Issuu

Følg oss i sosiale medier #fritidsnytt

UTGITT AV LAG OG FORENINGER I SØGNE, GREIPSTAD OG FINSLAND

NR. 1. | FEB. 2021 # 50

6 30 år i nestekjærlighetens tjeneste

15 - Jeg var aldri redd for å dø

36 En styrke å være en del av en større enhet

Porsmyr - et kommunalt ansvar

TAR OVER EN VITAL 75-ÅRING Bygger for fremtiden!

murisor.no

Lokalbankfondet Nå kan lag og foreninger søke om midler i bankens Lokalbankfond Søknader sendes inn elektronisk på sgsparebank.no Søknadsfrist 28. februar

TROLLSTIGEN / SVALBARD Se vårt store utvalg på strai.no

NORSKE KVALITETSKJØKKEN SIDEN 1929

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

Innhold 6 30 år i nestekjærlighetens tjeneste

LEDER

Når Norge åpner opp igjen Vi håper alle at dugnaden alle har bidradd til, smittevernstiltakene og vaksineringen snart kan føre til at Norge kan åpnes opp igjen for en tilnærmet normal God lesning! aktivitet. Utfordringene er imidlertid ikke over når så Ivar Eidsaa | Redaktør skjer. Det er vel kanskje da den store dugnaden begynner. Ikke bare når det gjelder vettug sosial omgang. Vel så viktig blir det at alle bedrifter, restauranter, butikker og overnattingstilbud som er blitt hardt rammet, kan få hjulene i gang på en måte som fører til at de kan overleve og sikrer en god sysselsetting for sine arbeidstakere. Da er det viktigere enn noen gang at Ola og Kari støtter opp, at vi alle kjøper varer og tjenester lokalt, regionalt og nasjonalt, og at kulturaktivitetene det da legges opp til, kan få et godt besøk. UTGITT AV LAG OG FORENINGER I SØGNE, GREIPSTAD OG FINSLAND. GRUNNLAGT JUNI 1972.

- Jeg var aldri redd for å dø

24 Kjenner du noen som satt i fangenskap under krigen? 6 12 14 20 24 28 32 34 36 38 42 44 48 50 53 54 62 56 58 60 62

30 år i nestekjærlighetens tjeneste Blomsterbuketten Bjørn Einar Bjerke: -Jeg var aldri redd for å dø Bedriftsbesøket Kjenner du noen som satt i fangenskap under krigen? Tangvall-området i 1913, 1940, 1944 og noe før 1960 Etter mitt syn er vi fra Søgne Søgninger Leder Kulturarena for Kristiansand kommune - en presentasjon En styrke å være en del av noe større Porsmyr - et kommunalt ansvar - Dette er rekord! Tar over en vital 75-åring Ingunn anbefaler Det graves i Søgne Bamses petiter Ikke fra Slagter Winther akkurat, men "Made in Denmark" 3 minutter Tanker Det beste resultatet noen gang 3 i farten

FRITIDSNYTT Biblioteket, 4640 Søgne Postboks 1047, 4682 Søgne Giro 3090.14.46268 | Vipps 535829 Org. nr 912 098 338 ) REDAKTØR/MANUS/TIPS: Ivar Eidsaa ivar@fritidsnytt.no | mob. 971 29 865 ) ANNONSER: Johnny Hansen johnny.hansen@fritidsnytt.no mob. 959 94 997 ) GRAFIKER: Randi Myklebust randi@mykledesign.no | mob. 454 04 156 ) TRYKK: Kai Hansen Trykkeri ) DISTRIBUSJON: Schibsted ) ABONNEMENT: Norge 800, Europa 1.000,- | USA 1.150,- (pris pr år) Bestilles hos: ivar@fritidsnytt.no 10 utgaver per år, ca den 1. hver måned ) OPPLAG: 7.725 - ca 18.000 lesere! ) MATERIELLFRIST: Utgave nr. 2. 2021: 15. februar. ) FORSIDEFOTO: Av Ivar Eidsaa ) SKRIBENTER: Jostein Andreassen olafja@broadpark.no | mob. 916 19 926 Vibeke Garmann Johnsen vibekegjohnsen@hotmail.com mob. 992 90 493 Anne Gunn Pedersen annegunn60@live.no | mob. 952 88 431 Klara Turid Fidje klaraturid@gmail.com | mob. 416 82 345 ) SPALTISTER: Berit Svensen rongwy71@gmail.com | mob. 917 28 444 Håkon Repstad | h.s.repstad@gmail.com Ingunnn Greibesland ingrunn.greibesland@ kristiansand.kommune.no | tlf. 38 18 33 27 Hanne Slettebøe groennresept@gmail.com Bjørn Haaland bhblh@online.no | mob. 911 09 233

Anne Gunn Pedersen

Jostein Andreassen

Klara Turid Fidje

Vibeke Garmann Johnsen

Håkon Repstad

Ingunn Greibesland

Bjørn Haaland

Berit Svensen

Hanne Slettebøe

Randi Myklebust

Johnny Hansen

COPYRIGHT: Avtrykk av tekst, foto og kopiering av annonser og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale. Fritidsnytt tar ikke ansvar for mulige feil i annonser eller tekst.

Søgne

, Nytt navn a lk samme fo

Velkommen hjem til oss i Søgne! Vi har alt av hvitevarer, brunevarer, mobil, data og stort utvalg av lyspærer.

HJEMKJØRING

ELON HANDLEKONTO

OPPSETT AV PC

OPPSETT AV MOBIL

Vi tar mot elektriske og elektroniske produkter for gjenvinning. Oversikt over våre butikker funner du på elon.no

Velkommen hjem til oss i Elon. Rådhusveien 51, 4640 Søgne

Tlf: 40 00 18 24

Åpningstider: man - fre 9 - 18, lør 10 - 16

GAVEKORT

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

30 ÅR I NESTEKJÆRLIGHETENS TJENESTE GREIPSTAD: Det startet med at en gjeng fra Greipstad hadde en drøm. Etter hvert ble den realisert. Drømmen om å være en positiv medspiller i lokalsamfunnet, ha et tilbud som kunne treffe alle aldersgrupper hjemme, og med et målrettet fokus på å hjelpe dem som trenger det utenfor landets grenser. Songdalen frikirke kan i år se tilbake på 30 aktive og fruktbare år. TEKST: IVAR EIDSAA

en evangelisk lutherske frikirke er det offisielle navnet på kirkesamfunnet som holder til på Nodelandsheia i Greipstad og som i dag driver et stort og variert arbeid. Det startet imidlertid i det små. Da Nodelandsheia ble bygget ut som boligområde, var det flere som flyttet til som var aktive i Frikirken. Det startet med søndagsskole, men ettersom det var smått med egnede lokaler, ble søndagsskolen i starten holdt i en egen buss som på søndagene stoppet ved innkjøringen til Svalåskjærran.

TRAFF EN NERVE En liten gjeng kom sammen til gudstjenester og møter i brakkene som fortsatt er plassert ved den nåværende frikirken. For å støtte opp om arbeidet, var det flere fra søstermenigheten i Kristiansand som tok turen for å delta på samlingene på Nodelandsheia. Gjengen traff tydeligvis en nerve for da man i 1998 startet opp FUN-klubben for å gi et tilbud barn og unge på Nodelandsheia, var det mange som kom til samlingene på fredagskveldene. Arbeidet vokste i omfang, det var behov for å ta nye skritt.

( Grunnsteinsnedlegglse for ny frikirke høsten 92. Ola Imeland legger ned. Birger Jørgensen står ved siden.

VAR VISJONÆRE Ola Imeland var en av drivkreftene for å få etablert en egen menighet i Greipstad. Birger Jørgensen og Andreas Lervik likeså. Visjonære som disse var, valgte man på

begynnelsen av 1980-tallet å kjøpe tomten ved siden av skolen. Takket være en imponerende dugnadsinnsats, klarte man å reise en egen kirke. Arbeidet vokste ytterligere i omfang. Det ble vedtatt å formalisere arbeidet og i 1990 ble menigheten offisielt stiftet og i 1994 stod det nye kirkebygget ferdig. - EN STOR DAG - Det var en stor dag, minnes Terje Imeland. Som sønn av Ola Imeland hadde han vært aktivt med helt fra starten. Dugnadsinnsatsen var betydelig. Da det nye kirkebygget ble innviet, var menigheten faktisk gjeldfri! - Arbeidet vokste kraftig. Nye tilbud kom til, hele tiden med et ønske om å gi barn og unge i området gode tilbud, men også sørge )

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

: Ungdomspastor Andre Myhren, Terje Imeland, Roar Tønnessen og Nils Tore Augland.

for at mammaene og pappaene ble ivaretatt. I tillegg til søndagsgudstjenester, søndagsskole og FUN-klubb, kom det etter hvert på plass egne tilbud til de voksne, først for aldersgruppen 45+ og etter hvert også for dem som er 60 år pluss, forklarer Imeland. ET STOR KONFIRMANTARBEID Satsingen på barn og unge medførte at Songdalen frikirke tidlig startet opp med et konfirmantarbeid. Svært mange av barn og unge fra Nodelandsheia har gjennom årenes løp vært konfirmanter i kirken. - På det meste har vi hatt 38 ungdommer som har stått som konfirmant, forteller Nils Tore Augland som sitter i eldsterådet. Speiderarbeidet kom også tidlig i gang, faktisk i et så stort omfang at speiderarbeidet kan skilte med å være blant de største speidergruppene på hele Sørlandet. HJELPEARBEID Det er mange menigheter som etter en slik

Satsingen på barn og unge medførte at Songdalen frikirke tidlig startet opp med et konfirmantarbeid. Svært mange av barn og unge fra Nodelandsheia har gjennom årenes løp vært konfirmanter i kirken.

vekst og utvikling ender opp med å ha fokus på arbeidet som skjer i lokalsamfunnet. I Songdalen frikirke har man hele tiden vært oppmerksom på å ha et arbeid utenfor bygdas grenser. - Vi hadde et ønske om å bety noe for de fattige i verden. Tunballen skole var på denne tiden engasjert i det arbeidet som Solveig Bergsland drev i Tallinn i Estland. Vi ønsker å bidra i den grad vi kunne det. Det er viktig å bry seg om noen andre enn blott seg selv, sier Terje Imeland. RIGA OG TALLIN I flere år har menigheten hatt et hjelpearbeid gående i Riga og Tallin på Baltikum. Det som tas med gis til fattige og trengende som de lokale menighetene som Songdalen frikirke samarbeider med, har kontakt med. Med i reisefølget er også flere håndverkere og nevenyttige kvinner og menn, og det er ikke få leiligheter som disse gjennom årenes løp har pusset opp. - Det er sterkt å se hvilken ny start i livet )

Trenger du økonomiske råd som privatperson, eller bedrift, eller ønsker du tips og råd i forbindelse med kjøp eller salg av bolig? Hos oss finner du alt dette – under samme tak. Stikk innom eller ring oss for en uforpliktende prat. Vi byr på rykende varm kaffe. Velkommen innom Torvgada 18, midt i Søgne sentrum.

38 02 22 22

38 10 92 00

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

Arbeidet har vokst kraftig i årene som fulgte etter at det gamle kirkebygget i sin tid stod ferdig.

mange familier har fått, når nedslitte og kummerlige leiligheter de har bodd i blir som tilnærmet nye. Behovet for hjelp og støtte er stort, og vi skulle så gjerne ha gjort mer, sier pastor Roar Tønnessen. ETIOPIA Songdalen frikirke støtter også et hjelpeprogram i Etiopia. Samlet bidrar menigheten med mye, ganske oppsiktsvekkende når man vet at menigheten i dag teller 234 medlemmer. Visjonen om å hjelpe holdes varm gjennom hele året. Til hver eneste gudstjeneste blir det gjennomført kollekt, og halvparten av alt som kommer inn på hver av disse, settes uavkortet av på egen konto slik at menigheten kan hjelpe flest mulig de gangene man reiser til Baltikum og til hjelpearbeidet i Etiopia. MÅTTE HA STØRRE KIRKE Arbeidet har vokst kraftig i årene som fulgte etter at det gamle kirkebygget i sin tid stod ferdig. Flere har virket som pastorer i menigheten, først Ansgar Mørland, deretter Birger Aulin, John Løvdal og Arne Jørgensen. Dagens pastor Roar Tønnessen har virket som pastor siden 2004. - Dette er en menighet det er lett å bli glad i. Engasjementet er stort. Mange ønsker å bidra med å formidle de verdiene vi ønsker å formidle, sier Tønnessen. For å styrke ungdomsarbeidet, er André Myhren ansatt som ungdomspastor. Og hva så med de neste 30 årene? - Å ha et godt barne- og ungdomsarbeid er den beste rekrutteringsarena vi kan ha. Så må vi fortsette å skulle treffe de behovene som alle aldersgrupper og enkeltpersoner måtte ha. Når alle bidrar, er det flott å se hva som er mulig å få til, sier Nils Tore Augland.

: Stine Tønnessen holder "dagens Connect" som er et lite vitnesbyrd.

: Menighetstur til Bringsvær. Erle, Johannes, Elisabeth, Jahn Daniel og Ole André har full konsentrasjon under sporløypa.

DETTE ER SONGDALEN FRIKIRKE: 235 medlemmer Pastorer: Roar Tønnessen (hovedpastor), André Myhren (ungdomspastor) Alf Birger Eikås (barne- og familiearbeid), Julie Johansen (unge voksne arbeid) Eldsterådet (menighetens styre): Nils Tore Augland, Silje Vinsevik Smidsrød, Alf Birger Eikaas, Håvard Rygg. Diakonrådet: Terje Imeland, Anne Johanne Johnsrud, Raymond Kvåle, Anders Urdal, Mette Kjær, Ingunn Orthe Frustøl, Lisbeth Andresen, Jan Syvert Tveit og Ernst Høyland.

: Speider med Elif, Emma og Elise.

Awana: Søndagsskole med egne grupper for 2-6-åringene, 1.-4. trinn og 5.-7. trinn. Supertirsdag: Hvor familier kan komme sammen for å spise middag og ha hyggelige samtaler, med aktiviteter og mulighet for spill og lek for barna. Songdalen FSK Speidergruppe: Ukentlige samlinger. Småspeider 3.-4. klasse, Stifinnere 5.-6. klasse. Vandrere 7.-10. klasse. Rovere: Fra 1. vgs til og med 26 år. FUN-klubben: tilbud til barn fra 5 – 7 klasse. Smågrupper: Tilbud til ungdom og voksne om fellesskap i mindre grupper. Unge voksne hjem: tilbud til unge i alderen 18 år og oppover. Connect: For ungdommer fra 8. klasse og oppover annenhver fredag. Connect +: Et tilbud for ungdom som går på videregående og oppover. Konfirmantarbeidet: Undervisning annenhver torsdag. Tøff: Står for Trening, Øvelse for Fjorårskonfirmanter – et kurs med fokus på ledertrening, dypere kunnskap og kjennskap til Gud og et godt sosialt miljø. 45 +: En viktig aldersgruppe, hvor mange er ledere i barne- og ungdomsarbeidet. 65 +: En viktig gruppe som samles regelmessig til møter.

: David og Kaia klatret til toppen i lekestativet på Solstrand campingplass.

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

BLOMSTERBUKETTEN

20 år som førstesekretær i Songdalen TEKST OG FOTO: KLARA TURID FIDJE

I 2001 startet Gunhild Kristiansen (53) som førstesekretær i daværende Songdalen kommune. 20 år senere er hun fremdeles kommunens ansikt utad, nå med Kristiansand kommune som arbeidsgiver.

unhild Kristiansen, resepsjonist på gamle rådhus i Songdalen fortjener Blomsterbuketten. Hun er så serviceinnstilt at man blir glad av å treffe så positive mennesker, skriver vår tipser. Gunhild Kristiansen er født og oppvokst i Rismyr, men bor nå i Fåmyråsen i Søgne. - Jeg er Rismyrjente, fastslår hun blidt. Og det kan nok være en fordel å kjenne bygda godt i en slik jobb. - Veldig mange hyggelige folk som er innom. Ingen dag er lik. Jeg vet ikke hvem og hva som skal betjenes, sier Kristiansen. Henvendelsene hun må håndtere gjelder alt fra mørklagte gatelys, glatte veier med mangelfull strøing til hundedritt i Mink-

parken. - Folk i nærområdet er gode til å gi beskjed hvis det er noe, roser Kristiansen. Blant de mange arbeidsoppgaver jobben hennes innebærer, er det å yte digital hjelp til søknadsskjema av typen bostøtte, startlån, TT-kort, ledsagerbevis og handikapparkering. DEL AV EN NY ENHET - Det har endret seg med henvendelser etter at det nå har blitt et familiens hus, sier Kristiansen. Hun fremholder: - Vi skal kunne gi råd og veiledning innenfor det som er av kommunale tjenester, herunder være behjelpelige med å søke digitalt. Av og til hender det at det dukker opp spørsmål og problemstillinger som hun ikke er i stand til å svare på umiddelbart. - Jeg vet ikke alt, men har mange gode kollegaer inne i kommunen å hente hjelp hos av det jeg måtte trenge for å bringe videre. Det er godt, smiler Kristiansen. Som etter kommunesammenslåingen er blitt en del av en ny enhet med vel 40 medarbeidere, der de fleste har kontor inne i bykjernen. SPESIELT SAMHOLD - Jeg savner de gamle kollegaene veldig mye. Men har fått mange nye, fine, så livet går jo videre, påpeker Kristiansen. Allikevel kan det ikke stikkes under en stol at samholdet mellom kollegaene i tidligere Songdalen rådhus var spesielt. - Forskjellige enheter og personer på tvers, har gjort sitt til at vi har hatt et veldig godt miljø her, understreker Kristiansen. Derfor er det heller ikke så rart at hun på tampen av 2019 kjente på et visst vemod. Songdalen kommune var ved veis ende. Ved inngangen til det nye året var de bare noen ganske få igjen på huset, de fleste hadde flyttet ut. - Veldig vemodig. Da ble Gunhild litt skjelven i stemmen, medgir hun.

fra å være egen kommune til å bli en bydel i Kristiansand. I mars slo korona pandemien til for fullt. - Hele fjoråret var spesielt, fastslår Kristiansen. Først skulle det gamle rådhuset bygges om. I mai skulle alt være ferdig til at de nye medarbeiderne kunne flytte inn. - Så ble det korona, og mye hjemmekontor, sier Kristiansen. I den første perioden var det reduserte åpningstider med kun ti personer på huset, de øvrige hadde hjemmekontor. - Det har vært et spesielt år å starte en ny kommune, sier Kristiansen. Noen sammenligner det å etablere en ny kommune er som et svangerskap på ni måneder, der arbeidet først begynner når fødselen er over. - Det har vært et hardt og langt svangerskap med en tøff fødsel, konstaterer førstesekretæren i Songdalen. OPTIMIST Fra å være en liten, og relativt oversiktlig kommune, til å bli en større kommune med mange flere ansatte å forholde seg til, der en må lete seg litt fram til hvem som er ansvarlige, er det naturlig med noen utfordringer underveis. Korona-situasjonen har medført mye ekstraarbeid, mange søker råd og veiledning. - Her er heldigvis mange en kan spørre. Jeg tenker at alt kan jo bare bli bedre, føler at det bare kan gå en vei, sier Gunhild Kristiansen med overbevisning i stemmen. Og som den glade optimist hun er, avslutter hun samtalen vår med et smil: - Vi får ta en Jahn Teigen! (Som kjent er han mannen bak sangen "Optimist").

BLOMSTERBUKETTEN Fritidsnytt ønsker å hedre hverdagsheltene, dem som gjør en så verdifull innsats for andre i lokalsamfunnet – dem som så trofast holder på å gi av seg selv og sin tid. Mange av dem har holdt på i år etter år. Fordi disse er et så viktig lim i lokalsamfunnet, ønsker vi å gi noe tilbake. Det gjør vi ved denne spalten vi har kalt "Blomsterbuketten". Kjenner du noen i ditt lokalsamfunn som du mener fortjener en blomsterbukett, så ta kontakt med oss. Det kan du gjøre enten ved å ringe eller sende en melding til 971 29 865 eller å sende oss en mail til ivar@fritidsnytt.no – husk å få med en begrunnelse for at nettopp han eller henne du foreslår fortjener en oppmerksomhet.

ANNERLEDESÅRET 2020 Ikke bare ble 2020 året da Songdalen gikk

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

Bjørn-Einar Bjerke

– JEG VAR ALDRI REDD FOR Å DØ SØGNE: Bjørn-Einar Bjerke var ofte å se på raske bein i turløypene i Søgne, både fordi han alltid har likt å være ute, men også fordi han vet hva fysisk aktivitet betyr for helsen. Så kom hjerneblødningen. TEKST OG FOTO: ANNE GUNN PEDERSEN

– Jeg våknet i åttetiden om morgenen og forstod med det samme hva som var skjedd, forteller Bjørn-Einar om den dramatiske augustdagen i 2019. – Ring, ring! Uttalen var utydelig da han prøvde å meddele seg til kona Britt. Han klarte heller ikke å røre høyre ben og arm. ANDRE GANG – Jeg prøvde og prøvde å gi beskjed, men fikk ikke ordene fram, det var en fryktelig følelse, sier han. Men Britt forstod, ringte 113, og visste samtidig at dette hadde hun opplevd før, om enn på en annen måte. – Det var i år 2000. Bjørn-Einar hadde vært på årsmøte i Fritidsnytt, et barnebarn var født denne dagen, og det var stor stas og feiring med kake og kaffe. Men han oppførte seg litt merkelig og reagerte ikke spesielt på nyheten om barnebarn, var bare opptatt av å komme seg hjem. En stund senere begynte synet å svikte, og vi forstod at han måtte ha legehjelp, minnes Britt. Det viste seg at Bjørn-Einar, som da var 52

( – Jeg er heldig som har et relativt godt humør, selv om jeg også har tunge stunder.

Ring, ring! Uttalen var utydelig da han prøvde å meddele seg til kona Britt. Han klarte heller ikke å røre høyre ben og arm.

år, hadde en pågående hjerneblødning, men han fikk heldigvis hjelp tidsnok. En hjertefeil ble også oppdaget, og kunstig venstre hjerteklaff ble satt inn. Siden første hjerneblødning har han i tillegg vært medisinert for høyt blodtrykk. Nå var det gått 19 år, formen var god, og Bjørn-Einar gikk lange turer flere ganger i uken. At han skulle bli rammet på nytt var ikke i tankene. – Jeg opplevde å være helt restituert, sier han. Så skjedde det altså likevel, og denne gangen var det kritisk. FYSISK STERK – Ambulansen kom etter 15 minutter, forteller Britt, som måtte se ektemannen bli fraktet ut på båre. Fra Åros i Søgne gikk turen til sykehuset i Kristiansand med ulende sirener. – Det var veldig, veldig alvorlig, sier Britt med ettertrykk, før hun sier henvendt til BjørnEinar: – Men du klarte deg. Du er sterk! Legen som tok i mot oss sa senere til meg at din gode fysiske form hadde reddet deg. Selv opplevde han å være klar det meste av tiden. Noe som fort ble viktig var å få )

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

: Elektrisk rullestol, eller scooter, er blitt et viktig hjelpemiddel for å komme seg ut i frisk luft. Målet er likevel å kunne gå selvstendig igjen.

svar på prognosen. – Jeg strevde med å få ordene fram, men legen skjønte etter hvert hva jeg spurte om. Svaret jeg fikk var imidlertid det eneste mulige på dette tidspunktet: At det var for tidlig å si noe om. For Bjørn-Einar har tiden etterpå dreid seg om trening, med god hjelp av ergoterapeut, fysioterapeut, helsefagarbeider og logoped. MANGE TANKER – Det var mer alvorlig enn du forstod, fastslår Britt, som den første tiden måtte forberede seg på det verste. – Jeg var aldri redd for å dø, men jeg forstod

at det var alvorlig, sier Bjørn-Einar selv. – Etter hvert innså jeg hva som hadde skjedd, og det eneste som gjaldt da var å gjøre det beste ut av det, reflekterer han. At mange tanker svirret rundt er ikke til å legge skjul på, selv om det i starten kun var snakk om å overleve. – Der og da var det å overleve hardt nok, men etter hvert kom tankene. Hva skjer nå? Ville jeg kunne gå igjen? Så var jeg veldig opptatt av om jeg kunne kjøre bil. Det har jeg alltid likt, men det bryr jeg meg ikke om lenger. Det som betyr noe nå, er å kunne gå uten hjelp, sier han. Drømmen er å kunne gå lange turer igjen.

Det er et mål. – Men jeg innser jo at jeg er veldig hardt rammet, legger han til. OPPTRENING Så fort Bjørn-Einar ble i stand til det, etter tre kritiske uker på sykehus der ingen visste hvordan det ville gå, kunne han starte den lange veien tilbake. Første mål var å kunne sitte i en stol, så å kunne stå, deretter å kunne ta de første skrittene, hele tiden med tett oppfølging av leger og sykepleiere. Seks uker på Kongsgårdheimen ble neste fase, før han kunne komme hjem til leiligheten på Åros. – Man forsøker gradvis å komme tilbake. )

kr 519.999,-

kr 199.999,-

kr 139.999,-

kr 239.999,-

Porsche Cayenne | 91 800 km

Skoda Octavia | 235 500 km

Suzuki SX4 S-Cross | 148 800 km

BMW 5-serie | 168 900 km

2014, 245 HK, Automat, Firhjulstrekk, Diesel

2018, 184 HK, Automat, Firhjulstrekk, Diesel

2014, 120 HK, Manuell, Firhjulstrekk, Bensin

2012, 218 HK, Automat, M-Sport, Diesel

kr 289 999,-

kr 114.999,-

kr 179.999,-

kr 89.999,-

Audi Q7 | 176 200 km

Skoda Octavia | 124 000 km

Opel Vivaro | 58 500 km

Nissan Leaf | 117 600 km

2010, 239 HK, Automat, Quattro, Diesel

2012, 105 HK, Manuell, Firhjulstrekk, Diesel

2016, 120 HK, Manuell, Cruise, Diesel, Krok

2014, Automat, Elektrisitet, Skinn, 360 kam.

kr 119.999,-

kr 319 999,-

kr 179.999,-

kr 169.999,-

Kia Rio | 71 000 km

BMW X3 | 165 200 km

Mercedes-Benz GLK | 170 600 km

Mazda CX-5 | 177 800 km

2016, 84 HK, Manuell, Bensin, Navi, LED

2011, 258 HK, Automat, X-drive, Diesel

2009, 170 HK, Automat, 4 Matic, Diesel

2014, 150 HK, Automat, AWD, Diesel

kr 129.999,-

kr 269.999,-

kr 124.999,-

kr 199.999,-

Opel Mokka | 131 800 km

Volkswagen Golf GTE | 29 200 km

BMW 3-serie | 125 500 km

Volkswagen Sharan | 175 100 km

2013, 131 HK, Manuell, Firhjulstrekk, Diesel

2019, Automat, El+bensin, Adaptiv Cruise.

2010, 122 HK, Manuell, M-sport, Bensin

2012, 140 HK, Manuell, 4 Motion, Diesel

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

Jeg har vært rundt Kvernhusvannet to ganger, riktignok ved hjelp rehabiliteringstjenesten, og av deg, sier Bjørn-Einar og ser på Britt. For henne er selvsagt hverdagen også endret. – Det er jo ganske tøft. Han må ha mye hjelp. Den høyre hånden er delvis lammet, han har i tillegg spasmer, så det meste må tilrettelegges, sier hun. – Jeg klarer en del, men alt tar så mye lenger tid, supplerer Bjørn-Einar og legger til at han er sjeleglad for at det ikke er noe kognitivt, at det ”bare” er fysisk. Et seks ukers opphold for opptrening på Vikersund Bad ble det på sensommeren, og nå har han privat fysioterapi to ganger i uken, kombinert med egentrening. Korona har riktig nok bremset denne behandlingen i perioder, senest nå i høst. – Trist, men forståelig, sier han om det. Håpet er selvsagt at situasjonen bedrer seg raskt. Fysioterapi er uten tvil viktig. VELGER Å VÆRE ÅPEN – Kan man ha gode dager likevel, selv om livet er endret radikalt? Britt tar ordet. – Det er jo en vanskelig situasjon, det sier seg selv. Sykdommen er tøff, og Bjørn-Einar blir fort sliten. Det som kan være enkelt når man er frisk, blir så mye mer krevende nå. Med en stor bekjentskapskrets kommer det ofte spørsmål om hvordan det går. – Mange spør, og da sier jeg som det er. Jeg har valgt å være åpen om min situasjon, og mange jeg møter er flinke, de tar seg tid til å lytte. Andre er mer overbærende og sier at ”dette går så bra så”. Det blir litt vel overfladisk, mener Bjørn-Einar og legger til: – Man må nok ha vært gjennom det selv for å vite hva dette er. Jeg tror folk mener det godt, men ikke alle vet hva de skal si. SLITEN Elektrisk rullestol er blitt et greit hjelpemiddel og gjør det mulig å komme seg ut på egen hånd, når været tillater det. – Der sitter jeg trygt og godt, og da er jeg mer selvstendig. Det er hyggelig å kunne stoppe og snakke med folk, sier Bjørn-Einar. – Opplever du fortsatt fremgang? – Ja, det vil jeg si. Jeg har bedre ståbalanse, men alt tar tid. Folk jeg snakker med, og som har opplevd å få slag, har for øvrig ulik erfaring. Noen kan ha framgang etter to, tre, til og med ti år. Nye måter å trene på kan gjøre utslag. Så ja, jeg har tro på fortsatt framgang. Jeg regner med å kunne gå igjen, sier han bestemt. Tankene går tilbake til ungdommen da

: Britt og Bjørn-Einar Bjerke fikk hverdagen snudd på hodet da han ble rammet av hjerneblødning.

bryting og turn var hovedaktiviteten. Da var det trening og atter trening. Det minner om at vilje og egeninnsats nytter, selv om det nå kan skorte mye mer på kreftene. Begrepet ”å bli bra” bruker han ikke lenger, heller ”å bli bedre”. IKKE SETT DEG TIL – Hvordan er humøret? Bjørn-Einar ler litt. – Opp og ned, opp og ned. Ingen dager er like, men jeg har alltid hatt et relativt godt humør, selv om jeg selvfølgelig har mine tunge stunder. Man vet at trening er nødvendig, men når du bare ikke har ork til det, hva gjør du da, spør han. Uhell kan også skje, noe som kan skape vegring for å slippe taket i en arm å støtte seg til, som da både Bjørn-Einar og Britt gikk over ende i gågata på Tangvall. Han mistet balansen og dro henne med seg i fallet. Heldigvis gikk det bra med begge to. Bjørn-Einar ønsker uansett å formidle det han vet er det viktigste for de som rammes av slag, og som han håper og tror kan gi en bedre hverdag: – Trening, trening, trening, ikke sett seg til. Om du blir sliten, ta hensyn til det, lytt til kroppen, men ikke gi opp, sier Bjørn-Einar Bjerke, som har et uttalt mål: – Jeg ønsker å kunne gå uten hjelp rundt Tjomsevannet igjen.

i HJERNEBLØDNING - Hjerneblødning kan oppstå i alle deler av hjernen, eller på hjernens overflate, og omfatter mellom 10-15 prosent av alle hjerneslag. Årsaken er at en blodåre i hjernen sprekker og blodet lekker ut i hjernevevet, eller på hjernens overflate. Dette fører til opphevet blodsirkulasjon. I tillegg tar hjernecellene skade av blodet som lekker ut, og det danner seg en hevelse i området. - Den aller hyppigste årsaken til hjerneblødning er høyt blodtrykk. Blødningen oppstår raskt og uten forvarsel. Et studie viser at det er høyere forekomst av hjerneblødning blant pasienter som bruker blodfortynnende. - Symptomene varierer ut fra beliggenheten. Halvsidig lammelse, ansiktslammelse og eventuelt talevansker er de vanligste symptomene. Kilde: LHL

rogeraamodt.no

Nettopp kjøpt den perfekte tomten? EKSTERIØR ”LUND”

- vi kan realisere boligdrømmen din!

INTERIØR ”ÅROS”

Vi endrer og tilpasser ut fra dine ønsker. Vi lover en sømløs prosess fra ide til ferdig sluttprodukt. Solid fagkompetanse Bygge nytt, pusse opp, bygge ut, rehabilitere - vi kan vise til mer enn 20 års erfaring. Ingen prosjekter for små, ingen prosjekter for store. Hos oss får du alt du trenger, om du bare har en drøm, en ferdig tomt, eller en tegning. Profesjonell rådgivning fra en stab med solid fagkompetanse, og lang erfaring, gjennom hele prosessen.

Å levere kvalitetsservice er helt avgjørende.

Linnegrøvan 16, 4640 SØGNE 911 89 064 | roger@rogeraamodt.no

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

BEDRIFTSBESØKET

Songdalen Fjellsprenging 30 år ROSSELAND: - Vi er en bedrift som ønsker å være en seriøs aktør, og legger mye energi i å gjøre ting riktig. TEKST OG FOTO: KLARA TURID FIDJE

et sier Trond Werner Ødegård Johnsen, daglig leder for firmaet Songdalen Fjellsprenging AS. Firmaet ble stiftet i 1991 av hans far Jan Egil Johnsen, og kan følgelig feire 30-årsjubileum inneværende år. I skrivende stund har 32 menn og ei dame sitt daglige virke i firmaet. - Jeg tipper at når sommeren kommer, så er vi nok 40 ansatte, sier Johnsen. FJELLSIKRING Som navnet tilsier, var det primært sprenging som Songdalen Fjellsprenging AS baserte sin virksomhet på. Med tiden har arbeidsoppgavene blitt både flere og mer varierte. Fjellsikring og fjellsaging er eksempler her. - For noen år siden begynte vi litt med sikring. Sakte, men sikkert, har det blitt mer og mer, forteller Petter Nielsen. Han er driftsleder i firmaet, og er også den som har vært ansatt lengst. Han har blant annet ansvaret for arbeidet med fjellsikring av stygge skjæringer langs FV 3948 (tidligere

FV107), mellom Vehus og Stokkeland. - Vi er rundt og sikrer veier som ble bygget for 100 år siden. Dette landet har mye fjellskjæringer som trenger og sikres, påpeker Nielsen. Prosjektet finansieres takket være tiltakspakke fra Staten, såkalt "Koronapenger". - En av de positive tingene som kommer ut av korona, smiler driftslederen. NYE SATSINGSOMRÅDER Nytt i jubileumsåret er satsingen innen brønn & fundamentering, der energibrønn er et stikkord. - Vi borer 100 meter ned i jorden, pumper opp vann, og tar ut varme av det, forklarer Johnsen. - Det er jo veldig grønt, og veldig i vinden, legger han til. Å utvide med nye satsingsområder, i tillegg til den vanlige driften med sikring og sprenging, oppleves spennende. Det faktum at her er lite lokale brønnborere, samt et ønske om å levere flere tjenester til de samme kundene,

er bakgrunnen for satsingen. - Vi ønsker å videreutvikle oss, og samtidig tilby kunder de samme tjenester. Vi tror i hvert fall selv at vi har et tålig godt omdømme, og kan ta det med oss til nye satsingsområder, påpeker Johnsen. BYGGER NYTT PÅ MJÅVANN I kjølvannet av nye satsingsområder, med flere ansatte på laget, trengs mer plass. Kontorlokalene i den gamle låven på Rosseland holder ikke mål lenger. Planen er å bygge nytt på Mjåvann. - Vi har begynt å tegne, men ikke bygge, opplyser Johnsen. - Trodde vi var fra Sogndal, ikke Songdalen Songdalen Fjellsprenging AS påtar seg både )

) HØYTSVEVENDE: Thomas Egeli og Kristian Haugland har god utsikt fra sin luftige arbeidsplass i liften.

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

: SONGDALEN FJELLSPRENGING AS: Daglig leder Trond Werner Ødegård Johnsen og driftsleder Petter Nielsen. Delvis skjult: Hunden Støyletuftas Quinn.

mindre oppdrag for privatpersoner, til store og kompliserte prosjekter for riksentreprenører og det offentlige. Selv om hovedvirksomheten pågår i Agder, utfører firmaet oppdrag over hele landet. - Vi hadde en jobb i Geiranger. Den fikk vi fordi kunden trodde vi var fra Sogndal, og ikke Songdalen, forteller Johnsen. Han ler hjertelig. Oppdraget, som gikk ut på å sprenge ut en stor tunnel, tok de på strak arm. - Vi har hatt jobb i både Larvik og Mosjøen, så vi går ikke av veien for noe som helst, poengterer Nielsen. Han forteller at å sprenge en liten krafttunnel borte i Flekkefjord er blant de mer uvanlige spesialoppdrag firmaet har hatt. Nevnes må også heissjakten i for-

bindelse med byggingen av det nye fylkeshuset i Arendal. Songdalen Fjellsprenging sto for sprenging av sjakten 40 meter ned i fjellet. ISO-SERTIFISERT - Vi har blitt ISO-sertifisert på kvalitet, utbryter Nielsen stolt. Det har han all grunn til å være. Ikke mange tilsvarende firma er ISO-sertifisert. Kravene som stilles er høye. Sertifiseringen Songdalen Fjellsprenging AS har mottatt, er innen systemet som tilfredsstiller ISO 9001. I følge Wikipedia er det en prosessorientert tilnærming som blant annet omfatter kvalitetsledelse, produktdesign, kundebehandling, dokumentkontroll, internopplæring, internrevisjon og ledelsesevaluering.

- Vi jobber videre med å ISO-sertifisere oss mot miljø og arbeidsmiljø, formidler Nielsen. For mange vil det være kjent at det innen sprengning-miljøet har vært en del useriøse aktører. Det har blitt sett på som et "cowboy-yrke". - Der har vi tatt et bevisst valg om å følge regler og forventninger, og levere et godt produkt, sier daglig leder for Songdalen Fjellsprenging AS, Trond Werner Ødegård Johnsen. Han avslutter: - Vi er opptatt av å være en seriøs aktør i markedet, som følger lovverket, og ivaretar et godt arbeidsmiljø.

SØGNE DEKKSENTER DITT LOKALE BILVERKSTED! TAPPEN PÅ LUNDE Test v

inne

PIGGDEKK/PIGGFRIE 4 stk 195/65/15 kr. 3.390,4 stk 205/55/16 kr 3.590,-

PIGGFRIE 4 stk 195/65/R15 kr. 3.990,4 stk 205/55/R16 kr 5.290,-

PIGGFRIE R3 4 stk 195/65/R15 kr. 5.290,4 stk 205/55/R16 kr 6.590,-

PIGGDEKK 4 stk 4 stk 4 stk 4 stk

HKPL 8 195/65-15 HKPL 9 195/65-15 HKPL 9 205/55-16 HKPL 8 205/55-16

kr. 4.990,kr. 5.290,kr. 6.490,kr. 5.990,-

Alle priser gjelder ferdig montert på bil TILBUDENE GJELDER SÅ LENGE LAGERET REKKER

VI HAR ALLE DIMENSJONER Ta kontakt for tilbud på din bil! Tore tlf: 995 52 605 tlf: 380 50 933 tore@tappen.no

YX Søgne dekksenter - ditt lokale servicesenter med 60 års erfaring. Lundeveien 116 B, 4640 Søgne

A better way forward

TYRES

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

Kjenner du noen som satt i fangenskap under krigen? FANGEREGISTER: Over 3.500 menn og kvinner fra Agder ble i krigsårene 1940-45 arrestert og sendt i fangenskap. Frivillig innsats står sentralt i det videre arbeidet med databasen fanger.no. TEKST: KLARA TURID FIDJE

orsk fangeregister 1940 - 1945 er et samarbeidsprosjekt mellom Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand og Stiftelsen Falstadsenteret. Prosjektet ble lansert i anledning frigjøringsjubileet mai 2020. Forfatter Kristian Ottosen har i sin bok "Nordmenn i fangenskap 1940 - 1945" utformet en oversikt over 44.000 navn på norske kvinner og menn som i kortere eller lengre tid satt som fanger på grunn av sin motstand mot okkupasjonsmakten. - Vi har integrert alle hans data i vår database, hvor hver fange har sin egen side i søkbar database, opplyser prosjektkoordinator for Norsk digitalt fangearkiv Kim Bredesen. Han har sitt daglige virke ved Arkivet Freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. POPULÆRT Bredesen forteller at 23.000 brukere var innom allerede de første dagene det digitale fangearkivet var operative. Nå har antall brukere passert 100.000. - Det skyldes at de 44.000 fangene har mange etterkommere, kommenterer Bredesen. For

øvrig har fangeregisteret stor interesse blant slektsgranskere, og velegnet for alle som måtte være interessert i fangehistorie, det være seg forskere, skoleelever og studenter. Registeret benyttes også av ulike interesseorganisasjoner som Slekt og Data, Aktive Fredsreiser og Agder historielag.

23.000 brukere var innom allerede de første dagene det digitale fangearkivet var operative. Nå har antall brukere passert 100.000.

FANGER FRA AGDER-FYLKENE Registeret over fanger fra Agder-fylkene 19401945 er et resultat av omfattende undersøkelser og kildestudier gjennom mange år. Arbeidet pågår fremdeles. Den generelle hovedregelen er at de nærmere 3.600 personer som registeret omfatter, er fanger som ble arrestert av politiske og/eller ideologiske årsaker, og satt fengslet i minst fire dager. For at en fange skal komme med i registeret, må ett av tre kriterier være oppfylt: 1. Personen er født og oppvokst i Agder. 2. Personen var bosatt i Agder på tidspunktet for arrestasjonen. 3. Personen satt fengslet i Agder. ) ) MINNESMERKE: Navn på de fra Agder som døde i fangenskap i krigsårene 1940-45.

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

: Kim Bredesen foran informajonstavlen som forteller om da de 71 sørlendingene fra «Laudalsgruppa» kom til Natzweiler 15. juni 1943. ( Minnesteinener over kvinner og menn fra Søgne og Songdalen som mistet livet i tysk krigsfangenskap.

DU KAN BIDRA Faghistorikere arbeider fortløpende med å legge inn nye opplysninger, foto, tegninger og dokumenter om de som satt i fangenskap under krigen. Opplysninger som, i tillegg til fanger på Arkivet og Kretsfengselet i Kristiansand, omfatter både Falstad fangeleir i Trøndelag, Grini, og Møllergata 19. - Det handler om det nære og personlige, men også nasjonalt, hvordan det lokale er blitt påvirket av store begivenheter i verden, påpeker Bredesen. Målet er å få frem i lyset hva politiske fanger (motstandsfolket) og

krigsfanger på et samlet plan har bidratt med. - Hedre de som satt i fangenskap og gi de verdighet, oppsummerer Bredesen. Ønsker du å komme i dialog og samarbeid med de ansvarlige for fangeregisteret, kan du logge deg på nettstedet fanger.no. Her kan du søke etter personer og fangesteder, og gi tilbakemeldinger på den enkelte fangeprofil. - Publikum kan også sende oss private dokumenter som de måtte ha hjemme. Verifiserte kopier av brev, dagbøker, foto og tegninger som vi kan legge til, opplyser

Bredesen. - Vi sender tilbake! Har vi kopi, så er vi fornøyd, understreker han. De ansatte på Arkivet samarbeider godt med de som har sterk interesse for fangehistorie, og er i besittelse av nye dataprogram som er helt i front når det gjelder historisk forskning og dokumentarbeid. Skulle du ha lyst til å bidra som frivillig registratorer på fange.no, kan du melde din interesse til post@fanger. no. - Opplæring og oppfølging blir gitt av oss faghistorikere, sier Bredesen.

LOKALHISTORIE

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

Tangvall-området i 1913, 1940, 1944 og noe før 1960 Disse bildene viser den enorme utviklingen som har vært i sentrale deler av Søgne, særlig siden midt på 1980-tallet. Tror du en som ikke hadde vært i bygda siden da, ville ha kjent seg igjen? TEKST OG FOTO: JOSTEIN ANDREASSEN

: TANGVALL-OMRÅDET 1913, SETT FRA SKJÆRELIA OVER ROHAVEN En mengde kornband er satt opp til tørk, så bildet må være tatt i august/september. Hølleveien går tvers over bildet. Nærmest Tangveien. Huset nederst på venstre side ble bygd av Gjert Johnsen ca. 1860. Midt på 1950-tallet ble det kjøpt og pusset opp av Ole Trelsgård fra Kvinesdal. Selger var Arnfeldt Røsstad

som bygde hus like nord for Høllesvingen. Vest for dette og på den andre sida av Hølleveien: Det som ble Anton Abrahamsens gård. Til høyre for denne og med flaggstang og stakittgjerde er det huset som siden ble Tønnes Pettersens gård. Bygningene nedover mot Lunde er uskarpe på bildet og egentlig vanskelig å identifisere, så jeg tar et forbehold: Den store låven vestenfor tilhører trolig gården som etter krigen ble til Erling Hagens

gartneri, alle bygninger her ble revet og forsvant på 1980-tallet. Disse lå sør for hovedveien og like vest for utkjørselen av Stemveien. Vest for denne gården og på samme side er den som ble Erling Hansens – vi ser noen uklare bygninger vis a vis utkjørselen fra Hellersdalen – videre kan vi se nedover mot gårdene som siden kom til å tilhøre Ralf Kristensen og Johan Tangvall. Sistnevnte sa at fram til 1. verdenskrig var det

en furumo foran huset hans, og vi kan se en del vegetasjon. Til høyre, kloss i Hølleveien, er det som ble Nils Hansens hus. Likevel – mest interessant på bildet er den tette furuskogen til høyre; dette er det nåværende sentrumsområdet. Det åpne jordet vest for Nils Hansen ble kalt ”Kløveren”. Her overnattet fanter, og her danset Søgne-ungdommen, i alle fall like før krigen. For da kom tyskerbrakkene. Bakenfor i furuskogen på bildet kan en skimte noe av forsamlingshuset ”Fritun”, eid av Søgne Håndverker- og arbeiderforening, bygd 1903 og det sies at far til Arne Nygård, Sevrin, gav gratis tomt. Til høyre flaggstanga. Her øst for bygningen var det litt friidrettsaktiviteter rundt 1920. ”Fritun” ble revet forsommeren 1984, her kom siden ”lille Rimi”, som også nå er forsvunnet. Legg merke til hvor stor furuskog det var i sentrumsområdet for Søgne i tidligere tider! De siste furuene her forsvant med ”Fritun”.

) GLIMT FRA TANGVALL-OMRÅDET 1940, SETT FRA RANDSHEIA Nærmest Agder folkehøgskole. Vi ser biler fra den nazi-tyske okkupasjonsmakten, parkert på rekke og rad. Her lå nemlig ”Ortskommandantur” for Søgne (tysk hovedkvarter), med en eneveldig Ortskommandant Brück, tidligere landmåler fra Frankfurt. Til venstre Arnfinn Erstads gård. Lenger ute ”Fritun” og ”Fotten”s atelier og hus. Til venstre for dette, ved Sørlandske hovedvei/Riksvei 40: Handelslaget avd II og ”Søvrins sag”. Bakenfor der går Hølleveien utover.

( TANGVALL-OMRÅDET 1944, SETT FRA RANDSHEIA På tvers i bildet går Sørlandske hovedvei/Rikvei 40. Særlig interessant er alle tyskerbrakkene, bygd 1941. Bak ”Fritun” og på motsatt side av veien er det satt opp ei lang brakke. Bak der igjen noen markerte jorder (som ser ut som brakker). Videre østover langs hovedveien er to brakker i ei lang rad nesten bort til Høllesvingen. Ei annen brakke er satt opp bakenfor der igjen, lenger sør. Nær Høllesvingen står den bygningen vi senere kalte ”Brakka”, hvor det som ble kalt Søgne kommunale Realskole ble etablert etter krigen. Midt i bildet ”Søvrins sag” med veien opp til gården hans (far til Arne Nygård). For et detaljstudium av dette området og hvor en nøye kan se en ”trinnvis” utvikling (kart) fram til for 25 år siden: Se min bok ”Alt om Søgne” (1996), side 289ff.

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

: TANGVALL-OMRÅDET NOE FØR 1960 Nærmest, fra høyre: Snøen har lagt seg litt, kanskje november. Vi ser østre del av løpebanen på Idrettsplassen, åpnet 2. juli 1950 og ”gjenåpnet” 2. september 1981, begge med stor stas. Her ligger det senere Søgne stadion litt i ly av granhekker, videre ser vi veien inn til Agder folkehøgskole, som ble flammenes rov lørdag 28. januar 1967. Så et glimt av Arnfinn Erstads gård, utenfor denne Anker Normann Bentsens hus, bak dette Jørgen Tønnessens bungalow, så Erling Gundersens hus, Berg Larsens og skjult inne blant furutrærne Ingeborg Andresens hus og så Kåre Nygårds. Oppe t.v. bodde trolig foreldrene til Arne Nygård, Sevrin og Inga Jørgine. (Fra nå av nevnes kun navnet på mannen i huset, konas navn er en god del vanskeligere å få greie på.) På østsida av veien opp til Arne Nygårds gård: Øverst: Ralf Lindbloms hus, så ser vi gavlen av huset til Bjørhom, så Reidar Eikaas, sør for dette hans far Ludvig Eikaas, her hadde han og kona Mathilde produksjon av fiskemat. Dette huset var laget i 1947 av materialer fra tyskerbrakkene i Hellesund. Til høyre for dette og nord for skrenten laget av Hermannsbekken, som her en gjenlagt: Trygve Eikelands hus.

Nordsida av Riksvei 40: På nordsida av gamle Sørlandske hovedvei/ da Riksvei 40, fra høyre: ”Fottens” atelier og hus (alle kalte ham ”Fotten”, men han het Osmund Tangvald og var bygdas fotograf). Videre forsamlingshuset Fritun med toalettavdeling bak, eieren var Søgne Håndverkerog arbeiderforening. Bak der Sverre Fidje, videre østover lagrede telefonstolper på tomta til tyskernes hestestall (murene stod lenge, bygningen ble revet og materialene brukt til bygning på ”Skydebanen” øverst i Tinndalen ca 1946), Handelslaget avd. II, bestyrer Syvert Tallaksen (muligens hadde Thorfinn Ueland overtatt), så Gunleif Handeland (med Jarle Holst-Trys firma Søgne boktrykkeri og med utsalg av blader etc. i 1. etasje og dessuten utsalg av bakervarer fra Høllen bakeri på østsida). Så ”Søvrins sag” (far til Arne Nygård). Deretter Knut Brunvatnes hus og Arnfeldt Røsstads, sistnevnte med Hølleveien kafe. Lengst til venstre aner en noe av hønsegården til ”Fiske-Olga” (Olga Johansen over på gården Kleppland, hun hadde fiskebil som hun dro rundt med). Sørsida: På sørsida av Riksvei 40, fra høyre: Eli Dahls manufaktur, med utsalg av garn og søm. Så

Søgne gjesteheim (fra 1958, Søgne Møbelsenter fra mars 1973, pr. 2020 en større bygning med leiligheter og bl.a. kafeen ”Frk Lyng”). Innehaveren av Gjesteheimen var Maren Birkeland. Hun hadde tidligere ”Den flydannes kafeen” på Lunde. Deretter kommer ei tyskerbrakke, reist 1941. Her hadde Karl Otto Larsens mek. verksted og Kristoffer Syvertsens sprøytemaling i lokalene (i sistnevntes var det fra ca. januar – mai 1945 opplag av undervannsbåten ”Biber”). Nevnte Ludvig Eikaas kjøpte 6-7 av disse etter at motorene var tatt ut. Så la han dem på tvers i skrenten til ”fylling” i veien over til seg. Seks av dem ble gravd fram i 2003 og sendt til Marinemuseet i Horten. Søgne fikk beholde en, den nest best bevarte, den ble sandblåst hos Øgrey ute på Hølleveien. Vårt eksemplar er utstilt inne i en fjellhall på SGP, og det er lagt mye arbeid ned i restaureringen. Bensinmotorene var OpelBlitz, en av dem ble lenge brukt i ei sag på Eid, opplyser Svein Eikeland. Tormod Vallesverd har fortalt at ismaskinen på Govertsens fiskemottak på Ålo ble drevet av en slik motor. Se mer om Biberen på linken http://www.n247.no/?nyhet=2406 Deretter kommer Gustav Hansens ”Central Kafe” og Caltex med bestyreren )

Ivar Langenes og familien i 2. etasje, bak et garasjebygg (hvor Thorleif Jensen noe senere bygde hus og hvor boligen enda senere ble til Søgne helsehus). To mindre garasjer følger så, vi ser 3-4 parkerte biler og to containere ”på høye bein”, som trolig tilhørte verkstedene østenfor: Dette var en tyskerbrakke med Hans Linjords mek. Verksted i vest, så Sør-Tre trevarefabrikk (produksjon av kjøkkeninnredninger, dører og vinduer), innehavere var Erling Abildsnes og Knut Brunvatne. Bak der tyskernes garasjeanlegg, omgjort senere til verksted for AgderMaskin. Her var Brødrene Repstad Karosserifabrikk en periode mens de bygde nytt industribygg nær Føssa på gården Eig 1950, det gamle på Lunde tok flammene den 28. mai året før. På tvers, den hvite ”Brakka”, ei tyskerbrakke av bedre kvalitet, ”kasinobrakke” og velferdsbrakke for tyske soldater. Denne fungerte siden som skolelokale for Søgne kommunale realskole, bestyrer var Sigvald Berntsen, eg. fra Hidra, dessuten lokale for 1. klasse Nygård med bl.a. Torunn Solberg som lærer. Mens en ventet på at ”Østbygget” på Søgne linjedelte ungdomsskole skulle bli helt ferdig, innviet i februar 1963, fungerte noen rom som skole for div. klasser herfra. Selv hadde jeg en fellestime med guttene i ”Nygårdsklassen” 7A med Johannes Georg ”Doddi” Håverstad som vikarlærer, og naturfag og metallsløyd (da i det sørligste rommet) med Paul Pettersen. Det var en stor sløydsal i kjelleren. Tyskerne fikk i sin tid vannforsyning opp hit fra Søgneelva gjennom en pumpestasjon i Marishola nedenfor Arne Eikaas’ hus. På østsida av Hølleveien: Ved Høllesvingen Lars Kristian Larsens hus, utenfor Nils Hansen, østenfor dette og bak hans sønn Hans Hansen, så Johan Arnt Johansen og bakerst Johan Gundersens hus. Like sør for Nils Hansen: Arne Larsen, Oddvar Larsen, Ole Trelsgård, Jarle Holst-Trys murhus, ved veien hans nye trykkeribygning i mur, utenfor dette Arne Eikaas og ”dumpa” Marishola. Lenger ute langs Hølleveien, på østsida av denne: Thorleif Gundersen og bua hvor Jens Tønnesen fra Kleppland drev sykkelverksted, denne var flyttet dit fra området mellom Normann Eftestads hus og der hvor Nils Magnus Nicolaisen bodde. Nedenfor Lars ”Springtime” Olsen (undertegnedes onkel) sitt gårdsbruk med verkstedbua (hvor sønnen Jarl og skolekameratene Jørgen og Tor Magne og naboen Bjarne m.fl. arrangerte ”Cowboy-rettsak” slik det var framstilt i tegneseriebladet i sjekkhefteformat ”Vill Vest”, åpenbart inspirert fra nr 3, 1957! Fan-

tastisk for meg, en gutt på 8 år å overvære – jeg var såå imponert over det livaktige spillet, og hvor det var så vel tiltalt, dommer som forsvarer og aktor). Videre ser vi Trygve Jensens gårdsbruk. Mellom disse to gårdene gikk i sin tid Gamleveien videre bort til broa over til Rohaven. Nå står Karet på Rohaven-sida der ennå. En kan også se hvordan Søgneelva slynger seg gjennom landskapet i venstre del av bildet, bokstavelig talt som en buktende slange før den forsvinner borte ved Fossehølen og Søgnefossen. Utenfor Trygve Jensen kan en se de store dyrkede jordene som tidlig på 1970-tallet ble tatt til Linnegrøvan handels- og industriområde. Husene utenfor Thorleif Gundersen: Gustav Stokkeland, som drev Søgne begravelsesbyrå, og så salmakeren William Regers hus. Videre utover langs den gamle Hølleveien: Rolf Bentsen (huset ble flyttet fra bruk 120 nær Høllebrygga ca 1946 og ombygd), Karl Otto Larsens hus (på østsida), videre .. Sklett Larsen og Sigurd Melhus. Bak, under heia, Jenny Bøhns gårdsbruk og Nygård skole med det gamle gymnastikkbygget. Vi ser at Nygårdsheia er ikke bebygd ennå. Bak Stifjorden utenfor Åros og Åroslandet/Krossneset. Vi ser også østre delen av Helgøya, Hellersøyane, litt av Herøya, Fladeskjæret og Lyngholmane.

heim, så Erik Malm Tobiassen, deretter Inga Andersen og Guttorm Eftestad. Ute i sørøst skimter vi noe fra gården Stausland med gårdsbruket Danevad (Jørund Try), Thorleif Kittelsaas kolonialbutikk og noen hus på Torvmonen, bl.a. Ernst Skarpeid. Bakenfor og utenfor det noen hus på gården Stokkeland, lengst til venstre noe fra gården Tofteland med bruket Rohaven (Gerhard Tofteland) og lenger ute på Tjomsemonen Anna N. Tofteland. Takk til hovedinformantene Svein Eikeland, Tormod Vallesverd og Ivar T. Dahl. Alle er vokst opp i området. Bildet er hentet med tillatelse fra sistnevntes bok ”Å seie du? Mi barndoms bygd Søgne på min barndomsdialekt”, som herved anbefales. (2020). Ta med deg dette bladet og gå opp på Randsheia og se utover! Kan du kjenne deg igjen? Se den enorme forandringen – er du kommet til en annen klode? For en utvikling, den løper helt fra oss! Nå er det om å gjøre å BEVARE jordene sør for Tangvallveien og vest for Hølleveien som et åpent landbruksområde, det frie, herlig åpne landskapet som karakteriserer Søgne.

Vestsida av Hølleveien: På vestsida av Hølleveien sør for Agdermaskin-brakka: Tønnes Pettersens gård, Anton Abrahamsens gård, så Aslak Bjånes. Lenger ute Klampen med det gamle tunet og Normann Eftestads hus med låve og to stabbur, og så det lange bygget eid av Søgne kommune med beboere Inga Berentsen i øst (det fortelles at her kom de to tyske guttene Walther og Helmut på besøk noen ganger i sommerferier) og Nils Magnus Nicolaysen og hans mor Mimmi i vest. Deretter det huset som står alene, bygd av Thorleif Johansen og lengst til høyre Oddleif Eftestads hus (flyttet fra Kallevigs gård noe lenger sør, da han bygde nytt). Sør for disse, fra nærmest Hølleveien og vestover, mellom trærne skomaker Laurits Hansen, Torbjørn Berge, bakenfor hans far Julius Berges hus (som var flyttet fra Alf Pedersens gård nær Toftelandsbrua), mellom trærne Marie Edvardsen og Ola Skredder og Ove Valleverds kolonialbutikk. Rett bak der, ”Betel”, Den frie evangeliske forsamlings hus (Alf Hansen, som utgav boka ”Mitt livsløp”, så Alf Hansens hus, nylig da flyttet noe vestover pga. en kommende omlegging av Hølleveien), så fire hus på rad utover, trolig .. Ing-

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

Etter mitt syn er vi fra Søgne

SØGNINGER Bjørnstjerne Bjørnson besøkte foreldrene Peder og Elisa og sine yngre søsken Mathilde Cathinka (1834-65), Anine Louise Ambrosia (1836-79), Peter Elias (1838-1906), Emilie Caroline (1841-1929) og Carl Fredrik (1844-1880) hele 13 ganger. De bodde på Søgne prestegård på Søgne (”på Søgne”, dvs. på gården Søgne, som bygda har sitt navn etter. ”I Søgne” betyr i bygda Søgne). TEKST: JOSTEIN ANDREASSEN

å 1870-tallet ivret Bjørnstjerne for at han selv og de fire av søsknene som levde, skulle ta en felles tur til Romsdalen, hvor de var vokst opp. Til sin store skuffelse ville ikke Carl. Han var mest knyttet til Søgne og hadde fått venner der. Carl var ikke fylt 9 år da familien kom hit. Siden var han blitt ingeniør fra skolen i Hannover. Carl stod for det tekniske da Søgne meieri startet opp i kjelleren på bruk 35 på Stausland, like ved nåværende Nygård skole. Det var i 1867, og vi fikk meieri på denne måten hele 20 år før alle andre steder i området.

Ingen av disse forslagene for hva vi skal kalle oss, er gode, synes nå i alle fall jeg. SYGNA Folk fra Randesund heter en randolk. Folk fra Høvåg heter en høvding. Lyngdal: En lyngdøl. Flekkefjord: En flekkefjæring. Hidra: En hidravas. Kristiansand: En kristiansander. Folk fra Sogn (og Fjordane) heter en sogning. Hva er da mer logisk enn at folk fra Søgne

heter en SØGNING? Dette begrepet har jeg for min del brukt om andre fra bygda og meg selv i lang tid. Foreslår det blir et vedtak om dette, på samme måte som det blir et vedtak om at Songdalselva/Søgneelva får fellesbetegnelsen Sygna. Det rimer ikke slik forholdene er nå at vi skal ha to navn på elva og at den skifter navn ved den kommunegrensa som ikke finnes mer.

- HAN ER SØGNING! Nei, Carl lot seg ikke overtale. En tøffing, tydeligvis, som kunne tale den mektige storebroren midt imot! Helt oppgitt skriver Bjørnstjerne til sine søsken: ”Carl er søgning, han, det stakkars kræket!” Hva skal vi kalle oss, vi som bor her i bygda? Søgne-mann? Søgne-kvinne? Søgneungdom? Søgne-barn? (Nei, vi må jo ha en fellesbetegnelse! Så hva med Søgne-sokning? (Vi bor jo fremdeles i Søgne-(kirke)sokn), om vi er medlemmer av kirken eller ikke (og pr. 01.01.20 fantes Søgne kommune ikke lenger).

: Mange «søgninger» samlet under Sjekteracet på Trysnes.

LEVERING AV MASSE

Vi leverer det meste innen Stein, Kult, Pukk, Grus, Subbus og selvfølgelig hagejord. Skulle du ønske det, så kraner/løfter vi gjerne massene helt på plass for deg.

✆

Kleplandsveien 80, 4640 Søgne

Din lokale maskinentreprenør 38 05 39 07

Med en stor og allsidig maskinpark utfører vi alle typer oppdrag:

Vi leverer masse - løftet på plass om du ønsker!

Arbeid ifm. tomter og tilbygg | VA-Anlegg | Natursteinsmur Riving | Drenering | Nedsetting av septiktanker, pumpekum og infiltrasjonsanlegg.

Vi leverer det meste innen stein, kult, pukk, grus, subbus og selvfølgelig hagejord. Skulle du ønske det,så kraner/ løfter vi gjerne massene helt på plass for deg.

Følg oss på Facebook! post@pertry.no

Tlf: 930 97 000

pertry.no

Din lokale anleggsgartner

Vi utfører en rekke arbeid:

Har du drømmen, så har vi resten…

Steinlegging | Plenarbeide | Lekeplasser Vedlikeholdsavtaler for bolig eller fritidbolig Gartnerarbeider for nyetablering eller stell av hagen

Vi hjelper gjerne med tips og rådgivning til nyetablering og vedlikehold av hage og gårdplass.

Følg oss på Facebook! post@pershage.no

Tlf: 480 99 400

pershage.no

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

Leder Kulturarena for Kristiansand kommune - en presentasjon I forbindelse med kommunesammenslåingen, ble det opprettet stilling som Leder Kulturarena for Kristiansand kommune. TEKST OG FOTO: KLARA TURID FIDJE

eg søkte på den nyopprettede stillingen, og fikk den, sier Pål Magne Steinsland (54). Han er født og oppvokst i Hølleheia, gift med Ingeborg, og far til døtrene Marie (22) og Solveig (20). Døtrene studerer henholdsvis i Oslo og Bergen. Etter å ha bodd rundt omkring i landet noen år, flyttet familien tilbake til Kristiansand. Først Randesund, senere Høllen. - 1. mai har vi bodd i Høllegata i tre år. Det er fint å bo i Høllen. Nærhet til sjøen og friluftsliv, og fantastiske muligheter for sykling både på vei og til skogs, påpeker Pål Magne. Han er aktiv på fritiden. Med hytte i skjærgården, ligger mulighetene åpne for fritidsaktiviteter som seiling og fisking. - Vinterstid blir det selvfølgelig mye ski. I år ble det dessverre ikke noe av den årlige Alpeturen, den ble korona-avlyst, forteller Pål Magne. FRA HOTELLDIREKTØR TIL KULTUR Pål Magne har en litt annen yrkesbakgrunn enn kulturarbeidere flest. Han har fagbrev som kokk, og i tillegg studert ved Norsk

I kulturarenaen tenker vi sammen på tvers av kulturhus. Vi hjelper hverandre til å bli bedre. Det handler om å utvikle hvert hus.

Hotellhøgskole i Stavanger. Etter 15 år som hotelldirektør ble han leder for rus og rehabiliteringssenteret Jegersberg gård i Kristiansand. - Sammen med et fantastisk team ble Jegersberg gård en realitet, sier Pål Magne. Som fra å være leder for Jegersberg gård, søkte på nåværende stilling som Leder Kulturarena for Kristiansand kommune. - I kulturarenaen tenker vi sammen på tvers av kulturhus. Vi hjelper hverandre til å bli bedre. Det handler om å utvikle hvert hus, påpeker Pål Magne. OPPTATT AV Å IVARETA DEN LOKALE KULTUREN Som Leder Kulturarena for Kristiansand kommune har Pål Magne det overordnede ansvar for Søgne gamle prestegård, Vågsbygd kultursenter (herunder Andøya gård og Myren gård), Christianholm festning og Samsen kulturhus. - Samsen kulturhus er Norges største i målgruppen 15-25 år, opplyser Pål Magne. Han har også ansvaret for det nye kulturhuset, Sygna kultursenter på Nodeland, som

: Leder Kulturarena for Kristiansand kommune, Pål Magne Steinsland (54) trives i jobben.

forventes stå ferdig over sommeren. - Å jobbe i et litt større fellesskap gir muligheter for bra samhandling, understreker Pål Magne. Som leder er han er opptatt av å fokusere på de positive tingene som allerede eksisterer i et lokalsamfunn. - En må vanne der det spirer og vokser. Hvis en har fokus på de positive tingene, hjelper hverandre, og bygger på den kompetansen som allerede finnes, kommer en utrolig mye lenger. - EN BERIKELSE Å JOBBE MED Vi befinner oss på Søgne gamle prestegård. Et levende kultursenter i bygda i over 20 år.

- Utvikling av Søgne gamle prestegård skal gjøres i samarbeid mellom lag og foreninger, den lokale kulturen, fastslår Pål Magne. Han omtaler frivilligheten som en stor og sentral kraft, selve nerven i bygda, og kan ikke få skrytt nok av arbeidet de frivillige i eksempelvis hage vennene, historielaget og kunstlag bidrar med. - Det er ikke måte på hva som blir skapt her ute. Kulturen står utrolig sterkt her, understreker Pål Magne. Han tar bygdemuseet som eksempel: - Det hadde ikke vært i drift uten de frivillige. De baker brød, skaper liv og trafikk, og er helt sentrale. En viktig kraft å ha med, fastslår

Kulturarenaens leder. Pål Magne ønsker å være en leder som støtter, og trår til der det trengs. - Jeg er ikke sjef for Søgne gamle prestegård, det er det Marit Gjertsen som er, og som har driftsansvaret med hennes team. Min jobb er å være supporter-støtte, understreker Pål Magne. Enn så lenge er det han som har ansvaret for Sygna kultursenter på Nodeland, og ser frem til der blir full trøkk på scenen. - Jeg gleder meg utrolig mye til å jobbe med Sygna kultursenter og lagene der. Det kommer til å bli en berikelse i jobben min, avslutter han med et smil.

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

SØGNE GAMLE PRESTEGÅRD: Leder Kulturarena for Kristiansand kommune, Pål Magne Steinsland og avdelingsleder for Kultursenteret Søgne gamle prestegård, Marit Gjertsen, ser optimistisk på fremtiden for kommunens kulturliv.

En styrke å være en del av en større enhet SØGNE: Ett år er gått siden Søgne ble en del av Kristiansand kommune. Ved Søgne gamle prestegård har året båret preg av den pågående pandemien. Fremtiden ser allikevel lys ut. TEKST OG FOTO: KLARA TURID FIDJE

i møter Marit Gjertsen (avdelingsleder ved Kultursenteret Søgne gamle prestegård) og Pål Magne Steinsland (Leder Kulturarena for Kristiansand kommune) til samtale om året som har gått. Ny organisasjonsstruktur har ført til nye muligheter. - Det positive har vært at vi er blitt en større avdeling, en ny enhet. Før var vi veldig alene, på hver vår tue. Nå har vi samlet alle kulturhusene, de er Pål Magne leder for, sier Gjertsen. Samlet sett rår kulturhusene over mye bra kompetanse. Selv om samarbeid kulturhusene i mellom vektlegges, jobbes det for å styrke det lokale tilbudet som allerede finnes. - Lokal identitet er det viktigste, den skal styrkes, bekrefter Pål Magne. HAR FÅTT TILDELT MIDLER Et større satsingsområde er det videre arbeidet med Søgne bygdemuseum, som nå har fått sin rettmessige plass i kanten av eplehagen på prestegården. Bygdemuseet har fått tilført midler, noe som gjør at økonomien er blitt forsterket etter kommunesammenslåingen. - Vi fortsetter som vi har gjort de siste årene, og fortsetter med søndagsåpent, fremholder

Gjertsen. Riktignok setter den pågående pandemien begrensninger for virksomheten. - Tidligere laget vi halvårsprogram, det kan vi ikke gjøre nå. Akkurat nå tar vi det fra måned til måned, sier Gjertsen. Allikevel er planleggingen av årets sommersesong i full gang. På konsertprogrammet finner vi navn som Valkyrien All Stars, Halvdan Sivertsen og Jan Eggum, og kunstutstilling med Lars Morell, Marie Buskov og Espen Dietrichson. Og flere navn er på blokka. - Våren vet vi ikke hvordan blir, men vi har tro på sommeren, smiler Gjertsen. SYGNA KULTURSENTER I løpet av 2021 får Søgne og Songdalen hver sitt kultursenter. Bak rådhuset på Nodeland, der den gamle gymsalen var, er byggingen av Sygna kultursenter i full gang. - Huset står ferdigstilt over sommeren. Ideen er at lag og foreninger skal fylle det med aktiviteter, sier Pål Magne. Han er opptatt av at folk i området skal ha et kulturhus. Et sted der Greipstad Amatørteater kan ha sine oppsetninger, og hvor musikkorpset og bluesklubben inviterer til åpne arrangementer som trekker publikum til salen. - Det er noe med å kunne samles foran en scene og oppleve kultur, påpeker han.

Bygdas lag og foreninger skal styre huset Selv om det per i dag er han som er kontaktperson for Sygna kultursenter, så vektlegger han betydningen av at det er bygdas lag og foreninger som skal styre huset. - Minst mulig innblanding fra meg, sier han med et smil. Nøkkelboks på døra, og tildelte tider for de ulike aktørene, vil være en mulig løsning. Som Leder Kulturarena for Kristiansand kommune er han også opptatt av å kunne bruke bygget gjennom hele dagen. JO MER BRUK JO BEDRE - Jo mer bruk, jo bedre er det, fastslår han. Derfor er det ikke utenkelig at kultursenteret også kan benyttes til møter og konferanser. - Folk fra byen kan jo komme ut dit med tog, foreslår han. Og legger til: - Det skal være et allsidig kulturhus. Den gamle gymsalen ble blant annet benyttet av eldre som drev med balansetrening. Et tilbud som kan videreføres også i Sygna. - Sygna kultursenter gir mange muligheter for de som har en nyttårskonsert i magen, eller andre oppsetninger. Det er ikke på oss det står, avslutter Leder Kulturarena for Kristiansand kommune, Pål Magne Steinsland.

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

PORSMYR - ET KOMMUNALT ANSVAR GREIPSTAD: Ett år har gått siden Kristiansand kommune overtok eierskapet til Porsmyr bygdetun. Så hvordan har året fortonet seg? TEKST OG FOTO: KLARA TURID FIDJE

Svaret på det får vi fra Berit Undis Mølland, som er leder for Porsmyrs venner og Oddbjørn Follerås, leder for Stiftelsen Porsmyr. Men først litt historikk: PORSMYR BYGDETUN Songdalen kommune kjøpte Porsmyr gård i 1997. Allerede før salget var i havn, satte noen entusiaster i gang med å sikre uthuset. I samme tidsrom ble Stiftelsen Porsmyr opprettet. Kort tid etter ble også Porsmyrs venner startet. Follerås forteller at fire stiftere kom sammen i Brennåsen senter. De fire var Josef Dybing, som var stiftelsens første formann, Arne Rypestøl, samt Astrid og Mads Myrre. Kvartetten fikk med seg flere, og henvendte seg til kommunen med følgende klare beskjed: - Hvis kommunen kjøper, vil vi ta oss av vedlikehold og restaurering, sa de. Slik ble det. Kommunen kjøpte husene og seks mål tomt for 500.000 kroner. Follerås, som satt i kommunestyret på den tiden, forteller at kjøpet ble enstemmig

vedtatt. Det er i dag åtte bygninger på tunet.

Det er ikke til å stikke under en stol at endringene i kjølvannet av kommunesammenslåinga merkes.

KOMMUNALT EIE Nytt av året er skiltet på setehuset som viser at Porsmyr bygdetun eies av Kristiansand kommune. For å få skiltet, måtte søknad sendes til Kristiansand kommune. - Byvåpenet på Porsmyr har vært litt omdiskutert, men nå tror jeg de fleste har innfunnet seg med det, sier Follerås. Formålet med skiltet er å gjøre kjent for både bygdefolk og byfolk at Porsmyr bygdetun er kommunalt eie. SAVNER DET TRYGGE OG FASTE Det er ikke til å stikke under en stol at endringene i kjølvannet av kommunesammenslåinga merkes. Selv om arbeidet som gjøres på Porsmyr er grunnlagt på frivillighet, så medfører gamle hus som trenger vedlikehold, en rekke utgifter. I Kristiansand kommune er det flere )

) Leder for stiftelsen Porsmyr, Oddbjørn Follerås.

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

: GAMMELT KJØKKEN: Leder for Stiftelsen Porsmyr, Oddbjørn Follerås, og leder for Porsmyrs venner Berit Undis Mølland, i en av de mange utstillingene du kan oppleve i Porsmyr bygdetun.

direktører, og mange ansatte som jobber på hver avdeling. - Vi kommer ikke inn under ei spesialavdeling, sier Follerås. Utfordringen er å få hjelp til å søke midler hos de rette kanaler. - Vi savner det trygge og faste som vi hadde før. Kommunehuset var like i nærheten, vi kjente folkene og fikk svar. Nå er det verre. Alt er mye større, folkene er ukjente. Skal du søke på noe, så må du finne den rette plassen å søke på. Hvis ikke er jeg redd det kan bli liggende, og ingen bringer det videre, påpeker Mølland. ANNERLEDESÅRET 2020 Den pågående pandemien har også satt sitt preg på driften av Porsmyr. Riktignok har dugnadsarbeidet, takket være strenge smittevernregler, gått sin gang. Imidlertid lot det seg ikke gjøre å gjennomføre Porsmyrdagen, og utleie av lokalene har heller ikke vært mulig. - Vi har gått glipp av masse inntekter, og det er noe sørgelige greier. Særlig Porsmyrdagen er ganske innbringende, påpeker Mølland. Tross dystre tall på inntektssiden, der er lyspunkt: - Vi har et fantastisk næringsliv i Songdalen, som aldri sier nei. De har vært rause med oss, poengterer Mølland. I tillegg har Søgne og Greipstad Sparebank gitt penger. Disse er brukt til innkjøp av maling og vask av

bygningene. Gjennom hele sommeren har det vært folk som har jobbet med vedlikehold av de gamle husene på Porsmyr. - Sånn sett har vi vært veldig heldige. Folk har stelt rundt husene her, ivaretatt bed og klippet plen gjennom hele sommeren, forteller Mølland. VIDERE PLANER Forutsatt at det lar seg gjennomføre i henhold til de til enhver tid gjeldende smittevernregler, har Greipstad menighet planlagt seks gudstjenester i gjødselkjelleren i 2021. Håpet er å kunne gjennomføre Porsmyrdagen 5. juni, og holde søndagsåpent i sommer. Når det gjelder nyvinninger, så setter Stiftelsen Porsmyr og Porsmyrs venner sin lit til at Kristiansand kommune kjøper jordet mellom Porsmyr og kirka. Området er tatt med i reguleringsplanen for Nodeland sentrum, som ble vedtatt av Songdalen kommunestyre 19.06.2019. - Stiftelsen Porsmyr har siden 2006 arbeidet aktivt for at kommunen skal sikre seg dette området. Dessverre rakk ikke Songdalen kommune å få kjøpt området før kommunesammenslåingen, sier Follerås. MANGLER EI SKOLESTUE - Det vi mangler er ei gammel skolestue, påpeker Mølland. Både bygningsmateriale

: GAMLE MINNER: Berit Undis Mølland viser frem et gammelt filmapparat som har fått plass sammen med alle radioene.

og alt øvrig materiell en slik skolestue må ha, foreligger. Det eneste som mangler er tomta den kan bygges på. De driftige ildsjelene på Porsmyr har, i tillegg til nevnte skolestue, planer om at øvrig areal kan beplantes med frukttrær og bærbusker. En parkmessig opparbeiding med benker og bord hvor folk kan sette seg ned å nyte medbrakt kaffe og mat. Det er allerede mange som går tur gjennom området. - Det syns vi er veldig koselig at de gjør. Spesielt hvis de går fra det like fint som der var når de kom, og tar med seg hundeposene, sier Mølland. ØNSKE OM GÅRDSVERKSTED Follerås forteller at de på sikt ønsker å utvide tunet med et gårdsverksted, der reparasjon og vedlikehold av veteranbiler, traktorer, gamle maskiner og redskaper kan finne sted. - Det vi ikke kan gjøre i bredden, det må vi gjøre i høyden nå. Vi har planer om utvidelse, men ikke noe konkret før vi eier tomta, understreker han. Mye av det videre arbeidet på Porsmyr står og faller på at kommunen innfrir, og kjøper de sårt tiltrengte tilleggsarealene. - Dette er noe vi har lyst til å holde på med, men vi gjør det like mye for andre mennesker. Det er noe alle kan ha glede av, fastslår Mølland.

Tusen takk! Vi vil med dette takke både private givere og næringslivet i hele Kristiansand kommune for raushet og omsorg. Deres gaver betyr en stor forskjell for veldig mange av de mest sårbare i kommunen, både barn og voksne. I tråd med vår visjon jobber vi hver dag for at de mest sårbare i Kristiansand skal oppleve en bedre by å vokse opp i, og å bo i. ”Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening”

Gyldenløves gate 60, 4614 Kristiansand

Telefon: 38 02 02 73 E-post: kristiansand@blakors.no

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

- Dette er rekord! SØGNE: Søgne Lions Club gjennomførte midtveis i januar den den årlige aksjon hvor juletre fra private husstander ble samlet inn. TEKST OG FOTO: TORMOD TRY, LIONS CLUB SØGNE

år hadde vi svært god hjelp fra en lokal maskinentreprenør, som velvillig bidro med oppsamlingsplass og transport.

Det ble hentet inn godt over 300 trær, og de som benyttet tilbudet bidro med valgfritt beløp. Vi kan melde at det så langt er kommet inn ca 25.000, noe som for øvrig er rekord. Alt som kommer inn går til veldedige formål – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

: En svært velvillig lokal entreprenør bidro med oppsamling og transport til deponi. ( Søgnes største juletre?

Følg oss på Facebook!

Tofteland Gårdsutsalg

Norske epler KUN KR

Poteter 5 kg KUN KR

20,50,-

Godt utvalg i blomstrende og grønne planter!

Husk blomster til morsdag søndag 14. februar!

Velkommen til vårt gårdsutsalg på Toftelandsveien! Hverdager 10-17 - Lørdag 10-16 Helge Pettersen • Mob. 951 13 144 • Toftelandsveien 71, 4640 Søgne

Honning fra Evje | Frukt | Gårdsegg | Saft fra Telemark | Saft og syltetøy fra Skråstad Gård Mange andre kvalitetsprodukt fra fra inn- og utland

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

TAR OVER EN VITAL 75-ÅRING MJÅVANN: I snart 75 år har Reidar Svendsen AS på Mjåvann produsert møbler og puter, innredninger og utstyr til alle de store båtprodusentene, et flertall av de store restaurantkjedene og hotellkjedene, for ikke å snakke om de mange private båteierne som har fått nye båtputer. Nå har Daniel Priebe, tredje generasjon i familien, tatt over bedriften som kan skilte med god ordretilgang, og utvikling av stadig nye produkter. TEKST OG FOTO: IVAR EIDSAA

et er en helt vanlig og ikke minst travel arbeidsdag hos Reidar Svendsen AS som etter at Priebe har tatt over driften nå heter Reidar Svendsen Design, på Mjåvann industriområde. Mye skjer i lokalene. Mange ulike oppdrag gjennomføres samtidig. Daniel Priebes onkel, Svein Svendsen, holder på å trekke om en gammel og ærverdig stol. Trang Kieu Thi Le sitter konsentrert over symaskinen. I verkstedet står en annen og kutter skumplast på mål. STØYDEMPENDE SKUMPLAST Dette er skumplast skal ende opp som nye båtputer. På arbeidsbordene ligger det også båtkalesjer som skal renoveres. Og på lageret står en kar og pakker en forsendelse med støydempende skumplast som skal brukes for å lydisolere et motorrom på en maskin.

Skumplasten har vært en viktig del av produksjonen i mange år, hvor vi leverer båtputer og stoler, bilseter, restaurantmøbler og madrasser.

Daniel Priebe omtaler Reidar Svendsen Design som en møbeltapetsererbedrift. Det er ikke få private og bedrifter som har hatt gamle møbler som har fått et nytt liv hos Mjåvann-bedriften. Et av de større bena som bedriften står på, er å lage spesialtilpassede båtputer og stoler, til både private og til båtprodusentene. STORE PÅ MØBELPRODUKSJON Det største benet er imidlertid å produsere møbler av alle typer og av alle slag i nært samarbeid med andre. Reidar Svendsen Design får mange oppdrag fra arkitekter, snekkerfirmaer og andre aktører, som for eksempel Bico, )

) Daniel Priebe koster på seg et smil, enda en ny ordre har tikket inn.

: Trang Kieu Thi Le sitter konsentrert over symaskinen.

: Svein Svendsen i full gang med ĂĽ trekke om en stol som skal til en privat kunde.

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

: Reidar Svendsen Design stod for produksjon og leveranse da Aker BP skulle ha nye møbler. Foto: Reidar Svendsen Design.

: Reidar Svendsen Design har levert møblene til denne restauranten. Foto: Reidar Svendsen Design.

HMI-Haugland Miljøinnredning, Hamran, Treprosjekt i Rogaland og Henriksen Snekkeri i Arendal. - Skumplasten har vært en viktig del av produksjonen i mange år, hvor vi leverer båtputer og stoler, bilseter, restaurantmøbler og madrasser. Vi leverer årlig et betydelig antall spesialmadrasser som flere av sykehusene og sykehjemmene i Norge benytter. Vi har maskiner til profilskjæring og deling og kan levere skumplast i over 30 ulike kvaliteter.

trykkspyler eller vaskekost er det som skal til for få overflaten skinnende ren.

UNDER, PEPPES OG DEICHMANSKE - Vi har i et par tiår levert alle møblene til samtlige av restaurantene til Peppes Pizza, forklarer Priebe. Nevnes må også andre restaurantkjeder, leveranser til Setesdalsbanen, kvalitetsrestauranten Under i Spangereid, nye Deichmanske Bibliotek i Oslo, og ikke minst de mange gangene hvor løsningene spesialtilpasses til formålet. - Vi har et en god maskinpark som gjør at vi kan fremstille puter og andre løsninger på spesialmål. Takket være ansatte som kan sitt fag kan vi raskt kaste oss rundt dersom en kunde trenger å få produsert med svært kort leveringsfrist, også når det er snakk om et større antall i leveransene, fremholder Daniel Priebe.

Skumplasten finnes i mange varianter. En av løsningene er vannavstøtende, noe Priebe viser. Han holder et stort flak med denne skumplasten under rennende vann, og når han holder opp skumplasten er den tørr! - Denne typen skumplast passer godt til møbler og løsninger som skal stå ute. Man blir ikke våt bak dersom man setter seg i stolen etter at det har regnet, sier han. MANGE BRUKSOMRÅDER - Det fine med denne løsningen, er at bruksområdene er så mange, sier Priebe og forteller at bedriften for ikke så lenge siden leverte flere hundre urinsikre madrasser som attpåtil ble spesialtilpasset sengene hvor disse skulle brukes, til helsevesenet. Bedriftens kjennetegn har alltid vært å kunne omstille seg når det har vært behov for det. For en del år siden valgte man å spesialisere seg på å levere produkter innen lydisolering og støydemping til blant annet båter, til tak og vegger på skoler, næringsbygg, barnehager og industrilokaler. - Løsningen vi bruker er svært lett, tar lite plass, og fungerer svært godt i miljøer med mye påkjenning, som blant annet isolering i motorrom. Løsningen vi bruker er også svært lett å holde rent. En omgang med en høy-

KVALITET OG SERVICE Hva som med tiden som ligger foran? Daniel Priebe forteller at en viss fornyelse av maskinparken er aktuelt, og ikke minst oppsøkende virksomhet for i en enda større grad få leveranser til martin sektor. - Men utgangspunktet for alt vi gjør er det samme som har kjennetegnet bedriften i alle år: At alt vi leverer, skal være ordentlig, det skal være kvalitet og vi vi skal ha en svært høy servicegrad. Dette har ligget til grunn for driften i alle år, så det gjelder å være tro mot det som alltid har vært utgangspunktet for det vi har drevet på med, sier Daniel Priebe.

) ; MĂ¸blene pĂĽ Under er produsert av Hamran og Reidar Svendsen Design i fellesskap.

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

INGUNN GREIBESLAND, STEDLIG ANSVARLIG SONGDALEN BIBIOTEK

INGUNN ANBEFALER

GUNN MARIT NISJA: JEG SKAL TA VARE PÅ DEG //

TORE RENBERG: TOLLAK TIL INGEBORG //

AGATE ØKSENDAL KAUPANG: Å HOLDE PUSTEN //

Cappelen Damm, 2020

Gyldendal, 2013

Vilja er en student i begynnelsen av 20-årene, med en kjæreste noen år eldre enn henne. Livet er nokså ok, og utfordringer takler hun med mat. Familien sin ser hun ikke så mye til, mamma og storesøster lever sine egne liv. Helt til den dagen mamma ringer og er tydelig syk. Hun har fått hjernebetennelse. Over natten går Vilja fra å være en vanlig student til å bli nærmeste pårørende for sin mor. Det setter både studiene og forholdet til Stein på prøve.

«Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Han har ikkje meir tid igjen. Det er på tide å fortelje» Ordene står bak på boka. Tollak er alene, sammen med Oddo, et barn i en voksen kropp. Ingeborg er borte, ungene har flyttet ut. Datteren Hillevi vil ikke se ham. Jan Vidar besøker ham av og til. Oddo er stort sett i fjøset. Tollak sparer på ordene sine, men nå er det på tide å fortelle. Han må bare holde seg unna flaska.

Det er på tide å ta fram denne prisvinnende oppvekstromanen fra en av våre lokale forfattere. Agate Ø. Kaupang vant Sørlandets litteratur pris for denne debutromanen i 2014, og er oppvokst i nærområdet vårt. Etter andre gangs lesing ble jeg slått igjen av hvor rå, sår, vond og samtidig god den er.

Det er en fortelling om hvor fort livet kan endre seg, og om en liten, splittet familie. Vi blir litt etter litt blir kjent med historien deres, og følger deres forsøk på å vokse sammen igjen etter at mor blir syk. Det er også historien om Vilja, som må finne sin vei og seg selv. Romanen tar opp viktige problemstillinger som pårørende kan kjenne seg igjen i. Vilja er troverdig i rollen sin, og vi får stor sympati med karakterene. En varm og, tror jeg, viktig bok.

Tollak er på slutten av livet, og Ingeborg forteller ham at det er på tide å si alt til ungene. Ingeborg er forsvunnet, men Tollak hører henne likevel. Han snakker mer med henne nå enn før. Vi får bruddstykker av Tollaks historie, fra oppvekst til samliv med Ingeborg. Det er en tragisk familiehistorie, et portrett av en mann og en bok om kjærlighet. Historien er intens, rystende og drivende fortalt. En ubehagelig og utrolig god roman. Vinner av Bokhandlerprisen 2020.

Jeg-personen er ei jente på 16 år. Hun bor sammen med lillesøster og mor i Osloområdet, far er i Kristiansand. Hun strever med å holde familien samlet og lillesøster på skolen. Mamma er psykisk syk, og jenta tar på seg omsorgsrollen for båre lillesøster Emilie og mamma. Det handler om utenforskap, omsorgssvikt, en kjæreste man ikke er glad i, barnevern på besøk, og det å leve litt på siden i det vellykkede Norge. En roman som er lett å lese, og som lever i deg etterpå. Her er håp, kjærlighet og mye varme i alt det vanskelige. En imponerende debut av en den gang 20 år gammel forfatter.

OFFIS IE L L

ÅPNING AV NY BUTIKK

DU RINGER, VI BRINGER!

4.- 6. februar

Vi kjører varene hjem til deg!

Velkommen innom for knallgode åpningstilbud! PÅ UTKIKK ETTER NYTT KJØKKEN? Nå finner du egen avdeling med Drømmekjøkkenet i våre lokaler!

LIVESHOW

Jury

Programleder Emilie Aamodt

XL STEMMEN 2021 5.-6. februar

Semifinale og finale live fra XL-Bygg i Søgne! Årets XL-stemme kåres blant 9 dyktige talent! Vinneren får en premie på hele 50.000,-

Berit

Frank

XL BYGG SØGNE Lohneveien 308, 4642 Søgne Tlf. 38 05 40 10 firmapost@xl-byggsogne.no

Rolf I.

Rolf F.

Torfinn

ÅPENT Mandag - onsdag: 06.30 – 17.00 Torsdag - fredag: 06.30 – 19.00 Lørdag: 09.00 – 15.00

Erik

Joakim

Mathias

John Ola

Trond

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

DET GRAVES I SÃ˜GNE TEKST OG FOTO: JOSTEIN ANDREASSEN

11. 12.2018 Tenk, så vakkert var det ca 10 meter nede i massene helt på nordsiden av tomta til det som ble kalt ”Tangvall Torv”, der Klepland skole lå, sør for Søgne omsorgssenter.

24.04.2020 Her kan vi se sjiktene i massen under det som var Søgne stadion, omtrent midt på. I bakgrunnen noe av Søgne ungdomsskole og løpebanen. Ned til den nylagte pukken er det ca 5 meter. Betydelig leireforekomst under grasbanen, altså.

30.10. 2019 Arkeologisk utgravning på jordet like øst for veien opp til Hellersdalen. Huset bakenfor er nå borte. Her ligger nå den nye Søgne stadion.

10.11.2020 Her er det gravd et stort ”hull” kloss i bygningen der restauranten ”Skrubbsulten” ligger (til høyre). Bunnen er ca 15 meter under normalt terreng.

4.11. 2019 En skoleklasse er på arkeologisk befaring: Det graves ut til ny Søgne stadion. Veien til Hellersdalen til venstre.

24.11. 2020 Det bygges der som Søgne stadion lå.

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

Tagg Instagram bildene dine med #fritidsnytt og vinn Flaxlodd! Forrige utgaves vinner ble @bildemannenpaul Vi kontakter deg via Instagram! rius

@2r_ma

VI TAKKER FOR ALLE TAGS! Her deler vi noen fine bilder dere lesere har tatt i lĂ¸pet av 2021! I neste utgave trekkes en heldig vinner av disse 5 utvalgte!

@perarne17

@2r_marius

@lilsolveig

#fritidsnytt @perarne17

@lilsolveig

BJØRN HAALAND

BAMSES PETITER Tabba meg ut – igjen! Jeg hadde i årevis blitt mobba og fått pepper for de gamle furumøblene. Mine nærmeste gremtes over fars og bestefars forkvakla og utdaterte smak. Derfor, etter lang tids påtrykk, kjørte jeg endelig ruklet til gjenvinninga.

hånler og «viser fingeren»! Så derfor, kjære nordmenn og kvinner, her er mitt råd: Bare sitt helt stille i slengbuksa di. Rett rundt første sving er den plutselig «hip, cool og digg» igjen!

En måned levde jeg lykkelig, men så leser jeg på nettet at furu er på full fart inn igjen. Slik er det hver gang. Skjebnen og trendsetterne

NYTTEKJØRETØY – NEST STØRST I VEST-AGDER I 2019

ER DITT FIRMA OGSÅ I MARKEDET FOR NY VAREBIL?

JE!

LEASING KAMPAN

nuar! ja i y ø t re jø k e t t y n te 0,99% på alle

Ren

TA KONTAKT ALLEREDE I DAG FOR PRØVEKJØRING OG TILBUD! Terje Hansen Salgsrepresentant - nyttekjøretøy Tlf. 90 80 82 23 terje@bayauto.no

KRISTIANSAND SØRLANDSPARKEN MANDAL

Åsmund Kristensen Avd. Mandal og BilService Lyngdal Tlf. 90 13 88 08 ak@bayauto.no

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

Ikke fra Slagter Winther akkurat, men ”Made in Denmark” Jeg som er her på bildet, har gjort en laaang og merkelig reise. Født en gang mellom 40 og 150 millioner år siden, i det som nå kalles for Kritt-tiden. TEKST OG FOTO: JOSTEIN ANDREASSEN

regnet som svært verdifull! Så denne kunne menneskene handle med, bytte bort en slik kvalitetsflint, en ettertraktet vare for folk som ikke hadde flint der de bodde i det hele tatt. Så kunne de få skinn, tørket kjøtt eller lindebast-tau tilbake. Slik flint ble brukt til filespisser, kniver og dolker. Også her i det som kalles Søgne, er det all grunn til å tro at folk fikk kvalitetsflint sørfra.

KRITT Så døde jeg og ble gradvis dekket med skjell fra andre levende vesener som også vandret heden. På en eller annen måte ble vi alle omdannet til kritt, skallet vårt bestod jo bare av kalk. Om jeg sa kritt? Jo, du vet det som lærere og elever blant menneskene skrev på tavlene med i klasserommene før noen glupe folk oppfant PC-en og Ipad-en og sånn. Omdannelsen til kritt ble trolig gjort under et stort trykk, vet ikke med hva eller hvem, jeg levde jo ikke da. Men synes du ikke jeg ble pen til slutt, kanskje? Det du ser, er et avtrykk av meg!

HAKK-HAKK Ja, i det som nå kalles Yngre steinalder, drev noen mennesker som levde da, for ca. 6.000 år siden, å hakke seg ned i dette krittet for å finne disse flintleiene. De var skjult inni krittet, pussige greier en gang til. Folk brukte hjorte- eller elghorn å hakke med. Slik fant de fram til mye hardere flint enn det som lå åpent i dagen. Anno 2020 kan en fremdeles se de gangene som menneskene hakket ut for så lenge siden.

IMPORT Her kunne vi for ordens skyld godt nevne at senere, i det som kalles Bronsealderen, måtte folk, særlig på det som nå kalles Lista og Jæren, få tak i noe langveisfra. De manglet nemlig et metall, tinn, til kobberlegeringene sine. Smeltet de sammen ca. 90 prosent kobber med ca 10 tinn tinn, fikk de bronse. Den brukte de til redskaper og våpen. Smelta kunne de helle oppi ei form og få akkurat det sverdet eller den spydspissen de trengte. Tinnet fikk de importert fra det som nå kalles Cornwall i England. Tinn fantes ikke her oppe. Der var nok mer trafikk i det som nå kalles Skagerrak og Nordsjøen enn det vi i dag tror. I vindstille dager, sannsynligvis, med skinnbåter! Sommeren 2020 kunne jo folk i Søgne ha rodd over til det som nå kalles Danmark, da var der mange fine vindstille dager.

VI BYTTER! Denne flinten fra inne i krittleiene ble

SJØPINNSVINET FORTELLER Hvordan jeg kom opp til det som nå heter

nno 2020 kaller menneskene meg for et forsteina sjøpinnsvin. Jeg liker ikke ordet ”forsteina”, det høres litt fremmed og avleggs ut, men navnet skjemmer jo ingen. For lenge siden levde jeg lykkelig på bunnen i en fjord i det som senere ble kalt Danmark. Her var det svæært forskjellig fra slik som det er nå.

KRITTLEIER Det som nå kalles Danmark, har krittleier enkelte steder. Slike fins ikke i det som nå kalles Norge, men i England har de noen, i sørlige deler. Enkelte felter i disse krittleiene eller – gangene ble så på forunderlig vis omdannet

til flint. Ganske pussig – at noe så mykt som kritt, kan bli noe så hardt som flint!

Norge og Sørlandet?? Jo, en tid for lenge siden, kanskje for 1001.000 år siden, så lå jeg i vannkanten ved det som nå kalles Øresund. Så ble det en hard vinter. Jeg frøys fast i isen. Da våren kom og isen løsnet, ble jeg tatt av strømmen fra Østersjøen og drev, fastfrosset i isflaket, oppover mot det området i Norge som nå kalles Larvik. Så ble isflaket mitt tatt av en ny strøm, Den norske kyststrømmen, og jeg og isflaket drev vestover med den. BLE SLÅTT I LAND Men en dag ble det litt heftig sørvestlig vind. Isflaket med meg i, ble slått i land. For 30 år siden var det ei jente på 10 år som fant meg. Jostein, som eier meg nå, hadde sagt: ”Nå tar vi med oss ei bøtte og ser hvor mye flint nede i fjæra vi kan finne, det som er drevet i land innefrosset i isflak fra Danmark!” De fant ei halv bøtte flint i løpet av 20 minutter. Dette var på en utsatt plass for strømmen. Her var altså jeg sammen med den andre flinten. Innerst i Tånevigkilen ca. 1960 ble et tilsvarende forsteina sjøpinnsvin funnet av en ca 10 år gammel gutt. Dette har

eieren min sett. Jeg ble funnet lenger ute, og lenger vest, aller ytterst på en odde der mye av forskjellig slag kunne drive i land, altså også isflak. Om våren smeltet de og etterlot det som var frosset fast inni. I et enkelt tilfelle: Meg. STRØMMEN Visste du at Østersjøen har alt for mye vann? Tenk på alle elvene som renner ut der! En gjør regning med at Østersjøen må kvitte seg med 500 kubikkilometer vann hvert år, dette renner som ei elv i sjøen ut Øresund og etter hvert bortover sør-spissen av Norge. Arnø, som var lærer i Søgne rundt 1960, fant igjen den enmannsubåten de hadde mistet i Marviga, på Solastranda. Jollen som de fire danskene som druknet for 10 år siden vest av Ballerskjæran, ble få dager etter funnet igjen i .. Ryfylkefjorden. Jeg vet ikke om du kjente til Den norske kyststrømmen? Den har kaldt vann fra Østersjøen, ikke så salt som utenfor her, men kan fungere som jeg sa, som ei elv i sjøen. Gå ut på det ytterste skjæret en dag, om du står i bare til knærne, så har du store

vansker med å holde deg oppreist! Dette har eieren min selv opplevd. BARE TIL PYNT? Jeg, sjøpinnsvinet, hadde mye å fortelle. Jeg er en såkalt perfekt forsteining. Men det er første gang jeg er i Fritidsnytt. Vi sjøpinnsvin er ganske avanserte, skal jeg si deg: Vi har kuleledd i piggene våre. Munnen vår fungerer som bestemors sukkerklype, vi har hele to kjekke oppfinnelser som menneskene har etterapet. Men nå er jeg bare til pynt. Og fortelleren i denne artikkelen...

Vi reparerer alle bilmerker, både personbil og nyttekjøretøy opp til 3,5 tonn

e l a k o l t t i Vi er d d e v d e t s k r bilve ! n e s å n n e Kiwi Br ker

lle bilmer A # ll o r t n o # EU-k ventetid t r o K # e r e # Fagmekanik kjente deler vice od # Originale g g service # AC-/klima-ser o # Reparasjon og god service # Godt arbeid r reparasjon fø # Pris avtales ontroll sk # Hjulstilling

BRENNÅSEN BILVERKSTED AS Kontakt oss på: 408 46 515

Rosselandsveien 8, 4647 Brennåsen | post@brennasenbilverksted.no | Facebook: brennasenbilverksted

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

BERIT SVENSEN

3 MINUTTER

Kvelden jeg danset med Nissen

: Illustrasjonsfoto

an satt der, sur med tunge øyelokk og trist munn. Jeg vil ikke mer, sa han, jeg vil ned i boksen i kjelleren. Men Nissefar, det jo snart nyttår, et helt nytt år med nye muligheter. Sa jeg. Nissen mumlet, sukket, gjespet. De andre nissene på bordet himlet med øynene, rakk ut tunga, pekte nese. Stygt å mobbe, sa jeg. Kom igjen, smilte jeg, jul og nyttår er da fint. Juletreet, pakker, barnebarn. Fnys, fnøs han. Jeg merket ikke noe av det. Ikke fikk vi mat heller, sa han.

Vi hadde sol i dag, sa jeg, og det så herlig. Herlig, sutret nissen, lett for deg å si, du kunne jo gå ut i solskinnet du. Surpomp, ropte nissekompisene. Geitebukken og Bambi lot som om de hverken hørte eller så noe. Fra NRK2 hørte vi musikk. Musikk , ropte jeg, og så til og med Frank Sinatra, Beatles og Michael Jackson. Kom igjen, Nissefar, vi danser. Hvorfor, sa han gretten. Kom nå. Jeg kan jo ikke danse med deg, du er så jo så stor. Og du liten, sa jeg . Sett deg på min skulder. Vi svinget oss til My Way, Imagine og Beat It. Nissen dro meg i øyebrynet.

Smånissene jazzet, likeså Bambi. Snart, sukket Nissefar, ligger jeg i i boksen i kjelleren, et helt år alene. Et år før du tar meg opp igjen, sukket han. Nissefar, sa jeg, Jeg henter deg til våren, i mai, så tar vi en dans du og jeg. Til våren er alt bra vet du. Tror du det, tvilte han, til høsten kanskje? Han fikk en klem, en hårrufs, en klem til. Alt blir bra, hvisket jeg, alt ordner seg, går over. Du, sa han, kan vi avslutte kvelden med Michael Jackson? Ja, sa jeg, med Beat It! Sammen, med full hals, ropte vi: Stikk! Beat it!

Utvalg & kvalitet Avskårne blomster Egenproduserte tulipaner Blomstrende og grønne planter

Renati voks Kun kr

NYTT ÅR - NYTT HÅR?

sk Hu Morsdag og Valentinsdagen søndag 14. februar!

Solrun ønsker velkommen til BliFiX Hårsenter!

Jeg disponerer egen plass i lokalene til Din Frisør på Nodeland.

Kåre Larsen Handelsgartneri Sangvik - Telefon: 380 50 322 Man.-fre. 09-17 | Lør. 09-16 | Søn. Stengt

Nodeland Senter, Songdalsveien 65

Tlf. 38 18 23 73

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

HÅKON REPSTAD SR.

TANKER

Soldat på perm

: Illustrasjonsfoto

Den siste skoletimen denne dagen handler om Ackermanns styring, om forhjulenes spredning i sving, om kjøreegenskaper og forskjellen på understyring og overstyring. Jeg følger nøye med når instruktøren forklarer at ytterhjulet har lengre rullevei enn innerhjulet, ved svingkjøring, og utsettes for større skråløpsvinkel dess høyere sentrifugalkraften er. Samtidig surrer kjæresten min i bakhodet. Hun som snart skal bli kona mi og som jeg ikke har truffet på flere uker og som bor førti mil fra Helgelandsmoen. Ei lang reise ligger foran meg denne dagen. Ved tjenesteslutt er det månedslov, permisjon og lang weekend. Permisjonsseddelen vet jeg ligger ferdig underskrevet og godkjent, men utleveres først etter rominspeksjon og sluttført oppstilling. Den grønne uniformen med distinksjoner, henger ferdigdampet i skapet på rommet der

vi seks soldatkameratene bor. Av med arbeidsuniform og på med permisjonsuniform. Jeg er ikke sen om å stikke fra leiren så fort troppsbefalet klarerer. Ikledd uniform av vadmel, beret, bandolær og brune blankpussa sko, drar jeg på hjemvei med pakksekken over skuldra. Fridager i sikte og en kjæreste som venter. I brevet til henne noen dager i forveien var planen klar. Jeg ville haike hjem. Den billigste skyssen og den raskeste måten å komme frem på. Med tegngivende tommelfinger mot syd, ser bilistene behovet. Hjemturen til Repstad kan dreie seg om seks timer, og der venter både det ene og det andre. I den syvende himmel, med Norderhov kirke like ved, er Jim Reeves; I Love You Because, nynnemelodi og bidragsyter til stigende forventninger – jeg må komme meg hjem så fort som mulig. Den første bilen som stanser tar meg med i retning Drammen. Først passeres Vik, så Sundvollen og deretter kjører vi Lierveien til

Drammen. Der venter «Sørlandske hovedvei». Det er nå å håpe på at neste strekk blir i en og samme bil, og det skulle lykkes – nesten. En rød VW-boble stanser like ved meg. Med fronten i retning bybroa, Sørlandet og mot henne der hjemme, takker jeg ja til spørsmålet via sidevinduet. – Vil du sitte på, så hopp inn! Jeg skal til Flekkefjord, sier den mannlige sjåføren. – Og du? – Til Kristiansand, Søgne, svarer jeg. – Vær så god, stig inn. Han er eldre enn meg, er ikledd caps og med bremmen feil vei. Ureglementert, tenker jeg, samtidig som jeg tar av meg bereten som reglementert har sin snei ned mot høyre kinn. Sjåføren tar imot pakksekken, mens jeg tar plass i passasjersetet. Benplassen er god når setet reguleres til bakre posisjon og jeg kjenner muligheten til å strekke bena, og kanskje også få en dupp etter hvert. Flaks igjen, tenker jeg. Noen tommelfingertegn mot

syd, og gratisreise helt hjem. Mannen som presenterte seg som Petter, gir gass. Jeg hører motorrusen fra hekkmotoren og kjenner rykket i karosseriet. Speedometernåla vibrerer omkring åtti og «Sørlandske hovedvei» ligger foran oss. Slettene er lange og mange, og i svingene går det unna. Bobla lystrer og hastigheten oppleves av meg som i raskeste laget. En og annen unødvendig forbikjøring blir utført i spenningsfeltet, og kjørestilen føles til tider aggressiv. Men vi skal langt og jeg vil ikke være den som hindrer. Petter har tilsynelatende kontroll, men i mine tanker surrer allikevel yrkesteorien fra seneste skoletime, om overstyring og skrens, om sentrifugalkraft og skråløpsvinkel. Den våte veibanen gjør til tider sikten dårlig, og Petter må myse med øynene mot den mørke veibanen. En og annen møtende bil med skarpe lys forstyrrer også, og vindusviskerne jobber for fullt. Over Songesletta går det i over hundre. Fart og kjørestil er for lengst akseptert og engstelse fraværende. Vi nærmer oss avkjørsel til Tvedestrand. Amtmannsvingen. Noen hundre meter før

I sideleie, oppunder taket av bobla, kjemper vi begge kampen om å finne veien ut av den deformerte kupeen.

denne, i den siste skarpe kurven, er det at jeg rives ut av dvalen. Brått opplever jeg Petter dreie panisk i rattet, fra side til side. I skrensen kommer trær truende nær frontruta, mens veibanen sydover vises i sidevinduet. Bobla har kurs mot fender og skråning, og Petter roper: – Hold deg fast!

Det rister og skaker i karosseriet og jeg opplever kraftige slag mot bilgulvet. Retningssansen oppfattes som opp ned, samtidig som biter av herdet glass strøs utover i kupeen. I sideleie, oppunder taket av bobla, kjemper vi begge kampen om å finne veien ut av den deformerte kupeen. Den manglende frontruta blir redningen. Det blir å krype ut, mens bobla ligger på taket. Sammen hjelper vi hverandre opp den bratte skråningen og igjen er vi på den «Sørlandske hovedvei», men nå med status som fotgjengere. Jeg forstår at vi har vært mer enn heldige. Kun noen skrammer og jeg med et kutt i leppa. Pakksekken har jeg også fått med meg og vi danner oss et overblikk. Like etter stanser en bil med politistudenter, også de på hjemvei langs «Sørlandske hovedvei». Vi får begge haik. Petter til nærmeste bensinstasjon og telefon, mens jeg helt frem til Søgne og min elskede. Hjemreisa fullført, og en ny bekreftelse på at smerten ved avskjed er ingenting imot gleden ved å kunne møtes igjen.

VIND- OG VANNTETT PILOTJAKKE Alle voksne størrelser

Ved kjøp av to jakker:

KR 250,-

OSKAR PRIS OSKAR PRIS

200 150

OSKAR PRIS

150

kr per stk kr per stk

kr per stk

OSKAR PRIS

150 kr per stk

Åpent 10.30-18.00 FØLG OSS PÅ OSKAR PARTISALG

GRIZZLY VINTERJAKKER Vind- og vanntett

FLEECEJAKKE MED REFLEKS

DU FINNER OSS I COOP PRIX BYGGET PÅ NODELAND oskar.maberg@gmail.com Telefon 936 62 036

OSKAR PARTISALG

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

Frelsesarmeens julegryte i Søgne:

DET BESTE RESULTATET NOEN GANG Svært mange bidrog med gaver til Frelsesarmeens julegryte foran julehøytiden 2020. Aldri tidligere er det blitt gitt så mye som tilfellet var i desember. TEKST: LEIF GUNNAR VIGEBO, LEDER FOR JULEGRYTEGRUPPA I LIONS CLUB SØGNE

om de fleste har lagt merke til stod Lions Club Søgne vakt ved Frelsesarmeens julegryter i Søgne også i adventstiden 2020. Dette er arbeid Lions Club Søgne gjør helt vederlagsfritt for Frelsesarmeen og i år var det det 8. året vi har hatt et slikt samarbeid. I 2020 samlet vi totalt inn 96.157,29 kroner. Beløpet utgjør kontanter + vippsoverføringer til vippsnummer 78322. Beløpet knyttet til vippsoverføringene har vi fått oppgitt direkte fra Frelsesarmeen Kristiansand. Dette er det beste resultatet vi så langt har oppnådd her i Søgne.

utover hele kommunen, også utenfor kommunegrensene. Vi ønsker alle givere et godt nytt år.»

Dette hjelper ikke bare enkeltpersoner og familier i Kristiansand by, men også mange utover hele kommunen, også utenfor kommunegrensene.

Den takken sender Lions Club Søgne videre til alle som bidrog hver på sin måte - tusen takk skal dere ha for det dere bidrog med. En særlig takk ønsker vi å rette til butikkene som vi også i Corona-året 2020, fikk lov å ha julegrytene stående i gjennom hele adventstiden og som representanter fra Lions Club Søgne bemannet når de hadde vakt. TUSEN TAKK!

Frelsearmeen skriver: «Frelsesarmeen i Kristiansand takker alle som har gitt i grytene som har stått i Søgne. En stor takk til Søgne Lions som også i år har bemannet grytene. Gaven som har kommet inn i grytene, og på VIPPS, er med på å gjøre menneskers situasjon litt bedre gjennom hele året. Dette hjelper ikke bare enkeltpersoner og familier i Kristiansand by, men også mange

antirustvagsbygd

GRATIS RUSTSJEKK

RING 47 67 04 44 VI BEHANDLER MED FLUID FILM > Løsemiddelfri > Miljøvennlig naturprodukt > Fortrenger vann og salt > Stopper rust > Spar penger med lengre levetid på bilen

Bråvannsløkka 1, Kristiansand > Åpent: Man-fre 07-16 Tlf: 47 67 04 44 > post@antirust-vagsbygd.no > antirust-vagsbygd.no

fritidsnytt NR. 1. | FEB. 2021 # 50

I FARTEN

Etter koronatiden hvilket kulturarrangement gleder du deg til å være med på?

Bli lagt merke til i bygda di! Gjør kunder oppmerksom på hvor du holder til

TEKST OG FOTO: VIBEKE GARMANN JOHNSEN

Bjørn Aurebekk, kunstner Nå er det ikke mye folk på maleriutstillingene. Jeg har laget et digitalt galleri på min hjemmeside. Når korona er under kontroll, gleder jeg meg til å gå på konsert eller i teateret.

Informer om bedriften, fortell om nyheter og tilbud

Annemor Sundbø, kunstner Jeg har flere foredrag på nett, men det blir langt fra det samme som å møte publikum og snakke med kollegaer. Så det gleder jeg meg veldig til at det blir mulig. Så gleder jeg meg også til Forbundet kystens landsstevne som skal på Bragdøya i 2022.

Jan Arne Kleivset, driftsansvarlig på prestegården Jeg gleder meg til at vi få gjennomført Sanger om Søgne, som jeg er prosjektleder for. Det skal være tre kvelder på rad i Amfiet på Søgne gamle prestegård. Vi har tjue tekster til sanger om Søgne. Vi har innleid musikere og sangere. Vi håper at det blir til sommeren, hvis ikke må det fremskyves enda et år.

Digitale annonser leder kundene til din kampanje og nettsted

Benytt deg av Fritidsnytts annonsekanaler for å gjøre ditt firma synlig i Søgne, Greipstad og Finsland.

fritidsnytt.no

Din lokale malermest Vi utfører alt av graving TIL Tomter, drenering, mur OG gårdsplasseR. spør om pris!

DIN D iLOKALE n lokale MALERMESTER www.malisor.no

w w w. m a l i s o Tlf. 950 81 1

Trenger huset ditt en ansiktsløftning - innvending eller utvending?

“Gulv vakk etter

“

Sivilark

Da kan Mal i Sør hjelp deg! Østre Lohnelier 65, 4640 Søgne Linnegrøvan 16, 4640 Søgne | Telefon 977 84 921 | morten@stubstad.no

IS GRAT RING BE- uFtenAforpliktelser

Totalleverandør til privat og næring

Telefon: 95 08 11 40

“Dette ble helt suverent, IS T A R G kvalitet i særklasse” G N I R BE- uFtenAforpliktelser

“

Marvin Jensen

TRENGER DU EN ELEKTRIKER?

Mal i Sør er et mindre malermesterfirma som har fokus på å levere fagarbeid av høy kvalitet til en fornuftig pris. Som kunde skal du vite at vi kommer når vi har lovet, og vi jobber effektivt og nøyaktig. Vi er dag 7 dyktige medarbeidere med lang bransjeerfaring og gode referanser! Vi kommer gjerne på befaring og hjelper deg med gode ideer og praktiske løsninger.

Ta kontak

Ta kontak med: Yngvar Aamodt 95 08 11 40

LINNEFLATEN4,pb1112,4683søgne

Vi tar oppdrag både til vanns og til lands!

Telefon 38 05 30 30 | Vakttelefon hele døgnet Linnegøvan 24, 4640 Søgne | Man-fre kl. 07.00-15.00

Plakat V21 Per Emanuelsen.qxp_Stående side 26.10.2020 13:11 Side 1

SØGNE ERSITETET I SENIORUNIV ING SN LE RE L FO INVITERER TI

første steg FOTTERAPI

Møte med mennesker i krise e videre Hvordan komm imot? r når livet butte tter

Diakon og forfa

Per Emanuelsen

0 .0 1 1 . l k . r b e f . 7 ård Onsdag 1 gamle presteg å Søgne

i Kultursalen p

gang etet gratis ad Senioruniversit Medlemmer av r lvå ha . kr 250 pr Medlemskap r kr 100,inngangspenge Andre betaler

ogne.no

niversitetetis

www.senioru

støtter oss

V 21

Vipps til 610346

Utfører alle type fotbehandlinger Hjemmebesøk l Gavekort

Hilde Eftestad

Aut. Fotterapaut med fordypning innen diabetes.

Friske føtter - bedre helse! 922 19 922 | Hølleveien 40 | www.forstesteg.no

Støtt Fritidsnytt med din Grasrotandel! Grasrotandelen gir deg som spiller hos Norsk Tipping mulighet til å bestemme hvem som skal motta noe av overskuddet til Norsk Tipping. Hver gang du spiller går inntil 7 prosent av din spillinnsats til den grasrotmottakeren du velger - uten at det går utover din innsats, premie eller vinnersjanse. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i FRITIDSNYTT.

Bli Grasrotgiver i dag! Du kan bli grasrotgiver i alle Norsk Tippings kanaler eller ved å sende

SMS ”GRASROTANDELEN 912098338” TIL 60000

advokat Richard Lippens

advokatlippens.no

Medlem av Den Norske Advokatforening

Vi er her når du trenger oss Vi er her når du trenger oss

WWW.ANDAS.NO

Døgntelefon:

38 17 74 50

WWW.ANDAS.NO

Døgntelefon:

38 17 74 50

Åpningstider Man, tirs, ons, fre 9–16 Tors, klippotek 16–21 Timebestilling: 917 76 429

Velkommen til oss i Hølleveien 58!

Advokat

Tore Øydne Medlem av den norske advokatforening

Advokat Tore Øydne

Kan du tenke det, kan vi trykke det

Medlem av den norske advokatforening

Strafferett | Familierett/arv | Barnevern Utlendingsrett | Erstatning/forsikring Fast eiendom | Fri rettshjelp

• Tollbodgaten Strafferett36,•Postboks Familierett/arv • Barnevern • 740 4666 Kristiansand S • Utlendingsrett • Erstatning/Forsikring • Telefon 922 11 778 • Fast eiendom • Fri rettshjelp • tore@straywaaland.no

I fellesskap med

Østre Strandgate 29 Sørlandsadvokatene tlf 38 05 86 00 / 922 11 778

advoydne@sorlandsadvokatene.no

www.kai-hansen.no

Stavanger Kontorveien 12 - 4033 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 Den gode trykkeopplevelsen

Kristiansand Festningsgata 40 - 4614 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50

Trenger du hjelp til det elektriske? Ring oss, og få tilsendt en hyggelig elektriker!

Nå også med butikk

Telefon 381 69 010 / 907 36 699 - Søgne www.tryror.no

Linnegrøvan 14 | Telefon: 38 05 10 12 | www.si-as.no

Mobil: 90 10 22 70

SØGNE

E-post: mag-lia@online.no

BLIKKENSLAGER

Mur og betongarbeid - brygger - peiser - fliser - bad Magne Lia Adresse: 4640 Søgne Mobil: 90 10 22 70 E-post: mag-lia@online.no

VERKSTED

Telefon verksted 380 50 673 Mobil 915 14 594

MUR OG BETONGARBEID BRYGGER | PEISER | FLISER | BAD

932 29 133

Vi : påtar oss

HØLLEN VEST LAGERHOTELL leier ut lagringsplasser på 17 m3 i tempererte lokaler. Lokalene har innvendig laste- og losseplass utstyrt med jekk, trykkluft mm.

Betongarbeid Murarbeid Peis-/flisarbeide Brygger m.m.

Birkedalsveien 77, 4640 Søgne | johansafemarin@gmail.com

REN BIL TIL HYGGELIG PRIS!

BLIKKENSLAGER ALT I BLIKK- OG VENTILASJONSARBEID

takrenner - damphetter

josteinAamodt aamodt 411 06 Jostein 06 691 691 trulsVikøyr Vikøyr 405 405 50 50 790 Truls 790

kobberarbeid-takarbeid

tor ivan pedersen Tor Ivan Pedersen 915915 77 77 864864 kristensen Eveneven Kristensen 950950 71 71 231231

trykktest - sentralstøVsuger- BOLIGVENTILASJON - boligVentilasjon -- storhusholdning TRYKKTEST HUShus - SENTRALSTØVSUGER STORHUSHOLDNING

 915 77 864

915 77 864

KOBBERARBEID-TAKARBEID

TAKRENNER - DAMPHETTER

blikkenslager

PIPEBESLAG - BÅNDTEKKING - BESLAGARBEID VENTILASJON pipebeslag - båndtekking - beslagarbeid- -RUSTFRITT rustfritt ARBEID arbeid --Ventilasjon

Lundeveien 124, 4640 Søgne i blikkog Monan 76, 4640 Søgne alt Mobil 915Ventilasjons77 864 Mobil 915 77 864 torivan@tipedersen.no torivan@tipedersen.no arbeid

BEHOV FOR EKSTRA LAGRINGPLASS?

Vask, polering, lakkrens og innvendig vask/rens av bil og båt. Kontakt Erlend Bakke Birkedalsveien 37, 4640 Søgne erlendbakke@outlook.com

BAKKE POLERING

Tlf. 990 21 705 BAKKE polering

STATSAUTORISERT REVISOR ODD MAGNE PEDERSEN

+ +

Registrert revisor Hans Olav Homme ● ● ●

+ + +

Revisjon Rådgivning skatt/avgift Firmaetablering / Omorganisering

Tlf: 38 12 38 66 / 913 59 069 • E-post: hansolav@revisjonsor.no www.revisjonsor.no

SØGNE OG SONGDALEN

BEGRAVELSESBYRÅ Innehaver: Kjell Dahl Eikestølveien 154 Telefon: 38 05 01 35

Revisjon Etablering og avvikling av selskap Bistand med årsoppgjør og ligningspapirer Skatt & avgift | omorganisering | verdivurdering Autorisert regnskapsførerselskap

O. M. PEDERSEN

REVISJON AS

Mobil: 982 07 180 • E-post: omp@revisjonas.no Statsautorisert revisor Odd Magne Pedersen

• • • • •

Revisjon Etablering og avvikling av selskap Bistand med årsoppgjør og ligningspapirer Skatt & avgift / omorganisering / verdivurdering Autorisert regnskapsførerselskap

Mobil: 982 07 180 – E-post: omp@revisjonas.no · · · · · · · ·

Vakttelefon 900 44 994 Vår vakttelefon er betjent hele døgnet.

Kontorrekvisita fra butikk Læremidler fra nettbutikk Trykkeritjenester til alle behov Pakking og montering Emballasje i tre Opplagsutstyr for båter opp til 45 fot Ved i små og store sekker Merkestikker til bygg og anlegg

Finn oss på www.songvaar.no / Telefon: 380 51 430

Velkommen til Vitusapotek kundeklubben VI+ • Velkomsttilbud: 20 % rabatt på din neste handlekurv* • Faste tilbud og de beste kampanjetilbudene hver måned

Man - fre: 08.30 - 18.00 Lør: 09.00 - 15.00

Mandag-fredag: 08.30–18.00 | Lørdag: 09.00–15.00 TLF: 380 51 840 Telefon: 380 51 840

• Alltid 50 % rabatt på Ukens tilbud • Digitalt kundemagasin med mange interessante tema • Mulighet for å delta på spennende aktiviteter og konkurranser Er du ikke VI + Kunde? Registrer deg og få informasjon om alle dine fordeler på ditt nærmeste Vitusapotek, vitusapotek.no, eller last ned Vitusapotek-appen. *Tilbudet gjelder èn gang og gjelder ikke legemidler, Dermalogica eller allerede rabatterte produkter.

Vitusapotek Søgne

Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne Tlf 38 05 04 03 sogne@vitusapotek.no Åpningstider: Man-fre 08:30 - 17:00 Lør 10:00 - 15:00

113

Åpent: 08.00 - 15.30 TLF: 380 53 940 LEGEVAKT: 380 53 970

AMBULANSE

110

BRANN

112

POLITI

KOMMUNAL LEGEVAKT 116117 Åpent 08.00–15.30 | Telefon 38 05 39 40 1. etg. Helsehuset, Tangvall

VELKOMMEN TIL KIWI BUTIKKENE I SØGNE OG SONGDALEN! TA MED DEG VÅRT OPPSKRIFTSHEFTE, OG LAST NED KIWIS APP! SE KIWI.NO

INSTAGRAM @KIWI_MINIPRIS

HEIDI Butikkssjef Kiwi Tangvall

KIWI TANGVALL Man-lør 7-23

MARITHA Butikkssjef Kiwi Langenes

KIWI LANGENES

KIWI Tangvall Man-lør 7-23 KIWI Langenes Man-lør 9-21 Søn 10-21 KIWI Brennåsen Man-fre 7-23 Lør 8.30-23

Følg oss på Facebook:

Kiwi (Tangvall) | Kiwi (Langenes) | Svenn Arild på Brennåsen

Man-lør 7-22 Søn 10-21

Søn

10-20

SVEIN ARILD Butikkssjef Kiwi Brennåsen

KIWI BRENNÅSEN Man-lør 7-23 Søn 10-20