Sommerauksjonen

Sommerauksjon Auksjon mandag 6. juni 2016 kl 18.00

Sommerauksjon Auksjon mandag 6. juni 2016 kl 18.00

KJØPSVILKÅR KATALOGER

Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende.

VERDIVURDERINGER

Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen.

Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser.

MINSTEPRISER

De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen.

KUNDETJENESTEN (KT)

KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud.

KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris.

GARANTI

GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen.

KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS

Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning.

Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER

På tilslagssummen kommer 18% i omkostninger og mva, i alt 22,5%, som inkluderer salær og Kunstavgiften.

VALUTA

Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato.

BETALING OG HENTING

Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen.

Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis.

II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget.

Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet.

III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først.

IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon.

Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen.

V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner,

Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo

Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no

Vurdering/innlevering/taksering: Hans Richard Elgheim

hansrichard.elgheim@gwpa.no

Intendant for kunsthistorie/

fakturering/avregning/regnskap: Nini Eitzen

nini.eitzen@gwpa.no

Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement: Helena Bye

helena.bye@gwpa.no

Sommerauksjon

Auksjon mandag 6. juni 2016 kl 18.00

REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.

Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen.

Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON Mandag 6. juni 2016 kl 18.00

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING F.o.m. torsdag 2. juni t.o.m. mandag 6. juni.

Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.

Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00.

Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

SOMMERLUKNING Grev Wedels Plass Auksjoner

holder stengt fra og med lørdag 2. juli

og åpner igjen mandag 8. august 2016.

Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.

Nasjonalgalleriet Neppe mange har lurt på hva vi mener om Statsbyggs egenrådige

opptreden og oppsiktsvekkende rapport om den fremtidige bruken av Nasjonalgalleriet og Tullinløkka. Statsbyggs oppdragsgiver Stortinget anmodet om at Nasjonalgalleriet også i fremtiden skulle benyttes til visning av billedkunst. Men det syntes ikke Statsbygg. Anmodninger fra landets folkevalgte preller av på de mektige byråkratene der i

gården. Dermed fortsetter den største kulturpolitiske pinligheten

vi har opplevd i Norge. Inntil det ble besluttet å bygge nytt Munch-

museum hadde vi to slike ubegripeligheter å svare for internasjonalt. I dag har vi en; Vi er alene i verden om å legge ned vårt Nasjonalgalleri.

Så enkelt og så tragisk er det.

Noen av oss som fortsatt interesserer oss for den historiske

billedkunsten mener at like viktig som en utvidelse av Nasjonalmuseet er det at det opprinnelige Nasjonalgalleriet videreføres som

visningssted for billedkunst. Det problematiske er ikke at det bygges et nytt kunstmuseum for offentlige midler på Vestbanen, men

at myndighetene fra første stund unnlot å sette som ufravikelig betingelse at Nasjonalgalleriet fortsatt skulle vise historisk

billedkunst og være en del av Nasjonalmuseet. Ennå vet vi ikke

hva Nasjonalgalleriet skal brukes til, men det vi vet er at for tiden er det byråkratene i Statsbygg som sitter ved rattet. Det er mer

enn betenkelig. Vi skal unnlate å raljere over hvordan Norge på

denne måten har plassert seg i en helt egen klasse når det gjelder forvaltningen av landets kulturarv. Vi nøyer oss med å henvise til en velformulert kommentar av Yngve Kvistad i VG under tittelen

«Det store Kunst-tyveriet» 30. april, samt riksantikvar Jørn Holmes kommentar «Å slå opp med historien» i samme avis 2. mai.

Å gi den historiske kunsten og dens opprinnelige omgivelser plass

og oppmerksomhet, er vesentlig for god kunnskapsoverføring til nye generasjoner. Det er fantastisk at nasjonale skatter er tilgjengelige digitalt. Men det er forskjell på reproduksjoner og originale verker.

Hvis det uhyrlige skulle skje at nybygget på Vestbanen skulle komme til å erstatte Nasjonalgalleriet går noe vesentlig tapt, og det er de

kommende generasjoner vi stjeler fra. Hvor ble det av de refleksene som forhindrer slike tyverier? Eller har vi ikke slike reflekser her til lands?

Vi for vår del fortsetter å lete etter og fremby det beste av norsk kunst fra alle epoker. Det kjennes på sett og vis riktigere enn noen gang.

Sommerauksjon – 2016-2. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen.

Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: Kord. Trykk: Pajo AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2016 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

Velkommen til Sommerauksjon.

Hans Richard Elgheim

Grev Wedels Plass Auksjoner

1 LUND, BERNT (1812-1885)

STILLE SOMMERDAG VED EN INNSJØ

Olje på lerret, 58x78

Signert og datert nede t.v.: B. Lund. Df 1843.

60 000-80 000

LITTERATUR: Sigurd Willoch: «Lund, Bernt»,

Senere i sin karriere, i 1849, foretok Bernt Lund

801-802.

Gude. Turen gikk fra Hallingdal over Lærdal,

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s.

Bernt Lund var på studiereise til Romsdal og antagelig Trøndelag i 1841. Kanskje er dette

maleriet malt etter en studie fra denne turen,

da han var kommet til Düsseldorf. Landskapet kan se umiskjennelig vest-norsk ut med

sine løvtrær i sommerskrud. Langs veien

der de to mennene tar en pause og synes å

ha en passiar, står det det en må anta er en

milestolpe. Som utdannet offiser og ingeniør, kan Lund har interessert seg spesielt for et slikt veimerke.

Bernt Lund fikk veiledning i maleri i 1839 til

en viktig studiereise med blant andre Hans

Sogn og Voss til Hardanger og, etter et lengre

opphold på Rosendal, tilbake til Sogn. Gude har i sine brev gitt inngående skildringer fra reisen. … Studieturen gav Lund verdifull innsikt og

en mengde motiver fra Vestlandsfjordene fra Ulvik, Voss, Vik, Balestrand og Fjærland. Også sommeren 1850 var Lund på Vestlandet.

Lund søkte sine motiv ikke bare ved fjordene,

han har malt så vel høyfjell som østlandsnatur, og dessuten enkelte motiv fra sine utenlandsreiser. …

Lunds maleri hører helt og fullt hjemme i Düsseldorf-periodens smak og form.

1840 av Thomas Fearnley, som var hjemme

Det er det romantiske landskapsmaleriet

til 1845 var Lund elev ved kunstakademiet i

en mørk forgrunn, en lys mellomgrunn og

i Christiania på den tiden. Fra høsten 1843

Düsseldorf under Johann Wilhelm Schirmer.

På denne store reisen besøkte han også

Dresden og München og malte i de bayerske alper. Det er kjent at Lund også besøkte Stockholm og København.

De første årene var Lunds maleri naturlig nok

som gjør seg gjeldende i Lunds malerier. Med bakgrunn gir han et stemningsfullt inntrykk

av et stykke norsk natur i dette bildet. Motivet er naturtro gjengitt. Alle detaljer er «etter

naturen», men de er satt sammen med lys-

og skygge-virkninger innenfor et romantisk komposisjonsskjema.

preget av Fearnleys kunst. Men alt før sin store

Som Willoch skriver kunne Lund som

… Da Lund ble tildelt Statens stipend i 1843,

hyperromantiske, men oftest er hans

utenlandsreise utførte han personlige arbeider innbød han til utlodning av 20 malerier for

å styrke sin reisekasse … . I Düsseldorf hadde

Lund nær kontakt med Hans Gude og Hjalmar Kjerulf. Ved kunstakademiet ble han høsten

1843 straks tatt opp som elev i landskapsklassen der læreren, J. W. Schirmer, kom til å bety mye for hans utvikling. Schirmer uttalte

seg anerkjennende om Lunds iherdighet og fremgang.

4

andre samtidige malere henfalle til det fremstilling (som her) jevnt rolig.

2 BALKE, PEDER (1804-1887)

MARINE

Olje på papir, oppklebet på papp, 15,8x25,3 Signert nede t.h.: Balke 150 000-200 000

LITTERATUR: Magne Malmanger: «Fra

Peder Balke fikk gitt uttrykk for kreftene

Norges malerkunst, Oslo 1993, bind I, s. 187-350.

malemåten han utviklet, som man kan se i lite

klassisisme til tidlig realisme 1814-1870»,

Peder Balke er en av våre berømte malere fra romantikken.

Balke fastholdt en utpreget romantisk

oppfatning av verden i en tid da de fleste

kunstnere beveget seg mot en stadig mer konsekvent realisme.

Balke ble på sine omfattende utenlandsreiser påvirket av europeiske malere i 1830- og

1840-årene. I Dresden må han ha mottatt

sterke inntrykk fra Friedrich, og ikke bare av hans naturoppfatning, men også av hans

billedorganisasjon … . I Paris ble han, liksom Fearnley, særlig slått av virtuost dyktige og effektfulle malere som Isabey og Gudin,

folk som lik ham selv var spesielt opptatt

av marinemaleriet. Han må ha lært meget

av dem, og bak denne adaptering av stil og

malemåte lå en felles, romantisk holdning. Det

var nettopp romantikerne som –uansett fag og uttrykksmiddel – sterkest betonte allnaturens

enhet og ubrytelige indre sammenheng. Balke

skapte bilder hvor enkelthetene blir stadig mer summarisk behandlet og trenges tilbake i den altoverskyggende hensikt å antyde som i et

glimt, naturen som en enhetlig, altomfattende prosess. Naturen er ikke noe som er, den er

noe som foregår. Vi vet også at romantikerne

gjerne oppfattet denne prosess som bestemt og bevirket av kampen mellom to motsatte krefter eller prinsipper, som for eksempel det gode mot det onde eller lys mot mørke. S. 252.

6

i naturen ved den egenartede og unike

format i dette bildet. Ved å legge en mørkere farge over en blank flate av hvitt, hvor det

hvite skinner gjennom, skapte han på typisk

romantisk vis skarpe kontraster mellom lys og mørke.

3 KOLSTØ, FREDRIK (1860-1945)

EN STRIL 1889 Olje på lerret, 131x82

Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: Fredrik Kolstö. Bergen 1889 UTSTILT: Jubilæumsutstillingen 1914, kat.nr. 223 med tittel: «En stril».

100 000-150 000 LITTERATUR: Gerd Woll: «Kolstø, Ole Frederik

og instituttbestyrerinne i Næstved, sør på

under realismen i München og dette kom

1983, s. 571-576.

kalt: «Livets farver», hvor denne verselinjen

var født i Haugesund. Allerede som 16-åring

(Fredrik)», Norsk kunstnerleksikon, bind 2, Oslo Geirmund Ihle: Fredrik Kolstö fragmenter av et kunstnerliv, Haugesund 1995.

Det å male en stril er et typisk motiv for

en kunstner under realismen. Det var som

Sjelland. Hun hadde forfattet et skillingstrykk inngikk.

Alexander Kielland (1849-1906) brukte en del av denne verselinjen i noveletten Håpet er lysegrønt, som utkom 1879.

en programerklæring for realistene å male

Det er kanskje litt søkt å hevde at kunstneren

måte. Det hverdagslige, gjerne det fattigslige,

i det grønne eller blågrønne, men kunstneren

alminnelige folk på en ærlig og likefrem ble nå sett på som et mål for kunsten å

kunne fremstille på en overbevisende og

naturtro måte. Det var virkeligheten, slik den

fremsto for ens øyne, man skulle male. Dette var radikalt nytt, for i generasjonen før, i

har gitt gutten håpets farge, det er mye grått gir et inntrykk av et øyeblikk i denne strilens

liv, der han står mot den lyse bakgrunnen og dette øyeblikket synes fylt av ungdommelig pågangsmot.

til å prege hele hans virke som maler. Kolstø kom han til Kristiania for å begynne på

Bergsliens malerskole. Han ble kjent med

flere av de norske München-malerne som var kommet hjem våren 1877. Høsten 1877

reiste han til München med Erik Werenskiold og Jakob Gløersen. Her kom han inn på

kunstakademiet under Otto Seitz og Wilhelm von Lindenschmit. Særlig von Lindenschmit kom til å bety mye for Kolstøs utvikling

som maler, i og med hans interesse for det

moderne franske maleri. Lindenschmit hadde oppholdt seg flere år i Paris og var influert av friluftsrealismen, som var introdusert av de

senromantikken, skulle man male det som ble

På denne tiden var stril et nedlatende ord i

man malte noe hverdagslig skulle det i det

byen og var fiskere og bønder. De rodde til

I 1881 oppholdt Kolstø seg på Vestlandet og

på Torvet. Med tiden har forskjellen mellom

av en stril som selger fisk stående i en båt på

ansett for vakkert, gjerne opphøyet, og dersom minste forskjønnes, men ikke under realismen.

Kolstø har stilt sin modell opp mot en nøytral, lys grønngrå bakgrunn. Gutten er levende

fremstilt, der han står avslappet og karslig

med en rykende pipe i den ene hånden og den andre i lommen. Han synes opptatt av noe

Bergen for fattigfolk. Strilene bodde utenfor Bergen hvor de fallbø sine varer på Vågen og by og land, i dette tilfellet mellom Bergen og Strilelandet, blitt mer og mer utvisket, men

på slutten av 1800-tallet levde byborgere og striler helt forskjellige liv.

utenfor bildet, han snakker med noen, han

Det er en typisk stril Frederik Kolstø her

eller er i hvert fall helt konsentrert om det

karakteristikk av strilen, som synes å passe

synes å ha en litt bekymret nyve i pannen, han snakker om. Fredrik Kolstø har gitt et sympatisk bilde av denne unge, uvørne

strilen kledd i vadmels-jakke og -bukser, med strikkegenser innenfor jakken og med en

skyggelue kjekt på snei på hodet. Det er en

optimisme i bildet med den lyse fargen han

har på veggen bak seg. Akkurat på denne tiden var denne verselinjen veldig kjent:

Livet er alltid skjønt, håpet er lysegrønt.

Det var Johanne (Hanna) Christiane Irgens (1793–1853) som først hadde

skrevet det. Hun var forfatter, lærerinne

8

har malt. I Bergen byleksikon er det gitt en som hånd i hanske til ham vi ser på bildet.

Det er forfatteren Kåre Fasting (1907-1983),

franske Barbizon-malerne.

påbegynte flere av sine kjente malerier, ett Vågen og et annet fra Fisketorget i Bergen.

Her kan man se at realismens kjennetegn er fremtredende, hvor han med fast form

søker å gi en nøktern beskrivelse av motivet.

Innflytelsen fra det franske kan også spores

i beskrivelsen av detaljer i bildene, som med

korte strøk er satt på slik at konturene til dels brytes opp, og gir et flimrende inntrykk av lys og luft til komposisjonen.

som meget senere gjorde strilen viden kjent

Kolstø reiste selv til Paris våren 1882 og

omtale:

i byen. I Grez malte han blant annet sammen

gjennom sine romaner. Han har gitt følgende

«Stril er betegnelsen på en dristig og rådsnar mann som vet å snu seg i en snever vending,

enten det er mellom madammene på Bergens torv eller ute i den vesle båten i skumbrottene

ved Marsteinen eller Fedje.» Bergen byleksikon.

Frederik Kolstø hører med blant våre

gullaldermalere. Han fikk sin utdannelse

oppsøkte det skandinaviske kunstnermiljøet med Erik Werenskiold, Christian Skredsvig og Christian Krohg som også befant seg her denne våren. Et vakkert lite bilde av

en husvegg Fra Grez som befinner seg i

Nasjonalgalleriet, viser et motiv som er, som det står i Norsk kunstnerleksikon, malt i en

blond og skjær koloritt, ganske nær tilsvarende bilder av Krohg fra samme tid.

Kolstø var innom Salonen i Paris før han reiste tilbake til Norge og Vestlandet. Etter et år

reiste han til Kristiania, hvor han ble boende i to år. Som det står i Norsk kunstnerleksikon:

Maleriene fra denne perioden viser tydelige spor etter både München og Paris i en interessant

spenning mellom detaljert og nitid realisme og friske, djerve anslag. Alt med det store bildet

av strilen på Bergens fisketorg fra 1881, hadde Kolstø fått et visst ry som «klattemaler» på

grunn av det djerve strøket, og etter kritikernes uttalelser å dømme, den utstrakte bruk av palettkniven.

Et berømt verk fra denne tiden er

Atelierinteriør fra 1885, som befinner seg i Trøndelag Kunstgalleri.

I 1885 var han igjen på et kort besøk i Paris.

Hjemme hadde hans malerier begynt å

vekke atskillig oppmerksomhet, ikke bare

hos kunstnerkolleger, men også hos andre

kunstinteresserte. Han solgte bra, og mottok på denne tida flere bestillinger på bl.a. portretter.

Han fikk et statsstipendiat i 1886, som

gjorde det mulig for ham å foreta en lengre

utenlandsreise. Rett over nyttår 1887 dro han til Capri.

Dette innledet en ny og viktig epoke i Kolstøs kunstneriske utvikling. Opplevelsen av den

tidlige våren på Capri, med det sterke sollyset og den luftige atmosfæren førte til en nesten

dramatisk endring i Kolstøs maleriske teknikk.

Fargene ble svært lyse, med mye bruk av hvitt, og strøket tynnere og mer flytende.

Kolstø besøkte København, hvor malere som Kristian Zahrtmann, P. S. Krøyer og Viggo Johansen gjorde inntrykk på ham.

I 1888 fikk Kolstø stilling som tegnelærer i

Bergen og ble boende der til 1892. …Etter Capriperioden ble Kolstøs kunst på mange måter igjen roligere og mer naturalistisk. Fortsatt forsvarte han varmt impresjonismen som

kunstnerisk uttrykksform, men selv fortsatte

han ikke den dristige tekniske eksperimentering som hadde preget mye av hans tidligere abeider. Stemningsfulle landskaper og

portretter malt med stor evne til innlevelse,

hører også med til hans produksjon. Woll, s.

572-575.

Fredrik Kolstø giftet seg i 1888 med Fredrikke

Johanne (Hanna) Berg i Ullensvang kirke. Hun var opprinnelig fra Trondheim.

«Efter i mange aar at ha levet et omflakkende

Det unge paret fant seg vel til rette i Bergen.

følelse, at ha sit eget lille hjem».

kunstforeningens styre, og fikk på denne

liv – uten familiehygge, - var det en vidunderlig I et koselig hus i Sigurdsgaten, mellom

Sukkerhusengen og Engen, fikk de nygifte en

liten leilighet da de senhøsten 1888 slo seg ned i Bergen.

«…vi bodde der sentralt og dog ganske landligt.

Særlig paa eftersommeren, naar gresset var

slaat, duftet det deiligt naar vi satte op vaare vinduer», forteller Kolstø.

Fredrik Kolstø ble etter kort tid innvalgt i

måten direkte og umiddelbar kontakt med kunstmiljøet i byen:

«Et friskt pust utenfra fikk foreningen i 1888

da en av «gjennombruddets menn», maleren Fredrik Kolstø, slo seg ned i byen», heter det

i et jubileumsskrift som ble gitt ut av Bergen

Kunstforening ved 125 års jubileet i 1963.» Ihle, s. 87.

4 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

DAMER I SOLEN 1883

Olje på mahogniplate, 33x44

Signert og datert nede t.v.: HF Gude 1883.

Haverkamp 808.

300 000-400 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Af

utpå vannet med blafrende seil, og langt

I samtiden ble «finheten i tonen» som Gude

Livserindringer, Kristiania 1899.

som kan sees drivende over himmelen. Helt

sett på som en innflytelse fra «pleinair»-

Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens Frode E. Haverkamp: Hans Gude 1825-1903,

mag. gradsavhandling, bind I-III, Oslo 1982,

oeuvrekat.nr. 808 med tittel: Damer i solen,

ute på sjøen en dampbåt med en røyksøyle ute i horisonten er det noen cumulusskyer, godværsskyer.

maktet å skape i sine bilder på denne tiden,

maleriet som dominerte i Paris og som man

også importerte til Tyskland. Allikevel er Gudes kunst en erindringens kunst, på det punktet er

avbildet bind III plansje 130.

På denne tiden hadde Hans Gude gått mer

kunstnerreise, Oslo 2015, avbildet s. 216 med

hadde han blikk for det storslåtte i naturen,

Strøm-Olsen skriver videre:

var med på å understreke det mektige i

Lorentz Dietrichson understøtter til dels dette

et intimt øyeblikk, sett tett på, typisk for en

spores derfor hos Gude kun som en stadig

Nicolai Strøm-Olsen: Hans Gude. En tittel: Damer i solskinnet.

Ved en båt med kjølen i været sees tre damer; én liggende i gresset, én sittende med hekletøy og én stående. Haverkamp, s. 188, bind II.

De tre damene ser ut til å ha en deilig stund

denne blikkstille sommerdagen ved stranden.

Motivet kan være fra Rügen eller Den

pommerske bukt. De to damene til høyre er i

skyggen, det er bare noen striper av sollys som spiller mellom løvverket og som flekkvis faller

på båten, på den enes kjole og den andres hatt.

Kunstneren gir et intimt blikk av damen som

sitter konsentrert om hekletøyet og den andre som interessert ser på, med en sammenslått

parasoll i den ene hånden. Damen som sitter i gresset ved et steinanker med trefluker, er

over til en større realisme i bildene sine. Før

hvor lys- og skyggeføringen i komposisjonene naturen. Nå kunne han gjerne som her, skildre tidlig realisme. Her i denne hverdagslige scenen spiller ikke engang naturen

hovedrollen, det er det inngående blikket på en dagligdags hendelse som er vesentlig. Fargene er lyse, og lysføringen er jevn, uten noen

dramatiske kast. Det er ikke så ofte Gude lar

figurer dominere komposisjonen, som oftest er de staffasjefigurer i hans landskaper, men av og til har han som her, latt figurene spille en vesentlig rolle.

Som Strøm-Olsen sier i sin omtale av dette maleriet:

ryggvendt og ser utover stranden og sjøen.

Gude maler flere menneskelige figurer, og

delen av komposisjonen med de to damene, og

der innflytelsen fra den franske kunsten er til

Hun danner en fin overgang mellom den høyre den venstre delen med det vide utsynet over

sjøen denne herlige dagen. To figurer er nede på stranden ved sjøkanten. Det er seilbåter

10

noen av dem males nå i mer «moderne stil»,

stede. Et eksempel er Gudes maleri «Damer i solskinnet» (1883). S. 216.

han seg selv lik.

poenget: «Indflydelsen af Tidens lysmaleri

stigende Lyskraft i hans Billeder – hans kunst bliver sig lig, kun med oppdagelsen af det

Nye, der kan befordre dens fremgang», skriver Lorentz Dietrichson. LD, LVII. Det gjelder i

noen grad portrettene han lager, dessuten

malemåten i bilder som «Damer i solskinnet» 1883. S. 217.

5 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

STORM PÅ HEDEN 1872

Olje på lerret, 42x64

Signert og datert nede t.v.: HF Gude 1872

Påtegnet på lapp på baksiden, på blindrammen: «Heidelandschaft «Sturm» Gude in Carlsruhe».

Variant av Haverkamp 529.

120 000-150 000

12

6 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)

LANDINGSBRYGGE HUSVIK, DRØBAK 1875 Olje på lerret, oppklebet på plate, 35x46

Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: HFG Husvik Dröbak 24 juli 75

Påtegnet på lapp på baksiden av platen: «Serie IV no. 64 Landungsbrücke, Dröbak Abendsonne. Hans Gude», herunder stemplet: «Nachlass Hans Gude». Lapp på baksiden av platen: «1903. Verein der Kunstfreunde im Preussischen Staate Landungsbrücke, Drö...» (resten avrevet).

Antagelig Haverkamp 636.

120 000-150 000

13

7 MUNTHE, LUDVIG (1841-1896)

KYR VED VANNINGSSTEDET 1873

Olje p책 lerret, 66x123

Signert og datert nede t.h.: L. Munthe. 73.

40 000-60 000

14

8 MUNTHE, LUDVIG (1841-1896)

GÅRDSTUN 1878 Olje på lerret, 39x81

Signert og datert nede t.h.: Gerh. Munthe -München -1878.

30 000-50 000

15

9 BERGSLIEN, NILS (1853-1928)

FINT BESØK

Olje på lerret, 43x35

Signert og noe utydelig datert nede t.h.: Nils Bergslien 1877 100 000-150 000

Nils Bergslien kjente både landsens folk og byfolk. Han var født på Voss, og fra

1887 oppholdt han seg mye på sin gård i

Eidfjord i Hardanger. Men, han hadde fått

sin kunstneriske utdannelse i Kristiania og i

München i 1870-årene, og han oppholdt seg også ofte i Bergen.

I dette maleriet som antagelig er malt i 1890-

årene, har han fått frem den store kontrasten mellom by og land som var en realitet på

den tiden. Når damen fra byen trer inn i den

landsens stuen og hilser på, er det som om to verdener møtes.

16

10 ULFSTEN, NIKOLAI (1854-1885)

FISKERE I HAVN PÅ JÆREN 1885

Olje på lerret, 36x54

Signert og datert nede t.h.: N. Ulfsten 85 40 000-60 000

18

11 SMITH-HALD, FRITHJOF (1846-1903)

AFTENSTEMNING PÅ BRYGGEN 1888 Olje på lerret, 83x117

Signert og datert nede t.v.: Smith-Hald 88

Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen.

70 000-90 000

19

12 BERTRAND (HANSEN), HARALD (1856-1890)

VÅRDAG PÅ KARL JOHAN 1883

Olje på lerret, 60x90

Signert og datert nede t.h.: Harald. B. Hansen. 83.

30 000-50 000

LITTERATUR: Trond Aslaksby: «Bertrand

(Hansen), Harald», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 222-223.

fra sentrum av byen med et ærlig og nøkternt blikk på sitt motiv.

Holger Koefoed: Malernes Oslo 1880- til 1980-

Holger Koefoed skriver også om dette maleriet.

Johans gate 1883», omtalt i Billedliste som

tror vi må være det korrekte!

årene, Oslo 1988, avbildet s. 17 med tittel: «Karl tilhørende Christiania Bank og Kreditkasse, s.

252.

Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 15 med tittel: «Høstdag på Karl Johan 1883».

Krohg. En del av dem som ikke var født her,

slike som Edvard Munch, Harriet Backer og Jens Wang, må også regnes blant byens malere.

Han har oppfattet det som en vårdag, og det

Koefoed skriver om dette maleriet:

Under overskriften «Malerne erobrer Karl

(Tidlig på 1880-tallet malte Thaulow fra

bymenneskets liv, «la vie moderne»,

et skisseaktig bilde fra Karl Johan).

Johan» skriver han at det var det moderne kunstnerne i 1880-årene ønsket å male. De

Slottsparken, og i 1883 malte Christian Krohg

ville formidle tidens puls og bymenneskenes

Samme år malte hans elev Harald Bertrand

het, var født i Christiania. Han døde i Sylling

Det nye friluftsmaleriet i 1880-årene henger

(Bertrand tegnet og malte flere bilder med

tegneskole fra 1876 til 1879, og gikk så på Knud

storby med de karakteristiske egenskaper

Nasjonalgalleriet befinner det seg en

Harald Bertrand Hansen som han opprinnelig bare 34 år gammel. Han gikk på Den kongelige Bergsliens malerskole.

Vinteren 1882 leide Bertrand sammen med

Kalle Løchen, Edvard Munch, Lorenz Nordberg, Halfdan Strøm, Jørgen Sørensen, Thorvald Torgersen og Jens Wang atelier i gården

«Pultosten» på Stortings plass i Kristiania hvor

de ble korrigert gratis av Chr. Krohg. Sommeren og høsten 1883 malte Bertrand under Frits

Thaulows ledelse ved «Friluftsakademiet på Modum».

Bertrand tilhørte den såkalte

mellomgenerasjonen, et kull yngre naturalister som fikk sin utdannelse i Kristiania i 1880årene….

Sin debut fikk han i 1883 med maleriet

«Høstdag, Karl Johan» (tilh. Kreditkassen), malt i en nøktern, litt blass friluftstone. Bildet føyer seg inn i rekken av tidens boulevardmotiver.

Aslaksby.

Det er dette maleriet vi har med, det her er

snakk om. Betrand har malt Karl Johans gate

sett fra Eidsvolds plass mot Studenterlunden slik det så ut i 1883. Det er en naturtro og

virkelighetsnær beskrivelse. Bertrand har malt

20

fritid og det hektiske gatemiljøet.

nøye sammen med at Kristiania var blitt en

det førte med seg. En storby er noe mer enn summen av dens hus og innbyggere. Det

felles rom byen utgjør, har noe åpnere og

mer sjenerøst ved seg enn småbyen. Her fikk

kunstnerne en ny følelse av frihet, her var det

de nye ideene og politiske retningene først slo

Hansen sine bilder fra «Karl Johans gate».

motiv fra Kristiania, i Nasjonalmuseet,

tegning av ham med motiv fra byen og i Oslo Bymuseum befinner det seg en liten akvarell

med et liknende motiv som dette bildet vi har med, med løvtrærne i sommerdrakt fra 1885 med tittel: Studenten og Karl Johans gate).

rot. I byens gater og i kroene og restaurantene

Koefoed fortsetter:

og problemer, hadde de tradisjonsbundne

Parkanleggene på Eidsvolls plass og i

Opplysning og kultur ble opplevd som en del av

Karl Johans-fasadene skrår diagonalt innover i

der folk møttes for å drøfte tidens hendelser maktsentrene mistet noe av sin kontroll.

en ny livsstil, bymenneskets livsstil. Her i Norge var det i Kristiania det skjedde.

Karl Johan var i 1880-årene hovedstadens

flotteste og mest prominente strøk, flanørenes gate framfor noen. Derfor vakte det

borgerskapets store forargelse at Kristianiabohemen fikk tumle seg fritt akkurat her og

hadde et av sine mest populære tilholdssteder

Studenterlunden fyller nedre venstre del, mens bildet med Universitetets Domus Biblioteca og

Slottet ytterst til venstre. I bakgrunnen skimtes åsenes bølgende profiler og et vakkert vårlys.

Bildet er saklig malt, og maleren har fanget

inn det typiske for området med menneskene i

parken og langs den forholdsvis jevne husrekken av empirebygninger. Koefoed, s. 16-17.

på Grand. …

Som mange av sine kunstnerkamerater døde

i Christiania. Det gjaldt bl.a. Edvard Diriks, Frits

under pseudonymet Brun i Herman Colditz’

Mange av disse nye bykunstnerne var oppvokst Thaulow, Frederik Collett, Harald Bertrand Hansen, Oda Krohg, Marie Tannæs, Kalle

Løchen, Jørgen Sørensen, Halfdan Strøm, Gustav Wentzel og bylivets maler framfor alle Christian

Bertrand av tæring i ung alder. Han figurerer

roman «Kjærka. Et Atelierinteriør», Kbh. 1888.

Aslaksby.

13 GALIEN-LALOUE, EUGÈNE (1854-1941)

LE TROCADÉRO

Akvarell på papir, oppklebet på papp, 27x46 Signert nede t.v.: E. Galien-Laloue

Påtegnet med tittel på plakett på rammen: «Le Trocadéro».

40 000-60 000

Eugène Galien-Laloue malte livlige byscener fra Paris tidlig på 1900-tallet. Det var de

moderne boulevardmotiver Galien-Laloue

perfeksjonerte, som Aslaksby under forrige

katalognummer om Harald Betrand Hansen

kaller denne motivtypen, se katalognummer 12.

Som det står i Wikipedia: Galien-Laloues akvareller fra tiden før Første Verdenskrig viser en presis beskrivelse av

tiden han levde i, en glad, lykkelig og festlig

tid i Paris, som i ettertid er blitt kalt «la Belle Époque».

«La Belle Époque» som kan oversettes

med «den skjønne tiden», var en periode i

Vest-Europa som regnes fra slutten av den

fransk-tyske krig i 1871 til utbruddet av Første Verdenskrig i 1914. Det var en periode under

Frankrikes 3. Republikk, som var karakterisert av optimisme, fred, økonomisk fremgang og teknologisk, vitenskapelig og kulturell nyskapning. I dette samfunnsklimaet

blomstret de forskjellige kunstartene, særlig i Paris. Mange hovedverk innenfor litteratur,

musikk, teater og billedkunst som ble skapt på denne tiden, fikk anerkjennelse og banet vei

for modernismen. Denne tiden ble senere sett på som en «gylden tid», i kontrast til redslene under Første Verdenskrig.

22

14 BENNETTER, JOHAN JACOB (1822-1904)

SEILSKUTE I STORM 1850

Olje på lerret, 65x81

Signert og datert nede t.v.: J Bennetter 50 40 000-60 000

LITTERATUR: Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 14 med tittel: «Seilskute 1850».

24

15 LIND, ANDREAS (ANDERS) (1815-1885)

SEILSKUTEN “MORNINGLIGHT” I KANALEN Gouache på papir, lysmål, 40x61

Påtegnet på baksiden: Morgenlyset Capt. AA (?) Fecit av And. Lind. London 1864.

Seilskuten fører norsk flagg med sildesalaten oppe i hjørnet.

20 000-30 000

25

16 KROHG, CHRISTIAN (1852-1925)

GAMMEL KONE

Olje på plate, 52x30

Signert nede t.v.: C Krohg

Påtegnet med annen tittel på lapp på baksiden av platen: «Andagt». Thue kat.nr. 20, variant.

50 000-70 000

26

17 GRØNVOLD, MARCUS (1845-1929)

TO KVINNER MED PARASOLL Olje på lerret, 43x26

Signert nede t.v.: M Grönvold.

30 000-40 000

27

18 PETERSSEN, EILIF (1852-1928)

TAREKJØRING, SELE

Olje på lerret, 73x84

Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: EP 4 Sept 95 Sele UTSTILT: Høstustillingen, Kristiania 1896, kat.nr. 106. Lillehammer kunstmuseum 2001, kat.nr. 57.

150 000-200 000

LITTERATUR: Hild Sørby: Jærmaleriet, fra landskap til visjon, Oslo 1983.

Jan Kokkin: Eilif Peterssen. Mellom stemninger

og impresjoner, Oslo 2009, kat.nr. 380, avbildet s. 193 og s. 377.

I kapitlet Jæren skriver Kokkin blant annet under overskriften På Sele:

Sommeren 1889 hadde Eilif Peterssen funnet frem til et område han skulle komme til å

besøke oftest i årene fremover, nemlig Sele,

en av de nord-vestligste gårdene på Jæren og landskapet langs elva Figgjo. Kokkin, s. 189.

I 1897, det siste året han arbeidet med motiver fra Jæren, var han i Orre.

På Orre og Sele var Peterssen opptatt av et annet av sine yndlingsmotiver fra Jæren,

nemlig tarekjøring. Tarebrenning var blitt en viktig bigeskjeft for bøndene på 1880-tallet.

Tare-asken ble eksportert til Skottland der den ble brukt i fremstillingen av jod. Om våren var det stor aktivitet med innsamling av tare på

stranden, og Peterssen var fascinert av arbeidet der hester og kjerrer ble tatt i bruk. Kokkin, s.

192.

28

19 THAULOW, FRITS (1847-1906)

FRANSK LANDSBYGATE I MÅNESKINN 1893

Pastell, lysmål, 40x65 Bakplatens mål: 42x66,5 Signert og datert nede t.h.: Frits Thaulow. 93.

Påtegnet på utstillingslapp på baksiden av bakplaten: «Frits Thaulow Montreuil s/Mer France. Nuit d’été

en Pas de Calais (Pastel)» (Sommernatt i Pas-de-Calais). Påtegnet på lapp fra galleri i Belgia på baksiden av innrammingen: «Une nuit d’été - Claire de lune dans le Pas». (En sommernatt - Måneskinn i Pas).

120 000-150 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: «Thaulow, Johan Frederik (Frits eller Fritz)», Norsk

kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 196-203.

På Marsmarksalongen i 1893 hadde Frits

Thaulow suksess med sine pasteller på en egen fransk pastellutstilling i Paris.

Frits Thaulow benyttet seg ofte av

pastellkrittet. Med denne teknikken oppnådde

han å gi inntrykk av en myk og bløt atmosfære, som dominerte i motivene hans med aften- og natte-lys.

På denne tiden kunne han gjerne male

stemningsfulle landskaper i nyromantisk stil.

Den bløte atmosfære i de nordfranske kystbyer appellerte til ham, og Thaulow oppdaget

måneskinnets lys over landsbyens hus og torg.

S. 200.

30

20 SKREDSVIG, CHRISTIAN (1854-1924)

LANDSKAP MED GJETERJENTE OG KYR 1876 Olje på lerret, 48x72

Signert og datert nede t.h.: C Skredsvig -76.

Reed Thomsen 40.

70 000-90 000

21 SKREDSVIG, CHRISTIAN (1854-1924)

AFTEN PÅ SETEREN 1893 Olje på lerret, 77x126

Signert og datert nede t.v.: Skredsvig 93

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Aften på Säteren Hæaasen i Sigdal».

60 000-80 000

22 SOOT, EYOLF (1859-1928)

DEN DØDE FABRIKK, HEXHUS, KAPP 1912 Olje på lerret, 40x55

Signert og datert nede t.h.: Eyolf Soot. 1912 Påtegnet på baksiden av lerretet: ««Den døde Fabrik» Hexhus. Kap.».

10 000-15 000 Takk til Karin Bjørnstad, Mjøsmuseet og Olaf Nøkleby,

Mjøsmuseets arkiv, for opplysninger om Hekshus Brenneri hentet fra Totens Bygdebok, bind 1, 1952, s. 491:

Hekshus Brenneri var i drift fra 1864 til 1940-41, men hadde en

stans i årene 1909 til 1912 på grunn av «krisen i brenneridriften».

Av bygningene fra 1864 står ennå selve brenneribygningen og kontorbygningen.

32

23 MÜLLER, MORTEN (1828-1911)

MANN I PRAM Olje på lerret, 68x102

Signert nede t.h.: Morten Müller

20 000-30 000

24 MÜLLER, MORTEN (1828-1911)

FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1892 Olje på lerret, 28x46

Signert og datert nede t.v.: Morten - Müller - 1892.

10 000-15 000

25 KROHG, CHRISTIAN (1852-1925)

LYSTRING Olje på lerret, 39x55

Signert nede t.h.: C Krohg

Påtegnet på baksiden av lerretet: Chr Krohg.

30 000-40 000

33

26 HAALAND, LAURITZ (1855-1938)

LOSBÅT BLANT KLIPPER 1894 Olje på lerret, 38x55

Signert og datert nede t.v.: Lauritz Haaland 94.

20 000-30 000

27 HAALAND, LAURITZ (1855-1938)

LOSSKØYTE PÅ VEI UT MOT SEILSKUTE 1897 Olje på lerret, 60x96

Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 97.

50 000-70 000

28 HAALAND, LAURITZ (1855-1938)

MÅKUNGER 1904 Olje på lerret, 55x80

Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 1904.

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: «Maagunger».

34

30 000-40 000

29 HANSTEEN, NILS (1855-1912)

BÅTER VED DYNA FYR 1896 Olje på lerret, oppklebet på plate, 42x66

Signert og datert nede t.v.: Nils Hansteen 96

20 000-30 000 Det ble bygget et fyr på skjæret i 1874. Det var fyrvokter på

Dyna fyr til 1956, da fyret ble automatisert. Senere ble huset overlatt til Oslo Froskemannskole, som fikk i oppdrag å

vedlikeholde bygningsmassen. Siden 1992 har fyret vært brukt til selskapslokaler og restaurantdrift. Wikipedia.

30 ASKEVOLD, ANDERS (1834-1900)

FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV, DAMPBÅTEN KOMMER 1891 Olje på lerret, 55x90

Signert og datert nede t.v.: A: Askevold. 1891.

50 000-70 000

31 NORMANN, ADELSTEEN (1848-1918)

FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1874 Olje på lerret, 50x83

Signert og datert nede t.v.: A Normann Dsf 74

40 000-60 000

35

32 GRIMELUND, JOHANNES (1842-1917)

FRA ØRSTENVIK 1894 Olje på lerret, 46x66

Signert og datert nede t.h.: Grimelund 1894

Påtegnet på baksiden av lerretet: «Ørstenvik». Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Fra Ørstenvik 1894».

Østenvik heter i dag Ørsta og ligger i Møre og Romsdal. Wikipedia.

8 000-10 000

33 GRIMELUND, JOHANNES (1842-1917)

FRA FISKEBÄCKSKIL 1889 Olje på lerret, 38x56

Signert og datert på midten t.v.: Grimelund. 1889.

12 000-15 000

34 BARTH, CARL WILHELM (1847-1919)

FRA SVINØR Olje på papp, oppklebet på treplate, 28x42 Signert nede t.v.: W Barth

Påtegnet på baksiden av treplaten: «Fra Svinöer».

Svinør er en øy som ligger utenfor Åvik i Lindesnes kommune i Vest-Agder og er en gammel uthavn. Den ble i tidligere

tider ofte brukt som le for uvær, da den ligger som nærmeste større havn øst for værharde Lindesnes. Wikipedia.

36

5 000

35 ULVING, EVEN (1863-1952)

TORGHATTEN Olje på lerret, 41x63

Signert nedet t.h.: E. Ulving

20 000-30 000

36 WENTZEL, GUSTAV (1859-1927)

UTSYN OVER CHRISTIANIAFJORDEN FRA ASKERLANDET 1896 Olje på lerret, 44x90

Signert og datert nede t.v.: G. Wentzel 1896.

20 000-30 000

37 WENTZEL, GUSTAV (1859-1927)

BONDEINTERIØR Olje på papir, oppklebet på plate, 45,5x53,5 Signert nede t.h.: G. Wentzel.

15 000-20 000

37

38 GLØERSEN, JAKOB (1852-1912)

KLESVASK 1895

Olje på lerret, 121x91

Signert og datert nede t.v.: I. Glöersen 1895 20 000-30 000

38

39 EKENÆS, JAHN (1847-1920)

KINNING 1877 Olje på lerret, 29x25

Signert og datert nede t.v.: J. Ekenæs. 77.

15 000-20 000

39

40 SEGELCKE, SEVERIN (1867-1940)

STORTORVET, VINTER 1925

Olje p책 lerret, 120x95

Signert nede t.h.: Segelcke Stedsbestemt og datert nede t.v.: Stortorvet Oslo 1925 P책tegnet med tittel p책 plakett p책 rammen.

8 000-10 000

40

41 HOLMBOE, THOROLF (1866-1935)

FABRIKKER VED AKERSELVEN 1902 Olje på lerret, 69x90

Signert og datert nede t.h.: Th Holmboe 1902

Påtegnet med annen tittel på plakett på rammen: «Fra Akerselven ved Hausmanns bro 1902».

10 000-15 000 LITTERATUR: Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 24 med tittel: «Fabrikker ved Akerselva 1902».

41

42 WERENSKIOLD, ERIK (1855-1938)

VEIKRYSS 1903 Olje på lerret, 80x65

Signert og datert nede t.v.: E. Werenskiold 1903 UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1953, utstilling over Einar Lundes kunstsamling, kat.nr. 26 med tittel «Veikryss».

30 000-40 000

42

43 HEIBERG, ASTRI WELHAVEN (1881-1967)

BADENDE KVINNER Olje p책 lerret, 115x112 Usignert

Fra ca 1915.

20 000-30 000

43

44 GJEMRE, PER (1864-1928)

FRA KVALBEIN, JÆREN 1919

Olje på lerret, 72x132

Signert og datert nede t.h.: Per Gjemre 1919

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Fra Kvelbei Jederen Per Gjemre Stavanger Norge».

10 000

44

45 DURBAN, ARNE (1912-1993)

UNG PIKE Messing, H: 31 cm

Signert p책 plinten: Durban

30 000-40 000

45

46 KROHG, PER (1889-1965)

TEPPEBANKING 1928 Olje på lerret, 31x24

Signert og datert nede t.v.: Per Krohg 1928

Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen, samt påtegnet samme sted: «fra Frankrike».

UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1959, kat.nr. 41 med tittel: «Teppebank. I en landsby ved Vouvray».

15 000-20 000

46

47 KARSTEN, LUDVIG (1876-1926)

KVINNEPORTRETT 1920 Olje p책 lerret, 66x49

Signert og datert oppe t.h.: Karsten -20

80 000-100 000

47

48 KAVLI, ARNE (1878-1970)

FRA RØNNES, GRIMSTAD 1962 Olje på lerret, 51x62

Signert og datert nede t.v.: A. Kavli. 62.

UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1963, kat.nr. 31.

15 000-20 000

48

49 KAVLI, ARNE (1878-1970)

SOMMERDAG VED RØNNES Olje på lerret, 40x47

Signert nede t.v.: A. Kavli.

30 000-50 000

49

50 DEBERITZ, PER (1880-1945)

LANDSKAP 1913 Olje på lerret, 81x90

Signert og datert nede t.h.: P. Deberitz 1913.

Signert og påtegnet på baksiden, på blindrammen: «P. Deberitz Nedre Slottsgt 35».

10 000-15 000

LITTERATUR: Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en

kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 17 med tittel: «Landskap 1913».

51 LAURENG, THEODOR (1879-1929)

FRA SKAGEN Olje på lerret, 41x55

Signert nede t.h.: Laureng

10 000-15 000

52 SØRENSEN, HENRIK (1882-1962)

EIKA VED STØA, HOLMSBU 1949-50 Olje på plate, 119x93

Signert og datert oppe t.v.: Henrik Sörensen 1949-50

50

40 000-60 000

53 SØRENSEN, HENRIK (1882-1962)

MOR OG BARN Olje på plate, 110x75

Signert nede t.v.: HS Utkast til fondveggen i Oslo Rådhus «Arbeid. Administrasjon. Fest»; motivet «Mor og barn» er på veggen plassert i et felt oppe t.v. med tema den oppvoksende slekt.

12 000-15 000

51

54 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)

HEST I VIND Relieff i bronse, 46,5x63,5 Usignert

Plakett på rammen: ««Hest i vind» Ludvig Eikaas».

8 000-10 000

55 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)

DYR I KAMP Relieff i bronse, 47,5x62 Usignert

Plakett på rammen: ««Dyr i kamp» Ludvig Eikaas».

8 000-10 000

56 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)

MÅNE I SJØEN Relieff i bronse, 45,5x38 Usignert

Plakett på rammen: ««Måne i sjøen» Ludvig Eikaas».

52

8 000-10 000

57 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)

OPPSTILLING MED KRUKKE, KANNE OG FAT Olje p책 lerret, 66x50

Signert nede t.h.: L. Eikaas

15 000-20 000

53

58 SCHULTZ, ALEXANDER (1901-1981)

OKSEFORSPANN 1957 Olje på lerret, 81x100

Signert og noe utydelig datert nede t.h.: A. Schultz -57

Påtegnet med tittel på plakett på rammen: «Okseforspand».

UTSTILT: Lillehammer kunstmuseum 5.6-12.9.1999, kat.nr. 54.

10 000 LITTERATUR: Kreditkassens 150 års jubileum.

Fragmenter fra en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 39 med tittel: «Okseforspand 1957».

59 SCHULTZ, ALEXANDER (1901-1981)

LANDSKAP Olje på lerret, 65x81

Signert nede t.h.: A. Schultz UTSTILT: Kunstforeningen i København 1961, kat.nr. 35.

6 000-8 000

60 ENGER, ERLING (1899-1990)

ÅKERLANDSKAP 1962 Olje på lerret, 81x99

Signert og datert nede t.h.: Erling Enger -62

54

20 000-30 000

61 THYGESEN, RUDOLPH (1880-1953)

SOMMERDAG VED FJORDEN 1930 Olje p책 lerret, 65x81

Signert og datert nede t.h.: R. Th -30

8 000-10 000

55

62 STORSTEIN, AAGE (1900-1983)

SNE PÅ BYGDØY

Olje på plate, 26x38

Signert nede t.v.: Storstein

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av platen: «Sne på Bygdøy, febr.

58 Storstein.». Påtegnet samme sted, også antagelig av kunstneren: «kl. 13-15».

10 000-15 000

56

63 NESJAR, CARL (1920-2015)

KYST 1960 Olje på lerret, 60x80

Signert og datert nede t.h.: Nesjar 60

Signert, påtegnet med tittel og datert på baksiden av lerretet: «Carl Nesjar: «Kyst» 1960».

15 000-20 000

57

64 HERAMB, THORE (1916-2014)

SOLVERV 1981

Olje p책 lerret, 100x81

Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 81

P책tegnet med tittel og datert p책 baksiden, p책 blindrammen.

30 000-40 000

58

65 HERAMB, THORE (1916-2014)

KINGEÅSEN 1963 Olje på lerret, 100x81

Signert og datert nede t.h.: Th Heramb. -63

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

UTSTILT: Kunstnernes hus, Oslo 1964 (?) kat.nr. 101.

30 000-40 000

59

66 FJELL, KAI (1907-1989)

HVILENDE MOR

Olje på lerret, 60x50

Signert nede t.h.: Kai Fjell 100 000-150 000

LITTERATUR: Oscar Thue: «Fjell, Kai Breder», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s.

649-652.

I dette maleriet kan man se to av Kai Fjells viktigste inspirasjonskilder:

En av de rikeste inspirasjonskildene for Kai Fjell var norsk folkekunst.

I dette maleriet er det tydelig med motiv fra interiøret i en landsens tømmerstue med et skap hvor dørene er malt med rosemaling.

En av de andre rike inspirasjonskildene for Fjell var kvinnen, symbolet på naturen og fruktbarheten.

I dette maleriet sitter en mor med sitt lille barn i vuggen ved siden av på gulvet. Moren har bøyd seg utslitt over bordet og hviler.

60

67 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

SKOGBUNN 1963 Olje på papir, oppklebet på plate, 56x76

Signert og datert nede t.v.: Weidemann 63.

Påtegnet med dedikasjon nede t.v.

50 000-70 000

68 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

FIGURER I LANDSKAP Olje på plate, 50x61

Signert nede t.h.: Weidemann

10 000-15 000

69 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON Olje på plate, 73x92

Signert nede t.v.: Weidemann

62

20 000-30 000

70 HANSEN-KRONE, JOHANNE MARIE (1952)

KOMPOSISJON MED FIGURER 1979 Olje p책 lerret, 114x89

Signert og datert oppe t.h.: HHK 1979.

20 000-30 000 PROVENIENS: Georg Suttner.

63

71 JOHANNESSEN, JENS (1934)

SELVPORTRETT Olje på lerret, 27x27

Signert nede på midten: Jens

Signert og datert på baksiden av lerretet: Jens Johannessen 73.

15 000-20 000

72 JOHANNESSEN, JENS (1934)

LANDSKAP 1960 Olje på lerret, 30x34

Signert og datert nede t.h.: Jens 60 UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1961, kat.nr 24.

10 000-15 000

73 JOHANNESSEN, JENS (1934)

LANDSKAP MED BJERKER 1960 Olje på lerret, 25x30

Signert og datert nede t.h.: Jens 60

10 000-15 000

LITTERATUR: Hans-Jakob Brun: Jens Johannessen.

Malerier, Oslo 1993, avbildet s. 26.

64

74 OLSEN, KJELL ERIK KILLI (1952)

DØDEN I VENEDIG Olje på lerret, 60x50

Signert på baksiden av lerretet: Kjell Erik Killi Olsen

Datert 1992 på baksiden av rammen. Påtegnet med tittel på lapp på baksiden.

UTSTILT: Henie Onstad Kunstsenter 27/10 05 til 5/2 06.

30 000-40 000

65

75 NUPEN, KJELL (1955-2014)

KOMPOSISJON Olje på skrivepapir, 20,5x26,5 Signert nede t.h.: K. Nupen

Malt på et gammelt brevpapir med brev skrevet på fransk med vakker løkkeskrift, antagelig skrevet med sepia som er svakt falmet.

7 000-9 000

76 NUPEN, KJELL (1955-2014)

KOMPOSISJON Olje på skrivepapir, 20x26,5 Signert nede t.h.: K. Nupen

Malt på gammelt brevpapir med vakker løkkeskrift skrevet på fransk, antagelig skrevet med sepia som er svakt falmet..

7 000-9 000

77 NUPEN, KJELL (1955-2014)

KOMPOSISJON Olje på papir, 42x63

Signert nede t.h.: KN

66

15 000-20 000

78 SCHYBERG OLSEN, SVERRE (1971)

PORTRETT AV EDVARD MUNCH Olje på lerret, 120x100

Signert nede t.v.: Sverre Schyberg Olsen

Signert og påtegnet med tittel på engelsk av kunstneren på baksiden av lerretet: «Portrait of Edvard Munch Sverre Schyberg Olsen».

UTSTILT: Bad Soden, Tyskland, nov.-des. 2015.

20 000-30 000

67

79 GULLVÅG, HÅKON (1959)

MONARK Olje på lerret, lysmål, 27x18 Signert nede t.h.: Gullvåg

Påtegnet på baksiden av innrammingen: ««Monark»».

PROVENIENS: Georg Suttner.

6 000-8 000

80 SPARRE, VICTOR (1919-2008)

HØYTLESNING 1980 Olje på lerret, 50x61

Signert og datert nede t.h.: Victor Sparre -80 Signert, datert og påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

68

10 000-15 000

81 BEGER PÅ FIRE BEN Sølv, elfenben og agat, H: 8,5 cm Diam.: 15,5 cm Vekt: 489 gr.

Stemplet: David Andersen 900S. Nybarokk ca. 1914.

4 sigarholdere i sølv har vært montert på skålen, medfølger.

5 000

69

82 THAULOW, FRITS (1847-1906)

DILIGENCEN Fargeradering, 55,5x67

Stempelsignert nede t.h.: Frits Thaulow

Påtegnet med blyant nede t.v.: Alexandra Thaulow.

Nummerert nede t.v.: 192. Påtegnet nede t.h.: La Diligence.

10 000-15 000

83 THAULOW, FRITS (1847-1906)

SKILTVAKTEN Fargeradering, 53x70

Signert nede t.h.: Frits Thaulow

Påtegnet av kunstneren nede t.h.: «Til Broder Carl Paris Dec 04».

10 000-15 000

84 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

BYGDETYVENS DØD Tresnitt trykket i svart på tynt japanpapir, 35-35,5x46 Signert i platen nede t.h.: Astrup

Signert og påtegnet nede på arket: N. Astrup

Illustration til H.E. Kinck «Herborgs-peren» (Bygdetyvens død) Loge, Gjessing og Greve nr. 27. 1915.

Publisert i heftet «Jul i Norge» 1915.

70

10 000-15 000

85 SAVIO, JOHN (1902-1938)

TO REINOKSER Tresnitt trykket i svart på tynt Japanpapir, 19x24,5 Signert nede t.h.: John Savio

Nummerert nede t.v.: 52/100. Påtegnet med tittel nede t.v.: «To renokser». Berntsen/Parmann ?

10 000-12 000

86 SAVIO, JOHN (1902-1938)

ULV OG REIN I Tresnitt trykket i svart på riflet, gulhvitt papir, 29,5-30x45 Signert nede t.h.: John Savio

Nummerert nede t.v.: 87/100. Påtegnet med tittel nede t.v.: «Gumpek Ja buotsuk (Ulv og rein)». Berntsen/Parmann 81.

10 000

87 SAVIO, JOHN (1902-1938)

VÅGEKALLEN, LOFOTEN Tresnitt trykket i svart på riflet, gulhvitt papir, 30,5x43,5 Signert nede t.h.: John Savio

Nummerert nede t.v.: 92/100. Påtegnet med tittel nede t.v.: «Vågekallen, Lofoten». Berntsen/Parmann 109.

7 000-9 000

71

88 SAVIO, JOHN (1902-1938)

TIL BYGDEN Tresnitt trykket i svart på tynt Japanpapir, doublert, 23,5x33 Signert nede t.h.: John Savio

Nummerert nede t.v.: 17/200. Påtegnet med tittel nede t.v. Berntsen/Parmann 49.

8 000-10 000

89 SAVIO, JOHN (1902-1938)

GODVÆR Tresnitt trykket i svart på riflet, gulhvitt papir, 29x41 Signert nede t.h.: John Savio

Nummerert nede t.v.: 94/100. Påtegnet med tittel nede t.v.: «Shiega dælke (Godveir)». Berntsen/Parmann 90.

10 000

90 SAVIO, JOHN (1902-1938)

KVELD VED OSAN, SVOLVÆR Tresnitt trykket i svart på riflet, gulhvitt papir, 30x43,5 Signert nede t.h.: John Savio

Nummerert nede t.v.: 70/100. Påtegnet med tittel nede t.v.: «Kvell ved Osan, Svolvær». Berntsen/Parmann 96.

72

8 000-10 000

91 SAVIO, JOHN (1902-1938)

TROLLTINDAN II Tresnitt trykket i svart på riflet, gulhvitt papir, 30x42,5 Signert nede t.h.: John Savio

Nummerert nede t.v.: 95/100. Påtegnet med tittel nede t.v.: «Trolltindan, Raftsund». Berntsen/Parmann 111.

8 000-10 000

92 SAVIO, JOHN (1902-1938)

FRA VIDDEN Tresnitt trykket i svart på tynt Japanpapir, 22x28,5 Signert nede t.h.: John Savio

Nummerert nede t.v.: 10/100. Påtegnet med tittel nede t.v.: «Ung reinokse». Berntsen/Parmann 71.

8 000-10 000

93 LUND, HENRIK (1879-1935)

MAPPE MED 12 PORTRETTER AV NÆRINGSLIVSLEDERE Raderinger, alle: 45x32,5 cm

Alle signert med blyant nede t.h.: Henrik Lund

På innsiden av skinnmappen står det skrevet med penn hva

mappen inneholder, signert av kunstneren: «Eksemplar nr 1.

Tilhörer hr. direktör Waldemar Platou. Joh. H. Andresen. Axel

Aubert. Cæsar Bang. Ingar Dobloug. Thos. Fearnley jr. Gustav

Henriksen. Throne Holst. A. F. Klaveness. Sigurd Klouman. Ingvald

Nielsen. Waldemar Platou. Hjalmar Wessel. Trykt i 20 eksemplarer - nummerert fra 1 - 20 - foruten 10 særtryk av hver. Henrik Lund.»

10 000-15 000 73

94 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994) GRENSELANDET Fargelitografi, 62,5x78,5

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 32/35. Påtegnet nede t.v.:

««Grenselandet» - originallitografi på rispapir».

35 000-40 000

95 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994) RØSTSKØYTER I 1956 Serigrafi, 32,5x49

Signert og datert nede t.h.: Espolin Johnson-56 Nummerert nede t.v.: 19/50.

7 000-9 000

96 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994) TRANE I FLUKT Serigrafi, 38x49

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 28/30. Påtegnet nede t.v: «Trane». Fra 1955.

74

5 000-7 000

97 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994) GUBBER, LOFOTEN Serigrafi, 40x27,5

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 46/75. Påtegnet med tittel nede t.v.: ««Gubber», Lofoten».

Fra 1955.

8 000-10 000

98 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994) I HAVSNØD Serigrafi, 34x25

Signert nede t.h.: Espolin Johnson.

Nummerert nede t.v.: 59/75. Påtegnet med tittel nede t.v.

Fra 1970.

7 000-9 000

99 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994) MOT LOFOTEN Serigrafi, 63x47,5

Signert nede t.h.: Espolin Johnson

Nummerert nede t.v.: 2/12 Serie B. Påtegnet med tittel nede t.v.

Fra 1978.

15 000-20 000

75

100 FJELL, KAI (1907-1989)

MOR OG DATTER

Serigrafi, 58x45

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: 30/250. Fra 1967.

20 000

76

101 FJELL, KAI (1907-1989)

PIKEHODE Fargelitografi, 75x56

Signert nede t.h.: Kai Fjell

Nummerert nede t.v.: 17/290. Fra 1987.

60 000-80 000

77

102 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON 1970 Serigrafi, lysmål, 60x54

Signert og datert nede t.h.: Gunnar S. - 70 Påtegnet nede t.v.: Serigrafi. Eget trykk.

7 000-9 000

103 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)

KOMPOSISJON Serigrafi, lysmål, 58x58

Signert nede t.h.: Gunnar S. Påtegnet nede t.v.: P.T.

7 000-9 000

104 APPEL, KAREL (1921-2006)

KOMPOSISJON 1970 Fargelitografi, 70x102

Signert og datert med blyant nede t.h.: Appel 1970 Påtegnet med blyant nede t.v.: HC

78

10 000-15 000

105 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON 1992 Akvarell på papir, 20x27

Signert og datert nede t.h.: Weidemann - 92.

7 000-9 000

106 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON 1977 Fargelitografi, 67,5x50

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 77 Påtegnet med dedikasjon nede t.h.

6 000-8 000

107 SITTER, INGER (1929-2015)

GRÅ KOMPOSISJON Olje på tykt hvitt papir, 50x65,5

Signert med rød penn, bleket, nede t.h.: Inger Sitter

Påtegnet med blyant på baksiden av arket med datering: 1976. Papiret med blindstempel: «Arches France».

15 000-20 000

79

AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E SOMMERAUKSJON AUKSJON MANDAG 6. JUNI 2016 KL 18.00 104 Appel, Karel (1921-2006) Komposisjon 1970.................................................................................78 30 Askevold, Anders (1834-1900) Fjordlandskap med folkeliv, dampbåten kommer 1891....35 84 Astrup, Nikolai (1880-1928) Bygdetyvens død.............................................................................70 2 Balke, Peder (1804-1887) Marine........................................................................................................ 6 34 Barth, Carl Wilhelm (1847-1919) Fra Svinør..................................................................................36 81 Beger på fire ben ....................................................................................................................................... 69 14 Bennetter, Johan Jacob (1822-1904) Seilskute i storm 1850...................................................24 9 Bergslien, Nils (1853-1928) Fint besøk............................................................................................. 16 12 Bertrand (Hansen), Harald (1856-1890) Vårdag på Karl Johan 1883..................................20 50 Deberitz, Per (1880-1945) Landskap 1913........................................................................................50 45 Durban, Arne (1912-1993) Ung pike.................................................................................................45 55 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Dyr i kamp........................................................................................... 52 54 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Hest i vind........................................................................................... 52 56 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Måne i sjøen....................................................................................... 52 57 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Oppstilling med krukke, kanne og fat.......................................53 39 Ekenæs, Jahn (1847-1920) Kinning 1877......................................................................................... 39 60 Enger, Erling (1899-1990) Åkerlandskap 1962..............................................................................54 66 Fjell, Kai (1907-1989) Hvilende mor................................................................................................. 60 100 Fjell, Kai (1907-1989) Mor og datter.................................................................................................76 101 Fjell, Kai (1907-1989) Pikehode........................................................................................................... 77 13 Galien-Laloue, Eugène (1854-1941) Le Trocadéro.......................................................................22 44 Gjemre, Per (1864-1928) Fra Kvalbein, Jæren 1919......................................................................44 38 Gløersen, Jakob (1852-1912) Klesvask 1895....................................................................................38 33 Grimelund, Johannes (1842-1917) Fra Fiskebäckskil 1889........................................................36 32 Grimelund, Johannes (1842-1917) Fra Ørstenvik 1894..............................................................36 17 Grønvold, Marcus (1845-1929) To kvinner med parasoll......................................................... 27 4 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Damer i solen 1883................................................................. 10 6 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Landingsbrygge Husvik, Drøbak 1875...............................13 5 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Storm på heden 1872..............................................................12 79 Gullvåg, Håkon (1959) Monark......................................................................................................... 68 103 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon.......................................................................78 102 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon 1970.............................................................78 70 Hansen-Krone, Johanne Marie (1952) Komposisjon med figurer 1979..............................63 29 Hansteen, Nils (1855-1912) Båter ved Dyna Fyr 1896.................................................................35 43 Heiberg, Astri Welhaven (1881-1967) Badende kvinner..........................................................43 65 Heramb, Thore (1916-2014) Kingeåsen 1963.................................................................................59 64 Heramb, Thore (1916-2014) Solverv 1981........................................................................................58 41 Holmboe, Thorolf (1866-1935) Fabrikker ved Akerselven 1902...............................................41 26 Haaland, Lauritz (1855-1938) Losbåt blant klipper 1894...........................................................34 27 Haaland, Lauritz (1855-1938) Losskøyte på vei ut mot seilskute 1897.................................34 28 Haaland, Lauritz (1855-1938) Måkunger 1904.............................................................................34 72 Johannessen, Jens (1934) Landskap 1960..................................................................................... 64 73 Johannessen, Jens (1934) Landskap med bjerker 1960............................................................ 64 71 Johannessen, Jens (1934) Selvportrett........................................................................................... 64 94 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Grenselandet................................................................... 74 97 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Gubber, Lofoten............................................................. 75 98 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) I havsnød.......................................................................... 75 99 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Mot Lofoten..................................................................... 75 95 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Røstskøyter I 1956.......................................................... 74 96 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Trane i flukt..................................................................... 74 47 Karsten, Ludvig (1876-1926) Kvinneportrett 1920...................................................................... 47 48 Kavli, Arne (1878-1970) Fra Rønnes, Grimstad 1962...................................................................48 49 Kavli, Arne (1878-1970) Sommerdag ved Rønnes....................................................................... 49 3 Kolstø, Fredrik (1860-1945) En stril 1889.......................................................................................... 8

16 Krohg, Christian (1852-1925) Gammel kone.................................................................................26 25 Krohg, Christian (1852-1925) Lystring.............................................................................................33 46 Krohg, Per (1889-1965) Teppebanking 1928................................................................................. 46 51 Laureng, Theodor (1879-1929) Fra Skagen...................................................................................50 15 Lind, Andreas (Anders) (1815-1885) Seilskuten “Morninglight” i kanalen......................... 25 1 Lund, Bernt (1812-1885) Stille sommerdag ved en innsjø............................................................ 4 93 Lund, Henrik (1879-1935) Mappe med 12 portretter av næringslivsledere......................... 73 8 Munthe, Ludvig (1841-1896) Gårdstun 1878..................................................................................15 7 Munthe, Ludvig (1841-1896) Kyr ved vanningsstedet 1873.......................................................14 24 Müller, Morten (1828-1911) Fjordlandskap med folkeliv 1892.................................................33 23 Müller, Morten (1828-1911) Mann i pram......................................................................................33 63 Nesjar, Carl (1920-2015) Kyst 1960................................................................................................... 57 31 Normann, Adelsteen (1848-1918) Fjordlandskap med folkeliv 1874....................................35 75 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon........................................................................................... 66 76 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon........................................................................................... 66 77 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon........................................................................................... 66 74 Olsen, Kjell Erik Killi (1952) Døden i Venedig................................................................................65 18 Peterssen, Eilif (1852-1928) Tarekjøring, Sele...............................................................................28 92 Savio, John (1902-1938) Fra vidden.................................................................................................. 73 89 Savio, John (1902-1938) Godvær....................................................................................................... 72 90 Savio, John (1902-1938) Kveld ved Osan, Svolvær....................................................................... 72 88 Savio, John (1902-1938) Til bygden.................................................................................................. 72 85 Savio, John (1902-1938) To reinokser...............................................................................................71 91 Savio, John (1902-1938) Trolltindan II............................................................................................. 73 86 Savio, John (1902-1938) Ulv og Rein I...............................................................................................71 87 Savio, John (1902-1938) Vågekallen, Lofoten................................................................................71 59 Schultz, Alexander (1901-1981) Landskap.....................................................................................54 58 Schultz, Alexander (1901-1981) Okseforspann 1957...................................................................54 78 Schyberg Olsen, Sverre (1971) Portrett av Edvard Munch.......................................................67 40 Segelcke, Severin (1867-1940) Stortorvet, vinter 1925............................................................. 40 107 Sitter, Inger (1929-2015) Grå komposisjon....................................................................................79 21 Skredsvig, Christian (1854-1924) Aften på seteren 1893..........................................................32 20 Skredsvig, Christian (1854-1924) Landskap med gjeterjente og kyr 1876..........................32 11 Smith-Hald, Frithjof (1846-1903) Aftenstemning på bryggen 1888.................................... 19 22 Soot, Eyolf (1859-1928) Den døde fabrikk, Hexhus, Kapp 1912................................................32 80 Sparre, Victor (1919-2008) Høytlesning 1980............................................................................. 68 62 Storstein, Aage (1900-1983) Sne på Bygdøy................................................................................56 52 Sørensen, Henrik (1882-1962) Eika ved Støa, Holmsbu 1949-50...........................................50 53 Sørensen, Henrik (1882-1962) Mor og barn..................................................................................51 82 Thaulow, Frits (1847-1906) Diligencen...........................................................................................70 19 Thaulow, Frits (1847-1906) Fransk landsbygate i måneskinn 1893..................................... 30 83 Thaulow, Frits (1847-1906) Skiltvakten..........................................................................................70 61 Thygesen, Rudolph (1880-1953) Sommerdag ved fjorden 1930............................................ 55 10 Ulfsten, Nikolai (1854-1885) Fiskere i havn på Jæren 1885........................................................18 35 Ulving, Even (1863-1952) Torghatten.............................................................................................. 37 68 Weidemann, Jakob (1923-2001) Figurer i landskap..................................................................62 69 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon............................................................................62 106 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon 1977...................................................................79 105 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon 1992..................................................................79 67 Weidemann, Jakob (1923-2001) Skogbunn 1963........................................................................62 37 Wentzel, Gustav (1859-1927) Bondeinteriør................................................................................ 37 36 Wentzel, Gustav (1859-1927) Utsyn over Christianiafjorden fra Askerlandet 1896....... 37 42 Werenskiold, Erik (1855-1938) Veikryss 1903............................................................................42

F ORHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no

Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen.

Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 22,5% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet.

Se kjøpsvilkår s. 2.

80

Hans Fredrik Gude Damer i solen 1883. Kat. nr. 4

Sommerauksjon

Auksjon mandag 6. juni 2016 kl 18.00

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO