Jubileumshefte Alvøens Musikkforening

Hurra for hundreåringen Alvøens Musikkforening!

Bergens Skipperforening takker for musikalsk tonefølge i Hovedprosesjonen 17. mai gjennom 65 år, en tradisjon som vi setter stor pris på.

Vi sender Alvøens Musikkforening de beste ønsker for jubileumsåret.

2

Alvøens Musikkforening på scenen i lille sal under NM 2010 Dette ble et vendepunkt. Korpset vant 2. divisjon, og og fikk dermed for første gang ”billett” til 1. divisjon og scenen i store sal året etter

Innhold Historien ...................................................................................................................................................................................................................................................... side Opptakten .................................................................................................................................................................................................................................................... side 1. utgave (1901 - 1913) ...................................................................................................................................................................................................................... side Alvøens Musikkforening fra 1920 ......................................................................................................................................................................................... side Til historien hører også .................................................................................................................................................................................................................. side Øvingslokaler ......................................................................................................................................................................................................................................... side ”På landet” ................................................................................................................................................................................................................................................ side Litt om korpsets musikalske historie ......................................................................................................................................................................... side Prøvfjellet ..................................................................................................................................................................................................................................................... side Ved Lyderhorn ........................................................................................................................................................................................................................................ side Mot nye høyder ...................................................................................................................................................................................................................................... side Norgesmesterskap .............................................................................................................................................................................................................................. side World Music Contest ........................................................................................................................................................................................................................ side Nasjonaldagen ........................................................................................................................................................................................................................................ side Jubileumsåret – viktigste begivenheter .................................................................................................................................................................. side Dirigenter ................................................................................................................................................................................................................................................... side Æresmedlemmer ............................................................................................................................................................................................................................... side En prat med dirigent Bengt Florvåg ............................................................................................................................................................................ side Høy «h» i horn ......................................................................................................................................................................................................................................... side Gruppebilder ............................................................................................................................................................................................................................................ side

3

04 04 05 05 11 14 16 18 18 18 19 21 24 26 27 28 28 29 31 34

Historien 20. november 2020 feirer Alvøens Musikkforening 100 år. 20. november 1920 er korpsets offisielle stiftelsesdato. Alvøens Musikforening (som det opprinnelig het) har røtter tilbake til 1890-tallet med spirer fra lokale sangforeninger.

Vi har lett fram historiske data og noen viktige begivenheter fra korpsets lange liv.

Vi håper du finner dette interessant og ønsker deg god lesing.

Opptakten Det var etter forholdene et variert foreningsliv i Alvøen på slutten av 1800-tallet.

Her fantes det både indremisjonsforening, kvinneforening, ungdomslag, avholdslosje og sangforening.

Musikklivet i Alvøen kom i stand, i sin organiserte form, ved stiftelsen av Alvøens Sangforening.

Foreningen ble stiftet som en kvartett i 1867 med Jan H. Fasmer som instruktør. Det kom flere medlemmer til, og kvartetten ”øgedes efterhånden til en større Sangforening” som på sitt meste bestod av 20 aktive og enkelte passive medlemmer. Foreningens formål var å være ”en Hygge og Adspredelse for Stedet”. Sangforeningen ble nedlagt og nye oppstod, noen ble slått sammen og navnet Alvøens Sangforening dukker igjen opp på slutten av 1890-årene. Flere av sangforeningene hadde tidvise innslag av blåsere og strykere. Sang, i organiserte former, ser ut til å ha vært en viktig del av det sosiale livet i Alvøen i «gamle dager».

12 13 15

14

17

16

4

6 5

7

9

8

2

1

10

11

3

Bilde fra Alvøen 1904. Foran fra venstre: 1 NN - 2 Karl Bosse - 3 Sigfred Sivertsen - 4 Nelly jansen f. Larsen - 5 Anton Olsen - 6 F. Herfordt - 7 Dirigent Isaksen 8 Andrin Jakobsen - 9 Astrid Brun f. Amundsen - 10 Olufine Nilsen f. Pedersen - 11 Kristian Hansen - 12 Lars Slettebakken - 13 Wollert Nordahl - 14 Elias Birkeland 15 Thor Amundsen - 16 Andreas Amundsen - 17 Bernhard Olsen

4

Alvøens Musikforening – 1. utgave (1901-1913) I desember 1901 ble Alvøens Musikforening skilt ut som en selvstendig del fra Alvøens Sangforening. Formålet for musikkforeningen var ”at søge oprettet og vedligeholdt et Kor av Stryge- og Blæseinstrumenter”. Foreningen ble omtalt som ”strykeorkester” og hadde ti strykere, fem blåsere og to trommeslagere. Instruktør for musikkforeningen var musikksersjant Isaksen. Alvøens Musikforening ble oppløst kort tid etter at Isaksen døde i 1913.

Alvøens Musikkforening (AMF) fra 1920 Lars Slettebakken tok initiativ til en ny musikkforening i Alvøen. Han samlet sammen flere av de tidligere medlemmene fra den gamle foreningen. Disse var Gabriel Gabrielsen, Bernhard Olsen, V. Nordahl, Edvard Larsen, Ingvald Jacobsen og Olaf Olufsen. I tillegg fikk han med seg nybegynnere som Rolf Amundsen, Alfred Nilsen, Hjalmar Andersen, Alf Larsen, Arthur Ingebrigtsen, Lars Olsen og Sigvald Monsen. Stiftelsesdatoen for den nye Alvøens Musikkforening ble satt til 20. november 1920.

11 13

12

14 15 8

7

9

6

10

3

2

4

1

5

Alvøens Musikforening 1925. Foran fra venstre: 1 John Fredriksen - 2 Lars Slettebakken - 3 Bjarne Sivertsen - 4 Arne Andersen - 5 Arthur Olsen 6 Rolf Amundsen - 7 Alfred Nilsen - 8 Henry Sivertsen - 9 Godtfred Sivertsen - 10 Salomon Nordtvedt - 11 Hjalmar Andersen - 12 Andrin Jakobsen - 13 Olai Hansen 14 Johannes Nordtvedt - 15 Bernhard Olsen

5

Fra starten og de 3 første årene var Johan Martinessen, klarinettist fra Brigademusikken, korpsets dirigent. Alvøens Musikkforening hadde en solid fremgang fra begynnelsen av, takket være et meget godt forarbeid av Lars Slettebakken og god instruksjon fra Johan Martinessen.

Korpset rekrutterte naturlig nok sine medlemmer fra bedriftene i Alvøen: Alvøens Papirfabrik AS, Kongshavn Lim- og Mineralnæringsfabrik AS, Alvøens Landhandel, Alvøens Bakeri og Alvøens Sparebank. Det antas at de nevnte bedrifter i 1920 utgjorde omtrent 150 arbeidsplasser. Etter krigen - på slutten av 1940 tallet - kom de første medlemmene som ikke hadde tilknytting til bedriftene i Alvøen. De fleste medlemmene bodde i Alvøen, resten i umiddelbar nærhet som Drotningsvik, Breivik, Godvik og Håkonshella.

Fra starten i 1920 og de 10 første årene er det sparsomt med opplysninger om driften av foreningen.

18

11

10 8

17

16

15

14

13

12

9

2

3

5

4

6

7

1

Alvøens Musikkforening bilde fra Fana 1933.

Foran fra venstre: 1 Arthur Olsen- 2 Arne Andersen - 3 Henry Sivertsen - 4 Godfred Sivertsen - 5 Alfred Nilsen - 6 Rolf Amundsen - 7Karl Andersen 8 John Fredriksen - 9 Johan Hansen - 10 Lars Olsen - 11 Aksel Frantzen - 12 Olai Hansen - 13 Bjarne Sivertsen - 14 Andrin Jakobsen - 15 Dirigent Fritz Müller 16 Salomon Nordtvedt - 17 Hjalmar Andersen - 18 Bernhard Olsen

I 1930 hadde Alvøens Musikkforening 17 medlemmer og 24 instrumenter.

Instrumentbeholdningen viser en besetning som var standard for de fleste korpsene i Hordaland: fløyte, klarinett, kornett / trompet, althorn, tenorhorn, baryton, bass, stortromme og lilletromme, en besetning som ble beholdt til langt ut på 60-tallet.

6

Alvøens Musikforening marsjerer og spiller på hovedgården i Alvøen 1937. Lite bilde: oppmarsj i alléen fram til hovedgården. Stort bilde: spilling foran lysthuset inne på hovedgården.

Fra midten av 1930-tallet var det varierende fremmøte på øvelsene, noe som i hovedsak skyldtes skiftarbeid ved bedriftene. Fremmøte var noen ganger så lavt at øvelsen ble avlyst.

Tross dette kan vi i en protokoll fra 1936 lese at dette året var så langt det ”beste år som kan noteres i Alvøens Musikforenings historie”.

Under krigen vet vi lite om medlemstall men det ble registrert fremmøte, som kunne være fra 9 til 19. Formelt sett var korpset til tider nedlagt for å unngå å bli pålagt oppdrag for den tyske okkupasjonsmakten. For likevel å kunne opprettholde et noenlunde greit aktivitetsnivå, var Fasmers årlige gave på kr 250,- til betaling av dirigent svært kjærkomment.

7

24 19

18

21

23

20 22 17

14

13

16

8

9

2

15

3

12

11

10

4

5

6

7

1

Alvøens Musikkforening Bergen 1954. Foran fra venstre: 1 Harry Monsen- 2 Karl Eliassen - 3 Johannes Nilsen - 4 Dirigent Emil Baresel - 5 Johan Hansen 6 Erling Ask - 7 Knut Hylderås - 8 Fridtjof Christoffersen - 9 Henry Sivertsen - 10 Gunnar Andersen - 11 Helge Hofland - 12 Jan Georg Nordtvedt 13 Reidar Andersen 14 Godtfred Sivertsen - 15 Olav Fjeldheim - 16 Herfinn Andersen - 17 Alfred Nilsen - 18 Hjalmar Andersen - 19 Rolf Amundsen - 20 Anton Olsen 21 Trygve de Fine - 22 Karl Andersen - 23 Sverre Olsen - 24 Kåre Monsen

Etter krigen tok aktiviteten seg opp. Korpset var aktivt i lokalmiljøet og deltok bl.a. på stevner i regionen. I 1948 ble Emil Baresel, trompetist fra Harmonien, ansatt som ny dirigent. Han fulgte korpset i 20 innholdsrike år. Vi hører om en dyktig men og temperamentsfull kar som ga musikantene musikalske utfordringer. Han ble også dirigent for rekrutteringskorpset Alvøens Guttemusikk-korps som Alvøens Musikkforening tok initiativ til og stiftet i 1954.

I 1950 var medlemstallet 25. Så registreres det en jevn forsiktig stigning utover mot slutten av 60 tallet. Da var det over 30 medlemmer registrert.

AMF av 1920 var en mannsdominert forening, først i november 1967 kom det første kvinnelige medlem - Marit Fosse. Første kvinnelige styremedlem - Signe Anderssen - ble valgt som sekretær på årsmøtet 03.09.1969.

8

Første gang Alvøens Musikkforening deltok i en konkurranse var i 1972, en kvalifiseringskonkurranse til semifinalen i Norges Musikkorps Forbunds landskonkurranse for korps.

Pliktnummer var Kontrapunkt i Grukkedalen av Sverre Bergh. Korpset talte da 40 medlemmer og det ble innført gruppeøvelser – for klarinettene. Korpset spilte seg greit gjennom både kvalifisering og semifinale. Finalen, derimot…: I konkurransen var det bare pliktnummeret som talte. Fremførelsen gikk alt annet enn godt, og den var preget av nervøsitet, unøyaktigheter og rene feil. Det hele endte med at korpset fikk 60 poeng av 100 mulige.

9

I tillegg til musikalske aktiviteter ble det brukt mye tid på dugnadsarbeid rundt forsamlingsog øvingslokaler. Dette gjelder både «Fancy Hall» og Lokalet. Restaureringen av Lokalet ble omtalt i Bergens Tidende 19. januar 1983. Her er et lite sitat fra intervjuet med formann Jan-Georg Nordtvedt: «Tidkrevende dugnadsinnsats har mot alle formodninger ikke satt oss tilbake på det musikalske området. Det er familielivet som lider under akkompagnementet fra hammer og sag, men vi har heldigvis møtt en enestående forståelse hos de vi bor sammen med.”

Fra 1993 blir deltakelse i NM en årlig tradisjon. (Det er kun 2 år etter dette at arrangementet har gått av stabelen uten AMFs deltakelse.) Det kan være fristende å påstå at det meste av «korpslivet» i Alvøens (som vi ofte kaller oss selv) kretser om NM. Det være seg besetning, diskusjoner om ferdigheter, forventninger og valg av musikkstykker.

Under ledelse av Jan L Jacobsen spiller AMF inn sin første, og hittil eneste CD: «Ved Lyderhorn». For å promotere denne og det forestående 75-års jubileum arrangeres det musikalsk utflukt til Lyderhorn.

I 2005 stifter vi bekjentskap med vår nåværende dirigent, Bengt Florvåg, klarinettist fra Divisjonsmusikken. (Mer om Bengt i eget intervju) Fra 2012 har korpset årlig hatt besøk av dirigentstudenter fra Griegakademiet. Studentene har fått testet ut sine tekniske ferdigheter som dirigent og instruktør. Det er interessant å oppleve hvor ulike studentene er og det er gledelig å se deres framgang fra første øvelse og fram til avslutningskonserten.

Alvøens Musikkforening har gjennom mange år hatt ulike samarbeidsprosjekter og konserter med lokale kor og korps. Kontakten med det lokale musikkmiljøet vil være viktig for korpset også i de neste 100 år.

10

Ved inngangen til jubileumsåret har vi en fullt utbygget besetning. Vi er 60 medlemmer med et aldersspenn fra 14 til 79 år. Spillegleden er stor og vi kan stolt fortelle at i NM 2019 ble vår fremføring av stykket Peter Pan av Ferrer Ferran honorert med 92,5 poeng og en 4. plass i 1. divisjon – Vinneren oppnådde 93,5 poeng!

Alvøens Musikkforening på scenen i Olavshallen under NM 2019 Korpset fremførte ”Peter Pan” av Ferrer Ferran og ble honorert med 4. plass i 1. divisjon og 92,5 poeng. Det var bare 1 poeng bak vinneren av divisjonen. (Foto: Tom Haakon Bjørkhaug)

Til historien hører også…

En studie av AMFs historie er på mange måter også en slektshistorie.

Oddvar Sivertsen, som har vært medlem fra 1955, er vår viktigste «oppslagsbok» hva gjelder korpsets historie. Ikke bare er han en enestående systematiker og arkivar men også er han den som har familiære røtter tilbake til starten av korpset og sangforeningene som var spiren til musikkforeningen.

Oddvar Sivertsen

Blant stifterne av Alvøens Sangforening finner vi Arnt Sivertsen og litt senere som medlem Adolf Sivertsen. Begge var i mange år aktive som medlemmer og i styret for foreningen.

11

Oddvar forteller: Arnt Sivertsen (1861) og Adolf Sivertsen (1863) var brødre. Adolf var min farfar.

Min far, Godtfred (1909), var medlem fra 1927. Han spilte trompet og ble utnevnt til æresmedlem i 1970. Godtfred var i mange år styremedlem og gjorde en stor innsats som material- og noteansvarlig. Han var også aktiv i opplæring av nye medlemmer og i opprettelsen av Guttekorpset og videre i Alvøen Skolekorps. Som pensjonist deltok han svært aktiv i forbindelse med rehabiliteringen av Lokalet.

Far var yngst i en søskenflokk på syv. Tre av brødrene var også aktive i musikklivet i Alvøen: Sigfred (1889) spilte fiolin i «Gamle AMF».

Bjarne (1894) var fløytist i «Gamle AMF» og medlem i Alvøens Musikkforening fra starten i 1920.

Brødrene Henry og Godtfred Sivertsen

Henry (1902) var medlem fra 1921 og spilte trompet i korpset.

Videre forteller Oddvar at hans bror, Arnstein, spilte trompet og var medlem fra 1957 inntil han i 1963 dro til Sverige for å ta sin utdannelse. Arnstein ble værende i Sverige og han er fortsatt aktiv i musikklivet i Lysekil. Alvøens Musikkforenings første utenlandstur ble arrangert i 1975 - til Lysekil!

Neste generasjon Sivertsen har også spilt i korpset, sønnen Bjarte spilte euphonium og døtrene Trude på waldhorn og Line på euphonium har også vært en del av korpsfamilienSivertsen.

Dameklubben I tillegg til alle musikantene har Oddvars familie bidratt i det viktige støtteapparatet: Min mor Gudrun (1912) var med i Dameklubben fra starten, mens Olaug (min bedre halvdel) var med i Dameklubben «to the bitter end».

Da er det på sin plass å fortelle om Dameklubben. Også her er det Oddvar som forteller.

Alvøens Musikkforenings Dameklubb – «Dameklubben», ble stiftet i 1946.

Den hadde som formål å bistå foreningen først og fremst økonomisk, men også med en rekke praktiske gjøremål.

12

Dameklubben var den drivende motor i forbindelse med juletrefester for både barn og voksne. Juletrefestene var populære i mange tiår etter krigen.

De bidro også aktivt ved foreningens årsfester og andre tilstelninger, som stevner og konserter.

I forbindelse med AMFs 30-årsjubileum i 1950 fikk foreningen overbrakt en tamburstav.

Dessverre er den blitt lite brukt.

I 1975 ble foreningens første fane mottatt. Også den finansiert av Dameklubben. Fanen er tegnet av Cornelis van der Meeren. Logoen med møllen og alléen viser tydelig korpsets tilknytning til Alvøen. (I forbindelse med 100-års markeringen er logoen justert noe.)

Særlig må det trekkes frem den innsats Dameklubben gjorde da AMF overtok driften av Lokalet. De skaffet til veie mye av det nye inventaret, og de kjøpte og sydde alle gardiner.

Dameklubben avsluttet sin virksomhet på slutten av 90 tallet, da rekrutteringen stoppet opp og de gjenværende medlemmer syntes at det fikk være nok.

En gang i måneden møttes damene til en kaffekopp i Blåsalen på Lokalet. her var flittige hender i sving med å lage flotte gevinster til den årlige basaren. På det meste talte Dameklubben 15 medlemmer.

Ingen skal være i tvil om at vi savner Dameklubben og dens uvurderlige innsats!

Alvøens Musikkforening på ”Festplassen” i Alvøen med nye uniformer 1992.

Ved fanen til høyre står dameklubben, som opp gjennom årene har gjort en fantastisk innsats for foreningen

13

Øvingslokaler Alvøens Musikkforening startet sine øvinger i Alvøens Forsamlingslokale (Alvøveien 158), omtalt som «Lokalet». Mye av korpsets identitet er knyttet til Lokalet.

Her øvde korpset fram til krigsutbruddet i 1940. Etter den tyske okkupasjonen ble Alvøen et «populært» sted for tyskerne og etter kort tid «overtok» de Lokalet. Under krigen ble derfor øvelsene flyttet til Alvøen Gamle Skoles sløydsal ved Stemmen. Bygningen ved Stemmen var eid av papirfabrikken og lånt ut til skolen for bruk til sløydsal og avlastningsklasserom.

Det går noe tid og tyskerne «overtar» også bygningen ved Stemmen. Musikkøvelser ble ikke akseptert og foreningen fikk da bruke et sted i fabrikkbygget – Møllen – hvor øvelsene kunne fortsette på det vis som var. Her ble foreningen værende til krigens slutt, da sløydsalen igjen kunne tas i bruk.

I november 1945 kunne så AMF vende tilbake til Lokalet hvor korpset fortsatte med øvinger fram til 1970. Medlemstallet i foreningen hadde økt og det ble behov for større lokaler.

Gymsalen på Alvøen Skole ble det nye øvingslokalet.

Til historien hører det også med å nevne at i 2. etasje i bygningen ved Stemmen fikk korpset og Alvøen Roklubb fra 1974 innrede et klubblokale – Fancy Hall. Et meget fargerikt lokale. Her gjennomførte man gruppe- og egenøvinger, avholdt års- og medlemsmøter og arrangerte sosiale sammenkomster.

De fleste gode opplevelser tar slutt, så også for musikkforeningen. Bygningen ved Stemmen ble revet ifm ombygging av Fv 197 Håkonshellaveien mot Mathopen. Og fra gymsalen på Alvøen Skole måtte korpset takke for seg for å gi plass til andre aktiviteter.

Så igjen er det Lokalet det dreier seg om. I 1982 inngikk Alvøens Musikkforening en 25-årig leieavtale med Alvøens Papirfabrik AS. Leiekostnadene var symbolsk. Avtalen innebar at musikkforeningen fikk ansvaret for å oppgradere og vedlikeholde bygningen samt å drifte utleieforholdet i 25 år. Lokalet var i en meget dårlig forfatning og det var tid for å finne fram entusiasmen og arbeidslysten samt å spørre banken pent om noen kroner til hjelp. Her starter et enormt dugnadsarbeid og etter en imponerende innsats fra korpsets medlemmer kunne musikkforeningen i 1983 flytte tilbake til startstedet, men nå til et hus som var totalt ombygget.

Alvøens Musikkforening fikk full råderett over bygget. Nå fikk man sitt eget sted som ble benyttet til øvelser, seminarer, styremøter, dugnader, sosiale aktiviteter, huskonserter o.l. Når korpset selv ikke hadde behov for lokalene kunne de leies ut, noe som ble en fin inntektskilde.

Husstyret organiserte utleieavtalene. Denne gjengen skal ha stor takk og mye av æren for at de neste 25 årene ble gode år for korpset, både musikalsk, sosialt og i forhold til nærmiljøet.

14

25 år, det er lenge det. Eller er det det? Og hva skjer når disse årene er omme? Vil Lokalet fortsatt være «vårt»? Siste spørsmål ga store utfordringer for korpsets styre som bl.a. måtte søke hjelp hos advokat og be om støtte fra årsmøtet for å få en avklaring. Svaret ble en forlengelse av leieperioden. Dessverre ble bruksretten innskrenket litt etter litt og de akustiske forholdene ble dårligere. Altså ingen god løsning på lang sikt. Det var på tide å intensivere jakten på nye lokaler, også andre steder enn i Alvøen. Mange av korpsets medlemmer bidro i jakten på nye lokaler, en jakt som skulle bli vanskeligere enn forventet. Saken har til og med vært oppe til behandling i Bystyret!

Kort fortalt ble Alvøens Musikkforening værende på Lokalet fram til mars 2016. Nå finner du oss i Kultursalen på Vannkanten. Vi øver tirsdager mellom kl 19:00 og kl 22:00.

Stor takk til Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor!

Kanskje litt trist for noen at vi ikke lenger øver i idylliske Alvøen?

15

«På landet» Å komme seg til (og fra) øving i Alvøen er en historie i seg selv.

Litt morsomt er det å lese at i korpsets første år ankom dirigent Fritz Müller sjøveien fra Bergen sentrum. Det fortelles at han overnattet i Alvøen, før han så reiste hjem med båten neste dag.

De første korpsmedlemmene bodde som nevnt i Alvøen eller i umiddelbar nærhet som Drotningsvik, Breivik, Godvik og Håkonshella. Det var lite utbygget veinett på tiden da korpset ble startet.

Sjøveien var derfor et naturlig valg for dem som bodde litt utenfor Alvøen. Ståle Eliassen forteller at han som barn bodde i Ramsvik. Hans far, Karl Eliassen, spilte klarinett i korpset i mer enn 40 år. Ståle mimrer om farens skritt ned til havnen og den kjente motorlyden fra Sabb semidiesel som var ombord i snekken (som den ombygde seilbåten fra 1920 ble kalt).

Karl Eliassen og «Ståle»-R121 la fra kai, og de hadde foran seg en 20 min lang seiltur med kurs mot Alvøen på vei til korpsøving - sommer som vinter.

Ståle Eliassen

16

Fasmer kjøpte dampbåten DS «Elisa» i 1884 for å frakte varer mellom Bergen og Alvøen.

Dampskipet gikk i rute til 8. april 1940, og hadde stopp i Breivik, Godvik og Gjeringsnes.

Den tok også med passasjerer.

«Elisa» var stilt til rådighet ved noen av korpsets utflukter, bl.a. til det første Hordastevnet etter krigen. Dette ble arrangert i Ytre Arna av Arne Musikforening. Inn mot stevneplassen var «Elisa» en av mange båter som stevnet inn «med den eine feiande marsjen etter den andre” (fra Ljom).

Dampbåten «Elisa», bygget i 1879, ved Sjøhuset Lånen i Alvøen. I alléen i bakgrunnen marsjerer Alvøens Musikkforening.

(Fra boken ALVØEN Historisk tilbakeblikk og barndomserindringer av Karen Fasmer Waaler og Jussy Fasmer Hammerich)

I mange år hadde foreningen glede av en av Alvøen Papirfabriks lastebiler av merket Ford.

Den var grønn, hadde påmontert kapell og utstyrt med løse benker. Med en av medlemmene som sjåfør, ble medlemmene fraktet til Bergen 1. og 17. mai, til stevner og ved andre anledninger. Denne transportmåten var nok både ulovlig, farlig og til tider ubehagelig men billig.

Alvøens Musikkforening marsjerer. I bakgrunnen står Ford lastebilen som ble benyttet til transport av korpset

I dag er det lett å komme seg til Alvøen - om man kjører privatbil. Skal du derimot reise kollektivt har du en utfordring. Rutebåten er for lengst lagt ned og siste direktebuss fra Bergen busstasjon (rute 42) har avgang kl 16:32 på hverdager...

17

Litt om korpsets musikalske historie Prøvfjellet Ved søk i historiske notater leser vi at korpset i mange år hadde faste spilleoppdrag ved Prøvfjellet, 1. påskedag og 1. juledag.

Spilling på Prøvfjellet 1. juledag på midten av 90- tallet. Snørikt og kaldt, men nydelig vintervær. Ikke lett å stemme instrumentene under slike forhold. Men tradisjonen ble holdt i hevd.

Navnet Prøvfjellet kommer fra den tiden man produserte krutt i Alvøen. Her ble kruttet testet eller ”prøvet”. En liten kanon ble fylt med krutt og en trepropp ble satt i løpet. Kanonen ble fyrt av, og kruttets kvalitet ble vurdert etter hvor høyt proppen fløy.

Spilleoppdragene på Prøvfjellet var viktige for musikantene og for trivselen i lokalmiljøet.

Sølvi Tafjord forteller at det ofte var kaldt 1. juledag. Stillongs, ulltrøye, varme sko, lue og votter var obligatorisk. Dessverre hjelper det ikke å være godt kledd når trombonen ikke trives i det kalde været. Sølvi opplevde at sliden frøs fast. – Hva ofrer man ikke i korpsets tjeneste?

Ved Lyderhorn – vår «kjenningsmelodi» I 1744/1754 kjøpte Didrik Jansen Fasmer (1706-1770) Alvøen, en eiendom på ca 3000 mål som strekker seg fra fjorden i vest til toppen av Lyderhorn i øst. Man kan gjerne si at Alvøen ligger ved Lyderhorn.

Historien til marsjen «Ved Lyderhorn» starter i Sævareid.

I 1867 kjøpte Fasmer-familien deler av Sævareidfossen i Fusa, for å bygge et tresliperi som kunne levere masse til papirproduksjonen i Alvøen. I Sævareid var det, i likhet med Alvøen, et aktivt sang- og musikkmiljø. Også her er fabrikken og Fasmer en viktig del av historien.

Hans B. Fasmer var generøs med pengestøtte til Sævareid Musikklag. Som takk for støtten komponerte korpsets dirigent Andreas L. Eide «Ved Lyderhorn» og tilegnet den til Fabrikkeier Hans B. Fasmer.

Etter oppfordring fra familien Fasmer ble marsjen tatt frem igjen i 1960.

Det ble et stykke detektivarbeid å lete etter notene. Alvøens Musikkforenings dirigent, Emil Baresel rekonstruerte marsjen basert på de stemmene man fant. Det er dette arrangementet du i dag kan høre Alvøens Musikkforening fremføre 17. mai og på konserter.

18

Alvøens Musikkforening mot nye høyder Fra Prøvfjellets 40,5 meter over havet søker korpset mot nye høyder. Ikke bare ved Lyderhorn men også på Lyderhorn (396 moh)!

Lyderhorn en nydelig høstdag i 1995. Alvøens Musikkforening fyller 75 år og gjør et stunt med spilling på toppen sammen med Haugatunkoret og Loddefjord Sangforening. Dog var opptakten til dette ikke helt uten dramatikk.

Korpset er 75 år og dette må feires. Korpset er inne i en musikalsk god og kreativ periode.

Utgivelse av CD står på programmet. Hvordan skaffer man så lokal oppmerksomhet rundt dette? På et av jubileumskomitéens møter lanserer Gjertrud Saltnes Loddefjordsangen, som både er skrevet i Loddefjord og fortsatt blir brukt ved festlige anledninger i Kjøkkelvikområdet. Litt intens research avdekker at Loddefjordsangens to første vers ble skrevet i 1944 av Nils Fjæreide til kompisen Jan Nygårds 18-årsdag, det tredje verset kom til senere.

Og melodien er i god tradisjon ’lånt’ fra en fransk sang. Altså har vi både en lokal sang OG enda et lite jubileum å feire: Loddefjordsangens 50-årsjubileum.

Noter blir nedtegnet, og et korpsarrangement skrives ut av Jan L Jacobsen og klargjøres for innspilling. Dette måtte jo markedsføres, og mange tanker om hvor og hvordan tenkes.

Den beste ideen blir å feire Loddefjordsangen med alle involverte, dvs vår venner i Loddefjord Sangforening og Haugatunkoret på toppen av Lyderhorn.

Vil dette la seg gjøre? En liten gruppe sendes på ’studietur’ mot toppen. Gruppen kommer seg nesten opp, kun noen titalls meter gjenstår da lynet plutselig slår ned på toppen. Turen blir følgelig avbrutt der og da, og ny studietur gjennomføres noen dager senere. Toppen er ganske flat og fin, og faren for at noen skal falle utfor vurderes som liten. For å være helt sikker på at stuntet lar seg gjennomføre, stiller hele korpset - med instrumenter- til felles fjelltur i nydelig høstvær noen dager i forkant av det planlagte arrangementet.

Publikum inviteres/advares om arrangementet via et nabovarsel som publiseres i ulike kanaler.

Nabovarselet inneholder også teksten til Loddefjordsangen og siden det også er mulig å se østover fra Lyderhorn: også Laksevågsangen.

19

Alvøens Musikkforening spiller på toppen.. En strålende markedsføring av vår CD da kor og korps fremførte Loddefjordsangen på toppen av Lyderhorn.

Kløvhester hjelper til med frakt av tungt utstyr. ”Fjordinger” fra Norsk Fjordhestsenter i Nordfjordeid hjalp oss å frakte det tyngste utstyret til og fra toppen

Søndag 11. september er vi klar. Værgudene er på vår side. Fra Norsk Fjordhestsenter på Nordfjordeid kommer Ove Nattland med to fjordinger og kløv, for å hjelpe oss med å frakte det tyngste utstyret.

Musikanter og sangere er på vei mot nye høyder!

På Lyderhorns topp, med utsikt over dagens Loddefjord, som er ganske forskjellig fra den som er beskrevet i sangen, blir begge sangene sunget av historiens største kor med tonefølge fra Alvøens Musikkforening. Publikum kjenner sin besøkelsestid og nyter dagen, den friske luften, korsang og musikk med nytrukket kaffe og nystekte vafler (vi har fått tillatelse fra BKK til å hente strøm fra en av mastene på toppen).

En strålende markedsføring av vår CD (utgitt i 1995) som selvsagt inneholder både Loddefjordsangen og Ved Lyderhorn!

Så får det heller våge seg at det i etterkant er John Olav Nilsen og gjengen som tilskrives æren for å bringe Loddefjordsangen frem i lyset igjen, men Alvøens Musikkforening var altså først med plateutgivelse.

20

42 43 44 45 46 47 48

50

49

39 34

33

37

36

35

51

40

38 41 21

24

23

25 13

12

27

26 15

14

28 16

29

30 18

17

31 32 19 22

20 2

3

4

6

5

7

8

9

10

11

1

I Olavshallen på første NM i 1993. Liggende på gulvet: 1 Dirigent Jan Ludvig Jacobsen - Første rekke fra venstre: 2 Marie Høgberg - 3 Anja Hobrad 4 Ingvild Andreassen - 5 Kjetil Meland - 6 Cathrine Saltnes - 7 Siri Namtvedt - 8 Torill Dalsbotten - 9 Mona Gjellereide - 10 Vibecke Høgberg - 11 Annette Birkeland Andre rekke fra venstre: 12 Arild Dalsbotten - 13 Arne Zweidorff - 14 Ronny Vedvik - 15 Kenneth Heggøy - 16 Sølvi Tafjord Eriksen - 17 Tone Merete Epland 18 Frode Johannessen - 19 Frank Aanstad - 20 Signe Sætre - 21 Torbjørn Revheim - 22 Christian Haugland - Tredje rekke fra venstre: 23 Kurt Hobrad 24 Even Borgenvik - 25 Anders Abrahamsen - 26 Kristian Hellesund - 27 Bjarte Berge - 28 Arvid Gjøseter - 29 Anette Ingebrigtsen - 30 Torunn Jørgensen 31 Turid Selmer Skeidsvoll - 32 Eva Solevåg - Fjerde rekke fra venstre: 33 Gjertrud Saltnes - 34 Odd Petter Saltnes - 35 Reidar Lokøy - 36 Ståle Eliassen 37 Oddvar Sivertsen - 38 Steve Aalvik - 39 Erik Nygård - 40 Lasse Salthella - 41 Bjarte Sivertsen - Øverst i trappen fra venstre: 42 Hilde Hegnes 43 Sissel Birkeland - 44 Marit Høgberg - 45 Janne Larsen - 46 Torill Hegnes - 47 Birthe Olsson - 48 Elisabeth Nytræ - 49 Heidi Nytræ - 50 Astrid Aag 51 Lisbeth Pedersen Foto: Reimers:

Norgesmesterskap Norgesmesterskapet for janitsjarkorps arrangeres hver vår i Trondheim. Første gang Alvøens Musikkforening deltok var i 1993. Den gangen kunne man velge hvilken divisjon man ønsket å konkurrere i. AMF stilte i 2. divisjon og fremførte Dimensions av Peter Graham (arr: Jan Segers) og Queenston Overture av Alfred Reed. Korpsets NM-debut ble honorert med 85 poeng og en 6. plass i divisjonen.

Siden har vi deltatt hvert år bortsett fra i 1995 og 2000.

21

Et knippe av korpsets medlemmer deler her noen av sine tanker om NM:

NM – mer enn musikk «Alvøens Musikkforening deltar i NM for første gang i 1993 – og jeg er med!

Det knytter seg store forventninger til å delta i et Norges Mesterskap! Holder korpset et høyt nok musikalsk nivå? Er jeg flink nok? Vil dette ble en positiv musikalsk og sosial opplevelse? Spørsmålene er mange i forkant.

I dag er det mye å mimre om.

Musikalsk sett var første NM godkjent. Korpset har gjennom årene fremført et variert program. Fra 1993 til i dag har korpset tatt et stort musikalsk steg. Det skal innrømmes at dommerne har honorert oss ulikt, noe som har gitt oss erfaringer både fra 3., 2. og 1. divisjon. Vanskelighetsgraden på stykkene har økt, noe som har ført til at min egen prestasjonsangst har vokst. Jeg er skittnervøs før jeg entrer scenen. Kanskje på tide å sjekke om det stemmer at en banan før spilling roer nervene?

Etter endt fremførelse begynner festen. Da er det på med finkjolen og fram med sminkesakene samt en liten forfriskning på rommet før man går for å treffe likesinnede.

Selv fikk jeg god kontakt med gutta fra Strusshamn Musikkforening: de titulerte meg «Dronningen av Alvøen». Hyggelig! Savner i grunn den gjengen…. Akk, ja. Det var den gang. Nå har «dronningen» blitt «gamlemor» og festen er redusert til et hyggelig lag med de nærmeste AMF-vennene, spise Mokkabønner og glede seg til frokost dagen derpå.»

– Sølvi

Fra Arna til Alvøen «Jeg er oppvokst i Arna og det var derfor naturlig å starte amatørkorpskarrieren i Arne Musikforening. Ung (bare 13 år gammel) og nysgjerrig på hva «voksen NM» var for noe stilte jeg og min tenorsaxofon klar til å delta i 6. divisjon med Arne Musikforening i Trondheim i 2012. Kort oppsummert: Dette var gøy og ga mersmak!

En korpsmusikant finner alltid likesinnede blant venner og bekjente. Jeg snublet over slektninger i Alvøens Musikkforening. Og best av alt: her var det behov for en ekstra saksofonist…. Om jeg ville bli med? Å spille i 1. divisjon? Gjett da!

I Alvøens Musikkforening er det stort fokus på NM. For meg personlig er dette korpssesongens høydepunkt. Og jeg innrømmer gjerne at hjemmeøvingen intensiveres i forkant av NM. Det gir et ekstra kikk å registrere at resten av gjengen også gjør hjemmeleksen sin og viser stor entusiasme på øvingene.

Det er gøy og lærerikt å spille i Alvøens. Stor takk til alle de flinke og hjelpsomme medmusikantente som har tatt godt imot en Arnastril.»

– Jostein

22

NM – korpsårets viktigste begivenhet?

«Det som er sikkert er i alle fall at deltakelse i NM er den aktiviteten som krever mest ressurser, både for korpset, for den enkelte musikant og for musikantenes nærmeste omgivelser. Deltakelse i NM krever disiplin og mye egenøving. Vil tro at familien som «settes på vent» og naboene som får gleden av å høre utallige repetisjoner av et utvalg takter, faktisk er dem som ofrer mest. Notene dekoreres med endrede styrkegrader, sol (for å beskrive varme), briller (pass på her!), mer eller mindre passende kommentarer («ikke pust her», «tell 1-2-3», «hold ut», «ikke se på dirigenten») og et rikt utvalg fargekoder for å synliggjøre fortegn. Så øves og terpes det hjemme, på gruppeøvinger og på korpsøvinger. Øvelse gjør mester – heter det. Og, ja, det tror jeg faktisk på. Fra første nølende prima vista spilling til fremførelse på scenen i Trondheim er det nesten som man kan lure på om det er samme gjengen som spiller. Under NM 2010 var følelsen jeg fikk under vår fremføring av Variations on a hymn by Lois Bourgeois, Lux Aurumque av Eric Whitacre og Cartoon Music av Peter Graham rett og slett magisk! Og det beste av alt: Vi ble premiert med 98 av 100 poeng, vi vant divisjonen og vi var med ett et 1. divisjonkorps! En rett og slett uforglemmelig opplevelse!»

– Anne

2014 - 15 år og til NM med Alvøens Musikkforening for første gang «I korps er det ingen reservebenk». Dette er en sannhet for skolekorpsene. Men gjelder dette også når man fremdeles er skolekorpsmusikant og skal ta steget opp til «voksenkorpset»? Spenningen rundt dette spørsmålet er stor i forkant av deltakelse i mitt første NM med Alvøens Musikkforening. På repertoaret står bl.a. på Las Aventuras del Principito av Ferrer Ferran. Jeg øver. Mye. Synes jeg klarer meg bra. Og ja, det er visst ingen reservebenk her heller! På scenen i Trondheim sitter jeg spent med instrumentet i hånden og føler meg som den lille prinsen på sitt første eventyr med AMF.» – Joekim

23

På scenen i Kerkrade under WMC 2001. VM-korpset var et samarbeidsprosjet mellom Alvøens Musikkforening og Strusshamn Musikkforening. Fordelingen av musikanter var ca 50/50% fra hver av korpsene. VM-korpset ble ledet av Reid Gilje.

World Music Contest Når man har gjort noe bra, øker selvtilliten. Og fra gode prestasjoner i NM søker man nye utfordring. Heldigvis finnes det pådrivere som tør å spørre: Skal vi tøffe oss og tenke VM neste? Vil det være mulig?

Hvert 4. år arrangeres World Music Contest i Kerkrade, Nederland. Et par av våre medlemmer hadde deltatt med Dragefjellets Musikkorps, «Dragen» i 1997. Det ryktes at den turen var en stor suksess, både for deltakerne og publikum. Da er det ikke mer enn rett og rimelig å hevde at om Dragen kan delta i VM så kan også vi! Eller rettere sagt: det må bli et prosjektsamarbeid mellom Alvøens Musikkforening og Strusshamn Musikkforening (SMF).

Med anbefalinger fra NMF (Norges Musikkorps Forbund) og med en bra besetning, omtrent 50:50 fordeling mellom AMF og SMF, blir påmelding til 3. divisjon en realitet. Det er en entusiastisk gjeng spilleglade musikanter som setter kursen mot Kerkrade i juli 2001. Vi har øvd inn et konsertprogram i tillegg til konkurranseprogrammet, og med på turen for å lose dette vel i havn er SMFs legendariske dirigent Reid Gilje.

Programmet ble selvsagt presentert for våre lokale fans før avreise. På ene konserten dukket jammen også ordfører Ingmar Ljones opp for å kaste glans over oss og seg selv (valgår).

Arrangementet i Nederland går over 3 uker. Her er både konferanser, dirigent-, marsj- og showkonkurranser i tillegg til ordinære konsertkonkurranser. Vi har meldt oss på konsertkonkurransen.

24

Bodde med stil. Alvøens Musikkforening ble forlagt i et gammelt kloster i Kerkrade.

Vår divisjon fordeler seg over 2 påfølgende lørdager hvor vi deltar den første og konkurrerer med totalt 14 korps fra 10 ulike land.

Vi innkvarteres i et gammelt kloster. Kanskje vi kan føle nærvær av en lykkebringer her?

Som oppvarmingsstykke på scenen spilles Bojarenes Inntogsmarsj, som høster stor applaus og gir god stemning. Så konkurransestykkene Le Cortege du Roi Renaud av Franco Cesarini (pliktnummer) og Claude T. Smiths Symphony No. 1 for Band (selvvalgt).

Vel fornøyd med egen innsats stiger humøret enda noen hakk da man backstage blir møtt med spørsmålet: «Are you professionals?» Vi oppnådde 90,25? poeng og ledet konkurransen fram til hjemreise og 6 dager i etterkant. Endelig resultat ble en fin 2. plass, kun 0,2 poeng bak den italienske vinneren.

25

Nasjonaldagen Tradisjoner er viktig i Bergen, kanskje viktigere her enn andre steder i landet?

Nasjonaldagsfeiring og musikkorps hører sammen – enten man liker det eller ei.

For Alvøens Musikkforening er 17. mai nå en av årets travleste dager.

Alvøens Musikkforening (den «gamle» musikkforeningen) deltok på 17. mai-arrangementet i Bergen for første gang i 1905.

17. mai kavalkade. Øverst fra venstre: 17. mai i Alvøen (årstall ukjent) - 17. mai 1971 - I midten fra venstre: 1981 - fra feiringen i 1992. Underst: 17. mai korpset oppstillt i Southwark Park i London under besøket i 2015.

26

Jubileumsåret De viktigste begivenhetene i jubileumsåret er: 19. januar – «Dykk i arkivet» - Peer Gynt-salen Vi presenterer smakebiter fra korpsets historie.

Dyktige solister: Vi får gjenhør med tidligere musikanter.

27.-28. mars – NM i Trondheim 17. mai – tradisjonell markering med spilleoppdrag i sentrum 7. juni – Hundreåringens unge venner Konsert med skolekorpsene i Peer Gynt-salen September – utenlandstur 20. november – vår bursdag «Dirigentens ønskekonsert» - Håkonshallen Sjøforsvarets musikkorps er våre gjester

27

Dirigenter 1920 - 1923 Johan Martinessen 1923 - 1933

Fritz Müller

1933 - 1938 Wilhelm Fritz Hansen 1938 - 1940 Hoffmann 1941 - 1945

Henry Gloppen

1945 - 1948 Brynjulf Totland 1948 - 1968 Emil Baresel 1968 - 1969 Jürgen Broll 1969 - 1986 Terje Færstad 1986 - 1987 Bernt Friis Thomassen 1987 - 1990 Pål Jøsok 1990 - 1992 Bjørn Tore Hummelsund 1992 - 1995 Jan L. Jacobsen 1995 - 1996 Stein Åge Sørlie 1996

Frode Rydland

1996 - 2000 Steffen Blindheim 2000 - 2005 Knut Riser 2005 -

Bengt Florvåg

Æresmedlemmer Hans B. Fasmer ✝ - Utnevnt: 01.11.1950 Lars Slettebakken ✝ - Utnevnt: 01.11.1950 Alfred Nilsen ✝ - Utnevnt: 01.11.1970 Godtfred Sivertsen ✝ - Utnevnt: 01.11.1970 Oddvar Sivertsen - Utnevnt: 18.11.1995 Reidar Lokøy - Utnevnt: 18.11.1995 Signe Sætre - Utnevnt: 06.10.2015 Ståle Eliassen - Utnevnt: 06.10.2015

28

En prat med dirigent Bengt Florvåg Hvem er denne mannen som dirigerer Alvøens Musikkforening? Bengt Florvåg (51), til daglig klarinettist i Sjøforsvarets Musikkorps, har vært AMFs dirigent i 15 år nå i jubileumsåret.

Sitt første møte med korpset hadde han som instruktør for treblåserne på et NM-seminar.

- På programmet stod blant annet Incantation and Dance, som korpset senere spilte som kvalifiseringsstykke til NM i 2019. Besetningen var ujevn og ferdighetene varierende, men jeg fikk altså tilbud om dirigentjobb etterpå.

- Var det en vanskelig avgjørelse?

- Det var selvsagt et hyggelig tilbud å få. På dette tidspunktet var jeg aktivt medlem i Dragefjellets Musikkorps som har samme øvingstid som Alvøens Musikkforening. Altså måtte jeg vurdere for og imot før jeg bestemte meg.

- Du har holdt ut i 15 år, så antakeligvis trives du som fast dirigent?

- Det er en fin gjeng som spiller i Alvøens, og mange av dem jeg instruerte første gang er fortsatt med. Jeg velger å tro at det betyr at de og resten av gjengen er fornøyd med meg og jobben jeg gjør. Det er jo i grunnen forutsetningen for å kunne gjøre en god jobb: At man har et godt arbeidsmiljø, både for dirigent og musikanter.

- Hva vil du si særpreger Alvøens Musikkforening?

- I korpset er det mange flinke individualister som gjør en strålende jobb både som solister og lagspillere. De bidrar til å heve korpsets generelle musikalske nivå. Alle kan føle trygghet og kan ha noe å strekke seg etter. Jeg opplever også at det er et godt samhold blant medlemmene. Det er også en åpen tone og klar tale i korpset. Her sier man det man mener, noe som i enkelte situasjoner kan by på noen ekstra utfordringer.

- Bruker du mye tid og energi på forberedelser?

- Ja, dette er kanskje den viktigste delen av arbeidet. Jeg leser partituret grundig, siden jeg kjenner korpsets styrker og svakheter og vet hva jeg må fokusere på. Etter en øving bruker jeg mye tid på debriefing. Da gjennomgår jeg notater jeg har gjort underveis og vurderer hvordan jeg skal løse eventuelle utfordringer her. Kanskje det blir å skrive om noen noter for enkelte? Kanskje noen skal bytte stemme? Kanskje det er tid for en gruppeprøve? Det å være dirigent og musikalsk leder handler om mye mer enn instruksjon på øvelsene og dirigering på konserter.

29

- Du ser så blid ut, men kan du være sur og frustrert også?

- Stort sett er jeg blid og hyggelig. Jeg tror det er en forutsetning for å kunne lykkes. Samtidig skal det sies at jeg kan bli frustrert over manglende konsentrasjon og varierende fremmøte.

- Du tar liten plass på scenen, er det bevisst?

- Vel, jeg har jo en viss fysisk størrelse, litt rund i kantene om du vil…

Men det er ikke jeg som skal være i fokus. Det er musikken og hvordan den blir formidlet jeg ønsker å få vist fram.

- Du har fulgt korpset på opp- og nedturer, er det fortsatt givende å være dirigent for Alvøens Musikkforening?

- Uten tvil! Det er en grei gjeng å jobbe med. Besetningen kan være ujevn og ferdighetsnivået ulikt. Men dette er blant det som gjør det utfordrende og ekstra gøy når vi lykkes!

30

Høy «h» i horn – tanker fra Signe Sætre Det var her en dag jeg satt og slet med en høy (veldig høy) H for å prøve å få den noenlunde ren - hvilket den ikke ble verken den første, andre eller tiende gangen jeg prøvde. Luft og mer luft og støtte og enda mer luft osv - men nix - lysene på tuneren blinket som en «jalla» juledekorasjon. Og jeg tenkte «Svarte ... for noen krav det stilles til oss hobby-hornister nå for tiden!»

Det var da jeg kom til å huske på, ja, nesten lengte litt, til de gode, gamle dagene da jeg var ganske ung og satt med et gammelt, bulkete althorn i armene. På den ene siden av meg satt det to fryktelig gamle, men hyggelige og snille menn uten alt for mye lyd i, på den andre siden satt det en ung sprett av en fyr med alt for mye lyd i, særlig i pausene. (Denne spretten ble senere min mann, men det er en helt annen historie) Nei - det jeg kom til å tenke på denne dagen, var hvordan vi spilte da, og hvilke krav som ble stilt til horngruppen den gangen.

Altså - kryss for f og c, b for h og av og til e, og en sjelden gang en b for a, det fikset vi jo med litt øving. Men kom det et kryss eller en b på en annen, uventet plass, var det om å gjøre å holde tungen beint i munnstykket og fingeren på riktig ventil - det var ikke helt enkelt, men med ekstra innsats klarte vi nå det også.

31

Hornnotene holdt seg stort sett innenfor de fem notelinjene - en og annen litt under - nesten aldri noen over. Det meste var enten åttendedels etterslag eller fjerdedels etterslag, eller fine, lange noter med hull i.

16-deler forekom av og til som små signaler eller som litt avanserte rytmer i marsjene.

Det gikk stort sett greit, for det var på en tone om gangen. Ellers var 16-deler noe som klarinetter, fløyter og trompeter og av og til de på baryton drev med (det het bare baryton den gangen, dette var lenge før noe ble hetende ”juff”).

Og dobbeltunge, det var noen mystiske greier som av og til dukket opp hos solo-trompeten.

En ufattelig imponerende teknikk når det en sjelden gang forekom og han faktisk fikset det!

(Det var selvfølgelig aldri annet enn en ”han” på solo-trompet den gangen.)

Hvis vi althornister hadde trykket ned riktig ventil, og strammet leppene sånn omtrent passelig, var vi kommet langt på vei. Selvsagt var det piano og pianissimo, forte og fortissimo også den gangen, men i vår horngruppe ble det liksom ikke helt den store forskjellen uansett, vi var nå der i bakgrunnen et sted med akkordene og etterslagene våre. Vi var sjelden en del av den melodiske linjen, kan man si, og solopartier forekom nesten ikke.

Taktartene, det var enten 2/4, 3/4, 4/4 eller 6/8. Det var kort sagt taktarter som man kunne skjønne - de gikk opp sånn rent matematisk, så i verste fall kunne vi telle hvis behovet skulle oppstå.

Seminarer, eller øvingshelger kan jeg ikke huske at vi hadde noen gang. Det var vel kanskje en og annen ekstraøving før et stevne, men det var ikke særlig utbredt. (Til gjengjeld hadde vi en del fester på Lokalet, men det er også en helt annen historie.)

Men tilbake til nåtiden og dens krav, det er altså fryktelig mye å huske på, hør bare: Det er jo en selvfølge at alle grep sitter som et skudd, uten at vi tenker på det en gang uansett hvilken toneart vi spiller i og uansett hvordan #-er og b-er ellers er strødd utover notearket.

Og at vi treffer de tonene vi skal, er et krav - og da mener jeg treffer ”midt i”, som dirigenten sier. Man skal altså finne ut hvilken akkord man er en del av, og er det f.eks. en grunntone, en kvint eller en ters vi spiller, mon tro? Og er det dur eller moll-akkord? Eller har vi en eller annen mystisk forholdningstone, skal akkurat min tone framheves litt eller skjules litt?

Og at en a ikke bare er en a, har jeg omsider skjønt. - Ja, det er en a - men er det en kvint må vi presse den litt opp, er det en ters må vi lure den litt nedover. Og uansett skal den helst låte veldig vakkert eller veldig (men på riktig måte) stygt, alt etter hvilken musikk vi spiller og hvilke toner de andre musikantene har.

Det er ikke så lett for en skarve amatør å få med seg alt dette i forbifarten.

For ikke å snakke om hvor dype og hvor høye toner man skal treffe, det er jo like før vi må utvide notesystemet til en 10-12 linjer istedenfor de vanlige 5!

32

Og så er det ansatsen da: ikke for skarp og hard, ikke for bløt og utydelig, men akkurat passe der og da. Hver gang. Sukk!

I tillegg dukker det nå ofte opp ulike ”tunger”, type dobbel, trippel eller flutter. Alt dette - til og med i horngruppen!!

Hvis det dukker opp en solo innimellom, og det gjør det jo faktisk rett som det er, er det forventet at man bare spiller den lett, vakkert og briljant som ingenting, uten noe stress, liksom. Uansett om det er to-tre enkle toner pent plassert etter hverandre på notelinjene eller om det er en lang solo med noen svære intervaller som går fra langt under notelinjene og til himmels et sted og ned igjen. Huff, det er skummelt og ikke helt enkelt det heller.

Og styrke! Hvordan skal man finne ut av det, da? Av og til er for eksempel mf sterkt og av og til skal det nesten ikke høres. Noe av det vi spiller skal fram i lyset, noe skal, (og bør kanskje helst) være godt gjemt, men likevel til stede. Og når det er det ene og når det andre, det kan faktisk være et lite mysterium i seg selv.

Vi har massevis av flotte musikkstykker, men mange av dem er kompliserte. Selve notebildet har blitt vanskeligere å lese: Nå har vi 8-deler, 16-deler og det som verre er, masser av raske løp, utradisjonelle rytmer og ulike taktarter stadig vekk. Ja, taktartene er jo innimellom rene lapskausen. I tillegg til de ”gode, gamle” der vi bare kobler inn autopiloten, har vi altså for eksempel 9/8, 7/8, 5/8 og alle andre sorter rare brøker, og det er et utall av skiftinger i hytt og pine - det går jo ikke opp!! Og er umulig å telle!!

Nei - alt dette blir noen ganger «så rent for meget» for en enkel amatør - men FY SØREN så mye gøyere det er å spille nå enn før!!

Signe Sætre

33

34

35

100-års prosjektet er støttet av Bergen kommune

Takk til Kristian Hellesund, Oddvar Sivertsen, Lasse Salthella, Odd Petter Saltnes, Kurt Hobrad, Signe Sætre, Sølvi Tafjord, Ståle Eliassen, Joekim Alexander, Jostein Utkilen, Steve Aalvik, Gunnar van der Meeren, Ole Irgens, Rose Christin Gamslett, Turid Selmer Skeidsvoll og Anne Solvåg som, på ulikt vis, har bidratt til å få laget dette heftet.

Det er ikke oppgitt direkte kildehenvisninger. Det meste av materialet bygger på fortellinger fra medlemmer og et stort forarbeid av Kristian Hellesund.