Issuu

Posisjon

MAGASINET FOR Magasin for GEOMATIKK kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 34 • Nr. 3- 2026 og geografisk informasjon

Den hvite skrift merket ligger he Sett den på eget Deretter omtren det blå feltet.

INNHOLD POSISJON NR. 3 - 2026 04

GeoForum samler fagmiljøet

– Et digitalt vakttårn for Norsk luftambulanse teknologi

Missing Maps – kartlegging av sårbare områder

Presentasjon av styret i GeoForum

Geomatikk er limet i totalforsvaret

14 Årets kull i bachelor ingeniørfag geomatikk ved NTNU Gjøvik 15

Geodata som verktøy i krisehåndtering

Jamming hindrer kartlegging av Norge

Geonorge Brukerkonferanse 2026

Kartverket har best omdømme i staten

Ny lokalavdelingsleder

Stedfesting av matrikkelenhets- og råderettsgrenser

Matrikkelen i et internasjonalt perspektiv

Bransjerelevante bacheloroppgaver søkes

25 Hvordan sikre kommunens situasjonsforståelse når krisen treffer?

POSISJON NR 3 - 2026

RAPPORT FRA BESTIKKET

Geomatikk og kvanteteknologi i totalberedskapen I forrige innlegg i bestikket reflekterte jeg over geografisk etterretning – fra sovjetiske spionkart til ulovlig droneaktivitet i nord – og spurte: Hvordan balanserer vi åpne geodata mot nasjonal sikkerhet? I Totalforsvarsåret er dette blitt et akutt samfunnsansvar. Totalberedskap handler om samfunnets samlede robusthet, og i bunnen for all planlegging og krisehåndtering ligger geodata. Når GPS-en mørklegges Elektromagnetisk krigføring utfordrer beredskapen. I nord øker jamming og spoofing av GPS-signaler, noe som rammer navigasjon, kraftnett, telekom og nødetater. Vårt viktigste vern i dag er antijamming-antenner (CRPA), men disse krever at satellittsignalene faktisk når frem. Samtidig har Kystverket og Nkom utviklet verktøy som analyserer posisjonsdata fra skipstrafikken, slik at GPS-forstyrrelser oppdages raskt og navigasjonsvarsler kan sendes ut umiddelbart. Kvantesensorer – fremtidens løsning? Hva gjør vi om satellittene slås ut helt? Kvanteteknologi 2.0 seiler opp som en potensiell redning for superpresis navigasjon. Miljøer som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og forskningssentre ved universitetene som UiB og UiO satser nå tungt på kvantesensorer og kvante navigasjon. I stedet for å være avhengig av eksterne signaler fra verdensrommet, kan kvantesensorer måle jordens eget magnetfelt og gravitasjon, eller bruke ultrapresis treghetsnavigasjon. Fordelen? Systemet hverken sender eller mottar eksterne radiokilder. Det kan dermed ikke jammes, blokkeres eller spoofes. Når denne teknologien modnes, vil den gi geomatikkfeltet og totalforsvaret en uavhengig ryggrad.

Tekst: Janike M. Rype Styremedlem i GeoForum

Da melder det seg spennende spørsmål for geomatikkfaget:  Vil fremtidens kart bygges med ultrapresise kvantesensorer?  Må vi kartlegge magnet- og tyngdefelt for at kvantesensorer skal finne fram?  Vil hybridsensorer overta for GPS i fly og skip?  Blir kvantekryptering standarden for deling av sensitive geodata? Vår rolle i totalberedskapen Inntil kvanteteknologien gir oss urokkelige systemer, må geomatikkbransjen håndtere de dilemmaene vi står i her og nå: D ataskjerming vs. samhandling: Hvordan sikrer vi at nødetater og kommuner har tilgang på sanntidsdata under kriser, uten at sensitiv infrastruktur blir liggende åpen for uønsket kartlegging? S ikkerhetskultur: Blir risikovurderinger og sikkerhetsklarering av personell en fast del av hverdagen for GIS- og geomedarbeidere framover? Geomatikk er faget som får samfunnet til å fungere – både i fredstid og når krisen rammer. Totalberedskapsåret utfordrer oss til å heve sikkerhetskompetansen, sikre datavarehusene våre og følge tett med på nyvinningene som FFI og akademia nå overfører til praksis. I mellomtiden må vi sikre den grunnleggende beredskapen: God tilgang til geodata offline når strøm og internett faller ut – og oppdaterte papirkart som siste skanse. Dette står høyt på agendaen her i Tromsø kommune, og jeg ser at flere andre kommuner allerede er godt i gang med dette arbeidet. GeoForums arrangementer er den perfekte arenaen for å ta disse viktige diskusjonene. Takk for den avgjørende jobben dere gjør for å holde Norge på kartet – trygt og sikkert.

FUNFACT: Direktøren for banebrytende teknologier i Kongsberg-gruppen heter Terje Kvante Nilsen. Temaet opptok så mye av hverdagen hans at han like godt søkte om å endre etternavnet sitt til Kvante – og fullførte verket med KVANTE på bilskiltet.

POSISJON NR. 3 - 2026

LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

Geoforum samler fagmiljøet

I GeoForum Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss Marianne Meinich: tlf. 951 06 158 Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312 Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/ E-post: geoforum@geoforum.no Styreleder: Harald J. Stanghelle Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich Forsidefoto: Sommerstudentene besøker Luftambulansebasen i Lørenskog. FOTO: Markus Tangløkken, Geodata AS Layout: Magasinstudio

POSISJON NR 3 - 2026

denne utgaven blir dere bedre kjent med styremedlemmene. GeoForum er møteplass for geomatikkfaget. Styremedlemmene mener at dette er GeoForums viktigste oppgave. Synliggjøring av geomatikkfaget for flere, er en annen oppgave som går igjen i svarene fra styret. Dette tar vi med oss i strategiarbeidet som styret jobber videre med. Fremover vil vi presentere de nye lokalavdelingsledere i Posisjon. Stig Aron Tveberg er ny leder i GeoForum Sogn og Fjordane. Også han har pekt på møteplass som en viktig oppgave for organisasjonen. GeoForum Sogn og Fjordane har i alle år arrangert Lokale kart- og plandager i Loen. En etablert møteplass som mange vet å sette pris på. FIG Working Week + Geomatikkdagene blir en gedigen møteplass. Å møte mennesker fra hele verden som jobber med geomatikk, gir hver enkelt av oss en mulighet til å utvide horisonten og løfte blikket. De som har deltatt på internasjonale konferanser, forteller at de kommer hjem med en ny inspirasjon. Så ja, lurer du på om dette er noe for deg, er det bare å melde det inn til din leder før neste budsjett er spikret, slik at du får mulighet til å oppleve FIG WW og Geomatikkdagene til neste år. FIG WW + Geomatikkdagene gir også oss en mulighet til å vise frem hva vi er gode på. FIG har fagkommisjoner innen ulike fagfelt som landmåleryrke, utdanning, eiendoms registrering med flere. Hver kommisjon har sin egen sesjon på FIG WW. Vi oppfordrer flere til å sende inn abstract til FIG WW eller Geomatikkdagene. Vi samarbeider tett med Samfunnsutviklerne, KDD og Kartverket. Gratulerer til Kartverket som vant pris for beste omdømme innen statlig sektor. Det står det stor respekt av! Både tillit, kvalitet, etikk og ledelse var kriterier som ble vurdert. Under utdelingen av prisen ble det presentert en ordsky som inneholdt ord som beskrev hva man likte best med Kartverket. Kart, oversikt og tilgjengelig var ord som uthevet seg. Dette tyder på at mange ser verdien av tilgang til kart. Vi bruker ofte et annet ord som geografisk informasjon. Mulig det er enklere for andre å forstå når vi heller bruker ordet kart? Regjeringen har utnevnt 2026 som totalforsvarsåret – hvordan Norge skal være bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Tema for denne utgaven skulle være totalsforsvarsåret. Vi fikk ikke så mye stoff om det, men Geodata tok utfordringen og har gjort noen betraktninger knyttet til geomatikk i totalforsvarsåret. Thomas Christoffersen i Geodata stiller spørsmål til hvorfor geomatikk ikke lykkes med å ta en tydeligere plass totalforsvaret. Mulig vi tenker for beskjedent om vår egen rolle? Å være synlige og ta plass er et viktige signal til GeoForum. Det er ikke noe vi kan få til alene, men sammen med medlemmene og bransjen. Det er gledelig at vi har fått inn flere gode historier om hvordan geografiske data brukes av flere til samfunnsnyttige formål. Sommerstudenter som jobbet for at Norsk Luftambulanse har tilgjengelig kartdata til enhver tid, er en slik historie. Missig maps er en annen historie. Nå ser vi frem til høstens møteplasser i hele landet – vi møtes!

AKTUELT

Sommerstudentene skapte «Varde» – Et digitalt vakttårn for Norsk luftambulanse teknologi I seks intensive uker har årets sommerstudenter i Geodata jobbet som konsulenter på et ekte oppdrag for Norsk Luftambulanse Teknologi. Resultatet ble Varde, et system som passer på at kartdataene, som tusenvis av kritiske brukere stoler på, alltid holder mål. Tekst og foto: Markus Tangløkken, Geodata

en avsluttende Sprint 2-demoen fikk studentene holde på Norsk Luftambulanse sin base på Lørenskog. Blant tilhørerne satt sikkerhetssjef, piloter og til og med representanter fra politihelikopteret. Samtidig fikk studentene en sjelden innføring i hvordan helikopterbesetningen jobber i hverdagen. Hva er Varde? Navnet Varde har røtter i norrønt og betyr å holde vakt og stå til ansvar. Løsningen gjør nettopp det: den overvåker kontinuerlig datakildene som brukes av piloter og redningsmenn. Kartlagene sjekkes og synkroniseres automatisk, med kontroller på blant annet datakvalitet, oppdateringsdato og trafikk, og rulles opp til en samlet status i et dashboard. Svikter en kilde, varsles det automatisk, og utdaterte eller feilaktige data oppdages før de brukes skarpt i lufta. En bratt læringskurve For studentene har sommeren gitt et innblikk i konsulentrollen få rekker å oppleve så tidlig i utdanningsløpet. Studentene har selv fått erfare hvordan det er å jobbe som konsulent, med et ekte prosjekt og en kunde som både betaler, er tett innpå og forventer en god leveranse. Læringskurven har vært bratt, men studentene har likevel gitt svært gode tilbakemeldinger på programmet, forteller Iver Gustavsen – prosjektleder for sommerstudentene. Tett samarbeid med kunden Gjennom hele sommeren har Norsk Luftambulanse Teknologi fulgt studentene tett fra kundesiden. En stor takk rettes til Edward Murr og Jørgen Storlie, som har vært tilgjengelige for spørsmål, innspill og diskusjoner, og til basesjefsflyger Bent Næss, som tok

Tommel opp fra sommerstudent Johanne Holmøy, som fikk teste hvordan det er å sitte i cockpiten. Foto: Markus Tangløkken.

varmt imot studentene på Lørenskogbasen og ga et innblikk i hverdagen som flyger i luftambulansetjenesten. Årets sommerstudenter  Simen Emil Wiig Holmen – IT og informasjonssystemer, Universitetet i Agder (UiA) S olrun Nyborg – Programmering og systemarkitektur, Universitetet i Oslo (UiO)  Johanne Holmøy – Ingeniørvitenskap og IKT, Norges teknisk-natur vitenskapelige universitet (NTNU) A aban Irfan – Computer Science (Engineering), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) L ive N. Nymoen – Interaksjonsdesign, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) F erdinand Fremming – Informatikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Bak f.v.: Harald Witsø, Javier Ruiz, Ferdinand Fremming, Edward Murr og Bent Næss. Foran f.v.: Iver Gustavsen, Live Nymoen, Simen Emil Wiig Holmen, Johanne Holmøy, Aaban Irfan og Solrun Nyborg. Foto: Markus Tangløkken .

POSISJON NR. 3 - 2026

AKTUELT

Missing Maps – kartlegging av sårbare områder Oppdaterte og tilgjengelige kart av høy kvalitet er viktig for god beredskap. Men i mange områder i verden er nettopp åpen tilgang på gode kartdata mangelvare. Dette er noe den internasjonale kartdugnaden Missing Maps ønsker å gjøre noe med. I Norge samler Ingeniører Uten Grenser (IUG) jevnlig frivillige for å bidra. Med en PC og internettilgang kan alle være med å sette sårbare områder - bokstavelig talt - på kartet. Denne artikkelen ble først utgitt i Geoforum Danmark. Tekst og foto: Håvard Vaadal, Leder Missing Maps-gruppa, IUG Norge (www.iug.no)

Hva er Missing Maps? Missing Maps er et samarbeid mellom humanitære organisasjoner verden over, som Leger uten grenser (MSF) og regionale Røde Kors-grupper. Prosjektets formål er å bidra til å kartlegge sårbare områder, både for å ruste individer og samfunn for katastrofehåndtering og som et ledd i håndteringen når krisen først har rammet. Deltakere produserer og redigerer data i OpenStreetMap, slik at resultatet er fritt tilgjengelig for alle som ønsker å ta den i bruk. Arbeidet koordineres gjennom HOT (Humanitarian OpenStreetMap Team) sin Tasking Manager. Tasking Manager fungerer som en prosjektdatabase, men har også et enkelt redigeringsverktøy for arbeid mot OpenStreetMap. Slik sørger man for at det ikke er nødvendig med inngående kunnskap om hverken kartdata eller GIS-verktøy for å kunne bidra. Prosjekter legges inn av en medlemsorganisasjon, og har klart definerte rammer. De består både av et område som skal kartlegges, samt instruksjoner for gjennomføringen av arbeidet. I de enkleste prosjektene kartlegges kun bygninger, men mange inkluderer også arbeid med veier, arealbruk og vanndetaljer. Underlaget for kartleggingen er satellittfoto. Kart for både beredskap og katastroferespons Prosjekter opprettes av to hoved grunner, katastroferespons og beredskap. Naturkatastrofer som flom, jordskjelv eller skogbranner kan gjøre stor skade på både bosettinger og infrastruktur. Etter slike hendelser 6

POSISJON NR 3 - 2026

Afterwork med Mening - samler frivillige i alle aldre til et-par timer med kartleggingsarbeide. Hvis du ønsker å bli med en gang, er neste treff 6. oktober.

AFTERWORK MED MENING Alle som befinner seg i eller nær Oslo den første tirsdagen i måneden er hjertelig velkomne til å delta på IUGs «Afterwork med mening». Datoene for de neste Missing Maps-arrangementene er: Tirsdag 6. oktober, 3. november og 1. desember. Alle datoer, fra kl. 17-19 – og påmelding via IUG sine nettsider her: https://iug.no/aktuelt/arrangementer

kan kartdata oppdateres basert på nye satellittfoto og bidra til at humanitær bistand kan planlegges bedre. Presise og oppdaterte data danner et bedre grunnlag for kriserespons. Enda bedre er det å bygge beredskap ved å forbedre kartdata før en katastrofe rammer. Mange prosjekter i Missing Maps har dette som mål. Eksempler er raskt voksende samfunn i rurale områder som mangler opp

daterte data hos lokale myndigheter, og områder med spredte bosettinger som er lite eller ikke kartlagt i det hele tatt. Et godt eksempel på en kombinasjon av kriserespons og beredskap er responsen på det pågående Ebolautbruddet i Kongo. Takket være blant annet Missing Maps-prosjekter fra de siste årene hadde man et godt grunnlag når utbruddet var et faktum. Dette kombineres med mer målrettet

AKTUELT

IUG-frivillige bidrar med teknisk støtte på en rekke fagområder, og alltid i nært samarbeid med lokale fagfolk og lokalbefolkningen. Her i Senegal, hvor man ser design og montering av solcelleanlegg.

Dette utsnittet viser før og etter at Ingeniører Uten Grenser har vært i aksjon og kartlagt et område.

kartlegging av spesielt utsatte områder etter hvert som smitten spres. Flere detaljer om dette arbeidet kan leses i bloggen på missingmaps.org

partnere. I fjor arrangerte vi for eksempel en Missing Maps-samling sammen med Multiconsult, der nær 200 frivillige var samlet for kartlegging. Eller det man må kunne kalle: «Afterwork med mening». I en verden der klimaendringene skaper et stadig større behov for beredskap og tilpasning, og der de som allerede er mest sårbare ofte rammes hardest av både akutte og langvarige kriser, blir denne typen innsats stadig viktigere. Donasjoner til organisasjoner som jobber for en bedre verden er avgjørende – og i den verdenssituasjonen vi lever i, kanskje viktigere enn noen gang. Men Missing Maps tilbyr noe annet: en konkret mulighet for den enkelte til å bidra med sin egen tid. Gjennom Missing Maps tar man aktiv del i en felles, konkret innsats. På noen timer foran en PC kan man bidra til å gjøre områder som tidligere var «hvite flekker» på kartet, synlige. Resultatet er kart som styrker beredskapen i utsatte områder i verden og som sikrer effektiv hjelp og redder liv når katastrofen rammer.

Veien fra skrivebord til data i felt Kartleggings-prosessen er delt inn i tre steg. Steg 1 kalles remote mapping, og kan gjøres hvor som helst, av hvem som helst, og det er mulig å dekke et stort område ganske raskt. Ulempen er at det er vanskelig å produsere detaljert data med høy kvalitet. Field mapping, steg 2, krever at den som utfører arbeidet er fysisk til stede på bakken i området som kartlegges. Dette gir en helt annen nøyaktighet og pålitelighet på dataen som produseres, men er desto mer ressurs- og tidkrevende. Når data først ligger i OpenStreetMap er de gratis tilgjengelig for alle som vil bruke dem, både enkeltpersoner og organisasjoner. Avhengig av hva slags humanitær bistand som ytes er det ulike ting som er viktig å få klarhet i. Data over boliger og bygningsmasse kan gi god indikasjon på hvor mennesker bor, eller ikke bor, i et område. Det kan også gi svar på hvilke bygninger som står

etter et kraftig jordskjelv. Informasjon om veier er verdifull i for å få oversikt over fremkommelighet og mulige reiseruter. Felles for alt er at pålitelig og oppdatert data er essensielt for at den gir verdi til de som står på bakken og skal yte bistand. Frivillig innsats – og «Afterwork med mening» I IUG Norge arrangerer vi jevnlig Missing Maps-samlinger, der frivillige medlemmer, ansatte hos bedriftspartnere og andre IUG-venner møtes for å kartlegge områder. Arbeidet har blitt en viktig del av IUGs humanitære ingeniørinnsats. En samling, eller Mapathon, varer typisk et par timer og inneholder en introduksjon til Missing Maps-prosjektet og Tasking Manager som verktøy. Deretter brukes meste parten av tiden på arbeid med ekte data. Alt deltakerne trenger er en PC og internettilgang. I Oslo møtes vi fast én gang i måneden, mens studentlagene våre arrangerer Missing Maps-eventer andre steder i landet. Av og til arrangerer vi også større samlinger sammen med

POSISJON NR. 3 - 2026

NYTT STYRE

Presentasjon av styret i GeoForum Styret gjør en viktig innsats for Geoforum. De møtes jevnlig til styremøter igjennom året, og bidrar ytterligere når det er behov for det. Vi har stilt noen spørsmål til styret for å bli bedre kjent med hver enkelt. 1. Hva er du utdannet, og hvorfor valgte du denne utdannelsen? 2. Hvorfor engasjerer du deg i GeoForum? 3. Hva mener du er GeoForums viktigste oppgaver? 4. Hvordan kan vi synliggjøre bruk av geomatikk i samfunnet? 5. Hvis noen spør deg om hvorfor de skal melde seg inn i GeoForum. Hva svarer du da? 6. Hvem har betydd mest for deg i arbeidslivet? 7. Hvordan vil du forklart en 10-åring om hva geomatikk er?

Harald Stanghelle STYRELEDER • Lokalavdeling: GeoForum Hordaland • Hvor jobber du: Alver kommune • Arbeidsoppgaver: Samfunnssikkerhet 1. F orsvaret, logistikk er min utdanningsvei. Geomatikk er et nøkkelområde i logistikk, alt faller sammen uten. Å lære om dette var interessant. 2. GeoForum er en organisasjon for oss med interesse for geomatikk og de oppgaver som løses med dette. Et altomfattende område som fortener en innsats fra oss frivillige. 3. GeoForums viktigste oppgaver er å hele tiden holde kompetansen på et høyest mulig nivå slik at den usynlige infrastrukturen kan komme til nytte og syne, gjennom samlinger, møter med likesinnede og andre interesserte i samfunnet. 4. Vi kan starte tidlig med geomatikk og synliggjøring, det enkle skattekartet i barneselskapet. Barn elsker å lete etter ting, satt inn i et system, som skattekartet er, økes gleden. Å ta vare på denne interessen er det beste, ved å stadig fortelle om hva geomatikken brukes til. 5. Å melde seg inn i GeoForum, er for alle med interesse for geomatikk. De med dette som arbeid og de med interesse. Mange kan være med å synliggjøre, delta og treffe likesinnede. 6. I arbeidslivet har jeg hatt gleden av å arbeide sammen med mennesker med en enorm kunnskap om «før i tiden», de som har gått veien og overført kunnskap til oss. Kunnskap de har overført på en slik måte at jeg har en iver etter å se framover. Fra de mørkeste tuneller med stålmålebånd til digitaliserte skyløsninger, XYZ er det samme. Vite hvor. 7. Selv en 10-åring kan ha mye glede geomatikk, kart, finne fram, ikke gå seg vill. Et lekent liv for en 10-åring inneholder alle momenter av geomatikk, selv tid. Komme hjem, riktig vei til riktig tid. Gjennom praktiske eksempler kan geomatikk forklares, se det er måneformørkelse. Eller solformørkelse du kan fortelle om i et helt liv, geomatikk. 8

POSISJON NR 3 - 2026

Terje Midtbø • Lokalavdeling: Trøndelag • Hvor jobber du: NTNU og Cartography AS • Arbeidsoppgaver: Forsking og utdanning 1. NTH, med hovudoppgåve ved Institutt for geodesi og fotogrammetri. Hadde fått interessa for kart som o-løpar, og hadde hatt ulike sommarjobbar knytta in mot faget. 2. Vart dregen med i styrearbeid som representant for utdanningssektoren. 3. Vere ein samlande organisasjon for folk som jobbar med geomatikk på ein eller annan måte. Stikkord som nettverk, kompetanseheving og styrking av faget. 4. Kva med å jobbe for ein TV-serie der geomatikaren er helten. 5. Fordelane med å vere del av eit fagleg felleskap, i eit yrke der fagfeltet ofte er eit lite mindretal i organisasjonen/bedrifta du jobbar i. 6. Greier ikkje på peike ut ein bestemt person. 7. Ta utgangspunkt i kva eit kart er, og snakke om kva som må til for at vi skal kunne lage kart.

NYTT STYRE

Carl William Lund 1. Jeg har en master i miljø- og landskapsgeografi fra Universitetet i Bergen. Jeg valgte geografi fordi jeg likte bredden i faget og muligheten til å forstå sammenhenger mellom natur, samfunn og hvordan vi bruker arealene våre. Jeg har alltid syntes det har vært interessant å se hvordan vi mennesker har brukt og endret landskapet gjennom historien, og hvordan denne kunnskapen kan hjelpe oss med å forvalte fremtidens landskap på en bedre måte.

Linn Fritsvold • Lokalavdeling: Oslo og Akershus • Hvor jobber du: Equinor • Arbeidsoppgaver: Øke bruken av geografisk informasjon og geopatial i selskapet. 1. Jeg utdannet meg som geomatiker og det ble valgt ganske tilfeldig. Heldigvis er jeg veldig fornøyd med valget. 2. Fordi det er viktig at vi har en levende interesseorganisasjon i Norge som jobber for geomatikk. 3. Kunnskapsdeling og nettverks bygging. 4. Vi kan synliggjøre alle de gode eksemplene, store som små i hverdagen, men også mer aktivt selge inn budskapet på viktige arenaer. 5. Bli medlem og invester i egen kunnskapsbygging. Få nettverk og masse gode rabatter på kjøpet. 6. Min pappa 7. Alle kartene du ser, enten i klasserommet eller på en skjerm er laget av en geomatiker. Vi passer på at tingene på kartet, kartdataene, blir målt opp og plassert riktig i kartet. I tillegg kan vi gjøre skikkelig masse kule ting med disse dataene - det er egentlig bare fantasien som setter grenser.

2. Jeg engasjerer meg i Geoforum fordi jeg synes det er viktig å ha arenaer som samler geomatikkmiljøet på tvers av sektorer, fagområder og organisasjoner. Jeg mener det krever samarbeid på tvers av disse aksene for å løse mange av de store utfordringene samfunnet står overfor. Da er det viktig å ha møteplasser hvor vi kan dele kunnskap, utveksle erfaringer, bygge nettverk og lære av hverandre for å kunne oppnå de beste løsningene. 3. Jeg mener en av Geoforums viktigste oppgaver er å være en møteplass og en brobygger for geomatikkmiljøet. Geoforum kan samle mennesker som ellers kanskje ikke hadde møtt hverandre, og bidra til at erfaringer, kunnskap og ideer deles på tvers av fag og sektorer. I tillegg mener jeg Geoforum bør være en pådriver for fagets utvikling og en viktig aktør i å følge med på om utdanningstilbudene, forskningen og fagmiljøet er i tråd med samfunnets behov. Det handler om å løfte frem geomatikkens betydning, fange opp nye trender og bidra til at bransjen er rustet for fremtidens utfordringer. 4. Jeg tror noe av nøkkelen er å bli flinkere til å vise hvor gjennomgående geomatikk faktisk er i samfunnet. Geomatikk er på mange måter en del av nesten alt rundt oss på en eller annen måte, enten vi er klar over det eller ikke. Det brukes når vi planlegger byer og infrastruktur, forvalter natur ressurser, håndterer naturfarer eller navigerer i hverdagen. Utfordringen er at geomatikk ofte ligger som en usynlig del av løsningene vi bruker. Derfor tror jeg vi må bli flinkere til å løfte frem konkrete eksempler og vise hvordan geografisk informasjon og teknologi bidrar til å løse samfunnsutfordringer, samt hva som hadde skjedd om disse løsningene ikke forelå. Ved å synliggjøre denne bruken kan vi også gjøre det lettere for folk å forstå hvilken betydning faget har. 5. Fordi jeg ønsket å være en del av et større faglig fellesskap, samtidig som jeg synes det er viktig å støtte opp under en organisasjon som jobber for å fremme og utvikle geomatikkfaget i hele bransjen. 6. Det er vanskelig å trekke frem én enkelt person, fordi jeg har jobbet med flere kunnskapsrike og engasjerte mennesker som har påvirket meg på ulike måter. Spesielt har personene jeg har jobbet sammen med i ulike prosjekter både internt og eksternt vært svært viktige for min utforming i arbeidslivet. Jeg har satt veldig pris på å få jobbet kontinuerlig og tett med dem over lengre tid, og bygget vedvarende relasjoner. 7. Jeg ville sagt at geomatikk handler om å finne ut hvor ting er, hvordan de henger sammen, og hvordan verden rundt oss stadig forandrer seg. Alt som skjer, skjer et sted, og ved hjelp av kart, sensorer og datamaskiner kan vi samle informasjon om disse stedene, og bruke den til å forstå verden litt bedre. Vi kan for eksempel finne ut hvor det er trygt å bygge et hus, hvor en ny vei bør gå, eller hvordan en skog har forandret seg over tid. POSISJON NR. 3 - 2026

AKTUELT

Janike Marlen Rype Lokalavdeling: Troms Hvor jobber du: Fagansvarlig Kart/GIS i Tromsø kommune Arbeidsoppgaver: Drift og utvikling av GIS-systemer og kartdata, 3D-visualisering, NVDB og faglig veiledning. 1. Etter mange års erfaring med CAD-verktøy, kartforvaltning og ajourhold, ble jeg stadig mer fascinert av de avanserte analyse løsningene i GIS. Med min bakgrunn som teknisk tegner valgte jeg derfor å ta videreutdanning i GIS (geomatikk) for å kunne fordype meg i faget og ta på meg mer komplekse geodataoppgaver. 2. Å bidra til bransjens utvikling og utforske nye teknologiske muligheter gir masse energi. Fagområdet kjennetegnes av en sterk kultur for kunnskapsdeling, og jeg setter stor pris på de mange lærerike møtene med erfarne og kompetente fagpersoner. 3.

o Formidling av geodatas samfunnsnytte o Arrangør av fagmøter, webinarer og konferanser o Nettverksbygging og faglig samhandling o Synliggjøre behovet for styrket utdanningstilbud og rekruttering av landmålere i rurale strøk

4. Nøkkelen er å vise at geomatikk ikke bare handler om kart, men om trygghet, bærekraft og verdien av å ha oversikt. o Sosiale medier: TikTok og Snapchat, for å nå ut til ungdommen. o Beslutningsstøtte: Samle politikere og etater for å vise nytteverdien av geodata. o Ungdomsrekruttering: Ta med elever ut på dronemåling og geocaching. 5. Nettverk: Faglig sparring og relasjoner i hverdagen. o Møteplasser: Geomatikkdagene, lokale arrangement og webinarer. o Kunnskapsdeling: Erfaringsutveksling og «best practice». o Kompetanseheving: Medlemsrabatt på kurs og konferanser. 6. Min leder har vært en viktig støttespiller som har gitt meg mulig heten til å utvikle meg, ta ansvar og vokse faglig. GeoForum har betydd mye. Gjennom engasjementet der har jeg fått et fantastisk nettverk og en enorm kunnskapsbase som jeg bruker til stadighet. 7. Tenk på mobilen din som et lite skattekart du har i lomma. Geomatikk-eksperter har tegnet inn alle hus, veier, fjell og lekeplasser på datamaskiner, slik at mobilen vet hva som er rundt deg. Det er som å bygge en Minecraft-by på ordentlig! Du må måle nøyaktig hvor alt skal stå, så ikke veien ender i en sjø eller huset raser. 10

POSISJON NR 3 - 2026

Siril Hafstad Lokalavdeling: Trøndelag Hvor jobber du: Statsforvalteren i Trøndelag Arbeidsoppgaver: Jeg jobber som GIS-koordinator hos Statsforvalteren, noe som betyr at jeg tilrettelegger data og applikasjoner for saksbehandlere innenfor ulike fagområder. Jeg føler meg privilegert som får jobbe med store datamengder og spennende GIS-teknologi. Jobber innenfor et fagfelt hvor den teknologiske utviklingen skjer utrolig fort, så det er aldri en kjedelig dag på jobb. 1. Utdannet ved Universitetet i Bergen med hovedvekt på geografi, ispedd noe informatikk, tysk og kunsthistorie. Litt tilfeldig at jeg valgte de fagene som jeg gjorde på universitetet. Pappa hadde studert geografi i Bergen i sin ungdom, så jeg ville kanskje gå i hans fotspor. 2. Gjennom 20 år med deltagelse på GeoForum-arrangementer over hele landet har jeg sett hvor viktig GeoForum er som møteplass for geomatikkbransjen. Her kan vi dele erfaringer, bygge nettverk og lære av hverandre. Det ønsker jeg å bidra til. 3. GeoForum bør synliggjøre den unike kompetansen som finnes i geomatikkbransjen. Vi har både kunnskapen og teknologien til å sammenstille og analysere geografiske data på måter som kan gi stor verdi for samfunnet. Denne verdien må vi bli flinkere til å vise frem. 4. Vi må bli flinkere til å fortelle de gode historiene og vise konkrete eksempler på hva geomatikk faktisk bidrar med. Geomatikk er en viktig del av hverdagen, fra arealforvaltning og infrastruktur til beredskap og samfunnsplanlegging. Det må vi gjøre mer synlig – også for dem som ikke kjenner faget vårt. 5. Fordi GeoForum gir deg et faglig fellesskap og et verdifullt nettverk. Du får møte andre i bransjen, dele erfaringer og holde deg oppdatert. Og svar JA hvis du blir spurt om å bidra inn i programkomiteer eller styre. Det vil du ikke angre på! 6. Oi, det er mange som har betydd mye, men jeg vil trekke frem min tidligere sjef Harald Hansen i Geodata as. Han gikk dessverre bort i 2023. 7. Jeg ville kanskje ha startet med kartet i Pokémon GO appen og brukt det til å fortelle om hvordan slike digitale kart blir til.

AKTUELT

1. Hva er du utdannet, og hvorfor valgte du denne utdannelsen? 2. Hvorfor engasjerer du deg i GeoForum? 3. Hva mener du er GeoForums viktigste oppgaver? 4. Hvordan kan vi synliggjøre bruk av geomatikk i samfunnet? 5. Hvis noen spør deg om hvorfor de skal melde seg inn i GeoForum. Hva svarer du da? 6. Hvem har betydd mest for deg i arbeidslivet? 7. Hvordan vil du forklart en 10-åring om hva geomatikk er? Erik Landsnes Lokalavdeling: GeoForum Oslo og Akershus Hvor jobber du: Sogelink Norway Arbeidsoppgaver: Jeg jobber som Key Account Manager med ansvar for flere av våre største kunder. Sogelink leverer løsninger innen BIM, plan, bygg og infrastruktur. Jeg jobber i skjæringspunktet mellom teknologi, fag, salg og forretningsutvikling. Mye av jobben handler egentlig om å forstå hva kundene prøver å få til, og finne ut hvordan teknologi kan bidra til å gjøre jobben enklere og bedre. 1. Jeg har en mastergrad i naturgeografi med spesialisering innen GIS. Jeg kan ikke akkurat si at det var barndomsdrømmen, men ble inspirert av gode forelesere på NTNU. Så liker jeg å se helhet og da er kombinasjonen geografi, teknologi og samfunn veldig god. Siden har egentlig båten blitt til mens jeg har rodd. «Ro». 2. Først og fremst fordi jeg liker å bli kjent med nye mennesker, bygge nettverk og fordi jeg tror jeg har noe å bidra med. Geomatikkbransjen er utrolig bred, og jeg synes noe av det mest spennende skjer når folk fra forskjellige deler av bransjen møtes, deler erfaringer og utfordrer hverandre litt. Det er i slike møter man både lærer noe nytt og får nye ideer, og det synes jeg er skikkelig givende. 3. Å være en samlende arena for geomatikkfaget i Norge. GeoForum skal bidra til kunnskapsdeling, faglig utvikling og nettverksbygging, men også løfte viktige problemstillinger som angår bransjen og samfunnet. J eg mener også GeoForum har en viktig oppgave i å se fremover. Vi må bidra til å sette temaer som kunstig intelligens, digitalisering, beredskap, klima og nye måter å bruke geografisk informasjon på inn i en større sammenheng. 4. Jeg tror vi må bli flinkere til å snakke til andre enn oss selv. Vi er veldig gode til å diskutere fag, teknologi og løsninger med andre geomatikere, men skal vi virkelig synliggjøre betydningen av geomatikk, må vi også nå ledere, politikere og andre beslutningstakere. Da må vi kanskje snakke litt mindre om selve teknologien og mer om verdien den skaper. Hvordan bidrar geografisk informasjon til bedre beslutninger, mer effektiv ressursbruk, bedre beredskap og et tryggere og mer bærekraftig samfunn? Jeg tror vi har en utrolig god historie å fortelle. Vi må bare bli flinkere til å fortelle den til dem som ikke allerede kjenner den. 5. Fordi du blir en del av et stort faglig fellesskap og et nettverk som går på tvers av både fagområder og arbeidsplasser. Du møter folk du ellers kanskje aldri ville møtt, får høre hvordan andre løser utfordringer og får muligheten til å dele egne erfaringer. For meg er kanskje nettopp det viktigste med GeoForum: Folk deler kunnskap med hverandre. Og så er det jo rett og slett hyggelig å kjenne folk i bransjen. 6. Jeg har hatt veldig mange gode kolleger og bransjekolleger som jeg prøver å holde kontakten med. Så det er vanskelig å trekke fram én enkelt person. Så er jeg takknemlig for de lederne og kollegaene som har pushet meg utenfor komfortsonen min slik at jeg har fått utfordret og utviklet meg. 7. Jeg ville nok sagt: «Du vet når du åpner et kart på mobilen og den vet akkurat hvor du er? Geomatikk handler om å finne ut hvor ting er, lage gode kart og bruke informasjon om steder til å løse problemer.» Og så ville jeg kanskje lagt til: «Det gjør blant annet at ambulansen finner riktig hus, at vi vet at det er trygt å bygge huset her, og at vi kan finne ut hvilke områder som kan bli oversvømt.» Og hvis 10 åringen fortsatt var interessert ville jeg gjort et dypdykk i .SOSI, slik at hen skulle forstå verdien av ekte standardisering! POSISJON NR. 3 - 2026

AKTUELT

Robert Bergan VARAREPRESENTANT Lokalavdeling: GeoForum Vestfold Hvor jobber du: Topograf AS Arbeidsoppgaver: I dag er jeg med på å bygge opp og utvikle Topograf AS, et privat landmålingsfirma med base i Skien/Asker. Jeg arbeider hovedsakelig med eiendomsoppmåling, stikning og innmåling, samt rådgivning innen matrikkelloven og planog bygningsloven. 1. Jeg er utdannet «Master of Science Geomatics» fra Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB, og har i tillegg 2-årig økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Telemark, Bø. Jeg valgte geomatikk fordi det er et fagområde som kombinerer teknologi, kart, eiendom og praktisk problemløsning. Det er også et fag der resultatene av arbeidet blir svært konkrete, enten det handler om eiendomsgrenser, nye bygg, kartdata eller utvikling av et område. Utdanningen innen økonomi og administrasjon har vært et nyttig supplement, særlig i forbindelse med ledelse og etablering og drift av egen virksomhet. 2. Jeg engasjerer meg i GeoForum fordi organisasjonen skaper møteplasser på tvers av fagområder og mellom offentlig og privat sektor. Geomatikkmiljøet består av mange ulike fagretninger, men vi har mye å lære av hverandre. GeoForum gir gode muligheter for både faglig utvikling, nettverksbygging og erfaringsutveksling. 3. GeoForums viktigste oppgaver er i mine øyne å samle fagmiljøet, formidle kunnskap og bidra til at geomatikkfaget utvikler seg i takt med ny teknologi og samfunnets behov. Organisasjonen har også en viktig rolle i å synliggjøre fagområdet, bidra til rekruttering og skape gode arenaer der fagfolk kan utveksle erfaringer. 4. Vi må bli flinkere til å vise fram hvordan geomatikk brukes i folks hverdag. Digitale kart, navigasjon, eiendomsgrenser, bygg og anlegg, beredskap, klimaovervåking og arealplanlegging er bare noen eksempler. Mange benytter resultater fra geomatikkfaget hver eneste dag uten å vite om det. Vi bør derfor bruke konkrete eksempler og fortelle historiene bak løsningene. 5. Fordi du blir en del av et faglig fellesskap. Gjennom GeoForum får du tilgang til relevante møteplasser, kurs, konferanser og et nettverk av mennesker som arbeider med mange forskjellige deler av faget. 6. Det er vanskelig å trekke fram én enkelt person. Jeg har vært heldig og hatt mange dyktige folk rundt meg gjennom arbeidslivet. Flere gode kolleger og ledere som har delt kunnskap, vist tillit og samtidig utfordret meg har hatt stor betydning. 7. Geomatikk handler om å finne ut nøyaktig hvor ting er, og vise det på et kart. 12

POSISJON NR 3 - 2026

Marius Garnås VARAREPRESENTANT Lokalavdeling: Telemark Hvor jobber du: Tinn kommune Arbeidsoppgaver: Eiendomslandmåler og kartforvaltning 1. Jeg har en bachelorgrad i geomatikk fra NMBU. Jeg er glad i fjell og friluftsliv, noe som var en viktig motivasjon for å velge denne yrkesretningen. 2. Jeg ble engasjert i GeoForum allerede i studietiden. Verdien av det gode nettverket i GeoForum er uvurderlig. Gjennom arrangementer lokalt og sentralt kan jeg holde kontakten med gode venner og kollegaer, samtidig som jeg holder meg faglig oppdatert. 3. Å være det naturlige samlingspunktet for fagmiljøet innen geomatikk. 4. Samfunnet bruker geomatikk i stadig større grad. Vi må bidra til at flere av dem som jobber med, eller har tilgang til, geodata kan bruke disse til å gi et godt beslutningsgrunnlag for dem som trenger det. 5. Fordelen med å være medlem i GeoForum er at det gir mulighet til å følge den faglige utviklingen tett. I tillegg er det en viktig arena for nettverksbygging innenfor fagfeltet. 6. Per Nordal fra Nesbyen, som jobbet mange år i Øvre Buskerud jordskifterett, var min motivasjon for å velge geomatikk som studieretning. Jeg fikk også gleden av å samarbeide med ham om grensemerking av Hallingskarvet nasjonalpark i studietiden. 7. Jeg ville forsøkt å vekke interessen for å finne ut hvor man er, og hvor man skal, ved hjelp av kart. Geomatikk handler om å bruke kart, data og teknologi til å forstå verden rundt oss.

LESERINNLEGG

Totalforsvarsåret 2026:

Geomatikk er limet i totalforsvaret – men tør vi si det høyt? Regjeringen har utropt 2026 til Totalforsvarsåret, men integrasjonen mellom næringsliv og nasjonal beredskap ser ikke ut til å ha endret seg nevneverdig. Kanskje må vi i geomatikkbransjen ta mer plass, for uten geodata stopper det meste opp. Av: Thomas Christoffersen, Fagansvarlig forsvar, Geodata AS

år har regjeringen besluttet at det er Totalforsvarsåret. Det høres ganske imponerende ut. Litt som friluftslivets år 2025, eller frivillighetens år 2021. Til forskjell fra friluftslivets år er det nå regjeringen selv som har lansert tema, og man får umiddelbart en følelse av at noe stort er på gang. Noen må ha en plan. Vi er nå passert midtveis i 2026 Totalforsvarsåret og det ubehagelige spørsmålet kommer snikende: Hva har skjedd som bedrer totalforsvaret i 2026? Det kan naturligvis ha skjedd mye. Det er til og med sannsynlig. Beredskap er jo ikke nødvendigvis noe som annonseres med fyrverkeri og snorklipping. Den beste beredskapen er gjerne den man ikke legger merke til før man trenger den. Nødvendig å integrere næringslivet En av anbefalingene som Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17) påpekte i rapporten Nå er det alvor er at «Det er etter kommisjonens vurdering helt nødvendig å integrere næringslivet i nasjonal beredskap på en grunnleg gende annerledes måte enn i dag». Videre sier også Nasjonal sikkerhetsstrategi at næringslivet er en sentral del av Norges sikkerhet og beredskap, og at samarbeidet må styrkes. Det er godt mulig det faktisk har skjedd store endringer for næringslivet, men har vi opplevd det slik i geomatikkbransjen? Min påstand er at integrasjonen med næringsliv i nasjonal beredskap ikke oppleves som grunnleggende annerledes enn i 2025. Ei heller annerledes enn årene før det igjen brøt ut fullskala krig i Europa med Russland sin invasjon av Ukraina.

Legger vi begrensninger på oss selv? Her i Norge blir det gjennom Totalforsvarsåret 2026 gjennomført flere øvelser i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og dette er kun med de tradisjonelle medlemmene av Nasjonalt beredskapssystem. Hvorfor er ikke større deler av næringslivet med og kan dele sin kunnskap, erfaring, og bruke øvelsen til å bli integrert i den nasjonale beredskapen, slik totalberedskapskommisjonen ønsker? Hvorfor lykkes ikke geomatikkbransjen i å ta en tydelig posisjon i totalforsvaret? Kanskje er det nettopp vi i bransjen selv som legger begrensningene? Tenker vi litt for beskjedent om vår egen rolle? For mens andre bransjer gjerne beskriver seg som samfunnskritiske, har geomatikkmiljøet ofte hatt en tendens til å opptre som den beskjedne teknikeren bakerst i rommet. Hen som faktiske får ting til å virke, men som aldri tar ordet i møtet. Svaret blir dermed at geodata har blitt så grunnleggende at nesten ingen samfunnsfunksjoner fungerer uten. – Vår bransje er limet som holder sektorene samlet Strømnett trenger geografi. Telekommunikasjon trenger geografi. Nødetater trenger geografi. Forsvaret trenger geografi. Kraft- og vannforsyning, logistikk, havner, luftfart og digital infrastruktur hviler alle på et kartgrunnlag som de fleste tar for gitt. Geomatikk tilhører ikke én sektor, det er limet som holder sektorene sammen. Og spesielt i totalforsvars øyemed. Til sammenligning lanserer Forsvaret i disse dager en «datagrunn-

Thomas Christoffersen, Fagansvarlig forsvar, Geodata AS.

lov», som skal være grunnmuren for et digitalt totalforsvar – nemlig en datasentrisk arkitektur. Geografiske data er kjernen i å bygge situasjonsforståelse, og må dermed være en helt essensiell ingrediens i denne grunnloven. Jeg spør meg; kunne for eksempel Nasjonalt geodataråd ha vært en tydeligere stemme i totalforsvarsdiskusjonen? Ikke nødvendigvis ved å produsere flere strategidokumenter, men ved å løfte frem geodata som kritisk beredskapsinfrastruktur og etablere tettere koblinger mellom offentlige og private aktører. Bransjen trenger at noen løfter stemmen og taler saken vår. Olav Lysne og Bjørn-Tore Markussen sa i et innlegg i Dagens Næringsliv i fjor at «vi må bygge et digitalt totalforsvar nå mens vi har tid til å planlegge, ikke når vi tvinges til å improvisere». Det er nettopp der jeg tenker geomatikkbransjen må kjenne sin besøkelsestid. Hvilke tiltak kan vi som bransje gjøre sammen, for at totalforsvaret skal fungere bedre? POSISJON NR. 3 - 2026

AKTUELT

Årets kull i bachelor ingeniørfag geomatikk ved NTNU Gjøvik Onsdag 4. juni presenterte årets kull i bachelor i ingeniørfag geomatikk ved NTNU i Gjøvik sine bacheloroppgaver. Presentasjonene markerte samtidig avslutningen på tre års studier. Tekst: Anne Kristin Kvitle, NTNU

tudentene presenterte arbeidene både gjennom postere og muntlige innlegg, der de for midlet problemstillinger, arbeids prosesser, metoder og resultater. De tre bacheloroppgavene viser bredden i dagens geomatikkfag og hvordan moderne geodata- og måleteknologi kan bidra innen blant annet samfunnssikkerhet og bygg- og anleggsbransjen. GIS som beslutningsstøtte i kommunal beredskap Kristine Stamnes og Kristina Dale Skjevdal har undersøkt hvordan geografiske informasjonssystemer (GIS) kan forenkle risikovurderinger av naturfarer. Prosjektet resulterer i verktøyet Georisk, en konfigurasjonsdrevet Python arbeidsflyt som skaper enkle, gjenbrukbare analyser av flom og skredrisiko for kommuner. Sammenligning av GNSS smartantenner under flerveis interferens og skjerming Daniel Gårdhammer har testet rimelige smartantenner mot en etablert Leica referanse, der resultatene viser at enkelte lav kost antenner (f.eks. Emlid modellen) kan overgå den tradisjonelle referansen når signalene blir reflektert eller blokkert, noe som gjør presis posisjonering mer tilgjengelig i krevende felt situasjoner. Laser skanning av eksisterende bygninger Chris Albert Furulund, Erlend Alexander Nielsen, Tinius Skattum-Dahl og Bendik Åseng har dokumentert hvordan moderne laserskannere kan digitalisere byggverk med høy presisjon. De peker på den økende betydningen av digital bygg dokumentasjon der sammenligningen av Leica P40 og Leica MS60 viser at P40 leverer den

POSISJON NR 3 - 2026

Fra venstre: Kristina Dale-Skjevdal, Kristine Stamnes, Chris Albert Kadlec Furulund, Bendik Åseng, Erlend Alexander Nielsen, Tinius Skattum-Dahl, Daniel Gårdhammer. Foto: Andras Ladai.

mest komplette og detaljerte punkt skyen, mens MS60 er et kostnads effektivt alternativ for prosjekter med moderate krav. I tillegg har studentene bidratt med å etablere nye fastmerker i Bygglabben og i nærområdet. Felles for oppgavene er en tydelig kobling mellom geomatikkfaglige metoder og praktiske problemstillinger. Arbeidene illustrerer hvordan tekno logier for innsamling, bearbeiding og visualisering av geografiske data kan gi nyttig beslutningsgrunnlag for blant

a nnet kommuner, landmålere og aktører i bygg- og anleggsnæringen. Sosial arena Presentasjonsdagen ble avsluttet med felles lunsj for studentene, sensorene og fagmiljøet ved NTNU i Gjøvik. Nå er det arbeid og videre studier på NTNU og NMBU som venter for våre avgangsstudenter, som vi sikkert kommer til å møte på ulike arenaer i bransjen i fremtiden.

HER KAN DU LESE MER For lesere som ønsker å se nærmere på metodene og resultatene, er de komplette bacheloroppgavene tilgjengelige i NTNUs digitale arkiv. GIS som beslutningsstøtte i kommunal beredskap - Geografisk analyse av sårbare objekter i møte med naturfarer https://hdl.handle.net/11250/5549465 Sammenligning av GNSS smartantenner under flerveisinterferens og skjerming https://hdl.handle.net/11250/5546997 Laserskanning av eksisterende bygg – nøyaktighet, metodevalg og ressursbruk https://hdl.handle.net/11250/5547071

AKTUELT

REGIONALT HENDELSESDATASETT:

Geodata som verktøy i krisehåndtering Kan et felles, kartbasert situasjonsbilde gjøre det enklere å dele informasjon, koordinere innsatsen og ta bedre beslutninger når en krise oppstår? I Innlandet utvikles nå et regionalt hendelsesdatasett som skal gjøre nettopp dette. Tekst: Ove Jørgensen, Kartverket og Siri Holm Hjelmerud, Statsforvalter Innlandet

kstremværet Hans i 2023 avdekket en utfordring mange beredskapsaktører kjenner seg igjen i: Viktig geografisk informasjon var tilgjengelig, men ikke lett å dele og sammenstille når behovet var størst. Manglende felles situasjonsforståelse førte til merarbeid og krevende koordinering mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Som respons på disse erfaringene utvikles det nå et regionalt hendelsesdatasett i Innlandet. Målet er å gi beredskapsaktører et felles, kartbasert situasjonsbilde der informasjon kan registreres, deles og oppdateres i nær sanntid. Kartet som felles situasjonsbilde Hendelsesdatasettet er bygget på et enkelt prinsipp: Alle relevante aktører skal kunne registrere og oppdatere informasjon i samme kart. Kommuner, fylkeskommunen og Statsforvalteren får dermed tilgang til et felles og løpende oppdatert bilde av situasjonen. Datasettet er strukturert slik at brukerne kan registrere risikoområder, situasjoner, konkrete hendelser, berørte områder og tiltak. Eksempelvis kan en situasjon være knyttet til flomfare, mens en hendelse kan være oversvømmelse av en bygning eller stenging av en vei. Denne strukturen gir bedre oversikt over hvordan ulike hendelser og konsekvenser henger sammen geografisk. Løsningen kompletterer eksisterende beredskapsverktøy. Mens loggsystemer dokumenterer beslutninger og ansvar, bidrar hendelsesdatasettet med å bygge felles situasjonsbilde i kart. Det gir et mer helhetlig grunnlag for analyse og beslutninger. Da teorien ble testet i praksis Verdien av kartbasert samhandling ble tydelig demonstrert under en fullskala spilløvelse som Statsforvalteren

i Innlandet gjennomførte i Sør-Aurdal kommune 11. juni 2026. Rundt 120 deltakere fra kommunen, Brannvesenet i Valdres, AMK Innlandet, politiet og private aktører øvde på å håndtere en alvorlig hendelse ved Bagn kraftstasjon. Scenarioet startet med en arbeidsulykke, men utviklet seg raskt til lekkasje av trafoolje til elva Begna, giftig røykutvikling, stenging av E16 og behov for redningsinnsats i flere områder. I forkant av øvelsen ble betydningen av kart og GIS løftet fram som en del av kompetansehevingen. Under selve øvelsen ble hendelser og tiltak registrert fortløpende i kartet, som var synlig på storskjerm gjennom hele hendelsesforløpet. Det ble også gjennomført enkle analyser for å identifisere befolkningsgrupper i områder som kunne bli aktuelle for evakuering. Erfaringene var positive. Deltakerne opplevde at kartet ga en felles forståelse av situasjonen og gjorde det enklere å se sammenhenger og konsekvenser. Flere ble overrasket over hvor stor nytte kart og enkle analyser kunne ha i en operativ krisesituasjon. Muligheter og utfordringer Et standardisert hendelsesdatasett kan gi betydelige gevinster. Bedre informasjonsdeling, raskere koordinering og et mer presist beslutningsgrunnlag er blant de viktigste. Samtidig kan dataene brukes i etterkant av hendelser for læring, analyse og forebyggende arbeid. Likevel er det flere utfordringer som må håndteres. Kompetanse er avgjør ende. Erfaringene fra både Hans og øvelser i Innlandet viser at GIS-ressurser må være aktive deltakere i kriseledelsen. Det regionale hendelsesdatasettet i Innlandet viser hvordan geodata kan bli en sentral del av beredskapen. Erfaring ene fra både ekstremværet Hans og øvelsen i Sør-Aurdal peker i samme retning: Felles situasjonsforståelse

Under en fullskala beredskapsøvelse i Sør-Aurdal ble hendelser, konsekvenser og tiltak registrert fortløpende i et felles kart. Erfaringene viste at kartbasert situasjonsforståelse ga kriseledelsen bedre oversikt og et sterkere grunnlag for beslutninger.

Scenarioet de øvde på startet med en arbeidsulykke, men utviklet seg raskt til lekkasje av trafoolje til elva Begna, giftig røykutvikling, stenging av E16 og behov for redningsinnsats i flere områder.

krever felles data og effektive verktøy for deling. Fra regionalt til nasjonalt hendelsesdatasett? Det regionale hendelsesdatasettet etableres nå i den nasjonale fellesløsningen NGIS. Det betyr at løsningen bygges på eksisterende nasjonal infrastruktur og blir tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for andre fylker å ta datasettet i bruk. Dersom initiativet lykkes og tas i bruk av flere regioner, kan det bidra til sterkere samhandling, bedre beslutningsgrunnlag og økt samfunnssikkerhet. For geomatikkbransjen er dette et tydelig eksempel på hvordan kart og geodata ikke bare beskriver verden, men også hjelper samfunnet med å håndtere den når krisen rammer. POSISJON NR. 3 - 2026

AKTUELT

Jamming hindrer kartlegging av Norge Forstyrrelser og manipulering av satellittsignaler er et økende problem når Kartverket skal flyfotografere og kartlegge landet i nord. Under Jammertest 2026 skal Kartverket teste hvor sårbare systemene er når satellittsignalene blir jammet. Tekst og foto: Anne Jørgensen, Kartverket

– Når vi ikke får gjennomført flyfotografering, får vi heller ikke oppdatert kartene våre slik vi skal. Oppdaterte og pålitelige kartdata er viktig infrastruktur for sikkerhet, beredskap og en rekke samfunnskritiske oppgaver, sier Ivar Oveland, sjefingeniør i Kartverket. Kartverket er både deltaker på og medarrangør av Jammertest 2026. Her blir satellittsignaler bevisst forstyrret under kontrollerte forhold for å teste hvordan teknologi og tjenester fungerer når tilgangen til satellittbasert posisjon, navigasjon og tid svikter eller manipuleres. Et økende problem for kartlegging fra lufta Norge og flere andre europeiske land opplever GNSS-forstyrrelser som gjør innsamling av kartdata fra fly vanskelig ere. Utfordringen er særlig aktuell i nord og for europeiske land som grenser mot Russland eller Svartehavet. Moderne flykartlegging er avhengig av svært nøyaktig informasjon om hvor flyet befinner seg og når hver enkelt måling blir gjort. Forstyrrelser eller manipulasjon av satellittsignalene kan gjøre det vanskelig å posisjonere og georeferere flybilder og andre målinger med nødvendig nøyaktighet. I Sør-Varanger og på Varangerhalvøya i Finnmark har GNSS-forstyr-

Kartverket er medarrangør for Jammertest 2026, verdens største testarena for jamming og spoofing. Anders Martin Solberg, senioringeniør i Kartverket, deltok på fjorårets test og er med i år også. Foto: Anne Jørgensen / Kartverket

relser satt en stopper for deler av innsamlingen av kartdata. – I deler av området fikk vi ikke samlet inn data ifjor. Vi må da se på andre løsninger, som satellittdata, selv om dette ikke gir samme nøyaktighet og datakvalitet, sier Oveland.

Flyr samme område med og uten jamming Under årets Jammertest skal Kartverket gjennomføre et forsøk med flyfotografering og laserskanning på Andøya. Før jammingen starter skal området etter planen fotograferes under normale GNSS-forhold 12. og 13.

FAKTA - Kartverket har ansvaret for at grunnlaget for all posisjonsbestemmelse, oppmåling, kartlegging og jordobservasjon i Norge fungerer. - J ammertest 2026 er et samarbeid mellom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Statens vegvesen, Justervesenet, Direktoratet for romvirksomhet, Forsvarets forskningsinstitutt, Avinor, Kartverket og Testnor AS. - Under testen simuleres bortfall, forstyrrelser og manipulering av GNSS-signaler under kontrollerte forhold. - Målet er å avdekke sårbarheter, teste teknologi og styrke samfunnets robusthet og beredskap. - J ammertest samler om lag 300 deltakere fra myndigheter, industri og akademia i mer enn 20 land og foregår ved Bleik på Andøya 14.–18. september. - G NSS: GNSS er satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning. Det finnes fire utbygde systemer: det amerikanske GPS, det russiske GLONASS, det kinesiske BeiDou og det europeiske Galileo. (Kilde: GNSS – Store norske leksikon)

POSISJON NR 3 - 2026

AKTUELT

september. Disse målingene blir en «fasit». Når jammingen starter 14. og 15. september, skal det samles inn nye data over det samme området. Ved å sammenligne resultatene kan fagfolkene undersøke hva som skjer med kartleggingssystemene når satellittsignalene blir forstyrret eller manipulert. Kartverket etablerer også referansepunkter med kjente posisjoner på bakken for å kontrollere hvor presise målingene fra flyet er. Det skal testes både jamming og såkalt spoofing – manipulering av posisjon og/eller av tid. Nøyaktig tid er blant annet avgjørende for laser skanning, der hver måling må kobles til riktig posisjon og tidspunkt. – Vi kan ikke legge til grunn at GNSS alltid er tilgjengelig og pålitelig. Vi må forstå hva som skjer med systemene våre når signalene blir borte eller

manipulert, og hvordan vi fortsatt kan sikre dataene samfunnet er avhengig av, sier Oveland. Europeisk interesse Testingen inngår i et forskningsprosjekt i samarbeid mellom Kartverket, Geovekst og den europeiske forskningsorganisasjonen EuroSDR. Flere europeiske land opplever de samme utfordringene, og det er stor interesse for hvordan kartlegging fra lufta kan gjennomføres i områder med om fattende GNSS-forstyrrelser. Resultatene fra Andøya skal gi bedre kunnskap om hvor robuste dagens kamera- og lasersystemer er, og hvilke tiltak som kan gjøre innsamlingen av kartdata mindre sårbar. Flyfotograferingen er væravhengig, og lavt skydekke kan begrense hvor mye av forsøket som kan gjennomføres.

Ivar Oveland er geodatakoordinator i landdivisjonen i Kartverket. Foto: Anne Jørgensen / Kartverket

Geonorge Brukerkonferanse 2026 Nytt på programmet i år er to kåringer vi annonserer helt mot slutten av programmet. En jury for hver kategori kårer vinnerne og deler ut priser. Tekst: Mireille Gonin, Kartverket

eodata er blitt en stadig viktigere del av beslutningsgrunnlaget i både offentlig og privat sektor. Derfor samles brukere, dataeiere, utviklere og fagmiljøer igjen når Geonorge Brukerkonferanse 2026 arrangeres i Oslo 10. november. Konferansen bygger videre på fjorårets vellykkede arrangement og skal nok en gang være en arena for kunnskaps deling, inspirasjon og faglig utvikling. Konferansen retter seg mot alle som arbeider med eller har interesse for geodata, enten de kommer fra kommuner, statlige virksomheter, konsulentmiljøer, akademia eller næringslivet. Fellesnevn eren er ønsket om å utnytte geografisk informasjon bedre, og styrke verdien av datadeling på tvers av sektorer. Årets program setter søkelys på temaer som datadeling, samfunnssikkerhet og videreutviklingen av Geonorge. Hovedtema er «Datadeling i en urolig tid» og «Geonorge 2.0». Gjennom foredrag, erfaringspresentasjoner og

Mer informasjon og oppdatert program finnes på Geonorge: https://www.geonorge.no/aktuelt/Se-siste-nyheter/geonorge-brukerkonferanse-2026/

workshops får deltakerne innblikk i hvordan geodata brukes til alt fra beredskap og byutvikling til standardisering, metadataforvaltning og utvikling av moderne datatjenester. I tillegg vil vi vise planlagt og påbegynt funksjonalitet i Geonorge, som vil kunne forbedre og forenkle metadataforvaltningsprosesser. Konferansen legger vekt på praktiske erfaringer og konkrete eksempler som deltakerne kan ta med seg tilbake til egen organisasjon. Et av høydepunktene i år er innføringen av prisene «Årets Geonorge-bruker» og «Årets FAIR-aktør». Prisene skal synliggjøre aktører som bidrar til innovativ bruk av geodata, økt tilgjengelighet og bedre kvalitet på data og metadata. Slik løftes fram de gode eksemplene som kan inspirere resten av geodata

miljøet. Vi oppfordrer Geonorge-brukere til å nominere kandidater til begge prisene. Både enkeltpersoner, team/ seksjon, organisasjoner og samarbeid kan nomineres. Forslag med begrunnelse sendes til mathias.thorp@kartverket.no. Dagen etter konferansen holder QGIS Norge sin brukersamling, noe som gir deltakerne en gyllen mulighet til å få med seg to spennende arrangementer på to dager. Geonorge-konferansen avrundes også med en uformell «after work» på Barcode Street Food, der deltakere fra begge arrangementene kan møtes til faglige diskusjoner, erfaringsutveksling og nettverksbygging. For den som ønsker faglig påfyll, nye kontakter og innsikt i utviklingen av norsk geodataforvaltning, ligger alt til rette for to innholdsrike dager i Oslo. POSISJON NR. 3 - 2026

AKTUELT

Kartverket har best omdømme i staten Det er tett i toppen i årets omdømmeundersøkelse for virksomheter i offentlig sektor. Helt på toppen er Kartverket, som sammen med PST skyver fjorårsvinner Brønnøysundregistrene ned til en delt tredjeplass. Tekst og foto: Petter Andreas Lona, Stat og Styring. Tabeller/undersøkelse: Apeland. Artikkel tidligere publisert på Altinget (Kartverket har best omdømme i staten - Altinget)

fjor var det Brønnøysundregistrene som havnet øverst på Apeland og Altingets årlige omdømmeundersøk else for virksomheter i offentlig sektor. Den gang fikk de en score på 81. I år ser toppen annerledes ut. Brønnøysundregistrene holder stillingen med nøyaktig samme score som i fjor, men det er ikke lenger nok. Fire andre virksomheter – Forbrukerrådet, Statistisk sentralbyrå, Lånekassen og Statens pensjonskasse – lander på de samme 81 poengene, og to andre har klatret forbi. Aller øverst ligger Kartverket med 83 poeng, etterfulgt av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med 82. – For det første er jeg veldig overrasket og veldig glad. Og selvfølgelig litt stolt over et så godt resultat. Vi feiret jo veldig i fjor da vi kom på andreplass, og nå har vi tatt steget helt opp, sier Kartverksjef, Johnny Welle, til Altinget. Han mener forklaringen på topp resultatet er todelt: – Jeg vil trekke frem at vi i Norge er heldige med veldig gode kart- og eiendomsdata. Når Kartverket får så positivt omdømme, er det en seier jeg gjerne vil dele med dem vi samarbeider med. Det er gjennom det samarbeidet vi klarer å levere så gode tjenester, sier Welle. Selv er han overrasket over at en virksomhet som i liten grad møter publikum direkte, havner øverst. – Vi har egentlig ikke noe sluttprodukt. Vi er det vi kaller digital infrastruktur, det vil si at vi hjelper andre med å lykkes med bruk av kart- og eiendomsdata. Så sånn sett er vi litt overrasket over at vi kommer så høyt oppe, sier han.

Welle peker samtidig på at arbeidsmåten kan ha vært avgjørende. – Vi har over mange år utviklet en måte å jobbe på som tar utgangspunkt i brukernes behov. 250 medarbeidere jobber i produktteam og leverer verdi til andre som bruker dataene våre. Jeg tror den måten å systematisk utvikle organisasjonen på, er den viktigste årsaken til at vi har scoret så bra, sier Welle. De fleste har godt omdømme Det er i år fjerde gang omdømme undersøkelsen Traction Offentlig gjennomføres. Undersøkelsen er et samarbeid mellom kommunikasjons byrået Apeland, Altinget og Norstat. 40 etater har blitt vurdert. De aller fleste får et godt eller svært godt omdømme i undersøkelsen. Det tyder på at omdømmet til offentlig sektor er godt. Ni virksomheter havner i den øverste kategorien «svært godt omdømme», som krever 80 poeng eller mer. I fjor var det 11. Små bevegelser fra i fjor Bevegelsene fra 2025 er gjennomgående små. Den som har klatrer mest, er Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), med en oppgang på tre poeng. Forsvaret faller med fem poeng ned til 75. Nivået er likevel omtrent det samme som i 2023 og 2024, det gjør at fjorårets måling fremstår som et toppår. Innovasjon Norge går ned fire poeng til 63 og havner i kategorien «middels godt omdømme», etter å ha ligget stabilt på 66 og 67 poeng de tre foregående årene.

En bedring i omdømmet vil gjøre merkevaren vår mer robust. Atle Lessum, Konserndirektør for kommunikasjon, Bane NOR

POSISJON NR 3 - 2026

Fortsatt Bane NOR og Nav på bunn Det laveste omdømmet i offentlig sektor er det fremdeles Bane NOR og Nav som har. Bane NOR ender på 46 poeng, og er som i fjor den eneste etaten som får et svakt resultat i omdømmemålingen. Nav ligger på 52 poeng. Begge har vært henholdsvis svakest og nest svakest i samtlige målinger som er gjennomført. I Bane NOR legger ikke konsern direktør for kommunikasjon, Atle Lessum, skjul på at plasseringen svir. – Det er ikke noe hyggelig. Det må jo være lov å si. Tog er viktig for folk, og jeg tror kanskje det sier noe om at folk i utgangspunktet har veldig tillit til toget. De har tillit til at det kommer når det skal, at det funker. Derfor blir skuffelsen desto større når det ikke gjør det, sier han. – Noe av grunnen til av vi ligger lavt, er nok fordi vi har en infrastruktur i Norge som er gammel. Det har blitt underinvestert i den over lang tid, sier han og avviser samtidig at det er en unnskyldning. Når omdømmet er lavt, gjør det etaten sårbar, mener han. Der andre virksomheter kan gå gjennom en krise og sprette tilbake, har ikke Bane NOR den samme støtdemperen. – En bedring i omdømmet vil gjøre merkevaren vår mer robust. Det betyr at vi i større grad tåler at noe kan gå galt, uten at vi ligger der nede i bunnen hele tiden, sier Lessum. – Kommunikasjon får ikke togene til å gå På spørsmål om hva Bane NOR faktisk kan gjøre med omdømmet, foruten å få togene til å gå, er Lessum tydelig. – Litt brutalt sagt: Kommunikasjon får ikke togene til å gå. Men det betyr ikke at kommunikasjonsarbeidet er nytteløst, understreker han. Lessum viser til nedstengingen av

AKTUELT

Johnny Welle og Kartverket går opp til førsteplass i årets omdømmeundersøkelse. Her flankert av redaktør i Stat & Styring, Øyvind Eggen, og administrerende direktør i Apeland, Ole Christian Apeland.

flere strekninger før sommeren, som ble varslet allerede på våren. – Hvis folk vet om det på forhånd, hvis de får nok informasjon og tid til å planlegge, så går det veldig bra. Vi måler jo omdømmet selv, og tilbakemeldingene vi fikk da, var veldig gode på den kommunikasjonen. Det nytter, sier han. Åpenhet som strategi er derfor viktig fremover for Bane NOR, også når det koster. – Vi må samtidig akseptere at den åpenheten kan medføre at vi innimellom gjør problemet litt større enn det egentlig er. Men jeg har klokkertro på at det er veien å gå, og at den åpenheten er vi tjent med på lang sikt, sier Lessum. Avhengig av samfunnsoppdraget Øyvind Eggen er redaktør i Stat & Styring. – Lista demonstrerer at en offentlig institusjons omdømme i stor grad er avhengig av dens oppdrag. Det er altså ikke en konkurranse på like vilkår, sier han. Det betyr likevel ikke at en institusjon er uten innflytelse over eget omdømme,

Poengskalaen er utviklet av Apeland og bygger på hva respondenter svarer på spørsmål gjennom et Norstat-panel. Målingen ble gjort våren 2026. Foto/Tabell: Apeland / Altinget

mener Eggen. At Lånekassen og Statens pensjonskasse skårer godt, eller at Norges Bank og Nye Veier gjør det svakere, er ingen selvfølge. – Men Nav vil nok alltid ligge lavt, og Forbrukerrådet har en så takknemlig oppgave at de nærmest får pallplassen gratis, sier Eggen. Samtidig mener han ikke dette betyr at offentlige organisasjoner bør bruker mye ressurser på å bygge omdømme. – For en bedrift vil en slik investering kunne lønne seg i form av mer inntekt neste år. Det skjer ikke i en statlig etat.

Tvert imot kan omdømmearbeid kreve ressurser på direkte bekostning av innsats for å levere på oppdraget. Kartverkets direktør mener på sin side at omdømme og tillit henger sammen. – Som en digital virksomhet er vi veldig opptatt av å ha tillit. Sammenhengen mellom tillit og omdømme er veldig nær. Når vi skal bygge digitale verdikjeder og få til samarbeidet, er vi avhengig av at vi har den tilliten. Da er en forutsetning at vi har et godt omdømme, sier Johnny Welle. POSISJON NR. 3 - 2026

LOKALAVDELINGER

Ny lokalavdelingsleder Lokalavdelingene og medlemmene skaper engasjement og fellesskap i Geoforum gjennom sine arrangementer og møteplasser. Lokalavdelingslederne spiller en viktig rolle i å samle fagmiljøet og skape aktivitet. Framover vil dere møte nyvalgte ledere her i Posisjon. Førstemann ut er Stig Aron Tvedberg, nyvalgt leder i Geoforum Sogn og Fjordane. Namn: Stig Aron Tverberg Lokalavdeling: GeoForum Sogn og Fjordane Arbeidsstad: Kinn kommune Arbeidsoppgåver: Geodataleiar i Kinn kommune. Eg jobbar mellom anna med matrikkel, oppmåling, GIS, eigedomsfaglege problemstillingar og utvikling og forvaltning av kommunen sine geodata. Som avdelingsleiar har eg også ansvar for å koordinere og utvikle fagområdet og bidra til godt samarbeid på tvers av fagmiljøa i kommunen.

Kva er du utdanna som, og kvifor valde du denne utdanninga? Eg er utdanna teknikar innan bygg og har fagbrev som tømrar, så vegen min inn i geomatikkfaget har vore litt utradisjonell. Etter fleire år innan bygg og anlegg blei eg i 2012 tilsett som oppmålingsingeniør i Hyllestad kommune. Eg fekk ganske raskt rolla som planog utviklingssjef, der eg hadde eit breitt leiaransvar med personal-, budsjett- og økonomiansvar. Fagområda omfatta mellom anna plan, byggesak, landbruk, drift og vedlikehald, VA, brann, byggeprosjekt og eigedomsskatt. Sjølv om rolla etter kvart blei langt breiare enn geomatikk, var oppmåling, kart, eigedom og arealforvaltning ein del av grunnlaget eg hadde med meg inn i stillinga. Etter at eg slutta i kommunen i 2019, jobba eg nokre år med vegprosjekt og prosjekt- og byggeleiing. I 2025 vende eg tilbake til kommunal sektor som geodataleiar i Kinn kommune. Eg har alltid likt fag der ein må kombinere praktisk og teknisk forståing med regelverk og problemløysing. Det er nok også mykje av grunnen til at eg har funne meg så godt til rette innan geomatikk og eigedomsfaget. Kvifor engasjerer du deg i GeoForum? Eg synest det er viktig å ha ein møteplass der vi kan bli kjende på tvers av kommunar, verksemder og fagområde. Vi sit ofte med mange av dei same utfordringane, og det er mykje å hente 20

POSISJON NR 2 - 2026

på å dele erfaringar og lære av kvarandre. GeoForum er også ein god arena for å bygge nettverk og halde seg fagleg oppdatert. Kva meiner du er GeoForum sine viktigaste oppgåver? Å samle fagmiljøet, skape gode møteplassar og bidra til kompetanse heving og erfaringsdeling. Eg meiner også GeoForum har ei viktig rolle i å synleggjere kor viktig geomatikk og geodata er for svært mange delar av samfunnet – også der folk kanskje ikkje tenkjer over at det er geomatikk dei brukar. Korleis kan vi synleggjere bruk av geomatikk i samfunnet? Eg trur vi må bli flinkare til å vise fram dei konkrete eksempla folk møter i kvardagen. Geomatikk er ikkje berre kart og koordinatar. Det ligg bak mykje av det vi tek som sjølvsagt – frå eigedomsgrenser og byggesaker til navigasjon, beredskap, vegbygging og samfunnsplanlegging. Klarer vi å vise kva geodata faktisk blir brukt til, blir det også mykje enklare å forstå verdien av faget. Dersom nokon spør kvifor dei skal melde seg inn i GeoForum – kva svarer du? Fordi du får tilgang til eit stort fagleg nettverk med folk som sit med mykje kunnskap og erfaring. Du får møte andre som jobbar med dei same problemstillingane som deg, lære av

dei og samtidig dele eigne erfaringar. Og så er det kjekt å bli kjent med folk i fagmiljøet – det gjer terskelen mykje lågare for å ta ein telefon når ein seinare står fast i ei sak. Kven har betydd mest for deg i arbeidslivet? Det er vanskeleg å peike på éin person. Eg har vore heldig og hatt fleire gode kollegaer og leiarar opp gjennom åra som har gitt meg tillit, utfordra meg og latt meg få ansvar. Eg trur særleg dei som har hatt tru på meg og gitt meg rom til å finne eigne løysingar, har påverka måten eg sjølv prøver å vere kollega og leiar på. Korleis ville du forklart ein 10-åring kva geomatikk er? Eg ville sagt at geomatikk handlar om å finne ut kvar ting er, og lage informasjon som gjer at andre også kan finne og forstå det. Når du ser huset ditt på eit kart, brukar GPS på mobilen eller finn ut kvar grensa mellom to eige domar går, då er geomatikk med på laget.

Resten av styret i Geoforum Sogn og Fjordane er: Guro Bakkerud, Vik kommune, Idar Førde Blom, Hyllestad kommune, Roy Cato Hopland, Eid kommune, Einar Taule Øyehaug, Høyanger kommune.

LOKALAVDELINGER

Faglig utvikling gjennom lokale møteplasser Hvordan kan moderne geografiske data, gratis datakilder og ny teknologi bidra til bedre planlegging, mer effektiv saksbehandling og bedre beslutninger i kommuner og offentlige etater? Dette, samt DOK, var blant temaene vi ønsket å utforske da noen av lokalavdelingene søkte Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) om kompetansemidler til årets fagdager. Geoforum Innlandet arrangerte to fagdager 7.-8. september, og Geoforum Trøndelag den 21. september, og flere blir det ut over høsten. Programmene kan du se i sin helhet på geoforum.no

Frode Hansen, seniorrådgiver Geodata for Fylkeskommunen Innlandet snakket om arealregnskap på Geoforum Innlandet sin DOK fagdag.

Datafangst fra bil: Erfaringer og utfordringer, Svein Inge Kalvø, Enhetsleder, Innlandet Fylkeskommune

«Arrestanten løslates fra miljøforvaltninga». Magnhild Sletten, Fagansvarlig grå areal og rådgiver geodata i Miljødirektoratet delte et nytt perspektiv på arealer som tradisjonelt har fått lite oppmerksomhet i sitt foredrag om grå arealer.

Even Bjørk fra Tønsberg kommune snakket om en egenutviklet løsning som hjelper saksbehandlere med utkast til høringer og vedtak, med mål om mer effektiv drift og likere behandling i foredraget «Praktiske løsninger for mer effektiv saksbehandling».

Anita Sengebusch fra Statens vegvesen engasjerte deltakerne med foredraget «Droner og kunstig intelligens i praktisk inspeksjon og datainnsamling» hvor hun delte sine erfaringer fraK I-strategi, bruinspeksjon med drone og KI, samt punktskydata fra mobile mapping-systemer og aktuelle bruksområder.

Geoforum sin, for mange, velkjente roll-up som inviterer til fag og nettverk. Geoforum Innlandet takker for to flotte og innholdsrike fagdager om DOK og teknisk utvikling på Honne Hotell på Biri. På den første dagen sto areal, natur og planlegging i sentrum, med foredrag om planvask, grå arealer, DOK-analyser, myrkartlegging og restaurerbar natur. På dag to ble det diskutert hvordan geografisk informasjon og ny teknologi kan skape verdi i praksis. Programmet spente fra bruk av 3D-mesh i planarbeid, landmåling og droner for dokumentasjon etter ekstremvær til datafangst fra bil, vindanalyser, kunstig intelligens og cloud-native formater.

Alexandra Jarna Ganerød jobber i Equinor og styreleder til Geoforum Trøndelag. I tillegg til å arrangere dagen, holdt hun foredraget «Teknologisk utvikling innen geografiske data» - en oversikt over satellittbilder og hvordan teknologiutviklingen påvirker arbeidet med plan, kart og geodata.

POSISJON NR. 2 - 2026

AKTUELT

Standarden Stedfesting av matrikkelenhets- og råderettsgrenser Den avgrensede revisjonen av standarden Stedfesting av matrikkelenhets- og råderettsgrenser er nå godkjent, og versjon 2.1 av standarden er publisert på Geonorge. Endringene gjelder bare ett kapittel, men får betydning for hvordan grensepunkter måles og kvalitetssikres over hele landet. Tekst: GeoForum │ Foto: Elena Busch

– Denne standarden er viktig for eiendomsmåling i hele Norge og får store ringvirkninger, sier Henrich B. Biørn, senioringeniør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Det merket også arbeidsgruppen. Engasjementet har vært stort, og diskusjonene har gått tett på både fag, teknologi og den praktiske hverdagen til landmålerne. Ikke minst har erfaringene fra kommunene vært viktige når nye krav skulle vurderes mot situasjonene som faktisk oppstår ute i felt. Revisjonen gjelder kapittel 5.1.1.3 om måling med sanntids-GNSS (RTK). Her er kravene til antall målinger og uavhengighet mellom dem tydeliggjort. Begrepene hovedmåling og tilleggs måling er innført, det samme er krav til satellittgeometri ved måling (PDOP). Målingene defineres nå som uavhengige hovedmålinger når det er minst 15 minutters separasjonstid mellom dem. Ved PDOP over 2 eller vanskelige måleforhold kreves minst 3 uavhengige hovedmålinger. Dette tilsvarer bikravet fra utgått standard Satellittbasert posisjonsbestemmelse. Tilleggsmålinger med kortere separasjonstid kan utføres dersom PDOP er under 2 og det ikke er reflekterende flater i nærheten av målepunktet. Programvaren du bruker avgjør hvor tett det kan være mellom tilleggsmålingene.

POSISJON NR 3 - 2026

Et RTK-målt grensepunkt skal ha igjen minst to uavhengige hovedmålinger med minst 15 minutters tidsseparasjon også etter at målinger med grove feil er tatt ut. Bak de relativt korte endringene ligger et omfattende faglig arbeid. Prosjektleder Elena Busch trekker særlig frem Kirsti Lysaker ved Høg skulen på Vestlandet/Geoforum, Håkon Glenne og Henrich B. Biørn fra Planog bygningsetaten i Oslo kommune, Morten Strand fra Domstoladministrasjonen, Kristoffer Hagen fra Blinken, Tollef Sira fra Sandnes kommune, Christer Gabrielsen fra Trondheim kommune, Lars Chr. Utvik fra Bodø kommune/ GeoForum og Per Ove Røkke fra Kartverket. Kirsti Lysaker er også leder av GeoForums faggruppe for utdanning og forskning. – Det har vært et imponerende engasjement. Mange har brukt mye tid på å diskutere detaljer, utfordre forslag og dele erfaringer fra egen praksis. Det er nettopp bredden i kompetansen – fra landmåling og undervisning til kommunal forvaltning, jordskifte og leverandørbransjen – som har gjort arbeidet så verdifullt, sier Busch. Jostein Amlien fra Standardiseringssekretariatet i Kartverket har bistått arbeidsgruppen gjennom standardiser ingsprosessen. Revisjonen er gjennomført etter prosessene som gjelder for

Bildene av grensemerke fra området nær Utstein kloster i Ryfylke i Rogaland. Utstein kloster er landets eneste bevarte klosteranlegg fra middelalderen.

SOSI-standarder, fra utarbeidelse og høring til behandling og godkjenning i Standardiseringskomiteen for geomatikk. Og arbeidet fortsetter. En kjernegruppe arbeider nå videre med en veileder som skal gi mer praktisk støtte til dem som utfører eiendomsmålinger. Målet er å gjøre det enklere å forstå hva kravene betyr i ulike måleopplegg, hva som kjennetegner gode og vanskelige måleforhold, og hvilke anbefalinger, tips og advarsler som kan være nyttige i praksis. Veilederen skal bidra til en mer enhetlig praksis på tvers av landet. Versjon 2.1 ble godkjent av Standardiseringskomiteen for geomatikk 31. august 2026 og er publisert på Geonorge Stedfesting av matrikkelenhets- og råderettsgrenser - Geonorge Register

SMÅNYTT

Matrikkel-mandag:

Matrikkelen i et internasjonalt perspektiv Tekst: Birgitte Schumacher, Geoforum

På dagens Matrikkel-mandag 7. september løftet vi blikket utover Norges grenser. Helge Onsrud og Torben Juulsager ga oss innblikk i internasjonalt matrikkelarbeid og viste hvordan andre land organiserer arbeidet med eiendomsregistrering. Leikny Gammelmo, som leder matrikkelmandag, delte av sin erfaring fra både foredragsholder på tidligere FIG- konferanser, og som medlem i FIG sin kommisjon 7. Den heter Cadastre på engelsk, og er en av kommisjonene vi oppfordrer norske foredragsholdere til å peile seg inn mot. Her kan vi deler våre erfaringer med effektiv kartlegging, og kanskje også få litt ny input om hvordan det gjøres i andre land. Webinaret ga også en smakebit på hva deltakerne kan oppleve når FIG Working Week kommer til Stavanger

23.–27. mai 2027. Her samles fagfolk fra hele verden for å dele erfaringer, diskutere felles utfordringer og hente inspirasjon fra hverandre. Fra bruk av flyfoto til kartlegging av eiendomsgrenser til kvinners rolle i landmålerfaget verden over – det internasjonale fellesskapet kan både utvide horisonten og gi ideer til nye løsninger her hjemme. Kanskje har også norske fagmiljøer kunnskap og erfaringer som bør deles med resten av verden? Ved å delta på FIG, får du innsikt i hvordan andre land administrerer og organiserer sitt arbeide med eiendomsregistrering. Kanskje lurer du på hva FIG og Working week er? FIG er en internasjonal organisasjon for landmåling, kart og eiendom – grunnlagt i 1878 og anerkjent av FN og Verdensbanken. I 2027 kommer FIG Working Week til

Stavanger, 23.–27. mai. GeoForum og Samfunnsutviklerne er FIG-medlemmer og har ansvar for arrangementet. Kartverket, KDD og Region Stavanger er viktige støttespillere. I forrige Posisjon kunne du lese om flere av kommisjonen og deres norske medlemmer, erfaringene fra FIG sin congress i Cape Town som ble gjennomført tidligere i år, samt om arbeidet som ledet opp mot at Stavanger ble tildelt FIG Working Week. Blant Geoforums flere faggrupper, er Internasjonal gruppe involvert i å fremme FIG Working Week blant våre medlemmer og å få foredrag til arrangementet neste år. Gruppens medlemmer Terje Midtbø presenterer FIG på FoU-møtet 16. September, og Ivar Maalen-Joahansen sitter i FIG Norge-styret.

FIG Working Week 2027 Stavanger, Norway, 23-27 May 2027 Join the global surveying and geospatial community in Stavanger to shape The Power of Where for the New Generations Photo: Thomas Wolter

FIG Working Week 2027 will explore how geospatial knowledge and surveying expertise provide the foundation for sustainable development, resilient societies, and smart innovation — empowering the next generation to lead the future.

WHY ATTEND Scan to stay informed

www.fig.net/fig2027

Gain cutting-edge insights in Arctic monitoring, ocean management, climate adaptation and smart cities

Shape the future of sustainable and resilient geospatial infrastructure

Connect globally with experts, policymakers, industry leaders and young professionals

Join the shared arena with Norway’s National Geospatial Conference, Geomatikkdagene

Strengthen your network within surveying and geospatial community

Experience Stavanger — where professional dialogue meets fjords and smart-city innovation

the

global

TOGETHER FIG Working Week 2027 integrates Geomatikkdagene 2027 — Norway’s National Geospatial Conference • Uniting arenas • Connecting generations • Creating lasting global impact

POSISJON NR. 2 - 2026

SMÅNYTT

Bransjerelevante bacheloroppgaver søkes Å knytte bacheloroppgavene til dagsaktuelle problemstillinger i bransjen er gjensidig verdifullt. Det gir studentene en unik mulighet til faglig modning, samtidig som det åpner tydelige rekrutteringsog utviklingsveier for dere. Dette er noe alle studiesteder er opptatt av. Tekst: Lars August Hafting Kvestad, HVL │ Foto: Bjørn Johnsen, frå Geomatikkdagene 2026

åren 2027 skal et stort kull landmåling- og eigedomsdesignstudenter ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) skrive sine bacheloroppgaver. For å sikre at utdanningen fortsetter å være tett koblet til de reelle utfordringene i arbeidslivet, ønsker vi å invitere til et faglig samarbeid om kommende oppgaver. Hva vinner deres virksomhet på et samarbeid? • Undersøkelser av aktuelle problemstillinger: Dere får mulighet til å foreslå konkrete faglige utfordringer eller utviklingsbehov som dere ønsker bør undersøkes grundig. • Tidlig rekruttering: Samarbeidet gir dere en unik sjanse til å bli kjent med, og knytte kontakt med, potensielle fremtidige arbeidstakere før de skal ut på arbeidsmarkedet. Hvordan kan dere bidra? Vi er åpne for ulike modeller for samarbeid, alt etter hvor mye kapasitet dere har. Dere kan bidra på en eller flere av følgende måter: • Formulere oppgaveforslag: Komme med forslag til tema, problemstilling eller case som studentene kan bryne seg på. Vi ønsker spesielt forslag innenfor våre kjerneområder eiendom, geomatikk og plan, i tillegg til alle andre problemstillinger som er relevante for fremtidige landmålere • Veiledning og støtte: Bidra inn i veiledningsprosessen. Dette kan gjøres på ulike nivå: 1. Som en ren oppstartssamtale der dere setter studentene inn i problemstillingen. 2. Ved å supplere nødvendige data eller kildemateriale som studentene trenger i arbeidet sitt. 3. Som ekstern veileder som følger oppgaven frem til levering, i samarbeid med en intern veileder fra instituttet.

POSISJON NR 2 - 2026

Hvert år deles prisen for beste Geomatikkoppgave ut under Geomatikkdagene. Her sees årets vinnere, Hedda Skåre & Simen Masdal, som vandt pris for Beste Masteroppgave for sin oppgåve «Multi-Constellation Dilution of Precision Analysis for Safety Systems in Autonomous Vehicles» som de gjorde i samarbeid med Statens Vegvesen.

4. Ved å tilby skriveplass til studentene der de er integrert i fagmiljøet deres i skriveprosessen Praktiske rammer og tidslinje: • Frist for oppgaveforslag: Vi har et infomøte med studentene 17. september. Ideelt sett er oppgave forslagene inne til det, men vi vil også legge til de forslagene som kommer inn i etterkant av fristen. • Studentenes valgprosess: Studentene bruker tiden fra de får presentert forslagene i september, og frem mot desember, til å vurdere de ulike alternativene og bestemme seg for tema. • Arbeids- og veiledningsperiode: Fra desember/januar til og med første uken i mai 2027. • Veiledningsressurs: Dersom dere ønsker det, kan dere bidra med

veiledning sammen med intern veileder. Vi håper dere ser dette som en spennende mulighet til å prege fremtidens fagfolk og samtidig få belyst egne problemstillinger. Dersom dere har spørsmål, eller allerede sitter med en god idé til en oppgave, må dere gjerne ta kontakt med oss for en uformell prat. Avslutningsvis vil vi nevne at HVL jevnt har behov for eksterne sensorer og undervisere. Dersom noen av dere er interessert i det, ta gjerne kontakt.

Kontakt: Lars August Hafting Kvestad, Studieprogramansvarlig Landmåling og Eigedomsdesign Høgskulen på Vestlandet E-post: Lars.Kvestad@hvl.no

SMÅNYTT

Hvordan sikre kommunens situasjonsforståelse når krisen treffer? Totalforsvarsåret 2026 favner bredt, fra militært samarbeid til sivil motstandskraft i hver enkelt kommune. En av de viktigste oppgavene er å sikre at lokalsamfunnene klarer å opprettholde sine kritiske funksjoner under alvorlige påkjenninger. DSBs veiledere for samfunnssikkerhet stiller tydelige krav til at kommunene må kartlegge sårbarheter og ha verktøyene som trengs for å ivareta innbyggernes sikkerhet uansett hva som skjer. Tekst og foto: Norkart

Brukeren velger selv hvilke kartlag som skal være synlige. Videre er det enkelt å opprette hendelser i kartet, både på kontoret og ute i felt.

resise og oppdaterte kartdata er helt avgjørende for dette arbeidet. For hva skjer egentlig dersom strømmen går, internett forsvinner eller nasjonale IT-systemer rammes av digitale angrep? Automatisert datagrunnlag for helhetlige ROS-analyser DSB-veilederen krever at kommunen har oversikt over naturgitte forhold, flomsoner, skredfare og samfunns kritisk infrastruktur. Gjennom Gisline Beredskap får krisestaben tilgang til kraftfulle, automatiserte analyser. Områdeanalysen gir en umiddelbar sjekk av DOK-data og sårbare objekter for et valgt område, og fungerer som et automatisert datagrunnlag for kommunens helhetlige ROS-analyser og risikoforebygging. For å ivareta samfunnsverdien liv og helse henter Befolkningsanalysen oppdaterte data fra Folkeregisteret. Dette gir en rask oversikt over alders-

og kjønnsfordeling i en faresone, slik at hjelpeinnsats og evakuering dimen sjoneres riktig når en akutt hendelse inntreffer. Full kontinuitet og offline drift når infrastrukturen svikter Veilederen fra DSB understreker at planleggingen må ta høyde for svikt i kritisk infrastruktur. I en sikkerhetspolitisk krise eller ved rettede angrep kan nettbaserte karttjenester og skyinfrastruktur falle ut. Gisline Beredskap ivaretar denne kontinuiteten ved å installere en lokal QGIS-klient på en dedikert beredskaps-PC hos kommunen. Løsningen garanterer tilgang til ferske kartdata fra Norkarts datavarehus uavhengig av omverdenen. Beredskaps-PC-en inneholder offline-datasett som matrikkeldata med hjemmel, aktsomhetsområder for skred, flomsoner, vegnett og sårbare objekter. Går skjermene helt i svart, sørger standardiserte

printmaler for at krisestaben kan skrive ut fysiske situasjonskart på få sekunder. Nasjonal digital suverenitet Nasjonal råderett og digital suverenitet har blitt helt sentralt i totalforsvarssammenheng. Gisline Beredskap leveres som en helnorsk beredskapsløsning, utviklet, forvaltet og driftet i Norge i tråd med nasjonale sikkerhetskrav. Dette gir kommunen trygghet for at kritiske systemer for kriseledelse ikke påvirkes av internasjonale handelsrestriksjoner, sanksjoner eller brudd på oversjøiske datakabler når krisen rammer. Et felles løft for samfunnssikkerheten Å styrke totalforsvaret er en kontinuerlig prosess. Ved å kombinere god plan legging, skreddersydd konsulentbistand og robust teknologi som fungerer offline, kan norske kommuner oppfylle kravene til samfunnssikkerhet og opprettholde en uavbrutt situasjons forståelse uansett hva som møter dem. POSISJON NR. 2 - 2026

CALL FOR ABSTRACTS Geomatikkdagene + FIG Working Week 2027 Neste år møtes Geomatikkdagene og FIG Working Week i Stavanger og skaper en helt unik arena for kunnskapsdeling, faglig utvikling og nye perspektiver. Sammen vil Kartverket, Samfunnsutviklerne og GeoForum vise frem bredden, kompetansen og innovasjonskraften i det norske geomatikkmiljøet. Bli med når Norge møter verden i Stavanger.

FRIST FOR INNSENDING: 1. NOVEMBER

Del kunnskap. Del erfaringer. Vis hva som er mulig.