Posisjon 05 2013

Posisjon

MAGASINET FOR Magasin forGEOMATIKK kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 21 • Nr. 5 - 2013 og geografisk informasjon

Den hvite skriften pl merket ligger her.

Sett den på eget lag.

Deretter omtrent mi det blå feltet.

5 9 INNHOLD POSISJON NR. 5 - 2013 4 Leder 5

Åpnet skattkisten

6

ICC-konferanse i Dresden

9

Verdens beste kart

10

Barbara Petchenik barnekartutstilling

11

Vil bruke geoceller i krisehåndtering

12

Norge på tvers og på langs

14

Stor suksess med FOSS4G

15

Ønsker «NTP» for IKT

19

Hyllet som helt på konferanse

20

Offensiv høst for rekrutteringsprosjekt

22

Seksjoneringsseminar på Gardermoen og i Bergen

23

Hvem er vi?

25

Nytt om navn

26

Lokale geomatikkdager på Gaustablikk

13

RAPPORT FRA BESTIKKET

Høstens frukter

GeoF

Høsten er over oss for fullt. Det blir mørkere og høstens frukter er klare for sanking. Geomatikkverden blir derimot lysere og lysere! Teknologien, faget og bransjen som sådan opplever jeg som i stor vekst og med et økende fokus. Det er gøy! Dette er også høsten hvor Kartverket frikjøpte flere av sine datasett. Både N50, vegdatabaser, stedsnavn og terreng­ modeller er nå klare for å innsanking av alle som vil. Flere av våre naboer har også frikjøpt sine data – og globalt ser vi en økende trend rundt gjennomsiktighet, utløse vekstpotensial og ikke minst frihet. Frihet til å bruke. Frihet til å bygge kompetanse. Frihet til å skape verdier.

GeoForum har, som skrevet og sagt mange ganger tidligere, gjort et omfattende arbeid i nedlegging av sin strategiplan. Jeg opplever vi øker graden av profesjonalitet og styrker GeoForum sitt virke kontinuerlig. Det er tilfredsstillende å se. Sverre har begynt i sekretariatet og vil være sentral i kurs og konferansevirksomheten, og ikke minst være en dedikert prosjektleder i rekrutterings- og profileringsprosjektet.

Jeg ser frem til å følge resultatene fra begge deler. Frislippet av kartdata kombinert med enorme åpne ressurser i form av teknologi, dokumentasjon og fagressurser, gir uante muligheter.

GeoForum sine største bidrag i denne sammenhengen skal være å tilrettelegge for aktuelle kurs og konferanser, samtidig som vi sammen skal synliggjøre fagets enorme potensiale. Jens på gutterommet skal vite at det er vi som står bak teknologien og kunnskapen som gjør at han kan lage kartapper for navigasjon i hundremeterskogen.

Frislippet underbygger også

viktigheten i at vi må finne hattene våre. Vi må bli enige om hvem som gjør hva. Hvem skal produsere og forvalte kartdata, hvem skal formidle kartdata, hvem skal øke verdien og hvilke spilleregler skal vi ha mellom de forskjellige rollene. Her vil det bli mange gode debatter fremover. GeoForum har som mål å skape de arena hvor dette kan foregå.

I dragsuget av frie kartdata i Norge observerer jeg flere interessante elementer. Det er selvfølgelig stor jubel fra ”menigheten”. Vi er jo glade for dette. Vi skjønner potensiale, vi har kompetansen til å utløse det og vi har verktøyene. Leveres det på .sos eller .geojson spiller liten rolle – vi fikser dette, som vi alltid har gjort.

Samtidig observerer jeg at den virkelige store brukergruppen er ikke med i menigheten. For denne gruppen er .sos og i mange tilfeller en litt skranten .geojson en ”deal breaker”. Friheten til å bruke blir altså neglisjerbar på grunn av manglende kompetanse. Her har vi som misjonærer mye å gjøre. Nå er det opp til oss å vise at vi kan, og at vi vil dele vår kompetanse og våre verktøy.

Vi må passe oss på å skape Babels tårn – uten språkforvirring. GeoForum vil gjerne være tilbyder av fagdager, kurs, skolebesøk og kodekvelder, men da er vi avhengig av innspill fra dere.

Tekst: ALEXANDER S. NOSSUM

Organisasjon informasjon Nå er det opp til oss å skape de geniale løsningene og samtidig spre oss utover menigheten – vi skal tørre å vise frem våre verktøy, våre løsninger og vår kompetanse. GeoForum er navet som binder kartfamilien sammen.

POSISJON NR. 5 - 2013

3

Forventninger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

Frigivelse av flere av nasjonale kartdata fra Kartverkets ble markert 27. september. Samtidig ble regjeringens strategi for åpne kart- og eiendomsdata lagt frem. Regjeringen går inn for åpen tilgang til kart- og eiendomsdata gjøres gjeldende for øvrige nasjonale kartdata fra 2015, 2016 og FKB-data fra 2017.

Det legges til rette for bedre tilgang til alle som ønsker å viderebruke alle typer kart- og eiendomsinformasjon. Målet er at offentlige kart - og eiendomsdata i størst mulig grad skal være gratis tilgjengelig på linje med annen offentlig informasjon.

Planavdelingen i Miljøverndepartementet flyttet til det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet, da ansvaret for plandelelen i plan- og bygningsloven ble flyttet til det nye departementet. Siden avdelingen også har ansvaret for kart og geodatapolitikken i Norge, blir Kartverket også underlagt dette departementet.

Kartverket, kommunesektoren og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er nå samlet i samme departement.

Mange har store forventninger hva dette vil føre til.

- Når den nye regjeringen nå har slått sammen kommunaldepartementet og fornyingsdepartementet gir det håp om en mer samordnet offentlig sektor når det gjelder digitalisering, uttaler Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS til KS.no.

Heidi Arnesen Austlid, direktør i IKT-Norge, skrev i en kronikk i Aftenposten om at digitalisering av offentlig sektor må styres fra staten både økonomisk og politisk for å lykkes. Hun viser til Danmark der digitalisering er et sentralt virkemiddel i regjeringens plan for å skape ny økonomisk vekst. Det foreligger meget konkrete mål gjennom et helhetlig program på tvers av sektorer for å klare dette. Eksempelvis nevnes at det koster 110 danske kroner å betjene et brev, mens kostnadene for en digital henvendelse er tre kroner. Danskene har derfor valgt å lage mange og gode digitale selvbetjeningsløsninger.

Regjeringens digitaliseringsstrategi fra 2012, sier at hovedregelen for all korrespondanse mellom det offentlige og innbyggeren skal skje digitalt i løpet av neste år.

I Danmark investerer staten i felles løsninger som alle skal bruke. Skal vi oppnå samme effektene som danskene, må stat og kommune gå i samme takt og digitaliseringen må styres med hard hånd, påpeker Austlid i sin kronikk.

Veiviser og møteplass innen kart og geografisk informasjon

GeoForum Organisasjon for geografisk informasjon

Sektororganisering er en utfordring for å oppnå et samlet IKT-utvikling i kommunesektoren fremkommer det i NOU 2013:2, Hindre for digital verdiskaping: «Norge har en sterk tradisjon for sektorielt ansvar og lokal styring. I mange tilfeller er det den mest hensiktsmessige måten å styre på. [...] I møtet med digitaliseringen kan derimot sektoriell styring og lokal selvråderett være til hinder».

Den nye regjeringen skriver i Sundvollen-erklæringen: «Offentlig sektor må settes i stand til å realisere samfunnsmessige gevinster gjennom planmessig og koordinert innføring av IKT. Det er et særlig stort potensial innenfor NAV, helsevesenet og politiet. Riktige teknologiinvesteringer og vellykkede implementeringer vil styrke beredskapen og gjennomføringskraften betydelig. Samarbeidet og samordningen mellom staten og kommunene skal også styrkes. Regjeringen vil bidra til en bedre samordning av ulike IKT -systemer i offentlig sektor.»

Regjeringen frigir landets hovedkartserie og tilgrensede datasett for å legge til rette for bedre og rimeligere systemer for varsling, uttrykning og beredskap både for offentlige og private aktører. Jeg er spent på hva som kommer ut av dette.

22. juli-kommiksjonen satt søkelys på hvor galt det kan gå når det ikke er tilgang til viktig informasjon når det gjelder.

Tilgang til oppdaterte kart gjøres i høst tilgjengelig på alle politiets operasjonssentralen og det vurderes også hvorvidt samme kartdata kan gjøres tilgjengelig på mobile enheter for politipatruljene, leser jeg på politi.no.

– Et godt kart hvor hendelser og ressurser blir plottet fortløpen¬de er grunnmuren i mange kriser og øvelser sier Stein Moen etter Øvelse hovedstad som ble gjennomført i september. Politi og Forsvaret har tilgang til FKB-data gjennom Norge digitalt.

FKB-dataene har flere rettighetshavere og krever en grundigere utredning en Kartverkets egne data. Geovekstsamarbeidet fungerer bra både etablering og rutiner for oppdatering av kartdata. Fri tilgang må ikke gå på bekostning av kvaliteten.

Mye nytt på strategisk nivå denne høsten. Det blir spennende å se hva det resulterer i!

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Opplag: 2900 Ansvarlig utgiver: GeoForum Kvernberggata 5 3510 Hønefoss Telefon: 32 12 31 66

Forsidebilde: Vinner i klassen over 12 år; Karina Balitskaya, Russland på ICC-konferansen i Dresden. med kartet Big miracle by little hands.

Foto Kristoffer J. Kristiansen.

Foto: Marianne Meinich Abonnement: kr 250,Bestilles hos: GeoForum

E-post: geoforum@geoforum.no

Layout og trykk: GRØSET™

Styreleder: Steinar Wergeland

Neste nummer utkommer uke 51

Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich

Tidsfrist for annonser og ­redaksjonelt stoff er 25. november 2013.

Annonsepriser: http://www.geoforum.no/omGeoForum/posisjon/priser-for-annonsering

4

POSISJON NR. 5 - 2013

En sinnrik modell over vegnett og topografi i Oslo, signert Bengler.

– Det er utrolig spennende å se de mulighetene frislippet gir.

Med geografisk informasjon kan man vise virkeligheten på stadig nye måter, sier kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup om modellen.

Åpnet skattkisten AKTUELT Tekst og foto: SVERRE RØED-BOTTENVANN

Både Kartverket og Vegvesenet fridde til næringslivet under sitt felles frislipp av data i september, mens Miljøverndepartementet hadde godt nytt for fremtiden.

– Nå har vi åpnet skattkisten, så er det opp til dere å bruke dataene på en innovativ måte, sa både kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup og Lars Erik Hauer, direktør for veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet, til de fremmøtte under frislippet.

Nye løsninger I første omgang frigis data som omtales som det nasjonale kartgrunnlaget (N50, N250, N500, N1000, N2000 og N5000 Kartdata og Rasterdata), administrative grenser, vegdata med adresser, digitale terrengmodeller og stedsnavnsdata fra Kartverket.

– Med dette legger vi til rette for at alle med de riktige kunnskapene kan lage nye, spennende løsninger for samfunnet, sa

Frøstrup, men la til at departementets strategi fremover var vel så viktig som selve frislippet.

Vegvesenet frigir samtidig alle data over det offentlige vegnettet, og har tilgjengeliggjort Nasjonal vegdatabank. Her finner man blant annet vegnettet med geometri og topologi, informasjon om ulykker og trafikkmeldinger, og grunnlag for støyberegning og trafikk­ modellering.

Vegdata – Her kan publikum søke på alle typer veg­ objekter, og hente data direkte fra API-en der.

Vi ser også på en webtjeneste som leverer vegnettet på maskinlesbare formater, sa Per Andersen, leder for seksjon NVDB og geo­ data i Statens vegvesen.

POSISJON NR. 5 - 2013

5

AKTUELT

Lars Erik Hauer (f.v.), Per Andersen og Tomas Martin Holtan strålte om kapp under Vegvesenet og Kartverkets datafrislipp i september.

Kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup i samtale med Abelias Paul Chaffey.

– Vi ser også på nye produkter i samarbeid med Kartverket, så dette er virkelig mulig­ hetenes dag, la han til.

Selv om frislippet i første omgang er mest interessant for næringslivet og mennesker med en viss forståelse for tekniske løsninger, var det flere ting som ble presentert som er interessant også for et bredere publikum.

– De fleste kartdatasettene blir tilgjenge­ lige som TIFF-filer, som er det nærmeste man kommer ferdige kart. Posten Norge skal også gjøre alle postnummer offentlig til­ gjengelig i tiden som kommer, sa fungerende formidlingsdirektør Tomas Martin Holtan i Kart­verket. Slike TIFF-filer egner seg godt som for eksempel illustrasjonskart.

Faktisk innovasjon Partene som sto for frislippet var klare på at de nå gjør det mulig for kreative hoder å bru­ ke dataene på en spennende måte. Tilstede på frislippet var Even Westvang fra konsu­ lentselskapet Bengler. De hadde fått tilgang 6

POSISJON NR. 5 - 2013

på datasettene en måned før fri­slippet, for å gi en smakebit på hva dataene kan brukes til.

– Kartdata har vært lite tilgjengelige tidligere, og det har nærmest vært umulig å lage nye løsninger basert på offentlige data.

Nå har vi brukt de frie dataene for å lage 3D-modeller av vegnettet kombinert med topografi for Oslo, og en annen modell som viser grunnkretser kombinert med inntekt for Oslo, sa Westvang.

– God samfunnsøkonomi Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) rakk også innom begivenheten, og presen­ terte regjeringens strategi for åpne kart- og eiendomsdata.

– Norge er blant de land i verden med best kvalitet på kartdata, og det gir utrolige muligheter. Det er god samfunnsøkonomi i å tilby gratis kartdata, og nå har vi en konkret opptrappingsplan for å frigjøre slike data frem mot 2017, sa Solhjell.

I løpet av 2015 og 2016 skal det gis åpen

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell la frem regjeringens strategi for åpne kart- og eiendomsdata.

Even Westvang (t.v.) og konsulentselskapet Bengler fikk tilgang til dataene en måned før oss andre, for å vise hvordan man kan bruke dataene på en kreativ måte. Her viser Westvang en 3D-modell over grunnkretser kombinert med inntekt i Oslo.

tilgang til data fra matrikkelen og grunnboka, og fra 2017 også de mest detaljerte kart­ dataene i FKB. – Enkel tilgang og en ok pris er ikke nok, men dataene må være av god kvalitet, være oppdatert og eventuelle begrensninger må gjøres kjent, påpekte Solhjell, som ble berøm­ met av kartverkssjefen for sitt engasjement for kartdata.

– Jeg har vært opptatt av kart helt siden barndommen, så dette er en sak jeg har ­personlig interesse av, sier Solhjell til ­Posisjon, og fortsetter: – Da jeg var kunnskapsminister så jeg at når kunnskap blir tilgjengeliggjort, så spres den. Det samme gjelder for kart. Kart er gode læremidler, og det er viktig å spre data i ­offentligheten.

Solhjell sier til Posisjon at andre lands praksis med å frigi offentlige data gjorde det lettere å få regjeringen med på strate­ gien.

ICC-konferanse i Dresden AKTUELT Tekst: SVEN MICHAELIS, KARTVERKET MOLDE Foto: KRISTOFFER J. KRISTIANSEN

1400 kartografer, GIS-eksperter, represen-­ t­anter fra næringsliv og offentlig forvaltning fra over 80 land deltok på årets arrange­ ment. På programmet var det mer enn 900 foredrag og presentasjoner under mottoet «kartografi fra pol til pol», mer en nok til å fylle 5 dager med.

Konferansen ble holdt i Dresdens state-of-the-art kongressenteret. Kongres­ senteret ligger i midten av Dresden, og ga konferanse­deltakere muligheten til å ut­ forske den fantastiske byen.

Budskapet til konferansen er at kartogra­ fien opplever et generasjonsskifte fra å være en nisjevitenskap til et fagfelt som berører folk flest. Likevel er det mange som påstår at kartografi er et utdøende fagfelt, men er det slik?

For inntil få år siden var det få som brukte kart og posisjonstjeneste til daglig. I dag bruker de fleste disse hjelpemiddelene via en eller annen form for mobilt utstyr. Kart og karttjenester har blitt en del av hverdagen og mange tar det som en selvfølge at man har tilgang til kart med oppdatert informasjon til en hver tid.

Vi lever i et samfunn som omtrent eksplo­ derer av informasjonstilbud og vi trenger et grensesnitt for å kunne ta opp all denne informasjonen på en effektiv måte. Kart kan

ICA - The International Cartographic Association gjennomfører hvert andre år en verdenskonferanse i kartografi. Etter Paris og Santiago de Chile var Tyskland etter 20 år igjen vertskapsland for konferansen.

Konferansebygget i Dresden

være et slikt grensesnitt mellom geografisk informasjon og oss mennesker. Derfor er ikke kartografi på veien ut. Tvert imot, vi trenger gode kart – slik at vi kan bruke de overalt og alltid. Kart er det eneste effek­ tive kommunikasjonsmediet for geografisk informasjon i framtida.

parallelle foredrag gjorde det umulig å følge med på alt. For deg som er interessert ligger programmet og kortversjonene av foredra­ gene ute på nett: http://www.icc2013.org/.

Jeg vil inngå nærmere på to tema som var spesiell interessant for meg, utdanning og kart for funksjonshemmede.

Presentasjoner 4 foredragsblokker om dagen med opp til 9

Utdanning Framtida vil kreve mange nye ferdigheter av

Spør oss - før du graver!

Geomatikk utfører gravemeldings- og kabelpåvisningstjeneste for mange kommuner, e-verk og andre eiere av infrastruktur.

Landsdekkende informasjon

Kontakt 09146

*

www.gravemelding.no/kundeportal

Leverandør av tjenester for gravemelding, kabelpåvisning, landmåling og dokumentasjon av ledningsnett

www.geomatikk.no - tlf 810 33 400 - firmapost@geomatikk.no

POSISJON NR. 5 - 2013

7

AKTUELT

barn og unge som å forholde seg til geogra­ fisk informasjon, presentert på ulike måter.

Dette er noe som må trenes og læres tidlig, seinest ved 11-års alder. Her får skolen en ny oppgave. Unge må lære å abstrahere fra flatt kart til en tredimensjonal verden.

Metodikken ble poengtert som et viktig faktum for suksess. Lærerne må være villige til å ta i bruk nye verktøy i undervisningen.

Det ble foreslått forskjellige undervisnings­ spill (http://terkeptar.elte.hu/em/?lang=en) og interaktive kartløsninger på nett (http:// schweizerweltatlas.ch/produkte/schweizerweltatlas-interaktiv/?lang=en).

Det er viktig å skape relasjoner mellom den virkelige verden og den virtuelle verden.

I flere prosjekt i Brasil, registrerte barna miljøproblem i nærområdet og på veien til skolen. Dermed fikk de et enkelt innsyn i bruk av GIS gjennom å koble miljøinforma­ sjon, befolkningsstatistikk, etc. til grunn­ kartet. Inntrykket mitt fra dette var at det finnes mye kreativ undervisning, spesielt i land med svært begrensa økonomi.

Kart for funksjonshemmede Kart og kartlegging for funksjonshemmede fikk mye rom på konferansen. Tematikken spente fra undervisning til å bevege seg uten hjelp i byen.

I undervisningen er det synshemmede og blinde som krever hensiktsmessig metodikk og utstyr til å formidle geografisk informa­ sjon. I økonomisk velstående land finnes det utstyr som kan formidle denne infor­ masjonen (taktile kart). Men hva gjør man uten en tilstrekkelig økonomi? Her var det igjen den brasilianske nasjonen som kom med de mest praktiske løsninger. Der er det lærerne selv som tar seg av oppgaven.

Med enkle materialer som filt, plast og tre lager de taktile kartløsninger som formidler tredimensjonal informasjon – enkelt, rime­ lig og effektiv.

Kartlegging i urbane strøk ble omtalt i flere foredrag. Befolkningen med begrenset mobilitet som funksjonshemmede, foreldre med småbarn og eldre kan være opp til 40 % i moderne byer. I Finland jobbes det med å utvikle modeller for registrering av veisys­ temer med hensyn til universell utforming.

Målet er å utvikle en felles database som tar hensyn til forskjellige behov som f.eks. mo­ bilitet og synbarhet og samler all informa­ sjon på et sted (http://pk.reittiopas.fi/en/).

Spesielle behov av personer med begrenset mobilitet skal integreres i normal vei- og trafikkplanlegging istedenfor å stigmatise­ res.

8

POSISJON NR. 5 - 2013

Utsikt fra Frauen Kirche i Dresden

Fra Tsjekkia ble det presentert et prosjekt for rullestolkartlegging i Brno som er en storby. Offentlige bygg og tilhørende par­ keringsplasser er registrert og blir jevnlig oppdatert. Resultatene blir så publisert som papirkart og distribuert via forbundet for funksjonshemmede. Prosjektet har blitt vel­ dig populært, og skal utvides til alle storbyer i landet.

For meg selv var det veldig interessant å trekke paralleller til mitt eget arbeid, og å knytte kontakter til et mulig framtidig samarbeid.

Utstillere Næringslivet og offentlig forvaltning fra flere land presenterte seg i utstillingsom­ rådet. Som en veldig spennende nyhet ble et digitalt, farget friluftslivskart presentert.

Den ble utviklet av selskapet fra Dresden, Plastic Logic, i samarbeid med kartografer fra Teknisk Universitet Dresden. De fant de tidligere løsningene, for eksempel, iPad eller smarttelefon, altfor upraktiske for klatrere og turgåere. Denne nye løsningen er lett, fleksibel og tynn, trenger bare strøm når kartbildet endres og er veldig bra lesbar i sollyset. Etter bruken kan ”kartskjermen” rulles sammen nesten som papir. Løsningen er per i dag bare en studie, men det blir sikkert tatt i bruk av GPS produsenter eller lignende i framtiden.

Rekruttering I Dresden var jeg ikke bare deltaker. Jeg

skulle også være ambassadør for Norge og geomatikkbransjen her til lands. Med så mange unge hoder benyttet jeg mulighe­ ten til å rekruttere til geomatikkbransjen i Norge. Jeg var invitert til et møte med unge kartografer på et gammelt serveringssted i Dresdens gamleby, ”Wenzel Prager Bierstu­ ben”. Der gjorde jeg kjent hvilke arbeidsmu­ lighetene det er i Norge. Dagen etter hadde jeg en stand på messen i selve kongressen­ teret. Interessen var stor og det ble en del spennende debatter om arbeidet og livet i Norge, det kalde landet langt i nord. Norge er dessverre ikke det mest attraktive landet å flytte til etter studietiden for de fleste. Jeg klarte å fjerne en del av fordommene som klimaforhold og lys, og vekket til tider stor interesse hos studentene.

Alt i alt var det veldig spennende og gi­ vende å kunne delta på denne konferansen.

Selv om jeg bare fikk med meg en brøkdel av hele innholdet, så tok jeg med meg verdi­ fulle ”input” til mitt arbeid. I tillegg knyttet jeg mange nyttige kontakter for framtiden.

Det var en fantastisk uke med kolleger fra hele verden, i midten av min gamle hjemby, Dresden.

Derfor ønsker jeg å gi en stor takk til Geo­ Forum som støttet meg med et reisestipend og Kartverket som ga meg muligheten til å gjennomføre dette i min arbeidstid.

Takk til Dresden som et flott konferansested.

Verdens beste kart

Tekst og foto: KRISTOFFER J. KRISTIANSEN, KARTVERKET

Første pris blant Papirkartene gikk til Storbritannia for kartet ”Over the Edge in 3D: Death in Grand Canyon”, et blodrødt kart som viste alle selvmord og andre som har omkommet i denne lokaliteten.

Et av kartene som forsvant fra den norske utstillingen var Mesterkarts: På tur Leirvassbu

Den 26. internasjonale kartografikonfe­ ransen ble arrangert i Dresden, Tyskland, 25.-31. august 2013.

ICA-konferansen (International Carto­ graphic Association) arrangeres hvert annet år. Fra Norge deltok det 14 personer. I 2015 er konferansen lagt til Rio de Janeiro og i 2017 er den i Washington.

Kartutstillingen I år var det utstilt mer enn 500 papirkart, atlas og en utstilling av digitale kart. Hvert digitale bidrag skulle presenteres i en to-minutters video. Alle bidrag ble satt sammen til en sammenhengende presenta­ sjon som gikk kontinuerlig på en stor skjerm i utstillingsområdet. Vinneren av de digitale produktene ble ”Diercke Globus Online”, som kan sees her, http://www.diercke.de/ webglobus_download.xtp.

Følgende 11 kartprodusenter representerte Norge på utstillingen med til sammen 16 kart: Norsk Polarinstitutt (Antarktis). Mesterkart (Turkartene Leirvassbu og Hallingskarvet).

Cappelen Damm (Turkart over Oslomarka; Fylkeskart Vestsfold). Rambøll (3D by­ modell for Fredrikstad). eMap (Turkart Ibestad; Trondheim bykart; Taktilt kart (blinde og svaksynte) over Norden med Baltikum). Oslostudentenes Idrettsklubb (Orienteringskart Kobberhaugen). Stein­ kjer Orienteringsklubb (Orienteringskart Isbolen). Tromsø kommune (Vinterløype­ kart Tromsøya). Kartverket (Sjøkart 128 Kristiansund-Sunndalsøra og Havnekart 468 Tønsberg). Østfold Fylkeskommune (Fiskekart Østfold). Norges geologiske un­ dersøkelse (Landskapsformer og løsmasser Todalen Svalbard).

Hvilke kart som vant de ulike klassene finnes opplistet på http://icaci.org/icc2013/.

Inndelingen av papirkartene i flere tema som ble innført i 1997, da konferansen ble arrangert i Stockholm, gjaldt ikke i år. I ste­ det var kartene gruppert i en felles klasse for alle papirkart. I tillegg var det klasser atlas, digitale produkter, utdanning og andre kart.

Norge fikk ingen priser for sine kart denne gang, men tidlig fredag morgen, siste dag av utstillingen ble fire kart ”stjålet” fra

I klassen Andre kart gikk første pris til et kinesisk ”Paper Cut Map” som bygger på kinesisk håndverkstradisjon, der de ulike symbolene på kartet skjæres ut i papiret.

Kartutstillingen.jpeg Produktet som ble vant publikums­ prisen, var et kinesisk atlas ”The World Atlas of Mountains higher than 8,000 metres”. 17 snødekte fjelltopper over 8 000 meter er nitidig gjengitt og av disse er tre topper nylig oppdaget.

den norske utstillingen. Det får vi ta som et kvalitetsstempel. ”Atlas De Wit” fra Belgia vant Atlasklas­ sen. Pris for beste Utdanningsprodukt fikk Australia for ”Jacaranda World History At­ las for the Australian Curriculum” ­– et flott skoleatlas for aldersgruppen 7-10 år.

Flere kart fra den norske kartutstillingen kommer i neste nummer...

POSISJON NR. 5 - 2013

9

AKTUELT

Barbara Petchenik barnekartutstilling ICA inviterer sine medlemsland til denne tegneutstillingen for barn og ungdom under 16 år. Temaet på årets utstilling var Min plass i dagens verden. Norge deltok også for åttende gang på Barbara Petchenik barnekartutstilling.

Tekst og foto: KRISTOFFER J. KRISTIANSEN

155 tegninger fra 30 land deltok. Geo­ Forum i samarbeid med Kartverket, inviterte barn og ungdom til å sende inn bidrag til denne utstillingen. En jury valgte ut hvilke 6 tegninger som skulle representere Norge. Et utvalg av tegningene ble stilt ut under konferan­ sen Geomatikkdagene 2013 i Lillestrøm 12.-14. mars.

En oversikt med bilder av tidligere tegninger fra ICA-konferansene finnes på adressen: http://children.library.carleton.ca/ GeoForum i samarbeid med Kart­ verket, inviterte barn og ungdom til å sende inn bidrag til denne utstillingen.

En jury valgte ut hvilke 6 tegninger som skulle representere Norge. Et utvalg av

Vinner i klassen under 6 år, Keagan Madodzi, Sør-Afrika Alla Sukhanova 15 år fra Russland med sitt kart Be Carefull.

tegningene ble stilt ut under konferan­ sen Geomatikkdagene 2013 i Lillestrøm 12.-14. mars.

En oversikt med bilder av tidligere tegninger fra ICA-konferansene finnes

på adressen: http://children.library.carleton.ca/ Mer informasjon finnes på hjemmesi­ den til ICA - Dresden: www.icc2013.de

Orienteringsløp Som seg hør og bør ble kartkonferansen avsluttet med sprintløp i orientering.

Her gjorde Norge en glimrende innsats.

Aagot Hartmann vant damenes kortløy­ pe mens Terje Midtbø ble klar vinner på den midterste løypelengden for herrer,

ca 4 km, og dette var tredje konferansen på rad han vant denne klassen. Andre deltagere fra Norge var Reidar Fossum, Edel Nilsen, Kjell Rønneberg, og artik­ kelforfatteren som uheldigvis/heldigvis ble disket – alt etter som man ser det.

Rio de Janeiro 2015 Under avslutningsseremonien presen­ terte Rio seg som arrangementssted for den neste konferansen.

Neste konferanse avholdes i Rio i 2015

10

POSISJON NR. 5 - 2013

Mer informasjon om konferansen finnes på hjemmesiden til ICA - Dresden: www.icc2013.de

Vil bruke geoceller i krisehåndtering AKTUELT

Tekst: SVERRE RØED-BOTTENVANN Foto: FORSVARETS MEDIESENTER/ TORBJØRN KJOSVOLD

– Å få geokompetanse inn som en natur­ lig del av krisehåndteringer er viktig, men erkjennelsen av dette er for dårlig.

Vi i geomiljøet har en salgsjobb foran oss, for å overbevise andre aktører om at vi kan bidra med viktig kompetanse i beredskapssituasjoner og under øvelser, sier Stein Moen. Ønsker fast mønstring Moen er både erfaren HV-mann og enhetsleder ved Avdeling for Geodata, i Plan- og bygningsetaten i Oslo kom­ mune. Kommunen og de andre som bidro med georessurser har akkurat hatt evalueringsmøte etter Øvelse hovedstad.

– Alle involverte er meget fornøyd med gjennomføringen, og ønsker å videreutvikle geocelle-konseptet i Osloregionen. Den Felles kartdatabasen for øvelsen fungerte etter planen, og de ­involverte klarte å utvikle produk­ ter veldig raskt. Kommunen begynte å produsere etter få timer, selv om de ikke hadde vært samlet før, forteller Moen.

I alt var det 13 geooperatører i sving fra Heimevernet, politiet, fylkesmannen, Oslo kommune og Telemark bataljon.

– Dette er første gang vi har trent et geocellenettverk som består av både I alt var 13 geooperatører i sving fra Heimevernet, politiet, fylkesmannen, Oslo kommune og Telemark bataljon.

Illustrasjonsbilde.

Geocellene under Øvelse hovedstad fungerte slik de skulle, men Stein Moen ser behovet for hyppigere øvelser. militært og sivilt personell. En represen­ tant fra Forsvarets forskningsinstitutt påpekte at vi burde opprette en egen geokoordinator som kan være bindeledd mellom de ulike geocellene og fordele oppgaver. Først da vil man kunne få full effekt av å ha flere celler i et nettverk.

En slik koordinator må ha oversikt over hvilken kompetanse og kapasitet alle ­aktørene har. Vi ser også at denne bør ligge hos politiet, med mulig støtte fra andre etater etter hvor stor krisen er og hvilken type krise vi har, sier Moen.

Nye muligheter Han er i hvert fall klar på at man må ha øvelser hyppigere enn hvert sjuende år, og nå undersøkes muligheten for å delta på Øvelse Østlandet i desember.

Dette er en regional beredskapsøvelse som Norges vassdrags- og energidirek­ torat gjennomfører, og skal «synliggjøre sårbarhet og utfordringer for samfunnet i forbindelse med en tenkt orkan som rammer det sentrale Østlandet».

– Det hadde vært spennende å akti­ vere hele nettverket fra Øvelse hoved­ stad på nytt, men denne gangen vil all informasjon være offentlig tilgjengelig.

Scenariet er som skapt for å vise hvilken kapasitet et geo­ cellenettverk kan være for krisele­ delsen.

Han mener at geocellene er en støttefunksjon som er meget viktig for å danne seg oversikt under eventuelle kriser.

– Et godt kart hvor hendelser og ressurser blir plottet fortløpen­ de er grunnmuren i mange kriser og øvelser. Vi må bare bli flinkere til

Stein Bugge og Oslo politidistrikt ønsker mer GISkompetanse.

å selge vår unike kompetanse, poengte­ rer Stein Moen.

– Ser behovet Plan og beredskap i Oslo Politidistrikt var med på øvelsen, og Stein Bugge som er beredskapsplanlegger og fagansvarlig for planverk, gjorde seg nyttige erfarin­ ger.

– Vi ser helt klart behovet for å kunne bruke GIS som verktøy for våre beslut­ ningstakere. Under Øvelse hovedstad hadde vi en noe perifer rolle, men fikk lånt en georessurs fra Forsvaret. I dag har vi mange analytikere som både kan bruke og plotte i kart, men har nå lyst ut en stilling hvor vi konkret etterlyser GISkompetanse, sier Bugge.

I forbindelse med øvelsen fikk politi­ distriktet se mulighetene som GIS gir.

– Vi hentet ut informasjon om eva­ kueringsbehov i et gitt område i Oslo og fikk samtidig tilgang til informasjon om andre viktige objekter i det aktuelle om­ rådet. Det gir staben og operasjonsleder et veldig godt beslutningsgrunnlag. Et vanlig kart blir dødt i forhold, sier Bugge, som også ser verdien av GIS-verktøy som en samhandlingsfremmer.

– Nødetatene som skal håndtere en krise kan samhandle på en god måte der­ som man bruker GIS. Vi skal jobbe mer med dette og ønsker også å være med på fremtidige øvelser.

POSISJON NR. 5 - 2013

11

AKTUELT

Tekst: TORBJØRN PAULE

Norge på tvers og på langs Sommeren 2013 nådde en seig kar målet å gå Norge både på tvers og på langs. Karen heter Bjørn Geirr Harsson. I løpet av ti somre har han gått 4060 km, dvs. 1/10 av jordas omkrets.

På dette karsstykket brukte han totalt 175 aktive vandredøgn, altså nærmere et halvt år.

Siden Bjørn Geirr har hatt hele sin yrkeskarriere i Norges geogra­ fiske oppmåling/Statens kartverk, er æresmedlem i foreningen Norges karttekniske forbund/ GeoForum og er en svært kjent skikkelse i fagmiljøet vårt, var tidsskriftet Posisjon interessert i å la sine lesere få mer informasjon om vandringen. Undertegnede ble derfor spurt om han kunne ta jobben med å intervjue hardhau­ sen, noe han selvsagt sa ja til.

På sin ferd fra Oslo til Bergen i 2004 ble Bjørn Geirr Harsson rundt sankthans overrasket av et kraftig snøvær i Eggedal i Buskerud. Det kom 15 cm snø, det meste om natten, men teltet holdt stand.

12

POSISJON NR. 5 - 2013

Ultimo august møttes vi til en enkel lunsj på Ringerike Gjeste­ gård, og i dyp ærbødighet var det bare å håndhilse på den spreke og senesterke karen og gratulere med vel gjennomført vandring før vi satte oss ned ved et av de få ledige bordene i lokalet.

-Vel, Bjørn Geirr, jeg synes vi først skal ta et tilbakeblikk. Så vidt jeg vet begynte du å gå med vandrestaven i 2004.

-Ja, jeg hadde bestemt meg for

å gå Norge på tvers, og startet fra Honnørbryggen i Oslo. Margit, min kone var til stede der og så meg vel av sted. Målet var Bergen, og det betød en strekning den sommeren på ca. 600 km. De første etappene gikk gjennom Nordmarka og Holleia. Deretter bar det over Norefjell til Eggedal. Under overnattingen der, det var ved sankthans-tider, kom det ca.15 cm snø. Det var bare så vidt teltet bar snøtyngden. Dette var den eneste

Bjørn Geirr er kommet til Kornsjø og har nådd Norges sørligste grensepunkt mot Sverige. Stor var hans forbauselse da han konstaterte at punktet ikke var noen grenserøys, men en bolt i en relativt uanselig jordfast stein.

gangen jeg hadde et slikt problem i løpet av de ti sesongene. Neste dag var det bare å fortsette vestover. Omsider kunne jeg ta Rallarveien fatt, komme meg ned Raundalen og vandre videre til Bergen.

-Hvor lang tid brukte du på turen?

-Jeg hadde avsatt 40 dager, men brukte 30.

-Men, med start i Oslo hadde du egentlig ikke gått hele Norge på tvers.

-Nei, og det måtte jeg gjøre noe med. Derfor startet jeg året etter på riksgrensen ved Magnor og gikk til Oslo. Dette var ingen lang etappe, og selv om jeg tok en avstikker om Østmarka, var strekningen bare ca. 200 km.

-Mange vil nok si at 200 km er nokså langt. Hvorfor tok du omveien om Øst­ marka?

-Jeg ville se etter en furu ute på en holme der jeg som 17-åring hadde risset inn mine initialer BGH. -Fant du furua?

-Ja, og initialene var fortsatt godt synlige.

Ellers kom jeg i Bjørkelangen over spor etter en elg som åpenbart hadde hatt det svært travelt. Og grunnen var nok at den hadde hatt en bjørn etter seg. Bjørnesporene var også tydelige.

Etter å ha tilbakelagt Norge på tvers, må Bjørn Geirr tydeligvis ha fått mersmak på å vandre i skog og fjell. Etter en vinters planlegging sto Norge på langs for tur! Han valgte å starte på Nordkapp og gå sørover med følgende års-etapper: • 2006 Nordkapp – Alta.

• 2007 Alta – Oteren (innerst i Lyngen).

• 2008 Oteren – Skjomen.

• 2009 Skjomen – Polarsirkelen.

• 2010 Polarsirkelen – Gressåmoen.

• 2011 Gressåmoen – Drevsjø.

• 2012 Drevsjø – Kornsjø.

• 2013 Finse – Lindesnes.

-Anså du virkelig dette opplegget for rea­ listisk og hvorfor valgte du å gå sørover?

-Meningen var at jeg etter Finnmarksvidda i størst mulig grad skulle følge riksgrensen.

Stort sett ville jeg gå i Norge, men innimellom var det best å la turen gå på svensk side.

Dette gjaldt særlig områder i nordre deler av Nordland hvor det på norsk side er nokså uframkommelig. Ellers er turnettet i Troms og Nordland relativt godt utbygd. Jeg anså de årlige etappene for realistiske, og klarte å følge planen. At jeg valgte å gå sørover, henger sammen med at det er finest å gå med sola imot seg. Det henger også sammen med at det er lettere å finne overnattingssteder

og sikre forsyninger jo lenger sør du kommer.

Selv om det i Nord-Norge kan ligge en del snø i terrenget i juni, er det absolutt overkommelig. All honnør forresten til Turistforeningen for både løypenettet sitt og de nesten 500 hyttene i Norge. Opprinnelig hadde jeg tenkt å avslutte vandringen ved vårt sørligste grensemerke ved Kornsjø. De ca. 500 km fra Finse til Lindesnes ble besluttet senere.

-Hvordan kom du deg fra Magerøya og over til fastlandet? Så vidt jeg vet er det en tunnel der som er forbudt for fotgjengere.

-Ja, men jeg ville gjøre et forsøk mellom kl. 0200 og 0500 om natten når det er minst trafikk. Det er en betjent bomstasjon på Magerøy-siden. Bomvakten gjorde store øyne da jeg kom, men etter at jeg hadde forklart ham situasjonen, var han bare lutter velvilje, og han ønsket meg god tur videre. Den natten gikk jeg syv kilometer i tunnel og befant meg på det dypeste 220 m under havoverflaten.

-For det første må du være veldig glad i å gå, og for det andre må du være nokså standhaftig for å gjennomføre en slik kraft­ prøve over mange år.

-Det forundrer vel ingen når jeg sier at jeg liker å gå. Med unntak av en og annen «lig-

gedag» gikk jeg mellom 15 og 30 km daglig. I snitt gikk jeg 20,6 km per dag. I den sammenheng må jeg rose Margit. Hun har aldri motsatt seg min turgåing. Men hun har hatt et klart krav, nemlig at vi skulle ha daglig kontakt. Mange steder skal man ikke bevege seg langt fra bilvei før man oppdager at dekningen for mobiltelefon blir dårlig. Derfor anskaffet jeg satellitt-telefon. Da var det problemet løst. Hver dag hadde jeg «kontortid» mellom kl. 2000 og 2100 med satellitttelefonen påsatt. Ellers var mønsteret at jeg våknet ved syvtiden og kom meg av sted ved nitiden. Ankomst til neste overnattingssted var gjerne ved sekstiden om kvelden. Stort sett gikk det greit å finne en brukbar overnattingsplass, men i Reisadalen i Troms lette jeg helt fram til midnatt etter et egnet sted å slå opp teltet.

-Jeg regner med at du var nøye med hva du tok med deg i sekken, og selv da må op­ pakningen ha veid en mye.

-De første somrene bar jeg på pluss 20 kg.

Etter hvert lærte jeg å redusere vekten til under 20 kg. Du vet, man blir ikke sprekere med alderen. Ellers sverger jeg til «Real turmat».

Tilsett vann, så har man en fullgod middag.

POSISJON NR. 5 - 2013

13

AKTUELT

På sin ferd gjennom Nordland i 2009 passerte Bjørn Geirr Okstindane.

Okstindane huser også Nord-Norges høyeste fjelltopp, Oksskolten, som ruver 1916 meter over havet.

En annen næringsbombe er bacon, gjerne stekt til lunsj. Det kan man gå lenge på.

-Jeg antar at du har hatt mange slitsomme dagsetapper. Tenkte du aldri på å gi opp?

Hva med gnagsår?

-Innimellom var jeg ganske sliten, men har aldri vært inne på tanken å gi meg. Gnagsår har jeg overhodet ikke hatt, men jeg har forbrukt to par støvler.

-Hadde du noen gang selskap under vandringen?

-Fire somre var en gammel studievenn med meg tre-fire dager. Ellers har jeg hatt sporadisk selskap ev en bror og min yngste sønn. Det var alltid trivelig med selskap.

-Jeg regner med at du har støtt på mange dyr.

-En som går alene, bråker mindre enn flere som går sammen. Muligheten for å påtreffe dyr er dermed større. Tre ganger har jeg hatt nesten-kontakt med bjørn. I Dividalen i indre Troms var jeg like bak bjørn to ganger.

Ellers har jeg observert elg, rein, rev osv. I tillegg har jeg registrert ca. 90 fuglearter. Jeg har for øvrig foreviget mange motiver, av skog og fjell, vassdrag, planter og dyr. Til sammen har jeg tatt 8000 bilder, så jeg har et anselig fotoarkiv av norsk og svensk natur.

-Vi må selvsagt komme inn på kart- og oppmålingsfaglige spørsmål. Du har hatt rik 14

POSISJON NR. 5 - 2013

anledning til å teste både norske, svenske og finske kart. Kommentarer!

-Jeg vil gi Kartverket i Norge honnør for sine kart. Det er kvalitet fra ende til annen.

Ikke én gang har jeg oppdaget at for eksempel stier var lagt inn feil. Det henger absolutt sammen med synfaringsarbeidet, som har vært en prioritert arbeidsoppgave for kartetaten i Norge. På svenske kart derimot er det masse feil med stiene, så der har det vært mye skrivebordsjobbing. Det er klart at hvis man ikke får verifisert kartdetaljer i marka, må det bli mange feil. Finske kart har mye dårligere lesbarhet enn norske kart. Jeg savner tegn for urer på de norske kartene i m 1:50 000. Jeg vil legge til at de norske kartene er blitt mye lettere og mer holdbare. De nye kartene som du kan brette er en genistrek.

Jeg har hatt med GPS-mottager, men jeg vil advare mot å erstatte kart og kompass med GPS. Plutselig er batteriet nedtappet, og da slutter denne teknologien å fungere. GPS kan derfor bare være et supplement.

-På årets tur, ca. 500 km, gikk du altså fra Finse, om Haukeliseter, Blåsjø og Åseral før du avsluttet på Lindesnes. Hvorfor gikk du om Blåsjø?

-Jeg satte i forbindelse med Ulla-Førreutbyggingen ut en del fastmerker i Blå­­sjøområdet, og ville se om jeg kunne finne noen

av dem igjen. Joda, flere av dem var intakte.

-Hva driver du med når du ikke traver i fjellheimen?

-Mye forskjellig, men det som opptar meg mest nå for tiden er et treårig prosjekt knyttet til NGOs historie. For formålet er det opprettet en bokkomite. I løpet av 2015 skal jeg være ferdig med det arbeidet Jeg er også engasjert av Utenriksdepartementet for å etablere korrekte sjøgrenser for åtte afrikanske land. Jeg kan også nevne at jeg arbeider med sjøgrenser i noen land i Asia.

Det var det! På Lindesnes er det en tyvetalls personer som har skrevet seg inn i turprotokollen for folk som har gjennomført turen Norge på langs. Bjørn Geirr er den eneste av dem som i år har fullført uten ski på bena eller per sykkel. De fleste har syklet.

På sin ferd gjennom Norge har han på noen vakre steder bygd 13 såkalte «barnebarn­ røyser», det vil si små varder som han håper kan smitte den generasjonen med ekte turglede. På et noe inkvisitorisk spørsmål forteller Bjørn Geirr at han ikke har noen umiddelbare planer om nye fotturer, men hvem vet? Kanskje vi allerede til sommeren finner ham i turantrekk mens han strener gjennom vår flotte fjellverden.

Stor suksess med FOSS4G Tekst: TORLEIF ALGERØY, NORKART

Det kom mange gode tilbakemeldinger da Norkart arrangerte FOSS4G - et møte for alle aktører innenfor ”Free and Open Source Software for Geoinformatics in Norway”.

Ny versjon av ISY WinMap

- Jeg vet ikke om noen andre bransjer hvor konkurrenter møtes og deler erfaringer på denne måten. Det er nok ganske spesielt.

Vi fikk veldig mange gode tilbakemeldinger fra deltakerne, og det var mange som fikk seg nye venner der, sier utviklingssjef Sverre Wisløff i Norkart.

Et eksperiment Da Wisløff åpnet konferansen sa han at den på mange måter var et eksperiment siden dette ikke var gjort før.

- Det har vært flere tilløp til en lokal FOSS4G-konferanse i Norge, spesielt har dette vært etterspurt på sosiale medier. Vi syntes dette var en veldig god idé, derfor tok Norkart initiativet til å arrangere, sa han.

Wisløff hadde håpet på 50 deltakere, men kunne konstatere at hele 65 personer var på plass på Felix konferansesenter, Aker Brygge.

> Raskere datahåndtering > Dynamisk teksthåndtering > Støtte for nye formater > Personlig oppsett av mest brukte funksjoner > Utvidet hjelp på norske kommandoer

Les mer på www.nois.no

Ta kontakt for mer informasjon Kjell Sandal Telefon: 454 04 670 E-post: kjell.sandal@norconsult.com

Informasjonssystemer

Sk

rå

o fot

- BlomOBLIQUE

· Flyfotografering · Laserskanning · Kartlegging · Skråbilder BlomSTREE · Databaser / visualisering Ter ild Po eb w t a e · Gatebilder G · Skogkartlegging · 3D-modellering · GIS-analyser · Konsulenttjenester · Reguleringsplaner

d re C by

edia ycloM

Variert bakgrunn Målet med konferansen var å vise frem hvordan en rekke for­ skjellige ”open source”-teknologier blir brukt i Norge. Program­ met dekket både avanserte teknologiemner, erfaring fra bruk samt de siste trendene.

Gjennom dette var målet at flere får mer kompetanse om ”open source”-prosjekter og at dette bidrar til økt bruk.

Det store oppmøtet viser at ideen om en egen FOSS4Gkonferanse i Norge er god og at mange har tro på dette. Blant deltakerne var det en god miks av personer med brukererfaring og teknisk bakgrunn, samtidig som både privat og offentlig sektor var representert.

- Det var spesielt interessant å se at det kom så mange programmerere, sier Wisløff.

ISY WinMap lanseres i høst med nytt og moderne brukergrensesnitt i tillegg til mye ny funksjonalitet, bl.a.:

BLOM er en ledende europeisk leverandør innen innsamling, prosessering og modellering av geografisk informasjon. Blom besitter unike europeiske databaser av kart, flybilder og modeller. Selskapet leverer data og ulike løsninger for tilgang til dataene.

Alexander Nossum og Sverre Wisløff, begge Norkart, var ansvarlige for FOSS4Gkonferansen på Felix konferansesenter, Aker Brygge.

www.blomasa.com | Tel: + 47 23 25 45 00 E-mail: info.no@blomasa.com

POSISJON NR. 5 - 2013

15

Ønsker «NTP» for IKT Tekst: HEIDI LIV TOMREN, ARENDAL KOMMUNE

Over 300 deltagere var samlet da KS arrangerte eKommunekonferanse. De fikk høre at KS ønsker en nasjonal priori­ teringsplan for IKT.

- Kommunesektoren må lede an dersom Norge skal være i front på levering av digitale offentlige tjenester til næringsliv og innbygge­ re. Dette sa nestleder i KS Mette Gundersen under åpningen av eKommune-konferansen på Fornebu.

Sterkere nasjonal styring Digitaliseringen er aldri ett mål i seg selv, men et verktøy for å jobbe mer effektivt, og for å gi innbyggere og næringsliv bedre og mer åpne tjenester. Vår sterke tradisjon for lokalt ansvar og lokalt selvstyre kan være til hinder når målet om en digital offentlig sektor skal nås. Gundersen pekte videre på at KS har akseptert et prinsipp om sterkere nasjonal styring av IKT-området, under forutsetning av at kommunesektoren har reell innflytelse i disse styringsprosessene. KS ønsker en nasjonal prioriteringsplan for IKT-området, utviklingen av IKT må sees på som utbygging av nasjonal infrastruktur og bør finansieres av staten. Vi trenger en Nasjonal transportplan (NTP) for IKT. For at kommunesektoren skal framstå mer samlet på IKT-området har KS etablert KommIT (Program for IKT-samordning), kommunesektorens svar på DiFi. Hvilke konsekvenser får dette for din organisasjon og hva blir gevinstene? Dette er noe av det konferansen ønsker å gi svar på gjennom paneldebatter og foredrag om både nasjonale og lokale prosjekter.. IKT-prosjektene endrer måten vi løser oppgaver på, en konsekvens 16

POSISJON NR. 5 - 2013

av dette er også organisasjonsendringer. For å gjennomføre et vellykket IKT-prosjekt bidrar teknologien med bare 20 %, resterende 80 % er tilpasninger i organisasjonen.

Ny digitaliseringsstrategi eKommune er en viktig møteplass for digitali­ sering i kommunesektoren og samlet i år over 300 deltakere. En ny Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner for neste 4-årsperiode ble nylig vedtatt. Hvordan kan kommunene bruke denne strategien som et verktøy for utvikling av IKT i kommunal sektor? Digitaliseringsstrategien har både tverrgående og sektorielle satsningsområder.

Ett av de tre sektorielle satsningsområdene er Plan, bygg og geodata. De prioriterte målene som er utarbeidet har fokus på digital dialog i plan- og byggesaksprosessen, forvaltning, ­viderebruk og deling av geografisk infor­ masjon, løsninger som støtter gjeldende standarder og nasjonale krav, samt tilgang til nasjonale løsninger som ID-porten og AltInn. ByggLett Plan, bygg og geodata var også satt opp med ett eget fagspor på konferansen, her fikk vi bl.a presentert de to vinnerutkastene i ByggLett-kokurransen. Direktoratet for bygg­ kvalitet (DiBK) har hatt som mål å anskaffe en fremtidsrettet webløsning for enkle byggesa­ ker – ByggLett. ByggLett er ment å være et hjelpemiddel for selvbyggere og andre knyttet til byggesaksprosessen for uthus og garasjer.

For å gjennomføre et vellykket IKTprosjekt bidrar teknologien med bare 20 %, resterende 80 % er tilpasninger i organisasjonen»

DiBK har i samarbeid med NHO gjennomført dette prosjektet som en innovativ anskaffelse.

Store variasjoner Noen andre spørsmål som ble tatt opp og belyst i fagsesjonen var: Hva ønsker vi å oppnå med en digitalisering av plan og byg­ gesaksprosessen? Hva legger staten opp til gjennom bygningsmeldingen og hva er viktig for kommunene? Tilbakemeldinger fra byg­ genæringen tyder på at det er store varia­ sjoner mellom kommunene, tilfeldig lokalt skjønn kan være avgjørende. Gjennomsnittlig behandlingstid for en byggesak er 7 uker, men i mange tilfeller er det planprosessen som er flaskehals. Her kan det være behov for å se på nye regler, vi trenger kanskje nye verktøy og ett mer samordnet utviklingsarbeid. Kom­ munal – og regionaldepartementet foreslår forenklinger i plan- og bygningsloven bl.a ved å innføre såkalte registreringssaker for enklere bygg som garasjer og uthus. Dette legger til rette for mer automatiske behandlings­ prosesser.

Kjell Senneset fra prognosesenteret tok opp problemstillinger knyttet til trender i boligmarkedet, hva styrer prisveksten? I flere år har det vært bygget for få boliger, mangel på byggeklare tomter og en sterk befolknings­ vekst fører til press på boligprisene. Dette igjen skaper ringvirkninger til flere sektorer.

Mange nyttige og interessante tanker å ta med seg videre inn i den kommunale hverdagen.

Småstoff

EVALUERING AV MATRIKKELLOVEN

GeoForum Rogaland ble 40 år 18. oktober Tekst: MARIANNE MEINICH

Miljøverndepartementet har tildelt Kartverket evaluering av matrikkelloven og matrikkelsystemet. Hensikten er å evaluere om sentrale mål med matrikkelloven/-systemet er nådd.

Det finnes egen veileder for evaluering av lover og denne vil bli lagt til grunn så langt som mulig for arbeidet hva gjelder evalue­ ring av loven. Link til veilderen nedenfor, og bl.a. kapittel 2.3 gir litt overordnet informa­ sjon om hva som ligger i evaluering av lov (http://www.regjeringen.no/upload/JD/Ved­ legg/Veiledninger/Veileder_Lover.pdf ). For evaluering av matrikkelen som system blir det også delvis å følge denne metodikken.

Kartverket har eget opplegg for bygnings­ delen i matrikkelen.

Det arrangeres workshop i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø i løpet av oktober og november med 10-15 deltakere på hvert sted hvor målgruppe er fra kommune. Andre, slik som jordskifterettene, vil få invitasjon til

egne særmøter fra Kartverket. Det vil også bli innhentet synspunkter fra representanter fra andre.

Deltakerne på workshopene kan være oppmålingsingeniører, andre utførende, ledere på forskjellig nivå, saksbehandlere til bygge-, delesaker og andre tilgrensede lover.

Med dette ønsker man å få frem eventuelt ulikt syn på lovverket ut fra hvor i kommu­ nens organisasjon de arbeider.

GeoForum plukker ut deltakerne til worshopene. Kommunegruppa har kommet med forslag til navn på deltakere. Kartverket oppnevner en fagansvarlig for hvert sted og sørger for å systematisere konklusjonene.

Følgende sto i Stavanger Aftenblad 21. oktober 1973: En Rogalandavdeling av Norges karttekniske forbund er nå blitt stiftet på et møte i Stavanger, der det var møtt fram 30 fagfolk fra privat, kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet.

Det ble vedtatt å velge et interimsstyre som skal legge foreningens virksomhet fram til det første ordinære årsmøte i mars.

Interimstyrets formann er: Lars Rosland, Stavanger, og de øvrige medlemmer er Annar Kutsen, Stavanger og Bent Lieng, Haugesund med Arne K. Steine og Adolf Lütcherath, Stavanger som varamenn.

Det er Annar Knutsen og Lars Rosland som har tatt initativ til å få stiftet foreningen. Lokalavdelingen av Norges karttekniske forbund finnes i Oslo, Skien, Kristiansand, Bergen og Trondheim.

Det arbeides videre med å få opprettet lokalforeninger også for Oppland/Hedmark og for Nordland.

GeoForum Hedmark og Oppland ble stiftet 4. oktober 1973, Norland i 1976.

UDVID DIN HORISONT MASTER OF TECHNOLOGY MANAGEMENT (MTM) G E O I N F O R M AT I O N M A N A G E M E N T En masteruddannelse i geoinformation management giver dig færdigheder i bearbejdning af geodata til effektiv og attraktiv geoinformation samt i ledelse af komplicerede GIS-projekter i alle dele af samfundet.

Udvikl dine færdigheder med en master på Aalborg Universitet.

CPH

.AAU. TM

DK

M

Studiestart 1. februar 2014

AAL

POSISJON NR. 5 - 2013

17

“Infoland er en effektiv og pålitelig kanal for formidling av informasjon ut til våre kunder” Arne Henning Holen, Bergen kommune

Infoland.no er ditt komplette infoverktøy.

Norske kommuner formidler i dag eiendomsinformasjon, kart- og plandata gjennom Infoland®, et døgnåpent elektronisk servicetorg.

Alt på ett sted

18

POSISJON NR. 5 - 2013

.no Kart og eiendomsdata.

Gjort enklere.

ArcGIS Online Tilgjengelig overalt

ArcGIS Online kan være din kanal for effektivt å tilgjengeliggjøre stedfestet informasjon og kunnskap på tvers av teknologiplattform, fagområder, teknisk kompetansenivå og brukergrupperinger.

Hvorfor ta i bruk ArcGIS Online: • Gi tilgang til oppdatert informasjon uavhengig av teknologi eller sted • Øk datakvaliteten gjennom registrering og oppdatering av informasjon i “felt” • Få rikere forretningsdata ved å la flere bidra i datafangsten (crowdsourcing) • Ha bedre oversikt over og utnyttelse av dine ressurser www.geodata.no/arcgisonline www.geodataonline.no

Hyllet som helt på konferanse Årets FOSS4G ble avholdt i Nottingham i september. Skog og landskap stilte med tre representanter, og en av dem ble utnevnt til konferansens helt!

AKTUELT Tekst: SVERRE RØED-BOTTENVANN Foto: PRIVAT

FOSS4G (Free and Open Source Software for Geospatial) er en ­årlig konferanse for alle som jobber med fri programvare for romlige data.

Skog og landskap holdt to presen­ tasjoner, Lars Opsahl ­snakket om «Farm Maps Online: An Open Source Success In Norway», og Graeme Bell holdt foredraget ­«Faster Rasters for All». For dette fikk Bell utmerkelsen «FOSS4G Hero».

Større fart – Prosjektet er mangesidig, men målet er å få etablert en oppdatert oversikt over dyrkbar jord i Norge, og gjøre datasettet tilgjengelig slik at det blir mulig å se det sammen med andre kartdata. Det er mye data som skal bearbeides og det er relativt tidkrevende. Jeg har benyt­ tet åpen kildekode og utviklet en metode slik at operasjonene går 240 ganger raskere enn tidligere. I til­ legg har jeg gjort kodene og dataene

enklere tilgjengelig for de som ikke har inngående kunnskap om GIS, forteller Graeme Bell.

Den oppdaterte programvaren er nå tilgjengelig for alle gjennom GitHub. – Ved Skog og landskap bruker vi mye åpen kildekode, så det er fint å kunne gi litt tilbake til bransjen.

Det var nok det som var grunnen til at jeg fikk utnevnelsen FOSS4G Hero; brukerne liker fart, og de satt stor pris på foredraget mitt.

– Super arena Det var også mange interesserte tilhørere til Lars Opsahls foredrag.

Han traff virkelig tilhørerne da han stilte spørsmålet om hvorfor ikke flere benytter open source.

– Fri programvare er mye mer fleksibelt, lettere å rekonfigurere enn kjøpt programvare og også billigere, sier Opsahl, som selv har brukt dette i arbeidet med utviklin­ gen av Gårdskart på Internett.

Graeme Bell, Lars Opsahl og Espen Lund er alle ansatt ved Skog og landskap. Her med Robin Hood-hatter under FOSS4G i Nottingham.

– Det er mange som sliter med å få sine løsninger til å fungere mot for eksempel Oracle, så det var mange tilbakemeldinger og spørs­ mål fra salen, forteller han.

Konferansen i Nottingham hadde 28 workshops, 180 presentasjoner og 833 delegater.

– Dette er en flott markeds­ føring av instituttet, ikke minst for potensielle framtidige kolleger.

Det er en super arena for å knytte nye kontakter, for å lære og for få tilbakemelding på det vi holder på med, opplyser avdelingsdirektør Hildegunn Norheim.

POSISJON NR. 5 - 2013

19

Offensiv høst for rekrutteringsprosjektet Alle i bransjen vil i løpet av høsten få se konkrete resultater fra rekrutterings- og profileringsprosjektet. En ny kampanje skal engasjere – og få flere til å velge geomatikk!

Tekst: SVERRE RØED-BOTTENVANN Foto: MARIANNE MEINICH

På workshopen er det representanter fra stat, kommune og privat næringsliv.

Deltakerne var begeistret for den kommende kampanjefilmen, som skal trigge lysten på å lære mer om geomatikk.

– Nå må vi gå fra å tenke og snakke, til å handle, sa prosjektleder Olbjørn Kvernberg og Elizabeth Hartmann under prosjektets workshop i september. Deltakerne fikk en smakebit fra den kommende kampanje­ filmen som skal få flere til å bli nysgjerrige på geomatikk.

– Filmen skal fungere som en «teaser» og pirre nysgjerrigheten til de som ser den.

På slutten av filmen blir det lagt en lenke til geomatikkbransjen.no, slik at man enkelt kan ta seg videre for å lese mer om geomatikk og mulighetene man har, sier Hartmann Kartet er skatten Premisset til filmen er at man tidligere brukte kart for å finne skatter, mens det i dag er selve kartet som er skatten. Det hele kretser rundt en sjørøverskute som i starten er ute på de syv hav, og navigerer etter et gammelt kart mot en skatt. Etter hvert styrer skuta mot havn og farer over landjorda mens forskjellige ikoner som symboliserer geomatikk vises i kjølvannet.

Tanken er at filmen kan spres viralt ved at alle i bransjen sender den til sine venner og bekjente på Facebook, og forhåpentligvis spres videre i nettverkene til mottakerne. I tillegg skal filmen fungere som et naturlig anslag ved skolebesøk og i møte med studenter eller andre interesserte.

Det var stor enighet blant deltakerne på workshopen om at en slik film er etter­ 20

POSISJON NR. 5 - 2013

traktet, og at det vil være en lav terskel for å få flere til å se nærmere på geomatikk.

Utdanningsmesser Workshopen mente også at det ville være en god ide å delta på to utdanningsmesser i 2014. Nå er det derfor bestilt plass både i Lillestrøm og Trondheim i januar. Ved å delta på utdanningsmessene møter man den viktigste målgruppa for rekrutteringsog profileringsprosjektet, elever under videregående opplæring.

Fristen for å søke seg til høyere utdanning utløper 15. april. Frem til denne datoen er målet å få spredt kampanjefilmen til flest mulig, være aktive på skolebesøk og å lage en stand på utdanningsmessene som er ­attraktiv og blir godt besøkt.

Nyttig erfaring Anne Kristin Aurstad Nordås fra HRavdelingen på Kartverket har deltatt på to workshoper.

– Det er nyttig å delta på workshopene.

Vi løfter blikket og får motivasjon til å jobbe videre med utfordringene knyttet til rekruttering. Selv om deltakerne på workshopen til en viss grad konkurrer om de samme personene, er det fint at man kan samarbeide om en felles utfordring, sier Aurstad Nordås. Hun er ser også frem til den kommende kampanjefilmen.

– Et slikt konkret verktøy har jeg savnet,

blant annet når vi har hatt besøk fra skoler og når vi står på diverse stands. Filmen vil absolutt være et nyttig bidrag for oss.

Etterlyser unge krefter Også HR-direktør Hege Sitje i Geodata har deltatt på to workshoper. Hun ser nytten av et slikt forum, og håper dette kan bli en mer dynamisk møteplass for en bredere sammensatt gruppe.

– Det er positivt å bidra til fellesskapet gjennom workshopene, og det er gledelig at alle nå kan få noe igjen fra deltakelsen gjennom den kommende kampanjefilmen.

Denne vil vi benytte oss av i våre møter med for eksempel studenter. Likevel håper jeg at vi kan få brynt oss mer når vi møtes, og gjerne bli utfordret av unge krefter. Jeg tror det vil være givende å få flere studenter med på disse samlingene, sier Sitje.

Hun etterlyser en bedre miks av beslutningstakere og unge, kreative krefter som kan utfordre nettopp de som har myndighet til å ta avgjørelser i bedriftene.

– På den måten kan vi som er litt eldre legge til rette for og gjennomføre det som de unge kommer med av ideer og innspill.

Workshopen kan kanskje bruke mer tid på å jobbe frem flere konkrete tiltak som hele bransjen vil nyte godt av, oppsummerer Sitje.

POSISJON NR. 5 - 2013

21

Fra seksjoneringskurset på Radisson Hotel Norge i Bergen.

Seksjoneringsseminar på Gardermoen og i Bergen GeoForum og NJKF arrangerte sammen to vellykkede seminarer om eierseksjonsloven, på Gardermoen 3.-4. juni og i Bergen 17.-18. september. Det var stor interesse for seminarene; til sammen 150 deltok på de to tilnærmet like seminarene. Seminardeltakerne var godt fordelt på offentlig og privat sektor. Seminarene var godkjent som etterutdanning for advokater og eiendomsmeglere.

Tekst: HUGO TORGERSEN, SENIORRÅDGIVER, KARTVERKET

Gjeldende eierseksjonslov ble vedtatt i 1997. Loven har siden den tid vært uten særlig lovrevisjon. De viktigste endringer som er gjort med loven, er nok skjedd som en følge av vedtakelse av matrikkelloven.

Regelverket må søke å sette klare rammer for de forskjellige rettighetshaveres rettslige rådighet og faktiske bruk. Som eksempler på stor usikkerhet og uklarhet om forståelsen av regelverket må nevnes spørsmålet om organisering av parkeringsplasser i seksjonert eiendom, samt spørsmålet om i hvilken grad kommunen som seksjoneringsmyndighet kan hensynta tekniske krav til bruksenheters kvalitet etter plan- og bygningsloven (pbl).

Praktiske forhold, som kommunalt saksbe­ handlingsgebyr og saksbehandlingstid, er noe alle rekvirenter og kommuner er opptatt av.

Dette var sentrale temaer på seminaret.

Regjeringen oppnevnte i juni et utvalg for å foreslå revisjon av eierseksjonsloven.

Flere utvalgsmedlemmer var forelesere og 22

POSISJON NR. 5 - 2013

del­takere på seminaret. Utvalgets leder, sorenskriver Christian Fr. Wyller redegjorde for utvalgets mandat. Utvalget har et fritt mandat til å foreslå endringer i loven for å sikre at man får en god lov som bidrar til å hindre interne konflikter i sameiet. Eiersek­ sjonsloven skal videre legge til rette for at finansierings- og pantsettelsesmarkedet kan fungere optimalt. Loven skal dessuten sikre at de offentlige instanser som skal behandle seksjoneringssaker og klager på seksjone­ ringsvedtak, har klare regler å forholde seg til.

For å fremme disse formålene står utvalget fritt til å foreslå endringer. I mandatet er det stilt opp omlag 15 konkrete forhold utvalget skal ta stilling til, så som forhold knyttet til parkering, tekniske krav etter pbl, gebyrer, saksbehandlingstid, ervervsbegrensning knyttet til boligseksjoner, kjøperett og tids­ punktet for hvor tidlig en seksjon kan oppstå.

Gjennom to dagers forelesninger og diskusjo­ ner, i og utenfor plenum, kom nok forele­

serne og deltakerne innom de fleste av de spesifiserte punktene mandatet omhandler.

At et lovutvalg er såpass solid representert på et seminar som dette, må være verdifullt.

Utvalgsmedlemmene får solid tilbakemelding fra deltakernes praktiske hverdag i seksjo­ neringssaker; seminaret får slik sett preg av å være en tidlig og nyttig stemningssanking i utvalgsarbeidet. Seminardeltakerne på sin side får tidlig kunnskap om hva som rører seg på fagfeltet og kan i en viss grad påvirke utvalgsarbeidet. Utvalget tar imot innspill på post@eierseksjonslovutvalget.no.

Ved å arrangere et seminar som strek­ ker seg over to dager, oppnår tilhørerne og foreleserne sammen en uformell kontakt utenom foredragene. Terskelen for å ta ordet i plenum er sikkert høy for noen, og viktig kontakt og meningsutveksling kan finne sted utenom foredragssalen.

Av faglige temaer og budskap som kom frem på seminaret, nevnes:

Forholdet til plan- og bygningsloven Eierseksjonsloven er en rettighetslov. Pu­ blikum har krav på kommunens seksjone­ ringstillatelse dersom eierseksjonslovens krav er oppfylt. Slik sett skal kommunen ikke samtykke til noen seksjonering. Den kommunale saksbehandler skal ved be­ handlingen av en seksjoneringsbegjæring ikke skjele til de tekniske krav til bruksen­ heters standard som måtte følge av reglene i pbl med forskrifter. Dersom kommunen ved behandlingen av en seksjoneringsbe­ gjæring avdekker slike tekniske mangler, må kommunen ta opp disse manglene i egen sak etter reglene i pbl. Et tips kan være at kommunen i sitt positive seksjo­ neringsvedtak avslutningsvis skriver at seksjoneringstillatelsen ikke innebærer at det er tatt stilling til tekniske krav etter pbl.

I seksjoneringssammenheng skilles det mellom formålene bolig og næring.

Næring er alt annet enn bolig. Næring i seksjoneringssammenheng er således ikke identisk med næringsbegrepet et­ ter pbl. En kommune som skal vurdere reguleringssituasjonen som en del av sin behandling av seksjoneringsbegjæringen, må derfor ikke ukritisk vurdere en kom­ mende næringsseksjon som stridende mot en reguleringssituasjon av noe som skal være annet enn næringsvirksomhet.

Organisering av parkeringsplasser Det er stor forskjell i kommunenes forståelse og praktisering av regelverket.

Likeledes gir fylkesmannsembetene som klageinstans uttrykk for en noe spri­ kende praksis. Store verdier nedlegges i å etablere parkeringsplasser, kanskje særlig i bystrøk der tomtenes begrensede arealer tilsier at parkeringsplassene må etableres i undergrunden. En avklaring av hvorledes regelverket skal være på dette området er presserende, og det ventes spent på hva lovutvalget vil komme frem til. Utvalget skal dessuten vurdere om garasjeanlegg skal gjeninnføres som eget seksjonerings­ formål.

Gebyrer og saksbehandlingstid Det kommunale saksbehandlingsgebyr skal settes til selvkost, men øvre ramme for ­selvkost er altfor lav. Gebyret står ikke i forhold til kommunens arbeidsinnsats i seksjoneringssaker. Fra kommunenes side er det behov for et mer realistisk nivå for selvkost. Rekvirentene er på sin side frustrerte over at det ofte går for lang tid å få kommunal tillatelse til seksjonering.

Det er ønskelig at lovverket kombinerer kravene til saks­behandlingsgebyr og saks­ behandlingstid på en fornuftig måte.

På hvilket tidspunkt en bebygd eiendom kan seksjoneres Seksjonering av et bestående bygg kan ikke skje før den enkelte bruksenhet er ferdig utbygd. Pantesikret finansiering av slik utbygging kan være vanske­ lig ettersom den bruksenheten som skal utbygges, ikke kan utgjøre noe eget panteobjekt før bruksenheten står ferdig. Dette oppleves som et problem for dem som skal oppgradere bestående bygg. Likeledes kan det være usikkerhet med hensyn til om en utbygging, påbygging eller totalreno­ vering av forskjellig omfang krever at den enkelte bruksenhet er ferdig utbygd som vilkår for seksjonering.

Mange ønsker en oppmykning av gjel­ dende regelverk på dette området.

Oppmålingsgebyrer Publikum har krav på seksjonering dersom eierseksjonslovens krav til seksjonering foreligger. Hvor forholdene ligger til rette for det, kan kommunen ikke forlange at bruks­ enhetene heller skal etableres som grunneiendommer. Utbyggere vil ved seksjonering derved spare penger til oppmåling ettersom seksjoner ikke skal oppmåles med mindre det eta­ bleres utendørs tilleggsdeler. Dersom utbyggeren velger ikke å etablere slike tilleggsdeler, vil kommunen ikke kunne forlange at slike tilleggsdeler etableres, selv om gevinstene ved slike tilleggsdeler er åpenbare.

Irregulære seksjonssameier En eiendomsmegler eller advokat bør ved alle oppdrag om megling av eierseksjon sikre seg at det virkelig er en eierseksjon man forholder seg til.

Det forekommer at en sameieandel i en bebygd eiendom er blitt tildelt et eget grunnboksblad, og slik sett synes fremstå som en seksjon, uten at eiendommen er blitt seksjonert. Dette er én variant av et irregulært seksjons­ sameie. Svaret på om en eiendom er seksjonert, eller ikke er seksjonert, fin­ ner man ved å rekvirere fra Kartverket den tinglyste seksjoneringsbegjæring.

Dersom slik seksjoneringsbegjæring ikke lar seg oppdrive, er det godt ­mulig at eiendommen ikke er sek­­ sjonert.

NJKF har utarbeidet eget referat på sine nettsider: http://njkf.no/2013/09/seksjone­ ringskurset-gjennomfort-i-bergen/

Hvem er vi?

Tekst: ATLE FRENVIK SVEEN

Hvem er vi egentlig? Ja, vi, vi er jo geomatikere må vite. Vi jobber med kart. Og verden, eller i det minste Norge da, trenger flere av oss. Jeg ser også det. Jeg mener, det er jo så altfor få utviklere som kan kart.

Alle klarer å sette opp en markør i Google Maps på en nettside, men hvis du spør dem om å legge inn en WMTS-service fra en tilecache og POSTe tilbake editerte polygoner ved hjelp av WFS-t til PostGIS ser de dumt på deg! Hæ, ser du også dumt på meg? Men, dette er jo Posisjon, fagbladet for oss geomatikere!

Her må jeg vel kunne snakke fag, uten å dumme det ned? Åja, landmåler sa du. Prismer og målinger og totalstasjoner og CPOS, var det det du sa? Snakk litt saktere, jeg skjønner ikke helt. Du gjør hva? Kjører landet rundt og ser inn i en kikkert? Og du er geo­ matiker??

Vel, jeg skal avslutte der før jeg virkelig avslører hullene i min kunnskap om geomatikkfaget (eller fagområdet?). Poenget mitt tror jeg uansett burde være klart: Vi er en ganske merkelig miks av mennes­ ker vi geomatikere. Fellesnevneren er kart i Norge (ett poeng for selskapsnavn!), eller geodata (enda ett!) eller geomatikk (hat-trick!) da. Vi jobber med så forskjellige ting som oppmåling ute i allslags vær, byggeplasser og fastpunkter utenfor allfarvei til det trygge kontormiljøet. Og hva gjør vi i kontormiljøet?

Vel, jeg skriver kode, andre holder rede på SOSI-ko­ der mens atter andre jobber med matrikkelen (høres skummelt ut!). Og hva sier de offisielle kanalene?

På utdanning.no skriver UMB følgende: “Hvorfor studere Geomatikk? Et opplagt valg hvis du er in­ teressert i kart, webapplikasjoner, navigasjon (GPS), 3D-spill eller lignende.” 3d-spill, det er kanskje ikke der hodemangelen er størst?

Spør du en hvilken som helst ikke-geomatiker om hva geomatikk er, tror jeg du får et lite opplysende svar. Kanskje “noe med kart”, hvis du er heldig, eller “GPS og sånn”, som mange i min omgangskrets sier.

Eller “fancy geolog”, eller “matematiker som bruker kvarts istedenfor penn og papir”? Vi kan le litt av at folk ikke helt skjønner hva vi driver med, men vi har nå i det minste klart å samle oss bak et felles navn. Men jeg tror også at det innad blant oss er stor spredning i hva vi legger i begrepet. Og det er ikke så rart, vi driver jo med så forskjellige ting. Dette kan til tider være en utfordring. Det å sende inn foredrag til Geomatikkdagene kan være en spennende øvelse: kan jeg vise kode på slidene mine? Kan jeg anta at publikum vet hva HTML er?

På den annen side: denne miksen av fagretnin­ ger(?) innenfor faget(?) gjør at det alltid er spen­ nende å møte folk som jobber med det. Du kan nesten alltid forvente å lære noe nytt, vi har en felles referanseramme i bunn (tok du den?) og det er faktisk litt gøy å fortelle folk at du er geomatiker.

Når du har ytret dette kan to reaksjoner oppstå: 1.

Pinlig stillhet etterfulgt av snakk om været, eller 2.

En lengre diskusjon om hvorfor hytta til naboen ikke finnes “på GPSen. Vokt deg bare vel for å si “Jeg dri­ ver med Geomatikk, men det vet sikkert ikke du hva er”. En oppvakt frisør gav meg følgende tilsvar på det utsagnet: “Nei, jeg er jo bare en dum frisør, jeg”.

POSISJON NR. 5 - 2013

23

Leica Nova MS50 Ta riktig beslutning

Leica Nova MS50 – Verdens første multistasjon Du har bare et lite øyeblikk til å ta riktig avgjørelse. Derfor er enestående prestasjon og absolutt pålitelighet meget viktig.

Vår nye Leica Nova MS50 MultiStation kombinerer totalstasjons-, bilde- og scanningteknologi sammen for å danne en unik løsning som dekker hele arbeidsprosessen fra datafangst og visualisering til det å ta avgjørelser, handle og levere.

Leica Nova: en helt ny dimensjon innen måleteknologi

Leica Geosystems as T: 815 59 690 W: leica-geosystems.no

24

POSISJON NR. 5 - 2013

NYTT OM NAVN

GRO M. GJERVOLD er ansatt som leder for Geodataseksjonen i Statens Vegvesen, Region sør. Hun har i mange år jobbet i Norconsult Informasjonssystemer AS der hun har hatt ulike roller, sist som konsulent med hovedfokus på matrikkel og plan. Hun begynte i Statens Vegvesen 1. september og har kontorsted i Drammen.

TIBOR MÉSZÁROS er ansatt i Geo Survey og skal jobbe i Geo Surveys avdeling i Narvik. Han kommer opprinnelig fra Slovakia, men behersker norsk meget godt! Tibor er en ivrig friluftsmann som trives best i norsk natur i nærheten av høyfjellet og snø; vi tror nok at avdeling Narvik har mye å tilby her! Tibor har utdannelse innen geodesi/ gruveoppmåling og mange års erfaring innen anleggsstikking og er allerede på plass i felten på prosjekt FP3.

ZDENEK ADAMEC er ansatt i Geo Survey og skal jobbe i Geo Surveys avdeling i Oslo. Han kommer opprinnelig fra Tsjekkia. Han har 8 års erfaring etter sin universitets utdannelse innen geomatikk, og har spesialisert seg innen 3D laser skanning av gruver og tunneler. Zdenek har internasjonal arbeidserfaring fra Storbritannia og Sverige, og har prosjekterfaring som oppmålingsingeniør fra ulike bygg- og jernbaneoppdrag.

Zdenek kommer fra en stilling i vårt tsjekkiske søsterselskap i MCG Gruppen, men er nå ansatt og på plass hos Geo Survey AS. BJARTE NEDKVITNE er ansatt som Distriktssjef salg i Geo Survey AS, avdeling Bergen. Bjarte har bred erfaring fra salg og salgsledelse, både innen produktsalg og tjenestesalg. I tillegg til at han har jobbet mye med markedsføring og merkevarebygging. Bjarte ser frem til å starte i en spennende bransje med mange muligheter, og han håper han kan være med på å utvikle Geo Survey AS videre de kommende årene.

INGRID HELENE KRABBESTIG er ansatt som oppmålingsingeniør i Geo Survey AS avde­ ling Bergen. Hun har en bachelor fra Høyskolen i Bergen innenfor landmåling og eiendomsde­ sign. Ingrid har tidligere fullført en bachelor i kunsthistorie og så egentlig for seg litt mer «eiendomsdesign» en landmåling. Men etter 3 år med geomatikkstudier valgte hun en stil­ ling med hovedretning innen landmåling, og trives med valget.

KNUT GRÆE er ansatt som oppmålingsingeniør i Geo Survey AS avdeling Bergen. Han er utdannet fra Voss Tekniske Fagskole.

Knut har i tillegg fagbrev som tømrer, og tidligere erfaring innenfor bygg bransjen. Knut ser frem til å fokusere på geomatikkfaget.

JERRY WIKNER er ansatt i Geo Surveys internasjo­ nale MCG avdeling 96.

Jerry jobbet for Svenska Mätcenter mellom 2001 til 2007, og har nå kommet tilbake til MCG gruppen. Jerry er 32 år gam­ mel og bor i Örnsköldsvik. På fritiden er Jerry jeger og jakter både elg og bever, dette er en interesse han deler med sin samboer.

Jerry er på plass i felten hvor han skal jobbe på flere prosjekter her i Oslo.

GRZEGORY ORZECHOWSKI er ansatt som oppmå­ lingsingeniør i Geo Survey AS avdeling Oslo. Han har bl.a. jobbet i Storbritannia som oppmålingsingeniør på byggeplasser. Grzegorz fikk nylig master­ grad i Land Property Management. Kommer nå fra Survey County Officer i sin opprin­ nelige by i Polen. Etter som Grzegorz sine hobbyer er å reise og spise fersk sjømat er han svært fornøyd med å bosette seg i Norge!

MARTIN SOLEMDAL NICOLAYSEN er ansatt som oppmålingsingeniør i Geo Survey AS avdeling Bergen. Han har bachelor i landmåling og eiendoms­ design fra Høyskolen i Bergen. Etter en introduksjonsperiode med mindre prosjekter er Martin nå engasjert på et av Norges største anleggsprosjekter på E6 Dovrebanen.

ROMAN GRABIEC er tilsatt som oppmålingsingeniør i Geo Survey AS avdeling i Namsos. Han kommer opprinnelig fra Polen, men har sammen med sin kone Agata bodd i Namsos siden 2009. Roman har en mastergrad i Geomatikk fra University of Science and Technology i Krakow. Han har tidligere jobbet i flere oppmålingsfirmaer, hvor han bl.a. jobbet mye med statiske gnssmålinger.

VEGARD EKORNÅSVÅG er ansatt som oppmålingsingeniør i Geo Survey AS avdeling Oslo.

Han har en bachelorutdanning i Geofag, med spesialisering innen geomatikk fra UiO. Vegard har i tillegg erfaring med romlig analyse og fjernanalyse med bruk av GIS. Etter flere år med studier, ser Vegard fram til å jobbe i Geo Survey med de faglige utfordringene det bringer.

TU ANH NGU er tilsatt som oppmålingsingeniør i Geo Survey AS avdeling Oslo. Han er nyutdannet innenfor geomatikk fra UMB i Ås.

ANDREA IGLESIAS MARINEZ er tilsatt som oppmålingsingeniør i Geo Survey AS avdeling Bergen. Hun kommer fra Spania og har teknisk utdanning fra Universitetet i Oviedo (Spania) innenfor geomatikk og, i tillegg til seks års tidligere erfaring fra Spania og Emiratene som oppmålingsingeniør innen bygg og anlegg. Hun foretrekker det norske klimaet fremfor trope varmen; og prøver å lære seg norsk så snart som mulig.

Geo Survey jobber målrettet med å rekruttere dyktige medarbeidere. De opplever stor interesse for de nye stillingene, og i løpet av sommeren ble 7 ingeniører ansatt i avdelingene i Oslo, Namsos og Bergen. Daglig leder Kurt Foreman er svært godt fornøyd med årets tilvekst og planlegger å gi flere kandidater et stillingstilbud i løpet av høsten for å imøtekomme behovene i markedet.

POSISJON NR. 5 - 2013

25

Lokale geomatikkdager på Gaustablikk GeoForum Telemark, Vestfold og Østfold arrangerte lokale geo­ matikkdager på Gaustablikk, ­ved foten av gaustatoppen.

Tekst og foto: MARIANNE MEINICH

GeoForum Telemark, Vestfold og Østfold har arrangert lokale geomatikkdager i samarbeid siden 2002. Det arrangeres på omgang mellom de tre fylkene. I år var det Telemark sin tur til og de valgte å å legge lokale geomatikkdager til Gaustadblikk som for tre år siden. Det settes opp egen buss fra Skien og flere valgte å benytte muligheten til fellestransport.

Ordfører i Tinn kommune ønsket oss velkommen og fortalte om alle de spennende prosjektene som er knyttet til Rjukan og Gaustatoppen. Målet er å ha en søknad for Rjukan klar til UNESCOs verdensarvliste innen utgangen av 2013. Norsk Hydros anlegg for kunstgjødselproduksjon på Notodden og Rjukan i begynnelsen av 1900-tallet var norsk industri i verdensklasse. Den var basert på en norsk oppfinnelse, på norsk vannkraft og utenlandsk kapital. I tillegg ble Norges beste arkitekter benyttet da Rjukan ble etablert som egne by.

Det gir en egen opplevelse å legge arrangementet til et sted som Gaustadblikk.

Det er ikke det mest sentrale stedet i Telemark men skaper en spesiell ramme om de lokale geomatikk­dagene.

Sverre RøedBottenvann var førstereisgutt på lokale geomatikkdager og var med å åpne konferansen.

Spennende program, gode foredragsholdere, utstilling og sosiale aktiviteter skapte et vellykket arrangement. Erfaring fra SIM prosjektet, et imponerende prosjekt der de har fått plassert 30 000 eiendommer i matrikkelen, veien til et konkurransegrunnlag for 3D-bymodell i Sarpsborg kommune, 26

POSISJON NR. 5 - 2013

Styret i Geoforum Telemark var også programkomite for lokale geomatikkdager for Østfold, Vestfold og Telemark på Gaustablikk 16. og 17. oktober.

Foran Gaustatoppen og fra venstre: Knut Greivstad, Inge Tørnes, Anna Svalbjørg, Nils Prestholdt, Ingrid Tidemand Nilsen og Arne Løwe

nyheter om NVDB, samordning av ledninger, og geomatiknytt fra bransjen, var tema første dagen. En god blanding av erfarings­utveksling, nyheter, utstillings­vandring og uforglemmelig lunsj med grilling av reinsdyr­fillet på terrassen utenfor.

Hotellet hadde selv tatt initiativ til å lag en egen GeoForum kake. Underholdning av trubadur fra Drangedal, Tom Jackie Haugen før middag gjorde oss både enda mer fornøyd og sultne.

Torsdag, dag 2, var inndelt i to seksjoner om oppmåling og dokumentasjon

fra henholdsvis Statens vegvesen og Jordskifteretten. Den andre sesjonen inneholdt bygge- og delingsdialog fra Larvik kommune i tillegg til NIS og ledningsdata hos Skagerak Nett.

Programkomitéen hadde utfordret fylkesmann i Telemark om hvordan de fulgte opp regjeringens digitaliseringsstrategi. Kristian Kihle fra Kartverket presenterte nytt fra Kartverket. Nytt fra Kartverket er ofte fast post på lokal geomatikkdager. Denne gang var det ekstra store nyheter fra Kartverket både med presentasjon av frigivelse av kartdata og at Kartverket flytter fra Miljøverndepartementet til det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette ble bestemt mens vi var på Gaustablikk.

Takk til programkomiteen og arrangørene for innholdsrike dager!

Pressemelding fra Blom

Blomoblique i norden - status og plan for 2014 Blom har foretatt innsamling av høyoppløselige skråbilder, BlomOBLIQUE™, for over mer enn 120 byer i Norden.

Bildene har en oppløsning på 8-15 cm og dekker et netto-område på over 17,000 Bildene viser et område i Bjørvika i Oslo fra 2006 og 2012 der nye bygninger reiser seg år for år som del av et større by- planleggingsprosjekt. Det finnes km2. Hvert bilde også bilder fra 2008 og 2010. vises fra fem ulike retninger; Nord, skråbilder over et område på mer enn fra eksisterende planer og reguleringer. I Øst, Sør, Vest og rett ovenfra.

8,000 km2. Skråbildene blir også brukt som dag er det mange offentlige etater og andre Siden innsamlingen av skråbilder ble grunnlag for oppdatering av Bloms 3D bykunder som daglig bruker skråbilder for påbegynt har data hyppig blitt samlet inn. modeller. å effektivisere og forbedre kvaliteten på I gjennomsnitt har hver by blitt fotografert Oppdateringen av skråbilde-programmet arbeidet. tre ganger siden 2006. Enkelte byer har fått til Blom fortsetter i 2014. Bildene er blant innsamlet data hele seks ganger i løpet av annet et godt verktøy for å dokumentere denne perioden. endringer, og også til å oppdage og I løpet av 2012 og 2013 ble det oppdatert dokumentere eventuelle uregelmessigheter

Pressemelding fra Norkart

Garanterte synergier når Kartverket frigjør en liten del av sine data Fredag 27.9 var en merkedag for alle som er opptatt av å verdiøke offentlige data.

Denne dagen frigjør Kartverket data for sine femtitusendels kart. Kartverket sitter på langt mer data som er høyaktuelle å verdiøke. Det er derfor grunn til å håpe på at dette bare er en liten begynnelse.

For å demonstrere hvordan frigitte data lett kan gi det offentlige og andre aktører enkel tilgang til viktig informasjon har Norkart laget et enkelt eksempel hvor kart kombineres med andre registre.

Fra Statens vegvesens åpne tjenester har vi hentet alle tunellene i Norge. Fra DSB har vi hentet alle brannstasjonene i Norge. Når vi mikser dette med kartet kan vi fortelle at av 293 tuneller i Norge som er lengre enn en kilometer er det 224 som har utrykningstid mindre enn 15 minutter.

53 har en utrykningstid på mellom 15 og 30 minutter og 16 har en utrykningstid

større en 30 minutter. Den tunellen som har lengst utrykningstid er 50 minutter unna nærmeste brannstasjon.

Disse resultatene kan selvsagt enkelt også vises på et kart og gjøres tilgjengelige på Web-baserte tjenester. Konklusjon: Økt frigivelse av offentlige data vil garantert gi økte synergieffekter.

Pressemelding fra GeoForums

Benytt muligheten til å søke om GeoForums stipend GeoForum ønsker gjennom en stipendordning å støtte sine medlemmer til faglig utvikling, utdanning og kompetansebygging. Personlige medlemmer og spesielt studentmedlemmer har mulighet til å søke. Stipendet lyses ut tre ganger i året

med søknadsfrist 15. april, 15. august og 15. desember. Søknaden og eventuelle spørsmål sendes til geoforum@geoforum.no. beskriv tydelig hva det søkes om/til, hvem som søker og eventuell annen delfinansiering.

GeoForum Organisasjon for geografisk informasjon

POSISJON NR. 5 - 2013

27

Returadresse: GeoForum Kvernberggata 5, 3510 Hønefoss

Kommunekart på mobil Gjør som Alta, Tromsø, Verdal, Bergen, Søgne, Kongsberg, Sarpsborg og 60* andre kommuner: ta i bruk Kommunekart.

Kommunekart gir rask tilgang til kommunale kartdata, plan- og eiendomsinformasjon, og retter seg mot et bredt spekter av brukergrupper som er utstyrt med nettbrett eller smarttelefon: • • • •

Innbygger Saksbehandler Politiker Feltarbeidere

GIS/LINE Analyse fra data til informasjon

Kommunekart gir mye funksjonalitet og rikt innhold:

• Grunnkart, Flyfoto og Hybridkart • Kommune-, reguleringsog bebyggelsesplaner • Planregister • Plandokumenter • Eiendomskart • Eiendomsinformasjon • Andre kartlag • Søk • Ruteberegning • Hjemmelshaverinfo (passordbeskyttet) • Offline cache av data • VA-kart med bilder • Kobling til saksarkiv

Norkart kan skreddersy funksjonalitet i en egen app for din kommune. Interne kartlag som ikke skal publiseres offentlig kan gjøres tilgjengelig for kommunens ansatte.

Norkart AS, boks 145, 1300 Sandvika, tlf: 67 55 14 00 e-post: info@norkart.no, www.norkart.no

* Med forbehold om feil.

Produktet er populært og antallet stiger kontinuerlig.