilder er gjerne detaljerte og mest

mulig eksakte gjengivelser av personer fra

bondestanden, en slags fotografisk realisme.

De psykologiske aspektene er gjerne viktigere i Sundt-Hansens bilder enn hos mange av

18

de andre folkelivsskildrerne, og temaer som

sorg, angst, død og skyld er sentrale. Motivene er ikke sosialkritiske, men av og til noe

moraliserende i tråd med Düsseldorfskolens idealer. Bildene har gjerne en lavmælt og

intim stemming og koloritten er dempet, gjerne i gråbrune eller gråblå valører.

Sundt-Hansen kom fra en velstående handelsfamilie i Stavanger og som

eldste sønn var han ment å skulle overta

familieforetagendet. I stedet reiste han som 16-åring til København for å begynne på

Kunstakademiet. Han trivdes imidlertid ikke i

Danmark og reiste allerede året etter videre til Düsseldorf hvor han på akademiet ble elev av

folkelivsmaleren Benjamin Vautier. Etter endte studier bosatte han seg i Paris, men foretok

flere reiser til Norge hvor han fant sine motiver.

Etter hvert fant han det lite tilfredsstillende

å sitte i Paris og male norske motiver, og han

flyttet derfor i 1869 tilbake til Norge og bosatte seg i Christiania. Det hjemlige kunstmiljøet opplevdes imidlertid raskt for snevert, og

allerede i 1871 flyttet han til Stockholm hvor han fikk et slags ansettelsesforhold hos den kunstinteresserte kong Carl XV. Her malte

han noen av sine beste bilder. Senere bodde

han en tid i fødebyen Stavanger, men etter at

familiens virksomhet gikk konkurs, flyttet han til København i 1884. Økonomien ble stadig

vanskeligere, og i 1896 valgte han av den grunn å flytte tilbake til Norge og bosatte seg i Valle i Setesdal omgitt av sine kjære motiver.

19

20

11 JENSEN-HJELL, KARL 1862-1888 INTERIØR FRA NUMEDAL 1884 Olje på lerret 53x39

Signert og datert oppe t.h.: Karl Jensen. 84 Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Karl Jensen Interiör fra Numedal 84.»

UTSTILT: Kunstnernes Udstilling VIII, 1884.

Kunstnernes Hus, Oslo sept. 1932, kat.nr. 138.

NOK 150 000–200 000

21

LITTERATUR: Arne Eggum:

skrev til Gustav Wentzel: «Kristianialivet

Jensen-Hjell i Paris sammen med Gustav

Munch-museet 1994.

eller bondemænd med en hjertlig aften hver

det kjente helfigursportrettet av ham

Edvard Munch Portretter, utstillingskatalog Nils Messel: «Karl Jensen-Hjell»,

utstillingskatalog «Munch og malervennene på Modum» Blaafarveværket 2013.

Nkl.no.

Arbeider av Karl Jensen-Hjell er sjelden å se i

markedet. Han levde kort og fikk produsert lite, men de bildene han malte er av høy kvalitet.

Som det står i Norsk kunstnerleksikon: Hans kjente produksjon, kvalitetsmessig på

høyde med det øvrige norske 80-årsmaleri,

består av 13 bilder utført i tidsrommet 1884-87.

Han debuterte med dette maleriet i 1884, og det er omtalt i litteraturen:

Det var ikke mange årene han fikk til rådighet.

Det gikk drøye tre år mellom hans debut

på Høstutstillingen i oktober 1884 til han

bukket under for tæring i februar 1888. Om

hans tidligste år vet vi lite, annet enn at han etter innledende øvelser på Tegneskolen og

hos Bergslien oppholdt seg en tid i München,

angivelig etter oppmuntring fra Eilif Peterssen. ...

Karl Gustav Jensen - først i 1887 begynte han å kalle seg Jensen Hjell eller bare Hjell - var født i Christiania 14. juni 1862, og vokste

opp på Britannia Hotel nede ved Tollboden.

Foreldrene, restauratør Theodor Johan Martin Jensen og hustru Gunneld Marie Pedersen

fulgte ham til konfirmasjon i Trefoldighets

kirke 8.6. 1879. Takket være arv etter nøysomme foreldre hadde Karl i motsetning til de fleste av sine kunstnervenner en rimelig god

økonomi. - Edvard Munch omtalte ham som

«formuende», Kitty Wentzel husker ham som «den eneste som aldri hadde pengesorger».

Etter hjemkomsten fra München gled han

duer ikke. Lad os bli skikkelig småbyanere

søndag - eller kanskje lidt oftere - bare ikke

bohemliv. ... Jeg vil ikke drive dank og ødelægge de skillinger jeg har igjen på restaurationerne i Xania.» Men dette skulle han aldri rekke.

Jensen-Hjell følte seg spesielt knyttet til den nesten 3 år eldre Wentzel, som allerede var

Hans eldste kjente bilde, Interiør fra

Numedal (1884, privat eie), rimeligvis

basert på studier fra 1883, er utført i en fri, impresjonistisk inspirert teknikk.

Kunst- og Industriutstillingen sommeren 1883,

av impresjonismen med sin bruk av klare,

«Et billedhuggeratelier», som var utstilt på

hadde han til og med fått solgt for den rett så friske pris av kr. 1000! Se kat.nr. 42, s. 65!

Ut på sommeren 1884 dro de to vennene på

studietur til Numedal. - Wentzel var kommet hjem fra Paris først i midten av juni. Noe av

friluftsrealismen, som jo hadde innslag

ublandede farger. Her har kunstneren malt «friluft i interiøret» som Harriet Backer

kalte det, med fargeflekker både på gulvet og i taket i det indre gemakket, skapt av sollyset som faller inn i rommet.

resultatet fikk de antatt på Høstutstillingen i

Som det videre står i Nkl:

Jensen-Hjell ett, «Interiør fra Numedal». Og det

Jensen-Hjell tilhørte den yngre generasjon

ord fra den eneste kritikeren som du unge

Wentzel, Kalle Løchen, Fredrik Kolstø, Jørgen

oktober. Wentzel hadde fått med tre arbeider,

lyktes ham til og med å få noen anerkjennende brød seg om, Andreas Aubert i «Aftenposten».

«Karl Jensen, der medens Wentzel malte sin

læsende Model, har benyttet Leiligheden til, fra et Sideværelse, at faa denne med i sin bizarre

Interiør, med en Afskjæring som en af Krohgs mest forargende, viser sig at eie et sundt og sikkert Øie tilligemed en forholdvis allerede

øvet Haand», noterte Aubert. Og debutanten

hadde sikkert heller ikke noe imot å bli omtalt

realister, sammen med kunstnere som Gustav Sørensen og Eyolf Soot, alle født omkring 1860.

Til denne kretsen hørte også Edvard Munch.

Selv om gruppen innholdt naturalister eller realister som Wentzel og impresjonister

som Løchen, kan kunstnerne neppe ha følt forskjellen mellom disse to retninger som særlig fundamental, men snarere som

forskjellige sider av en moderne bevegelse.

sammen med Wentzel. «Det synes at være mer

Edvard Munchs portrett av vennen Karl

Maade er knyttet til Wentzel,» skrev Aubert

hvor vanskelig de unge kunstnernes møte

end en Tilfældighed, at hans Debut paa denne

videre, «Det beror vistnok paa et Valgslægtskab i Deres Begavelse; vi vil sandsynligvis i ham faa en Nederlænder mer.» - Aubert likte å

trekke paralleller til tidligere tiders mestre innen interiørmaleriet. Det ga de unges

bestrebelser større tyngde. Messel, s. 135-136.

I Norsk kunstnerleksikon står det også interessant om Jensen-Hjell:

ville bosette seg på landet eller i en eller annen

og hans bilder fra de følgende år tyder på

22

som vakte endel oppmerksomhet. ...

Bildet synes inspirert av den franske

Jensen-Hjell deltok sommeren 1883 ved Frits

«filleby», bare ikke Kristiania, som han senere

(Maleren Jensen-Hjell, 1885, privat eie)

berømt, radikal og omdiskutert. Det mesterlige

inn i bohemens glade kameratflokk noen

hektiske år - før han fikk det for seg at han

Wentzel, og året etter malte Edvard Munch

Thaulows «Friluftsakademi» på Modum,

at han malte i Norge flere somre. I 1884 var

Jensen-Hjell fra 1885 (Woll M 122), viser

med publikum var på denne tiden. De unge radikale kunstnerne og deres arbeider ble sett på med skepsis av de aller fleste.

Som Arne Eggum skriver: Full av inntrykk fra samtidens internasjonale

portrettkunst og tradisjonen fra Velazquez og

Rembrandt til Manet etter sin første studiereise på kontinentet i 1885, malte Munch i all hast

et helfigurportrett av vennen og maleren Karl Jensen-Hjell ..., et bilde som kort etter skulle markere seg som et kontroversielt bravur-

nummer på Høstutstillingen. Karl Jensen-Hjell

Edvard Munch: Portrett av maleren

Christian Krohg: Portrett av stortingspresident

var da et ganske ubeskrevet blad som først året

Aftenposten skrev:

det representative helfigurportrettet av statsråd

vi vet at han gjorde seg litt bemerket allerede i

«Det er ikke engang rigtig undermalet, men raat

i 1882. Portretter i hel, naturlig størrelse ble av

allerede merket av den tuberkulose som førte til

at være gjort med forskjellige Farveklatter som

Karl Jensen-Hjell 1885.

etter gjorde seg bemerket som kunstner. Selv om 1884 med dette interiøret fra Numedal! Han var hans død tre år senere, bare 26 år gammel. Han er imidlertid fremstilt som en arrogant posør

med en forsoffen eleganse der han støtter seg på stokken og med sigar i en behansket nånd.

En sosialt sett uberydelig mann i en dress som kunne tide på at kunstneren «sannsynligvis ikke hadde vært av klærne om natten». ...

Det er ikke helt entydig om opphavsmannen har hatt til hensikt å skape en

karikatur av eller en hommage til den avbildede verdensmann og flanør.

Portrettet av Jensen-Hjell fikk bred omtale i

og statsminister Johan Sverdrup 1882.

opklasket på Lærredet, og ser nærmest ud til

har ligget igjen paa Paletten. I Vedkommendes

Ansigt har diverse af disse Klatter fundet Plads, deriblandt en stor hvid Plet der figurerer som det ene Øie, som kunstneren har sløifet, for i

sit imressionistiske Effektjageri at give os den hvide Reflex fra Lorgnetglaset i Stedet. Dette er Impressionismens yderlighed. Kunstens

Vrængebilde. Som en Karikatur har Billedet

oppnaaet at faa Folk til at le, og det er jo muligt at det alene har været Hensigten. Men paa

samme Tid har det vakt Forargelse, en Forargelse som ogsaa rammer den Jury, der har ladet et

saadant Billede slippe frem til en Udstilling.» ...

aviskritikken, stort sett hoderystende negativ,

Jens Thiis betoner for øvrig at den sterke

samtidig så åpenbart røpet kunstnerens talent.

første portrett i hel, naturlig størrelse som ble vist

men med en undertone av usikkerhet fordi bildet

motstanden mot maleriet skyldes at det var det

Johan Sverdrup på den første Høstutstillingen samtiden oppfattet som like verdige som de

monumentale helfigurskulpturer av landets ledende personligheter, som fra nå av tok til å pryde bybildet. Portrettet av Jensen-Hjell,

som for øvrig hang på en fremtredende plass

på Høstutstillingen, synes å ha blitt oppfattet som en bevisst provokasjon, ifølge Jens Thiis

«en utfordring til publikumn og den imbecile kritikk» som man derved «satte i raseri». Der han sto «med en holdning og mine som en

«grande» av Spania, storsnutet og spotsk og med et frekt lysglimt i lorgnetten», møtte portrettet publikums fordommer om tidens «hovne og umedgjørlige» kunstnere. Eggum, s. 14-16.

Dette var et venneportrett og ikke en bestilling.

Den dengang fattige Munch fikk en middag verd 2 kr av Jensen-Hjell for portrettet.

offentlig etter at Christian Krohg hadde utstilt

23

12 THAULOW, FRITS 1847-1906 APSIS TIL KIRKEN ST. JACQUES, DIEPPE. PÅ VEI TIL AFTENMESSE Olje på lerret 81x65

Signert nede t.h.: Frits Thaulow.

NOK 120 000–160 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: Frits

utløpene oppunder gesimsene. De er ofte

2006, variant avbildet s. 84.

kjefter som kaster vannet vekk fra veggen.

Thaulow. En internasjonal maler, Oslo Wikipedia.

Dette var et av Frits Thaulows populære

motiver, og han har malt det i diverse store og små varianter. I bildene er det forskjellig

antall figurer på vei til kirken og av og til har

han utelatt den lille skulpturen eller fontenen

formet som grotesker eller fabeldyr, med store

Thaulow har malt sitt motiv i aftenlys når det er levende lys inni kirken, som gjør at man kan se de fargerike glassmaleriene utenfra. Poulsson skriver at man synes å kunne se dem usedvanlig klart:

til høyre i bildet. Noe han imidlertid alltid

På dette bildet finnes en bemerkelsesverdig

del av et kapell ved siden av apsis, antagelig

man etter min tolkning finner hyrdenes og

har med i dette motivet er kirkens apsis og Mariakapellet, som viser den fantastiske

middelalderske kirken i all sin utsmykkede prakt fra utstiden. Denne del av kirken ble bygget under fransk høygotikk, kalt «Rayonnant» på 1200-tallet. Med strebebuer fikk man

etter hvert til å fordele trykket fra vegger og tak ned i pilastre og åpne opp mellom dem,

detaljert fremstilling av et par korvinduer, der de hellige tre kongers tilbedelse. Dette skal

ikke være synlig utenfra, men kun innenfra, noe som kan bringe en til å reflektere

over kombinasjoen av ytre observasjon av «virkeligheten» og den estetiske følelse, som er knyttet til det ikke-materielle.

slik at man fikk plass til de praktfulle store

Glassmaleriene var av nyere dato og laget av

mellom vinduene er igjen utsmykket med

et atelier for glassmaleri i Mans 1850-72 og

vinduene, ofte med glassmalerier. Pilastrene nisjer med gulv, søyler, pilastre og tak for plass til helgenfigurer, alt hugget i sten. Øverst har man plassert vannkastere, vannspyere eller

gargouiller, som betegnelse på de rikt dekorerte

24

glasskunstneren Antoine Lusson, som drev deretter i Paris med filial i Rouen. På dette sted i koret var det et Mariakapell. S. 85.

25

13 THAULOW, FRITS 1847-1906 VINTER Pastell på lerret 51x61

Signert nede t.h.: F. T. Påtegnet med noe utydelig tittel på baksiden, på blindrammen: Sne...

NOK 40 000–60 000

26

14 THAULOW, FRITS 1847-1906 FRA VENEZIA Olje på lerret 38x46

Signert nede t.v.: FT.

NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: Frits Thaulow.

Frits Thaulow var i Venezia tre ganger i

«denne deilige By ... her, hvor ens Øie er fuldt

Nkl.

om Thaulow at han siste gang malte

oksyderet Sølvgraat». Poulsson, s. 111.

En internasjonal maler, Oslo 2006.

1885, i 1897 og i 1899. Det står i litteraturen lysere bilder fra stedet enn han noensinne

af Venedigs Farveharmonier, vieux rose og

hadde gjort. Han var begeistret for:

27

15 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900 VED VANNINGSSTEDET 1870 Olje på lerret 68x98

Signert og datert nede t.v.: A: Askevold. 1870.

NOK 60 000–80 000

28

16 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900 VED VANNINGSSTEDET 1872 Olje på lerret 46x63

Signert og datert nede t.h.: A: Askevold. 1872.

NOK 60 000–80 000

29

17 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900 KYR VED ET VADESTED 1887 Olje på lerret 123x80

Signert og datert nede t.h.: A: Askevold. 1887.

Signert og påtegnet på baksiden også med noe utydelig tittel, på blindrammen: «A: Askevold. Tempelforrerstr. 88, Düsseldorf. «Sonnenweg»». (?)

NOK 100 000–150 000

30

31

18 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900 FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1894 Olje på lerret 57x90,5

Signert og datert nede t.v.: A: Askevold. Ddf. 1894.

NOK 40 000–60 000

19 HAALAND, LAURITZ 1855-1938 LOSBÅTEN GÅR UT 1899 Olje på lerret 56x80

Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 99.

NOK 50 000–70 000

32

20 SKARI, EDVARD 1839-1903 NORSKE KYST 1902 Olje på lerret 79x127

Signert og datert nede t.h.: Edvr. Skari 1902.

Signert og påtegnet med tittel, antagelig av kunstneren, på

baksiden, på blindrammen: «Norske Kyst Evr Skari Christiania».

NOK 15 000–20 000

21 SKARI, EDVARD 1839-1903 SEILSKUTER VED TR ÆNA 1881 Olje på lerret 32x55

Signert og datert nede t.h.: Edvr. Skari. 1881.

NOK 12 000–15 000

33

22 BERGSLIEN, NILS 1853-1928 HVEM ER HØYEST? 1898 Olje på lerret 103x77

Signert og datert nede t.v.: N. Bergslien. 1898

NOK 80 000–100 000

34

35

23 DAHL, HANS 1849-1937 SOMMERDAG TIL FJORDS, BALESTRAND Olje på lerret 38,5x51,5

Signert nede t.h.: Hans -Dahl.

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «»Sommerdag til fjords» (Vest-Norge) Hans Dahl Balestrand». Også påtegnet samme sted: «I fuld seil».

NOK 50 000

36

24 NORMANN, ADELSTEEN 1848-1918 FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1877 Olje på lerret 42x72

Signert og datert nede t.h.: A Normann Düsseldorf 1877

NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Adelsteen Normann

I disse tidlige bildene av Normann med motiv

venn, utstillingskatalog Nordnorsk

komposisjoner, hvor han skildrer folkeliv,

«Gentlemannen» fra Vågøya og keiserens kunstmuseum, Tromsø 1998, avbildet s. 31.

Bjørn Tore Pedersen: Adelsteen Normann.

Norges fjordmaler, Oslo 2009, avbildet s. 36.

Anne Aaserud: Adelsteen Normann. Fra Bodø

til Berlin, Stamsund 2013, ill. 25, avbildet s. 53.

fra Norge, er det gjerne gjennomarbeidede

er folkelivet som hører til her langs fjorden

han skildrer, i dette tidlige maleriet fra 1877:

utarbeidet i detalj. Ofte kan han male turister

«Fjordlandskap med folkeliv (1877, ill. 25) viser

som nærmer seg i det fjerne, eller han maler

gang beskjeftiget både voksne og barn i et

som venter ved en fjordbredd på en dampbåt det stedlige folkeliv, hvor han får med den

daglige dont for menneskene som lever sitt liv i det mektige fjordlandskapet. Som regel

maler han folkelivet en varm, stille sommerdag,

de forskjellige arbeidsoppgavene som den

lite samfunn ved en fjord. De to unge pikene i forgrunnen er opptatt med henholdsvis strikking og karding. Aaserud, s. 52.

som gir motivet en tiltalende virkning. Det

37

25 NØRREGAARD, ASTA 1853-1933 FRANSK KJØKKENINTERIØR 1881 Olje på lerret 59x73

Signert og datert nede t.v.: Asta Nörregaard. 1881 S i Asta speilvendt! Påtegnet på lapp på rammen: Interiør fra Villiers le Bel.

NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Anne Wichstrøm:

Som det står i Norsk kunstnerleksikon:

kunstnerleksikon, Oslo 1986, s. 125-127.

av fransk kunst, både av den elegante franske

«Nørregaard, Asta», Norsk

Asta Nørregaard var blant de kvinnelige malere som i 1870 -80-årene fikk sin utdannelse først i Kristiania, så i München og så i Paris. Det var akkurat på den tiden det store skiftet i

europeisk kunsthistorie kom med overgang fra romantikk til realisme, og i et bilde

Nørregaard ble i høyere grad enn Backer påvirket salongrealismen, som bl.a. læreren Bonnat var eksponent for, og de mer realistiske og

impresjonistiske tendenser. Hun tilegnet seg

raskt nye kunnskaper og hadde store ambisjoner.

I 1881 debuterte hun på Salonen med en

religiøs komposisjon, som fikk god omtale.

som dette kan man se tidstypiske trekk.

Dette maleriet er fra 1881 og viser at hun lot

Asta Nørregaard gikk først på Knud Bergsliens

kunst. Man interesserte seg for å male nøkterne

skole i Kristiania og ble ved siden av Harriet

Backer regnet som skolens beste kvinnelige elev.

Hun reiste etter Harriet Backer til München hvor hun som henne fikk veiledning av Eilif Peterssen, noe som ble betydningsfullt for

begge. I München dyrket man på denne tid et maleri som la vekt på glødende farger med virkelighetstro gjengivelse av alle

detaljer. Trenden kan sammenfattes med

ordene kolorisme og detaljrealisme. Etter

seg inspirere av realistiske tendenser i fransk skildringer fra daglig liv på landsbygda.

Kunstneren skulle helst stå overfor sitt motiv når det ble malt, eller i hvert fall ha sett

motivet med egne øyne. Det skulle ikke være

komponert i samme grad som tidligere. For å gi inntrykk av dagslyset, ble fargeholdningen lysnet. De brunlige og varme tonene fra tysk maleri forsvant og man kunne ofte, som her, få en lys, sølvgrå skimrende helhetstone.

sine år i München fra 1875 til 1878 var Asta

I 80-årene malte hun gruppebilder av arbeidende

Paris hvor hun kom til å oppholde seg fra 1879

vitner om impulser fra franske realister som

Nørregaard et år hjemme, før hun reiste til til 1885. Paris var det nye kunstsenteret og

nesten alle av Asta Nørregaards generasjon

reiste dit. Hun kom året etter Harriet Backer til Paris og hadde de samme lærerne.

38

folk i landskapsomgivelser som i stil og motiv Bastien-Lepage, bearbeidet slik at de gir et

originalt og selvstendig inntrykk,… . Nk, s. 125.

39

26 KIELLAND, KITTY 1843-1914 TO SITTENDE PIKER PÅ EN ENG Olje på lerret 57x93

Signert nede t.v.: Kitty L Kielland.

NOK 100 000–150 000

40

41

27 UKJENT, KUNSTNER INTERIØR FRA BASILIKAEN SANTA MARIA IN ARA COELI, ROMA Olje på lerret 48x29

Usignert Noe utydelig påtegnet, datert og stedsbestemt på baksiden av lerretet: «Ara Coeli Roma E. Higgins» (?) «1885».

NOK 10 000–15 000

28 PETERSSEN, EILIF 1852-1928 FREDRIKKE GRAM OG DATTEREN NICOLINE I HAGEN PÅ ASK Olje på lerret, oppklebet på plate 23,5x29,5 Usignert

Påtegnet på lapp på baksiden av platen: «Dette bilde er malt av

Eilif Petersen som var gift med Nicoline datter av general Johan Georg Boll Gram 1809-1873. Det er malt i haven på Ask Gods og er av generalinne Fredrikke Gram sammen med en av dötrene

eller en selskapsdame.» («eller en selskapsdame» er overstrøket).

«Fredrikke 1811-1896 var födt Stabell. Petersen malte antagelig

bildet engang rundt 1880. Andrine (Vadrette) Kittelsen som hjalp til på Ask Gods på den tid fikk dette bilde da hun var der.»

Kokkin 160.

PROVENIENS: Andrine Vadrette Kittelsen.

NOK 20 000–30 000

42

29 PETERSSEN, EILIF 1852-1928 KVELD, ØVRE ASK 1881 Olje på mahogniplate 24,5x35

Signert, datert og stedsbestemt nede t.h.: Ask. EP 81 Ref. Kokkin, 186.

NOK 12 000–15 000

LITTERATUR: Jan Kokkin: «Eilif Peterssen og

aftenen: «Jeg maler ude hele Tiden og holder

Peterssens svakhet for romantiske

Peterssen. Historiemaler, realist og nyromantiker,

efter Naturen, deriblandt et temmelig stort,

hadde et ønske om å være en naturalistisk

stemningsmaleriet», utstillingskatalog, Eilif

Lillehammer Kunstmuseum 2001, ref. kat.nr. 23.

Jan Kokkin: Eilif Peterssen. Mellom

stemninger og impresjoner, Oslo 2009,

ref. kat.nr. 186, det store bildet av dette

motivet med en strikkende kvinne ved den åpne grinden, olje på lerret 86x132,5.

Dette maleriet som må være en studie til det

store maleriet «Kveld. Øvre Ask 1881», viser Eilif Peterssen i hans tidlige tid som friluftsmaler.

Eilif Peterssen tok et langt steg i retning

friluftsmaleriet med sitt neste stemningsbetonte

på med flere Billeder, som jeg maler direkte

som jeg tror skal blive rigtig vakkert - og det maler jeg fra Kl. 8 til 10 om Aftenen ude på

Tunet - det tror jeg ikke mange har gjort meg efter, men det er i Grunden ikke så vanskeligt heroppe med disse deilige lyse Aftener.»

Det store bildet Peterssen nevner må være «Kveld. Øvre Ask» som viser en ung kvinne

som står og strikker ved en grind. Til høyre

ser vi hjørnet av et tømmerhus, i bakgrunnen en gammel gård. Himmelen er farvet av solnedgangen. Kokkin 2009, s. 90.

bilde, også det malt under et sommeropphold

I 1879 giftet Eilif Peterssen seg med

heretter sitt lyriske temperament med sine

sommeropphold på gården Ask, Gram-

på gården Ask i 1881. Peterssen kombinerte erfaringer med friluftsmaleriet. I et brev til mesénen Diderik Maria Aall (1842-1889)

forteller han at han til og med maler ute om

Nicoline Ravn, født Gram. Han hadde flere familiens hovedsete på Ringerike.

aftenstemninger utelukket ikke at han også friluftsmaler. Selv om han ikke kom til å bli noen

innbitt realist som sin venn Christian Krohg, viser enkelte av Peterssens private notater at han har

vært opptatt av realistenes slagord. «Mal hvad du ser - ikke hvad du ved - hellere hvad du tænker» har han skrevet i en av sine notisbøker. Og i et

brev til Jonas Lie skriver han: «Ingenting gjør meg gladere end det jeg ser, selv (har) oplevet - ingen Farver henrykker mig mere end Naturens - og Intet egger mig som det at kunne gjengive

dette - altså ikke det Tænkte, det Historiske, det man har på anden Hånd ... Og det er jo langt

Betydningsfuldere, det at man gir sin egen Tid -».

Disse tankene er jo helt i tråd med de franske realisters kamprop: «Il faut être de son

temps». Eilif Peterssens noe selvmotsigende notater om kunst viser at han var splittet

mellom et ønske om å gjengi det sette på den ene siden, og det følelsesbetonte og

tenkte på den anden. Kokkin 2001, s. 22-23.

43

30 SKREDSVIG, CHRISTIAN 1854-1924 STUDIE TIL OLA VELLAND 1897 Kull og akvarell på papir Arket: 63x68 cm.

Signert og datert nede t.v.: Skredsvig. 1897: UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo juni, juli 1954, «Christian Skredsvig, minneutstilling», kat.nr. 137 med tittel: «Studie til Ola Velland».

NOK 20 000–30 000

LITTERATUR: Christian Skredsvig, Kunstnernes

Hus, minneutstillingskatalog 1954, under forord.

Det står under året 1896 i biografiske data i minneutstillingskatalogen at det var da

44

Christian Skredsvig malte Ole Velland. S. 12.

så red han så fort som den lille fugl fløi,

Til «Ola Velland».

(Fra folkevisen Ola Velland.) S. 21.

Videre står det:

Han Ola opsala grågangern sin,

der stod han så blek som en lilje

alt over de nordenlandske fjelle.

31 SKREDSVIG, CHRISTIAN 1854-1924 BERET 1894 Olje på mahogniplate 46x37

Signert, datert og stedsbestemt nede t.h.: CS 94 Eggedal FSS315.

NOK 40 000–60 000

45

32 HEYERDAHL, HANS 1857-1913 TO BARN VED FRUKTTRE I BLOMST 1912 Olje på lerret 127x97

Signert og datert nede t.h.: Heyerdahl 1912

NOK 300 000–400 000

46

47

33 WELHAVEN, MARGRETHE BACKER 1851-1940 PORTRETT AV ASTRI WELHAVEN Olje på lerret, oppklebet på plate 43,5x47

Usignert Astri Welhaven malt av sin mor Margrethe Backer Welhaven.

UTSTILT: Anna Ancher & Co. - de malende damer. Udstilling om Vilhelm Kyhns malerskole for kvinder fra 18651895, Ribe Kunstmuseum, Sophienholm og Johannes Larsen Museet, Kerteminde 29.9-25.11.2008.

NOK 8 000–10 000

LITTERATUR: Anne Lie Stokbro: Anna Ancher

at hun alltid var opptatt av malerkunsten,

hennes egne døtre var blant dem. Astri som

Kyhns tegne- og maleskole for kvinder 1863 til

virksomhet, eller skal vi si kunstneriske

kvinnelig maler og billedhugger, regnes som

& Co. - de malende damer. Elever fra Vilhelm

1895, utstillingskatalog Ribe Kunstmuseum,

Sophienholm og Johannes Larsen Museet 2007.

Vilhelm Kyhn (1819-1903) drev i mer

enn 30 år Københavns mest populære tegne- og malerskole for kvinner. I

siste halvdel av 1800-tallet var det stor pågang av kvinner som ville male.

Det var gjerne kvinner fra borgerskapet som hadde anledning til å gå på malerskole.

De kom ikke inn på akademiene, for der

var det tegning etter mannlig akt, og det

ble sett på som uanstendig for kvinner og dermed var akademiene låst for dem. De

lærte gjerne som privatelever av mannlige

kunstnere, eller på privatdrevne malerskoler, som den hos Kyhn. Kvinnene malte som

oftest hjemlige motiver, blomsteroppsatser, portretter, interiører og hagelandskaper.

og at hun holdt på med sin malende

virksomhet, til og fra gjennom hele livet.

Margrethe Backer Welhaven var blant de

kvinnelige malerne som malte tradisjonelt, og

på den tiden vil det si å male realistisk. Vilhelm Kyhn var ingen radikal kunstner, og malte

konvensjonelt. Han ga sine elever forståelse

for betydningen av å kunne tegne godt, som grunnlag for senere oljemaling. Margrethe

tenker man, var nok inspirert av det hun også så av det hennes søster Harriet malte, inspirert av den franske friluftsrealismen, men Margrethe

malte for de kvinnelige malerne vanlige motiver, godt utført, uten å være nyskapende eller

radikal. På denne tiden var det jo en overgang

fra senromantikk og realisme mot nyromantikk og mer symbolistiske uttrykk som var i tiden.

Her fulgte ikke Margrethe og heller ikke de aller fleste andre kvinnelige malerne, med.

De fleste drev det ikke til noe særlig, de var

Kyhn hadde ca. 70 kvinnelige elever, og

fordi de giftet seg og fikk barn, da var det

fikk forfølge en kunstnerisk karriere, de

malende damer, ikke kunstnere. Det var ofte vanskelig å fortsette med sin virksomhet som maler. Dette var tilfellet for Margrethe Backer Welhaven, som hadde et utvilsomt talent.

Hun var representert på utstillingen med 4

noen ganske få ble meget berømte og

aller fleste gjorde det ikke. Uansett må de

regnes som en pionergenerasjon. De banet veien for kvinner i kunstinstitusjonene, og som sådan var de viktige.

malerier, dette portrettet av datteren Astri

Margrethe Backer Welhaven var blant disse

fra 1903 og to interiører fra 1930. Dette

som beredet grunnen for den kommende

fra ca. 1896, ett portrett av datteren Helga

spennet i tid for når maleriene ble malt, viser

48

kvinnelige kunstnerne. Hun var en av dem

generasjon av kvinnelige malere, hvorav to av

hun her har malt, og Sigri som henholdsvis ble noen av våre mest kjente kunstnere fra ut på 1900-tallet. Da Kunstakademiet i Kristiania

åpnet sine dører i 1909 var det mulig for kvinner å komme inn. Sigri gikk på Kunstakademiet i Kristiania under Gunnar Utsond i 1911 til

1913. Astri gikk ikke på akademiet, men fikk en grundig malerutdannelse via sin tante

Harriet Backer og Matisse-eleven Per Deberitz.

Det er også en realitet at da kvinnene vel kunne komme inn på akademiene, var

de ikke lenger så attraktive, man søkte

seg andre steder for å få sin utdannelse i

mange tilfeller, i hvert fall på denne tiden.

49

34 WELHAVEN, MARGRETHE BACKER 1851-1940 PORTRETT AV ASTRI WELHAVEN Olje på plate 41x46

Usignert

NOK 8 000–10 000

LITTERATUR: Tilla Valstad: «Harriet Backer i

De var fire søstre i Backer-familien

Marit Lange: Harriet Backer, Oslo 1995.

Margrethe, var «den mest begavete av

kunsten og livet», Husmødrenes Jul, Oslo 1950.

Svein Olav Hoff: Pariserne. Henrik Sørensen Jean Heiberg Axel Revold Per Krohg.

og Harriet Backer uttalte det at hun,

oss, men hun giftet seg». Valstad, s. 15.

Malerier 1909-1927, utstillingskatalog

En av hennes andre døtre, Astri Welhaven

Nkl.no.

maler. I fem år fikk hun undervisning av

Lillehammer Kunstmuseum 2018.

Margrethe Petersen Backer var Harriet Backers yngste søster, seks år yngre enn Harriet.

Margrethe giftet seg i 1876 med arkitekt

og slottsforvalter Hjalmar Welhaven (18501922), sønn av dikteren Johan Sebastian Welhaven. De fikk åtte barn. Margrethe

(1881-1967) som her er portrettert, ble

sin tante, Harriet Backer. Hun mottok også undervisning av Per Deberitz. Hun giftet

seg med arkitekt Christen Fritzner Heiberg (1881-1967) i 1907. Ekteskapet ble oppløst.

Han var bror av maleren Jean Heiberg, som

en tid var gift med Astris søster, Sigri, som jo også ble kunstner, hun ble billedhugger.

var oldfrue på Slottet fra 1889 til 1922.

Sitt gjennombrudd fikk Astri med en utstilling

Margrethe som også hadde kunstnerutdannelse,

landskapsmaleri. Landskapsbildene hennes

riktignok kortere enn Harriets, fikk naturlig nok lite tid til å male.

I 1871-72 var hun elev av Vilhelm Kyhn i

København, og etter hjemkomsten gikk hun

en tid på Bergsliens malerskole sammen med

i 1919, hvor Nasjonalgalleriet kjøpte et

var på høyde med det beste som ble skapt i

tiden. Hun var påvirket av Cézanne, men også av sin lærer Per Deberitz. Etter hvert kom

hun til å konsentrere seg om portrettmaleri, og ble en ettertraktet portrettmaler.

Harriet. Hun hadde ubestridt et talent, og:

Som det står i Norsk kunstnerleksikon, så

Harriet mente endog at søsteren hadde «en

med et sikkert kunstnerisk uttrykk.

langt større begavelse i tegning» enn hun selv.

I 1898 stilte hun ut på Høstutstillingen, og malte nok i ledige stunder helt inn i sine

siste år. «Det sto alltid et lerret på staffeliet» kunne datteren, billedhuggerinnen Sigri

Welhaven (1894-1991), fortelle. Lange, s. 11.

50

maktet hun å forene modellens karakter

Sigri Welhaven skulle for øvrig fra debuten i 1911 i perioder komme til å lage skulptur på et høyt faglig nivå i over 70 år. Hoff, s. 64.

51

52

35 BACKER, HARRIET 1845-1932 LAVENDLER 1914 Olje på lerret 46x48

Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: Harriet Backer Bergen 1914 Påtegnet på baksiden av lerretet: «Aslaug Mohr. Til Martha & Conrad Mohr Kjær. 1954».

Lone 1924, 92. Kielland 1958, 145. Lange 1995, 151.

UTSTILT: Bergens Kunstforening 1916, kat.nr. 54. Kunstnernes Hus, Oslo 1933, kat.nr. 79. Nasjonalgalleriet og Kunstforeningen, Oslo 1954, kat.

nr. 70a. Kunstforeningen, København 1954, kat.nr. 41. Kunstnernes Hus, Oslo, jan.-febr. og Bergens Kunstforening, febr.-mars 1964, kat.nr. 69b.

NOK 800 000–1 000 000

53

Ada Madssen: Backer-monumentet i Holmestrand.

LITTERATUR: Erling Lone: Harriet

komposisjonen. Alle møblene og deres forhold

talentfulle, men hun giftet seg! Nå forholdt

med tittel: «»Lavendler». Vestlandske

og krukken dominerende i forgrunnen gir

søstrene som ikke giftet seg og stiftet familie.

Backer, Kristiania 1924, kat.nr. 92 kunstindustrimuseum 1914».

Else Christie Kielland: Harriet Backer,

til hverandre, kvinnen midt i bildet, spillende,

rytme og harmoni til bildet. Her arbeidet hun

det seg slik at det bare var Harriet blant

igjen med sitt «friluftsmaleri i interiøret».

Inga giftet seg i 1870 med teologen Herman

«Lavendler. Interiør fra Vestlandske

Søstrene Backer var sjeldne kunstnerbegavelser.

Trefoldighet menighet i Kristiania, og fikk tre

Marit Lange: Harriet Backer, Oslo 1995, kat.nr.

Harriet Backers foreldre var Nils Christensen

Wikipedia.

Faren var kjøpmann, reder og dansk konsul

Oslo 1958, kat.nr. 145 med tittel:

Kunstindustrimuseum», avbildet s. 279.

151 med tittel: «Lavendler, 1914», avbildet s. 249.

I dette maleriet «Lavendler» er det

spinettets klang og lavendlenes duft som setter tonen for maleriet.

Empirerommet kan ikke sees i dag i

Kunstindustrimuseet i Bergen, nå en del

Backer (1815–77) og Sofie Smith Petersen.

i Holmestrand. Harriet og hennes tre søstre

hadde barneårene i Holmestrand, før familien flyttet til Christiania i 1857, da Harriet var 12 år gammel. Den eldste av søstrene var Inga født

1842, så kom Harriet født 21. januar 1845, Agathe 1. desember 1847 og Margrethe født i 1851. De var alle regnet som talentfulle og begavede.

av museumskomplekset KODE. De blanke,

Mentz Schulerud har sagt at alle fire

skinn i bildet med innfallet av lys gjennom

monumentet i Holmestrand, ikke bare

fernisserte møblene bidrar til å gi et fint det store vinduet i bakgrunnen i bildet.

Møblenes tette plassering gir også sterke

burde ha fått stå sammen i BackerHarriet og Agathe. Fra Wikipedia:

konstrasterende linjer i bildet. Lyset synes å

På Dr. Graaruds plass i Holmestrand er det

med utstrakt bruk av primærfargene rødt,

Madssen som viser både Agathe og søsteren

gi klang og glød til hennes fine fargevalører grønt og blått. Det røde sjalet som henger over stolen gir gjenskinn i mahognikommodens

blanke ferniss til venstre i bildet. Dette røde sjalet, kvinnens smaradggrønne skjørt og

potpourrikrukkens skinnende blå spiller opp og bidrar med sine glødende farger til spenning i

54

plassert en skulptur utført i 1982 av Ada

Harriet Backer, hvor Agathe sitter og har

blikket mot sjøen og Harriet står og holder en palett og ser mot Holmestrandsfjellet.

Harriet Backer sa selv at av de fire var det den

yngste søsteren Margrethe, som var den mest

Lunde (1841-1932), senere sogneprest i

barn. Hun hadde en vakker stemme, og studerte sang i Berlin høsten 1865, da hun fulgte med

søsteren Agathe, som fikk pianoundervisning der i byen. Men hun oppga tanken om å bli

sangerinne, og musikken ble forbeholdt den hjemlige sfære. Hennes sønn, komponisten Johan Backer Lunde, har fortalt at «... det

dengang het at nå hadde to av søstrene Backer gjort familien den sorg ved å bli kunstnerinner, derfor måtte hans mor resignere». Lange, s. 11.

Margrethe giftet seg med arkitekt og

slottsforvalter Hjalmar Welhaven. De fikk

åtte barn. Hun giftet seg som Harriet sa, og

dermed ble det ikke en profesjonell karriere som maler på henne. Hun fikk noe undervisning i malerkunst og hun malte litt hele livet.

At hun var talentfull er det lett å se på de

maleriene vi på denne auksjonen har med av henne. Se katalognummer 33 og 34, s. 48-51!

Agathe giftet seg og var heldig som

kunne forfølge en kunstnerisk karriere,

kanskje fordi hennes mann var i samme

«bransje», han arbeidet også med musikk.

I Wikipedia står det om henne:

Andante 1881.

Agathe Backer Grøndahl var en norsk pianist og

spinett må ha falt henne naturlig. Det var en

Jens Z. M. Kielland i Bergen, hadde foreslått

Hun skrev mest klaverstykker og romanser.

Hun malte hele ni malerier og flere studier,

hadde imidlertid på anbefaling av Schirmer,

Norges første betydelige kvinnelige komponist.

Grøndahl fullførte i alt 70 verk, og var en fremtredende skikkelse i norsk musikkliv.

Agathe Backer ... studerte med Otto Winter-Hjelm

motivkrets som fulgte henne gjennom livet. med interiører med en spillende figur, fra

1881 til 1921. Lavendler fra 1914 er ett av dem.

og Halfdan Kjerulf. Siden fikk hun også studere

I alle de tre bøkene om Harriet

I 1865 reiste hun sammen med Erika

Lone skriver dette om bildet:

musikkteori med Ludvig Mathias Lindeman.

Nissen til Berlin for å studere ved Theodor

Backer er maleriet «Lavendler» nevnt.

Urnes stavkirke for henne. Harriet Backer

bestemt seg for å reise til Oppdal for å male

et gammelt kirkeinteriør. I løpet av seks somre malte hun flere bilder fra Oppdal kirke, men

det var vanskelig å male når det var kaldt og

dårlig vær, da ble det også lite lys i kirken. Hun ble ikke ferdig og måtte opp til Oppdal igjen

og igjen for å få arbeidet fullført. Hun hadde i

Kullaks musikkakademi. Senere studerte

Efter Opdalstiden var Harriet Backer flere somre

og under Franz Liszt i Weimar i 1873.

by har hun malt et par billeder, som berører

Imidlertid fikk Erik Werenskiold i stand en avtale

og Finnestuen i det hanseatiske museum.

selger begge kirkeinteriørene til ham for 4000

hun under Hans von Bülow i Firenze i 1871, Allerede mens hun var i Berlin gjorde hun lykke med sin tolkning av Ludwig van Beethovens 5. pianokonsert. Hun var en pianistinne av

verdensformat og gav konserter i flere europeiske land. Hun likte å spille Edvard Griegs verker og opptrådte tre ganger som solist i Griegs

a-moll-konsert med komponisten som dirigent.

Hun var også en nær venn av Edvard Grieg.

Hun slet med helseproblemer nesten hele

livet, og mot slutten ble hun fullstendig døv.

Etter 1903 ble hun derfor nødt til å gi opp sin

i Bergen, og fra denne gamle traditionsrike

dens historie, nemlig interiøret fra Tyskekirken Det er hendes sans for god arkitektur og stil, som driver hende til at søke den, hvor den endnu findes i de bevarte kulturhistoriske

minder i vore gamle kirker og bygninger. Foruten disse interiører har hun ogsaa malt nogen Stilleben under sit ophold

i Bergen, f. eks. «Lavendler», Vestlandske kunstindustrimuseum. - S. 123.

karrière som konsertmusiker. I 1875 ble hun gift

Else Christie Kielland skriver om Harriet Backers

av sin tids fremste norske kordirigenter. De fikk

store oppgaver i Oppdal (Uvdal) 1904-1909.

med Olaus Andreas Grøndahl (1847–1923), en fire barn, blant dem sønnen Fridtjof Backer-

tid i Oppdal under overskriften: I kamp med

tillegg dårlig råd, så det ble også et problem.

mellom henne og Rasmus Meyer i Bergen. Hun kr., og det står i kontrakten av 27. mars 1909

at bildene skal avleveres og betales når de er ferdige. Nå gjaldt det bare å få dem ferdige.

Sommeren 1909 er hun igjen på pletten, og

arbeider videre i den samme spenning. Hun har mange slags vanskeligheter. 29. august

skriver hun til sin søster Margrethe Welhaven: « ... Her har været fælt Veir, og da slider jeg ondt.

Dalbunden har været ganske oversvømmet, og her har stormet svært. Da er det mørkt

i Kirken, og jeg har staat i Sakristidøren og

malt hvilket langtfra er sundt for et gammelt Menneske. Men det gaar vel altsammen.

Grøndahl (1885–1959), som ble en kjent pianist.

Eter å ha blitt ferdig med sitt store kirkeinteriør

Det vil jo også si at Harriet Backer hadde musikk

etter et interiør som hun kunne ta fatt på. Hun

Harriet Backer hadde lang erfaring med det hun

Bergen, og Else Christie Kiellands far, arkitekt

somre oppholdt seg i Bergen. Harriets søster

rundt seg hele livet, og det å male motiver

med figurer spillende på piano, klaver eller

fra Stange, var Harriet Backer igjen på jakt

hadde tenkt på Mariakirken eller Tyskekirken i

Jeg har jo en god Helbred. ...». S. 256-257.

kalte «friluftsmaleriet i interiøret» da hun noen

55

Chez moi 1887.

Storebror spiller

Agathe, døde i 1907, så det er en annen modell

franske friluftsrealismen «under huden». Lyset

må befinne seg etsteds utenfor billedrammen,

første av Harriet Backers bilder med en figur ved

og gir valør til alle gjenstander i rommet, og

krav om at motivet skulle være et «tilfeldig»

som sitter ved pianoet i dette maleriet. Det

et klaver er det kjente Andante fra 1881. Det er

malt i en tradisjonell stil, før hun gikk inn for det franske realistiske friluftsmaleri. Det bildet viser to aspekter av hennes maleri som hun skulle komme til å dyrke gjennom sin kunstneriske

karriere: Interessen for klassiske interiører og for musikk. I Andante, som jo betyr «gående, rolig bevegelse» på italiensk som tempomarkering i klassisk musikk, er modellen kledd i historisk drakt som passer i interiøret tatt fra klosteret i Cluny «Hotel de Cluny». Marit Lange skriver blant annet om bildet under overskriften: «Min mening med billedet: musik» Stemningen i rommet samler seg i kvinnen

ved flygelet. Hun har nettopp hevet hendene fra tangentene, og tonene klinger ut i det

strømmer inn i interiøret fra et høyt vindu

til kvinnens kjole som spiller i alt fra hvitt til lyseblått og mørkeblått alt ettersom hvor

lyset faller. Det er ikke lenger gjenstandenes

viktig å gjengi, og det kan være noe helt

om et bilde malt i den hjemlige sfære og

annet enn det ville ha vært hvis lyset falt inn i rommet i en annen vinkel. For eksempel lar hun oss se gjenskinnet som lyset skaper i

måte preger motivet. «Storebror spiller» ... er

litt i det øverste bildet over pianoet. Det ser

helt naturlig ut for vårt øye, men det er nøye beregnet hvordan lyset spiller annerledes i bildene innrammet med glass i forhold til bildene uten, på den samme veggen.

utsnitt har Harriet Backer ivaretatt,

Det ligger en åpen, tom fiolinkasse på stolen

Videre skriver Marit Lange blant annet at:

å få Mons Lie spillende fiolin med i bildet, men

seg i Rogaland Kunstmuseum, Stavanger.

I 1887 malte Harriet Backer Asta Lie sittende ved et piano. Bildet har tittelen «Chez moi»,

fransk for «Hos meg». Det er et bilde hvor man kan se at Harriet Backer virkelig har fått den

56

sin kjære søster Agathe ved pianoet:

persiennene i vinduet, som også viser seg

vinduet. Stripene i glasset er gjenskinnet fra

siste år. Selv sier hun i sine erindringer: «Og

de la Reine Blanche». S. 90. Maleriet befinner

om de to gangene Harriet Backer malte

I løpet av 1890 malte Harriet Backer igjen noen

som Marit Lange skriver:

Interiøret er hentet fra Cluny-museets «Salle

1890-årene skriver Marit Lange blant annet

bildet som henger høyt oppe på veggen ved

personer: disse rommene hvor tonen synes

min mening med billedet: musik.». S. 90.

en tilfeldighet - å ha blitt oppfylt. S. 142.

Under overskriften Musikkinteriører fra

det er fargen lyset gir gjenstanden det er

Det å gjengi et øyeblikk og et tilfeldig

å vibrere, skulle hun siden dyrke helt til sine

utsnitt av virkeligheten synes her - gjennom

egen tone som gjengis lysere eller mørkere,

praktfulle museumsinteriøret. Dette er forøvring Harriets første interiør med musiserende

i fortsettelsen av billedrommet. Realismens

til venstre i bildet. Harriet Backer hadde ment han reiste til Australia før hun ble ferdig, og

hun måtte ta den figuren bort. Fiolinkassen ble imidlertid værende i maleriet. Med sitt sterkt blå fôr og røde silketrekk danner den selvsagt

et interessant koloristisk innslag. Men på den

måten trekker Harriet også rommet utenfor inn i selve bildets beskjedne handling: fiolinisten

mindre bilder hvor musikk på en eller annen

lagt til søsteren Ingas salong i Risør, og det er

Harriets nevø Johan Backer Lunde, den senere komponisten, som sitter ved pianoet mens

lillesøsteren Lolla lytter med beundring. Vi finner den samme brede, maleriske oppfatningen

som i studiene fra samme år, men interiøret

er langt mer detaljert gjengitt. De enkelte ting

som fremstilles, er viktige for miljøbeskrivelsen.

Vi er ikke lenger i en enkel, fattigslig stue, (noe

Backer i tiden før hadde malt) men i et rikelig utstyrt embedsmannshjem. Skjønt figurene i

bildet fremstiller Harriets nærmeste familie, er

ikke dette et portrettmaleri av barna i familiens lune rede, men et genrebilde hvor innholdet er av mer enn privat interesse. Muligens ble

bildet malt i Risør ved påsketider 1890, under et besøk hos familien. Harriet fortalte siden

til Lone at bildet var blitt stjålet fra henne, og

ifølge Lone skal det først ha dukket opp igjen i kunsthandelen det året han skrev sin bok om

Musikk I 1890.

Erik Werenskiold: Erika Nissen ved flygelet 1892.

kunstnerinnen. Da gikk det en tid for å være malt

Backer-Grøndahl er interiøret hentet fra Agathe

Det er maleriet vi har med, Lavendler.

ikke var av ham. Men han skal også ha sagt:

27. Agathe sitter ved flygelet og nevøen,

Oppholdene i Bergen ble meget vellykkede,

av Edvard Munch. Munch kunne fastslå at bildet «Jeg skulde ønske, jeg hadde malt det billede.»

og Olam (Olaus) Grøndahls hjem i Tollbugaten

komponisten Johan Backer Lunde, sitter og lytter.

Bildet har altså opprinnelig vært usignert,

Studien fra 1894, «Ved pianoet» ... , er langt

ut på markedet rundt 1924. ...

plass, Agathe ved klaveret er trukket frem i

og Harriet signerte det først da de kom

Merkelig nok utførte Harriet aldri noe stort og

forseggjort musikkinteriør med søsteren Agathe som hovedfigur. Med tanke på representative

bilder som «Andante» og «Chez moi», er det jo nærliggende å forestille seg at hennes søster,

som både var vakker og dertil en verdenskjent pianistinne, skulle ha inspirert henne til en

videreutvikling av denne motivkretsen. Man

kunne også tro at Erik Werenskiolds mesterlige

portrett av Erika Nissen ved flygelet fra 1892 ville ha stimulert henne ytterligere. Noe slikt bilde

ble imidlertid aldri laget; vi vet ikke engang om

hun arbeidet med en idé til en slik komposisjon.

Men der finnes iallfall to - meget vakre -

studier av søsteren Agathe ved sitt instrument, den ene datert 1890 og den andre 1894.

Studien fra 1890, som har gått under tittelen «Musikk I» ... , er flyktig utført, med sterke

strammere komponert. Aktørene har byttet billedplanet, mens de to lyttende personene er skjøvet i bakgrunnen. Selve interiøret er mindre fremtredende, oppmerksomheten

konsentreres rundt den spillende kvinnen, og

utdypes i den lyttende unge mannen. Tematisk er de to bildene så like at vi kanskje nettopp

her står overfor varianter av en komposisjon,

tenkt utført i større format, når tid og leilighet bød seg. Begge studiene tilhørte Harrriets

private sfære, og ble første gang vist offentlig på hennes separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1914. Da var tiden moden for å akseptere

slike raske skisser som fullgode kunstneriske

fra Kristiania 1890, står det at: Ifølge Fridtjof

brevene får vi vite at hun besøkte Rasmus Meyers fabelaktige hage på landstedet Åstvedt, var i

historisk middag hos Johan Bøgh (direktør for

Vestlandske Kunstindustrimuseum), var sammen med Hulda Garborg hos hennes gamle venn fra

München-tiden Olav Rusti, besøkte Nina Grieg på Trollhaugen og mediterte ved Edvard Griegs grav.

Hun elsket naturen og fant at Bergen var verdens vakreste by. Selv ble hun fetert og tatt godt hånd om av byens sosietet. Hun var stadig gjest i

Anna og Jens Z. Kiellands hjem, og datteren Else Christie Kielland forteller i sin biografi om disse første møtene med den kjente malerinnen:

var ofte hjemme hos oss til søndag middag,

passet med tidens moderne smak, og studiene ble da også innkjøpt av Nasjonalgalleriet på denne utstillingen. S. 163-166.

for den ærgjerrige kunstsamler. Fire somre

som hos Marit Lange er kalt: Musikk, interiør

byens kulturelle og økonomiske elite. Gjennom

forsto. Det mer flyktige maleriske uttrykk

henne sitter en ung mann lyttende i en stol,

lysinnfall fra vinduet til venstre. Under bildet,

traff igjen mange av sine gamel venner blant

Jeg husker Harriet Backer meget godt fra disse

blant den unge malergenerasjon meget vel

Forbindelsen med Rasmus Meyer førte

mens selve gulvflaten behersker forgrunnen, med

samvær. Her skaffet hun seg nye bekjente og

uttrykk - noe Harriet med sine gode forbindelser

fargekontraster og brede, summariske strøk. ...

Søsteren ved flygelet sitter i bakgrunnen. Foran

både når det gjaldt arbeid og selskapelig

Harriet Backer til Bergen og til nye oppdrag tilbragte hun der for å male to bilder bestilt til hans samling. Andre oppdrag kom til, ett for Bergen Billedgalleri og ett som ble kjøpt av en bekjent, Conrad Mohr. Ibid, s. 244.

somrene i Bergen da jeg var liten pike. Hun og jeg syntes hun var meget fornem. Hun

hadde vid, musegrå silkekåpe og stor, sort hatt, det vil si, selve pullen var stor, ikke bremmen.

Hun gikk så lett, forsiktig og rolig, uten mas og brå vendinger. Stemmen var behagelig.

Dertil kom hennes velpleide, østlandske språk, som for meg var uvant og nytt. S. 244.

De to bildene til Rasmus Meyer var

interiør fra Mariakirken, eller Tyskekirken, og interiør fra Hanseatisk Museum.

57

Ved pianoet 1894.

Våren 1914 fortalt hun om bildet

«Lavendler» i et brev til sin nevø: Desværre kom jeg ikke straks til mit Arbeide i Hanseatisk Museum; men det er mig sikkert

lovet, at jeg skal faa begynde den 15de. Saa har

jeg besluttet at jeg vil begynde nogle Skitzzer, et

Interieur i empirestil fra Kunstmusæet, og kanskje et deiligt Bergenslandskab med høie Fjeld, som er udsigten fra et af Musæets Vinduer ... S. 247.

Det føles naturlig å ta med mye av det forfatterne Kielland og Lange skriver om dette maleriet: Lavendler:

Under overskriften: Glade somrer i Bergen 1910-1914. Utstilling i Kunstnerforbundet 1914. Den store anerkjennelse skriver Else Christie Kielland blant annet:

Utsikten hun nevner kom hun aldri til å

male, men et lite interiør som hun kaller

«Lavendler». Det lille bilde er inspirert av spinettets sprø klang og lanvendelduft fra den store blå krukken på bordet.

Brevene viser at Harriet Backer selv er

meget forelsket i motivet, samtidig er hun klar over at det er en bagatell som ikke burde oppta henne så meget som det

virkelig gjør. Hun har vanskeligheter med

modellene, det vil si, det er ferietid, og den damen som satt for henne, reiser bort.

58

Den senere biografen Else Christie Kielland til venstre og hennes mor spaserende med Harriet Backer i Bergen.

For første gang melder det seg nå et problem

de store oppgaver hun ellers arbeidet med, men

viser seg at hun har grå stær på det ene øyet,

seg mørkt mot vinduet. Hun er i blåfiolett bluse

av en ganske annerledes alvorlig art. Det

moden for operasjon nårsomhelst. Men det andre øyet er helt i orden, og hun skriver til

sin nevø i begynnelsen av september: «Jeg har slet ikke tænkt at lade mig operere her, da jeg nu bare har Tanker for mit stakkars Billede.

Det gaar ikke godt, og det gaar ikke galt med det, for det vil ikke rigtigt rime sig sammen

som Farvekomposition, og Gud vet, hvorfor jeg spenderer saamange Tanker paa det, for det er

iallefald ubetydeligt. Nu har jeg hele Tiden følt, at jeg ikke taalte at arbeide med (mod) det skarpe Solskin, derfor avancerer det ikke, som det skal.

Men alligevel gaar det jo fremover, og opgive

fint og levende. En dam sitter og spiller og tegner og gørnt skjørt, og blusens farge fremheves av de gullige gardiner. et kjøkig rødt sjal henger over

stolryggen. Foran på et rundt mahognibord står en blå glassvase med lokket av: lavendelduften strømmer ut i rommet. Den dype blå vasen gir karakter til den lavendelfargete blusen, gjør figuren myk og levende, og det er en

dyp kontakt mellom damen som spiller og

lavendelkrukken, som fanger vår interesse på

en diskret måte. Hele rommet er behersket av

disse klanger, - det er som øyeblikket er fanget inn i en større sammenheng. S. 279-280.

det nu, da Doktoren har sagt at jeg trygt tør

Under overskriften »Lavendler» og grå stær

Og hun fortsetter et annet sted: «Jeg vil derfor

og tar spesielt opp det at Harriet Backer snakker

arbeide med mit friske Øie kan jeg eller ikke ...». forsøge endnu i nogle Dage at male i Graaveir

paa mit lille Billede, fordi jeg er saaledes skabt, at jeg meget vanskelig kan opgive et Arbeide,

refererer også Marit Lange fra brevet til nevøen

om bildet som ubetydelig og at hun ikke slipper bilder fra seg før hun er ferdig med dem.

selv om det er gankse ubetydeligt som dette

Dette maleriet har en intimitet som savnes

over at jeg har et sundt uskadt og meget skarpt

Det er vanskelig å være enig med Harriets

Billede er ... Vær selv hjertens glad som jeg er det, seende Øie. Lad os bare i det hele taget være

glade og taknemlige over, at vi ikke har større

Gjenvoridgheter at bære i denne Rædsomme Tid. Jeg tænker altid og udelukkende paa Frankrige, deiligst af alle Jordens Lande. Gud holde sin

Haand over det, ikke bare for Nationens Skyld; men fordi det er hele Menneskehedens Perle.»

Bildet ble virkelig ferdig, en bagatell i forhold til

i de andre bildene hun malte i Bergen.

beskrivelse av det som «ubetydeligt» - hennes eget engasjement i bildet viser jo også at arbeidet med det hadde stor verdi.

Når det gjelder hennes eget utsagn om at

hun hadde vanskelig for å oppgi sine bilder,

stemmer det dårlig med alle de uferdige bildene hun har etterlatt seg. … Hun har nok innerst inne vært klar over at bildet, selv om det var

i lite format, hadde interessante, maleriske

kvaliteter. Kvinnen ved spinettet er sett i sterkt

motlys, og rommet ligger i et dulmende mørke.

På mahognibordet i forgrunnen står den store

blå potpurrikrukken som har gitt bildet tittelen: «Lavendler». Empire-rommet med sitt vakre spinett hadde fått Harriet til igjen å velge

musikk som tema i sitt interiør. Det var da lenge siden hun hadde malt skissene med søsteren Agathe ved musikkinstrumentet, men i to av

sine siste interiører skulle hun noen år senere

igjen vende tilbake til musikk som motiv. S. 248.

Samme år som hun malte «Lavendler» i 1914 hadde Harriet Backer en separatutstilling i Kunstnerforbundet. Hun fikk stor heder.

Else Christie Kielland skrev jo i overskriften hvor blant annet maleriet «Lavendler» ble

omtalt også: Utstilling i Kunstnerforbundet

1914. Den store anerkjennelse og Marit Lange skriver blant annet om hennes utstillinger:

Musikk, interiør fra Løten prestegård 1917.

Harriet Backers første separatutstilling i

1907 ble en stor suksess. I 1914 holdt hun så sin andre separatutstilling i det nyåpnede

Kunstnerforbundet, denne gang med over

40 malerier. Kritikkene var også denne gang overstrømmende – det var ingen tvil om at

man her fikk presentert norsk maleris Grand

old lady. I 1916 fremsto hun med en enda større

mønstring, denne gang i Bergens Kunstforening med omtrent 60 bilder. Her ble det også vist

en del eldre malerier som ikke hadde vært på

hennes tidligere separatutstillinger. Riktignok var det ikke så mange nye bilder hun kunne skilte med denne gang, men maleriene til

Rasmus Meyer var iallfall et iøyenfallende nytt innslag. Sin langsomme arbeidsmåte til tross kunne hun ennå så sent som i 1916 fremstå som en skapende kunstner. Lange s. 248.

På denne utstillingen i 1916 var jo også «Lavendler» utstilt.

Harriet Backer malte to bilder til med musikk

som tema. Ett i 1917 «Musikk, interiør fra Løten

prestegård» og ett i 1921 «Ved oldemors klaver».

Harriet Backer døde 25. mars 1932

Ved oldemors klaver 1921.

i sitt hjem. Hun ble 87 år.

59

36 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925 NISSEN OG KATTEN Olje på plate 18,5x23,5

Signert nede t.v.: C KrohgSignert og påtegnet av kunstneren på baksiden av platen: «Dette Billede er malet af mig i Karlsruhe 1873 og foræret til Prof. Hans Gude som

Juleklap. 30/4 -17 Christian Krohg.» Også påtegnet samme sted: «752.»

Christian Krohg reiste i 1873 til Gude i Karlsruhe, hvor Gude var

professor ved akademiet, for å begynne utdannelsen som maler,

etter at han hadde bestått juridikum i Kristiania, slik hans far hadde ønsket før det var snakk om å kunne gå inn for maleryrket.

NOK 15 000–20 000

37 REUSCH, HELGA RING 1865-1944 FRA ET SVENSK FISKERLEIE 1889 Olje på lerret 33x50

Signert og datert nede t.v.: Helga Ring 1889 Påtegnet med tittel på lapp på baksiden på blindrammen.

NOK 10 000–15 000

60

38 GRAM KLEEN, ANDREA 1853-1927 SOLSIKKER OG BLOMKARSE I KOBBERVASE 1894 Olje på lerret 73x61

Signert og datert nede t.v.: Andrea Kleen Gram 1894.

NOK 8 000–10 000

LITTERATUR: Anne Wichstrøm:

Kvinneliv. Kunstnerliv. Kvinnelige malere i Norge før 1900, Oslo 1997.

Andrea Gram ble født på Ask i Norderhov,

datter av generalmajor og godseier J. G. B.

Gram. Hun gikk på Bergsliens malerskole i

Kristiania midt i 1870-årene. Hun var elev av

Eilif Peterssen i München og Kristiania i 1875 til 1878. I 1879 giftet hennes søster, Nicoline,

seg med Eilif Peterssen og hun malte ofte med ham på Ask når de var sammen der og i Roma.

I 1881 giftet Andrea Gram seg med den svenske legen og forfatteren Emil Kleen. Hun var

München-skolens akademiske senromantikk,

men som hun tidlig kombinerte med impulser fra det nye friluftsmaleriet, ... . S. 207.

bosatt i Sverige og de fikk flere barn. Andrea

I dette maleriet kan man spore trekk fra

seg, og hun sluttet å stille ut. Hun hadde stilt

klare fargene har hun fått noe friskt og djervt

Gram Kleen malte mindre etter at hun giftet ut i Christiania Kunstforening, i Drammen Kunstforening og på Høstutstillingen.

Hun malte i det Wichstrøm kaller:

Münchens detaljrealisme, men med de kraftige, over motivet, og dermed unngått å få et

gammelmesterlig preg over komposisjonen.

61

39 KROHG, CHRISTIAN 1852-1925 SELVPORTRETT, SITTENDE I KURVSTOL Olje på lerret 46x38

Signert nede t.h.: C Krohg UTSTILT: Lillehammer kunstmuseum, «Christian Krohg. Fra Paris til Kristiania» 02.06.-10.12.2007, kat.nr. ?

NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Oscar Thue (red. Knut Berg): Christian Krohg, Oslo 1997, kat.nr. 363.

En annen hovedtype av «Selvportrett ved staffeliet» som han stadig vendte tilbake til, kalles gjerne «Selvportrett fra Torvet

8». Kunstneren sitter uten malersaker ved

staffeliet og snur seg mot den besøkende.

Da Krohg i 1917 tok motivet opp på ny, gav

han det en litt annen form. ... Den rødmussede professor ... sitter i en gammeldags kurvstol

midt i atelieret med en rekke av sine egne mer eller mindre fullførte lerreter i bakgrunnen.

Det finnes også en skisse av selve figuren,

et skulderbilde der øvre kant av kurvstolen er antydet (363), ... . S. 279-281.

62

63

40 MØLLER, NIELS BJØRNSEN 1827-1887 MØLLER VED FOSSESTRYK 1851 Olje på papir, oppklebet på plate 39x64

Signert, datert og påtegnet nede t.h.: No 23/-51 N Møller

NOK 10 000–15 000

41 MUNTHE, LUDVIG 1841-1896 LANDSKAP I AFTENBELYSNING, VINTER Olje på lerret 53,5x85

Signert nede t.h.: L Munthe.

NOK 20 000–30 000

64

42 WENTZEL, GUSTAV 1859-1927 PIKE MED MELKEKANNE I HÅNDEN Olje på lerret 67x49

Signert nede t.h.: Gustav Wentzel

NOK 30 000–40 000

65

43 ULVING, EVEN 1863-1952 RORBU, HENNINGSVÆR, LOFOTEN Olje på lerret 56x80

Signert nede t.h.: E. Ulving Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: «Rorbod Henningsvær Lofoten».

NOK 30 000–50 000

44 ULVING, EVEN 1863-1952 SLØYING, NORDLAND Olje på lerret 59x91

Signert nede t.v.: E. Ulving -

NOK 40 000–60 000

66

45 ULVING, EVEN 1863-1952 FRA KRAGERØ Olje på lerret 72x91

Signert nede t.h.: E. Ulving.

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

NOK 50 000–70 000

67

46 HOLMBOE, THOROLF 1866-1935

FISKEBÅT MED TRE SEIL 1891 Olje på lerret 65x81

Signert og datert nede t.h.: Th. Holmboe. 91

NOK 20 000–30 000

47 HOLMBOE, THOROLF 1866-1935

SEILBÅT OG DAMPBÅT VED KYSTEN, NORD-NORGE 1893 Olje på lerret 41x59

Signert og datert nede t.v.: Th Holmboe 93.

NOK 15 000–20 000

48 HOLMBOE, THOROLF 1866-1935 FUGLEFJELL, RØST Pastell på papir, oppklebet på papp 71x51,5

Signert nede t.h.: Th Holmboe Datert og påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen: «Fuglefjeld Röst 95».

NOK 20 000–30 000

68

49 HOLBØ, KRISTEN 1869-1953 VINTER PÅ LILLEHAMMER 1943 Olje på lerret 54x65

Signert og datert nede t.h.: K Holbö -43.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1946, kat.nr. 162 med tittel: «Vinter på Lillehammer».

NOK 10 000–15 000

50 WERENSKIOLD, ERIK 1855-1938

FJELLANDSKAP Olje på plate 50x61

Signert nede t.h.: EW

NOK 15 000–20 000

51 MADELINE, PAUL 1863-1920 SITTENDE KONE Olje på lerret 46x38

Signert nede t.h.: P Madeline

NOK 15 000–20 000

69

52 HEIBERG, JEAN 1884-1976

BLOMSTRENDE MANDELTRE 1911 Olje på lerret 46x54,5

Signert og datert nede t.v.: J Heiberg 1911 Påtegnet med tittel på lapp fra Kunstnerforbundet på baksiden av lerretet: «Blomstrende Mandeltræ».

UTSTILT: Kunstnerforbundet 1911, kat.nr. 24 med tittel: «Blomstrende mandeltræ».

NOK 15 000–20 000

53 HEIBERG, JEAN 1884-1976 BADENDE GUTTER 1959 Olje på lerret 48x67

Signert og datert nede t.v.: J Heiberg 1959

NOK 8 000–10 000

54 LAURENG, THEODOR 1879-1929 GRØNT LANDSKAP 1899 Olje på lerret 41x72

Signert og noe utydelig datert nede t.h.: Theodor Laureng Juli 99

NOK 30 000–50 000

70

55 SITJE, JORONN 1897-1982 PAR - KONFLIKT Olje på plate 53x63

Signert nede t.h.: J. Sitje

NOK 8 000–10 000

56 SITJE, JORONN 1897-1982 NORDITALIENSK KVINNE 1934 Olje på lerret 60x45

Signert og datert nede t.h.: Joronn Sitje -34 Påtegnet med tittel, antagelig av kunstneren, på baksiden av lerretet.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1935, kat.nr. 26 med tittel: «Norditaliensk kvinne».

NOK 8 000–10 000

57 RIAN, JOHS. 1891-1981 MAROKKANSK GUTT 1934 Olje på lerret 66x47

Signert og datert nede t.h.: J Rian -34

NOK 10 000–15 000

71

58 THYGESEN, RUDOLPH 1880-1953 MOR OG BARN Olje på lerret 60x73

Usignert Signert: «R. Th» og påtegnet med tittel antagelig av kunstneren, på baksiden, på blindrammen. Også påtegnet samme sted 24, kan være årstall 1924? Påtegnet, overstrøket, på lapp på baksiden, på blindrammen: «Rudolph Thygesen En mor...».

Påtegnet på baksiden av lerretet: «Trondhjem».

NOK 8 000–10 000

59 ENGER, ERLING 1899-1990 LANDSKAP 1941 Olje på lerret 48x58

Signert og datert nede t.v.: Erling Enger -41 Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

NOK 15 000–20 000

60 KIHLE, HARALD 1905-1997 HESTEHANDLER FRA DALEN I TELEMARK 1964 Akvarell på papir 32x24

Signert nede t.h.: Harald Kihle Datert og påtegnet med tittel nede på arket.

NOK 8 000–10 000

72

61 HERAMB, THORE 1916-2014 LANDSKAPSKOMPOSISJON 1990 Akvarell på papir Arket: 49,5x65,5

Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb 90

NOK 10 000–15 000

62 HERAMB, THORE 1916-2014 KOMPOSISJON 1960 Blandingsteknikk, lysmål 48,5x63,5

Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 60

NOK 30 000–40 000

73

63 WERENSKIOLD, DAGFIN 1892-1977 MÅKER 1918 Akvarell på papir, lysmål 39x30

Signert og datert nede t.h.: DW 1918

NOK 5 000–7 000

64 SKREDSVIG, CHRISTIAN 1854-1924 BJERKETR ÆR MED SKJÆRER, VINTER 1878 Penn på papir, lysmål 25,5x19,5

Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: Svennsund 20/11 78. CS.

NOK 7 000–9 000

65 WERENSKIOLD, ERIK 1855-1938 MANN FORAN TØMMERKOJE 1901 Blyant og penn på papir, lysmål 17,5x13

Signert og datert nede t.h.: EW 1901

NOK 7 000–9 000

74

66 WERENSKIOLD, ERIK 1855-1938 HILSENDE MENN Penn på papir

10-17,5x12,5-22 Usignert

NOK 7 000–9 000

67 WERENSKIOLD, ERIK 1855-1938 BJERKETRE (LIVETS TRE) Penn på papir 15x13,5

Signert nede t.h.: EW

NOK 7 000–9 000

68 WERENSKIOLD, ERIK 1855-1938 LITI KJERSTI GJENFORENES MED SIN MOR 1902 Penn og fargeblyant på papir, lysmål 7x34

Signert og datert nede t.h.: EW 1902

NOK 8 000–10 000

75

69 WERENSKIOLD, ERIK 1855-1938 REV VED SKIGARD 1891 Penn på papir 10x12,5

Signert og datert nede t.v.: EW -91

NOK 8 000–10 000

70 WERENSKIOLD, ERIK 1855-1938 KVITEBJØRN OG TROLL Penn på papir 17x23

Signert nede t.v.: EW

NOK 8 000–10 000

71 WERENSKIOLD, ERIK 1855-1938 LEENDE TROLL Penn på papir 21x15,5

Signert nede på midten: EW

NOK 6 000–8 000

76

72 WERENSKIOLD, ERIK 1855-1938 ASKELADDEN OG TROLLKJERRING Penn på papir 15,5x29

Signert nede t.h.: EW Påtegnet nede t.h.: «Asp Eventyr» Påtegnet noe utydelig oppe t.h.: «Geiranger ...»

NOK 8 000–10 000

73 WERENSKIOLD, ERIK 1855-1938 EKORN RØYSKATT Blyant og penn på papir 2x17,5 og 10x14

Signert nede t.v. og nede t.h.: EW To tegninger montert i samme ramme. To ekorn vandrende på gjerdestolper og røyskatt mellom unge grantrær.

NOK 6 000–8 000

74 KITTELSEN, THEODOR 1857-1914 L ÆRDE MÅNEBOERE DISPUTERER OM JORDEN ER BEBODD Penn og lavering på papir, lysmål 30x44

Signert nede t.v.: Th. Kittelsen Påtegnet av kunstneren på lapp på baksiden av innrammingen:

«Lærde Maanebeboere disputere om hvorvidt Jorden er beboet.»

NOK 30 000–40 000

77

75 KITTELSEN, THEODOR 1857-1914 SLUTTVIGNET TIL LASSE MIN DRENG Tusj på papir 24x32

Signert med tusjpenn nede t.h.: TK. Signert og påtegnet på baksiden av arket: «Slutningsvignet til «Lasse

min Dreng.» (halv side.) Th. Kittelsen.». Samt påtegnet med blyant på tysk: «Vignet, etwa eine halbe Seite». (Vignet, omtrent en halv side).

Orginaltegning til det svenske Djurklous Eventyr, utgitt på norsk i 1887 med illustrasjoner av Th. Kittelsen og E. Werenskiold.

NOK 15 000–20 000

76 KITTELSEN, THEODOR 1857-1914 LASSE MIN DRENG Tusj på papir 41,5x31,5

Signert med tusjpenn nede t.v.: TK. Signert og påtegnet av kunstneren på baksiden av arket: «Lasse min Dreng. «Du var dum du som lod narre fra dig denne Lappen», sagde Lasse. Hel Side. Th. Kittelsen.». Også påtegnet på baksiden av arket:

«Djurklous Eventyr.» og: «Eine ganze Seite. Dimensionen wie früher».

Orginaltegning til det svenske Djurklous Eventyr, utgitt på norsk i 1887 med illustrasjoner av Th. Kittelsen og E. Werenskiold.

NOK 20 000–30 000

77 KITTELSEN, THEODOR 1857-1914 FATTIG KUNSTNER Blyant på gulhvitt papir 22x23

Signert nede t.h.: TK. Påtegnet nede på arket: «Fanden hakke hele Malergreiene!». Er dette et selvportrett, eller et portrett av Christian Eggen?

PROVENIENS: Maleren Christian Eggen (1859-1927).

NOK 20 000–30 000

78

78 THAULOW, FRITS 1847-1906 SVANER Fargeradering Arket: 51x61,3

Signert nede t.h.: Frits Thaulow Nummerert nede t.v.: No 159

NOK 20 000–30 000

79 NESCH, ROLF 1893-1975 ESELRYTTER Fargemetalltrykk, lysmål 53x35

Signert nede t.h.: Rolf Nesch.

Nummerert og påtegnet nede t.v.: 7/10 Særtrykk.

NOK 10 000–15 000

80 NESCH, ROLF 1893-1975 PAR Litografi

Motivet: 556x393 mm

Signert nede t.h.: R. Nesch.

Nummerert nede t.v.: 3/10.

Helliesen/Sørensen 581.

NOK 8 000–10 000

79

81 NERDRUM, ODD 1944STUDIE FOR FEM SYNGENDE KVINNER Litografi

43x31 Lysmål: 48x35

Signert nede t.h.: Nerdrum Påtegnet noe utydelig nede t.h.: 8de eks (?)

NOK 12 000–15 000

82 KROHN, XAN 1882-1959 MALERI - TEGNINGER Olje på plate og blyant på papir

1 maleri 25x32, 4 tegninger fra 6,5-20x10-12,5 Alle signert: Xan Krohn

Maleri: Gårdsbygninger. Tegninger, 3 med titler påført på baksiden av bakplate: «Andre Belli Futuristisk Filosof»; «Bolchevikisk

trommeslager»; «Mennesket gjör op ild på en åpen plads i Storskogen» og 1 uten tittel: En kvinnelig fiolinspiller.

NOK 5 000

80

83 RIIS, BENDIK 1911-1988 SJELERS MINNETONER 1943 Blyant og fargeblyant på papir, lysmål 20,5x27,5

Signert og datert nede t.v.: Bendik Riis 1943 Påtegnet nede t.v.: Motto: «Sjælers minnetoner». Påtegnet oppe på arket: 8: «De tusen hjem detalj» «Sangen og blomsten ved stranden» «Mur» Frivev «Broderi».

NOK 7 000–9 000

84 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 MOT LOFOTEN Serigrafi, lysmål 53x39

Signert nede t.h.: Espolin Johnson Nummerert nede t.v.: 273/275.

NOK 6 000–8 000

85 JOHNSON, KAARE ESPOLIN 1907-1994 PER ANDERS Serigrafi, lysmål 41x29

Signert nede t.h.: Espolin Johnson Nummerert nede t.v.: 58/75. Påtegnet nede t.v.: «»Same», (Per Anders) Finnmark».

NOK 4 000–6 000

81

86 SAVIO, JOHN 1902-1938 KORTSPILLERE Tresnitt trykket i svart på tynt gulhvitt papir Arket: 29x25 Motivet: 24x21,5 Signert nede t.h.: John Savio

Nummerert nede t.v.: 19/100. Påtegnet med tittel nede t.v.

Berntsen/Parmann 35.

NOK 12 000–15 000

87 SAVIO, JOHN 1902-1938 GUTT OG JENTE Tresnitt i svart trykket på japan papir Arket: 23,3x22,7 Motivet: 19x18,7 Signert nede t.h.: John Savio

Nummerert nede t.v.: 16/100. Påtegnet med tittel på samisk nede t.v.: Ganda ja nieida Berntsen/Parmann 17.

NOK 12 000–15 000

88 EIKAAS, LUDVIG 1920-2010 HEST I VIND 1953 Tresnitt, lysmål 42x61

Signert og datert nede t.h.: Ludv. Eikaas /53 Nummerert nede t.v.: 6/15.

NOK 12 000–15 000

82

89 EIKAAS, LUDVIG 1920-2010 PORTRETT AV GUNNAR S. Fargeradering

Motivet: 49x37,5

Signert nede t.h.: Eikaas Nummerert nede t.v.: 2/25

NOK 12 000–15 000

90 EIKAAS, LUDVIG 1920-2010 SNE Radering

Arket: 62x53

Signert nede t.h.: Eikaas Påtegnet nede t.v.: ET.

NOK 6 000–8 000

91 EIKAAS, LUDVIG 1920-2010 SJÅFØREN Fargeradering Arket: 52x70

Signert nede t.h.: Eikaas

NOK 10 000–12 000

83

92 EIKAAS, LUDVIG 1920-2010 SELVPORTRETT MED MAKRELLDRESS Fargeserigrafi Arket: 68x47

Signert nede t.h.: Ludv. Eikaas Nummerert nede t.v.: 19/50.

NOK 8 000–10 000

84

93 EIKAAS, LUDVIG 1920-2010 UROA IKKJE FØRAREN Linosnitt på japanpapir Arket: 67x53 Usignert

NOK 10 000–12 000

85

94 FJELL, KAI 1907-1989 GYNGEHESTEN Linoleumssnitt og fettstift Motiv: 24x32

Signert nede t.h.: Kai Fjell Påtegnet nede t.v.: - Prövetrykk -

Påtegnet nede på midten: Håndkolorert

NOK 12 000–15 000

95 FJELL, KAI 1907-1989 TRE KVINNER 1985 Akvarell på papir Lysmål: 28x41

Dobbeltsignert og datert nede t.h.: Kai Fjell 85 Påtegnet med tittel på lapp på baksiden av innrammingen.

NOK 15 000–20 000

96 FJELL, KAI 1907-1989 MENNESKE Serigrafi

Lysmål: 52x66

Signert nede t.h.: Kai Fjell Påtegnet og nummerert nede t.v.: K. T. Variant 2/8 Påtegnet med tittel nede t.v.: - Menneske -

Avbildet i boken: Ole Steen: «Kai Fjell som grafiker», Oslo 1996, s. 50.

NOK 15 000–20 000

86

97 FJELL, KAI 1907-1989 VÅR Serigrafi

Lysmål: 46x62 Motiv: 44x61 Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: 114/180. Påtegnet med tittel nede t.v.

NOK 15 000–20 000

98 FJELL, KAI 1907-1989 DEN BLÅ KRUKKE Serigrafi

Lysmål: 60x48 Motiv: 57x46 Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: No 21/100 Påtegnet med tittel nede t.v.

NOK 60 000–80 000

99 FJELL, KAI 1907-1989 PIKE MED RØD BLUSE Litografi, lysmål 62x45

Signert nede t.h.: Kai Fjell Nummerert nede t.v.: 208/290.

NOK 15 000–20 000

87

100 SITTER, INGER 1929-2015 UTEN TITTEL Litografi

Lysmål: 69x49

Signert nede t.h.: Inger Sitter Nummerert nede t.v.: 177/265 Inger Sitter grafikk 2016, oeuvrekatalog nr. 124, påført i katalogen: «U. d.» (uten datering).

NOK 4 000–6 000

101 SITTER, INGER 1929-2015 UTEN TITTEL Litografi

Arket: 65x48

Signert nede t.h.: Inger Sitter Nummerert nede t.v.: 5/250.

Inger Sitter grafikk 2016, oeuvrekatalog nr. 119.

NOK 5 000–7 000

102 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 TRE HESTER Litografi

Lysmål: 62x82

Signert nede t.v.: Frans Widerberg Nummerert nede t.h.: 80 X Påtegnet med tittel nede på midten.

Pedersen 213, avbildet på bokens omslag (speilvendt).

NOK 12 000–15 000

1980-årene regnes som et høydepunkt i Frans Widerbergs grafiske produksjon.

88

103 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 LYS I LANDSKAP Litografi

Lysmål: 70,5x54

Signert nede t.v.: Frans Widerberg Nummerert nede t.h.: 80 X Påtegnet med tittel nede på midten.

Pedersen 180 med annen tittel: Hest og to mennesker.

NOK 10 000–12 000

104 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 DE USYNLIGE Litografi

Lysmål: 84x61,5

Signert nede t.v.: Frans Widerberg Nummerert nede t.h.: 80 X Påtegnet med tittel nede på midten.

Pedersen 208.

NOK 10 000–12 000

105 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 VOKTEREN Litografi

Lysmål: 62x82

Signert nede t.v.: Frans Widerberg Nummerert nede t.h.: edit. 80 X Påtegnet med tittel nede på midten.

Pedersen 198.

NOK 10 000–12 000

89

106 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 RYTTER Litografi

Lysmål: 62x82

Signert nede t.v.: Frans Widerberg Nummerert nede t.v. og nede t.h.: 80 X Påtegnet med tittel nede på midten.

Pedersen 291 med annen tittel: Kvinne, rytter.

NOK 10 000–15 000

107 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 I NÆRHETEN AV ILDEN Litografi

Lysmål: 83x62

Signert nede t.v.: Frans Widerberg Nummerert nede t.h.: E. X. Påtegnet med dedikasjon nede t.h.: Til Olga hilsen Frans Påtegnet med tittel nede på midten.

Pedersen 163.

NOK 12 000–15 000

108 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 KOMPOSISJON 1969 Serigrafi

Lysmål: 57x47

Signert og datert nede t.h.: Gunnar S. -69 Påtegnet nede t.v.: Serigrafi Pröve

NOK 8 000–10 000

90

109 IBSEN, HENRIK 1828-1906 ET DUKKEHJEM 1. utgave

H: 18 cm. B: 12 cm.

Græbes Bogtrykkeri for Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), København 1879.

Innbundet i shertingbind i grønt med svart dekor og skrift i gull. Gullsnitt.

På forsatsen dedikasjon med penn av Henrik Ibsen: «Herr M: Grönvold

venskabeligst og forbindtligst tilegnet.

München, julaften 1879.

Henrik Ibsen.»

NOK 100 000

91

110 SMØRKOPP MED LOKK SMØRKOPP MED LOKK Dypblått glass H: 11 cm.

Gjøvigs Glasværk, 1807-1843.

Gjøvik glassverk ca. 1810. Empire. Lokket gravert med bånd i form av en bladranke. Rester av forgylling.

NOK 20 000–30 000

111 SMØRKOPP MED LOKK SMØRKOPP MED LOKK Lyseblått og hvitt glass H: 11,5 cm.

Gjøvigs Glasværk, 1807-1843.

Gjøvik glassverk ca. 1810. Empire. Lyseblå kopp med hvit kant. Korpus gravert med et bånd øverst mot den hvite kanten rundt hele med dusker. Guirlander henger

ned fra båndet, dusker mellom dem. Innenfor hver guirlander, gravert tre stjerner.

Rester av forgylling. Lyseblått lokk, med lokknapp i hvitt glass. Lokket gravert med tre blomster, hver med seks kronblad og bladverk. Rester av forgylling.

NOK 30 000–40 000

112 SALTKAR SALTKAR Blått glass H: 6 cm

Gjøvigs Glasværk 1807-1843. Empire, ca. 1810. Karet med benhvit kant.

NOK 5 000–7 000

113 LOMMEFLASKE LOMMEFLASKE Blått glass H: 11 cm

Gjøvigs Glasværk 1807-43. Empire, ca. 1810. Korpus med rette sveifinger.

NOK 4 000–6 000

92

114 HETVINSGLASS HETVINSGLASS Grålig glass H: 10,5 cm

1 par. Gjøvigs Glasværk, 1807-1843. Empire, ca. 1810-20. Klokke med formede sider (dvs. blåst i form), kort stett med en vulst, støpt firkantet fotplate.

NOK 7 000–9 000

115 HETVINSGLASS HETVINSGLASS Manganfarget glass H: 14 cm

1 par. «Chrystal Desert», Nøstetangen ca. 1750-60. Luftspiraler i stetten med to vulster. En

med slipt fot og et ørlite nag i fot. Antagelig også slipt munningsrand. Den andre uten lyter.

NOK 12 000–15 000

116 HETVINSGLASS HETVINSGLASS Klart glass H: 15,5 cm

«Formed knap», Nøstetangen Glaspusteri 1746-1777. Ca 1760. Ombrettet fotrand.

Formet stett. Konisk klokke, gravert med kronet speilmonogram F5.

NOK 3 000–4 000

117 KARAFFEL KARAFFEL Grålig glass H: 18,5 cm

Nøstetangen/Hurdal, ca. 1760-1808. Korpus med rette sveifinger.

Rund fotplate. Ring øverst mot munningsrand.

NOK 4 000–6 000

118 ZIRATKARAFFEL ZIRATKARAFFEL Klart glass H: 20 cm

Hurdal/Gjøvig, ca. 1780-1840. Korpus med sveifinger, lenker, zirater og knupper. Tunget fotplate.

NOK 6 000–8 000

93

AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E GREV WEDELS MODERNE OG KLASSISKE AUKSJON MANDAG 3. DESEMBER 2018 KL 18.00

1 Arbo, Peter Nicolai 1831-1892 Jaktscene 1880........................................................................... 4

36 Krohg, Christian 1852-1925 Nissen og katten......................................................................... 60

18 Askevold, Anders 1834-1900 Fjordlandskap med folkeliv 1894.........................................32

39 Krohg, Christian 1852-1925 Selvportrett, sittende i kurvstol................................................62

17 Askevold, Anders 1834-1900 Kyr ved et vadested 1887.........................................................30

82 Krohn, Xan 1882-1959 Maleri - tegninger................................................................................ 80

15 Askevold, Anders 1834-1900 Ved vanningsstedet 1870.......................................................28

54 Laureng, Theodor 1879-1929 Grønt landskap 1899...............................................................70

16 Askevold, Anders 1834-1900 Ved vanningsstedet 1872........................................................29

113 Lommeflaske . ....................................................................................................................................92

35 Backer, Harriet 1845-1932 Lavendler 1914................................................................................. 53

51 Madeline, Paul 1863-1920 Sittende kone................................................................................. 69

2 Balke, Peder 1804-1887 Kystmotiv i måneskinn........................................................................ 6

41 Munthe, Ludvig 1841-1896 Landskap i aftenbelysning, vinter........................................... 64

22 Bergslien, Nils 1853-1928 Hvem er høyest? 1898....................................................................34

40 Møller, Niels Bjørnsen 1827-1887 Møller ved fossestryk 1851............................................. 64

23 Dahl, Hans 1849-1937 Sommerdag til fjords, Balestrand......................................................36

81 Nerdrum, Odd 1944- Studie for fem syngende kvinner........................................................ 80

3 Eckersberg, Johan Fredrik 1822-1870 Romsdalshorn 1867.................................................... 8

79 Nesch, Rolf 1893-1975 Eselrytter..................................................................................................79

88 Eikaas, Ludvig 1920-2010 Hest i vind 1953................................................................................82

80 Nesch, Rolf 1893-1975 Par..............................................................................................................79

89 Eikaas, Ludvig 1920-2010 Portrett av Gunnar S......................................................................83

24 Normann, Adelsteen 1848-1918 Fjordlandskap med folkeliv 1877.................................... 37

92 Eikaas, Ludvig 1920-2010 Selvportrett med makrelldress....................................................84

25 Nørregaard, Asta 1853-1933 Fransk kjøkkeninteriør 1881.....................................................38

91 Eikaas, Ludvig 1920-2010 Sjåføren..............................................................................................83

28 Peterssen, Eilif 1852-1928 Fredrikke Gram og datteren Nicoline i hagen på Ask...........42

90 Eikaas, Ludvig 1920-2010 Sne.......................................................................................................83

29 Peterssen, Eilif 1852-1928 Kveld, Øvre Ask 1881.......................................................................43

93 Eikaas, Ludvig 1920-2010 Uroa ikkje føraren...........................................................................85

37 Reusch, Helga Ring 1865-1944 Fra et svensk fiskerleie 1889.............................................. 60

59 Enger, Erling 1899-1990 Landskap 1941..................................................................................... 72

57 Rian, Johs. 1891-1981 Marokkansk gutt 1934.............................................................................71

98 Fjell, Kai 1907-1989 Den blå krukke.............................................................................................87

83 Riis, Bendik 1911-1988 Sjelers minnetoner 1943........................................................................81

94 Fjell, Kai 1907-1989 Gyngehesten............................................................................................... 86

112 Saltkar ...................................................................................................................................................92

96 Fjell, Kai 1907-1989 Menneske..................................................................................................... 86

87 Savio, John 1902-1938 Gutt og jente..........................................................................................82

99 Fjell, Kai 1907-1989 Pike med rød bluse......................................................................................87

86 Savio, John 1902-1938 Kortspillere..............................................................................................82

95 Fjell, Kai 1907-1989 Tre kvinner 1985......................................................................................... 86

56 Sitje, Joronn 1897-1982 Norditaliensk kvinne 1934..................................................................71

97 Fjell, Kai 1907-1989 Vår...................................................................................................................87

55 Sitje, Joronn 1897-1982 Par - Konflikt..........................................................................................71

38 Gram Kleen, Andrea 1853-1927 Solsikker og blomkarse i kobbervase 1894.................... 61

100 Sitter, Inger 1929-2015 Uten tittel...............................................................................................88

4 Gude, Hans Fredrik 1825-1903 I vannkanten, Skottland 1885............................................ 10

101 Sitter, Inger 1929-2015 Uten tittel...............................................................................................88

5 Gude, Hans Fredrik 1825-1903 Mann med kløvhest i fjellandskap 1847........................... 11

20 Skari, Edvard 1839-1903 Norske kyst 1902................................................................................33

6 Gude, Hans Fredrik 1825-1903 Vinter i Loshavn ved Farsund 1874....................................12

21 Skari, Edvard 1839-1903 Seilskuter ved Træna 1881...............................................................33

7 Gude, Hans Fredrik 1825-1903 Vinter i Loshavn ved Farsund 1875.....................................14

64 Skredsvig, Christian 1854-1924 Bjerketrær med skjærer, vinter 1878............................... 74

8 Gude, Hans Fredrik 1825-1903 Vinter i Loshavn ved Farsund 1881.....................................15

31 Skredsvig, Christian 1854-1924 Beret 1894..............................................................................45

108 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Komposisjon 1969........................................................... 90

30 Skredsvig, Christian 1854-1924 Studie til Ola Velland 1897................................................44

53 Heiberg, Jean 1884-1976 Badende gutter 1959........................................................................70

110 Smørkopp med lokk ........................................................................................................................92

52 Heiberg, Jean 1884-1976 Blomstrende mandeltre 1911..........................................................70

111 Smørkopp med lokk ........................................................................................................................92

62 Heramb, Thore 1916-2014 Komposisjon 1960......................................................................... 73

10 Sundt-Hansen, Carl 1841-1907 Pike ved gruen 1891................................................................18

61 Heramb, Thore 1916-2014 Landskapskomposisjon 1990...................................................... 73

12 Thaulow, Frits 1847-1906 Apsis til kirken St. Jacques, Dieppe. På vei til aftenmesse....24

114 Hetvinsglass .......................................................................................................................................93

14 Thaulow, Frits 1847-1906 Fra Venezia....................................................................................... 27

115 Hetvinsglass .......................................................................................................................................93

78 Thaulow, Frits 1847-1906 Svaner.................................................................................................79

116 Hetvinsglass .......................................................................................................................................93

13 Thaulow, Frits 1847-1906 Vinter..................................................................................................26

32 Heyerdahl, Hans 1857-1913 To barn ved frukttre i blomst 1912...........................................46

58 Thygesen, Rudolph 1880-1953 Mor og barn............................................................................ 72

49 Holbø, Kristen 1869-1953 Vinter på Lillehammer 1943........................................................ 69

46 Holmboe, Thorolf 1866-1935 Fiskebåt med tre seil 1891..................................................... 68

27 Ukjent, kunstner Interiør fra basilikaen Santa Maria in Ara Coeli, Roma.......................42

48 Holmboe, Thorolf 1866-1935 Fuglefjell, Røst.......................................................................... 68

45 Ulving, Even 1863-1952 Fra Kragerø...........................................................................................67

47 Holmboe, Thorolf 1866-1935 Seilbåt og dampbåt ved kysten, Nord-Norge 1893........ 68

43 Ulving, Even 1863-1952 Rorbu, Henningsvær, Lofoten......................................................... 66

19 Haaland, Lauritz 1855-1938 Losbåten går ut 1899.................................................................32

44 Ulving, Even 1863-1952 Sløying, Nordland.............................................................................. 66

9 Tidemand, Adolph 1814-1876 Et sørgebudskap 1851.............................................................. 16

109 Ibsen, Henrik 1828-1906 Et dukkehjem..................................................................................... 91

33 Welhaven, Margrethe Backer 1851-1940 Portrett av Astri Welhaven............................48

11 Jensen-Hjell, Karl 1862-1888 Interiør fra Numedal 1884.......................................................21

34 Welhaven, Margrethe Backer 1851-1940 Portrett av Astri Welhaven............................50

84 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Mot Lofoten.....................................................................81

42 Wentzel, Gustav 1859-1927 Pike med melkekanne i hånden..............................................65

85 Johnson, Kaare Espolin 1907-1994 Per Anders........................................................................81

63 Werenskiold, Dagfin 1892-1977 Måker 1918............................................................................ 74

117 Karaffel .................................................................................................................................................93

72 Werenskiold, Erik 1855-1938 Askeladden og trollkjerring.................................................... 77

26 Kielland, Kitty 1843-1914 To sittende piker på en eng.......................................................... 40

67 Werenskiold, Erik 1855-1938 Bjerketre (Livets tre).................................................................. 75

60 Kihle, Harald 1905-1997 Hestehandler fra Dalen i Telemark 1964.................................... 72

73 Werenskiold, Erik 1855-1938 Ekorn Røyskatt........................................................................... 77

77 Kittelsen, Theodor 1857-1914 Fattig kunstner.........................................................................78

50 Werenskiold, Erik 1855-1938 Fjellandskap............................................................................... 69

76 Kittelsen, Theodor 1857-1914 Lasse min dreng........................................................................78

66 Werenskiold, Erik 1855-1938 Hilsende menn........................................................................... 75

74 Kittelsen, Theodor 1857-1914 Lærde Måneboere disputerer om Jorden er bebodd...... 77

70 Werenskiold, Erik 1855-1938 Kvitebjørn og troll..................................................................... 76

75 Kittelsen, Theodor 1857-1914 Sluttvignet til Lasse min dreng............................................78

71 Werenskiold, Erik 1855-1938 Leende troll................................................................................. 76

94

68 Werenskiold, Erik 1855-1938 Liti Kjersti gjenforenes med sin mor 1902.......................... 75 65 Werenskiold, Erik 1855-1938 Mann foran tømmerkoje 1901.............................................. 74 69 Werenskiold, Erik 1855-1938 Rev ved skigard 1891................................................................. 76 104 Widerberg, Frans 1934-2017 De usynlige................................................................................. 89 107 Widerberg, Frans 1934-2017 I nærheten av ilden.................................................................. 90 103 Widerberg, Frans 1934-2017 Lys i landskap............................................................................. 89 106 Widerberg, Frans 1934-2017 Rytter........................................................................................... 90 102 Widerberg, Frans 1934-2017 Tre hester.....................................................................................88 105 Widerberg, Frans 1934-2017 Vokteren..................................................................................... 89 118 Ziratkaraffel .......................................................................................................................................93

F O RHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no

Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen.

Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 25% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer

og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet.

Se kjøpsvilkår s. 3.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

JULELUKNING Grev Wedels Plass Auksjoner

Holder stengt fra og med fredag 21. desember og åpner igjen onsdag 2. januar 2019.

Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.

95

96

Harriet Backer Lavendler 1914. Kat. nr. 35

Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 3. desember 2018 kl 18.00

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO