–Geodata kan redde liv og helse

Geodata spilte en sentral rolle, da Ringerike kommune skulle evakuere 2.000 innbyggere under ekstremværet «Hans».

Tekst Synne Storvik, Kartverket

–Geodata kan redde liv og helse. Jeg vil gå så langt å si det. For oss har det hatt alt å si å ha tilgang til gode geodata, både våre egne og det som finnes tilgjengelig for oss, sier geodataingeniør Tom-Erik Bakkely Aasheim i geodataavdelingen i Ringerike kommune (bilde).

Kommunene bruker blant annet geografiske data som et viktig grunnlag for å gi en god klimaovervåkning, oppdage endringer, planlegge forbyggende beredskap og håndtere krisesituasjoner. Tilgangen til oppdaterte og tilrettelagte grunnlagsdata er helt avgjørende, mener geodataingeniøren fra Ringerike kommune.

Økt bevissthet

Ekstremværet «Hans» slo ned over sentrale deler av Østlandet 7.-9. august. Selv om mange var forberedt på styrtregn og flom, var det ingen som kunne forutsi omfanget ei heller konsekvensene for kommune og innbyggere. Ringerike kommune var jevnlig på nyhetene, ikke minst fordi mange ble evakuert. Det var også stor fare for både erosjon og jordras i tillegg til selve flommen. Ringerike kommune brukte et bredt spekter av egne analyser og sammenstilling av egne og andre sine kart – og geodata da de skulle evakuere innbyggerne under ekstremværet. I ettertid ser de at geodataene var gull verd. –Vi har fått en annen bevissthet om bruken av kart og geodata nå etter ekstremværet «Hans». Vi har fått et løft på området og en bedre forståelse, sier Aasheim. Han peker på betydningen av å ha gode kart og oppdaterte geodata som helt sentralt i en svært krevende situasjon.

Ulike geodatasett

Under «Hans» ble det viktig for Ringerike kommune å vite hvor mange og hvor innbyggerne bodde og at adressen stemte overens med de som var registrert på adressen. I tillegg gjaldt det å få oversikt over flomfaren, men ikke minst vite om hvor risikoen for erosjon og utglidning av masser var størst. Det å kunne bruke og vite hva som ligger i den nasjonale fellesløsningen Geonorge, samt ha god oversikt og kunnskap over egne og andres kart- og geodata ble viktig. Kommunen hadde også blant annet god oversikt gjennom egne analyser på befolkningsstatistikk i kombinasjon med matrikkeldata.

En av løsningene som geodataingeniøren fra Ringerike kommune fremsnakker er Kartverket sin løsning norgeskart.no

–Norgeskart bruktes hele tiden da det er raskt å gjøre adressesøk og samtidig kan endre kartlag lett (flytte mellom kart og bilder) i tillegg får ut høyden. Dermed kunne vi ta beslutninger raskt ved bruk av løsningen–bare på et par minutter, sier Aasheim.

Viktige verktøy

Kilde- og kunnskapsgrunnlaget til kartog geodata hentet Ringerike kommune fra aktsomhetskartene og kvikkeleirekartene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), eiendomsregisteret matrikkelen. I tillegg brukte kommunen Elveg 2.0, Geonorge, veikart fra Vegvesenet, FKB-data som er de meste detaljerte datasettene kommunene sitter på selv samt Norgeskart, høydedata.no og Norgeibilder.no. Det å ha GIS-kompetanse og vite hvor de offentlige datasettene ble effektive verktøy for Ringerike kommune under og etter ekstremværet «Hans».

Ortofotoet viser industriområdet på Benterud i Ringerike kommune, som kommunen produserte for for å få en oversikt over hvilke næringer som var berørt av flommen 12. august. –Dette ble produsert på i løpet av totalt 45 minutt inkludert flyvning i regnvær og prosessering i etterkant. Dette gjorde mange ble oppmerksomme på nytten av å kunne kombinere drone til å få en god og rask situasjonsforståelse, sier geodataingeniør Tom-Erik Bakkely Aasheim i Ringerike ommune.