Kreativoli 2.0 by Ståle Gerhardsen

Kreativoli Kreativoli St책les St책les

2.0 2.0

Velkommen til Stål es Kreativoli. Jeg he ter Ståle. Dette Kre noe så si gjerne i fr a a. “Hva er Ståles K reativoli?” sier du av deg på bena, og til d sett deg ned. I leke stua mi er det god p storkoser meg. Den røde so m de si er på utenlandsk he r: @ kr eativoli. Har denn du kj enner at du higer ette

ativoliet er mitt an svar. Du er min gjes t, og om det skulle deg selv. Jeg, Stål være e, forklarer; det er lekestua mi. Kom in plass. Her kaster je n. Ta g rundt på farger, fo nt er , fo rmer og fotos og tråden er forsvunn et, så ikke prøv å le t. N yt i stedet. Eller enjo k. Tilbakemeldinger y eller eventuelle ko m mentarer kan Twitt ne lille fanzinen gi res tt deg følelser du ik ke visste du hadde, er mer, så fortvil ei og . Her finnes mer: st aalegerhardsen.com Velkommen til Kre ativoli 2.0.

du absolutt må) på at det har noe med en kvinne å gjøre. Hatten min lager ikke nok skygge, jeg må myse. Mysing er helt greit for oss cowboyer. Det gjør oss tøffere.

Jeg var en cowboy. Nå er jeg ikke det lengre. Nå er jeg en feriebilist. Cowboy er mye tøffere enn feriebilist. Om en cowboy og en feriebilist hadde måttet dra revkrok er jeg helt sikker på at cowboyen hadde trukket det lengste strået, deretter puttet det i munnviken å bare sett tøff ut. Jeg er en feriebilist på vei gjennom trøndersk landskap. Fosen for å være eksakt, og det vil man jo

“Skal du ikke bruke solbrillene dine?”. Kjæresten min ser spørrende på meg, samtidig som landskapet bak henne forsvinner i stor hastighet og blir til en grønnbrun katt som gnir seg inntil oss og vil ha kos. “Hmm..?” Svarer jeg fraværende. Hun gjentar spørsmålet og spør samtidig om jeg ikke får vondt i hodet av å myse sånn. “Nei.” svarer jeg en smule avvisende. “Jeg får ikke vondt i hodet av å myse, og ja det går helt fint. Bare bruk solbrillene du. Jeg liker å myse jeg.” utdyper jeg. Hun setter solbrillene mine på den søte nesen sin og smiler mot meg. Hun er vakker. Både med og uten solbriller. Hun lener hodet bakover og putter foten sin på dashbordet og vifter med tærne. Det er sommer. Vi kjører bil. Den grønnbrune katten følger oss som en skygge på jakt etter kos.

1 2

Jeg hilser deg mørkt og mystisk ved å føre høyre pekefinger og tommel opp mot den slitte hatten min på en overbevisende måte, samtidig bøyer hodet nesten umerkelig ned mot bakken. Jeg er høfflig. Jeg har hatt og skjorte. Jeg er en cowboy. Fluene surrer late og fulle av dritt rundt hatten. Jeg skulle ha dusjet, men siden jeg er en cowboy, så gjør jeg ikke det. Cowboyer skal lukte litt stramt. Vi får mer respekt av slik lukt. Cowboyer liker respekt. Det er ikke bare meg det lukter av, det stinker kudritt over alt rundt meg. Men det er vel kanskje naturlig. Jeg er jo en kugutt. Men nå er jeg ikke ute blant kuene. Nå går jeg med breie bein på en støvete gate midt i en liten by. Sporene mine gir fra seg en særegen lyd. Som om jeg hadde småpenger i lommen, noe jeg ikke har, jeg har sporer. Du kan høre at jeg kommer. Solen varmer meg i ansiktet og klokken nærmer seg lønsj. Jeg har planer om å tylle i meg kruttsterk kaffe og mulig noe billig brennevin. Jeg trenger ikke noe mer næring. Jeg er en cowboy. Av veien John Wayne, Morgan Kane, Clint Eastwood og Lucky Luke. Her kommer jeg, og jeg er en cowboy. Øyelokkene mine trekkes mot hverandre som hardbarkede magneter som har hengt for lenge på et bilopphuggeri uten å ha noe å gjøre. Det knaker i ansiktet mitt. Jeg er en cowboy. Jeg myser. De få rynkene jeg har, lager kryptiske hilsner i øyekroken min. Hvem de hilser til, sier jeg ikke, men du kan banne (i kirken om

Howdy partner!

være. På hver side av veien er det traktorer som durer og går med hver sin møkkspreder hengende bak seg. Det er som om de har en konkurranse seg imellom. De to traktorførerne. Hvem får spredd mest mulig dritt på kortest mulig tid. Jeg kaller den traktoren til høyre for meg for Se&Hør, og den traktoren på motsatt side for Her&Nå. Jeg smiler av min egen oppfinnsomhet. Traktorgutta (jeg antar at de er hankjønn selv om jeg vet det likegjerne kan være en kvinne bak rattet.) kjører på det høyeste giret og dritten står som en lysfontene ut bak dem. Det eneste feriebilisten har til felles med cowboyen er drittlukta. Og mysingen. Feriebilisten er litt nedbrutt. Ikke så nedbrutt at man må ty til legemidler, nei nei. Men akkurat sånn passe nedbrutt. Det er nemlig ikke noe gøy å være feriebilist på retur. På vei fra. På vei til derimot. Det er noe annet. På vei til. Det er noe fint med det. Det ligger en lovnad der. En lovnad om fint vær, grilling av sjølfisket fisk, nyslått gress og vinblåe tenner. På vei til. Om man er på vei til, så bryr man seg ikke om traktorene som gjør fra seg i full offentlighet. På vei til er så positivt ladet for en feriebilist at ingenting kan forurense turen. Hverken kø, issøling, dårlig vær, masete unger, motortrøbbel eller skittkasting kan dempe oppturen. På vei fra derimot. På vei fra. Det utsagnet er spekket med lengsel. Lengsel etter det som var. Det som nettopp har vært. På vei fra er litt som en kjærlighetssorg når man er søtten. Eller uansett alder egentlig. På vei fra. Det høres ikke bra ut. s o l b r i l l e r

s o l b r i l l e r

@kreativoli Greit. Om jeg ikke f책r flere followers av dette, stikker jeg hodet i sanden. :( #desperat #oppmerksomhet #hjelp.

ØYE

Jeg følger etter min egen skygge. Jeg går hvor en ikke. Vel jeg hermer. Men for faen, han (skyggen) flere år. Nå er det pay back time. Jeg gjør ikke det dette er pur hevn. Han (skyggen) prøver å lure m solen ikke slipper til. I slike øyeblikk puster vi beg Plutselig bestemmer skyggen seg for å prøve å lø er, så er jeg like bak ham. Som en ninja. En ekte sk at skyggen min begynner å bli opprigtig lei av m Vi setter oss ned å tar en alvorsprat. Vi gråter litt. L dre. Til slutt blir vi enige. Turnus. Han får være sk har gått en stund, er jeg skyggen hans. Det er b

E Y Ø / E

nn den går. Jeg hermer ) har hermet etter meg i tte for å være snill. Nei meg ved å gå plasser der gge lettet ut. Ikke lenge. øpe. Men kjapp som jeg kyggekriger. Jeg merker meg, hans egen skygge. Ler. Holder om hverankyggen min, så, når det best sånn. Likt for alle.

Du er så stygg på håret, sier hun. Hun sier slike ting. Ut av det blå. Det er helt greit. Jeg tar meg ikke nær av sånt. Det var ikke vondt ment heller, kjenner jeg henne rett. Det gjør jeg. Jeg kjenner henne rett. Derfor slipper hun unna med det. Alltid. Selvfølgelig gjør hun det. Jeg snur meg og ser på den speilvendte versjonen av jeget mitt. Speilbildet. Jo. Det er noe i det. Håret ligger liksom ikke der det skal i dag. Mye hit, og en god del dit. I utakt. Offbeat. 1 og 2 istedet for 2 og 4. På film tror jeg det heter det “Bad Hair Day”, med eller uten versaler. Film ja. Vi (Hun og jeg) så en film nå nettopp. En fra de britiske øyer. En med sarkasme, smilehull og lestig gestikulering. Nå derimot, nå er teven av. Mute and then some. Av. Jeg ser på den sorte flaten. Jeg ser to skikkelser, to stearinlys, samt siluettene av to flasker vin. 6. Jeg ser ikke i skjermen hvilken type vin det er. Jeg flytter blikket til bordet. Vinflaskene er tomme. Hadde de vært fulle, hadde de vært fylt med rød veske. Rødvin. Øynene mine er tilbake på skjermen. Teveskjermen er et speil. Jeg ser

meg i teven. Håret. Stygg på håret. Jeg er nyklipt. Likefullt stygg på håret. Enten så har jeg klippet meg selv, eller så har jeg vært hos en frisør som ikke har fått fagbrevet enda. To baksider av samme medalje. Men jeg kjenner frisøren min. Hun har fagbrev. Hun tok det for lenge siden. På den tiden Adam var smågutt. Hun gjør alltid en god jobb, og jeg ser skikkelig raff ut hver gang jeg kommer ut fra salongen hennes. Den nye frisyren er altså hentet hos en faglært frisør. Punktum. Det må være noe annet. Jeg var fin og fjong på håret tidligere i dag. Før vinen. Før filmen. Før jeg druknet i øynene Hennes. Aha. Det er Hun som har skyld i min uoppredde isse. Man lugger ikke noen kraftig, men sensuelt, i bakhodet uten konsekvenser for frisyren. Eller luggerinnen. Saken er krystall. Jeg er Sherlock Holmes. Elementært. Jeg har pulesveis. Jeg smiler. Jeg liker godt å være stygg på håret.

KLARE SJØL GJØRE

Thank you

Come again