Posisjon 4-2013

Posisjon

Magasinet for geomatikk Magasin for kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 21 • Nr. 4 - 2013 og geografisk informasjon

Den hvite skriften pluss merket ligger her.

Sett den på eget lag.

Deretter omtrent midt på det blå feltet.

12 21 INNHOLD POSISJON NR. 4 - 2013 4

Leder - Velkommen i sekretariatet Sverre!

5

Ny prosjektleder i GeoForum

6

Studiefunn ga konferansebillett

8

Kartverkets nye prismodell er næringsfiendtlig

10 Kommunegruppa 12

Alexander Salveson Nossum disputerte

13

Oversikt kurs og konferanser

14

Master i geoinformation-management – noe for deg?

17

Praktisk anvendelse av planregisterinformasjon

19

Stedsnavn som et bidrag til samfunnssikkerheten

21

FIG konferanse i Nigeria

24

Nytt om navn

25

GI Norden har blitt et nordisk nettverk for geografisk informasjon

26

Øvelse Hovedstad

27

NoIS etablerer seg i Sverige

27

RAPPORT FRA BESTIKKET

På ’an igjen Det er mange som har satt denne overskriften som tittel på ymse åndsverk, deriblant Jan Eggum, men hans vise handler om noe annet enn det jeg har i tankene. For meg handler det om å brette opp ermene (ikke armene – prøv selv) og komme i gang etter en sommer som for min del, og forhåpentligvis mange andre, har gitt ny energi og styrke til å møte høst og vinter og det som følger med i en krevende hverdag.

Jeg ønsker denne gangen å bringe noen tanker rundt Virksomhetsidèen i den nye strategiplanen for GeoForum: GeoForum er en uavhengig interesseorganisasjon for synliggjøring og utvikling av geomatikkfagene.

Den inneholder begreper som jeg vil gi mine betraktninger rundt og jeg starter med uavhengig. Uavhengig av hva? Første tanke er: Politikk og da først og fremst partipolitikk. GeoForum skal ikke fronte et eller flere partier, men organisasjonen kan og skal mene noe om den politikken som den til enhver tid sittende regjering utøver og som påvirker geomatikkfagene.

Andre tanke er: Bransje. GeoForum som organisasjon har medlemmer fra alle bransjer, det medfører at vi ikke kan og skal ta parti for noen, men vi kan legge til rette for gode diskusjoner gjennom medlemsbladet vårt og gjennom ulike kurs og konferanser.

Interesseorganisasjon. Slik er definisjonen i Store norske leksikons nettutgave: Interesseorganisasjoner har til formål å arbeide for egne medlemmers interesser. Vi har, som tidligere nevnt, en bredt sammensatt medlemsmasse, følgelig har GeoForum nærmest et uttømmelig sakskompleks å ta av. Organisasjonens medlemmer kan med andre ord forvente at GeoForum engasjerer seg i alle saker knyttet til geomatikk og dess like.

Synliggjøring. Styret diskuterte flere alternative begrep her: Omdømme var ett av disse. Da vi skulle utdype begrepet som hovedmål møtte vi på en utfordring

ved denne formuleringen: «GeoForum arbeider for å forbedre omdømmet til fagfeltet geomatikk og til profesjonen geomatiker.» Med denne ordlyden ble det veldig tydelig at vi heller burde finne et annet begrep; vi kunne ikke se at verken fagfeltet eller profesjonen hadde et omdømmeproblem, men derimot en synliggjøringsutfordring. Geomatikk er ikke det mest omtalte fagfeltet, snarere tvert i mot. Det som er synlig og som alle har et forhold til er bruken av geomatikk i store deler av samfunnet. Bruk av stedsinformasjon har eksplodert gjennom bruken av smarttelefoner, lesebrett og i media.

Dette må GeoForum synliggjøre på en strategisk god måte.

Utvikling av geomatikkfagene. Dette er et ambisiøst mål for GeoForum, men det er godt å se at vi gjennom den nye strategiplanen har gitt oss selv utfordringer som, slik jeg ser det, vil utvikle GeoForum videre som organisasjon. Under det strategiske hovedmålet Synliggjøring har vi lagt inn to målsettinger som vi i disse dager skal utdype i Arbeidsprogrammet: • GeoForum skal bidra til bedre rekruttering til geomatikkfagene • GeoForum skal være støttespiller for å øke kapasiteten innen utdanning og forskning.

Rekrutterings- og profileringsprosjektet, samarbeidet mellom Kartverket, Geomatikkbedriftene og GeoForum, har blant annet avdekket at flere av utdanningsinstitusjonene har for liten kapasitet innen geomatikkfagene. Prosjektet har utarbeidet en handlingsplan, der dette er et av flere tema som vil bli prioritert og GeoForum vil legge trykk på prosjektet for å få opp kapasiteten på lærer- og forskningsresurser.

Jeg håper at jeg med denne lille artikkelen har konkretisert noe av det som ligger i Virksomhetsidèen i GeoForums nye strategiplan. Konkretiseringen vil uansett ha nytte for styret og administrasjonen i GeoForum.

GeoF Tekst: Steinar Wergeland

Organisasjon f informasjon POSISJON NR. 4 - 2013

3

Velkommen i sekretariatet Sverre!

LEDER Ved Marianne Meinich marianne@geoforum.no

Sverre begynte i sekretariatet i august. Han skal være prosjektleder både for rekrutterings- og profileringsprosjektet samtidig som han skal overta som prosjektleder for kursog konferansevirksomheten når Roger velger å gå av neste sommer. Med Rogers lange erfaring er det nødvendig med en lang overlappsperiode! Vi setter pris på at Olbjørn Kvernberg fortsatt blir med i rekruttering- og profileringsprosjektet i første omgang i en overlappsperiode.

GeoForum har utarbeidet et nytt Arbeidsprogram som bygger på den nye strategiplanen. Dette Arbeidsprogrammet er tydeligere både med hva som skal utføres, hvem som har ansvar for å utføre og status for tiltakene hver målsetting. Styret har fått et sterkere forhold til dette arbeidsprogrammet enn da de «arvet» planen fra tidligere styrer. Ved årlig redigering var det lettere å legge til nye tiltak enn å stryke og dette førte til at arbeidsprogrammet bare ble lengre og mer utydelig.

Som vanlig blir styrets Arbeidsprogram og budsjett lagt fram for Lederkonferansen i november, med nye innspill fra styret, lokalavdelinger, faggruppene og sekretariat.

Medlemmene gir innspill til lokalavdelingene eller sekretariatet. Arbeidsprogram og styredokumentene er tilgjengelige på http://geoforum.no/omGeoForum/dokumenter/styredokumenter-2013 Jeg gjentar meg selv når jeg skriver at GeoForum er en medlemsorganisasjon og at medlemmene må gi sine innspill til saker de mener er viktige at vi engasjerer oss i!

Kartverket frigir en rekke av sine data 27. september.

Selv om bransjen setter pris på dette, er det flere som etterlyser hva som skjer med de mer nøyaktige kartdata, FKB-data som er resultat av Geovekst samarbeid med flere rettighetshavere. Geovekst er et vellykket samarbeid som fungerer godt. For de som ikke kan bli medlem i Norge digitalt er tilgang til dataene kostbare. Geomatikkbedriftene er tydelig på at det ikke forventer gratis kardata og viktigheten av at dataene er ajour.

Sittende Regjering har bestilt en strategi om bedre tilgang til kart- og eiendomsdata. GeoForum mener at strategien må inneholde føringer om at Geovekst må utredes nærmere.

I skrivende stund er det siste uke før Stortingsvalget. Så gjenstår det å se om valgresultatet fører til endringer for vår bransje,

Veiviser og møteplass innen kart og geografisk informasjon

GeoForum Organisasjon for geografisk informasjon

Programkomiteen til kommunal geomatikkonferanse har konkludert, etter grundig gjennomgang at de ikke ser grunnlag for å arrangere kommunal geomatikkonferanse med god deltakelse i år. Det har vært jevn nedgang i deltagelsen siden 2010 med 187 deltakere til 89 deltagere i 2012 der 34 kommuner var representert. God landmålersklikk, var anbefalt som hovedtema fra kommunegruppa. Programkomiteen mente at dette temaet ikke var omfattende nok som grunnlag for en konferanse i tillegg til at det er få andre spennende nyheter i år. GeoForum arrangerer matrikkellovkurs med tilgrensende tema i oktober. I tillegg arrangerer GeoForum Hordaland Eiendomskonferansen den 14. og 15. oktober. Disse to arrangementene samler deltakere fra hele landet og fanger opp aktuelle tema for kommunalt ansatte. GeoForum Telemark, Vestfold og Østfold, samarbeider om å arrangere lokale geomatikkdager i oktober mens GeoForum Buskerud, Oslo og Akershus i januar, begge har hatt med meget god deltakelse. GeoForum sentralt er opptatt av at sentrale arrangement ikke skal være konkurrerende med lokale arrangement. Kommunalt ansatte er sterkt representert på lokale geomatikkdager. Programkomiteen anbefalte at det bør være en egen sesjon med fokus på kommunale tema på sentrale geomatikkdager.

Oversikt over høstens aktiviteter viser at det er stor aktivitet i kurs- og konferansevirksomhet i GeoForum i høst og flere kurs vurderes fortløpende.

Denne utgaven av Posisjon utgis digitalt til alle medlemmer og NJKFs medlemmer. Posisjon sendes i papirutgave til 252 bedriftsmedlemmer i tillegg har 263 registrert at de ønsker Posisjon i papirutgave. Posisjon har de siste årene hatt et opplag på 2 850.

Vi håper dere er fornøyd med å motta Posisjon på denne måten. Jeg hører gjerne fra dere!

Etter en nydelig sommer ønsker jeg dere en fin høst!

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Opplag: 2900 Ansvarlig utgiver: GeoForum Kvernberggata 5 3510 Hønefoss Telefon: 32 12 31 66

Forsidebilde: Ved Sæsvatn i Vinje kommune. Foto Steinar Wergeland Foto: Marianne Meinich Abonnement: kr 250,Bestilles hos: GeoForum

E-post: geoforum@geoforum.no

Layout og trykk: GRØSET™

Styreleder: Steinar Wergeland

Neste nummer utkommer uke 45

Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich

Tidsfrist for annonser og r­ edaksjonelt stoff er 1­ 4. oktober 2013

Annonsepriser: http://www.geoforum.no/omGeoForum/posisjon/priser-for-annonsering

4

POSISJON NR. 4 - 2013

Ny prosjektleder i GeoForum I august startet Sverre Røed-Bottenvann som prosjektleder i GeoForum.

Fremover skal han ha ansvar for profilerings- og rekrutteringsprosjektet, samt bidra til gjennomføringen av kurs og konferanser.

AKTUELT Tekst: Marianne Meinich

Det er veldig stas at styret innstilte meg til denne jobben. Ærlig talt har jeg begrenset innsikt i geomatikk, men forhåpentligvis kan noen av de andre egenskapene mine veie opp for manglende formell kunnskap, sier Røed-Bottenvann.

Møte med menneskene Han er utdannet filolog, med en master i nordisk fra Universitetet i Tromsø fra 2007.

Etter endte studier har han jobbet i fem år med intern- og ekstern kommunikasjon i et byrå i Tromsø, før han startet som konsulent i markedsavdelinga til en reiselivsbedrift i samme by.

– Med disse jobbene har jeg fått solid erfaring med profilerings- og markedsarbeid, som har mange kontaktpunkter med det jeg skal jobbe med her i GeoForum. Selv om jeg bare har vært i denne jobben en liten uke, har jeg gjort meg noen tanker om hva som kan være viktig å fokusere på fremover. Så får vi se om disse tankene må korrigeres litt i tiden fremover. Det jeg gleder meg mest til, er å møte menneskene i bransjen, medlemmer i GeoForum, studenter, representanter fra fag-

miljøet på utdanningsinstitusjonene og ikke minst de som jobber i det private næringsliv og de i offentlig sektor, sier Sverre.

– Dersom jeg blir like godt mottatt av dem som jeg har blitt her i sekretariatet, lover dette veldig bra!

Videreføre det gode arbeidet Det er lagt opp til et løp hvor det er overlapp mellom Sverre og dagens prosjektleder, Olbjørn Kvernberg.

– Vi har hatt et kort møte allerede, og det er imponerende at Olbjørn har brukt fritiden sin til dette. Med en viss overlappsperiode får jeg bedre forståelse for prosjektet, hva som er gjort og hva som kan være aktuelt å gjøre fremover, sier Sverre.

– Foreløpig har jeg bare fått et visst innblikk i den jobben som er lagt ned av Olbjørn og de andre, og jeg må si det er takknemlig å overta et prosjekt som er så godt fundamentert og forankret i bransjen som dette profileringsprosjektet er. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å videreføre det gode arbeidet som er påbegynt, og forsøke å komme med nye perspektiver. For å si det med en treffende klisje; det er med stor ydmykhet jeg går inn i denne rollen, sier Sverre, og legger til at den andre delen av jobben, kurs- og konferanser, er like viktig.

Parallelt med profileringsprosjektet skal han fotfølge Roger Gustavson og ta til seg alt han kan av kunnskap om arrangering av kurs og konferanser.

– Å skulle aksle frakken etter Roger Gustavson, som har vært primus motor for GeoForum i 30 år, er ikke en lett oppgave.

En ting er at han kan alt som er å kunne om denne jobben, men et vel så viktig aspekt er nok at for mange i miljøet er det Roger som er denne jobben. Vi skal jobbe tett i månedene som kommer, og står jeg fast en dag, tror jeg at jeg kan få tappet han for informasjon og synspunkter ved å be han ut på en øl. Jeg tror han liker det.

For å si det med Rogers ord, «dette ordner seg». Heldigvis har jeg jo både Kari og Marianne her på kontoret, som begge har lang erfaring. De kommer nok til å ta seg godt av meg, de også!

Ny tilværelse I sommer flyttet Sverre og familien til Hole, etter 13 år i Tromsø. Overgangen og den nye tilværelsen har så langt vært veldig bra.

– Det var i fjor høst vi bestemte oss for å flytte, for å komme nærmere familien til kona mi, Eline. Etter det har det gått slag i slag. Vi har to gutter, på 2,5 og 1 år, så det er full fart både hjemme og i nye jobber. Eline har begynt som psykolog i Hole kommune, ungene har startet i barnehage og vi trives i huset vårt i nærheten av Sundvollen. Eline har vokst opp i regionen, men for meg som bare har vært her på besøk her nede er det spennende å utforske nærmiljøet og de mulighetene for friluftsliv og kulturliv som finnes her. Alt ligger i hvert fall til rette for at vi skal trives både på jobb og hjemme, så vi er glade for at vi tok sjansen på å flytte.

Nå gleder jeg meg bare til å møte så mange som mulig i geomatikkmiljøet, sier Sverre Røed-Bottenvann.

POSISJON NR. 4 - 2013

5

AKTUELT

Marco Westergren (bakerste rekke, nr. tre fra høyre) vant tur til Esris internasjonale brukerkonferanse i San Diego i juli.

Studiefunn ga konferansebillett Den norske geomatikk-studenten Marco Westergren vant tur til Esris internasjonale brukerkonferanse i San Diego.

Tekst: Anett Nylander, Geodata Foto: Esri

I samarbeid med Esri har Geodata for andre året på rad kåret en norsk vinner av konkurransen «Esri Young Scholar Award». Prisen deles ut til en student som har kommet fram til interessante forskningsresultater eller har vist spesielle ferdigheter innen GIS ved å ta i bruk teknologien i sitt prosjektarbeid.

Premien er reise, opphold og deltakelse på Esris årlige internasjonale brukerkonferanse i San Diego som dekkes av Esri og Geodata.

Med over 300 tekniske sesjoner og 900 brukerpresentasjoner er dette det ultimate arrangement for alle som jobber med GIS. 6

POSISJON NR. 4 - 2013

I år deltok over 15.000 mennesker på konferansen som holdes i San Diego Convention Center. I tillegg til å få delta i det faglige programmet der man får hentet kunnskap og inspirasjon får vinneren mulighet til å bli kjent med andre Young Scholar-prisvinnere og konferansedeltakere fra hele verden. Inkludert i premien er også et møte med presidenten og grunnleggeren av Esri, Jack Dangermond.

Imponerende vinnerprosjekt Årets vinner ble 27 år gamle Marco Westergren som akkurat har fullført en bachelorgrad

i Hydrologi ved Universitetet i Oslo og University of Saskatchewan. Bidraget var en del av vinnerens bacheloroppgave «Optimal DEM Resolutions in River Property Calculation» I prosjektet undersøkte Marco muligheten for å bruke fritt tilgjengelige kartdata og ArcGIS programvare ved kalkulering av elvers ulike egenskaper. Videre vurderte han metoder for å automatisere dette i ArcMap. Studieområdet baserte seg på elven Saskatchewan River, som strekker seg over avstander på 1300 km. Målet med oppgaven var å bruke digitale terrengmodeller med to ulike oppløsninger til å klassifisere elven i seksjoner på 50m ut fra gitte kombinasjoner av geomorfologiske egenskaper. Dette kan være nyttig når man for eksempel skal kartlegge is-problematikk eller biologiske forhold. Om dette gir gode nok resultater,

kan prosessen automatiseres på sikt i ModelBuilder. Dette kan åpne for at områder med lite/ingen kartlegging kan klassifiseres raskt og effektivt, slik at gode beliggenheter for feltarbeid og plassering av måleutstyr kan bestemmes på en enkel måte.

Vinnerens bruk av ArcGIS til å undersøke temaet imponerte juryen. Rapporten har en god teoridel som gir en bra beskrivelse av bakgrunnen for oppgaven og metodedelen gir et godt innblikk i analysene han har gjennomført. Resultatene ble presentert med tydelige figurer

og han viste gode ferdigheter i å diskutere rundt temaet.

Viktig å satse på studentene Geodata er stolte av å kunne trekke frem studenter som viser gode ferdigheter i å bruke ArcGIS i sitt prosjektarbeid. Innsatsen rundt Young Scholar Award er en del av Geodatas satsning mot studenter innenfor geomatiske og geologiske fag. I følge HRdirektør Hege Sitje er det viktig å motivere studenter til å velge GIS-relaterte fag og prosjekter allerede fra begynnelsen av studi-

ene for å få flere dyktige unge mennesker inn i bransjen. En slik pris er også en måte å vise frem hva man kan bruke geografiske informasjonssystemer og ArcGIS-programvare til gjennom studentoppgaver som viser reelt potensiale og tar for seg viktige problemstillinger og temaer. Ved å gi studentene et initiativ for å utforske GIS kan det vekke interesse og engasjement til å fortsette arbeidet med dette også etter endte studier.

I tillegg bidrar premien til å synliggjøre det spennende og omfattende internasjonale fagmiljøet som arbeid med GIS innbyr til.

Inspirert av fagmiljøet og mulighetene Marco Westergren ble både imponert og inspirert av å delta på konferansen, og oppsummerer selv sine erfaringer.

Som bachelorstudent får man et begrenset inntrykk av hva som rører seg i bransjen, da det meste tilrettelegges rundt et pensum som er relativt begrenset. Til tross for de mange mulighetene og den dagligdagse bruken av GIS, er mitt inntrykk at de som står bak er en liten gruppe, og at man jobber i en avgrenset bransje som lever sitt eget liv.

Fruktene høstes i tillegg av mange uten inngående forståelse for teknologien og arbeidet bak, men som har vent seg til at det man leter etter på magisk vis er georeferert..

Som delvis utenforstående, med vitnemål i hydrologi, kan man litt for lett låses inn i en tankegang der mulighetene man ser fokuseres inn mot eget fagfelt, og det utenfor

forblir kuriositeter og anvendelser man ikke kunne tenkt på engang.

Den første feiloppfattelsen falt allerede første dagen, ved konferansens åpning: Dette er definitivt ikke lite. Når man kommer fra et klasserom hvor man på en heldig dag trenger to sifre for å telle alle, er det forbløffende å se en folkesamling som man vanskelig kunne funnet plass til under samme tak i Norge.

Inntrykket oppfølges av en tilnærmet lytefri gjennomgang av teknologiske innovasjoner og fremtidige oppdateringer, i tillegg til inspirerende presentasjoner av nyanvendelser, eksepsjonelle gjennomføringer og historikken til GIS over de siste 30 år.

Med det faglige utvalget var det intet pro-

blem å fylle timeplanen, men heller problematisk å få med seg alt man ønsket. Å være så heldig å få delta på dette arrangementet såpass tidlig i karrieren var et uvurderlig tilskudd til inspirasjon, og presenterte uante muligheter i forhold til nettverk og innsikt i ulike fagfelt der GIS benyttes, som vil være nyttig i fremtiden. Jeg unner alle som har det minste snev av nysgjerrighet eller interesse for GIS en slik mulighet. Jeg fikk virkelig se omfanget, mangfoldet og mulighetene som finnes innenfor GIS og satt stor pris på å møte menneskene som står bak og driver utviklingen.

Geodata gratulerer nok en gang Marco med prisen, og oppfordrer samtidig alle studenter som bruker ArcGIS i sine oppgaver i løpet av skoleåret til å holde øynene oppe for neste års kåring av Young Scholar Award.

Landmålingstjenester Geomatikk tilbyr oppmåling og feltdatafangst til bygge og anleggsentreprenører, rådgivende ingeniører og konsulenter, utbyggere, kommuner og ledningseiere.

Stikking Masseberegning Grunnlagsnett

Sentral godkjenning innenfor tiltaksklasse 3

Innmåling / terrengmodeller Deformasjonskontroll Eiendomsmåling

Leverandør av tjenester for gravemelding, kabelpåvisning, landmåling og dokumentasjon av ledningsnett www.geomatikk.no - tlf 81033400 - firmapostgeomatikk.no

POSISJON NR. 4 - 2013

7

AKTUELT

Kartverket blir en konkurrent til sine største kunder Øystein Halvorsen, GB

Kartverkets nye prism Stikk i strid med hva Kartverket selv sier, er de i ferd med å innføre en prismodell på eiendomsdata som er uforenlig med både norsk lov og regjeringens uttrykte viderebrukspolitikk. Konsekvensen av den nye prismodellen blir at Kartverket gjeninnfører monopol på formidling av eiendomsdata.

I forslag til ny prismodell for digitale leveranser, som Geomatikkbedriftene (GB) har mottatt fra Kartverket, er det spesielt prisingen av eiendomsdata vi reagerer på.

Kartverket og alle offentlige etater er pålagt gjennom Offentlighetsloven en kostnadsbasert prisfastsettelse. Prismodellen til Kartverket tar det motsatte utgangspunkt, nemlig at det er Kartverkets inntektsbehov, slik det er definert gjennom Stortingets årlige budsjettbehandling, som skal danne utgangspunkt for prisfastsettelsen på eiendomsdata. Kartverket sier at hensikten er å skape konkurranse på formidling av eiendomsdata, men konsekvensen av den nye prismodellen blir at Kartverket gjeninnfører monopol på formidling av eiendomsdata.

Konkurransevridende virksomhet Den skisserte prismodellen vil frata kundene adgangen til å kontrollere at prisfastsettelsen reflekterer Kartverkets kostnader ved formidling av de data kunden betaler for.

Forslaget forutsetter i tillegg at Kartverket, uten varekost, skal drive betydelig kommersiell virksomhet i konkurranse med sine største betalende kunder.

Kartverket vil tilby produkter på to nivåer i verdikjeden, «Delabonnement grunnbok» og «Helabonnement grunnbok». Gjennom «Delabonnement grunnbok» vil Kartverket rette seg mot private næringsdrivende, for

8

POSISJON NR. 4 - 2013

eksempel banker og andre kredittinstitusjoner. Kartverkets intensjon er å introdusere en prismodell der Kartverket selv distribuerer data til markedet direkte. De vil selge de produktene som er mest etterspurt i markedet, som for eksempel hjemmelshaveropplysninger og areal på en eiendom. Det må påregnes at mesteparten av omsetningen fra Grunnboka vil skje gjennom produktene fra «Delabonnement grunnbok».

Dyrt abonnement for forhandlere «Helabonnement grunnbok» er tiltenkt forhandlere av eiendomsdata, og geomatikkbedrifter vil typisk velge dette abonnementet. Tanken er at forhandlere skal utvikle produkter som markedet etterspør. Men gjennom denne ordningen kommer både Kartverket og forhandlere til å tilby de samme produktene. Kartverket vil bli en leverandør av ferdige produkter, samt at de skal levere rådata som forhandlere skal utvikle de samme produktene av. Kartverket lager sine produkter uten varekost, mens geomatikkbedriftene må betale en betydelig pris. Kartverket blir en konkurrent til forhandlere som betaler dyrt for rådata, samtidig Kartverket er avhengige av inntekter fra de samme forhandlere.

Kartverket blir en konkurrent til sine største kunder.

Konsekvensen blir at private aktører, som geomatikkbedriftene, med høy varekost til

rismodell er næringsfiendtlig Kartverket neppe vil lykkes med å konkurrere kommersielt mot Kartverket på slike vilkår.

Gjeninnfører monopolet Det som også er oppsiktsvekkende er at det er kun inntektene fra «Helabonnement grunnbok» som skal legges til grunn når Kartverket beregner størrelsen på «inntektsbehovet». Det betyr at mesteparten av inntektene, altså de som kommer fra «Delabonnement grunnbok, ikke teller med i inntektsgrunnlaget. Kartverket vil da få betydelig høyere inntekter enn hva som trengs for å dekke kostnadene. Dette er i strid med offentlighetslovens krav om at de samlede inntekter ikke skal overstige de samlede kostnader med å frembringe dataene.

Konsekvensen blir at Kartverket gjeninnfører det monopolet som regjeringen besluttet å fjerne gjennom avviklingen av NEs mangeårige enerett på tilgang til rådata fra Grunnboken. En slik modell er i strid med grunnleggende bestemmelser i både offentlighetsloven og konkurranseloven.

Uforutsigbar prismodell Kartverket argumenterer med at den nye prisboken er basert på en fastprismodell og dermed gir stor forutsigbarhet når det gjelder priser. GB støtter prinsippet om fastprismodell, men har innvendinger til foreslått gjennomføring. Den modellen som Kartverket skisserer, «Avropsmetoden» vil være tilnærmet umulig å forholde seg til.

Kartverket legger opp til årlige tegningsfrister for «Helabonnement Grunnbok».

Selskaper som er interesserte må tegne seg innen et gitt tidspunkt. Ved å tegne seg bin-

der selskapet seg til å betale en «fastpris» basert på en brøk. Men det er ikke noen fastpris. Først må det regnes ut hvor mye penger Kartverket skal ha i sum, og deretter deler man summen på antall interessenter.

Først da har man prisen for det året. Svakheten ved denne modellen er at man på forhånd ikke vet hva prisen er og heller ikke hvor mange som kommer til å tegne seg for et abonnement. Dette er en modell som er uforutsigbar og umulig å forholde seg.

Dersom det årlige prisnivået Kartverket ser for seg er tilsvarende det beløpet som Kartverket krevde (75-80 MNOK) i rettssaken mellom Kartverket – NE, vil man drepe en hver form for innovasjon og næringsutvikling.

Videre har GB drøftet andre deler av forslagene til den nye prismodellen fra Kartverket.

Teknisk test og kommersiell utprøving Kartverket går vekk fra gründeravtaler og innfører noe de kaller «teknisk test og kommersiell utprøving». Dette punktet beskriver ikke hva som skal testes, men GB forstår det slik at Kartverket her tenker seg verdiøkte produkter.

Det er vanskelig å ha sterke meninger om dette punktet før man har prøvd det og sett hvordan dette vil virke.

Geodata Land Datasettet kan deles i to grupper, • De nasjonale datasettene i små målestokker • FKB-data og ortofoto De nasjonale datasettene blir frigjort og dermed gratis fra 1. oktober. Men FKB-data og

ortofoto, som er de mest detaljerte data med høy kvalitet, skal ikke endres før tidligst juli 2014. For slike data vil vi altså både betale en pris på kartdata, samt en publiseringsavgift som er klikkbasert. Klikkbasert betyr at det for hvert klikk eller zoom i kartbilder påløper en avgift. Det blir altså ingen fastpris, men akkurat samme modell som i dagens prisbok.

Det må utvikles kompliserte telletjenester for å klare å skille på når en bruker zoomer inn på gratisdata og når man zoomer inn til FKB-data og ortofoto. Dette vil gjøre det enda mer komplisert enn dagens situasjon.

Geodata Sjø Her går man inn for fastpriser for hele eller deler av Norge. Prisen er pr år.

Man kan også gjøre avtaler om stykkpriser. Det er positivt at det foreligger et datasett «Maritime primærdata» som er ugradert og som kan brukes fritt, uten godkjenning av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

Oppsummering Kartverkets forslag til ny prismodell, spesielt innenfor eiendomsdata, er næringsfiendtlig.

Den strider mot norsk lov og mot Regjeringens viderebrukspolitikk. Som tinglysingsmyndighet er Kartverket pålagt å lage bekreftet grunnboksutskrift og fotokopi av registrerte dokumenter. Alle andre informasjonsprodukter fra grunnboka bør lages av private. Øystein Halvorsen Leder Geomatikkbedriftene

POSISJON NR. 4 - 2013

9

AKTUELT

• FAKTA

Fra venstre Robert Elgåen, Lærdal kommune (leder). Torunn Fredriksen, Drammen kommune, Anne Kirsten Stensby, Kartverket og Tore Bjørnerød, Askim kommune. Heidi Liv Tomren, styrets representant var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto Marianne Meinich

10

POSISJON NR. 4 - 2013

GeoForum har fem faggrupper: Bygg- og anleggsgruppa, Internasjonal gruppe, Kommunegruppa, Utdanning- og forskningsgruppa og Plan- og arealgruppa. Faggruppene er støtteorgan for styret og rapporterer til styret. Nytt fra faggruppene er fast post i styremøtene. Gruppene representerer store deler av bransjen og gjør en meget viktig jobb for GeoForum. Hver gruppe kommer med innspill til GeoForums årlige arbeidsprogram og er ansvarlig for gjennomføring av tiltak i arbeidsprogrammet.

Gruppene har ca 3 møter per år. De andre faggruppene er presentert i tidligere utgaver av Posisjon.

Kommunegruppa Kommunegruppa skal behandle aktuelle saker innen geomatikk som angår kommunene og kommunale yrkesutøvere. Plan- og arealgruppa tar opp saker innen plan som ligger under kommunenes saksbehandling.

Medlemmene i kommunegruppa tar opp saker innen sitt fagområde som de selv mener er aktuelle, og saker tillagt av styret.

I tillegg forventes det at faggruppene er medarrangør for kurs og konferanser innen sitt fagområde. Eksempelvis er kommunegruppa medarrangør for Kommunal geomatikkonferanse.

Sammensetning Gruppa er sammensatt av representant fra liten, mellomstor og stor kommune, observatør fra Kartverket og KS (Kommunesektorens organisasjon), styrets representant og sekretær fra sekretariatet. KS har ikke hatt observatør i gruppa de siste årene.

Det er gledelig at KS nå i sin strategi har geodata, plan og areal som eget satsingsområde. GeoForum hadde et meget positivt møte med KS før sommeren der samarbeid og gjensidig informasjon var viktige tema i dette møtet.

Medlemmer av gruppa: Robert Lysne «Elgråen», Lærdal kommune, leder Tore Bjørnerød, Askim kommune Torunn Fredriksen, Drammen kommune (permittert fra gruppa etter eget ønske) Heidi Liv Tomren, Arendal kommune, styrets representant Anne Kirsten Stensby, Kartverket, observatør fra Kartverket Kristina Radzeviciute, Skedsmo kommune, vararepresentant Marianne Meinich, sekretær, GeoForum Matrikkelloven De siste årene har utfordringer ved praktisering av matrikkelloven vært sak på hvert møte. Gruppa har også vært opptatt av om utfordringene som fremkommer på møtene, kurs og andre steder blir samlet og fulgt opp. Det samme gjelder resultater fra gjennomført matrikkeltilsyn. Kartverket har

informert at de har overlevert rapport til Miljøverndepartementet fra utført matrikkeltilsyn. Veiledningsmateriale som den tidligere blåboka er etterlyst. Kartverket har gitt tilbakemelding om de ikke ønsker å lage en veiledningsbok, tilsvarende blåboka.

Revisjon av gebyrmalen Gebyrmal for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven ble utarbeidet av GeoForum i 2009 og gjennomgått av KS. Revisjon av malen sluttføres av kommunegruppa i høst.

Det presiseres at gruppa ikke har sett på størrelse på gebyrene, kun på gebyrmalen (gebyr-inndelingen). Gruppa har innhentet gebyrerregulativ fra flere kommuner og sett på oppbyggingen av disse. Vi har sett at alle kommunene har tatt i bruk GeoForums gebyrmal, og noen har foretatt mindre endringer. I tillegg har vi sett på klagesaker på oppmålingsgebyr. Dette har vært klage på gebyrstørrelsen ved oppmåling av flere tomter i samme byggefelt som fradeles samtidig i samme sak der kommunen har krevd pris per tomt. Noen gebyrregulativer gir prisreduksjon ved fradeling av flere tomter i samme byggefelt. Dette punktet var ikke med i GeoForums gebyrmal fra 2009.

Beregning av selvkost Kommunal- og regionaldepartementet sendte ut nye retningslinjer for beregning av selvkost på høring i vår. Det er gitt bestemmelser i matrikkelloven og planog bygningsloven at brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost, men det er ikke pålagt full kostnadsdekning.

Kommuneruppa og Plan- og arealgruppa ga innspill til GeoForums høringssvar.

GeoForum etterlyste mer konkrete eksempler i utkastet som forelå. Vi mener det er viktig at samme praksis legges til grunn slik at tallene kan være sammenlignbare for ulike kommuner, også med henblikk på at tallene kan

benyttes til ulike statistikker. Kommunal- og regionaldepartementet håper at retningslinjene snart vil foreligge, men det er likevel ikke sikkert de foreligger tidsnok til at de kan benyttes til beregning av selvkost før behandling av kommunens budsjett for 2014.

Kommunesektorens digitaliseringsstrategi Kommunegruppa og Plan- og arealgruppa var med og utarbeidet høringssvar til Kommunesektorens digitaliseringsstrategi som KS la ut på høring i mars. Endelig digitaliseringsstrategi er lagt ut på GeoForum.no.

Trekantavtalen Trekantavtalen var en avtale om datautveksling og rettigheter til salg av GAB-data mellom Norsk eiendomsinformasjon (NE), Kartverket, og hver enkelt kommune.

Trekantavtalen er sagt opp og kommunene skal nå forhandle en ny avtale med Kartverket. Forhandlingene skal gjenopptas mellom kommuner og Kartverket når rettskraftig dom mellom NE og Kartverket foreligger.

Nye blanketter Nye blanketter til søknad om tillatelse til deling og rekvisisjon av oppmålingsforretning, var på høring høsten 2011. Kommunegruppa har engasjert seg i saken og ga høringssvar. Saken er fulgt opp i alle møtene og Kartverket er kontaktet tilstrekkelig ganger.

Blankettene behandles i blankettutvalget og det er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som innkaller til møte. DiBK opplyser at de vil behandle saken i løpet av denne høsten, og at dette ikke har vært en prioritert sak siden det eksisterer blanketter fra før. De sier også at det er en utfordringen at blankettene skal utformes i henhold til to lovverk, både plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Flere kommuner har i mellomtiden utarbeidet egne blanketter. Kommuneruppa fortsetter å følge opp saken.

Faggruppe matrikkel Faggruppe Matrikkel ble oppnevnt av Kartverket i 2008. Faggruppa er en felles møteplass for lokal og sentral matrikkelPOSISJON NR. 4 - 2013

11

myndighet, og en arena for kommunene og Kartverket som dataprodusenter. Innspill til saker sendes til sekretær i gruppa. (Fra Kartverket.no) Kommunegruppa kommer med forslag til kommunens representanter til faggruppa matrikkel når disse er på valg. GeoForum er kjent med at gruppas mandat må avklares og følger med i dette arbeidet.

God landmålerskikk Matrikkelloven stiller krav til at oppmålingsforretningen skal utføres i samsvar med god landmålerskikk. Selv om mange har en oppfatning om hva som menes med god landmålerskikk, har bransjen uttrykt behov for å definere begrepet. Etter oppdrag fra Miljøverndepartementet har GeoForum utarbeidet retningslinjer for God landmålerkikk som ble

oversendt som en plakat til alle landets kommuner, Kartverket, Vegvesenet, Jordskifteretten og andre i 2012. Plakaten kan lastes ned her: http://geoforum.no/Members/mmeinich/ arrangementer/god-landmalerskikk Kommunal geomatikkonferanse Kommunegruppa har vært delaktig i å arrangere konferansen Kommunal geomatikkonferanse. «Konferanse» har vært arrangert med god deltagelse med unntak av i 2012.

Gruppa foreslo at konferansen burde ha et eget tema, God landmålerskikk. En programkomite ble nedsatt og etter grundig drøftelse i komiteen kom de frem til at det var vanskelig å arrangere en konferanse med dette tema så kort tid etter matrikkellovkurset og Eiendomskonferansen i Hordaland.

Flere lokalavdelinger arrangerer lokale geo-

matikkdager i samme tidsrom og GeoForum sentralt er opptatt av at vi ikke skal konkurrere med lokale arrangement.

Evaluering av matrikkelloven Miljøverndepartementet har tildelt Kartverket evaluering av matrikkelloven og matrikkelen. Hensikten er å evaluere om sentrale mål med matrikkelloven/-systemet ble nådd. (Eksklusiv bygningsdelen da Kartverket gjennomfører spesielle opplegg for dette). Det finnes egen veileder for evaluering av lover og denne vil bli lagt til grunn så langt som mulig for arbeidet. Det blir gjennomført fire workshopper i høst med 10 – 15 inviterte deltakere. Kartverket har bedt GeoForum om å plukke ut personer som skal delta på workshopene. Mer informasjon om dette kommer.

Alexander Salveson Nossum disputerte Alexander Salveson Nossum forsvara 6. juni sitt doktorgradsarbeid: «Exploring new visualization methods for multistorey indoor environments and dynamic spatial phenomena». Arbeidet er utført ved Faggruppe vei, transport og geomatikk ved NTNU, med Prof. Terje Midtbø som hovudvegleiar.

Tekst: Terje Midtbø

I evalueringskomiteen sat Prof. Keith C. Clarke, University of California at Santa Barbara og Dr.Ing. Rune Aaasgard, Norkart AS. I doktorgradsarbeidet har Alexander Nossum sett spesielt på kartografisk visualisering av innandørs miljø. Innafor dette temaet har han mellom anna foreslått eit rammeverk for å samanlikne innadørs kart. Han har vidare foreslått og testa ut nye metodar for å visualisere bygg med fleire etasjar. Ein av desse metodane går ut på å framstille etasjeplanane og samanhengen mellom desse som eit «metrokart». I samband med innandørs visualisering har han òg sett på fargekoding i til bruk ved lokalisering av folk i ulike etasjar gjennom sosiale media, og på korleis ein kan finne gode innandørs posisjonar.

Ein del av arbeidet har elles gått ut på å studere korleis kartanimasjonar kan vere med på å formidle både enkle og litt meir kompliserte samanhengar. Ein del av dette arbeidet har gått ut på å bruke «eyetracking»-utstyr til å studere korleis folk oppfattar dei ulike visualiseringane.

Nossum har gjennomført doktorgradsarbeidet som stipendiat ved NTNU. Han har i denne perioden òg hatt eit 6 månaders opphald ved University of Maine.

Alexander Nossum har frå før ein mastergrad i geomatikk frå NTNU (2009).

12

POSISJON NR. 4 - 2013

Kandidaten saman med kommiteen. F.v. Prof.

Hossein Nahavandchi (administratror), Alexander Nossum, Prof. Keith C. Clarke, Dr.Ing. Rune Aasgaard. (Foto: T.Midtbø)

Professor Terje Midtbø som hovudvegleiar saman med kandidaten.

Oversikt kurs og konferanser Kurs- og konferanser som arrangeres av GeoForum sentralt • Seksjonering, 17. og 18. september, Hotell Norge, Bergen • Matrikkelloven i praksis, 9. og 10. oktober, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen • Den kloke tegning, 23. og 24. oktober, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen • Et praktisk møte med overgang til NN2000, 4. november, Rica Hell Hotel, Stjørdal • Geodesi- og hydrografidagene, 13. og 14. november, Sundvolden Hotel, Sundvollen • X, Y og Z – over og under bakken, 7. og 8. januar, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen • Stikningskonferansen, 4. og 5. februar, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen • Geomatikkdagene, 1. – 3. april, Rica Hell Hotel, Stjørdal • Lederkonferansen arrangeres 19. og 20. november i Drammen på Clarion Collection hotell. Her møtes styret, sekretariat, faggruppeledere og lokalavdelingsledere eller en annen representant fra lokalavdelingene.

Oversikt over tid og sted for lokale geomatikkdager • GeoForum Telemark, Vestfold og Østfold arrangerer i samarbeid den 16. og 17. oktober på Gaustadblikk.

• GeoForum Buskerud i samarbeid med Oslo og Akershus, 13. og 14. januar på Quality Spa & Resort, Norefjell.

• GeoForum Trøndelag, 28. – 29. januar, Rica Hell hotell Stjørdal.

• GeoForum Sørlandet, 12. og 13. februar på Rica dyreparken hotell.

• GeoForum Nordland, 12. og 13. mars, Raddison Blu hotel, Bodø

- BlomOBLIQUE

· Flyfotografering · Laserskanning · Kartlegging · Skråbilder BlomSTREE · Databaser / visualisering Ter ild Po eb w t a e · Gatebilder G · Skogkartlegging · 3D-modellering · GIS-analyser · Konsulenttjenester · Reguleringsplaner

edia ycloM

GeoForum

o fot

C by

Andre arrangement i lokalavdelingenes regi • GeoForum Sørlandet inviterer til Fagsamling, Spangereid, 9. og 10. oktober på Lindesnes havhotell.

• Eiendomskonferansen 2013 arrangeres 14. – 15- oktober, Solstrand hotell og bad. GeoForum Hordaland, Høgskolen i Bergen, Jordskifteretten, Kartverket og Statens Vegvesen samarbeider om konferansen.

rå

d re

informasjon om tid og sted: http://geoforum.no/lokalavdelinger/oversikt-over-lokalekartdager-2014-tidspunkt-og

Sk

BLOM er en ledende europeisk leverandør innen innsamling, prosessering og modellering av geografisk informasjon. Blom besitter unike europeiske databaser av kart, flybilder og modeller. Selskapet leverer data og ulike løsninger for tilgang til dataene.

www.blomasa.com | Tel: + 47 23 25 45 00 E-mail: info.no@blomasa.com

Organisasjon for geografisk informasjon

POSISJON NR. 4 - 2013

13

Master i geoinformationmanagement – noe for deg?

I denne artikkelen forteller to studenter, og ansatte i Kystverket, om deres erfaringer med å gjennomføre masterstudiet i teknologiledelse (MTM) med spesialisering innen GIS ved Universitetet i Aalborg. Studie er et deltids studium lagt opp til å kunne gjennomføres ved siden av jobb og tilbys foreløpig bare i Danmark.

Tekst: Simen Slotta og John Morten Klingsheim, begge Kystverket

Innledning «MTM - Master i geoinformation-management» – hva er nå det? Det tenkte vi også høsten 2011 da det åpnet seg mulighet for å søke opptak på denne MTM-utdannelsen* ved Universitetet i Aalborg. Nå har vi gjennomført tre av fire semester ved denne 2-årige masterutdannelsen som man må til Danmark for å kunne gjennomføre. I artikkelen forteller vi noe om hva vi har opplevd og lært, og hvordan det er å gjennomføre studiet. * MTM = Master of Technology Management

Hvorfor MTM? Etter noen år i arbeidslivet etter endte studier, følte vi begge et behov for å få oppdatert vår kunnskap innen vårt fagområde, som har vært i rask utvikling de seneste årene. Vi arbeider begge med GIS og geodata i Kystverket – Simen med etablering og utvikling av Kystverkets geodatainfrastruktur, systemløsninger og forvaltning av geodata – John Morten som kravstor bruker av applikasjoner og data.

GIS er et av de raskest voksende områdene innen IT, og fagområdet er i en rivende

Analyse

Posteroppgave i kurset «Geoinformasjon i en samfunnsmessig kontekst»

14

PO SISJO N NR. 4 - 2013

utvikling. GIS og geodata tas i bruk innenfor stadig nye områder. Ny teknologi utvikles, og det som for få år siden var et fagfelt med løsninger forbeholdt dedikerte fagpersoner, spres nå ut til stadig nye brukergrupper.

Potensialet for å utvikle og implementere løsninger som gir økt effektivitet og kvalitet i arbeidet innen sektorer som på ulike nivå har et geografisk tilsnitt, er stort. I Kystverket er nær sagt alt vi jobber med knyttet opp mot en form for geografi, med spenn i fra sanntids data om skipstrafikk til data som benyttes i det mer langsikte plan- og analysearbeidet. Geodata og tilhørende systemer for å bruke disse har et høyt og økende fokus i Kystverket.

For å stå bedre rustet til å utnytte fagområdets potensial i egen organisasjon, startet vi på masterstudiet vinteren 2012 med høye forventninger om å tilegne oss ny og oppdatert kunnskap, utvikle oss selv og få nye «geografisk orienterte» venner.

MTM – oppbygning og innhold?

MTM-studiet har tidligere vært tilbudt innenfor litt andre rammer. Etter en pause er MTM nå igjen en av mange etterutdannelser som tilbys ved Universitetet i Aalborg.

Utdannelsen består av kurs og prosjektarbeid. I hvert semester (ca 5 måneder) er det to weekendseminarer med intensiv undervisning hvor det undervises i den nyeste kunnskap, supplert med gjesteforelesere fra både offentlig og private næringsliv.

Mellom weekendseminarene foregår kommunikasjonen i et virtuelt klasserom (Moodle), hvor det er mulig å finne litteratur, stille spørsmål og diskutere med forelesere og studiekamerater, avlevere oppgaver etc. Dette fungerer meget bra.

Kursene består av gjesteforelesninger, undervisning og øvelser. Den direkte adgangen til undervisernes betydelige kunnskap og nyeste litteratur innen fagområdet har vært svært givende og inspirerende, og man føler seg privilegert i forhold til at man her blir oppdatert på de nyeste trender innen fagområdene i en så konsentrert form.

Prosjektarbeidet har en tre-delt oppbygging ved at man på 2. semester arbeider med et foranalyseprosjekt, på 3. semester med et analyseprosjekt og på 4. semester med selve masterprosjektet.

Vi har opplevd at det er en god innholdsmessig rød tråd mellom kurs og prosjektar-

John Morten Klingsheim er ansatt i Kystverket og er en kravstor bruker av applikasjoner og data.

Lars Brodersen er lektor i geokommunikation, dr.scient, dr.sc.techn og faglig koordinator for utdannelsen.

beid. Prosjektarbeidet er basert på gruppearbeid, hvor man beriker og supplerer hverandre i samspill med en hoved- og biveileder.

Det arbeides med svært forskjellige prosjekttema blant våre medstudenter. Vi har valgt å arbeide med Public Participation GIS knyttet opp mot oljevernaksjoner, mens øvrige grupper arbeider med MobilGIS og oppgaveløsning i felt, bruk av geodata innen samfunnssikkerhet og beredskap, geoportalløsninger samt GIS og helsedata. Prosjektarbeidet gir oss mulighet for å dyrke ett eller flere emner og de nyeste trender intenst over en lengre periode.

overblikk over teknologiens muligheter i dag og fremtidige trender.

Kurset «Geokommunikasjon, informasjonsdesign og visualisering» tar på mange måter over der hvor «GIS-teknologi» og «Geografisk analyse og modellering» slutter. Nå er fokuset på selve formidlingen av analysene, hvor målet er å utlede og vise ny kunnskap. Vi har her bl.a. lært om det visuelle hierarki, abstraksjonsnivåer, de grafiske variabler og fargesammensetning. Alt sammen noe som er svært viktig å forholde seg til under utarbeidelsen av kart som er gode, informative, provoserende, osv.

Kurset «Geoinformasjon i en samfunnsmessig kontekst» har gitt oss et godt innblikk i begreper som Spatial Data Infrastructure (SDI), INSPIRE og danskenes opplegg i forhold til Lov om infrastruktur for geografisk informasjon og deres gjennomføring av den såkalte «Frikøbsaftalen» (frigivelse av geodata). Vi opplever vel at danskene har kommet enda lenger enn oss i Norge hva gjelder å se på geodata som en kjernekomponent i den offentlige ITarkitekturen, og opplever dem som svært proaktive i forhold til dette.

Hva har det gitt oss?

Et av kursene har vært «Prosjektstyring i geoinformation-management», hvor mange metoder og modeller er blitt anvendt. Disse modellene er sentrale elementer i prosjektarbeidet og noe vi allerede har hatt nytte av i vårt daglige arbeid, da de hjelper oss med «å få det hele med» i forhold til løsning/et produkt, arbeide strukturert og få prosjektets parter involvert på de rette tidspunktene. Vi har med andre ord fått vår egen «prosjektstyringssjekkliste», som gjør oss i stand til å unngå de verste fallgruvene i prosjekter. Vi har videre fått innblikk i den vitenskapelige teorien som ligger bak utviklingen og anvendelsen av de forskjellige modeller og metoder.

I kursene «GIS-teknologi» og «Geografisk analyse og modellering» har vi sett på systemarkitektur, database- og webserver oppsett, databaser, oppsetting av webservices som WMS og WFS, utvikling av WebGIS-løsninger og oppgaver med å utlede ny kunnskap fra data vha. en rekke analyser som cost-surface, flow-modellering og nettverksanalyser, samt romlig statistikk.

Det er et ekstremt konsentrert og utfordrende forløp, hvor det fylles på i rikelige mengder. Resultatet er et solid og oppdatert

Hvordan er det å gjennomføre en MTM? Så, hvordan er det å gjennomføre MTMutdannelsen?

Alle kurs og prosjekter blir vurdert ved forskjellige former for eksamen. Vi har opplevd mange former for eksamensgjennomføring, bl.a. 3 og 24 timers hjemmeeksamen, ½ times individuell muntlig eksamen og gruppeeksamen ved universitetet samt løpende vurderinger gjennom ukentlige innleveringer.

Utdannelsen er tilrettelagt som et halvtidsstudie og det er en forventning om at det blir brukt ca 450 timer per semester (halvår). Det er derfor viktig at man har

avklart beslutningen på «hjemmebane» før man starter på gjennomføringen.

Når det er sagt, så er det utrolig givende og kan sterkt anbefales. Arbeider du med GIS og har lyst til å få oppdatert og supplert din kunnskap og kompetanse, er denne utdannelsen en meget god anledning.

Ut over å ha gitt økt faglig ballast, har utdannelsen gitt et sterkt nettverk med likesinnede, som sikkert vil holde lenge etter endt studie vinteren 2014.

Deltakerne på studiet er en blandet sammensetning av geologer, ingeniører, miljøteknologer og geomatikere. Ved endt studie om et halvt års tid, vil vi være blant de 120-130 som gjennom de siste 15 årene har gjennomført MTM-utdannelsen ved Universitetet i Aalborg. Per i dag finnes ikke et tilsvarende opplegg i Norge. Kanskje noe å tenke på for våre utdanningsinstitusjoner her på berget?

Ytterligere opplysninger Vil du vite mer om utdannelsen, er du velkommen til å kontakte oss: • simen.slotta@kystverket.no • john.morten.klingsheim@kystverket.no Se mer informasjon på universitetets hjemmeside: http://www.mtm.aau.dk/ Masteruddannelsen i geoinformation-management starter 1. februar 2014.

Simen Slåtta jobber til daglig i Kystverkets geodatainfrastruktur, systemløsninger og forvaltning av geodata

POSISJON NR. 4 - 2013

15

Leica Nova MS50 Ta riktig beslutning

Leica Nova MS50 – Verdens første multistasjon Du har bare et lite øyeblikk til å ta riktig avgjørelse. Derfor er enestående prestasjon og absolutt pålitelighet meget viktig.

Vår nye Leica Nova MS50 MultiStation kombinerer totalstasjons-, bilde- og scanningteknologi sammen for å danne en unik løsning som dekker hele arbeidsprosessen fra datafangst og visualisering til det å ta avgjørelser, handle og levere.

Leica Nova: en helt ny dimensjon innen måleteknologi

Leica Geosystems as T: 815 59 690 W: leica-geosystems.no

16

POSISJON NR. 4 - 2013

ArcGIS Online din virksomhets “Map Store”

ArcGIS Online er et samhandlingsrom for å finne fram til, utveksle, bruke og videreutvikle geografisk informasjon og kunnskap. Dette kan være akkurat hva din virksomhet trenger for å utnytte potensialet i GIS. Hvorfor ta i bruk ArcGIS Online: • Nå ut til brukerne - Gjør kart, data og applikasjoner lette å finne, dele og bruke.

• Tilgjengelig overalt - Geografisk informasjon tilgjengelig på web, mobile enheter, blogger, sosiale medier etc.

• Tilpasset norske brukere - Ta i bruk norske tjenester og applikasjoner fra Geodata Online.

• Enkel administrasjon - Enkelt og intuitivt brukergrensesnitt.

• Klar til bruk - Ingen installasjon av programvare eller anskaffelse og drift av maskinvare.

www.geodata.no/arcgisonline www.geodataonline.no kontakt oss på geodata@geodata.no

Praktisk anvendelse av planregisterinformasjon AKTUELT Tekst: Wenche Stinessen, leder av GeoForum plan- og arealgruppe

Standardiserte analyser og rapporter – bedre styringsinformasjon i planleggingen.

Det er fra flere hold påpekt behov for en større grad av standardisering enn den vi har i dag. Dette gjør at Miljøverndepartementet ønsker å få på plass bedre standarder, slik at systemene kan møte ulike analyse­ behov både på kommunalt og nasjonalt nivå.

Som et ledd i dette arbeidet fikk GeoForum i oppdrag fra Miljøverndepartementet å arrangere et arbeidsseminar for å få fram forslag til hvordan man kan utnytte planregisteret bedre i ulike bruks- og analysesammenhenger.

Arbeidsseminaret ble arrangert 11. februar 2013 med representanter fra Miljøverndepartementet, Kartverket, Statistisk sentralbyrå, KommIT/KS, kommunesektorens

organisasjon, kommuner, systemleverandører og konsulentselskaper tilstede. I tillegg var representanter fra flere fylkesmenn og arkivverket invitert.

Wangen Consult AS og GeoForums plan- og arealgruppe sto som teknisk arrangør og fikk oppgaven med å oppsummere alle innspillene i en rapport.

Utfordringen til deltakerne på arbeidsseminaret ble konkretisert i følgende fokusområder: 1. Verdiskaping basert på informasjon fra digitale planregistre 2. Økt verdiskaping gjennom sammenstilling av informasjon 3. Kunnskapsdeling mellom aktørene i planprosessen

4. Tiltak for å øke kvaliteten på KOSTRA-rapportene Målet med arbeidsseminaret var å få et bredt bilde av dagens status med muligheter og utfordringer, få identifisert flaskehalser i prosessene, sikre samordning av planlagte og iverksatte tiltak og beskrive tiltak som bør prioriteres.

Standardisering/samordning Mange har stort fokus på tiltak som gjør at vi kan utveksle informasjon på tvers av ulike registre og dermed unngå dobbeltlagring av informasjon.

GeoIntegrasjonsstandarden (GI-standarden) er her et viktig virkemiddel. Standarden foreligger, men effekten kan først hentes ut

AKTUELT

når kommunene har løsninger hvor standarden er implementert. Rapporten peker på betydningen av at: • GeoIntegrasjonsstandarden bør revideres og forvaltningsregime etableres.

• Forskrifter og regelverk som berører planregister, bør samordnes og at sakstyper, datoer, mm standardiseres på tvers av fagområder.

Etablering av kommunale planregistre åpner opp for å kunne foreta analyser og lage rapporter som kan gi oss bedre styringsinformasjon i planprosessen.

Planregisterets bruksområder kan grovt inndeles i tre hovedområder: • Planlegging og overordnet styring • Grunnlag for byggesaksbehandling • Rapportering og oversikt (analyser) Her er noen av de viktigste innspillene som kom fram for de ulike fokusområdene: Verdiskaping basert på informasjon fra digitale planregistre Det ligger et betydelig verdiskapingspotensial i bruken av data fra digitale planregistre.

Rapporten peker her på: • Fullstendige planregisterdatasett på vektorform er viktige for bruksverdien i ulike sammenhenger.

• Viktig for bruksverdi å gi oversikt over hvor digitale data mangler av forskjellige grunner (ikke vedtatte planer/uregulert, unntatt pga innsigelse, ol.).

• Sikre innsyn i plandata over kommunegrenser og samtidig unngå duplisering av data. Økt verdiskaping gjennom sammenstilling av informasjon Rapporten vektlegger sambruk av data på tvers av systemene.

Dette vil også utløse et betydelig verdiskapingspotensial. Som følge av at det nødvendigvis vil ta noe tid å få laget åpne løsninger som gjør sambruk av data enklere enn det er i dag, må en vurdere overgangsordninger.

Noen kommuner løser manglende muligheter for datautveksling med å dobbeltlagre informasjon. I praksis vil dette være å registrere informasjon som skapes i sak/arkivsystemene i planregisteret. For andre 18

POSISJON NR. 4 - 2013

kommuner er et slikt opplegg med dobbelteregistrering helt uaktuelt.

Rapporten har ikke gått nærmere inn på denne problematikken, men rapporten forslår at: • Standardiserte analyser defineres og etableres.

Kunnskapsdeling mellom aktørene i planprosessen Arbeidsmøtet synliggjorde et stort potensial for bruk av planregisteret til økt kunnskapsdeling mellom aktører i planprosessen. Dette krever godt samspill mellom sak/arkiv-system, kart/GIS-løsning og planregister basert på GeoIntegrasjonsstandarden.

Rapporten peker på at: • Kommunene tar i bruk tilgjengelige elektroniske løsninger.

• Mindre justeringer i planregisteret vil kunne øke bruksområder og gi økt kommunikasjon i planprosessen.

Tiltak for å øke kvaliteten på KOSTRA-rapportene Kostra-rapporteringen er en bærebjelke når det gjelder å få oversikt over samfunnsutviklingen og danner grunnlag for iverksetting av ulike offentlige tiltak. Dette tilsier at rapporteringen må gjøres med god kontroll. Rapporten påpeker viktigheten av at: • Rapporteringen gjennomføres i størst mulig grad basert på analyser og maskinell opptelling.

• Informasjonen bør i størst mulig grad hentes fra originaldata.

SSB har allerede startet et prosjekt med sikte på overgang til mer maskinbasert telling som har vist seg å gi

gode resultater i noen kommuner.

Samarbeid med systemleverandører som kan lage «Kostra-knapper» er her ett av flere virkemidler.

Prioriteringer/anbefalinger Rapporten foreslår følgende prioriteringer når det gjelder etablering av komplette datasett på landsbasis: 1. Kommuneplanens arealdel 2. Midlertidig forbud mot tiltak (bygge- og deleforbud) 3. Planområde/planomriss for reguleringsplaner etter eldre lovverk Statlige planer og regionale planer vurderes å være såpass avgrenset i omfang at de bør fulldigitaliseres av hensyn til kompletthet.Komplette datasett i planregisteret anbefales som en langsiktig målsetting.

Rapporten Deltakerne på arbeidsseminaret hadde svært mange sammenfallende synspunkter. På noen områder var det faglig uenighet om hvordan en skal håndtere overgangstiden frem til en får et mer standardisert opplegg.

Oppfølging med iverksetting av tiltak blir derfor viktig.

Rapporten ble oversendt Miljøverndepartementet rett etter påske og den gir forhåpentligvis et godt grunnlag for å vurdere tiltak som bør prioriteres videre.

Rapporten er foreløpig ikke lagt ut på MD’s nettsider, men kan finnes hos GeoForum på følgende adresse: http:// geoforum.no/Members/mmeinich/ nyheter-2012/praktisk-anvendelse-avplanregisterinformasjon/

Systemet for verbal stedfesting skal bidra til å identifisere P-31 og lede brukeren effektiv frem. Kartet er hentet med tillatelse fra 22.juli rapporten.

Stedsnavn som et bidrag til samfunnssikkerheten Alle handlinger foregår et sted, eller skal et sted. Verbal stedfesting er en metode for å sikre en god informasjonsutveksling, og kan være av avgjørende betydning i en beredskapssituasjon.

Tekst : Tore Bø, Jordskiftekandidat

I rapporten fra 22. juli-kommisjonen kan vi lese: Første enhet fra BT, patrulje D-36, var nede på Utvika Camping kl.

18.05.12. Patruljen var klar til å gå til aksjon, men visste ikke hvor de var, verken i forhold til Utøya eller oppmøtestedet, som aksjonsleder hadde angitt til Utøya brygge landsiden (Side 135).

Politiet manglet altså et godt skriftlig informasjonsdelingssystem som åpner for rask og sikker deling av kritisk informasjon på operativt nivå, og all kommunikasjon til og fra patruljene var talebasert. Dette gjorde informasjonsflyten sårbar (side 109). Et velfungerende informasjons¬delingssystem betinger at aktørene kan fremføre et entydig budskap, og at dette ikke blir ødelagt av støy i formidlingen. Et system for verbal stedfesting (SVS) vil være en sentral del

av dette, og Kartverket burde se det som en naturlig oppgave å levere en tjeneste som kan bidra til å fylle mangelen av et slikt system.

Hva er verbal stedfesting?

Kartverkets tradisjonelle arbeidsoppgaver har vært å legge til rette for informasjonsutveksling i et grafisk format, ved hjelp av kartbilder: grafisk stedfesting. I løpet av de siste 30 årene er tall og maskiner tatt i bruk i informasjonsutvekslingen: Vi får en metodikk basert på digital stedfesting. Denne skiller seg fra den grafiske metoden ved at det mellom avsender og mottaker står en eller flere maskiner som hhv. en- og dekoder budskapet. En kritisk størrelse er derfor om sender og mottager operer med samme «ordliste» og samme «grammatikk».

Men veldig mye informasjonsutveksling

skjer verbalt, og det er nettopp derfor vi behøver en solid metodikk også på dette området. Det å kunne beskrive et sted entydig er således kritisk hvis budskapet skal kunne både en- og dekodes effektivt. Mottaker bør kunne forbinde det verbalt beskrevne stedet med ett – og bare ett - sted. Det er gjort lite bevisst innsats for å legge til rette for denne informasjonsutvekslingen: Vi har ikke et dekkende, nasjonalt verbalt stedfestingssystem. Resultatene fra 22. juli viser klart at dette er at avvik som bør fylles.

Hva finnes i dag?

Kartverket har i dag to system på verbalområdet: SSR – som er per dato er landets register over stedsnavn, samt Adresseregisteret i matrikkelen - som, litt enkelt sagt, identifiserer viktige inngangsdører.

Begge utdyper sine objekt gjennom beskri¬vende egenskaper. Men avgrensingen av deknings¬om-rådene de er tildelt, gjør at de ikke fyller rollen som Gjørvkommisjonen – riktignok indirekte - har beskrevet: et fullstendig system for verbal stedfesting (SVS) POSISJON NR. 4 - 2013

19

Utfordringene i etableringen av et SVS vil være knyttet til å få samlet inn de riktige navnene og å få dem tatt i bruk i tjenesteverktøy. Et begrep som har kommet opp for å beskrive et middel for å skaffe fram slike uttrykk, er «crowdsourcing» - som nettopp går på å etterøke folk flests bruk av språklige uttrykk for lokalisering.

Lantmäteriet i Sverige har for sin del åpnet for registrering av uoffisielle navn, gjerne «slangnavn» via mobil. Slike navn har vi masser av i Norge også, og de brukes mye og av mange. Rapporten fra Gjørvkommisjonen er full av dem: De var nødvendige for å kunne fortelle historien: Eldorado kino (side 88), TV 2-bygget (side 96), Elvebakken skole (side 101), «kaianlegget» (side 116) og Utvika camping (side 117).

Ingen av dem finnes i dagens systemer. Da blir de lite operative.

Hvorfor et slikt system?

I arbeidet med «samfunnssikkerhet» ligger både en forebyggende side og en side rettet mot å håndtere en krise og konsekvensene av denne når den først inntreffer. Samfunnssikkerheten må alltid vurderes opp mot de dimen¬sjonene trussel, sårbarhet og verdi.

Risikoen for at noe kan gå galt, ligger i skjæringspunktet mellom dem. SVS vil kunne bidra til å gjøre både risikoen for at noe uheldig skjer - og hindre at man ikke greier å håndtere det uønskede. Et vesentlig poeng er at vi ikke har et system før det er i bruk hos dem som opplever behovet.

Kartvektets innsats være i form av relevante data, nødvendige styringssystemer og kompetanse i aktuelle etater. Politiet og helsevesenet er to slike etater. De vil, jf. figuren, trenge et navn på stedet P-31, koblingen mot veinettet må føre den aktuelle bilen frem, mens stedfestingen av stedet, koordinaten, må kunne føre et helikopter frem. Navnet må i tillegg kunne opptre i flere varianter, og brukersystemet må ha algoritmer som kan føre «nestentreff» frem til riktig sted. Enkoding av verbal tale til skrift vil være en kraftig bidragsyter.

Hva skal systemet inneholde?

Drivkraften bak SVS må være samfunnseffektiviteten, med særlig vekt på sikkerhetsaspektet. Poenget er at det må inneholde alle stedsidentifiserende navn som er i bruk i samtalene i samfunnet. De fleste vil være allment aksepterte, men dette er ingen forutsetning for å være inne. Et konkret eksempel: I Skien har vi en gate som heter Kongensgate. Denne består av tre lenker. Den første lenken har lokalnavnet Fengselsbakken, den siste Kongensbakken. Lenken i midten kalles lokalt Uttafor Telegrafbygget eller Foran Telegrafbygget. Bare noen få innvidde ville bruke Kongensgate 20A, selv om 20

Dagens adresseverk er en del av dagens SSR. som igjen vil være en sentral del av SVR. Dette åpner for én gang ett sted – og riktig første gang.

System for verbal stedfesting (SVR) Sentralt stedsnavnsregister (SSR)

Adresser (SSR) dette er den nærmeste, formelt riktige adressen. I en lokal kontekst kan de uformelle navnene fungere godt, men for tjenesteytere som kommer utenfra, vil de alltid fungere dårlig. Og tendensen er at tjenesteleverandører hentes inn fra et stadig større område. Brann- og redningstjenester er ett; sentraliseringen av 110-sentralene som pågår nå, vil forsterke dette bildet.

Utfordringen er å få de uformelle navnene inn i et system og – ikke minst - stedfestet dem slik at de blir operative. Begge deler kan løses ved hjelp av metodikken crowdsourcing. Det er naturlig at en redaksjonstjeneste periodisk går gjennom bidragene som er kommet inn, pusser litt – men bare litt - på språket og retter opp åpenbare feil i posisjonen som er angitt.

Dette vil munne ut i et system som er så robust at det kan brukes både i skriftlige og muntlige budskap og være et godt svar på samfunnets etterspørsel etter økt effektivitet og trygghet.

Hvor ligger gevinsten?

Gevinstbærerne vil være hele samfunnet: SVS vil være en olje som smører samfunnsmaskineriet. For kommunene vil gevinsten komme frem gjennom større effektivitet i tjenesteproduksjonen, for skadelidte gjennom at redningsmannskaper kommer klarere frem, og for avisleseren gjennom at budskapene blir klarere. Kostnadsbæreren vil være Kartverket – som dels må utvikle verktøyet og dels må bidra til å bygge opp kompetansen og utvikle styringsverktøyene i de tunge brukermiljøene. Nøkkelen til økt samfunnssikkerhet er ikke teknologi i seg selv, men hvordan vi velger å benytte den for å løse

PO SISJO N NR. 4 - 2013

oppgaver. Og gevinsten blir – her som andre steder - størst dersom dataene er gratis – og friheten til å lage godt brukerutstyr stor.

Kartverkets oppgave Forvaltning, drift og vedlikehold er Kartverkets primæroppgave. Det kan derfor være naturlig at dette også er tilfelle for SVS. Men vesentlige deler av etableringen - og en betydelig av vedlikeholdsoppgaven når det gjelder innholdet – må bli overlatt til «alle» – med kommunen som katalysator. Den lille kvalitetssikringen av innholdet som bør skje, kunne naturlig ligge hos Kartverket. Verktøyene som mange kommuner alt har for innrapportering av feil og mangler, bør kunne brukes til innrapportering av stedsnavn. Dette vil gi menigmann ett kontaktpunkt mot kommunen.

Det vil ligge en pedagogisk utfordring i å spre en forståelse for at dette er en nyttig ting som kan gjøre dagens oppgaver enklere. Oppfølgingen av Gjørv-rapporten har munnet ut i en enighet om at den skal ligge til grunn for utviklingen av norsk offentlig administrasjon. SVS bør være ett av Kartverkets bidrag på dette området. Verktøyet som skal dekode budskapene, må tilpasses den enkelte bruker. Typiske mottagere av budskapet vil være helseforetakene, brann- og redningsetatene og politiet. Her må SVR inn i styringssystemer, altså i tillegg til adkomstadressene og stedsnavnene fra SSR. Systemet vil være et forebyggende sikkerhetsarbeid som har til hensikt å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser oppstår. Gevinsten vil komme gjennom at det vil redusere plunder og heft og gi en beredskap som gjør at en uønsket hendelse blir lettere å håndtere.

Fra hverdagslivet i Nigeria.

FIG konferanse i Nigeria Tor Valstad dro på FIGs «Working week» i Nigeria i mai.

Han fikk støtte fra GeoForums EUROGI-fond til å delta på konferansen. Her er hans rapport fra den internasjonale Landmålerkonferansen.

Tekst: Tor Valstad

Nigeria er ikke det tryggeste landet og ferdes i. Men myndighetene hadde garantert at sikkerheten til deltakerne skulle ivaretas. Rundt hotell og konferansehall var det derfor en ring av militære med tungt artilleri ytterst, mens politiet sørget for sikkerheten innenfor.

Konferansen forløp derfor fredelig for seg.

Arrangementet Nigeria er et stort land med 152 millioner innbyggere, og Abuja har vært hovedstad siden 1991. Landet har en aktiv landmålerorganisasjon (NIS) som har eksistert siden 1934 og medlemmene er ivrige deltakere på internasjonale konferanser. NIS hadde lagt sitt årsmøte til årets Working Week, noe som resulterte i rekordstor deltakelse og enorme køer til lunsj og andre arrangementer. Av 2250 deltakere på årets konferanse, var 2000 fra Nigeria. Det var stor interesse og upåklagelig deltakelse til arrangementets 80 sesjoner og 200 foredrag. Med 8 parallelle sesjoner måtte det en del planlegging til for å få med seg de mest interessante foredragene.

Det var store delegasjoner fra Kongo, Kenya og Kina, mens Norden var mer beskjedent representert med 7 fra Finland, 7 fra Danmark, 3 fra Sverige og 1 fra Norge.

Kommisjonsarbeid Det er lett å føle seg litt utenfor på slike store konferanser. Derfor blir kommisjonstilknytningen viktig. Den faglige utviklingen i FIG ivaretas av faggrupper eller kommisjoner. Det er etablert 10 kommisjoner og medlemsorganisasjonene utpeker delegater til hver kom-

Geografiske data på en enklere måte ISY WinMap GeoInnsyn er en enkel og funksjonell kartløsning for PC, nettbrett og mobiltelefoner som: > Leser åpne tjenester som WMS og WFS > Har hurtig visning av kartlag > Har adresse- og stedsnavnssøk > Har integrasjon med plan, matrikkel og byggesak > Kan bygges inn i andre programmer

Les mer på www.nois.no

Ta kontakt for mer informasjon Kjell Sandal Telefon: 454 04 670 E-post: kjell.sandal@norconsult.com

POSISJON NR. 4 - 2013

Informasjonssystemer

21

misjon. En føler seg litt «hjemme» ved å delta på kommisjonens møter og aktiviteter sammen med de andre delegatene fra kommisjon 3. Her planlegges fremtidige konferanser og utvikling innen faget. Dette nettverket som er bygd opp gjennom mange år, er kanskje den viktigste drivkraften både for å delta og for å holde foredrag på FIG konferansene. I kommisjon 3 vil det første arrangementet skje i Skopje, Makedonia 13. – 15. november i år. Temaet er «Spatial Data Infrastructure and Spatial Information Management 2013».

Den andre drivkraften er det som skjer i en arbeidsgruppe om «3D Cadastre».

Arbeidsgruppen er et resultat av samarbeid mellom kommisjon 3 og 7. Dette er et fagområde som har engasjert meg i gjennom flere år.

Hovedoppgaven de seneste årene har vært å kommentere både forslag og endelige foredrag til konferanser innen fagområdet. I år holdes en konferanse i Kuala Lumpur i september om «Land Administration Domain Modell». I 2012 ble det arrangert «3rd International FIG Workshop on 3D Cadastres» i Shenzhen i Kina. Jeg deltar altså ikke selv på disse konferansene, men bidrar gjennom å kvalitetssikre innsendte «abstracts» og «papers».

FIG er blitt en global aktør Det var Frankrike, Belgia, England, Italia, Spania, Sveits og Tyskland som var med å etablere FIG i Paris i 1878. Altså en ren europeisk sammenslutning, selv om Italia også representerte USA. Norge ble medlem i 1968.

Møtene var sjeldne i de første årene og holdt seg stort sett i Europa fram til 1990-tallet. Det er spesielt etter at FIG begynte med enklere regionale konferanser i 2001 at FIG har fått en global utbredelse. Det har vært 8 regionale konferanser hittil, i ulike arrangørland.

Den internasjonale landmålerorganisasjonen benytter den franske forkortelsen FIG som en honnør til grunnleggeren av organisasjonen.

Working Weeks Kongressen er FIG’s hovedarrangement. Men siden kongressen avhol22

PO SISJO N NR. 4 - 2013

des kun hvert 4. år ble det behov for å arrangere møter oftere. Årlige konferanser, som denne i Nigeria, har fått navnet «Working Weeks». Den første Working Week ble avholdt i Sør Afrika i 1999. Konferansene har etter hvert blitt til store arrangementer som konkurrerer med kongressene i antall deltakere.

Nigeria Landet innbyr ikke til omfattende sightseeing. Det ble tilbudt 2 alternative turer etter arrangementet. Den ene gikk til området hvor Nigerias 2 store elver Niger og Benue, møtes. Alle utenom meg dro på denne utflukten. Fikk likevel en fantastisk dagstur til et sjeldent geologisk fenomen vest i Nigeria.

Konferansen i Abuja var absolutt en eksotisk opplevelse samtidig som jeg fikk et nytt land i samlingen.

Neste års konferanse Den internasjonale landmålerforeningen inviterer til kongress i Kuala Lumpur i Malaysia, 16. – 21. juni 2014.

Fristen for å sende inn forslag til en presentasjon på kongressen er 1. desember 2013. Vil du ha foredraget vitenskapelig godkjent må en full presentasjon sendes inn innen 1. november

Tor Valstad (t.v.) sammen med andre representanter fra Kommisjon 3, under årets Working Week i Nigeria.

• FAKTA OM FIG HVA ER FIG? FIG står for Fédération Internationale de Géomètre eller International Federation of Surveyors. FIG ble grunnlagt i Paris i 1878.

MEDLEMSKAP 121 land er representert i FIG. Medlemskapet består av nasjonale organisasjoner. I Norge er det GeoForum og Norges Jordskiftekandidatforening som er medlemmer. Medlemskapet ivaretas gjennom samarbeidet FIG Norge.

FAGARBEID Den faglige utviklingen ivaretas av faggrupper eller kommisjoner.

Det er etablert 10 kommisjoner og medlemsorganisasjonene utpeker delegater til hver kommisjon.

ORGANISASJON Det er generalforsamlingen som velger leder for de enkelte kommisjonene og for de forskjellige styrevervene. Styret kalles council og består av president og 6 visepresidenter og 1 representant fra kommisjonene.

President er professor Teo CheeHai fra Malaysia.

Det er utpekte representanter fra medlems-organisasjonene som deltar i generalforsamlingen. Det arrangeres generalforsamling hvert år som en del av konferansene og her velges også sted/arrangør av konferanser og kongresser.

KONFERANSER Kongresser arrangeres hvert 4 år, mens det i de mellomliggende årene arrangeres FIG Working Week. FIG arrangerer også mindre regionale konferanser. Årets Working Week hadde det overordnede temaet «Environment for Sustainability».

NETTSIDE www.fig.net

POSISJON NR. 2 - 2013

23

NYTT OM NAVN

Linda Skarsaune (37) er ansatt som senior systemutvikler i Norconsult Informasjonssystemer AS (NoIS).

Linda er utdannet høgskoleingeniør i Data fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og har tidligere jobbet i Powel AS. Linda er en erfaren seniorkonsulent med lang erfaring med softwareutvikling på ulike plattformer, hovedsakelig på C# og .Net. Hun har spisskompetanse innen interaksjonsdesign og brukeropplevelser. Linda har kontorsted i Trondheim og skal jobbe med utvikling av ISY WinMap og ISY NIS. Catrine Engen (40) er ansatt som senior systemutvikler i Norconsult Informasjonssystemer AS (NoIS). Cathrine er utdannet høgskoleingeniør i Data fra Høgskolen i SørTrøndelag og har tidligere jobbet i Powel AS. Cathrine er en erfaren seniorkonsulent

Arild Åssveen (35) er ansatt ved Norkarts KomTek avdeling på Lillehammer. Er utdannet høyskoleingeniør fra Høgskolen i Gjøvik (2000) avdeling data og multimediateknikk. Han har tidligere jobbet i Securinet, Lillehammer. Åssveen kommer nå fra stilling i Sykehuspartner, Lillehammer hvor han har jobbet med IT-support. I Norkart skal han inngå i supportteamet på KomTek. Håkon Sagehaug (30) er ansatt ved Norkarts utviklingsavdeling på Lillehammer. Han innehar en mastergrad i programvareutvikling fra Universitet i Bergen.

Han har tidligere vært ansatt fem år i selskapet Uni Research som systemutvikler med fokus på Java og sikkerhet. I Norkart skal han inngå i teamet som utvikler KomTek Forvaltning.

24

POSISJON NR. 4 - 2013

med mer enn 17 års erfaring med softwareutvikling på ulike plattformer, hovedsakelig på .Net plattformen. Hun har spisskompetanse innen interaksjonsdesign og brukeropplevelser. Cathrine har kontorsted i Trondheim og skal jobbe med utvikling av ISY WinMap og ISY NIS. Anne Therese Raae (32) er ansatt som systemkonsulent i Norconsult Informasjonssystemer AS. Anne Therese skal jobbe som konsulent knyttet til ISY ProAktiv-løsningene. Anne Therese er utdannet dataingeniør fra Høgskolen i Østfold og har en Master i Industriell Økonomi fra Universitetet i Agder. Hun har tidligere jobbet i Forsvaret og IBM Norge AS. Hun har kontorsted på Lillehammer.

Ina Kyrkjebø Wickmann (28) er ansatt som markedskonsulent i Norconsult Informasjonssystemer AS

John Wika Haakseth (27) er ansatt ved Norkarts Sandvika-kontor.

Han er nyutdannet sivilingeniør fra Ingeniørvitenskap og IKT, studieretning Geomatikk ved NTNU. Masteroppgaven hans hadde tittelen «Kvalitativ analyse av algoritmer for fotogrammetrisk generering av punktskyer». Av relevant arbeidserfaring har han hatt sommerjobb som prosesseringsassistent i Blom Geomatics. Masteroppgaven ble gjennomført i samarbeid med Blom Geomatics, med Leif Erik Blankenberg som ekstern veileder. I Norkart skal han inngå i teamet som utvikler GISLINE Web 3.0.

Magnus Solberg (32) er med virkning fra 1. august ansatt som leder av Norkarts KomTek avdeling på Lillehammer. Han er

(NoIS). Ina er utdannet Master of Science i Strategic Marketing Management ved Handelshøyskolen BI. Hun har tidligere jobbet som administrasjonssekretær i Birger Gran AS i Bergen. I NoIS vil Ina jobbe med oppgaver knyttet til salg og markedsføring av ISY ProAktiv-produktene. Hun har kontorsted på Lillehammer.

Juraj Cirbus (28) er ansatt som systemutvikler i Norconsult Informasjonssystemer AS. Juraj Cirbus har fullført Ph. D studier innen Geoinformatikk fra universitetet Ostrava i Tsjekka. Ph.D opppgaven bestod i utvikling av en hydrologisk terrengsimuleringsmetode for veskespredning, basert på prinsippet cellulær automata. Fra utdannelsen har han god kunnskap om design og utvikling av programvare, databasemodellering, digital kartografi, fotogrammetri og landmåling. Juraj har kontorsted i Trondheim og jobber med utvikling av ISY WinMap.

utdannet sivilingeniør fra NTNU (2005), linje datateknikk. Han har tidligere jobbet i Accenture i åtte år. I Norkart vil han inngå i selskapets ledergruppe på seks personer.

Trond Hedalen (37) er ansatt ved Norkarts KomTek avdeling på Lillehammer. Er utdannet høyskoleingeniør fra Høgskolen i Gjøvik (2001) avdeling data. Han har tidligere jobbet i Forsvarets Sambandsregiment ved Jørstamoen. Hedalen kommer nå fra stilling i Telenor Norge hvor oppgaven var forvaltning av ordre- og fakturasystemer. I Norkart er han ansatt i KomTeks produkseksjon hvor han skal inngå i teamet som utvikler renovasjonsløsningene i KomTek Forvaltning.

Dag Tofteng (32) er ansatt i utviklingsteamet til Geodata, og jobber for tiden på prosjektet KLIF vannmiljø 2.0. Han har jobbet 5 år som systemutvikler i Logica AS/CGI, hovedsaklig med utvikling av Telenors ehandelsplattform.

Lars Halvor Anundskås (36) er fra Lillehammer og har bachelor i ingeniørfag fra høgskolen i Gjøvik fra 2005. Frem til oppstart i Geodata jobbet han i et firma som leverer hosting tjenester og portalløsninger.

Han har stor interesse for teknologi, spesielt ASP.NET og alt som toucher borti dette.

Ruben Lelivelt (35) er ansatt i Geodata som GISkonsulent i Stavanger, og jobber for tiden for Norske Shell. Han har to mastergrader

fra Nederland: fysisk geografi og geoarkeologi. Han jobbet tidligere som geoviter innen arkeologi, blant annet med tolking av geofaglige kart med GIS. Iris Andrzejak (29) er ansatt i Geodata som GIS konsulent og er utdannet til en master i kartografi og GIS fra Berlin, Tyskland.

Hun har tidligere jobbet hos Foran Norge og har vært ansvarlig for kartproduksjon og utvikling av skogog web-relaterte GIS-løsninger.

Carl Bergman (31) er ansatt i Geodata.

Han har en magistereksamen i naturgeografi fra Lunds univtersitet med spesialrisering mot GIS og fjernanalyse.

Han har jobbet på Statens Jordbruksværk i Sverige, og på Lænssyrelsen Skåne. Han er ansatt som GIS-konsulent i Geodata og er fortiden på prosjekt hos Statoil.

Ray Skoog (33) er fra USA og er ansatt i Geodata Online som systemutvikler. Han har jobbet for Alaska Satellite Facility og Alaska Volcano Observatory, hvor han prosesserte satelittdata, opererte databaser og programmerte prosesseringssystemer.

Senere flyttet han til Danmark og jobbet for Thrane & Thrane med satellitt-kommunikasjonssystemer.

Eivind Skjønsberg Norheim (32) er ansatt i GIS-teamet som GIS-konsulent til Geodata.

Han er utdannet fra Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) som Master i Teknologi med spesialisering i matematisk nevrovitenskap.

Han har tidligere jobbet som forsker ved UMB.

GI Norden har blitt et nordisk nettverk for geografisk informasjon Styret i GI Norden hadde møter i Oslo 10.–11. juni 2013. Den viktigste beslutningen var å endre GI Norden fra en formell organisasjon til et mer åpent nordisk nettverk.

Tekst: Karsten Lien.

Det nye nettverksstyret består av: • Jesper Høi Skovdal, Geoforum Danmark, Danmark (koordinator) • Þorbjörg Kr. Kjartansdóttir, LISA, Island • Faris Alsuhail, ProGIS, Finland • Hanna Sofie Nystad, GeoForum, Norge • Mikael Tarandi, ULI Geoforum, Sverige Etter nesten 24 år eksisterer altså ikke GI Norden lenger som en formell organisasjon.

Med de reduserte inntektene organisasjonen har hatt de siste åra, ble det nødvendige å endre den. De enkelte medlemmene blir nå

selv ansvarlige for å dekke deltakelse i møtene, men GI Norden skal kunne bruke midler på å få med deltakere fra hele Norden.

Fra norsk side gikk Karsten Lien og Barbi Nilsen ut av styret. De har vært med i styret siden hhv. 2006 og 2012.

På planen framover står disse aktivitetene (med ansvarlige i parentes): • GIS og helse – våren 2014 (Sverige og Danmark) • Geografisk informasjon – «sommerskole» – sommeren 2014 (Norge og Sverige)

• Krise-GIS – høsten 2014 (Island og det nordiske Krise-GIS-samarbeidet) • Åpne og fri data– våren 2015 (Finland og Danmark) GI Norden ønsker også å kjøre nordiske undersøkelser for å måle hvordan den offentlige sektoren i de enkelte land er forberedt på å bruke geografisk informasjon.

POSISJON NR. 4 - 2013

25

ØVELSE HOVEDSTAD Utviklet digitale krisekart på fritiden. Nå testes de av forsvar og politi i Øvelse Hovedstad.

Tekst og foto: Eirik Helland Urke, Teknisk Ukeblad

Ildsjel og HV-mann Stein Moen har utviklet en egen kartdatabase som kan deles av Forsvaret og politiet i krisesituasjoner.

Denne uka får systemet sin ilddåp under Øvelse Hovedstad.

- Hittil har vi i stor grad basert det taktiske arbeidet på papirkart og den enkeltes lokalkunnskap. Ved å kombinere detaljerte temakart med bilder og annen informasjon får etterretning og ledelse et langt bedre grunnlag for å ta raske og riktige beslutninger.

- Ved å lage et felles datasystem kan alle etater og avdelinger dele de samme dataene og analysene, sier Stein Moen til Teknisk Ukeblad.

Fritidsprosjekt For Moen har dette vært et fritidsprosjekt i flere år. En forløper ble testet i 2006, mens Øvelse Hovedstad som pågår nå er den virkelig store testen.

Foreløpig har systemet fungert etter planen.

- Dette systemet gir utrolig mye nyttig informasjon i arbeidet vårt, som vi tidligere måtte bruke mye rekognoseringstid

på å finne. Nå kan vi umiddelbart trekke ut mønstre og trender, og får et bedre beslutningsgrunnlag videre, sier etteretnings- og sikkerhetsoffiser (G2) Stig Berge.

Nettsky Systemet som brukes under Øvelse Hovedstad fungerer i prinsippet offline fra en harddisk, men det testes også et nettskybasert system som kan oppdateres med taktisk informasjon underveis, ved at ulike aktører plotter inn hendelser.

Stein Moen håper og tror at dette systemet vil få større utbredelse i årene som kommer.

- På kort sikt håper jeg at hvert Heime­ vernsdistrikt kan få utdannet minst to geo-operatører. Da kan systemet tas i bruk over hele landet, sier Stein Moen.

Under øvelse Hovedstad er det satt opp en såkalt geo-celle med medlemmer fra HV-02, Oslo kommune, politiet og Telemark Bataljon. Øvelsen ble avsluttet torsdag 5. september.

Stein Moen uttaler i en epost til alle de involverte like etter at øvelsen var avsluttet:

Da er øvelsen over, utrolig men sant Tusen takk til alle dere som deltok, dere har gjort en kjempe innsats, takk for jobben!

Dette har vært den beste geoøvelsen som jeg har vært med på noen sinne. Det er mye som står igjen, men skulle det bli en felles krise i Oslo i morgen, så tror jeg at vi vil kunne klare å levere et godt nok produkt til våre ledere.

26

Skal jeg ta fram en ting som ble veldig klart for meg under øvelsen, da må det bli følgende: Den største aha-opplevelsen jeg fikk, var at alle geocellene økte sin geokapasitet fra 1 eller 2 til 7 personer, en enorm kapasitets-

PO SISJO N NR. 4 - 2013

økning. I tillegg ser vi at f.eks. kommunen har et stort nett av geokompetanse innad i kommunen, som man kan bruke i hverdagen.

Det å spille på hverandres geokompetanse på tvers av etatene ga en kjempegevinst.

Vi vil nå prøve å evaluere det hele, så får vi se om dette er en farbarvei videre.

Pressemelding fra Norkart

Norkart vant ByggLett idékonkurranse

Teamet bak Norkarts vinnerutkast i ByggLett idékonkurran-se mottar sjekken på kr. 200 000.- fra direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet.

Fra venstre Morten Lie, Dibk, Aleksander Bjaaland, Holte, Magnus Hasselø, Software In-novation, Thorstein Næss, 3DBolig, Jon Andresen, Norkart og Per Gilleboe, 3DBolig

I samarbeid med Holte, 3DBolig og Software Innovation vant Norkart Direktoratet for byggkvalitet sin idékonkurranse, som gikk ut på å beskrive morgendagens digitale søknadssystem for enkle byggesaker.

- Samarbeidspartnerne Norkart, Holte, Software Innovation og 3dBolig sin fag-kunnskap representerer en unik kompetanse innenfor fagområdene GIS, byg-gesaksbehandling, 3D konstruksjon og saksbehandling. Samlet åpner dette mu-ligheten for å ta frem og realisere ByggLett, sier Jon Andresen, Norkart, som har vært prosjektleder for utformingen av forslaget.

I tillegg til Norkarts forslag valg-te Direktoratet også å kåre et forslag fra Every som vinner.

ByggLett skal være et lavterskelhjelpemiddel for selvbyggere, byggmestere, snekkere og andre som tilbyr profesjonelle tjenester knyttet til byggesaksproses-sen for uthus og garasjer, uttaler Direktoratet for byggkvalitet.

Løsningsforsla-gene presenterer også forslag til forretningsmodeller som i stor grad kan gjøre ByggLett selvfinansierende og redusere offentlige utviklings- og driftskostnader.

Det er et stort potensial for å spare tid og kostnader når det tilrettelegges for at aktørene og it-systemene i byggesektoren kan kommunisere og samhandle digitalt - både seg i mellom og med offentlige myndigheter, uttaler direktora-tet.

Norkart jobber kontinuerlig med utvikling av systemer som legger til rette for effektivisering av offentlig og privat virksomhet. At vi vinner en slik idékonkurranse er en spore til fortsatt innsats.

Sandvika 4.9.2013 Torleif Algerøy Torleif.algeroy@norkart.no Tlf. 909 24 504

Pressemelding fra Norconsult

En symbolsk kakeskjæring ved overtakelsen den 22. mai. Administrerende direktør i henholdsvis NoIS og Astando; Bård Hernes t.v. og Torbjörn Lahrin t.h.

De to norske styrerepresentantene sammen med Astando-ansatte. Foran i lyse skjorter; Ola Greiff Johnsen t.v. og Bård Hernes t.h.

NoIS etablerer seg i Sverige Norconsult Informasjonssystemer (NoIS) har overtatt det svenske selskapet Astando AB. Astando har 30 medarbeidere, og kontorer i Stockholm, Töreboda og Gøteborg. Selskapet endrer navn til Norconsult Astando AB, og blir en integrert del av NoIS. Tekst: Bård Hernes, NoIS

Astando leverer IT-løsninger og konsulenttjenester innen GIS og intelligente transportløsninger (ITS), med kunder hovedsakelig innen offentlig sektor som kommuner, statlige myndigheter og trafikkselskaper.

Selskapet har gjennom 13 år etablert seg som en sentral aktør i Sverige, med mange dyktige ressurser innen systemutvikling,

grafisk design, interaksjonsdesign og prosjektledelse.

Med dette oppkjøpet vil NoIS styrke sin posisjon som en sentral leverandør av GISløsninger, spesielt med kompetanse innen veg- og transportsektoren. Vi vil i tillegg åpne opp det nordiske markedet ved at kompetanse og løsninger utvikles og benyttes på tvers

av markeder. Sverige har kommet langt innen utvikling av intelligente transportløsninger, og vi ser et marked også for disse i Norge.

En av de mest populære løsningene fra Astando er sykkelreiseplanleggeren BillyBike.

Bruk av sykkel som transportmiddel er langt mer utbredt i Sverige enn i Norge. I Norge er sykkelandelen under 5 %, mens i Sveige er den på 12 %. Med BillyBike kan du finne den beste og tryggeste sykkelruten dit du skal, og du kan få ruten vist på kartet over web, nett-brett eller mobil, eller som en utskrift på papir for de som fortsatt foretrekker dette. Det er vel på tide at vi nordmenn blir flinkere til å bruke sykkelen til andre ting enn Birkebeinerrittet.

POSISJON NR. 4 - 2013

27

Returadresse: GeoForum Kvernberggata 5, 3510 Hønefoss

Kommunekart på mobil Gjør som Alta, Tromsø, Verdal, Bergen, Søgne, Kongsberg, Sarpsborg og 60* andre kommuner: ta i bruk Kommunekart.

Kommunekart gir rask tilgang til kommunale kartdata, plan- og eiendomsinformasjon, og retter seg mot et bredt spekter av brukergrupper som er utstyrt med nettbrett eller smarttelefon: • • • •

Innbygger Saksbehandler Politiker Feltarbeidere

GIS/LINE Analyse fra data til informasjon

Kommunekart gir mye funksjonalitet og rikt innhold:

• Grunnkart, Flyfoto og Hybridkart • Kommune-, reguleringsog bebyggelsesplaner • Planregister • Plandokumenter • Eiendomskart • Eiendomsinformasjon • Andre kartlag • Søk • Ruteberegning • Hjemmelshaverinfo (passordbeskyttet) • Offline cache av data • VA-kart med bilder • Kobling til saksarkiv

Norkart kan skreddersy funksjonalitet i en egen app for din kommune. Interne kartlag som ikke skal publiseres offentlig kan gjøres tilgjengelig for kommunens ansatte.

Norkart AS, boks 145, 1300 Sandvika, tlf: 67 55 14 00 e-post: info@norkart.no, www.norkart.no

* Med forbehold om feil.

Produktet er populært og antallet stiger kontinuerlig.