Agdernæring 01 2018 nett

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 1

Nr. 1 MARS 2018 20. årgang

Er best, men vil bli mye bedre - SIDE 4 Kristiansand kommune reduserer energiforbruket - SIDE 8 Har brent én million tonn avfall - SIDE 15 Ungt entreprenørskap - SIDE 18 Agdernæring presenterer Kvinesdal kommune - SIDE 23 Snekkerverksted med øye for detaljer - SIDE 23

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 2

TOYOTA VAREBILER FÅR JOBBEN GJORT!

@,/&'!(!#)&<,)-3"5&A%B-&+C$&/B&!5&/3##&1$.)&,#&,"2,%#0&!4,$-32#%35&!5&#$(5#&:3%D!%/&/,$&/B& samler dinebilholdsutgifter på en månedlig faktura.

E&'!(!#)&<,)-3"5&A%B-&8$3-,",&B"/,$&,$&43"#,$D6B%&3"2%B/,$#F&E&#3%%,55&.C&/,#&4,%5,-&#!&)4&/3--,& )%#,$")#34,",G&>$34-#!92!$#0&'!(!#)&H!$-32$3"5&,%%,$&*,$43I,)4#)%,&3&#3%%,55JF

PROACE COMPACT BASIC Halogen hovedlys Cruise Control Sølv list på øvre front grill Manuelt klimaanlegg m/kjøling av øvre oppbevaringsrom Elektriske vinduer AUX og USB kobling Fjernstyrt sentrallås Bluetooth® handsfree system

Toyota Leasing Plus: 1 190,-/md* eks. mva.

Startleie: 55 000,- eks. mva.

Avbildet medium lengde

HILUX X-CAB SR Kjøleboks foran Autolys DAB Skinnratt Ryggekamera Cruise control 17 Alu.felger Hill Assist Tilhenger kontroll system !"#$!%&'!(!#)&*)+,#(&*,"-,&.,/&$)/)$0&1%-23+#4)$-%,$&!5&-23%#56,"26,""3"5 Active Traction control Downhill Assist Control 220 volt uttak i midtkonsoll

Toyota Leasing Plus: 1 990,-/md* eks. mva.

Startleie: 55 000,- eks. mva.

NYE LAND CRUISER DLX Ryggekamera 17 Alu. felger Skinnratt Smart entry og start system Cruise Control To sone klimaanlegg Takrails VSC+ (stabilitetskontroll) A-TRC (aktiv veigrepskontroll) HAC & DAC (bakke assistanse) 78,"&/39,$,"-3)%&:)2&!5&-,"#,$/39,$,"-3)%&;&<=>&26?$,%(-&;&*#35#$3""

Toyota Leasing Plus: 3 490,-/md* eks. mva.

Startleie: 55 000,- eks. mva.

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

2

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

JK%%,&8$3-,$&,2-F&.4)F&<,)-3"5&A$!)I,& !.8)I#&L&M)-3IG&*#)$#%,3,N,#):%F5,:G&OP&PPQ0L&<,3,8,$3!/,&R&C$NSQ&QQQ&2.F&'!#)%8$3-G&TQU&VRQ0LF&A$3-,2-,.8,%& M3%%C"&4,/&ROW&,5,"2)83#)%G&X!.F&$,"#,&U0PO&W0&,9F&$,"#,&O0US&W0&TOQ&QQQ&!NO&C$F&=#):%0F&5,:($&U&PYZ0LF&'!#)%#&TYQ&ZUT0LF&H!$:$B2&:%)"/,#&26?$3"50& B#-%388& [U&!5&X[\G&A$!)I,&+$)G&Q0OT&%N.3%0&+$)&TRR&5N2.0&+$)&RZ&.5N2.F&]3%B\&+$)G&Q0SV&%N.3%0&+$)&TYV&5N2.0&+$)&PZ&.5N2.F&<)"/& $B3-,$&+$)G&Q0YO&%N.3%0& TPY&5N2.&!5&ZT0U&.5N2.F&^!-#")/,$&+!$&+!$-32$3"50&/,22D!#,%%&,%%,$&/$34-#!92!$#&2!..,$&3&#3%%,55F&'3%:B/,#&56,%/,$&2B"&4,/&%,)-3"5&56,""!.&1$.)&F& Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

AGDERNÆRING VISER VEI

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 3

Agdernæring ISSN 1501-9705 NR. 1- MARS 2018 - 20. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS

beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24 Tryk

DISTRIBUSJON:

ksak

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Glencore Nikkelverk i Kristiansand

Agdernæring er inne i sin 20. årgang. En forutsetning for å utgi bladet – helt fra den første utgaven så dagens lys i 1999 til den utgaven du nå sitter med i hendene – har vært det godt samarbeidet vi har med en rekke ulike offentlige og private instanser – både med tanke på å skaffe annonseinntekter og for å skaffe bladet interessant og leseverdig stoff.

Dette har vi vært oppmerksom på helt fra vi starta planleggingen av magasinet. Og nå, etter at bladet har rulla og gått i snart 20 år, står dette enda klarere for oss enn noen gang. Ikke uventa er det næringslivet som tilfører oss størstedelen av inntektene, men vi har også kunnet glede oss over en del offentlige annonsekroner. Når det gjelder det redaksjonelle stoffet er forholdet litt annerledes.

Helt siden starten har vi trukket store veksler på en rekke velvillige personer i ulike offentlige, halv-offentlige og private posisjoner, som har sett verdien av å drive informasjon gjennom Agdernæring.

I en særstilling kommer «gjestene» i Agdernærings Informasjonshotell. Disse, som det etter hvert har blitt en del av, tilfører bladet både inntekter og informative artikler. Denne muligheten står selvsagt åpen for alle som ser nytten av å dele informasjon med næringslivet på Agder. Som deltaker i Agdernærings informasjonshotell-sider kan man nå det lokale næringslivet og offentlige virksomheter på en interessant og kostnadseffektiv måte.

Våre spalter står til disposisjon – og vi er åpne for alle typer henvendelser, enten det gjelder annonser, ønske om å drøfte ulike former for redaksjonelt samarbeid eller informasjon og tips som er av nytte for våre lesere.

Det er bare å ta kontakt.

––– Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, epost og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

Agdernæring er tilbake i juni.

Har du et tips eller ønsker annonseplass, ta kontakt!

3

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 4

NIKKELVERKET I KRISTIANSAND

ER BEST, MEN VIL B

Nikkelverket i Kolsdalen er uten sammenlikning den enkeltvirksomheten som har hatt størst økonomisk betydning for kristiansandsregionen de siste 50 åra.

Bedriften var helt til slutten av 1970-åra prega av store miljøproblemer både innenfor og uten for fabrikkområdet. Kombinasjonen av ny arbeidsmiljølov, strenge miljøkrav og – ikke minst – bedriftens vilje og evne til å gjøre noe med utfordringene, førte til en mangeårig storsatsing, og resultatene uteble ikke; Nikkelverket er blitt en foregangsbedrift når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, samtidig som det leveres gode økonomiske resultater.

Spranget fra forurensende og helsefarlig fabrikk til miljøbevisst høgteknologibedrift er langt og den tidligere miljøverstingen framstår som et lysende eksempel på at store miljømål og teknologiutvikling gir betydelige resultater.

Bedriften kjennetegnes i dag av framtidsretta teknologi, høg kompetanse og et

utmerka arbeidsmiljø. Glencore Nikkelverk har gått fra å være en tradisjonell industriarbeidsplass til i dag også å framstå som en aktiv utdanningsbedrift.

Bedriften er i dag en av de største bidragsyterne når det gjelder yrkesfagutdanning og mottok i 2015 NHO Agders hederspris for sin satsing på lærlinger og på etter- og videreutdanning av ansatte.

Blant de ledende

– Nikkelverket har lenge vært blant verdens ledende metallrafineringsbedrifter, forteller direktør for Operational Excellence ved Nikkelverket Kai Johansen til Agdernæring. – Men vi kan ikke slå oss til ro med at vi i dag er «verdensmestre». Vi må kontinuerlig utvikle oss og bedre våre produksjonsrutiner når det gjelder helse, sikkerhet, miljø og økonomi. Vi starta allerede i 2014 prosessen som skal sette oss i stand til å møte framtidas utfordringer. For å få til dette må vi som har vårt virke på Kolsdalen – fra direktøren på toppen til de ferieansatte – engasjeres og inkluderes, slik at vi alle føler oss som viktige deltakere i prosessen, som etter hvert har fått navnet «Nikkelverk Business System», til daglig omtalt som NBS.

Japansk bedriftsmodell

Idéene NBS bygger på kommer fra Japan.

De ødelagte toyotafabrikkene hadde problemer med med å etablere ny bilproduksjon etter den andre verdenskrig. Spesielt var konkurransen med amerikanske bilprodusente knallhard og toyotaledelsen var nødt til å gjøre ting utradisjonelt.

De valgte å satse på en helt ny bedriftsmodell, som inkluderte de ansatte i arbeidet med å finne løsninger for å effektivisere produksjon, forbedre kvaliteten og øke lønnsomheten. Mennesket ble satt sentrum og det ble satsa på personellutvikling og inkludering. Man innførte bedre rutiner som ga arbeidsglede, bedre arbeidsflyt, bedre ressursutnyttelse – og verdiskapningen økte.

I ettertid er det ikke nødvendig å bruke lupe for å få øye på resultatene; de ruller på veiene verden over...

Til Norge kom disse tankene på 1990tallet, og etter å ha blitt tilpassa norsk kultur og lynne ble de først tatt i bruk av bl.a. Alcoa og i Elkemkonsernet. Deretter vandra de videre til flere andre store industrielle bedrifter, inkludert Nikkelverket, hvor systemet har blitt videre bearbeida og utvikla til «Nikkelverk Business System».

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 5

L BLI MYE BEDRE En «altomfattende» prosess

NBS dreier seg om å skape en enhetlig forbedringskultur for hele virksomheten hvor den enkelte gjør jobben sin, kommer med forslag til forbedringer og deler erfaringer med andre.

– Forslag om forbedringer må komme både fra ledelse og medarbeidere, sier Johansen. – NBS skal involvere alle, alle kan delta og alle kan bidra. Nikkelverk Business System handler om å skape en enhetlig forbedringskultur, som gjelder for alle i bedriften. Dersom vi skal forsvare vår plass som foretrukket leverandør i framtida, er det avgjørende at vi lykkes med å involvere og ansvarliggjøre alle ansatte i arbeidet med å styrke bedriftens konkurranseevne.

NBS bygger på bedriftenes sikkerhetsplattform og verdier. Det handler om at alle på Nikkelverket etterlever noen enkle prinsipper for hvordan vi arbeider, setter seg inn i og forstår utfordringene og kommer med forslag til løsninger.

NBS-arbeidet organiseres i godt synlige tverrfaglige team som settes sammen av personer med ulik bakgrunn, utdanning og erfaring. Teamene tildeles mandat til å gå løs på definerte oppgaver og/eller selv finne forbedringsbehov. De får tilgang til støtteenheter og gis nødvendige økonomiske resursser for å synliggjøre forbedringspotensialet, kjøre tester, legge fram forslag til endringer, og til sist gjennomføre disse i hensiktsmessig rekkefølge.

– Metodikken er allerede ganske godt innarbeida i Nikkelverket, forteller Johansen. – Det handler først og fremst om å erkjenne behovene for forbedringer og deretter skape en enhetlig forbedringskultur hvor alle skal delta. Vi etablerte i 2014 et NBS-senter bestående av medarbeidere fra ulike miljøer og med ulik bakgrunn og kompetanse. Disse har som oppgave å støtte forbedringsprosjekter og sørge for å implementere de prosjektene man velger å satse videre på.

NBS handler veldig mye om involvering og ansvarlig- og bevisstgjøring samt at det skal bygges videre på bedriftenes etiske og økonomiske verdier. – Det er avgjørende at vi alle har forståelse for hvordan bedriften vår jobber og lar oss involvere i arbeidet med å forbedre produksjonsprosesser og lønnsomhet, sier Johansen.

Støttefunksjoner som vedlikehold, forskning, innkjøp, IT med flere omfattes også av NBS.

Synliggjøring av resultatene

Forbedringer i bedriften registreres kontinuerlig. Oversikt over forbedringer pre-

Operatør Terje Trondsen (t,v,) og formann Tore Dyrkolbotn foran forbedringstavla for driftsteamet i prosessavsnittet ML (Matte Luting) på Nikkelverket.

FOTO: ANDERS MARTINSEN

senteres i nyhetsbulletinen NBS-magasinet, på tavler rundt i bedriften, i dialoger og i møter. – Det er viktig å formidle ut de resultatene vi oppnår slik at også andre enn de som har vært direkte involvert i prosjektene får innsyn. Vi legger også stor vekt på at de som gjør en innsats blir synliggjort.

Nikkelverket er også aktiv deltaker i Eydenettverket. Her hentes og deles ny viten og erfaringer blant nettverkets medlemmer.

Gode resultater, men prosjektet er ikke over...

– Vi har satt oss som mål å vise vei i utvikling av en bærekraftig framtidig nikkelproduksjon, sier Kai Johansen. – NBSprossessen har fra starten i 2015 ført til ca.

4500 store og små forbedringer på Nikkelverket. I 2017 kom det i gjennomsnitt inn 200 forslag pr. måned og dette året endte derfor totalt opp med 2400 forslag som var med på å endre og gjøre arbeidsplassen vår bedre. Arbeidet med sikkerhet er naturlig nok det viktigste. Derfor er det gledelig å se at mer enn en tredel av forslagene var direkte relatert til sikkerhet og halvparten var indirekte sikkerhetsrelatert.

– Allerede i dag høster vi mye glede av det arbeidet som til nå er nedlagt. Vi kan se at innføring av NBS er med på å bidra sterkt til at vi nå har færre arbeidsulykker, lavere sjukefravær, større effektivitet, mindre feilproduksjon, bedre utnyttelse

NY BEDRIFTSKULTUR

av råvarer og energi osv. enn det som var tilfelle for noen få år siden. Men dette er, som tidligere nevnt, en evigvarene prosess. Vi må hele tida bli bedre på miljø og effektivitet og skaffe oss mer kunnskaper og erfaring i alle deler av bedriften. Hvis vi ikke klare det her hos oss, er det andre som tar plassen vår..., sier direktøren for Operational Excellence ved Nikkelverket Kai Johansen til slutt.

Glencore Nikkelverk Glencore er et verdensomspennende industrikonsern børsnotert i London, Hongkong og Johannesburg.

Hovedkontoret ligger i Baar, Sveits.

Konsernets virksomhet innbefatter produksjon, foredling og bearbeiding av metaller og mineraler, i tillegg til viktige energi- og landbruksprodukter som kull, olje, korn, sukker og bomull. Glencore har betydelige markeds-andeler innen nikkel, kobber, ferrokrom, vanadium og sink.

Virksomheten foredler videre gull, kobolt, bly og sølv og leverer en rekke teknologiprodukter. Glencore har 90 kontorer i 50 land og sysselsetter rundt 200.000 mennesker.

Bedriften i Kristiansand har norsk styre og norsk ledelse. Nikkelverket har en sentral plass i Kristiansand, og er med sine ca.

500 ansatte en av Sørlandets største industriarbeidsplasser.

De økonomiske ringvirkningene av bedriftens virksomhet er betydelige i Agderfylkene...

5

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 6

Neste utgave av Agdernæring kommer i juni Ta kontakt på tlf. 38 02 19 12 - 90 85 02 74 eller beint@gpartner.no

Vi leverer byggetjenester til Glencore Nikkelverk AS – med sterk fokus på sikkerhet, kvalitet og fleksibilitet

6

AGDERNÆRING VISER VEI

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 7

På vei med fornybar strøm til hele Norge

MARKEDSSJEF i Grønn Kontakt, Hanne Nyborg Watts t.v. og administrerende direktør i LOS, Margit Unander, gleder seg over at det nye samarbeidet gir kunder over hele Norge rabatt på ladestrøm til elbilen.

FOTO: MONIQUE BERNTSEN

Nytt samarbeid mellom strømleverandøren LOS og ladeselskapet Grønn Kontakt gir kunder over hele Norge fornybar strøm fra Sørlandet til både hus og elbil.

– LOS skal være framtidsretta og med i det grønne skiftet. Samarbeidet med Grønn Kontakt er enda ett skritt i arbeidet med å videreutvikle LOS, sier Margit Unander, administrerende direktør i LOS. Gjennom avtalen med Grønn Kontakt får elbileiere som ønsker å samle strømforbruket og lading av elbilen 15% rabatt på ladestrøm til elbilen, og tilbud om garanti på at strømmen er 100 prosent fornybar.

Gledelig for elbilister

– Samarbeidet med LOS er svært gledelig for alle elbilister. Vi jobber hver dag for at det skal bli enklere å kjøre grønt, og vi er glade for at kundene våre får rein strøm både på ladestasjonene våre og nå også hjemme, sier Hanne Nyborg Watts, markedssjef i Grønn Kontakt.

Selskapet hun representerer har vel 700 offentlig tilgjengelige ladepunkter

fordelt på 170 ladestasjoner fra Mandal i sør til Tromsø i nord.

måned åpnet vi 13 nye hurtigladestasjoner, forteller Watts.

God fart i elbilsalget

Ladestrøm til hele landet

Elbilsalget øker kraftig, og salgstallene fra september viser en oppgang på 33 prosent fra nyttår. Elbilene utgjør hele 29 prosent av nybilsalget i september, og er dermed med å sikre tidenes laveste utslippstall.

– I Grønn Kontakt gleder vi oss over stadig flere elbiler på veiene, og vi jobber kontinuerlig med å bygge ladestasjoner over hele landet, bare i oktober Om LOS • LOS AS er et heleid datterselskap av Agder Energi AS med hovedkontor i Kristiansand.

• Selskapet er en av de større aktørene i bransjen, og leverer strøm til privatkunder over hele Norge.

Hovedtyngden av kundene er lokalisert på Sørlandet.

• LOS har vunnet flere priser for sin gode kundeservice, og har i flere år figurert helt i toppen av uavhengige nasjonale målinger over kundeservice og kundetilfredshet.

• LOS er Miljøfyrtårnsertifisert, medlem av Klimapartnere, og tilbyr 100% fornybar energi garanti til sine kunder.

Med ladestrøm for elbil på mer enn 160 ladestasjoner får man nå strøm fra LOS over hele Norge.

– I LOS skal vi tilby våre kunder relevante og attraktive fordeler, og vi kommer til å fortsette å lansere relevante og verdiøkende tjenester uavhengig av hvor man bor i landet, sier Margit Unander, administrerende direktør i LOS. Om Grønn Kontakt • Grønn Kontakt er en nasjonal operatør av ladestasjoner som tilbyr lading langs veien, på arbeidsplasser, parkeringsplasser og i sameier.

• Selskapet er eid av Agder Energi AS (41 %) og Statkraft (41%), samt 21 andre energiselskap (18%).

• Grønn Kontakt drifter over 170 offentlige ladestasjoner over hele Norge og skal bygge 100 nye i 2018. Selskapet tilbyr også ladeløsninger til borettslag, sameier, næringsbygg og privatboliger.

• Selskapet har partneravtaler med Coop og Circle K

MILJØ OG ENØK

7

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 8

STORSATSING PÅ ENØK

Kristiansand kommune har redusert energiforbruket med 35 prosent Kristiansand kommune satser på energieffektivisering og har innført overvåkning og fjernstyring av energiforbruket i 130 kommunale bygg. Prosjektet starta i 2007 og målinger foretatt i 2017 viser en reduksjon av energiforbruket på hele 35 prosent i forhold til utgangspunktet. I fjor representerte den kommunale energibesparelsen i overkant av 16 millioner kroner og totalt er energiregning redusert med mer enn 100 millioner de siste tiåret.

– Kristiansand kommune har sterk fokus på enøk-tiltak, forteller enerigiforvalter Yngvar Einarsmo i Kristiansand Eiendom til Agdernæring. Han og seks engasjerte medarbeidere jobber på heiltid med å energieffektivisere eiendomsmassen.

– Arbeidet ble delt i to faser. I 2007 satte vi gang med skoler, kulturbygg, helsebygg og administrasjonsbygg, totalt ca. 240.000

kvm. Fase to med ca. 120.000 kvm omfatter barnehager, idrettsbygg, grendehus, verkstedbygg, helse og sosial/dag-senter ble igangsatt i 2011. I utgangspunktet var planen å redusere energikostandene med 10%.

– Til og med 2017 er det investert ca.

70 millioner kroner i de kommunale enøk-prosjektene. Staten ved Enova har tatt en stor del av regningen, og enøksatsinga har betalt seg tilbake og vel så det.

Vi har tiltak som går i pluss allerede etter to–tre år, andre tiltak bruker lengre tid, men vi er bevisst på først å igangsette deprosjektene som gir raskest gevinst.

Foregangskommune

I forhold til utgangspunktet i 2007 ble det i fjor spart ca. 20 millioner kilowatttimer, som også var det ambisiøse målet vi satte seg å nå innen 2018. Resultatene plasserer kommunen helt i norgestoppen.

– Vi har tatt for oss bygg etter bygg og fortløpende vurdert og gjennomført energisparetiltak, sier Einarsmo. Det er imidlertid ikke bare strømregninga energigjengen i kommunen har fokus på. Like viktig er et godt inneklima, arbeidsmiljø

og at det blir minst mulig utslipp av miljøgifter. – Jeg kan nevne at vi i løpet av 2018 slukker det siste oljefyrte oppvarmingssystemet.

Første energisertifiserte byggeier

Kristiansand er blant de beste kommunene i landet når det gjelder enøk og ble i 2016, som eneste byggeier i Norge, sertifisert innen energiledelse etter den internasjonale ISO 50001-standarden. – Dette kan vi takke innsatsen fra en gjeng engasjerte og dyktige medarbeider for.

Like viktig er det at kommunen de siste åra har hatt politikere og ledere som er villig til å prioritere enøktiltak. Jeg vil også framheve det gode tverrfaglige samarbeidet vi har med både Enova, Enøk Total og de mange andre private aktørene vi benytter, legger Einarsmo til.

Av nye kommunale bygg kan nevnes ingenirørvesenets nyanlegg på Dalane hvor energiforbruket nesten er halvvert.

For ett år siden ble kommunen også tildelt Los Energy Award for arbeidet med energisparing. – Dette er selvagt hyggelig for oss som driver med energiøkonomiserting og inspirerer selvsagt til ytterligere innsats, sier Einasrsmo.

Omfattende forarbeid

Det er fortatt måling av luftkvalitet og brukstid, varmetapet er kontrollert, det er vurdert hvordan man best kan gjenvinne varme fra ventilasjonssystemer, effektivisere varmtvannsforbruket eller om det er fornuftig å bytte ut gammel belysning med energieffektiv led-belysning osv. I

Kristiansand kommune ble i 2016 tildelt LOS Energy Award-prisen.

F.v. energiforvalter Yngvar Einarsmo, administrerende direktør i LOS AS Anders Gaudestad og prosjektleder Rune Rosseland.

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 9

e

Mye av oppvarmingsenergien kommer fra varmevekslere. hvert enkelt bygg er det foretatt beregninger av hva man kan vinne økonomisk og miljømessig ved å igangsette tiltak.

Den kommunale enøkavdelinga har med utgangspunkt i måleresultater og erfaring utarbeida ulike løsninger for ulike typer offentlige bygg for å energieffektivisere disse. Det er utplassert EOS måleutstyr for overvåking av energibruken og SDanlegg for fjernstyring av varme, ventilasjon og lys i kommunnens bygningsmasse. Dette er online knytta til en sentral styrings- og overvåkingsenhet slik at man raskt kan igangsette tiltak ved negative avvik.

– Vi kan overvåke og følge med på energiforbruket i hvert enkelt bygg time for time, dag for dag eller ukentlig. Hver uke får vi inn oversikt som viser forbruket fra ca. 130 bygninger og kan sammenlikne dette med hva som bør være «normalen». Det er mye å hente ved effektiv styring av energibruken. En vanlig skole brukes f. eks. bare noen timer fem dager pr. uke. I tillegg kommer ferier og fridager. I gjennomsnitt brukes skolebygg

Enerigiforvalter Yngvar Einarsmo er fornøyd med miljøsatsinga til Kristiansands politiske og administrative ledere.

MILJØ OG ENØK

kun 17 prosent av årets timer. Dette forteller hvor viktig det er å styre lys og varme gjennom døgnet, uka og året.

Liknende beregninger er laga for andre typer offentlige bygg.

Fornybar energi

I dag hentes all energi fra en kombinasjon av el-kraft, varmepumper og fjernvarme fra søppelforbrenningsanlegget på Dalane eller LOS’ gjenvinningsanlegg for spillvarme fra nikkelverket i Kolsdalen.

– Energi fra solcellepaneler og

solfangere er etter hvert blitt rimeligere og mer interessante å ta med i vurderingene, forteller Einarsmo. – Jeg kan nevne Møllestua barnehage hvor det det ble installert slikt anlegg for noen år siden. Dette var vårt første solcelleprosjekt og ikke særlig lønnsomt. I nye anlegg regner man med å bruke 15 til 20 år fra oppstart før det gir balanse mellom investeringer og innsparinger, men de nyeste solcelle- og solfangeranlegg er blitt betydelig billigere og mye mer effektive, og vil bli stadig mer aktuelt i åra som kommer...

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 10

VI LEVERER SYSTEMER FOR VANNBÅREN VARME TIL KRISTIANSAND KOMMUNE Nye Teglverksvei 23 Pb. 1592 Lundsiden, 4688 Kristiansand S Telefon 38 12 74 20 - post@egeland.no

www.egeland.no

NÆRINGSEIENDOM PÅ AGDER Audnedal kommune

er en kommune i vekst med fokus på kvalitet og trivsel for kommunens Innbyggere ●

Nyetablering av næring er prioritert.

Kommunen har to kommunesentra med industriareal: ● Helle Industriområde tre km nord for Konsmo sentrum med kort avstand til jernbaneforbindelse ● Byremo industriområde like nord for Byremo sentrum med etablert bilverksted og videregående skole like ved. ●

●

Kommunen tilbyr gratis industritomter på inntil to dekar.

For ytterligere Informasjon ta kontakt med: Terje Ågedal - Telefon 47 45 25 81 E-post: teaa@audendal.kommune.no Mer info om Audnedal kommune fins på www.audnedal.kommune.no

AUDNEDAL KOMMUNE framover 10

AGDERNÆRING VISER VEI

NÆRINGSTOMTER i Tvedestrand Tlf. 91 13 48 53 TVEDESTRAND NÆRINGSOMRÅDE AS Industriveien 15 - 4900 Tvedestrand Telefon 91 13 48 53 E-post: o-finsru@frisurf.no

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 11

Digitalisering av det norske strømnettet Innføringa av smarte strømmålere er et ledd i en myndighetspålagt digitalisering og modernisering av det norske strømnettet, og innen 1. januar 2019 skal det installeres 2,8 millioner nye målere i Norge. De smarte strømmålerne er et viktig steg i digitaliseringa av strømnettet og skal medvirke til en mer effektiv nettdrift og nye framtidsretta tjenester for forbrukerne sammen med en mer presis og regelmessig måleravlesning.

Rejlers Embriq AS inngikk i juli 2015 en avtale med Nettalliansen AS om innføring og drift av nye smarte strømmålere (AMS) til over 180.000 hjem over hele Norge. Montasj av målere er godt i rute, og mer enn 90.000 målere er nå installert. Med dette er Norges største tjenestebaserte IOT prosjekt godt over halvveis til mål, og utrullinga fortsetter i øyeblikket i høyt tempo og er snart er i gang med 20 av de 30 deltakende nettselskapene fra hele landet.

Omfattende prosjekt

– Nettalliansens AMS-prosjekt er et omfattende prosjekt med både utrulling av målere, instrumentering av nettstasjoner, etablering av sentral IT-løsning og integrasjon med Elhub for de 30 deltakende nettselskapene. Dette er i realiteten et kjempestort landsomfattende IOT-prosjekt med mange grensesnitt internt og eksternt og vi er godt fornøyd med at prosjektet er i rute og holder bra tempo på videre utrulling, for tida hos 13 nettselskap samtidig, sier direktør Espen Kåsin i Rejlers Embriq.

Rejlers Embriq er totalleverandør i prosjektet og også leverandør av Quant tjenesteplattform for innsamling av store datamengder og drift av infrastrukturen, som er en sentral del av prosjektet.

Rejlers Embriq skal besørge fullskala drift av hele løsninga fram til 2024, med opsjon på ytterligere fem år.

Tjenesteleveranse er viktig

– Det føles veldig bra å passere denne milepælen og vi er godt fornøyd med å være i rute til planlagt ferdig montasje av målerne medio 2018. Og ikke minst at vi klarer dette til tross for gjentakende forsinkelser fra Statnett på ferdigstilling

TJENESTEBASERT: Rejlers Embriq er totalleverandør i prosjektet og det er Quant tjenesteplattform som benyttes for å samle inn de enorme datamengdene og drifte infrastrukturen som gir Nettalliansen bedre kvalitet i strømforsyningen og mer effektiv nettdrift. Her fra Rejlers Embriq sitt driftssenter. og klargjøring av Elhub, sier Torgeir Brovold, adm. dir. i Nettalliansen AS. Dette prosjektet handler om å løse nettselskapenes behov for gode løsninger knytta til innføring av AMS og Elhub, samt å få på plass god infrastruktur for mer effektiv drift i nettselskapene.

Tjenestebasert tilnærming er en viktig del av vår strategi for å kunne levere kostnadseffektiv og framtidsretta nettdrift. Da sikrer vi nettselskapene fleksibilitet som vi mener blir avgjørende for videre utvikling av moderne nettselskap, sier Brovold.

Besøker de tusen hjem...

Prosjektet er landsomfattende med 30 deltagende nettselskap og innen utgangen av 2018 vil montørene besøke over 180.000 norske hjem og bedrifter i over ti fylker landet rundt.

Infrastrukturen som etableres vil øke sikkerheten gjennom overvåkning av leveransekvaliteten hos den enkelte nettkunde i tillegg til den presise timesavlesningen.

– De nye mulighetene for å sikre kvalitet i strømforsyningen kombinert med en mer effektiv nettdrift er vesentlige for oss. Hvis det eksempelvis oppstår problemer med spenningskvalitet eller jordfeil ute hos en kunde vil vi nå få automatisk varsling og kan umiddelbart iverksette feilretting, forteller Brovold.

Om Nettalliansen Nettalliansen AS er et kompetanse-og innkjøpssamarbeid eid av små og mellomstore nettselskap. Nettalliansen skal ivareta eiernes interesser gjennom å etablere konkurransedyktige og attraktive fellestjenester som bidrar til å øke handlingsrommet til det lokale nettselskapet.

Nettalliansen er i sterk vekst og har for tida 49 selskap på eiersida, med til sammen over 300.000 nettkunder. Nettalliansen skal sikre økt kostnadseffektivitet for sine eiere, og skalafordeler, samhandling og innovasjon er fokusområder. Dette skal være eiernes viktigste redskap for økt konkurransekraft, utvikling av nye forretningsområder samt å nyttiggjøre kompetansen hos eierne gjennom lønnsom samordning av eiernes ressurser.

Om Rejlers Embriq Rejlers Embriq inngår i Rejlers som et forretningsområde med 160 ansatte og en årlig omsetning på nærmere 400 millioner kroner. Rejlers Embriq bidrar til forretningsmessig gevinst gjennom digitalisering av fysisk infrastruktur, smarte valg og strategisk bruk av IT. Selskapet designer, utvikler og forvalter IT-løsninger og har betydelig nordisk fokus og forankring gjennom tilstedeværelse i Oslo, Halden, Drammen, Göteborg, Stockholm og Motala.

Konsernet Rejlers er et av Nordens største tekniske selskaper og har ca. 2100 eksperter som arbeider med prosjekter innen telekom, samferdsel, energi og retail.

Konsernet finnes i dag på over 80 steder i Norge, Sverige og Finland. Rejlers omsatte i 2016 for 2,1 milliarder SEK og B – aksjen er notert på Nasdaq Stockholm.

MILJØ OG ENØK

11

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:11 Side 12

Norge er en sinke innen vindkraft i forhold til mange andre land. Nå vil en gruppe forskere ved Universitetet i Agder finne ut hvorfor vindkraft møter mye motstand.

På sikt er vi er nødt til å ha sosial aksept for mange fornybare energiformer, dersom vi skal ha en bærekraftig og demokratisk bestemt overgang til et lavkarbonsamfunn i Norge, sier prosjektleder og

førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved UiA. – Vi ønsker derfor å undersøke kompleksiteten rundt lokal motstand og konflikt: Hvilke faktorer og prosesser påvirker denne og hvilke som kan bidra til sosial aksept. Vi ser dermed både på politikkens og plansystemets premisser for vindkraftutbygging og lokale forståelser av vindkraft i lokalsamfunn, sier hun.

Støttes av Forskningsrådet

Førsteamanuensen leder UiA-prosjektet WINDPLAN – Public participation in wind power: challenges and opportunities. Rett før jul kom meldingen om at det passerte nåløyet til Forskningsrådets ENERGIX-program, som 13. desember delte ut i overkant av en halv milliard kroner til 52 energiprosjekter i Norge.

WINDPLAN-prosjektet ha søkt om ca. ni millioner kroner. Nøyaktig hvor mye UiAprosjektet vil få, er i skrivende stund uklart. Det ligger imidlertid i kortene at bidraget vil bli vesentlig. Prosjektet vil bli et av de største ved instituttet noen gang.

Støy og store naturinngrep

FØRSTEAMANUENSIS Mikaela Vasstrøm ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved UiA. 12

Bakgrunnen for det samfunnsfaglige forskningsprosjektet er den uro og uvilje som vindkraftprosjekter skaper i Norge.

Så å si hvert eneste prosjekt er møtt med protester. Det er også slik at det ikke bare er innbyggerne lokalt som protesterer eller klager mot vindkraftutbygging i Norge. Også fylkesmenn og fylkeskom-

AGDERNÆRING VISER VEI

muner har flere ganger fremmet innsigelser mot utbyggingsplaner.

De fleste klagene går ut på at vindkraftprosjektene skaper store ulemper i form av støy, naturinngrep, at de ødelegger flora og fauna og friluftsliv, eller at de ikke passer inn i planer som allerede er vedtatt. «Åtte argumenter mot naturødeleggende vindkraft.» (Aftenposten) Statistisk sett taper imidlertid motstanderne. Norsk vassdrags- og energidirektorat har sagt ja til nær 60 prosent av alle konsesjonssøknader om vindkraftutbygging som er mottatt siden starten. 18% er avslått. Resten, litt mer enn hver femte søknad, er trukket underveis eller lagt i bero.

Sterk lokal motstand mot vindkraft

På Sørlandet er det kanskje vindparkene på Lindesnes i 1998 (etablert) og i Birkenes i 2017 (ikke påbegynt ennå) som har skapt mest motstand. Men også de øvrige seks konsesjonene som er gitt til Agder, men som ikke er påbegynt, har vært møtt med klager. Det samme gjelder de øvrige sju konsesjonssøknadene fra Agder som enten er trukket eller avslått.

MOTSTAND – folkeaksjonen mot vindmøller i Birkenes (Facebook) I Norge som helhet er det siden 1990 fremmet 239 ulike konsesjonssøknader tilknyttet vindkraftverk. Av disse har i dag 21 ført til ferdige utbygde vindparker og elleve nye parker som er under bygging. I alt er 93 enkeltkonsesjoner gitt.

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 13

LITE POPULÆRT: Vindkraft er lite likt i Norge.

Nå vil forskerne finne ut hvorfor.

FOTO: COLOURBOX

HVORFOR ER VINDKRAFT SÅ VANSKELIG I NORGE? Vindkraftens dilemma i Norge

– Det norske dilemmaet framstår i dag på mange måter som en motsetning mellom statens politikk om økt støtte til fornybar energi på den ene siden, og motstand og avvisning av prosjekter lokalt. For å svare på hvorfor det er slik, må vi vite mer om hvorfor idealer om fornybar energi, i dette tilfellet vindkraft, møter slik motstand i befolkningen, sier prosjektdeltaker og professor Hans Kjetil Lysgård.

Hovedfokuset nå er derfor på å belyse hva som er på å forme offentlige beslutningsprosesser rundt vindkraftverk, og hva som ligger bak motstand eller aksept når et vindkraftverk planlegges – sett fra ståstedet til lokale innbyggere, planleggere, utviklere og politikere.

Konfronterende struktur i Norge?

Som en del av arbeidet vil forskerne særlig se på den institusjonelle og politiske strukturen rundt vindkraftkonsesjoner i Norge og i andre land. Internasjonal forskning viser at jo mer hierarkisk strukturer er, jo mer konfronterende kan de oppfattes som. Kanskje er det noe av dette i Norge også?

Forskerne vil blant annet sammenlikne forholdene i Norge

med særlig Danmark og Skottland, som lik Norge har god tilgang på vind, men der vindkraft utgjør vesentlige deler av landenes totale energiproduksjon. I Danmark står kraften fra «vimlene» for nær 40% av landets el-produksjon, mot lave 1,4% i Norge. Og i Skottland har de nå over 700 vindmøller, mer enn dobbelt så mange som i Norge.

Også andre EU-land sees på i sammenligningsgrunnlaget.

Søkelys på deltakende prosesser

Det er også viktig å få fram hvor stor del og innvirkning institusjonelle aktører, utbyggere og ikke minst lokale innbyggere reelt sett har i planleggingsprosessen.

Til slutt vil forskerne synliggjøre overfor politikere og andre nye perspektiver på deltakende prosesser, eller mangler på slike, som kommer fram gjennom prosjektet, slik at disse om mulig kan bli naturlige deler av arbeidet med fremtidige vindkraftplaner i Norge.

Forskningsprosjektet er fireårig og vil inkludere en ph.d.-stipendiat og flere masterstudenter i tillegg til instituttets forskere.

AV JAN ARVE OLSEN

VINDPARKER I NORGE: Større vindparker er gitt i grønn, mens mindre er i rødt.

ILL.: NVE

MILJØ OG ENØK

13

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 14

Alt innen renovasjonstjenester ● Alt innen mobil og krantjenester ● Lokalt selskap i nye lokaler i Sørlandsparken ● Rask og effektiv. ● Løsningsorientert ●

Silurveien 74, 4656 Hamresanden Telefon 95210500 - post@peter-lovaas.no

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Vår kunnskap bidrar til et mer vedifullt samfunn

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

14

AGDERNÆRING VISER VEI

www.norconsult.no

MILJØ OG ENØK

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 15

Returkrafts forbrenningsanlegg har slukt 1 million tonn avfall siden oppstart Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr i Kristiansand har slukt én million tonn avfall siden åpninga i 2010.

Beatrice Lundell og Odd Terje Døvik i Returkraft.

Milepælen ble nådd rett før nyttårsaften i 2017. Avfallsmengdene tilsvarer rundt 34.000 fullastede semitrailere. Avfall Sør har alene levert rundt 250.000 tonn fra husstandene i Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen.

Forbrenningsanlegget har dermed spart miljøet for skjemmende avfallsdeponier og betydelige miljøutslipp. Dersom én million tonn avfall hadde endt sine dager i deponi,

ville resultatet blitt utslipp tilsvarende 830.000 tonn CO2. Det er omtrent like mye som det årlige CO2-utslippet fra mer enn 400.000 diesel- og bensindrevne personbiler.

Samtidig jobber vi i Klimapartnere i felleskap for å redusere mengden avfall fra alle de 50 virksomhetene i nettverket.

Fra avfallet er det hentet ut energi i form av fjernvarme og strøm. Siden åpninga har forbrenningsanlegget hentet ut 2568 GWh energi fra avfallet. Det tilsvarer årsforbruket til nær 130.000 husstander. 75 prosent av energien kommer ut i form av varmt vann som leveres til Agder Energis fjernvarmenett i Kristiansand.

AGDER Målet med Klimapartnere Agder er å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunnsog næringsutvikling i Agder.

Dette får vi til i samarbeid mellom offentlige og private virksomheter.

Med de utfordringene som vi i dag står overfor, så er det å ta et samfunnsansvar og bidra positivt til utviklingen av lavutslippssamfunnet viktige oppgaver for en hver virksomhet. En klar holdning og konkret handlingsplan for klima/miljøsatsing vurderes også i økende grad av næringslivet selv som et konkurransefortrinn og som et rekrutteringsfremmende virkemiddel.

Klimaendringene byr på utfordringer, men også store muligheter.

Med økt klimakunnskap blir muligheten synlige

I januar 2009 etablerte Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og GRID-Arendal Klimapartner som et delprosjekt under prosjektet FN-byen Arendal. Disse partnerne ønsket å etablere et samarbeid med næringslivet som skal bidra til at Agder står best mulig rustet til å møte klimautfordringene og morgendagens lavutslippssamfunn. Prosjektet ble lansert under «Felles mål for Sørlandet» i Kristiansand i januar 2009, og i den forbindelse sendte UNEPs kommunikasjonssjef Satinder Bindra en hjertelig hilsen til det nyoppstartede nettverket (se under). I april 2010 ble nettverket etablert som et eget prosjekt med fokus på hele Agder. Aust-Agder fylkeskommune er prosjekteiere og Vest-Agder fylkeskommune er prosjektpartner. Pr. mars 2018 omfatter nettverket 51 virksomheter med tilsammen ca. 26.000 ansatte.

Prosjektet organiseres som et prosjekt i regi av Aust-Agder fylkeskommune. Prosjektledelsen består av 1,5 stilling samt et styre med representanter fra både offentlige og private virksomheter. Aust-Agder og VestAgder fylkeskommuner bidrar med til sammen kr 1.000.000,- for 2016 gjennom felles regionalt utviklingsprogram Agder (RUP Agder).

Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner bidrar med til sammen kr 600.000,- for 2016 gjennom felles regionalt utviklingsprogram Agder (RUP Agder).

Fra øvrige medlemmer betales en medlemsavgift på kr 22.000,- pr. år for virksomheter med mer enn 50 ansatte og kr 11.000,- for virksomheter med mindre enn 50 ansatte. Kontingent fra medlemsvirksomhetene utgjør ytterligere ca. kr. 700.000,-.

15

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 16

Avfall brent:

mer enn 1.000.000 tonn CO2 spart:

mer enn 1.000.000 tonn Siden oppstarten i 2010 har Returkraft brent og energigjenvunnet over én million tonn restavfall fra husholdnings- og næringskunder på Sørlandet.

I følge Statistisk Sentralbyrå medfører energiutnyttelse av 1 tonn avfall en besparelse på 950 kilo CO2-ekvivalenter sammenlignet med om det samme avfallet hadde vært lagt på deponi.

Vi brenner for miljøet!

16

AGDERNÆRING VISER VEI

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 17

Smartere eltilsyn vil gi færre branner – Innføringen av risikobaserte eltilsyn fra 2018 vil føre til færre branner og gi økt trygghet for befolkningen.

Det sier Jan Cato Hovde, kvalitetssjef for Rejlers Elsikkerhet. Selskapet leverer hvert år tilsynstjenester for over 40 millioner kroner til nettselskaper over store deler av landet. Boliger, næringsbygg, virksomheter og sertifiserte elinstallatører kontrolleres.

I dag velges tilsynsobjekter hovedsakelig ut tilfeldig ut fra et intervallprinsipp. For eksempel skal boliger ha minst ett eltilsyn hvert 20. år. Den nye instruksen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) pålegger netteiere å foreta mer målrettede tilsyn av eltekniske anlegg, virksomheter og installasjonsvirksomheter i sitt dekningsområde. Boliger og næringsbygg som er mer utsatt for brann, skal sjekkes oftere, mens bygg med oppdaterte eltekniske anlegg nedprioriteres.

Hovde sier at den nye instruksen vil bidra til færre overflødige tilsyn av trygge bygg og elanlegg. I stedet blir det hyppigere kontroll med risikoutsatte objekter, for eksempel verneverdige trebygninger og bygg med gamle elinstallasjoner.

Instruksen krever at netteier deler inn tilsynsobjektene risikokategorier.

Mer for pengene – Myndighetenes mål er å få mer elsikkerhet for pengene. Det tror jeg blir mulig forutsatt at vi ikke reduserer den samlede ressursbruken på lovpålagte eltilsyn, sier Hovde.

Han mener dagens system fører til at det utføres for mange unødvendige tilsyn.

Som for eksempel å foreta tilsyn der hvor det elektriske anlegget ikke utgjør noen spesiell risiko.

– Vi bør bruke mindre tid på å sjekke elinstallatører som vi vet gjør jobben sin ordentlig, og på bygninger hvor de eltekniske anleggene er forskriftsmessig montert og holder god standard, sier Hovde.

Mangler systemer Utfordringen for mange av de 130–140 nettselskapene i landet er at de mangler datasystemer for å foreta risikokategorisering og utplukk av tilsynsobjekter basert på risiko. Hovde sier Rejlers er tidlig ute med å tilby netteiere en komplett tilsynspakke som inkluderer programvare for risikovurdering.

– Vi har inngått et samarbeid med ITselskapet Cubit AS som har utviklet et tilsynssystem som inkluderer alt fra risikobasert utvelgelse av tilsynsobjekter til gjennomføring av tilsyn og rapportering.

Det er første gangen et komplett system tas i bruk for eltilsyn, sier Hovde.

Det nye tilsynssystemet gjør det mulig å katalogisere og oppdatere risikonivå på

JAN CATO HOVDE har vært kvalitetssjef i Rejlers Elsikkerhet AS siden februar 2017.

Han kommer fra jobben som elsikkerhetsingeniør i Det lokale eltilsyn i Hafslund Nett i Oslo.

FOTO: REJLERS hvert enkelt bygg i nettselskapenes dekningsområde. Ettersom rapportskriving gjøres digitalt under tilsynet, sparer tilsynsingeniøren tid på rapportskriving og rapportering.

– Pilottester av systemet viser at det effektiviserer hele prosessen – fra prioritering av tilsynsobjekter til gjennomføring og rapportering, sier Hovde.

OPTIMALE LØSNINGER KREVER ERFARING OG KOMPETANSE (OG SOLID LOKALKUNNSKAP) www.ramboll.no

Vi er en global samfunnsrådgiver med eksperter innen bygg & arkitektur, samferdsel & byutvikling, miljø & helse, vann, energi, olje & gass og management consulting.

MILJØ OG ENØK

17

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 18

STYRELEDER I UNGT ENTREPRENØRSKAP

Aleksander Lien daglig leder

Tharald Lundvall rådgiver

Lill-Margrethe Stene rådgiver

Vemund Ruud rådgiver

UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

Ungt Entreprenørskap Agder (UE Agder) inspirerer og kvalifiserer framtidens verdiskapere på Agder. UE Agder er brobygger mellom skole og arbeidsliv og pådriver for entreprenørskap – i hele utdanningsløpet. Gjennom erfaringslæring, kreativitet, samarbeid og tverrfaglighet kvalifiserer vi fremtidens verdiskapere til arbeidslivet. Det er et langsiktig mål å bidra til økt etableringsrate, innovasjon og forretningsutvikling i virksomheter på hele Agder.

UE Agder involverte mer enn 10 000 elever og studenter i 2017, og nærmere 600 frivillige fra lokalt arbeids- og næringsliv bidro overfor de unge gjennom UEs programmer. 1 200 lærere har iløpet av 2017 tatt pedagogiske utfordringer gjennom entreprenørskapsaktiviteter i skolen på Agder.

18

– Vi må lære un å spille hverand – Hvorfor sa du ja til å bli styreleder i Ungt Entreprenørskap Agder?

– Jeg tror det er viktig at vi som er, eller har vært, toppledere også bruker tid på organisasjoner og virksomheter som bidrar til å utvikle mennesker og samfunnet vi lever i. UE kombinerer det samfunnsgavnelige – å forberede unge mennesker på morgendagens muligheter – med det inspirerende å se enkeltmennesker sammen kaste seg over nye utfordringer og løse nye, krevende oppgaver – og lære av det. Det er gøy å få lov til å heie på både de flotte menneskene i UE Agder og de 100-vis av ungdommer og lærere de inspirerer!

– Hvorfor lykkes Ungt Entreprenørskap og hva kan bli bedre?

– UE jobber med spennende og nyttige utfordringer som «trigger» unge mennesker. Måten dette gjøres på –virkelighetsnært og med et godt glimt i øyet – er facinerende og fenger ungdommen. Vi kan stadig bli bedre – men det avhenger av prioriteringer innen skoleverket og kanalisering av ressurser til å utvikle de unges – og lærernes – kultur for entreprenørskap. En satsing på UE er en satsing på framtiden!

– Hva tenker du om dagens ungdom?

– Vi har noen fantastiske ungdommer og de har noen fantastiske muligheter – men de må forstå at ingenting kommer av seg selv og at de selv skaper sin egen lykke – Hva tenker du om dagens skole?

– Skolen må lære elevene gleden av hardt og målrettet arbeid, og de må lære å anvende sine ferdigheter Hardt arbeid har aldri skadet og lærerne må evne å se mulighetene i den enkelte!

– Hva gjør Terje With Andersen nå?

– Etter at jeg sluttet i bank for vel seks år siden har jeg jobbet mye med mindre virksomheter og innovasjon – dels som leder, dels som styreleder og dels som mentor eller coach. Ut fra basen i Høllen deler jeg tida mellom noe lønnet og mye frivillig arbeid.

– En vanlig arbeidsdag?

– Ingen dager er like når du styrer hverdagen selv, men jeg prøver å kombinere fysisk aktivitet, kontorarbeid og møte med og mellom mennesker. Jeg jobber best i team og er veldig avhengig av å jobbe sammen med andre, men jeg liker også godt å jobbe konsentrert mot Mac-en utover natta …

Om Terje With Andersen

Gift, tre voksne barn og sju (snart åtte) barnebarn Født i Drammen, har bodd i Høllen i Søgne over halve livet.

Siviløkonom fra NHH med tilleggsutdannelse i samfunnsplanlegging/miljøvern fra NTNU. Arbeidserfaring: Konsulent i Miljøverndepartementet (to år) og Norges Bank Oslo (tre år).

Kontorsjef i Norges Bank Kristiansand (sju år) og banksjef/regionsjef i Nordea 23 år.

Leder av Innoventus AS (tre år) og eget konsulentselskap (sju år).

Tillitsverv: Styreleder i flere frivillige lag og foreninger i Søgne og i DNT Sør (sju år) og bl.a. Trainee Sør (fem år), Agdering (fire år), Sørlandske Sommernetter (seks år), Handelsstandsforeningen i Kristiansand (tre år), Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (fire år) og Ungt Entreprenørskap (to år).

Styreleder og styremedlem i flere mindre selskaper, foreninger og stiftelser.

Fritid / interesser: Friluftsliv og aktiviteter ute i naturen – særlig turer i fjell og på bre, deltagelse i frivillige lag og foreninger – spesielt innen næringsutvikling og samfunnsgavnelig arbeid. Speiding, Den Norske Turistforening og Rotary er tre av mine viktigste aktiviteter gjennom mange år.

– Hvordan er du som leder?

– Jeg like å løfte i lag. Jeg har vært heldig og fått jobbe sammen med mange, flotte medarbeidere i mange forskjellige sammenhenger og sammen kunnet bidra til at vi gjør hverandre gode – og det er svært inspirerende. Som leder er jeg nok både krevende og tydelig, men samtidig raus og lett å samarbeide med – tror jeg…

– Hvordan oppnå ekte lykke/et godt liv?

– Arbeid er en grunnleggende forutsetning for et godt liv – og et arbeid du trives med. Det å være med i et team, arbeidsmiljøet, følelsen av å gjøre nytte for seg – det gir overskudd til et godt familieliv og sunne aktiviteter i fritida.

Og så er det viktig å pleie helsen – det å være i god fysisk form er den beste livsforsikringen og gir overskudd i hverdagen!

– Hva gjør du om fem eller ti år?

– Akkurat det samme som i dag – fysisk aktiv, samfunnsengasjert og kulturinteressert – og masse aktiviteter sammen med barn og barnebarn.

AGDERNÆRING VISER VEI

– – sun lie f var alt f sikk stor få d resu gå n drei ikke god aldr

– ning – talle hån kun Sam min min stol ove

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 19

ØRSKAP AGDER, TERJE WITH ANDERSEN:

ungdommen ndre gode

TO OM TERJE

arn er

– Jeg var så heldig å få jobbe sammen med Terje hele tiden han var i Nordea. Som banksjef var han utradisjonell, og en person kundene satte pris på.

Han var tydelig i sin kommunikasjon, og ærlig. Videre hadde han et spesielt brennende engasjement i forhold til samhandling mellom akademia og næringslivet, et arbeid han har videreført etter at han sluttet i banken.

Som leder var han til tider utfordrende, men alltid støttende. Han var aldri redd for å bistå, og bø alltid på seg selv om det var i forhold til ansatte eller kunder.

Som person er han initiativrik, kreativ og uredd. Glad i naturen og uhøytidelig.

Terje har vært og vil alltid være en GOD VENN! Kari Pettersen

og

lent-

øgne år), seks re n

urer i

g ke e

nge, ge dra r ok ig

setri-

e

. å s-

sisk e-

– Din største feil/fiasko?

– Vi var på seiltur i Farsunds-skjærgården med familie fra innlandet – som ikke var særlig sjøvante – og med alt for mange om bord. For sikkerhets skyld sikret jeg storseilet som de ikke skulle få det i hodet – med det resultat at båten holdt på å gå ned da vinden plutselig dreide 180 grader og seilet ikke slapp vinden. Det gikk godt – men de viste seg siden aldri mer på sjøen …

– Din vanskeligste beslutning?

– Under bankkrisen på 90tallet sto vi med skjebnen i hånden for mange ansatte, kunder og virksomheter.

Sammen klarte vi nok å minimere skadene – og ikke minst være langsiktige og å stole på kunders evne til å overleve – men likevel måtte

mange ansatte slutte, kunder gikk konkurs eller fikk langvarige problemer.

– Hva bekymrer deg?

– Jeg får kjeft for at jeg alltid ser muligheter i problemer – men jeg bekymrer meg lett hvis familie eller venner lider eller det oppstår situasjoner jeg ikke behersker!

«Alt er under kontroll» sier mine barn – men det er det ikke!

– Tror du klimaendringene er menneskeskapt?

– Ja. Noe er nok syklisk, men – ja, det er jeg overbevist om!

– Musikk?

– Jeg er lite musikalsk eller opptatt av musikk, men jazz fenger …

– Hva hater du mest?

– Uredelighet og forfengelighet.

– Terje er en entusiast som engasjerer seg i viktige saker for regionen. Han har tatt på seg mange styreverv. Jeg kjenner han best som tidligere styreleder i Næringsforeningen og turistforeningen. Som styreleder i Næringsforeningen bidro han sterkt til profesjonalisering av foreningen. Det medførte stor vekst i antall medlemmer og betydelig økt aktivitet. På denne måten fikk Næringsforeningen posisjonen som den sentrale stemmen for næringslivet.

I Turistforeningen (DNT Sør) har han bidratt både som turleder og som styreleder.

Terje er opptatt av det enkle friluftslivet og har tatt flere initiativ for å utvikle turistforeningen videre. Jeg er glad for å kjenne Terje og har hatt stor nytte av gode samtaler med han.

Jan Willy Føreland

UTDANNING OG KVALIFISERING

Styremedlemmer Styreleder Terje With Andersen Daglig leder InWith AS Styremedlem Wenche Fresvik Næringssjef Aust-Agder fylkeskommune Styremedlem Ruben Storevold Senterdirektør Sørlandssenteret Styremedlem Anita Dietrichson Adm. dir.Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Styremedlem Stein Arve Ytterdahl Fylkesmann Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Styremedlem Clare Jortveit Daglig leder Aftenskolen 1. varamedlem Fred Skagestad Utdanningsrådgiver NHO 2. varamedlem May-Lene Noddeland Organisasjonsmedarbeider LO

19

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 20

KRISTIANSAND MALERMESTERLAUG

ØNSKER FLERE LÆRLINGER TIL MALERFAGENE – Malerfaget er mye mer variert enn de fleste er klar over og omfatter de fleste typer overflatebehandling i bygg, forteller leder i Kristiansand Malermesterlaug, Bjørn Voreland. – Det er maleren som har ansvaret for at vegger, tak og gulv får den overflatebehandling og det utseende vi ønsker. Maleren jobber som oftest inne om Malerere og tapetserere er fagfolk alle støter på før eller seinere, enten man er huseier, leietaker eller det er i yrkessammenheng. Men hva er egentlig en maler, og hva består arbeidshverdagen deres i?

– Yrkestittelen «maler» bruker vi om en håndverker som arbeider som dekormaler, teater/kulissemaler, skiltmaler, porselensmaler, hus- og interiørmaler osv. og innen moderne, industrielle fag som driver med sprøytemaling, skipsmaling o.l., sier leder av Opplæringskontoret for malerfaget i Kristiansand, John-Tore Vigebo. – En maler/tapetserer er en som vedlikeholder, restaurerer og dekorerer overflater innvendig eller utvendig på store eller små bygninger. Som maler har man kunnskap om hvordan underlaget og materialer fungerer sammen, hvilken behandling forskjellige underlag krever,

20

vinteren og, når sola har gjort det trivelig ute, er det ofte der arbeidet utføres, legger han fristende til. – Og nå er muligheten for å bli en del av dette flotte faget stor; flere av malermesterbedriftene i kristiansandsdistriktet ønsker seg nye lærlinger. Dette er ellers et yrke som passer like godt for kvinner som menn.

og hvilke verktøy som er nødvendig å bruke på de forskjellige underlagene.

Underlaget kan være trevirke, betong, plater, mur, plast eller metall. I tillegg har malerere/tapetserere kunnskap om hvordan farger forholder seg til hverandre.

Malerere må videre kunne forberede og ferdigbehandle en overflate, kunne sette opp veggbelegg av vinyl, og tapetsere med papir og tekstil.

læreplass får vi via fylket fra elever i den videregående skole, linje for overflateteknikk, sier Vigebo. – Etter to år med en blanding av teoretisk og praktisk undervisning i skolen, gjenstår det to år som lærling i en godkjent bedrift. Etter endt lærtid avlegges fagprøven som åpner dørene både til gode og interessante arbeidsplasser eller videre utdannelse til f. eks. ingeniør, for de som ønsker det.

Opplæring i malerfaget

Bedriftene har plass til flere lærlinger

Maleropplæringa koordineres gjennom Opplæringskontoret for malerfaget i Kristiansand. Dette eies av Kristiansand Malermesterlaug og finansieres ved tilskudd fra fylkeskommunen. Det er opplæringskontoret som har det faglige ansvaret og skal se til at lærlingene får en faglig god opplæring. – De fleste søknader om

AGDERNÆRING VISER VEI

I fjor var det fem ungdommer som søkte lærlingeplass i bedrifter tilslutta Kristiansand Malermesterlaug. – Behovet er minst dobbelt så stort, opplyser laugsleder Voreland. – Vi har ikke vært flinke nok til å markedsføre malerfaget hverken hos ungdom eller foreldre. Vi må gå ut med opp-

ØN ma ung

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 21

Godkjente opplæringsbedrifter i Vest-Agder

E L E

BG MALERMESTER DALAND bernt-d@online.no KERLEFSEN MALERMESTER AS even@kerlefsen.no MAL I SØRAS yngvar@malisor.no MALCO post@malco.no MALEREN KRISTIANSAND AS bjorn@malerenkristiansand.no MALERMESTER KNUTSON AS post@knutson.no MALERMESTER BRATLAND AS post@malbra.no MALERMESTER ERNST J. OLSEN & SØNNER valter.olsen@gmail.com MALERMESTER INGE MELHUS i-melhu@online.no MALERMESTER LANGELAND AS preben@mll.no MALERMESTER NYSTØL post@jakobmaler.no MALERMESTER SOLVANG & BERHUS AS malermester.solvang@gmail.com ØNSKER FLERE FAGLÆRTE MALERE: John-Tore Vigebo, Opplæringskontoret for malerfaget, og leder for Kristiansand Malermesterlaug, Bjørn Voreland, håper flere unge vil søke seg til faget. lysninger om hvilke framtidsmuligher som åpner seg både for den som ønsker seg en interessant og sikker arbeidplass i en etablert mesterbedrift, eller videre utdannelse til mesterpapirer og egen bedrift. Det er også lagt til rette for både høgskole og universitetsutdannelse for den som ønsker å bli bygningsingeniør.

Vi ønsker arbeidsvillig ungdom velkommen til et flott yrke med valgmuligheter, både på fastlandet og utaskjærs! sier lederen for Kristiansand Malermesterlaugs 23 godkjente opplæringsbedrifter.

– Det er bare å henvende seg til opplæringskontoret, avslutter han.

MALERMESTER SVEIN EINAR VATNE AS sveinvatne@gmail.com MALERMESTER TOMMY MØRK AS mail@malermestertommymork.no MALTECH jvigeland@hotmail.com MESTERMAL AS kristian@mestermal.no MJA-MALER&GULVBELEGG AS terje@mja.no PROFF MAL AS kenneth@proffmal.no SKEIE MAL AS post@skeiemal.no DAR MALERFIRMA sohail.dar@hotmail.com PEPSHI MALERFIRMA AS pepshi@live.no

OPPLÆRINGSKONTORET FOR MALERFAGET

Ægis vei 3, 4632 Kristiansand Tlf. 38 09 70 18

UTDANNING OG KVALIFISERING

21

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 22

Trykksaker og fargekopiering Langgata 15, 4515 Mandal - Tlf. 38 27 17 74 post@byggfagmandal.no - www.byggfagmandal.no

Faglig opplæring gir kompetanse

● Tekstredaksj Tekstredaksjon s on ● Scanning sj Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Originalarbeid ● Digitalprint

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

!"#$$%&"'%&"($)*&'+,-*$"./0 www.vaf.no/tjenester/utdanning/fagopplaering/laerebedrift

Lærebedrifter er kvalitetsbedrifter!

Vi ønsker kontakt med bedrifter som er interessert i å vite mer om lærlingeordningen og de incentiver og muligheter som ligger her.

Sammen med opplæringskontor/ skoler kan vi også gjøre det lettere for mindre bedrifter å delta i lærlingeordningen.

Særlig ønsker vi kontakt med alle typer produksjonsbedrifter, mekaniske verksteder og bedrifter med kompetanse innen elektrofag.

Ta kontakt i dag for mer informasjon: Tlf.: 478 98 000 ± E-post: tre@vaf.no www.vaf.no/tjenester/utdanning/ fagopplaering/laerebedrift

«En lærling er en medarbeider for framtiden!»

22

UTDANNING OG KVALIFISERING

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 23

Velkommen til vakre, vennlige og vågale Kvinesdal!

Jeg er stolt av å være ordfører i en offensiv og vågal kommune. I en kommune der det hele tiden skjer noe nytt og noe uventet. En kommune der det var vanskelig å velge hva vi skulle vise fram i dette nummeret av Agdernæring. Jeg håper du leser med et smil om munnen!

Kvinesdal ligger midt i Listerregionen. Her kan du forflytte deg fra hav til høyfjell på under to timer, og frister ikke Fedafjorden eller Knabeheiene, er sentrum på Liknes i ferd med å bli en attraksjon av de sjeldne. Det kan du lese mer om i artikkelen der vi presenterer The Landings at Kvinesdal – et prosjekt som skal skape både bolyst og økt attraktivitet for Kvinesdal, og for regionen.

Vårt slagord er vakker, vennlig og vågal. Det betyr også at vi skal tørre å satse, og at vi skal bidra til at hele kommunen kan vokse. I Kvinesdal skal næringslivet gis mulighet til vekst, og nye bedrifter skal ønskes velkommen. Vi har tilgjengelige næringsarealer, tilskuddsordninger via næringsfondet, et aktivt næringsselskap og en offensiv strategisk næringsplan. Ved årsskiftet rundet kommunen 6000 innbyggere. I Kvinesdal heier vi på hver og en av dem!

I dette nummeret av Agdernæring kan du bli bedre kjent med Kvinesdal og med næringslivet i kommunen.

Visste du for eksempel at den største konsert- og konferansearenaen mellom Tønsberg og Stavanger akkurat nå bygges i Sarons Dal? Eller at smelteverket Eramet leverer strøm nok til nesten hele Kvinesdal? At et stort landbruksprosjekt har sørget for store investeringer og ny optimisme, eller at Knaben ligger 600 meter over havet og har et eget gruvemuseum?

Velkommen til en vakker, vennlig og vågal kommune.

En kommune som satser og som alltid er offensiv. Kom og opplev Kvinesdal!

Per Sverre Kvinlaug Ordfører i Kvinesdal

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 24

Slik k sent ut i fr

Nye attraksjoner The Landings at Kvinesdal.

ILLUSTRASJON: ITEC ENTERTAINMENT

Samarbeid med Knertenland Ordføreren er ikke i tvil om at samarbeid med næringsliv og nabokommuner er suksessoppskriften til Kvinesdal.

– The Landings at Kvinesdal er et veldig godt eksempel på samarbeidet mellom kommunen og næringslivet. Samspillet og inkluderende prosesser gir oss en forankring som sikrer gjennomføringsevne, skryter ordfører Per Sverre Kvinlaug.

Både ordføreren og næringssjef Liv Øyulvstad forteller om et prosjekt som har klart å få med alle.

– Det er litt galskap i det vi gjør i Kvinesdal, og da er det viktig å få med alle. Vi har brukt den tida vi trengte, og nå tror jeg nesten ingen er skeptiske lenger. Folk har trua og ser ikke på det som et luftslott, forteller Øyulvstad.

Det skjer mye i Listerregionen, og våren 2018 starter byggingen av Knertenland i Lyngdal. Nå skal kommunene samarbeide om attraksjonsutvikling i regionen.

– Vi etablerer et gjensidig samarbeid som også innebærer økonomiske bidrag til hverandres prosjekter. Klarer vi å jobbe på tvers og sammen, så tror jeg vi bedre kan løfte attraksjonen og gjestestrømmen til hele regionen, sier ordføreren.

AV EVA KVELLAND

Ordfører Per Sverre Kvinlaug og næringssjef Liv Øyulvstad har store drømmer for Kvinesdal sentrum.

24

FOTO: KVINESDAL KOMMUNE

AGDERNÆRING VISER VEI

De

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 25

k kan ntrum se i framtida

ksjoner skal trekke folk til Kvinesdal

d

Vi hjelper deg med avfalshåndteringa! ● Miljøstasjon

for privat levering ● Innhenting papp og plast ● Transport ● Renovasjon ● Containerutleie ● Spesialavfallsmottaker

Industriveien 26 - 4484 Øyestranda Mobil 90 01 50 35 - per@netlandogsonner.no

www.netlandogsonner.no The Landings at Kvinesdal Vesterdalen Riverwalk.

ILLUSTRASJON: ITEC ENTERTAINMENT

Dette er The Landings at Kvinesdal Kvinesdal kommune ville være en handelskommune, men manglet folk og manglet handelstoppene. Når heller ikke sommermånedene trakk folk til sentrum, måtte de tenke annerledes. Det holdt ikke med levende butikker. De trengte et levende sentrum – en attraksjon som setter folk i bevegelse. Det var starten på opplevelsesprosjektet The Landings at Kvinesdal.

Med penger fra kommunen, fylkeskommunen, handelsnæringa og Innovasjon Kvinesdal kunne de etablere et forprosjekt, reise på attraksjonsmesse i Orlando og leie inn ITEC Entertainment fra USA – det samme byrået som har jobbet med Sørlandsbadet og Knertenland i Lyngdal.

Amerikanerne kom til Kvinesdal og gjennomførte workshops med næringslivet og kommunen. Resultatet ble syv ulike konsepter – som til slutt ble redusert til det ene:

The Landings at Kvinesdal. I juni 2017 ga kommunestyret sin enstemmige velsignelse til prosjektet.

The Landings at Kvinesdal er mye og stort. Det er idéer og illustrasjoner av tak over torget, spektakulær flomsikring, zip-line over elva og et eget opplevelsessenter. Felles for attraksjonene som skal utvikle sentrum, er at de spiller på det Kvinesdal er gode på: Kraft! Nå er kommunen også i dialog med Vitensenteret i Arendal for å få til en lokal etablering.

Det første som skal realiseres i The Landings at Kvinesdal er torget. Det er igangsatt en idékonkurranse for en helhetlig planlegging av området, der både tak over torget og flomsikring skal inkluderes. Emigration Square og Kvina Elvepark skal bli to av flere attraksjoner som skal trekke folk til Kvinesdal.

KVINESDAL

25

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 26

Sanjar lærer vekk god integrering Han har jobba for FN i Afghanistan. Nå er Sanjar Botoon tolk i Kvinesdal og en del av teamet hos et multikulturelt senter.

Alle innvandrerne i bygda kjenner Melinda, er det første vi hører når vi kommer inn i lokalene til Norges Multikulturelle Senter. Melinda heter Kvinlaug til etternavn. Kvindøl og rivjern.

– Hos Melinda får jeg brukt det jeg kan, til å hjelpe andre, sier den afghanske statsviteren, som har tatt oppdrag for senteret siden 2016.

– Sanjar er en kjemperessurs, sammen med de over 30 andre som er en del av teamet. Han kom fra Afghanistan til Kvinesdal i 2015, og nå ansetter jeg ham på fulltid. Det er denne type ressurser og rollemodeller senteret skal være, forklarer gründeren.

Andres erfaringer gir bedre integrering

– Da jeg jobba i mottak lærte jeg at de som lykkes med jobb og relasjoner, også ble godt integrert. Idéen er ganske enkel: De som er godt integrert, er de beste til å jobbe med integrering, slår Kvinlaug fast.

Næringssjef i Kvinesdal, Liv Øyulv-

stad, ga Melinda plass på gründerkontoret i 2014, og beskriver henne som et menneske med dyp mening med det hun gjør.

– Kanskje historien som utvandrere har gjort noe med holdningene til kvindølene, spør Melinda, som mener det sier litt om Kvinesdal at de lar innvandrerne representere bygda.

I 2016 fikk hun 400 000 kroner fra Innovasjon Norge for å digitalisere og tilgjengeliggjøre erfaringskompetansen til innvandrere som var kommet til kommunen. Det var starten på noe større – som nå har vokst ut av gründerkontoret og over i egne lokaler.

Fra Kvinesdal til resten av landet

Senteret er et multikulturelt team som tilbyr sin kompetanse. Det som startet i Kvinesdal, sprer seg nå til resten av landet.

– I 2017 mottok 32 mennesker lønn for ulike oppdrag. De representerer over 40 nasjonaliteter. Noen jobber som

Teamet på senteret representerer over 40 ulike nasjonaliteter.

26

Sanjar Botoon kom fra Afghanistan til Kvinesdal.

Der møtte han Melinda Kvinlaug og Norges Multikulturelle Senter.

AGDERNÆRING VISER VEI

tolker, andre holder foredrag og kurs. Alt handler om integrering. Hos oss får de mulighet til å bidra, og for noen er det også en vei ut i det ordinære arbeidslivet, forklarer Kvinlaug.

– Mange føler seg usynlige når de kommer til landet. Folk har behov for å få brukt seg selv, og vi har store uutnytta ressurser rett foran nesa på oss. Dette senteret handler ikke om min kompetanse, men om deres!

Skal påvirke folks holdninger

Foran i løypa ligger utviklinga av e-læringsverktøy som skal gjøre det enklere å nå ut til flere – både innvandrere og nordmenn. På spørsmålet om hvordan det ser ut fem år fram i tid, er Melinda klar: – Vi holder fremdeles til i Kvinesdal, men er større. Kombinasjonen av e-læring og mennesker gjør at vi kan jobbe nasjonalt. Så gjør vi noe med folks holdninger, for det er faktisk majoriteten av innvandrerne vi viser fram.

AV EVA KVELLAND

FOTO: LINDY KVINLAUG

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 27

Kommunen + næringslivet = Innovasjon Kvinesdal Innovasjon Kvinesdal har skapt en arena for samarbeid mellom kommunen og bedriftene. Det gir større innflytelse for næringslivet.

– Vi har et spennende og levende næringsliv i kommunen, og jeg opplever at næringsselskapet bidrar til å styrke Kvinesdal som en attraktiv nærings- og bostedskommune, sier næringssjef i Kvinesdal, Liv Øyulvstad.

Hun forteller om viktige industribedrifter, spennende gründerprosjekter og en opplevelsesnæring i vekst.

Vågale Kvinesdal

I 2016 etablerte Coverks seg i Kvinesdal sentrum. Private gründere skapte et kontorfellesskap og en arena for å klekke ut og utvikle nye idéer. En ny arena for den nye generasjon kompetanse. I følge Øyulvstad er det typisk for Kvinesdal.

– Vi er litt vågale i Kvinesdal, og janteloven har fått dårlig fotfeste. Vi legger til rette for at folk skal få prøve seg, skape noe nytt og bidra til noe uventet.

Næringsselskapet skal legge til rette for det.

Hos Innovasjon Kvinesdal tilbyr de egne gründerkontor til de som er i etableringsfasen, de gir råd til mennesker med en forretningsidé, de bistår med søknader, og de kopler nyetablerere og etablerte bedrifter opp mot regionalt og nasjonalt virkemiddelapparat.

– Det er viktig å legge til rette for nyskaping og gründere, men vi skal også være viktige for de allerede etablerte bedriftene i kommunen. Også de skal ha grobunn for å gjennomføre innovasjonsprosjekter, forteller Øyulvstad.

Innflytelse på næringsutviklingen

De mer enn 50 medlemmene av Innovasjon Kvinesdal får tilgang på arenaer som gir innflytelse på næringsutviklingen og -satsingen i kommunen.

–Du kan godt si at næringsselskapet er en arena for å involvere bedriftene. Vi

Liv Øyulvstad og Ludvig Hunsbedt mener at næringsselskapet er en god arena for å involvere bedriftene.

FOTO: KVINESDAL KOMMUNE har fulle hus på medlemsmøtene, og vi involvere næringslivet i gjennomføringen av de store satsingene i den strategiske næringsplanen. Sentrumsutviklingsprosjektet The Landings at Kvinesdal er et godt eksempel.

Innovasjon Kvinesdal eies og drives av næringslivet og av Kvinesdal kommune. Øyulvstads rolle som daglig leder i selskapet er en del av kommunens økonomiske bidrag.

mener at Innovasjon Kvinesdal er viktig for næringsutviklingen i kommunen.

– Vi har skapt en arena for samarbeid og involvering. Kommunen er avhengig av å ha næringslivet med på laget, og da er Innovasjon Kvinesdal en god ramme for å jobbe sammen, forteller Hunsbedt, som tror de fleste medlemmene opplever det som både nyttig og viktig.

AV EVA KVELLAND

Nyttig og viktig arena

Ludvig Hunsbedt er eier av Hunsbedt Bil og styreleder i næringsselskapet. Han

KVINESDAL

27

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 28

Bygger ny konsert- og konferansearena i Sarons Dal

Størst mellom Tønsberg og De fleste forbinder Sarons Dal med Vårherre. Nå blir de også byggherre, og før sommeren står hallen, som skal huse inntil 3000 mennesker, klar.

Døra skal være høy og porten vid i storstua som reises i dalen alle kjenner som predikant Arild Edvardsens livsverk.

– Vi er det alle kjenner oss som, men vi skal også bidra til utviklinga av bygda, forteller Glenn Tønnessen, administrativ leder av misjonsorganisasjonen Troens Bevis Verdens Evangelisering i Sarons Dal. Drifts- og byggeleder Rune Heimvoll forteller om et byggeprosjekt som lever i den avdøde gründerens ånd.

– Arild var en overbevist gründer og alltid et hestehode foran alle andre. Han

turte å satse stort og annerledes. Eget forlag og boktrykkeri i Sarons Dal, egne TV-sendinger og TV-buss. Han var alltid forut for sin tid, og litt av den gründerånden bærer sønnen Rune Edvardsen med seg videre.

Plass til 3000 gjester

De ansatte i Sarons Dal jobber for tida på en byggeplass. Den store hallen renoveres og bygges ut. Samtidig får både tilhørende fasiliteter og kontorarealene ny drakt.

– Rune og vi andre innså at vi måtte gjøre noe. Det 40 år gamle bygget trengte en tidsmessig renovering. Det er for galt at en så stor arena kun skal benyttes de ti dagene vi arrangerer sommerstevnet vårt.

Selv om vi da har besøk av nærmere 7000 mennesker, blir hallen for lite brukt resten av året.

Tønnessen og Heimvoll er opptatt av at dalen skal brukes til noe mer, og bidra til å utvikle Kvinesdal som besøksmål for

Glenn Tønnessen og Rune Heimvoll bygger ny storstue i Sarons Dal. Nå håper de på store arrangementer i Kvinesdal.

28

AGDERNÆRING VISER VEI

andre enn de som deltar på Troens Bevis sine arrangementer.

– Med plass til inntil 3000 gjester får en kommune på 6000 innbyggere nå den største moderne konsert- og konferansearenaen mellom Tønsberg og Stavangerområdet. Det er ganske tøft!

Samarbeid med kommunen

Det fortelles om et godt samarbeid med kommunen, og et felles ønske om å skape en attraktiv arena for store arrangementer. I tillegg til hallen har de gode kjøkkenfasiliteter, eget svømmebasseng, treetasjes internat og et stort campingområde.

– Nå skal vi sette oss ned sammen med kommunen, Innovasjon Kvinesdal og Utsikten hotell, og se hva vi kan få til sammen. Dette kan gi store ringvirkninger for bygda, sier Tønnessen, og får et anerkjennende nikk fra kommunen.

Her blir det plass til 3000 mennesker.

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 29

ILL.: ARKITEKT KRISTIANSEN & SELMER OLSEN AS

og Stavanger

.

Overnatting for besøkende er en av utfordringene de må løse.

– Vi har campingplassen vår, et tilliggende internat og sengeplassene på Utsikten. Vi må bruke regionen, men kanskje gir også satsingen noen positive synergier for å få økt hotellkapasiteten, håper Tønnessen.

Teleslynge og ammerom

Det var BRG som fikk i oppdrag å gjennomføre prosjektet til i overkant av 20 millioner kroner. Rune Heimvoll forteller om et hittil knirkefritt prosjekt.

– Det har gått over all forventning, og selv om vi faktisk har utvidet prosjektet underveis, så er vi i rute til å åpne dørene for sommerstevnet 2018.

Utvidelsen av den eksisterende hallen består i hovedsak av byggingen av et stort amfi. Når alt står ferdig måler hallen 65 meter i lengden og 47 meter i bredden.

– Amfiet får 1175 sitteplasser. I tillegg bygges en stor scene med tilhørende tekniske rom og moderne utstyr for lyd og lys. Vi får kjøkken, kafeteria, garderobeanlegg og utleiekontorer. Dette bygget vil romme alt du trenger for å gjennomføre et stort og profesjonelt arrangement. Alt fra teleslynge til ammerom og ballrom, forteller Heimvoll entusiastisk.

Eramet Norway leverer manganlegeringer til stålindustrien over hele verden.

Produktet vårt er tuftet på norsk industritradisjon og selvutviklet høyteknologi.

AV EVA KVELLAND

Øyesletta 61, N4484 Øyestranda, Norway

www.eramet.no ILL.: ARKITEKT KRISTIANSEN & SELMER OLSEN AS

KVINESDAL

29

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 30

Nå skal det bli helårsdrift i det gamle gruvesamfunnet på Knaben.

FOTO: PEDER AUSTRUD

SKAL BYGGE MERKEVAREN KNABEN Én times kjøring fra sentrum av Kvinesdal ligger Knaben. Det gamle gruvesamfunnet er blitt en turistdestinasjon på høyfjellet. Nå skal kommunen skape helårsdrift 600 meter over havet.

– Du får en spesiell ro der oppe. En ekthet, med både naturen og historien veldig tett på.

Det forteller Ann Helen Erichsen, som er prosjektleder for Destinasjon Knaben.

Flere ganger i uken kjører hun fra Kvinesdal til Knaben.

– På veldig kort tid kommer du fra et handelssentrum til høyfjellet. Det er noe helt annet enn mange av de andre turistdestinasjonene i landsdelen. Og det har potensiale til å bli noe annet enn en ren skidestinasjon.

Fra gruvesamfunn til turisme

I 1973 ble gruvedriften på Knaben lagt ned, og stedet ble et feriested. Skolen, som i sin tid ble bygd av gruveselskapet, ble omgjort til leirskole for barn fra hele fylket og fra Rogaland. På Knaben gård er det åtte boliger – det er i dag de eneste fastboende, mens den gamle gruvelandsbyen består av fritidsboliger.

– Både gruvehistorien og de to store flyangrepene under krigen har vært med på å forme Knaben, og gir stedet et historisk sus. Arkitekturhistorien følger industrihistorien. I dag er det for eksempel gruvemuseum i den gamle direktørboligen, forklarer Ann Helen Erichsen, og legger til: – På Knaben får du et sterkt inntrykk av det strevsomme livet som var i gruvene.

Helårsdestinasjon

I dag er det 350 fritidsboliger og hytter på Knaben, et museum, en egen landhandel og et alpinanlegg. Siden 2014 har kommunen og næringslivet hatt et eget utviklingsprosjekt for området. Nå satses det videre gjennom prosjektet Destinasjon Knaben.

– Kommunen har definert Knaben som en reiselivssatsing. Det innebærer blant annet å bruke naturen og gruvehistorien til å skape en helårsdestinasjon for læring, mestring og opplevelser, forteller Ann Helen Erichsen.

Det har skjedd mye på Knaben de siste fire årene. Nå skal det utvikles videre.

– Vi jobber med destinasjonsutvikling av gruvebyen, samtidig som vi videreutvikler leirskolen. Det er også viktig å legge til rette for næringsutvikling på Knaben, sier Erichsen, som ikke redd for at stedet skal miste den sterke historien.

– Merkevarebygging blir viktig de neste årene. Vi må ikke la historien dø ut, men heller sørge for at folk blir glad i den. Vi skal øke kjennskapen til Knaben og skape litt wow-effekt hos de aktørene som er der oppe.

AV EVA KVELLAND

Ann Helen Erichsen skal skape wow-effekt på Knaben.

30

FOTO: PRIVAT

AGDERNÆRING VISER VEI

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 31

Austerdalsvegen 5, 4480 Kvinesdal - Tlf. 91 00 77 99 - post@hvsk.no - www.hvsk.no

Kontakt oss når det gjelder: ● Våtrom, VVS, rørlegging ● Varmepumper ● Maling og gulvbelegg ● Flis- og membranmontering ● Elektro, belysning og varme

Vi utfører oppdrag i hele Listerregionen!

KVINESDAL

31

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 32

BLIR HATTEVARDEN PÅ KNABEN ÅRETS Kvinesdal kommune har igangsatt et planarbeid som skal gjøre Knaben til en av Sør-Norges mest fascinerende reiselivsdestinasjoner, og arbeidet er godt organisert med egen prosjektleder og eget styre.

Den gamle gruvebyen med hus, butikk, museum, gruver og industribygninger forteller en helt unik industrihistorie og som i dag oppleves som både «idyllisk

og romantisk», var nok tøffere den gang det var produksjon i gruvene. Mer enn 100 års historie og spesielt dramatikken rundt andre verdens krig, er og skal bli tatt godt vare på, og det er helt spesielt å se hvordan alle de gamle husene tas vare på for samtidig å kunne fortelle en historie om at det en gang bodde flere hundre mennesker her.

Knaben er vill og vakker hele året, kjent for snøsikre vintre, og lune og varme somre. Jakt og fiske har lange tradisjoner, og turmulighetene er mange hele året.

Om vinteren kjøres det kilometervis med helt fantastiske skiløyper gjennom alle hytteområdene, den gamle gruvebyen, via skitrekket og langt inn på vidda. Knaben er et fredelig sted og hyttefolket kommer fra hele Sørlandet – og nå har Rogalendingene fått smaken på et område spesielt godt lagt til rette for familier og alle som er glad i å bo og bruke naturen.

Hattevarden hyttegrend

Hattevarden hyttegrend ligger på Kna-

32

ben – midt mellom Sirdal og Setesdal.

Knaben er «jomfruelig» som hyttedestinasjon, og det satses nå på å gjøre stedet til Sørlandets nye hyttedestinasjon. Den gamle og pitoreske gruvebyen har en helt spesiell historie, en magiske stykke natur og på mange måter en godt bevart hemmelighet.

Stedet har helårs kjøreveg og det er bare 2,5 timers jøretur til Kristiansand og Stavanger.

Nå er Knaben en av de viktigste satsingene i Kvinesdal kommune, og familiene stortrives i kilometerlange skiløyper inn over de snørike fjellviddene og skitrekket har tre utforkjøringer og varmestue. Handelslaget er den viktigste møteplassen og leirskolen har brakt mang en ungdom til Knaben gjennom de sistre tiåra.

Det er ikke uten grunn den norske stat har bevilga millioner av kroner til bevaring av natur og historie. Hattevarden er den nyeste hyttegrenden på Knaben, der de første hyttene ble bygget i 2015. Området ligger bare 300 meter fra skitrekket og kilometerlange skiløyper går like utenfor hyttedøra.

– Hattevarden har latt seg inspirere av den lokale byggeskikken, vi har studert og saumfart hele dalen, den gamle gruvebyen og notert materialbruk, farger, takvinkler, sol, lys og vind, forteller Svein Tore Overå, daglig leder hos utbyggerselskapet Simon of Sande Byggerier AS. – Alle hyttene danner

AGDERNÆRING VISER VEI

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 33

EN HYTTEGREND TS HYTTEGREND?

derfor hver for seg små private tun, har fått en helt unik arkitektur, og er skapt med fleksibilitet og utbyggingsmuligheter opp til den enkelte hytteeier – den enkeltes lommebok.

Hyttene blir plassert slik at de lett kan skape større felles tun – for eksempel for en stor familie som endelig kan samle alle på ett sted og alle kan ha hver sin hytte, eller bedrifter som ønsker å investere i godt arbeidsmiljø gjennom sosiale møteplasser på fritida – eller å samles i egne hytter for interne samlinger.

Hattevarden blir den største hyttesatsinga i Kvinesdal noensinne

Mer enn 150 hytter skal bygges tett på skisenteret og bare Knabeåna skiller trekket og Varden. Alle hyttene har vei helt fram og alle hyttene er tilpassa og blir plassert i terrenget i forhold til hverandre. Alle har den samme utsikten og landskapet er naturlig lunt, lett

tilgjengelig og svært solrikt.

Hyttene har fått sine individuelle plasseringer og varierer fra 50, 80 til 120 kvm, i tillegg kan det til alle hyttene bygges anneks med ekstra soverom, sauna og ei utvendig bu.

Den siste tida har det vært stor interesse for denne vakre, lune, solrike og snøsikre hyttegrenda. Nå er det solgt sju tomter på feltet, og to av disse er solgt nylig.

Område er utvikla helt spesielt, og med stor respekt for naturen og nærmiljøet.

Hattevarden ligger svært lunt til og med fantastisk utsikt og med kort vei til alpinsenteret.

Skiløypelene stryker like utenfor hyttedøra. Her kan det gjerne bygges hytter med tradisjonell arkitektur, men det finnes også alternativer for de som ønsker seg en mer moderne hytte.

Hyttene på Hattevarden koster fra 1.790.000,- kroner inkl. tomt. Det er solgt sju tomter og de første hyttene er allerede ferdigstilt og tatt i bruk av fornøyde eiere.

131 flotte hyttetomter på Knaben

Like ved alpinanlegget Hattevarden hyttefelt på Knaben vil bli noe helt særegent i det norske hyttemarkedet!

Stedet ligger meget sentralt plassert med kun 2,5 timers kjøretur til både Kristiansand og Stavanger. Tomtene er utformet med tanke på lokale byggeskikker. Her gis tomtekjøperen stor fleksibilitet og mange valgmuligheter.

Alle hytter kan få sin unike arkitektur – og et privat tun for den som ønsker det.

Kjøperne kan selv velge blant flere hyttelevrandører og modeller, og kan dermed tilpasse hytta etter egen lommebok.

Byggeklare tomter fra kr. 500.000.-

For mer informasjon, ta kontakt på 48 14 90 91

Hattevarden Hyttefelt AS

Gunstensli, 4473 Kvinlog - post@aihas.no Utbyggere: Anton Ivar Hunsbedt AS & Øye Hytter AS

KVINESDAL

33

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 34

ALLSIDIG HÅNDVERKSENTER I KVINESDAL Håndverksentert Kvinesdal AS starta opp på Åmot i Kvinesdal våren 2017 og består av tre veletablerte bedrifter som selger og lever tjenester innen rør, elektro og gulvbelegg, flislegging og malerarbeider. Senteret ble etablert fordi initativtakerne så at det klargjøres stadig nye hytte- og boligfelt i Kvinesdal og omegnen de neste åra.

– Vi har erfart at kundene synes det er en fordel å finne alt på én plass og få tilbud på tjenestene Håndverksenterets bedrifter kan tilby, forteller kundekonsulent Ole Chr. E Nilsen til Agdernæring. –Håndverksentert Kvinesdal AS er en plass der kundene kan se og velge produkter i butikken, kontakte håndverkerne, få råd, avtale gratis befaring og få tilbud på alt fra små servicejobber og renovering til større prosjekter som oppføring av hus, hytter eller industribygg. Håndverksenteret samarbeider ellers med flere bygg- og håndverksbedrifter i området som tar seg av de tjenester vi selv ikke yter.

34

Disse har fått plass i Håndverksenteret Kvinesdal Bruhjell og Sirnes AS har spesialisert seg på våtrom og leverer tjenester innen gulv, fliselegging og malerarbeid.

Bedriften har 15 ansatte som alle har gode fagkunnskaper og erfaring i faget. Brufjell og Sirnes AS er våtromsgodkjent og utfører maleroppdrag og våtromsarbeid i hytter, hus og store næringsbygg.

Bedriften har hovedkontoret i Flekkefjord, og utfører oppdrag over det meste av Vest-Agder og Rogaland.

Modalsli Rør A/S har sitt hovedkontor i Flekkefjord. Bedriften, som er våtromsgodkjent og sertifisert for alle oppdrag de utfører, har tolv faglærte rørleggere med solid bransjeerfaring.

Totalt Modalsli Rør AS 15 ansatte. Dette er en veletablert rørleggervirksomhet som påtar seg store og små oppdrag i hele Listerregionen, men utfører også jobber for skipsverft på Vestlandet.

Modalsli Rør AS påtar seg nyinstallering og totalrenovering av bad i hytter, hus, barnehager, skoler og leilighetskomplekser. De har også lang

AGDERNÆRING VISER VEI

erfaring med søknader, prosjektering og dokumentasjon av små og store sanitæranlegg. Bedriften selger og monterer også varmeanlegg og luft-tilluft og luft-til-vann-varmepumper.

Modalsli Rør A/S er med i Bademiljøsystemet og leverer alt denne kjeden har i sitt sortiment. Bedriften har også en avdeling i Sirdal.

Flekkefjord Elektro AS med hovedkontor i Flekkefjord ble etablert for ca.

30 år siden og har ca. 50 ansatte. 20 av bedriftens elektrikere går fast på servicejobber i Listerområdet og dekker alle typer oppdrag innen elektrofaget – fra svakstrøm til sterkstrøm, installasjon i hytter, hus og større næringsbygg. Bedriften har to autoriserte elektroinstallatører.

Flekkefjord Elektro AS utfører nyinstallasjoner, serviceoppdrag, kontroll av elektriske anlegget, montering av lys, alarm/kameraovervåking, varme og styringsanlegg. Bedriften har lang erfaring fra oppdrag for industribedrifter både på skip og oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Flekkefjord Elektro AS har en mindre avdeling i Sirdal.

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 35

– REDDET GÅRDSBRUK PÅ VEI UTFOR STUPET Melkebonde Ole Helle husker depresjonen i landbruket i Kvinesdal. I dag har han ny driftsbygning og kan rapportere om optimisme i næringen.

– Vi hadde snakket om det i flere år, og mange hadde planer om å gjøre noe.

Landbruksprosjektet i Kvinesdal gjorde det mulig å realisere planene.

Helle driver med melkeproduksjon og har en årlig kvote på rett under 300 000 liter. I 2012 kunne kyrne flytte inn i en ny og moderne driftsbygning.

– Det viktigste med prosjektet var at vi fikk hjelp til å finne frem i systemet, og til å skrive søknadene som ga de tilskuddene vi trengte for å investere i nye eller oppgraderte bygg. Det ga også en smitteeffekt. Når noen begynte, så fulgte mange etter.

Satser på smaken av Kvinesdal

Helle tror prosjektet kom på et avgjørende tidspunkt for mange.

– Det bidro nok til å redde gårdsbruk som på den tiden var på vei utfor stupet.

Situasjonen nå er en helt annen enn for ti år siden.

– Jeg mener pessimismen har snudd.

Prosjektet bidro til å få mer kapasitet i

Biskop Stein Reinertsen lot seg imponere da han besøkte Ole Helles nye driftsbygning.

FOTO: AGNAR KLUNGELAND / AVISEN AGDER landbruket i Kvinesdal. Landbruksprosjektet skal absolutt ha sin del av æren, slår Ole Helle fast.

Også Kari Eiesland i Kvinesdal kommune mener prosjektet skapte ny optimisme.

– Vi ser i dag at det er en positivitet og optimisme i landbruket i Kvinesdal.

Det har også blitt lagt merke til utover kommunen – særlig det at kommunestyret valgte å gi næringen status som hjørnesteinsbedrift. Nå jobber vi med del to av landbruksprosjektet, der høykvalitetsjord og smaken av Kvinesdal står sentralt.

AV EVA KVELLAND

Landbruksnæringa ble hjørnesteinsbedrift

Smaken av Kvinesdal

I 2008 var landbruksnæringen i Kvinesdal i fritt fall. For mange var det ikke lenger mulig å leve av gårdsdriften, og bygningsmassen var både forfallen og umoderne. Sammen med det lokale Bondelaget tok kommunen grep, arrangerte folkemøter, og gjennom et politisk initiativ og vedtak ble næringen definert som en hjørnesteinsbedrift. Prosjektet hadde som mål å øke investeringene på flere av de om lag hundre gårdsbrukene. Nye driftsbygninger skulle gi nytt liv til næringa.

Ved prosjektets oppstart i 2010 fikk kommunen midler fra Innovasjon Norges bygdeutviklingsprosjekt for å ansette en egen prosjektleder. Kommunale midler ga støtte til studieturer for lokale bønder, og med prosjektlederen som rådgiver fikk bøndene hjelp til å søke Innovasjon Norge om støtte til å investere i driftsbygninger. Da prosjektet ble avsluttet i 2014 kunne både kommunen og landbruksnæringa se tilbake på rundt 60 millioner i investeringer til driftsbygninger for husdyrhold.

1. Stolt Sea Farm. Norges eneste anlegg for piggvaroppdrett.

Det meste eksporteres, men den nærmeste piggvaren finner du på menyen til Utsikten hotell.

2. Bekkereinan. Grisene på Haugland gård er Svart Dalagris, beiter i fjellet og gir fantastiske pølser og skinker.

Eller kanskje vil du grille en hel gris?

3. Torvløbakkan Gard. Familiegården fra 1930 produserer tradisjonsmat. Stedet tilbyr opplevelser, overnatting og servering. Akkurat nå bygges et nytt og moderne kjøkken.

4. Solli Jaktgaard. På vei til Knaben kjører du forbi Solli Jaktgaard. Her kan du bestille flotte selskapslokaler og overnatting, eller du kan bli med på jakt.

5. Nico Mat. I sentrum finner du Nico – med lokal mat og eget pølsemakeri. Butikken er viden kjent for sine Nicopølser.

6. Gunhild og Harald Egeland. Når jordbærskiltet settes ut, strømmer folk til gården på Ytre Egeland. Nå har de fått støtte fra Innovasjon Norge til å etablere gårdsbutikk.

KVINESDAL

35

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 36

Produserer i Kvinesdal – Smelteverket på Øyesletta er Kvinesdals største private arbeidsplass.

Selv om alt de produserer sendes ut av landet, er Eramets rolle i lokalsamfunnet viktig.

slitestyrke hardhet, elastisitet og sveisbarhet, forklarer Gysland, som sier at du kan finne spor av Kvinesdal i blant annet bygningsstål, bilen du kjører eller bestikket du spiser med. Framtidas byggematerialer vil bli mer sofistikerte for å tilfredsstille kravene mot et nullutslipps samfunn. Der vil manganen spille en viktig rolle.

– Kvindøler har hatt et forhold til oss siden Tinfos åpnet smelteverk her i 1974. Vi er viktige for Kvinesdal, og da skal også bygda være viktige for oss.

Dette er folk sin arbeidsplass, og de forventer at vi bidrar i lokalsamfunnet, sier verksdirektør Sem Gysland.

Smelteverket ble kjøpt av Erametkonsernet i 2008, og de nesten 200 ansatte produserer årlig ca. 180.000 tonn silikonmangan.

– Manganen brukes til å forbedre kvaliteten på stål. Det gir det bedre

Manganmalmen sin reise fra gruva i Gabon i Vest-Afrika, går via Sauda før den ender i Kvinesdal. Når anlegget i Kvinesdal har utvunnet manganen, er det produsert omtrent like mye slagg.

Den brukes blant annet i bygningstomter, veier og utfyllinger. Den lokale golfbanen er bygd med slagg fra verket.

– Vi har en høy utnyttelse av malmen. Sånn sett bidrar produksjonen vår lokalt, selv om produktet reiser globalt, sier Gysland.

Smelteverket har tre ovner på 30 MW hver. For å utnytte prosessen maksimalt ble det allerede i 1980 bygget et varmekraftverk som gjenvinner elektrisitet – ca. 90 GWh pr. år.

Strømmen går direkte ut i strømnettet.

– Det er nok til å forsyne hele Kvinesdal kommune med elektrisitet. I tillegg brukes spillvarme fra fabrikken for eksempel til å drifte Norges eneste anlegg for piggvaroppdrett, forteller Gysland, og peker mot anlegget som drives av Stolt Sea Farm.

Biprodukt blir fyllmasse

Sem Gysland er verksdirektør ved Kvinesdals største private arbeidsplass.

Tillit er suksessfaktoren

Eramet-konsernets hovedkontor ligger i Paris, mens Eramet Norway AS holder til i Porsgrunn. Verdiskapingen skjer på de tre verkene i Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal.

– Selv om vi eies av et globalt konsern, har vi klart å beholde mange

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 37

FOTO: ERAMET

al – selger til hele verden av fordelene ved å være lokale. Vi er opptatt av å utvise høy tillitt til de ansatte. For eksempel er det ikke ledere på jobb kveld og natt, men skiftene tar ansvar selv og holder verket i gang. En stor del av nøkkelen til vår suksess, er at den enkelte tar ansvar selv.

Men Eramet har også suksess på

andre områder, og kan konkurrere med de beste i klassen.

– Vi har økt produksjonen, og redusert miljøutslippene. Vi er blant de beste på miljø i bransjen, men det er kanskje mer overraskende når jeg sier at verkene i Norge også er blant de mest kostnads-effektive i verden.

Sem Gysland forklarer det med at de har flinke ansatte, med høy kunnskap om prosessen.

– Her har vi folk som bryr seg om arbeidsplassen sin. Det betyr alt.

AV EVA KVELLAND

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 38

NY KASSASYSTEMLOV

ALLE KASSASYSTEM M OPPGRADERT I LØPET Den nye kassasystemlova med forskrift stiller nye krav til bedrifter som driver kontantsalg. Innen 1. januar 2019 må bokføringspliktig bedrifter ha satt seg inn i det nye regelverket og ha på plass et kassasystem som tilfredsstiller de nye lovkravene. – Ett år går fort.

Ikke vent for lenge med planlegginga, råder seksjonssjef Astrid Dugstad Tveter i Skattedirektoratet.

Bedriftene har ett år på å forberede seg

Den nye kassasystemlova med forskrift trådte i kraft for leverandørene 1. januar 2017, og stiller krav om at alle nye kassasystem som selges, leies eller lånes ut, følger det nye regelverket. For å legge til rette for en naturlig utskifting av eksisterende system, fikk bokføringspliktige bedrifter to år på å oppgradere sine kassasystem. – Vi er nå halvveis i overgangsperioden, og anbefaler derfor at du som driver med kontantsalg gjør deg kjent med de nye lovkravene, sier Dugstad Tveter. – Et godt råd er å kontakte systemleverandøren og forhøre deg om ditt eksisterende kassasystem kan eller skal oppgraderes i 2018. Hvis det ikke er mulig, må bedriften kjøpe eller leie et nytt system til å registrere og dokumentere kontantsalg.

Fra 2019 må alle kassasystem være produkterklært Fra 1. januar 2019 vil det kun være tillatt å benytte kassasystem som tilfredsstiller lovkravene, og som er utstyrt med en produkterklæring fra leverandøren.

På www.skatteetaten.no/kassasystem finner du en oppdatert liste over de leverandørene som har produkterklært sine kassasystem hos Skatteetaten. – Lista over produkterklærte kassasystem gir både god oversikt og større trygghet for at kassasystemet du har eller vurderer å anskaffe, er i tråd med det nye regelverket, mener Dugstad Tveter.

38

Viktig lov for å bekjempe svart økonomi

Den nye lovgivninga er et viktig bidrag i kampen mot svart økonomi, og mer rettferdig beskatning i kontantsalgbransjen.

Skatteetaten har gjennom flere år avdekka betydelig manipulasjon av kassasystem og unndratt omsetning i bransjer med kontantsalg. – I tillegg til tap av skatteinntekter som skal komme fellesskapet til gode, medvirker manglende innberetning til illojal konkurranse, der seriøse næringsdrivende risikerer å bli utkonkurrert. Dette er ei utvikling som verken næringa eller det norske samfunnet er tjent med, erklærer Dugstad Tveter.

Hva bør jeg som bokføringspliktig bedrift vite om de nye lovkravene?

Den nye lovgivninga krever at kassasystemet skal være utstyrt med en rekke nye funksjoner. Det er også innført forbud mot enkelte typer funksjoner. Her er en oversikt over noen av de viktigste endringene som berører deg og din bedrift: - Salgskvittering. Det skal ikke være mulig å avslutte et salg uten at systemet skriver ut en salgskvittering til kunden.

Elektronisk kvittering er tillatt, men det må likevel alltid være mulig å skrive ut en papirkvittering. Systemet skal ikke kunne skrive ut mer enn én kopikvittering. Kvitteringer fra betalingsterminal som ikke er integrert med kassasystemet skal være tydelig merket med «IKKJE KVITTERING FOR KJØP».

- Detaljerte krav til innhold i X- og Zrapporter. Rapportene skal blant annet gi opplysninger om kontantsalg, eksempelvis omfanget av ulike kvitteringer og skuffeåpninger (nullinnslag). Det skal ikke være mulig å merke særskilte varer eller tjenester i kassasystemet, slik at de ikke blir tatt med på X- og Zrapporter.

- Elektronisk journal. Elektronisk journal skal oppbevares i Norge. Eksport av filer skal kun skje på forespørsel og i det standardformat Skattedirektoratet har bestemt (SAF-T; XML). Kassasyste-

AGDERNÆRING VISER VEI

Den nye kassasystemlova med forskrift stiller Fra 1. januar 2019 er det kun tillatt å bruke og funksjoner regelverket setter. Hensikten er kontantsalg fra skatte- og avgiftsberegning, met skal ikke kunne koples til system eller programvare som gjør det mulig å endre eller slette elektronisk journal.

Bruker skal heller ikke kunne ta bort, endre eller legge til opplysninger i registreringene. Programmert tekst på varer og tjenester skal ikke kunne endres i forbindelse med registeringen av kontantsalget.

Kassasystemet skal også kunne skille mellom ulike betalingsformer ved salg, og det stilles nye, spesifiserte krav til dagsoppgjør. Les mer på skatteetaten.no/kassasystem

Risikerer gebyr ved overtredelse

Etter 1. januar 2019 vil kun kassasystem som tilfredsstiller lovkravene være tillatt å bruke. Har du ikke et nytt eller oppgradert kassasystem på plass da, risikerer bedriften å få overtredelsesgebyr etter skatteforvaltningsloven. Gebyret er for tiden på 11.300 kroner, det dobbelte ved gjentatte overtredelser.

nye og kassa å gjør sier As

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 39

M MÅ VÆRE ET AV 2018

t stiller bruke kten er gning,

Vi har kunnskaper om den nye kassaloven og leverer de rette løsningene!

Ulike bransjer har ulike behov og det finnes ikke en betalingsløsning som passer alle.

Derfor tilbyr vi skreddersydde løsninger og tilpasser disse til ditt behov.

SHARP START er en god og rimelig løsning som enkelt erstatter de gamle knappekassene!

Besøk oss i Fjotlandsgata 13 i Kvinesdal sentrum eller ring 38 35 88 30 for å avtale demonstrasjon.

Ta også en titt på www.nyekassaloven.no nye og strengere krav til leverandører og brukere av kassasystem. kassasystem som er produkterklært og tilfredsstiller de krav å gjøre det vanskeligere å manipulere kassasystem og unndra sier Astrid Dugstad Tveter, Skattedirektoratet.

BILDE: SKATTEETATEN.

Spørsmål om regelverket?

– For å bli kjent med det nye regelverket, er det lurt å ta en titt på våre hjemmesider, oppfordrer seksjonssjef Tveter. Her er det samla mye nyttig informasjon, både om selve lovverket, om produkterklærte kassasystem og ofte stilte spørsmål med svar Her finnes også lenke til bokføringsforskriften som stiller en rekke nye brukerkrav fra 1. januar 2019, se www.skatteetaten.no/kassasystem.

Ta kontakt Hvis du har spørsmål til regelverket kan du også kontakte Skatteetaten direkte, sier Tveter til slutt. Det er oppretta en e-postadresse kassasystemprosjektet@skatteetaten.no hvor det er mulig å sende inn spørsmål. Vi prøver å svare så raskt vi kan!

Bruk lokal kompetanse!

Grodata AS holder til i Kvinesdal sentrum, og betjener det lokale næringsliv og privatkunder fra hele Listerregionen. Firma ble etablert i 2001 og har lokale eiere. Vi selger datamaskiner, programvare og tilbehør, skreddersyr IT-løsninger og yter support. Vi utfører konsulenttjenester for små og store bedrifter og er underleverandør for Infocare Norge og sertifisert partner på Sharp sine kasseløsninger.

På eget PC-verksted har vi kunnskap og verktøy for å reparere og feilsøke de fleste dataenheter.

God dialog og samarbeid

– Vi i Skatteetaten vil ønske alle berørte bedrifter lykke til med forberedelsene, avslutter seksjonssjefen. Skatteetaten har så langt hatt et godt samarbeid med systemleverandører og andre i kontantsalgbransjen, omkring den nye kassasystemlova. Vi håper og satser på et minst like godt samarbeid og åpen dialog i tida framover.

KILDE: SKATTEETATEN

Fjotlandsgata 13, 4480 Kvinesdal Tlf. 38 35 88 30 - post@grodata.no

www.grodata.no 39

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 40

Turistforeningen 150 år «Lad oss gjøre det let og billigt, at rigtig mange kan komme og se, hva der er stort og vakkert i vort land» uttalte Turistforeningens far, Thomas Heftye, som stiftet foreningen i 1868. Han var forutseende, for dette er fortsatt foreningens rettesnor.

INGE TJØM ved Josephsbu hvor han har vært tillitsmann i 25 år.

Foreningen startet opp med 57 medlemmer og er i dag vokst til en landsomfattende forening med over 300.000 medlemmer. En formidabel vekst.

Mot slutten av 1800-tallet ble det startet turistforeninger flere steder rundt om i landet. I Kristiansand så foreningen dagens lys i begynnelsen av 1887 under navnet Christianssand og Oplands Turistforening – COT. Da byen endret skrivemåte ble det KOT som etter hvert ble et godt innarbeidd navn I 2011 ble det DNT-Sør. Dette viser tyde-

lig at foreningen nå er en del av den landsomfattende DNT familien. COT startet opp med 62 medlemmer, og i den tida var medlemmene helst folk med titler. Som et kuriosum kan nevnes at medlemskontingenten for kvinner var halv pris i forhold til hva menn betalte.

Ja, ja, det har skjedd mye siden den tid.

I dag har DNT-Sør mer enn 7.000 medlemmer.

Markeringen av DNTs 150-års jubileum er allerede godt i gang. 19. januar var det festforestilling i et fullsatt Oslo

TURANTREKK i 1892. Fra Røisheim i Lom.

FOTO A. B. WILSE -NORSK FOLKEMUSEUM

Spektrum. Både dronning Sonja og statsminister Solberg var til stede.

«Kom deg ut dagen» 21. januar markerte jubiléet over hele landet med 160 arrangementer og mer enn 40.000 del-

ELVEKRYSSING med kvinner.

FOTO A.

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 41

mann i 25 år.

FOTO HARALD FLÅ

tok. DNT-Sør markerte dette både på Evje, Hovden og på Odderøya i Kristiansand. Og jubileumsmarkeringene fortsetter utover året. Av det rikholdige tur- og arrangementsprogrammet i DNT-Sør ser vi at det er stor bredde med tilbud for noen og enhver.

Her er både tilbud til barn, ungdom, nærtur for voksne, fellesturer og fjellsport for de spreke. Lista er lang, men vi kan nevne et par arrangementer i vinter. Fjellsportgruppa inntok Setesdal Vesthei i slutten av januar. I begynFOTO A. B. WILSE -NORSK FOLKEMUSEUM

BARNAS TURLAG byr på fine turer for små føtter.

nelsen av februar var det fellestur til Bossbu og Urdalsnuten. For ungdommen er det vintercamp på Bjørnevann i siste balvdel av februar. Oversikt over turer og arrangementer finner du i foreningens aktivitetskalender.

DNT-Sør har også et annet jubileum i år. I 1993 ble Josephsbu bygd og det er altså 25 år siden. Her må nevnes at alle DNT-Sørs hytter har sine egne tillitsmenn og -kvinner med ansvar for tilsyn av hyttene. De fleste blir noen år og så overtar andre. På Josephsbu har det

FOTO GUNNAR RAABE

vært de samme som har hatt dette vervet i alle årene siden oppstarten. Men nå lar Inge og Vibeke Tjøm stafettpinnen gå videre til andre.

Vil du vite mer om DNT-Sør så er det bare å gå inn på www.dntsor.no eller besøke dem på kontoret nederst i Gyldenløvesgate i Kristiansand.

SPREK UNGDOM på fellestur med KOT på 1970-tallet.

HARALD FLÅ PENSJONIST OG TURENTUSIAST

FOTO A. B. WILSE -NORSK FOLKEMUSEUM

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 42

VIKTIGE KONTAKTER I Aust Agder fylkeskommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Vest Agder Fylkeskommune

Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd

Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS

Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune

Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune

Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune

Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune

Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune

Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune

Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 37 92 70 20 - Mob. 91 58 65 61 cb@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Farsund kommune

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Flekkefjord kommune

Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Mobil 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 Hans-Egill.Berven@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune

Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune

Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Lindestad Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo.lindestad@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING

Harald Erlandsen Tlf. 48 09 30 00 - harald@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune

Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Tlf. 38 34 91 00 - Mobil 90 29 60 28 Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune

Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune

Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 43

R I AGDERKOMMUNENE

une.no

mmune.no

o

Lillesand kommune

Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune

Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune

Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune

Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

Marnardal kommune

Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune

Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Songdalen kommune

Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Søgne kommune

Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune

Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 37 19 95 60 - Mobil 91 60 21 71 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune

Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune

Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune

Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 98 29 97 01 torhild.bransdal@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune

Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

43

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

une.no

Kristiansand kommune

Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 44

De viktige detalje Sjølingstad Snekkerverksted AS holder til i Hestehaven i Lindesnes, på sydspissen av Norge.

De produserer pynteklosser og husdekor med røtter i norsk håndverkstradisjon til det norske markedet og har forhandlere over hele landet. I tillegg produserer de trapper til lokalmarkedet og er underleverandør til en rekke byggmestre og veletablerte firmaer i området.

SJØLINGSTADS UTVALG av pynteklosser og lister nærmer seg 200 forskjellige artikler.

Det er nå snart 25 år siden Sjølingstad Snekkerverksted fikk sin spede begynnelse i garasjen til Knud Langhoff. Han hadde i flere år jobba som snekker, og fikk idéen om å bruke dekorklosser for å slippe å gjære lister og samtidig få et stilfullt resultat. Det tok ikke lang tid før man trengte mer plass.

Siden 2000 har de holdt til i Hestehaven og har også måtte utvide disse lokalene underveis. I dag har de en svært moderne og omfattende maskinpark.

– Når det gjelder tre, kan vi lage det meste, sier sønnen Dan Langhoff til Agder-

næring. – Vi sitter på stor kunnskap om bearbeiding av tre og trevirke, og har lang erfaring samt solid kompetanse her på huset.

Ved utgangen av 2005 sto nok en utvidelse klar for å møte økt etterspørsel etter belistningsdetaljer, og i oktober 2007 ble bedriften utvida ved at Sjølingstad Snekkerverksted AS overtok et nabobygg på ca. 300 kvm. Etter denne utvidelsen disponerer bedriften i overkant av 1300 kvm produksjons- og lagerlokaler. Sjølingstad Snekkerverksted AS gir i dag levebrød til 17 hel- og

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 45

ljene

er.

deltidsansatte og det omsettes for omlag 11 millioner.

Dan Langhoff ble daglig leder i 2000.

– Konkurransen er tøff, men vi har flere bein å stå på og ser oss selv som en innovativ og fleksibel bedrift, sier han med et smil. Ryggraden er fremdeles pynteklosser og husdekor til innog utvendig bruk, markedsført via et forhandlernett. I tillegg lager de trapper til det lokale markedet og er underleverandør til store firmaer i nærområdet. Varemerket deres er norsk design og høy kvalitet.

– Vi er vanligvis raske på levering.

Målet er å kunne levere allerede samme dag eller senest neste virkedag, forteller Dan Langhoff. – Dette er en del av den servicen vi ønsker å yte, og som vi synes våre kunder fortjener.

Spesialoppdrag

De siste åra har det blitt mange spesialoppdrag: Skiskytterkolber for Larsen Biathlon, runde glasslister for Nordic Dørfabrikk, prøvemapper for Alloc, innredning til brannbiler for Egenes Brannteknikk og produksjonen av strømfrie høyttalerne for ungdomsbedriften EcoSound (interesserte kan gjerne ta en titt på den fine nettsida deres www.ecosoundas.no).

Design, produksjon og montering av trapper i nærområdet har også tatt seg kraftig opp. Kundene kan få en 3Dtegning som viser nøyaktig hvordan det kommer til å bli, for lettere å kunne se for seg det ferdige resultatet. Ellers tar de på seg spesialtilpasninger, spesialinnredning, spesialinnraminger av vinduer, rekonstruksjon av pyntedetaljer og annet i forbindelse med restaurering.

Egne nyheter

Den nyeste listprofilen, Kvadrantserien, som etter hvert begynner å bli like kjent som Lindesneslisten og Sjølingstadlisten, er en komplett listeserie med tilhørende pynteklosser. De har også fått en del nye produkter til utvendig husdekor de siste årene og jobber stadig med produktutvikling.

Det nyeste tilskuddet er tapasbrett/skjærefjøler i forskjellige størrelser.

Disse er å få kjøpt i butikker lokalt og etter hvert på nett.

MODERNE PRODUKSJON. Daglig leder Dan Langhoff ved enheten som styrer CNC-maskinen.

Markus Kollmann styrer høvelen. Her bearbeides kledning, profilerte lister og alt annet som skal gjennom snekkerverkstedets produksjon.

45

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:12 Side 46

NY FABRIKK: På Lohnelier i Søgne er arbeidene på Elementsør AS’ nye produksjonslokaler i full gang.

Nytt industrieventyr i Søgne

Kan gi 50 nye arbeidsplasser og ringvirkninger over Sørlandet Betongelementprodusenten Elementsør AS så dagens lys 1. desember i fjor. Bedriften har utspring i Mur i Sør AS’ egenproduksjon av betongelementer.

Selskapet holder i dag til i leide lokaler i Lohnelier vest i Søgne Kommune og har 15 ansatte og innleide medarbeidere med høy faglig kompetanse og erfaring.

Bedriften har fått en god start og flere nye ansettes fortløpende.

– Elementsør AS har allerede rukket å bli ettertrakta som arbeidsplass og vi opplever stor pågang av jobbsøkere, som ønsker å være med på dette industrieventyret, forteller daglig leder Christian Berthelsen til Agdernæring. – Vi er likevel stadig ute etter enda flere dyktige medarbeidere innen fagfeltene jernbinding, forskaling og betongfaget. Vi planlegger for en stab på rundt 35–40 personer innen utgangen av 2018.

Våre ambisjoner er skyhøye og vi skal ta en solid posisjon i markedet allerede i 2018 nåt det gjelder hulldekke, plattedekke, brystninger, trapper med og uten terrazzo, ferdigstøpte heissjakter, søyler og dragere. Vi har et budsjettert omsetningsmål for første driftsår på 40 milli-

46

oner kroner. I 2021 budsjetteres det med en omsetning på kr. 100 millioner og opp mot 50 ansatte.

Store ringvirkninger

Dette er gode nyheter for et lokalsamfunn som Søgne, som vil merke positive synergier gjennom leverandøravtaler og lokale og regionale entreprenører vil få en ny solid og profesjonell leverandør på betongelementer, som skal konkurrere knallhardt på kvalitet og leveringstid.

Elementsør AS har fått alle nødvendige godkjenninger fra Kontrollrådet for betongfag og er i full gang med å produsere varer for kunder over hele landet.

Bedriften er i disse dager i full gang med en helt ny fabrikkhall på 7.000 kvm. Denne blir blant landets aller mest avanserte og vil etter hvert også omfatte egen hulldekkeproduksjon og sementblandeverk.

– Vi ser positive trender i byggemarkedet i Sør Norge og har allerede inngått mange avtaler om produksjon og leveranser og kundepågangen har mer enn innfridd våree forventninger, sier Christian Berthelsen avslutningsvis.

DAGLIG LEDER Christian Berthelsen og Elementsør AS er i ferd med å vokse ut av dagens produksjonslokaler.

Økt strømforbruk på Sørlandet i 2017 Strømforbruket på Sørlandet steg med 2,1% fra 2016 til 2017.

Det viser data om strømforbruket til privatkundene som strømleverandøren LOS har innhentet.

Størst var økninga i strømforbruket i Vest-Agder, der det økte med 2,5%. I Aust-Agder økte strømforbruket med 1,5% . Undersøkelsen viser at strømforbruk til privatkundene økte i 29 av de 30 kommunene på Agder i 2017. Fra 2014 til 2017 har strømforbruket på Sørlandet økt med 11,0%.

Størst økning i Songdalen og Bykle

I Kristiansand endte økninga i strømforbruket fra 2016 til 2017 på 2,0%, mens i Arendal var økninga på 1,2%. Tilsvarende tall for 2016 var 2,8% og 4,9 %. I VestAgder er det befolkninga i Songdalen kommune som har hatt størst økning i strømforbruket med 4,5%, mens Åseral er lavest med en økning på 0,9%.

I Aust Agder er det befolkninga i Bykle kommune som har hatt størst økning i strømforbruket med 4,5%, mens Gjerstad er lavest med en reduksjon på

1,0%. Blant byene på Sørlandet er det Lyngdal som har den største økninga på 3,5%, mens Risør ligger lavest med en økning på 0,8%.

Varmere og våtere

Økt strømforbruk til tross, 2017 ble et nytt mildt og ikke minst vått år på Sørlandet. Siden 1947 er det målt 61 år som var kaldere og ni år som var mildere enn 2017 ved målestasjonen på Kjevik. I regionen ble det målt 20–40% over normal årsnedbør.

– Siden år 1900 er det målt tolv år som var våtere og 103 år som var tørrere enn 2017 ved målestasjonen Mestad ved Mosby. Disse temperatur- og nedbøravvikene var ikke jevnt fordelt gjennom året. Vinteren ble mild og tørr, mens sommeren ble kjølig og våt, forteller Tarjei Breiteig, som er meteorolog i Agder Energi.

Storflom

– Det mest oppsiktsvekkende ved været i 2017 var høsten. Få har nok glemt storflommen i månedsskiftet september– oktober. Nedbørsmengdene som falt da var uten historisk sidestykke, og skal på papiret kun inntreffe ca. hvert 300. år.

Men som følge av klimaendringer vil slike hendelser opptre hyppigere framover enn hva som har vært vanlig tidligere. Lavtrykket som gav storflommen kom i en serie av flere lavtrykk, som sammen gav høyere nedbørsum for september og oktober enn det noen gang er målt i den 120 år lange historikken til nedbørstasjonen på Mestad. Disse store trekkene med vått og mildt vær, spesielt vinterstid, med enkelte voldsomme nedbørshendelser, reflekterer godt hvordan globale klimaendringer også påvirker vårt nærområde, sier Tarjei Breiteig.

Økte strømpriser

Været påvirker strømprisene, men i 2017 var det hendelser langt utenfor Norges grenser som påvirket prisene mest.

Strømprisene økte gjennomsnittlig med 10% i 2017, sammenlikna med året før.

Prisstigningen har en klar sammenheng med økte kullpriser i Europa. Den viktigste enkeltfaktoren for de høye kullprisene er nedleggelse av kinesiske kullgruver, noe som gjør at Kina i større grad er avhengig av import av Europeisk kull.

Strømforbruket i hele Norge økte med ca. 0,5% i 2017, sammenlikna med året før. Befolkningsvekst og voksende bruk av elbiler er sannsynlige forklaringer på økt strømforbruk.

Noe for enhver smak 5300 eks. til næringsliv og offentlig sektor Annonsepriser:

www.agdernering.no

t

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:13 Side 47

1/4 side 4.500.1/2 side 8.000.1/1 side 14.000.Tlf. 90 85 02 74 38 02 19 12 beint@gpartner.no

4 utgaver i året Neste kommer i juni

47

Agdernæring 01 2018 - 48 sider - 5300 stk_AN 04-2006.qxd 16.03.2018 13:13 Side 48

Avsender: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

KILDE: CRMOFFICE.NO - TLF. 98 90 54 10

FORANKVINESDALSIDEN1870

MENS MANGE SER PÅ OSS SOM BARE EN BANK, S E R V I P Å O S S S E LV S O M E N L O K A L STØTTESPILLER. Fra å være en beskjeden og historisk fattig liten bygd driftet på jordbruk, skogbruk o g f i s ke , h a r my e s k j e d d i Kv i n e s d a l d e s i s te p a r h u n d r e å r e n e . Kv i n e s d a l har fått solide kraftinntekter og N o r g e s t o r e o l j e i n n t e k t e r. V i h a r kjempet oss gjennom okkupasjonstiden, vi har gjenoppbygget landet, vi har fått v e l s t a n d . V i h a r g j o r t d e t s a m m e n o g e r e n v a k k e r, v e n n l i g o g vå ga l b y g d . V i h a r ko m m e t l a n g t fo rd i hv e r e n ke l t Kv i n d ø l , Fjotlending eller Fedabu har delt av overskuddet sitt. For det er dét det t i l s y v e n d e o g s i s t h a n d l e r o m : M a n m å d e l e f o r å s k a p e v e r d i e r. D e t e r d e s m å b i te n e s o m s a m m e n u t g j ø r p u s l e s p i l l e t . I p u s l e s p i l l e t Kv i n e s d a l e r a l l e d i s s e s m å b i t e n e g r e n d e r, l o k a l s a m f u n n o g e n k e l t m e n n e s k e r.

Ildsjelene som raust deler av overskuddet sitt for å bidra til noe større enn seg selv og som dermed skaper verdier i vår langstrakte bygd. Og som dere har delt av deres overskudd, har vi delt av vårt.

Banken har som grunnide å støtte opp om gode krefter i hele bygda.

Sammen har vi vært gjennom oppgangstider og n e d g a n g s t i d e r. V i h a r d e l t s o r g e r, v i h a r d e l t g l e d e r. O g v i h a r d e l t o v e r s k u d d . S l i k h a r d e t vært siden 1870, og slik skal det fortsatt være.