CAKECAKECAKE by Ståle Gerhardsen

Hva er det egentlig med kake? Kake er luksus. Et festmåltid. Når noe eller noen skal gjøres stas på, kommer kaken på bordet. Det er forventning. Det er glede. Kake er fortrolige samtaler dandert i søt pynt i hyggelige omgivelser. Det er en omfavnelse i marispan på pappfat i en gymsal fylt til randen med dugnadsånd. Det er en kakaoklem rullet i kokos etter at man har vunnet stolleken. Det er en rullekake som markerer en ny start og inngåtte avtaler.

Kake. Det ligger helt klart en lovnad i ordet. Det er nesten sånn at belønningssystemet i hjernen lar dopaminet surfe på vaniljekrembølgen bare du leser ordet. Pavlovas hunder, si.

Kake er en del av livet vårt i utallige situasjoner. Det være seg i bryllup, begravelser, bursdager eller feiring av statsborgerskapinnvigelse. Kake brukes også til å flytte fokus fra det som faktisk er viktig, “Let them eat cake”.

Kake er tradisjon. Det er oss. Vi er kake. Helt kake. Men ta gjerne en bit. Sammen. Kake kastet på Mona Lisas skjeve smil, eller kake som kunst i seg selv.

Første gang jeg jobbet kunstnerisk med kake, i 2008, gjorde jeg om vest fronten på Nidarosdomen Domkirke til en kake. Det gav mersmak. En runde til på kakebordet. Derfor denne utstillingen.

Kake er entusiasme. Denne entusiasmen finner du også igjen i utstillingstittelen “CAKECAKECAKE”. Bare versaler. Ingen åpenrom. Har ikke tid til det. Utålmodigheten krever gulrot(kake).

Jeg har dykket ned i kaketematikken. Både direkte og inndirekte. Hva feires? Hva feires ikke? Hvordan føles det å endelig få en bit av den sårt etterlengtede kaken? Er det like godt å sitte i kake som det er å spise den? Kan man bli en del av kaken? Omfavnes av sødme, liksom? Kan det komme noe godt ut av et brudd?

Kan man dele en kake likt? Kan man ha sin egen kake og likevel spise den? Kan kake være en sinnstilstand? Er kakefyll like søtt som forelskelse?

Om man er helt kake, kan man likevel dele?