Issuu

NORSK PORSCHE

SYLT, SURF & TURF

Bli med til Sylt i Tyskland med Porsche og surfebrett på taket. Petro-Surf er treffet der det ikke finnes regler.

SAMTIDSSTEMMEN

Vi møtte gründer og influencer Anniken Jørgensen på en hestegård for å snakke om biler, hester og farger.

DET OFFISIELLE PORSCHE-MAGASINET HØST 2026

FEINSCMECKER-PARET 63 VI TESTER GT3 RS Journalist Merete Bø og fotograf Sune Eriksen diskuterer kjærligheten til mat, vin og Porsche.

Er GT3 RS en praktisk hverdagsbil? Vi tar den med til Oslo på en vanlig torsdag for å finne det ut.

AUSTIN BUTLER WEARS

NAVITIMER

ANNONSE

PNO 01

LEDER

Norsk Porsche nr. 17 November 2026 ISSN 3084-1585 Forsidefoto: Kimm Saatvedt / Hest Agentur Ansvarlig utgiver Porsche Norge AS Ryenstubben 9-11 0680 Oslo Annonser, redaksjon og grafisk produksjon Griff Kommunikasjon Litteraturhuset Storgata 11, 1607 Fredrikstad Tlf: 69 31 21 21 redaksjonen@norskporsche.no Redaksjon Porsche Norge og Griff Kommunikasjon Trykk Papir: Arctic Volume 240/130gr. Omslag: matt PP-folie. Neste nummer April 2027 Bidragsytere Kimm Saatvedt / Hest Agentur, Ole Brodersen, Christer Lundem, Glenn Røkeberg, Kjell Jørgen Holbye, Karl Janz, Joachim Høge, Henrik Dale, a´normal studios, Øystein Haara, Fredrik Luytkis, Ann-Sofi S. Emilsen, Natalie Borgersen, Porsche AG, Porsche Design. Takk til Kevin Jeanette, Haakon Moen, Ivar Brath Lien, Ken Hake, Vidar Ingebrigtsen, Sunniva Rudi, Maurie Polak O’Dea, Vasek Polak Collection, Tara Orlin. Bruk av kunstig intelligens I redaksjonen legger vi stor vekt på å skape leseverdige opplevelser av og for ekte Porsche-entusiaster. Vi benytter tidvis kunstig intelligens til informasjonsinnhenting og

Arv og miljø For oss i Porsche Norge er vår egen storfeiring, Porsche Festivalen, årets absolutte høydepunkt. Den 29. august var det to år siden forrige storsamling på Rudskogen Motorsenter, og vi hadde brukt tiden godt til å forberede oss på å ta imot tusenvis av Porsche-entusiaster på hjemmebane. Tema for årets festival var naturligvis feiringen av Porsches 75 år innen motorsport. Motorsporten har vært drivkraften bak alt vi gjør i Porsche, fra produktutvikling til organisasjonskulturen. Det er et dypt forankret tankegods om å alltid streve for å ligge et hestehode eller to foran de andre, og det har båret frukter siden dag én. Arven etter 75 år med innovasjon og det man på tysk kaller ‘Sportlichkeit‘ (konkurranseglede, red.anm) opplever du resultatet av hver gang du vrir om nøkkelen på venstre side i nettopp din Porsche. Vi er «Raceborn» i alt vi gjør, og i en turbulent tid med store omveltninger i bilbransjen er det godt å vite at strategien til Porsche forblir forankret som et sportsbilmerke. Arven vi forvalter sammen står heldigvis aldri stille, og et levende sportsbilmerke med en rik historikk betyr lite uten et levende miljø rundt seg. Tusenvis av mennesker, fra barn til ungdom, fans, entusiaster, eiere eller bare drømmere, ser til Porsche hver dag for inspirasjon, underholdning og glede. På Porsche Festivalen 2026 feiret vi vår felles lidenskap i et inkluderende miljø hvor alle kan finne sin plass. For oss som skaper slike møteplasser for Porsche-miljøet ga det gåsehud å se responsen fra publikum. I dette nummeret har vi igjen møtt ulike karakterer med hver sin unike Porschehistorie. Vi treffer blant andre Molly Pettit som forteller om viktigheten av bilmiljøet i oppveksten, mens Fredrik Luytkis besøker festivalen Petro-Surf med likesinnede. Vi møter Anniken Jørgensen på hesteryggen, og familien Dale, hvor tre generasjoner er hekta på Porsche – og mye, mye mer! Vi håper at magasinet du holder i hånden vil by på noen fine stunder med kvalitetstid og avkobling når vi nå går inn i det mørke vinterhalvåret. God lesning, vi sees rundt neste sving!

kvalitetssikring av artikler, men du kan være trygg på at et menneske alltid står bak budskapet. Bilder i magasinet skal merkes tydelig dersom de er generert ved hjelp av KI. Vi kan endog ikke garantere for om eller hvordan KI er benyttet i materiale levert av tredjeparter, som for eksempel annonsører. www.norskporsche.no

NO - 9453

Steffen Westbye Bilentusiast og markedsdirektør i Porsche Norge steffen.westbye@porsche.no

Innhold «Surf, sol, racing og Porsche.»

38 Made in Norway: Samtidsstemmen Gründer og influencer Annijor har bygget karrieren sin på å være seg selv. Vi møtte Anniken Jørgensen på en hestegård i Flisa for å snakke om hester, farger og hvorfor det ble Porsche.

Vi anbefaler: Kvalitetskaffe på fire hjul Marius Alexander Karlsen byttet lesesal mot en Porsche Cayenne Turbo og en La Marzocco. Resultatet ble Carfé: Espresso av beste kvalitet, servert fra bagasjerommet.

Fargen: Gladlaksen Familien Dales 911 Turbo, i den sjeldne fargen Salmon Metallic, vekker alltid oppsikt.

11 Reisebrev: Sylt, surf & turf Fra Larvik til øya Sylt i Tyskland med Porsche og surfebrett på taket. Petro-Surf er treffet der det ikke finnes regler, og ingen visittkort.

24 Portrettet: Storm, historier og klassiske 356 Da fotografen David Yarrow kom til Molde for å fange to Porsche 356, håpet han på dårlig vær. Snøstormen ble en del av historien.

52 Road trip: 1984 Et fotografi fra 1984 ble starten på en bilreise gjennom Europa. På veien hjem i familiens 911 fra Luxembourg handler det om å knytte seg til ting, og om steder som får nye roller.

«Vi knytter oss til ting, ikke

nødvendigvis på grunn av hva de er, men når de er det for oss.»

Mat og drikke: Feinschmecker-paret Fra Bordeaux til Voss i en Mamba Green Metallic Taycan: Merete Bø og Sune Eriksen forteller om vin, mat og kjærligheten til Porsche.

Profilen: Med lidenskapen som levebrød Molly Pettit gikk fra dragracing på fergekaia i Randaberg til rallysendinger for hele verden. Vi ble med henne på tur i nye Porsche Cayenne Electric.

Notert Porsche Mission S Connect til din Taycan

72 Racing: Porsche feirer 75 år med racing Det hele startet med en klasseseier på Le Mans i 1951. 75 år senere ser vi tilbake på Porsches viktigste øyeblikk i motorsport, fra 917 og 959 til Formel E.

79 Vi tester: GT3 RS – en praktisk hverdagsbil? Ingen bagasjeplass, 9000 rpm og null hensyn til fornuft. Kan en 911 GT3 RS brukes til handletur og lunsj? Vi tok med Nicolay Sundts bil på en helt vanlig dag i Oslo.

99 99

”A SPORTSBOAT SENSATION” MOTOR BOAT & YACHTING MAGAZINE

Cormate Boats er stolte av å kunngjøre at vår Cormate T28 har vunnet prisen ”Highly Commended” fra Motor Boat & Yachting Magazine under Motor Boat Awards 2024. Denne prestisjefylte anerkjennelsen er et bevis på T28s enestående design, ytelse og funksjon innen daycruiser-segmentet. Cormate T28 kombinerer det ypperste av klassiske linjer og moderne egenskaper - som skapt for å oppleve båtlivet på sitt aller beste. Opplev T28 hos Cormate. Scan QR-koden for mer informasjon.

VI ANBEFALER

Kvalitetskaffe på fire hjul Til daglig leder 24 år gamle Marius Alexander Karlsen arbeidet med en av Europas største studentdrevne næringslivskonferanser. I sommer byttet han møterom og lesesal mot en Porsche Cayenne Turbo, en La Marzocco og norske landeveier. Resultatet ble Carfé. TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE

FOTO: ØYSTEIN HAARA STED: BERGEN, VESTLAND

NORSK PORSCHE

HØYT NIVÅ: Marius Alexander Karlsen med sin La Marzocco, «Porschen blant kaffemaskiner», 8

Karlsen er født i Bergen, oppvokst i Oslo og tilbake i hjembyen som student ved NHH. Han er ferdig med bachelorgraden i økonomi, men før masterstudiene venter en oppgave som nærmer seg en fulltidsjobb: Som leder for NHH-Symposiet står han i spissen for organisasjonen som skal gjennomføre neste konferanse i 2027. – Vi er rundt 400 studenter som bidrar til å utforme, lage og gjennomføre konferansen. Det er et veldig stort arrangement, og det har vært arrangert siden 1983, forteller han. Karlsen og de øvrige syv i styret velges av studentene. Arbeidet frem mot konferansen strekker seg over rundt halvannet år, og ambisjonene er internasjonale. – Vi er ute i verden, for å si det sånn. Vi drar til alt fra St. Gallen i Sveits til New York, Brussel, London og Stockholm for å møte folk i næringslivet og invitere folk fra fjern og nær. Konferansen retter seg mot næringsliv, politikere, beslutningstakere og akademia. Teknologi, infrastruktur, utdanning og fremtidens arbeidsliv blir sentrale områder i 2027-utgaven. For Karlsen har arbeidet også gitt et nært møte med spørsmålene som opptar hans egen generasjon: kunstig intelligens, et arbeidsmarked i rask endring og hva slags samfunn som venter på den andre siden av teknologiskiftet.

Etter et særlig arbeidsomt semester kjente han derfor behov for å gjøre noe helt annet. – Jeg tror jeg hadde vært så eksponert for akkurat dette at jeg kjente behovet for å, som min generasjon pleier å si, «touch some grass». Rett og slett være litt menneske igjen og gjøre noe gøy. Og dermed oppsto Carfé. – Jeg tenkte at jeg skulle kombinere mine to største interesser utenfor studiene. Jeg har vært glad i bil siden jeg var liten, og så har jeg lært meg å bli veldig glad i kaffe. Hvorfor ikke lage en kaffebil? Porsche møter La Marzocco Og en kaffebil kan ikke være en hvilken som helst bil. Valget falt på en svart Porsche Cayenne Turbo fra 2004. – Porsche er jo kult. Det er kanskje det første bilmerket man lærer seg som barn. Og jeg visste at det var en risiko for at jeg kom til å beholde bilen etter sommeren. Det gjorde han. Kaffemaskinen måtte holde samme nivå. I bagasjerommet står derfor en La Marzocco – «Porschen blant kaffemaskiner», som Karlsen beskriver den. Sammen med faren bygget han konstruksjonen som maskinen står på.

VI ANBEFALER

– Det har vært litt «Norwegian engineering», smiler han. Og valget av kaffemaskin viste seg å være et blinkskudd – Porsche og La Marzocco har faktisk tidligere samarbeidet om en racinginspirert utgave av espressomaskin. Men kvalitetsambisjonen stopper ikke ved bil og maskin. Før avreise dro Karlsen på kaffesmaking hos Bergen Kaffebrenneri og valgte brasilianske bønner som krevde presisjon, men ga desto større uttelling når espressoen satt som den skulle. – Kvalitet har vært førsteprioritet. Jeg tenker på konseptet som en bøtte med vann. Har du ett hull, blir bøtta tom til slutt. Det kan ikke være noe hull. Ut på veien I juli startet Carfé fra Oslo. Med barndomskameraten Sander Leonardsen som reisefølge gikk turen sørover mot Preikestolen, deretter opp Vestlandet via Bergen og videre til Trondheim. Underveis solgte de kaffedrikker fra den åpne bakluken – espresso, americano og cappuccino – og oppdaget samtidig noe Karlsen ikke helt hadde forutsett.

«Det å servere kaffe ut av en bil skaper en sosial sone hvor det nesten ikke finnes noen barrierer.» – Det å servere kaffe ut av en bil skaper en sosial sone hvor det nesten ikke finnes noen barrierer. Du kan slå av en prat med hvem som helst. Én amerikaner mente Carfé måtte være «the best way to get a Porsche tax write-off». En annen ga Karlsen e-postadressen sin og ba ham ta kontakt dersom han ville bringe konseptet til New York. Carfé var tenkt som et sommerprosjekt. Nå kommer forespørslene om private arrangementer, bedriftsarrangementer og merkevareaktiviteter, etter at han blant mye annet var til stede under Porsche Festival 2026 på Rudskogen. Karlsen vurderer dessuten alpinsentre. – En Cayenne Turbo med fantastisk baristakaffe på toppen av bakken? Litt jetfuel før du suser ned svartløypa. Perfekt. Og neste sommer? Karlsen utelukker ikke flere biler.

PIT STOP: Ved Pitterhaugen, på vei til Fløyen, danner det seg raskt en kø blant kaffetørste turgåere.

ANNONSE

Presisjon. Ytelse. Håndverk. Mye av det som gjelder for en 911, gjelder også for formuen din. I DNB Private Banking skaper vi verdier som varer. Det krever presise beslutninger, ytelse som kan måles over tid og et håndverk som bare kommer med erfaring. For vi vet at du aldri ville valgt det nest beste.

REISEBREV

Hver juni arrangeres et Porsche-treff helt nord i Tyskland: Petro-Surf. Midt på grensen mellom Danmark og Tyskland finner du øya Sylt. Med sin helt spesielle atmosfære, tiltrekker Petro-Surf seg entusiaster fra hele det kontinentale Europa. Selv om billettene ble utsolgt på 40 sekunder, tok vi sjansen … 11

TEKST: FREDRIK LUYTKIS FOTO: JOACHIM HØGE STED: SYLT, TYSKLAND

NORSK PORSCHE

Smeltedigelen Øya Sylt er kanskje ikke det mest kjente reisemålet blant nordmenn, men med en fire timers kjøretur fra Hirtshals så er det etter noens oppfatning, kanskje den nordligste sydenopplevelsen man kan ha. Øya, som er den nordligste av de frisiske øyer, var opprinnelig en del av Jylland, men er i dag mer eller mindre en pent pyntet sandbanke under tysk jurisdiksjon. Strender så langt du kan se, kaksete strandkneiper og småveier som snirkler seg mellom buskete, små hauger av sand. Med Nordsjøen bankende på i vest, var det her den tyske surfhistorien startet for over 70 år siden.

Larvik

«Strender så langt du kan se, kaksete strandkneiper og småveier som snirkler seg mellom buskete, små hauger av sand.» Hirtshals

Omtrent samtidig begynte en tsjekkisk immigrant ved navn Vasek Polak å selge Porsche på den andre siden av Atlanteren. Fra sitt verksted i Manhattan Beach, California ble han den første, frittstående Porscheforhandleren i USA og bygget opp et racingimperium gjennom 50, 60- og 70-årene. I det lille, uavhengige porschemiljøet på den amerikanske vestkysten ble det skrudd og mekket etter amerikansk hot rod-modell, hvor man bruker det man har tilgjengelig for å oppnå best mulige rundetider, eller riktig stuk. Historien skal ha det til at Vasek Polak blant annet fikk montert motoren fra James Deans 550 Spyder «Lil Bastard» i en Lotus IX, som en Dr. Eschrich fortsatte å kjøre racing med. Slik var tilnærmingen!

Løkken

Ålborg

Niels Bugges Kro

Det var i dette solfylte miljøet, med hollywoodikoner som Dean og Steve McQueen som levende reklameplakater at markedet for små, fargerike sportsbiler eksploderte. Surf, sol, racing og Porsche. En smeltedigel av inspirasjonskilder som ga grobunn til den kaliforniske porschekulturen vi ser i dag, med alt fra svinedyre restomods til rebellene i G-Gruppe og hot rods med individuelle tweaks. På 60-tallet var det Volkswagen som gjaldt, og bobla var drømmebilen for gutter og jenter i Sør-California. Var du en ekte surfer dude kjørte du VW-camper eller -buss. Om bølgene var dårlige, var det ikke langt opp til sjappa til Vasko, der man kunne sikle på bilene gjennom vinduet. Det naturlige steget opp var naturligvis en 356, for 911 var det etter sigende bare advokater og leger som kjørte. En av dem som vokste opp i nettopp dette miljøet var Kevin Jeanette, racinglegende og Porsche aficionado extraordinaire.

Viborg

Kolding

Rømø Porsche on Sylt Rantum Samoa Seepferdchen

REISEBREV

Opphavsmannen til det norskklingende navnet Gunnar Racing er i dag kjent for racing på de store endurance-arenaene, Le Mans, Sebring, Daytona, Indianapolis. Det enorme anlegget i Florida, som sies å være verdens største utenom Porsche AG systemet, hvor de restaurerer historiske Porscher som 908, 934, 935, 962 og fremdeles konkurrerer med rundt om i verden. Kevin beskriver i detalj hvordan han som ung surfer ble trollbundet av butikken og verkstedet på Manhattan Beach. Vasek tilgjengeliggjorde eksotiske deler og skapte et episentrum for de som ønsket individuelle oppgraderinger av sin Porsche, enten det var for racing på bane eller canyon-carving på The Snake, bedre kjent som Mulholland Highway. Livsstilsbasert bilkultur Alle som har deltatt på et Porsche-stevne vet at miljøet består av forskjellige forgreninger. Du har pre-gjengen, som tilber alt uten støtfanger, originalpolitiet, de største puristene som dyrker originalitet og proveniens, outlawestetikere som setter decal-trimming høyt, og den vanlige mannen i gata som har blitt bitt av basillen, uten oljeflekker på skjorta og med press i buksa. Så har du de med spoiler, da: duck, turbo og whaletail. Save the whales! Grunnleggende er det nettopp variasjonen av mennesker og biler som skaper den dype interessen og gir grobunn for den vanvittige kunnskapen mange i miljøet besitter. Det som for utenforstående tilsynelatende kan se ut som én og samme bil, kan for innvidde fortone seg som den hellige gral. Små justeringer på understell, individualisering av cockpit eller en frekk sticker med «No matching numbers», sier mer enn tusen ord. Man lærer noe nytt hver eneste gang man reiser på stevner som Fjordluft, Porschefestivalen eller møtes på det lokale Cars & Coffeearrangementet. Petro-Surf er intet unntak.

KØ: Bilene venter på å bli fraktet mellom Rømø og Sylt. Foto: Jan Breer, Petro-Surf 13

På stevnet er det helt klart en overvekt av luftkjølte biler, med sterk identitet. Folk som lever og ånder for bilkultur og som har bygget en livsstil rundt det å kjøre Porsche på fritiden. Du finner alt fra mekanikere til advokater, men hovedvekten er nok folk innen kreative fag, som ser på bilen som en sterk identitetsmarkør. Det er unge jenter og gutter i 20-årene med sin første Porsche og det er såkalte hoarders med ti ulike varianter, hvor noen har fem like, i forskjellige farger. Det er et fesjå uten like for estetiske og tekniske dypdykk, og tyskerne deler velvillig kunnskap over en øl eller to – og man skjønner at teknikken og kunnskapen er et par hakk over det generelle nivået i Norge. Ikke til forkleinelse, selvfølgelig, for de mange som har gjort hjemmeleksene sine her på bjerget. Du finner rustpatinerte 912-ere med blodtrimmede sugemotorer, og du har restomods til Singer-priser i rosa. Selv om det er noen avvik med en ørkenrigget Cayenne og noen 924-ere, så er det i all hovedsak 911 det handler om. Bilen som har en kultlignende følgerskare, hvor enn i verden man drar.

SAME, BUT DIFFERENT: Porschene tar et lite stopp på Løkken strand.

NORSK PORSCHE

Det som begynte som Johs. Pedersen Maskinfabrik i 1975, hvor de produserte varmepotter og eksosrør til VW, Audi, SEAT og Skoda er i dag verdens største aftermarket-produsent av karosserideler og sportseksos til Porsche. Etter oppkjøpet av amerikanske SSI i 2013, har de tatt grep om markedet for eksosoppgradering med sluttdempere fra Dansk.

PIMP MY WHEELS: 930 Turbo-en med BBS gullfelger.

En slik kult finner man i Heckcrew fra Hamburg. Stefan, Antje, Uwe, Oliver, Ralf, Niels, Tobi, Henrik, Putsch og Sascha er blitt kjenninger av reisefølget og norgesvenner opp gjennom årene. Med skistativ bakpå, mellom snøkledde topper og dype daler, ledet samtalen raskt inn på hvor egnet 911-en egentlig er som SUV. Det å pakke ski, sykkel eller taktelt på Porschen og bare dra av gårde, gir en enorm frihet og glede, og et mye større kombinert utbytte enn å fylle opp stasjonsvogna med alt mulig pikkpakk. Det handler om å pakke lett, men når man først er på veien, så er eventyret allerede i gang. Etter å ha loset Heckcrew gjennom deler av Jotunheimen for noen år siden, fikk vi høre om Sylt, og en helt spesiell festival som samlet mye av det tyske og europeiske miljøet og kombinerte blant annet Porsche og bølgesurfing. Die Mannschaft på tur Midt under VM i fotball satt vi oss i bilen og siktet oss inn på fergen fra Larvik til Hirtshals. Etter fjorårets suksess hadde jeg og Aleks fått med oss Thomas i sin 930 Turbo, som han hadde pimpet opp med BBS gullfelger for anledningen. Turen over Skagerrak tar bare fire timer og kjører man Voyager Class, kan man til og med få seg en liten høneblund på overfarten. Vi valgte den litt feige 16.45-avgangen som skulle være i havn i 21-tiden på kvelden. Den litt friskere 07.00-fergen, som vi tok sist, ble valgt bort grunnet ny kjøreplan i Danmark som skulle gi oss litt mer spillerom til avstikkere, med en overnatting i Løkken.

At et sett håndbankede varmepotter i rustfritt stål er den grommeste oppgraderingen, som gir mest valuta for penga, er noe de fleste vet. Effekten er én ting, men lyden, som kanskje er enda viktigere for en selvutnevnt petrolhead, er verdt pengene i seg selv. Den spesielle knitringen fra hekken på porscha gir stor glede for kjennere – lenge etter at bilen er parkert. Det er kanskje ikke alle som får tenning av å titte på deler inne på et lager midtsommers, men for noen av oss var det en skjellsettende opplevelse. Hele 42 000 kvadratmeter med produksjonsfasiliteter og lager er en størrelse det er vanskelig å forestille seg, men tilsvarer drøyt seks fotballbaner. I tillegg finnes også en magisk samling med det gjeveste innen veteran VW og Porsche, men denne er dessverre kun åpen for grupper som har booket på forhånd. Det var uansett berikende å få sett produksjonslinjen og slå av en prat med de faglig dyktige danske arbeiderne. Etter en rundtur med Ricky Jacobsen, vår meget hyggelige vert og daglig leder hos JP Group, var det på tide å komme seg ut i de litt klamme bøttestolene igjen. Ingen dag uten et kro-besøk i Danmark, og ettersom lunsjtid nærmet seg, falt det naturlige rutevalget på en småvei ut av Viborg. Mellom store stutterier og flotte teglsteinsbygninger snirklet vi oss frem til fornemme Niels Bugges Kro, et kvarters kjøretur sydover. Kroa ligger nydelig til ved en liten innsjø, og er tydeligvis et populært stoppested for bilentusiaster. Da den danske Bugatti-klubben hadde lagt beslag på hele kneipa, ble det titting og dekksparking istedenfor.

Festivitetene på Petro-Surf-programmet begynte fredag med en lunsj på Schackenborg slott, med påfølgende fotoseanse. Denne var dog ikke på vår agenda, ettersom vi ikke hadde fått tak i billetter, og ei heller var invitert. Men Danmark i tropevarme er en fin opplevelse bak rattet også, og med surfebrett på taket, satte vi kursen mot Viborg i lekent tempo. Her ligger Europas svar på 60-tallets oase i Manhattan Beach, nemlig JP Groups hovedkvarter. FULLT: Utenfor Niels Bugges Kro, hadde Bugatti-klubben okkupert parkeringsplassen.

REISEBREV

«Men Danmark i tropevarme er en fin opplevelse bak rattet også, og med surfebrett på taket, satte vi kursen mot Viborg i lekent tempo.»

NORSK PORSCHE

«Som på så mange andre stevner er deltagerens biler selve utstillingen – til glede og beundring for deltagere og andre gjester.» Foto: Jan Breer, Petro-Surf

REISEBREV

Løsningen ble en sandwich i bilen og en kaffe mellom bena. Vi måtte ut med fingeren om vi skulle rekke fergen fra Rømø til Sylt. Kursen videre sydover passerte straks Herning. Herfra kan man få opp en grei marsjfart videre på Statsvei 18. Men vær OBS, da kommuneveiene ofte er preget av treg trafikk, fartsdumper og såkalte spurvekasser som fort kan gjøre deg til kjendis over natten. Vi erfarte inntil flere ganger at det blinket i buskene og trodde det bare var paparazziene, inntil bøtene kom i posten. De skilter altså ikke fotobokser, som i Norge! Vel fremme ved fergeleiet på Rømø, kjøpte vi tur-returbillett for drøyt en tusenlapp og hørte på knitringen fra eksosanlegget fra den smått aktive kjøringen på sjarmøretappen over Rømø-demningen. Dette er det vi nordmenn kaller en bro, som bare ligger noen få meter over vannet og innbyr til litt ekstra gasspådrag. Det skulle også her straffe seg, da Safedrive slettes ikke viste seg å fungere i Danmark, som enkelte påstår. 2-0 til dansk politi. Ett punkt på det offisielle programmet, handler om en matbit kombinert med fergeturen over sundet til Sylt – kun reservert for Porsche-biler. I mangelen på billett var dette også noe vi gikk glipp av, uten at vi felte noen tåre av den grunn. Solen hang fremdeles høyt og vi var klare til å slå leir og leske strupen etter noen intense timer i en tropevarm bil med klamme seter. Ettersom vi allerede hadde tatt store deler av turen på sparket, hadde vi ingen voldsom plan for overnatting heller. I Tyskland er det andre regler for camping i det fri, så valget falt på Rantum Camping. Her møter du andre eventyrlystne, som setter pris på Porsche-basert friluftsliv – både med og uten billett.

FYLLEMEKKING: Etter grilling, Norge-Frankrike og pilsner, ble det mekking i de sene timer.

Fredag var vi invitert til Stefan på hans sommerresidens i Vesterland, kun noen minutter unna. Her ble det stelt i stand en durabelig BBQ, og gjensynet med Heckcrew ble av det hyggelige, men nokså fuktige slaget. VM-kampen mellom Norge-Frankrike på mac-en og litt roing i ny og ne, løftet stemningen betydelig. Med Die Mannschaft allerede ute av gruppespillet, lot tyskerne seg begeistre av vårt siste vikingtokt i USA, og rodde velvillig med. Vikingblotet skulle by på gjenforeningsglede, tysk pilsner i store kvanta og selvfølgelig litt fyllemekking med et halvt dusin spezialmechanikere på sidelinjen – slik det skal være. Kvelder som denne gir evige minner og skaper herlige relasjoner. Ofte vel forlikt om å møtes igjen, ble vi denne gangen enige om en ny norgesturne våren 2027. Spise, drikke, kjøre, dele erfaringer, diskutere Porsche – ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. I essens er det i stor grad dette Petro-Surf handler om. Lørdag strømmer det folk til festivalområdet ved Samoa Seepferdchen, en ganske så lekker beach bar, der det er biloppstilling og program. I teltet finner man eksotiske biler, som for eksempel Jackie Ickx sin 959 fra ParisDakar i 1986, merch og duppeditter fra sponsorer som Porsche, PMO og SSI. En salig blanding av mennesker fra hele Europa, både med og uten surfebrett på taket. Musikk som skaper stemning, live acts og kø i baren gjennom hele dagen. Som på så mange andre stevner er deltagerens biler selve utstillingen – til glede og beundring for deltagere og andre gjester.

Foto: Jan Breer, Petro-Surf

NORSK PORSCHE

Cars & Coffee hos Porsche Studio Søndagen blir for oss i nord en dag i transitt. Selv om toktet er ved veis ende, er det ett punkt til på programmet. I samarbeid med den eksklusive espressoleverandøren La Marzocco, inviterte Porsche Studio Sylt til et lite Cars & Coffee-møte før avreise. Porsche Studio er et konsept som skaper en møteplass mellom merkevare, bil og kunde – og er mer en brand experience enn en tradisjonell forhandler. Porsche Studio Sylt åpnet i 2025, er fordelt på 300 kvadratmeter over to etasjer, og er utformet som et sosialt, inspirerende samlingssted snarere enn et vanlig Porsche Center.

EKSLKUSIVT: Porsche 959-en som tok andreplass i Paris-Dakar Rally i 1986, med Jacky Ickx og Claude Brasseur bak rattet.

Surfelementet er ment som en oppfordring, heller enn et krav. Det er ikke jevnt over gode bølger på Sylt sommerstid, men utover høsten tar det seg markant opp. Med andre ord er det ikke til å stikke under en stol at brettet på taket er mer staffasje enn til bruk! Petro-Surf er en feiring av Sylt, kulturen som oppstod i California på 1950-60-tallet, og en ode til den tyske surfehistorien. Det estetiske er viktig, men det bør være formålstjenlig. Porsche er et designikon i seg selv, som kan si noe om hva slags person du er. Men taktelt, surfebrett, ski eller sykkel med i bildet gir en helt ny dimensjon. Plutselig er bruksverdien større og man får utvidet horisonten. Kombinasjonen sportsbil og friluftsaktivitet appellerer til et stadig større publikum. Noe man tydelig ser på festivaler som Petro-Surf, der miksen av mennesker er stor og inspirasjonskildene mange. Til sammen var det tilreisende fra 13 nasjoner under årets festival. De fleste uten surfebrett ….

Her står opplevelsen av merkevaren Porsche i sentrum, med biler, konfigurering, personlig rådgivning, prøveturer, livsstilsprodukter og ulike arrangementer. Merkevaren og kundeopplevelsen er i fokus, mens selve bilsalget bare er en del av det helhetlige konseptet. Resultatet appellerer kanskje mer til den klassiske Porsche-entusiasten som ikke først og fremst bare kjøper en bil, men som er mer opptatt av identitet, historie og livsstil. Folk du finner på stevner rundt om, er som regel mer opptatt av bilen som bruksgjenstand og menneskene, enn statusen den gir. I vår tid har bilen gått fra å være fremkomstmiddel til statussymbol, fra forbrenningsmotor til elektrifisert drivverk, fra noe du kan skru på selv med et minimum av teknisk kompetanse til et evig serviceregime. Med stadig sterkere miljøkrav og lite forutsigbare politikere skal man som bilprodusent i dag navigere med enorm sensibilitet. Det virker nesten umulig å imøtekomme alle kravene og samtidig tilfredsstille en kjernemålgruppe som lever og ånder Porsche. Hos Porsche Studio på Sylt har de en egen fitting lounge der du virkelig kan gasse deg i Sonderwunsch-universet og fantasere om Vasek Polak i Manhattan Beach. Det er bare størrelsen på lommeboken som setter begrensningen.

Med nydelig bevertning og muligheter for deilige måltider på Samoa Seepferdchen gjennom hele dagen, går du aldri sulten eller tørst. Stranden et steinkast unna, og er temperaturen rett, kan man ta seg en dukkert. Utover kvelden drar det seg gjerne til litt, og festen varer til langt inn i natten. Et must på programmet, er de ekstremt vakre solnedgangene, der man kan se ildkulen forsvinne ned i havet langt der ute i horisonten. Da samles man på beachen med nye og gamle venner og om muligheten byr seg – en bøtte med rosé. OVERSIKT: En firbent venn følger med fra bagasjerommet.

REISEBREV

«Surfelementet er ment som en oppfordring, heller enn et krav.»

Foto: Jan Breer, Petro-Surf

NORSK PORSCHE

Foto: Jan Breer, Petro-Surf

RACING FUEL: Kun det beste på tanken er godt nok.

Foto: Vince Perraud, Petro-Surf

MAKING FRIENDS: Nye vennskap oppstår og numre veksles.

Foto: Laura Tiedtke, Petro-Surf

REISEBREV

GODE SAMTALER: Dele erfaringer og diskutere Porsche er essensen av Petro-Surf.

NORGESVENNER: Våre venner i Heckcrew fra Hamburg.

NORSK PORSCHE

I juli kommer det horder av turister, bestående av alt fra velstående hyttefolk til bobilturister og vanlig campingfolk. Øya bærer preg av at det har vært særs bemidlede tyskere som opp gjennom årene har hatt tilhold her, og eiendomsprisene er skyhøye sammenlignet med norske hyttepriser. Den frisiske byggestilen kjennetegnes av hvite fasader, stråtak og lave gavler som oftest ligger på øst-vest-aksen, for å naturlig skjerme bedre mot vær og vind. Du finner alt fra luksussegmentet når det kommer til shopping, dyre hoteller, spisesteder – og selvfølgelig biler.

OPPHAVSMANNEN: Ken Hake.

Eat, drive, sleep, repeat Ken Hake, opphavsmann og primus motor, sier ideen til Petro-Surf, som så mange andre gode ideer – ble til over et par øl. Med inspirasjon fra Luftgekühlt (amerikansk Porschetreff) og Wheels & Waves (MC/surf-festival i Biarritz) ville han lage et stevne med tilsvarende vibe på hjemmebane. En egalitær festival som skulle bringe mennesker med felles interesser sammen for å kjøre bil, høre musikk, drikke og spise under mottoet «It’s all about the people» – med kun to regler: «det finnes ingen regler, og ingen visittkort». Med gratis inngang på lørdagen - som i bunn og grunn er den store dagen, kan man suge inn alle inntrykkene, se på biler, mingle, høre på musikk, spise og drikke. Man får dog parkere sin egen bil et lite stykke unna, uten at man føler utenforskap av den grunn. Dette miljøet føler man alltid er inkluderende, og den gode samtalen sitter løst når temaet er Porsche. Smilende entusiaster i alle aldre, som velvillig deler sine historier og SoMe-profiler sørger for nye venner for livet. Skjønt festival er vel kanskje ikke det rette begrepet, da det er en veldig nedpå og familiær stemning, hvor det passer like godt å ta med kona, sønnen, datteren eller kompisen. Når man er oppfostret på norske småveier og traurige fartsgrenser, er det kanskje ikke hit man drømmer seg til når man skal på bilferie i Tyskland. Men i løpet av noen år har festivalen klart å treffe en nerve hos de som bygger sin livsstil rundt lidenskapen. At det kun er noen få timer unna Østlandet, gjør allikevel ikke at det flommer over av nordmenn på Sylt, denne siste helgen i juni. I 2023 dro jeg alene, i fjor var vi to, og i år talte vi fire nordmenn totalt. Åpenbart plass til flere - med en klar oppfordring til deg som klør etter å få kjørt noen tidlige mil i sesongstarten. Legg det inn i kalenderen!

Returen søndag gikk med ferge tilbake til Rømø, over broen inn på Statsvei 25 til Kolding og fastlandet. Deretter raka vegen til Hirtshals. I godt marsjtempo så tar det snaue fire timer straks man er inne på Europavei 45. På fergeleiet møter man som regel andre farts-nomader som søker seg til kontinentet for å strekke litt på bena. Ikke uventet, traff vi en 911 på vei hjem fra Sick Alps, og fikk en førstehåndsberetning fra opplevelsen. Miljøet byr på så meget, men det er disse sporadiske møtene med likesinnede som er prikken over i-en. Bonusen ble en ekstra bil i kortesjen fra Larvik til Oslo i soloppgang, som et punktum for en berikende og fartsfylt helg på Sylt.

RenoMatic Plan L Planar str. 2500x2125 i CH9016

1979 Porsche 911 Turbo 3.3 Coupé

Nikon Zf, Leica Summicron 35 mm, f5.6, 1/30s, ISO 100

Hvordan bevarer du et ikon? Bak et annet.

Verdens kanskje beste garasjeport

NORSK PORSCHE

Storm, historier og klassiske 356 Da den internasjonalt anerkjente fotografen David Yarrow kom til Vestlandet for å fotografere to Porsche 356-modeller, fikk han akkurat det han håpet på: dårlig vær. Snøstormen som møtte teamet utenfor Molde ble ikke et problem. Den ble en del av fortellingen. 24

TEKST:

KJELL JØRGEN HOLBYE

FOTO:

GLENN RØKEBERG

STED:

FILIPSTADKAIA, OSLO

PORTRETTET

NORSK PORSCHE

«THE LADY OF THE LAKE»: 1948 Porsche 365 i Eresfjord, Molde, 2025. Foto: David Yarrow

– Hvis været hadde vært bra, ville det blitt et dårlig bilde, sier David Yarrow. Den skotske fotografen ler litt når han sier det. Men utsagnet rommer mye av filosofien bak arbeidene som de siste årene har gjort ham til en av verdens mest ettertraktede kunstfotografer. Om han fotograferer ville dyr i Afrika, Hollywood-skuespillere, internasjonale idrettsstjerner eller klassiske sportsbiler, er målet det samme. – Jeg vil fortelle en historie i ett bilde. Jeg vil at folk skal stoppe opp, sier Yarrow. For Norsk Porsche er det spesielt bildene av en Porsche 356 på Vestlandet som er aktuelle. De ble tatt som et privatoppdrag, og Yarrow er fornøyd med resultatet, selv om bilen for ham bare er én del av fortellingen.

– Hvis vi skal fotografere en vakker bil, må alt rundt den være like sterkt. Landskapet, lyset, menneskene og stemningen må bidra til det samme bildet, sier han. – Det fikk vi til med disse bildene. Fra Glasgow til den internasjonale kunstverdenen Yarrow vokste opp i Glasgow, en by som på mange måter står langt fra de storslåtte naturmotivene han senere skulle bli kjent for. Likevel føler han en naturlig tilknytning til Norge. – Det er mange likheter mellom Skottland og Norge. Vi har lignende kultur, lignende mentalitet og mange historiske forbindelser. Men Norge er selvfølgelig vakrere enn Skottland, sier han med et smil. Gjennom samarbeidet med Galleri Fineart i Oslo har han utviklet et spesielt forhold til Norge. Galleriet representerer ham i det norske markedet, og forbindelsen har blitt stadig sterkere gjennom årene.

PORTRETTET

– Norge har i mange år vært vårt sterkeste marked utenfor USA, forteller Yarrow. Han anslår at norske samlere har kjøpt arbeider for flere hundre millioner kroner. – Det gjør naturligvis at vi kommer tilbake. Men det handler ikke bare om markedet. Jeg liker meg veldig godt her, understreker han. Ikke dyrefotograf Selv om mange fortsatt forbinder navnet David Yarrow med ikoniske bilder av løver, elefanter og andre ville dyr, protesterer han mot betegnelsen «dyrefotograf». – Det er en veldig lat merkelapp, sier han og trekker frem et eksempel.

– Hvis du fotograferer en elefant den ene dagen og Erling Haaland den neste, bruker du de samme ferdighetene. Det tekniske arbeidet er det samme, sier Yarrow. Han beskriver seg heller som historieforteller. – Vi lever i en svært visuell tid. Jeg prøver å lage bilder som fanger oppmerksomheten og står seg ut, sier han. Kanskje er det derfor bildene hans ofte oppleves mer som filmscener enn som tradisjonelt dokumentarfotografi. Motivene er nøye komponert, og det er sjelden tilfeldigheter som styrer resultatet. – Jeg ønsker å skape følelser. For å få til det må man komme tett på motivet, enten det er et menneske eller et dyr, forklarer han. – Og når alt kommer til alt, er det mennesker jeg liker aller best å fotografere, legger han til.

«Norge har i mange år vært vårt sterkeste marked utenfor USA.»

NORSK PORSCHE

«Folk her er vennlige, intelligente og enkle å samarbeide med.»

PORTRETTET

Porsche i vinterstorm Bildene som nå vekker oppmerksomhet blant Porsche-entusiaster, ble tatt i nærheten av Molde i november i fjor. Oppdraget handlet om to Porsche 356-modeller, men også om landskapet rundt dem. – Jeg liker klassiske biler. Ikke fordi jeg er ekspert på biler, men fordi de ofte er vakre objekter i seg selv, sier Yarrow og ler igjen. – Du vet sannsynligvis mer om Porsche enn jeg gjør. Likevel er det tydelig at han ser kvaliteter i de tidlige modellene. – Kurvene på en Porsche 356 fungerer utrolig godt fotografisk. De passer inn i landskapet på en måte mange moderne biler ikke gjør, sier han. På ett av bildene står en modell ved bilen mens snø og uvær preger omgivelsene. – Jeg likte at hun røykte. Jeg likte stilen. Jeg likte lyset. Men viktigst av alt var været, sier Yarrow. Han vender stadig tilbake til det. – Hvis været hadde vært pent, ville mye av spenningen i bildet forsvunnet, understreker han. Kontroll over eget liv Det er lett å tro at Yarrow har levd hele livet som fotograf. Slik er det ikke. Etter en tidlig karriere bak kameraet forlot han bransjen og tilbrakte mer enn 25 år i finansverdenen. Først etter finanskrisen vendte han tilbake til fotografiet. – Jeg ønsket å ha kontroll over mitt eget liv, forteller han. I dag mener han at den økonomiske suksessen først og fremst har gitt ham mulighet til å investere mer i prosjektene. – Folk snakker ofte om talent. Jeg tror min viktigste fordel er at vi har råd til å satse stort på produksjonene. Hvis du vil lage bedre bilder, må du ofte sørge for å ha mer interessante ting foran kameraet, sier Yarrow. Et land han stadig vender tilbake til I løpet av de siste årene har Yarrow besøkt Norge en rekke ganger. Nylig var han tilbake for å fotografere det norske herrelandslaget i fotball i forbindelse med VM-satsingen. Tidligere har han arbeidet både i nord og langs kysten.

Han mener Norge har fått en langt tydeligere internasjonal profil enn størrelsen skulle tilsi. – Dere har plutselig stjerner overalt. Fotball, tennis, golf, alpint. For et land med litt over fem millioner innbyggere er det ganske bemerkelsesverdig, sier Yarrow. Han trekker fram både idretten og kulturen som noe av forklaringen på hvorfor Norge vekker interesse internasjonalt. – Vi kjenner jo disse menneskene. Vi kjenner idrettsutøverne deres. Norge er et lite land, men har en veldig sterk tilstedeværelse internasjonalt. Han mener fortsatt at landet har et enormt fotografisk potensial. – Fra Lofoten til Tromsø og fjordene på Vestlandet. Det finnes utrolig mange steder som fortsatt ikke er fotografert slik de fortjener, mener han. Like viktig er menneskene. – Folk her er vennlige, intelligente og enkle å samarbeide med. For et land med litt over fem millioner innbyggere har Norge en bemerkelsesverdig posisjon internasjonalt, sier Yarrow. Det er derfor han stadig kommer tilbake. Og når han kommer tilbake, håper han gjerne på det samme som utenfor Molde i november: litt dårlig vær. For i David Yarrows verden er det ofte da de beste bildene oppstår.

Norrøna sin lodge på Andørja

Finnmarksvidda på ski

Seilyachten Norrøna Varg

Gokyo Ri og Renjo La-passet (5357 moh)

Svalbard på tvers

Kilimanjaro (5895 moh)

Norrøna Canvas Hotel Telemark

Opplev vår verden Bli med oss på et ekte eventyr og skap minner for livet

Norrøna Adventure tilbyr turer og ekspedisjoner til kjente og ukjente naturperler over hele verden. Med fokus på mestring og turglede arrangerer vi fjellturer, sykkelturer og skiturer for ulike nivåer. Se våre planlagte turer eller book et skreddersydd eventyr på adventure.norrona.com

Velkommen til naturen

FARGEN

Gladlaksen Noen biler blir et familiemedlem. De får personlighet, historier og minner som følger dem gjennom generasjoner. Jon Dales Porsche 911 (930) Turbo er en slik bil. Den er rask, rå og kompromissløs, men det er ikke først og fremst kreftene som får folk til å stoppe opp.

MODELL: 1979 PORSCHE 911 TURBO EIER:

JON DALE

TEKST:

CHRISTER LUNDEM

FOTO:

HENRIK DALE MED FAMILIE

STED:

SKI, AKERSHUS

NORSK PORSCHE

Stoppeffekten skyldes fargen, L036 Salmon Metallic, en lakserosa metallic som Porsche kun tilbød i en kort periode på midten av 1970-tallet. På overskyede dager fremstår den dempet og sofistikert, nesten som champagne med et svakt kobberskjær. I sollys forvandles den. Lakken gløder med varme toner av rosa, bronse og gull, og får bilen til å se levende ut. Det er en farge som aldri oppfattes helt likt to ganger. Med et interiør i lekkert brunt skinn har denne bilen en fargekombinasjon som tiltrekker seg nysgjerrige kommentarer og beundrende blikk.

ÅRLIG LUFTETUR: Hver sommer går turen til Lærdal og Fjordluft.

Farger med dyrenavn Porsche har aldri vært redde for å gi fargene sine navn med litt personlighet. I fargepaletten finnes både laks, hoggorm, pyton, øgle og gaselle – og det er ikke tilfeldig at navnene vekker assosiasjoner til natur, fart og eksotiske dyr. Salmon Metallic (Y16/L036) ble første gang benyttet av Porsche i 1974. Kanskje satt det en Porsche-ingeniør på fisketur i Norge, dro opp en feit laks fra et av våre kalde vassdrag og ble stående og studere fargespillet i skjellene. «Den der kunne kledd en 911», tenkte han kanskje. Det er en fin historie, men dessverre har vi ingen beviser for at det faktisk var slik det gikk til. Det vi derimot vet, er at fem dyr har fått sette sitt preg på Porsches fargepalett: Salmon Metallic, Viper Green, Python Green, Lizard Green og Gazelle Metallic.

Og akkurat den lakken Dales 911 bærer, er noe helt for seg selv. Den er uhyre sjelden, og det gjør synet av en slik bil på veien til en ganske spesiell opplevelse. For hva slags farge er det egentlig? Kobber? Rosa? Brun? Oransje? Sølv? Det blir ikke enklere av at Porsche også hadde en nært beslektet variant, Salmon Silver Metallic (81K). Denne er betydelig mer dempet, med et sølvbrunt preg, mens standard Salmon Metallic har en langt tydeligere kobberoransje tone. Det er med andre ord en farge som ikke nødvendigvis avslører alle hemmelighetene sine ved første øyekast. Den forandrer seg med lyset, omgivelsene og avstanden – og kanskje er det nettopp derfor den er så fascinerende. Én ting er jeg ganske sikker på: Salmon Metallic er en farge som vokser på deg. For meg er den etter hvert blitt en av de mest spennende og særegne nyansene Porsche noen gang har sluppet ut på veien.

GARASJEN: Jon driver Kirkebakken Verksted i Ski og tilbringer mye av tiden sin her.

FARGEN

«For hva slags farge er det egentlig? Kobber? Rosa? Brun? Oransje?»

SJELDEN FISK: Salmon Metallic er en usedvanlig farge som tiltrekker seg mye oppmerksomhet.

NORSK PORSCHE

– Hver eneste gang vi stopper for å fylle drivstoff, kommer folk bort, forteller sønnen Henrik Dale. De vil vite hvilken farge dette er, høre historien og se bilen på nært hold. Ingen går forbi uten å legge merke til den. Og lyden, vi må ikke glemme lyden. Den dype romlingen som kommer ut av sportsanlegget, vekker alltid oppmerksomhet. Henrik smiler entusiastisk når han forteller. Han er selv en kreativ fotograf og eventskaper, og kanskje er det nettopp derfor han setter pris på bilens evne til å skape reaksjoner. Skulle man beskrive både bilen og Henrik med ett ord, måtte det nesten blitt «gladlaks». Han er et gjennomført «ja-menneske». Denne egenskapen har gitt ham mulighet til å følge drømmene sine, både jobbmessig og med muligheten til å leve med spennende biler. Da helst Porsche. Men under den vennlige fasaden til Porsche 911-en skjuler det seg en helt annen personlighet.

– Dette er en Porsche 911 (930) Turbo fra 1979, utstyrt med den tidlige firetrinns girkassen, sier Henrik ivrig. De lange utvekslingene gjør at motoren bygger forventning før turboen plutselig våkner til liv. Først skjer nesten ingenting. Så kommer alt. Den karakteristiske turboforsinkelsen er en del av bilens identitet. – Du lærer fort å ha respekt for den, sier Henrik. Når turbotrykket kommer, gjelder det å være våken eller så er du raskt i grøfta. Familiens Porsche-eventyr begynte lenge før den rosa Turboen fant veien til garasjen. I 2005 kjøpte Jon en lett modifisert 1977 911 Targa som 40-årsgave til sin kone. Overraskelsen måtte holdes hemmelig i nesten to år, og bilen ble skjult i verkstedet til Jon. Flere ganger var de nær ved å bli avslørt, blant annet da hun tilfeldigvis oppdaget bilen parkert ved verkstedet en gang de hadde glemt støvtrekket. Det ble selvsagt bemerket at en slik Porsche kunne hun godt tenke seg en dag. Selve overrekkelsen var en artig opplevelse. På vei til bursdagsmiddag måtte far Jon selvsagt stikke innom og ordne noe han hadde glemt. Noe som var mer enn vanlig på denne tiden. Driver man eget verksted, har man egentlig aldri fri. Imidlertid ble han denne gangen borte lenger enn vanlig. Fly forbannet stormet hun inn i verkstedet for å hente ut mannen. Der var familien samlet, og hun endte opp med ny bil og en heidundrende verkstedfest. Da hemmeligheten endelig var avslørt, var det ingen vei tilbake. Porschefeberen hadde fått solid fotfeste i hele familien. HVALSAFARI: Motiv fra Drøbak med utsikt til Oslofjorden på en blikkstille sommerkveld.

FARGEN

«Hver eneste gang vi stopper for å fylle drivstoff, kommer folk bort, forteller sønnen Henrik Dale. De vil vite hvilken farge dette er, høre historien og se bilen på nært hold.»

NORSK PORSCHE

BRYLLUPSBIL: Henrik og hans kone hadde sin første date i denne Porschen, og den ble også brukt i bryllupet.

I 2007 dukket drømmebilen opp i Stockholm. Jon reiste over og hentet hjem den lakserosa 911 Turboen. I to år ble den stående i påvente av å få veteranstatus. I 2009 fikk den norske skilter og har etter dette vært familiens naturlige samlingspunkt. Hver sommer går turen til Lærdal og Fjordluft, med Fjordrallye som et av årets høydepunkter. Den er høyt elsket, og en viss kjent hattebekledd herremann fra California (Magnus Walker, red.anm.) har plassert to signaturer på den og sågar sittet bak rattet ved et norgesbesøk. Bilglede er til for å deles. Bilen har fulgt familien gjennom livets store øyeblikk. Henrik og broren øvelseskjørte i den. Her opplevde de friheten som følger med førerkortet. Henrik hadde sin første date med kvinnen som senere skulle bli hans kone i nettopp denne Porschen, og da bryllupsdagen kom, var det den samme bilen som fraktet brudeparet til og fra Oslo Rådhus.

«Bilglede er til for å deles. Bilen har fulgt familien gjennom livets store øyeblikk.» Historiene har satt seg i setene, i rattet og i den karakteristiske lyden fra turbomotoren. Derfor er det enkelt å svare på spørsmålet om bilen en dag skal selges. Egentlig holder det med at Henrik ruller opp skjorteermet. Der finner du tatovert silhuetten av familiens 911. – Aldri, sier han spontant. For familien Dale er dette langt mer enn en klassisk Porsche. Den er et arvestykke i stadig bevegelse. Et familiemedlem som skal få fortsette å skape minner også for kommende generasjoner.

ANNONSE

Vi kan ikke forutse fremtiden, men vi kan garantere kvaliteten. PORSCHE APPROVED-GARANTI. Vi har tillit til kvaliteten på våre biler. Derfor gir Porsche Approved-garantien deg tilsvarende dekning som nybilgarantien, og den kan tegnes for biler som er opptil 15 år gamle eller har kjørt inntil 200 000 km. Så lenge bilen har bestått en 111-punktssjekk, vil du kunne nyte maksimal kjøreglede og ha et bekymringsfritt bilhold.

NORSK PORSCHE

MADE IN NORWAY

Gründer og livsstilsikon Annijor er en veteran på både hesteryggen og i influencerverdenen. Bilinteressen derimot ble først vekket for alvor etter noen dager bak rattet i en kortesje av Porschemodeller på italienske landeveier.

TEKST: CHRISTER LUNDEM FOTO: KIMM SAATVEDT / HEST AGENTUR STED: FLISA, INNLANDET

NORSK PORSCHE

Veien til Flisa føles perfekt for en Porsche. Finkornet asfalt med lange, sveipende svinger. Det er enkelt å komme inn i en god rytme mellom fører og bil. Hjulopphenget og ballongdekkene sluker ujevnhetene, og boksersekseren summer fornøyd der bak. Alt er som skapt for en klassisk 911 SC Targa. Her, midt i Norges natur, føler man seg fri. Himmelen er dramatisk, mørk og spektakulær. Regnbuen maler klare farger på et mørkeblått lerret. Noen dråper treffer frontruten, men tørker raskt vekk. Litt av sommeren har ennå ikke sluppet taket. Hvem er Annijor? Dramatikk, om enn av en annen art enn uforutsigbart vær, er slett ikke noe fremmed for vårt intervjuobjekt. Vi er på vei for å møte en spennende gründer: Anniken Jørgensen (30), som har skapt et levebrød ut av intet. Jørgensen er en pioner når det gjelder å flytte grensene mellom privatliv, underholdning, journalistikk og kommersiell virksomhet.

Jeg er på vei til Finca Poderosa hestegård på Flisa. Dette stedet minner henne kanskje mer om Solbergelva, hvor hun kommer fra. Landsbygda er trygg, her er moten «Felleskjøpets kjeledress», og ingen kjenner henne igjen, rent bortsett fra kanskje hestene hun tidligere har ridd på. Gården ligger litt avsides, i enden av en kort grusvei omtrent en kilometer fra hovedveien. Her er det enkelt å finne ro, samle tankene og bli inspirert. Hun møter meg med en utstrakt hånd og varm latter. Moteklærne er lagt igjen i hovedstaden, og en enkel grå genser over enkle jeans føles rett for anledningen. Anniken Jørgensen, kjent som Annijor, tilhører den første generasjonen norske influencere som bygget karrieren sin før ordet «influencer» egentlig var etablert. Hun begynte å blogge allerede som tenåring, og bloggen ble først og fremst et sted hvor hun skrev om sitt eget liv. Det personlige var ikke et virkemiddel rundt innholdet – hun var selve innholdet. I dag driver hun tre suksessrike selskaper, samtidig som hun er involvert i omfattende kommersielle samarbeid, hvor hun regelmessig lanserer kleskolleksjoner. Hennes kreative virksomhet spenner fra klesmerker og kosmetikk til smykker.

«Har du ikke blitt kastet av, har du heller ikke ridd skikkelig.»

MADE IN NORWAY

BITTLØS RIDNING: På Finca Poserosa lærer innehaver Tara Orlin opp hestene til ridning uten metall eller annet materiale i munnen.

NORSK PORSCHE

Finca Poderosa På hestegården har tiden stått stille. To herlige dyr leker på tunet: dressurhesten Dakota og den rampete schäferen Rebel. De går fritt rundt på gården, blant bygninger og redskaper, og erter hverandre lekent. Innehaver Tara Orlin har skapt et paradis for hesteelskere. Hun lærer opp hestene til bittløs ridning. (Bittløs ridning er ridning der hesten styres uten metall eller annet materiale i munnen, red. anm.) Anniken har foreslått at dette er et fint sted å møtes. Hester har fra barndommen av vært noe som bare er hennes. Sammen med de store dyrene føler Jørgensen seg hjemme. De er hennes «safe place». Ektemannen Theo har heller ikke sluppet unna denne lidenskapen. Den første kjæresteturen skulle selvsagt tilbringes på hesteryggen, og Anniken havnet forutsigbart på bakken etter å ha blitt kastet av hesten.

– Men det var selvsagt slik det skulle være. Har du ikke blitt kastet av, har du heller ikke ridd skikkelig. Når du er sammen med en tøffing, er det lite trøst å få, mumler Theo med et lurt smil. Det blir klart at dette er mer enn ord. Under intervjuet svinger Anniken seg enkelt opp på hesten Dakota uten sal og rir den i galopp som om hun aldri har gjort annet. Det er umulig å ikke bli litt imponert. Det er svinekaldt ute, men hun bryr seg ikke. Hvorfor Porsche? Imidlertid skal vi prate om andre ting enn hest og mote. Hvordan kan det ha seg at en livsstilsperson som henne kjøpte seg en ny Porsche? Hun ser alvorlig på meg. – Egentlig har jeg ikke vært superinteressert i biler. Det er noe jeg har blitt mer interessert i med årene. Jeg er mer lidenskapelig engasjert i farger, design og form. – Er det derfor du valgte deg en sort bil? kontrer jeg. Anniken ler høyt.

ET HESTELIV: Hestene går fritt rundt på Finca Poderosa.

MADE IN NORWAY

«Jeg er veldig glad i høsten, og liker særlig jordfarger, brunt, beige og sort.»

– Vel, farger er kanskje en mild overdrivelse. Jeg er veldig glad i høsten, og liker særlig jordfarger, brunt, beige og sort. Litt sånn som du finner her på hestegården. Det som finnes rundt deg i naturen, blir aldri feil. Hvis jeg skulle velge noe som kalles en sterk farge, måtte det bli rødt.

NØYE KURATERT: Sammen med Porsche Center Oslo ble interiøret i Macan-en valgt: Brunt skinn sammen med mørkt treverk.

– Sammen med salgssjef Tormod Johansen hos Porsche Center Oslo kreerte vi det visuelle på min elektriske Macan. Utvendig valgte jeg sort. Sort passer sammen med alle andre farger. Litt konservativt, kanskje, men innvendig lekte jeg mer med brunt og mørkt treverk. Beige sikkerhetsseler ble en god kontrast til det mørke. En «høstete bil» som ser bra ut på bilder. I Porschen føler jeg at fargene gjør alt det jeg tar på meg av klær, bedre. Den blir på en måte som det ultimate smykket, eller en fin backdrop for min identitet. Jeg kunne faktisk godt tenkt meg en klassisk Porsche også. De er så estetiske og elegante. Eksteriørfargen på denne gamle 911-en er nesten komplementær til min Macan – champagne mot sort. Litt artig er det at begge har brunt interiør, om enn mye lysere på den gamle. Dessverre har jeg for mye å holde på med i jobben, så det får bli med drømmen. Kanskje en gang, hvis jeg roer det hele litt ned, kan vi få oss en klassiker. Man skal aldri si aldri. – Hva var din første bil? Var det også en Porsche? – Nei, den er kanskje mer grunnen til at jeg har en Porsche nå. I begynnelsen av karrieren fantes det ikke slike penger til noen utskeielser. Den første bilen var en Fiat 500. Jeg har det ofte travelt, og ting må funke. En morgen midt på vinteren tok jeg muligens litt hardt i håndtaket på den lille bilen, og sto med håndtaket i hånden. Der og da ble italiensk sjarm byttet ut med tysk kvalitet.

NORSK PORSCHE

AVKOBLENDE FØLGESVENN: Macan-en sørger for å frakte Anniken og ektemannen Theo komfortabelt og tilnærmet lydløst mellom jobboppdragene.

MADE IN NORWAY

LIVETS MANN: Ektemannen Theo med schäferen Rebel.

– Den neste bilen ble en Mercedes SL fra 1989. En solid bil, men ikke uten sin del av utfordringer. En klassisk bil er vakker, akkurat som 911-en du kom med, men du må ha tid til vedlikehold og stell. I mitt liv akkurat nå er det ikke tid for det. Da jeg fant ut at det var mulig å velge mange spennende materialer og farger i en ny bil, var Porsche et enkelt valg. De har de mest spennende fargemulighetene, og designet er tidløst. Ser man silhuetten av en Porsche, så vet man hva som kommer. – Men den egentlige grunnen til at det ble Porsche, føles nå kanskje litt tullete. Jeg er ekstremt glad i hester. Som liten visste jeg at det var noen bilmerker som har hest i emblemet sitt. Porsche er en av dem, derfor valgte bilen meg mer enn jeg valgte den.

«Når jeg ikke rir, er den nærmeste følelsen jeg får av det, nettopp å sitte bak rattet. Dessverre har jeg ikke hest nå, så kjøring blir på en måte min tid i salen.»

– Så handler det om å oppleve ting. Jeg ble invitert av Porsche til et arrangement i Venezia, «The Art of Dreams». Her fikk vi kjøre flere biler fra Porsches modellutvalg. Det var gøy å kjøre, og jeg ble rett og slett inspirert. Vel hjemme måtte jeg ha en egen Porsche. Noe jeg før hadde tenkt var umulig. Men så er det slik at hvis jeg setter meg et mål, jobber hjernen min ubevisst for å realisere denne drømmen. Heldigvis er dette mulig nå, og nå har jeg drømmebilen. Dette ble starten på et langt samarbeid som jeg setter stor pris på. – Liker du å kjøre bil? – Jeg elsker å kjøre bil. Siden jeg er ei hestejente, gjennomsyrer det det meste jeg gjør. På hesteryggen trives jeg best i galopp, med vinden piskende mot ansiktet. Da kiler det i magen. Når jeg ikke rir, er den nærmeste følelsen jeg får av det, nettopp å sitte bak rattet. Dessverre har jeg ikke hest nå, så kjøring blir på en måte min tid i salen. Det handler ikke om å bryte fartsgrenser, men mer om å oppleve fart i forbindelse med svinger og når man kjenner på g-kreftene. Macan-en får henne til å koble av mellom ulike prosjekter, og den frakter henne og ektemannen tilnærmet lydløst mellom jobboppdragene. For dette er et krevende liv. Det meste av Jørgensens tid blir benyttet til å bygge merkevaren. En normal ferie finnes ikke, og resultatet av dette er dessverre noen ganger at hun blir syk. Det føles langt fra den trygge barndommen og et landlig liv ved Solbergelva. Bygdefest og hjemmebrent er glemt. Lite visste hun at den rampete landsbyjenta skulle bli langt mer urban etter hvert som årene gikk.

NORSK PORSCHE

MADE IN NORWAY

«Etter hvert må jeg lære meg å fokusere på færre ting, og kanskje finne ut hvordan det er å leve et mer normalt liv. Et liv som ikke er basert på at privatlivet mitt alltid er under lupen.» Hun ser et øyeblikk alvorlig ut. – Jeg kommer tilbake til Solbergelva og føler meg hundre prosent hjemme, men akkurat nå er det enklere for meg å bo i Oslo. I alle fall med de prosjektene jeg realiserer nå. På noen måter føler jeg meg fortsatt som den jenta som syklet gatelangs i Solbergelva og tenkte på hva jeg skulle bli. Det føles ikke lenge siden. Tiden går altfor raskt når en har mye å gjøre. Jeg har kanskje aldri lært meg å kjede meg. Fremtiden Når føler hun at hun har oppnådd den ultimate drømmen, og hvor ser hun seg selv om ti år? Anniken tar en lang pause. – Herregud, det der har jeg ikke ofret en tanke. Jeg har mer enn nok med hva jeg skal gjøre i neste uke eller neste dag. Men én ting vet jeg: Det må være spennende. Litt som haien, som alltid holder seg i bevegelse, gjør jeg det samme. Men klart, jeg kan ikke holde på sånn. Etter hvert må jeg lære meg å fokusere på færre ting, og kanskje finne ut hvordan det er å leve et mer normalt liv. Et liv som ikke er basert på at privatlivet mitt alltid er under lupen. Et liv hvor jeg kanskje kan skrive mer og vite at jeg virkelig prøvde å få maks ut av det – det vil si livet. – Jeg har lyst til å skrive en roman basert på mitt eget liv. På den måten kan jeg fortelle sannheten, men gjemme den inne i en fiksjon. Jeg kan endre navn og detaljer og late som det bare er en roman. For jeg er kanskje litt for glad i å fortelle sannheten, og hvis jeg forteller for mye om virkelige mennesker, kan det fort bli et svare leven.

NORSK PORSCHE

Inkognito eleganse Vel tilbake i Oslo møter vi Annijor igjen, denne gang for å se nærmere på hennes sorte Macan 4 i ro og mak. På Oslos beste vestkant er hun ikke alene om å eie en Porsche, men når man nærmer seg bilen, skimter man et lekkert, brunt interiør som skiller seg tydelig ut. Selve fargen heter Truffle Brown, en klassisk dyp og elegant farge. I tillegg har hun valgt ’Club’ skinn-interiørpakken. Club-skinn er mykere enn standardvarianten, og gir en meget luksuriøs, silkeglatt overflate ved berøring. Og nettopp her kommer Annijors «fingerspitzgefühl» til sin fulle rett. For i tillegg til Club-skinn har hun også spesifisert interiørpakken Summerwood, som består av bærekraftig tre-interiør med en åpenporet finish. Dette skaper en spennende kontrast til det myke skinn-interiøret og de øvrige materialene i kabinen som er glass, aluminium og hardplast. Det sier kanskje seg selv at også rattet måtte være trukket i skinn, og når det gjelder førerposisjon har selvfølgelig rytteren Anniken gått for Adaptive 18-veis sportsseter for best mulig posisjon i sadelen. En velvalgt bil-spec kan si tusen ord om eieren – i dette tilfellet konkluderer vi med at den stilrene Macanen og Annijor er en perfect match.

MADE IN NORWAY

Fra null til helt i hundre. MACAN 4 OG MACAN 4S MED ADVANCED PACKAGE. Macan Advanced Package inkluderer nøye utvalgte tilvalg som adaptiv luftfjæring med Porsche Active Suspension Management (PASM), panoramasoltak, BOSE® Surround Sound System og mye mer. Kontakt ditt Porsche Center for en utfyllende presentasjon og en prøvekjøring.

Samlet strømforbruk: 20,5 - 17,7 kWh/100 km; samlede CO2-utslipp: 0 g/km; CO2-klasse: A; status 06/2026. Bildet kan avvike fra tilbudt modell.

NORSK PORSCHE

1984

Vi knytter oss til ting, ikke nødvendigvis på grunn av hva de er, men når de er det for oss.

TEKST & FOTO: OLE BRODERSEN STED: LYNGØR, AGDER

ROAD TRIP

For meg er dette bildet, som jeg tok på en biltur for 17 år siden, spesielt. Det skulle vise seg å bli det første bildet jeg stilte ut, og senere solgte, så det trengte en tittel. Da var det et ukjent konsept for meg, så jeg landet enkelt og greit på 1984, bilens produksjonsår. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra en atlanterhavsomseiling i en båt fra 1894, noe som jeg nå ser blir et slags tallanagram. Bildet ble tatt med et Leica M6, et kamera som ble introdusert i 1984. Bilen tilhørte min far, en Porsche 911. Begge disse tingene ble laget for å vare, og holder høy kvalitet, men deres roller er litt forskjellige. Kameraet var først og fremst et verktøy, før det senere også ble et samlerobjekt og statussymbol. Bilen har for så vidt alltid kunnet frakte folk fra A til B, men den har også definitivt hatt andre roller fra dag én. Jeg kjøpte kameraet på eBay da jeg jobbet i Praha, et par måneder før seilturen, den gang det ennå ikke var blitt overpriset. Det skulle bidra til at jeg satt igjen med noe håndfast etter året på sjøen. På Kapp Verde gikk vi rundt med jolla, og kameraet ble utsatt for saltvann. Reparasjonen hos Leica i Wetzlar var fryktelig dyr, men føltes uunngåelig. I mellomtiden lånte jeg min fars Olympus OM-1, et kamera som opprinnelig skulle hete M1, før Leica protesterte. Ikke ulikt det som skjedde da Porsche ønsket å kalle bilen 901, og Peugeot truet med søksmål. Da jeg igjen holdt min M6 i hendene, i Havanna hvor vi lå for anker, felte jeg en tåre, faktisk. Tilbake i Norge, etter noen ukers vedlikehold av båten, dro jeg på biltur med noen jeg hadde blitt kjent med i Praha. AUX-inngangen var ødelagt, så det vi hadde var tre CD-er vi fant i hanskerommet og som gikk på repeat i en uke. ”Once there was this kid who / got into an accident and couldn’t come to school.” – Crash Test Dummies, Mmm Mmm Mmm Mmm

NORSK PORSCHE

Jeg tror bildet ble tatt i Telemark, men jeg husker ikke om jeg allerede da så hvordan trærne i frontruta på en måte koblet seg på trærne i bakspeilet, eller om det var noe jeg først oppdaget da jeg senere studerte negativet. Alle disse negativene er borte nå, også de fra seilturen. Leicaen også. Det ble stjålet da en venn lånte leiligheten og inviterte fremmede på nachspiel. Som en slags kompensasjon hjalp han meg senere med å bygge mørkerommet mitt i Lyngør. For noen somre siden kom en kar seilende til vår brygge og lurte på om han kunne se VM-kampen et sted. Vi holdt kontakten, og jeg fant etter hvert ut at han restaurerte og solgte veteranbiler, med særlig forkjærlighet for luftkjølte Porscher. Vi ble enda bedre kjent på en lett utsvevende tur til Hamburg, der vi leverte en 924 han hadde restaurert, og returnerte med en Karmann Ghia. Dette bekjentskapet bidro til at faren min bestemte seg for å selge sin egen Porsche. Vi brukte den for lite. Bilflipperen hadde base i Luxembourg, så planen var å selge den derfra.

Vi satte av sted i mars i fjor. Turen begynte dårlig, med startproblemer. I frykt for at den ikke skulle starte igjen, lot vi rekkesekseren gå på tomgang i én time i fergekøen. Ikke uten strenge blikk fra familier rundt. Klokken 21.30, i kuling og regn, dyttet vi bilen av ferga i Hirtshals. Viking fraktet oss til Viborg, der de har Porsche-deler. Etter en del mekking dagen etter ble det foreslått å fylle bensin. Tankmåleren var ødelagt, og vi forholdt oss til tripptelleren, som slett ikke indikerte at tanking var nødvendig. Den nærmeste bensinstasjonen var ubemannet, så jeg måtte kjøpe en grønn vannkanne i hagebutikken ved siden av. Det ble en kilometers kanossagang, og bensin fungerte overraskende bra. Tilbake på veien fant vi fort ut at både trippteller og kilometerteller var defekte. I Luxembourg tok jeg en avskjedstur med bilen til slottet i Clervaux for å se The Family of Man, utstillingen som Edward Steichen kuraterte i 1955 og senere donerte til sitt hjemland. De samme 503 fotografiene som en gang hang på MoMA i New York, ble vist her før de turnerte gjennom 37 land og ble sett av rundt ni millioner mennsker. Jeg ble rørt, men ikke av motivene tror jeg. Det er nok historien som virker.

«Vi satte av sted i mars i fjor. Turen begynte dårlig, med startproblemer.»

ROAD TRIP

På returen spilte jeg Time to Say Goodbye gjennom en fungerende AUX-inngang. Reisen, og dette kapittelet, ble avsluttet i en bilvask, der jeg gikk ned på kne og omfavnet frontlykta. Etter ni lange måneder ble bilen solgt, trodde vi. En samler i Paris, som ville betale kontant, trakk seg plutselig. Siden har bilen blitt stående i Luxembourg. Ting, som livet, følger sjelden forutsigbare veier. Nå skal jeg hente den hjem. Planen er å ta en lengre omvei via Trento i Nord-Italia, der jeg skal trykke en bok. Det er en teksttung fotobok som bruker Lyngør, der jeg bor, som bakteppe for å se på hva som skjer med steder når de får nye roller. Lyngør er et bilfritt øysamfunn, kåret til Europas best bevarte tettsted av EU. En gang fullt av liv knyttet til sjøfarten, nå hovedsakelig kjent som et sommersted. Det har gått fra å være et levende helårssamfunn til noe som ligner en kulisse. Jeg vokste opp her som 12. generasjon i min familie. Som eksponert, men ikke-fremkalt film bærer Lyngør på latente fremtider: et sted helt uten fastboende, eller kanskje delvis oversvømt av stigende hav.

På denne bilturen tar jeg med meg en Mamiya 6. Vi kan late som at M6 kan være en slags retroaktiv forkortelse. Under forberedelsene fant jeg ut at Fujifilms Reala også ble lansert i 1984 (og tatt ut av produksjon i 2009, året vi kom hjem fra seilturen.) På eBay finner jeg Jean, som selger utgått Reala-film som alltid har vært oppbevart i fryser. Han bor i Bartenheim, nordvest for Basel, på veien faktisk. Kan jeg komme innom? Ja da, men han er ikke hjemme den dagen. I stedet lager Jean en slags skattejakt: pakker filmen omhyggelig, sender meg en Google-pin og en kort video. Dette virker lovende. Jeg ankom Luxembourg i juni, og bilen var der faktisk. Vi hadde begynt å tvile på hele opplegget. Ikke bare sto den der, men den så også bedre ut enn på lenge, med nyrenovert interiør. Jeg fylte tanken til randen og kjørte av gårde, men fant fort ut at jeg ikke kunne låse døra. Gamle biler krever kompromisser, men dette føltes i overkant, så jeg kjørte tilbake til verkstedet og fikk det ordnet.

NORSK PORSCHE

SKATTEJAKT: Google-pin-en fra selgeren i Bartenheim fungerte, og posen med Reala-film ble funnet på et jorde.

ROAD TRIP

Luxembourg – Alsace Jeg stopper og kjøper nok en telefon-til-aux-overgang. Lite visste jeg at det var selve livet, alle disse overgangene som kom og gikk. Vindusviskerne spraker i høyttalerne når jeg spiller musikk og lader telefonen samtidig. Et kompromiss jeg kan leve med. ”Let us be lovers, we’ll marry our fortunes together / I’ve got some real estate here in my bag.” – Simon & Garfunkel, America Jeg finner et overnattingssted ved Le Petit Pierre. Skogen rundt er en del av Nord-Vosges Biosphere Reserve, anerkjent av UNESCO, ikke som verdensarv, men for balansen mellom vern og bærekraftig bosetting.

Alsace – Lago Maggiore I utkanten av et stort jorde i Bartenheim finner jeg en pose med Fuji Reala. Jeg dokumenterer åstedet med de siste bildene på en rull Kodak Portra og lader den «nye» filmen. Reala ble lansert som en portrettfilm med et fjerde fargelag i cyan, ment å gi bedre separasjon, særlig i høylys og hudtoner. Kanskje ikke akkurat det jeg trenger til denne turen, men et rimelig konseptuelt kompromiss. Det sies at man bør overeksponere med ett stopp per tiår etter utløpsdato, men det får da finnes grenser. Jeg stopper på 50 ISO, til tross for at jeg har med stativ.

«Reala ble lansert som en portrettfilm med et fjerde fargelag i cyan, ment å gi bedre separasjon, særlig i høylys og hudtoner.»

I Sveits betaler jeg 50 euro for privilegiet av å tilbringe hele dagen i saktegående kø, noe luftkjølte motorer ikke er spesielt begeistret for. Det er visst langhelg her også. Snart blir jeg den sjåføren som lister seg langs veiskulderen med varselblink, riktignok med motorlokket åpent. Jeg når så vidt neste avkjørsel før motoren koker, og krysser Gotthardpasset i tjukk tåke. Ser ikke en dritt. Mens jeg leter etter parkeringen til hotellet i Cannobio, regner det såpass at det regner inni bilen også. Cannobio ligger på vestbredden av Lago Maggiore. Stedet var tidligere en tollpost mellom Italia og Sveits og levde av grensekryssende båttrafikk. Jeg våkner tidlig til lyden av boder som settes opp for et turistmarked langs hele strandpromenaden.

NORSK PORSCHE

Lago Maggiore – Trento Varmen er utmattende, og jeg svetter som en gris i bøtteskinnsetene. Jeg får lyst på et av disse perlede setetrekkene drosjesjåfører er så glade i. Juli må være helt jævlig her nå. Når jeg nærmer meg Trento, ser jeg skilt mot Venezia. Byen ligger et par timer sør på andre siden av Posletten. En by som fremdeles er visuelt bevart, men i økende grad tømt for fastboende. Gondolierene, hvis jobb var å frakte mennesker fra A til B, formidler nå byens historie, men har ikke lenger råd til å bo der. I Trento finner jeg trykkeriet og er med på trykkstart. En ny ting skal tre inn i verden, med egen tyngde, tekstur og fysisk tilstedeværelse. Det er oppriktig vanskelig å forsvare å lage noe nytt i en verden som allerede er mettet av ting.

PÅ TRYKKSTART: Trykkeriet i Trento i gang med å trykke fotoboken fra Lyngør.

Trento – Syd-Tirol Utviklet for å spare tid på Le Mans gir Porsche meg noen ekstra sekunder hver dag med tenningen på venstre side av rattet. Likevel blir det lange dager på veien. Jeg kunne nok spart noen sekunder til om noen i dette landet brukte blinklys i rundkjøringer. Syd-Tirol – Neuschwanstein Et sted i Brennerpasset slutter telefonen å lade. Jeg kjøper en ny USB-adapter til sigarettenneruttaket, men det viser seg at selve kontakten er død. Et lite holdbart kompromiss. ”We’re talking away / I don’t know what / I’m to say I’ll say it anyway” – A-ha, Take On Me Neuschwanstein – Frankfurt En gang jeg blir forbikjørt av en bil i veldig høy fart, åpner passasjerdøren seg litt. Jeg lukker og låser den, noe som sikkert ser smart ut bakfra, men det fortsetter å skje. Jeg finner ut at det hjelper å åpne vinduene litt. Det utligner trykket. Et litt (bustete) hårete kompromiss.

ROAD TRIP

«I Århus bor jeg om bord i treketchen Esther Jensen, bygget i Danmark i 1939.» 59

KAPTEINEN: Eieren av ketchen Esther Jensen kjøpte den da han var 26 år.

Frankfurt – Celle Da jeg ankommer Celle, har jeg mistet to hjulkapsler og en gummilist fra støtfangeren. Jeg finner en Porsche-forhandler og betaler 68 euro for en bit med gummi. De latterlige dyre hjulkapslene med Porsche-logo lar jeg ligge. Celle har Europas største samling av bindingsverkshus. Gate etter gate med fasader fra 1500- og 1600-tallet. Jeg spiser tarte flambée på en kjederestaurant. Celle – Strande I Strande bor jeg hos et par som også seilte inn i livet mitt. På et tidspunkt drev de 160 fotobutikker rundt om i Tyskland. De husker Fuji Reala godt. Vi spiser sild om bord i stålsluppen deres, bygget i England i 1995. For å bedre se en regattastart klatrer vi opp på flybridgen til en nabos Grand Banks.

Strande – Århus Verten foreslår at jeg monterer vindavviseren, den lille skjermen bak forsetene. Jeg har hatt den i bagasjerommet hele tiden, fordi jeg synes den ser litt tåpelig ut. Forfengeligheten, altså. I Århus bor jeg om bord i treketchen Esther Jensen, bygget i Danmark i 1939, som ligger i treskipshavna. Jeg traff eieren under Limfjorden Rundt, Nord-Europas største regatta for treskip. Han kjøpte skuta da han var 26 år, og bor om bord og driver med chartervirksomhet. Århus – Hirtshals – Larvik – Lyngør Bilen ruller av ferga for egen maskin. Far møter meg på brygga. Han går rundt bilen og inspiserer deretter interiøret. Det ville være synd å selge den nå som den ser så bra ut. Jeg nikker ivrig. La oss beholde den.

NORSK PORSCHE

TEKNIKK

«Høyvann har alltid nådd kjelleren, og ifølge Kartverket vil huset være ubeboelig innen 2075.» Jeg går bort til båten som flyter. Det er alltid litt spennende med trebåt. Min far fikk den bygget i 1977, byggenummer én fra naboøyas båtbyggeri. Det ble nedlagt i forrige uke. Sabben starter lett i over 15 grader. Den har en fin lyd. Jeg bakker ut og passerer Ejdern, Colin Archer-losskuta fra 1894 som vil seilte med i ett år. Jeg legger merke til at bomteltet har revnet og sender en melding til min venn som fortsatt eier henne. Kanskje han burde komme ut en dag og reparere det på seilloftet? Jeg skal sørge for at min seilmakerfar er til stede for veiledning. Vinden står friskt over fjorden, så jeg tar retning for å unngå å bli våt. Det er fristende å ta et bilde for å markere hjemkomsten, men jeg lar kameraet bli i veska. Jeg går inn sundet, og de hvite trehusene står der fremdeles. Det samme gjør den veldig skakke bua. Jeg passerer seilloftet, opprinnelig et sildesalteri fra 1890, som nå også rommer mørkerommet mitt. Fra brygga vår ser man rundt hundre hus, åtti av dem bygget før 1850. Mange er godt bevart, men mange har fått historien visket bort ved at alle vinduer eller all kledning er byttet.

Jeg fortøyer og noterer meg at på østavind er det bedre å ha moringslina på babord side. Foreløpig har jeg bare halegatt på styrbord. Jeg totalrestaurerte sjekta i fjor, noe som tok en måned, men har fortsatt ikke montert alt av beslag. Huset vi bor i, bygget av mine tippoldeforeldre rundt 1850 på tre skjær, står fortsatt over vann. Høyvann har alltid nådd kjelleren, og ifølge Kartverket vil huset være ubeboelig innen 2075. Det høres fjernt ut, men ligger likevel innen rekkevidde av mitt eget liv. Samtidig er det påfallende hvor høye boligprisene i Lyngør fremdeles er. I stua, ved siden av et maleri av en bark en gang ført av min oldefar, henger et fotografi der trærne i frontruta på en måte fortsetter i bakspeilet. Den lave kveldssola kaster sprossene over bildet. Jeg retter litt på det. I morgen, ved soloppgang, er det skyggen fra planten i vinduskarmen som vil prege bildet. Jeg er glad for at jeg laget to forstørrelser da jeg fortsatt hadde negativet. Dette er ikke til salgs.

Tre er vår arv, vårt kall. Det er med stolthet vi nå presenterer vår nye kjøkkenøy Établi – et praktfullt eikebord designet av Louise Liljencrantz og inspirert av det franske landkjøkkenet. Kanskje står det i Provence eller Camargue, i et eldgammelt hus omgitt av kalkstein og terrakotta, med bjelker i svartnet eik og håndlagde, buede teglstein på taket.

BERGEN · OSLO · TØNSBERG

kvanum.com

MAT OG DRIKKE

Feinschmecker-paret

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE FOTO: KIMM SAATVEDT / HEST AGENTUR STED: SANDEFJORD, VESTFOLD

NORSK PORSCHE

Vinekspert og journalist Merete Bø og fotograf og motorjournalist Sune Eriksen deler lidenskapen for vin, mat og Porsche. For Merete begynte forbindelsen allerede som 14-åring, da en grønn Porsche dukket opp på Voss med bagasjerommet fullt av Bordeaux. I dag kjører hun en mambagrønn Taycan Cross Turismo, mens Sune sverger til en 911 som helst aldri skal settes bort for vinteren. Det begynte hjemme på Voss. Faren til Merete Bø var interessert i vin, og datteren fikk tidlig smake. Blant vennene som kom på besøk, var en ivrig laksefisker som hadde med seg gode Bordeaux-viner. På den tiden fantes det ikke Vinmonopol på Voss, så forsyningene måtte tas med utenfra. – Han ene kjørte en grønn Porsche med bagasjerommet fullt av vin. Så den forbindelsen ble etablert veldig tidlig. Jeg tror jeg var 14 år, forteller Merete Bø, som allerede hadde jenterommet tapetsert med bilplakater. 64

Kort tid etter gikk konfirmasjonspengene til Bordeaux. Interessen hadde festet seg, men det var ikke bare smaken som fascinerte. – Jeg skjønte raskt at vin ikke bare var alkohol, men en sammensetning av kultur, kulturhistorie, historie, geologi og geografi. Alt, liksom. Jeg tenkte: Oi, kult, her kan jeg jo få alt det jeg interesserer meg for i én flaske, sier hun. Et liv med vin Bø begynte å arbeide på Park Hotel på Voss allerede som tenåring. Vin fikk hun naturligvis ikke servere ennå, men den var til stede rundt henne. Da hun ble gammel nok, begynte hun å arbeide mer direkte med de edle dråpene. Senere fulgte blant annet Bagatelle og et langt liv som sommelier og vinskribent. – Jeg har på en måte jobbet med vin nesten hele livet. Og jeg har skrevet om vin i snart 30 år. Det høres forferdelig ut, men det er jo sånn, sier hun. I mai tok hun et nytt steg og forlot Dagens Næringsliv for å satse på Cases by Merete Bø. Prosjektet har også gjort den felles interessen hun deler med samboer Sune Eriksen til arbeid. Cases startet under pandemien, da Eriksen og noen venner bestemte seg for at de ville reise mer og fordype seg i mat og vin. Det som begynte med reiser, film og fotografi, utviklet seg etter hvert til dagens nettbaserte vinmagasin.

Den perfekte kombinasjonen Eriksen har selv arbeidet med journalistikk i 35 år, brorparten av dem med mat og vin. Som fotograf har han besøkt noen av Europas beste restauranter og vinområder. – Jeg var så heldig at jeg møtte Eyvind Hellstrøm for 26 år siden. Han tok meg med rundt på de beste restaurantene og vingårdene i Europa. Da var det vanskelig ikke å bli interessert, sier Eriksen. Merete og Sune har vært samboere siden 2011. Sammen har de laget bøker og journalistikk og reist utallige ganger i vinens og gastronomiens tjeneste. – Det er veldig hyggelig å kunne dele de samme lidenskapene med den du deler livet med. Vi har hatt mye glede av at vi begge er interessert i vin og mat. Da gir det mening at vi også gjør dette sammen, sier Eriksen. Spør man dem om den største gastronomiske opplevelsen, er det ikke nødvendigvis den dyreste flasken eller det mest spektakulære restaurantbesøket som dukker opp. For noen år siden var familien på bilferie gjennom Italia, Sveits og Frankrike. På hjemveien stoppet de i Vonnas, den lille franske landsbyen der Georges Blanc har drevet sin trestjernersrestaurant i flere tiår. (Restauranten hadde tre stjerner da paret besøkte den, men mistet en stjerne i 2025, red. anm.) Blanc er berømt for Bresse-kylling. Men det var noe annet på menyen som fikk Merete Bø til å sperre opp øynene: en Pommard fra 1988 fra Domaine de Montille – til 160 euro. – Jeg husker jeg tenkte: Her burde det vært en null til. Jeg fikk nesten ikke prisen til å stemme. Og sånne overraskelser blir dessverre færre og færre. Det var en helt fantastisk flaske. Helt fantastisk, sier Bø.

MAT OG DRIKKE

MAT, VIN & KJÆRLIGHET: Merete Bø og Sune Eriksen deler lidenskapen for vin og mat. Og Porsche. 65

KORTREIST VINGLEDE: Produsent Bjarne Kapstad Trollsås i samtale med Merete og Sune.

NORSK PORSCHE

«Jeg skjønte raskt at vin ikke bare var alkohol, men en sammensetning av kultur, kulturhistorie, historie, geologi og geografi. Alt, liksom.» Eriksen husker helheten: en lang dag på veien, familien rundt bordet, kyllingen og den gamle burgunderen. – Vi har fått spise på mange titalls trestjerners restauranter og drukket fantastiske viner som har kostet langt mer. Men det er kombinasjonen man leter etter. Det er ikke «jo dyrere, jo bedre». Det er de riktige kombinasjonene som er spennende, sier han. Det er også noe av tanken bak Cases. – Vi vil ikke gjøre vin til snobberi eller noe pretensiøst. Vi vil gjøre den forståelig, fortelle historiene og gjøre folk nysgjerrige. Drikk mindre, drikk bedre. Det handler ikke om hvor mye du drikker, men hva du drikker, hvordan du gjør det, hvem du gjør det med og hva du spiser til, sier Eriksen.

Gammel vin, gammel Porsche De er stort sett enige om hva som er god vin. Men ikke nødvendigvis om når den skal drikkes. – Fordi jeg smaker så mye ung vin, er jeg veldig glad i moden vin. Jeg synes gammel vin kan være helt fantastisk, sier Bø. Sune Eriksen har en litt annen tilnærming. – Når man har passert 50, må man jo begynne å konsumere litt av det man har kjøpt også. Å putte vin i kjelleren altfor lenge blir litt som å sette Porschen på låven og ikke kjøre den. Jeg elsker å kjøre bil, og jeg elsker å drikke vin, sier han. Og akkurat der glir samtalen umerkelig over i den andre store fellesinteressen.

MAT OG DRIKKE

«Å putte vin i kjelleren altfor lenge blir litt som å sette Porschen på låven og ikke kjøre den. Jeg elsker å kjøre bil, og jeg elsker å drikke vin.»

NORSK PORSCHE

« Porsche har så mange fine farger, så jeg synes folk burde tørre å være litt mer personlige i fargevalget.»

MAT OG DRIKKE

For Porsche er på ingen måte bare Meretes hobby. Eriksen begynte med biljournalistikk allerede som 18-åring. Han har reist på internasjonale billanseringer, jobbet med Karl-Eirik Haug og har siden 2010 vært fotograf i spalten Mitt kjøretøy i D2 med over 800 portrett av bil og eier på samvittigheten. Han har også besøkt Porsche-fabrikken i Stuttgart og kjørt en rekke av modellene. Da 991-generasjonen av 911 kom, bestemte han seg.

Mambagrønn kjærlighet Merete Bøs vei til Porsche var annerledes, men ikke mindre følelsesstyrt. Bilinteressen har vært der siden barndommen.

– Jeg prøvekjørte den i 2013 og skjønte veldig fort at dette var en bil jeg hadde lyst til å kjøpe en dag. Jeg synes den har alt jeg liker med Porsche – de fine, runde formene, men samtidig er den litt tøffere, sier Eriksen.

Da Porsche lanserte Taycan, begynte tanken å modnes. Så dukket bilen opp i en farge som avgjorde saken: Mamba Green Metallic.

Det tok noen år før drømmen ble virkelighet. I dag står en mørk grå 911 Carrera 4S fra 2013 hjemme – eller rettere sagt: den står helst ikke. – Jeg kjører den året rundt og bruker den til alt mulig. Den skal ikke stå på en låve og holde seg fin. Den skal brukes, sier Eriksen. Og vinterføre er ingen grunn til å la bilen bli hjemme. – Den er helt strålende på vinterføre. Den sitter som et klister, og du kan få den til å leke litt hvis du vil. Jeg synes det er trist med dem som allerede i midten av august tar farvel med sommeren og setter bilen på låven fordi de er redde for litt regn. Det høres ut som et litt trist bilhold for meg, sier han.

– På jenterommet hadde jeg bilplakater. Jeg har alltid syntes bil er veldig kult. Det er kanskje en litt utypisk kvinneinteresse, men bil og vin kom egentlig inn i livet mitt omtrent samtidig, sier hun.

– Da Porsche endelig kom med en elbil, tenkte jeg at nå kunne jeg bevilge meg en Porsche. Og første gang jeg så den mambagrønne Taycanen, bestemte jeg meg: Den skal jeg bare ha på et tidspunkt, sier Bø. Fargen var ingen detalj. – Jeg synes folk er litt kjedelige. Det er veldig mye grått og svart. Porsche har så mange fine farger, så jeg synes folk burde tørre å være litt mer personlige i fargevalget, sier hun. Taycan Cross Turismo-en brukes mye, ikke minst på turene mellom Oslo og Vestlandet.

CONNOISEURER: Sune og Merete med eierne av Grubbestad Gård, Cecilie Skjerven og Bjarne Kapstad.

NORSK PORSCHE

«Min jobb er å gjenkjenne kvalitet. Og det føles som om man leter etter litt av det samme uansett hva det er.»

MAT OG DRIKKE

– Kjørekomforten og bilkvaliteten er veldig god. Og så er den fin å se på. Den får veldig mye oppmerksomhet. Folk stopper og peker, de smiler, vinker og tar bilder. Det er litt stas, sier hun. Teksturen i ting Eriksen oppsummerer sitt eget forhold til 911 med tre ord: design, kjøreopplevelse og kvalitet. – Jeg synes det er verdens vakreste bil. Det er en grunn til at designet har levd i så mange tiår. I tillegg er kjøreopplevelsen fantastisk, samtidig som den fungerer på norske veier og kan brukes hele året. Og kvaliteten – den er så godt skrudd sammen, sier han.

Forholdet er for lengst blitt mer enn rasjonelt. – Det er et kjærlighetsforhold. Jeg liker å se på den, jeg liker å kjøre den. Og så lenge den ikke svikter meg på kvaliteten, skal den være min, sier Eriksen. For Merete Bø finnes det en forbindelse mellom det hun har brukt hele sitt voksne liv på å lete etter i glasset – og det hun finner bak rattet. – Min jobb er å gjenkjenne kvalitet. Og det føles som om man leter etter litt av det samme uansett hva det er. Om det er møbler, en restaurantopplevelse eller håndverk. Du prøver å finne teksturen i ting. Den føler jeg Porsche har, sier hun.

VIN FRA SANDEFJORD Bildene til saken er tatt hos Grubbestad, en vinprodusent utenfor Sandefjord. Her dyrkes blant annet druene Solaris og Rondo, og gården produserer musserende vin. Merete Bø mener produsenten har et stort potensial og trekker frem Grubbestad som en av de norske vingårdene andre produsenter følger med på. Gården har satset på både vinproduksjon og besøk: Her finnes vinbar og lokaler for smakinger, kurs og arrangementer – midt blant vinrankene. – Du kan faktisk sitte midt i en vinmark i Norge og ha kurs. Det er fascinerende, sier Bø. Norsk vinproduksjon er fortsatt liten, men Bø og Eriksen har fulgt utviklingen i nærmere ti år. Varmere vekstsesonger har gitt bedre vilkår for druedyrking stadig lenger nord, og de mener norsk vin kan få en større plass i årene som kommer.

NORSK PORSCHE

Det begynte med en klasseseier på Le Mans i 1951. 75 år senere er Porsche verdens mestvinnende produsent på den legendariske banen, i tillegg til en rik motorsporthistorie som spenner fra Targa Florio og Dakar til Formel 1 og Formel E. Men racing har aldri handlet kun om pokaler. For Porsche har racerbanen alltid vært stedet der også morgendagens teknologi blir satt på prøve.

Foto: Porsche AG / Porsche Newsroom

RACING

NORSK PORSCHE

1951

1954

1956

1962

1968

FØRSTE SEIER PÅ LE MANS Porsche deltar på Le Mans for første gang, og Auguste Veuillet og Edmond Mouche vinner i sin klasse med 356 SL.

CARRERA PANAMERICANA Hans Herrmann tar klasseseier og 3. plass totalt med Porsche 550 Spyder i et av verdens mest krevende landeveisløp.

FØRSTE SEIER I TARGA FLORIO Umberto Maglioli sikrer Porsches første totalseier i Targa Florio med Porsche 550 A Spyder, foran konkurrenter fra Ferrari og Maserati.

SEIER I FORMEL 1 Dan Gurney vinner Frankrikes Grand Prix i Rouen med Porsche 804, og sikrer Porsche sin første Formel 1-seier.

MONTE CARLO, DAYTONA OG SEBRING Et historisk år: 911 vinner Rallye Monte-Carlo, mens 907/8 tar trippelseier på Daytona og førsteplass på Sebring.

Foto: Porsche AG / Porsche Newsroom

RACING

PORSCHE 917 1969-1973

1969

1970

1982

1983–1986

VERDENSMESTERSKAP FOR SPORTSBILER Med 908/02 sikrer Porsche seg verdensmesterskapet for sportsbiler, et viktig steg mot dominansen i langdistanseløpene.

FØRSTE TOTALSEIER PÅ LE MANS Hans Herrmann og Richard Attwood vinner Le Mans med legendariske Porsche 917 KH. Samme år dominerer Porsche også konstruktørmesterskapet for sportsbiler.

956 MARKERER STARTEN PÅ EN NY ÆRA Porsche sikrer de fem første plassene på Le Mans. Den revolusjonerende 956 introduserer monocoque-chassis og ground effect i Porsches racingprogram.

PORSCHE-KRAFT DOMINERER FORMEL 1 Den Porsche-utviklede TAG Turbo-motoren driver McLaren til 25 Grand Prix-seire og tre mesterskapstitler fra 1984 til 1986.

NORSK PORSCHE

PORSCHE 911 GT1 1996-1998 76

1984

1986

1990

1998

SEIER I PARIS-DAKAR René Metge og Dominique Lemoyne vinner Paris-Dakar med den firehjulsdrevne 911 Carrera 4x4 (953).

959 VINNER DAKAR Den avanserte Porsche 959 tar både første- og andreplass i Paris-Dakar. En tredje 959 kommer på sjetteplass.

PORSCHE CARRERA CUP ETABLERES Det første løpet i Porsche Carrera Cup kjøres på Zolder. Det markerer starten på et 911-basert merkecupkonsept som blir en viktig del av Porsches kundesportegment.

16. TOTALSEIER PÅ LE MANS 911 GT1 ’98 med karbonfiberchassis tar dobbeltseier og sikrer Porsche sin 16. totalseier på Le Mans.

Foto: Porsche AG / Porsche Newsroom

RACEBORN

PORSCHE 919 2014-2017

PORSCHE RS SPYDER 2005-2010

2005

2015–2017

2022

2026

RS SPYDER DEBUTERER Den nye RS Spyder tar pole position, setter runderekord og vinner sin klasse allerede i debutløpet på Laguna Seca i California.

TRE STRAKE PÅ LE MANS 919 Hybrid vinner Le Mans tre år på rad, fra 2015 til 2017. I 2017 kjemper bilen seg tilbake fra 56. plass og vinner løpet.

FØRSTE SEIER I FORMEL E Pascal Wehrlein sikrer Porsches første seier i Formel E-verdensmesterskapet i Mexico City.

75 ÅR MED PORSCHE MOTORSPORT Porsche markerer 75 år siden debuten og klasseseieren på Le Mans i 1951, etter tiår med racing innen blant annet langdistanse, GT, rally, Formel-racing og kunderacing.

Utstyrt for livet. ORIGINALT EKSTRAUTSTYR FRA PORSCHE. Utviklet og testet i Weissach av de samme ingeniørene som designer bilene våre, for kunder som forventer det aller beste. Resultatet er tilbehør og ettermonteringsløsninger med smart funksjonalitet, førsteklasses design og ekte Porsche-kvalitet – uten å påvirke bilgarantien.

VI TESTER

GT3 RS

– en praktisk hverdagsbil? Det finnes mange nok kjøretøy som er utviklet for å frakte deg nøkternt fra A til B. Så finnes det biler som får deg til å lure på hvorfor du egentlig skulle til B. Porsche 911 GT3 RS tilhører den siste kategorien. TEKST: CHRISTER LUNDEM FOTO: KIMM SAATVEDT / HEST AGENTUR STED: OSLO

NORSK PORSCHE

Legenden 911 (992) GT3 RS Dette er en racerbil for gaten, utviklet med ett hovedmål: å være så rask som mulig på en racerbane. Den har en justerbar bakvinge som, om den ble snudd opp ned, kunne fått et mindre fly til å lette. Aktiv aerodynamikk sørger for marktrykk der det trengs, mens motoren begynner å våkne til liv på et turtall der mange andre bensinmotorer allerede har mistet pusten. Rødmarkeringen på turtelleren er på hele 9000 rpm. Bilen forandrer totalt karakter etter 4500 rpm. Første gang man opplever det, hvis man ikke har kjørt en racerbil før, får man et sjokk. Dette er altså ikke bilen man først og fremst forbinder med hverdagslige gjøremål, men det er heller ingen grunn til å behandle den som et museumstykke med skilt. På IKEA Vi har hørt rykter om en ivrig 911 GT3 RS-eier som slettes ikke er fremmed for å bruke bilen i hverdagen, selvfølgelig i tillegg til på kontinentets fremste baner. Etter en SMS og telefonsamtale er avtalen om en biltest helt utenom det vanlige i boks. 80

Nicolay Espeland Sundt møter oss en solfylt høstdag på IKEA. Han står parkert blant mer vanlige biler, og Porschen ser ut som en blanding av noe tatt fra japansk manga-kultur og en farkost fra det ytre verdensrom. Det er som om en UFO har landet: Folk glaner, spør om bilen, filmer og tar bilder. Dette blir for øvrig et gjennomgående tema for dagen – med andre ord er dette ingen bil for deg som helst vil forsvinne inn i bybildet. Bilen er såpass karikert at den fascinerer både barn og voksne. IKEA er vanligvis habitatet til stasjonsvogner og biler med henger – ikke Porsche RS-utgaver uten plass til verken varer eller bagasje. Imidlertid finnes det noen ganger gode råd. Se for deg at bruksbilen er på service, og du har lovet kjæresten å hente blomster til leiligheten. Hva gjør du? Så lenge du er alene i bilen, finnes det selvsagt litt plass, så lenge du er kreativ. Passasjersetet er en stabil plattform for en blomsterkrukke, og er stammen for lang, er det bare å åpne vinduet. Første test er bestått, om enn så vidt.

SAMLER PÅ OPPLEVELSER: Nicolays holdning til sitt GT3 RS-eierksap oppsummeres fint på frontskjermen.

VI TESTER

«Rent rasjonelt er det nok fornuftig å leie seg en bil og henger, men hvorfor det? Fornuft er bare kjedelig.»

Pusse opp hjemme Vel og bra med en potteplante, tenker du, men noen ganger må en ha med seg større saker. Hva om du skal hente ved eller kjøpe inn materialer til oppussing av kjøkkenet? Nicolay er den første til å innrømme at bilen ikke er veldig egnet til dette. Imidlertid finnes det selvsagt løsninger der også, ellers hadde ikke Porsche vært Porsche. Siden sekstitallet har Porsche laget remedier for å ta med ting på taket av 911-modellen. Det finnes både ski og kofferter som blir fraktet på motorlokk og tak. Rent rasjonelt er det nok fornuftig å leie seg en bil og henger, men hvorfor det? Fornuft er bare kjedelig. I motsetning til standardmodeller av 911, som Carrera, GTS og Turbo S, har ikke GT3- og GT3 RS-modellene festepunkter i taket for takstativ. Eiere som ønsker takboks, må derfor ty til kreative sugekoppbaserte ettermarkedsløsninger. En morsom detalj som Sundt forteller om, er at RS-eiere er utrolig kreative. Manglende bagasjeplass erstattes av geniale MacGyver-løsninger. Soveposelignende poser blir fylt av underbukser, sokker og andre remedier du trenger på tur. Deretter knyter du en snor til posen, og på enden av snoren fester du en lapp med hva den inneholder. Posen trykker du inn bak setet, mellom stengene i velteburet, og voilà – du har litt bagasjerom. Vel fremme finner du frem lappen med eksempelvis «underbukser» og trekker posen frem til førerplassen. Enkelt, funksjonelt og genialt.

HANDLINGENS MANN: Skal det være et par to-tom-fire eller to 20 tommere, og to 21 tommere?

NORSK PORSCHE

«Høyden er perfekt til å ha en velsmakende stående lunsj. Hvem sa at en Porsche GT3 RS ikke var praktisk?»

VI TESTER

Uten mat og drikke duger helten ikke Vi må alle ha mat. Derfor må også en GT3 RS innom butikken. For de fleste er dette en oppgave man ikke slipper unna. Inn på Rema, raskt mellom reolene, fire poser i bagasjerommet og hjem igjen. Hva gjør man når man eier en bil uten dedikert bagasjeplass? Her har Nicolay ikke knekt koden ennå. Det klassiske lasterommet i fronten på ordinære 911 har i RSmodellen blitt erstattet av en gigantisk radiator. Her er det ikke plass til en tannpirker engang. Men det er overraskende hvor mye man får plass til andre steder i bilen. Poser kan tres mellom velteburet, plasseres på gulvet foran passasjersetet og klemmes inn på steder Porsches ingeniører neppe hadde sett for seg som bagasjeplass. En familiehandel lar seg med andre ord gjennomføre. Må man, så må man. Imidlertid er det ett sted hvor RS-en briljerer, og det er nettopp på selve kjøreturen til butikken. Man får gode grunner til å ta en omvei. «Jeg stikker bare nedom for et brød og melk», blir plutselig til en tre timers kjøretur. For det er det GT3 RS gjør med deg. Den forfører deg til å ta den lange veien hjem, eller til intet sted. En «pointless drive» blir selve meningen med livet.

Fast food and fast cars Vi har nå blitt sultne av alt fokuset på det praktiske. Vi trenger noe å spise, noe vi enkelt kan nyte uten at det fine lyset og den varme høstdagen forsvinner. Det kan jo være dumt å stoppe nå som motoren akkurat har nådd riktig arbeidstemperatur, solen står høyt på himmelen og vi har audiens med en legende. Stop & Go Asian Kitchen på Kalbakken har et passe racingaktig navn. Et pit stop med Porschen der virker beleilig. Vi parkerer utenfor, og med en gang kommer noen unge gutter som fyller TikTok-kontoen sin med drømmebilen. Så stopper noen håndverkere som plutselig ikke har det så travelt allikevel med å gjøre ferdig den plattingen på Frogner. Dessverre er det få bord og sitteplasser i restauranten, men det spiller ingen rolle. Vi kjører rundt med det perfekte bordet – den ekstreme hekkvingen til RS-en er som skapt for formålet. Det er nok plass på den til å dandere mat til tre personer. Høyden er perfekt til å ha en velsmakende stående lunsj. Hvem sa at en Porsche GT3 RS ikke var praktisk? En bil som er konstruert for å fungere under ekstreme forhold, trenger ikke å vente på de ekstreme anledningene. Den kan brukes til de helt alminnelige. Det gjør ikke bilen mindre spesiell. Det gjør det hele bare litt morsommere. Gode og mette kjører vi videre på jakt etter en velsmakende espresso. Slikt finnes garantert på Grünerløkka.

NORSK PORSCHE

Urban warrior Jeg kan ikke påstå at jeg ikke var litt bekymret med tanke på å kjøre bilen inn i hjertet av Oslo. Et sted hvor bensintørste monstre som dette er like populære som ketchup på pizza i Roma. Grünerløkka er trendy og selvbevisst. Her vet man hva som gjelder, og det politisk korrekte lever i beste velgående, tenkte jeg. Snakk om å ta feil.

Parkert her på østkantens Paris vekker bilen kun positiv oppmerksomhet. Folk elsker GT3-RS-en. Voksne menn står tårevåte og titter, unge gutter og jenter tar opp telefonen, filmer, hilser og sier «kul bil». RS-en er så ekstrem at man omfavner den for at den i det hele tatt eksisterer. I en verden hvor de fleste biler designes i formen av et kjøleskap, er dette vingebekledde monsteret en velkommen avveksling. Den er såpass «over the top» at den umiddelbart blir akseptert som mer enn en bil. Det må være en helt egen form for bilglede å sitte inne på en kafé, nippe til en velsmakende espresso og se sin egen GT3 RS stå på gaten utenfor. Samtidig får resten av byen litt å se på. En slik bil parkerer ikke ubemerket. En GT3 RS er ikke bare en teknisk øvelse, men også et stykke bildesign som fortjener å bli sett.

Det uunngåelige spørsmålet Jeg tror at Nicolay har følt det. – Etter en dag i passasjersetet har jeg fått oppleve hvordan en GT3 RS fungerer i daglige sysler. Jeg er godt fornøyd og synes at jeg har fått et grep om den delen av bilen. Bilen kan benyttes til det meste. Det er den enkle konklusjonen. Vi har blitt litt kjent: Nicolay, RS-en og jeg. Sundt ser på meg. – Vel og bra dette, men ingenting måler seg med å kjøre bilen selv. Vil du prøve? Noen sekunder tviler jeg, med visjoner i hodet om sprukne karbonspoilere og riper i den perfekte lakken. Det er ikke det at jeg ikke har kjørt ekstreme biler før – men det er noe eget å kjøre noens private drømmebil. Nysgjerrigheten overgår fornuften. Klart jeg må det. Hvis en først får sjansen til å kjøre en av trettiseks registrerte 911 (992) GT3 RS i Norge, da gjør en det. Forholdene er ikke ideelle, men hva gjør vel det? Man sier vel ikke nei til verdens beste suppe, selv om en ikke får spist seg mett? Jeg nærmer meg bilen med sunn respekt. Den ligger lavt på veien. Med bare 100 millimeters bakkeklaring er dette neppe bilen du tar med på hytta som ligger innerst på en skogsbilvei. Grusveier er heller ikke bilens favorittunderlag, med mindre omlakkering står på planen etter hver tur. Forhjulenes innerskjermer er åpne i bakkant for å styre luftstrømmene. Alt på bilen synes å ha en funksjon. Du setter deg heller ikke inn i en GT3 RS. Du synker ned i racingsetet og kjenner sidebolstrene gripe rundt deg som sterke hender. Den er forbausende komfortabel. Med fire små, hjullignende knapper montert på rattet kan man justere alt fra demperens hardhet til hvor mye diffsperren skal gripe inn. Det merkes godt fra førersetet. På den mykeste «settingen» håndterer bilen dårlig vei godt og føles ytterst sivilisert selv ved bykjøring. – Det er slikt man må sette seg inn i hvis man har en slik bil, sier Sundt.

«Parkert her på østkantens Paris vekker bilen kun positiv oppmerksomhet. Folk elsker GT3-RS-en.

VI TESTER

NORSK PORSCHE

«Det er den virkelige luksusen med en GT3 RS. … at den kan få en helt vanlig onsdag til å fortjene en ekstra tur hjem.»

CREATING A SCENE: Det er nok ikke hverdagskost å se en GT3 RS suse forbi Parkteateret Bar & Scene.

VI TESTER

Jeg er helt enig. Man føler alle justeringer. Hvis man setter opp bilen til race, forvandler den seg til en skalpell. Alt kommer til deg gjennom sete og ratt. Dette er den mest ekstreme gateregistrerte bilen jeg har kjørt. Jeg forstår ikke helt hvordan Porsche har klart det, men resultatet er formidabelt. Det er altfor mye trafikk i sentrum. Selv når vi tar turen ut på Maridalsveien, får vi aldri kjenne på bilens virkelige kapasitet. Her finnes en flott vei med utfordrende svinger, men det er altfor mange syklister og joggere til at hastigheter særlig over gangfart er forsvarlig. Men det var en smakebit, og det overraskende momentet var at bilen var veldig morsom selv innenfor fartsgrensene. Ved et par anledninger fikk jeg føle hva bilen var kapabel til, og det er helt klart at den virkelig hører hjemme på racerbanen. Det finnes en annen bivirkning ved å kjøre GT3 RS: Den forandrer forholdet til veien. Et parkeringshus blir en betongforsterker med naturlig ekko. Et par raske gasspådrag, og sekserens lyd fyller bygningen. Litt unødvendig, selvsagt. Men også fullstendig uimotståelig. På en svingete vei handler det ikke lenger bare om å komme frem. Girskiftene, motorens respons og måten bilen arbeider på gjennom svingene gjør selve transporten til en aktivitet. Dermed blir også omveien en del av reisen. Ikke fordi man har dårlig tid, men fordi man har lyst til å bruke litt mer av den. Det er den virkelige luksusen med en GT3 RS. Ikke at den er ekstrem, rask eller teknisk avansert – det vet vi allerede. Det er at den kan få en helt vanlig onsdag til å fortjene en ekstra tur hjem. GT3 RS trenger ikke en racerbane for å gi mening. Den trenger bare en vei som svinger.

911 GT3 RS NØKKELTALL Lengde 4 572 mm Bredde uten utvendige speil 1 900 mm Bredde med utvendige speil 2 027 mm Akselavstand 2 457 mm Kjøretøyhøyde 1 322 mm Egenvekt 1 450 kg Tillatt totalvekt 1 795 kg Bagasje-/lastevolum 0 l Snudiameter 10,5 m Sporvidde foran 1 630 mm Sporvidde bak 1 582 mm

Mann og maskin Det er lett å se for seg Nicolay som den typiske Porscheeieren: En 47 år gammel forretningsmann som har gjort det godt innen finans, og som bruker noe av det han har opparbeidet seg på en velfortjent belønning. Noe av dette stemmer, selvsagt. Det er tross alt ikke alle som har råd til en ny GT3 RS. Men bilen og forholdet hans til den er langt mer enn et resultat av økonomisk suksess. Nicolay er definitivt ikke den typiske Porsche-kjøperen. (Om en slik egentlig eksisterer, red. anm.) Han hadde faktisk aldri eid en ekstrembil før han kjøpte denne. Etter et langt arbeidsliv preget av høyt tempo og stort press, fikk han nok. Han bestemte seg for å leve litt mer og innså at jobb ikke nødvendigvis måtte utgjøre hele livet. Hans første 911 ble derfor en 992-generasjon GT3 RS. Porschen har siden blitt et fristed. Lite fungerer bedre som humørspreder og miljøforandrer enn en RS. Det har vi selv fått se med egne øyne. Ikke én gang møtte vi misunnelse. Tvert imot: Folk elsker denne bilen. Nicolay tar også eierskapet på alvor. Selvsagt er bilen et samleobjekt, men gleden ved å bruke den er større enn samleverdien. Når man først har fått tak i en slik bil, vil man også lære seg å håndtere kjøremaskinen. Sundt har derfor deltatt på Porsches egne kjørekurs, både i Norge og Tyskland. Han sier det best selv: – At et kjøretøy kan gjøre så mye, trodde jeg aldri. Med Porschen har jeg møtt nye venner, blitt bedre til å kjøre bil og fått en ny mening med livet!

PNO 03 O P T I M A LT VEIGREP MED A DA PT I V T G R E P VED BEHOV

ANNONSE NY H ET

H A K K A GA R A N T I ® – E K S T R A T RYG G H E T V E D P U N K T E R I N GS S K A D E R

NOKIAN TYRES H A K K A P E L I I T TA ® 0 1

T I L PA S S E R S EG N Å R VINTEREN KREVER DET

SILENTDRIVE™TEKNOLOGI FOR ELBILER

Nokian Tyres Hakkapeliitta® 01 er en helt ny type piggdekk med grep som tilpasser seg skiftende kjøreforhold. Med pigger som justerer seg mellom Studmode ON og Studmode OFF ettersom føret endrer seg, har Hakkapeliitta 01 optimalt grep og høy komfort gjennom en krevende vinter. Les mer NOKIANTYRES.NO

MAKSIMAL BESKYTTELSE O G H ØY S L I T E S T Y R K E

PROFILEN

Med bakgrunn som internasjonal TV-personlighet og tidligere bilsportutøver, finnes det få med bedre forutsetninger for å prøvekjøre nye Porsche Cayenne Electric enn Molly Pettit. Vi ble med henne på kjøretur i vakre høstlige omgivelser. TEKST: KARL JANZ

FOTO: A´NORMAL STUDIOS

STED: DRAMMEN, BUSKERUD

NORSK PORSCHE

Molly Pettit er et velkjent navn innen norsk og internasjonal bilsport, men at det var TV-personlighet hun skulle bli, hadde hun ikke trodd på forhånd. Som tidligere bilsportutøver har hun imidlertid bakgrunnskunnskapen som skal til for å virkelig sette sitt preg på verdensomspennende rallysendinger, som kringkastes ut til over 180 ulike nasjoner. Her hjemme er hun også synlig, både i statskanalens rally-dekning og i sporadiske opptredener under ulike typer motorarrangementer, som for eksempel den årlige Porsche-festivalen på Rudskogen i august. Den spede begynnelse Men, for å forstå hvordan norske Molly Pettit er blitt én av klodens fremste rallyreportere, må vi tilbake i tid. Tilbake til ungdomsårene. Tilbake til fergekaien, utenfor Randaberg. Helt siden den gang har hun nemlig hatt en genuin interesse for motordrevne kjøretøy, gjerne på fire hjul. Bilinteressen kom imidlertid ikke helt av seg selv. Det var egentlig søken etter fart, spenning og adrenalin som opptok unge Molly Pettit i barndommen, og en slik søken kan som kjent spores til de fleste idretter. 90

- Jeg var alltid veldig aktiv gjennom oppveksten, i forskjellige idretter. Alt fra basketball til friidrett og sprangridning, forteller hun. Det var sprangridning og hest som ga unge Pettit et nytt nivå av fart og spenning hun ikke hadde opplevd tidligere.

FORAN KAMERAET: Molly i aksjon på forskjellige oppdrag i årenes løp. Foto: Mollysports

- Det var selve konkurransedelen som appellerte mest til meg. Litt sånn vinnerskalle, jeg var opptatt av å vinne. Men, jeg var også en dårlig taper. Etter hvert som årene gikk, fikk hun ved tilfeldigheter flere jevnaldrende bekjentskaper med bilinteresse. Rånekulturen hadde nemlig fått fotfeste i og rundt Stavanger, hvor Pettit vokste opp. Søken etter ytterligere spenning brakte henne dermed ned fra hesteryggen og inn i byens bilmiljø, som på den tiden var voksende. - Det var en type kultur som er ganske annerledes enn det vi ser i dag. Det var et stort spekter av biler. Vi kunne være 4-500 biler som samlet oss på Heliporten, på Forus, utenfor byen på en onsdagskveld. Det var et fantastisk miljø av både mennesker og biler. Samtidig som Pettit og andre bilinteresserte ungdommer befant seg gatelangs utenfor oljebyen, vokste også Fast and Furious-konseptet frem. Kjørekulturen i actionfilmene – med fokus på hurtige biler – ble raskt adoptert av bilmiljøene her hjemme, på godt og vondt. - Det ble en kjørekultur som ikke alltid var på den lovlige siden. Det var en veldig kjent fergekai, som ble kjent i miljøet, på Randaberg utenfor Stavanger. Etter at den siste fergen hadde gått litt over elleve på kvelden, samlet alle disse hundre bilene seg på fergekaien, og det ble kjørt dragracing. Pettit mimrer tilbake. Tilbake til tiden før hun selv var besitter av et førerkort. Opplevelsene på fergekaien ga grobunn for den allerede voksende bilinteressen, og for det som få år senere skulle bli starten på en karrierevei hun enda ikke visste fantes.

PROFILEN

«Etter at den siste fergen hadde gått litt over elleve på kvelden, samlet alle disse hundre bilene seg på fergekaien, og det ble kjørt dragracing.»

NORSK PORSCHE

Førerkort og frihet Ordet «frihetsfølelse» fikk en helt ny betydning for unge Pettit, da hun som 18-åring tok førerkortet, og verden bokstavelig talt ble lagt for hennes føtter. Kilometer etter kilometer ble tilbakelagt, og det tok ikke lang tid før hun også krysset fylkesgrenser – og til slutt oppdaget at mye av bilinteressen i landet var lokalisert på den andre siden av Hardangervidda. Gatebil er et godt eksempel på et konsept som umiddelbart fanget Pettits oppmerksomhet. Arrangementet som er viden kjent for både banekjøring og bilkultur, ble dermed et naturlig samlingssted, og senere også viktig for utviklingen hennes som sjåfør og medieprofil. -Det morsomste jeg visste på Gatebil-treff, var å se det som skjedde på banen. For meg var det stort å være sammen med de som kjørte i Gatebil-sammenheng, og fascinerende at de skrudde hele natten for å bli klare. Det var bare utrolig spennende å være rundt det. Østlandet var mer eller mindre midtpunktet for bilsport her til lands, noe også Pettit raskt ble klar over. 17. mai 2005 pakket hun derfor kofferten, satte seg i ungdomsbilen (En modifisert Nissan 200SX S14a, red.anm.) og forlot barndomshjemmet i Stavanger for godt. 92

-Jeg skulle egentlig ha tre måneder på Østlandet, og bli en del av miljøet. Det var jo mye større og mye mer rettet mot bilsport på Østlandet, forteller hun. I begynnelsen bodde Pettit i det hun selv omtaler som et bøttekott på Skedsmokorset, og tjente til livets opphold gjennom ulike småjobber i blant annet bilpleieforretninger og vaskehaller. Med Gatebil lokalisert et par steinkast unna, ble Pettit fast inventar, også der. -Det var egentlig der det virkelig satte spor i meg, når det gjelder bilsport. Jeg fant ut at «dette har jeg lyst til å drive med». Jeg dro jo aldri hjem og har ikke dratt hjem enda, for å si det på den måten. Sjåfør- og mediedebuten Etter hvert tentes også ideen om å selv ta del i aktivitetene som foregikk ute på banen. Pettit bestemte seg dermed for å selge ungdomsbilen, til fordel for det som skulle bli hennes første banebil; en Nissan 200SX S13. Samtidig som hun arbeidet iherdig med debutbilen, var hun også aktiv i kulissene for Gatebil-treffene. Dette skulle vise seg å bli den spede begynnelse for hennes senere hyppige tilstedeværelse foran kamera.

PROFILEN

- Jeg jobbet for Gatebil-administrasjonen i 2006 og 2007, på event-siden, og var blant annet med på å arrangere treffene. Da hadde vi en som laget innhold, som ble gitt ut på DVD, og jeg ble brukt som en utegående reporter. Da var jeg den som gikk rundt med en fotograf og pratet med folk. Navnet Molly Pettit var dermed etablert. Da hun fire år senere selv tok på seg kjørehanskene under debuthelgen på Gatebil, var hun langt fra ukjent for bilsportinteresserte. Hun var tross alt blitt «hun som fløy rundt med mikrofonen, og pratet med folk på Gatebil-treffene», ifølge henne selv. - En følelse jeg husker veldig godt den dag i dag, er det å være i felt med 30 andre biler idet lysene slukkes på langsiden – og så er det bare totalt kaos inn i første sving. Man forsvinner inn i en boble, med tunnelsyn og ekstremt fokus, og alt handler om presisjon og å kjøre seg opp i feltet. Det var bare en fantastisk følelse, og jeg skjønte med en gang at «nå har jeg funnet ut hva jeg skal drive med», minnes Pettit, før hun fortsetter. - Jeg skjønte også ganske tidlig at om jeg skulle lykkes med dette og få inn nok sponsorinntekter, måtte jeg bygge medieprofilen videre. Det ble jo en slags samkjøring med racing-karrieren min, at jeg også var en medieprofil. Og, slik det er med idretter – herunder også bilsport – er alder avgjørende for en utøver som karrieremessig ønsker seg opp og frem. Da nevnte debuthelg på Vålerbanen sto for tur, var Pettit allerede blitt 25 år. - Der og da var det helt magisk. Det førte også til innkjøp av en ny bil fra Japan, som jeg tok NM-sølv med i 2012, og så ballet det på seg med avtale med AmCar Norge etter det. - Samtidig var jeg alt for sent ute til å kunne gjøre en profesjonell karriere ut av det. På tross av en forholdsvis sen racing-debut, varte karrieren i førersetet i hele ni år. Samtidig som kjøringen avtok, økte etterspørselen for Pettit som journalist. Ikke bare i Gatebil-sammenheng, men også som kommentator og reporter for bilsport på TV – noe hun hittil ikke var særlig kjent med.

NORSK PORSCHE

- Jeg husker jeg fikk spørsmål fra Viaplay om å kommentere rally, i 2011. Jeg hadde virkelig ikke noe erfaring med sånt, men kastet meg ut i det, og husker veldig godt den følelsen da vi gikk live. I begynnelsen klarte jeg ikke å få ut et eneste ord. Da husker jeg det var en produsent som satt i Stockholm, som spurte «hva skjer, har vi problemer?» Jeg frøys helt, men det gikk, og jeg fikk en ny sjanse – og etterpå gikk det bedre for hver gang. Siden den gang har hun ikke sett seg tilbake. Hun har ledet TVseerne gjennom utallige rallysendinger i både inn- og utland, på en tydelig og trygg måte. Selv gir hun moren deler av æren for sine språklige ferdigheter. Moren arbeidet nemlig som statsautorisert translatør da Pettit var ung. Under oppveksten lærte hun dermed tidlig viktigheten av rettskriving, korrektur og språk, noe som senere styrket henne i yrkeslivet. At arbeidsspråket i stor grad er engelskspråklig, er heller ingen hindring. Pettit er opprinnelig halvt britisk og halvt norsk, hvilket igjen gir henne en klar fordel.

Variert arbeidshverdag Arbeidshverdagen som internasjonal TV-reporter inneholder så mangt, og reising utgjør naturlig nok en stor del av yrket. Rally-VM foregår normalt over 12-14 runder året rundt, i alle verdenshjørner: Fra snødekte skogsområder i Sverige, gjennom Andesfjellene i Chile og videre til øde savanner i Kenya. På plass er Molly Pettit, i snø, regn og solskinn. - Jevnt over er det én VM-runde i måneden, som består av fem til åtte dager, avhengig av hvor i verden man reiser til. I tillegg jobber jeg med rally-EM, som for meg har bestått av tre runder i året, siden vi der er flere som deler på jobben. Og så har jeg rally-NM, på seks runder, for NRK. Sesongen inneholder i overkant av 20 rallyoppdrag for Pettit, men de utspiller ikke bare i det fjerne utland – men tidvis også i lokale kriker og kroker her hjemme. Svært variert, med andre ord. I tillegg kommer sporadiske oppdrag for sponsorer og andre arrangementer, som da hun var reporter og programleder under Porsche-festivalen på Rudskogen i august. Festivalens første dag ble i stor grad overskygget av Kong Haralds dødsfall, 28. august. Selv om deler av opplegget ble endret eller avlyst, fikk festivalen likevel gjennomført kjernen av programmet. -Det var en veldig spesiell situasjon å stå i, for alle involverte. Det ble gjort masse endringer, på grunn av hensyn som måtte tas. Jeg fikk også beskjed om å åpne festivalen med noen velvalgte ord om det som hadde skjedd, og om endringene i programmet. Det tok jeg veldig seriøst.

PROFILEN

Åpningen gikk godt, og tilbake sto Pettit – lettet og stolt. Programendringene skulle samtidig åpne for scener få fremmøtte hadde bevitnet tidligere. Blant annet ble det arrangert en egen Porsche-parade rundt Rudskogen, som Pettit anslår besto av rundt 500 biler, etterfulgt av en markering hun og andre fremmøtte ikke kommer til å glemme med det første. -Førerne stoppet opp på start/mål-langsiden, hvor alle gikk ut av bilene sine, og så ble det holdt ett minutts stillhet. Det er et av de sterkeste øyeblikkene jeg har hatt, i bilsammenheng. Det var trist, men samtidig utrolig fint at vi i miljøet kunne ha en så fin og verdig markering. Det var sterke saker. Kongelig farkost Foruten Porsche-festivalen i august, var Pettit også til stede under lanseringen av Porsche Cayenne Electric i desember i fjor. En av flere opptredener 42-åringen har gjort i Porsche-regi gjennom årene. - I forbindelse med markeringen av 75 år av Porsche Motorsport, gikk det ut en video der det stod «75 years of doing eveything wrong». Det er så riktig, og også det som har gjort merket til det er. Å begynne å lage en sportsbil med motoren bak og gå imot alt det som var vanlig på den tiden, og si «nei, vi skal ikke gjøre det som alle andre».

Nettopp dette er noe også Molly Pettit kjenner seg igjen i, nemlig å gjøre ting på sin egen måte – selv om det betyr å gå imot strømmen. - Å skape noe annerledes, spennende og å begeistre, det har jo merket alltid gjort. Det finnes mange fantastiske øyeblikk i historien til Porsche, og som racing-entusiast er det klart at en har fått med seg mange av de øyeblikkene. De er et skikkelig fundament i racing, verden over. Gjennom samarbeidet har hun selv møtt og pratet med flere Porsche-eiere oppigjennom, som gledelig har fortalt om en årelang, nærmest uoppnåelig drøm om å en dag få parkere en Porsche i egen garasje. - For meg har det vært noe litt uoppnåelig, litt kongelig. Man ser det overalt, men man kommer ikke så nærme, som man kanskje vil, da. Flere har drømt om det hele livet, og er kanskje 50, 60 eller 70 år da de først oppnår den. Da ser du hvor mye det betyr for folk, å ha den drømmen i det fjerne og jobbe mot den. At hun i yrkeslivet skulle få arbeide med Porsche, var nærmest utenkelig da hun først ble introdusert for merket på den nevnte fergekaia på Randaberg tidlig i ungdomsårene. Siden den gang har Porsche vært en naturlig del av livet hennes, i større og mindre grad.

NORSK PORSCHE

«… karrieren hennes tok allikevel en uventet retningsendring da hun i 2015 var på audition for ett av klodens mest kjente bilprogram…»

PROFILEN

- Porsche var jo den ultimate sportsbilen. Det var den som fikk mest oppmerksomhet, og hadde den wow-faktoren. Alle skulle bort og se, og gå gjennom bilen. Det var alltid fryktelig stolte eiere også, med veldig entusiastiske folk som eide dem, minnes hun.

Allerede under årets Porsche-festival fikk Pettit forsøke seg på en Cayenne Turbo Electric på bane, og nå trekker hun spesielt frem Launch Control-funksjonen som minneverdig - altså det elektroniske hjelpesystemet som optimerer akselerasjonen ved start.

Hennes første ordentlige møte med ingeniørkunsten fra Stuttgart var da hun ble hyret inn som sjåfør for en 911 GT3, på Rudskogen Motorfestival i 2013. Dette var tiden hvor Pettit selv var aktiv bak rattet i bilsporten, da på toppnivå i Danmark.

Top Gear ga mersmak Tilbake etter kjøreturen står Molly Pettit med et smil om munnen, med oppfatningen om at Porsche nok en gang har overgått seg selv.

-Jeg husker at denne gatebilen hadde bedre bremser enn racerbilen min, så jeg ble ordentlig tatt på sengen. Den hadde jo kvaliteter som jeg både kjente igjen, og som var bedre enn det jeg var vant til å kjøre racing med. Gjennom årene har Pettit tilbragt mye tid på Rudskogen, hvor en ikke behøver se særlig langt for å få øye på en Porsche, i en eller annen fasong. Det er dermed få som har bedre forutsetninger for å prøvekjøre nye Porsche Cayenne Electric, enn nettopp Molly Pettit. Cayenne i høstfarger Vi ble med henne ut og rundt i drammensområdet da hun fikk teste Porsches nye helelektriske SUV, i ekte norsk høstlandskap. Pettit tok for anledningen plass bak rattet til Cayenne Electrics innstegsmodell. - Jeg må bare teste, bryter Pettit ut idet vi ruller de første meterne ut av gårdsplassen. Hun viser til bilens sportsmodus, som på et øyeblikk kan gi uante muligheter – samt en ekstra grom eksoslyd en ikke uten videre forventer av en helelektrisk SUV. Oppmerksomhet gatelangs er dermed selvskreven, om en ønsker eller ei. - Dette er jo på mange måter en SUV, som har kjøreegenskapene til en sportsbil, reflekterer Pettit, som har solid belegg for å kunne påstå nettopp dette. Med en toppfart på 230 km/t og 442 hestekrefter, som samtidig presterer en hastighetsøkning til 100 km/t på knappe 4,8 sekunder, er nettopp denne modellen av Cayenne Electric ingen sinke i trafikkbildet. Det kan en heller ikke si om Turbo-varianten, som med sine 1156 hestekrefter går fra stillestående til 100 km/t på beundringsverdige 2,5 sekunder. - For en komplett bil! Du har jo både størrelsen, komforten og alt du trenger i tillegg til at du har en sportsbil, for fytti katta som det går.

Bakgrunnen hennes er altså upåklagelig, for biltester er noe hun ikke er fremmed for. Men karrieren hennes tok allikevel en uventet retningsendring da hun i 2015 var på audition for ett av klodens mest kjente bilprogram, nemlig britiske Top Gear. Produksjonen søkte etter ny programleder, noe Pettit snappet opp og svarte på umiddelbart. Det hele fortsatte til opptaksprøve i England, hvor hun var én av få som faktisk ble vurdert for programlederrollen. Selv om produksjonen til slutt valgte å gi oppdraget til en annen kandidat, var en ny ide født hos Pettit. - Jeg savner egentlig å kjøre mer selv, litt som jeg gjorde før, innrømmer hun under kjøreturen langs Drammensfjorden. Selv om et slikt utsagn sannsynligvis kan komme fra de fleste som får prøve seg bak rattet på en Cayenne, har nettopp denne uttalelsen røtter i opplevelsene i England, og nevnte Top Gearaudition. Pettit arbeider i disse dager på det som kan bli neste steg i en hittil svært innholdsrik bilsportkarriere. Selv om detaljene enda ikke er helt avklart, åpner hun likevel kort opp om prosjektet «Molly Drives». - Det er et YouTube-prosjekt hvor jeg skal bruke alt jeg har lært og gjort i alle disse årene, og formidle det på min måte. Jeg har brukt mange år på å snakke med andre om deres historier, og jobbet veldig tett på bilsportutøvere. Nå snur jeg litt på det, og retter kamera mot meg selv, og ønsker i korte trekk å formidle min bilglede til andre. Det blir et slags bilprogram som gjerne skal være litt annerledes enn dagens tradisjonelle programmer. Og er det noe hun har lært oppigjennom, er det at ingen – virkelig ingen – kan forutse hvordan drømmer startes, utvikles og til slutt kan bli realitet. - Veien ble virkelig til mens jeg gikk den. Jeg så vel for meg at jeg skulle ha en karriere innen bilsport, men trodde egentlig det kun skulle være bak rattet, avslutter Molly Pettit.

PNO 04 ANNONSE

Klassisk lidenskap fortjener et moderne hjerte. MODERNE INFOTAINMENT MED PCCM PLUS. Porsche Classic Communication Management Plus (PCCM Plus) bringer moderne tilkobling til din Porsche – med trådløs Apple CarPlay®- og Android Auto™-kompatibilitet. For enda bedre navigasjon, kommunikasjon og underholdning på hver kjøretur. Nå tilgjengelig for Porsche 911 (type 997 II og type 991 I), samt Cayman og Boxster (type 987 II og type 981).

NOTERT

Notert

Connect til din Taycan Smarttelefonen har blitt en naturlig forlengelse av bilen. Eiere av Porsche Taycan, modellår 2020– 2025, fikk nylig en gladnyhet i så måte: Connecttjenestene blir inkludert i My Porsche-appen uten ekstra kostnad i ti år fra bilens opprinnelige registreringsdato. Det betyr at tjenester som Charging Planner, Navigation Plus, Remote Services, Smart Service og Online Software Update (OTA) blir tilgjengelige i appen. Eksisterende Porsche Connectabonnenter vil fortsatt ha tilgang til tjenestene, men fra nå av blir de kostnadsfrie.

Porsche Mission S. Selve essensen av sportsbilen i ny tolkning. «En Porsche må være gjenkjennbar som en Porsche ved første øyekast». Styreleder i Porsche AG, Dr. Michael Leiters, var tydelig under lanseringen av konseptbilen Mission S i New York den 15. oktober. Mission S gir oss noen frempek på ideene som vil prege Porsche i de kommende årene. Fokus skal være på autentisk, gjennomført og tidløs bildesign som setter føreropplevelsen i høysetet. Samtidig vil Mission S representere en permanent midtmotorisert supersportsbil-plattform over 911-en, og ikke kun en konseptstudie. «Mission S er et resultat av fremsynt holistisk designstrategi», sier Tobias Sühlmann, Head of Design hos Porsche.

Mission S kombinerer en kraftig midtmotorisering med et tydelig designspråk inspirert av historiske Porsche-ikon. På innsiden er fokus på purisme, førerorientert ergonomi og fremoverlent symbiose av analog og digital instrumentering. I Mission S har man gjort seg mindre avhengig av digitale flater til fordel for direkte interaksjon mellom fører og kjøretøy. For første gang i historien planlegger Porsche for et permanent tilskudd i modellinjen, rangert over den ikoniske 911-en. Målet er ingeniørkunst på aller høyeste nivå og mest mulig fleksibilitet, underbygget av flere tiår med motorsporterfaring, innovativ teknologi og fremadrettet design.

ANNONSE

Realiser drømmen. KONTAKT DITT PORSCHE CENTER OM PORSCHE FINANS. Vi gjør finansieringen av drømmebilen enkel for deg når du skal oppfylle din Porsche-drøm. Finansieringen kan tilpasses dine ønsker og individuelle behov, og sammen finner vi løsningen som passer akkurat for deg.