Katalog. Esther Maria Bjørneboe. Clair Obscur.

Esther Maria Bjørneboe

Clair Obscur Gouache på papir – 19 verk

Galleri Semmingsen 2020

1

Innhold: Clair Obscur – malerier ................................. ....................................................................................................... 33 Clair Obscur – tekst av Merete Hovdenak .. ........................................................................................................ 31 Et utvalg av verk fra omtalte serier ...................................................................................................................... 39 CV .. . . . . . . . . . . . ........................................................ ....................................................................................................... 42 Fotografer ........................................................ ....................................................................................................... 43 Informasjon ..................................................... ....................................................................................................... 44

Esther Maria Bjørnboe er maler og tegner, bor og arbeider i Oslo og tok Hovedfag ved Institutt for Farge på Statens Håndverks og Kunstindustri Skole. Hun har mottatt Statens Garantiinntekt for Kunstnere og har en lang rekke utstillinger bak seg. Hun er innkjøpt til private og offentlige samlinger som bla KORO, Universitetet i Oslo, Utenriksdepartementet og Statsministerens Kontor, og har gjennomført utsmykkingsoppdrag for offentlige bygg i Oslo kommune og for KORO. Parallelt med utstillingsvirksomheten har hun tatt oppdrag som avistegner/rettstegner for dagspressen, bl.a. NRK Dagsrevyen og Morgenbladet.

Clair Obscur #10. Gouache på papir. 155x102,5 cm, 2020

2

3

Clair Obscur #1. Gouache på papir. 107x76 cm, 2020

4

Clair Obscur #2. Gouache på papir. 107x76 cm, 2020

5

Clair Obscur #3. Gouache på papir. 107x76 cm, 2020

6

Clair Obscur #4. Gouache på papir. 107x76 cm, 2020

7

Clair Obscur #5. Gouache pĂĽ papir. 107x76 cm, 2020

8

9

Clair Obscur #6. Gouache pĂĽ papir. 107x76 cm, 2020

10

11

Clair Obscur #7. Gouache pĂĽ papir. 107x76 cm, 2020

12

13

Clair Obscur #8. Gouache på papir. 107x76 cm, 2020

14

Clair Obscur #9. Gouache på papir. 107x76 cm, 2020

15

Clair Obscur #19. Gouache pĂĽ papir. 107x76 cm, 2020

16

17

Clair Obscur #17. Gouache på papir. 76x58 cm, 2020

18

Clair Obscur #18. Gouache på papir. 76x58 cm, 2020

19

Clair Obscur #13. Gouache pĂĽ papir. 76x58 cm, 2020

20

21

Clair Obscur #14. Gouache pĂĽ papir. 76x58 cm, 2020

22

23

Clair Obscur #15. Gouache pĂĽ papir. 76x58 cm, 2020

24

25

Clair Obscur #12. Gouache på papir. 76x58 cm, 2020

26

Clair Obscur #16. Gouache på papir. 76x58 cm, 2020

27

Clair Obscur #11. Gouache pĂĽ papir. 155x102,5 cm, 2020

28

29

Clair Obscur

Tekst av Merete Hovdenak

Esther Maria Bjørneboes kunstneriske prosjekt er sterkt posisjonert innenfor det nonfigurative maleriet.

Hennes produksjon har hele tiden dreid rundt formale billedlige problemstillinger der fargen er et hovedanliggende. Helt tilbake til 1997, året hun tok hovedfag ved Institutt for Farge på Statens Håndverks- og kunstindustriskole har hun, med ulike problemformuleringer, vært opptatt av å utforske maleriets grenser og billedrommets fremtoning. Hun har derfor hatt en lang utviklingsprosess frem mot utstillingen med billedserien Clair Obscur, som nå presenteres på Galleri Semmingsen. En separatutstilling som også avslutter dette historiske unntaksåret 2020.

Esther Maria Bjørneboe hadde en omfattende fargeundervisning på Institutt for farge, med fokus på blant andre Johannes Ittens fargelære og billedkunstner Josef Albers innflytelsesrike teorier og fargestudier.

Men hun understreker selv at teorien ikke riktig påvirket henne i studietiden (hun var tross alt veldig ung, kun 19 år da hun startet på Institutt for farge). Der og da handlet det mest om alt hun selv først måtte prøve ut og erfare i praksis. Hun har alltid vært litt utålmodig og egenrådig, så uten noen begrensninger testet hun ut mange metoder og teknikker med pensel og lerret, bare for å få kjennskap til hvordan det føltes å gjøre nettopp det. Teoriundervisningen var strukturert slik at hun og medstudenter arbeidet med fargesammensetninger med forskjellige prøver, stoffer og tekstil-lapper, og i ulike lys og rom. Hun strevde også med å begripe hvordan dette skulle benyttes i det store formatet, som hun samtidig var opptatt av også den gang.

Det er ingen overdrivelse å si at dette er problemstillinger hun fremdeles er nokså besatt av. Bjørneboe har alltid hatt med seg dette med formen i bildene hun har malt, noe som også har en sterk forankring i tegneinteressen. I tillegg har komposisjonen alltid vært svært viktig for henne. Hennes anvendelse av billedflater i både små og store diptyk, triptykon og mettede tett monterte maleriserier eksemplifiserer dette.

Som tidligere Steinerskolebarn har hun også fått med seg Goethes fargelære.

Tilstander. 1996. Olje på lerret. 140x140 cm

Vekt. 1996. Olje på lerret. 140x140 cm

Koblinger. 1997. Olje på lerret. 140x140 cm

Selv innrømmer hun at det er denne teorien hun faktisk benytter seg av den dag i dag på grunn av det erfaringsbaserte grunnlaget Goethe viser til. Han snakker om fargene som oppstår i naturfenomenene og i øyet, som noe helt naturlig. Hun sier også selv: «... jeg tror faktisk at jeg av og til forstår farger nå, slik at jeg kan oversette det til mitt eget arbeide. Det er kanskje først i de senere år hvor jeg har tillat fargen å ta mere over i arbeidene mine, være innholdet og være selve begrunnelsen for arbeidet.»

30

31

FARGE OG FORMAT: Å se bilder i et mikroskop eller teleskop Det er ikke bare fargen, men også hva formatet gjør med totalopplevelsen av verket, som har opptatt Bjørneboe. Dette har blitt demonstrert gjennom tidligere utstillinger. Et godt eksempel er de stedsspesifikke arbeidene hun har presentert i gallerirom, eksempelvis fra serien Synapsis (2007) og utstillingen i LNM tilbake i 2008. Maleriserien Synapsis med referanse til medisin og biologi – hvor en synapse beskriver selve kontaktpunktet mellom to nerveceller – er bevisst komponert og satt sammen i et nokså komplekst samspill av farger og former. Fargens virkning i ren form og i samspill eller kontrast til andre farger, varme eller kulde, harmoni eller uro. Farger, felt, kontrast eller harmoni, bildets ramme og rommets form, formasjoner og farge skaper variasjoner og nye valører. Motivene kan vokse utover bildets ramme, fortsette på de fysiske veggene, skape ytterlige former og valører som brer seg utover det fysiske, malte bildet. Det oppstår en uendelighet av former, farger, kontaktpunkter og variasjoner.

Synapsis, del 2. 2008. Akrylmaleri på lerret, montert på tapet

Installasjonsbilder i Galleri LNM:

Bjørneboes monumentalarbeider i det offentlige rom er en demonstrasjon av hennes behandling av formatet. Det temporære og gigantiske oljemaleriet på Flytogterminalen/Oslo S’ glassfasade mot operaen i Oslo er et godt eksempel. Arbeidet Forskyvninger var å se fra oktober 2019 til oktober 2020. Den romlige påvirkningen dette arbeidet hadde, både som et interiørt og eksteriørt verk, understreker virkelig Bjørneboes kunstneriske prosjekt. Arbeidet bærer i seg referanser til monumentale glassmalerier, til kirkearkitektur og samtidskunst. Glassmaleriet på 10 x 10 meter dekket den store fasaden og skapte en komposisjon i farger og abstrakte former som hadde utgangspunkt i kunstnerens egne erfaringer og refleksjoner knyttet til dette stedet Esther Maria Bjørneboe var tro mot sitt særegne fargesterke og felt-oppbygde kunstuttrykk, samtidig som hun undersøkte hvilke muligheter kunsten har i det offentlige rom, og i møte med et publikum i konstant bevegelse. Med røtter i monumentale glassmalerier, kirke-, arkitekturhistorie og samtidskunst, re-kontekstualiserte hun monumentalmaleriet i en ny temporær form. Ifølge Bjørneboe ble prosjektet bygget rundt Augustins uttalelse om testamentene hvor «Det nye er skjult i det gamle og det gamle er avslørt i det nye». Som i de klassiske glassmaleriene var opplevelsen på dagtid et ugjennomsiktig, abstrakt sceneteppe på vandrehallens fasade, mens det etter mørkets frembrudd ble både transparent, levende og lysende. Da Bjørneboe først fikk prøvd ut de virkelig store formatene fikk hun ny kunnskap om egne teorier.

Her måtte hun lære seg å stole på at den utarbeidede prosjektskissen faktisk tålte å forstørres opp, og at fargeflaten fortsatt kunne være til stede i verket, uten at formen ble for dominerende.

32

Forskyvninger. Oktober 2019 - september 2020. Oljemaleri på folie, 10x10 meter.

En temporær utsmykking.på Oslo S og Flytogterminalen utført på oppdrag for Rom for Kunst/Meseen

33

I år har Bjørneboe spesielt konsentrert seg om gouachemaleriet på papir i forskjellige formater, og hun har jobbet med den samme tilnærminger til farge og form som i monumentalmaleriet på Oslo S. Bildene ble produsert svært langsomt og samtidig. Fargene inngår i et bevisst forløp som kontrollert styrer lesningen av en bestemt form: det romlige og flate alltid i forhold til nyanser og kontraster, klart mot dunkelt, lyst mot mørkt. I Clair Obscur-arbeidene studerer hun hvordan formen forholder seg til formatet. I enkelte bilder blir de ulike formene nærmest løsrevet fra sin sammenheng for så videre å kunne formidle opplevelsen av å være både tungt og lett, nært og fjernt, som i en type collage.

Clair Obscur er serien hvor farge og komposisjon danner et lengre forløp og står i et slags avhengighetsforhold til hverandre. Tittelen er hentet fra italienske chiaroscuro og refererer direkte til et klassisk begrep fra renessansen som betegner nye maleriske teknikker for å gjenskape rom og dybde på en flate ved å skape sterke kontraster mellom lys og skygge. Clair Obscur er også kalt «kjellerlys», eller beskrives som en billed-effekt med kontrastene som «klart-dunkelt» eller «lyst-mørkt». Det er først Leonardo da Vinci (1452-1519) og senere Caravaggio (1571-1610) som regnes som de viktigste representanter i utviklingen av denne maleriske effekten.

Der Bjørneboe problematiserte og forsiktig formidlet kunsthistoriske spørsmål om maleriets ulike problemstillinger i billedseriene Landskapskonstruksjoner for 7 år siden, er hennes nyeste Clair Obscur-malerier mer konkrete. Landskapskonstruksjoner hadde hovedvekt på de horisontale linjer fordi den klassiske horisontale linjen i all hovedsak former landskapet og gir det dybdeperspektiv.

Ser man på seriene som kommer etter denne, og da spesielt større utsmykninger som nevnt ovenfor, har hovedstruktur og linjer hovedsakelig vært bygget opp vertikalt. Men i utviklingen av Clair Obscur-serien ser vi en tilbakevending mot de horisontale strukturene, spesielt etterhvert som man kommer lengre ut i tallrekken til serien som består av 19 ulike motiver. De fem første verkene er bygget opp med tydelig vertikalt pregede fargefelt, men i de påfølgende er både fargefelt og bildets hovedstruktur igjen blitt horisontale.

Landskapskonstruksjoner 2 #10. 2013 Akryl på polycarbonat. 150x160 cm

Denne prosessen kan nok best beskrives som et nærmest kontemplativt studie, en opplevelse av å være til stede inne i billedrommet mens man skaper det. Det er dette som gir Bjørneboe stadig nytt utgangspunkt for fortsettelsen. En utforskning av hva maleriet kan være, og slik skape et stadig voksende behov for å male nye erfaringer hun ikke har sett eller formidlet tidligere.

Noen av arbeidene til Esther Maria Bjørneboe kan i utgangspunktet refereres til som «det røde» eller «det blå» bildet. Men med nærmere billedstudier ser man at dette overhodet ikke blir rettferdig overfor det enkelte arbeidets mer komplekse oppbygning, strukturer og innhold. Det ligger mer i bildet enn ett fargetema eller én bestemt valgt hovedfarge. For fargen er ikke lengre et motiv i seg selv, slik Bjørneboe demonstrerte i arbeidene tilbake på 2000-tallet. Her er det brudd, brytninger mellom ulike nyanser av samme farge eller anvendelse av kontraster til helt nye farger som blir viktig. Kontraster kan være der hvor hun overraskende legger inn en ny farge og skaper et mangfold av nokså stramme nyanser. Det skapes linjer og felt som på et så elegant vis utfyller eller imøtekommer hverandre at det krever tid for å kunne lese bildet i sin helhet. Ett fargeparti, eller felt, kan oppfattes som en konkret form som igjen forholder seg til et noe større rom. Følger vi den kronologiske nummereringen på bildene ender vi nærmest i en oppløst og åpen form mot slutten av serien.

Clair Obscur gir først og fremst betrakteren visuelt sterke bilder av farger. Fargene danner former eller formasjoner som igjen gir ny erfaring med billedrommet. Bildene inviterer til ulike fortolkninger. For selv om vi sjeldent reflekterer over det, har vi alle lært at farge er en opplevelse av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet. Men i Bjørneboes Clair Obscur beveger stadig fargene, tyngdepunktet og feltene på seg, som om vi er forbi landskapet slik vi kjenner det. Vi blir styrt av lyset og vinkelen til formene i bildene. Her er kontrasten sterk til assosiasjonene fra de oppblåste mikroskopiske formasjoner representert i seriene Styrt tilfeldighet (2004) og Synapsis (2007), hvor feltene kan være nærmest uendelige og objektene fysisk uberegnelig eller uforholdsmessig store eller små. Fra å tidligere nærmest være invitert med inn i små mikroskopier blir vi her dratt med ut i det store rommet, til noe som nesten virker uendelig, som ut i verdensrommet eller til evigheten. Jo lengre ut i serien vi kommer, jo mer oppløses formene og vårt forhold til fysikk med store og tunge objekter nærmest flyr, flyter og virker så lette. Fargene som vanligvis oppleves som håndgripelig og nær materie kan med ett oppleves som ubegripelige og fjerne, som luft eller gass.

Bjørneboe jobber hovedsakelig serielt med maleriet. Retrospektivt kan vi tydelig se at det siste arbeidet i en serie ofte er begynnelsen på det neste. Komposisjonene kan være sammensatt av komplekse strukturer, og når det enkelte bilde får sin plass i serien, blir sammenstillingen og rekkefølgen den viktigste nøkkel inn mot en visuell opplevelse, og til en slags billedforståelse. Det handler først helt konkret om oppbygging av det enkelte penselstrøk og avgrensede fargefelt. Det må her presiseres at når man jobber med gouache-maling er det kun ett strøk av fargen som gir riktig valør. Maler man over med nye strøk av samme farge vil det kunne gi feil fargetone, og helheten kan stå i fare for å ødelegges. Videre gjelder det å opparbeide seg en forståelse for hva som skjer når man legger til nye valører, hvordan en ny nyanse eller farge får den forrige til å endre karakter. Det er som om fargen nesten vibrerer mot en annen. Lysets refleksjoner i fargene gir arbeidet nye egenskaper eller utfordringer. Å bygge bilder handler i stor grad om å tilpasse og hele tiden justere disse.

Styrt tilfeldighet #5. 2004 Akrylmaleri på lerret. 155x155 cm

34

Styrt tilfeldighet #7. 2004 Akrylmaleri på lerret. 155x155 cm

35

Bjørneboe leker med betrakteren. Hennes pedagogiske prosjekt formidler hva som kan skje når farger møtes på flaten og videre hva som oppstår av forvirring når fargene møter våre forestillinger om dem. Våre forventninger og forutinntatte holdninger til bilders sammenheng dreies og vi leter etter tolkning, etter å forstå prosjektet. Vi eksponeres for fargenes og rommets tvetydighet.

Denne opplevelsen tar oss tilbake til serien på 2010-tallet med tittelen Interferens. Her virker forskjelligartede formspråk sammen, påvirket og lånt fra tidligere arbeider preget av en orden, et system av farge og form. I fysikken er interferens det at to eller flere bølger opptrer på samme sted og danner et nytt bølgemønster. Og i psykologien er interferens det fenomen som påvirker mentale prosesser og kan virke forstyrrende på hverandre, som det at man kan glemme ting... De organisk bevegelige, horisontale formasjonene i maleriet krysses av vertikale linjer og kontrasterende fargefelt. Forgrunn og bakgrunn blir vanskelig å definere. Disse systemene lager et samspill med forskjellige virkninger, noen ganger med en nærmest uforutsigbar effekt.

Med god kjennskap til Bjørneboes kunstneriske utvikling kan Clair Obscur-serien ses på som en close-up, en konkret beskjæring ut av de mer landskapspregede bildene fra midten på 2010-tallet. Bjørneboe forholder seg til formatet og dets begrensninger. Vi ser dreininger av fargefelts retning, plassering og enda en ny effekt av overlapping eller collage-teknikken. Krysningen av det horisontale og vertikale er som problemstilling uunngåelig og alltid interessant innenfor billedflaten. I en abstrakt sammenheng ikke bare for illusjonen av landskap eller natur, men som formatets holdepunkter hvor det abstrakte rom kan fremstå. Esther sier selv: «Innblanding av motstridende eller forskjelligartede utsagn ligger der for meg som et nødvendig grep for å kunne gi maleriet den ønskede virkning av motstand.»

Esther Maria Bjørneboe arbeider og bygger bildene sine serielt. Denne vandringen fra bilde til bilde gjør at hun forholder seg til en relativt streng komposisjon og tematikk. Den refererer til hukommelse og erfaring, samtidig som daglige erfaringer og inntrykk veldig ofte spiller inn. Et naturlig utgangspunkt for disse seriene Re-Novasjoner (les: ny-bearbeidelser), Omdreininger og Kognater, er Bjørneboes forhold til atelier-rommet, med sine gamle arbeider, skisser og ikke minst kunstbøker med verkene til hennes forbilder i norsk, europeisk og amerikansk kunsthistorie. Disse bestanddelene er alltid tilstedeværende, men likefullt lukkede og skjulte referanser til valg hun har gjort tidligere, noen tiår tilbake i tid, og som hun hver dag nærmest arbeider med konsekvensen av. Hennes sitat fra Augustin er igjen nokså treffende. Det står også i en relasjon til den trønderske Gruppe 5, bestående av Ramon Isern (1914-1989), Lars Tiller (1924-1994), Roar Wold (1926-2001), Halvdan Ljøsne (1929-2006) og Håkon Bleken (1929-). De representerte et modernistisk kunstsyn med en sterk akademisk tilnærming til billedproduksjon. Retningen satte definitivt sine spor i norsk kunsthistorie gjennom deres lærergjerninger på 60- og 70 tallet ved NTH i Trondheim.

Deres pedagogiske virke bygget også på en egen visuell orden. En slags post-Bauhaus-abstraksjon med grunnprinsipper for verkets oppbygging, med konkrete konstruksjoner og strukturer i bildet. Undervisningen og kunstproduksjonen til gruppe 5 var også visuell, men med særegne praktiske utfordringer og oppgaver i den kreative prosessen. Gjennom bruk av kull, sjablonger, collage og maling var målet å rydde i billedflaten for å skape en ny orden. En slik tilnærming er ikke så ulik det vi ser i Bjørneboes arbeider når hun tar utfordringene med å påføre maling på pleksiglass (akryl på polycarbonat), som i serien Et annet sted i 2014, maler på lerret eller nå senest med gouache på papir i ulike format.

«Den nonfigurative kunsten har evig aktualitet, noe man har kunnet konstatere de senere årene da en rekke unge kunstnere har tatt opp det konkrete maleriet. I Norge er det særlig Anders Sletvold Moe, Thomas Sæverud, Espen Dietrichson og Esther Maria Bjørneboe som viser tydelig påvirkning fra blant andre Gunnar S. Gundersen».

Jan Kokkin om Gunnar S. Gundersen (2020) i Magasinet Kunst, https://magasinetkunst.no/2020/09/29/gunnar-s-tilbake-pa-parnasset/ (29.09.2020)

Interferens #13. 2010. Akryl på lerret. 155x130 cm

Interferens #14. 2010. Akryl på lerret. 155x130 cm

36

Kognater #1. 2019 Gouache på papir. 58x78 cm

Kognater #4. 2019 Gouache på papir. 58x78 cm

37

Kognater #2. 2019 Gouache på papir. 58x78 cm

Denne utstillingen er ikke så mye en oppsummering av Esther Maria Bjørneboes maleri-produksjon så langt i karrieren. Den er mer en ny markør for hvor langt hun kan klare å strekke egen persepsjon og erfaringer av farger og deres effekt på romlige komposisjoner. Utstillingen Clair Obscur er ikke en sum av hennes produksjon, men må sees som en ny retning i de sammensatte billedrom Bjørneboe bygger med fargen som det bærende element.

Esther Maria Bjørneboes produksjon kan nok retrospektivt periodifiseres med ulike maleriske problemstillinger som seriene konkret har tatt utgangspunkt i. For en sterkere lesning av Bjørneboes kunstneriske utvikling er titlene gode koordinater for å tydeliggjøre utviklingen av hennes billedverden. Eksempelvis som i fjorårets serie Kognater (2019), hvor hun bruker lingvistikkens betegnelse for ord som har felles etymologisk opprinnelse, det vil si ord fra ulike, men beslektede språk. Styrt tilfeldighet (2004), Synapsis (2007), Interferens (2010-periode), Landskapskonstruksjoner (2013), Et annet sted (2014), Re-Novasjoner (2016-18), Omdreininger (2019), Kognater (2019) og sist Clair Obscur (2020-) har alle i seg problemformuleringer rundt vår persepsjon og fornemmelsen av lyset, farger, form og rom. Bjørneboe maler først og fremst fordi det fortsatt kan stilles spørsmål om maleriet. Og hun følger i denne sammenhengen konsekvent sin egen logikk. Valget av farge, form og format vektlegges forskjellig og har ulik betydning for den enkelte serien hun skaper. Variasjoner over det samme tema gir rom for å stadig kunne utvikle nye bilder som nye serier. Det er derfor ikke mulig å stille seg likegyldig til Bjørneboes produksjon. Hennes kunnskap og tolkning av rommet, formen, farge- og billedteori, gir oss bilder med en sterk binding til vår visuelle erfaring, med muligheter for stadige nye lesninger og tolkninger. Bildene påberoper seg en aktualitet, både gjennom de store klassiske problemstillingene og samtidens virkemidler. Med tillit til betrakteren gir også Bjørneboe oss troen på maleriet som et betydningsfullt medium. Bildene berører og vekker interesse, men ikke bare for øynene. Ikke bare fordi de er ubeskrivelig vakre å se på, men fordi de på en troverdig og særegen måte skildrer dette «noe» eller felles erfarte fra en fysisk og konkret virkelig verden. De stimulerer til nye tanker. Bildene skaper et møtested, en eller annen plass mellom de nære, og i disse dager så skumle usynlige mikroskopiske bestanddeler og det fjerne og uendelige i en verden langt borte. Slik samler Bjørneboe verdens kaos i et billedlig system, et lesbart språk. Erfaringer med fargen blir utgangspunktet for å se bildene. Det handler så definitivt ikke om å finne klare svar eller å forstå bildene, det handler om å oppleve dem helt intuitivt. Tolkningen av et nonfigurativt billedspråk vil alltid stå i forhold til betrakterens egen virkelighetserfaring og referanseverden. Det siste har blitt til en slags universell lov som samtidens kunst, og ikke minst maleriseriene til Esther Maria Bjørneboe, fortsetter å håndheve.

Et utvalg av verk fra omtalte serier

Synapsis 1 #2. 2010. Akryl på lerret. 130x450 cm

Landskapskonstruksjoner 2 #8. 2013. Akryl på polycarbonat. 150x290 cm

Merete Hovdenak er konservator NMF, utdannet Cand.philol med hovedfag i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og ansatt som daglig leder for Kunstsentrene i Norge (KiN). Hun har tidligere jobbet som konservator ved Galleri Würth fra 2014 til 2016 og i perioden 2008 til 2014 var hun ansatt som konservator og avdelingsleder ved Trondheim Kunstmuseum, avdeling Gråmølna. Fra 2010 til 2012 hadde Hovdenak et arbeidsopphold i Paris hvor hun studerte museologi ved École du Louvre og dokumenterte Inger Sitters arbeidsperioder ved grafiker Stanley William Hayters Atelier 17. Hovdenak var redaktør for Inger Sitter Grafikk - Oeuvrekatalog (Orfeus Publishing 2016) og for boken Per Kleiva – Grafikk (Forlaget Press, 2018). Hun var også utstillingsansvarlig for Per Kleiva (1933-2017) Grafikk - Minneutstilling ved Kunstverket Galleri våren 2018.

Landskapskonstruksjoner 2 #11. 2013 Akryl på polycarbonat. 150x160 cm

38

Landskapskonstruksjoner 2 #12. 2013 Akryl på polycarbonat. 150x160 cm

39

Et annet sted #5. 2013 Akryl på polycarbonat. 200x160 cm

Et annet sted #6. 2013 Akryl på polycarbonat. 200x160 cm

Re-Novasjoner 1 #7. 2016 Akrylmaleri på polycarbonat. 150x130 cm

Re-Novasjoner 1 #11. 2016 Akrylmaleri på polycarbonat. 150x130 cm

40

Re-Novasjoner, 2 #7. 2018 Gouache på papir. 58x78 cm

Re-Novasjoner, 2 #8. 2018 Gouache på papir. 58x78 cm

Omdreininger 1 #3. 2019 Gouache på papir. 58x78 cm

November #1. 2019 Gouache på papir. 58x78 cm

41

CV ESTHER MARIA BJØRNEBOE Nettside: www.esthermaria.no

UTDANNING: 1991-96 SHKS, Statens Håndtverks og Kunstindustri-Skole, Hovedfag ved Institutt for Farge.

1988-90 Kunstskolen i Rogaland.

SOLOUTSTILLINGER: 2020 GALLERI SEMMINGSEN, “Clair-Obscur”, Oslo.

2018 KUNSTVERKET GALLERI, “Re-Novasjoner”, Oslo.

2018 KHÅK, Kunsthall Ålesund.

2016 GALLERI SEMMINGSEN, Oslo.

2016 GALLERI ZINK, Lillehammer litteraturfestival - Festivalkunstner.

2015 GALLERI LANGEGÅRDEN, Bergen.

2014 GALLERI GANN, Sandnes.

2014 KUNSTNERFORBUNDET, “Et annet sted”, Oslo.

2013 AGDER KUNSTSENTER, Kristiansand.

2013 GALLERI SEMMINGSEN i KUNSTHALL TRAFO, Asker.

2013 GALLERI LNM, “Landskapskonstruksjoner”, Oslo.

2012 VESTFOLD KUNSTSENTER, Tønsberg.

2012 GALLERI ÅKERN, Kongsberg.

2011 ARENDAL KUNSTFORENING, Arendal.

2010 ENGØ GÅRD, Tjøme.

2010 KUNSTSENTERET I MØRE OG ROMSDAL, Sunndal Kulturhus.

2010 GALLERI SEMMINGSEN, “Interferens”, Oslo.

2008 GALLERI LNM “Malerier og Avledninger”, Oslo.

2008 HAUGESUND BILLEDGALLERI, Haugesund.

2007 GALLERI SEMMINGSEN, “Synapsis” Oslo.

2007 NORD TRØNDELAG FYLKESGALLERI, Namsos.

2007 GALLERI GANN, Sandnes.

2006 TRONDHJEMS KUNSTFORENING, “Kontra”, Trondheim.

2005 GALLERI SEMMINGSEN, “Puls. Impuls”, Oslo.

2004 AKERSHUS KUNSTSENTER, “Styrt tilfeldighet”, Lillestrøm.

2003 GALLERI 27, “Hit og mye lenger”, Oslo.

2000 GALLERI BRANDSTRUP, Moss.

1999 GALLERI 27, “Koblinger”, Oslo.

1997 GALLERI 27, “Tilstander”, Oslo.

KOLLEKTIV OG GRUPPEUTSTILLINGER: 2021 SOGN OG FJORDANE KUNSTMUSEUM, “Karikatur og Kommentar” 2020 OPPLAND KUNSTSENTER, Juleutstilling 2020 KUNSTNERFORBUNDET, Juleutstilling 2020 KRISTIANSAND KUNSTHALL, “Og lenge gikk vi uten lys” 2020 GALLERI SEMMINGSEN, “Ni på papir” 2019 KUNSTVERKET GALLERI, Jubileumsutstilling 30 år.

2019 GALLERI SEMMINGSEN, Jubileumsutstilling 20 år.

2019 GALLERI GOLSA, GIFC og Velvet Ropes.

2019 AVISTEGNERNES HUS. 2019 KUNSTVISITTEN, AKERSHUS KUNSTSENTER. 2018 KUNSTNERFORBUNDETS juleutstilling.

2018 AVISTEGNERNES HUS. 2018 TRONDHEIM KUNSTHALL, Yokolan,“Works on Books” 2017 GALLERI GRAFILL, Yokoland, “Works on Books” 2016 TEGNEBIENALEN; Deltaker i “En kollektiv psykogeografisk guide til Oslo» 2016 TEGNERFORBUNDET: “Brudd og Kontinuitet”.

2015 KUNSTNERFORBUNDET Juleutstilling.

2014 AVISTEGNERNES HUS. 2013 KUNSTNERFORBUNDETS juleutstilling.

2013 PODIUM, “En kollektiv kraftanstrengelse for tapte saker” Oslo.

2012 TRONDHEIM KUNSTMUSEUM, Gråmølna og SØRLANDETS KUNSTMUSEUM, “The Spiral and the Square” - Deltakende i Rivane Neuenscwanders prosjekt “First Love”.

2009 GALLERI ELGEN, Tynset Kulturhus, 2009 GALLERI SEMMINGEN Jubileumsutstilling 10 år.

2008 GALLERI SEMMINGSEN. 2007 GALLERI SEMMINGSEN. 2006 DRAMMEN KUNSTMUSEUM, “Organiske Relasjoner” 2005 GALLERI SEMMINGSEN 2004 LOKSTALLET KONSTHALL, Stømstad, Sverige.

2004 GALLERI SEMMINGSEN 2003 GALLERI BRANDSTRUP, Stavanger.

2002 NORDKAPPMUSEET, Nordkapp.

2001 GALLERI GRAFILL,“Rett til å tegne”.

2000 GALLERI 27, Minneutstilling, 2000, 1999, 1998 og 1997 GALLERI BRANDSTRUP ,“Norske Bilder”, Oslo.

1998 GALLERI SVALBARD, LNM 30år, Longyearbyen.

1998 FESTSPILLENE I NORD-NORGE, Harstad.

1992 HEIMDALSUTSTILLINGEN, Heimdal, Trondheim.

1990/91/92 GALLERI ISMENE.

INNKJØP OFFENTLIGE SAMLINGER: 2020 KORO - Barnehuset i Kristiansand.

2020 MESÉN - DBC, Drammen Stasjon Kontor AS. 2019 Kunst på arbeidsplassen, KPA. 2019 Universitetet i Oslo Kunstsamling.

2019 Nasjonalbiblioteket.

2019 Utenriks departementet, New York.

2016 Diakonhjemmet sykehus.

2015 VITA/DNB, Bergen.

2014 Helse Stavanger HF. 2014 Statsministerens kontor.

2014 KOPINOR. 2014 Advokatkontoret Kontoret Selmer.

2014 Kunst på arbeidsplassen.

2013 KORO, St Olavs Hospital.

2011 Norges Rederiforbund.

2010 Sparebank 1, Tønsberg.

2008 HSH, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon.

2008 Haugesund Billedgalleri.

2007 Nord Trøndelag Fylkesgalleri.

2006 KORO, St Olavs Hospital.

2006 Utsmykningsfondet – Midt Norge.

2006 Norges Rederiforbund.

2002 Norges Bank.

2000 Refsnes Gods Moss.

2000 Statoil Kunstsamling.

1997 Statoil Kunstsamling.

1997 Asker Kommune.

1990 Sør Trøndelag Fylkeskommune.

NASJONAL og REGIONALUTSTILLINGER: 2019, 2014, 2009, 2006 og 1995 HØSTUTSTILLINGEN, STATENS KUNSTUTSTILLING, Oslo.

2011 og 2002 ØSTLANDSUTSTILLINGEN, Lillestrøm and Hamar.

1990 TRØNDELAGSUTSTILLINGEN, Trondheim.

STIPEND/PRISER: 2020 Prosjektstøtte Ingerid, Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse for norske bildene kunstnere.

2020 Prosjektstipend Grafill.

2019 Norsk Illustrasjonsfond.

2017 Statens Utst.stip. 2015 Prosjektstøtte fra NBK Vederlagsfond.

2014 Prosjektstøtte fra NBK Vederlagsfond.

2013 “Hederlig omtale”, Årets Avistegning fra Norsk Journalistlag.

2011 Statens Garantiintekt for kunstnere.

2010 Prosjektstøtte fra NBK Vederlagsfond.

2010 Norsk Kulturråd Utst.stip.

2009 Prosktstøtte fra NBK Vederlagsfond.

2009 Norsk Kulturråd Utst.stip.

2008 Statens kunstnerstipend -3.årigarbeidsstipend.

2008 Prosjektstøtte fra NBK Vederlagsfond Og Norsk Kulturråd.

2007 Stipend fra Bildende Kunstneres Hjelpefond.

2006 Norsk Kulturråds Utst.stip, 2006 NBK Vederlagsfondsstipend.

KUNST I DET OFFENTLIGE ROM / UTSMYKKING: 2019 Temporær utsmykking: ROM FOR KUNST på Oslo S, Flytogterminalen, i samarbeid med kunstprodusentene MESÉN (Okt.2019 – Sept. 2020).

2019 Møylandsenteret, Andebu, Sandefjord kommune.

2016 Senja VGS, avd Finfjordbottn.

2015 Hønefoss VGS – KORO. 2015 Norsk Kartverk på Hønefoss, –KORO. 2014 Den Norske Bank, Utforming av Minnemynt, 20 og 200 Kroner, i forbindelse med feiring av 200 år Grunnlovsjubileum.

2013 Kirkenes Forsvarsbygg, GSV, messa – Høybuktmoen, KORO. 2012 Tvedestrand kommunehus, Biblioteket.

2010 Stovner VGS, Oslo Kommune.

42

2005 NBK Vederlagsfondsstipend.

2003 Norsk Kulturråds Utst.stip.

2003, 2002, 2001 og 2000 NBK Vederlagsfondsstipend.

1999 Statens kunstnerstipend – 1.årig arbeidsstipend for yngre kunstnere.

1998 Statens kunstnerstipend – 1.årig arbeidsstipend for yngre kunstnere.

1996 Statens Kunstnerstipend – etableringsstipend.

TEGNER Oppdrag for bl.a. NRK Dagsrevyen og Morgenbladet, Dagbladet, Aftenposten, Klassekampen. Utvalg andre: Teaterkafèen, Antirasistisk Senter, Melafestivalen.

Bokutgivelse: ”Forbrytelsens ansikt” Esther Maria Bjørneboes Rettstegninger.

2020. FORLAGET PRESS STYREREPRESENTANTSKAP/VERV/JURY: BONO, Styremedlem 2017-21 KUNSTNERFOBUNDET, Nestleder 2017-20.

LORCK SCHIVE KUNSTPRIS – Styremedlem og Varamedlem 2009-20.

BILLEDKUNSTNERNES VEDERLAGSFOND, Varamedlem 2017-21.

RSU, Oslo Kommunes kunstordning 2016-20.

BÆRUM KUNSTHALL, Juryering Bærumsutstillingen 2017-20.

KOPINOR, Valgkomité, 2017-20.

KOPINOR – Styre og varamedlem, 2013-17.

KOPINOR – Internasjonalt utvalg, 2015-17.

NBK –NOMINASJONSUTVALGET, 2013-15.

NBK SENTRALSTYRE, Norske Billedkunstnere – Nestleder, 2009 -13.

LNM, LANDSFORENINGEN NORSKE MALERE – styremedlem, 2000-06 UNDERVISNING/FORMIDLING/SENSOR: Strykejernet Kunstskole (2020). Kragerø Kunstskole (2018/21).

Einar Granum Kunstfagskole - Sensor i Tegning (2019/20). KHIO, Gjestelærer på Tegnelabben (2017). Nordland Kunst og Filmfagskole (2015).

Fabrikken Asker kunstfagskole (2003-2016). Oslo Katedralskole (2006-2012).

Pilotgalleriet Akershus Kunstnersenter; Formidler i den kulturelle skolesekken (2007-2012). Kunstnernes Hus, formidler (2005-2008).

Foto: Esther Maria Bjørneboe: Side 32, 33, 41 og 44 Jens Hamran: Side 34 og 36 Hallvar Haugerud: Side 31 og 35 Espen Tollefsen: Side 41 (Omdreininger 1 #3 og November #1) Thomas Tveter: Side 3, 4, 5, 6, 7, 9, 11, 13, 14, 15, 17, 18, 19, 21, 23, 25, 26, 27, 29, 37, 39, 40 og forside

43

Opphavsrett til malerier av Esther Maria Bjørneboe © BONO 2020 Utgivelsen er utgitt med støtte fra Ingerid, Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse for norske bildende kunstnere Design: Esther Maria Bjørneboe og Louise Sollerud Repro: Louise Sollerud Trykk: Network Broking AS Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Maleri på omslaget: Clair Obscur #6

44