Fokus 1900

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER TORSDAG 22. NOVEMBER 2018

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER TORSDAG 22. NOVEMBER 2018

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo Telefon: 22 86 21 86 > post@gwpa.no > www.gwpa.no

Hans Richard Elgheim

Nini Eitzen

Helena Bye

Vurdering/innlevering/taksering.

Intendant for kunsthistorie/

Innlevering/kundekontakt/

hansrichard.elgheim@gwpa.no

fakturering/avregning/regnskap.

katalogabonnement.

nini.eitzen@gwpa.no

helena.bye@gwpa.no

2

KJØPSVILKÅR

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING?

KATALOGER Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende.

I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen.

Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis.

VERDIVURDERINGER Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen.

Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser.

MINSTEPRISER De fleste katalognumre har minstepriser.

Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen.

KUNDETJENESTEN (KT) KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris.

GARANTI GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen.

KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER På tilslagssummen kommer 15% salær, 5% Kunstavgift og mva, i alt 25%.

VALUTA Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato.

BETALING OG HENTING Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura.

Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER TORSDAG 22. NOVEMBER 2018

II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud.

Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet.

REGISTRERING FOR BUDGIVNING

III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først.

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler,

IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen.

Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.

Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen.

Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON Torsdag 22. november 2018 kl 18.00

Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING Torsdag 15. november kl. 10–18 Fredag 16. november kl. 10–18 Lørdag 17. november kl. 12–16 Søndag 18. november kl. 12–16 Mandag 19. november kl. 10–18 Tirsdag 20. november kl. 10–18 Onsdag 21. november kl. 10–18 Torsdag 22. november kl. 10–17 (Auksjonsdagen) For øvrig etter avtale. Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen.

Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

Fokus 1900 – 2018-3. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen.

Fotografering: Kjell S. Stenmarch.

Katalogdesign og trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2018 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

3

1 FRØYSAA, KNUT

1919-1987

KARL JOHAN SETT FRA SLOTTSBAKKEN Olje på lerret 90x117 Signert nede t.h.: Knut Frøysaa

NOK 30 000–50 000

4

5

2 ASTRUP, NIKOLAI LITEN KORNSTAUR Fargetresnitt med håndkolorering Arket: 202x195 mm Signert nede t.h.: N. Astrup Loge/Gjessing/Greve kat.nr. 2.

NOK 300 000–400 000

6

1880-1928

7

MANNSPORTRETT 1907

3 HEIBERG, JEAN

1884-1976

MANNSPORTRETT 1907 Olje på lerret 100x79 Signert og datert nede t.v.: J Heiberg 07

NOK 20 000–30 000

JEAN HEIBERG

9

MANNSPORTRETT 1907

Fra Alfheim-kretsen!

Portrett av Sigurd Eriksen, 1907.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nasjonalgalleriet.

I 1905 reiste Jean Heiberg til Paris og begynte på Académie Colarossi. Han gikk sammen med de andre elevene og ventet på at Chr. Krohg skulle komme og begynne undervisningen. Krohg valgte å bli i Kristiania den vinteren, og Heiberg fikk tegnekorrektur av en mer ubetydelig lærer, Jules Renard. Hans møte med fransk kunst, særlig de større samlinger av moderne maleres verk, ble langt viktigere for ham.

I Paris ble Heiberg kjent med de norske malerne, og spesielt ble Henrik Sørensen en god venn. Året etter, i 1906–07, delte han atelier med noen av dem i Alfheimgården i Kristiania. De malte akt om dagen, og om aftenen gikk Sørensen og Heiberg og raderte hos Johan Nordhagen.

I samme gård holdt Harriet Backers malerskole til. Etter hennes første separatutstilling i Kunstforeningen januar 1907, overtalte de to vennene henne til å gi dem korreksjon en kort tid i deres atelier.

Heiberg debuterte på Høstutstillingen i 1907 med portrettet av vennen Sigurd Eriksen (Nasjonalgalleriet, Oslo). Det var det første oljemaleri han malte ferdig, og det ble også Heibergs eneste naturalistiske bilde. Det er sikkert tegnet og et godt portrett, men med mørk og grumset fargeholdning. Nkl. Det står også hos Werenskiold at Jean Heiberg bare hadde malt dette ene bildet før han i februar 1908 begynte hos Henri Matisse i Paris. Portrettet av Sigurd Eriksen er holdt i en naturalistisk stil med lett romantisk tilsnitt. Modellens senkede blikk og nonchalante holdning med hendene begravet i bukselommene fører tanken til Edvard Munchs kameratportretter. Bildet utmerker seg ved den sikre tegning og gode karakteristikk, men koloristisk er det lite interessant - det er holdt i en noe grumset skala fra sort til grågult. Til nå hadde Heiberg nesten utelukkende dyrket tegnekunsten - først på Tegneskolen, siden hos Knirr i München og Renard på Colarossi. S. 49.

LITTERATUR: Marit Werenskiold: De norske Matisse-elevene. Læretid og gjennombrudd 1908-1914, Oslo 1972.

Svein Olav Hoff: Pariserne. Henrik Sørensen Jean Heiberg Axel Revold Per Krohg. Malerier 1909-1927, utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum 2018.

Nkl.no.

10

JEAN HEIBERG

MANNSPORTRETT 1907

Det er interessant å se Jean Heibergs videre utvikling som portrett-maler.

Marit Werenskiold skriver at Harriet Backer betydde meget for de vordende Matisseelever. Under ill. 7, s. 120.

Her synes det som om Jean Heiberg har malt et naturalistisk eller jeg velger å kalle det realistisk, bilde til.

Kan det være malt senere enn portrettet av Sigurd Eriksen, for dette synes ikke koloristisk uinteressant?

Figuren synes inspirert av Harriet Backers franskinspirerte realisme med lyset som får mannens dress til å anta mange forskjellige farger og valører alt etter hvordan lyset faller.

I mannens ansikt er det også forskjellige farger som gir karakter til figuren. Det er fargene som formidler en mager mann med innhule kinn. Er det en ung, fattig kunstner som Heiberg hadde i sin nærhet i Alfheimgården i Pilestredet, før han igjen reiste til Paris, og denne gangen til Matisse?

Ofte kunne malere i begynnelsen av sin karriere male venneportretter, før det var snakk om å kunne få bestillingsoppdrag på portretter, slik han hadde gjort med det før nevnte portrettet av Sigurd Eriksen.

Det kan kanskje være Sigurds bror, Bjarne, som her er portrettert. Begge brødrene utdannet seg på denne tiden for å bli malere, og begge hørte til Alfheim-kretsen.

Det er interessant å se Jean Heibergs videre utvikling som portrett-maler.

I 1905 hadde det vært stort oppstyr rundt «les fauves», «de ville» i Paris, men Heiberg hadde ikke sett utstillingen på Salon d’Automne. Det synes ikke som om noen av nordmennene på Colarossi hadde sett utstillingen, som blant annet bød på 11 bilder av Henri Matisse, «villdyrene»s leder - de kom til Paris for sent på høsten, mente Heiberg.

Jean Heiberg reiste igjen til Paris i januar 1908. Han hadde intensjon om å gå på Académie Colarossi under Christian Krohg, men så ble han slått av Matisses kunst, på Colarossi ble han da bare noen uker. Han traff igjen en venn fra 1905/06, Fred W. Jacobsen fra Stavanger, som modellerte i billedhuggerklassen. Som det videre står hos Werenskiold: Gjennom Jacobsen ble Heiberg en kveld introdusert hos den amerikansk/jødiske familien Stein. Søsknene Gertrude, Leo og Michael samt Michaels hustru Sarah hadde etter århundreskiftet slått seg ned i Paris, hvor de i en årrekke skulle utgjøre kjernen i et internasjonalt selskap av kunstnere og intellektuelle. Leo og Gertrude er særlig blitt berømmet for sin oppdagelse av den unge Pablo Picasso - Getrude Stein er jo dessuten et av de store navn i amerikansk litteratur.

Michael og Sarah, som selv var malerinne, hadde nå i flere år vært Henri Matisses nære venner og velgjørere. Begge hushold hadde betydelige kunstsamlinger med hovedvekten på det radikale maleri, representert ved især Matisse og Picasso. >

JEAN HEIBERG

11

MANNSPORTRETT 1907

Fauvistene malte gjerne grønt hår og røde trær.

Hver lørdag holdt de åpent hus for alle som ville se samlingene og diskutere kunst og litteratur. En slik lørdag hos Sarah og Michael Stein - de bodde i Rue Madame nær Luxembourghaven - fikk Jean Heiberg for først gang oppleve Matisses kunst: «Vi hilste på værtskapet og så brugte vi øinene. Fru Stein var iført en dragt med pragtfuldt kinesisk broderi på rød silke, salonen var møblert med tunge italienske renaissansemøbler og gulvet belagt med utsøkte persiske bedetæpper. Det var ingen dårlig ramme for Matisses bilder. Det kunde naturligvis ikke undgås, at jeg med en gang blev sterkt fængslet. Det første jeg helt opfattet var merkelig nok de par tre skulpturer i bronse, som fandtes der, og så croquiserne, som lå til beskuing på et bord. Jeg fik høre, at Matisse var begynnt å korrigere noen få beundrende malere, gatis og nærmest som et eksperiment fordi det interesserte ham. Så fik jeg ikke fred i mit sind, før jeg var optatt i skolen. Jeg var så heldig av en dansk dame, som jeg traf på Collarossi, å bli forestilt for Hans Purrmann som massier (leder) for skolen, og så var det ordnet».

Dette skjedde i februar 1908, vel en måned etter at Matisse hadde begynt sin lærergjerning. S. 17-18.

Den snart 40-årige Henri Matisse sto i 1908 ved et høydepunkt i sin karriere. Fremdeles var han ansett som lederen for den parisiske aventgarden i malerkunsten - «Les fauves». Gruppen, som hadde hatt sitt store gjennombrudd på Salon d’Automne 1905, ble av kritikerne

12

ofte kalt «l’école de Matisse» for å understreke dennes intellektuelle og kunstneriske lederstilling blant kameratene.

Til kjernen i «villdyrene»s krets regnes gjerne ved siden av Matisse hans gode venn Albert Marquet, André Derain, Maurice de Vlaminck, Émile-Othon Friesz, Raoul Dufy og Kees van Dongen.

Georges Braque sluttet seg til gruppen en kortere tid.

Kunstnerisk sett representerte fauvistene et dynamisk og hemningsløst maleri, med rene, glødende farger og en emosjonell, urolig penselføring som de viktigste virkemidler. Motivmessig fulgte «Les fauves» i impresjonistenes fotspor: Visuelle inntrykk av landskaper, byscener og figurer ble festet på lerretet som i en rus. Bildets dekorative verdi fikk likevel alltid forrang over naturgjengivelsen - til publikums forferdelse malte fauvistene gjerne grønt hår og røde trær. I motsetning til impresjonistene forkastet de som oftest de atmosfæriske virkninger og dermed luftperspektivet - som Gauguin og van Gogh forsøkte de å bevare maleriets dekorative flatekarakter. Fauvismen har imidlertid aldri vært noen enhetlig stil - gruppens medlemmer forandret stadig malemåte og beholdt i stor utstrekning et individuelt preg. Fauvismen er mer et stadium i deres utvikling mot noe annet - fra 1907 gikk gruppen i oppløsning og de enkelte meldlemmer fant etter hvert frem til personlige uttrykksformer som for fleres vedkommende ligger diametralt motsatt det «ville», fauvistiske maleri. Werenskiold, s. 19.

JEAN HEIBERG

MANNSPORTRETT 1907

Det berømmelige klassebildet fra Académie Matisse tatt tidlig 1910.

Ut på sommeren (1908) kom Jean Heiberg oppover på et kort besøk, breddfull av nyheter til malervennene på Lillehammer.

Han kom fra Paris, der han hadde tilbrakt hele våren som elev av Henri Matisse, lederen for de ultraradikale fauvistene. Heiberg snakket ustanselig om sin nye lærer, som for vennene var praktisk talt ukjent. Han viste dem også noen fotografier av Matisses bilder - dette var ikke bare en ny stilmote, men en ny måte å se og arbeide på, forklarte han. Kameratene følte seg både frastøtt og tiltrukket på samme tid - særlig ble Sørensen og Simonsson interessert.

Heibergs propaganda fikk store konsekvenser. I løpet av de følgende to år gjenså han alle kameratene på Matisses akademi.

Selv reiste han tilbake til Paris tidlig på høsten. Ibid, s. 16-17.

Heibergs elevarbeider fra Académie Matisse viser en radikal omlegning i malemåte. Kontinuiteten anes bare i den sikre tegning - Heiberg behersket allerede dette grunnlaget og kunne derfor straks anvende Matisses råd om forenkling og fargemodellering. Ibid, s. 49.

Vinteren 1909/10 ble på mange måter skolens glanstid - da var

elevtallet fremdeles overkommelig, og Matisse hadde meget av gløden i behold.

Fra denne vinteren stammer det kjente klassebildet fra Académie Matisse, der elevene er fotografert samlet omkring sin lærer i atelieret i 33 boulevard des Invalides. ... Klassebildet må være tatt tidlig i 1910 og viser ca. 35 persone sammen med Matisse og den mannlige modell. ... Den største nasjonalitetsgruppen er nordmenn - 8 lar seg identifisere: Axel Revold, Henrik Sørensen, Walther Halvorsen, Per Deberitz, Einar Sandberg, Bernhard Hinna, Severin Grande, Alf Lundeby. Veteranen Jean Heiberg er tilfeldigvis ikke med på bildet. Ibid, s. 26-27.

Det første året i Sacré Coeur kom Matisse hver lørdag for å korrigere sine disipler. Etter at han høsten 1909 flyttet med sin familie til en villa i forstaden Issy-les-Moulineaux sydvest for Paris, gikk han over til å korrigere hverannen uke. Den siste vinteren, 1910/11, kom han etter hvert bare på månedlige visitter.

Under korrektur-rundene la elevene ned sine pensler og fulgte Matisse andektig fra staffeli til staffeli. Hans bemerkninger var derfor rettet til alle, og fikk ofte en prinsipiell karakter. Han ble stående lenge hos hver enkelt og foretok en nådeløs disseksjon av vedkommendes produkter. Man ble ikke nettopp skånsomt >

JEAN HEIBERG

13

MANNSPORTRETT 1907

Portrett av maleren Rudolph Thygesen, 1913.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nasjonalgalleriet.

Foto: O. Væring Eftf. AS.

behandlet. Ros vanket det sjelden - når Matisse iblant lot seg begeistre, var det en begivenhet som for lange tider kastet et misunnelsesverdig skjær over den heldige disippel. Noen som fikk ros var Sigrid Hjertén, Henrik Sørensen og Jean Heiberg. Ibid., s. 28 og note 46.

Fra høsten 1910 opphørte Heibergs kontakt med Matisse. De følgende års stadige stilvariasjoner røper eksperimentering og søken etter en personlig uttykksform. Frem til sommeren 1912 ble han boende i Paris. I denne perioden nådde påvirkningen fra franske kunstnere sitt høydepunkt, men Heibergs bilder beholdt likevel stadig en personlig kjerne. Ibid., s. 51.

Heiberg viste i flere akter på denne tiden at han begynte å frigjøre seg mer fra Matisses innvirkning. Han skiller seg fra læreren blant annet med en mindre dristig fargebruk og en større interesse for rom og volum enn læreren på samme tid.

Heiberg røper seg atter som klassikeren - dette var riktignok også

14

en side ved Matisse, som foreløpig var kommet langt sterkere frem i hans teori og pedagogikk enn i egen praksis. Heiberg synes igjen sterkere påvirket av læreren Matisse enn av kunstneren.

Sommeren 1912 malte han «Gammel kone» på Tjøme. Med dette vender han tilbake til sin opprinnelige motivtype, portrettet beriket med de rent maleriske, koloristiske virkemidler han hadde lært å behandle i Paris. Den rynkete Karine med de resignerte øyne og knoklete hender er blitt en skjønnhetsåpenbaring på lerretet i sin dypblå kjole mot den gammelrosa vegg. Skulle man peke på beslektede verk, måtte det bli hos Cézanne.

Det er tydeligvis med stor glede at Heiberg gjenopptar portrettmaleriet. Året etter, 1913, maler han Rudolph Thygesens festlige kontrafei. Modellen med sitt hevede glass og diabolske smil er satt tett opp mot et stormønstret tapet som igjen assosierer til Matisse. ...

Fra 1914 satte det inn en storartet blomstring i Heibergs kunst, parallelt med den lykkelige tid han nå opplevde. Han hadde i 1913

JEAN HEIBERG

MANNSPORTRETT 1907

Portrett av Fru Prozor Halvorsen, 1914.

Statens Museum for Kunst, København.

Henri Matisse: Portrett av Greta Prozor, 1916. Musée Nazional d’Art Modern, Centre Georges Pompidou, Paris.

giftet seg med billedhuggeren Sigri Welhaven. Verdifulle impulser fikk han vel også under et opphold i Italia vinteren 1913/14.

Det første vitnebyrd om Heibergs fulle kunstneriske frigjøring og mesterskap er nok portrettet av den franske skuespillerinnen Greta Prozor. Hun var datter av den polskfranske Ibsen-entusiasten grev Maurice Prozor. Under 1. verdenskrig var hun gift med Walther Halvorsen.

Karakteristikken av denne interessante personlighet bæres frem ved rent maleriske virkemidler - ved akseforskyvninger i figuren og den spinkle pinnestolen skapes et komplisert linjespill som strammes inn av bakgrunnens strenge vertikaler. Kanskje for første gang tar Heiberg seg friheter med sentralperspektivet - de utbrettede stolkarmene har underordnet seg en rent komposisjonell, formal nødvendighet.

skjematisk tegnede ansikt gir bildet et nesten ikon-aktig preg.

Heiberg derimot har interessert seg for modellens individuelle utseende og ansiktsuttrykk, for å skape form, volum og rom. Hans portrett ligger langt nærmere den visuelle virkelighet enn lærerens - etter de søkende ungdomsår har Heiberg inngått et fruktbart kompromiss med naturalismen. (realismen).

Hvor langt Heiberg nå sto fra sin tidligere lærers uttrykksform, viser en sammenligning med Matisses portrett av samme modell, malt 1916. I Matisses versjon har den sittende kvinnefiguren en ornamental, grafisk karakter - den ulegemlige flatheten innenfor de svarte konturlinjene, den tronende holdning og det storøyde,

Også Hoff nevner Heibergs portrettkunst:

En rekke andre figurbilder fra krigstiden viser den samme maleriske og menneskelige rikdom - jeg vil kun peke på det tragiske «Enken» fra 1915, det madonnalignende «Mor og barn» fra 1916 og portrettet av den purunge fiolinisten Mons Michael Lie, som ble malt følgende år. Dette siste bildet eier en styrke og skjønnhet i koloritten som tilmed innen Heibergs produksjon kan betegnes som en sjeldenhet. Ibid., s. 52-53 og note 4.

Han skulle også utvikle seg til å bli en karaktersikker portrettmaler.

S. 64.

JEAN HEIBERG

15

SITTENDE, RYGGVENDT AKT

4 MATISSE, HENRI

1869-1954

SITTENDE, RYGGVENDT AKT Litgrafi trykket i svart på middels tynt gulhvitt papir 48,5x33 Signert med svart penn nede t.h.: Henri Matisse Stempelsignert nede t.h.: HM Duthuit 412.

PROVENIENS: Påtegnet på lapp på baksiden av innrammingen: «Til Mosse og Theodor. Fra far. Julen 1949.». Etterkommere etter Walther Halvorsen.

NOK 100 000–150 000

HENRI MATISSE

17

SITTENDE, RYGGVENDT AKT

Fauvismen varte en kort periode. Ganske snart gikk Matisse over til en mer dekorativ og klassiserende uttrykksform.

Henri Matisse (1869-1954) var en fransk billedkunstner, berømt som lederen av fauvistene «de ville».

Matisse regnes som en av de største blant de tidlige modernistene, de franske ekspresjonistene. Fargene ble brukt helt vilt, unaturalistisk, «grønt hår og røde trær», varme og kalde farger skulle harmoneres eller kontrasteres med kraftige konturlinjer for å skape volum og rom.

For modernistene er det noe som er viktigere enn alt: Man skal ikke lenger avbilde virkeligheten, men representere den.

Modernistene ville arbeide med den to-dimensjonale flaten de hadde for hånden. Med sterke farger og kraftige linjer skulle man uttrykke dype følelser, ofte ved bruk av overdrevet perspektiv, ofte uten bruk av perspektiv overhodet.

Matisse arbeidet med ulike uttrykksformer og materialer. Han malte hovedsakelig, men regnes også som en eminent tegner. Han skapte også skulpturer og han raderte og litograferte. Han var i begynnelsen sterkt påvirket og inspirert av verkene til Édouard

Manet, Paul Signac og Paul Cézanne. Fauvismen varte en kort periode. Ganske snart gikk Matisse over til en mer dekorativ og klassiserende uttrykksform.

Matisse begynte sin kunstnerutdannelse i 1887. Han kopierte meget i Louvre og lærte den store, franske malertradisjonen å kjenne. På det franske akademi i Paris hadde han Gustave Moreau (1826-1898) som lærer. Moreau danner forbindelsesleddet mellom den franske romantikken og den franske symbolismen, og sto fjernt fra både akademisk og impresjonistisk kunst. Matisse stilte ut første gang i 1896. Matisse slet hardt i begynnelsen omkring 1900.

Mulighetene for å selge var ytterst små. Han hadde giftet seg i 1893 og måtte forsørge sin kone, datteren Marguérite (senere gift Duthuit) og to smågutter. I 1900 da verdensutstillingen ble forberedt, var både han og hans venn Marquet så langt nede, økonomisk sett, at de måtte påta seg håndverksmessig dekorasjonsarbeid i Grand Palais. Le Salon National, hvor han hittil hadde stilt ut, var nå lukket for ham. Fra 1901 stilte han derfor en årrekke ut på Le Salon Indépendants, som var grunnlagt

LITTERATUR: Leo Swane: Matisse, Oslo 1950.

Marit Werenskiold: De norske Matisse-elevene, Oslo 1972.

Wikipedia.

18

HENRI MATISSE

SITTENDE, RYGGVENDT AKT

Henri Matisse: «Dame med hatt», 1905. Bildet var blant de mest utskjelte i «fauvist»- salen på Salon d’Automne 1905.

allerede i 1884, som en protest mot jurysystemet med alle dets urettferdigheter. I stedet ble det her innført en medlemskontingent som ga hvert medlem rett til å stille ut et visst antall bilder. Ved denne ordningen fikk salongen meget stor betydning for de yngre og for den kunsteriske friheten i det hele tatt. Først etter verdenskrigen 1914-18 hadde den utspilt sin rolle, antagelig først og fremst fordi kunsthandlerutstillingene kom til å få en så enorm betydning under høykonjunkturen i 20-årene.

Matisse kom for første gang i forbindelse med kunsthandelen i begynnelsen av århundret. Han møtte den i skikkelse av en liten dame, Mlle Berthe Weill, som noen år tidligere hadde startet en liten butikk hvor hun solgte bøker, grafikk, amalerier og meget

annet. Forretningen fikk aldri noe stort omfang, hverken i omsetning eller ytre forhold, men den hadde sin egen karakter, som den bevarte helt opp til krisen i 30-årene. Disse vanskelige årene fordrev den til sist fra Rue Lafitte over til venstre Seine-bredd og dermed var dens saga ute. Men før den tid hadde Mlle Weill slått mangt et slag for den unge kunsten og med utrettelig iver søkt å skaffe den et marked. Swane, s. 46-47.

Berthe Weills (1865-1951) gallerivirksomhet var veldig viktig for den unge avantgarden. Hun solgte verker av Henri Matisse og Pablo Picasso først av alle. Hun hadde kjente konkurrenter som Ambroise Vollard, Daniel-Henry Kahnweiler og Paul Rosenberg, blant andre. Kunsthandlere begynte å bli viktige for omsetning >

HENRI MATISSE

19

SITTENDE, RYGGVENDT AKT

Blant disse var Jean Heiberg, Bernhard Hinna, Per Krohg, Axel Revold, Alf Rolfsen, Henrik Sørensen, Per Gjemre, Bernhard Greve, Einar Sandberg, Per Deberitz og den senere kunsthandler Walther Halvorsen.

av kunst. Matisse hadde sin første separatutstilling i 1904 arrangert av Vollard. Senere skulle også Walther Halvorsen som kunsthandler bli viktig som formidler av bl.a. Matisses kunst til store skandinaviske kunstsamlere.

I 1905 ble det holdt en utstilling på Salon d’Automne, «Høstsalongen», som skulle bli vendepunktet for den yngre malerkunstens utvikling. Her var samlet utstilling av en hel gruppe kunstnere som i sin tid hadde vært elever av Moreau, og andre som hadde sluttet seg til dem. Den kunstoppfatningen som syntes å være felles for dem alle, trådte derved frem med slik tyngde, at den nå for alvor måtte settes under debatt. Her stilte bl.a. Mauguin, Friesz, Matisse, Marques, Vlaminck, Derain, Jean Puy, Camoin, Georges Rouault ut. Midt i salen, hvor disse fargekraftige bildene med sin dristige og forserte uttrykksform for første gang ga et inntrykk av hva fransk ekspresjonisme var, hadde en mer stillferdig skulptur av Albert Marque «i florentinsk stil» funnet plass. Synet av denne sammenstillingen fremkalte hos kritikeren Louis Vauxcelles det umiddelbare utbrudd: «Donatello au milieu des fauves» - «Donatello

20

midt blant de ville dyrene» - og dermed hadde denne gruppen av kunstnere fått sitt økenavn. Swane, s. 49-50.

Nå var Henri Matisses lykke gjort. Han fikk solgt bilder og gjorde suksess. Han solgte bilder til søskenparet Gertrude og Leo Stein og til deres bror Michael og hans kone Sarah Stein.

Vinteren 1908/09 eide Sarah og Michael minst 15 av Matisses malerier, dessuten tegninger og skulpturer ... . Werenskiold, s. 34.

Ikke mange årene etter, begynte han den malerskolen som mange norske kunstnere kom til å frekventere i Paris. I perioden 19081911 drev han skolen.

Mange norske kunstnere og kunststudenter dro til Paris for å studere under Matisse. Blant disse var Jean Heiberg, Bernhard Hinna, Per Krohg, Axel Revold, Alf Rolfsen, Henrik Sørensen, Per Gjemre, Bernhard Greve, Einar Sandberg, Per Deberitz og den senere kunsthandler Walther Halvorsen.

Matisse var radikal som maler, men som lærer ville han at elevene skulle kunne tegne, når det gjaldt det viste han seg som en klassiker.

HENRI MATISSE

SITTENDE, RYGGVENDT AKT

Figuren bør bygges opp, konstrueres, ved hjelp av motvirkende krefter som sammen skaper likevekt.

Man må markere aksene, «les directions», i skuldre, hofter, armer, ben og hode - de forklarer figurens bevegelse. ...

Elevatelieret som holdt til i et gammelt nedlagt kloster Sacré Coeur, var nakent bortsett fra to greske gipsavstøpninger, fotografier av skulpturer fra Chartres og av egyptisk og assyrisk kunst.

En av hans kraftsatser til elevene var at «man må kunne gå før man kan danse på line». Nybegynnere ble satt til å tegne etter aktmodell eller de greske gipsstatuene. Det siste skapte en del forvirring hos revolusjonære kunstnerspirer som trodde seg i den ultraradikale «Villdyrkongen»s hule. Men mesteren var streng disiplene skulle først lære å tegne etter den greske kanon. Som hjelpemiddel anbefalte han iblant loddsnor - dette måtte ryste tidligere elever fra Konstnärsforbundets skole i Stockholm som der hadde vært med på å fryse ut en av lærerne, nettopp fordi han foreslo bruk av lodd. Gipstegning hadde vært bannlyst på samme skole, som en akademisk og foreldet metode. - Også under tegning etter levende modell refererte Matisse stadig til de gamle grekere.

Matisse la altså stor vekt på figurens indre struktur - den skulle være en fast oppbygd enhet, som hvilte i seg selv. Likevekten skulle ikke være dvask passivitet, men en harmoni av innbyrdes motstridende krefter.

Når Matisse taler til elevene om den tegnede strek, fremhver han at modellen må være dens opphav kullstiften får ikke løpe fritt etter fantasien. Det gjelder å beskrive lemmenes form, og konturene alene må greie dette. Én strek er maktesløs - det er bare i samspill med en annen at den skaper volum: «Tegning er som en uttrykksfull gest: Snakker man om en melon, vil man bruke begge hender for å forklare dens form». En krum linje bør fremheves i kontrast til en rett - ser man alle former som runde, mister de sin karakter. Man bør fastholde at menneskelegemet ikke eier konkave former. Werenskiold, s. 29-30.

Figuren bør bygges opp, konstrueres, ved hjelp av motvirkende krefter som sammen skaper likevekt. Man må markere aksene, «les directions», i skuldre, hofter, armer, ben og hode - de forklarer figurens bevegelse. ...

Allerede i 1908 hadde Matisse innledet en ny fase i sitt maleri.

- det oppløste og noe vilkårlig kolorerte fauvistiske maleri hadde

HENRI MATISSE

>

21

SITTENDE, RYGGVENDT AKT

Selv om denne akten av Matisse fra 1913 har et klassisk, harmonisk preg, er den ved sin bruk av en enkel, vakker kontur som det eneste virkemiddelet, helt modernistisk i sitt dekorative flatepreg.

han nå definitivt forlatt til fordel for et dekorativt forenklet flatemaleri, der de ensfargede feltene var definert av tykke konturlinjer. Ibid., s. 34.

For elevene ble det forvirrende med skiftet i Matisses kunst. Det gikk fra det de kunne se hos Steins med blant annet «Dame med hatt», som hadde gjort så stor furore på utstillingen i 1905, til «Harmoni i rødt» fra 1908 som de kunne se i Sacré Coeur.

Matisse skrev noen anmerkninger om sin kunst utgitt julen 1908.

Kunstnerens forhold til naturen står sentralt i artikkelen. Matisse hevder at han alltid går ut fra synsopplevelsen, men i motsetning til impresjonistene kan han ikke nøye seg med å registrere tingenes skiftende og flyktige utseende. Han søker en karakter som er sannere og mer vesentlig, en mer «varig» og stabil tolkning av virkeligheten, slik grekerne og egypterne har gjort det med sin skulptur. Derfor er han rede til å ofre den letthet, sjarm og ynde som utmerker den impresjonitiske kunst. Enten han maler et landskap eller en kvinnekropp fortetter han motivets betydning ved å søke dets vesentlige, det karakteristiske linjer: «Jeg vil

22

nå frem til den fortetning av sanseinntrykkene som skaper et kunstverk.» Werenskiold, s. 34-35.

Henri Matisse ble allerede i sin levetid sett på som en fremragende tegner.

Når man først tenker på Matisses verk, slår hans behandling av fargen en som det mest vesentlige, men bak hans malerkunst står det et omfangsrikt og betydelig tegnet verk. Som regel synes ikke tegningene å ha vært forlegg for malerier, men står som selvstendige kunstverk.

Selv om denne akten av Matisse fra 1913 har et klassisk, harmonisk preg, er den ved sin bruk av en enkel, vakker kontur som det eneste virkemiddelet, helt modernistisk i sitt dekorative flatepreg.

De impulser elevene mottok fra ham som kunstner og teoretiker, har vært mangeartede og til dels motstridende. Først i 1920-årene fant Matisse frem til det han selv kaller sin egen stil - så stabiliserte han seg for lengre tid som den raffinerte

HENRI MATISSE

>

SITTENDE, RYGGVENDT AKT

Henri Matisse: «Harmoni i rødt», 1908. Berømt eksempel på Matisses dekorative flatestil etter fauvistperioden, delvis utført i atelieret i Sacré Coeur, der elevene kunne følge arbeidets gang.

HENRI MATISSE

23

SITTENDE, RYGGVENDT AKT

J. A. D. Ingres: Valpincon badersken, 1808. Olje på lerret, 146x95,5.

Musée du Louvre, Paris.

Jean Auguste Dominique Ingres (1780-1867) var nyklassisist og en av de kjente i fransk malerkunst. Han har blant annet malt noen meget berømte kvinneakter omring 1808, som hører til innenfor fransk klassisk kunst, innenfor den franske kanon.

24

HENRI MATISSE

SITTENDE, RYGGVENDT AKT

Henri Matisse har også laget en mengde raderinger og særlig litografier. I dette litografiske verket av «ekstrem knapphet» synes Matisse å ha kommet frem til et resultat av ualminnelig intensitet.

skjønnhetsdyrkeren, den indolente odaliskens maler. Werenskiold, s. 37.

Da kan han ha vært inspirert av klassisk fransk malerkunst, som for eksempel Ingres’ vakre, nyklassisistiske ryggvendte akt, malt i 1808.

Jean Auguste Dominique Ingres (1780-1867) var nyklassisist og en av de kjente i fransk malerkunst. Han har blant annet malt noen meget berømte kvinneakter omring 1808, som hører til innenfor fransk klassisk kunst, innenfor den franske kanon.

La interessen for de koloristiske problemene tre aldri så sterkt i forgrunnen - bak dem går studiet av modellen som en ryggrad gjennom hele hans kunst, det stadig fornyede arbeidet etter den.

Ved de tegnede studiene søker han å komme naturen på så nært hold som det mulig gjennom streken, som er det mest abstrakte og samtidig det mest naturnære av alle midler i kunsten.

av alle midler å gi uttrykk for det han ser og det han føler.

I dette livslange arbeidet har han anvendt mange forskjellige teniske midler, han har brukt blyant, penn, kull, kritt, og han har forbausende nok brukt hvert middel på forskjellige måter.

Tegningen kan ofte bestå av noen få konturlinjer, men i andre tilfelle prøver han med skravering og avtoninger å oppnå en finere modellering. Hans arbeid kan således resultere i det en er vant til å kalle maleriske verdier, men også i linjevirkninger av den mest ekstreme knapphet. Swane, s. 116-117.

Henri Matisse har også laget en mengde raderinger og særlig litografier. I dette litografiske verket av «ekstrem knapphet» synes Matisse å ha kommet frem til et resultat av ualminnelig intensitet.

Det er ikke underlig at Matisse har utviklet en kolossal ferdighet som tegner, det vil si at han har nådd sitt mål: med de enkleste

HENRI MATISSE

25

5 KRAG, LUL

1878-1956

PORTRETT AV ASTRI WELHAVEN 1915 Olje på lerret 95x72 Signert og datert nede t.v.: Lul Krag 1915

NOK 10 000–15 000

LITTERATUR: Arvid Møller: En kunstens prestinne - Lul Krag 1878-1956, Galleri Albin Up, Oslo 2014.

Nbl.no.

Dette maleriet av Astri Welhaven, Harriet Backers niese, viser Lul Krag som en eminent portrettmaler.

Karen Marie Bolette Krag, kalt Lul, malte portretter gjennom hele sin kunstneriske karriere. Det ene maleriet Nasjonalgalleriet har av henne er et portrett: Elisabeth Dybwad, som var hennes slektning. Hun er allikevel aller mest kjent for sine landskapsmotiver, og da gjerne de hun tegnet og malte fra Rosendal, hvor hun var bosatt i mer enn 20 år.

Hun begynte å male først i 20-årsalderen og var elev av Harriet Backer før hun under et opphold i Paris 1903 ble elev av Christian Krohg på Académie Colarossi. 1909 var hun elev av Lucien J. Simon og portrettmaleren Hélène-Olga Boznanska. Det er denne blandingen av norsk og fransk innflytelse som danner bakgrunnen

for Lul Krags maleri. Hun var først interessert i portretter, men ble etter hvert også opptatt av landskapet som malerisk motiv.

I disse årene begynte de norske malerne i Paris å flokke seg om Henri Matisse, men Lul, som var naturalist og romantiker, reagerte mot de store fargeflatene og forenklingen av motivet.

Hun syntes naturen var vakker og søkte etter uttrykk for selve naturopplevelsen. Hun ønsket «å kunne blomstens form og farve, træets blade som gren og stamme, fjeldenes mægtige form – dyrene – fuglene», skrev hun senere i sin dagbok. Hun kom derfor i utakt med sine samtidige malerkolleger og vendte interessen mot eldre kunst, både italiensk renessanse og fransk impresjonisme. Ved en liten utstilling hos Blomqvist 1922 utnevnte Jappe Nilssen henne til «kunstens prestinne», og «med all honnør for andre er der vel ingen blandt dem som med talentets rett engang vil kunne løfte arven efter vaar store malerinne Harriet Backer som nettop hun». Han bemerket også hennes mesterlige kull- og tusjtegninger. Nbl.

Dette maleriet av Astri Welhaven, Harriet Backers niese, viser Lul Krag som en eminent portrettmaler.

26

27

6 DEBERITZ, PER

1880-1945

PORTRETT AV ASTRI WELHAVEN Olje på lerret 54x46 Usignert Påtegnet på baksiden av lerretet: «Malt av Per Deberitz Portrett av Astri Welhaven».

NOK 20 000–30 000

28

7 DEBERITZ, PER

1880-1945

PONT NEUF, PARIS 1924 Olje på plate 37x46 Signert og datert nede t.v.: P Deberitz 24 Påtegnet med tittel og datert på baksiden av platen.

NOK 10 000–15 000

8 DEBERITZ, PER

1880-1945

FRA PARIS 1924 Olje på plate 38x46 Signert, stedsbestemt og datert samt påtegnet med dedikasjon oppe t.v.: Til Astri 7/4 -24 P. Deberitz. Paris. april 24

NOK 10 000–15 000

9 DEBERITZ, PER

1880-1945

FRA PARIS 1924 Olje på lerret 38x45 Signert og datert nede t.h.: P. D. 24.

NOK 10 000–15 000 LITTERATUR: Nkl.no.

Marit Werenskiold skriver blant annet i Norsk kunstnerleksikon om Per Deberitz: Deberitz har i sin kunst dokumentert seg som en fin og kresen kolorist.

Hans forholdsvis begrensede produksjon og noe stereotype malemåte har imidlertid gjort at han har spilt en mindre fremtredende rolle innen norsk kunsthistorie enn de andre sentrale Matisse-elevene.

29

10 KAVLI, ARNE

1878-1970

FIGURER PÅ SVABERG 1916 Olje på lerret 55x56 Signert og datert nede t.v.: A- Kavli. 16

NOK 150 000–200 000

30

11 KAVLI, ARNE

1878-1970

I SOLEN Olje på lerret 59x48 Signert nede t.v.: A- Kavli UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1948, kat.nr. 109, med tittel: «I solen», oppført under året 1932.

NOK 100 000–150 000

31

BADENDE PAR 1943

12 NESCH, ROLF

1893-1975

BADENDE PAR 1943 Pastell på papir, oppklebet på papp 69x52 Signert og datert nede t.h.: Nesch 43.

PROVENIENS: Eva og Gunnar Wiik.

NOK 40 000–60 000

ROLF NESCH

33

BADENDE PAR 1943

Nesch hadde ein enormt stor produksjon som omfattar både grafikk, materialbilete, måleri, skulptur og teikningar.

Sitat fra Nesch-museet i Ål Kulturhus.

I 1970-årene etter Rolf Neschs død, fikk Nasjonalgalleriet ved Kobberstikk- og håndtegningsamlingen hentet over tusen tegninger og skissebøker fra atelieret i Ål. Hjelle 2018, s. 329.

Når man leter i Nasjonalmuseets samlinger i dag, kommer det opp over to tusen tegninger av Rolf Nesch. Så tegne mye, det gjorde han!

Litt om Rolf Neschs utvikling som kunstner fra hans tid i Tyskland til han kom til Norge, fra Norsk kunstnerleksikon: I 1912 reiste han som malersvenn til Dresden, men det var kunstmaler han ville bli. Høsten samme år ble han opptatt som elev ved akademiet. Utdannelsen ble imidlertid avbrutt av krigstjeneste.

Nesch deltok ved både Øst- og Vestfronten og endte i engelsk fangenskap i 1917. Etter krigen vendte han for noen år tilbake til Dresden, hvoretter han flyttet en del omkring. I denne tiden var han regelmessig i Berlin og Hamburg, hvor han slo seg ned i 1929.

I 1933 tvang den politiske situasjonen ham til å reise fra Tyskland.

Nesch valgte å flytte til Norge og ble boende her resten av livet.

I årene mellom 1. verdenskrig og oppholdet i Hamburg arbeidet Nesch parallelt med maleri, tegning og grafikk. Av maleriene og tegningene er det meste gått tapt. De bevarte grafiske bladene viser en klar tilknytning til den tyske ekspresjonismen som Nesch kjente fra Dresden og Berlin. Årene i Hamburg ble avgjørende for Neschs videre utvikling. Han hadde fått gode venner her, blant både kunstnere og mesener.

Av sistnevnte spilte spesielt Gustav Schiefler, Max Sauerlandt og Carl Vincent Krogmann en stor rolle. Av kunstnere var det

hovedsakelig kretsen rundt Hamburger Sezession han hadde kontakt med; spesielt var samarbeidet med Hans Bellmer viktig.

De eksperimenterte med en pulver-maleteknikk som senere bl.a.

Sigurd Winge tok opp. Det var imidlertid ikke innen maleriet (8 fra 1931–33 i Nasjonalgalleriet), men i grafikken Nesch vant nytt terreng, teknisk som kunstnerisk.

Neschs utvikling som grafiker må først og fremst tilskrives hans utforskende, men samtidig kunstnerisk sikre holdning og håndlag.

Av ytre impulser i Hamburg-årene var, som nevnt, spesielt Sezession-miljøet viktig. Det forenklede og samlende formspråket og den fremtredende linjeføringen i «Hamburgs broer» viser Neschs opptatthet av miljøets senekspresjonistiske bestrebelser, samt hans gjeld til Edvard Munch.

Nesch kom til Norge i september 1933. De første årene holdt han til ved Oslo: Slependen 1933–35, Nesøya 1935–39, Hellvik 1939–40.

Nesch tok aldri på ny opp maleri etter at han var kommet til Norge.

Nkl. Kobberstikk- og håndtegningsamlingen i Nasjonalgalleriets utstilling i Oslo i 1997 viste ... en serie grafiske blad med farverike og fornøyelige fremstillinger av sommerens frodige badeliv i indre Oslofjord, slik Rolf Nesch selv opplevet det i sine første år i Norge.

Som billedtema opptok imidlertid badelivet ved Oslofjorden Nesch fra 1934 til 1943. I tillegg til selve grafikkserien resulterte denne interessen i en rekke svært varierte tegninger og materialbilder.

Helliesen, s. 1.

Både i figurfortelling og farveprakt gir Rolf Neschs «Badegrafikk»

LITTERATUR: Eivind Otto Hjelle: Rolf Nesch, Oslo 1998.

Sidsel Helliesen: Rolf Nesch: Sommer ved Oslofjorden. Grafikk, tegninger og materialbilder, utstillingskatalog Kobberstikkog håndtegningsamlingen, Nasjonalgalleriet, Oslo 1997. http://www.aal.kulturhus.no/nesch-museet/.

Eivind Otto Hjelle: Rolf Nesch, Oslo 2018.

Nkl.no.

34

ROLF NESCH

BADENDE PAR 1943

særdeles muntre og særdeles vakre skildringer av solhungrige og badeglade nordboeres frydefulle sommerlek i skjærgården.

Trykkene gir uttrykk for en livsglede som i stunder nok også kunne være Neschs egen, men som sto i sterk kontrast til den virkelighet som for den tyske emigrantkunstneren hørte hverdagen til i årene før og etter 1940. Helliesen, s. 3.

Vinteren 1941-42 slapp han iskulden på Hellvik, han ble invitert til å bo i von der Lippes gate i Oslo, hos nye bekjente som han hadde fått gjennom det private kunstmarkedet. Vennekretsen var ikke lenger begrenset til kolleger innen kunst og kultur. Gjennom Pola Gauguin var Nesch blitt kjent med legene Ragnfrid og Axel Øwre.

Dr. Ragnar Børsum og hans kone Lise var nære venner fra tiden på Nesøya. Journalisten Tryggve A. Strøm ble både samler og fortrolig.

Hans bror, tannlege Ferdinand Strøm kom med i kretsen, sammen med skipsmegler Hans Blehr og hans kone Ellen, tidligere fru Henrik Rytter.

Hos alle disse var Nesch en hyppig gjest. Når han kom på besøk, hadde han med seg fersk fisk som han tok i garn ved Nesodden.

Også i de perioder han bodde i byen dro han regelmessig ut til Hellvik for å se til sine selvlagde ruser. Fiskingen var blitt en lidenskap, en trang til å leve i pakt med naturen. I skogen plukket han sopp.

Et spesielt vennskap oppsto med flygeren Helge Skappel fra Hamar, en venn av Winge og Strømme. Han formidlet Nesch-kunst til slektninger og venner i Hamar-distriktet. Blant de første som kjøpte var Skappels søster, Eva, gift med forretningsmannen Gunnar Wiik på Hamar. En dag i oktober 1942 dukket Rolf Nesch uanmeldt opp hos Wiiks. Han hadde kofferten full av nye metalltrykk som han la utover gulvet.

Det var første gang Eva og Gunnar Wiik traff Nesch. De var begge litt usikre og skeptiske overfor den fremmede. Evas bror, Harald, var blitt drept i kampene ved Stryken 12. april 1940. Helge Skappel var høsten 1941 tatt av Gestapo sammen med ni kamerater. De tilhørte en motstandsgruppe som ble rullet opp. Fem av dem ble dømt til døden og henrettet. Helge slapp med seks års tukthus. I januar 1942 ble han sendt til Hamburg. Familien hadde siden intet hørt.

Helge Skappel overlevde forresten krigen.

En ny vinter på Hellvik. Nesch greidde seg bra i kulden, takket være en ny vedovn han hadde fått av Gunnar Wiik.

7. januar 1943 fylte han femti år. Med Gauguin og Finne som arrangører ble det en rørende fest blant de nærmeste vennene.

Sommeren kom. (1943). På fjorden vugget småbåtene. Han hadde satt ut sine fiskegarn. Langs strendene yret badelivet.

Midt i krigstidens verste mørke utløste den varme og lyse norske høysommer en nesten uforståelig livsglede. Etter vinter og vår med fanatisk arbeidsinnsats i det lille atelieret på Hellvik, fant Rolf Nesch nye krefter i naturen. 22. juli la han ut på seiltur med en venn fra Nesodden, tegneren Kristian Iversen og hans venninne Åshild Brandvold, som også var tegner.

Kursen lå sørover og videre ut Oslofjorden. Målet var Hvalø, en liten øy like sør for Bolærene, hvor Iversens sjef fra Thaus reklamebyrå hadde en hytte. Hans Chr. Seeberg ferierte sammen med sin kone og deres fire barn. Gjestene slo seg til og tilbragte noen sorgløse uker der.

I sin hvite dress gled Nesch fra første stund inn i den livsstilen som preget Oslo-borgernes ferieparadiser. Han hadde sine fire fiskegarn med i båten og bidro med torsk og flyndre til den felles husholdning, og hummer. I vindstille netter lystret de ål, som ble røkt og spist varm. Om dagen utforsket han øya med den geologiske skatter. Stein i merkelige formasjoner, et steinbrudd med tønsbergitt og bergkrystaller som han samlet og brakte ned i båten. Verdifulle elementer til nye skulpturer og materialbilder.

Han tegnet og laget akvareller. Hjelle 1998, s. 166-171.

I denne pastellen har han som han gjorde i «Badegrafikken», muntert skildret de solhungrige og badeglade nordboeres frydefulle sommerlek.

Et ubendig pågangsmot og en frodig arbeidsiver preget Neschs rike skapende virke gjennom et langt liv med mye motgang, men også medgang. I de siste årene vant han stor anerkjennelse både i utlandet og Norge. Nkl.

Nå sto tyskeren Rolf Nesch hjemme hos Wiik. Det tok ikke lang tid før han hadde snudd stemningen. Og så skjedde det som la grunnlaget for en av de mest representative private samlinger av Nesch-kunst: Wiiks kjøpte «Sildefiske» - dagen etter også «St. Sebastian».

ROLF NESCH

35

13 NESCH, ROLF

1893-1975

LAMA Pastell Arket: 29,5x41,8 Signert nede t.h.: Rolf Nesch.

NOK 12 000–15 000

36

14 NESCH, ROLF

1893-1975

STRUTS Pastell Arket: 29,2x41,3 Signert og påtegnet nede t.v.: Nesch til Frk. Lillemor. Jeg takker for «Straussmusikken»

NOK 12 000–15 000

37

15 NESCH, ROLF

1893-1975

SNUSENDE LØVE Pastell Arket: 29,5x41,8 Signert og påtegnet nede t.h.: Nesch til Frk. Lillemor

NOK 12 000–15 000

LITTERATUR: Eivind Otto Hjelle: Rolf Nesch, Oslo 1998.

Mens nazistene bemektiget seg det tyske samfunn, stod Rolf Nesch i Hagenbecks dyrehage med sine tegneblokker. Omkring 320 skisser hadde han gjort til det som skulle bli den fjerde grafikk-serie fra Hamburg. Da han i all hast reiste fra Hamburg, deponerte han tegningene hos Reinhard des Arts. S. 110.

Rolf Nesch hadde fått sitt endelige gjennombrudd som grafiker i Tyskland, ikke bare som teknisk pionér, men også som en kunstner hvis uttrykksmåte var egenartet og helt personlig.

Da han kom hjem til Hamburg, utstyrte han seg med tegneblokker og gikk til Hagenbecks dyrehage for å gjøre skisser til den neste

38

store serien. Blokkene ble fylt med lynskarpe, presise blyantskisser. Med to blyanter, en hard og spiss og en grovere og bløt, fastholdt han inntrykkene. Med den skarpe tilrettela han komposisjonen og formulerte de første riss av motivet. Så utfylte han tegningen med den grovere streken og aksentuerte det særegne.

«De siste dagene var jeg i Hagenbeck og laget naturstudier etter de herlige dyrene. 5 bøker fulle, for å fastslå hvordan de ser ut, særlig hvordan de kan se ut i helt spesielle øyeblikk. Jeg har iakttatt helt fantastiske ting som jeg hittil ikke har sett hverken på film eller fotos ... Jeg tenker slett ikke på å oppfinne helt abstrakte former, jeg vil heller ikke lage rene avbildninger, men skape et begrep. En løve er en løve, det må fremgå av mitt arbeid. Hvordan den blir, vet jeg heller ikke i dag. Men den må i alle fall bli kongelig.»

Denne enkle beskrivelsen er egentlig en god analyse av hans kunstneriske mål og hans valg av uttrykksmåter. Den viser også hans grunnleggende selvstendighet i forhold til tidens mange strømninger.

Rett etter at han var kommet til Oslo skrev Nesch i et brev at «nå skal nok «Hagenbeck» bli laget som planlagt, jeg lar meg ikke vippe av sporet, ikke nå … !»

Nesch hadde holdt på med materialbilder i 1934 og 1935. Hans plan var nå å ta opp Hagenbeckserien igjen, for tredje gang. Men grafikken ble liggende. Selv satt han med loddebolten, nye metallplater og nye ideer. S. 126.

16 NESCH, ROLF

1893-1975

SVANER, FRA ESSLINGEN Olje på lerret 38x52 Signert nede t.h.: Nesch Påtegnet med tittel og datert på lapp på baksiden, på blindrammen: «Schwane 1923». Lappen er fra: Kunsthall Schaller Stuttgart Marienstrasse 14, 1 Tr. Også påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Fra Esslingen».

NOK 30 000–40 000

17 NESCH, ROLF

1893-1975

KOMPOSISJON Trykkplate i metall med applikasjoner i metall 38,5x44 Usignert Biter av metall limt til platen, med innfarging i forskjellige farger. Kan se ut som en hånd som holder en kule. Del eller utkast til «Gud fader»?

NOK 40 000–60 000

18 NESCH, ROLF

1893-1975

FAMILIE PÅ STRANDEN Fargemetalltrykk Arket: 50x65,5 Signert nede t.h.: Nesch Påtegnet nede t.v.: «Selbstdruck». Påtegnet på baksiden av innrammingen med annen tittel: «Sommerkvell».

Fra serien «Badescener».

Hellisen/Sørensen 543.

NOK 30 000–40 000 LITTERATUR: Sidsel Helliesen: Rolf Nesch: Sommer ved Oslofjorden. Grafikk, tegninger og materialbilder, utstillingskatalog Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, Nasjonalgalleriet, Oslo 1997.

Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, Nasjonalgalleriet, Oslo arrangerte i 1997 en utstilling med tittel: Rolf Nesch: Sommer ved Oslofjorden. Grafikk, tegninger og materialbilder.

Utgangspunktet for utstillingen er en serie grafiske blad med farverike og fornøyelige fremstillinger av sommerens frodige badeliv i indre Oslofjord, slik Rolf Nesch selv opplevet det i sine første år i Norge. I den grafiske serien er det 20 ulike motiver og serien har vært kalt både «Badeserien», «Badegrafikk», «Badescener» og «Sommer i Oslofjorden».

39

19 AULIE, REIDAR

1904-1977

FISKERE Olje på lerret 80x85 Signert nede t.v.: Aulie Påtegnet på baksiden, på blindrammen: Bibliotekar Kolbjørn Fjeld PROVENIENS: Bibliotekar Kolbjørn Fjeld, forlegger og sjef for Tiden Norsk Forlag 1933-1971.

NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Reidar Aulie var en tendenskunstner.

Aulies politiske holdning springer ut av humanistiske og pasifistiske idealer. Han så i sosialismen en mulighet for å virkeliggjøre et bedre samfunn. Hans politiske engasjement spilte en stor rolle for hans kunstneriske utvikling og hans bilder gir uttrykk for en ekte sosial bevissthet.

I et bilde som dette kan man også se at han må ha vært inspirert av Edvard Munch. Det å plassere arbeiderne, eller her fiskerne, frontalt og direkte mot oss tilskuere og la figurene dominere hele billedflaten, gjør at vi blir konfrontert med dem, vi slipper ikke unna. Det samme komposisjonelle grepet brukte også ofte Edvard Munch, selv om det hos ham ikke kan kalles tendens-kunst.

40

Reidar Aulie var en tendenskunstner.

41

20 AULIE, REIDAR

1904-1977

FRA MARIDALEN Olje på plate 46x55 Signert nede t.v.: Aulie Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av platen. Antagelig datert noe senere samme sted 1938.

NOK 15 000–20 000

42

21 AULIE, REIDAR

1904-1977

FISKEHAVN I LOFOTEN 1933 Olje på lerret 84x100 Signert og datert nede t.v.: Aulie -33 PROVENIENS: Bibliotekar Kolbjørn Fjeld, forlegger og sjef for Tiden Norsk Forlag 1933-1971.

NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: www.tiden.no. Wikipedia. Snl.no.

Kolbjørn Fjeld (1901-1978) var forlegger og sjef for Tiden Norsk Forlag fra 1933 til 1971.

Fjeld var utdannet bibliotekar og arbeidet ved Deichmanske bibliotek i årene 1919 til 1933 og i krigsårene. Tiden Norsk Forlag var det eneste av de store norske forlagene som ble stengt av tyskerne. Forlaget ble grunnlagt av Arbeiderpartiet i 1933. Fjeld formulerte

målsetningen med forlaget som følger:

Omslaget hadde en illustrasjon av Reidar Aulie.

«Der startes et nytt forlag med hovedformål å utgi lødig opplysende litteratur og skjønnlitteratur med socialistisk tendens.»

Senere ble tilknytningen til Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen løsnet betraktelig, og forlaget er i dag eiet av Gyldendal forlag og fungerer som et imprint, en selvstendig avdeling, under Gyldendal. Tiden er kjent som et forlag med en sterk profil innen ny, norsk skjønnlitteratur.

Kolbjørn Fjeld skal ha fått Reidar Aulie til å illustrere flere utgivelser fra Tiden Norsk Forlag.

Forlaget hadde sitt gjennombrudd med Aksel Sandemoses «En flyktning krysser sitt spor».

43

22 SITJE, JORONN

1897-1982

KAVIRONDOHØVDINGEN APOT Olje på plate 73x60 Signert nede t.h.: Joronn Sitje Påtegnet med tittel på baksiden av platen.

UTSTILT: Henie Onstad Kunstsenter 15.8.-25.10.1998.

NOK 20 000–30 000

LITTERATUR: Nbl.no.

Joronn Sitje er særlig kjent for sine eksotiske bilder fra Afrika i 1930-årene.

Hennes usedvanlige motivkrets og fargesterke koloritt plasserer henne i en særstilling innenfor norsk maleri.

Dette står det i Norsk biografisk leksikon om hennes posisjon i norsk kunsthistorie.

Joronn Sitje var allerede en anerkjent maler da hun dro til Kenya, til sin mann Fridtjof Georg Lous Mohr, som hadde en gård der.

I løpet av sine elleve år i Afrika, malte hun mange portretter og figurbilder av afrikanere.

Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet har fire slike malerier. Her har hun malt et intenst portrett av en stolt og mektig kriger. Hun har benyttet sterke farger satt på med tykke malingstrøk, som gir bildet et sterkt ekspressivt preg. Det var også dette hun var kjent for i tiden før hun dro til Afrika. Som det står i Norsk biografisk leksikon blant annet: Under innflytelse av Henrik Sørensen ble hennes fantasifulle uttrykksform etter hvert mer og mer preget av en romantisk ekspresjonisme med følelsesladet koloritt og spontane, pastose strøk. På slutten av 1920- og i begynnelsen av 1930-årene stod hun som en hovedeksponent innen norsk ekspresjonisme.

Videre står det blant annet om hennes tid i Afrika:

44

Hun bodde i Kenya fra 1928 til 1939. «Kanga farm», swahili for Perlehønefarmen, lå nordvest for Nairobi, og her dyrket de mais og kaffe. De drev også med kveg.

I en rekke malerier og tegninger fra denne perioden tolket Joronn Sitje afrikansk natur og folkeliv. Særlig finner vi i portrettene av lokalbefolkningenen en fargeholdning og penselføring som kan minne om Emil Noldes studiehoder. Med dette nye og eksotiske i sin kunst markerte hun seg som en original kunstner, og bildene ble raskt solgt på de mange separatutstillingene hun hadde i 1930-årene.

Etter hvert ble hun også representert på Nasjonalgalleriet med «Afrikansk kvinnehode» (1930), «Merupike» (1930), «Nandipiker» (1932) og «Wakikuyu-barn» (1934).

Med tegninger fra Kenya har hun rikelig illustrert sin manns to bøker, «På afrikanske vidder. Jakt og fiske under ekvator» (1932) og «Farmen ved elven» (1933). Hun fortsatte å feste afrikanske motiver på lerret også etter at hun kom tilbake til Norge.

Joronn Sitje ble kjent med Karen Blixen, de bodde i nærheten av hverandre. Karen Blixen ville at Joronn Sitje skulle illustrere en av hennes bøker, men Joronn Sitje tok det ikke på seg.

Joronn Sitjes eksotiske bilder av afrikanere står som noe av det viktigste i hennes særpregede kunstnerskap.

45

23 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

KVINNE OG MANN 1943 Olje på plate 60x73 Signert og datert nede t.h.: Weidemann 43.

NOK 40 000–60 000

46

24 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

TO FIGURER 1951 Olje på plate 61x50 Signert og datert nede t.v.: Weidemann 51.

NOK 80 000–100 000

47

25 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

HØST Olje på plate 37x44,5 Signert nede t.v.: Weidemann.

Påtegnet med tittel på fransk på baksiden av platen: «Automne».

NOK 15 000–20 000

48

2 6 WEIDEMANN, JAKOB

1923-2001

BYEN 1955 Olje på plate 24x33 Signert og datert nede t.v.: Weidemann 55.

Påtegnet med tittel på baksiden av platen.

NOK 15 000–20 000

27 W EIDEMANN, JAKOB

1923-2001

LØVTRÆR 1955 Olje på lerret 60x70 Signert og datert nede t.h.: Weidemann.

55.

NOK 20 000–30 000

49

28 RIAN, JOHS.

1891-1981

AKT VED TELEFON Olje på lerret 66x56 Signert nede t.h.: J Rian

NOK 200 000–250 000

50

29 RIAN, JOHS.

1891-1981

DEN BLÅ MADONNA Olje på plate 41x33 Signert nede t.h.: J Rian Signert, datert 1954 og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av platen.

NOK 180 000–200 000

51

30 RIAN, JOHS.

1891-1981

SITTENDE KVINNE I INTERIØR Olje på plate 38x46 Signert nede t.v.: J Rian

NOK 80 000–100 000

31 RIAN, JOHS. FRA TUNIS Olje på plate 46x51,5 Signert nede t.v.: J Rian

NOK 70 000–90 000

52

1891-1981

32 RIAN, JOHS.

1891-1981

KVINNE VED VINDU Olje på lerret 79x64 Signert nede t.h.: J Rian Selges til inntekt for Norges Blindeforbund.

NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Dette maleriet av Johs. Rian er antakelig malt i 1950-årene.

Motivet kommer frem ved store fargeflater som er satt opp mot hverandre på lerretet.

Rian skaper rom i bildet ved at disse fargeflatene kontrasteres i forskjellige plan.

Som det står i Nkl: Rian arbeidet i mange år med en bevisst utprøving av rom- og

bevegelsesskapende elementer i maleriet. ...

Etter hvert skjedde en ytterligere abstrahering av motivet, og dermed økt frigjørelse av fargene. Han nøyde seg ikke lenger med en rytmisk-dekorativ harmoni, men baserte sine komposisjoner på en rendyrking av enkelte trekk ved komplekse motiver.

Ennå er bildet figurativt, men i forhold til Rians malerier av kvinner i interiør på 1940-tallet, kan man tydelig se at han beveger seg i abstrakt retning i dette maleriet. Fargene synes å være det viktigste for Rian.

Senere i sin kunstneriske karriere, på 1960-tallet, kom Rian til å utvikle sitt maleri i helt abstrakt retning, men allikevel har bildene gjerne et konkret utgangspunkt, som gjør at man ikke kan kalle dem non-figurative. Her er det igjen fargene som er det vesentlige. Som det står i Nkl: at fargenes gjennomarbeidede vekselvirkning får hele billedflaten til å klinge og vibrere.

53

33 GUNDERSEN, GUNNAR S. SORT SOL Serigrafi Trykkmål: 79x64 Signert nede t.h.: Gunnar S. Nummerert nede t.v.: 12/150

NOK 60 000-80 000

54

1921-1983

34 GUNDERSEN, GUNNAR S.

1921-1983

KOMPOSISJON 1954 Blandingsteknikk på tykk gulhvit kartong 57x43 Usignert Datert og påtegnet nede t.h.: Tegnet av Gunnar S. -54. Ruth Sörli («-54.» og «Sörli» synes påtegnet noe senere enn det andre som står: «Tegnet av Gunnar S. Ruth»).

Påtegnet på baksiden av kartongen: «Fra 1950. Malt av Gunnar Gundersen. Ruth Sörli Gundersen».

NOK 20 000–30 000

55

35 HERAMB, THORE

1916-2014

ELINE OG RANDI 1948 Olje på lerret 109x99 Signert og datert nede t.h:. Th. Heramb 48 Signert på baksiden, på blindrammen: Th. Heramb UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1948, «Thore Heramb», separatutstilling, 30.10.-11.11.1948, kat.nr. 23 med tittel: «Mor og barn».

Kistefos-Museet 2008, «Thore Heramb. Fargekomponisten», kat.nr. 1 med tittel: «Eline og Randi».

NOK 200 000–300 000

56

I dag synes vi at dette er et fantastisk verk av Thore Heramb.

LITTERATUR: Steinar Gjessing: «Tendenser og retninger gjennom fem decennier», Kunstnernes Hus 1930-1980, Oslo 1980.

Red. Nina Sørlie: «Thore Heramb.

Fargekomponisten», utstillingskatalog KistefosMuseet 2008, kat.nr. 1, avbildet s. 20.

Nkl.no. Nbl.no.

I dag synes vi at dette er et fantastisk verk av Thore Heramb.

Med mettede farger og kraftige konturlinjer får Heramb uttrykt på slående vis kjærligheten mellom mor og barn. Han synes å ha skrellet bort alt overflødig, bare det aller mest vesentlige får stå igjen, brettet ut med sine linjer og former på den todimensjonale lerretsflaten. Dette kubist-inspirerte maleriet er ett av Thore Herambs mest ambisiøse verk fra 1940-årene. Maleriet med tittel Mor og barn er nevnt i Norsk kunstnerleksikon: Påvirkningen fra Picasso er tydeligere i andre samtidige bilder som «Oppstilling med grønnsaker», «Mor og barn» og det sterkt geometriserte «Gul låve» (1948). Og i Norsk biografisk leksikon: På sine separatutstillinger i Kunstnerforbundet 1943 og 1948 viste Heramb arbeider i et figurativt formspråk med sterke forenklinger i gjennomgående mørke farger og med markerte svarte konturer. Inntrykket ble noe tungt og robust, med tydelig påvirkning fra Picasso, som i Mor og barn (1948).

Thore Heramb debuterte på Høstutstillingen i 1938. Han var elev av Jean Heiberg ved Akademiet fra 1938 til krigsutbruddet i 1940. I 1940-årene var Heramb inspirert av Pablo Picasso og kubismen med bruk av store fargeflater og kraftige omriss på forenklede former. Da han følte at han mestret denne uttrykksformen hvor linjenes og fargenes forhold til hverandre er det vesentlige, gikk han utover på 1950-tallet over til å male lysfylte og mer abstrakte landskaper.

«Gjennom den konstruktive kunsts strenge krav om kunnen er jeg nådd til en periode hvor impresjonismen og norsk koloristisk landskapskunst betyr meget for meg», uttalte han.

Naturen er alltid utgangspunktet, men det ferdige bildet blir en abstraksjon. Gjennom rendyrkingen og den sterke aksentuering av lys- og fargeinntrykkene søker han opplevelsen, selve essensen av naturen. Oftest drives abstraksjonen så langt at motivet bare skimtes.

Nkl. Men da var han kommet langt i sin kunstneriske karriere. Hvordan hadde det seg at han i 1940-årene var så influert av kubismen og Pablo Picasso? Det var jo før han kom til Paris for første gang i 1949. Som Steinar Gjessing skriver blant annet under overskriften: 1945-60. Nordisk samarbeide, kunstnerisk frankofili og nasjonal retrospeksjon:

Når det gjelder etterkrigstidens presentasjoner av ikke-nordisk kunst står, nærsagt selvfølgelig, Frankrike i en særstilling. Mens de hyppige utstillinger av våre nabolands kunst representerte en kraftig ny giv i forhold til de sene 30-årenes hanglende samarbeidsvilje, gjenopptok man med de årvisse presentasjoner av fransk kunst en rotfestet praksis.

Gjensynsgleden med de banebrytende franske mestre var stor da Kunstnernes Hus høsten 1946 inviterte til en paradeoppvisning av fransk malerisk kultur gjennom 100 år; fra Corot, Delacroix, Courbet og Manet, over Pissarro, Monet, Renoir og Cézanne frem til Matisse, Picasso, Braque, Pascin, Lhôte, Gromaire og Masson. Praktisk talt alle verkene var utlånt fra norske samlinger. ...

Alle kritikerne kunne nok underskrive Henrik Finnes omtale av den franske kunsts uvurdelige betydning: «Denne vitale vekselvirkningen mellom gammelt og nytt er hemmeligheten med at franskmennene alltid er på høyden, og at de er blitt bevarere av de evige verdier, de som er gyldige for alle uten hensyn til temperament og uttrykksform. Det går en linje fra det gamle Hellas til dagens Frankrike - vår vesteuropeiske kulturs livslinje. I fransk kunst er denne kulturen utkrystallisert som en aldri sviktende sans for kvalitet. Den åpenbarer seg i det de kaller «la mesure», det kunstneriske måtehold, evnen til å spenne uttrykket til bristepunktet - og stoppe der». S. 83.

57

36 HERAMB, THORE

1916-2014

LANDSKAP 1950 Akvarell på papir, lysmål 36x58 Signert og datert nede t.v.: Th Heramb 50

NOK 15 000–20 000

58

37 HERAMB, THORE

1916-2014

KOMPOSISJON 1954 Olje på lerret 51x65 Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb -54

NOK 60 000–80 000

59

38 HERAMB, THORE

1916-2014

SNE PÅ TRÆRNE 1983 Olje på lerret 81x64 Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb -83 Påtegnet med tittel og datert på baksiden, på blindrammen.

UTSTILT: Kistefos-Museet 2008, «Thore Heramb. Fargekomponisten», kat.nr. 34 med tittel: «Sne på trær».

NOK 80 000–100 000

LITTERATUR: Red. Nina Sørlie: «Thore Heramb.

Fargekomponisten», utstillingskatalog KistefosMuseet 2008, kat.nr. 34, avbildet s. 43.

Thore Heramb malte ofte landskaper. Selv om hans bilder er abstrakte, synes de alltid å være en tolkning av en konkret synsopplevelse, av observert natur. Slik sett hører han med i den store tradisjonen av norske malere som har tolket naturen, og da fortrinnsvis den norske naturen, helt fra J. C. Dahl med forskjellige uttrykksformer gjennom tidene.

60

61

Da Picasso hørte at Nesjar var norsk, sa han at «det var slettes ikke verst» («Ca, c’est déjà pas mal»)!

39 PICASSO, PABLO

1881-1973

KVINNEHODE 1957 Fargelitografi Arket: 65,2x50,5 Signert i blått nede t.v.: Picasso Signert og datert i platen nede t.h.: Picasso 28.6.57.

Nummerert nede t.h.: 213/250.

Bloch 838.

NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Sylvia A. Antoniou: A concrete partnership: Carl Nesjar & Pablo Picasso, Oslo 2009.

Hugo Lauritz Jenssen: Høyblokken. En bygningsbiografi, Oslo 2013.

Jean-Louis Andral, Sylvia Antoniou (Carl Nesjars kone), Karin Hellandsjø: «Picasso-Oslo Kunst og arkitektur i Regjeringskvartalet», utstillingsbrosjyre Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Arkitekturmuseet 2013.

Carl Nesjars samarbeid med Pablo Picasso (1881-1973) er en fantastisk historie. Det var arkitekten for Regjeringskvartalet Erling Viksjø som ivret for at Nesjar skulle kontakte Picasso.

Det var den nye kunstforeningen «Aktuell kunst» som ville be den store Picasso om å lage et grafisk trykk for salg gjennom foreningen, og de mente at Nesjar som var kjent med fransk

62

kunstliv, var den rette til å spørre. Nesjar vegret seg, men Viksjø mente han burde prøve og i 1956 bestemte han seg for å gjøre et forsøk.

Inger Sitter har fortalt: «Carl skulle be Picasso lage et litografi for Aktuell Kunst – som skulle selges til rimelig pris. Picasso var jo kommunist.

Og det sa han ja til å gjøre!» Nesjar prøvde flere ganger å komme i kontakt med Picasso, men greide det i første omgang ikke. Picasso var egentlig «umulig» å komme i kontakt med for han ble nedrent av alle mulige som ville ha ham med på forskjellige prosjekter. Via venners venner fikk han endelig kontakt.

20. januar 1957 møttes de i Picassos villa i Cannes.

Da Picasso hørte at Nesjar var norsk, sa han at «det var slettes ikke verst» («Ca, c’est déjà pas mal»)!

Nesjar fikk vist Picasso fotografier av betongeksperimentene i Regjeringskvartalet, og Picasso ble fyr og flamme. Han ville bidra med motiver til flere av betongveggene. Nesjar skulle stå for sandblåsingen av motivene på betongen, vise Picasso fotografier av hvordan det ble, og så ville Picasso si «Oui», signere fotografiet og dermed ha godkjent utsmykningen.

Picasso sa også ja til å utføre litografiet, som Nesjar opprinnelig kom for. Picasso laget «Kvinnehode», trykket i tre farger, nummerert og signert i 250 eksemplarer.

63

40 BERGMAN, ANNA-EVA

1909-1987

NO 1 - 1957 FJELL Olje og metallfolie på lerret 89,5x115,5 Signert og datert nede t.v.: ae Bergman 1957.

Signert, påtegnet med tittel og datert på baksiden, på blindrammen: «ae Bergman no 1 - 1957» UTSTILT: 36 ? 9?

NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Anna-Eva Bergman, utstillingskatalog Oslo Kunstforening 1989.

Naturen, og spesielt den norske, spilte en stor rolle for Anna-Eva Bergman, og hun brukte bevisst inntrykkene fra naturen som inspirasjon for mange av sine arbeider. Hun foretok to reiser langs norskekysten opp til Finnmark, den første i 1950, den andre i midten av 60-årene.

På disse reisene tok hun utallige skisser og fotos for senere bearbeidelse. …

I midten av 50-årene begynte hun for alvor å ta i bruk metallfolier i sine arbeider. S. 22.

Anna-Eva Bergman hadde en suveren beherskelse av teknikken med å benytte metallfolier for å skape et sterkt billedmessig uttrykk. Gjennom bruk av forskjellige metaller og legeringer som gull, sølv, tinn, kobber og messing, oppnår hun en enorm kontrastrikdom i en ellers motiv-løs flate, det er virkelig en ild som spiller over lerretet.

Under metallfolien er det flere lag maling i ulike farger. Etter at metallfolien er lagt på plass, er det flere steder skrapt, pusset og skåret ned i underlaget slik at man får frem til dels uventede og overraskende farge- og lyseffekter. På samme måte har hun lagt flere lag metallfolie over hverandre og etterbehandlet dem på forskjellige måter. S. 24.

Naturen, og spesielt den norske, spilte en stor rolle for Anna-Eva Bergman, og hun brukte bevisst inntrykkene fra naturen som inspirasjon for mange av sine arbeider.

64

65

41 HAGEN, ELSE

1914-2010

KASTEVIND Olje på lerret 70x85 Signert nede t.h.: Else Hagen Signert og påtegnet, antagelig av kunstneren, med tittel på baksiden, på blindrammen, samt påtegnet: «Perioden 70-76».

NOK 15 000–20 000

66

42 SLETTEMARK, KJARTAN

1932-2008

KOMPOSISJON HENDELSE I TRE 1963 Akvarell, lysmål 63x48 Signert og datert nede t.h.: K Slettemark 63

NOK 10 000–15 000

67

43 RIIS, BENDIK

1911-1988

PORTRETT AV EDITH WAHL Olje på plate 44x35 Usignert Påtegnet på baksiden: «Tilhører Oskar Romberg Veslev. 6 Blommenholm».

NOK 10 000-15 000

44 RIIS, BENDIK

1911-1988

PORTRETT AV OSKAR Olje på plate 55,5x33 Signert nede på midten: Bendik Riis Påtegnet på baksiden: «Tilhører Oskar Romberg Veslev. 6 Blommenholm».

NOK 15 000–20 000

45 RIIS, BENDIK

1911-1988

PORTRETT AV KARL AUGUST KRISTIANSEN Olje på plate 50,5x33 Signert nede på midten: Bendik Riis Påtegnet på baksiden: «Tilhører Oskar Romberg Veslev. 6 Blommenholm Oskars far».

Karl August var Bendik Riis’ onkel, bror av hans far Albert Kristiansen. Riis-navnet kom fra morssiden, Bendiks mor het Thora Maria Riis.

NOK 15 000–20 000

68

Fire brødre: Karl, Anton, Albert med flosshatt og snippkjole, og Peder.

LITTERATUR: Finn Jacob Jacobsen: Herr Kunstmaleren Bendik Riis 1911-1988, Oslo 2011.

Utkastelse fra hjemmet både i bestefarens og farens generasjon! Skam, ydmykelse og sosial stigmatisering fulgte. For Bendik Riis ble det et fryktelig traume det at familien ble kastet på gaten i 1928. Han kom intetanende hjem fra skolen, man kan ikke forestille seg hvor fryktelig det må ha vært. Og det var ikke fordi de i hver generasjon var døgenikter, absolutt ikke, de arbeidet iherdig, men hadde null peiling på økonomi.

Bendik Riis’ bestefar Andreas Kristiansen er snekker med eget verksted på Andreaslien i Glemminge utenfor Fredrikstad. Stedet heter Nøkleby.

Andreas arbeidet først på sagbruk og avanserte til sagmester på Lisleby bruk. Dårlige tider omkring 1893 førte til lavere lønn, som igjen førte til at arbeiderne organiserte seg, som videre førte til at Andreas fikk sparken. Han greide å starte et eget snekkerverksted ved hjelp av en kompanjong og to av sønnene. I 1905 er det slutt, økonomien i verkstedet rakner.

Andreas klarer ikke sine låneforpliktelser, og familien blir stående på bar bakke. S. 24.

Hans fire sønner Karl, Anton, Albert og Peder følger med varierende suksess i sin fars fotspor.

S. 22.

«KUNST ER ÆRE»

Albert er tømmermann, jobber på anlegg og er hjemme på besøk hos sin far av og til. S. 24.

og opphold på Gaustad. Det aller meste er fra årene før 1952. Alt har retning bakover.

Snart er det Albert, Bendiks fars tur. Han får

Gjennom hele sitt voksne liv kjemper Bendik

bygget hus til sin familie i Fredrikstad i 1923, men i 1928 blir de brutalt kastet ut, og står på bar bakke.

for å vinne respekt for sin familie og mot enkeltmenneskers og samfunnets ondskap og undertrykking av avvikende oppførsel. Hans kamp er totalt egennyttig. Bendik ser godt skrøpelighetene ved sin egen familie, men elsker den så høyt at han velger den umulige oppgaven å slåss for deres verdighet. Som eneste utvei forsøker han å bli æret for sitt kunstneriske talent. Hans kunst skal styrke hans egenverdi. Denne fikseringen blir hans trygghet, og kjærligheten, reel eller innbilt, blir en styrke som bærer ham gjennom et helvete av et liv. Han kjemper ikke mot et samfunn som har andre verdier enn han selv har, men han slåss når samfunn eller øvrighet står i veien for hans eget prosjekt. Sinnsykdommen blir trolig også en befrielse, en mulighet til ensidig å arbeide for å nå sitt mål.

Albert har stor gjeld da huset står ferdig, og han må arbeide hardt for å holde renter og avdrag fra livet. Utover i 20-årene blir det dårlige tider i bygningsfaget i Fredrikstad. Alberts bror, Karl, er byggmester. Han blir tvunget til å flytte sin virksomhet til Oslo. Der får også Albert jobb, og i Vika finner han en billig hybel der han hviler ut mellom harde arbeidsøkter. Hjem til Fredrikstad reiser han annenhver helg. S. 40.

«I den viktige examenstiden, - da allt er så intenst - og viktig for alle elever, - i 2 middel E klasse - kom Bendik hjemover fra skolen, - en dag, - og ante fred og ingen fare. - Men Bendik syntes det så underligt ut, - i huset.

Efterhvert som Bendik kom huset nærmere; vokste angsten, fra uvisshet - til visshet.

Hjemmet var tomt; og vinduene var tomme og sorte, - Bendik forstod ikke hvad dette var; men nærmet sig engstelig hjemmet. Da steg og sang angsten i sjælen, til ett forpint skrik; som av sjæleskriket til Edvard Munch; Bendik følte som at dø eller drugne, - en boble der brast, - en tåre, - ett skrik, - i nød, - allt var intet; sort; fortvilet; skam; sjicane; angst, - hjemløs, - og denne selvoppgitte dødsangstfølelsen; æresutslettelsen, - var årsaken til at Bendik valgte å bli kunstner; for å arbeide; bevise, - med intelligens; og ånd; at vi hadde lidt urett; og blevet vanæret. Kunst er ære.» S. 58.

Målet er legemliggjort i barndomshjemmet. Et eget hus i Fredrikstad er Bendiks seierssymbol.

Han kommer aldri dit, og det ser ut til at han viker unna når målet blir for konkret. Skygger fra tragiske familieforhold, religiøs strenghet og den yngste søsterens ulykkelige liv knytter seg sammen med sykdommen til et vanskelig håndterlig kaos som gir mer skapertrang enn evne og vilje til praktisk handling.

Bendiks verdigrunnlag er moderne og ofte naivt klarsynt. Naturvern, dyrevern, fedrelandskjærlighet, pasifisme, familieverdier, antiautoritet, en religiøsitet med klare paralleller til både antroposofi, Jesu lære og New Age. S. 12.

Bendiks kommentarer til eget liv dreier seg mest om barndom, tvangsutkastelse, familie, krig

69

46 JOHANNESSEN, JENS

1934-

HR. REDAKTØR 1971 Olje på lerret 100x100 Signert og datert nede t.v.: Jens Johannessen 71.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo, «Jens Johannessen», 24.04.-16.05.1971, kat.nr. 36 med tittel: «Hr. redaktør».

Trondheim kunstmuseum.

NOK 300 000–400 000

70

Jens Johannessen brukte «skjæreteknikken» fra 1969.

LITTERATUR: Hans-Jakob Brun: Jens Johannessen Maleri, Oslo 1993.

Jens Johannessen regnes som en av våre største kunstnere innenfor norsk senmodernisme. Han er påvirket av fransk kunst, men også av norsk folkekunst, noe som gjør ham til en modernistisk romantiker.

Dette maleriet var med på Jens Johannessens store utstilling i Kunstnernes Hus i 1971. På den tiden hadde han utviklet sin malerkunst til et sant mesterskap med sine «skjærebilder».

Det var en teknikk han var alene om, og som gjør bildene til noe enestående og egenartet.

I 1971 var Jens Johannessen «superkunstner» og under denne overskriften skriver Brun blant annet: En separat mønstring i de to store overlyssalene i Kunstnernes Hus har alltid vært en av de synligste markeringene av en kunstners status som en hovedskikkelse i vår kunst. Jens Johannessen samlet et utvalg av bilder fra 1969, 1970, og de første månedene i 1971. 57 bilder, hvorav de fleste var store. Bare 20 bilder var til salgs, men de ble selvfølgelig øyeblikkelig revet bort.

Harald Flor skrev en innsiktsfull og utførlig anmeldelse, hvor han blant annet skriver, som Brun nevner: «Det lever en ulmende uro under overflaten, flaten splittes opp, figurative elementer dukker fram, brokker av ord, i det hele tatt deler av vår fattbare virkelighet - fragmentarisk, men likevel en mulighet for en utenom-estetisk kommunikasjon mellom tilskuer og bilde».

Selv om Flor ser en «latent konflikt mellom

den håndverksmessige glede over faglige nyoppdagelser og det innhold som skal formidles via formen», så finner han først og fremst hos Johannessen «en vilje til å BRUKE maleriet».

«Brokker av ord», nevner Flor, og med dette hentyder han nok til et innslag som spiller en stor rolle i Johannessens bilder helt fra slutten av 1960-årene. Vi har møtt det i Dagbladets «Krigsmaskin». Bokstaver og typografiske symboler svever omkring blant ornamenter og ekspressive penselstrøk, fargeslør og figur-fragmenter. De kan aldri leses sammenhengende, disse redskapende for vår logiske virkelighetsbeskrivelse figurerer delvis som løsrevet form, delvis som fragmenter av en tapt mening. ... På sin måte, innenfor en diffus billedmessig metaforikk, må disse maleriene være å forstå som bilder på en utrygg verden hvor ingenting er slik det synes. S. 128-130.

Jens Johannessen brukte «skjæreteknikken» fra 1969: Ofte ser man at kunstnere som har et spesielt godt håndlag, og som lett kunne fristes til motstandsløs virtuositet, nettopp disse er stadig drevet mot eksperimentering og utprøving av teknikker.

Når man som Jens Johannessen har selve skapelsesakten som det sentrale i sitt kunstsyn, så er det ganske enkelt nødvendig å gjøre denne handlingen til en krevende og stadig like vital prosess. Intellektuelt, følelsesmessig og praktisk må man holde seg våken. Og så gir man seg selv stadig nye utfordringer. I Johannessens tilfelle, fant han en utfordring omring 1969 ved å kaste seg ut i skjæring i og bearbeidng av selve malingstoffet.

Det hender at man snakker om kunstnere som elsker å arbeide nært og direkte med materialet,

for eksempel billedhuggere som ikke kan leve uten marmorspon i håret, eller grafikere som bare trives med sverte under neglene. For Jens Johannessen må arbeidet med «skjærebildene» ha vært et lykkelig valg. Prosessen var omstendelig, og materialet stilte stadig nye og uforutsette krav. Oljefargens tørketid, dens fasthet og dens fleksibilitet måtte stadig utforskes og utnyttes på nye måter.

Forbindelsene til andre teknikker og inspirasjoner er mange, men selve utarbeidelsen av denne typen bilder er Johannessens helt personlige innsats.

Ingen har noensinne fått ta del i de mange hemmelighetene bak Johannessens særpregede 70-talls bilder.

Skjæreteknikken ble først konsekvent utnyttet i bilder i 1969, og i løpet av et års tid fikk den en sentral plass i Johannessens arbeide. Han utviklet den videre, og han kombinerte den med andre teknikker. Han kunne etter hvert skjære seg ned gjennom opptil fire ulike lag i ett enkelt bilde, han fylte inn nye lag, han pusset og skrapte, risset og slipte i overflaten, han malte over og fordrev, laserte og preget. Hele partier ble overbrodert av bladranke-ornamenter fra malerruller eller dekor-stensiler. Noen av disse prosessene var omstendelige og krevet planlegging og tålmodighet, andre var spontane og uberegnelige.

Dette var mer enn en rent teknisk utvikling hos Johannessen. I tiden fremsto det som en demonstrativ handling. Mens andre arbeidet med høyteknologiske effekter, med silketrykk og airbrush, brakte han her inn effekter og assosiasjoner som pekte mot et rikt kulturhistorisk materiale. Selv har han pekt på at han følte seg sterkt ansporet av en reise til de gamle fokekunst-miljøene i Hemsedal i 1969.

S. 118.

71

47 JOHANNESSEN, JENS

1934-

VEKST 1965 Olje på lerret 140x80 Signert og datert nede t.h.: JJ 65 Signert, datert og påtegnet på baksiden av lerretet av kunstneren: «1965. Jens Johannessen 9. God Jul».

NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Erik Dæhlin: Norsk Samtidskunst, Oslo 1990, avbildet s. 150 med tittel: «Vekst».

Gunnar Danbolt: Norsk kunsthistorie, 3. utgave, 2. opplag, Oslo 2015, avbildet s. 345, fig. 205 med tittel: «Vekst».

Hans-Jakob Brun: «Jens Johannessen», Norsk biografisk leksikon, snl.no.

Jens Johannessen kunne som Dæhlin skriver stille seg fritt overfor nonfigurasjonens forskjellige muligheter. Især tidligere kunne han i stor grad bygge på andres resultater, men han har alltid formidlet umiddelbar maleglede. Som få andre malere har han mestret den spontane malemåte og skapt myke, klangfulle bilder. S. 150.

I Norsk biografisk leksikon heter det blant annet: Jens Johannessen er en hovedskikkelse i den sene modernismens maleri i Norge. Hans

72

dekorative og sensuelle maleri oppnådde en enestående popularitet helt fra hans gjennombrudd i slutten av 1960-årene.

Johannessen tilbrakte sine første år i Orkdal.

Familien flyttet til Trondheim 1948. Der gikk Jens på Kunstskolen 1957–58 under maleren Roar Wold. Trondheimsmiljøet var preget av interessen for formal analyse, og Johannessen fikk kontakt med en rekke kunstnere som var sentrale i utviklingen av en nonfigurativ modernisme i Norge. Hans maleriske begavelse ble raskt anerkjent, og 1958 debuterte han på Kunstforeningens juleutstilling. Da var han allerede på vei til Statens Kunstakademi i Oslo.

I malerklassen der (1958–61) hadde han Reidar Aulie som lærer, og gjennom ham fikk han kontakt med bl.a. svensk og dansk samtidskunst.

Undervisningen la vekt på den analytisk abstraherende figurasjonen i senkubismen, men Aulie var også åpen for en behersket ekspresjonisme.

1962 hadde Johannessen sin første

separatutstilling, i Kunstnerforbundet i Oslo, med landskap influert av dansk senromantikk.

Kritikerne omtalte ham som et stort talent. I årene som fulgte utviklet han et nonfigurativt malerisk språk, under impulser fra besøk i München (1959, 1961), Roma (flere måneders opphold 1961) og Paris (1964, 1966, 1968). Det var den franskpåvirkede, lyriske abstraksjonen som dominerte hans neste utstilling (1964) i Galleri Haaken i Oslo, der Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og en rekke private samlere gjorde innkjøp. Galleriets eier, Haaken Christensen, fikk stor betydning for Johannessens karriere gjennom 1960- og 1970-årene, ikke minst som formidler til norske samlere. Galleri Haaken presenterte ham også på flere store mønstringer i Paris.

73

48 WIDERBERG, FRANS

1934-2017

RYTTER OG SVEVENDE FIGUR Akvarell på papir 57x76 Signert nede t.h.: FW

NOK 50 000–70 000

74

49 WIDERBERG, FRANS

1934-2017

TRE FIGURER Serigrafi 200x199 Signert nede t.v.: Frans

NOK 100 000–150 000

75

50 WIDERBERG, FRANS

1934-2017

SKYER VANNSPEIL Olje på lerret 88x104 Signert nede t.h.: FW Påtegnet med tittel, antagelig av kunstneren, på baksiden, på blindrammen.

NOK 80 000–100 000

76

51 WIDERBERG, FRANS

1934-2017

NATTLANDSKAP Olje på lerret 118x164 Signert nede t.v.: Frans W Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 10.03-11.04.1990, «Frans Widerberg, Malerier 1980-1990», kat.nr. 13 med tittel: «Nattlandskap 1984», avbildet i katalogen s. 48.

Astrup Fearnley Museet for moderne kunst, 06.10.1996-05.01.1997, «Frans Widerberg, Malerier 1956-1996», kat.nr. 38, avbildet i katalogen s.

43.

NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Øystein Ustvedt: «Bildet av Frans Widerberg», utstillingskatalog Astrup Fearnley Museet for moderne kunst «Frans Widerberg, Malerier 1956-1996» 06.10.1996-05.01.1997, kat.nr. 38, avbildet i katalogen s. 43.

Under overskriften 1980- og 90-årene, skriver Ustvedt om Widerbergs billedverden, hvor blant annet dette maleriet Nattlandskap nevnes: Det skjer en dreining i Widerbergs kunst rundt

1980. Ikke ved iøyenfallende brudd i forhold til hans tidligere bilder, men heller som en utdyping og forsterkning av dem. Skildringen av landskapet endres, og det fremstår i større grad som åpne, enkle billedrom med utsyn over mot en buet horisont, som i «Svever over vannet» (1980). I mange tilfeller antar landskapet en kosmisk karakter, som i verdensrommet. Mest eksplisitt kommer det kosmiske tema til uttrykk i bilder som «Stjernen» (1982), der konturene av en svevende, vektløs menneskeskikkelse glir sammen i et himmellegeme med planeter,

stjerner og galakser.

Konsentrasjonen om klare primære og sekundære farger opprettholdes, men en dypblå valør trer frem som periodens hovedtone.

En rekke landskap i nattlys som f. eks.

«Nattlandskap» (1984) viser en annen side ved denne dreiningen.

Uttrykket tenderer i retning av det mer visjonære og spektakulære. S. 72-73.

77

52 WIDERBERG, FRANS

1934-2017

SVING Olje på lerret 145x106 Signert nede t.v.: Frans W Påtegnet, antagelig av kunstneren, på baksiden på blindrammen: «Sving The bend».

UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo, mars 1986, kat.nr. 9.

Kunstnernes Hus, Oslo, 10. mars-11. april 1990, kat.nr. 21 med tittel: «Passasje/Passage».

Astrup Fearnley Museet, 06.10.1996 - 05.01.1997, kat.nr. 39 med tittel: «Passasje».

NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Frans Widerberg. Malerier 1980-1990, utstillingskatalog Kunstnernes Hus 1990, kat.nr. 21, avbildet s. 56.

Vi lå under jorden Vi fulgte hverandres skygger bak stjernene Og alle elementer Jord, Luft, Vann, Ild bar oss En gang har jeg kanskje vært deg En gang har du kanskje vært meg Stein Mehren. S. 1.

78

79

53 WAKSVIK, SKULE HJORT Bronse H: 52 Signert på plinten: Skule W

NOK 20 000–30 000

80

1927-2018

54 KLEPPAN, SVEIN-TORE

1953-

PIKE 7 ÅR Bronse H: 130 cm Signert på plinten: Kleppan

NOK 80 000–100 000

81

55 SPARRE, VICTOR

1919-2008

SISTE APPLAUS 1980 Olje på lerret 92x73 Signert og datert nede t.h.: Victor Sparre -80 Signert, datert og påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: «Victor Sparre 1980 aplaus siste aplaus»

NOK 40 000–60 000

82

83

56 TVETER, KÅRE

1922-2012

RIMLYS Olje på lerret 73x92 Signert nede t.h.: Kåre Tveter Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: ««Rimlys» Kåre Tveter».

NOK 40 000–60 000

84

57 DEBRÉ, OLIVIER

1920-1999

BLÅTT OG GRØNT, FRA ROSENDAL Olje på lerret 101x100 Signert, datert og påtegnet med tittel på fransk av kunstneren på baksiden, på lerretet: «O. Debré 96 Bleu et vert de Rosendal».

UTSTILT: Astrup Fearnley Museet, Oslo 23.04.-10.08. 1998, kat.nr. 1 ? «Olivier Debré - i Norge».

NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Magne Malmanger: «Olivier Debré i Norge», utstillingskatalog Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo, Publikasjon nr.

19, avbildet s. 105 med tittel: «Bleu et vert de Rosendal».

Olivier Debré stilte flere ganger ut hos Galleri Haaken i Oslo, første gang i 1966. Ellers i Norge hadde han flere utstillinger, blant

annet i Trondheim, Stavanger og Rosendal.

Han følte en sterk tilknytning til Norge, noe som er synlig i hans verk, særlig med de titlene han ga sine bilder. Hans helt abstrakte tilnærming til maleriet viser seg å ha helt konkrete naturinntrykk som basis. For sin generasjon har han bidratt til en fornyelse av landskapsmaleriet.

85

58 DINE, JIM

1935-

MONOTYPE AT SIDNEY CLOSE III 1983 Akryl og emaljespray på papir 120x177 Signert og datert nede t.h.: Jim Dine 1983 Nummerert nede t.h.: 1/1 Monotypi i to deler, to papirark montert ved siden av hverandre.

NOK 120 000–150 000

86

87

59 BRUNNER, FRANK

1971-

45 BROOKLYN BOTANICAL GARDENS (STROLLERS) Olje på lerret 141,5x197,5 Signert og datert på baksiden av lerretet: Frank Brunner 2005 45 Fra serien «Display».

UTSTILT: Vandreutstilling «Frank Brunner Mirror Matter», Haugar Vestfold kunstmuseum, Tønsberg 2.6.-9.9. 2012 og Bomuldsfabrikken Kunsthall, Arendal 22.9.-4.11. 2012, uten kat.nr., betegnet med feil tittel i katalogen.

NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Frank Brunner: 45, utstillings­ katalog Cynthia Broan Gallery, New York, Galleri Haaken, Oslo, henholdsvis 10.11.-23.12.2005 og 16.11.-18.12.2005, avbildet s. 43.

Tone Lyngstad Nyaas (red.): «Frank Brunner Malerier», utstillingskatalog Mirror Matter, Oslo 2012, uten kat.nr., avbildet s. 108-109 og s.

231, feil tekst til maleriet i katalogen.

Under overskriften Speilet og den andre, assimilasjon og transformasjon skriver Tone Lyngstad Nyaas blant annet: I utstillingen «Display» startet Brunner en utforskning av hvordan refleksjonene i glassvitrinene utvidet maleriets rom. Hans fascinasjon med speilflatenes assimilasjon av omgivelsene skulle i neste fase av hans undersøkelser rette seg mot refleksjoner i vann.

I 2003 begynte han å arbeide med vannspeil fra ulike arenaer i det offentlige rom, som Brooklyn Botanic Garden og Museum of Modern Art i New York.

88

Vannspeilets tema ble presentert i utstillingen 45, som ble holdt på Galleri Haaken og Cynthia Broan Gallery i New York i 2005. ...

I Brunners vannspeil fra Brooklyns botaniske hage filtrerer refleksjonene de passerende menneskene som smelter sammen med parkens trær og arkitektur til forbipasserende øyeblikksbilder. Speilinger og refleksjoner er et filosofisk tema som helt fra Platons mimesisbegrep og opp til samtidskunstens utstrakte bruk av speilmetaforen utgjør et vesentlig tema gjennom kunsthistorien. Et eksempel på det er utstillingen «On Reflection», som ble presentert på National Gallery i London i 1998. Her ble et rikt omfang av perspektiver som omhandlet speilingens tematikk drøftet gjennom kunsthistoriske verk fra tidlig renessanse opp til vår egen tid.

I 2003 begynte han ĂĽ arbeide med vannspeil fra ulike arenaer i det offentlige rom, som Brooklyn Botanic Garden og Museum of Modern Art i New York.

89

60 VIKHAGEN, HÅVARD

1952-

TRE FIGURER Olje på lerret 147x110 Dobbeltsignert og datert på baksiden, på blindrammen: Håvard Vikhagen 08 UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo November 2008, kat.nr. 2.

NOK 60 000–80 000

LITTERATUR: Holger Koefoed: «Håvard Vikhagen», utstillingskatalog

men særlig den stofflige dimensjon, til å få til en samtale med mange forskjellige uttrykk. Han

nattlig landskap, nokturner – skremmende, brutale og med et slags fikserbilde midt i det

Kunstnerforbundet, Oslo, 01.-23.11.2008, kat. nr. 2.

er en hengiven maler og vil at hans maleri skal være et åpent sted der tradisjon og samtid kan fortsette å være i dialog. Skikkelsene vi møter på denne utstillingen er resultat av malerens mange og lange reiser i maleriets rom.

stofflige til bilder i retning av et mer urbant gjenkjennelig rom, scener fylt av mystiske apparisjoner i gatebildet eller på kafeer. I prosessen gjennom de maleriske utprøvinger skjer også det uventede – plutselig kan det dukke frem et ansikt i det malte stoff og som punkterer situasjonen, skaper et annet nærvær. I enkelte malerier finnes tegnemessig gjenkjennelige figurer og skikkelser og innimellom også malte personer med egen utstråling og liv. Vikhagen søker et fysisk maleri der det maleriske er til å gå tett inn på, full av detaljer og virkninger som forbløffer og utfordrer.

Håvard Vikhagen regnes som en neoekspresjonist.

I Håvard Vikhagens stofflige landskaper har ofte menneskene spilt en underordnet rolle.

Denne utstillingen begynte med et ønske om å la mennesker være hovedsaken dvs. med fokus på de malte skikkelsene i billedrommet.

Kunstneren har en sanselig, fysisk tilnærming til maleri som medium samtidig som han har utviklet en kritisk metode som gjør at den skapende prosess er langt mer omfattende enn tidligere. Han ønsker å utnytte maleriets arsenal av virkemidler – komposisjon, farge, rom etc.,

Hva slags reisefølge er det vi møter på denne utstillingen? Ønsket har vært å gestalte et bredere spekter av skikkelser på bakgrunn av forskjellige maleriske tilnærmelser: fra tungt, stofflig malte elementer, til grensetilfeller der skikkelsene fremtrer som tilsynekomster. Mens kunstneren beveger seg mellom de maleriske ytterpunkter fra det eruptivt maleriske, full av form- og fargehendelser, til det raffinerte, til en mildere orkestrering av virkemidlene – kan han se sine forskjellige skikkelser ta form.

Utstillingen omfatter mørke sider som fra et

Håvard Vikhagen regnes som en neo-ekspresjonist.

90

I dette maleriske prosjekt fortsetter maleren å hylle fargen, det malte stoff og hele maleriets arsenal av virkemidler for å skape dramatiske situasjoner, noe fremmed og mystisk, men også det poetiske og vare som fjern musikk fra en mørk brønn. På utstillingen innføres betrakteren i maleriets mangetydige soner og fjerne kraftfelt – som bilder som fra en reise til maleriets ende og tilbake.

91

61 SANDBERG, TOM

1953-2014

UTEN TITTEL 1980 Silver gelatin print Arket: 50,5x60,5 Motivet: 36x53,5 Noe utydelig signert og datert med tusjpenn nede t.h.: Tom Sandberg 1980

NOK 20 000–30 000

62 SANDBERG, TOM

1953-2014

UTEN TITTEL 1980 Silver gelatin print Arket: 50,5x60,5 Motivet: 36x53,5 Noe utydelig signert og datert med fargetusj nede t.h.: Tom Sandberg 1980

NOK 20 000–30 000

63 SANDBERG, TOM

1953-2014

UTEN TITTEL 1980 Silver gelatin print Arket: 40,5x50,5 Motivet: 30x45 Noe utydelig signert og datert med fargetusj nede t.h.: Tom Sandberg 1980

NOK 20 000–30 000

92

64 SANDBERG, TOM

1953-2014

UTEN TITTEL (HÅND) Palladium print Arket: 56,5x76 Motivet: 32,7x48,9 Signert med blyant nede på midten: Tom Sandberg

NOK 25 000–35 000

65 SANDBERG, TOM

1953-2014

UTEN TITTEL (ASFALT/SIRKEL) Palladium print Arket: 57x76 Motivet: 25,4x38 Signert med blyant nede på midten: Tom Sandberg Påtegnet nede t.v.: A/P

NOK 25 000–35 000

66 SANDBERG, TOM

1953-2014

UTEN TITTEL (AKT) 2001 Palladium print Arket: 76x57 Motivet: 48,7x38,8 Signert og datert med blyant nede t.h.: Tom Sandberg 2001 Nummerert nede t.v.: 4/5

NOK 35 000

93

ALFABETISK REGISTER OVER KUNSTNERE AUKSJON TORSDAG 22. NOVEMBER 2018 KL 18.00

2 Astrup, Nikolai 1880-1928 Liten kornstaur

32 Rian, Johs. 1891-1981 Kvinne ved vindu

19 Aulie, Reidar 1904-1977 Fiskere

43 Riis, Bendik 1911-1988 Portrett av Edith Wahl

20 Aulie, Reidar 1904-1977 Fra Maridalen

44 Riis, Bendik 1911-1988 Portrett av Oskar

21 Aulie, Reidar 1904-1977 Fiskehavn i Lofoten 1933

45 Riis, Bendik 1911-1988 Portrett av Karl August Kristiansen

40 Bergman, Anna-Eva 1909-1987 No 1 - 1957 Fjell

61 Sandberg, Tom 1953-2014 Uten tittel 1980

59 Brunner, Frank 1971- 45 Brooklyn Botanical Gardens (Strollers)

62 Sandberg, Tom 1953-2014 Uten tittel 1980

6 Deberitz, Per 1880-1945 Portrett av Astri Welhaven

63 Sandberg, Tom 1953-2014 Uten tittel 1980

7 Deberitz, Per 1880-1945 Pont Neuf, Paris 1924

64 Sandberg, Tom 1953-2014 Uten tittel (Hånd)

8 Deberitz, Per 1880-1945 Fra Paris 1924

65 Sandberg, Tom 1953-2014 Uten tittel (Asfalt/sirkel)

9 Deberitz, Per 1880-1945 Fra Paris 1924

66 Sandberg, Tom 1953-2014 Uten tittel (Akt) 2001

57 Debré, Olivier 1920-1999 Blått og grønt, fra Rosendal

22 Sitje, Joronn 1897-1982 Kavirondohøvdingen Apot

58 Dine, Jim 1935- Monotype at Sidney Close III 1983

42 Slettemark, Kjartan 1932-2008 Komposisjon Hendelse i tre 1963

33 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Sort sol

55 Sparre, Victor 1919-2008 Siste applaus 1980

34 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Komposisjon 1954

56 Tveter, Kåre 1922-2012 Rimlys

1 Frøysaa, Knut 1919-1987 Karl Johan sett fra Slottsbakken

60 Vikhagen, Håvard 1952- Tre figurer

41 Hagen, Else 1914-2010 Kastevind

53 Waksvik, Skule 1927-2018 Hjort

3 Heiberg, Jean 1884-1976 Mannsportrett 1907

23 Weidemann, Jakob 1923-2001 Kvinne og mann 1943

35 Heramb, Thore 1916-2014 Eline og Randi 1948

24 Weidemann, Jakob 1923-2001 To figurer 1951

36 Heramb, Thore 1916-2014 Landskap 1950

25 Weidemann, Jakob 1923-2001 Høst

37 Heramb, Thore 1916-2014 Komposisjon 1954

26 Weidemann, Jakob 1923-2001 Byen 1955

38 Heramb, Thore 1916-2014 Sne på trærne 1983

27 Weidemann, Jakob 1923-2001 Løvtrær 1955

46 Johannessen, Jens 1934- Hr. redaktør 1971

48 Widerberg, Frans 1934-2017 Rytter og svevende figur

47 Johannessen, Jens 1934- Vekst 1965

49 Widerberg, Frans 1934-2017 Tre figurer

10 Kavli, Arne 1878-1970 Figurer på svaberg 1916

50 Widerberg, Frans 1934-2017 Skyer vannspeil

10 Kavli, Arne 1878-1970 I solen

51 Widerberg, Frans 1934-2017 Nattlandskap

54 Kleppan, Svein-Tore 1953- Pike 7 år

52 Widerberg, Frans 1934-2017 Sving

5 Krag, Lul 1878-1956 Portrett av Astri Welhaven 1915 12 Nesch, Rolf 1893-1975 Badende par 1943 13 Nesch, Rolf 1893-1975 Lama 14 Nesch, Rolf 1893-1975 Struts 15 Nesch, Rolf 1893-1975 Snusende Løve 16 Nesch, Rolf 1893-1975 Svaner, fra Esslingen 17 Nesch, Rolf 1893-1975 Komposisjon 18 Nesch, Rolf 1893-1975 Familie på stranden 4 Matisse, Henri 1869-1954 Sittende, ryggvendt akt 39 Picasso, Pablo 1881-1973 Kvinnehode 1957 28 Rian, Johs. 1891-1981 Akt ved telefon 29 Rian, Johs. 1891-1981 Den blå Madonna 30 Rian, Johs. 1891-1981 Sittende kvinne i interiør 31 Rian, Johs. 1891-1981 Fra Tunis

94

FORHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen.

Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 25% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet.

Se kjøpsvilkår s. 3.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

JULELUKNING Grev Wedels Plass holder stengt fra og med fredag 21. desember og åpner igjen onsdag 2. januar 2019.

Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.

95

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO; NORWAY > 22 86 21 86 > POST@GWPA.NO > WWW.GWPA.NO