Issuu

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

FREMTIDEN ER SIRKULÆR «Fredrikstad viser at

Idé, produksjon og prosjektledelse:

sirkulær økonomi ikke er en

Griff Kommunikasjon

ambisjon – det er praksis..»

Tekst Kjell Jørgen Holbye Forsidefoto Ask Bjørshol

Kjære lesere,

Grafisk utforming

Fredrikstad er en by i vekst. Med rundt 86 000 innbyggere er vi Norges tiende største kommune. Samtidig står vi midt i en omstilling som handler om hvordan vi bruker ressursene våre smartere. Her, ved utløpet av Glomma, utvikler vi løsninger som gir ressurser lengre levetid og ny verdi. På industriområdet Øra ser vi dette i praksis. Her samarbeider industri, næringsliv, fagmiljøer og offentlig sektor om løsninger der avfall kan bli ressurs, reststrømmer får ny verdi og kunnskap deles på tvers. For fem år siden ble Pronofa etabl ert her som en spinnoff fra Denofa, en hjørnesteinsbedrift i Fredrikstad. Målet var å utvikle nye, bærekraftige råvarer. I dag er selskapet først i verden med å produsere mat av den lokale marine råvaren Ciona, en type tunikater, med et svært lavt klimaavtrykk. Dette er et konkret eksempel på hvordan løsninger utviklet lokalt kan bidra til å møte globale utfordringer knyttet til matproduksjon og klima. Sirkulær økonomi handler også om infrastrukturen rundt oss, og om hvordan vi bygger samfunnet for framtiden. FARA, Fredrikstad AvløpsRenseAnlegg, er et godt eksempel. Med en investering på 2,3 milliarder kroner har Fredrikstad og Hvaler fått et av de mest moderne renseanleggene i Norge. Anlegget er dimensjonert for vekst fram mot 2050 og skal rense avløpsvann fra innbyggere, hytter og virksomheter før det slippes ut i Oslofjorden. Med FARA renser vi avløpsvannet for nitrogen før det slippes ut i ytre Oslofjord. Det gjør anlegget til det første i sitt slag for denne delen av fjorden. Det er viktig. For mye nitrogen kan føre til økt algevekst, grumsete badevann og dårligere leveforhold for fisk og andre arter. FARA er også mer enn et renseanlegg. Anlegget renser ikke bare avløpsvannet bedre, men tar også vare på ressursene. Slammet fra renseprosessen brukes til å lage biogass, som blant annet kan benyttes som drivstoff til busser. Restproduktet kan brukes til å forbedre jord.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Ask Bjørshol Arne Sekkelsten, ordfører i Fredrikstad

FARA er derfor et godt eksempel på å gå fra ord til handling. Skal vi lykkes med omstillingen, må gode ambisjoner følges av konkrete tiltak. Fredrikstad ønsker å bidra til å utvikle et nasjonalt kompetansemiljø for sirkulær økonomi med hovedkontor i byen. Gjennom samarbeidet med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og NORSUS har vi sett hvordan kunnskap, innovasjon og samarbeid kan skape resultater. Fredrikstad har allerede tilgang til kompetanse på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Korrektur Ann-Sofi S. Emilsen

Distribusjon og annonsering Dagens Næringsliv – Schibsted Norge

Trykk Polaris Trykk

Sirkulær økonomi handler i bunn og grunn om noe ganske enkelt: Å få mer verdi ut av ressursene vi allerede har tatt i bruk. Når vi lykkes med det, skaper vi både arbeidsplasser, konkurransekraft og et mer bærekraftig samfunn. Fredrikstad skal fortsatt være en pådriver i denne utviklingen. Hovedstaden i en sirkulær region? Østfold har en felles industriarv og den sirkulære tenkningen vi dyrker i Fredrikstad har også gjenklang og videreutvikles andre steder i regionen. I Indre Østfold kommune finner vi Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje. Her sorteres plast fra hele landet ut i egne fraksjoner, slik at mer av det som tidligere ble brent eller kastet, nå kan bli råstoff til nye produkter.

Samarbeidspartnere

Sirkulær tenkning handler også om å ta ansvar for fortiden, ikke bare framtiden. I Halden holder Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) til, den statlige etaten som har ansvar for å planlegge og gjennomføre opprydding etter norsk atomvirksomhet og sikre trygg håndtering av radioaktivt avfall. Arbeidet med å bygge ned gamle anlegg, utvikle nye avfallsløsninger og tilbakeføre områdene til ny bruk, er også en form for sirkulær økonomi, i stor skala og med et langsiktig perspektiv. At vi i regionen og fylket står samlet om denne typen satsinger, gjør oss sterkere sammen. God lesning. Med vennlig hilsen, Arne Sekkelsten Ordfører, Fredrikstad kommune

www.sirkulaerhovedstaden.no

ANNONSE

Samler kreftene for Fredrikstads fremtid Hvordan skaper man flere arbeidsplasser, tiltrekker ny kompetanse og gjør en by mer attraktiv å bo, jobbe og investere i? Det er spørsmål Fredrikstad Næringsråd jobber med hver eneste dag.

2025 ble Fredrikstad Næringsforening og omdømmeprogrammet Vekst i Fredrikstad samlet i én organisasjon. Sammenslåingen var et tydelig grep for å samle krefter, styrke gjennomføringskraften og gi næringslivet i Fredrikstad en enda tydeligere stemme.

kompetanse, attraktive møteplasser og et levende byliv. Samtidig handler arbeidet om å synliggjøre Fredrikstads styrker og muligheter. I en tid der byer konkurrerer om både kompetanse, investeringer og etableringer, er det viktig å vise hva regionen har å tilby.

Fredrikstad Næringsråd er et bindeledd mellom næringsliv, kommune, regionale myndigheter og andre samfunnsaktører. Rollen handler ikke bare om å fremme enkeltsaker, men om å bidra til at byen og regionen trekker i samme retning. For i konkurransen om mennesker, investeringer, kompetanse og arbeidsplasser holder det ikke at én aktør lykkes alene. Utvikling skjer best når flere finner sammen om felles mål.

Skal byen lykkes, kreves tydeligere prioriteringer, sterkere samarbeid og evne til å omsette ambisjoner til handling. Det er nettopp her Fredrikstad Næringsråd skal spille en rolle, som talerør, pådriver, lagspiller og gjennomfører.

Derfor arbeider Næringsrådet både strategisk og praktisk. Vi er pådrivere for rammevilkår for bedrifter, bedre infrastruktur, tilgang på

Ambisjonen er stor, men tydelig: Sammen skal Fredrikstad utvikles til Norges mest attraktive by. Det krever langsiktig arbeid, felles retning og vilje til å bygge broer mellom mennesker, virksomheter og myndigheter.

For medlemsbedriftene er Næringsrådet en arena for nettverk, kunnskap og påvirkning. For kommunen og andre offentlige aktører er Nærinsrådet en samarbeidspartner som samler innspill fra næringslivet og løfter saker som er viktige for byens utvikling.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

«Kompetanse må deles og aktørene må møtes slik at nye samarbeid og ideer blir født.»

NCCE-medlemmene jobber sammen i prosjekter og for kunnskapsdeling.

NCCE skaper nye sirkulære løsninger, forretningsmuligheter og forretningsmodeller. Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) jobber for at både samfunn og næringsliv skal få økt kunnskap og verktøy for å lykkes med sirkulærøkonomi. Prosjekter, møteplasser og deltakelse i samfunnsoppdraget er noen av virkemidlene.

irkulærøkonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å redusere klimagassutslippene og ivareta ressursene våre på en bærekraftig måte. NCCE en næringsklynge og medlemsorganisasjon, som er pådriver for omstillingen til en sirkulær økonomi.

Klyngen hjelper virksomheter med å skape forretningsmuligheter gjennom en mer bærekraftig bruk av ressursene. For å lykkes i dette arbeidet, trengs det samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor, tradisjonelle verdikjeder og bransjer. NCCEs medlemmer representerer alle disse aktørene.

Lokalt i Fredrikstad-området er NCCE fasilitator for en rekke prosjekter. Ett eksempel er prosjektet «Innsamling og foredling av plast for gjenbruk i Norge» (Thermo Plastic Circle – TPC) som nettopp er sluttført. Prosjektet har bidratt til å etablere nye sirkulære verdikjeder for materialgjenvinning av norsk plastavfall til bruk i norsk plastindustri.

Kompetanse må deles og aktørene må møtes slik at nye samarbeid og ideer blir født. NCCE er en praktisk orientert klynge som legger til rette for felles samarbeidsarenaer for utvikling av prosjekter, kompetanse, erfaringsdeling og markedsutvikling. Blant annet samles aktørene i ulike prosjekter, på samme måte som i TPC-prosjektet. Sammen skaper vi nye sirkulære løsninger, forretningsmuligheter og forretningsmodeller.

Det er utviklet et rotasjonsstøpt materiale som består av 93 prosent resirkulert plast. Det er dokumentert at norske plastavfallsstrømmer kan benyttes i industrielle produkter hos prosjektdeltakere med betydelig materialforbruk. Og det er utviklet et tett samarbeid mellom aktører i verdikjeden, både regionalt og nasjonalt. Dette har allerede utløst nye prosjekter og videre satsing på sirkulær plast, blant annet innen forbehandling og gjenvinning av plast fra kunstgress. Prosjekter og nettverk NCCE ble etablert i Fredrikstad i 2017, og har nå medlemmer rundt hele Oslofjorden.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

I tillegg til prosjekter, legger NCCE til rette for andre aktiviteter. Klyngen har jevnlig arrangementer for kunnskapsdeling og nettverksdeling, som Sirkelfrokoster og Sirkulærkonferansen. NCCE har utviklet en ressursbank med oversikt over tilgjengelige avfallsressurser i klyngen, og oversikt over medlemmenes lab- og testfasiliteter og finansieringsmuligheter. Klyngen er også partner i flere kompetanseprogrammer, både norske og internasjonale, hvor deltakerne får ny og verdifull kompetanse, i tillegg til nytt nettverk og mulige nye samarbeidspartnere. Mange ideer og samarbeid er blitt født i møter og arrangementer i NCCE-regi. I NCCE bidrar medlemmene til et stort nettverk av samarbeidspartnere, sparring, prosjektutvikling og finansiering, og påfyll av relevant kompetanse. Synliggjør industriens interesser NCCE jobber også med å synliggjøre medlemmenes interesser. Regjeringen har etablert et samfunnsoppdrag for en sirkulær økonomi, som skal gi mer ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser. I 2025 ble regjeringens tiårige nasjonale samfunnsoppdrag på sirkulær økonomi lansert. NCCE ble invitert til å delta i styringsgruppen, som har ansvar for felles strategisk retning for å nå målene til samfunnsoppdraget. – Som næringsklynge er vi opptatt av å legge til rette for et konkurransedyktig norsk næringsliv basert på en bærekraftig forvaltning av ressursene og naturen, sier NCCEs daglige leder Tina Wågønes, som deltar i partnerskapet. Hovedmålet for samfunnsoppdraget er at Norge i 2035 skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser. Et delmål i samfunnsoppdraget er utvikling av industrielle symbioser og sirkulære verdikjeder, for en optimal ressursutnyttelse som i tillegg genererer minst mulig avfall. Et eksempel på dette er industriparken på Øra utenfor Fredrikstad. Her gjenvinnes 20 prosent av Norges totale avfallsressurser. Metaller, kasserte kjøretøy, batterier og vindusglass er eksempler på materialer som behandles her.

ANNONSE

Borg Havn: Vil være Oslofjordens viktigste vekstmotor For de fleste er Borg Havn først og fremst skip, kaier og containere. Men havnen spiller en langt større rolle enn kun som et transportknutepunkt. Gjennom samspillet mellom industri, logistikk og energi fungerer Borg Havn som en sentral motor i regionens verdiskaping – og som en stadig viktigere brikke i både sirkulærøkonomien og Norges forsyningsberedskap.

å har havnen vedtatt en ny strategi som peker ut kursen for de kommende årene. Ambisjonen er tydelig: Borg Havn skal være Oslofjordens viktigste vekstmotor. – Vi ønsker å være en katalysator for vekst og havnerelatert utvikling. Havnen skal ikke bare håndtere gods, men bidra til å utvikle næringslivet og verdikjedene rundt oss, sier Charlotte Iversen, fagleder miljø og bærekraft. Navet i den sirkulære økonomien På Øra i Fredrikstad er Borg Havn omgitt av en rekke virksomheter som arbeider med gjenvinning, materialhåndtering og sirkulære verdikjeder. Store mengder råvarer og gjenvinnbare materialer ankommer området via sjøveien før de bearbeides og inngår i nye industrielle kretsløp. Dermed blir havnen en viktig del av den industrielle symbiosen som har vokst frem i regionen. – Vi legger til rette for samspillet mellom industri, logistikk, energi og materialstrømmer. Det er dette som gjør sirkulærøkonomien mulig i praksis, sier Iversen.

Ved å samle store varestrømmer på sjø reduseres samtidig både transportkostnader og miljøbelastning. For mange typer bulkvarer er sjøtransport den mest effektive løsningen, både økonomisk og klimamessig.

skekysten ligger det et transportsystem som i mange sammenhenger kan bidra til å opprettholde vareflyten dersom andre forbindelser svikter. Nye aktører og videre utvikling Parallelt med den strategiske satsingen fortsetter Borg Havn å utvikle både aktivitet og arealer. Et nytt logistikkmiljø har etablert seg etter at Fredrikstad Cargo Terminal AS overtok aktiviteter som tidligere ble håndtert av andre aktører. Selskapet håndterer blant annet større mengder aluminiumsprodukter som inngår som råvarer og videre bearbeiding i regional industri.

Charlotte Iversen fagleder miljø og bærekraft i Borg Havn

Mer enn bærekraft Bærekraft står fortsatt høyt på agendaen, men de siste årene har et nytt perspektiv fått økende oppmerksomhet: beredskap. Krigen i Ukraina, økende geopolitisk usikkerhet og erfaringer fra sårbare transportforbindelser har aktualisert spørsmålet om forsyningssikkerhet. – Havnene er kritiske for import og eksport av varer, enten det gjelder mat, energi, medisiner, industriråvarer eller ferdige produkter. Derfor blir sjøtransport og havneinfrastruktur stadig viktigere også i et beredskapsperspektiv, sier Iversen. Når veier stenges eller logistikkjeder utfordres, blir sjøveien et viktig alternativ. Langs nor-

Samtidig arbeider havnen videre med utviklingen av nye næringsområder både på Moum og på Øra. Nylig er det også gjennomført oppkjøp av nye arealer gjennom Øraveien 23 Næringspark. – Styret har gitt oss en ambisiøs strategi. Skal vi bidra til vekst, må vi også ha plass til å utvikle havnen og næringsaktiviteten rundt den, fastslår Iversen. Et konkurransefortrinn for regionen For næringslivet handler en effektiv havn om langt mer enn logistikk. Den påvirker konkurransekraften til hele regionen. Effektiv vareflyt gir lavere kostnader, bedre tilgang på råvarer og større fleksibilitet i transportløsningene. Samtidig blir havnen et viktig bindeledd mellom lokale bedrifter og internasjonale markeder. Derfor ser Borg Havn sin rolle som langt større enn å være et sted der skip legger til kai. Målet er å være en drivkraft for vekst, grønn omstilling og forsyningssikkerhet – og å styrke oslofjordregionens posisjon som et attraktivt område for industri og næringsutvikling. Med den nye strategien er ambisjonen klar: Borg Havn skal være en av de viktigste motorene for fremtidig verdiskaping langs Oslofjorden.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

ØSTFOLDS SKJULTE GIGANTER SKAL LØFTE NORGE INN I DEN SIRKULÆRE FREMTIDEN Tekst: Fredrikstad Næringsråd / Snakk AS

Foto: Never Ending Story

På Øra i Fredrikstad håndteres årlig avfallsressurser tilsvarende en femtedel av Norges avfallsmengder. Men det er bare toppen av isfjellet. NORSUS-forskerne Kari-Anne Lyng og Ole Jørgen Hanssen mener Fredrikstad-regionen har 12-14 verdensledende fyrtårn som kan gjøre Østfold til en nasjonal motor for det grønne skiftet.

1988 flyttet Ole Jørgen Hanssen inn på Fredtablerte Stiftelsen Østfoldforskning (STØ). Samtidig flyttet de siste 600 Kværner-ansatte ut. Fra industrielt mørke til forskningslys – transformasjonen kunne knapt vært mer symbolsk. 37 år senere har det lille miljøkontoret vokst til et av Nordens ledende forskningsmiljøer for forebyggende miljø og sirkulær økonomi, med 35 forskere hvorav over halvparten har doktorgrad. I dag samarbeider NORSUS med tungvektere som Norsk Hydro, Elkem, Tine, Nor-

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

tura og Borregaard – og har blitt så anerkjent at hvis du spør ChatGPT om hvem som kan hjelpe med livsløpsanalyser i Norge, er NORSUS blant de første som nevnes. Med 12-14 fyrtårnvirksomheter, et av Nordens ledende forskningsmiljøer og Øra som nasjonal hub for sirkulær økonomi, har Fredrikstad-regionen alle forutsetninger for å lede Norge inn i den sirkulære fremtiden. – Og det er bare begynnelsen, mener direktør Kari-Anne Lyng.

Fra avfall til gull Det mest konkrete beviset på regionens sirkulære kraft ligger på Øra-området i Fredrikstad, hvor industriell symbiose har blitt virkelighet. Her blir det som tidligere var forurensning, til verdifulle ressurser. – Jernsulfat som var en stor forurensning til Glomma da mitt miljøengasjement ble vekket på 1970-tallet, har siden slutten av 1980-tallet vært råvare som brukes til å produsere fellingskjemikalier for rensing av avløpsvann og drikkevann, forklarer Hanssen om samarbeidet mellom Kronos Titan og Kemira.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Samarbeidet mellom FREVAR og Fredrikstad kommune om det moderne avløpsrenseanlegget er et annet eksempel Lyng trekker frem. – Samspillet mellom næringslivet og forskning er interessant og veldig viktig. Vi kan hjelpe hverandre å bli bedre gjennom prosjekter, sier hun. De glemte gigantene Hanssen har kartlagt regionens skjulte styrker, og listen over fyrtårnvirksomheter er imponerende: • • •

•

Borregaard – verdensledende på bioraffineri Nexans i Halden – kabler til elektrifisering Øra-området – sirkulær økonomi på gjenvinning av avfallsressurser og industriellsymbiose Kompetansemiljøene rundt Værste – NORSUS, Høgskolen i Østfold, COWI, Rambøll, Multiconsult Tre av landets største isolasjonsprodusenter – BEWI (tidligere Jackon), Rockwool og Glava Norges tre mest energieffektive energigjenvinningsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad med nær 100% energiutnyttelse Biogass-satsingen på FREVAR og i kollektivtransporten i Østfold.

– Vi har veldig mange typer virksomheter som hvis de hver for seg hadde ligget i et annet fylke, ville ha vært mye mer synlige. Vi østfoldinger er heller ikke så flinke til å skryte av oss selv og har noe å lære av andre kulturer her, påpeker Hanssen. Eksperter på livssløp NORSUS’ superkraft er livsløpsanalyser (LCA) – en metode som vurderer miljøbelastningen til produkter og tjenester fra vugge til grav. sier Lyng, som er sivilingeniør fra NTNU med doktorgrad fra NMBU og over 25 vitenskapelige artikler på CV-en.

«Jeg var ofte ganske ensom i mørket ute på verkstedområdet et par års tid.» Ole Jørgen Hanssen, professor og seniorforsker ved NORSUS, utdannet biolog (UiO 1982), Dr.techn i livsløpsanalyser (NTNU 1997)

«Vår kjernekompetanse er livsløpsanalyser og livssløpsvurderinger. Innenfor det området er vi ledende i Norge.» Kari-Anne Lyng, direktør ved NORSUS, sivilingeniør fra NTNU med doktorgrad fra NMBU, over 25 vitenskapelige artikler

I 1990 startet STØ arbeidet med Norges første livsløpsanalyse sammen med Statoil. De analyserte drivstoff hele veien fra oljeuttaket i Nordsjøen via bensinpumper til forbrenning i bilmotoren.

Fra forurensning til naturrestaurering Det mest spennende Hanssen jobber med nå, er koblingen mellom sirkulær økonomi og biologisk mangfold. Et konkret eksempel er planene om mudring av Borg havn, hvor NORSUS sammen med et forskerteam fra NMBU og NGI ser på mulighetene.

– 95 prosent av utslippene skjedde i bruksfasen, forteller Hanssen. Perspektivet endret hele måten norsk industri tenkte miljø på – fra å fokusere kun på egne produksjonsprosesser til å vurdere muligheter for forbedring i hele verdikjeden.

– Massene som skal graves opp kan brukes til naturrestaurering ved å gjenskape våtmarksområder, eller behandles for at sandressurser skal bli nye byggevarer. Det handler om å finne løsninger som utnytter de gode ressursene som ligger i lett forurensede masser, sier han.

EU-krav gir nye muligheter Timingen kunne ikke vært bedre. EU innfører nå en egen lov om sirkulær økonomi som skal tre i kraft fjerde kvartal 2026, med strengere krav til innhold av resirkulert materiale i produkter.

Inviterer næringslivet Lyng har en klar oppfordring til næringslivet i Norge:

– EU er ganske ambisiøse og krever at det gjøres livssløpsvurdering når nye produkter og tjenester utvikles, sier Lyng. Dette åpner dører for både næringsliv og internasjonale prosjekter. NORSUS ønsker å øke andelen EU-prosjekter gjennom programmet Horizon.

– Bedrifter som lurer på hvordan de skal forbedre produkter og tjenester i et bærekraftperspektiv, eller om fremtidig design er bedre enn det de har i dag –der kan vi bidra med kunnskap. – Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til at samfunnet blir mer bærekraftig, avslutter Lyng fra Fredrikstadkontoret.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Kari Halvorsrud, næringssjef i Fredrikstad kommune.

FRA SIRKULÆR HOVEDSTAD TIL SIRKULÆR REGION Fredrikstad har i flere år markert seg som et av Norges fremste miljøer for sirkulær økonomi. Nå handler ambisjonene om noe enda større: å utvikle en hel region der kommuner, industri, forskningsmiljøer og næringsliv trekker i samme retning. – Vi opererer ikke i et vakuum. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen, må vi tenke regionalt. Vi er avhengige av et tett samarbeid med resten av Østfold, med Oslo-regionen, med Sverige og med Europa, sier næringssjef Kari Halvorsrud i Fredrikstad kommune. Gjennom flere tiår har Fredrikstad utviklet en sterk posisjon innen industriell symbiose. På Øra har bedrifter samarbeidet om energi, logistikk og materialstrømmer lenge før begrepet sirkulærøkonomi ble allemannseie. For Halvorsrud er det nettopp denne samarbeidskulturen som er regionens største styrke. – Bedriftene ser ikke bare på sine egne prosesser. De ser også på hvordan restprodukter, energi eller andre ressurser kan bli verdifulle innsatsfaktorer hos naboen. Det er denne måten å tenke på som har gjort oss sterke, sier hun.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

«Bedriftene ser ikke bare på sine egne prosesser. De ser også på hvordan restprodukter, energi eller andre ressurser kan bli verdifulle innsatsfaktorer hos naboen.»

Men i dag stopper ikke den sirkulære tenkningen ved kommunegrensen. – Hele regionen henger sammen. Når en bedrift ønsker å etablere seg, er ikke det viktigste om den havner i Fredrikstad, Sarpsborg eller Halden. Det viktigste er at den velger regionen vår. Da styrker vi arbeidsplassene, verdiskapingen og konkurransekraften for oss alle, sier Halvorsrud. Tenker regionalt Det regionale perspektivet blir stadig viktigere. Kommunene i Søndre Østfold samarbeider allerede tett om næringsutvikling og arbeider nå med å utvikle et enda sterkere felles næringssamarbeid.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

– Vi ser på hele regionen som ett nedslagsfelt. Når vi får henvendelser fra virksomheter som ønsker å etablere seg, prøver vi å finne den løsningen som passer best for bedriften – og for regionen. Om etableringen skjer i Fredrikstad eller en av nabokommunene, er mindre viktig. Det viktigste er at virksomheten blir værende her, sier hun.

Grønn industri er også beredskap De siste årene har verdenssituasjonen endret seg. Det har gitt industriutviklingen en ny dimensjon.

Halvorsrud mener dette gir regionen større tyngde, både nasjonalt og internasjonalt.

– Beredskap har blitt langt viktigere. Vi ser hvor avgjørende det er å ha industriell kapasitet, produksjonskompetanse og evnen til å være mer selvforsynt. Dette handler ikke bare om klima og bærekraft. Det handler også om samfunnssikkerhet, sier Halvorsrud.

– Vi er porten til Europa. Derfor blir samarbeidet med Sverige stadig viktigere. Samtidig må vi følge utviklingen i EU tettere enn før. Det kommer nytt regelverk på løpende bånd, og vi må sørge for at vi er rigget riktig, samtidig som vi ivaretar norske interesser.

Samtidig peker hun på energi som en av de største utfordringene for videre industriutvikling. Fredrikstad kommune har arbeidet målrettet med energispørsmål gjennom flere år, både med nettkapasitet og alternative energikilder.

Hun peker på at mange europeiske land har kommet langt innen sirkulær økonomi, men mener også at Østfold har mye å bidra med.

– Vi trenger mer energi dersom vi skal utvikle ny industri og skape flere arbeidsplasser. Derfor arbeider vi både med å styrke strømnettet og med å legge til rette for nye energiløsninger. Dette blir helt avgjørende i årene som kommer, sier hun.

– Vi har kommet veldig langt. Det er lett å glemme, men viktig å ha med seg.

«Beredskap har blitt langt viktigere. Vi ser hvor avgjørende det er å ha industriell kapasitet, produksjonskompetanse og evnen til å være mer selvforsynt. Dette handler ikke bare om klima og bærekraft. Det handler også om samfunnssikkerhet.» Skaper koblinger Kommunens rolle handler først og fremst om å legge til rette for utvikling. Det innebærer både å utvikle attraktive næringsarealer og å bidra til at bedrifter finner hverandre. Sammen med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi arbeider kommunen aktivt med å identifisere materialstrømmer og overskuddsressurser som kan utnyttes på nye måter. – En bedrift kan ha overskudd av vann, energi eller materialer som en annen virksomhet trenger. Men slike koblinger oppstår ikke av seg selv. Bedriftene må møtes og snakke sammen. Der kan vi bidra som tilrettelegger, sier Halvorsrud. Hun trekker også fram arbeidet med Viken Park som et viktig strategisk grep for framtidens grønne industri. Planprosessen pågår fortsatt, men ambisjonen er den samme.

Arbeidsplasser er nøkkelen For Halvorsrud handler sirkulær økonomi til syvende og sist om mer enn klima. Regionen vokser, og stadig flere ønsker å bosette seg i Nedre Glomma. Samtidig står mange utenfor arbeidslivet. – Vi trenger både spesialister, ingeniører og dyktige fagarbeidere. Men vi trenger også arbeidsplasser som kan gi flere mennesker muligheten til å komme inn i arbeidslivet. Derfor er utviklingen av et variert og konkurransedyktig næringsliv så viktig. Grønn omstilling og sosial bærekraft henger tett sammen, sier hun. Hun mener Østfold allerede har utviklet et av landets mest komplette økosystemer for sirkulær verdiskaping, med industribedrifter, forskningsmiljøer, offentlige aktører og kommuner som trekker i samme retning. Likevel er det én ting regionen kan bli bedre på. – Jeg blir stadig overrasket når jeg møter andre regioner. De er flinke til å fortelle om alt de gjør. Vi har minst like mye å vise til, men vi er kanskje litt mer beskjedne. Vi er ikke så flinke til å «glanse papiret». Vi gjør jobben først – og så snakker vi om den etterpå, sier Halvorsrud. Hun håper flere etter hvert får øynene opp for det som skjer i Østfold. – Jeg mener vi har alle forutsetninger for å være en ledende sirkulær region – ikke bare i Norge, men også i et europeisk perspektiv. Da må vi fortsette å samarbeide, tenke langsiktig og bli flinkere til å fortelle historien om det vi faktisk får til.

– Målet er å legge til rette for nye virksomheter som passer inn i den industrielle symbiosen og kan styrke de sirkulære verdikjedene i regionen.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

Sirkulære og digitale Østfold:

Nye muligheter for næringslivet Det som er et problem for én virksomhet, kan være starten på en ny forretningsmulighet for en annen. I Østfold kobles bedrifter, kompetanse og ressurser for å utvikle nye sirkulære og digitale løsninger. Fotball skaper stor glede. Men det grønne underlaget på mange av banene er ikke like grønt som det ser ut. Kunstgressbaner består av store mengder plast, ofte flere ulike plasttyper. Når banene må skiftes ut, er materialene vanskelige å separere og gjenvinne. Etter mange års oppmerksomhet om mikroplast og gummigranulat tas arbeidet nå et steg videre. Hva om plasten i landets nesten 2000 kunstgressbaner kan bli råvare i nye produkter og grunnlag for industri i Østfold? Prosjektet «Sirkulær løsning for nordisk kunstgress i Østfold» skal undersøke hvordan plasten kan gjenvinnes og brukes i nye produkter. Ambisjonen er en industriell løsning i fylket. Østfold fylkeskommune deltar i prosjektet, som også har fått støtte gjennom ordningen «Tilskudd for å fremme sirkulær omstilling». For Østfold er allerede en region der framtidens løsninger utvikles og testes i praksis. Gjennom Sirkulære og digitale Østfold samler fylkeskommunen nå innsatsen for sirkulær og digital omstilling. De to omstillingene skjer pa-

rallelt og forsterker hverandre. Sammen kan de bidra til smartere ressursbruk, reduserte klimagassutslipp og nye muligheter for verdiskaping. – For å oppnå grønn og rettferdig verdiskaping og lønnsomme bedrifter, må vi både styrke overgangen til en sirkulær økonomi og samtidig endre hvordan vi jobber. Det er nødvendig å utnytte teknologisk utvikling og i sterkere grad ta i bruk digitale verktøy, sier fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje. Målet med satsingen er å styrke næringsutvikling og innovasjon og gjøre Østfold mer attraktivt for virksomheter som vil etablere seg, vokse og utvikle nye løsninger. Fra reststrøm til forretningsmulighet Som en del av det nasjonale samfunnsoppdraget om sirkulærøkonomi jobber Østfold fylkeskommune med industrielle symbioser og sirkulære verdikjeder. Overskuddsdamp, spillvarme, restressurser og biprodukter fra produksjon er blant ressursene som kan utnyttes bedre.

Gjennom kartlegging av reststrømmer og dialog med næringslivet arbeides det med å finne nye koblinger mellom bedrifter. Fylkeskommunen samarbeider blant annet med kommuner, næringsliv og kompetansemiljøer i Østfold som Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og NORSUS. Møteplasser, bedriftsnettverk, energisamarbeid og tilskuddsordninger skal bidra til nye koblinger og mer aktivitet i næringslivet. – Gode ideer trenger å bli realisert. Derfor arbeider vi aktivt med prosjektutvikling og mobilisering mot nasjonale, europeiske og internasjonale finansieringsordninger. I tillegg har vi egne tilskuddsordninger som støtter innovasjon, næringsutvikling, omstilling og sirkulær verdiskaping, sier Camilla Aas, leder for hovedutvalget for opplæring og næring. Også europeiske samarbeid åpner muligheter for næringslivet. I det planlagte European Innovation Valley-prosjektet VIVA skal bedrifter i Østfold få tilgang til utviklingsmidler for sirkulær og digital omstilling og til markeder i flere europeiske regioner.

En kunstgressbane skaper glede og muligheter, men byr også på utfordringer når materialene skal gjenvinnes. Foto: Stein Cato Røsnæs, Østfold fylkeskommune

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Gjennom prosjektene CHARGE og TREASoURcE er Østfold også koblet til europeiske miljøer som arbeider med blant annet batterier, plast og biologiske ressurser. For regionale bedrifter kan slike samarbeid gi tilgang til kunnskap, nettverk og nye samarbeidspartnere utenfor Norge. Kompetanse som konkurransefortrinn Tilgang på relevant kompetanse er en av de viktigste forutsetningene for framtidig verdiskaping og konkurransekraft. Gjennom Kompetanseforum Østfold samarbeider næringslivet, kommunene, utdanningsinstitusjonene og andre samfunnsaktører om hvilken kompetanse arbeidslivet i regionen trenger, både i dag og i framtiden.

SAMARBEID SKAPER MULIGHETER Østfold har flere etablerte partnerskap som gjør det enklere å finne samarbeidspartnere, bygge nettverk, utvikle prosjekter og realisere nye forretningsmuligheter:

Fylkeshuset i Sarpsborg. Foto: Østfold fylkeskommune, Hallvard Mørk Tvete

– Behovene i arbeidslivet endrer seg. Derfor må vi både utvikle kompetansen til dem som allerede er i jobb, og gi arbeidssøkere muligheten til å kvalifisere seg for arbeidslivet, sier Hege Aatangen, leder av Kompetanseforum Østfold. Gjennom Program for innenforskap arbeides det for å redusere utenforskap og bidra til at flere kan delta i utdanning og arbeidsliv. Å få flere inn i arbeidslivet er også en viktig brikke for å sikre framtidig kompetanse og arbeidskraft i Østfold.

Camilla Aas leder for hovedutvalg for opplæring og næring i Østfold fylkeskommune. Foto: Østfold fylkeskommune, Hallvard Mørk Tvete

Et næringsmiljø for vekst og omstilling Realfag, teknologi og digitale ferdigheter blir stadig viktigere i et mer kunnskaps- og teknologidrevet arbeidsliv. For virksomheter som vil etablere seg eller vokse i Østfold, finnes et bredt kompetansemiljø med koblinger til Høgskolen i Østfold, fagskoler, forskningsmiljøer og innovative utviklingsselskaper. Kongsberggruppen er et eksempel på en virksomhet som valgte Østfold, blant annet på grunn av regionens kompetanseprofil og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. For Østfold handler sirkulær og digital omstilling derfor om mer enn enkeltprosjekter og ny teknologi. Det handler om å bygge et næringsmiljø der bedrifter finner kompetansen, samarbeidspartnerne og mulighetene de trenger for å utvikle seg. Gjennom Sirkulære og digitale Østfold skal innsatsen samles og synliggjøres, og flere aktører mobiliseres til felles innsats.

Sindre Martinsen-Evje Fylkesordfører i Østfold fylkeskommune Foto: Østfold fylkeskommune, Hallvard Mørk Tvete

Partnerskap for næringsutvikling i Østfold samler næringsliv, akademia, kommuner og virkemiddelapparatet for å øke jobb- og verdiskapingen med bærekraft som konkurransefortrinn.

Kompetanseforum Østfold kobler utdanning og arbeidsliv, slik at virksomhetene får tilgang til relevant kompetanse og utdanningstilbudene utvikles i takt med arbeidslivets behov.

Klima Østfold samarbeider om klimatiltak og legger til rette for at offentlig sektor, næringsliv og innbyggere kan bidra i omstillingen.

Klimapartnere Østfold samler virksomheter som vil styrke konkurransekraften gjennom konkrete klimatiltak, kunnskapsdeling og samarbeid.

Partnerskap for landbruk i Østfold samarbeider om utviklingen av framtidens landbruk, matproduksjon og bioøkonomi. Les mer om Sirkulære og digitale Østfold:

– Vi skal samle og vise innsatsen både fra fylkeskommunens side og samarbeidet i partnerskap, med kommuner, virkemiddelapparatet, bedriftene og resten av innovasjonssystemet i Østfold, sier Martinsen-Evje.

Sammen løfter vi Østfold Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

VIL SPRE KUNNSKAPEN TIL HELE LANDET Norge har store ambisjoner for at økonomien skal bli mer sirkulær. Å bruke ressursene bedre er ikke bare smart i seg selv, det er også bra for miljøet og for økonomien.

Jens Christian Hernes, Administrerende direktør i BEWI (foto: BEWI)

en for å bli mer sirkulære, trengs kunnskap. For Fredrikstad-bedriften BEWI, en internasjonalt ledende leverandør innen emballasje, komponenter og isolasjonsløsninger, er det et kontinuerlig behov for mer kunnskap: - Vi har alltid jobbet for å bli mer sirkulære, det er en viktig del av vårt verdigrunnlag og vi vet at det lønner seg å utnytte ressursene fullt ut. Men det er mye som skjer innenfor sirkulærøkonomi, og det kan være krevende å følge med på utviklingen, sier Jens Christian Hernes, administrerende direktør i BEWI Insulation Norge. Ambisiøse mål Regjeringen har gjort sirkulærøkonomi til et samfunnsoppdrag. Det innebærer at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Tall fra 2023 viser imidlertid at Norge har en sirkulær materialbruksgrad på 3,3 prosent, mens henholdsvis Sverige og EU har 10,1 prosent og 12,1 prosent. Skal Norge virkelig lede an, må vi samle kompetansen, gjøre den lettere tilgjengelig og videreutvikle. - Vi i næringsrådet er i dialog med bedriftene, og ser behovet for et kompetansesenter som kan støtte næringslivet. Næringslivet møter økende krav, samtidig er kompetanse, data og metodikk fragmentert, noe som utfordrer realiseringen av sirkulære forretningsmuligheter og videre konkurransekraft, sier Hege Bongard, leder for næringspolitikk og utvikling i Fredrikstad Næringsråd.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hege Birgitte Bongard, Leder for næringspolitikk og utvikling i Fredrikstad Næringsråd.

Tina Wågønes, daglig leder hos Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

(foto: Kine Jensen)

(foto: Never ending story)

De siste årene har Fredrikstad Næringsråd og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE), jobbet for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi, sammen med et sterkt faglig fellesskap i et interimsstyre. Senteret, med kontor i Fredrikstad, skal ha nasjonale leveranser, og samle, spre og utvikle kunnskap om sirkulærøkonomi til næringslivet og offentlige aktører over hele landet.

tilbud, og sammen sikre gode rammevilkår for et konkurransedyktig og sirkulært næringsliv og samfunn, sier Tina Wågønes, daglig leder, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi.

Kompetansen finnes i Fredrikstad På industriområdet på Øra, noen steinkast fra Fredrikstad sentrum, samarbeider produksjonsbedrifter og Norges største samling av gjenvinningsaktører om å utnytte hverandres avfallsstrømmer. Kompetansen og erfaringen de har, er unik i norsk sammenheng, og har også gjort at Fredrikstad har fått tilnavnet Norges sirkulærhovedstad. Nå vil Fredrikstad Næringsråd og NCCE at hele Norge skal ta del i den sirkulære utviklingen, gjennom å opprette et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi. Bak denne satsingen har vi med oss tunge aktører som Fagskolen Viken, NIBIO, NMBU, NORCE, Oslo Met, SINTEF og USN. - Senteret skal være en inngangsdør hvor bedriftene enkelt finner frem til kunnskap, verktøy, data og hjelp til å omsette sirkulær økonomi til praksis i sin drift. Vi skal innhente, formidle og utvikle et tilbud i tett samarbeid med andre aktører som i dag har et relevant kompetanse-

Hjelper bransjer med høy sysselsetting og høye utslipp Senterets tjenester skal være tilgjengelige for store deler av det norske næringslivet. men de viktigste målgruppene i startfasen er bygge- og anleggsbransjen, detaljhandel, kjemisk industri og næringsmiddelindustri. Til sammen skal senteret tilby tjenestene sine til næringer som utgjør over 500 000 arbeidsplasser. - Mange av disse bransjene sysselsetter mange og har stort potensiale. For eksempel, vet vi at bygge- og anleggsbransjen står for 16 prosent av Norges totale klimagassutslipp, og snart fases digitale produktpass inn. Klarer vi gjøre denne næringen mer sirkulær, vil det gi enorm effekt, sier Bongard. For en bedrift som BEWI, vil et slikt senter ha stor verdi: - Vi ser at de regulatoriske kravene kommer raskere og raskere. Å kunne ha et miljø vi kan sparre med og som også kan hjelpe oss å planlegge for fremtiden er veldig nyttig. Vi opplever også at det er mange som ønsker å bli mer sirkulære, men som ikke vet helt hvordan. Å kunne henvende seg til senteret og kobles til et større nettverk av bedrifter er derfor kjempeviktig, avslutter Hernes i BEWI.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

NORSKE TEKSTILER FÅR EN GRØNNERE FREMTID Netthandel av tekstiler økte kraftig fra 2024 til 2025, viser NORSUS’ kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen er med på å danne kunnskapsgrunnlaget for mer effektiv håndtering av tekstiler i Norge.

2025 ble 87 531 tonn nye tekstiler innført i det norske markedet. Det tilsvarer over 15 kilo klær og tekstiler per innbygger. En viktig del av dette tallet står netthandel for: Import av tekstiler via netthandel økte med 263 prosent fra 2024 til 2025.

I 2025 havnet 44 461 tonn tekstiler i restavfallet vårt og gikk til energigjenvinning. Stort uutnyttet potensial Plukkanalyser av dette tekstilavfallet viser et stort uutnyttet potensial for å få mer ut av tekstilene: 40 prosent kunne gått til ombruk eller reparasjon, mens 33 prosent kunne blitt materialgjenvunnet.

Det er første gang netthandler er inkludert i NORSUS’ analyser, og forskningsleder i NORSUS Irmeline de Sadeleer forklarer at tallene er usikre. – Selv om tallene fortsatt er usikre, viser de at netthandel er en betydelig del av markedet og et område det er viktig å følge tettere fremover, forklarer hun. Kunnskapsgrunnlag i ny produsentansvarsordning NORSUS har gjennomført kartleggingen på oppdrag for Videre Tekstil AS – NORSIRKs produsentansvarsselskap for tekstiler – i samarbeid med tekstilklyngen NF&TA. Rapporten er en del av prosjektet «Produsentansvar for tekstiler – mot sirkulære verdikjeder», et samarbeidsprosjekt som skal utvikle kunnskapsgrunnlag, modeller og løsninger for et framtidig produsentansvar for tekstiler i Norge. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge. De nye tallene inkluderer i tillegg til netthandel også for første gang norske tall for materialgjenvinning: Vi har bare ett materialgjenvinningsanlegg i Norge, som i 2025 gjenvant 364 tonn tekstiler.

Irmeline de Sadeleer Forskningsleder

44 461 tonn tekstiler i restavfallet Tallene tyder også på at tekstilavfallet i Norge fortsetter å øke totalt sett: Aldri før har vi kastet så mye klær som nå. NORSUS har tidligere levert flere kartlegginger av tekstilavfall i Norge. Forrige rapport ble levert i 2023. de Sadeleer understreker at den nye rapporten består av færre produktkategorier enn tidligere, noe som innebærer at de ikke er direkte sammenliknbare med tidligere tall.

I 2025 gikk bare rundt 1,4 prosent av de tekstilene som ble satt på markedet, til ombruk. Men tallene er trolig mye høyere i praksis, ettersom mye brukthandel skjer utenfor offisiell statistikk. Den nye rapporten fra NORSUS fungerer som kunnskapsgrunnlag for utviklingen av en ny utvidet produsentansvarsordning, som trer i kraft fra 1. januar 2027. Den utvidede ordningen vil påvirke hele verdikjeden fra design til håndtering etter bruk, og vil også gi bedre tallgrunnlag og mer presis rapportering. – Når produsentansvaret kommer på plass, vil det følge med rapporteringskrav. Det vil kunne gjøre fremtidige kartlegginger både enklere og mer presise, forklarer de Sadeleer.

For å gjøre tallene sammenliknbare har forskerne laget en parallell analyse med utvidede produktkategorier, og i begge tilfeller står hovedkonklusjonen seg: Vi kaster svært mye klær.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Det startet i Fredrikstad:

KAN KLIMAKJØTTDEIGEN REDDE VERDEN? I 2050 må 10 milliarder munner mettes, samtidig som vi må kutte de globale CO2-utslippene drastisk. Siden dagens matproduksjon står for hele 30 % av utslippene, trenger vi nye og mer bærekraftige kilder til mat. En løsning som gir håp for fremtiden, har sitt utspring i Fredrikstad:

deig sunt fett, fiber og en rekke mineraler som mange får for lite av i dag. Dette produktet vil gjøre det enklere å spise mer balansert, og kan være en «gamechanger» for både klima og kosthold.

ronofa ble spunnet ut fra Denofa på Øra, og ble opprettet som et eget selskap i 2021. Dette selskapet har startet oppdrett av et lite sjødyr som heter Ciona, en type tunikater (eller kappedyr) som hører naturlig til i norske fjorder. Av denne nye råvaren produserer Pronofa et nytt produkt kalt Purply-deig som kan erstatte eller supplere vanlig kjøttdeig i alle slags matretter. Purply er ikke som annen mat fra havet FN har for lengst slått fast at vi må hente minst 10% av maten vår fra havet for å kunne utnytte jordas ressurser på en bærekraftig måte. I dag kommer bare 2% derfra. Likevel spiser spesielt vi nordmenn stadig mindre fisk og sjømat. Purply er imidlertid ikke som fisk eller annen mat som kan høstes fra havet. Forskjellen er at Purply ikke smaker marint, men som helt vanlig kjøttdeig. I tillegg inneholder Purply-

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Bærekraft påvirker i liten grad hva folk flest velger å kjøpe i butikken. Derfor har Pronofa fra starten av hatt en målsetning om å konkurrere på like vilkår når det gjelder smak, funksjon, næringsinnhold og pris. Det at klimaavtrykket til Purply-deig bare er en brøkdel av andre kjøttdeiger er snarere en bonus. Selskapet, som har hovedkontor på Øra, tror derimot at flere ville bidratt i kampen mot klimakrisen, hvis det bare fantes tiltak som ikke krevde drastiske endringer i vaner eller rutiner. Å velge Purplydeig til kjente retter som taco eller lasagne er derimot et enkelt grep alle kan gjøre – uten at

det går på bekostning av smaksopplevelsen. Foreløpig er Purply-deig i salg i hotell-, restaurantog cateringmarkedet i Norge og Sverige, og serveres typisk i kantiner og skolekjøkken. Med økende krav til å redusere klimautslipp i det offentlige, er det stor begeistring for at det endelig har kommet et nytt animalsk kjøttdeigprodukt som har et CO2-avtrykk som ligger like lavt som plantebaserte erstatningsprodukter. Klimakjøttdeigen som skal erobre verden Purply-deig fungerer bra i alle hverdagsretter der vi vanligvis bruker tradisjonell kjøttdeig. Ferdiglasagnen med Purply, som er i salg i dagligvaren via Rema 1000 og Oda, har utvilsomt fått sine tilhengere. I det store og det hele, kan det likevel virke som et stort steg for nordmenn flest å ofre storfekjøttdeigen helt. Til sammenligning var det neppe innsatsen for miljøet som i størst grad gjorde at nordmenn begynte å kjøpe elbiler. De kostet like mye og fungerte like bra, men miljøgevinsten ble en ren bonus. Markedet trengte noen år med hybridbiler først for å akseptere teknologien, og slik er det nok også med nye matvarer som Purply-deig. For å nå ut til den brede befolkningen, har Pronofa derfor inngått et strategisk samarbeid med kjøttprodusent Roar Stang Kjøtt AS. De lanserer nå produkter som består av halvparten storfekjøttdeig og halvparten Purply-deig.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Her er den vante kjøttsmaken enda mer til stede, samtidig som klimaavtrykket blir kraftig redusert. Siden norsk kjøtt er en knapp ressurs, gir dette mye bedre råvareutnyttelse og mindre svinn. Purply har potensial til å bli en stor global eksportvare – kanskje på linje med norsk lakseoppdrett på sikt. Ved å tilby et produkt som treffer så godt på alle kriterier, og i tillegg ha oppnådd positiv respons, har selskapet bevist at det kan være mulig. Med assistanse fra Innovasjon Norge og Norges Sjømatråd er Pronofa allerede i dialog med mulige partnere i flere europeiske land. Ciona – havets ukjente superråvare I råvaresammenheng er Ciona unik. Dette enkle, lille sjødyret, som nærmest ligner en plante eller en anemone, kan dyrkes effektivt i store undersjøiske anlegg. I motsetning til de fleste andre typer matproduksjon krever ikke kultivering av Ciona hverken fôr, ferskvann eller gjødsel, og legger heller ikke beslag på knappe landarealer. Tunikater som dette lever utelukkende av å filtrere plankton direkte fra sjøvannet, noe som gjør dem til en av de mest sirkulære og miljøvennlige proteinressursene som er kjent til nå. Det var en gang et selskap fra sirkulærhovedstaden Fredrikstad som hadde ambisjoner om å skrive et helt nytt, norsk industrieventyr. Fem år senere står Pronofa endelig på terskelen til et internasjonalt gjennombrudd, som kan få stor betydning for fremtidens matproduksjon. Med deres egne ord: «Making a difference never tasted better».

FAKTA OM PRONOFA OG PURPLY: Opprinnelse: Etablert i 2021 som en spinnoff fra industribedriften Denofa i Fredrikstad. Råvaren: Basert på Ciona, en type tunikater, som kultiveres i Hustadvika på Nordmøre. Klimaavtrykk: Purply-deig har et klimaavtrykk på 0,97 kg CO2-eq/kg, noe som utgjør under 5 % av avtrykket til vanlig storfekjøttdeig produsert i Norge. Næringsprofil: En animalsk proteinråvare med alle essensielle aminosyrer, naturlig fiber og lavt fettinnhold tilført sunn rapsolje. Næringsmessig er Purply-deig på høyde med kylling eller fisk. Produkter: Purply-deig er i salg i det norske og svenske hotell-, restaurantog cateringmarkedet via ASKO, Servicegrossistene, Martin & Servera, Menigo, Svensk Cater og Skafferi Värmland. Lasagne med Purply er i salg hos norske Rema 1000 og Oda. Roar Stang Kjøtt AS lanserer Klimakjøttdeig, Klima Tacokjøtt og Klima Smashburger kjøtt i Norge.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

FORSKNING FRA FREDRIKSTAD FREMMER NORSK SELVFORSYNING Matproduksjonen i Norge kan bli både mer bærekraftig og selvforsynt om vi tenker sirkulært, viser forskning fra NORSUS.

ra Fredrikstad har NORSUS etablert seg som et av verdens ledende fagmiljøer på livsløpsvurderinger – en metode for å sammenlikne bærekraftsytelsen til produkter og tjenester, ved å vurdere dem i et helhetlig perspektiv.

bærekraftig husdyrproduksjon, og funnet at det er en rekke smarte grep vi kan gjøre for å få mer bærekraftig kjøtt og melk. Blant annet ved å bruke smarte sirkulære prinsipper, som å bruke matavfall fra mennesker som fôr til griser.

Dermed fanger forskningen opp alle miljøbelastninger i en livssyklus, inkludert de som kan være vanskeligere å få øye på. For eksempel: Selv om produksjonen av en matvare kan være mer miljøvennlig enn en annen, kan andre faktorer som transportavstand og lav holdbarhet, bidra til at produktet totalt sett ikke er så bærekraftig som man tror.

Seniorforsker Simon Alexander Saxegård har forsket på hvordan vi kan sørge for mer sirkulære emballasjesystemer, ved å gå skikkelig i dybden på hvordan vi best mulig kan vurdere miljøeffektene av emballasje som kan brukes flere ganger – gjennom resirkulering eller gjenbruk.

Resultatet av livsløpsforskning er dermed kunnskap som gir svært gode og grundige beslutningsgrunnlag for politikere, for næringsliv og – ikke minst – for alle aktører innen matproduksjon og -forbruk.

NORSUS er et av Europas ledende forskningsmiljøer innenfor helhetlige bærekraftsanalyser og forskning på miljø- og ressurseffektivitet ved hjelp av livsløpsvurderinger (LCA).

Nøkkelen er å tenke sirkulært. Miljøvennlige bønner, griser og emballasje Sirkulærøkonomi handler om å lukke materialsløyfer, smalne ressursstrømmer og bremse forbruk.

Gjennom å smalne (dyrke belgfrukter som gir like mye næring for mindre klimabelastning), bremse (utnytte avfall som ressurser) og lukke (bruke emballasje som kan brukes om igjen) sørger disse for å demonstrere hva som skal til for å omsette sirkulære prinsipper til bærekraft i praksis. Seniorforsker Erik Svanes har forsket på dyrking av belgvekster i Norge, og funnet at disse har lavere miljøbelastning, samtidig som de er like næringsrike som andre kilder til protein, i tillegg til å forbedre jorda de dyrkes i. Seniorforsker Hanne Møller har forsket på

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Smartere bruk av jord og arealer er en helt essensiell del av å øke norsk selvforsyningsgrad, og å sørge for å utnytte alt vi produserer maksimalt er bra både for lommeboka og beredskapsevnen vår.

DETTE ER NORSUS (NORSK INSTITUTT FOR BÆREKRAFTSFORSKNING):

– Vår erfaring er at, ja, ved hjelp av kunnskap og sirkulære prinsipper er det mulig å få i pose og sekk: Bærekraftig mat som dekker våre behov, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser, forklarer direktør Kari-Anne Lyng.

Det siste året har tre NORSUS-forskere forsvart doktorgradsavhandlinger om bærekraftig mat, alle med sirkulære prinsipper som viktige elementer i forskningen.

Felles for instituttets forskning på bærekraftig mat og redusert matsvinn er at det igjen og igjen viser seg at dette fokuset ikke bare er gunstig for miljø og klima:

Sirkulær mat er god beredskap Men om produksjonen i seg selv er aldri så bærekraftig, hjelper ikke det om mengdene er unødvendig høye: Derfor forsker også NORSUS aktivt på hvordan vi kan sørge for å redusere matsvinn. I 2023 kastet norske husholdninger mat for 11 milliarder kroner (målt i 2015-kroner), et matsvinn som tilsvarte et klimaavtrykk på 415 000 tonn CO2-ekvivalenter, ifølge en tidligere NORSUSkartlegging. Gjennom en rekke rapporter og faktaark leverer NORSUS hvert år oppdaterte tall på mengden matsvinn i Norge. Samtidig er instituttet også involvert i en rekke prosjekter som arbeider for å utvikle tiltak for å redusere disse tallene.

Avfallsressurser

KI og digitalisering

Biogass

Mat

Bioraffinering

Matsvinn

Bygg

Møbler og tekstiler

Emballasje

Plast

Energi

Prosessindustri

Hav, kyst, vann

Transport

Les mer om de tre doktorgradene, og om vår forskning på mat og matsvinn på våre nettsider: norsus.no.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Geir Torgersen

Abdul Ghafoor Nizamani

Førsteamanuensis ved HiØ

PhD-student ved HiØ

Vertikale hager er ikke bare estetikk:

Grønne vegger: fra forskning i Fredrikstad til Norges byer Når ekstremregnet kommer i byer, renner mesteparten rett i avløpet. Rørsystemer blir overfylte, kjellere flommer over og kommuner betaler millioner i skader. En del av løsningen kan vokse på veggen og forskningen på den skjer i Fredrikstad. Ved Høgskolen i Østfold (HiØ) utvikler PhD-student Abdul Ghafoor Nizamani kunnskap som kan forandre måten norske byer håndterer regnvann på. Grønne vegger, vertikale hager på bygningsfasader, handler ikke lenger bare om estetikk og biologisk mangfold. De er også infrastruktur. De fanger regnvann, avlaster avløpssystemet og kan både kjøle og isolere bygninger. Forskningen skjer ved et unikt testanlegg på Værsteområdet på Kråkerøy like ved Campus Fredrikstad (bildet over), der fire ulike veggsystemer testes både for naturlige og simulerte værforhold. – Du tar hånd om regnet der det faller. Det avlaster avløpssystemet og gjør byen mer robust. Du legger ikke bare til grønt, du utnytter bygningen mer aktivt til klimatilpasningstiltak, sier Nizamani.

givere som jobber med strategier og konkrete utbyggingsplaner for grønne tak og grønne vegger. I løpet av høsten 2026 blir det laget en veileder basert på forskningen i prosjektet. Kunnskap og erfaringer utviklet på grønne vegger i Fredrikstad vil bidra til at det blir flere grønne vegger å se rundt omkring i norske byer om få år.

Fredrikstad er sirkulærhovedstaden. Forskningen som skjer her, bygger fremtidens byer.

Arbeidet er del av det europeiske Interreg-prosjektet Green Sponge Buildings in Scandinavia og skjer i samarbeid med andre forskere i Skandinavia. Målet er modeller som beregner effekten av grønne vegger fra enkeltbygg til hele nabolag; kunnskap kommuner, rådgivere, leverandører og eiendomsaktører kan ta direkte i bruk.

Testanlegg på campus Fredrikstad, Værsteområdet. Del av det EU-finansierte Intereg- prosjektet: Green Sponge Buildings in Scandinavia. Forskningssamarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat- NVE, Sveriges Lantbruksunviversitet - SLU, IVL Svenska Miljöinstitutet, Via University College i Danmark, TU Delft, Nederland. HiØ utdanner ingeniører med spesialisering i vann- og miljøteknologi.

Sirkulær økonomi handler om å bruke ressursene der de finnes. Grønne vegger er nettopp det: regnvann fanget opp der det faller, brukt til å beskytte byen og forbedre miljøet, i stedet for å bli et problem i avløpssystemet.

GRØNNE VEGGER - HIØ I FRONT

Les mer om Høgskolen i Østfold:

HiØ utdanner samtidig ingeniørene som skal realisere løsningene. Studenter med fordypning i vann- og miljøteknologi får oppdatert kunnskap om håndtering av regnvann i byer. De er klare til å hjelpe næringslivsaktører som vil ligge i front.

Resultatene er allerede etterspurt. Sammen med førsteamanuensis Geir Torgersen har Nizamani vært i møter med kommuner og råd-

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

SKAL UTDANNE FAGFOLKENE SOM GIR ELBILBATTERIENE ET NYTT LIV Norge var tidlig ute med elbiler. Nå kommer neste utfordring: Hva skal skje med batteriene når de blir gamle? Fagskolen Viken svarer med et nytt studium som skal gi industrien kompetansen den trenger for å reparere, ombruke og videreutvikle morgendagens energilagre.

Foto: Sune Eriksen/Fagskolen Viken

orge var blant de første landene i verden som tok elbilen i bruk i stor skala. Nå kommer neste fase av elektrifiseringen. Batteriene som har drevet den grønne omstillingen, skal repareres, omprogrammeres, gjenbrukes og til slutt materialgjenvinnes. Det krever en ny type kompetanse – som Fagskolen Viken vil levere. For få år siden var et elbilbatteri først og fremst noe som satt skjult under gulvet i bilen. Når kapasiteten ble for lav eller batteriet fikk en skade, var alternativene få. Mange biler ble kondemnert, selv om store deler av batteriet fortsatt hadde betydelig verdi. I dag er bildet et helt annet.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Ny teknologi gjør det mulig å reparere batterier, bytte ut defekte celler, omprogrammere dem og gi dem et nytt liv som energilager eller batteribackup. Samtidig vokser det fram en ny næring som trenger fagfolk med kompetanse innen batteriteknologi, sikkerhet, elektronikk og digitalisering. Det er bakgrunnen for at Fagskolen Viken nå etablerer studiet Bærekraftige energiformer. – Initiativet kommer alltid fra arbeidslivet. Vi utvikler ikke studier fordi vi synes de høres spennende ut, men fordi bedriftene forteller oss at de trenger denne kompetansen, sier utviklingsleder Jonny Pettersen.

«De bedriftene som begynner denne omstillingen tidlig, vil få et forsprang. Det samme gjelder fagarbeiderne..»

ANNONSE

Studenter innen tekniske fag ved Fagskolen Viken presenterte sine avsluttende hovedprosjekter for første gang på stand, under skolens første prosjektmesse i Kongsberg, juni 2026. Foto: Akari/Fagskolen Viken

Studiet er utviklet i samarbeid med blant andre Kunnskapsbyen Lillestrøm, Stena Recycling, batterimiljøer, forskningsaktører og virksomheter som allerede arbeider med reparasjon, gjenbruk og gjenvinning av høyenergibatterier. Hele utdanningstilbudet springer ut av konkrete behov i industrien. Norge har et tidsvindu Ifølge Pettersen har Norge fått en unik posisjon. Mens mange land fortsatt bygger opp elbilparken, begynner de første generasjonene norske elbiler å bli gamle. Dermed blir Norge også blant de første som må håndtere store mengder brukte høyenergibatterier. Det skaper utfordringer, men også store muligheter. – Vi ligger veldig langt framme sammenlignet med resten av verden. Vi var tidlig ute med elektriske biler, og derfor får vi også erfaringene først. Hvis vi bruker denne muligheten riktig, kan vi bygge opp kompetanse som resten av verden kommer til å etterspørre. Interessen finnes allerede. Da en amerikansk delegasjon nylig besøkte Fagskolen Viken, vakte batteristudiet stor oppmerksomhet, og skolen mottok senere forespørsler om studieplanen. Batteriet er ikke ferdig ved 80 prosent Når et elbilbatteri kommer under rundt 80 prosent kapasitet, fungerer det ikke lenger optimalt i bilen. Men det betyr ikke at batteriet er verdiløst. – Det kan fortsatt brukes i mange år som energilager eller batteribackup. Da må det omprogrammeres og tilpasses en ny oppgave, men energien er der fortsatt. Pettersen peker på at Norge allerede har rundt én million elbiler på veiene. Samlet represen-

terer batteriene enorme mengder lagret energi som kan få et «second life» i energisystemet. En ny industri vokser fram Utviklingen skaper helt nye arbeidsoppgaver. Tidligere handlet bilverksteder først og fremst om mekanikk. Nå blir programvare, batteridiagnostikk, sikker demontering og omprogrammering stadig viktigere.

Studentene skal lære å identifisere hvordan kunstig intelligens kan brukes i egen virksomhet, enten det gjelder produksjon, vedlikehold, kvalitetssikring eller ressursutnyttelse. Bygger fremtidens kompetanse Elektrifisering, digitalisering og sirkulærøkonomi er i ferd med å endre industrien i et tempo få hadde sett for seg for bare noen år siden. – De bedriftene som begynner denne omstillingen tidlig, vil få et forsprang. Det samme gjelder fagarbeiderne. Skal Norge beholde posisjonen vi har skaffet oss gjennom elektrifiseringen, må vi investere i kompetanse nå.

FAGSKOLEN VIKEN – FAKTA

Utviklingsleder Jonny Pettersen hos Fagskolen Viken (Foto: Tom-Egil Jensen)

Studiet gir ti studiepoeng og gjennomføres over tolv uker med fysiske samlinger og nettundervisning, slik at det kan kombineres med jobb.

Norges største offentlige fagskole med over 2 500 studenter. 8 studiesteder i Akershus, Østfold og Buskerud. Utdanning innen tekniske fag, helse, ledelse, reiseliv og mer. Nytt studium: Bærekraftige energiformer – batteriteknologi, reparasjon og gjenvinning. Utvikler studier innen kunstig intelligens og maskinlæring. Fleksibelt studieløp – heltid, deltid eller nettbasert.

Kunstig intelligens blir en del av fagarbeiderens verktøykasse Parallelt bygger Fagskolen Viken opp et nytt utdanningstilbud innen kunstig intelligens og anvendt maskinlæring. – Kunstig intelligens kommer til å endre måten vi arbeider på, omtrent slik internett gjorde. Bedriftene trenger fortsatt fagarbeidere, men de trenger fagarbeidere med en ny type kompetanse. Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

GJENBRUK GIR LIV N

evn resirkulering, og de fleste tenker på papp og papir, glass og metall og flaskepant. Det er ikke så rart. I Norge er vi nemlig veldig gode på retur. Over 90 prosent av aluminiumboksene pantes, og gjenvinningsgraden på papir og papp ligger på over 80 prosent. Så finnes det en annen form for gjenbruk som vi sjelden snakker om, nemlig gjenbruk av bygninger, kvartaler og bydeler.

I Fredrikstad har vi et unikt eksempel på dette Selv om det er over hundre år siden svenskene var å anse som en fiende, var det ikke før på begynnelsen av 2000-tallet at militæret forlot Gamlebyen. Med bygninger som Krutthuset, Artillerigården, Kommandantgården, Slaveriet, Proviantmagasinet, Lasarettet og Infanterikasernen forstår man at forsvaret gjennom 350 år satte sitt preg på byen. Byplanen med vollgravene, gater og kvartaler har ligget mer eller mindre uforandret siden 1600-tallet. De eldste bygningene har stått her siden 1660-tallet. Kirken fra 1779 holder fortsatt gudstjenester og er en fantastisk ramme for dåp og bryllup. Rådhuset fra 1864 fungerer fortsatt som kommunens bystyresal. Boliger, kontorer, restauranter, gallerier og museer holder til i bygninger som i mange tilfeller er flere hundre år gamle.

Gamlebyen ble grunnlagt i 1567, festningsverkene ble etablert midt på 1600-tallet og byen er i dag den best bevarte festningsbyen i Norden. Fra å være festningsanlegg bygget for å være en skanse i forsvaret mot svenskene, til å bli militær garnison på begynnelsen av 1900-tallet, har Gamlebyen de siste årene vært igjennom en stille omveltning. (Foto: Walther Schøffthaler)

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Kulturminnebevaring med stor klimagevinst Riksantikvaren er tydelig - det mest klimavennlige bygget er det som allerede er bygget. Miljøbelastningen fra oppføring av nybygg er allerede tatt for eksisterende bygg, og det kan ta opptil 80 år før et nybygg utligner klimagassutslippene fra selve byggeprosessen. Å rehabilitere og holde i bruk eksisterende bygninger er dermed ikke bare bevaring av kulturminner, det er godt klimaarbeid.

En levende bydel med stort potensial Gamlebyen er et levende bysamfunn med rundt 300 fastboende, et aktivt kultur- og næringsliv og over 500 000 besøkende som hvert år bidrar til at byen lever, og bevares. Gamlebyen er Fredrikstads viktigste turistattraksjon og en av regionens sterkeste merkevarer. Festivaler, markeder, konserter og vandreteater trekker folk fra nær og fjern, særlig i sommerhalvåret. Det skapes arbeidsplasser og verdier, innen overnatting, servering, handel og opplevelser. Potensialet for ytterligere vekst er stort.

Månefestivalen. (Foto: Walther Schøffthaler)

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Nå skjer det også noe nytt i Gamlebyen. Forsvarsbygg selger ut flere av sine eiendommer innenfor vollgravene, og dette åpner for nye muligheter. Blant byggene som er solgt er Infanterikasernen. Gjenbruk av disse historiske byggene til nye formål er sirkulærøkonomi i praksis – og en sjanse til å skrive neste kapittel i en 459 år lang historie. Infanterikasernen - Bygget for overnatting i 240 år Infanterikasernen i Gamlebyen i Fredrikstad stod ferdig i 1787. Hundrevis av menn sov, spiste og levde innenfor de samme murene som i dag forberedes til å ta imot en ny generasjon gjester.

«Det mest klimavennlige bygget er det som allerede er bygget..»

Fredriksborg Eiendom overtok Infanterikasernen med ett tydelig utgangspunkt: konseptet skal videreføre byggets opprinnelige funksjon som sted for overnatting, mennesker og fellesskap. Den historiske strukturen og den arkitektoniske identiteten bevares, mens nye lag legges til. Det er ikke bare en rehabilitering – det er en revitalisering. Resultatet skal bli et destinasjonshotell med 78 rom, tre spisesteder, bar, velværeavdeling og møterom. Et hotell som er imponerende, men også jordnært og hjemmekoselig. Et hotell som er naturlig å besøke også uten å bo der – et sted for alle. Gamlebyen har lenge vært elsket og bekymret over i samme åndedrag. Turistene kommer, men vi skulle gjerne hatt de på besøk lenger. Den enestående historiske atmosfæren omsettes ikke godt nok i opplevelse og verdiskaping. Infanterikasernen vil være et ledd i å endre dette.

Det er ikke tilfeldig at et bygg tegnet for overnatting nå skal bli hotell. Det er et godt eksempel på hvordan ny bruk spiller på lag med historien. Infanterikasernen utgjør det sjette kvartalet i Gamlebyen og regnes for å være noe av det flotteste innen militærarkitektur i Norge. Den W-formede teglbygningen med røde murflater og bratte tak ligger midt i en av Europas best bevarte festningsbyer – omkranset av vollgraver og 400 år med sammenhengende byhistorie. Det som forsvant – og det som skal tilbake

Et hotell som er verdt reisen i seg selv vil gjøre Gamlebyen til et reisemål – ikke bare et utfluktsmål. Det er gjenbruk i ordets dypeste forstand: Et bygg som har tjent en by i over to århundrer, og som nå får tjene den på nytt.

Som mange historiske bygninger har Infanterikasernen gjennomgått tiår med ombygging og slitasje. Detaljer er gått tapt. De karakteristiske kobbhusene som satt symmetrisk i taket mot gater og bakgård, slik Geddes opprinnelige fasadetegning viser – forsvant gradvis. Takflatene ble glatte der de en gang var levende og rytmiske. Et av de viktigste og mest synlige grepene i transformasjonen er å tilbakeføre dem.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

Slik bidrar AOF Østlandet til sirkulær økonomi på Østlandet:

Folka er nøkkelen til sirkulær omstilling Teknologi og regulering alene skaper ikke sirkulær økonomi. Det gjør kompetente mennesker. AOF Østlandet bygger kompetansestigen som løfter alle – fra grunnleggende ferdigheter til høyere yrkesfaglig utdanning – og setter sosial bærekraft på dagsordenen.

«S»-en i ESG

Gjenvinnings-, Logistikk- og Renholdsoperatørfaget med flere, som er direkte knyttet til sirkulærøkonomiens operative bein. Kronen på verket er fagskolestudiet «Bærekraftig gjenvinning av avfall» – en høyere yrkesfaglig utdanning som gir medarbeidere i gjenvinnings- og prosessindustrien den faglige tyngden som morgendagens sirkulære økonomi etterspør.

– det glemte konkurransefortrinnet

Fra grunnleggende ferdigheter, via fagbrev til fagskole

Ta kontakt eller skann QR-koden for å utforske AOF Østlandets kompetansetilbud – og finn ut hva som passer din virksomhet: www.aofostlandet.no.

AOF ØSTLANDET – DIN KOMPETANSEPARTNER SIDEN 1954

«Det er folka som bygger bærekraft – og alle må med, også de som i dag står utenfor.» Christian Skyum Daglig leder og Fagskolerektor

– én sammenhengende stige

AOF Østlandet tilbyr kompetanseheving på alle nivåer: grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, IKT og muntlig kommunikasjon; norskopplæring for fremmedspråklige; og teoriundervisning til fagbrev – deriblant

– sosial bærekraft i praksis Prosjektet «Inkluderende kompetanse», som AOF Østlandet driver med støtte fra Østfold fylkeskommune, hjelper virksomheter å utnytte arbeidskraftreserven blant mennesker som i dag står utenfor arbeidslivet. Ifølge NAV (2025) er 700 000 personer i yrkesaktiv alder verken i arbeid eller utdanning – hvorav 114 000 er unge mellom 20 og 29 år. Prosjektet øker arbeidsgiveres kunnskap om inkludering, reduserer opplevd risiko ved ansettelse og styrker sosial bærekraft internt. For en region som ønsker å bli nasjonalt kompetansesenter for sirkulær økonomi, er dette ikke veldedighet – det er strategisk ressursutnyttelse og inkluderende arbeidsliv i praksis.

Ofte er det miljødimensjonen som dominerer bærekraftsdiskusjonen. Likevel er det menneskene som avgjør om omstillingen lykkes. Nær 15 prosent av norske voksne mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og regning, og over 500 000 personer i yrkesaktiv alder har ikke vitnemål eller fag-/svennebrev fra videregående opplæring. I Østfold er andelen unge voksne uten fullført fagkompetanse landets høyeste – om lag 25 prosent. Sosiale forhold er ikke et supplement til grønn omstilling; de er en forutsetning. Virksomheter som ignorerer «S» i sin ESG-rapportering eller strategiske utvikling, risikerer å overse sin viktigste ressurs: arbeidskraftreserven som allerede finnes i regionen. Løsningen er tilgjengelig – AOF Østlandet tilbyr den gjennom etter- og videreutdanning på alle nivåer for arbeidslivet.

Inkluderende kompetanse

Ulike ledelsesfag, og rådgivning innen strategisk kompetanseutvikling og bærekraftig omstilling, er områder AOF Østlandet bidrar med overfor sine partnerkunder i næringslivet og offentlig sektor.

Østlandets ledende ideelle aktør innen livslang læring og voksenopplæring. Årlig engasjerer vi ca. 5 000 kursdeltagere og 150 veiledere, og vi tilbyr: Grunnleggende ferdigheter og norskopplæring. Teoriundervisning for fagbrev – bl.a. Gjenvinnings- og Logistikkfaget. Fagskole: «Bærekraftig gjenvinning av avfall», helse, oppvekst og økonomi. Prosjektet Inkluderende kompetanse – sosial bærekraft i praksis. Rådgivning og strategisk kompetanseutvikling for næringsliv og offentlig sektor. Vår visjon er å være ”Den foretrukne kompetansepartneren som gjennom innovativ og livslang læring skaper bærekraftig utvikling for mennesker, arbeidsliv og samfunn”.

Fagskole

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Sirkulære AOF

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Det usynlige batteriet Høiax fyller snart 100 år. Nå har selskapet gjort varmtvannsberederen til en av de viktigste brikkene i fremtidens kraftsystem.

ver morgen gjentar det samme mønsteret seg over hele Norge. Kaffetraktere starter, elbiler lades, komfyrer skrus på – og millioner av mennesker dusjer. Samtidig slår millioner av varmtvannsberedere inn nesten på samme tidspunkt og legger ytterligere press på strømnettet. I Fredrikstad er det utviklet en teknologi som bidrar til å endre dette. – Mange tenker på en varmtvannsbereder som en ståltank med et varmeelement. Vi ser på den som et termisk batteri – en energireserve som kan bidra til å balansere kraftsystemet, sier administrerende direktør i Høiax, Jon Scheele. Når strømforbruket er på sitt høyeste, kan en smart varmtvannsbereder vente med å varme opp vannet. Når belastningen synker, eller strømproduksjonen er høy, lagres energien i stedet som varmt vann. For brukeren er ikke forskjellen merkbar. For kraftsystemet derimot kan effekten være betydelig. – Vann har en svært høy evne til å lagre energi. Det gjør at vi kan flytte energiforbruket uten at det går ut over komforten. Da får vi et mer fleksibelt strømnett og en bedre utnyttelse av den kraften vi allerede har, sier Scheele. Innovasjon gjennom hundre år I 2027 fyller Høiax 100 år. For Scheele er jubileet først og fremst en historie om innovasjon. – Du blir ikke hundre år som industribedrift hvis du ikke klarer å fornye deg. Innovasjon har aldri vært et sideprosjekt hos oss. Det har vært en forutsetning for å overleve. Den tradisjonelle varmtvannsberederen var i mange tiår et enkelt produkt. I dag rommer den avansert elektronikk, programvare og kunstig intelligens som gjør den til en aktiv del av energisystemet. Teknologien er utviklet i Fredrikstad, testet i det norske kraftmarkedet og eksporteres nå til andre land. – Norge er på mange måter verdens mest avanserte laboratorium for elektriske energiløsninger. Her utvikler vi produktene, her lærer vi, og derfra tar vi løsningene ut i verden.

Lokal verdiskaping Selv om Høiax leverer produkter til et internasjonalt marked, er produksjonen fortsatt forankret i Fredrikstad. Selskapet har bevisst valgt å bygge sterke lokale leverandørkjeder. Kretskort produseres lokalt. Programvare utvikles sammen med teknologimiljøer i regionen. Der det er mulig, velges leverandører fra nærområdet. – Vi begynner alltid med å spørre om dette kan lages lokalt. Hvis ikke, ser vi videre i Norge og Norden. Først når vi må, henter vi komponenter fra lenger unna. Strategien har gitt robuste leverandørkjeder og viste sin styrke under pandemien. – Lokal verdiskaping handler ikke bare om arbeidsplasser. Det handler også om kompetanse, samarbeid og evnen til å utvikle nye løsninger sammen. En del av løsningen Elektrifiseringen av samfunnet stiller stadig større krav til strømnettet. Nye boliger, elbiler og industri øker belastningen, samtidig som utbygging av nett tar tid og påvirker miljøet.

beredere blir en del av det samme energisystemet, får de en betydning som er langt større enn de fleste er klar over. Fra Fredrikstad til verden For Høiax er den lokale forankringen og den internasjonale satsingen to sider av samme strategi. Innovasjonen skjer i Fredrikstad. Produksjonen skjer i Fredrikstad. Samarbeidet med lokale leverandører skaper arbeidsplasser og bygger kompetanse. Samtidig finner teknologien veien ut til stadig nye markeder. – Norge er sandkassen vår. Her utvikler vi løsningene i et av verdens mest avanserte kraftsystemer. Når de fungerer her, gjør de også en forskjell internasjonalt. Etter snart hundre år er Høiax fortsatt en tradisjonell industribedrift, men er samtidig blitt et teknologiselskap. Det er kanskje den viktigste forklaringen på at en varmtvannsbereder ikke lenger bare handler om varmt vann – men om hvordan fremtidens energisystem skal fungere.

Her mener Høiax at intelligente varmtvannsberedere kan bli en viktig del av løsningen. Når tusenvis av beredere kommuniserer med strømnettet, kan de automatisk flytte energiforbruket bort fra de timene belastningen er størst. – Vi løser ikke alle utfordringene alene. Men vi kan bidra. Og når millioner av varmtvanns-

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

Dimensjonert for vekst: Johnny Sundby og Cristell Solberg forteller at FARA er dimensjonert for fremtidig vekst, og skal kunne håndtere avløp tilsvarende over 120 000 innbyggere frem mot 2050. (Foto: Tom-Egil Jensen)

Det første nitrogenrenseanlegget i Ytre Oslofjord:

Renere fjord med nytt renseanlegg Når avløpsvannet fra Fredrikstad og Hvaler nå renses gjennom Norges første nitrogenrenseanlegg med direkte utslipp til Ytre Oslofjord, handler det om mer enn teknologi. Det handler om å ta ansvar for livet under overflaten – og for byen som skal vokse. Cristell Solberg drar teina opp av vannet og lar blikket hvile et øyeblikk på fangsten. Sammen med sjefen har hun tatt turen ut på fjorden for å føle på hva anlegget de akkurat har åpnet egentlig betyr. — Det som er spesielt med fjorden, og ikke minst havet, er at det er så stort. Sammenliknet med naturen ellers kan det være vanskelig å se skadene på livet under vannflaten. Det blir ikke tatt på alvor før ødeleggelsene er et faktum, sier Cristell. Hun er driftssjef for vann og avløp på FREVAR og har akkurat lagt den offisielle åpningen av avløpsrenseanlegget FARA bak seg. Mens direktør på FREVAR, Johnny Sundby, styrer båten skuer Cristell over ripa og ned mot vannet. Det er nettopp her i Ytre Oslofjord, under overflaten, at resultatene av arbeidet deres skal merkes. Et løft for Oslofjorden Fredrikstad Avløpsrenseanlegg, FARA, er bygget for å håndtere avløpsvann fra både Fredrikstad og Hvaler. Når innbyggerne drar i snora på toalettet, eller skyller hendene i vasken, går vannet i rør gjennom byen til FARA. Her renses det før det tilbakeføres til naturen det kom fra. 24

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

FAKTA: FARA Fredrikstad avløpsrenseanlegg (FARA) renser avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler før utslipp til Oslofjorden FARA er en del av FREVAR som eies av Fredrikstad kommune. Dette er de første anlegg med nitrogenrensing for direkte utslipp til Ytre Oslofjord Fjerner fosfor, nitrogen, partikler og organisk materiale Bidrar til bedre vannkvalitet og bedre leveforhold for fisk Dimensjonert for framtidig vekst, opptil ca. 122.000 innbyggere Skal være energi-positivt og på sikt CO₂negativt

Anlegget er et viktig bidrag i arbeidet med å bedre tilstanden i Oslofjorden. Forskning har de siste årene vist at nitrogen fra blant annet avløp bidrar til økt oppblomstring av uønskede alger i havet. Dette truer det biologiske mangfoldet. Gjennom avansert rensing fjernes fosfor, nitrogen, partikler og organisk materiale på FARA. — Rensingen vil gi bedre vannkvalitet, mindre grumsete badevann, og ikke minst bedre leveforhold for fisken, forteller Cristell. Viktig for byen Cristell løfter en kreps som har kommet inn i teinen hun dro opp og ser på Johnny. — Er det ikke flott at det er dette vi bidrar til?! Folk som bor her vi gjør har levd av og i takt med havet i århundrer. Det er mat, næring, læring og opplevelser. Dette får vi bidra til at skal fortsette, sier hun. — FARA er uten tvil et av de viktigste miljøtiltakene de siste årene, skyter Johnny inn. — Samtidig som det er kritisk for byens utvikling. Med strengere krav er dette alfa og omega for at byen skal kunne vokse. Vi må

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

ha en robust løsning for å kunne utvikle byen videre, fortsetter han. Anlegget er dimensjonert for fremtidig vekst, og skal kunne håndtere avløp tilsvarende over 120 000 innbyggere frem mot 2050. — Folk forventer at infrastrukturen fungerer. Derfor må vi sørge for at rensingen fungerer godt, slik at belastningen på naturen blir minst mulig, legger Cristell til. Må ta ansvar Til den offisielle åpningen av det nye avløpsrenseanlegget stilte både ordfører i Fredrikstad kommune Arne Sekkelsten og klimaog miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Som det første anlegget med direkte utslipp til Ytre Oslofjorden er FARA et løft for hele regionen. Cristell flytter litt på teinen som nå ligger inne i båten. — Det er helt tydelig at det å redde Oslofjorden er viktig også for regjeringen. Selvfølgelig er det mange flere kilder enn bare avløpsvannet fra Fredrikstad og Hvaler som truer livet i fjorden, men vi må ta ansvar for det vi kan, sier hun og fortsetter. — Avløpsrensing er noe vi vet hvordan vi skal gjøre, og vi har gode metoder for det. Da må vi starte her. — Folk skal få ha glede av fjorden og havet i generasjoner framover. Det skal vi på FREVAR gjøre det vi kan for å bidra til, legger hun til.

Renere Oslofjord: Cristell Solberg, driftssjef for vann og avløp på FREVAR, drar opp teiner sammen og Johnny Sundby, direktør på FREVAR. Det er her de ser effekten av det nye avløpsrenseanlegget FARA. (Foto: Tom-Egil Jensen)

Avansert anlegg: Avløpsvannet fra Fredrikstad og Hvaler går gjennom avanserte prosesser som blant annet fjerner fosfor, nitrogen, partikler og organisk materiale. (Foto: Tom-Egil Jensen)

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

RINGVIRKNINGER LANGT UTOVER FJORDEN Fredrikstads nye avløpsrenseanlegg, FARA, er nå i drift. Med en investering på 2,3 milliarder kroner er anlegget en av de største enkeltinvesteringene i Fredrikstad kommunes historie, og et viktig bidrag til å bedre tilstanden i Oslofjorden. Men effekten stopper ikke ved vannkanten. — Dette er først og fremst et viktig miljøprosjekt for fjorden og livet som er der. Samtidig er det et prosjekt som har hatt ringvirkninger langt utover det vi ser i vannet, sier ordfører i Fredrikstad kommune Arne Sekkelsten.

— Vi har opp mot 15 ansatte i Fredrikstad nå. Det hadde vi ikke hatt uten FARA, sier Sandgrind. Kompetanse som gir nye oppdrag Gjennom prosjektet har PPM vært involvert i hele gjennomføringen, fra utvikling og anskaffelser til bygging, testing og ferdigstillelse. — Det er et komplekst prosjekt. Vi har vært inne og sydd sammen hele gjennomføringen og bygd opp en kompetanse vi ikke hadde fra før, sier Sandgrind. Sammen på FARA: Ordfører Arne Sekkelsten og daglig leder i PPM Prosjekt Roy Sandgrind inspiserer avløpsrenseanlegget som skal bidra til renere Oslofjord, og har gitt byen et kompetanseløft. (Foto: Tom-Egil Jensen)

På det meste har opptil 300 personer vært i sving.

På det meste har mellom 250 og 300 personer vært i arbeid på byggeplassen, i tillegg til et tresifret antall leverandører.

— Det sier noe om hvor mange fagmiljøer som har vært involvert og hvor mye kompetanse som faktisk bygges, forteller Sandgrind.

— Det betyr aktivitet, verdiskaping og kompetansebygging. Et slikt prosjekt har utvilsomt en kjempeverdi for byen, sier Sekkelsten.

Han forteller at erfaringene nå brukes videre.

Han peker også på at erfaringene fra FARA rekker langt utover kommunegrensene. — Gjennom dette prosjektet har det blitt bygget opp kompetanse som ikke bare kommer Fredrikstad til gode, men som også er viktig nasjonalt. Det er en posisjon vi ønsker å ta. Ordføreren trekker samtidig fram gjennomføringen som et viktig poeng. — Jeg er stolt av at vi gjennom vårt eget selskap FREVAR har levert et så stort og komplekst prosjekt på tid og innenfor budsjett. Det viser at vi har sterke fagmiljøer og gjennomføringsevne, sier han. Etablert Fredrikstad-kontor For Roy Sandgrind, daglig leder i PPM Prosjekt og prosjektleder for FARA, er ringvirkningene svært konkrete. — Dette er et prosjekt som har hatt ganske store ringvirkninger, forteller Sandgrind. Da PPM gikk inn i prosjektet, var selskapet betydelig mindre. — Vi var rundt 20 ansatte da vi startet. Nå er vi 80–90. En stor del av utviklingen vår henger sammen med dette oppdraget. Selskapet har siden etablert seg flere steder i landet, blant annet med et eget Fredrikstad-kontor.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

— Nå sitter vi også med et samfunnsansvar for den kompetansen som er bygget opp. Vi må utnytte kapasiteten i bransjen godt, slik at dette også blir bærekraftig over tid, sier Sandgrind.

— Vi jobber nå med både skoleprosjekter og VA-prosjekter i Fredrikstad, samt med flere prosjekter for private aktører her i byen. Det viser hvordan ett stort prosjekt kan skape aktivitet på mange områder, fortsetter han. Avløpsrensing: Det nye avløpsrenseanlegget FARA renser avløpsvannet fra Fredrikstad og Hvaler før det tilbakeføres til Ytre Oslofjord (Foto: Tom-Egil Jensen)

En del av en større ambisjon For ordfører Sekkelsten er ringvirkningene fra FARA tett knyttet til byens langsiktige mål. — Vi har en ambisjon om at Fredrikstad skal være en sirkulærhovedstad. Da må vi også være en attraktiv by for kompetanse og arbeidsplasser.

RINGVIRKNINGER FRA FARA-PROSJEKTET Investering på 2,3 milliarder kroner. Rundt 150 leverandører involvert. Over 530 000 arbeidstimer og ca. 70 000 dagsverk på byggeplassen. 200–300 personer i arbeid samtidig i perioder. Etablering av nytt PPM-kontor i Fredrikstad med opptil 15 ansatte. Bidratt til å bygge ny kompetanse innen vann- og avløpsprosjekter nasjonalt. Flere nye prosjekter for PPM lokalt som følge av kompetansemiljøet som er bygget opp.

Sandgrind kjenner seg igjen. — Dette er den typen prosjekter folk ønsker å jobbe med. Det gjør det lettere å tiltrekke seg flinke folk og bygge sterke fagmiljøer. For ordføreren oppsummerer FARA noe mer enn et anlegg. — Dette handler om å bygge en by som er rigget for framtiden, både i fjorden og på land.

ANNONSE

EN REVOLUSJON UNDER BAKKEN Fredrikstad Fjernvarme leverer klimanøytral varme og avlaster et stadig mer presset strømnett.

ens diskusjonene går høyt om kraftkabler, vindkraft og utbygging av strømnett, sirkulerer 85-graders vann stille under gatene i

Fredrikstad.

Fjernvarmenettverket til Fredrikstad Fjernvarme leverer årlig over 90 GWh varme og 2 GWh kjøling. Samtidig utnytter det energi som ellers ville gått tapt, frigjør kapasitet i strømnettet og styrker byens energiberedskap. – Fjernvarme er kanskje det mest effektive og minst kontroversielle klimatiltaket vi har, sier daglig leder Tarjei Riiser. Del av sirkulærøkonomien Fjernvarmen i Fredrikstad produseres av overskuddsenergi fra avfallsforbrenning på Øra. To store anlegg – FREVAR KF og Saren Energy – sørger for at avfall som ikke kan resirkuleres, utnyttes til det fulle gjennom produksjon av varme til boliger, næringsbygg og offentlige bygg. – Det er et skoleeksempel på sirkulærøkonomi i praksis. Avfall som uansett må ut av kretsløpet, blir til energi som varmer opp byen. Det blir knapt bedre ressursutnyttelse enn det. Fjernvarmen utnytter om lag 25 prosent av den totale energien fra forbrenningsanleggene. Resten går til damp til industrien og andre industrielle prosesser. Uten denne utnyttelsen ville store mengder energi gått tapt. Et fleksibelt energisystem Energibehovet varierer gjennom året, og fjernvarmesystemet følger denne «banankurven». – Når varmebehovet er størst om vinteren, kan industrien benytte egne energikilder. Når behovet hos oss er lavere, leveres mer damp til industrien. Det gir en fleksibilitet og en utnyttelsesgrad som er ganske unik.

«Avfall som uansett må ut av kretsløpet, gir energi til å varme opp byen. Det blir ikke mer ressursutnyttelse enn det.» Om lag 95 prosent av varmen Fredrikstad Fjernvarme leverer, kommer fra gjenvunnet energi. Robust når det virkelig gjelder De siste årene har energiberedskap fått en helt ny aktualitet. Økt press på kraftsystemet, mer ekstremvær og et skjerpet sikkerhetspolitisk bilde har gjort forsyningssikkerhet til en sentral del av samfunnets beredskap. Varmeproduksjonen er lokal. Distribusjonen skjer gjennom et nedgravd rørsystem med svært lang levetid. Systemet trenger strøm til pumper og styring, men energibehovet er begrenset. – Vi må kunne håndtere avfall lokalt også i krevende situasjoner. Samtidig gir fjernvarme et alternativ til elektrisk oppvarming. Det gjør oss mindre sårbare dersom kraftsystemet blir satt under press.

Les mer:

Avlaster strømnettet Når vi bruker varme i stedet for strøm til oppvarming, frigjør vi elektrisk kapasitet som kan brukes til næringsutvikling og elektrifisering. Det er avgjørende for byer som Fredrikstad, hvor både lokal- og regionalnettet er under betydelig press. Mens utbygging av nytt strømnett kan ta mange år, kan fjernvarme bygges ut langt raskere. Vokser med byen Fredrikstad Fjernvarme har i dag over 300 kunder, fra borettslag og sameier til næringsbygg og offentlige virksomheter. Innenfor konsesjonsområdet følger utbyggingen av fjernvarme den øvrige byutviklingen. Selskapet planlegger også en ny reserve- og spisslastsentral på FMV Vest. Den usynlige infrastrukturen Under bakken ligger doble rør med isolasjon, lekkasjeovervåking og lang levetid. Over bakken er infrastrukturen nesten usynlig. – Vi beslaglegger ikke naturarealer, vi skaper ikke støy og vi konkurrerer ikke med matproduksjon. Fjernvarme er en stille, men viktig del av den grønne infrastrukturen. Fremtiden krever robuste energiløsninger – Vi trenger løsninger som både er klimavennlige, energieffektive og robuste. Fjernvarme leverer på alle tre områdene. Den utnytter energi som allerede finnes, avlaster strømnettet og gjør byen bedre rustet dersom energiforsyningen blir utfordret. Under gatene i Fredrikstad ligger derfor ikke bare et nettverk av varmeledninger. Der ligger også en viktig del av byens fremtidige energiberedskap.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

Glitre Nett ruller ut fremtidens målere på Hvaler

SMARTERE NETT FØR MER NETT Foto: Glitre Nett

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

kal Fredrikstad lykkes som sirkulærhovedstad, må også energiinfrastrukturen være med. Nye næringer, elektrifisering, solceller, ladeanlegg og smartere bygg krever mer av strømnettet. Samtidig må vi bruke den infrastrukturen vi allerede har så klokt som mulig. Det er her Glitre Nett har en viktig rolle. Som nettselskap skal vi både sikre strøm til hverdagen og legge til rette for utvikling, næringsliv og nye energiløsninger. Strømnettet er ikke bare kabler og nettstasjoner. Det er en forutsetning for at samfunnet skal fungere, og for at nye sirkulære løsninger kan vokse frem. Nå ruller Glitre Nett ut Next Gen AMS på Hvaler. Rundt 8 000 målere skal byttes i perioden 2026 til 2028. Dette blir de første målerne av sitt slag i Norge, og Hvaler er et svært godt område å starte i. Hvaler har krevende geografi, mange øyer, store sesongvariasjoner, mange fritidsboliger, økende elektrifisering og mye lokal produksjon fra solceller. På sommeren øker belastningen betydelig når hytter og ferieboliger tas i bruk. Samtidig ser vi nye behov knyttet til elbillading, solkraft og mer aktiv bruk av strømnettet – Hvaler er et fantastisk område å starte i. Her ser vi mange av de utfordringene strømnettet vil møte mer av fremover. Det gjør området godt egnet for å ta i bruk ny teknologi som gir oss bedre innsikt i lavspentnettet, sier Vidar Kristoffersen, leder for distribusjonsnett i Glitre Nett. Tradisjonelle strømmålere har i stor grad vært passive telleverk som sender historiske forbruksdata én vei. Next Gen AMS representerer noe annet. Måleren blir en intelligent sensor i strømnettet, med lokal prosesseringskapasitet og mulighet til å analysere hendelser nærmere der de faktisk skjer. Med bedre innsikt i lavspentnettet kan Glitre Nett oppdage avvik tidligere, følge spenningskvaliteten tettere og ta raskere beslutninger. Det blir viktig når kundene etterspør mer kapasitet, samtidig som nettet skal håndtere nye lastmønstre, lokal produksjon og mer elektrifisering.

«Det mest bærekraftige nettet er ikke nødvendigvis det nettet vi bygger mest av. Det er det nettet vi klarer å bruke klokest.»

– Dette er nybrottsarbeid. Vi ruller ut teknologi, arkitektur og arbeidsformer som kan få stor betydning for hvordan vi drifter lavspentnettet i fremtiden. Slike løp tar tid, nettopp fordi løsningene må fungere både teknisk, operativt og for kundene, sier Kristoffersen. For Glitre Nett handler dette om å bruke strømnettet mer effektivt. Det betyr ikke at nettet ikke skal bygges ut. Det skal bygges der det trengs. Men bedre innsikt gjør det mulig å bygge riktigere, til riktig tid og på riktig sted. – Det mest bærekraftige nettet er ikke nødvendigvis det nettet vi bygger mest av. Det er det nettet vi klarer å bruke klokest. Next Gen AMS handler om å hente mer verdi ut av infrastrukturen vi allerede har, samtidig som vi forbereder oss på et energisystem der kundene får en mer aktiv rolle, sier Kristoffersen. Kundens rolle i energisystemet vil endre seg over tid. Flere kunder vil ikke bare bruke strøm, men også produsere, lagre og tilpasse forbruket sitt. Noen vil lade bilen smartere. Andre vil bidra med fleksibilitet når nettet er presset. – Kundene kommer til å spille en større rolle i energisystemet fremover. Vår oppgave er å legge til rette for at det kan skje på en trygg, enkel og effektiv måte. Da trenger vi både teknologi, gode standarder og løsninger som gjør det lettere for kundene å delta, sier Kristoffersen. For Fredrikstad og regionen betyr dette at strømnettet ikke bare er en nødvendig infrastruktur i bakgrunnen. Det er en aktiv del av utviklingen. Skal nye sirkulære løsninger, næringsutvikling og elektrifisering lykkes, må strømnettet være sterkt nok, smart nok og fleksibelt nok til å bære utviklingen videre. – Når man går foran, må man også tåle at ting tar tid. Vi skal lære, justere og bygge erfaring underveis. Det er slik vi utvikler kunnskap som både Glitre Nett, kundene og resten av bransjen kan få nytte av, sier Kristoffersen. Fremtidens sirkulære byer trenger ikke bare mer energi. De trenger smartere energisystemer.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

Når beredskap møter bærekraft Jøtul kombinerer resirkulert jern, norsk vannkraft og moderne forbrenningsteknologi. Samtidig har en ny faktor gitt vedovnen økt aktualitet: behovet for trygg oppvarming når strømmen svikter.

Støpt i Fredrikstad På Kråkerøy smeltes og støpes noen av verdens mest anerkjente vedovner. Råvaren er i hovedsak resirkulert skrapjern fra lokale leverandører, smeltet med energi fra norsk vannkraft. Rundt 90 prosent av råmaterialet er resirkulert jern, noe som gir et svært lavt klimaavtrykk samtidig som produksjonen fortsatt skjer i Fredrikstad. Gammel ovn blir ny Gamle vedovner samles inn, knuses og smeltes om til nye produkter. Samtidig erstattes eldre ovner med moderne «clean burn»-teknologi som gir høyere virkningsgrad og betydelig lavere partikkelutslipp. Resultatet er både bedre luftkvalitet og bedre ressursutnyttelse. En ny rolle i energiberedskapen Etter energikrisen i Europa og krigen i Ukraina har vedovnen fått en ny rolle. For mange handler den ikke lenger bare om hygge, men om trygghet. Jøtul merker en tydelig økning i etterspørselen etter modeller med koketopp. Stadig flere ønsker muligheten til både å varme opp boligen og lage mat dersom strømforsyningen svikter.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

– Folk ønsker en varmekilde de kan stole på. En vedovn gir uavhengighet når strøm eller gass ikke er tilgjengelig, og vi ser at beredskap er blitt et langt viktigere argument enn tidligere, sier markedsdirektør René Christensen. Teknologi møter tradisjon Parallelt utvikler Jøtul nye digitale løsninger som optimaliserer forbrenningen.

«Vi ser at beredskap er blitt et langt viktigere argument enn tidligere.» Les mer om Jøtul og produktene:

Sensoric-systemet regulerer lufttilførselen automatisk, reduserer vedforbruket og gir jevn varme. Effektiv energibruk handler ikke bare om komfort, men også om å utnytte ressursene best mulig dersom ved blir en knapp ressurs over tid. En norsk klassiker – for fremtiden Jøtuls ikoniske modell F602 har vært i produksjon siden 1942. Historien om å smelte om innsamlet skrapjern under krigen viser at ressursutnyttelse og beredskap har lange tradisjoner i selskapet. I dag kombineres den samme tankegangen med resirkulert jern, ren forbrenning og moderne teknologi. Vedovnen er blitt en del av både den grønne omstillingen og den lokale energiberedskapen. – Stadig flere ønsker løsninger som både er bærekraftige i hverdagen og gir trygghet når samfunnet settes på prøve. Det er en utvikling vi tror vil fortsette, sier Christensen.

ANNONSE

Slik sikrer Denofa bærekraftig mat for kommende generasjoner Siden 1912 har Denofa vært sentral i utviklingen av Øra industriområde i Fredrikstad. Hjørnestensbedriften produserer store volumer med fôrvarer og næringsmidler, og bidrar til å styrke norsk beredskap og matsikkerhet.

Sirkulærøkonomi i praksis Hver eneste del av de næringsrike soyabønnene som blir importert, brukes til produksjon av mel, olje og lecitin. Prosessavfallet går heller ikke til spille, men blir brukt til energiproduksjon hos nabobedriftene. Gjenvunnet damp herfra dekker hele 77% av det totale dampbehovet til Denofas produksjonsanlegg. Denne industrielle symbiosen er et godt eksempel på hvordan sirkulærøkonomi fungerer i praksis, og bidrar til å holde energikostnadene til Denofa nede. Bra for den norske bonden Med kun 3 % dyrkbar mark i Norge, er landbruket vårt avhengig av å importere betydelige mengder fôrråvarer for å kunne drive husdyrproduksjon. Soyaen Denofa importerer fra Brasil, er svært proteinrik og dyrket naturlig, uten bruk av GMO. Denofas soyaprodukter gir også bedre plass til norskproduserte råvarer i kraftfôret, fordi bonden slipper å ty til mindre effektive proteinråvarer – som uansett også må importeres. Soyabasert kraftfôr, som er næringsrikt og har et høyt proteininnhold, er derfor et viktig bidrag til å øke selvforsyningsgraden. Det sikrer at den norske bonden får best mulig utnyttelse av sitt ressursgrunnlag.

Ansvarlig dyrket Soyaproduksjon har lenge vært forbundet med avskoging i Sør-Amerika. De siste 10-15 årene har det derimot kommet stadig flere krav fra importland knyttet til bærekraftig produksjon, og det har hjulpet. Sertifiseringsordninger, bransjeforpliktelser og strengere lovgivning har gitt resultater internasjonalt. Både Kina og EU har for eksempel innført krav om at soyaen de importerer skal være bærekraftig produsert. Ikke minst har Brasils president, Lula da Silva, tatt grep for å stagge videre avskoging, uansett årsak. I 2025 var det en betydelig reduksjon i avskoging i Brasil på 44%, sammenlignet med året før. Norge er ett av landende som for lengst har kunne skilte med et 100 % avskogingsfritt soyakonsum. Vi innførte nemlig et forbud mot GMO i Norge på 1990-tallet, som medførte at hver eneste last med soya måtte være 100 % sporbar. Segregerte volumer ga Denofa full kontroll over verdikjeden, helt tilbake til såkornet. Da det et tiår senere ble rettet søkelys mot at soyaproduksjonen i Brasil førte til avskoging av regnskogen, kunne Denofa dokumentere at dette ikke gjaldt bønnene som de importerte til Norge. Trygge, stabile og fullt sporbare verdikjeder gjør at Denofa fortsatt vil kunne supplere det norske markedet med ansvarlig dyrket soya også for kommende generasjoner.

DENOFA OG SIRKULÆRØKONOMIEN PÅ ØRA: Etablert i 1912 som Øras aller første industribedrift, noe som la til rette for dagens tette næringsklynge. Importerer kun ansvarlig dyrket soya, og ut nytter hele soyabønnen i produksjonen. Damp fra ekstern avfallsforbrenning dekket 77 % av Denofas totale dampforbruk i 2025.

SLIK FORDELTE DENOFAS INNLEVERTE AVFALL SEG I 2025: Biogassproduksjon: 76,63 % Forbrenning (til dampproduksjon): 16,89 % Materialgjenvinning: 6,47 % Sluttbehandling: 0,01 %

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

FREDRIKSTAD VISER VEI I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN I en tid preget av geopolitisk uro, usikre forsyningskjeder og økende kamp om råvarer mener NHO at sirkulærøkonomi har fått en ny betydning. Fredrikstad trekkes frem som et av landets mest spennende miljøer – og som et eksempel på hvordan grønn omstilling, industriutvikling og beredskap kan gå hånd i hånd.

Regiondirektør i NHO Kristian Enger (Foto: Emma E. Nilsen) 32

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

egiondirektør i NHO Kristian Enger er lidenskapelig opptatt av sirkulærøkonomi. I den forbindelse har han besøkt Øra og Fredrikstad, et unikt område kjent for industriell symbiose og sirkulære forretningsmodeller. Dette innebærer gjenbruk av materialer, energi, vann og biprodukter i samspill mellom bedriftene. Når Kristian Enger snakker om sirkulærøkonomi, handler det ikke først og fremst om avfall. Det handler om konkurransekraft. Om forsyningssikkerhet, industriutvikling og i stadig større grad om beredskap. – Vi må bruke ressursene våre smartere. Både for å kutte utslipp, redusere kostnader og samtidig styrke konkurransekraften, sier regiondirektøren i NHO.

– Jeg synes ikke man skal være beskjeden med tanke på det nasjonale fokuset. Fredrikstad har tatt en tydelig posisjon, og det gjøres veldig mye godt arbeid her, fastslår Enger. Ressurser på avveie På Øra møtes gjenvinningsbedrifter, logistikkaktører, havn, energiselskaper og industribedrifter i et samspill som ofte beskrives som industriell symbiose. For NHO representerer slike miljøer noe langt mer enn gode miljøtiltak. – Vi jobber mye med sirkulær økonomi. Både fordi det er viktig for det grønne skiftet, men også fordi det skaper nye forretningsmuligheter. Enger peker på at sirkulærøkonomi i sin enkleste form handler om å se verdier der man tidligere så avfall. Han trekker frem et uttrykk han mener beskriver tankegangen godt:

kun løses med god dialog og konstruktivt samarbeid. – Vi må anerkjenne at dette er dilemmaer. Samtidig må vi også anerkjenne behovet for industrivekst og nye arbeidsplasser. Hvis vi ikke gjør det, stopper samfunnet, sier han. Ikke et norgesmesterskap Selv om Fredrikstad trekkes frem som et foregangsmiljø, ønsker ikke Enger å gjøre dette til en konkurranse mellom regioner. – Dette er ikke et norgesmesterskap. Det er et europa- og verdensmesterskap, fastslår han. Han mener Norge trenger sterke miljøer flere steder i landet, men at Fredrikstad har vist hvordan samarbeid mellom offentlige og private aktører kan skape resultater som både er lønnsomme og bærekraftige. – Full anerkjennelse til Fredrikstad. Miljøet har tatt en tydelig posisjon, og det er viktig at andre får lære av det.

– Ressurser på avveie. Eller som Ikea formulerer det: Waste isn’t waste until it is wasted. Det er, etter hans mening, en presis beskrivelse av hva sirkularitet egentlig handler om. – Vi må bestemme oss for at vi ikke skal kaste på den måten vi har gjort tidligere. Det tåler ikke verden, men det tåler heller ikke økonomien. Beredskap i en ny tid De siste årene har diskusjonen om sirkulærøkonomi fått en ny dimensjon. Pandemien, krigen i Ukraina og økende geopolitisk spenning har synliggjort hvor sårbare moderne verdikjeder kan være. Det gjør at sirkularitet også må ses som en del av Norges beredskap. Dette er særlig viktig i 2026, som er totalforsvarsåret. – I en krise blir tilgangen på råvarer, energi og produksjonsfaktorer redusert. Da blir det sirkulære enda viktigere, siden det øker råvaretilgangen både lokalt og regionalt, sier Enger. f.h. regiondirektør i NHO Kristian Enger og markedssjef Per Magnus Karlson fra Batteriretur. (Foto: Marianne J. Hermansen)

I dette bildet har Fredrikstad tatt en posisjon som vekker oppmerksomhet langt utover kommunegrensene. At Norsk senter for sirkulær økonomi er lagt til Fredrikstad, ser han som et tydelig signal om at miljøet har opparbeidet seg en nasjonal rolle. Mange industribedrifter på Øra leverer avfall til avfallsforbrenningsanlegget FREVAR. Med avfall som råvare produserer FREVAR energi og damp som bl.a Denofa og Kronos Titan bruker i sin produksjon. Resirkulert gips fra Borregaard gjenbrukes av gjødselprodusenter som bindestoff i pellets-produksjon. Og bedriften Batteriretur har siden tidlig på 90-tallet bygget forretning på å gjenvinne både husholdningsbatterier og elbilbatterier. Alt dette er konkrete og gode eksempler på at sirkulærøkonomi både er bærekraftig og lønnsomt.

Omstillingen går for sakte Samtidig er Enger tydelig på at tempoet i omstillingen fortsatt er for lavt. Næringslivet ser store muligheter i sirkulære forretningsmodeller og grønn teknologi, men mange prosjekter møter utfordringer knyttet til arealer, energi og lange prosesser. – Fokuset har løftet seg veldig de siste årene. Men vi må være ærlige nok til å si at det grønne skiftet går saktere enn det vi trenger og det verden tåler.

f.v. regiondirektør i NHO Kristian Enger og markedssjef Per Magnus Karlson fra Batteriretur. (Foto: Marianne J. Hermansen)

«Vi må bestemme

oss for at vi ikke skal kaste på den måten vi har gjort tidligere. Det tåler ikke verden, men det tåler heller ikke økonomien.»

Utbygging av ny industri og ny energi innebærer samtidig krevende avveininger. Prosjekter som Viken Park illustrerer hvordan hensynet til natur, klima og næringsutvikling ofte trekkes i ulike retninger. Enger beskriver det som en gordisk knute som

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

MER ENN SKRAP Nærmere hundre års erfaring gjør Stene Stål Gjenvinning til en nøkkelaktør i den norske verdikjeden for jern og metall.

Stene Stål Gjenvinning Foto: Fredrikstad Næringsråd/Never Ending Story

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

år en gammel stålbjelke løftes ut av et rivingsprosjekt, er historien sjelden over. Hos Stene Stål Gjenvinning på Øra i Fredrikstad begynner den på nytt. Her blir grove stålkonstruksjoner, industrijern og metall sortert, analysert og bearbeidet før det sendes videre som råvare til norske støperier, smelteverk og prosessbedrifter. For virksomheter som Jøtul, Ulefos Jernværk, Furnes Jernstøperi, Hafsil og Kronos Titan er Stene en viktig del av verdikjeden. – Mange tenker at vi driver med skraphandel. Det gjør vi også. Men det vi egentlig leverer, er råvarer som holder norsk industri i gang, sier daglig leder Thor Øyvind G. Stene. Bedriften har spesialisert seg på det grove jernet – materialer som er for store og tunge til å gå gjennom tradisjonelle fragmenteringsanlegg. Nettopp denne nisjen har gjort Stene til en av landets ledende leverandører av gjenvunnet jern som råvare. Jern er ikke bare jern For de fleste ser en stålbjelke ut som en stålbjelke. For Stene er den først og fremst en sammensetning av ulike metaller. Bly, krom, molybden og andre legeringselementer avgjør hvordan stålet oppfører seg når det smeltes. Derfor analyseres materialene fortløpende før de sendes videre til kundene. – Hvert støperi har sine egne spesifikasjoner. Vi må vite hva vi leverer, og vi må levere riktig kvalitet til riktig kunde. Jernskrap er ikke bare jern. Forskjellene blir særlig viktige fordi mange av de norske støperiene arbeider med relativt små smelteovner. Da kan én enkelt stålbjelke med feil sammensetning være nok til å påvirke hele smelten. – De store internasjonale verkene kan blande enorme mengder skrap. Våre kunder har langt mindre ovner. Det stiller helt andre krav til presisjon. Gjennom avansert analyseutstyr og lang erfaring bygger Stene opp kunnskap om materialene som passer til de ulike produksjonsprosessene. – Maskiner kan mange kjøpe. Kompetanse må bygges opp over tid. En aktiv del av industrien Gjenvinning handler ikke bare om å samle inn metall. Like viktig er samarbeidet med industrien som skal bruke råvarene. For Kronos Titan har Stene blant annet vært med på å utvikle leveranser som gjør produksjonsprosessen mer effektiv og reduserer behovet for jern i den kjemiske prosessen. – Vi forsøker hele tiden å forstå hvordan kundene arbeider. Når vi kjenner prosessene deres, kan vi også levere råvarer som gjør produksjonen deres bedre.

Thor Øyvind G. Stene, daglig leder Foto: Kjell Jørgen Holbye

Dermed blir gjenvinningsbedriften mer enn en leverandør. Den blir en del av kundenes verdiskaping. Et århundre med metall Om to år kan Stene Stål Gjenvinning markere hundre år i bransjen. Thor Øyvind G. Stene representerer fjerde generasjon i familiebedriften, som gjennom flere tiår har utviklet seg i takt med norsk industri. Selskapet har også tatt en aktiv rolle i utvik-

«Maskiner kan mange kjøpe. Kompetanse må bygges opp over tid.»

Stene Stål Gjenvinning holder til på Øra industriområde i Fredrikstad. Stene Stål Gjenvinning leverer stål til bl.a. Jøtul, Ulefos, Furnes og Hafsil. Stene Stål Gjenvinning er ISO 9001 og ISO 14001 sertifisert – et miljøstyringssystem som krever kontinuerlig vurdering og forbedring av miljøprestasjoner. Stene Stål Gjenvinning tar også imot kjøretøy og elektronikk som skal kasseres.

lingen av den sirkulære økonomien. Stene var med på å etablere Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, og Thor Øyvind G. Stene er styreleder i Norsk Returmetallforening – en rolle også faren hans tidligere hadde. – Vi ønsker å bidra til at hele bransjen utvikler seg. Skal sirkulærøkonomien lykkes, må vi dele kunnskap og skape gode rammevilkår. En del av Fredrikstad Selv om råstoffet fra Øra finner veien til industribedrifter over hele landet, er identiteten fortsatt uløselig knyttet til Fredrikstad. Bedriften sysselsetter 36 medarbeidere, og over 100 mennesker arbeider i virksomheter som Stene helt eller delvis eier. Like viktig er engasjementet utenfor fabrikkporten. Hvert år støtter selskapet en lang rekke idrettslag, kulturarrangementer og frivillige organisasjoner – fra de største klubbene til de små lagene som trenger hjelp til drakter eller utstyr. – Bestefaren min pleide å si at når vi tar folk ut av familiene deres, sliter de ut, skaper støv og støyer, så har vi også en plikt til å gi noe tilbake. En slags frivillig skatt. Den tanken lever fortsatt hos oss. Det er også bakgrunnen for at Thor Øyvind G. Stene engasjerer seg i spørsmål som handler om utviklingen av Fredrikstad, enten det gjelder industrien på Øra eller andre prosjekter som kan styrke byen på lengre sikt. – Vi er stolte av Fredrikstad. Bedriften har vært her i fire generasjoner, og vi håper den skal være her i minst fire til. Etter snart hundre år er det fortsatt den samme tanken som driver virksomheten videre: Verdien ligger ikke først og fremst i metallet som kommer inn porten, men i kunnskapen som gjør at det kan bli til noe nytt.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

DER VERDIENE BEGYNNER PÅ NYTT Metallco Stene og Metallco Kabel gir metaller et nytt liv – og viser hvordan sirkulærøkonomi fungerer i praksis. Den gamle kabelen har gjort jobben sin. Det samme har stålbjelken fra den revne fabrikkhallen, gravemaskinskuffen som er slitt ned gjennom år med anleggsarbeid og industrimaskinen som har nådd slutten av levetiden. For de fleste markerer det slutten. Hos Metallco Stene og Metallco Kabel er det begynnelsen. På Øra i Fredrikstad får jern, stål, kobber, aluminium og andre metaller en ny mulighet. Materialene samles inn, sorteres, bearbeides og sendes tilbake til industrien som verdifulle sekundære råvarer – klare til å inngå i nye produkter og nye verdikjeder. For Michael Haraldsen, daglig leder i Metallco Stene, er dette selve kjernen i sirkulærøkonomien: Ressursene samfunnet trenger i fremtiden finnes i stor grad allerede rundt oss. Utfordringen er å sørge for at de ikke går tapt. Mer enn avfallshåndtering Mange forbinder fortsatt metallgjenvinning med skraphauger og avfall. Virksomheten på Øra handler om noe helt annet.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Den handler om industriell foredling. Hver dag kommer metaller inn fra bygg- og anleggsbransjen, industrien, skipsfarten, kommuner og private aktører. Materialene registreres, sorteres og bearbeides før de sendes videre til smelteverk og industribedrifter i Norge og Europa. Det som ved første øyekast ser ut som utrangerte produkter, representerer betydelige verdier. Når metallene kommer tilbake i kretsløpet, reduseres behovet for å hente ut nye råvarer fra naturen, samtidig som energiforbruk og klimagassutslipp blir betydelig lavere enn ved produksjon av nye metaller. For Haraldsen handler dette om god ressursforvaltning. Metaller er blant de få materialene som kan gjenvinnes om og om igjen uten at kvaliteten forringes. Nettopp derfor spiller metallgjenvinning en stadig viktigere rolle i den grønne omstillingen. To virksomheter – én verdikjede På Øra utfyller Metallco Stene og Metallco Kabel hverandre.

Metallco Stene håndterer de store metallstrømmene fra industri, bygg- og anleggssektoren, skipsfart og offentlig virksomhet. Materialene sorteres og klargjøres for videre foredling. Metallco Kabel er spesialisert på gjenvinning av kabler. Gjennom avanserte mekaniske prosesser skilles kobber og aluminium fra plast og andre materialer med høy presisjon. Resultatet er rene metallfraksjoner som kan brukes direkte i produksjonen av nye kabler, elektriske komponenter og andre industriprodukter. Sammen representerer de to virksomhetene ulike deler av den samme sirkulære verdikjeden – fra innsamling og sortering til nye råvarer for industrien.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

«Fremtidens ressurser ligger ikke bare under bakken. Mange av dem finnes allerede over bakken – de må bare få muligheten til å begynne på nytt.»

Kobber – en strategisk ressurs Elektrifiseringen av samfunnet gjør metallgjenvinning viktigere enn noen gang. Utbygging av kraftnett, batterifabrikker, ladestasjoner, vindkraft og annen fornybar industri krever store mengder kobber og aluminium. Samtidig øker den internasjonale konkurransen om råvarene. – Gamle kabler er derfor langt mer enn utrangerte produkter. De er en ressurs som kan brukes på nytt – igjen og igjen, sier Øyvind Frølich, daglig leder i Metallco Kabel.

Gjenvunnet kobber holder samme kvalitet som nytt kobber og kan inngå i produksjonen av nye kabler og elektriske komponenter. Det samme gjelder aluminium og de fleste andre metaller. På den måten blir gjenvinning en sentral del av løsningen når samfunnet skal kombinere industriell utvikling med lavere klimaavtrykk og bedre ressursutnyttelse. Teknologi og kompetanse Bak de store metallhaugene ligger avansert teknologi. Materialene analyseres, kuttes, knuses, sorteres og separeres gjennom prosesser som stiller høye krav til både kompetanse og presisjon. Moderne produkter består av stadig flere materialtyper, og verdien av gjenvinningen avhenger av hvor rene metallfraksjonene blir. Jo bedre sortering, desto høyere kvalitet. Og jo høyere kvalitet, desto større verdi får materialene når de sendes tilbake til industrien. Gjenvinning er derfor ikke slutten på en verdikjede, men starten på en ny. En del av den sirkulære hovedstaden Metallco Stene og Metallco Kabel er samtidig en del av et større industrielt fellesskap på Øra. Her samarbeider virksomheter med ulik kompetanse om å utnytte ressursene best mulig. Materialstrømmer som forlater én bedrift, blir råstoff hos en annen. Sammen skaper de nye verdikjeder med mindre avfall, lavere utslipp og høyere ressursutnyttelse.

Det gjør Øra til et av Norges mest interessante eksempler på hvordan sirkulærøkonomi kan omsettes til industriell verdiskaping. Når en gammel kabel forlater Metallco Kabel eller en stålbjelke sendes videre fra Metallco Stene, er reisen derfor ikke over. Materialene fortsetter inn i nye produkter, nye bygg og ny industri. Fremtidens ressurser ligger ikke bare under bakken. Mange av dem finnes allerede over bakken – de må bare få muligheten til å begynne på nytt.

METALLCO - FAKTA Norges ledende gjenvinningskonsern for jern og metall Etablert i 1945 – over 80 års erfaring Omsetter for 2,7 milliarder kroner årlig 250 ansatte i konsernet 14 bilmottak over hele landet, fragmente ringsanlegg i Fredrikstad og Gjøvik Resirkulering av aluminium sparer 94 % energi sammenlignet med primærproduksjon Resirkulering av jern sparer 74 % energi Sertifisert i ISO 9001 og ISO 14001

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Glasopor høster gevinsten av investeringene En omfattende utvidelse av produksjonsanlegget har gitt resultater. Med økt kapasitet, bedre ressursutnyttelse og en ny miljødeklarasjon dokumenterer Glasopor nå et enda lavere klimaavtrykk for sitt skumglassprodukt.

flere år har Glasopor investert betydelige ressurser i å modernisere og utvide produksjonen. Da selskapet sist fortalte om satsingen, handlet det først og fremst om selve utbyggingen. Nå er tiden kommet for å vise hva investeringene faktisk har gitt. – Det er alltid hyggelig å kunne snakke om konkrete resultater, ikke bare planer. Nå ser vi effekten av arbeidet vi har lagt ned gjennom flere år, sier selskapets HSEQ-manager, Anette Fossum Lie. Glasopor produserer skumglass av resirkulert emballasjeglass fra norske husholdninger. Materialet brukes som lettfylling, isolasjon og drenerende masse i vei-, bane- og byggeprosjekter over hele landet. Råstoffet er glass som ikke kan brukes til ny glassproduksjon, men som i stedet får et nytt liv som byggemateriale. Dokumenterer klimaeffekten Det viktigste resultatet av satsingen er en ny EPD – Environmental Product Declaration. En EPD er en tredjepartsverifisert miljødeklarasjon som dokumenterer et produkts miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet, og som i stadig større grad etterspørres i bygg- og anleggsprosjekter. For Glasopor er den nye deklarasjonen mer enn et dokument. Den gir et detaljert bilde av hvordan produktet presterer klimamessig, og gjør det mulig for byggherrer, entreprenører og rådgivere å sammenligne ulike løsninger på et faktabasert grunnlag. Samtidig understreker selskapet at dokumentasjonen blir stadig viktigere etter hvert som byggebransjen får strengere krav til klimaog miljørapportering. – Det holder ikke lenger å si at et produkt er miljøvennlig. Man må kunne dokumentere det, sier Lie.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Fra avfall til ressurs Kjernen i Glasopors virksomhet er sirkulærøkonomi. Produktet fremstilles av glass som allerede har vært i bruk. Etter sortering og bearbeiding males glasset til pulver før det ekspanderes i ovner ved høy temperatur. Resultatet er et lett og porøst materiale som kan erstatte tradisjonelle masser i en rekke prosjekter. At råstoffet i sin helhet stammer fra resirkulert glass, er et viktig bidrag til ressursutnyttelse. Samtidig reduseres behovet for uttak og transport av store mengder tradisjonelle masser. – Vi tar utgangspunkt i en ressurs som ellers ville hatt begrenset verdi, og gjør den om til et produkt som løser flere tekniske utfordringer i bygg- og anleggssektoren. Bedre prosesser gir lavere utslipp Den nye miljødeklarasjonen er også et resultat av målrettet arbeid med produksjonsprosessen. Gjennom investeringer i anlegg og teknologi har Glasopor forbedret energieffektiviteten og optimalisert produksjonen. Når kapasiteten øker samtidig som ressursbruken per produsert enhet går ned, gir det direkte utslag i klimaregnskapet. Ifølge selskapet viser de nyeste beregningene et klimaavtrykk som er betydelig lavere enn mange tradisjonelle alternativer i markedet. Nye EPD-tall som nylig er offentliggjort viser ytterligere forbedringer og et avtrykk på kun 6,46 kg CO2 ekv./m3. For kundene betyr dette at miljøgevinsten kan dokumenteres direkte i prosjektregnskapene. Viktig for fremtidens byggeprosjekter Kravene til dokumentasjon blir stadig strengere, både i offentlige og private byggeprosjekter. Klimaavtrykk skal beregnes, rapporteres og sammenlignes. Da blir produktenes miljødeklarasjoner et sentralt beslutningsgrunnlag. Glasopor mener utviklingen går i riktig retning. – Når beslutninger i større grad baseres på dokumenterte miljødata, får man også et mer rettferdig grunnlag for å vurdere ulike løsninger. Selskapet peker på at EPD-er ikke bare er et

konkurranseverktøy, men også et viktig redskap for kontinuerlig forbedring. Når utslippene måles og dokumenteres, blir det enklere å identifisere områder hvor man kan bli enda bedre. Klar for neste fase For Glasopor markerer den nye EPD-en på mange måter avslutningen på én fase og starten på en ny. Investeringene i produksjonsanlegget er gjennomført. Resultatene er dokumentert. Nå handler det om å fortsette utviklingen og bidra til at bygg- og anleggsbransjen får tilgang til materialer med stadig lavere klimaavtrykk. Med et produkt basert på 100 prosent resirkulert glass, økt produksjonskapasitet og fersk miljødokumentasjon står selskapet godt rustet for en bransje der bærekraft og dokumenterte resultater blir stadig viktigere konkurransefaktorer. Etterlyser myndighetene Med investeringene på plass, og tilsvarende resultater, er Glasopor opptatt av at myndighetene følger etter og gir gevinster for bedrifter som har forbedret produktene sine. – Nå må det ikke bli slik at det er de som viser størst endring som honoreres, slik noen har foreslått. Når vi allerede har tatt investeringen og viser til gode resultater, må vi belønnes og få uttelling – siden det prosentvise forbedringspotensialet blir stadig mindre, poengterer Lie. – Derfor etterlyser vi tildelingskriterier i anbud og krav som gir uttelling for de faktiske tallene. Da er det også viktig at hele prosjektet, inkludert grunnarbeider, ses i sammenheng, sier hun avslutningsvis.

ANNONSE

BATTERIENE BINDER DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN SAMMEN

Elektrifiseringen av samfunnet gjør batteriene stadig viktigere. Samtidig stiller nytt europeisk regelverk helt andre krav til innsamling, sporbarhet og materialgjenvinning enn tidligere. For Batteriretur markerer oppkjøpet av RENAS starten på en ny fase – og en mulighet til å utvikle både kompetanse og produsentansvar videre fra Fredrikstad.

Et samfunn i endring Da Batteriretur ble etablert for snart 35 år siden, handlet oppgaven om å sikre at brukte batterier ble samlet inn og behandlet på en forsvarlig måte. Oppdraget er det samme i dag. Men batteriene er blitt flere, teknologien mer kompleks og regelverket langt mer omfattende. De siste årene har innsamlingen økt kraftig, drevet av elektrifiseringen av samfunnet. – For bare ti–femten år siden hadde de fleste håndverkere en drill med ledning. I dag går nesten alt på batteri. Den utviklingen ser vi overalt, sier daglig leder Tor Henrik Svendsen. Et samfunnsoppdrag Batteriretur er ikke en kommersiell gjenvinningsbedrift. Selskapet er eid av produsenter og importører av batterier for å ivareta deres lovpålagte produsentansvar. Som nonprofitorganisasjon er målet å løse oppgaven så godt og effektivt som mulig – ikke å skape overskudd. Gjennom mange år har selskapet samlet inn mer enn det formelle innsamlingskravet. – Når vi snakker om miljø, kan vi ikke alltid velge den billigste løsningen. Kvalitet må veie tungt, sier Svendsen.

Sammen om produsentansvaret Oppkjøpet av Batteriretur innebærer at produsentansvaret for batterier samles hos RENAS. Bakgrunnen er omfattende endringer i EUs batteriforordning og et stadig strengere krav til sporbarhet, materialgjenvinning og sirkulær ressursbruk. For Batteriretur er sammenslåingen et strategisk grep som skal styrke kompetansen og gjøre organisasjonen bedre rustet til å møte framtidens krav.

Elektrifiseringen av samfunnet kommer til å fortsette. For Batteriretur er sammenslåingen med RENAS først og fremst et virkemiddel for å stå bedre rustet til å løse oppgavene som følger med utviklingen. – Vi har gjort mye de siste årene. Nå handler det om å bygge løsningene som gjør oss rustet for det som kommer, sier Tor Henrik Svendsen.

Fredrikstad som knutepunkt Virksomheten på Øra skal videreutvikles. Beliggenheten ved Borg Havn gir effektiv logistikk til europeiske gjenvinningsanlegg, samtidig som selskapet har investert i egen energiinfrastruktur med batteribank og solceller. Fredrikstad blir dermed et viktig nav i arbeidet med produsentansvar og sirkulære materialstrømmer. Blikket rettet fremover Neste fase handler om mer enn innsamling. Nye regler legger større vekt på gjenbruk og «second life» for batterier, samtidig som behovet for kompetanse øker. Batteriretur har bidratt til etableringen av Batterifagskolen og ser muligheter for å utvikle et sterkere fag- og utviklingsmiljø i Fredrikstad.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

Slik ble Norge blant verdens beste på gjenvinning av glass I 35 år har returselskapet Sirkel Glass bygget opp et system som sørger for at norsk glassemballasje samles inn og gjenvinnes. I dag går over 90 prosent tilbake i kretsløpet. Hver glassflaske som samles inn og gjenvinnes, får nytt liv. Det sparer ressurser og reduserer miljøpåvirkningen. Foto: Sirkel Glass

– Vi sørger for at glassemballasje ikke ender som avfall, men samles inn, gjenvinnes og brukes på nytt, sier administrerende direktør Morten Sundell i Sirkel Glass. I dag går nesten alle glassflasker og glasskrukker tilbake i kretsløpet. Resultatet har gjort Norge til et av landene som er best på kildesortering av glassemballasje.

Et lagarbeid med et tydelig ansvar Ifølge Sirkel Glass er det ikke bare én aktør som står bak resultatene. Lojale medlemmer som over tid har vært en del av returordningen, trekkes frem som en viktig forklaring på den høye returgraden. – Arbeidet har handlet om kontinuitet, forbedring og kvalitet i alle ledd, sier Sundell.

– Jubileumsåret i 2026 markerer hva som er mulig når hele verdikjeden, fra produsenter til kommuner og innbyggere, trekker i samme retning, sier Sundell. Tallene som viser at systemet virker I 2025 ble det samlet inn rundt 106.000 tonn glass- og metallemballasje ved anlegget på Øra i Fredrikstad. Det tilsvarer over 90 prosent av all glassemballasje på det norske markedet, og over 95 prosent av alle drikkeflasker.

– Det meste blir til ny emballasje. Resten brukes blant annet i bygningsmaterialet Glasopor, et lett fyllmateriale i bygg og anlegg. Dette er ikke bare gode miljøresultater, men viser at produsentansvarssystemet fungerer i praksis, sier Morten Sundell i Sirkel Glass. Han peker på at resultatene er bygget over tid. – Dette er summen av et system utviklet gjennom mange år, i tett samarbeid mellom produsenter, kommuner, leverandører og innbyggere som bruker ordningen slik den er ment.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Kretsløpets infrastruktur En sentral del av systemet er sorteringsanlegget i Fredrikstad, som åpnet i 2020. Der sorteres glass- og metallemballasje fra én samlet strøm ved hjelp av avansert teknologi. Det brukte glasset blir til råvare som sendes videre til glassverk i Danmark og resten av Europa. Norges siste emballasjeglassverk, Glassverk, ble lagt ned i 2000.

Moss

– Glassverkene i Europa jobber med å øke andelen resirkulert glass og redusere energibruken. I vårt anlegg kan vi levere råvarer av høy kvalitet, sier Sundell.

Det plasserer Norge i verdenstoppen. Glass er et naturmateriale som kan gjenvinnes igjen og igjen. All utsortert glassemballasje brukes som råvare i nye produkter.

– Målet er et dokumentert og forutsigbart system som faktisk fungerer i praksis, og som sikrer at produsentansvaret blir fulgt opp, sier administrerende direktør Sundell.

Morten Sundell administrerende direktør i Sirkel

Alle virksomheter som setter glassemballasje på det norske markedet, har et lovpålagt produsentansvar. Det innebærer at emballasjen skal samles inn og gjenvinnes. Som godkjent returselskap ivaretar Sirkel Glass dette ansvaret på vegne av rundt 2000 medlemmer, i samarbeid med resten av verdikjeden. Dette er en del av et viktig samfunnsoppdrag: å sikre at glassemballasje samles inn og materialgjenvinnes på en bærekraftig måte. Grønt Punkt Norge står for medlemsoppfølging og innkreving av vederlag.

I Fredrikstad har Sirkel også etablert «Studio Sirkel», der medlemmer og samarbeidspartnere kan se den høye kvaliteten på det resirkulerte glasset med egne øyne. – Etter 35 år med systematisk arbeid står én ting klart: Når systemet fungerer og aktørene samarbeider, gir det resultater. Det er en god sirkel, avrunder Morten Sundell i Sirkel Glass.

ANNONSE

Kutter forbrenning:

Gjør avfall til ny isolasjon På BEWIs fabrikk i Fredrikstad er et nytt resirkuleringsanlegg for EPS et konkret eksempel på hvordan avfall kan bli til nye råvarer – i stedet for frakt til utlandet eller forbrenning.

Anlegget er det første i sitt slag i Norge, og gjør det mulig å samle inn, behandle og gjenbruke EPS (isopor på folkemunne) direkte i produksjonen av nye isolasjonsprodukter. Store mengder EPS blir sendt ut av landet eller til forbrenning på avfallsanlegg. Nå skjer hele resirkuleringsprosessen i Fredrikstad – fra mottak av brukt materiale til ny isolasjon. Resultatet er en mer effektiv og bærekraftig verdikjede, med mindre transport, lavere utslipp og bedre utnyttelse av ressursene.

«Vi ønsker i utgangspunktet ikke å brenne avfall som kan materialgjenvinnes.»

Når materialene holdes i kretsløp, skapes både miljøgevinst og ny industri. På BEWI sitt anlegg i Fredrikstad er det allerede i gang.

BEWI OG SIRKULÆR ISOLASJON

— Hvorfor skal EPS fraktes ut av landet for å få nytt liv, eller brennes opp? Når vi gjenvinner lokalt, reduserer vi både transport, utslipp og unødvendige flaskehalser. Samtidig sikrer vi at norske ressurser blir til nye norske produkter, sier administrerende direktør Jens Christian Hernes i BEWI Insulation Norge.

1000 tonn resirkulert avfall i året. For å nå det, ønsker man flest mulig kilder til å levere EPSavfall inn.

Anlegget er utviklet i samarbeid med aktører fra hele verdikjeden – fra avfallsselskaper til forskningsmiljøer. Nettopp dette samspillet er kjernen i det som gjør Fredrikstad til en sirkulær hovedstad, der én aktørs avfall blir en annens råvare.

– Vi ønsker i utgangspunktet ikke å brenne avfall som kan materialgjenvinnes. EPS har veldig stort volum selv om det veier lite. Likevel blir det betydelige mengder når det samles inn systematisk, sier direktør Johnny Sundby.

Materialet som samles inn blir kvernet, renset og gjort om til nytt råstoff, til produksjonen av blant annet Terra XPS. Første målsetning er

resirkulert råvare i Fredrikstad, sparer flere tusen tonn CO2-ekvivalenter årlig.

En av aktørene som leverer avfall til BEWI, er Fredrikstads kommunale avfallsanlegg FREVAR.

BEWI produserer isolasjon til bygg og anlegg av EPS (isopor) og XPS. I Fredrikstad har BEWI etablert Norges første anlegg for resirkulering av EPS. Her blir brukt materiale til nye produkter som Terra XPS. Dette er et konkret eksempel på sirkulær økonomi i praksis.

For byggebransjen betyr dette tilgang på løsninger med dokumentert lavere klimaavtrykk – og tilførsel av resirkulert materiale. Isolasjonen som lages med

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje var vertskap for besøket, mens Ole Jørgen Hanssen fra NORSUS ledet omvisningen. Med på besøket var også statssekretær Kristoffer André Hansen, representanter fra Østfold fylkeskommune, Kompetanseforum Østfold og Fredrikstad Næringsråd. Foto: Theodor Langgård Johansen | Østfold fylkeskommune

NÅR NORGE VIL LÆRE OM SIRKULÆRØKONOMI, GÅR TUREN TIL ØRA Statssekretær Kristoffer André Hansen besøkte Fredrikstad, hvor han fikk se hvordan industriell symbiose fungerer i praksis. Besøket illustrerer en utvikling som har pågått i flere tiår – og som har gitt Øra en unik posisjon i norsk sirkulærøkonomi.

e siste årene har begreper som sirkulærøkonomi, ressursutnyttelse og industriell symbiose blitt en stadig viktigere del av den nasjonale nærings- og klimapolitikken. Samtidig har Fredrikstad, nærmest i det stille, bygget opp et av landets mest komplette industrielle kretsløp. Det var bakgrunnen da statssekretær Kristoffer André Hansen besøkte Øra for å se hvordan teorien om sirkulærøkonomi omsettes til praktiske løsninger.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Vertskap for besøket var fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje, mens Ole Jørgen Hanssen fra NORSUS ledet omvisningen. Med på besøket var også representanter fra Østfold fylkeskommune, Kompetanseforum Østfold og Fredrikstad Næringsråd.

På Øra har denne utviklingen pågått lenge. Gjennom flere tiår har industribedrifter, energiselskaper, gjenvinningsaktører, logistikkbedrifter og forskningsmiljøer utviklet løsninger som gjør området til et av Norges tydeligste eksempler på industriell symbiose.

Fra lineær til sirkulær Overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi er en av de største omstillingene norsk næringsliv står overfor. Målet er å holde materialer og ressurser i kretsløpet så lenge som mulig, redusere avfallsmengdene og skape mer verdi av de samme ressursene.

Her produseres fjernvarme av energi som ellers ville gått tapt. Skrapmetall blir til nye råvarer. Glass får nytt liv i isolasjonsmaterialer. Havna sørger for at ressursene flyttes effektivt mellom norske og europeiske verdikjeder. Samtidig utvikles nye løsninger gjennom tett samarbeid mellom industri og forskning.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

F.v.: Fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap), statssekretær Kristoffer André Hansen (Ap) i Klima- og miljødepartementet og professor og seniorforsker Ole Jørgen Hanssen ved NORSUS ser utover Øra industriområde. Foto: Theodor Langgård Johansen | Østfold fylkeskommune

Et utstillingsvindu for grønn industri Besøket fra Klima- og miljødepartementet er ett av flere eksempler på at Øra i økende grad fungerer som et nasjonalt utstillingsvindu for sirkulærøkonomi. – Norge og verden står midt i en omstilling fra en lineær til en sirkulær økonomi, der kravene til ressursutnyttelse og dokumentasjon øker. Fredrikstad har allerede en unik posisjon innen sirkulærøkonomi og ressursutnyttelse, noe som har vært utviklet over flere tiår. Det er med stor stolthet vi tar imot besøkende fra inn- og utland og viser frem den industrielle symbiosen i praksis, sier Hege Bongard, leder

Arne Sekkelsten (H), ordfører i Fredrikstad. Foto: Theodor Langgård Johansen | Østfold fylkeskommune

for næringspolitikk og utvikling i Fredrikstad Næringsråd og medlem av interimsstyret for etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi. Hun mener styrken ligger i samspillet mellom næringsliv, forskning og offentlige aktører.

Det som er bygget opp gjennom mange tiår i Fredrikstad, representerer ikke bare en lokal suksesshistorie. Det peker også mot hvordan fremtidens industri kan organiseres – med tettere samarbeid, høyere ressursutnyttelse og større verdiskaping fra de samme materialene.

Mer enn et lokalt prosjekt Sirkulærøkonomi handler ikke bare om miljø. Den handler også om konkurransekraft, forsyningssikkerhet, ressursberedskap og nye arbeidsplasser.

For de besøkende var omvisningen et innblikk i hvordan denne omstillingen ser ut i praksis. For Fredrikstad er den industrielle symbiosen blitt en del av hverdagen. For resten av landet er den i økende grad et sted å hente inspirasjon.

f.v. Statssekretær Kristoffer André Hansen (Ap) i Klimaog miljødepartementet og fylkesordfører i Østfold, Sindre Martinsen-Evje (Ap).

Hege Birgitte Bongard, leder for næringspolitikk og utvikling i Fredrikstad Næringsråd

Foto: Theodor Langgård Johansen | Østfold fylkeskommune

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

HVORDAN SKAL ØRA SE UT OM FEMTI ÅR? På Øra er det lett å se lastebiler, skip, containere og store hauger med materialer. Det som er vanskeligere å få øye på, er at området fungerer som et kretsløp. Materialer som forlater én bedrift, blir råstoff hos en annen. Overskuddsenergi utnyttes videre. Slik har Øra blitt et av Norges mest interessante miljøer for industriell symbiose.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

Øra industriområde Foto: Ask Bjørshol

Det skjedde ikke ved en tilfeldighet. Gjennom flere tiår har havn, industri, energi og gjenvinning vokst fram side om side. Ideen var aldri bare å skape aktivitet her og nå, men å bygge et industrimiljø som kunne utvikle seg over generasjoner. – De som startet utviklingen av Øra tenkte langsiktig. Det er den tankegangen vi må bygge videre på, sier Thor Øyvind G. Stene i Stene Stål Gjenvinning AS. Han mener arealdebatten lett blir redusert til en diskusjon om enkeltaktører. Egentlig handler den om hvordan Fredrikstad skal forvalte et av sine viktigste industriområder de neste femti årene. Et av paradoksene, mener han, er at store sentrale arealer fortsatt brukes til deponi – nederst i avfallshierarkiet – samtidig som området mangler plass til virksomheter som kan skape nye arbeidsplasser og nye industrielle kretsløp. – Deponi kommer vi til å trenge også i fremtiden. Men et deponi er ikke avhengig av å ligge midt i et av landets mest attraktive industriområder. Den industrielle symbiosen på Øra derimot er avhengig av akkurat denne plasseringen. Det er samspillet mellom bedriftene, havna og infrastrukturen som gjør området unikt, sier han.

Han peker også på at dagens deponi i liten grad utnyttes som den ressursen det faktisk kan være. Moderne behandling av masser gjør det mulig å rense jord, skille ut stein og andre rene fraksjoner og føre store mengder materiale tilbake i kretsløpet. Dermed kan både deponiets levetid forlenges og mengden som faktisk må deponeres, reduseres.

– Dette handler ikke om én bedrift. Det handler om hvordan vi bruker et begrenset areal til størst mulig nytte for innbyggerne i Fredrikstad.

– Vi er flinke til å snakke om å gjenvinne materialer. Kanskje burde vi også begynne å snakke om å gjenvinne arealer? spør han.

Stene mener at neste steg ikke først og fremst er å velge én løsning, men å samle dem som kjenner Øra best rundt samme bord. Kommunen, havna, industrien, gjenvinningsbedriftene og andre aktører sitter alle med erfaringer og kompetanse som bør brukes når områdets framtid skal formes.

Hvis massene behandles smartere og etterbruken planlegges fra starten av, kan arealer som i dag er deponi en dag bli ny grunn for industri, logistikk eller annen verdiskaping. Det handler ikke om å fjerne deponiet, men om å sørge for at den nederste delen av avfallspyramiden etter hvert kan bidra til den øverste.

– Dette er for viktig til at én aktør skal definere veien videre alene. Øra er et unikt industrimiljø som er bygget opp gjennom flere tiår. Nå trenger vi en bred diskusjon om hvordan vi kan utvikle området videre på en måte som gir størst mulig verdi – både for næringslivet, innbyggerne og kommende generasjoner.

Stene mener dette er den samme tankegangen som gjorde Øra til en suksess. Når bedrifter ligger tett, oppstår nye muligheter. Én bedrifts avfall blir en annens råstoff. Overskuddsenergi kan utnyttes. Nye virksomheter kan etablere seg rundt eksisterende materialstrømmer. Men slike miljøer står ikke stille. Uten rom for utvikling begynner de å tape terreng.

Fredrikstad har allerede et fortrinn mange andre byer ville misunne. Spørsmålet er om det finnes vilje i Fredrikstad kommune til å bygge videre på det – med den samme langsiktigheten som en gang gjorde Øra til det området er i dag.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

ved kai, samtidig som alle involverte får gjennomført sine operasjoner på en sikker og effektiv måte. Når planen blir virkelighet Når skipet er fortøyd, overtar terminalen. Vibeke Jensen leder terminalavdelingen, der rundt 30 medarbeidere organiserer lasting og lossing av skipene. Arbeidet omfatter alt fra bemanning og sikkerhet til koordinering med kranførere og signalmenn som leder operasjonene fra dekk. Operasjonene kan vare i alt fra et par timer til flere døgn, avhengig av fartøy, last og volum. Sikkerheten står alltid først. Skipene kommer med mannskap fra hele verden, og språk og rutiner varierer. Derfor har Andersen & Mørck egne medarbeidere om bord som fungerer som bindeledd mellom skipet og havna under lasteog losseoperasjonene. En viktig del av den sirkulære verdikjeden Mye av godset som passerer over kaiene på Øra er råvarer som skal tilbake inn i produksjon. Skrapmetall og andre gjenvinnbare materialer fraktes inn til bedrifter på Øra, bearbeides og sendes deretter ut igjen som nye råvarer til europeisk industri.

foto: Richard Lindstrøm

ANDERSEN & MØRCK HOLDER HJULENE I GANG I BORG HAVN Når skipene legger til kai, er mye av jobben allerede gjort.

kipene glir inn Oslofjorden døgnet rundt. Noen kommer med skrapmetall som skal bli nytt stål. Andre frakter glass som skal få nytt liv i industrien på Øra. For de fleste fremstår ankomsten som enkel: Skipet legger til kai, lasten losses og transporteres videre.

Hos Andersen & Mørck planlegges og koordineres skipstrafikken lenge før fartøyene når Borg Havn. Selskapet fungerer som bindeleddet mellom rederier, vareeiere, havna, myndigheter, toll, transportører og terminalen – og sørger for at alle delene av verdikjeden fungerer sammen.

Bak hvert eneste anløp ligger imidlertid et omfattende logistikkarbeid.

– Vi håndterer skipstrafikken inn til Borg Havn og er bindeleddet mellom alle aktørene. Når skipet kommer til kai, overtar terminalen, som sørger for lasting og lossing, forklarer Richard Lindstrøm, avdelingsleder for operasjonsavdelingen. Et logistikkpuslespill Arbeidet begynner ofte flere dager før skipet kommer til Fredrikstad. Da starter dialogen med rederier og vareeiere om ledig kaiplass, tidspunkt, last, bemanning og videre transport. Hvert anløp påvirker de neste. Forsinkelser, vær eller endringer i seilingsrutene kan bety at hele planen må legges om.

fv. Vibeke Jensen, leder terminal & havnelogistikk Richard Lindstrøm, leder operasjon & skipsklarering

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

– Det er et veldig stort puslespill der alle brikkene må passe sammen, sier Lindstrøm med et smil. Målet er at skipene skal bruke minst mulig tid

Andersen & Mørck er en viktig del av denne verdikjeden. Selskapet sørger ikke bare for skipshåndteringen, men også for koordinering av transport, fortolling og kontakten mellom alle aktørene. – Det gir en ekstra dimensjon å jobbe med varer som skal tilbake i kretsløpet. Vi føler at vi bidrar til noe som er større enn bare transport, sier Lindstrøm. Et usynlig maskineri For de fleste er havna kraner, skip og store varehauger. Like viktig er menneskene som sørger for at alt skjer i riktig rekkefølge. Andersen & Mørck håndterer rundt 900 skipsanløp i året. Hver operasjon krever planlegging, koordinering og tett samarbeid mellom en lang rekke aktører. Arbeidet foregår stort sett uten oppmerksomhet. Men uten det ville heller ikke den sirkulære industrien på Øra fungert slik den gjør i dag.

ANNONSE

HISTORIEN BAK DEN GODE ETTERSMAKEN En pose nøtter eller en sjokoladepose er resultatet av tusenvis av små valg. Noen handler om smak og kvalitet. Andre om råvarer, emballasje, transport, energibruk og arbeidsforhold hos leverandører. Til sammen avgjør de om produktet etterlater det Brynild kaller en «god ettersmak».

or den tradisjonsrike næringsmiddelprodusenten er bærekraft ikke lenger et eget prosjekt. Det er blitt en del av måten virksomheten utvikler produkter, tar beslutninger og bygger merkevarer på.

– God kvalitet handler ikke bare om produktet vi legger i posen. Den begynner hos menneskene som dyrker råvarene. Når hele verdikjeden fungerer godt, blir resultatet bedre – både for produsentene, for oss og for forbrukerne, sier Riddervold.

– Vi ønsker at bærekraft skal være en naturlig del av alt vi gjør. Målet er å skape produkter som ikke bare gir gode smaksopplevelser, men som også er produsert på en måte vi kan stå inne for, sier markeds- og innovasjonsdirektør Ståle Riddervold. Hele verdikjeden teller For Brynild handler kvalitet om mer enn smaken på det ferdige produktet. Like viktig er historien bak råvarene. Derfor har selskapet over flere år engasjert seg i arbeidet med å utvikle en mer bærekraftig verdikjede for nøtter – med prosjekter som både styrker kvaliteten på råvarene og levekårene til menneskene som dyrker dem. Gjennom initiativer som Nøtter Som Nytter har Brynild blant annet bidratt til utvikling av cashewproduksjon i Mosambik. Målet er å skape lokale arbeidsplasser, øke verdiskapingen der nøttene dyrkes og samtidig sikre stabile leveranser av råvarer av høy kvalitet. Når foredlingen skjer nærmere produksjonsstedet, blir mer av verdiene igjen lokalt – noe som gir ringvirkninger langt utover selve nøtteproduksjonen.

For en familieeid bedrift med mer enn 130 års historie er dette også et spørsmål om langsiktighet. Merkevarer bygges over tid. Det samme gjør tillit. Mer enn et regelverk Forbrukerne forventer i dag mer enn gode produkter. De ønsker å vite hvor råvarene kommer fra, hvordan de som produserer dem behandles, og hvordan virksomheter tar ansvar for ressursene de bruker. Åpenhetsloven og økende krav til dokumentasjon har gjort disse spørsmålene enda viktigere, men utviklingen handler om mer enn regelverk. Den handler om forventninger. For Brynild er bærekraft derfor blitt en del av merkevaren. Ikke fordi det er et kommunikasjonsgrep, men fordi virksomheten mener det er en forutsetning for å lykkes også i fremtiden. Historien bak den gode ettersmaken Det betyr ikke at alle utfordringer er løst. Emballasje skal fortsatt beskytte maten. Råvarer skal fortsatt transporteres over lange avstander. Nye løsninger må fungere både teknisk, økonomisk og kommersielt. Nettopp derfor beskriver Brynild bærekraftarbeidet som en kontinuerlig prosess – der små forbedringer over tid kan gi stor effekt. Kanskje er det også den beste beskrivelsen av uttrykket «god ettersmak». Den handler ikke bare om smaken som sitter igjen etter den siste biten. Den handler om vissheten om at produktet er utviklet med omtanke – for mennesker, for ressursene og for generasjonene som kommer etter oss.

Små forbedringer – stor effekt Derfor arbeider Brynild systematisk med hele verdikjeden – fra ansvarlige leverandører og aktsomhetsvurderinger til redusert matsvinn, mer resirkulerbar emballasje og en stadig mer effektiv produksjon. Målet er kontinuerlig forbedring, ikke raske enkeltgrep.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

MINDRE MATSVINN OG NY RÅVARE PÅ MENYEN Fredrikstad kommune serverer hver dag over 1 600 middager til sykehjem, omsorgsboliger, dagsenter og hjemmeboende i Sarpsborg og Fredrikstad.

ed et slikt volum gir små grep stor effekt. Kommunen jobber derfor aktivt for å redusere klimaavtrykket fra matproduksjonen både gjennom systematisk arbeid mot matsvinn, og med bruk av nye spennende råvarer. Systematisk arbeid mot svinn Fredrikstad kommune har som mål å halvere matsvinnet i egen organisasjon innen 2030. Arbeidet omfatter alle kommunens virksomheter, men noen er mer berørt enn andre. Kommunens omsorgssentre er området i kommunen som serverer mat til flest. Det er naturlig nok også her potensialet for å redusere matsvinnet har vært størst. Enkle grep har stor effekt Gressvik sykehjem er eksempel på en av virksomhetene i omsorgssentrene våre hvor det har vært jobbet spesielt godt. Her har man gjennom relativt enkle grep, gått fra et matsvinn på 324 kilo i 2018 til bare 67 kilo i 2025. - Et av grepene vi har gjort er å flytte ansvaret for å bestille matvarer. I stedet for at pleieansatte bestiller kolonialvarer fra kontoret, er det nå kjøkkenansatte som fyller opp avdelingskjøkkenene med det som faktisk trengs. De holder orden, setter nye varer bak og eldre foran, og kutter ut varer som ikke blir brukt, forteller Anette Skår, arbeidsleder kjøkken på Gressvik sykehjem.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

«Selv om produktet

kommer fra havet, smaker det ikke som tang og tare eller sjømat. Det smaker veldig som kjøtt.» -Samtidig har vi jobbet med bevisstgjøring. To uker i året veies alle middagsrester etter en fast mal, fordelt på hovedrett, poteter, grønnsaker, saus og dessert. Tallene gjennomgås i ettertid, og porsjonsmengdene justeres deretter. Hver avdeling har også et kostombud, og det avholdes fire til fem møter i året om mat, mengder og dietter, sier Skår. Ser man omsorgssentrene over ett, er den samlede reduksjonen ved sykehjemmene beregnet til 67 prosent. Tunikater som klimavennlig kjøtterstatning I tillegg til å redusere matsvinn er kommunen også opptatt av å benytte råvarer med lavt klimaavtrykk.

Purply er en farse laget av sjødyrarten Ciona i gruppen tunikater. Råvaren dyrkes i havet av Fredrikstad-selskapet Pronofa, uten bruk av fôr, medisiner eller ferskvann, og uten å legge beslag på landareal. Ciona filtrerer i tillegg plankton fra sjøen, noe som kan bedre vannkvaliteten og redusere risikoen for algeoppblomstring. - Dette er noe vi vil være med på. Ikke bare er det et lokalt produkt som er sunt og godt, det er samtidig miljøvennlig, sier Ronny Kløvfjell, leder for Kommunekjøkkenet i Fredrikstad kommune. Spennende produkt I første omgang tar kommunekjøkkenet i bruk Purply-farse i lasagne og pasta bolognese. - Selv om produktet kommer fra havet, smaker det ikke som tang og tare eller sjømat. Det smaker veldig som kjøtt, sier Kløvfjell. Klimagevinsten er betydelig. Tunikater har om lag 150 ganger lavere klimaavtrykk enn storfe og 35 ganger lavere enn gris, og er dermed blant de mest klimavennlige kjøtterstatningene som finnes. Ved å bytte ut deler av kjøttdeigforbruket bruker kommunen innkjøpsmakten sin som et aktivt klimavirkemiddel.

ANNONSE

SIRKULÆRØKONOMI SKJER IKKE AV SEG SELV De beste løsningene finnes ofte allerede. Utfordringen er å få de riktige menneskene til å møtes. Det er her Næringshagen Østfold kommer inn. – Mange tror at sirkulærøkonomi først og fremst handler om teknologi. Min erfaring er at den like ofte handler om mennesker som finner hverandre, sier daglig leder Helene Rødseth. For Næringshagen Østfold er nettopp dette kjernen i oppdraget. Organisasjonen arbeider med små og mellomstore bedrifter som ønsker å bli mer bærekraftige, mer innovative og mer konkurransedyktige. Samtidig fungerer den som en koblingsarena mellom næringsliv, forskningsmiljøer, kommuner og virkemiddelapparatet. Målet er å gjøre gode ideer om til konkrete prosjekter. Kobler sammen verdikjedene Mange bedrifter sitter allerede på løsninger som kan bidra til et mer sirkulært samfunn. Utfordringen er ofte ikke mangelen på ideer, men mangelen på kontakter, kompetanse og samarbeidspartnere. Gjennom et bredt nettverk av bedrifter og nærmere 40 næringshager over hele landet bidrar Næringshagen Østfold til å koble sammen aktører som ellers kanskje aldri ville møttes. Dermed kan en idé hos én bedrift bli råstoff eller forretningsmulighet for en annen.

«Omstillingen til et mer sirkulært samfunn skjer ikke gjennom ett stort prosjekt. Den skjer gjennom hundrevis av små forbedringer ute i bedriftene» Når de riktige menneskene møtes Et av de viktigste prosjektene de siste årene har handlet om ombruk av byggevarer og byggematerialer. Erfaringene viser at utfordringen ofte ligger et helt annet sted enn i teknologien. Da Næringshagen samlet entreprenører for å diskutere ombruk, var budskapet tydelig: De kunne levere ombruksløsninger dersom byggherrene begynte å etterspørre dem. Da kommuner og offentlige innkjøpere senere ble invitert inn, ble konklusjonen den samme – de to gruppene måtte møtes rundt samme bord. – Det er ofte byggherren som bestemmer hvilke løsninger som blir valgt. Derfor handler ombruk vel så mye om dialog og innkjøpskompetanse som om teknologi, sier Rødseth. Erfaringen er at slike møteplasser skaper en felles forståelse av hvilke muligheter som faktisk finnes, og hvordan offentlige innkjøp kan bidra til å utvikle et marked for sirkulære løsninger.

Helene Rødseth, daglig leder, Næringshagen Østfold (foto: Åmli Foto)

Flere av bedriftene arbeider blant annet med gjenbruk av plast til nye produkter, løsninger for ombruk av vindmøllevinger og utvikling av pontonger som reduserer plastutslipp i havet. Andre ser nye muligheter innen bygg- og anleggsbransjen, der ombruk av materialer kan redusere både kostnader og klimabelastning.

En oversetter mellom ulike verdener Bedriftene kjenner sine produkter. Forskningsmiljøene kjenner teknologien. Kommunene kjenner regelverket og innkjøpsprosessene. Virkemiddelapparatet kjenner finansieringsordningene. Næringshagen Østfold beveger seg mellom alle disse miljøene og fungerer ofte som en oversetter som gjør det lettere å finne fram til de riktige samarbeidspartnerne. Organisasjonen henter også kompetanse gjennom nasjonale nettverk som Nasjonal kunnskapsarena for

ombruk i byggebransjen, Sirkulær ressurssentral, Bygg og Bevar og Pådriv, samtidig som erfaringer fra blant annet Trollhättan og Göteborg bringes tilbake til Østfold. Små bedrifter – store muligheter Mange små og mellomstore bedrifter har begrensede ressurser til å arbeide systematisk med innovasjon og bærekraft. Næringshagen hjelper dem med digitalisering, miljøsertifisering, utviklingsprosjekter og tilgang til virkemiddelapparatet. Bedriftene vurderes også opp mot Sustainability Readiness Level (SRL) og EUs taksonomi, slik at de står bedre rustet til fremtidige krav. – Omstillingen til et mer sirkulært samfunn skjer ikke gjennom ett stort prosjekt. Den skjer gjennom hundrevis av små forbedringer ute i bedriftene. Vår oppgave er å gjøre det litt enklere å ta de neste stegene, sier Rødseth. Kanskje er det nettopp dette som er Næringshagen Østfolds viktigste bidrag. Ikke å bygge den sirkulære økonomien selv, men å sørge for at stadig flere virksomheter finner hverandre og utvikler løsningene i fellesskap.

Les mer om NHØ:

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

NÅR AVFALLET MÅ UT AV KRETSLØPET Norsk nukleær dekommisjonering har fått et av Norges mest langsiktige samfunnsoppdrag: å rydde opp etter mer enn 70 år med atomforskning. Målet er ikke bare å demontere reaktorer, men å levere tilbake to tomter som igjen kan tas i bruk av samfunnet.

irkulærøkonomi handler om å holde ressurser i kretsløpet så lenge som mulig. Like viktig er det å håndtere de materialene som av hensyn til mennesker og miljø aldri skal tilbake i kretsløpet. Det er dette som er samfunnsoppdraget til Norsk nukleær dekommisjonering (NND), den statlige virksomheten som har ansvaret for oppryddingen etter den norske atomforskningen på Kjeller og i Halden. – Vår samfunnsoppgave handler om å rydde opp etter atomforskningen i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Martin Andreasson. Bak den korte formuleringen skjuler det seg et av de mest komplekse industriprosjektene Norge har satt i gang.

Planleggingen er den største jobben For mange kan det se ut som om utviklingen går langsomt. Reaktorene står fortsatt, og de store rivearbeidene har ennå ikke begynt. Andreasson mener det er et naturlig inntrykk, men understreker at den viktigste delen av prosjektet foregår lenge før den første betongveggen tas ned. Hvert arbeidssteg må planlegges, dokumenteres og godkjennes. Materialer og anlegg skal kartlegges, risiko analyseres og nye løsninger etableres før demonteringen kan starte. Når planleggingen er ferdig, vil den fysiske gjennomføringen gå vesentlig raskere.

Fire oppgaver – ett mål Selve demonteringen av reaktorene er bare én del av arbeidet. Før noe kan rives, må anleggene holdes sikre, med døgnkontinuerlig bemanning, strålevern, vedlikehold og de samme strenge sikkerhetskravene som da reaktorene var i drift. Samtidig planlegger NND nye lager- og deponiløsninger for radioaktivt avfall, arbeider med tillatelser og planer for demonteringen og tar imot radioaktivt avfall fra sykehus, forskning og industri over hele landet. – I mange land er disse oppgavene fordelt på flere organisasjoner. Hos oss ligger hele ansvaret samlet, forklarer Andreasson.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Haldenreaktoren Foto: Jan Johannessen

– Vi kan ikke rive først og stille spørsmål etterpå. Alt må være dokumentert og kvalitetssikret. Vi skal vite hvilke materialer vi håndterer, hvordan de skal behandles og hvor de skal videre. Det er dette grundige forarbeidet som gjør at demonteringen kan gjennomføres på en trygg og kontrollert måte, sier Andreasson. Også dette er sirkulærøkonomi NND forvalter om lag 16,5 tonn brukt atombrensel som må håndteres og deponeres under strenge sikkerhetskrav. Samtidig vil den største delen av materialene som oppstår under demonteringen i praksis være helt ordinært byggeavfall.

ANNONSE

– Vår vurdering er at rundt 90 prosent av materialene i praksis vil være ordinært byggeavfall. Etter grundige kontroller kan materialer gjenvinnes eller kanskje til og med gjenbrukes, sier Andreasson. Det betyr at demonteringen ikke bare handler om å fjerne et gammelt atomanlegg, men også om å sortere, dokumentere og utnytte ressursene best mulig. Hvert materiale må vurderes individuelt. Det som kan friklasses etter omfattende målinger og dokumentasjon, kan føres tilbake til kretsløpet, mens radioaktive materialer håndteres separat under helt andre sikkerhetskrav.

«Det er egentlig det vi skal levere tilbake. To tomter som er rene, trygge og klare for en ny framtid..»

Dermed blir prosjektet også en del av den sirkulære økonomien. Forskjellen er at de radioaktive materialene må tas varig ut av kretsløpet, mens det som kan dokumenteres rent, tilbakeføres til samfunnet. Et prosjekt som strekker seg over flere tiår NND har i dag rundt 220 ansatte med svært forskjellig kompetanse – fra strålevernsingeniører til håndverkere, mekanikere og elektrikere. Hele oppryddingen ventes å pågå fram mot omkring 2060, blant annet fordi det også skal etableres nye deponiløsninger og gjennomføres omfattende prosesser med berørte kommuner og myndigheter. Andreasson understreker at dette gjør NND til et av de mest tverrfaglige industriprosjektene

i Norge. Oppdraget krever ikke bare nukleær kompetanse, men også ekspertise innen bygg og anlegg, logistikk, miljø, prosjektledelse og myndighetsprosesser. Det langsiktige perspektivet gjør at virksomheten kontinuerlig må bygge og videreutvikle kompetanse for oppgaver som vil strekke seg over flere tiår. To tomter tilbake til samfunnet Når arbeidet en gang er fullført, er målet at områdene i Halden og på Kjeller ikke lenger skal være lukkede atomanlegg, men tomter som igjen kan tas i bruk av samfunnet. Gjerdet skal bort, sikkerhetssonene skal avvikles, og arealene skal kunne romme ny virksomhet, nye arbeidsplasser eller andre formål som lokalsamfunnene selv ønsker å utvikle. – Det er egentlig det vi skal levere tilbake. To tomter som er rene, trygge og klare for en ny framtid, sier Andreasson. Det gjør Norsk nukleær dekommisjonering til en litt annerledes aktør i den sirkulære økonomien. Mens de fleste arbeider for å holde ressursene i kretsløpet, har NND ansvaret for å sørge for at de materialene som aldri skal tilbake, håndteres på en trygg måte – slik at resten av arealene kan gis tilbake til samfunnet.

Fra atomforskning til opprydding – Haldenreaktoren har vært i drift siden 1958. Nå starter arbeidet med å demontere den og frigjøre arealene for fremtiden. Foto: NND / IFE

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

FRA OVERSKUDDSMASSER TIL NYE RESSURSER Hver dag fraktes enorme mengder stein og jord ut fra prosjekter i vårt distrikt, som for eksempel Bane NORs nye dobbeltspor gjennom Moss. Tidligere ville slike masser først og fremst blitt betraktet som et logistikkproblem – noe som måtte kjøres bort og deponeres. I dag representerer de en av bygg- og anleggsnæringens største muligheter innen sirkulærøkonomi.

os Skolt Miljøpark er målet å sørge for at mest mulig av disse ressursene blir værende i kretsløpet.

– Vi ser et tydelig skifte i bransjen. Kundene kommer ikke lenger bare for å levere masser. De ønsker hjelp til å finne ut hvordan de kan brukes om igjen. Det handler om å skape verdi av ressurser som tidligere ble betraktet som overskudd, sier Einar Egeland, avdelingsleder i Skolt Pukkverk og Miljøparker, og Janne Svartberg, leder for salgs- og kundesenteret i Skolt. Utviklingen drives av strengere miljøkrav, økt fokus på klima og et voksende behov for å redusere uttaket av nye stein- og jordmasser. Samtidig blir dokumentasjon, sporbarhet og kvalitet stadig viktigere når materialer skal inngå i nye prosjekter. – Mange blir overrasket over hvor store verdier som faktisk ligger i overskuddsmassene. Med riktig kunnskap og dokumentasjon kan de bli en ressurs i et nytt prosjekt i stedet for et avfallsproblem, sier Egeland. Et kompetansesenter for ombruk Skolt Miljøpark er etablert med én ambisjon: å gjøre ombruk av jord- og steinmasser enklere. Virksomheten fungerer som langt mer enn et mottak for overskuddsmasser. Her bistår medarbeiderne entreprenører, byggherrer og offentlige aktører med prøvetaking, klassifisering, dokumentasjon og rådgivning om hvordan massene kan utnyttes best mulig. Målet er å finne løsninger som både reduserer klimabelastningen og skaper økonomiske gevinster. – Skal ombruk lykkes, må planleggingen starte

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

tidlig. Når byggherre, entreprenør og myndigheter samarbeider fra første stund, blir mulighetene langt større enn dersom massene først blir et avfallsproblem etter at prosjektet er ferdig, sier Svartberg. Fra tunnel til ny verdikjede Samarbeidet med Bane NOR illustrerer hvilke muligheter som ligger i denne tankegangen. I forbindelse med byggingen av den nye jernbanetunnelen gjennom Moss har Skolt tatt imot rundt 1,2 millioner tonn stein og 750 000 tonn løsmasser. Volumene viser hvor store ressurser som kan skapes når overskuddsmasser inngår i nye verdikjeder i stedet for å bli deponert. – Hver gang vi kan bidra til at masser brukes om igjen, reduserer vi både transportbehovet, uttaket av nye råvarer og den samlede miljøbelastningen. Det er gevinster som kommer hele samfunnet til gode, sier de. Dokumentasjon blir stadig viktigere Skolts satsing bygger på mange års arbeid med laboratorieanalyser, kvalitetskontroll og miljørapportering. Etter hvert som kravene til sporbarhet og bærekraft skjerpes, blir dokumentasjon en stadig viktigere del av leveransen. Kundene etterspør ikke bare riktige produkter, men trygghet for at materialene tilfredsstiller gjeldende krav og kan inngå i nye prosjekter. – Kompetanse er blitt en like viktig del av leveransen som selve massene. Vi forsker på og tester stadig ut nye måter for gjenvinning. Vår oppgave er å gjøre det enklere for kundene å

velge løsninger som både er bærekraftige og praktiske, sier Egeland. Et skifte i hele bransjen For Skolt Miljøpark handler ombruk om langt mer enn avfallshåndtering. Det handler om en ny måte å tenke ressursforvaltning på. I en næring som hvert år flytter millioner av tonn jord og stein, ligger det et betydelig potensial for å redusere både utslipp, transport og uttak av nye naturressurser. Skal dette lykkes, kreves det teknologi, dokumentasjon og samarbeid – men først og fremst en ny måte å tenke på. – Ombruk begynner ikke når gravemaskinen stanser. Det begynner allerede når prosjektet planlegges. Det er der de største gevinstene skapes, sier representantene for Skolt Pukkverk og Miljøparker. Skiftet er allerede i gang. Der overskuddsmasser tidligere ble betraktet som et problem, blir de nå stadig oftere sett på som en ressurs. For virksomheter som Skolt Miljøpark er det ikke bare en ny forretningsmulighet – det er et uttrykk for hvordan bygg- og anleggsnæringen er i ferd med å bli mer sirkulær.

ANNONSE

DET GRØNNE SKIFTET TRENGER ARBEIDSPLASSER Sirkulærøkonomi handler om mer enn klima og ressursutnyttelse. Skal den grønne omstillingen lykkes, må den også skape nye arbeidsplasser og gi industrien en sentral rolle i utviklingen av regionen. Det er hovedbudskapet fra LO Fredrikstad og LO Østfold. Industrien er en del av løsningen Industrien har vært erklært død mange ganger. Vidar Schei kjøper ikke den beskrivelsen. Tvert imot mener lederen i LO i Fredrikstad og Østfold at industrien aldri har vært viktigere enn den er nå. Når samfunnet skal elektrifiseres, ressursene utnyttes bedre og utslippene kuttes, er det industrien som skal utvikle løsningene – og menneskene som skal bygge dem. – Vi heier på alt som skaper arbeidsplasser og bidrar til grønn industri. Etter vår oppfatning er industrien en viktig del av svaret på det grønne skiftet, sier han. For Schei handler satsingen på sirkulærøkonomi derfor om langt mer enn miljø. Den handler om å skape ny verdiskaping i en region med lange industritradisjoner. Industrien skaper mer enn produkter Schei mener mange fortsatt ser på industrien som noe som hører fortiden til. Virkeligheten er en annen. Rundt industribedriftene vokser det fram ingeniørmiljøer, teknologibedrifter, rådgivere og utviklingsmiljøer som sammen skaper innovasjon. Når produksjon, kompetanse og offentlig støtte trekker i samme retning, oppstår det et miljø der nye produkter kan utvikles og testes lokalt. – Det er akkurat dette samspillet som gjør regionen sterk. Vi har industrien, vi har kompetansen og vi har muligheten til å utvikle nye løsninger her, sier regionleder Ulf Lervik. Festtalene er over Fredrikstad har de siste årene markert seg som en ledende sirkulær industriregion. Det forplikter. – Vi kan ikke bare kalle oss sirkulærhovedstaden. Nå må vi vise hva vi faktisk får til. Festtalene er over, sier Schei. Schei mener ambisjonene nå må omsettes til konkrete etableringer, investeringer og nye arbeidsplasser dersom regionen skal beholde forspranget. Arbeid er den viktigste gevinsten For LO er målet klart: Den grønne omstillingen må skape arbeidsplasser. Schei peker på at regionen fortsatt har høy arbeidsledighet og mange mennesker som står utenfor arbeidslivet. Nye industribedrifter kan gi arbeid til mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse.

Foto: LO/Michael Solbakken

– De fleste ønsker å bidra. Klarer vi å skape flere arbeidsplasser, skaper vi også et sterkere lokalsamfunn, sier Schei. Han trekker fram Viken Park som ett av flere prosjekter som kan få stor betydning dersom planene blir realisert.

– Vi må aldri tro at vi er ferdige. Vi må fortsette å utvikle oss, prøve nye ideer og skape nye arbeidsplasser. Det er slik vi bygger både et mer bærekraftig samfunn og en sterkere industriregio, sier Schei.

Strøm og kompetanse Den videre utviklingen av Øra avhenger av at infrastrukturen holder tritt med ambisjonene. Den største utfordringen er tilgang på strøm og nettkapasitet. Schei mener også at utdanningsinstitusjonene må kobles tettere til næringslivet. Nye utdanningstilbud innen blant annet batteriteknologi, sirkulærøkonomi og grønn industri vil bli avgjørende i årene som kommer. Å se verdier der andre ser avfall Borregaard er etter Scheis syn et godt eksempel på hva sirkulærøkonomi betyr i praksis. Det som tidligere var et restprodukt, er blitt grunnlag for ny verdiskaping.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

ANNONSE

DER PLASTEN FÅR NYTT LIV For få år siden ble store deler av den norske plastemballasjen sendt ut av landet for videre sortering. Nå skjer jobben i Indre Østfold. På Områ-anlegget sorteres plast fra husholdninger over hele Norge – og blir til råstoff for nye produkter.

Foto: Nicolas Tourrenc

å transportbåndene beveger plastemballasje seg i et tilsynelatende endeløst tempo. Yoghurtbegre, plastposer, flasker og emballasje som for kort tid siden befant seg i norske hjem, passerer gjennom avanserte sorteringslinjer i Holtskogen Næringspark i Indre Østfold.

Ny industri Områ er samtidig mer enn et sorteringsanlegg. Anlegget er et eksempel på hvordan nye industrielle verdikjeder bygges rundt sirkulær ressursbruk. Plast som tidligere ble betraktet som avfall, får en ny funksjon som råstoff i produksjonen av nye varer.

Her ligger Områ – Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje. For norsk gjenvinningsbransje representerer anlegget et viktig skifte. Der plastemballasjen tidligere i stor grad ble sendt ut av landet for videre sortering, kan en stadig større del av verdikjeden nå håndteres i Norge.

Anlegget eies av Plastretur og TOMRA, og er dimensjonert for å håndtere store mengder plastemballasje. I dag kjøres det med to skift og rundt 25 ansatte.

– Dette er en milepæl for norsk plastgjenvinning, uttalte Plastretur i forbindelse med åpningen av anlegget.

– Når plasten sorteres i rene kvaliteter, øker mulighetene for materialgjenvinning betydelig, understreker Plastretur. Det handler i praksis om å gjøre avfall om til råvare. Jo bedre plasten sorteres, desto større verdi får den i neste ledd av verdikjeden.

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

Etter sorteringen er plasten delt inn i rene materialfraksjoner som kan brukes videre i produksjonen av nye produkter. Dermed blir emballasjen en del av et kretsløp i stedet for å ende som avfall. Et viktig steg mot framtidens mål Kravene til materialgjenvinning øker både i Norge og EU. Samtidig forventer både myndigheter, næringsliv og forbrukere at ressursene utnyttes bedre enn tidligere. I dette bildet spiller Områ en viktig rolle. Overfor NRK har representanter for anlegget beskrevet satsingen som et viktig bidrag til utviklingen av en mer sirkulær økonomi, der ressurser holdes i kretsløp lengst mulig.

Plast fra hele Norge I dag kommer plastemballasje fra kommuner og renovasjonsselskaper over hele landet til anlegget i Indre Østfold. Her åpnes de store plastballene før emballasjen fordeles på transportbånd og gjennomgår en avansert sorteringsprosess. Ved hjelp av sensorteknologi identifiseres ulike plasttyper som skilles fra hverandre og samles i egne fraksjoner. Målet er å produsere så rene materialstrømmer som mulig.

yoghurtbeger sorteres som plastemballasje og hentes inn gjennom de kommunale renovasjonsordningene. Deretter presses materialet sammen i store baller og sendes videre til Områ.

– Målet er at plastemballasjen skal bli en ressurs som kan brukes på nytt, fremfor å ende som avfall. Områ anlegget (Foto: Nicolas Tourrenc)

For Indre Østfold innebærer etableringen nye arbeidsplasser og ny industriell aktivitet. For Norge representerer anlegget en viktig investering i framtidens ressursforvaltning. Fra kjøkkenbenken til ny råvare Historien begynner imidlertid lenge før plasten kommer til Indre Østfold. Den starter hjemme hos norske forbrukere. En tom sjampoflaske, en plastpose eller et

For de ansatte på anlegget er oppgaven konkret: Hver dag passerer tonn på tonn med plastemballasje gjennom sorteringslinjene. For resten av landet er betydningen større. For første gang finnes det et nasjonalt system som kan ta imot plastemballasje fra hele Norge, sortere den i stor skala – og gi materialet et nytt liv.

Hele dette bilaget er utgitt av Griff Kommunikasjon

SIRKULÆRHOVEDSTADEN TALL & FAKTA*

4 av 10 kg metall som samles inn til gjenvinning ender på Øra før det går inn i nye verdikjeder.

4 av 10 kjøretøy som skal vrakes blir behandlet på Øra før videre prosessering.

8 av 10 kg glass som samles inn til gjenvinning ender på Øra før det går inn i nye verdikjeder.

I 2021 ble det levert inn

520 000 tonn avfall hvorav

390 000 tonn

ble sendt videre som resirkulert materiale til virksomheter utenfor Øra.

Besparelsen ved at avfallenergien blir benyttet som energikilde for industribedriftene tilsvarer årlig utslipp fra

50 000 dieselbiler (1200 km/år)

Eksemplene på sirkulær økonomi er mange i Fredrikstad:

Metallco gjenvinner både metall og kabler.

Stene Stål Gjenvinning forsyner blant annet Jøtul og Kronos Titan med resirkulert jern.

95 % av energien Fredrikstad Fjernvarme leverer, kommer fra gjenvunnet varme fra avfallsforbrenning. Over 88 GWh varme levert årlig.

Slam fra Frevars renseanlegg blir til biogass for blant annet bussene i søndre Viken.

Spart klimapåvirkning som følge av Batteriretur håndterer 90 prosent av alle batterier som blir samlet inn i Norge.

Sirkel tar imot og resirkulerer alt innsamlet glass- og metallemballasje i Norge. Det som ikke kan gjenvinnes, blir til bygningsmaterialet Glasopor.

at de avfallsbaserte ressursene forutsettes å erstatte jomfruelig produserte råvarer er beregnet til Denofa dekket 77 prosent av sitt totale dampbehov i 2025 med gjenvunnet energi fra nabobedriftene.

Bygg fra 1787 transformeres til destinasjonshotell.

445 000 tonn CO2-ekvivalenter som er 1,5 ganger større enn klimaregnskapet for Fredrikstad kommune i 2021

* Ref. foreløpige resultater fra prosjektet Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose, les rapport her:

Sirkulærhovedstaden Fredrikstad